Studvest 2001 21

STUDVEST

Ten 500 kr VEKE 39

Skriv kronikk til Studvest

ONSDAG 26. SEPTEMBER 2001 - NR. 21 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.UIB.NO

INTERN-VIEW

HELD PÅ MAKTA Dei vitskapleg tilsette vil ikkje gje frå seg makta i Det Akademiske Kollegium (DAK). Stortinget har bestemt at det skal inn fleire representantar utanifrå, men Universitetet vil likevel halda fram som før.

Studentpolitikarane er svært skuffa over vedtaket som blei gjort på torsdag.

Carte Blanche si siste oppsetjing er mest for dei innvigde, meiner vår kritikar.

Slik det er no har dei vitskapleg tilsette fleirtal i DAK, som er Universitetet sitt høgste organ.

SIDE 16

TREIGE HOVUDFAGSSTUDENTAR

Prorektor Sigmund Grønmo (biletet) ønskjer å halda på denne ordninga.

- Det er viktig å ha folk i DAK som har god kontakt med fagmiljøa, seier han.

SIDE 5

Foto: ÅSTA YTRE / astaloco@hotmail.com

- Eksterne representantar vil ha med seg fleire impulsar utanifrå. På sikt vil dette bety mykje for undervisinga. Det er DAK som sit på pengesekken, og som kan setja i gang nye

undervisningsformer, seier Gunnveig Grødeland.

På sosialantropologi klarer berre 17,8 prosent av hovudfagsstudentane å gjera seg ferdige på normert tid. Dette gjer at mange misser støtta frå Lånekassa, og såleis må jobba svært mykje ved sida av studia.

SIDE 4

PLUTSELEG SIGER

TOMT PÅ LEIARVAL Foto: ANDREAS HILLESØY / andreas.hillesoy@fi.uib.no

Immaturus har delteke i NM i teatersport for amatørar. Plutseleg vann dei.

SIDE 13

Altfor få stilte opp då det skulle veljast ny kvarterleiar på søndag. Dei som hadde møtt fram måtte ringja venene sine for at forsamlinga skulle kunne fatta eit vedtak.

SIDE 5

2

SIDE 2 26. september 2001

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Norhild Joleik Håvar Eidslott Bente Helen Sæthre Hanna Norberg Sigurd Tanning Olsen

Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal Siri Åbergsjord KULTURJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Karoline Huagsvær Rolf Eldevik Magnus Vågen Birkenes Trond Anders Fossum

Bjarte Brandal Kent Amundsen Jon Stefansen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole Egil Skogseth Mia Gill

Lars M. Holand Hilde Lillejord Petter Franer Ola Kristoffer Øye Ingrid Samset Silje Risholm Christin Hagen Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Martin Skjæveland

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

PÅ UTSTILLING. – Vi kan jo bare late som om det er oss folk har kommet for å se, smiler bussjåfør Gina Bjorøy lurt.

FORSINKET SOM FAEN Kongefamilien hadde en avtale med bergenserne om å møtes på Fisketorget klokken tre på lørdag. De kom nærmere halv fem. Det var det ikke alle som fant seg i.

Tekst: HANNA NORBERG hannanorberg@yahoo.com Foto: ANDRES HELLESØY andreas.hellesøy@fi.uib.no

– Er det bare kongefamilien som kommer?

Vi sitter på bussen. Klokken nærmer seg tre.

Sjåfør Gina Bjorøy himler med øynene. Hun forstår ikke hvorfor Fisketorget er fullt av bergensere med engangskameraer, og ikke bare av ivrige japser med fancy fotoutstyr.

Det er nok bare kongefamilien som kommer. Men alle vil ha et glimt av 30-årsjubilanten Märtha. Av krompens skjegg.

Eller aller helst av Ari. Behn altså.

– Det må være en dårlig spøk, gliser bussjåfør Bjorøy.

Vi har gått av bussen, og er nå midt i mengden.

– Var det FRA Bryggen og MOT Fisketorget de skulle gå, eller FRA Fisketorget og MOT Bryggen?

Heldigvis er mobilen oppfunnet.

Forvirringen om når de kongelige skal være hvor, er total. Hvorfor kommer de ikke?

Nysgjerrige ører spisses. Vet de gamle dame-

2

ne ved siden av oss noe vi ikke vet?

Klokken har passert halv fire. På Fisketorget går det mennesker i alle retninger. Men de fleste står stille. Og venter. Det er viktig å ikke miste utkikkspunktet sitt.

Men det gjør de til slutt likevel.

Nærmere fire skjer det noe borte ved Zachariasbryggen. Folkemassene beveger seg hastig. Alle i samme retning. Her er det om å gjøre å få knipset de beste Kodakbildene.

Snart halv fem. På nytt hender det noe. Denne gangen ved kaia. Hurtig bevegelse i massene. Men to gutter i tyveårene har tydelig fått nok.

– Skal vi bare følge mengden?

– Eller skal vi gå mot strømmen og være kule?

De bestemte seg for å være kule.

Dermed gikk de glipp av kongefamiliens ankomst på Fisketorget. Halvannen time forsinket til avtalen. S

PÅ UTKIKK. Håpet om et glimt av Krompens nye ansiktshår overgår full forvirring og uvisshet om når og hvor kongefamilien skal komme.

L LEIAR

26. september 2001

REDD FOR FRAMTIDA? ERIK MARTINUSSEN,

KOMMENTAR

DE ANDRE NYHETENE

ANSVARLIG REDAKTØR

Universitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø har innstilt seg på den nye tid. På torsdag bestemte Universitetet i Bergen seg for at de ville holde fast på den gamle.

Det har gått ett halvt år siden utdanningsminister Trond Giske la fram sin mye omdiskuterte reform for høyere utdanning. Av de mange forslagene reformen skisserer er et forslag om å omorganisere de styrende organ for universitetsnorge.

Slik universitetene er organisert i dag, har de vitenskaplig ansatte flertall i det styrende organ, Det Akademiske Kollegium (DAK).

Her sitter syv representanter for de vitenskaplig ansatte, to teknisk- administrativt ansatte, to representanter for studentene og en representant fra verden utenfor.

Ingen gruppe, enten det er vitenskaplig ansatte eller eksterne representanter, bør alene kunne danne flertall i DAK.

Det er denne organiseringen av Universitetet reformen tar sikte på å endre. Forslaget går ut på at ingen av gruppene lenger vil få flertall.

Den nye sammensetningen vil bli fire vitenskaplig ansatte, to studenter, fire eksterne og en tekniskadministrativt ansatt. Med en slik sammensetning vil ikke professorer og amanuenser lenger kunne styre alle bestemmelser som blir gjort. I enkelte saker kan eksempelvis studentene danne flertall sammen med de eksterne representantene.

Dette misliker tydeligvis ledende kretser ved Universitetet i Bergen.

Under torsdagens møte i Kollegierådet stemte de vitenskaplig ansatte for å beholde den eksisterende ordningen, til tross for at den nye ordningen med høy sannsynlighet må innføres innen en fireårs periode. Universitetet i Bergen velger altså å gå baklengs inn i framtiden. De tviholder på den gamle styringsordningen.

Det kan argumenteres med at det ikke er heldig at eksterne personer skal kunne styre Universitetets

utvikling. Samtidig er det ikke tvil om at eksterne representanter vil kunne fungere som ambassadører for UiB utad. Universitetet sliter allerede i konkurransen med kommersielle aktører, og sånn sett vil det være positivt at folk uten ifra får innblikk i hvilket fantastisk forskningsarbeid som faktisk pågår ved Universitetet i Bergen. Av den grunn er det viktig å få inn andre hoder ennu universitetshoder inn i styre og stell. Skal Universitetet drives på en fornuftig måte trenges det

kreative hjerner og forskjellige innfalsvinkler til det som skal besluttes.

De eksterne representantene vil heller ikke kunne danne flertall alene.

De er avhengig av støtte fra studentene eller fra de ansatte.

Vi syns heller ikke det er riktig at en gruppe alene skal kunne danne flertall i DAK, enten det er ansatte eller eksterne representanter.

Universitetet er mer enn en forskningsinstitusjon, og en arbeidsplass for professorer og amanuenser.

Universitetet er en læringsinstitu-

sjon, hvor 25.000 studenter hvert år gjennomfører sin utdannelse. Da må disse også kunne ha innflytelse på hva som blir bestemt.

Det er bare et tidsspørsmål før Universitetet blir pålagt å innføre en ny styringsform. Da vil det være fordelaktig å ha tilpasset seg den nye tid. Ellers vil UiB kunne sakke akterut i forhold til andre forskningsinstitusjoner og andre universitet. Det er verken studenter eller ansatte tjent med. S

For to uker siden stoppet mediaverden opp i forferdelse over terrorangrepene i USA. Siden har verden haltet videre. Har det virkelig ikke skjedd noe annet av nyhetsinteresse i denne perioden?

I så tilfelle sier det mye om fyllmassen i det norske nyhetsbildet. I motsatt fall er det underlig at etterkrigstidens kanskje mest dramatiske Stortingsvalg druknet i utenriksstoff og ble glemt allerede neste dag.

Spaltekilometre er allerede nedlagt i reportasjer, analyser og kommentarer rundt terrorangrepet.

Spørsmålet hvordan noe slikt kunne skje er forlengst stilt, men nyanserte svar er for en stor del fortsatt fraværende. Å bombe et av verdens fattigste land og å fange bin Laden synes å være de naive løsninger på terroren.

At vold avler vold er en historisk kuriositet.

USA, kanskje mer enn andre, hater å tape en krig. Det går utover den nasjonale selvbevisstheten.

Minnet om Vietnam ble delvis visket ut for ti år siden på walkover mot Irak. Idag står familiesirkus Bush med venner nok en gang for regien i en ny amerikansk selvransakelse.

At fienden er usynlig og at ingen bevis foreligger hindrer ikke sheriff Bush. I jakten omgjør cowboyen Bush hele Midtøsten til sitt ville vesten. «Enten er du med oss, eller så er du mot oss», sier han til verden. Det er ikke lenge siden han avfeide internasjonalt samarbeid fordi det ikke tjente amerikanske interesser. Her er det også selvransakelsen svikter. Nettopp denne arrogansen har bidratt til århundrer med nært følt urettferdighet blant verdens utviklingsland. At urettferdigheten kulminerer med terrorangrepet mot USA er tragisk, men også å forvente. Historisk sett kunne andre land vært ofret, men med sin styrke og status - som global supermakt var ikke USA et unaturlig mål.

Grobunnen for terrorisme kan ikke bombes vekk. Så lenge verdens urettferdighet er dyptfølt og nær for milliarder av mennesker hver dag vil det alltid finnes en bin Laden eller hva nå enn han eller hun måtte hete.

Og hva var det med Stortingsvalget forresten? Hørte etter hvert at det var noen sonderinger mellom Høyre, KrF og Venstre. Nå krangles det visst om hvem som skal bli statsminister. Kanskje det ikke er så mye å fortelle likevel?

ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com S ROLF Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

3

N

STUDENT-TV

INNLANDSUNIVERSITET

Seks medievitenskap- studentar ved UiO vil starte student-tv.

– De fleste større byer har student-tv. Oslo er byen i Norge med flest studenter, men ingen tv-kanal. Ideen falt derfor naturlig, sier Øystein Wika til Universitas. Planen er å starte opp hausten 2002.

Sterke sentrale krefter har dei siste åra jobba hardt for å realisere drømmen om eit Innlandsuniversitet. Dei tre aktuelle høgskulane, Hamar, Gjøvik og Lillehammer har vore samla til seminar i Brumunddal. Men det gjenstår endå ein god del arbeid med å utarbeide ein modell alle er enige i, skriv Hamar Dagblad.

NYHENDE 26. september 2001

SINKAR PÅ HOVUDFAG Berre17,8 prosent av hovudfagsstudentane på sosialantropologi klarer å bli ferdig på normert tid.

Tekst: BENTE HELEN SÆTHRE og ELISABETH HÆGELAND benset@hotmail.com og elihae@hotmail.com Foto: ÅSTA YTRE astaloco@hotmail.com

Det viser ein rapport som vart offentleggjort i august i år. Normert tid er fem semester, men dei fleste brukar no minst sju semester. I den same rapporten kjem det fram at berre 20 prosent av studentane er heiltidsstudentar.

S

MISSER STØTTE

Sidan mange av studentane bruker over normert tid på hovudfaget sitt, misser dei etterkvart retten til lån og stipend frå lånekassa.

– Når ein heile tida er nøydd til å jobba ved sida av studia vert det ein stygg sirkel og ingen kontinuitet i arbeidet med hovudoppgåva. Ein må heile tida setje seg inn i stoffet på nytt, forklarer hovudfagsstudent Bård Kårtveit.

Medstudent Hege Toje meiner det er etterarbeidet i forbindelse med feltarbeidet som tek tid.

– Det tek tid å distansere seg frå arbeidet. Breitt tema og mykje jobb med å bestemme innfallsvinkel, seier ho.

Når mastergraden vert innført som ein del av den nye studierefor-

SLITER. Hovudfagsstudentane Hege Toje, Torleif Bertesen og Bård Kårtveit slit med å bli ferdig med hovudfaget i tide. ma, og faget skal effektiviserast er det fare for at feltarbeidet kan forsvinne.

– Då vert det ikkje lenger ei forskingsutdanning, og vi må heilt på doktorgradsnivå for å kunne gjere feltarbeid. Ein konsekvens er at færre vil ta hovudfag, trur Hege.

FELTARBEID TEK TID

seg.

Kontorsjef Ståle Knudsen ved instituttet meiner sosialantropologi ikkje brukar urovekkande lang tid i forhold til dei andre faga.

– Grunnen til at det tek litt ekstra tid for sosialantropologi er feltarbeidet. Dei må ofte lære seg eit nytt språk, skaffe visum og etablere

Lånekassen fastset den normerte tida etter direktiv frå departementet, og denne varierar frå fag til fag. Det er instituttet som har kjempa for eitt ekstra semester på sosialantropologi.

Når den nye mastergraden blir innført, fryktar Knudsen at det blir enda vanskelegare å få ekstra støtte.

Også ved andre hovudfag som har feltarbeid i studiet, bruker studentane lenger tid enn normert.

Dette gjeld mellom anna botanikk og zoologi ved matematisk-naturvitskapeleg fakultet. S

HIB-STUDENTENE SVIKTER KARRIERESENTERET Nesten ingen høyskolestudenter har brukt Karrieresenteret etter at tilbudet har eksistert et halvt år. Høyskolerektor Karl Olav Nummedal frykter at markedsføringen av senteret har vært for dårlig.

Tekst: SIRI ÅBERGSJORD sirikiri@online.no

– Vårt inntrykk er, og det har blitt bekreftet fra de ansatte på senteret, at våre studenter har benyttet seg lite av dette. Det kan hende at vår interne markedsføring ikke har vært god nok, slik at studentene ikke kjenner til at de har dette tilbudet. I de nærmeste dagene skal vi se nærmere på disse spørsmålene, sier Nummedal.

Karrieresenteret anslår at de har 20 studenter innom hver dag. Et besøkstall de forøvrig er fornøyd 4

med. Likevel lurer daglig leder Rønnaug Tveit på om de er for vanskelige å finne fram til. Blant annet har de ennå ikke fått satt opp eget skilt på fasaden til Vektertorget.

Flesteparten av de som besøker senteret er studenter fra Universitetet, selv om også tilbudet gjelder for Høyskolen i Bergen og de andre høyskolene i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

I oktober vil Karrieresenteret besøke ulike avdelinger ved Høyskolen i Bergen for om mulig få flere av studentene til å benytte seg av tilbudet.

MØTEPLASS

Rønnaug Tveit mener det er for tidlig å si om tiltaket hun leder har vært vellykket.

– Vi er ennå inne i en gründerfase, og vi antar at det vil ta tre år før vi kan avgjøre om det står godt

på egenhånd, sier Tveit.

Karrieresenteret sin målsetting er å være en møteplass mellom næringslivet og studentene. Sist semester arrangerte de blant annet bedriftspresentasjoner og sommerjobbmarked. Kontakten med Bergens Næringsråd er også en viktig del av strategien for å lære næringslivet at de trenger akademikere.

KONTAKTPUNKT

Geir Bergflødt i Bergen Næringsråd er fornøyd med sin samarbeidspartner.

– Karrieresenteret er et samlende kontaktpunkt og et enkelt utgangspunkt for næringslivet å forholde seg til.

Karrieresenteret drives av SiB som sammen med Universitetet og Høyskolen betaler for tilbudet. Det totale budsjettet for dette året er 1,

3 millioner kroner. Karrieresenteret arrangerer også kurs i jobbsøking

og valg av yrkesvei, samt at de tilbyr individuell veiledning. S

FREMDELES UTEN JOBB Tekst: HALVOR DANNEVIG halvor.dannevig@student.uib.no

Kjersti Vik er arbeidsløs og har hovedfag i literaturvitenskap. Hun benyttet seg av Karrieresenterets veiledningstilbud, og følte at det var til hjelp.

– Men problemet for en akademiker er ikke å skrive en god jobbsøknad, men at det ikke finnes jobber å søke på, sier Vik. Hun hadde derfor også ønsket seg at Karrieresenteret hadde et tilbud til de som ønsker å starte egen virksomhet.

JOBBFORMIDLING

– Foreløpig har jeg et bra inntrykk, og de har fått en fin kontakt med næringslivet.

Dette sier NSU-leder Brynjar Torgersen om Karrieresenteret. Han synes imidlertid at Karrieresenteret må bli flinkere til å bli en samlende enhet for ulike typer jobbformidlingsprosjekter og arrangementer.

Disse arrangeres nå av ulike interessegrupper ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene i byen. S

FALSKE EKSAMENSBEVIS

VANT STUDENTHYBEL I LOTTERI

Ved universiteta i Sverige er det i den seinare tida blitt eit utbrett problem å forfalske eksamensbevisa. Det er stadig utvikling i IT-teknologien som gjer dette mogeleg. Eit samarbeid med Finanspolisen er oppretta i kampen mot dei som fuskar, skriv Svenska Dagbladet.

Med 1500 studentar i boligkø lodda Samskipnaden ut ein hybel i Siloen på Grünerløkka for å markedsføre boligtilbudet.

– Det er jo helt perfekt å få en hybel uten ansiennitet og uten å stå i boligkø, sier psykologistudent Hans-Christian Johnsen, til Universitas.

FORTSATT PROFESSORMAKT Dei vitskapleg tilsette på Universitetet nektar å gje frå seg makta i Det Akademiske Kollegium (DAK). Stortinget har vedteke at det skal inn fleire representantar utanifrå, men Universitetet i Bergen vil likevel halda fram som før.

fire personar frå organisasjonar og næringsliv utanfor Universitetet.

ØNSKJER FAGFOLK

Tekst: KRISTIN JANSEN Kristin.jansen@student.uib.no Foto: PETTER FRANER petter.franer@student.uib.no

– Dette er frykteleg synd. No hadde Universitetet sjansen til å gjera styret sitt meir demokratisk og samstundes vera i forkant av utviklinga, seier Harald Misje som er studentrepresentant i DAK. DAK er Universitetet sitt høgste organ, og har mykje å seia for heile universitetstilbodet. Misje får støtte frå Gunnveig Grødeland som er studentrepresentant i Kollegierådet. Dei meiner begge at personar frå organisasjons- og næringsliv vil kunne bidra med svært mykje positivt, også i forhold til studentane.

– Eksterne representantar vil ha med seg fleire impulsar utanifrå. På sikt vil dette kunne bety mykje for undervisinga. Det er DAK som sit på pengesekken, og som kan setja i gang nye undervisingsformer, seier Grødeland.

FRUSTRERTE. Studentpolitikerne Harald Misje og Gunnveig Grodeland ønskjer fleire eksterne representantar i DAK. HAR FLEIRTAL

Sjølv om Stortinget har vedteke den nye studiereformen, og såleis også den nye representasjonsjonsordninga i DAK, så har ikkje universiteta fått pålegg om å retta seg etter vedtaket - enno. Men både i Tromsø og Trondheim har universiteta gått

inn for å ha fleire representantar utanifrå. I Oslo derimot, forlot studentrepresentantane møtet i protest då Kollegierådet der vedtok å halda på den gamle ordninga.

Slik det er i dag har dei vitskapleg tilsette sju av tretten representantar i DAK. Dei utgjer altså fleir-

talet, og kan i realiteten avgjera sakene på kammerset før dei blir diskuterte på møtet.

Den nye studiereformen som allereie er vedteke av Stortinget, men altså ikkje iverksett, inneber at dei vitskapleg tilsette får tre færre representantar, og at det kjem inn

Prorektor Sigmund Grønmo er nøgd med at UiB får behalda den gamle ordninga. Han meiner det er svært viktig å ha fagpersonar i leiinga på Universitetet.

– Sidan Universitetet no skal setja i gang den nye studiereformen er det spesielt viktig å ha folk i DAK som har god kontakt med fagmiljøa og som kjenner Universitetet innanifrå.

– I løpet av kort tid kan Universitetet bli pålagde å ta inn fleire eksterne personar i DAK. Og då kan ein vel risikera å måtta ha eit ekstraordinært val?

– Det får vi ta når det kjem.

Det vil uansett ikkje skje før Stortinget har vedteke ei ny uiversitetslov. Ingen kan vite i dag korleis den endelege utforminga av den nye lova blir, og kor raskt den blir sett ut livet, seier Grønmo.

Det var på torsdag at Kollegierådet vedtok at dei vitskaplege tilsette skal få halda fram med fleirtalet sitt i DAK. S

LABER INTERESSE FOR LEDERVALG – Kan dere ringe vennene deres så vi blir vedtaksdyktige? Valget av ny leder på Kvarteret interesserte ikke mange denne søndagen.

Roald Ramsdal rramsdal@hotmail.com

– Det begynner å bli en tradisjon, sier Kvarterets nyvalgte leder Erlend Skjørsæter om det dårlige oppmøtet.

Først en time på overtid ble Kvarterets ekstraordinære generalforsamling vedtaksdyktig. Kravet er at 100 studenter er tilstede. På dagsorden stod valg av ny leder til Kvarteret, samt valg av nye medlemmer til Kvarterstyret.

PROFORMAVALG?

Erlend Skjørsæter var eneste kandidat til ledervervet på søndagens

generalforsamling. Han hadde ønsket at valget var mer reelt, likevel tok han ikke seieren for gitt.

Etter at forrige leder, Hans Martin Aasheim, trakk seg, har Skjørsæter vært fungerende leder av Kvarterstyret. På søndag ble han formelt valgt inn som leder med 78 av 101 stemmer.

– Jeg tolker det som en tillitserklæring, sier Skjørsæter.

I tillegg ble Unni Caspersen og John Myraunet valgt inn som nye medlemmer av Kvarterstyret.

YDMYK

Det var en ydmyk lederkandidat som entret talerstolen på søndagens generalforsamling.

– Jeg er ikke fornøyd med jobben jeg har gjort, sa han.

Særlig skulle han ønske at avta-

lene for lørdagsdriften var blitt utarbeidet tidligere.

Den nyvalgte lederen er ikke redd for å være upopulær. Det første han gjorde da han ble fungerende leder var å skru opp ølprisen. S

SPANSKSTUDENTANE FORTVILAR Studentane på spansk grunnfag meiner dei får for lite munnleg øving. Mest opprørande er det likevel å ikkje vite sikkert når diskusjonsgrupper og enkelte førelesingar startar opp.

No lovar Romansk Institutt å betre forholda.

Norhild Joleik norhild.joleik@student.uib.no

Trine Lorentzen og Malin Torstenson er to av kring førti grunnfagsstudentar på 2. semester spansk denne hausten. Sviktande kommunikasjon mellom studentane og Institutt for romanske fag har skapa vanskar.

- Vi får ikkje nok informasjon frå instituttet. Etter press frå studentane i vår sa ein førelesar at instituttet ville prøve å få diskusjonsgrupper i gong til hausten. Så langt

veit vi berre at dei tek til i oktober.

Dessutan gjev førelesingane i det munnlege pensumet lite rom for munnleg trening. Vi må heile tida presse på sjølv, og det skal mykje til for at det skal skje noko, hevdar dei to tydeleg fortvila.

UVISSE

Endeleg tid og stad for førelesingsserien i historie er enno ikkje fastsett. Situasjonen kjennest så usik-

ker at det går utover lesinga.

- Eg treng struktur når eg skal lese. Eg gruar meg meir til eksamen no når alt har vorte så usikkert, kjem det stilt frå Trine Lorentzen.

LOVNADER

Kontorsjefen ved Romansk Institutt, Arve Kjell Uthaug, ser ein nær samanhang mellom det generelle studietilbodet og knappe økonomiske rammer.

- Vi viser vilje til å informere.

Klart det er for lite munnleg undervising. På ein del av områda har vi sagt at vi skal prøve, men vi vil ikkje love for mykje. Vi har jo og våre løyvingar å halde oss innanfor.

Diskusjonskollokviene vil byrje denne veka, medan førelesingsserien i historie føregå r dagleg frå 15.–25. oktober, orienterer Uthaug. S

5

T TEMA

26. september 2001

KLART FOR LEGAT En skinnhellig søknad til et av de over 2200 ulike legatene i Norge kan være bedre anvendt studietid enn lusne ekstrajobber.

Tekst: SIRI AABERGSJORD sirikiri@online.no Illustrasjon: CHRISTIAN STRAND BERGHEIM cbergheim@hotmail.com

Hvert år deles det ut omtrent 500 millioner kroner fra svært ulike legater. Mange av disse er forbeholdt utdannings- og forskningsformål.

Heldigvis har de færreste av legatene så omfattende krav som Lanns legat. Det er opprettet til støtte for barn av fyrbetjening eller fiskere, som er medlem av kristelig ungdomsforening og ikke forlovet.

Mange av legatene er fra første halvdel av 1900-tallet og om du oppdager formuleringer som «til utdanning for unge menn» eller «til utdanning av ugifte kvinner» skal du ikke la deg stoppe, selv om du i utgangspunktet er ekskludert på grunn av kjønn. I følge likestillingsloven er disse kriteriene ulovlige i våre dager, og ved en klage til Fylkesmannen vil de som regel bli endret.

LEGATHÅNDBOKEN

Oversikt over størstedelen av legatene er samlet i Legathåndboken fra Cicerone Forlag AS. Boken har en 15 år lang historie og utgis av Knut M. Røiri som jevnlig oppdaterer den.

Selv mottok han stipend fra Statens utdanningsprogram for å studere i Belgia etter at han hadde fullført handelshøyskolen i København.

Røiri fraråder stipendhungrige til å sende for mange og standardiserte søknader.

– Skreddersy et par individuelle og personlige søknader, er rådet.

I tillegg til å passe på formelle krav, som å overholde søknadsfrister og bruke søknadsskjema, mener han det er lurt å sende med et eget brev der du trekker frem positive sider ved din personlighet. Har du i lang tid gått med aviser for å finansiere studiene eller drevet med ideelt hjelpearbeid, er det opplysninger som absolutt kan gi deg tilleggspoeng.

ETTERMÆLET 6

NEWS SEVEN SEMESTERS A rapport released last August shows that only 17.9 percent of students receiving an honors degree (hovedfagseksamen) complete their studies on time. While five semesters is considered normal, most students need seven.

The same rapport noted that only twenty percent of honors students study on a full-time basis.

Because studies become prolonged, many eventually become ineligible for student-loans and grants.

– When we have to both work and study, it’s easy to fall into a vicious cycle of not being able to work on our theses for lengthy periods. You have to keep starting over, explains honors student Bård Kårtveit.

His fellow-student Hege Toje believes that it is actually the time it takes to carry out field research that prolongs studies.

WHO CARES? – Can you call some of your friends so that we can vote? Not many are interested in electing a new director for Kvarteret, the social and cultural events club at UiB. – This is starting to be a tradition, says Kvarteret’s newly elected director, Erland Skjørsæter, concerning Sunday’s poor turn out.

It took an hour after the meeting started before the minimum 100 students necessary to vote turned up. One student Studvest interviewed confirmed that most students only regard Kvarteret as a sort of nightclub, and do not care how it is run.

– We arrange over a thousand cultural events each year, so it can hardly be considered just a bar, points out the newly elected director. He is not afraid of being unpopular. His first decision as acting director was to increase the price of beer. S

FAKTA FINN LEGATER Studentkontoret har søknadsskjemaer til legater for studenter ved UiB. Legathåndboken rommer info om de fleste legater og finnes hos bokhandlere og på bibliotek.

Fylkesmannen har oversikt over legater i sitt fylke. Der får du også tak i søknadsskjemaer.

På www.stipendieinfo/se/norge/ kan du fylle ut opplysninger om deg selv, og for 250 kroner vil du senere motta informasjon om hvilke legater du kan søke.

RUSSEL SHULER – Legater opprettes ofte med tanke på ettermælet. Det er omtrent som å få et ekstra stort kors på kirkegården. Legatene stiftes gjerne av eldre personer fra rike familier. Så sprer det seg gjerne som en bølge, der andre velstående familier på stedet gjør likeledes.

– For eksempel har Bergen ekstremt mange legater, forklarer Røiri.

Studenter ved Universitet i Bergen har ni egne legater de kan

søke, der de største stipendene er på 10.000 kroner. Blant dem Meltzers Høyskolefond som i fjor delte ut 170 utdanningsstipender. Aberet med disse universitetslegatene er at de som regel er forbeholdt «dyktige og arbeidsomme studenter». Du må med andre ord ha en høy gjennomsnittskarakter. Dessuten er en del ordninger opprettet for søkere med spesiell geografisk tilhørighet.

Andre legater ønsker søkere fra kon-

krete studium. I tillegg støttes studier i utlandet, forretningsideer, trengende personer og kunstnerisk virksomhet.

Ofte tar det noe tid før stipendet innvilges. Meltzers høyskolefond som utlyses i september og har søknadsfrist 1. desember, deles for eksempel ikke ut før 8. mars. Det er derfor lurt å begynne å forberede en søknad et halvt år før du trenger pengene. S

T TEMA

26. september 2001

MØTEPLASS FOR FRED

Foto: TRINE FLATE / trine.flate@student.uib.no

TRUBADUR. Fred Ove Reksten sang gamle antikrigssanger på torgmøtet.

– VI FØLER MED OFRENE, MEN DETTE ER IKKE FØRSTE GANG TERROR RAMMER USKYLDIGE. APPELLANT KENNETH LARSEN FRA FELLESORGANISASJONEN MENER BUSH MÅ SLUTTE MED COWBOYFAKTENE. Lørdag ettermiddag på Tårnplass. Litt avskjermet fra ståket fra kollektivtransportens dag på Torgalmenningen arrangerer Antikrigsnettverket torgmøte mot krig.

De rundt 150 oppmøtte har hørt trubadur Fred Ove Reksten synge fredssanger på både norsk, engelsk, hebraisk og arabisk. Langs Tinghusets vegger er bannernes tale klar: Nei til terror og krig.

– Det er håpløst å bekjempe terrorisme

ved å drepe kvinner og barn på flukt fra Afghanistan, sier Zoia Grannes i Internasjonal Kvinneliga For Fred og Frihet. Hun liker ikke retorikken President Bush brukte i sin tale til kongressen nylig.

– Når han sier at den som ikke er med oss er mot oss bruker han en strofe Stalin ofte benyttet, sier hun.

At president Putin skal bistå med kompetanse om bekjempelse av terrorisme mener

Grannes er avskyelig med tanke på hvor russerne har lært.

– I Tsjetsjenia inngikk massevoldtekter og angrep på sivile som del i den russiske hærs strategi for bekjempelse av det de mente var terrorisme.

Hun avslutter appellen med å oppfordre alle til å jobbe for fred, enten i Antikrigsnettverket eller andre steder.

AMERIKANSK UTENRIKSPOLITIKK.

På plassen foran appellantene sitter Otto Kalvig Vassbø (20)og Gunnhild Svanes Dahle (18). De mener Bush og andre vestlige ledere burde gå i seg selv og se på hvilken utenrikspolitikk de har ført.

– Hvis amerikanerne angriper Afghanistan

vil man ende opp med store sivile tap og flere terroraksjoner fra muslimske fundamentalister, sier Kalvig Vassbø. Norske politikeres innsats synes de har vært en flau affære.

– Behandlingen av hvordan Norge som NATO-land skal forholde seg virker lite gjennomtenkt. De støtter USA uansett, mener han.

Begge føler med ofrene fra terrorangrepene på New York og Washington, men mener at det å reagere med hevn bare vil føre til en ond spiral.

– Kan dere forstå den amerikanske opinionens krav om hevn?

– Selvfølgelig kan jeg det, men amerikanerne må se hva myndighetene deres har gjort i stater som Irak og Libanon, sier Otto Kalvig Vassbø.

– Det amerikanske folket vil vel ikke ha krig. Fredsønsket må være det største, avslutter Gunnhild Svanes Dahle.

KRIGSSONE AFGHANISTAN

Tidligere leder i Afghanistankomiteen i Norge, Per Hornfelt slipper også til med en appell.

– Folk i Afghanistan jeg har snakket med føler med ofrene for terroren, sier han.

Han legger også vekt på at det afghanske folk aldri har valgt Taliban eller bedt Osama bin Laden til landet. Etter markeringen snakker han med Studvest om komiteens uavbrutte arbeid i landet.

– I mai besøkte jeg prosjekter vi har i Badakhfhan- og Thakhar provinsene i nordøst. Siden den gang har vi måttet trekke ut utenlandske hjelpearbeidere fra hele landet, men våre afghanske medarbeidere driver fremdeles skoler, læreropplæring og nødhjelp.

Hornfelt mener et amerikansk angrep kan virke på flere måter.

– Mange afghanere har en åpen holdning til USA. Hvis USA går til krig vil dette vekke reaksjoner, og de vil få store problemer med sivilbefolkningen. Den Forente Fronten og andre grupperinger ønsker å kaste det sittende, upopulære Talibanregimet. Det kan bli vanskeligere med en felles ytre fiende.

– I den muslimske verden som helhet vil stemningen mot USA forverres, og mulighetene for å hisse til krig vil bli større, akkurat slik bin Laden ønsker, sier Per Hornfelt.

S EGIL G. SKOGSETH / egil.skogseth@student.uib.no

THE DARK AGES OBJEKTIVISTFORENINGEN MENER TEPPEBOMBING AV AFGHANISTAN ER EN DÅRLIG IDE. UTOVER DET VIL DE GÅ HARDT TIL VERKS. På informasjonsplansjen til Bergen Objektivistforening (BOF) på Studentsenteret, henger det noen uttalelser fra amerikanske objektivister om terrorangrepet. En av artikkelforfatterne foreslår å stille et ultimatum til Iran, Irak, Syria, Sudan, Libya og Afghanistan. De skal få en uke til å legge ned militæret, ødelegge alle terroristbaser og tillate full overvåkning.

Hvis landene ikke etterkommer mener hun USA må bombe dem tilbake til steinalderen – «The Dark Ages».

Tomm Arntsen i BOF vil ikke stille seg bak denne uttalelsen men mener likevel at USA nå har en moralsk rett til å bombe ethvert land som enten huser eller støtter terrorister.

– Mener du USA bør bombe Afghanistan?

– Nei der er det så få mål at bombing ikke vil være så lurt. Jeg ser heller for meg en invasjon på land, sier Arntsen.

Han mener det er helt uinteressant hvem som står bak terrorangrepet.

– Hovedsaken er at den har åpnet øynene våre, sier han og legger til: – Nå må vi gå inn og kolonisere disse landene og innføre pro-vestlige styrer slik at de ikke kan få utviklet atomvåpen og kjemiske- og biologiske våpen.

Tomm Arntsen mener det her er snakk om vår overlevelse som sivilisasjon, og at USA og NATO derfor kan sette FN, folkeretten og andre rettsprinsipper til side.

S EGIL G. SKOGSETH / egil.skogseth@student.uib.no

KRIG? TORGMØTE Lørdag arrangerte Antikrigsnettverket i Bergen torgmøte mot krig.

FAKKELTOG Tirsdag kveld var det fakkeltog i regi av Antikrigsnettverket, Amnesty, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Afghanistankomiteen, Raftostiftelsen m.fl

LØRDAG 22.9 OG TIRSDAG 25.9 7

GRØNT I ALLE FARGER LUKTEN AV FRISKE GRØNNSAKER OG JORD GIR FØLELSEN AV Å VÆRE I LANDLIGE OMGIVELSER OG DET BUGNER AV FARGERIKE VARER: ORANSJE GRESSKAR, GRØNNKÅL OG GULROT; BASILIKUM, BLOMKÅL, PAPRIKA OG REDDIK; KAFFE OG ISKREM; PØLSER OG BRUS, OST, SAFT, TANNKREM, BRØDBAKST, VASKEMIDDEL, SJOKOLADE OG MYE MYE MER. SNORKLIPP. Å

Det er en strålen de kongelige ven bonus har Økolo fri dag. Klokken nesker gjør seg k torget. En høy m iskremdoktoren, han oppfordrer t livets lov». Så kl klapper og økoh

ISKREMDOKTO

ET ANNERLEDES ABONNEMENT. Tor Welander og Liv Håland abonnerer på økologiske grønnsaker.

Fra en antikvaris Øystein Skjævela Håndskrevne lap logiske opprinne moltene kommer fra Kvinnherad o kjente Langtvekk iskjeksene som s med rosemalingm – Det eneste medgir Øystein.

Og grunnen klarer å skaffe h For Øystein det innebærer en også vil komme jorda utnyttes på kjemiske stoffer, Isproduksjon Sogn Jord-og Ha å utnytte økolog og Øystein valgt en hobby ved sid Rosendal. Men h sted for isen. De

Alle foto: HILDE LILLEJORD/ hildelillejord@hotmail.com

pningen av Økologisk Torgdag foregår som seg hør og bør med snor – grønn snor selvfølgelig.

nde lørdag i Bergen sentrum, ntes utover dagen og som en ekstra gisk Torgdag falt sammen med bilnærmer seg ti og en gruppe menklare til den offisielle åpningen av mann i hvit frakk som kaller seg holder en liten tale på rim hvor til «å følge det vi litt alvorlig kaller ippes den grønne snoren, folk andelen kan starte.

OREN

sk utseende kjøpmannsdisk, selger and hjemmelaget iskrem. pper garanterer ingrediensenes økoelse, og Øystein opplyser ivrig at r fra Hardangervidda, rabarbraen og vaniljen fra det ikke fullt så kistan. Også deigen til de flotte tekes der og da i et krumkakejern mønster, er fullstendig økologisk. som ikke er økologisk, er fløten,

til det, er at TINE Meierier ikke am økologisk produsert fløte. er økologisk jordbruk viktig fordi n langsiktig bruk av naturen som de neste generasjoner til gode. Når å riktig måte og ikke utsettes for blir den rikere og varer lenger. nen startet som en oppgave på agebruksskule. Elevene ble bedt om giske produkter til videre foredling e å lage is. Det er først og fremst den av arbeidet som gartner i han lover å vurdere et fast utsalgsn er nemlig fantastisk god!

UNGE GRØNNSAKSABONNENTER Torget fylles opp av smilende og bevisste kunder i det fine været. Man kan ane en sjelden stemning av glad optimisme og tro på fremtiden. Handelen går ivrig for seg, noen prøver seg til og med på litt pruting. Det er nesten som å være i utlandet dette her. Men hvor er de unge? Gjennomsnittsalderen er så langt vi kan bedømme godt over tredve.

Geografistudent Tor Welander og realfagsstudent Liv Håland trekker den imidlertid ned. Og det er ikke bare i dag at de handler økologisk. De abonnerer nemlig på økologiske grønnsaker. Hver fjortende dag går de til oppsamlingsstasjonen i Sandviken og henter sin rasjon. Liv forklarer at det er mulig å velge sine egne grønnsaker eller bestille en pakke med sesongens utvalg.

– Det positive med abonnementsordningen, er at vi slipper å foreta valget mellom økologiske og ikke-økologiske varer hver gang vi går i butikken, sier Tor. – Da er det fristende å velge det billigste alternativet.

De to studentene bruker ca 120 kroner på økologiske varer hver fjortende dag, samt at de av og til må supplere litt. Det synes de det er verdt.

Hovedleverandøren til abonnementsordningen er Knut Finne fra Voss. Han mener et økologisk kosthold gir mer energi og overskudd og anbefaler alle å prøve. På spørsmål om han er idealist, benekter han, men medgir at han har levd med trang økonomi i en del år. Men nå ser det ut til at han kan leve av sine økologiske produkter, og det mye takket være Økoringen og abonnementsordningen.

PENGER Å SPARE Vi rusler videre, trekkes mot lukten av nybakte boller og brød. Baker Erik Taraldset mener det er

penger å spare på økologisk bakverk, til tross for at et slikt brød ofte koster rundt 25 kroner. Grunnen til dette er at hjemmelaget bakverk er drøyere enn det vi kjøper i butikken.

– Når man skal velge mellom for eksempel kneip og et økologisk brød, er det viktig å ta med i regnestykket at man må spise flere skiver kneip for å bli mett. Dermed bruker man også mer pålegg som er den dyre delen av brødmåltidet, hevder han.

Sammen med Kristoffer Ohnstad Hjelmeland skal han selge for Godt Brød i hele dag og håper på besøk av Ari Behn.

Jeg lar meg friste til å kjøpe en økologisk cola til 18 kroner. Den smaker omtrent som en dansk jolly-kola; for en som sjelden drikker Coca-Cola er den en grei erstatning, litt mindre søt. Men til og med jeg må innrømme at den mangler det lille ekstra.

FRA LESESAL TIL AURDAL I grønnsaksdisken til Sogn Jord-og Hagebruksskule (SJH) står forhenværende UiB-student Una Kolle.

Etter å ha studert arkeologi, folkloristikk og et lite fag som heter mat og matkultur, ville Una gjøre noe praktisk og begynte på SJH. – Det er ganske annerledes enn å sitte på en lesesal, ler hun.

Om to år kan hun kalle seg agronom i økologisk jordbruk, det vil i praksis si økologisk bonde.

– Jeg får faktisk en tittel, sier hun fornøyd.

Sogn Jord- og Hagebruksskule er en videregående skole med VK1 og VK2, men de fleste elevene er over tyve år og fra hele landet.

– Det er kjempefint, smiler Una og etterlater ingen tvil om at hun stortrives.

– Spennvidden i alder og bakgrunn gjør skolemiljøet spennende og interessant. Og siden de fles-

te bor på skolen blir vi veldig godt kjent med hverandre.

Utdannelsen er praktisk rettet og gjennom de to årene er elevene med å drive skolegården som ligger på den gamle prestegården Aurdal i Aurland i Sogn. På den måten får de personlig erfaring med å drive økologisk jordbruk i hverdagen. Det er produktene av dette arbeidet som selges i dag.

SOM I AFRIKA Leif Holgersen fra Gardsbutikken Finshus selger økologiske oksepølser i brød. Han har en ketchupflaske stående på disken, men anbefaler kundene sine å prøve uten.

– Dette er noe helt annet enn pølser man kjøper i butikken, forsikrer han.

Med en gammel pølsestapper fra 1912 eller der omkring stapper han sine egne pølser med naturtarm. Så tar han imot bestillinger, og som i Afrika kjører han ikke til byen før han har nok avtaler.

Der leverer han økologiske varer på dørene til folk.

Han treffes ellers lettest på internett.

Det fine med å gå rundt på det økologiske torget, er følelsen av at det går an å forandre - om ikke verden, så i alle fall sitt eget forbruk. Når jeg stikker innom ved stengetid klokken fire, er publikum opptatt av ganske andre ting enn økologiske grønnsaker, ettersom hele det kongelige følget er på vei gjennom byen. Økofolket er imidlertid svært fornøyd og arrangør Fremtiden i våre hender anser dagens begivenhet for vellykket. Kanskje kan drømmen deres om et ukentlig økotorg snart bli virkelighet.

S KAROLINE HAUGSVÆR/karolineh@yahoo.com For mer informasjon, se www.fivh.no/bergen; www.vit.no/okmat; www.norsk.gardsmat.org; www.sogn-j-h.vgs.no

Gruppeledere til kurs for borgerlige konfirmanter 2002 Bergen lokallag av Human-Etisk Forbund søker gruppeledere til vårens kurs for de borgerlige konfirmantene i år 2002.

Gruppelederne følger sin konfirmantgruppe på ca. 15 ungdommer, fra kursets oppstart i januar/februar frem til den avsluttende Ungdomsfesten i Grieghallen lørdag 27. april / søndag 28. april.

Kurset består av 12 kurskvelder.

Undervisningen skal utgjøre et samtale- og diskusjonsforum for konfirmantene og tar opp emner som livssyn og etikk, vennskap, kjærlighet og samliv, og menneskerettighetene.

Opplæring vil bli gitt. Gruppelederen behøver ikke ha undervisningserfaring, men må kunne samarbeide med andre, og like arbeid med ungdom.

Gruppelederen må identifisere seg med det Human-Etiske livssyn, men må ikke være medlem av Human-Etisk Forbund.

Arbeidet er lønnet.

Søknad sendes til Human-Etisk Forbund, Strandgaten 89, 5004 Bergen, innen 1. oktober

For mer informasjon ta kontakt med Human-Etisk Forbund på tlf: 55 21 41 90

Vil du nå ut til STUDENTENE? Annonser i Studvest Tlf. 55 56 38 30

K

KULTUR 26. september 2001

KONSERT Lanseringsfest for The Margarets debutsingel med spesiell gjest Frode Grytten

HULEN TORSDAG 20.SEPTEMBER

platekontrakt med Playground Music Scandinavia er et faktum etter meget gode kritikker. The Margarets gjorde sin første spillejobb på veldig lenge under Frode Gryttens lanseringfest for boken «Popsongar» i mai i år.

Torsdag kveld var det Frode Gryttens tur til å gjengjelde tjenesten.

Foto:SILJE BÅTSVIK RISHOLM/siljebr@hotmail.com

STEMNINGSFULLT. The Margarets holdt en stemningsfull men kort konsert på Hulen torsdag.

DA POP’EN KOM TIL HULEN DET ER IKKE OFTE AT BAND GIR UT SIN DEBUTSINGEL TI ÅR ETTER DE STARTET. DET ER HELLER IKKE OFTE AT EN BRAGEPRIS-FORFATTER ER OPPVARMINGSBAND. The Margarets er ikke helt som andre band.

De har tilsynelatende god tid. Men etter en nærmest etterlysning på NRKs nå nedlagte kultprogram IRMA1000 fant barndomsvenne-

ne og familiemedlemmene fra Sunnmøre tilbake igjen. De er i disse dager ute med sin debutsingel «Alain Delon/Rubber Rubbish» til samlet hyllest fra et norsk kritikerkorps.

Undertegnede husker fremdeles deres konsert på Hulen i 1994. Da var de unge og lovende.

De fikk spilletid på radio. Demoen deres ble gitt ut på musikkbladet Beats samleplate. De opptrådte i beste sendetid på NRK. Så ble det stille. Veldig stille. Medlemmene gikk hver til sitt. Noen på skole i utlandet. Vokalist og trommeslager Alex Rinde slet med sykdom.

Helt til nå. Singelen er A-listet på radio, og

VAKKERT OG VART

Frode Grytten stod alene på scenen. Noen publikummere ventet i spenning, andre gav blaffen. Helt til han begynte å lese om da Punken kom til Odda. En fin oppladning til konserten, akkurat slik et oppvarmingsband skal være.

The Margarets har ikke hatt så god tid til å øve inn sanger, derfor ble settet noe kort.

De spilte rundt en halvtime, men når musikken er bra gjør det egentlig ikke så mye.

Sentralt i settet stod naturlig nok singellåtene «Alain Delon» og «Rubber Rubbish», sistnevnte artig omdøpt til «Robin Rubbish» da bandet spilte den en gang til som ekstranummer.

Konsertens beste øyeblikk var låten «67» som også figurerer som tredjespor på singelen. Der med et rent strykerarrangement, på konserten med en monoton, suggererende sakte trommebeat fra bandets to trommeslagere. Gitarist Rune Berg gjorde også en fin figur med sin Rickenbacker-gitartwang, noe som gav mer enn en assosiasjon til The Byrds.

Debutplaten kommer senere i høst. I mellomtiden kan man få dem med seg som mulig oppvarmingsband for finske 22 Pistepirko på Hulen 1. november.

S RAYMOND TUNGESVIK/raymond.tungesvik@student.uib.no

TANNLØS SANKSJONSDEBATT EN FORSKER, EN FRP-POLITIKER OG ET HØYAKTUELT TEMA.

DÅRLIG HUKOMMELSE

Henrik Thune, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, var kommet for å foredra om sanksjoner, både de gode og de dårlige sidene.

– Det dreier seg like mye om sanksjonsglemsel som om sanksjonsbruk når vi ser på dette emnet, forteller Henrik Thune, før han fortsetter: – Det går i bølger på 30 år. Den første sanksjonsbølgen kom etter 1. verdenskrig av Folkeforbundet. Erfaringene var nedslående, og sanksjonspolitikken fikk et skudd for baugen. Det samme skjedde på 60-tallet, og nå, i 12

en tid som blir omtalt som FNs sanksjonstiår, ser vi de samme tendensene igjen. De samme feilene gjøres på nytt.

VÅTT KRUTT

Thune viser en imponerende kunnskapsmengde innen sitt felt, og det er interessant å høre hva han har å si. Hva stortingsrepresentanten fra Frp, Morten Høglund, har der å gjøre, er heller uklart. Han nikker og smiler og er veldig enig med Thune. Dessverre fører dette til at vi ikke får belyst sanksjonsproblematikken i et nytt lys, resultatet blir at panelet pisser i allerede vått krutt. Høglunds uttalelser kommer ikke som noen overraskelse: – Frp er for åpen og fri kontakt land imellom.

Det som skjedde 11. september burde i større grad stått sentralt i debatten. Det ville ha aktualisert emnet. Som Thune sier: – Bin Laden har uttalt at han har tre motiv for å være fiendtlig innstilt til USA:

Sanksjonene mot Irak, konflikten mellom Israel og palestinerne, samt nærværet av amerikanske tropper i Midt-Østen.

Men det er alt som blir sagt om terroraksjonene i denne sammenheng. I stedet er publikum opptatt av å angripe Høglund. Mest fordi han er fra Frp, ikke på grunn av det han mener om sanksjoner. Her burde det ha vært en annen person i panelet for å skape en mer fruktbar debatt.

S TROND ANDERS FOSSUM / tronkis@online.no

Foto: INGRID SAMSET /ingrid.samset@cmi.no

Bakgrunnen for debatten «Humanitære sanksjoner» var tapet av rundt 250.000 barn som en følge av sanksjonene mot Irak, og det faktum at Norge har større innvirkning på hvordan sanksjonene skal håndteres enn noensinne gjennom formannskapet i FNs sanksjonskomité mot Irak.

ENIGE. – Det er lite sannsynlig at USA vil gå med på å heve sanksjonene så lenge Saddam Hussein sitter ved makten, sier forsker Henrik Thune (midt i bildet).

SANKSJONSDEBATT Samfunnet arrangerte debatt om «Humanitære sanksjoner. I panelet: Henrik Thune, forsker NUPI, og Morten Høglund, stortingsrepresentant for Frp.

KVARTERET, TORSDAG 20. SEPTEMBER

FILMER FRA DEN NORSKE FILMSKOLEN For alle som venter med spenning på hva filmskolen på Lillehammer til slutt vil føre til på norske kinoer, vil det torsdag 27. bli mulig å få seg en forsmak i Filmklubben. Der vises flere filmer enn de to som opprinnelig står i programmet, som begge har vunnet festivalpriser, henholdsvis for beste manus og publikumsprisen.

BIERSTUBE Torsdag 27. september blir det storfest for seidelsvingere og skapjodlere, når RF arrangerer Bierstube i Teglverket på Kvarteret. Lungegaarden Tyrolerorkester skal sørge for at det holdes en høy ompa-faktor. Kveldens høydepunkt blir vel for noen ølstafetten, så sant de har plass til mer etter de innledende rundene.

FIN DANS UTEN HANDLING «I have three tickets to the Britney Spears consert». Med denne typen platte replikker forsøker koerograf Patrick King å sprite opp en ellers platt forestilling på Carte Blanche (CB). Det er ikke dansen, men historien som trekker ned inntrykket.

Ideen bak oppsetningen virker god. Første akt finner sted på en kafé. Her utspilles bylivets «se og bli sett» lek, og til tider har King lykkes med å ta det sosiale spillet på kornet.

REN DANSEOPPLEVELSE En etter en entrer danserne scenen med hver sin image og hver sin karakter. Etter ganske kort tid faller imidlertid historien i bakgrunnen, og forestillingen utvikler seg til å bli en ren danseopplevelse. Valget av kafeen og det sosiale spill som ramme for en fortelling virker etter hvert tilfeldig.

Men ikke ett vondt ord om selve dansen.

Ensemblet på CB holder et mesterlig interna-

sjonalt nivå, og det er ikke i dansen forestillingen svikter. Tvert imot, dansen er egentlig det eneste som holder forestillingen oppe, og med mindre du er genuint opptatt av dans blir det hele derfor litt kjedelig i lengden. Det er synd, for hvis du så vårens oppsetninger på CB, som «Hotell Stensson» og «Carmen» vil du vite at en god fortelling kan gjøre at CB når ut til nye publikumsgrupper. I «Hotell Stensson» ble virkemidler som kjappe overganger, stemningsskifter, lyd og lys brukt på en mesterlig måte for å føre handlingen framover. Her var danserne med på å fortelle en historie som gjorde publikum interessert i hva danserne ville uttrykke. Slik oppleves ikke «Inter-view». Personlig savner jeg det spennende ungdommelige uttryket ensemblet arbeidet med i våres.

TRIST LYDBILDE For selv om rammen rundt dansen endres i

SPONTANT FLINKE I tevling med tre andre landsdelslag og eit eige lag frå Noregs Ungdomslag var det Immaturus som kom best ut, både i snitt og i den avgjerande finalen. Vi traff tre av dei fire på teatersportøving på Kvarteret.

– Korleis kjennest det?

– Utruleg kult!, kjem det unisont frå noregsmeisterane.

Eigentleg skulle det ha vore arrangert ei landsdelsuttagning, men dette vart det ikkje tid til. Men med midlar frå Vestlandske Teatersenter vart gruppa frå Immaturus i siste liten plukka ut til å representera landsdelen.

– Så kom vi heilt til finalen, som vart avgjort ved «sudden death», seier Gry Nesse.

Det var Improoperatørene frå Trondheim som måtte sjå seg slått av bergensstudentane.

– Vi har blitt invitert til omkamp i Trondheim, der Kortslutning frå Oslo òg skal vere med, seier Gry.

annen akt er historieformidlingen helt underordnet. Et evigvarende lydbilde er med på å forsterke inntrykket. Musikkbruken kan minne om enkelte amerikanske filmer der lyden danner en evig bakgrunnsstøy som virker lite gjennomtenkt.

Det er variasjoner der det til tider er enkelte dansere som står i sentrum for publikums oppmerksomhet. Men selv her rendyrkes ikke inntrykket. I stedet for å la publikum trollbindes av danseren blir publikums oppmerksomhet ødelagt av parallelle og relativt platte konversasjoner.

Er du i utgangspunktet interessert i dans vil «Inter-view» garantert være en positiv opplevelse. Hvis du derimot ikke kjenner Carte Blanche fra før vil jeg anbefale å ventet på en mer spennende oppsetning.

Før var nemleg teatersport ein utbreidd aktivitet i Bergen. Men i det siste har Immaturus berre hatt seg sjølve å spele mot. Utan at det har vore noko handicap, etter resultata å døme.

S ERIK MARTINIUSSEN/ erik.martiniussen@student.uib.no

Pressefoto: THOR BRØDRESKIFT

CARTE BLANCHE HAR FÅTT NY KUNSTNERISK LEDER, OG DET MERKES PÅ HØSTENS FØRSTE OPPSETNING. HVIS DU IKKE ER OPPTATT AV DANS FRA FØR, ER NEPPE «INTER-VIEW» FORESTILLINGEN SOM VIL FANGE DIN INTERESSE.

GODT FORSØK. Danserne på Carte Blanche gjør en mesterlig forestilling.

Historien de vil fortelle er imidlertid ganske platt.

INTER-VIEW I en helaftens danseforestilling på Carte Blanche forsøker koreograf Patrick King å vise hvordan vår «street-image» griper inn i stadig flere aspekter av daglig livet.

DANSES 26, 27, 28, OG 29. SEPTEMBER SAMT 3, 4, 5, OG 6. OKTOBER

SIST VEKE REISTE FIRE HÅPEFULLE FRÅ IMMATURUS I HUI OG HAST TIL LILLEHAMMER FOR Å DELTA I AMATØR-NOREGSMEISTERSKAPEN I TEATERSPORT. DET GJEKK I DET HEILE SVÆRT BRA. – Kva seier eigentleg denne seieren om dykk?

– At vi er best i Noreg!, skyt Vibecke Tangen kjapt inn.

– Dei beste amatørane, rettar dei to andre.

Fjerdemann, Eivind Salen, var ikkje til stades då vi traff dei.

S ERLING GARATUN / erling.garatun @student.uib.no

TRAFF LIKESINNA Foto: ANDREAS HELLESØY / andreas.hellesøy@fi.uib.no

Torolf Kviteberg tykkjer det gjevaste med slike arrangement er å treffe likesinna.

– Det er ikkje så ofte me møter så mange andre som driv med dette, seier han.

NM I TEATERSPORT Immaturus vart noregsmeisterar i teatersport på Lillehammer sist veke.

SIST VEKE

IMPROVISERTE. Torolf Kviteberg, Gry Nesse og Vibecke Tangen var med og vann meistertittelen – heilt spontant.

13

Y

YTRINGAR 26. september 2001

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine?

Skriv et leserinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.

Åpent brev til Seksjon for kunsthistorie:

KUNSTHISTORIE-SEKSJONEN MÅ GI STUDENTENE ANLEDNING TIL Å HOLDE FRE INNLEGG Kunsthistoriestudenter bør ha mulighet til å holde frie innlegg.

Med frie innlegg mener jeg innlegg som ikke er obligatoriske og må holdes for å oppfylle studieplanen; men som studentene selv, på eget initiativ vil holde, om et emne eller problem innen faget som de er opp-

tatt av. Såvidt jeg kan se er det ikke avsatt noen tid eller lokaliteter til dette formål på seksjonens timeplan.

Det skulle være unødvendig å argumentere for dette kravet i et universitetsmiljø. Et virkelig studium bør være noe mer enn innlæring av et oppsatt pensum. Studenter som har

lyst og overskudd til det, bør kunne få vise hva de kan, selv om dette skulle ligge utenfor pensum.

Mulighet til dette burde være en selvfølge. Alt som styrker studentenes selvstendige faglige aktivitet, er av det gode. Miljøet som helhet vil ha godt av det - hvis da det man

kan kalle et «kunsthistorisk miljø» eksisterer i Bergen. Mer faglig egenaktivitet fra studentene tror jeg også kan redusere lærernes makt til å manipulere med studentenes status - til å motarbeide og redusere mulighetene for studenter man ser skjevt til. Jeg er selvsagt ikke så

naiv at jeg mener dette kan stoppe lærermanipulering helt, men jeg tror det kan bremse den litt. Det er vanskelig å se at det skulle finnes gode argumenter mot å legge tilrette for egenaktivitet fra studentenes side.

TOR E. RØSSAAK KUNSTHISTORIESTUDENT

Studvest etterlyser:

BERGENS KJAPPESTE STUDENTER De gjør unna et par grunnfag på ett semester. I tillegg er de leder i ett studentidrettslag eller to. Hørt om noen som passer til beskrivelsen?

Overkjører de oss andre studenter? Hva driver dem? Og får de gode jobber?

Alle små og store tips er varmt velkomne. Ikke nøl med å sende oss noen ord!

Send mail til turbostudent@hotmail.com

14

STUDVEST

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

SUPERCHUNK: «Here’s To Shutting Up»

THE PLAN: «Mon Amour»

(Matador/Tuba) De unge gamlegutta med professorat i liv, skrangling og leven leverer en pylsesuper garasjerockplate med hølstøpte riff og herlig bakomaltsammen vokal som får selv en postmann til å levere hoderykninger av øverste hylle.

(EMI) Vi har blitt lurt igjen, av svensk upbeat poprock.

Tatt med buksa nede av hoi-hoiende svenskesøtskap er vi lett bytte for The Plans herlige diamantlåt.

Litt Håkan Hellstrøm, litt Doktor Kosmos, men det aller viktigste, akkurat nok seg selv.

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Norske oljeselskaper tjener 170 milliarder hvert år på å selge olje og gass. De er rike. De er mektige. Deres ord er lov. Slik har det vært i flere årtier. Helt til nå, skriver Elin Lerum Boasson, leder i Natur og Ungdom.

EN SEIER FOR MILJØVERNET Onsdag 29. august kunne NRK Dagsrevyen melde at Miljøvernminister Siri Bjerke hadde besluttet at Norsk Hydro allikevel ikke kunne sette i gang leiteboring etter olje og gass i Lofoten, like ved fugleøyen Røst.

Seks dager senere, tirsdag 4. august, kommer beskjeden om at nok en boring i nord er stanset. Statens forurensingstilsyn bestemte å utsette Norsk Agips planlagte boring i Barentshavet for å få tid til å behandle klagen fra Natur og Ungdom.

Hva er det som skjer?

I mange år har Natur og Ungdom jobbet jevnt og trutt for å få stoppe oljeboring i nordområdene. Vi har

reist rundt i ukesvis og snakket med fiskere og ordførere, skrevet en haug med høringsuttalelser, klager, rapporter, kronikker og leserbrev, holdt foredrag for stortingspolitikere, aksjonert mot plattformer på veg nordover, hengt opp plakater, delt ut løpesedler, og mye, mye mer.

dustrien er en kjempetrussel mot fisk og at det er umulig å samle opp oljen hvis det skjer en stor ulykke i nordlige havområder.

Natur og Ungdom har mektige fiender. Oljeindustrien og mange politikere mener det er flott at oljen pumpes opp så raskt som mulig.

Oljeindustriens tinnsoldater på Stortinget oppfører seg som narkolangere som påstår at de selger dop for å løse narkotikaproblemene.

De menneskeskapte klimaendringene truer livet til millioner av mennesker i sør. Vi har fortalt at vi allerede har funnet nok olje og gass til å ødelegge klima på jorden flere ganger. Vi har fått fram at oljein-

Sånn at vi kan bli enda rikere.

Mange påstår til og med at vår oljeog gass kan løse miljøproblemene.

Oljeindustriens tinnsoldater på Stortinget oppfører seg som narkolangere som påstår at de selger dop

for å løse narkotikaproblemene.

Det er lett å se at de fine ordene om miljø ikke betyr noe for dem.

Oljeselskapene er opptatt av å tjene penger. Tinnsoldatene tror at oljeog gass er det eneste det er mulig å leve av her i landet. Men etter at Natur og Ungdom virkelig satte søkelys på oljepolitikken har noe begynt å skje. Utsettelsene på boringene i nord er et konkret resultat av vårt nitidige arbeid.

Oljeindustriens makt begynner å slå sprekker. Vi, ungdommene i Natur og Ungdom, har fått med oss fiskere, oppdrettere, politikere, fagforeningsfolk, og forskere. Vi har klart å gjøre det umulig for regjeringen å fortsette som før. Oljeindustrien har

grunn til å skjelve i buksene. De er iferd med å bli avslørt; selfølgelig er det ikke miljøvennlig å endre klimaet og slippe ut forurensing i havet.

I tiden som kommer vil det bli vanskeligere enn før for oljeindustrien å diktere de viktige oljepolitiske beslutningene. Ikke sånn å forstå at Natur og Ungdom kan hvile på lauvbærene. Det er mye som gjenstår, men vi er godt i gang. Nå kan vi fortsette kampen med økt styrke i visshet om at det nytter.

For mer informasjon: www.nu.no/energi/olje www.bellona.no www.sft.no

LYSTEGNING. Foto: Ole Christian Aamot

15

KULTURVEKE

FILM

APROPOS NAVN OG SÅNT. Er det et uttrykk for et moderne monarki når vi en gang i fremtiden får en dronning ved navn Mette-Marit, og som i tillegg drar med seg en liten semi-prins ved navn «lille» Marius inn i vår høyt respekterte kongefamilie? Nå er ikke valg av navn det samme som i de gamle dagene, hvor far tar et lite blikk på den nyfødte og sier; han ser sterk ut, han skal hete Bjørn. Og det var det.

Når de nå først har ektet hverandre vil jeg komme med noen forslag til å øke den folkelige stilen våre fremtidige forbilder har valgt seg. Mette-Marit har etter hvert representert den søte og yndige piken med en noe broket fortid og med evnen til å både omstille seg, tilpasse seg og søke vekk fra det utagerende. Burde da ikke kronprinsen søke nettopp andre veien for å balansere representasjonen i forhold til folket? Hva om han skiftet navn og ikke hun?

Kanskje han kunne ta navnet; Hans Kongelige Høyhet Kronprins Ronny? Dermed kan han stå som forbilde for de med en søt og yndig fortid men med en noe brokete framtid. Tar han det navnet blir han definitivt krimkongen av landet.

En liten teori; NRK TV kom ikke inn i stuene til de fleste før mot slutten av 60tallet. Tippekampen og påvirkningen fra BBC ble større og større og de mest påvirkelige blant oss var de fra lavere sosiale lag. Engelske fornavn som Johnny, Ronny, Harry og for så vidt Kent også, ble mote blant arbeiderklassen. Arbeiderklassen er statistisk sett overrepresentert på most wanted 100-listen politiet opererer med.

Ergo finner du nesten bare slike navn på denne listen (noen er mer uheldig enn andre og har fått dobbel dose; Kent-Jonny eller Jørn-Ronny kan vel ikke tilfeldig forklares). Alle på denne listen er født rundt den tiden televisionen gjorde seg gjeldende for første gang. Bortsett fra en og annen Lars eller Bjørn.

Når vi nå har fått en kronprins som heter Ronny og forventer at han kommer til å «kick some ass», kan vi jo bare glede oss til vi kan slenge et navn som Ari inn i den samme familien. Rene mafiatilstander er et ventende scenario. Motstandere av monarkiet skal bare glemme kritikken sin for nå er det Ronny, Mette-Marit, Mærta-Loise og Ari som ruler. Og de skal faen ta seg ikke la seg pille på nesa.

Navn er viktig folkens. Husk på det når dere sitter med Antropologibøkene, ser et fint navn i norrøn mytologi eller ser på tippekampen. Kanskje det er best som det var før? Kanskje far bare skal få bestemme hva barnet skal hete. Kanskje faren heter KentRonny? Hvem vet hva som skjer da? Mitt barn skal hete Michael Owen Amundsen.

S

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12:00.

FILMER FRA DEN NORSKE FILMSKOLEN TORSDAG 27. SEPT.

A MA SŒUR! MANDAG 1. OKT.

PLATEMESSE FREDAG 28. SEPT.

Tid: 19.30 Sted: Filmklubben Regi: Catherine Breillat, Frankrike 2000

Sted: Fensal, Kong Oscarsgt 15 Arr: Vinylmania

Tid: 1930 Sted: Filmklubben

TAURUS FREDAG 28. OG SØNDAG 30. SEPT. Tid: 19.00 Sted: Cinemateket/USF Regi: Aleksandr Sukorov, Russland 2001

MOLOCH FREDAG 28. OG LØRDAG 29. SEPT. Tid: 21.00 Sted: Cinemateket/USF Regi: Aleksandr Sukorov, Russland 1999

BROR LØRDAG 29. OG SØNDAG 30. SEPT Tid: 19.00 (lør) og 21.00 (søn) Sted: Cinemateket, USF Regi: Aleksej Balabanov, Russland 1997

MØTE

POSTNORMAL VITENSKAP – UPOP TIRSDAG 2. OKT. Tid: 19.15 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr: Samfunnet Vitenskap i en alder av usikkerhet

DEKADANSE – KULTUR ONSDAG 26. SEPT Tid: 19.15 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr: Samfunnet Moralsk forfall eller kulturkritikk?

FILOSOFISK PRAKSIS – DEBATT TORSDAG 27. SEPT. Tid: 19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr: Samfunnet Filosofen som livsveileder – terapi eller sofisteri?

SKAPELSES-MESSE FREDAG 28. SEPT.

MUSIKK

ETNORAMA – WORLD MUSIC DANCE CLUB LØRDAG 29. SEPT. Tid: 20.00 Sted: USF / Sardinen Arr: USF/BIKS Pris: kr 40

MIDNIGHT CHOIR FREDAG 28. SEPT. Tid: 21.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr: ASF

STUDENTKRO LØRDAG 29. SEPT. Tid: 22.00 Sted: Hulen

LYDIA LUNCH FEATURING FERRY EDWARDS (SAX) TORSDAG 27. SEPT Tid: 21.00 Sted: USF/Sardinen Pris: 130

BIERSTUBE TORSDAG 27. SEPT. Tid: 20.00 Sted:Teglverket, Kvarteret

Tid:19.30 Sted: Allégaten 40 Arr: Forbundet En rundreise innom ulike skapelsesberetninger

CATHARSIS LØRDAG 29. SEPT. Tid: 21.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr: ASF/RF

QUENTONS VINTAGE BEATS LØRDAG 29. SEPT. Tid: 23.00 Sted: Maos lille røde, Kvarteret Arr: AMP Funk, jazzy soul

Navn: Tine Bødtkjer Aktuell fordi: Utvekslings student fra Danmark

UKAS FJES

Tekst: ERIK MARTINIUSSEN Foto: ÅSTA YTRE

– Hvordan har du det akkurat nå?

– Jeg har det godt. Har akkurat vært på besøk i Danmark. Det er deilig å komme hjem til Bergen og føle seg hjemme.

– Føler du deg hjemme i Bergen?

– Ja, jeg har det bra her.

– Hva er det som opptar deg for tiden?

– Utvekslingsstudiet mitt. Jeg studerer litteraturvitenskap her i Bergen.

– Grunnfag?

– Nei, det er på mellomfag.

– Hvor lenge skal du gjøre det da?

– Jeg blir fram til desember.

– Hva har du på nattbordet?

– Der har jeg to dramastykker som jeg skal lese.

– Hvilke da?

– Det er ett dramastykke av Pirandello.

Det handler om seks personer som søker en forfatter til å beskrive deres liv.

– Spennende?

– Det setter virkeligheten i perspektiv.

Stykket er et forsøk på å framstille virkeligheten.

– Du hadde et drama til?

– Eh ha, ha, ja. Det er et amerikansk stykke av Thornton Wilder. Det handler om julaften. Det beskriver julaften i en familie 90 år

på rad.

– Jøss, det var mange!

– Ja, en kan følge generasjonene fra år til år og følge med de som dør og de som lever.

– Hvor var du da Norge slo Brasil i fotball VM i 1998?

«Latter» – Nei det aner jeg ikke.

– Er du ikke interessert i fotball?

– Nei, i hvert fall ikke i norsk fotball.

– Visste du at Norge hadde slått Brasil i fotball da?

– Nei det ante jeg ikke.

S KENT AMUNDSEN / kenta_71@hotmail.com

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206