Studvest 2002 06 by Studvest

STUDVEST

NOREGS GLATTASTE VEKE 9

STUDENTAVIS

ONSDAG 27. FEBRUAR 2002 - NR. 6 - ÅRGANG 57 - WWW.STUDVEST.NO

– Betre liv med sprøyterom

UiB i møte med hysj-tenesta Leiinga ved Universitetet har vore i møte med Politiets Sikkerhetsteneste (PST). Dei klagar på den ulovlege overvakinga fleire vitskapeleg tilsette har vore utsette for mellom 1977 og 1991. På møtet blei også

rektor Kirsti Koch Christensen og universitetsdirektør Kåre Rommetveit orienterte om PSTs aktivitetar på Universitetet i dag, og om trugsmåla PST ser for seg. PSTsjef Steinar Karlsen seier at dei fort-

satt har kontaktar på Universitetet, og at ingen er skjerma mot å bli etterforska av PST, heller ikkje forskarar.

SIDE 4

- Vi vil få eit betre liv om det blir oppretta sprøyterom i Bergen, seier narkomane «Lars», som i dag går på Studentsentret for å sette sine narko-skot. Etter Studvest sine artiklar om temaet, vil Unge Venstre ta opp sprøyterom-saka med regjeringa. SIDE 6

Postokkupative refleksjonar

Det er eit år sidan husokkupasjonen på Sydneshaugen. Vi har møtt nokre av aksjonistane frå den gongen. Vi har også prøvd å finne ut kva som sidan har vorte gjort for å betre bustadtilbodet for studentar i Bergen. SIDE 17

Foto: PETTER FRANER

Teknoundergang

På meier mot gull Psykologistudenten Johan Siqvestad er kjelkehockeyspelar. Saman med resten av landslaget dreg han denne veka til Salt Lake City for å delta i vinter-Paralympics. Men medspelarane på landslaget bur ikkje i Bergen, så

DVEST : 55545148 / 55545206

Johan må finne kreative løysingar på treningsproblema sine.

MIDTEN MIDTEN

Rock Mot Techno storma Kvarteret med større tyngde og fleire soldatar enn i fjor. Men kor seriøst er det meint? - Vi visste ikkje om det før vi kom fram her, sa trommeslagaren i Amulet til vår medarbeidar. SIDE 8

SIDE 2 27. februar 2002

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Ingrid Åbergsjord NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre

NYHENDEJOURNALISTAR: Håvar Eidslott Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal

Jørgen Eide Tove I. Huslende Gard Hopsdal Hansen Stine Helgesen Linda Nødseth Agnes Aaby Hirsch Hedda Lunder Bredvold KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum

Bjarte Brandal Beate Magerholm Raymond Tungesvik Egil Skogseth Mia Gill Elisabeth Hægeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bent Siw Ueland Einar Bjørshol Line Olaisen

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Ingrid Samset Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Magne Sandnes Sissel Myklebust Ellen Bruzelius Backer Anne Brun

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme

Tlf. 55 56 38 30

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

FOTOSATS: Grafisk Forum

ANNONSER: Gaute Tjemsland

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

Det er sent på kvelden, gradestokken kryper under null. Utenfor Studentsenteret prøver en gjeng fra RF å holde varmen og motivasjonen oppe med ulike fritidsaktiviteter. Tekst: AGNES AABY HIRSCH/ agnes.hirsch@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE/ asta.ytre@student.uib.no

HOLDER VARMEN. Hålke gjør definitivt innebandy mer spennende. Nicolai Trysnes scorer snart på Øystein S. Hjertvik. Ute til venstre: Bjarne Thorsen.

UTELIGGERE SØKER HYTTE

På Kvamskogen har SiB en hytte. Der kan man hygge seg rundt peisen og more seg i nysnøen. Men for å komme dit er det «førstemann til mølla inn på SiB sitt kontor tirsdag morgen»-prinsippet som gjelder. Derfor akter medlemmer av Realistforeningen (RF) å tilbringe natten inntullet i soveposer og ullgensere, så de kan dra på hyttetur til helgen. Noen spiller yatzy, mens de mer lettkledde forsøker seg på en omgang hockey for å holde kulden ute.

En vil dra i Nygårdsparken for å ake, men må nøye seg med den slake bakken ned mot minibanken. Alle gleder seg til pizzaen de skal bestille senere på kvelden. Kulden tatt i betraktning, humøret er upåklagelig. Med ett blir idyllen brutt ved at to Securitasvakter nærmer seg uteliggerne. En uro brer seg i flokken. Alle tenker det samme, hytteturen synes truet. Den uniformerte mannen er hyggelig, men bestemt. Hvis de ikke

fjerner seg frivillig må politiet komme. Visepresidenten forsøker å forklare. - Hvis vi jages bort kommer vi ikke på hytta... Securitasmennene er imøtekommende og behjelpelige. Etter en telefon til områdesjefen, virker fremtidsutsiktene noe lysere. Securitas lar RF-medlemmene i fred. Med ønske om en god natt, forsvinner de ut i mørket like stille som de dukket opp. Til helgen skal RF på hyttetur.

YATZYELITEN. Camilla Wichstrøm, Belinda Johnsen, Kristin Dalane og Inger Marie Sandvik spiller ekte hardcore fri yatzy.

SKAL HA HYTTE! Rundt ti innbitte Realister brukte natt til tirsdag på å sitte i kø for SiB-hytta på Kvamskogen.

L LEIAR

27. februar 2002

KOMMENTAR

«JAG ER INTE DUM I HUVET» Jeg satt her forleden og såg Fakta på Lørdag. Programmet tok for seg små jenter i Storbritannia; små jenter med små topper og store trutmunner. Sexy 10-åringer med Britney som forbilde, som vrikker på rumpa og som ønsker seg store, runde og spretne pupper. Vi har disse jentene her i landet også. De er 12 år, kjøper Mag og leser om den kjedelige misjonærstillingen og mulighetene ved gruppesex. Dette minner meg på at vi nærmer oss mars. Åttende mars. Den etter hvert så uthengte og latterliggjorte Kvinnedagen. Hvorfor feire åttende mars og kjempe kvinnesak i et land der kvinner er de mest likestilte i verden, i et land med kjønnskvotering på det meste og hvor jenter både drikker, røyker og banner like mye som gutta? Hvorfor være feminist i Norge? Når sant skal sies har jeg per-

sonlig ingen planer om verken toggåing eller parolebæring den åttende i år heller, med all respekt for de som planlegger det. Til det er paraden for partipolitisk etter min smak. Men programmet denne lørdagskvelden minte meg nok en gang på det absurde skjønnhets-, kropps- og sexpresset unge mennesker lever under i dag. Vi snakker gjerne om at muslimske jenter er undertrykt av sløret, men ser ikke like klart at dagens idoler og idealer kanskje undertrykker vel så mye. Jeg sier derfor som Liza Marklund, svensk journalist og forfatterinne, til hvem vår tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hansen så søtt i Først og Sist fortalte at «så vakre feminister har vi ikke i Norge» (uff da...): - Det er klart jeg er feminist, «jag er inte dum i huvet»! NØDSETH/ S LINDA linda_noedseth@hotmail.com Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

STYRINGSUVILJE ERLING GARATUN

KULTURBLIKK BLIKK

MEN HVA SKAL VI VELGE?

KULTURREDAKTØR

Å ha et sted å bo er en grunnleggende nødvendighet, akkurat som mat og klær. Hvor man bor er heller ikke likegyldig. Nærhet til aktiviteter og sosial omgangskrets er et viktig gode. Studenter vil bo i sentrum av byene, stort sett. Dette gjenspeiles i at en tredjedel av sentrumsbeboerne i Bergen er studenter. Her boltrer de seg i sosial omgang og kulturelle tilbud. Enkelte huseiere boltrer seg i studentenes penger, som de helt lovlig tilraner seg gjennom urimelig høye husleier. Studenter er villige til å leve svært spartansk for en høy penge, bare de kan bo der de har lyst. Dette utnyttes, noe både Bergen Boligaksjon og Leietakerforeningen ved flere tilfeller har påpekt. Samtidig har vi et fattigdomsproblem i Norge. Også dette angår i stor grad byene, for det er her nøden

blir minst synlig for omgivelsene. Er det da ingen i styre og stell som ser en sammenheng mellom urimelig høye bokostnader og følelsen av å være fattig? Kanskje ikke i global forstand, men i lokal forstand; følelsen av å ikke ha det lille ekstra som trengs for å friske opp fritiden litt med en kinotur eller en tur på puben. Norge har en mer liberal utleielovgivning enn New York. Høyre vil gjerne at vi fortsatt skal ha det. De mener det beste er at markedet regulerer seg selv. Det later ikke til at det finnes et husleienivå høyt nok til å skremme Petersens parti bort fra markedsdogmene. Men kanskje burde de andre partiene begynne å reagere? Hva om det gjaldt mat? Tenk om det var matmangel i norske byer, men overflod i bygdene. Skulle man be alle de som sultet om å flyt-

te på bygda? Eller ville det være naturlig å regulere markedet slik at folk i byene kunne få mat til en normal, fornuftig pris? Rasjonering var en del av hverdagen i Norge fra 1940 til 1960, fordi det var nødvendig da. Politikerne bør ta opp til vurdering om det ikke snart er behov for en smule regulering av utleiemarkedet i de store byene. Kanskje ville vi få færre fattige i samme slengen. De eneste som ville bli skadelidende er de som i dag tar overpris. Hvorfor skal disse blodsugerne beskyttes? S

Når Thorbjørn Berntsen på sin sleivete måte etterlyser en moderne kulturrevolusjon som et endelig oppgjør med det som, i hans øyne, er vårt samfunns mest sentrale trekk: egoisme, forbrukermentalitet, utbrenthet og kulturdekadanse, er det ikke bare oppsiktsvekkende fordi en tilårskommen profilert politiker foreslår revolusjon. Det er også interessant, fordi han, med nokså tabloide karakteristikker, faktisk treffer noe som er i ferd med å aktualisere seg: En kritisk refleksjon omkring forbrukersamfunnet og en etterlysning av tilhørighet til verdier og tanker med historiske tradisjoner. Mange levende debatter både innen næringsliv, primærnæring, industri, media, miljø og kultur i dag, har snublet litt i møte med den problematikken det kapitalistiske forbrukersamfunnet serverer: At ingenting kan vokse og øke uendelig, og at markedets lov fak-

tisk fortrenger prosjekter med iøynefallende kvaliteter. Et kulturelt eksempel er den siste tidens karakteristikker av norske aviser som påpeker mangel på refleksjon og overdose av salgbare tabloider. Et annet eksempel er Berntsens kjappe samfunnsskisse, der han lufter muligheten for at reality-tv kan være kunst og kultur i et forbrukerperspektiv. Vi kan se et like aktuelt paradoks i økologiske produkters økende popularitet, fordi prinsippene bak økologisk landbruk ikke er forenlige med forbrukersamfunnets krav. Hva slags samfunn skal vi erstatte det gamle med?

S LINE OLAISEN / line@drejer.no Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

NYHENDE

STUDENTKONTORET STENGT UNDER FLYTTING

GIGANTISK DATAMASKIN

Studentkontoret skal flytte tilbake til Langesgate, etter den heftige ombyggingen av kontorets gamle lokaler. I den forbindelse blir kontoret stengt mellom 28. februar og 7. mars, melder utdanningsavdelingen ved Universitetet i en pressemelding. Om du er en av de som ikke har hentet studielånet enda, kan det hentes på Studentsenteret i den perioden Studentkontoret er på flyttefot. De gamle banklokalene skal brukes til dette.

Universitetet har kjøpt Nordens største computer. Dette melder BA, som forteller at maskinen har 96 prosessorer, og skal tas i bruk i løpet av februar. - Veldig få i Europa har fått en så stor maskin. Vi vet at de skal få en i Finland og en i Paris, forteller forskningsdirektør Petter Bjørnstad til BA. Supercomputeren har regnekraften til over 1000 pc-er, og kan gjøre fem milliarder regneoperasjoner per sekund. Maskinen står på Høyteknologisenteret.

27. februar 2002

I møte med Sikkerhetspolitiet Universitetsledelsen har klaget til Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) på Vestlandet etter avsløringer om ulovlig overvåkning av ansatte ved UiB frem til 1991. I forrige uke hadde de et møte for å avklare dagens situasjon. Tekst: AGNES AABY HIRSCH agnes.hirsch@student.uib.no

HAR TILLIT. Rektor Kirsti Koch Christensen har tillit til at Politiets Sikkerhetstjeneste ikke bedriver ulovlig overvåking på UiB i dag. (Arkivfoto)

- Vi har fortsatt åpen kontakt med personer ansatt ved Universitetet. For å kunne analysere dagens trusselbilde er vi avhengig av informasjon fra ulike miljøer, også fra UiB. Dette er ingen hemmelighet, sier sjefen for PST (tidligere POT) på Vestlandet, Steinar Karlsen. Han mener det er en borgerplikt å melde fra til Sikkerhetspolitiet hvis man sitter på informasjon som kan være relevant for rikets sikkerhet. Karlsen ønsker ikke å oppgi hvem kildene ved UiB er, men presiserer at det ikke foregår overvåkning av forskeres arbeid eller virksomhet i dag. Rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen, har tillit til at den ulovlige overvåkningen er avsluttet. Hun sier at det ikke foregår noe formalisert samarbeid mellom Sikkerhets-

tjenesten og Universitetet, men synes det er positivt at PST benytter seg av den kompetansen ansatte ved UiB har. UNIVERSITETET ER RISIKOUTSATT

På møtet fikk Universitetsledelsen råd om hvordan sikkerheten kan økes, og hvilke risikoområder som fins ved Universitetet. Karlsen informerte om dagens trusselbilde, og trakk særlig frem det nynazistiske miljøet og ekstreme, voldelige muslimske miljøer. - Det som gjorde sterkest inntrykk var Karlsens presisering av at Universitetet er en svært risikoutsatt institusjon. Dette gjelder blant annet farlige, kjemiske stoffer som fins på laboratoriene, og som utenforstående, onde krefter er interessert i å få tak i, sier Christensen. Hun kunne tenke seg at PST snakket med Helse-, miljø- og sikkerhetsavdelingen om hvilke risikoutfordringer som UiB står overfor.

- INGEN GARANTI MOT ETTERFORSKNING

Karlsen forteller at ved en eventuell etterforskning er det avgjørende å skaffe et totalbilde av den aktuelle personen. - Et slikt helhetsbilde kan for eksempel være vedkommendes omgangskrets, men dette er avhengig av etterforskningens vilkår. Etterforskningen rettes mot selve personen, vedkommendes arbeidssituasjon kan være irrelevant, sier Karlsen. - Betyr det at vedkommendes arbeidssituasjon kan være relevant for dere? - Det blir rent hypotetisk, derfor kan jeg ikke kommentere det. Men ingen er skjermet for etterforskning hvis vilkårene for dette er tilstede, verken vitenskapelig ansatte, journalister eller andre, sier Karlsen. Han forholder seg til Lundkommisjonens arbeid som en avsluttet sak, og vil ikke kommentere noen enkeltsaker. I den siste tiden har flere ansatte på Universitetet fått innsyn i mappa si, der det avsløres ulovlig overvåkning frem til 1991. S

Studentkortet krympes Til høsten får alle universitetsstudenter nye ID-kort i bankkortstørrelse. Det nye studentkortet skal både kunne brukes som nøkkelkort, bibliotekskort og treningskort. Tekst: HANNA NORBERG hannanorberg@yahoo.com

- Det har vært forferdelig mange forskjellige kort. Nå blir Universitetet mer brukervennlig, hevder studentrepresentant i Det Akademiske Kollegium (DAK), Tarjei Ytrehus Bjørkly. Nå blir det snart slutt på å ha ett kort til trening, ett identitetskort, ett kort til PC-salen, og ett bibliotekskort. DAK avgjorde torsdag at universitetsstudentene skal få nye IDkort. Det nye kortet skal kunne brukes som nøkkelkort til PC-salene og lesesalene. I tillegg vil du kunne låne bøker på Universitetsbiblioteket

og alle fakultetsbibliotekene med det samme kortet. UiB har også inngått et samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen, og du vil dermed kunne bruke det nye studentkortet som treningskort. LANG KORT-PROSESS

Det ligger en lang arbeidsprosess bak det enstemmige vedtaket om nye IDkort. Tidligere studentrepresentant i DAK, Harald Martin Misje, tok i høst igjen opp spørsmålet om nye studentkort etter at tidligere forslag ikke har ført frem til vedtak. - Denne gangen har vi mottatt ulike løsningsforslag fra andre universiteter og høgskoler rundt i Norge. Slik har DAK kunnet plukke ut den beste kortløsningen for Universitetet i Bergen, forklarer Misje.

TING KAN TA TID

Studenter på grunnfag i administrasjon og organisasjonsvitenskap, Jannicke Falch (23) og Ingrid Stevnebø (22), synes det er på tide at universitetet legger kortsystemet bedre til rette for studentene. - Dette er et veldig bra tiltak. Det blir mye enklere å bare ha ett kort å forholde seg til, mener Falch. Men dersom du allerede er UiBstudent bør du ikke glede deg for tidlig til å slippe kortvrimmelen. Helt ferske studenter blir prioritert foran gamle, og det kan derfor nærme seg jul før du kan kaste de gamle kortene. Ansatte ved UiB får imidlertid sisteprioritet, og vil først få nye IDkort etter alle studentene. S

ETT KORT ER NOK. Studentrepresentant i DAK, Tarjei Ytrehus Bjørkly, ser frem til at kortsystemet på universitetet blir enklere.

NAVNET SKJEMMER

SINTE ETTER EKSAMEN

Da faget «Formgiving og søm av klær» ved Høgskolen i Oslo skiftet navn til det mer spenstige og tidsriktige «Design og søm av klær» i fjor, ble søkertallet doblet. Universitetet i samme by har merket seg dette, og har leid inn reklamebyrået Dinamo for å finne fristende navn på og presentasjoner av fag, skriver Dagsavisen. Reklamebyrået får 500.000 kroner for avtalen.

Nær 600 sivilingeniørstudenter ved NTNU i Trondheim er frustrerte og sinte etter eksamen i faget Algoritmer og datateknologi. Faglæreren ga elevene en eksamen med svaralternativer etter «tippekupong»-prinsippet, der store deler av oppgavene var basert på emner som knapt var vektlagt i forelesningene, skriver Under Dusken. Studentene har også klaget på faglærerens oppførsel i eksamenslokalene. Faglæreren har imidlertid liten forståelse for studentenes klager.

Edru på bedpress

BEDRIFTSPRESENTASJON. Idar Kreutzer, konsernsjef i Storebrand prøver å friste studentene på Handelshøyskolen.

Vi dro ut for å se hvordan næringslivet snakker med studenter. Tekst: ROALD RAMSDAL ramsdal@hotmail.com Foto: MAGNE SANDNES magne@magnesandnes.com

- Det pleier å være pils her. En student på Handelshøyskolen ser ned på en halvtom colaflaske. – Men det er greit med gratis middag. Og presentasjonen var proff nok. Storebrand har hatt bedpress, for uinnvidde; bedriftspresentasjon. Nå er det over og vi er nede i klubben på NHH. Men vi startet i byen. INGEN KOM FOR PILSEN

Lexwell, næringslivsutvalget på SVfakultetet, har bedriftspresentasjon. Foran 40 samfunnsvitere står Anne Røren Andreassen, traineeansvarlig i Storebrand. – Vi har mer enn nok siviløkonomer, sier hun.

Så forteller hun om Storebrand, om etikk og miljø og at de trenger en samfunnsviter. – Dere er mer reflekterte, skryter hun. Men vi krever at dere har hovedfag. Det er langt unna den verdenen vi har fått beskrevet på NHH. Der har vi hørt at næringslivet spanderer helaften mot at studentene gjesper seg gjennom en halvtime med datapresentasjoner. – Hva skjer hvis vi får barn, undrer en student. – Vi anbefaler ikke å få barn under traineeprogrammet, men vi skal nok fikse et opplegg om det skulle skje. Og det gjelder begge kjønn, sier Anne. – Hvorfor har dere ikke presentasjoner på HF-fakultetet, spør en annen. – Vi holdt på å ansette en filosof, men han takket nei.

PÅ JAKT

- Studenter ved Handelshøykolen er mer bevisst sin egen markedsverdi, sier Anne fra Storebrand som sitter foran oss i drosjen ut til NHH. De siste ukene har hun reist rundt på ni høyskoler og universiteter for å finne fem studenter. Fem potensielle ledere til Storebrand. Ved siden av oss sitter Elin Merete Myrmel. For et år siden skrev hun hovedfagoppgave om legitimering av autoritær makt i Indonesia. Så gikk hun på bedriftspresentasjon til Storebrand. Nå er hun selv trainee. GOLF OG SUPERLØNN

På plass på NHH. Bak oss sitter to gutter, opptatt med å lese Financial Times. – Storebrand hadde i fjor den høyeste begynnerlønnen, hvisker den ene. Merkelig at den ikke er satt opp i år.

Det er kanskje fire ganger så mange studenter her som på SV-fakultetet. Og konsernsjefen har kommet hit. Han var ikke på Universitetet. – Storebrand har den beste begynnerlønnen. 320.000. Også har vi et godt aktivitetstilbud. Kunst, kantine, idrett, golf, frister selskapet. Golf ble ikke nevnt på Universitetet. TØRRLAGT

Det er ikke en dråpe champagne, ikke en gang en pils her. Og heller ikke en eneste ørliten kanapé, bare pizza og cola. Bak oss står Idar Kreutzer, konsernsjefen. Denne dagen har selskapet hans lagt frem et elendig årsresultat. Er det derfor pilsen mangler? – Policyen vår er å ikke servere alkohol. Vi gir ikke øl til studentene. De får nøye seg med pizza og cola, sier konsernsjefen mens han tar nok et stykke tacopizza.

UTFORDRING

Vi lurer på hvorfor Storebrand presenterer seg på Universitetet, ikke bare på NHH. – Det er en utfordring å jobbe sammen med folk som ikke er økonomer. De stiller spørsmål som ikke andre stiller, sier han. – Vet folk med samfunnsvitenskaplig bakgrunn hva de er verdt? – Neppe. Universitetsstudenter må få større selvtillit i forhold til næringslivet. – Hva gjør dere for å få studentenes oppmerksomhet? – Vi legger frem et profesjonelt program. Det med å spandere vin og mat er å undervurdere studentene, avslutter Kreutzer. S

NYHENDE

LØNN IKKE VIKTIG

- NYTT OVERVÅKINGSREGIME

Det er ikke utsiktene til fet lønn som styrer ungdommenes valg av utdanning, skriver Nettavisen. Ifølge en undersøkelse fra Norsk Reiselivshøgskole og OMH Business School mener bare 15 prosent av dagens ungdommer at utsikter til fet lønn er det viktigste kriteriet for å velge en utdannelse. Hele 60 prosent vektlegger interesse mest, mens kostnadene ved å studere også vektlegges høyere enn fremtidige lønnsutsikter.

- Jeg frykter at dette kan gi grunnlag for et nytt overvåkingsregime lik det vi hadde under den kalde krigen, sier direktør Nils Butenschøn ved Institutt for menneskerettigheter til Universitas. Butenschøn mener de foreslåtte lovene mot terrorisme kan bli misbrukt i fremtiden. Leder Signe Aanby i SAIH er bekymret for at lovene skal kunne skape problemer for organisasjonen, som blant annet har støttet palestinske og sør-afrikanske organisasjoner. – En slik støtte ville være vanskelig å gi nå, sier Aasby.

27. februar 2002

– Har ikke noe alternativ Unge Venstre tar opp saken om sprøyterom i regjeringen etter Studvests fokus på narkotikaproblemene ved UiB. Narkomane «Lars» mener at sprøyterom ville fjernet narkotikamisbrukerne fra Studentsenteret. Tekst: SILJE DYREGROV silje.dyregrov@student.uib.no Foto: ELLEN BRUZELIUS BACKER ellen.backer@student.uib.no

- Grunnen til at vi går på Studentsenteret er at vi ikke har noe alternativ. Får vi sprøyterom kan vi gå dit for å sette skudd, sier 42 år gamle «Lars» når vi møter ham i Nygårdsparken sammen med ti-tolv andre misbrukere. VERDIGERE LIV

«Lars» hevder at sprøyterom ville gitt ham og andre narkomane et bedre liv. – Hvis vi hadde fått sprøyterom ville vi fått en litt mer verdig måte å tilbringe hverdagen på. Dessuten ville det blitt et bedre tilsyn med overdoser, sier han. Leder i Bergen Unge Venstre, Julie Andersland, håper at Venstre

vil få gjennomslag for en prøveordning med sprøyterom når saken blir tatt opp i regjeringen i løpet av våren. Hun mener også at dette ville gjort Studentsenteret til et mindre attraktivt sted for de narkomane. – Sprøyterom ville redusert de narkomanes bruk av toalettene på Studentsenteret. I slike rom vil de kunne sette sprøytene sine i trygge omgivelser, noe som ville minsket smittefaren og sjansene for overdoser. I tillegg ville de narkomane fått muligheten til å komme i kontakt med fagpersonell, sier Andersland. VIL TA TID

Selv om Venstre får gjennomslag i regjeringen for en prøveordning med sprøyterom, kan det likevel ta tid før sprøyterom blir innført i Bergen. – Hvis regjeringen sier ja til en prøveordning, vil nok ikke Bergen være den første kommunen til å sette i gang tiltaket, i og med at bystyret allerede har sagt nei. Men det vil bli lettere for kommunen å si ja til en slik prøveordning hvis regjeringen først sier ja, avslutter Andersland. S

ØNSKER ROM. Narkomane «Lars» ville sluttet å sette sprøyter på Studentsenteret hvis det ble innført sprøyterom.

Få en karriere på en dag

Rekordmange treng psykologhjelp Studentenes psykiske helsetjeneste opplevde i fjor ei dramatisk auke i talet på nye henvendingar. 635 studentar som tidlegare ikkje hadde vore i kontakt med psykologtenesta, søkte då hjelp. Tekst: LINDA NØDSETH linda_noedseth@hotmail.com

Til saman fekk over 800 studentar hjelp av Studentenes psykiske helsetjeneste ein eller fleire gongar i løpet av fjoråret. Dette er ei auke på heile tjue prosent, og pågangen har aldri vore så stor som no. – Det har vore ei jamn auke i talet på nyhenvendingar dei seinare åra, og tendensen ser berre ut til å fortsette. Tala for januar månad tyder på ei vidare auke, fortel Frode Andreassen, sjef ved SPH. - IKKJE NOK RESSURSAR

Trass i den store pågangen viser ei brukarundersøking frå i haust at tenesta ikkje er godt nok kjend blant 6

studentane. – Dette må vi berre ta til etterretning, og forsøke å gjere oss meir synlege, seier Andreassen. Han innrømmer likevel at tenesta allereie no har meir å gjere enn dei strengt tatt kan handtere, og at ei fortsatt auke kan verte vanskeleg å takle. – Vi har ikkje nok ressursar i forhold til behovet som ser ut til å vere der ute, men samstundes må vi vere edruelege i våre krav. Det offentlege må også ta sin bit, meiner han. FJORTEN DAGARS VENTETID

Enn så lenge har psykologtenesta makta å halde nede ventetida for studentar som treng hjelp. Andreassen er svært nøgd med at det er innvilga lønsmidlar til ei heil, ekstra psykologstilling det neste halve året. – Eg er veldig nøgd med at leiinga i samskipnaden gjekk inn for

STUDENTENES PSYKISKE HELSETJENESTE (SPH):

SPH har ein stab på seks psykologspesialistar i full stilling. Om du ønskjer samtale med psykolog, kan du gå innom kontoret i Hans Tanksgt. 19 som er ope alle kvardagar mellom kl 09.00 og 15.00, eller ringe tlf. 55 54 51 45. Tenesta er gratis for alle som har betalt semesteravgift.

desse midlane, og håpar og trur det kan lette det verste presset. Vi har som mål at studentane som henvender seg til oss skal ha sin første time innan fjorten dagar. Dette er for å unngå ventelister, og det har til no gått bra. Men med ei fortsatt auke risikerer dette forsettet å sprekke, medgjer Andreassen. S

Student på Høyden? Nysgjerrig på en karriere i Statoil, Den Norske Bank eller kanskje Bergen kommunale kraftselskap (BKK)?. Da kan du ta turen til jusbygget på Dragefjellet torsdag 28.februar.

Wiggen. – Er det noen bestemt målgruppe dere er interessert i når dere arrangerer en slik dag? – Nei, alle studenter kan komme. Vi mener det er veldig mange studenter som har mye å bidra med innen næringslivet, sier Wiggen.

Tekst: JØRGEN EIDE vekke@hotmail.com

PÅ JAKT ETTER IT-PERSONER

– Jeg er nysgjerrig på hva en filosofistudent tenker om å jobbe i for eksempel Hydro, sier Ingrid Wiggen som er prosjektleder for Karrieresenteret. I morgen arrangerer hun og Karrieresenteret for første gang en karrieredag i Bergen. 35 bedrifter kommer for å få kontakt med studenter som er interessert i jobb. I tillegg blir det foredrag fremført av personer med gode karriereresultater. – IKKE EN REKRUTTERINGSDAG

Wiggen har jobbet med denne dagen i lengre tid. Hun er veldig spent på hvordan responsen blant studentene vil bli. – Dette er ikke en rekrutteringsdag slik som vikarbyråene har. Dette er mer en infodag der studenter kan lytte på hva næringslivet har å si, og eventuelt få muligheter for jobb hvis det virker interessant, sier

En av bedriftene som stiller opp på karrieredagen er BKK. Personalkonsulenten ved BKK, Erlend Moldstad, ser på karrieredagen som en svært interessant dag for hans firma. – Vi ser på denne dagen som en del av BKK sin markedsføring i Bergensområdet, men også som en dag for å rekruttere nye medarbeidere. Slik det er i dag har vi nesten bare fagarbeidere hos oss, men det kommer en dag i morgen, sier Moldstad. – Hvilke studenter er dere ute etter ? – Vi er først og fremst ute etter studenter innenfor IT, matematikk og naturfag. Men vi holder selvfølgelig døren åpen fra andre fakulteter, sier Moldstad. For studenter som skulle være sultne denne torsdagen serveres det gratis suppe fra klokken 10.00 til 16.00. S

T TEMA

27. februar 2002

ET JOBBEHJEM

KLUBBEN PÅ NHH OG KVARTERET ER AVHENGIGE AV IDEALISTISKE STUDENTER. MEN HVORFOR ER DET LETTERE Å FÅ ØKONOMER ENN UNIVERSITETSSTUDENTER TIL Å JOBBE GRATIS?

TO VERDENER. På Kvarteret går ølsalget godt, men problemene med å få noen til å skjenke godsakene legger en demper på stemningen. På Et Drikkehjem, NHHs eget utested, er det obligatorisk å jobbe. Tekst: HANNA NORBERG hannanorberg@yahoo.com Foto: TRINE FLÅTE trine.flate@student.uib.no

Mens Stjernesalen på Kvarteret sliter med å skaffe frivillige til å jobbe, har Klubben på Norges Handelshøyskole (NHH) sjelden problemer med bemanningsmangel. Leder for Klubb- og Kulturutvalget (KKU) på NHH, Joakim Teigen (25), forklarer fenomenet med at Handelshøyskolen praktiserer en helt annen organisering enn Kvarteret. – Her er det obligatorisk at førstekullistene har et par vakter i Klubben i løpet av semesteret. I tillegg må de høyskolekandidatene som nettopp har begynt på NHH ta sin del av jobbingen, forklarer Teigen. – Hvordan reagerer de ferske studentene på denne ordningen? – Alle nye studenter mottar et

brev der det står litt om Klubben, og om når de skal jobbe. I tillegg informerer vi om Klubbenjobbingen på forelesningene deres. Så studentene får god informasjon, og vi har nesten ingen problemer med at folk ikke kommer på jobb når de skal. Teigen forteller videre at studenter som ikke stiller opp når det er deres tur til å skjenke øl i ytterste konsekvens kan bli utestengt fra Klubben og studentforeningen i ett semester. Men sløve økonomistudenter får alltid en ekstra sjanse av klubblederen, og hittil i Teigens sjefskarriere har ingen blitt nektet adgang til Et Drikkehjem; det nye navnet på NHHs eget utested. - DÅRLIG TREND

På Det Akademiske Kvarter er lederne i langt større grad opptatt av at studentene føler at de kommer på

jobb fordi de har lyst til det selv. – Det skal være hyggelig å jobbe her, mener Kristine Rasmussen (21). Hun er nylig valgt til leder av Stjernesalen, og skryter mye av fordelene med å jobbe på Kvarteret. – I tillegg til at det er veldig sosialt, er det positivt å ha på CVen at en har engasjert seg i frivillig arbeid i studietiden, hevder Rasmussen. Den egentlige årsaken til at Kvarteret, og da spesielt Stjernesalen, sliter med å få folk til å stille opp, har ikke Stjerne-lederen noe klart svar på. Men at det har å gjøre med at den idealistiske trenden er nede i en bølgedal, og at det for tiden generelt sett er vanskelig å få studenter til å jobbe gratis, er Rasmussen ikke i tvil om. – Har Kvarterstyret vurdert å endre betingelsene for de som jobber her, slik at det blir mer attraktivt å

jobbe på Kvarteret? – Sånn som ordningen er i dag, får man veldig mange goder hvis man har lyst til å gjøre en innsats for Kvarteret. Og det er uansett ikke aktuelt å begynne med kompensasjon i form av lønn. Studenthuset skal være drevet på frivillig og idealistisk basis. Da kan vi som jobber her påberope oss at vi er ekte idealister!

lar neo-nazi and violent Muslim extremist circles.

her choice. If we had an injection room, our daily lives would be more dignified. The monitoring of overdoses would be improved as well, says «Lars».

BILLIG ØL LOKKER

Til tross for mye kritisk omtale av arbeidsforholdene i Stjernesalen den siste tiden, er ikke alle Stjernebarn misfornøyd med «arbeidsgiveren» sin. Jørgen Skjellevik (25) har jobbet på Kvarteret i to semestre, og er storfornøyd med arbeidsmiljøet. Skjellevik er også overbevist om at hans gruppemedlemmer trives med gratisjobbingen, og mener at det

tross alt er mange som er villige til å jobbe på Kvarteret. Ordningen med tvangsvakter i Klubben på NHH har ikke ildsjelen så mye å utsette på. – Men det blir liksom litt feil å tvinge folk til å jobbe gratis, avslutter Skjellevik. Student på førsteavdeling på Handelshøyskolen, Stine Eidem (21), har ikke samme oppfatning av Klubben-ordningen som Stjernebarnet Skjellevik. – Det er ganske greit sånn som det er nå. Det er kjekt å jobbe her. Dessuten får vi billigere øl fordi alle jobber gratis, og det er nok mye av grunnen til at folk gidder å stille opp. S

NEWS MEETING WITH SECURITY POLICE

University leadership has filed a complaint to the Security Police of Western Norway (PST) after it was disclosed that employees at the University of Bergen (UoB) had been under illegal surveillance prior to 1991. – We still maintain open lines of communication with university employees. In order to analyse potential threats we need information from various sources, including UoB. This isn’t any secret, says PST division commander, Steinar Karlsen.

He believes it is every citizen’s duty to contact the police if they have any information which might concern national security. Commander Karlsen does not wish to divulge the names of his open sources at UoB, but assures that no surveillance of researchers’ work is currently taking place. At a meeting last week the PST gave UoB leadership advice on how security could be improved, and pointed out areas of concern at UoB. He presented an overview of today’s security risks, mentioning in particu-

NO CHOICE

The Youth of the Liberal Party (Unge Venstre) are going to bring before government the disputed issue of rooms for drug addicts to shoot up in, after Studvest brought the problem of drug addicts using UoB premises to light. «Lars», an addict, believes such rooms would remedy the problem. – The reason that we use the student center is that we don’t have any ot-

MANY NEED HELP

Last year, Student Mental Health Services experienced a dramatic increase in the number of new referrals. First-time referrals amounted to 635. A total of 800 students received assistance from Student Mental Health Services on one or more occasions, representing an increase of 20

percent. Despite this substantial rise, a survey carried out in the autumn indicated that the service was not very well known among students. -We have to take this in stride, and try to make ourselves more visible, says services director Frode Andreassen. He admits that they already have more work than they can handle, and adds that the public sector has a certain responsibility as well.

RUSSELL SHULER

KULTUR 27. februar 2002

FRELSERFILMEN

OLJEFONDET IGJEN

Mandag 4. mars viser Bergen Filmklubb «Rottefangeren», som i all sin merksnodighet ble utropt til frelseren av britisk film på slutten av nittitallet. Gjennom barneøyne skildres søppelstreiken i Glasgow på 70- tallet. Søppelet tårner seg opp i gatene, og blir et stadig tydeligere symbol på samfunnets likegyldighet til de lavere klasser. Filmen kan på sett og vis kalles realistisk, men regissøren Lynne Ramsay er mest opptatt av å formidle historien gjennom «bildets kraft».

Kan Petroleumsfondet brukes i norsk økonomi? Hvordan kan disse pengene brukes til folks beste? Studenter inviteres herved til å delta i debatt om det bugnende norske Petroleumsfondet på Kvarteret 2. mars. Et panel bestående av Torstein Dahle (RV), Per Olav Ludvigsen (SP) og Torbjørn Hansen (H) stiller også til diskusjon. I debatten skal det være rom for lufting av egne frustrasjoner, fremming av nye forslag og utveksling av kunnskap.

EKTE ROCKEÅND. JR Ewing viser hvorfor de blir betegnet som Norges hardcore-håp.

BERETTELSEN OM DEN GANGEN ROCKEN VELTET TEKNO-TRONEN. Det var en gang en by som het Bergen som var kjent for sine rockegemaler. Så kom teknotrollet fra det kalde nord og skremte vekk rockerne. Slik kunne det ikke fortsette. Derfor trommet ASF og RF sammen til Rock Mot Techno-festivalen. Sist helg ble den arrangert for andre året på rad. - Det her blir dritbra. Mikal (Telle, journ. anm.) har skrapet sammen de beste punk- og hardcorebandene, og det er virkelig på tide at vi gjør noe sammen, forteller Jonas, trommis i Amulet.

- Jeg tror det blir bra trøkk her foran, sier vakta og nikker mot alle som har møtt frem allerede to timer før den første konserten. - Jeg må si at jeg er fornøyd med oppmøtet, det her skal bli en fin kveld, mener Mikal. - Jeg gleder meg til å kjøre lys på disse bandene her, gliser lysmannen Magne.

SLIPPEFEST Dag to av Rock Mot Techno stod i punkens fortegn. Primitive Records, et av Mikal Telles mange plateselskap, skulle feire sin første utgivelse, og i den anledning hadde Mikal samlet venner og kjente - og alle som liker god og hard musikk - til en gedigen fest på Kvarteret. - Vi visste ikke at det skulle være Rock Mot Techno før i går, vi er her på grunn av

ROCKEN VAR ALDRI DØD Mikal, forklarer Jonas, men legger til: - Rock Mot Techno høres bra ut, det er viktig å vise at vi også kan lage våre egne arrangement.

VELLYKKEDE KONSERTER Så, nesten to timer forsinket, går det første bandet på scenen. Det er Crash fra Bergen. De har ved tidligere anledninger vist at de har noe å fare med, men det de leverte denne kvelden var langt mer enn forventet. Hadde rock vært en OL-øvelse, kunne man lett fått mistanker om bloddoping hos Crash etter en så overbevisende konsert. Good Times på sin side gjør det de klarer for å vise at de gamle fortsatt er eldst. Team Spirit, første band ut på Primitive

Records, JR Ewing og Amulet lager alle god rock ‘n’ roll-følelse i Teglverket. Spesielt de to førstnevnte. Foran scenen tar det av med allsang, hopping, dansing, surfing og Bambi-tendenser på det glatte gulvet. Etter en stund starter også divingen. Enkelte klatrer over gjerdet og hopper ut over publikum. Til enorm jubel, selvfølgelig. Vaktene derimot er ikke like begeistret. Men burde ikke vaktene egentlig forventet en del diving under en hardcorehappening? S

Tekst: TROND ANDERS FOSSUM/ tronkis@online.no Foto: SILJE BÅTSVIK RISHOLM/ siljebr@hotmail.com

SUKKERSØTE OG SERIØSE EPHEMERA HAR VENT SEG TIL Å BLI OMTALT SOM ET «JENTEBAND». TORSDAG SPILLER DE PÅ KVARTERET. Bandet er tilbake i Bergen etter å ha spilt flere konserter i London. - Konsertene gikk veldig, veldig fint og vi fikk masse bra respons, forteller Inger Lise Størksen (24). For tiden går det slag i slag for Bergensjentene, som legger sin ære i å gjøre alt arbeidet med bandet selv. De tar seg egenhendig av booking fra nystartede Ephemera Records´ kontor på Møhlenpris. Inger Lise er eneste heltidsansatte i bedriften Ephemera, og ser ut til å trives med det. - Jeg har det så bra som jeg aldri før har hatt det. Du kan gjerne si at det er en drøm som har blitt virkelighet, sier hun. - Hva er planene for den nærmeste fremtiden? - Først og fremst gleder vi oss kjempemasse til å spille på Kvarteret på torsdag, så skal vi spille i Haugesund på fredag og på lørdag 8

er vi tilbake i Bergen igjen for å være med på Dugnad på Verftet.

VETERANER Sammen med Ephemeras to andre medlemmer, Jannicke Larsen (25) og Christine Sandtorv (25), er Inger Lise Størksen for en veteran å regne i Bergens musikkmiljø. Albumet Balloons and Champagne er gruppens tredje. Nå er det plutselig blitt en fordel å komme fra Bergen. - Bergenske band blir tatt mer seriøst enn tidligere. Det er litt lettere å få oppmerksomhet, sier Inger Lise.

JENTEBAND?

FORDEL. Det hjelper å være fra Bergen når du er i utlandet, sier Inger Lise Størkesen i Ephemera.

I motsetning til mange andre kvinnelige musikere og artister ser ikke Ephemera rødt av uttrykket «jenteband». - Den båsen har vi kommet i for lenge siden, hevder Inger Lise.

- Er dette noe dere bevisst spiller på? - Nei. Vi har ikke gått inn for å være søte og snille. Vi er oss selv og jeg tror ikke vi har forandret oss så mye siden vi var 15 år, sier

Inger Lise, før hun legger til at hun håper de har forandret seg litt. S

Tekst: KARL ERIK BERNT/ zartf@hotmail.com Foto: ÅSTA YTRE/ astra.ytre@student.uib.no

KJØDELIG TEMA

UNGE MENN SØKES

«Flesh for Fantasy» er den neste utstillingen som vises på Galleri Fisk. Denne gangen er det fire studenter fra Högskolan for Fotografi och Film i Göteborg, som presenterer sine arbeid. Katrin Hauser fra Dortmund i Tyskland viser kampanjen «Branding Flesh», Kjersti Solberg Monsen fra Harstad viser en billedserie kalt «K- 01, K- 02, K- 03», mens Solveig Syversen og danske Marie Reynolds bidrar med kortfilmen «Digging Women». Utstillingen åpner 2. mars.

Den Nasjonale Scene skal sette opp Gunnar Staalesens epos «1900» i år. Først skal stykket settes opp på Festspillene, for siden å bli satt opp igjen til høsten. Men akkurat nå mangler DNS unge, mannlige statister. De er derfor interessert i å få tak i studenter i alderen 18 - 25 år som kan fylle rekkene under prøver og oppsetninger. Interesserte kan ringe Bjørn Isaksen ved DNS på tlf. 95 29 58 71.

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

I FOKUS: Som publikum skulle vi ha alle muligheter til å følge stjernene på scenen

STUDVEST VAR FLUE PÅ VEGGEN UNDER ÅRETS GRAMMISGALA - SVENSKENES SVAR PÅ SPELLEMANNPRISEN. Den salige publikumsblandingen – beibsene med tilsmisket VIP-kort, rockerne og firmabillett-gjestene – hadde en felles funksjon denne kvelden. Showet var for dem, men de var også der fordi noen må juble når andre får heder. Publikums jubel skulle være garantien for at prisene havnet i riktige hender. Oppmerksomheten var rettet mot divaer i lange kjoler og opprørske rappere i hettegensere – prisvinnerne, de som skulle stå for lunkne vitser og oppramsende takketaler. Eller kanskje bare: - Tack till alla som är nämnd på skivan. Den lettvinte løsningen; som å skrive «Kilder: Artikler og bøker» på hjemmeeksamen. De virkelig glamorøse diva-takkene, komplett med tårer, tilhørte sjeldenhetene.

APPLAUS FORDELES De tiljublede kan deles i tre typer. Først prisvinnerne, som entret scenen som stjerner, og slang ut en planlagt vittighet eller to: - Du som lånade min kajal på damtoan nu nyss: jag vill ha den tilbaks direkt! Dessverre er ikke humor i tanken det sam-

me som latter i salen. Prisvinnerne, som måtte dele nyervervet rampelys med ukjente, bisarre prisutdelere: mormoren til en skuespiller av nasjonalt kaliber delte ut én pris, mens Arvid (8 år) delte ut årets hederspris. Stikk i strid med gallaens prinsipper klapper publikum mer for utdelere enn prisvinnere. Til sist kommer underholderne, som opptredende band. Disse menneskene var tross alt på jobb, i likhet med mannen med «klapp nå» -bevegelsene .

MOT SANGENS SLUTT Etter siste sang måtte publikum ut av arenaen. Takk for oss. Takk for at vi fikk komme, for at vi fikk gi av vår tid. Vi skulle ikke være med videre inn i den glamorøse verdens festlokaler, der de tiljublede danser videre til rytmen av publikums siste klappsalve. Der oppmerksomhet gis med blikk og små gester i stedet for publikums klare signaler. Der det ikke er kirsebær for den lille flue, og kampen om glansen hardner til. Takk for oppmerksomheten. ELLEN BRUZELIUS BACKER/ S Tekst: ellen.backer@student.uib.no ERLING GARATUN/erling.garatun@studvest.uib.no Foto: ELLEN BRUZELIUS BACKER

JUBLENDE: Slik hyller man en kirsebærspiser

OPPFINNSOM. For å få nok istid til å være med på landslaget, trener Johan med 12-åringene i Bergen Ishockeyklubb hver tirsdag.

MED PUCK OG PIGGER OVER DAMMEN

TREG TEKNOLOGI. - Vi har sinnssykt trege stålkjelker. De veier dobbelt så mye som de kanadierne bruker, sukker Johan. Han mener Norge ligger etter på kjelketeknologi.

18 ÅR GAMMEL VANT JOHAN SIQVELAND TO SVØMMEGULL I PARALYMPICS. 10 ÅR ETTER REISER PSYKOLOGISTUDENTEN MED KJELKE, KØLLE OG FAVORITTSTEMPEL TIL SALT LAKE CITY. Det lyder et kraftig smell idet Johan Siqveland (28) moser en motspiller mot veggen i Bergenshallen. Over isen suser en puck i 100 kilometer i timen, og etter den pigger syv spillere i Bergen Kjelkehockeyklubb mens isen spruter etter dem. - Hei! Dere burde virkelig prøve å sitte i en kjelke, så vil dere skjønne hvor flink Johan virkelig er, sier lagvenninne Elisabeth Lundsør til oss reportere på sidelinjen. Johan skyver seg hurtig over den 60 meter lange banen med en grasiøsitet som er en balansekunstner verdig. Landslagsspilleren er rak i ryggen og lener seg kjapt over på én meie i svingene. Like etterpå frontkolliderer han brutalt med kameraten Bjarne Medby, og setter en effektiv stopper for hans offensive raid. Taklinger er en viktig del av hockeyens vesen. Det meste er lov, så lenge ikke angrepene kommer bakfra. - Det gikk hardt utover deg i dag, Bjarne? - Du må ikke puse for mye med ham, gliser Johan mens svetten drypper fra håret etter treningsøkten. I ett år har den pensjonerte toppsvømmeren jobbet mot ett mål: Å bli tatt ut på det norske landslaget i kjelkehockey som skal delta i verdens største vinteridrettsarrangement for handikappete: Paralympics i Salt Lake City. Dette har han klart mot alle odds. Johan er nemlig Bergens eneste landslagsspiller i kjelkehockey. Det betyr at han ikke har noen på samme nivå å trene med. Hver torsdagsmorgen mellom klokken halv åtte og ni trener han helt alene i Bergenshallen for å få nok istid.

BAMBI PÅ GLATTISEN - Jeg har alltid elsket å se på ishockey med Jon Herwig Carlsen som kommentator, forteller Johan. Selv har han stått på skøyter én gang i sitt liv. - Jeg falt hele tiden, og oppførte meg skikkelig som Bambi på glattisen, humrer Johan. Rogalendingen er født med ryggmargsbrokk, noe som betyr at han har delvis lammelse i begge beina og derav dårlig balanse.

PENSJONERT. De siste årene har Johan (t.v) svømt bare et par ganger i uka. Frem til 1996 trente han 15 timer i uka med landets beste svømmere i Bergensklubben Hansa.

Likevel drev han lenge på med friidrett i barndommen. - Jeg fungerte bedre tidligere, løp og støtet kule og var en tid håndballkeeper på barneskolen, sier Johan. Som 16 åring begynte han å svømme åtte ganger i uka. - I seks år var svømmingen det viktigste i livet mitt, og jeg strukturerte livet for å få nok tid til å trene, hvile, spise og sove, sier 28åringen. Mens han gikk på videregående flyttet Johan fra Egersund til Sandnes for å få bedre treningsvilkår. Siden flyttet han til Bergen og begynte i Hansa, Norges beste svømmeklubb. Der fulgte han samme treningsopplegg som klubbens elitesvømmere. I 1992 tok Johan to gullmedaljer og én sølvmedalje under Paralympics i Barcelona, i konkurranse med verdens beste svømmere i samme klasse. Han deltok også i Paralympics fire år senere, samt i flere europamesterskap og verdensmesterskap, før han la opp for å satse på utdanning.

5.000 PÅ TRIBUNEN Det finnes kun tre kjelkehockeyklubber i Norge, mot over 100 i Canada. - Kjelkehockey må være den idretten i Norge med høyest andel av utøverne på landslaget, sier Johan. Av om lag 50 aktive spillere i Norge, er 15 på landslaget. På klubblagene er det både funksjonshemmede og funksjonsfriske som spiller, mens det i internasjonale turneringer kun er funksjonshemmede utøvere som deltar. Johan debuterte på landslaget i januar etter å ha vært aktiv i knapt et år. - Jeg hadde en del fart og styrke i overkroppen etter å ha drevet på med svømming. Det kreves de samme ferdighetene av en kjelkehockeyspiller som en ishockeyspiller: hurtighet, styrke, god puckfølelse og spilleforståelse. Har du veldig mye av noen av delene kan det kompensere for manglende ferdigheter på de andre områdene, sier Johan. I kjelkehockey

gjelder akkurat de samme reglene som i vanlig ishockey. Etter at Norge har slått både Sverige og regjerende verdensmester Canada tidligere i vinter, er de favoritter til å vinne gull i Salt Lake City. Johan håper å få mest mulig spilletid under lekene. - Kommer vi til finalen hadde det vært fantastisk å få spille med 5.000-10.000 mennesker på tribunen, rømmer Johan. Vinterparalympics er en miniutgave av Sommerparalympics. Det konkurreres kun i fire grener: langrenn, alpint, skiskyting og kjelkehockey, og i underkant av 1000 deltakere er med.

20 MINUTTER PÅ NRK NRK skal sende 20 minutter fra Paralympics annenhver dag under lekene som varer fra 7. til 16. mars. - Det hadde vært fryktelig positivt for rekrutteringen om det hadde vært enda mer oppmerksomhet rundt arrangementet, mener Johan. Han er selv svømmetrener for en gruppe funksjonshemmede ungdommer. - Rekrutteringssvikt er et generelt problem i all idrett. I handikapidrett er vi en liten gruppe i utgangspunktet. Dermed får det større utslag om interessen avtar, sier Johan. Handikapidrett oppstod i England etter andre verdenskrig som en følge av at mange krigsskadde hadde et behov for å bli mer aktive. De første Paralympiske vinterleker ble arrangert i 1976, som et ledd i å bedre integreringen av de handikappete i samfunnet. Johan sier at han har merket en økt interesse blant idrettsinteresserte for Paralympics de siste årene. Selv vet han ikke hvor lenge han kommer til å være aktiv på et høyt nivå. Neste sommer er han ferdigutdannet psykolog, og har tenkt på muligheten for å jobbe med rekonvalesering av handikappete mennesker. - Da vil jeg få mulighet til å trekke inn egne erfaringer. Men det kan også bli for nært.

Det er ikke ideelt å rive opp sine egne blødende sår hver dag på jobb, sier Johan.

KAMP MOT FORTAU Johan forteller at han har blitt mer opptatt av hvordan det er å være funksjonshemmet i løpet av de siste årene. - Jeg prøvde nok lenge å skjule for meg selv at jeg var såpass handikappet, mener Johan. Han var 22 år gammel før han begynte å bruke rullestol. - Jeg fikk en betennelse i beina slik at det ble for vondt å stå. Dermed ble jeg nødt til å sitte i rullestol og oppdaget hvor praktisk det faktisk var å få avlastning, forteller sportsmannen. Omlag ett av 1000 barn fødes med ryggmargsbrokk og Johan forteller at han føler seg heldig fordi han er er mer funksjonsdyktig enn mange andre med samme diagnose. - På Universitetet har de vært veldig hjelpsomme og lagt alt til rette for meg. Det er imidlertid rene risikosporten å kjøre hjemmefra til det Psykologiske fakultetet i rullestol, sukker Johan oppgitt, og viser til dårlig snørydding og høye fortauskanter i Norges nest største by. De siste årene har han også blitt mer interessert i hvordan det å være handikappet skildres i litteratur og film. Den scenen han mener skildrer best hvordan det er å sitte i rullestol er fra filmen «Live Flesh». - Hovedpersonen blir skutt og havner i rullestol. Når han siden treffer igjen gjerningsmannen, sier han til ham: «Du dømte meg til et liv i rullestol. Før gikk jeg og så mot stjernene. Nå sitter jeg og ser ned på hundeskitt og kantesteiner», siterer Johan og hever blikket. - Etter Paralympics kommer jeg til å satse på studiene det siste året jeg har igjen, og trappe ned på treningsmengden. Men jeg er fremdeles ung, og det er mange idretter jeg fremdeles kunne tenke meg å prøve ut, forsikrer Johan.

S Tekst: Ingrid Åbergsjord/ Ingrid.abergsjord@student.uib.no Foto: Petter Franer/ petter.franer@student.uib.no

SUPPLERINGSVALG I KULTURSTYRET Vil du være med å dele ut 1 million til studentene? KS trenger din kompetanse! KS søker 5 nye medlemmer. Krav til søkere: Du må være student ved NHH, HIB eller UIB. I tillegg må du ha tidligere erfaring fra en eller flere studentorganisasjoner. Søknadsfrist: 25.Januar Skriv litt om deg selv og dine tidligere erfaringer og verv. Send søknaden din til: Kulturstyret Parkveien 1 5007 Bergen Eller på e-post til: kulturstyret@uib.no Spørsmål? Kathrine: 48 03 53 98

Debatt • Kan petroliumsfondet brukast i norsk økonomi? • Korleis kan desse pengane brukast til folk sitt beste? Storelosjen på kvarteret laurdag 2. mars kl. 13.00. Desse sit i panelet: Torstein Dahle (RV) Per Olaf Lundteigen (SP) Torbjørn Hansen (H) Guri Sandelien, hovudfagsstudent i sosial økonomi ved UiB vil leie debatten. Petroliumsfondet er stort… Veit du kva pengane vert brukt til+ Har du meiningar om korleis desse pengane burde brukast? kom på debatt! Arr.: Bergen Senterstud.

T TEMA

27. februar 2002

SPELLEMANN I KRISE SPELLEMANNPRISEN ER 30 ÅR. PRISEN HAR ALLTID VORE OMDISKUTERT, MEN ALDRI SÅ VOLDSOMT SOM I ÅR. KVA ER GALE MED SPELLEMANNPRISEN? Tidlegare denne månaden skjedde det noko som berre har hendt éin gong tidlegare i Spellemannprisen si historie: ein jurymedlem trekte seg i protest. Sist gong det hendte var i 1995, då Beate Nossum i Arbeiderbladet trekte seg av di ho meinte platene var for dårlege. Men denne gongen er det meir alvorleg: Martin Bjørnersen trekte seg i protest mot sjølve nominasjonsprosessen. Samstundes har bølgene gått høgt rundt «Spellemanngeneral» Sæmund Fiskvik, og hans påståtte «detaljstyring» av norsk musikkliv. NOMINASJONSPROSESSEN

Det er ei vanleg misforståing at vinnarane av Spellemannprisane vert kåra ved at jurymedlemmane høyrer på dei platene som vart utgjevne i året som gjekk og diskuterer seg fram til ein vinnar. I praksis føregår nomineringa på fylgjande måte: Plateselskapa melder på plater og artistar til dei ulike klassene. Spellemannkomitéen sett ned ein fagjury på fem personar i kvar klasse. Kven som sit i desse juryane er hemmeleg, slik at jurymedlemmane ikkje har høve til å rådslå med kvaran-

dre før dei gjev sine poeng. I utgangspunktet vert dei tre platene eller artistane som får mest poeng av fagjuryen nominerte, men Spellemannkomitéen kan i fylgje reglementet legge til éin eller to nominerte i kvar klasse. Når nominasjonane er klare, vert vinnarane i dei «kommersielle» klassene kåra gjennom avstemming i ein storjury, der jurymedlemmane i alle klassene er med. Det vil altså seie at stemmene til jurymedlemmane i klassene for metal og blues tel like mykje for kven som vinn klassen for hip hop som stemmene til fagjuryen i den klassen. I klassene for dei «smale» sjangrane, som folkemusikk, samtidmusikk og klassisk, vert avstemminga gjort av fagjuryane sjølve. – MEININGSLAUST SYSTEM

Systemet med tilleggsnominasjonar og storjury er omstridt, og rykta går: Spellemannkomitéen har gjort ni tilleggsnominasjonar. Silje Nergaard og Klovner i Kamp skal vere mellom dei. Martin Bjørnersen, musikkjournalist i Natt&Dag og ein av dei mest profilerte hip hop-kjennarane her i landet, vart

i år plukka ut til fagjuryen i den nye hip hopklassen. Fire plater vart til slutt nominerte: Professor Anarad, Salvador, Opaque og Klovner i Kamp. Ei av desse platene vart ikkje nominert av fagjuryen, men lagt til av Spellemannkomiteen. Kva plate det er, held komitéen hemmeleg. I protest mot nominasjonsprosessen valde Bjørnersen å trekke seg. – I komitéen sit det folk som Jørn Hoel, Audun Tylden og Charlo Halvorsen, og dei er sikkert kompetente på sine felt, men dei veit ikkje meir om hip hop enn meg, sa Bjørnersen til Dagsavisen, der han også protesterte mot ordninga med storjury: – At 40-årige bluesjournalistar i distriktsaviser skal ha noko å seie for kven som vinn hip hop, er like meiningslaust som at mi stemme skal telle i blues-klassen. – BLI KVITT DEN MANNEN!

«Slike som Sæmund Fiskvik hører hjemme stotrende på tiltalebenken etter en Enron-skandale, ikke i norsk platebransje», skreiv journalist Per Christian Frankplads frå Radio Nova på Ballade.no. Spellemannsekretæren har vorte skildra som ein «maktsjuk dinosaur» som vil kontrollere norsk musikkliv i detalj. Kontroversen kring Fiskvik nådde ein mellombels topp då han for nokre veker sidan sende eit internt brev til bransjen der han kalla

redaktør Asbjørn Slettemark «dum», etter at Slettemark hadde kritisert systemet med tilleggsnominasjonar på leiarplass i bransjetidsskriftet FaroJournalen. Ein annan medlem av Spellemannkomitéen, Audun Tylden, har sagt at kontroversen i år vil føre til at Spellemannkomitéen kjem til å gå gjennom reglementet. Laurdag stod det likevel å lese i Aftenposten at Fiskvik framleis ser på det som fornuftig at komitéen blandar seg inn i nominasjonsprosessen. «Det er jo vår pris», sa Fiskvik, som ser på Spellemannkomitéen si moglegheit til å legge til plater som ein «tryggleiksventil» i tilfelle fagjuryane skulle gjere ein glipp. Sentrale aktørar i norsk musikk, som Quart-festivalen, Martin Revheim (Blå), Claes Olsen (SoWhat) og Tom Skjeklesæther, har uttala seg i til dels svært negative vendingar om både Spellemannprisen og Sæmund Fiskvik. Når kritikken er så voldsom, er det eit teikn på at Spellemannprisen er viktig for både publikum, artistar, platebransje og media. Spørsmålet er kor mykje truverde prisen no sit att med. Spellemannprisen 2001 går av stabelen fredag kveld.

Tekst: BJARTE BRANDAL/bjartebrandal@hotmail.com Teikning: CHRISTIAN S. BERGHEIM

KULTUR 27. februar 2002

BAND UTEN MANAGER ARTISMIGHT HAR SLEPPT SIN ANDRE EP UTAN KORKJE MANAGER ELLER PLATEKONTRAKT. STUDVEST MØTTE BANDET FOR Å FINNE UT KVEN DEI ER. Ein kald februartysdag møter vi bandet Artismight på Landmark kafè. Fire musikarar som tidlegare har innrømd ovanfor Studvest at målet deira er verdsherredøme. Kven er dei, kva musikk spelar dei eigentleg, og kvar er dei på veg? Det er på tide å få nokre svar.

AMBROTRONIKA Vokalist Tina Larsen har med seg dei andre bandmedlemmane for å møte oss. Ho er sprudlande og livleg, og saman med Jan-Helge Bergesen på gitar, Kåre Helleve på bass og Anne-Lise Byberg på oljetønner viser dei ei heilt anna side av bandet enn det vi får på scena. Artismight har definert sin eigen sjanger, og kalt den ambrotronika. Ambient, elektronika, og moderne melankolsk rock kombinert, med noko attåt. – Vi slo det saman til eit samleomgrep, fortel Tina. Ingen band vil plassere seg sjølve i ein bås. Ambrotronika er det det treng vere. Kva driv bandet med til dagleg? Tina fortel at dei studerer alle saman. Livet, altså. Berre to

av dei er studentar i akademisk forstand. – Den som seier seg ferdig utlærd er ikkje utlærd men ferdig. Det sa mor mi, proklamerer ho. Så speler dei seriøse ein augneblink og fortel oss at Jan-Helge er programvareutviklar medan Kåre tek hovudfag i Medievitskap og AnneLise studerer molykylærbiologi. Saman med arkitekten Tina er dei altså ein svært variert gjeng. – Så korleis har det seg at Artismight vart til? – I byrjinga var det ljos, tek Jan-Helge til. – Nei, det var det ikkje, avbryt Tina, og dei vert einige om at det kanskje ikkje var ljos i byrjinga likevel. I staden fortel Kåre at han og Jan-Helge hadde eit band saman, Provocative. Etter eit par konsertar, og tillegget Tina på vokal, skifta dei retning. Seinere kom Anne-Lise til, og Artismight berre... var der, liksom. Meir konkret genesis er det lite truleg vi får ut av dei.

bare planar er å finne det femte elementet - kva det er veit ikkje dei fire bandmedlemmane enno. – Det er ein slags x-faktor. Vi vil vite det når det kjem, fortel Tina. – Kanskje spelejobbar, foreslår Kåre. Artismight har ikkje noko management, og difor er det ingen som bookar konsertar for dei. Alt vert gjort for eiga maskin. – Vi burde hatt ein manager, seier Tina. Det å drive med band er noko veldig magisk og fantastisk. Mange band får problemer når dei oppdager at det faktisk er ein bransje, og mange tryner på det. Men vi let oss ikkje knekkje, vi speler heller på lag med bransjen, smiler ho. – Hadde vi hatt korridorar hadde vi sprunge kvilelaust gjennom dei, proklamerer Jan-Helge. – Vi berre håpar vi er i rett land, legg Tina til. - Vi ynskjer jo kontrakt, men til no har vi ikkje klart å få noko plateselskap på kroken.

DET FEMTE ELEMENT

ESTETIKK

Dei er ikkje heilt sikre på kvar dei er på veg, utanom at dei skal erobre verda. Meir umiddel-

Trass dette har dei nett slept sin andre EP, Anep, på eige plateselskap, A Production.

– Ein snodig tittel? – Vi er glade i å leike med ord, humrar dei. Medan vi sit på Landmark set Tina på EPen i baren, og om ikkje lenge kjem folk for å finne ut kvar ein kan kjøpe den. Tina sel fleire cdar under intervjuet. Bandet finn ut at kanskje dette kunne vere ein fin marknadsføringsstrategi. – Vi er ikkje berre i musikkbransjen. Vi driv med underhaldning, fortel Jan-Helge. - Når vi står på scena er jo kroppen eit instrument for musikken den òg. Når vi brukar pyroteknikk eller kaster glitter over publikum er jo det show. – Det er ein indre estetikk i musikken, men romlegheit og omgjevnadar er viktige. Ei framføring på scene skal også vere visuell, seier Tina. Artismight insisterer på at alle studentar vil like dei, for studentane i Bergen er visstnok veldig flinke til å eksperimentere med musikk og å prøve nye ting. Men vil dei klare å kapre studentane? Det attstår å sjå. S

Tekst: BJØRN T. BØE / bjorn-boe@student.uib.no Foto: ANDREAS HELLESØY / andreas.hellesoy@fi.uib.no

KULTUR 27. februar 2002

LANG SAKSBEHANDLING

UENIGHET OM PRISREGULERING

I Gyldenprisveien 158 ønsker SiB å bygge 140 nye studentboliger på et grøntareal . Før bygging kan starte må området bli omregulert til boligformål. SiBs direktør Egil T. Pedersen mener reguleringsprosessen står i stampe. Kommunaldirektør Edel Eikeseth sier søknaden ble innsendt ved årsskiftet 2000/2001. Bydelsutvalget på Årstad mener det er nok utleieboliger i området, og vil beholde grøntarealet. Eikeseth forventer at den politiske behandlingen vil skje i løpet av våren.

Bergen Boligaksjon jobber for gjeninnføring av husleienemnder og prisregulering på utleieboliger. Roger Iversen, politisk rådgiver for kommunalminister Erna Solberg (H), mener en gjeninnføring av tak på hvor mye en utleier kan ta i leie vil være skadelig for markedet. Derimot ønsker regjeringen å følge opp en prøveordning med boligtvistutvalg som eksisterer i Oslo i dag. Stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV) ønsker å gjeninnføre både nemnder og prisregulering.

NATT TIL MANDAG ER DET ETT ÅR SIDEN STARTEN PÅ BOLIGOKKUPASJONEN I SYDNESHAUGEN 10. I LØPET AV DE NI DAGENE DEN VARTE FIKK BERGEN BOLIGAKSJON SATT BOLIGMANGELEN PÅ DAGSORDENEN. I ETTERTID HAR HUSEIER UIB OG MYNDIGHETENE KUN TATT SMÅ SKRITT FOR Å BEDRE SITUASJONEN.

ETTER OKKUPASJONEN

OVERSKRIFT UiB har i årenes løp solgt boliger til takstpris med til sammen 120 boenheter på Nygårdshøyden til SiB. Det tilsvarende tallet boliger som er solgt til markedspris til private er høyere. I løpet av året vil SiB ferdigstille to utbyggingsprosjekt: Ett på Damsgård med 111 boenheter og ett i Sverresgate/Magnus Barfotsgate med omlag 70 boenheter. For å få studentboliger i Olaf Ryesvei 11a-c på Gyldenpris og for å realisere et familieboligprosjekt på Fantoft er SiB avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet.

En isende kald februardag: De tidligere okkupantene Anne-Kathrine Vabø (21) og Magnus Helgesen (22) er tilbake på gamle tomter. Det vil si, lenger enn til trappen av Sydneshaugen 10 kommer de ikke. I likhet med nabohusene er huset stengt og infisert av sopp. Når soppen er fjernet, skal husene ifølge universitetsledelsen brukes til stipendiater og gjesteforelesere. AnneKathrine Vabø er ikke imponert. – Jeg har forståelse for at husene skal bli brukt til stipendiater, men når Universitetet lar fire hus bli stående tomme så lenge forsømmer de sitt ansvar som huseier. De kunne ha fjernet soppen og tatt i bruk husene for lenge siden, sier hun. Magnus Helgesen mener UiBs praksis med å la husene stå tomme langt fra er enestående. – For en tid tilbake okkuperte en kamerat og jeg en stor enebolig som Universitetet driver på vegne av et legat i Nubbebakken 24. Den har stått tom i mange år, men skal egentlig brukes til gjesteforelesere. Vi var innstilt på å flytte når det kom noen, men en dag vi kom hjem fra skolen var huset med alle tingene våre i stengt. I ettertid er det ingen som har benyttet seg av boligen, sier han oppgitt. Assisterende direktør ved UiB, Sverre

Spildo, medgir at husene i Sydneshaugen skulle vært tatt i bruk i fjor høst. – Men rehabilitering av de fire husene kan ikke starte før sopproblemet i hele kvartalet er løst. BOLIGPROSJEKT I OLAF RYESVEI

Eksakt når de 15 boenhetene vil bli ferdigstilt kan han ikke si. Grunnen til at det aldri har vært aktuelt å la studenter bo i husene, er ifølge Spildo at Studentsamskipnaden (SiB) ikke ville fått det til å gå rundt økonomisk om de skulle kjøpe husene og leie dem videre til studenter. Derimot er Universitetet i dialog med SiB om salg av Olaf Ryesvei 11a-11c til takstpris. – Hvis SiB er i stand til å overta og renovere disse husene kan det gi i underkant av 80 nye studentboliger på Høyden, sier Spildo, som håper på en avklaring innen en måneds tid. Sverre Spildo mener Universitetet ikke har så mye boligmasse igjen som kan selges til SiB, men av andre prosjekter nevner han Odontologen. – Vi ønsker et nybygg, og får vi det vil vi foreslå for Statsbygg at den nåværende Odontologen brukes til boligformål. Men her er vi avhengig av overføringer på statsbudsjettet,

så dette ligger minst fire år fram i tid, sier Spildo. TØFFERE BOLIGMARKED

Grunnet lite nybygging spår Byggenæringens Landsforening i BT (21/2) en 70 prosent prisstigning på boliger i Hordaland frem til 2008. De to aksjonistene i Boligaksjonen er glade for å høre om Olaf Ryesvei, men mener det viktigste er at Universitetet går sammen med kommunen og sørger for å bygge boliger til studentene. – Kommunen må sette seg ned og tenke over hva man vil med områder som Nygårdstangen. Er badeland viktigere enn boliger? I tilegg kan de omregulere næringseiendommer til boligformål, sier Vabø, og nevner også Nøstet og Gyldenpris som andre aktuelle områder for utbygging av billige utleieboliger. – Gjennom Utdanning i Bergen har vi presset lokale myndigheter. Vi er opptatt av at det skal være gode boforhold for studenter, men vi har møtt motstand fra reguleringsmyndigheter og velforeninger som ikke ønsker en hyblifisering av sentrum, sier Sverre Spildo. Han mener at å skaffe studentene bolig er et politisk spørsmål, og at Universitetet derfor ikke trenger en egen boligpolitikk.

Heidi Havelin (Ap), nestleder i komité for miljøog byutvikling mener kommunen generelt tar mål av seg til å føre en offensiv boligpolitikk. – Men siden studentboliger blir bygget av samskipnadene med finansiering fra staten, kommer vi ikke til å bygge kommunale studentboliger. Men vi har nå fått lovhjemmel til å bruke den kommunale forkjøpsretten på leiegårder på vegne av Samskipnaden. Så nå får SiB henvendelser fra oss hver gang en bygård skal selges, sier Havelin. Trappen i Sydneshaugen er kald. AnneKathrine Vabø og Magnus Helgesen i Bergen Boligaksjon utelukker ikke nye okkupasjoner, men sier de nok vil vente til det blir litt varmere i luften. I mellomtiden fortsetter de å kåre Månedens Hushai og å kartlegge tomme hus i Bergen. – Men som en løst basert aksjon er det begrenset hvor mye vi kan jobbe opp mot myndighetene, slik en mer formell organisasjon kunne ha gjort. En annen bakdel er at vi kan virke litt lukket siden vi ikke har så mange møter. Fordelen er at vi lettere kan gjennomføre ulovlige aksjoner, avslutter Anne-Kathrine Vabø. EGIL G. SKOGSETH / egil.skogseth@student.uib.no S Tekst: Foto: ÅSTA YTRE / asta.ytre@student.uib.no

YTRINGER 27. februar 2002

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

«DEN HOMOFILE REGJERINGEN I DET HOMOFILE STORBRITANNIA» Dette er noe av den argumentasjonen president Robert Mugabe bruker når han skal bortforklare hvem som har skyld i at ting går så galt i Zimbabwe. Etter en del bråk rundt de omstridte landreformene, skyldte han altså på «den homofile regjeringen i det homofile Storbritannia». Et slikt utsagn sier veldig mye om Mugabe. Zimbabwes strategiske og historiske plassering i regionen gjør at mange følger meget spent med på utviklingen der, både frem mot presidentvalget i begynnelsen av mars, men også videre. Studentenes og Akademikerenes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) jobber blant annet opp mot Zimbabwe, og støtter studentunionen ZINASU, som kjemper for studenters rettigheter i landet. Zimbabwe ble frigjort i 1980, etter flere års frigjøringskamp fra Ian Smith-regimet, som igjen hadde erklært seg selvstendig fra britene i 1965. Robert Mugabe og hans parti ZANU-PF har styrt landet mer eller mindre som en ettparti stat siden frigjøringen. President Robert Mugabe spilte en viktig rolle under frigjøringen av Zimbabwe, og fikk da og i årene som fulgte omfattende støtte fra omverdenen. Mugabe ble sett på som det store håp for Zimbabwe og Afrika. Hans støttespillere visste ikke alt, og noe valgte man muligens å se gjennom fingrene med. Under frigjøringskrigen mot Smith-regimet var det en meget opprivende indre strid blant frigjøringskjemperne, og de som ikke passet inn, ble ryddet av veien på effektivt vis. Den personen

som lå best an til å lede landet etter frigjøringen, Herbert Chitepo, ble drept av en bilbombe, og det mer enn antydes av mange at det var Mugabe selv som stod bak dette plottet. Det er to store etniske grupper i Zimbabwe, Shona-folket (som Mugabe selv hører til) utgjør over 70 prosent, og Ndbele-folket utgjør nærmere 20 prosent. Ndbele var sterke i opposisjon etter frigjøringen, men de ble effektivt stoppet av Mugabe. Resultatet var massakrer av denne gruppen på 80-tallet. Mugabe fikk fortsatt støtte fra omverdenen. Det hjelper lite å være etterpåklok, la oss heller se på dagens situasjon. I 2000 fikk Mugabe sine første store tilbakeslag. Hans regjeringsparti ZANU-PF klarte kun å få et knapt flertall i parlamentsvalget mot et 9 måneder gammelt opposisjonsparti, Movement for Democratic Change (MDC). 120 av 150 parlamentarikere velges. ZANUPF fikk et knapt flertall av disse 120. Men totalt i parlamentet er det 150 representanter. Presidenten plukker ut 20 representanter selv, og 10 er forbeholdt høvdinger. Dermed har ZANU-PF et dominerende flertall i parlamentet (over 90 mot knapt 60), selv om selve valget kun ga knapt flertall til ZANU-PF. Like før dette parlamentsvalget hadde folket i en folkeavstemning sagt nei til et forslag om endringer i grunnloven som blant annet ville gitt presidenten økt makt. I mars i år skal det være valg av president, og Morgan Tsvangirai stiller som kandidat fra opposisjonspartiet. Mugabe selv er nok klar over

at hans tid kan være på hell. Enkelte har spekulert på om han vil provosere opposisjonen til han kan erklære unntakstilstand, og så utsette presidentvalget til han måtte finne det for godt. Jeg bodde i Zimbabwe et halvt år i 2001 i forbindelse med studier. Jeg opplevde selv mange av de overgrep som finner sted. Min første dag i Harare, hovedstaden, ble jeg truet av demonstranter som støttet Mugabe og hans «fredsstyrker» i Kongo. De så meg sitte og lese på en balkong, og begynte å rope «Get out! Get out!». De trodde nok jeg var engelsk, eller så holdt det at jeg var hvit. Jeg trakk meg stille inn, og heldigvis fortsatte demonstrasjonen videre. De holdt noen appeller like bortenfor, og informasjonsministeren truet opposisjonsavisene. Kort tid senere ble deres største trykkeri sprengt i luften. Senere havnet jeg midt i en demonstrasjon i byen Mutare, der studenter demonstrerte mot at skolepengene var gått opp med 3000 prosent, samt at kantinene deres var blitt privatisert, med den følge at prisene økte. Politi og opprørspoliti knuste demonstrasjonen med batonger, tåregass og geværer. Jeg var heldig som også denne gangen kom meg unna. Men mange scener fra demonstrasjonen brente seg fast på netthinnen, og ga grobunn for engasjement for Zimbabwe. Noe av det folk frykter er å bli bortført til noen av ZANU-PFs kontorer og «reeducated». Bare i fjor ble 85 personer drept for å ha støttet opposisjonen. Mønsteret for disse drapene er statlig militsia som an-

griper folk i opposisjonen. Jeg snakket i fjor høst med nestlederen i den zimbabwiske studentunionen ZINASU når han besøkte Tromsø. Han fortalte at når de stilte til valg i ZINASU, var en viktig faktor deres mot når det gjaldt å motstå press fra politiet, ikke frykte å bli arrestert osv. Alt dette gjør det meget vanskelig for folk å diskutere politikk åpent, og under mitt opphold var det ingen som ønsket å ytre seg kritisk mot regjeringen til meg i offentlighet. Spesielt det å diskutere slikt med en hvit, kan gi en et opposisjonsstempel som vil ramme hardt. Politi og militærvesen fikk nylig 100 prosent lønnsøkning, noe som mange tror er et forsøk på å kjøpe deres lojalitet. I mars i år skal det avholdes presidentvalg, og dannes ny regjering. Støttespillerne til Mugabe og ZANUPF benytter seg av trusler, trakassering og vold, og desinformerer folk om hvordan valgsystemet virker, for eksempel ved å hevde at de kan vite hva folk har stemt ved hemmelige valg. Hvis Mugabe vinner, vil politiet og hæren sansynligvis fortsette å slå ned på folket i byene, der opposisjonen er sterkest. Folk på landsbygda vil få skryt for å ha motstått kolonistenes forlengede arm. Forskjellen mellom informasjonstilgang er stor mellom by og land. Mens uavhengige aviser er tilgjengelige for befolkningene i byene, er informasjonen som når landsbygda i svært stor grad knyttet til regjeringskontrollerte aviser og radio. ZANU-PF har sin hovedstøtte på landsbygda, der størstedelen av befolkningen er bosatt. Mange tror at jordreformene til en

viss grad vil bli stanset, da det ikke lenger vil være noe umiddelbart behov for å «bestikke» folk på landsbygda. Mange zimbabwere tror krigsveteranene fortsatt vil ha relativt frie tøyler, slik at Mugabe kan bruke dem til å holde folket i sjakk. Opposisjonen vil sansynligvis enten ta valgresultatet til retten, eller gå til masseopprør. Skulle opposisjonen vinne, mener enkelte at de muligens vil sette landet i unntakstilstand for å få bukt med krigsveteranene, som har mye makt, og hvor de som er aktive i organisasjonene deres støtter ZANUPF. Siden politi og militære nylig fikk 100 prosent lønnsøkning, er det nok også faktorer her man er usikre på. General Vitalis Zvinavashe truet 9. januar mer eller mindre med at han ikke ville støtte Morgan Tsvangirai, som stiller til presidentvalg for opposisjonspartiet, hvis han vinner valget. Det vil også være en jobb å gjøre med folk på landsbygda, da ZANU-PF og krigsveteranene har fortalt skrekkhistorier om hva som vil skje hvis opposisjonen skulle vinne valget. Krigsveteranene vil nok gå til voldelige motreaksjoner dersom opposisjonen skulle vinne. Håpet for Zimbabwe er at mange der er modige og står på i kampen for et demokratisk samfunn, og at de har støttespillere over hele verden.

som tilseier at næringslivet skal ta over styringa av høgare utdanning. Det vil framleis kvila eit ansvar på staten for å oppretthalda fag. Om ein skulle få meir midlar eksternt vil det berre vera positivt. Og som Eilertsen og Misje påpeiker: Den frie forskninga vil framleis stå i fokus. Norsk høgare utdanning vert ikkje med dette eit bestillingsverk for kapitalsterke bedrifter. Men ein ting har ROSSO heilt rett i: Viss reforma og dei endringane den fører med seg skal bli eit re-

elt tilbod krev det at Stortinget løyver auka midlar til universiteta. Det er ei utfordring. Alt for mange reformar har enda på papiret, utan midlar til å setja dei ut i livet på skikk. Mi oppfordring til ROSSO er at dei no søkjer å vera med aktivt i Studentdemokratiet og NSU for hergjennom å kunna uttala seg konstruktivt og basert på fakta.

TERJE HÅKSTAD INTERNASJONALT ANSVARLIG FOR STUDENTSTYRET VED UNIVERSITETET I TROMSØ.

ROSSO MED SLEIVSPARK FRÅ TRIBUNEN At studentar engasjerer seg i kvardagen sin er viktig. Det er noko som til dels er sakna i dagens studentmiljø. Såleis er det bra at ROSSO i Studvest for to veker sidan viser engasjement kring Kvalitetsreforma. Men innspelet ber preg av at ROSSO har sete på tribunen når kampen har blitt utkjempa. Å gå ut og rakka ned på NSU sitt syn på reforma på den måten ein gjer er både utidig og historielaust frå ei gruppering som har meldt seg ut av studentdemokratiet. NSU har vore ein aktiv part i ar-

beidet fram mot Kvalitetsreforma. Frå Mjøsutvalet sette sin penn på papiret og fram til i dag når det endelege stortingsvedtaket skal setjast ut i live har ein vore aktivt inne med innspel, kritikk og konstruktive løysingar. Til det beste for studenten, etter vår oppfatting. NSU har riktignok ikkje vore flinke nok til å fremja problemstillingane gjennom media og det tek ein sjølvsagt sjølvkritikk for. Problemet for ROSSO er at der har ikkje dei delteke. Ikkje har dei stilt lister til val og ikkje har dei stilt

kandidatar til verv i Studentdemokratiet. Når ein vel å sjå det negative i alt er det ikkje rart reforma verkar tung og trugande. At Sigurd Bell og ROSSO meiner hyppigare evaluering er verre enn den eindagarseksamenen ein må gjennom i dag og at dette vil føra til meir usikre resultat for studenten får så vera. Det meiner ikkje NSU. NSU ser det som eit føremon at studenten får vist sine kunnskapar gjennom året, ikkje berre etter semesterslutt. Det er heller ingenting i reforma

TORSTEIN FJELDET LUNDE, LEIAR NSU-BERGEN

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

PILATE: «Pilate»

RECHENZENTRUM: «Submarine» (Quatermass/Tuba)

(MTG Records/Virgin)

Knallsterk lørdagsdub fra Kitty-yo signede tyskere. Mat for peiskosjunkies og smørbrød-ryttere, en låt som dubber deg så hardt ned i stolen at den burde stå på narkotikalisten.

Heisann, der ble vi tatt med buksa nede av en veldig fin debut-cd fra et veldig ukjent band. Etter å ha satt på denne må du regne med å bli bukseløs en god stund framover. Pilate: Tekstilindustriens mareritt, musikkelskerenes neste kjepphest, forhåpentligvis.

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Ved å isolere det som Giskereformen kaller «bedre oppfølging»fra bakgrunnen for selve reformen, nemlig gjennomstrømning og økonomifiksering, klarer ikke Niels Petter Pettersen å se noe problematisk ved reformen. Den handler om mer enn oppfølging, mener Lars Tveiten, Peter Forrás og Frøydis Olaussen i ROSSO.

DEN ÄNDA VÄGEN FRAM? Giskereformen er en politisk melding. Den har foretatt valg som skal definere utdanningsinstitusjonenes rolle i samfunnet. Dermed er også arbeidsformene på Universitetet lokalisert i en sammenheng hvor de får en hensikt. I og med at utdanningens rolle nå blir direkte knyttet til et snevert økonomisk verdibegrep, kan mer forpliktende undervisningsformer forstås som en teknikk for effektiv produksjon av arbeidskraft for markedets behov. Selv om reformen har et vagt språk er det ikke slik at den ikke har en hensikt; omstillingene skjer hovedsakelig for at Norge skal bli «konkurransedyktig i en internasjonal økonomi». Kvalitet er ikke gitt på forhånd og må defineres i en retning, men hverken Pettersen eller reformen kommer med en presis definisjon av begrepet kvalitet. «Mer egenaktivitet og kontinuerlig tilbakemelding» - ok, men for hvem, hvordan og hvorfor blir det aldri satt spørsmålstegn ved. Pettersen opererer med et teknokratisk verdensbilde hvor kvalitetsbegrepet og konteksten det skal fungere i ikke innrømmes som politiske prioriteringer, men er et objektivt

mål som skal realiseres. Samtidig blir mappeevalueringer, deleksamener og tilbakemelding fra vitenskapelig ansatte tilsynelatende verdi– nøytrale midler. Dette betyr selvsagt ikke at vi er fornøyd med arbeidsformene på dagens universitet, tvert i mot. Men vi er av den overbevisning at «kvalitet» og «bedre oppfølging» er begreper som kan defineres i ulike retninger blant annet i en karrieristisk og i en solidarisk. Den retningen

dobbeltrolle som forelesere og eksaminatorer, til å bli diskusjonspartnere som kan komme med innspill og noen man kan spørre om råd. Samtidig må våre medstudenter anerkjennes som relevante i dannelsen av faglige kunnskaper. Det er altså en forskjell på strategisk egenaktivitet og på egenaktivitet i demokratiske faglige nettverk hvor motforestillinger er til nytte for kunnskapsproduksjon, og ikke et hinder for «læringskarrieren». Vi

Utdanning ses altså ikke på som en verdi i seg selv, og man er kun nyttig som student dersom næringslivet får bruk for dine kunnskaper.

Giskereformen legger opp til er åpenbart av den førstnevnte typen. Hva slags «akademisk fellesskap» det kommer ut av at definisjonsmakten over faget plasseres hos professorer og forelesere, hyppigere eksaminasjon på en A-F-skala og ferdige utdanningspakker er ikke så lett å se. Som alternativ vil vi heller foreslå at arbeidsformene demokratiseres og at de vitenskapelig ansatte løses fra sin

trenger altså ikke flere forpliktelser til autoriteter, men arbeidsformer hvor studentene er frivillige deltakere i kunnskapsproduksjon. Giskereformen gir studentene mindre formell innflytelse. Oppdeling i småkurs undergraver studiefelleskap som stimulerer spørsmålsstilling og krav til endring av fag. Høyere utdannelse bør gå i en retning der studentene får økt sin

innflytelse og i større grad sette premissene for utdanningsform og -innhold. Hvorfor skal ikke studentene selv få være med å utarbeide pensumliste? Studenter har gjerne en mening om hvordan faget skal organiseres eller hva som bør være innholdet på for eksempel pensum. Denne meningen er ikke alltid sammenfallende med den ansattes. Dessuten er dagens arbeidsform individualistisk. Gruppearbeid er et bedre alternativ, men slikt sier reformen lite om. Uten eksaminasjon kan studenter skape en felles studentkultur, der studenter i større grad kan samle seg og stille krav til utdannelsesform og innhold. Reformen handler altså om mer enn oppfølging, blant annet at Universitetet vil oppleve økte krav fra næringsliv og offentlig virksomhet. Institusjonene må videreutvikle samspillet med private og offentlige virksomheter med sikte på å omdanne forskningsresultater til verdiskaping. Utdanning ses altså ikke på som en verdi i seg selv, og man er kun nyttig som student dersom næringslivet får bruk for dine kunnskaper. Det viktigste er å opprettholde

«konkurranseevnen i en internasjonal økonomi», og det Pettersen så fint kaller «det akademiske fellesskap» kommer i skyggen av det mer vesentlige Europeiske Fellesskap. Å få tilpasset og standardisert utdanning - og helst også studenter - til en felleseuropeisk norm ses på som sentralt. Det vil gjøre det lettere for de «verdiskapende selskapene» i Europa å hente inn relevant arbeidskraft. I land hvor kommersialiseringstendensene har kommet lenger (USA) finnes det eksempler på at studenter med Pepsi-t-skjorter har blitt kastet ut av universitetet fordi de egentlig går på et universitet sponset av Coca-Cola. Burde vi ikke heller satse på et ikke-kommersielt offentlig og demokratisk styrt læringssted? Som Mikael Wiehe synger: «Dom säger det er vägen, den enda vägen fram. Men om det här skal kallas framåt, då skal jag ingenstans». Som representanter for baktroppen skal vi selvsagt ikke bestemme veien for alle andre. Så til Pettersen og andre som på død og liv vil gå: God tur!

LYSTEGNING: Utan tittel Foto: Andreas Hellesøy

APROPOS

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Måndag klokken 12.00.

KONG PÅL Jeg er ikke noen stor fan av vinter-OL. Jeg misliker det ganske sterkt. Jeg misliker sport generelt, utenom fotball så klart. Men nå har jeg fått en ny helt. En mann som vet hva det vil si å ha nervene under kontroll. Navn: Pål Trulsen Sport: Curling. Posisjon: Skip. Resultat: Gullvinnere i tidenes mest spennende curlingfinale. Mot Canada, curlingsportens Brasil, vant med en margin på tre centimeter. 800.000 nordmenn så finalen fredag mellom 22.30 og 01.30. Det er nesten like mange som ser Tande-P tidlig lørdag kveld. Man snakker om en ny folkesport, Norges nye sportsyndlinger, en gjeng halvgamle ingeniører med kropper skapt for campingliv og ikke toppidrett. Og det er nettopp her essensen i populariteten ligger. En OL-gren som ikke krever topp fysikk og timelange økter i skiløyper og treningsapperater, men gir inntrykk av å være avslappende tidsfordriv for rolige og sindige herrer og fruer. På spørsmål om hvordan best beskrive curling kom svaret slik fra TV2s kommentator : «Hvis du hiver sjakk og golf opp i en bøtte og rister godt, blir resultatet en isflate og 16 curlingsteiner». Godt sagt synes nå jeg. Men er curling en risikoidrett? Og hvor stor er skadeprosenten i curling? Det ble opplyst at godeste Pål Trulsen hadde slitt med en kneskade under hele OL, men det ble ikke sagt noe om denne skaden var curlingrelatert, eller om han hadde fått den under for eksempel pussing av båt. Når kommer reserven inn? Tar han over steinene til den skadede spilleren, eller tar skipen disse? Og igjen, hvordan er det mulig å bli skadet med sending av steiner på en isflate og litt kosting? Uansett så er jeg hektet. Men jeg holdt meg unna tv-skjermen helt frem til syvende omgang i semi-finalen. Men da var det gjort. Madonna er også hektet på curling nå. Hun og mannen skal bygge sin egen curlingbane. Leslie Nielsen skal ha hovedrollen i en curlingkomedie, tro det eller ei. Og så tok Storbritannia gull i curling for damer, sitt eneste, men allikevel ett mer enn Sverige. Noe som i seg selv gjør sporten morsom. Så hvis BSI får ut fingeren og lager curlinglag er det bare å ringe.

S RAYMOND TUNGESVIK /

Raymond.tungesvik@student.uib.no

ONSDAG 27

FREDAG 1

FLESH FOR FANTASY

PAA GJENGRODDE STIER

BIG BANG

Galleri Fisk, 12 - 16

Samfunnet, Teglverket, 19.15

ASF, Teglverket, 22.00

BJØRN EIDSVÅG TORSDAG 28 KUNNSKAPENS PRIS

DOMINION M/SENZOR Hulen, 22.00

STUDENTKRO «BREAKING THE WAVES»

Samfunnet, Storelosjen, 19.15

Forbundet, Allégt. 40, 19.30

FILM FRA TROMSØ FILMFESTIVAL

LØRDAG 2

RF, Teglverket, 20.00

ROTTEFANGEREN

Hulen, 22.00

Filmklubben, 21.00

SØNDAG 3

TIRSDAG 5

FLESH FOR FANTASY

Filmklubben, 21.00

EPHEMERA

ASF, Teglverket, 22.00

KAN OLJEFONDET BRUKES I NORSK ØKONOMI? Bergen Senterstud., Storelosjen, 13.00

Galleri Fisk, 12 - 16

SPILLTEORI Samfunnet, Speilsalen, 19.15

MANDAG 4 ER BISTAND BORTKASTET? SAIH, Speilsalen, 17.30

UKAS FJES reikestolen SEMESTERET ER DIN VENN? En av de viktigste punktene i den såkalte kvalitetsreformen er, jeg synes det er et svært sympatisk trekk: Selv om det er en av hovedpunktene, så er det relativt konkret, det er et punkt alle vi studenter kommer til å merke. Derfor mener jeg at semesterlengen er en veldig god og viktig sak for oss studenter; vi har både mulighet til å sette opp en frydefull leseplan.

NY FESTIVAL

KREVER Å BLI SETT

I samarbeid med Akvariet i Bergen, Godt Brød og Mikal Telle arrangerer Preikestolen studentfestivalen dUKEN. dUKEN blir arrangert i hagen til et rekkehus på Nordås, sånn cirka like langt unna sentrum som konkurrenten på NHH. dUKEN skal vare i tre dUKER, og baseres rundt prøvesmaking av fiskepålegg og brød. Ellers blir det konserter med D.D.E, Ove Thue, Tor Endresen, Björn Rosenström, Jahn Teigen og Rune Rudberg som tilbehør. Bulleredaktør Bjørn Vegar Solheim holder talkshow, og NSUs Niels Petter Pettersen stiller som toastmaster. dUKEN overføres i sin helhet på Studentradioen.

- Nå er vi ekstremt forbannet, på vegne av vanvittig mange!, sier organisasjonen Pholkefronten for Store Trynekort (PST). Organisasjonen krever at de gamle studentkortene opprettholdes, og økes i størrelse. - Hvordan skal vi finne kortet i lomma når vi skal ha studentrabatt på den fjortende ølen vår?, spør president S. Torthode i PST. Torthode vil arrangere en demonstrasjon utenfor Studentkontoret i neste uke, mens kontoret er stengt, og kreve A4-format på studentkortene. - Størrelsen teller. Vi skal kjempe om hver kvadratcentimeter, sier den elleville presidenten.

Navn: Kari Dyrkorn (57) Aktuell fordi: Hun driver kolonialforretningen i Dokkeveien, en av Universitetets matstasjoner. Tekst: Kristian Aas Foto: Magne Sandnes

- Du vet jo litt om studentenes matvaner. Hva er favorittmaten deres? - Studentene kjøper ofte pizza, brus, oster... ja, litt av hvert. Men pizza er nok den store favoritten, ja. - Hvordan oppfører studentene seg i butikken? - Jeg synes de er veldig greie. Jeg har ingen problemer med å ha mange studenter som kunder. - Gir dere kreditt rett før studielånene ankommer? - Nei, vi gjør ikke det. Faktisk er det ingen som har spurt om det heller, såvidt jeg husker. - Hvilken mat ville du ha anbefalt til en frustrert student som har lest i ukevis, og har to dager igjen til eksamen? - Nei, hva skal vi finne på? Han må ha noe godt, en god middag, for eksempel svinekoteletter og surkål. Det hjelper. - Hva er den mest spesielle opplevelsen du har hatt med en handlende? - Det hender jeg får blomster før sommerferien og til jul. Her om dagen fikk jeg faktisk en blomst fra en mann som pleier å være innom. Det var i forbindelse med den der dagen som var for et par uker siden... hva heter den igjen? - Valentinsdagen? - Ja, den ja. Det var koselig! - Var mannen student? - Å nei, definitivt ikke! He he! - Tror du bergensstudenter er annerledes enn studenter i andre byer? - Ja, absolutt. Jeg tror bergensstudenter er triveligere!

TIPS STUD