Studvest 2002 05

STUDVEST

NOREGS DJUPASTE VEKE 8

STUDENTAVIS

ONSDAG 20. februar 2002 - NR. 5 - ÅRGANG 57 - WWW.STUDVEST.NO

Narkomane kvar dag

Skuldar studentar for tjuveri Leiinga ved Universitetsbiblioteket (UB) skuldar studentar for tjuveri etter at dei har teke bøker frå ein bosscontainer. Containeren var fylt med bøker som skulle kasserast. UB har ikkje lov til å gje bøkene vekk til leselystne studentar, grunna ei lov som gjer UB tilgang

Lill Simonsen arbeider på Studentsenteret, og ser mange narkomane kvar dag, på veg til toalettanlegga for å bruke dei som sprøyterom. Berre ei vakt held oppsyn med UiBs bygg kvar dag.

til alle nye, norske bøker. Mange studentar har vore på besøk i containeren, mellom anna tre studentar som fikk med seg 220 bøker.

SIDE 4

SIDE 5

Tør å vere kloke

På djupt vatn Det nystifta teaterensemblet Carrusell har laga eit stykke om det å verte utbrent. I Trikkehallen til Bergens Tekniske Museum får dei vise fram prosjektet, som eigentleg var meint å vere del av eit kurs.

SIDE 13

Foto: ÅSTA YTRE

Jobbar verda rundt

Rock the Poet er allereie stjerner, meiner dei. No attstår berre å overtyde resten av verda om at dette er tilfelle. Men dette er ein lang og tornefull prosess, som mellom anna inneber å stille opp sjølv om publikum ikkje

DVEST : 55545148 / 55545206

gjer det. Bandet spelte mellom anna på Lærarhøgskulen i lunsjpausa og på Åsane Folkehøgskule sitt vekentlege alkoholfrie onsdagsarrangement.

Jonas Husabø har hatt sommarjobb i Armenia.

Hjå IAESTE kan studentar finne interessante, fagrelaterte oppdrag i andre verdsdelar.

MIDTEN SIDE 10

2

SIDE 2 20. februar 2002

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Ingrid Åbergsjord NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre

NYHENDEJOURNALISTAR: Håvar Eidslott Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal

Jørgen Eide Tove I. Huslende Gard Hopsdal Hansen Stine Helgesen Linda Nødseth Agnes Aaby Hirsch Hedda Lunder Bredvold KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum

Bjarte Brandal Beate Magerholm Raymond Tungesvik Egil Skogseth Mia Gill Elisabeth Hægeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bent Siw Ueland Einar Bjørshol Line Olaisen

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Ingrid Samset Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Magne Sandnes Sissel Myklebust Ellen Bruzelius Backer Anne Brun

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme

Tlf. 55 56 38 30

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

FOTOSATS: Grafisk Forum

ANNONSER: Gaute Tjemsland

VEVS-ANSVARLEG: Martin G. Skjæveland

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

DRA TIL VOSS Grautskodda er eit merkeleg fenomen, mystisk og midlertidig. Når du kjem inn i henne er alt uvisst, men like fort som du kom inn kan du vera ute att - kanskje.

Tekst og foto: ÅSTA YTRE /asta.ytre@student.uib.no

I visse situasjonar er slik skodde meir interessant enn i andre, som når du skal ned offpisten på Slettafjellet. Snøen er djup og tung, du ser ikkje meir enn tre meter framfor deg, og skiene dine kjennes som to siamesiske tvillingar som plutseleg har fått den nødvendige

operasjonen og no fører kvart sitt liv.

UT AV SKODDA

Men som sagt, du kjem ut att. Frå null sikt får du plutseleg ein visjon, du ser sola skine nede i dalen, og sjølv om det regnar stille i fjellet

kjem optimismen sigande, det kan bli sol i dag. Med optimismen kjem farten og med farten kjem musikken i hovudet.

I BAKKEN MED BRITNEY

Kor godt du står på ski er litt øving, meir mot og mest rytme. Ein sang

som verkeleg går deg på nervene på ein middels dårleg uteplass i Bergen kan fungere delvis når du susar ned bratte bakkar - hit me - sving til venstre - baby - sving til høgre one more time - du går på trynet og bestemmer deg for ein anna sang neste gong.

L LEIAR

20. februar 2002

KOMMENTAR

LÆRARMOBBING Nei og nei. No har det skjedd igjen, melder BT. Ei heil klasse har blitt kollektivt mobba av læraren sin.

Foreldra har teke affære, og stemna læraren inn for retten. I rettsreferatet les vi at han hadde kalla heile klassa for tullingar eller idiotar eller noko i den duren.

Stakkars, stakkars born. Dei kjem nok til å gå gjennom livet som vrak, og fylle opp mentalinstitusjonane våre.

Prøv å sjå situasjonen for deg.

Du er tysklærar for ein gjeng ufordragelege, kvisete fjortisar med halve ræva hengande ute. Damene på vindusrekka fekk vikaren til å byrje å grine i førre time, og ein Einstein bakerst gliser deg så frekt opp i trynet at du umiddelbart får lyst til å slå han. To månadar i strekk har du prøvd å lære dei forskjellen på dativ og akkusativ, men utan merkbar ef-

TOG OG RØVERE INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLEG REDAKTØR

NSB har nettopp gjennomført et vellykket tiltak for å få færre studenter til å ta toget. Nå planlegger røverhøvdingene i statsbedriften nye raid mot studentvelferden. 1. januar kuttet NSB studentrabatten fra 60 til 50 prosent på grønne avganger og fra 40 til 10 prosent på hvite. Før jul kostet det 300 kroner for togturen mellom Bergen og Oslo. Nå må studentene i praksis betale det dobbelte om de ikke vil reise midt i uka. Selv om færre studenter har tatt toget etter prisøkningen, tjente NSB elleve prosent mer på studentbillettetene i januar i år sammenliknet med januar i fjor. Konsekvensen er at studenter velger alternative reisemåter som for eksempel fly. Det er negativt for miljøet, men koster omtrent det samme, er mer bekvemt og raskere for den enkelte. Eller studentene har ikke råd til å reise i det hele tatt.

For NSBs rabattkutt skjer samtidig som studenten skal få mindre i

reisestipend. I august mister studenter som er eldre enn 25 år reisestøtten. De under 25 år får kuttet reisestipendet fra maks 12.000 til 7.000 kroner i året.

Dette skjer også samtidig med at SAS og Braathens har bestemt å innføre store priskutt. Om kort tid skal begge selskapene redusere prisene på de fleste innenlandsbillettene med fra 15 til 30 prosent. Det er da selvsagt at studentene velger fly når de skal reise langt. Dermed kan realiteten for NSB bli at de priser seg helt ut av markedet.

Ifølge Transportøkonomisk institutt er det å miste trafikanter enklere enn å få nye, derfor er det viktigere å planlegge på lang sikt og bedre kollektivtilbudet for å holde på passasjerene. Det blir da et paradoks at NSB nå iverksetter trinn to i sin kampanje for å få færre studenter til å ta toget. Fra og med april planlegger de å droppe alle grønne avganger (se side 6). NSB har ingen forståelse for at det nye systemet er lite fleksibelt for studentene. «Det gjel-

der bare å være strukturert», sier NSB. NSB forutsetter altså at studenten har bedre tid til å reise enn andre, mens dette ofte ikke et tilfellet. NSB tror at studentene ikke skal rekke noe, og da er det ikke så farlig med dem. Dette er en provoserende lav respekt for studentenes arbeidssituasjon.

«Det er ikke Stortingets oppgave å bestemme billettprisene på toget», refset NSBs avtroppende toppsjef, Arne Wam, i desember 2000. En knapp uke tidligere hadde Stortingets samferdselskomité overstyrt NSBs vedtak om å øke billettprisene.

Jo, det er politikernes ansvar å sørge for at alle har råd til å ta toget. Dersom de ikke kan hindre NSB i å gi dødsstøtet til studentrabatten, må konsekvensen bli at studentene får mer i reisestipend. Inntil videre må ikke NSB tro at de kan tvinge studentene til å ta toget når ingen andre vil. Derfor; boikott NSB. S

fekt. Er det rart at fyren vart frustrert?

Han var vel like frustrert som min gamle tysklærar var, då han i fortvilelse utbraut: «Saude! E dokke mindre begava folkens?!» Nokon av oss såg ned, nokon gliste, men var det nokon som følte seg mobba?

Neppe.

Eg ser det heile klarare no.

Utbruddet hans var fullstendig berettiga. Men prøver du å forklare noko slikt til foreldra, er eg redd du kjem til kort. Dei er alt for opptekne med å finne nye måtar å overbevise seg sjølve om at det er alle andre enn deira eiga skuld, at ungane ber preg av omsorgssvikt. Men slik er det ikkje.

Læraren har mi fulle støtte.

S

GRUNDE GRIMSTAD/grunde@grimstad.as Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

KULTURBLIKK BLIKK

PRESSE UTAN SKILJELINJER Med sin påstand om at norske aviser er einfaldige og nasjonalistiske, har den tyske forfattaren og mediekritikaren Hans Magnus Enzensberger skapt debatt i norsk presse siste veka. Men Enzensberger har også eit anna poeng, som langt på veg har forsvunne i debatten: Norske aviser maktar ikkje å skilje mellom det vesentlege og det uvesentlege. Resultatet er, som medievitar Helge Rønning uttrykkjer det, at «alt blir sauset sammen til en slags middelmådighet». Dette er symptomatisk for ei presse som i stadig aukande grad har vorte ein del av underhaldningsbransjen.

Dei store linjene vert viska ut, medan avisene gøymer seg bak den gamle lygna om at tabloidane gjev folket det folket vil ha.

No kan ein ikkje krevje av tabloidavisene at dei utelukkande skal skrive om det som er vesentleg. Men ein må spørje om kvifor dei ikkje klarer å gje det vesentlege og det uvesentlege ulike former og vektleggingar. Etter at avisene vart utkonkurrerte som nyhende-

formidlarar, har dei pussig nok ikkje vendt seg mot det som er det trykte ord sin styrke: komplekse og djupe forteljingar og forklaringar. I staden for å fokusere på reportasjen som form, har avisene hatt ei vriding mot forbrukarstoff og merkeleg nok - meir nyhendestoff.

Idédebatten og dei store internasjonale diskusjonane har vorte forviste til tidsskrifta, med eit sterkt avgrensa publikum.

Presse og politikarar er svært opptekne av å ha mange aviser her i landet. Når ei avis står i fare for å verte nedlagd, høyrer ein nesten alltid ord som «demokrati» og «ytringsfridom». Kvaliteten på norske aviser får diverre mindre merksemd. «Det rare er at dei ikkje har lukkast i å omskape nordmenn til idiotar», sa Enzensberger om norske aviser. Han konkluderer med at pressa si påverknadskraft må vere overvurdert. La oss håpe at han har rett.

BJARTE BRANDAL

S /bjartebrandal@hotmail.com Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon

3

N

NYHENDE

TREGERE LÅNEKASSE

DØMT ETTER LÅNEKASSE-SVINDEL

Lånekassen er redd for at innføringen av den nye studiefinansieringsordningen kan føre til kaos, skriver Dagsavisen. Direktør Turid Hunstad varsler sparetiltak innen Lånekassen. Ekstrabevilgningene de skulle få for å gjennomføre den nye reformen, er kuttet fra 23 til 10 millioner kroner. Tregere behandling av søknader og forsinket utbetaling av lån kan bli konsekvensene, og direktør Hunstad er bekymret.

En 36 år gammel mann fra Tromsø er dømt til 36 dagers betinget fengsel og en bot på 5000 kroner etter å ha svindlet Statens Lånekasse for utdanning, melder Dagsavisen. Mannen oppga at han studerte hovedfag ved Universitetet i Tromsø, uten at dette stemte. Nord-Troms Tingrett mener det er skjerpende at mannen har misbrukt tilliten som må eksistere mellom Lånekassen og studentene.

20. februar 2002

Kun én narkovakt på UiB Antallet narkomane som bruker Universitetets toaletter som sprøyterom har økt i løpet av det siste året. Til tross for dette har bare en Securitas-vakt ansvaret for vaktholdet på hele universitetsområdet på dagtid.

Tekst: STINE HELGESEN sstinee@hotmail.com Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

– Både på Studentsenteret og Realfagsbygget kunne det med fordel vært en mann stasjonert hele dagen, sier Halvor Henriksen fra vaktbyrået Securitas.

Spesielt nå på vinterstid trekker mange narkomane inn i Universitetets bygninger, og Henriksen forteller om et snitt på tre til fire overdoser i måneden.

– Folk er flinke til å ringe til oss når de ser noe, men flere og mer synlige vakter ville ført til at publikum følte seg tryggere, tror han.

Også på kveldstid hadde økt vakthold vært ønskelig, mener Henriksen.

– Alle bygg skulle helst vært gjennomgått ved stengetid, men underbemanningen gjør dette umulig.

Dette har ført til ubudne overnattingsgjester både på U. Pihl og Studentsenteret, sier Henriksen.

– FJERN BØTTENE

Henriksen mener Universitetet kan ta forholdsregler, og per i dag er kortsystem innført på Vektertorget og i Christies gate 12 og 13. Han oppfordrer også studentene til å gjø-

SØL. Dette kan du risikere å finne neste gang du oppsøker et toalett ved Studentsenteret, Realfagsbygget eller andre bygg ved UiB. Tre til fire ganger i uka må ett eller flere toaletter risikosaneres.

re sitt for å hindre uvedkommende adgang til Universitetets lokaler, da spesielt utenom åpningstidene.

– Berusede personer skal ikke slippes inn. At studenter setter bøtter i dørsprekken for å holde døra åpen er også et problem, sier Henriksen.

Kollegiet ved UiB skal vurdere i løpet av våren om det skal innføres adgangskontroll på flere av Universitetets bygg.

IKKE BARE ESPRESSO

Lill Simonsen, som driver SiBs kaffebar på Studentsenteret, er daglig vitne til kjøp og salg av narkotika.

Også hun har inntrykk av at mengden narkomane besøkende har økt det siste året.

– Før hadde vi kontrollen på

dem, men nå dukker det stadig opp nye ansikter. Flesteparten oppfører seg bra, men synet av tungt belastede rusmisbrukere med små barn gjør meg opprørt, sier Simonsen.

– ET NATURLIG VALG

Stengte toalettbåser på Studentsenteret har blitt en vane de siste ukene. Det er firmaet AS Metoderenhold som har ansvaret for renholdet i et flertall av Universitetets bygg, og verneleder Einar Midthus kan rapportere om et økende antall tilfeller der toaletter må avstenges. Den siste tiden har han måttet fjerne blodrester og søl på toaletter på Studentsenteret tre til fire ganger i uka.

– På grunn av sin nære belig-

genhet til Nygårdsparken er Universitetets bygninger et naturlig valg for narkomane som skal sette et skudd. Det eneste tilbudet for de narkomane i bydelen er Straxhuset, et lavterskeltilbud for rusmisbrukere, forteller fungerende helse og sosial-

sjef Åse Bakka. Bystyret sa med knapp margin nei til sprøyterom i Bergen. S

unngår å bli herre i eget luftslott, samtidig som deltagelsen ikke går utover stort annet enn den tida man uansett ville brukt på tv.

konkurransen. Idéen beholder man selv, enten man vinner eller ikke.

Det er heller ingen forpliktelse å bruke premiepengene i forretningsøyemed.

– Ønsker man det er det bare å dra til Hawaii for pengene, men de fleste som har kommet så langt vil nok jobbe videre med planen sin, forteller Nina Husbyn. S

Idékonkurransen For tredje år på rad arrangeres Venture Cup-konkurransen der studenter og andre lyse hoder oppfordres til å sende inn sine beste idéer for å kjempe om en førstepremie på 250.000 kroner.

Tekst: GARD H. HANSEN gard_hansen@yahoo.com

Nina Husbyn (25) jobber for Venture Cup i Bergen. Hun forteller at konkurransen henvender seg til oppfinnere og nyskapere på alle plan, og er interessert i alt fra tunge forsknings-

4

prosjekter til idéer om enkle dippedutter. Det viktigste er at idéen er nyskapende, gjennomførbar og salgbar.

IKKE HERRE I EGET LUFTSLOTT

Konkurransen består av to faser med innleveringer. I forbindelse med begge fasene tilbys forelesninger, kurs og kontakt mellom etablerte og gryende gründere for videre idéutvikling. En av de som var med i fjor er geografistudenten Martin Nordby (22) som meldte seg på med en idé

på temaet salg av kunnskap om vann.

– I store deler av verden ser man at vann har en verdi. Dette synet er ikke særlig utbredt i Norge ennå, men det kan komme. Rent vann er dessuten en menneskerett, mener Nordby.

Han var bare med i konkurransens første fase, men føler likevel han sitter igjen med mye. Han mener han fikk en positiv oppbacking, konstruktiv kritikk og anledning til å lære mye om entreprenørskap. Man

SAMARBEIDER MED UNIVERSITETET.

Nina Husbyn sier samarbeidet med Universitetet og høgskolene er svært bra. Hun får mange henvendelser fra studenter som tenker å sende inn forslag. Om man ikke rekker fristen for første fase den 27. februar, kan man likevel bli med i den videre

HEKSERI-EKSAMEN

DYR KVALITETSREFORM

Vil du studere i Australia? Hvorfor ikke forsøke deleksamen i hekseri ved Universitetet i Adelaide? Faget omfatter både djevleutdrivelser, magiske ritualer og afrikansk sjamanisme, forteller den australske avisen The Advertiser, som igjen er sitert av NTB. Studieveileder Megan O’Brien forsikrer at universitetsledelsen ikke selv tror på magi, og at faget skal sees i sammenheng med folkeminne- og kulturkunnskap.

Kvalitetsreformen for høyere utdanning vil koste over en milliard å gjennomføre. Universitetene mener de trenger 400 millioner, mens høgskolene har et behov på 700 millioner kroner for å få reformen på fote, melder Bergens Tidende.

– Om det lykkes å få en milliard kroner er usikkert. Det som bekymrer meg er om reformen legges på is under dekke av at det ikke er penger nok til å gjennomføre den, sier leder Rolf Reikvam i Stortingets kirke-, utdanningsog forskningskomité.

Tok søppel, anklages for tyveri En container full av dumpede bøker utenfor Universitetsbiblioteket (UB) har i det siste vært en populær attraksjon blant studenter. Biblioteket ser på containerraidene som tyveri.

Tekst:HÅVAR EIDSLOTT heidslott@start.no Foto: MAGNE SANDNES magne@magnesandnes.com

Tre studenter som har besøkt containeren oppdaget den ved en tilfeldighet.

– Jeg så at de kom rullende ut av biblioteket med handlevogner fulle av bøker som gikk rett i bosset, forteller den ene studenten.

Etter å ha snakket med sine venner bestemte guttene seg for å se nærmere på dumpingplassen. Om kvelden gikk de til biblioteket og oppdaget at containeren var mulig å åpne. En av studentene hoppet nedi mens de andre holdt lokket åpent.

– Vi fant Hamsun, Dickens, Falkberget og en haug med andre bøker.

Resultatet ble 220 bøker til bokhyllen hjemme i kollektivet, de eldste fra 1854 og de nyeste fra 2002, forteller en av de andre studentene.

De ønsker ikke å stå frem i Studvest med navn, på grunn av at ledelsen ved UB ser på deres handlinger som

lovstridige.

– Vi fatter ikke hvorfor bøkene ikke bare kan gis bort når de likevel skal kastes, sier studentene og trekker på skuldrene over UBs holdning.

ULOVLIG

– Det er totalt ulovlig å hente bøker fra denne containeren, sier Kari Garnes, bibilioteksdirektør ved UiB. – Selv om bøkene skal kastes?

– Ja, fordi vi er pliktige til å makulere alle bøker trykt i Norge, i henhold til pliktavleveringsloven, sier Garnes.

VIL IKKE ANMELDE

Dette er en lov som skal beskytte opphavsretten til norske forfattere, blant annet på grunn av royalties.

Selv om det høres mer fornuftig ut å gi bort bøkene til institusjoner, andre biblioteker eller studenter, så har biblioteket ingen mulighet til det.

– Jeg kan forsåvidt være enig i tankegangen, men vi må følge loven, sier Garnes.

Utenlandske bøker kan i teorien gis bort.

– Men det er et ressursspørsmål.

Skal vi gi bort bøker krever det en plan, for vi kan jo ikke ha folk gående i magasinene og plukke selv, sier biblioteksdirektøren.

Politiet opplyser at eieren av

LESEHESTER. – Det var slitsomt å bære 220 bøker hjem, sier tre studenter som besøkte bokcontaineren. innholdet i en container kan anmelde forholdet som tyveri dersom noen henter ut ting, selv om det er søppel

som skal kastes. Men de som har hentet bøker kan forsåvidt ta det

med ro. UB har ingen planer om å anmelde containerraidet. S

Sopphuset stengt fram til hausten Universitetet sine bygningar på Sydnesplass 12 og 13 kan tidlegast takast i bruk att til hausten. Tilsette og studentar har det siste semesteret rømt frå bygget på grunn av helseskadelege soppsporar i lufta.

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com

– Vi håpar å få ta i bruk igjen bygningen til hausten. Det viktigaste er likevel å skåne brukarane av bygget, så dørene blir ikkje opna før vi er sikre på at soppsporane er borte, sei-

er Olav Vindedal, direktør ved helsemiljø og tryggleiksavdelinga på Universitetet i Bergen.

FUKTSKADER UNDER REHABILITERING

Dei siste månadane har ein kartlagt omfanget av og årsaka til oppblomstringa av soppen. Dei to bedriftene som har undersøkt bygget konkluderer med at det er mindre fuktskader som har ført til utviklinga av dei skadelege soppsporane.

Sydnesplass 12 og 13 vart pussa opp og totalrenovert for rundt to år si-

dan. Det er truleg under denne moderniseringa at fuktskadane har oppstått.

Kort tid etter at bygget vart opna, i august 2000, byrja ein del studentar og tilsette å få allergiske reaksjonar, hovudverk og sår hals.

På vårparten 2001 vart det påvist skadelege soppsporar i lufta i bygningen. Tilsette og studentar ved Institutt for kulturstudiar og kunsthistorie og ved Seksjon for arabisk vart derfor nøydd til å flytte.

– STORE KOSTNADER

Eigedomsavdelingen ved UiB vil med det første setje i gang arbeidet med å få fjerna soppsporane og fuktskadane i bygningen.

– Bygningen vil bli sanert, reingjort og uttørka. Deretter vil vi ta nye målingar av inneklimaet, og forhåpentlegvis vil bygningen vere fri for den skadelege soppen om nokre månader. Bygget vil uansett ikkje bli tatt i bruk igjen før soppsporane er borte, forsikrar HMS-direktør Olav Vindedal.

– Kva kostnader har denne

soppaffæren medført for Universitetet?

– Vi har hatt store kostnader, men eg kjenner ikkje tala, seier Vindedal.

Martha Knapskog Skauge, avdelingsdirektør i Eigedomsavdelingen, har ingen klar oversikt over kostnadane så langt.

– Vi har ingen oversikt over dette før arbeidet med å fjerne soppsporane er ferdig, seier Knapskog Skauge. S

5

N

NYHENDE

SELGER EKSAMENER

BILLIG PILS TIL DAMENE

Studenter ved Universitetet i Oslo selger eksamener til studenter ved Handelshøyskolen BI, avslører Universitas. Flere samfunnsøkonomistudenter sper på studielånet med å selge besvarelser på hjemmeeksamener til økonomistudenter, og hver besvarelse koster mellom 2500 og 3500 kroner.

– Jeg oppfatter ikke dette som noe stort problem, sier konserndirektør Wenche Nilsen ved BI til Universitas.

Utestedet Choco Boco i Trondheim selger halvliteren seks kroner billigere til jenter enn til gutter, melder studentavisa Under Dusken. Praksisen kan være i strid med likestillingsloven, som fastslår at ingen skal forskjellsbehandles på grunn av kjønn uten at det er en saklig grunn.

– Jeg er helt imot forskjeller på grunn av kjønn. Det er feil med en slik ordning, sier likestillingsombud Ingunn Yssen til Under Dusken.

20. februar 2002

Dropper grønne avganger Fra 13. april blir det første mann til mølla for å få studentrabatt på toget. NSB vil at etterspørselen på hver avgang skal justere antallet plasser med 50 prosent studentrabatt.

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto: ANNE BRU anne@brun.tf

– Vi må passe vår forretningsdrift.

Det er ikke lønnsomt for oss å fylle opp tog med passasjerer som reiser på rabatterte billetter, hvis andre vil reise, sier informasjonsdirektør i NSB, Audun Tjomsland.

NSB planlegger å kutte systemet med hvite og grønne avganger fra 13. april. Ordningen skal erstattes med et system der antallet billetter med 50 prosent studentrabatt fortløpende reguleres etter etterspørselen på avgangen. Populære avganger vil dermed ha få plasser med 50 prosent rabatt. Alle studenter kommer uansett til å få 10 prosent rabatt.

Han mener at ordningen ikke kommer til å få negative konsekvenser for studenter.

– Vi vil opprettholde omtrent like mange plasser med rabatt som i dag. Men disse vil være på avganger

der det i dag er ledig plass, sier Tjomsland.

POLITISK REFS

– NSB bør kjenne sin besøkelsestid og sørge for billige billetter til studenter. Ellers kan de lett prise seg ut av sitt marked, sier Petter Løvik, Høyres leder i Stortingets samferdselskomité.

Hvis den nye ordningen fører til at studenter må betale mer for å reise, synes han det er merkelig tatt i betraktning at NSB har fått øket driftsmidlene med 300 millioner kroner dette året.

BEKLAGELIG

– Dette er veldig beklagelig og et resultat av det som skjedde i Stortinget i høst, sier Mats Larssen, nestleder i NSU. Han mener videre at NSB må se egeninteressen de har av å gi et godt tilbud til studenter. Larssen ønsker seg tilbake til systemet før nyttår der det var 60 prosent rabatt på grønne avganger og 40 prosent på hvite.

– Hvis NSB mener at du er nødt til å planlegge dine reiser to måneder i forveien er det for drøyt, mener Larssen.

Mange vil kun få 10 prosent ra-

batt med den nye ordningen. Da kommer den ekstra tusenlappen i studiefinansiering til å bli spist opp fort.

Audun Tjomsland i NSB forstår ikke kritikken.

– Det vi gjør er akkurat det samme som alle andre transportselskaper. Bestiller du i god tid blir billettene billigere, fleksibilitet koster, hevder Tjomsland. S

STUDENTRABATT. Studenter skal reise når det ikke passer andre. Slik skal NSB tjene penger.

Svette køer Køene på Vektertorget treningssenter sprenger kapasiteten. Nå utvides tilbudet.

POPULÆRT. På Vektertorget risikerer man å bli svett før treningen begynner.

6

er stor, men slik situasjonen er nå kan det ikke fortsette, sier Bård Johansen, leder for SiBs idrettsavdeling.

Tekst: HEDDA LUNDER BREDVOLD heddafoos@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY andreas.hellesoy@fi.uib.no

IKKE PRIORITERT?

Ett år etter at parkeringshuset på Vektertorget ble forvandlet til arena for studentenes bøy og tøy, har kundetallet hos Studentsamskipnadens idrettsavdeling fordoblet seg, og er nå på rundt tre tusen. Treningssentrene har om lag ti tusen besøk hver uke, og det er ikke uvanlig at de fleste oppmøtte før en aerobictime må vende nesa hjem.

– Det gleder oss at populariteten

SiB betaler vanlig leie til Universitetet for lokalene på Vektertorget, og det gjør senteret til det eneste av sitt slag i Norge.

Universitetet bidrar med 700 000 kroner i driftsstøtte i år, i tillegg til at det stiller med gratis lokaler for SiBs treningssenter i Studentsenteret.

– Universitetet i Trondheim gir mye mer økonomisk støtte til

Studentsamskipnadens idrett enn i Bergen, sier idrettssjef Johansen.

– Vi mener at vi yter det loven krever. Tilbudene de har på Vektertorget og i sin egen hall på Fantoft er veldig positivt, men det må komme i tillegg, sier kontorsjef for budsjett og innkjøp på Universitetet, Gunnar Torsnes.

Torsnes bekrefter at det er en forskjell i sum mellom Bergen og Trondheim, men at det ikke nødvendigvis har noe med kvaliteten på det endelige tilbudet å gjøre.

ENDRINGER

Mens kapasiteten er sprengt i sen-

trum, kunne idrettsanleggene på Fantoft, Studentsenteret og Handelshøyskolen hatt flere besøk. I tillegg til sentral beliggenhet, lokker SiB med det nyeste av treningsapparater på Vektertorget.

– Vi jobber med mulige endringer fra høsten av. Det blir enda en jentegarderobe, opplyser Johansen.

Dessuten blir tilbudet utvidet denne uken med flere timer og instruktører. Ledige lokaler på Studentsenteret gir også muligheter i fremtiden. S

T TEMA

20. februar 2002

NEWS

Demokratisk pisspreik

Tekst: HEDDA LUNDER BREDVOLD heddafoos@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY andreas.hellesoy@fi.uib.no

Renholdsleder Rønnaug Elmgren i Metode Renhold forteller at skriveaktiviteten har vært stor på Universitetets inventar.

– Vi har ikke hatt tid til å ta oss av det annet enn ved hovedrengjøring, sier hun.

– Steder for slik graffiti blir et forum for folkelig misnøye som kan ha bred oppslutning i det skjulte, sier medieviter Peter Dahlén.

Det er som om den skrivende roper noe ut i verdensrommet. Ofte får den skrikende svar også.

Studentsenterets toalett er en yndet «oppslagstavle». Men hvem er det som husker på å ta med seg en penn inn på do? Av femten tilfeldig spurte, svarte ingen at de hadde fremmet en sak med penn på toalettet, mens snaue halvparten sa de hadde «dekorert» pulten.

Professor i arkeologi, Erik Østby kan meddele at etter utgravninger i Pompeii ble det funnet masse graffiti som handlet om sex, kropp, meninger, uvenner og kjærlighet.

Fenomenet har med andre ord en lang historie på tvers av kulturer.

– Jeg tror det er en liten fast gruppe som uttrykker seg på toalettene, sier Rønnaug Elmgren.

Hun mener å kjenne igjen håndskrift fra gang til gang.

net, ikkje mye å henge i juletreet...» .

Er du av dem som har «waldorfsalat inni ditt hode!» kan du benytte deg av «Orakel med veiledning, anbefaling av vin og framtidsutsikter.»

Får du ikke orgasme, prøv «buttplug!» En vil være «Naken med en annen kvinne i gelé».

Noen har lest, og funnet ut at «Et individ med finner er uegnet til å fly med.» Å oppslukes av «NIRVANA-en sinnstilstand», «Kommunismen!» eller «DnB», kan resultere i pekefinger: «E dåkke spinnhakkande galne. Ta no å konsentrer dåkke om det dåkke skal!».

Men så brytes isen igjen: «Å var jeg en sangfugl - som fuglen på kvist...» «...så skulle eg dreti på...»

Akk ja: «Så lenge det finnes kebab, så er det håp».

«FYTTI LØKEN!»

HODERENS

Det tegnes djevler og engler som skuler på hverandre: «sjå på det try-

– Småskriblingen er nærmest en naturlov, uten at jeg oppfordrer til å

UNIVERSELLE HEMMELIGHETER

A dumpster full of discarded books outside UiB’s library has become a popular attraction for students. But the library considers these raids illegal.

- I noticed that carts full of books were being wheeled out and just thrown into the dumpster, says a student. That evening, he and some friends went to take a closer look, and realized they could open the trash container.

- We found Hamsun, Dickens and plenty of other books, too, says the student. In all they took 220 books to all to put on their shelves in their shared apartment. The oldest book dates from 1854, and the newest from 2002. The students wish to remain anonymous because the university leadership considers their actions criminal.

- We don’t understand why these books can’t be given away, instead of thrown away, say the students.

- It’s absolutely against the law to remove these books from the dumpster, says UiB head-librarian, Kari Garnes.

Even though they were going to be thrown away?

- Yes, because we’re obliged to destroy all books printed in Norway, according to a law (intended to protect authors’ copy writes and royalties), adds Ms. Garnes.

EXERCISE CENTER BURSTING AT THE SEAMS

HEMMELIG. Personen bak dette verket er anonym, men ikke alene.

Eksamen er langt unna.

Blikket faller lett på propagandaen på pulten, eller de velmenende rådene på dodøra. En litteratur alle leser, men ingen innrømmer at de skriver.

ONE MAN’S TRASH...

drive med det, sier Hans Ebbing i Eiendomsavdelingen på Universitetet.

Han tilføyer at det ikke hever estetiske forhold noe sted, uansett hvordan utgangspunktet ellers er.

– Et flunkende nytt toalett blir før eller siden nedrablet. Det du gjør der inne er veldig intimt og kroppslig. Det er mange tabuer knyttet til det, og da er veien kort til det å ytre seg om det undertrykte og ulovlige på samme sted, sier Peter Dahlén.

Han tilføyer at som nettets pornosider og det vi kaller søppel-TV, blir små-graffitien et tankemessig avløpssystem for noen. Så hvis du er en noe uforløst student med indre rivninger, er du ikke helt alene. I hvert fall ikke på do. S

The exercise center for students at Vektertorget has so many visitors that it filled way beyond capacity and must be expanded. The membership at the SiB (Student Association at Bergen) facilities has reached nearly 3,000, which represents a two-fold increase only a year after the parking garage was converted into an exercise center. The exercise center has about 10,000 visits a week, and it is not unusual that many who show up for aerobics training have to be turned away.

- We’re pleased that the center has become so popular, but things can’t go on as they are, says Bård Johansen, director of SiB’s athletic facilities. SiB pays standard rent to the university for the premises at Vektertorget, which is the only student athletic facility to do so in Norway. UiB contributes NRk 700,000 annually in operational costs, in addition to providing free premises in the student center.

RUSSELL SHULER 7

THE MAN. Bak, eller foran, ethvert suksessfult band står en stor manager. David har kontroll.

GIR SJELA. Robert, Henrik og resten av Rock the Poet ble etterhvert ganske så selvsikre under konserten på Tegleverket.

LÄRA ATT SIMMA

VEIEN MOT ROCKENS STJERNEHIMMEL ER LANG OG TORNEFULL. DET HJELPER Å HA EGEN MANAGER NÅR HINDRINGER SKAL FORSERES.

Vi er på Kvarteret torsdag 7. februar. Det er en helt vanlig torsdagskveld for studenter og folk flest. For de ambisiøse medlemmene i det ferske bandet Rock the Poet er kvelden et endelig klimaks etter uker med sommerfugler i magen - de skal nemlig ha sin debut for et større publikum.

- Jeg er mer nervøs enn jeg vil innrømme, sier frontfigur Henrik Rivedal Hellevik.

- Dette er eksamen for oss.

Foruten Henrik består bandet av Robert Waage, Håkon Berntsen, Ove Ødegård og Tom Rise.

MUSIKKBYEN BERGEN

ANDEKTIG. Det er usikkert hvem som var reddest under konserten på Åsane Folkehøyskole, Rock the Poet eller publikum.

8

Musikkmiljøet i Bergen har den siste tiden fått mer oppmerksomhet enn noensinne. I kjølvannet av Kings of Convenience, Sondre Lerche og Røyksopp er det en mengde ukjente band som vil opp og frem ved å surfe på den såkalte Bergensbølgen. Det kan til tider virke som om det å ha base i Bergen i seg selv er en garanti for omtale i internasjonale musikkmagasiner og spilletid på radio. Skal man tro dagspressen, spretter nye band opp på stjernehimmelen så snart de har stukket nesen utenfor øvingslokalet.

Virkeligheten fortoner seg noe annerledes.

Hverdagen for de fleste Bergens-band er nok ikke ulik slik den var for fem eller ti år siden; timer i skitne øvingslokaler og store deler av stipend og studielån pøses inn, for å finansiere demoinnspillinger i dårlig utstyrte hjemmestudioer og konserter i tomme lokaler. Men noen

klarer altså å ta steget fra søndagsjammen på Garage til fulle hus landet rundt. Rock the Poet er ufravikelige i sin overbevisning om at de tilhører den sistnevnte kategorien. De er rockestjerner - det er bare ikke så mange som vet det enda.

- ER IKKE REDD FOR Å DRUKNE

David Saltskår er manager for Rock the Poet.

Når han ikke er det, jobber han i barnehage.

På sikt er målet å kunne livnære seg utelukkende av bandet.

En managers arbeidsoppgaver er varierte, og inkluderer alt fra å ordne spillejobber og promotering til å hente og bringe journalister.

David har klokketro på at bandet vil slå igjennom. Konserten på Kvarteret er det første steget på veien.

- Vi har alle ofret mye tid og penger på dette prosjektet, sier David.

- Hvor langt tror du bandet kan nå? vil Studvest vite.

- Jeg tror at de kan nå internasjonal anerkjennelse.

Han er ikke redd for at bandet skal drukne i vrimmelen av unge håpefulle musikere.

- Det er nesten trist å være på en jam på Garage. Det er ofte sinnsykt gode musikere der, men du kan se på dem at de ikke er på vei noe sted, forklarer en engasjert manager.

- Rock the Poets styrke er at de har stor tro på seg selv. Alle er 100 prosent innstilt på å gjøre det bra og gi opp det de holder på med for å bare satse på musikken.

DET ER LANGT FRA KVARTERET TIL HYLKJE

Foran debutkonserten har manager David lagt opp et program for å bringe Rock the Poet ut til folket. Programmet inkluderer innspilling av video til Kvarterets intern-TV og minikonsert på Lærerhøyskolen, men først ut er spillejobb på Åsane folkehøyskole.

Konserten på Åsane folkehøyskole skal foregå tre uker før selve eksamen på Kvarteret.

Den er et ledd i prosessen med å skaffe seg et navn og bygge opp en fanskare.

- Vi jobber mot delmål. Bandet skriver ikke under platekontrakt før de har et navn, sier David. Åsane folkehøyskole på Hylkje ligger bortgjemt og utenfor allfarvei. Her er det bokstavelig talt milevis til sentrum og Bergensbølgen. Rock the Poet skal spille på et ukentlig alkoholfritt arrangement i folkehøyskolens kjeller. Omtrent femti spente tilhørere har møtt frem, mesteparten jenter. Etter at publikum har blitt varmet opp med karaoke, entrer kveldens hovedattraksjon scenen. Det er musestille.

- Vi er ganske nervøse siden det er så mange folk her, så dere får ta godt vare på oss, sier Henrik fra scenen. Så setter bandet i gang.

Det er en ganske spesiell atmosfære for en rocke-konsert. Publikum sitter rolig en halv meter fra scenen og applauderer pent og pyntelig mellom sangene. Det legges imidlertid en liten demper på stemningen etter en stund, når store deler av publikum forsvinner til TV-stuen for å se Åpen post. Bård Tufte Johansen i kyllingkostyme er tydeligvis mer interessant enn ambisiøse rockere. Veien til berømmelse er full av store og små slag i ansiktet.

- VIL HA MIN GUDESTATUS

To uker etter konserten på Åsane folkehøyskole er vi på vei ut for å snakke med medlemmene i Rock the Poet i øvingslokalet som ligger i et industriområde. Mer presist er øvingslokalet en brakke hvor bandet så vidt har albuerom trangt og intimt. Vi ønskes velkommen av sympatiske bandmedlemmer.

- Det er et «trim for eldre-band» som øver ved siden av her, sier Henrik . - Ganske koselig.

David lager kaffe. I mellomtiden vil vi gjerne vite hvordan stemningen er en uke før den første skikkelige konserten.

- Jeg gleder meg, erklærer bassist Ove Ødegård.

Henrik, som sluttet på Lærerhøyskolen for å satse fullt og helt på musikken, er ikke så sikker i sin sak, og hevder han har vært litt ute

av balanse den siste uken. - Jeg var nede og kikket i Teglverket her en dag. Det ga utrolig magesug.

- Håper det kommer mange folk, sier Robert Waage som synger og skriver låtene sammen med Henrik. - Jeg vil ha min gudestatus.

INGEN SURFING. Rock the Poet skal gjøre ting på sin egen måte, sier manager David (t.v.), her sammen med Ove.

EKSAMEN

Vi er tilbake igjen på Kvarteret den 7. februar.

Eksamensdagen har endelig kommet etter uker med forberedelser. Nervøse bandmedlemmer sitter backstage og lurer på hvor mange folk som kommer. Utenfor, på det private vorspielet, farter en noe stresset manager rundt for å sirkulere blant inviterte gjester. Vorspielet er siste ledd i PR-offensiven. Venner, musikere, samarbeidspartnere og presse er invitert.

Kontrasten mellom Teglverket en sen kveld og kjelleren på Åsane folkehøyskole er stor.

Lokalet er fylt av skravlende venner og kjente av bandet. Mange har rukket å sette til livs noen øl i det bandet entrer scenen. All oppmerksomhet er rettet mot bandet. Nå gjelder det. Eksamen kan begynne.

- I kveld skal vi gi dere sjela vår, erklærer en selvsikker Henrik. Utsagnet mottas med høylytt begeistring i salen.

Rock the Poet er ambisiøse nok til å levere en time og tre kvarter med egne låter i debuten. Musikken ligger i landskapet melodiøs rock med klare referanser til 90-talls grunge. I forhold til det beskjedne bandet som stirret ned i gulvet på Åsane folkehøyskole tre uker i forveien, er det stor forandring å spore. De våger å slippe seg løs og får bestått på eksamen.

Publikum ser i hvert fall ut til å kose seg. Det gjør David også. Hans jobb er fullført i denne omgang.

Etter ekstranummer kommer Rock the Poets medlemmer traskende inn på bandrommet med stjerner i øynene.

- Det var akkurat så jævlig kult som jeg hadde håpet på, er Henriks kommentar.

Så gjenstår det å se om dette var begynnelsen på noe stort eller om vi treffer bandet på søndagsjammen på Garage om noen måneder - uten de tidligere omtalte stjernene i øynene. Rock n’ roll kan være en brutal bransje og Bergensbølger kommer og går. Bare spør Pogo Pops.

S Tekst: KARL ERIK BERNT/ zartf@hotmail.com Foto: ÅSTA YTRE/ asta.ytre@student.uib.no

INTIMT. Det er ikke størrelsen det kommer an på i øvingslokalene til Rock the Poet. Fra venstre Robert, Henrik, Tom, Håkon og Ove.

9

K

KULTUR 20. februar 2002

ROCK MOT TECHNO

MER FESTIVAL

På torsdag innleder svenske Isolation Years Rock Mot Technofestivalen på Kvarteret. Samme dag spiller også Bronco Busters, ThulsaDoom og Lint. På fredag er det hardcore og punk som gjelder. Gled deg til band som Amulet, JR Ewing, Crash og Team Spirit. På lørdag avsluttes det hele med Paul Di’anno, Iron Maidens første vokalist. Yum Yums og det spennende tomannsbandet Mormones spiller også denne dagen. Hver dag på Kvarteret.

Kvarteret er ikke det eneste stedet som kan by på festival denne helgen. På Sardinen, USF arrangeres Dovestock 2002.Dovestock er,i følge pressemeldingen, bygget på idealisme, og ikke en forretningsidé. Twigs, Østblokk, Bandkind, Spring Jester, Serene, Tennisog Vivid er bandene du kan få opplevepå USF på lørdag. Hovedsakelig lokale band, men som alle veit er det mye kvalitet å finne i bandene fra Bergen for tiden, så kanskje det neste store fra Bergen blir å høre her.

IAESTE IAESTE (International Association for the Exchange of Students for Technical Experience) er en verdensomspennende ideell organisasjon for jobbutveksling med over 80 medlemsland. Hvert år reiser over 120 norske studenter, hovedsakelig teknologistudenter til rundt 50 ulike land. Et tilsvarende antall jobber blir samtidig tilbudt utenlandske studenter i Norge gjennom IAESTEs utvekslingsprogram. De fleste jobbene er i sommerhalvåret, men mange varer bare 3-12 måneder. Jobbtilbudene oppdateres jevnlig.

Søknadsfrist er 24. februar Se www.iaeste.no for mer informasjon

ERFARING TELLER. Jonas Husabø oppfordrer studenter til å bytte studier med arbeiderfaring for ett semester.

EN ANNERLEDES SOMMERJOBB I FJOR HADDE JONAS HUSABØ (28) SOMMERJOBB I ARMENIA. FORUTEN VERDIFULL ARBEIDSERFARING BLE HAN OGSÅ TATT FOR Å VÆRE NORSK AMBASSADØR. Jobben fikk han gjennom IAESTE. Drivkraften var ikke en forlokkende lønning, men utsiktene til en utfordrende og yrkesrelatert jobb, samt en reise til et sted han ellers ikke ville reist til. Selv har Husabø bakgrunn fra Informasjonsvitenskap – Jobben gikk i å utarbeide en strategiplan for bedriften. Jeg skrev en bedriftsprofil og leverte en stor rapport. De var kjempefornøyde og jeg fikk en knall CV, sier Husabø fornøyd.

OPPLEVELSESRIKT Innimellom jobbingen ble det tid til å se mye av landet, men noen sære opplevelser var det også. Blant annet ble han tatt for å være militærattaché en gang han var på disko. En annen gang ble han og noen andre IAESTE-medarbeidere angivelig skjenket av KGB-agenter.

Historiene stopper imidlertid ikke der.

– Senere ble jeg innlagt på sykehus med matforgiftning. Der trodde de jeg var norsk ambassadør, sier Husabø lattermildt og etterlater liten tvil om komikken i hans opplevelser.

Selv om forventningene både til jobb og kulturopplevelser ble innfridd var det likevel godt å komme tilbake.

– Aldri har jeg vært så glad i sosialdemo10

kratiet som når jeg kom tilbake. I Armenia kan politiet når som helst stoppe deg og be om penger. Det er utrolig korrupt, fastslår Husabø.

IKKE BARE REALISTER IAESTE tilbyr hvert år mange forskjellige jobber over hele verden. Selv om mange av jobbene er rettet mot realister er det unntak.

– I fjor ble det søkt etter en student som skulle være del av et markedsføringsteam for bananchips i Ecuador. Det var ikke engang noe spesifikt fagfelt, sier Husabø og innrømmer at han selv godt kunne tenkt seg den jobben.

I det siste har IAESTE også markedsført seg utenfor mat.nat. fakultetet.

– I Oslo har de vist seg å være flinkere til å trekke inn andre fag. Det er også en etterspørsel etter dette. Det er ofte kombinasjonene av fag som gjør studentene interessant. Derfor gjør IAESTE Bergen et forsøk, sier Husabø og retter samtidig et spark til studentmedienes manglende dekning av karrieremuligheter.

– Universitetet er en utdanningsinstitusjon og skal sende folk i arbeid. Da er karrierestoff viktig. Studentmedia må engasjere seg mer.

Dette gjelder også Studvest, understreker han,

AMBASSADØREN. -How are you today, Mr Ambassador?

og etterlyser mer undersøkende journalistikk.

Han mener dette må til for å få mer debatt.

– UTSETT STUDIENE Jonas Husabø er målbevisst i forhold til sine utdanningsmuligheter. For ham hadde IAESTE mye å tilby og erfaringen har åpnet nye muligheter.

– Jeg så en plakat om inntak av nye medlemmer, søkte og fikk jobb. Nå har jeg erfaring

fra bedrift i utlandet og vil søke andre steder.

Utdanningsrelatert jobberfaring mener han er minst like viktig som selve utdanningen. Nå har IAESTE blant annet utlyst en datajobb i Kina i seks måneder. Oppfordringen er klar: – Utsett studiene, få heller en erfaring fra Kina, sier utenlandsfarer Jonas Husabø.

S

Tekst: Rolf Eldevik / postrolfen@yahoo.com Foto: Ingrid Samset / ingrid.samset.cmi.no

SIDE SOUNDS PÅ KVARTERET

KUBRICKFEST PÅ CINEMATEKET OG MØRKT DRAMA PÅ FILMKLUBBEN

Side Soundsfestivalen vender attende 13.-17. mars, med mellom anno trekkspelrebellen Geoff Berner og Inuitstrupesongaren Tagaq frå Canada, klubbfenomenet Jagúar frå Island, og Real Ones og William Hut frå Bergen. Festivalen er den einaste omreisande kooperative festivalen i Noreg, med turné i Oslo, Bergen og Trondheim, og legg vekt på å presentere artistar med eit særeige og progressivt uttrykk for si genre. Side Sounds vert å finne på Det akademiske kvarter i Bergen den 14. Mars.

Kubrickfesten på Cinemateket i Bergen har så vidt kome i gong, og denne helga kan filmfans forlyste seg med mellom anna Dr. Strangelove, 2001- en romodyssé, Lolita, og A Clockwork Orange.

Samstundes kan ein sjå Claude Chabrol si valdelege kjærleiksfortelling Slakteren på Filmklubben. I Slakteren skildrar Chabrol ei makaber men varm historie om det mørke og primitive ved menneskenaturen i kontrast ved det vakre ved kjærleiken.

VEGGKUNST SPRANGET ER LANGT FRÅ MURVEGGAR I EAST VILLAGE, NEW YORK, TIL KVITE VEGGAR I STENERSENBYGGET I BERGEN, MEN ALT ER MOGLEG. Dei seks 80-tals kunstnarane som deltek i utstillinga New York Expression kom gjennom det berømte nålauget. Dei arbeida i eit miljø der alle ville bli rike og berømte; alle måla, laga musikk og film eller skreiv dikt. Ein av dei seks, Donald Baechler, understreker dette.

- Det var eit galleri på kvart gatehjørne, ein ny kunstnar i fokus kvar månad, men dei færraste kom for å bli.

EIT NYTT LIV Baechler har takla kunstnarlivet bra. Det vanskelegaste å omstille seg til var salg av kunstverka.

- Kva gjer du da? Skal du lage nye ting eller halde deg til det kjente, det som sel? Å slutte er ikkje eit alternativ, som kunstnarar veit vi ikkje noko anna å gjera. Baechler takla det ved å ta avstand frå det han lærte i kunstutdanninga.

- Eg var misnøgd med det eg lærte på skulen, og ville heller lære frå dei som ikkje kunne noko. Eg hadde eit ønske om å kunne mindre.

Ikkje alle omstilte seg like lett frå jeans til Armani. Ein det ikkje var så enkelt for var Jean-Michel Basquiat. Han hadde ein enorm kreativitet og produksjonsemne, men sleit med rusproblem og press.

- Basquiat hadde mange problem, seier Baechler.

- Han var den fyrste berømte svarte kunstnaren, hadde eit enormt talent og vart raskt berømt. Det var mykje penger og mykje narkotika i omløp. Basquiat døde av overdose i 1988, berre 27 år gamal.

IKKJE AKKURAT GRAFITTI Sidan fleire av kunstnarane starta på gatenivå, er det lett å dra parallellar til grafitti og tagging, både på 80-talet og seinare. Mange av teknikkane og verkemiddela er like, men Baechler ville ikkje setje likheitsteikn mellom sin kunst og grafitti.

- Vi var aldri typiske grafittikunstnarar, vi ville ha kunsten vår ut til folket. Nokre av oss arbeida på gata eller subwayen, alltid på same plass, for å venne folk til å sjå kunsten vår.

Etterkvart opna dei eigne utstillingsgalleri og markedsførte seg i eigne magasin. Sjølv om dei ikkje kjende til alle delar av kunstnaryrket, var dei sikre på kva dei skulle bli, og dei vart det.

S

Tekst: ÅSTA YTRE/ asta.ytre@student.uib.no Foto: TRINE FLÅTE/ trine.flåte@student.uib.no

GJEKK ATTENDE. Donald Baechler lærte frå dei som ikkje kunne noko ting.

«NEW YORK EXPRESSION»

Donald Baechler Jean-Michel Basquiat Keith Haring Kenny Scharf David Salle George Condo 15. februar - 28. april Bergen Kunstmuseum, Stenersenbygget

UTAN TITTEL. J-M Basquiat.

BRILJANT D’SOUND D’SOUND HAR LATT MUSIKERE, DJ’ER OG KORISTENE BLI VÆRENDE HJEMME OG SÅLEDES IGJEN FUNNET FREM TIL SUKSESSRESEPTEN. Etter suksessen med «Beauty is a blessing» innfridde ikke supertrioens tredje album «Talkin Talk» helt de skyhøye forventningene.

Platen virket noe overprodusert med alle sine looper, samples og overlessede korarrangementer, bandets image var blitt betraktelig «kulere» siden sist, og hordene av platekjøpere uteble. Men i løpet av en akustisk jazz-turné omkring i det ganske land ser det ut til at D’Sound har funnet tilbake til seg selv. Én ting er at et noe kunstig image med mikrofonhår, designersolbriller og oppknappete skjorter er lagt bort; en annen er at bandmedlemmenes udiskutabelt fremragende musikalske evner i større grad kommer til sin rett.

lystent band gjestet Kvarteret fredag kveld.

D’Sound satte konsertens høye standard fra første låt med nye arrangementer over egne låter ispedd lange improvisasjoner og solopartier. Hvert enkelt bandmedlem briljerte uten å fortrenge de andre fra en tett og ypperlig balansert helhet.

Blant de mange høydepunktene må man trekke frem Kim Ofstads over fem minutter lange maktdemonstrasjonssolo på trommer, Jonny Sjos bass- og scatsoloer, Stein Austruds frenetiske og melodiske pianospill og ikke minst Simones beherskede sjelfulle stemme.

Kjemien mellom band og publikum var så absolutt tilstede, og Simone skrøt og takket flere ganger for overveldende respons i løpet av den halvannen time lange konserten.

Forhåpentligvis opplevde hun bare de ihuga tilhengerne nærmest scenen. Lenger bak i lokalet fant man dessverre flere av disse uunngåelige hoiende eksibisjonistene, som glatt betaler en drøy hundrings for å kunne skravle og bli sett der ting skjer.

IMPROVISASJONER OG SOLOER Nettopp et slikt naturlig avslappet og spille-

S

Tekst: EINAR BJØRSHOL/ ebjorshol@hotmail.com Foto: MAGNE SANDNES/ magne@magnesandnes.com

NEDSTRIPPET. D´Sound har fjernet det kunstige imaget og funnet tilbake til seg selv.

11

T TEMA

20. februar 2002

NÅR MEDIA ER SEG SELV NOK MEDIENE ER VANT TIL Å SETTE DAGSORDENEN, MEN HVA SKJER NÅR DERES EGEN VIRKSOMHET TAS OPP TIL DEBATT?

Ifølge Vær Varsom-plakaten har pressen ansvar for å «ivareta viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk (...) Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold».

Dette er utvilsomt en viktig samfunnsrolle for den frie presse, og etter mange gravende reportasjer i maktens korrumperte irrganger er det ikke ufortjent at pressen ofte betegnes som «Den fjerde statsmakt». Watergate-saken er kroneksempelet på denne virksomheten, mens vi i dagens Norge har fått iherdige arvtakere i den alltid like gravalvorlige redaksjonen i «Rikets Tilstand».

VERDEN SKRUMPER INN Som et av verdens mest avislesende folk skulle man tro at nordmenn flest var tilfredse med sin nasjonale presse. Men i de siste månedene har norsk media måttet finne seg i å selv havne i søkelyset. Det famøse kyllingstuntet i regi av «Åpen Post» var visstnok i utgangspunktet ment som et mediekritisk spark, selv om den debatten druknet i spørsmålet om innslaget i seg selv var genialt eller usmakelig. Imidlertid ble det i den sammenheng tydelig at en viss lokal fjernsynskanal ikke er i besittelse av særlig selvironi.

I de siste ukene har derimot de mer akademiske innspillene i debatten kommet på banen. Først karakteriserte professor Johan Galtung norske aviser som «daglige russeaviser». Dernest var det en tysk lyriker og essayist som rettet skytset mot norsk presse.

Norgesvennen Hans Magnus Enzensberger hadde høsten 2001 lest seks norske aviser i én måned, sammenlignet dem med større europeiske aviser og trukket sine konklusjoner. Og

12

han la ikke akkurat fingrene imellom i sin kritikk. Først og fremst er de norske avisene nasjonalistiske og gir blaffen i verden for øvrig: «I dette perspektivet skrumper ikke bare alle de andre fire verdensdelene sammen til noe som ikke er større enn en hasselnøtt. Resten av Europa regnes som et ørlite vedheng til et stort rike som heter Norge».

I sin artikkel i Samtiden sparer Enzensberger som sagt ikke på kruttet, men fyrer løs: «Alle utgivere, redaktører, journalister og markedsførere er tydeligvis enige på ett punkt: at det ville være upatriotisk å anta at den norske leser kunne interessere seg for noe som skjer utenfor landets grenser».

IDIOTIFISERING De norske avisene i undersøkelsen får sine pass påskrevet: VG er velegnet for folk med lesevansker, Dagbladet tviholder hardnakket på illusjonen om at man er litt bedre, mens Aftenposten henger fast i det samme verdensbildet som alle andre norske medier. Tradisjonsrike Dagsavisen fornekter seg selv, Dagens Næringsliv er den eneste økonomiavis i verden som holder stand mot globaliseringen, og Klassekampen avslører et enkelt og mo-

ralistisk syn på verden. Derimot stusser Enzensberger over det norske folk, av to grunner: For det første at vi ikke har tatt skade av det han kaller dagspressens utgiverprosjekt, «som har satt seg fore å forvandle nordmennene til idioter», for det andre at vi finner oss i å bli konstant undervurdert av media.

HVA FOLK VIL HA Hvordan reagerer så norsk presse på denne kritikken? Den slås i noen grad opp, og mens noen avfeier den som «elitistisk kritikk», går andre i polemikk med Enzensberger. På Dagbladets side 2 tar kommentarskribenten opp saken - først ved å gå god for kritikken om avisenes provinsialisme, dernest ved å legge ut om journalistenes åpne og nesten masochistiske forhold til kritikk («vi journalister ynder jo å bli pisket»), før han mener å kunne forklare norske avisers vinklinger og prioriteringer med markedets tilbud og etterspørsel: «De (leserne) liker jo norske aviser, noen annen forklaring har jeg ikke på at vi er blitt verdens mest avislesende folk». Man gir altså folket det folket vil ha: verbalt brød og sirkus, og mest av det siste hvis man skal følge Enzensbergers observasjon.

-TABLOID KRITIKK - Enzensberger har for så vidt rett, men det er like fullt en tabloid diagnose han stiller.

Studvest har bedt om en kommentar fra Martin Eide, professor ved institutt for Medievitenskap og ekspert på medienes samfunnsmessige rolle og makt. Han synes Enzensberger har flere gode poenger og at det er lett å være enig i ønsket om mer og bedre utenriksdekning og påstandene om patriotiske vinklinger og undervurdering av leserne.

- Men dette er ikke noe som skjer hele tiden. Bildet er ikke så todelt som det Enzensberger legger opp til. Man kan faktisk finne gode kommentarer og reportasjer i norske aviser også.

Paradoksalt nok faller da Enzensberger for eget grep: I sin kritikk av media blir han selv tabloid. Hans høyst subjektive observasjon kan ikke regnes som noe vitenskapelig studium, men Eide mener at innspillet like fullt skaper debatt og har god underholdningsverdi.

Og det er vel slik folk vil ha det. Det også.

S

Tekst: EINAR BJØRSHOL/ ebjorshol@hotmail.com Teikning: CHRISTIAN S. BERGHEIM

K

KULTUR 20. februar 2002

UNGT TEATER DELER MODNE ERFARINGER TRIKKEHALLEN PÅ MØHLENPRIS HAR FOR EN PERIODE FÅTT NYTT LIV. TEATERGRUPPEN CARRUSELL SETTER OPP SITT EGET STYKKE, «DRØMMER OM VANN».

Linn Ambjørnsen og Cathrine Lønnerød hadde planer om å bruke teater som terapeutisk virkemiddel i kurs om utbrenthet for firmaer, men skrev et stykke dramatikk om temaet i stedet. Med et ferdig manus trengte de et egnet lokale for oppsetning, og det fant de i den gamle trikkehallen på Møhlenpris.

- Bergen Tekniske Museum har vært helt fantastiske! Forteller Linn Ambjørnsen.

- Vi var rett og slett på tur, så dette lokalet og spurte med en gang. Utrolig nok fikk vi ja med en gang. Leie slipper vi også å betale, og det kommer utrolig godt med. Man blir ikke fet av friteater.

SKAPT ALT FRA INGENTING Det var ikke en ferdig teatersal jentene fant i

trikkehallen. De har sammen med de andre i denne truppen gjort et sant ildsjel-arbeid for å få satt opp stykket «Drømmer om vann».

Lokalene måtte ryddes, vaskes, males og legges til rette.

- Dette har vært en meget utviklende prosess, reflekterer Ambjørnsen.

- Vi har hele tiden støtt på ting vi ikke har visst noe om, som vi har måttet finne ut av.

Særlig i forhold til arbeid med manus. Vi bruker faglig kunnskap både fra dykking og zoologi i stykket som vi måtte sette oss inn i. Men også tekninske og praktiske ting har vært utfordrende.

LØNN FØR HIMMELEN All denne utmattende arbeidsinnsatsen har virkelig resultert i en visuelt og emosjonelt sterk oppsetning. Både regissøren, skuespillerne, musikerne og ensemblet forøvrig yter maksimalt, og det blir det godt og helhetlig teater av. Selve stykket følger zoologen Siv som er nær ved å få sine drømmer om faglig suksess oppfylt, men jo nærmere hun kommer drømmen jo mer mister hun av seg selv. Når

Drømmer om vann er et meget visuelt spennende og vakkert stykke teater. hun ikke tar seg tid til å være menneske, hverken for seg selv eller for sine nærmeste, oppstår et kritisk mønster. Etter hvert får Siv besøk av seg selv i skikkelsen til en dypdykker og en gjøgler. Dykkeren klandrer henne for å

tvile, og sier at et svakt ledd vil føre dem alle i den visse død. Gjøgleren vil ha henne til å lytte innover i seg selv, til sine egne hjerteslag.

Hvem av dem bør hun følge?

S

Tekst: LINE OLAISEN/ line@drejer.no Foto: INGRID SAMSET/ ingrid.samset@cmi.no

13

Y

YTRINGER 20. februar 2002

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

PRESSEETIKK OG GEITEKILLINGER Silje Dyregrov hevder i forrige ukes Studvest at bukken passer havresekken når Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot aviser, radio og fjernsyn. Hun mener åpenbart at det står dårligere til med presseetikken i Norge enn det antallet klager til PFU viser, og antyder at pressefolkene i utvalget, som er i flertall, beskytter sine egne.

Selvsagt begås det flere presseetiske overtramp i Norge enn dem man finner i klagebunken hos PFU. Norske aviser bryter god presseskikk hver eneste dag. Desto merkeligere er det at Dyregrov kritiserer Presseforbundet for å forsøke å forbedre den etiske standarden, ved å opprette et klageorgan. Jeg har aldri hørt om noen som er kritiske til Norsk Eiendomsmeglerforbund fordi de opprettet Klagenemnda for eiendomsmeklingstjenester.

Ingen har fasitsvar på hva som er god presseskikk. Det er lov å være uenig med PFU. Det er til og med ønskelig, spør du meg. Senest i Sophia Baidoo-saken kritiserte Dagbladet på lederplass at avisen ble felt av utvalget. Slik holdes den etiske debatten levende.

Sammenlikningen med SEFO blir derfor litt haltende i mine øyne.

SEFO driver etterforskning som skal lede frem mot en påtalemessig avgjørelse. PFU kommer bare med en meningsytring, og har ikke fullmakt til å dømme noen til annet enn prestisjetap. Uavhengig av PFU står hvem som helst fritt til å bringe en avis, radio- eller fjernsynsstasjon innfor domstolene. Så skulle jeg heller gitt Dyregrov rett i kritikken hvis det var Presseforbundet som drev etterforskning, avgjorde påtalespørsmål, eller dømte i slike saker.

Selvsagt kan det tenkes at pressefolkene i PFU er for snille med sine egne.

Det er klart det ville vært ille hvis utvalgets lekfolk led nederlag i sak etter sak, fordi journalister og redaktører ville redde sine kollegers ære. Men sånn er det faktisk ikke. I de aller fleste sakene er utvalgets uttalelser enstemmige. Av det vi kan lese av klagebehandlingene, er det rett og slett ikke mulig å dra noe skille mellom lekfolk og pressefolk.

Det betyr forhåpentligvis at Dyregrovs konspirasjonsteori faller i fisk. Døm selv! Sjekk www.ij.no/pfu Der er det mye underholdende lesning.

RUNE CHRISTOPHERSEN STUDENT OG FRILANDSJOURNALIST

STUDENTERSAMFUNNET - PATRIARKATETS SISTE SKANSE? SVAR PÅ LESERBREV I STUDVEST NR. 4

større andel kvinner enn menn takker nei til forespørsel om å stille opp som innleder. For det andre arbeider møtearrangørene i Studentersamfunnet helt individuelt og utfra egne interesser. Styret oppfordrer møtearrangørene til å invitere flere kvinner, men det ferdige panelet er arrangørens eget produkt.

2. At Studentersamfunnet er et sted der «toppfolk får sette dagsorden» er en overdrivelse. Det er møtearrangøren som bestemmer møtets innhold, ikke innlederne. Dessuten fastsetter publikum nesten all disku-

sjon i andre halvdel av møtene, som er viet spørsmål og innlegg fra salen.

Vi i Samfunnet bør absolutt diskutere hva vi kan gjøre for å trekke flere kvinnelige innledere. Vi bør også vurdere å gjøre det til et mål å trekke flere studenter og stipendiater til talerstolen. I mellomtiden er alle velkomne på møtene våre for å tale «menn og toppfolk» midt imot.

KARI HENRIKSEN MEDLEM AV STUDENTERSAMFUNNET

SAIH OG SEMESTERTIERNE Vi får stadig nye stjerner i øynene.

USA og individualisering skaper selvrealisering! Men jammen er det slitsomt å ha full oversikt. Student Kjetil Rokseth (Studvest 06.02.02) for eksempel, er travelt opptatt med å sjekke at verken hushaien eller Ræva 1000 tar mer penger enn de fortjener. Ja, så mye har han grublet og fundert at han nå kan si seg tilfreds med norskeberget. Gøy at vi er så hederlige og flinke dere!

Men som den årvåkne student Kjetil må være, så har han fremdeles tyve kroner som ikke kan stå til regnskap. Og disse pengene lukter det solidaritet av! Tenk at Kjetil, etter å ha brukt så mye tid og energi 14

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

på å forsikre seg om at pengefolket her til lands ikke tar urettmessige andeler av stipendet hans, oppdager at han angivelig er med på å støtte utdanning i utviklingsland!

På et fiktivt opplysningkurs om HIV/AIDS i Sør-Afrika sitter det kanskje en student og sover i timen - eller kanskje bruker koordinatoren for prosjektet to-tre av Kjetils ører på mat til klassen istedenfor viskelær! På høyden derimot, er alle studenter full av iver etter lærdom og pengene fra Staten kommer dit de var ment, noe student Kjetil nok kan forsikre oss om siden han feier for naboens dør...

Kjetil kan også opplyse oss om

at «nå blir toget dyrere også!».

Sammen med «påtvunget solidaritet» med studenter i utviklingsland blir dette for mye å bære for stakkars Kjetil. Men Kjetil kan trøste seg med at solidaritet også innebærer tillit.

Slapp av og ha tillit til at andre får muligheten til utdannelse takket være deg og mange andre, og rett heller pennen din mot hushaien, Ræva 1000, Verdensbanken eller togpriser hos NSB!

KRISTIAN BÅRTVEDT FORENINGEN MOT MIKKE MUS, DONALDBURGER & KOLABRUS(FMMMDB & KB)

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

LESARBREV

I forrige Studvest ble Studentersamfunnet kritisert for å ha et program preget av «menn og toppfolk».

Kritikken er litt berettiget og litt overdrevet. Som langvarig Samfunnet-medlem vil jeg gjerne presisere et par poenger: 1. At kjønnskvotering ikke er aktuelt i Studentersamfunnet, stemmer ikke. Samfunnet har lenge hatt en vedtatt målsetning om å ha en 50/50-fordeling av kvinnelige og mannlige innledere. Når vi likevel har så mange menn på programmet, skyldes det for det første at en langt

KULTUR

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

BOARDS OF CANADA - «Geogaddi»

CORNERSHOP - «Lessions Learned From Rocky 1 To Rocky 3»

(Warp/VME) Duoen som gjorde kunststykket å splitte electronicaverdenen i to, enten hater du dem ellers så elsker du dem. Neste gang du ser en BoC-hater skal du stille dem til veggs med det episke spørsmålet: «Erru helt Johan eller?» Makan til vakrere søndags-sedativ skal du ikke en gang gidde å lete etter. Du sitter jo frivillig fastlåst til BoCs stemningsbilde etter første gjennomlytting uansett.

(Wiiija Records/Playground) Ikke bare en av årets beste låt-titler, men en knall-låt som får kumlokk til å visne med sin «haha vi gjør Dire Straits» attitude. Vi andre som ikke er kumlokk får heller innta standplass og lytte til kemneren kommer.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Enkelte studenter er svært skeptiske til de nye, mer forpliktende undervisningsformene som utdanningsreformen innfører. Skal de få få sette tonen for alle oss andre? spør Nils Petter Pettersen, mellomfagsstudent i Filosofi.

SKAL DE BAKERSTE VISE VEIEN? Den nye utdanningsreformen vil gjøre forholdet mellom studenter og universitetet mer forpliktende, med flere obligatoriske innleveringer og seminarer. De aller fleste studenter jeg har snakka med om reformen mener dette er riktig vei å gå, og ønsker muligheten for mer egenaktivitet velkommen. Som alltid finnes det enkelte som er skeptiske til omlegginger, men det er helt naturlig; også i 1905 var det noen som stemte for å fortsette unionen med Sverige.

Det jeg syns er mest urovekkende er at studentene som gruppe har blitt så opptatt av å finne ordninger som skal passe for alle, også disse minst villige. Samla sett har det nesten vært den mest markante ytringa fra studentene om reformen: Alle skal tas hensyn til, og alle skal bli fornøyde! Jeg er helt uenig i denne holdninga; jeg mener det er umulig å finne et fornuftig minste felles multiplum i denne saken, og vi studenter burde være flinkere til å si ifra hva som er det viktigste for oss:

Ønsker vi å bidra til en bedre kvalitet for alle som prioriterer det faglige tilbudet, eller er det viktigste for oss å sørge for å gjøre de minst omstillingsvillige fornøyde?

Jeg reagerer på at en hele tida bare fokuserer på det negative aspektet ved faglige forpliktelser; at en må levere inn oppgaver, en må møte på seminarer osv. Jeg syns det vitner om et veldig skeivt og mis-

denter burde være enkelt: Vi ønsker det beste faglige tilbudet, der vi har mulighet for å lære mest mulig. Det bør være hovedfokus for oss. Det viktigste må være å forsvare og kjempe for den beste løsninga for læring, ikke det laveste standarden som alle er enige om. Å ha valgfrihet som kampsak gjør at vi framstår som en gruppe uten evne til prioritere når det gjelder kjernespørsmå-

En kan ikke få både i pose og sekk, og hvis alle skal få ha mulighet til selv å velge, får vi hele tiden en «lett-variant» av høyere utdanning.

troisk blikk på akademisk virksomhet, der innholdet ikke blir det viktigste, men den praktiske ramma.

Særlig syns jeg dette perspektivet er veldig søkt når all pedagogisk ekpertise er enig om at en få et mye bedre utbytte ved mer egenaktivitet og kontinuerlig tilbakemelding.

Derfor mener jeg valget for oss stu-

let, nemlig det faglige opplegget. Jeg syns vi skal si rett ut at vi ønsker mer forpliktende undervisningsformer, tettere oppfølging og at vi også ønsker å ta på oss de forpliktelsene det krever. «Ingenting av ingenting» heter det i Kong Lear, og det gjelder også for høyere utdanning. Vi må være villige til gjøre våre plikter

hvis vi ønsker et bedre utdanningstilbud. Vi kan ikke vente at andre skal gjøre jobben for oss, vi må selv yte en god del hvis vi ønsker et kvalitetsløft.

En kan ikke avfeie denne problemstillingen som bare en forskjell i «personlig lærestil» osv., det dreier seg ikke om en personlig tilpassa pedagogisk kakepynt som en kan anrette som en vil, men om hvilke grunnleggende verdier en ønsker å bygge akademisk samarbeid på. Hvis vi studenter hele tida først og fremst skal forsvare alles rett til selv å bestemme hva høyere utdanning skal være, så taler vi mot bedre vitende: Da prioriterer vi vekk det akademiske fellesskapet som er helt avhengig av gjensidig forpliktelse og innsats.

En kan ikke få både i pose og sekk, og hvis alle skal få ha mulighet til selv å velge, får vi hele tiden en «lett-variant» av høyere utdanning.

Da forfekter vi et gjennomført individualistisk syn på utdanning, der målet er at en enkelt student, helt

løsrevet fra alt faglig fellesskap, skal være i stand til å fullføre en høyere utdanning som blir regna som likeverdig med den mer forpliktende varianten. Og dette til tross for at alle er enige om at den mer forpliktende varianten er bedre! Jeg mener vi velger feil hvis den viktigste saken hele tida skal være å opprettholde muligheten for «lett-varianten».

I den situasjonen vi er i nå, når reformen skal settes i verk, mener jeg det er svært viktig at vi viser hva vi vil; at vi sier tydelig ifra at vi studenter ønsker å bidra og gjøre vår skjerv for å gi universitetet et kvalitetsløft. Og etter min mening finnes det da ikke noen annen fornuftig løsning enn å sette det faglige i fokus og ta på oss de pliktene som ethvert faglig fellesskap krever. At det finnes noen som ikke er enige, kan ikke være fanesaken. Det er en synd mot alle de andre å la baktroppen få diktere farta.

LYSTEGNING: Foto: Ingrid Samset

15

APROPOS

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Måndag klokken 12.00.

ONSDAG 20

ROCK MOT TECHNO

S

LØRDAG 23

ASF/RF, Teglverket, 20.00

SØVN OG SOMMERFUGLER

MØTE OM FJELLUTSTYR BSI-friluft, Maos Lille Røde, 20.00

Som lite barn hadde jeg et naturlig og sunt forhold til søvn. Dette ble langsomt mer komplisert etter hvert som jeg vokste til. I ungdommen fikk jeg etter egen oppfattning altfor lite søvn, mens mine foreldre mente jeg fikk for mye. Det man vet er sant, er at jeg konsekvent lot være å sove på de tilrettelagte tidspunktene, og at jeg gjorde mer enn å sove i sengen. I dag ser jeg at slutten av denne perioden må ha vært et slags puppestadium som endte med en, i mine foreldres øyne, mirakuløs oppstandelse. En dag sto jeg opp som ung kvinne med antydninger til retning og ambisjoner. Man bør altså ikke mase for mye på et ungt menneske som har lagt seg ned for å gro personlighet og vinger. Man flyr allikevel flere ganger i vinduet senere. Noen flyr for nær stearinlyset, men det er en annen historie.

Mitt første ambisiøse valg var folkehøyskole. Der fant den naturlige søvnen og de skjøre personlige egenskapene særlig umulige utfordringer, både i egen og andres endringer i sivil status. Veldig unge mennesker sover og slumrer når de har kjæreste, lever og er våkne når de ikke har det. Man kan nesten lure på om det kan ha vært så attraktivt med kjæreste fordi man også trengte søvn og hvile. Sånn sett, fordi et ungt forhold krever så mye samsoving, er det kanskje ikke unaturlig at interessen for astrologi og drømmetydning ofte tar seg opp hos unge kvinner i denne perioden av livet.

Slik utnyttes slumresøvnen av unge sommerfugler som fortiden ikke flyr til å utvikle egenskaper for nettopp flygning. Det har forekommet meg litt bittert at så store deler av mitt unge liv ble til søvn og drømmer, men som så ofte før kan litt tid og nye erfaringer endre synet på historien. Siden jeg fikk mitt første barn har søvnen hatt de ringeste vilkår. Ikke bare fordi min sønn holder meg våken, men fordi jeg har blitt den som opprettholder paradiset. Det er jeg som blander saft og smører skiver. Det er jeg som er trøster og tilrettelegger. Det er jeg som sover og våker. Minner om tidløs slumring i kjærestens armkork gir utrolig mye hvile når soving blir en skiftordning.

Livet vet mer enn oss selv om hva vi trenger av søvn, med den erfaringen skal jeg trygt gi meg hen om det viser seg at man får nye sjanser. Barndommens paradis kan være det nærmeste vi kommer himmelen.

S LINE OLAISEN / line@drejer.no

SAMFUNNETKRO SKEPTISISME Samfunnet, Teglverket, 19.15

NESEGREVET Immaturus, Storelosjen, 19.30

FREDAG 22 SAMLING OM ALTERNATIV UTDANNING

SAMLING OM ALTENATIV UTDANNING Rosso, SV-kantina, 11.00

Rosso, SV-kantina, 18.00

LØRDAGSMØTE

HYTTETUR TIL FINSE

BKS, Centralkirken, 19.00

MANDAG 25

NESEGREVET

WTO ETTER QATAR M/TORSTEINDAHLE

Immaturus, Storelosjen, 19.30

Attac høyden, Maos, 17.00

Forbundet, Fredag til Søndag

TORSDAG 21

BLI KJENT -DANSEFEST BSI-Dans, Fensal, 20.00

FILM FRA TROMSØ FILMFESTIVAL

ROCK MOT TECHNO

Filmklubben. 21.00

ASF/RF, Teglverket, 20.00

OG GUD SKAPTE SKOLEN DEBATT

MONOPOT

ROCK MOT TECHNO

SLAKTEREN

ASF/RF, Teglverket, 20.00

Filmklubben, 21.00

STUDENTKRO Hulen, 22.00

TIRSDAG 26

Hulen, 22.00

MEDIEMAKT

Samfunnet, Storelosjen, 19.15

Samfunnet, Speilsalen 19.15

UKAS FJES reikestolen

Navn: Marta Irene Johannesen (43) Aktuell fordi: Blid kantinedame som er på hils med samtlige 500 brukere av SVkantina.

Tekst: Ingrid Åbergsjord Foto: Silje Risholm

Lederen i Norsk Språkråd mener at «Bachelor» og «Master» som nye navn på utdanningsgradene er et klart uttrykk for Norsk Husmannsånd på sitt verste. I stedet mener han vi burde gjøre som våre landsmenn i provinsene Sverige og Finland og bruke de urnorske uttrykkene «kandidat» og «magister».

Preikestolens redaksjon slutter selvfølgelig opp om dette synet, men vi synes ikke språkrådet tar hardt nok i. Hva med de helnorske uttrykkene «kandis» og «medister»? Om ikke de har rot i husmannskulturen er det ingenting som har det. Swing it medister, swing it...

Bergen Kristelige Studentlag valgte her om dagen å bortimot tapetsere toalettene på

Studentsenteret med reklame for sine aktiviteter. Vi formoder at de i beste Jesusstil er på jakt etter tollere og syndere til å fylle sine rekker, i våre dager kalt vektere og narkomane ...

Den sexfikserte økonomiavisen K7Bulletin bruker, i likhet med pornobladet Under Dusken, det fallerte fallossymbolet Sasha Gabor som trekkplaster. Preikestolen føler seg lite overbevist av mannen som etter å ha skrytt til det ene bladet av å ha «feid over mer en 3000 damer» sier til det andre at man «ikke bør være vulgær». Dette fra mannen som tar seg betalt for å vise Kristiansunderne at han kan få erksjon på fem sekunder...

– Hvor mange studenter kjenner du?

– Jeg kjenner alle som pleier å komme her, også prøver vi å ønske velkommen til alle nye.

Det er kanskje litt spesielt? Men det er viktig å yte god service. Jeg handler aldri i en butikk med dårlig service.

– Du får en del postkort fra ferierende studenter. Hva skriver de?

– Jeg har fått mer enn 35 kort. De skriver at de savner vaflene, og at de ellers har det bra.

Også pleier jeg å få takkekort fra studenter som gifter seg. Jeg pleier nemlig å gi bryllupsgaver til dem jeg har mest kontakt med. Ikke så veldig dyre gaver for da får jeg råd til å gi til flere.

– Hva er det beste og verste med jobben din?

– Det beste er at jeg har god kontakt med alle studentene. Det er egentlig ikke noe som er verst med jobben, eller jo: De nye studentene må bli flinkere til å rydde etter seg.

– Du sier at kaffe er viktig?

Ja, veldig viktig! Vi selger grådig mye kaffe her, og det er fordi den er grådig god. Der er helt sant.

– Har du noen hobbyer?

– Jeg går veldig mye tur med hunden vår.

Også strikker jeg en del. I tillegg leser jeg en del bøker og blader. Jeg har nettopp kjøpt Dinas bok av Herbjørg Wassmo. Jeg skal se filmen når den kommer.

– Ser du mye på OL? – Ja! Spesielt skiskyting siden hun Liv Grete er fra Hålandsdalen i Fusa som er like i nærheten av Strandvik hvor jeg kommer fra.

Derfor er det spesielt å se på henne.

- Hva synes du om curling?

– Det er fornøyelig! Men jeg har ikke satt meg inn i reglene.

TIPS STUD