Studvest 2001 26 by Studvest

STUDVEST

VEKE 44

STUDVEST SØKJER JOURNALISTAR OG FOTOGRAFAR - Ring på telefon 55 54 52 06 - Stikk innom redaksjonen - Eller send søknad til Studvest, Parkvegen 1, 5007 Bergen

ONSDAG 31. OKTOBER 2001 - NR. 26 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.UIB.NO

Fest med godt samvit Er du blant dei som går på fagfest med dårleg samvit fordi du heller burde lesa? Det har du ingen grunn til. Ifølge Nils Sortland ved seksjon for arbeids -og organisasjonspsykologi er festing i studietida eit gode, særleg viss du er med på å arrangera festen sjølve.

- Ein får meir utbytte av studietida dersom ein finn på litt sjølv, og ikkje berre er med på andre lagar i stand. Det er svært positivt for det psykiske velveret at ein har litt dugnadsand, seier han. På UiB er det medisin og jus som skil seg ut som dei faga der studentane arrangerer flest festar.

Pengelaus handel

Begge fakulteta kan skilta med minst 10-15 store fagfestar i året. I tillegg kjem fredagspils, film-, vin og temakveldar. Psykologistudentane er ironisk nok dei som er minst opptenke av å ta vare på si mentale festhelse.

SIDE 5 Sist veke kunne du byte til deg nær sagt kva som helst mot kva som helst på Studentsentret. Med virtuelt valutasystem og bytering på internett er Framtida i Våre Hender klare for framtidshandel. SIDE 18

I landssvikarane sine fotspor

Hustad leir. For jentene er han eit abstrakt, men for mange gutar er denne institusjonen noko dei ein gong skal føla på kroppen. SIDE 19

Teke på fersken

Foto: Ole Christian Aamot

Komprimert jazzhaust FLAZZ er ikkje ein festival. Men Bergen Jazzforum og deira samarbeidspartnarar har eit komprimert konsertprogram over to helger å presentera. Så om du likar musikken er det nok lov å smila litt mens du klappar den synkoperte takta. Til dømes mens Hoven Droven (biletet) spelar.

SIDE 14 OG 15

Hulen vart teken på fersken då Rådet for skjenkesaker vitja utestaden i forrige månad. Det vart mellom anna oppdaga ei ulovleg reklametavle og personar som fekk med seg drikkevarer ut. SIDE 4

SIDE 2 31. oktober 2001

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Norhild Joleik Håvar Eidslott Bente Helen Sæthre Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen

Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal Arne Lutro KULTURJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Karoline Huagsvær Rolf Eldevik Magnus Vågen Birkenes Trond Anders Fossum

Bjarte Brandal Kent Amundsen Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole Egil Skogseth Mia Gill FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Lars M. Holand Hilde Lillejord

Petter Franer Ola Kristoffer Øye Ingrid Samset Silje Risholm Christin Hagen Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Martin G. Skjæveland FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYGGHET. Til tross for flere innbrudd den siste tiden, kan det vanskelig tenkes noe tryggere oppvekststed for Matthew (2).

Høy Helly Hansen -faktor og mange små føtter i Cherrox-støvler. Pensumlitteratur side om side med Albert Åberg i bokhylla. Nattland studentby er ikke helt som andre LANG VENTELISTE. Idar (t.h.) og mamma Lisa måtte vente i to år før de fikk leilighet på Nattland. Nå koser Idar seg sammen med lekekamerat Christina.

studentbyer. Tekst: HANNA NORBERG hannanorberg@yahoo.com Foto: HILDE LILLEJORD hildelillejord@hotmail.com

Rekkehus malt i grønt og rødt. Fem leiligheter og fem små student- og barnefamilier på hver rekke. Fire husrekker rammer inn et grønnkledd tun. Rekkene har navn fra A til T, ellers er det bare lekeapparatene i midten som skiller det ene tunet fra det andre. Hvinende skrik fra viltre barn. Trehjulssykler, sandkasser, klatrestativ, sklie og karusell. Et eldorado for ethvert barn.

I eventyrland

HOMPETITTEN, HOMPETATTEN

– Opp og ned og ned og opp! Idar (3) er misfornøyd med lekekameraten sin; Christina på 2 1/2. Dumpehusken vil ikke røre på seg. Ingen likevekt. Da er det bra at mamma Lisa (25) hjelper til. Etter veldig mange opp og ned og ned og opp, har småtrollene fått nok. Karusellen på nabotunet frister. – MERE, MERE!

Til tross for et stivt blikk og en økende hvitfarge i kinnene, vil ikke Christina være feigere enn lekekameraten. Her skal det være full fart. Igjen er det godt å ha en mamma i nærheten. Lisa lyder ungenes ordre, og snurrer karusellen fortere og fortere. Helt til lille Christina til slutt får nok. – Nå vil jeg dytte! S 2

FEM HUS TETT I TETT. Ikke alle studentbyer er som Fantoft.

L LEIAR

31. oktober 2001

Pustevanskar på lesesalen Kvifor skal studentane finna seg i å ha dårlegare arbeidstilhøve enn andre folk ? KRISTIN JANSEN NYHENDEREDAKTØR

Trond sit på lesesalen. Det er november, ute bles hauststormane og Trond og medstudentane hans må lukka alle vindauga for å halda varmen inne og båsten ute. Etterkvart som dagen går kjenner Trond at han blir tung i hovudet, lufta rundt han er tett og dårleg. Han prøver å ta ein pause frå lesinga, men det hjelper lite. Eksamen er rett rundt hjørnet og Trond veit at han må bli på lesesalen til langt på kveld. Neste dag og dagen etter det igjen har Trond det like ille. Hovudet verkar og konsentrasjonen sviktar. Kva for nokre arbeidstakarar ville ha funne seg i slike arbeidstilhøve som Trond har? Eg veit ikkje om nokon. Bortsett frå studentane. I dette nummeret av Studvest kan du lesa om studentar som klagar på hovudverk fordi dei tilbringer store delar av dagen på ein lesesal der dei ikkje får tilstrekkeleg frisk luft. Og dei er ikkje åleine.

Studentane er ikkje omfatta av arbeidsmiljølova. Dei kan ikkje klaga til Arbeidstilsynet over dårleg lys, tung luft eller skit og lort på arbeidsplassen sin. I ei undersøking som vart gjennomført på Universitetet i Bergen i fjor synte det seg at berre 26 prosent av psykologistudentane og 27 prosent av SVstudentane var nøgde med lufta på lesesalen. Studentane er, særleg i eksamensperioden, i ein unik arbeidssituasjon. Dei sit svært lenge i det same lokalet. Dei sit saman med svært mange andre og pustar i den same lufta. Og sist, men ikkje minst; Studentane er ikkje omfatta av arbeidsmiljølova. Dei kan ikkje klaga til Arbeidstilsynet over dårleg lys, tung luft eller skit og lort på arbeidsplassen sin. Kampen for studentane sitt arbeidsmiljø har vore ein viktig sak

KOMMENTAR RØYK I VINDEN

Mandag denne uken stemte LO-sekretariatet, med Gerd Liv Valla i front, enstemmig for å be Sosial- og helsedepartementet om å forby all tobakk og sigarettrøyking ved alle restauranter, puber og nattklubber. Om forslaget blir noe av, vil det bety slutten for en røyk sammen med pilsen ved alle utesteder i Bergen og ellers i landet. Og er du røyker har du nok allerede hisset deg opp. Men trekk pusten i tre sekunder og tenk på hva dette betyr. De ansatte ved utestedene vil slippe å puste inn hundrevis av gjesters usunne røykskyer. Risikoen for å få lungekreft vil synke både for deg og for de som jobber der. I aller høyeste grad for de som jobber på stedet. Tilfellene av lungekreft i restaurantbransjen er langt høyere enn i andre yrker. Og kom ikke dragende med argumenter som: «De har selv valgt å jobbe der». Slike utsagn er nemlig lett å trampe på. Er det for eksempel greit at arbeidere dør på oljeplattformer på grunn av dårlig sikkerhet, eller at forelesere ved kunst- og språkstudiene blir syke av muggsopp fordi de «selv har valgt å jobbe der»? Alle har rett på et godt arbeidsmiljø. Og når det gjelder økonomien til utestedene trenger ikke eierne skjelve i buksene. Sannsynligheten for at folk slutter gå på byen hvis de ikke får røyke inne er ikke-eksisterende. De har overlevd i California, og vi kan greie det vi også, hvis vi vil. Det er i grunn bare et spørsmål om å legge igjen røykpakken hjemme de få timene man er ute på livet. Men det gjenstår jo ennå å se om Sosial- og helsedepartementet orker å gjøre noe med forslaget, eller om det hele går opp i røyk.

EIDSLOTT/ haavardo@hotmail.com S HÅVAR Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

for Norsk Student Union (NSU) i fleire år. Tidlegare i haust verka det som om kampen var vunne og at studentane endeleg skulle få lovfesta krav på eit godt arbeidsmiljø. Gleda vart kortvarig. Studentane har fått ei lov som seier at dei har krav på eit godt arbeidsmiljø, men dei er ikkje omfatta av arbeidsmiljølova, og det er lærestaden som skal sjå til at lova vert oppfylt, ikkje Arbeidstilsynet slik som ved andre arbeidsplassar. I praksis vil dette seia at det ikkje er nokon som kan

straffa Universitetet dersom dei ikkje greier å sørga for at studentane får nok frisk luft. Universitetet skal passa på seg sjølv! Den nye lova som skal sikra studentane eit godt arbeidsmiljø er knapt nok verd papiret den er skrive på. Dersom universiteta og høgskolane ikkje vert pressa til å betra tilhøva på lesesalane vil ingenting forandra seg. Økonomien er på dei fleste lærestadene så stram at det ikkje er rom for å gjera det som skal til for at studentane skal få ein full-

verdig arbeidsplass. Som studentar har vi like stort krav på god og frisk luft som alle andre arbeidstakarar. Det er difor vi også må ha mogelegheit til å klaga uverdige høve inn til Arbeidstilsynet, slik at dei igjen kan gje UiB bøter dersom dette ikkje rettar seg. Viss ikkje dette skjer fryktar vi at Trond framleis må slita med hovudverk i eksamensperioden. S MEIR OM SAKA PÅ SIDE 5

NYHENDE

LARVER PÅ KJØKKENET

ULØNNSOM UTDANNING

En beboer ved studenthjemmet Moholt i Trondheim samlet døde mus på kjøkkenet for å avle opp larver, som skulle brukes til å fore edderkoppen han hadde som husdyr. Det forteller renholdsleder Unni Gjerstad til Under Dusken. Nå varsles det strengere renholdsrutiner og bøter på dem som ikke holder fellesarealene i orden.

Universitetsutdannede tjener bare 30 prosent mer enn de som hoppet av etter videregående skole. Det skriver Under Dusken. Akademikernes lave lønn sammenlignet med ikke-akademikere plasserer Norge på en klar jumboplass i vestlig sammenheng.

31. oktober 2001

Hulen braut skjenkelova Hulen fekk ein advarsel etter at det vart oppdaga både ulovleg ølreklame og utsmugling av øl. Tekst: BENTE HELEN SÆTHRE benset@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY andreas.hellesoy@fi.uib.no

Medan skjenkekontrollen var på vitjing den 9 september klarte ein person å få med seg eit glas øl ut av Hulen. Dette er ein overtredelse av skjenkelova. – Sjølvsagt er det svært uheldig at noko slikt kan skje. Vi har skjerpa inn kontrollen på dette og sett inn ekstra vakter, det bør ikkje skje igjen, seier Eirik Mork, leder på

Hulen. Han oppfordrar på det sterkaste dei som gjestar Hulen om å følgje regelverket og ikkje ta med seg alkohol ut. Studvest får opplyst av Gro Gaarder ved kontoret for skjenkesaker at det for dette brotet er gitt ein advarsel. Hulen vil ikkje bli straffa i denne omgong, men advarselen vil bli lagt til grunn ved eventuelle brot i framtida. ULOVLEG ØLREKLAME

Bak baren har det til no hengt ei tavle med ølprisane før og etter halv tolv. Dette vart og oppfatta som brot på skjenkelova, fordi det ikkje er lov

å reklamere for alkohol. – Vi har hatt denne tavla hengande veldig lenge, skjenkekontrollen har vore innom ved eit par anledningar før utan å bemerke den. Det er forskjellege folk som utføre kontrollane og dei har ulike tolkningar av lova, meiner Eirik Mork. Det vart ingen straffereaksjonar i denne omgong. Grunnen til det trur han er eit uklart regelverk og at dei tidlegare har vore i kontakt med skjenkekontrollen for å forsikre seg om at dei ikkje bryt lova. I tillegg vart tavla fjerna etter kontrollen, S no på same tavle prisane på øl står som dei andre.

TEKE PÅ FERSKEN. Hulenleiar Eirik Mork vil skjerpa seg etter at utestaden vært teke i skjenkekontroll.

Fram mot valget... Tirsdag 6. og onsdag 7. november skal vi ha valg på nytt Studentråd. Men mange spør seg om det er noko poeng, når berre fem prosent av studentane bryr seg med å stemmer. Tekst: GRUNDE GRIMSTAD grunde@grimstad.as

Studentrådet er eit supperåd var parolen til Arild Helgøy for to veker sidan. Han sa at Studentrådet, som er studentane sitt interesseorgan, er kaotisk, lite profesjonelt og har liten innverknad. Det egga som venteleg til motmæle.

FRAMLEIS KRITISK

Arild Helgøy, leiar i Bergen Liberale Studentlag, seier at ein ikkje kan gi studentane skulda for at berre fem prosent tek del ved valget. Det er få som har oversikt over systemet, og då kan ein ikkje vente at dei skal engasjere seg. – Sjølv då eg jobba med dette, brukte eg tre månadar på å få eit klart overblikk, seier han. Det innfløkte systemet gjer også at Studentrådet og andre, må bruke mykje tid på administrasjon, og lite til å drive med det dei skal. Han vil framleis boikotte DAK, der han meiner studentane sine to

representantar har alt for lite makt i forhold til dei vitskapleg ansette sine syv. – Det hadde vore mykje meir rettferdig med ei 4-4-4 fordeling av vitskapleg ansette, studentar og eksterne representantar, seier Helgøy. DELVIS EINIG

Issam Aarag, som er ein av dei to studentrepresentantane i DAK, meiner at studentane har reell makt. Men han skulle sjølvsagt sett at dei hadde meir. For ikkje lenge sidan vart eit forslag til ny DAK-fordeling i Bergen, forkasta. Han vonar at departementet vil overstyre dette ved-

taket. Han er imidlertid einig i at studentorganisasjonane har eit informasjonsproblem ovanfor velgarane sine, og at studentpolitikk i dag er for dei få spesielt interesserte. – Samla er det vel omlag 20 studentar som står for det aller meste av det som vert drive av studentpolitikk i Bergen, seier han. FLEIRE BYAR I KIRGISISTAN...

Det er mange som synest systemet av studentpolitiske råd og styre, er like lite oversiktleg som nye statar på Balkan og i Eks-sovjet. Kven veit forskjellen på DAK, Studentrådet og

Arbeidsutvalet? Vi gir ei lita innføring. Det Akademiske Kollegium-DAK, er Universitetet sitt høgaste organ. Styret med andre ord. Studentrådet vert valt av studentane, og er deira hovudorgan. Ved alle fakultet er det forskjellige fraksjonar som stiller lister (parti om ein vil), og desse er forskjellige frå fakultet til fakultet. Arbeidsutvalet er nedsett av Studentrådet, for å utrede saker og forslag til vedtak, som er aktuelle for behandling i Studentrådet. S Informasjon om valget finn du på http://www.dnsv.uib.no/valg

Ikke mere penger fra SiB SiB vil ikke spytte mer penger inn i den kritiserte internettportalen Student.no. Tekst: HALVOR DANNEVIG halvor.dannevig@student.uib.no

– Vi vil avvente å se hva de andre samskipnadene vedtar, sier styreleder i Student.no, Mona Lunde Martinsen, på spørsmål om følgene av SiBs nei. SiB skulle egentlig ha bidratt med to millioner kroner.

Hvordan skal Student.no klare seg uten pengene fra SiB? – Flere av de store (studentsamskipnadene, red. anm.) har gitt tilsagn om at de vil tegne seg for mer enn planlagt, svarer Martinsen, som ikke ønsker å gi noen ytterligere opplysninger om hvordan Student.no vil takle SiB sitt nei. 15. nov blir skjebnedagen for Student.no, innen da skal det være klart hvilke studentsamskipnader

som vil fortsette å bruke penger på portalen. HAR IKKE INFRIDD FORVENTNINGER

I forrige nummer skrev Studvest at Student.no har blitt sterkt kritiskert for å ha lansert en uferdig side. Ifølge styrevedtaket fra SiB, er begrunnelsen for at de ikke vil gå inn med mer penger blant annet (...) at selskapet ikke har innfridd aksjonæ-

renes forventninger og selskapets målsetninger i utviklingen og driften av nettportalen Student.no. (...) Daglig leder i Student.no, Rune Kibsgaard Sjøhelle, sa til Studvest i forrige uke at han trodde Student.no fint skulle klare målsetningen om å bli selvfinansiert innen år 2004. Denne optimismen deler han ikke med styret i SiB, som i styrevedtaket stiller spørsmålstegn ved at Student.no skal bli i stand til å bli selv-

finansiert, i en tid da nettbaserte selskaper strever med å tjene penger. FRYKTER TAP

SiB har til nå brukt 700.000 kroner på Student.no. Styreleder i SiB, Vibeke Henriksen innrømmer at SiB ved ikke å bidra mer til Student.no, kan risikere å måtte regne de 700.000 kronene som tapt. – Men den risikoen ville vi hatt uansett, sier Henriksen. S

PENGER TIL STUDENT-TV

HJEMMESIDER TIL BESVÆR

Studentparlamentet støtter oppstart av en student-tv-kanal i Oslo og vil investere opptil 100.000 kroner i aksjekapital. Det skriver Universitas. – Vi er veldig glade for støtten fra Studentparlamentet. Den betyr alt for oss. Vi vet at vi vil lykkes, og har mange dyktige studenter med i prosjektet, sier Øystein Vika, en av initiativtakerne bak student-tv.

Informatikkstudent Simon Berdal ved UiO lagde en nettside der han manipulerte logoen til 7-eleven. Nå truer kiosk-kjedens advokater han med anmeldelse. – Vi lagde denne siden kun for å øve oss i å konstruere hjemmesider. Dette er stort sett bare nachspielhumor, sier han til Universitas. 7-eleven mener derimot at siden med navnet 7–12 er til skade for kjeden.

Jus og medisin fester mest! Fagfester er sunt. Dersom du også er med på å arrangere dem, er det rett og slett bra for psyken din! Og er du opptatt av denne typen mental helse, bør du studere medisin eller juss. Tekst: ELISABETH HÆGELAND, SILJE DYREGROV og KRISTIN JANSEN Elihae@hotmail.com og dyregs@hotmail.com og Kristin.Jansen@student.uib.no

Nils Sortland ved seksjon for arbeids- og organisasjonspsykologi er ikke i tvil; «faglige» festligheter er av det gode, og noe flest mulig burde ta del i. – Man får mer utbytte av studietida dersom man finner på litt sjøl, og ikke bare er med på andres regi. Det er svært positivt for det psykiske velværet at en har litt dugnadsånd. Det bør være et balansert samspill mellom fagelementene og det sosiale, mener Sortland.

Utenom fagfester arrangeres det også fredagspils og film-, vin- og temakvelder. Samfunnsvitenskapelig, Historisk-filosofisk og Matematisk-naturvitenskapelig fakultet har svært varierende sosialt og «festlig» nivå på de ulike fagene. Felles for disse er at det bare arrangeres to til tre store felles fester for alle på fakultetet. FESTGLADE NHH

Espen Øyen, barsjef i Klubb og Kulturutvalget (KKU) på NHH, er sikker på at av alle skoler og fakultet i Bergen, er det NHH som har flest sosiale arrangement. – Det arrangeres noe stort sett hver eneste dag. Jeg vet at vi har ekstremt mange fester i forhold til andre skoler og fag. Vi har i alle fall en skikkelig stor fest i uka. De største festene er stappfulle med folk, opp til 1300 personer, sier han.

UTFESTA PSYKOLOGISTUDENTER

LANGE TRADISJONER

Tross arbeidspsykologens «advarsler» mot for lite fagfesting, så er psykologistudentene ikke særlig flinke i klassen. Jan Reidar Stiegler i Ødipus bekrefter at studentene på embetsstudiet i psykologi ikke er de ivrigste festløvene. Ødipus har arrangert tre fagfester dette semesteret, og har i tillegg hatt noen tirsdagspils. – De som stiller opp på fellesarrangement er noenlunde de samme hver gang. Dette er oftest de yngre i kullet, de som går grunnfaget. Studentene i de øverste kullene er gjerne mer etablerte og utfestet, tror Stiegler.

Nils Sortland tror ikke det er tilfeldig at det er på medisinsk og juridisk fakultet det skjer mest. Han tror at de fleste jus- og medisinstudenter er svært bevisste på sine roller. – Flere av disse viser stort engasjement. Jeg tror de føler en sterkere forpliktelse til å følge opp tradisjonene på faget. Aktivitetene deres er bygd opp gjennom flere år, og de har lange historiske røtter. Derfor er

FESTFAGENE JUSS OG MEDISIN

Medisin- og jussstudenter har mulighet til å gå på minst 10–15 store fagfester i året. På hele UiB er det medisinsk og juridisk fakultet som har de fleste sosiale arrangementene.

CHRISTIN WANGENSTEEN, 25 år, Sosialantropologi grunnfag 1. Det har bare vært en fagfest på sos.ant. dette semesteret, og det er for lite. 2. NHH-studenter 3. Vet ikke

STINE MERETHE KROGSTAD, 20 år, Ex-phil og Ex-fac 1. Vi har enda ikke hatt noen fagfester, men vi fester mye utenom. 2. Jus- og medisinstudenter 3. Realfagstudenter og hovedfagsstudenter

TUNG I HODET. Innelufta på U.Phil. er svært dårlig, mener Tina Olsen.

CHRISTIAN PEDERSEN, 23 år, NHH-Siviløkonom 1. Det er nok festing, ja. Men NHH ligger såpass langt vekke, at man isteden fester i byen. 2. Filosofistudentene 3. Mat.nat-studentene

5 om festing 1. ER DET MYE FESTING PÅ FAGET DITT?

ØYVIND HESSEN, 24 år, Høgskolen-Maskiningeniør 1. Det har ikke vært mange fagfester på vårt fag, men det er helt greit med festing utenom. 2. Vet ikke 3. Jus-studentene

Dårlig luft

GØRAN SCHYTTE, 26 år, NHH-Siviløkonom 1. Ja, det er mye festing, men jeg er mest i byen. De som fester der ute på NHH lever sitt eget liv. 2. Ferske studenter 3. «Gamle» studenter

det nok lettere å følge opp med det sosiale her enn for eksempel på psykologi, som er et nyere fag. NHH har i tillegg til lange tradisjoner også unike muligheter til å ha sosiale aktiviteter, med gode lokaler og lange tradisjoner , sier han. S

2. HVILKE STUDENTER TROR DU FESTER MEST? 3. HVILKE STUDENTER TROR DU FESTER MINST? Tekst: SILJE DYREGROV Silje.Dyregrov@student.uib.no Foto: ANDREAS HELLESØY Andreas.Hellesoy@fi.uib.no

Fulle lesesaler og kaldt vær betyr dårlig luft. Med tungt hode leses det til eksamen.

psykologisk fakultet, der bare 27 og 26 prosent er fornøyd, fremgår det av undersøkelsen.

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto:ANDREAS HELLESØY Andreas.Hellesoy@fi.uib.no

VONDT I HODET

– Vi blir tåkete i hodet, sier Tina Olsen, som leser på Ulrikke Phil. Snart er det eksamen. Det betyr fulle lesesaler, og dårlig inneklima. At det er kaldt ute gjør ikke saken bedre. Ifølge Studentbarometeret, en undersøkelse som norsk gallup utfører for Universitetet i Bergen, er langt under halvparten av studentene fornøyd med luftkvaliteten på lesesalene. Verst er det på SV og

På U.Phil., en av de aller mest populære lesesalene, traff vi tre jenter. De er enige om at inneklimaet er dårlig på lesesalene. – Det er veldig dårlig luft her, sier Tina Olsen. Maren Torsteinsen legger til at problemet blir større nå som det blir kaldere ute. – Luftemulighetene her er elendige, sier Torsteinsen. Ingunn Hillestad legger til at allergikere ikke klarer å sitte på U.phil.

DYRT

Martha Knapskog Skauge, eiendomsdirektør på Universitetet er enig i at dårlig luftkvaliteter et stort problem. – Arbeidet med å utbedre inneklimaet er prioritert, men det går sakte. Vi må ta et bygg av gangen, og det er dyrt, sier Skauge I mellomtiden vil hun anbefale folk å sitte på mindre besøkte lesesaler. – I hangaren på realfagsbygget kan du puste fritt, sier hun. Ifølge eiendomsdomsdirektøren er ventilasjonsanlegget på U.phil. ganske nytt. Hun legger til at så populært som det er å lese der, vil det være tilnærmet umulig å få et anlegg som skaffer nok frisk luft. S 5

T TEMA

31. oktober 2001

Gjør din plikt – vær rask

NEWS BAD AIR Study areas filled to capacity combined with cold weather leads to a poor indoor air quality at UiB. According to a survey of students carried out by Norsk Gallup, well under half of all students at UiB are satisfied with the air quality inside university study areas. Tina Olsen, who studies at the Ulrike Phils Building, agrees the indoor climate is poor. – We get groggy. The air is really stuffy in here, says Ms. Olsen. UiB Property Manager Martha Knapskog Skauge admits that the indoor climate is a major problem. – Improving ventilation is a priority for us, but this work is going slowly. We have to do one building at a time, and this process is expensive, says Ms. Skauge. She recommends that students use less frequented study areas in the meantime.

HULEN BROKE THE LAW

Neste høst fyrer politikerne løs sitt kraftigste våpen i kampen om fremtiden – reformene. Og nå står høyere utdanning for tur. Mange lurer på hva Universitets- og høyskolereformen vil ha å si for dagens studenter. Studvest har undersøkt saken. Tekst: ARNE LUTRO arnelutro@hotmail.com Illustrasjon: C.S. BERGHEIM

Mye tyder på at den nye regjeringen vil følge opp Giskes hjertebarn, kvalitetsreformen for høyere utdanning, «Gjør din plikt – Krev din rett». Bondevik og co. har uttrykt at de vil foreta noen endringer, men det er ennå usikkert hva. Reformen trer etter planen i kraft neste høst, og innen 2003 skal vi være reformert, heter det i et brev Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet (KUF) sendte landets universiteter og høgskoler tidlig i oktober.

HOVEDMÅLENE

I en informasjonsbrosjyre til studentene lister KUF opp hovedmålene med reformen. Ett viktig mål er å få studentene raskere ferdig med utdanningen. Fremtidens cand.mag. vil ha normert tid på tre år, hovedfag to år, og doktorgrader tre år. Karaktersystemet skal gjøres mer internasjonalt. De pirrende desimalene på eksamensresultatet vil forsvinne og nå vil vi få definert vårt kunnskapsnivå gjennom bokstavene A til E for bestått, og F for stryk. Internasjonalisering er et annet viktig mål og det legges opp til flere utvekslingsstudenter fra og til Norge.

STARTER NESTE HØST Innføringstidspunktet for reformen er høsten 2003, men KUF legger opp til en innfasing alt fra neste høst. Det betyr at de som begynner å studere til neste år kan komme innunder den nye gradsstrukturen. For dere som allerede studerer på lavere grad, kan dere frem til

2005 få vitnemål med tittelen cand.mag. Dagens hovedfag- og doktorgradstudenter må ha fullført innen 2007. Etter disse fristene skifter gradene navn til bachelorsgrad (BA), mastergrad (MA) og Ph.D. En del studier er vanskelig å få inn under den nye gradsstrukturen, blant annet lærerutdanninger og kunstutdanninger. Det er ennå usikkert om disse studiene vil bli endret. LOVER BEDRE KVALITET PÅ KORTERE TID

En kan være fristet til å tro at kortere tid betyr dårligere studiekvalitet. For å motvirke dette skal studieåret forlenges til ti måneder, inndelt i tre terminer, står det på KUF sine hjemmesider. Videre skal kvaltiteten sikres ved at alle studenter får sin personlig veileder. Flere karaktergivende oppgaver underveis i studieåret skal motvirke dagens skippertaktrend hos eksamens-fikserte studenter. Dersom du tror at ex.phil. og ex.fac. er historie, må vi skuffe og

fortelle at dette vil bli en del av den nye BA-graden. Disse vil telle ti studiepoeng hver. Hvert studieår skal telle 60 studiepoeng, og målet er å ta tre ulike fag hvor ett skal svare til minst 80 poeng. HVA FÅR STUDENTENE IGJEN FOR DETTE?

Mer penger. Alt fra neste høst kan alle studenter få om lag 1000 kroner mer i måneden. Utdanningsminister Kristin Clemet sa i sist nummer av «Universitas» at den nye regjeringen legger opp til en studiefinansieringsordning hvor stipendandelen økes til 40 prosent. Ti prosent av disse vil gjøres avhengig av at man står til eksamen. Men det er ennå usikkert om Clemet vil følge opp Giskes løfter om mer penger alt neste år. Når revidert støtteordning er innført, får vi 80.000 kroner totalt i året mot dagens 67.550. I tillegg vil vi spare penger på kortere normert tid, noe som gir mindre i lån totalt, skriver KUF i sitt online-faktablad. S

Hulen was given a warning for violating liquor license regulations after a routine inspection on September 9. A guest had managed to go outside with a glass of beer, which is against regulations. – Of course we think it’s unfortunate that something like this could happen. We’re going to be keeping a close eye on the situation, as well as increasing the number of doormen. This shouldn’t happen again, says the director of Hulen, Eirik Mork. He strongly encourages all those frequenting Hulen to follow the rules and not take alcohol out of the premises with them. In addition, a sign indicating beer prices has been removed because the liquor license inspector considered this a violation of a ban on advertising alcohol.

RUSSELL SHULER

KJEMPER FOR KVINNERS RETTIGHETER DET PÅGÅR EN KAMP I IRAN OM HVILKEN RETNING LANDETS UTVIKLING SKAL TA. SHIRIN EBADI ER EN AV DEM SOM KJEMPER FOR EN DEMOKRATISK UTVIKLING I LANDET.

Mangel på et velfungerende rettssystem fører hvert år til at flere hundretalls mennesker i Iran dømmes til døden uten mulighet til å forsvare seg. Det rapporterer den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. Kvinner som er utro vil i verste tilfelle kunne steines til døde og rettslig likestilles to kvinner med en mann.

TILDELES RAFTOPRISEN

SKAL MØTE EBADI. Leder i Raftostiftelsens studentgruppe, Katharzyna Lysko, vil på lørdag være med å overrekke årets Raftopris til Shirin Ebadi.

I dag er Ebadi del av den iranske demokratibevegelsen, som gjorde det mulig for den mer liberale Mohammad Khatami og vinne presidentvalget i 1997. Det nye styret har foreslått en rekke ambisiøse sosiale- og politiske reformer, men konservative krefter bremser utviklingen. Ebadi selv er troende muslim og mener at nedvurdering av kvinner strider mot islamske grunnsetninger. Hun viser til at lovverket i Iran reflekterer et kvinnesyn som fører til økt grad av offentlig og privat vold mot kvinner. – Det er styret til stiftelsen som velger hva vi skal sette fokus på. I år var det valgt å fokusere på kvinner og barn i et menneskerettighetsperspektiv. I tillegg var det et ønske å fokusere på Midtøsten. Da ble Ebadi en naturlig vinner, sier Lysko, som gjerne ser at flere studenter blir med i menneskerettighetsarbeidet. – Det spesielle med Iran er at det er hjemmel for å diskriminere kvinner gjennom lovverket. Ni år gamle jenter kan giftes bort, men må være 18 år før de blir statsborgere, sier studentlederen.

Foto: RAFTOSTIFTELSEN

I denne situasjonen arbeider altså Shirin Ebadi for kvinner og barns rettigheter. I år tildeles hun Raftoprisen, professor Thorolf Raftos minnepris for menneskers rettigheter. – Ebadi er kjent som Irans første kvinnelige dommer, men måtte fratre sin stilling da et konservativt prestestyre overtok makten i 1979, sier Katharzyna Lysko. Hun er leder for Raftostiftelsens studentgruppe. De består av ni studenter fra Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen, som arbeider med menneskerettighetsspørsmål. Fjerde november skal hun være med å overekke årets pris til Shirin Ebadi. – Vårt mål er å sette søkelys på litt ukjente personer som jobber for menneskerettigheter, sier Lysko. Hun kan fortelle at menneskerettighetssituasjonen i Iran ble satt flere år tilbake da det konservative prestestyret overtok makten. Siden den gang har oposisjonell virksomhet, samt arbeid for kvinners rettigheter vært forbudt.

DEMOKRATIBEVEGELSE

FENGSLET Førsteamanuensis Kari Vogt ved Universitetet i Oslo har vært i Iran ved en rekke anledninger. Hun har også stiftet bekjentskap med årets prisvinner. Hun kan fortelle at Ebadi først og fremst har arbeidet som advokat, og gjennom dette virket har engasjert seg i noen av de mest kontroversielle rettssakene i Iran. Ebadi har også skrevet to bøker som dreier seg om barns rettigheter. I 1999 ble det gjort et vedtak som forbød blant annet avisene å skrive om kvinners rettigheter. Men gjennom å skildre barns rettigheter har Ebadi også klart å tilnærme spørsmål om familierettigheter og kvinners rettigheter. Ebadi er ikke tilknyttet noen spesiell organisasjon, men driver sitt arbeid i samarbeid med andre kollegaer, mens hun har fått støtte fra UNICEF for å utgi boken om barns rettigheter. – Selv om kvinner i Iran er synlige både i arbeidslivet og i politikken er kvinnerettslige spørsmål svært kontroversielle, sier Vogt. Selv har Ebadi vært fengslet i flere måneder som følge av sitt menneskerettsarbeid. Hun er nå ute på kausjon, og Vogt mener hun har vist stort mot i en rekke brennbare spørsmål. – Hun har blant annet engasjert seg i spørsmål om omsorgsrett for barn etter

ANERKJENNELSE. Advokat og menneskerettighetsforkjemper Shirin Ebadi er vinner av årets Raftopris.

skilsmisse, og i skilsmisselovgivningen generelt. Det er lov å ta ut skilsmisse i Iran, men kvinners likerett til skilsmisse i forhold til mannen er lav. I forbindelse med skilsmisse vil kvinnene dessuten miste omsorgsretten for barna. Vogt er ikke i tvil om at Ebadi sitt arbeid gir resultater. – Ebadi viser stor utholdenhet i sitt arbeid for å oppnå større frihet og likestilling i det Iranske samfunnet. Hennes utgangspunkt er at islam kan tolkes og anvendes i samsvar med demokratiske idealer og respekt for menneskers rettigheter, sier professoren. Til helgen kan du høre Shirin Ebadi fortelle om den demokratiske utviklingen i Iran. Hun vil være en av innlederne på et Raftoseminar som går av satbelen på SAS Hotell Norge 2. november. Tekst: ERIK MARTINIUSSEN/erik.martiniussen@student.uib.no

S Foto: TRINE FLÅTE/ trine.flate@student.uib.no

RAFTOSTIFTELSEN Raftostiftelsens formål er å arbeide for åndsfrihet, politisk frihet og næringsfrihet som fundamentale elementer i menneskets rettigheter. Stiftelsen ble opprettet i takknemlighet over professor Thorolf Raftos mangeårige innsats for undertrykte og forfulgte. Stiftelsen deler hvert år ut Thorolf Raftos Minnepris, som skal sette fokus på og støtte opp om arbeidet til ildsjeler verden over som arbeider mot totalitære regimer og for menneskets rettigheter. Den første Raftoprisen ble utdelt i 1987. PRISUTDELING 4. NOVEMBER, DNS

FLERE D

MED FLAZZ PRESENTERER JAZZMAFIAEN PÅ VERFTET ETT TVERRSNITT VAR KONTRASTEN STOR MELLOM SNILLE SILJE NERGAARD OG FANDEN

HVA ER EGENTLIG DENNE JAZZEN FOR NOE?

JAZZPOP. Silje Nergaard er ung. Gutta i bandet hennes er enda yngre. De spiller jazz skreddersydd for sine jevnaldrende.

Det er lørdag kveld, og Silje Nergaard med band skal ha konsert på Sardinen USF. Klokka ni åpnes dørene, og noen minutter seinere er Sardinen stappfull av folk. Publikum ser ut til stort sett å være studenter. Det er iallfall ikke mange over trettifem her. Jeg kjøper meg en øl, og finner en stol rett ved scenen. Bak meg sitter Karen, en dame rundt de tretti. - Hva er jazz? spør jeg henne. Hun svarer villig vekk. - Jazz er så mangt. For meg er jazz koselig og melodiøst. Det er også mye jazz jeg ikke liker. Polsk frijazz, for eksempel. Silje er jazz etter min smak. - Silje, er ikke hun litt sånn Nattønsket? spør jeg. - For meg er Silje det hun har gjort på de to siste platene. Jeg husker henne ikke fra den tida hun sang i den norske Grand Prix-finalen, svarer hun.

LITT ROCK, LITT JAZZ. Rockegitarist Bo Lindberg har inngått ett og annet musikalsk kompromiss med de andre.

FLØRT Klokka ti kommer konferansieren på scenen. Silje vil gjerne understreke at dette er en rolig konsert, får vi vite. Så vi får ikke hoppe altfor mye rundt foran scenen. Her skal det lyttes. Så entrer kveldens hovedperson scenen, med pianist. De spiller noen strofer aleine, før resten av bandet, kontrabassist og trommis, kommer på. - You’re out of sight, not out of mind, synger hun. Tankene mine går til Radka Toneff. Dette er jazz fra låt én, ja. Etterpå avkrefter hun at vi trenger holde oss rolige. Det har hun slett ikke sagt, sier hun nå. Publikum ser likevel ut til å holde seg i avslappende lyttemodus. Neste låt ut er «If You Love Somebody» av Sting, i oppjazza versjon. Akkurat som Sting ville ha gjort det sjøl, tenker jeg. Og som skapt for en eller annen chillout-samleplate. Silje veit å målbinde sitt publikum. Hun flørter med bandet og med salen. Følelsen av røykfylt jazzklubb i Krakow som jeg har venta

AGER MED JAZZ

T AV HVA DE FÅR TIL I LØPET AV ET ÅR. LØRDAG NIVOLDSKE HOVEN DROVEN. MEN VAR DET JAZZ?

på, kommer ikke. Dette er musikk skreddersydd for Bergens studentpublikum. Ungt og litt hipt, av og til småironisk i framførelsen. Aldri særlig farlig, men både tøft og vakkert. Musikerne til Silje er håndplukka fra Konservatoriet i Trondheim. De kan faget sitt til fingerspissene, og de bakker bra opp om showet til Silje.

GAMMAL OG NY POP Bandet følger opp mimringa på sine egne og sitt MTV-publikums premisser. Vi får Bowies «This Is Not America» og Prince’ «I Feel For You», i dekonstruerte og svært egenarta jazzversjoner. Publikumsfrieri kan det knapt kalles, til det er låtvalget ikke det mest umiddelbare. Det er gode coverlåter, gjort på en ærlig måte. Men en del eldre standards får vi naturligvis med på kjøpet. - Jeg er veldig glad i popmusikken som var da jeg ikke levde, sier Silje. Og spekulerer i om ikke hun blei unnfanga til tonene av neste låt på programmet, «Two Sleepy People». Etter halvannen time og seksten låter, er showet over. Silje har gjort en fin konsert. Men det viktigste spørsmålet gjenstår. - Var dette jazz? spør jeg Karen, idet hun reiser seg for å gå. - Det var iallfall god musikk, svarer hun. Så var dét avgjort.

ØST-TRØNDERSKE HOVEN DROVEN - Lokalet innbyr til hardrock, gliser trommis Bjørn Høglund. Folk-rock bandet Hoven Droven er akkurat ferdig med lydsjekk i Røkeriet, og har inntatt Kippers for fôr. - Rockelementet var ikke noe vi planla, det ble bare slik, forklarer gitarist Bo Lindberg. Felespiller Kjell Eirik Eriksson mener i grunnen det meste skjer etter innfallsmetoden. Og det er kanskje ikke så rart i et band hvis navn betyr hulter til bulter. Bo forklarer: - Vi startet i 1991 som et tradisjonelt akustisk folkemusikkband, så blandet vi inn litt rock og begynte etter hvert å lage vårt eget materiale. Og på vår siste plate «Hippa» er vi mer tilbake til det akustiske igjen, legger Bjørn til. -I programmet står det at dere spiller urnordisk, hva innebærer dette? Svenskene blir litt usikker. - Urnordisk? - Vi kommer fra Jemtland, Øst-Trøndelag som vi kaller det, og har derfor naturlig fått impulser fra både norsk og svensk folkemusikk, men senere har vi tatt inn elementer fra all mulig folkemusikk, sier Kjell Eirik. En av arrangørene fra Flazz bryter inn. Hoven Droven må nok tilpasse seg Silje Nergaard som ligger øverst på listene. Det virker ikke engang som noen av svenskene tenker på å krangle på det. Saksofonist Jens Comen

er overgitt over at det i det hele tatt er mulig for en jazzartist å gå til topps på hitlistene. - Det ville aldri skjedd i Sverige, sier han ydmykt.

REINLENDER PÅ SYRE Med like mange publikummere som ansatte i lokalet står svale Røkeriet i klar kontrast til proppfulle Sardinen. Ved nabobordet diskuterer noen vossinger bandet som spilte i hjembygden dagen før. - «Fri sprit og taxi hjem» er favoritten min. sier den ene. Under ekstranumrene roper han lavmælt på godsangen, men får den ikke. Uten at det ser ut til å ha ødelagt kvelden på noen måte. Ti over elleve har to publikummere innfunnet seg foran scenen. På jakkeryggen til den ene står det «Kun Jern og Stål». Heavymetalfolket er på plass til konsertstart. Hoven Droven drar igang en Reinlender fra Setesdalen. Flere folk kommer til foran scenen og et par danser folkedans rundt de store stolpene i det mørke lokalet. Tredje låten dedikerer Kjell Eirik til den lille grå som bor i skogen. Gitar og bass gjør den utradisjonelle reinlenderen ganske tung bakpå. Jens tryller fram noen mytologiske toner på sin barytonsax, og låten intensiveres før Bjørn slår til med et brått trommebreak. Bo rister litt på svansen før hele gjengen er igang igjen - Nå skal vi lære dere en jemtlandsk dans, sier Kjell Eirik. - Strekk først ut armene. Andre steg: sammen. Publikum tar det pedagogiske opplegget og klapper til rytmen. Neste låt er mer opprocket. Litt uti låten får Kjell Eirik briljere på felen mens resten går ned i knestående. Opp igjen, kolla nu. Den upretensiøse gjengen tar hendene i været og har det tydeligvis minst like gøy som publikum. Nærmere tolv er Silje Nergaard ferdig, og flere folk kommer til. Folk danser og stemningen er god.

- JAG TROR DET ER EN VALS I løpet av konserten lanserer Hoven Droven ettertrykkelig det utvidede valsbegrepet. Minst tre låter blir introdusert som vals, og felles for dem alle er at de gjør alt annet enn å sope seg avgårde i tretakt. Første vals ut går minst fem ganger så rakst som normalt er. En hardbarket gjeng ved høyre scenekant prøver å holde takten, mens Jens suser rundt i salen med sax’en. Rytmeseksjonen trykker hardt på, og på slutten høres gutta ut som et frijazzensemble i full oppløsning. Vals nummer to blir litt blek i forhold, men den tredje tar helt av når Bo syr inn Jimi Hendrix’ «Manic Depression». I løpet av konserten får vi og høre en hyllest til malturt brennevin og en wild west western fra de herjedølske steppene(?). Og når vi kommer til

FRI INSTRUMENTALISERING. Når det tar skikkelig av havner Erikssons fele på hodet.

ekstranumrene er holdningen: - Hva fan, vi tar en låt til. Den Øst-trønderske varianten av folkekultur kan jeg innta når som helst.

MANGE KONSERTER PÅ KORT TID Bo Grønningsæther, sjef for Vestnorsk Jazzsenter og medarrangør for Flazz, forteller deg det du måtte lure på om jazz og Flazz. - Hva er jazz? - Dette er en diskusjon som har pågått sida førtitallet. Jazzen låner da også fra mange forskjellige musikkformer. Men det ligger alltid et element av improvisasjon i bunnen av all jazz. Bach og Mozart improviserte også, men idet alt blei skrevet ned på noter, forsvant dette elementet helt fra den klassiske musikken. - Hva er Flazz? - Først og fremst er Flazz ingen jazzfesti-

val. Vi i Bergen Jazzforum og Vestnorsk Jazzsenter har bare komprimert konsertprogrammet vårt noe i forhold til ellers i året. Flazz er helt enkelt «flere dager med jazz». - Hva har publikum å se fram til kommende helg? - To konserter gjenstår av Flazz. Fredag spiller finske Trio Töykeät, en internasjonalt anerkjent gruppe som slekter på finsk folkemusikk, klassisk og mye annet. Lørdag har vi Bergen Big Band. Hver høst presenterer de en ny norsk komponist og arrangør, i år Håkon Storm Mathisen. Begge konserter er vel verdt å få med seg.

Tekst: EGIL G. SKOGSETH / egil.skogseth@student.uib.no

S og AUDUN HOLE / sir_ashley@yahoo.com Foto: OLE CHRISTIAN AAMOT / ole.aamot@student.uib.no

KULTUR 31. oktober 2001

STUDVEST BEKLAGER

TUR ON TOUR

I en kommentar i forrige nummer kom Studvest dessverre i skade for å insinuere at Studentpolitikerne har vært med på å bevilge penger til Student.no. Dette er ikke riktig. Det var SiB-styret selv som i sin tid valgte å bevilge penger til nettportalen. På et møte i september anbefalte imidlertid Velferdstinget SiB om ikke å bruke mer penger på Student.no. Dette rådet er nylig tatt til følge av SiB.

TUR står for Trondheim Undergrunn Radio, en internettradiokanal som er opprettet for å gjøre trondheimsband tilgjengelige for publikum. 1. november kommer to av bandene til Kvarteret for å gi oss en smaksprøve av trondheimsscenen. Numskull spiller visst noe som kan kalles skatepunk, mens johndoe spiller melodiøs rock med norske tekster og høy gitarføring. se ellers www.turmusic.no.

DET NESTE STORE? RALPH MYERZ AND THE JACK HERREN BAND ER NESTE BAND UT I DEN SÅKALTE «BERGENSBØLGEN». PÅ FREDAG GJORDE DE EN GOD, MEN ENSFORMIG KONSERT PÅ KVARTERET. Om det var ryktene om MTV’s tilstedeværelse eller bandets reputasjon for spektakulære pyroshow som gjorde utslaget skal være usagt. Lokalet var iallfall fullstappet da Ralph Myerz and the Jack Herren Band gikk på scenen i Teglverket. Bandet er utpekt til å bli det neste store fra Bergen. Det kan de kanskje bli, men da bør de jobbe med låtmaterialet og arrangementene. For de uinnvidde befinner Ralph Myerz and the Jack Herren Band seg kort sagt i den vide sjangeren «rytmebasert, elektronisk musikk». Det er selvsagt vanskelig å skille seg ut i mengden av slike band som har poppet opp de siste årene, og det store problemet til Ralph Myerz & co. er nettopp at det blir for éndimensjonalt. Det som finnes av melodi er ikke godt nok til å holde på interessen gjennom en hel konsert. Det høres bra ut, men etter en stund blir det rett og slett kjedelig, iallfall i konsertformat. Den ene låta glir over i den andre, og det er grenser for hvor lenge det er in-

teressant å stå opp og ned og høre på beats. Derimot er jeg overbevist om at bandet gjør seg glimrende i klubb-sammenheng, og etter publikum å dømme er det ikke tvil om at de er i stand til å få folk til å røre på seg. Ralph Myerz, eller Erlend Sellevold som han egentlig heter, er utvilsomt en talentfull ung mann. Soundet til bandet er spennende, og rytmeseksjonen er glimrende. De to trommeslagerne/perkusjonistene Tarjei Strøm og Thomas Lønnheim er samspilte og dyktige, og står også for det meste av showet. Likevel tar jeg meg selv i å lure på om ikke den godeste Sellevold i en litt annen setting kanskje kunne ha stått alene på scenen med PC’en, uten at det ville ha hørt så annerledes ut av den grunn. Foruten hitsingelen «Nikita» har ikke de unge herrene i Ralph Myerz and the Jack Herren Band gitt ut mer en en drøy håndfull låter, og de holder vanligvis ikke mer enn et par konserter i året i Bergen. Da er en gullkan-

RYTMISK. Men Ralph Myerz & Co. svikter på melodisiden tet platekontrakt med et stort amerikansk selskap, en gryende mediahype og fulle konsertlokaler nesten i overkant. Når debutplaten kommer en gang til neste år, stilles det dermed visse forventninger, og den bør nok inneholde spor med mer særpreg enn det vi fikk høre på

fredag om den skal innfri. Da spørs det hvor talentfull Ralph Myerz faktisk er. Vi venter i spenning. Tekst: BJARTE BRANDAL / bjartebrandal@hotmail.com

S Foto: ANDREAS HELLESØY / andreas.hellesoy@fi.uib.no

PENGER HJELPER IKKE HER PÅ BERGEN BYTTERINGS MARKED PÅ STUDENTSENTERET I FORRIGE UKE VAR KRONER BYTTET UT MED TAKK. Et lite loppemarked i miniatyr møtte mange interesserte studenter på Studentsenteret torsdag og fredag. Byttemarkedet var en del av Etisk forbruksuke, et årlig arrangement med fokus på alternativ handel.

MANGE FRISTELSER Maria Reme var en av de som lot seg lokke av markedet. Hun bytter inn et mobildeksel, en spanskbok og en video om hvordan en skal få håret til å gro tilbake. Eirik A. Mork takserer, trekker litt på smilebåndet over videoen og gir hundreogfemti takk tilbake. Reme unnskylder seg raskt med at videoen var en tullegave fra en venn. Uansett er hun kjempefornøyd med å bli kvitt den. - Jeg hadde hørt om markedet før og hadde ting jeg ville bli kvitt. Så en Nick Cavesingel i går jeg gjerne ville ha, sier hun og plukker med seg en Pulp-singel i samme slengen. Reme synes det er fint å kunne handle uten penger. - Det er et kjekt opplegg. Som et loppemarked, men her gir du ting og får noe tilbake, sier hun.

«TUSEN BITAR»

HÅRFINT. Eirik A. Mork vurderer hva Maria Reme skal kunne bytte hårvekstvideoen sin mot. 18

På bordet ligger en del CDer, bøker, klær, en rusten wok-panne, noen slitne rangler, et par velbrukte platåsko og en fiskestang, blant annet. I tillegg til en kassettspiller. En kassett står fremdeles i. Bjørn Afzelius´ «Tusen bitar» var visst det siste som ble spilt. - Bytteringen er en bevisstgjøring om at folk kan bytte. Jeg tror ikke på noen vekkelse.

Folk må innse ressursproblemene selv. Det viktigste er likevel å få frem budskapet om at det er mulig å handle annerledes, og det tror jeg vi har klart, sier Eirik A. Mork. I løpet av dagene har mange kommet for å bytte vekk ting de ikke har bruk for. Noen har funnet ting å bytte med, andre har fått noen takk tilbake. Det som er igjen etter dagens handel blir auksjonert bort og pengene går til SAIH. Er det fremdeles ting igjen går de til Fretex, sier Mork.

TAKK TIL OVERS Eirik A. Mork opplyser at de som har takk til overs etter en byttehandel kan benytte disse i Bergen Byttering. Gensere, bøker, eller en trappevask er eksempler på varer og tjenester du kan få som gjenytelse for litt takk. Mork opplyser at bytteringen er i vekst, og at dette er et konsept som allerede er godt etablert i andre land. - I Tyskland fungerer dette bedre. Der er det også en stor lånevirksomhet slik at en slipper å kjøpe så mye, sier Mork og legger entusiastisk til: - Snart kommer også kjøpefri dag. Da kan vi sette mer søkelys på bytteringen.

BYTTERINGER Lokal informasjonstjeneste der folk kan utveksle varer og tjenester. Valutaen er takk. I Norge er det femten bytteringer, en i Bergen. - Hvert medlem har en konto i bytteringen. - Tilbud og etterspørsel annonseres på nettet. Bergen Byttering ble opprettet i 1985 og har foreløpig rundt 70 medlemmer. Interessen er økende. Se www.byttering.no for mer.

UIBS BRUKTBØRS På denne nettsiden legges utrangert materiell fra UiB ut for salg til ansatte og studenter. Siden er organisert som en auksjonsside med minstebud og anledning til å by over andres bud. Her nytter heller ingen takk, bare penger.

Tekst: ROLF ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com

S Foto: OLE CHRISTIAN AAMOT /ole.aamot@student.uib.no

Se www.uib.no/eia/bruktbors/.

KULTUR UTAN VIAGRA

ALLHELGENSAFTEN

Najonalromantisk musikk, Mediaverkstedet og Multipass står på programmet når Samfunnet skal ha heilhusfest på Kvarteret laurdag kveld. Ola Marius Ryand og Erlend Fagerheim frå musikkonservatoriet i Trondheim vil presentere Grieg, Nordraak og Kjerulf. I Speilsalen vert det klubb heile kvelden, med DJ’s, og i Teglverket spelar Multipass, som er vanskeleg å båsplassere, noko som ofte er ein god grunn til å få eit band med seg.

Er det allerede i kveld, og ifølgje tradisjonane skal det i natt være mange skrømt på farten. Men endå større er vel sjansen for å møte skrømt laurdag 3. november, når Dominion avheld sin etter kvart faste Halloweenfest. Då er det fritt fram for å leva ut sine sjukaste visuelle fantasiar og absurde kreative løysingar i konstruksjonen av kostyme. Kostyme gir fortrinnsrett og rabatt i døra, og premiar for beste kostyme i ulike kategoriar vil verta utdelt.

ALDRI GLEMME HUSTAD LEIR PÅ ROMSDALS NAKNE KYST ER DET NORGES MILITÆRNEKTERUNGDOM FORMES TIL MORGENDAGENS SIVILARBEIDERE. STUDVESTS UFRIVILLIG UTSENDTE RAPPORTERER HJEM.

I hvite busser kommer vi, fra Molde lufthavn og fra rutebilstasjonen. Vi skriver 20. oktober 2001; fra denne dato løper fjorten måneders siviltjeneste. De første fire ukene tilbringes her, ved forskolen for sivile vernepliktige, Hustad leir. Ingen veit helt hva vi er kommet til. Sjøl om vi alle har hørt hva som venter oss. De første dagene består av forsiktig hilsing, kaffe og mengder av informasjon. Håndbok for sivile vernepliktige er ganske tjukk, knusktørr og dårlig skrevet. Siviltjenesteadministrasjonen leser høyt fra boka, tar seg ikke store bryet med å besjele stoffet. Et uskyldig spørsmål fra salen: - Hvorfor er det numre på alle sengene våre? - På grunn av brannsikkerheten, er svaret. - I tilfelle brann, skal vi vite hvem som mangler. Hvorfor er det så numre på skapene også? tenker jeg. Men jeg lar være å stille spørsmålet høyt.

LANDSSVIKER-EFFEKTEN I 1946 åpna Hustad Tvangsarbeidsleir. De som kom hit, var folk dømt for landssvik i rettsoppgjøret etter krigen. Planen var at gammalnazistene skulle hjelpe lokalbefolkningen med å rydde jord. De var dårlige til beins, og mindre motivert for å drive tvangsjordbruk. Da alle landssvikere etter hvert blei benåda og Hustad sakte tømtes for folk, skreik markene omkring etter ny og sprek arbeidskraft. Januar 1950 var de første sivilarbeiderne på plass. Lokalbefolkningen er ikke Hustadkullenes beste venner. Det har blitt arrangert åpne dager på skolen oppigjennom åra, for å bedre på forholdet. Publikum har pleid å begrense seg til de ansattes nærmeste familie. En lærer raskt å holde seg i grøftekanten når en møter på biler langs veien. Nattbussen fra Molde i helgene, kan også være en skjellsettende opplevelse. Går en aleine eller svært mange sammen, kan en som regel føle seg trygg. Hvis en da også lar palestinaskjerf og andre raddiseffekter bli hjemme, om man har noen. Det lokale sentrum består av postkontor, bank og en butikk uten ølsalg. På mitt første besøk i butikken, griper jeg i refleks en handlevogn. Først midt inni butikken, slår det meg at alt jeg skal ha er tannkrem, dusjsåpe, tobakk og en brus. Trengte jeg noe å holde fast i, i mitt møte med det ukjente?

GANDHIS EDLE SAK Fire uker er en god stund. Ikke unaturlig dukker det raskt opp mange kreative ideer til

ATOMVÅPENFRI INTERIØRDESIGN. Det har vært pasifister på Hustad i 50 år

hvordan man kan gjøre unna oppholdet på kortere tid. Ett av dem skiller seg snart ut: Vi skal være her til onsdag 17. oktober. Men hva hvis vi tar de tre dagene i den siste uka, og presser dette stoffet inn på ettermiddagene de to ukene før? Da kan vi avspasere tre dager, og ettersom helga er fri, slipper vi faktisk vekk fem dager før tida! Planen er mesterlig uttenkt. Med ett legger det seg en kollektiv, varm følelse over leiren. Tanken på en felles kamp overmanner meg. Denne saka skal kjempes helt fram, den skal vinnes eller tapes med æra i behold! I lunsjen neste dag blir jeg ropt opp over callinganlegget. Jeg blir bedt om å komme til rektors kontor. - Av og til får elevene pakker som vi må be om å få åpna her hos meg, sier rektor. Det er mamma som har sendt pakke. Den er stor, tung og kvadratisk, og for alt noen visste, kunne den godt ha romma noen kilo hasj. Den er tross alt adressert til Hustad leir. Den inneholder hvitløk og vitaminer, mot forkjølelsen mamma følte jeg hadde pådratt meg. Der og da utnevner jeg meg sjøl til elev-

rådsformann. Jeg legger fram forslaget som er kommet opp i dypet av elevmassen. Kunne det altså være mulig å avspasere disse tre, i praksis fem dagene? Rektor mener det vil bli vanskelig. Undervisningsplanen er lagt, og lærerne, for ikke å nevne Lærerlaget, vil neppe godta noe plutselig kveldsjobbing. Men det er notert, forsikrer hun meg. Forsikrer hun oss. Samme ettermiddag snekrer vi sammen et allmøte. Jeg legger fram rektors syn på saka vår. Den felles entusiasmen fra i går kveld, er blåst vekk. Diskusjonen blir lang og vond, og vi bestemmer oss til slutt for å stemme over hvorvidt ønsket vårt stadig står ved lag. 38 stemmer for, 15 imot. Etterpå tenker jeg over hva stemmeresultatet betyr. Svaret er enkelt, og gjør meg skremt. Det betyr at folk allerede er drittleie. Det er gått halvannen uke, to og en halv gjenstår, og alle vil hjem, rett hjem. Den kvelden går jeg en lang tur, før jeg trøsteleser i en bok om Gandhi på sengekanten. Gandhi overbeviser meg. Jeg har gode grunner til å være her. Militærnekting er en edel sak, denne karen skal faen ikke la seg

knekke av en liten filleting som den i dag. Jeg får likevel sove den natta.

ET GAMMALT REFRENG Da de fire ukene er gått, er det blitt 17. oktober, og jeg sitter atter en gang i en hvit minibuss som skal ta meg til Molde lufthavn Årø. Fra cd-spilleren lyder tonene av en gammal sang, fra en svunnen tid da noen framsynte sivilarbeidere gikk i lydstudio og spilte inn et uutslukkelig refreng: «Eg kan aldri glømma Huuuu-stad leir, kan aldri glømma Hu-stad leir -» Jeg smiler til bussjåføren, en sivilarbeider som meg sjøl. Når jeg har dratt hjem, har han fortsatt noen måneder igjen på Hustad leir. Jeg misunner ham ikke. Men så ille kan det ikke være, tross alt. Jeg tenker at fra nå av, burde jeg kunne gjenkjenne en sivilarbeider i Bergens gater. Skulle jeg være i tvil, nynner jeg bare et gammalt refreng.

S Tekst og foto: AUDUN HOLE / sir_ashley@yahoo.com

STUDVEST SØKJER JOURNALISTAR OG FOTOGRAFAR For vårsemesteret 2002 søkjer Studvest to nyhendejournalistar, to kulturjournalistar og to fotografar. Ein av journalistane må kunne begynna umiddelbart. Verva er uløna.

Arbeidet i Studvest tek tid. Det er difor viktig at du har ei oppriktig interesse for å arbeide i avisa.

Studvest er driven av ca. 30 frivillige fotografar og journalistar, og er avisa av og for studentane i Bergen. Avisa dekkjer Universitetet i bergen, Norges Handelshøyskole og Høyskolen i bergen. Studvest er delt inn i ein kulturredaksjon og ein nyhenderedaksjon, og som journalist vil du vera knytta til ein av dei to redaksjonane. Fotografene tek bileter for begge redaksjonar.

STUDENTAR VED MAT.NAT, HIB OG PROFESJONSSTUDIANE VERT OPPFORDRA TIL Å SØKJA.

Me søkjer personar med evna til å fange gode poeng enten det er skrifteleg eller biletleg. Du bør sjølv ha idear til sakar du vil skriva om, og me vektleggjer tidligare engasjement. Vi ønskjer personar med journalistisk erfaring, men dette er ikkje eit absolutt krav. Du bør væra flink til å formulera deg skriftleg, og det er ein fordel om du beherskar begge målformene.

- Ring på telefon 55 54 52 06 - Stikk innom redaksjonen i 2. etasje på Studentsenteret, opp trappa ved Studentkontoret. - Eller send søknad til Studvest, Parkvegen. 1, 5007 Bergen.

YTRINGAR 31. oktober 2001

LESARBREV

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

ÅPENT BREV TIL VELFERDSTINGET, TVILSOM DEMOKRATISK PRAKSIS I VELFERDSTINGET På vegne av alle studentorganisasjoner som får sine saker behandlet av Velferdstinget (VT), skriver jeg dette åpne brevet. VT er bergensstudentenes politiske institusjon og ansvarlig for studentenes velferd. Det er, må man tro, en institusjon som tar seg selv seriøst, og forventer å bli tatt seriøst av omverdenen. Det har VT etter undertegnedes mening ikke fortjent. Studentradioen i Bergen ble ved velferdstinget den 8. oktober vedtatt utskilt som egen stiftelse. Dette er i seg selv ingen problematisk politisk avgjørelsel, dersom alt går «renhårig» for seg. Selv om undertegnede har et syn på saken som strider med utfallet av prosessen vil jeg gjøre det klart at det følgende ikke er en bitter reaksjon på et tapt politisk slag, men en hoderystende observasjon av uhørt politisk praksis. For å hanskes med spørsmål som omhandler studentmediene har Velferdstinget satt ned en mediekomité. Denne består av representanter for alle studentmediene i Bergen, samt representanter fra velferdsstyret og kulturstyret.

Lederen for komitéen velges av velferdsstyret og er medlem av dette. Nåværende mediekomitéleder er Eivind Kildal. Kildal har i denne saken grovt forsømt sitt verv som mediekomitéens leder, på en måte som svekker den demokratiske prosessen og undergraver tilliten til studentpolitikken. Man har i Velferdstinget valgt å sette ned denne mediekomitéen, fordi man regner en slik komité for å være mer kompetent i medierelaterte spørsmål enn Velferdstinget selv. Slik sett bør Velferdstinget ta til følge det denne komitéen kommer frem til. Det gjør det stort sett også. Mediekomitéens innstilling i saken var enstemmig mot, med en avholdende. Bakgrunn var at den fant det å være for mange uklarheter i saksforberedelsene og for stor usikkerhet rundt fremtiden til ett av Bergens hovedstudentmedium. Ideen om stiftelse ble imidlertid ikke prinsipielt avfeid, men komitéen mente at et så drastisk vedtak krevde bedre forberedelser og en mer konkret handlingsplan.

Dersom mediekomitéen skal ha noen rolle i Velferdstinget, må den imidlertid ha en representant der. Denne representanten er mediekomitéens leder. Lederen bør presentere komitéens innstilling for velferdstinget, uavhengig av sitt eget standpunkt i saken. Det bør ikke være tvil om at dette er en forutsetning for at den demokratiske prosessen skal fungere. Ved behandlingen av stiftelsessaken i velferdstinget ble ikke denne praksisen fulgt. Snarere tvert imot. Kildal opptrådte som representant fra velferdsstyret, som var forslagsstiller. Han la frem saken og argumenterte sterkt for denne i den påfølgende debatten. Resultatet var at mediekomitéens innstilling måtte legges frem av undertegnede, som er sterkt involvert i saken på annet hold og dermed neppe kan oppfattes som objektiv av velferdstingets representanter. Studentradioens innstilling til saken var sammenfallende med mediekomitéens. Det er allikevel svært stor forskjell på de to i den politiske prosessen, og det er viktig

å holde disse fra hverandre. Det var vanskelig når situasjonen ble som den ble. Dermed ble mediekomitéens troverdighet fundamentalt undergravd, noe som sterkt svekker den demokratiske prosessen. Ansvaret er ikke Eivind Kildals alene. Det må også påpekes at velferdsstyret var klar over at Kildal innehar vervet som mediekomitéens leder. Velferdstyret var videre klar over mediekomitéens innstilling. Til tross for dette lot man Kildal tre ut av sitt offisielle verv for å agitere for sin egen sak, og dermed bevisst neglisjere den demokratiske institusjonen mediekomitéen er ment å være. I tillegg forsøkte velferdsstyrets leder, Erik Sandqvist, under debatten å undergrave mediekomitéens troverdighet med den begrunnelse at velferdsstyret selv ikke klarte å få sine representanter på det komitémøtet der denne saken ble behandlet. Å bruke egen udugelighet som argument for egen sak bør oppfattes som svært uheldig og ikke akseptabel politisk argumentasjon. Alle disse momentene burde

vært påpekt under det aktuelle velferdstingsmøtet, helst av velferdstinget selv, og ble til en viss grad det. Det er imidlertid ikke noe i veien for at man i etterkant av en beslutningsprosess, å sette søkelys på uholdbar politisk praksis som setter de demokratiske prinsipper i fare. Som representant for den (nå) frie og uavhengige presse, føler jeg det som en plikt å gjøre dette. Jeg kan ikke bruke eget medium, i og med at dette er sterkt involvert i saken. Derfor dette åpne brevet. Velferdstinget bør se alvorlig på anklagene som stilles i dette åpne brevet. Dersom studentpolitikerne ønsker å opprettholde tillit og troverdighet for velferdstinget som politisk institusjon, bør de spørre seg om de kan ha tillit til et velferdsstyre som tar slike midler i bruk for å få gjennomslag for egen sak, og svare «nei». Større innsikt i og bevisthet rundt sin politiske «hattegarderobe» er påkrevet i et demokrati.

TORSTEIN BRANDRUD, STYRELEDER, STUDENTRADIOEN I BERGEN

ET SVAR TIL TOMM (EN TEIT OBJEKTIVIST) OG THOMAS (EN HOMOFIL OBJEKTIVIST) Jeg tror kanskje budskapen i kritikken min i forrige innlegg gikk de fleste objektivister hus forbi. Jeg mente ikke bare å kritisere holdningene til bombingen av Afghanistan, jeg mente å kritisere hele objektivismen, og alle dens tilhengere. Men siden vi først diskuterer USA vs. alle de slemme terroristene konflikten; jeg er enig i at man må fovente at andre ikke skal drepe deg. Men det må da for faen sivilbefolkningen i Afghanistan også kunne forvente?? Hører du ikke selvmotsigelsen i det du sier, Tomm? Hallo? Du snakker om å bombe militære mål, men hva med den 16 år gamle jenten, som ifølge Assosciated Press (gjennom ultra pro- USA nyhetsmediet Fox- news) ble drept? Hun og hennes fire familiemedlemmer. Av USAs bomber. Skulle hun kunne forvente

å ikke bli bombet i hel av USA? Eller fortjener hun å dø, utelukkende av den egenskap at hun er afghaner? Utgjorde hun en trussel? Jeg har hvertfall vanskelig for å se akkurat det. Kanskje Tomm & Co vet noe jeg ikke vet, men jeg tviler sterkt. I så fall ville de ikke være tilhengere av «en sekulær kvasi religion». Det er viktig å kunne se forskjell på ytterliggående grupper i et samfunn, og samfunnet selv. Jeg har like lite til overs for islamisters (her brukt som; ytterliggående muslimer, som gjerne gjennom terrorhandlinger skal forandre verden og tvinge folk til Islam) politikk, som jeg har for USAs, Englands og resten av den vestlige verdens politikk. Alle afghanere er ikke terrorister, Tomm!! Tomm innbiller seg videre at fattigdommen i verden er u-landenes egen feil, på tross av århundre-

der med plyndring, undertrykking og tyveri av land, utført av den hvite mann, og som oftest, med USA i spissen. Nå skal det sies at størsteparten av imperialismen, historisk sett, har nok England, Frankrike og gjerne Nederland stått for, mens USA nok i den senere tid både kan, og skal, holdes ansvarlig for undertrykking av stater med mindre militære og økonomiske kapasiteter. Tomm nevnte i forrige nr. av Studvest at «fuckede» er et altfor ukorrekt ord for en akademiker av hans kaliber. Vel, med USAs fuckede utenrikspolitikk menes: Fuckede; Pult; knullet. Brukes også som hipt gatespråk på ord som; forskrudd, rar, banal gjerne med negative undertoner. Jeg har all respekt for legningen din, Thomas, men å nevne det i denne sammenhengen er vel strengt tatt

et forsøk på å si noe sånt som; Se så åpen og tolerant objektivismen er, jeg er jo homofil... Sorry dude, den kjøper jeg ikke. Fascister kan like gjerne være homofile som noe annet!! At kaptialisme og fascisme ikke hører sammen er faktisk kanskje noe av det aller, aller, aller dummeste jeg har hørt. Og jeg har hørt mye dumt. Les historieboken din, for faen! Tomm prøver også å fornærme leserens intelligens ved å tørre å påstå at ingen vil kunne falle utenfor et totalt kapitalistisk system... Trenger jeg virkelig å forklare idiotien i dette? Tydelig fokkingz vis. Vel, se på USA, Tomm. Den mest gjennomførte kapitalstyrte nasjonen som finns i dag. Har de virkelig ingen arbeidsledige? Alkoholikere? Junkier? Eller hva med sub- kulturer som pønkere, anarkister, kommunister og you name it? Faller disse inn under kapi-

talsimens varme vinge? Hva med mentalt sinnslidende, psykisk utviklingshemmede osv osv. Hva denne latterlige debatten din angår; hvorfor skulle man komme og delta på den? Bergen Objektivist Forening vs. Norges Kommunist Parti. Klovner på begge sider av panelet, med like latterlige argumenter, framsatt av like latterlige folk. Klovner i kamp. Spar meg, den tiden bruker jeg heller på noe mer meningsfyllt, som å forsøke å finne bunnen i ølglasset, utelukkende for å fordrive at mennesker som deg finns!!

DANIEL CHAPMAN (HETEROFIL ANTI- OBJEKTIVIST), MEDLEM AV FORENINGEN MOT MIKKE MUS, DONALD BURGER & KOLA BRUS (FMMMDB&KB)

YTRINGAR 31. oktober 2001

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

BERETTIGA KRITIKK Arild Helgøy kritiserte Studentrådet for å være et supperåd i Studvest nr. 24, og fikk betinga støtte fra NSUleder Brynjar Thorgersen. Men i det neste nummeret av Studvest fant både DAK-medlem Issam Aarag og NSU-leder Thorgersen det nødvendig å rykke ut for å påvise feil i Helgøys innlegg, og Thorgersen mente Helgøys kritikk viste «inkompetanse og syte-mentalitet». Jeg syns den holdninga til kritikk som her vises er lite tillitvekkende, særlig når Helgøy helt klart peker på et viktig problem, nemlig at Studentrådet ikke fungerer som det skal. Det lover ille for studentdemokratiets mulighet til nødvendig fornyelse hvis ledende studentpolitikere ikke klarer å oppfatte den viktige kjernen i kritikken, men ser det som viktigere å påpeke faktafeil. Og

tror virkelig Aarag og Thorgersen at Helgøy mener det er NSU-AUs oppgave å arrangere gruppemøter for Libmod-kandidatene i Studenrådet? Det gagner ikke debattklimaet å tillegge motparten usannsynlige, feilaktige meninger. Jeg syns Helgøy har et godt poeng. Jeg er selv kandidat til Studentrådet i år, og ønska derfor å sette meg bedre inn i hva som er Studentrådets funksjon. Derfor leste jeg all informasjon om Studentrådet som NSU har lagt ut på nettsidene sine, og jeg leste de tilgjengelige protokollene fra studentrådsmøtene som har vært holdt i år. Fra å ha et svært vagt inntrykk av hva Studentrådet bestemte funksjon var, gikk jeg nå til å ha et helt bestemt inntrykk av at rådets funksjon selv er svært vag: mitt hovedinntrykk er

at rådets viktigste funksjon er å organisere seg selv, og å ta enorme mengder «til etterretning». Jeg mener det ikke bare bør være lov å mene at Studentrådet trenger en omlegging, men at det burde være en viktig erkjennelse for alle som er engasjert i studentpolitikk. Etter min mening bør særlig følgende punkter vurderes: Studentrådet har ikke en oppslutning som gjør at det kan brukes som demokratisk alibi. I fjor stemte fem % av studentene ved studentrådsvalget, på mitt fakultet, HF, med ca. 3500 studenter ville en ha blitt valgt inn med 50 stemmer. I år står 40 stykker på listene på HF. Dvs. at hvis alle som står på liste får fem venner til å stemme, kan vi klare å slå fjorårets oppslutning helt

uten å involvere fremmede! Hvis rådets funksjon er å være et demokratisk element, er det på høy tid å reagere. Rådet bidrar også til å undergrave sin egen legitimitet i resten av studentdemokratiet ved sin «splendid isolation». I arbeidsprogrammet til NSU for 2001 står det at rådet skal «bringe motivasjon videre på fakultetene». «Motivasjon» er å ta litt hardt i, men det hadde i hvert fall vært å håpe at rådet kunne dele med seg av sin kunnskap til student- og fagutvalg. Det har, i hvert fall på mitt institutt, vært helt fraværende i denne perioden. Og, til slutt, jeg forstår ikke at «mangelen på politisk kamp» (Aarag) i Studentrådet kan være hovedpro-

blemet. Et organ kan vel ikke ha som hovedfunksjon at medlemmene er uenige? Aarag sier at møtene ikke «fenger medlemmene», men rådet er vel til for å gjøre en jobb, ikke for å være en arena for de som tenner på politiske debatter? Tirsdag og onsdag neste uke er det valg til nytt studentråd. Som et ritual blir det denne uka drevet litt oppkonstruert valgkamp for å fenge «massene», men mitt inntrykk er at både kandidater og velgere føler seg utilpass i de kunstige rollene. Mer slående enn forskjellene mellom listene, er hvor kunstig og ureelt selve systemet er. Jeg håper det kan være bred enighet om at rådet trenger en kursomlegging.

NIELS PETTER PETTERSEN KANDIDAT PÅ HF-LISTA

NATURLIG Å SYTE OVER NSU (SVAR PÅ NSU-LEDERENS FORSVAR AV STUDENTRÅDET) Når en studentorganisasjon med en 65 års lang historie ikke har fått gjort noe av betydning for bergensstudenter, da er det lov å syte! I stedet for å ta inn over seg at systemet han leder verken fungerer eller har legitimitet hos studentene, bruker NSU-lederen tid på å forsøke å latterliggjøre meg som «inkompetent». Torgersen vet godt at sammen-

blandingen av Studentrådet og den politiske organisasjonen LibMods roller i Studvests reportasje, er noe studvest-journalisten var ansvarlig for. Dette vet NSU-lederen fordi jeg sa det til ham umiddelbart etter at jeg leste reportasjen. Han vet det også fordi jeg som tidligere leder for både LibMod og det noe større studentrådet, Velferdstinget, kjenner de

STUDVEST

studentpolitiske forholdene minst like godt som ham selv. Det sentrale poenget er likevel ikke om Torgersen og jeg kjenner dette systemet. Problemet er at selv en oppegående studvest-journalist IKKE klarer å forstå det. Et innfløkt NSU-system vanlige studenter ikke skjønner bæret av, er en av hovedgrunnene til at så få gidder å stem-

me. Systemet er i tillegg så tungt å administrere at NSU-ledelsen ikke får frigjort nok tid til å arbeide for studentene. Etter flere tiårs forsøk fra NSU, har studentene i Bergen forsatt ikke har fått nytt Studentsenter. Det går an å si mye om onde politikere, men er ikke dette også et klart eksempel på at studentorganisasjonen vår ikke fungerer?

En klok mann sa en gang at hvis all tiden man brukte på å forsvare seg heller ble brukt til å arbeide for forbedring, da ville verden raskt bli et bedre sted. Kanskje det er noe i dette?

ARILD E. HELGØY, DE LIBERALE

Studvest er ei avis av og for studentane ved Universitetet i Bergen. Velferdstinget er utgjevar, men står utan redaksjonelt ansvar. Studvest kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000, og gjev ut 31 nummer i året.

ANSVARLEG REDAKTØR

NYHENDEREDAKTØR

Styret i Studvest lyser for perioden 10.01.02 til 10.12.02 ut stillinga som ansvarleg redaktør.

Styret i Studvest lyser for perioden 10.01.02 til 10.12.02 ut stillinga som nyhenderedaktør.

Ansvarleg redaktør har etisk, journalistisk og redaksjonelt ansvar for avisutgjevinga og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvest sine statuttar, sitt eige program og Ver Varsam-plakaten. Ansvarleg redaktør er også dagleg leiar for Studvest, med oppgåver som adminstrativ leiing, økonomistyring og ansvaret for det tekniske utstyret i redaksjonen. Det vert forventa at søkjarane har god kjennskap til universitetsmiljø, høgskulemiljø og studentpolitikk. Det er eit krav at søkjarane har journalistisk røynsle, god skriveevne og god samarbeidsevne. Søkjarane til stillinga som ansvarleg redaktør skal leggje ved eit handlingsprogram for 2002. Handlingsprogrammet må ta for seg journalistisk profil, prioritering av stoffområde og organisering av arbeidet. Ansvarleg redaktør er bunden av handlingsprogrammet i tilsetjingsperioden.

Nyhenderedaktøren er ansvarleg for Studvest sin nyhenderedaksjon med 12 journalistar. Dette er ein viktig del av Studvest, og difor vert evna til å sile ut og grave fram godt nyhendestoff vektlagt. Nyhenderedaktøren må også kunne organisere og leie redaksjonen i dette arbeidet. God kjennskap til universitets- og høgskulepolitikk og god nyhendeteft er naudsynte kvalifikasjonar. Nyhenderedakøren er, saman med kulturredaktøren, dei næraste medarbeiderane til ansvarleg redaktør. Søkjarane til stillinga må ha gode samarbeidsevner. Søkjarane må leggje ved eit redaksjonelt og organisatorisk program for nyhenderedaksjonen sitt arbeid i 2002.

For informasjon kontakt ansvarleg redaktør Erik Martiniussen på telefon 55 54 52 06, eller ved kontoret til Studvest på Studentsentret.

STYRET I STUDVEST PARKVEIEN 1 5007 BERGEN

Søknader med CV, dokumentasjon på relevant røynsle, arbeidsprøver og handlingsprogram kan sendast til: 22

Båe stillingar vert kompensert med 110.000 kroner i året

Søknadsfrist 12. november

UKAS LÅT

UKAS ALBUM HOOD: «Cold House»

THE CURE: «Cut Here»

(Domino/MnW) Er det en fugl? er det et fly? .. nei det er Hood. Selsagt. Søren klype for et bra album. Forfriskende herlig tech-pop som koselig skreller på hodetoppen din og plastrer den med vakker norgesplaster-bass og robåt i tjern vokal. Jeg har bestilt time til dere hos Hood, alle sammen, ellers ingen dessert.

(Universal) The Cure har sett sitt snitt til å snart gi ut en aldri så liten oppsummering av deres perverst gode låt-gullgruve i form av et Greatest Hits-album. Dette er singelen, dette er The Cure, dette er selvsagt fint som fire fine franskmenn. Loffdeilig hoppsasa god-drivlåt som viser hvor pengeskapet skal stå, en gang for nesten alle.

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Det beste for studentmediene er at de eier seg selv, slik at de får en helhetlig styring, mener nestleder i Velferdsstyret, Eivind Kildal

FRIHET, RADIO OG BARNEHAGER For noen uker siden kritiserte ansvarlig redaktør i Studentradioen, Kristine Magnesen, Velferdstingets politikk og prioriteringer. Hun hevder at det ikke finnes noen uttalte mål for å bedre velferdstilbudet mediene kan gi. Undertegnede sier seg langt på vei enig i kritikken. Men ønsker likevel å nyansere problemet. Redaktøren i Studentradioen presenterte problemet noe ensidig. Jeg skal i liten grad motsi henne, men heller prøve å komme kritikken i møte. Til slutt skal jeg fortelle hva velferdstinget faktisk har gjort. De aller fleste velferdstilbudene er tilgjengelig for alle som trenger eller ønsker dem. De aller færreste blir brukt av alle. Studentenes egne velferdstilbud skal ideelt sett dekke behov som rent offentlige eller rent kommersielle tilbud ikke kan dekke. Noen behov er primære (helse, barnehage, bolig mv.), andre behov er sekundære (studentforeninger, idrett, media mv.). De fleste vil være enig i at primære behov må dekkes før de sekundære. De primære behovene endrer seg stadig. Endring i ungdommers fritid har ført til at helsebegrepet nå også innbefatter idrett.

Endringer i mote og holdninger har ført til at langt flere studenter nå enn tidligere står i fare for å utvikle spiseforstyrrelser. Nye studiefinansieringsmodeller kan akselerere prestasjonspress og føre til eksamensangst. Å forsøke å komme disse problemene i møte er velferd. Det er til og med viktig velferd. Behovet for slike tilbud er lett å måle. Det er venteliste for å komme til hos Den

fordeles mellom de ulike tilbudene. Primærbehov og sekundærbehov. De må tilstrebe å finne en balanse. Ingen tilbud kan bli så gode eller så dyre at de kveler andre gode og nødvendige tilbud. Hva som er viktigst vil variere. Siden det er Velferdstinget som prioriterer, og siden tingets sammensetning endres fra år til år, er situasjonen frustrerende for SiB (som er

Eiere av medier bør, som Studentradioens redaktør har påpekt, ha en strategi og et informasjonspolitisk mål. Velferdstinget kan derfor ikke fylle skoene som avis- og radioeiere. Psykologske helsetjenesten, det er kø foran treningsapparatene i Vektergården, barnehagene har flere søkere enn de har plasser. Behovet for helse, omsorgs - og sosiale tilbud er større enn det studentene makter å finansiere. Men allikevel må studentenes tillitsvalgte erkjenne at kultur, media og organisasjonsstøtte også er viktig velferd. Men også her er behovet større enn det som er mulig å finansiere. De tillitsvalgt må derfor prioritere. Pengene fra semesteravgiften skal

leverandør av mange velferdstilbud), for studentmediene og for organisasjonene. Frustrasjonen til tross: Det er Velferdstingets jobb å prioritere. Derfor er det viktig for velferdstinget å stå fritt i sine prioriteringer. Det at Velferdstinget eier noen av sine egne budsjettposter innskrenker tingets frihet. Eiere av medier bør, som Studentradioens redaktør har påpekt, ha en strategi og et informasjonspolitisk mål. Velferdstinget kan derfor ikke fylle skoene som avis- og radioeiere. Tinget har utelukkende breie

mål og runde formuleringer i sin formålsparagraf. Disse egner seg dårlig til å utøve aktivt eierskap i et media. Velferdsstyret begynte sin søken etter verdige og aktive eiere til Studentradioen og Studvest i våres. Heldigvis fant man ganske raskt ut hvem som kunne ivareta ansvaret med aktivt eierskap på en best mulig måte. Nemlig mediene selv: Velferdsstyret kom også frem til at å organisere mediene som stiftelser ville ivareta det beste fra dagens ordning, samtidig som det ville tilføre både mediene og Velferdstinget frihet og handlingsrom. Organiseringen som stiftelser vil gjøre det svært viktig for mediene å bli satt pris på av studentene. Hvis ikke studentene gjennom sine representanter i Velferdstinget mener at Studvest = velferd, vil ikke avisen få noen driftstøtte. Og hvis for få studenter hører på Studentradioen vil den slite med å få inntekter. Symbiosen mellom mediene og studentene blir en økonomisk forutsetning. Men Velferdsstyret er samtidig klar over at mediene ikke kan omstille seg over natten. De trenger

tid til omstilling. De trenger garantier om driftsstøtte. Det er heller ikke realistisk at noen av disse mediene kan klare seg helt uten driftsstøtte verken til neste år eller om fem år. Den forsterkede symbiosen mellom mediene og konsumentene vil ironisk nok gi studentene større innflytelse på medienes profil. Gjennom å si fra oss eierskapet vil deler av prioriteringene som Velferdstinget i dag gjør alene, bli overlagt til studentene og deres valg. Adferd blir makt. Jo mer vi hører på Studentradioen - jo bedre blir den. Jo mer vi leser i Studvest, dess mer penger får de fra sine annonsører. Mandag den 8. oktober vedtok Velferdstinget at Studentradioen skal være en selvstendig stiftelse. Om tingets mening holder seg et halvår til, vil sannsynligvis Studvest også bli den lykkelige eier av seg selv. Bergens eldste og beste nærradio sender 29 timer kvalitet i uken. Det kommer de til å fortsette med så lenge du som student vil høre på.

LYSTEGNING: DRØMMER Foto: Hilde Lillejord

KULTURVEKE

APROPOS FARLIG OG SKREMMENDE

Den tabloide pressens helse- og forbrukerstoff er av og til skremmende lesning. Her sitter man tilfeldig foran PCen for å sjekke småting på nettet før leggetid da overskriften plutselig slår mot en: «Røyking kan gjøre deg blind» En liten notis fra NTB fikk meg nesten til å sette sigaretten i halsen. Dette er det ingen som har sagt til meg. Undersøkelsen er foretatt av forskere på New Zealand, og de fant at 1335 blinde der led av sykdom som kunne tilskrives røyking. Wow!! Forskerne konkluderer med at man bør ha advarsler på røykpakkene. Advarsler som gjør oppmerksom på faren for å bli blind. Hva i all verden? Blind også nå. Ja ja, tenkte jeg, og glemte hele saken. Helt til jeg prøvde å søke på andre røykerelaterte artikler denne uken. «Røykere drikker mer» var en annen jeg fant. Fra USA. Amerikanske forskere har funnet ut at nikotin senker alkoholinnholdet i blodet. Dermed må røykere ha mer alkohol for å oppnå samme effekt som en ikkerøyker. Og en av konsekvensene for dette økte alkoholinntaket er økt fare for skader på lever og hjerte. Nå kan jeg ikke si for min egen del at jeg drikker mer en mine ikkerøykende venner. Men det forklarer kanskje hvorfor de (nesten) alltid (i hvert fall av og til) er mer drita enn meg. Forskerne fortsetter med å slå fast at bruk av alkohol og nikotin samtidig er like farlig som annet blandingsmisbruk. Like farlig som å blande piller og sprit? Like farlig som å blande Ecstacy og rusbrus? Kanskje det er noe i forslaget fra LO om å gjøre alle utesteder røykfrie. «Bygdefolk røyker mer enn byfolk» var den siste jeg fant. «Det å røyke gir en viss status på bygda...», og artikkelen sier videre at «..i motsetning til byfolk, har ikke bygdefolk skjønt at røyking er ut.» Det man kan utlede av dette, hvis man vil være virkelig tabloid, er følgende overskrift: «Utrendy bygdefolk blir blinde og alkoholiserte». Lurer på hvorfor VG ikke trykket den?

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12.00.

MØTE

MUSIKK TUR ON TOUR TORSDAG 1. NOVEMBER

KUTT! (MANUS VS. REGI) ONSDAG 31. OKTOBER

Tid: 20.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: RF og Trønderborgen

Tid: 19.15 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: Samfunnet (kultur)

22 PISTEPIRKKO + THE MARGARETS TORSDAG 1. NOVEMBER

RAMBO I AFGHANISTAN ONSDAG 31. OKTOBER

Tid: 22.00 Sted: Hulen Pris: 140/160

DIVERSE BAND FREDAG 2. NOVEMBER Tid: 22.00 Sted: Hulen Arr: Hulen mot rasisme

TEATER ÅPEN SCENE SØNDAG 4. NOVEMBER Tid: 20.00 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr.: Immaturus

Tid: 19.30 Sted: Støy, Kvarteret Arr.: Rosso

YTRING UTAN VERKNAD TORSDAG 1. NOVEMBER Tid: 19.15 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr.: Samfunnet (debatt)

FORFATTERSLEPP: DEBUTANTER FREDAG 2. NOVEMBER

KULTUR UTAN VIAGRA LØRDAG 3. NOVEMBER Tid: 21.00 Sted: Kvarteret (helhusarr.) Samfunnet

FILM

FORFATTERSLEPPET TIRSDAG 6. NOVEMBER Tid: 19:00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: ASF

FILMSKAPERE PÅ VEI TORSDAG 1. NOVEMBER

BØLGER & STRØM TIRSDAG 6. NOVEMBER Tid: 19.15 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr.: Samfunnet (upop)

Tid: 19.00 Sted: Cinemateket, Verftet Arr.: Cinemateket USF

OVERRASKELSE TORSDAG 1. NOVEMBER

ISLAM AND HUMAN RIGHTS FREDAG 2. NOVEMBER

Tid: 19.30 Sted: Store aud., Studentsentret Arr.: Filmklubben

Tid: 09.00-15.30 Sted: Hotell Norge Arr.: Rafto-stiftelsen Påmelding: secretariat@rafto.no

LA GRANDE ILLUSION MANDAG 5. NOVEMBER

Tid: 20.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: ASF

Tid: 19.30 Sted: Store aud., Studentsentret Arr.: Filmklubben Regi: Jean Renoir, Frankrike, 1937

ALLEHELGENS MESSE FREDAG 2.NOVEMBER Tid: 1930 Sted: Allégaten 40 Arr.: Forbundet

UKAS FJES

Navn: Silje Grønner Stang Aktuell fordi: Har arrangert sitt fyrste møte som studentmedarbeidar ved Karrieresenteret Tekst: NORHILD JOLEIK Foto: ÅSTA YTRE

- Korleis har du det no? - Svært bra. - Kan du utdjupe det? - Det er full fart med jobb, hovudfag og oppussing av hus. Møtet om rekruttering til Utanriksdepartementet og FN gjekk over all forventing. Vi frå Karrieresenteret og innleiarane var svært nøgde med arrangementet og oppmøtet. Dei vel 250 frammøtte studentane blei særleg oppfordra til å vise samfunnsengasjement for å oppnå ein internasjonal karriere. - Kvifor trur du møtet blei så vellukka? - Som FN-representanten sa hadde arrangementet ein brei appell. Det tiltrakk både

ihuga karrieremenneske og idealistar. - Kor plasserer du deg sjølv? - Utan å verke for skinheilag er eg nok meir idealistisk enn karrieremenneske. Eg har vel alltid hatt lyst til å jobbe for ein internasjonal organisasjon i utlandet, men berre for nokre år. - Og du studerer? - Eg tek historie hovudfag. Skriv om kurderane sin nasjonale identitet. - Kva har du tenkt å bruke idealismen din til på dette området? - Nei, altså det... ein kan jo seie at eg kan bidra til å setje ein slik konflikt på dagsorden. - Kva har du på nattbordet? - Eh, skal vi sjå... Eit glas vatn, vekkarklokke, eit par øyredobbar, trur eg nok, elles

ein handkrem og ei bok som ligg på vent. Boka har eg ikkje hatt tid til å lese i det siste, men eg gledar meg til å lese den ferdig. - Kva bok er det? - Den heiter White Teeth og er skriven av Zadie Smith. Eg kjøpte den i London, og den handlar om ein innvandrarfamilie som kom dit på 70-talet. Boka er ganske humoristisk, samstundes som den er prega av alvor. - Er du fotballinteressert? - Eg har faktisk spela fotball før. No brenn eg ikkje akkurat for det. Eg ser ikkje tippekampen! - Kor var du då Noreg slo Brasil i fotball-VM i 1998? - Det er sikkert den einaste fotballkampen eg hugsar. Då var eg på Flåm hos systra og svogeren min. Vi sat i sofaen og såg på etter slåttearbeid. - Er det noko anna sport du er interessert i? - Nei, eg hoppar lett over sportssidene i avisa.

RAYMOND TUNGESVIK / raymond.tungesvik@student.uib.no

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206