STUDVEST
VEKE 38
TIPS STUDVEST TLF. 55 54 51 48
ONSDAG 19. september 2001 - NR. 20 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.UIB.NO
EIT HALVT ÅRS VENTETID
BLAKKER SEG PÅ PRAKSIS Studentforeldra Anna og Paul Thorsen må ut med 14.370 kroner i barnehageutgifter fordi dei ikkje får ha praksis ved Haukeland sykehus. Ekteparet studerer begge medisin på femte året, og har ei dotter på 2 år. - No må vi ta opp privat lån for
å klara å betala dei ekstra utgiftene, seier dei. I ni veker skal femteårs studentane på medisin ha praksis på ulike sjukehus på Vestlandet. Berre dei med ein særskilt god grunn får ha praksis på Haukeland, og det å ha barn i barnehage er ikkje nok for
Det medisinske fakultetet. Dermed må Anna og Paul Thorsen ta med seg dottera og flytta til Stavanger og ny barnehage i ni veker. Samstundes må dei betala for barnehageplass i Bergen. Undervisinga på Spansk grunnfag gjekk føre seg i lokale som er utilgjengelege for rullestolbrukarar. Difor fekk ikkje Camilla Aase begynna. Dersom ho skulle ha teke faget måtte ho ha gitt beskjed eit halvt år tidlegare, men dette var det ingen som hadde fortald ho.
SIDE 5
SIDE 4
FRISKE SPARK
Foto: PETTER FRANER/ petter.franer@student.uib.no
No som stadig færre gutter kan å slåst tek jentene over. SIDE 14
MEN KVAR VAR KOMMUNEN?
KOSTAR AV GÅRDE BSI har kjøpt ny seglbåt og vi fekk være med på turen.
MIDTEN
Natur og Ungdom har hatt aksjonsveke med bybruk i fokus, men veit dei ansvarlege det? SIDE 13
2
SIDE 2 19. september 2001
STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Erling Garatun
FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Siri Åbergsjord Åge Avedal
Håvar Eidslott Bente Helen Sætre Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen Norlhild Joleik KULTURJOURNALISTAR: Trond Anders Fossum Bjarte Brandal Kent Amundsen Karoline Haugsvær Beate Magerholm
Raymond Tungesvik Audun Hole Egil G. Skogseth Mia Gill Ingrid Åbergsjord Rolf Eldevik Magnus Vågen Birkenes FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Lars M. Holand
Hilde Lillejord Petter Franer Ola Kristoffer Øye Ingrid Samset Silje Risholm Christine Hagen Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte
NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim
ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Arne Schjøren Beek
STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.
FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk
SPEILBILDE: På dagtid er det moro å se på sitt eget speilbilde i vinduene.
SATT I BÅS
PÅ UTSTILLING: Om kvelden er det mer moro å se hva som foregår innendørs.
2
Kristopher Schau skal snart bo i et utstillingsvindu i en uke. Det er ingenting i forhold til fire gutter i Sandviken. De skal gjøre det samme i ett år. Tekst: HÅVAR EIDSLOTT haavardo@hotmail.com Foto: PETTER FRANER petter.franer@student.uib.no
Og her er de. Bak utstillingsvinduene til gamle Herjedals Kjøkken bor det nå fire individer. Men bare Torger Holen er hjemme når vi kommer på besøk. - De andre er ute og klatrer, forklarer Torger. Selv har han nettopp kommet ned igjen fra et fjell. Torger står i gore tex-bukser og smiler mellom tredagersskjegget. Han skrur ned volumet på musikkanlegget som fyller alles ører med pulserende tekno. Det er tid for omvisning. - Vi kom i kontakt med husverten gjennom venner, og han tilbød oss dette lokalet. Dass var her fra før av, men kjøkken og dusj ble satt på plass da vi bestemte oss for å flytte inn. Prisen for å bo her er 2125 kroner per person. Greit nok for noe så nært sentrum, synes Torger. Stuen er området som er mest offentlig. Den vender ut mot gaten, og alle som går forbi kan kikke inn. Her sitter de om kvelden og ser vekselvis på en TV uten antenne og mennesker som speiler seg i vindusruten.
- Her en dag kom det en dame og rettet på puppene. Det var stort. Ellers er det mange gamle damer som legger hodet helt inn til vinduet for å kikke inn. Andre konsekvenser av å bo i en gammel butikk, noen vil nok kalle det ulemper, er mangelen på rom. «Rommene» er nemlig båser bygget opp av hyller og tepper. Én har laget en dør av en fortrekksgardin. Men de har greid å gjøre det trivelig likevel, selv om det er tydelig at hus og hjem ikke er det viktigste. Dette er ikke noen sofagutter. På alle vegger henger det fjellbilder, og hjelmer av forskjellige slag ligger strødd . - Det gjør ikke så mye at vi bor i båser. Vi kan bli liggende å prate etter at vi har lagt oss, sier Torger og kikker inn i komfyren på grandisen som er i ferd med å bli ferdig. Men det er ikke alltid det er like greit å leve uten vegger. Spesielt ikke når noen har jentebesøk. Derfor har alle anskaffet seg det Torger kaller for pøkepropper, noe til å putte i ørene når nattetimene blir for støyende for de uten overnattingsgjest. Plutselig er det noen som åpner døren. Det er en eldre dame som tydeligvis har sett de gamle reklameskiltene på vinduene. Nå vil hun inn og ha et Herjedal kjøkken. Torger møter henne i åpningen. - Her er det nok stengt. - Å? - Ja, vi bor her skjønner du. - Å gudameg! S
L LEIAR
19. september 2001
TVUNGET TIL STAVANGER
KOMMENTAR
NÅR SMELLER DET?
Regelryttere ved Det Medisinske fakultet har begynt å oppføre seg som de verste saksbehandlerne ved Statens Lånekasse.
ERIK MARTINUSSEN, ANSVARLIG REDAKTØR
Det medisinske fakultet har begynt det de kaller et desentralisert undervisningsopplegg. Dette innebærer at studentene skal ut i praksis på andre sykehus enn Haukeland. Det er i utgangspunktet ingen dum ide. Dumheten er at det ikke går an å få til en fleksibel ordning, slik at studenter som har behov for det ikke må flytte fra ektefelle og barn for å kunne gjennomføre den pålagte praksisperioden. I dette nummeret av Studvest kan du lese om studentparet Thorsen som begge studerer medisin på femte året. De har en datter på to år som går i barnehage i Bergen. På grunn av en regel i fakultetets papirer blir ekteparet tvunget til å flytte til Stavanger i ni uker, og datteren blir tvunget til å ta farvel med barna hun er blitt kjent med, og slutte i barnehagen. At de to foreldrene vil tape over 7000 kroner, og må ta opp privat lån for å kunne begynne i den prak-
sisen de er pålagt av fakultetet å gjennomføre, er heller ikke grunn god nok for å ordne et unntak. For oss fortoner ikke dette seg som noe annet enn regelrytteri av verste sort. At en av foreldrene fikk innvilget unntak, men ikke den andre, gjør saken enda merkeligere. Hvis en av foreldrene gikk inn under regelverket, så er vel den andre i samme situasjon? Eller tenker fakultetet at den ene av foreldrene vær så god har å påta seg alt foreldreansvar i den ni uker lange praksisperioden? Som studenter begynner vi å bli godt vant med å møte inkonsekvente regelverk i institusjoner som egentlig er skapt for å gjøre hverdagen vår bedre. Det kan være den utilgjengelige Lånekassen, som behandler oss som alt annet enn kunder, enda vi betaler syv prosent rente på lånet vårt, eller den særegne Studentsamskipnaden, som tar omtrent like mye betalt for et rom
på ti kvadratmeter som en hvilken som helst hushai. Felles for disse institusjonene er at de ofte ikke makter å behandle folk som enkeltindivider. Selv har jeg brukt uforholdsmessig mye tid og engasjement på å forklare Lånekassen at jeg faller innenfor deres regler for et midlertidig rentefritak på studielånet mitt. Det kostet nok Lånekassen vel så mye ressurser å forstå, som det kostet meg å forklare. I hvert fall hvis vi skal tolke dem ut ifra alle brevene og kravene de hadde tid til å sende meg i posten, og alle saksbehandlere som har vært involvert. Har de virkelig råd til dette spør jeg meg? Hvorfor må de egentlig sende meg brev hver gang de lurer på noe? Jeg har jo mobil som er tilgjengelig 24 timer i døgnet, i motsetning til lånekassa som har telefontid 15 timer i uka (midt i den beste arbeids- og studietida). Problemet til Lånekassen var at
jeg ikke falt inn under deres firkantede tolkning av hva en student på 25 år er. Og her er vi ved sakens kjerne. For studentparet Thorsen falt heller ikke inn under Det Medisinske Fakultet sitt bilde av hva som er en «særskilt tvingende årsak». I stedet for å vurdere saken ut ifra den spesielle situasjonen paret var i valgte fakultetet å avvise saken. Fra fakultetet får Studvest bare beskjed om at de ikke kommenterer enkeltsaker. Etter vårt syn bør fakultetet her innse at de har vært for raske med å trekke konklusjonene. Eksempelet fra Lånekassen viser hvordan enkelte institusjoner i visse tilfeller begynner å behandle studenter som tall og ikke som personer. Det er ikke alltid regelverket er nok for å bedømme hvordan en sak skal behandles. S
– Dere fatter ikke hvor forbannet vi er. Det var kommentaren min amerikanske venn gav meg rett etter at finansverdenens viktigste fallos ble lagt i ruiner. Min venn var redd for fremtiden. – Dette angrepet kommer til å bli utnyttet for alt det er verdt, sa han. Det verste kommer frem i oss. Hele det kristenkonservative USA ligger nå med våte drømmer om økte forsvarsutgifter. Personlig ble jeg tatt på sengen av forrige ukes angrep. Fjernsynsbilder som mest minnet om scener fra en b-katastrofefilm vekket meg fra min lille trygge verden. For meg betydde terror Midtøsten eller Badenmeinhoff gruppen på 70-tallet. Jeg har ledd av det som i mine øyne har vært paranoide amerikaneres mas om røverstater og rakettskjold. - Det er det vi hele tiden har sagt og dere europeere har ikke trodd på oss. Nå får de mest paranoide haukene i Pentagon dominere dagsorden, hevdet han. Min venn frykter et korstog av krysserraketter. I følge ham holder islam på å gro inn i nasjonens fiendebilde. I bakhodet har jeg Samuel Huntington, han som skrev «The Clashes of Civilisations». Boken går på at en konflikt med den muslimske del av verden overtar for den kalde krigen. Kan et angrep hindre mer terror? Min venn mener jeg har misforstått. I følge ham dreier dette seg først og fremst for Bush å redde sitt politiske liv. Finner han ingen fiende kommer han bare til å utvide kriteriene for hva som kan kalles fiende, helt til han finner noen å bombe. Derfor er det kun et tidsspørsmål før det smeller et eller annet sted. Det er ikke for ingenting at det ikke er utlendinger igjen i Kabul. I jakten på de som stod bak angrepet på Manhattan risikerer vi å mane frem vår egen fanatisme. Det kan bli som i boken «Heart of Darkness», at vi risikerer å oppdage vårt eget mørke. Omkommer uskyldige i en hevnaksjon, er vi ikke hakket bedre enn terroristene som tok med seg 5000 i døden.
S
ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com
3
N
STUDVEST BEKLAGER
DYR PLAKATFJERNING
I forrige utgåve av Studvest skreiv vi om soppen som spreier seg på Institutt for kunst og kulturstudier. I saka kom det fram at fleire lesesaler var stengde som følgje av dette. Desse opplysningane er feil. det er undervisningsrom som er stengde, og ikkje lesesalar. Studvest beklager.
Driftsavdelinga på Universitetet brukar kvar veke store ressursar på å fjerna plakatar som er hengde opp på ulovlege plassar. Områdeleiar Gunnar Mikkelsen oppfordrar studentorganisasjonane til å halda seg til dei veggane der det er tillete med plakatar. - Dei bør i det minste sørga for å fjerna dei etter at arrangementet er ferdig, seier han.
NYHENDE 19. september 2001
MÅ VENTE EIT HALVT ÅR Camilla Aase fekk ikkje byrje på Spansk grunnfag fordi ho som rullestolbrukar må gi beskjed til instituttet eit semester før alle andre. Det var det ingen som hadde fortalt henne. Tekst: GRUNDE GRIMSTAD grunde@grimstad.as Foto: TRINE KARIN FLÅTE Trine.flate@student.uib.no
Camilla Aase er rullestolbrukar og skulle i haust ta Spansk grunnfag. Ho fekk seg eit lite sjokk då ho fekk beskjed om at ho likevel ikkje kunne byrje. Studentar med rullestol må gi beskjed til instituttet minst eit semester før dei skal ta til på eit fag. I haust går førelesingane i spansk på auditorier utan tilgjenge for rullestol. - Ikkje så lett få vite når ein ikkje kjem seg inn på informasjonsmøtet. Det gjekk føre seg i eit auditorium som låg opp to trapper, seier Aase. LITE INFORMASJON.
- Eg synest det er kritikkverdig at denne informasjonen ikkje når funksjonshemma studentar før dei skal ta til på faget, seier ho. Mange nye studentar får ikkje vite dette før etter 15. september, som er fristen for semesterregistrering. Sjølv om Camilla Aase har studert i to år, visste ho ingenting om dette. Då Aase søkte var det ingen rubrikk om funksjonshemningar på skjemaet frå samordna opptak. Ho trur det kunne løyst ein heil del problem. Marit Hjelle ved Romansk institutt seier at denne praksisen gjeld ved heile Universitetet. Rom-
MÅ VENTE: Camilla Aase fekk ikkje begynna på spansk grunnfag fordi ho sit i rullestol.
plasseringa vert utarbeidd på våren og då må vi ha fått beskjed frå studentar som har spesielle behov. - Vi må få vite om dette såpass tidleg, for å kunne legge til rette for dei, seier ho. Redninga for Camilla Aase var at ho fekk byrje på Sam.pol. mellomfag. Ho seier at SV-fakultetet har vore kjempegreie. Der er det færre folk på faget, og meir fleksibel med romplassering. Ho har ikkje klaga til HF-fakultetet etter dette. S
DYRE HJELPEMIDDEL Camilla Aase sit sjølv i Rådet for funksjonshemma studentar, som har ansvaret for å tilrettelegge UiB sine bygningar for studentar med funksjonshemningar. Dei har eit budsjett på 500.000 kroner, som er 5 prosent av vedlikehaldsbudsjettet. Men tekniske hjelpemiddel er dyrt. Ein døropnar kos-
tar 30.000 kroner og eit teleslyngeanlegg omlag det same. Irene Igesund som er førstekonsulent for funksjonshemma studentar, fortel at Universitetet jobbar kontinuerleg med tilrettelegging, men i nokre gamle bygg er det svært vanskeleg. Vi har satsa mykje på å få teleslynger i alle auditoria, og vil no jobbe meir med døropnarar, ramper og liknande.
Frå og med i år får dessutan alle som søkjer Samordna opptak informasjon om å kontakte henne, dersom ein treng tilrettelegging. Ho oppmodar studentar som opplever problem om å ta kontakt snarast. I akutte tilfelle har dei nemleg ein ekstraordinær pott på 150.000 kroner til strakstiltak for å hjelpe studentar. S
DYRARE TRENING Brukarane av treningsrommet på Hatleberg studentheim må ut med 400 kroner meir i treningsavgift. Dette har SiB vedtatt etter utbygginga av ny idrettshall ved NHH. Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com Foto: SILJE RISHOLM siljebr@hotmail.com
og på Hatleberg studentheim. No har dei mista tilbodet på skulen, og må kjøpe treningskort hos SiB til kr 500, mot kr 100 tidlegare, for å få trene ved studentheimen. - Ein del av studentane på Hatleberg er misnøgd med å måtte betale meir for å trene, fortel Else Solheim, som er resepsjonist på Hatleberg studentheim. - SYND
DYRT: Studentane på Hatleberg må betale for NHH studentanes nye idrettshall. 4
Sist veke opna Studentsamskipnaden (SiB) sin nye idrettshall, Lemkuhlhallen, ved Handelshøyskolen (NHH). Tidlegare har NHH-studentane hatt treningslokaler ved skulen
Leiar i tillitsutvalet ved studentheimen, Erik Kvalsund, meinar det er synd at ein mister det rimelege idrettstilbodet ein har hatt på Hatleberg.
- Vi stod faktisk i fare for å miste heile tilbodet. Til slutt vart tillitsutvalet einig med SiB, som eig treningsapparata, om at vi fekk behalde treningsrommet vårt, mot at dei som trenar her kjøper treningskort hos SiB, fortel han. FULL TRENINGSAVGIFT
Bård Johansen, leiar av idrettsavdelingen i Studentsamskipnaden, meiner at ein har hatt ein god dialog med tillitsutvalet ved Hatleberg studentheim, og at ein løyste saka på ein grei måte ved å kreve full treningsavgift. Han understrekar samstundes at ein ved å kjøpe trenings-
kort hos SiB kan nytte seg av alle treningstilboda SiB har i Bergen. - Det blir dyrare for dei som berre vil nytte tilboda på Hatleberg studentheim, men føresetnadane for å i det heile starte bygginga av ny idrettshall, var at denne skulle erstatte eksisterande tilbod på Handelshøyskolen og på Hatleberg, slår Johansen fast. - Det er dessutan gledeleg å sjå at vi har fått mange nye brukarar etter at vi opna Lemkuhlhallen sist mandag. Pågangen etter treningskort har vore veldig stor, seier han. S
TERRORAKSJON FORSINKER STUDIELÅN
NTNU VERST PÅ LIKESTILLING
Norske studenter i utlandet venter på penger fra Lånekassen. Gjeldsbrevene har ikke kommet fram som en følge av forsinket postgang, og studentene kan ikke motta studielånet før gjeldsbrevet er underskrevet og returnert. Lånekassen oppgir at de ikke kan gjøre noe med problemet så lenge postgangen er som den er, ifølge NSU.
Hadde det ikke vært for Historisk-Filosofisk fakultet ville NTNU hatt rundt fire prosent kvinnelige valgte ledere. På HF er 14 av 29 valgte ledere kvinnelige, mens medisin ikke har noen. – Dette er selvsagt alt for dårlig, sier Peter Lykke, assisterende universitetsdirektør og leder i likestillingsrådet for NTNU Blant vitenskapelig ansatte har NTNU en kvinneandel på 8,4 prosent, som gjør NTNU verst på likestilling blant universitetene i Norge, skriver Under Dusken
DYR PRAKSIS Medisinstudentene Anna (25) og Paul Thorsen (25) må ut med barnehageutgifter på 14.370 kroner, fordi de ikke får praksisplass ved Haukeland. - Vi må ta opp privat lån for å klare utgiftene, sier Anna Thorsen. Tekst: SILJE DYREGROV dyregs@hotmail.com Foto: CHRISTIN HAGEN chrishag@stud.ntnu.no
I ni uker skal studenter ved femte år i medisin fordeles mellom sykehus i Sogn, Stavanger og Haugesund i forbindelse med et desentralisert undervisningsopplegg. De med særskilte grunner skal imidlertid få praksisplass ved Haukeland sykehus. Ekteparet Thorsen har en liten jente på to år, og regnet med at dette var særskilt god nok grunn til å få innvilget plassen. Men der tok de feil. De fikk bare innvilget den ene søknaden og må derfor ta lille Julie ut av barnehagen, og flytte til Stavanger. - Det var ikke mulig at bare en av oss skulle være igjen med Julie, fordi hun da ville miste daglig, kanskje ukentlig kontakt med en av oss. Dessuten ville den som måtte være igjen redusere sin undervisningskvalitet betraktelig, sier en oppgitt Anna Thorsen. Hun synes det er fryktelig dumt at datteren nå må tas ut av sitt trygge og gode miljø, og inn i et nytt og ukjent. - Det er ikke kjekt for en toåring å måtte tilpasse seg til et helt nytt miljø, og bli kjent med nye barn for en ni-ukers periode, sier Thorsen. UFRIVILLIG LÅN
Men det blir et dyrt valg for studentene. De må betale barnehagen både
MÅ FLYTTE? Thorsen junior, pappa Paul og mamma Anna er ikke glade for å flytte til Stavanger.
i Bergen og Stavanger, og regningen blir på den svimlende summen av 14.370 kroner. Med et samlet studielån og stipend på 82.200 for studentene, og ingen økonomisk hjelp fra fakultetet, er dette en umulig utgift. - Vi må låne penger av foreldrene til Paul for å klare å dekke utgiftene. Det er litt forkastelig at vi ikke får noe støtte til dette. Vi har
jo nok lån som det er. Hvis ikke så mye penger er nok til å være en særskilt tvingende årsak så vet ikke jeg, sier Anna. LITE SNAKKESALIG
Konsulent ved Det medisinske fakultet Grete Line Simonsen har ansvar for hvem som får tildelt plass ved Haukeland, og har også behandlet Thorsens sak. Hun er lite
villig til å kommentere saken. - Det medisinske fakultet kan ikke kommentere enkeltsaker. Det blir det samme som å gi personopplysninger, og vi er underlagt taushetsplikt i alle studentsaker, sier Simonsen. Fakultetet har innvilget 25 av 32 søknader. Saken til Anna og Paul Thorsen er en av dem som ikke har fått gjennomslag
NY PRAKSIS-NYTT PROBLEM?
Medisinstudentene skal ut i praksis i seks uker etter sommeren. Da frykter Anna og Paul Thorsen at de enda en gang må flytte vekk med lille Julie. - Klart vi er redd for at det samme skal skje da. Men det kan det vel nesten ikke gjøre? Sier en vantro Thorsen. S
HJEP TIL DE MED SPISEPROBLEM Så mange som ti prosent av de kvinnelige studentene i Bergen sliter med spiseforstyrrelser. Nå oppretter SiB en samtalegruppe for studenter med slike problemer. Tekst: HANNA NORBERG hannanorberg@yahoo.com
For to år siden foretok Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH) en undersøkelse blant Bergensstudentene. Resultatet viste at hele ti prosent av studinene hadde problemer
med mat. - Det er et uttalt behov for dette tilbudet. Spiseforstyrrelser har lenge vært et stort problem blant studentene i Bergen, sier sjefspsykolog ved Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH), Frode Andreassen.
nen skulle finne nye tilbud til bergensstudentene. Samtidig skulle de se kritisk på de eksisterende velferdstilbudene. Ett av forslagene til nye tilbud var å opprette en rådgivningsgruppe for studenter med spiseproblemer.
NYE HELSETILBUD
FRA HØSTEN AV
På oppfordring fra styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har Velferdsdivisjonen gått igjennom SiBs helsetilbud til studentene. Hensikten med dette var at divisjo-
Sjefspsykolog Frode Andreassen ser for seg at gruppen møtes omtrent en gang i uken, der det samtales om studentenes spiseproblemer. Gruppen vil bli ledet av en ekstern spesi-
alist, i tillegg til en psykolog fra SPH. Det er allerede gjort avtaler med disse, og man mangler nå bare å sette sammen gruppen. Andreassen håper prosjektet kommer i gang i løpet av høstsemesteret. En del av kostnadene er dekket innenfor de økonomiske rammene vi allerede har. Dessuten håper vi at styret i Velferdsdivisjonen gir oss støtte til å dekke de resterende utgiftene, sier han. Leder i Velferdstinget, Erik Sandquist, har stor tro på at pro-
sjektet til SPH vil bli gjennomført. STOR INTERESSE
Den psykiske helsetjenesten har i den siste tiden fått flere henvendelser fra studenter med spiseproblemer. Sjefspsykolog Andreassen mener derfor det er faglig riktig, og i tillegg svært nødvendig for studentene, at SiB har et slikt tilbud. I og med at interessen for og kunnskapen om dette tilbudet allerede er stor, vil ikke Velferdsdivisjonen annonsere for samtalegruppen. S 5
N
NYHENDE
VIL IKKE LEGALISERE HASJ
EX.PHIL. I OSLO SLAKTES AV STUDENTER
Studentersamfundet i Trondheim bestemte under et møte 8. september at de ikke ville fremme en resolusjon for å legalisere cannabis. -(...)Den politiske gnisten er borte og Studentersamfundet undergraver den frie akademiske tanke når de bekymrer seg for signaleffektene ved et eventuelt standpunkt for legalisering av cannabis, sier Morten Andreas Strøksnes, journalist i Morgenbladet og innleder til debatten i forkant av vedtaket. Det skriver Under Dusken.
Mer enn åtte av ti studenter gir dagens ex.phil. ordning i Oslo strykkarakter. Kjedelig pensum og lite interessant undervisning er dommen i en omfattende udersøkelse av studentenes første semester ved Universitetet. Rektor ved UiO Kaare Norum er svært nedslått av resultatene. - Nå må hele ordningen rundt førstesemesterstudiet i støpeskjeen, sier Norum til Universitas.
19. september 2001
- HJELPELØS STUDENTSIDE Nettsiden Student.no vil bruke dobbelt så mye penger enn det som er budsjettert. Nå blir de slaktet av flere internetteksperter og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) er negative til videre finansiering. Tekst: SIGURD TONNING OLSEN sigurd_tonning_olsen@hotmail.com Foto: ÅSTA YTRE astaloco@yahoo.com
- Det er helt hjelpesløst, sier daglig leder Bjarne Davidsen i Argo internett i Bergen, når han karakteriserer pengebruken i Student.no. Nettstedet Student.no er finasiert og drevet av 25 studentsamskipnader rundt om i landet. Davidsen mener at siden er for tungvint slik den er nå. - Det er ingen kommunikasjon mellom siden og studentene. Det fører til at studentene hele tiden må sjekke siden for å oppdatere seg i stedet for at siden oppsøker dem ved hjelp av sms eller e-post. Vi ville ikke ha laget en slik løsning, sier han. Internettforsker Ingar Roggen gikk forrige uke kraftig ut mot Student.no i studentavisa Universitas. Det er internettfirmaet Cell Networks som lager Student.no. Og det er de som er ansvarlig for budsjettovertråkket. Opprinnelig var det budsjettert 5,4 millioner kroner. Nå er siden over to måneder forsinket, og den er ikke ferdig enda. For å frediggjøre siden kreves det nye syv millioner kroner. IKKE FORNØYD
Studentskipnaden her i Bergen har investert ca.750.000 kroner i prosjektet. De er ikke fornøyd med resultatet så langt.
SKEPTISK: Bjarne Davidsen i Argo internett er svært skeptisk til Student.no.
- Våre forventinger er ikke tilfredstilt, sier administrende direktør Egil Pedersen i SiB - Det er stor skepsis til om vi skal bruke mer penger. Dette vil bli avgjort på styremøtet i oktober, sier han. Pedersen mener ikke at SiB har kastet bort penger selv om de vel-
ger ikke å investere mer. - Det blir nok en portal slik vi håpet på, men det vil ta lengre tid enn forventet. KOSTER MYE
- Vi var fullstendig klar over at 5.4 millioner kroner ikke var nok når vi startet våren 2000, sier ansvarlig
redaktør og daglig leder i Student.no Rune Kibsgaard Sjøhelle. Han forklarer at det koster mye å lage en side som de har målsettning om å gjøre. Det som har kostet så mye penger er blant annet software, utvikling av siden og diverse oppstartskostnader. - Vi har bygget et kjempestort
informasjonssystem, som i stor grad skal være til den enkelte student. På sikt vil denne siden være billig i drift. Sjøhelle regner med at siden vil være ferdig en gang ut på høsten, og at utviklingen vil foregå i løpet av en 2-3 års periode. S
hatt eksamensstress.
noe som kan henge over deg i nye tilsvarende situasjoner, sier Andreassen. For de som har strøket tidligere, er krav fra lånekassen ofte noe som henger over dem Det er fra flere partier på Stortinget varslet omkamp til våren om den nye finansieringsordningen. S
KAN GI MER STRESS Med den nye utdanningsreformen får bare de som står på eksamen stipend. - Faren for store lån kan føre til mer eksamensstress hos studentene, sier studentpsykolog Frode Andreassen.
lån. Etter hvert som studiet blir gjennomført, vil deler av lånet omgjøres til stipend. Det forrige Stortingsflertallet ville at en eventuell stryk skulle svi mer enn den gjør i dag. De som ikke består eksamen får ikke stipend for den modulen de mislykkes i.
Tekst: SIRI ÅBERGSJORD sirikiri@online.no
YTTERLIGERE PRESSELEMENT
Når den nye utdanningsreformen trer i kraft høsten 2003, vil hele utdanningsstøtten utbetales som
- Både generelt og særlig for studenter som allerede har strøket en gang vil dette bli et ytterligere presselement. Reformen forsterker
6
kravene til at studentene må prestere. Jeg regner med at det vil gi seg utslag i mer stress, sier sjefspsykolog Frode Andreassen i Studentenes psykiske helsetjeneste. Stress er et press som er kraftigere enn det en føler at man mestrer. Hva vi opplever som stress er i følge Andreassen individuelt. Eksamen er en typisk stressituasjon, men det varierer fra person til person hvordan en mestrer dette. Hvis du har opplevd uro og angst på eksamen har du mest sannsynlig
FORLATER EKSAMENSLOKALET
- På selve eksamensdagen kan det føre til at man gjør det dårligere enn man ellers ville ha gjort. Noen vil la være å møte opp, og andre kan komme til å forlate eksamenslokalet, forteller Andreassen. - Positive erfaringer og selvtillit er viktig for om en du opplever en situasjon som stressende, eller ikke. Hvis du tidligere har hatt problemer og det ikke har gått så bra, er det
T TEMA
19. september 2001
NEWS COSTLY INTERNSHIP
KULTURKRIG Er den muslimske fundamentalismen i ferd med å bli vestens nye fiende? Tekst: HALVOR DANNEVIG halvor.dannevig@student.uib.no Tegning: CHRISTIAN BERGHEIM cbergheim@hotmail.com
- Hatet mot USA og vesten er reelt i flere befolkningsgrupper i midtøsten. Det sier Reidar Grønnhaug, professor i sosial antropologi ved UiB. USA får skylden for den sosiale nøden og det politiske kaoset som rår. Vestlig kultur blir av mange religiøse ledere sett på som ren synd. I følge Grønhaug er en av årsakene til fremveksten av muslimsk fundamentalistisme et utrykk for en protest mot den vestlige kulturimperialismen og kapitalismen. Osama bin Laden har kalt USAs tilstedeværelse i Saudiarabia for «voldtekt mot moder Saudiarabia». Og det er en sterk metafor i Midtøsten FUNDAMENTALISME
Fundamentalisme er et voksende fenomen i verden. Spesielt i muslimske land, men vi finner også kristne fundamentalister i USA og sionister blant jødene. Fellesnevneren er at de alle tolker sine religiøse skrifter på en bokstavlig måte, og forfekter en levemåte og et samfunn som er i tråd med denne tolkningen. - Fundamentalisme er et ikke helt ukomplisert begrep, mener Tor H. Aase, professor i geografi ved UiB. Aase har Midtøsten som spesialområde og har vært jevnlig i Pakistan siden midten av åttitallet. - En muslimsk fundamentalist kan godt preke toleranse, sier Aase. Han har også en ganske konkret
forklaring på de fundamentalistiske bevegelsenes fremvekst i Pakistan. - Udemokratisk styresett, hvor all politisk aktivitet var forbudt, førte til at moskeene ble en viktig arena for politisk aktivitet. Slik fikk de religiøse lederne politisk makt. Dessuten henger politikk og religion tradisjonelt sterkt sammen i disse områdene. ISLAMISME
Både Grønhaug og Aase er opptatt av at fundamentalismebegrepet ikke er spesielt velegnet for å beskrive Taliban og Osama bin Laden. Talibanbevegelsen står for en militant og politiske utgave av muslimsk fundamentalisme som har fått betegnelsen islamisme. - Det er viktig å skille islam og islamisme, sier Grønhaug, som mener at islamismen er å regne for en totalitær ideologi. Islamismen er ekspansiv og søker kontroll over konkurrende stater for å tvinge igjennom religiøse løsninger. Det mest nærliggende eksempelet er Taliban i Afganistan. IKKE BARE HAT
Er det et dypt folkelig hat i de muslimske landene i Midtøsten land mot vesten og USA? Både Grønhaug og Aase mener at dette ikke er tilfelle. Taliban-bevegelsen og andre lignende bevegelser drevet frem av velutdannede enkeltpersoner med store finansielle ressurser, og Grønhaug mener at maktbruk fremfor folkelig støtte har ført til Talibanbevegelsens fremgang. Etter den kalde krigens slutt har verden manglet konkurrerende statsbærende ideologier. USA og vesten kunne saktens trenge et ideologisk korrektiv, men er islamismen egnet til rollen? S
Life for medical students Anna and Paul Thorsen has been made difficult because they have not been allowed to do their internship at Haukeland Hospital. Fifthyear medical students studying in Bergen are to be placed in surrounding regional hospitals for a nine-week period. Those in unusual circumstances may be allowed to do their internship at Haukeland. The Thorsens thought that having a two-year-old daughter would be reason enough. They were mistaken. Because only one of them was allowed in at Haukeland, they decided it was best for the whole family to move to Stavanger, where they could both do their internship. - It was out of the question for one of us to watch our daughter the whole time. It would have negatively affected the studies of the one left in charge of babysitting. We had to borrow money from Paul’s parents to pay our expenses, says Anna. In the meantime they will have to pay for day-care in both Bergen and Stavanger to the staggering sum of NOK 14,370. The school of medicine declined to comment, citing student confidentiality rules.
PATHETIC WEB SITE The Web site student.no will cost twice as much as originally budgeted. The site has been sharply criticized by several Internet experts, and the Norwegian Student Association in Bergen (SiB) is skeptical about providing any further funding. - This site is utterly pathetic! Students have no way of communicating with it. I wouldn’t have set it up like this, says Bjarne Davidsen, Operations Manager at Argo Internet. Cell Networks, which designed the site, is responsible for the project going over budget. Mr. Sjøhelle, the Director of Operations at Cell Networks, explains that the type of site they plan on finishing is expensive. The purchase of new software as well as development expenditures and a variety of initial investments are all very expensive. - We’re building a huge system that will focus on serving the individual student and will require very little maintenance. In the long run this will be more cost effective, assures Mr. Sjøhelle. S RUSSELL SHULER
7
LITT MEIR LEVANDE Seglgruppa i BSI har kjøpt ny båt. «Hipp Hurra» heiter vidunderet, og på laurdag fekk vi vere med på prøvetur på byfjorden. BARSKING: Are er sjefen ombord.
KONSENTRERT: Kristine tek hand om storseglet. 10
Alle foto: Petter Franer / petter.franer@student.uib.no
IDYLL PÅ BYFJORDEN: Slike dager er det godt å segle.
Med strålande sol og frisk bris kan sjølv ein lekmann forstå at det er fantastiske forhold for segling. Vi møter opp ved Strandkaien for å treffe Are, Kristine og Christian frå BSI Seiling. Sistnemnde skulle eigentleg ikkje vere med, men Are har - fornuftig nok, skal det vise seg - funne ut at det er greit å ha med flest mogleg rutinerte seglarar. Med fire mildt tala uerfarne og smånervøse passasjerar er nok ikkje det så dumt tenkt. Dramatisk vert det alt før start, då Are, som kjem rett frå regatta i Byfjorden, fell i vatnet under ein heltemodig redningsdåd. Når solbriller til 700 kroner er på veg mot botnen er det berre å stupe etter, smiler Are, og ser ut til å ta det heile med fatning. Kjærasten Kristine ofrar ulltrøya si, og etter litt om og men er alle nokonlunde turre og på veg ut Vågen. – Det fyrste vi må lære oss er den elementære operasjonen å slå, det vil seie å snu segla medan vi kryssar, slik at båten går i sikksakk utover. Slik utnyttar vi vinden best, seier Are. Men eg har ikkje fått med meg at båten kjem til å krenge voldsomt og at ein bør kome seg over på den sida som er lengst unna vatnet. Dermed ligg eg brått med ryggtavla faretrugande nær det våte, og opplever nokre
sekund der eg er sikker på at vi kjem til å ta overbalanse og kantre. Eg smiler tappert, men har fått månadens beste adrenalinkick. Etter kvart lærer vi oss drillen, og Are og Christian er overraska over kor glatt det går, særskilt sidan det berre er ei veke sidan dei prøvde båten for første gang sjølve. Når byfjorden opnar seg er eg litt våt på føtene, men ikkje meir enn at eg overlever. Dei erfarne medseglarane har sjølvsagt investert fleire tusen kroner i klede som held dei turre, og det hjelp godt på når eg på idiotisk manér søler kaffi over Christian. Utruleg nok forstår eg ikkje at det å skjenke kaffi i frisk bris faktisk er ein ganske dum ting å gjere. Christian smiler overberande, medan eg trøystar meg med at eg nok ikkje er den fyrste som gjer denne feilen. Med føtene over ripa i frisk bris og 6-7 knop kjenner ein seg ganske bra. Dei tre frå BSI gliser og storkosar seg, og synest det er synd at vi ikkje kan heise spinnakeren, som ville ha auka farta enno meir. «Hipp hurra» har ei maksfart på ca 10-11 knop, seier Christian, og må forklare at det tilsvarar om lag 20 km/t (ja ja ja, det var ikkje alle som fylgde med i den timen på skulen). Dersom du synest det høyrest lite ut, kan eg berre fastslå at fartskjensla ombord i båten er enormt stor.
Etter kvart som vi nærmar oss Askøybrua vert forholda roligare, og Christian let meg overta roret ei stund. Eg vert overraska over kor lite som skal til før manglande konsentrasjon gjev seg utslag i fartstap eller faretrugande krenging, og fylgjer Are sine instruksjonar så godt eg kan. - Du styrer jo som ein gud, seier Christian, og eg merkar at eg ikkje er så immun mot ubegrunna ros som eg trudde eg var. Likevel er eg letta over å ha unngått dei heilt store tabbene når eg etter ei stund meiner at eg kan overlate roret til Are utan å miste ansikt. Når vi kjem inn under Askøybrua stilnar vinden brått, og snart er alt berre kos. Med røyk og kaffi (kontrollert servert denne gangen) er det berre å lene seg bakover og late att augene. Eg høyrer at fotografen plystrar «Hildringstimen», og oppdagar irritert at songen sit klistra. Det skal vise seg at eg ikkje får han ut av hovudet før fleire dagar seinare, men det er eg heldigvis lukkelig uvitande om no. Etter ei stund i Paradis merkar vi at vinden byrjar å ta seg opp i det vi kjem inn i byrjinga på Hjeltefjorden og ser ope hav der ute. Are spør om vi har lyst til å snu og segle tilbake til byen.
- Vi må jo teste forholda, ropar Christian energisk, og vi vågar sjølvsagt ikkje å seie han mot. Etter ein liten diskusjon kjem Are og Christian fram til at vinden nok ligg kring liten kuling, og eg merkar at dei reiser seg og vert meir konsentrerte i det farta aukar og båten legg seg over. Knut Frostad-faktoren er høg når Are står ved roret og held samtalen i gang ved å rope fram til oss andre, som omsider vert våte til skinnet (det var uansett berre eit spørsmål om tid). Christian tek kontroll over storseglet medan Kristine står klar ved taua, og når vi jibber (eg fekk aldri med meg kva det vil seie å jibbe, men vi snudde iallfall), sprett resten av oss over båten så fort og grasiøst som vi kan. - Det er jo eigentlig rein fysikk, seier Are når vi er i smulare farvatn, og byrjar å forklare om vindretning og trykkskilnadar. Alt dette går sjølvsagt langt over hovudet på oss, men vi nikkar forståande og freister å kome med nokonlunde intelligente sjølvsagtheiter som svar. Når vi nærmar oss Nordnes er sola i ferd med å gå ned, og temperaturen fell fort. Før siste rest av sol forsvinn går eg frem i baugen og let att augene. Eg kjenner meg litt meir levande. S BJARTE BRANDAL/bjarte.brandal@c2i.net
11
Innkalling til ekstraordinær generalforsamling på
Det Akademiske Kvarter søndag 23. september, kl. 1500, Storelosjen, Det Akademiske Kvarter Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling på Det Akademiske Kvarter søndag kl. 1500 i Storelosjen, Det Akademiske Kvarter. Dagsorden: 1. 2. 3. 4. 5.
Valg av ordstyrer, bisitter og referent. Godkjennelse av innkalling og dagsorden. Valg av leder Valg av styremedlemmer Valg av representanter til representantskap
Sakspapirer offentliggjøres onsdag 28.02.01 NB: Husk studentbevis med gyldig semesterkort!!! Representantskapet ved Det Akademiske Kvarter
RAFTOSTIFTELSENS STUDENTGRUPPE SØKER NYE MEDLEMMER SNAREST Raftostiftelsen er en bergensk menneskerettighetsstiftelse, som årlig deler ut Raftoprisen. Tidligere prismottakere er bla Nobelprisvinner Jose Ramos Horta , Aung San Suu Kyi og Kim Dae-jüng. Studentgruppen består av ca 9 studenter fra NHH og UiB. Vi har vår mest hektiske periode om høsten før prisutdelingen 4. november. Våre oppgaver er utfordrende og medlemmene får mye ansvar og innflytelse, man får også møte mange spennende mennesker. Studentgruppen står for hoveddelen av det praktiske arbeidet i forbindelse med utdelingen av prisen. Det vil blant annet si at vi er ansvarlige for utforming av pressemateriell, planlegging av overrekkelsen av Raftoprisen på Den Nationale Scene, et seminar og arrangementet rundt prismottakers og foredragsholderes opphold i Norge. Vi søker nye medarbeidere. Er du av den engasjerte sorten, liker gode middager, godt miljø og ønsker å bidra med å sette søkelyset mot aktuelle menneskerettighetsbrudd så ta kontakt med oss snarest! Katarzyna Lysko, tlf 55964286 / 90748804 eller lysko@hotmail.com eller Raftostiftelsens sekretariat, tlf 55210950 eller mail secretariat@rafto.no
“VIN”START-PAKKE - 10% på alle ordinærevarer - til alle studenter... Ved visning av studentbevis Vestlandets største vinbutikk - Faglig veiledning - Kvalitetsprodukter - Vi fører alt som skal til for gode resultater - Over 100 forskjellige viner!!!
Åpningstider:
Man - Fre 0900 - 1630 Torsdag 0900 - 1900 Lørdag 0900 - 1500
V. Muralm. 16 - 5011 Bergen tlf. 55 23 36 16 www.vinspesialisten.no
T TEMA
19. september 2001
FEMININ SLAGKRAFT – VI JENTER MÅ LÆRE Å BLI SINT, Å BLI EN BITCH, EN KJERRING SOM TAR IGJEN NÅR NOEN TRÅKKER OVER GRENSENE VÅRE, MENER INSTRUKTØR I SELVFORSVAR HEIDI ENG. Vi er halvveis i et intensivt selvforsvarskurs for kvinner, og studentsenterets gymsaler er fylt av slitne men upåklagelig motiverte jenter. Med 2dan svart belte i taekwondo, og hovedfag i selvforsvarstrening, reiser kursleder Heidi Eng rundt for å gi jenter troen på sin egen styrke. SETT KLARE GRENSER
NÅR DET ER FOR SENT Å LØPE
På kursets treningsdel skal alt læres fra grunnen av. Hvor skal bena stå i forhold til hverandre? Hvordan skal vi knytte nevene for at slaget skal gjøre mest mulig skade? Hvordan skal vi klare å brekke overgriperens fingre ved et eventuelt kvelertak? Når teknikkene sitter, tas de fiktive overgriperne frem i form av sandsekker, og jentene får kjenne litt på si egen styrke. – Har du hørt som det smeller i de sandsekkene eller?, stråler Heidi. Et intensivkurs over to helger gjør ikke deltakerne utlært på områ-
det, men allerede etter første dag ser vi resultater. Det blir stadig mer kraft i slagene, og noen av jentene har til og med begynnt å få til kampskrikene. – Fy fader, jeg tror ikke de jentene vet hvor mye kraft det ligger i de slagene der jeg. Det er så utrolig moro å se hvordan jentene legger av seg forsiktigheten, og gradvis blir råere. En viktig del av kurset er å få dem til å slippe seg løs, å få dem til å skrike, de bruker mere kraft da. Meningen er ikke at jentene skal ta med seg denne aggresjonen ut på byen, men at de skal klare å bli sint en gang i blant hvis noen tråkker over grensene, påpeker hun. – Jeg håper selvfølgelig at de aldri får bruk for disse teknikkene, men de er gode å kunne dersom man skulle være uheldig. Dette er bare en liten del av det som er selvforsvar, en slags siste løsning når det er for sent å løpe. Gjennom livet lærer man hele tiden nye strategier som man kan bruke for å forsvare seg selv. Kanskje går man på en idrett som gjør at man blir flink til å løpe, eller kanskje har man fått trening i å bruke stemmen sin slik at man blir god til å skrike. I en kampsituasjon kan man ikke regne med å slippe unna med et spark i skrittet, men må bruke en kombinasjon av de ulike strategiene man har på repertoaret, sier hun.
Foto: Andreas Hellesøy / andreas.hellesøy@fi.uib.no
– Kurset er ment for å forebygge vold, og er spesielt rettet mot vold av seksuell karakter. Det er ikke bare de fysiske kampteknikkene som er viktige når det kommer til selvforsvar, jentene bør også være psykisk forberedt. – Jentene må bevisstgjøres på sin egen integritet, sin egen verdi. De må lære seg å sette klare grenser for seg selv slik at de ikke er i tvil når noen tråkker over grensene. Et seksuelt overgrep er ikke alltid av fysisk karakter og det er ikke i alle situasjoner det er aktuelt å ty til vold. – Verbal trakasserring kan føles som et psykisk overgrep, og gjennom bevissthetstrening lærer jentene å si ifra før den andre parten får overtaket. Det er viktig å sette ord på det man er redd for. Hva trenger vi selvforsvar mot, hvor går grensen for et seksuelt overgrep? Usikkerhet rundt dette spørsmålet fører til at mange stiller spørsmål ved sin egen opplevelse av situasjonen, tror Heidi. – Dersom verbal trakassering
pågår i lengre tid kan det resultere i et fysisk overgrep. Det er derfor kjempeviktig at vi tviholder på den umiddelbare opplevelsen, og sier ifra når vi føler ubehag. Selvforsvar er viktig å kunne for alle, ikke minst for studenter mener Heidi. – Studentmiljøet preges av store, løse nettverk med stor gjennomtrekk av mennesker. Bosituasjonen er spesiell, med bofellesskap og hybelhus hvor man bor tett innpå andre som man kanskje ikke kjenner så godt. Det blir mye festing, og bor man i kollektiv blir det gjerne mange store nachpiel med venner av venners venner. Det er i slike situasoner viktig å bli bevisst på sine egne grenser, mener hun, ikke minst med tanke på hvor man ønsker å plassere alle disse meneskene i forhold til seg selv.
AU DA! Spark i skrittet er en teknikk det ble trent ivrig på når 35 jenter var samlet i studentsenterets underetager.
S BEATE MAGERHOLM / melody81@hotmail.com
BEVISSTGJORT MEN STØL - JEG HAR I DET HELE TATT VÆRT VELDIG LITE KLAR OVER MIN EGEN STYRKE FORDI JEG ALDRI HAR HATT BEHOV FOR Å BRUKE DEN FØR, SIER EN AV DELTAKERNE SOFIE EMILIE HOLMEN. SELVFORSVARSKURS Hun er overbevist om at hun er sterkere enn for noen dager siden, ikke minst psykisk fordi hun har blitt mer bevisst på egen styrke. – Dette har vært en veldig lærerik erfaring, og jeg er i det hele tatt overrasket over hvor bra det var. Da Sofie meldte seg på kurset, tenkte hun først og fremst på at hun skulle lære seg noen nyttige kampteknikker. Det at kurset var delt opp i en fysisk og en teoretisk del ser hun på som svært positivt, og hun føler at det ble satt ord på ting hun før bare har hatt i tankene.
14
– Teorien skulle være bevisstgjørende, og det var den i aller høyeste grad. Vi hadde åpne diskusjoner, og fikk diskutert vårt forhold til oss selv og andre. Hun mener det burde være mer dialog omkring slike tema, for man kan ikke alltid stole på sin tolkning av de signalene andre gir ut. Sofie kjenner gutter som selv har blitt overfalt, og flere og flere gutter frykter seksuelle overgrep. Det hadde vært en god ide å arrangere slike kurs for gutter også. Det hadde vært interressant om teoride-
len kunne være felles for jentekurset og guttekurset, men i treningssalen foretrekker hun bare jenter. – Gutter er i fysiske situasjoner mer hardhendte, og jeg frykter at jentene hadde kommet i bakgrunnen dersom vi hadde vært sammen i kamptreningen, sier hun. Hun tror også man må regne med at noen av jentene på slike kurs har vært offer for overfall. Dersom de da skulle måtte gå inn i nærkamptrening med menn, kunne det hele bli litt for virkelig. – Vi har hatt det vanvittig
moro, og har ledd mye. Det er jo ikke hver dag at 35 jenter samles for å lære den beste måten å stikke fingrene i øynene på folk. Heidi fikk oss til å forstå at dersom vi gjorde noen feil underveis skulle vi bare le av det, og det gjorde at vi fort turte å slippe oss løs. Hjelpeinstruktører fra BSI karate gjorde at vi fikk mye individuell rettledning, og vi lærte mye fortere. Jeg gleder meg stort til fortsettelsen av kurset neste helg, håper bare inderlig at jeg er kvitt de støle leddene mine til da... S BEATE MAGERHOLM / melody81@hotmail.com
Når det er for sent å løpe, er et selvforsvarskurs for jenter med fokus på vold av seksuell karakter. Kurset er utviklet gjennom ti år av kampsport ekspert Bente Ottersen i samarbeid med eksperter fra Sverige og USA. Kursopplegget bygger på kunnskaper om kampkunst og psykologisk forskning I Bergen arrangeres kurset i regi av BSI karate og idrettsavdelingen,SiB
K
KULTUR 19. september2001
EN JUNKIE ÅPNER SINE SÅR 20 ÅRS AVHENGIGHET HAR BLITT TIL TEATERFORESTILLINGEN «DOP». FRA SCENEN PÅ DEN STUNDESLØSE, SPILLER JULIAN MISIC UT SIN PERSONLIGE TRAGEDIE.
ET MANGEARTET FORMIDLINGSBEHOV
- Overgangen fra å være musiker til å spille teater, har i grunnen vært enkel. Ord og musikk går ut på ett, så lenge jeg får uttrykt mine meninger, sier Misic. Stykket kaller han en teaterdokumentar, og det er skrevet som en monolog. I fremføringen veksler han mellom skuespill, sang og resitering av egne dikt. Gjennom sitt varierte og personlige uttrykk ønsker han å oppnå mest mulig kontakt med publikum. - Poesien min kan være rå, men den er ærlig. Ærlighet er mitt viktigste virkemiddel. Også humor, da. Folk må jo få sjansen til å trekke pusten innimellom, fortsetter Misic. Han vil skape reaksjoner hos publikum. Tilskuerne presenteres for et langt liv av skuffelser, vold og virkelighetsflukt, men også
Foto: Christin Hagen / chrishag@stud.ntnu.no
Siden Misic hoppet av stoffmisbruket, har han stått for mye av sin egen rehabilitering, gjennom å skrive poesi og lage musikk. Musikken ble til platen «Ut av mørkerommet», som han ga ut med bandet Angelas Dagbok i 1998. Da daglig leder for Bergen Familieteater, Marius Larsen, hørte Misics sangtekster, visste han at han hadde funnet personen til å si de tingene som altfor sjeldent sies om rusmisbrukere. Han ga Misic en utfordring: Lag et manus om ditt eget liv og spill deg selv! Forrige fredag hadde stykket premiere.
øyeblikk av håp og overveldende glede. Slik ønsker han å bygge nye broer av forståelse mellom dem som er på innsiden av avhengigheten, og dem som betrakter den utefra. - Mitt hovedmål med forestillingen er å få folk til å tenke seg om før de dømmer. Hvor ofte hører man ikke uttalelser som: Hvis de bare vil, kan de! Så mange mennesker vet ikke hva de snakker om. Det eneste som skiller dem fra rusmisbrukere, er at de fleste har sluppet å bli født inn i et liv med så elendige forutsetninger. Jeg vil være et talerør for dem de kaller svake, og vise folk at rusproblemer er noe mer innfløkt enn mangelen på tiltak... TRAGEDIEN INGEN VIL SE
«Ennå går det barn og kjøper dop som snop for å bygge murer rundt sin tomhet», lyder en av Misics tekster. Tomhet oppstår i det lille barnet når foreldrene plasserer det foran Playstation, og sier: Klar deg sjøl! Eller når eldre stues vekk på institusjoner, fordi de ikke er annet enn byrder. Tomhet er mangelen på kjærlighet, og den er omfattende i vår del av verden, hevder han. Sammen med isolasjonen øker desperasjonen. Fulle gamlinger som elger seg innpå ungjentene lørdags kveld, er et symptom på det samme. De ønsker kjærlighet og nærhet, men vet ikke hvordan de kan få det. Det siste gjelder ikke minst rusmisbrukere. Så lenge de som gjennomfører antidop- kam-
KLAR TALE. At «hasj dreper» skremmer ingen. Alle vet at man ikke dør over natten av å røyke en tjall... panjer, ikke innser hva det er som faktisk skaper avhengigheten, når de ikke frem. - Eg é kongen av intetheten, rapper Misic. Vi møter ham i hans rike og prøver å forstå. «Dop» er en massiv tillitserklæring til publikum, og til tross for sin totale blottstilling på scenen, ser Julian Misic trygg ut. S MIA GILL / miagillk@online.no
DOP Julian Misic utleverer sine erfaringer på scenen.
DEN STUNDESLØSE
HOLST SMALNER INN - DEN ER IKKE FOR ALLE, MEN VELDIG FOR NOEN. REGISSØR MARIUS HOLST VELGER IKKE DEN BREDE VEI MED SITT NYE TREKANTDRAMA.
Det er hele syv år siden Holst lagde langfilm sist. «Ti kniver i hjertet» ble godt mottatt, så når han har ventet så lenge er forventningene naturlig nok høye. Han er likevel ikke redd for å støte publikum fra seg med en litt langsom film. - «Øyenstikker» tar deg med på en ganske tøff emosjonell reise, så er du bare ute etter underholdning så er ikke dette noe for deg, sier han. I filmen møter vi kjæresteparet Maria (Maria Bonnevie) og Eddie (Bodnia) på deres gårdsbruk i utkant-Sverige. I fellesskap gjør de forsiktige forsøk på bygge opp noe nytt langt vekke fra en broket fortid. Men deres skjøre forhold blir satt alvorlig på prøve når Eddies tidligere makker Kullmann (Mikael Persbrandt) kommer på besøk. AMBJØRNSENNOVELLE.
Nicolai Frobenius’ manus er basert på Ingvar Ambjørnsens novelle «Natt til mørk morgen». Holst ser klare fordeler i korte litterære forelegg.
- Når romaner brukes som utgangspunkt må de ofte skjæres ned til beinet. Novellen er mer åpen i form og må bygges ut slik at jeg kan lage mine egne stemninger og spenninger mellom karakterene, sier Holst. Spesielt for denne produksjonen er at de tre skuespillerne ble dradd inn allerede før manus var påbegynt. Sammen med Frobenius og Holst dro trekløveret til en øy i Oslofjorden. Men på spørsmål om han fikk påvirke, svarer Kim Bodnia kontant nei. Holst humrer litt før Bodnia legger til: - Men når jeg blir dradd inn blir den kreative prosessen automatisk påvirket utfra den jeg er. For samarbeidet skuespillerne imellom er han og glad for at alle kom sammen så tidlig. - Vi fant veldig fort tonen, men ettersom Micke og Maria er sammen i virkeligheten, og Maria og jeg var sammen i filmen pågikk det et trekantdrama på flere nivå gjennom hele den bare atten dager lange, og svært intense innspillingsperioden, sier den røslige dansken. EDDIE
- Karakteren Eddie er svært sammensatt. Var det en vanskelig rolle å gå inn i?
Foto: Ola Øye / olakristoffer@hotmail.com
Fredag hadde lavbudsjettsfilmen «Øyenstikker» premiere. I den anledning var Holst og skuespiller Kim Bodnia innom Bergen for å snakke med pressen.
NY NORSK FILM: Marius Holst (til venstre) og Kim Bodnia har skapt et annerledes psykologisk drama som lar mye være opp til tilskueren. - Marius og Nicolai lagde helt bevisst ekstreme situasjoner, så det ble følelsesmessig veldig sammensatt. Kim Bodnia beskriver en scene der Eddie går fra rå brutalitet til total ømhet når
en liten baby må roes ned. Den ble så ekstrem at de måtte skyte den i to strekk. S EGIL G. SKOGSETH / egil.skogseth@student.uib.no
15
ØKOLOGISK TORGDAG
TUNG JAZZPROPAGANDA
Den 22. september vil miljøvennlige produsenter fra hele Vestlandet samles på Blomstertorget for å selge økologisk produserte varer som frukt, grønnsaker, urter, iskrem, brød, villsau, pølser med brød etc. Torget åpnes kl 10 med overraskelser, tilbud og informasjon om økologisk landbruk og matvareproduksjon.
Cloroform er et Stavanger-basert band, som har som mål å gjenreise jazzens glansdager. Ifølge bandleder John Erik Kaada handler jazz egentlig om «å gå på klubb, høre på musikken og så gå hjem og ha seg». Om dette stemmer for Cloroforms vedkommende kan du finne ut selv på Hulen fredag kveld.
BAKGÅRDSSKRÅL OG GATEPOLITIKK
DET MÅTTE JO VÆRE EN POLITISK AKSJON, FOR HVORFOR SKULLE MAN ELLERS HA GRATISKONSERT NEDI EN GAMMEL BAKGÅRD?
AKSJONSUKE Natur og Ungdom har hatt aksjonsuke for å øke bevisstheten omkring byplanlegging.
HVA SLAGS BY VIL DU HA?
Foto: TRINE FLÅTE / trine.flate@student.uib.no
Tidspunktet er fredag kveld og stedet er branntomten i Domkirkegaten. Med baksiden av henholdsvis Tanks videregående og en studentkåk-bygård som kulisser arrangerer Natur og Ungdom gratiskonsert. Uvant som vi er med utekonserter i Bergen er det kanskje bare naturlig at publikum i begynnelsen blir stående øverst i porten, som om de ikke er helt sikre på at de er invitert. Litt nølende forflytter noen seg ned i bunnen av tomta, foran scenen. Musikerne varmer opp, og snart skal første band i ilden. Ved info- og pølsebodene står miljøakivistene tett i tett. Blant dem Hanne og Siri. De har aksjonert hele uka.
KOMMUNEN IN ABSENTIA Hanne Gudrun Gulljord og Siri Helle er henholdsvis leder for studentlaget til Natur og Ungdom i Bergen og sekretær for Natur og Ungdom på Vestlandet. Hele uken har de deltatt i aksjonen «Hva slags by vil du ha?». I forsøket på å få bergenserne til å engasjere seg i bybruken har de vært med å arrangere debatt, kveldens konsert og lørdagens aksjon. – Her har kommunen planlagt å bygge et 13-etasjers parkeringshus, det er helt forkastelig, sier Siri. Hun mener byen kan brukes til så mye mer enn å kjøre rundt på handletur i. Riktignok har kommunen sagt at de vil redusere antall gateparkeringsplasser tilsvarende, men disse planene er langt fra konkretisert. Siri og Hanne er redde for at dette ikke vil bli noe av. – Kommunen prøver å tie i hjel disse spørsmålene, mener Hanne. De holdt et debattmøte med et panel bestående av arkitekter og byplanleggere, men det ble fint lite debatt fordi ingen fra kommunen kom. På kveldens konsert er de også fraværende, tross invitasjoner.
LÅNT BIL – KJEKT Å HA Natur og Ungdom er ute etter privatbilismen i kveld. I et hjørne står en gammel bil. Den skal smadres i løpet av kvelden. Bilen har de lånt – av et høggeri. – Det er for at folk skal ta saken i egne hender, sier Siri, før hun skynder seg å legge til at det jo er symbolsk ment, og ikke en oppfordring til vandalisme. Og bilfri by er et viktig tema. Hanne og Siri betror meg med lure smil at da det var bilfri dag sist, nektet 16
GATEBRUK. Du er ikke nødt å kjøre bil for å bruke gaten – det virker bare sånn. Natur og Ungdom tar i bruk P-plassene.
handelsstanden å oppgi omsetningstallene sine. De mener kjøpmennene er redde for å sette griller i hodet på politikerne. Det er nemlig av frykt for mindre sentrumshandel at de bedriver omfattende lobbyvirksomhet for å tvinge fram flere parkeringshus og parkeringsplasser. Så er konserten i gang, og Brimstone leverer et kort, men fyrrig sett amerikansk 60tallsrock. Til tider blir «Doors»-innflytelsen påtagelig, men de har jo ingen av oss hørt live, så det er bare kult. En forrykende versjon av en Santana-låt avslutter settet, og for meg er det på tide å gå hjem, tynnkledd som jeg dessverre er. Men våre kilder har forsikret oss om at også det andre bandet, Bogus Blimp gjorde en solid jobb. Bilsmadring derimot, viste seg å være litt vrient. Vinduene bød på minst motstand, og da disse var forsert var det vanskelig å komme noe lenger. Men å knuse bilruter er da bedre enn ingenting, og når musikken er god er enden det også.
endelig funnet noen som kan stille opp når Natur og Ungdom aksjonerer. I staselige uniformer og sirlig dekorerte biler sitter de og følger med helt til politiet har bortvist alle aksjonistene. Så hilser de sånn halvmilitært til politibilen før de endelig kan kjøre bort. Når det kommer til stykket, hva er vel mer repre-
sentativt for Bergen kommune enn parkeringsvaktene?
S ERLING GARATUN / Erling.Garatun@student.uib.no
SÅ KOM DE ALLIKEVEL Neste morgen skal Natur og Ungdom aksjonere på Korskirkeallmenningen. Der skal de okkupere alle parkeringsplassene med sykler og kulturell utfoldelse som f.eks. gatefotball. Første del av aksjonen går greit, men så snart butikkene åpner og parkering blir lørdagsgratis, blir det bråk. Kommunen har nemlig
UPOP. Miljøungdommen vil ikke ha parkeringshus.
TRUCKFØLSOM
FØRSTE SAMFUNNETKRO
I Galleri temp åpnes fredag utstillingen «If trucks had hearts». Monica M. Kjærstad er kunstneren som har dokumentert trucker og lydene de lager ved Normann Olsen maskinutleie i Åsane. I tillegg til å gå på utstilling kan du følge arbeidsprosessen på www.spontan.net. Utstillingen står til 9. okt. Åpningstider er tir-fre 17 –21 og lør/søn 13–16.
I kveld er det premiere for Samfunnets nye konsept «samfunnetkro». Kvelden innledes med et tema i kjent Samfunnet-regi klokka 19.15, men dørene er åpne til 01.00, og dermed blir det god tid til å la praten gå over en øl etter møtet. Krokveldene holdes i Teglverket, og første tema ut er «kulturens utstøtte», der levekårene for homofile og lesbiske belyses.
S Foto: OLE CHRISTIAN AAMOT /ole.aamot@student.uib.no
HAR LYKKES. Bak enhver suksessfull tegneserie står en dyktig manusforfatter. Allan Grant (midten) har skrevet for Storbritannias mest selgende tegneserieblad i 20 år.
VEIEN TIL SERIESUKSESS UNDER HELGAS TEGNESERIEFESTIVAL I BERGEN LÆRTE TRE FORFATTERE BORT KUNSTEN Å SKAPE SUPERHELTER. BLANT ANNET. - Før var superheltene sympatiske. Nå er de onde, fastslår Allan Grant overfor de 25 deltakerne på Raptus serieskaperskole. Det er lørdag ettermiddag og Grieghallen er stappfull med tegneseriefantaster i alle aldre. I etasjen under har Frode Øverli samlet en to timer lang kø med autografsugne fans som ønsker navnetrekket til «Norges seriemester» i Pondusboka. I motsetning til Øverli, tegner ikke Grant selv. Han er forfatter, og leverer fra seg manus som andre lager tegninger til. Den 52 år gamle skotten har vært med å skrive Batman-serien. Han er også med på å lage Storbritannias mestselgende serie de siste 20 årene, historiene om den grusomme Dommer Dredd.
FROM ZERO TO HERO - Da Dommer Dredd drepte 200 millioner mennesker i Sovjetunionen, trodde jeg det ville komme reaksjoner, men handlingen skadet ikke hans popularitet. Snarere tvert imot. Leserundersøkelsene viser at publikum liker
Dommer-Dredd bedre og bedre dess verre han blir. Det bekymrer meg. Ungene som leser serien forstår ikke ironien eller den svarte humoren, sier Grant. Sammen med engelske Mike Carey og norske Eirik Ildahl leder han «Raptus serieskaperskole». I løpet av tre festivaldager får kursdeltakerne kyndig veiledning i hvordan de skal lage karakterer og plot som fenger leseren. Deltakerne har alle med seg en idé eller et utkast til et manus de vil finpusse. Noen av dem har publisert tegneseriestriper før, mens andre arbeider med sitt første manus.
ALLEREDE DE GAMLE GREKERNE Eirik Ildahl har i tillegg til å skrive for Fantomet også skrevet filmmanus til blant annet «Hodet over vannet». - Alle gode fortellinger har tre deler. I begynnelsen er det en etablering av en situasjon, i midten er det opptrapping av konflikten mot klimaks og til slutt får dramaet sin løsning, sier Ildahl.
Han mener der er kun én bok du trenger å lese om fortellerkunst: Aristoteles` bok «Om dikterkunsten». - Den tar opp alle de fundamentale prinsippene. Forstår du den boka, kan du kjøre alle de andre prinsippene på sjøen, sier Ildahl. Også han er opptatt av å skape interessante karakterer. - Min favorittserie er Krazy Kat. Den stripen holdt det gående i New York-avisene i 33 år fra 1911. Hver eneste dag ble det samme trekantdramaet repetert mellom en hund, katt og en mus. Musa hiver en murstein i hodet på katta, og katta elsker det. Dette er en konflikt som er så stabil og konstant at det fungerer. Det er dessuten viktig å finne arketyper som ikke er forutsigbare. - I min serie Pappa og Pestus, som går i Aftenposten, fant jeg arketypene hos Freud. Datteren representerer superego, faren ego og katten id, forteller Ildahl.
KAN BLI BOK 24 år gamle Håvar S. Johansen er i likhet med de andre deltakerne meget godt fornøyd med helgas serieskaperskole. - Det hadde vært kult om kurset hadde vart en hel uke, for det er først nå på slutten
RAPTUS Forfatter Allan Grant underviste i hvordan en lager tegneserier.
TEGNESERIESKOLE
de gode spørsmålene dukker opp. Teksten jeg hadde med hit var på 12–20 sider, men Mike Carey mente den bør bli på bortimot 50–60 sider. - Jeg har lært mye om betydningen av å ha en god karakter som jeg kjenner vanene og uvanene til, og som jeg vet hvordan vil reagere i en gitt situasjon, sier Johansen. Selv er han utdannet ved Kunsthøyskolen og jobber ni til ti timer hver dag med å skape tegneserier. Sammen med en kamerat har han tegnet og produsert et hefte som han satser han å få solgt på gata. Manuset fra kurset håper han gjøre ferdig i løpet av vinteren. Raptusledelsen sier de ønsker å utgi de endelige seriene fra forfatterverkstedet i en egen bok. S INGRID ÅBERGSJORD / Ingrid.Abergsjord@student.uib.no
17
Y
YTRINGAR 19. september 2001
STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique
LESARBREV
107,8
104,1
106,1Mhz
TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze
KULTUR
FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus
LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness
MUSIKK
SAMFUNN
SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)
Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.
SAMSKIPNADEN OG STUDENTANE – EIT KJÆRLEIK / HAT TILHØVE? Studensamskipnaden i Bergen skal ifølge forskrifter vere velferdsorganisasjonen for studentane ved Universitetet. Den skal legge tilhøva til rette både praktisk og økonomisk. Studenthyblar skal skaffast til alle som treng det, til rimlege prisar. Studentkantinene skal vere desentraliserte slik at fakulteta har sine kantiner, og ikkje berre den på Studentsenteret. Er denne ideologien med velferd og økonomiske goder, slik desse døma skulle vise det, tilstades? Nei, diverre ikkje heilt. Det er ved kvart einaste semesterstart ein skrikande trong for studentbustader. Det er ikkje nok til alle som treng det, avdi det ikkje vert satsa
nok på bygging av nye. Den same leksa tek seg opp att år etter år. Når skal endeleg Samskipnaden gjere meir og skrike ut høgare til bevilgande styresmakter, på vegne av studentane? Når det gjeld studentkantinene er saka liknande, men etter mi meining ligg problemet mest i Samskipnaden sjølv. Enno er ikkje nokon av kantinene lagt ned, men held tendensane seg slik som dei gjer det i dag, så er ikkje kantinesentraliseringa langt unna. Denne prosessen går ut på, ser det ut for, at opningstida vert stadig korta ned, samstundes med færre tilsette. Argumenteringa frå Samskipnaden
STUDVEST ETTERLYSER BERGENS MINSTE STUDENTHYBLER. Noen hybler er så små at de får Fantoft-hybler til å se ut som ballsaler. Kjenner du noen som bor i et kott? Studvest er på jakt etter Bergens minste studenthybler. Noen du kjenner er kanskje så nøysome at de trives på liten plass, mens andre rett og slett er blitt dårlig behandlet av huseieren. Tips oss på litenhybel@hotmail.com
er ofte at det nesten ikkje er studentar i kantinene ved slutten av ein dag. Eit vikarierande argument. Ein må kunne ha ei kantine som ikkje er stappfull heile tida, utan å kutte i tid og krefter. La meg ta studentkantina ved Sydneshaugen Skule som eksempel. Ei gong i tida var opningstida til kl 19.00, så for ikkje mange år sidan endra Samskipnaden den til kl 18.00. Men like fort som sola ofte vert borte i ein norsk sommar, forsvann deler av opningstida frå 18.00 til 17.00, og til 16.00 på fredagar, denne sommaren. Samstundes med dette vart det færre tilsette. Her ligg det bedriftsø-
konomiske omsyn bak, det skal skjerast ned, og overskotet skal helst vere så stort som mogeleg. Den nye lina til den nye leiinga i Samskipnaden verkar for mange studentar klar: Legg kantinene sakte, men sikkert ned, nesten umerkeleg tilsynelatande, og få kanskje eit par store uoversiktlege, upersonlege sentrale kantiner istaden. Med så få tilsette som mogeleg, stressande rundt utan mogelegheit til god kontakt med studentane, og med hyppige sjukemeldingar, av mangel på tid. Framtidskantina er klar! Er det slik me studentar og dei som arbeider i kantinene vil ha det?
IVAR JØRDRE, STUDENT I ARKEOLOGI MELLOMFAG.
STUDVEST LEDIG STILLING SOM WEB-ANSVARLEG Studvest søkjer ein person som kan ha ansvar for å produsere Studvest sine Web-sider.
Studvest sin egen server, og du kan dermed arbeide frå dei steda som passer deg best.
Studvest er driven av ca. 30 frivillige fotografar og journalistar, og avisa er av og for studentane i Bergen. Studvest dekkjer Universitetet i Bergen, Noregs Handelshøgskole og Høgskolen i Bergen.
Vi søkjer personar som liker å arbeide i eit ungt og engasjerande miljø. Som Web-ansvarleg vil du bli kompensert med 500 kroner i uka. Relevant erfaring eller utdanning er påkravd.
Som Web-ansvarleg vil du være den som har ansvar for å ukantlig å leggje avisa ut på nett, og utforme avisa sine Web-sider. Avisa har deadline kvar tysdag, og du kan rekne med å måtte arbeide med web-sidane kvar onsdag morgon. Sidene skal være ferdig utforma kvar onsdag kl. 10.00. Som Web-ansvarleg i Studvest har du muligheit til å arbeide heimafrå. Tekster og bilete kan hentast ned frå
18
Sjølvsagt ikkje! At kantinepersonalet vil ha gode arbeidstilhøve og god kontakt med studentane, har eg utallege prov på. Eg har ikkje eit arbeid å miste om eg skriv i avisene om det, noko dei kanskje har. Dette bør vere eit klart utsagn frå universitetsmiljøet: Om at Samskipnaden må tenkje seg nøye om, før eventuelt velferdsideologien vert kasta, og berre den kalde bedriftsøkonomi står att.
Opplysningar om arbeidet kan fåas av ansvarleg redaktør Erik Martiniussen på 90 67 65 98. Søknad med CV og referansar sendes til Studvest, Parkvegen 1, 5007 Bergen. Søknadsfrist fredag 21. september
KRONIKK
UKAS ALBUM
UKAS LÅT
THE WHITE STRIPES «White Blood Cells»
SUPER FURRY ANIMALS «Rings Around The World»
(XL/Playground) Detroit-duoen White Stripes, bestående av ett stykk kraftfull kruttgitar+ett stykkbeinsterk trommeføreri, ispedd grisefin rock, gir en plate som gir bakoversveis selv om du har problemer med måne. Moralen må være: Hvem trenger vel bassgitar? Vi sier bare som White Stripes: «If you can hear a piano fall, you can hear me coming down the hall.»
(Sony) Dette er en av de låtene der du blir oppriktig glad for at refrenget klistrer seg til hjernen din, roter litt rundt her og der, og tvinger deg til å spille den. Enda en gang til. Skal du ha en låt på hodet denne uka, må det være denne... riiiings arooouunnnd the wooooooooooorld....
Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.
I den moderne medievirkeligheten tvinges vi til å velge mellom frihet og teknologi, slik mediastudent Ole Andreas Sandberg ser det.
VALGENES VANSKELIGHETER At informasjonsteknologien uproblematisk frigjør individet til intellektuelle sysler og et vinnende vesen, er tilsynelatende. Nye tjenester stiller nemlig stadig høyere krav til bevissthet og kompetanse. Informasjonsteknologisk gevinst betinges f.eks. av at en først bryter gjennom en mur av frie valg. Fenomenet kan karakteriseres som valgenes paradoks. Det handler om at en til tross for en uendelig rekke nye tjenester, får en stadig mer krevende og kronglete oppgave med å gjøre de rette valgene. Problemfeltet jeg beskriver handler om et enten-eller-forhold. En kan vanskelig hoppe bukk over den dialektiske prosess det innebærer å være en teknologisk konsument i dag. Nyttiggjøring av Internettelefon, studiemuligheter per Internett, elektroniske samtalegrupper, e-handel, samt en uendelig serie med liknende elektroniske tjenester, krever et engasjement og ofte ekstrautgifter som er kraftig undervurdert. Det er som om det binære dataspråket gjentatte ganger vender seg mot oss og erklærer; «Enten er du tilkoblet, eller så er du ikke tilkoblet.» Den påsnikende realiteten er at
nye tjenester stadig stiller høyere krav til bevissthet om ens rolle som informasjonsforbruker, en møter seg selv i døra. Dette er en selvforståelse massemediene undergraver ved å følge kommersielle instinkter og servere oss paralyserende, forbrukerrettet stoff. Det hviler et forholdsvis tungt ansvar på den som vil leve opp til rollen som fri informasjonsforbruker. En må selv navigere mot riktig kurs og utvikle en nyansert, medial forståelse. Utdanning, innebefattet selvstudier, er
Likevel vil jeg påstå at slik samfunnet utvikler seg nå, er det viktigere og viktigere å være ydmyk og innse at en som individ står i en uunngåelig posisjon som aktør i en massivt maskineri. Det gjelder å innordne seg samfunnets kontinuitet. Det gjelder å fungere som et hjul i drivverket. Dette mener jeg først og fremst gjelder vår byråkratiske rolle som samfunnsborgere, jeg retter ikke påstandene mot den politisk demokratiske praksis. Min hensikt med denne artikke-
Det er i denne sammenheng det er på sin plass å trekke fram hvordan alle valgene, som en metafor på samfunnsmaskineriets mekanismer, tar kvelertak på oss.
viktigere enn noensinne nå i denne overgangen fra en fysisk orientert virkelighet til en metafysisk virkelighet. Dette blant annet for at en fortsatt skal ha basiskunnskap om den materielle virkelighet og dermed ha evne til å holde den vedlike. At den fysiske virkelighet fungerer, er en primær forutsetning for en virtuell virkelighet. Det kan høres nedlatende ut.
len er å bevisstgjøre om den vanskelige situasjonen vi faktisk står i som mediekonsumenter, og at bildet av det frigjorte individet er en blek illusjon. En kan ikke bruke begrepet frigjort uten å legge til at en selv må framkjempe frigjøringen, samt svelge den bitre erkjennelsen av at frigjøring nærmest er umulig uten å la seg hjelpe av byråkratiet som er vår høyeste instans og moderne
gud. En kommer vanskelig utenom samfunnets kanskje 16-årige læringssystemer, de omfattende tjenestesystemene i yrkeslivet, samt alle kommunikasjonene. Det at en uproblematisk fødes inn i en posisjon som frigjort, er en stor, vestlig myte. I den sammenheng vil jeg også gjerne gjenta hvordan medienes markedsverning demonstrerer et kløktig pokerfjes. Hvor frigjort en er og kan bli som individ per år 2000, er en sannhet med modifikasjoner styrt av mediesamfunnets overbygde strukturer. Det er i denne sammenheng det er på sin plass å trekke fram hvordan alle valgene, som en metafor på samfunnsmaskineriets mekanismer, tar kvelertak på oss. Alle alternativene viser seg som spesielt vanskelige når teknologien svikter og en blir stilt ovenfor problemer som krever kompetanse utover allmennkunnskapen. I slike tilfeller høster servicenæringen innen data og elektronikk store summer. Det er vanskelig, ja, nærmest umenneskelig, å skulle holde seg oppdatert på alle fronter innen IT. Derfor er tilfellet at en betaler dyrt for vedlikeholdet av teknologien som i utgangspunktet
skulle være brukervennlig og pengebesparende. Sistnevnte illustrering er en alternativ tolkning av valgenes paradoks. Den handler om hvordan en egentlig blir stilt ovenfor to valg som teknologisk konsument (dette til tross for den tilsynelatende store mengden frie valg); enten må en leve trygt, men begrenset i steinalderen, eller en må følge et løp som krever langt mer av tid og penger enn den glorifiserende reklamen gir inntrykk av. En må la seg temme av markedsliberalismens usynlige hånd. 1) Det blir i framtiden bare viktigere og viktigere med en utviklet bevissthet om ens rolle som informasjonsforbruker, samtidig som tekniske detaljkunnskaper er gull verdt når det gjelder å håndtere teknologien. 2) Utdanning har derfor en uvurderlig verdi som personlig utvikling som former individet og gir det økt frihet i en stadig mer teknologisk og valgorientert verden. 3) Det gjelder samtidig å innta et viktig standpunkt som moderne mediekonsument; enten følger en teknologien på godt og vondt, eller en sverger til den håndfaste virkelighet så lenge den duger.
LYSTEGNING. Foto: Silje Rishom
19
KULTURVEKE
APROPOS 100% AUTENTISK DAGBOKNOTAT, ÆRESORD! ONS: Jobb, hjem, kjapp dusj, bil til Grønland, kaffe med Finn, Hillevi og Birgit, bil m Finn til Oppsal (hadde aldri i havet funnet fram dit sjæl!), middag (pastasalat) og debatt omkring torsdagens forestående møte med Fienden, til byen 20.40 (Finn m/Hillevi, Eugenia og E’s mann Hans Terje->kino på Filmteatret), hjem, til sengs ca. 22. TORS: Jobb, avslutta ca. 14.45, dusj, sykkel til Asker, tog til Nat.th., Finn og jeg til Forlaget, møte der kl. 16, m BS og sjefen, en livstrøtt blåskjorte med viker, ut av møte, jeg sur og Finn det samme, spiste takeaway-tandoori i bakgården til Hillevi, stadig sur(e), jeg gikk opp for å gå på do, fant Birgit på sitt rom, hun blei med ned, har sitti der til nå, da klokka blei 19.40 gikk jeg mot Oslo S, stoppa på Max 20 og kjøpte Kina-skrivebok til kroner 10, så er jeg garantert å ikke gå tom før Berlinturen, selv om det kanskje er noe optimistisk, stoppa også på Narvesen på Oslo S, kikka i et lifestyleblad (hva het det?), Helena Bonham Carter på forsida, med tekst relatert til Planet of the Apes, jeg tenkte: faen, er hun med der? Det er vel ikke hun som er hun liksom-fine apedama?, og det viste seg at akkurat på en prikk sånn var det! Og billedtekstene inneholdt naturligvis slibrigheter av typen: «She might be a foxy chimpanzee on the screen, but her real body is even more evolved.» (Ikke akkurat sånn da, men nesten!) Nå er klokka 20.15, har forlatt Lysaker stasjon, skal hjem, tenkte prøve å lese i Zen and the Art, men i tvil om jeg klarer det, huet er litt i ulage, kanskje jeg skal prøve å lage musikk i stedet, men nei, må bli ferdig med Zen and the Art nå, er på høy tid, sikkert fin å drukne tankene i også... Ja, sånn blir det altså når en skal prøve å skrive kortfatta punkt-dagbok. Ikke lett å holde seg punktlig, heheeee (som Gro vel ville ha sagt det). Men det får bli en prøveklut. Uansett en god idé, tvinge meg til å skrive dagbok, liksom, så kommer sånne remser som dette her helt av seg selv, skulle en tro, og det ganske ofte også. MEN må bestemt kikke etter noen gode og fine KULEpenner i Berlin. Dette her blir ganske uleselig med tid og stunder, ser det ut til. Filtpenner er klart best å skrive med, men det går ut over lesbarheten når jeg skriver så tett og smått som jeg gjør her, og på begge sider, synes igjennom. Es muss etwas geschehen, liksom... Sannelig godt jeg skreiv dagbok nå! Da kom jeg nemlig på at jeg må gå av i Asker, etter som sykkelen min står der! Sykkelen - [sykkærn] Litt av en obskur uttale! Fransk er faenmeg ti ganger enklere enn norsk.
S
Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12:00.
FILM TARVELIGE, HESLIGE OG VEMMELIGE TORSDAG 20. SEPT. Tid: 18.00 Sted: Filmklubben Regi: Ettore Scola, Italia 1976
EN KÄRLEKSHISTORIA TORSDAG 20. SEPT. Tid: 20.30 Sted: Cinemateket USF Regi: Roy Andersson, Sverige 1970
THE OMEN TORSDAG 20. SEPT. Tid: 22.30 Sted: Filmklubben Regi: Richard Donner, USA 1976
BLOOD FEAST MANDAG 24. SEPT Tid:19.30 Sted: Filmklubben, Studentsenteret Regi: Herschell G. Lewis, USA 1963
MØTE KULTURENS UTSTØTTE ONSDAG 19. SEPT
NORGE UTEN NORDMENN TIRSDAG 25. SEPT.
CLOROFORM FREDAG 21. SEPT.
Tid: 19.15 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr: Samfunnet Er norsk arkeologi nasjonalistisk?
Tid: 22.00 Sted: Hulen
Tid: 19.15 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr: Samfunnet En debatt om homofile og lesbiskes levevilkår i Norge
TRO OG ERFARING SOM KVINNE ONSDAG 19. SEPT. Tid: 19.30 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr: Forbundet og Åpen Kirkegruppe Ulike perspektiver på det å være kvinne i kirken
DEBATT: HUMANITÆRE SANKSJONER TORSDAG 20. SEPT.
MUSIKK
VAMP FREDAG 21. OG LØRDAG 22. SEPT. Tid: 21.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr: ASF/RF
STUDENTKRO LØRDAG 22. SEPT.
P.A.I.N. (UK) TORSDAG 20. SEPT
Tid: 22.00 Sted: Hulen
Tid: 20.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr: RF
THE MARGARETTES OG FRODE GRYTTEN TORSDAG 20. SEPT. Tid: 22.00 Sted: Hulen
Tid: 19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr: Samfunnet
Navn: Inghild Brun Aktuell fordi: Kjøkkensjef på Kvarteret
UKAS FJES
Tekst: BENTE HELEN SÆTHRE Foto: ÅSTA YTRE
– Korleis har du det akkurat no? – Eg har det veldig bra. Sitte å slappar av og har lunch. – Er det mykje jobb å vere kjøkkensjef? – Det går i periodar. Til tider kan det vere veldig mykje å gjere og stressande. Men det er og rolege periodar då det skjer litt mindre. – Kva ansvar har du? – Eg skal passe på at det blir mat til alle. Sunn, næringsrik og variert mat. – Har de spesielle temadagar? – Nei det har vi ikkje. Vi kjøyrer forskjellig og prøvar variere mest mogeleg. Det einaste er at vi har kveitetortillas kvar fredag.
– Kva opptar deg no? – Det er veldig mykje Kvarteret-arbeid som opptek meg. Vi har endeleg, etter ein vanskeleg start, begynt å få nok kokkar. – Er det vanskeleg å få nok folk? – Ja det har vore det. Vi har slete veldig. Men etter to dagar med rekruttering på Studentsenteret forrige veke, der vi steikte vafler og dreiv vervekampanje, har det begynt å løysne. Det kom mange som meldte si interesse for matlaging. Eit stort pluss for dei som er med å jobbar, er at ein har mulighet for å få 400 nye vener.
– Kva har du på nattbordet? – Har lampe, klokke og ei bok. Det er ei veldig tung bok av Dag Solstad, eg slit litt med å lese den. – Kva er tittelen på boka? – «Sjenanse og verdighet» trur eg, er ikkje heilt sikker. Forresten så ligg den nye Pondusboka der og. – Kvar var du då Norge slo Brasil i VM i 1998? – Då sat eg i leiligheta mi rett rundt hjørnet for fotballpuben. Høyrde på den voldsomme jubelen som kom derifrå.
S AUDUN HOLE / audun@stiler.com
TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206