Studvest utgave 12 2018 by Studvest

STUDENTER KJEMPER FOR DYRS RETTIGHETER SIDE 21

SIDE 11-13

SARA MARIE ER STUDENT OG SJAKKFRELST ONSDAG 19.9 Nr. 12, 2018 Årgang 74 studvest.no

Torkel (26) slet psykisk i studietiden:

– Alkohol ble en måte å selvmedisinere mot angsten

NYNORSK JOURNALISTUTDANNING

med løn SØKNADSFRIST 15. OKTOBER n y n o r s k a v i s s e n t e r. n o

findriv.no / Foto: Bent Are Iversen

SIDE 6-7

19. september 2018

STUDVEST Sitert.

Grunnlagt i 1945. Studvest er en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Ansvarlig redaktør: Maria Rud Halvorsen

Studvest kommer ut annenhver onsdag i et opplag på 4000, og blir utgitt av Velferdstinget Vest, som står uten redaksjonelt ansvar.

Kulturredaktør: Erik Aasebø

Studvest arbeider etter reglene i Vær varsom-plakaten for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å kontakte redaksjonen.

Nyhetsredaktør: Erlend Otterå Foto- og layoutredaktør: Julie Helene Günther Kontakt oss på redaksjonen@studvest.no

Arkivfoto: TORIL S. APELTHUN

Leder. Det første på statsrådens agenda bør være å gjøre noe med studenters psykiske helse.

– Man glemmer å invitere med den hyggelige fyren på lesesalen til lunsj, foredrag eller vorspiel.

Pressefoto: UIB

Universitetsstyremedlem og jusstudent Sausan Hussein tror ensomhet blant studenter kan handle om forglemmelse mer enn utestenging. Derfor er hun blant studentene som har startet kampanjen #invitérenekstra. (BERGENS TIDENDE).

– Vi må heller få frem hva som hjelper oss til å bli robuste og tåle utfordringene i hverdagen.

Foto: TORE H. THIESEN

Psykologiprofessor ved Universitetet i Bergen, Per-Einar Binder, mener det ikke er gunstig å fokusere for mye på psykisk uhelse med tanke på forebygging. Han mener også at man må sørge for gode, sosiale møteplasser, også uten alkohol. (BERGENS TIDENDE).

SOS, studentene kaller I denne utgaven av Studvest kan du lese om Torkel Eike vik. Han levde med angst i studietiden, og brukte alko hol som en form for selv medisinering. Slike utfordringer er han ikke alene om. Nye tall fra S tudentenes Helse- og Tri velsundersøkelse (SHoT) viser at én av fire studenter har opplevd alvorlige psykiske symptomplager. 44 prosent har en risikofylt eller skadelig alkoholbruk.

mange studenter som kjenner på at denne delen av livet kan være ganske vanskelig i blant.

Som ung student er du plutselig blitt voksen med stor V. Valgene du tar disse årene kan føles ekstremt viktige. De kan legge grunnlaget for hvordan du kommer til å klare deg i arbeidslivet. Det g jelder ikke bare studievalg, men også valget om å fylle CV-en med andre ting som kan gi deg fordeler senere, i tillegg til å gjerne ha en deltidsjobb. Presset er enormt. Og som de nye SHoT-tallene viser, er det

Nå er nemlig tallene enda verre.

At studenter sliter med psykisk helse kommer ikke som noe supersjokk. Tallene var ille for fire år siden også. Derfor har det vært mye fokus på studenters psykisk helse de siste årene, det har i hvert fall vært inntrykket. Men hva har egentlig blitt gjort, og hvorfor fungerer det ikke?

Det er ikke lett å finne en løsning på dette. Men det første skrittet må i det m inste være å gjøre et ærlig for søk. Som lederen av Norsk Studentorganisasjon Håkon Randgaard Mikalsen sa: – Vi studenter er lei av å være en fotnote. Vi vil være en overskrift.

Forsknings- og høyere utdan ningsminister Iselin Nybø (V) har sagt at de vil gjennomføre en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytnings former for statlige universiteter og høgskoler. Departementet har også meldt at de skal sette ned et utvalg for å gå gjennom regel verket for universiteter og høgskoler. Kunnskaps departementet skal i tillegg utforme en stortings melding om utenlandsstudier og norske studenter i utlandet i løpet av det neste året. Hva med studenters psykiske helse? Hvorfor settes det ikke ned et utvalg for å finne ut hva vi skal gjøre med dette massive problemet. Jada, heldig vis er det sånn at de aller, aller fleste trives godt på studiet sitt og i studiebyen, som Nybø har valgt å trekke frem i møte med tallene.

Èn av fire sliter alvorlig psykisk. 44 prosent har et risiko fylt eller skadelig alko holbruk. Én av fem studenter har seriøst vurdert å ta sitt eget liv. Dette er uholdbart og det første på statsrådens agenda bør være å gjøre noe med studenters psykiske helse.

Nestleder.

Nestleder: Sammen sier de har absolutt ingen anelse om hvem som kan ha tagget på Fantoft. Vi kan tipse om at tys kere kan være invovlert etter som det det tyske fotballaget Hansa Rostock er nevnt i flere av taggingene.

Men for mange er det ikke slik.

Ingen nye meldinger.

– Det bør være «undervisningsgøy».

Rektor ved Norges Handelshøyskole, Øystein Thøgersen, forklarer skolens fall på Financial Times sin kåring av de beste masterprogrammene innen økonomi og administrasjon med at kandidatenes lønn etter endt utdanning er en viktig faktor som de ikke kan kontrollere. (KHRONO).

Illustrasjon: ANNIE SØRVIG

Arkivoto: BEATE FELDE

Forsknings- og høyere utdannings minister Iselin Nybø mener vi må bort fra ord som «undervisningsplikt». Fra neste høst innfører hun krav om pedagogisk kompetanse ved ansettelser eller opprykk i undervisnings- og forskers tillinger ved universiteter og høgskoler. (UNIVERSITETSAVISA).

— Men over tid er det det vi faktisk gjør på NHH som slår inn, og målet vårt er å bli best i Norden.

STUDVEST

STUDVEST.no/meninger

19. september 2018

Kommentar. Hva får vi egentlig ut av skoleeksamen i nåværende form?

Alternativene til skoleeksamen bør utforskes EINAR LOHNE BJØRU Tekst

MARIA FJELL Illustratør

Før sommeren skrev vise rektor ved Universitet i Bergen, Oddrun Samdal, et leser innlegg i Khrono hvor hun sier at skoleeksamen som test bør bort til fordel for vurdering som en del av læring. Samdal spør hvilken kompetanse man vil u tvikle hos studenter: Evnen til å huske, eller evnen til å benytte seg av tilgjengelige ressurser? Dette spørsmålet bør få mye større oppmerksomhet. Skoleeksamen i nåværende form er en utmerket måte å teste om studenter husker spesifikke og konkrete fakta som skal benyttes i en eventuell arbeidshverdag. For eksempel bør sykepleierstudenter kunne anatomiske begreper og hvordan regne ut doseringer, og språkstudenter bør kunne sin grammatikk på rams uten å ty til ordboka. Men jeg har til gode å høre om en arbeidsplass hvor en ansatt i detalj skal kunne analysere forskjellen mellom stats bygging i Afrika kontra Europa i løpet av seks timer på en bestemt dato, uten hjelpemidler. I fag og oppgaver som bygger på analyser og diskusjon, er det også relevant hvor informasjonen kommer fra. Det burde være viktigere for både universitet og arbeidsliv å vite at den man utdan-

ner og ansetter vet hvordan man utformer en tekst og kan vise hvor de har hentet informasjonen de baserer sin analyse fra. Som nevnt over er det fordeler med skoleeksamener, men det er hovedsakelig i fag der det må pugges konkrete svar. I fag der viktigheten ligger i å analysere og forstå forskjellige vinklinger og argumenter rundt et tema, blir forberedelsene til eksamen gjort på feil grunnlag. Man leser flere tusen sider for å huske innholdet til en bestemt dato, men i hvor lang tid etter eksamen evner man å benytte seg av den kunnskapen man opparbeidet seg, uten å måtte søke til litteraturen?

ØL-KRISE!!

Kvarteret har stilt opp med nok av dramatikk for Studvest å dekke de siste tiårene. I 1994 søkte studenthuset om skjenkebevilling for første gang. Da fikk de nei av kommunen. Leder for Kvarter-styret uttalte at «det er ingen hemmelighet at studenter drikker øl, så det burde være en selvfølge at de kan nyte en halvliHver uke tar Studvest et dykk i arkivet for å se hva som skjedde på denne tiden i gamledager.

ter i eget hjem». Det får studentene heldigvis lov til i disse dager. Mon tro hvordan det hadde gått med Kvarteret dersom kun boller og brus sto på menyen. Studvest nummer 8, 1994

Å vise analytiske ferdigheter bør vektlegges mer enn evnen til å huske. Misforstå meg rett, jeg sier ikke dette for å hindre at studenter leser, eller fordi jeg vil gjøre eksamen lettere. Jeg sier dette for å stille spørsmålet om skoleeksamen i nåværende form er den beste løsningen for å teste studenters kunnskap. En eksamen må gjerne foregå over én dag, men hvorfor ikke tillatte å bruke pensum? Det vil gjøre at man leser både for å huske innholdet og hvor man kan finne det igjen. I tillegg blir teksten i høyere grad akademisk utformet, noe man trener på fra dag én når man starter på universitet eller høyskole.

Som en bonus kan organi sering av eksamenslokaler bli enklere, og frigjøre midler som går til å betale eksamensvakter. En annen ting er at det kan få flere studenter gjennom utdanningsløpet. I årets SHoT-undersøkelse kom det fram at 44 prosent sliter med eksamensangst. 27 prosent svarte at konsekvensen av dette var dårligere eksamensresultater enn forventet, og to til fem prosent svarte at de ikke møtte opp eller ikke gjennomførte eksamen. Dette er ikke studenter som nødvendigvis er svake eller lite kompetente. Dette er studenter som ikke

Halla damer

Som kjent har det vandret mye fintfolk gjennom Universitetet i Bergens haller. En av dem er SVleder Audun Lysbakken. I dette magasinet omtales den tidligere sammenliknende politikk-studenten som Norges sannsynligvis kjekkeste partileder. Au da Jonas. Studietiden gikk til møter i Sosialistisk Ungdom og mange sene kvelder på Garage. Studvest nummer 15, 2015

får vist sitt potensial. Det vil være synd om utdanningsinstitusjoner samfunnet går glipp av kompetente mennesker fordi eksamensformen passer dem.

både og høybare ikke

Jeg mener ikke nødvendigvis at skoleeksamen bør skrotes umiddelbart. Men jeg mener det finnes bedre former å teste studenters kunnskap og akademiske evner. Alternativene er mange, og bør utforskes. Selv om skoleeksamen har vært normen over lang tid og benyttes som eksamensform i andre land, betyr det ikke at det bør fortsette å være slik.

19. september 2018

NYHET

STUDVEST

INNFØRER KRAV OM PEDAGOGISK KOMPETANSE

Foto: TORE H. THIESEN

Fra 1. september vil nye krav til pedagogisk kompetanse til undervisnings• og forskerstillinger tre i kraft. De nye kravene innebærer at de ansatte må

okumentere ferdigheter i planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling d av undervisning og veiledning. Målet er at dette skal sikre bedre undervisning for studentene. – Jeg er overbevist om at ved å fastsette krav til pedagogisk kompetanse, vil vi få økt oppmerksomhet om undervisning på universiteter og høyskoler, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding.

SHOT. Etter at Studentenes helse- og trivselsundersøkelse ble presentert på en konferanse i Oslo, ble tallene diskutert av Øystein Sandven (til venstre), spesialrådgiver for psykiske helsetjenester, Audun Pedersen i Bergen kommune, helsebyråd Rebekka Ljosland og nestleder i Velferdstinget, Adrian Stinessen Haugen.

1 av 4 studenter sliter alvorlig psykisk Flere studenter sliter alvorlig psykisk nå enn i 2014. 20 prosent av studentene har hatt seriøse selvmordstanker. Tekst: ERLEND OTTERÅ eo@studvest.no

EINAR LOHNE BJØRU

elb@studvest.no AXEL FAGERBAKKE af@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

Undersøkelsen viser at flere studenter sliter psykisk nå, enn da en tilsvarende under søkelse ble gjennomført i 2014. 29 prosent av studentene oppgir at de har alvorlige psykiske pla ger, som er mer enn hver fjerde student. Tilsvarende tall fra 2014 er én av fem. 1 av 5 har selvmordstanker I tillegg til hovedtendensen om at flere sliter psykisk nå enn før, er dette noen av hovedfunnene: • 20 prosent har skadet seg selv. • 20 prosent har hatt seriøse selvmordstanker. • 4 prosent har prøvd å begå selvmord. • 25 prosent har opplevd sek suell trakassering.

•

4,7 prosent av kvinnelige studenter forteller at de har blitt utsatt for voldtekt, mens 0,4 prosent av mann lige studenter svarer det samme. Selv om undersøkelsen viser flere alvorlige funn, er ikke alt negativt. 79 prosent av studen tene oppgir at de har god eller svært god helse. Majoriteten trives på studie stedet sitt, og den fysiske helsen er bedre enn i 2014. Har du selvmordstanker eller andre psykiske utfordringer finnes det blant annet en 24 timers hjelpetelefon du kan ringe på 116 123. Savner en helhetlig plan – I dag har vi fått stilt en diagnose på hvordan studenter har det. Dette gjelder oss og våre medstudenter. Tallene viser at vi har hatt en negativ utvikling, sier leder av Norsk Student organisasjon (NSO) Håkon Randgaard. Han forteller til Studvest at det er triste og alvorlige tall som nå har kommet fram. – Hvorfor tror du det har vært en negativ utvikling? – Undersøkelsen viser er at dette er svært komplekst. Vi ser høye tall for alt fra selvmord til eksamensangst. Det er svært

vanskelig å sette fingeren på én ting som er årsaken til den nega tive utviklingen, sier han. Skylder på prestasjonsfokuset Psykologspesialist ved Studen tenes Psykiske Helsetjeneste (SPH), Øystein Sandven, hadde ikke trodd på en så stor og negativ økning av tallene. – Vi har merket at det har vært en økning gjennom større pågang på våre tjenester. Til tross for at de fleste studenter har det bra viser tallene en bredde i problemer som er veldig alvorlig, sier han. Sandven tror det er vanske lig å peke på en ting som årsak til studentenes problemer, men vil trekke fram det høye SHOT ●●

●●

SHoT er Norges største undersøkelse av studenters helse og trivsel. Undersøkelsen har tidligere blitt utført i 2010 og i 2014. I 2018 har 50 055 studenter i hele landet svart på undersøkelsen, som tilsvarer 31 prosent av de spurte. Det er en betydelig oppgang fra 13 663 som svarte i 2014. SHoT-undersøkelsen er gjennomført av Folkehelse instituttet på vegne av studentsamskipnadene på Vestlandet, i Oslo og Tromsø.

prestasjonsfokuset. – Prestasjons- og konkur ransetilværelsen kan være sunn til en viss grad, men den passer ikke for alle. De fleste studenter er gjennomsnittlige og alle kan ikke være best hele tiden. Det er

en altfor masete og stressende tilværelse for studenter, sier han.

Annonse

Hjelp oss med å finne ut hvilken plast som havner i naturen.

Plukk plast

Fotografer

Last opp

i ditt nærområde og der du er på tur.

plasten du finner

bildene på plastjakten.no

Takk for støtten!

STUDVEST

19. september 2018

NHH HAVNER PÅ TOPPLISTE

• Avisen Financial Times har publisert en liste over de 100 beste business-skolene i verden. Siviløkonomilinjen ved Norges

Handelshøyskole (NHH) havner på 72. plass, og rangeres med det som den beste norske skolen. I fjor havnet NHH på 65. plass. – Lav lønnsvekst og svak kronekurs i Norge gir en lav lønn for n orske kandidater relativt til utenlandske, og med lønn som en av de

iktigste faktorene i rangeringen, svekker dette resultatet for de v norske institusjonene. Til tross for dette, holder NHH stand som en ledende internasjonal handelshøyskole, sier NHH-rektor Øystein Thøgersen i en pressemelding. Den andre norske skolen som får plass på listen er BI, på 87. plass.

SEKS AV TI FULLFØRER GRADEN

• Det forventes at 72 prosent av den norske befolkningen begynner på høyere utdanning i løpet av livet, viser den ferske OECD-undersøkelsen «Education at a Glance». Det er mer enn snittet for OECD-landene, som ligger på 57 prosent. Samtidig er det en mindre a ndel i Norge som faktisk fullfører studiene. Litt flere enn seks av ti fullfører en grad i Norge, mens for OECD-landene generelt fullfører nesten åtte av ti.

IKKJE KONTAKT. Ikkje før eit par timar før intervjuet fekk studentane Tori Heitmann Jørgensen (til venstre) og Martine Jordana Baarholm vite at instituttet ikkje hadde fått kontakt med sensor.

Måtte vente over åtte veker på karaktergrunngjeving Universitetet fekk ikkje tak i sensoren. Tekst: KRISTINA HAUGEN MOE moe@studvest.no

Foto: ELIN MARIE GJERAKER gjeraker@studvest.no

Samanliknande politikk-studentane Martine Jordana Baarholm og Tori Heitmann Jørgensen hadde heimeeksamen 4.–6. juni, og fekk igjen karakteren ein månad seinare. Begge bestemte seg for å be om grunngjeving for karakteren den same dagen som den blei offentleggjort på Studentweb. Den 7. juli fekk dei ein bekreftelsesmail på at føre spurnad om karaktergrunn gjeving var under behandling. Normalt skal det ta to veker før ein får grunngjeving. Samanliknande politikk-studentane

måtte vente i åtte veker. Mister tilliten Studentane fortel at dei mister litt tilliten til systemet når det oppstår slike situasjonar. – Spesielt når det er så strengt med å levere inn eksamen for oss studentar, så forventar vi sjølvsagt også at sensor skal ta omsyn til sine fristar, seier Baarholm. Ho fortel at dette har gjort at ho revurderer å klage på karakteren. – No er det nytt semester og vi har allereie venta så lenge. Då har ein ikkje lyst til å tenkje på slikt lenger. – Ligg det ei slags frykt for at dette skal skje igjen ved ei eventuell klage? – Det hadde ikkje o verraska meg om vi måtte vente minst

like lenge på ei eventuell klage, men eg håpar det er eit eingongstilfelle.

Engene seier at dei har vore kjent med saka ei stund, og at kritikken mot dei er rettkomen.

23 studentar råka Begge jentene er oppgitte og håpar at dei får ei grunngjeving på kvifor dei har måtta vente så lenge. – Vi håpar at instituttet tar dette på alvor, og at dette berre er eit eingongstilfelle. Vi håpar at det ikkje skjer med andre, avsluttar Baarholm. Det er ikkje berre dei to jentene som har opplevd forsinka grunngjeving. Ifølgje instituttleiar på institutt for samanliknande politikk, Jan Oskar Engene, er det snakk om 23 studentar frå saman liknande politikk som ikkje har fått karaktergrunngjeving innanfor fristen på to veker.

Brot på lova Ifølgje universitets- og høyskoleloven (UHL) sin paragraf 5-3 som handlar om blant anna rett til grunngiving, står det at: «Grunngiving skal normalt vere gitt innan to veker etter at kandidaten har bedt om dette». På spørsmål om instituttet har brote lova med tanke på den informasjonen som har kome fram, og ifølgje universitets- og høyskoleloven (UHL), svarer instituttleiar E ngene dette: – Ja. Standard prosedyre er ikkje følgt her, så det er berre å beklage. Slik skal det ikkje vere. Lite informasjon Studentane Heitmann og Baar-

holm føler at dei ikkje har blitt tatt alvorleg av instituttet. – Det vi saknar spesielt er at vi ikkje har fått noko informasjon om kva som kan ha skjedd, sjølv om vi har sendt mange e-postar til instituttet, fortel Heitmann. Ho visar opptil fleire e-postar som tydeleg ikkje er blitt svart til. Det eine unntaket er ein epost som tikka inn på student mailen til Heitmann eit par timar før intervjuet. Der stod det svært kortfatta at instituttet ikkje har fått kontakt med sensor. – Det synest eg er merkeleg. Og om det er tilfellet, er det ikkje då instituttet sitt ansvar å finne ein ny sensor? spør Baarholm. Instituttleiar Engene bekreftar at dei ikkje har fått k ontakt med sensor over sommaren fordi sensor har skifta arbeidsstad over ferien. – Det har vore vanskeleg å informere studentane fordi vi ikkje har hatt kontakt med sensor. Då er det vanskeleg å finne ut kva presis informasjon vi kunne gitt til dei, seier han.

19. september 2018

STUDVEST

NYHET

ØNSKER ÅPENHET. Torkel Eikevik føyer seg inn i statistikken over studenter som sitter med psykiske plager. Det skulle ta lang tid før han snakket om angsten.

Torkel (26) levde med angst da han var student i Bergen – Du drikker fordi du er redd for å få anfall, men får angst fordi du drikker for mye. Tekst: YLVA HELENE SCHWENKE yhs@studvest.no

Foto: SILJE REITAN FRIDÉN sf@studvest.no

Torkel Eikevik (26) var 18 år gammel da han ringte hjem til foreldrene for å fortelle at kroppen ikke klarte mer. At hjertet kom til å svikte der han satt på klassetur i Praha. Det var ikke det som skjedde. Han fikk et angstanfall. Det skulle bli det første av mange. – Det føles som at du holder på å dø. Fysisk og psykisk. Jeg

Det første du blir møtt med er alkohol, og veldig mye av det sosiale i studietiden er sentrert rundt det trodde det var noe feil med hjertet mitt. Det var ingenting spesielt som trigget det. Jeg var litt stresset. Litt redd for å fly, så varte det plutselig i 12 timer, sier han. I dag sitter Eikevik på Brød og Vin i Bergen sentrum, og tenker tilbake på tiden før angsten for angsten. Før han forsto hvordan han skulle takle det, og før han havnet på nasjonal TV. Da han begynte å studere.

– Blir møtt med alkohol Da Eikevik flyttet til Bergen fra hjemstedet Dale i Sunnfjord, merket han fort at møtet med studentlivet la til rette for nye studievaner – men også uvaner. – Det første du blir møtt med er alkohol, og veldig mye av det sosiale i studietiden er sentrert rundt det. Alkohol ble etter hvert en måte for meg å drive med selvmedisinering mot angsten. Du drikker fordi du er redd for å få anfall, men får

angst fordi du drikker for mye, forklarer han. Etter hvert kunne alt b rukes som en unnskyldning til å drikke. Angst og dårlige n yheter. Gode nyheter. Mye eller lite å gjøre. Det ble en vane.

trivselsundersøkelse (SHoT). Samtidig mener 52 prosent av studentene at det drikkes for mye alkohol i studentmiljøet. Undersøkelsen viser også at mer enn én av fire studenter sliter med alvorlige psykiske pla-

Alkohol ble etter hvert en måte for meg å drive med selvmedisinering mot angsten. Flere studenter sliter Eikevik er ikke den eneste som har tydd mye til flasken i studietiden. 44 prosent av studentene i Norge viser risikofylt eller skadelig alkoholbruk, ifølge Studentenes helse- og

ger. Dette er en økning fra 2014, da en tilsvarende undersøkelse ble gjort. Den gang oppga én av fem at de slet med alvorlige psykiske plager. Resultatene kommer ikke som en overraskelse på 26-årin-

STUDVEST

19. september 2018

NYHET

– Høyt press Men det er ikke kun presset vi setter på oss selv som er skyldig i oppgangen, mener han. Eikevik ser ned i ølglasset, og legger til: – Det er klart, presset utenfra er også høyt. Studentenes hverdag har endret seg mye de siste årene, og de aller fleste kan ikke lenger leve på stipend uten å ha jobb ved siden av, slik den eldre garde kunne, mener han. Eikevik etterlyser en bedre stipendordning, for å få bukt med økningen i andelen studenter som sliter. – Å kombinere studier og jobb, i tillegg til alt det andre, er rett og slett ikke noe alle er kapable til å gjøre i tre-fire år. Derfor burde studenter få høyere stipend, så de kan slippe å jobbe ved siden av studiene, mener Eikevik.

om angsten til så mange, før han nå er blitt aktuell g jennom andresesong av NRK-programmet «Jeg mot meg», et program om psykisk helse. Eikevik trekker forsiktig på smilebåndet, og sier: – Når jeg først skulle si det til én person tenkte jeg: Hvorfor ikke si det til hele Norge samtidig? Jeg har lagt alle kortene på bordet. Filmet meg selv når jeg er full på byen, og mye annet dumt. Det har hjulpet. Ting er ikke perfekt, og det gjenstår fortsatt mye arbeid. Men det kommer seg. Musikk og åpenhet Bedringen kommer imidlertid ikke gratis. – Man må jobbe. Jeg har drevet med mengdetrening, som skal prøve å fremkalle angstfølelsen, slik at jeg kan kontrollere den. Hopper mange ganger opp og ned, hyper ventilerer og sånt, forteller Eikevik. I tillegg driver han med hip hop og rapmusikk, og har nylig sluppet singelen «Diazepam». – Det vil jeg virkelig a nbefale til andre som sliter. Snakk med noen som står deg nær, og finn en måte å kanalisere følelsene på. Uten musikken hadde jeg bare vært en halvslapp versjon av meg selv, tror Eikevik.

Må åpne seg Selv holdt Eikevik kortene tett til brystet lenge, og snakket ikke

Pressefoto:NOKUT

gen, som selv har gått på bachelorstudiet i journalistikk ved Universitetet i Bergen. Eikevik tror årsakene til økningen er sammensatt. – Det er veldig mange som kun beskriver hvordan de lykkes i sosiale medier, og det er lett å føle seg mislykket om man sammen likner seg med de andre. Det betyr ikke at jeg mener at flere skal syte på Snapchat og Instagram, men jeg tenker at mangfold skaper trygghet, sier Eikevik.

TILSYN. NOKUT-direktør Terje Mørland forteller til DN at de vil bruke rapporten til å planlegge tilsyn med utdanningsinstitusjonene.

NOKUT varsler om mulige lovbrudd under praksis – Mye tyder på at praksisopphold avhenger av flaks eller uflaks, sier NOKUTdirektør Terje Mørland i en pressemelding. Tekst: ERLEND OTTERÅ nyhetsredaktor@studvest.no

SLET MED ANGST. Nå går det bedre for Torkel Eikevik, som er åpen om angsten han slet med i studietiden.

Flere studenter er misfornøyde med praksisperioden på studiet sitt, viser en undersøkelse fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). I undersøkelsen kommer det blant annet fram: • At gjennomføring av praksis medfører økonomiske kostnader for flere studenter. • At noen studier krever obligatorisk praksis i sommerferien. • Noen studier må følge undervisning samtidig som de har praksis, og får heller ikke studiepoeng for praksisperioden. • Studenter får manglende eller dårlig veiledning under praksis. • Store variasjoner i hvordan studentene vurderer praksisperioden sin.

Omtales som lotteri – Flere av utfordringene rap porten peker på er velkjente, spesielt innenfor profesjons utdanningene. Det bekymrer meg at vi ikke har kommet lenger med å ivareta studentens lærings utbytte når de er i praksis. Derfor vil NOKUT fremover ha høy oppmerksomhet på praksis, og vi har startet forberedelsene til et tilsyn eller en evaluering, sier NOKUT- direktør Terje Mørland i en pressemelding. Rapporten er basert på fritekstsvarene om praksis i Studie barometeret, som kom i februar. I rapporten omtales praksis som et lotteri, der tilfeldigheter avgjør om praksis er vellykket eller ikke. «Én student kan oppleve praksis som «noe av det beste …», mens for en annen er praksis «noe av det verste …»», står det i rapporten. – Mye tyder på at praksisopphold avhenger av flaks eller uflaks, sier Mørland i pressemeldingen. Varsler tilsyn etter mulige lovbrudd Selv om de fleste studentene

i undersøkelsen har uttalt seg positivt om praksis, trekker de fleste også fram negative sider ved praksisperioden sin. Noen av tilbakemeldingene fra studentene handler om økonomiske kostnader som praksisperioden medfører. Ifølge gratisprinsippet i høyere utdanning skal studenter ikke måtte betale for obligatorisk undervisningsaktivitet. Etter tilbakemeldingene i rapporten stiller NOKUT spørsmål om flere institusjoner bryter loven. «De økonomiske belastningene studentene påføres med obligatorisk praksis gir grunn til å spørre om institusjonene her opererer i samsvar med gratisprinsippet i høyere utdanning og UH-lovens § 7–1 om egen betaling», heter det i rapporten. – Vi vil bruke denne rapp orten som et grunnlag for å planlegge tilsyn. Både mulig sviktende kvalitet på studentenes praksis og mange indikasjoner på lovbrudd bekymrer oss, sier Mørland til Dagens Næringsliv.

19. september 2018

STUDVEST

NYHET SPESIALRÅDGIVER MED KLAR OPPFORDRING TIL STUDENTER:

OPPFORDRING. Spesialrådgiver for psykisk helse i Bergen kommune, Audun Pedersen, ønsker flere lavterskeltulbud tilgjengelig for studentene.

– Skaff deg fastlege i byen du bor i Spesialrådgiver for psykisk helse mener at det å bytte fastlege når man blir s tudent kan hjelpe mot psykiske problemer. Tekst: EINAR LOHNE BJØRU elb@studvest.no

Foto: ELINE H. PETTERSEN ehp@studvest.no

Én av fire studenter har alvorlige psykiske plager, og en av fem har vurdert selvmord, viser studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Spesialrådgiver for p sykisk helse i Bergen kommune, Audun Pedersen, har en klar oppfordring til Bergens studenter: – Skaff deg fastlege i byen du bor i. Han mener det er mye fastleger kan hjelpe med, deriblant psykiske problemer. – Fastlegen er som en portvokter. Hvis du skal til poliklinikk, hvis det er depresjon eller spiseforstyrrelser, må du til en fastlege for henvisning, sier Pedersen.

Seks av ti har ikke søkt hjelp Han forteller at alt for mange som flytter til et nytt studiested, står på listen til en fastlege i den kommunen de kommer fra. – De må skifte fastlege for å ha en lege tilgjengelig. Den nye legen vil få oversendt opplysninger, slik at de er forberedt hvis han eller hun vil ta kontakt eller ber om en time, forteller Pedersen. Under SHoT-undersøkelsen oppga 62 prosent av studentene at de har benyttet allmennlege eller fastlege, og/eller legevakt i løpet av de siste 12 måneder. Av disse studentene oppga 15 prosent at de har søkt hjelp for psykiske plager, mens andre har vurdert å gjøre det. «Av gruppen med alvorlige og mange symptomer på psykiske plager (11 prosent av studentene) har 6 av 10 likevel ikke søkt hjelp for disse plagene de siste 12 måneder», fremgår det i undersøkelsen. Flere lavterskeltilbud Pedersen mener tallene er bekymringsverdige, og ønsker

flere lavterskeltilbud tilgjengelig for studenter. – Med lavterskeltilbud tenker jeg at man ikke trenger henvisning, ikke trenger å søke skriftlig og ikke trenger å betale. På den måten blir alle terskler som omhandler byråkrati eller økonomi bygd ned, og alt du trenger å gjøre er å stille opp, sier han. – Det er det ikke nok av? – Nei, det er det ikke, men samtidig er det mange studenter som ikke vet om tilbudene som faktisk finnes. Det er for lite kunnskap. De kommer til en ny by og skal orientere seg i en helt ny verden, med nytt studie, nye venner og ny fritid. Hjelpetilbud i den byen er ukjent for studenter, og derfor er det viktig at Sammen eller andre begynner å spre kunnskap, særlig rundt lavterskeltilbud. Tilbyr tettere oppfølging Legekontoret Legene på Høyden, som har samarbeidsavtale med Sammen, har ingen ledige fastleger. Sammens andre samar-

beidspartner, 7 Fjell legesenter, har per 13. september 40 ledige plasser til dem som ønsker fastlege i Bergen, ifølge nettsidene til Helse Norge. Lege Karl Thomas Brinch ved 7 Fjell Legesenter skriver i en epost til Studvest at å bytte fastlege først og fremst er viktig for å få oppfølging på kroniske sykdommer når de har flyttet. – Fastleger i Bergen kjenner lokale forhold og vil kunne tilby tettere oppfølging. Psykiske lidelser er en vanlig problem stilling og en stor del av fag området fastleger jobber med. Psykiske lidelser fanges ofte opp hos fastlegen, skriver Brinch. Han opplyser også om at noen pasienter henvises til Studentenes psykiske helse tjeneste. – Ved alvorlig eller langvarig sykdom kan det være behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten. Tre års angrerett Legesenteret har et samarbeid med Sammen som gjør at de tar imot studenter med akutt

sykdom. – Vi prøver å ikke være strenge på hva som anses som akutt. Akutt sykdom kan være akutte nyoppståtte symptomer eller akutt forverring av kjent sykdom. Oppleves sykdom som akutt for pasienten får de time i de fleste tilfeller, forteller Brinch, og skriver at de ikke har noen tall på henvendelser som blir avvist. – Noen tilfeller er åpenbart ikke akutte, og pasientene blir anbefalt å kontakte egen lege, skriver legen. Selv om høsten er en travel tid med mange nye pasienter, tror han at en del studenter er redde for å miste fastlegen de allerede har når de flytter. – Mange vet ikke at de har rett til å bytte tilbake til gammel fastlege innen 3 år, såfremt de melder flytting.

STUDVEST

19. september 2018

NYHET

Vil gi studentene tilgang på kaffe hele dagen Men Sammen ser ikke verdien i forslaget.

fotoredaktor@studvest.no

eller ikke på kvelder og i H helgene vil studenter som liker å lese utenom A4-tiden kunne kjøpe eller hente seg kaffe. Det vil studentpolitikerne nå gjøre noe med.

I dag kan man få kjøpt kaffe på samtlige av Sammens serveringssteder. 12 kroner for en enkelt kopp, mens Sammens kaffeavtale gir deg fri flyt hele semesteret for 350 kroner. Kaffen er imidlertid kun tilgjengelig innenfor kafeenes åpningstider. På flere c ampuser er ikke kafeen åpen før første forelesning klokken 08:15.

– Kan gi økt kaffepris Velferds tinget har vedtatt at de skal be Sammen se på muligheten for å sette ut kaffe maskiner på de ulike fakultetene. Der skal det være mulig å både registrere koppen med Sammens kaffeavtale, samt å kjøpe enkeltkopper. Disse maskinene er tiltenkt å være tilgjengelig all den tid det befinner

Tekst: JOHANNES STEEN js@studvest.no

Foto: JULIE HELENE GÜNTHER

seg studenter på området. Det ville bety m uligheter for å få kaffe både tidlig om morgenen, sent på etter middagen og i helgene for studentene. Tobias Otterstad fra Blå Liste var den som la fram forslaget

koppen i automaten vil det spare kø for Sammen også. Det er litt irriterende at man har koppen, men så må man fortsatt stå i kø for å registrere den i kassa, sier Otterstad. Truls-Einar Johnsen er leder for Velferdstinget Vest, og forklarer hva vedtaket vil bety på dette tidspunktet. Han sier kostnadene det medfører kan føre til økt pris på k affen. – Nå skal vi be Sammen om å se på dette. De kommer med et prisanslag og ser på hvor aktuelt det er. Vi er interessert i at kaffeavtalen skal være så god som mulig for studentene, sier Johnsen. Sammen: – Ikke veldig realistisk Studentpolitiker Otterstad håper og tror dette er et ønske blant studentene, og oppfordrer til å gjøre det klart overfor sine

Det er litt irriterende at man har koppen, men så må man fortsatt stå i kø for å registrere den i kassa. og sier tanken med forslaget er å gjøre det mest mulig fleksibelt for både Sammen og studentene. – Dersom man kan skanne

tillitsvalgte. – Når denne utredningen tas opp til V elferdstinget igjen er det viktig at studentene sier fra om at det er dette de vil ha.

KAFFETØRST. Tobias Otterstad fra Blå Liste tror mer tilgjengelige kaffemaskiner er et stort ønske blant studentene. Ideen fikk han fra Jodel.

Direktør for Sammen Mat og Drikke, Ørjan Vågstøl, var ukjent med vedtaket når Studvest tok kontakt. Han anslår at hver kaffemaskin vil komme med en totalkostnad på 150.000 kroner, og sier de etter en intern gjennomgang foreløpig ikke ser den helt store verdien i et slikt prosjekt. – Ut ifra det du forteller meg her, ser jeg ikke på dette som veldig realistisk å gjennomføre. Velferdstinget vil at Sammen skal se på muligheten for å spare inn noen av utgiftene ved å utnytte kaffemaskinene som allerede eksisterer, bare at man gjør de tilgjengelig utenfor åpningstidene. Direktør Vågstøl sier dette kan være mulig noen steder, men tror fortsatt kost nadene blir for store. Om de faktisk vil gjennomføre en utredning er han usikker på. – Vi må først få en henvendelse fra Velferdstinget, så får vi se om dette er noe vi skal bruke tid og ressurser på. Vi tar alle forslag på alvor, men noen er bare ikke gjennomførbare.

19. september 2018

STUDVEST

ENGLISH

Several cases of tagging at Fantoft Sammen had to spend 10455 kroner to clean up graffiti in August. Text: PATRICIA VALECILLOS pv@studvest.no

Photo: ANNA JAKOBSEN aj@studvest.no

SHAME. Fantoft resident Emma Kienes thinks the tagging is a shame.

OFTEN. Fantoft resident James Moir is disappointed to find new graffiti so often.

Holmevik – It’s a shame because that money could be used for something more useful.

There’s no need to go around doing stuff like tagging the elevators at our age. People need to be more responsible, she says.

– We are all grown-ups living here – I just think it’s very annoying. It doesn’t look good, especially on the new buildings. This is what Jonas Nielsen from Denmark tells us when we ask him about his thoughts on the tagging that has become commonplace in the last month.

The C/D-blocks, where most of the graffiti has been found, finished its renovation of 157 million kroner this year. Flora Svendsen, like Moir, Kienes and Nilsen, also lives in the newly renovated C/D-blocks at Fantoft. She thinks it is time for other residents to act more maturely and find better ways to be artistic. – I like graffiti in general but I’m not a fan of tagging. We are all grown-ups living here.

Photo: SAMMEN

– I’ve never lived in student housing where tagging happens so often, says James Moir from England. He tells us about one incident a couple of weeks ago where he was disappointed to find new graffiti on the clean elevator he had used just 10 minutes earlier that night. Sammen’s sales and m arket director, Bente Holmevik, tells us there have been many instances of tagging in August, most of them being in the elevator inside the C/D-blocks, one between the administration building and klubb Fantoft and another in the washing room of Block G. – It is very uncommon for it to happen so many times around the same place in such a short period of time, she says. Holmevik also informs that they have used 10455 kroner in August to clean up the areas that have been tagged. She laments that students’ money and personnel’s time have to be wasted on something easily avoidable. Emma Kienes, another Fantoft resident, agrees with

ANNOYING. – It dosen’t look good, especially on the new buildings, says exchange student Jonas Nielsen from Denmark.

– This is not okay On the Facebook page «Bo Sammen — Bergen» a post was made about the incidents that hints at many of the graffitis being done by the same p erson or group of people, fans of the German football team Hansa

Rostock. The name of the team can be read on most of the pictures published. Despite this, Holmevik tells us that Sammen has no idea who is behind the graffiti. An e-mail was also sent to the residents of the C/D-blocks with pictures of the tagged elevators. We published the post on Facebook and sent the email to inform the residents that this is not okay and to start a discussion, Holmevik says. Many comments on the Facebook post express their frustration about the incidents and how they will reflect on Fantoft. A few are also wondering why Sammen has not invested in more security cameras to prevent this from happening as often. Holmevik says that although Fantoft has security cameras in the outdoor areas, e.g. the parkinglot, there has been no d iscussion on the subject of getting cameras for the inside areas or entrances of the buildings as a possible solution to the problem. However, the consequences if you are caught damaging the premises are not up for discussion. – If you’re caught then you will have to pay for the cost of the damage and the rental contract is terminated, Holmevik says. – It is a clear breach of the contract.

SARA MARIE ER IKKE

SOM ANDRE

SJAKKSPILLERE

STUDENTEN SARA MARIE ER EN MINORITET. HUN ER KVINNELIG SJAKKSPILLER. Håvard Finnseth Tekst hf@studvest.no

Nora Elvestad Reinsnes Foto ner@studvest.no

Kvinner har lenge vært dramatisk underrepresentert i sjakksporten. Det stoppet ikke Sara Marie Skaug Bjørkly. – Hvis du har mye stress i livet ditt kan du bare få alt til å flyte vekk. Du kan forsvinne inn i din egen boble i seks timer. Det er ikke det at det er avslappende, akkurat – man bare rekker ikke å fokusere på noe annet enn sjakken. Teatervitenskapstudent Sara Marie Skaug Bjørkly betrakter sjakkbrettet på rommet sitt. Mens hun s nakker famler hun fraværende med en av brikkene. Rommet hennes er virkelig en sjakkspillers. Det store brettet av tre tar opp det lille av bordplass som finnes, og øverst i en bokstabel skimtes navnet Wilhelm Steinitz, den første verdensmesteren. Bergtatt av sjakken For Bjørkly startet det hele i 2016, da Magnus Carlsen skulle forsvare sin verdensmestertittel i New York mot

russeren Sergej Karjakin. – Jeg spilte sjakk i barndommen, men falt fra ganske fort. Men så skulle noen venner av meg følge med på verdensmesterskapet. Først skjønte hun ikke hva appellen var. Likevel så hun på et par dager, og ble fort frelst. – Jeg ble rett og slett bergtatt av sjakken, sier hun. Bjørkly begynte å spille, og kort tid etter hadde hun gått til anskaffelse av eget sjakkbrett. Sammen med en kompis startet hun studentforeningen HF Sjakk.

spille før det blir din tur igjen. Dette er bulletsjakk. Ett minutt på klokken for hele partiet, og gjennomsnittstid per trekk på under ett sekund. Bjørkly sitter med nesen tett opp mot s kjermen. Øynene hennes flakker febrilsk over 64 små digitale felt. Men klokken går tom for t ideler. Hun har tapt. – Jeg er god nok, bare ikke rask nok. Og så er jeg bedre på brett enn på nett, smiler hun, litt oppgitt. Ti sekunders pustepause, så begynner neste parti, og konsentrasjonen er igjen på topp.

Nett mot brett Men det er ikke ved sjakkbrettet, paradoksalt nok, at de fleste av det 21. århundrets sjakkparti utspiller seg. Som så mye annet har nemlig denne sporten i stor grad flyttet over på internett. Spesielt er det sjakkens sprint grener, lynsjakk og såkalt «bullet», som dominerer på verdensveven. – Åh, nei, tid! Bjørkly sitter foran laptopen. Hun har mindre enn ti sekunder på klokken, og motstanderen peprer ut trekk i et heseblesende tempo. Her er det ikke nøye overveide beslutninger som gjelder. Helst bør du vite hva du skal

– Utfordrende publikumssport Slike turneringer forekommer daglig, men du trenger ikke delta aktivt for å få med deg internettsjakken. De siste årene har mange spillere, sterke som svake, tatt til strømmetjenesten Twitch for å dele sine sjakk opplevelser med massene. En av disse er den norske stormesteren Jon Ludvig Hammer. Han deltar i online-turneringer med noen av verdens beste, spiller mot sine subscribers, eller betalende seere. Men som e-sport kan sjakk ennå ikke måle seg med de store aktørene. Hammer har en teori om hvorfor. – Sjakken har en del hindringer som publikums sport. Det er for eksempel lettere å kose seg med en fotballkamp, selv om du ikke kan noe om fotball. Man skjønner at målet er å dytte ballen i motstanderens nett. Sånn sett er sjakken mer komplisert. Likevel har Hammer og andre streamere opparbeidet seg et betydelig og lojalt publikum fra alle verdenshjørner. – Mange sporter er geografisk betingede. Amerikansk fotball, for eksempel, er nesten kun interessant for USA, baseball for USA og Japan, kanskje. Men sjakk er globalt, forteller han.

I BOBLEN. Når Bjørkly er i sonen forsvinner alt annet, til bare sjakkbrettet er igjen, forteller hun.

«Nerdeguttastemning» Et par minutter uti telefonsamtalen spør Hammer om hvem denne artikkelen handler om. – Sara Marie Bjørkly, heter hun. Jeg tror ikke... – Joda, jeg vet hvem det er, sier han umiddelbart. Sjakkmiljøet i Norge er ikke større enn at de fleste vet hvem de fleste er, spesielt hvis den ene er landets nest høyest rangerte etter Magnus Carlsen, og den andre er kvinne. Kjønnsbalansen i sjakk er et hett debattema innad i miljøet. Den høyest rangerte kvinnen, kinesiske Hou Yifan, ligger på 87.-plass på verdensrankingen. Jon Ludvig Hammer ligger som nummer 81. Denne ubalansen har Bjørkly fått kjenne på kroppen. – Det er ikke #guttastemning, akkurat. Mer, eh, «nerdeguttastemning», om du skjønner. Selv om miljøet stort sett er fint, finnes det definitivt en mannskultur.

OVERBEVIST. Bjørkly syntes først at sjakk var litt teit, men ble fort frelst.

– Hun er jo jente Spesielt husker Bjørkly én hendelse. Det var en stor turnering. Før nest siste runde lå hun i ledelsen, med to andre halsende like bak. En kommentar fra en fremmed skulle sette en bismak på opplevelsen: «Jeg håper jeg skal spille mot henne. Hun er jo jente.» Søndag morgen dro hun fra hotellet til turneringshallen. Partiene skulle spilles i en stor sal, og rundt femti mennesker myldret rundt brettene. Kontroll på nerver er helt nødvendig i denne sporten, hvor konsentrasjonen gjerne må opprettholdes i seks timer i strekk, og én eneste unøyaktighet lett kan ødelegge hele partiet. Men Bjørkly var nervøs. Hun lå i ledelsen. – Jeg hadde også glemt sminken min hjemme, og følte meg ganske sårbar. – En turnering jeg helst vil glemme Partiet begynner. Bjørkly oppnår raskt en god stilling, og ligger en offiser over. Hun har en god sjanse til å vinne. – Jeg tok i dronningen for å flytte den, men satte den slik at han kunne slå den ut. Det var en dum feil. Men jeg hadde ikke sluppet brikken, og flyttet den heller et annet sted, forteller hun. Dette er regelverket i de fleste sjakkturneringer. Har du tatt i en brikke må du flytte den, men har du ikke sluppet den kan du sette den hvor du vil. Men motstanderen hadde en annen oppfatning. Han kalte dommeren til seg og påsto at hun hadde jukset. Plustelig er det lyd og liv i salen, og folk stimer rundt dem. – Det endte med at han fikk to minutter ekstra på klokken. For bryet, liksom. Det provoserte meg. Det var jo han som kom med en bunnløs anklage, og så skal han få ekstra tid? Hva faen? Konsentrasjonen, denne essensielle flyten, var forsvunnet. Bjørkly tapte fra en vunnet stilling. Neste

runde endte også med tap, og med det glapp også premiepengene. – Det er en turnering jeg helst vil glemme, forteller hun, med et litt bittert smil.

langt fram i Bergens sjakkmiljø. Og for journalister som tidligere har regnet seg selv som forholdsvis habile sjakkspillere er hun livsfarlig. – Der matter jeg deg i ett trekk. Vil du spille igjen? Hun gliser og setter opp brikkene på nytt.

Sjakk matt Slike opplevelser er riktignok, ifølge Bjørkly, ganske sjeldne. På under to år har hun rukket å komme seg

TIDSPRESS. I netturneringer er konsentrasjonen total, og marginene små.

Korrespondent Det Norske Selskab i Brisbane

KIM ARNE HAMMERSTAD Quizmaster

Hvilket land var Malaysia koloni under? Bonuspoeng om du vet hvilket tiår de fikk uavhengighet!

Du får ett poeng for hvert av de tre landene som Venezuela grenser til!

Vi holder oss sør for muren litt til: Hvilket land er størst i areal – Brasil eller Argentina?

Hvem er eldst av tennis-søstrene Serena og Venus Williams? Bonuspoeng om du vet hvilken turnering en av dem var tapende finalist i nylig!

Hvilken mannemann spiller hovedrollen i den smått utskjelte filmen «The Jackal» fra 1997?

Du får ett poeng for hver riktige farge i det egyptiske flagget du klarer å plassere!

Nevn ett år Albert Einstein levde!

Hvilken «idrett» forbinder du blant annet med navnene Jenson Button og Sebastian Vettel?

Hvem er programleder for sjekkeprogrammet «Love Island» på TV3?

Nostalgi-spørsmål: Du får ett poeng for hver av medlemmene av «Team Antonsen» som gikk på NRK for drøyt ti år siden! I hvilket land befinner du deg i dersom de 200 millioner menneskene du møter snakker bengali? Fotballandslaget for herrer fortsetter å gjøre det de er best på: Å være ganske bedritne. Hvilken divisjon spiller vi i nasjonsligaen?

Hvilket band som får deg til å tenke på en by har blant annet tatt på seg ansvaret for P4-slageren «You’re The Inspiration»?

Vi avslutter med et spørsmål der jeg vil at dere skal komme så nærme som mulig det riktige tallet: Hvor mange stemmer (som i faktiske stemmer, ikke i prosent) fikk Arbeiderpartiet ved stortingsvalget i fjor?

Hvilken sportsprodusent har fått flengende kritikk for å ha brukt Colin Kaepernick i en reklamekampanje nylig?

15. Nike. 16. Atle Antonsen, Harald Eia, Bård Tufte Johansen og Kristopher Schau. 17. Bangladesh. 18. Nivå tre (av fire) 19. Chicago. 20. 800 947.1.

Svar:

FN ble utvidet sist gang i 2011. Hvilket land er det ferskeste fullverdige medlemslandet i organisasjonen?

8. Pilestredet. 9. Sør-Sudan. 10. Bruce Willis. 11. Rødt, hvitt og svart. 12. 1879–1955. 13. Formel 1. 14. Tone Damli Aaberge.

Hva heter den kjente forfatteren bak verker som blant annet «Les Paradis Artificiels»?

På et Monopol-brett, hva er nærmest mål av Bygdøy allé og Pilestredet?

1. Mormonene. 2. Ada Hegerberg. 3. Charles Baudelaire. 4. Storbritannia, uavhengig i 1957. 5. Guyana, Brasil og Colombia. 6. Brasil. 7. Venus er eldst. Serena tapte US Open i starten av september.

Quiz

Australia

Vi starter ukens quiz i det spirituelle hjørnet: Hvilket trossamfunn innenfor kristendommen omtaler seg ofte som «de siste dagers hellige»?

Hvilken norsk fotballspiller ble nylig kåret til Europas nest beste av det europeiske fotballforbundet?

HENNING LISETH LANGEDAL

Student-TV. Se Bergen Student-TV på www.bstv.no

Studentradioen. www.srib.no • 96,4 & 107,8 mhz MANDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Vi Må Dø 11:00 Skumma kultur 12:00 Trigger Bergen 13:00 Fortiden Demrer 14:00 Hardcore 16:00 Radio Nova 21:00 Røverradioen

TIRSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Radioprogram med gutta 11:00 Et rikere sinn 12:00 IRL 13:00 Krenkelseskanalen 14:00 MMA-revyen 16:00 Radio Nova

ONSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Studentrådet 11:00 Ordskiftet 12:00 Radioteateret 13:00 Kroppslig 14:00 Crossfade 16:00 Radio Nova

TORSDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Banal politikk 11:00 Kinosyndromet 12:00 Timeout 13:00 Nesten Kult 14:00 Bakrommet 16:00 Radio Nova 22:00 Kvegpels NOVA

FREDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen 10:00 Paradisetimen 11:00 Nyhetsuka 12:00 Plutopop 13:00 Umir 14:00 Offside 15:00 Normcore 16:00 Radio Nova 21:00 Klubbkompaniet

LØRDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen (R) 10:00 Et rikere sinn 11:00 Ordskifte 12:00 BRUNSJ 13:00 Sinnekontroll (R) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Røverradioen 22:00 Skumma Kultur (R) 23:00 Vi Må Dø (R)

SØNDAG

07:00 Morgenmusikk 08:00 Studentmorgen (R) 10:00 (Kroppslig) 11:00 Crossfade (R) 13:00 Hummer og Kanari (R) 14:00 Underkonsesjonærer 21:00 Nyhetsuka (R) 22:00 Studentmorgen (R)

Jeg dro på utveksling til Australia for å finne meg selv. Det gjorde resten av klassen min også. Nå har jeg riktignok ingen forut setninger for å kunne påstå hvorvidt de fant seg selv eller ikke, men de fant i det m inste meg. 37 av mine medstudenter fra klassen på Høgskulen på Vestlandet (HVL) v algte nemlig å følge mitt eksempel (eller var det motsatt?), og vi kunne derfor ufortrødent fortsette med hverdag og fest akkurat som hjemme. Selvsagt ble vi nødt til å til passe oss de klimatiske forskjellene, men språklig byr det ikke på store utfordringer – Australia har nemlig kommet langt i universell utforming av byrom, så en kan trygt orientere seg og ta seg fram, til tross for at gloseprøvene på barneskolen danner grunnlaget for store deler av ens engelske vokabular. Vil en likevel på død og liv snakke et annet språk, er det en god del dansker og svensker en kan sparre med og prøve seg fram med litt nye ord. Brisbane er en utpreget vestlig millionby med innslag av kinesisk og japansk kultur som følge av sin nærhet til Asia. Særlig er det mange asiatiske studenter som velger å ta utdanningen sin her. Studiemessig kan universitetet med sine nærmere 50 000 studenter virke ganske overveldende på oss som er vant til noe mindre forhold. Likevel opplever jeg tettere dialog og oppfølging enn ved hjemlig institusjon, og til forskjell baserer karakteren seg i de fleste fag på tre innleveringer gjennom semesteret. Undervisningen er både klasserom- og forelesningsbasert, der førstnevnte krever til dels aktiv deltakelse og samhandling med andre. Det er også billig øl her nede. Enkelte utskudd fra vår norske delegasjon, undertegnede sådan, har faktisk kommet i skade for å bli kjent med enkelte fremmede. Det kan være skremmende, men går som regel bra, og det har så langt ikke oppstått voldelige konfrontasjoner. Disse beretningene er satt på spissen, men er det en tanke vi kanskje kan ta med oss er det viljen til å bli kjent med nye kulturer og andre folkeferd. Hvis en snur på det kan en jo spørre seg om når en sist snakket med en utvekslingsstudent i Bergen.

EKSPONERT

ADRIAN GRINDBAKKEN Fotograf

Hver utgave presenterer Studvests fotojournalister egne utvalgte bilder som har evnen til ĂĽ fortelle en historie eller som enkelt og greit bare fascinerer.

Oslo Ess pĂĽ Hulen.

KULTURSTYRET OPPFORDRER

K Ø S T K E J S O R P R E L D I M Add a little bit of body text

Skal din studentorganisasjon arrangere noe spennende og nytt i høst eller vinter? Eller har dere noe å feire? Vi har over 50 000 kroner vi skal dele ut til prosjekter. Frist: 28. september og 2. november

Se mer informasjon på kulturstyret.no eller send en mail til leder@kulturstyret.no

Tilbudsguiden til et billigere og bedre studentliv AVIS

HUDPLEIE

Bestill på bt.no

BRILLER

Kong Oscars gate 22 5017 Bergen

Hamnevegen 48, 5200 Os post@beautyandthecity.no Tlf: 939 27 864 www.beautyandthecity.no 10% rabatt dyprens, bryn, vipper, voksing

Tilbyr 10% studentrabatt på briller, solbriller og kontaktlinser Husk gyldig studentbevis.

DANS

Husk gyldig studentbevis!

KULTUR

post@kjerstishudpleie.no Tlf: 55 31 18 80 www.kjerstishudpleie.no

info@cubanorgedans.no Tlf: 911 47 064 www.cubanorgedans.no Lær deg å danse SALSA og andre gøye latinske rytmer til studentvennlig priser LAD KROPPEN MED GLEDE!

Kom og utforsk vår store utstilling, som er full av aktiviteter og installasjoner som engasjerer alle! Vi har studentbillett.

Bergen Filharmoniske Orkester Edvard Griegs plass 1 5015 Bergen

Kjersti's Hudpleie AS Hollendergaten 2-4 5017 Bergen

Tlf: 55 31 98 66 www.tannlegebjelland.no post@tannlegebjelland.no

Som student får du 40% rabatt på periodebilletter.

Tlf. 55 21 62 65 www.harmonien.no Bergen Filharmoniske Orkester - et internasjonalt anerkjent orkester

VilVite – vitensenteret i Bergen Thormøhlensgate 51 på Marineholmen

Bergen Private Legekontor Strandgaten 18, 5 etg. N-5013 Bergen post@bergenprivatelegekontor.no Tlf :55 54 40 30 www.bergenprivatelegekontor.no

Nyt kvalitetstid med dans midt i Bergen sentrum. Jazz, hiphop, ballett, ballroom, latin, swing, salsa, latin-linedance, latino-street-dance m.m. www.hildemors.no info@hildemors.no

Studenttilbud: Stor pizza 159,- kr Gjelder kun ved fremvisning av gyldig studentbevis Bergen Nasjonale Opera Edvard Griegs Plass 1 5015 BERGEN info@bno.no Tlf:55 21 61 50 www.bno.no

Bestill online på www.pizzabakeren.no

FLYTTING

TRENGER DU HJELP TIL Å FLYTTE? Vi tilbyr flyttehjelp, flyttebiler, tilhengere og lagring av dine eiendeler. Bestill her www.bergenlager.com eller ring oss på 55989810.

post@netty.no Tlf: 99 50 96 13 www.netty.no 20% studentrabatt på alle ordinære varer Husk gyldig studentbevis!

Benytt kampanjekode «studvest».

TRENING

TANNLEGE

Opplev store operaer i Grieghallen! Husk gyldig studentbevis!

Tren MMA, Brasiliansk Jiu-Jitsu, Submission Wrestling, Thaiboksing og Yoga. Gratis prøveuke, og studentrabatt på alle tilbud. Tannlegehuset AS Nattlandsveien 76 d 5094 Bergen

Hordaland Teater Scene midt i Bergen sentrum i LOGEN: Øvre Ole Bulls plass 6 – like ved den blå steinen! Engasjerande og spennande teaterhus!

firmapost@tannlegehuset.no Tlf: 55 27 33 66 www.tannlegehuset.no www.studenttannlegen.no Vi har 15% studentrabatt Bestill time online

Nygårdsgaten 94 984 11 658 post@frontlinebergen.no www.frontlinebergen.no

UNDERHOLDNING

Husk gyldig studentbevis!

Sjå : www.hordalandteater.no

FRISØR Netty AS Avd: Strandgaten 15,5013 Bergen Avd: Starvhusgaten 3,5014 Bergen

22 % rabatt ved bestilling via app.

Studentbillett kr 150 under 30 år.

Alltid studentpris!

KLÆR

TAXI

Bestill turen på nett eller app!

Bestill time online/drop in Kort ventetid!

Tilbudsguiden – Gode tilbud til studenter

Husk gyldig studentbevis!

TAXI 1 Tlf: 55 70 00 00 www.taxi1.no

Alle studenter får medlemspris her hos oss!

Olav Kyrres gate 28 5015 Bergen Tlf: 55 32 00 33

Vi har 15 % studentrabatt på all behandling.

PIZZA

Tilbyr alt innen hud/ kroppspleie.

LEGE

Velkommen til vår moderne tannklinikk i hjertet av Bergen sentrum!

Tlf: 55 59 45 00 www.vilvite.no

Studentbillett kun kr 100 Husk gyldig studentbevis

Studentrabatt på dyprens, ryggmassasje, farge/form av vipper og bryn. Cuba - Norge dans St. Jakobs plass 9 Bergen

Tannlege Bjelland & Co Strandgaten 3 5013 Bergen

REIS BILLIG MED STUDENTRABATT

15% rabatt negler, føtter, E-fit og figurformingsbehandlinger.

frank_olsen_brilleoptikk@live.no Tlf: 55 31 73 22 www.frankolsen.no Gratis synsundersøkelse

MUSEUM OG VITENSENTER

www.skyss.no

Gjør et smart valg. Prøv BT digital 1 måned for 1 krone. Ordinær pris kr 199/mnd. Kun kr 99/mnd for deg under 30 år.

KOLLEKTIV

Ramsvik og Ramm Frisør www.ramsvik.no Tlf: 05234 25% studentrabatt hos frisør 35% studentrabatt hos lærling Bestill time online! Gjelder kl. 09:00–13:00 mandag – fredag Husk gyldig studentbevis!

Klubbkveld på Rick´s hver torsdag og fredag med det beste av internasjonale, nasjonale og lokale komikere. Kronstad Tannlegesenter Bjørnsons gate 29 5052 Bergen tannlege.slettestol@online.no Tlf:55 29 47 11

Studentpriser hver torsdag. www.standupbergen.no post@standupbergen.no 55 55 31 43

www.kronstadtannlegesenter.no

20% studentrabatt Akutt hjelp. Time samme dag. Husk gyldig studentbevis!

Flere gode tilbud kommer!

19. september 2018

STUDVEST

KULTUR

GOD STEMNING. Publikum sang og danset med mens Cezinando sto på scenen foran et utsolgt konsertlokale.

Over 1000 så Cezinando på NHH 55 år med fester i Klubben på Norges Handelshøyskole ble feiret med et brak fredag kveld. Tekst: AURORA BERG ab@studvest.no

Foto: TORE HAUKE THIESEN tht@studvest.no

Fredag kveld var det duket for konsert i aulaen på Norges Handelshøyskole (NHH),

med den norske popstjernen Kristoffer Cezinando Karlsen, bedre kjent som bare C ezinando. Artisten ga ut sin første EP i 2012, vant Urørt-finalen i 2016 med låten €PA og vant Spellemannprisen i klassene urban og årets album i 2017. – Vi booket Cezinando fordi han er en utrolig populær a rtist, og vi tror han kommer til å skape god stemning, forteller Natalie Milde, leder for NHHS Backline Music, før konserten.

Alle 1050 billettene var borte knappe to timer etter at de ble lagt ut for salg, forteller hun. Bakgrunnen for konserten er at Klubben, felles arealet for studentorganisasjonene på NHH, fyller 55 år i år. Det markeres med storkonsert i Aulaen etterfulgt av fest i jubileumslokalet.

og Erling Hauge i kø og venter spent på å komme inn. – Jeg er her med noen kompiser som lager bra liv, og så har jeg hørt at Cezinando er bra live. Men konserter er jo gøy uansett, sier Hauge med et smil. Arskin tror konserten blir en opplevelse. – Jeg tror Cezinando kommer til å leve opp til forventningene, Kompiser og Cezinando sier han. Før konsertstart står NHH- Guttene har også fått med studentene Christian Arskin seg at det er fest etter konserten,

og synes det er kult at det er fest med temaet «verdens land», forteller de. – Jeg har ikke kledd meg ut, men jeg satser på at vi får noen rekvisitter på klubben, sier Hauge. Ikke bare for NHH-studenter Milde forteller at både konserten og festen er åpen for alle, ikke bare for NHH-studenter. – Av erfaring tror vi det kommer flest NHH-studenter.

STUDVEST

19. september 2018

KULTUR Det er vanskelig å få vist til sentrumsstudentene at det er åpent for alle, men vi håper så mange som mulig kommer i kveld, sier Milde. Samfunnsøkonomistudenten Marie Cecilie Jahre og historiestudenten Ina Løftamo s tuderer ved Universitetet i Bergen (UiB), og viser at det ikke bare er NHH-studenter på konserten. Men, det tar ikke lang tid før de innrømmer at NHH-studenten Frida Vik Kaale er grunnen til at de tok turen. – Vi er her fordi Cezinando er kul, og på grunn av Frida. Vi har vokst opp sammen, så det er hyggelig å finne på ting selv om vi har begynt å studere forskjellige steder, forteller Jahre. Jentene er glade for at arrangementet har 18 årsgrense, ettersom alle tre er under 20 år. – Det er viktig å gi oss under 20 muligheten til å ha det litt gøy, sier Jahre og ler. Kaale forteller at jentene planlegger å kose seg litt ekstra, ettersom stipendet nylig har kommet inn på konto.

SYNGER MED. Billettene til fredagens konsert med Cezinando ble revet vekk på to timer.

ENGASJERT. «Har dere det fint i Bergen i Kveld? Det ser sånn ut» ropte Cezinando etter tre sanger.

19. september 2018

MENNESKENES HISTORIE MÅ SKRIVES OM

• UiB-arkeolog Christopher Henshilwood gjorde et sensasjonelt funn i den sørafrikanske Blombos-hulen, skriver avisen På Høyden. Arkeologen

fant en tegning i grotten. Tegningen viser at den tidlige Homo Sapiens i det sørlige Afrika var i stand til å lage grafisk design på ulike flater med bruk av ulike teknikker for allerede 30 000 år siden, sier Henshilwood til På Høyden.

Foto: UIB

KULTUR

STUDVEST

Hulen slet med rekrutteringen. Nå fører en ny strategi til flere frivillige.

Tekst: TORA CARLSEN HAALAND tch@studvest.no

Foto: ADRIAN GRINDBAKKEN ag@studvest.no

I mars i år kunne Mehrvan Emami, leder for den frivillig drevne konsertscenen Hulen, fortelle at rekrutteringen ikke hadde vært optimal det siste året. Ideelt skal Hulen ha 150 frivillige medarbeidere. I vår var tallet 120. – Det raser ikke akkurat inn med folk. Så ja, vi sliter, sa Emami til Studvest. Dette semesteret har rekrutteringen gått bedre for konsertscenen. Per dags dato har Hulen 134 frivillige med arbeidere, forteller Emami. – Personallisten svinger jo litt, men det går absolutt bedre

nå enn i vår. Det er særlig viktig for driften av scenen på kvelds tid, samt promotering av scenen og ulike eventer at vi har nok frivillige, forklarer lederen. Hulen har i tillegg hatt en større andel frivillige som har «pampet seg» dette semesteret enn forrige. De frivillige får nemlig poeng hvert semester, basert på hvilken stilling de har på Hulen. Når de oppnår et visst antall poeng får de status som pamp, og beholder intern godene livet ut. Når frivillige offisielt blir pampet, jobber de ikke lenger, forklarer Emami. – Men til tross for dette er vi kommet opp i et høyere antall frivillige dette semesteret. Ny strategi Da interessen avtok forrige semester, hadde ikke Hulen en etablert rekrutteringsstrategi. Det har de gjort noe med dette semesteret. – Vi har en helt ny rekrutterings profil. Nå synlig gjør vi oss selv, og arbeider

Foto: BENEDIKTE IVERSEN/HULEN

– Vi har en helt ny rekrutteringsprofil, sier leder. Flere vil jobbe frivillig på Hulen nå sammenliknet med forrige semester.

KONSERT. Den amerikanske rapperen Devin the Dude spilte konsert på Hulen i september.

ktivt for å fange interessen til a frivillige, forteller Emami. Denne synliggjøringen viser seg i form av flyers, klistre merker og bærenett, samt en egen emneknagg. I år har frivillige fra Hulen også stått mer

OPPSVING. Leder på Hulen, Mehrvan Emami, er fornøyd med at scenen får flere frivillige dette semesteret.

på stand, både på studenttorget på Studentsenteret, Høgskulen på Vestlandet (HVL) og NLA. Selv om man merker at til takene fungerer nå, vil frivillig het nok alltid gå litt opp og ned, mener Emami. – Det kan være høy i nteresse i noen år, før det kommer perioder der man må jobbe mer for å finne nye frivillige. Fra fulle ventelister til for få frivillige Lederen forklarer at Hulen tidligere ikke gjorde noe spesielt for å tiltrekke seg frivillige fordi de rett og slett ikke trengte det. – For fem-seks år siden hadde vi ventelister fordi det var så mange som ønsket å være frivillig. Da trengte vi ikke gjøre noe særlig for å tiltrekke oss folk, søkerne dukket opp av seg selv. I vår var situasjonen vel dig ulik glansdagene. Enkelte roller som skulle vært besatt av frivillige, måtte fylles av

ledelsen. – Det var et problem. Heldigvis skjer det sjeldent nå, sier Emami. Fortsatt behov for flere I tillegg til en ny rekrutterings strategi har de også økt fokuset på de nye rekruttenes første tid på Hulen. Tanken er at de frivillige skal få en myk start, og tid til å finne ut hvilke roller de trives best i. – Det er viktig å være fleksibel og la folk prøve seg litt fram. Vi ser at det er mer sannsynlig at folk blir værende dersom de får en slags prøvetid i starten, sier Emami. Til tross for at antall f rivillige på Hulen øker, har Emami ingen planer om å lene seg tilbake nå. – Nei, det skal vi absolutt ikke. Rekrutteringsstrategien vår har vist seg å virke godt, og vi vil fortsette med den frem over. Vi trenger fortsatt flere folk, understreker han.

STUDVEST

19. september 2018

EU VEDTOK «LENKESKATT»

• Direktivet om opphavsrett ble vedtatt i plenum i EU-parlamentet 12. september. Direktivet er i utgangspunktet ment å sikre at de som

står bak verkene, faktisk får betalt når fotografier, videoer, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet, skriver Aftenposten. Teknologibransjen har advart mot at de nye reglene kan føre til massiv sensur, skriver samme avis.

SKAVLAN MISTET SEERE ETTER OVERGANGEN

• Sesongpremieren av Skavlan på TV 2 ble sett av 440.000, skriver Aftenposten. 651.000 seere så Skavlans sesongstart på NRK i fjor høst. Altså ble to av tre seere med videre til sesongpremieren på TV 2, skriver samme avis.

TIME MAGAZINE SOLGT

• En av USAs eldste og mest kjente nyhetspublikasjoner Time Magazine er solgt til ekteparet Marc og Lynne Benioff for 190 illioner dollar, skriver Dagbladet. Det er rundt 1,5 millarder norske m kroner. Magasinet er flaggskipet i mediekonsernet Time Inc som for rundt åtte måneder siden ble overtatt av Meredith Corp for 1,8 milliarder dollar. Time Magazine ble sammen med Fortune, Money og Sports Illustrated lagt ut for salg i mars, skriver Dagbladet.

Disse maskerte studentene kjemper for dyrs rettigheter Dyrene kan ikke tale sin egen sak, derfor gjør disse studentene det. Tekst: SUNNIVA EIDE se@studvest.no

Foto: ANNA ISABELLA SVEINSSON as@studvest.no

En grå onsdagskveld har en gruppe svartkledde mennesker samlet seg ved Den blå steinen på Torgallmenningen. I midten står det fire personer og holder hver sin datamaskin foran seg. Skjermene viser brutale scener fra kjøttindustrien, mens høy ttalerne spiller en dyster bakgrunnsmusikk. De fire i midten har på seg masker, gjenkjennelige fra internett-samfunnet «Anon ymous». På genserne står det «Anonymous for the voiceless». Dette er aktivistgruppen tre studenter har valgt å dedikere fritiden sin til. Veganer over natten Rundt de fire står det andre svartkledde og snakker med tilskuerne som har samlet seg rundt. Målet med samtalen er å fortelle om deres oppfattelse av kjøttindustriens mishandling av dyr og å vekke interessen for veganisme. En av de svartkledde er studenten Robin Sandvik Hel land (23), som ble med i den internasjonale aktivistgruppen i sommer, og som nylig har tatt over som lokal o rganisator. S tudenten oppdaget først gruppen via en Youtube-film av en av aksjonene her i B ergen. Det var også etter mange timer på nettet at han bestemte seg for å gjøre noe mer for dyrs rettigheter. – Jeg så noen grusomme bilder som traff meg veldig, og jeg ble veganer så å si over natten, sier Helland. Selv mener han at det går bra å kombinere bacheloren i produksjonsingeniør ved Høg skulen på Vestlandet (HVL) med dyreaktivismen, og jobber allerede med en ny aktivist gruppe på siden. – Det er dette jeg brenner for. Planene var egentlig å dra til London for å ta en master-

grad, men nå vil jeg legge om fremtidsplanene, forteller han. Ikke en belastning – Jeg ville gjøre noe aktivt, og dette er veldig effektivt, sier studenten Christine Forsmo (25), som er en av aktivist gruppens nyeste medlemmer. Organisasjonen, som består av 650 demonstrasjonsgrupper over hele verden, hevder selv at de har overbevist over 200 000 tilskuere til å seriøst vurdere veganisme. – Det er så mange som er positive, forteller Forsmo. – Sist onsdag møtte jeg en far og en sønn på 15 år. Sønnen ble så opprørt av videoen at han aldri ville spise kjøtt igjen. Selv mener hun at aktiv ismen blir en interesse på lik linje med andre interesser og synes ikke det er en belastning

på studiehverdagen. – Det er noe jeg tar meg tid til, fordi det er noe jeg vil gjøre, og det får jeg energi av, sier Forsmo. En aktivist på sosiale medier I fjor høst følte kjemistudenten ved Universitetet i Bergen (UiB) Silje Van Der Meeren (22) at det ikke lenger var nok å «bare» være veganer. – Slaktehusene prøver å skjule hvordan dyrene blir behandlet, men jeg vil vise sannheten, sier Van Der M eeren. Derfor begynte hun med aktivisme, men tok også gate aktivismen et steg lenger. – Jeg har blitt en sosiale medier-aktivist, der kan jeg spre budskapet til så mange som mulig, forteller Van Der Meeren. I tillegg til å spre og dele videoer fra andre, har hun også

begynt å lage sine egne videoer. – Jeg filmet en video av dyretransport fra et slaktehus. Da var det en som kommenterte at min film hadde gjort ham til veganer! En oppvekker i hverdagen Ved Den blå steinen stopper folk opp og ser på aktivistene i masker, andre går forbi, men må likevel se seg tilbake en siste gang. Et par av tilskuerne som stopper opp er studentene Thea Marie Johansen og Therese Faxvaag. – De maskene fanget oppmerksomheten min, og filmene ble som en vekker i hverdagen. Det er jo et annet perspektiv på hvordan dyr blir behandlet, sier Faxvaag. Begge er enige om at det er viktig å spise mindre kjøtt, og er positive til kampanjen.

– De overbeviste meg til å prøve, men jeg føler det er lite å eksperimentere med i det veganske kostholdet, så det er nok lett å miste motivasjonen, sier Faxvaag. Ikke bare positiv respons Gruppen har som mål å være en fredelig aksjon, men innrømmer at det kan komme negative kommentarer og litt knuffing fra tilskuere. Og det er ikke alle som har opplevd organisasjonen som like fredelig. – Jeg følte meg «guilt- tripet», hvis du skal verve andre til å bli veganere burde du ikke henge dem ut, da skaper man bare splid, forteller studenten Karina Ask (26) om hennes møte med aksjonen. Anonymous for the Voicless sier selv at de prøver å snakke med folk på eget initiativ. – Vi venter på at de har stått her en stund eller til de spør oss et spørsmål før vi starter en samtale, forteller Helland. – Vi er opptatt av å nå dem som er glad i dyr, men ikke vet hvordan de blir behandlet ennå.

AKTIVISTER. Anonymous for the voiceless er en variert gruppe av demonstranter. Blant dem finner vi studentene Robin Sandvik Helland, Christine Forsmo og Silje Van Der Meeren.

19. september 2018

STUDVEST

KULTUR Har skrevet bok om deprimert student i Bergen:

– Det er ikke alltid så lett å vite hva psykiske problemer kommer av I sin tegneserieroman ser Anja Dahle Øverbye (37) tilbake på studietiden sin i Bergen. Foto: RENATE MADSEN/PRIVAT

man fort gå på en ordentlig smell, mener Øverbye.

Tekst: BENDIK OSLAND KALSNES bok@studvest.no

Foto: JULIE HELENE GÜNTHER fotoredaktør@studvest.no

I forrige uke ble tallene fra Studentenes helse og trivsels undersøkelse (SHoT) presentert på en pressekonferanse i Oslo. 29 prosent av s tudentene oppgir at de har alvorlige psykiske plager, som er mer enn hver fjerde student. I tillegg viser undersøkelsen at nesten en av tre studenter opplever ensomhet. Dette er blant temaene tidligere bergensstudent Anja Dahle Øverbye (37) tar opp i sin tegneserieroman «Bergen», hvor hovedkarakteren studerer i Bergen. En av tre studenter er ensomme Selv om hovedpersonen i Øver byes bok, Maria, tilsynelatende har et rikt sosialt liv, betyr ikke det nødvendigvis at hun ikke er ensom. – Mange prøver å døyve ensomheten ved å være med andre. Det ligger en uro der som man alltid prøver å skyve unna. Det er liksom bedre å være med noen enn å være alene. Det ser vi for eksempel i boken der hoved personen har en kjæreste som hun egentlig ikke interessert i, forklarer Øverbye. Øverbye forteller at boken tar utgangspunkt i hennes egne opplevelser fra studietiden i Bergen, men understreker sam tidig at den ikke direkte handler om hennes eget liv. Forfatteren syntes selv det var vanskelig å komme til B ergen som student, og tror årsakene til at så mange s tudenter sliter psykisk er sammensatt. – Som ny student skjer det store forandringer på kort tid, både sosialt og faglig. Man må fylle mesteparten av tiden sin på egen hånd, og det er ikke alltid så enkelt. I boken tyr en nedfor Maria lett til alkohol, og er ikke vanskelig å be hvis noen spør henne om å være med ut på

SKRIVER OM STUDIETID. Illustratør og tidligere student i Bergen, Anja Dahle Øverbye er ute med boken «Bergen».

vannhull som Hulen og Garage. Det er imidlertid når hun virker å ta et oppgjør med alkohol konsumet at det ser ut til å gå mot lysere tider. – All form for selvmedisinering er veldig destruktivt, og det gjør bare problemene verre. Alkohol er for studenter en veldig s osial greie, men hvis man sliter kan

Universelle tema Maria føler seg tom og motløs og oppsøker lege. Til tross for opp muntrende råd fra legen, havner hun i en stadig m ørkere til værelse gjennom året i B ergen. – Boken tar opp universelle tema, som blant annet ensomhet og depresjon. Jeg håper mange som sliter kan kjenne seg igjen i det hovedpersonen opplever, forteller Øverbye. Det kommer ikke fram hva årsaken til Marias problemer er i boken, noe som er et bevisst valg fra forfatteren. – Det er ikke alltid så lett å vite hva psykiske problemer kommer av, og jeg synes det er viktig å ufarliggjøre hvorfor et problem har oppstått. K anskje vet man det ikke selv. Det viktigste er at man tar problemet på alvor når det kommer, mener forfatteren.

ENSOMHET. I Anja Dahle Øverbyes tegneserieroman møter vi bergensstudenten Maria, som sliter med ensomhet.

– Bytt lege om du ikke møtes med respekt I etterkant av boken har forfat teren mottatt mange meldinger fra studenter som kjenner seg igjen i problematikken til Maria, forteller hun. Til studenter som sliter har hun flere råd.

– Oppsøk fastlege så fort som mulig. Dersom ikke fastlegen din møter deg med forståelse og respekt, så bytt til en annen. Det er også viktig å holde fast ved de positive tingene i hverdagen, selv om det oppleves vanskelig når man står i det.

OPPMUNTRENDE RÅD. Selv om Maria oppsøker legen for råd, klarer hun ikke

SVART-HVITT. Illustrasjonene er utelukkende tegnet i svart-hvitt, noe som

å følge disse og havner i en stadig mørkere spiral gjennom året i Bergen.

bidrar til en mørk stemning gjennom hele boken.

ILLUSTRASJON: ANNA DAHLE ØVERBYE / PRIVAT

STUDVEST

19. september 2018

Apropos.

BAKSNAKK

Velkommen til den selvdestruktive generasjon

Utvekslingstvang på UiB: – Det er mange vi vil bli kvitt Ledelsen ved Universitetet i Bergen (UiB), har vedtatt at obligatorisk utveksling ved universitetet skal innføres fra og med våren 2019. – Endelig har vi en regjering som tør å ta tak i universitetenes virkelige problemer, proklamerer en henrykt rektor, Sag Brune Pølsen. Beslutningen kommer i kjølvannet av forsknings- og høyere utdanningsminister Fisefin Ustøs utsagn, hvor hun tok til orde for at studenter som ikke vil utveksle må søke om retten til å bli hjemme. Pølsen forteller at han lenge har ventet på denne sjansen. – Det folk ikke innser om UiB er hvor abnormalt mange selv opptatte fjols vi har her. Kritiserer du ledelsen? Utveksling! Klager du over pensumpriser? Utveksling! Publiserer du leser innlegg om oss? Hva med Madagaskar? Det er mange jeg gleder meg til å bli kvitt, sier rektoren og gnir seg i hendene. Sjokkert utdanningsminister. – Å nei, hva har han sagt nå, da? Forsknings- og høyere utdanningsminister Fisefin Ustø reagerer med vantro da Dustvest presenterer rektorens utsagn. – Kanskje vi ønsker å sende studenter ut av landet for å slippe å omgås slike fæle tullebukker som Pølsen. Har dere tenkt på det, kanskje? Og jeg blir faktisk ganske såret, sånn inni meg, når alle absolutt skal vri og vende på hver minste ting jeg sier. Ustø bryter sammen i krampegråt, og hikster usammen

hengende om tillitsbrudd og å sladre til Erna. Statsråden ønsket ikke å kommentere hvorvidt hun selv hadde vært et selvopptatt fjols i sin tid på UiB. Pølsen avviser kritikk. Det er ikke bare statsråden som reagerer på UiBs forslag. Flere studenter har også snakket ut mot ledelsen og Pølsens iver etter å renske opp i universitetets haller. – Jeg. Er. Så. Forbannet, klarer litteraturvitenskapsstudent og selverklært kulturmarxist, Konrad Kwisethe-Klein, såvidt å stotre fram gjennom flere år med undertrykt eliteforakt. Kwisethe-Klein, som også er president i studentforeningen Sydneshaugen singelklubb, sier at organisasjonen nå planlegger streik i protest mot vedtaket. – Ja, du, her blir det ikkeno action før dette tullet reverseres. Som singelklubb er vi avhengige av å ha jevnlig kontakt med markedet vårt, og så vil de sende oss vekk? Det er fullstendig på trynet, raser Kwisethe-Klein og klør seg demonstrativt i nakkeskjegget. Sag Brune Pølsen avviser kritikken. – Han kan jo prøve å sende inn et leserinnlegg, så får vi se hva som skjer, smiler rektoren lurt, og roper ut av kontoret: – Oddrun! (Skamgal, viserektor for utdanning, journ.anm.) Få på deg jakka, nå blirre party!

Annonse

Mangler du fortsatt noen pensumbøker?

Det bedrevitende beltedyret Omforladels. «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

– Du skal ikke se bort fra at dansepartneren kjente en aldri så liten kul gjennom den speedoen der heller.

OMFORLADELS

Ansvarlig redaktør Maria Rud Halvorsen ansvarligredaktor@studvest.no Telefon: 481 95 792 Trykk Schibsted Nyhetsredaktør Erlend Otterå nyhetsredaktor@studvest.no Telefon: 917 37 731

Kulturredaktør Erik Aasebø kulturredaktor@studvest.no Telefon: 922 72 012

Annonser Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Foto- og layoutredaktør Julie Helene Günther fotoredaktor@studvest.no Telefon: 908 12 827

Grafisk utforming Frida Strømme Ida Woldsund Halvard Alvheim Vegum

Webansvarlig Preben Vindholmen

Illustratører Annie Sørvig Tora Kyllingstad Maria Fjell

Daglig leder Victor Jørgensen daglig.leder@studvest.no Telefon: 452 33 099

Fotojournalister Tore H. Thiesen Adrian Grindbakken Nora Elvestad

Josef Kosler Anna Isabella Sveinsson Anna Jakobsen Ina Rønning Silje Reitan Fridén Elin Marie Gjeraker Jeffrey Meijer Eline Hjellbakk Pettersen Kulturjournalister Aurora Berg Ingrid Holm Håvard Finnseth Anna Julie Nystrøen Bergesen Filiip Juricin Bendik Osland Kalsnes Emma Aldal Sætre Guro Halleraker

Vi har alle vært der. Det føles ut som alt og alle går imot deg og du er fullstendig alene i hele verden. Det eneste du egentlig har lyst til er at noen skal sitte ved deg. Kanskje stryke deg over håret og si «det går fint, alt kommer til å ordne seg». Men nei da, fremfor å si «Ja, jeg trenger faktisk litt hjelp» når noen spør om du trenger det. Så sier man heller «Nei takk, det går fint». Selv om det så absolutt ikke gjør det. Vi skal spille martyren i vår egen lille fortelling. Gud forby at en liten dose sårbarhet vises, eller at noen skjønner at du faktisk ikke får til alt her i verden. Så, når løsningen ligger rett foran oss, velger vi heller å fortsette å valse under en grå sky. Og dette gjør vi igjen og igjen. Et lite selvdestruktivt mønster. Og det irriterer meg så meget. Hvorfor? Jo, fordi jeg selv befinner meg i dette selvdestruktive mønsteret. Hvem har vel ikke sagt til seg selv «Ta deg sammen, du kommer deg ut av det her selv». Du har skapt denne illusjonen av et beinhardt menneske, et menneske som bryr seg lite og tåler stormen. Et menneske som er der for alle andre, så la oss ikke la dem se at du ikke er så stabil som de trodde. Er det ikke tross alt bedre å være alene og ikke risikere muligheten for skuffelse? Fokuset på individet og denne intense trangen til «selvstendighet over alt på jord» føler jeg har gått for langt. Tenk om noen skulle se forbi fasaden.

– Jeg føler meg dolket i ryggen av TV2 sier Frank Løke etter at han ble kastet ut av Skal Vi Danse.

STUDVEST redaksjonen@studvest.no Parkveien 1 5007 Bergen www.studvest.no

Hvorfor er det slik at i vanskelige og triste øyeblikk hvor man trenger mennesker rundt seg mest, velger de fleste å lukke seg inne?

Håkon Hov Martinsen Mirela Gashi Sunniva Eide Tora Carlsen Haaland Ylva Helene Schwenke Andrea Ånestad Nyhetsjournalister Bjørn Vilberg Kristine Tjøtta Johannes Steen Axel Fagerbakke Johanne Mikkelsen Espeland Einar Lohne Bjøru Ingeborg Undheim Kristina Haugen Moe Torgeir Holmøy Bendik Reed Årvik

Tenk om noen skulle skjønne du ikke har alt på stell. Tenk om du får en B og ikke en A. Tenk om du blir dumpet av den p ersonen som fikk deg til å føle deg så v erdifull. Tenk. Ja, tenk. Det er ikke feil om du trenger litt ekstra støtte opp bakken. Det er nemlig ikke slik at vi må klare alt selv her i livet. Dette er noe jeg repeterer til meg selv ofte. Gi en stående applaus til de der ute som tør å akseptere at de ikke trenger å være så utrolig selvstendig. Til de som er sterke nok til å være sårbar overfor andre og skjønner at det ikke gjør deg svak.

Vita Rakkenes Marit Moen Fjeld Emma Øvrebø

En klok person fortalte meg:

English section Patricia Valecillos Marcano Amelie Enders Zoltan Bogdan Jakub Łazarowicz

“Å være myk er å være mektig”. Så vær mektig.

Rave for Charity

Rederiet, 2100

Alfred Hall

Landmark, 2100

Quiz

Café Opera, 1900

LAURDAG 22:

Det Akademiske Kvarter, 1130

Kid Astray

Det Akademiske Kvarter, 2100

Quiz

Inside, 2000

Quiz

Ad fontes, 2000

Quiz

Duggfrisk, 2100

TORSDAG 20:

Bergen Kjøtt, 1900

Bobletorsdag

Parken Nattbar, 2200

Kafé Chaos, 1900

Grieghallen, 1930

Alexx Alexxander

LAURDAG 29:

Café Opera, 1900

Det Akademiske Kvarter, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

TYSDAG 02:

Café Opera, 2030

Quiz

Det Akademiske Kvarter, 1700

Mikromandag

MÅNDAG 01:

Hectors Hybel, 2000

Quiz

SUNDAG 30:

Spilles 12. september – 17. november Den Nasjonale Scene

Vildanden

Spilles 15. september – 20. oktober Den Nasjonale Scene

Hotel Norge

Spilles 20. september – 28. oktober Fyllingsdalen teater

Brødrene Løvehjerte

SCENE:

Bergen Kino, premiere 28. september

Night School

Bergen Kino, premiere 28. september

Johnny English Strikes Again

Bergen Kino, premiere 28. september

For vi er gutta

Bergen Kino, premiere 28. september

Battle

Bergen Kino, premiere 21. september

Når jeg faller

Bergen Kino, premiere 21. september

Månelyst i Flåklypa

FILM:

ERIK AASEBØ

BIFF. Bergen internasjonale filmfestival, Norges største filmfestival, går av stabelen i Bergen 26. september, og varer fram til 4. oktober. På BIFF kan man se alt fra anerkjente, internasjonale dokumentarfilmer og spillefilmer til norske, lokale kortfilmer. Filmfestivalen byr også på debatter og diverse videoinstallasjoner. Med et så stort og variert program, er det sannsynlig at man finner noe som vekker interessen, enten man er hardbarket filmfanatiker eller frelst av Netflix.

FÅ MED DEG:

Duggfrisk, 2100

Quiz

Ad Fontes, 2000

Hectors Hybel, 2000

Quiz

Nobel Bopel, 2000

Quiz

ONSDAG 26:

SUNDAG 23:

Møhlenquiz

Det Akademiske Kvarter, 1600

Det Akademiske Kvarter, 2100

Garage, 2100

Dubioza Kolektiv

FREDAG 28:

Kafé Chaos, 1900

Quiz

Nobel Bopel, 2000

Møhlenquiz

Det Akademiske Kvarter, 2100

Tønnetorsdag

Parken Nattbar, 2200

Bobletorsdag

Heidis Bier Bar, 2200

Oktoberfest

TORSDAG 27:

Pils og programmering

Det Akademiske Kvarter, 2000

Quiz

Litteraturhuset, 2030

LittQuiz

Vaskeriet, 1900

Humorlaboratoriet

Solheimsviken, 2000

Utekino, «Bølgen»

TYSDAG 25:

Café Opera, 2030

Quiz

Det Akademiske Kvarter, 1700

Mikromandag

MÅNDAG 24:

Tønnetorsdag

Susanna

DIE A LEGEND

Det Akademiske Kvarter, 1600

USF Verftet, 2000

Pils og programmering

FREDAG 21:

Tord Gustavsen Trio

ONSDAG 19:

19. september – 02. oktober

Returadresse: Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Kode 2, til 07. oktober

J.C. Dahl – Naturens Kraft

Lysverket, til 30. september

Tom Kosmo

Opus XVI, til 30. september

Grethe Unstad

UTSTILLING: