Studvest 2001 13

STUDVEST

VEKE 17

ONSDAG 25. APRIL 2001 - NR. 13 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.NO

FÅR IKKJE LEVERA HOVUDOPPGÅVA

BIBLIOTEKSGEBYR No må studentane sjølve betala for å få kopiar av tidsskrift frå andre bibliotek. Det har Rådet for Universitetsbiblioteket vedteke. Studentrepresentant Øyvind Neumann fryktar at dette vil føra til at studentane les færre tidsskrift.

SIDE 5

OVERSKOT

Foto: JUNE SKODJE SKAAR

FORTVILT. Cecilie Hansen (t.v.) og Brita Eskeland får ikkje levera hovudfagsoppgåva si.

Studentar ved HF-fakultetet får ikkje levera hovudoppgåva si til hausten, dei må venta til november. Årsaka er pengemangel på fakultet.

Studentane fortviler over situasjonen.

– Til hausten får eg ikkje meir

studielån, men eg kan ikkje søkja jobb fordi eg ikkje har ein yrkestittel. Samstundes kan eg heller ikkje melda meg arbeidsledig sidan eg må vera student for å levera oppgåva, seier Brita Eskeland, som studerer kunsthistorie.

Fakultetsdirektør på HF, Asbjørn Bjørnset vil likevel ikkje lova betring.

– Denne nye ordninga gjer at fakultet totalt sett sparar pengar, seier han.

SIDE 5

Norsk Studentunion (NSU) har snudd underskotet sitt på ein halv million til eit overskot på 260.000 kroner. Det kom fram på landstinget i helga, der også Trond Larsen (biletet) vart valt som ny leiar av organisasjonen.

SIDE 4

KROPPSDILEMMA

GÅTEFULL DINGS Foto: RIKKE F. CHRISTIANSEN

Etter fleire år på høgskuler og universitet, er mange studentar i ferd med å avslutte studiane sine.

Are Folkestad (biletet) er ein av ni vi har snakka med som snart er ferdig med den avsluttande oppgåven. Han skal bruke dei neste to åra på å finne ut korleis han kan ta i bruk ein avlang metalldings.

SIDE 9- 15

Kven har rett til å definere den rette kroppen? Ved Instititutt for russisk, klassisk og religionsvitskap er to hovudfagsstudentar tilknytta forskingsprosjektet «Kampen om kroppen».

SIDE 16

2

SIDE 2 25. april 2001

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Sindre Holme

FOTOANSVARLEG: Siv Johanne Seglem NYHENDEJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Ketil Raknes Håkon Opsund Halvor Dannevig Yngvil Berg Elisabeth Hægeland Gry-Irene Skorstad

Frode Martin Nordvik Kristin Støle Grunde Grimstad Julie Berge Larsen Silje Dyregrov KULTURJOURNALISTAR: Helge Heradstveit Trond Anders Fossum Kjerstin Gjengedal Steinar Øie Camilla Ruhs

Bjarte Brandal Kent Amundsen Sigrid Sandvand Karoline Haugsvær Lene Borgen Bjørhei Torunn Todal Laberg Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Annikken C. Mohr Åsta Ytre Anders Valde Lars M. Holand Rikke Firing Christiansen Hilde Lillejord Petter Franer Ola Kristoffer Øye June Skodje Skaar

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Geir Arne Årdal TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

HOPPER AV I SVINGEN: Holger Ursin er amatørturner og Norges fremste stressekspert.

PROFESSOR TURN – Har du et jungelbrøl à la Tarzan når du svinger deg i turnringene, Dr. Ursin?

– Et brøl, nei! Det sparer jeg til det kalde vannet kommer i dusjen, he-he.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD ingrid.abergsjord@student.uib.no Foto: PETTER FRANER petter.franer@student.uib.no

HAR LIVSFORSIKRING: – Dersom jeg faller ned og slår meg i hjel, var det i alle fall veldig hyggelig å ha dere på besøk, ler medisinprofessoren.

2

- Du får ikke skrive at jeg var aktiv da Norge tok OL gull i troppturn i 1906, ler Holger Ursin.

Den muntre turnfantasten holder et godt tak rundt kraftapparatet for sving- og balanseøvelser, som han selv fikk montert under kontortaket for 25 år siden.

Vi er noen få sekunder unna å overvære medisinprofessorens paradenummer.

– Jeg kan altså ta flygeren, men jeg må alltid tenke meg om hvilken vei hodet kommer ned, sier Ursin, og tar sats.

«HENGER SEG HOS HOLGER»

– Jeg bruker dem alt for sjeldent, bare når jeg kjenner ryggen klikker.

Men flere på huset kommer også inn for å «henge seg litt hos Holger». Det er nærmest blitt et begrep det, forteller Ursin.

Selv har han en tendens til å glemme at ringene er der, men studenter som kommer inn på kontoret for første gang, ser dem umiddelbart, og flere får låne dem. Ringens funksjon er å strekke ut onde rygger og styrke slappe magemuskler. Nå vurderer Ursin å henge en rød tråd i ringen som kan berøre hodet hans når han går forbi, og minne ham på at han må turne.

– UNNGÅ SJESELONGEN!

– Jeg er ikke den sprekeste vi har, men jeg leder faktisk Forskningsenheten i Nasjonalt ryggnettverk, avslører Ursin.

Ryggnettverkets er oppnevnt av regjeringen for å styrke nasjonens

rygger. I dag går 30-35 prosent av sykepengene i landet til arbeidstakere med ryggsmerter. En tredjedel av disse bli langvarig sykemeldt og en tredjedel av disse igjen uføre.

I en svensk undersøkelse fra i år svarte 72 proset av studentene i utvalget at de hadde vondt i ryggn en gang i måneden eller oftere. Dette var hyppigere enn hos vanlige arbeidstakere.

– Redder turn mange rygger i Norge, Dr Ursin?

– Vel, noen turner også på seg ryggskader. Vanlig, regelmessig, fysisk aktivitet er det beste. Men rygger gjør vondt av og til, og da er det viktig å bevege seg, ikke legge seg ned på sjeselongen, selv om det gjør jævlig vondt. Den feilen gjorde jeg selv første gangen ryggen sviktet, sier 67 åringen som bedyrer at det blir mange år til han hekter ned turnringene fra taket og forlater kontoret på Årstadvollen. S

L LEIAR

25. april 2001

GRATIS UTDANNING UTHULES Har det egentlig noen betydning at studentene må betale litt for å kopiere vitenskapelige artikler?

ERIK MARTINUSSEN

REDAKTØR

Gjennom prinsippet om gratis utdanning skal alle sikres lik rett til utdanning. Prinsippet har hatt tverrpolitisk støtte gjennom hele etterkrigstiden. Enigheten bunner i et ønske om at det ikke skal være lommeboka som bestemmer hva slags utdannelse en kan få.

Men er det slik i virkeligheten?

Det er ingen tilfeldighet at de studentene som gjør det bra ved universitetet ofte kommer fra en familie med akademisk utdannelse.

Det er klart at hvis du er vokst opp i en familie som diskuterer Nietzsche ved frokostbordet, er ikke 4000 sider pensumlitteratur det aller største problemet.

«Det er allerede dyrt å være student. Studiefinansieringen i Norge er den dårligste i hele Norden.»

Du har lært hjemme hvordan en løser oppgaver på et akademisk vis.

Du har god oversikt over hva slags besvarelser som kreves av deg på en eksamen, og du vet hva slags oppførsel som er riktig under en muntlig eksamen.

Det handler ikke om noen hemmelig knep. Det handler bare om å følge den sedvanen som forventes av deg, å kunne lese bøker på en effektiv måte.

Det høres kanskje enkelt ut, men det er det ikke. Det leveviset og den oppførselen som kreves av deg ved et norsk universitet tar det mange år å lære. Kommer en fra et miljø hvor det er kroppsarbeidet eller gjengmiljøet som gir deg status og anerkjennelse, vil det være grisevanskelig å tilpasse seg en akademisk rolle.

Poenget er at selv om utdanningen er gratis, sikrer det ikke alle mennesker lik rett til utdanning. Det finnes allerede en ulikhetenes reproduksjon. Og selv om et mindretall av svært intelligente studenter fra en «dårligere» bakgrunn enn det vanlige, klarer å ta en embetseksamen i juss, er disse intet bevis på at systemet fungerer etter intensjonen.

Det er i dette perspektivet en må se prinsippet om gratis utdanning.

Når det i utgangspunktet finnes en ulikhetenes reproduksjon må vi legge de økonomiske rammene til rette slik at denne blir minst mulig. Hvis universitetet tok seg betalt for å undervise sine studenter ville dette bli nok en barriere å overkomme for den som vil vekk fra gata og inn i varmen.

Det er allerede dyrt å være student. Studiefinansieringen i Norge er den dårligste i hele Norden. Nå har flere institutter i tillegg begynt å operere med noe de kaller «kopi-

eringsavgift». Det er en avgift du må betale hvis du vil ha del i de kopiene foreleseren deler ut til de andre studentene. Og flere avgifter skal det bli. Nå må du snart begynne å betale for å ta kopier av visse tidsskrift på biblioteket også. I tillegg kommer de store utgiftene alle studenter har til den dyre pensumlitteraturen.

De fleste studentene må derfor arbeide ved siden av studiet. Og det er vel en avveksling fra å studere?

Mulig det, hvis du har evnen til å

pløye i gjennom pensum de siste to ukene før eksamen og likevel få laud. Hadde du eksempelvis hatt ett annet morsmål enn norsk ville du antakelig ha behov for å bruke tida til studier.

Jo flere avgifter og gebyrer universitetet pålegger studentene, jo mer uthules begreper gratis utdannelse. Det finnes allerede en ulikhetenes reproduksjon. La oss ikke gjøre den verre enn den allerede er. S

KOMMENTAR

LESESALSTERRORISME Våren er omsider på vei inn i vår etterhvert så travle studiehverdag og med det begynner eksamensnervene å slå rot i våre (u)skyldige sinn. Likevel spør jeg meg: Hvorfor går folk på lesesalen, egentlig?

En lesesal er et sted man søker til for å lese. Her skal det, ideelt sett være arbeidsro. Man skulle tro at studenter flest hadde nok selvinnsikt til at dette ble fulgt opp. Dessverre er det som med studievaner at lesesalskultur ikke er en selvsagt ting. Det burde det være. På en lesesal har alle like stor rett på respekt for sitt eget «leserom». Slik er det ikke. Nå er det likevel særdeles tidstypisk i eksamenspesingens kaos å rette sin irritasjon over manglende arbeidsro på buekorps, kirkeklokker, barnelek, ballspill og andre eksterne årsaker. Mindre fokus rettes mot egen innsats, som vel så mye kan bidra til større arbeidsro.

Det jeg hinter til er ikke bare avislesing, hvisking, vannkoking, snorking eller tilsvarende støy, men viktigst av alt er den støy som utløses av vår tids absolutt dyreste og største ørepynt, mobiltelefonen. Nå er det kanskje viktig for de fleste å være tilgjengelig til enhver tid, spesielt på lesesalen.

Dette kan virke paradoksalt siden det er arbeidsro man egentlig(?) søker. Midt i en slik konkurranse i oppmerksomhet er det på en lesesal likevel andre signaler en sender ut når meldinger eller samtaler tikker, vibrerer eller ringer – enten inn eller ut. Det er at andres «leserom» er mindre viktig enn ens eget, noe som i beste fall må sies å være korttenkt.

Hvorfor må mobiltelefonen ha oppmerksomhet hver gang den ber om det? Hvorfor tror de som har en slik krevende mobiltelefon at vi andre ikke hører vibreringen, den lave (eller høye) ringetonen eller andre signaler?

Eller kanskje de simpelthen ikke bryr seg. Kanskje er det heller slik at disse menneskene plages av oss andre fordi vi IKKE forurenser leseluften med slik støy. At vi med vår teknologiske passivitet, ignorans eller uvitenhet gir dem bare en ørliten dråpe dårlig samvittighet fordi vi demonstrerer at ikke alle tilhører dette høyteknologiske støysamfunnet.

Jeg bare lurer.

ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com S ROLF Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

MER OM SAKEN PÅ SIDE 5 3

N

NYHENDE 25. april 2001

FLEIRE SØKNADER PÅ NETTET

HÅP OM MAT UTAN MOMS

Omlag 43 prosent av dei som søkjer på universitet og høgskular i Norge i år, sender søknadene sine via internett, viser tal frå Samordna opptak.

– Dette er meir enn ei fordobling sidan i fjor då rundt 17 prosent av alle søknadene kom inn via nettet, seier informasjonskonsulent Henrik Rødsæther i samordna opptak.

Søknad på nettet gir fordeler både for dei som søkjer og til dei som skal motta og behandla søknadene. Søkjarane vil lettare kunne oppdaga feil i søknadene sine , og skal ha kvittering innan 24 timar, opplyser Rødsæther.

Det kan vera håp om at studentkantinane likevel ikkje vert råka av dei nye momsreglane.

– Vi har veldig stor forståing for argumentet om at kantinene er ein del av studietilbodet. Spørsmålet er korleis vi kan løysa dette utan at det og vil omfatta bedriftskantiner og andre verksemder som ikkje har like gode grunner til å unntas frå momsplikta, seier statssekretær Ellen Mo til Dagsavisen.

Søndag mottok ho protestar frå Universitets -og høgskole-Norge mot planane om moms på velferdstiltak for studentane.

DETTE ER NSU

OVERSKOT I NSU NSU sitt landsting kunne i helga presentere eit overskot på 260.000 kroner, etter at dei sidan 1998 har hatt samla underskot tilsvarande 550.000 kroner.

GRUNDE GRIMSTAD grunde@grimstad.as

Etter ein periode med store overskridingar, var NSU-leiar Ine Saxvik tydeleg stolt over å kunne presentere eit overskot på over 260.000 kr, då ho entra podiet for å presentere det reviderte budsjettet.

Innsparingane er dels gjorde ved å

redusere kostnadar i sentralleddet og å minke stønaden til lokallaga. Dei tidlegare underskota har gjort eit grovt innhogg i eigenkapitalen.

HAR KUTTA STØTTE

Det er likevel med delt glede dei gjennomfører desse innsparingane – Det er heilt klart at det er mange områder i NSU som skulle hatt mykje meir pengar enn dei får i dag, men det heile er eit spørsmål om hard prioritering. Vi ser det som svært viktig for NSU å bygge opp att eigenkapitalen til organisasjonen, sa Ine Saxvik frå talarstolen.

Eigenkapitalen i NSU skal ideelt sett vere stor nok til å halde for eit års drift. Dei vil difor halde fram med å stramme livreima dei komande åra. Trass i at støtta frå staten har auka frå 750.000 til 1.000.000 kroner og tilskotet frå samskipnadane har auka frå 38 til 40 pr student, minkar NSU sine inntekter jamt og trutt i takt med prisstiging og lønnsauke.

NSU har i dag ei omsetjing på rundt 6.000.000 kroner årleg.

INGEN ØKONOMISK OPPTUR

NSU er likevel ikkje i i nærleiken av noko som kan kallast ei berekraftig utvikling. Innsparingane medfører vesentlege kutt i kostnadane ved sentralleddet. Det medfører igjen lågare aktivitet, aldrande utstyr og dårlegare medlemstilbod.

I budsjettkommentaren blir det understreka at sparinga vil gå på bekostning av NSU sitt organisasjonsarbeid. S

Norsk Studentunion (NSU) er interesseorganisasonen for norske studentar ved universiteta, dei vitskaplege høgskulane og kunstfagskulane.

Som student ved desse skulane er du automatisk representert gjennom det lokale studentdemokratiet og kan vere med å påverke gjennom lokale val.

NSU arbeider for tida mest med utdanningspolitikk, studiefinansiering, studentvelferd og med internasjonale studentspørsmål.

Landstinget er NSU sitt høgste organ og vedtek arbeidsprogram, prinsipprogram og budsjett.

NSU-Bergen finn du på http://nsu.uib.no/

NY LEIAR FRÅ OSLO Trond Larsen frå Oslo vert ny leiar i NSU etter han hårfint vann over Arnt Ove Hovden frå UiB. Dermed braut han det to år lange Bergenshegemoniet i leiarstolen.

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD grunde@grimstad.as Foto: SIV JOHANNE SEGLEM divasiva@hotmail.com

Larsen er 26 år og statsvitar, og har gått gradene oppover i organisasjonen. Han meiner han har eigenskapar som vil kome NSU til gode. Mellom fanesakene hans er sikring av fri rett til høgare utdanning gjennom studentvelferd og studiefinansiering.

– Så du er einig med Mjøsutvalet?

– Mjøsutvalet si instilling inneber ei stor reform, og har mykje bra og ein del mindre bra. At den satsar på kvalitet i undervisinga og auka studiefinansiering likar eg svært godt, seier Larsen.

MINDRE MANGFALD

Meir skeptisk er han til den gjennomgåande effektivitetstankegangen i innstillinga, som han meiner kan gå ut over mangfaldet i undervisinga, og difor studiekvaliteten. Han trur det då vert mindre rom for dei som må eller vil bruke lenger tid, fordjupe seg i materien og/eller lese sekundærlitteratur.

– Kvifor er norske studentar dei minst produktive i Europa?

– Det er ikkje nødvendigvis negativt at studentane er lenger i systemet. Men fyrst og fremst må 4

GLAD: Den nye leiaren i NSU, Trond Larsen, var godt nøgd etter valet.

det vere systemet det er noko gale med, og ikkje noko ein kan klandre studentane for, meiner han.

– Er det negativt for Bergensstudentane at du ikkje er frå Bergen?

– Eg trur ikkje det har så mykje å seie kvar eg kjem frå. Eg er her for

å gjere ein jobb for studentane i heile landet, seier den nye leiaren.

SAKER I SYSTEMET

Mange saker ligg enno i systemet for utreiing. Både spøsmålet om stenging av fag på universiteteta og den planlagte samanslåinga av NSU

og Studentenes Landsforbund (StL) treng vidare utreding før det kan takast ei endeleg avgjerdsle.

I dag organiserer NSU studentane ved universiteta og dei vitskaplege høgskulane, medan StL femner om dei andre statlege høgskulane og dei private høg-

skulane. Dei to organisasjonane er omlag jamstore. Ein stor samlande organisasjon kan tidlegast verta endeleg vedteke på neste landsting og vil i så høve vere verksam frå og med 1. juli 2002. S

ARBEIDSLEDIGE SLIPPER RENTER

PRIS TIL AAREBROT OG GRIPSRUD

Lånekassen har en ordning som kan gi rentefritak og betalingslettelser til studenter som blir arbeidsledig etter endt utdanning.

Kravet er at du har vært arbeidsledig i minst tre måneder sammenhengende, og at du har registrert deg arbeidsledig på arbeidskontoret. I tillegg må bruttoinntekten din ikke være mer enn kr 11.700 per måned. Har du barn, øker grensen med kr 1.170 per barn.

Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling deles i år mellom førsteamanuensis Frank Aarebrot og professor Jostein Gripsrud, skriver SamPol aktuelt.

Begge har bred formidlingserfaring som profilerte undervisere, som forfattere av bøker og artikler for et bredere. I tillegg er prisvinnerne kjente foredragsholdere og hyppige deltakere i radio og TV-programmer.

NEKTES INNLEVERING Studentene ved HF-fakultetet får ikke levere hovefagsoppgaven til høsten.

Konsekvensen er at flere må studere et semester ekstra.

Tekst: ROLF ELDEVIK postrolfen@yahoo.com Foto: JUNE SKODJE SKAAR juneskodeskaar@yahoo.com

Tross motstand fra studentene er det fra i år kun tre innleveringsfrister for hovedfagsoppgaven ved HFfakultetet. De som gjør ferdig oppgaven i sommer kan ikke levere før i november. Dette gjør at mange hovedfagsstudenter fortviler – Til høsten får jeg ikke mer studielån, men jeg kan ikke søke jobb fordi jeg ikke har yrkestittel.

Jeg kan heller ikke melde meg arbeidsledig siden jeg må være student for å levere inn hovedfagsoppgaven, sier Brita Eskeland på kunsthistorie. Hun er tydelig frustrert over situasjonen.

KAN SPLEISE PÅ SENSOR

Fakultetet begrunner budsjettkuttet med store reiseutgifter til sensorer og merkostnader i kjølvannet av dette. Cecilie Hansen, som tar hovedfag i kulturvitenskap, reagerer kraftig.

– Kanskje det er meningen at studentene skal spleise på sensors reiseutgifter. Det ville tross alt vært billigere enn at rentene på studielånet løper ett ekstra semester, utbryter hun.

ULIK PRAKSIS

Ved Mat.-Nat. fakultetet kan en levere hovedoppgaven når en vil, og på SV-fakultetet bestemmer det enkelte institutt innleveringsfristene.

Dette har ifølge fakultetsdirektør Asbjørn Bjørnset ikke vært aktuelt ved HF-fakultetet.

FRUSTRERTE. Cecilie Hansen (t.v.) og Brita Eskeland liker dårlig at de ikke får levert hovedfagsoppgavene sine.

– Det er litt annerledes ved HF siden vi har andre eksamensordninger, sier han.

Fakultetsdirektøren ser problemet med at studentene påføres ekstra utgifter samt at de opptar leseplasser, men fastholder at det totalt sett blir billigere for Universitetet med den nye ordningen.

KAN IKKE LOVE NOE

Fakultetsdirektøren er oppmerksom på at studentene har protestert både da vedtaket ble gjort og i ettertid.

Han er likevel åpen for at studentene fremmer et nytt forslag i saken.

– Hvis saken kommer opp igjen skal vi se på den, men med hensyn

til vedtak vil jeg ikke love noe, sier Bjørnset til Studvest.

Rektor Kirsti Koch Christensen har også forståelse for studentenes frustrasjoner, og kunne tenkt seg en mulighet for å levere hovedoppgaven i august. Hun kan likevel ikke love noen endring av dagens praksis.

– Dette er fakultetenes ansvar.

Universitetsledelsen vil ikke gripe inn i denne problematikken med mindre vi får en direkte henvendelse, sier Koch Christensen. S

MÅ BETALE PÅ BIBLIOTEKET I fjor kostet det Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB) omtrent 1,5 millioner kroner å få inn kopier av tidsskrifter til studenter. Nå må studentene betale dette selv.

Håkon Opsund s989990@stud.nhh.no

Fra 15. april må studentene betale 60 kroner for å få kopier av tidsskrifter fra andre bibliotek. Dette har Rådet for Universitetsbiblioteket

vedtatt.

– Det jeg frykter mest er at studentene nå ikke kommer til å lese artikler og tidsskrifter de ellers ville lest, sier Øyvind Neuman, som er studentrepresentant i Rådet for Universitetsbiblioteket.

Begge de to studentrepresentantene stemte mot den nye satsen.

FJERNLÅN FORTSATT GRATIS

Tidligere har studenter og ansatte ved Universitetet kunnet få

kopier av tidsskrifter og lignende gratis fra andre univeritetsbibliotek.

– Nå håper jeg instituttene tar ansvar og betaler for dette. For studentene blir dette mye penger for lite informasjon, og jeg tror at mange kommer til å velge bort å lese en artikkel hvis Universitetet ikke betaler for det, sier Neuman.

Det vil fortsatt være gratis å gjøre fjernlån av bøker.

3KOSTER 1,5 MILLIONER

Økonomien til universitetsbibliotekene har forverret seg den siste tiden. Abonnement på tidsskrifter har blitt vesentlig dyrere. For at vi ikke skal bli nødt til å si opp flere tidsskrifter, må vi ta betalt for denne tjenesten, sier Jens Evang Reinton, kontorsjef på UBB. Universitetsbibliotekene fakturerer hverandre for oversendte kopier av tidsskrifter, og UBB hadde i fjor utgifter på omtrent 1,5 mil-

lioner til dette. Samtidig hadde de inntekter på omtrent 1,3 millioner fra andre bibliotek.

Den nye satsen på 60 kroner er foreslått av Kirke- Undervisning- og Forskningdepartementet. Satsen skal være et overslag på gjennomsnittlige direkte kostnader som universitetsbibliotekene har i forbindelse med dette. S

5

T TEMA

FYLLA PROBLEM PÅ NTNU

SLAKT AV ENGELSK GRUNNFAG

Fyllesyke studenter er en sikkerhetsrisiko på laboratorier. Det mener Studentutvalget for sivilingeniørutdanningen i Trondheim, skriver Under Dusken.

– Det kan fort skje ulykker på et laboratorium når alkoholpåvirkede studenter håndterer farlige kjemikalier og tunge maskiner, mener leder i Studentutvalget, Ole Petter Hjelmstad.

Sammen med nestleder Marianne Færaas vil han sette fokus på studenter som drikker for mye, og hvordan dette påvirker studiesituasjonen.

Mangelfullt og dårlig. Slik beskriver Per lysvåg ved Universitet i Oslo engelsk grunnfag ved NTNU. Dette skriver Under Dusken. Lysvåg mener faget er så mangelfullt at det bør vurderes om det skal kvalifisere til mellomfagsstudier i Oslo. Selv ønsker han ikke å være sensor for faget.

Lysvåg har sammen med kolleger gått grundig gjennom pensumet til faget i Trondheim. Resultatet setter altså engelskfaget i et svært dårlig lys.

25. april 2001

KARRIEREKNEKTER PÅ JOBBSØK Studenter stiller stadig høyere krav når de søker sommerjobb. Konkurransedyktig lønn og forskjønnelse av cv`en skal gi turbostart på karrieren.

Tekst: FRODE MARTIN NORDVIK s001549@stud.nhh.no Tegning: CHRISTIAN BERGHEIM

Det nyopprettede Karrieresenteret ved Universitetet i Bergen (UiB) har begynt å merke pågangen fra studenter som ikke vil bruke sommeren på å luke ugress i kommunale blomsterbed.

– Det ser ut til at studenter i større grad søker relevante jobber der de kan bruke utdanningen sin.

Problemet er at de jobbene universitetsstudentene anser som relevante ofte er innen offentlig sektor, og der trapper de jo ned aktiviteten på sommertid. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å få seg relevant arbeid, sier Tale Berntsen, som er konsulent ved Karrieresenteret.

Ifølge Berntsen blir resultatet at mange studenter jobber i service og omsorgsnæringen der man i større grad ansetter ufaglært arbeidskraft.

SOMMERJOBB SOM JOBBSØKNAD

Ved NHH tar studentene seg av alt som er av jobbformidling, og det studentdrevne næringslivsutvalget ved høyskolen har alledere formidlet sommerjobber i ca. 50 forskjellige bedrifter til sine medstudenter.

De faste ansatte ved jobbsenteret som skal drive jobbformidling til studentene har nesten ingenting

å gjøre, og sender henvendelser fra næringslivet direkte over til den studentdrevne jobbformidlingen.

For enkelte kan sommerjobben fortone seg som et eneste langt jobbintervju. Konsulentselskaper ansetter nemlig studenter fra NHH for å vurdere dem for senere fast ansettelse. I tillegg finnes det en egen shippinggruppe som formidler sommerjobber innen shipping.

– Studentene har sommerjobber i de samme firmaene som de kommer til å søke jobb hos når de er ferdig, og det er jo samtidig en stor mulighet til å se om en kan like å jobbe i eks. konsulentbransjen. Bare to uker etter at vi åpnet cv-banken på internett hadde det strømmet inn 400 cv`er fra studentene, så pågangen har vært enorm, sier Kjetil Hoff fra næringslivsutvalget ved NHH. JOBBFATTIG HØGSKOLE

Næringslivsutvalget ved Høgskolen i Bergen har akkurat kommet til hektene igjen etter at utvalget var fraværende gjennom hele høstsemesteret.

– Vi har ikke kommet i gang med å formidle sommerjobber til noen enda. Grunnen er at vi ikke fikk tak i nok folk til stilingene i høst, men nå har vi i alle fall opprettet kontakt med noen bedrifter, forteller Carl Edgar Hansen i næringslivsutvalget.

Hansen håper at utvalget skal klare å få til noe lignende som handelshøyskolen på sikt, slik at tilbudet til HIB-studentene skal bli bedre enn det er nå. S

6

– Det finnes eksempler på at erfaring kan være svært viktig når man søker jobb, for eksempel i journalistyrket. Andre yrkesretninger som advokatyrket legger mer vekt på karakterer, sier Lind Petersen.

Men er det ikke lenger mulig å drive dank på sommeren?

CANNOT TURN IN THESES Master students at the School of Arts (HF) who finish their thesis papers during the summer will not be allowed to turn them in until November. Consequently, many students will have to be registered an extra semester. The faculty blames budget cuts and the high travel costs of bringing in external examiners. Students see the problem differently.

– I won‚t be allowed to get another student loan next semester, I can’t apply for jobs because I won‚t have a degree yet, and I won’t be allowed to get unemployment because I’ll have to register as a student in order to turn in my paper, says Master’s student Brita Eskeland.

University President Kristi Koch Christensen understands students‚ frustration, but cannot foresee any changes in the present arrangements.

BUDGET SURPLUS

FAKTA SLIK FÅR DU SOMMERJOBB: Send jobbsøknad m/CV til mange bedrifter.

Møt gjerne opp personlig, det er ofte bedre enn å ringe. Gå alene, det virker mer selvstendig.

Fortell alle du kjenner at du leter etter jobb, mange får jobb via kjente.

Prøv også hos bedrifter som ikke annonserer, ikke alle rekrutterer gjennom stillingsannonser.

Er penger viktig, bør du velge en jobb som innebærer mye tips eller mye natt/helgearbeid.

Vikarbyråer er ikke den beste kanalen for sommerjobber, da de ofte vil ha kvalifiserte søkere i cv-banken sin.

NYTTIGE NETTADRESSER: www.nordjobb.norden.no www.deltidsjobb.no(tidligere sommerjobb.no) www.unginfo.no www.aetat.no www.gulesider.no

FAKTA NÅR DU RINGER TIL BEDRIFTEN: Be om å få snakke med personalansvarlig.

Presenter deg selv og si hvorfor du ringer.

Gi en kort presentasjon av dine kvalifikasjoner.

Forhør deg om jobbmuligheter i bedriften.

Be om et møte med arbeidsgiveren eller spør om du kan sende inn en CV. Spør når du kan ta kontakt igjen eller om de kan tipse deg om andre arbeidsgivere.

– FORTSATT MULIG Å DRIVE DANK Erfaring kan være viktigere enn gode eksamensresultater. Men ikke på alle områder. Det mener informasjonssjef i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Øyvind Lind Petersen.

NEWS

– Det er fortsatt mulig å drive dank, men det er klart at det teller å ha jobbet litt på sommeren, og med dagens studiefinansiering er det vel mange som regner det som helt nødvendig for å klare seg gjennom neste semester, sier Lind Petersen.

Han mener det er en utvikling i

yrkeslivet at erfaring fra arbeidslivet vektlegges mer enn det gjorde før.

– Det er ikke alltid evnene i et moderne, omskiftende yrkesliv stemmer overens med evnene til å avlegge en god eksamen, påpeker informasjonssjefen. S

The Norwegian Student Union (NSU) has announced that it has a budget surplus of NOK 260,000 after operating with a deficit of NOK 550,000 since 1998. This has been achieved by reducing costs at the central administrative level as well as at the local level.

– There are obviously many areas of NSU that should be better funded, but it all comes down to a question of prioritizing. We think it‚s very important for our organization to have a capital surplus to operate on, says NSU President Ine Saxvik.

COSTS PASSED ON Beginning April 15th students will have to pay NOK 60 for copies of periodicals sent from other universities in Norway. Until now, this service had been free for students.

– Budgets have gotten tighter and periodical subscriptions have recently become much more expensive. In order to prevent from having to cut down on the number of periodicals we subscribe to, the cost of having copies sent will be passed onto students, says UiB library director Jens Evang Reinton.

– I hope the different departments will take the responsibility of paying for this. I fear students may choose not to read these rather than pay, says student representative Øyvind Neuman.

S

RUSSELL SHULER

Interessert i Menneskerettigheter?

Er du en engasjert student som ønsker å arbeide med konkrete menneskerettighetsprosjekter? I så fall, ta kontakt med Raftostiftelsens studentgruppe.Vi er på utkikk etter studenter som er interessert i menneskerettigheter og som kan tenke seg å arbeide med Raftoprisen.

Raftostiftelsen ble opprettet etter professor Thorolf Raftos død i 1986.

Gjennom hele sitt liv var professor Rafto engasjert i arbeidet for å realisere menneskets grunnleggende rettigheter. Hvert år deler Raftostiftelsen ut en menneskerettighetspris i Thorolf Raftos minne.

Gjennom Raftoprisen ønsker Raftostiftelsen å skape oppmerksomhet rundt, samt å gi anerkjennelse til menneskerettighetsforkjempere og deres sak. Leyla Zana (Kurdistan), Aung San Suu Kyi (Burma), Jiri Hajek (Tsjekoslovakia), Gennadij Grusjevoi (Hviterussland) og Kim Dae-jüng (Sør-Korea) er noen av de som har mottat Raftoprisen.

Raftostiftelsens studentgruppe har vært aktiv siden 1991. Arbeidet i studentgruppen byr på både praktiske og faglige utfordringer. Man møter krevende praktiske utfordringer i avviklingen av den årlige pristildelingen, med arrangement av seminar og forestilling på Den Nationale Scene.

De faglige utfordringene ligger i oppfølgingsarbeidet i forhold til tidligere prismottakere, samt i reseach-arbeid i forhold til nye priskandidater.

Studentgruppen skal være en stimulerende møteplass for aktive studenter som tør å påta seg utfordrende arbeidsoppgaver.Vi tilbyr et spennende miljø med et godt og bredt kontaktnett til andre menneskerettighetsorganisasjoner.

Hvis du vil vite mer om Raftostiftelsens studentgruppe, ta kontakt med Kari Anita Syverud (tlf 90 51 22 50 og mail s991642@stud.nhh.no) eller ta turen innom vårt kontor i Raftohuset ved Menneskerettighetenes plass (tlf 55 21 09 50).

Valg til Arbeidsutvalget til Norsk Studentunion i Bergen Brenner du inne med saker som engasjerer deg og som du mener burde vært satt på agendaen for lenge siden?

Nå har du muligheten til å være med å sette dagsorden!

8. mai skal det velges to nye medlemmer til Arbeidsutvalget i Norsk Studentunion i Bergen.

Arbeidsutvalget består for tiden av 5 medlemmer og er det utøvende organet for NSU-Bergen og for studentrådet ved UiB. AU velges av Unionsmøtet.

Likestillingspolitisk ansvarlig jobber hovedsaklig med likestillingsproblematikken i universitets og høgskolesektoren. Sentralt står spørsmål som andelen kvinner i vitenskaplige stillinger, likestillingsperspektiv i pensumlitteratur, etc .

Universitets og Høgskoleansvarlig jobber hovedsaklig med utdanningspolitiske saker. Sentralt står blant annet arbeidet med oppfølging av Stortingsmeldingen om høyere utdanning. Andre arbeidsområder vil være studentmottak, studiekvalitetsarbeid og kontakt med tillitsvalgte på institutt og fakultetsnivå Begge vervene er på deltid og kompenserte.

Valgperioden er fra 1. juni til 31. desember For ytterligere spørsmål og informasjon, kontakt: NSU – Bergen på tlf: 55 54 52 05 / 55 54 51 46 Vibèke Eilertsen: 99 50 29 71

VIBEKE VIL FINNE UT OM BØMLODIALEKTEN HAR FORANDRET SEG, ASBJØRN BYGGER MODELLBÅTER OG ARE HAR TO ÅR PÅ SEG TIL Å FINNE UT HVORDAN EN LANG METALLDINGS FUNGERER. VI HAR SNAKKET MED NI STUDENTER SOM SNART ER FERDIGE MED DEN AVSLUTTENDE HOVEDOPPGAVEN.

HOVEDOPPGAVEN 9

VRIEN DINGS. Are Folkestad bruker hovudfaget til å finne ut av denne innretninga. – Eg vonar det er litt lettare å skru i hop enn IKEA-sofaen min, seier han.

DUPPEDITT TIL – I DAG ER EG NØGD MED Å BERRE VERE HER OG KIKKE LITT, SEIER ARE FOLKESTAD. PÅ GOLVET FRAMFOR HAN LIGG EIN LANG, GRÅ METALLSAK. HAN HAR TO ÅR PÅ SEG TIL Å FINNE UT KVA DINGSEN KAN BRUKAST TIL. ARE SER PÅ DEN METERLANGE elektroniske sylinderen med same uttrykk som ei mor ville sjå på toåringen sin som stabbar rundt i sandkassa med bøtte og spade.

– Det eg har lyst til å vite, er kva det kosta. Eg trur ikkje det er kjøpt på Elkjøp.

TENK DEG FØLGJANDE SAMTALE på kammerset mellom to forskarar på Havforskingsinstituttet på Nordnes: – Høyr no, kar! Ein liten fugl har kvitra meg i øyret at det finst eit instrument som kan måle primærproduksjonen i havet utan at ein treng ta med vassprøver på land og sjå på dei i laboratorium! Kva? Kva? – Kan det vere mogleg? Vi må straks skaffe oss eit slikt!

– Det einaste er at ingen her veit korleis det skal brukast...

– Drit i det. Vi får ein hovudfagsstudent til å finne ut av det for oss.

OK, så var det ikkje heilt slik det gjekk føre seg. På Havforskingsinstituttet har dei brukt instrumentet – eit Fast Repetition Rate Fluorimeter, eller FASTtracka mellom vener – sidan det vart kjøpt for tre år sidan. No er dei i gang med artiklar basert på resultata. Og Are, som høyrer til på Fysisk institutt, skal bruke hovudfaget til å utvide

brukspotensialet. Vil du bestille ein FASTtracka til eige bruk, må du ut med omlag firehundreogtjue tusen kroner.

Utan moms. Då vil ein sjølvsagt ha mest mogleg valuta for pengane.

– Mat.-nat-studentar har jo ofte litt større verdiar mellom hendene enn dei som analyserer litterære verk og slikt, seier Are, og tenkjer på verdiar målt i pengar.

Instrumentet ser litt for grått og trist ut til heilt å fortene den prislappen det har fått.

– Det er grått for at algane ikkje skal forstå teknologien, trur Are. – Du byggjer ikkje gjennomsiktige jetfly, liksom.

HAN HAR NETT FÅTT KJÆLEDEGGEN SIN LEVERT på døra og har frakta han forsiktig inn i laboratoriet som ligg under jorda innerst i hjørnet i kjellaren på Auditoriefløyen, Allégaten 66, bak to låste dører som berre nokre få menneske veit om. Og som han har måtta bruke mykje sjarm og overtalingsevne for å få nøklar til. No har han fått FASTtrackaen ut or kassa og prøver å finne ut kva som er opp og ned på han. Det følgjer ei litt avansert stoppeklokke med instrumentet. Det er ikkje mykje om å gjere at brukarmanualen for klokka er feitare enn brukarmanualen for instrumentet.

– Det som er kluet, er at ein av desse kablane... det må vel vere den, det... nei...

Førebels er han på dette nivået. Men når hovudfaget er over, har Are planar om å sitte inne med ein slik spisskompetanse på dette instrumentet at han kan få betalt for å halde fram med å bruke det.

– Reint personleg likar eg å vere på sjøen. Så eg håpar på ein samarbeidsavtale slik at eg kan ta med ein sånn sak på turen min jorda rundt etter hovudfaget. Slik at mi femårige jordomsegling kan innehalde litt meir enn snorkling og hengekøyer, smiler han, halvveges i spøk.

– No skal eg finne ut korleis det funkar. Voneleg er det litt lettare å skru i hop enn min IKEA-sofa. Eg kjem nok til å bruke nokre veker eller månader på laben. Men akkurat i dag er eg ganske godt nøgd med berre å vere her. Kikke litt...

GRUNNEN TIL AT NOKON KAN FÅ DET FOR SEG at denne grå sylinderen er verdt ei utgift på 420.000 kroner, er at han gjer det mykje enklare å gjere omfattande målingar i felten. I havet. Der algane jo finst.

– Det du skal gjere, er å måle kor effektive algane i havet er til å konvertere tilgjengeleg lys i den fotokjemiske prosessen, og om dei blir meir effektive viss du tilfører meir lys, og kor mykje lys dei maksimalt kan ta opp, forklarer Are. – Då kan vi gjere betre estimat av korleis produksjonen i havet blir påverka, og vi ser kva andre begrensande faktorar som finst, utanom lyset. Algane er marint gras, om

Alle foto: RIKKE F. CHRISTIANSEN / rikkefir@hotmail.com

BESVÆR du vil. Du finn grunnlaget for kor mykje næring det er i havet. Og med denne her kan du måle mange ulike ting: Verknadstverrsnitt, gain constant – det er ei konstant greie...

Det som er så trist med slike instrument, er at dei oftast ser heilt annleis ut enn ein forestiller seg. No, til dømes, er det lett å sjå for seg ei slags diskokule som blinkar og roterer på havsens botn. Men nei. Nederst på sylinderen sit ein liten boks som trekk inn vatn og mikroorganismar og utset dei for lyspulsar utan at stakkarane som er igjen på utsida, får vere med på showet.

– Instrumentet skal henge i ein krok i ein vaier, slik at du berre kan dumpe det over ripa og la det liggje i sjøen og samle resultat. Sånn som eg har forstått det, så koplar du han til ein PC via denne her... nei... via desse kablane, sikkert. Og så sit du på båten og styrer han med denne eininga her, seier Are og peikar på dekk-uniten.

– Medan han er i sjøen?

– ...trur det...

Han er ikkje heilt viss på kva han snakkar om, no første gongen han ser instrumentet i levande live. Men det spelar mindre rolle. Når oppgåva er ferdig skal han kjenne denne innretninga ut og inn.

FOR UIB OG HAVFORSKINGSINSTITUTTET er Are ein billeg og bra kick-off i eit langsiktig forskingsprogram. Når Are er ferdig med sin jobb og FASTtrackaen er blitt så enkel å bruke at sjølv ein akademikar kan klare det, skal instrumentet settast inn i marin overvakingsteneste. UiB

har definert marin forsking som eitt av sine satsingsområde. Havforskingsinstituttet har visjonar om at teknologien kan brukast i bøyer for å overvake algeveksten langs kysten, spesielt i samband med algeoppblomstringar.

På Fysisk institutt trekk dei fram planar om å kombinere FASTtrackamålingar i havet med satelittmålingar for å kartleggje ressursar i havet.

Der Are står i kjellarlaben og rotar i kablar og skrur på brytarar, er han altså berre ein liten, men vital del av ei stor satsing. Han legg handa midt på sylinderen.

– Her sit all teknologien – datamaskina som lagrar resultata. Eg trur ikkje eg vil skru opp og sjå.

Han veit litt om kva som ikkje er så lurt å gjere.

– Det står nokre caution-avsnitt i manualen. Obs, obs, pass på å skylle desse delane godt med ferskvatn. Ikkje slepp instrumentet. Ikkje ver dum. Slike ting.

Manualen er ei tynn lefse som opnar lovande med please note that the instruments are somewhat heavy. Det har Are allereie oppdaga på eiga hand.

– NÅR EG HAR FUNNE UT AV KABLANE OG SLIKT, skal vi dyppe han i vatn og sjå kva slags resultat vi får, og kva dei tyder, og korleis vi skal konvertere dei så dei blir forståelege. Du les jo av ein elektrisk impuls. Den verdien i volt, kva svarar det til i den eigenskapen vi vil måle hos algen?

Ved sida av fysikkvekttala har han teke nokre kurs på Institutt for mikrobiologi, som går på algar og korleis dei tek opp lys. Hovudfaget hans er i realiteten eit

samarbeidsprosjekt mellom Havforskingsinstituttet, Fysisk institutt og Institutt for mikrobiologi. Altså er ikkje ordet «tverrfagleg» fullt så ukjend i Akademia som ein av og til kan få inntrykk av.

– Det skal nok testast vidare i felten når eg er ferdig med mi oppgåve, og eg vonar eg kan vere med på det. Eg vil jo ha ein jobb, eg som alle andre. Noko eg synest er viktig for å kunne trivast i ein jobb, er at eg kan bruke min kompetanse i fysikk til å samarbeide med folk frå andre fagfelt. Og dette her er jo både grunnforsking og anvend forsking i eitt. Om eg kan bruke dei første åra av mitt arbeidsliv på denne typen arbeid, så tykkjer eg det er positivt, seier Are. No er han ved det som er kjerna. Han er ikkje spøkefull lenger.

S KJERSTIN GJENGEDAL / kjerstin.gjengedal@student.uib.no

FAKTA NAMN: ALDER: FAG:

ARE FOLKESTAD 25 FYSIKK

K

KULTUR

UTSTILLINGER PÅ KVARTERET

ALTERNATIV ROCKEHELT

Bjørn Hansen, kjent som hjernen bak klubbkonseptet «The Chase» på Agora, stiller for tiden ut bilder i puben på Kvarteret. Inspirasjon til bildene er hentet fra 70 -talls biljaktfilmer og 60-talls ukeblader. I Stjernesalen stiller Soroush Kamyab ut non-figurative og figurative malerier.

De fleste rockfrelste husker vel Pavement. Det sjarmfulle skrangleorkesteret som aldri øvde før de gikk i studio. Nå er de oppløst, og en av bandmedlemmene, Stephen Malkmus, har gått solo.

Det er derfor litt halvstort at han velger å stikke innom Bergen. Så for de som etterlyser store alternative rockenavn denne våren, så er Stephen Malkmus kanskje den største tilfredsstillelsen du kan få. Malkmus går på scenen i Teglverket på Kvarteret klokka 23.00 på torsdag.

25. april 2001

GRAVIDITETSPROBLEMER HVIS EN KVINNE UNDER 20 ELLER OVER 40 ÅR BLIR GRAVID, HVILKE PROBLEMER KAN DA OPPSTÅ?

foto: ANNIKEN MOHR / annikencm@hotmail.com

OPPTATT AV LIV I MAGEN. Elizabeth Aanderaa skiver om problemer i svangerskapet.

Elizabeth Aanderaa går fjerde året som medisinstudent. Hun og fire medstudenter har i sin særoppgave valgt å se på komplikasjoner rundt svangerskap og fødsler som følge av høy eller lav alder hos den gravide. Arbeidstittelen er «Ekstrem alder hos mor».

– Vi har tatt utgangspunkt i fødselsregisteret i Norge og sitter for det meste og leser statistikk, forteller Elisabeth.

– Meningen er å kartlegge forskjellige sider av svangerskap og fødsel hos førstegangsfødende under 20 og over 40 år. Vi ser også på hvor lenge barnet lever etter fødselen.

For å begrense oss har vi vært nødt til å se bort fra tvillingfødsler og tilfeller av Downs syndrom.

Men til tross for begrensningene har de nok å gå gjennom. Gruppen skal studere statistikk på blant annet 10–12 forskjellige misdannelser, fødselsvekt, svangerskapsforgiftning, lengde på svangerskapet og Apgarscore. Det siste er en karakter på hvor friskt barnet er når det blir født. Over syv poeng er bra, men hvis barnet er slapt og blekt får det sannsynligvis under syv.

– I tillegg vurderer vi også forskjeller fra fylke til fylke, sier Elizabeth.

– I noen landsdeler er det vanlig å få barn i ung alder, det vil si rundt 20, mens andre steder venter jentene generelt litt lenger.

VALG OG LIVET VIDERE Valget av oppgaven var ganske tilfeldig. Studentene hadde en forelesning om temaet og de fem i gruppen syntes emnet var interessant. At dette med graviditet og fødsler var noe som var ganske dagligdags og dermed lett å forholde seg til, spilte også inn.

Elizabeth har ett år igjen på skolen, og har begynt å vurdere hva hun kunne tenke seg å gjøre etterpå.

– Jeg har lurt på å ta kontakt med «Leger uten grenser» eller noe tilsvarende. Det hadde vært spennende å reise litt. Dessuten er det en utfordrende jobb, fordi legene stort sett bor og arbeider under temmelig dårlige forhold. Det vil nok uansett være en kjempeerfaring å ta med seg videre, både i jobbsammenheng og i livet ellers.

S LENE BORGEN BJØRHEI / lene_bb@hotmail.com

TIDENE FORANDRER SEG Tidsperioden gruppen har tatt for seg er 1967–1998. En av de største forskjellene fra 60-tallet og frem til 90- årene er gjennomsnittsalderen på de som føder. I 1967 var gjennomsnittskvinnen 22 år når hun fødte sitt første barn. I 1998 hadde alderen økt til 28.

FAKTA NAVN: ALDER: FAG:

ELIZABETH AANDERAA 26 MEDISIN

foto: RIKKE F. CHRISTIANSEN / rikkefir@hotmail.com

HVEM EIER GENENE? HAR DU NOEN GANG LURT PÅ HVEM SOM EIER GENENE TIL BLÅBÆRA DU PLUKKER OM SOMMEREN? ELLER HVA MED GENENE I SJØGRESSET DU FÅR MELLOM TÆRNE NÅR DU TAR DEG EN SVØMMETUR? FAKTA NAVN: ALDER: FAG:

SIGRID TOFT FLØYSTAD 25 JUSS

Dette er spørsmål Sigrid Toft Fløystad jobber med i sin særavhandling på juss. Vel, et mer akademisk og korrekt spørsmål vil vel heller være: Hvem har eiendomsrett til gener i den norske urørte naturen? Sigrid forklarer: – Jeg jobber med rettsstillingen når for eksempel farmasøytiske bedrifter leter etter gener som kan brukes i medisin eller andre produkter i den urørte naturen. Når representanter fra farmasøytindustrien finner gener i organismer i naturen, tas de med til et laboratorium hvor en skiller ut komponenter en kan bruke i kommersiell sammenheng. Praksis i dag er at selskapene søker om patent og får 12

rettsbeskyttelse for informasjonen fra genene.

Bedriften får inntekt, mens eieren av kilden ikke får det, forteller hun.

I Norge er noen områder allemannseie, mens andre eies av staten eller grunneiere.

for sin særavhandling. I tillegg får hun 50 prosent lønn fra fakultetet i ett år.

EIENDOMSRETT: Kanskje disse trærne inneholder spenstige genkombinasjoner? Sigrid Toft Fløystad skriver oppgave om retten til genene i den norske natur.

SYNTETISK PRODUKSJON

FERSK PROBLEMSTILLING

Sigrid har jobbet med avhandlingen siden august i fjor og regner med å levere før sommeren. Hun forteller ivrig videre: – Denne typen utnyttelse av naturen er forskjellig fra den tradisjonelle utnyttelsen av for eksempel olje og mineraler hvor eieren blir betalt for den fysiske mengde materiale som tas ut. Genene behøver man i prinsippet bare å ta ut en gang. Senere vil man være frigjort fra de naturlige biologiske ressursene, ved at produksjonen foregår i laboratoriet. I denne sammenhengen er det informasjonen man henter ut som er verdifull, forklarer jusstudenten som blir kredittert med ti vekttall

– Hvem er det så som egentlig har eiendomsretten til genene i naturen?

– Det finnes en internasjonal konvensjon om biologisk mangfold, som sier at hver nasjonalstat har suverenitet over sine genetiske ressurser. Spørsmål om rettighetsfordelingen innad i det enkelte land, må imidlertid løses i nasjonal lovgivning. I Norge har staten lov til å regulere utnyttere til en viss grad, men rettighetsfordelingen mellom for eksempel grunneiere og stat finnes ikke, forteller hun.

I løpet av året skal en komité arbeide med

norsk lovgivning når det gjelder forholdet mellom grunneier, stat og utnytter. Det er et ungt juridisk felt, noe som både har vært til glede og frustrasjon for Sigrid.

– Jeg synes feltet er veldig spennende, og føler meg priviligert som kan dukke ned i noe så grundig. Samtidig har det vært vanskelig å finne kilder, det er jo upløyd mark dette her, smiler hun.

S SIGRID SANDVAND / sigsand@hotmail.com

HVA ER GOTH FOR NOE?

KIRKEN I ET FLERKULTURELT SAMFUNN

Gothmiljøet i Norge er i høyeste grad levende, ikke minst i Bergen. Men det versererulike oppfatninger om hva slags holdninger og hvilken livsstil som ligger til grunn for å tilhøre et slikt miljø. Noen knytter gothere til satanisme og okkultisme, mens andre forbinder goth med mørke kjellere hvor sortkledde ungdommer møtes for å høre dyster, melankolsk og skummel musikk.

Dette er imidlertid et vrengebilde av en subkultur som i sin tid var en utbrytergruppe fra punken.

Litteraturviter Nikolai Kleppe vil i dag redegjøre for gothbegrepet i Teglverket på Kvarteret klokka 19.15.

Den protestantiske kirke i Norge har tradisjonelt sett stått i en kulturelt homogen kontekst. Først de siste årene har den måttet forholde seg til andre kulturer og religiøse grupper. Har dette fått konsekvenser for hvordan budskapet presenteres og hvilke kirkepolitiske saker som blir tatt opp? Forbundet og Studentmenigheten vil ta opp spørsmålet om kirken har et ansvar til å integrere innvandrere i det norske samfunnet. Michel Beckers som er katolsk prest, Signe Sandberg prest i Årstad kirke, og religionshistorikeren Karstein Hopland vil debattere kirkens rolle i et flerkulturelt samfunn. Møtet finner sted i Stjernesalen på Kvarteret i dag klokka 19.30.

MED MODELLBÅTAR SOM HOVUDPROSJEKT I EIN ALDER AV 23 ÅR ER ASBJØRN WATHNE SNART FERDIG UTDANNA MARININGENIØR. STORE DELAR AV STUDIET HAR HAN BRUKT TIL Å UTVIKLE MODELLBÅTAR.

foto: PETTER FRANER / petter.franer@student.uib.no

MORO MED MODELLAR. Asbjørn Wathne testar modellbåtar i tanken på Ingeniørhøgskolen i Bergen.

Spesialtanken i kjellaren på Ingeniørhøgskulen er 50 meter lang, to meter djup og tre meter brei. Her testar dei modellar av skips-

skrog, for å gjere utforminga mest mogleg effektiv med tanke på fart, maskinytelse og røyrsle i sjøgang. I Trondheim har dei ein

tank på 200 meter, men han er så å seie utilgjengeleg for studentane. I Bergen står studentane mykje friare, og kan stort sett bruke tanken når dei vil. Slik kan dei finne ut om eit prosjekt er betre enn noko som allereie eksisterer, eller om det i det heile let seg gjennomføre.

– Her får vi testa teoretisk lærdom i praksis, og sjå korleis fysikken og matematikken faktisk verkar, seier Asbjørn.

Studentane på marin- og fartylinja skal levere hovudprosjekta sine om mindre enn ei veke, og dei fleste har gjort grovarbeidet med testing i tanken. Då er det rapportskrivinga som står att. Somme er likevel enno ikkje ferdige med å teste ut skroga i tanken, og har nokre travle dagar og netter framføre seg.

Asbjørn si gruppe er ferdig med testinga, men han tek oss med til ei anna gruppe, som jobbar med ein modell av skroget til den nye hurtigferja mellom Halhjem og Sandviksvåg.

Dette er ein heilt ny konstruksjon, som kanskje skal danne grunnlaget for utforminga av skroget på den nye hurtigferja på Stord.

– Ein må ofte gjennomføre mange hundre forsøk før ein har kome fram til eit skrog med minst mogleg motstand og mest mogleg stabilitet, seier Asbjørn.

Han fortel om folk som har jobba i eit år for å redusere motstanden på eit skrog med ti prosent.

For modellen av hurtigferja går ikkje den første turen gjennom tanken så bra.

Simuleringa av tre meter høge og 50 meter

lange bølger vert litt for voldsomt med den farta modellen har. Etter litt fram og tilbake glir modellen likevel fint gjennom vatnet med ein fart på 22 knop, i ei bølgehøgde som ville tilsvare ein meter i sjøen ved Stord.

Både studentane og tanken er ettertrakta av bedrifter. Høgskulen delfinansierer drifta ved å leige ut tanken til å utføre oppdrag for bedrifter. I tillegg til norske bedrifter har ein også kundar frå USA, Singapore og Sverige.

Så å seie alle norske hurtigbåtar har vorte utvikla ved Ingeniørhøgskulen i Bergen, og dei har også oppdrag frå Sjøforsvaret. Studentane ved høgskulen gjer det svært bra i utlandet, og ligg nesten alltid i toppsjiktet.

Når ein er ferdig utdanna er ein mariningeniør eller fartyingeniør, og kan få seg jobb mellom anna innan offshore, på verft eller reiarlag. Likevel er ein ikkje automatisk sikra jobb etter endt utdanning, seier Asbjørn.

– Akkurat no er det litt labert. Jobbmoglegheitene er avhengige av oljeprisen, og varierer alt etter kor stor investeringslysta er.

S BJARTE BRANDAL / bjartebrandal@hotmail.com

FAKTA NAMN: ALDER: FAG:

ASBJØRN WATHNE 23 MARINTEKNISK LINJE VED INGENIØRHØGSKULEN

IKKE MOBB ARBEIDSKAMERATEN MIN – Det har blitt forsket mye på mobbing blant barn, men det er gjort få undersøkelser om mobbing blant voksne på arbeidsplassen, sier Joakim.

Han går sisteåret på sosionomutdanningen ved Høgskolen i Bergen og har valgt temaet «mobbing på arbeidsplassen» som fordypningsemne. Joakim tror noe av årsaken til at det har blitt forsket lite på voksne som mobber, er at det er vanskelig å bevise og definere, og fordi det fortsatt er litt tabubelagt.

– Selv om mobbing på arbeidsplassen er et tema det snakkes lite om, tyder forskningstall på at det er snakk om et stort problem.

100.000 blir regelmessig mobbet på jobben, og rundt 500.000 mener at mobbing på arbeidsplassen reduserer deres effektivitet. Konsekvensene blir økt sykefravær og høye trygdeutgifter, sier Joakim.

Tallene viser at halvparten av mobbingen foregår mellom likestilte kollegaer, mens 40 prosent skjer mellom ledere og arbeidere som står under i rang. Det er mest menn som mobber, og flest eldre arbeidstakere som føler seg mobbet på arbeidsplassen.

POSITIVT FOKUS

Joakim mener at metodene for å håndtere mobbingen er konservative. Han har derfor valgt å se på muligheten for å benytte en metode kalt løsningsfokusert tilnærming, som tar for seg hele arbeidsmiljøet i bedrifter der det forekommer mobbing. Grunnen er at han mener mobbing oftest forekommer i dårlige arbeidsmiljøer, samt at det å fokusere kun på de involverte partene i en mobbesituasjon kan virke stigmatiserende. Metoden har, i motsetning til tradisjonelle metoder, et positivt fokus fordi konflikter løses gjennom å se på det som faktisk fungerer, ikke på problemene.

– Dersom denne fremgangsmåten også kan være til hjelp i forhold til mobbing, så slår vi praktisk talt tre fluer i en smekk. Vi bedrer arbeidsmiljøet, forebygger mobbing og fjerner den mobbingen som allerede eksisterer, sier Joakim.

UTYPISK OPPGAVE

Nå for tiden jobber Joakim deltid i en barnevernsinstitusjon, men håper å kunne jobbe med noe som er relatert til oppgaven senere.

– Det er en ganske utypisk sosionomoppgave jeg har valgt å skrive. Vanligvis er slike spørsmål forbeholdt psykologer, men mange bedrifter har etterhvert satt fokus på mobbing på arbeidsplassen og blitt klar over hvor stort problemet egentlig er. Derfor tror jeg det kan bli aktuelt å få lov til å jobbe med

slike spørsmål senere, også som sosionom, avslutter Joakim.

S SINDRE HOLME / sindre.holmel@student.uib.no

FAKTA NAVN: ALDER: FAG:

JOAKIM ØSTBYE 26 SOSIONOM

foto: ANDERS VALDE / anders.valde@hotmail.com

100.000 BLIR REGELMESSIG MOBBET PÅ JOBBEN. JOAKIM ØSTBYE VIL FINNE UT HVORFOR.

PROBLEM. – Mobbing er et stort samfunnsproblem, sier Joakim Østbye. Han går sisteåret på sosionomutdanningen ved Høgskolen i Bergen.

13

K

KULTUR 25. april 2001

SKEIVE LEGENDER

ROSKILDEKLARE I TEGLVERKET

Amerikanske Dead Moon har vært på veien i bøtter av år, og har også tidligere vært i Bergen. Bandet har holdt på i en gammel mannsalder og er noe av det mest upolerte og skeive som gjester Bergen i vår. Dead Moon har gitt ut et titalls plater, og har en ganske trofast menighet over hele verden. De slitne rockerne med 52 år gamle Fred Cole og kona Toody i spissen går på scenen på Hulen torsdag klokka 23.00.

Bergensbaserte og Miles Ahead-skipper Espen Horne utgjør sammen med Rod Lopez det Roskildeklare bandet Bobby Hughes Experience. Bandet har føttene festet i 70-talls funk og kan relateres til mye av det som blir gitt ut på labelen Ninja Tune. På fredag spiller de i Teglverket på Kvarteret klokka 23.00

DIGITAL KUNST FAKTA NAVN: ALDER: FAG:

METTE HAMRE 29 MEDIEVITENSKAP

foto: PETTER FRANER / petter.franer@hotmail.com

METTE HAMRE STUDERER MEDIEVITENSKAP HOVEDFAG. TEMAET FOR OPPGAVEN ER DEN NYE DIGITALE TEKNOLOGIENS INNVIRKNING PÅ ETABLERTE KUNSTINSTITUSJONER. livet, og det er nettopp det hun mener å ha gjort gjennom å bruke internett. Du kan si det blir et slags opprør mot institusjonene, sier Hamre.

NYTTIG REDSKAP?

Mette Hamre ønsker gjennom oppgaven å sette søkelys på hva som gjør at de tradisjonelle kunstformidlingsinstitusjonene velger å ta i bruk digitale medier og hvordan de forholder seg til utfordringene i dagens mediesituasjon.

– Jeg tar utgangspunkt i to forskjellige prosjekter; Pia Myrvolds «Cybercouture» og Kunstindustrimuseet i Oslo sin utstilling «Skål for Norge». Begge utstillingene tar i bruk den nye teknologien med forskjellig utgangspunkt og vidt forskjellig resultat, sier Hamre.

«Cybercouture» er en hjemmeside på internett hvor Pia Myrvold kombinerer mote, kunst, filosofi og teknologi. Her kan folk bestille sine egne designerklær etter eget design.

Mønster velges ut fra datamanipulerte bilder av Bergen fra et underliggende prosjekt; «Clothes as publishing: Bergen Identity».

– Hun er veldig opptatt av «hvor kunsten skal være». Hun mener at institusjoner er viktig men at kunst burde være en del av daglig-

Et av spørsmålene Mette Hamre stiller i oppgavens problemstilling omhandler nyttigheten av teknologi som redskap i kunstformidlingen.

– Det finnes jo ingen fysiske hindringer for det visuelle, og slik setter nettkunst museene i en knipe. Her blir det ikke den fysiske tilstedeværelsen av gjenstanden som blir det viktigste, som det er hos museene. Fokuset blir ikke selve det fysiske objektet, men historien bak og rundt, sier Hamre.

– Det er mange fordeler ved digitaliseringen av kunst, fortsetter hun.

– Tidligere hadde vi ikke den samme lagringsmuligheten. Informasjonen mellom institusjonene går lettere og raskere. Flere kan ta del i kunsten gjennom nettkunsten. Innvendingene mot denne type kunst går på at den blir betegnet som flyktig. Hva med originalene og kunstverkets relative proporsjoner?

Man skal jo ikke hylle IT helt ukritisk, da.

Et viktig aspekt som fysisk nærhet til kunstverket faller bort i en slik sammenheng.

KUNSTOPPGAVE. Mette Hamre er i sin hovedfagsoppgave i medievitenskap opptatt av musèers forhold til ny teknologi.

MUSEUM UTEN VEGGER.

VIL FORBEDRE NHH ANDREAS ESKELAND OG HANNE SÆTHERØ VIL GJERNE SETTE ET UTROPSTEGN ETTER SEG PÅ HANDELSHØYSKOLEN. DE SKRIVER OPPGAVE OM STUDIEKVALITETEN PÅ NHH. FAKTA NAVN: ALDER: FAG:

HANNE SÆTHERØ 23 STRATEGI, ORGANISASJON OG LEDELSE, NHH

FAKTA NAVN: ALDER: FAG:

ANDREAS ESKELAND 25 STRATEGI, ORGANISASJON OG LEDELSE, NHH

foto: ANNIKEN MOHR / annikencm@hotmail.com

VIL FORBEDRE. Andreas Eskeland og Hanne Sætherø vurderer studiekvaliteten på NHH i sin avsluttende oppgave.

14

Den andre utstillingen Mette Hamre tar utgangspunkt i heter «Skål for Norge» og fremstilte glass fra Nøstetangen glassblåseri i perioden 1741 til 1777. Glassene ble vist frem i montere, og som et supplement ble det tatt i bruk datamaskiner i selve utstillingen.

– I denne utstillingen ble digitaliserte versjoner av glassene vist på en skjerm hvor de besøkende blant annet kunne snu og vende på glassene som de ville ved hjelp av et museklikk. Dette hjalp på å berike opplevelsen av utstillingsobjektene, siden man ikke fysisk

kunne ta på glassene, sier hun.

I den teoretiske delen av oppgaven har Hamre dratt nytte av blant annet Andre Malraux og Walter Benjamins perspektiver i forholdet mellom kunst og ny teknologi.

– Malraux har skrevet en bok som heter «Museum uten vegger» som er en tittel jeg er veldig misunnelig på. Den hadde passet helt perfekt som tittel til oppgaven min. Det er jo det den handler om, avslutter Hamre.

Etter klager fra studenter som følte at de tre første årene på NHH var preget av dårlig studiekvalitet, ble det satt ned et utvalg som i 1999 kom med forslag til forbedringer. Undervisning i mindre grupper, bedre pedagogikk og integrering av teknologi i fagformidlingen skulle heve kvaliteten for studentene på første og andre avdeling.

– Vår oppgave er å se om dette er blitt gjort, eventuelt hva som har skjedd dersom det ikke er blitt gjort, forklarer Andreas.

– Vi vil undersøke om det er noe ved selve organiseringen som har gjort det vanskelig å gjennomføre endringer, for eksempel at skolen er en statlig bedrift eller dårlig kommunikasjon blant ansatte, fortsetter Hanne.

– Vi har i utgangspunktet ingen negativ vinkling, men ønsker å utrede en statusrapport, understreker hun.

Begge de to er i ferd med å avslutte siste avdeling på NHH, det vil si det fjerde året.

Oppgaven er obligatorisk for alle siviløkonom- studenter og skrives innenfor et valgt fordypningsemne. For Andreas og Hannes vedkommende er dette strategi, organisasjon og ledelse. De valgte å skrive om NHH fordi de gjennom sin fagpolitiske bakgrunn hadde fattet interesse for hvordan skolen blir administrert.

har vært vanskelig og hvilket inntrykk foreleserne sitter igjen med etter at forbedringer er forsøkt innført.

Det er nå opprettet hjemmesider til alle fag, der det er mulig å stille spørsmål til lærerne. Studentene har fått tilbud om flere frivillige innleveringer, samt såkalte midterm-tester, frivillige prøve-eksamener. Men deltagelsen viser seg, ifølge foreleserne, å være skuffende lav.

– Vi ønsker å finne ut hvorfor disse tiltakene ikke blir fulgt opp av studentene, og har gjennomført en spørreundersøkelse blant 300 studenter på de to første avdelingene, forteller Hanne.

LAV DELTAGELSE

Hittil har de to foretatt dybdeintervjuer av 22 forelesere som underviser på de tre første årstrinnene. Spørsmålene har dreid seg om hvilke forandringer som har funnet sted, hva som

S KENT AMUNDSEN / kenta_71@hotmail.com

NYTTIG OG TILFREDSSTILLENDE

De er begge enige om at de vil dra nytte av erfaringene fra oppgaven i sine fremtidige konsulentjobber, som for øvrig alt er sikret.

Hanne avslører at en del studenter aldri får siviløkonom-tittelen fordi de får jobb før de er ferdige med oppgaven og dermed aldri fullfører den. Det er ingen hemmelighet at jobbene står i kø for ferdig utdannede siviløkonomer, og både Hanne og Andreas føler seg heldige. De har allikevel valgt å legge ned mye arbeid i sin oppgave og føler at de har fått brukt mye av det de har lært på NHH. Dessuten har de begynt å se sammenhengen mellom alle fagene.

– Det er en veldig tilfredsstillende følelse, sier Andreas fornøyd.

S KAROLINE HAUGSVÆR / karolineh@yahoo.com

LOVENDE SAMTIDSDANSER

NY TEATEROPPSETNING

Øyvind Jørgensen har gjennom sine to siste forestillinger «Sanger av de siste timer» og «Manøvreringer i kupert landskap» etablert seg som en av Norges mest personlige og særegne dansere og koreografer. I forestillingen «Tilbederens journal» viser Jørgensen oss de mest intime og personlige rommene. Mennesker på sitt mest- og minst vakre. Forestillingen går på Danseteateret 27. til 29. april.

I Industrihuset på Møhlenpris vil teatergruppa Transiteateret spille stykket «Maktens Anatomi» på lørdag. De som vil komme og se må gå inn Inngang D ved Bergen Smådyrklinikk. Forestillingen begynner klokka 18.00

BØMLO BLIR STADIG MINDRE VIBEKE NOTLAND, HOVEDFAGSSTUDENT I NORDISK, TAR I BRUK AVANSERT STATISTIKK FOR Å KOMME UNDER HUDEN PÅ DIALEKTEN SIN.

TJUE TIMER TALEMÅL

Med en stor kassettspiller med mikrofon på slep, dro Notland rundt på Bømlo og snakka med i alt 36 bømloværinger. Etter at rundturen var avslutta, satt hun igjen med cirka tjue timer reint talemål på kassett. Hvordan angriper man egentlig et slikt materiale?

– Jeg har vært heldig i og med at jeg har fått digitalisert alt lydmaterialet jeg har samla inn. Dermed slipper jeg å transskribere alt sammen med lydskrift, noe jeg ellers kanskje måtte ha gjort.

Kommer er et ord som ifølge Notlands hypoteser er i endring. Digitaliseringen innebærer at all teksten skrives til datafiler. Man kan dermed sette inn et bokmerke i lydfilen der noen sier kommer, og siden gå inn og

finne ut hvordan personen uttaler det.

TUNG STATISTIKK

– Jeg opererer med sju ulike grupper av variabler; enkeltlyder i ord og i noen bøyningsmønstre. Men alle disse variablene må jeg selvsagt se i forhold til sosiale faktorer; personenes alder og kjønn, deres sosiale nettverk og følelse av identitet på hjemstedet, og så videre.

Så hva blir konklusjonen? Får Notland bekrefta hypotesene sine?

– Det veit jeg ikke ennå. Som du skjønner, er dette ganske komplisert statistisk materiale.

Forhåpentlig kan en lese iallfall noen klare tendenser ut av materialet mitt.

foto: PETTER FRANER / petter.franer@hotmail.com

Notland er i ferd med å fullføre sitt hovedfag i nordisk, der hun undersøker talemålet på sin barndoms øy, Bømlo.

– Min hovedhypotese er at det er stor forskjell på hvordan 15-åringer og 30-åringer på Bømlo snakker. Og så vil jeg undersøke om disse variasjonene er uttrykk for at talemålet her er i endring. Jeg har tatt for meg to bygder på Bømlo, tradisjonelt regna som språklig ganske ulike. En underhypotese er at forskjellene mellom disse to bygdenes talemål, blir mindre.

VIDEREGÅENDE VENTER

Hvem leser egentlig en hovedfagsoppgave i nordisk nå til dags?

– Det er vel de som setter karakteren, tenker jeg; så mange andre er det neppe. Jo, de skolene jeg har besøkt på Bømlo, har bedt om å få et eksemplar. Dialektundervisning blir jo mye morsommere når en snakker om og diskuterer sin egen dialekt, ikke sant?

Står jobbtilbudene i kø etter dette?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg har engelsk og religionsvitenskap ved siden av; har valgt fag ut i fra det konkrete mål å bli lærer i den vi-

ÅPNE LANDSKAP

foto: RIKKE FIRING CHRISTIANSEN / rikkefir@hotmail.com

DIPLOMOPPGAVE. Ingeborg Marcussen skuer over modellen av sitt prosjektområde til diplomoppgaven på Arkitektskolen.

SKRIFTEN PÅ VEGGEN. Språket vårt er i stadig utvikling. Vibeke Notland dokumenterer dette med lydskrift, på sitt hovedfag i nordisk.

deregående skole. Det finnes naturligvis andre karrieremuligheter, men da må du være forberedt på å selge deg selv etter endt hovedfag.

Forskningsprosjekter finnes jo alltid, men mulighetene er kanskje ikke all verden med det hovedfaget jeg har valgt å skrive, avslutter Notland.

FAKTA NAVN: ALDER: FAG:

VIBEKE NOTLAND 25 NORDISK

S AUDUN HOLE / audun@stiler.com

ETTER FEM ÅR PÅ BERGEN ARKITEKTSKOLE ER INGEBORG MARCUSSEN I GANG MED SITT AVSLUTTENDE SELVSTENDIGE PROSJEKT, DIPLOMOPPGAVEN. HUN VIL TA UTGANGSPUNKT I SIN EGEN BARNDOMS ØY. Bergen Arkitektskole, opprettet i 1986, er landets tredje arkitektskole. Noen av skolens målsetninger er å utdanne arkitekter med kulturelt og sosialt engasjement i tillegg til at elevene blir individuelt oppøvd til å uttrykke seg kunstnerisk.

Marcussen har valgt Sandøya på sørlandet som sitt prosjektområde. Dette området er kjent for et småkupert kystlandskap, som er blitt attraktivt for bygging av fritidsboliger.

Hun mener denne byggingen ikke har tatt hensyn til hverken landskap eller tradisjon, og vil gjennom diplomoppgaven bidra til debatten rundt hvordan slike områder bør prioriteres.

– Jeg ser det som viktig at dette blir en del av den debatten innen arkitekturmiljøet som går på privatisering av strandlinjer, størrelse på byggene og i hvilken utstrekning det skal bygges. I tillegg blir det et innlegg i debatten om boplikt, sier Marcussen.

Hun viser frem en modell av Sandøya hvor det kommer frem hvilke områder hun vil prioritere til bygging.

– Jeg mener det bygges for stort og at det ikke blir tatt hensyn til landskapets skala. Jeg

FAKTA NAVN: ALDER: FAG:

INGEBORG MARCUSSEN 27 SIVILARKITEKT

vil bruke de åpne flatene på øya i forbindelse med nybygging, og ikke områdene langs havet hvor det nå bygges. Det virker som om folk bare vil realisere sine drømmer og at en god utsikt er nok. Dette mener jeg skjuler landskapet og blir gjort uten å se hvilke kvaliteter man allerede har rundt seg, sier hun.

– Studiet vårt er delt opp i flere bolker, blant annet antropologi og landskapsøkologi i tillegg til de arkitekturfaglige og kunstneriske delene. I den antropologiske delen av studiet mitt konkluderte jeg med at det er landskapet som er den sterkeste tradisjonsbæreren gjennom historien. Jeg vil derfor ta utgangspunkt i landskapet og bygge nye ting og det er selvfølgelig fullt mulig å ha et moderne uttrykk med tilknytning til landskapet, avslutter hun.

S KENT AMUNDSEN / kenta_71@hotmail.com

15

T

TEMA

25. april 2001

TVERRFAGLIG KROPPSKAMP ER DET MULIG Å DEFINERE HVA SOM ER DEN NORMALE KROPP? SKAL VI GODTA AT ANDRE FORTELLER OSS HVA SOM ER VAKKERT, OG HVILKE FØLELSER SOM ER AKSEPTABLE?

KNYTTER STUDENTENE SAMMEN Camilla Aronsen og Solbjørg Marjala er hovedfagsstudenter som fikk muligheten til å knytte seg til dette prosjektet.

– Hovedfag fremstilles som en ensom prosess, dette slipper vi unna når vi har knyttet oss til «Kampen om kroppen», sier Camilla.

Hun tar i sin oppgave utgangspunktet i Statskirken, og hvordan den konstruerer sitt selvbilde gjennom homofilidebatten.

– I utgangspunktet skulle jeg skrive om kirkens holdninger til homofili, men etter en stund så jeg at jeg måtte dra flere aspekter inn i oppgaven. Kirken har i dag ikke den samme retten til makt fordi vi opplever en religiøs markedsplass. Etter en 2000 års lang tradisjon som definisjonsmakt i forhold til etikk og moral, er de nå i ferd med å miste dette hegemoniet. Det er viktig for dem å definere seg selv som en enhet mot det de ser som det postmoderne samfunnets verdioppløsning. Seksualiteten har blitt en slags siste skanse hvor kirken har lov til å definere riktig og galt, og homofilispørsmålet har blitt dens fanesak.

Camilla mener at det er rart at de gjør nettopp seksualiteten til en fanesak fordi dette er et så privat område.

– Kirken skulle heller ha engasjert seg i mer konstruktive saker som ensomhet, eller hvorfor så få går i kirken, mener hun.

Solbjørg skriver om Åpen kirkegruppe, en undergruppe til Landsforeningen for lesbiske og homofile, og dennes forhold til statskirken.

– Kristne homofile møter en slags dobbel undertrykkelse. Kirken anser deres seksualitet som gal, og ikke-kristne homofile kan ha vanskelig for å forstå hvordan de kan støtte en religion som i utgangspunktet fordømmer dem. I Åpen kirkegruppe kan de være både kristne og homofile.

Solbjørg mener at de har en sterk rolle i homofilidebatten.

– Ved å møte opp personlig på debattene viser de seg som enkeltmennesker. De er ikke lengre bare abstrakte enheter, og det blir vanskeligere å fordømme dem.

Solbjørg og Camilla skriver separate oppgaver, men knyttes sammen ved at begge deltar i Kampen om kroppen-prosjektet.

– Egentlig fungerer dette som et helt vanlig hovedfag, men vi har felles veileder, og får muligheten til å delta på felles konferanser, sier Solbjørg.

Foreløpig har de bare deltatt på en 16

konferanse. Her fikk de legge frem sine prosjekter som en del av programmet, noe som var en svært god erfaring. Solbjørg påpeker at det ikke er en selvfølge at de blir invitert til konferansene. Studentene må selv være pågående, noe som hadde vært enklere dersom de var flere studenter tilknyttet prosjektet, tror hun.

– Når vi bare er to stykker, blir vi litt ydmyke, hadde vi vært flere kunne vi lettere markert oss. Hvis vi skal være med må vi jo ha noe vi kan legge frem, men det er ikke alltid like lett å vite hvordan man skal bidra.

Etter mange år på Universitetet er det fortsatt vanskelig å forstå hvordan den vitenskapelige verden fungerer.

Tegning:CHRISTIAN S. BERGHEIM/cbergheim@hotmail.com

Det foregår i dagens samfunn en kamp om kroppen. Tradisjonelle holdninger til kropp og seksualitet brytes mot nye, og konflikter oppstår rundt spørsmålet: Hva er den normale kropp? Gjennom forskningsprosjektet «Kampen om kroppen», retter forskere ved Institutt for klassisk, russisk og religionsvitenskap, søkelyset mot dette.

FRA CAND.MAG TIL HOVEDFAG Begge er enige om at overgangen til hovedfag kan være vanskelig.

– Man kan si det slik at man ved å gå på hovedfag, nettopp lærer å gå på hovedfag.

Tidligere har man lært ved å reprodusere kunnskap, nå skal man plutselig forske selv.

Det er vanskelig å selv skulle trekke ut essensen i tekster, sier Solbjørg.

Camilla legger til at det likevel ikke er en fullstendig krasj mellom lavere og høyere grad.

– Problemet ligger i at man på lavere grad skriver for lite. Man burde allerede tidlig i cand.mag graden drive mer grunnforskning som en forberedelse til hovedfag.

På religionsvitenskap jobbes det med å mykne denne overgangen. Skoleeksamen på hovedfagstillegget er byttet ut med et særemne hvor man må bruke etablerte teorier på selvvalgt pensum. Dette gir en innføring i å tenke mer selvstendig om de tekstene man leser.

KAMPEN OM KROPPEN Det som er viktig med begge disse hovedfagsoppgavene, er at de skrives av nettopp studenter ved Religionsvitenskap.

– Det meste som før er skrevet om emnet, har blitt gjort av teologer eller studenter ved menighetsfakultetet. Vi er hverken kristne eller homofile, og selv om vi har holdninger forut for oppgavene er vi ikke like sterkt farget av disse som noen som skriver ut fra et klart kristent standpunkt, mener Camilla.

Studenter som vil knytte seg til det tverrfaglige prosjektet kan velge mellom seks ulike problemstillinger.

Individualisering av kroppen Den syke versus den sunne kroppen Den homofile kroppen Den androgyne kroppen Den tidløse kontra den foranderlige kroppen Den ikke-kroppslige kroppen

VIL REKRUTTERE STUDENTER «KAMPEN OM KROPPEN» SKAL UTVIKLE NY KUNNSKAP VED Å KNYTTE ULIKE FAGLIGE INNFALLSVINKLER SAMMEN. – Det er ikke uvanlig med slike tverrfaglige prosjekter, sier forskningsleder Lisbeth Mikaelsson.

– Det som er spesielt for «Kampen om kroppen», er at det er et samarbeid mellom tre så disparate fag. Til tross for ulikheten mellom fagene, har vi likevel et felles møtepunkt i interessen for antikkens religion, og urkristendommen.

Spørsmål forskerne stiller seg er om man kan definere den normale kroppen, og i så tilfelle hvem som skal ha makten til dette? I dagens samfunn er det store konflikter rundt dete temaet, og disse skal studeres ut fra ulike metodisk-teoretiske vinklinger.

– Det har alltid vært konflikter rundt kroppen, blant annet kan vi se på de tidligere

normene rundt seksualitet, og hvordan man slo ned på det seksuelle utenfor ekteskapet.

Det som er nytt i vår tid er at den enkelte har mye større ansvar for å iscenesette seg selv, større samfunnsinstitusjoner, som for eksempel kirken, har ikke den makten de før hadde til å definere normene rundt disse temaene. Også familien hadde mere makt før, og kroppen har blitt den enkeltes ansvar og eiendom.

Gjennom seks problemstillinger, søker de å analysere de endringsprosesser vi i dag kan se i holdningene til kroppen.

Mikaelsson kommer med en anbefaling til studenter som tenker på å begynne på hovedfag, om å knytte seg til et eksisterende prosjekt der dette er mulig.

– Mange tenker på å gjøre noe spesielt, noe som ingen har gjort før, dette kan være risikabelt. Mitt råd er å tenke på hva som allerede foregår på instituttet. Det er nyttig for studenten å velge en problemstilling som gir muligheter for veiledning, og det er nyttig for forskningsprosjektene å ha et samarbeid med hovedfagsstudenter.

Det er fortsatt mulig å knytte seg til «Kampen om kroppen», noe hun anbefaler på det sterkeste.

– Vi hadde på alle fagene håpet å rekruttere hovedfagsstudenter , hittil er Camilla og Solbjørg de eneste. Studenter oppfordres derfor til å delta under en av de aktuelle problemstillingene i dette prosjektet som varer ut år 2002.

S BEATE MAGERHOLM/melody81@hotmail.com

Y

YTRINGAR

LESARBREV

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

JA TIL EIT SERMERKT NORDISKFAG! Det hev kome framlegg um å vøla um på nordiskfaget, ved universiteti både i Oslo og Bjørgvin. Dette heng saman med ei stor umgjerd av den høgre utdaningi i Noreg. Dei krev at fagi skal bolkast upp i ulike modular, dei kallar, so at studentane kann setja saman emne frå ulike fag meir enn dei kann i dag. Det er serlegt målbolken på grunnfaget som vert råka av denne kløyvingi, og Ivar Aasen-sambandet ynskjer å mæla imot dei brigdi som er påemna.

I Bjørgvin hev denne umgjerdi kome lengst; der ligg det fyre handfaste framlegg til nye studieplanar på alle fagstigi. På

grunnfaget er det fleire framlegg til korleides moduliseringi skal gjenomførast. I framlegget som gjeng lengst, er grunnleggjande faggreiner som norrønt og målføre vortne valfrie emne. I eit anna framlegg fær norrøntbolken eit munalegt mindre umfang.

I Oslo er arbeidet på planleggjingstiget enno, men grunntankane er i stor mun dei same som i Bjørgvin. Her òg ynskjer dei å føra inn valfridom på grunnfaget, og dette ser ut til å råma kjerneemni i faget. I den eine valfrie bolken er m.a. målføre teke burt, og den nyare målsoga er gjord til "yngre/ytre språkhistorie i

kortversjon". Det hev vorte sagt at dette berre er døme på korleides umvølingi kann gjerast, men det er det einaste me hev å byggja på i dag.

Ivar Aasen-sambandet ser ublidt på den komande moduliseringi, og dei fylgjone ho synest få. Me ottast at mykje av fagi kjem til å ganga tapt; dei misser den einskapen og samanhengen dei hev i dag. Når ei slik umgjerd likevel skal gjerast, meiner me det er um å gjera å taka vare på det beste og mest sermerkte i kvart fag. Difor må nordiskfaget halda uppe emne som hev mykje å segja for heilskapen i faget, og som andre luter av faget byggjer på. Me

tenkjer serskilt på målsoga, norrønt og målførelæra.

Me meiner at det ikkje bør gjevast valfridom på grunnfaget.

Som nemningi segjer, er grunnfaget ei grunnleggjande innføring i faget, som skal setja studentane i stand til å fordjupa seg meir seinare. Alle bør hava eit sams grunnlag å ganga ut ifrå, og dersom det vert høve til å velja burt emne, kann det setja stenge seinare i utdaningi. Dessutan kann studentane koma til å setja seg sjølve utanfor viktuge innsyner i norskt mål og målsoga.

Nordiskfaget hev til serskild fyreloga å syna fram samanhengar i soga, og i ei tid då mange synest

leggja burt slikt som er heimlegt og sereige, må faget vera eit ryggstyd mot utvatning og fanteverk. Det er um å gjera at komande norskfagsfolk fær ei grunnfast utdaning. Kunnskap um norsk og nordisk målsoga og målvokster kann opna upp augo åt folk for det sermerkt norske målet.

FRÅSEGN FRÅ ÅRSMØTET I IVAR AASENSAMBANDET 2001 FOR IVAR AASEN-SAMBANDET OLAV TORHEIM STYREMEDLEM

HVA ER GALT MED DEN FORESLÅTTE STUDIEREFORMEN? Kristin Jansen kommer i den 10. utgaven av Studvest med hard kritikk mot Trond Giske sin foreslåtte studiereform. Denne reformen går blant annet ut på at studentene aktivt skal delta i undervisningen, levere inn obligatoriske oppgaver og i større grad få faglig veiledning fra lærerne ved Universitetet. Målet er at studentene skal bli mer effektive og dermed få en økt studieprogresjon.

Dette høres bra ut, og velkommen etter ønsker jeg å si til fakultetene på Høyden. Denne reformen har i mange år vært en realitet for studentene ved det matematisk- naturvitenskapelige fakultet. Og det er slik studieopplegget er for de aller fleste av studentene ved universitetene

ellers i Europa.

Jeg har selv diskutert studieprogresjon med studenter som studerer samfunnsvitenskapelige fag ved Cambridge- universitetet i England, og jeg må innrømme at jeg der og da ble litt flau over studentenes studieprogresjon ved norske universitet. Jansen mener imidlertid at denne reformen vil medføre en slags «industriell» samlebåndsproduksjon av studenter (+) som en følge av økt vekttallsproduksjon. Det tror ikke jeg. Og når jeg tenker på at studentene ved norske universitet gjennomsnittlig klarte å produsere 11. 6 vekttall i fjor, mens høyskolestudentene på sin side klarte å fylle året med 14 vekttall (Kilde: Norsk samfunnsvitenskapelig

DRIT DÅRLIG PÅ KVARTERET !

Etter å ha studert i Bergen i snart to år, og heile tida vært fast kunde på Det Akademiske Kvarter, har jeg merka forandringar. Kvarteret kan skilte med betre og betre besøkstal, noko som dermed fører til rekordinntekter. Ein skulle tru at studentane ville merke dette økonomiske oppsvinget ved å få eit enda betre tilbod tilbake. Det eg siktar til konkret er at toalettilbodet har blitt svært redusert, særleg då herretoalettet i 2.etg. Av tre toalett manglar to av dei dør, det tredje har dør, men manglar lås. Det kan i tillegg nevnast at det heller ikkje går an å spyle ned på eit av dei. Eit av to urinal er også ute av drift.

Viss ein no har kome til på ein do, så er også muligheten til å vaske

seg halvert, då to av fire kraner er fjerna. Eg håpar at nokon av dei ansvarlege ryddar opp i dette. Dette er jo faktisk det rommet som sannsynligvis har høgast besøkstal,då dei fleste ofte er innom «porsgrunn-stresslessen» ein eller fleire gangar kvar dag. Det er tross alt ikkje så merkelig at auke i omsetning, av naturlege årsaker fører til auke i toalettbruk og slitasje.

TISSETRENGD STUDENT

datatjeneste) ser jeg ingen grunn til at ikke universitetsstudentene skulle klare å ta noen flere vekttall i løpet av et studieår.

Jansen hevder også at i reformforslaget ligger det en forståelse av at den eneste årsaken til at gjennomsnittsstudenten ikke produserer flere vekttall er at oppfølgingen på læreplassen ikke er god nok. Dette har hun bare delvis rett i. En annen årsak er at svært mange studenter i dag arbeider i lønnet arbeid ved siden av studiene pga. en noe dårligere studiefinansiering. Og det er her utdanninsministerens etterlengtede gulrot kommer- nemlig 10.000 kroner mer i stipend til de av studentene som bruker sin tid til studiene (dvs. klarer de normale 20

vekttallene løpet av et studieår).

Dette mener jeg er bra, og det vil være et viktig tiltak for å gjenskape heltidsstudenten. Dessuten er det feil at studenter som tar fem til ti vekttall, og ellers bruker mye av sin tid til å arbeide for lønn, skal få like mye i stipend som en annen som i løpet av et år produserer 20 vekttall.

Jansen skriver også at studentene muligens ønsker å gjøre andre ting enn «bare å sitte på lesesalen for å råtne».

Hvis Jansen ser på det å sitte på en lesesal som en forråtnelsesprosess, så forstår ikke jeg hva hun har å gjøre på et universitet. Det å sitte på en lesesal må sees på som en berikende prosess hvor en tilegner seg kunnskap. Og dersom Jansen har

lest reformforslaget så bør hun ha fått med seg at politisk engasjement og frivillig organisasjonsarbeid skal godkjennes som en begrenset «vekttallsproduksjon» med tanke på hvor mye stipend en skal få. Og en vil i det store og det hele fremdeles ha frihet til å bestemme over sin egen tid, som er en viktig del av studenttilværelsen, selv om en må delta mer aktivt i undervisningen og levere inn obligatoriske oppgaver.

Reformen foreslår også at slikt alene skal gi grunnlag for vekttall, og dermed vil ikke «alt» stå og falle på eksamensdagen. Det mener jeg vil gi større frihet i disse herlige vårdager vi nå er inne i.

ANDERS CALDWELL STUDENT

STUDVEST SØKJER JOURNALISTAR OG FOTOGRAFAR For haustsemesteret 2001 søkjer Studvest tre nyhendejournalistar, to kulturjournalistar og tre fotografar. Verva er uløna.

journalistisk erfaring, men dette er ikkje eit absolutt krav. Du bør være flink til å formulera deg skriftleg, og det er en fordel om du beherskar begge målformene.

Studvest er driven av ca. 30 frivillige fotografar og journalistar, og er avisa av og for studentane i Bergen.

Avisa dekkjer Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Høyskolen i Bergen. Studvest er delt inn i ein kulturredaksjon og ein nyhenderedaksjon, og som journalist vil du vera knytta til ein av dei to redaksjonane Fotografane tek bileter for begge redaksjonar.

Arbeidet i Studvest tek tid. Det er difor viktig at du har ei oppriktig interesse for å arbeida i avisa.

STUDENTAR VED MAT.NAT, HIB OG PROFESJONSSTUDIANE BLIR OPPFORDRA TIL Å SØKJA.

Me søkjer personar med evna til å fange gode poeng enten det er skriftleg eller biletleg. Du bør sjølv ha idear til saker du vil skriva om, og me vektleggjer tidligare engasjement. Me ønskjer personar med

- Ring på telefon 55 54 52 06 - Stikk oppom redaksjonen i annan etasje på Studentsenteret. Opp trappa ved studentkontoret.

- Eller send en søknad til Studvest, Parkvegen 1, 5007 Bergen.

SØKNADSFRIST ER 02. MAI

17

Y

YTRINGAR 25. april 2001

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

TIRSDAG 17.00 apropoStudent 18.00 Punk Rush 19.00 Metal Daze

104,1

106,1Mhz

KULTUR

FREDAG 17.00 Klubb Floora 18.00 Liveshow

TORSDAG 17.00 Ergo 18.00 Kitch 22 19.00 Kinosyndromet

ONSDAG 17.00 Limbo 18.00 Plutopop 19.30 Bokcaféen

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

KROPP, SJEL OG ORGASMEPRESS I Stian Skår Ludvigsens innlegg i strippedebatten, Studvest nr. 12, tar han bl. a. opp porno som noe positivt. Det er en kjent sak at store deler av de som arbeider i pornobransjen har blitt seksuelt misbrukt som barn, og dermed har fått et skadet forhold til sin egen seksualitet. Porno er dessuten salgsvare, og de som håver inn de store pengene på dette er ganske andre enn de som jobber foran kamera. Hvordan Skår Ludvigsen da kan stille porno på lik linje med erotikk og sex og si at dette er sunt for sjel og kropp, er for meg en gåte. Etter mitt syn går det et markant skille mellom porno på den ene siden, sex og erotikk på den andre. Jeg forstår derfor heller ikke hvorfor han bekymrer seg for at noen vil «drepe erotikken» ved å

være imot porno og stripping.

Videre stusser jeg over Skår Ludvigsens ønske om ytterligere åpenhet omkring seksualitet i samfunnet. Som jeg ser det er det idag en så til de grader åpenhet om dette emnet at det til tider blir påtrengende. Vi bombarderes av sex fra alle kanter; sexundersøkelser i tabloidavisene av typen «Hvor mange i Oslo kunne tenke seg å prøve bounding?, på tv og internett har deltakere i realityprogrammer sex for åpent kamera, sexfiksert reklame, osv., osv. Utvviklingen idag tyder på at erotikken lite trolig vil bli «gjemt bort og gjort til tabu» med det første. Åpenhet rundt sex er selvfølgelig positivt og ønskleig så lenge det er et ønske om seksualopplysning som ligger bak,

som er det mest verdifulle ved et menneske; kropp eller sjel. Min mening om dette er at kroppen og sjela er like verdifulle. Mangler du en av delene er du ikke et menneske. Skår Ludvigsen mener tydeligvis at det er sjela som er «mennesket i deg», og derfor er lyrikk, skjønnlitteratur og musikk en mye verre utlevering av seg selv enn det å strippe på en scene. Han glemmer at forfattere og komponister gir ut arbeidene sine fordi de har noe de vil formidle.

Seksualitet handler om å gi og ta. Skår Ludvigsen får kanskje stå, men hva får stripperen?

Skår Ludvigsen legger vekt på i innlegget sitt det han kaller «den perfekte seksualitet.» Som en følge av det sterke offentlige sexfokuset blir det mer og mer prestasjon knyttet til seksualiteten. Dette kan føre til usikkerhet og prestasjonsangst og være ødeleggende for den gode opplevelsen. Skår Ludvigsens uttrykk «den perfekte seksualitet» blir for meg bare et annet uttrykk for det som på godt norsk kalles orgasmepress. Ikke engang god sex er nok , en kan ikke få være fornøyd før det perfekkte er oppnådd. Orgasmepresset har vist seg å ha makt til å ødelegge parforhold, ettersom «sexkvaliteten» blir plassert øverst og kommer i veien for kjærligheten.

Til sist spør Skår Ludvigsen hva

men bildet blir et annet når man lar begrepet «åpenhet» omfatte en offentliggjøring av den private seksualiteten, -og tanken bak er ønske om profitt.

Jo mer seksualiteten gjøres til et offentlig anliggende, «dess mindre voldelig sex og seksualisert vold vil man få» mener Skår Ludvigsen. Mitt syn er litt annerledes: Jomer fokus på sex i offentligheten, jo mer anormalisering og frustrasjon rundt å ufrivillig ikke ha et aktivt sexliv.

Vanskeligere å si nei der man vil sette egne grenser, der mediene skriker om at «alle andre» sier ja. Jo mer offentlig sex og upersonliggjøring av seksualiteten, jo kortere kan steget bli til å gå over i en annens personlige grenser og ta neo denne ikke er villig til å gi.

LIV ULVIK

UTDANNINGEN VÅR ER IKKE TIL SALGS! Utdanningsreformen som baserer seg på Mjøs-utvalgets innstilling, begynner nå å ta form.

Undervisningsminister Trond Giske foreslår en rekke angrep på blant annet på Universitetene.

Først; den økonomiske støtten vil nå i sin helhet bli utdelt som lån. (I dag er 30 prosent stipend ).

Dersom du klarer ekamen får du, hvis den nye ordningen går igjennom, 39 prosent av lånet omgjort til stipend. Problemet er at hvis du av ulike årsaker ikke overholder normert studieprogresjon, får du INGEN stipent! Denne differensieringen vil fort utarte seg til en gjeldsbombe og straff for aleneforsørgere, særlig dem uten barnehageplass og funksjonshemmete, som bruker lengre tid enn andre. Men også politisk aktive i studentforeninger, tillitsvalgte og dugnadsarbeidere for

eksempel på Det akademiske Kvarter, vil måtte bli tvunget til hardere prioteringer. Spørsmålene blir; utvikles du best bare ved å sitte på lesesalen? Er det tryggest å ha studentene der, for da er vi mindre ( politisk ) « farlige «?

Generelt innebærer Stortingsmelding nummer 27 en kommersialisering av høyere utdanning.

Selv om Giske vil bevare Universitetene som statlige forvaltningsorgan, riktignok etter press fra Norsk Tjenestemannslag (NTL), åpner regjeringen opp for såkalte særskilte rettigheter. Hvert enkelt Universitet kan i mye større omfang enn i dag knytte bånd til private institusjoner. Snart kan vi oppleve tilstander som på Norges Handelshøyskole, med omfattende sponsing.

Giske sier Universitetene skal få

Heldigvis er Mjøs’ forslag om eksternt styreflertall på Universitetene avvist, men likevel vil representanter utenfra lettere komme inn. For eksempel kan Hydro... slik få fast representasjon på ulike fag. Dette er uheldig fordi deres, og andre giganters krav om rask økonomisk fortjeneste vil overskygge det meste; studenters og ansattes arbeidsforhold vil bli satt opp mot konkurransedyktighet og rasjonalisering. Slik vil vi ikke ha utdanningen vår!

på børsen. ( Da blir det ikke lett å velge utdanning, siden aksjelinjene nærmest entydig peker nedover for tiden ).

Et annet moment angående inntreden fra mektige private, er påvirkningen dette har på forskningen. Kvantitativ, overflatisk oppdragsforskning kan overkjøre dagens grundige og langvarige feltarbeid ( som på mitt fag ). Fort ferdige og reduksjonistiske « produkt «, uten helhetperspektiv er hva næringlivet vil ha.

Vil et firma som har interesser på et institutt tåle kritisk, kvalitativ forskning som kan sette selskapet i et negativt lys? For å illustrere; hvis en antropolog, som jobber på midler fra X i forhold til hvordan flytting av landsbybeboere for å gi plass til en fabrikk foregår, kritiserer X sin handlemåte, vil pengestøtten da trekkes tilbake?

mer midler, men påpeker ikke hvor disse ressursene skal komme fra. Det vil ikke lenger være viktig om pengene kommer fra det offentlige eller for eksempel Norsk Hydro.

Dersom de ulike fakultetene og instituttene (fagene) blir tvunget til å søke støtte privat for å opprettholde driften, kan konsekvensen bli forskjellsbehandling. De fagområdene private konsern og liknende finner profitable for dem, vil også bli mest velstående. Og fag som folkloristikk, filosofi.... vil presses til å gjøre seg mer relevant for næringsliv og pengebegjærende kapitalister for, i verste fall, unngå nedleggelse.

I Mjøs-utvalget het det så fint « Studenten i sentrum «. Slagordet må kanskje endres til « Nærinslivet i sentrum «, der vi studenter helst bør studere det som gir høye aksjekurser

THORLEIF BERTHELSEN HOVEDFAGSSTUDENT I SOSIALANTROPOLOGI OG MEDLEM INTERNASJONALE SOSIALISTER

?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@ ?@X? W@X@@@@@@@@?W@X?W@?@@@W@T@X@?@W@X@W@X@?@?@X?@@?@@@W@X@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@W@X@ ?@@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?/T.?*?@@@@@@@@@T&@@?@@@@@@@?@?@@@@@?@@@?@@@@@@@?3@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@ ?@ S@U?S@Y@?@?@@@S@U@e?@?@?@S@>@Y@?@V@Y@S@U@?@?@e?@?@?@V@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@?e@?e@?e@?e@?e@? @?e@?e@?e@? @?g/X?W&?.R/T&@@@@@@@@@@>@@)T&@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@)T&@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@H? W-X?S)?&@?eS@@@@@@@@@@@@@Y@@@U@?@W@>@Y@@@?@@@?@V@>@X@?@S@U@@@?@?@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@V@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@L?@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@??W-T2@(?.R/T&@@@@@6T&@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@(R@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@? ?@)T@T-T@T-T@T-T@T-T@T-T@T.?

W&R@@@U?eS@U@?@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@S@U@?@V@Y@?@?@?@?@?@?@e@@?@S@U@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@W@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@S@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?(Y?@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?g@?e@?e@?e@?g@?e@?g@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@??W-T&@@@(R/T-T&R@@@@@S@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@)T@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>(Y O&@@Y@@@eS@>@@@@@@@@@Y@?@@@?@@@@@@@@@@@S@U@?@?@W@T@T@X@?@?@?@S@U@@@S@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@(Y?@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@@@@@@@@@@,?*@@U@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@(R'@@@@@(R'?@?@@@@@@@@@?@@@@(R'@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@?@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@R@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@R@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@R@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@ ?@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>(Ye?W-T@L ?@?@@@T@T@U??@V@@@?@@@W@X@?@?@?@@@?@@@W@X@eS@T@T@U?S@>@U@?@?@?@S@U@?@eS@T@X@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?S@>@>@>@>@Y@V@>@>@>@>@>@>@>@>@U@V@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U@@@>@>@U@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U@@@>@>@>@>@>@>@>@>@U@@@>@>@U@V@Y@S@>@>@>@@@@@>@>@>@>@>@>@>@U@V@>@>@>@>@>@>@Y@S@>@>@>@@@@@>@>@>@Y@S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@U@V@>@>@>@>@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@>@Y@V@Y@S@>@>@U@S@>@>@>@>@U@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U@V@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@S@?@?@?@?@?@?@?@?@?(Y?eW&?@?)T2@?e@?e@? @?e@?e@?e@?e@?e@? @?e/T.?/T&@@@@>@>@?)T&@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@?@@)T&?@?@>)T&@@?@@@@@@@@@?@@@@)T&>@R@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@@@@@@@>@>@?@?@?@?@?@?@@@@@?@?@?@?@?@?@>@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@@@@@?@?@@@S@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@@@@@?@>@@@@@@@>@?@?@U@@@S@?@?@?@?@?@?@>@@@@@?@?@?@?@?@@@@@?@?@?@U@@@S@?@?@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@>@R@>@?@?@?@U@@@>@?@?@?@?@?@?@?@?@@@@@>@?@?@U@@@?@@@?@?@?@?@?@?@?@?@@@@@@@@@?@?@>@@@?@?@?@>@>@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@>@R@@@@@>@>@R@>@>@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@He?O&>@>@>@>5?

S@U?V@@@@@V@@@R@>@U@@@@@@@@@@@>@X@?@@@@@@@?@V@Y@S@>@R@R@@@Y@V@Y@@@?@@@S@U@W@>@R@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@V@>@>@>@U@@@@@V@@@R@R@R@R@>@>@Y@@@V@R@>@>@R@R@R@@@>@>@R@R@R@R@>@>@R@R@R@R@R@R@Y@@@V@R@Y@@@R@R@>@>@>@>@>@>@R@R@>@>@Y@@@V@R@>@>@R@R@>@>@Y@@@S@>@@@@@@@@@R@R@R@@@@@>@R@R@>@>@R@R@@@@@V@R@R@R@R@Y@@@>@>@>@R@@@@@R@R@Y@@@V@R@R@>@>@R@R@R@R@@@@@>@>@R@R@@@V@R@R@R@R@R@R@>@>@Y@@@@@R@R@R@@@@@@@V@R@R@>@>@R@R@>@U@@@@@@@>@R@R@@@V@R@R@R@@@Y@@@S@>@R@R@R@R@>@>@>@@@@@@@@@R@@@@@R@@@R@R@R@R@R@R@R@R@>@>@R@R@>@>@R@R@R@R@R@R@R@@@V@R@>@>@R@R@R@R@>@>@>@ ?@S@@@?@@@?@@@?@@@?@@?e@@?@@@?@@@U?@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?@?@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?/T.?*?@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@(R'@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@R@@@@@@@@@@@R@@@@@@@@@@@R@@@@@@@@@@@R@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@R@@@R@@@@@@@>@@@@@@@@@@@R@@@@@@@?@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@R@@@@@@@>@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@R@@@@@@@@@@@>@@@U@@@W@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@R@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@R@@@@@@@@@@@>@@@? ?@@>@>@>@>@>@>@>@>@>5?e?S@>@>@>@>)K S@U?S@Y@@@?@@@?@@@?@V@Y@@@?@@@?@@@e?@?@@@?@?@?@?@?@S@U@@@?@@@?@@@?@@@?@?@S@U@S@U@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@?@@W@>@>@>@U@@@W@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@X@@@@@@@@@@@@@@@@@Y@@@@@@@@@@@@@V@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@@@@@>@U@@@W@X@@@@@@@@@@@V@@@@@@@>@U@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@U@@@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@>@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@@@@@U@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@X@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@ ?@S@?@?@?@?@?@?@?@?@U?eW&?@?@?@?@?@@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?g@?g@?e@?e@?e@?e@?g@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?/T.?@?/T&@)T&@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@)T&@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@@@@@Y@@@W@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@V@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@U@@@S@?@@@@@>@@@@@@@W@@@@@@@?@@@S@?@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@U@@@@@S@U@@@@@@@@@@@@@X@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@>@@@@@@@@@X@@@X@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@? ?@@>@>@>@>@>@>@R'>@>,?e*>@>@>@>@>@< S@U?eS@>@>@Y@?@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@W@>@Y@@@?@?@?@?@?@@@S@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@Y@V@Y@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@>@>@Y@@@@@@@@@U@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@X@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@V@>@@@@@>@Y@@@V@@@@@@@@@Y@@@@@@@@@@@>@Y@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@Y@@@?@@@?@@@S@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@@@@@@@R@@@@@?@@@?@@@S@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@S@U@@@V@@@@@?@@@V@@@V@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@V@>@@@@@@@@@@@@@X@@@X@@@?@@@@@@@@@?@@@S@>@ ?@@@?@@@?@@@?@@?S@@@U?@?V'@@?@@@?@@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?e@?e@?/T.?@?.R/?@?*?@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@(R'@@@@@@@@@@@@@@@@@@U@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@?@@@V@@@@@@@@@@@@@@@@@@@W@@@@@@@@@@@V@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@U@@@>@@@@@@@@@@@?@@@@@@@?@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@U@@@?@@@@@@@?@@@@@@@@@@@S@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@X@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@Y@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@?@@@@@@@@@@@U@@@?@@@@@@@>@@@V@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@ ?@@>@>@>@>@>@>@T&>@>,?e?V'>@>@>@U@?

S@U?hS@R@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@e?@?@?@?@?@W@T@X@@@S@@@?@@@?@@@W@X@?@?@?@@@X@?@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?S@>@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@Y@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@W@@@@@@@@@?@@@T@>@@@S@>@T@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@W@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@X@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@S@>@@@@@@@@@@@W@@@@@@@@@@@@@S@@@@@@@>@U@@@@@@@@@@@W@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@W@>@@@@@@@X@@@S@@@@@@@@@?@@@@@?@@@@@@@>@>@ ?@S@?@?@?(R'?@?@?@?@U?@?eV'?@?@?@@?eW.he@? @?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?.R/?@?@?@?/T&@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@)T&@@@@@@@@@@?@?@@@@@>@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@>@@@@@T@@@@@@@@@@@T@@@@@@@@@@@@@@@T@@@T@@@@@@@@@T@@@@@@@@@T@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@T@@@@@@@@@@@@@T@@@@@@@>@@@@@@@@@@@>@?@@@@@?@?@>@@@@@T@@@@@T@@@T@@@@@>@?@>@@@@@@@T@@@W@@@@@@@@@@@?@>@@@@@@@T@@@@@@@@@T@@@@@>@?@@@@@@@T@@@@@>@>@@@@@@@T@@@@@@@@@@@@@?@>@@@@@@@@@@@>@@@T@@@X@@@@@>@@@@@>@?@@@@@T@@@@@@@>@@@T@@@@@T@@@@@@@T@@@@@@@@@T@@@>@?@>@@@@@@@T@@@@@T@@@T@@@@@T@@@@@T@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@>@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@T@@@>@?@? ?@@>@>@>@H?S@>@>@R'>)Xf?N@R+R@<e?O&U V@Y@@@X@?@@@@@@@@@W@X@@@@@@@@@@@@@@@V@>@X@?@@@?@V@>@U@?@V@Y@@@?@@@?@V@Y@?@?@@@S@@@W@X@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@V@>@>@>@U@W@>@>@X@W@X@W@>@>@X@W@X@W@X@W@>@>@>@>@X@W@X@S@U@W@X@W@>@>@X@W@X@W@X@W@X@@@X@W@@@@@X@S@U@W@X@W@X@W@>@>@X@W@>@>@X@W@X@W@>@>@U@W@>@>@>@>@X@S@U@W@>@>@>@>@X@S@>@>@U@W@X@S@U@@@U@W@X@W@X@S@>@>@X@W@>@>@X@W@X@S@U@W@>@>@U@W@X@S@U@W@>@>@U@W@X@S@U@W@X@W@X@W@>@>@U@W@X@W@X@S@U@S@U@V@@@@@@@>@X@S@>@>@X@S@U@W@X@S@U@S@U@W@>@>@X@W@>@>@X@W@X@S@U@S@>@>@U@W@X@S@U@W@>@>@>@>@X@S@U@W@>@>@X@W@X@W@X@S@U@@@?@S@U@W@>@>@X@W@X@W@X@W@X@S@U@S@>@>@ ?@S@@@?@@?W&@@?@@?V'@)X?@?e@?e@?e@@?@@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?@?@?@?@?@?@?e@?@?@?/T2@(?@?/T2@@@@@@S@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@(R'@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@U@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@? ?@@>@>(M?O&>@>@>@L?V'>)Xhe?J@>@U S@>@U?eS@>@X@?@@@Y@?@?@@@?@@@S@U@@@@@?@@@@@@@@@?@S@U@?@@@?@@@e?@?@W@T@X@W@X@?@?@?@?@?@@@S@U@S@>@X@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@W@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@T@@@@@T@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@T@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@S@?@U?@@?(R'?@?)X?S@?)X?e@?e@?W&?@?@@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?e/T.?@?@?/T2@6?&@@?,?/T&?@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@)T&@@@(R'?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@>@@@?@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@T@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@@>@>1??B@H?N@>@>1?*>@>)T-Xf?W&>@>@U S@U?fS@@@@@@@V@U?S@>@>@@@@@?@?@@@@@?@@@?@V@Y@@@@@@@?@@@@@@@W@>@Y@@@?@@@?@@@Y@@@eS@Y@V@Y@@@@@@@?@?@?@@@>@>@R@@@?@@@?@@@?@@@W@X@?@@@?@@@?@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@R@R@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@R@R@R@R@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@R@R@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@@?@@?e@?e@@?@@?S@@@?@@)T2@6T&@@?@@,e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e/T2@@@6T.?@?@?@?@?/T.?.R/T.?@?7@@@@@@@@@)T&@(R'@@@@@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@(R'@@@@@@@@@@@@@@@@@)T&@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@(R'@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@@@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@@@@@@@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@ ?@@>@>@L?J@Le?I'>@T&>@>@>@>@>@>@>@>@>@U S@@@?@@@U?hS@U?eN@H??J@@?@@@?@?@V@Y@H?S@X@f?@?@@@?@@@?@?@?@@@?@@@?@@@?@@@e?@?@?@?@@@?@@@X@?@V@@@?@@@?@@@?@W@T@X@?@?@e?@W@T@T@X@W@X@W@T@>@Y@?@?@?@?@?@@@?S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@S@?@?)T&?)T2@?S@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?, @?e@? /X?W-Xe*@@@@@0R/??W-T.?/T.R/T2@?3T.?*U@@@@@@@T5?3T5?W&>@@T.?/X@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@)T&@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@@@@@@)T&@@?@?@?@@@?@@@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@U@@@@@@@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@@@@@@@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@U@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@@>@>@>@>@>@<?W&>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U S)?&R)K?S@X?gW&>@U?S@U?S@Y??S@U?S@@?@?@@>@U?S@UO&R@@S@U?S@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@>@@@?@@@W@T@>@U@W@X@@@@@@@@@@@W@>@>@Y@@@W@>@Y@S@?@>@>@>@Y@S@>@Y@?@@@@@@@@@@@@@@V@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@V@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@R@@@@@@@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@R@R@>@>@>@>@@@@@@@V@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@S@@@?@@(R4@?W&@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?7@@@@@@@0R/?@?@?/T.R'@,?*@(?7@@@?.R/?.Y@@@@0R+R/?.R4@@@@@(R/?.Y@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@?@?@>@@@>@@@@@@@@@@@@@?@>@@@@@@@?@@@@@?@?@@@?@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@T@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@? ?@@>@>@>@Ue?W&>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U @@?@@@X?hS@U?S@U?S@U?@@h?@?@heW@?@@?f?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@?@?@@@W@@@S@U@W@X@S@?@?@@@S@@@?@@@?@@@W@>@>@@@?@@@>@Y@W@>@>@Y@V@Y@?@V@Y@@@?@@@@@@@@@@@@@@W@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U@@@@@@@T@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@X@@@@@@@>@>@T@T@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@>@>@>@>@@@@@@@T@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@S@?@?@?)T-T&?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@@@@@@@?@?/T.?/T&@)T.R/T&?)T@@@6T.?/T2@@@5?/T.?/T26T&@@@@)?@?2@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@?@@@?@@@?(R'U@@@Y@@@@@@@@@@@?@?@@@@@@@>@@@@@?@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@@@@@@@S@?@?@?@>@@@@@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U @@@@X?fS@U?S@>@>@U?S@?@>@>(MS@U?S@U@@@U?S@U?S@8S@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@>@>@Y@V@Y@V@U?S@@@@@@@@@@@@@@@V@R@Y@@@@@>@@@@@V@R@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@U@W@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@,e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?@?@?@?@?e@?e@?e@?e@?e@?e/T-T@@@@,?/T.?.R/T&@(R4@)?.R+R'@(Y?.R/?.R@@0R/?.R/?7@T&@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@0R'@@@@@@@@@)T&@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@R@@@R@@@@@@@@@@@?@@@R@@@>@@@?@@@R@@@>@@@?@@@?@@@?@@@>@@@R@@@?@@@R@@@R@@@?@@@?@@@>@@@R@@@R@@@?@@@?@@@?@@@R@@@R@@@>@@@?@@@R@@@>@@@>@@@R@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@R@@@R@@@?@@@?@@@R@@@R@@@>@@@?@@@>@@@R@@@>@@@R@@@>@@@>@@@R@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@U@@@@@@@S@@@?@@@?@@@R@@@R@@@>@@@?@@@>@@@R@@@?@@@R@@@R@@@Y@@@@@@@V@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@R@@@R@@@>@@@?@@@R@@@>@@@>@@@R@@@>@@@?@@@?@@@R@@@R@@@>@@@?@@@R@@@>@@@>@@@R@@@?@@@?@@ ?@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U S@?@>@@@U?S@U?eS@U@heS@U?g?@hJ@V@Y@?@?@?@@@?@@@?@@@?@@Xh?@@@?@@XgV@hI'U@W@@Xf?@?@h?@V@Y@@@?@@Xh?@@@?@@Xf?@@@g?@?S@>@>@>@>@>@>@U@@@@@@@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@>@>@U@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@S@U@@@@@@@@@S@>@>@U@V@@@@@@@@@@@S@>@>@>@>@U@@@@@@@@@@@>@>@>@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@U@V@@@@@@@@@@@S@>@>@U@@@@@@@@@@@>@>@>@>@@@@@@@@@Y@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@U@V@@@@@@@@@Y@V@>@>@U@@@@@@@@@@@>@>@>@>@@@@@@@V@Y@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@Y@V@>@>@>@>@U@@@@@@@@@@@>@>@U@@@@@@@Y@V@@@@@@@@@>@>@>@>@Y@@@@@@@@@@@>@>@U@@@@@@@Y@V@@@@@@@S@>@>@>@ ?@S@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?, @?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?g@?e@?e/Xe/T.?*?(R'>(R/?.R/T-T&?@@@?/T.??@6T&>)KO.?/T.?3T.?/T.?W&@@@@@@@@@?3T5?3X@@@@@@@>,?/T.?/T.?3T@@@@@?/T.?'@5?/T.?/T.?V'@@>@@?/T.?3@5?/T.?/T.?@@@@@@5?3>,?/T.?/T.?3@@@@@,?/T.?3T5?/T.?/X@@@?@?@?@?@?@>@R@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@?@>@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@U@@@@@@@R@@@@@@@@@@@?@?@>@@@@@@@@@@@@@@@>@?@?@>@R@@@@@@@@@@@@@>@?@U@@@@@@@>@@@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@@@@@@@@@@@@@@@?@>@R@@@@@@@@@@@@@>@?@?@U@@@@@@@@@@@@@@@@@R@@@@@@@@@@@>@?@?@?@?@?@?@>@@@@@@@@@@@@@@@@@>@R@@@@@@@@@@@@@>@?@?@U@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@@@@@@@>@?@>@R@@@@@@@@@@@@@>@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@>@@@@@@@@@@@@@@@>@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@? ?@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U S)X?S@U?S@U?S@U?fS@>@R@U?eS@U?eS@R@@@@U?S@U?S@U?S@UO&U@@@?@@@e?S@U?S@@@@@@?S@U?S@U?S@U?S@U@@@??S@U?S@U?S@U?S@UeV@@@8??S@U?S@U?S@U?S@U?@?@@@@U?S@U?S@U?S@U?S@@@@@U?S@U?S@U?S@U?S@@@V@>@>@>@>@R@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@@@@@@@@@S@>@@@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@V@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@R@@@@@@@@@@@@@@@@@R@>@@@@@@@V@@@@@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@Y@@@@@@@@@@@@@>@R@@@@@@@@@@@@@@@@@R@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@V@@@@@@@@@@@@@@@@@R@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@R@@@@@@@@@@@@@@@@@R@Y@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@R@@@@@@@@@@@@@@@@@R@Y@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@>@>@ ?@S@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?@?@?e@?e@?e@?e@?.R/?.R/?*?,?.R/?@?@?*?@@@@)?/T.R/T.?*@@@@(R/?.R/?.R/?.R@@?@@@@@@@@@@?.R/?.Y@@@@@?.R/?.R)T.R/?.R'@@@@?.R/?.R/?.R/?.R/?@@@@@?@?.R/?.R/?7R/?.R/?@@@@(R/?.R/?7@1?.R/?.Y@@@V/?.R/?.R/?.R/?7@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@U@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@S@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@U@@@@@@@S@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@T@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@?@@@? ?@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U S@U?hS@U@?@eS@U?S@U??@?@@?hf:@>@Y@@@?@@@h?@@@h?@@Ug@@ ?@@@he?@h?@@Ug?@@@g?@@@ ?@@@@W@>@>@>@>@@@@@@@@@@@T@@@@@@@@@>@U@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@U@@@@@@@@@@@T@@@@@@@W@>@@@@@@@@@T@T@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@X@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@T@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@T@@@@@>@@@@@@@@@T@T@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@@@X@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@@@X@@@@@@@T@T@@@@@@@@@@@T@T@@@@@@@@@>@U@@@@@@@@@@@@@@@@@T@@@@@@@@@T@T@T@>@@@@@@@@@U@@@@@@@@@T@X@@@@@@@W@X@@@@@@@@@@@T@@@@@@@S@U@@@@@@@@@>@U@@@@@@@W@X@@@@@@@@@@@@@@@S@>@>@>@>@ ?@S@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?e@?e/T.?/T-T-T-T-T-T-T&?@@6T-T.?/T.R'@@@@?.R/T&@)T&@@@@,?/T.?/T.?/T2@>@@@@@@@@@@@6T.?/T2@@@5?/T.?/T2@@S,?/T.?@@@@6T.?/T.?@@@@6T.?/T2@@@@?/T.?/T.?@@@@6T.?/T2@@S,?/T.?@@@@@T.?/T.?@@@?/T.?/T.?@?@?@X@@@@@?@?@?@?@U@@@@@@@@@>@U@@@@@@@S@?@@@@@@@@@>@?@U@@@@@@@>@?@?@?@?@?@?@?@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@?@@@@@@@@@S@?@U@@@@@@@S@U@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@U@@@@@@@S@>@T@>@U@@@@@@@S@?@U@@@@@@@S@?@U@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@X@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@>@>@@@@@@@S@?@>@X@@@@@@@S@?@U@@@@@@@S@?@@@@@@@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@S@?@?@?@@@@@@@@@>@@@@@@@@@S@>@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@?@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@? ?@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@Y S@U?S@?@>@>@>@>@?@?@>@>@?@U?S@U??@?@fV@Y@V@@@@@@U?S@U?S@U?S@U;@@@@@@@?@@@@>@U?S@U@@@U?S@U?S@@@@@U?S@UeW(MS@U?S@U?@@@@S@U?S@U?@?@?S@U?S@U?@@@@S@U?S@U@@@U?S@Ue@@@>@U?S@U?@@@?S@U?S@U?@@@@@@@@@@S@>@>@>@R@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@Y@@@@@@@S@>@R@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@Y@@@@@@@@@>@R@@@@@@@S@U@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@R@@@@@@@@@>@@@@@@@@@S@U@@@@@@@@@S@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@R@>@>@R@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@R@@@@@@@@@>@Y@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@R@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@Y@@@@@@@@@@@W@X@S@>@@@@@@@@@>@>@>@U@@@@@@@V@Y@@@@@@@@@>@@@@@@@@@S@U@@@@@@@@@S@>@@@@@@@V@Y@@@@@@@S@>@@@@@@@@@S@U@@@@@@@@@W@X@W@>@>@>@>@>@ ?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@?@?e@?e@?e@?@?@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?@?@?@?@?/T.?.R/T&?@?@@(R'@(R'?(R'?(R'?,?*?,?'@@@)T2@@@@@@@@@@@V/?.R/?.R/?.R/?@@@@@@@@@@@V+R/?.R@@@V/?.R/?7@@@0R/?.R/?@@U?.R/?.R/?@@@@(R/?.R4@@@@?.R/?.R@@@@@@0R/?.R@@(R/?.R/?@@0R+R/?.R/X@@@?.R/?.R@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@>@@@U@@@@@@@S@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@U@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@>@@@U@@@@@@@S@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@>@@@U@@@@@@@S@@@@@@@@@@@W@@@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@R@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@ ?@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@X S@U?eS@>@R@Y@e?@eS@U?S@U?S@U?S@U?S@T@>@Y@@@?@?@?@@@ ?@@@?@@@?@g?@@@g?@he?@V1h?@?@@?g?@?@g?@@@?@g?@@? ?S@@h?@@@?@@@?@@@?S@>@>@>@@@@@@@@@>@>@>@@@@@@@@@>@X@@@@@@@>@>@X@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@S@>@X@@@@@@@S@@@@@@@@@T@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@V@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@W@>@U@@@@@@@W@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@@@S@>@@@@@@@@@S@>@>@@@@@@@@@>@X@@@@@@@S@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@S@>@>@@@@@@@@@>@X@@@@@@@@@>@>@>@>@U@@@@@@@W@>@>@>@U@@@@@@@W@@@@@@@@@V@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@W@>@U@@@@@@@W@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@T@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@S@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?,e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e/T.R/T-T&?@@@@@@)T&@)T&?)T&?)T&?)T&?)T.R'?@@@@@@@@@@@@@@?/T.?/T-T-T.?/T2@@@@@@@@@@W.?/T.?@@@?/T.?/T5?/T.?/T.?@@@@@W.?/T.?@@@@@@,?/T.?@@@@@T.?/T-X@@@@@W.?/T.?@@@?/T.?/T.?/T.?/T&?&@@@6T.?/T-X@@@@@@@@@@@@@?@?@?@U@@@@@@@S@?@?@@@@@@@@@>@>@@@@@@@S@?@>@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@U@@@@@@@@@?@?@@@@@@@@@U@@@@@@@S@?@?@U@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@?@?@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@>@@@@@@@@@@@?@U@@@@@@@@@?@?@U@@@@@@@@@>@@@@@@@@@?@U@@@@@@@S@?@U@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@?@U@@@@@@@>@?@U@@@@@@@@@?@?@U@@@@@@@S@>@@@@@@@@@>@?@?@?@?@@@@@@@@@?@?@?@>@@@@@@@@@U@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@@@?@?@@@@@@@@@U@@@@@@@@@@@@@@@@@T@>@U@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@@R@R@R@R@R@R@R@R@R@R+R@R+R@R+R@R+R@R@H S@U?S@?@>@>@T@T@>@Y@V@R@R@>@?@?@?@?@?@U?S@U@@@@@@@?@@@?@?S@U?S@@@>@U?S@U?@@@@@?@@@@U?S@U?@?@?S@U?S@U?S@U?S@Y?@?@@@@U?S@U?@?@@@@U?S@U?@?@@S@U?S@>@@@@@@@U?S@U?@@??S@U?S@U?S@U?V@@@@@@@S@U?S@>@@@@@@@@@@@@@V@>@>@R@@@@@@@@@>@>@U@@@@@@@V@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@U@@@@@@@>@@@@@@@@@>@>@R@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@X@S@>@@@@@@@@@S@>@Y@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@V@>@@@@@@@@@>@>@>@@@@@@@@@S@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@R@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@R@@@@@@@S@>@>@@@@@@@@@>@>@>@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@Y@@@@@@@S@>@>@>@@@@@@@@@S@@@@@@@@@@@@@@@@@X@S@>@@@@@@@@@S@>@Y@@@@@@@V@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@5?@?@?@?@?@?@?@?@?@?e@?e@?e@?e@?@?@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?@?@?e@?@?@?/T-T&?)T&?@?@@@?@?@?@@@@@@@@@@@?@?@?@?(R'?,?*?@@@@@@@@@@@@@@?.R/?.Y@@@R/?.R/?@@@@@@@@(R/?.R/?@@@?.R/?.R)?&R1?7@@@@@@@(R/?.R/?@@@@@V/?.R/?@@@@(R/?.R'@@@@@(R/?.R/X@@@?.R/?*>)?&R@@@@@@@@@@(R/?.R'@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@>@@@>@@@@@@@@@@@U@@@@@@@S@@@U@@@@@@@S@@@?@@@?@@@?@@@U@@@@@@@S@@@>@@@@@@@S@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@>@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@U@@@@@@@@@@@U@@@@@@@S@@@?@@@@@@@@@@@U@@@@@@@S@@@U@@@@@@@>@@@@@@@@@@@>@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@U@@@@@@@S@@@?@@@@@@@@@@@U@@@@@@@S@@@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@U@@@@@@@@@@@@@@@>@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@? ?@ S@?@>@>@?@?@>@>@?@>@Y@?@@@?@@@S@>@>@?@U?S@U?S@>@@@?@@@W@@@h?@@@h?@@@?@@?g?@h?@@@W@X@?@@@?@@?g?@W@X@g?@?@@?g@@@@@?f?S@@@?f?S@@@@@@@@@@@@@@@Ug@@?@@@@@@@@@@W@>@>@X@@@@@@@S@>@>@@@@@@@@@T@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@>@X@@@@@@@@@@@@@@@@@T@T@T@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@>@U@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@S@>@X@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@X@@@@@@@S@>@>@@@@@@@@@>@>@U@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@>@U@@@@@@@@@>@@@@@@@@@T@T@T@>@>@>@U@@@@@@@W@>@>@@@@@@@@@X@@@@@@@@@T@T@T@>@>@>@U@@@@@@@W@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@?@?@?/T.?@?e@?e@?e/Xe@?e/T-T-X?W-Xe@?@?/Xe@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e@?e/T&?/T&?@?@@@?@?@?@?@?@?@@@@@@@@@@@@@>@@@?@?)T&?)T&?@>@@@@@@@>@@@6T.?/T-X@@@W-T.?/T2@@@@@@@@?/T.?@@@@6T.?/T.?@@@@>@@@@@@@@@@?/T.?@@@@>@@?/T.?@?@@@@,?/T.?7@@@@@,?/T.?*@@@)T.?/T&@@@@@@@@@@@@@@S,?/T.?7@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@@@@@@@@@?@>@@@@@@@@@S@?@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@?@@@@@@@@@>@?@U@@@@@@@S@U@@@@@@@S@?@>@@@@@@@@@X@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@U@@@@@@@>@?@U@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@?@?@>@@@@@@@@@S@U@@@@@@@S@?@>@@@@@@@@@>@U@@@@@@@>@?@@@@@@@@@?@>@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@@@@@@@@@?@?@U@@@@@@@S@?@>@@@@@@@@@>@U@@@@@@@S@?@?@?@?@U@@@@@@@S@?@?@?@@@@@@@@@>@U@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@@@@@@@@@?@?@U@@@@@@@S@@@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@gS@U?hfS)X?fS@R@R)T&>)X?fS)X? V@@?S@R@R@Y@V@>@>@>@>@R@Y@?@@@@@@@@@@@Y@V@>@?@?@?@?@>@>@T@X@V@Y@@S@U?S@>@@@@@>@U?S@U?@@@@@@??S@Ue@@@@@U?S@U?@@@@@Y@@@@@@@@??S@Ue?@@@Y??S@Ue?@@@@U?S@U?@@@@@@U?S@Ue@@@S@U?S@>@@@@@@@@@@@@@@@U?S@U?@?@@@@@@@@@@@@S@>@>@U@@@@@@@V@R@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@V@R@@@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@U@@@@@@@V@>@>@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@R@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@R@@@@@@@S@>@R@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@R@R@>@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@S@>@@@@@@@V@>@U@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@U@@@@@@@>@>@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@S@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@>@Y@@@@@@@S@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@Y@@@@@@@S@>@R@@@@@@@@@U@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@Y@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@?@?@?.R/?@?@?@?@?/T.?.R/?/T-T&@@@@@@?@@,?@@6T&?)T.?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@@@@@T&@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?(R'?@?@@@?@?@@@@@@@0R/?.R'@@@@@@R/?.R/?@@@@@@@?.R/?@@@@@V/?.R/?@@@@@@0?4@@@@@@?.R/?@@@@@@@?.R/?@@@@@V/?.R/?@@@@@V/?.R/?7@@@0R/?.R+R4@@@@@0Y@@@@@V/?.R/?@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@U@@@@@@@S@@@@@@@@@@@S@@@@@@@@@@@R@@@R@@@>@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@>@@@?@@@?@@@?@@@@@@@Y@@@@@@@S@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@>@@@@@@@S@@@U@@@@@@@S@@@?@@@?@@@?@@@>@@@@@@@S@@@?@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@U@@@@@@@V@@@>@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@R@@@R@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@R@@@R@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@ ?@ S@U?fS@>@U@W@X@S@>@U??@V@R@>@U? V@@@>@U@?@?@?@?@S@>@>@>@T@T@X@@@?@@@?@@@?@?@S@?@U?S@>@>@>@?@U?W@W(M?g@@?@@@h?@@@h?@@@ ?@@@g?@?@@@h?@@@g?@?@@@g?@?@ ?@?@?@g?@?@?@?@@@?@@@?S@>@>@U@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@?@@@@@@@@@@@W@>@>@>@>@>@>@>@U@@@@@@@T@>@U@@@@@@@W@>@@@@@@@@@Y@@@@@@@@@@@>@X@@@@@@@@@@@@@@@@@>@X@@@@@@@S@>@X@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@U@@@@@@@@@@@@@@@>@X@@@@@@@V@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@W@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@>@X@@@@@@@V@@@@@@@@@@@>@U@@@@@@@W@>@>@>@>@>@@@@@@@@@@@@@>@X@@@@@@@S@>@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@X@@@@@@@>@>@X@@@@@@@S@>@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@)T.?@?@?@?@?@?@?/T&?)T.?/T&@@?@@@?@@@?@?)T&@@@@@@?@@6T.?@??@@@@@(?@?@?e@?@?/T2@@@(R'?@@@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@>@?)T&@@?@?@?@?)T&@@YO.?/T.?7@@@@@@W-T.?/T.?@@@?/T.?/T2@@@@@6T.?/T.?/T.?/T-X@@@?/T.?/X@@@@@?/T.?/T2@@@5?/T.?@@@@@@@?/T.?/X@@@@6T-T.?/T.?/T.?/X@@@@@?/T.?@?@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@>@@@@@@@S@?@>@@@@@@@@@?@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@?@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@@@@@@@@@?@?@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@>@@@@@@@@@@@@@@@>@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@?@@@@@@@@@?@U@@@@@@@S@?@U@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@?@U@@@@@@@S@?@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@?@@@@@@@@@?@?@?@?@?@U@@@@@@@@@@@S@>@@@@@@@@@?@>@@@@@@@@@@@@@@@@@?@>@@@@@@@S@?@>@@@@@@@@@?@>@@@@@@@@@@@@@@@@@?@U@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@V@Y?hfS@?@?@U?S@>@>@Y@V@Y@V@>@>@Y@?@?@V@Y@V@Y?e?@@@@(Y?heS@Y@@@eS@Y@@@?@@@W@>@>@?@?@?@?@U@?@@@@@@@@@@@@@@@R@R@>@>@>@>@>@>@>@@@@U?S@U?@?@@@?@@>@U?S@U?@@@?S@U?S@@@@@@@V@U?S@U?S@U?S@>@@@@?S@U?S@@@@@@?S@U?S@@X@@??S@Ue?@@@@@?S@U?S@@@@?@@>@U?S@U?S@U?S@@@@e?S@Ue?@@@?@@@@@@@@@@V@>@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@S@>@>@@@@@@@@@@@@@@@@@>@>@U@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@>@U@@@@@@@V@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@@@@@@@>@>@U@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@Y@@@@@@@S@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@>@U@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@Y@@@@@@@S@>@>@>@>@>@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@>@>@U@@@@@@@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@U@@@@@@@@@@@@@@@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@@@@@@@@@@6T-T-T&>@>@>)T&@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@0?(Ye@?@?@?@?/T&@@@@@)T&@@@@@@@@@@?@@@?@?(R'?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@(R'@V)?&R)X@@@@@@@@@R1?7R)X@@5?.R/?.Y@@@@@@@@)T.R/?.R/T&R@@@@@?7R1?7Y@@@@@W&R)?&8S@@@)?&R)?2@@@@@@W&R1?7Y@@@@@@@R1?.R/?.R/T&@@@@@@?7R)?2@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@>@@@@@@@@@@@T@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@>@@@@@@@@@@@@@@@>@@@?@@@@@@@@@@@@@@@T@@@>@@@@@@@>@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@>@@@?@@@@@@@@@@@@@@@T@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@T@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@U@@@@@@@S@@@?@@@@@@@@@@@@@@@>@@@>@@@@@@@>@@@>@@@@@@@>@@@?@@@@@@@@@@@@@@@>@@@>@@@@@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@? ?@@@?@@@?@@@V@@@R@@@R@@@R@Y@V@Y@?@?@?@?@V@Y@?@?@?@?@?@?@?@@@X? S@@@?@@@>@Y@?@@@?@?@S@>@>@?@U?S@?@>@T@T@T@@@?@@@?@@@?@@@V@Y@V@Y@S@>@U??@?@@@?@@@?@@@?@@@?@?@?@@@@?g?@@@?@@@?@@Yf?V@@?@@@?@?@W@X@?@@@@@@@?@@@W&@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@?@?@@@?@@@?@g?V@@?@@@?@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@W@>@>@>@>@@@@@@@T@T@T@T@T@>@>@>@>@@@@@@@T@>@>@T@T@>@>@>@>@>@>@>@>@T@T@T@T@>@>@T@T@T@T@>@>@>@>@@@@@@@@@@@T@>@>@>@>@T@T@@@@@@@@@>@>@>@>@T@T@>@>@>@>@T@T@T@T@>@>@>@>@>@>@T@T@@@@@@@@@>@>@>@>@T@T@@@@@@@@@>@>@>@>@T@T@T@T@>@>@T@T@T@T@>@>@T@T@T@T@>@>@>@>@>@>@>@U@@@@@@@W@>@>@>@>@T@T@@@@@@@@@>@>@>@>@T@T@T@T@>@>@>@>@>@>@T@@@@@@@T@T@>@@@@@@@@@>@>@>@T@T@@@@@@@@@>@>@>@>@T@T@>@>@>@>@T@T@>@>@>@>@T@T@@@@@@@T@>@>@>@>@T@T@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@(R/X?W-T-T-T.?/T-T&@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?)T&?@?@?@?@?@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?)T&@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@)T.?/T2@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@>@T@T@>@?@?@?@?@?@?@?@?@>@T@T@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@T@T@T@T@>@?@?@?@?@?@?@>@T@T@T@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@T@T@T@>@?@?@?@?@?@>@T@T@T@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@>@T@T@T@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@T@T@>@?@?@@@@@@@@@>@?@?@?@?@>@T@T@T@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@T@T@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@U?S)T&?@?@?@U?S@>@Y@?@@@>@Y@?@@@?@@@W@>@>@?@?@?@?@?@?@?@?@>@>@X@?@@@@@@@@@@@@@@@?@V@R@R@Y@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@>@U?S@U@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@X@@@@@?@S@U@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@?@@@?@@@?@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@Y@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U@@@@@@@V@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@(R/?*@@?@?(R'?,?*?@@@@@@(R'@@@@@@@@@@@@?@@@?@?(R'?(R'?(R'?@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@V+R/?.R@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@>@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@ ?@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@W(M?eW@W(Y?e?@V@>@U?S@U?S@U@@@?@e?@?@?@@@W@X@S@>@>@?@U?S@U?S@U?S@?@>@>@>@T@X@?@@@?@@@?@@@?@?@W@X@?@@@?@@@W@@@?@@@?@?@?@@@?@g?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@S@U@?@?@W@>@U@@@?@?@W@X@W@X@W@X@?@?@?@?@?@?@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@@@@@@@@@T@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@0Ye/T&@@U?W-T&@@@(R)T.R/T&>@@@@@@,?@@@@@@@@@?@@@?@?@?@?)T&?)T&?)T&?@?@?@?@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@T.?/T-X@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@>@?@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@U@@@@@@@S@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@@@@@@@@@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@X?fS@@@@)T&>@>@T@U?@@U?S@>@@@@@T@U??@?@?@?@V@>@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@>@X@?@@@@@@@@@@@?@@@Y@?@?@?@?@@@U@@@?@?@?@@@@X?S@U?S@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@V@Y@@@?@@@>@>@T@X@W@>@>@>@>@>@Y@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@V@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@R@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@R@@@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>)T-T-T&@@@(R+R'@(R'?)T(R/?*?@@@@@>@?)T&@@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?(R'?@?@?@?@?@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@V/?.R/?.R@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@0R4@0R'@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@>@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@? ?@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@X@@@?@S@?@?@>@Y@?@f?@eS@R@U?eS@Y@@@>@>@>@Y@W@X@?@?@S@?@?@?@?@?@?@?@U?S@?@?@?@?@?@U@S@U@?@@@?@@@?@@@?@@@?@?@?@@@?@V@Y@?@?@@@?@@@h?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@?@?@?@@@W@T@>@>@R@Y@V@Y@V@Y@V@Y@?@@@?@?@?@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@?@W@X@?@?@?@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@W@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@T@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@Ug?S@>@>@>@>@>@>@>@>@X@@@@@@@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@(R'?@>@@@@@@@?/T&@)T&@@@)T-T&@@@(R'@@?@@@@@?@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?)T&?@?@?@?@?@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@6?@?2@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?,?/T.?/T.R'?@?@?@?@?@?@?@?@@@@@@@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@W@>@Y@@@@@eS@R@@@@@@@eS@U@V@Y@@@V@R@Y@@@e?@S@U@?@V@Y@?@?@V@>@>@>@?@?@?@?@?@?@?@?@>@>@?@>@>@Y@?@?@?@?@?@?@@@?@@@W@X@?@@@@@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@?@@@?@?@?@@@@@V@>@>@Y@@@@@@@?@@@?@?@@@@@?@@@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@V@Y@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@X@W@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@?@U?S@U?S@U?S@>@>@>@>@>@>@>@U@W@X@S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@?@?@?@?@?@?@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@?*@@@@@@@@@)T&?@@@@@@@@@@@@@@@@)T&@@?@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@?@?@?(R'?(R'?(R'@@?@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?(R/?.R/?.R/?*@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@0R+R+R+R+R'?@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@ ?@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@X?eW@>@U@@@?@@@eS@X@@@?@@@>@>@>@T@X@@@?@@@?@@@V@@@S@U@?@?@?@?@W@X@S@>@>@?@?@?@U?S@U?S@U?S@>@?@?@U@W@X@?@?@?@@@?@@@?@@@S@U@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@?@W@T@T@T@T@X@?@@@?@@@?@@@?@@@?@?@S@U@?@@@?@@@?@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@@@?@?@?@@@?@?@?@?@W@T@X@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@Uhe?V'>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@Uhe?S@?@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@(R/T2@@?@>@@@@@@@@)T.R@@@@@@(R'?@@@>@?@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@?@@@?@?@?@?@?@?)T.R/T&?)T&?@?@?@?@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?(R+R+R'?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?,?/T.?/T.?@eS@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?,?/T.?/T.?/T.R'?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@? ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@eS@U@V@R@@@@@@@@@V@Y?@@@@@@eS@Y@@@R@Y@W@X@@@@@?@@@@@@@Y@@@?@@@?@V@>@>@>@?@?@?@?@?@U?S@?@?@?@?@?@?@>@>@Y@?@?@@@?@@@@@@@?@@@Y@?@?@@@@@@@@@@@W@T@T@X@W@>@U?fS@>@T@X@@@?@@@?@@@@@@@?@V@Y@@@?@@@@@@@@@?@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@@@@@?@@@X@V@R@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@V@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@?@?@?@?@?@?@?@?@?@?@>@>@>@>@>@>@>@>@?@?@?@?@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@?@?@?@?@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@?@?@?@?@?@?@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@?@?@?@?@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U?S@U?S@Ue?W&>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U?S@U?S@U?S@U?S@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@ ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@)T&>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@)T&@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@?@?@?@?@?,?*?@?@?@?@?@?@?@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@?@>@@@?@?,?/T-T.R+R+R'@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@>@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?(R+R+R+R+R+R+R+R+R+R'@@?@@@?@@@?@@0R+R+R+R+R4@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@0R+R+R+R+R4@@?@@@?@@@?@@@?@@(R+R+R+R+R+R+R'@@?@@@?@@@?@@@?@@0R+R+R+R+R4@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@,?.R/?.R/?@?*?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@,?.R/?.R/?.R/?*@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@?@@@? ?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@?S@@@Y@@@?@@@@@@@X?W@?@@@?@@@S@U@?@?@?@?@V@@@@@@@?@@@?@@@@@@@?@@@?@?@S@>@>@?@?@?@?@?@U?S@?@?@?@?@?@?@?@U@W@X@?@@@?@@@?@@@?@?@W@@@?@@@@@@@W@T@>@>@>@@@S@>@U?S@?@U?fS@@@?@@@?@@@?@?@W@X@?@W@T@X@?@@@?@@@?@@@W@X@?@@@?@@@?@@@?@@@?@?@?@V@>@X@?@@@@@@@@@@@@@@@@@@@?@@@@@@@@@@@@@@W@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@>@U ?V'>@>@>@>@>@Uhf?S@>@ hf hf hf h hf f

f hf

h

h

h

h

h

h

f h f

h f h f

h

f f hf f

f hf

h

h

g h

h

h

f hf

f

f

h

f

f

h f h f f

g h

g

h

f

h

h

f

h

h

h h

f

h

h

f hf h f

f

g h

f

f hf f

hf f

h hf

h

f hf

h hf

hf

h

h f h

h

hf

h

h

h

h f h h g g h g

g

f g

f f

f

f

h

g h g

18

hf

f

f

h g

f h

g

h

g

hf g

f

f g

g

f g

hf

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

MOGWAI: «Rock Action»

RADIOHEAD: «Pyramid Song»

(Southpaw/Playground)

(EMI music)

De skotske rockerne (-IKKE med prefikset «post» iflg. dem selv) Mogwai har blitt mer elektroniske, noe som gagner uttrykket deres særs godt. Den dronete lengselen finnes fortsatt, supplert med popete sekvenser her og der. En utgivelse for realistiske vår-tilhengere.

Tro det eller ei, Radiohead er igjen snart albumklare, og dette er første singel. Et skeivt uttrykk, noe forskjellig fra forrige album er å spore, og det virker som pre-kid A-fansen har noe å se frem til. Pyramid song er i alle fall så vakker og mystisk som bare Radiohead greier det.

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55545148.

Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Studentene som skriver for de respektive avisene på Sydneshaugen har et ubrukelig – og ubegripelig snevert – tekstbegrep, og tenkningen omkring skrift er så å si fraværende, mener Morten Auklend, som skriver om litteratur i Klassekampen og Prosopopeia.

AKERSGATA PÅ SYDNESHAUGEN Dette er et uselvstendig dikt, ikke ulikt kulturjournalistens anmeldelse og redaktørens lederartikkel i Bergens Tidende; om avisene som skrives, publiseres (evt. selges), leses, drøftes og kastes på Sydneshaugen. Enten man bruker disse avisene som sengelektyre i stedet for annen faglitteratur, som tørkekluter i kantina, hjernetrim eller sekundærlitteratur, bekrefter all denne aktiviteten minst to ting: Vi lever i en skriftkultur, og det er en styrke ved Universitetet at det finnes så mange engasjerte, skolerte og skriveføre studenter.

Men til tross for dette er min tese er i korthet den at Bergens skriveføre studenter har et foreldet og snevert tekstbegrep; ja, refleksjonen rundt skrivingen er tafatt, stiv og merkelig historieløs. Studentene ser ikke ut til å ha tatt lærdom fra de innsiktene språkvitenskapen og -filosofien vant frem til på 1900-tallet. Etter noen år som student har jeg – med letthet – kommet frem til at det ikke eksisterer noen reell skriftkultur blant studenter på Høyden. Visst finnes det flygeblader, aviser og bøker i bøttevis, samt en skog av skribenter, men utenfor dette finnes det liten eller ingen tenkning rundt skriften.

Derimot leser vi oss i hel.

Studentene ved SV- og HF-fakultet vasser i teorier og begreper, men

mangler kreativitet. Det legges, fra akademia og avisene, opp til en mal som altfor mange følger slavisk.

Innad i disse institusjonene finnes det, etter min mening, liten skriveglede, få brudd med malen, liten selvkritikk, ingen innsikt i f.eks. et totaliserende tekstbegrep. Georg Johannesen er blitt en bølle, en råtass; han vimser rundt på høyden som en oversett gjøkalv, sitatene hans er brumlende elegier og hissige, fiendtlige spissformuleringer. Poetokratiet er erklært dødt og retorikk er fremdeles et skjellsord (jfr. kronikkene til Synnøve S. Lindtner 14/3 og Petter Ytterstad 21/3). Skriften

netegnes ved at disse skriveføre menneskene bare er enten a) flinke eller b) lovende. Studvest er – samlet sett – sannsynligvis Bergens mest markante studentstemme, og med rette, men de som leser Studvest og blir misfornøyde og/eller desillusjonerte, tenker i det stille sitt: Informativt, men uten spenst, eller: Altfor kjedelig, ensporet og repeterende. Som et statsbudsjett sydd sammen for en gjeng desillusjonerte høns bak høye, beskyttende nettinggjerder, eller en kjedelig byrådstale bestående av anemisk svada om kunst- og utdanningspolitikk for sinkene som ennå lever i kulturbyåret – og ikke hero-

Redaktørene rundt omkring på Høyden må ta i et tak for å fremme skrivingen, som tross alt befester og uttrykker tenkningen i vår tilværelse som studenter i denne frieledrikkende, krimlesende, kjedelige universitetsbyen. ved akademia er skoleflink, men blodfattig, trett av seg selv. Selv hovedfagselever tenker kjedelig og stereotypt om sin og andres skrift, og problemet blir prekært når man f.eks. skal drive avis.

Denne rådville, vaklende skriftbehandlingen gjenspeiles i bl.a.

Studvest – Norges desidert mest vinglete studentavis. Skribentene her er som alle andre skribenter, de bedriver skriveri. Men avisen kjen-

inbyåret? – og forventer mer lån og stipend, billigere husleie og Tvunderholdning for apatiske gjenferd på ytre venstrefløy. Vi må ikke bli kritikkløse åndsamøber som støtter seg på postulatet om at vi er priviligerte bare fordi vi er generasjonen med «frihet til å velge», som det så treffende heter i et samtidsessay.

Jeg har brukt noen måneder på å studere flere av disse avisene, og så langt jeg kan se skrives det flinkt

og godt og ryddig, iallfall av og til, her og der, men det skinner gjennom at denne typen skriving bedrives fordi skribentene er velmenende, vil «formidle» noe, eller prøver å skrape sammen nok ros til å fylle ut CVen de snart skal levere til fiktive arbeidsgivere. (I tillegg skjemmes en del tidsskrift ved at de tillater gymnasiale nonsens-tekster på trykk: Substansløse astrologiske refleksjoner, dikt uten språkkjærlighet, irrelevante, navlebeskuende spalter uten reellt meningsinnhold osv. Her driter avisene i sine egne reir. Blant en del uavhengige skribenter oppvises det et språk som selv ungdomsskoleelever ikke ville turt å komme fare med. DO-AVISA til Rosso er trykksaken som for alvor gjør det pinlig å være skribent i Bergen.)

Men man skal ikke legge skylden på Studvest eller noen andre aviser ene og alene. De fleste som bedriver sitateri og skriveri her gjør dette godt, er knappe og drevne i sine fag – de kommer sågar med dype, klare og skarpe utsagn, iallfall av og til, her og der, men vi må få lov til å bli overrasket når tekster på tenåringsnivå går rett i trykken.

Derfor har jeg et plumpt og hårreisende frekt forslag: Vi sier opp alle studentene i Studvest og inviterer litteratur- og språkstudentene til å skrive, eller

omvendt: Vi kasserer Atrium, Prosopopeia, Replikk, Brodd, Samviten, Katarsis og utvider Studvest til omlag 100 sider. Da vil bladet komme ut én – 1 – gang i semesteret og få en skikkelig, rundhåndet behandling basert på interessante lesninger og tanker fra studenter som kan mer enn å syte om dårlig ventilasjon på lesesalene.

Uten refleksjon og en kritisk holdning til de akademiske foraene er jeg stygt redd for at studentskriveriet ikke lenger vil fortjene sin rettmessige – og nødvendige – plass på Høyden, og da vil vi leve opp til Georg Johannesens påstand om at en avis [bare] er bearbeidet skog. Vi må ikke stelle oss som idioter og tro at akademisk rettroendhet alene skal gjøre oss klokere. Tenkningen rundt vår såkalte skriftkultur må oppgraderes, kritikken heves til den når taket, og – redaktørene rundt omkring på Høyden må ta i et tak for å fremme skrivingen, som tross alt befester og uttrykker tenkningen i vår tilværelse som studenter i denne friele-drikkende, krimlesende, kjedelige universitetsbyen. For all skrift er performativ; språket er stemme, kritikk og historie i denne kaklende kakofonien, denne oppegående «skriftkulturen» som UiB så stolt hevder å være en krybbe for.

LYSTEGNING: SOVENDE MENN I KUNSTEN Foto: Petter Franer

19

KULTURVEKE

APROPOS FATTIG STUDENT VS. HUSHAIAR Den siste veka kan eg trygt seie har vore særs interessant ut frå eit litt undrande synspunkt. Eg har nemleg vore på jakt etter husvère, og i det høvet har eg kome ut for eit par originalar innan utleigebransjen.

Dag 1; Telefonen ringjer: – Ja, hallo, svarar eg håpefullt.

– Ja go`dagen du...mitt namn e «Anton», og eg har leilighet å leige ut te deg, seier ei mannsstemme på bergensk.

– Javel, kan du fortelje litt meir om det, svarar eg.

– Ja, de kan eg, vætt du.....leiligheten e super for en student; stue, lite kjøkken, soverom, bad og egen inngang. Han kostar 3700,- i månæden. Intressert?

Dag 2; Visning: Og interessert var eg. Dagen etter troppa eg difor opp på visning, i godt humør som følgje av det gode vèret og av utsiktene mot å finne ein stad å bu. «Anton» møtte presis, og såg eigentleg ut som ein hyggeleg kar. Døra vart opna og eg trødde spent innanfor. Og kan hende ikkje sjokkerande, så var den supre leilegheita til 3700,- pr.mnd. ei nedsarva rønne med skitne teppegolv og nedtagga veggar som lukta dårleg. Eg takka fint nei og gjekk heim.

Og slik fortsette det dag 3, med to visningar i ein fuktig kjellar med «dusj» på kjøkenet og på eit trekkfullt loft med do i kjellaren. Dag 4 såg eg på ein leilegheit som i følgje utleigaren såg jævleg ut på grunn av utlendingane som hadde budd der. Men på spørsmål om han ikkje skulle pusse opp for å bøte på skadane, fekk eg eit kontant svar om at leiligheita vart leigd ut slik han var. Og dag 5 og dag 6 og dag 7........Kort sagt: eg var i ferd med å gje opp!

Men trass i at eg tykte veka i det store og heile hadde fortona seg katastrofal, kom den mest interessante (viss eg kan kalle det det) henvendinga på dag 8. Då ringde nemleg ein mann som var interessert i å leige ut eitt av romma i leilegheita si. Greit nok, tenkte eg, og byrja stille spørsmål om pris.

Merkeleg nok var mannen ganske vag, og sa han ikkje trong ta så mykje i leige sidan eg var student (på dette tidspunktet byrja eg bli alvorleg interessert). Faktisk kunne eg få leige bortimot gratis, men då mot at eg som jente kunne yte han som mann visse tenester. Men då berre i helgene, sjølvsagt (han kunne vel strekke seg til å la meg sleppe i vekene, ja!) Faen, that`s it, tenkte eg. Heller telt i Nygårdsparken enn «camping» i senga til ein framand mann!

Det er ei gal, gal verd der ute, folkens.......så neste semester er adressa mi Nygårdsparken 2a (eit grønt tomannstelt med raud glidelås på forteltet)!

S

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kultveke? Kontakt kulturredaktør Sindre Holme på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12:00.

MØTE

FILM

GOTH NOK ONSDAG 25

OTHELLO ONSDAG 25 , FREDAG 27

Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Teglverket, Kvarteret Innleder:Nikolai Kleppe

Tid:19.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Orson Welles.

USA/Ita./Fra./Mar. 1952

KIRKEN I ET FLERKULTURELT SAMFUNN ONSDAG 25

PROSESSEN ONSDAG 25

Arr:Forbundet og Studentmenigheten Tid:19.30 Sted:Speilsalen, Kvarteret

PARACET OG PARAGRAFER TORSDAG 26 Arr:Samfunnet Tid:19.15 Sted:Storelosjen, Kvarteret

TOUCH OF EVIL SØNDAG 29 Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Orson Welles, USA 1958

12 MONKEYS MANDAG 30 Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:Terry Gilliam, USA 1995

Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Orson Welles, Frankrike 1962

SPILLEREN BOB TORSDAG 26 Tid:19.30 Sted:Filmklubben, Studentsenteret Regi:Jean-Pierre Melville, Frankrike 1955

VENNINNENE FREDAG 27, SØNDAG 29 Tid:21.00 Sted:Cinemateket USF Regi:Michelangelo Antonioni, Italia 1955

BOBBY HUGHES EXPERIENCE FREDAG 27 Arr:ASF Tid:23.00 Sted:Teglverket, Kvarteret

STUDENTKRO LØRDAG 28 Tid: 22.00 Sted:Hulen

TEATER

MUSIKK

STEPHEN MALKMUS & THE JICKS TORSDAG 26

MAKTENS ANATOMI LØRDAG 28

Arr:RF Tid:23.00 Sted:Teglverket, Kvarteret

Arr:Transiteateret Tid:18.00 Sted:Industrihuset Møhlenpris, Inngang D

DELAWARE FREDAG 27

CLUB THALIA TIRSDAG 1

Tid:23.00 Sted.Hulen

Arr:Immaturus Tid:20.30 Sted:Storelosjen

ASTROLOGEN FORTELLER Velkommen til en prat om nymånen, og hvordan den virker inn på oss mennesker på jordkloden. Det er nymåne tolv ganger i året, og på disse datoene blir menneskers følelsesliv og tanker mer fremtredende, sterkere. Ved nymåne får folk lett nye ideer og inspirasjon til å starte opp uprøvde prosjekter i større eller mindre grad i livet sitt. Men, en del personer blir forvirret ved nymåne og får dermed økt risiko for å gjøre feiltagelser i denne tidsperioden. I tillegg til temaet nymånen skal jeg senere i teksten beskrive kunststykkene til astrologen Dane Rudhyar.

Siste nymåne fant sted mandag 23. april klokken 15.27, og var plassert i tyrens tegn.

Erfaringsmessig tilsier denne måneplasseringen at mennesker like rundt dette tidspunktet får ideer og inspirasjon til å være arbeidsomme og ha en slags rolig kvalitetsbevisst fornøydhet over seg. En god del folk begynner å leve ut ekstra mye livsglede og lidenskap ved nymånen i tyren. Disse karakteristikkene her er eksempler på ting folk gjør når de klarer å konsentrere seg ved nymåne i

tyren og bruke mulighetene positivt.

Neste nymåne i år inntreffer onsdag 23. mai kl.02.47 og er i tvillingens tegn, noe som indikerer at en god del mennesker får en særlig sjanse til å bli aktive og nytenkende i sin måte å kommunisere på. Og få en særlig sterk energi til prating, lesing, og skriving. Altså all verbalisering. Dagene like rundt nymånen egner seg til å ta kontakt med folk en ikke har kommunisert med før. Virkningen av nymånen er virkbar 1–2 dager før og etter det eksakte tidspuntet.

Den amerikanske astrologen Dane Rudhyar (1895–1984) var en som har bidratt mye til astrologiens utvikling. I utgangspunktet var Rudhyar komponist og musikkteoretiker, en mangfoldig sjel, men han gikk over til å arbeide med astrologi og psykologi. Rudhyar ønsket at menneskeheten en dag kunne legge bort religionen og heller bekjenne seg til avansert astrologi, han var også opptatt av menneskets bruk av intuisjon som kunnskapskilde. Kjære leser, takk for meg for denne gang.

Helge Heradstveit arbeider med astrologi i nær relasjon til kunst, psykologi og filosofi. Astrologien har han studert i tre semester ved en privatskole.

NYMÅNEN

S HELGE HERADSTVEIT / saggitar@hotmail.com

S TORUNN TODAL LABERG / torunn_todal_laberg@hotmail.com

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206