Studvest 2001 25

STUDVEST

KVA FORHOLD HAR DU TIL LÅNEKASSA?

VEKE 43

Del positive og negative erfaringar med Studvest.

Tips oss på studvest@uib.no

ONSDAG 24. OKTOBER 2001 - NR. 25 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.UIB.NO

På hybeljakt i eit og eit halvt år

Her får du breiband

Internettilgong på breiband blir stadig meir populært blant bergensstudentane. Studvest viser deg kor du finn dei beste tilboda.

Den 21 årige Ex.phil studenten Mustafa Sarmadawy (biletet) har prøvd å få seg bustad i Bergen i eit og eit halvt år utan resultat.

Huseigarane vil ikkje ha han fordi han er utlending. Og Mustafa er ikkje åleine med dette problemet.

SIDE 6

Haustlektyre

Ifølgje Roy-Olav Øien ved Bergen Boligkontor er heile 90 prosent av huseigarane som tek kontakt med dei skeptiske til leigebuarar med innvandrarbakgrunn.

- Som regel skuldar dei på matlukt og dårlege norskkunnskapar, seier Øien.

SIDE 5

Atter ein gong har hovudfagsstudentane ved SV og HF levert eit solid produkt med fleire godbitar, meiner vår kritikar.

Foto: ÅSTA YTRE

Det er idag ikkje forbode for privatpersonar å annonsera med diskriminerande tekster. Ikkje-kommersielle aktørar vert ikkje omfatta av den såkalla rasismeparagrafen.

- No må vi ha ei lovendring slik at paragrafen blir effektiv, meiner jusprofessor Kai Krüger ved UiB.

SIDE 11

Eit andlet til terrorismen

Foto: LARS MYRHEN HOLAND

Forløysande furore

Catharsis er eit av mange hardcoreband som vitjar Bergen i år. Punken held framleis koken 20 år etter Sid Vicious. Men korleis står det til med innhaldet?

MIDTEN

Marcel Zwingli har dokumentarfilma barndomsvenen som vart terrorist.

SIDE 10

2

SIDE 2 24. oktober 2001

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Norhild Joleik Håvar Eidslott Bente Helen Sæthre Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen

Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal Arne Lutro KULTURJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Karoline Huagsvær Rolf Eldevik Magnus Vågen Birkenes Trond Anders Fossum

Bjarte Brandal Kent Amundsen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole Egil Skogseth Mia Gill FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Lars M. Holand Hilde Lillejord

Petter Franer Ola Kristoffer Øye Ingrid Samset Silje Risholm Christin Hagen Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Martin G. Skjæveland FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

Bittelille HO HO

TRIVELIG. Her er to av totalt fire bord. Salig blandning av tradisjonell kinesisk kitch og rødrutede gardinkappe.

TRANGT. Kjøkkenet er ikke større...mannen bak grytene lager god mat på lite plass.

Ved Danmarksplass ligger kanskje norges minste restaurant og med det morsomste navnet Ho Ho snaddermat. Ho Ho betyr ganske så enkelt «godt godt» på en lokal kinesisk dialekt.

Tekst: SIGURD TONNING - OLSEN/ sigurd_tonning_olsen@hotmail.com Foto: SILJE BÅTSVIK RISHOLM siljebr@hotmail.com

Det første som slår en når man kommer inn på Ho Ho er lukta av kinamat. Selvfølgelig nok. Lukta av ris og biff chop - suey treffer luktesansen med full kraft. Det andre som slår en, er størrelsen.

Den bittelille kinarestauranten i Bjørnsonsgate er ikke mer enn 20 kvadratmeter stor. Det holder akkurat til fire bord, med tilhørede stoler.

Bordene er pyntet med falmede rosa plastblomster. Ganske så utradisjonelt kinesisk. Når det er fullt på Ho Ho blir det ganske så trangt, og kanskje personen på nabobordet tråkker deg litt på tåa, men det fører bare til en litt mer intim restaurant opplevelse.

2

I taket henger røde kinesiske lamper med lange snorer. Det gir en dempet belysning til den ene kunden som befinner seg i lokalet. På veggene henger det kinesisk kunst.

Kinesiske kvinner i tradisjonelle kinesiske klær, med tradisjonelle kinesiske vifter går igjen i bildene. Det er som et lite stykke Kina. I glass og ramme ved inngangen henger en enslig artikkel fra en matanmelder.

Artikkelen skryter av maten på den lille restauranten.

Fra bordene har man orkesterplass til selve matlagingen. Kjøkkenet og restauranten er delt bare med en liten svingdør. For en neve kronestykker lager de deg en smakfull kinesisk lunsj. Legger du til en tier eller to har du en ekte Ho Ho middag som smaker godt godt. S

L LEIAR

24. oktober 2001

KOMMENTAR

Et rasistisk boligmarked?

STUDENTPENGER I GARNET

Studenter med utenlandsk opprinnelse havner bakerst i boligkøen.

ERIK MARTINIUSSEN, ANSVARLIG REDAKTØR

Det er ikke lenge siden det kom fram at utenlandsstudenter som bor på Fantoft har lengre oppsigelsestid enn norske studenter. Nå viser det seg også at mange av dem heller ikke klarer å få seg noe annet sted å bo. Årsaken er rett og slett at de ikke er ønsket inn på det private leietakermarkedet. En rekke studenter Studvest har snakket med kan fortelle at de ikke en gang har fått lov til å komme på visning, bare fordi de hadde et navn huseieren ikke likte.

En av disse studentene, Mustafa Sarmadawy, har vært på resultatløs boligjakt i halvannet år. Når han begynner å fortelle om seg selv, får han beskjed om at leiligheten er utleid. Dette har gjentatt seg så mange ganger at det umulig kan skyldes tilfeldigheter. Sarmadawy har bodd i Norge i seks år og snakker klokkeklar bergensdialekt, men navnet hans, og hans libanesiske bakgrunn, gjør huseierne skeptiske til å leie ut til ham.

Om diskrimineringen alltid er planlagt, er vanskelig å svare på.

Antakelig varierer dette fra person til person. Noen huseiere er antakelig ikke helt klar over de fordommene de bærer på, mens andre rett og slett driver bevisst forskjellsbehandling. For den som blir utsatt for diskriminering, er likevel dette av sekundær betydning i forhold til resultatet. Opplevelsen av diskriminering er det primære. Sentrale momenter i etniske relasjoner er fordommer og diskriminering.

Fordommer er negativ, generaliserende oppfatninger, mens diskriminering er nektelse av lik behandling på etnisk grunnlag. Så lenge huseiernes holdninger til potensielle leietagere bestemmes av deres fordommer er det liten tvil om at utenlandsstudentene i Bergen utsettes for rasisme. En kan ikke plassere rasismen i et hjørne og si at «der er rasismen borte i hjørnet der, og det der er ikke rasisme».

Men rasismen på boligmarkedet

Teikning: KJETIL BJØRKEDAL

har til og med et tydeligere språk enn dette. I visse tilfeller er det til og med lov å drive diskriminerende annonsering. Det betyr at utleieren nekter personer å søke på leiligheten ut i fra deres religion, rase, hudfarge eller nasjonalitet. Jussprofessor Kai Krüger har nå foreslått å endre loven, slik at slik annonsering ikke lenger vil være lovlig. Det er et forslag vi støtter. Likevel er det tydelig at en lovendring ikke er nok. At 90 prosent av huseierne som kontakter Bergen boligkontor er skeptiske til å leie ut til innvandrere er rett og slett alarmerende. Dersom ingenting gjøres kan holdningene forsterkes. Årsaken til rasisme er som regel frykt

for det ukjente. Kulturer en ikke kjenner kan da virke fremmede og kanskje truende. Dersom vi skal bli kvitt fremmedfrykten er det viktig at vi i større grad har anledning til å bli kjent med personer med innvandrerbakgrunn.

En kan ikke plassere rasismen i et hjørne og si at «der er rasismen borte i hjørnet der, og det der er ikke rasisme» Hvis en i stedet får anledning til å skyve folk med annen etnisk bakgrunn fra seg vil motsetningene kunne forsterkes.

Som de fleste andre som studerer ønsker også studenter med en annen etnisk bakgrunn enn den norske å være nær kulturtilbudene, utelivet og studiestedet sitt. Hvordan skal de ellers bli kjent med andre studenter, og hvordan skal vi bli kjent med dem? Hvert år driver SiB privat boligformidling. Dette burde være en god anledning til aktivt å formidle hybler til utenlandsstudenter og studenter med innvandrerbakgrunn. Det ville også være en vei ut av det uføret SiB har plassert seg i på Fantoft. En anledning til å vise at de vil tilrettelegge for et flerkulturelt studiemiljø. S MER OM SAKEN PÅ SIDE 5

Det kan være lurt å følge litt med på hva SiB bruker penger til. Dette har to grunner. Den ene er at det forsåvidt er våre penger, som vi har betalt inn gjennom semesteravgiften. Den andre er at uansett hvor SiB måtte få pengene fra, så er det meningen de skal bruke dem på en måte som klokelig gavner oss studenter i Bergen.

De norske samskipnadene har gått sammen om å opprette Student.no, en kombinert informasjons- og tjenesteside med studieplasser, ledige boliger etc. At studentene trenger en ressursside på nettet, eller iallefall kunne ha nytte av det noen ganger, skal jeg ikke bestride. Nettsider er ofte fine greier. Men jeg tar meg selv i å sitte og lure litt på hvor klokt det er å bare gi en flokk politikerbroilere en pengesekk for så å formane dem til å utvise klokskap i forvaltningen av denne.

Hva slags sjanse har de til å gjennomskue IT-gründer-wannabees som tegner og forklarer om plattformer, brukergrensesnitt, flash-teknologi og gudene vet hva til de har fått garnet fullt av studentkroner?

Når Student.no endelig en dag er oppe og går, er det meningen at den etter et par år skal være finansiert ved hjelp av blant annet annonser. Hvis dette er realistisk, så er vel også sjansen stor for at bedre og raskere private studentsider kommer til å konkurrere om disse annonsepengene. Hvis studentene har et reelt behov for en felles nettside som samtidig er attraktiv å annonsere på, vil det nok være flere om benet. Dette kan jo være vel og bra for studentene, sånn internettmessig. For da blir jo tilbudet bedre når det gjelder akkurat nettsider. Men sett at denne konkurransen tvinger samskipnadene til å måtte gå inn med enda mer penger for å holde Student.no flytende. Da har vi det gående igjen.

Nettsiden blir fin å ha, den. Men er de økonomiske forutsetningene for driften realistiske? Er ikke sjansen stor for at siden må fullfinansieres av samskipnadene? For enten vil den måtte konkurrere om annonsørene, eller så vil den måtte konkurrere med annen studentvelferd om kronene.

Dette er et like sannsynlig utfall som noe annet slik situasjonen er i dag.

Studentene trenger gode nettsider.

Men vi trenger også studentpolitikere som forstår hva de bruker penger på, og om det binder dem til å bruke mer i fremtiden. Litt mer realisme og mindre optimistiske vyer kunne kanskje vært på sin plass da prosjektet ble presentert.

S ERLING GARATUN / erling.garatun@student.uib.no Er kulturredaktør i Studvest

3

N

NYHENDE

RADIOSTYRE?

REKORDLAV VALGOPPSLUTNING

Studentradioen i Bergen trenger et nytt styremedlem. Alle studenter har anledning til å stille. Valget skjer på velferdstingets møte 5. november, og det er fremmøteplikt for de som ønsker å stille.

Bare 7,2 prosent av studentene stemte ved årets studentparlamentsvalg i Oslo, skriver Universitas.

- Jeg er provosert og skuffet, sier studentparlamentsleder Anne Berit Grøtterud. Hun er overrasket over at deltakelsen er så dårlig, men sier at de skal bedre valgreglene til neste valg.

Interesserte kan kontakte leder i Velferdstinget Erik Sandquist, på telefon 91 33 66 49 eller e-post: erik.sandquist@student.uib.no.

24. oktober 2001

Nye millioner til Student.no Student.no trenger 15 millioner i frisk kapital for å kunne fullføre nettstedet. I dag avgjør Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) om de vil fortsette å bruke penger på den sterkt kritiserte studentportalen Tekst: HALVOR DANNEVIG halvor_dannevig@student.uib.no

- Jeg er skeptisk til at SiB skal spytte inn ytterligere to millioner kroner i Student.no.

Det sier nyvalgt styreleder i SiB, Vibeke Henriksen.

Student.no er et samarbeid mellom de ulike studentsamskipnadene i Norge. Virksomheten er organisert som et aksjeselskap. De nye 15 millionene er en kapitalutvidelse som vil gi samskipnadene aksjer tilbake.

Hvis SiB ikke betaler sin andel av kapital utvidelsen, vil de fremdeles være medeiere i Student.no, men med en langt mindre aksjepost enn før.

DRIVER PÅ NÅDE

Student.no har brukt opp den opprinnelige aksjekapitalen på 5,4 millioner kroner, og driver nå med et lån på 4,43 millioner fra Studentsamskipnaden i Oslo.

- Når vi startet opp var det med tilsagn fra eierne om mer midler, sier daglig leder i student.no, Rune Kibsgaard Sjøhelle.

Han forklarer at den siden som ligger ute nå er å sammenligne med et isfjell, det du ser er bare en liten del av hva siden inneholder.

- Vi utvikler en infrastruktur som med tiden skal fylles med innhold og tjenester fra en rekke ulike aktører.

- Og for å få fullt utbytte av de investeringer som er gjort til nå, trenger dere nye 15 millioner?

- Det er riktig, svarer Sjøhelle SKAL BLI SELVFINANSIERT

De nye 15 millionene skal gå til videre utvikling og drift av nettstedet.

Planen er at Student.no skal bli selvfinansiert etter 2004 ved hjelp av inntekter fra samarbeid med

kommersielle aktører. Så seint som i fjor fikk Studvest opplyst at siden skulle være selvfinansierende i løpet av 2002. Det var før bunnen falt ut av internett markedet. I dag sparkes ansatte i nettbedrifter i hopetall, og svært få tjener penger på nettsider.

Sjøhelle mener allikevell at student.no vil klare seg.

- Jeg tror vi skal klare oss, sier han.

TAR SELVKRITIKK

Siden som nå ligger ute, er uferdig, og har fått mye kritikk.

- Hvorfor lanserte dere en uferdig side?

- Det var et stort press fra eierne om å lansere siden til studiestart.

Nå i etterkant hadde det kanskje vært klokere å vente til alt var ferdig, sier Sjøhelle.

Opprinnelig var det meningen at alt skulle være klart til semesterstart.

Nå sier Sjøhelle at sidene ikke blir klare før i desember.

- Jeg legger meg langflat, det har vært for dårlig prosjektstyring, sier han. S Arkivfoto: ÅSTA YTRE / astaloco@yahoo.com

Slik får du jobb i utlandet Torsdag fortel representantar frå Utanriksdepartementet og FN-sambandet i Bergen korleis du kan få ei internasjonal karriere.

Tekst: NORHILD JOLEIK norhild.joleik@student.uib.no

- Dei er ikkje ute etter supermenneske, men variert erfaring er ein fordel, seier Arne Øi på vegne av FN og Utanriksdepartementet (UD).

Han er dagleg leiar i FN-sambandet i Bergen, som både er informasjons-

kontor og støtteforeining for FN, og dessutan finansiert av UD. Øi understreker at ein karriere innan FN eller UD ikkje er umogleg, men gjerne vanskeleg å oppnå.

- Du må stå på og vere førebudd på at det kan ta litt tid. UD er opptekne av breidde i rekruttering, påpeikar han.

STOR INTERESSE

Det er Karrieresenteret ved Universitetet i Bergen som har teke initiativ til dette arrangementet.

Dagleg leiar, Rønnaug Tveit, har inntrykk av at mange studentar ynskjer seg ei internasjonal karriere.

- Når studentane kjem til individuell karrierevegleiing, seier dei ofte at dei kan tenkje seg å jobbe utanlands, særleg gjeld dette studentar ved SV- og HF-fakulteta. I tillegg har studentmedarbeidarane ved Karrieresenteret kome med framlegg til eit slikt arrangement, seier Tveit.

Arne Øi fortel at FN og UD over lenger tid har synt interesse for å møte studentane på denne måten. Ei

viktig årsak er behovet for å informere moglege arbeidsøkjarar om organisasjonane. Han ytrar ynske om å følgje opp arrangementet.

- Vi jobbar med å få internasjonale personar i FN-systemet til Bergen på eit seinare tidspunkt, avslører Øi.

INFORMASJON

Under arrangementet vil ei rekkje personar informere om internasjonale organisasjonar og rekrutteringa til desse. Frå UD kjem personaldirektør

Cecilie Landsverk og Olav Bergtun, som representerer rekrutteringsavdelinga. Arne Øi skal gje eit bilete av FN-sambandet i Bergen, medan Jostein Kobbeltvedt frå «Aksjon Slett U-landsgjelda» fokuserer på internasjonale organisasjonar med ideelle føremål.

Arrangementet finn stad torsdag 25.10 klokka 17 i kantina i Universitetet sitt administrasjonsbygg i Christiesgate 18. S

Ny utdanningsminister Kristin Clemet fra Høyre har blitt ny utdanningsminister.

Valgforsker Frank Aarebrot mener hun kan gjøre en bra jobb for Universitetet i Bergen.

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto: www.vofo.no

I forrige uke ble det klart at Kristin Clemet blir ny utdanningsminister.

Fram til statsrådene ble presentert på fredag var det mye spekulasjon 4

knyttet til hvem i den nye regjeringen som skulle følge etter Giske.

BRA FOR BERGEN?

Valgforsker Frank Aarebrot ved Institutt for sammenliknende politikk mener det nye utdanningsministeren er bra for Universitetet i Bergen.

- Hun representerer det verdikonservative Høyre og ikke næringslivs-Høyre, sier Aarebrot.

Han mener Kristin Clemet er langt mer skikket til posten enn Inge

Lønning, som mange så for seg som Trond Giskes etterfølger.

- Lønning er fiksert på Universitetet i Oslo, og ser ned på andre utdanningsinstitusjoner.

Clemet kommer til å gjøre en bedre jobb for Universitetet i Bergen, sier Aarebrot.

A/S UNIVERSITETET?

Kristin Clemet er utdannet ved Norges Handelshøyskole. Tidligere har hun vært viseadministrerende direktør i NHO. Aarebrot mener den-

ne bakgrunnen er bra og avviser at resultatet blir A/S Universitetet i Bergen.

- Hun går inn for å gi Universitetene større frihet. Men det kommer kun til å bli som særlovselskap og ikke aksjeselskap, ifølge Aarebrot.

Utdanningsministeren selv hadde denne uken ikke tid til å snakke med Studvest. S

LESESAL BLANT KJEMIKALIER

KOMMERSIELL FORSKNING

Studentene ved Mat.Nat i Tromsø skal få ny lesesal i et kjemikalielager.

Fagfolk fraråder dette, fordi naborommene huser eksplosive kjemikalier som kan selvantenne uten videre, skriver Utropia.

Brann- og redningsetaten i Tromsø kommune skal vurdere hvorvidt Planog driftsavdelinga kan etablere lesesal i kjemilageret.

Påtroppende rektor, Arild Underdal, ved Universitetet i Oslo vil øke kommersialiseringen av forskningsresultater, skriver Universitas.

- Sammenlignet med andre land bringer norske forskere frem få patenter, sier Underdal. Tidligere instituttbestyrer ved Institutt for biologi advarer mot at universitetene skal kaste seg inn i jakten på lønnsomme patenter.

- Patenter betyr etter min erfaring økt hemmelighold og mindre tid til studentene, sier hun.

Får ikke hybel Innvandrerstudenter sliter med å skaffe seg hybel i Bergen. Mustafa Sarmadawy har vært på resultatløs boligjakt i halvannet år.

Tekst: HALVOR DANNEVIG halvor.dannevig@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE astaloco@yahoo.no

- Når jeg begynner å fortelle om meg selv får jeg høre at leiligheten er opptatt, forteller libanesiske Mustafa Sarmadawy.

Ex. Philstudenten har prøvd å finne seg en plass å bo på det private leiemarkedet i Bergen i halvannet år uten hell. Nå bor han på Fantoft .

Mustafa er 21 år, har bodd seks år i Norge og snakker flytende bergensk.

- Jeg kommer nesten aldri på

visning, sier Mustafa.

Han forteller at han for en tid tilbake meldte seg inn i Bergen Boligkontor, og betalte 850 kroner for at de profesjonelle formidlerne skulle skaffe han en leilighet. Det hjalp lite. For det er utleierne som bestemmer hvem som skal få leie.

BEDT OM IKKE Å KOMME PÅ VISNING

Issam Aarag sitter som studentrepresentant i Det Akademiske Kollegium, og har bodd hele livet i Norge. Også han har slitt hardt med å skaffe seg et sted å bo.

- Når jeg sa navnet mitt fikk jeg høre at jeg ikke behøvde å komme på visning, forteller Issam Aarag, som både ser ut og snakker som en

nordmann.

Andre innvandrere som Studvest har snakket med forteller det samme. En mann fra Somalia forteller at han ble stoppet i døra på visning.

PÅ BOLIGJAKT I ELLEVE ÅR

En annen kilde forteller til Studvest at han har bodd i Bergen i elleve år, og enda ikke har klart å leie på det private markedet. Da han studerte kunne han bo på Fantoft. Nå må han prøve å få seg kommunal leilighet.

Flere av de vi har snakket med har forsøkt profesjonelle boligformidlere som Bergen Boligkontor, uten hell. S

Rasistiske huseiere Omlag 90 prosent av huseierne som kontakter Bergen Boligkontor er skeptiske til personer med innvandrerbakgrunn. Etter terrorangrepene i USA er det nesten umulig for muslimer å få seg leilighet.

Tekst: ARNE LUTRO arnelutro@hotmail.com

- Svært mange huseiere ønsker ikke leietakere av utenlandsk opprinnelse

når de kontakter Bergen Boligkontor.

Omlag 90 prosent av dem vi snakker med er skeptiske, da særlig på grunn av matlukt og dårlige språkkunnskaper. Er man muslim er man nesten sjanseløs, sier salgssjef i Bergen Boligkontor, Roy-Olav Øien.

Han forteller at etter terrrorangrepene mot USA er det blitt ekstra vanskelig for muslimene å få seg bolig.

NOTERER ØNSKER

Øien framhever at Bergen Boligkontor ikke tar hensyn til huseiernes ønsker ,og formidler leiligheter til alle som kommer til dem. Men de noterer likevel ned hvem som ikke ønsker innvandrere, for sin egen del.

- Dersom personer snakker dårlig norsk hjelper vi dem ofte å ringe huseiere. Men vi dropper å ringe huseiere som har gitt uttrykk for at

FORTVILER. For Mustafa Sarmadawy er det svært vanskelig å finne bolig

de ikke ønsker innvandrere, da vi allerede vet hvilket svar som blir gitt, forteller Øien.

SKREMMENDE

Også leder i Leieboerforeningen i Bergen, Stig Høiseter, forteller om innvandrerfientlige holdninger blant huseierne. Han synes det er skremmende at så mange som 90 prosent er skeptiske.

- Vi har hatt henvendelser fra

folk med innvandrer bakgrunn som klager på rasistiske uttalelser på visning, sier Høiseter.

- Vi er avhengig av huseierne for å kunne drive en virksomhet, og kan ikke la være å formidle leiligheter hvor huseiere ikke vil ha inn innvandrere eller muslimer, sier RoyOlav Øien. S

Private kan diskriminere Privatpersoner som ikke driver kommersiell utleie av leiligheter står i dag fritt til annonsere med diskriminerende tekster. Nå ønsker jussprofessor ved UiB, Kai Krüger, en lovendring.

av boliger for private små-aktører, sier Krüger.

GRENSER FOR INNBLANDING

Krüger mener en neppe kan begrense boligeieres frie valg av kjøper eller leietaker.

- Det er urealistisk å lage en lov som hindrer diskriminering når huseiere skal bestemme hvem som får leiekontrakten. Det er grenser for hvor langt man kan trekke det lovmessige diskrimineringsvernet inn mot utøvelse av privat eiendomsrett, mener Krüger.

Tekst: ARNE LUTRO arnelutro@hotmail.com Foto: Åsta Ytre astaloco@yahoo.no

- Dersom man mener alvor med rasismeparagrafen må vi ha en lovendring så den blir effektiv, sier jussprofessor og tidligere høyesterettsdommer Kai Krüger.

Rasismeparagrafen gjelder i dag kommersiell salg og leie av bolig, men ikke privatpersoner som bare har ett rom eller en leilighet de vil leie ut. Kommersielle aktører på boligmarkedet kan altså i motsetning

LOVENDRING. Professor Kai Krüger mener at rasismeparagrafen må utvides. til private ikke nekte personer ut i fra religion eller rase å søke på leiligheter som er til leie eller salg, da

dette er ervervsmessig virksomhet.

- En slik regel burde også gjelde boligformidling og markedsføringen

MÅ HINDRE DISKRIMINERENDE MARKEDSFØRING

Kruger mener at det må komme en lov som hindrer annonsører eller boligformidlere å markedsføre diskrminerende boligtilbud fra småboligeiere som ikke er underlagt rasis-

meparagrafen. En slik lov vil langt på vei hindre private boligeiere med diskriminerende leievilkår tilgang til det åpne boligmarkedet.

- Det er her rasismeparagrafen må utvides, sier Krüger. S

STRAFFELOVENS §349a Rasismeparagrafen i straffeloven sier blant annet at «med bøter eller fengsel inntil seks måneders straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet, på grunn av en persons trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse nekter ham varer eller tjenester på de vilkår som gjelder for andre».

5

T TEMA

24. oktober 2001

Billigaste breiband i by`n Kven har det beste tilbodet på breibandabonnement for studentar? Studvest gir deg svaret.

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com Teikning: KJETIL BJØRKEDAL

Dei er ikkje mange i talet, selskapa som kjempar om å få deg som breibandsabonnent. Likevel stiller fleire med eigne tilbod til studentar, og det kan vere pengar å spare på å velje den rette Internett-leverandøren.

For uinnvidde kan det vere greitt å fastslå at det finst tre måtar å koble seg til Internett på, gjennom det såkalla breibandsnettet: Gjennom telefonlinja, via tv-kabelen eller gjennom fiberkablar nedlagt i jorda. Med breibandsabonnement sikrar du å kunne jobbe mykje ras-

kare på Internett enn ved vanleg analog tilknyting eller ISDN-tilknyting. Du betalar ein fast månadspris til selskapet, og har ingen kostnader knytt til teljarsteg eller anna.

I Bergen tilbyr både NextGenTel og Telenor ADSL studentprisar på breibandabonnement med oppkobling gjennom telefonlinja. Kabel-tv selskapa UPC og Telenor Avidi tilbyr Internett via tv-kabelen. Det betyr at du må vere kabel-tv kunde for å bli abonnent. Med BKK-bredbånd får du ei overføringshastigheit på heile ti Mbit pr sekund. Selskapet er dermed det einaste som har tilbod om «ekte breiband» etter EU sin standard, altså med ein overføringshastigheit på over to Mbit per sekund.

BKK/Fjordkraft er også det einaste selskapet som tilbyr dataoverføring gjennom fysiske fiberkablar i jorda. S

Prisvinnarar Vi har plukka ut abonnementa med lågast og raskast hastigheit hos kvar leverandør, og sett på kva ein må betale for eitt og to års abonnementstid. Her er resultata:

Total pris 2 år: Total pris (18 mnd.)

4050 8100

BKK-bredbånd:

(Nedlasting 1024 kbit pr sekund) 1 år: Etablering gratis Mnd.pris (750x9) 6750 Total pris 6750 2 år: Total pris (18 mnd.)

13.500

(Nedlasting 10 Mbit pr sekund) 1 år: Etablering 1985 Mnd.pris (375x12) 4500 Total pris 6485 2 år: Total pris (24 mnd.)

10.985

Konklusjon: Fri etablering og tre eller seks kostnadsfrie mnd! Treigare på nedlasting. Studentpris t.o.m.

15.11, etter dette noko dyrare.

Konklusjon: Klart raskast nedlastingshastigheit! Relativ høg etableringskostnad, men dertil låg månadspris. Er enno ikkje utbygd i heile bergensområdet.

NextGenTel:

Telenor ADSL:

(Nedlasting 640 kbit per sekund) 1 år: Etablering 698 Mnd.pris (458x10) 4580 Total pris 5278 2 år: Total pris 8658 (Mnd.pris kr 398 ved to års binding.)

(Nedlasting 384 kbit pr sekund) 1 år: Etablering gratis Mnd.pris (450x9) 4050

(Nedlasting 2048 kbit per sekund) 1 år: Etablering 698

Mnd.pris (1076x10) 10.760 Total pris 11.458 2 år: Total pris 20.998 (Mnd.pris kr1015 ved to års binding.)

Konklusjon: Chello er ikkje blant dei raskaste abonnementa, og har nokså dyr månadspris.

Telenor Avidi: Konklusjon: Nest raskast nedlastingstid, billigare ved lenger bindingstid, og gir deg to kostnadsfrie mnd per år. NB! Studentprisar t.o.m.

31.10, etter dette dyrare.

(Basis-abonnement. Nedlasting 256 kbit per sekund.)

1 år: Etablering 395 Mnd.pris (297x12) 3564 Total pris 3959 2 år: Total pris (24 mnd.)

7523

Chello frå UPC: (Nedlasting 384 kbit per sekund) 1 år: Etablering 395 Mnd.pris (349x12) 4188 Total pris 4583 2 år: Total pris (24 mnd.)

8771

(Nedlasting 512 kbit per sekund) 1 år: Etablering 395 Mnd.pris (497x12) 5964 Total pris 6359 2 år: Total pris (24 mnd.)

12.323

(Nedlasting 768 kbit per sekund) 1 år: Etablering 395 Mnd.pris (469x12) 5628 Total pris 6023 2 år: Total pris (24 mnd.)

11.651

Konklusjon: Eit alternativ for deg som vil spare pengar. Testens treigaste, men og den billigaste. S

Trådlaust nett billegast på sikt Ei eingongsinvestering på åtte-ni tusen sikrar studentar ved Handelshøyskolen og Universitetet gratis tilgang til skulenetta og Internett.

Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitetet i Bergen (UiB) har bygd ut eit trådlaust nett, inkludert Internett, som studentane og dei til6

sette kan ta inn frå si eiga stove eller frå hybelen. Ved å kjøpe nødvendig mottakarutstyr kan ein dermed surfe gratis på nettet døgnet rundt.

- Dette radiobaserte nettet har vore i bruk i rundt eitt år, og er no utbygd i området frå Minde til og med Sandviken, fortel Henning Fyllingsnes hos Heath Comm, som

har bygd ut nettet etter oppdrag frå UIB og NHH. Hos Nordialog kan du kjøpe mottakarutstyret du treng. Eit stasjonsadapter, antenner med ulike storleikar etter kor langt ein bur frå sendaren, og nødvendige kablar kostar totalt mellom 8000 og 9500 kroner.

Det trådlause nettet har ein overføringskapasitet på opp mot 2,7 Mbit per sekund, og er dermed raskare enn dei fleste breibandabonnementa. Har du planar om vere student i Bergen i nokre år framover har du dermed sjansen til å få ein brukbar økonomisk gevinst ved å koble deg til det radiobaserte nettet. S

NEWS

Shut Out Students with a foreign background experience enormous difficulties finding housing. Mustafa Sarmadawy has been looking for an apartment to rent for the last yearand-a-half.

- Once I start telling the landlord about myself, I’m told that the apartment is already taken, says Mr. Sarmadawy.

He even paid a housing-broker NOK 850 to find him a place to live, without result. In the end, the landlord decides who moves in.

Issam Aarag, who is a Collegium representative at UiB, has lived in Norway all his life. Still he finds it difficult to find an apartment to rent.

- When I mentioned my name, I was told that there was no need for me to come by for a look at the apartment, says Issam Aarag, who both looks and talks like a Norwegian.

Approximately 90 percent of landlords contacted by the Bergen Housing Office stated that they were disinclined to rent to foreigners, citing language problems and cooking odors.

New Minister of Education Kristin Clement from the Conservative Party has been chosen as the new Minister of Education.

Election-expert Frank Aarebrot, from the Institute for Comparative Politics, believes this appointment will be positive for UiB, and that she is much better suited to the post than Inge Lønning, who many believed would succeed Trond Giske.

- Mr. Lønning is fixated on the University at Oslo, and looks down on other institutions of higher learning, says Frank Aarebrot.

Ms. Clemet graduated from the Norwegian School of Economics (NHH), and has served as the assistant director of the Confederation of Norwegian Business and Industry (HNO). S RUSS SHULER

FN FEIRER DAG I DAG ER FN 56 ÅR UNG. FRA Å VÆRE EN KLUBB FOR DE FÅ, ER FN IDAG ET VIKTIG SAMARBEIDSFORUM FOR 189 LAND. BLANT UTFORDRINGENE FREMOVER ER STADIG KONFLIKTLØSNING, SAMT Å INNGÅ SAMARBEID MED MULTINASJONALE SELSKAPER.

Til og med i Bergen har FN kontor. Tror mange. Like ved Hotell Norge ligger nemlig kontoret til FN-sambandet, men det er til overraskelse for flere ikke en del av FN. Informasjonsansvarlig Odd Bjørn Solberg understreker at FN-sambandet i Norge er et uavhengig informasjonskontor med FN og internasjonale spørsmål som oppgave. Siden FN-sambandet er uavhengig kan det derfor også være kritisk til FN. Informasjonssjefen understreker likevel at det viktigste for FNsamarbeidet ikke er å være pådriver i samfunnsdebatten.

- Det er ikke viktig å ha et syn, men å bidra til debatt. Vi trenger ikke være enig eller uenig. Ofte må vi være djevelens advokat og bidra med motpartens synspunkter slik at flest mulig blir orientert, sier Solberg.

FN I HÅND MED STORKAPITALEN Solberg mener FN har utrettet mye i løpet av sin levetid. Han trekker frem utviklingen fra en liten organisasjon med 51 medlemmer i 1945 til en verdensomspennende organisasjon i dag. Samtidig understreker han den negative følgen at i takt med veksten har også stormaktene flyttet mer makt ut av FN, blant annet til Verdensbanken og IMF. Et annet negativt trekk Solberg poengterer er manglende ressurser til å utføre oppdrag FN har satt på dagsorden. Informasjonssjef Odd Bjørn Solberg er likevel spent på utviklingen videre, spesielt med hensyn til hvordan multinasjonale selskaper er i ferd med å bringes inn i samarbeid med FN. - Organisasjonen blir endret og bedret, også i lys av konflikter og globalisering. De multinasjonale selskapene har her stor makt.

De truer og utfordrer politiske system i flere land, samt både EU og FN. I den sammenheng er det interessant med samarbeidet «Road to global impact», som er innledet med flere multinasjonale selskaper.

Samarbeidet inkluderer foreløpig rundt 50 selskaper. Noen får kanskje i oppdrag å være FNs forlengede arm eller samarbeidspartner i enkelte operasjoner, men prosjektet er foreløpig på et tidlig stadium.

- Mange er skeptisk til prosjektet, men jeg mener det må prøves. Det er viktig å engasjere store selskaper, legger Solberg til.

VIKTIG FREDSPRIS I år ble fredsprisen tildelt FN, og FN´s generalsekretær Koffi Annan. Solberg er ikke i tvil om at fredsprisen vil ha stor betydning for FNs arbeid fremover.

- Tildelingen kom på et strategisk viktig tidspunkt med de konflikter som er nå.

Fredsprisen skaper mer fokus, både i media og opinionen. Kanskje det nå blir lettere for enkelte stater å åpne lommeboken for nye tiltak og fredsoperasjoner. Det blir nok også en inspirasjon for de ansatte.

Solberg advarer likevel mot å overdrive betydningen av tildelingen.

- Det er bare et år til neste fredspris. Da kan glansen fortape seg. Hvem husker da fjorårets pris, spør Odd Bjørn Solberg.

NORGE OG FN Solberg ønsker ikke å overdrive betydningen av Norges rolle i Sikkerhetsrådet og øvrige prestasjoner på den verdenspolitiske arena.

- På mange måter er innflytelsen i FN liten, men Norge har anledning til å sette ting på dagsorden. Med hensyn til stemmeantall pr innbygger er likevel innflytelsen stor, men en kan lure på hvor selvstendig Norge og vestlige land er i forhold til stormaktene.

Norge har nok bra anseelse blant mindre land, mens stormaktene er vel bare sånn passe begeistret. Det er likevel ingen grunn til å være naiv. Det er lett å overdrive Norges betydning, for i USA kan en ofte bli spurt om hvilken by Norge er, sier Solberg, og legger til: - FN-sambandet trenger ikke ha en mening, vi skal få folk til selv å danne en mening.

ROLF ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com S Tekst: Tegning: KJETIL BJØRKEDAL

MYTEN OM FN FN er et overbefolket byråkrati, som sløser med ressursene.

Faktisk har FN færre ansatte enn Oslo kommune og et årsbudsjett på 9 milliarder kroner (mot Oslos 26 milliarder).

Totalutgiftene for FNs fredsoperasjoner var i 1998 tilsvarende 907 millioner amerikanske dollar.

Dette utgjør mindre enn fem prosent av det amerikanske forsvarsbudsjettet.

Til tross for stor papirproduksjon bruker en enkelt søndagsutgave av New York Times mer papir enn FN gjør på et helt år.

FAKTA FN (Forente Nasjoner) ble stiftet 24 oktober 1945.

Formålet er å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, fremme menneskerettigheter og sosial rettferdighet, økonomisk utvikling og miljøvern.

I dag er over 37.000 mennesker fra 70 land utplassert i FNs tjeneste rundt i verden.

Totalt har over 770.000 mennesker tjenestegjort i FN.

FRIGJORT. Brian mener man må trosse strukturene for å bli fri.

Ville samfunnet gå opp i limingen? Ville kaoskreftene ta innersvingen på sivilisasjonen? Eller ville samfunnet bli bedre, mer avslappet, friere og tryggere? Hvis du spurte besetningen i Catharsis eller vennene deres i

P

Crimethinc ville de svare klart det siste. De har utlyst krig mot de ensrettende kreftene, og går i felten for å forsvare mangfoldet.

Krigen utkjempes ved å leve ut livet som man selv ønsker, og i tillegg lager de både

FELLESSKAP. Christian (t.v.) spiller ikke i bandet. Men han er med.

ANARKI. Amanda og Stef driter i bordskikken.

UNKENS

HVA OM INGEN FULGTE LOVENE? HVA OM ALLE BARE GJORDE DET DE FANT NATURLIG Å GJØRE I ENHVER SAMMENHENG?

musikk, blader, filmer og bøker for å spre det frigjørende budskap. De er skeptiske til det virtuelle univers, men har tross dette et nettsted også. Der kan du finne all slags inspirerende og nyttig informasjon for anarkister og aktivister, for eksempel om hvordan du lager fanziner (undergrunnsaviser). Som finansieringsløsning foreslår de biltyveri og småsvindel, noe de selv har forsøkt med hell.

Vi møtte Catharsis på Kvarteret da de spilte der i høst. De spiller hardcore punk, musikkformen som kanskje mer enn noen annen står for sint ungdom. På søtti- og åttitallet var det underliggende slagordet «no future». I dag kan det variere veldig. Mange spiller hardcore simpelthen fordi de synes det er gøy. Men visse ting har gått i arv fra generasjon til generasjon av sinte gutter og jenter i 25 år, for noen idealer er fortsatt de samme: «gjør det sjøl» har alltid vært hardcorens grunnlov. Du skal spille selv, synge selv, skrive selv, skaffe spillesteder, henge opp plakater og putte tekstene inn i plateomslaget selv.

Poenget er at alle skal kunne utfolde seg. Å spille i band skal ikke være en luksusdrøm forbeholdt de talentfulle og de rike. Derfor spør jeg vokalisten, Brian, om det ikke er et paradoks å spille til konsert med disse ideale-

ne.

- I kveld er vi jo på en måte eliten, siden vi har den estetiske kontrollen, innrømmer Brian, før han fortsetter: - Men siden budskapet vårt er å utfordre eliten, tror jeg ikke det er så farlig.

De er på en halvt år lang Europa-turnè, der planene legges litt etter hvert. Gjennom kontaktnettet sitt, som er hardcore-fans og aktivister, skaffer de spillejobber og overnatting i nye byer. Slik blir de også kjent med nye mennesker på en helt annen måte enn de ville som turister.

Catharsis er fra North Carolina, men Crimethinc-nettverket, som de er en del av, strekker seg over hele det Nord-Amerikanske kontinentet. Det kan forveksles med anarkisme, men er mindre dogmatisk. Det er et samarbeidsnettverk for aktivister uten noen klar ideologisk tilknytning. De anser ideologier for å være stive i formen og lite anvendelige for mennesker som lever i et evig foranderlig «nå».

- Alt er jo en del av en struktur, og vi har alle et gi-og-ta forhold til denne. Det viktige er ikke å fjerne strukturene, men å frigjøre seg fra dem. Bryte vanene, trosse reglene, tenke nytt og hele tiden være åpen for det uventede. For å kunne være virkelig frie må vi selv forme samfunnet sammen med menneskene rundt oss. Ekte kultur er hjemmelaget, sier Brian.

- Mange av oss begynte for oss selv, uten noen å støtte oss til, men i senere år har aktivisme eksplodert i Amerika, også i små byer som de vi kommer fra, sier Amanda, som ikke spiller i bandet, men er fullt opptatt med CDer, bøker og magsiner som skal selges under konserten.

- Fellesskapet er utryddet i USA, sier Brian.

- Amerikansk kultur isolerer mennesker.

Ingen gjør noe sammen lenger. Du blir ikke kjent med noen, mener han. Fellesskapet er ikke lenger geografisk orientert, men kulturelt orientert. Folk samles om de samme kulturelle uttrykkene, og har mer til felles med folk på andre siden av kloden enn med sin egen nabo.

Derfor vil Crimethinc ha et annet samfunn, et nærere og tettere samfunn, der folk gjør sine egne ting i stedet for å konsumere masseproduserte kulturprodukter. Brian vil ha et samfunn der moren hans ikke føler seg utilpass med vennene hans.

- Hun føler seg truet fordi hun ikke forstår dem, sier han.

Og Brian og vennene hans har nok andre verdier og en annen livsstil enn moren. De okkuperer hus og leiligheter, og har de ikke penger til mat, er det alltids noe i søppelcon-

HARDE KJERNE

FORLØSNING. Det er det Catharsis betyr. tainerne utenfor spisesteder. Hvis valget står mellom pent brukt second-hand mat i fellesskap og en aldri så lekker alenemiddag foran fjernsynet burde det ikke være vanskelig å velge?

Catharsis var i Europa da flyene krasjet inn i World Trade Center for en drøy måned siden. Brian støtter ikke handlingen, og mener det er galt å ta liv. Men han mener man må ha samme perspektiv på slike ting enten de rammer amerikanere eller andre.

- Det er så mye vold, synlig og usynlig.

Vold defineres så forskjellig, sier han, og refererer til det aviser skrev etter opptøyene under toppmøtet i Quebec: «Volden brøt ut da aktivistene begynte å kaste tåregassbeholderne tilbake på politiet».

- Skjønner? Vold står i en sammenheng.

Hvis jeg ser noen knuse en utstillingsrute, spør jeg «hvorfor?». Hva vil de oppnå? Jeg vil anbefale folk å se etter mulighetene til å uttrykke seg på en slik måte at det vil ha effekt, sier Brian.

De liker seg i Europa, selv om de ser mange av de samme problemene her som i USA. - Her kan du i det minste okkupere en tom leilighet uten å bli skutt. I USA skyter de

for å drepe med loven i hånd om du befinner deg på en annen manns eiendom, sier Brian.

Amanda nikker bekreftende. Det at andres eiendomsrett skal gå foran noens behov for tak over hodet mener de er symptomatisk for den økonomiske globaliseringen. Det er derfor de mener dette er viktig å bekjempe.

- Gjenstander og ting trenger ikke rettigheter og beskyttelse, men det er det de får gjennom frihandelsavtalene, sier vokalist Brian, som etter hvert må hvile stemmen før konserten.

De andre er ikke så meddelsomme som han, men Amanda forsikrer meg om at han stort sett har uttalt seg på vegne av alle sammen.

- De andre er enig, men ville nok ha sagt ting på en annen måte, sier hun.

Gitaristen Stef er ikke i tvil om hvorfor hun spiller i Catharsis.

- Det er iallefall mye bedre enn å ha en jobb, sier hun.

På spørsmål om det ikke blir mye krangling når seks ulike personer skal leve sammen på veien i seks måneder med så lite struktur og rammer rundt tilværelsen svarer hun med et skuldertrekk.

- Klart vi krangler. Noen ganger tror jeg

IKKEVOLD. Alexei slår, men skader ingen.

krangling er den raskeste veien til nye løsninger, svarer hun.

- Men når du spiller i band har du en unik mulighet til å bearbeide alle slags følelser gjennom musikken. På scenen gir vi alt vi har - det er forløsende, sier Stef.

Etter konserten rekker vi en kort prat med trommisen Alexei.

- Ja, jeg liker å slå hardt, innrømmer han.

- Men jeg slår bare ting, ikke mennesker.

S Tekst: ERLING GARATUN/erling.garatun@student.uib.no Foto: LARS MYHREN HOLAND/ headplanet_photos@hotmail.com

K

KULTUR 24. oktober 2001

UETABLERTE BAND I FOKUS

PREUS PÅ TEGLVERKET

Fra 23. til og med 25. oktober avholdes Zoom på Hulen. Der gjentas fjorårets suksess for å trekke fram i lyset band som ennå ikke har slått igjennom. I kveld kan du få med deg Wolverine og Ribozyme, begge fra Askøy og med meritter fra Lost Weekend og Eggstock-festivalen, i tillegg til Novocaine, opprinnelig fra Trondheim. I morgen spiller Ugress, The Repo Men og Pedal. Og best av alt: all denne herligheten koster det ingenting å få med

Den uslitelige rockedama Anne Grete Preus inntar Teglverket i kveld, og i følge arrangør RF er det fortsatt billetter igjen. Hun har akkurat kommet med den nye plata «Alfabet», som har fått gode anmeldelser og sies å være mer rocka enn de tidligere soloprosjektene hennes. Mulighet for nye takter fra Anne Grete, altså. Gamle CanCan-fans bør kjenne sin besøkelsestid, unge ører bør kunne se fram til en intim konsertopplevelse.

Å FORSTÅ EN TERRORIST «DO IT» HANDLER OM DANIELE VON ARBS LIVSUTVIKLING FRA POLITISK IDEALIST TIL NEW AGE SPÅMANN. ET STED PÅ VEIEN BEGYNTE HAN Å SPRENGE AMBASSADER. HVA SKJEDDE? Dette prøver de sveitsiske regissørene Marcel Zwingli og Sabine Gisiger å antyde noen mulige svar på i sin tidsaktuelle dokumentar.

«Do It» inngikk i BIFFs dokumentarprogram og i den anledning var Zwingli i Bergen.

Til tross for at det nok hersker bred enighet om at det er terrorisme han har laget film om, har han ikke sans for det ordet.

- Det er et dumt ord, for hva det refererer til kommer helt an på hvilket synspunkt man har, mener han og viser til konflikten mellom israelerne og palestinerne som begge anklager hverandre for å være terrorister.

- En terrorist er en fiende som sprer redsel, men en slik definisjon går bare i overflaten. Vi har prøvd å finne ut hva som ligger bak at Daniele ble kalt toppterrorist i Sveits.

BARNDOMSVENNER Zwingli vokste opp på seksti- og syttitallet i samme nabolag i Zürich som Daniele von Arb. Sammen fikk de sin radikale politiske oppvåkning, men etter en stund gikk de hver sin vei.

Zwingli satset på salg av LSD mens von Arb ble aktivist i en anarkistisk celle som etablerte kontakt med mange av Europas ytterliggående venstrepartier. De to er stadig venner, noe Zwingli mener både har vært vanskelig og nødvendig for å lage «Do It».

- Hadde ikke vi vært venner hadde ikke denne filmen blitt laget, men samtidig har venner koder som det kan være vanskelig å se bort fra når man skal lage noe for et publikum. Derfor fortalte Daniele hele sin historie til Sabine, sier Marcel Zwingli.

I filmen spår Daniele i kaffegrut om hvordan det vil gå med filmen før han åpenhjertig forteller om sin bakgrunn og dermed gir publikum en mulighet til å forstå hvorfor.

Hvorfor han som tenåring var med på å bryte seg inn i den sveitsiske hærens våpendepot og hvorfor de brukte sprengstoffet de stjal til å sprenge det spanske konsulatet i Zürich i luften i solidaritet med en dødsdømt anti-fascistisk kamerat i Barcelona.

«DO IT»: Regissør Marcel Zwingli har laget dokumentar om hvordan og hvorfor deler av den europeiske venstresiden utøvde politisk vold på 70-tallet.

- For å forstå Daniele må man se på hans barndom. Han hadde en streng oppdragelse, og ble slått av faren. Som oss andre som vokste opp i Sveits på den tiden merket han fokuset på materielle goder, samtidig som kravet om konformitet var overveldende. Hadde man litt langt hår ble man stigmatisert. og grensen for hva som ble regnet som kriminelt var klammende. For eksempel var det ikke tillatt for et ugift par å bo i samme leilighet.

NEW YORK 2001 Marcel Zwingli mener det er ingen likheter mellom terrorangrepene på USA, og de angrepene Daniele von Arbs gruppe utførte.

- I New York var terrorkonseptet å gi fienden - hele USA følelsen av at de aldri kan være trygg. På 70-tallet var de som ble likvidert representanter for borgerskapet. På denne måten prøvde de å eksponere en klasse, sier han.

Fotografen lurer på om Daniele og resten av gruppen ikke bekymret seg for at liv kunne gå tapt når de plasserte sine bomber.

- De valgte alltid et tidspunkt der det var minst mulig sjanse for at noen skulle dø, sier han.

Filmen forteller og om en bombe som gikk av i en bank i Milano i 1972, som drepte 14 mennesker.

- Denne bomben var plassert der av det Italienske hemmelige politiet for å sverte kommunistene og gruppen til Danieles som var i Milano på det tidspunktet, sier Marcel Zwingli.

EGIL G. SKOGSETH/egil.skogseth@student.uib.no S Tekst: Foto: LARS MYHREN HOLAND/headplanet_photos@hotmail.com

«Do it» «Do it» inngår i Bergen Internasjonale Filmfestivals dokumentarfilmprogram 19. - 25. oktober.

BIFF, 19. - 25. OKTOBER

PENGER FOR BANDØVING VISSTE DU AT DU KAN FÅ PENGER FOR Å ØVE? FOR GODT TIL Å VÆRE SANT SIER DU, MEN DA TAR DU HELDIGVIS FEIL. Voksenopplæringen administrerer noe som på kort heter bandpakka. Det vil si at du rett og slett kan få penger for å øve. Eller retter sagt, refundert utgifter til husleie, strøm, opplæringsmateriell og lignende. Pluss at du mottar ti kroner per øvingstime. Ordningen heter «Tilskudd til voksenopplæring i mu10

sikk», og eneste kravet er at bandet har minimum fem medlemmer og at alle er over 14 år. Penger blir utbetalt i ettertid. Spørsmål om ordningen kan rettes til Opplysnings-kontoret for band og BRAK (Bergen Rock Aktører). Begge holder til på Verftet USF.

MUSIKKVERKSTED

I tillegg er det søknadsfrist til musikkverkstedsordningen 15. november. Her kan man søke om støtte til sanganlegg, forsterkerutstyr og bygningsmessige tilretteleggelser i øvingslokalet. Søknadspapirer kan fåes hos BRAK og hos AKKS. Sistnevnte holder også til på USF.

BRAK lover også å være behjelpelig med søknadene hvis man kommer innom i god tid.

S RAYMOND TUNGESVIK/ raymond.tungesvik@student.uib.no

NYTT PROSOPOPEIA UTE

ONDSKAPENS FILOSOFI

Denne uken foreligger en ny utgave av Prosopopeia, litteraturtidsskriftet som utgis av hovedfagsstudenter på Litt.vit. Der tar de for seg bl.a. kritikk, prosa, lyrikk og andre litterære temaer.

Hovedemnene denne gang er den amerikanske forfatteren Virginia Woolf og en tematisk behandling av kritikkfenomenet. Bladet koster kr 50 og finnes hos blant andre Studia.

I disse dager kommer den unge filosofen Lars Fr. H. Svendsen med ikke mindre enn to bøker, «Ondskapens filosofi» og «Mennesket, moralen og genene». I den første får vi en historisk innføring i ondskapsbegrepet og refleksjoner rundt ondskapens natur og hva som driver mennesker til å begå onde handlinger. I den andre går han til angrep på biologiens menneskesyn. Svendsen er førsteamanuensis i filosofi ved UiB.

HERLIGE HELLSTRÖM DET VAR FREDAG. BUSSEN FRA SENTRUM VAR FULL AV FORVENTNINGSFULLE PUBLIKUMMERE. GRUNN: EN SVENSKE SOM DET SISTE ÅRET HAR TATT NORGE MED STORM. NHH ligger avsides til. Såpass at man bør sjekke bussruter grundig før man begir seg ut i periferien. Det er ikke ofte de arrangerer store konserter, men kveldens forestilling med den svenske kometen Håkan Hellström var en fin anledning til å sjekke ut NHH som konsertarena. For det har vært en stund siden sist. Noe som er synd for NHH har kanskje byens beste lokale for større artister. «...HÅKAN - (KLAPP KLAPP KLAPP)...»

En god time før Håkan gikk på scenen var publikum allerede klare. Og som på alle konserter får også teknikeren som tester gitarene stormende jubel. Så er det Håkan Hellström show. Scenedekoren er frisket opp siden konserten på Maxime under Ole Blues - festivalen i vår. Den store luftige scenen gir god plass til et stort bakteppe med bilde av glade, dansende matroser, akkurat som med bandet. To gitarer, en bass, en sjøsyk trompet, en sprelsk perkusjonist, en innleid trommeslager fra det svenske bandet Soundtracks of Our Lives. Og selvfølgelig Håkan Hellström selv, som skvetter rundt på scenen og sprer pur glede. I marineblå matrosdresser. Bandet festet grepet fra begynnelse til slutt, en konsert med full innsats fra første akkord. Som naturlig nok fører til at publikum rabler gale. Øllen flommer, plastglass flyger gjennom luften, og de som står bak i lokalet er bare smil og glede.

SÅPEBOBLER TIL HIMMELS

«Dom är oppe på taken alle är högt över staden» synger Håkan, og 1200 armer strekker seg mot skyen av såpebobler på vei oppover.

Stemningen er på vei over taket. Det var fest

på NHH. Alle var glade. Mine venner med stor skepsis til lokalene og NHH studenter generelt holdt munn og smilte. Sang med. Selv om det før konserten var «...mange ufyselige mennesker her..»

NHH har et genialt lokale som bør brukes til å få flere større artister til Bergen. Så får det heller være en plage å komme seg til sentrum igjen etter konserten. Hvis man da ikke har «en vän med en bil».

Hvordan endte kvelden? Selvfølgelig med hiten «Känn ingen sorg för mig Göteborg». Og om publikum ikke har ramlet ned enda, så er de nok fremdeles i feststemning.

Men neste gang vil vi ha noen nye låter, Håkan Hellström.

Tekst: RAYMOND TUNGESVIK/

KONSERT Håkan Hellström– svensk rocker med mange venner i Norge

NHH, FREDAG 19. OKTOBER

S raymond.tungesvik@student.uib.no Foto: PETTER FRANER/ petter.franer@student.uib.no

INSPIRERENDE LESNING FILMFRELSTE, ANTI-KAPITALISTER OG DE SOM ER FASCINERT AV DET GROTESKE KAN ALLE PLUKKE OPP NYE IMPULSER I HØSTUTGAVEN AV REPLIKK. Semesterets Replikk inneholder 13 bidrag med vekt på populærvitenskapelige artikler og debattinnlegg om aktuelle temaer.

Tidsskriftet åpner med en klargjørende samtale mellom Morgenbladets kvasse skribent, Eivind Tjønneland, førsteamanuensis ved Nordisk institutt og Nils Gilje, som er professor ved Institutt for Kulturstudier og Kunsthistorie. De to universitetsansatte snakker belysende om forslaget til ny universitetsreform som ble lagt frem i vår. Både Tjønneland og Gilje er flinke til å eksemplifisere hvilke svakheter og muligheter som ligger i den reformen.

«Når noen nyser på børsen i New York så blir 200.000 jordbruksarbeidere i Burma arbeidsledige». Sitatet tilhører Thorstein Hjellum, førsteamanuensis ved Institutt for Sammenliknende Politikk. Han er en av tre kunnskapsrike debattanter som Replikk har invitert til en diskusjon under tittelen «Fremveksten av systemkritiske bevegelser på slutten av 90-tallet».

En innvending: Der samtalepartnerne i Replikk er klare, er Replikkredaksjonen uklar.

Det er dessverre flere ulne spørsmålsformuleringer á la: «For å komme tilbake til situasjo-

nen i dag, så vil det vel uansett være viktig å komme til klarhet over denne, for i det hele tatt å kunne bevege seg i en retning bort fra den. Hvordan skal vi gripe dagens situasjon?»

Skjerpings, Replikk!

Seks nåværende og tidligere hovedfagsstudenter bidrar med artikler som, i fem av tilfellene, er basert på skribentenes hovedfagsoppgaver. I disse filmfestivaltider er det interessant å lese Geir Steinar Knutsviks artikkel om ulike narrative valg i boken: «2001 A Space Odyssey», sammenliknet med filmen med samme tittel. Ellers anbefales både Hilde

Eklund Breisnes artikkel om det groteske i Gro Dahles diktning, og Tor Kinsarvik Engens artikkel: «Et retorisk blikk på globaliseringsdebatten».

Samtlige seks hovedfagsstudenter skriver tett og godt, og for oss som selv går og ruger på ideer til hovedfagsoppgaver er Replikk kunnskapsfremmende og inspirerende lesning.

S INGRID ÅBERGSJORD/Ingrid.Abergsjord@student.uib.no

11

Y

YTRINGAR 24. oktober 2001

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

- ET SUPPERÅD, FORTS Jeg registrerer at i forrige nummer av Studvest så har Arild Helgøy, tidligere Velferdsstyre-leder og leder i Bergen Liberale studentforbund, krass kritikk av Studentrådet. Flere av hans uttalelser får støtte fra lederen i NSUs arbeidsutvalg, Brynjar Thorgersen. I forbindelse med artikkelen er det et par ting jeg bet meg fast i. For det første fremstår det som om Helgøy beklager seg over manglende demokrati innad i

LibMod-fraksjonen, et problem som egentlig ikke angår Studentrådet, men er et internt problem for disse.

Når det så pekes på at medlemmene i NSUs arbeidsutvalg bør velges ved valg blant studentene så vil definitivt være i demokratiets interesse, blant annet vil de da legitimere seg som ledere for studentene i Bergen, og ikke bare som et arbeidsutvalg for studentenes tillitsvalgte.

Problemet med en slik løsning er at

de da ikke trenger å stå til ansvar for Studentrådet, og dersom det ikke finnes sanksjonsmuligheter så vil Studentrådet ha utspilt sin rolle, som igjen vil føre til at Arbeidsutvalget vil være enerådende i utformingen av politikken som angår studentene i Bergen, en ordning som heller ikke vil fremme demokrati. Hvilken løsning som eventuelt skulle komme etter valget, er fremdeles uvisst.

Til slutt vil jeg slutte meg helhjertet til det som blir kalt mangelen på politisk kamp i Studentrådet. Alt for ofte dreier sakene på møtene seg om organisasjonssaker og orienteringer. Dette fører til at møtene ikke i like stor grad «fenger» medlemmene. Problemet her er at både sakspapirer og forslag til vedtak utarbeidet av arbeidsutvalget. Disse er som sagt lønnet, og har derfor tid til å sette seg inn i sakene, noe som medlem-

mene, som er vanlige studenter, ikke har. Dette fører til at vedtak ofte blir fattet utelukkende på grunnlag av de papirer som kommer fra Arbeidsutvalget. Det kan derfor oppleves som om det ofte er bred enighet om saker, mens det ofte kan være mangel på alternativer som fører til at Studentrådet oppleves som et politisk homogent organ.

tene stiller til dels meget dårlig forberedt på møtene. Arild Helgøy sine representanter er intet unntak i så måte. De gangene det har vært politisk kamp i Studentrådet, så har også Studentrådet fått innflytelse.

Studentrådet bestemmer hva Arbeidsutvalget skal gjøre, og kan på den måten påvirke hva slags politikk som skal føres. Medlemmene i

Studentrådet sitter også i Velferdstinget, som i tillegg til politisk påvirkning også har direkte makt gjennom blant annet budsjettbehandling.

Studentrådet har så mye makt som de selv vil ha. Om Studentrådet ønsker å overlate all beslutning til Arbeidsutvalget, så vær så god. (Jeg vet at for de fleste regjeringer ville det vært en drømmesituasjon) Arild Helgøy vil boikotte valget av studentrepresentanter til Det Akademiske Kollegium (DAK) som er universitetets styre fordi studentene har for lite makt. Til opplysning kan jeg fortelle Helgøy at studentene ved universitetet i Bergen har to av 13 medlemmer i DAK, mens Venstre har to av 165 representanter på Stortinget. Mener da Arild Helgøy at Venstre kan nedlegges fordi de er litt for små? Selvfølgelig ønsker studentene seg større innflytelse. Dessverre vedtok Kollegierådet at Universitetet

i Bergen fortsatt skulle ha gammel modell med 13 representanter i styret og flertall av vitenskaplig ansatte i stedet for en modell med 11 representanter der ingen av gruppene har flertall (Dette er en modell foreslått av departementet der de vitenskaplig ansatte har fire, det er fire eksterne representanter, to studenter og en teknisk/administrativt ansatt). Men studentene kan da ikke legge seg flate på grunn av et lite nederlag.

Nei da kjemper vi videre for å gjøre situasjonen enda bedre for studentene.

Det er mange saker som kan løses bedre i Studentrådet, men problemet er i hvert fall ikke hvorvidt studentene har flertall i DAK eller om Studentrådet arrangerer møter for LibMod.

ISSAM AARAG STUDENTREPRESENTANT I DAK

SYT FRA ARILD HELGØY Arild Helgøy går i Studvest 10. oktober til frontalangrep på Studentrådet. Det er og for seg prisverdig at en får en debatt om studentrådets rolle, men Arild Helgøy viser med sitt innlegg en inkompetanse og en syte - mentalitet som det er lenge siden jeg har hørt. For det første påstår Helgøy at Studentrådet ikke har et godt nok apparat rundt LibMod.

Dette vet Arild Helgøy er de politiske fraksjonenes eget ansvar. Det er da ikke stortingets administrasjon som sørger for at Venstre avholder landsmøte.

For det andre påstår Helgøy at representantene i Studentrådet ikke lytter. Det er en ganske latterlig påstand. Poenget er ikke at Studentrådet ikke lytter men at representan-

KUNSTEN OG MILJØKRISA I grunnen er det påfallende og merkelig at kunsten ikkje har noko åt seia til vår generasjon om dei utfordringane menneska står overfor framover om vi skal unngå videre nedbryting av jordas miljø.

Men vi får håpa at kunstgeniet også vaknar for å bli med i kampen for å redda vårt miljø ved at dei inspirerer og vekkjer miljømedvitet hjå oss, for oss til å bry oss meir om

STUDVEST

det som verkeleg har betydning i livet.

Tradisjonelt høyrer filosofi og kunst til i framgrunnen for å møta si tids utfordringar - og vår tid treng engasjement meir enn nokon gong fordi i vår tid står sjølve livsgrunnlaget i fare.

Formidling av måtehald, ansvar og verdiar må få sin plass i media og skole; kunnskapsutvikling om

korleis vi tilpassar samfunnsverksemda til miljøet komma i framgrunnen og beredskapen mot nye farar vera i høgsetet. Alt dete må vera med om vi skal greie å snu utviklinga i positiv lei!

Og det er vi som lever no som har ansvaret for at dete skjer!

JON HAUGE

BRYNJAR THORGERSEN LEDER I NSU - BERGEN

Studvest er ei avis av og for studentane ved Universitetet i Bergen. Velferdstinget er utgjevar, men står utan redaksjonelt ansvar. Studvest kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000, og gjev ut 31 nummer i året.

ANSVARLEG REDAKTØR

NYHENDEREDAKTØR

Styret i Studvest lyser for perioden 10.01.02 til 10.12.02 ut stillinga som ansvarleg redaktør.

Styret i Studvest lyser for perioden 10.01.02 til 10.12.02 ut stillinga som nyhenderedaktør.

Ansvarleg redaktør har etisk, journalistisk og redaksjonelt ansvar for avisutgjevinga og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvest sine statuttar, sitt eige program og Ver Varsam-plakaten. Ansvarleg redaktør er også dagleg leiar for Studvest, med oppgåver som adminstrativ leiing, økonomistyring og ansvaret for det tekniske utstyret i redaksjonen.

Det vert forventa at søkjarane har god kjennskap til universitetsmiljø, høgskulemiljø og studentpolitikk. Det er eit krav at søkjarane har journalistisk røynsle, god skriveevne og god samarbeidsevne. Søkjarane til stillinga som ansvarleg redaktør skal leggje ved eit handlingsprogram for 2002. Handlingsprogrammet må ta for seg journalistisk profil, prioritering av stoffområde og organisering av arbeidet. Ansvarleg redaktør er bunden av handlingsprogrammet i tilsetjingsperioden.

Nyhenderedaktøren er ansvarleg for Studvest sin nyhenderedaksjon med 12 journalistar. Dette er ein viktig del av Studvest, og difor vert evna til å sile ut og grave fram godt nyhendestoff vektlagt. Nyhenderedaktøren må også kunne organisere og leie redaksjonen i dette arbeidet.

God kjennskap til universitets- og høgskulepolitikk og god nyhendeteft er naudsynte kvalifikasjonar. Nyhenderedakøren er, saman med kulturredaktøren, dei næraste medarbeiderane til ansvarleg redaktør. Søkjarane til stillinga må ha gode samarbeidsevner. Søkjarane må leggje ved eit redaksjonelt og organisatorisk program for nyhenderedaksjonen sitt arbeid i 2002.

For informasjon kontakt ansvarleg redaktør Erik Martiniussen på telefon 55 54 52 06, eller ved kontoret til Studvest på Studentsentret.

STYRET I STUDVEST PARKVEIEN 1 5007 BERGEN

Søknader med CV, dokumentasjon på relevant røynsle, arbeidsprøver og handlingsprogram kan sendast til: 14

Båe stillingar vert kompensert med 110.000 kroner i året

Søknadsfrist 12. november

UKAS LÅT

UKAS ALBUM APHEX TWIN - «Drukqs»

BONNY BILLY - «A Dream Of The Sea» (Temporary Residence)

(Warp/VME) Richard D. James, mannen som egenhendig gjorde technoen voksen gjennom sine lekende enklebrudd på daværende lover, rammer og regler innenfor den elektroniske musikken, er tilbake med sitt første album på 5 år og viser at han fremdeles er 5 lysår foran. Et svinespekket dobbeltalbum med hard brillierende acidtechno oppstykket som en minidisc av vakre men akk så umulige pianopartier. Ett av årets virkelig store album.

Mens vi snakker om gigantpersonligheter innen musikkverdenen, så kan man ikke komme utenomWill Oldham, den sorgtunge countrypoeten som går under ett dusin alias. Ett av dem er Bonny Billy, men musikken er den samme rolige det-er-litt-varmt-og-jeg-går-i-t-skjorte-omsommeren-det-er-mørkt. Mistet du tråden der? Hør låten og brikkene vil falle på plass.

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148.

Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Det offentlige må regulere utleieprisene og styrke leietagernes rettigheter, mener Ståle Holgersen, selv UFB (uten fast bopel) og aktivist i Bergen BoligAksjon.

MÅNEDENS HUSHAI ER...

Prisene på leiemarkedet stiger, og lovene endres. For makta skal ikke ligge i de eiendomsløses hender. Den skal ligge i hushaienes klamme grep.

Ifølge leieboerforeningen er det rundt 2000 husløse i Bergen, og dette er ikke medregnet de mange sofanomadene blant oss. Prisene har siden den nye husleieloven fra 2000 ble innført, i snitt gått opp med over 150 prosent, og i Bergen kan en finne studenter som lever på fem kvm (inkl. seng, stue, skrivepult og kjøkken) for 2400 kr i måneden. Det er ikke enkelt å ikke være millionær.

Fattigdommen i Bergen har ansikter. Dem finner du i Nygårdsparken, Korskirkeallmenningen eller på Torgallmenningen. De som har falt utenfor, eller kanskje aldri kom innenfor. En kan lese i avisene om folk som må flytte ut på gata fordi de ikke kan betale husleieøkningen.

For et års tid siden, ble en eldre mann i Oslo, som ikke kunne betale husleia si til kommunen, kastet på dør. Kommunen spikret igjen huset hans, så mannen flyttet inn i et skur like ved. Det endte med at mannen

frøs ihjel. Det samme kunne ha skjedd i Bergen, for også her kaster kommunen sine egne innbyggere på gata, om de ikke klarer å betale den siste husleieøkningen.

Mens noen tjener millioner på dagens leieboermarked, er det mange som må velge mellom å sende ungene sine på skitur med klassen, eller å betale husleia. De sistnevnte er blant de mange som bor

ikke lengre et privat anliggende.

Måten de er tjent på krever offentlig debatt. Fattigdommen er et offentlig problem, det samme er rikdommen.

Men det er ikke bare en vag sammenheng mellom millioninntektene til hushaiene, og fattigdommen til leietakerne. Det er det samme problemet, og det har den samme løsningen. Innfør restriksjoner for hushaiene og rettigheter for oss

Leieboermarkedet i Norge er det mest liberale i vest-europa, og selv i New York er det flere restriksjoner for hushaiene enn her i landet.

seg fattige. Og fattigdommen «er jo et offentlig problem». Det er et problem som alle vil løse, og politikerne står nærmest i kø for å løse denne «utfordringen». Og valgkampens mest sjarmerende får dette ærefulle oppdraget med å fjerne fattigdommen i Norge. Men de greier det ikke, ikke noen av dem, for de har ikke skjønt hva problemet er. Hushaienes enorme inntekter, pengene som en gang kanskje var studielånet vårt, er

leietakere, det trenger ikke være verre enn det.

Det er alltid lettest å vende seg til politikerne, og be om hjelp. Og det skal jeg gjøre nå: «Bygg billige boliger! Gjeninnfør husleienemnda, noen må sette tak på hvor mye hyblene våre kan koste! Slutt med de elendige planene deres om å selge unna kommunale boliger!

Avkriminaliser husokkupasjon!

Menneskerett foran eiendomsrett!!»

Det var det. Håper det hjalp.

Leieboermarkedet i Norge er det mest liberale i Vest-europa, og selv i New York er det flere restriksjoner for hushaiene enn i Norge. De samme folkene som har skapt denne politikken styrer enda, så vi i Boligaksjonen har sluttet å vente på politikernes frelsende hånd. For å sette søkelyset på at noen tjener på fattigdommen og høye husleier, har vi nå begynt med å kåre månedens hushai. Det er en uformell feiring av en eller annen hushai som har gjort seg fortjent til tittelen. Og vinneren av konkurransen om å bli månedens hushai i september 2001, var.... (fanfare, og kanskje en liten kunstpause,) Odd Sverre Liseth.

Odd Sverre Liseth vant den ærefulle tittelen blant annet på bakgrunn av å dele opp Kjellersmauet 1 i små kott, uten eget toalett eller vask. Størrelsen på kottene er ca. fem til seks kvm, og prisen er på rundt 350 kr. pr. døgn, eller ca.

10.000 i måneden. Det er hovedsakelig sosialklienter som leier her, så Bergen kommune betaler.

Kåringen er et relativt nytt fenomen, og Liseth er bare den andre i rekken. Tidenes første månedens hushai ble kåret for august og var konge-hushai og høyrepolitiker Martin Smith-Sivertsen. SmithSivertsen leier ut 11.000 kvm i Bergen sentrum, og har enkelte steder doblet husleien i løpet av de siste årene. Prisene er fortjente, og Bergen boligaksjon gratulerer dem begge.

Fattigdommen har ansikter. Det samme har de som tjener millioner på fattigdommen, men som i klokskapens navn holder seg skjult.

Vi vil fortsette med å kåre månedens hushai så lenge maktforholdet på leieboermarkedet er så urettferdig, og bare tjener hushaiene. Så om du har et tips om en hushai som hadde hatt godt av litt dårlig mediaomtale, samt plakater med navn, bilde og inntekt over hele byen, er det bare å kontakte oss på hushaitips@hotmail.com.

LYSTEGNING: På torget Foto: Ole Christian Aamot

15

KULTURVEKE

APROPOS OM FRANSKE VINDUER Nå tror du kanskje at jeg har skrevet feil, og at dette handler om franske vindruer, men dengang ei. Det er vinduene som er saken.

Jeg vet ikke om begrepet «franske vinduer» er allment kjent, men det dreier seg altså om en slags verandadør i glass uten tilhørende veranda.

Da jeg studerte et år i Italia, hadde jeg en nydelig leilighet med barokkmøblement og marmor overalt. Og franske vinduer. Jeg visste jo at varmere land ofte har større og andre småkryp enn det vi har hjemme. Og en dag fikk jeg syn for sagn. Plutselig pilte en svart skygge tvers over gulvet, fra under senga til under kommoden. Jeg fikk panikk.

Var det en kakkerlakk? Hvor stor kan den i så fall ha vært? Misfosteret i tankene mine var ubeskrivelig stygt og stort. Etter den første panikkbølgen hadde lagt seg, satte det rasjonelle sinn alle kluter til i forsøket på å døyve angsten. Her måtte det handling til!

Først strødde jeg insektgift langs alle veggene i leiligheten. Så åpnet jeg døra fra soverom til stue, og fikk ved hjelp av et kosteskaft skremt min motstander inn på stua, der det var færre ting å gjemme seg under. Vel inne på stua tok jeg kraften i bruk. Du vet, den fra Star Wars. Med mine midi-klorianske sanser kunne jeg kjenne at fienden befant seg... bak papirkassen! Jeg listet meg bort i hjørnet der papirkassen stod, tok godt tak i den, samtidig som jeg mentalt forberedte meg på å flattrampe min ubudne gjest.

Plutselig løftet jeg opp kassen, og det synet som møtte meg var jeg på ingen måte forberedt på. Beistet var minst tre ganger så stort som jeg hadde innbilt meg, og da jeg tok vekk kassen satte det i et skrik før det stakk i retning de fransk vinduene. Jeg skrek like stygt til, og stakk i motsatt retning, inn på kjøkkenet.

Gradvis gikk det opp for meg hva jeg hadde sett. Det var en gnager. Helt sikkert en rotte. Små pattedyr kan jeg takle. Jeg åpnet bare de franske vinduene, som går helt ned til gulvet, og fortsatte med kosteskaftet å jage rotta i retning dit og ut. Ganske lett, egentlig. Rotta var forvist til hagen, og jeg følte meg kjempetøff.

Neste dag snakket jeg med altmuligmannen til husverten. Han kunne fortelle at katten hadde fanget en mus i hagen på morgenkvisten.

S

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatund på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12.00.

MUSIKK ANNE GRETE PREUS ONSDAG 24. OKTOBER

RALPH MYERZ & THE JACK HERREN BAND FREDAG 26. OKTOBER

FJELLMØTE: VÆR OG VÆRTEGN TORSDAG 25. OKTOBER

Tid: 21.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr: ASF

Tid: 19.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr: BSI Friluftsgruppa

Tid: 20.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr: RF

MØTE

Tid: 19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr: Samfunnet (Debatt)

WOLVERINE, RIBOSOME, NOVOCAINE ONSDAG 24. OKTOBER Tid: 22.00 Sted: Hulen ZOOM

UGRESS, THE REPO MEN, PEDAL TORSDAG 25. OKTOBER Tid: 22.00 Sted: Hulen ZOOM

ÅPEN DATO/OVERRASKELSE TORSDAG 25. OKTOBER

DEI JORDLAUSE I BRASIL ONSDAG 24. OKTOBER Tid: 19.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr: LAG

MUSIKK I TRANSIT ONSDAG 24. OKTOBER Tid: 19.15 Sted: Landmark, Rasmus Meyers allé 5 Arr: Samfunnet (Kultur)

HOMOFILI I NORSK LITTERATUR FREDAG 26. OKTOBER Tid: 19.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr: UgleZ

FORBUNDSKVELD FREDAG 26. OKTOBER Tid: 19.30 Sted: Allégt. 40 Arr: Forbundet

TEATER SKRIVEGRUPPENS AFTEN TORSDAG 26. OKTOBER Tid: 21.00 Sted: Maos, Kvarteret Arr: Immaturus

FILM

BERLIN, EN STORBYSYMFONI MANDAG 29. OKTOBER Tid: 19.30 Sted: Store aud., Studentsentret Arr: Filmklubben

REELLE HENSYN? TIRSDAG 30. OKTOBER Tid: 19.15 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr: Samfunnet (upop)

UKAS FJES

Navn: Kjell Grønnevik Aktuell fordi: Kjøpte sin første mobiltelefon denne uka Tekst: ERIK MARTINIUSSEN Foto: HILDE LILLEJORD

- Hvordan har du det nå?

- Akkurat nå?

- Ja. - Er litt sånn overveldet. Det er så mye som skulle vært gjort. Jeg skulle skrevet mer i fakultetsavisen, burde ha spist sunnere mat, burde ha ringt foreldrene mine, burde ha trent mer, burde jobbet mer med faget. Det er en litt kaotisk hverdag. Dessuten er jeg på desperat boligjakt. Hvis noen har et ledig rom noe sted må de bare ta kontakt.

- Og nå har du fått mobil for å gjøre livet enklere?

- Ja. Tenkte jeg skulle bli mer tilgjengelig.

Men det virker som det vil ta litt tid å kjøre seg inn. Jeg er visst for gammel for denne teknologien. I går endte jeg opp alene på byen

fordi alle avtaler skulle gjøres etter hvert. Så, når jeg kom ut på byen, hadde jeg glemt PINkoden min, og dermed ble mobilen sperret. Til slutt måtte jeg ta en øl alene på Opera.

- Så livet har ikke blitt enklere med mobil?

- Nei. Det har blitt mer komplisert. Jeg trodde jeg skulle bli nedringt av tekstmeldinger, men det stemmer ikke. Jeg får ingen meldinger. Ensomheten har bare blitt mer totagelig.

- Totagelig?

- Dårlig valg av ord kanskje? Mer åpenbar, mer til å ta og føle på.

- Kjenner du noen andre som ikke har mobil?

- ......eh.......ja, bestemor, ha, ha, ha. Det er vel den eneste jeg kjenner som ikke har mobil lenger.

- Var det det sosiale presset som gjorde at du gikk til innkjøp?

- Ja, det var vel kanskje det. Alle avtaler må jo gjøres her og nå. Er det slik at jeg blir spurt ut nå fordi jeg er den siste studenten som har fått seg mobiltelefon?

- Tja, vi pleier å intervjue litt forskjellige folk.

- Hva har du på nattbordet?

- Der har jeg en bok som heter The story of the eye.

- Hva handler den om?

- Hmm. Det er vanskelig å si dette på en skikkelig måte. Noen vil kanskje kalle det porno, andre vil kanskje kalle det erotikk. Det er en utforsking av de mørke sidene ved menneskene.

- Er du noe sportsinteressert?

- Ikke i det hele tatt...litt i fotball..kanskje.

- Du har et lag du heier på?

- Nei, egentlig ikke - Hvis du måte begynne med en idrett hva ville du valgt da?

- Nei..eh, det er vanskelig.

- Du må da kunne velge et eller annet?

- Nei, jeg må ikke det.

- Hvor var du da Norge slo Brasil i fotball VM i 1998 da?

- .. ? Nei, det husker jeg ikke.

S ERLING GARATUN / erling.garatun@student.uib.no

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206