Studvest 2001 12 by Studvest

r kje ke! s n s t ø på s e d dv i go u St le e al Onsdag 4. april 2001 • Nr. 12 • Veke 14 • Årgang 56 • www.studvest.uib.no Returadresse: Parkvegen 1 • N-5007 BERGEN

Studentane trivst på UiB

Momsproblem Universitetsbiblioteket kan bli tvungen til å seia opp tidsskriftabonnement for ein og ein halv million kroner. Årsaka er av dei nye momsreglane som kjem 1. juli. Også oppdragsforskinga ved UiB kan bli skadelidande.

Universitetsstudentane i Bergen er godt nøgde med lærestaden sin. Det viser ferske tal frå Studentbarometeret som blir lagt fram i dag. Heile 80 prosent av dei spurte vil råda andre til å studera ved UiB.

Likevel er ikkje alt like tilfredsstillande. Svært mange studentar slit med tung og dårleg luft på lesesalane. I tillegg meiner dei fleste at bruk av Internett i undervisinga er for lite utbreidt. SIDE 5

SIDE 4

Kritiserer akademikarane – I dag skapes det folk som er tomme for idear og som er kreativitetskillere i det akademiske miljøet seier Eivind Tjønneland. Han er kritisk til den utdøande debattkulturen på Universitetet. MIDTEN

Foto: PETTER FRANER

Ikkje berre barnestrekar

Bollywood i Bergen Den indiske filmindustrien produserer fleire filmar enn noko anna land. I dag vises ein av dei på Studentersamfunnet. SIDE 12

Med «Mine barnslige venner» tek Immaturus eit naivistisk barneteaterstykke og vrir det om til uhyggeleg sosialrealisme. SIDE 12

TIPS STUDVEST PÅ TELEFON 55 54 51 48 / 55 54 52 06

STUDVEST 4. april 2001

S I D E TO

Invadert av ubåter Ubåter, minesveipere og siltorpedobåter i Vågen. Ett tau, tyve marinesoldater og rå muskelkraft på Fiskertorget. Gikk du glipp av Marinens dager i helga?

Julie Berge Larsen julieblarsen78@hotmail.com

– Hvis ikke dere vinner pryler jeg dere etterpå, roper en engasjert og uniformert sunnmøring. På Fisketorget er en nysgjerrig folkemengde samlet rundt ett tau. Det er Marinens dager og det er tid for konkurranse mellom ubåter, minesveipere og siltorpedobåter. Ti soldater fra hvert skip kjemper i dag for båtens ære ved å trekke i ett tau av alle krefter. – Jeg tror ikke vi får noe premie, det er bare moro å være med, sier en av de blåkledde kjemperne med Garcia på brystet og KMN Bergen på lua. Knæsjrøde marinefjes ofrer rå muskelkraft, noen krigsbrøl og faller. Etter at seks skip har dratt i tauet, er det Garcia og KLM Bergen som går av med ære og seier. På Bryggen ligger tautrekkernes skip. Alle er velkommen ombord. Lange slanger av mammaer, pappaer og barn sniker seg ut fra hver gangbro. Ubåtene som ligger mørke og skremmende i vår trygge havn er særlig populære. Heldige er de med tålmodige foreldre. – Det var gøyest å klatre ned i ubåten og se på alle menneskene gjennom periskopet, forteller Ole Morten Kleppe, etter at han har klatret ut av det svarte uhyret.

Studvest ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Ketil Raknes Håkon Opsund Halvor Dannevig Yngvil Berg

KAMP. En marinesoldat kjemper for skipet sitt.

UBÅT. Ole Morten Kleppe kryper ned i ubåtuhyret.

HAL I Å DRA.....

Alle foto: JUNE SKODJE SKAAR

ADRESSE: Parkveien 1, 5007 Bergen, Opp trappa ved Kilroy på Studentsenteret TELEFON: 55 54 51 48, 55 54 52 06 FAX: 55 32 84 05

Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad Frode Martin Nordvik Kristin Støle Grunde Grimstad Julie Berge Larsen

Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole

KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs Bjarte Brandal Kent Amundsen Sigrid Sandvand Karoline Haugsvær

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Åsta Ytre Anders Valde Lars M. Holand Rikke Firing Christiansen Hilde Lillejord Petter Franer Ola Kristoffer Øye

E-POST: studvest@uib.no PÅ NETT: www.studvest.uib.no

June Skodje Skaar GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek

FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7 000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST 4. april 2001

MEININGAR

Ikke tilgjengelig nok 80 prosent av studentene som studerer i Bergen vil anbefale Universitetet i Bergen som studiested. Men hva sier det egentlig om UiB?

INNSPEL Erik Martiniussen erik.martiniussen@student.uib.no

Flere undersøkelser viser at folks krav til offentlige tjenester er lavere enn kravet til private. Folk aksepterer at offentlige tjenester har lavere tilgjengelighet, lengre køer og dårligere service. Hvorfor skal det være slik? Hvorfor skal en kunne handle pølse med brød døgnet rundt, mens hvis en blir tvunget til å registrere seg arbeidsløs må innom et bestemt kontor på en bestemt tid. Problemstillingen er blitt aktualisert i forbindelse med Universitetets nyankomne Studentbarometer. Barometeret er en undersøkelse gjort av Norsk Gallup, på vegne av Universitetet i Bergen. Målet har vært å kartlegge studentenes vurdering av studentmiljøet. Fremdeles er venner og medstudenter bergensstudentenes viktigste informasjonskilde.

I undersøkelsen kommer det eksempelvis fram at 85 prosent av studentene mener de får forventet hjelp når de tar kontakt med studentkontoret. Men er de fornøyd med tilbudet? Det gir ikke undersøkelsen svar på. På Universitetet er det studentene som opptrer som brukere. Det er derfor lett å argumentere for at Universitetet må være tilgjengelig for sine studenter. Så hvorfor stenger da eksempelvis studentkontoret kl. 13.00 hver dag? En hvilken som helst annen butikk er jo åpen til langt på kveld. Slike åpningstider invitere ikke akkurat til at kontoret skal brukas mest mulig. Tvert imot åpningstidene blir en terskel studentene må over for i det hele tatt å komme i

kontakt med Universitetet. Dette viser også undersøkelsen til Norsk Gallup. Bare annen hver student svarer at en er fornøyd med studentkontorets tilgjengelighet. At over 20 prosent av studentene som henvender seg til kontoret også vises videre til et nytt kontor er heller ikke særlig positivt. Dette er med på å gjør terskelen for å henvende seg til Universitetet høyere. Når en endelig henvender seg i åpningstiden blir en sendt videre til ett nytt kontor. 80 prosent av studentene har i en fersk undersøkelse sagt at de gjerne anbefaler Universitetet i Bergen som studiested til andre studenter. Men hva ville de samme studentene svart hvis de studerte i Trondheim? Sannsynligvis det samme. En spørreundersøkelse med 95 detaljerte spørsmål gir en ikke akkurat lyst til å gi velfunderte svar. Hvis en først har valgt å studere i Bergen er en vel i utgangspunktet fornøyd. Hvis Universitetet virkelig hadde hatt et ønske om å forbedre tilbudet burde de ha gjort en undersøkelse blant de studentene som har valgt å flytte fra Bergen. Fremdeles er venner og medstudenter bergens-studentenes viktigste informasjonskilde. 34 prosent av studentene sier at UiB-personellet bør bedre sin informasjonsformidling. Så lenge Norsk Gallup ikke har undersøkt om studentene er fornøyd med tilbudet til studentkontoret, fakultetsekspedisjoner og studentveiledning, så er undersøkelsen mer eller mindre verdiløs som verktøy for forbedring. At studentene får den hjelpen de forventer sier jo egentlig ikke så mye. Spørsmålet er vel heller hvorfor 20 prosent av studentene ikke får forventet hjelp når de henvender seg til fakultetskontorene.

Byen som ikke vil noe KO M M E N TA R Ke t i l R a k n e s ketil.raknes@student.uib.no

Mandag den 2. mars kunne en lese i Bergens Tidende at 75 prosent av alle nyutdannede siviløkonomer forsvinner til Østlandet. Hjerneflukten til Østlandet er nå blitt så massiv at Bergen og Vestlandsområdet er i ferd med å bli et Uland. Vi produserer råvarene mens østlendingene starter kunnskapsbedrifter og stikker av med den intellektuelle kapitalen. Det er ikke bare broilerne fra NHH som flykter til Østlandet. Ferdige hovedfagsstudenter fra SV, HF og Mat-Nat kan knapt

vente med å komme seg over fjellet så snart sensuren er falt. Da jeg jobbet i Oslo for to år siden møtte jeg i løpet av en uke hele fem tidligere studiekamerater som hadde emigrert østover. Alle fortalte den samme historien. Det fantes rett og slett ikke jobber for høyt utdannede akademikere i Bergen. Hvis man ser på hva Bergen har å by på så skjønner man fort hva de mener. Bergen har Haukeland Sykehus, et TV2 som egentlig vil være i Oslo, noen fiskemottak og et par konservative familiekapita-

lister. Det blir ikke jobb til mange akademikere og siviløkonomer av det. Til tross for at Næringsrådet og politikerne maser om at man må satse på fremtiden så ender det stort sett med Festspill, Kulturby og lite nye jobber. Bergens stagnasjon henger nært sammen med den bergenske mentaliteten. Det er ingen som dyrker fortiden slik som bergenserne. Det er bare i Bergen man kan stå på en fotballstadion og synge «ja visst faen gjør vi det som i 1963» uten at man får flau smak i munnen. Ja for

det er faktisk slik at Brann ikke har vunnet serien siden 1963. Bergensere liker heller ikke at man tukler med byens utseende. Da man skulle sette opp et par postmoderne søyler på Torgallmenningen så gikk hele byen bananas. Avisspaltene flommet over av fremtidsangst og «summetone»-desken i BA ble nedringt av sinte bergensfruer. Alt er best som det er i Bergen, og uansett var det bedre før. Derfor må alle være for buekorpsene som fortsatt terroriserer byens befolkning med primitiv

barnemilitarisme. Bergenserne lengter i likhet med de gamle grekerne tilbake til gullalderen som blant kjennere sies å være en eller annen gang under Hansatiden. Så lenge de gjør det blir det verken jobb for meg eller deg når vi er ferdig med studiene. • Ketil Raknes er journalist i Studvest sin nyhenderedaksjon.

NYHENDE

Syke studenter blir sosialklienter Studenter har ikke rett til sykepenger og er derfor henvist til sosialkontoret eller nye studielån for å klare seg, skriver Universitas. – Mange studenter synes det er vanskelig å søke sosialhjelp. Derfor fortsetter de selv om de er for syke til å studere, sier sosialkonsulent ved sosionomtjenesten ved Universitetet i Oslo. En slik løsning er imidlertid langt fra ideell for de syke studentene. – Dette kan i verste fall føre til at studentene blir nektet støtte når de blir friske igjen, sier Øverli.

Trosser UD Til tross for at Utenriksdepartementet fraråder nordmenn å reise til Israel, deler Universitetet i Oslo ut sommerstipend til dem som vil studere i Jerusalem, skriver Universitas. – Vi føler et ansvar for å informere om risikoen ved å reise, men studentene er jo voksne mennesker. Jeg føler ikke at det er vår jobb å leie noen i hånden, sier førstekonsulent ved Internasjonal avdeling Guri Vestad. På nettsiden utlyser UiO fire stipend fra Joha Jørgen Holst sitt minnefond. Stipendet skal hjelpe norsk ungdom med å få et sommeropphold i Jerusalem for å lære israelsk språk og kultur.

Norges beste eksamen Samtlige 300 sykepleiestudenter på Ullevål fikk full score på spørsmålene om barsel ved avsluttende eksamen. Den fantastiske rekorden kan umulig bli slått. Og det skal mirakler til for at den skal tangeres. Men de tilsynelatende særdeles imponerende resultatene skyldes helst surr og rot fra skoleledelsens side- ikke sykepleiernes egeninnsats: 40 av dem hadde fasiten på veggen i eksamenslokalet, de 260 andre fikk toppscore for å rette opp «forskjellsbehandlingen».

STUDVEST 4. april 2001

UiB kan tapa millonar på moms Universitetsbiblioteket (UB) kan bli nøydd til å seia opp abonnement på vitskaplege tidsskrift for ein og ein halv million kroner dersom dei ikkje får fritak frå dei nye momsreglane. Kristin Jansen Kristin.jansen@student.uib.no

Stortinget innfører frå 1. juli 24 prosent moms på kjøp og sal av tenester. Dette gjeld også Internetttenester. – I praksis vil dei nye reglane bety at vi må betala 24 prosent meir for elektroniske tidsskrift og databaser, seier Stephan Olson, som er fungerande avdelingsleiar på tilvekstavdelinga på UB.

Gjeld ikkje papirutgåve I år 2002 reknar Olson med at UB vil bruka seks millionar kroner på abonnement av elektroniske tidsskrift og databaser. – Dersom dette skal bli 24 prosent dyrare og dermed kosta ein og ein halv million meir, har vi rett og slett ikkje råd lenger. Då må vi begynna å seia opp abonnementa for å kompensera dei ekstra utgiftene, seier han. Det er berre elektroniske tidsskrift som vert råka av dei nye reglane. Papirutgåvene vil ha same pris som før. Olson reagerer kraftig på denne forskjellsbehandlinga. – Vi har prøvd å satsa bevisst på elektroniske publikasjonar. Det er

FÆRRE TIDSSKRIFT: Stephan Olson ved UB fryktar at det blir færre tidsskrift etter at dei nye momsreglane trår i kraft. Foto: JUNE SKODJE SKAAR

der framtida ligg, og vi ønskjer å leggja forholda til rette for livslang læring, seier avdelingsleiaren.

Mindre forsking Dei nye momsreglane vil og råka den såkalla oppdragsforskinga ved Universitetet. Dette er forsking som vert utført på oppdrag frå eksterne institusjonar. UiB driv oppdragsforsking for omlag 200 millionar i året. Etter

1.juli vil prisen vera 24 prosent høgare, noko som vil utgjera 45-50 millionar kroner. Bystyrerepresentant for Rød Valgallianse, Torstein Dahle, er svært oppteke av dei ulempene momsreglane får for Universitetet. – I verste fall vil dette føra til at oppdragsgjevarane ikkje lenger har råd til å få utført forsking på UiB, og det er svært uheldig, seier han. Dahle meiner at alle universiteta bør fritas frå dei nye momsreglane

eller kompenserast for tapa sine. Også universitetsleiinga reagerer på dei nye momsreglane. – Dette slår svært dårleg ut for Universitetet, og vi har gitt klart uttrykk for kva vi meiner til styresmaktene. Dei nye reglane kan føra til at det blir mindre forsking på oppdrag, seier universitetsdirektør Sverre Spildo.

Landsting i NSU Norsk Studentunion (NSU) får et spennende landsmøte 19.–21. april. Da skal de diskutere en eventuell sammenslåing med Studentenes landsforbund (StL).

beidsområdene i forhold til brede kontaktnett, samarbeid og solidaritet ned andre studentorganisasjoner.

Arbeidsprogram Statens Lånekasse vil nok også

denne gang bli et viktig tema på landstinget, når studentens beste skal diskuteres. NSU vil blant annet jobbe for at studenter som ønsker det, skal kunne utnytte hele året i sin læringsprosess. NSU vil også arbeide for at stu-

denten skal være deltakende i prosessen med planlegging av pensum, undervisning og seminarer.

Kristin Støle kristinstole@hotmail.com

Sein sensur Datastudentene på NTNU har ventet på eksamenskarakterene sine i tre måneder. Årsaken er at eksamensbesvarelsene var for gode, melder Under Dusken. Blant årets kull av tredjeårs datastudenter på Gløshaugen var bare en besvarelse blank. Det hadde ikke sensorene regnet med, og dermed har de brukt mye lenger tid på rette eksamensoppgavene enn forventet.

– Jeg er ikke så voldsomt positiv til en sammenslåing, sier Brynjar Torgersen som er leder i NSU Bergen. Han sier at det er en del gode grunner for en sammenslåing, men at det er veldig mye å diskutere før NSU kan fatte et vedtak. StL hadde landsmøte i helgen, og vedtok da at de ønsker å jobbe sammen med NSU i en stor stu-dentorganisasjon.

Internasjonalisering i fokus NSU skal på landstinget vedta en internasjonal plattform som er ment å fungere som et politisk verktøy og et arbeidsdokument. Grunnen til å ta opp et emne som internasjonalisering er blant annet å tydeliggjøre NSU sin utdanningspolitikk i et internasjonalt lys, samt et ønske om å å tydeliggjøre ar-

TVILENDE: Leder i NSU Bergen, Brynjar Torgersen, mener at det er mye som må diskutetes før NSU og StL eventuelt kan slå seg sammen. ARKIVFOTO

STUDVEST 4. april 2001

NYHENDE

Studentane har det bra Studentane ved UiB er godt nøgde med lærestaden sin. Både undervisinga og service-tilboda får skryt i Studentbarometeret som blir lagt fram i dag.

Kristin Jansen Kristin.jansen@student.uib.no

Heile 80 prosent av dei som deltok i undersøkinga vil råda andre til å velja Universitetet i Bergen som studiestad. Rektor Kirst Koch Christensen er svært nøgd med resultatet. – Studentbarometeret stadfestar at dei som har studert ei stund trivst godt. Dette er eit svært gledeleg resultat, men det er og viktig at vi blir flinkare til å ta imot dei heilt ferske studentane våre, seier ho. Undersøkinga viser og at dei aller fleste syns dei får den informasjonen dei treng både på fakulteta og på Studentkontoret. Omlag 85 prosent av studentane meiner at dei får forventa hjelp når dei tek kontakt med Studentkontoret. Mest nøgde er studentane ved Mat.nat. med heile 92 prosent.

Fekk mange svar Kristofer Henrichsen ved Forskings- og utdanningsavdelinga har vore svært engasjert i arbeidet med Studentbarometeret. Han er gledeleg overraska både over resultata og den høge svarprosenten i undersøkinga. – Vi hadde ein forventa svarprosent på 35, håpa på at vi skulle få 50 og fekk svar frå heile 57 prosent av dei som vi sende ut spørjeskjema til. Dette er vi svært glade for, seier Henrichsen.

Fleire undersøkingar Henrichesen ønskjer å ha undersøkingar om studenttrivsel som eit

TRIVSEL Ingrid og Margreta Gjøstein trivst på Universitetet, men syns lufta på lesesalen er tung og dårleg.

Foto: RUNE TOKLE

. . . men lufta er for dårleg fast opplegg kvart tredje år. – Slik det er no har vi ingen faste standarder å måla resultata opp mot. Difor hadde det vore nyttig å ha fleire undersøkingar i åra framover. Men dette er det opp til Det akademiske kollegium (DAK) å avgjerda, understreker han. Kirsti Koch Christensen på si side kan ikkje lova fleire studentbarometer. – Eg vil korkje seia det eine eller det andre. Slike undersøkingar er som kjend ikkje gratis, seier ho. Det er Norsk gallup som har gjennomført Studentbarometeret for Universitetet. Undersøkinga er ein del av eit større prosjekt, institusjonsevalueringa, der alle dei norske universiteta er med.

Trass i at studentane er gjennomgåande tilfredse, er det to ting som er for dårlege; lufta på lesesalen og bruk av IT i undervisinga. Kristin Jansen Kristin.jansen@student.uib.no

Berre 26 prosent av psykologistudentane, 27 prosent av SV-studentane og 28 prosent av odontologistudentane er nøgde med den lufta dei pustar inn på lesesalen. På dei andre fakulteta er tala noko høgare, men heller ikkje der finn ein særleg tilfredse studentar.

På lesesalen på Stein Rokkans hus sit søstrene Ingrid og Margreta Gjøstein. Dei kjenner seg godt igjen i skildringar av dårleg luftkvalitet. – Eg vil helst sitja nær eit ope vindauge, og det er jo ikkje så lett når det er vinter og kaldt ute, seier Margreta. Både Ingrid og Margreta er einige om at lufta vert dårlegare di meir folk som kjem for å lesa. Verst er det midt på dagen og i eksamensperioden. – Eg trur det er mykje gammalt støv som ligg her, og virvlast opp ut på dagen, seier Ingrid. Når det gjeld bruk av Internett i undervisinga er det studentane på medisin, odontologi og psykologi som har det verst. Under 20 prosent

av desse er nøgde med det tilbodet dei får. Studentane på HF og SV er dei som meiner at dei har det best. Ingrid og Margreta trur at bruk av Internett i undervisinga er heilt avhengig av kva fag ein går på. – Inntrykket mitt er at bruk av Internet i undervisinga varierer veldig frå fag til fag. Hitorie og Sam.pol. har svært flinke til dette, men eg veit og om fag som ikkje brukar Internett i det heile teke, seier Margreta. Rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen, lovar at ho vil sjå nærare på det studentane ikkje er nøgde med. I juni skal Studentbarometeret diskuterast i Det akademiske kollegium.

Jentene inntar mannsstudiene Jentene utgjør en stadig større del av studentmassen på tradisjonelle mannsstudier Yngvil Berg yngvil.berg@student.uib.no

På tre år har kvinneandelen på opptaket på medisin økt fra 50 til 60 prosent, mens det for hele studiet ligger på over femti. Det er en økning på 30 prosent fra begynnelsen av 80-tallet.

– Utviklingen har vært jevn de siste 20 årene, sier Johs Teigland som er fakultetsdirektør. Han tror flere kvinner i yrket vil føre til at behovet for leger blir større. – Kvinnene har et kortere yrkesliv, og da trengs det flere leger, sier Teigland. I høst utgjorde jentene 60 prosent av de nye studentene på medisin. På 98´kullet er andelen 62 prosent. – Kvinnene er dyktigere. De kommer inn på poeng, sier fakultetsdirektøren.

Han viser til at det er like mange mannlige som kvinnelige søkere og at opptaket er nøytralt.

Kvinnelig flertall på tannlegestudiet På tannlegestudiet er kvinneandelen blitt betraktelig høyere. Av de som uteksamineres denne våren er halvparten kvinner, mens på de første kullene er kvinnene i klart flertall. Av de som begynte i høst var 73 prosent jenter, mens andreårsstudentene har en andel på 84 prosent kvinner.

På grunnfaget i psykologi har andelen kvinnelige studenter de siste fem årene vært på rundt 70 prosent. Av de uteksaminerte på embetsstudiet i høst var hele 78 prosent kvinner.

Vellykket kampanje på mat-nat Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har hatt en kampanje for få flere jenter på realfag, noe som har lyktes. Det sier Harald Sæthre som arbeidet med kampanjen.

– Biologi er stadig det mest populære blant jentene. På matematisk institutt er kjønnsfordelingen varierende. På informatikk har det vært en liten økning i kvinnelige studenter, men de er fortsatt få. Ved fysisk institutt er ulikheten i kjønnsfordelingen størst. Sæthre mener det er en fordel om det er like mange kvinner som menn. – Kvinner fokuserer annerledes, og det gir andre aspekt til faget. En jevnere fordeling av kjønnene gir et bedre studiemiljø, sier han.

TEMA- NYHENDE

STUDVEST 4 .april 2001

Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM

Nå kommer Kaptein Kaos Norske studenter valfarter til Danmark og kommer hjem igjen som kaospiloter. Antallet nordmenn ved kaospilotskolen i Danmark ble tredoblet ved siste opptak. Frode Martin Nordvik s001549@stud.nhh.no

– De norske studentene er nå like mange som svenskene og danskene til sammen, forteller Christian Gunbak. Han er informasjonssjef ved

ker tre år på å få unge mennesker til å få lyst til å skape ideer, og være pådrivere, sier Gunbak.

Kaospilotskolen, men til daglig kaller Gunbak seg bare Inspiration Lounge Manager. – Jeg tror skolens syn på ledelse tiltrekker seg mange nordmenn. Utdanningen passer nordmenns måte å tenke på. Likevel er det kvalifikasjonene og personligheten som teller når vi tar opp studenter, sier han. Men hva er en Kaospilot? – En kaospilot skal ha en «innovative drive», være «progressivminded», og ikke minst være «creative». Og det vil si? – For å si det helt enkelt så skal en kaospilot få ting til å skje, vi bru-

Den treårige kaospilotutdanningen skal lære lederemner å navigere seg gjennom en stressfylt hverdag og håndtere kaotiske organisasjoner. Den nye lederligaen skyr ingen moteord i beskrivelsene av seg selv. Ord som «interkulturell forståelse», «dynamisk kreativitet» og «innovasjon» flyr gjennom luften og kan få nakkehårene til å reise seg i stram givakt hos enhver fremtidig arbeidsgiver.

got adequate information from both the individual departments as well as from the student office. Kristofer Henrichsen, from the Department of Research and Education, had been quite active in the poll was pleased with both the results and the high participation rate. – We had expected that about 35 per cent of students would respond, and had hoped for 50 per cent, but a whopping 57 per cent answered, says Henrichsen. Two areas which students were not pleased with were the quality of air inside university buildings

and the use of IT in teaching. Less than a third of students thought the air quality in study halls was satisfactory. Sisters Ingrid and Margreta Gjøstein readily confirm this. – I’d rather sit by an open window, and this isn’t always so easy on a cold winter day, says Margreta. They both agree that the air gets stuffier as more people sit down to study, and is at it’s worst in the middle of the day and around exam time. In some departments less than 20 per cent of students were satis-

Mange moteord

– Vi ser at det kan virke litt svevende, men det er vanskelig å beskrive annerledes. Studentene lærer ledelse gjennom psykologi, sosiologi og prosjektarbeider sammen med andre i et team, forteller Gunbak.

Riktig tidspunkt Chamilla Skjelstad (30) var ferdig utdannet kaospilot i 1999, og er ikke overrasket over at utdanningen er populær blant nordmenn, og da spesielt kvinner. – Vi blir utdannet til å lede, men også til å være støttespillere for de vi leder. Vi skal ikke bare si «gå å

gjør det», men også spørre hva vedkommende synes om sine oppgaver. Dette er noe som savnes stort innen ledelse i Norge, og det passer også kvinners måte å tenke på, sier hun. Skjelstad har tidligere jobbet i informasjonsbyrået «Konsensus», men har ikke hatt vansker med å bli tatt på alvor som kvinnelig leder så langt i karrieren. – Jeg tror vi som er ferdigutdannede nå, har kommet på riktig tidspunkt. Næringslivet er klar for kvinnelige ledere, hevder Skjelstad. For mer informasjon: kaospilot.dk

news Students Pleased Eighty per cent of those who responded to a poll carried out by Norwegian Gallup would recommend others to study at UiB. University President Kirsti Koch Christensen was extremely pleased with the results. – This poll showed that those who have studied a while are quite content. This is good news, but we must also remember to take better care of new students as well, she says. The poll showed that the vast majority of students thought they

fied with the use of IT in teaching. – My impression is that the use of the Internet in teaching varies widely from department to department. History and Comparative Politics are very good at using IT, while I know of other departments that don’t use it at all, says Margreta.

Girl Invasion The percentage of new female medical students has increased 50 to 60 over the last three years, while the overall rate is now over

50 per cent. This is an overall increase of 30 per cent since the beginning of the 80s. The rate is even higher at the School of Dentistry, where 84 per cent of second-year students are women. – Women focus differently, and this adds a new dimension, says Harold Sæthre, who is leading a campaign to enroll more women in the Department of Math and Sciences. RUSSELL SHULER

K U LT U R

■ Pust. Danseteateret setter opp ny forestilling. Se side 13

■ Nomadisk. Kunsthøgskolen bytter lokaler og inntar en platebutikk. Se side 13

Trusselen utenfra Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM

Det ukjente truer den eksisterende sosiale orden. Derfor kan «det andre» aldri bli «som oss».

«Skummel» kunst

I regi av Senter for europeiske kulturstudier, Sosiologisk Institutt ved UiB, Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Studentersamfunnet, ble det fredag og lørdag avholdt et seminar på Verftet USF. Tittelen var «Fanden går i kloster», og undertittelen var hentet fra sosialantropologen Mary Douglas. Termen «A matter out of place» beskriver hvordan elementer i samfunnet faller utenfor og i visse tilfeller truer den etablerte orden.

«Oss» og «dem» Antropologen Marianne Gullestad fokuserte i sitt innlegg på debatten om innvandring, og problematiserte skillet mellom «oss» og «dem» som ligger i begrepet «innvandrer». Hun sammenlignet tilstanden i Europa i nasjonsbyggingsperioden med situasjonen i dag. Under nasjonsbyggingen på 1800- tallet, var grenser mellom samfunnsklasser mer fremtredende enn de etniske grensene. Etter avkoloniseringen, jernteppets fall, og med innvandringen fra den tredje verden, skjedde det en dreining. Nå er mer oppmerksomhet viet de interne «andre», de såkalt «fremmedkulturelle», enn forskjellene mellom samfunnsklassene. Gullestad mente at det har blitt en økende interesse for felles kultur, avstamning og opprinnelse, på bekostning av statsborgerskapets politiske og sivile rettigheter. Innvandrere blir i en slik sammenheng «de andre» fordi de faller utenfor avstamningskriteriene. Ideologisk sett er innvandrere det antropologen Mary Douglas omtaler som «matter out of place», og som her er det som ligger utenfor den nasjonale orden.

Gullestad pekte også på at forskere og andre akademikere ofte spiller en liten, men viktig, rolle i disse debattene. Mange anvender og legitimerer folkelige kategorier og fordommer uten å analysere dem nærmere.

Medienes todeling Denne rollen forsterkes av medienes polariserende presentasjon av de fleste saker. Gulle-stad pekte på at mediene er deltagende når det gjelder å opprettholde et diskursivt skille mellom «innvandrere» og «nordmenn». Ved å bruke merkelapper som «en tredjegenerasjons innvandrer» og «av pakistansk opprinnelse» bidrar mediene til å underbygge den forestilling om at for-

skjellene mellom «oss» og «dem», basert på avstamning, er viktigere enn mange andre forskjeller. Problemet med et slikt skille, mente Gullestad, er at kategorien «innvandrerne» blir homogenisert. De blir regnet som mer eller mindre like, samtidig som «nordmenn» (som selvfølgelig også har ulik bakgrunn, kompetanse osv), også homogeniseres. Dette kallte hun «forestilt likhet», en likhet som nedtoner sosiale likheter på tvers av kategoriene til fordel for den etniske grensen. Slik opprettholdes kategoriene «nordmenn», og «innvandrere». Samtidig tok Gullestad visse forbehold: Skillet på begrepsplanet er bare ett av de forhold som påvirker hva mennesker får til av felles referanserammer i sosiale møter. Deler

av den sosiale virkeligheten har for lengst løpt fra de bastante todelingene, samtidig som disse kategoriene stadig brukes. Denne forestilte likheten og ulikheten, kan derfor fungere som en barriere i en god del situasjoner. Vekten på likhet, hjem, slekt og avstamning innebærer en bremse mot at «innvandrere» skal bli godtatt som «vanlige» medborgere som «hører til» i Norge. Gullestad mente det nå behøves en diskusjon om toleranse og politiske rettigheter. Spørsmålet er hvordan både medborgerrollen og toleransebegrepet kan redefineres og videreutvikles i praksis i et samfunn der forestilt likhet i mange situasjoner er det underliggende ideal.

Mariann Komissar, stipendiat i sosialantropologi ved Universitetets Kulturhistoriske Museer ved Universitetet i Oslo, refererte til at det også innen kunsten foregår en slik differensiering. Skillet mellom vestlig og ikkevestlig kunst er et slik eksempel. Selv om det har skjedd en internasjonalisering av kunstverdenen og selv om det nå kan forekomme banebrytende kunsthendelser også utenfor Europa og USA, så opprettholdes grensen mellom vestlig og ikke-vestlig kunst. Gjennom at denne ikke-vestlige kunsten blir tatt i mot, men at det samtidig produseres veldig lite kunnskap om den. Slik blir da den ikke-vestlige kunsten gjenstand for spørsmålet om den faktisk er kunst eller ikke. Det man har vært ute etter er å utfordre hva kunst er, ikke å sette den ikke-vestlige kunsten inn i en kunsttradisjon. Komissar mente at det er krefter som fortsatt vil holde den ikke- vestlige kunsten uoppdaget og ukjent, som en kontrast til den vestlige. Slik blir ikkevestlig kunst også det Douglas kaller «a matter out of place». Det forblir «noe annet». LENE BORGEN BJØRHEI lene_bb@hotmail.com SINDRE HOLME sindre.holme@student.uib.no

har skjedd: Studentersamfunnet, Senter for kvinne- og kjønnsforskning m.fl.

«Fanden går i kloster» Verftet USF fredag 30. og lørdag 31. mars

DĂ¸d debattkultur Hvorfor skyr de fleste akademikere offentligheten og gjemmer seg inne pĂĽ kontorene sine? Eivind TjĂ¸nneland tror det er fordi de ikke lenger kan diskutere.

MOT MJØS. – Reformen vil bare føre til økt broilerproduksjon, forklarer Eivind Tjønneland.

FOR EN TID TILBAKE satt jeg og diskuterte med en venn. Vi forsøkte å finne ut hvem fra Universitetet i Bergen som deltok i den offentlige debatten. – Vi har jo Frank Aarebrot som er linselus på TV2, sa kompisen min. – Ja, og han Jostein Gripsrud fra media slenger også av og til med leppa, repliserte jeg. – Så er det jo Eivind Tjønneland da, fortsatte kompisen min. – Han som ikke liker Erlend Loe? sa jeg. – Ja nettopp, han ja. Så ble det stille. Vi kom rett og slett ikke på flere. Spørsmålet hang i luften: Hvor er alle akademikerne blitt av? Aldri har vel Universitetet hatt så mange studenter og ansatte og samtidig vært så usynlig for alle andre enn seg selv? Førsteamanuensis ved Institutt for Nordisk, Eivind Tjønneland, har lenge vært opptatt av akademikernes forsvinningsnummer i den offentlige debatten. Han er også blant dem som gjør et seriøst forsøk på å delta selv. Hver 14. dag knaller han til med sylskarpe kommentarer i Morgenbladet. Skikkelig bråk ble det da Tjønneland tidligere i vår skrev artikkelen «Kulturradikalismens fjerde fase» (Vagant nr. 4 – 99). Her anklaget han et dusin norske forfattere, deriblant Erlend Loe, for å være en gjeng med nyreligiøse feiginger som anbefalte folk å trekke seg ut av verden fremfor å leve i den. Det likte de dårlig. MEN DET ER AKADEMIKERNES forsvinningsnummer vi skal snakke om. For ti år siden redigerte Tjønneland en utgave av tidsskriftet «Profil» om «De intellektuelles rolle». Her oversatte han mengder av artikler fra fransk og tysk hvor kloke mennesker forsøkte å forklare hvorfor akademikerne har forsvunnet fra offentligheten og gjemt seg inne på kontorene. De fleste la skylden på profesjonaliseringen. Etterhvert som universitetet ble mer opptatt av formelle krav til doktorgrader og publisering i fagtidsskrifter mistet folk oversikten. Derfor sitter en igjen med en haug av spesiaiserte akademikere som bare snakker til sin egen krets og er ute av stand til å kommunisere med omverdenen. – Det er ikke så mye som har endret seg de ti siste årene, forklarer Tjønneland. – En karriere i akademia i dag forutsetter en enorm spesialisering og mange nekter av den grunn å uttale seg utenfor sitt eget spesialområde. Derfor blir den offentlige debatten preget av kjendiseri og synsing. Vi har satt oss på Wesselstuen. Tjønneland har allerede forhandlet seg fram til en avtale der vi ikke skal bruke stort bilde av han i avisen fordi det ikke tjener den type offentlighet som han vil skape. Mannen som «Politiken» i Danmark har kåret til en av Norges skarpeste penner, vet å omgås journalister fordi han har vært en selv. Han synes ikke noe særlig om akademikere som sutrer over at dagspressen forenkler og forsimpler. – Hvis man ikke kan forklare det man driver med på en enkel og forståelig måte bør man spørre seg om det ikke er noe galt med dybdenivået også. En akademiker bør være i stand til å beherske utrykksformer på forskjellige nivåer, sier Tjønneland og blåser store mengder sigarettrøyk ut i lokalet. – Samtidig krever det en viss debattrening hvis en skal uttale seg offentlig og det er her mange av dagens akademikere

FOR LESING. Tjønneland mener at en bør minst lese 3000 sider i måneden for å holde koken i informasjonsalderen.

faller fullstendig igjennom, fortsetter han. Ifølge Tjønneland er Studentersamfunnets utvikling en god illustrasjon på hvordan debattkulturen på Universitetet har forfalt. Selv om Studentersamfunnet i Bergen har det beste programmet i Norge så er det sjelden en skikkelig debatt der. Som oftest sitter man og lytter til en professor og så blir det litt spørsmål etterpå. Tjønneland mener dette skiller seg fra tidligere da Studentersamfunnet var livsnerven i Universitetets debattkultur. – Studentersamfunnet rundt 1880 var kjent som landets frieste talerstol der både studenter og professorer hadde lik talerett. De fleste møtene ble referert i de store avisene og Samfunnet var en viktig rekrutteringsinstans til Stortinget. Han mener at mye av den likhetskulturen som preget Studentersamfunnet før i tiden er totalt forsvunnet idag. – I dag ville det vært utenkelig at en professor var leder av Samfunnet eller at studenter og professorer skulle snakke like mye. Det man får nå er en generasjon av studenter uten debattrening. Det er jo et paradoks at jo flere studenter det blir, dess dårligere blir debattkulturen. Resultatet er at man sitter igjen med en gjeng akademikere som ikke kan diskutere. FOR EN STUND TILBAKE leverte Mjøsutvalget sin instilling. Kritikken fra akademiske kretser har vært massiv. Tjønneland tilhører dem som mener meldingen er den siste spikeren i kisten for et levende universitet. – Reformen vil bare føre til økt broilerproduksjon. Studentene vil bli mer pensumorientert og lese mindre ut fra interesse, sier han oppgitt. – Hva slags studenter er det vi trenger da? – Vi må klare å skape folk som kan klare å holde interessante diskusjoner gående i timesvis. Samtalen må være et bål hvor en stadig må kaste innpå nye ting for å holde den intellektuelle temperaturen vedlike. I dag skapes det folk som er tomme for ideer og dermed fungerer som kreativitets-killere i det akademiske miljøet. Attpåtil er de redde for at andre skal stjele de ideene de stort sett ikke har, forklarer Tjønneland. – Å gjøre universitetet mer skoleaktig vil bare gjøre ting verre. Mjøs-reformen vil ikke skape bedre kvalitet, men en strukturell broilerparanoia der alle hører på hva læreren sier, samtidig som de er pissredde for å eksponere seg i offentlig debatt, fortsetter han. – Mjøs vil ha flere pliktoppfyllende studenter som er opptatt av pensum og studieprogresjon. Men er ikke det bra da? At folk blir tidligere ferdig med studiene om kommer seg ut i arbeidslivet? Tjønneland drar på det og napper til pilsen. Han har nettopp lest en artikkel om fremtidsforsking i Dagladet og der har man funnet ut at i fremtiden trenger man folk med enda mer bredde enn idag. Det vil bli et enormt behov for folk som er i stand til å sortere og sile informasjon i et raskt tempo. Som student synes du 3000 sider er mye å komme igjennom på ett semester. Tjønneland leser ca. 3000 sider i måneden og mener at det er omtrent den informasjonsmengden du må ta inn for å holde koken. – Man må lese rått og målrettet på alle områder. Det skjer ikke med mer pensumfiksering og obligatorisk undervisning. Mjøs undergraver den viktigste kompetansen akademikerne

MOT ERLEND LOE. – Hos Loe er løsningen enten å melde seg ut eller å henge med på karrierekjøret. Jeg savner en litteratur som sier noe om rommet midt imellom, sier Tjønneland til Studvest.

kan komme med i informasjonssamfunnet og det kaller de «kvalitetsreform», sier han og slår ut med armene. Vi er kommet til tredje pilsen. Serveringsdamen har forstått at på vårt bord holdes det et visst tempo og svinger innom med jevne mellomrom. Jeg sitter og lurer på en ting. Finnes det noe sted i verden hvor man faktisk diskuterer på universitetet? Tjønneland har både studert og vært gjesteprofessor i Tyskland. Der har det også skjedd en korrumpering av debattkulturen, men på midten av 80-tallet møtte han et helt annet type miljø. – Da jeg studerte der var det ofte at doktorgradsstudenter ble tatt med hjem til professoren. Da var det tre-fire timer med rå debatt og sosialt samvær etterpå. Det var et miljø som oste av kreativitet og diskusjon og jeg lærte mye mer av disse kveldene enn å sitte alene å lese. Et par år senere er Tjønneland på Heidegger-seminar i Tyskland. En italiensk professor skal holde et innlegg om Heidegger egentlig var nazist. Etter tre kvarter maser han fortsatt om Platons politiske fiasko på Syrakus og er ikke kommet lenger enn innledningen. Da begynner tilhørerne å pipe og professoren må forlate podiet. – Så du mener vi burde begynne å pipe på møtene i Studentersamfunnet? – Ja, folk sitter altfor høflig å hører på. Du skal risikere noe når du snakker foran en forsamling, VI HAR SITTET I FIRE TIMER. Wesselstuen begynner å fylles med sitt vanlige klientell som stor sett består av mennesker godt over livets middagshøyde som liker å drikke litt etter jobben. Studvests ikke-eksisterende kafé-budsjett er for lengst sprengt. Tjønneland prater fortsatt som en foss om universitetets sørgelige utvikling. Tiden er inne for det store spørsmålet. – Hva har du egentlig imot Erlend Loe? Tjønneland smiler overbærende. – Jeg mener at Loe viser hvor dårlig det står til med kulturradikalismen i norsk litteratur. Det er helt greit at en fyr på 25 år får en eksistensiell krise når han spiller crocket med broren. Poenget er at han aldri kommer til bunns i krisa. Løsningen blir en barnslig regresjon, der han melder seg seg ut av samfunnet, men likevel har en rik bror som gjør det mulig å kjøpe fin bil. Oppfølgeren «L» vakte heller ikke de store begeistringen hos Tjønneland – Det er ikke noe spesielt interessant med en gjeng 30åringer som drar til en øde øy for å finne ut at de ikke kan gjøre det samme som Heyerdahl. Fantasiløse trette menn uten piff imponerer ikke meg, sier han bestemt. – Hos Loe er løsningen enten å henge med på karrierekjøret eller å melde seg ut. Jeg savner en litteratur som sier noe om rommet midt i mellom, fortsetter han. Jeg legger fra meg blokken og ser mot serveringsdama og tenker at tiden kan gå jævlig fort når når en diskuterer skikkelig. Jeg tror jeg skal begynne å gjøre det litt oftere. TEKST: KETIL RAKNES ketil.raknes@student.uib.no FOTO: OLA ØYE

Studvest er ei avis av og for studentane ved Universitetet i Bergen. Velferdstinget er utgjevar, men redaksjonen har det redaksjonelle ansvaret. Studvest er landets eldste universitetsavis og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000.

KULTURREDAKTØR Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.01 til 01.06.02 stillinga som kulturredaktør Studvest er delt opp i ein nyhende- og ein kulturredaksjon. Kulturredaktøren har ansvaret for kulturstoffet i avisa, og redigerer sjølv kultursidene. Alle redaktørane må rekne med vanleg journalistisk arbeid, men står elles fritt til å organisere arbeidet sitt sjølv. Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid er ein føresetnad. Søkjaren bør òg kjenne til kva som hender på kulturområdet både på og utanfor Universitetet. Søkjarane må formulere eit handlingsprogram for tilsetjingsperioden, og bør kunne uttrykkje seg skriftleg på begge målformer. Kulturredaktøren blir tilsett i 100 % stilling og blir kompensert med 110.000 kroner i året. Stillinga er på åremål.

FOTOREDAKTØR Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.01 til 01.06.02 stillinga som fotoredaktør Fotoredaktøren har som leiar av fotoavdelinga det øvste ansvaret for fotografiet sin plass og bruk i Studvest. Personen skal fungere som fagleg myndigheit og vere ein inspirator for dei andre fotografane. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgåver. Stillinga som fotoredaktør er likestilt med dei andre stillingane i Studvest. Søkjarar bør ha klare meiningar om fotografiet si stilling i pressa generelt, og i Studvest spesielt. Søkjarar skal leggje ved eit program som viser søkjaren sine intensjonar og mål for stillinga og avisa. Fotoredaktøren blir tilsett i 50 prosent stilling, og blir kompensert med 55.000 kroner i året. Stillinga er på åremål.

Søknader med dokumentasjon for røynsle/ arbeidsprøver skal sendast til: Studvest, v/styret Parkveien 1 5007 Bergen

Søknadsfrist: 17. april Sommarjobb i Bergen? Kulturstyret og NSU gjev kvar haust ut to hefter som tar for seg henhaldsvis studentkultur og fagkritikk ved utdanningstadane i Bergen.Til å lage desse hefta skal det ansettast ein redaksjon beståande av 4 personar. Redaksjonen jobbar sjølvstendig med utforming og produksjon. Søkar bør ha journalistisk og/eller redaksjonell erfaring. Løn etter avtale For meir informasjon: Brynjar 55 54 52 05, 901 83 037 Send skriftleg søknad til: NSU, Parkveien 1, 5007 Bergen Søknadsfrist: 18/04-2001

Fotointeressert? Photon er en nyoppstartet fotogruppe under studentavisen Atrium. Photon kan tilby mørkerom, kursing og spennende utfordringer. Vi ønsker å knytte til oss engasjerte, kreative og samarbeidsvillige fotografer som kan bidra til å utvikle gruppen. Fortsatt interessert? Send en kortfattet søknad til Atrium HF-fakultetet Sydnesplass 9 5007 Bergen

For ytterligere informasjon: Kristin 98607483 eller Terje 48028755

Why stand alone on important issues?

MA, MSc, MPhil & PhD in: development studies - economics education - gender analysis rural development - social development theatre and development - environment renewable natural resources School of Development Studies PostScriptbilde uea new small

University of East Anglia, Norwich NR4 7TJ (Ref SV) Tel: 01603 592331 email: dev.general@uea.ac.uk www.uea.ac.uk/dev/

STUDVEST 4. april 2001

K U LT U R Kirketurné

Rufserock mot techno

Tre av elevene ved Griegakademiet skal i løpet av denne uka på kirketurné. Sopranen Kristin M. Steine Soldal, mezzosopranen Ragnhild Eide Akslen og Tonje Eriksen på orgel vil fremføre «Stabat Mater» i fem forskjellige kirker rundt Bergen. Fridalen kirke i dag, Øystese kirke på fredag, Johanneskirken på lørdag, Gjerstad kirke på søndag og Skjold kirke på mandag. De tre første konsertene begynner klokka 19.30, mens de to siste starter 19.00.

Backstreet Girls er vel ikke akkurat kjent for å fikle med klubbkonsepter og hipp elektronika. Det er derfor ikke helt feil av ASF og RF å koble bandet til et arrangement under parolen «Rock mot techno». Et annet band som heller ikke er techno, er Cadillac. Sammen med Tacoheads og Hobbits spiller de på en antitechno-tilstelning på torsdag, fredag og lørdag i Teglverket på Kvarteret. Rock mot techno begynner klokka 23.00 alle dagene.

Små barn, mange gleder Immaturus’ første store oppsetning i år, «Mine barnslige venner», har sine svakheter, men lover allikevel bra for det nye året.

Forfatteren av «Mine barnslige venner», Lars Vik, er mest kjent for sitt alter ego Fridtjof Fomlesen. Vik var med på å grunnlegge Grenland friteater, og «Mine barnslige venner» ble opprinnelig skrevet og framført her i 1994. Stykket er spilt i flere land, og er i bokform oversatt til blant annet tysk.

Ustyrlige venner Stykket er opprinnelig skrevet for barn. Men dets store, ikke ukompliserte tekstmasse gjør det minst like godt egna for voksne, og skuespillerne som er med i Immaturus’ versjon har selv satt sitt preg på utforminga av stykket. Oppsetninga er todelt, og del to er i sin helhet utarbeida av teatertruppen selv. Hovedpersonen i stykket er en dikter, sittende ved sitt skrivebord. Hun skriver små historier om personer som lever i hodet hennes. Det er disse som er hennes barnslige venner. De lever sitt eget liv, og ikke alltid klarer hun å holde dem i tøylene. I del en blir vi litt etter litt presentert for dikterens barnslige venner, den ene barnsligere enn den andre. Felles for historiene deres er, ikke overraskende, at enden er god.

Snuoperasjon

«Det er ingen som bryr seg om en dikter lyver. Det er bare å lyve godt nok», sier dikteren. Og skuespillerne lyver både troverdig og bra i denne første delen av stykket. Så en dag dukker trubaduren Sebastian opp, med ganske andre idealer i livet. Ved å utfordre dikteren til å skrive om hvordan hennes barnslige venner egentlig har det, introduserer han del to av historien. Dikteren bytter ut teen med rødvin, og tenner en røyk. Det er her de barnslige vennenes sjeler vrenges, og vi får den sosialrealistiske versjonen. Vi møter de samme karakterene, men helt andre historier, akkompagnert av Sebastians melankolske gitartriller. Denne andre delen er ikke like vellykka som del en. Vrien er godt gjort, men stykket mangler en ordentlig avrunding. Del to blir etter hvert ubehjelpelig traurig, uten at det kommer til en forløsning i den ene eller den andre retningen.

Minimalisme Men sett bort fra avslutninga, er «Mine barnslige venner» i Immaturus’ drakt et vellykka prosjekt. Ros må gis for dristig dramaturgi,

BARNSLIG VENN. Abel Ask (i Sigurd Enges skikkelse) samler på historier fra aviser og tidskrifter og gjenforteller dem med stor innlevelse. Foto: PETTER FRANER

med minimalistisk effektbruk og integrering av publikum. Stykket preges først og fremst av gode, til dels mesterlige skuespillerprestasjoner. Særlig gjelder dette første del, som åpenbart er en takknemlig skuespilleroppgave. Skuespillernes entusiasme smitter her uvegerlig over på publikum.

«Mine barnslige venner» er alt i alt en lovende opptakt til et nytt Immaturus-år. Stykket spilles fram til lørdag i Storelosjen på Kvarteret, og er verdt å få med seg.

Teater: Studentteateret Immaturus

«Mine barnslige venner» av Lars Vik

AUDUN HOLE audun@stiler.com

30. mars – 7. april i Storelosjen på Det akademiske kvarter

Chicken masala møter Chicken McNuggets I den vestlige verden regjerer et generalisert bilde av India som et sted for meditasjon og sjelefred. Ved å ta et nærmere blikk på Indias populærkultur, her representert ved den enorme filmindustrien i Bollywood, merker man at dette bildet kanskje bør nyanseres. – Vi er hjernevasket til å tro at den norske kulturen representerer en del av den vestlige verden på en måte for eksempel indisk kultur ikke gjør det. Sannheten er nok at India, iallefall innenfor populærkulturen, ligner mer på USA enn Norge gjør, sier filmkritiker og journalist Bjørn

Gabrielsen, som sammenligner Bollywood-filmene med tårepersene fra Walt Disney. Den amerikanske innflytelsen er, iallefall i de senere årene svært tydelig, noe som har ført til at den svært innflytelsesrike filmindustrien har blitt brukt politisk. Skuespillerne spiser burgere, spiller basketball og lirer av seg til dels svært malplasserte engelske gloser som Cool og Get lost. Filmenes fokusering på kjærlighet over kasteggrenser har heller ikke gått upåaktet hen i store deler av det indiske samfunn. For bare noen uker siden gikk en fundamentalistisk hinduistisk gruppe ut og fordømte forholdet mellom to av skuespillerne, da de mente dette var i strid med indiske normer.

Lovlig sexy – De påkostede melodramaene reflekterer et forbrukersamfunn som nærmest bobler over av undertrykt seksualitet, postulerer Gabrielsen,

og setter spørsmålstegn ved den puritanske kristendommen som forklaringsmodell for undertrykt seksualitet i den vestlige verden. I henhold til indiske lover er ingen ytre seksualitet lovlig i disse filmene, fra nakenhet til kyssing. Dette hindrer forøvrig ikke den obligatoriske dansescenen der den sexy heltinnen løper rundt på stranden i en våt og gjennomsiktig sari, eller den lite subtile fokuseringen på skuespillernes kropper, mens de danser rundt og sprer det glade religiøse budskap. Den indiske filmindustrien i Bollywood produserer flere filmer enn noe annet land. Det enorme markedet i India, og den heltedyrkelsen som følger de populære skuespillerene har gitt økonomisk grobunn for den enorme produksjonen. I de senere årene har forøvrig Bollywood-filmene spredd seg utenfor indiske landegrenser, vunnet priser ved europeiske filmfestivaler og nådd topp-ti lister for mest

sette film blant annet i England. Filmene følger ofte en svært rigid oppskrift. De kjennetegnes ved å være påkostede melodramaer full av dans, romantikk og action. Tematisk kan stort sett alle filmene generaliseres som en mellomting mellom Grease og Romeo & Julie, og i løpet av filmen skal det helst være syv dansenummere.

Skal skje Studentersamfunnet

«Film fra den andre siden» Innledning ved Filmkritiker Bjørn Gabrielsen, og visning av Kuch kuch hota hai. Onsdag 4. April kl. 19.15 Teglverket, Kvarteret

Heftig og begeistret Bjørn Gabrielsen, som i flere år var kinomaskinist på en indisk filmklubb i Oslo, vil i kveld ha en innledning om Bollywood-film på Studentersamfunnet, før kvelden avsluttes med en visning av high school-komedien Kuch kuch hota hai. For dem som aldri har vært på Bollywood-film, kan kanskje en liten comme il faut liste hjelpe deg på vei: Man skal helst rope høyt og hjerteskjærende hver gang helten og heltinnen er i bildet. Man skal smile

og gjerne danse litt med under dansenummerene, selv om lydnivået nærmer seg smertegrensen, og man kan gjerne ha med sin egen mat, for eksempel gryterett. Hvis du klarer dette er du nok garantert en mer heftig og begeistret kinoopplevelse enn du har hatt på lenge. JON STEFANSEN Jon@Stefansen.com

STUDVEST 4. april 2001

K U LT U R

Norgespremiere i Filmklubben Bergen filmklubb har norgespremeiere på den franske filmregissøren Claire Denis «Beau Travail». Filmen har ikke tidligere vært vist i Norge. Denis har, ifølge pressemeldingen, laget en film med stiliserte bilder, fascinerende atmosfære og løse plot, som tilsammen utgjør en sammensatt historie om fremmedlegionæren Galoup. «Beau Travail» vises 19.30 på Studentsenteret torsdag 19. april.

Bergenske nomader Det bergenske studentbandet «RealOnes» har de siste fem månedene turnert rundt omkring i Europa, USA og Canada. I Bergen har de ikke spilt på et år, men nå skal de snart spille her igjen. 14. april spiller de på Garage, før de etter semesterslutt igjen legger ut på en to måneder lang sommerturné som går over fem land og to kontinenter. Bandet har 100 konsert- og 14 festivaljobber bak seg når de kommer til Garage neste lørdag. Konserten begynner klokka 23.00.

Frisk som

faen Sjøormer, visekonsuler, filosofen Deleuze og Kaptein Kaliber. Møt Kunsthøgskolen i Bergen.

Pust

på meg Tre dansere med eksplosiv pust og hissige lyder tar opp kampen om å få lov til å uttrykke seg. UKONVENSJONELT. Camilla Ederyd og Ellen Jakobsson ønsker å vise Kunsthøgskolen i Bergen fram til deg og meg. Alle foto: ÅSTA YTRE

De skal ikke danse selv, men i stedet har de fått med seg en norsk dame, en spanjol og en franskmann som skal opptre med danseforestillingen «Pust» på Danseteatret. Det norsk-franske dansekompaniet «Kompani B. Valiente» består egentlig av danser og koreograf Gunhild Bjørnsgaard og regissør og dramaturg Marcélino Martin Valiente.

I bås og lås Utenfor lokalene hvor Free Record Shop tidligere lå, ønskes vi velkommen av Marit Flåtter, en av bidragsyterne ved utstillingen «Freecsh». På veggen over rulletrappen som går ned til underetasjen, henger en stor skjerm som viser Bergen fra luften. For nettopp det er noe av intensjonen med kunstutstillingen til Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB). Å vise «close-ups of fjords, waterfalls, mountains and Deleuze». På en stor vegg vises en video fra høstutstillingen. Kamera står i samme posisjon hele tiden, og filmer kun folkene som går forbi. Den store flaten videoen vises på, gjør at jeg føler jeg selv kan gå inn i videoen, jeg blir igjen en av de som går i de trange, klaustrofobiske gangene på høstutstillingen.

Kunsthøgskolen inn til Bergen Lenger inne i lokalet står en liten dongerikledd dame med briller. Hun heter Ellen Jakobsson og er en av initiativtakerne til utstillingen. Og så er hun svensk, da. Noe fire av elleve utstillere faktisk er. – Vi ønsker å vise oss fram for folk i Bergen. Folk flest kommer ikke på våre utstillinger ute på Kunsthøgskolen, og det ønsker vi å gjøre noe med. Og så vil vi møte nye mennesker. Du skjønner, alle vennene mine her i Bergen går på KhiB, vi reiser videre med en gang vi er ferdig på Kunsthøgskolen. Vi føler at det å bo i by har veldig mye nomadepreg over seg, forteller Ellen på rullende svensk. Hun forklarer hvorfor de velger å ikke fokusere på hver enkelt utstiller som person, men heller skape en felles kunstopplevelse. Igjen forteller hun om denne nomadetilværelsen. – I stedet for at hver kunstner viser seg fram, ønsker vi at alle skal fokusere på nomadetilværelsen. Vi har også tenkt å gjøre noe av det samme igjen, men da vil det bli i nye lokaler. Nettopp for å illustrere

at man bryter opp med det gamle og etablerer seg et nytt sted. KhiB har også invitert folk utenfra til å delta; to dj-er skal snurre ska-skiver, Kaptein Kaliber skal spille, og to hovedfagsstudenter i filosofi skal holde foredrag om Deleuze, som er kjent for sine tanker om nomadetilværelsen.

Skriften på veggen Rundt om på veggene henger små lapper. På disse finner vi sitater fra Wexel Foleys romaner. På en står det «Så mykje som muslimane dengjer damene sine er det berre praktisk å pakka dei inn i svart». – Dette er vanlige folk som sier det som aldri kommer på fjernsyn, sier Morten Holmefjord, utstiller og visekonsul av «Emporatoria», om personene i Foleys romaner, mens jeg titter på et av sitatene han har oversatt til nynorsk. Morten er veldig sparsommelig med opplysninger om forfatteren Foley fra landet Emparatoria. – Jeg har ikke lest så mye av Wexel Foley, jeg er heller ikke særlig stødig i litteraturvitenskap. – Men det er jo en fiktiv forfatter? – Han finnes jo, han er en forfatter i det landet jeg er visekonsul i, hevder Morten mens han viser meg et dokument som bekrefter hans stilling som visekonsul. Morten forsvinner, mens fotografen får klare instrukser om å ikke ta et konvensjonelt bilde. Ideene til bilder er friske. Akkurat som utstillingen.

– Det er ofte et problem det å kommunisere og uttrykke seg i samfunnet. Det er så mange regler og lover at vi ikke alltid har ytringsfrihet. Folk blir satt i bås og dermed innelåst. Det være seg undertrykte kvinner i muslimske land, politiske lover, skole- og arbeidsmiljø eller norsk kristen moral som er tredd over hode på deg, sier Gunhild Bjørnsgaard. I danseforestillingen «Pust» blir publikum konfrontert med den sanksjonerte kroppen som er fratatt retten til bevegelse og frihet. Kroppen blir nervøs og frustrert når den ikke får sagt meningen sin. Til slutt eksploderer pusten. – Man puster for å prøve noe nytt. Man puster for å innhente ny kraft. Det er spiren til alt liv. Man puster for å kunne ytre seg, påpeker Gunhild Bjørnsgaard.

Uestetisk pasjon Med bruddstykker av musikk av Roger Waters, Laurie Anderson og Joycelin Pook ønsker «Kompani B. Valiente» aldri å fokuserer på en stemning, men prøver hele tiden å skape avbrudd og nye oppbrudd. Akkurat som i dansen. – Dette er en fysisk og utagerende forestilling med pasjon. Vi velger å ta avstand fra ballettradisjonen og reglene der. I stedet har vi laget et røft materiale, en blanding av danseteater og samtidsdans som for oss ikke er en estetisk dans. Dansen er ærlig, rett fram, avslutter Gunhild Bjørnsgaard. CAMILLA RUHS camillaruhs@hotmail.com

TROND ANDERS FOSSUM tronkis@online.no

Skjer:

Dans:

Kunsthøgskolen i Bergen,

Kompani B. Valiente

«Freecsh» 4. og 5. april, Strandgaten 14

«Pust» 5 – 6. april kl. 20.00, Danseteatret

Y TRINGAR

K U LT U R

STUDVEST 4. april 2001

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest! Vi tek i mot diskettar, e-post, brev og faksar. Innleveringsfrist er fredag kl. 16.00. Mottatte manuskript blir ikke returnert. Innlegg kan bli forkortet.

Studentkultur? Stripping Nesje skriver i Studvest nr.11 at Studvest sin dekning av strippinga på Kvarteret var alt for tradisjonell. Hun etterlyser spesiellt bilder av den mannlige stripperen, ikke kun den kvinnelige. Jeg var en av de som sto utenfor Kvarteret og ropte slagord og informerte om at det var stripping på Kvarteret den kvelden. Mange

snudde i døra, mange gikk inn. Hvorfor går studenter for å se stripping? Hvorfor syns 450 studenter at det er greit å betale over 100 kroner for å se andre kle av seg og danse foran en stor forsamling. Overraskende mange studenter synes det er helt greit at ASF prøver å tjene inn noe av sitt enorme underskudd på å selge andres kropp. Hvorfor er det så mange som syntes at dette var helt greit? Et av det mest gjennomgående argumentet

for strippinga var at det var jo ikke bare kvinnelige strippere, det var jo en mannlig og. Det var jo en form for likestilling! Jeg demonstrerte mot at det skulle være både mannlige og kvinnelige strippere. Jeg demonstrerte mot prinsippet at noen kan tjene penger på andres kropp. Bilde av en kvinnelig stripper som ligger på rygg mens hun fingrer med trusekanten, mens det står en gjeng rundt, mens de smiler og ser på, er et kjempe bra bilde av hva

som faktisk hente på Kvarteret den kvelden, uskyldig moro? Jeg synes ikke det. Det er forskjell på mannlig og kvinnelig stripping, i følge BT ba den mannlige stripperen om å bli smørt inn med olje av de kvinnelige tislkuerne, den kvinnelige stripperen ba om å bli slått på rompa med et belte av de mannlige tilskuerne. Det er ikke det samme å bli smørt inn med olje og det å bli slått med et belte. Den mannlige stripperen er

ofte et alibi for å gå på stripping, men strippingen er ikke kjønnsnøytral. Jeg vil derfor takke Studvest for en bra reportasje og bilder, som visste hva som hente på Kvarteret den kvelden.

lig uttrykk for universitetsledelsens gode hånd kan jo være den knyttneven fungerende (?) Universitetsdirektør Sverre Spildo løftet mot ironi-vekterne fra dialog kommunikasjonssikring møtte opp en morgen til parodiaksjon utenfor ledelsens kontor på Muséplass. En gang lærte jeg at kunnskap er makt, men

nå har Grønmo og Det akademiske kollegium lært meg at kunnskapsmakt er nevemakt.

for å bli kåt! Det er nettopp slike holdninger som er med på å undertrykke den gode seksualiteten! Det er fullt legitimt å gå på Kvarteret for å bli kåt. Kvarteret er det viktigste treffstedet for studenter i Bergen. Både for de som er gjester der og for de som jobber der er Kvarteret et sted hvor det er svært gode sjanser for å finne seg en kjæreste eller en å dele livet med. Ikke så rent få samboerskap og forlovelser har sitt utsprang i Kvarteret. Jeg skal i bryllup til sommeren til to som traff hverandre på Kvarteret og gleder meg stort! Noen barn har det også blitt! Klart det er lov å gå på Kvarteret og bli kåt! Videre må jeg spørre; hva er egentlig det mest verdifulle ved et menneske, er det kjønnet og kroppen, eller er det ens indre; tanker, følelser, sjel, erfaring, hat og kjærlighet? Hva mener så Ottar og ROSSO med flere om salg og utlevering av sitt innerste og mest verdifulle? Er ikke lyrikk, poesi, dikt, romaner og

noveller en dypere og mer gjennomgripende utlevering av seg selv, av mennesket i seg, enn det å bare vise frem kroppen sin på en scene eller i et magasin? Skal man forby dikt, bøker og sangtekster, for den saks skyld melodier, som kan være sterke uttrykk for ens innerste følelser? Man ønsker å forby utlevering av kjønn og kropp fra scener og media, bør man ikke da være konsekvent og forby utlevering av ens mest verdifulle fra det samme? Burde ikke da Bokbadet, VossaJazz, Forfattersleppet og dette innlegget vært forbudt? Eller vil Ottar og ROSSO være bekjent ved å redusere ens indre til noe mindre verdifult enn ens ytre? Hvem er det i så fall som tingliggjør mennesket? Vis meg en naken person som leser egne dikt, og kanskje jeg vil bli provosert!

FRØYDIS OLAUSSEN RADIKAL OG SOSIALISTISK STUDENT ORGANISASJON (ROSSO)

Kunnskapens knyttneve Boligaksjonen – Hva er en god hånd? – Jo, en god hånd, det er en knyttneve, svarer prorektor Sigmund Grønmo og resten av Det akademiske kollegium. For det er vanskelig å forstå han og kollegiet

annerledes når de roser universitetsledelsen for måten de håndterte beboelsen av Sydneshaugen 10. For å kort oppsummere håndteringen: Universitetet kuttet strømmen. De bruket minst 100.000 kroner på å ha uniformerte menn utenfor huset 24 timer i døgnet. Disse uniformerte mennene kuttet ekstern strømforsy-

ning, kuttet vannet, truet med å stoppe matinntak og spikre plater foran vinduene. Universitetet anmeldte beboerne til politiet som sørget for at de ble båret ut av huset og arrestert. Nå leier ledelse inn vektere slik at huset forblir ubebodd. Et annen og enda mer bokstave-

ESPEN EDVARDSEN, MED ÅPEN HÅND

Den perfekte seksualitet Stripping Jeg føler at debatten om salg av kjønn og kropp er veldig perspektivløs, enten er man for alt som har med sånt å gjøre, eller så er man mot, når noen demonstrerer mot porno høres det ut som om de også er motstandere av erotikk. Er det virkelig så, står man så hardt på argumentene sine at man ikke kan risikere å bøye av på visse punkter, roper man så høyt at man blir døv, begynner man å tro på sine egne løgner, eller hva? I utgangspunktet er jeg ikke motstander av porno eller stripping (og hvem er egentlig motstandere av erotikk?), men visse ting synes jeg er problematisk, la meg ta dette først: 500.000 østeuropeiske kvinner og jenter prostituerer seg for vesteuropeiske menn (hvor mange gutter er prostituert?). Godt over halvparten av disse er antagelig tvunget til dette, mange smuglet inn i

Europa og solgt som slaver, flere er bare barn. Dette er ikke sexindustri, det er slaveri, organisert voldtekt, og har i mine øyne ingenting med sex å gjøre! Norske kvinner og menn prostituerer seg også, mange for å finansiere et allerede etablert rusmisbruk, andre blir kanskje tiltrukket av pengene, men kan umulig holde ut så lenge uten å ty til narkotika. For disse er det en vond sirkel, men det finnes kvinner og menn som bruker narkotika uten å prostituere seg og uten å finansiere misbruket med kriminalitet, og det finnes kvinner og menn som prostituerer seg uten å bruke narkotika. Det finnes nok også mange strippere som bruker narkotika, men dette er ikke et ukjent fenomen blant entertainere og artister generelt! Så, til det jeg synes er bra: Jeg mener at erotikk, sex og pornografi generelt er sunt for kropp, sjel og helse. Man bør ha mest mulig åpenhet og opplysning om hvordan man oppnår den perfekte

seksuelle mellommenneskelighet. Jeg mener Kamasutra burde vært pensum på videregående, for jeg tror at dess mer åpenhet man har om erotikk, sex og pornografi, dess mindre voldelig sex eller seksualisert vold vil man få, og omvendt; ved å gjemme bort erotikken, å gjøre den til noe tabu, skjult, hemmelig og forbudt, vil man få flere som misforstår, som aldri lærer, hvordan den perfekte mellommenneskelige seksualitet kan være, og man vil få en økning i voldelig sex og seksualisert vold, man vil få flere voldtekter og de stakkars menneskene som har gjort seg avhengige av å selge seksuelle tjenester vil også bli mer utsatt ved mindre åpenhet. La oss prøve å stoppe menneskesmugling og slavehandel, og la oss gjøre vårt beste for at færrest mulig må prostituere seg, men drep ikke erotikken! Når det gjelder Kvarteret, så presterte vår nyvalgte NSU-leder å si at man ikke skal gå på Kvarteret

STIAN SKÅR LUDVIGSEN, MER ENN ET KJØNN OG EN KROPP

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: Klageren, et privat tannlegesenter i Sandviken i Bergen, mener studentavisen Studvest brøt god presseskikk da den brakte en artikkel der en student hevdet at hun var forsøkt lurt. Klageren mener tannlegesenteret er identifisert av avisen, selv om senteret ikke ble nevnt ved navn, og at artikkelen inneholdt flere uriktige opplysninger. Det klages også over at tannlegesenteret ikke på forhånd ble kontaktet og gitt anledning til å imøtegå påstandene i artikkelen. Studvest anfører at man ikke betraktet tannlegesenteret som identifisert, og at redaksjonen derfor ikke fant det nødvendig å kontakte klageren for samtidig kommentar. Avisen opplyser dessuten at det også er en offentlig tannklinikk i Sandviken. Studvest avviser å ha brakt uriktige opplysninger, idet avisen mener det var dekning for påstandene i artikkelen. Pressens Faglige Utvalg mener Studvest var i sin fulle rett til å sette søkelys på studenters vilkår ved tannbehandling, og at det i den sammenheng var naturlig å bringe eksempler på at slik behandling kan være kostbar og vurderes ulikt av fagfolk. I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget imidlertid at artikkelen i sin helhet er basert på en enkelt students opplysninger og påstander, uten at noen ytterligere form for dokumentasjon synliggjøres for leserne. Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»

Etter utvalgets mening er det gjennom klagen tilstrekkelig sannsynliggjort at det omtalte tannlegesenteret identifiseres i artikkelen. Sett på bakgrunn av den sterke kritikken som ensidig framkommer, mener utvalget at redaksjonen hadde en klar presseetisk forpliktelse til å innhente samtidige kommentarer fra klageren. I det aktuelle tilfellet anser utvalget at dette kravet snarere forsterkes enn svekkes gjennom muligheten for forveksling med en annen tannklinikk i den navngitte bydelen. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «Den som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Studvest har brutt god presseskikk. Oslo, 27. mars 2001 THOR WOJE, CATHARINA JACOBSEN, JOHN OLAV EGELAND, ODD ISUNGSET, HARALD BERNTSEN, GRETHE FAREMO, MARVIN WISETH

STUDVEST 4. april 2001

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

STUDENTRADIOEN 107,8

104,1

KULTUR

Læring eller samlebånd? Hva innebærer den reformeringen av høyere utdanning som statsråd Trond Giske legger opp til? Jeg ønsker å sette stortingsmeldingen i et annet og mer positivt perspektiv enn slik deler av den ble lagt fram av nyhetsredaktør Kristin Jansen på innspill-plassen i Studvest 21. mars, skriver Ann-Kristin Molde i Faglig studentforum. Overskriften til Jansens innspill om stortingsmeldingen var «Vekttalsfabrikken», og hun stilte i ingressen spørsmålet om hva som er fordelen med samlebåndsproduksjon av studenter. Sammen med teksten var det en illustrasjon av Christian S. Bergheim, som skulle forestille denne fabrikken: To helt like studenter satt på et samlebånd og var på vei, sannsynligvis i høy fart, fra fag til fag. For hver eksamen studentene tok, kom det pengesekker ut i andre enden. Fagene var fremstilt som en lærer som stod bak et kateter og skrev på tavlen. Studentene satt passivt og noterte. Spørsmålet mitt blir da: Vil reformen virkelig innebære dette? Det som kjennetegner samlebåndsstudenten, er faglig passivitet. Man tar inn den på forhånd definerte kunnskapen ved å ukritisk motta det læreren sier. Lenger kommer vi vel ikke bort fra idealet om den aktivt kunnskapssøkende student som ikke bare lærer seg kunnskapen, men utfordrer den på en selvstendig og kreativ måte. Et viktig poeng er at begge to kan «produsere» like mange vekttall på ett år, så måten man studerer på, er ikke avhengig av hvor mange vekttall man «produserer». Slik jeg har forstått det, har poenget med den akademiske frihe-

ten vært at studenter skulle være slike kunnskapssøkere. Friheten til å selv bestemme over tiden sin skulle være en frihet som gav en mulighet til å aktivt jobbe med stoffet ut fra indre glød og egen evne til å strukturere seg. Men Jansen legger dette med akademisk frihet fram på en ganske annen måte. Det å aktivt lete seg fram i kunnskapens verden trekkes ikke fram som et sentralt moment, fokuset rettes mot det ikke-faglige. «Samfunnsforståinga ligg i mange høve utanfor bøkene. Den ligg i reiser til andre kontinent, i studentpolitikk og debattdeltaking,» skriver Jansen. Dette samsvarer også med hennes svar på spørsmålet om hvorfor studentene produserer for få vekttall: «Kanskje gjer dei det fordi dei ønskjer å gjera andre ting enn berre å rotna på lesesalen i studietida si», skriver hun og spør om hvorfor ikke ting som utenlandsreising, engasjement i organisasjonsarbeid osv. blir verdsatt. Men hvem sier at disse tingene ikke skal verdsettes innenfor et mer forpliktende studieopplegg? Når det gjelder utenlandsreiser, er det et mål i stortingsmeldingen at studentene skal få tilbud om et utenlandsopphold som en del av studiet. Og når det gjelder andre aktiviteter, er

ikke hensikten med reformen at studentene skal bruke all sin tid framover på faglig arbeid, men at studiene skal utgjøre en større del av uketiden ens enn de gjør i dag, og at læringsutbyttet skal bli bedre. En utdanningsinstitusjon med respekt for seg selv kan ikke ha et slapt opplegg med den hensikt at studentene skal få mest mulig tid til å drive med alt annet enn selve det faglige innholdet i studiene! Slik jeg leser Jansens tekst, uttrykker den en nedvurdering av faglig læring. Selvfølgelig er det viktig å lære gjennom egen erfaring utenfor universitetet, men all den forskningen som har blitt utført de siste hundreårene må da også kunne ses som en sentral og spennende kunnskapskilde som man virkelig kan bryne seg på. Denne nedvurderingen gir uttrykk for et kunnskapssyn som ligger nærmere samlebåndsstudenten enn den aktivt kunnskapssøkende studenten. Ut fra det hun skriver, kan det virke som om universitetslæring i dag på et vis fungerer som et slags ineffektivt samlebånd som folk ofte hopper av for å være på steder som er mer spennende og lærerike. Den enkleste – og for samfunnet økonomisk billigste - måten å få studenter til å produsere mer vekttall på, ville være å bare gjøre eksa-

men enklere og enklere og ellers overlate studentene til seg selv. Men stortingsmeldingen legger heldigvis ikke opp til det. «En av utdanningens store utfordringer er å utvikle kreative og skapende evner som grunnlag for personlig og samfunnsmessig fornyelse,» står det i kapitlet «Visjonen». Helt konkret foreslår den blant annet å tone ned slutteksamen som eneste evalueringsform, fordi den i for lite grad stimulerer til læring og forståelse, og heller legge vekt på studentaktive læringsformer sammen med evalueringer av det slaget som gjennom jevnlige tilbakemeldinger fremmer læring. Slik kan universitetet bli et sted der faglig læring ikke kobles til å «rotna på lesesalen», slik Jansen hevder, men heller være et sted der man får utvikle seg minst like mye som noe annet sted!

106,1 Mhz

MUSIKK

SAMFUNN

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Bokcaféen TORSDAG 17.00 Ergo 18.00 Kitch 22 19.00 Kinosyndromet FREDAG 17.00 18.00

LIVE RADIOCAFÈ Klubb Floora Liveshow

LØRDAG 13.00 14.00 15.00 16.00

Livstidsmagasinet Alternatip! Goth og sånt… The Realness

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R) UKAS ALBUM

LYSTEGNING Dimmu Borgir «PURITANICAL EUPHORIC MISANTHROPIA» (Nuclear Blast/VoW) Etter å ha kasta ut nok et bandmedlem til fordel for et nytt, er perfeksjonistene i Dimmu Borgir tilbake. Plata har blitt mer symfonisk enn tidligere, og ikke minst en mer produsert utgivelse. Mange mener mye om bandet, men at de kan sin metal er det ingen tvil om.

UKAS LÅT

Bob Hund «SISTA BESTÄLLNINGEN» (Silence/MusicNetWork)

ET MUSEUMSBESØK KAN BY PÅ STERKE OPPLEVELSER.

Foto: SIV JOHANNE SEGLEM

«Norgesvennene» fra Skåne er tilbake, og det med minst like mye trøkk som før. Bandet er så samspilt at det er til å grine av, hver lille note sitter som støpt, noe «Sista Beställningen» er eksempel på. Det er på svensk Bob Hund er aller best. Tror du det ikke – sjekk dem ut på 107.8.......

Tips Studvest

55 54 51 48 / 55 54 52 06 studvest@uib.no

KULTUR VEKE ONSDAG 4 ONSDAG 4 ANTIKAPITALISTISK LUNSJ Tid:13.00 Sted:McDonalds Ta med niste selv

STUDENTSTYRT UNIVERSITET? Arr:ROSSO Tid:19.00 Sted:Støy, Kvarteret Debatt

STØTTEKONSERT FOR KAFE KAFAAN Tid:19.00 Sted:Garage

KRANFØREREN Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Pablo Trapero, Argentina 1999

NÅR FØRE VAR PRINSIPPET BLIR PARODI Arr:Miljøgruppa Tid:19.00 Sted:Speilsalen, Kvarteret

FILM FRA DEN ANDRE SIDEN Arr:Samfunnet Tid:19.15

Sted:Teglverket, Kvarteret Innleder Bjørn Gabrielsen

VENTER PÅ MESSIAS Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Daniel Burman

TORSDAG 5 ANTIKAPITALISTISK LUNSJ Tid:16.00 Sted:McDonalds Ta med niste selv

HANGMAN: ANTIDØDSSTRAFFAKSJON

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests Kulturveke? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55 54 51 48. Innleveringsfrist er mandag kl. 1200

ANTIKAPITALISTISK KULTURKVELD Arr:ROSSO Tid:22.00 Sted:Hulen

CADILLAC Arr:RF/ASF Tid:23.00 Sted:Teglverket, Kvarteret Rock mot Techno

FREDAG 6 ANTIKAPITALISTISK LUNSJ Tid:13.00 Sted:McDonalds Ta med niste selv

Arr:Sosialistisk Ungdom Tid:17.00 Sted:Torgallmenningen

LIVE RADIOCAFÉ

SIKKERHETSR(ÆV)ÅD(ILTER)

LIVE RADIOCAFÉ

Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Storelosjen, Kvarteret

Tid:17.00 Sted:Speilsalen, Kvarteret Med Klubb Floora

Tid:18.00 Sted:Speilsalen, Kvarteret Med Live show

PLAYTIME

TOBIN OR NOT TOBIN

Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:Jacques Tati, Frankrike/Italia 1967

Arr:IS Tid:19.00 Sted:Personalkantina, Studentsenteret

BEDRAGEREN Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Alejandro Maci, Argentina 1997

MINE BARNSLIGE VENNER Arr:Immaturus Tid:19.30 Sted:Storelosjen, Kvarteret

SØVNGJENGERSKEN Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Fernando Spiner, Argentina 1998

DELAWARE Tid:23.00 Sted.Hulen

BACKSTREET GIRLS Arr:RF/ASF Tid:23.00 Sted:Teglverket, Kvarteret Rock mot Techno

TELTLEIR VED MUSIKKPAVILJONGEN Arr:BoligAksjonen Tid:22.00 Sted:Musikkpaviljongen

TA NATTA TILBAKE - JENTETAXI HJEM FRA BYEN Tid:24.00 Sted:Musikkpaviljongen

LØRDAG 7 MINE BARNSLIGE VENNER Arr:Immaturus Tid:19.30 Sted:Storelosjen, Kvarteret

SØNDAG 8 BEDRAGEREN Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Alejandro Maci, Argentina 1997

SØVNGJENGERSKEN Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Fernando Spiner, Argentina 1998

STABAT MATER

TIRSDAG 10

Tid:19.30 Sted:Johanneskirken Med elever fra Griegakademiet

VENTER PÅ MESSIAS

ANTIKAPITALISTISK FEST

Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Daniel Burman, Argentina 2000

Tid:21.00 Sted:Maos lille røde, Kvarteret

STUDENTKRO Tid: 22.00 Sted:Hulen

LYKKE Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Lucho Bender, Argentina 2000

TACOHEADS OG HOBBITS Arr:RF/ASF Tid:23.00 Sted:Teglverket, Kvarteret Rock mot Techno

Astrologen forteller ascendanten

Helge Heradstveit arbeider med astrologi i nær relasjon til kunst, psykologi og filosofi. Astrologien har han studert i tre semester ved en privatskole.

Kjære leser, jeg tenkte å slå av en prat om det astrologiske fenomenet ascendanten i dag. Et spesielt punkt på himmelen. Hvor ascendanten stod når du ble født er avgjørende for hvordan du presenterer deg for omverdenen. Disse bokstavene du nå leser er et forsøk på å beskrive ulike menneskelige temperament og stemninger. For å få litt glede og klarhet. Når et menneske blir født står ascendanten i ett av de tolv stjernetegnene. La oss si at ascendanten

stod i vektens tegn. Det gjør vedkommende til et diskusjonslystent individ, en person som vil ha verbal åpenhet og vennlighet. Og som prioriterer å gjøre seg selv og sine omgivelser mest mulig vakre. De fleste kjenner til den enkle astrologien, der en vet om en er født som skytte eller steinbukk og lignende. Der glemmer en å ta med faktorer som ascendanten. Er du for eksempel steinbukk, og arbeidsom og strukturert, men har vektascen-

dant, blir du en kombinasjon av steinbukk og vekt. Men, likevel mest steinbukk. Det fenomenet jeg snakker om fungerer som en maske, en slags medfødt teatermaske, foran personligheten, som hele din personlighet må gjennom for å komme ut i det fri. Skorpionascendanten er en av de lett gjennkjennelige, disse personlighetene lever ut et underlig levesett der de liker å være tilstede der hvor omfattende beslutninger

blir tatt, på samme tid som de er verbalt tilbakeholdne og vil leve i diskresjon. Hvis vedkommende sitt horoskop signaliserer markert forskjellige behov fra det ascendanten står for, betyr det gjerne at en totalt sett fremstår som en mangesidig person. Kjære leser, dette var alt for denne gang, takk for meg og god påske. HELGE HERADSTVEIT saggitar@hotmail.com

God søndag? Roxettes nye album er ikke som lyn fra klar himmel, men som en tynn ku ut fra fjøset sa tv-en min til meg på søndag, og på søndager pleier den å være litt gal. Søndager er den dagen man med god samvittighet kan tilbringe i morgenkåpe på sofaen. Hele dagen. Med selskap av en del gode serier som gjør dagen og ditt eget litt vonde hode godt. Man kan se på en koselig prestefamilie, en koselig søskenflokk uten mor og far, gutter på tur og annen trygg og god seriesnekring i grenselandet mellom drama og underholdning. Langt fra sex og fyll i drittsekkserier. Jeg har vanligvis opparbeidet nok styrke til å kjøpe mat etter at TV2 har passet på meg i en 4-5 timer. (Tv-en inneholder ca. 25 andre kanaler også, men TV2, de er jammen meg Norges Seriemester på søndagen og.) Så er det film på en eller annen kanal. Spenning kanskje. Eller kanskje en god komedie fra midten av 90-tallet som er vist tre ganger før. Men så tar det slutt. Klokken halv tolv viser TV2 reprise av lørdagens God Kveld, Norge. Og dette må uten tvil være noe av det dårligste som er laget på TV noensinne. Muligens med unntak av en episode av Karl & Co som jeg tilfeldigvis overså på besøk hos mine foreldre igår, med hele gjengen fra Mot i Brøstet + Per Ståle Lønning OG Rune Rudberg. God Kveld, Norge er ikke annet en Se& Hør på TV, bare med enda mer glossy layout. Ex-modell og pent-tv-ansikt Dorthe Skappel syr sammen en smørje med kjendiser, film - og musikkanmeldelser, kjendisnytt, filmstjernenytt og kjendisportrett. Med god hjelp fra et knippe ukritiske og overfladiske redaksjonsmedarbeidere. Nå tror du vel at jeg synes dette burde vært tatt av skjermen for lenge siden. Neida. God Kveld, Norge er genial underholdning. Programmet er så hysterisk dårlig at det blir morsomt. Ihvertfall på reprisen på søndager når man normalt er meget, meget bakfull. Hvor ellers kan man få høre at Oddvar Steenstøm har fått seg ny hyttenabo, og at Linn Stokke hadde alt? Hvor ellers triller de terning på nye filmer og plater like fort som her? Nettopp, ingensteder. Musikkanmeldelsene er noe for seg selv. Tre plater hver gang. Dette er det den gode anmelder klarte å lire av seg på søndag: Roxettes nye album er ikke som lyn fra klar himmel, men som en tynn ku ut fra fjøset. Hvis det er noen der ute som har noen ide om hva dette betyr så vennligst ta kontakt med undertegnede. God Kveld Norge, TV2, reprise søndag kveld etter filmen. God fornøyelse.