Studvest 2001 29 by Studvest

STUDVEST

NÅ ENDA ENKLARE WEB-ADRESSE:

WWW.STUDVEST.NO

VEKE 47

HVER ONSDAG KL.10.00

ONSDAG 21. NOVEMBER 2001 - NR. 29 - ÅRGANG 56 - WWW.STUDVEST.UIB.NO

Ung demo

Verst i Norden Studvest har samanlikna buforholda for studentane i mellomstore byar i Norden. Bergensstudentane kjem desidert verst ut. Medan Århus kan tilby hyblar til 30 prosent av studentane sine, får berre ti prosent av studentane i Bergen eit tilsvarande tilbod.

Nabolanda våre kan ikkje berre tilby fleire hyblar til studentane sine. Bustadene er også større og billigare. Ein standardhybel i Århus er heile 22 kvadratmeter, og kostar rundt 1700 kroner.

Også i høve til resten av Noreg er butilhøva for studentane i Bergen svært dårlege. Dekningsgraden på ti prosent er ifølgje Norsk Student Union (NSU) den verste landet. SIDE 5

Rundt 1500 møtte fram på demonstrasjonen mot det reviderte statsbudjettet mandag. Men det var få studentar å sjå. Flesteparten av aksjonistane var elevar i den vidaregåande skulen. SIDE 6

Ikkje berre for jenter

Aktive Kvinners Kultursenter har eit etter kvart misvisande navn. No har dei i tillegg teke til å skaffa band til Garage ein gong i månaden. SIDE 13

Foto: Åsta Ytre

Belyser mørkret i oss

Lystløgnar i ny drakt Henrik Ibsen er død. Så Studentteateret Immaturus uroar seg ikkje over at dei har lagt vekk vyrdnaden for norske Peer Gynt-tradisjonar. SIDE 12

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen meiner at vondskapen tilhøyrer oss alle, og at vi ikkje kan kalla grusomme handlingar umenneskelege. Tvert imot. MIDTEN

SIDE 2 21. november 2001

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Erik Martiniussen NYHENDEREDAKTØR: Kristin Jansen KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håkon Opsund Halvor Dannevig Elisabeth Hægeland Norhild Joleik Håvar Eidslott Bente Helen Sæthre Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen

Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal KULTURJOURNALISTAR: Ingrid Åbergsjord Karoline Huagsvær Rolf Eldevik Trond Anders Fossum Bjarte Brandal Kent Amundsen

Bernt Bøe Beate Magerholm Raymond Tungesvik Audun Hole Egil Skogseth Mia Gill

Ola Kristoffer Øye Ingrid Samset Silje Risholm Christin Hagen Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte

FOTOGRAFAR: Ole Christian Aamot Lars M. Holand Hilde Lillejord Petter Franer

NY FORMGJEVING: Trond Greve Andersen Thord Veseth Foss

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Øystein Vidnes TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

VEVS-ANSVARLEG: Martin G. Skjæveland FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk

FESTNING. Nokre studentar forskansar seg på lesesalen i eksamensperioden.

LESESALSKOS Vi har høyrt eit rykte om ein heiltidsstudent. Ja, det skal visst vere fleire av dei i desse eksamenstider. For å prøve å finne ein, la vi vegen til den staden der dei les mest i denne byen; Dragefjellet. Tekst: GRUNDE GRIMSTAD grunde@grimstad.as Foto: ANDREAS HELLESØY andreas.hellesoy@fi.uib.no

Det går gjetord om studentar som sit på lesesalen nesten heile døgnet. Lesesalsplassane deira ser ut som eit lite fort, der dei har forskansa seg med nok greier til å overleve ein atomvinter. Penalhus, familiebilder, pulverkaffi, vannkokar og fem typar urtete. Potteplanter, tøfler, puter, pinups, knekkebrød, nugatti, ladar til mob’en, sokkeskift, lusekufte... Vi hadde venta å finne dei i tjukke lag på Juridisk faultet. Nede i lesesalane på nybygget går det ster-

ke rykte om at det fins ein del leseplassar på gamlebygget som er heilt psyko. Men når vi ruslar bort dit, så får vi vite at det er på Nybygget dei verste strebarane sit. Line, Lene og Hamid sit i gangen på gamlebygget og slækkar. Dei ser ikkje spesiellt stressa ut. Lene har fanget fullt av lånekassepapir, og skal prøve å kverulere til seg litt meir lån som ho meiner ho har krav på. Hamid trur vi er nokre veker for seint ute for lesekjøret. – 4. avdeling har allereie hatt eksamen, så dei fleste av dei har pakka saman. Han har kanskje rett. Det var ikkje akkurat dette vi hadde forventa å finne på det fakultetet som liksom les mest i heile byen. Fotografen har høyrt om ein fyr som hadde med seg sovepose og sov under pultrekka om natta. Men det var kanskje ikkje her det heller...

Nokon trufaste slitarar er likevel igjen. Per Kristian har forskansa seg godt mellom tjukke lovbøker, pappskjermar og anna nyttig tilfang for effektiv studering. Han går på 4. avdeling, men har ikkje eksamen med det første, så dette er nesten berre kos. – Dei tjuke bøkene er mest staffasje, det er mange som har fått stjelt bøker. – Her på Jus? – Jepp, alle dei dyre bøkene har eg i skapet. Vi ser hårtustane til nokre fleire lesehestar bortover rekkene, men dette er langt frå kva vi hadde venta. Kanskje denne heiltidsstudenten berre er ei vandrehistorie... S

LENGE TIL EKSAMEN. Per Kristian les likevel.

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

L LEIAR

21. november 2001

KOMMENTAR

Det er deilig å være norsk i Danmark

DE EVINNELIGE TIERNE

I store avisoppslag har Bergens Tidende kunnet avsløre den pågående «hyblifiseringen» i Bergen. Det som ikke har framkommet er at hyblifiseringen har sin årsak. Det er skrikende mangel på billige studentboliger. ERIK MARTINUSSEN, ANSVARLIG REDAKTØR

Illustrasjon: Christian Bergheim

erik.martiniussen@student.uib.no

I fjor fjernet staten all lovregulering av leiemarkedet. Samtidig ble Husleienemda opphevet. Som et resultat av dette har Norge i dag et av de mest liberale boligmarkedene i Europa. Studvest har sammenliknet boligprisene i Bergen med sammenliknbare studentbyer. Bergen kommer desidert dårligst ut.

«Hvis Bergen skal opp på nivå med byer vi bør kunne sammenlikne oss med vil Bergen alene trenge over 3600 nye hybler.» I en by som danske Århus, med 30.000 studenter er det over 9500 kollegie- og ungdomsboliger. Det vil si boliger som er forbeholdt studenter og unge. I Bergen, som har nesten like mange studenter, har samskipnaden bare 2600 studentboliger

å tilby. Det betyr at over 90 prosent av studentene i Bergen må finne sin bolig på det private leiemarkedet. Er det rart at det er attraktivt for huseiere å «hyblifisere» husene sine? I en slik situasjon skulle en tro at Bergen kommune ville tilrettelagt for flere kommunale leiligheter forbeholdt unge og fattige. En skulle også tro at staten ville skutt inn penger og bevilget midler til flere studentboliger i Bergen. Dette har ikke skjedd. Tvert imot selger kommunen ut det de har av kommunale boliger, staten på sin side har lovet oss omtrent 250 nye studentboliger. Det er ikke nok. Hvis Bergen skal opp på nivå med byer vi bør kunne sammenlikne oss med vil Bergen alene trenge over 3600 nye hybler. Først da vil vi få en anstendig dekningsgrad på rundt 25 pro-

sent. Det vil fremdeles være en lavere dekningsgrad enn det danske studenter har i Århus, men en høyere dekningsgrad enn svenske studenter har i Gøteborg. Der er dekningsgraden 20 prosent. Men det er ikke bare dekningsgraden som er dårligere i Bergen sammenliknet med Gøteborg og Århus. Også prisene er dramatisk høyere. For mens Århus studentene betaler 1700 danske kroner for hybler på over 20 kvadratmeter, betaler bergensstudentene 2500 kroner for bare elleve kvadrat. Valutakursene er i dag omtrent de samme. I en undersøkelse gjennomført av Norsk Studentunion framkommer det at Bergen ikke bare er dårlig sammenliknet med andre nordiske land, men at byen faktisk har den dårligste dekningsgraden her i lan-

det også. I Tromsø er dekningsgraden dobbelt så høy som i Bergen. I Oslo er dekningsgraden nesten 15 prosent, og i Trondheim er den litt over 13 prosent. I Bergen er den på bare ti prosent. Tallene er alarmerende og burde være et alvorlig faresignal for politiske myndigheter. Hvis bergenspolitikerne vil hyblifiseringen til livs, må det tilrettelegges for billige sentrumsnære boliger. Da er neppe løsningen å selge ut flere kommunale boliger.

Så er det igjen tid for å debattere tierne til Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH). Nå er det høyskolestudentene som står for tur. Skal de betale SAIH over semesteravgiften eller la være? Erfaringen viser at dette er den beste måten å sikre SAIH midler på. Å oppsøke den enkelte student for å få pengene ut av de som bevisst ønsker å bidra til akkurat dette solidaritetsarbeidet er nok mye vanskeligere. Allikevel er det noen som mener at dette er det eneste riktige. For noen studenter er enhver form for overformynderi et nær utilgivelig overtramp. At noen andre enn staten skal kunne forvalte deler av dine penger uten at du har valgt det selv, og uten din innflytelse på hva de skal brukes til, er ikke noe som appellerer like sterkt til alle. De fleste av oss tar vel det hele med et skuldertrekk, beløpets størrelse tatt i betraktning. Men har vi allikevel rett til å ignorere de som selv vil bestemme hva pengene deres skal gå til? Det kommer vel an på perspektivet du velger. Er det det norske folks ansvar å drive u-hjelp? Er den tredje verdens økonomiske situasjon vårt ansvar? Er solidaritetsarbeid en felles forpliktelse eller burde det overlates til de som er spesielt motivert å betale for det? Det samfunnssystemet som har gitt oss det åpne, frie universitet, der folk fra alle samfunnslag kan få seg en akademisk utdannelse, er tuftet på formynderiet. Eller demokratiet, om du vil. Omstridte barn har flere navn enn andre barn. Uansett opplever du i arbeidslivet at myndighetene hver måned stikker av med en god slump av lønna, som de har tenkt å bruke til svært mye forskjellig. Det finnes ingen refusjonsordning for kirkeskatten. Selv om du ikke er medlem av noe trossamfunn må du punge ut med disse kronene. Du kan ikke velge bort u-hjelpen heller, eller få pengene dine tilbake fordi du er skeptisk til hvordan de brukes. Men inntil vi blir voksne, kan altså vi studenter velge om vi skal være solidariske eller ikke. Jeg vet egentlig ikke hvorfor det er sånn, men det går altså an å få disse tierne refundert etter at du har betalt semesteravgiften. De som gjør det må nyte det mens de kan. Snart er de voksne.

S ERLING GARATUN

Erling Garatun er kulturredaktør i Studvest

NYHENDE

STUDENTER UTSETTES FOR GIFT

KJAPPE BERGENSSTUDENTER

I en omfattende undersøkelse avslører Arbeidstilsynet at norske utdanningssteder utsetter elever og lærere for giftige stoffer i undervisningen. Av 227 kontrollerte institusjoner får 75 prosent stryk. - Dette er en svært alvorlig situasjon. I de groveste tilfellene kan det være aktuelt med politianmeldelse, sier prosjektleder Geir Teigen fra Direktoratet for Arbeidstilsynet til Nettavisen.

Mens studentene i Oslo bruker stadig lenger tid på studiene øker tempoet i Bergen. Det skriver BergensTidende. Studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) tok 7,6 prosent færre vekttall sist høst -og vårsemester. I Bergen var det derimot en oppgang på 5,9 prosent.

21. november 2001

Lover ingenting Utdanningsminister Kristin Clemet lover verken nytt studentsenter eller flere studentboliger. ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com

– Dette er en budsjettsak og det kan jeg ikke si noe konkret om, var svaret da vi spurte hva regjeringen kommer til å gjøre for et nytt studentsenter i Bergen. – Så du kan ikke love at det kommer til å bli bevilget penger til et

nytt studentsenter i løpet av regjeringsperioden? – Nei, det kan jeg ikke, svarte Clemet til Studvest. På en pressekonferanse med norske studentmedier var ikke utdanningsminister Kristin Clemet særlig raus med løftene. FLERE BOLIGER?

Heller ikke om studentboliger ville Clemet si noe bestemt. – Jeg kan ikke gi noen konkrete

løfter, men i budsjettrevisjonen økte vi potten for studentboliger med 25 millioner, sa hun på pressekonferansen. Arbeiderpartiregjeringen gikk inn for å bygge 1000 nye studentboliger. I deres budsjettforslag var potten til boligbygging på 192 millioner. Samarbeidsregjeringen har i det siste budsjettforslaget økt denne med 25 millioner. Skal målet om 1000 nye studentboliger nås, er det imidlertid nødvendig med 260 milli-

oner. – Jeg kjenner til at denne potten måtte vært økt med over 60 millioner for å nå disse målsetningene, samtidig vil jeg få understreke at dette var løftene til den forrige regjeringen, sa Clemet. MER LÅN

Clemet hadde ingen forståelse for motstanden mot den nye studiefinansieringsmodellen. – Jeg har ikke dårlig samvittig-

het for at vi ikke øker stipendandelen. Dette er et bedre budsjett enn det Arbeiderpartiet la frem. De gikk inn for å knytte stipendandelen til vekttallsproduksjon. Hun avviste bestemt at regjeringen hadde foretatt noe løftebrudd ved å ikke øke stipendandelen fra 30 til 40 prosent som regjeringspartiene hadde gått inn for tidligere. - Dette er noe vi skal gjøre i løpet av perioden, svarte Clemet. S

Populært å reise Det reiser langt flere nordmenn til utlandet for å studere, enn det kommer utlendinger hit. I år dro hele 15.000 norske studenter på utenlandstur. SIGURD TONNING-OLSEN sigurd_tonning_olsen@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY andreas.hellesoy@fi.uib.no

Over 19.000 personer har inneværende semester fått finansiert sitt utenlandsopphold. De aller fleste drar til Australia og Storbritania. Til sammenligning kommer det ca. 3.500 studenter til Norge. Norge er et av svært få land som har et tilbud om å finansiere utenlandsoppholdet via ordninger som Statens Lånekasse for utdasnning. – Dette er nok noe av grunnen til at det drar så mange flere enn det

kommer, sier Lene Oftedal i Kirkeundervisning og forsknings departemetet. ÅRSAKER

Når det gjelder årsken til at såpass få kommer til Norge, tror Oftedal at dette rett og slett er fordi landet vårt er lite. Hun understreker likevel at Norge er flinke til å ta imot utenlandsstudenter når vi sammenligner oss med våre nordiske naboer. – I forhold til Danmark og Sverige tar vi imot ganske mange, også fra utviklingsland, sier hun. Dessuten mener Oftedal at det norske språket, og det faktum at mye av undervisningen foregår på norsk, kan være en hindring for utlendingene. – Finland er et foregangsland.

Der er det lagt opp mye mer undervisning på engelsk, men Norge kommer etter nå legger hun til. Vi må gjøre oss mer attraktive som studieland ovenfor våre europeiske naboer, det vil si at vi må bli flinkere å markedsføre oss som et studieland , sier Oftedal HAR PLASS

1. konsulent Stian Hofslett Towsen ved kontoret for utenlandsstudenter, mener at Universitetet i Bergen har et bra tilbud i undervisning på engelsk. – Selvføgelig kunne vi ha hatt flere utenlandske studenter her, dersom vi hadde flere fag på engelsk. Det er nemlig plass til flere utenlandske studenter i Bergen, sier han. S

Fant Norge på ferie Tyske Frauke Büttcher fant veien til Bergen allerede for tre år siden. SIGURD TONNING-OLSEN sigurd_tonning_olsen@hotmail.com

Interessen for Norge fikk hun gjennom diverse familieferier og et år på folkehøyskole. Dessuten studerte Frauke skandinavistikk, et fag der hun blant annet lærte om nordisk

språk og kultur. – Det anbefales i hvert fall ett semester i Norden etter en har studert skadinavistikkfaget sier hun. Og valget falt på Bergen, blant annet på grunn av studietilbudet. Andre utenlandsstudenter hun kjenner kom til Norge av lignede grunner.

- Noen kommer på grunn av tilfeldigheter, andre fordi de hadde vært au-pair. Mange velger også å bli her når de er ferdige å studere, sier hun. Frauke har vært i Norge i tre år, og snakker flytende norsk. – Til og med med bergensdialekt, flirer hun. S

TRIVES. Tyske Frauke Büttcher kom til Norge for tre år siden og trives fremdeles

MED PORNO PÅ PENSUM

GIR OPP

Studentene i faget sexologi ved Høgskolen i Agder må se pornofilmer i utallige variasjoner. Deltidsstudiet startet opp i høst og skal gå over to år. - De må se disse filmene for å vite hva porno er og for å lære hvordan filmene virker på en selv. Om de skaper avsky, kåthet eller forskrekkelse, sier lege og for tiden høyskolelektor Esben Esther Pirelli Benestad, som selv ofte er kledd som kvinne.

Over en tredel av alle hovedfagsstudenter ved Universitetet i Oslo gir opp før de er ferdige. Det skriver Universitas. Verst ut kommer Historisk-filosofisk fakultet hvor omlag 40 prosent av studentene slutter før tiden - Dette er sløsing med ressurser, sier prodekan Christopher Prescott, som mener studentene trenger bedre oppfølging og veiledning.

Bergen - dyrest og dårligst Studvest sammenliknet boforhold og priser i de Skandinaviske landene. Bergen skiller seg ut som klart dyrest, dårligst og der størst andel av studentene må finne bolig på det private markedet. Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto: SILJE B. RISHOLM siljebr@hotmail.com

I realiteten finnes det ikke noe eget boligmarked for studentene i Bergen. 90 prosent må finne bolig på det private markedet der prisene er i stadig vekst. Sammenliknet med Århus og Gøteborg har Bergen det dårligste boligtilbudet til studenter. De andre mellomstore byene har flere studentboliger til lavere pris og med høyere standard. I Bergen har samskipnaden kun 2610 hybler til over 25.000 studenter. Prisene på disse skiller seg heller ikke vesentlig fra det private boligmarkedet. 1000 KRONER BILLIGERE

I Århus er situasjonen en annen. Til rundt 30.000 studenter finnes det 9500 såkalte kollegie- og ungdomsboliger. Dette er boliger der prisene er vesentlig lavere enn på det private markedet. Gjennomsnittsprisen ligger på rundt 1700 danske kroner i måneden. Og mens en standard samskipnadhybel er på elleve kvaderatmeter, er et rom på kollegie i Århus som regel dobbelt så stort. HVA MED SVERIGE?

Studentkårer, som er studentunionen i Sverige, for å finne ut hvordan forholdene er der. I Gøteborg er det rundt 25.000 studenter. Stiftelsen Gøteborgs studentbostader disponerer ca 5000 boliger. Dette tilbudet dekker 20 prosent av studentene og gjennomsnittsprisen ligger rundt 2000 svenske kroner. I tillegg finnes det et sort antall kommunale boliger hvor mange studenter bor. Standarden er høyere enn i Bergen og størrelsen på rommene er på mellom 19 og 25 kvaderatmeter. BERGEN = PRIVAT BOLIG

Også på landsbasis skiller Bergen seg ut med lavest antall samskipnad-boliger i forhold til antallet studenter. Utbyggingen av studentboliger i Bergen har ikke fulgt veksten i antall studenter. I 1989 leide 17 prosent av studentene hybel av SiB. I dag er denne andelen redusert til ca ti prosent, som ifølge Norsk Student Union er dårligst i landet. S

HELDIG. Ola Sandmo slipper å leie på det private markedet.

FAKTA Bergen: Befolkning:230.000 Studenter: 25.000 Antall sib-hybler: 2610 Dekningsgrad:10,44 prosent Gjennomsnittspris: 2500

En av de heldige Ola Sandmo, hovedfagsstudent på sammenliknende politikk, er en av de få heldige som bor på samskipnadenhybel på Nygårdshøyden. ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com

– Jeg har hatt flaks, slår han fast og viser oss rommet i Harald

Hårfagresgate. Det er høyt under taket og god plass. Slik er det imidlertid ikke mange som har det. Studentsamskipnaden i Bergen har kun hybler til ti prosentene av studentene. 90 prosent må finne bolig på det private markedet. Sandmo betaler 2500 for sitt rom i Harald Hårfagresgate. Han blir

overrasket når vi forteller ham at et tilsvarende rom i Danmark ville kostet nesten 1000 kroner mindre. – Det virker som om politikerne har et annet syn på studenter i Danmark. Både studiefinansieringen og boligtilbudet er bedre der, sier Sandmo.

Århus: Befolkning: 214.000 Studenter: 30.000 Antall studentboliger:9500 kollegie og ungdomsboliger Dekningsgrad: 30 prosent Gjennomsnittspris:1700 danske kroner Gøteborg: Befolkning: 470.000 Studenter: 25.000 Antall studentboliger:5000 + stort antall kommunale boliger Dekningsgrad: over 20 prosent Gjennomsnittspris: 2000 svenske kroner

Vi snakket med Svenske Forenade

Rot med muntlig på jussen Studenter på juss har opplevd at sensorene har kjeftet på dem under muntlig eksamen. Dette har fått studentutvalget på fakultetet til å ta affære. Tekst HALVOR DANNEVIG Halvor.Dannevig@student.uib.no Foto: INGRID SAMSET ingrid.samset@cmi.no

– Det har vært en del grums under enkelte muntlig eksamener og flere har opplevd å bli behandlet dårlig, sier Hans Fredrik Martinsen i Juridisk Studentutvalg. Studenter Studvest har vært i kontakt med forteller også om et tilfelle der en sensor brukte slik kjeft at en student fikk psykisk sammenbrudd. Studentutvalget har gjennom-

ført spørreundersøkelse blant studentene og hentet inn statistikk fra sensorene. Dette var utslagsgivende da Fakultetstyret bestemte seg for å sette et arbeidsutvalg for å vurdere behovet for retningslinjer. Arbeidsutvalget har representanter fra interne og eksterne sensorer, studenter og lærere LANG KAMP

– Det har vært en lang kamp for å få til dette sier Martinsen. De ansatte på fakultetet var ifølge jusstudenten lite interessert i å endre på dagens ordning med muntlig eksamen. Undervisnings og Eksamensutvalget (UEU) ved fakultetet stemte ned forslaget til retningslinjer som studentutvalget la frem i

våres. Lærerne i utvalget så nemlig liten grunn til å endre dagens praksis. LANGE TRADISJONER MED MUNTLIG

– Muntlig eksamen i juss har eksistert i generasjoner uten slike retningslinjer, sier leder i Undervisning og Eksamensutvalget ved juridisk fakultet, prodekan Erling Johannes Husabø. Han stiller seg likevel positiv til at et arbeidsutvalg skal se nærmere på saken. – Studentutvalget har kommet med så mye informasjon at det var nødvendig å sette ned et arbeidsutvalg, sier han. Arbeidsutvalget skal levere sin instilling i løpet av februar.

MISFORNØYD. Hans Fredrik Martinsen etterlyser retningslinjer for muntlig eksamen på jus.

NYHENDE

STUDENTER UTSETTES FOR GIFT

KJAPPE BERGENSSTUDENTER

Mens studentene i Oslo bruker stadig lenger tid på studiene øker tempoet i Bergen. Det skriver Bergens Tidende. Studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) tok 7,6 prosent færre vekttall sist høst -og vårsemester. I Bergen var det derimot en oppgang på 5,9 prosent.

21. november 2001

Hvor var studentene? Over 1500 demonstrerte mot statsbudsjettet på mandag. Men de aller fleste var skoleelever.

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto: INGRID SAMSET ingrid.samset@cmi.no

- Jeg tror gjennomsnittsalderen her er 16 år, sa en av de ytterst få studentene vi møtte. Hun så seg rundt og prøvde å telle studenter. Hun kom til fire. Det var mandag, og tid for den årlige protestaksjonen mot statsbudsjettet. Gradvis ble Muséplassen fylt med folk. Lik rett til utdanning sto det på bannerne som de rullet ut. Det var masse folk, masse elever. - Jeg har bare sett vennene mine, sa en annen student som vi klarte å oppspore i vrimmelen av skoleelever i toget nedover mot Torgallmenningen. DÅRLIGST I LANDET

- I Bergen har studentsamskipnaden hybler til kun ti prosent av studentene. Dette er dårligst i hele landet, sa Gunnveig Grødeland fra Norsk Studentunion (NSU) i sin appell på Torgallmenningen. Hun og flere andre etterlyste større satsing på utdanning fra den nye regjeringen. Vi fikk utdelt en sang. Der stod

det om Norges største svik og skattefest for de rike. Så var det flere appeller. - Dagens studenter ender opp i arbeidslivet som gjeldsslaver. Høyere utdanning lønner seg ikke, sa Ingunn Alver, fra utdanningsforbundet .

BOLIGER. Gunnveig Grødeland fra NSU ville ha flere studentboliger.

VÅR VENN EKSAMEN

Det var fortsatt nesten ingen studenter. Torgallmenningen var full av skoleelever. Så mange som 1500 ble det antydet. Med en litt tørr tone ble det lagt til at vår venn eksamen nok hadde skylden. Gunnveig Grødeland fra NSU så likevel ikke noe kritikkverdig i mobiliseringen til aksjonen. Oppe på Høyden, midt i eksamensnervesenteret, var det flere som verken hadde hørt om eller sett noe til en demonstrasjon. Noen hadde sett flyere slengt her og der, men det ventet tross alt en eksamen. Liknende demonstasjoner fant sted både i Oslo og i flere andre store byer. I Oslo protesterte så mange som 6000 elever og studenter mot budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen. S

FJORTISDEMO. Studentene glimtet med sitt fravær.

Utsetter solidaritet? På torsdag avgjør Studentparlamentet om også Høgskolen i Bergen (HiB) skal legge til SAIH-tierne i semesteravgiften. Tekst: HANNA NORBERG hannanorberg@yahoo.com

- Styret i Studentparlamentet er innstilt på ikke å innføre dette ekstrabeløpet nå, men vi vil heller ta opp saken igjen neste år. Dette sier Lone Næss, leder av 6

Studentparlamentet på HiB. Hun legger til at Velferdstinget allerede har vedtatt å øke semesteravgiften med førti kroner. Studentparlamentet er derfor interessert i å se hvordan studentene mottar dette, før avgiften eventuelt økes ytterligere med to tiere til solidaritetsorganisasjonen SAIH. ENKLERE REFUSJON

Næss understreker at hun ikke kan si

noe om utfallet av saken: - På forrige møte var det en delt oppfatning om SAIH-tierne, og det er derfor vanskelig å si noe om hvilken avgjørelse vi vil ta, sier Næss. I etterkant har Studentparlamentet hatt et møte med SAIH, der de blant annet fikk informasjon om hvordan refusjonsordningen av tierne fungerer. Styret i parlamentet er interessert i at det skal være lettere å få tilbake de tyve kronene. Slik ord-

ningen er i dag må studentene først betale, og deretter kreve igjen de to tierne. SOLIDARITETSTIERE

SAIH er Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpeorganisasjon. Som et tillegg til semesteravgiften betaler studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) to tiere. I tillegg til de tyve kronene fra

hver student legger NORAD (Direktoratet for utviklingssamarbeid) til 80 kroner per hode, slik at SAIH mottar en hundrelapp for hver person som betaler semesteravgift. De innsamlede pengene går til SAIHs ulike utdannings- og opplysningsprosjekter i Zimbabwe, Nicaragua, Sør-Afrika og Bolivia. S

T TEMA

21. november 2001

NEWS

Den beste lesesalen

WORST OF THE BUNCH

Housing conditions for students in Bergen rated poorly when compared to two similar Scandinavian university cities, Århus and Gøtenberg. Student housing offered in these cities was more abundant, less expensive and of higher quality. Even when compared to the rest of Norway, Bergen had the lowest number of student-association-owned housing units per student. In Bergen, SiB (Student Association in Bergen) sponsored housing has not kept pace with the growth of the student population. In 1989, 17 per cent of students rented from SiB, while only about 10 per cent rent from SiB today, which is, according to the Norwegian Student Union, the lowest percentage in all of Norway. Because no tangible measures for providing student housing in Bergen exist, students are forced to rent privately, where prices are steadily increasing.

Kva er viktigast for deg når du les? Studvest har testa lesesalane for deg, og vurdert dei med tanke på inneklima, ro og omgivnader. Tekst: ELISABETH HÆGELAND elihae@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY andreas.hellesoy@fi.uib.no

- Eit godt inneklima må vere det viktigaste kriteriet for å godkjenne lesesalar. Luftkvaliteten bør vera høg, det må vere godt lys og romma må vere ryddige og reine. Dessutan må det vere stille nok til at ein kan konsentrere seg og sjølvsagt nok ledige plasser. Det seier førstekonsulent ved Det psykologiske fakultetet Egil Kristensen. Studvest har vurdert dei ulike lesesalane vi har undersøkt utifrå desse kriteria: luftkvalitet, støynivå, ledige plassar, utsjånad og studentane sin respekt for kvarandre. Vi har dessutan snakka med studentar som nyttar lesesalane. REALFAGBYGGET

Har du vanskar med å finne deg ledig plass på lesesal, kan du ta vegen til realfagsbygget. Her kan ein velge og vrake mellom ledige plasser. Kanskje dette har samanheng med det Guro Kristin Øvsthus seier. - Det er alltid veldig dårlig luft her, og det trur eg er mange som syns, meiner ho.

VANSKELIG VALG. Studvest viser deg kva for ein lesesal som er den beste. NO PROMISES

plaga med dårleg luft. Men i motsetning til realfagsbygget er her nesten alltid fullt av folk. Ein har også utsikt mot byen. Minuset er at der er ein del bråk, spesielt viftesus. - Fordelen med UB er at vi ikkje treng å vere så stille som på andre lesesalar, meiner Lene Spjeld. DRAGEFJELLET

ROKKAN

På denne lesesalen er det også fleire ledige plassar, og følgeleg er det forholdsvis stille og rolig der. Rokkan har også god luftkvalitet. - Her er mykje roligare enn på U. Pihl, og mange fleire ledige plassar. Eg syns også det er bedre luft her, seier Kjersti Arntsen. UNIVERSITETSBIBLIOTEKET

SYDNESHAUGEN

Sydneshaugen skole er eit fint bygg med mange små, lyse og trivelige lesesaler. Dessutan ligg det nær kantina. -Vi sitt her fordi det er stille , rolig og her er god luft, seier Sofie Holmen og Randi Høyland. S

Biblioteket i Jusbygget (Dragefjellet) REALFAGBYGGET

ULRIKKE PIHLS-HUS

To studentar får uttale seg om lesesalene her. - Eg syns her er stille, men ikkje for stille. Det kjem an på kva side av huset ein sit på. På dei romma som er nær St. Pauls skule er det svært mykje bråk. Sitteordninga her er fin med skillevegger, slik at ein får meir privatliv. Men det er stygt her, meiner Ann Cathrin Pedersen. - Veggane her er ikkje veldig lydtette. Vi høyrer difor veldig godt når folk prater i gangane, meiner Hanne Bougvin.

har uvanleg god luft for å vere lesesal. Her sit ein framfor vindauge med utsikt mot Puddefjorden og Laksevåg. Det er lyst og trivelig, her er fine møbler og rolig, med ein nostalgisk eim av gamle bøker. Litt synd at ein eigentleg ikkje får lov til å sitte der med mindre ein skal bruke bøkene i biblioteket.

ULRIKKE PIHLS-HUS

ROKKAN

UNIVERSITETSBIBLIOTEKET

JUSBYGGET

SYDNESHAUGEN

Luftkvalitet: Støynivå: Ledige plasser: Respekt for medstudentar: Utsjånad:

2 5 6

4 1 1

4 5 5

4 4 3

6 5 2

5 6 5

5 1

1 2

5 4

4 4

5 6

4 5

Totalt:

Vi har gitt poeng frå ein til seks. Ein er den lågaste poengsummen og seks er den høgaste. KOMMENTAR: REALFAG-BYGGET: ULRIKKE PIHLS-HUS:

Mange ledige plasser, men veldig dårlig luft, viftesus og stygt rom. Høgt støynivå kombinert med lite ledige plassar, lite respektfulle haldningar mot med studentane og nedslite lokaler. ROKKAN: Eit godt fagleg miljø, passeleg frisk luft og passe koseleg lokale, men studentane viser moderat respekt overfor kvarandre. UNIVERSITETSBIBLIOTEKET: Stort, fritt og åpent rom, rimeleg god luft, men ganske fullsatt av folk og viftesus. JUSBYGGET: God luft, reint og fint, utsikt til fjord og fjell. Lesesalen skal i utgangspunktet berre brukast når ein les i biblioteksbøkene. SYDNESHAUGEN: Små trivelege rom, fint bygg, reint, og passelig lågt støynivå KONKLUSJON:

Biblioteket på Jusbygget, Sydneshaugen skule og Rokkan er vinnarar etter denne undersøkinga. Her er det brukbart inneklima, studentane viser fin åtferd, og her er som oftast ledige plassar. Universitetsbibloteket og Realfagbygget stiller med lik poengsum, og begge hamnar såleis midt på treet. Ulrikke Pihls-hus er definitivt taparen. Her er eit høgt lydnivå, og folk viser lite omsyn til medstudentane.

Minister of Education Kristin Clemet will not promise more student housing or a new student center in Bergen. - This is a budgetary issue, which I cannot give any concrete response to, she listlessly answered when asked about a new student center in Bergen. When asked about increasing student housing, she was equally non-committal. The Labor Party had planned on building 1000 new housing units for students at an estimated cost of NOK 192m. While the current coalition government has increased funding for this project by NOK 25m, an estimated NOK 260m is actually needed to realize this goal. - While I’m aware that NOK 60m more is actually needed, I want to point out that these promises were made by the former cabinet, she says. She displayed little understanding towards students’ dissatisfaction with the new education-financing model. - I don’t have a bad conscious because we haven’t increased student grants from 30 to 40 per cent. This is a better budget than Labor presented, where students had to complete a certain number of credits in order to keep their grants, adds Clemet. RUSSELL SHULER

UB er som dei aller fleste lesesalane 7

SVEND

LARS FR. H. SVENDSEN DRØMTE O DET LYNKARRIERE VED UNIVERSIT DE SUKSESSFORFATTEREN GITT U TEMAET DENNE GANG: ONDSKAP. - Jeg kan da ikke ha virket så overbevisende, utbryter 31 år gamle Lars Fredrik Händel Svendsen. Det er kveld, onsdag 7. november, og filosofen har holdt foredrag i én time om ondskap i et stappfullt Teglverket på Kvarteret. Arrangørene, Studentersamfunnet, sier til Studvest at det er uvanlig mange mennesker til stede. Nå står Lars og myser ut i salen etter flere hender og spørsmål, sterkt blendet av det skarpe scenelyset. Unge Svendsen er ulastelig antrukket i sort skjorte og sort bukse, og han har et tidsriktig blankbarbert hode. Under hele foredraget har han røykt. Nå står han med en utent sigarett i munnviken og hånden rundt ølglasset og ønsker seg mer motstand. Lars forsikrer at han kommer til å være igjen etter klokken ni for å drikke mer øl, og at det er mulig å stille spørsmål da. En fnisete jente har akkurat forlatt scenen. - Når det gjelder å identifisere det onde, så har du vel satt deg selv i en legitimert posisjon, spør en gutt. - Jeg abonnerer ikke på en «hotline to evil», sier Lars, og publikum ler. Jeg har ikke en prisgitt innsikt. Jeg står i fare for å gjøre ondt akkurat som alle andre. Man kan gjøre ondt uten å klare å erkjenne det i øyeblikket, men man bør gjøre det i ettertid, sier Lars.

DEPRIMERENDE AKTUELL: - Det er fascinerende å se på CNN og oppdage hvor utrolig unyansert ondskapsretorikken i media er, mener turboforfatter Lars Fr. H. Svendsen.

EN AKADEMISK SUKSESSHISTORIE - Jeg tilhører ikke dem som hadde lest alt av Dostojevskij som 13 åring, bedyrer Lars, og trekker frakken tettere om seg mens vi spaserer forbi Muséhagen og bort til Grillen på Studentsenteret torsdag ettermiddag. I fire måneder har mossekråka vært ansatt som førsteamanuensis ved filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen. Lars ble førsteamanuensis uten å være universitetslektor først, som de fleste andre vitenskapelige ansatte på Universitetet. Likevel får han yrkesvalget sitt til å høres helt tilfeldig og planløst ut. Nesten som

ONDSKAPENS FILOSOF: Lars Fr. H. Svendsen elsker Pet Shop Boys og digger dårlige TVserier. Det muntret ham opp mens han skrev bok om ondskap.

DSENS DEPRESJONER

OM Å BLI BØRSHAI, ISTEDET BLE TETET. NÅ HAR DEN SPRENGLÆRT SIN FJERDE BOK PÅ TRE ÅR.

en vinnerrekke i Lotto. - Jeg ble ikke interessert i å lese bøker før i 16-års alderen. Kameraten til storebroren min hadde skrevet særoppgave om Bjørneboe på videregående, og sa at dette var bøker jeg burde lese. Jeg gikk og lånte Bjørneboes trilogi om bestialitetens historie på biblioteket, og det ble en radikal endring for meg. Egentlig ville jeg nemlig bli børshai, forteller Lars. Ingen i familien til Lars er akademikere, og Lars hadde ingen ambisjoner om å bli en selv heller. Men etter å ha tatt en magistergrad i filosofi på fem år (det normale er seks til syv år) var han blakk, og slengte inn en halvhjerta søknad til Universitetet i Oslo om doktorgradsstipend, som gikk inn. Slik fikk Lars oppleve å bli en av tidenes yngste ex.phil.-forelesere på Blindern i en alder av 23 år.

KONSENTRASJON SOM EN ILDER I høst er Lars tilbake som ex.phil.-foreleser, men denne gangen på Studentsenteret i Bergen. Studenter Studvest har snakket med, beskriver Lars som ekstremt omgjengelig, og et meget forfriskende faglig pust. - Jeg liker studentene. Derfor tar jeg en ex.phil.-forelesning like alvorlig som et seminar for doktorgradskandidater. Ex.phil-studentene har krav på det. Om jeg gjør en bra eller dårlig jobb får konsekvenser for om de vil fortsette på Universitetet, mener Lars. - Er det ikke fristende å bare snu bunken og repetere gamle forelesninger? -Nei, da ville jeg kjedet meg for lett. Jeg har nemlig ekstremt lav terskel for kjedsomhet, og omtrent samme konsentrasjon som en ilder, smiler Lars, og kikker raskt rundt seg i rommet.

DE ONDE ER ALLTID «DE ANDRE» Helt siden Lars debuterte med den kritikerroste bestselgeren «Kjedsomhetens filosofi» i 1999, som solgte vanvittige 10.000 eksemplarer, og

utgis på dansk, tysk og engelsk, har han følt seg sikker på at kjedsomhet har et tvillingtema: Ondskap. Derfor kom boka «Ondskapens filosofi» i oktober. Forfatteren sier selv at timingen var deprimerende aktuell og tenker på terroraksjonen i USA. - Det er fascinerende å se på CNN og oppdage hvor utrolig unyansert ondskapsretorikken i media er. Den amerikanske forsvarsminister, Powell, sier at terroristene representerer «pure absolute evil», mens terroristene svarer at «the USA is satan». Det er en vanvittig retorikk. Jeg tror ikke at menneskene handler ondt fordi de er amerikanere eller fordi de er muslimer. Det representerer en avleggs forklaring om at fienden er besatt, eller forført av en ond, demonisk og overnaturlig makt. For meg blir det å bortforklare den onde handlingen, sier Lars. - Du mener at alle mennesker har evnen til både godt og ondt? - Ja, empirien viser det. Det er ingen annen forklaring på ondskapen i verden enn at vanlige, hyggelige mennesker sørger for det aller meste av faenskapen. Det er normalt å være ond, men vi vegrer oss for å beskrive oss selv som onde. De onde er alltid «de andre», sier Lars, mens r’en hans sprekker som en ballong, og avdekker en sjarmerende talefeil.

TRENGER IKKE SATAN I boka vier Lars mest oppmerksomhet til den formen for ondskap han velger å kalle for instrumentell. - Vi trenger ikke forestillingen om et Helvete. Nazistenes dødsleirer var realiseringen av et helvete på jord. SS-offiserene gjorde noe ondt i den tro at de jobbet for en god sak, på akkurat samme måte som terrorister. De er overbevist om at det er moralsk tillatt, og påbudt å gjøre noe ondt, fordi de bekjemper noe negativt. Disse individene tenker over godt og ondt, men velger feil. Dette er instrumentell ondskap, sier Lars. Han er også opptatt av det han kaller for den dumme ondskapen, som innebærer at aktører handler uten å tenke over om de gjør noe godt eller ondt. - Problemet med mennesket er ikke over-

skuddet av aggresjon, men underskuddet på refleksjon. Sist mandag var jeg hos Hydro og holdt et foredrag om dumme næringslivsaktører, og de var slett ikke uenige i det jeg sa. Jeg krever bare litt refleksjon rundt målet. Jeg vil ikke nekte noen å tjene penger. Men profitt kan bare rettferdiggjøres å være et mål hvis det skaper noe godt, eller forhindrer noe ondt, sier Lars. Han forteller at mange SS-offiserer har sagt at de ikke tenkte over at de var med på masseutryddelsene. Dette på tross av at mange av disse aldri hadde vært i strid, eller hadde en brutal forhistorie.

MENNESKELIG KLOAKK - Individers gruppelojalitet forsterker ofte mangelen på refleksjon rundt det de driver med. Egne meninger kan ofte bli noe illojalt og suspekt i en gruppe. Det kom eksplisitt til uttrykk i førerprinsippet som alle tyske soldater måtte sverge til. De skulle ikke bare sette sine personlige interesser for fellesskapet, men også sine «personlige meninger» - Men hvordan gikk det med disse SS-offiserene etter krigen? De var jo helt vanlige familiefedre som hygget seg med familen sin om kvelden når de kom hjem fra dødsleirene hvor de hadde slått og trakasert fanger på det groveste. Hvordan er det mulig? - Forbløffende mange tok det ikke inn over seg. Det er forståelig. Hvordan er det å ta inn over seg at du var et svin, sier Lars, og fremholder: Det er viktig å understreke at det fantes fangevoktere som oppførte seg anstendig. Samtidig var det å være fange og offer ikke ensbetydende med å være god. Flere fanger overgikk vokterne sine i å være jævlige, sier Lars. Da Lars gjorde research til boka, oppdaget han at det er skrevet mer om ondskap enn noe annet tema han har arbeidet med. - Jeg har lest meg gjennom utrolige mengder med menneskelig kloakk. Etterhvert ble jeg rent derprimert av å jobbe med temaet. Men jeg har utelatt de eksplisitte skildringene av ondskap fordi det bare bygger opp om vårt bilde av det onde som noe fremmed. Et motiv hos meg har vært å vise det deprimerende potensial hver

og en av oss har til å gjøre de mest vanvittige ting, sier Lars. -Du mener at det er lettere å gjøre ondt enn godt. Hvorfor det? - Når jeg sitter her samen med deg, er det mitt minste problem å skade deg slik at du får alvorlige og varige mèn. Det skal imidlertid utrolig mye til for at jeg kommer i en situasjon hvor jeg kan gjøre en god handlig som får tilsvarende omfattende positive konsekvenser for deg. Men det fins eksempler på at mennesker har gjort det motsatte. Journalisten Edmund Dene Morel kjempet i årevis for å gjøre ugjerningene i Belgisk Kongo kjent for verden, og bidro til å bringe dem mot sin slutt. Da var befolkningen blitt halvvert fra 20 til 10 millioner mellom 1880 til 1920. Handlingen i romanen «Heart Of Darkness» som filmen «Apokalypse nå» bygger på, er langt fra fri fantasi, for å si det sånn, sier Lars.

HINDSIDES BJØRNEBOE Klokka er blitt seks og Lars skal tilbake på kontoret for å veilede studenter. I det siste har Lars jobbet 17 timer i døgnet. I tillegg til sine plikter på filosofisk institutt skjøtter han redaktørembetet i Norsk Filosofisk tidsskrift og er medredaktør for en Wittgenstein-antologi som kommer i desember. I tillegg skal han i gang med en bok om mote. - Bjørenboe tematiserte ondskap i sin triologi, så da er vel ringen sluttet? - Jo, men det er faktisk ikke en eneste referanse til Bjørneboe i «Ondskapens filosofi», sier Lars og blar opp på de 742 fotnotene. - Det kunne blitt litt kjedelig å møte meg selv i døra som 16-åring. Jeg syntes Bjørneboes bøker var så fantastisk bra da, men jeg har en mistanke om at jeg ikke ville synes det om jeg leste dem på ny nå, smiler Lars.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD / Ingrid.Abergsjord@student.uib.no Foto: TRINE KARIN FLÅTE / trine.flate@student.uib.no

T TEMA

21. november 2001

BLIR SYK. Rachel H. Karlsen kan ikke spise i kantinen på Studentsenteret.

SPISER SEG SYKE OPP TIL 40 PROSENT AV BEFOLKNINGEN KAN HA MATINTOLERANSE . FLERTALLET SPISER MAT DE IKKE TÅLER. FÅ HAR FÅTT DIAGNOSEN. RACHEL HAGEN KARLSEN ER EN AV DEM SOM HAR FÅTT DEN.

å sette opp en plan over spisingen. Melk og grillkrydder er gjengangere blant mat en ikke tåler, sier hun .

Psykologistudent Rachel H. Karlsen hadde mageproblemer siden barndommen. Først for to år siden fikk hun diagnosen cøliaki, til tross for at dette er en form for matintoleranse det er lett å påvise. Hun mener leger har for liten helhetskunnskap på området. – Jeg gikk til mange leger, men de fleste er bare spesialist på sitt felt. Til slutt ble jeg innlagt på sykehus for å ta prøver. Da fant de ut hva det var, sier Karlsen.

Monica Nuth advarer mot lettvint spising, fordi dette kan gå utover konsentrasjonen. Minst mulig junk-food og tørrmat før eksamen og unngå cola på eksamen er noen av rådene. Hun advarer likevel mot økologisk fanatisme. – Alt som er naturlig er ikke nødvendigvis ufarlig. En som er intolerant for melk kan fremdeles ikke drikke økologisk melk, poengterer hun. Nuth mener likevel økologisk mat er bedre fordi den ikke inneholder tilsetningsstoffer. Hun er imidlertid skuffet over at det ikke produseres mer økologisk mat. – Forbrukermakt er avgjørende, men folk må være motivert. Kanskje trenger vi en epidemi eller sykdom før folk våkner, sier ernæringsterapeut Nuth.

MATDISKRIMINERING Rachel H. Karlsen kan bare spise glutenfri mat og må også lage mye av maten sin selv. Likevel har hun sjelden problemer med å spise på restaurant, men noen spisesteder er lite forståelsesfulle. – Jeg kan ikke spise i kantinen på Studentsenteret siden de bruker mye halvfabrikater. Ofte vet ikke kokken en gang hva som er

i maten. Det har skjedd at de har sagt maten er glutenfri, men det var feil og jeg ble syk, sier Karlsen. Hun er mildt sagt skuffet over et manglende tilbud for de med spesielle behov. – Det er ikke vanskelig å lage glutenfri mat. På Grillen er det en rett jeg kan spise. Der vet de også hva de putter i maten, sier Karlsen.

SNIKENDE SYKDOM Ernæringsterapeut Monica Nuth mener mye av årsaken til utbredelsen ligger i tilsetningsstoffer og sprøytemidler. Hun understreker at matintoleranse sjelden er lett å påvise gjennom prøver og at det er mye usikkerhet rundt emnet. Usikkerheten gjør også sitt til at få vil gi støtte til forskning på området. Likevel rammes mange. – Det er mye synsing og en kan ta mange prøver uten å være sikker. Det eneste riktige er

FORBRUKERMAKT

MATINTOLERANSE:

Så mange som 40 prosent av befolkningen kan ha matintoleranse. Dette innebærer at de ikke tåler maten de spiser. Vanlige reaksjoner er slapphet, diare, magesmerter, hudreaksjoner og hodepine. Noen ganger er immunforsvaret involvert. Da er det tale om matvareallergi. En må ha minst tre symptomer for å være sikker Det finnes ingen pålitelige tester for mange av tilfellene Cøliaki er intoleranse mot gluten. Påvises av biopsi.

Tekst: ROLF ELDEVIK / postrolfen@yahoo.com Foto: PETTER FRANER / petter.franer@student.uib.no

KULTUR 21. november 2001

LAVKONJUNKTURAVLYSNING?

HUSTON PÅ CINEMATEKET

Om du var én av de mange som gledet deg til konsert med Jaga Jazzist i Teglverket på lørdag, må du nok vente en stund. Konserten er avlyst, med de følger det får for både publikum, band og arrangører. Ifølge Aktive Studenters Forening ligger ansvaret for avlysningen på nedskjæringene i Braathens, som ganske enkelt har kuttet ut avgangen som skulle bringe oss bandet på lørdag.

Cinemateket fortsetter i disse dager og en god stund fremover med en serie filmer av den klassiske amerikanske regissøren John Huston. Allerede i august ble «Asfaltjungelen» vist, og for tiden kan du nyte «Malteserfalken» og «Skatten i Sierra Madre», begge med Humphrey Bogart i roller som forfallen antihelt med en og annen sympatisk skruppel. I desember kommer det ytterligere fire Huston-filmer.

LØGN OG FANTERI I STORELOSJEN STUDENTTEATERET IMMATURUS SET OPP PEER GYNT AV HENRIK IBSEN, MEN ALT ER IKKJE SOM ME HUGSAR FRÅ IBSEN SITT NASJONALROMANTISKE EPOS. STUDVEST FEKK EI SMAKSPRØVE PÅ OPPSETTINGA. I ei heil veke vert Storelosjen på Det akademiske kvarter forvandla frå trøytt og kvitt foredragslokale til både landleg bygdevang og trolsk dovrehall. Med brask og bram entrar Sigurd Enge scena, i rolla som Peer Gynt, løgnar og taskenspelar, og frå fyrste stund er det klart at denne oppsettinga av Ibsen-stykket frå 1867 er noko annleis enn det dei fleste av oss er van med. Regissør-duoen Morten Schulstad og Hedvig Juell har nemleg valt å leggje stykket til dei tidlege sekstiåra. - Vi valde å gjere dette fordi 60-talet hadde ein estetisk veldig vakker stil, seier Juell, som var initiativtakar til stilendringa og legg til: - Det er nytt, vi veit ikkje om andre som har gjort dette før, og vi ville framheva stykket «Peer Gynt», og ikkje berre hylla Ibsen.

GENERASJONAR Schulstad forklarar korleis det å finne seg sjølv og å oppdage ein identitet stod veldig sterkt på sekstitalet, og at dette var ein av grunnane til at dei følte at perioden var perfekt for «Peer Gynt». - Folk handla mykje utan å tenkje over kva effekt handlingane deira hadde på andre, akkurat som Peer Gynt gjer, seier han. Ein annan årsak til at perioden passar til stykket, er parallellane til ungdomsopprøret og generasjonsskilnadane mellom vaksne og unge, noko som vert gjenspegla sterkt mellom Peer og Mor Åse (spela av Silje Stavrum). - Dei to lever i veldig ulike verder, og vi føler det høver godt i denne perioden, seier Schulstad. - Dette er også ein enkel stil i høve kostyme, legg Juell til.

MULTIMEDIA-IBSEN PÅ KVARTERET Det er i Storelosjen på Det akademiske kvarter at skodespelet vert sett opp. Ein kvit skjerm heilt bak, og svarte golv og veggar utgjer scena, og skodespelarane var ikkje redde for å flytte seg ut av sceneområdet. Difor kan publi-

TROLLPAKK. Det er fleire enn Peer som veit å briske seg. kum forvente ei nesten interaktiv oppleving, og ein bør vokte seg for Dovregubben (Thorleif Lindhave) sine troll, som ikkje nølte med å gjere oss som såg på ekstra merksame på dei. Men særs utadvente skodespelarar er ikkje det einaste som vil gje publikum ei annleis oppleving - musikken til stykket var ikkje akkurat nasjonalromantiske Grieg. Her var musikk i høve perioda; Rock & roll til bryllaupet, og mørke, forføreriske trolltonar i Dovregubbens hall. Trolldansen, og song av Kjersti H. Moe i rolla som Solveig gav god stemning, men likevel var det meir som venta: overraskinga i dette kunstnariske kinderegget er ein

PEER GYNT

film som viser Peer på hans reiser i verda, som vert vist mellom akt to og tre i stykket.

Studentteateret Immaturus set opp Peer Gynt i Storelosjen på Det akademiske kvarter.

PEER GYNT I NYGÅRDSPARKEN Dette dristige filminnslaget var framleis under innspeling då Studvest vitja Immaturus, og studentteateret har hyrt ein eigen fotograf for å filme scenene. Mellom anna togstasjonen, NSB sitt godslager og Dyvekes Vinkjeller får besøk av Peer Gynt, som går frå å vere fattig til rik, for så å hamne på kjøret etter å ha møtt den forføreriske Anitra, i det Schulstad og Juell karakteriserer som ekte «Pretty Woman»stil. Så ender det i Nygårdsparken, slik det gjerne gjer når alt går gale. Men den Peer

23.-30. NOVEMBER

Gynt vi kjenner frå Ibsen er ein kjempar, og det er han også i Immaturus´ oppsetning. Peer reiser seg att, og kjempar vidare for det han har kjært: Seg sjølv.

Tekst: BJØRN T. BØE / ragabash@online.no Foto: ÅSTA YTRE / astaloco@yahoo.no

VINN PROSJEKTSTØNAD STIKK HOVUDA I HOP OG KOM OPP MED EIN KULTURIDÉ. DEN BESTE IDÉEN FÅR 25.000 KRONER TIL GJENNOMFØRING. Det er kulturstyret som utlyser konkurransen, som dei marknadsfører med ein stor annonsekampanje. Ikkje nok med aviser og blad, sjølv serveringsbretta på SiB-kantinene skal takast i bruk for å skapa merksemd rundt konkurransen. - Med dette ynskjer vi å få til nyskaping i 12

studentkulturen, samstundes som vi nyttar høvet til å skapa litt blest om kva Kulturstyret er, seier Gisle Breivik i Kulturstyret. Prosjektet har fått navnet Studentkulturidékampanjen. Fristen for å kome med bidrag er sett til 7. desember, og juryen, det vil seie Kulturstyret, skal ha bestemt

seg til den 13. desember. Då skal det avgjerast kven som skal få 25.000 kroner til gjennomføring av eit kulturprosjekt. Forutsetninga er at prosjektet vert sett ut i livet innan utgangen av vårsemesteret. - Mange studentar sit og ventar på at andre skal finne på ting. No håpar vi at nokre av

desse vil engasjera seg meir sjølve, seier Breivik. Slå opp på http://kulturstyret.net for nærare informasjon. Eller gå på ei SiB-kantine nær deg. S Tekst: ERLING GARATUN/erling.garatun@student.uib.no

FØRJULSBALLETT

NÅR MENN SLÅR

«Et danserisk julebord» skal det ifølge Carte Blanche bli når de setter opp førjulsforestilling fra 7. til 9. desember. På menyen vil de ha både små og store danseretter, inkludert «Carmen?!» som hadde premiere i vår og diverse små stykker av blant andre Jo Strømgren og Cecilie Steen. På musikkmenyen står Eikanger Bjørsvik Musikklag.

25. november er den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. I denne sammenheng vil Samrbeidsutvalget for 25. november ha mer offentlig debatt omkring problemstillingen. Derfor har de invitert Håkon Sverre Lycke fra Alternativ Til Vold (ATV) i Oslo til å innlede en debatt i Raftohuset den 22. november kl 17. ATV har mer enn ti års erfaring med behandling av menn med voldsproblemer.

AKKSUELL MUSIKKFORMIDLING ORGANISASJONEN AKKS ER GLAD I ROCK. MED SITT ONSDAGSKONSEPT PÅ GARAGE, VIL DE ALLIKEVEL SLÅ ET SLAG FOR ALL BERGENSK KJELLERMUSIKK. På Garages obskure køyesengerom, tar vi en prat med AKKS-motorer Tone Midtgaard og Elise Skei. - AKKSuelt er AKKS’ bidrag til å få fram lovende, lokale band. Tidligere ting vi har arrangert, har gjerne vært vinkla mot band med jenter i besetningen, men da har vi ofte måttet finne band fra andre deler av landet. Å booke to lokale, nye jenteband i måneden, hadde vært ganske umulig, sier Tone. AKKSuelt har holdt på i hele høst, og finner sted én onsdag i måneden. Hver gang står to nye band på scenen. Stiller AKKS ellers noen spesifikke krav til banda? - Vi ønsker å presentere uetablerte band, men krever en viss kvalitet. Det finnes masse spennende og gode band i Bergens kjellere, og vi vil be alle som ikke ennå har gjort det, om å sende oss demoer. Det er sånn vi plukker ut band som får spille.

BREDT GARASJESPEKTER Det er også et mål å presentere et konsertprogram med god bredde. I utgangspunktet skal hver AKKSuelt-kveld bestå av to band i noenlunde samme sjanger. For at publikum skal orientere seg, har de lagd et fargekart, der hver sjanger har sin farge. - I kveld er det rock’n’roll, som er oransj. Oransj er også AKKS’ egen farge. Vi er jo i ut-

AKTUALISERER. Tone Midtgaard og Elise Skei prøver å løfte fram band som fortjener å bli hørt og sett.

gangspunktet en rockorientert gjeng, røper Tone. AKKS er vel i Bergen best kjent som utleier av øvingslokaler. - Vi har nylig innreda tre nye bandrom, og har nå i alt seks rom på Verftet som vi leier ut. Det er ennå plass til flere band, forteller Tone.

PRESTISJETUNGT? Vi lar Tone og Elise gå for å forberede seg til kveldens konsert, og går inn på bandrommet. Her sitter kveldens to band, Novocaine og The Shiva Furnace, med groupies i form av venner og bekjente. Hva slags forventninger har de til kvelden? - Det er definitivt prestisje å få spille på Garage, sier Begil, gitarist i Furnace. Sind, vokalist og gitarist i Novocaine, ymter noe om at de er her for å få spille for folk som betyr noe, men finner ut at det høres litt kynisk ut. - Nei da, det er alltid gøy å stå på scenen, repliserer han. Plutselig klinger lyden av ølflasker, og selskapet går i oppløsning en kort stund til alle er installert med hver sin kalde pils. Hvor streng er egentlig kvalitetskontrollen i forkant av konsertene? - Vel, sant å si, så fikk vi en telefon fra AKKS, sier Geir i Furnace. Ingen av de to bandene er opprinnelig fra Bergen. The Shiva Furnace var inntil nylig Lillehammer-baserte, mens Novocaine traff hverandre i Molde. Begge bandene synes lykkelige over at de nå bor i Bergen. - Skriv noe stygt om Molde! Avslutter gutta i Novocaine, før vi pakker sammen presseblokka og får en pils i hånda.

Tekst: AUDUN HOLE / sir_ashley@yahoo.com Foto: ÅSTA YTRE / astaloco@yahoo.no

AKROBATUR. Geir Garmo i The Shiva Furnace lar ikke anledningen til å bli sett gå fra

KJØNN IKKE VIKTIG DET SOM ENGANG VAR ET TILTAK MEST FOR JENTER HAR UTVIKLET SEG TIL Å BLI ET TILTAK FOR ALLE SOM VIL SPILLE I BAND. - Grunnideen som er å synliggjøre flere kvinner i musikken er tilstede, men i praksis jobber vi likt med rock- og popinteresserte gutter og jenter, sier daglig leder i AKKS (Aktive Kvinners Kultursenter) Bergen, Mona Størseth. Hun har vært aktiv i lokalavdelingen siden 1998. Da startet de opp igjen med to tomme pappkartonger etter ett års stopp grunnet manglende driftsmidler. Nå har de kontor på USF, seks øvingslokaler og en oppegående kursvirksomhet. I motsetning til AKKS Oslo

som har en klar kvinneprofil, har Bergensavdelingen av AKKS valgt å fokusere mer på musikken. - Vi driver ikke med kvinnepolitikk. Den dagen vi blir en politisk institusjon vil det gå nedover. Hos oss handler det om musikk og å levere en vare folk vil ha, sier Mona Størseth. - Har dere forlatt kvinneprofilen fordi dere har oppnådd det dere ville? - Det trengs nok en kvinneprofil, men vi jobber først å fremst for å aktivisere flere mu-

sikkinteresserte. Da kan det være mer interessant å se på det generasjonsskifte som pågår i musikkbransjen nå, som også bidrar at mange flere kvinner slipper til, sier hun. Størseth ser ikke bort fra at AKKS må legge om driften hvis utviklingen forsetter. - Før begynte de fleste ikke å spille før de ble vel tjue. Nå oppdager mange 15-16 åringer bass og gitar. Så den dagen fjortisene lærer seg å spille selv, må vi se på kursvirksomheten vår, men et sted å øve trenger de jo alltids.

I tillegg til nyoppstartede AKKsuelt tok AKKS i år over arrangøransvaret for Eggstockfestivalen. Men assistanse i hverdagen yter de også. - Band som trenger hjelp til alt fra utforming av en pressemeldinger til turneplanlegging kan bare å stikker innom kontoret, sier Mona Størseth.

S Tekst: EGIL G. SKOGSETH / egil.skogseth@student.uib.no

YTRINGAR 21. november 2001

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

BEDRE STUDENTØKONOMI MED SOSIAL PROFIL Regjeringens alternative forslag til statsbudsjett for 2002 er, sammenlignet med Arbeiderpartiets forslag, gode nyheter for studentenes økonomiske situasjon. Og regjeringen tenker studentøkonomi som noe større enn bare lån og stipend. Etter tre uker med intens jobbing for å snu om på en del av forslagene fra den tidligere regjeringen, har Samarbeidsregjeringen lagt fram et budsjettforslag som inneholder tre viktige faktorer: kostnadsnormen økes fra 67.500 til 80.000 kroner i året, det innføres ikke en konverteringsordning i 2002, og det bevilges ytterligere penger til tiltak som studentboliger og kollektivrabatt. Totalt sett betyr den økte kostnadsnormen for en student 3000 kroner mer i stipend pr år. Dette er et alternativ til Arbeiderpartiets forslag til budsjett, som er basert på stortingsmeldingen «Gjør din plikt - krev din rett.» I mel-

dingen foreslo tidligere utdanningsminister Trond Giske en økning i stipendandelen fra 30 prosent til nærmere 40 prosent. Men forslaget har en alvorlig hake: forutsetningen for at noen skal nå opp til 40 prosent stipendandel, var å innføre en såkalt konverteringsordning, som innebærer at tildeling av stipend ikke er uten betingelser. Ved studieårets begynnelse utbetales hele støttebeløpet som lån, og 40 prosent av lånet gjøres om til stipend først etter at studenten har bestått eksamen. Problemet med denne modellen er at studentens økonomi blir helt avhengig av at han eller hun lykkes i å bestå eksamen. Hvis du stryker får du ingenting. Da jeg tok 3. avdeling jus i fjor vår, var strykprosenten oppe i nesten 50. Med Giskes konverteringsmodell ville nesten halvparten av studentene blitt stående igjen med null i stipend, og 100 prosent lån. En slik modell er etter mitt syn

svært usosial. Forslaget til Giske innebærer at en sykepleierstudent som stryker i fag - og dermed blir ett år forsinket i studiene - får 32.000 mindre i stipend enn hva han eller hun vil få med regjeringens forslag. En student som følger normert studietid, men som ønsker å bruke ett år på å forbedre karakterene, går glipp av den samme summen. Norsk Studentunion beskylder regjeringen for et gigantisk løftebrudd. Den beskyldningen bør de først og fremst rette mot Giske, som ønsker å innføre konverteringsmodellen før kvalitetsreformen er gjennomført. Det er den tidligere Arbeiderpartiregjeringens forslag om å innføre konverteringsordningen allerede i 2002-budsjettet, som er et brudd på de løftene Giske ga under behandlingen av stortingsmeldingen. Han understreket gjentatte ganger viktigheten av at denne reformen måtte gjennomføres før konverte-

ringsmodellen kunne innføres. Studentorganisasjonenens prioritering før Samarbeidsregjeringen la fram budsjettet var klar: ikke innfør konverteringsmodellen i 2002-budsjettet. Grunnen er enkel. Unge Høyre ønsker ikke en utdanningspolitikk som for enhver pris har som mål å få studenten fortest mulig gjennom systemet. Arbeidslivet etterspør en annen type arbeidskraft i dag enn det gjorde før. I dag legger næringsliv og forvaltning større vekt på allsidighet og helhet i forhold til arbeidstakeren. Det er ikke noe mål at studentene bare pugger seg gjennom pensum for å klare eksamen og dermed sikre stipend. Tvert imot: det må være ønskelig at studentene engasjerer seg på flere fronter gjennom studietiden, for eksempel gjennom å drive med lagog foreningsaktivitet, politisk arbeid eller spille i band. Alle slike aktiviteter bidrar til å skape et mer helhetlig og mangfoldig men-

neske, som dermed står bedre rustet til møtet med et skiftende og mangfoldig arbeidsliv. Unge Høyre ønsker å støtte forslag som bidrar til å sikre studentene økonomisk forutsigbarhet og trygghet. For studenten, som for alle andre, er det viktig å kunne planlegge livet. Det er ikke mulig dersom eksamen skal være en helt avgjørende faktor for din økonomiske skjebne. Vi ønsker også å støtte en utdanningsmodell som ikke bare belønner de mest ressurssterke som trenger det minst, men også de ressurssvake som trenger det mest. Med regjeringens forslag vil studentene totalt sett komme bedre ut neste høst enn de ville gjort med Arbeiderpartiets modell.

INE MARIE ERIKSEN, LEDER AV UNGE HØYRE OG STORTINGSREPRESENTANT Innlegget er forkortet (red. anm.)

LEGATER FOR STUDENTER VED UNIVERSITETET I BERGEN Av følgende legater skal det for 2002 deles ut stipend til studenter ved Universitetet i Bergen: FRØKEN LINA ASBJØRNSENS STIPENDIEFOND MARGRETHE BREDAL OG OLAF LIES LEGAT OVERRETSSAGFØRER N. J. MARTENS OG HUSTRU GUDRUN MARTENS F. KOEFOEDS LEGAT SORENSKRIVER JOACHIM MONSSENS LEGAT FRIDTJOF SUNDTS LEGAT SIGNY OG ELLERT WALLENDAHLS LEGAT CARL JOHAN STORETVEDTS LEGAT Søknadsfrist: 1.desember 2001. Søknad til samtlige legater skrives på ett og samme skjema. Søknadsskjema kan hentes fra www.uib.no/fa/stud/sk/stipend/ eller fås på Studentkontoret, Parkveien 1 eller bestilles via e-post: studentstipend@stud.uib.no

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

JIM O’ROURKE - «Insignificance»

Stina Nordenstam - «Lori Glori»

(Domino/MnW) Lurifaksgromgutten Jim som spiller bass i sonic youth og slipper råfine techno-platerkommer her til torgs med et framifrå boogierock album. Lun sjømannsglishumor og raffe riff og lunfine tøffasrocklåter. Dette er albumet å gå planken med, glisende i det du suser over ripa med øretelefonene godt plantet rundt høretøyet.

Independente/Sony) Enda en flink en jo, Stinas nye album er ute og singelen er så fin at findus fiskegrateng ikke lenger spises etter at ho mor gekk bort. Litt sånn herlig falsktrompet harmoni og finfin lekestemme gir deg alle gratenger du kan takle. Og det er en god ting.

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Den kjøpefrie dagen 24. november er ment å brukes til refleksjon rundt forbruket vårt, slik at vi kan unngå å anskaffe oss ting vi ikke trenger, mener Karianne Frønsdal fra Framtiden i Våre Hender

EN HANDLEKRAFTIG DAG? Kjøpefri dag er en reaksjon på et overforbruk som øker til hyperforbruk i tiden før jul. Det tradisjonelle budskapet er enkelt; handleglade dager. Den 24. november mobiliseres refleksjon over eget forbruksmønster, og det alternative budskapet er også ukomplisert: tenk før du handler. Kjøpefri dag oppfordrer til «grønne» gaver; gaver som går på opplevelser i stedet for ting. Husker du hva du fikk til jul i fjor? Noe av det verste som kan skje et markedsorientert samfunn er at folk slutter å kjøpe, eller i hvert fall kjøper mindre. Dette skjedde i USA i etterkant av terrorangrepet den 11. september. I tider hvor alle er skrekkslagne og usikre på hva fremtiden vil bringe går også forbruk ned. Om det er snakk om noen langvarig handleforbeholdenhet i USA er vel heller tvilsomt. En markedsforandring er vel mer sannsynlig. Forbruksmønstre forandrer seg ofte ved kriser. Nordamerika’s møbelprodusenter, for eksempel, forventer nå

en salgsøkning. I tider hvor familie og nærhet blir viktige forankringspunkter i en ellers usikker verden, øker også salget på sofaer og andre rekreasjonsmøbler til hjemmet. Det hele virker kaldt og beregnende, men slik er det. Sett i et internasjonalt perspek-

konfrontasjoner, men ønsker å formidle en positiv appell om at forbrukere bør ta seg tid til å tenke over egne forbruksmønstre, og stille seg selv noen spørsmål i forkant av hvert enkelt kjøp. De kan for eksempel være: Trenger jeg det? Har jeg det fra før? Klarer jeg meg uten?

Økonomiske retningslinjer rommer, hverken i krise- eller avbalanserte tider, sjelden eller aldri tilbaketrekning eller forandring. Tvert imot tilbys det i dagens norske samfunn kun symptomatiske behandlingsprogram for overforbruk.

tiv har vi relativt sett lite å bekymre oss for i Norge, et av verdens rikeste og roligste land. Kanskje nettopp derfor har vi et av de absolutt høyeste forbruksmønstre i verden. Kjøpefri dag organiseres 24. november, og er et verdensomspennende initiativ som mobiliserer et pusterom i handlevirvaret. Lansert i 1992 av estisk-canadiske Kalle Lasn (også grunnlegger av www.adbusters.org), oppfordrer Buy Nothing Day ikke til

Hvor lenge varer det? Kan det repareres? Kan jeg låne det av noen jeg kjenner? Dette er enkle, men sentrale spørsmål som mange allerede stiller seg. De fleste innrømmer at de blir litt kvalm av kjøpepresset som øker heftig i tiden før jul, men like fullt handler vi alle for mer enn vi har råd til, både i forhold til personlig økonomi og økologisk ressursgrunnlag. Vi er opplært til å tenke at man

alltid bør ønske mer. Vi lærer å tro at det ikke er noen vei tilbake; dersom man handler mindre, bruker mindre, har mindre, har man også en reverserende effekt på samfunnsøkonomien. Økonomiske retningslinjer rommer, hverken i krise- eller avbalanserte tider, sjelden eller aldri tilbaketrekning eller forandring. Tvert imot tilbys det i dagens norske samfunn kun symptomatiske behandlingsprogram for overforbruk. Dersom det stilles spørsmål som går på tilgangsmuligheter, mener mange at man fornærmer den enkeltes rett til å handle fritt. Dette er også et av hovedargumentene mot Kjøpefri dag, «Man må få lov til å kjøpe det man vil uten å skulle få dårlig samvittighet for det». Begir man seg ut på den diskusjonen, må man også klart definere egne ønsker og ikke de reklamefabrikerte førjulsønskene man mates med fra morgen til kveld. Argumenter finnes det for alt. Noen mener for eksempel at såkalt

«grønne alternativer» (det være seg økologisk mat, strømsparende maskiner, biologisk nedbrytbare produkter osv.) kun er en snillisering av et vedvarende overforbruk. Hovedpoenget, uansett hvilken vinkling man har, må være - hvor banalt og enkelt det enn høres ut at alle kan gjøre noe. Kjøpefri dag er et håp om at vi er villige til å tenke oss om og muligens revurdere vår egen rolle i kjøpestrukturen. Som eksperiment er kjøpefri dag interessant - klarer man å unngå å kjøpe noe som helst lørdag 24.? Dersom man tør å forsøke, oppdager man kanskje at det er vanskelig, og nettopp dette at det er vanskelig gir en pekepinn på hvilket avhengighetsforhold som finnes mellom oss selv som forbrukerindivider og markedskreftene. Det er først og fremst dette forholdet som bør utfordres. Dersom vi klarer å løsrive oss kun for en lørdag har vi allerede kommet et lite stykke på vei.

LYSTEGNING. Foto: Lars M. Holand

KULTURVEKE

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatund på telefon 55545148. Frist: Mandag klokken 12.00.

APROPOS

MØTE

MUSIKK

VÅRE SMÅ STEDFORTREDERE

MOLLSTEMT GUTTESAUS TORSDAG 22. NOVEMBER

I forgårs var jeg ute og gikk en tur. Det var en feiende flott dag, og jeg hadde Ulriken midt imot meg. Da jeg sto i lyskrysset ved Festplassen og venta på grønn mann, tenkte jeg at i dag måtte jeg ta meg en røyk på en av benkene ved Lillelungen. Noe annet ville være småkriminelt. Jeg gikk over veien mens jeg fant fram rullingspakka fra veska mi. Når jeg ruller i gangmodus, er jeg temmelig konsentrert. Jeg holder røykpakka så høyt jeg kan, sånn at jeg i synsranda kan fange opp møtende hindringer. Alt så ut til å gå bra idet jeg nærma meg vestenden på Lille lungegårdsvann. Da kjente jeg noe mykt mot skotuppen. Øyeblikket etter, flaksa en due opp foran nesa på meg. Jeg kikka ned på asfalten, og så at jeg sto midt i en flokk med sikkert hundre byduer. Jeg fortsatte å gå, nå oppmerksom på det tette bio-teppet foran beina mine. Duer som spiser i flokk, er lite lystne på å bevege seg en tomme opp fra asfalten. Skoene mine pløyde seg sakte gjennom duemassen. Byduene kom til Europa for over hundre år siden. Ingen due som fødes inn i en europeisk storby i dag, har verken mulighet eller grunn til å flytte noe annet sted. Byen har alt en bydue kan be om; mat, varme, husly og et stort sosialt fellesskap. Jeg tror duene går omkring i den tro at de er mennesker. Flokkdyr forlater sjelden rekkene sine. Allikevel finner du ofte duer langt vekk fra nærmeste større dueansamling, spankulerende fullstendig aleine på brusteinen. Hva kan grunnen være, annet enn at de identifiserer seg, og trives i selskap med menneskene de møter? Etter at jeg hadde røykt sigaretten min ved Lungens bredd, slo jeg med ned på en steintrapp i Marken. En håndfull duer hadde samla seg utafor en matforretning. En due kom bort til meg, og kikka skrått opp på det jeg hadde i fanget. Mat? forsto jeg at den tenkte. - Sorry, kamerat, dette er skriveboka mi, sa jeg til den. Den tok hintet etter en stund, og gikk for å møte noen mennesker på vei ut av butikken. Jeg skal bli flinkere til å snakke med duer fra nå av. De trenger å få styrka fellesskapsfølelsen med oss mennesker.

Tid: 21.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: RF

SUPER FURRY ANIMALS FREDAG 23. NOVEMBER Tid: 22.00 StedHulen Pris: 140/160

RÖYKSOPP FREDAG 23. NOVEMBER Tid: 21.00 Sted: Teglverket, Kvarteret Arr.: ASF

TEATER

PEER GYNT 23.-30.NOVEMBER

TRO OG ERFARING SOM FORBRUKER ONSDAG 21. NOVEMBER Tid: 19.30 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr.: Forbundet

MENNEKERETTIGHETER M.M. I COLOMBIA ONSDAG 21. NOVEMBER

FILM WITMAN-GUTTENE ONSDAG 21. NOVEMBER Tid: 19.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: János Szász, Ungarn m.fl. 1997

SUNSHINE ONSDAG 21. NOVEMBER

Tid: 19.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr.:Latin-Amerika Gruppen

Tid: 21.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: István Szabó, Ungarn m. fl. 1999

PÅ SKI OVER GRØNLAND TORSDAG 22. NOVEMBER

ORLANDO TORSDAG 22. NOVEMBER

Tid: 19.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr.: BSI Friluftsgruppa

DEN LESBISKE KVINNES FØDSEL FREDAG 23. NOVEMBER Tid: 19.00 Sted: Speilsalen, Kvarteret Arr.: UgleZ

Tid: 19.30 Sted: Storelosjen, Kvarteret Arr.: Immaturus

Tid: 19.30 Sted: Stort aud., Studentsenteret Arr.: Filmklubben Regi: Sally Potter, Storbr. m. fl. 1992

SKATTEN I SIERRA MADRE FREDAG 23. OG SØNDAG 25

LIDENSKAPENS VINGER FREDAG 23. OG SØNDAG 25. Tid: 21.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Wim Wenders, V.-Tysk/Fra. 1987

SHINE MANDAG 26. NOVEMBER Tid: 19.30 Sted: Stort aud., Studentsenteret Arr.: Filmklubben Regi: Scott Hicks, Australia 1996

MALTESERFALKEN TIRSDAG 27. NOVEMBER Tid: 19.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: John Huston, USA 1941

MARKENS GRØDE TIRSDAG 27. NOVEMBER Tid: 21.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: Gunnar Sommerfeldt, Norge 1921

Tid: 19.00 Sted: Cinemateket, USF Regi: John Huston, USA 1948

UKAS FJES Navn: Fredrik Knudtsen. Tidlig oppe for å kjøpe billetter til Ringenes Herre filmen. Tekst: ERIK MARTINIUSSEN Foto: ÅSTA YTRE

- Hvordan har du det akkurat nå? - Jeg har det greit. Jeg benytter billettsalget som en anledning til å ta en pause fra eksamenslesingen. - Hva studerer du? - Juss på 2. avdeling. - Har du lest mye Tolkien? - Jeg har lest Hobbiten, Ringenes Herre og Silmarillion. Hobbiten har jeg lest to ganger da. En gang på engelsk og en på norsk. - Og nå gleder du deg til å få billetter?

- Jeg regner ikke med å få billetter til premieren da. Til det står jeg nok for langt bak i køen. Det viktigste er å sikre seg noen gode plasser i løpet av jula. - Andre planer for juleferien? - I jula skal jeg sove og slappe av etter eksamen. Ellers har jeg ingen konkrete planer. - Hva har du på nattbordet? - Nå har jeg bare jussbøker, dommer, og andre eksamensting. Det er lite skjønnlitteratur for tida. Det går liksom ikke ann å slappe av med en bok når en har lest bøker hele dagen. - Har du noen bok du vil anbefal?

- Kan anbefale Maskerade av Terry Pratchett. Det er en parodi på «Phantom of the Opera». Det er en morsom bok, og så kan jeg anbefale Hobbiten da. - Er du noe sportsinteressert? - Nei. - Hvis du måtte se en fotballkamp, hva ville du sett da? - Da ville jeg sett Brasil/ Norge- kampen fra fotball VM i 98, selv om jeg har den på video hjemme. - Hvor var du når den kampen ble spilt? - Jeg var hjemme og så kampen. Jeg kom hjem til andre omgang. Det var jo da all spenningen begynte. - Har du noe favoritt lag? - Nei, jeg forsøker å unngå det. Blir bare så skuffet når de taper.

S AUDUN HOLE / sir_ashley@yahoo.com

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206