Studvest 2002 09

STUDVEST

AKA VEKE 12

ONSDAG 20. MARS 2002 – NR. 9 – ÅRGANG 57 – WWW.STUDVEST.NO

Gynekologisk øvingsobjekt utan samtykke Medan kvinnene låg i narkose før dei skulle få utført abort, har medisinstudentar brukt dei som «prøvedokker» for å øve seg på gynekologiske undersøkingar. Førsteamanuensis Ole Frithjof Norheim

bekreftar at dette hende då han var student ved Kvinneklinikken på Haukeland sjukehus.

– Eg har ikkje høyrt klager frå pasientar, seier professor Roar Sandvei, som er ansvarleg for

undervisninga ved Kvinneklinikken i dag. Han medgjer at når ein pasient går god for at ein student kan vere til stades, reknast det som underforstått at studenten kan undersøkje pasienten.

SIDE 5

BILAG I STUDVEST DENNE UKEN 24 SIDER EKSTRA OM TID

BRYTARKOS

På Uken02 har det óg vore wrestlingshow.

Vi vart så nyfikne at vi laut sende eit par medarbeidarar ut for å få med seg dette opphaveleg amerikanske fenomenet.

SIDE 13

STATISK

Illustrasjonsfoto: ÅSTA YTRE

Polynese var ein av mange bli kjent-øvelsar for statistane til «1900» på Den Nationale Scene. Vår medarbeidar har hengt tett på ein av dei, for å finne ut kva det inneber å vere statist. Det viste seg blant anna at dei må stå ein del i ro.

SIDE 14

MAT OG MEDALJER

EI VEKE ER OVER I nesten tre veker har det vore Uken02. På NHH har det vore hektisk aktivitet for å få avvikla

nær 40 arrangement. Vi har samla inntrykk frå mange av dei, og gått i djupna på eit par konsertar.

MIDTEN OG SIDE 12

Harald Amundsen og dei andre på NTNUIlaget vann herregull i korgball under noregsmeisterskapen for studentar denne helga. Men vel så viktig var samveret med likesinna frå andre studiestader då 240 studentar møttest til dyst i korgball og handball.

SIDE 15

2

SIDE 2 20. mars 2002

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Ingrid Åbergsjord NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håvar Eidslott Hanna Norberg Sigurd Tonning Olsen Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal Jørgen Eide

Gard Hopsdal Hansen Stine Helgesen Linda Nødseth Agnes Aaby Hirsch Hedda Lunder Bredvold KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum Bjarte Brandal Gry Solstad

Beate Magerholm Raymond Tungesvik Egil Skogseth Mia Gill Elisabeth Hægeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bernt Einar Bjørshol Line Olaisen Anne Klepsland Simonsen

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Magne Sandnes Ellen Bruzelius Backer Anne Brun Pernille Wangsmo Mari Sundsbø

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden FOTOSATS: Grafisk Forum

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

BLÅRUSSENS BLÅMANDAG

LANG UKE. Sliten no... Atle Hauge har spilt seg ferdig.

SKODDA HENG LAVT, GRÅ SNØ LIGG RUNDT HUSHJØRNA OG DEN STORE FESTEN ER OVER. DET ER «MANDAG MORRA BLUES» PÅ HANDELSHØGSKULEN. Tekst: GRUNDE GRIMSTAD s989758@stud.nhh.no Foto: PERNILLE WANGSMO pernillewangsmo@hotmail.com

GARDEROBA. Nett som heime på hybelen.

RULLAR. Den beste scena White Stripes har spelt på.

Ifølge dei som kom på skulen klokka nullnihundre på mandag, romsterte det framleis feststemte folk rundt i aulaen og tilliggande fellesareal. Men ei stund seinare var det stilt. No ut på ettermiddagen har ein passeleg motivert ryddegjeng funne vegen til aulaen. Golvet er fullt av lydutstyr, oppblåste kondomar, kostyme og fragment av scena. Den same scena som for inntil nokre timar sidan var den beste scena som White Stripes nokon gong hadde spelt på.

Jan i ryddegjengen innrømmer at han vakna klokka ni under miksepulten. I går feira dei den store avslutningsfesten, der alle var ein einaste stor familie. Og revygjengen gjorde si aller, aller beste framsyning, med ekstra bonusnummer. På festen etterpå var all sorg og usemje glømt.

Atle Hauge som spelte i revyen slenger innom.

– Eg er veldig, veldig sliten, seier han, og heng litt med nebbet.

Dei har framført Egoland 19 gongar, og det byrjar å merkast. Men han synest det er vemodig at det er over. Så vert han litt fjern i blikket.

– Men korleis går det med studiane då, seier vi, og prøvar å muntre han opp litt.

– Dei har vel stort sett vore fråverande til no i semesteret. Det kjem nok til å koste meg eit semester med konting.

– Men det er verd det?

– Det er verd det, sjølvsagt er det verd det, smiler han.

Vi kjenner mange som ikkje hadde sagt det same.

Den fyrste bilen med utstyr er full. Ryddegjengen stappar trommestikkene til White Stripes i baklomma og går ut for å bestille pizza. Dei håpar på å få rydda bort scena ein gong i natt.

L LEIAR

20. mars 2002

KOMMENTAR

REALITY-TVS D-DAG Så var Big Brother to for alvor i gang. På torsdag fikk vi den første utstemningen, som medfører den vanlige epilogen med tårevåte scener for åpne tv-skjermer. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg til tider ble dratt med i fjor, men jeg føler nå at dette og de andre realityprogrammene synger på sitt siste vers. Problemet med seriene er at deltagerne som er inne nå, er mer bevisst på det de gjør.

Jo mer fyll, sex eller skandaler man lager, jo større er sjansen for at du kan tjene noen kroner, og noen måneder med trynefaktor i sladderspaltene. Hvor lenge ønsker vi å hylle disse realitykjendisene, som det blir flere og flere av? Å være realitykjendis er jo mer eller mindre blitt et «yrke». Det er alltid noen som er nysgjerrig på hvordan realityfolket har det. Enten det er hundre dager, et år, fem år eller kanskje ti år etter eksempelvis Big Brother. Man vet aldri med det

STYGG UKULTUR KRISTIAN AAS NYHETSREDAKTØR

Studvest avdekker denne uken det som har vært en stygg ukultur ved det medisinske fakultet. Legestudenter har fått praktisere gynekologiske undersøkelser på pasienter som ligger i narkose, klare til å ta abort, uten at pasientene har samtykket i annet enn at en student kan være til stede (se side 5). En fremtredende foreleser på preklinisk institutt bekrefter at dette har skjedd, og at det ikke har medført noen intern debatt om de etiske sidene ved praksisen.

Dette betyr at mennesker ble behandlet som dukker. Uten forut-

setninger for å vite hva som skjedde, i full narkose, ble levende mennesker brukt som modeller for nysgjerrige, lærevillige legestudenter. Medisinstudenter må ha muligheten til å øve seg på pasienter, men det må være et absolutt krav at dette skal skje i samråd med pasienten.

Førsteamanuensis Ole Frithjof Norheim bekrefter at det i 1990 ble foretatt gynekologi-øvelser på intetanende, bedøvede pasienter. Norheim nevner dette som et uheldig eksempel på hvordan medisinere kan vende seg til andre normer enn de vanlige folk har. At det har tatt så lang tid før denne praksisen blir offentlig kjent, er også svært kritikkverdig, og viser at det eksisterer en misforstått lojalitet på

uttrykkes en sterk misnøye med det i betydelige deler av studentmiljøene på disse stedene.

For julefeiring er kultur. Leksefri i juleferien er like gammelt som den norske skolen, og det skal mer enn rasjonelle samkjøringsgrunner til for å overbevise alle studentene om at dette er et nødvendig tiltak. Blir det

S

JØRGEN EIDE/vekke@hotmail.com Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

KULTURBLIKK BLIKK Årstadvollen og Haukeland.

I dag blir alle pasienter informert om at det kan være medisinstudenter til stede under behandlingen, og får muligheten til å reservere seg mot dette. Likevel virker det som om uttrykket «til stede» strekkes langt, hvis dette også innebærer aktiv deltakelse fra studentens side. Både pasient og klinikk tjener på ryddige forhold i slike etisk følsomme saker. Å la studenter øve seg på intetanende, vergeløse pasienter i narkose er intet mindre enn et stygt overgrep satt i system, sett fra pasientenes side. Når det kan ta tolv år fra slikt skjer til det blir offentliggjort, tør ikke vi tro på at slikt ikke kan skje i dag. S

JULEN VARER TIL PÅSKE Det er nok lurest av ledelsen ved Universitet i Bergen å sitte på gjerdet en stund i forhold til spørsmålet om flytting av høsteksamen til etter jul. I hvert fall så lenge det bare er Universitetet i Oslo og Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet som vurderer dette tiltaket, og så lenge det fortsatt

norske folks nysgjerrighet.

Jeg føler nå at vi er mettet med realitykonsepter. Det har heldigvis vist seg at programmene har begynt å miste den oppslutningen de hadde i sin fødsel. Hvem husker ikke når folk virkelig gikk mann av huse for å se Robinson på TV3? Og ikke minst de voldsomme debattene omkring Big Brother og Temptation Island. Programmene er nå i full gang, men reaksjonene har stilnet.

Jeg har mistet kontrollen på alle realityseriene som kommer og går.

Man må jo gå tom for ideer til disse programmene? Det siste jeg har hørt om er programmet hvor man skal spise geitetestikler, bo med slanger og lignende. Det er kanskje bra tv i enkelte kretser, men når man kommer så langt, føler jeg at det ikke er mer å ta av, uten at liv står i fare. Jeg mener at realitykonseptet nå har spilt sine beste kort - for en stund.

først en realitet, vil nok de fleste tilpasse seg. Men hvorfor på død og liv flytte det nødvendige avbrekket mellom høst- og vårsemesteret til et annet tidspunkt enn det eneste naturlige: Jule- og nyttårshelgen.

S

DE DUMME KULTURSNYLTERNE De siste ukene har tradisjonsrike Uken nok en gang bidratt med mange og gode innslag på Bergens kulturscene. Et godt støtteapparat, bygget opp gjennom mange års innsats har sikret denne kontinuiteten. På NHH er Uken et arrangement der for mange søkere til frivillige verv er regelen, og ikke unntaket. I tillegg tar mange studenter i de ledende stillingene et ubetalt friår for å planlegge neste Uken. Et slikt engasjement er prisverdig, og anklager om CV-fylling blir i beste fall upassende.

Tilbake i hverdagen overtar de enkeltstående kulturtilbud. Her er det ikke et felles kollektivt løft som bærer kulturen videre. Her vil de fleste komme til duk og dekket bord. Alle vil være tilskuere, men ingen vil delta. Resultatet er at både studentkulturen og andre studentinstitusjoner opplever at færre engasjerer seg i tilretteleggerrollen. Primære tillitsverv står tomme. Kvarteret, FeBer og Studentersamfunnet er bare noen av de seneste eksemplene.

Det mange virker å glemme er at for hver konsert, hvert debattmøte studentene går på, ja, alt hva det skal være av kulturtilbud, kommer i stand fordi noen bidrar til å skape noe. Ingenting skjer av seg selv, som mange later til å tro.

Hvis ikke flere tilskuere snart forstår bedre vil det ende med at ingen ting skjer. Da er det for sent å reflektere over studentkulturens premisser og dens endelikt.

En må jo for all del ikke vikle seg inn i den illusjon at frivillig arbeid ved siden av studiene faktisk kan være utbytterikt - selv om det ikke gir strakskroner i hånden.

Nei, da er det ofte bedre å jobbe tre kvelder i uken på Rimi. Om dette er en innsikt som følger av langsiktighet eller andre yrkesambisjoner skal stå usagt.

Studenter som månedlig bruker like mye på øl som på husleie har nok heller ikke lest så langt som til denne linjen. Hvem som er dum får du avgjøre selv.

S ROLF ELDEVIK Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon

ERLING GARATUN Er Studvest sin kulturredaktør

3

N

FORELØPIG INGEN REDUKSJON I BUSSRABATTEN

MATTEHJERNER

Det blir likevel ingen reduksjon i studentrabatten på buss i Hordaland med det aller første. Fylkeskommunen vurderte å ta tilbake de ekstra ti prosentene som ble gitt studentene i oktober, men det er nå besluttet å beholde rabatten på 35 prosent fram til sommeren. Årsaken til at rabatten skulle reduseres var at Hordaland fylkekommune skulle spare inn penger på budsjettet.

Adresseavisa slår fast at jentehjernen er like god som guttehjernen, også til matematiske oppgaver. Vitenskapelige miljøer har lenge forsøkt å påvise at kvinnehjernen er mindre egnet for å løse matematiske nøtter enn mannehjernen, men det blir nå slått fast av Ingvill Holden ved NTNU at jenter er like flinke i matte, de er bare ikke opplært til å takle at de kan ta feil.

NYHENDE 20. mars 2002

Halvparten slutter på ingeniørstudiet Kun 35 til 40 prosent av ingeniørstudentene ved Høgskolen i Bergen klarer å fullføre utdanningen på normert tid, viser en fersk undersøkelse utført av skolen. Halvparten fullfører ikke i det hele tatt.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD ingrid.abergsjord@student.uib.no Foto: MARI SUNDSBØ bivnilse@frisurf.no

- Vi var 15 i klassen da vi begynte.

Nå er vi bare syv igjen. Det samme er tilfelle i klassen under oss, sier Paul Jakob Helgesen. Han går tredje og siste året på miljø- og havbruksteknologilinja ved Høgskolen i Bergen (HiB).

– De fleste falt fra i løpet av det første året. Mange strøk på de tunge, teoretiske realfagene, og mistet dermed motivasjonen til å fortsette, sier Helgesen. ØNSKER MER PRAKSIS

Helgesen og de andre i klassen som vi traff mandag på Høyskolen er enige om at det hadde vært en fordel å bli tilbudt praksis i studietiden. Det får de ikke i dag.

– Det er i tillegg en ulempe at

vi begynner studietiden med de desidert tyngste fagene: grunnkurs i matte, kjemi og fysikk. De er teoretiske, arbeidskrevende og lite konkrete i forhold til den ingeniørlinjen vi skal fortsette på, sier Helgesen.

TO GRUNNER TIL Å SLUTTE

– Manglende motivasjon til å fortsette studiet og et ufullstendig pedagogisk opplegg fra vår side er hovedårsakene til denne negative trenden, sier rektor ved Høgskolen, Karl Olav Nummedal. Siden høsten 2000 har HiB jobbet med å kartlegge årsakene til at så mange har sluttet på ingeniørutdanningen siden midten av 1990-tallet.

– Vi vil se på muligheten for å legge om fagplanen slik at noen av de tyngste fagene kan utsettes til andre- eller tredjeåret, sier Nummedal.

Han fremholder at Høgskolen også vil forsøke å tilby studentene å delta på flere ekskursjoner til bedrifter slik at de tidlig kan komme i kontakt med fremtidige arbeidsoppgaver.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det kan være et underskudd på 15.000 ingeniører i Norge i 2010.

Det er et generelt problem på samtlige høgskoler at få fullfører ingeniørutdanningen.

REDDES AV KVALITETSREFORMEN

– Vi er veldig glade for at Kvalitetsreformen innføres fra høsten 2003, innrømmer dekan Mons Monstad ved ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Bergen.

– Reformen vil gi studenten tilbud om bedre evaluering underveis, og dette vil forhåpentligvis stimulere til at flere begynner å jobbe med fagene tidlig i semesteret, sier Monstad og fremholder: – Vi merker at studentene har fått lavere matematikkunnskaper fra videregående skole. Det er et krav om full fordypning i matematikk og to år fysikk fra videregående for å komme inn på ingeniørlinjen. Likevel svarer halvparten av studentene våre at et tilbud om repetisjon av kunnskaper i matematikk og fysikk før studiestart ville ha bedret studiesituasjonen, sier Monstad.

Det siste året har ferske ingeniørstudenter fått tilbud om to timer ekstra undervisning i matematikk per uke i tillegg til de fire timene de får fra før. S

STORT FRAFALL. – Etter at mange i klassen sluttet begynte vi som var igjen å passe ekstra godt på hverandre, sier Paul Jakob Helgesen, som studerer fiskeoppdrett ved Høyskolen i Bergen.

– Sammenslåing gir økt sentralstyring

FOR SAMMENSLÅING. Issam Aarag fra NSU.

I to år har Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) jobbet med en sammenslåing av de to organisasjonene. Mange av NSUs representanter i Bergen er skeptiske.

Tekst: AGNES AABY HIRSCH agnes.hirsch@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

4

– Lokaldemokratiet blir svekket til fordel for økt sentralstyring. Det vil bli vanskeligere for lokallagene å få innflytelse, mener Magnus Jensen i Bergen NSU. Han mener den nye organisasjonen vil bli for stor.

Han får støtte av lederen for Bergen NSU, Torstein Fjeldet Lunde.

– Organisasjonsstrukturen til StL innebærer mindre autonomi til lokallagene. I NSU kan lokallagene uttale seg friere om sentrale spørsmål, sier han.

Han tror en eventuell sammenslåing vil føre til en liknende struktur til dagens StL, med flere små lokallag.

Etter en ringerunde Universitas gjorde i forrige uke kan det se ut til at forslaget om sammenslåing vil bli nedstemt på NSUs landsting 4. april.

Issam Aarag, som sitter i Student-

rådet, kommer til å stemme for en sammenslåing. Han mener, i motsetning til Lunde og Jensen, at lokallagene vil få større autonomi fordi det vil bli en løsere kontakt mellom det lokale og sentrale nivået.

– StL og NSU har like interesser.

Studentenes interesser vil veie tyngre hvis alt blir samlet under en organisasjon. Effektiviteten vil bli bedre fordi man slipper mye av det dobbelte arbeidet man har i dag, sier Aarag.

Han mener det er konservative folk, med lang fartstid i NSU, som kjemper imot en sammenslåing.

Aarag frykter at de mer erfarne innen NSU legger press på NSUs arbeidsutvalg, slik at de skal stemme imot noe de ikke vet hva innebærer.

– Det er egentlig en fryktelig situasjon vi har havnet i. Et stort

FAKTA • Norsk Studentunion (NSU) har 65 000 medlemmer fra universiteter og vitenskapelige høyskoler, med seks lokallag.

MOT SAMMENSLÅING. Magnus Jensen fra NSU.

flertall er for sammenslåingen, men kun 16 personer kan blokkere hele forslaget. Dette er primært folk fra Bergen, sier Aarag.

Tirsdag kveld holdt Unionsmøtet en debatt om sammenslåingen.

Torstein Fjeldet Lunde tror det fortsatt er mange som ikke har bestemt seg for hva de skal stemme når saken blir behandlet i landstinget. S

• Studentenes Landsforbund (StL) har 75 000 medlemmer, hovedsaklig fra distriktshøyskoler, med cirka 30 lokallag.

• I 2000 begynte StL og NSU arbeidet med å slå sammen de to studentorganisasjonene.

• 4. april 2002 skal NSU sitt landsting stemme over forslaget om sammenslåing. 60 av de 75 delegatene må stemme ja for at forslaget kan bli vedtatt.

• Vil du vite mer: http://www.studenthuset.no/nsu/ Her ligger en link som heter sammenslåing.

NYTT LOVFORSLAG

STUDENTBUSSER

Utdanningsminister Kristin Clemet kommer med et nytt lovforslag som pålegger utdanningsinstitusjonene å utdanne flere folk til næringslivet. Flere universiteter er i ferd med å tilpasse seg næringslivets behov, men det er nødvendig med en lov som slår fast det samfunnsansvar institusjonene har, hevder Clemet. Administrasjonsminister Victor Norman støtter forslaget og sier det er en trussel mot norsk konkurranseevne at universitetene utdanner byråkrater som er uegnet for jobb i det private næringsliv.

I Lillehammer setter nå studentene i gang sitt eget busstilbud til og fra Oslo.

Tilbudet er en reaksjon på NSBs nye prispolitikk der systemet med grønne og hvite avganger faller bort i midten av april. Studentforeningen ved Høgskolen i Lillehammer setter opp transporten i samarbeid med et privat busselskap, men det presiseres at dette er et nullsumprosjekt, ment som et velferdstilbud. I Oslo er et lignende prosjekt startet for studenter som ikke lenger tar seg råd til å sponse NSB.

Trente på gynekologiske undersøkelser

uten pasientens samtykke Jentene skulle få utført abort og lå i narkose. Det de ikke visste var at legestudenter praktiserte gynekologiske undersøkelser på dem før inngrepet.

slik undersøkelse, sier Norheim.

Samtidig legger han til at det er vanskelig for legestudenter å få erfaring i gynekologiske undersøkelser.

Praksisen må også vurderes utfra om det finnes alternativer, ifølge Norheim.

Han svarer ja på spørsmålet om det har vært en holdning på medisin som tilsier at det man ikke vet har man ikke vondt av.

– Et mål på den etiske standarden i dette er om saken tåler offentlighetens lys, avslutter han.

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto:ÅSTA YTRE åsta.ytre@student.uib.no

Førsteamanuensis i medisinsk etikk Ole Frithjof Norheim bekrefter at dette skjedde da han var student ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus i 1990.

– Dette er et uheldig eksempel på hvordan vi som medisinere kan venne oss til andre normer enn det vanlige folk har, sier Norheim.

I dag foreleser han i medisinsk etikk på preklinisk institutt.

BARE TULL

INGEN DEBATT

– Det var ingen debatt om denne praksisen. Den gangen var det veldig lite etikkundervisning på medisinfaget, forteller Norheim.

– Vi studenter diskuterte det som skjedde mellom oss, men det var ingen som tok det opp med legene, sier han.

Han legger til at mange følte at

FORSVARSLØS. Legestudenter fikk øve seg på abortpasienter mens disse var i narkose. Pasientene hadde ikke gitt samtykke til dette. (Illustrasjonsfoto).

praksisen var problematisk, men at man som student aksepterte den rollen man ble puttet inn i.

TAR AVSTAND

– Jeg er kritisk til hvordan denne praksisen foregikk. Vi fikk aldri

noen begrunnelse om hvorfor det var nødvendig. Moderne medisinsk etikk krever informert samtykke til

– Dette her er bare tull. Det sier Stig Hill, tidligere leder for medisinernes seksualopplysning og medisinstudent på siste året.

– Dette her er bare noe professorer og amanuensiser på preklinikken sier for å sprite opp forelesningene, hevder han.

Hill karakteriserer Norheims eksempel som en ren vandrehistorie.

– Disse forholdene stemmer ikke overens med de inntrykkene vi har i dag. Medisin er imidlertid et praktisk fag, det er klart at vi må øve på pasienter, men dette skjer innenfor et strengt regelverk, mener Hill. S

Har ikke fått noen klager Professor Roar Sandvei, ansvarlig for undervisningen ved Kvinneklinikken, mener at det ikke skjer noe galt i dagens undervisning.

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto: ÅSTA YTRE åsta.ytre@student.uib.no

– Jeg vil se på det som et overgrep hvis studenter får praktisere på pasienter som har nektet samtykke, sier Sandvei.

Han viser til at alle pasienter blir informert om at Haukeland er et universitetssykehus og at man driver utdanning av helsepersonell.

– Når en pasient samtykker til en medisinstudents tilstedeværelse, er det underforstått at studenten får undersøke pasienten. Hvordan skulle vi ellers utdanne leger, spør Sandvei.

– Men er det ikke stor forskjell på tilstedeværelse og aktiv deltakelse?

– Selv om vi mener at det ikke bare er tilstedeværelse, men også deltakelse, kan nok noen pasienter ha oppfattet det første. Men jeg har ikke hørt noen klager fra pasienter.

Hadde vi fått det ville det helt klart blitt oppvask, sier Sandvei.

FORSTÅR SKEPSIS

– Jeg kan godt forstå at enkelte studenter er skeptiske til det vi driver med, sier Sandvei. Samtidig understreker han at han ikke har fått noen klager fra studenter som synes praksisen er ubehagelig.

– Mange legestudenter beklager seg over at de ikke får delta på nok undersøkelser, sier han.

MER VEKT PÅ ETIKK

ULIK PRAKSIS

Sandvei sier at etikk har blitt mye mer vektlagt de siste årene. Han kan gå god for at dagens praksis ved Kvinneklinikken foregår etter gjeldende retningslinjer.

– Vi har blitt flinkere til å kommunisere med pasientene.

Han kan imidlertid ikke utelukke at pasienter har blitt for dårlig informert tidligere.

– Hvorfor tror du en foreleser i etikk har reagert på tidligere praksis ved Kvinneklinikken?

– Han tenker etikk, da er det naturlig at han legger mer vekt på det etiske enn det praktiske, hevder Sandvei.

– Det hadde vært artig å spørre ham om hvordan leger skulle bli opplært om de ikke fikk ha kontakt med pasienter, avslutter han.

Studvest har snakket med studenter på medisin som forteller at praksisen ved aborter og gynekologiske inngrep varierer etter hvilken lege som utfører operasjonen. Ifølge studentene blir pasientene alltid spurt om det er greit at en student er tilstede under inngrepet. Men det er også alt pasienten blir spurt om.

Mange av studentene hadde imidlertid ikke noe imot praksisen.

En av dem vi pratet med uttrykte det slik: – Jeg ser ikke helt problemet ved at en pasient ligger der og har fått masse redskaper stukket inn i skjeden, så kommer det en student med to fingre. S

INGEN KLAGER. Professor Roar Sandvei har ikke hørt noen klager på undervisningen ved Kvinneklinikken ved Haukeland sykehus.

5

N

NYHENDE 20. mars 2002

TREGE DOKTORGRADER

NY GUTT I KLASSEN

En ny evaluering bestilt av Universitets- og Høgskolerådet (UHR) viser at Norge utdanner færre doktorgradskandidater enn våre naboland. I tillegg blir det konkludert at kandidatene er for gamle når de disputerer og at gjennomstrømningen i studiet er for dårlig. Lederen i UHR, Kirsti Koch Christensen, mener at det først og fremst står på penger.

- Regjeringen bør ha som mål at Norge skal kjempe i verdenstoppen, som de andre nordiske landene. Dette ambisiøse målet kan vi ikke nå uten å følge opp med økonomiske tiltak, sier Christensen.

Universitetet som kaller seg verdens beste, London School of Economics, skal nå ta imot kronprins Haakon blant sine studenter. Fra før finnes det en koloni på 90 nordmenn på skolen som i alt har 120 forskjellige nasjoner representert. Rekrutteringsoffiser Phil Moss hevder at hverken prinser eller prinsesser får noen spesialbehandling på skolen, som skryter av å ha 28 forhenværende eller nåværende statsoverhoder blant sine tidligere studenter.

Populært karrieresenter Karrieresenteret feiret nylig ett år. Senteret er blitt populært blant studentene, men enkelte er kritiske til driftsmåten.

Tekst: JØRGEN EIDE vekke@hotmail.com Foto: ANNE BRUN anne@brun.tf

Etter åpningen 28. februar 2001 har senteret hatt en jevn strøm av besøkende studenter, særlig den siste tiden.

– Etter nyttår har vi virkelig merket at vi har fått fotfeste blant studentene. Det er et behov for tilbudet vi gir, sier daglig leder ved karrieresenteret Rønnaug Tveit.

Tveit ønsker, sammen med sin stab, å realisere nye muligheter for studenter. Særlig gjelder dette studenter ved UiB, som ofte ikke tror at de har muligheter for karriere i næringslivet.

– USOLIDARISK ARBEIDSFORMIDLING

FORNØYDE BRUKERE. Camilla Nestegard (til venstre) og Tone Skår er veldig fornøyd med den hjelpen de fått ved Karrieresenteret.

Tross mye skryt, er det fortsatt noen som stiller seg skeptisk til det

Karrieresenteret driver med.

– Dette er usolidarisk arbeidsformidling. Det er altfor mye fokus på konkurranse mellom folk. Det kan føre til at noen faller utenfor, sier Tormod Strømme som er medlem i Rosso.

– Jeg mener det er statens oppgave å skaffe alle arbeid, ikke SiB og UiB, sier Strømme.

POSITIVT TILTAK

Tone Skår og Camilla Nestegard er to av karrieresenterets kunder. Skår, som akkurat er ferdig med markedsføringsutdanning, har etter jul vært en flittig bruker av senteret.

– Senteret har hjulpet meg mye med tips og veiledning til en karriere, sier Skår.

– Får du ikke det hos Aetat?

– Nei, det kan ikke sammenlignes. Her kjenner de mer til hva studentene vil, sier Skår.

Camilla Nestegard tar grunnfag engelsk, og skal på sitt første kurs.

– Det virker veldig positivt, jeg skal blant annet ta en psykologisk test, sier Nestegard.

STUDENTER TIL NÆRINGSLIVET

Karrieresenteret er ikke en jobbformidler som for eksempel Adecco eller Proffice. Senterets filosofi har vært å hjelpe studenter med karrierevalget.

– Vi prøver å overbevise næringslivet om at universitetsstudenter kan brukes til alt, sier Rønnaug Tveit ved Karrieresenteret.

En slik målsetting, sammen med jobbsøkerkurs, intervjuverksted og diverse veiledning, har ført til at senteret har et hundretalls besøkende ukentlig.

Daglig leder ved karrieresenteret i Oslo, May-Britt Mahman er begeistret for det kollegaene i Bergen har fått til på ett år.

– Vi er kjempeimponert over det de har fått til, vi må gratulere dem, sier Mahman. Oslo har hatt karrieresenter i seks år.

For å komme mer ut blant studentene, planlegger senteret nå et rullende infotorg. Dette skal reise rundt på studiestedene i byen. S

Juleeksamen i januar?

Kvalitetsreformen krever lengre semestre. NTNU og UiO ønsker derfor å flytte eksamen til etter jul.

Universitetet i Bergen kan ende med det samme.

for å gjøre semestrene mest mulig like.

– Det er lettest om alle universitetene har likt inndelte semestre, mener rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen.

Tekst: HEDDA LUNDER BREDVOLD heddafoos@hotmail.com

STOR MISNØYE

Kvalitetsreformen skal øke antall undervisningsuker fra 29 til 40.

Spørsmålet er hvor på kalenderen høstsemesteret skal utvides. NTNU og UiO vil legge eksamen etter jul

Ved NTNU har forslaget ført til storaksjon blant studentene, som har samlet inn 2100 underskrifter mot juleeksamen i januar. Alternativet til eksamen i januar eller februar, er å

begynne tidligere i august.

– Hvis høstsemesteret skal begynne tidligere, vil det ødelegge tidsrommet når fagkonferansene for de vitenskapelig ansatte foregår, sier rektor Christensen. De protesterende studentene i Trondheim vil ikke plages med tanken på eksamen i jula, siden sommerferien ellers går med til jobb.

NASJONALT SYSTEM

Rektor ved UiO, Arild Underdal, kan

bekrefte at Oslo vurderer det samme som NTNU. – Vi ser fordelen av å ha to like lange semestre, siden flere fakulteter har likt undervisningstilbud både høst og vår.

Det kan få konsekvenser for UiBs holdning.

– Det blir lettere for studenter å bytte universitet hvis det er like ordninger i hele landet, sier rektor Christensen ved UiB. Harald Misje, studentrepresen-

tant i Kvalitetsreformens styringsgruppe ved UiB, håper at UiB vil gå for eksamen før jul selv om andre velger annerledes.

– Alle studieinstitusjoner kan velge selvstendig i denne saken, og jeg ser ikke at det er problematisk om høstsemesteret skulle bli et par uker kortere og eksamenstidspunktene noe forskjellige, sier han.

Universitetet i Tromsø er alene om å gå klart for eksamen før jul. S

styret skal ha, hvis loven går gjennom.

bestått, og F for ikke bestått.

Vekttallssystemet forsvinner også. Studiene skal istedet graderes etter det europeiske systemet ECTS, der 60 studiepoeng tilsvarer ett studieår. Dermed blir både karakterskala og «vekttallsberegning» lik den europeiske standarden. Dette skal gjøre det enklere å studere i utlandet. S

Større studentmakt med ny lov Fredag kom forslaget til ny universitets- og høgskolelov.

Blir forslaget vedtatt, er det duket for store reformer innen høyere utdanning.

Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no

Nå er kvalitetsreformloven lagt frem.

Den nye universitets- og høgskoleloven, som ble lagt frem av utdanningsminister Kristin Clemet fredag, 6

legger til rette for nytt karaktersystem, mer evaluering og tilbakemelding og større makt til studentene i institusjonenes styrer.

SVAKT PÅ STUDIEMILJØ

Selv om leder Torstein Fjeldet Lunde i NSU Bergen er fornøyd med lovframlegget, er ikke alt rosenrødt.

– Den store negative endringen er at vi får et ubrukelig svakt regel-

verk for læringsmiljø. Arbeidsmiljøparagrafen i den nye loven er bare en papirtiger, sier Lunde i en kommentar til loven.

Lunde er imidlertid veldig positiv til at studentene får en mer betydningsfull representasjon i Universitetets styre, og havner i vippeposisjon mellom interne og eksterne styremedlemmer. Det blir nå lovfestet hvilken sammensetning

UAVHENGIG EVALUERING

Loven, som skal behandles i Stortinget før sommeren, foreslår blant annet at det skal opprettes et uavhengig organ som skal evaluere kvaliteten ved universitetene og høgskolene. Karakterskalaen endres til en gradering fra A til E for

T TEMA

20. mars 2002

Universitetet best på IT, Høgskulen verst sitt webmail-system og tilbod om personleg heimeside på 10 MB. Universitetet har også ein avtale med Dell der studentane kan kjøpe stasjonære og bærbare PCar til reduserte prisar.

– Kjenner studentane til desse tilboda?

– Vi har slitt med å nå ut med informasjon, og har litt å jobbe med.

Det kan også til tider vere vanskeleg å finne fram på nettsidene til Universitetet, vedgår Magnus Ness.

NHH BEST INTEGRERT

PÅ NETT. – Studentane ved UiB får fleksible og gode løysingar på internett-oppkobling heimefrå , meiner Magnus Ness i IT-avdelingen ved UiB.

Universitetet i Bergen har det beste totaltilbodet på IT- og datautstyr til studentane, med Handelshøgskulen hakk i hæl. Høgskulen i Bergen er førebels dårlegast i klassen.

Studentane ved Universitetet har

totalt sett det beste IT-tilbodet av studentane i Bergen. Magnus Ness, avdelingsingeniør i IT-avdelingen ved UiB, fortel at han fleire gongar har fått skryt for tilbodet frå studentane.

– Tilboda om internettoppkobling er spesielt gode, meiner Ness og held fram: – Vi tilbyr studentane gratis oppkopling til nettet gjennom ISDN eller analog linje. Det einaste studentane betalar for, er teljarstega.

Dessutan har vi ein god avtale med NextGenTel om breiband med den nest raskaste hastigheita (2048/640 Mbit pr sekund) til berre 398 kroner i månaden, ved to års bindingstid.

Alle universitetsstudentar får privat e-postadresse gjennom UiB

4

1. KVA VEIT DU OM IT-TILBODET VED LÆRESTADEN DIN?

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD og ÅGE AVEDAL grunde@grimstad.as/aage_avedal1@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY andreas.hellesoy@fi.uib.no

Studvest har undersøkt IT-tilboda til studentane ved dei tre lærestadane.

Vi har sett på følgjande: Personleg e-postadresse og heimesideplass, avtalar om breiband eller anna oppkobling til internett og kjøp av datautstyr til privat bruk.

INTERNETT PÅ MANGE MÅTAR

OM IT-TILBODET

Ved Norges Handelshøgskule får alle studentane tildelt e-postadresse og eit eige harddiskområde. Studentane vert automatisk nøydde til å gjere seg kjende med desse, og å bruke dei aktivt, fordi dei vert brukt aktivt i undervisninga. Svært mange av kursa har eigne heimesider der informasjon, oppgåver, meldingar og spørsmål vert lagt ut.

Skulen har tilbod om ekstern oppkobling via modem på same måte som Universitetet. Og då betalar ein heller ingen ting anna enn teljarstega.

NHH har inngått den same avtalen som Universitetet med NextGenTel om breiband, men studentane får ikkje tildelt område for heimeside, utan ved spesielle fag. Skulen har heller ikkje inngått nokon avtalar om kjøp av personleg PC.

2. KVA SYNEST DU OM DETTE TILBODET?

HØGSKULEN I BAKLEKSA

Høgskulen i Bergen har enno ikkje inngått nokon avtale om breiband for sine studentar. Dette er fordi HiB fekk tilbodet etter at NHH hadde teke imot det, og det er ikkje ferdig behandla. Dersom HiB inngår avtale med NextGenTel, vil dei få det same tilbodet som NHH har til sine studentar.

Studentar ved HiB får e-postadresse automatisk, men bruken av desse varierar svært mykje frå studium til studium. Studentane har ikkje høve til å kople seg opp til skulen via modem slik som på Universitetet og Handelshøgskulen.

Heimesidene er svært sparsommelege når det gjeld informasjon, men IT-kontoret seier at dette er fordi dei held på med ei fullstendig oppgradering av sidene.

FELLES RADIO-BREIBAND

Dei tre institusjonane har eit felles breiband basert på radiosamband.

Dette krev at du bor i nærleiken av ein sendar og at du kjøper utstyr for å ta imot signala. Dette inneber ei eingongsinvestering på rundt 8000 kroner, men etterpå er det heilt gratis å bruke. Sambandet har i teorien ei hastigheit på 1,5–2 Mbit, men i praksis blir hastigheita ein del lågare. S

Tekst: ÅGE AVEDAL Foto: MARI SUNDSBØ

NEWS GYNECOLOGICAL EXAMINATION Female patients under general anesthesia, who was about to receive an abortion, was unknowingly used by medical students to practice giving gynecological examinations.

Professor of Medicine Ole Frithjof Norheim, who teaches medical ethics, confirms that this happened at the Women’s Clinic at Haukeland Regional Hospital in 1990.

– This is an unfortunate example of how those practicing medicine can deviate from the norms accepted by most people. At that time, there was no ethics debate, and the topic of medical ethics was seldom brought up during lectures. We students discussed this among ourselves but no one took it up with the doctors, says Prof. Norheim. He adds that many felt this practice was problematic.

– We were never given any reason why this practice was necessary. Modern medical ethics dictate that the patient give expressed consent for such examinations, says Prof. Norheim. He adds, however, that it is difficult for medical students to get experience giving gynecological examinations, and that this practice should be evaluated based on the options available.

HALF DROP OUT According to a recent survey, only 35 to 40 percent of engineer students at the Bergen College (HiB) complete their studies on time, while half do not finish at all.

– Most drop out during the first year. Many fail in the heavy, theoretical subjects, like introductory math, chemistry and physics. They’re theoretical, demanding and abstract in relation to the engineering courses we’ll continue with, says engineer student Paul Jakob Helgesen.

– We’re looking at the possibility of changing the curriculum for some of the toughest subjects so that they may be taught during the second and third years, says president of HiB Karl Olav Nummedal.

AUTUMN EXAMS IN JANUARY?

JON PEDER GJESDAL. Studerer psykologi grunnfag ved UiB.

SVERRE UNDELAND. Studerer samfunnsøkonomi ved UiB.

HILDE TRAAHOLT. 3. klasse marinteknikk ved HiB.

JON TERJE TJØNN. Studerer data ved HiB.

1. Eg veit at vi har tilgang til datasalar. Utover det har eg eigentleg inga aning.

2. Tilbodet er sikkert heilt kurant, men eg benyttar meg ikkje noko spesielt av det.

1. Universitetet har eit trådlaust nett som vi kan ta inn heimefrå, men det skal visst vere dyrt å kjøpe mottakarutstyr. Elles får vi privat e-post adresse og heimesideplass som student ved Universitetet.

2. Det er for få maskiner på datalabane, så det blir ofte lange køar.

Datautstyret er det derimot god standard på.

1. Eg veit at vi har eit nett-tilbod som blir kalt «It’s learning». Der kan vi hente forelesningsnotatar, eksamensoppgåver og liknande. I tillegg får vi tilbod om e-postadresse .

2. Eg er litt misnøgd. Det er trangt om plassen på datasalane, og ein del av utstyret er gamalt. Tilbodet til studentane på Universitetet skal visst vere mykje betre.

1. Vi har datalabar på skulen som dei fleste studentane har tilgang til.

Dessutan får vi e-postadresse og rundt 10 MB til heimesideplass. Vi kan også ta inn eit trådlaust nett heimefrå, men antenne og mottakareininga kostar vel nærmare 8000 kroner...

2. HiB burde oppgradert datautstyret på skulen. Positivt at vi får tilbod om å ta inn det trådlause nettet heimefrå, men prisen blir likevel for høg.

In order to implement the new education quality reforms, the Norwegian University of Science and Technology (NTNU) and the University of Oslo (UoO) would like to start giving autumn-semester final exams after Christmas.

The number of teaching-weeks is to be increased from 29 to 40. By moving the finals to after New Year, the semesters will be relatively equal.

RUSSELL SHULER 7

UNDERVURDERT STATISTROLLE JEG DRO PÅ DEN NATIONALE SCENE FOR Å FINNE UT HVOR MYE SOM EGENTLIG KREVES AV EN STATIST. DET VISTE SEG AT DISSE BAKGRUNNSFIGURENE HAR BLITT KRAFTIG UNDERVURDERT.

GJENNOM NÅLØYET. Jannecke Flem ble en av statistene på DNS store oppsetning «1900».

8

S Tekst: BEATE MAGERHOLM / nancygirlxxx@yahoo.com Foto: MAGNE SANDNES / magne@magnesandnes.com

TÅLMODIG. Det blir mye venting mellom prøvene, og det er lett å føle seg liten i det store teateret.

LÆRERIKT. Statistene følger stykkets utvikling fra salen, og får se på nært hold hvordan skuespillerne arbeider.

Det er statist-audition for storsatsingen «1900», basert på bøker av Gunnar Staalesen.

Etter mange år i teatermiljøet, hadde Jannecke Flem trukket seg litt tilbake. Likevel ble hun fristet når muligheten til å få en jobb ved teateret bød seg.

- Jeg er helt ute av trening, denne auditionen gjør jeg på ren impuls, sier hun, og fortsetter: - Nå er det bare å hoppe i det. Jeg er litt nervøs. Jeg tror vi bare skulle registrere oss i dag, men jeg er ikke sikker. Hvis vi skal improvisere noe er jeg helt ute å kjøre.

- Jeg vet at det skal være noen store dansescener, så vi må nok danse en del. Det er jeg vant til fra da jeg gikk musikallinjen på Baardar-instituttet i Oslo. Det går greit når man bare skal danse i ett minutt. Da lærer man seg akkurat de trinnene man behøver, og det ser utrolig proft ut. Sannheten er jo at hadde man skullet danse mer enn det ene minuttet hadde det gått rett til helvete.

Igjen sitter vi alene inne i aulaen på teateret og venter. Ingen av de andre statistene har dukket opp.

- Jeg må visst ta meg av alle statistrollene, sier Jannecke og ler nervøst.

Heldigvis blir vi innhentet av en mann som har som oppgave å hente alle statistene som har gått feil, og Jannecke får møte resten av gruppen.

- Det er et omfattende arbeid vi nå er i gang med, sier inspisienten vi møtte på auditionen, Bjørn Isaksen.

- Teateret er et enormt puslespill, og vi er alle avhengig av hverandre. Dersom en person er fraværende en dag faller ting i stykker.

Statistene har flere roller hver, samtidig skal dere være scenearbeidere. Det er derfor viktig med punktlighet og disiplin, og at dere vet hva dere skal gjøre til enhver tid, forklarer han.

REGISTRERING ELLER WIENERVALS?

Vi entrer teaterets imponerende aula, som virker enda større enn den er, fordi vi er de eneste der. Vi setter oss ned og venter på at noen med innsikt skal komme oss til unnsetning.

Etter hvert begynner det å fylles opp inne i aulaen, et tegn på at vi i alle fall er på riktig sted, men alle virker like forvirret. Jentene psyker ut hverandre med bange anelser om hva som venter dem, og det første tegnet på nervøsitet begynner å bre seg i forsamlingen.

- Dere har hørt hva vi skal gjøre?, hviskes det i bakgrunnen.

- Vi skal danse wienervals.

- Wienervals, hva er det?, spør noen, andre sier ingenting, men har blitt betydelig blekere.

- Dere er mange her i dag. Jeg kan jo forsøke å skremme bort noen av dere, lyder den myndige stemmen til inspisient Bjørn Isaksen.

- Dere må være disponibel seks dager i uken fra og med neste uke, og frem til festspillene. Dette er noe dere gjør for teaterinteressens del, betalingen er dårlig: 250 per prøve, 260 per forestilling. Blir dere syk sender vi dere til bedriftslege, fravær ved eventuell eksamen er vi villig til å diskutere. Det blir mye løping og mye svetting, så dere må være i god fysisk form, informerer han.

TRAPPEN TIL HELVETE

Noen forlater teateret, men fortsatt er det rundt 40 jenter som vil forsøke lykken.

- Vi vil nå dele dere inn i grupper på ti.

Noen takker vi for fremmøtet etter første prøve, andre blir med videre, avslutter Isaksen før han forsvinner ned trappen.

Enda mer venting, noen tar frem matpakken, andre sammenlikner cv.

- Jeg blir stresset av denne ventingen, sier Jannecke.

- Det hadde vært bedre om jeg hadde noe

å forberede.

Jentene er utålmodige etter å finne ut hva som venter dem, og har stilt seg i en kø foran trappen. Trappen til helvete, som noen bak i køen spøkefullt kaller den.

Endelig er det Janneckes tur. Vi blir ført ned trappen og inn på en av teaterets mindre scener, hvor representanter fra teateret venter.

- Still dere på rekke, sier stykkets koreograf.

- For å være statist i dette stykket, må dere kunne danse litt, og det blir også noen replikker på enkelte av dere. Ja, da tenker jeg at vi begynner på valsen.

Det går et sukk gjennom gruppen, og enkelte av jentene fniser nervøst.

- Grunntrinnene må sitte godt når vi skal danse på scenen med flotte kjoler og høye sko.

Musikken skrus på, og jentene danser, de samme trinnene om og om igjen, i økende tempo, koreografen klapper takten.

- Bra jenter, det ser ut som om dere aldri har gjort annet enn å danse.

Etter en kort improvisasjonsøvelse hvor jentenes evne til stemmebruk skal fremmes, er auditionen over.

- Det gikk bedre enn jeg trodde på forhånd, sier Jannecke.

- Improvisjonen var bare gøy, nå først blir jeg nervøs. Hvor lenge må vi vente for å få vite resultatet? Jeg må helt klart ha en røyk, sier hun og forsvinner ut døren.

Det føles som flere timer senere når vi på nytt blir kalt ned i teaterets underetasje.

- Vi skulle bare ha fire jenter, og dere var rundt 40, sier Bjørn Isaksen.

- Ti av dere går videre til den avgjørende prøven, som bestemmer hvem som skal være våre fire kvinnelige statister utover våren.

Valgene er gjort ut fra hvilke typer vi føler passer inn i stykket. Dere som må forlate oss må ikke tro at dere har gjort en dårlig jobb.

Jannecke tripper nervøst ved siden av meg, og for hvert navn som leses opp blir spenningen større. Hun ropes opp som siste navn, og går dermed videre. Etter enda en runde med improvisasjon og wienervals er prøven over, og Jannecke må gå hjem for å vente en hel uke på resultatet.

PUNKTLIGHET OG DISIPLIN

Tidlig mandag morgen er de første prøvene i gang på DNS, og Jannecke er blant statistene.

Hun er mer nervøs i dag enn hun var på audition, og har ikke helt oversikten over hva som skal skje.

STATISTER OG SKUESPILLERE

- Når det gjelder hvordan man skal oppføre seg på teateret er det viktig å trekke frem at dere må ha respekt for skuespillerne, sier statistansvarlig.

- Dette er deres arbeidssted, og de har ofte mer enn ett stykke å konsentrere seg om.

Snakker de ikke til dere, så snakker ikke dere til dem.

Allerede etter en kort bli kjent-øvelse skal statistene samles på Store Scene for å begynne arbeidet sammen med skuespillerne. De finner seg en plass i salen, og venter på instruks om hva de skal gjøre. På scenen er hovedrolleinnehaverne i gang med øvingen. Statistene skal følge med i hvordan scenene utvikler seg, for å få en nærhet til stykket. Etter en time skal en av statistene opp på scenen. Han har rollen som en taus butler, og står i bakgrunnen og betrakter handlingen som foregår i forgrunnen. Etter en halv time står statisten fortatt i samme posisjon, og jeg begynner å forstå hvordan tålmodighet defineres i statistmiljøet.

Ikke bare må han stå der når skuespillerne spiller scenen om og om igjen, men han må forsøke å få det til å se naturlig ut.

Etter to timer er det pause, statistene har

tilgang til skuespillerkantinen med forbehold om at skuespillerne har fortrinnsrett. Navn og erfaringer utveksles i gruppen. En av dem har vært gjennom dette før, og kan fortelle at det blir mye dødtid underveis. Det går greit når forestillingene kommer i gang, men man må ha mye tålmodighet.

- Det vil ikke bli noen studenttilværelse på meg fremover, fastslår Jannecke etter at den første dagen er over.

- Faget kan bli vanskelig å kombinere med slike hektiske dager på teateret. Men dette er så morsomt og lærerikt at det er verdt det.

KORSETT TIL BESVÆR

Etter andre dag på teateret vet Jannecke mer om hva det kreves av en statist.

- Jeg har mer oversikt nå enn jeg hadde den første dagen, da følte jeg meg veldig liten.

Jeg går meg fortsatt vill hele tiden, havner alltid en eller to etasjer feil. Det er jo lov til å være litt usikker i begynnelsen, og foreløpig har vi god tid til å feile, sier Jannecke - Jeg syns dette er veldig lærerikt, men det er litt skremmende når vi er oppe på scenen og øver med skuespillere og instruktør.

Skuespillerne har holdt på med dette stykket lenge, så vi må bare henge med så godt vi kan.

Det er langt vanskeligere å være statist enn Jannecke hadde trodd, særlig det å skulle stå helt stille i bakgrunnen og få det til å se naturlig ut.

- Det er særlig vanskelig nå når vi verken har kulisser eller rekvisita, det må jo se vanvittig dumt ut når vi bare står rett opp og ned uten kostyme eller noe. Jeg tror at det å få kostymer vil påvirke hele holdningen, og det blir lettere å leve seg inn i rollen. Vi var nede og prøvde korsett i dag, og det vil i alle fall garantert påvirke måten vi går på, de snørte meg sånn sammen at det var helt umulig å bevege seg. Selv om man bare er statist og skal stå mye stille på scenen vil korsettet gjøre det veldig slitsomt.

Korsettet kan også vanskeliggjøre klesskiftene mellom scenene.

- Jeg skal blant annet være selskapsgjest, begravelsesgjest og serveringsdame, og klesskiftene må foregå raskt.

Det ligger altså mer arbeid bak en statistrolle enn det kan se ut til på teater eller film.

Og skal du se stykket «1900» kan du jo alltids ta en ekstra titt på en av dem i bakgrunnen og huske at det ligger lange timer og mye arbeid bak det som ved første øyekast kan virke som et banalt og ubetydelig bakgrunnsinnslag.

9

ATTEND REVYEN. Både gamle og unge får sine målrettede spark og bergensere på rad og rekke blir ofret på scenens alter; Brannsupportere, Fanajenter, kaffekongen Friele og håndballkeeper Leganger. Latteren henger løst og applausen ruver i salen. Vi lar oss rive med. Klapp-klapp. (Foto: Petter Franer, Tekst: Rolf Eldevik)

ALIBIET. Tidligere år har UKEN fått kritikk for å booke snevre artister. Med Silje Nergaard på plakaten fikk arrangøren derimot sitt alibi mot anklagen og en overfylt konsertsal i tillegg. Sangerinnen med Lolita-look og hennes tre ulastelig antrukne musikere vartet opp med elegant standardjazz og tilførte således foreldrehelgen en stilfull aften i nostalgiens tegn. (Foto: Ellen Bruzelius Backer, Tekst: Einar Bjørshol)

KONGENE AV KOSELIGHET. Det var som en enkel privat sammenkomst. Eirik og Erlend inviterte og spilte låtene sine for et usedvanlig stillferdig publikum. Smålåtent, forsiktig og upretensiøst er blant de sedvanlige beskrivelsene. Legg til pludring fra scenen, en akustisk fremførelse av Poor Leno, en remix av en japansk undergrunnsartist og du har inntrykk fra UKENkonserten med Kings of Convenience. En koselig affære.

(Foto: Anne Brun, Tekst: Einar Bjørshol) REVOLUSJON PÅ NHH. Dette er ikke glam, det er revolusjon, erklærer frontfigur i svenske The Ark, Ola Salo. Likevel var glamfaktoren særdeles høy hos bandet som spilte for fullsatt aula. Fullt så glamorøst var det dessverre ikke på publikumsfronten, og vi kunne telle antall glitrende antrekk på én hånd. Salo og kompanjonger le-

SÅ ER UKEN02 OVER. ET 40 TALLS ARRANGEMENT HAR BLITT AVVIKLET. VED HJELP AV INNSATS FRA 850 FRIVILLIGE HAR 22.000 PUBLIKUMMERE KUNNET NYTE REVY, KONSERTER, SEMINARER OG ENKELTE

REINSPIKKA HIP HOP. Tungtvanngutta Poppa Lars, Jørg-1 og Busta Ofte beviste to ting i Aulaen: 1) Hip hop kan være jævlig bra, 2) også hip hop blir kjedelig etter en stund. Kudos til Norges foreløpig eneste vellykkede prosjekt i sjangeren. (Foto: Magne Sandnes, Tekst Bjarte Brandal)

10

EN NATT FORBI. Jan Eggum hadde bergensere, «foreigners» og alle andre i sin hule hånd i aulaen på NHH. Han var i storform og dro på med hits og eggumske vitser over en lav sko. Vi koste oss gløgg ihjel. Lyden var også bra.

(Foto og tekst: Silje Båtsvik Risholm)

AGERS UKE

WHISKYSEMINAR. Er den fra vestlige eller nordlige Highland?

Eller kanskje Speyside? Single eller blended? En whisky er ikke en whisky. I alle fall ikke når den er skotsk. Mye snusing og slurping skal til for å avsløre dens mange hemmeligheter, men vanilje finner du helt sikkert. (Foto og tekst: Andreas Hellesøy)

verte en glimrende konsert, som fikk store deler av publikum til å ta fullstendig av. De som ikke ble revet med benyttet derimot anledningen til å slå av en prat. Atter en gang ble det bevist at enkelte mennesker ikke kjøper konsertbilletter for musikkens del. (Foto: Åsta Ytre, Tekst: Beate Magerholm)

WHITE STRIPES. Søskenparet Jack og Meg White leverte en litt for langdryg og til tider kjedelig konsert, selv om den fremmøtte fansen nok var fornøyd. (Foto: Petter Franer, Tekst: Raymond Tungesvik)

MER OBSKURE ARRANGEMENTSTYPER, SOM FOR EKSEMPEL SVENSK VORSPIEL. VI RAKK IKKE OVER ALT SAMMEN, MEN HVEM GJORDE VEL DET? NYT BILDENE, DET ER TO ÅR TIL NESTE GANG...

SPRIT FOR FIFFEN. Til lyden av meget seriøs ekspertise nøt studenter konjakk og sigarer på NHHs seminar. Å røyke, men ikke inhalere og drikke uten å helle i seg var viktig. Kunnskapen kan komme godt med for fremtidige bedriftsledere på firmafest, eller bare for egen nytelse.(Foto og tekst: Lars Myhren Holand)

UKENS FLØRT. Hva er vel en festival uten en liten flørt? NHH ga de besøkende mange anledninger til å ta del i det amorøse liv. (Foto: Åsta Ytre, Tekst: Beate Magerholm)

11

K

ET ANNET STED

BY:LARM-NACHSPIEL

Seks studenter ved Kunsthøyskolens avdeling for fotografi presenterer sine prosjekter på Galleri Fisk i Kong Oscarsgt. Fellesnevneren er visstnok «utforskningen av brytningspunktet mellom den personlige opplevelse og den ytre virkelighet». Åpent 23. og 24. mars, 30. mars og 1. april klokka 12-16.

Hulen holder by:Larm-nachspiel fredag 5. og lørdag 6. april. Her får vi se «de beste» artistene fra årets by:larm, i tillegg til noen som arrangørene mener burde ha deltatt. Blant bandene som skal spille nevnes bl.a. Tucus Lounge, The Mormones, Burning Rubber, Woo, Pekka Volt, Turdus Musicus og Clown. Ikke de aller mest profilerte bandene, med andre ord, men kanskje de beste?

KULTUR 20. mars 2002

UFORLØST FESTAFTEN FØRST JIMI TENOR, SÅ WHITE STRIPES. ALT VAR DUKET FOR HELAFTEN PÅ NHH, MEN FESTEN TOK ALDRI AV. Bland revitalisert 70-tallsfunk med Led Zeppelin, og du er knapt halvveis i Jimi Tenors repertoar. Bare synd at publikum ikke var tilsvarende til stede på torsdagens store happening på Uken. Et i overkant av halvfullt Campus var kanskje ikke godt nok forberedt

på Tenors eksperimentelle rundreise i de siste tiårs musikkhistorie.

OPPVARMING Finske Jimi Tenor og hans ensemble er nok ikke spesielt godt kjent her i byen. Det kan

også forklare hvorfor konserten ble lagt til kjellerlokalet Campus. Dessverre for multi-instrumentalisten Jimi var ikke dette et optimalt lokale for hans repertoar. Dansevennlige toner ble innestengt i et trangt lokale - for anledningen også utstyrt med strategisk plasserte gjerder.

Det var også tydelig at lydteknikeren slet med å male Tenors varierte lydbilde. En dominerende bass, bakgrunnstrommer i det fjerne, og periodevis skranglete trombone hadde nok vært lettere å luke ut i et lokale med større takhøyde.

OVERRASKENDE Jimi Tenor forsøkte innimellom på eksplosive energipakker for å dra opp stemningen, men lykkes bare delvis. De beste partiene var likevel de mer funkpregede. Her fikk blåserne stort spillerom og dette satt også bedre hos publikum.

Som navnet Jimi Tenor kanskje innbyr til er han også inspirert av 70-talls glam. Derfor stilte han også i brudekjole med oppsats og bar, hårete mage. Det var imidlertid det nærmeste både han og resten av bandet kom til å overraske den kvelden. For selv om han ofte med stort hell lykkes i sin sjangermiks av elektronika, 70-talls funk, prog-rock og jazz ble det avstand mellom de store høydepunktene.

Med hensyn til publikumsoppmøtet kan det være like greit, for når Jimi Tenor får det til er

VILLE MYE. Jimi Tenor hadde mye å tilby, men innfridde bare delvis.

12

det steintøft og da bør ikke folk gå glipp av det. Vi håper han kommer sterkere tilbake og at publikum da kjenner sin besøkelsestid.

DON’T BELIEVE THE HYPE Kveldens andre konsert var Ukens storsatsning på konsertprogrammet, amerikanske White Stripes. Bandet har blitt hyllet i både utenlandsk og hjemlig musikkpresse med sin jordnære og ærlige rock. Søskenparet Jack og Meg White leverte en litt for langdryg og til tider kjedelig konsert, selv om den fremmøtte fansen nok var fornøyd. Uttrykket de har på scenen blir lite variert når bandet kun består av trommer og en gitar, selv om det skal sies at godeste Jack kunne behandle denne på måter man ser alt for sjelden med mye fuzz og støy.

Originalt er det i hvert fall med sammensetningen de har valgt, selv om de ved senere anledninger kanskje burde fått med en bassist for å få mer dybde og variasjon i låtmaterialet.

Konserten bar også preg av at Aulaen på NHH ikke passer til denne typen konserter, og kunne på en mindre og mer intim scene fått et helt annet utfall enn torsdagens opptreden.

All skryt til Uken som fikk tak i en av de siste tiders mest omtalte grupper. Synd at konserten ikke nådde opp til hypen, men det gjør de sjelden.

Tekst: ROLF ELDEVIK/postrolfen@yahoo.com RAYMOND TUNGESVIK/raymond.tungesvik@student.uib.no

S Foto: LARS MYHREN HOLAND/headplanet_photos@hotmail.com PETTER FRANER/petter.franer@student.uib.no

ROMSLIG. Bak Meg White er det god plass til en bassist.

CABARET PÅ KVARTERET

KJAPPE FINGRE PÅ AGORA

Lørdagsoperatørene har byttet navn til Revygruppa, og skal sette opp en Cabaret. Temaet er studenters hverdag, og skal formidles gjennom sketsjer, sang og dans. Skuespillerne er på scenenn som seg selv i en omreisende teatertrupp. Publikum er fluer på veggen mens denne truppen gjør scenen klar for deres «virkelige» forestilling. Premiere lørdag 6. april klokka 20.

Britiske Fingathing består av Peter Parker og Sneaky, som faktisk spiller alt med fingrene.

Kombinasjonen av en DJ som kom på 2. plass i verdensmesterskapet i «plategnikk» og en klassisk skolert kontrabassist høres unektelig temmelig tøff ut. Legg til videokanon og illustrasjoner, og alt skulle ligge til rette for en spennende kveld på Agora 28. mars.

EKSHIBISJONISTISK

HOMOEROTIKK EN EKTE RING, ET FAT MED PØLSER OG ÅTTE BRUNSTIGE WRESTLERE. GONG-GONG! SHOWET ER I GANG. – Tid for deng, tid for deng, tid for deng, hyler publikum.

Grizzly Olsen, som selv omtaler seg som 120 kilo mann, har akkurat lagt Big John i bakken. Big John ligger utslått på ryggen, og ser Grizzly Olsen klatre opp på det øverste tauet i ringen. Big John veit at det er slutt nå.

De mest ivrige står oppreist og skriker «tid for deng». Andre igjen snur seg vekk.

TO PÅ SYKEHUS

SLEM GUTT. – Gromgutt meg i ræva, brøler Bjørn Sem, og tar et godt tak rundt Gromgutten.

En time senere. Grizzly Olsen, eller Anders Fægri som han heter når han er på jobb hos Telenor, står på bakrommet og snakker med fansen.

– Nei, jeg kan nok ikke kalle dette idrett, men det er heller ikke bare underholdning. Vi trener fire til fem ganger sammen i uken. Og så trener vi jo også en del styrke for oss selv, sier Grizzly Olsen om wrestlingens idrettsalibi.

Sikkerheten er det viktigste for de som driver med wrestling. Siden det blir mange knall og fall i løpet av en kamp, bruker de mange timer på å lære seg fallteknikker. Denne dagen går det ikke helt bra. Utøverne i den første kampen, Bjørn Sem og Gromgutten, havner begge på Haukeland. De ble litt for intime.

– Jeg veit ikke hva som skjedde, jeg tror det var noe med fortennene til Bjørn Sem. Men det var iallfall mye blod. Det blir jo en del juling på oss, jeg kjenner det godt dagen etterpå. Kona mi er forresten bra bekymret av og til, sukker Grizzly Olsen.

SKITNE TRIKS Tilbake i ringen. Grizzly Olsen har akkurat feid gulvet med Big John. Så begynner fotografen å fnise.

– Jeg har gått i klasse med Big John, sist gang jeg så ham var i latin-klassen på videregående, ler hun.

Big John ler ikke like godt der han går med halen mellom beina og hodet under armen. Men en som gliser er wrestling-Norges ubestridte mester, Erik Isaksen. Han kommer løpende inn i ringen til et helvete av en teknosang. Erik er kledd i trang trikot og knebeskyttere. Og selvfølgelig med en frekk piggsveis.

Ringen som brukes, er den eneste av sitt slag i Norge, og eies av Byron Lawless. Byron Lawless er en solariumsbrun haugesunder, han har sleik og hvite tights. Det er han Erik

Isaksen skal bryne seg på nå. De ser definitivt ut som de er klare for litt kroppskontakt.

Byron er en såkalt bad guy, det vil si at han bruker skitne triks for å vinne. Men det kreves mer enn feige knep for å beseire Erik Isaksen. Erik kjører mange spreke triks, men er selv ute å kjøre en liten stund. Byron treffer Erik med en dropkick som sender Erik ut av ringen. Han er rystet, og Byron gir ham mer juling, og legger Erik på rygg.

– En, to, og...

Dommeren rekker ikke telle lenger enn til to. I Wrestling vinner du hvis dommeren teller til tre mens du holder skuldrene til motstanderen i bakken. Dommeren bruker mer tid enn han strengt tatt burde på å telle til tre.

Responsen lar ikke vente på seg fra publikum.

MAT FOR MONS – Faen, dommer. Du kan jo ikke telle. Er du dyslektiker, eller, brøler Raymond Nesset, salens mest entusiastiske tilskuer.

Kommentarene til Raymond tenner Erik, og Erik kommer seg på beina. Han drar fingrene over strupen for å vise at nå er det slutt. Og det er det. Byron er historie. Erik vinner, og kvalifiserer seg til finalen. Men først må han takke Raymond.

– Du er en skikkelig fan, takk for støtten, sier Erik Isaksen.

Raymond blir nesten blank i øynene, og tar imot hyllest fra resten av publikumet.

– Jeg har fulgt med på wrestling siden jeg var seks år. Dette er så bra. Jeg var i New York og så wrestling en gang. Det er der jeg kjøpte denne, sier Raymond tydelig stolt og drar i wrestling-genseren sin.

Har du lurt på hva wrestlere spiser for å bli så store? Nå kan du få svaret. Mens Raymond, Grizzly Olsen og de andre står og snakker om å bringe mystikken tilbake i wrestlingen, kommer maten. Et enormt fat med masse, masse pølser. Grizzly Olsen gliser, og forsvinner inn til pølsene med følgende melding: – Skriver du noe stygt, kommer jeg og tar deg!

Tekst: TROND ANDERS FOSSUM / tronkis@online.no

S Foto: ELLEN BRUZELIUS BACKER / Ellen.Backer@student.uib.no

KYLLINGER. Daniel Sebastian skadet seg selv i stedet for motstanderne.

13

K

KULTUR 20.mars 2002

BORGERLØNN TIL DEBATT

LOKAL HARDCORE

Ekstrem snillisme eller nødvendig løsning på nyfattigdommen?

Og hva skjer i så fall med velferdsstaten? Bondevik har bestilt utredning om borgerlønn, og Samfunnet følger i morgen opp med debatt i Storelosjen under tittelen «Har du lyst på 100.000?».

Innledere blir stortingsrepresentantene May Britt Vihovde (V) og Ranveig Frøiland (AP), i tillegg til økonomiprofessor fra UiB, Alf Erling Risa.

Det nye Ungdomshuset 1880 slår til med lokale talent. Førstkommende fredag er det hiphip-jam, med de unge bergensrapperne i The Freak Show, The function and the Neck, Kinetic Minds og Aven One. Lørdag får vi se Distortion Deadline, Kjærlighet På Pinne, Rock & Roll Hijackers og Herbal Essences, alle i sjangrene hardcore og punk. Dette ser ut til å være en fin anledning til å sjekke ut hva som skjer på musikkfronten blant ungdommen i Bergen. Ungdomshuset 1880 ligger ved Politihuset.

KUNSTKRITISK KUNST TRANSITEATRET FRA MØHLENPRIS ER TILBAKE I HJEMBYEN MED BERGENSPREMIERE PÅ FORESTILLINGEN «WALK CAT,WALK!».

KUNSTKRITIKK – Teateret skal ikke være et plaster på sjelens gnagsår, det bør heller forsøke å finne ut hvor det gnager, sier Tore Vagn Lid, som har regissert «Walk Cat, Walk!». Han har satt av litt tid under prøvene i BIT Teatergarasjen for å fortelle om stykket og om Transiteatret: – I «Walk Cat, Walk!» setter vi fokus på kunst- og kulturverdenen, og på kunstnerens selvforståelse. Vi stiller spørsmål ved hvorvidt det som virker ekte virkelig er det, og kritiserer bruk av psykologiske virkemidler.

Er det mulig å bruke kunst til å kritisere kunsten uten samtidig å kritisere seg selv?

– Vi er klar over problemstillingen og prøver å være sjølkritiske samtidig som vi er kritiske. Det er viktig å være ærlig med de virkemidlene man bruker, være transparente, gjennomsiktige.

TEATER MED MENING. Transiteatret ønsker å gi publikum en estetisk opplevelse og samtidig et nytt og kritisk syn på kunst- og kulturverdenen.

Transiteatret lager repolitisk teater. Politisk fordi de stiller spørsmål ved vedtatte sannheter i samfunnet og synliggjør skjulte problemstillinger, repolitisk fordi de ikke er opptatt av

ideologi på samme måte som 70-åras politiske teater var, men snarere av å avdekke ideologien i samfunnet og gjenvinne teateret som et rom for diskusjon.

Derfor har skuespillerne lite rom for improvisasjon, en bevegelse eller tone som ikke er avtalt kan ødelegge presisjonen i bildet, forteller en engasjert Tore Vagn Lid. Transiteatret`s forrige forestilling, «Opus 1 Maktens Anatomi», vant Natt&Dag’s teaterpris for 2001 og ble sett av 1500 publikumere.

Hvorfor tror du «Opus 1 Maktens Anatomi» ble så godt mottatt?

– Det har jo lenge vært slik at teateret som politisk arena har vært tabu, og jeg tror at folk er lei av at teateret ikke får mene noe. Samtidig tror jeg folk liker stilen vår, at de liker å se teater som er artistisk, avslutter han.

S

Tekst: GRY SOLSTAD/solgry@yahoo.no Foto: ANDREAS HELLESØY/andreas.hellesoy@fi.uib.no

TRANSITEATRET

FORMEN VIKTIG

Medvirkende: Tor Christian Bleikli, Silje Breivik og Camilla S. Johannessen Scenografi av Ingrid Berven Regi ved Tore Vagn Lid Komponist: Frode R. Vik

For Transiteateret er kritikk også et spørsmål om form.

– Vi er opptatt av at forestillingene våre skal være artistiske. Vi legger derfor stor vekt på fysikk, presisjon og musikalitet. Vi er opptatt av bilder, både visuelle og lydmessige.

20.- 24. MARS SPILLES «WALK CAT, WALK» PÅ BIT TEATERGARASJEN

TORSDAGER I ROCKENS TEGN HULEN VIL SLIPPE TIL FLERE UNGE LOVENDE BAND. 7. MARS VAR DET PREMIERE PÅ «TORSDAGSROCKEN».

– Vi ønsker å gi nye, ukjente band en mulighet til å spille på en scene. Før var det som regel fagfester og lignende på torsdagene, sier bookingansvarlig på Hulen Tor-Henrik Solbakken.

Den første torsdagen i hver måned vil fremover bli viet mer eller mindre lovende Bergens-band.

– Vi mottar tre-fire demoer i uken fra uetablerte band som vi ikke har mulighet til å sette opp på ordinære fredagskonserter, forteller Solbakken. Det er disse bandene som vil få sjansen under konseptet som går under navnet Torsdagsrocken.

De tre første som fikk sjansen var Train Robbers, Empiri og Fuzzfish. Førstnevnte, som var en amputert utgave av Rockatansky, startet kveldens konsert. Deretter fulgte Askøy-bandet Empiri med en relativt uortodoks instrumentering. Her ble både didgeridoo og skrivemaskin tatt i bruk. EP-aktuelle Fuzzfish avsluttet historiens første Torsdagsrock på Hulen.

14

INGEN BLÅKOPI Solbakken har tro på at Torsdagsrocken skal få Hulen-publikummet til å kjenne sin besøkelsestid. Det var imidlertid god plass på Hulen sist torsdag. Blant publikum var det en høy andel som tilhørte kategorien «venner og kjente av bandene». Det er likevel sannsynlig at flere studenter finner veien til Hulen etterhvert som det nye torsdagskonseptet blir mer kjent.

– Nystemten på Den Stundesløse trekker mye mennesker på en tirsdag, så hvorfor i all verden skal det ikke komme mye mennesker på Hulen på en torsdag? spekulerer Solbakken.

– Vil Torsdagsrocken bli en blåkopi av Nystemten?

– Det går jo ut på litt av det samme, men vi vil prøve å kjøre en konsekvent mer «rocka» stil. Jeg har inntrykk av at på Nystemten er det mye forskjellig. Dessuten

KONSEKVENT. Tor Henrik Solbakken lover et gjennomført rockepreg på Torsdagsrock.

er publikummet på Hulen og Den Stundesløse ganske ulikt, sier Solbakken.

Neste gang Torsdagsrocken går av sta-

belen, er rett over påske - nærmere bestemt den 4. april.

S

Tekst: KARL ERIK BERNT/zartf@hotmail.com Foto:ELLEN BRUZELIUS BACKER/Ellen.Backer@student.uib.no

FERSKE TAKTER

FURIENE TILBAKE

Tradisjonen tro holder ASF sin faste bandstand på lørdag, der formålet er å slippe uerfarne band til på scenen. I vår er det Eruption, Murphy’s Laundry, Novocaine (har ikke de fått en del erfaring etterhvert, da?) og Fenrik Lane som skal få slippe til. Musikken fra disse fire beskrives som henholdsvis bluesrock, poprock, melodiøs rock og energispekket poprock.

I morgen er Furia tilbake i Bergen, nærmere bestemt hos Realistforeningen (RF) i Teglverket.

Osjentene har vært ute i den store verden og spilt mange konserter. De har også nylig sluppet EPen «Furia EP» som har blitt godt mottatt her og der.

SOSIALT STUDENTMESTERSKAP

Så gjenstår det bare å se om de fortsatt er i stand til å få bergenspublikummet til å ta av. I følge RF gleder de seg iallfall til å spille på Kvarteret.

INGEN TVIL. NTNUIs herrebasketlag mottar gull etter å ha utklasset NHH-laget.

I HELGEN GIKK STUDENTMESTERSKAPET 02 AV STABELEN I FANTOFT- OG LEHMKUHLHALLEN. 240 STUDENTER KONKURRERTE I HÅNDBALL OG BASKETBALL. Nytt av året er at mesterskapet går parallellt med Uken. Målet med arrangementet er å skape en tradisjon som kan etterfølges i årene som kommer, forteller Ukesportsjef Jørn Seglem.

– Vi ønsker, i tillegg til at det idrettslig skal holde like bra nivå som før, å lage en sosial kjempepakke til deltakerne, sier Seglem.

Fredag kveld ble deltagerne tilbudt både konsert og revy ved NHH. Etter finalekampene lørdag var det felles bankett på restauranten på Fløien med treretters middag.

HATOPPGJØR Vinnerne av Studentmesterskapet 02 ble kåret i Lehmkuhlhallen lørdag. I utgangspunktet skulle mesterskapet også omfatte karate og klatring, men på grunn av for få påmeldte deltakere ble disse avlyst. I herrefinalen i basketball var det duket for et aldri så lite hatoppgjør. NHHI møtte NTNUI. Mye ære stod på spill, Uken kontra Uka. Økonomene, for anledningen i hvite drakter, kjempet godt for Bergensstudentenes ære. Det var imidlertid aldri tvil om hvem som skulle hale seieren i land. Trondhjemsstudentene var i føringen fra første avkast og seieren var aldri truet. Etter ti minutters effektivt spill viste lystavlen hele 10 - 31 til fordel for «trøndergutan».

poeng var Harald Amundsen sentral på et jevnt godt NTNUI-lag.

– Kampen gikk greit. Vi startet bra, og holdt et høyt tempo gjennom hele kampen. I dag klaffet alt for oss, sa Amundsen.

Om årets Studentmesterskap er Harald full av lovord.

– Det er et veldig bra initiativ, moro at studenter fra hele Norge samles sammen på denne måten. Man får spilt basket, samtidig som arrangementet er veldig sosialt.

NHHIs Ulf Bjørnhaug var tydelig skuffet etter finaletapet.

– Vi spilte vår dårligste kamp i hele turneringen. Basketballen er rund, noen ganger treffer man kurven, andre ganger ikke. I dag var NTNUI et bedre lag enn oss.

VERDIG AVSLUTNING Rent sportslig sett var Studentmesterskapet over for Harald og Ulf, nå gjenstod kun kveldens bankett. Velfortjent god mat og drikke ventet deltagerne. Lattermusklene skulle også få sitt, med blant annet underholdning av standup-komiker Jon Hjørnevik. Studentidrett er lek og moro, og det viktigste var ikke å vinne Studentmesterskapet 02, men å delta på banketten etterpå.

S

SMÅ MARGINER I begynnelsen av andre omgang startet NHHI, anført av Ulf Bjørnhaug, poengjakten. Guttene spilte seg frem til gode sjanser, men så var det å få ballen i kurven.

Enten ble ballen stoppet av lange NTNUIarmer, eller så trillet den rundt kurven i stedet for oppi. Fortvilte NHHI-spillere slurvet og gjorde mange personlige feil, noe som NTNUI visste å dra nytte av. Da dommeren blåste av kampen lød resultatet 22 - 52. NTNUI var i en egen klasse, og vant en klar seier. Med sine 15

Tekst: ANNE KLEPSLAND SIMONSEN / anneklepsim@hotmail.com Foto: TRINE FLÅTE/trine.flate@student.uib.no

STUDENTMESTERSKAPET

NM i håndball og basketball for studenter 14. - 16. mars.

Norske Studenters Idrettsforbund (NSI), NHHI, BSI, UKK og UKEN02 har samarbeidet om å arrangere mesterskapet.

KOM TIL KORT. NHHI (hvite drakter) hadde aldri en sjanse i finalekampen mot et meget godt NTNUI-lag.

15

Master of Science, International Fisheries Management Ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, tilbyr man fra høsten 2002 et begrenset antall studieplasser for norske studenter på Master studiet "International Fisheries Management". Studiet er en tverrfaglig toårig internasjonal utdanning. Studiet vil fra høsten ta opp 15 studenter fra hele verden samt 5 fra Norge.

På MS studiet kan du fordype deg i følgende felt: Ressursbiologi Ressursøkonomi Fiskeriforvaltning og organisering

Studiet vil gi deg Kunnskap om akvakultur og internasjonale fiskerier Feltarbeid i tredje verden Kontakt til samarbeidsinstitusjoner ute Spennende ekskursjoner og tokt Internasjonal atmosfære, studenter fra hele verden Fremtidige internasjonale karrieremuligheter All undervisning på engelsk

Vi ønsker studenter med eller uten tidligere erfaring fra fiskerisektoren

Opptakskrav og søknadsfrist Cand mag. grad eller tilsvarende i realfag eller samfunnsfag Minimum treårig høgskoleutdanning Introduksjonskurs i statistikk aller matematikk

For mer informasjon kontakt Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, Breivika, 9037 Tromsø, telefon 776 46000, email: eksped@nfh.uit.no

Søknadsfrist: 15 april.

Første norske Mastergrad i Peace Studies: www.peace.uit.no En utfordring for deg?

Søknad sendes: Studieavdelinga student-opptaket, Universitetet i Tromsø, Breivika, 9037 Tromsø.

Y

YTRINGER 20. mars 2002

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

SPRØYTEROM - ET VIKTIG TILBUD TIL DE NARKOMANE! I en kronikk i Studvest 6.03.02. hevder politisk nestleder i Hordaland KrFU, Kjell Sørbø, at sprøyterom ikke er noen god løsning for de narkomane. Sørbø skriver blant annet at hensiktsmessigheten av sprøyterom må vurderes ut i fra hensynet til de narkomane og ikke ut i fra at det er «ubehagelig» for eksempel for studenter å finne blodige sprøyter på Studentsenteret. Unge Venstre er helt enig i at hensynet til de narkomane helt og holdent er det mest vesentlige, men når toalettene på Studentsenteret er så tilgriset med blod at de må risikosaneres flere ganger for dagen styrkes argumentene for sprøyterom betraktelig, også med tanke på hensynet til studentene og andre

som benytter Universitetets lokaler.

De narkomane sier selv at de ikke ønsker å benytte studentsenteret, men at de ikke har noen alternativ. Sørbø hevder videre at det ikke finnes «evidens» for at sprøyterom kan redde liv, og at det ikke er dokumentert at sprøyterom har noen dødsfallsforebyggende effekt. Når menneskeliv står på spill gjør vi alt vi kan for å forhindre at liv går tapt, vi går ikke rundt og leter etter bevis for hvor mange menneskeliv vi kan redde. Det er ikke slik at man statistisk måler hvor mange som ikke dør av overdose årlig, så påstanden om manglende dokumentasjon for hvor mange liv sprøyterom kan redde er i beste fall meningsløs. Sørbø hevder

også at sprøyterom ikke nødvendigvis kan forebygge overdoser, ettersom en overdose kan inntreffe hele 12 timer etter injeksjon.

Helsepersonellet som skal bemanne sprøyterommet skal kontrollere at dosene de narkomane injekterer ikke er så høye at overdose kan inntreffe, verken etter fem minutter eller 12 timer. Således vil sprøyterommet ha en forebyggende effekt også med tanke på overdoser som kan inntreffe flere timer etter injeksjon.

Sørbøs påstander om at sprøyterom ikke vil gi de narkomane økt verdighet fordi sprøytesettingen er en «privat situasjon» er heller ikke riktig. Husk at de narkomane selv

ønsker sprøyterom fordi de mener at det gir dem mer verdighet og fordi de ikke ønsker å bruke offentlige toaletter til sprøytesetting.

Sørbø påstår videre at sprøyterom vil bygge opp om «den uheldige injeksjonskulturen». Sprøyterom skal være et tilbud til tunge «etablerte» heroinister og mye av poenget med å bemanne sprøyterommene med helsepersonell er at disse skal kunne gripe inn overfor mennesker som ikke tilhører denne gruppen. Helsepersonellet vil også kunne drive rådgivning for å motivere de narkomane til å gå over i mer etablert behandling.

Tilværelsen som sliten narkoman kan forøvrig tvilsomt virke «oppbyg-

gende» eller forlokkende på noen.

Sørbø prøver seg til slutt på det destruktive trikset med å avvise sprøyterom ved å sette det opp mot andre behandlingstilbud til de narkomane. Vi må se dette i en sammenheng og finne flere måter å redde de narkomane ut av sitt misbruk på. Det er ingen konflikt mellom sprøyterom og andre lavterskel/behandlingstilbud.

Det er trist å se at KrF og KrFUs engasjement for et «varmere samfunn» stort sett gjelder alle andre enn de narkomane.

mye med utgangspunkt i de holdninger vi allerede har. Ofte er «data» såpass tvetydige at man lett kan se det man forventer å se. Man risikerer dermed å bli slave av sine vante tenkemåter. Er kanskje grunnen til at jeg ikke oppfatter meg som seksuelt trakassert at jeg er mann (som ikke trakasseres, men trakasserer), og derfor tenker lite på de nevnte hendelsene? Viktigheten av en nyansert og kritisk holdning kan ikke understrekes nok.

Jeg mener selvsagt ikke at all kritikk mot manglende likestilling er uberettiget, særlig ikke når man ser på kjønnsfordelingen i ulike viktige stillinger. Men med litt velvilje er jeg sikker på at vi kan finne mange eksempler på mannsdiskriminering også, særlig hvis vi hadde hatt et eget maskulint teoretisk fundament å bygge på.

JULIE ANDERSLAND LEDER BERGEN UNGE VENSTRE

DISKRIMINERT ELLER IKKE? Kari Henriksen har et viktig poeng når hun tar opp Eva Lundgrens særdeles vide definisjon av «vold» (mot kvinner). Hvordan feminister underbygger sine påstander om diskriminering blir merkelig lite debattert.

Det virker som om feministisk resonering ofte foregår omtrent slik: Jeg er overbevist om at kvinner undertrykkes, la meg se hvordan jeg kan bevise det. Dette er et dårlig utgangspunkt, særlig for forskning.

Hvis jeg tenker nøye etter kan jeg

ikke utelukke at jeg selv har blitt utsatt for vold fra det annet kjønn.

Har riktignok få minner om voldelige kvinner, men jeg er ganske sikker på at jeg har blitt «knuffa». Og en uønsket klem på en seksuell måte (hva nå det skal bety) har jeg nok opplevd. For uønsket seksuell oppmerksomhet har jeg helt klart fått.

Kanskje var det til og med seksuell trakassering. Jeg har blitt kløpet i rumpa, blitt ledd av for å stirre på noens pupper når jeg egentlig så på

NSU ER IKKE MOT KJØNNSKVOTERING! Jeg ble veldig overrasket da jeg leste forrige Studvest. Der uttalte NSU-leder Torstein Fjeldet Lunde at kjønnskvotering ved opptak til mannsdominerte fag er kritikkverdig og ikke bør brukes. Dette kan selvsagt NSU-lederen få mene så mye han vil, men det representerer ikke NSU-Bergen sitt syn.

På unionsmøtet 5. mars vedtok NSU-Bergen prinsipprogrammet for de neste to årene. På møtet ble det foreslått flere formuleringer der man prinsippielt var mot kjønnskvote-

18

ring. Alle disse forslagene ble nedstemt, også forslaget om å være mot kjønnskvotering ved opptak til fag.

NSU-Bergen har altså ikke tatt et standpunkt mot kjønnskvotering ved opptak. Tvert om, forslaget om å ta et slikt standpunkt ble nedstemt. Torstein Fjeldet Lundes uttalelser i forrige Studvest representerer altså hans eget, ikke NSU-Bergen sitt syn på kjønnskvotering.

ELISABETH KOREN REPRESENTANT I UNIONSMØTET

noe helt annet, og fulle kvinner har ropt etter meg og kameratene mine hvem som har finest rumpe.

Uskyldig tullball eller bevis på kvinners aggressive seksualitet og objektivering av menn?

Verden er såpass stor og kompleks at det er det er umulig å forholde seg til «alt». Man foretar bevisst og ubevisst et utvalg, både av hvilke hendelser man velger å fokusere på og hva slags mening man tillegger disse. Vårt info-søk starter

PER M NILSEN PSYKOLOGI

EN LEVENDE BY? «Hei, tegner du bygget mitt?» spør en mann. «Ja, jeg skal bruke det til et prosjekt på skolen. Er det greit?»

«Det er klart, men tegn fort! For snart skal det skrues ned og flyttes ut av byen. Dekkservice ut, leilighetskompleks inn.»

Jeg og mannen møttes i en tverrgate til Nygårdsgaten. Mannen fortalte meg om gamle dager. At det var badestrand her for veldig lenge siden. Og at kirken lå på en øy. Så ble Store Lungegårdsvann fylt delvis

igjen. Gater og hus ble bygget. I gatene ble det liv og i husene skjedde det masse forskjellige aktiviteter. Det ble bygget pianoer, laget kaffe og sjokolade og overalt var det små butikker. Så for noen år siden kom gravemaskinene og menn i dress som skjønte at her kan vi bygge kjempestore hus med små leiligheter og tjene masse penger. «Kjør på», sa Bergen Kommune. Gamle trivelige hus ble jevnet med jorden, og flere skal det bli. På deres grunn blir de

nye bygningene reist, uten næringslokaler på gateplan og med søyler og gitterporter. Lukkede og dominerende bygg som viser ryggen til gatene. Som gjør gatene til gå-ogkjør-fort-gjennom-gater. Jeg og mannen synes det er trist, for vi ønsker en levende by der folk bor og der folk møtes.

ANNE-KATHRINE VABØ, STUDENT VED BERGEN ARKITEKT SKOLE

UKAS LÅT

UKAS ALBUM KIM HIORTHØY - «Melke»

KRONIKK

(Smalltown Supersound/VME)

MARIANNE FAITHFULL - «Song For Nico»

Gråt du dine bitre tårer da du oppdaget Kims herlige elektroniske fiksfakserier gjennom 2001’s beste norske album «Hei» fordi du hadde gått glipp av alle de koselige syvtommerne og denslags er brannmann Sam endelig kommet til din dør i form av «Melke». Her får du alt mannen har gjort til siste remix. En samleplate, ja, men utvilsomt den beste teknoplata så langt i 2002, punktum.

Vi liker Marianne Faithfull. Hun har et fint navn, sier fine ting og lager fin musikk. Gå og kjøp den nye plata, du, og hør singelen veldig ofte på Studentradioen i Bergen.

(Virgin)

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Bergen Kristelige Studentlag har et forklaringsproblem i sitt syn på og sin praksis overfor kvinnelige prester, mener Inger Lycke-Halvorsen, Tor Brynjar Welander, Ingrid Sataøen og Mathias Kristiansen i Bergen Kristelige Studentforbund.

OPPFORDRING TIL JENTENE I BERGEN KRISTELIGE STUDENTLAG Kvinnedagen fikk i år mer oppmerksomhet enn på flere år. Allikevel går likestillingsarbeidet i deler av den norske kristenheten svært tregt fremover. Dette illustreres blant annet av at Bergen Kristelige Studentlag (Laget), som er den største kristelige studentorganisasjonen i Bergen, fortsatt er imot kvinnelige prester. Nå er det for så vidt ting som tyder på at Laget er på glid i spørsmålet, ettersom man i dag aksepterer kvinnelige presters deltagelse ved fellesarrangementer.

Denne praksisen oppfatter vi som både inkonsistent og tvetydig. Vi kan ikke se logikken i at man tillater kvinnelige prester i fellesgudstjenester med f.eks. Studentmenigheten eller oss i Forbundet, men ikke kan gjøre det samme i egne arrangementer. Hvorfor kan ikke Laget gå veien helt ut, når man allerede, under visse omstendigheter, tillater en liberal praksis?

Tidligere i år uttalte lagspresten i Trondheim, Per Christian Strand, til Under Dusken (Studentavisen i Trondheim) og NRK Sør-Trøndelag at han er imot at kvinner skal være

prester. Nå skal ikke Laget i Bergen uten videre tilskrives lagsprestens argumentasjon, men vi har liten grunn til å tro at man er svært uenige i den. Strand begrunner sitt syn blant annet med Paulus` ord om at kvinnen skal tie i forsamlingen. På Lagets egne nettsider skriver han videre at kvinnen skal underordne seg mannen under gudstjenesten for

er innstiftet av Gud. Det forårsaker allikevel ingen ulikhet eller diskriminering; Gud elsker jo uansett alle like mye. Denne argumentasjonen er etter vår mening ikke holdbar: I virkeligheten vil et slikt syn alltid være diskriminerende fordi likeverdighet aldri kan oppnås uten like rettigheter. Og hvis det er slik at visse roller og oppgaver er forbeholdt mannen

Et negativt syn på kvinnelige prester strider også mot argumentet om at Gud elsker alle like mye. Hvis Gud ser på kjønnene som likeverdige, hvorfor skal han da tillate ulike rettigheter for menn og kvinner på jorden?

ikke å bryte med Guds skaperordning. Hun kan med andre ord delta, men bare så lenge en mann har det øverste ansvaret. Kvinnen, mener Strand, er dog ikke mindre verdt enn mannen, men hun skal underordne seg ham slik Bibelen definerer det.

Det utelukker, ifølge Strand, at hun kan opptre som prest.

Strands syn bygger på en tankegang som fastslår at visse roller er forbeholdt visse individer og at dette

og visse er forbeholdt kvinnen, hvorfor er det så lite fokus på områder hvor Gud befaler mannen å underordne seg kvinnen? Har Laget retningslinjer for roller menn ikke bør ha, men som er forbeholdt kvinner? Hvis det virkelig eksisterer områder som mannen skal holde seg borte fra, vil vi sterkt oppfordre Laget om å forkynne dette i klarere ord enn det som gjøres i dag. Det vil i det minste øke troverdigheten noe.

Et negativt syn på kvinnelige prester strider også mot argumentet om at Gud elsker alle like mye. Hvis Gud ser på kjønnene som likeverdige, hvorfor skal han da tillate ulike rettigheter for menn og kvinner på jorden? Gud kan umulig tillate forskjellige rettigheter hvis han fastholder vår verdi som selvstendige, ukrenkelige og likeverdige individer.

Videre fremhever man, med dette synet, visse deler av Bibelen på bekostning av andre. Det er selvfølgelig nødvendig ettersom Bibelen er en svært kompleks og tvetydig bok.

Men i avvisningen av kvinnelige prester droppes blant annet nestekjærlighetsbudet og svært mye av Jesu ord og virke, til fordel for Paulus. Jesus utgjør selve sentrum i kristendommen og hans ord om Guds kjærlighet til menneskene må utgjøre tolkningsperspektivet for alle andre tekster i Bibelen. Deretter kan disse eventuelt fortolkes av oss og danne basis for moral i vår samtid.

I forhold til dette kan vi verken se at Jesus fastholder noe universelt rollemønster eller angir noen evig arbeidsdeling mellom kjønnene. Derfor

må Paulus vike.

Så til den egentlige oppfordringen i dette innlegget. Den er til jentene i Laget.

Hvis dere ønsker en endring i Lagets praksis i forhold til kvinnelige prester, må dere si ifra!!!

Vi tror at det er mange av jentene i Laget, kanskje til og med et flertall, som reagerer på at Laget på visse områder krever at dere skal underordne dere mannen. Vi oppfordrer dere til å gi lyd fra dere fordi det nettopp er dere som best kan skape denne endringen. Bruk kanalene som finnes i organisasjonen for å endre det offisielle standpunktet.

Det kan virke som om Laget er på glid i spørsmålet, så det er sannsynligvis lettere å nå frem i dag enn for noen år siden. Aksepterer dere det faktum at hvis noen av dere skulle få et kall fra Gud om å bli prest, så skal hun være avskåret fra å fullbyrde kallet i Laget?

Foto: ELLEN BRUZELIUS BACKER

19

APROPOS Platekompaniet har bedt kundane sine stemme på det dei meiner er dei 100 beste platene gjennom tidene. Eg veit ikkje kor mange som har stemt, men la oss gjere eit tankeeksperiment: La oss seie at avstemminga er nokonlunde representativ for kva det platekjøpande publikum i dei største byane i Noreg faktisk meiner om saka. Då hadde eg tenkt fylgjande: «At OK Computer og Nevermind ville kome på dei to første plassane, var sjølvsagt openbart frå starten av. To av dei mest overvurderte rockeplatene i historia, men gode plater likevel (mange forstår ikkje den distinksjonen.

«Overvurdert» treng ikkje bety «dårleg». Tenk over det i nokre sekund. Så tenker du på The Strokes). At Beatles får med halve katalogen sin, er heller ikkje overraskande, og at U2 og Pink Floyd gjer det bra, er berre slik det skal vere.

Men kva med Tom Waits? Ikkje at eg har sansen for absolutt alt han har gjort, men han er jo ein artist med eit stort og trufast publikum her til lands. Det same gjeld Nick Cave, som heller ikkje er med på lista. Og apropos her til lands: Kva går gjennom hovudet til folk når dei bestemmer seg for at Ompa til du dør og begge dei to siste Morten Abel-platene er mellom dei 100 beste platene gjennom alle tider?!?!? Har dei ikkje forstått konseptet «best»?

Har dei forveksla ideen om «best» med «mest populær i Noreg siste 12 månader»? Skulle den talentlause posøren Morten Abel ha laga like mange av dei 100 beste platene gjennom alle tider som R.E.M., Bruce Springsteen eller Neil Young? Ompa til du dør er ei brukandes plate, for all del, men ho hadde vore betre om ikkje Tom Waits hadde laga ho først. Og så prøvar eg å sjå for meg folk som ettertenksomt seier til seg sjølv: «Hmmm... Jau, Madrugadas Industrial Silence er nok ei av dei 50 beste platene gjennom alle tider». Hallooo!?! Er det nokon der?!?

Men for all del, lista er ikkje så bort i staur og veggar. Eg er umiddelbart samd i kanskje 20 av titlane, og eg kan gjerne vere med på å diskutere minst 30 til. Det er høge tal for min del. Nokre openbare manglar er her sjølvsagt. I farta saknar eg plater som New York og Dusk, og sjølvsagt alle Leonard Cohen-platene som ikkje er her (okei, viss du ikkje vil ha med Death of a Ladies Man på lista er det greit men det er ei jævlig god plate. Men okei, ikkje ei av dei 100 beste).

Alvorleg talt - kva har Morten Abel, Kaizers og Madrugada på ei slik liste å gjere?

Og kvar er dei beste platene til Yo La Tengo, Tricky, Townes Van Zandt, XTC, Lambchop, Beck, Elvis Costello, Gram Parsons og Magnetic Fields?».

Dette hadde eg tenkt. Dersom lista hadde vore representativ for kva det platekjøpande publikum i dei største norske byane meiner om saka.

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Måndag klokken 12.00.

ONSDAG 20

FUNNY GAMES Filmklubben, Studentsenteret, 21.00

S

ASF, Teglverket, 21.00

SPONSET UTDANNING ROSSO, Støy (Kvarteret), 20.00

BERGEN BANDSTAND

FREDAG 22

STUDENTKRO Hulen, 22.00

NIKOLAJ GOGOL

THE MARGARETS

Samfunnet, Teglverket, 19.15

ASF, Teglverket, 21.00

FJELLMØTE

HYTTETUR TIL FINSE

BSI-Friluft, Maos Lille Røde, 20.00

Forbundet, fredag til onsdag

TORSDAG 4/4

FREDAG 5

VERNEVERDIG VERNEPLIKT

BY:LARM-NACHSPIEL

TORSDAG 21

LØRDAG 23

HAR DU LYST PÅ 100.000?

AKSJON MOT TORTUR

TORSDAGSROCK

Samfunnet, Storelosjen, 19.15

Amnesty studentgruppe, Torgallemenningen, 12.00

Hulen, 22.00

FURIA RF, Teglverket, 21.00

ZIMBABWE-MØTE

Hulen, 22.00

Samfunnet, Storelosjen, 19.15

WOLFRAM RF, Teglverket, 21.00

Amnesty studentgruppe, Speilsalen, 16.00

UKAS FJES

reikestolen

BUEKORPSFRITT ÅR! Prekestolen tar til ordet for å prøve et buekorpsfritt år i Bergen.

Så kunne alle erkebergensere få erfare akkurat det samme som folk fra resten av landet bestandig har visst: Det går helt fint an å overleve uten smågutter i uniform som dundrer løs på trommer i utakt utenfor lesesalen rett før eksamen.

Navn: Bård Kårtveit (25) Aktuell fordi: Er sivilarbeider i NORDPASS.Torsdag er Bård med på å arrangere en demonstrasjon for å sette søkelys på krigføringen mot sivile i Palestina.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD Foto: ÅSTA YTRE

OG VI HAR BITT OSS MERKE I... at Azar Karadas har fått drapstrusler etter å ha meldt overgang fra Brann til Rosenborg.

Enkelte synes ikke det er nok straff å havne i bartens, hjemmebrentens og Under Duskens hjemby.

at siste K7 Bulletin-børskurs for «pene jenter» er på 290 (+280). Betyr det at det er bare ti pene jenter på NHH utenom Uken?

Stakkars arme sjeler, sier vi, og byr på en gratis gåtur til Høyden.

at tørkepapiret Filter har laget sin egen Monopol-versjon som heter «Det store vorspillet». Første spillrute forteller at «du har like godt styrtet nedpå alt og beveget deg mot byen...» Stort, ja.

at Rosso mener det er statens oppgave å skaffe folk arbeid. Hva går de på uiversitetet for da, da? Kanskje de kan finne et svar på student.no?

at NSU Bergen er uenige med seg selv , både overfor Studentenes Landsforening og kjønnskvotering. Men likevel slipper de ikke forbi køen til Studentenes psykiske helsetjeneste.

at Securitas har lagt sine daglige firmafester til toalettet ved Studentsenteret. Opptil tre vakter har blitt observert der på samme tid.

Det er tre flere enn for kort tid siden. Bra dere trives så godt!

– Når fattet du første gang interesse for situasjonen i Palestina?

– Jeg var på feltarbeid i Palestina våren 2000 i forbindelse med min hovedfagsoppgave i sosialantropologi.

– Hva skriver du om?

– Jeg skriver om arabisk migrasjon mellom Palestina og USA. Flyttestrømmen går begge veier. Jeg bodde i en liten landsby hvor det var store klasseskiller. Halvparten av innbyggerne hadde bodd i USA, og disse var velstående.

– Hvorfor kom de tilbake fra USA? – De kom tilbake etter Oslo-avtalen fordi de håpet at det skulle bli fred og fordi de ville at ungene skulle vokse opp som palestinere og ikke som amerikanere. Mange har reist tilbake til USA nå, men der er det for såvidt heller ikke så greit å være araber om dagen.

– Hva opprører deg mest med det som skjer i Palestina nå?

– Krigføringen rammer først og fremst sivile mål og helsepersonell uten at det vekker særlig sterke reaksjoner internasjonalt. Den brutale volden mot sivile er det vi først og fremst demonstrerer mot på torsdag.

Situasjonen er verre enn noen gang siden Oslo-prosessen.

– Hva skal du gjøre i påsken?

– Jeg skal hjem til Hamarøy på påskeferie og slappe av sammen med familien. Jeg har nettopp blitt onkel til en nevø som jeg snart kan begynne å utøve litt dårligere innflytelse på.

– Har du noe musikk du vil anbefale?

– Ja, den siste CDen til The Margarets er veldig bra!

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206