Studvest 2001 04 by Studvest

Tips Studvest tlf. 55 54 51 48 Onsdag 7. februar 2001 • Nr. 4 • Veke 6 • Årgang 56 • www.studvest.uib.no Returadresse: Parkvegen 1 • N-5007 BERGEN

Fleire vil studera i utlandet Utanlandsstudiar vert stadig meir populære. Talet på dei som vel å ta utdanning utanfor Noreg er bortimot fordobla dei siste ti åra. – Fleire har oppdaga at utanlands-

studiar er ein fordel når ein skal søkja jobb, seier generalsekretær i ANSA, Steen Buus Jensen, når han skal forklara årsaka til populariteten. Samstundes dekkjer Lånekassa

sjeldan alle skulepengane slik at det vert dei mest ressurssterke som dreg. – I ein del tilfelle er det foreldra sin økonomi som avgjer om barna kan studera i utlandet, seier Buus Jensen.

SIDE 5

Foto: SIV JOHANNE SEGLEM

Teppedraumar

MIDTEN

Glasblåsardronning

Tjuveri på studentheim

Camilla Lauvsnes (biletet) driv eigen glasblåsarverkstad. – Å blåse glas er ikkje eit yrke, men ein livsstil, seier ho.

Frydenbø studentheim er plaga av tjuveri. Både syklar, TV, stereoanlegg og smalahover har forsvunne frå fellesarealet det siste året. SIDE 4

SIDE 13

TIPS STUDVEST PÅ TELEFON 55 54 51 48 / 55 54 52 06

STUDVEST 7. februar 2001

S I D E TO

–En fantastisk mulighet En vever ung kvinne står i sentrum for lyskasterne. Publikum senker ølglasset og stopper samtalen. Kvinnen i røde sko lener seg mot mikrofonen og leser. Ingrid Åbergsjord i_aabergsjord@hotmail.com

Så, etter noen minutter er det overstått. Lise Risom Olsen går av scenen, tenner en røyk og puster lettet ut. Hun har nettopp fremført en novelle for 90 lydhøre tilskuere. Tatt dem med til den arabiske delen av verden, hvor hun nettopp har vært på ferie. – PrøveRommet er en fin mulighet til å teste ut ting på en scene, sier Lise, smiler, getikulerer, og fortsetter: – Jeg ble spurt så sent som i formiddag om jeg kunne bidra i kveld. Derfor gruet jeg meg litt på forhånd, men det gikk bra. Dessuten er det gøy å være her og se på alle de andre som opptrer, og fint å oppleve at vi er et miljø som har den samme interessen, forteller Lise.

400 deltakere PrøveRommet er inne i sin sjette sesong. Til nå har det stått 400 unge og gamle på den lille scenen mellom baren og tribunen på Teatergarasjen. Andre har bidratt med filmer eller utstillinger. – Vi må misjonere litt for å få folk til å stille opp, men det ordner seg alltid. Noen kommer til oss og spør om de kan få opptre, andre må vi mase litt på. Heldigvis er det også noen gjengangere som alltid lar seg overtale, sier PrøveRomkoordinator Therese Solbakken.

– NÅR GUTTENE vinner deler de ut sjetonger til jentene, ler spilleleder Kari Johnsen. Overskuddet gikk til Amnesty International.

Spontant –Shit, altså!, utbryter Jostein, puster tungt og stanger det toppluekledde hodet mot en stolpe. – Oi, oi, stønner han. Deretter noen smattelyder og mer frustrasjon. – Denne forestillingen har jeg valgt å kalle «Penger tapt ved rulettbordet», avslutter Jostein. Publikum ler og applauderer.

– Jeg var dritnervøs før jeg gikk på scenen. Det ble ikke helt som planlagt, men jeg synes at jeg klarte å vise den frustrasjonen jeg følte

over å tape 40 kroner ved rulettbordet nå nettopp, gliser Jostein Skaale. – Det er første gang jeg er

Alle foto: ANNIKEN C. MOHR

her, men det frister til gjentakelse, lover Jostein. PrøveRommet arrangeres annenhver mandag utover hele våren.

PRØVEROMDEBUTANT: Jostein Skaale fremførte performancen «Penger tapt ved rulettbordet».

Studvest

ADRESSE: Parkveien 1, 5007 Bergen, Opp trappa ved Kilroy på Studentsenteret TELEFON: 55 54 51 48, 55 54 52 06 FAX: 55 32 84 05

ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem

Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik Julie Berge Larsen

NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Ketil Raknes Håkon Opsund Halvor Dannevig Øystein Johannessen Yngvil Berg

KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Vigleik R. Mathisen Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs Raymond Tungesvik Audun Hole Bjarte Brandal Kent Amundsen Sigrid Sandvand

E-POST: studvest@uib.no PÅ NETT: www.studvest.uib.no

Karoline Haugsvær Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal

FOTOSATS: Grafisk Forum

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Anniken C. Mohr Åsta Ytre Rikke Christiansen Anders Valde Lars M. Holand Petter Franer June Skodje Skaar

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7 000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST 7. februar 2001

MEININGAR

Hvorfor slites de ut? Engasjerte forelesere sliter seg ut på timebetalingskontrakter. Samtidig har mange professorer nærmest livstidskontrakter. Er det rart at Universitetet ikke tiltrekker seg nye krefter?

INNSPEL Erik Martiniussen erik.martiniussen@student.uib.no

Arbeidstilsynet har reagert kraftig etter at Studvest i forrige uke kunne fortelle om elendige arbeidsforhold ved universitetet. – Dette er fullstendig uakseptabelt, uttalte inspektør Terje Øverhus til BA dagen etter Studvest sitt oppslag. Og det kan vi saktens være enig i. Foreleserne på det nye ex.phil prosjektet hadde verken kontorplass, pc eller telefon. Mange måtte betale store beløp fra egen lomme for å kunne gjennomføre opplegget slik det ble krevd. Ingen av de ansatte hadde skikkelig arbeidskontrakt, men heller noe som lignet på en timebetalingskontrakt. Den nye ex.philmodellen kan tjene som eksempel på hvordan «reformer» i offentlig sektor ofte blir gjennomført. De vedtas på toppen, og skyves nedover i systemet, uten at tilstrekkelig ressurser går samme vei. Ansvaret for den ambisiøse læringsmodellen ble skjøvet over på de 16 ansatte. På mange institutter sitter professorene til det begynner å gro mose på dem. Takket være disse lærernes engasjement for prosjektet ble ordningen en suksess. Universitetet kunne sole seg i glansen mens de ansatte var utslitte og overarbeidet. Dette er ingen god måte å ta vare på sine ansatte. Universitetet har allerede problemer med å rekruttere dyktige pedagoger. Undervisningsstaben er i ferd med å bli gammel, trøtt og forferdelig kjedelig.

På mange institutter sitter de eldste professorene til det begynner å gro mose på dem. Samtidig banker ferdigutdannede amanuenser på døren, uten å slippe inn. Når professorene i tillegg skal prioritere sin tid til forskning, er det klart at de få nye kreftene får den største undervisningsbyrden. Slik sliter man ut de foreleserne som har det største engasjement for studentene. Flere dyktige forelesere må sloss for fast stilling, selv om de i praksis står ansvarlig for hele det pedagogiske opplegget på faget de underviser i. Universitetet må gjerne skylde på lave budsjetter og lave tilskudd fra det offentlige. Men det er ikke hele forklaringen på hvorfor ex.philprosjektet ble en hodepine for de ansatte. Universitetet har ansvar for å prioritere innenfor rammene de har fått tildelt. Men universitetet har også et ansvar for de ansattes arbeidsforhold. Velger man å ansette 16 timelærere så må disse timelærerne få den lønnen og de arbeidsforhold som jobben krever. Så får UiB heller kutte på andre poster. Ofte kan det virke som om ansatte ved skoler og universitet må godta mye mer enn ansatte i private bedrifter. De har et ansvar for at studentene får den undervisningen, og den oppfølgingen de fortjener. I en slik situasjon er det ikke like lett for forelesere, som for universitetsledelsen å skylde på ressursmangel. Til høsten er det bevilget to millioner til å utvide ex.philprosjektet, slik at det også vil dekke HF-studentene, og muligens SV-studentene. Dette er flertallet av studentene ved UiB. Ordningen i høst dekket Mat.nat og Jus, og kostet 800.000. Hvordan to millioner da skal være nok for å innføre ordningen på HF og SV forstår ikke vi. ILLUSTRASJON: Christian S. Bergheim

Hvorfor smilte han? KO M M E N TA R Sindre Holme sindre.holme@student.uib.no

Hvorfor smilte Joe Erling Jahr da han ble arrestert på togstasjonen i Danmark torsdag? Dekningen av knivdrapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen har naturlig nok fylt metervis med avisspalter, kronikkplasser og timevis med skjermtid den siste tiden. Reaksjonene har vært mange og alle er enige om at det er av-

skyelig det som har skjedd på Holmlia, men hva skal vi gjøre? Kulturminister Ellen Horn sier hun er overrasket og rystet, og Stoltenberg sier vi må sette i verk tiltak. Jon Michelet roper på lederplass i Klassekampen etter «nulltoleranse for morderbanden», og Carl I. Hagen er ugjenkjennelig (men ikke overraskende) mutt. Drapet på Benjamin har rystet oss. Nynazister skaper overskrifter hver gang de mobiliserer, enten det er fest på Hokksund eller det er slagsmål med blitzere, men denne

gangen har vi fått nok. Nå må de stoppes! Men hvordan? Noen har foreslått å forby nazisymboler og nynazistisk virksomhet. Mens andre røster går i mot forslaget og frykter at et forbud kan være med på å samle nynazistene enda mer, og gjøre dem farligere og miljøet de ferdes i mindre oversiktlig. I Sverige har de opprettet forbud, men der er skaren av skinheads blitt større, mer truende og mer uforutsigbar enn den var før forbudet kom. Forbud, bruk av rasismepara-

grafen og nulltoleranse. Er det alt? Vi snakker masse om hvilke konsekvenser drapet bør få for gjerningsmennene. Vi snakker masse om hvordan de bør straffes, fryses ut og bannlyses, men ingenting er nytt. Det er jo på linje med det George W. Bush også har tenkt hele tiden, strømstol eller galge, giftsprøyte eller kule i hodet? Men hva skal vi gjøre da med en gruppe mennesker som handler med god samvittighet og handler slik mange av oss nordmenn tenker? Hva skal vi gjøre når Frem-

skrittspartiet og andre «myndigheter» skaper et vrengebilde av innvandrerne som en stor del av landets Ola Nordmenn kjøper, og nazistene knivstikker etter? Vrengebildet må reverseres. Det er noe som er vanvittig fundamentalt galt. Det vet vi. Vi må finne ut hvorfor Joe Erling Jahr smilte da han ble arrestert på togstasjonen i Danmark den torsdagen. • Sindre Holme er kulturredaktør i Studvest.

NYHENDE

STUDVEST 7. februar 2001

Nytt frekt innbrudd på studenthjem Stereoanlegg, sykler, smalahove og vin har forsvunnet fra Frydenbø studenthjem. I januar ble TV og videospiller stjålet. Dette er det fjerde innbruddet i fellesrommet på ett år. Julie Berge Larsen julieblarsen78@hotmail.com

– Vi hadde skrudd fast alt av verdisaker til veggene. Tyven var profesjonell, han valgte akkurat ut det mest verdifulle av vårt nye utstyr, sier Kenneth Fedje Gurvin oppgitt. Han er daglig leder og en av de 41 beboerne på Frydenbø studenthjem. Studvest møter Gurvin på Dragefjellet, der han jobber og studerer. Innbruddet i januar er altså det

fjerde på ett år. Tyven brøt denne gangen opp to dører og fikk med seg video, forsterker og TV fra fellesrommet. Tidligere har tyven også vært frekk nok til å ta med seg mat og drikke.

Smalahove og vin – I november hadde vi kjøpt inn smalahove til en husfest, men sauehodene forsvant før vi rakk å koke dem. En annen gang snek noen seg inn og drakk opp all vinen vår, forteller Gurvin. TV og videospiller ble stjålet fra stedet i fjor. Ellers har stereoanlegg, videofilmer, penger og en del sykler forsvunnet. Politiet har tatt fingeravtrykk og gjort sine vanlige prosedyrer, men tyven er ikke tatt.

Ny alarm Gurvin mener selv det kan være samme tyven som går igjen. Etter

det siste innbruddet har SiB instalert alarm tilknyttet vaktselskap. Ekstra lås og kodeord for å komme inn i bygningen er også nye tiltak. Studentene selv bidrar med å være oppmerksomme mot ukjente og varsle mistenkelig oppførsel. – Alle vi beboere er på vakt, sier Gurvin. Selv skremte han bort en tyv nattestid, kun iført underbuksa.

Trygge Til tross for tyven er det fortsatt like populært å bo på studenthjemmet, det er aldri en ledig plass. Gurvin mener at det positive ved å bo på Frydenbø overskygger de inntrufne innbruddene. Beboerne har ifølge han det fineste studenthjembygget i Bergen, og alle kjenner alle. – Vi har dessuten gardert oss nå og føler oss trygge for både tyver og lisensmenn, avslutter Kenneth Fedje Gurvin.

Foto: JUNE SKODJE SKAAR TYVERI. Beboerne på Frydenbø må passe godt på syklene sine.

Bærbar pc til alle studenter? Antallet pc-plasser for hovedfagsstudenter på SV-fakultetet skal reduseres. Fakultetsstyret legger i stedet opp til at studentene skal kjøpe egne, bærbare pc-er. Gry-Irene Skorstad gry-irene.skorstad@student.uib.no

– Fakultetet har en visjon om at alle studentene om få år skal ha bærbare pc-er som de skal kunne jobbe med overalt. – Dette høres vakkert ut, men er helt utopisk, sier Charlotte Hallberg. Hun er studentrepresentant i Fakultetsstyret på SV. – Budsjettsituasjonen gjør at fakultetet må benytte ostehøvelteknikken og kutte overalt, sier Hallberg. Hun stiller seg likevel uforstående til at det kuttes så drastisk på et område universitetsledelsen hevder å skulle satse på. SV-fakultetet vil kjøpe inn nye pc-er, men reduserte antallet fra 133

til 100. Alternativet var å investere i nytt serveranlegg og beholde antallet maskiner, noe IKT-utvalget også ønsket. Bård Singstad, fra IKT-utvalget ved SV, forstår at lånesummen må begrenses, men tror ikke det vil lønne seg på sikt.

Utgiftene skyves over på studentene. – Det er snakk om en helt ny politikk når fakultetet vil skyve utgiftene over på studentene. Det kan oppstå et klasseskille mellom studenter som har råd til å investere i egen pc og andre, noe som er uhel-

dig, sier Singstad. Han mener det vedtatte forslaget vitner om kortsiktig tankegang. – Hovedfagsstudenter på alle SV-fag er aktive brukere av informasjonsteknologi, og dette bør ledelsen prioritere. Ved enkelte fag finnes egne budsjetter til IT-utstyr, mens studenter på andre fag blir taperne.

Savner engasjement Katinka Riksfjord Sporsem i hovedfagsutvalget ved Sammenlignende Politikk savner initiativ blant fagutvalgene på SV-fakultetet. Hun

mener den uheldige situasjonen kunne vært unngått hvis flere hadde forsøkt å påvirke sine fakultetsstyrerepresentanter. – Vi har jobbet med saken siden slutten av november, men har fått liten respons fra andre fagutvalg. Dette vedtaket kommer til å redusere pc-tilbudet, noe alle vil merke når de selv blir hovedfagstudenter. Nå må vi tenke framover slik at ikke framtidige studenter taper både økonomisk og teknologisk, avslutter hun.

Ex.phil. forelesarar får det betre Forelesarar ved den nye seminarmodellen i ex.phil vil få tilgang til kontor med PC og internett til hausten. Dette lover filosofisk institutt. Elisabeth Hægeland elihae@hotmail.com

– Vi vil sørge for at lærarane som brukte eigne pengar til telefon og internett får det refundert. Fakultetet har gitt instituttet penger som skal fordelast på lærarane, seier instituttstyrar ved filosofisk institutt, Vigdis Songe-Møller. Til prøveordninga i haust var det bevilga ein pott på åtte-ni hundre tusen frå Universitetet. Denne summen skulle dekke timelønna for 16

lærarar i tre månader, administrasjon og eksamensutgifter. SongeMøller meiner likevel ikkje at grunnen til at arbeidsforholda for lærarane var så dårlege var mangel på pengar. – Kommunikasjonen mellom Juridisk fakultet, Mat.nat. og filosofisk institutt har når det gjeld kontorplass ikkje vore så god som den burde ha vore. Det var ei kjapp

planlegging av eit stort prosjekt, og det viser seg i ettertid at vi ikkje la tilstrekkeleg vekt på arbeidsforholda til lærarane, beklagar SongeMøller. I haust var det berre studentar ved Jus og Mat.nat. som var med på seminarmodellen. – Til hausten er det bevilga to millionar til å forsette og utvide prosjektet med. Då vil også HF-stu-

dentar, og muligens SV-studentar bli med, informerer Songe-Møller. Etter at Studvest i forrige veke omtala dei urovekkjande arbeidstilhøva har Arbeidstilsynet bestemt seg for å avtale eit møte med instituttet om saka. Verneombodet vil også vere til stades.

Suppleringsval på Kvarteret

Venture-cup

Studentbarometeret sendt ut

Det Akademiske Kvarter hadde ekstraordinær generalforsamling med suppleringsval på søndag. Ved forrrige generalforsamling vart ikkje alle valt, men no vart altså Kvarterstyret supplert med Sveinung Berg og Erlend Skjør Sæter. I overkant av 100 menneske var til stades å avga stemme. Dette skulle vera eit godt grunnlag for styring av studenthuset.

Til tross for at entrepenørkonkurransen Venture-cup i fjor hadde et svært lavt deltakertall, satser de igjen på nytt. –Vi har jobbet hardere for å profilere arrangementet i media. Konkurransen er også kortet ned fra ett år til ett semester, sier prosjektleder Nina Husbyn til Studvest. Hun forsikrer om at det ikke er for sent å delta i konkurransen. –Alt vi krever er 6–7 sider med presentasjon av ideen. Markedsføring er også viktig. Man må kunne selge ideen fra første stund, sier Husbyn.

Nyleg fekk 2.800 studentar eit omfattande spørreskjema i posten. Målet med undersøkinga er å finna ut korleis Universitetet kan leggja forholda betre til rett for studentane. Rådgjevar Kristofer Henrichsen håpar at mange vil ta seg tid til å svara. – Vi er avhengige av at minst 50 prosent svarar for å få fullt utbytte av undersøkinga, seier han.

STUDVEST 7. februar 2001

NYHENDE

Fleire vil til utlandet Talet på studentar som tek utdanning i utlandet aukar kraftig. I dag er det nesten dobbelt så mange som dreg utanlands i forhold til for ti år sidan viser tal frå Lånekassa.

tar kan skuldast at nordmenn generelt har vorte eit meir internasjonalt folkeferd. Samstundes prøver styresmaktene å leggja forholda betre til rette for utanlandsstudiar. – Det verkar som om dei har innsett at Noreg har for få studieplassar på ein del utdanningar, og såleis oppmuntrar til å studera i utlandet, seier Buus Jensen.

Kristin Jansen Kristin.jansen@student.uib.no

For ti år sidan var det omlag 8000 studentar som søkte om støtte til utdanning i utlandet. I fjor hadde dette talet auka til nesten 15 000. I tillegg kjem omlag 4000 som tek delar av utdanninga si i utlandet

Attraktivt – Vi har svært stor pågang frå studentar som vil ha råd om korleis dei skal gå fram for å koma inn på skular i utlandet, seier Steen Buus Jensen. Han er generalsekretær i ANSA, som er studentsamskipnaden for studentar i utlandet. Buus Jensen trur at mange vel å reisa langt fordi det å ha studert i utlandet er attraktivt når ein skal søkja jobb. – Ein 20 åring som dreg til andre sida av jorda viser at han eller ho er både tøff og moden, seier han. Generalsekretæren meiner og at aukinga i talet på utandlandsstuden-

Ressurssterke Steen Buus Jensen har inntrykk av at det i hovudsak er unge frå ressurssterke familiar som dreg til utlandet for å studera. – Mange skular krev store summar i skulepengar, og Lånekassa har strenge reglar på kva dei gir støtte til. I ein del tilfelle blir det difor foreldra sin økonomi som avgjer om barna kan reisa til utlandet, meiner Buus Jensen. Mange søkjer om såkalla gebyrstipend for å dekkja delar av skulepengane. Slik det er i dag er det lettast å få desse stipenda til praktiske yrkesretta utdanningar, som medisin, fysioterapi og IT. Det er vanskelegare å få dekka utgiftene til meir generelle utdanningar i litteratur og filosofi. – Stortinget vurderer kva for nokre utdanningar det er størst behov for når de bestemmer kva for nokre fagområde som får støtte, seier informasjonskonsulent i Lånekassa Lene Danielsen.

UT Å REISE. Johanne Melkevoll og Margrete Aadnanes.

Foto: LARS MYHREN HOLAND

–Rastlause studentar – Unge i dag vil ut i verda fordi dei er rastlause og søkjer spenning, meiner Margrete Aadnanes. Til hausten reiser ho og venninna Johanne Melkevoll til India for å studera. Kristin Jansen Kristin.jansen@student.uib.no

Redd for brann Flere av beboerne i Hans Tanks gt 18 frykter sikkerheten i tilfelle brann. – Når nabohuset brenner blir jeg redd, sier beboer Benedicte Klausen.

– Vår generasjon har hatt det altfor trygt og godt. Noreg er rett og slett ikkje utfordrande nok lenger, seier Margrete, og Johanne er einig. – Eg ønskjer å oppleva noko som er heilt annleis, og få eit nytt syn på kvardagen her heime. Det er difor eg vil ut å reisa, seier ho. Jentene, som begge er 20 år, skal studera sosialantropologi og religion under opphaldet sitt i India. Opplegget varer berre eit semester så dei vil vera vel heime igjen til jul. Både Johanne og Margrete har

alltid tenkt at dei ville ut å reisa i studietida. Vener og familie som har vore utanlands har påverka, og gjort reisinga endå meir fristande. – Då systera mi hadde vore på Hawaii eit år, og fortalde om det, tenkte eg at noko slikt ville eg også gjera, seier Johanne. Også Margrete kjenner mange som har vore i utlandet og studert. Ho har inntrykk av at det vert meir og meir vanleg. – Folk reiser jo meir generelt og dette smittar over på studentane, seier Margrete.

Håkon Opsund s989990@stud.nhh.no

– Jeg tenker mer over min egen sikkerhet når det brenner så nært. Det er ikke lenge siden det var et branntilløp rett over gaten også, sier Klausen.

Ifølge brannvesenet har Bergen litt færre branner enn det som er vanlig i landet for øvrig. De foretar likevel gjennomsnittlig seks uttrykninger til branntilløp hver dag.

Skorsteinshus Hans Tanks gate 18 drives av SiB, og er et såkalt skorsteinshus med et ytre skall av mur, og treverk inni. Ved en brann fungerer hele huset som en pipe, og en brann kan utvikle seg svært raskt. Huset som brant i Johannes Bruns gate 26. januar var av samme type, og ligger bare et kvartal unna. – Hvis gangen brenner har vi ikke noen rømningsvei, det er det verste. Jeg har ikke tenkt over det før brannen, men det er litt ekkelt. Vi kan jo ikke bare hoppe ut når vi bor i fjerde etasje, sier beboer Oda Pedersen.

SiBs hus sikret

RØMNINGSVEI? Benedicte Klausen og Oda Pedersen frykter brannsikkerheten i SiB-boligene ikke er god nok.

Foto: JUNE SKODJE SKAAR

Både hun og Klausen er redd for hva som vil skje hvis en brann stenger dem inne i fjerde etasje. De har hverken utvendig brannstige eller branntau. Vedlikeholdssjef Tor Erik Bjørvik i SiB har hatt kontakt med andre beboere som er usikre på brannsikkerheten etter brannen i Johannes Bruns gate. – Alle SiBs hus er sikret etter gjeldende krav til sikkerhet. Men for hus av skorsteinstypen kan det bli aktuelt å sette opp en nedfellbar branntrapp på utsiden, sier han. Jan Ove Brakstad er informasjonskonsulent hos brannvesentet i Bergen. Han er ikke overrasket over forholdene i Hans Tanks gate. – Situasjonen høres ikke verre ut enn i andre eldre murhus i byen, sier han.

NYHENDE

STUDVEST 7. februar 2001

Vil du kjøpe bolig? Slik går du fram: 1. Undersøk hvilke banker som har de beste ordningene, eventuelle særordninger for studenter og/ eller ungdom. Snakk med flere ulike banker. 2. Fyll ut en lånesøknad, og snakk med en rådgiver i banken om hvilken ordning som vil fungere best for deg. 3. Hvis du skal kjøpe leilighet vil banken alltid sette full pant i leiligheten. I tillegg vil banken også ofte kreve noe som kalles sidesikkerhet. 4. Sidesikkerhet er en tilleggssikkerhet som banken kan kreve i tillegg til full pant i leiligheten. Om eller hvor mye du må stille med i sidesikkerhet blir vurdert individuelt. 5. Ved vurdering går en rådgiver eller konsulent igjennom din livssituasjon og betalingsevne. Egenkapital, inntekt, prospekter (dvs. om du kan få jobb i fremtiden) er blant forholdene som spiller inn. Dette vil til en viss grad avhenge av hva du studerer.

VANSKELIG MARKED. Til tross for sleipe meglere velger flere studenter å kjøpe bolig.

Foto: PETTER FRANER

– Flere studenter kjøper bolig «Kremkåk, Kreemkåk!», messer megleren, og vrikker kokett på rumpa i ren halleluja. Vi befinner oss på en boligvisning et sted på Nygård, og salget av leiligheten med den verdige jugendfasaden er i ferd med å gå i boks. Frode Martin Norvik s001549@stud.nhh.no

Fradrag og avdrag, fast og flytende, debet og kredit, takster og antydninger. Det er ikke det letteste i verden å kjøpe bolig når man er student. Likevel er det flere studenter som kjøper bolig nå enn før. – Vi merker helt klart en økning. Før var det helt uhørt for studenter å ta opp lån på en halv- til en million kroner midt i studietiden, sier Ole Karl Husa. Han er finanssjef i Kredittkassen, og gjør ofte forhandlinger om lån med studenter på boligjakt. – Problemet for de fleste studenter er mangel på egenkapital og inntekt, og mange blir tvunget til å

stille foreldrenes bolig som sikkerhet når de søker boliglån. Det kan egentlig være hvem som helst som ønsker å stille sikkerhet til lånet. Det viktigste for oss er at den som kausjonerer vet hva han eller hun begir seg inn på.

house party, but they were taken before we had a chance to cook them. Another time someone broke in and drank up all our wine, explains Gurvin. SiB has installed a new central alarm system. Living at Frydenbø remains popular, and the positive attitude of the residents has not been diminished by the reoccurring break-ins.

additional 4,000 complete part of their degree abroad. – We’ve has a significant increase in the number of students seeking advice on what steps are necessary to study abroad, says Steen Buus Jensen, Secretary General of ANSA, a student association for students studying abroad. He believes that many choose to study outside of Norway because it will give them the edge in the job market. The government has been trying to make study abroad more accessible. – It seems as if they have finally realized that we don’t have a large enough capacity, especially in

Fremtidsutsikter Bankene har konsulenter og rådgivere som foretar grundig vurdering av hver enkelt søker, men også fremtidig inntekt og utdanningstype spiller inn i vurderingen. Hvilke typer utdanninger som blir «vel ansett» av en saksbehandler vil

Ole Karl Husa helst ikke spekulere i, men han bekrefter at enkelte studier gir lysere fremtidsutsikter enn andre. Også når det gjelder boliglån. – Det er klart at dette er en faktor som spiller inn, men det trenger ikke være avgjørende. Det er likevel en fordel å ikke ha altfor lenge igjen av studiene når man søker, sier Husa.

Avdragsfri studietid Det som ifølge Husa teller mest for å få lån er at en har tenkt igjennom det meste på forhånd.

6. Hvis du må stille med sidesikkerhet er det fordel å ha foreldre med egen bolig. Da kan banken godta å sette pant i boligen til foreldrene dine. Først må imidlertid foreldrenes økonomiske situasjon også vurderes. 7. Hvis ikke du har foreldre med egen bolig er det fortsatt mulig å få lån, om enn noe vanskeligere. Statseide Husbanken er, etter det Studvest kjenner til, den eneste banken som ikke krever sidesikkerhet ved boliglån. De foretar imidlertid en grundig kredittvurdering av hver enkelt lånesøker.

– Ved en individuell vurdering ser vi om vedkommende har et fornuftig og gjennomtenkt forhold til sin egen situasjon og sine prospekter. Mange banker tilbyr avdragsfritak i studietiden for å gjøre det lettere for studenter å betjene gjelden. Man kan også gå sammen om lånet for å spre risikoen, sier Husa. Han advarer likevel mot et marked som ikke er det letteste å gå inn på for «nybegynnere». – Det er en jungel av meglerfirma, og akkurat nå er det nok ikke noe kjøpers marked her i Bergen, avslutter finanssjefen.

news Dorm Break-ins Stereo equipment, bikes, food and drink have been stolen from Frydenbø student housing. This January, a TV and a VCR were taken as well. This was the fourth time in a year that the common room has been burgled. – We bolted down everything of value. The thief was professional. He new exactly which of our new equipment was most valuable, says a frustrated Kenneth Fedje Gurvin, who is dorm director of Frydenbø. – Last November we had bought some sheep heads for a

More will Study Abroad The number of students studying abroad has nearly doubled over the last ten years, to almost 15,000. An

areas such as physical therapy and medicine, adds Jensen. He is under the impression that most who study abroad come from families with means. – Many schools charge high tuition, and the student loan office has strict guidelines about what can be financed. Often, the parents’ income will be decisive in studying abroad, says Jensen.

Laptops for Everybody? The number of computers for students at the School of Social Sciences will be reduced from 133

to 100. Instead, the faculty directors would like more students to buy their own laptop computers, that can be used anywhere. – This represents a major ideological shift when the faculty passes on costs to students. This can have the unfortunate effect of creating a class division between those who have means to buy a PC and those who do not, says Bård Singstad, from the IKT committee at SV. RUSSELL SHULER

K U LT U R

■ Synthsøstre. Sister Sonny har gitt ut plate. Se side 11

■ Utfordring.Immaturus har premiere på Vrangforestilling 8.februar. Se side 11

Verdsdekkande jobbnettverk Ingen som går inn på Realfagbygget denne veka, kan unngå å sjå at oppslagstavlene er tapetserte med gule papirark. Det er jobbtilbod, alt i hop. IAESTE er kanskje det dårlegaste akronymet i verda. Likevel har det ein god klang i øyro til mange personalsjefar. I arbeidslivet får internasjonal kunnskap og røynsle heile tida meir å seie. IAESTE er ein jobbutvekslingsorganisasjon som kvart år sender omlag 150 norske studentar til arbeidsopphald, primært sommarjobbar, i utlandet. Og ein sommar med IAESTE-jobb har rimeleg høg CV-faktor. Den tungvinte forkortinga står for The International Association for the Exchange of Students for Technical Experience. Namnet fortel at det stort sett er studentar i tekniske fag og realfag som får nyte godt av verksemda til organisasjonen. Målet er at jobben skal vere

mest mogleg relevant og tilpassa i høve til utdanninga di.

Positive bedrifter Kvar haust får bedrifter i Bergensområdet telefon frå IAESTE med spørsmål om dei kan tenkje seg å vere arbeidsgjevar for ein utanlandsk student nokre veker i sommarhalvåret. For kvar person som får jobb i Norge, kan IAESTE sende ein norsk student til utlandet. – Bedriftene er positive og tykkjer i utgangspunktet at dette er eit fin tiltak, seier bedriftskampanjeansvarleg i IAESTE Bergen, Bente Ulvestad. – Men det kan vere vanskeleg å få dei til å ta det siste steget. Det

Forsking og ferie – Eg veit ikkje om eg får bruk får arbeidsrøynsla frå Brasil direkte, seier Even Fossum som var tre månader i den brasilianske byen Campinas i fjor sommar. – Men det er spennande å sjå korleis dei gjer ting andre stader. Slik røynsle får ein alltid bruk for. Even studerer molekylærbiologi når han er i Bergen. I Brasil jobba han med eit forskingsprosjekt på universitetet i Campinas, når han

skal litt til å få ein bedriftsleiar til å seie «ja takk, vi vil gjerne tilsette nokon vi aldri har sett, som i tillegg ikkje snakkar norsk». I praksis syner det seg at det ofte er IT-firma, og bedrifter som har tradisjonar for å ha lærlingar hos seg, som tek imot IAESTE-studentar.

Heller gatekjøken enn utland IAESTE har avdelingar i omlag 60 land. I januar kvart år blir det halde ein internasjonal konferanse der jobbtilboda blir bytta mellom avdelingane som fotballkort. I desse dagar er jobbane klare og ligg til utlysing mellom anna på Realfagbygget

og på Internett. Søknadsfristen er i midten av februar, og i mars får søkjarane svar på om dei er blitt nominerte til jobben. Det syner seg likevel at mange norske studentar heller reiser heim til mor og far og jobbar på gatekjøken eller aldersheim i sommarferien. Det har Bente Ulvestad vanskeleg for å forstå. – Det kan av og til vere vanskeleg å få folk til å søke på jobbane. Eg fattar det berre ikkje! Kvart år arrangerer IAESTE næringslivsdag på mat.-nat, for å gje universitetsstudentar ein smule kontakt med framtidige arbeidsgjevarar. Dette er den viktigaste inntektskjelda for bergenskontoret. – Vi har hatt nokre bedriftspre-

sentasjonar, og vil prøve å få til litt meir av det, seier Ulvestad.

Reception officer Pengane går mellom anna til å dele ut reisestipend til norske studentar som skal jobbe utanlands. Dessutan lønner IAESTE ein reception officer, som det heiter på internasjonalt, i kvar av dei store byane om sommaren. Det er ein person som tek imot dei som kjem til Norge for å arbeide, hjelper dei med praktiske ting og arrangerer turar og andre sosiale tilbod. KJERSTIN GJENGEDAL kjerstin.gjengedal@student.uib.no FOTO: LARS MYHREN HOLAND

Du blir kanskje ikkje rik av ein sommarjobb i utlandet. Ikkje på anna enn vener og opplevingar.

ikkje var på helgeturar til andre delar av landet. Prosjektet gjekk ut på å bruke ein type bakterie til å produsere eit enzym som etter kvart kan brukast til medisinske føremål. – Då eg søkte jobben, fekk eg beskjed om at eg måtte kunne engelsk eller spansk, fortel Even. – Professorane og medarbeidarane mine var flinke i engelsk, så det gjekk greit. Men elles er det ikkje veldig mange studentar i Brasil

som snakkar engelsk. Og taxisjåførane snakkar det spesielt dårleg. Men ingen bør la seg skremme frå ein IAESTE-jobb av praktiske problem, meiner han. – Når du har søkt på jobben og fått han, må du ordne visum, forsikring, vaksinar og slike ting. Men det går veldig greit, og du får hjelp av IAESTE. Even landa på flyplassen i Sao Paolo med beskjed om kva buss han

måtte ta for å kome til rett by. Vel framme blei han innkvartert heime hos nokre andre studentar. – I Brasil er det slik at dersom du vil reise ut med IAESTE, må du først ha ein utanlandsk student buande hos deg. For den som kjem på besøk, vil det seie at du alltid har nokon som kjenner området og som kan vise deg rundt og forklare ting. Dersom du reiser langt, deler IAESTE ut reisestøtte i form av

stipend. Even fekk dekka to tredjedeler av prisen på flybilletten. Elles er det ikkje lukrativt å ta ein IAESTE-jobb. Løna du får, avspeglar levekostnadane i landet der du arbeider. På den andre sida er det mange som ville betalt for den kulturkunnskapen og dei internasjonale kontaktane du sit att med når opphaldet er over.

Kunst for

TRAKTORTEPPER. Regien har laga tepper til traktoren sin.

ein traktor «Kasus 01» er namnet på utstillinga av hovudfagsoppgåvene til studentane ved Kunsthøgskolen i Bergen. Der finn ein blant andre tekstilkunstnaren Regien C J M Cox. Ho er besteven med ein blå traktor. MED EI UTSTILLING i Vestlandske Kunstindustrimuseum markerer Kunsthøgskolen i Bergen kvart år at hovudfagsstudentane snart er ferdige med utdanninga si. Årets utstilling består av bidrag frå alle dei 24 hovudfagsstudentane ved seksjonane for tekstil, fotografi, keramikk, visuell kommunikasjon og interiør- og møbeldesign. Særleg spanande er arbeidet til 23 år gamle Regien C J M Cox. Ho er opprinneleg frå Nederland, men kom til Noreg for å gå på folkehøgskule. Då året var omme hadde ho ikkje lyst til å reise heim, så ho søkte om opptak ved Kunsthøgskolen i Bergen og kom inn der. I løpet av hovudfagsperioden har ho kjøpt og gjort seg til vens med ein traktor. Traktoren er ein gamal, blå Ford 4000, og Regien innrømmer gjerne at det var kjærleik ved fyrste augekast. – DET HEILE BYRJA MED at eg måla eit bilete som eg kalla «den grøne traktoren». Tittelen og biletet hadde opprinneleg ingenting sams, men då eg tok til på hovudfaget fann eg ut at eg ville gjere noko med den setninga, forklarar Regien. Og så tok ho til å lage det ho karakteriserer som «traktor-relaterte» tekstilar. Tekstilane

vart laga hovudsakleg med tanke på å gjere den grøne traktoren lukkeleg. Regien har fleire pedaltrekk og tepper frå utprøvingsperioden av prosjektet, men dei beste arbeida såg dagens lys etter at Regien kjøpte seg ein traktor sjølv. – EG HAR EI FANTASIVERD utanom det vanlege, og det var lenge ein draum å la fantasiane mine kome til uttrykk. Eg hadde eit bilete av ein grøn traktor i hovudet mitt, og det var difor ganske morosamt å finne at han eigentleg var blå, seier Regien. Men det er ikkje berre traktoren som står sentralt i prosjektet til Regien. Ho har i tillegg eit ønskje om å uttrykkje fridom og mot til å nytte seg av fantasi og undring. – Det har ikkje så mykje å sei om folk som ser utstillinga legg heilt andre ting i prosjektet enn eg i utgangspunktet har tenkt. Eg har sjølv veldig kontakt med fantasiverda mi, og om prosjektet mitt inspirerer andre til det same så er det berre positivt, seier Regien. Traktoren fekk ho for 5000 kroner, og i påvente av at Regien skal realisere planane sine står han parkert på parkeringsplassen utanfor Kunsthøgskolen. REGIEN FORTEL at sett vekk frå fascinasjonen hennar av traktoren som ein «ting» med liv og tankar, så har konseptet vore knytta rundt det ho kallar stasjonære og mobile stader. – Eg har valt å jobbe med traktoren i byen. Der har eg gitt han to ulike tepper. Det stasjonære er direkte relatert til byen, medan det mobile er relatert til traktoren, fortel ho. Regien forklarar vidare at det som knyttar det stasjonære teppet til byen, er asfalten det er

laga av. Asfalten fekk ho varm frå Rådal Asfaltverk. I tillegg til asfalt er teppet laga av ull som er farga og forma i ulike fasongar. Teknikkane ho har nytta er i hovudsak toving og veving. Biletet var ferdig som skisse på eit papir, men den største utfordringa låg i å synleggjere draumen om traktoren i stort format. Det tok mykje tid å finne ut korleis streken og fargane best kunne takast vare på. – Asfaltteppet skal fungere som parkeringsplass for traktoren. Slik kan han vite akkurat kvar han skal stå på ein stor parkeringsplass. Det er hans teppe i verda, seier Regien. Når det gjeld det mobile teppet, så er det knytta til byen gjennom småting Regien har funne på gata og som ho har sydd fast i teppet. Poenget er at traktoren kan ta med seg teppet overalt i verda. Han kan rulle det saman og ha det i skuffa si, eller leggje det over eller under seg. – UTGANGSPUNKTET MITT var å lage tekstilar som uttrykkjer traktoreigenskapar samstundes som dei synleggjer draumeverda mi. Eg trur traktoren har eit ønskje om å vere til stades i den draumeverda, og teppa seier noko om personlegdomen hans, forklarar Regien. Ho fortel vidare at skalaen teppa er laga i er noko ho har vore særs bevisst på. Teppa er direkte relatert til storleiken på traktoren og det personlege rommet han treng rundt seg. – Det at teppa berre er litt større enn traktoren sjølv, gjer at han kan ha eit nært forhold til dei, presiserer ho. Regien har òg behov for å få fram at inspirasjonen ho har henta frå traktoren ikkje representerer ei slags flukt attende til barndomen. – Eg har vore veldig bevisst på alt eg har

Kunst: Hovudfagsutstilling med studentar frå Kunsthøgskolen i Bergen

«Kasus01» Tysdag til søndag kl. 12 - 16, 3.februar - 4.mars

gjort, og mykje tid har gått med på å prøve ulike løysingar, seier ho. Vidare har ho planar om å ta med seg traktoren til stranda og på landet for å gjere liknande prosjekt der, men fyrst skal traktoren få prøve teppa sine i byen. Ein annan ting er òg at Regien må ta sertifikatet for å kunne køyre sjølv. Til no har ho fått assistanse av andre når behovet for å flytte traktoren har meldt seg, men det er eit klart mål å køyre på eiga hand. PÅ MANGE MÅTAR er denne utstillinga eit vendepunkt i livet til Regien og mange av dei andre hovudfagsstudentane. I eitt og eit halvt år har dei vore priviligerte som har kunna via seg heilt og fullt til eigne prosjekt. No ventar den verkelege verda, og der er det ikkje berre enkelt å finne arbeid etter endt utdanning. – Eg håpar nokon likar prosjektet mitt og tek kontakt for nye oppdrag, seier Regien. For å få nye oppdrag må ho i hovudsak jobbe hardt og søke om plass på ulike utstillingar. Ho kjem ikkje langt dersom ho ikkje klarar gjere seg synleg, og dette er noko som spesielt pregar studentane frå seksjonane for tekstil og kunst. Det har tidlegare synt seg at designstudentane er dei som kjem best ut av det på arbeidsmarknaden. Men dette tek ikkje motet frå Regien. Om ein månad tek ho med seg tepper og traktor og flyttar til Belgia. Der håpar ho å kunne skape seg eit namn. Uansett kva som skjer er det ingen tvil om kven som er den heldigaste traktoren i verda.

PARKERINGSPLASS. Traktoren sin plass i verda.

TORUNN TODAL LABERG torunn_todal_laberg@hotmail.com Foto: SIV JOHANNE SEGLEM

UNIVERSITETET I BERGEN Eiendomsavdelingen

NYE PARKERINGSOBLATER FOR STUDENTER 2001 For 2001 gjelder det nye parkeringsoblater for studenter. Studenter som vil ha parkeringsløyve for 2001 må søke om oblat ved å fylle ut egenmelding. Skjema og nærmere informasjon finnes på Eiendomsavdelingens vev-sider: http://www.uib.no/eia/parkering.htm Student-oblater for 2000 vil gjelde i en overgangsperiode fram til 15. februar 2001. Etter den dato kan biler som ikke har ny oblat bli tauet uten nærmere varsel for eiers regning og risiko

K U LT U R

STUDVEST 7. februar 2001

Wilde uten klisjeer

Rock mot rasisme

Oscar Wilde var mer enn en dekadent dandy. Han var også en politisk aktiv familiemann. I Studentersamfunnet på onsdag vil professor Birger Angvik ta et oppgjør med klisjeene forbundet med Wilde og sette kunstneren i sentrum. Angvik ga i fjor ut monografien «Oscar Wilde» hvor han tok for seg verk som i liten grad har vært drøftet av kritikere. Møtet begynner klokka 19.15.

Amnesty Bergen, Norsk Folkehjelp Bergen, Felles Innvandrerråd og BRAK vil på lørdag arrangere rock mot rasisme. Arrangementet vil foregå i Røkeriet på Verftet hvor blant andre Woo, Sister Sonny og Corvine skal spille. Overskuddet vil gå til kampanjen «Rødt kort til rasisme» og til ungdomsarbeid på tvers av kulturelle grenser. Dørene åpner 20.30.

Immaturus på vranga Denne uka er det première på Immaturus’ nye oppsetning «Vrangforestilling», i det nye BT-byggets foajé. Studentteater i Bergen vil ikke bli det samme etter. Kanskje. «Hvis noen tviler: Teater er en håndfast realitet. Det er befolket av mennesker. Tilskueren kan selv verifisere skuespillerens eksistens. Og omvendt. Det er her teaterets høypotente realisme ligger, like skarpladd som ethvert annet møte mellom personer. Det er deg, og det er den andre. Og det er lett å glemme. Men det må vi ikke glemme. Ikke glemme dette.» Joda. Pressemeldinga til Vrangforestilling, sitert over, levner liten tvil; her er noen som har noe de vil si oss. Men for sikkerhets skyld tok jeg en prat med Atle Ingebrigtsen, kunstnerisk leder og initiativtaker til stykket.

Arketypisk opplevelse – Vrangforestilling er et teatralt tivoli. Vi vil male et impresjonistisk bilde, og slik gi publikum en opplevelse her og nå som ikke behøver kreve noen intellektuell forståelse. Stykket består av små historier, eller fragmenter av historier, med et arketypisk preg. Symbolbruken er enkel, men forhåpentlig ikke banal. – Finnes det da ingen rød tråd i stykket som publikum kan følge? – Vi ønsker å utfordre folks vante oppfatning av et teaterstykke som en historie med en lineær handling fortalt fra A til B. Siden jeg begynte i Immaturus, har det slått meg at det som settes opp hovedsakelig er gamle stykker, satt opp slik det er blitt gjort tidligere, eller slik regissøren har trodd at det skal settes opp. Det fantes i utgangspunktet ikke noe manus til Vrangforestilling, alt er kommet til litt etter litt. Alle involverte har bidratt med noe tekst, og alt har måttet tilpasses lokalene stykket spilles i.

VRANGFORESTILLING. I BT-bygget er det duka for en teateropplevelse utenom det vanlige.

Uvante omgivelser I ukene før premieren har en kunnet betrakte prøvene gjennom vinduene fra Vestre Torggate. Også under forestillingene vil en kunne stå utenfor BT-bygget og iaktta stykket, selv om en da naturligvis vil gå glipp av all dialogen og, får en håpe, litt til. Men hvorfra kom egentlig ideen om å sette det opp her? – Min fanegreie er at et studentteater bør være viktig, langt viktigere enn Immaturus så langt har gjort seg. Studentteater er et teater av, men på ingen måte bare for studenter. Og terskelen for en førtiåring som vil inn på Kvarteret, er

altfor høy. Det må også sies at BTbyggets eiere har vist oss en usedvanlig stor velvilje. Med det enkle grep det er å flytte forestillingen nesten ned på Torgallmenningen, ønsker vi å få med oss allmennheten. For oss som er med, blir det en slags svenneprøve på en offentlig happening. Får vi det til, vil det være en stor inspirasjonskilde for oss, sier Ingebrigtsen.

Kan gjøre vondt I pressemeldinga heter det også at det «alltid må være knyttet et potensielt ubehag til teatermøtet. At det kan gjøre vondt.» Er Vrang-

forestilling så et stykke som skal ryste oss publikummere i våre grunnvoller? – Viktigst er det at det kan ryste. Ved at den enkelte publikummer føler at det hele tida kan komme til å skje noe, tvinges han til ikke å slappe av i stolen. Vi håper også at den uvante settinga gjør at folks forventninger og oppmerksomhet skjerpes. BT-bygget er noe ganske annet enn en rød plysjsalong. Litt u-teatralsk, rett og slett, avslutter Ingebrigtsen.

Teater: Studentteateret Immaturus

«Vrangforestilling» 8. - 15. februar i BT-byggets foajé.

TEKST: AUDUN HOLE audun@styler.com FOTO: RIKKE CHRISTIANSEN

Sister Schizo Sister Sonny nekter som vanlig å gjenta seg selv – med varierende hell denne gang. Hvis jeg ikke tar helt feil er dette det fjerde året på rad Pedro og kompani kommer med en utgivelse i januar, og ingen skal beskylde de nybakte Alarmprisvinnerne for å gjenta seg selv i år heller. «Duperbeach ep» innledes med et lystig synthriff som ligner mistenkelig på gode gamle Shamens «Ebeneezer Goode», og alle ryk-

tene om søstrenes musikalske helomvending bekreftes umiddelbart. Tittelkuttet etterfølges av gla`låten «Happy Al» og siste nye låt er Eurythmics/ Depeche Mode- pastisjen «Case History». Ep-en rundes av med to remikser av tittelkuttet, av henholdsvis Photophani og Kaptein Kaliber. Og dett er dett.

Modig Det som er kult med denne utgivelsen er den lekne tilnærmingen Sister Sonny har til låtmaterialet,

eller kildematerialet om du vil. Og slik sett er de heldigvis langt unna å ligne på «profesjonell» selvhøytidelig humørløs norsk-skandinavisktysk synthpop. Det som ihvertfall undertegnede ikke finner så kult er det faktum at «Duperbeach»-ep kanskje vitner litt om idetørke om søstrene. Med det mener jeg at musikken for seg selv ikke akkurat pløyer upløyd mark i noen som helst forstand, men det var vel kanskje aldri meningen heller. Slik sett kan man hevde at det på mange måter er ganske tøft gjort av

guttene å spille inn denne skiva nå i en tid som ikke akkurat er preget av at konservativ synthpop anno 1985 er på vei tilbake, men av samme grunn(altså: konservativ synthpop anno 1985) kan man innvende at det er ganske greit at de begrenset seg til en ep denne gang.

Pust i bakken «Duperbeach» vitner om et band som lider av en forbilledlig angst for å gjenta seg selv, samtidig som denne angsten vitner om et slags kreativt hvileskjær ved denne

januarutgivelsen. Dere har lyst til å overraske folk, gutter? Være uforutsigbare? Spill inn en Black Metal -ep da vel. Det hadde vært noe det. STEINAR ØIE st00018@student.uib.no

Plate: Sister Sonny

«Duperbeach ep» Rec90

STUDVEST 7. februar 2001

K U LT U R Identitetszapping

Fransk legende

Studentersamfunnet vil på torsdag problematisere hvordan massemediene påvirker vår identitetsdannelse. Medieviter Lars Nyre mener at journalister ikke vet hvilke krefter de leker med. Journalist Linda Eide vil derimot forsvare sin yrkesgruppe, og Erling Dokk Holm er engasjert av Maktutredningen for å studere hvordan designbransjen påvirker oss. Alle tre deltar på Samfunnets møte i Storelosjen på Kvarteret klokka 19.15 på torsdag.

Den franske filmskaperen Jean Vigo døde av tuberkulose i 1934, bare 29 år gammel. Allikevel har han klart å skaffe seg en sentral posisjon i filmhistorien gjennom filmene L`Atalante og Zero de conduite. Vigos to filmer har hatt en uvurderlig innflytelse på senere filmskapere, og begge de to verkene blir vist på Cinemateket USF i dag. Zero de conduite vises 19.00 og L`Atalante vises 21.00.

Glassmagi

LEK OG EKSPERIMENTERING er viktig for Camilla Lauvsnes når hun blåser glass.

Rommet er lite, men åpent og fylt av tung, het luft, søtlige dufter, glass i glade farger og en monoton, men behagelig during fra ovnen. Den viser 1160 grader. Ved siden av står en stor trekasse med usmeltet glass i biter som is. Inn mellom Mr. Bean og Kafe Krystall, i Øvre Korskirkesmauet 2A, ligger Trylleglasset, et lite glassblåserverksted. Fram og tilbake på gulvet, mellom ovnen og en slags benk, der glassene rulles og formes, går Camilla Lauvsnes, den glade eier av Trylleglasset. Hun henter ut glødende glass med et langt jernrør, og virkelig, som ved et trylleslag, blåser hun liv i den flytende massen. Simsalabim, en vakker, liten glasskuppel er blitt til. Glassblåsing er imidlertid ikke bare trolldom og magi, men tvert imot hardt arbeid. Camillas hud er blank av svette, og hun er så tynn at man kan lure på om hun er i ferd med å smelte bort. Hun bekrefter at hun blir tynnere, både av varmen og fordi hun beveger seg mye.

– Jeg ser ikke på glassblåsing som maskulint, men tradisjonelt har det vært regnet som et mannsyrke. Det kan være enklere for menn å lage store ting, men glassblåsing er først og fremst teknikk, forklarer hun. I Norge finnes det per i dag ingen skole for glassblåserfaget. Skal man lære det, må man være blant de tre til fem heldige som blir tatt opp som lærlinger på glassverkene Hadeland eller Magnor. Camilla har sin utdannelse fra glassblåserskolen i Orrefors i Småland i Sverige. I tillegg har hun jobbet som assistent hos forskjellige glassblåsere i Norge. Etter en stund ble trangen til å gjøre noe selvstendig for stor. – Når du først har begynt å tenke på å starte ditt eget, blir det smertefullt å assistere. Du har bare lyst til å blåse.

skjønner ikke hvorfor. Jeg føler meg bare veldig priviligert. Det har gått bra med Trylleglasset siden Camilla overtok. Glassene selger og folk som kommer innom er positive. Etter hvert som hun får opp produksjonen skal hun sende glassene sine til gallerier som en ekstra inntektskilde, i tillegg til salget fra verkstedet. Hun innser imidlertid at bedre markedsføring og økonomisk støtte vil komme godt med, og har for tiden inne en søknad hos Bergen Kommune om et stipend til støtte for profesjonelle kunst- og kulturtiltak. Camilla ser et kjempepotensiale i lokalene og har mange planer, blant annet mørkerom og samarbeid med en sølvsmed. Kollega Bjørn Jenssen har allerede flyttet inn og deler utstyr og blåsetid med Camilla.

Man blir ikke rik av å blåse glass

Åpent verksted

Camilla fikk mange advarsler da hun i begynnelsen av januar kjøpte den siste halvdelen av Trylleglasset og gikk fra å være deleier til å bli Trylleglassets eier. Men hun lot seg ikke skremme og har ikke vært redd i det hele tatt. – Alt har skjedd så naturlig. Folk sier: Så tøff du er, og tar av seg hatten for meg, liksom, men jeg

Hun forteller ivrig at hun ønsker et åpent, tverrfaglig miljø og håper flerekunstnere og håndverkere vil etablere seg i området rundt Trylleglasset. – Vi må ikke gjemme oss bort, men vise fram det vi driver med! Skoler og barnehager kan gjerne komme hit og se hvordan man blåser glass, og jeg tror også et sted

som Trylleglasset kan virke positivt inn på turismen i Bergen.

Eksperimentering og lek For Camilla har det utelukkende vært en positiv opplevelse å bli eier av Trylleglasset. Hun har lovet seg selv å ikke gi opp selv om det skulle komme en nedtur, men hittil har alt bare gått bra. Camilla er kjempe fornøyd. – Å blåse glass er ikke et yrke, men en livsstil. Mange låser seg i én stil og slutter å eksperimentere. Man må jo overleve, men for meg er det viktig med forandring.

Jeg har lyst til å leke meg – som en unge; ofte går jeg ned hit uten å ane hva jeg skal gjøre. I dag eksperimenterer hun med stålull som dekoreffekt og forklarer at det er litt vanskelig fordi stålullen drar glasset. Dessuten er saksen som brukes til å klippe stetten, eller benet og foten, som det heter på fagspråket, ødelagt, så i dag blir det bare skåler. Men noe går galt og Camilla utbryter i latter: – Oisann, det ble en kule med klakk!! TEKST: KAROLINE HAUGSVÆR karolineh@yahoo.com FOTO: SIV JOHANNE SEGLEM

Y TRINGAR

K U LT U R

STUDVEST 7. februar 2001

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest! Vi tek i mot diskettar, e-post, brev og faksar. Innleveringsfrist er fredag kl. 16.00.

Studentersamfunnet, for studenter? Samfunnet Studentersamfunnet har kommet med nytt program, et program som fra mitt syn hverken er spesielt nytenkende eller spennende. Bjarte Brandal peker i Studvest 31. januar på at det er gode navn, og at det er mangel på nytenking. Jeg er veldig enig med Brandal om at nytenkningen mangler, men vi har kanskje forskjellige løsninger. Jeg tror ikke

løsningen er å invitere flere professorer. Med en kjapp gjennomlesning av programmet har jeg funnet 16 som er ansatte ved universitet eller høyskolen, og kun en student. At alle i tillegg er menn gjør ikke tallene spesielt bedre. Programmet er preget av professorer, politikere, journalister og menn. Av 52 innledere er det 38 menn og 14 kvinner, og de kvinnene som slipper til er ofte en-

ten TV-kjendiser eller invitert i anledning at Studentersamfunnet skal ta opp typiske «kvinnetemaer». Programmet til Studentersamfunnet bærer preg av menn med titler og høy utdannelse. Det er viktig å ha et sted å diskutere interessante og aktuelle saker, men et program som Studentersamfunnet nå har lagt fram skaper ikke rom for gode eller kritiske debatter. Det er vanskelig å ta til ordet

mot en sak eller et innlegg i et forum med så mange toppnavn. Så Studentersamfunnet, til neste semester, hva med å invitere motkulturer, unge, studenter, små organisasjoner, kvinner, minoritets kulturer og andre som ikke slipper til i dagsnytt 18 på P2 eller i redaksjon 21. Her er noen tall fra de største gruppene som kommer til Studentersamfunnet i vår:

Ansatt universitet/høyskole: menn:16, kvinner: 0 Politiker/stor organisasjon: menn:11, kvinner: 5 Mediafolk/tv-kjendis: menn: 3, kvinner: 5 FRØYDIS OLAUSSEN RADIKAL OG SOSIALISTISK STUDENTORGANISASJON (ROSSO)

UiB – eit brukarvenleg universitet? Budsjett Dette såkalla Studentbarometeret 2001 kjem til å avsløre at UiB er alt anna enn brukarvenleg – for studentane. Universitetsleiinga manglar vilje til å offensivt satse på studentsentrerte tiltak, og samtidig er studentar flest så fordømt tilpassingsdyktige. Norge sin oljealder har no pågått i vel 30 år. Akkurat no fløymer statskassa over av pengar. Sosialøkonomar har gong på gong mana fram eit skummelt inflasjonsspøkelse. Om 30 år vil byrjinga på slut-

ten av AS Norge sin epoke som storeksportør av petroleum vere godt igang. Alle seiar jo at kunnskap liksom skal vere vårt framtidige satsingsområde, men myndigheitene nølar jo med å satse på høgare utdanning. Feigingar! UiB med over 15 000 studentar går på sparebluss. Det vitnar om at samfunnet ikkje verdset kunnskap. Særleg merkar vi lågaregrads studentar det. Og dette er gjerne kvardagen vår; PC-labar og bibliotek med innskrenka opningstider, lukka studiar, mindre undervising, snikinnføring av skolepengar, overfylte

lesesalar, nedslitne bygg og i heile tatt dårleg studiekvalitet osb. Ikkje det at eg skal male fanden på veggen heller då, men at UiB heilt klart har eit forbetringspotensiale når det gjeld studentvenlege prioriteringar er no sant. Når fakulteta skal fordele knappe driftsmidlar så går nær sagt alt til å lønne universitetstilsette. Då vert det jo «ingenting» til oss. Universitetsleiinga evnar ikkje å presse sentrale myndigheiter til å løyve meirpengar til UiB. Studentpolitikarane evnar ikkje å presse universitetsleiinga til å priroterere studenttiltak. Studen-

tar flest evnar ikkje å presse studentpolitikarane til å kjempe hardt nok for å gjere UiB meir brukarvenleg. Universitetet i Tromsø (UiTø) er på mange måtar som kjerringa mot straumen. Som studentpolitisk engasjert der oppe i nord opplevde eg at studentar og universitetstilsette evna å prioritere diverse studentfasilitetar høgt, trass knappe budsjettrammer. I 2003 opnar UiTø eit heilt nytt teorifagsbygg i 700 millonarsklassen med tusenvis av kvadratmeter bruksareal og boltreplass for studentar midt på campus. Innan den

tid har vel Bergens Tidende sitt gamle bygg i Nygårdsgaten blitt tatt i bruk til universitetsføremål. «Ingenting» til studentar her. Elles tvilar eg ikkje på at dagens Studentsenter kjem til å ende opp som verneverdig! Nei, då fristar det meg meir å dra nordover igjen. For studentar utan snøskrekk kan eg trygt tilrå det... HALLGEIR LØLAND TORPE

«USUNNE FORDELER» (Kommentarer til Studvest artikkel i nr. 2 – 2001 vedr. SiB Sparekort) S i B S p a r e ko r t Vi vil gjerne komme med noen presiseringer i forbindelse med journalist Ingrid Åbergsjord avisartikkel om SiBs middagskort. Vi aksepterer at Åbergsjord har behov for å trekke ut en del enkeltelementer fra helheten for at temaet skal bli interessant nok for leseren. Før artikkelen kom på trykk informerte undertegnede journalisten skriftlig (e-post) om at middagskortet gjelder alle typer brus, dvs. også mineralvann som

Olden samt sukkerfri brus. Dette unnlater journalisten å nevne i det hele tatt, noe vi registrerer med en viss forundring, siden «usunne fordeler» er hovedpoenget med oppslaget til Studvest. Bortsett fra gratis lokaler, som er vanlig praksis for kantinedrift, er SiB ikke subsidierte. Det betyr at SiB er nødt til å drive på vanlig forretningsmessig grunnlag. Vi skulle selvsagt ønske at vårt mat- og drikketilbud skulle vært enda rimeligere enn det allerede er. Da måtte man gått direkte inn med subsidiering av

enten råvarer og/eller lønn. Dette er vanlig i bedriftskantiner, men gjelder ikke SiB. SiBs muligheter til å drive markedsføring av tilbud til studentene i Bergen er derfor avhengig av at kombinasjonen av mat og drikke er attraktivt for studentene og bærer seg økonomisk for SiB. Derfor er SiB (i motsetning til andre), nødt til å ta helheten med. SiB satser aktivt på å utvikle hele serveringstilbudet til studentene i Bergen. Hvis man skal være ærlig, og det skal man helst, er det en dramatisk forbedring på blant annet

Studentsenteret både når det gjelder miljø og produktutvalg sammenlignet med for ett år siden. Noen ganger har vi kampanjer med fisk, noen ganger med meieriprodukter, noen ganger etnisk mat osv. Som alle andre aktører på café og kantine sektoren samarbeider vi med produsenter og leverandører for å få et godt tilbud til brukerene. Man vil se at kombinasjonen av mat + drikke i et tilbud er en god løsning. Et måltid består jo stort sett av mat og drikke. Dessuten må vi påpeke at det er fullstendig frivillig om man

vil benytte seg av tilbudet eller ei. Avisartikkelens antydning om SiBs knefall for kapitalen og hvordan SiB bør drive forretning, ser vi mer på som en kuriositet. Vi vil presisere at i den grad SiBs caféer klarer å generere et økonomisk overskudd, går disse pengene uavkortet til studentvelferd i Bergen. BJØRN A JOHNSEN STUDENTSAMSKIPNADEN I BERGEN CATERINGDIREKTØR

Studentsamskipnaden er særegen Budsjett Helfred Fjellstad klager i Studvest 23.01.01 sin nød over å betale semesteravgifen, og hevder at Norge er særegen i så henseende. Han hevder at andre utdanningsinstitusjoner

i Norden har en vel så god studentvelferd, uten å betale semesteravgift. Dette er ikke riktig. Studentsamskipnadene i Norge er særegne i å tilby studenter, og spesielt studenter som har kommet litt dårlig ut, et meget godt og omfattende velferdstilbud.

De pengene vi får fra semesteravgiften blir brukt til tjenester som fri psykolog, fri lege, fri veiledning fra sosionomer, helsefond til de som har store utgifter som følge av sykdom, billige barnehager, billige fysikalske tjenester og mye mer. Man kan velge å se på semester-

avgiften som en forsikring. Ved å betale semesteravgiften er man sikret et omfattende velferdstilbud om en skulle komme dårlig ut. Tankegangen er at de som er så heldige at de ikke får noen problemer i løpet av studietiden, skal være med og hjelpe de som er uheldige. Slik

sett er semesteravgiften både en forsikring og en solidaritetsskatt. SVEINUNG FJOSE (STYRELEDER I SIB)

STUDVEST 7. februar 2001

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Din! og (de irakiske) individers frihet Du! Er det akseptabelt å la enkeltindivider i Irak pines til døde fordi man ikke er fornøyd med diktatoren i landet? Spør Espen Edvardsen, aktivist i Antikrigsnettverket i Bergen og redaksjonsmedlem i ikkevold. Du! Vi blir mange steder fortalt at vi lever i individualismens tidsalder. Tradisjonelle kollektiver brytes ned og individene kan sveve nomadisk rundt i en ny og grenseløs verden. Jeg får ikke den til å stemme helt overens med mine egne hverdagserfaringer og mange menneskers små historier. Men om individualismen kanskje ikke egner seg som en generell beskrivelse av samfunnet, så er den det klart dominerende (uttalte) utgangspunktet for utvikling av politiske programmer. Også i utenrikspolitikken er individualismen i ferd med å bli et uttalt hovedmål. Nato-bombingen av Jugoslavia i mars 1999 og ikke minst begrunnelsen for denne, markerte i så måte en milepæl. FN og en av dens grunnprinsipper om statlig suverenitet ble satt til side av hensyn til de individuelt baserte menneskerettighetene. Nå var tiden kommet hvor individene og ikke statene skulle settes i høysetet. Et steg framover for menneskehetens siviliseringsprosess, het det i den intellektuelle lovsangen fra blant annet Jürgen Habermas og OddBjørn Fure. På spørsmål om hva han synes om den vestlige sivilisasjon, skal M. K. Gandhi etter sigende ha svart at, Det hørtes ut som en god ide. Og man kan kanskje si det samme om individets frihet. Det er kanskje positivt mål, men det kan da umulig være slik at den som påberoper seg

å representere denne gode sak skal slippe unna motforestillinger, kritikk og i siste instans måtte stå til rette for handlingene sine. Og hvorvidt bombingen av Jugoslavia styrket individers frihet og brakte menneskeheten videre kan i høyeste grad diskuteres. Det er for meg også en gåte hvordan politikere som støtter et økonomisk system som har vist seg å være en omvendt Robin Hood-politikk (fra de fattige til de rike) og ikke er villige til å forandre det, kan få lov til å fremstille seg selv som menneskerettighetens sanne forsvarere. Men du! en av de aller største gåtene for meg er hvordan de politikerne som i 1999 bombet på vegne av de individuelle menneskerettighetene, kan forsvare bruk av kollektiv avstraffelse som et virkemiddel i utenrikspolitikken. En grunnleggende forutsetning for individuell frihet er at man lever. FNs sikkerhetsråd har nylig igangsatt økonomiske straffetiltak (sanksjoner) mot Afghanistan som kan komme til å føre til kulde- og sultedød for store mengder internflyktninger. Sanksjonspolitikken mot Afghanistan står i grell kontrast til den menneskerettighets- og humanitetsretorikken som ble brukt i krigen mot Jugoslavia. Men dessverre finnes det et aktuelt eksempel på kollektiv avstraffelse som er kanskje enda verre enn i Afghanistan. Og dessverre sitter norske myndigheter

nå som sjefsbøddel for disse individene. Når Norge fikk plass i FNs sikkerhetsråd fikk de nemlig også ansvaret for å lede komiteen for sanksjonene mot Irak. FNs uttalte krav er å få våpeninspektører inn i Irak. Regimet i Bagdad har ikke kommet de i møte, og der står saken. De økonomiske straffetiltakene opprettholdes, og i utgangspunktet har Irak siden 6. august 1990 (!) vært totalt avskåret fra en hver form for handel med andre land, men via egne programmer er det lagt opp til at Irak skal kunne bytte olje mot mat og medisiner. Disse programmene fungerer overhodet ikke tilfredsstillende. Det er bred internasjonal politisk enighet om at Olje-for-mat-programmene ikke fungerer som de skal. Det er offisiell norsk politikk at Saddam Hussein har skylden, og at han bevisst forsterker den alvorlige humanitære krisen i Irak for å få hevet FN-sanksjonene. Mens regimet i Bagdad selvsagt gir FN og deres sanksjoner skylden for katastrofen. Det er selvsagt umulig å si helt sikkert hvem som har rett, men det som i hvert fall er klinkende klart er at det verken er politikerne i FNs sikkerhetsråd eller regimet i Bagdad som pines til døde. De som lider er derimot en part som ikke har noen noe de skulle sagt i konflikten; den irakiske befolkningen. Et anslag sier at om lag 1,2 millioner irakere har dødd som et direkte resul-

tat av den økonomiske og humanitære krisen som har herjet landet siden 1991. Den store humanitære krisen skyldes uansett ikke bare mat- og medisinmangel. I Golfkrigen i 1991 ble landet utsatt for en massiv bombing, og blant annet telefonsentraler, broer og veier, vann og kloakkanlegg og fabrikker for matproduksjon ble bombet. Når denne infrastrukturen skulle gjenreises eksisterte det svært få reservedeler og sanksjonene gjorde og at man ikke kunne importere noe fra produsentene av slikt utstyr. Mangelen på energi og rent vann er et direkte og ubestridelig resultat av FN bombingen i 1991 og FNs snart 11 år gamle sanksjonspolitikk. Også innen FN-systemet finnes det sterke motstandere av sanksjonspolitikken. I 1998 forlot Dennis Halliday stillingen sin som leder for FNs humanitære program i Irak i protest mot sanksjonspolitikken. Han uttalte ved sin avgang at: Vi er i ferd med å ødelegge et helt samfunn. Det er så enkelt og så skremmende. Hans etterfølger i stillingen, den tyske diplomaten Hans von Sponeck, kom raskt til samme konklusjon og trakk seg også fra stillingen i protest mot FNs sanksjonspolitikk, og han karakteriserte den som et eksperiment som hadde sviktet. Nå har du! sjansen til å få Norge til å stoppe den kollektive avstraffelsen av individene i Irak.

STUDENTRADIOEN 107,8

104,1

KULTUR

106,1 Mhz

MUSIKK

SAMFUNN

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Bokcaféen TORSDAG 17.00 Ergo 18.00 Kitch 22 19.00 Kinosyndromet FREDAG 17.00 Floora 18.00 Speedway LØRDAG 13.00 14.00 15.00 16.00

Livstidsmagasinet Alternatip! Goth og sånt… The Realness

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

UKAS ALBUM

LYSTEGNING Songs:Ohla «GHOST TROPIC» (Secretly Canadian/Tuba) Jason Molina har tonet det enda mere ned siden forrige plate, og følelsene smøres på med plakatlim. Det enkle lydbildet, særlig båret av Molinas stemme og sterke komposisjoner, er som skapt for organismen Mennesket. NB: kjærlighetssørgende-Styr Unna!

UKAS LÅT

At The Drive-In «INVALID LETTER DEPT.» (Grand Royal/Virgin)

VINTERBLOMST.

Foto: ANNIKEN C. MOHR

Ny single fra ATDI som sparker videre med attitudevokal og skarpt komponerte gitarpartier. Men midt oppi dette skinner melankolien og frustrasjonen gjennom. Livet som rockestjerner har heldigvis ikke affisert dette ytringsglade bandet.

Tips Studvest

55 54 51 48 / 55 54 52 06 studvest@uib.no

KULTUR VEKE ONSDAG 7 APROPOS NICE + ZERO DE CONDUITE Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Jean Vigo, Frankrike 1930

L`ATALANTE Tid: 21.00 Sted: Cinemateket USF Regi: Jean Vigo, Frankrike 1934

TORSDAG 8

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests Kulturveke? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Innleveringsfrist er mandag kl. 1200

HOMO ZAPPIENS Arr: Samfunnet Tid: 19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret Innledere Lars Nyre, Linda Eide og Erling Dokk Holm

BROR Tid: 19.30 Sted: Filmklubben, Studentsenteret Regi: Aleksej Balabanov, Russland 1997

Arr: Samfunnet Tid: 19.15 Sted: Teglverket, Kvarteret Innleder Birger Angvik

Arr: Immaturus Tid: 20.00 Sted: BT- huset

FORENINGEN FOR UTENLANDSSTUDENTER Tid: 16.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Første møte, åpent for erasmusstudenter

FORUMKVELD MED KIRKENS BYMISJON Arr: Forbundet Tid: 19.30 Sted: Allégt. 40

SELJORDSORME N- FLEIP ELLER FAKTA Arr: RF Tid:19.30 Sted: Teglverket, Kvarteret

Arr:ASF Tid: 23.00 Sted: Teglverket, Kvarteret

THE PUBLIC ENEMY Tid: 19.00 Sted: Cinemateket USF Regi: William Wellman, USA 1931

SCARFACE VRANGFORESTILLING

KUNSTNEREN WILDE

BJØRN BERGE

PALACE OF PLEASURE Arr: RF Tid: 23.00 Sted: Teglverket, Kvarteret

FREDAG 9 HURRA TORPEDO Tid: 22.00 Sted: Hulen