Studvest 2001 02

Vil du bli nyhetsjournalist eller fotograf i Studvest?

Informasjonsmøte i Maos Lille Røde på Kvarteret onsdag 24. kl 20.00.

Onsdag 24. januar 2001 • Nr. 2 • Veke 4 • Årgang 56 • www.studvest.uib.no Returadresse: Parkvegen 1 • N-5007 BERGEN

Fattig musikkstudium

Kulturkrangel på Kvarteret – Kvarterstyret ønskjer først og fremst å tena pengar. Dei driv huset som ein skjenkestad, og nedprioriterer kulturarrangementa.

Det seier leiaren i Studentersamfunnet, Ingrid StrangerThorsen.

Griegakademiet har så dårleg inneklima at studentane vert sjuke og instrumenta øydelagde.

I tillegg er behovet for nytt utstyr stort.

– Nesten alle musikkinstitusjonar i byen har betre lydutstyr enn oss, seier studentrepresentant Rolf Conrad.

SIde 5

I helga måtte Studentersamfunnet avlysa laurdagsarrangementet sitt fordi det ikkje har vore mogeleg å få i stand ei skikkeleg avtale om kor mykje dei skal tena på ølsalet.

– Vi må ha ei avtale som sikrar pengar til kulturtilboda. Det vil ikkje Kvarteret gje oss, seier ho.

Kvarterleiar Hans Martin Asheim reagerer kraftig på kritikken frå Studentersamfunnet og samarbeidsorganisasjonen RAS. – Vi ønskjer å prioritera kulturen, og har tilbudt ei svært god avtale, seier han.

SIDE 5

Plater og kunstverk frå Thailand Bjørn Erlingsen og Tom Charles Johansen har starta platebutikken Bodhi. Her sel dei vinyl, pledd og kunstverk frå Thailand.

Namnet har dei henta frå ein indisk tresort.

SIDE 13

Miljøverstingar?

– Vi nordmenn trur vi er eit føregangsland innan miljøvern, men tal viser at svært få organiserer seg samanlikna med våre naboland.

Det seier forskar Øystein Bortne som i neste månad gir ut bok om norsk miljøvernorganisering.

SIDE 7

Foto: SIV JOHANNE SEGLEM

Der trua er pensum MIDTEN

TIPS STUDVEST PÅ TELEFON 55 54 51 48 / 55 54 52 06

2

STUDVEST 24. januar 2001

S I D E TO

Romantikk på Nordnes Akvariet har alt et godt stevnemøte forlanger. Søte dyr, noe å snakke om og litt skumle ting som gjør at man kan holde hverandre i hånden.

Ketil Raknes ketil.raknes@student.uib.no

– Jeg vet personlig om svært mange unge mennesker som har funnet hverandre blant pingvinene og selene her ute på Nordnes, forklarer Joachim Ekeli.

Han er marinbiolog og jobber som røkter ved Akvariet. Ekeli kan det meste om havets hemmeligheter, og for å understreke det stikker han hånden nedi når vi kommer til de livsfarlige pirayane.

– Du skjønner, de er ikke farlige når de er mette, forklarer han pedagogisk. Ifølge Ekeli er mennesket det farligste dyret på Akvariet.

Seler og pingviner Akvariet er kanskje mest kjent for selene og pingvinene. I selbassenget ligger lille-Moses og Snøfrid og leker med hverandre og ungene hyler av fryd. Blant pingvinene er også stemningen høy, bortsett fra en 26 år gammel steinhopper som gjemmer seg inntil kanten.

– Steinhoppere blir egentlig bare 10-15 år mens han er blitt 26, forklarer Ekeli.

IDYLL. Snøfrid og lille-Moses koser seg i vinterværet på Nordnes.

For en stund tilbake mistet den gamle steinhopperen sin 23 år gamle kone.

– Da var han veldig lei seg og vi ga han litt ekstra å spise hver kveld og godsnakket med han, fortsetter Ekeli.

Og vi er overbevist. Dyrene på Akvariet har det bra.

Haier og giftige dyr I fremtiden planlegger Akvariet å bli enda skumlere. I den tropiske

avdelingen driver de nå og klekker sine egne haiegg og i løpet av neste måned kommer det en egen utstilling fra Italia som har giftige dyr som tema. Ekeli kan nesten ikke vente, og skulle gjerne sett flere studenter både der og på Akvariet.

– Det koster jo ikke så mye mer enn en kinobilett, sier han sympatisk. Og hvis man kan få med seg noen som man har lyst til å holde i hånden så er det vel verdt det.

Fakta om Akvariet:

•Startet i 1969 •Har mellom 220-250.000 besøkende i året •Koster kr. 75 for voksne og kr.40 for barn •Pingvinene og selene fores kl. 12 og 16.

SJØKUNST. Den virtouse slangestjernen finnes faktisk langs hele norskekysten.

Studvest ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem

NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Elisabeth Risa Rolf Eldevik Ketil Raknes

DYRENES VENN. Røkter Joakim Ekeli gir alle pingvinene individuell behandling og oppfølging.

Foto: RIKKE CHRISTIANSEN

ADRESSE: Parkveien 1, 5007 Bergen, Opp trappa ved Kilroy på Studentsenteret TELEFON: 55 54 51 48, 55 54 52 06 FAX: 55 32 84 05

Håkon Opsund Halvor Dannevig Øystein Johannessen Yngvil Berg Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Vigleik R. Mathisen Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs

E-POST: studvest@uib.no PÅ NETT: www.studvest.uib.no

Bjarte Brandal Kent Amundsen Sigrid Sandvand Karoline Haugsvær Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Åsta Ytre Anders Valde Lars M. Holand

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7 000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST 24. januar 2001

3

MEININGAR

Norge – en miljøsynder?

Mange hevder Norge blir oppfattet som en miljøsinke fordi vi eksporterer hvalkjøtt. Men er hvalfangsten Norges største miljøsynd?

INNSPEL Erik Martiniussen erik.martiniussen@student.uib.no

Engelske myndigheter har protestert mot det norske vedtaket om å åpne for eksport av hvalkjøtt og hvalspekk til Japan. De er ikke alene, og de frykter at eksporten vil skape et internasjonalt marked for piratfangede hvalprodukter.

Samtidig har den svenske miljøministeren protestert i brevs form mot de norske planene om å jakte på ulv i Østerdalen. Han har skrevet til kollega Siri Bjerke at han «føler dyp uro» over en eventuell norsk jakt. Miljøministeren har rett til å protestere. For sammen med Bjerke står han ansvarlig for å forvalte den skandinaviske ulvestammen.

I Sverige er det flertall for å etablere en norsk/ svensk ulvestamme på 500 dyr. Norske myndigheter har imidlertid lavere ambisjoner. 30 til 50 ulver har Norge plass til.

At nordmenn har en større bruksholdning til naturen gjør oss ikke nødvendigvis til større miljøsyndere enn andre land.

I dette nummeret av Studvest forsøker forskningskoordinator Øystein Bortne å forklare hvorfor man finner disse motsetningene mellom «norske» og «utenlandske» miljøoppfatninger. Det man i Norge oppfatter som en fornuftig beskatning, blir i utlandet oppfattet som «slakt». Sammen med en rekke andre forskere vil Bortne gi ut bok om temaet.

Bortne framhever at befolkningen i Norge tradisjonelt sett har hatt en tettere tilknytning til naturen, og at lokalsamfunn som er avhengig av naturen derfor har stor legitimitet blant folk. At mange nordmenn kanskje har et sterkere «lokalsamfunnsperspektiv» enn andre europeere kan vi være enig i.

Men det er ikke bare et nedarvet perspektiv som ligger bak den norske holdningen. Det er et poeng at å spise mat som er produsert i Norge gir miljøgevinst. Hvis ulven skal boltre seg i alle norske skoger blir det ikke mye plass til å drive sauehold. I så tilfelle må vi begynne å hente pinnekjøttet fra utlandet.

Mindre matproduksjon i Norge betyr at vi må importere mer mat i konkurranse med fattige land. En konkurranse vi er dømt til å vinne.

Det er ikke slik at de som vil skyte ulv er slemme, og de som vil verne hval er snille. Det dreier seg om en avveining mellom ulike miljøhensyn, hvor flere faktorer spiller inn. At nordmenn har en større bruksholdning til naturen gjør oss ikke nødvendigvis til større miljøsyndere enn andre land.

Bortne framhever at medlemstallet i norske miljøorganisasjoner er lavt. Men vi tviler på at dette er en indikator på at miljøengasjementet er lavt. Flere undersøkelser viser at nesten alle i Norge er opptatt av miljø. Partiene er tvunget til å ha et miljøprogram, og miljø blir stadig mer omtalt i dagspressen. Utfordringen ligger i å avsløre hvem som seiler under falskt flagg. Hvilke partier er det som faktisk fremmer miljøsaken, og hvem er det som ikke gjør det?

Innen 2010 skal de norske utslippene av klimagasser ikke ha økt med mer enn en prosent siden 1990.

Dette er Norges internasjonale forpliktelser etter Kyotoprotokollen.

I dag er utslippene allerede 20 prosent over målet. Bygger vi de tre planlagte gasskraftverkene vil vi i 2010 ha brutt forpliktelsen med 30 prosent!

Norge er neppe noe foregangsland i miljøspørsmål. Men det er etter vår mening verken fangsten av vågehval, eller forvaltningen av ulvestammen som gjør oss til syndebukk.

MER OM SAKEN PÅ SIDE 7.

Lisens, dissens og media si rolle KO M M E N TA R B j a r t e B ra n d a l bjartebrandal@hotmail.com

Lisensfinansieringa av NRK vert debattert kontinuerleg, og får fram sterke meiningar i folket. For dei som vil forenkle problemstillinga er spørsmålet om det er rett at folk skal måtte betale for noko dei ikkje vil ha eller nyttar seg av. I ein større samanheng er det eit spørsmål om kva vi ynskjer at norsk mediaoffentlegheit skal vere.

Enkelte meiner at lisensen er ein skatt for ei offentleg teneste som folk har krav på, som velferd og vegar, og at betalingsfjernsyn er det same som bompengar. For dei i distriktsnorge som verken får vegar

eller NRKTO er nok dette eit argument som ikkje held mål. Likevel er det eit problem at debatten ofte vert redusert til eit spørsmål om smale program og dårleg dekning.

Det ser ut til at folk gløymer at NRK også er radio og distriktssendingar. To av dei sterkaste argumenta for eit stort og levedyktig NRK er likevel språk og kultur.

Statskanalen har ei uhyre viktig rolle som forvaltar av Det Nasjonale, av det norske språk og kulturelle særtrekk.

No skal ein sjølvsagt akta seg vel for å spekulere alt for mykje i kva det ville ha ført til om ein fjerna lisensfinansieringa. Men så lenge 90% av NRK sine inntekter kjem frå lisensinntekter og ein ser kva profilar ein del andre radio- og

TV-kanalar tilsynelatande ynskjer å ha, er det grunn til å rope eit varsku. Det har vorte hevda – til dels med rette – at NRK har forflata i kampen for å halde følge med dei reklamebaserte kanalane, i frykt for å misse hegemoniet. Å vere størst har sett ut til å vere viktigare enn å vere viktigast. Men dette verker begge vegar. Under ny leiing har TV2 også nærma seg NRK. Likevel har det siste åra vore ein gjennomgåande trend i NRK at smale program, særleg innan kultur, får færre ressursar. NRK har eit ansvar overfor dei sjåarar og lyttarar som vil ha program for barn, program på samisk, klassiske konsertar og djuptpløyande kulturprogram.

Det finnest argument både for

og mot ein lisensfinansiert, offentleg allmennkringkastar. Målt i sjåartal gjer TV2 det bra som reklamefinansiert kanal. Samstundes er 2/3 av TV2 på utanlandske hender. Det er tilsynelatande ikkje noko problem slik situasjonen er no, men ein privat kanal må alltid svare for eigarinteressene, ikkje for samfunnsinteressene. I ein slik kontekst er det viktig å ha eit sterkt offentleg organ som kan og vil ta vare på nasjonale interesser utan å ha økonomisk overskot som overordna mål. Statskanalen er på mange måtar eit offer for ein catch 22: For å forsvare lisensfinansieringa må kanalen kunne vise til mangfald, eigenproduksjon og kvalitet. Samstundes misser lisensfinansieringa legitimitet dersom

NRK ikkje kan vise til resultat i form av sjåar- og lyttartal.

Det er likevel ikkje dei politiske angrepa som er det verkelege trugsmålet mot lisensen. Det er det den teknologiske utviklinga som er.

NRK-lisensen slik han er i dag vil truleg forsvinne i løpet av ein femårsperiode uansett, grunna samansmeltinga av PC, telefon, TV og internett. Difor er det naudsynt og rett at ein heile tida vurderer alternative finansieringsformer.

Men i botnen må det ligge eit ynskje om å oppretthalde mangfaldet og det breie tilbodet ein har i dag.

• Bjarte Brandal er journalist i Studvests kulturredaksjon.

4

NYHENDE

STUDVEST 24. januar 2000

Usunne fordeler Kjøper du fire liter brus, får du en gratis middag.

Med dette tilbudet vil SiB lokke studentene til kantinene.

– SiB har lagt seg langflat for kommersialiseringen, mener ernæringsekspertene.

– Cola er populært hos studentene, svarer SiB Ingrid Åbergsjord i_aabergsjord@hotmail.com

”Stamkunder får fordeler...” heter det på det nye middagskortet du finner i studentkantinene i Bergen.

For å bli stamkunde må du kjøpe en halv liter brus til hver eneste middag. Du får prisavslag på brusen, men ikke på maten. SiB er ikke

redd for å bli stemplet for å ha en usunn profil.

Vurderte kun Cola – Vi selger allerede mye Cola, og vet at dette er et populært produkt hos studentene. Derfor tilbyr vi nå en middagspakke hvor brus fra Coca-Cola inngår. Andre samarbeidspartnere ble ikke vurdert, opplyser direktør, Egil P. Pedersen, i SiB. Pedersen er enig i at dette først og fremst er et gunstig tilbud for de som allerede drikker brus til middagen.

– Vi har fått reaksjoner fra kunder som sier at de gjerne vil ha billigere middag, men ikke ønsker å kjøpe brusen som inngår i pakken, sier Pedersen.

Langflat for kommersialiseringen – SiBs argumenter tyder på at de

har lagt seg langflate for kommersialiseringen, sier Thomas Tangen.

Han er informasjonssjef i Statens råd for Ernæring og Fysisk aktivitet (SEF).

– Hver enkelt student må regulere sitt eget sukkerinntak, men det er ikke studentkantinens oppgave å lokke og legge opp til usunne matvaner. SiB må kunne klare å tilby samme middagspakke med farris, juice eller vann, fremholder Tangen.

Verdt 1.6 millioner – Studentsamskipnaden i de fire universitetsbyene har en felles avtale med Coca-Cola Company, som gjelder ut 2002. Fordi vi er en stor kunde er vår avtalen med dem meget gunstig, sier cateringdirektør i SiB, Bjørn Johnsen.

I fjor tjente SiB ca 1.6 millioner kroner på salg av alle typer mineralvann, inkludert brus fra Coca-Cola Company.

Direktør Pederen understreker at SiBs inntekter kommer studentene til gode.

– Dersom inntjeningen i kantinene er høy, blir det mer penger å bruke på velferd for studentene, hevder Pedersen.

– Kunne dere vurdere å tilby

billigere middag som et velferdsgode?

– Middagene er allerde i billigste laget, sier direktør Pedersen i SiB.

Cola + middag = usant «SiBs ernæringspolitikk stinker», står det skrevet med fet sprittusj på en plakat i SiBs kantine. Mens noen studenter raser, er andre fornøyd med å få billig brus til middagen.

Ingrid Åbergsjord i_aabergsjord@hotmail.com

– Jeg drikker brus uansett, så dette er et greit tilbud, mener Vidar Mossefinn.

Han har nettopp handlet middag

i kantinen, og benyttet seg av tilbudet om å få en halv liter Coca-Cola litt billigere enn ellers.

– Jeg regner med å spise middag på kantinen en gang i uken, og kommer garantert til å benytte meg av stamkundefordelene, sier Vidar.

Etter ni måltider med brus til, får han en gratis middag.

I andre enden av kantinen sitter Cecilie Fosseidbråten og Marcus Nøstdahl.

– Vi kjente ikke til den nye middagspakken. Men vi spiser her sjeldent, og drikker ikke brus, så vi kommer neppe til å bruke tilbudet heller, sier Cecilie og Marcus.

– Hadde man for eksempel fått hver 10. middag gratis, uansett hva man drakk, hadde det vært større sjanse for at jeg spiste her oftere, mener Marcus.

De fleste middagsgjestene så ut til å foretrekke vann til maten da Studvest loddet stemningen i kantinen mandag ettermiddag. Flere sa at de først og fremst ønskert seg billigere mat.

– Det er rart at Coca-Cola får ta seg slik til rette her. Det neste blir vel at vi blir nødt til å kjøpe brus, for å få lov til å kjøpe middag her, svarte en småbarnsfamilie.

DRIKKER VANN: – Du sparer mer på å drikke vann til maten enn å bruke middagskortet, mener Cecilie Fosseidbråten og Marcus Nøstdahl.

Foto: ÅSTA YTRE

Resultatlaus namnekonkurranse Etter ein lengre namnekonkurranse vil Karrieresenteret få namnet «Karrieresenteret».

– Det er best å kalla ein spade for ein spade, seier vinnaren.

Erik Martiniussen erik.martiniussen@student.uib.no

I november utlyste Karrieresenteret ein namnekonkurranse. Håpet var å få inn eit forslag på eit meir fengande namn, men resultatet vart ikkje akkurat som forventa. Av 235 forslag var det berre eit som fall verkeleg i smak; Karrieresenteret.

Mangla det lille ekstra – Vi hadde høge forventningar til

konkurransen, men det var ingen av forslaga som hadde det lille ekstra vi hadde håpa på, seier leiaren av karrieresenteret Rønnaug Tveit.

Vinnaren av konkurransen, Rune Smistad, er glad for det.

– Eg meiner ein må kalla ein spade for ein spade, seier Smistad.

Han regna ikkje med å bli tatt på alvor da han foreslo at Karrieresenteret skulle bli heitande Karrieresenteret. Nå er han den lykkelege vinnaren av ein boksjekk på 1.500 kroner.

Opnar i februar Den 28. februar opnar Karrieresenteret i nye lokaler på Vektertorget. Senteret skal vera eit nytt tilbod til studentar på jobbjakt.

Gjennom mellom anna å arrangera kurs i bevisstgjering av eigne kunnskapar, håpar den daglege leiaren å kunne gje eit bra tilbod til studentar og nyutdanna.

– Erfaringa mi er at studentar arbeider sjølvstendig og er svært grundige. Nyutdanna hovudfags-

kandidatar gjer det svært bra i arbeidslivet dersom dei får mogelegheiten til å prøva seg, seier Rønnaug Tveit.

Ho meiner mange studenter lurer på kva dei eigentleg kan når dei er ferdige med utdanninga si.

– Vi kan hjelpa til med karriereplanleggjing. Mest av alt handler det om å få seg ein jobb etter sju år på skulebenken, og det er noko alle er opptekne av, seier Tveit.

Ble politianmeldt

«Ta ordet»-kurs

Stipend til heimebuarar

Før jul avslørte Studvest forsøk på å selge stjålne eksamensark. Forholdet ble anmeldt til politiet, som allerede har henlagt saken.

– Vi så alvorlig på disse opplysningene, og anmeldte derfor saken til politiet 12. desember i fjor, opplyser kontorsjef ved kollegiesekretariatet, Hilde Bretvin.

10. januar i år ga politiet beskjed om at de ikke hadde ressurser til å etterforske forholdet, og derfor henla saken.

– Det er rent unntaksvis vi politianmelder saker, opplyser Bretvin.

Sosialrådgjevar Hege Råkil minner om «Ta ordet-kurs» for studentar som syns det er vanskeleg å ta ordet i større forsamlingar, som forelesingar og kollokviegrupper. Kurset er lagt opp som ein treningsverkstad der mykje tid skal brukast til øvingar og oppgåver. Kurset startar torsdag 14. februar klokka 16.30. Påmelding innan 9. februar til Hege Råkil tlf 55 54 51 42, eller studentprest Anne Beate Tjentland.

Det er heilt lovleg å få stipend sjølv om du bur heime. Du må berre passa på at du bur i ei leilegheit som er skild frå resten av bustaden, skriv Dine Penger.

Hovudregelen er at studentar fysisk må flytta frå foreldra sine for å få bortebuarstipend. Det er likevel mogeleg å karra til seg litt ekstra dersom du kan dokumentera eigen inngang, bad og kjøkenkrok. Foreldra dine må også skriva under på at du betaler maten din sjølv.

STUDVEST 24. januar 2001

5

NYHENDE

– Kvarteret kuttar i kulturen Leiaren i Studentersamfunnet, Ingrid Stranger-Thorsen, går hardt ut mot Kvarterstyret.

– Dei er meir opptekne av å tena pengar enn å gje eit godt kulturelt tilbod, meiner ho.

Kristin Jansen Kristin.jansen@student.uib.no

– Dersom vilkåra for oss som arrangerer kultur ikkje vert betre kan vi bli tungen til å avlysa fleire av arrangementa våre, seier StrangerThorsen.

– I utgangspunktet skulle Kvarteret vera senter for studentkulturen i Bergen. No vert huset meir drive som ein skjenkestad, og Studentersamfunnet må krangla seg til alle avtaler med styret, held ho fram.

Vil ha meir frå ølsalet Studentersamfunnet er ein del av samarbeidsprosjektet RAS som arrangerer kultur på Kvarteret. RAS består i tillegg til Studentersamfunnet av Realistforeningen (RF) og Aktive Studenters Forening (ASF). Før jul begynte RAS å forhandla med Kvarterstyret om ein avtale om ølprovisjon på laurdagsarrangementa. Partane har enno ikkje vorte einige.

–Vi kan ikkje gå med på ein avtale som gir oss så lite pengar at vi ikkje kan ha eit fullverdig tilbod til studentane. Vi er avhengige av å ha ein god avtale på laurdagen fordi det er då vi tener pengar, seier Stranger-Thorsen.

I helga måtte Studentersamfunnet avlysa laurdagsarrangementet fordi dei ikkje greidde å bli einige med Kvarteret.

– Viss ikkje vi blir einige om ei avtale må vi avlysa fleire arrange-

ment, seier leiaren.

Ho meiner at den manglande viljen til å imøtekoma RAS berre er eit symptom på ei generell haldning i Kvarterstyret.

– Dei viser manglande vilje til å støtta kulturarrangementa, seier Stranger-Thorsen.

Kvarteret tener pengar Ingrid Stranger-Thorsen har inga forståing for Kvarterstyret sine prioriteringar.

– Kvarteret har eit solid overskot. Dei har alle mogelegheiter til å gje kulturarrangørane ein større del av potten, seier ho.

Kvarterleiar Hans Martin Asheim er ikkje einig i kritikken frå Studentersamfunnet.

– Forslaget til ølprovisjonsavtale er svært god. Den gir mykje meir pengar til kulturarrangørane enn tidlegare, seier han.

Asheim understreker at Kvarter-

I MOTBAKKE. Leiaren i Studentersamfunnet, Ingrid Stranger-Thorsen, meiner at Kvarterstyret nedprioriterer kulturelle arrangement.

Foto: ÅSTA YTRE

styret på alle måter ønskjer å prioritera studentkulturen, men at dei i større grad enn kulturarrangørane må sjå heilskapen i drifta.

– Det er til dømes svært mykje på Kvarteret som treng vedlikehald.

Forbetringane på huset vil koma

både driftsorganisasjonane og studentane til gode, seier kvarterleiaren.

Lang ønskeliste på Griegakademiet Folk og instrumenter lider under dårlig inneklima, de mangler elementært utstyr og skulle gjerne hatt et orgel til fire millioner.

Halvor Dannevig halvor.dannevig@student.uib.no

– Folk blir syke av inneklimaet her, sier studentrepresentantene Rolf Conrad og Ragnhild Eide Akslen på Griegakademiet.

Inneklimaet i lokalene i Nygård skole er så dårlig at også instrumentene går i stykker.

– Forestill deg en trompetist, en sanger og en fiolinist her på en gang, sier Conrad, og viser frem en korridor med flere små kott hvor det sitter studenter å øver. Kottene er uten lydisolering, og mange har dårlig ventilasjon eller utette vinduer.

Her sitter noen studenter og øver åtte til ni timer hver dag.

Mangler elementært utstyr – Nesten alle musikkinstitusjoner i byen har bedre lydutstyr enn oss, sier Conrad, og nevner i fleng

PA-anlegg og annet elementært studio-utstyr som akademiet ikke har.

Instituttstyrer Frode Thorsen er godt fornøyd med at de fikk 250.000 i ekstra støtte til instrumenter i årets budsjett. Men beløpet blir en dråpe i havet sammenlignet med behovene til Griegakademiet. For å illustrere dette nevner han at de bruker 300.000 kroner i året bare på å stemme pianoer. Dessuten må ødelagte instrumenter erstattes eller repareres – Vi har en lang urealisert liste sier han, og nevner blant annet studioutstyr, IT-utstyr til elektronisk musikk, slagverk og blåseinstrumenter.

Trenger nytt orgel Et fullverdig kirkeorgel til rundt fire millioner kroner står høyt på listen over nødvendig utstyr som Griegakademiet trenger, og utgjør den desidert største potten på ønskelista.

– Foreløpig klarer vi oss ved å bruke orglene i Johanneskirken og St. Jacobs kirke, men på sikt må vi ha et eget, sier 1. amanuensis Stig Werner Holter, som er prosjektleder.

DÅRLIG INNEKLIMA. Til tross for dårlig luft øver studentene ved Griegakademiet åtte til ni timer hver dag.

Foto: ANDERS VALDE

Siden Universitet ikke har midler til noe nytt orgel har Grieakademiet opprettet et eget fond for å skrape sammen nok penger. De vil også

hente inn private sponsorer – Vi har ikke så stor erfaring med sponsorer, så dette blir et langt lerret å bleke, sier Holter.

Han mener at de skulle ha gode muligheter for å skaffe midler siden flere store bedrifter gjerne støtter kultlurlivet.

Bussrabatten likevel utvida Studentrabatten på buss kjem likevel til å gjelda i kommunane rundt Bergen.

–No er det viktig at studentane nyttar tilbodet, viss ikkje kan vi mista rabatten til hausten igjen, seier Alf Helge Greaker i Velferdsstyret.

Elisabeth Hægeland Kristin Jansen elihae@hotmail.com Kristin.jansen@student.uib.no

– Rabatten vil tre i kraft frå midten av februar, og alle som har betalt semesteravgifta kan nytta studentbusskortet, seier Greaker.

Eigentleg skulle rabatten berre gjelda i dei områda som ligg nærast sentrum. Dette vart imidlertid nedstemt i Fylkestinget, og no vil også studentar i Bergen sine nabokommunar kunne nytta tilbodet.

Til evaluering Sjølv om rabatten no blir innført, er ikkje studentane sikra en varig ordning. I august skal bussrabatten evaluerast.

– Viss ikkje nok studentar nyttar tilbodet under prøveperioden, kan politikarane velja å fjerna rabatten igjen til hausten. Difor er det svært viktig at så mange som mogeleg skaffar seg eit studentbusskort, seier Alf Inge Greaker.

Han ønskjer seg framleis ein betre rabatt, men er nøgd med at området den gjeld i vert utvida.

Frå sentralt hold arbeidar både Norsk Studentunion og Natur og Ungdom for ei nasjonal rabattordning for studentar. Dei ønskjer at staten skal kompensera for de utgiftene fylka får når dei innfører studentrabatt.

Amatørmessig Kyrre Stensnes er student- og fylkestingsrepresentant frå Sosialistisk Venstreparti (SV). Han er ikkje nøgd med sakshandsaminga av bussrabatten.

– Samferdselsseksjonen har hatt eit og et halvt år på å forebu denne saka. Dei har vore altfor seine med å kontakte busselskapa, meiner Stensnes.

Han er heller ikkje nøgd med sjølve rabatten.

– Den er eit viktig velferdstiltak, men absolutt ikkje god nok til å gjere det meir attraktivt å bu utanfor sentrum, seier han.

6

NYHENDE

STUDVEST 24. januar 2001

Bergen som menneskerettighetsby Gry-Irene Skorstad gry-irene.skorstad@student.uib.no

– Ved å innrømme at vi også bryter menneskerettighetene i Norge, får vi større troverdighet når vi kritiserer andre lands politikk, sier Lars Sponheim.

Nå blir Bergen lansert som menneskerettighetsby.

Også Norge har svin på skogen når det gjelder brudd på menneskerettighetene. Bruk av glattcelle og varetektsfengsling må gjennomgås før Norge kan bli tatt alvorlig.

Parlamentarisk leder i Venstre, Lars Sponheim, var saksordfører i Stortinget for Handlingsplan for menneskerettigheter som ble vedtatt i Stortinget før jul.

Selv om det var et prosjekt alle de politiske partiene var enige om, skapte det debatt at handlingsplanen også skulle fokusere på brudd på menneskerettighetene i Norge.

Tidligere har land som Kina, Cuba og Tyrkia fått reaksjoner på at de bryter menneskerettighetene, men Norge må også ta selvkritikk.

Rafto og forskingsmiljø Byråd Geir Kjell Andersland lanserer Bergen som Menneskerettighetsbyen. Bakgrunnen er blant annet de mange frivillige menneskerettighetsorganisasjonene som holder til i Raftohuset på NygårdsUVERDIG. Norge får kritikk for bruken av glattcelle.

høyden. Bergenspolitikerne inviterer nå til dialog med de frivillige organisasjonene for å gjøre Bergen til Menneskerettighetsbyen.

Det jobbes blant annet med å gjøre Bergen til et fristed for forfulgte forfattere. Raftohuset er viktig, men også det store forskningsmiljøet ved Universitetet er med på å skape oppmerksomhet omkring menneskerettighetene.

Viktig handlingsplan.

Handlingsplan for menneskerettigheter ble utformet av utenrikskomiteen under regjeringen Bondevik i 1999, og fokuserer ikke bare på brudd på menneskerettighetene i andre land, men altså også i Norge.

Bruken av glattcelle og varetektsfengsling er forhold som praktiseres i Norge, og som av mange regnes som brudd på menneskerettighetene.

Norge har fått internasjonal kritikk for å holde fanger varetektsfengslet over lang tid med brev- og besøksforbud. Dessuten regnes det som uakseptabelt at en fange som er holdt i varetekt ikke får muligheten til noe så enkelt som å stelle og vaske seg før et fengslingsmøte.

Det er Utenriksdepartementets ansvar å sørge for at Handlingsplanen blir fulgt opp og to arbeidsgrupper er nedsatt for å se på nettopp varetektsfengsling. Hvor lang tid det tar før rutinene er endret gjenstår å se.

Foto: SCANPIX

news Bus Discount Expanded The planned bus discount for students has been expanded to include areas outside of the immediate Bergen area.

-It’s extremely important that students take advantage of the offer during this trial period. If not, politicians may elect to discontinue this service next autumn.

The discount will go into effect starting mid-February, and anyone who has paid the semester fee is entitled to this discount, says Alf Helge Greaker from the student welfare board.

SV student representative Kyrre

Stensnes is not satisfied with the way the discount has been managed.

-The office of transportation has had a year-and-a-half to prepare for this, but they’ve waited far too long to get in touch with the bus company. This is a very important initiative, but absolutely inadequate to make living outside of central Bergen more attractive, says Kyrre.

Less Culture The director for Studentersamfunnet (SF), Ingrid Stranger-

Thorsen, is critical to the way in which Kvarteret, the student social club, is operated.

-They’re much more concerned with making money than with putting on quality cultural events.

Kvateret was meant to be a center for student culture. Now it’s run more like a bar, and students have to fight with the directors to get any sort of an agreement, says Thorsen.

SF as part of the larger student organization RAS, have been trying to negotiate an agreement with the directors of Kvarteret since before Christmas. This con-

cerns the division of proceeds from beer sales on Saturday night.

-We can’t agree to something that won’t give us enough funds to provide proper events. We need a good agreement for Saturday nights because this is when we can make money, says Stranger-Thorsen.

-The proposals we have made for Saturday beer sales are actually quite good. They provide a good deal more money for cultural arrangements than before, says Kvarter director, Hans Martin Asheim. He points out that the entire operation of the premises must be considered.

Coke is it? ers at the student cafeterias in Bergen. This means buying a halfliter of Cola with every meal.

A discount is given on Coke but not on food. The four Norwegian universities have made a very lucrative deal with the Coca-Cola Company, and with the savings, SiB hopes to better fund student welfare.

RUSSELL SHULER

K U LT U R

■ Eskobar. Det er navnet på nok en vellykket svensk musikkeksport. De kommer til Kvarteret på Torsdag.

Se side 12

■ Minnekonsert. Det er tid for den musikalske massemønstringen Ride This Train igjen.

Se side 12

Typisk norsk å være verst?

Vi er Norge og vi er best, ikke sant? Vel, ikke i miljøvern – skal man tro utenlandsk presse. Forskningsassistent Øystein Bortne prøver å forklare det unike og kontroversielle ved norsk miljøvernpolitikk og -tankegang.

Bortne har de siste to årene deltatt i et prosjekt på Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring, der formålet blant annet har vært å forklare de spesielle elementene ved norsk miljøvern overfor utlandet. For hva er det som gjør at vi nordmenn ser på ulv- og hvalfangst som «kontrollert beskatning av rovdyrbestanden», mens våre naboland bruker ord som «slakt» og «utryddelse» om den samme virksomheten?

– Vi nordmenn tror at vi er et foregangsland innenfor miljøvern forteller Bortne.

– Men tallene viser at svært få nordmenn organiserer seg i miljøvernspørsmål når vi ser på land det er naturlig å sammenligne oss med.

I tillegg går tallet på organiserte stadig nedover.

Få organiserte miljøvernere Norges Naturvernforbund, som er den største miljøvernorganisasjonen i Norge, har opplevd en halvering av medlemsmassen de siste ti årene, fra ca. 40.000 medlemmer i 1990 til ca. 18.000 i disse dager. En sammenligning med tilsvarende organisasjoner i våre naboland viser i tillegg at svenskene har fem ganger så mange organiserte miljøvernere som oss, mens danskene har det tidobbelte. I motsetning til mange andre europeiske land har Norge heller aldri hatt et rent miljøparti med en levedyktig oppslutning.

Boken «Norsk miljøvernorganisering mellom stat og lokalsamfunn», med bidrag fra Bortne, professor og initiativtager Per Selle, førsteamanuensis Gunnar Grendstad og forsker Kristin Strømsnes er resultatet av forskningsprosjektet som forsøker å forklare disse særnorske holdningene.

– Et sentralt begrep i denne boken er det såkalte «lokalsamfunnsperspektivet», forklarer Bortne.

– Tilknytningen til naturen har alltid vært sterk i den norske folkesjelen. Lokalsamfunn som er avhengige av naturen har stor legitimitet blant folk flest. Dette faller sammen med det faktum at urbaniseringsprosessen i Norge har gått senere enn i andre europeiske land.

En følge av det, er at nordmenn har et bruksforhold til naturressursene man ikke finner i den mer romantiserende holdningen til naturen hos våre naboer og i store deler av Vesten ellers.

Annerledeslandet og markens grøde Vi nordmenn liker ikke å marsjere i takt med resten av Europa uten videre (tenk for eksempel på 1972 og 1994), og denne holdningen preger oss på godt og vondt. I den kommende boken sin trekker Bortne og hans medforfattere tråden flere hundre år tilbake: – Mellom 1400 - og 1800- tallet, da de fleste europeiske land gikk igjennom opplysningstiden og utviklet seg til kulturnasjoner, var vi nordmenn et bonde- og kystsamfunn på siden av denne utviklingen.

Det utviklet seg en naturorientering.

En følge av dette er at dyr som kommer i konflikt med befolkningens levegrunnlag, det være seg hva-

len som spiser opp fisken, eller ulven som spiser opp sauen, ligger ganske så tynt an den dag i dag. Der andre europeere finner det naturlig å forsvare dyrene utfra en bekymring for rovdyrbestanden, er det for oss nordmenn en selvfølgelighet å legge fokuset på «naturbefolkningens» levegrunnlag.

Men forklarer det alene den lave oppslutningen rundt miljøvernorganisasjoner i Norge?

Den statsvennlige miljøverneren Bortne lanserer begrepet «statsvennlighet» som et nytt nøkkelbegrep.

– Et særtrekk ved norsk mentali-

tet er det faktum at staten nyter stor tillit fra majoriteten av sine borgere, og det eksisterer en tradisjon for at enkeltpersoner og organisasjoner vender seg til staten for å få ting gjort. Vår forskning viser at organiserte norske miljøvernere faktisk er mer statsvennlige enn folk flest. Det virker som om den rådende mentalitet er at man forutsetter samarbeid med staten for å få utrettet noe konstruktivt.

Bortne kan videre berette at staten støtter de fleste miljøvernorganisasjonene økonomisk, men det forutsettes at det blir redegjort for hvordan pengene blir brukt. Arbeidet med slik dokumentasjon, og de ellers tette båndene mellom organisasjonene og staten,

kan bidra til å passivisere organisasjonene og føre til et mindre kritisk blikk på offentlig styre og stell i miljøspørsmål.

Greenpeace sliter i Norge Et interessant aspekt ved Bortne og hans kollegers forskning, er tallene som viser at medlemmene av Greenpeace er de minst statsvennlige av de organiserte miljøvernerne. Samtidig er det denne organisasjonen som sliter mest med medlemsoppslutningen.

– Greenpeace har et problem i forhold til norsk tankegang og væremåte ved at de både vender seg mot lokalbefolkningen i flere miljøspørsmål, og ved at de nekter å ta

imot penger fra det offentlige. Dette bidrar til å undergrave deres påvirkningskraft i norsk offentlighet.

Bortne mener avslutningsvis at spørsmålet om norsk presses tilsynelatende servilitet overfor offisiell norsk miljøpolitikk, kan forklares med at journalister resonnerer som nordmenn flest i miljøsaker.

– Norsk dagspresse gjenspeiler sannsynligvis den særnorske holdningen i miljøspørsmål, avslutter han.

«Norsk miljøvernorganisering mellom stat og lokalsamfunn» blir utgitt på Samlaget i neste måned.

STEINAR ØIE steinar.øie@student.uib.no

– Takk, Herre!

Midt i Møllendalsbakken er eit stort, sirkelforma vindauge som dagen slepp inn gjennom.

Innanfor vindauget står kvar dag eit tjuetals ungdomar og ber. Kanskje ber dei for deg.

PRISING. I Møllendahlsbakken startar og sluttar dagen med bøn, song og takk.

TIDLEG. Bøn før mørket sluttar.

Kva er det som gjer at nokre menneske kjenner nærveret til Den Heilage Ande i eit rom der andre berre kjenner lukta av skrivepapir og urtete?

I rommet er det tre rader med pultar, ei tavle, ein videokanon, ei datamaskin, ein TV, eit el-piano og ein gitar bakerst i kroken. Det kan sjå ut som eit klasserom i ein kraftkommune som har råd til å spytte litt ekstra i skuleverket. Bortsett frå ein ting: På dei fleste pultane, attmed mobiltelefonen, ligg ein velbrukt bibel.

Det er tjuefem elevar i klassen på Kristent Fellesskap sin bibelskule, litt fleire jenter enn gutar. Dei er her alle: Bilmekanikaren som har teke permisjon for å ta eit år på bibelskule. Den tidlegare narkomane som vart frelst i fengselet og hoppa inn på skulen straks dei slapp han ut. Jenta midt i tjueåra som opplevde ein sjukdom og ei livskrise ho ikkje var sikker på om ho ville komme levande ut av, før ei innskyting sette henne på flyet til Bergen for å vere med på eit møte i kyrkjelyden.

Den godt vaksne mannen som tidlegare tente gode pengar og reiste til Syden to gonger om året, før han tok imot Jesus heilt åleine i bilen sin ein dag.

PÅ PULTEN sin har Benedikte noko som liknar ein stor terning med bilete på. Det er ein evangeliseringskube. Kan skaffast hjå din næraste forhandlar for kristelege bøker og effektar.

– Eg fekk han i går, så eg veit ikkje heilt korleis han skal brukast enno..., vedgår ho og vender på han.

Kuben kan opnast og brettast på ulike måtar slik at ein får fram forskjellige bilete. Med fem-seks handgrep går ein igjennom heile essensen i evangelia. Frå mennesket som er skilt ifrå Gud, til Jesus som opnar porten til Himmelen gjennom sin død på krossen.

På eitt år går elevane igjennom bibelen frå perm til perm, og lærer om fundamenta i kristenlivet. I dag er det gjennomgang av det nye testamentet som står på plakaten dei to første timane, og Tony Jessen underviser om «det synoptiske problem».

– Evangelia etter Matteus, Markus og Lukas blir kalla dei synoptiske evangelia. Synopsis tyder å sjå ting saman. Desse evangelia har mykje felles stoff, og dei er redigerte på same måten. Og dette blir ofte kalla det synoptiske problem: Kvifor er dei så like? spør han, og svarar sjølv: – Det kan vere fleire forklaringar. Alle dei tre evangelistane auser av same munnlege kjelder. Alle hadde sannsynlegvis tilgang til likelydande dokument. Og alle vart rettleia av Den Heilage Ande.

– EG TRUDDE vel eigentleg at undervisinga skulle vere mykje meir bastant, seier Helene, som kjem frå Trøndelag.

– At det skulle minne meir om hjernevasking, på ein måte. Men lærarane overlet alltid til oss sjølve å velje kva vi vil tru om ting. Dei er jo veldig klare på kva dei meiner sjølve, men dei seier at det er vi som må finne ut av ting. Det likar eg.

Somme tek skuleåret for å kunne gjere teneste som forkynnarar. Somme vil berre bli betre kjende med Gud. Og somme vil gje seg sjølve tid til å finne ut kvar dei står. Det har hendt at folk har teke til ved skulen utan å kalle seg kristne, men har teke dåpen i løpet av skuleåret.

Når vi no først er her, greier vi ikkje å motstå freistnaden til å kome inn på tungetale.

– Tungetale skal brukast for din eigen del, meiner Elisabeth.

– Ein skal vere varsam med å bruke det i forsamlingar, dersom der ikkje er einkvan som kan tolke det som blir sagt. Då kan det bli til velsigning for alle. Viss ingen kan tolke, er det berre til velsigning for den som talar, og då skal det brukast på eiga hand.

– Men kva er i utgangspunktet vitsen med å snakke på eit språk ingen forstår?

– Av og til er det godt å sleppe å tenke på kva for ord du brukar når du tilbed Herren. Det er ei veldig sterk oppleving å berre late orda kome av seg sjølv.

– ER DU KRISTEN? spør Steinar, han som vart omvend i bilen sin for tre år sidan.

– Eg meiner, kallar du Jesus Herre i livet ditt? For viss ikkje, så er du ikkje kristen.

Så fortel han om skilnaden mellom livet hans før og no.

– Viss du spurte meg den gongen om korleis eg hadde det, ville eg sagt at eg har det heilt fint. Men no veit eg at det ikkje var sant. Då eg sa ja til å følgje Jesus, var det som om han gjekk inn og fylte ein plass inne i meg som hadde vore tom tidlegare. Du kan kjenne etter sjølv. Dei fleste menneske kjenner at dei lengtar mot noko, at det er eitkvart som manglar. Den kjensla av tomheit, det er Guds kall. Mange veit det ikkje.

Men det er Guds kall.

Mot slutten av skuledagen deler dagleg leiar Norleiv Askeland ut prøvene om 1. Krønikebok som dei hadde forrige veke, og som no er ferdig retta.

Kvar veke er det prøve i ein del av bibelen. No skal prøva gjennomgåast.

– Feil! seier Askeland og avbryt han som er i ferd med å lese opp svaret sitt.

– Det var nett det han ikkje gjorde!

Han let ikkje levittane bere paktkista.

Har eg gitt deg rett på det? Eg må ha vore stressa...

– Kva var den høgaste scoren? er det einkvan som vil vite.

– Janne hadde faktisk fullt hus. Men eg må jo samstundes seie at det er veldig lite viktig. Ditt tilhøve til Gud har ingenting med det å gjere. Du kan faktisk stryke på ei av desse prøvene og gå rett ut og be for ein mann på gata, og han blir helbreda, forsikrar Askeland.

KVAR SKULEDAG blir innleia og avslutta med ein god halvtime med bøn. Denne bønestunda tek til med lovsang. Teksta blir prosjektert på veggen med overhead, men det er ikkje godt å seie kvifor. Nesten ingen ser på han. Folk let att augo og lyfter hendene.

Musik-ken ligg som sukkerspinn i øyro. Songtekstane utmerkar seg ikkje ved originale formuleringar og ulike innfallsvinklar.

– Viss du høyrer bodskapen berre ein gong, gløymer du det snart, meiner Nina.

– Vi vil leve bodskapen, difor må vi høyre det på nytt og på nytt. Det skal vere ein livsstil, ikkje berre noko samlast om ein gong i veka.

Lovsongen munnar ut i høyrbar mumling frå mange munnar: «Takk, Herre! Takk, Jesus!» Fleire grip spontant ordet for å gje uttrykk for si takksemd. Til slutt må Margrethe gripe inn og sette strek. No skal dei gå i bønegrupper.

– Er det nokon som har bøneemne? spør Margrethe. Og det er det fleire som har. Ei veninne må reise heim til bestemora som ligg for døden, kan vi be om at ho må nå fram i tide? Ei veninne står framfor to viktige val i livet sitt, der det eine er om ho skal ta dåpen, kan vi be om at ho må ta dei rette avgjerdene? Kan vi ta med ein kar i Jesus-gruppa mi som har litt magetrøbbel om dagen?

Før bøna er det fleire av jentene som knyt tørkle eller skjerf rundt hovudet.

Forklaringa står i 1. Korinterbrev 11, vers fire og fem: Men ei kvinne som bed eller talar profetisk utan hovudbunad, ho vanærer hovudet sitt; for det er det same som om ho var snauklypt.

Vil ikkje ei kvinne ha noko på hovudet,

kan ho like godt klyppe håret av seg!

– Det er opp til kvar enkelt om ho vil ha noko på hovudet, forklarer Margrethe.

– Men mange av oss vel å gjere det, for englane si skuld. Dei kan jo ikkje sjå inn i hjarto våre, det er det berre Gud som kan. Difor har vi tørkle på oss, så englane skal vite at vi meiner alvor.

KJERSTIN GJENGEDAL kjerstin.gjengedal@student.uib.no FOTO: SIV J. SEGLEM

KONSENTRASJON. Bibelen vert studerert medan en teletubby ser på.

ALL HEAVEN DECLARES. Songteksta vert prosjektert på overhead, sjølv om alle kan ho frå før.

ENGASJERT. Ingen stod igjen og hang.

PostScriptbilde 91983 M55 Studentkampanj_01.eps (Page 1 of 91983 M55 Studentkampanje.10044)

12

STUDVEST 24. januar 2001

K U LT U R Ny dramatikk igjen

Akademisk ungjazz Det er en gjeng med ekstremt meritterte og godt skolerte norske jazzmusikere som åpner Bergen Jazzforum sitt vårprogram på fredag. Medlemmene i Black Beauty har alle gått på jazzlinja i Trondheim, og vunnet kritikerpriser over hele Europa.

Bandet består av Håkon Kornstad og Frode Nymo på sax, Håvard Wiik på el. piano, Ingebrigt Håker Flaten på el. bass og Per Oddvar johansen på trommer.

Black Beauty går på Sardinen USF klokka 22.00 på fredag.

Studentteateret Immaturus` suksessprosjekt fra i fra i fjor, Dramatikk 2000, får nypremiere torsdag og fredag i Storelosjen på Kvarteret. Noe å elske og Pjotr og Josef er titlene på stykkene som ble unnfanget på en workshop i vår, og som fikk så god respons at Immaturus valgte å sette de opp på nytt. Forestillingen starter 20.00.

Rocketog 2001 Ride This Train damper til helgen inn på Garage for et tre dagers langt musikkmaraton. Men vet alle hva toget egentlig er lastet med?

Arrangementet som har trukket fulle hus i syv år på rad var i utgangspunktet en minnekonsert som venner av den avdøde musikeren Cato Engstrand avholdt for første gang i 1995. Engstrand var musiker og spilte i lovende band som «Cliftones» og «Subtitles» før han døde av en hjertefeil i en alder av 25 år.

– Alle som var en del av musikkmiljøet i Bergen på den tiden ville bidra til markeringen, og det ble til slutt så mange at vi allerede første gangen måtte bruke to dager på arrangementet, sier Tom Osberg, styremedlem i Cato Engstrands minnefond.

Osberg forteller at ideen om et minnefond oppstod etter denne første konserten. Inntektene skulle gå til musikkmiljøet i Bergen med særlig tanke på de unge. I løpet av de syv årene Ride This Train har eksistert, har minnefondet delt ut over 400.000 kroner til forskjellige musikkprosjekter, blant annet lokale rockeklubber og AKKS, men også til enkeltpersoner og band.

Større planer Minnefondet har foreløpig bare Ride This Train på arrangementslisten men det har planer om å utvide til et ekstra årlig arrangement som skal legges til august.

– Vi har ingen konkrete planer i forbindelse med det nye arrangementet, men tenker i alternative baner som fri aldersgrense eller noe lignende, sier Osberg.

Han legger til at de i forbindelse med disse planene, som også innbefatter en presentasjon av nye band én gang i måneden, og åpning for turnéstøtte, håper å finne sponsorer for hele året, og ikke bare

Skal skje: «Ride This Train» Garage: 25/26/27. 1, kl: 21.00 Blue Velvet: 28/1, kl: 22.00

for det ene arrangementet.

«Å dra lasset sammen» – Navnet «Ride This Train» er ifølge noens oppfatning et amerikansk uttrykk for «det å dra lasset sammen». Det er i hvert fall i den betydning vi har brukt det, sier Osberg.

Navnet skjemmer på ingen måte arrangementet. Ride This Train er gjennomgående et frivillig prosjekt der musikere får dekket utgiftene, men hvor all inntekt ellers går til minnefondet. Artister, frivillige scenearbeidere og bedrifter har stilt opp år etter år for å støtte det gode formålet, og i år har toget fått en ekstra dag å gjennomføre reisen på.

I tre dager vil kjente navn som blant annet Knut Reiersrud, Sondre, og Sister Sonny entre scenen sammen med lokale nykommere som Østblokk, og coverband som Hell Patrol og Poweage. Programmet kan vise til et veldig variert utvalg av stiler og sjangere og rommer hele 30 band.

– Jeg er godt fornøyd med programmet, sier Osberg. Litt av poenget er å dekke hele spekteret fra de uerfarne artistene til de store stjernene.

Som alltid er det bandet Proffene som åpner hele showet. I år gjør de det med en egenkomponert Ride This Train-låt.

KENT AMUNDSEN Kenta_71@hotmail.com ØSTBLOKK. Nytt bergensband som nyter godt av minnefondet etter Cato Engstrand. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM

Svensk melankoli De blir omtalt som de nye svenske rocke-kometene. På torsdag kommer de til Bergen.

– Vi lykkes fordi folk vil ha noe for og fra hjertet, forteller vokalisten Daniel Bellqvist. Sammen med gitarist Fredrik Zäll, og Robert Birming på trommer utgjør de Eskobar. For snaut et år siden ga de ut debutalbumet «’til we’re dead».

Etter en treig start med lavt platesalg, til tross for god omtale i musikkpressen, ser det nå ut som om Eskobar skal bli det neste store bandet fra Sverige. Mye takket være gode og vellykkede konserter. Nå på torsdag kan du få oppleve Eskobar på Kvarteret.

Svensk suksess – Hvorfor er det så mye populær svensk musikk?

– I Sverige blir du backet opp hvis du lager musikk, spesielt i skolen. Det blir sett på som noe positivt å lage musikk. Vi har dessuten en

veldig god tilgang på både utstyr og øvingslokaler, men jeg veit jo ikke hvordan det er i for eksempel Norge, forteller Daniel på telefon fra Sverige.

– Kan vi snakke om et eget svensk sound?

– Nei, jeg synes ikke det. Vi har blitt sammenliknet med Cardigans og Kent når det gjelder svenske band, men vi har et helt annet uttrykk enn Cardigans, iallfall. I stedet kan vi snakke om en svensk melankoli. Tekstene våre – og musikken vår – er mørk og melankolsk, slik som for eksempel Kent. Vi lager musikk som er forskjellig fra den kommersielle delen av verden. Vi er mørkere og mer ærlige, påstår Daniel.

Eskobar sier de synger om de universelle emnene liv, død og kjærlighet, slik som så mange andre band. Det har blitt hevdet at de lig-

ger nært Spain musikalsk, selv oppgir de Nick Drake og Bob Dylan som de viktigste inspirasjonskildene.

Nirvana og vantro Eskobars historie er ikke som alle andre bands historie. I ung alder var vokalist Daniel veldig interessert i rap og hip-hop. Han tilbrakte en stund i Los Angeles, målet var å bli en dyktig rapper. Etter en stund innså Daniel at han ikke hadde noe å tilføre rapscenen.

– En dag hørte jeg «Smells like teen spirit» av Nirvana, og skjønte at det var slik musikk jeg ville jobbe med. Det var Nirvana som omvendte meg, ler Daniel.

Tilbake i Sverige spilte Daniel bass i et grungeband sammen med de to andre nåværende Eskobarmedlemmene, Fredrik Zäll og

Robert Birming. Etter en stund sluttet vokalisten, og da de andre foreslo at Daniel skulle prøve seg som vokalist reagerte han først med vantro.

– Hva? Skal jeg synge? Jeg var veldig skeptisk til å begynne med, men nå, en del år senere, føler jeg at jeg har fått taket på syngingen, hevder Daniel.

Og det er nettopp vokalen, i tillegg til de enkle og gode melodiene, som er Eskobars varemerke.

MTV-galla Dagen før MTV-gallaen, fikk de høre at de skulle opptre i stedet for Kent. Kent kunne ikke spille på grunn av sykdom.

– Det første vi gjorde var å få lånt oss instrumenter og øve, øve, øve. Vi var utrolig nervøse. Vi skulle bli sett av 50 millioner seere.

Skal skje: Teglverket, Kvarteret,

«Eskobar» Torsdag 25. januar 23.00

Det ble veldig hektisk, men vi gjennomførte en konsert vi var fornøyd med. I ettertid har vi fått mail fra folk fra hele verden som forteller at de har kjøpt skiva vår etter å ha sett oss opptre på MTV-gallaen, forteller en ydmyk Daniel.

– Jeg håper å se noen av dere på konserten i Bergen, vi skal gjøre vårt beste for å skape en fin kveld, avslutter Daniel.

TROND ANDERS FOSSUM tronkis@online.no

STUDVEST 24. januar 2001

13

K U LT U R Vil du lage film?

Om du vil lage Hollywood- eller Bollywoodfilm, kostymedrama eller dogme, kan kanskje Mediaverkstedet i Bergen (MiB) tilby deg veiledning. De har ihvertfall det du trenger av basicutstyr som kameraer, lyd- og lysutsyr for å lage film. Det kollektivt drevne verkstedet tilbyr ulike kurs og workshops utover våren, og årets første medlemsmøte er onsdag klokka 19.30 på Kulturhuset USF, inngang J.

Trøkk i trynet BIT Teatergarasjen åpner vårens teatersesong med den kanadiske koreografen Benoit Lachambre og kompaniet Par b.Leux. Forestillingen «Comfort and Complacency» er i følge presseskrivet «en orgie av tilfredshet og ubehag». Lachambre er å regne som Canadas mest spennende koreograf med danseforestillinger som hver gang vekker internasjonal interesse. Denne gangen blant annet med nakne dansere og og 15 kilo melis på scenen. Stykket går fredag, lørdag og søndag klokka 20.00.

Namnet er Bodhi Det byrja som ein draum om noko alternativt. Ein del papirarbeid og lidenskap for musikk var det som skulle til. I Skostredet 12 finn du no ein liten, nyopna platebutikk med namnet Bodhi.

DYPDYKK. Kunder som utvider platesamling.

– Det var grusomt stygt her inne tidlegare, fortel Bjørn Erlingsen, medan han minnest linoleumsplatene og dei grelle fargane som var i butikklokalet første gong han såg det.

Var det så stygt som Bjørn vil ha det til, kan ein tydeleg sjå at det har blitt gjort ein del sidan den gang.

Bjørn er dagleg leiar for Bodhi og fungerer samstundes som «eit ansikt utad» ved at han kjem til å stå mykje i butikken. Tom Charles Johansen er eigaren og kjem difor til å ta seg av dei andre oppgåvene i høve sjølve drifta av Bodhi.

Tok sjansen Det var tidleg i oktober at Bjørn og Tom fekk tips om eit billig butikklokale som var til leige i Skostredet.

Dei hadde då lenge hatt ein draum om å jobbe med musikk, men utan særskilde planar om korleis. Dei slo til når sjansen baud seg, og står no i startgropa med noko Bjørn meiner er på veg inn igjen i Noreg, nemleg salg av LP-ar.

– LP-ar er for augneblinken mangelvare i Noreg og eg tykkjer det er artig å vere først ute med å gjere det aktuelt igjen, seier Bjørn.

Bodhi opna dørane for første gong 16. desember, og har sidan vore open kvar veke frå onsdag til laurdag. Musikken som vert selt er først og fremst elektronisk musikk, og då drum ‘n’ bass, techno og hip hop.

Dj-ar og kunstverk frå Thailand – I eit byråkratisk land som Noreg er det ikkje berre enkelt å starte ei slikt føretak som det her, fortel Bjørn.

Og kanskje spesielt sidan det heile byrja som noko veldig spontant og først etterpå vart seriøst. Papirbunke på papirbunke måtte gjennomgåast, og i tillegg var det oppussing og innkjøp av plater med skattar og avgifter knytt til seg.

Men no er dei endeleg igang, og Bjørn kan le når han minnest oppussinga, og at han ikkje hadde tatt i ein hammar sidan barneskulen.

Tom er den eigentlege primus motor bak prosjektet. Bjørn kan fortelje at Tom er den mest musikk-kyndige av dei to. Han har hatt ein del spelejobbar som dj, og tok på bakgrunn av den erfaringa det første initiativet til oppstarten av platebutikken.

Tom er for tida i Thailand for å kjøpe det Bjørn karakteriserer som kunstverk, pledd og t-skjorter. Dette har dei planar om å selje i butikken.

Ein mystisk kunstnar som visstnok heiter Ian, skal dekorere taket med ei måleri, og med tida kan folk kjøpe andre bilete av han i butikken.

«Anti-kommers» I tillegg til å drive platebutikk har Bjørn og Tom planar om å stå for ei rekkje arrangement. Akkurat kva som skal skje er ikkje planglagt enno, men Bjørn vil nemne at dei har eit samarbeid på gang med blant andre dj-en Peet the Heat.

Det er musikk det dreier seg om, og trass i at verken Tom eller Bjørn har nokon sterk ideologisk agenda i høve platebutikken, så kjem dei til å vere bevisste på å bli eit alternativ og ein motpol til den kommersialiserte musikkindustrien.

– Hos oss kan folk kjøpe plater dei ikkje får tak i andre stader, og samstundes bli introdusert for spanande musikk mange aldri har høyrt om, forklarar Bjørn.

Foreløpig er det eit lite og eksklusivt plateutval i butikken. Tom og

Bjørn vil ta det rolig i byrjinga som følgje av lite kapital. Dei spelar på små marginar og vil selje unna litt plater før dei bestiller meir. Distribu-sjonen har til no gått føre seg over internett, men med tida vonar Bjørn at andre distributørar vil melde si interesse.

– Å bestille plater frå utlandet kostar veldig mykje, og slik det ligg an no er det faktisk rimelegare for oss å reise til London sjølve og kjøpe med oss platene heim, seier han.

Og er det nokon som lurer på kva Bodhi betyr, så er det visst ein slags indisk tresort. I tillegg har det noko med Buddhismen å gjere, men dette presiserer Bjørn at det er Tom som har peiling på.

TORUNN TODAL LABERG torunn_todal_laberg@ hotmail.com BJØRN. Driver platesjappe sammen med kamerat.

Begge foto: Lars M. Holand

14

K U LT U R

STUDVEST 24. januar 2001

Y TRINGAR Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest! Vi tek i mot diskettar, e-post, brev og faksar. Innleveringsfrist er fredag kl. 16.00.

Samskipnaden særnorsk

Eg vil enkelt og greitt flytte!

Samskipnaden

Stemmerett

Jeg vil våge følgende påstand: Studentsamskipnaden er ved sin blotte eksistens med på å fremme den formynderholdning som stadig preger vårt embetsverk!

Da jeg i sin tid studerte ved et hovedstadsuniversitet, i et annet nordisk land, ble jeg positivt overrasket over at semesteravgiften der var et aldeles ukjent begrep.

Heller ikke måtte en student stå

tvangsinnmeldt i noen studentsammenslutning. Likevel var studentenes velferd ivaretatt på en vel så god måte som her i landet.

Samskipnaden er et feilgrep som svekker studentens sunne oppfattelse av seg selv som et fritt individ.

Den ble opprettet av folk som f.eks ekskommunisten og tatersterilisatoren Evang.

HELFRED FJELDSTAD

Det nye vallovutvalet kjem med eit framlegg om at studentar kan melde flytting (altså registrere seg i folkeregisteret) til den kommunen ein studerer i, men at ein samstundes skal betale sine skattepengar til den kommunen ein opphavleg er folkeregistrert. Dette er eit unødvendig byråkratisk og lite gjennomtenkt framlegg, som tek meir omsyn til kommunane enn til den einskilde student.

I Bergen er det fleire tusen studentar som kjem i frå andre deler av landet, kor mongen kunne tenkt seg å melde flytting, men til no har ein vore hindra av eit regelverk som krev at ein til dømes skal vere i fast arbeid eller gift. Eg vil vere med å bestemme over mitt eige nærområde og samstundes vite at de midlane eg gir til ei felles kommunekasse også kjem meg til gode . Det vil det ikkje kunne gjere om eg berre skal kunne stemme i studiebyen min, utan samstundes å ha krav på dei velferdstilbod denne

kommunen måtte tilby. Det eine må følgje det andre.

Anten så bor eg i studiebyen min, med alle rettar og plikter, eller så gjer eg ikkje! Vi studentar er da slettes ikkje interesserte i å verte ein slags «halv»-borgar av to kommunar. Nei, i demokratiet og enkeltheita sitt namn vil eg seie: La oss studentar som ønskjar det få melde flytting til den kommunen vi studerer i, og ferdig med den!

ALF HELGE ARIEL GREAKER BERGEN LIBERALE STUDENTLAG

Studentdemokratiet er en paraplyorganisering for de studentpolitiske aktivitetene ved institusjonene tilknyttet Studentsamskipnaden i Bergen og Norsk Studentunion - Bergen. Studentdemokratiet har 9 tillitsvalgte, i tillegg kommer redaktørene til henholdsvis Studenradioen og Studvest.

Studentdemokratiets kontorlokaler ligger i Parkveien 1, Studentsenteret 2.etasje.

Organisasjonssekretær Da vår organisasjonssekretær skal gå over i ny stilling søker vi i en overgangsperiode etter en vikar.Vikariatet er på 50% og baseres på månedlig fornyelse.

Organisasjonssekretæren skal utføre oppgaver for de ulike enhetene i Studentdemokratiet i Bergen. De viktigste oppgavene vil være regnskapsarbeid, møteforberedelser og protokollføring mm. Noe kveldsarbeid må påregnes.

Vi ønsker en person som har noe kjennskap til Studentdemokratiets arbeidsområder.

Søknader skal være skriftlige, vedlagt CV og være oss i hende innen 1.februar.

Søknader leveres personlig i våre lokaler eller sendes til Studentdemokratiet, Parkveien 1, 5007 Bergen.

Spørsmål kan rettes til organisasjonssekretær Kristin Laugerud på telefon 55 54 51 27 eller mob.: 975 00 028

UNIVERSITETET I BERGEN Eiendomsavdelingen

NYE PARKERINGSOBLATER FOR STUDENTER 2001 For 2001 gjelder det nye parkeringsoblater for studenter.

Studenter som vil ha parkeringsløyve for 2001 må søke om oblat ved å fylle ut egenmelding.

Skjema og nærmere informasjon finnes på Eiendomsavdelingens vev-sider: http://www.uib.no/eia/parkering.htm Student-oblater for 2000 vil gjelde i en overgangsperiode fram til 15. februar 2001. Etter den dato kan biler som ikke har ny oblat bli tauet uten nærmere varsel for eiers regning og risiko

15

STUDVEST 24. januar 2001

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest?

Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Aust-Timor reiser seg frå ruinane Dei to åra som har gått sidan den austtimoreiske studentleiaren Antero Benedito da Silva mottok den fyrste Studentenes fredspris, har vore dramatiske og historisk skilsetjande, både for da Silva, studentrørsla og folket på Aust-Timor, skriv Noralv Pedersen, hovudfagsstudent i geografi ved NTNU. 12. mars 1999 under Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT-99) mottok Antero Benedito da Silva, leiaren i East Timor Student Solidary Council (ETSSC), den fyrste Studentenes fredspris frå norske studentar for kampen for eit fritt Aust-Timor. Med ikkje-valdelege verkemiddel har studentane gått fremst i dei fredelege demonstrasjonstoga og har vore med på å løfta folket sin innsats for sjølvstende opp frå gatene i hovudstaden Dili og inn i forhandlingslokala i FN, noko da Silva og studentane har vorte djupt respektert for blant austtimoresarane. Berre veker etter at den indonesiske presidenten Suharto sommaren 1998 måtte gje frå seg styringa i Indonesia, gjennomførte ETSSC opne møte med befolkninga over heile Aust-Timor. På desse møta kunne austtimoresarar for fyrste gong snakka ope om torturen og redsla under den 24 år lange brutale indonesiske okkupasjonen som tok livet av 200.000, ein tredjedel av den opphavelege folkesetnaden.

Før den historiske folkerøystinga 30. august 1999 der eit overveldande fleirtal stemde for uavhengigheit frå Indonesia, dreiv studentane ein større opplysingskampanje. Dei mobiliserte folket politisk og opna studentkontor i dei fleste byane sjølv om dei visste at dei risikerte livet.

Den pro-indonesiske militsen dreiv utbreidd terror mot austtimoresarar under heile valkampen. Sjølv vart da Silva utsett for eit attentat i byen Viqueque 11. august 1999. Militssoldatar hogg to studentar i bitar. Ein vart skoten mellom augo. Da Silva

greidde så vidt å koma seg vekk ved å flykta gjennom skogen.

No er dei indonesiske undertrykkjarane ute, og landet er fritt, om enn under administrasjon av FN inntil vidare. Men prisen var skyhøg.

Folkerøystinga i 1999 drukna i blod.

Militsen, med open støtte frå den indonesiske hæren, sette i gang ein valdsorgie som kosta eit ukjent tal menneske livet, mellom andre da Silva sin bror. I byrjinga av september 1999 var også da Silva i stor fare. Tre fjerdedelar av folket vart drivne på flukt, og dei fleste bygningane vart brent til grunnen.

Restane av dei pro-indonesiske militsgruppene skapar framleis uorden i grenseområdet mellom Vest- og Aust-Timor. Det såg me i fjor då tre FN-funksjonærar vart skotne av milits. Også åtaket på Annur-muskeen i utkanten av Dili i nyttårshelga viste at valden ikkje har sleppt taket.

Desse episodane viser kor naudsynt det er å få avvæpna restane av militsen, leggja eit kraftig internasjonalt press på den indonesiske hæren som truleg framleis utrustar militsen, og samstundes sikra ein langvarig fredsbevarande operasjon på AustTimor.

Ei handfull timoresiske leiarar og FN-funksjonærar fekk ansvaret for å byggja opp Aust-Timor som låg i ruinar etter dei grufulle militsherjingane i september 1999. Epidemiar og arbeidsløyse gjorde ikkje utfordringa mindre. I dag har dei fleste fått tak over hovudet og deler av den grunnleggjande fysiske og administrative infrastrukturen på plass. Men det største framsteget av alle: Dei

austtimoresarane som ikkje er i flyktningeleirane i Vest-Timor treng ikkje vera redde natt og dag. Men korleis får det austtimorske folket ta del i gjennoppbyggjinga? Austtimoresarane opplever at organisasjonsmedarbeidarar inntek jobbar dei sjølve kunne ha utført. Arbeidsløysa er stor. I tillegg til arbeidsplassar, treng Aust-Timor støtte til langsiktig utvikling av økonomien.

Kaffi, olje og turisme vil verta nøkkelnæringar i åra som kjem.

Etter 24 år med massakrar og mishandling er austtimoresarane skeptiske både til dei angrande militsmedlemmane og indonesarane.

Dei krev at militsen skal stillast for retten for uretten dei gjorde mot sitt eige folk. Men folket må venta i tolmod på det tidkrevjande arbeidet med å få dømt dei skuldige. Eit fyrste steg vart teke i byrjinga av januar i år då militsleiar Eurico Guterres vart stilt for retten skulda for å ha starta dei valden mot austtimoresiske flyktningar og FN-styrken i Vest-Timor i fjor sommar. Denne arrestasjonen er sett på som ein test på den indonesiske hæren sin vilje til å samarbeida med austtimoresiske styresmakter og den mellombelse FN-administrasjonen, UNTAET, på den lange vegen Aust-Timor har å gå for å byggja opp ein demokratisk stat.

Det planlagde valet 30. august i år vert truleg utsett nokre månader.

På Aust-Timor kan det verta vanskeleg å utvikla ein demokratisk kultur og eit politisk system som fungerer.

Indre motsetnadar finst innan motstandsrørsla. Fridom-rørsler plar gå i

oppløysing etter at deira felles fiende ikkje er der lenger. Noko slikt har ikkje skjedd med ETSSC. Dei sentrale leiarane i ETSSC, som da Silva, seier at sjølv om personar frå motstandsrørsla og også somme studentar kjem til å gå inn i partipolitikken, vil ETSSC halda fram som ein partipolitisk uavhengig organisasjon som kan vera med på å byggja opp eit handlekraftig sivilt samfunn, og på den måten minska avstanden mellom sentraladministrasjonen i Dili og folket i resten av landet.

Sjølv om austtimoresiske leiarar er med i styringsgruppene i UNTAETkvarteret, veks avstanden mellom leiinga og den store majoriteten av folket. Dette informasjonsgapet kan på sikt utgjera eit alvorleg trugsmål mot demokratiseringsprosessen.

Mange studentar har difor skipa til kurs både for elevar og vaksne i påvente av skular og arbeid. ETSSC gjev også folk skulering i demokrati og politikk.

Antero Benedito da Silva arbeider for tida mellom mange prosjekt i eit nyoppretta forskingsinstitutt, KSI, som er stifta av tidlegare ETSSC-medlemmer. KSI samarbeider med nasjonale og utanlandske hjelpeorganisasjonar og er serleg opptekne av lokal deltaking i gjenoppbygginga, framdrifta i forsoningsarbeidet og etterforskings- og rettsprosessen, samt tvistar knytta til eigedom og grensesetjing. Da Silva har fått tilbod om studieopphald i fleire land, men har lagt det på is.

For som da Silva sjølv seier: «No må eg bruka kreftene mine på å byggja opp Aust-Timor frå ruinane.»

STUDENTRADIOEN 107,8

104,1

KULTUR

106,1 Mhz

MUSIKK

SAMFUNN

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Bokcaféen TORSDAG 17.00 Ergo 18.00 Kitch 22 19.00 Kinosyndromet FREDAG 17.00 Floora 18.00 Speedway LØRDAG 13.00 14.00 15.00 16.00

Livstidsmagasinet Alternatip!

Goth og sånt…

The Realness

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

UKAS ALBUM

LYSTEGNING Arab Strap «THE RED THREAD» (Chemikal Underground) Slentrende følelse-vokal i nokså tradisjonelle band-landskap. Men like fullt et spennende album man fort blir venner med. Den gode produksjonen fremhever låt- og tekstmaterialet, og ikke minst den røde tråden...

UKAS LÅT Autechre «BIIFII» (Warp/VoW) På Peel Sessions 2 finner man denne låta. Kalde, harde beats plassert Autechres up-tempo lapskaus gjør dette svært dansevennlig. Slik ville morsomme fabrikker ha hørtes ut.

SOFT SPOT.

Foto: LARS MYHREN HOLAND

Tips Studvest 55 54 51 48 / 55 54 52 06 KULTUR VEKE ONSDAG24 5 ONSDAG L.A. CONFIDENTIAL

Studentsenteret Regi: Sergio Leone, Italia/USA 1968

DRAMATIKK

MESSE 2000 Arr:immaturus Tid: 20.00 Sted: Storelosjen, Kvarteret

TORSDAG 25 ESKOBAR Tid: 19.00 Sted: Filmklubben, Studentsenteret Regi: Roman Polanski, Storbritannia 1965

ARME RIDDERE

Arr:BKS Tid: 19.30 Sted: Allégaten 40

PULP FICTION

REPULSION

SØNDAG 28 Tid: 16.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret

Sted:Maos lille røde, Kvarteret Kor.Opptak av nye medlemmer

Tid: 18.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Curtis Hanson, USA 1997

Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Quentin Tarantino, USA 1994

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests Kulturveke?

Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Innleveringsfrist er mandag kl. 1200

Arr:RF Tid: 23.00 Sted: Teglverket, Kvarteret

BLINDPASSASJER Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Stein-Roger Bull, Norge 1978

ONDT BLOD I VESTEN Tid: 21.00 Sted: Filmklubben,

BLACK BEAUTY Arr:BJF Tid: 22.00 Sted: Sardinen USF Ung norsk jazz

LØRDAG 27 STUDENTKRO Tid: 22.00 Sted: Hulen

Arr:Griegakademiet og Bergen Barokk Tid: 16.30 Sted:Galleri 3,14 Knut Sveens arbeider med venezianske madrigaler rundt 1600.

DOMINION GOTH CLUB FEAT. MORENDOES SWEETWATER

AUDITION TIL CAFÉ OPERA DIALOGER

Arr:Immaturus Tid: 20.00 Sted: Storelosjen, Kvarteret Enakterne «Noe å elske» og «Pjotr og Josef»

KAIROS

FREDAG 26

Tid: 22.00 Sted: Hulen

DRAMATIKK 2000

Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Lasse Glomm, Norge 1988

Arr:Immaturus

AUDITION TIL «NAMNET» AV JON FOSSE Tid: 13.00 Sted: Storelosjen, Kvarteret

Mitt Robinson

TEMAMØTE: SRI LANKA Arr:BKS Tid: 17.00 Sted: Allégaten 40

AUDITION TIL «MINE BARNSLIGE VENNER» AV LARS VIK Arr:Immaturus Tid: 13.00 Sted: Storelosjen, Kvarteret

BLINDPASSASJER Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Stein-Roger Bull, Norge 1978

PULP FICTION Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Quentin Tarantino, USA 1994

MANDAG 29 HAPPINESS

TIRSDAG 30 DRAMATIKK 2000 Arr:Immaturus Tid:22.00 Sted: BIT Teatergarasjen

SWEETWATER Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Lasse Glomm, Norge 1988

WILD AT HEART Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: David Lynch, USA 1990

Tid: 19.30 Sted: Filmklubben, Studentsenteret Regi: Todd Solondz

Astrologen forteller vannmannen

Helge Heradstveit arbeider med astrologi i nær relasjon til kunst, psykologi og filosofi.

Astrologien har han studert i tre semester ved en privatskole.

Kjære leser. Jeg tenkte å slå av en prat om en spesiell menneskelig stemning i dag. En stemning som for tiden kommer frem til oss fra et sted ute i universet som vi på folkemunne kaller for vannmannens tegn. Ordet «vannmannen» er ganske eventyraktig, du kan gjerne kalle denne tiden vi er inne i nå for energisone nummer 11, hvis du vil bruke et språk som er mer vanlig i vår kultur.

Denne livsenergien står for tindrende klare tanker med rik tilgang på personlig orginalitet. Husk at tanker ikke er det samme som følelser,

vannmannen vil ha tanker som er logiske og tydelige, ikke irrasjonelle følelser. De typiske vannmenn har ofte mange personlige prinsipper.

Dette er faste meninger, ofte om politikk og sosiale kjøreregler, som de besitter ganske lenge for så senere å revolusjonere seg selv ved å skifte ute de faste prinsippene med nye faste prinsipper. Vannmannen vet at det er ingen naturlov at folk skal ha de samme meningene og prinsippene hele livet.

Karl Marx var en person sterkt influert av vannmannen og serverte men-

neskeheten løsningsforslag på dype spørsmål som hadde med å få logisk-tankemessige kjøreregler mellom fattig og rik i det materielle perspektivet. Til dere lesere som er ekstra nyskjerrige på astrologi så kan jeg fortelle at Marx var tyr og ikke vannmann, men hadde betydelige vannmann egenstkaper på grunn av klokkeslettet på døgnet han var født.

På kalenderen, sett i symbolsk perspektiv, kommer steinbukkens periode like før vannmannens periode fordi før den typiske vannmann kan slippe til med sine tankeaktivite-

ter må steinbukken sikre den materielle tryggheten. Skaffe hus, mat og klær, før den mer avanserte tenkningen og ideutklekkingen kan begynne. Forskjellen på steinbukken og vannmannen er betydelig mer omfattende, men her er den forklart symbolsk slik vi opplever den etter kalenderen. Symboler er enkle, men forteller ofte mye.

Kjære leser, dette var en liten belysning av temaet vannmannen, takk for meg for denne gang. saggitar@hotmail.com

Jeg har noe å bekjenne. Jeg synes reality-TV er litt kjedelig. Etter å ha sett to programmer av Robinson var jeg lei.

Konseptet er bra, men folkene holdt ikke mål. Derfor har jeg tenkt litt på hvordan mitt drømme-Robinson skulle vært.

I mitt Robinson skulle deltakerne bare vært mannlige bergensere som var store i munnen. Det vil si Hans Wilhelm Steinfeld, Davy Wathne, Georg Johannesen, Jan Eggum og Helge Jordal.

Disse jeg ville jeg plassert på en øde øy i 14 dager.

Moskva-Marit skulle vært programleder og hun hadde gravd ned en del smykker på øya som deltakerne skulle konkurrere om å finne. Alle deltakerne skulle fått lov til å ta med seg en ting og det skulle ikke vært lov til å stemme folk ut. Man forlot øyen når man ikke orket mer.

Davy Wathne hadde nok røket først. Han hadde begynt å savne sivilisasjonen etter at han drakk opp den ene colaflasken han tok med seg.

I tillegg hadde han nok ikke taklet at han aldri kom til orde i en samtale der fire andre bergensere med konstant munn-diare forsøkte å overgå hverandre. Etter to dager er Wathne tilbake i TV2-lokalene og hele Norge ler.

Helge Jordal, Hans Wilhelm Steinfeld og Jan Eggum hadde nok forsøkt seg med en sjarmoffensiv mot MoskvaMarit for å få henne til avsløre hvor hun har gjemt smykkene. Georg Johannesen hadde hevet seg over det hele og sittet på stranden og lest høyt for seg selv fra sin siste diktsamling. Etter en uke innser både Eggum og Jordal at Moskva-Marit er upåvirkelig for alle utgaver av den bergenske sjarm og drar hjem som slagne menn. Høydepunktet i serien kommer da Steinfeld i et overivrig øyeblikk innleder et seksuelt forhold til henne og erobrer Dagbladets forsider de neste 14 dagene. Men smykkene får han aldri.

Til slutt sitter Georg Johannesen alene på stranden og ler høyt av alle som har sett på programmet og forteller dem at de er skikkelig dumme. Pengene gir han til et fond for å bygge en statue av seg selv i Bergen sentrum Det hadde vært noe annet enn Big Brother.

Ketil Raknes