Studvest 2001 22 by Studvest

Studvest søkjer Bergens

STUDVEST

kjappaste studentar. Cand. mag. på eitt år? Send e-post til turbostu-

VEKE 40

dent@hotmail.com

ONSDAG 3. oktober 2001 - NR. 22 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.UIB.NO

SIB FOR ALLE

BERGENS MINSTE? Trass i at studentane står i kø for å få trena på dei nye treningssentra til Studentskipnaden i Bergen (SiB), er dei opne for dei som ikkje studerer og såleis ikkje betaler semester avgifta. SIDE 5

MIDDAG, MEN IKKJE PREIK Foto: Andreas Hellesøy / andreas.hellesoy@fi.uib.no

Ole Martin Bentsen bur på 5 kvadratmeter. Der har han seng, kontorplass og kjøken. Prisen er 2400 kroner. - Eg har alt jeg treng og trivst godt, seier han. Ifølgje Kåre Helland i Leieboerforeninga fins det det ingen lover som regulerer kor stor ein hybel må vera før den kan bli leigd ut. Han stadfestar likevel at

mange leiger ut hyblar ulovleg. - Det er ikkje uvanleg at huseigarar leiger ut utan å ha offentleg godkjenning, og det går ofte ut over branntryggleiken, seier Helland.

SIDE 6

Fredag baud Frelsesarméen på gratis studentmiddag. Med opne dører og høgd under taket kunne soldatane Siggurdur Ingmarson og Ranva Olsson ynskja velkomen. SIDE 13

FENGSEL OG TORTUR

ORD OM MAKT, MAKT I ORD Transiteatret har ikledd makta ein leikam, for så å avkle henne ved å framheva hennar substanslause keisarklede. Etterpå opna dei for dialog med publikum.

SIDE 12 Nestleiaren for studenunionen Zinasu i Zimbabwe har vitja Noreg for å opplyse om tilhøva for studentane i landet. SIDE 10

SIDE 2 3. oktober 2001

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Norhild Joleik Håvar Eidslott Bente Helen Sæthre Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen

Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal Siri Åbergsjord Arne Lutro KULTURJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Karoline Haugsvær Rolf Eldevik Magnus Vågen Birkenes

Trond Anders Fossum Bjarte Brandal Kent Amundsen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole Egil Skogseth Mia Gill

Lars M. Holand Hilde Lillejord Petter Franer Ola Kristoffer Øye Ingrid Samset Silje Risholm Christin Hagen Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Martin Skjæveland

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

MANDAG MORGON. Intensiteten er brukbar, sjølv om det er tidleg på dag.

Å LÆRE Å LÆRE DRØYMEELEV? Noterer flittig og rekkjer opp handa.

Stig Werner Forsberg skal i løpet av sju veker lære seg å lære. Han har saman med andre lærarspirer ved Universitetet praksis i den vidaregåande skulen. Tekst: ÅGE AVEDAL. aage_avedal1@hotmail.com Foto: SILJE BÅTSVIK RISHOLM siljebr@hotmail.com

Klokka er ti over ni mandag morgon. Det har nettopp ringt inn til samfunnslæretime for ei gruppe andreklassingar ved Bergen Katedralskole. Faglærar Vigdis Øvre-Eide opnar timen med å presentere journalist og fotograf frå Studvest, og finn deretter plass lengst bak i klasserommet. Praksiselev Stig Werner Forsberg har podiet, tavla og katete-

ret for seg sjølv. Mot han stirer 24 meir eller mindre forventningsfulle 16-17 åringar. - Viss alle har funne fram bøkene, så tar vi opp igjen temaet frå fredag, «søkelys på miljø», kjem det litt nølande frå praksiseleven. Han har eit slags manus i høgre hand, kiker ned på dette med jamne mellomrom. - Vi har snakka om befolkningsvekst, skeiv fordeling av ressursar - og hugsar de det siste punktet...? - Rovdrift på natur, kjem det raskt frå ein av elevane på første rad. - Fint! Stig noterer stikkordet «rovdrift» på tavla. Han har oppretta kontakt. Dei fleste elevane har blikket vendt mot tavla. Ein tilsynelatande lærevillig klasse. Miljøvern er eit tema som opptar

elevane, og kanskje også praksiseleven Stig. I løpet av timen pensar ein innom alt frå gasskraftverk til George W. Bush sitt forhold til Kyoto-avtalen. Faglærar Vigdis bryt av og til inn med spørsmål og supplerande opplysningar frå stolen sin bak i rommet. - Det ser ikkje ut til at vi kjem gjennom alt i dag heller. Er det fem på det ringer ut, undrar Stig med eitt. Ei lita gruppe har nok tatt til på friminuttet allereie. Dei kviskrar seg i mellom. Så ringer det. Vigdis og Stig gir seg i veg mot lærarrommet. Vigdis skal gi Stig tilbakemeldingar etter timen. Ho er fornøgd med praksiseleven sin. - Det er viktig å få kontakt med klassen, og det har du, skryt Vigdis. S

TAVLEUNDERVISNING. - Greitt nok med tavleundervisning, men prosjektbasert læring er nok artigare, meinar Stig Werner Forsberg, praksiselev ved Katedralskolen i Bergen.

L LEIAR

3. oktober 2001

INGEN LIKEBEHANDLING PÅ FANTOFT Er du utenlandsstudent og bor på Fantoft, ja da har du en helt annen oppsigelsestid enn hvis du kan vise fram et norsk pass.

ERIK MARTINUSSEN, ANSVARLIG REDAKTØR

År etter år har Studvest omtalt de diskriminerende forholdene på Fantoft. Mens norske studenter har en oppsigelsestid på en måned, må utenlandske studenter forplikte seg til å bo på Fantoft i fem måneder. I fjor begrunnet Studentsamskipnaden (SiB) den spesielle ordningen med at det var en garanti for at de utenlandske studentene skulle få seg bosted. I år parkeres hele problemstillingen som «medieskapt». Det er flott at SiB kan sikre utenlandsstudenter et sted å bo mens de studerer i Norge. At de skal ha lengre oppsigelsestid enn andre studenter finner vi imidlertid svært urimelig, og kanskje lovstridig. Det

Vi vil ha et internasjonalt miljø ved Universitetet i Bergen. Det må vi ikke la smålige økonomiske interesser forhindre.

går jo ikke an å behandle en gruppe studenter forskjellig fra en annen gruppe bare med den begrunnelse at de ikke er norske. Det er ikke lett å skaffe seg bosted i Bergen, og hvert fall ikke før en faktisk har flyttet hit. Der norske studenter kan nyte godt av venner og kjente de to første ukene de er på boligjakt, vil utenlandsstudentene i større grad måtte ta til takke med det tilbudet de får, og eventuelt håpe på å få seg noe bedre når de endelig har flyttet hit. Mange utenlandsstudenter stiller dermed svakere på boligmarkedet enn de norske studentene. De har ikke råd til å vente med å skaffe seg bolig inntil de har flyttet til Bergen, og tilbudet fra SiB, som garanterer dem bosted, er derfor kjærkomment. At boligdivisjonen benytter seg av denne situasjonen til å sikre seg

lengre kontrakter med utenlandsstudenter er betenkelig. Mange utenlandsstudenter har allerede gitt uttrykk for at de ikke er fornøyd med den ordningen. Gjennomstrømningen av norske studenter på Fantoft er stor. Ofte brukes boligblokkene som nødløsning i jakt på noe bedre. Da er det fint å vite at en kan flytte ut på en måneds varsel. Utenlandsstudentene har i tillegg interesse av å komme seg nærmere det norske studiemiljøet. Mange er interessert i å lære norsk, og få norske venner. En del av disse studentene er i Norge på utveksling i omtrent ett år. Når en

da må binde seg til å bo på Fantoft halvparten av denne tiden, vil det i tillegg være strabasiøst og flytte for å få et bedre sted å bo de siste månedene. Da faller en jo mellom to stoler. En rekker verken å etablere noen vennekrets på Fantoft, eller å etablere noen vennekrets på det nye stedet en eventuelt flytter til. Det er heller ikke heldig for Bergen som universitetsby at utenlandsstudentene isoleres på Fantoft. Om ikke nordmenn er navlebeskuende nok fra før, så hjelper det hvert fall ikke at vi effektivt blir avskåret kontakt med de få studentene som kommer hit fra andre

land. Det sies at nordmenn ikke er så lette å bli kjent med. Når vi i tillegg kan rotte oss sammen og snakke om Farmen og Big Brother i røykepausene, er det ikke lett å ta seg inn i miljøet. Og letter blir det heller ikke av at en må ta bussen ut av byen hver kveld, når de andre går på kafé for å diskutere semesteroppgaven. Vi vil ha et internasjonalt miljø ved Universitetet i Bergen. Det bør ikke boligdivisjonens smålige økonomiske interesser stå i vegen for. S

KOMMENTAR

POLITISK POSISJONERING Jan Petersen er audmjuka. Kjell Magne Bondevik står att som triumfatoren, men truverdet til han og KrF er svekkja. - Politikken, ikkje posisjonane, er det viktigaste for oss, har Kjell Magne sagt minst sju gongar dagleg dei siste vekene. - Det er ikkje taburettane vi er ute etter, stemmer Valgjerd i, og siktar til statsrådpostane. Då samtalane om regjeringsforhandlingar mellom Høgre, KrF og Venstre ikkje førte fram, var nettopp strida om fleire av desse taburettane ei viktig årsak til brotet. - Det er ubalanse i fordelinga av posisjonar, slo Kjell Magne fast. Sentralt hald i KrF synest å vurdere statsministerposten som ei eiga politisk sak. Petersen, vinnaren av Stortingsvalet, gjekk høgt og sjølvsikkert ut og kravde denne posten. Slikt vert det krangel av. Då også fleire partifeller av høgreformannen meinte han burde bøye av, måtte han å krype til KrF og tilby dei styringsposisjonen. Dei tre partia er no i gong med forhandlingar, og ei ny regjering vil truleg vere klar i løpet av denne veka. Spørsmålet er kva pris Kjell Magne, Valgjerd og dei andre er villige til å betale for Petersen sin manøver. 31 milliardar i skattelette er svaret. Ei tradisjonelt viktig partipolitisk sak som bistand har vi til no høyrt lite om. Å skjule politiske mål løner seg sjeldan. Sjølv om Kjell Magne lenge påstod det motsette, skal samtalar mellom han og Petersen om regjeringssamararbeid faktisk ha funne stad før valet. «Stem på ein statsminister», var dessutan hovudbodskapen i KrF sin valkampanje. Kjelle-mann på si side er lei av den sterke personfokuseringa. Han syng vidare på verset om at det er politikken, ikkje han som person, som er viktig. Trur vi eigentleg på det lenger? Vel er det makt i folda hender, men politiske revestrekar og gimmickar er ikkje tenlege når dei let seg gjennomskode.

S NORHILD JOLEIK /

norhild.joleik@student.uib.no Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

MER OM SAKEN PÅ SIDE 4.

NYHENDE

FRASVINDLET STUDIELÅNET

REFSER FORSKNINGSPOLITIKKEN

Tre svindlere skaffet seg falske pass og førerkort i høgskolestudentenes navn, og hevet deretter studielånet deres. De fem ofrene er studenter ved Handelshøyskolen BI i Sandvika. - Også andre høyskoler bør merke seg denne metoden for å unngå flere svindelsaker, sier direktør Kari-Mette Mørdre ved BI Sandvika til Aftenposten.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Kaare R. Norum, kommer denne uken med skarp kritikk av norsk forskningspolitikk. Han mener at Finansdepartementet har for sterk innflytelse på forskningspolitikken, og at forskerne i altfor liten grad blir rådspurt. Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet vil nå vurdere om forskningsrådet fungerer etter hensikten. Dette skriver Aftenposten

3. oktober 2001

ENNO INGA ENDRING Norske studentar kan flytte ut frå Fantoft på ein månads varsel. Er du utvekslingsstudent må du pent bo der ut semesteret. Det er over eit år sidan Studvest første gong skreiv om problemet, men framleis er ingenting gjort. Tekst: GRUNDE GRIMSTAD grunde@gimstad.as Foto: ÅSTA YTRE astaloco@yahoo.no

er fordi ho hadde innstillt seg på det før ho kom. Hartl veit mange som gjerne vil flytte til sentrum for å kome nærare studentmiljøet og lære betre norsk. På Fantoft går det stort sett i engelsk. Dessutan synest ho det er rart at dei må bestemme seg allereie i oktober for om dei vil bli buande etter nyttår. - Dersom ein tek busskortet med i reknestykket er det heller ikkje så spesiellt billeg å bo her, seier ho.

MEDIESKAPT

Utvekslingsstudentane må signere ein tilleggsavtale der dei seier frå seg retten til å flytte frå SiB-hybelen før slutten av semesteret. Då Studvest skreiv om saka sist haust, opplevde vi stor pågang av opprørte studentar som fann ordninga urettferdig. Praksisen fekk kritikk frå fleire hold, og dåverande leiar i Velferdstinget, Arild Helgøy, lova å endre SiB sine reglar, om økonomien tillet det. Då saka var oppe i byrjinga av September, valde dei å ikkje gjere noko med praksisen.

Ivar Henriksen er boligdirektør i SiB. Han trur problemet er lite og i stor grad mediaskapt. Henriksen trur heller ikkje at så mange av utvekslingsstudentane har behov for å flytte det første semesteret. - SiB ser på dette som ein kompensasjon for at vi må reservere 250 hyblar for utlandsstudentar, seier han. - Vil det seie at SiB i staden kunne ha fyllt opp hyblane med norske studentar og tent meir pengar? - Det er det vanskeleg å gi eit sikkert svar på.

SAME GAMLE PROBLEMA

Utvekslingsstudent Elisabeth Hartl bur på Fantoft. Ho synest det er greit å bo her fram til jul, men det

SIB I GRÅSONEN

Trond Christiansen er advokat i Bergen, og jobbar med husleigesa-

ker. Han seier Husleigelova ikkje opnar direkte for ein slik praksis som SiB driv, men så er ho heller ikkje laga primært for å hindre forskjellsbehandling. Dette utnyttar SiB. - Etter mi meining går SiB for langt i høve til det som kan forsvarast innanfor Husleigelova, sjølv om praksisen kanskje ikkje er direkte ulovleg. Det virkar tvilsomt at ein student frå Sogn kan flytte på ein månads varsel medan ein student frå Gambia må bo mot sin vilje i fem, seier han. S

FAKTA Kvart semester reserverer Kontoret for utanlandske studentar ca. 250 hyblar for utvekslingsstudentar som kjem til Bergen for å studere. Utvekslingsstudentane må skrive kontrakt for fem månadar, for å få desse hyblane. Denne kontrakten kan ikkje seiast opp. Samstundes har norske leigetakarar har kun ein månads oppseiingstid. SiB seier bindingstida er ein kompensasjon for økonomiske ulemper dei har i samband med å reservere hyblane.

ASOSIALE. Elisabet Hartl frå Østerrike, opplever nordmenn på Fantoft som ein smule asosiale.

HVEM BLIR NY UTDANNINGSMINISTER? Valgforsker Frank Aarebrot ser for seg Odd Einar Dørum fra Venstre som ny utdanningsminister. Dørum er i følge Aarebrot også den kandidaten som er best for universitetene. Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com

Frank Aarebrot ser for seg tre potensielle kandidater til posten som utdanningsminister. Av Jon Lilletun, Inge Lønning og Odd Einar Dørum, holder han et kort på sistnevnte. - Venstre vil gjøre krav på statsrådposten i et tungt departement, sier Aarebrot. Ifølge valgforskeren er Venstre

ute etter statsrådsposten enten i Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunaldepartementet eller Kirke, forsknings og utdanningsdepartementet (KUF). Det er fortsatt mye uklarhet rundt et eventuell borgerlig regjeringssamarbeid. Først i går, tirsdag, ble det startet formelle forhandlinger. Regjeringskabalen kommer ikke til å være klar før tidligst i slutten av neste uke.

Inge Lønning får også kritikk av valgforskeren. - Jeg vet ikke hvor bra Inge Lønning er for Universitetet i Bergen. Aarebrot frykter at Lønning ville kunne blande kortene i forbindelse med at Lønning har vært rektor ved Universitetet i Oslo. - Den nye regjeringen blir uansett nødt til å prioritere utdanningspolitikk høyt siden det er det de har gått til valg på, avslutter Aarebrot.

FORETREKKER DØRUM

- Dørum er klart best for universitetene, hevder Aarebrot. Han mener at Jon Lilletun er mer en ungdomsskoleminister. - Han har jo ikke en gang høyere utdanning, sier Aarebrot.

HØYERE MAKTER

Inge Lønning, nestleder i Høyre, henviser til høyere makter på spørsmål om han kommer til å bli ny utdanningsminister. Han ønsket ikke å uttale seg om hvilke konsekvenser

et borgerlig regjeringsskifte vil få for studentene, før et regjeringssamarbeid er klart. Imidlertid tror han ikke at de borgerlige partiene vil ha noe problem med å finne frem til en felles utdanningspolitikk. Tidligere i høst uttalte Lønning at fire av ti ikke passet til å ta høyere utdanning. Likevel ønsker han ikke å adgangsregulere flere fag, han mener dette må være opp til hvert enkelt lærested. S

NY JOBB? Valgforsker Aarebrot ser fro seg Venstres Odd Einar Dørum som ny utdanningsminister. 4

NYTT HOVEDFAG

TATT PÅ FERSKEN

Høgskolen i Stavanger kan høyst sannsynlig tilby et nytt hovedfag i lesevitenskap fra neste høst, skriver Stavanger Aftenblad. Det nye faget vil kunne videreføre forskningen som allerede skjer ved Senter for leseforskning. Dersom hovedfag i lesevitenskap blir en realitet, har høgskolen tatt ett skritt videre på veien mot en universitetsstatus.

Student Johannes Elgvin må betale 114.550 kroner til Lånekassen innen tre uker. Årsaken er at han har tjent for mye i løpet av studieåret. - En slik frist skal være preventiv og fungere som en advarsel. Både Lånekassen og studentene er tjent med at vi får slutt på svindelen, sier informasjonssjef i Lånekassen, Wenche Merli til Universitas.

TRENER BILLIG PÅ STUDENTENES TRENINGSSENTRE Ikke-studenter får trene billig hos Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Dette til tross for at enkelte av treningsentrene er overfylte. Nå reagerer både SATS og studentene

FAKTA Dette koster det å trene hos SiB Studenter: Semesterkort kr 500,- , dagsbilett uten kort kr 25,Ikke-studenter: Semesterkort kr 1000,-, dagsbilett kr. 40,-

Tekst: HALVOR DANNEVIG halvor.dannevig@student.uib.no Foto: Trine Flåte trine.flate@student.uib.no

Dette koster det å trene hos SATS Sølv-medlemskap (rimeligst for ikke studenter): kr. 379,- i måneden pluss kr 399,- i innmelding. Gjelder kun på et treningsenter Gold-medlemskap og studentmedlemskap: Kr 379,- i måneden for studenter, kr 399 for andre, samt kr. 249,- i innmelding for studenter, kr 799,- for andre. Gjelder alle SATS treningsentre.

- Det er betenkelig at SiB tilbyr sine treningssentre til ikke-studenter, sier områdeleder i SATS, Bjørn Liland. Ikke- studenter som trener hos SiB betaler under halve prisen av hva de ville betalt hos SATS. - Vi kan ikke konkurere på SiBs vilkår, sier Liland. Han påpeker også at SiBs treningssentre til dels er oppført ved hjelp av statlige penger og tippemidler, og at dette gir SiB et stort konkurransefortrinn. OVERFYLT TRENINGSSENTER

SiBs treningsenter på Vektertorget åpnet i vinter og har allerede rukket å bli svært populært. Så populært at det er kø om apparatene om ettermiddagen og at de som vil trene spinning må melde seg på uker i forveien. - Det burde vært slik at kun studenter fikk trene her, sier Trygve Leite, som trener på Vektertorget daglig. Han opplever stadig å måtte vente på apparatene.

OFTE KØ. Trygve Leite trener daglig på Vektertorget treningsenter, og må ofte stå i kø på apparatene. UPROBLEMATISK

- Vår markedsføring er kun rettet til studenter, sier daglig leder ved Vektertorget treningsenter, Heidi Berg. Hun synes ikke det er problematisk at de som ikke studerer får trene hos dem. - De utgjør en svært liten del av de som er kunder her, sier hun. Berg mener også at folk utenfra

bidrar til å bedre økonomien til SiBs treningssentre, og hun avviser at studentene sponser ikke-studentenes trening gjennom semesteravgiften.

har adgang, men de som trener gjennom disse må betale 1.700 kroner i semesteret. TAR STUDENTKUNDER

KUN STUDENTER I OSLO OG TRONDHEIM

Treningssentrene til studentsamskipnadene i Oslo og Trondhem er ikke åpne for ikke-studenter. I Oslo er det riktignok enkelte bedrifter som

SiBs satsning på bedret treningstilbud fører til at flere studenter velger å trene hos SiB fremfor hos private treningsentre som SATS. Det tror både SATS-sjef Bjøn Liland og leder av SiBs idrettsdivisjon, Bård

Johansen. Men når det gjelder den økte konkurransen om studentene, synes Liland at det er et pluss for bransjen. - Det gjør bare at vi må skjerpe oss mer, sier han, og utelukker heller ikke lavere studentpriser hos SATS. S

VELG NY PROREKTOR Torsdag 11. oktober skal studentene være med og velge ny prorektor ved universitetet. Striden om vervet står mellom professorene Harald Høiland og Rune Nilsen. Tekst: HANNA NORBERG hannanorberg@yahoo.com

På prorektorvalget neste torsdag teller studentenes stemmer 25 prosent. For å være med på å avgjøre hvem som blir prorektor, må du være oppført i manntallet ved Universitetet i Bergen, og avgi din

stemme i oppsatte urner på valgdagen. «VALUTA FOR PENGENE»

Harald Høiland har vært ansatt som professor i kjemi ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet siden 1988. Dersom Høiland blir valgt som prorektor, vil han først og fremst forsøke å bedre studiesituasjonen for universitetsstudentene. - Jeg har alltid påstått at studentene er den største ressursen vi har, derfor må vi legge forholdene bedre til rette for studentene.

Undervisningen må være så god at studentene føler at de får «valuta for pengene». Høiland legger spesielt vekt på at det skal bli lettere å få tak i de universitetsansatte, og at moderne teknologi bør utnyttes bedre i undervisningen. VIL IKKE HA GHETTO

Prorektorkandidat Rune Nilsen har, i likhet med Høiland, vært ansatt som professor i 13 år. Nilsen er ansatt ved Senter for internasjonal helse gjennom Det odontologiske fakultet.

Professoren er spesielt engasjert i integreringen av de utenlandske studentene ved universitetet. - Jeg vil kjempe for at studentene skal ha en utfordrende og global studiesituasjon. Vi må få til at utenlandske studenter trives bedre ved universitetet i Bergen, og at de ikke føler at de er i en ghetto. I likhet med Harald Høiland vil også Rune Nilsen jobbe for å bedre studiesituasjonen ved Universitetet. Han tenker da først og fremst på bruk av internett i undervisninga. S

UNIVERSITETSVALG Rektorvalget ble gjennomført tirsdag 2.oktober. Nåværende rektor, Kirsti Koch Christensen, var den eneste foreslåtte kandidaten. Prorektorvalget gjennomføres torsdag 11.oktober. Kandidatene er: Harald Høiland, professor i kjemi, og Rune Nilsen, professor i internasjonal helse. For mer informasjon om valget, og oversikt over manntallet: www.uib.no/valg01/

FOR LITE FORBRUK

TRYGGERE ØKONOMI

Universitetet i Tromsø har hittil i år brukt 159 millioner kroner for lite sammenlignet med bevilgningene på budsjettet. Nesten samtlige fakultet rapporterer at de ikke har klart å bruke opp alle pengene de har fått bevilget. Årsakene er uventede ekstrabevilgninger og liten tid til å sette i gang budsjetterte prosjekter. Dette skriver Nordlys.

Utdanningsdepartementet har nå vedtatt at norske studenter i utlandet skal få valutajustert stipendet til skolepenger. - Med dette vedtaket blir den økonomiske situasjonen for studenter i utlandet mye mer forutsigbar og stabil, sier presidenten i ANSA, André Nerheim, til Universitas. Reisestipendet er nå det eneste stipendet til utenlandsstudenter som ikke valutajusteres.

NYHENDE 3. oktober 2001

KOMPAKT TILVÆRELSE Ole Martin Bentsen bor i en hybel på fem kvadratmeter i nærheten av Johanneskriken. Det synes han er helt greit. Tekst: HÅVAR EIDSLOTT haavardo@hotmail.com Foto: OLA KRISTOFFER ØYE oye@fi.uib.no

- Sakkosekken fikk ikke plass, så den står i kjelleren. Ole Martin står midt i hybelen og prøver å forklare hvordan det er mulig å bo på et kott. - Jeg har alt jeg trenger, sier han og klør seg i kinnskjegget. - Se, her er kjøleskapet for eksempel! Og kjøleskap er der. Under ben-

ken som består av kokeplater og vaskekum, et speil og to bokser med hårvoks. - Jeg får låne kjøkken hos noen av de andre i bygget når det trengs. Ved siden av kjeøkkenbenken står klesskapet. Dette er Ole Martins venstre veggside. På motsatt side henger det en seng høyt under taket med tilhørende stige. Og under den er skrivepulten plassert. - Har du mye fester her? - Åja, det er her det skjer. Hehe.

Tre personer, så er det fullt. Ole Martin har innført streng ryddedisiplin for i det hele tatt å kunne manøvrere seg rundt i rommet. Heldigvis går det fort å gjøre fem kvadratmeter rent. Til sammenligning er hyblene på Fantoft på rundt 17 kvm. - Det er en fellesstue i bygget et sted, men der har jeg igrunn ikke vært ennå. Jeg er enten her eller ute. Mest ute, egentlig. Andre fasiliteter i hybelen er en gammel TV plassert i sengen. Den tar bare inn NRK, men det står jo fint i stil med det generelle minimalistiske preget. En bærbar PC ligger på skrivepulten. Dessuten har Ole Martin en diger boomblaster som lett fyller rommet med lyd. Det eneste hybelen ikke har, er vakker utsikt. Utsynet går rett i en mosegrodd betongvegg. - Hva med dusj og do? - Det er ute i gangen. - Hvor mye betaler du for dette egentlig? - 2400 kroner. Strømmen er inkludert. - Er ikke det nokså stiv pris? - Neida. Hybelen ligger jo kjempesentralt. - Så du har ingen planer om å flytte? - Nei. Hehe. Jeg er fornøyd, jeg. Kåre Helland hos Leieboerforeningen forteller på telefon at ikke mer enn 500 kroner hadde vært på sin plass for fem kvadrameter. Likevel trives Ole Martin med et liv stablet i høyden og er glad han fikk hybelen. Det var visstnok tøff konkurranse da hybelen ble annonsert. – Make me famous, sier Ole Martin til slutt og forsvinner bak den hvite og anonyme døren. S

TRANGT: En do og en dusj. Hva mer trenger man?

HYBELTIPS

HYBELKOS: Ole Martin sitter i sengen og blir underholdt av den ene kanalen han får inn.

INGEN REGULERING Huseierne kan i utgangspunktet leie ut så små hybler som de ønsker. Det sier Kåre Helland i Leieboerforeningen. Tekst: HÅVAR EIDSLOTT og KRISTIN JANSEN havardo@hotmail.com og kristin.jansen@student.uib.no

- Så vidt jeg vet er det ingen lover som bestemmer hvor stor en hybel 6

må være før den kan leies ut, sier Helland. Han synes likevel at hybelen på fem kvadrat høres svært liten ut. - Det vanlige er jo at man bor i bofellesskap og dermed har en del fellesarealer. Når rommet skal fungere både som kjøkken stue og soverom må det bli temmelig trangt, sier Helland.

Kjenner du noen som har en enda mindre leilighet enn Ole Martin? Tips oss på litenhybel@hotmail.com

Han synes også prisen på 2400 kroner er i meste laget. - 500 kroner hadde vært mer passende, sier Helland. I tillegg til å ta svært godt betalt, er det ikke uvanlig at huseiere leier ut hybler ulovlig. - Svært mange huseiere leier ut uten å ha offentlig godkjenning. Ofte gjøres for eksempel kjellerbu-

CELLELIV. Her ser du heile gulvflaten til Ole Martin.

tikker om til leiligheter uten å gi søke om bruksendring, og i mange tilfeller blir brannforskriftene brutt. Det er mange som bare ønsker å tjene penger, og dermed ikke bryr seg om standarden på det de har å leie ut, sier Helland. Han forteller at Leieboerforeningen ofte får inn klager fra misfornøyde leietakere. Helland har likevel

ikke registrert noen som har klaget over liten plass. - Ofte handler klagene om ulovlige leiekontrakter. Mange skriver under uten å vite hva de faktisk går med på. Leieboerforeningen arbeider for å ivareta leietakernes interesser på boligmarkedet. S

T TEMA

3. oktober 2001

KAN JEG FÅ LÅN? LEI AV Å HIVE PENGER UT VINDUET PÅ HUSLEIEN? TENKER DU PÅ Å KJØPE DEG LEILIGHET SÅ DU SLIPPER Å SPONSE HUSEIERENS SYDENTURER? NÅ HAR BANKENE OPPDAGET DEG!

NEWS FANTOFT FIASCO Norwegian students who wish to move out of Fantoft need only give one month’s notice while foreign exchange students have to keep their lease for the entire semester. Although Studvest wrote about this same problem a year ago, nothing has changed. Elisabeth Hartl, an exchange student, lives at Fantoft. She was mentally prepared to live there until Christmas so she does not mind, but she knows many students who would rather move to the city center in order to participate more actively in student life and improve their Norwegian. At Fantoft mostly English is spoken. - If you take the price of a bus card into consideration, it isn’t especially cheap to live here, she says. Ivar Henriksen, the Director of Housing at the university, believes this is a minor issue largely created by the media. Moreover, he does not see the need for exchange students to move out during the first semester. - Student housing sees this as a sort of financial compensation for having to reserve 250 housing units for exchange students, he says.

CHEAPER THAN SATS

DEG - det er deg de vil hjelpe med å komme på egne ben. Reklameplakatene smiler mot deg i bankenes vinduer. «Cand.Bank» og «Førstehjemslån» er noen av nye kampanjene til storbankene. Kan jeg få lån? Frivillig har jeg stillt mine budsjetter til disposisjon for å avdekke hva som skal til for å få lån.

garanti på noe lån, og heller ikke låne meg penger til egenkapital. Kan jeg få låne 800.000 kroner til å kjøpe meg leilighet? Sjansene er heller små, blir jeg fortalt. Har man ikke egenkapital eller foreldre som kan stille med penger eller garanti, er det vanskelig. Det er inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha besøkt både Den Norske Bank og Sparebank1 Vest.

oppfordrer til mer sparing. - Du burde nok putte mer inn på BSU fremover. Vi gir lån til studenter, men man bør ha god orden på økonomien, og egenkapital er viktig, sier han. Det er en fordel å ha samboer hvis man skal investere i bolig blir jeg fortalt. Tilgangen på boliger blir større og avdragene mindre dersom man er to.

MAMMA, KAN JEG LÅNE 100.000?

KUNNE SPART MYE

- I ditt tilfelle bør du be foreldrene dine om å gi pant i huset deres, sier teamleder i Den Norske Bank (DNB), Erik Ariansen. Rolf Grung, assisterende banksjef i Sparebank1 Vest i Kaigaten,

Dersom man tilfredstiller disse «enkle» kravene fra bankene om en fet BSU konto, samboer eller rike foreldre er det absolutt penger å spare på boligkjøp. De fleste banker har gode lånevilkår for studenter

PENGER ELLER FORELDRE

Jeg legger frem min sak - jeg har ingen penger utenom studielånet, har totusen kroner på BSU, jobber litt frilans ved siden av studiene og tjener ellers litt i feriene. Mine foreldre er lærere og har selv stor gjeld på huset sitt. De kan ikke stille

som en del av deres nye storsatsing på de unge og vitale. Har man penger på BSU kan man låne 90 prosent av lånesummen, og få et rentetilbud som om man bare lånte 60 prosent. Ikke verst. Hadde jeg bare klart å sette litt mer på bok hver måned. Og hadde jeg vært medlem i Akademikerne, paraplyorganisasjonen til leger, tannleger, vetrinærer, jurister og sivil økonomer, ville jeg fått lavere lånerente, ifølge Ariansen i DNB - Men vi favoriserer ikke noen grupper studenter, sier han.

Non-students can work out at university exercise facilities for less than half of what it costs at SATS, a commercially run center. - I think it’s a bit underhanded that non-students are allowed to work out at university facilities. We simply can’t compete, says Bjørn Liland, the District Manager at SATS. He points out that the university facilities operated by SiB (the Norwegian Student Association in Bergen) is partially government-funded. The newly opened training center at Vektertorget has already become so popular that during the afternoon people have to wait in line to use exercise equipment. Some students feel that these facilities should only be used by students. - Only a few non-students actually exercise here, so this isn’t really problematic, says Heidi Berg, the manager at Vektertorget. S

RUSSELL SHULER

Tekst: ARNE LUTRO arnelutro@hotmail.com Illustrasjon: CHRISTIAN STRAND BERGHEIM cbergheim@hotmail.com

DET ER INGEN S VITTIG MANN STUDVEST HAR TATT EN PRAT MED DAGFIN LYNGBØ. OVER KAFFE OG SIGARETTER; BREAKFAST OF CHAMPIONS. OM POLITISK KOMETKARRIERE OG DET Å DRITE UT FOLK. OG HVORDAN HUMOR ER GOD MEDISIN NÅR STORE BYER BOMBES.

- Var Det Politiske Parti et engangsstunt? - Hehe! Det var moro å se hvor langt vi kunne trekke det. Det sier jo hvor liten troverdigheten til vanlige politikere er, da. Jeg mener, vi stod på Torgalmenningen og sa akkurat det samme som de andre partiene, og folk tok oss seriøst. Mange kom bort og ville diskutere politikk med oss, selv om vi var bevisste på at vi ikke sto for noen ting. Folkemeningen var det vi skulle fremme. Men folk diskuterte med oss. Det viser at de er så vant til å bli jattet med når det kommer til å diskutere politikk. Bare tull, vet du. Jeg snakket litt med Frank Aarebrot, for å høre hvor stor sjanse det var for at vi kom inn på tinget. Han mente at dersom valget betydde kjempemye for folk flest, kunne vi få det vanskelig. Men hvis folk har det godt i landet, kunne vi få masse stemmer. Det er jo litt skremmende i seg selv; at hvis alt er bra, så gir man blaffen i hva man stemmer på. Derfor hoppet jeg ned til andreplass på partilisten. I tillegg begynte jeg å mene ting i partiet, og det er jo ikke lov i DPP. He, he! Uansett hadde jo vært krise for meg, Atle eller Johan dersom vi faktisk hadde havnet på tinget etter valget. Men å ha fått inn noen, det hadde vært flott. Og vi hadde tidenes valgvake, live på Metropol TV, med partilederen som programleder, og greier. Men vi ser det an. Det er jo kommunevalg om to år...

alle foto: Andreas Hellesøy / andreas.hellesoy@fi.uib.no

PROFET I EGEN BY

KRINGKASTET. -Jeg håper at TV-ratingen min er bra denne uken, smiler han. Nå i stereo. Dagfinn Lyngbø kommer nå i de fleste formater.

Kaféen vi sitter på, er travel. Og selv med lue på hodet, er det flere unge jenter som gjenkjenner Herr Lyngbø sittende sammen med oss. Hender trykkes og autografer skrives hele tiden. Et og annet bilde blitzes også. Dagfinn påstår at det ikke skjer så ofte. - Hva heter du for noe? Autografen skrives rutinert; smilefjes kommer inkludert. - Jeg får som regel sitte i fred, påstår han. Men det er tydelig at de ymse mennesker i lokalet kjenner en fremadstormende moromann når de ser en. - Som den du er, går det an å spøke med alt? - Du må ha det riktige perspektivet på ting. Det rette ståsted. Det blir så vanskelig å svare på det uten å bli misforstått. Vitsene om terroren har allerede funnet veien til stand up scenen i England og i andre deler av verden. Komikere i Norge har sagt at det er på tide vi begynner å spøke om det nå. Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å gjøre det, i det offentlige rom. Men i det private rom verserer det jo masse vitser om tragedien. Det er humor, og det hjelper folk til å bearbeide hva som har hendt. Man har jo blitt mye kritisert. Det er vanskelig å være komiker når noe sånn har skjedd. Journalister ringer meg, og alle spør hvordan det er å gå på scenen og være morsom etter en slik tra-

PØK Å VÆRE EN gedie? Om det er den rette tingen å gjøre, eller om det er noen vits i å fortsette. Og hele verden handler om den ene tingen. Men nå har det gått, hva? Tre uker? Og det spørsmålet eksisterer ikke lenger. Alt går som før; underholdningsprogrammer på TV; alt er som før. Det virker som om det er en liten inkubasjonstid etter at noe sånn har skjedd, før det på en måte er lov å le igjen. En slags uskreven regel. Men det jeg lurer på, er: hvem er det som bestemmer hvor lang tid det skal gå? Hvorfor skal akkurat komikere stilles til veggs for hvor lang tid vi bruker før vi går opp på scenen igjen, når mediene og andre mennesker kan fortsette som før? Og hvorfor er det greit å sende underholdning på TV denne uken, og ikke forrige? Har tragedien blitt mindre? Jeg blir oppgitt over at media skal bestemme for folk når det er greit å tenke vanlig igjen, og jeg synes det er like spekulativt å sende dokumentarer med brannmenn i sakte kino over skjermen, eller skrive pompøse overskrifter for å selge aviser, som det er å stå på en scene og spøke om det samme tema. Men det er selve latteren som virker så meningssløs, ikke det at livet går videre. Dessverre er en komiker avhengig av latter for at livet skal gå som før. - Setter du grenser selv for hva du vitser om? - Ett av de første underholdningsprogrammene som gikk på NRK, to dager etter tragedien, var premieren min på «De Nære Ting». Jeg var usikker på om jeg syntes det var passende selv. Det var jo tatt opp før tragedien, og der satt jeg på skjermen i stolen og smilte. Men jeg stolte på ledelsen i NRK. Jeg mener vitser er bearbeiding. Verden kan ikke stoppe opp. Selv om noe sånn skjer, må man jo spise.

I BESTE SCENETID Dagfinn startet sin vei mot stadig omtale i dagspressen som hobbykomiker på Bryggen i denne by i 1993. To år senere skled det over i levebrød. I dag er han i alle kanaler, og selv bortskjemte Osloborgere elsker ham. Studvests undertegnede fikk overvære Lyngbøs opptreden i Loddefjord nylig, og ble mektig imponert. 28-åringens fantastiske mimikk, kombinert med en unik kontakt med publikum og en improvisasjonsoppvisning uten sidestykke, gjorde at selv det å ta små, viktige notater ble vanskelig. På scenen er han som et barn. Uangripelig sjarmerende, vekselvis aggressiv og sjenert, og man har lyst til å ta ham seriøst, samtidig som man ikke klarer å holde latteren på innsiden. I form av små, krampefremkallende historier og bisetninger blir sannheten avslørt. Ikke rart at både statskanalen og ymse sideløpere vil ha ham inn i de tusen hjem. I beste sofatid. -Hvordan går du fram på scenen, med improvisasjon og publikumskontakt? - Det er det som gjør det spennende, ikke sant? Men jeg vet at dersom jeg spør han som sitter på første rad om et nei/ja spørsmål, så blir det ett av to svar. Og så bygger jeg videre på det. Heter han Kent-Robert, er det verdt å vitse med. Er han fra Sotra, så er det morsomt. Det ligger så mye fordommer, eller så mange føringer i salen, som gjør improvisasjonene mye lettere. Jeg føler meg fram. Vet jeg ikke helt hvor jeg skal, så snakker jeg med publikum. Men jeg begynner ikke på et tema jeg vet at jeg ikke kan avslutte. Jeg setter opp et show med utgangspunkt i forskjellige temaer; temaer jeg tror folk ikke har hørt om før. Begynner på én ting, og får med meg

SANNHETEN. For alle som i fortvilelse har prøvd å nyte en bok på sengekanten.

publikum til å drive showet videre. - Er det stor forskjell på hvor du opptrer langs det ganske land, om det er et stort eller lite sted? - Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde mer tid på dagen før et show, for å se på stedet og snakke med arrangørene og lokalbefolkningen. Få følelsen av stedet. For hvis man er på et lite sted, for eksempel Langefjord, utenfor Ålesund, så er det ingen ting som er mer takknemlig enn hvis jeg tar meg tid til å sette meg inn i lokalpolitikken eller lokale problemstillinger. - Hva med publikum? Har det noe å si hvem som sitter i salen? - Det er forskjell på Bygdøy Allé og Loddefjord, for å si det sånn. Det vet man i utgangspunktet. Er du på Askøy, er andelen fulle gutter betydelig høyere. Er du i Nordfjordeid, er alle drita før elleve, fordi de må være hjemme til tolv. Hehehe! Studenter er som regel et interessant publikum. Det virker som om studenttilværelsen skaper en slags indre enhet. De er høflige. Men det er selvfølgelig forskjell på store byer og små høyskoler. Det har en tendens til å være mer løssluppent på små steder. Da må jeg gjerne være mer «med» publikum; drikke litt øl på scenen, skåle og skråle litt mer.

ADAM VS. EVA - Hva er det morsomste å harselere med? - Det vittigste, og det jeg alltid får mest respons på, er kvinners adferd. Menn i salen synes alltid det er dødsgøy å le av hvordan kvinnene oppfører seg, og damene ler veldig godt av seg selv. Mye mer en hva menn gjør. - Hvorfor det? - Jeg vet da pokker jeg! Hehe! Menn tror vel at den verdenen de lever i, er så hemmelig

at ingen skal vite om den. Menns selvbilde er kanskje litt høyere. Hehe! Vanskelig å egentlig si det der uten å få kvinnesaksgrupper på nakken. Men du merker stor forskjell der. Kvinner har mye større selvinnsikt, og mye mer selvironi en hva menn har, uten tvil. - Hvor høy er plagefaktoren på nachspiel? - Ganske stor, spesielt med fremmede, fulle menn. Det beste er at de vanligvis er så drita at de begynner å skrattle bare jeg åpner kjeften. Derfor pleier jeg å holde meg med kompiser som kjenner meg. De har ikke de samme forventningene. - Har du klart å presse noe livsvisdom ut av din karriere som komiker? - Det jeg har lært, er at det er ikke så farlig. Holder du et show for 150 mennesker, og det ikke går i det hele tatt, så er det noen man kan leve med. Man kan alltids komme tilbake og gjøre det bra igjen.

PLUTSELIG IGJEN Skranglende stilfull. Han er ikke vanskelig å like, og han er ikke vanskelig å le av. Dagfinn Lyngbø er snarlig TV-aktuell igjen. Samarbeidet med Lompelandslaget og Jon Schau, «Sushi», har sesongstart på TVNorge 11. oktober. Planene om en bok, en personlig reiseskildring, ligger på hylla et sted, og ambisjonen om å bli student ved Psykologisk Fakultet er fortsatt levende. Det blir i så fall tredje forsøk. For alt du vet, kan det engang bli virkelig gøy å gå til psykologen. Dette for alle de som trodde at alle komikere er klovner i fåreskinn.

S MAGNUS VÅGEN BIRKENES / magman@forpresident.com

LODDIKKEN. Herr Lyngbø er på vibb med alle, fra første til siste rad.

T TEMA

3. oktober 2001

MED LIVET SOM INNSATS I ZIMBABWE RISIKERER STUDENTER SOM KJEMPER FOR SINE OG ANDRES RETTIGHETER Å BLI UTVIST, ARRESTERT, TORTURERT ELLER I VERSTE FALL DREPT. Den nasjonale studentorganisasjonen ZINASU har tatt opp kampen mot myndighetene, og nestleder Itayi Zimunya er på norgesbesøk for å utveksle erfaringer med representanter for norske studentorganisasjoner.

VERDIFULLT SAMARBEID Privatisering av kantiner og studentboliger, lave studielån til skyhøye renter og en inflasjon på rundt 70 prosent, gjør hverdagen vanskelig for studenter flest, skrev Eva Kløve fra SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) i sin kronikk i Studvest nr 18 om studenters situasjon i Zimbabwe. Itayi Zimunya, visepresident i ZINASU, forteller at ZINASU takket være støtten fra SAIH nå har mulighet til å opprettholde en kommunikasjon lokallagene imellom, samt yte rettshjelp til studenter som er blitt utvist fra universitetene eller arrestert. Her i Norge vil han fortelle om situasjonen i Zimbabwe, snakke med studentledere og rådføre seg om en videre handlingsplan for ZINASU. - Det er utrolig viktig å kunne utveksle ideer med andre, sier Itayi og oppfordrer norske studenter til holde seg oppdatert. – Internasjonalt samarbeid i saker som denne, er ekstremt verdifullt, understreker han.

EN LANG KAMP

MENNESKERETTIGHETER OG FOLKEOPPLYSNING Studentene ser det som sin oppgave å kjempe for folkets rettigheter og for en generell folkeopplysning. Landet befinner seg i en helsemessig krise i forbindelse med HIV og AIDS hvor prognosene viser en negativ befolkningsøkning innen år 2012. ZINASU ønsker å jobbe for å informere folket om sykdommen og hvordan man kan unngå ytterlig spredning. Videre står Zimbabwe overfor en utdanningssituasjon der bare eliten har råd til å ta høyere utdanning, og en menneskerettighetskrise i et samfunn hvor sivilbefolkningen blir kontrollert av et korrupt system som ikke behandler alle likt for loven. - De som har makt i Zimbabwe, kan gjøre som de vil, mener Itayi. Dette er en av ZINASUs største utfordringer. Organisasjonen kobler studentene med regjeringen gjennom blant annet møter med utdanningsministeren. Problemet er at møtene foregår på makthavernes premisser. - Møtene vi drømmer om, er de hvor vi diskuterer sakene vi er opptatt av med myndighetene. Men systemet er så arrogant, de hører ikke på det vi sier, utbryter Itayi oppgitt. Men arbeidet med å påvirke myndighetene fortsetter i aller høyeste grad. ZINASU har i samarbeid med andre frivillige organisasjoner vært med å utarbeide et forslag til ny grunnlov for landet. De gikk også i spissen da det politiske partiet MDC (Movement for Democratic Change) ble formet i 1999. MDC fungerer idag som det viktigste opposisjonspartiet og kjemper om folkets stemmer når ny president skal velges i 2002.

Foto: INGRID SAMSET/ ingris.samset@cmi.no

I 1987 greide studenter i Zimbabwe å mobilisere store deler av folket mot den korrupte regjeringen og dennes forslag om å danne en ettpartistat. Som en følge av opprøret, ble planene om ettpartistaten skrinlagt og fire regjeringsministere måtte gå av. Studentene viste med dette at de var en gruppe med stor makt, og ble av regjeringen utpekt som en farlig trussel som måtte undertrykkes. Utvisninger, tortur og drap er metoder som ble og blir brukt mot studentene, og både politiet, hæren, krigsveteraner og etteretningstjenesten CIO (Central Intelligence Organisation) er involvert som regjeringens allierte. Ønsket om å stå sterkere i kampen mot myndighetene, førte til at studentene i 1995 organiserte seg i det som skulle bli Zimbabwes høyeste studentorgan, ZINASU. Samme år ble organisasjonens grunnlov forfattet, det første landsmøte arrangert og lokallag opprettet

rundt om i landet. I dag representeres 200.000 studenter av de 41 studentparlamentene som er medlem i ZINASU. Studentene engasjerer seg ikke bare i saker som gjelder dem selv, men fungerer som talsmenn for demokrati og menneskerettigheter på vegne av folket. - I Zimbabwe mangler de fleste over femti utdannelse, forklarer Itayi. – De vet ikke hvilke rettigheter de selv har.

S KAROLINE HAUGSVÆR/ karolineh@yahoo.com

KORRUPT SYSTEM: - De som har makt i Zimbabwe kan gjøre som de vil mener studentleder Itayi Zimunya.

KULTUR

METEOR 2001

RADIOCAFÉ

...er en nyoppfunnet internasjonal teaterfestival isom inngår i Bergen Art Festival 2001. BIT Teatergasrasjen lover trendsettende teater og intim teaterklubbing. Meteor hadde avspark igår og går frem til 14. oktober. Arrangementene går for seg Teatergarasjen, Danseteateret og i «et butikklokale på Nøstet».

Studentradioen varmer opp foran neste ukes mange Feber-sendinger med Radiocafé i Speilsalen fredag 8. oktober klokka 17. Det blir tre timers live-sending der du selv kan delta som bakgrunnselement, og samtidig se på programledere, teknikere og gjester. Konkurranser og premier er det også en mulighet for å få med seg.

3. oktober 2001

FRIGRUPPE I DIALOG

MAKTENS ANATOMI Stykket er skrevet av Tore Vagn Lid og Tor Christian Bleikli i Transitteateret, som har satt det opp flere ganger.

INDUSTRIHUSET PÅ MØHLENPRIS

Foto:ANDREAS HELLESØY/siljebr@hotmail.com

FYSISK TEATER: I «Maktens Anatomi» mimer, musiserer og gestikulerer Tor Christian Bleikli og Håkon Dahle [med briller] eller Camilla S Johannesen fram den nye økonomiens indre logikk. Etterpå stiller de til debatt.

TRANSITTEATERET ER ÅPEN FOR DEBATT OM BÅDE FORM OG INNHOLD, OG PÅ LØRDAG KUNNE DU KOMME MED INNSPILL OM DERES STYKKE, «MAKTENS ANATOMI». I et bomberom på Møhlenpris dramatiserer frigruppen den nye økonomiens språk og struktur. I ni adskilte scenebilder får vi aldri stifte bekjentskap med noen av karakterene. De framstår kun som symptomer på et fremmedgjørende system. Første scene starter når det innerste hjørnet av det pallebekledde rommet blir opplyst. Vi får ta del i en nyliberalistisk logopeds (Håkon Dahle) forsøk på å innpode en ny byggmester (Tor Christian Bleikli) med sentrale nyord som crusade, fleksibilitet

og effektivitet. «The sky is the limit» er firmaets lov. Læremesteren går tidvis over i rollen som vår forteller. - Her skulle det ha vært et mektig musikkstykke, men i stedet får vi gå til styreromsscenen, sier han. I tillegg til andre oppstykkende stilvalg fungerer han i tradisjonen til avantgardister som Bertolt Brecht, distanserende. Når byggmesteren på slutten videreleverer børsretorikken til et uskyldig barn er ringen sluttet, men

før den tid har skuespillerne vært strykekvartett acapella, spilt erotisk skyggeteater, og framført personalsjeftaler fra helvete. KJØR DEBATT

Etter stykket setter ensemblet seg på scenekanten. En publikummer som er musiker er overgitt over måten musikken har smeltet sammen med teateret. - Vi ønsker å gjøre noe mer enn å la musikerne møte skuespillere. Vi vil være

grenseoverskridende på en måte institusjonsteatrene ikke makter, sier Tore Vagn Lid. Materialet som ligger til grunn for stykket blir også diskutert. Vagn Lid kan avsløre at det i stor grad er hentet fra skrifter som Dagens Næringsliv, Kapital og Dine penger. - Jeg fatter ikke hva en del av strofene vi har brukt betyr, men de utgjør helt klart en ny type poesi, sier han. Av de som tar ordet er det uenighet om stykket parodierer-, karikerer-, latterliggjøreller ironiserer over den nye økonomien. Tor Christian Bleikli, som også har vært med å utforme manus, mener det snarere virker underliggjørende. - Å vise menneskelige sider blir ufarliggjørende, sier han og legger senere til: - Det blir for lett å lage en parodi på Røkke. Dette handler om noe større. NAIV SUPER FRP FRAMGANG

Etter debatten er det fest. Tore Vagn Lid har tid til en prat om stykket og kompaniets prosjekt. «Maktens Anatomi» har vært satt opp flere ganger før, men det er alltid noe som kan forbedres eller endres. For at dette skal lykkes bruker de innspill fra debatter og dagsaktuelle fenomen. Vagn Lid forklarer hvordan de kommenterte FrPs framgang for drøyt et år siden. - I en tale som jenten i stykket leser opp, som er hentet fra Erlend Loes «Naiv Super», sydde vi inn prosentandelen Frp oppnådde på meningsmålingen på den tiden. På spørsmål om hvordan forholdene er for frigrupper som Transitteateret er, ønsker han ikke å klage. - Vi får faste bevilgninger over kulturbudsjettet og vi jobber med å sikre denne biten enda mer. Så langt har over 1000 mennesker sett dette stykket, og snart skal vi på turnè. Han mener grunnen til de gode tidene er en kombinasjon av at folk er lei av det institusjonsteatrene har å by på, og at interessen for frigruppers alternative oppsetninger er økende. S EGIL G. SKOGSETH/ egil.skogseth@student.uib.no

ALLSIDIG FEBER HVORFOR REISE TIL UKA I TRONDHEIM NÅR VI HAR FEBER I BERGEN? Førstkommende tirsdag åpnes Feber 2001 på Agora. Fra onsdag til lørdag skal det avvikles arrangement med høy temperatur på mange av byens utesteder og konsertscener. Studvest hjelper deg med å velge ut de beste tilbudene.

MYE BRA MUSIKK På konsertfronten er Mercury Rev det klart sikreste valget. Mercury Rev har med sin drømmerock satt den intelligente rocken fra USA på kartet igjen sammen med band som Flaming Lips og Grandaddy. Mercury Rev leverte et helt fantastisk sett sist gang de gjestet Norge på Quart i ‘99. Lørdag 13. har du 12

muligheten til å oppleve bandet som har høstet enormt med skryt for sine to siste album «Deserter’s Songs» og «All is Dream». Hvor? På Kvarteret. Så får vi bare håpe at publikum for en gangs skyld klarer å oppføre seg. Av andre konserthøydepunkt må Rockout på Hulen nevnes. Her blir det konserter tre dager på rad. Neste onsdag kommer BigBang tilbake til Hulen. De som ennå ikke har sett BigBang live, bør kjenne sin besøkelsestid, mens de som vil ha noe mer spennende kan vente i to dager på de langt mer frekke finske rockebandet Flaming Sideburns. Det siste bandet som spiller på Hulen er Sister Sonny.

Sammenliknet med programmet til Uka i Trondheim er programmet til FeBer nesten like bra. Det eneste av betydning som kommer til Trondheim som ikke vil være å se i Bergen, er Garbage. Men det er uansett lenge siden Garbage var spennende.

TEATER OG RADIO Studentradioen drives av unge mennesker fulle av ideer og kunnskap. Hver dag har du muligheten til å overvære livesendinger med Studentradioen i Speilsalen på Kvarteret. Absolutt noe å få med seg for de som er for unge for P4 og for gamle for Petre. Kvarteret er faktisk det stedet med mest mangfold de dagene FeBer avvikles. Immaturus imponerer med fem forskjellige teaterforestillinger. Hver dag. Her vil det i tillegg bli debatter og film. De som foretrekker

elektronisk musikk bør oppsøke Agora, hvor blant annet Kennel og Pop Till You Drop vil finne sted.

FESTIVAL I FESTIVALEN KorkFeber er korfestivalen til studinekoret «Sirenene». Den er så stor i seg selv at et eget KorkFeber-program ble lagt ut allerede for et par måneder siden. De har i tillegg til det herværende «Arme Riddere» invitert 120 studentkorsangere fra henholdsvis Italia, Tyskland og Finland. Til sammen skal nærmere 200 sangglade studenter synge på ulike arrangementer i byen, og det hele kulminerer i en felleskonsert i Domkirken fredag, der de fremfører «Requiem» av Gabriel Fauré.

S TROND ANDERS FOSSUM / tronkis@online.no ERLING GARATUN /Erling.Garatun@student.uib.no

FEBER-TJUVSTART

KOMMUNIKASJONSPROBLEM?

KorkFeber syrgjer for tjuvstart på Feber-festivalen med sin eigen opningskonsert tysdag 9. oktober klokka 19.30 i Grieghallen. Der vil Collegium Musicums Orkester frå Heidelberg framføre Beethovens 8. symfoni, og UiB sine eigne Sirener og Arme Riddere vil framføra «Stella Maris» av Grieg.

I så fall går det an å melde seg på helgekurs i det internasjonale språket Esperanto. Studerande esperantistar arrangerer intensivkurs i Esperanto for byrjarar til helga. Oppstart vert laurdag 6. oktober klokka 12 i Stillhet i tredje etasje på Kvarteret. For studentar er prisen kr 200, for andre kr 400.

KULINARISK DIAKONI SISTE FREDAG I MÅNEDEN, SERVERER FRELSESARMEEN GRATIS MIDDAG TIL STUDENTER. VI STILLER PÅ ÅPNINGSKVELDEN, SULTNE OG NYSGERRIGE.

Frelsesarmeens lokaler i Strømgaten 16 brukes normalt til bønnemøter. I kveld har stolradene måttet vike plassen for oppdekkede langbord, rikt dekorerte med stearinlys i all verdens varianter. Taklyset dempes og svak gospelmusikk høres fra stereoen. Vi lokkes mot kjøkkenet av en fortreffelig krydderduft. Mellom grytene finner vi ekteparet Siggurdur Ingmarson og Ranva Olsson. De er begge frelsesoffiserer, og initiativtakere til kveldens arrangement. De er også blant de første som har blitt beordret fra sentralt hold til å jobbe som studentarbeidere.

ET ETTERLENGTET TILBUD?

Å, DU SOM METTER LITEN FUGL... Maten kommer på bordet, og vi synger et vers. På menyen er det grønnsakspaella og avocado med sitron. Her kan man meske seg ubeskjedent, for det er både mye og god mat. Stemningen er lattermild, og praten går lett rundt bordet. Om islandsk studentkultur, synkretisme og Landås. Vi føler oss ikke særlig indoktrinerte, bare vel tatt imot. De fleste spisegjestene er studenter som selv er aktive i Frelsesarmeen. Mange av dem står for matlagingen i kveld, og håper at stadig flere vil benytte seg av tilbudet. Etter middagen serveres kaffe og færøisk peanøttkake. Kaffen varmer godt, for det begynner å bli kjølig i rommet. Pedagogikkstudent Christine lukker myndig døren ut til gaten. - Det der er typisk Frelsesarméopplegg, altså, utbryter hun. Dørene blir liksom ikke åpne nok...

KLAR FOR FESTIVAL Styret har jobbet hardt den siste tiden med å sy sammen programmet til årets festival. I de nye kontorene på USF som festivalstyret deler med VIBB gleder styreleder Marita Monsen seg til festivalen. – Programmet går i trykken i dag, mandag. Hvordan synes du programmet har blitt? – Jeg synes det har blitt veldig bra. Vi har fått en god bredde og det er det vi har ønsket. Det representerer mye forskjellig studentkultur. Vi har ikke fått like mange medarbeidere som vi ønsket, og vi har hatt litt dårlig tid. men stort sett er vi veldig fornøyd. – Det ser veldig spennende ut det som Immaturus presenterer med teater hver dag. – Jeg gleder meg veldig til «Bizzare Coffee Hour» som skal være på Zupperia. – Hva går det ut på? – Settingen er på kafe, og det begynner i det skjulte men utvikler seg til en dialog mellom bordene og litt monolog mellom skuespil-

lerne og gjestene. – Agora er representert med en del arrangement, men det er vel stort sett arrangement de ville hatt uavhengig av FeBer. Er det mye som er fyllmasse i programmet? – Grunnen til at vi har med Agora er at vi ville ha en klubbscene på festivalen. Det som egentlig var meningen var at Immaturus skulle ha en forestilling der, men i og med at de har så mange forestillinger ellers så falt den ut. Agora hadde nok arrangert sine faste ting ellers også, men poenget vårt var at vi ville introdusere studentkultur til nye steder. Men det blir noe annet enn det vi først tenkte. – Det er under en uke til festivalen starter. Plakatene kommer fra trykken på onsdag. Kommer PRen tidsnok ut til at publikum får vite om festivalen? – Ja, vi regner med det. Vi har hatt en helsides annonse i Natt&Dag, og når plakatene kommer på onsdag har vi tenkt å bombar-

Foto: TRINE FLÅTE / trine.flate@student.uib.no

- Å drive diakonalt arbeid blant studenter, er et av Frelsesarmeens nyeste satsningsområder. Vi ønsker å få mer kontakt med studenter, og Bergen har en stor gruppe, sier Siggurdur. Han og Ranva er selv nyutdannete, og kjenner studiehverdagen fra innsiden. Det er mange som sliter med ensomhet, personlige problemer og pengemangel. Gratismiddagene skal fungere som et uforpliktende sosialt forum hvor alle er velkommen. Samtidig stikkes det ikke under en stol at tilstelningen også har et religiøst formål. - Selvfølgelig ønsker vi å gi flere studenter muligheten til å bli kjent med kristendommen. Men vi driver ikke noen «kristen koseklubb». Det viktigste er at folk får seg noe godt å spise i avslappede omgivelser, hvor de

kan snakke med oss og andre studenter. Om religion og det de ellers måtte ha lyst til, fortsetter Siggurdur. Ekteparet ønsker etter hvert å utvide kveldene med å arrangere debatter. Hvor står f.eks. Gud i studiehverdagen? Det planlegges også å holde konserter, med ulike typer musikk. Studentarbeiderne har i tillegg samarbeidet med organisasjonen New Generation, om å starte et gospelkor for studenter. 19. oktober holdes første korøvelse på Kvarteret.

APETITT: Ingen bankes med bibler, men sjefskokken gir strenge orde om at paella skal inntas med sitron. S MIA GILL/ miagillk@online.no

DENNE UKEN SLIPPES PROGRAMMET FOR ÅRETS FEBERFESTIVAL . I DEN FORBINDELSE HAR STUDVEST SNAKKET MED LEDER MARITA MONSEN OM ÅRETS ARRANGEMENTER. dere hele byen med PR. Så vi håper det. – Men...? – Det kunne sikkert vært gjort litt tidligere. – Du nevnte «Bizzare Coffee Hour». Er det noe annet du vil trekke frem i årets program? – Vi synes åpningen av festivalen blir bra, og det er jo noe vi arrangerer selv med smakebiter av hva som kommer pluss DJs. Ellers blir konserten med Mercury Rev bra. Så jeg gleder meg kjempemye. – Blir det fint å være ferdig? – Det blir vel egentlig litt fint, men det må du ikke skrive. – Hvordan ser du på den videre eksistensen for FeBer-festivalen? Har festivalen livets rett? – Ja absolutt. Vi begynner arbeidet ganske tidlig med en evaluering av årets festival, og starter arbeidet med å få nye styremedlemmer. Men det blir ikke før etter jul. Litt av proble-

FEBER 2001 Studentfestivalen Feber går av stabelen med konserter, debatter, teater, filmer og live radio.

KVARTERET, 9. - 13. OKTOBER met er at festivalen arrangeres annet hvert år, og tiden man sitter i styret er to år. Det er veldig lenge, og vi må diskutere videre om vi skal beholde dagens form, eller arrangere festivalen hvert år. Dessuten har vi fått invitasjon fra seminaret Utdanning i Bergen hvor de blant annet skal se på samarbeid mellom studentorganisasjoner. Så jeg tror absolutt at FeBer er et veldig fint arrangement for studentkultur. S RAYMOND TUNGESVIK/ raymond.tungesvik@student.uib.no

Bryggeriarbeider Johannes J. Gjesdal og hustru Marie Gjesdals født Ditmarsen legat. Legatet kan bevilge stipendier til norske eller utenlandske universitets- eller akademisk høyskoleutdaning av unge menn eller kvinner, hvis fedre er - eller såfremt fedrene er døde - var norske kroppsarbeidere. Stipendiatene må være født i Bergen, og stadig ha fast bopel der, inntil de blir stipendiater. Under ellers like vilkår skal barn av arbeidere ved A/S Hansa Bryggeri, Bergen, ha fortrinnsrett. Utdeling skjer to ganger årlig: 9. januar og 8. august. Denne kunngjøringen gjelder utdelingen 9. januar 2002. Legatet skal bevilge stipender til studier ved følgende institusjoner: Universitetene i Bergen, Oslo,Trondheim og Tromsø, Norges Handelshøyskole, Norges Landbrukshøyskole,Tannlegehøyskolen,Veterinærhøyskolen, Musikkhøyskolen, Idrettshøyskolen og parallelle institusjoner til disse i utlandet. Søknader sendes legatstyret under adresse Hansa Borg Bryggerier ASA Boks 24 Kokstad 5863 Bergen innen 1. november 2001 på sæskit søknadsskjema som fås tilsendt ved henvendelse til legatstyret på samme adresse som angitt ovenfor.

UKAS LÅT

UKAS ALBUM

THE INTERNATIONAL NOISE CONSPIRACY : «Capitalism Stole My Virginity»

AMULET: «Freedom Fighters» (Progress Records/MnW) åhåhåhå, årets norske rock plate så langt fra Amulet... har ikke fått underbuksene så spilt av meg siden turbonegers legendariske sisteplate. Herlige riff og langsint vokal, dette er så jævla tøfft at alle med respekt for sin rockenese vil gå i frydenfull amulettrus til gjengen spiller på Kvarteret 20.oktober.

KRONIKK

(Burning Heart/MnW) Enda mer svensk rock som lurer oss i den svenskkorrupte studentradioen til å bevege fot. Som vanlig så rårafft og brillefint at vi begynner å bli bortskjemt.

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Det finnes ingen uttalte informasjonspolitiske mål for å bedre velferdstilbudet mediene kan gi, skriver Kristine Magnesen som er ansvarlig Redaktør i Studentradioen i Bergen

RÅD TIL Å KUTTE? Velferdstinget i Bergen står foran en stor oppgave. De skal fordele Velferdsmidlene. Dette er den delen av semesteravgiften som skal dekke velferdstilbud til studentene som er medlemmer av Studentsamskipnaden i Bergen. Det vil si studenter ved Universitetet, Høgskolen i Bergen, NHH, Den Polytekniske Høyskolen, Bergen Akitektskole og Kunsthøyskolen i Bergen. Midlene til velferd skal fordeles mellom lege- og psykologtjenester, barnehager, karrieresenter, studentidrett, studentkultur og studentmedia. Hvert år må studentmediene kjempe for å overbevise om at det vi driver med er verdifullt. At vi er seriøse folk som jobber hardt, at vi ikke leker redaksjon. Som resultat av denne kampen, har Bergen som studentby en rekke gode medieprodukter. To av disse gir et tilbud til alle studenter i Bergen, uavhengig av hvilket studium de har valgt. Begge eies av SiB, men drives av studentene. Det ene er den avisen du nå holder i hånden, det andre er studentradioen i Bergen. De største og viktigste

utgiftene våre er fastsatt av instanser i den store verden utenfor. Det er umulig å drive avis uten å få den trykket, og en radio må betale musikkavgifter og leie av sendefrekvens. En håndfull i hver redaksjon får kompensasjon for å jobbe som redaktører. Alle de andre jobber frivillig, men arbeidserfaringen kan brukes senere. Mange tidligere stu-

år. Enkel hoderegning, og man kommer frem til at like mange kroner utbetalt neste år, vil bety mindre penger å rutte med når prisene har økt. For Studvest var budsjettrammen på det foreslåtte budsjettet for 2002, lik budsjettet for 1999, de ble også bedt om å kutte. Dette selv om budsjettet deres har vært kuttet siden den gang.

Selv småpolitikere i Velferdstinget, med blå blikk og kulturelle skylapper, skjønner at man ikke bare kan legge ned en snart tyve år gammel vel fungerende og oppegående radio. dentreportere finner du nå på lønningslistene til for eksempel NRK, TV2 og Aftenposten. Studvest er en avis med ukentlige utgivelser, studentradioen er en lokalradio med daglige sendinger. Selv om disse er vanskelige å sammenligne på de fleste områder, er budsjettsituasjonen ganske lik. Studentradioen leverte nettopp sitt svært nøkterne budsjett hvor eneste økning var en prisstigning på 2 prosent. Budsjettet kom tilbake, med beskjed om å kutte ned til samme budsjettramme som i vi fikk tildelt i

Under budsjettforhandlingene hender det stadig vekk at noen foreslår å legge ned Studentradioen. Et barnslig forslag, som faller på sin egen urimelighet. Selv småpolitikere i Velferdstinget med blå blikk og kulturelle skylapper, skjønner at man ikke bare kan legge ned en snart tyve år gammel vel fungerende og oppegående radio. Men å kvitte seg med Studentradioen vil frigjøre en god slump penger på neste års budsjett. Likevel er det en lettvint løsning, og vil ikke skaffe flere penger året etter. I tillegg mis-

ter man den eneste daglige kommunikasjonskanalen man har til studentene. Verken riksmediene eller lokalmediene dekker strykprosenten på forprøve i lingvistikk eller dårlig helsetilbud til studenter. Det gjør studentmediene, og tar de opp noe graverende fanges det raskt opp av de store. Gjennom studentmediene har studentpolitikerne en unik mulighet til å informere studentene om sin politikk. Men hvilken politikk? Årets Velferdsting har gitt klart uttrykk for sine prioriteringer. Resultatet av disse blir at studentkultur- og medier må nøye seg med rester. Det finnes ikke noen mediepolitikk blant studentpolitikere. Det finnes ingen uttalte informasjonspolitiske mål for å bedre velferdstilbudet mediene kan gi. Det finnes heller ingen tradisjon for å se på kultur som noe annet enn et pengesluk. Studentmediene er bærere av studentkulturen gjennom å informere lyttere og lesere om de tilbud som finnes. Mediene kan også skape studentkultur i Bergen, Studentradioen er i år medarrangør

av FeBer. Studentradioen er et unikt kommunikasjonsledd mellom studenter og ikke-studenter. For mens Studvest og fakultetsavisene har et ukentlig, eller månedlig opplag som i hovedsak distribueres på Nygårdshøyden og i høyskolelokalene, kan du lytte til Studentradioen i sentrum, i Sandviken, på Askøy. Hver eneste dag. Fortsetter man å kutte i bevilgningene til studentkulturen, blir konsekvensene at vi må redusere dagens aktivitetsnivå: Vi må sikte nedover, ikke bare fra de målene vi har satt oss, men til en eksistens lang under det nivået vi ligger på i dag. Uten en skikkelig kultur- og mediepolitikk kan Bergen ende opp med flest barnehager pr. student, og med en studentkultur hvor alt dreier seg om penger. Hvis man ønsker gode og velfungerende studentmedier i Bergen, og noe annet vil være svært pinlig i landets nest største studentby, er man nødt til å ta ansvar. Vi leker ikke radio. Kanskje kan Velferdstinget slutte å leke politikk, komme seg ut av sandkassen og så kan vi finne på noe sammen.

2001– SOMMERODYSSÉ Foto: Lars Myhren Holand

KULTURVEKE

APROPOS KORREKT KORRESPONDANSE Jeg skriver for lite brev på papir, i denne tid og alder. Av og til går det så lenge at jeg ikke engang husker hvordan min egen håndskrift ser ut. Boken «Magnus Birkenes - Hans brev, tanker og notater», utgitt etter min død, kommer aldri til å komme i pocketutgave. Den ville blitt altfor tynn. Det hadde blitt en sånn bok man kanskje hadde fått til jul av søskenbarnet sitt, hvorpå den ville blitt [lett] plassert mellom «Den Store Albanske Rettskrivningsboken» og «Kokeboken for Blinde -og Svaksynte», og aldri, aldri blitt lest. Ett knippe innskutte bisetninger for massene, uten at noen egentlig hadde brydd seg. Det ligger i håndleddet. Men her sitter jeg med hodet i fatle og tredjegrads musealbue. Som et fornektelsesløst medlem av Nintendogenerasjonen(, har jeg alltid strebet etter å være en cutting-edge forbruker. Lett påvirkelig, det nyeste er det beste, forelsket i alt som sier «bip», og hellig overbevist om at alt var mye verre før. Jeg er født til å peke og klikke. Microsoft elsker meg. Men noe slo meg her en dag. Jeg skulle skrive et voksent vær-så-snill-brev til banken min, til den ærede saksbehandler. Utkastet var nesten ferdigbehandlet i mitt lille hode, og alt var tilrettelagt: Epostklienten var synkronisert, nettleseren hadde en tydelig god dag, og jeg er ganske sikker på at tastaturet smilte til meg. Jeg skrev første ord. Det var «Hei!». Og jeg følte et stikk av frustrasjon mellom min stive nakke og spede skuldre. For jeg innså at det finnes ingen god måte å begynne en e-post på. Alt føles så... påtatt uformelt. Som en personalfest med møteplikt. Elektronisk post blir liksom en klossete balansegang mellom kunstig distansering og personlig henvendelse i fritt fall. Den kommer rett i øynene på deg, men jeg kjenner ingen som har begynt å gråte av en e-post, uansett innhold. Det er som å ha sex med den du elsker uten å egentlig ha lyst. Så jeg fant meg selv foran et stykke papir. Og følte meg som en treåring med en fettstift: uangripelig sjarmerende, fantastisk konsentrert, med null kontroll på situasjonen. Med Ng i håndskrift skrev jeg: «Hei!». Og det føltes helt greit. Da brevet var ferdig, var jeg så stolt at jeg hadde lyst til å lage en tegning å legge med som vedlegg. Men behersket meg. Jeg er takknemlig for det lille livet gidder å lære meg. Så da en venninne ringte meg for noen dager siden og spurte: «Magnus, kan ikke du skrive til meg?», gjorde jeg det. Over seks sider, for -og bakside. Og jeg la ved en tegning. Av meg selv, sittende foran datamaskinen.. Emballert av min samtid. Jeg har da forventninger å leve opp til.

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12:00.

MUSIKK

ZEROMANCER TORSDAG 4. OKT.

OPNINGSKONSERT TIRSDAG 9. OKT.

RADIOCAFÉ FREDAG 5. OKT.

Tid: 19.30 Sted: Grieghallen Arr: KorkFeber Pris: kr 50/100

Tid: 17.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr: Studentradioen

Tid: 21.00 Sted: Teglverget, Kvarteret Arr: RF Pris: kr 150/180

PRIDE AND FALL FREDAG 5. OKT. Tid: 22.00 Sted: Hulen Arr: Dominion goth Club

PALACE OF PLEASURE FREDAG 5. OKT. Tid: 21.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr: ASF

TEKNODELISK AFTEN LØRDAG 6. OKT. Tid: 22.00 Sted: Klubben/Campus NHH Arr: KKU, Bodhi Beats m.fl. Pris: kr 50

MØTE KJØP OG BLI LYKKELIG ONSDAG 3. OKT Tid: 19.15 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr: Samfunnet (Kultur)

HVORDAN LYKKES MED NATURBILDENE TORSDAG 4. OKT tid: 19.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr: BSI Friluftsgruppa

JEG ER IKKE RASIST, MEN... TORSDAG 4. OKT. tid: 19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr: Samfunnet (Debatt)

FILM

INTENSIVKURS I ESPERANTO KURSSTART LØRDAG 6. OKT.

DEN RASENDE OKSEN TORSDAG 4. OKT.

Tid: 12.00 Sted: Stillhet, Kvarteret Arr: Studerande esperantistar Pris: Stud. Kr 200, andre kr 400

CIRKUS, CIRKUS (HELHUSARRANGEMENT) LØRDAG 6. OKT. Tid: 21.00 Sted: Det Akademiske Kvarter Arr: Samfunnet

SEMESTERMØTE MANDAG 8. OKT.

Tid: 18.00 Sted: Store Aud., Studentsentret Arr: Filmklubben Regi: Martin Scorsese, USA 1980

WITHNAIL OG JEG TORSDAG 4. OKT. Tid: 20.00 Sted: Store Aud., Studentsentret Arr: Filmklubben Regi: Bruce Robinson, GB 1987

SANTA SANGRE TORSDAG 4. OKT.

Tid: 17.00 Ated: Café 33 Arr: Bergen Liberale Studentlag

Tid: 22.00 Sted: Store Aud., Studentsentret Arr: Filmklubben Regi: Alejandro Jodorowsky, Italia 1989

HANNAH ARENDT TIRSDAG 9. OKT.

SUSPICIOUS RIVER MANDAG 8. OKT.

Tid: 19.15 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr: Samfunnet (Upop)

Tid: 19.30 Sted: Store Aud., Studentsentret Arr: Filmklubben Regi: Lynne Stopkewich, Canada 2000

Navn: Hans Christian Tveit Aktuell fordi: Nyvalgt leder av Studentersamfunnet.

UKAS FJES

Tekst: ERIK MARTINIUSSEN Foto: ÅSTA YTRE

- Hvordan har du det akkurat nå? - Det er til siste siden deres dette her? - Ja, da. - Ja, jeg har det bra jeg. Jeg trives med det jeg holder på med, og har et fullverdig liv. - Hva er det du holder på med da? - Jeg studerer filosofi grunnfag og arbeider i Studentersamfunnet. I tillegg skriver jeg i lokalavis. Jeg skal snart til Abu Dhabi, i de Arabiske Emirater, med kjæresten min. - Hva i all verden skal du der? - Jeg skal nå på ferie da. Det er en tur vi tar for moro skyld. Vi drar dit fordi faren til kjæresten min jobber der, det er kanskje litt tilfeldig. - Du har ikke terrorfrykt? - Nei.

- Hva har du på nattbordet? - Der har jeg en reiseguide. Det er en Lonely Planet bok om Oman og de Arabiske Emirater, men jeg har ikke lest så mye i den enda. - Er det reisehåndbøker du ellers liker å lese? - Nei, til vanlig går det litt i skjønnlitteratur, men kanskje mest i faglitteratur. Den beste boka jeg har lest heter «Da Nietzsche gråt». - Den er litt selvransakende? - Ja, den er kanskje det. - Andre bøker du anbefaler? - «Fedre og sønner» av Ivan Turgenjev er god. - Hva handler den om da?

- Vel, den handler om nihilistisk bananasintellektuelle. Hmm, vet ikke hvor utfyllende jeg skal være her. Den handler om nihilister. - Du er svært opptatt av filosofi? - Ja, jeg syns det er interessant, deler av det er interessant. - Er du interessert i fotball da? - Jeg var mer interessert før, ikke så mye nå lenger. Rett nok spiller jeg på et kameratlag. Men jeg har lagt av meg den store fotballinteressen. Den har gradvis forsvunnet. - Hvor var du da Norge slo Brasil i fotball VM i 1998? - Jeg var hjemme hos mor og far i Uskedal. Det var god stemning

VÅGEN BIRKENES / S MAGNUS magman@forpresident.com

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206