Studentvilla droppes: Lærerstudenter: – Vi lærer ikke nok om å håndtere mobbing SIDE 8 - 9
ONSDAG 3.10. Nr. 13, 2018
Årgang 74
studvest.no
Dette blir 30 student organisasjoners nye hjem SIDE 18 - 19
NESTEN HALVPARTEN DROPPET OBLIGATORISK FROKOST SIDE 5
SIDE 20 - 21
– Flere gråter når de får vite at de skal til Voss
NYNORSK JOURNALISTUTDANNING
med løn SØKNADSFRIST 15. OKTOBER n y n o r s k a v i s s e n t e r. n o
SIDE 6 - 7
findriv.no / Foto: Bent Are Iversen
Færrest er ensomme der flest er frivillige
Praksis skaper frustrasjon blant studenter:
2
STUDVEST
3. oktober 2018
STUDVEST Sitert.
Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.
Ansvarlig redaktør: Maria Rud Halvorsen
Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.
Kulturredaktør: Erik Aasebø
Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.
Nyhetsredaktør: Erlend Otterå Foto- og layoutredaktør: Julie Helene Günther Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no
Praksis. Forholdene rundt praksis ved Universitetet og Høgskulen holder ikke mål.
Pressefoto: UIO
Kvaliteten på praksis kan ikke overlates til flaks – De som klager over tråkige forelesninger, er like ille som forelesere som klager på late studenter.
Pressefoto: STORTINGET
Slik reagerer professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Raino Sverre Malnes, på kravet om pedagogisk kompetanse hos forelesere. Han mener studenter skal anstrenge seg for å følge med. (UNIVERSITAS).
– Norge er et likestillingssamfunn, og da har ikke kvinnefiendtlige plagg som burka og nikab noe her å gjøre.
I denne utgaven av Studvest kan du lese om sykepleier studentene Håvard Færøy Rommetveit og Morten Iversen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). De har hatt ganske ulike erfaringer med praksis i utdanningen sin og peker på at det er stor variasjon i kvaliteten på praks isen. Du kan også lese om lek torstudent Trine Dyngeland Klyve som har hatt store prak tiske utfordringer ved gjen nomføring av praksis ved at hun blant annet gikk glipp av undervisning som gikk på samme tid. Det er vanskelig å se for seg at en nyutdannet lærer eller sykepleier skal gå rett ut i jobb uten å ha øvet seg på arbeids situasjonen. Praksis er en viktig del av utdanningen for disse studiene, og flere andre. Det er også bred konsensus om at praksis er viktig. Mer praksis i utdanningen var for eksempel en av sakene alle
Det sier Masud Gharahkhani, innvandringspolitisk talsperson og leder i Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg. Derfor mener han at «Nikab-forbudet» burde gjelde overalt på campus, ikke bare i undervisningssituasjoner, slik det er i dag. (UNIVERSITETSAVISA).
de politiske studentlistene ved Universitetet i Bergen var enige om da de gikk til valg denne våren. Likevel viser en nylig rapport fra NOKUT at ting ikke er helt på stell på praksisom rådet. Det kommer tydelig frem gjennom navnet på rapporten: «Praksislotteriet». Mange stu denter er kritiske til kvaliteten på praksisdelen av studiet sitt. Det er også flere som mener praksis fører med seg økono miske kostnader. Det er ikke greit at en så viktig del av utdanningen overlates til flaks eller uflaks. At sykepleierstudenter må legge ut for en ekstra leilighet fordi de må ta praksisen på Voss er ikke holdbart. For noen kan det være helt katastrofalt. Det er fint at de får pengene igjen på et senere tidspunkt, men det er ikke noen selvfølge å ha 10 000 ekstra i banken. De fleste studenter har nok
med å betale kun en husleie.
Samtidig forteller lektor studenter at de går glipp av undervisning på universitetet når de er i praksis. Disse stu dentene blir satt i en umulig situasjon. De må være i praks is, så de har ikke mulighet til å følge undervisning i andre fag de tar. Men kanskje verre enn disse praktiske problemene er at mange studenter ikke er for nøyd med kvaliteten på selve praksisen. Marit Ulvik, Ingrid Helleve og Kari Smith ved Universitetet i Bergen har gjennomført en studie om koblingen mellom teori og praksis i lærerutdan ningen. De skriver i en artik kel på utdanningsforskning. no at det i rammeplanene for lærerutdanningen kun er krav til antall timer praksis, men ikke til innhold og veiledning i praksis. Det sier litt om hvor fokuset ligger. Det er ikke noe
poeng i å nå riktig antall timer hvis innholdet ikke holder mål. Det må nevnes at studier som lektorutdanningene og sykepleie er under stort press for å skaffe nok praksis- plasser, men det må likevel være mulig å gjennomføre praksis på en bedre måte. Hvis man kunne sluppet å ha undervisning samtidig som man er i praksis, sluppet å stresse over å skaffe seg en lei lighet på Voss eller trylle frem en ekstra husleie i måneden, er det ikke utenkelig at man også ville fått mer faglig ut bytte av praksisperioden. Det er utdanningsinstitusjo nenes ansvar å kvalitetssikre praksisen. Det ansvaret må de begynne å ta på alvor.
Nestleder.
Høgskulen burde slenge på et Netflix-abonnement, så kjede lig som det er på Voss.
Arkivfoto: TORIL S.APELTHUN
Syk. Når forkjølelsessesongen inntreffer har ikke studenten tid til å være syk.
– Det er ikke sånn at en kan forby alt en ikke liker.
– Det et ekstra hyggelig at vi klatrer på denne rangeringen.
Det sier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, om at UiB er Norges mest siterte universitet. Han mener siteringer trolig er det nærmeste vi kommer et mål på kvalitet. (PÅ HØYDEN).
Illustrasjon: MARIA FJELL
Arkivfoto: NORA ELVESTAD
Leder for Norsk Studentorganisasjon, Håkon Randgaard Mikalsen, ser ikke blidt på forslaget fra Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg. Han mener forslaget er fattet på et for tynt kunnskapsgrunnlag. (UNIVERSITETSAVISA).
STUDVEST
STUDVEST.no/meninger
3. oktober 2018
3
Alkohol. Noen ganger føler jeg at jeg må ta en slurk av den halvliteren for å ha en samtale.
Placeboeffekten av en halvliter ANNA JULIE NYTRØEN BERGESEN Kulturjournalist
ANNIE SØRVIG Illustratør
Jeg tror mange kjenner igjen følelsen. Du sitter med en gjeng du ikke kjenner. Du tar en slurk av ølen, og slapper umiddelbart litt mer av. Du tar noen slurker til. Samtalen går plutselig lettere. Enda noen slurker. Nå føler du dere begynner å bli kjent. Du tømmer halvliteren. Nå er dere venner. Eller?
I etterkant av årets helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) kom det fram at det er studentene på Vestlandet som ruser seg oftest. På bakgrunn av dette kom det ikke som et sjokk, i alle fall ikke for meg, at hele 55 prosent av studentene på Vestlandet mener det drikkes for mye under studietiden. I tillegg ønsker 63 prosent av student ene at det skal være flere alkoholfrie arrangementer. Jeg føler selv at jeg genuint blir mer utadvendt når jeg drikker. Men det har kommet til et punkt hvor jeg noen ganger føler at jeg faktisk må ta en slurk av den halvliteren for å ha en samtale med personen foran meg.
meg, men at det føles lettere å sosialisere bare fordi det er alkohol tilstede. Du har sikkert hørt en eller annen versjon av historier der en person blir servert drikke vedkommende tror inneholder alkohol og begynner å opp
En halvliter har forholdsvis lite effekt på kroppen, men stor effekt på selvtilliten. Det burde ikke være tilfelle.
Jeg mener det har oppstått en placeboeffekt hvor det egentlig ikke er den reelle effekten av alkoholen som påvirker
Studvest tar et dykk i
føre seg deretter, for så å innse at det faktisk var alkoholfritt. For meg fungerer det på samme måte. Jeg tror at jeg blir mer utadvendt av å drikke
to slurker av ølen min. Sosialisering og drikking har blitt nokså sammensveiset i den norske kulturen, særlig med tanke på for eksempel fadderuka. For meg, og sikkert veldig mange andre, blir drikke en slags krykke man kan lene seg på. En dansk undersøkelse fra 2017 viste at alkoholforbruket faktisk har mye å si for studenters trivsel. Undersøkelsen viste blant annet at de som ikke drikker har en større tendens til å falle av. En halvliter har forholdsvis
Jeg tror at jeg blir mer utadvendt av å drikke to slurker av ølen min. lite effekt på kroppen, men stor effekt på selvtilliten. Det burde ikke være tilfelle. Det er klart det er mulig å sosialisere uten alkohol! Bergen er den nest største studentbyen i Norge, og det er uendelig med ting å finne på der man ikke trenger å drikke. Det er tydelig at det også er et ønske fra studentene med flere alkoholfrie arrangementer.
Facebook-politikk
Justisministerens svik
Studvest nummer 9, 2014
Studvest nummer 2, 2015
Eirik Nymark Esperås skrev i 2014 masteroppgave om norske politikeres facebook-bruk. I oppgaven analyserte han norske politikeres facebook-bruk gjennom et helt år. Konklusjonen hans var at den ikke fungerte så bra. Well, ain’t that the truth. Ref. Sylvi Listhaugs facebook-avgang tidligere i år.
arkivet for å se hva som skjedde i gamledager.
Mer Sylvi? Neida. Denne saken handlet om en advokat som hadde samlet inn midler til gratis rettshjelp for asylbarn i Norge. Hun var også misfornøyd med daværende justisminister Anders Anundsen behandling av asylsbarna. Viktig sak, men nøyaktig hvordan den kom gjennom studenttematikknåløyet i Studvest er ikke lett å bli klok på.
Det finnes ukentlige, for ikke snakke om daglige, quizer, spillkvelder, seminarer og så videre. I tillegg er det lov å invitere folk hjem til seg, møtes på kafeer, gå turer og liknende. Man kan danne vennskap selv om man møtes over en cola fremfor en halvliter.
4
3. oktober 2018
STUDVEST
NYHET
UiB-ledelsen vil samle de beste studentene til eget «elitestudie» Ledelsen ønsker eliteprogram til tross for at Studentparlamentet sier nei. Tekst: EINAR LOHNE BJØRU elb@studvest.no
Foto: SILJE REITAN FRIDÉN sr@studvest.no
Rektor ved Universitet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, sier rektoratet har diskutert mulighetene for et såkalt honoursprogram ved universitetet. – Vi har kommet til den konklusjonen at det er en svært god idé, og ønsker å iverksette en pilot om ikke så lang tid, for teller Olsen. Programmet har som hensikt å være et studietilbud til de mest motiverte og talentfulle studentene, med tettere opp følging til hver enkelt. Forslaget kommer i kjølvannet av nyheten om at Universitetet i Oslo har bestemt at de fra høsten 2019 vil tilby et slikt program på bachelornivå. Olsen sier de har fulgt debatten i Oslo, og mener det kan være et godt tilbud til den del av studentmassen som sikter seg inn mot en akademisk karriere. – Men også for dem som kan tenke seg å legge inn flere ressurser i studiene, utdyper han. Nedstemt i Studentparlamentet Samtidig som forslaget om å teste ut et honours-program ved UiB har blitt diskutert av UiBledelsen, har Studentparla mentet ved Universitetet i Bergen (SP-UiB) diskutert det samme. – Hvis Universitet i Bergen skal være i verdensklasse når
VALG. Sosialdemokratisk Liste og Venstrealliansen stemte mot forslaget om honours-program.
det gjelder forskning og utdanning må vi også satse på, og tiltrekke oss, de største talentene, sa Silje Juul da hun presenterte forslaget på vegne av Blå liste på SP-UiB-møte mandag. Arbeidsutvalgets (AU) innstilling var å vedta forslaget fra Blå Liste. Mandag kveld vedtok parlamentet likevel å ikke gå inn for å opprette honours-program ved universitetet. – Det er grunnleggende feil å lage A- og B-lag ved UiB. Ressursene som legges ned til
HONOURS-PROGRAM. Blå liste-representant Silje Juul la frem forslaget i SP-UiB.
utdanning skal komme alle til gode, og da kan jeg ikke forstå hvordan man kan opprette et program hvor noen skal få bedre oppfølging enn andre, forklarte parlamentsleder Nikolai Klæboe på møtet i forbindelse med at han tok dissens i arbeidsut valgets innstilling.
håpentlig leder til bedre forsk ningsmiljøer og flere som søker seg inn til forskerstudier senere, la han til. Ønsker plass rundt bordet UiO har valgt å innføre honoursprogrammet ved naturvitenskap og humaniora.
Det er grunnleggende feil å lage A- og B-lag ved UiB. Nikolai Klæboe, parlamentsleder
– Det er allerede elitestudier Blå Listes representant Tobias Otterstad mente det var urettferdig å gjøre dette til et klassespørsmål. – Vi bruker allerede ulike ressurser på de ulike studen tene, og det er allerede elitestudier ved UiB. Det er allerede høye krav for å komme inn på både juss og medisin, men ingen her tar til uttrykk for at vi skal legge ned de studieretningene fordi det er høye karakterkrav der, sa han i debatten. – Jeg synes det skal være plass til de veldig dyktige som ønsker å gå tverrfaglig løp med bedre oppfølgning, som for-
Rektor Olsen sier sistnevnte fagretning også kan være akt uelt ved UiB, men at det enda ikke er avgjort. Han har heller ikke noen formening om hvordan studentparlamentet har vurdert temaet. – Det er sider med dette som medfører prioriteringer av ressurser, men det er likevel verdt å prøve gjennom en pilot, konkluderer han. Studentleder Klæboe reagerer på manglende involvering av studentene. – Jeg savner at vi ikke har blitt tatt med rundt bordet når dette ble vedtatt. Vi forventer at vi blir inkludert, sier han, og påpeker at mandagens debatt
i parlamentet viser at det er en kontroversiell sak. – Dette er absolutt ikke et tema som har et konkret svar, og det er rart at dette settes i gang uten at vi blir spurt, forteller han. Fortsatt et stykke unna Olsen svarer med at dette er noe rektoratet så langt kun har diskutert, og ikke noe som er brakt inn i diskusjon i utdannings utvalg og fakultet enda. Samtidig satte universitetet ned en egen humaniorastrategi for noen år siden hvor et honoursprogram ble drøftet. – Den meldingen ble lagt fram lenge før dagens AU var satt, forklarer han. Rektoren sier de er et stykke unna å kunne sette i gang prosjektet. – Det er mer prinsippet om at vi ønsker å teste ut sånne ting. Vi er opptatt av å kunne trekke til oss de beste studentene. Vi tenker ikke at det blir noen Aeller B-klasse, men ulike prioriteringer rundt hva du ønsker å bruke studiene til, sier han.
STUDVEST
5
3. oktober 2018
NYHET
Nesten halvparten droppa obligatorisk NHH-frukost i fadderveka Men NHH klarte ikkje å følgja opp dei som ikkje deltok. Tekst: KRISTINA HAUGEN MOE moe@studvest.no
Foto: ANNA JAKOBSEN aj@studvest.no
I år vart det fleire endringar i velkomstveka til Noregs handelshøgskule (NHH). Leiinga ville innføre nye obligatoriske aktivitetar for å tilby eit betre fagleg og sosialt miljø ved første møte med skulen. Eit av desse tiltaka var «NHH-frukosten» som vart omtalt i media. Denne var obligatorisk og skulen opna dør ene klokka 10 kvar morgon. Etter frukosten vart det case-grupper med oppgåve løysing eller kahoot-quiz der studentane måtte registrere seg på ei nettside. Det var slik skulen fekk med seg kven som var til stades, og kven som ikkje var der. Var ikkje på alle frukostane Sjølv om frukosten skulle vere obligatorisk, visar rapporten frå velkomstveka at svært mange
valte å ikkje kome. Tysdagen var 20 prosent av studentane ikkje til stades under frukosten. Neste dag var det 31 prosent som ikkje møtte opp. Og torsdagen var 40 prosent av studentane andre stader enn i frukostsalen til NHH. NHH-studentane Christian Arstein, Jørgen Høiden og Jørgen Backer var berre med på tre av frukostane i løpet av veka. – Innhaldet på første frukost var kjempebra, sjølv om det var lange køar. Den neste dagen var det ganske dårleg utval, og difor droppa eg neste dag, fortel Arstein. Vart kjend med mange nye Dei andre seier seg einige i det, men seier at sjølv om dei ikkje var på frukosten alle dagane var dei på dei obligatoriske semi nara etterpå. – Når vi må stå ein time i frukostkø ein dag, så har ein ikkje lyst til å gjere det same neste dag. Dei sa det var obligatorisk, men vi vart ikkje informert om kva for sanksjonar me kunne få.
Sjølv om mange ikkje møtte opp, synest dei tre studentane likevel at det var eit bra tiltak av skulen. – I fadderveka er det ikkje mange som orkar å handle inn matvarer, så det er flott å kunne kome tidleg på skulen til gratis frukost, fortel Høiden. I tillegg fortel Backer at dei synest NHH bør fortsetje med frukosten til seinare år, fordi dei vart kjend med mange nye studentar og det var eit godt sosialt tiltak. Kunne ikkje registrere alle Tidlegare i haust kommenterte leiinga til BA at dei ville følgje opp studentar som ikkje kom på frukosten, og at dersom nokre ikkje møtte fram opptil fleire gonger ville dei kontakte dei det gjaldt. Viserektor ved NHH, Linda Nøstbakken, fortel at dei kontakta ein del studentar i etterkant, men at det gjaldt dei som ikkje hadde møtt på mykje av det obligatoriske opplegget generelt, og ikkje dei som spesifikt ikkje møtte opp til frukosten.
– På frukosten klarte me ikkje å følgja opp. Det var så mange at vi ikkje kunne regi strere kven som var der og ikkje. Likevel følgde me opp dei me synest ikkje møtte fram på nok i løpet av veka, fortel ho. Dette gjorde dei for å for sikre seg om at dei gjeldande studentane enda hadde lyst på studieplassen sin, og at dei framleis ynskja å studere ved NHH. – Me synest det viser litt kor interesserte studentane er i studieplassen sin. Når det er obligatorisk oppmøte, forventar me sjølvsagt at studentane møter opp, fortel Nøstbakken. Svoltne studentar Nøstbakken fortel at frukosten var eit heilt nytt konsept i år, og at idéen kom relativt seint, slik at det vart lite tid til å planleggje det nøye. – Me ville skapa ein møteplass for dei nye studentane slik at dei kunne møta kvar andre og dei tilsette ved skulen. Sidan idéen kom litt seint måtte me berre hoppa i det, men me
synest det gjekk veldig bra, gitt føresetnadane. Ho fortel at det mellom anna på tysdagen, som var den første frukosten, kom kolossalt mange nøyaktig på slaget klokka ti, og at det skapte ein del køar og venting. – Me hadde ikkje forventa at så mange skulle komme på ein gong, og at dei var såpass svoltne, ler ho, og fortel at det er forståeleg at studentane kunne vere så svoltne etter ei lang natt med mykje aktivitet. Likevel var det ei bratt læringskurve for leiinga og dei som hadde ansvaret for fru kosten, og dei lærte mykje allereie den første dagen. – Me informerte alle om at dei heller kunne dele seg opp til neste dag og forlate kantina så snart dei var ferdige, og då vart køane redusert mykje. Det var nesten berre den første dagen at det var skikkeleg stor pågang. Utanom frukosten har NHH fått mykje positiv omtale i rapporten frå velkomstveka. 95 prosent av studentane fekk eit godt eller svært godt førsteinntrykk av NHH.
FRUKOST. NHH-studentane Christian Arstein (til venstre), Jørgen Backer og Jørgen Høiden deltok ikkje på alle frukostane. Dei synest likevel det var eit bra tiltak og håper NHH fortset med det til neste år.
6
3. oktober 2018
STUDVEST
NYHET
TILFELDIGHETER. Morten Iversen og Håvard Ferøy Rommetveit har ulike erfaringer med praksisen.
Studenter opplever store ulikheter i praksis Helt tilfedlig om prak sis blir vellykket eller ikke, mener studenter. Tekst: AXEL FAGERBAKKE af@studvest.no
Foto: JULIE HELENE GÜNTHER fotoredaktor@studvest.no INA ROMSLO RØNNING ir@studvest.no
– Det er helt lotto hvordan praksisen din blir. Noen er hel dige mens andre ikke er det. Det betyr at noen blir flinkere enn andre siden praksisen er den viktigste delen av sykepleier utdanningen, sier Håvard Færøy Rommetveit. Han går tredje året på syke pleien ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), der han har gjennomført tre av totalt fem praksisperioder.
– Jeg var på et lite akuttmot tak der jeg fikk mange relevante oppgaver og veldig god oppfølg ing. Selve kvaliteten på prak sisen var kjempebra og jeg lærte mye, sier han. Rommetveit faller innenfor studentgruppen han selv vil kalle heldige. Like mye gullhår har derimot ikke klassekame raten hans, Morten Iversen, som for tiden er utplassert i hjemmesykepleien i Norheim sund. – Av sykepleiefaglige opp gaver har jeg kun sårpleie og medikamenthåndtering. Alle de andre arbeidsoppgavene mine kunne hvem som helst med so sial kompetanse ha gjort, sier Iversen.
Må ha to leiligheter En ny undersøkelse fra Nasjon alt organ for kvalitet i utdan ningen (NOKUT) viser at flere studenter er misfornøyde med praksisperioden på studiet sitt (se faktaboks). I rapporten omtales praksis som et lotteri, der tilfeldigheter avgjør om praksis er vellykket eller ikke. Blant punktene som trekkes frem er studenter som pålegges ekstra kostnader som følge av praksisperioden. Studenter fra 15 ulike studier rapporterer om utgifter som bolig, transport og reiser knyttet til praksisen. – Jeg har måttet skaffe meg en leilighet i Norheimsund i til legg til den jeg har i Bergen. På grunn av dårlig og lite informa
UHELDIG. Morten Iversen har opplevd problemer med praksisen, men mener fremdeles det er viktig.
STUDVEST
7
3. oktober 2018
NYHET sjon fra HVL om hvor i Norheim sund jeg skulle jobbe, så endte jeg opp med en leilighet som er over 30 km fra praksisstedet, sier Iversen. Utgiftene som studentene har for ekstra leilighet skal de få dekket av HVL. Disse pengene får studentene først når de er ferdig med praksisperioden. – Jeg var ferdig med praksis perioden på Voss i desember, men så ikke pengene fra HVL før i februar. Dette gikk fint for meg siden jeg hadde penger på bok, men det er ikke sikkert det er like enkelt for alle studen ter, som ofte lever fra måned til måned økonomisk. Rommetveit opplyser at han betalte ca. 6000 kroner i måne den for å bo på Voss. – For meg var det interessant å dra til Voss, men jeg vet om studenter som begynner å gråte når de får vite de skal dit. Det er utrolig mye usikkerhet og mye de må ordne før de kommer i gang med praksisen. Når de først kommer i gang tror jeg derimot veldig mange blir fornøyd, sier Rommetveit. Bergen er ikke stort nok – HVL er ikke den eneste aktøren som utdanner sykepleiere i Ber gen. Vi deler på praksisplassene i Bergen, og dermed er det ikke plass til alle våre studenter. For at alle skal få praksisplass, så må noen ut av Bergen, sier Dagrun Kyrkjebø, viseinstituttleder for sykepleien ved HVL. Det er ikke en ideell løs ning, mener Kyrkjebø, men hun under streker at praksis er så viktig for sykepleiestudenter at man ikke kan akseptere at noen ikke får praksisplass. – Jeg har full forståelse for at det kan være vanskelig økono
misk, men man blir ikke en god sykepleier uten gode praksis perioder. – Hva tenker du om at noen studenter er misfornøyde med praksisen? – Det er ikke bra. Vi ønsker å levere kvalitet både i teori og i praksis. Jeg håper at dersom man ser bort fra de praktiske problemene så ser man at det uansett er et stort læringsutbytte av praksisperioden, selv om man kanskje ikke opplever det der og da, sier Kyrkjebø. På spørsmål om hva hun tenker om at student Iversen fikk dårlig informasjon om praksisen sin svarer hun: – Her må vi som institusjon klare å stille med riktig informa sjon slik at sånne feil ikke skjer igjen. Kyrkjebø forteller videre at de er i gang med å planlegge en ny studieplan som skal være klar til studiestart i 2020. Hun lover at de da skal fokusere mer på praksisen. – Vi håper vi kan få løftet praksis som en arena for god læring ved HVL, avslutter hun.
HELDIG. Håvard Færøy Rommetveit mener praksisen var avgjørende for at han ble en bedre sykepleier.
nyttig, men det er stressende og krevende å gå glipp av foreles ninger og annen undervisning i samme periode, sier Trine Dyn geland Klyve. Klyve går første året på lek
Jeg har måttet skaffe meg en leilighet i Norheimsund i tillegg til den jeg har i Bergen. Morten Iversen, sykepleierstudent, HVL
Studvest har også spurt hvorfor HVL utbetaler penger til studentene først i etterkant av praksis perioden. Dette har ikke HVL svart på før avisen gikk i trykken. Dobler arbeidsmengden Sykepleierstudiet ved HVL er ikke det eneste studiet i Bergen der studenter opplever utfor dringer med praksisen sin. – Praksis var veldig gøy og
torstudiet i nordisk ved Univers itetet i Bergen (UiB) og er nettopp ferdig med sin første praksispe riode. I rapporten til NOKUT vies det stor plass til nettopp lektor studenter som rapporterer om store arbeidsmengder og tilnær met umulige timeplaner. Disse studentene må nemlig følge vanlig undervisning samti dig som de er i obligatorisk prak sis. – Arbeidsmengden min ble
STRESS. Trine Dyngeland Klyve opplevde en krevende arbeidsmengde i praksisperiode.
doblet under praksisoppholdet, ettersom man må kombinere en arbeidsdag med lesing og undervisning. Når jeg kom hjem ble jeg veldig sliten og trøtt, og hvis jeg da ikke begynte å lese, ble jeg stresset, sier Klyve. Flere av fagene til Klyve tar hun sammen med studenter fra andre studieprogrammer. Fore lesningene gikk uten de student ene som var i praksis, mens se minarer ble flyttet til kveldstid slik at studenter som hadde vært i praksis på dagtid kunne være med. Studentene fikk heller ikke vite hvor de skulle i praksis før fire dager innen starten på praksisen. Det gjorde at Klyve og hennes medstudenter fikk liten tid til å planlegge den nye hverdagen. En vanlig dag for Klyve i praksisperioden varte fra 05.30 til 19.00. Dette inkluderte en båttur til praksisplassen på 50 minutter hver vei. – Det var noen på studiet mitt som hadde nærmere to timer reisetid hver vei, så jeg var en av de heldige, sier hun. Endring i vente? – Dagens praksisordning er ikke ideell. Vi har stor forståelse for at studenter opplever høyt ar beidspress i disse periodene, og at de mener det er uheldig å ikke kunne fokusere utelukkende på praksis og forberedelser til un dervisning i denne perioden, skriver studiesjef ved Det huma nistiske fakult et (HF) Ranveig Lote i en e-post til Studvest. Hun skriver også at uni versitet har satt sammen en arbeidsgruppe som har sett på strukturen av lektorutdanning en. Gruppen anbefaler å avvikle dagens ordning og vil heller ha
praksis i egne semestre. – Vi vil derfor jobbe for at praksis blir enda tettere til profe sjonsfaglige emner, for å sikre at praksisperiodene oppleves som tydelig relevante og mest mulig kollisjonsfrie for hele lektorut danningen ved HF. NOKUTS PRAKSISRAPPORT I undersøkelsen kommer det blant annet fram: ●●
●● ●●
●●
●●
Gjennomføring av praksis gir økonomiske kostnader for flere studenter. Lange reiseveier. Noen studier må følge undervisning samtidig som de har praksis, og får heller ikke studiepoeng for praksisperioden. Studenter får manglende eller dårlig veiledning under praksis. Store variasjoner i hvordan studentene vurderer praksisperioden sin.
3. oktober 2018
NYHET
STUDVEST
NÅ KAN BARE PROFESSORER BLI REKTOR
• Styret ved Universitetet i Bergen vedtok at man nå må være professor for å stille til rektorvalg, skriver Khrono. Forslaget ble stemt gjennom
med seks mot fem stemmer, der blant andre studentrepresentantene stemte mot. – Jeg mener at alle som jobber på UiB burde kunne stille, sa studentrepresentant Marita Storkjønnli-Storvang til Khrono da saken først ble diskutert i august.
Arkivfoto: THEA STEPHANSEN
8
FRAMTIDENS LÆRERE. Vi skal som lærere forme fremtidens mennesker, og hvis vi ikke kan beskytte elevene mot mobbing vil det hemme dem i deres liv, sier Linn Olsen Brynjulfsen. F.v: Elisabeth Alne Olsen, Jonas Ure Hylland, Linn Olsen Brynjulfsen, Live Strømmen Odden og Amalie Aarseth.
Lærerstudenter mener de ikke vil være i stand til å håndtere mobbing Undervisningen om forebygging og hånd tering av mobbing er for dårlig, mener lærerstudenter ved HVL. Tekst: TORGEIR HOLMØY holmoy@studvest.no
Foto: NORA ELVESTAD REINSNES en@studvest.no
– At vi ikke kan nok om mobbe håndtering kan få fatale konse kvenser, sier lærerstudent ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Live Strømmen Odden. Hun og flere lærerstudenter Studvest har snakket med mener de lærer for lite om mobbing. Ifølge studentene har de rundt tre timer undervis
ning om temaet i løpet av hele studiet. Det mener de er for lite for at de skal kunne håndtere og forebygge mobbing når de blir lærere. – Det er bedre å feile på sko len i caser vi kan øve oss på enn å feile i å håndtere og forebygge mobbing som lærere, sier lærer student Elisabeth Alne Olsen. – Det er mye mobbing på norske skoler som påvirker vel dig mange. Vi skal som lærere forme fremtidens mennesker, og hvis vi ikke kan beskytte elevene mot mobbing vil det hemme dem i deres liv, leg ger medstudent Linn Olsen Brynjulfsen til. Lærerstudentene under streker at de ikke er alene om å etterspørre mer undervisning
om dette. – Vi hadde en spørreunder søkelse for våre medstudenter. Over 80 prosent av de spurte (35 personer, journ.anm.) var helt eller delvis uenig i påstanden: «Jeg er fornøyd med undervis ningen knyttet til mobbing på lærerutdanningen», sier Bryn julfsen.
lærer om hvordan man skal håndtere mobbing. Det sier professor i spesial pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS), Erling Roland. Han holder jevnlig seminarer og kurs om håndtering og fore bygging av mobbing for lærere, og mener at lærerstudenter ikke lærer nok om dette.
Unge lærere er forbilder for barn og unge, og det er veldig viktig at de har gode kunnskaper og holdninger om mobbing for å kunne forebygge det i skolen.
under hele studiet. Ifølge Roland kan mang lende undervisning føre til at flere barn blir mobbet. – Unge lærere er forbilder for barn og unge, og det er vel dig viktig at de har gode kunn skaper og holdninger om mobb ing for å kunne forebygge det i skolen. Jeg blir litt oppgitt over at det er så lite undervisning om mobbing på lærerstudiet. Lærer studentene har dermed ikke særlige gode forutset ninger for å håndtere det, sier professoren.
Professor: – De lærer ikke nok – Lærerutdanningen er men ingsløs hvis studentene ikke
Mener de har mer enn tre timer Programansvarlig for grunn skolelærerutdanningene ved HVL, Bodil Kjesbo Risøy, har ikke tall på akkurat hvor mange
Erling Roland, professor i spesialpedagogikk ved UiS
– Mange nyutdannede lær ere har sagt til meg at de lærer mer om mobbing på kurs jeg har holdt på en dag enn de lærte
9
3. oktober 2018
UIB-STUDENT DØDE I ULYKKE
• Tre studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) var involvert i en bilulykke i Sør-Afrika natt til mandag, opplyser UiB i en pressemelding. En av dem mistet livet. De to andre blir tatt hånd om av helsepersonell, og skal ikke være kritisk skadet. Nærmeste familie er varslet. De tre studentene oppholdt seg i Cape Town i Sør-Afrika dette semesteret i forbindelse med studier.
BI SKAL FJERNE ALL BRUK AV ENGANGSPLAST
• BI har bestemt at de vil fjerne all bruk av engangsplast innen 2022, opplyser handelshøyskolen i en pressemelding. Engangsplast inkluderer blant annet engangsbestikk og plastkopper. – Vi må bruke innflytelsen vi har til å påvirke positivt, både i egen virksomhet og i samarbeid med våre interne og eksterne relasjoner, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand i pressemeldingen.
timer undervisning det er om mobbing. Men hun mener studentene får mer enn tre timer undervisning om temaer som er relevante for å forebygge og håndtere mobbing. – Noe av undervisningen er obligatorisk, andre deler er ikke det. Det er i hvert fall mer enn tre timer av undervisningen som handler om elevers sosiale kompetanse. Å forebygge mobbing er en veldig viktig oppgave for lærere, og noe som settes høyt i lærerutdanningen, forteller hun. Ifølge Risøy får lærer studentene relevant undervisning som går på forebygging og håndtering av mobbing, selv om ordet mobbing ikke blir brukt. Som eksempel nevner hun undervisning som har fokus på å styrke barn og unges sosiale kompetanse.
tiden fremover. – I den nye grunnskolelærerutdanningen er det mer fokus på slike problemstillinger. Kanskje det bør være mer fokus på mobbing i lærerutdanningen på HVL, men det er ikke alt man kan lære seg i løpet av utdanningen. Noe må man lære i praksis. Jeg vil understreke at vi tar det på alvor og at vi må styrke dette feltet. – Flere lærerstudenter føler seg ikke klar for å håndtere og forebygge mobbing. Hva synes du om det? – Jeg tror det uansett er krevende å stå i mobbekonflikter som lærer og at det er noe man må løse i fellesskap med andre på skolen og foreldre. Ved omleggingen av lærerutdanningen fra fire til fem år styrkes fokus på det psykososiale læringsmiljøet, sier Risøy.
– Noe må man lære i praksis Risøy viser også til at det blir lagt opp til mer fokus på håndtering og forebygging av mobbing i
– Man lærer ikke nok i praksis Risøy peker på skolenes handlingsplaner omkring mobbing og bedre dialog med praksisskolene
som noe som kan øke lærer studentenes kompetanse. – Hvis studenter oppsøker skolene og deres handlings planer omkring mobbing så vil de få god kompetanse på hånd tering og forebygging av mobbing. Det kan også være vi på HVL må ha en bedre dialog med skolene studentene våre er i praksis hos, og sikre at handlings planene er åpne for studentene. Lærerstudent Brynjulfsen mener de ikke lærer det de trenger om forebygging og hånd tering av mobbing i praksis periodene. – Det skal litt til for å lære om hvordan vi kan forebygge og håndtere mobbing når vi er i praksis. Mobbesituasjoner skjer ikke så ofte på den korte peri oden vi er i praksis. Og hvis det er en mobbesituasjon så blir ikke vi involvert i så stor grad, slår hun fast. MOBBESITUASJONER I PRAKSIS. Lærerstudent Linn Olsen Brynjulfsen mener de ikke lærer det de trenger om forebygging og håndtering av mobbing i praksisperiodene.
20.10 KRAKOW
OU
13.10 DE PRESS
OUT
11.10 BABY IN VAIN (DK) 12.10 SIBIIR 13.10 DE PRESS 18.10 DOBBELTGJENGER 19.10 SHINING 20.10 KRAKOW
12.10 SIBIIR
RO K
11.10 BABY IN VAIN (DK)
ROCK C 18.10 DOBBELTGJENGER
19.10 SHINING
Arkivfoto: STUDVEST
STUDVEST
T
10
3. oktober 2018
STUDVEST
ENGLISH
in Hordaland TROLLTUNGA. It depends on your physical condition how long the hike will take, but it is a difficult journey and you should be well prepared for this.
Places you can visit this semester. Text: JAKUB ŁAZAROWICZ jl@studvest.no
Hordaland is known as one of the most popular and beautiful provinces in Norway, and Ber gen is the gate to the amazing fjords of Hardanger. Here is a list of places you can visit with your friends for one or a few days.
NORHEIMSUND & ØYSTESE
The first stop, which is only one and a half hour from Bergen, are two small towns called Norheim sund and Øys tese. You can see both beauti ful sand beaches as well as an amazing view of the Hardanger mountains and Folgefonna gla cier from these towns. Before getting to Nor heimsund you can also visit the waterfall called «Steinsdalsfos sen», where you can walk un derneath the waterfall. There are also many mountains to see near these towns if you are traveling by car.
JONDAL & FOLGEFONNA
On the way to the other side of the Hardangerfjord you will have to take a ferry to pass the sea and mountains. Afterwards, you will arrive in a village called Jondal where you can stay for a while and visit some peaks of the mountains like «Bondhus vatnet» and «Vikanuten» or just visit Folgefonna, which is a huge creature of nature. It is a glacier (1662 m a.s.l.) from where you can see the whole fjord. You can also ski there in the summer. However, as the ski re sort closes in autumn, there are no more buses going there and it is only possible to go by car until the end of September, because it is going to be too snowy after wards.
ODDA & TROLLTUNGA
Only about 40 minutes from Jondal or one and a half hour via Utne is Odda and Trolltunga. By taking the shorter way you will pass two 10 km long tun nels and some lakes. After arriv ing in Odda, it is only about 25
minutes to the Trolltunga car park. The car park is located in Skjeggedal and it takes about 10 hours to Trolltunga and back (27,5 km). So the best time to start the journey is around 8 am. It depends on your physical condition how long the hike will take, but it is a difficult journey and you should be well pre pared for this. The best time to go there is in the summer, but it is also possible to go there until the middle of October (strongly recommended with a guide.) Afterwards it will be too dan gerous because of the snow. Remember also to be dressed properly and bring the neces sary equipment with you. Monica Hägglund Langen from The Norwegian Trekking Association says that Trolltunga is a long and demanding trip, and you will need good foot wear and warm clothes. She also recommends this package list for a one day trip: Food and drinks (knife and thermos with hot drinks)
Extra sweater and rainwear Dry socks Map and compass Seat cushions Mobile phone: There might be places without a phone signal. Thus, map apps require mobile data and do not work optimally everywhere. Therefore, you should have a paper map. A small first aid kit
TRANSPORT
The best way to travel to these places will be renting a car with your friends because the pub lic transportation in this area is limited. Also, you will be able to spend more time in some places and visit more spots where you cannot go with the bus. If you are only able to take a bus - don´t worry. There are a few buses that you can take directly from Bergen to these
places. You can plan a few days journey (for example bring a tent or rent a cabin at the camp ing) where you can a visit a few amazing places or just travel to one place like Norheimsund or Trolltunga for a one day trip. To get directly to Norheim sund or Øystese (1,5 hour) from Bergen you should take bus no. 925. To get to Jondal (2 hours, 15 mins) or Odda (about 3 hours) you should take bus no. 930. But you can also combine the whole trip with a few buses and the ferry. The prices now are cheaper than it was before summer and the tickets cost 57 kr to Norhe imsund and Øystese and 97 kr to Jondal and Odda. For more information about the routes and prices: Check out skyss.no.
Photo: INA ROMSLO RØN-
Autumn travel spots
HO HANDLAR MED LAKENPOSE OG FRYSER NED SITRONSKALL
12
KOMPOSTERING. Matavfallet gjer studenten Regine Kjeldsberg Nordseth om til jord og reingjeringsmiddel for avløpsrøyret på kjøkkenet.
REGINE LEV ETTER EIT IDEAL SOM ER NÆR UMOGLEG Å OPPNÅ FOR HO INGEBORG UNDHEIM Tekst iu@studvest.no
JEFFREY MEIJER Foto jm@studvest.no
Idealet er å ikkje produsere søppel i det heile tatt. Utanfor butikken Reindyrka i Christian Michelsens gate ein tirsdag ettermiddag møter Studvest ein student med litt andre vaner enn dei fleste andre. Regine Kjeldsberg Nordseth studerer kunsthistorie ved Universitetet i Bergen (UiB). Nordseth er utstyrt med eit gult, retromønstra handlenett og ein grønn Fjellreven-sekk då ho viser oss vegen ned trappa til den økologiske daglegvaren. Oppi sekk og nett ber ho med seg glas og lakenposer. Ho produserer nesten ikkje noko søppel.
Handler alt ei gong i veka – Eg pleier å handle inn for heile veka kvar måndag. Då gjeld det å ikkje handle inn meir enn ein trur ein kan klare å spise opp, fortel Nordseth. Som regel pleiar ho å ta turen innom fleire butikkar for å få tak i alt ho har på handlelista si. På Reindyrka kjøper ho lokalt og økologisk dyrka grønnsaker og frukt, i tillegg til handkrem, body lotion og sjampo på tapp. – Eg tek med eigne glas med lokk som eg har vege og notert vekta til, og fyller på så mykje av ein vare som eg treng. I kassen trekk dei frå vekta av glaset, slik at eg då berre betaler for det naudsynte. Plast er siste utveg Nordseth fortel at ho alltid har vore engasjert i miljøet. Då ho var 13 år meldte ho seg inn i Natur og Ungdom, og prøvde å unngå unødvendig plast der det var mogleg. – Men sjølv om plast kan bli resirkulert, er ikkje alle like opptekne av å kaste plasten i plastavfallet. Mykje havner i naturen og havet, og blir tolka som mat av dyra, seier ho. Ho nemner kvalen som hadde magen full av plastposer då han blei funne stranda på Sotra i 2016. Det er ikkje første gong dyr blir funne døde med plast i magen, men hendinga visualiserte problemet nok til å gjere folk
meir oppmerksame på problemet, meiner Nordseth. – Ingen vil gjere slikt mot ein uskyldig kval. Plutseleg er det ikkje så vanskeleg å ta med eit handlenett neste gong ein går og handler, eller vere meir forsiktige med kor ein kaster plastikken. Sjøl bytta ho ut plastposen for bærenettet då ho skulle ut og handle for rundt fire år sidan. Deretter blei lakenposar sydd om for å samle frukt og grønt i lausvekt på butikken. Etter dette har det berre balla på seg.
Eg prøver å leve så grønt som mogleg, ikkje berre med tanke på søppel. Det er synd om ein skal droppe tiltak berre fordi ei flyreise vil nulle det ut. Alle moner dreg. Då handleturen er avslutta på Reindyrka, blir me med Nordseth ein tur innom leilegheita før turen går til butikken Råvarene for siste runde av handelen. – Beklagar støyet utanfor. Eg trur dei driv og fjerner asfalt frå sykkel-VM. Sjølv om det er mykje støy ute, har leilegheita eit ryddig og harmonisk preg. Glaskrukker med forskjellige tørrvarer, som havregryn og pasta, er å sjå i hyllene. Fleire
13
planter på bord og gulv skaper ein fredelig atmosfære. – Det blir jo veldig estetisk utan all emballasjen og fargane, seier kunststudenten. Tenker alltid gjenbruk Men det er ikkje fordi det er estetisk fint Nordseth komposterer maten under vasken og lager eigne reingjeringsartiklar. Målet er å ikkje bidra til bruk av nye ressursar for å produsere fleire varer og produkter. – Væska som blir til etterkvart i komposteringa bruker eg til å renske avløypsrøyra, og jorda bruker eg til både potteplanter og når eg skal så.
– Væska som blir til etterkvart i komposteringa bruker eg til å renske avløypsrøyra, og jorda bruker eg til både potteplanter og når eg skal så. Glas det ein gong har vore tomatsaus i brukar ho om igjen til nye innkjøp. Sitronskall frys ho ned, og samler opp til ho har nok for å lage reingjeringsmiddel av, saman med eddik og vatn. Alt handler om å finne måter ein kan gjenbruke ting ein allereie har. Nordseth kan også fortelje at søppelbøtta til restavfallet begynn å bli for stor, og at ho og kjærasten derfor vurderer å bytte denne til ei mindre. Idealet er å ikkje produsere søppel i det heile, og målet speglar seg i namnet på rørsla ho er inspirert av, «zero waste». Det går ut på å ikkje bidra til at nye ressursar blir tekne i bruk i produksjonen av nye varer, men i staden fokusere på at ein skal kunne bruke ting om igjen. Ideelt for studentar Ifølge Nordseth er det ikkje berre bra for miljøet å redusere søppelet sitt. Ho meiner det også kjem lommeboka til gode. – Mykje av det eg gjer, som å handle på Fretex, er jo veldig billig. Det gjer det også veldig studentvennleg, seier Nordseth med eit lurt smil.
UNNGÅR PLAST. Om Nordseth ikkje finn varer ho treng i lausvekt, går ho for varer innpakka i rein papir eller i glas.
Pensum kjøper ho anten brukt eller som e-bøker. Som sikkert fleire andre studenter, er Nordseth lite glad i å bruke unødvendig mykje penger. – Nytt pensum er jo svindyrt, så dette er mykje billigare. I tillegg sparer eg plass i bokhylla. Ho sparer også penger på å ikkje handle i kantina. Nordseth er veganer, og et verken kjøtt, egg, melke produkt eller andre produkt av animalsk opphav. – Sammen har nesten ingen veganmat i kantinene
HALVPRISKROKEN. Varer som held på å bli dårlege, men som fortsatt er gode er billigare. Det kjem godt med som student.
sine, så eg sparer også penger på å ta med eiga niste. Der har eg hatt hell i uhell, ler ho. Flyr heim Sjølv om Nordseth er oppteken av klima, og føretrekkjer tog når ho skal ut å reise, er det fly ho tek når ho skal besøke dei heime. – I og med at det ikkje går tog til Finnmark, flyr eg når eg skal heim til Alta. Det er så klart synd, men eg prøver å gjere opp for det ved å betale klimakvota mi. Den vil gå til eit veldedig formål som arbeider for å betre klima. For det er ifølge nokre forskarar lite vits å fokusere så mykje på å redusere søppel, slik Nordseth gjer. Ifølge Statistisk sentralbyrå kasta gjennomsnittsnordmannen 426 kilo hushaldsavfall i 2017. Likevel meiner nokre forskarar at effekten av å redusera søppelet sitt er liten, og at færre flyturar i året vil vere av større nytte for klima. – Det er så klart fleire tiltak ein kan gjere for å betre klima, men eg tenkjer ikkje det blir betre om ein skal prioritere nokre tiltak over andre. Eg prøver å leve så grønt som mogleg, ikkje berre med tanke på søppel. Det er synd om ein skal droppe tiltak berre fordi ei flyreise vil nulle det ut. Alle moner dreg, seier Nordseth. Perfeksjonismen i omgrepet På spørsmålet om kva den største utfordringa er ved å leve slik ho gjer, er svaret: «Å ikkje vere perfeksjonist». Nordseth legg vekt på at i omgrepet «zero waste» ligg det ei forventing til null søppel, noko ho meiner er nært sagt umogleg i Noreg. – Slik samfunnet er i dag, er det vanskeleg å unngå søppel heilt. For meg handler det om å gjere det beste ut av situasjonen ein er i, seier Nordseth. På fornamn med dei ansette Etter stoppet innom leilegheita, fortsett handleturen til Råvarene i Skostredet. Her finn ho siste rest av det ho treng til veka. Havregryn og pasta går oppi kvar sin omsydd lakenpose, og kanel fyller ho i ei tom kanelbøsse. Utanom stamkunden Nordseth, er det berre to andre kunder innom butikken på dei 10-15 minutta me er der. Tempoet her er rolegare enn i daglegvarekjedane. – Eg er på fornamn med dei som eig butikken her. Det gjer det litt kjekkare å handle, seier ho.
14
Korrespondent Verdens nordligste utdanning
Quizmaster
1
8
Denne uken starter vi der det hele startet, nemlig i romertiden. Hva for noe gøy var Dionysos gud for?
2
I tennis er noe av det gjeveste du kan gjøre å vinne en «grand slam»-turnering. Kan du navngi alle fire? Ett poeng for hver riktige!
3
Norges Bank hevet nylig styringsrenten i kongeriket. Med 0,10 prosentpoengs slingringsmonn, hva ligger styringsrenten på nå?
4
Hvem har regien på den dystopiske science fiction-filmen «Ready Player One»?
Hva er ingrediensene i en black russian? Ett poeng for hver riktige ingrediens, minuspoeng om du har en feil!
9
Hva heter de to nestlederne i Fremskrittspartiet?
10
Hva heter den kjente norske filmen som er basert på romanen «Fugledansen»?
11
Eilud Kipchoge løp styggfort under Berlin Marathon nylig. Med slingringsmonn på 45 sekunder, hva lyder den nye verdensrekorden i maraton på?
5
12
6
13
Hva er du etter all sannsynlighet i ferd med å lage når du bruker tipo-mel?
7
Hva er originaltittelen på James Bond-filmen fra 1987 som på norsk fikk tittelen «I Skuddlinjen»?
Svar:
Nå må dere telle: Hvor mange offisielle flaggdager har vi i løpet av et år i Norge? Her tillater jeg intet slingringsmonn! I hvilket afrikansk land er Dodoma hovedstad?
14
Operasangeren Ivar Frithjof Andresen er på manges lepper, til tross for at han døde i 1940. Hva er han kjent for?
15
Hva står forkortelsen BMW for?
16
I hvilken film fra 2016 følger vi datteren av en polynesisk stammeleder?
17
I tillegg til å være som snytt ut av nesen av Trygve Slagsvold Vedum er karakteren Elmer Midd plaget av gjentatte tyveri av gulrøtter fra gården sin. Hvilket tegneserieunivers tilhører han?
18
Hvilket kjent rockeband deler navn med en dampdrevet vibrator?
19
Vi tar sjansen på at NRK ikke saksøker oss og prøver oss på en popquiz: Hvilken artist har hatt hiter som «Problem» og «No Tears Left To Cry»?
20
8. Vodka og Kahluja. 9. Sylvi Listhaug og Ketil Solvik-Olsen. 10. «Mors Elling» 11. 2 timer, 1 minutt og 39 sekunder. 12. Det er 16 flaggdager i løpet av et år. 13. Tanzania. 14. Han er mannen bak IFA-pastillen. 15. Bayerische Motoren Werke. Så lenge du har noe med
For alt jeg vet har Mannen falt innen dette kommer på trykk. Men med et slingringsmonn på 150 meter, hvor høy er egentlig Mannen?
Quiz
Svalbard
Vi avslutter i Frankrike: Nevn ett år Charles de Gaulle var president i Frankrike!
1. Vin. 2. Australian Open, US Open, Wimbledon og French Open. 3. 0,75 prosent. 4. Steven Spielberg. 5. 1294 meter over havet. 6. Pizza. 7. «The Living Daylights».
KIM ARNE HAMMERSTAD
SONDRE JOHAN H. RIISØEN
«Bayern», «Motor» og «Werk» godkjennes det. Vi er da ikke helt nazi, heller. 16. «Vaiana». 17. «Looney Tunes» 18. Steely Dan. 19. Ariana (Skei) Grande. 20. 1959–1969.
Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no
Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG
00:00 Podcaster 07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Høykultur 11:00 Skumma Kultur 12:00 Trigger 13:00 Fortiden Demrer 14:00 MMA-Revyen 16:00 Radio NOVA 17:00 Høykultur (R) 18:00 Skumma Kultur (R) 19:00 Trigger (R) 20:00 Fortiden Demrer (R) 21:00 Røverradion 22:00 Egenproduserte Podcaster
TIRSDAG
00:00 Podcaster 07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Pilot med de andre Gutta 11:00 Hardcore 13:00 9 til 5 14:00 Piggtråd 15:00 Egenproduserte Podcaster 16:00 Radio NOVA 17:00 Respect the Queue 19:00 Pilot med de andre Gutta (R) 20:00 Hardcore (R)
22:00 9 til 5 23:00 Piggtråd (R)
ONSDAG
0 0:0 0 Podcas ter 07:0 0 Morgenmusikk 0 8:0 0 Studentmorgen 10:0 0 Kvinneguiden 11:0 0 Ordskif te 12:0 0 No(r)way 13:0 0 K roppslig 14:0 0 Prac tice Squad 15:0 0 Egenproduser te Podcas ter 16:0 0 Radio NOVA 17:0 0 Radio Tamil 18:0 0 Kvinneguiden (R) 19:0 0 Ordskif te (R) 20:0 0 K roppslig (R) 21:0 0 Crossfade 22:0 0 Prac tice Squad (R) 23:0 0 No(r)way (R)
TORSDAG
0 0:0 0 Podcas ter 07:0 0 Morgenmusikk 0 8:0 0 Studentmorgen 10:0 0 Studentrådet 11:0 0 Kinosyndromet 12:0 0 Timeout 13:0 0 Amplified by Eight
14:0 0 Bakrommet 15:0 0 K renkelseskanalen 16:0 0 Radio NOVA 17:0 0 Studentrådet (R) 18:0 0 Kinosyndromet (R) 19:0 0 Timeout (R) 20:0 0 Amplified by Eight (R) 21:0 0 Bakrommet (R) 22:0 0 K renkelseskanalen (R) 23:0 0 Egenproduser te Podcas ter
FREDAG
00:00 Podcaster 07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Nekrologen 11:00 Normcore 12:00 Plutopop 13:00 Nyhetsuka 14:00 Offside 15:00 Utenriksmagasinet Mir 16:00 Radio NOVA 17:00 Respect the Queue 19:00 Radio Tamil (R) 20:00 Nekrologen (R) 21:00 Klubbkompaniet 23:00 Normcore (R)
LØRDAG
00:00 Podcaster
07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen (R) 10:00 Studentrådet (R) 11:00 Ordskifte (R) 12:00 Brunsj 13:00 Banal Politikk (R) 14:00 Skumma Kultur (R) 15:00 Offside (R) 16:00 Egenproduserte Podcaster 18:00 - Kroppslig (R) 19:00 - Hardcore (R) 21:00 - Røverradion 22:00 - 9 til 5 (R) 23:00 - Practice Squad (R)
SØNDAG
00:00 Podcaster 07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen (R) 10:00 Pilot med de andre Gutta (R) 11:00 Crossfade (R) 12:00 Fortiden Demrer (R) 13:00 Kinosyndromet (R) 14:00 Podcaster 17:00 Radio Tamil (R) 18:00 Egenproduserte Podcaster 20:00 Plutopop (R) 21:00 Krenkelseskanalen (R) 22:00 Studentmorgen (R)
2023 kilometer fra Bergen og 1309 kilometer fra Nordpolen ligger verdens nord ligste institusjon for høyere utdanning UNIS (The University Centre in Svalbard). Det har vært en drøm for meg å studere på Svalbard siden jeg hørte om muligheten for snart tre år siden. Fo r å k u n n e b eve ge s e g u t e n f o r Longyearbyen må man ha med våpen. Du vet at du er på eventyr når første forelesning handler om risiko og sikkerhet, for så å gli over i skytetrening og opplæring i å beskytte seg mot isbjørn. Fridagene går med til å gå tur og oppleve Svalbard. Jeg er ikke akkurat i mitt livs form, så det var et skikkelig slit å komme seg opp fjellsidene den første turen. Men det er definitivt verdt anstrengelsene! Det kan ikke beskrives hvor eventyrlig fint og vilt land skapet er her. Dype daler, fjellformasjoner, isbreer av ufattelig størrelse og fjorder er med å skape et landskap som må oppleves. Faglig er UNIS som en gourmetrestaurant med eksterne forelesere som er eksperter på sine områder. Det gjør at vi får servert det viktigste av de beste innen hvert fagfelt. Vi er ofte på ekskursjoner, og min favor itt var da vi var to dager på Pyramiden. Det er en forlatt russisk gruveby nord for Longyearbyen. Det ikke uvanlig at det vand rer isbjørn gjennom Pyramiden, og derfor var det litt ekkelt hver gang jeg rundet et hjørne. Hver fredag har vi «friday gathering» etter skoleslutt for alle studenter og ansatte. Når fredagssamlingen avtar, tar mange så turen videre til Svalbard bryggeri, som er verdens nordligste bryggeri. Det er for øvrig veldig mye på Svalbard som er verdens nordligste av sitt slag. Svalbard er et fantastisk bra sted å dra på shopping, så lenge man kun er interessert i sportsklær, isbjørnbamser og reinsdyr skinn. De aller fleste eventselskaper, butik ker og utesteder har en eller annen form for studentrabatt, og det er tilnærmet 100 prosent dekningsgrad på studentboliger. Sånn sett er Longyearbyen en mye bedre studentby enn Bergen. D e n e n e s t e d a g l i g va re b u t i k ke n i Longyearbyen heter Svalbardbutikken. Den er fin og har greit utvalg, men mat er utrolig dyrt. Du er storkar om du kjøper melk. Og avokadoer er så dyrt at de burde opp bevares i glassmonter. Svalbardbutikken har et alkoholutsalg som heter Nordpolet, og på Svalbard er alkoholen rasjonert. Når du kommer første gang så får du rasjonskort som gjør at du får kjøpe 24 øl og 4 enheter sprit hver måned. Alt i alt så er Svalbard en helt utrolig fin plass å studere. Det tok en stund å bli vant til midnattssolen, men nå som den er borte, er det helt utrolig å se nordlyset.
15
EKSPONERT
TORE HAUKE THIESEN Fotojournalist
Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.
Ernest was born in The Democratic Republic of the Congo. He moved to Norway in 2006. Today he’s 19 years old and currently training to become a plumber.
Studvest søker nye redaktører Styret i Studvest lyser ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør i Studvest for perioden 01.01.2019 til 31.12.2019. Studvest er lokalavisen til over 30 000 bergensstudenter. Omtrent 50 medarbeidere sørger for å gi ut landets nest største studentavis 17 ganger i året på papir og daglig på nett. Redaktørene får gjennom arbeidet i Studvest en attraktiv ledererfaring. Begge redaktører blir ansatt i honorert 100 prosent stilling. Søkere til begge redaktørstillingene skal legge ved et handlingsprogram som viser søkerens visjoner for avisen og den daglige driften. Dette skal være på maksimalt tre sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør.
ANSVARLIG REDAKTØR
Har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisen, og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter, eget program og Vær Varsom-plakaten. Vedkommende må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere.
NYHETSREDAKTØR
Er ansvarlig for Studvests nyhetsredaksjon. Evnen til å sile ut og grave frem nyhetsstoff er vektlagt, da redaktøren hver uke har ansvar for saksliste. Nyhetsredaktøren må også kunne organisere og lede nyhetsredaksjonen i dette arbeidet. God kunnskap til presseetikk er et krav. Kjennskap til studentlivet i Bergen er en fordel.
Spørsmål rettes til:
Ansvarlig redaktør Maria Rud Halvorsen: ansvarligredaktor@studvest.no / 481 95 792 Nyhetsredaktør Erlend Otterå: nyhetsredaktor@studvest.no / 917 37 731 Send søknad med CV, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på epost: studveststyret@studvest.no
Søknadsfrist: 24. Oktober 2018
Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AKTIVITETER
FLYTTING
KLÆR
FRISØR
Ramsvik og Ramm Frisør Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen TRENGER DU HJELP TIL Å FLYTTE? Glad i gåter og kodeknekking? Klarer dere å unnslippe før tiden renner ut?
Vi tilbyr flyttehjelp, flyttebiler, tilhengere og lagring av dine eiendeler.
Book time nå!
Bestill her www.bergenlager.com eller ring oss på 55989810.
www.bergenescaperoom.no post@bergenescaperoom.no 20% studentrabatt
HUDPLEIE
post@netty.no Tlf: 99 50 96 13
25% studentrabatt hos frisør
Bestill time online!
20% studentrabatt på alle ordinære varer
Gjelder kl. 09:00–13:00 mandag – fredag
Husk gyldig studentbevis!
Husk gyldig studentbevis!
KOLLEKTIV
www.skyss.no
Ordinær pris kr 199/mnd. Kun kr 99/mnd for deg under 30 år.
Hamnevegen 48, 5200 Os post@beautyandthecity.no Tlf: 939 27 864 www.beautyandthecity.no
Bestill på bt.no
10% rabatt dyprens, bryn, vipper, voksing
BRILLER
15% rabatt negler, føtter, E-fit og figurformingsbehandlinger.
KULTUR
Kong Oscars gate 22 5017 Bergen frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf: 55 31 73 22 www.frankolsen.no Gratis synsundersøkelse Tilbyr 10% studentrabatt på briller, solbriller og kontaktlinser Husk gyldig studentbevis.
Tilbudsguiden – Gode tilbud til studenter DANS
Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no Kjersti's Hudpleie AS Hollendergaten 2-4 5017 Bergen post@kjerstishudpleie.no Tlf: 55 31 18 80 www.kjerstishudpleie.no
Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester
Kom og utforsk vår store utstilling, som er full av aktiviteter og installasjoner som engasjerer alle!
VilVite – vitensenteret i Bergen Thormøhlensgate 51 på Marineholmen
LEGE
info@cubanorgedans.no Tlf: 911 47 064 www.cubanorgedans.no Lær deg å danse SALSA og andre gøye latinske rytmer til studentvennlig priser LAD KROPPEN MED GLEDE!
Husk gyldig studentbevis!
TAXI
Bestill turen på nett eller app!
Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr Bergen Nasjonale Opera Edvard Griegs Plass 1 5015 BERGEN
Studentbillett kr 150 under 30 år.
Gjelder kun ved fremvisning av gyldig studentbevis Bestill online på www.pizzabakeren.no
22 % rabatt ved bestilling via app. Benytt kampanjekode «studvest».
UNDERHOLDNING
TANNLEGE
Opplev store operaer i Grieghallen! Klubbkveld på Rick´s hver torsdag og fredag med det beste av internasjonale, nasjonale og lokale komikere.
Husk gyldig studentbevis!
post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no
Studentpriser hver torsdag.
Bestill time online/drop in Kort ventetid!
Gode tilbud til studenter i Bergen
Vi har 15 % studentrabatt på all behandling.
TAXI 1 Tlf: 55 70 00 00 www.taxi1.no
Alle studenter får medlemspris her hos oss!
Cuba - Norge dans St. Jakobs plass 9 Bergen
Velkommen til vår moderne tannklinikk i hjertet av Bergen sentrum!
PIZZA
Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis
info@bno.no Tlf:55 21 61 50 www.bno.no Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg. N-5013 Bergen
Husk gyldig studentbevis!
Tlf: 55 59 45 00 www.vilvite.no
Tilbyr alt innen hud/ kroppspleie. Studentrabatt på dyprens, ryggmassasje, farge/form av vipper og bryn.
Akutt hjelp. Time samme dag.
Tlf: 55 31 98 66 www.tannlegebjelland.no post@tannlegebjelland.no
Vi har studentbillett. Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen
20% studentrabatt
Tannlege Bjelland & Co Strandgaten 3 5013 Bergen
Som student får du 40% rabatt på periodebilletter. Husk gyldig studentbevis!
www.kronstadtannlegesenter.no
MUSEUM OG VITENSENTER
REIS BILLIG MED STUDENTRABATT Gjør et smart valg. Prøv BT digital 1 måned for 1 krone.
tannlege.slettestol@online.no Tlf:55 29 47 11
35% studentrabatt hos lærling
www.netty.no
Husk gyldig studentbevis!
AVIS
www.ramsvik.no Tlf: 05234
Kronstad Tannlegesenter Bjørnsons gate 29 5052 Bergen
Hordaland Teater Scene midt i Bergen sentrum i LOGEN: Øvre Ole Bulls plass 6 – like ved den blå steinen! Engasjerande og spennande teaterhus! Alltid studentpris! Sjå : www.hordalandteater.no
Tannlegehuset AS Nattlandsveien 76 d 5094 Bergen firmapost@tannlegehuset.no Tlf: 55 27 33 66 www.tannlegehuset.no www.studenttannlegen.no Vi har 15% studentrabatt Bestill time online Husk gyldig studentbevis!
www.standupbergen.no post@standupbergen.no 55 55 31 43
Flere tilbud kommer!
18
3. oktober 2018
STUDVEST
KULTUR
NYGÅRD SKOLE. Studentorganisasjonenes fremtidige hovedkvarter ligger i Nina Griegs gate 2, et steinkast unna Grieghallen.
Studentorganisasjonenes nye hjem blir Nygård skole Tekst: ERIK AASEBØ kulturredaktor@studvest.no
Foto: JULIE HELENE GÜNTHER fotoredaktor@studvest.no
– Det vi er mest skuffet over, er at vi hele tiden er blitt lovet en studentvilla, og nå blir det ikke noe av. Det var viktig for oss at en studentvilla skulle ha nærhet til Det Akademiske Kvarter, fordi samarbeid fung erer best når man ser og omgås hver andre daglig, sier Jógvan Helge Gardar, leder for Studen tersamfunnet i Bergen, en orga nisasjon på 160 medlemmer.
Universitetsstyret ved Uni versitetet i Bergen (UiB) har vedtatt å skrinlegge planene om å bygge en ny studentvilla til de 30 studentorganisasjonene som står uten et permanent hjem etter at den gamle villaen ble revet i 2008. Studentorganisa sjonene skal heller inn i Nygård skole, forutsatt at bygget reno veres for opp mot 35 millioner kroner. Studentersamfunnet i Ber gen har de siste ti årene holdt til på adressen Fosswinckelsgate 7, et bygg som er vedtatt solgt. – Det som er bra med denne beslutningen, er at vi nå får en sikker fremtid, sier Gardar. Men nå vil det bli 300 meter mellom studentorganisasjone nes tilholdssted og Det Akade miske Kvarter. Alternativet var å bygge en mindre studentvilla på tomten bak Det Akademiske
Kvarter, i tillegg til å pusse opp deler av Nygård skole, til en es timert pris på 50-61 millioner kroner. – Synes du UiB burde brukt mer penger for å komme nærmere Det Akademiske Kvarter, når alternativet med Nygård skole er rimeligere? – Nei, det er ikke verdt å bruke tjue millioner kroner eks tra for å komme nærmere Det Akademiske Kvarter. Det er tydelig at å renovere Nygård skole er den beste løsningen blant de alternativene som har kommet fram. Vi forstår godt at UiB må prioritere, men vi vet ikke om det finnes bedre alterna tiver, det er vi ikke blitt orientert om. Vi har ikke blitt involvert i prosessen i like stor grad som vi har ønsket, forklarer Gardar. Blir ikke tatt hensyn til
Nikolai Klæboe, leder for Student parlamentet i Bergen (SP-UiB) er skuffet over at uni versitetsstyret mener Nygård skole er den beste løsningen for studentene.
– Det er ikke opp til de som ikke studerer å si. Det virker ikke som studentenes meninger blir tatt hensyn til. Når det er sagt, anerkjenner jeg styrets beslutning, og nå må man gjøre
SKJERMDUMP: GOOGLE MAPS
Planene om å bygge ny studentvilla skrin legges. Flere av de involverte studentene er skuffet. Nå gjenstår det å se om universite tet kan levere varene.
AVSTAND. Ifølge Google Maps vil det ta studentorganisasjonenes medlemmer fire minutter med rask gange fra deres nye hovedkvarter på Nygård skole til Det Akademiske Kvarter.
STUDVEST
19
3. oktober 2018
KULTUR
NYTT HJEM. Det er i denne delen av Nygård skole at studentorganisasjonene skal holde til i fremtiden. Fra venstre: Aisha Marie Heim, Martin Corneliussen, Jógvan Helge Gardar og Nikolai Klæboe.
det beste ut av situasjonen, sier Klæboe. – Jeg mener at å flytte stu dentorganisasjonene til Nygård skole er den beste løsningen i den forstand at man tar høyde for alle komponenter i saken, som avslagene fra kommunen om å bygge en så stor student villa som vi originalt ønsket og prisen for en redusert student villa. Vi har vært enige med stu dentene om at vi ville forsøke å bygge en studentvilla, men det gikk ikke, forklarer universitets direktør Kjell Bernstrøm. Undervurderer synergieffekten Martin Corneliussen, nestleder for Det Akademiske Kvarter, er også skuffet over beslutningen om å skrinlegge planene om en ny studentvilla. – UiB har åpenbart under vurdert synergieffekten ved å
ha en studentvilla med nærhet til Det Akademiske Kvarter. 300 meter avstand kvalifiserer ikke til nærhet, mener Corneliussen. – Det er klart, vi har levd med en midlertidig løsning i ti år, så for oss som er aktive i studentmiljøet vil det føles som en oppgradering uansett, legger han til. Nå håper han at UiB vil gjøre det de kan for å gi student organisasjonene så gode arealer som mulig. – Om Nygård skole kommer til å fungere kommer jo an på hvordan UiB utformer bygget, poengterer Corneliussen. – Skulle gjerne sett det realisert – Vi har sammen med student organisasjonene laget planer for et godt studenthus bak Det Aka demiske Kvarter og skulle gjerne sett det realisert. Dette fikk vi
ikke til, da Bergen kommune mente huset ble for massivt for omgivelsene, sier Even Berge, avdelingsdirektør for Eiendoms avdelingen ved UiB.
gårdsgaten 1b er studentkoret Sirenene. – For oss betyr det å få dette vedtaket at vi har noe konkret å forholde oss til, sier Aisha Marie
UiB har åpenbart undervurdert synergi- effekten ved å ha en studentvilla med nærhet til Det Akademiske Kvarter. Martin Corneliussen, nestleder for Det Akademiske Kvarter
Nå skal man sammen med studentorganisasjonene gjennomgå romprogram og lage planer for studenthus i Nygård skole. – Utgangspunktet er at stu dentorganisasjonene skal få er stattet de areal som de bruker i Fosswinckels gate 7 og Nygårds gaten 1b, forklarer Berge. Lover å inkludere studentene Blant dem som har holdt til i Ny
Heim, leder for Sirenene. Samtidig mener hun det er mange usikkerhetsmomenter knyttet til renoveringen av Ny gård skole. – Når vil det være klart til bruk og hvor mye man kan forme bygget er for oss fremdeles svært uklart. Planleggingen skal starte umiddelbart, ifølge Berge. Han forsikrer om at det skal foregå i samarbeid med studentene.
– Studentorganisasjonene skal involveres fra dag én, slår Berge fast. Nå leier Bergen kommune deler av Nygård skole, men kon trakten går ut 1. desember 2019. Derfor håper man på byggestart tidlig i 2020, forklarer Berge. – Hva vil skje med tomten bak Det Akademiske Kvarter nå som man ikke bygger en stu dentvilla der? – Der vil det være et po tensial for senere utvidelse av Det Akademiske Kvarter. Det eksisterer ingen konkrete plan er for det, men i et leng re perspektiv vil helt sikkert et behov oppstå der, sier Berge.
3. oktober 2018
KULTUR
GARAGE STENGTE DØRENE FOR GODT
• Lørdag stengte den kjente rockepuben Garage dørene etter 30 års drift. – Vi ønsker å takke alle band, ansatte og ikke minst dere som har
hengt i puben eller vært på konsert. Takk for en fantastisk tid og en utrolig fet reise, skriver Garage på sin egen facebookside.
STUDVEST Arkivfoto: TORHILD S. APELTUN
20
På NHH og medisinutdanninga er de fleste med i en studentorganisasjon
AVBREKK. Ontologistudent Henriette Næss Liisberg mener studentforeningen fungerer både som faglig påfyll og et sosialt avbrekk.
Der sliter samtidig færre studenter med ensomhet. Tekst: ANDREA ÅNESTAD aa@studvest.no
MIRELA GASHI
mg@studvest.no
Foto: ELIN GJERAKER gjeraker@studvest.no
Det er det store forskjeller mellom de ulike studiestedene når det gjelder hvor mange som engasjerer seg i frivillige studentorganisasjoner, Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Helt på toppen ligger Norges Handelshøyskole (NHH), etterfulgt av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Økt risiko for ensomhet Den samme undersøkelsen viser at det også er studenter ved disse institusjonene som sliter minst med ensomhet. Det tror ikke Øystein Sandven, psykologspesialist for Sammen,
er helt tilfeldig. – Sosial samhandling kan motvirke en opplevelse av å være ensom. Dermed vil jeg anta at deltakelse i frivillige organisasjoner kan være et bra tiltak for mange, sier han.
– Viktig for samholdet Studentene Henriette Næss Liisberg og Elise Gullaksen ved Det medisinske fakultet mener studentforeningen de er med i har mye å si for deres sosiale liv
tilknytning til noe. Det tror jeg kan hjelpe mot ensomhet, sier Riis-Johansen. Til tross for at de fleste på NHH er med i minst én frivillig organisasjon, mener ikke Dorp og Riis-Johansen at det eksiste-
rer et press om å være frivillig. – Det sosiale på studiet er også veldig bra, sier Dorp. Riis-Johansen nikker og legger til: – Jeg tror ikke man faller utenfor det sosiale hvis man
Sosial samhandling kan motvirke en opplevelse av å være ensom. Øystein Sandven, psykologispesialist for Sammen
– Årsakene til ensomhet er mange og sammensatte. Studenttilværelsen har noen spes ifikke utfordringer som kanskje kan medføre risiko for økt ensomhet. Disse utfordringene kan ifølge Sandven være knyttet til mange endringer på kort tid, deriblant etablering av nye rutiner og et nytt sosialt nettverk. – Om en strever med å få dette på plass, kan det bidra til en opplevelse av ensomhet, sier han.
og for samholdet på studiet. – Det er alltid noen aktiv iteter man kan bli med på, og dette har ført til at jeg har blitt kjent med mange personer med like interesser som meg, forteller Gullaksen. Liisberg er enig, og legger til at hun mener det fungerer godt som et avbrekk fra studiet. Også NHH-studentene Espen Riis-Johansen og William Dorp bruker gjerne fritiden på studentforeninger. – Er man med, har man en
INGEN BEHOV. Svein Kollen forteller at han ikke har følt på et behov for å være med i en frivillig organisasjon.
STUDVEST
21
3. oktober 2018
SENTIMENTAL SAND GIR SNØLØS EN NY SJANSE I «SKAL VI DANSE»
LØRDAGSAVISEN KAN RYKE
•
Aune Sand trekker seg fra «Skal vi danse», skriver VG. 52-åringen velger å gi plassen sin til Amalie Snøløs (22), som røk ut fra konkurransen lørdag. Hun har takket ja til sjansen, og blir å se i neste runde av danseprogrammet, melder VG. «Kjære Amalie, du er en blomstereng fra de gjenglemte vidder», skriver Sand på sin egen Instagram-konto.
• Et knippe kulturgründere foreslår å fylle den gamle Kavlifabrikken ved Småpudden i Bergen med musikk og kreativitet, skriver BT.
dagsavisa, skriver Klassekampen. – På kort sikt vil det bli en katastrofe dersom vi ikke får gitt ut lørdagsavisa, sier ansvarlig redaktør Jan Inge Fardal i Sogn Avis til Klassekampen.
38
ikke er med i noe. Grafene til høyre viser hvor mange prosent av studentene ved de ulike institusjonene som er ensomme, og hvor mange som er med i en studentforening og/ eller organisert idrett. Dette er med forbehold om feil da det var mulig å velge flere alternativer blant kategoriene faglige for eninger, interesseforeninger, kul turarena og studentdemokrati. I tillegg kommer idrett som her er satt som egen kategori. Kilde: SHoT-undersøkelsen 2018 – For lite informasjon På bunnen av frivillighetsstatistikken ligger Det humanistiske fakultet (HF) og Høgskulen på Vestlandet (HVL). Historiestudent Svein Kollen forteller at han ikke har følt på et behov for å bli med i en frivillig organisasjon. – Utvalget på HF er etter min mening for dårlig. Det er ikke noe som appellerer til meg, sier han. Kollen tror dessuten at fadderuken har mest å si når det kommer til å etablere et sosialt nettverk i studietiden. – Dersom man faller fra i begynnelsen er det nok vanskelig å hente seg inn igjen, mener han. Også HVL-studentene Frida Wickerman og Liv Kari Bakkerud Wiker tror grunnen til at så få studenter ved HVL er frivillige kan være at informasjon om tilbudene som finnes er for dårlig. – Jeg har hørt lite snakk om foreninger. Vi ble gitt litt informasjon i oppstartsuken, men ikke så veldig mye i ettertid, forteller Wickerman. – Jeg har ikke fått et inntrykk av at det er vanlig å være frivillig her, sier Wiker. Forbedringspotensial Det tar Sindre Aasland Rana weera, formann i Studentersamfunnet ved HVL, selvkritikk på. – Vi prøver å nå ut til alle og være synlige både på skolen og i sosiale medier, men vi kan bli bedre på å informere om det som finnes. – Mener du at tilbudet deres er bra nok? – Jeg mener vi har et godt tilbud, men det er alltid potensial for forbedring, sier Ranaweera.
VIL FYLLE KAVLIFABRIKKEN MED MUSIKK
• Fra 2020 kan Posten halvere antall omdelingsdager på hver dager. Dersom det blir færre postdager, kan det se mørkt ut for lør-
«Musikkfabrikken» er tenkt som et fleksibelt kultur- og næringsbygg. To byråder støtter forslaget, men huseierne er avvisende, skriver BT.
38
38
Ofte/svært ofte ensomme, prosent 30
31 29
29
27 24 21
La
nd
et
B l t) Ui o t a (t
HF
M
ED
21
JU
SS M
N AT
AT
PS
YK
SV
KM
D
HV
L
N
HH
93
Frivillige, prosent
63
51
47
44
36
33
50
35
31 24
La
nd
et
B l t) Ui o t a (t
HF
M
ED
JU
SS M
N AT
AT
PS
YK
SV
KM
D
HV
L
N
HH
43
Organisert idrett, prosent
20
11 7
8
7
6
6
5
3 0 n La
de
t
B l t) Ui o t a (t
HF
M
ED
JU
SS M
N AT
AT
PS
YK
SV
KM
D
HV
L
N
HH
22
3. oktober 2018
STUDVEST
KULTUR
Neste uke kommer Bergen til å koke over av studenter i treningstøy
OPPLEVELSE. Styret lover en underholdende og rå opplevelse for alle som deltar.
2200 deltakere, 258 lag, 23 idretter. Norges beste studentlag og utøvere skal kåres under årets studentleker. Bak arrangementet står et team på 600 frivillige. Tekst: FILIP JURICIN fj@studvest.no
Foto: NORA ELVESTAD REINSNES en@studvest.no
Fra 10. til 14. oktober skal 2200 studenter fra hele Norge samles i Bergen for å konkurrere i forskjellige idretter under Studentlekene Bergen Challenge (SLBC). Arrangementet, som ble start et av to studenter fra Norges handelshøyskole (NHH) i 2011, har blitt arrangert fire ganger tidligere. Årets utgave av SLBC blir den største til nå, med rekordmange deltakere.
– Vi har nådd målet vårt om å ha over 2200 deltakere, og det er vi veldig fornøyde med. Det er veldig gøy at så mange har lyst til å komme til Bergen for å konkurrere og knytte sosiale bånd, sier leder for arrange mentet, Vilde Thorud. Arrangementssjef Lars Holst Larsen forteller at de 2200 utøverne er fordelt på 258 lag og skal konkurrere i 23 idretter, deriblant dødsing, futsal, lacrosse, kanonball, rugby, fri idrett og svømming. Selve konkurransene og kampene skal holdes over hele byen, og Holst-Larsen forteller at de har sikret seg nesten alle idrettsbaner sentralt i Bergensområdet for helgen. – Vi er helt avhengig av og veldig takknemlig for den støtten vi får fra kommunen, Sammen, og andre private arenaer og aktører i Bergen. Uten dem hadde det ikke vært
mulig å gjennomføre et så stort arrangement som SLBC, for klarer han. Utelukker ikke rivalisering Arrangørene utelukker ikke at det blir litt rivalisering under konkurransene i langhelgen. – Det er jo tross alt en konkurranse! De fleste bergens skolene er godt representert, så det blir nok en del lokaloppgjør, forteller Holst-Larsen. Blant annet kommer det utøvere som har deltatt på landslag i diverse sporter, men det er også et variert nivå blant utøverne, ifølge arrangørene av studentlekene. – Alt fra lag som satser hardt mot Europamesterskap (EM) for studenter til vennegjenger som bruker konkurransene som en anledning til å treffes og reise sammen skal delta, forklarer økonomisjef Martin Skaug.
Avhengig av sponsorinntekter Selve arrangementet koster over en million kroner å gjennom føre, og både samarbeidspart nere og sponsorer skal ha mye av takken for at det er mulig, ifølge Skaug. – Pengene vi har til rådighet er oppe i et millionbeløp, for klarer han. Budsjettet er en tredeling av marked- og støtteinntekter, deltakerinntekter og andre inn tekter. – Alt går til å dekke driften av organisasjonen og hele arrangementet, forteller Skaug. – Livene våre handler i stor grad om studentlekene De rundt 600 frivillige student ene i SLBC består av studenter fra hele Bergen, samt funksjonærer og rekrutteringsansvarlige på studiestedene rundt om i Norge. I år har studentorganisa
sjonen fokusert på at de som vil bidra kan gjøre det uavhengig av hvor man studerer, forteller Thorud. Medlemmene legger ikke skjul på at det tar mye tid å jobbe med et så stort arrangement. Planleggingen har vart i cirka et og et halvt år. – Vi bruker vel et sted mellom 14–30 timer i uken på dette. Dette er nesten blitt vår sosiale arena ettersom våre sosiale liv i stor grad handler om arbeidet med SLBC, forteller Skaug lattermildt. I år har studentorganisa sjonen bak studentlekene flyttet inn på Det Akademiske Kvarter, som skal være hoved basen deres under arrangementet. Thorud forteller at det kommer til å bli mange sosiale aktiviteter der gjennom hele langhelgen.
STUDVEST
23
3. oktober 2018
Apropos.
BAKSNAKK
Hjelp! Jeg er snusfri. Klokka er 07:52, og jeg har bare på meg én sokk. Jeg forsøker å klemme et knekkebrød inn i munnen. Abstinensene lager sus i ørene mine. Denne dagen kommer til å suge.
Studenten Njord (23) fra Bergen
Klokka er 08:24, og jeg går ut døra. Har jeg nøkler? Jada. Mobilen? På plass, den. Snus? Kjempesukk. Siste boks er kastet, siste pose oppbrukt. Jeg har fortalt til hele verden at jeg skulle slutte. Nevnte jeg at denne dagen kommer til å suge?
vant praksislotteriet – Woho! Nå slipper jeg å reise til Katmandu hver morgen for å fullføre den to uker lange praksisen jeg trenger for å bli lektor, sier en oppildnet Njord Nordisk da Dustvest sender ham en faks. Nordisk studerer lektor i naturvitenskap og matematikk ved Universitetet i Bergen (UiB), og har i likhet med sine medstudenter gruet seg til semesteret hvor han skal ut i praksis, en obligatorisk øvelse i hvordan be trettenåringer ta hendene ut av hverandres bukser og følge med på det som skjer på tavlen, for svarte helvete. Da Nordisk ble oppringt fra Hamar med beskjed om at han hadde vunnet praksislotteriet og skulle få gjennomføre praksisoppholdet sitt på en ungdomsskole i Bergen sentrum, trodde han først at det var en spøk. – Sannsynligheten for å ikke havne på en ungdomsskole på Osterøy eller i Kvinnherad er jo minimal, det er tross alt der all ungdommen bor. Så jeg ble mildt sagt overrasket over at jeg, Njord Nordisk, født med uflaks og dårlig dybdesyn, hadde vunnet noe for første gang i mitt liv, sier han med glimt i neseboret. Lover å ikke ta selvkritikk Tall fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse (BÆNGSHOT) viser at alle studenter utenom de som ikke studerer fag hvor praksisopphold er obligatorisk, er misfornøyd med de obligatoriske praksisoppholdene sine. Det er studieadministrasjonen ved Det matematisk-natur-
vitenskapelige fakultet (MatNat) og Det humanistiske fakultet (NAV) som avgjør hvor lektorstudentene blir sendt på praksisopphold. – Vi vil forsikre alle studentene i praksisopphold om at vi overhodet ikke tar kritikken deres seriøst, understreker dekan for MatNat, Steinar Granitt, og kommer med en lovnad til alle kontormedarbeidere på fakultetene. – Vi skal jobbe hardt for å beholde det praksissystemet vi har. Bjørg på studieadministrativ avdeling, du trenger ikke bekymre deg for at det blir mer arbeid. Vi fortsetter å sende lektorstudentene til Gazastripen, drit i hva de skriver i evalueringsskjemaene sine, Bjørg! Usikker praksisordning på NHH, men uansett bedre enn BI Norges handelshøyskole ($$$) vil ikke ikke ut med tall om hvor mange av deres studenter som er misfornøyd med praksisoppholdene sine, men forsikrer om at absolutt alle NHH-studenter er kjempelykkelige og har det veldig, veldig bra. – For det første er jeg usikker på om våre studenter har obligatorisk praksis. Men jeg kan forsikre om at tallene våre uansett er bedre enn BI Bergen sine tall, det skal vi sørge å få skrevet på nettsidene våre med én gang. Og dersom noen har noe å si kan de komme og si det til trynet mitt hvis de er så jævlig tøffe, sier rektor ved NHH, Unge Thøggersen, som snart dropper ny mixtape.
Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»
Min første snusfrie dag skulle vise seg å være en øvelse i mellommenneskelig tålmodighet. Jeg strøk. Følgende tekst er en oppsummering av denne dagen, og en skamløs kategorisering av menneskene som gjorde den komplett. Anonyme Pepsi Maxikere Klokka 08:39 trasker jeg slukøret inn på Studentsenteret. En venninne kommer gående mot meg, med en Pepsi Max-flaske dinglende fra den ene hånda. Hun smiler. «Åh, sliter du? Jeg kjenner følelsen. Jeg har selv vært avhengig av Pepsi Max, så jeg vet hvordan du har det. Heldigvis går det bedre nå», sier hun og får på mystisk vis brusflaska til å forsvinne. Jeg sukker. Dr. Phils norske fanklubb Dagen sleper seg av gårde. Jeg har drukket ni kopper kaffe og skjelver som et løv i vinden. Klokka 12:14 ankommer jeg Studvest-kontoret, rødøyd og irritabel. Heldigvis er kontoret stappfullt av selvhjelpsguruer som velvillig og uoppfordret stiller sine tjenester til disposisjon. «Hallo, om du vil slutte, så slutt da, bro. Det er jo bare å ikke snuse. Om du bestemmer deg kommer du til å klare det, dude. Alt kommer innenfra, tjommi. Få hævve uta rævva og gjør no med deg sjæl, kamerat.» Det er meningsløst å krangle. De er så godt i gang at jeg like gjerne lar dem fotfølge meg rundt som selvgode røyketelefoner.
Marit Bjørgen er gravid igjen, melder Aftenposten. – Det må være første gang Marit Bjørgen er glad for at hun kom sist.
OMFORLADELS
STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no Ansvarlig redaktør Maria Rud Halvorsen ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 481 95 792 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Erlend Otterå nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 917 37 731
Kulturredaktør Erik Aasebø kulturredaktor@studvest.no Telefon: 922 72 012
Annonser Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099
Foto- og layoutredaktør Julie Helene Günther fotoredaktor@studvest.no Telefon: 908 12 827
Grafisk utforming Frida Strømme Ida Woldsund Halvard Alvheim Vegum
Webansvarlig Preben Vindholmen
Illustratører Annie Sørvig Tora Kyllingstad Maria Fjell
Daglig leder Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099
Fotojournalister Tore H. Thiesen Adrian Grindbakken Nora Elvestad Reinsnes
Josef Kosler Anna Isabella Sveinsson Anna Jakobsen Ina Rønning Silje Reitan Fridén Elin Marie Gjeraker Jeffrey Meijer Eline Hjellbakk Pettersen Kulturjournalister Aurora Berg Ingrid Holm Håvard Finnseth Anna Julie Nystrøen Bergesen Ingeborg Løkling Filiip Juricin Bendik Osland Kalsnes Emma Aldal Sætre
Guro Halleraker Håkon Hov Martinsen Mirela Gashi Sunniva Eide Tora Carlsen Haaland Ylva Helene Schwenke Andrea Ånestad Nyhetsjournalister Bjørn Vilberg Kristine Tjøtta Johannes Steen Axel Fagerbakke Johanne Mikkelsen Espeland Einar Lohne Bjøru Ingeborg Undheim Kristina Haugen Moe Torgeir Holmøy
Bendik Reed Årvik Vita Rakkenes Marit Moen Fjeld Emma Øvrebø English section Patricia Valecillos Marcano Amelie Enders Zoltan Bogdan Jakub Łazarowicz
Reality-produsentene Klokka er 16:41, og jeg kommer inn døra hjemme. Jeg setter meg ved stuebordet sammen med romkameratene. En snusboks havner plutselig på bordet, fristende nær. «Noen som vil ha snus her? Det er bare å ta, altså.» Den kommer nærmere. «Virkelig? Ingen? Bare lukte litt på den, kanskje?» Jeg skimter onde smil fra mine bofeller. Det blir middag på rommet i dag.
Led Zeppelin Master
Grieghallen, 1900
Pils og programmering
Det Akademiske Kvarter, 1600
Quiz
Café Opera, 1900
Quiz
Inside, 2000
Quiz
Ad fontes, 2000
Quiz
Duggfrisk, 2100
Kafé Chaos, 1900
Quiz
Nobel Bopel, 2000
Møhlenquiz
Det Akademiske Kvarter, 2100
Tønnetorsdag
Quiz
Rummelhoff, 2000
Rummelhoff, 2000
Quiz
Café Opera, 2030
Quiz
Det Akademiske Kvarter, 1700
Mikromandag
MÅNDAG 15:
Hectors Hybel, 2000
Quiz
SØNDAG 14:
USF Verftet, 1900
Thea Hjelmeland
Hulen, 2100
De Press
LAURDAG 13:
Café Opera, 1900
Quiz
Det Akademiske Kvarter, 1600
Pils og programmering
Landmark, 1900
Rausfestivalen
Hulen, 2100
Sibiir
FREDAG 12:
Spilles 12. september – 17. november Den Nasjonale Scene
Vildanden
Spilles 15. september – 20. oktober Den Nasjonale Scene
Hotel Norge
Spilles 20. september – 28. oktober
Brødrene Løvehjerte
SCENE:
Bergen Kino, premiere 12. oktober
Føniks
Bergen Kino, premiere 12. oktober
First Man
Bergen Kino, premiere 10. oktober
Venom
Bergen Kino, premiere 10. oktober
En Affære
FILM:
Det Akademiske Kvarter, 2000
Quiz
Litteraturhuset, 2030
LittQuiz
TYSDAG 16: Kode 2, til 07. oktober
J.C. Dahl – Naturens Kraft
Bergen Kunsthall, til 28. oktober
Andrea Büttner – Shepherds and Kings
UTSTILLING:
EMMA ALDAL SÆTRE
KUNST PÅ KODE 4. På KODE4 kan du denne høsten oppleve Ed Ruschas (f. 1937) ikoniske fortolkninger av det amerikanske samfunnet. Ed Ruscha er omtalt som en av vår tids fremste kunstnere, og har blitt stilt ut ved blant annet Tate Modern i London og Whitney Museum of American Art i New York. Kunstneren er særlig kjent for sine gjengivelser av Hollywood-logoer, stiliserte bensinstasjoner og amerikanske landskaper.
FÅ MED DEG:
Kafé Chaos, 1900
Nobel Bopel, 2000
Møhlenquiz
Quiz
Det Akademiske Kvarter, 2100
Café Opera, 2030
Tønnetorsdag
Parken Nattbar, 2200
Bobletorsdag
Hulen, 2100
Baby In Vain
TORSDAG 11:
Quiz
Det Akademiske Kvarter, 1700
Mikromandag
MÅNDAG 08:
Hectors Hybel, 2000
Bobletorsdag
Parken Nattbar, 2200
Quiz
USF Verftet, 1900
Fish
Det Akademiske Kvarter, 1800
SØNDAG 07:
Hulen, 2100
Duggfrisk, 2100
Bobler & Brus
USF Verftet, 1900
Quiz
Ad Fontes, 2000
Grieghallen, 1830
Bernhoft & The Fashion Bruises
ONSDAG 10:
LAURDAG 06: Quiz
Det Akademiske Kvarter, 2000
Quiz
Litteraturhuset, 2030
LittQuiz
Vaskeriet, 1900
Humorlaboratoriet
Fløyen, 2130
Utekino, «Venom»
TYSDAG 09:
Pasha
Det Akademiske Kvarter, 1800
StåOppJazz
TORSDAG 04:
Det Akademiske Kvarter, 1800
Bobler & Brus
Brit Floyd
Hulen, 2100
Grieghallen, 2000
Fay Wildhagen
FREDAG 05:
Henning Kvitnes
ONSDAG 03:
03. – 16. oktober
Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen