Studvest nr. 12 2023 by Studvest

KOMMENTAR SIDE 3:

Du bruker ikke 37,5 timer i uken på studiet

MAGASIN SIDE 16-17:

100 år med pleie, omsorg og død

GRATIS AVIS

Onsdag 25.10 • Nr. 12, 2023 • Årgang 79 • studvest.no

ETTERLENGTET OPPTUR FOR KVARTERET SIDE 14

JOBBER FOR MENNESKERETTIGHETER

BETALER EGNE ANSATTE 100 KRONER I TIMEN FOTO: Iben Jorde

FOTO: Iben Jorde

SIDE 4-5

KULTUR

LEDER

NYHETSPORTRETT

BI-student slet med depresjon. Gikk fra Bergen til Oslo.

«Fast bokhandel på campus er utdatert.

– Aldri hatt det så bra som nå.

Arealene til Akademika bør gis til studentene.»

Camilla Stoltenberg kjørte rundt i buss i stedet for å gå på videregående.

SIDE 10-11

SIDE 2

Nå er hun lege og professor. SIDE 6

25 . OKTOBER 2023

LEDER

Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen. Grunnlagt i 1945.

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 2500, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Studvest arbeider etter reglene i Vær Varsomplakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen. ANSVARLIG REDAKTØR Even Hæhre Hammersvik ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 474 45 155 DAGLIG LEDER / ANNONSER Morten Stene dagligleder@studvest.no Telefon: 924 95 858 NYHETSREDAKTØR Liv Mari Lia nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 938 03 079 KULTURREDAKTØR Magnus Laundal kulturredaktor@studvest.no Telefon: 917 45 058 FOTO- OG LAYOUTREDAKTØR Iben Jorde fotoredaktor@studvest.no Telefon: 980 18 509 GRAFISK UTFORMING Sofie Jacobsen Stella Sofie Dahle NYHETSJOURNALISTER Vilde Alstad Karina Hong Albertsen Marie Hansen Erle Musum Lyng Sigurd Huseby Ingrid Lund Hovden Maiwenn Knapskog Aksel B. Lindberg Martin Larsen Frida Næss Helene Kivle Erik Hem Reidarsen Alexandra Lunstøeng Cathinka Ghosh Maisey KULTURJOURNALISTER Marie Børmer Magnus Hofbauer Mads Haram Halvorsen Lene Schumacher Emilie Håberg Frida Måseidvåg Amalie Røstbø Maria Mjaavatn Haug Tiril Werring Tuva Solem Marie Bergesen Himle Marius Thomassen Aurora Kallevåg Embla Eskilt Hagalisletto FOTOJOURNALISTER Emily Dishington Aurora Åsheim Tekla Vollen Lise Hansegård Brustad Brede Tolo Haugland Malene Langeland Sulen Alva Christinsdatter Mitchell Maria Aysina ILLUSTRATØRER Tilde Torkildsen Malene Næss Eldar Thomassen Fagerbakke Silje Fauskanger Ottesen Lea Trong-Johansen Ester Kristine Sanden Sunniva Kronmüller

STUDVEST

På tide at Akademika viker for studentene Fast bokhandel på campus er utdatert. Arealene bør brukes til studentenes beste. I august ble det klart at ledelsen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) ønsker å fjerne fagbokhandelen Akademika fra campus. Beslutningen ble møtt med blandede reaksjoner fra ansatte og studenter. På studvest.no denne uken kan du lese at det også er fremmet forslag i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen (UiB) om å fjerne Akademika fra lokalene på Studentsenteret, ved at butikkens leieavtale ikke fornyes. Hensikten er å frigjøre arealene til fordel for et område hvor studenter og organisasjoner kan drive med sitt, etter inspirasjon fra NTNU Trondheims eget studentsenter. Det er et godt forslag. Studentene vil ha godt av å få et eget areal på Studentsenteret som er satt av til hygge og avslapping, og ressurser som studentorganisasjonene kan benytte seg av.

køene seg utenfor bokhandlene, før kundestrømmen avtar utover året. Det er uunngåelig, men vitner samtidig om at lokalene har et ubrukt potensial store deler av året. Et alternativ kan være pop-up butikker på de ulike campusene ved studiestart og i hektiske perioder. Ellers kan litteraturen bestilles digitalt. Dette har tross alt studentene god erfaring med, ettersom det er en etablert praksis å handle pensum brukt på digitale plattformer for å spare penger. Dette er ikke første gang Akademikas posisjon i studentbergen er oppe til debatt. I 2019 skal faddere ved flere fakulteter ved UiB ha blitt fortalt av Akademika at de måtte snakke varmt om bokhandelen til sine fadderbarn, og fikk ikke lov til å nevne andre bokhandler for dem. Det fikk naturlig nok flere av UiBfadderne til å reagere.

For dagens utnyttelse av arealene er ikke optimal. Dette gjelder også Akademikas butikker ved Norges Handelshøyskole, BI Bergen og HVL på Kronstad.

Det burde ikke være noen automatikk i at Akademika, som den kommersielle bokhandelen den er, hverken skal få monopol eller spesialbehandling av studiestedene eller studentene.

Rundt semesterstart benytter mange Akademika for å hanke inn pensumlitteratur. I august og januar strekker

Det er betimelig å spørre seg om hvorvidt det at én kjede har alle utsalgene på campusene i Bergen, er løsningen som

gir studentene det beste tilbudet. Kjeden er i flere tilfeller dyrere enn sine konkurrenter. Når saken behandles på parlamentsmøtet onsdag 25. oktober, har Studentparlamentet ved UiB muligheten til sende et tydelig signal til ledelsen ved universitetet om at fast bokhandel på campus er utdatert. Rådgivning fra bokhandelens dyktige ansatte og spesialiseringen av litteraturutvalget for de ulike studieprogrammene er verdifullt for studenter og ansatte, men dette er kvaliteter Akademika kan ta med inn i et nytt hel- eller halvdigitalt format. Fagbokhandlene bør ikke lenger få beslaglegge indrefiletene av arealer på campusene i Bergen. De fortjener studentene å bruke til sitt eget beste.

NESTLEDER VG skriver at mellom 100 og 200 rein skal ha druknet i vannet Skáiddejávri i Porsanger i forrige uke. Hvis det bare hadde vært en liten anleggsvei og et par vindmøller der, hadde dette aldri skjedd.

UKENS SITAT

UKENS Borch

ENGLISH SECTION Felix Pasternak Patrycja Maria Pankau Saga Sievänen Ella Biehler Caroline Ulrich

– Skal vi ikke bare ta en applaus for hvor langt vi har kommet?

– Dette er kompetanse vi trenger fremover.

WEBANSVARLIG Preben Vindholmen

Det sa kronprins Haakon da han besøkte Uka i Trondheim, Norges største studentdrevne festival. Under Dusken skriver at kronprinsen holdt foredrag om FNs bærekraftsmål og trakk fram at verden har kommet langt i bekjempelse av fattigdom.

UTVIKLERE Snorre Alvsvåg Emilie Tryggan Aleksander Amadeusz Glowacki Erlend Hollen Aasen Åshild Løvstakken Ole Martin Amundsen ADRESSE redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no TRYKK Schibsted Trykk Bergen

Tr y k k s a k

ØMERKE ILJ T M

Det sier ministeren om utdanning innenfor helsefag. Ukens Borch-redaksjonen erkjenner at det er vanskeligere å lage morsomme tvister på sitater ministeren har sagt enn det var med hennes forgjenger. Spesielt når dette synes å være det eneste offentlige sitatet hun har gitt de siste to ukene.

STUDVEST

25. OKTOBER 2023

KOMMENTAR

De fleste studenter har tid til å jobbe på siden De fleste studenter bruker nok ikke 37,5 timer på studiene hver uke.

ILLUSTRASJON: Ester Kristine Sanden

I kjølvannet av det foreslåtte statsbudsjettet, er det igjen duket for den årlige debatten om hvor mye man bør øke studiestøtten med. Personlig er jeg for en økning utover de 3,8 prosentene studentene fikk, men det er begrenset hvor mye den kan øke før det går utover andre støtteordninger for grupper som også har lite. Det er mange som kjemper om midler fra en pengesekk som stadig krymper for hvert år som går. Flere studenter er forkjempere for en økning som vil sørge for at man ikke har behov for andre inntektskilder for å få hverdagen til å gå rundt. Og det er forståelig. Den gjennomsnittlige norske studenten har relativt lite å rutte med. Et argument jeg ofte ser i denne debatten, er imidlertid at alle heltidsstudenter bruker like mange timer på studier som det er i en vanlig arbeidsuke. Jeg mener det ikke finnes dekning for denne påstanden. En vanlig arbeidsuke er på 37,5 timer, og la oss være ærlige. De fleste heltidsstudenter bruker ikke så mye tid på studiene hver uke.

Ifølge hovedtendensene fra Studiebarometeret for 2022, lå gjennomsnittet av antallet obligatoriske undervisningstimer for norske studenter på 15,5 timer i uken. I samme undersøkelse kom det frem at en gjennomsnittlig student bruker 18 timer på egenstudier i uken. Total faglig tidsbruk er dermed 33,5 timer. Samtidig bruker studentene 9,5 time i snitt på betalt arbeid hver uke. Jeg er skeptisk til studentenes innrapporterte tidsbruk, og tar tallene med en klype salt. Blant annet står det at en som studerer statsvitenskap bruker nesten 20 timer på egenstudier i uken. Jeg kjenner mange som har gått diverse studier innunder denne kategorien. Få av dem skiltet med å bruke så mye tid på egenstudier. Sosial ønskverdighetsskjevhet (social-desirability bias) er et kjent fenomen innenfor spørreundersøkelser, og kan ha en sterk effekt på resultater. Dette går ut på at personer som svarer på undersøkelser har en tendens til å feilrapportere egen atferd for å stille seg selv i et fordelaktig lys. Enkelt og greit tror jeg flere av deltakerne i Studiebarometeret 2022 har overdrevet hvor mye tid de bruker på egenstudier i uken.

Jeg er fullt klar over at mange studier krever at man jobber 37,5 timer eller mer per uke, noe som gjør det krevende å jobbe på siden. Denne kommentaren går ikke ut til dere.

Har man muligheten, kan man også finne en jobb som er relevant til studiet man går på. Da sikrer man seg både inntekt og relevant arbeidserfaring. En god gammeldags vinn-vinn situasjon.

Men det virker som enkelte norske studenter ikke forstår hvor godt staten legger til rette for dem. Studielånet er den beste formen for lån man får i Norge. Nesten halvparten blir omgjort til stipend, og rentene er lave.

Norsk Studentorganisasjon vil øke studiestøtten med cirka 40.000 kroner årlig. Basert på tall fra Lånekassen vil dette koste staten et sted mellom syv og ti milliarder kroner.

Jeg fullførte nylig en bachelorgrad ved et britisk universitet. På grunn av Lånekassen klarte jeg å overleve utelukkende på studielånet og sommerjobb. Det samme kan ikke sies for mine utenlandske medstudenter, som hadde betraktelig mindre statlig støtte. Nå er vi langt på vei inn i en tid hvor statsbudsjettene må strammes inn og handlingsrommet blir mindre for hvert år som går. Da må vi studenter skjønne at en drastisk økning i studiestøtten ikke er riktig bruk av penger. Å få kontroll på renteøkningene og inflasjonen bør faktisk prioriteres.

Hvor skal disse pengene hentes fra? Skal vi gi mindre til eldre? Kutte i sosialstønaden? Eller kanskje kutte i bistand? Det blir for dumt å øke studiestøtten massivt når de fleste studenter har både tid og mulighet til å jobbe ved siden av studiene. Bruk den muligheten.

Erik Reidarsen Tekst

NYHET

25. OKTOBER 2023

STUDVEST

STUDENTER: Menneskerettighetsorganisasjonen Raftostiftelsen hadde tidligere ulønnede praktikanter. FOTO: Iben Jorde

Studentpraktikanter jobber 60 timer i måneden:

Betales 100 kroner i timen I en rapport Studvest har fått tilgang til, går det frem at én tidligere praktikants totalbelastning i løpet av per uke er estimert til 52 timer. Aksel B. Lindberg (tekst) lindberg@studvest.no

5.900 kroner for 60 timers arbeid månedlig , 98 kroner og 33 øre per time. Det er kompensasjonen Raftostiftelsen tildeler sine egne praktikanter, viser en arbeidsavtale Studvest har fått tilgang til. I sin egen stillingsannonse omtaler stiftelsen betalingen som et stipend. Praktikantenes arbeidsoppgaver innebærer blant annet å undervise på Utøya og å utvikle undervisningsopplegg. Stiftelsen deler ut Raftoprisen årlig. I år gikk den til Defence for Children Palestine (DCIP). «Prisen går til en aktør som fremmer menneskerettigheter», ifølge stiftelsens egne nettsider.

Endring etter rapport Før var praktikantordningen til stiftelsen ulønnet. I en internrapport som problematiserte ordningen, datert 2020, står det at flere slet økonomisk som følge av arbeidet. Arbeidet i stiftelsen påvirket blant annet den betalte deltidsjobben enkelte hadde. Én oppgir å måtte motta økonomisk støtte fra familien, mens en annen fant det nødvendig å bo hjemme hos sin familie. «Rart med en menneskerettighetsorganisasjon som ikke lønner», er en annen tilbakemelding. Det var ikke før i 2020 at Raftostiftelsen begynte å lønne sine praktikanter. – Vi innførte stipendet etter at rapporten

kom. Men dette var noe som ble vurdert i tiden før også, sier leder Jostein Hole Kobbeltvedt ved Raftostiftelsen til Studvest. Han forteller at ordningen har vært i kontinuerlig utvikling: – Den rapporten var en gjennomgang av hvordan praktikanter har opplevd ordningen, og den ga viktige innspill til hvordan ordningen skal utvikle seg. Slik fungerer ordningen Kobbeltvedt forteller at ordningen er en mulighet for studenter til å engasjere seg i menneskerettighetsarbeid. Ordningen skal være en vinn-vinn, sier han, og forklarer: – I løpet av året går praktikantene

STUDVEST

NYHET

25. OKTOBER 2023

NOTERT

gjennom et systematisk opplæringsprogram, sier han og gir uttrykk for at ordningen kan være et godt supplement til et studieløp. Arbeidsoppgavene er knyttet opp mot undervisning og utdeling av Raftoprisen. – Så har vi en stipenddel for at studentøkonomien er blitt verre. Denne er løftet inn i tillegg til systematisk opplæring. Dersom man ikke har andre inntekter i løpet av et år, ligger den innenfor frikortgrensen, sier Kobbeltvedt. Det finnes ingen generell minstelønn i Norge, men lønnstrinn for personer ansatt i staten kan fungere som eksempel. Dette er en ordning som blant annet gjelder for frikjøpte studenter i studentdemokratiet ved Universitetet i Bergen mottar lønn på det laveste statlige lønnstrinnet, som utgjør en timelønn på 163 kroner.

PRESSEFOTO: Arbeiderpartiet (Ap)

Nye statsråder med studiebakgrunn i Bergen I forrige uke utnevnte statsminister Jonas Gahr Støre fem nye statsråder. Både Kari Nessa Nordtun (Ap), Andreas Bjelland Eriksen (Ap) og Erling Sande (Sp), henholdsvis ny kunnskapsminister, klima- og miljøminister og kommunal- og distriktsminister, har alle studert ved studiesteder i Bergen. Da Støre presenterte sin første regjeringi 2021 kunne Studvest fortelle at kun to av de 19 nye ministrene hadde studiebakgrunn fra Bergen. De to var Kjersti Toppe (Sp) og Marte Mjøs Persen (Ap). Til sammenligning hadde over halvparten av dem studert ved Universitetet i Oslo (UiO). Nå er situasjonen en annen. Med de fem nye ministrene er på plass, har seks av regjeringens medlemmer en fortid som studenter i Bergen. Kjersti Toppe sitter fortsatt som barne- og familieminister, i tillegg til at Lubna Jaffery (Ap) og Geir Pollestad (Sp) ble utnevnt som henholdsvis kultur- og likestillingsminister og landbruks- og matminister i sommer.

«Sak for Arbeidstilsynet» En respondent i undersøkelsen oppgir å ha en 60 prosents deltidsjobb ved siden av studiene og praktikantarbeidet. Det tilsvarer 22,5 timer basert på en normal arbeidsuke. I rapporten estimeres det at denne respondenten hadde en totalbelastning på 52 timer i uken med praktikantarbeid og vanlig studieuke til sammen. «Det ville vært en sak for Arbeidstilsynet dersom belastningen ikke var spredt mellom studier, jobb og praktikantstilling», heter det i rapporten. Kobbeltvedt forklarer at dette var informasjon de først fikk gjennom

«Rart med en menneskerettighetsorganisasjon som ikke lønner»» Sitat fra Raftos internapport

undersøkelsen. – Det viser hvor viktig det var å gjennomføre den, sier han. Ifølge Kobbeltvedt har ordningen hele tiden vært innenfor gjeldende lovverk. – Når det gjelder hva praktikanter gjør utenom studier og praktikantarbeidet, er det begrenset hva vi kan hindre dem i å gjøre.

STUDENTER: Menneskerettighetsorganisasjonen Raftostiftelsen hadde tidligere ulønnede praktikanter. PRESSEFOTO: Raftostiftelsen

Hyklersk? Mot slutten av rapporten problematiseres gratisarbeidet: «Det kan oppfattes som hyklersk å være en menneskerettighetsorganisasjon og ha ulønnede praktikanter», påpeker en av deltakerne fra spørreundersøkelsen. Kobbeltvedt forteller at det var vanlig praksis å tilby praktikantstillinger uten kompensasjon. – Nå har tidene endret seg, og vi har siden 2021 tilbudt et månedlig stipend. I 2023 betales Raftostiftelsens praktikanter under 100 kroner i timen for arbeidet som tidligere var ulønnet. Studvest har vært i kontakt med Norsk tjenestemannslag (NTL) som henviste til tillitsvalgt June Naustdal i Raftostiftelsen. Hun henviste Studvest til daglig leder Jostein Hole Kobbeltvedt. STUDENTER: Menneskerettighetsorganisasjonen Raftostiftelsen hadde tidligere ulønnede praktikanter. FOTO: Liv Mari Lia

NTNU satser på Tiktok, men fraråder ansatte å ha appen Flere fakulteter ved Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) ønsker nå å ta i bruk Tiktok for å nå ut til potensielle nye søkere, og har utlyst stillinger til studenter som skal drive Tiktok-kontoene. Det skjer til tross for at universitetet i mars anbefalte sine ansatte å avinstallere appen fra enheter som var betalt av arbeidsgiver. Det skriver studentavisen Under Dusken. – Vi ber ingen studenter om å laste ned appen. Det blir tatt i bruk en separat enhet som ikke blandes med NTNU sine tjenester, sier Margrethe Meyer Bratt, seksjonssjef for kommunikasjon og studentrekruttering til Under Dusken. Studentene skal heller ikke ha noen ansatt-tilganger på telefonene som blir brukt. Flere studenter husløse etter storbrann i Bergen Torsdag i forrige uke brant det kraftig i et murhus rett bak den ikoniske pølsekiosken Trekroneren i Kong Oscars gate. Brannen oppsto i restauranten Potetkjelleren og spredte seg videre til flere nabohus. Studentene Marthe Amalie Sem og Amelia Svendsen som delte en leilighet i Korskirkeveiten, er blant dem som er blitt husløse som følge av brannen. – Alt luktet veldig fælt, både klær og sengetøy. Jeg tviler på at det kan brukes igjen. Hos oss har det vært vann- og røykskader, sier Sem til Bergen Tidende.

NYHETSPORTRETT

25. OKTOBER 2023

STUDVEST

Camilla Stoltenberg om å være korona-kjendis:

- En positiv opplevelse – Du er også tilknyttet Universitetet i Bergen som professor II ved institutt for global helse og samfunnsmedisin, hva innebærer det? – Det har jeg vært siden 2012 og det betyr at jeg underviser medisinstudenter og forsker. – Hvordan har det vært å undervise studenter? – Kjempegøy! Jeg er alltid litt spent på hva de synes, og blir veldig glad når studentene stiller spørsmål eller sender en kritisk melding i blant.

ANSVAR: Stoltenberg forklarer hvordan det var å jobbe hos FHI da koronaen kom til Norge.

Camilla Stoltenberg er lege, tidligere direktør for Folkehelseinstituttet (FHI), men gikk ikke på vanlig gymnas. Nå har hun tatt over som konsernsjef i Norwegian Research Center (Norce). Ingrid Lund Hovden (tekst) hovden@studvest.no

Malene Langeland Sulen (foto) sulen@studvest.no

– Du byttet jobb fra FHI til Norce 1. oktober. Hvordan har det vært? – Beslutningen ble tatt rundt påsketider, så jeg har hatt god tid til å forberede meg. Selve byttet har vært veldig spennende, jeg har vært så heldig at jeg allerede har fått være med på jubileumsfeiring hos Norce både i Stavanger og her i Bergen. – Hvordan var jobben som direktør for FHI? – Det er en jobb jeg var veldig begeistret for. Jeg fikk brukt mye av det jeg har lært gjennom livet, samtidig likte jeg å arbeide med kollegene mine. Jobben handlet om alt fra kriseberedskap mot smittsomme sykdommer og håndteringen av andre kriser, som for eksempel kjemikalieutslipp, til forskning som kan understøtte politiske beslutninger. – Jobb-byttet betyr mer tid i Bergen – hva tenker du om det? – Jeg er veldig glad i Bergen og har vært her mye de siste 30 årene, også i forbindelse med FHI-jobben. For meg er Bergen en viktig by i livet, men nå også enda mer arbeidsmessig.

– Du har hatt et spennende liv også i yngre dager, du bestemte deg for å ta første året av videregående samtidig som du reiste rundt i Europa. Kan du fortelle litt om opplevelsen? – Det er veldig hyggelig å bli spurt om dette, ettersom det er 50 år siden. I 1973 skulle jeg starte på vgs, men jeg hadde egentlig et større ønske om å lære verden å kjenne litt bedre først. Helgen før skolestart hadde jeg vært på en fest med noen venner av meg som hadde bestemt seg for å lage en skole selv. De skulle kjøpe en liten buss, reise rundt i Europa og lære språk og fag underveis på reisen. Mange var kritiske til ideen, men jeg bestemte meg for at jeg ville bli med på «det rullende gymnas». Planen var å jobbe det første halvåret og møtes for å ha skole to kvelder i uka og på lørdagene. Så jeg fikk en jobb i et shippingfirma den høsten. Etter nyttår reiste vi ut i Europa. – Var det vanskelig å arbeide med skole og reise rundt? – Jeg var den eneste som gikk i førsteklasse, så jeg måtte lese alt selv og være ganske disiplinert. Fagene gikk greit, men det vanskeligste var at jeg ble satt til å være kasserer i gruppa. Vi hadde så lite penger, så det var en skikkelig opplæring for meg å få så mye ansvar. – Du var jo veldig ung, var du noen gang redd på turen? – I dag ville jeg vært mye mer redd, men jeg kan ikke huske at jeg bekymret meg så mye, det var vel mer slitsomt. Men det var én gang da vi bodde i nærheten av Cannes og to av oss skulle haike, at vi ble redde og kastet oss ut av bilen i et lyskryss og løp. Men jeg vet ikke om det egentlig var noe å være redd for. – Hvordan var din studietid? – Jeg var veldig glad i å være student, og hadde litt problemer med å slutte å være det. Jeg var begeistret allerede da jeg tok forberedende, så begeistret at jeg begynte å studere filosofi i noen uker, men jeg fant ut at jeg ønsket å gjøre noe som var litt mer konkret, åpenbart og direkte relevant for samfunnet. Jeg studerte

sosiologi et år, men så søkte jeg på medisin og kom inn. Det var så mye annet jeg hadde lyst til, så jeg ble nesten fortvilet. Jeg var også redaktør i Æsculap, et magasin for norske medisinstudenter, i tre år. – Hvordan var du som student? – Som student var jeg en ivrig og engasjert person, som hadde mange baller i luften. Blant annet tegnet jeg en del, og lagde plakater for en tverrfaglig kvinnegruppe og var med i medisinerforeningen. Jeg var også studentrepresentant på fakultetet. – Du studerte på Universitetet i Oslo, men vurderte du noen gang å studere i Bergen? – Nei, og det synes jeg er rart at jeg ikke gjorde. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, fordi både Bergen, Tromsø og Trondheim er utrolig fine studiebyer. – Har du ett (eller flere) råd til dagens studenter? – Det er viktig å engasjere seg i fagene, men også å engasjere seg utenfor fagene og stille spørsmål om hva skal de brukes til – hvilken betydning fagene har for mennesker, samfunnet, kloden og fremtiden. – Oppfatter du deg selv som en korona-kjendis? – Jeg tenker ikke på det, men opplever det jo. Det er fint og det har vært en positiv opplevelse for meg å være «korona-kjendis». Da vi jobbet med koronapandemien, var jeg opptatt av at folk og mange som ellers ikke var interessert skulle vite hvem jeg var, fordi det var viktig å nå fram med budskapet. – Blir du ofte g jenkjent på gata? – Ja, men det har roet seg. Det er hyggelig å bli gjenkjent og jeg liker godt å snakke med folk. Likevel er det deilig å ikke bli gjenkjent på gata også.

BBB •

•

• • •

Bergens beste bydel: Det er hardt å velge mellom bydeler i Bergen. Men må jeg, så blir det Møhlenpris, der sønnen min bodde i mange år. Bergens beste begivenhet: Det blir to: Stoltzen opp og Carte Blanche-forestilling på Festspillene. Bergens beste bakketopp: Jeg tar dem alle syv! Bergens beste business: Regntøybransjen. Bergens beste bok: Hellemyrsfolket av Amalie Skram.

STUDVEST

NYHET

25. OKTOBER 2023

UTDANNINGSINSTITUSJONENE: De største offentlige studiestedene i Bergen brukte til sammen over syv millioner kroner på PR- og reklamebyråer i 2022. FOTO: Studvest (arkiv)

Så mye brukte studiestedene på PR- og reklamebyråer i fjor Det er stor forskjell på hvor mye de største offentlige studiestedene i Bergen bruker på PR- og reklamebyråer. Erik Hem Reidarsen (tekst) reidarsen@studvest.no

Tre av Bergens største utdanningsinstitusjoner brukte samlet over syv millioner kroner på PR- og reklamebyråer i 2022. Universitetet i Bergen (UiB) troner øverst på listen. I 2020 inngikk universitetet en fireårig avtale med reklamebyrået Try som har en årlig kostnad på 6,25 millioner kroner. Deretter på listen følger Høgskulen på Vestlandet (HVL) med 814.900 kroner og Norges Handelshøyskole (NHH) som har brukt 232.976 kroner. Det viser tall Studvest har fått innsyn i. Vil øke kjennskapen til universitetet Odd Vegard Kandal-Wright i kommunikasjonsavdelingen på UiB sier til Studvest at universitetet i samarbeid med PR- og reklamebyråer har laget kampanjer for å reklamere for det brede utdanningstilbudet de tilbyr. – UiB er i konkurranse med andre norske utdanningsinstitusjoner om de skarpe hodene, og gjennom vårt samarbeid med eksternt byrå, har vi fått til gode kampanjer som igjen resulterer i økt kjennskap til UiB og vårt studietilbud. Til sammen har den fireårige Try-avtalen en verdi av 25 millioner kroner. På spørsmål om effekten de har sett av dette, svarer Kandal-Wright at kjennskapen til UiB har økt i målgruppene de har siktet seg inn på.

– Målinger viser at kjennskapen til UiB har økt i målgruppen, og at vi dermed har lykkes med det arbeidet som er gjort. Han legger til at UiB er åpen for å fornye avtalen når den går ut i 2024, men at dette potensielt vil bli avgjort ved en anbudskonkurranse. Samlet økning av førstegangsøkere SSB sine rekrutteringstall for 2023 viser at både UiB og HVL har hatt en liten nedgang fra året før når det kommer til førstegangssøkere, men at de fortsatt har en samlet økning siden 2020. Nestleder i kommunikasjonsavdelingen til HVL, Helge Olsen, opplyser til Studvest at de bruker eksterne samarbeidspartnere for å tilføre kompetanse de selv ikke har i tilstrekkelig grad. Han begrunner pengebruken med at de har fått god hjelp. – I dette tilfellet har vi fått hjelp av et byrå til å jobbe med markedsføringskonsepter og utarbeide kampanjer for studentrekruttering.

heten som en handelshøyskole i det europeiske toppsjiktet. Videre legger han til at samarbeidet har sikret dem 42 saker på trykk i internasjonale medier med et samlet antall bekreftede lesere på cirka 700.000 personer, og et potensial til å nå flere hundretalls millioner mennesker. – Vi har en rekke tiltak gjennom ulike portaler for å nå ut til internasjonale studenter med tilbudet vår t. Når studentene eller foreldrene deres samtidig leser relevante oppslag om oss i viktige medier, får de en bekreftelse på at vi er blant de ypperste skolene i Europa, sier Mikalsen. Foreløpig har de ikke sett en signifikant endring på antallet internasjonale søkere, men de håper på en positiv effekt fra 2024 og utover.

«Målinger viser at kjennskapen til UiB har økt i målgruppen, og at Vil øke den internasjonale omtalen Direktør for kommunikasjon og sam- vi dermed har lykkes funnskontakt ved NHH, Geir Mikalsen, begrunner bruken av PR-byrået Blue med arbeidet. » Sky med at NHH vil øke omtalen sin i internasjonale medier for å øke synlig-

Odd Vegard Kandal-Wright

NYHET

25. OKTOBER 2023

ANSVAR: Juss-studenten var aldri i tvil om at hun skulle inn i politikken. Nå vil hun ta ansvar i møte med «kampkultur» i norsk politikk. PRESSEFOTO: Sandor Dahl

Vil skape en ny politisk kultur Generasjonspartiet er blant de minste partiene i Bergen, men lederen Gyda Ulrike Oddekalv (30) har likevel rukket å gjøre seg bemerket i den politiske kaosbyen Bergen. Maiwenn Knapskog (tekst) knapskog@studvest.no

– Hvor vil du plassere Generasjonspartiet på den politiske aksen? – Ambisjonen er å bli et bredt folkeparti, og da må man være på lag med hele befolkningen. Da kan jeg ikke redusere partiet til det ene eller det andre, fordi man automatisk utelukker så mange. Jeg vil skape en ny politisk kultur. Oddekalv er andreårsstudent på rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), i tillegg til å være leder for Generasjonspartiet, som nylig gjennomførte sitt første kommunevalg i Bergen. Hun har en travel hverdag, og forklarer hvordan hun håndterer den slik: – Jeg bare gjør det, alle tingene. Det handler ikke om noen fremtid eller fortid, men heller potensialet i dette øyeblikket.

Da politikken kalte ble det viktig for Oddekalv å ha noe mer solid i bunn, og hun bestemte seg for å kombinere den politiske karrieren med jusstudiet. Hun mener det er helt fundamentalt å skulle forstå systemet man ønsker å endre. Hun har allerede rukket å etablere seg på flere områder i samfunnsdebatten. Etter årets kommunevalg i Bergen mente hun at valglovens vilkår ikke var fulgt, og at det burde gjennomføres omvalg. Da bergensere demonstrerte for at Bybanen skulle legges over Bryggen tidligere i høst, arrangerte hun en egen motdemonstrasjon. Oddekalv har også vært gjest i den populære og omdiskuterte podkasten Wolfgang Wee Uncut. – Det var helt idiotisk at jeg ikke skulle delta At hun én dag skulle ende opp i politikken var hun aldri i tvil om. Likevel hadde hun alltid forestilt seg at hun skulle være betydelig eldre og visere innen den tid. I mellomtiden fokuserte hun på alt fra en mulig musikkarriere til arbeid i helsevesenet. Til slutt var det «dagens politiske kultur» som overbeviste henne om at det var på tide å ta ansvar. – Det var så mye kampkultur, så mange spisse albuer. De som kom seg

frem var de som slo hardest. Da jeg la merke til hvem som faktisk deltok i det politiske livet skjønte jeg at det var helt idiotisk at jeg ikke skulle delta, forteller Oddekalv. For henne har nemlig integritet bestandig vært viktig, og hun beskriver seg selv som egen og ukonvensjonell fra tidlig alder. Vil gjøre politikken tilgjengelig Oddekalv tok over som partileder for Generasjonspartiet i fjor sommer, og det skal ikke stå på ambisjonene. Først og fremst ønsker hun å skape en ny politisk kultur, der alle har muligheten til å delta. – Går du inn i etablerte partier i dag blir alle ukonvensjonelle innspill smelt ned, mener Oddekalv. Hun legger til: – Jeg mener man må være nysgjerrig på andre og hvorfor de mener annerledes. Vi må fremme dialog istedenfor debatt. Debatt som bare handler om å vinne poenger og hevde seg er bare ufint. Dialog vil hun oppnå gjennom å arrangere såkalte tenketanker, der innbyggerne kan delta og fritt ytre sine meninger. Slik håper hun å unngå den politiske brannslukkingen hun mener de etablerte partiene driver med. For henne er politikken et evighetsspill, og hun beskriver dette som et startpunkt.

– Men du tenker at politikken er gjennomførbar på lengre sikt? – Jeg har det som mitt livsprosjekt, jeg har ikke noe hastverk. Jeg har tro på mennesket og at folk er modne for noe nytt, men det tar tid å endre de etablerte systemene. Store håp for fremtiden Det nokså ferske partiet, som ble opprettet 11. september 2020, endte med å få 870 stemmer i lokalvalget i Bergen. Selv om det ikke holdt til en plass i bystyret, er Oddekalv storfornøyd med resultatet, og over engasjementet som har blitt vist. – Jeg har bare vært i partiet i ett år, det er jo helt utrolig. Det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd. Fram til neste valg blir målet å få opp lokallag i alle distrikter, selv om hun innser at det kan bli vanskelig. Og skulle hun ha fått makten i Bergen i dag, så er det tre ting hun gjerne ville endret. – Flere folkeavstemninger, få orden på boligmarkedet, og få på plass veksthus i alle bydeler. Færre skal bekymre seg for dyre leiepriser og å ikke ha et trygt hjem, og flere må være selvforsynt.

VIL DU BLI REDAKTØR I STUDVEST? Styret i Studvest lyser ut stillingene som ansvarlig redaktør og nyhetsredaktør for perioden 01.01.2024 til 31.12.2024. Som redaktør i Studvest får du uvurderlig ledererfaring som er svært ettertraktet i arbeidslivet ved endt periode. Flere av Studvests redaktører går videre til attraktive jobber i mediebransjen. Redaktørene er ansatt i en 100 prosent stilling som er honorert.

Søkere til stillingene må ha følgende kvalifikasjoner: • Journalistisk erfaring og god kunnskap om presseetikk. • God kjennskap til studentlivet i Bergen og interesse for samfunns- og nyhetsbildet. • Gode språk- og skriveferdigheter.

ANSVARLIG REDAKTØR:

• Har etisk, redaksjonelt og økonomisk ansvar for avisen. • Er pålagt å arbeide i samsvar med Studvests egne statutter og vedtekter, eget handlingsprogram, Vær Varsomplakaten og Redaktørplakaten. • Må være fortrolig med langsiktig og kortsiktig administrativt arbeid, og ha evnen til å motivere og lede sine medarbeidere. • Har direkte ledelse over engelsksideneog redaksjonen, magasinsaker og meningsinnhold.

NYHETSREDAKTØR:

• Er ansvarlig for Studvests nyhetssider og -redaksjon. • Må kunne sile ut og grave frem nyhetsstoff, og prioritere hvilke saker som skal skrives. • Redigerer og følger opp nyhetssaker på nett og i papir. • Organiserer og leder nyhetsredaksjonen, og har personalansvar for nyhetsjournalistene. • Skriver egne saker.

SØKNADSPROSESSEN Send søknad med CV, referanser, dokumentasjon på relevant erfaring, arbeidsprøver og handlingsprogram til styret i Studvest på e-post: styret@studvest.no Søkere til redaktørstillingene må legge ved et handlingsprogram som viser søkerens visjoner for avisen og den daglige driften. Dette skal være på maksimalt tre sider for nyhetsredaktør og fem sider for ansvarlig redaktør. Søknadsfrist: 5. november Spørsmål rettes til: ANSVARLIG REDAKTØR Even Hæhre Hammersvik ansvarligredaktor@studvest.no 474 45 155 NYHETSREDAKTØR Liv Mari Lia nyhetsredaktor@studvest.no 938 03 079

Les mer på www.studvest.no

KULTUR

25. OKTOBER 2023

STUDVEST

BEDRE: Andreas Moldskred merker at han har det bedre mentalt etter å ha gått alene fra Bergen til Oslo. Til vanlig studerer han ved Handelshøyskolen BI i Bergen.

Andreas gikk fra Bergen til Oslo for å f Andreas Moldskred (23) slet med depresjon og tok et drastisk grep for å prøve å få det bedre. Maria Mjaavatn Haug (tekst) haug@studvest.no

Brede Tolo Haugland (foto) haugland@studvest.no

BI-studenten kommer i rask gange gjennom Nygårdsparken med et unnskyldende smil om munnen. Han beklager at han er sen til intervjuet. Han har vært på morgentrening, som er en del av den nye rutinen for å få en bedre psykisk helse, og glemte vekk tiden. – Det jeg vet er at jeg aldri har hatt det så bra som jeg har det akkurat nå, forteller han. Dette til tross for at han det siste året har slitt mye med depresjon. – Jeg var ikke meg selv, jeg følte meg som en helt annen person. Jeg ble veldig lat og ga rett og slett faen i alt. Du føler at ingenting betyr noe. Det er den følelsen jeg gikk rundt med i ett år. Andreas oppsøkte til slutt hjelp. – Jeg gikk til Rask psykisk helsehjelp i Bergen, som fungerte veldig bra. Ville utfordres Likevel følte Moldskred at han fremdeles var på et vanskelig sted. Han trengte en utfordring for å bevise for seg selv hva han var i stand til. Derfor bestemte han seg for å slippe alt og gå alene fra Bergen

til Oslo, en tur på 444 kilometer. Turen tok ham 23 dager, og han ankom Oslo 10. oktober, på nettopp verdensdagen for psykisk helse. – Jeg gikk for å forbedre min egen mentale helse, men ønsket at det kanskje kunne hjelpe andre også, sier han.

«Flere ganger om dagen kunne jeg tenke på å gi opp. Hver gang jeg var sliten eller hadde det litt kjipt, tok jeg en bamsemums!» Andreas Moldskred

Moldskred bestemte seg for å samle inn penger til Studenttelefonen, som er én av tjenestene til Mental Helse. Til sammen har han samlet inn nærmere 50.000 kroner.

Psykisk helse har blitt en viktig sak for vandreren, og han tror studenter er mer utsatt for mentale helseplager. Den nyeste undersøkelsen fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at så mye som én av tre studenter kan ha en psykisk lidelse. – Vi er i en fase der vi ikke helt vet hvem vi er, og er kanskje litt desperate etter å finne det ut. Da kan man fort gå på en smell. Det er et ganske brutalt samfunn vi lever i, filosoferer Moldskred der han står mellom trær som ser ut som de er satt fyr på av høstfargene. Tøft for kropp og hode Gåturen til Oslo skulle vise seg å bli en real fysisk og psykisk utfordring. – De første fire dagene var de verste både fysisk og mentalt. Jeg kjente at sekken var tung, været var ikke bra og alt var egentlig bare et slit. Jeg måtte kjempe med meg selv for å holde hodet oppe. Han forteller om ensomme dager på fjellet. – Jeg gikk fem dager oppe på Hardangervidda uten å se noen andre enn meg

STUDVEST

KULTUR

25. OKTOBER 2023

FOTO: Tekla Vollen

NOTERT

Kloakklekkasje på Sammen Vektertorget Torsdag 19. oktober kunne Studvest melde om at det var en lekkasje i et kloakkrør i taket på treningssenteret på Vektertorget. Senteret ble stengt umiddelbart, og det var en real møkkajobb på trappene for de ansatte på treningssenteret. Lekkasjen ble tettet samme dag, men senteret var stengt ut dagen. Over helgen kontaktet Studvest Sammen Trenings direktør Bård Johansen, som opplyste om at senteret igjen er åpent, uten permanente skader.

GJENNOMFØRT: Slik så det ut da Moldskred var framme i Oslo etter 23 dager. FOTO: Privat

få orden på eget hode selv. Det var det tyngste, men også veldig godt for sjelen, fordi du har veldig god tid til å reflektere. Små belønninger ble svaret på hvordan Moldskred skulle takle de negative tankene. – Flere ganger om dagen kunne jeg tenke på å gi opp. Hver gang jeg var sliten eller hadde det litt kjipt, tok jeg en bamsemums. Ønsker å være et forbilde Andreas sitter igjen med mange erfaringer han håper å ta med seg for å kunne takle vanskelige perioder i fremtiden. Han håper også å kunne hjelpe andre med sine erfaringer. – Du må først akseptere at du ikke har det bra. Så kommer det vanskeligste: Du må gjøre noe med det selv. Hvordan må man nesten finne ut selv. Det er ingen andre som har oppskriften. Han erfarte at gode rutiner kan være et godt sted å starte. – Finn noe du trives med og som motiverer deg. Noe som gir deg den driven. Og bruk det til noe positivt.

Han har fått mange positive tilbakemeldinger på prosjektet. – Jeg har fått meldinger om at det har vært veldig inspirerende å se, og det setter jeg ekstremt stor pris på. Jeg har lyst til å være et godt forbilde for folk som sliter litt, og håper jeg kan fortsette med det. Ikke ferdig ennå Moldskred tror han hadde godt av å dele mer om hvordan han hadde det, og oppfordrer andre til å gjøre det samme. – Det er uvant å legge seg selv ut sånn som jeg har gjort. Og jeg blir veldig sliten av det. Men det er en veldig befriende følelse. Man kan senke skuldrene.

Han håper flere vil benytte seg av tilbudene som finnes der ute om de trenger noen å snakke med. – Noen ganger er det vanskelig å snakke med noen som er nærme seg. Det kan være godt å snakke med noen som har et utenforstående bilde av situasjonen din. Da er for eksempel Studenttelefonen til Mental Helse helt fantastisk. Han er godt i gang, men langt fra ferdig med å jobbe mot en bedre hverdag. – Jeg jobber med det hver dag, og er mer motivert enn noen gang før. Nå har jeg startet på den riktig veien, og må bare fortsette.

USTOPPELIG: Dårlige føtter stoppet ikke Moldskred.

Fotballkamp mellom Stoff og Studvest På den sagnomsuste gressmatten på Møhlenpris, var det duket for fotballkamp mellom Studvest og det obskure tullemagasinet Stoff. De folkekjære journalistene i Studvest stilte med høyttaler og medfølgende god stemning, seks par joggesko og ett par fotballsko. Småbrødrene med påstått kulturell kapital stilte med topplue, fem-seks par fotballsko med knotter, og pretensiøse dribleferdigheter. Første omgang endte med 0-0 til Studvest. I andre omgang klarte skolemagasinet å pirke inn 1-0, som ble til både 2-0 og 3-0. Da kulturredaktør Magnus Lauradona børstet støv av fordums ferdigheter, fikk pipen en annen lyd. 3-0 ble til 3-1 og 3-2. Dette kunne gått begge veier, men matchen endte ufortjent 4-2 til Stoff. Fratulerer til dere! Ad fontes stengt For andre gang dette semesteret har studentbaren ved Det humanistiske fakultet (HF) måttet låse dørene. Beskjeden kom første gang i starten av september. Den gangen var beskjeden at de skulle «omorganisere og bli bedre». Etter tre uker åpnet de igjen. Under en måned senere måtte de nok en gang tømme kranene og lukke dørene. Det er ikke lagt ut noen forklaring på hvorfor, eller et tidsestimat på når de igjen kan invitere gjester inn. Da Studvest dro til lokalene for å finne ut hvorfor, ble vi møtt av en låst dør. Etter å ha banket på fikk vi beskjed om at de vil ta kontakt med oss ved en senere anledning.

KULTUR

25. OKTOBER 2023

STUDVEST

HÅNDPLUKKET: På Vitti Vintage er det eierne selv som kjøper inn plaggene som selges.

Satser alt på butikken:

Skatter vekk overskuddet Å handle brukt er populært og miljøvennlig, men ikke alltid like billig.

Moms-stein i vintage-skoen Dagens lovverk sier at man må betale 25 prosent merverdiavgift, bedre kjent som moms, på brukte varer. Det skjer etter at varen ble beskattet første gang Marius Thomassen (tekst) den ble kjøpt. thomassen@studvest.no Det vil si at selv om det ble betalt Emily Dishington (foto) moms for buksen eller genseren da den dishington@studvest.no var ny, må du som kunde betale den på nytt når du handler i bruktbutikker. For eksempelvisbrutkbiler er momsen fjernet. Det får butikkene til å reagere. Hos Vitti vintage kjenner de godt til problemstillingene moms utgjør for bruktbutikker. – Dersom vi har god inntekt i for eksempel sommermånedene, og vi får kommet oss à jour, så vil momsregningene Vitti vintage er en bruktbutikk i Bergen som kommer ved nyåret bli enda større. De sentrum. Linnea Wilmot (24) studerer regningene skal betales med inntekten vi biologi på Universitetet i Bergen samti- får i måneder som tradisjonelt er tregere, dig som hun driver butikken. forteller Wilmot. I den legger hun inn alt hun har for å få butikken til å gå rundt. Lettere uten moms – Konseptet vårt har vært å få tak Om momsen på brukte varer forsvinner, i de mer sjeldne varene, god kvalitet tror hun det vil gi gevinster til både og spesielle stiler. Varene vi har er ikke butikken og kundene. varer som er lett å få tak i brukt, derfor – Når vi går i underskudd på grunn handler folk de som regel nye istedenfor, av momsregninger, så får vi ikke gjort den forteller Wilmot. grundige jobben med å holde kvaliteten Slik lovverket fungerer nå, klarer på klærne i butikken slik vi ønsker. Vi Wilmot knapt å få butikken til å gå er jo i hovedsak en vintagebutikk og det i null. Hun sier at de har måtte selge krever reiser og nøye håndplukking av hylleplasser i butikken for å få en fast varer, forteller Wilmot og fortsetter: inntektskilde. – Vi som gründere ville fått det lettere. Vi kunne fått flere ansatte som ville gitt

oss et lite pusterom. Wilmot forteller også at det første de ville gjort er å sette ned prisene på klærne. – Samtidig ville vi ikke satt prisene såpass mye ned at vi ville havnet i samme situasjon, men vi ville prøvd å finne ut hvor vi kan legge oss prismessig, for å få det mer komfortabelt enn vi har det i dag. En hjørnestein Finansdepartementet styrer lovverket vedrørende skatt, og skriver på e-post til Studvest at merverdiavgiften er en av hjørnesteinene for norsk velferd. «Grunnlaget for skatten skal være så bredt som mulig, for å ha så lav sats som

mulig. Inntektene fra merverdiavgiftene fordeles deretter ut over statsbudsjettet, også til klima og miljøtiltak.» Det er ikke alt brukt som nødvendigvis må betales moms for. Blant annet biler selges momsfritt når de selges brukt. «Det stemmer at omsetning av brukte biler er fritatt for merverdiavgift, men ved omregistrering må det betales en omregistreringsavgift. Derfor er ikke bruktbiler avgiftsfrie.» I sommer ble en endring i merverdiavgiftsreglene varslet. Finansdepartementet skriver videre at eventuelle forslag til endringer i mva-reglene vil bli presentert i fremtidige budsjetter.

HÅNDPLUKKET: Linnea Wilmot studerer biologi i tillegg til å drive Vitti vintage. FOTO: Magnus Laundal

STUDVEST

KULTUR

25. OKTOBER 2023

HJEMMESNEKK: Line Hatleskog og Mika Obiacoro startet hjemme på kjøkkenet.

– Fullt mulig å starte bedrift på studentbudsjett I et kollektiv i Bergen har to kreative jenter startet Det går bra studio (DGB). Aurora Kallevåg (tekst) kallevag@studvest.no

Malene Langeland Sulen (foto) sulen@studvest.no

En regnfull fredag har Studvest satt nesen mot et koselig kollektiv. Her har to kreative jenter kontordag. Vi besøker det de kaller det går bra (DGB) studio. De to jentene er ikke bare kreative kolleger, de er også venninner og romkamerater. Kjøkkenbordet har i dag blitt omgjort til hjemmekontor. Det er utstyrt med hjemmelagde bordbrikker, kaffe, notatblokker og to PC-er. Her sitter de og planlegger høstens aktiviteter. I helgene blir det samme kjøkkenet omgjort til et kreativt verksted for påmeldte gjester. Jentene bak DGB Studio er Line Hatleskog på 27 år som til vanlig jobber i Festspillene i Bergen og Mika Obiacoro

på 23 år som studerer digital kommunikasjon og markedsføring ved BI. – Vi må bare kjøre på – Det hele begynte med at jeg akkurat var ferdig med å arrangere festival, noe som var veldig gøy og veldig slitsomt. Så kom tanken: Hva om vi kunne skapt noe selv, og hatt full kontroll over alle deler? Så nevnte Mika ordet strikkekafé, og sa «la oss gjøre det!» Så da gjorde vi det, oppsummerer Hatleskog. Når jentene forteller, virker det hele som en gøyal fritidsaktivitet. De fleste har vel en gang drømt om å skape noe eget, eller å få en drøm realisert. Men hvordan går man egentlig frem? – Det er mye, mye planlegging. Først ville vi planlegge hvilke arrangement vi ville ha. Samtidig måtte vi passe på å finne en balanse i antall arrangement. Vi tenkte at vi ville være litt forsiktige i oppstarten og se om det var et marked for dette, men så innså vi at vi bare må kjøre på, forteller Obiacoro engasjert. Strikkekaféen ble realisert som et av deres første arrangementer. Det gikk fra å være en kaffeflekk på et notatark til å bli kaffekopper og boller i Bergen sentrum. Tanken er å kombinere en sosial arena med en studentvennlig tilnærming. Et gratis arrangement med servering og kreativ tilrettelegging.

– Under arrangementet så vi at folk var flinke til å inkludere hverandre, og at de som kom alene aldri satt alene. Det var fint å få se at vi også var med på å skape en sosial og inkluderende arena, sier Hatleskog. I dag tilbyr DGB studio smykkeverksted, strikkekafé og «punch needleverksted» som er en alternativ broderingstype, men de er tydelige på at de gjerne ønsker å utvide tilbudet for å romme flere kreative aktiviteter. En investering for framtiden De to jentene har en god dose stå-påvilje og tålmodighet, og en av dem er også student på siden. Hvordan går det å kombinere studentøkonomi og bedriftsoppstart? – Fører det med seg en økonomisk risiko å starte en bedrift? – Det er ikke bare, bare å starte, men man må satse, og man må legge inn penger i det. Tiden føles rett nå, vi har god plass her hjemme, så da sparer vi utgifter på å ikke leie lokaler, og Bergen Assembly, hvor vi arrangerer strikkekafé, er vi så heldige å få låne. Utgiftene er for øyeblikket overkommelige, men vi blir ikke akkurat rike heller, forklarer Obiacoro. Hun forteller videre at hun ser på dette som en investering for fremtiden. Hun forteller også at det er fullt mulig å

starte bedrift på studentbudsjett. Hennes motto er «kan man bruke pengene på byen, kan man bruke det i bedriften», en setning som gjengis med et glimt i øyet. – Det handler for det meste om å prioritere. Jeg bruker nok mer tid enn penger på dette. Det er mye organisering og mye planlegging. På lang sikt er drømmen å starte en kafé som har et kreativt fokus, men de trives begge med å holde verksted og strikkekaféer. De oppfordrer dessuten andre til å prøve selv. – Det er veldig, veldig gøy, og her i Bergen er det rom for flere!

PUNCHING NEEDLE: Ting som dette kan en lage på arrangementene til DGB studio.

KULTUR

25. OKTOBER 2023

STUDVEST

Lysere tider for Kvarteret, men fortsatt underskudd

STUDENTHUS: Regnskapsmessig kan det se ut som Kvarteret beveger seg i riktig retning, ifølge Jonatan Nesse i Økonomiformidlingen. FOTO: Truls Skram Lerø (arkiv)

I fjor hadde Kvarteret sitt største underskudd siden det ble etablert i 1995. Nå ser det ut som Kvarteret er på vei i riktig retning, til tross for at studenthuset fortsatt går i minus.

– Det er en generell forbedring. De har klart å øke salgsinntektene og samtidig kutte driftskostnader, sånn sett er skuta snudd, forteller Jonatan Nesse, teamleder i studentorganisasjonen Økonomiformidlingen. Studvest har bedt ham studere regnskapet til studenthuset.

Magnus Laundal (tekst)

– Har ikke hatt full drift Til tross for at det foreløpige resultatet er 1,3 millioner kroner bedre enn fjoråret, er ikke daglig leder for Kvarteret, Mattis Månum Pettersen, utelukkende positiv. Han trekker fram at det fortsatt er røde tall i regnskapet. – Mye av årsaken til underskuddet er at vi ikke har hatt full drift på Kvarteret de siste månedene. Det kommer mye av ferier og andre omstendigheter, forteller han. Pettersen er fornøyd med at tapet er betydelig mindre enn på samme tid i fjor, men peker samtidig på at jobben ennå ikke er ferdig utført. – Dette gjør at Kvarteret ikke klarer å dekke de faste utgiftene sine. Samtidig har ledelsen sett potensial for at Kvarteret kan tjene inn underskuddet, spår lederen. – Det er gode måneder med høy omsetning for huset nå og i fremtiden, mener han. Det er derimot Nesse skeptisk til. – Jeg tror ikke de kommer til å selge like mye øl i eksamensperioden som i

kulturredaktor@studvest.no

Tuva Solem (tekst) solem@studvest.no

I november i fjor skrev Studvest at Det akademiske kvarter (Kvarteret) regnet med et underskudd på én million kroner. Etter et halvt år kunne Studvest melde at studenthuset endte med underskudd på over dobbelt så mye, hele 2,3 millioner. Nå ser regnskapet langt lysere ut. Til tross for at tallene fortsatt er røde, ser regnskapet for august og september i år langt bedre ut enn fjorårets. Per september 2022 lå studenthuset 1,8 millioner kroner i underskudd, på samme tid i år er underskuddet redusert til i overkant av 500.000 kroner.

starten av semesteret. Man kan derfor tenke seg at regnskapet ser verre ut ved semesterslutt enn det gjør nå, sier han. Har tro på at de henter inn tapet Pettersen forklarer at feilslått estimat for sommerdriften til studenthuset er hovedgrunnen til underskuddet. Sommerkvarteret, som det kalles, ble også utpekt som «den store synderen» av hans forgjenger Sara Mørland da hun snakket med Studvest i fjor. Hun uttalte at «vi åpnet Sommerkvarteret i år, og det kjentes som om ingen kom». – Vi traff ikke på det vi estimerte at vi kom til å få i inntekter, sier den nåværende Kvarteret-lederen. Likevel er Pettersen optimistisk, og sier de må vente til årsresultatet er klart før de avgjør hva de gjør videre. Nesse er mer nøktern i sin spådom. – Resultatet er fortsatt negativt. Nøkkelen tror jeg er å øke salgstallene. De har veldig svake tall i forhold til før pandemien, sier teamlederen. Nesse påpeker at det er vanskelig å si hvordan regnskapet egentlig ligger an uten å ha god kjennskap til driften, men han mener Kvarteret beveger seg i en positiv retning. Mangler fortsatt frivillige Det har vært en kjent utfordring at Kvarteret ikke har hatt like mange frivillige som de skulle ønske seg. Slik er situasjonen fremdeles.

Pettersen håper at flere engasjerer seg i driften av Kvarteret, men synes også de som jobber som frivillige nå gjør en kjempegod jobb for huset og studentene i Bergen. Nesse mener på sin side at flere frivillige kan være nøkkelen for at Kvarteret klarer å gå i pluss. – Det kan hende det er mulig å kutte kostnader ved å ha flere frivillige. De bruker for eksempel 600.000 kroner på renhold, det kan kanskje reduseres om noen frivillige bretter opp ermene.

DAGLIG LEDER: Mattis Månum Pettersen i Kvarteret. FOTO: Iben Jorde

STUDVEST

ENGLISH

25. OKTOBER 2023

BEER: Drinking is an integral part of many students' lives. PHOTO: Archive

– No Norwegian is an extrovert without alcohol

lin

e U lr ic h

Stereotypically Northern European Andreas Skilbrei (20) has lived the majority of his life abroad. He is a first-year biology student at UiB. This is what he thinks about the alcohol culture in Norway: – Stereotypically Northern European. Lots of bars, people like to drink. People often get drunk every weekend. Skilbrei says that the stress of university occasionally gives him thoughts to drink in order to decrease it.

ä ne n

S ie v

k la Vollen

PHOT O

PHO T

: Te

Group spirit is a factor Sometimes knowing your study group well creates a more open culture around alcohol use. This is what Karen Hopsdal Brattebø (19) and Lea Nilssen Furrevik (22) think. Both are first-year students at Western Norway University of Applied Sciences (HVL). Furrevik thinks that including alcohol in Fadderuken, the orientation week for first-year students, has helped her get to know her classmates better. – Alcohol helps in the beginning. It’s much easier to get to know the people you’re going to study with, she says. Both explain that people in their class are very confident with each other, which makes socializing without alcohol easier. – We can have fun wether we are drinking or not, so I don’t feel like I have to drink if we’re going to be social at any point. It’s also okay for the people who want to drink, Brattebø tells.

– It’s what everyone does Synnøve Elise Rødal (23) and Charlotte Hammerich Bjørnset (24) study law at the University of Bergen (UiB). They both drink alcohol about two times per week. Rødal thinks that living alone has affected how often she drinks. – Because I’m living alone, it’s easier to go out more than once per week. You can regularly have friends over, and I feel like there are more things happening, she says. Bjørnset thinks drinking alcohol is a normalized part of student life. She says that even if no one is directly pressuring you, you can feel left out if you are the only one who does not attend student events or drink. – Drinking alcohol is kind of what everyone does, Bjørnset concludes. They both agree that when it comes to alcohol-free events, these events should include more activities than just socializing or partying. – If it’s something during the day, I feel like it’s maybe more natural to go without alcohol, Rødal says and continues: – If it’s a Saturday night, I don’t know if I would go without drinking.

PH O

– But I haven’t done that yet, and I don’t plan to, because it’s a dangerous hole to go down. He agrees that alcohol can help people to lower their inhibitions in social situations. Therefore, they become more comfortable with each other. – There is a well-known thing in Norway that no Norwegian is an extrovert unless they have alcohol in them, he states.

a m me r s v i

sievanen@studvest.no

re H

Saga Sievänen (text)

For many, drinking alcohol is an integral part of the university culture. Usually, when starting a new degree, students prioritize socializing in order to find new friends to spend the coming time with. This can be intimidating, and some may turn to alcohol to lower their inhibitions. A recently conducted SHoT supplementary survey reveals that when it comes to students, about 10 percent of men and 8 percent of women suffer from alcohol abuse disorder.

æh

A report shows that a lot of students have alcohol related problems. Studvest has spoken to some students about their relationship with the substance.

PHOTO: Even

Restriction is not the answer As an exchange student, most are guaranteed to experience culture shocks. Does this go for alcohol as well? Javier Garcia Laguna (20) is from Spain, and has found studying in Norway to decrease his alcohol consumption. – Alcohol is expensive, and it’s more difficult to get it, so I drink less, he says. Laguna has noticed that when Norwegian people drink alcohol, they become more like a normal person in Spain. When asked to describe a normal Spanish person, he mentions three things: – More open, friendlier, more sociable. He thinks that alcohol use should not be restricted in student events. – If you restrict it, more people want to drink alcohol. Like when your parents don’t let you go out, you want to go out more.

25. OKTOBER 2023

STUDVEST

100 ÅR MED OMSORG 18

Frida Næss (tekst)

Alva Christinsdatter Mitchell (foto)

frida@studvest.no

mitchell@studvest.no

Guide til ganen

En nordisk panna cotta

Magnus & Marie

Hiv - ufarlig grunnet gode medisiner

Eksponert Birds

Quiz & Horoskop

DIAKONISSER: Søsterhjemmet Betanien tok i 1923 imot sine første studenter. I dag tar den samme skolen inn flere hundre elever hvert år. ALLE ARKIVFOTO: VID

For hundre år siden så den første diakonale sykepleierutdanningen i Bergen dagens lys. Siden den gang har mye endret seg.

Fikk ikke lov til å gifte seg Og det er naturligvis ikke bare navnet som har endret seg i løpet av et århundre. Helsefaget har også utviklet seg. Folk sitter på mer kunnskap enn noen gang, og teknologien har tatt store steg. En av dem som har fulgt faget lenge, er Ingrid Hage (67). Hun har jobbet som sykepleier i over førti år, og er i dag første«En del elevplasser er ledige fra okto- lektor ved Fakultetet for helsevitenskap. ber. Oplysninger og ansøkninger stiles Hages kull var blant de siste som gikk til Søsterhjemmet Betanien, Kalfaret i uniform med blå kjole og hvitt forkle. 22, Bergen.» Den lille annonsen under «Tjenester ledig» sto på trykk i Bergens Tidende den 30. august 1923. En drøy måned senere, den 1. oktober, kunne søsterhjemmet ta imot sine aller første studenter. Hundre år senere har skolen fått sin plass på Haraldsplass ved Haukeland. Navnet er ikke lenger Betanien, men VID vitenskapelige høgskole etter sammenslåingen av flere studieinstitusjoner, deriblant Betanien og Haraldsplass diako- Ingrid Hage nale høgskole. I 2021 fikk studentene og de ansatte i Bergen flytte inn i et flunkende nytt undervisningsbygg.

«I dag stiller pasientene høyere krav til sykepleierne. Mange har lest seg opp»

– Da Betanien ble grunnlagt, var det et strengt regime. De som startet på studiet viet seg til institusjonen og skrev under på at de ikke skulle gifte seg. Det måtte de vente med til de var ferdigstudert, sier Hage. Hun forteller at Betanien ble startet av diakonisser, opprinnelig en betegnelse på kvinner som ble utdannet på kristent grunnlag i sykepleie og sosialt arbeid, som hjalp marginaliserte grupper i samfunnet. Etter hvert ble utdanningstilbudet utviklet, og flere sykepleiere fikk muligheten til å hjelpe dem som hadde det vondt. Respekten for mennesket er en av tingene Hage mener faget har tatt med seg fra Betanien. Det håper hun vi tar med oss inn i fremtiden. – Den bærende ideen ved å være sykepleier i møte med mennesker i sårbare landskap, den er der nesten uavhengig av tid, teknologi og situasjon. Hage beskriver at en av de største forskjellene mellom hvordan yrket er i dag, og hvordan det var for hundre år siden, er pasientrollen.

STUDVEST

25. OKTOBER 2023

G OG DØDEN PÅ NÆRT HOLD FEM KJAPPE • • • •

•

Hva er det beste med å være sykepleier? At du både kan gi og få tilbake. Og det verste? Å se så mye elendighet og ikke ha muligheten til å hjelpe. Har du et forbilde? Det må nok bli mamma. Hvilken type sykepleier ønsker du å bli? Jeg har ikke bestemt meg ennå, men vil kanskje jobbe på sykehus eller som helsesykepleier. Hva gjør du på fritiden? Jeg spiller fotball, trener og står på ski. Eirin Fiskaa Haugen (23), tredjeårsstudent.

– I dag stiller pasientene høyere krav til sykepleierne. Mange har lest seg opp, og sitter på kunnskap fra før. – Da hjelper det ikke å dele ut medisiner fordi «legen har bestemt det». I møte med eldrebølgen Tall fra Samordna opptak viser at antall søkere på sykepleierutdanningen i 2023 var det laveste på ti år. – Lønn har veldig mye å si. Under pandemien, da det var mye bonus ute og gikk, var det mange som jobbet mer og tok ekstravakter. Det forteller Eirin Fiskaa Haugen (23). Hun går sitt tredje år på vitenskapelige høgskole (VID). VID tilbyr sykepleie på heltid i Oslo og Bergen. Det er også opprettet desentraliserte sykepleiestudier i Helgeland og Sandvika. Ved sykepleierutdanningen i de store byene er det kamp om plassene. «På landet» er ikke utdanningen like populær. Her er det mange studieplasser som står tomme. I 2022 var det totalt 20.634 søkere til sykepleiestudiene i Norge. Året etter har antall søkere sunket til 18.480. Det er en nedgang på 10,4 prosent. Både Hage og Fiskaa mener denne utviklingen er bekymringsverdig. – Når søkertallene går såpass ned og bemanningskravene går opp, blir det et samfunnsproblem, sier Hage. Fiskaa mener at høye inntakskrav ved utdanningsprogrammene i de store byene kan være en av grunnene til at søkertallene fortsetter å synke. – Det er nok mange som vil studere sykepleie, men så kommer de ikke inn på grunn av det høye snittet. Det er kjipt. De lave søkertallene kan få konsekvenser for tiden vi har i vente. I Norge har det lenge vært snakk om eldrebølgen som er ventet å skylle innover landet. Etter andre verdenskrig økte antall fødsler i landet voldsomt. Disse menneskene er kjent som babyboom-generasjonen, og begynner nå å nærme seg 80 år. De vil både ha behov for medisinsk hjelp og tilgang på sykehjem.

Samtidig har fødselstallene vært på en nedadgående trend de siste årene. Da oppstår det en utfordring når antall sykepleiere ikke følger den samme stigningen. – Jeg er jo snart en del av eldrebølgen, sier Hage, og ler. Hun mener at å drive med helseforebyggende og helsefremmende aktivitet kan være en del av løsningen. La de gamle være spreke så lenge de kan, og ikke bare tenke på behandlingen når de er blitt syke. Et krevende yrke Som sykepleier kan man i løpet av et arbeidsliv støte på traumatiske hendelser. Sykdom, død og andres smerte kan gå fra å være ukjent farvann til et hverdagsfenomen. Til tross for de tøffe situasjonene karrieren kommer til å by på for Fiskaa, trumfer de gode møtene og følelsen av å være til hjelp for mennesker som trenger det. Det gjør Fiskaa sikker i yrkesvalget. Fiskaa hadde derimot ikke tenkt over hvor stor den psykiske påkjenningen ville være i yrket. Det fikk hun kjenne på for fullt i praksisperioden. – Som sykepleier har man et ønske om å hjelpe pasienten med hele seg. Hadde jeg skullet gitt 100 prosent av meg selv til hver eneste pasient, hadde jeg blitt helt utbrent, forteller hun. Fiskaa har selv fått være med på terminal behandling. Den gjennomføres i den siste perioden før pasienten dør. Hun har opplevd situasjonen som veldig respektfull. Å forholde seg til pårørende, er det hun synes er mest krevende. – Pasienten kjenner du bedre, og har kommet tettere innpå. De pårørende har man som regel ikke et like nært forhold til. Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal oppføre meg foran dem. Hage har lengre erfaring med denne type behandling. Hun mener det bare er fint at sykepleieren feller en tåre om de synes det er trist. Det betyr at de forstår alvoret. – At du med din ene tåre forstår at den andre må ha flere hundre tårer, det viser at vi bryr oss.

FEM KJAPPE • • •

•

Hva er det beste med å være sykepleier? De gode møtene. Og det verste? Hierarkiet. Har du et forbilde? Hmm. Det må være skuespiller Lise Fjeldstad – en sterk og flott kvinne. Hva har du gjort som sykepleier? Jeg har jobbet innenfor akuttkirurgi, eldreomsorg og på legevakt i tillegg til undervisning. Når du ikke jobber, har du en hobby? Jeg er glad i natur, håndarbeid og å lese. Ingrid Hage (66), sykepleier og førstelektor.

GUIDE TIL GANEN

25. OKTOBER 2023

STUDVEST

En nordisk panna cotta Jakten på koldskålen og tykkmelken og kjernemelken.

Oppskrift på koldskål / én liter:

Marthe Bleu (tekst og foto) bleu@studvest.no

Jeg har bodd mye i Danmark, og der elsker de koldskål. Det er en slags kulturmelk med eggedosis og med smak av sitron eller vanilje. Tradisjonelt ble den servert som en forrett om sommeren, og gjøres vel fortsatt hovedsakelig det.

Jeg finner ut at jeg trenger ni desiliter fløte for å få fem desiliter kjernemelk, og at det til sammen blir mye mer smør enn jeg hadde tenkt. Men det er ikke dumt å ha i kjøleskapet. Smøret skal jeg prøve å lage hollandaise av en annen dag.

Kjæresten min har snakket mye om koldskål i det siste. Han er dansk og jeg vil overraske ham ved å lage det og levere det på døren. Man kan godt spise koldskål året rundt om man lager det selv, men det kan kun kjøpes i butikkene om sommeren i Danmark. Til koldskålen serveres det vanligvis kammerjunkere, som er en liten knasende kjeks.

Når koldskålen er ferdig, lar jeg det stå i kjøleskapet en times tid, før jeg heller det over på en stor gammeldags glassflaske, legger den i veska og går inn mot byen for å levere til min kjære.

Ingredienser

Fremgangsmåte

•

2 eggeplommer

1. Pisk eggeplommene sammen med sukker

•

3–4 ss sukker

og frøene fra vaniljestang. Få sukkeret til å

•

Frøene av 1/2

løse seg opp så mye som mulig. Bruk gjerne

vaniljestang

miksmaster til du får eggedosis.

•

5 dl kjernemelk

2. Tilsett kjernemelk og tykkmelk, eller eventuelt

•

5 dl tykkmelk

bare 1 liter skummet kulturmelk. Pisk alt

•

Eller: 1 liter skummet

godt sammen.

kulturmelk

Oppskriftene varierer litt med tanke på meieriprodukter, men det virker som de fleste bruker halvparten tykkmelk og andre halvparten med kjernemelk. Som vi nesten ikke har i Norge lenger. Kjernemelk, eller buttermilk på engelsk, er det som blir igjen etter at man pisker fløte til smør. Jeg vet ikke hvorfor, men i Norge blir dette sett på som et avfallsprodukt. Heldigvis har vi ennå litt tykkmelk i dette landet. Røros produserer det, og jeg fant kartongen på Meny på Bergen storsenter for 38 kroner. Jeg ble oppriktig glad av å se den.

3. Sett koldskålen kaldt i én time så smakene får satt seg.

Tykkmelk skal være veldig godt bakteriemessig, men er et nisjeprodukt for oss. Det er faktisk det mest solgte meieriproduktet i Danmark. Hvorfor har man tilgang til gresk yoghurt overalt, men ikke tykkmelk ? Det er jo merkelig. Jo mer jeg leser om det ser jeg hvor langt tilbake tykkmelken går. Det var noe folk drakk hver dag før i tiden, men nå er Rørosmeieriet det eneste i hele Norge som produserer det. Jeg sender en mail til Tine og spør hvorfor ikke også de produserer det. Svaret kommer nok først om noen uker, men nå er spørsmålet i alle fall stilt. Det er første gang jeg smaker tykkmelk, og den har en veldig tykk konsistens, helt mild i smaken, avkjølende, og det bobler i glasset av gjæringen. Dette kan jeg godt drikke ett glass av hver dag. Kjernemelken må jeg lage selv. Jeg heller den tykke fløten i et avlangt desilitermål og pisker med en stavmikser. Det gjør nesten seg selv. Etter 10 minutter skiller fløten seg, det er nesten religiøst å se på, én del blir fast gult smør og resten en melkehvit væske som smaker litt søtt. Nå har jeg alt jeg trenger, og det krever nesten ikke noe arbeid.

KOLDSKÅL: Slik ser fersk Koldskål ut. Det høres morsomt ut når danskene uttaler det.

ET BLIKK MED GLEDE: Jeg ble glad da jeg fant tykkmelk i butikken.

dŝůďƵĚƐŐƵŝĚĞŶ <s Z/ d

>z Ͳ K' >z^hd> /

^</

EŽƌĚŶĞƐďĂŬŬĞŶ ϰ ǁǁǁ͘ĂŬǀĂƌŝĞƚ͘ŶŽ

ŬǀĂƌŝĞƚ ŝ ĞƌŐĞŶ – Ğƚ EĂƐũŽŶĂůĞ ŬǀĂƌŝĞƚ Ğƌ EŽƌŐĞƐ ƐƚƆƌƐƚĞ ĂŬǀĂƌŝƵŵ ŽŐ ĞŶ Ăǀ ĞƌŐĞŶƐ ƐƚƆƌƐƚĞ ƚƵƌŝƐƚĂƚƚƌĂŬƐũŽŶĞƌ͘ sŝ ƆŶƐŬĞƌ Ċ ƐŬĂƉĞ >čƌĞ>ǇƐƚ Žŵ ůŝǀĞƚ ŝ ŚĂǀĞƚ͘ ŬǀĂƌŝĞƚ Ğƌ ĊƉĞŶƚ ϯϲϭ ĚĂŐĞƌ ŝ ĊƌĞƚ ŽŐ ŚĞƌ ƐŬũĞƌ ĚĞƚ ĂůůƚŝĚ ŶŽĞ͘

ĞƌŐĞŶ >ǇĚƵƚůĞŝĞ ůĞŝĞƌ Ƶƚ ƵƚƐƚǇƌ ŽŐ ƚũĞŶĞƐƚĞƌ ŝŶŶĞŶĨŽƌ ůǇĚ͕ ůǇƐ͕ ƐĐĞŶĞ ŽŐ ǀŝĚĞŽ͘ ůƚ ĚƵ ƚƌĞŶŐĞƌ ĨŽƌ Ğƚ ǀĞůůǇŬŬĞƚ ĂƌƌĂŶŐĞŵĞŶƚ͘ ǁǁǁ͘ďĞƌŐĞŶůǇĚƵƚůĞŝĞ͘ŶŽ důĨ ϱϱϵϬϵϬϬϬ

ŬǀĂƌŝĞƚ ŚĂƌ ƐƚƵĚĞŶƚƉƌŝƐ ŽŐ ĊƌƐŬŽƌƚ ĨŽƌ ƐƚƵĚĞŶƚĞƌ͘

E dhZd Z W hd

&ƆůŐ ŽƐƐ ƉĊ /ŶƐƚĂŐƌĂŵ͕ dŝŬdŽŬ ŽŐ &ĂĐĞďŽŽŬ͊ ŬƚĞ ĚǇƌ͘ ŬƚĞ ŽƉƉůĞǀĞůƐĞƌ͘

d EE> '

&KZ E/E'

ϱϬ й ƐƚƵĚĞŶƚƌĂďĂƚƚ ƉĊ DŽƌŐĞŶďůĂĚĞƚ

ĞƐƚŝůů ŚĞƌ͗ ǁǁǁ͘ŵŽƌŐĞŶďůĂĚĞƚ͘ŶŽͬƐƚƵĚĞŶƚ

<ŽŶƚĂŬƚ ŽƐƐ͗ ĂďŽΛŵŽƌŐĞŶďůĂĚĞƚ͘ŶŽ Ϯϯ ϯϲ Ϭϱ ϬϬ ǁǁǁ͘ŵŽƌŐĞŶďůĂĚĞƚ͘ŶŽ

&Z/^TZ

W >d EE/^

^dh

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů :ƵƐƚ WĂĚĞů ^ĂŶĚǀŝŬĞŶ ,Ğƌ ĨŝŶŶĞƌ ĚƵ ϱ ĚŽƵďůĞďĂŶĞƌ н ϭ ƐŝŶŐĞůďĂŶĞ Ϯ ůŽƵŶŐĞƌ͕ ƐŚŽƉ ŽŐ ďŽƌĚƚĞŶŶŝƐďŽƌĚ sŝ ŚĂƌ Ϯ ŐĂƌĚĞƌŽďĞƌ ŵĞĚ ĚƵƐũ Ƶ ďŽŽŬĞƌ ƚŝĚĞƌ ŝ WůĂǇƚŽŵŝĐ <ŽŶƚĂŬƚ͗ ƐĂŶĚǀŝŬĞŶΛũƵƐƚƉĂĚĞů͘ŶŽ sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů ĚĞƚ ĐŽŽůĞƐƚĞ ƐĞŶƚĞƌĞƚ ŝ ĞƌŐĞŶ 😊😊

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů ĞŶ ŚĞŝƚ ďĂĚƐƚƵĞŽƉƉůĞǀĞůƐĞ ĞŶƚĞŶ ƉĊ >ĂŬƐĞǀĊŐ ĞůůĞƌ DĂƌŝŶĞŚŽůŵĞŶ͘ Ƶ ŬĂŶ ŬũƆƉĞ ďŝůůĞƚƚĞƌ ƚŝů ĨĞůůĞƐďĂĚƐƚƵĞ ĞůůĞƌ ƐŽŵ ƉƌŝǀĂƚ ŐƌƵƉƉĞ͘ / ƐĞƉƚĞŵďĞƌ ƐƚƵĚĞŶƚƚŝůďƵĚ ƉĊ >ĂŬƐĞǀĊŐ Ͳ ^dh ϮϬ Őŝƌ ϮϬ й ƌĂďĂƚƚ͊ ǁǁǁ͘ŚĞŝƚďĞƌŐĞŶƐĂƵŶĂ͘ĐŽŵ

,h W> /

Z/>> Z

ĞƌŐĞŶ dĂŶŶŬůŝŶŝŬŬ ZĊĚŚƵƐŐĂƚĞŶ ϰ dŽƌŐĂůŵĞŶŶŝŶŐĞŶ

ƉŽƐƚΛďĞƌŐĞŶƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬ͘ŶŽ ǁǁǁ͘ďĞƌŐĞŶƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬ͘ŶŽ důĨ ϱϲϭϮϯϮϬϬ

&Ċ ƚĂŶŶďĞŚĂŶĚůŝŶŐ ƚŝů ŵĞŐĞƚ ƐƚƵĚĞŶƚǀĞŶŶůŝŐ ƉƌŝƐ͊ ^ƚƵĚĞŶƚďĞǀŝƐ ĨƌĞŵǀŝƐĞƐ ĨƆƌ ďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͘

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů ĞƌŐĞŶƐ ƌŝŵĞůŝŐƐƚĞ ƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬ͊

dZ E/E'

'Z d/^ ^zE^hE Z^T< >^ ϱϬй ƉĊ ůĂŐĞƌŐůĂƐƐ͕ ϮϬй ƉĊ ďƌŝůůĞŝŶŶĨĂƚŶŝŶŐĞƌ͘ ^dh Ed Z/>> Z &Z Ŭƌ͘ ϭ͘ϴϵϬ sŝ ůĞǀĞƌĞƌ ďƌŝůůĞƌ ĨĞƌĚŝŐ ƉĊ ĚĂŐĞŶ Žŵ ǀŝ ŚĂƌ ŐůĂƐƐĞŶĞ ƉĊ ůĂŐĞƌ͘ ůůƚŝĚ ŐŽĚĞ ƉƌŝƐĞƌ͘ &Z E< K>^ E Z/>> KWd/<< ^ <KE' K^ Z^ ' d ϮϮ ϱϬϭϳ Z' E d>&͗ ϱϱ ϯϭ ϳϯ ϮϮ ǁǁǁ͘ĨƌĂŶŬŽůƐĞŶ͘ŶŽ ĞͲƉŽƐƚ͗ ƉŽƐƚΛĨƌĂŶŬŽůƐĞŶ͘ŶŽ

<ũĞƌƐƚŝΖƐ ,ƵĚƉůĞŝĞ ,ŽůůĞŶĚĞƌŐĂƚĞŶ Ϯ͕ ϱϬϭϳ ĞƌŐĞŶ ǁǁǁ͘ŬũĞƌƐƚŝƐŚƵĚƉůĞŝĞ͘ŶŽ důĨ͗ ϱϱ ϯϭ ϭϴ ϴϬ ƉŽƐƚΛŬũĞƌƐƚŝƐŚƵĚƉůĞŝĞ͘ŶŽ ^ƚƵĚĞŶƚƚŝůďƵĚ͗ • ǇƉƌĞŶƐ Ŭƌ͗ ϲϱϬ͕Ͳ • ZǇŐŐŵĂƐƐĂƐũĞ Ŭƌ͗ ϱϱϬ͕Ͳ • &ĂƌŐĞ ǀŝƉƉĞƌ ŽŐ ďƌǇŶ ŝŶŬů ĨŽƌŵ Ŭƌ͗ ϰϵϱ͕Ͳ sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů ŽƐƐ͊

Z /^

d/> h ^'h/ E Ͳ 'K d/> h ǁǁǁ͘ƐŬǇƐƐ͘ŶŽ d/> Z /^ />>/' D ^dh Ed Z ^dh EdZ dd / ^Žŵ ƐƚƵĚĞŶƚ ĨĊƌ ĚƵ ϰϬй ƌĂďĂƚƚ ƉĊ ĞŶŬĞůƚďŝůůĞƚƚ ŽŐ Z' E ƉĞƌŝŽĚĞďŝůůĞƚƚ͘

ĞƌŐĞŶ ƌǇŶ ^ƚƵĚŝŽ ^ ĂŵƐŐĊƌĚƐǀĞŝĞŶ ϱϬ ϱϬϱϴ ĞƌŐĞŶ tĞď͗ ďĞƌŐĞŶďƌǇŶƐƚƵĚŝŽ͘ŶŽ důĨ͗͘ ϵϮϵ ϰϬ ϬϬϭ ϭϱй ƐƚƵĚĞŶƚƌĂďĂƚƚ ƉĊ ĂůůĞ ďĞŚĂŶĚůŝŶŐĞƌ ŚŽƐ ŽƐƐ͘

,ƵŐƐ ŐǇůĚŝŐ ƐƚƵĚĞŶƚďĞǀŝƐ͊

HVA BØR STUDVEST SKRIVE OM?

s/^

SEND TIPS TIL TIPS@STUDVEST.NO

sĞůŬŽŵŵĞŶ ƚŝů Ğƚ ŚǇŐŐĞůŝŐ ďĞƐƆŬ ŚŽƐ ŽƐƐ͘ sŝ ƚŝůďǇƌ ϮϬй ƐƚƵĚĞŶƚƌĂďĂƚƚ ƉĊ Ăůů ďĞŚĂŶĚůŝŶŐ͘ dĂŶŶŬůŝŶŝŬŬĞŶ ŝ ƌĞŐŐĞŶ ƌĞŐŐƐĂůůŵĞŶŶŝŶŐĞŶ ϭϬͲϭϮ ϱϬϬϯ ĞƌŐĞŶ ƉŽƐƚΛƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬĞŶ͘ŶŚŶ͘ŶŽ důĨ͗ ϱϱ ϯϭ ϳϮ ϭϬ ǁǁǁ͘ƚĂŶŶŬůŝŶŝŬŬĞŶͲĂƐ͘ŶŽ

KORRESPONDENTBREV

All natur på Island kan drepe deg

25. OKTOBER 2023

I korrespondentbrevet skriver en Studvestjournalist som for tiden befinner seg i et annet land en rapport fra sitt nåværende hjemsted. Selma Ekre (tekst og foto)

Aldri før har jeg vært redd for å koke levende i en geysir. Ikke før nå. Etter to måneder på denne vulkanøya, kan jeg meddele at jeg har fått frykter jeg aldri trodde jeg kom til å få. For all natur på Island kan drepe deg, om du er en dum nok turist. Svarte strender? – Bli dratt ut av undervannsstrømmer og drukne. Geysirer? – Dett nedi og bli kokt. Litt vind? – Uværet river av hustak og velter bilene til intetvitende turister. Vulkaner? – Vel, det sier seg selv. Og her, på denne litt rare vulkanøya, har vi nordmenn masse historie. Våre forfedre reiste hit enten for å utforske nye muligheter på en ny plass, eller fordi de flyktet fra straff og forfølgelse. De ble blant anna møtt med harde forhold med tidvis hungersnød og innavlsproblematikk. Faktisk var innavl en av de mer vanlige grunnene til å dømme noen til dødsstraff i tida da det var lov.

Det paradoksale er at Island i dag er på verdenstoppen i antall one night stands. Takk og lov for at de i dag har en slektsapp for å finne ut hvor nærme man er i familie før man tar turen hjem sammen fra nach. Island har fortsatt tette bånd til Skandinavia. Faktisk bevilges det årlig flere millioner danske kroner fra det danske statsbudsjettet til å støtte danskundervisning i grunnskolen. For på Island lærer man dansk fra man er veldig liten.

superbillig og folk blir, ehm, liberale i strømbruken sin. På tross av sur nordavind har jeg altså aldri vært varmere (innendørs). Til sammen får språket, været og one night stand-kulturen meg nærmest til å føle meg som hjemme på Vestlandet. Minus vulkanene, selvfølgelig.

Og mange reiser til Norge og Sverige for å jobbe. Finanskrisen i 2008 slo beinhardt inn på Island og som et resultat reiste islendingene i hopetall til Norge på jakt etter bedre jobbmuligheter. Som et resultat finner man «jærbuer» og «bergensere» nærmest overalt i Reykjavik. Etter fire år på Vestlandet har jeg opparbeida meg en værmessig selvtillit for regn og vind. Det var før jeg opplevde å ikke kunne få opp ytterdøra mi på grunn av vind. Paradoksalt nok gjør den vulkanske aktiviteten på øya at strømmen blir

Vil du ha din mening på trykk i Studvest? • Typiske innlegg ligger på rundt 500 ord. • I noen tilfeller kan lengre innlegg vurderes. • Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere innlegg. Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende. Send inn et debattinnlegg på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no. Lykke til med skrivingen!

STUDVEST

25. OKTOBER 2023

MAGNUS OG MARIE

STUDVEST

SEXSPALTEN

Vi må endre måten vi snakker om hiv på Hiv er i dag et ufarlig virus grunnet gode medisiner. I tillegg finnes det medisiner som hindrer smitte, nemlig PrEP og PEP, men hvordan fungerer de?

Magnus Hofbauer og Marie Børmer er to medisinstudenter med et mål om å fjerne skam rundt kropp og seksualitet. Send anonymt spørsmål, ris eller ros til: magnusogmarie@studvest.no

Magnus Hofbauer Fast spaltist

Marie Børmer Fast spaltist

De fleste av oss har nok hørt om viruset, historien og stigmaet ordet bærer med seg. Men hva er egentlig hiv? Og hvilke medisiner er det vi har i dag som både behandler og forhindrer smitte av hiv?

Hiv smitter via blod, sæd eller skjedesekret og mesteparten av dagens smitte skjer gjennom deling av sprøytespisser for å injisere rusmidler. Det kan også smitte ved ubeskyttet sex, og det er analsex som har størst risiko.

Hiv står for Humant immunsviktvirus. Viruset virker ved å gå inn i cellene våre, lure seg inn i cellens systemer og bruke dem til å lage nye kopier av seg selv. Det er ikke hvilken som helst type celler hiv angriper, de går nemlig inn i de hvite blodcellene som er en viktig del av kroppens immunforsvar. Dette gjør at en etter hvert kan utvikle sykdomen aids, som gjør at kroppen er mindre rustet for å kjempe mot andre infeksjoner.

For å hindre smitte finnes det to ulike medisiner:

I dag finnes det behandling for personer som har hiv. Denne behandlingen består av anti-virustabletter som tas hver dag. Andelen virus i kroppen senkes da til et så lavt nivå at smittsomheten reduseres til tilnærmet null, og man aldri blir syk.

Den første kalles PrEP. Det står for preeksponeringsprofylakse, og man kan tenke på det litt som en p-pille. I likhet med at p-pillen hindrer graviditet, hindrer PrEP at hiv setter seg i kroppen før du blir eksponert for det. Har du for eksempel ubeskyttet sex eller jobber på sykehus i utlandet med høy forekomst av smitte, vil det kunne være aktuelt å stå på denne beskyttende behandlingen. PrEP kan tas på to ulike måter, enten hver dag eller ved behov.

Mange som går på PrEP tenker at de er godt nok beskyttet, og dropper derfor bruk av kondom. Selv om man går på PrEP er det viktig å være godt beskyttet med bruk av kondom, og det er viktig å huske på at vi også har mange andre kjønnssykdommer. Bruk kondom for å begrense bruk av antibiotika – både for din egen kropp og samfunnets økende antibiotikaresistens. Det andre medikamentet er PEP. Det står for post-eksponeringsprofylakse, og kan ses på litt som nødprevensjon. Hvis du har vært i en situasjon hvor det er mulig at du har blitt utsatt for hiv-smitte, kan du ta PEP. Det får du hos din nærmeste legevakt eller akuttmottak. Hiv bærer med seg mye historie og har vært knyttet til stor skam. I dag vil det å ha hiv kun innebære å ta noen medisiner hver dag, og vi må fortsette å jobbe mot stigmaen knyttet til viruset. Smask og dask, Magnus & Marie

ILLUSTRASJON: Malene Næss

EKSPONERT

25. OKTOBER 2023

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til å fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Birds "Everything is temporary Everything will slide" Imagine Dragons

Maria Aysina Fotojournalist

STUDVEST

25. OKTOBER 2023

Håvard Finnseth Quizmaster

10. 11.

Nyhetsbildet har i det siste vært fullstendig dominert av angrepene i Gaza og Israel. I hvilket år ble den første Oslo-avtalen mellom Palestina og Israel undertegnet? Yitzhak Rabin representerte Israel under disse samtalene. Hvem representerte henholdsvis Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og USA? Her må du ha begge for å få poeng.

I Jerusalem finner du den siste resten av tempelet til Herodes den store, som regnes som det helligste stedet i den jødiske religionen. Hva kalles denne delen av tempelet?

Hvem var president i USA under seksdagerskrigen, utkjempet mellom Israel og en rekke arabiske stater i 1967?

5. 6.

Her hjemme har Bergen (etter MYE om og men) fått ny ordfører! Hvem?

Det har også blitt rokert litt i regjeringen! Stavangers avtroppende ordfører, Kari Nessa Nordtun (Ap), skal blant annet inn. Hvilken ministerpost har hun fått?

Hva heter trønderen som blir norgeshistoriens første minister med ansvar for kunstig intelligens?

HOROSKOP

Nylig ble det meldt at Tyrkias president omsider anbefaler svensk NATO-medlemskap. Hva er det fulle navnet på presidenten? Hva er den nest største byen i Tyrkia?

Mesteparten av Tyrkia ligger i området som blir kalt Anatolia. Hvilket rike holdt hus her fra de tok Konstantinopel i 1453, til Atatürks revolusjon var fullendt i 1923?

12.

Hva heter løperen som Gjert Ingebrigtsen trener om dagen, og som han ikke får følge under VM i Budapest, da Ingebrigtsen ble nektet akkreditering?

13.

Hvor mange år er det mellom den eldste og den yngste av løpebrødrene Ingebrigtsen? Du kan få slingringsmonn på ett år hver vei.

14.

Mens vi er innom store idrettsfolk – hva var det siste vinterOL Ole Einar Bjørndalen deltok i? Her vil jeg ha både vertsby og årstall.

15.

Og under hvilket OL vant Norges kvinnelag i fotball OL-gull for første og så langt eneste gang? Igjen: Vertsby og årstall.

16.

Den olympiske ild tennes annethvert år foran ruinene til et tempel dedikert til den greske guden for blant annet ekteskap, kvinner og familie. Hun er også kona til Zevs. Hvilken gresk gudinne?

FISKENE 20. FEB. – 20. MARS

17.

Epleskrotter og halvspiste pærer hører høsten til. Er det livet ditt du spiser?

18.

Selv om ordtakene på teposene og i korkene på Snapple og Coca Cola er hyggelige, har de ingen hold i virkeligheten. Her kommer et ekte råd: «Love has no fear and no vangeance»

Sånn apropos kansellering: Apple ga nylig beskjed til en komiker og talkshow-vert, om at showet hans ikke ville bli fornyet. Grunnen, ifølge kilder til The New York Times, skal ha vært at komikeren planla å dekke både Kina og kunstig intelligens. Hvilken komiker?

19.

Kunstig intelligens er det en del av om dagen, og innen kort tid kommer Google med sitt bidrag: Et verktøy som navnet sitt fra et stjernetegn, som igjen kommer fra en fellesbetegnelse på de mytologiske figurene Castor og Pollux. Hva heter verktøyet?

20.

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Trigger (r) 11.00 Bremsespor 12:00 Bergensrøverne 13:00 Studentrådet (r) 14:00 Offside (r) 15:00 FOMO 16:00 Radio Nova 17:00 Kollokvien 18.00 Crossfade 20.00 Trigger Bergen 21.00 Krenkelseskanalen (r) 22.00 Studentmorgen (r)

TIRSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Kollokvien (r) 11:00 Spillmagasinet 12.00 Menn om Følelser 13.00 Crossfade (r) 15:00 Krølla Laken 16.00 TimeOut (r) 18:00 Respect the Queue 17:00 Verdensmusikkrommet(r) 20.00 Kroppslig (r) 21.00 Søsterselskapet (r) 22.00 Studentmorgen (r)

ONSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Bremsespor 11:00 Stuck i Bergen 12:00 No Way 13:00 Kroppslig 14:00 Plutopop (r) 15:00 På(d) moten 16.00 Radio Tamil 17:00 Søsterselvskapet 18:00 Kjellerstua 19.00 Kinosyndromet 20.00 Bakrommet (r) 21.00 Spillmagasinet (r) 22.00 Studentmorgen (r)

TORSDAG

00:00 Nattsending 08:00 Studentmorgen 10:00 Studcast 11:00 TimeOut 12:00 Kinosyndromet 13:00 FOMO (r) 14.00 Gleeklubben 15.00 Premier Leauge og sånt 16:00 Radio Nova 17:00 Livmødrene 18:00 Rainspotting 20:00 Sjukeboksen 22.00 Studentmorgen (r)

LØRDAG

00:00 Nattsending 08:00-23.59 Repriser

STUDENT-TV Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

TYREN 21. APRIL – 21. MAI

Mot slutten av uken ønsker du muligens å trekke deg tilbake og oppleve litt tid for deg selv. Vær litt forsiktig med impulskjøp denne uken! TVILLINGENE 22. MAI – 21. JUNI

Det står skrevet i stjernene at du er den morsomste i vennegjengen. Bare sørg for å inkludere alle.

Databrus, bamsemums og kamferdrops er viktige ingredienser for å flytte den stjernen du synes er så irriterende. LØVEN 23. JULI – 23. AUG.

Du opplever framgang! Det var på tide etter alle sitronene fra forrige gang. Kjøp deg noe fint som takk til månen. JOMFRUEN 24. AUG. – 23. SEP.

Jupiter og Pluto har nettopp forlovet seg, og lover gull og grønne skoger. Det er ikke gull alt som glimrer, så ikke ta det for god fisk. VEKTEN 24. SEP. – 23. OKT.

STUDENTRADIOEN www.srib.no • DAB & FM 107,8 mhz MANDAG

VÆREN 21. MARS – 20. APRIL

KREPSEN 22. JUNI – 22. JULI

Og til slutt, hva heter selskapet bak sensasjonen ChatGPT?

1. 1993. 2. Yasser Arafat, Bill Clinton. 3. Klagemuren/Vestmuren. 4. Lyndon B. Johnson. 5. Marit Warncke (H). 6. Kunnskapsminister. 7. Karianne Tung (Ap). 8. Ine Marie Eriksen Søreide (H). 9. Recep Tayyip Erdogan. 10. Ankara. 11. Det osmanske rike. 12. Narve Gilje Nordås. 13. Ni. Henrik er 32, Jakob er 23. 14. Sochi, 2014. 15. Sydney, 2000. 16.Hera. 17. Danby Choi. 18. Jon Stewart. 19. Gemini. 20. OpenAI.

Du vet ikke hva du vil i livet. Det kommer til å skje noe skjellsettende om en stund. PS. dette er stjernetegnet til Gjert Ingebrigsten.

Redaktøren i avisa Subjekt har nylig gitt ut bok, med tittelen “Kanseller meg hvis du kan”. Navn på redaktør og forfatter, takk!

SVAR:

Ut ryker utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). Men hvem var utenriksminister før henne?

VANNMANNEN 21. JAN. – 19. FEB.

FREDAG

00:00 Nattsending 10.00 Studentrådet 11.00 Plutopop 12:00 Utenriksmagasinet mir 13:00 Søsterselvskapet (r) 14:00 Bakrommet 15:00 Offside 16:00 Krølla Laken (r) 17.00 Krenkelseskanalen 18:00 Respect the Queue 20.00 Klubb Karma 22.00 Studentmorgen (r)

SØNDAG

00:00 Nattsending 08:00-23.59 Repriser

Hvis Oskar Westerlin kan bli kjendis så kan du stå på eksamen. Det er dessuten allmøte i gudeverden så det kan hende de hjelper til. SKORPIONEN 24. OKT. – 23. NOV.

Det lyser hvitt mot deg i løpet av de neste 48 timene. Det er bare Gru som kommer for å si hei. Tror jeg, i alle fall. SKYTTEN 24. NOV. – 21. DES.

Mennesker som deg har mye å gjøre og lite rom for feil. Du høster lite hyllest og glede. Skal du begynne å kreve det? STEINBUKKEN 22. DES. – 20. JAN.

Er det du som går og går og aldri kommer til stien?

BAKSNAKK

25. OKTOBER 2023

STUDVEST

APROPOS ERLE MUSUM LYNG Tekst

Velmente, dyrekjøpte og litt snodige råd fra en sykkelentusiast til andre sykkelentusiaster. 1. Når du sykler til vors eller andre festligheter, er (i overkant) gode forberedelser nøkkelen. Ta alltid på fullt regntøy over finstasen. Det ser litt dumt ut i det du ankommer, men det klarer du å stå i. Smør med et par brødskiver. Det er fort gjort å gå på en næringssmell på hjemturen, som bestandig er lengre enn du husket. Puddefjordsbroen på tom tank er no-go. 2. Nullføre i Bergen er livsfarlig. Med stor L. Tørr og fin asfalt i det ene øyeblikket, såpeglatt med et tynt lag forrædersk, usynlig is i det neste. La sykkelen stå på slike dager, gå til innkjøp av piggdekk, eller forbered deg på bakkekontakt type hard. Etter å ha sneiet innom alternativ tre gjentatte ganger, vurderer jeg å gå for nummer to denne sesongen. 3. «Stay in your lane» Et nyttig mantra å prente inn i hodet som syklist i Bergen, spesielt i alle situasjonene hvor el-sparkesyklistene suser forbi i de talløse oppoverbakkene, mens du innbitt kjemper for egen maskin. Du knuser dem uansett i nedoverbakkene.

Med Bergen på brystet Team Ingebrigtsens tid er kanskje forbi, men frykt ikke! Bergen stiller med sin helt egen idrettsfamilie med slitsomme karakterer og fravær av privatliv. I alle idrettsfamilier er det en patriark, gjerne en som ligner på Fjert Ingebrigtsen. Hos familien Trikot er det pappa Fnatt I. Trikot som styrer showet. Han høres ut som en måke som prater høyere bergensk enn alle andre i en mils omkrets. Til sønnene Trang, Glatt og Liten Tiss I. Trikot spares det ikke på noe når tilbakemeldingene skal leveres. Sønnene ønsker nemlig å hevde seg i gresk-romersk bryting, og da kreves det visst litt av en dedikasjon. – Ditt lille sutretryne! Tror du noen i det internasjonale brytemiljøet bryr seg om at du er sliten, Trang? Det er åpenbart et spørsmålet er hypotetisk, men eldstebror Trikot svarer likevel. – Nei, det er ikke det. Men det er ingen som bryr seg om at du er støgg heller.

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Mens eldstebror og far bruker tiden på en slags verbal bryteøkt, kappes de to yngre brødrene i å ha de største ambisjonene. Her later det til at også førsteplassen er for dårlig. Med utrolig lite glimt i øyet, og ingen tendenser til smil sier de begge at bryting handler om å trene hardt og prate høyt om det. Å konkurrere er viktig, men det som troner øverst er å fremstå så macho som mulig, helt til brytedraktene tas på. Da skal det klemmes, gråtes og skimtes penis. Det hersker ingen tvil om hvor familien er fra. De vil ha Bergen ut av Norge, og nekter å konkurrere med det norske flagget på brystet. Men når de så vidt er inne på vektklassens topp 500-liste, ser ikke dét ut til å bli noe problem. Det er imidlertid den yngste dattera, Gina Trikot, som er familiens største håp. Det til tross for at hun drikker alkohol og driver en klesbutikk på siden av idrettssatsingen.

Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsen publiserte nylig en kronikk i VG hvor de beskylder faren Gjert for vold i oppveksten. Selv benekter han alle påstandene. – Josef Fritzl innrømmet i alle fall egne synder.

OMFORLADELS

4. Kjøp sykkelveske(r). Å ha noen dissende tasker hengende på doningen ser kanskje ikke superkult ut, men som syklende student har man ofte et par rause kilo med bøker, treningsutstyr og dagligvarer på ryggen. Kombinert med krum rygg og ufattelig mye brosteinssykling, er prolapsen aldri langt unna. Bare nevner det. 5. Skaff deg sykkellås med en tykkelse som ville gjort skam på selv en grønn anakonda. Hva har hardcore punkere og syklister i Bergen til felles? «Det kan aldri bli for mye kjetting.» 6. Det er syklisten mot verden i Bergen sentrum. Fortauene er akkurat litt for smale til at fotgjengerne setter veldig stor pris på å dele plassen med deg. Samtidig er det ingen kjære mor for en tapper syklist blant biler, busser og bybaner. Og sa noen blindsoner? Derfor, og viktigst av alt: 7. Bruk hjelm.

ILLUSTRASJON: Tilde Thorkildsen

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Bergensstudentens sykkelvettregler

Det bedrevitende beltedyret Omforladels