Studvest 2002 10 by Studvest

STUDVEST

NOREGS MEST VEKE 15

ONSDAG 10. APRIL 2002 – NR. 10 – ÅRGANG 57 – WWW.STUDVEST.NO

foto: MAGNUS VOLLSET

UiB støttar palestinarane Universitetet i Bergen lovar å sørge for eit økonomisk og fagleg opplegg som gjer at dei palestinske studentane som studerar ved institusjonen slepp å reise heim i summar. Universitetsleiinga støttar også ein resolusjon frå NSU som fordømmer israelske krigshandlingar mot sivile palestinarare.

- Det er ein del av vårt samfunnsoppdrag å setje fokus på dei groteske overgrepa som skjer i Midtausten, seier prorektor Rune Nilsen. Dei siste dagane har det vore fleire demonstrasjonar til støtte for palestinarane. Studvest har snakka med dei palestinske studentane i Bergen.

FARGA STUDENTAVIS

NSU+STL = IKKJE SANT

- Eg har høyrd så mykje at hovudet mitt held på å bli sprengd i fillebitar, sa Håkon Sønstebø fra Bergen på NSU sitt landsting i helga.

SIDE 6

IKKJE DYRT

SIDE 5

Ni av ti studenter på Nygårdshøygda meiner ikkje husleiga er for høg.

SIDE 13

foto: ANDREAS HELLESØY

SESAM STASJON?

Veggane har fått nye fargar. Nå går vitsane på Kvarteret.

SIDE 7

ATTER OM KVINNER

IKKJE BERRE GOTH Dominion er foreininga for alle som vil ha eit alternativ til det vanlege utelivet, meiner Martin Krogh og Eira Monstad i Dominionstyret. Det er med andre ord

ikkje naudsynt å kle seg antikvarisk for å nyta nyimportert meksikansk industrimusikk som den Hocico spela på Agora i påska.

MIDTEN

Turboteateret held fram med å freiste å forstå kvinnene i si nye framsyning «I Ruts hus». No med svart humor som kan få kvinnene til å le av seg sjølve. SIDE 13

SIDE 2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Ingrid Åbergsjord NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas Magnus Vollset (fungerende)

SCOOTERDILLA

10. april 2002

KULTURREDAKTØR: Erling Garatun FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Håvar Eidslott Hanna Norberg Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal

Jørgen Eide Gard Hopsdal Hansen Stine Helgesen Linda Nødseth Agnes Aaby Hirsch Hedda Lunder Bredvold KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum Bjarte Brandal

Gry Solstad Beate Magerholm Raymond Tungesvik Egil Skogseth Mia Gill Elisabeth Hægeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bernt Einar Bjørshol Line Olaisen Anne Klepsland Simonsen Torbjørn Årsland

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Ellen Bruzelius Backer Anne Brun Pernille Wangsmo Mari Sundsbø

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden FOTOSATS: Grafisk Forum

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

FORDOMMER. - Du må være litt gal, elske å skru og jo eldre, jo bedre. President i CSCB, Elling Bjelland, humrer over folks oppfatning av scooterklubber.

Hvis du melder deg inn i scooterklubben i Bergen blir du automatisk kul. Men hvor kult er det å diskutere vaffelrøre på klubbmøtet? Tekst: HANNA NORBERG/ hannanorberg@yahoo.com Foto: MARI SUNDSBØ/ Bivnilse@frisurf.no

Classic Scooters Club Bergen (CSCB) har en egen paragraf som sier at alle medlemmer av klubben er kule. – Men det er jo litt ut med ordet kul nå, sier en av veteranene i klubben, Jens-Tore Jensen. Nærmere harry enn kul var det jeg forventet på vei til årsmøte i Bergens scooterklubb. Diverse kubbikksnakk, mye testosteron, intens mekking, utbredt rullingsføring og dertil høy skinndress-faktor var hva jeg forestilte meg. GUTTA BOYS

Møtelokalet er et hvitt, gammelt trehus. Et par Vespascootere står oppstilt utenfor, men bilene er i flertall. Duften av micropopcorn og kaffe strømmer fra kjøkkenet. Kun ei jente er med i gutteklubben. Dresskoden er nøytrale ullgensere og halvslitte olabukser. Diskusjonen går rundt scootermerker. Vespa eller Lambretta? – Jerry Seinfeld kjører Vespa. Brad Pitt også. Og vi da! Få med det, skryter en av gutta og forsikrer seg om at det blir notert i journalistblokka. Hva foregår på et årsmøte i en scooterklubb? Kjipe punkter som budsjetter, regnskap og reglement må gjennomgåes. President i klubben, Elling Bjelland, ramser opp nye vedtekter. Noen protester? Ingen reaksjon. Mobilen til Elling maser. Småirriterte blikk veksles. En av gutta er sent ute til møtet, og ringer for å spørre om de andre er interessert i øl. – Jaaaaa! – Det var jo en viktig telefon da, unnskylder Elling seg.

MERKESLAVER. En scooter er ikke bare en scooter. Vespa-scooter er kulest, for det har Brad Pitt.

IKKE BARE MEKKING. Klubbmøter med budsjetter og vedtekter må også til.

VAFLER OG RØRE

Så over til seriøse ting igjen. Gutta diskuterer heftig hvor mye vann de bør ha i vaffelrøra neste gang det er scooter-treff. Dessuten bør det kjøpes nye og større vaffeljern. Scooteristene er lei av evigvarende steking og vaffelos dagen lang. Men hadde det ikke vært for vaflene ville det blitt røde tall i regnskapet. – Møtet er over og dermed er røykeloven opphevet. Jens-Tore har fått nok av vaffelprat og synes det er på tide med «en liten stiv en». Bache-Gabrielsen, Hansa, akevitt og sigarer kommer på bordet. Hvor ble det av seksognitti og rullings? Nærmere kul enn harry kanskje?

KOMMENTAR

MATKRIG, FRED OG RO

LEIAR

10. april 2002

FORBILLEDLIG AV UIB INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLEG REDAKTØR

Universitetet i Bergen vil, som hittil eneste universitet i Norge, jobbe for at palestinske studenter på utveksling skal få forlenget sitt opphold i Norge. Dette er et positivt initiativ fra universitetsledelsen og fungerende rektor Rune Nilsen. Men det er også naturlig å spørre seg hva det er som gjør krigen mellom palestinerne og israelerne så enestående at Universitetet for første gang engasjerer seg på denne måten for ofrene på den ene siden av en konflikt? Den misbruk av makt Israel har demonstrert overfor palestinerne i deres selvstyrte områder på Vestbredden, er spesiell. Dette er områder Israel har okkupert i strid med folkeretten. De har satt palestinernes lovlig valgte leder i husarrest, og nektet ham å delta i fredsmeklinger før påske. Hvilket annet land som kaller seg et demokrati, ville få lov til å handle på samme måte uten at verdenssamfunnet øyeblikkelig slo tilbake? Norge og verdenssamfunnet var i sin tid med på å opprette staten Israel etter andre verdenskrig. Da har Norge og verdenssamfunnet også et ansvar for at staten ikke krenker rettighetene til befolkningen

som ble trengt vekk av israelerne. USA og president George W. Bush er nå omsider i ferd med å ta dette ansvaret, og krever øyeblikkelig tilbaketrekning av israelske styrker. Det samme gjør FNs sikkerhetsråd, blant annet gjennom tre resolusjoner siden mars. Mens FN har begrensede virkemidler annet enn ordene, har USA enda ikke lagt sin fulle tyngde bak kravet. De har blant annet mulighet til å tilbakeholde de 27 milliarder kroner Israel hvert år mottar fra USA, vel halvparten av dette som militær bistand. I forlengelse av dette har også EU blitt kritisert for ikke å følge opp den verbale kritikken med praktisk politikk. EU besitter færre pressmidler i forhold til Israel enn USA, men er allikevel Israels viktigste handelspartner og har i den forbindelse en avtale med Israel som gir landet svært gunstige handelsvilkår overfor EU. Om den politiske viljen er til stede i de 15 EU-landene, vil dette kunne utgjøre et potent pressmiddel. Så langt har kritikken av Israel ikke hatt den ønskede effekt. Israels terror mot sivilbefolkningen har krevd fire ganger så mange liv som palestinernes frigjøringskamp. Og fra Israel sier Sharon at hærens offensiv i de palestinske områdene vil fortsette «til oppgaven er fullført».

Til «oppgaven»hører blant annet å avfyre raketter mot palestinske flykningeleirer, og å gi klarsignal for å skyte steinkastende barn helt ned i 12-årsalderen. Begge disse typer hendelser er overgrep som også er beskrevet og dokumentert i Israels egne medier. Det må derfor gå an å stille noen absolutte krav og legge tyngde bak kravene: At palestinernes ledere tar tydelig avstand fra de ytterliggående selvmordsbomberne som dreper uskyldige og skaper frykt blant den israelske sivilbefolkningen. Og at Israel må trekke seg ut av områdene de har okkupert i strid med folkeretten og stanse overgrepene mot den palestinske sivilbefolkningen. Når det gjelder de palestinske studentene i Bergen, kan de fortelle at familiene deres i Ramallah for tiden lever uten vann og strøm. De har ikke mat, og kan ikke gå på jobb og skole. Studentene frykter daglig for livet til familie og venner. Rundt om i verden finnes mange konflikter der sivilbefolkningen lever med samme frykt. De frykter dagen som ikke kommer. Universitetet i Bergen må derfor gjerne utvide sitt prisverdige engasjement til å gjelde også utviklingsstudenter fra andre krigsherjede land.

Det er like sikkert som hundemøkk om våren. Ein skokk drittungar marsjerar gjennom gatene og hamrar laus på trommene sine som om det skulle stå om livet. Like sikkert kjem det klager frå studentane, og dei planlegg meir eller mindre kreative motaksjonar som aldri blir gjennomført. Eg veit at eg har veldig få med meg når eg skriv dette, men: Kvar laurdag når eg ser Nordnæs Bataillon stå opplina ved eksersisplassen sin og ventar, mens snuten tauar vekk dusinvis av bilar, må eg glise for meg sjølv. Det er noko herlig kjeklete og opsternasig over det heile - og dei vaksne er med på det! Ingenting var så kjekt i barndomen, som når dei vaksne ville vere med og leike. I den vesle Spanske byen Bunyol i Valencia, har dei kvar haust ein stor tomatfestival. Den går i korte trekk ut på at dei lempar 125 tonn solmodne tomatar ut i gatene, mjukare og søtare enn du nokon sinne har sett i hyllene på Kiwi. I pur livsglede kastar hordar av Bunyolarar seg ut i ein gigantisk tomatkrig, saman med 27.000 tilreisande festløver frå heile verda. Dei kjem eins ærend til byen for å grise rundt i tomathavet.Etter vel to timars kamphandlingar kjem brannvesenet og spylar by og krigsherrar

reine. Og så går alle dryppande våte mot byens barar og cafear for å skryte av strategi og militære bravader. Kva har dette med Bergen sine larmande buekorps å gjere? Paralellen er åpenbar. Begge er omstridne tradisjonar som skaper liv og røre. Begge er friske innspel frå folkesjela, og motstykke til TV-kveld med Grandis. Tørrpinnane er imot det sjølvsagt, men tørrpinnane er alltid imot slikt. Studentane, som likar å sjå på seg sjølve som rabulistar og forsvararar av det personlege initiativ, endar sjølv opp som mørkemenn. Knusktørt gravalvor og borgarleg snusfornuft frå ende til annan. Medan buekorpsa trommar på Skansen, sit skaren av lesehestar med øyrene på stilk på motsett side av byen og prøvar å skjelne trommelyd gjennom traffikkstøyen utanfor. I Spania fins det heilt sikkert også nokre surpompar som vil ha slutt på svineriet, og ser på tomatkrigen som ei kostbar og meiningslaus forstyrring av fred og ro. Dei meiner nok at ein burde bruke pengane på barnehageplassar i staden. Men kva er det som er så gøy med det? GRIMSTAD/grunde@grimstad.as S GRUNDE Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

KULTURBLIKK BLIKK

OM BUEKORPS OG RIS TIL EGEN BAK Det er en kjent sak at det på flere områder er et noe anstrengt forhold mellom studentene og byens borgere. Konflikten når sitt årlige klimaks hver vår når buekorpsene marsjerer i gatene og eksamen nærmer seg. I år har denne konflikten nådd nye høyder. Nylig sto buekorpsene frem og klaget på å ha blitt sjikanert av studenter som kastet vann på og ga småguttene fingeren. Jeg er født og oppvokst i Bergen og har i alle år forsvart buekorpsene mot sutrete studenter. Buekorpsene er en viktig del av byens kulturarv, samtidig som de utgjør et viktig sosialt tilbud for barn og ungdom. 17. mai uten buekorps ville vært som jul uten juletre og ribbe for meg. Det har imidlertid den siste tiden blitt vanskeligere og vanskeligere å forsvare byens bataljoner. Med en flau smak i munnen har man kunnet følge utviklingen i pressen hvor lederne i korpsene har gjort det de har kunnet for å hindre at jentebuekorpsene skulle

få delta på Buekorpsenes dag. Til slutt lyktes de med dette. Det hele ble begrunnet med at det ville være et brudd på tradisjon dersom jentene skulle få delta. Som bergenser og student er jeg skuffet og provosert over at buekorpsene forfekter holdninger som, etter min oppfatning, hører hjemme i land vi ikke liker å sammenligne oss med. Enda verre synes jeg det er at de som utad har ytret disse meningene slett ikke er buekorpsveteraner, men snarere unge gutter som om noen år skal begynne å studere ved Universitetet i Bergen og andre steder. Jeg tar avstand fra enhver som fysisk lar sin aggresjon gå ut over gutter på 8-9 år, men det må være lov å si at buekorpsene i Bergen har gjort det unødvendig vanskelig for seg selv. Ved å forfekte den slags middelalderske oppfatninger som de gjør, er det ikke rart at folk får dem opp i halsen. S

KARL ERIK BERNT/zartf@hotmail.com Er tilknyttet Studvest sin kulturredaksjon

SOMMERJOBB I BERGEN?

OFRER KROPPSDELER FOR ØKONOMIEN

Onsdag og torsdag blir det Sommerjobbmarked på Karrieresenteret på Vektertorget. I tillegg til Aetat og Adecco, vil flere andre arbeidsgivere være til stede og formidle jobber til sommerjobbsøkende studenter. Det kreves ingen spesielle kvalifikasjoner til de fleste jobbene, men jobbformidlerne er mest interessert i studenter som er tilgjengelige hele sommeren.

I Storbritannia er en av fire studenter villige til å selge en kroppsdel for å bedre økonomien. Dette kommer frem i en spørreundersøkelse foretatt av rekrutteringstjenesten Hotrecruit.com. Blant annet svarte en av fire at de gjerne solgte nyren sin på det svarte markedet for 150.000 kroner, mens en av fem ville donert bort en av tærne sine til medisinsk forskning for 25.000, vel å merke hvis tåen ble sydd på igjen etterpå, skriver Dagbladet.

NYHENDE 10. april 2002

Billig å bo sentralt 3000 kroner er snittprisen for en ett-roms hybel på Nygårdshøyden. Bare en av ti studenter synes dette er for dyrt. Tekst: STINE HELGESEN/sstinee@hotmail.com

Dette kommer frem i den omfattende boforholdsundersøkelsen som er gjennomført på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård. Undersøkelsen viser at mens man må ut med 3000 kroner i måneden for ett rom, kan en to-roms leies for 4000 og en tre-roms for 5000 kroner.

«REN GALSKAP»

Mens bare en av ti studenter synes å reagere på prisnivået, vekker de høye leieprisene sterke reaksjoner hos Leieboerforeningen i Bergen. Lederen, Stig Høisæther, betegner prisnivået som «ren galskap». - Årsaken til de høye prisene er griskhet i det private boligmarkedet, hevder Høisæther. Også Huseierforeningens leder, Jannicke Lindtner, er enig i at leieprisene kan være i høyeste laget for mange studenter. - Det at så mange studenter ønsker å bo i sentrum fører til et

stramt boligmarked og dermed stiger prisene, forklarer Lindtner.

•

Nattebråk er den største ulempen.

•

Gjennomtrekken i området er stor. 30 prosent har kortere botid enn tre år og to av tre har planer om å flytte.

KOLLEKTIVE VINNERE

Det fremgår av undersøkelsen at studentene som velger å bo i kollektiv er vinnerne på det private boligmarkedet. Ved å dele på leien, kan de sammen betale mer enn småbarnsfamiliene. En følge av dette er at antall studenter i sentrum er doblet siden 1990. Her er de mest oppsiktsvekkende opplysningene fra undersøkelsen: •

•

Bare en av ti husstander er barnefamilier.

•

Halvparten av boligmassen er ett- og toroms leiligheter.

•

En av tre eier sin egen bolig.

•

Åtte prosent av studentene leier hos SiB. S

FAKTA • Høsten 2000 utførte Bergen Kommune, Husbanken og Studentsamskipnaden en undersøkelse blant samtlige beboere på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård. • Beboere i 700 husstander svarte. Dette utgjør 43 prosent av beboerne. • Målet med undersøkelsen er å få bedre kunnskap om boforhold og boligmarkedet, og den vil ligge til grunn for Bergen kommunes videre prioriteringer i området.

85 prosent av beboerne trives godt.

Trivst i studentghettoen - Vi kan ikkje tenke oss å bu andre stader enn her. Det er både praktisk og veldig sosialt. Høyden er Bergens navle!, skryt Eva Glenjen (27) og Trygve Grevle (32). Tekst:ÅGE AVEDAL/aage_avedal1@hotmail.com Foto: PETTER FRANER/ petter.franer@student.uib.no

Over 2000 studentar bur på Nygårdshøgda. I ei fireroms leilegheit i hjartet av ghettoen møter vi to av dei. Eva har budd her i fem år saman med dottera Hanne (8), Trygve flytta inn for tre månader sidan. Innanfor den tunge inngangsdøra i Rosenbergsgaten står små og store syklar i intim nærkontakt med kvarandre, og vi smyg oss forbi. Etter ein kort tur innom det småkoselege kjøkkenet viser Eva oss vidare, først gjennom leikerommet til Hanne, og så inn i eit lyst og triveleg rom. Rommet er på nærmare tjue kvadrat og rommar seng, sofagruppe, skrivepult og ei mengd bøker. Ei hengekøye er spent opp i bedageleg stilling på tvers i rommet. SOSIALT OG SENTRALT

- Eg trivst kjempegodt her på Høyden. Det er alltid folk i gatene, og det ligg kebabsjapper og småbutikkar overalt. - Kven er det som vil bu utanfor sentrum? Staden lever verkeleg, seier Trygve entusiastisk. - Vi fire som bur her betalar 9000 per månad. Det er ingen annan stad i Bergen som ligg så sen-

tralt for meg som er student. Det er kort veg til vennar, og lett for folk å stikke innom, seier Eva idet det ringer på døra. Margrethe Mehus, medstudent av Eva, kjem innom for å slå av ein prat. Margrethe synest det er fint å ha ei veninne på Nygårdshøgda, men er av ei anna oppfatning enn dei to andre om kvar det er best å bu. Ho bur sjølv på Damsgård, og framheld at prisane for å kjøpe leilegheit i sentrum er altfor høg. INNBROT KVAR MÅNAD

- Korleis er det å bu her som åleinemor med ei dotter på åtte år? - Som mor og student er det fint å bu så sentralt. For Hanne er det veldig sosialt. Ho har mange vennar rundt seg, og det er eit trygt strøk, meiner Eva. Likevel har Eva og Hanne dei siste åra opplevd innbrot i leilegheitene i huset nesten kvar månad. Dei har som følgje av dette mista tre syklar og ein del mindre gjenstandar. Eva meiner innbrotsstatistikken er skyhøg. - Mange betalar nok overpris i forhold til standarden også, legg Trygve til. Ute skin sola enno på Bergens bratte og stolte ås. Og bakStunge dører i Rosenbergsgaten går studentlivet sin vante gang.

MIDT I. - Høyden er byens navle, meiner Trygve Grevle og Eva Glenjen (midten). Margrethe Mehus er ofte innom kollektivet i Rosenbergsgaten. Ho synest det er fint å ha venar som bur så sentralt.

Ein av seks utan kontrakt Ein av seks med bustad på Nygårdshøgda manglar skrifleg kontrakt på leigeforholdet. Tekst:ÅGE AVEDAL/aage_avedal1@hotmail.com STINE HELGESEN/sstinee@hotmail.com

Dette kjem fram av undersøkinga om butilhøve på Nygårdshøgda, Sydnes og Nedre Nygård. Stig Høisæther, leiar i Leigebuarforeininga i Bergen, meiner imidlertid at dette ikkje er noko problem. - Alle har ei form for leigekontrakt. Ei munnleg kontrakt kan vere

like mykje verd som ei skrifleg. Ved munnleg avtale er det husleigelova sine reglar som gjeld, seier leiaren i Leigebuarforeininga. Høisæther meiner dei skriftlege kontraktane ofte favoriserer huseigar, og at ein munnleg avtale derfor kan vere vel så bra. Leiar i Huseigarforeininga i Bergen, Jannicke Lindtner, er av ei anna oppfatning enn Høisæther. - Det er best for begge partar med ei skriftleg kontrakt. I motsett tilfelle kan utleigar eller leigetakar vri avtalen i sin favør, seier ho.

Huseigarforeininga har likevel ingen konkrete planar for å få fleire i området til å underteikne leigekontrakt. Medan ein av seks manglar skriftleg kontrakt, svarar berre ein av førti leigebuarar at dei er misfornøgde med dette. Imidlertid utrykkjer ein av fem misnøye med leigeavtalen, ifølgje undersøkinga. Dyr leigepris, dårleg bustandard og oppseiingstid blir helde fram som dei viktigaste årsakene til dette. S

STUDENTHYBLER UTEN STØTTE

FORSONING MULIG?

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har brukt seks millioner på å bygge 19 hybler i en gammel bygård i Harald Hårfagres gate 7. Nå nekter departementet å yte støtte til prosjektet, og studentene må betale mellom 1300 og 1400 kroner mer i månedsleie. - Dette er direkte urimelig, sier boligdirektør i SiB, Ivar Henriksen, til Bergens Tidende.

Er det mulig å oppnå forsoning i et land etter en konflikt? Det er temaet når Chr.Michelsens Institutt arrangerer forsoningskonferanse 11. og 12. april. Det viser seg at forsoning varierer fra land til land. Konferansen skal blant annet belyse erfrainger fra Argentina, El Salvador, Bosnia, Kambodsja, Øst-Timor, Mosambik, Rwanda og Sierra Leone. Hanne Sophie Greve skal lede konferansen. Hun er dommer ved den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Krisen i Midtøsten:

Palestinerne kan få bli Om palestinerne som studerer ved Universitetet i Bergen ikke tør reise hjem i sommer, vil Universitetet stille opp med penger og et faglig opplegg. I morgen er de palestinske studentene invitert til lunsjmøte på rektors kontor, hvor representanter fra universitetsledelsen og Kontor for Utenlandsstudenter vil vise palestinerne sin støtte. - Vi må ta ansvar. De palestinske studentene kan etter all sannsynlighet ikke reise hjem i sommer. Det viktigste for oss er å sørge for at de har god nok økonomi til å leve på anstendig

måte. Om det er ønskelig, må vi også tilrettelegge for eventuelle faglige opplegg for disse studentene i sommer, sier prorektor Rune Nilsen til Studvest. SOSIALKLIENTER

Universitetetsledelsen sender i dag ut personlige invitasjoner til ni navngitte studenter fra Palestina. Det reelle tallet på studenter i Bergen som blir rammet av krigføringen i regionen er trolig noe høyere. – Vi har ikke full oversikt, og kjenner ikke situasjonen for den enkelte. Ved å invitere til dette møtet, ønsker vi å være føre var, sier kontor-

sjef ved Kontor for utenlandsstudenter, Bjørn Einar Aas. Palestinerne i Bergen er hovedsaklig kvotestudenter på høyere grad og doktorgradsnivå. Disse får støtte for ti måneders studier, og må etter regelverket tilbake til hjemlandet i sommermånedene. Aas betegner dette som «en åpenbar svakhet i regelverket». – Vi har gang på gang påpekt dette ovenfor utdanningsdepartementet, men de har ikke tatt affære. Om de ikke tar sitt ansvar, er det aktuelt for oss å dekke studentenes utgifter disse månedene. Hvis ikke kan de ende som sosialklienter, sier Aas.

REISER IKKE HJEM

Ingen av de seks palestinske studentene Studvest har hatt kontakt med etter påske har tro på at de vil reise tilbake til hjemlandet i sommer. – Vårt land betyr alt for oss. Men om vi kommer oss inn i Palestina, vet vi at vi aldri får komme ut igjen. It’s a one-way-ticket, sier Osama Tarrar, Suhail Lubbad, Yousef Salah og Ayman Mustafa. FORDØMMER ISRAEL

Flere ansatte har uttrykt bekymring for situasjonen i Midtøsten og de palestinske studentene i Bergen. Over hundre har også skrevet under på de

ulike oppropene som verserer i det akademiske miljøet. På sitt landsmøte vedtok Norsk Studentunion (NSU) en resolusjon som fordømmer israelske krigshandlinger mot sivile palestinere. – Vi stiller oss bak NSU sin resolusjon. Den fokuserer på at det er to parter, men at det nå er den israelske okkupasjonsmakten som begår overgrepene. Dette er objektivt, og det er en del av vårt samfunnsoppdrag å sette fokus på det groteske som skjer i Midtøsten nå, sier prorektor Rune Nilsen. S

Skyting i telefonen - Okkupasjonen er en ydmykelse av det palestinske folk i sikkerhetens navn, mener de to. SPENT I LIBANON

Whafaa Khati og Lina El-Khairy.

Palestinerne i Bergen har daglig kontakt med familie og venner i hjemlandet. De hører alltid skudd i bakgrunnen. – Okkupasjonen er alt vi snakker om. Familiene våre sier det går bra, men vi tror dem ikke, sier palestinerne Osama Tarrar, Suhail Lubbad, Yousef Salah og Aymam Mustafa. De studerer henholdsvis engelsk, historie og fysikk ved Universitetet i Bergen. Yousef og Syhail kom til landet for bare tre måneder siden. - Vi hadde kontakt med studievenner i Ramallah. Nå får vi ikke noe svar. Vi frykter de er døde, sier de, og understreker at det ikke er aktuelt for dem å reise tilbake til Palestina i sommer.

Bergensstudenten Olav Aanestad er blant de norske studentene som fortsatt befinner seg i Midtøsten. Han har ingen planer om å reise hjem før til sommeren. - Det er kontinuerlig massedemonstrasjoner i flyktningleirene og i departementsområdet i Beirut, forteller han om situasjonen i Israels naboland, gjennom en dårlig mobilforbindelse. Aanestad har venner i de palestinske flyktningeleirene i Libanon. - Flyktningene følger nøye med på situasjonen i hjemlandet gjennom tv og aviser. De er engstelige for at konflikten skal spre seg. Særlig er følelsen av avmakt tung for mange, sier Aanestad. Det har vært flere trefninger mellom den libanesiske geriljagruppen Hizbollah og israelske soldater i grenseområdet mellom de to naboene. LOKALE DEMONSTRASJONER

MISTER HÅPET

Palestinerne Whafaa Khati og Lina El-Khairy er begge fra Ramallah. For tiden holder de på med hver sin doktorgrad i henholdsvis fysikk og biologi her i Bergen. - Vi er født inn i denne konflikten, men det har aldri vært så ille som nå. Vi er redde. Familiene våre i Ramallah har vært uten vann og elektrisitet lenge . De har ikke mat, og kan ikke gå på jobb og skole, forteller de to jentene.

I følge en undersøkelse gjort av Aftenposten støtter 44 prosent av den norske befolkning palestinernes sak, mens bare ni prosent holder med israelerne. I Bergen deltok på fredag flere hundre mennesker i en markering mot Israels okkupasjon. - Konflikten har gått så utrolig langt, noen var nødt til å få til en markering, sier Kim Runar Gjelstenli i Norges Kommunistiske Ungdom, en av arrangørene bak markeringen. S

STØTTE. Palestinerne får massiv støtte. Bildet er fra demonstrasjonen på Torgallmenningen sist fredag.

– Terroren fortsetter – Palestinernes selvmordsaksjoner kommer ikke til å stoppe hvis Israel trekker seg ut av området, mener Even Grytten. Pedagogikkstudenten er nestleder i lokallaget til organisasjonen «Med Israel for fred», og har tidligere bodd i Israel i to år. – I Norge er det en holdning om at man vil få stopp på selvmordsaksjonene med en gang Israel trekker seg ut av områdene de okkuperer. Men historien tilsier det stikk motsatte - at aksjonene kommer veldig sterkt i tider der Israel har gjennomført tilbaketrekning, sier Grytten.

SKEPTISK TIL SHARON

Selv om Grytten forstår taktikken til den israelske statsministeren Ariel Sharons, så støtter han den ikke. – Slike militæraksjoner vil alltid treffe uskyldige, så aller helst ønsker jeg at Israel skal trekke seg ut, sier Grytten, og fortsetter: – Palestinernes selvmordsbombing skaper et inntrykk overfor israelerne om at de er så fanatiske at det ikke under noen omstendighet går an å forhandle med dem. INGEN TILLIT

Grytten tror ikke det vil bli noen løsning på Midtøsten-konflikten uten at

USA hjelper til. – De er de eneste som kan få partene til forhandlingsbordet. Europa har jeg ikke så stor tro på fordi landene har så splittede syn på hvilken politikk man skal føre. Dessuten har ikke israelerne noen tillit til Europa, sier Grytten. S

REPORTASJE: SILJE DYREGROV (Tekst) silje.dyregrov@student.uib.no LINDA NØDSETH (Tekst) linda_noedseth@hotmail.com GARD HOPSDAL (Tekst) Hansen/gard_hansen@yahoo.com MAGNUS VOLLSET (Tekst og foto) magnus.vollset@student.uib.no ÅSTA YTRE (Foto) asta.ytre@student.uib.no

NYHENDE 10. april 2002

TEKNISKE INNVANDRERSTUDENTER

DYR STUDENTREKLAME

Nesten halvparten av nye høgskolestudenter med minoritetsbakgrunn velger tekniske fag, viser en ny undersøkelse om minoritets- og majoritetsstudenter ved Høgskolen i Oslo. - Det er gjort noen undersøkelser som har fokusert på hva som er statusyrker i foreldrenes hjemland. Disse viser at studentene velger ut fra det, sier sosiolog Marianne Dæhlen, som har utarbeidet rapporten for Dagsavisen.

I fjor ble det annonsert for ulike utdanningstilbud for minst 200 millioner kroner. Øverst på statistikken troner IT-akademiet med 15,5 millioner, noe som tilsvarer 4.000 kroner per student. Til sammenligning annonserte UiB for beskjedne 250.000 kroner, en sum på 14,7 kroner per studenthode.

Sammenslåing gikk i vasken Her blokkerer bergens studentpolitikere dannelsen av en ny studentorganisasjon. Noen gråter mens andre jubler; tre år med planlegging har vært forgjeves. Tekst: Roald Ramsdal rramsdal@hotmail.com Foto: Lars Myhren Holand headplanet_photos@hotmail.com

- Det er klart jeg er skuffet. Men dette må ikke gnage på organisasjonens fremtid, sier Trond Larsen, avtroppende leder i Norges Studentunion (NSU). Det var et synlig skuffet flertall som natt til fredag forlot Folkets Hus i Oslo. Der hadde et mindretall på 20 delegater satt en effektiv stopper for en ny studentorganisasjon. Den sterkeste motstanden mot sammenslåing kom fra NSU-Bergen. Over halvparten av deres 23 delegater stemte mot. Sammen med Handelshøyskolens fire motstandere, var dette alene nok til å stoppe fusjonen. STORFORNØYD

Torstein Lunde, leder i NSU-Bergen, var fornøyd etter avstemningen. Under debatten fremstod han som en av de hardeste kritikerne av sammenslåingen. - Nå kan vi konsentrere oss om å bygge videre på NSU, sier en glad Lunde. Han ser ikke på det som problematisk at et lite mindretall hindret et stort flertall som var for sammenslåing. - Nå er det viktig å godta at denne beslutningen er tatt på et rettferdig grunnlag, mener han. HADDE BLITT STYRKET

Karianne Jonson, leder i Studentenes Landsforbund (StL), uttalte før deres landsmøte at det ville være drama-

tisk om en sammenslåing ble stoppet. Hun hadde håpet at studentorganisasjonene hadde klart å skape en sterkere front. - Det er klart at vi hadde stått sterkere ovenfor myndighetene og media hvis det hadde blitt en felles organisasjon. Det som skjedde er veldig synd, sier hun. Avtroppende leder i NSU, Trond Larsen er ikke like klar. Han mener det er vanskelig å si hvilke konsekvenser dette kommer til å få for den vanlige student. - Det blir to organisasjoner som i noen saker vil konkurrere om medieutspill. Mer er vanskelig å si, mener han. S

ILLUSJON. - Sammenslåing er uten rot i virkeligheten. Det er ingenting annet enn ideer i noens hoder, sa Torstein Lunde (foran), leder i NSU-Bergen på talerstolen.

FAKTA Norges Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund (StL) har i over tre år arbeidet for en sammenslåing. Denne helgen avholdt begge organisasjonene landsting i Oslo. NSU - Interesseorganisasjon for universitetsstudenter • For: 51 • Mot: 20 • Avholdende: 2 Måtte ha 4/5 flertall for sammenslåing STL - Interesserorganisasjon for alle studenter • For: 78 • Mot: 16 • Ingen avholdende Måtte ha 3/4 flertall for sammenslåing

Azhar ble ny NSU-leder Kamil Azhar fra Oslo ble denne helgen valgt til leder av Norges Studentunion. Tekst: Roald Ramsdal rramsdal@hotmail.com

- Det er trist at sammenslåingen gikk i vasken. Men det skal bli godt å komme videre, sier Azhar. Den nye lederen ser frem til å kunne bruke mer tid på å bygge Norges Studentunion (NSU). Han ser ikke for seg store endringer i organisasjonens politikk, men han tror

at studentene hadde fått en enda bedre organisasjon hvis det hadde blitt noe av sammenslåingen. - Er du redd for at det vil bli et dårlig forhold mellom Bergen og Oslo NSU, etter at Bergen blokkerte fusjonen? - Nei, jeg var ikke med på å arbeide med sammenslåingen og kjenner ikke den skyttergravskrigen. Jeg har et godt forhold til Bergen NSU, sier Azhar. Dette er første gang NSU har

Åpner for konkurranse De to store studentorganisasjonene kan komme til å konkurrere om medlemmer. Tekst: Roald Ramsdal rramsdal@hotmail.com

Då fjorårets landsmøte åpnet Studentenes Landsforbund (StL) for også å organisere universitetsstudenter. Frem til det var organisasjo4

nen kun åpen for høyskolestudenter. Det betyr i praksis at Norges Studentunion (NSU) og StL kan komme til å konkurrere om de samme medlemmene i fremtiden. - Selvsagt kan dette skje, sier Kamil Azhar, nyvalgt leder i NSU. Han håper imidlertid at dette ikke vil hende i den nærmeste fremtid. - Det vil ikke være bra for sam-

arbeidet mellom studentorganisasjonene om vi skulle begynne å konkurrere nå, mener Azhar. ETT ÅRS FREDNINGSTID

- Vi har åpnet for å arbeide for alle studenter, sier Karianne Jonson, leder i StL. Hun legger til at det foreligger en muntlig avtale om at organisa-

sjonene hvertfall ikke kommer til å konkurrere om hverandres medlemmer det første året. - Vi kommer ikke til å prøve å rekruttere NSUs medlemmer. Men dersom Universitetet i Trondheim, som verken er med i NSU eller StL, skulle ønske å bli med, er jeg åpen for det, legger Jonson til. S

fått en leder med utenlandsk bakgrunn. Tidligere har Azhar vært leder av Pakistansk studentsamfunn i Oslo. S

FRA TALERSTOLEN: - Det er noen som spenner en bue og ønsker å drepe kjærlighetsbarnet vårt. Gard Realf Nielsen, NSU høyskolene. - Mine briller er tvilerens briller. Jeg har hørt så mye at hodet mitt holder på å bli sprengt i fillebiter. Håkon Sønstebø, NSU Bergen. - Idag er jeg blitt fremstilt som en potensiell barnemorder. Jeg er en av disse tvilerne. Anette Birkeland, NSU Oslo.

NYHENDE

IKT-BEHOV

RENTEN NED I LÅNEKASSEN

Behovet for folk med lengre utdanning innenfor IKT er stort. – De med korte utdanninger, ettårige eller mindre, sliter. De med lengre utdanninger klarer seg bra, sier rektor Bjørn Hanssen ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole. UiB starter opp et nytt masterstudium i Informasjons- og kommunikasjonsteknologi til høsten.

1. juli 2002 settes den flytende renten på lån i Lånekassen ned 0,4 prosentpoeng til 7,4 prosent. Rentesatsen gjelder for tre måneder. Hva den faste renten blir fra 1. juli 2002 blir ikke klart før i begynnelsen av juni. Vil du bestille tilbud om fast rente kan du gjøre det via Kassafonen, tlf. 22 80 19 00, eller Nettsvar.

10. april 2002

NEWS PALESTINIANS STAY

HULL I HODET. Michael Lyngstad og Kari Kjøsnes fra ASF vil starte underskriftskampanje for å få malt veggene på Kvarteret med nye farger. Gjermund Bøthun (til høyre) synes fargene er «utrolig kule».

The university is pledging financial and academic support to Palestinian students studying at UiB. These students have been invited to a luncheon meeting tomorrow with the university president and the Office for Foreign Students. – We have to assume some responsibility. Most likely, these students won’t be able to travel home this summer. The most important for us is that these students receive enough financial support to live on decently. If needed, we can arrange an academic program for them this summer as well, says UiB vice-president, Rune Nilsen to Studvest. Though the university leadership has sent out invitations to specific students from Palestine, the actual number of students affected by the crisis in the Mid-East is certainly higher. Several faculty members have expressed their concern for the plight of Palestinian students in Bergen as well as the general situation in the Mid-East. The Norwegian Student Union also passed a resolution condemning Israel’s acts of war against the civilian Palestinian population. CHEAP TO LIVE CENTRAL

Pink kræsj på Kvarteret Sinnene er i kok på Kvarteret. I løpet av påsken er alt gangarealet på studenthuset malt i gult, turkis og sjokkrosa. Tekst og foto: MAGNUS VOLLSET magnus.vollset@student.uib.no

- Jeg er flau over å arrangere konserter her. Veggene må males om!, krever lederen for ASF, Kari Kjøsnes. – Hadde vi sendt dette på høring, ville vi aldri fått medhold for disse fargene. Det er meningen at folk skal bli provosert, sier Gjermund Bøthun fornøyd. Han er med i prosjekteringskomiteen som overlot alt fargevalg til en kjent britisk lyskunstner.

Også de som stiller ut bilder på studenthuset, samt vaktene som tar imot gjestene om kvelden, er kritiske til fargevalget.

starte en underskriftskampanje for å vise at hun ikke er den eneste som mener at «Kvarteret er stygt». - UTROLIG KULT

KREVER REDEGJØRELSE

- Jeg har bedt om at Generalforsamlingen får en grundig gjennomgang for denne pengebruken og hvem som er ansvarlige for oppussingen, sier vaktleder på Kvarteret, Kristian Molvik. Han presiserer at kravet kommer i kraft av at han er student og bruker av huset, ikke som leder for vaktetaten. Kjøsnes vurderer på sin side å

Interiørkomiteen har ingen forståelse for kritikken. Bøthun er glad folk blir provosert. – Dette er ikke faglig kritikk, bare smak og behag. Selv om det ikke er vakkert, kan fargene ha andre kvaliteter. Ingen er likegyldige til dem! Selv synes jeg det er utrolig kult, og mange er enige, sier Bøthun. Han legger til at han ikke ville hatt fargene på veggen i sin egen stue.

- LATTERLIGGJØR KVARTERET

Ommalingen i påsken var varslet og nødvendig. Men fargene har hele tiden vært en hemmelighet. Kjøsnes sier hun ble sjokkert da hun så resultatet. – Allerede er Kvarteret en vits. Er dette et utested, eller Sesam Stasjon? Er de bestukket av Märtha og Ari Behn, eller skal de spille inn video for M2M her? Folk sier de ikke tør gå på do på grunn av de sjokkrosa dørene, framholder ASF-lederen.

– Dette er et utested! Hvorfor skal vi være så feige at vi ikke kan uttrykke noe. Hvis folk synes det er fælt her, kan de komme med en helhetlig plan for hvordan de vil ha det. Bare et dokument på femten-tjue sider - og folk til å gjøre arbeidet. Da kan vi godt kjøpe ny maling, legger han til, og understreker at fargevalget er en del av en helhetlig plan som også omfatter ny belysning og lysinstallasjoner. Kvarteret har foreløpig ikke satt av penger til ny belysning. S

The average price for a one-room sitter on Nygårdshøyden, the university area, is NOK 3,000 per month. Only one in ten students asked thinks this is too much. While most students seem sanguine about housing costs, the president of the Tenants’ Union in Bergen, Stig Høisæther is livid. He deems housing prices to be «sheer madness». – These high prices are due to greed in the private housing market, he claims. The president of the Renters’ Association, Jannicke Lindtner, agrees that prices are sky-high for many students, but has a different explanation for this trend. – There are so many students who want to live centrally that a tight housing-market has been created, leading to higher prices, she says. PRETTY IN PINK?

Tempers are boiling at Kvarteret. During Easter break all the hallways were painted yellow, turquoise and in-your-face pink. – I’m embarrassed to arrange concerts here. These walls have to be painted over! demands ASF premange blir provosert. sident, Kari Kjøsnes. – Jeg ville tro studenter er unge – If we’d taken this to a vote, mennesker og har et mer åpent sinn. these colors never would have been Men det at folk elsker eller hater far- approved. The idea is to provoke people, says Gjemund Bøthum gingergevalget, er bedre enn at de går ly. He was part of a project commitrundt og er likegyldige, sier tee which had decided to leave the S Chandler. color choices to a well-known British light-artist.

- Provoserende? Jeg? Kunstneren bak fargevalget, Sophia Chandler, er overrasket over de sterke reaksjonene. Etter at Studvest tok kontakt, måtte hun selv sjekke resultatet. - Jeg så aldri fargene som spesielt kontroversielle. Selv om fargene er sterke, utfyller de hverandre.

Fargene får deg i godt humør, sier den britiske kunstneren til Studvest. Etter selv å ha sett hvordan Kvarteret ser ut, vil hun likevel male om et par rosa dører ved hovedinngangen. Chandler er utdannet interiørdesigner og jobber nå som lysdesigner i Bergen. Hun er overrasket over at

RUSSELL SHULER 7

NYHENDE

NY REISETREND?

KULTURSANDWICH

I et presseskriv fra Kilroy Travels meldes det at unge i Bergen har kastet seg på en ny reisetrend: Storby-hopping. Dette har Kilroy selvfølgelig ikke funnet ut på egen hånd. Trendforskerne i Bengal Consulting har brakt på det rene at storbyer hver sommer i overskuelig fremtid vil syde av unge mennesker fra hele verden. Storbyromantikk er nemlig «in» blant de unge, melder trendekspertene.

Nå skal kompetansen innen kunst og kultur i u-landen økes, melder NORAD. De vil i fire år gi støtte til utdanningsprosjekt med fokus på musikk, dans, drama, teater, billedkunst, skulptur og kulturminnevern. Kursene skal holdes på både norske og afrikanske universiteter og høyskoler. Det vil gå an å studere på et av stedene, eller både i henholdsvis nord og sør - derfor sandwichbegrepet . Det er satt av 15 millioner kroner til prosjektet.

10. april 2002

Lånekassen skal kontrollere Fra slutten av måneden kan du søke om stipend og lån via Internett. Fra høsten har alle heltidsstudenter krav på 8000 kroner i måneden. Alle skal kontrolleres. Tekst: MAGNUS VOLLSET/ magnus.vollset@student.uib.no

Lånekassen får nå nye regler. Studvest har lest regelverket, og funnet ut hva endringene betyr for din studiehverdag: Alle heltidsstudenter har krav på å få utbetalt 16.000 kroner ved semesterstart, og så 6.000 kroner per måned. Til gjengjeld har Lånekassen fått godkjennelse fra Datatilsynet til å kontrollere alle ligningsoppgaver årlig for å sjekke at du ikke får mer stipend enn du har krav på. Tjener du mer enn 100.000 kroner i løpet av året, omgjøres stipendet til lån. - Du forplikter deg til å være student,

det er derfor du får støtte, sier informasjonskonsulent Lene Danielsen i Lånekassen.

kroner. Maksimalt reisestipend går ned fra 12.000 til 7.000 kroner i året, og kommer i tillegg til de månedlige utbetalingene.

10.000 MISTER REISESTIPENDET

PRIVATISTENE FORSVINNER

Nytt fra høsten av, er dessuten at du får deler av lånet omgjort til stipend om du består eksamen. Hovedregelen er at om du blir du liggende mer enn 20 vekttall bak i studiene, mister du retten på støtte. - Du kan ikke forvente å sose rundt på universitetet i årevis, uten å gjøre noe, sier Danielsen De nye reglene omhandler også reisestipendet. Fra neste semester gis det kun støtte til dem født i 1977 eller senere. I alt vil ti tusen studenter i Norge mister retten til reisestipend. Stipendet skal dekke tre hjemreiser i løpet av et helt år, minus en egenandel på 970

Fra neste semester gis det heller ikke støtte til privatister. Lånekassen forklarer dette med at de vil forenkle reglene sine, og viser til at antall studenter har falt kraftig siden ordningen tro i kraft på midten av 90-tallet. I 1996 fikk 1.314 privatister støtte, forrige skoleår var antall privatister på landsbasis nede i 478. Hver student med barn vil fra neste år få 1.290 kroner per måned i stipend for hvert av sine to første barn, 830 kroner per hode om de har flere. Om ektefellen er i jobb og tjener mer enn 18.110 kroner i måneden, får du mindre i forsørgerstøtte per barn. En liten gladnyhet: Fra slutten av april

DETTE FÅR DU • Fra og med neste semester vi du få utbetalt 16.000 kroner ved semesterstart, deretter 6.000 kroner per måned. • I høstsemesteret er 11.000 kroner stipend, resten er lån. De som tar 10 vekttall får omgjort ytterligere 3000 kroner til stipend ved semesterslutt. • Fra vårsemesteret vil 10.000 kroner være stipend, men de som tar 10 vekttall får nå nye 6.000 kroner omgjort til stipend. • Hjemmeboere får kun lån, reisestipendet forsvinner for alle født i 1977 eller tidligere.

kan du søke om lån og stipend via Lånekassens nettsider: http://www.lanekassen.no. S

Tusenvis mot rabattkutt I løpet av fem dager har over fem tusen personer skrevet under på et opprop for å få tilbake studentrabatten på tog og buss.

IKKE AKTUELT

Karin Stenstrup er informasjonsrådgiver ved presse og informasjonskontoret i utdanningsog forskningsdepartementet. Hun sier at hun har forståelse for at organisasjoner som NU tar

tak i saken, men understreker at det ikke er aktuelt å gjøre noen endringer i støtten til studentrabatt i forhold til revidert statsbudsjett. - Rabattaksjonen vil eventuelt være med på å danne grunnlag for budsjettforhandlingen

til høsten, sier Stenstrup. Både statsråd Kristin Clemet og kirke-, utdanningsog forskningskomiteen er utenlands og har ikke vært tilgjengelig for kommentar. S

Tekst: GARD H. HANSEN/ gard_hansen@yahoo.com

Fra og med neste uke kutter NSB ordningen med grønne avganger. Etter at blant annet Studvest har satt saken på dagsordenen, er det satt i gang en aksjon for å få tilbake studentrabatten på tog og buss. Aksjonen, som er et samarbeid mellom Natur og Ungdom (NU), Norsk Studentunion (NSU), Studentenes Landsforbund (SL) og Elevorganisasjonen, krever at det blir bevilget nok penger til å opprettholde studentrabatten hos NSB og på Nord-Norge bussen. Da Studvest gikk i trykken hadde 5.341 personer undertegnet oppropet. EN SKAMPLETT

Kyrre Stensnes i NU hevder at mens flyselskapene har fått 1100 millioner i skattelette, mangler det 31 millioner for å opprettholde studentrabatten på tog og buss. - Dersom man opprettholdt flyskatten ti dager i året ville det være nok til å gi studenter og elever rabatt på tog og buss, som er langt mer miljøvennlige alternativer, hevder Stensnes. Han forteller videre at de jobber opp mot regjeringen og håper at pengene som trengs vil komme allerede på revidert statsbudsjett. De vil uansett kjøre kampen videre til rabatten er tilbake. - Vi mener dette er en skamplett for regjeringspartiene, samtlige partier i regjeringen sa før valget ja til å opprettholde studentrabatten. Dette er et løftebrudd, mener Stensnes. 8

FAKSIMILE FRA STUDVEST 20. 02. 02

MAKABER MUSIKK: Lekre lakkledde leikamar rid på rungande rytmar heilt frå Mexico.

DET ALTERNATIVE KLUBBKONSEPTET DOMINION REKNA MED Å GÅ I UNDERSKOT DÅ DEI HENTA BAND HEILT FRÅ MEXICO. MEN DÅ REKNA DEI IKKJE MED PUBLIKUMET SITT

FRYKT OG AVSKY: Mellom andre Christopher Lee som Dracula gjorde digital gjesteop

GOTISK H

Fyste april og fortfarande påske flytta synth- og gothklubben Dominion seg frå sin vanlege tilhaldstad, Hulen, til Agora. Ein heil kveld sørga dystert sminka og svartkledde menneske for å gjere det meir mainstream klubblokalet til ein undergrunn som hadde gjort Anne Rice (En vampyrs bekjennelser) varm om hjartet. For anleiinga hadde Dominion fått tak i den meksikanske duoen Hocico, eit ukjend band for dei aller fleste i Noreg, men eit viktig band på den internasjonale industrialscena. At konserten attpåtil hamna på ein heilagdag, gjorde at Dominion rekna med å gå i underskot på arrangementet. Men det hindra dei ikkje i å halde fram. SINTE MEKSIKANARAR PÅ AGORA

Studvest møter Martin Krohg og Eira Monstad frå styret i Dominion nokre dagar etter konserten. Begge er godt nøgd med arrangementet, og sit attende med inntrykk om at dei som kom hadde ein vellukka kveld. – Korleis fekk Dominion eit så tilsynelatande viktig band som Hocico til vesle Bergen? – Vi fekk tilbod om å bli gjesta av dei gjennom den skandinaviske promotøren Cyberware, fortel dei. – Hocico er på turné i Europa, og sidan vi

lenge har prøvd å få dei til Bergen, såg vi på dette som ein ypperleg moglegheit. Dei er ganske store i utlandet, spesielt i Tyskland, og har vore forgjengarar for tung industrimusikk. Likevel kjenner svært få egentlig til dei i Noreg, og dette vart difor eit fint høve for å utvide horisonten for det tilbodet vi presenterer for publikummet på Dominion. Eira legg til at Hocico er eit spennande band ikkje berre fordi dei er store innan sin sjanger, men også fordi dei har eit svært interessant bodskap i musikken sin. – Hocico talar i mot den meksikanske regjeringa og det meksikanske levesettet. Dei prøver å rette søkjelyset mot dei veldig seriøse problema Mexico har. Bandet har eit veldig kritisk og aggressivt image, men det er vanskeleg å få merksemd utan å sjokkere. Namnet Hocico, til dømes, er ein derivasjon av «Callate el hocico!» på spansk, som er ein veldig fornærmande måte å be nokon halde kjeft på. For bandet passar dette godt med deira tenkjesett. – EIN INSTITUSJON Vi vender attende til konsertkvelden. Oppvarmingsbandet Accessory spela tung men standardisert techno, og sjølv om det kanskje ik-

kje er den mest populære sjangeren innan Dominionmiljøet, greidde dei tre tyskarane likevel å fyre oppunder stemninga. Konserten vart nok likevel litt for lang og einsformig, og mange gjekk og satte seg før Accessory var ferdig å spele. Dei fleste Studvest snakka med i pausa mellom banda syntes det var merkeleg å ikkje vere på Hulen, og at ein ikkje fekk den rette stemninga på Agora. Likevel virka dei aller fleste godt nøgd. – Konserten var ei oppleving, fortel Martin Krohg i etterkant. – Det var bra med folk trass i at det var ein heilagdag. Banda virka nøgde, og det var i seg sjølv ein vellukka kveld. Det viktigaste for meg personleg er at dei som kjem likar det dei opplever, og at dei har ein hyggeleg kveld. – Dominion skapar ein atmosfære, noko som gjer at folk ikkje nauydsynt kjem for å høyre på musikken, men for å oppleve stemninga. Fleire av dei eg snakkar med i laupet av ein kveld er meir opptekne av det å vere tilstades saman med likesinna. Klubben har mange medlemmer som føler seg heime blant dei som går her. – Vil du seie at dette gjer Dominion meir til ein institusjon enn ein klubb?

ptreden på Hocico sin konsert.

HERREDØMME – Ja, eg har tenkt tanken fleire gonger sjølv. For meg er Dominon meir eit miljø enn berre ein klubb, eit miljø som er ope for alle, og dei fleste medlemmane er veldig åpne og enkle å komme i kontakt med, meiner Martin. – Det er nye andlet å sjå på kvart arrangement, dei kjem frå alle slags stadar og miljø. Og eg trur dei aller fleste kjem attende att. På den måten synst eg Dominion er veldig vellukka som konsept. Likevel trur veldig mange utanforståande at det er eit lukka miljø, og at det kun er gotharar som går der. Martin forklarar derimot at Dominion i seg sjølv er open for alle som på ein eller annen måte har behov for meir enn kva mainstream utestadar og klubbar kan tilby. – Sjølvsagt er mange av dei som kjem på Dominion knytta til ein eller annan subkultur, men Dominion ynskjer ikkje at publikum skal vere ein einheitleg masse der alle kler seg likt og har dei samme synspunkta. Dominion er fyrst og framst ein stad for individ. Når vi får ei slik moglegheit som Hocico, der vi kan presentere noko spennande for det varierte publikummet vårt, må vi gripe den, og heller gå i underskot på arrangementet.

UNDERSKOTSARRANGEMENT

Dominion hadde fireårsjubileum i januar i år, og klubben har på desse fire åra blitt viktig for det alternative miljøet i Bergen. Dei aller fleste har høyrd om Dominion, sjølv om ikkje alle er heilt sikre på kva det er. – Eg vil påstå at vi presenterer eit breidt utval musikk kvar klubbkveld, seier Martin. Dominion held vanlege klubbkveldar, der deira residente DJar speler alt frå tradisjonell synth til gammal metall, i tillegg til spesielle evenement. Dette inkluderer konsertar og release-parties, som Lise «Nemi» Myhre sin pre-release av Nemi: The Soundtrack. I tillegg kjem temakveldar som til dømes Juledominion ,og Halloween i Oktober, som er det store Dominion-arrangementet kvart år. – Dominion rekna altså med å gå i underskot på dette arrangementet. Er ikkje dette ganske unikt i denne samanhengen? – Tja... Vi er ein non-profit organisasjon. Målet vårt er å gje Bergen eit alternativt tilbod til dei vanlige konsertane og klubbane ein finn her i byen. Det er viktig å kunne variere, og å vise eit mangfald også i eit undergrunnsmiljø. Dominion sitt publikum er alt frå gotharar til syntharar til metall-folk, og Dominion ynskjer å presentere

tilbod som appellerer til alle desse. Då kan ein ikkje nauydsynt knytte det opp mot omsetning, men heller fremje miljøet som ein heilskap. – KRYSSKLIPPA SYMBIOSE

Då stunda for at Hocico skulle gjere entré endeleg kom, vart ein prosjektør skrudd på, og filmklipp slo ut på skjermen bak scena. Kryssklippa bilete frå kjende skrekkfilmar og... porno...? Martin ler. – Det var eit samspel mellom dei pornografiske bileta og skrekkfilmscenane som ikkje vart så absurd som det kan høyrest ut som. Sett inn i denne konteksten trur eg ikkje ei sjel i lokalet fekk det same ut av pornoen som det dei kanskje ellers ville fått. Det vart noko ekstra morbid og grotesk over det, det gjekk inn i ei symbiose med musikken. For meg var ikkje filmen spesielt viktig, og det var ikkje det eg konsentrerte meg mest om under konserten. Det var musikken. Nettopp musikken var ganske hard og valdsam, og det virka som om dei to meksikanarane leverte varene. Med skarpe, elektroniske melodiar og sint kakemonstervokal var lydbiletet ekspressivt og utfordrande. Likevel vart også denne konserten noko langdryg, og sjølv om Hocico klarte å unngå å gjenta seg sjølve vart det litt

mykje i lengda. Men folkemengda framfor scena såg ikkje ut til å keie seg. Stemninga var høg etter berre få minutt, og det virka ikkje på oss som om nokon i heile lokalet reagerte negativt på filmklippa. Hocico vart trampeklappa attende på scena etter siste song, og spela fleire ekstranummer. Det var ingen tvil, publikummet framfor scena var godt nøgde. Alt dette trass i komplikasjonar kvelden før konserten. – Vi var litt nervøse for om dei to i det heile skulle kunne komme på, medgår Krohg. Den eine av dei hadde fått øyreinfeksjon og måtte på legevakta for å få det undersøkt. På legevakta fekk han beskjed om at han måtte oppsøkje spesialist når turnéen er over, og dei var i det heile usikre om dei kunne fullføre. Men det gjekk altså bra, og dei svartkledde skarane kunne stige fram frå skuggane for å nyte ein Dominion-kveld i nye omgjevnader.

S Tekst: BJØRN TERJE BØE / ragabash@online.no

Foto: ANDREAS HELLESØY / andreas.hellesoyæfi.uib.no

KULTUR

PALESTINAKVELD

«SHOOTING BUORBAKI»

Forbundet arrangerer palestinakveld I sine lokaler I Allégt. fredag kveld. Der skal det palestinsk mat serveres, palestinsk musikk spilles og tre medlemmer I Forbundet skal berette om sine møter med representanter for fredsbevegelsen på begge sider I konflikten. Det står dessverre ingenting i Forbundets pressemelding om hvorvidt det kommer noen Palestinere...

BIT-Teatergarasjen kaller dette vårens tankevekker, stykket der fem ungdommer fra Sveits spiller en selverklært geriljagruppe som tar tidens moderne kommunikasjonsmidler I bruk som våpen. Stykket spiller samtidig på en historisk begivenhet som forklarer utbredningen av våpen I Sveitsiske husstander. Forestillingen går 12,13 og14. april, med start kl. 20.00, i Teatergarasjen.

10. april 2002

FORTSATT PENGER Å HENTE KULTURSTYRETS TILDELINGER PÅ STØTTE I 2002 ER NÅ KLAR SÅ LANGT, MEN FREMDELES STÅR OVER 700.000 KRONER UBRUKT. - Vi har fått inn flere søknader enn tidligere år, men mange av dem er ikke godt nok utfylt, sier Kathrine Slettevold, leder i Kulturstyret. Kulturstyret skal legge forholdene til rette ved å tildele økonomisk og praktisk støtte til studentorganisasjonene i Bergen. Hensikten er å utvikle kulturtilbudet i omfang og kvalitet, og midlene er delt i driftstøtte og prosjektstøtte. Blandt de som har blitt tildelt støtte i år, er Backline Music ved NHH (15.000), Uken02 (35.000) og studentteateret Immaturus (40.000). - Fremdeles er ikke alle søknadene for driftstøtte ferdigbehandlet og jeg regner med at midlene blir brukt opp, sier Slettevold. Fristen for å søke om støtte gikk ut 15. februar i år. - Er studentorganisasjonene for dårlige til å fylle ut søknader? - Det mangler ofte vedlegg som må følge med søknaden, som for eksempel regnskap for

organisasjonen. Dette må ofte ettersendes, og da tar det tid å fatte vedtak.

tidligere år, men som sagt har jeg god tro på at budsjettet blir brukt opp sier Kathrine Slettevold avslutningsvis.

Og det totale budsjettet for 2002, det er på 985.000 kroner. S Tekst: RAYMOND TUNGESVIK/raymond.tungesvik@student.uib.no

KULTUR OG MUSIKK

Den største andelen av potten er det posten kultur/musikk som står for med et budsjett på 340.000 kroner. Av dette er det en restsum på 203.840 kroner som ikke er tildelt. - Er det for få organisasjoner som vet om støtteordningene? - Jeg vil ikke si det. Vi hadde en kampanje i studentkantinene på begynnelsen av semesteret, og PR-delen vår er i dag mye bedre enn tidligere år, sier Slettevold. Søknadene behandles skjønnsmessig med særlig vekt på organisasjonens aktivitetsnivå, antall SiB-medlemmer som engasjeres, god økonomistyring og driftskvalitet, evne og mulighet til egeninntjening, deltagelse i studentpolitiske/kulturelle fora og søkers posisjon i det totale kulturbildet. - Vi har hatt penger igjen ved tildelinger

CAND. IKKE ØKONOMI KULTURSTYRET FÅR INN SÅ MANGE DÅRLIGE PENGESØKNADER AT DE MÅ ARRANGERE KURS I ØKONOMI. - Hvert semester må mellom 20 og 30 søknader returneres fordi budsjettene er for dårlig utformet, sier Kathrine Slettevold, leder i Kulturstyret. Til helgen arrangerer de derfor gratis kurs innen økonomi og markedsføring, samt organisasjon og ledelse i Kulturstyrets regi. 200 studentorganisasjoner er invitert, hver kan stille med inntil tre styremedlemmer. - Kunnskap om økonomi er essensielt for at en organisasjon skal kunne overleve, påpeker Slettevold.

SMS-REKLAME

- Mange organisasjoner er veldig flinke, men det er ofte stor utskiftning av medlemmer og kompetanseoverføringen er ikke alltid like god, fortsetter kulturstyrelederen. Kurset skal fremover holdes hvert semester. Slettevold håper det vil føre til økt kompetanse, og at det kan gi studentene nye ideer. Lørdag skal det blant annet gis opplæring i hvordan en kan bruke SMS i markedsføringen. S Tekst: LINDA NØDSETH linda_noedseth@hotmail.com

EN DOSE MOTIVASJON KAPITALEN ER PÅ GLID, OG ETIKK FÅR STADIG MER Å SI FOR NORSKE BEDRIFTER NÅR DE OPERERER UTENLANDS, IFØLGE KIRKENS NØDHJELP - Vi har kommet svært langt de siste årene i arbeidet med å få norske bedrifter til å ta ansvar når de opererer utenlands, mener Fredrik Gjernes fra Kirkens Nødhjelps avdeling for menneskerettigheter og strategiutvikling. Han var innleder på Changemakers møte med temaet «Norsk næringsliv i sør». Møtet inngår i Nord - Sør-serien, og foregikk i Speilsalen på et nymalt Akademisk Kvarter sist mandag. Kirkens nødhjelp er blant stifterne av Initiativ for etisk handel. I tillegg jobber de direkte opp mot norske bedrifter som er aktive i den tredje verden. Norsk Hydro havnet i dårlig lys grunnet slett kontroll av en samarbeidspartner i India. De gikk hardt fram overfor lokalbefolkningen i et område Norsk Hydro var med på å ekspropriere for å drive Bauxittutvinning. - Da Hydro ble gjort oppmerksom på dette, valgte de å bruke Kirkens Nødhjelp som rådgivere. Prosjektet viste seg å være økonomisk ugjennomførbart hvis man skulle ta hensyn til den lokale urbefolkningen, og ble til slutt skrinlagt, fortalte Gjernes. Han brukte eksempelet for å illustrere hvordan global nettverksbygging blant vanlige folk kan hindre overgrep fra store kapitalinteresser. Det var nemlig lokalbefolkningen selv som tok kontakt med Kirkens Nødhjelp og andre organisasjoner som kunne presse de involverte selskapene. Initiativ for etisk handel ble til i samarbeid med andre organisasjoner og aktører i 12

INTERESSERTE. Et 30- talls tilhørere møtte opp for å finne ut hvordan norsk næringsliv oppfører seg i utlandet. det norske dagligvaremarkedet. Formålet er å skape en ordning der etikken i vareproduksjonen kan kontrolleres fra produsent til forbruker. I dette arbeidet fokuseres det blant annet på arbeidsforhold og miljø.

Blant et trettitalls fremmøtte fant vi NHHstudenten Anne Kristine Soltvedt, som ikke ser noen motsetninger mellom etikk og god forretningspraksis. - Det etiske og moralske er jo grunnleg-

gende helt tilbake til Adam Smiths teorier om markedet. Det er til alles beste at vi også ivaretar u-landenes interesser, mente den fremtidige siviløkonomen. Tekst: ERLING GARATUN/erling.garatun@student.uib.no

S Foto: ANNE BRUN/anne@brun.tf

MIDTØSTEN-MØTE

NOK EN FRITEATERGRUPPE...

«Er det I det hele tatt mulig å tenke seg løsninger på krigen i midtøsten?» . Det er Leger mot atomvåpens studentgruppe som stiller spørsmålet. De inviterer til konstruktiv debatt I Speilsalen på Kvarteret mandag kl. 20. Innledere er Carl H. Sjursen fra det internasjonale observatørkorpset I Hebron, Frode F. Jacobsen fra Med Israel For Fred og Bård Kårtveit fra Norwegian Organisation for research and development in Palestine and the Arab Society (NORDPAS).

...kaller de seg, Stigespillerne. For tiden kan du se dem på Café Opera med forestillingen «I’m on fire without a chance», som er satt sammen av dikt av den amerikanske postbudet , alkoholikeren og forfatteren Charles Bukowski. Bukowskis liv og virke ble kjent for almenheten gjennom filmen «Barfly» på 80-tallet, men var allerede godt kjent for de med interesse for det upolerte og heslige innen dikterkunsten. Mange av disse mener å finne en egen varhet og nerve i diktene hans. Skuespiller er Sigmund Almelid, instruktør Håvard Moe Hagen og musikken ved Eirik Berg.

EN ODYSSÉ I KVINNESJELEN TURBOTEATERET SETTER OPP ET STYKKE OM KVINNENS PLASS I SAMFUNNET, MEN «I RUTS HUS» ER IKKE ET FEMINISTISK KORSTOG. - Stykket handler om hva som skjer i det du treffer veggen, når du er ute av balanse. Vi stiller spørsmål om hvem man er, opplyser Camilla Liby Clausen. Liby Clausen spiller en av fire hovedroller i stykket «I Ruts Hus». De andre rollene utfylles av Elisabeth Lahr, Kate Elin Samuelsen og Marita Hornerud. Stykket er skrevet av svenske Eva Brise, mens Steinar Thorsen har regien.

MODERNE KVINNER

få lov til å le litt av oss selv. Men selv om dette er et stykke om kvinner, tror jeg mange menn også kan kjenne seg igjen. Vårt mål er iallfall å skape et engasjement med stykket vårt, sier Camilla Liby Clausen. - Jeg vil si at selv om det er masse humor i denne oppsetningen, så rommer den også mye trist smerte. Det handler tross alt om fire nevrotiske kvinner som ikke veit hvor deres plass er. Kvinner legger altfor mye press på seg selv, hevder regissør Thorsen. - Kvinnen i dag skal være totalfleksibel.

Prektig og pliktoppfyllende på dagtid, driftig og spennende om natten. Kvinnerollen i dag er i ferd med å forandre seg, dette vil vi belyse, selv om det ikke er et korstog for oss, forteller Marita Hornerud. Stykket har premiere i morgen, og vil gå fram til 21. april. Turboteateret mener «I Ruts Hus» kan passe for alle. Men som Steinar Thorsen sier: - Jeg fikk en mail fra en kamerat som skulle ta med kona på bursdagen hennes. Han hevdet at han skulle le godt av henne, men det

TURBOTEATERET «I Ruts Hus - med foldede hender og sprikende ben» av Turboteateret har norgespremiere 11. april. Videre vil stykket bli vist 12., 13., 14., 19., 20. og 21. april, alle dager på Scene USF.

I APRIL SPILLES «I RUTS HUS» PÅ SCENE USF

kan nok hende at han setter latteren i vrangstrupen.

Tekst: TROND ANDERS FOSSUM/tronkis@online.no

S Foto: ELLEN BRUZELIUS BACKER/ Ellen.Backer@student.uib.no

I stykket møter vi fire moderne kvinner som har mistet seg selv. Og grepet. «I Ruts Hus» er et surrealistisk stykke som setter det eksistensielle opp mot det dagligdagse. - Selv om det er snakk om fire kvinner, spilt av fire forskjellige kvinner, så er det godt mulig at de egentlig utgjør én kvinne, filosoferer Thorsen, mens jentene nikker samtykkende. - Felles for dem er at vi tror de er døde. En ble stukket i ryggen, en annen sultet eller spiste seg til døde, den tredje husker bare at hun satt på en benk og ventet på den som hun trodde var hennes kjære, mens den fjerde, stuper’n, husker et siste stup, oppsummerer Elisabeth Lahr.

FOR FÅ KVINNER - Det er for få teaterstykker hvor kvinner er sentrale. Som regel er stykket skrevet av menn, eller så er det en mann i hovedrollen. Menn skriver for menn, det er vanskelig for oss menn å skrive om kvinner, humrer regissør Thorsen. Thorsen karakteriserer «I Ruts Hus» som en glimrende oppfølger til de to foregående stykkene Turboteateret har satt opp. Felles for disse er at de omhandler kvinnens plass i dagens samfunn. «Kvinnen Som Slagmark» og «Oleanna» var langt mer dystre og alvorlige enn «I Ruts Hus» vil bli. - «I Ruts Hus» inneholder mye svart humor. Det er meningen at vi kvinner skal kunne

DEILIG. - Det er deilig at det ikke er noen menn med i stykket, samtykker Camilla Liby Clausen (fra venstre), Elisabeth Lahr, Kate Elin Samuelsen og Marita Hornerud.

PROSOPOPEIA

TIL TIDER LITTERATURFORMIDLENDE PROSOPOPEIA MED VARIERENDE KVALITET OG EN NOE UKLAR MÅLGRUPPE. Utgavens temadel om kjønn burde likevel ha bred appell. Terskelen blir heller ikke lagt for høyt i Jorunn Auths introduksjonsessay om anglo-amerikansk- og fransk feministisk litteraturteori. Desto tyngre blir det å komme seg igjennom teksten om Julia Kritevas post-strukturalisme. Men så er franskkvinnens Lacaninspirerte teorier blant de minst tilgjengelige innen litteraturteorien, og Janne Stigen Larsen gjør det tross alt litt mer forståelig. I teksten «Maskulin melankoli» gjør Frode Helmich Pedersen sitt beste for å ikke havne i båsen mannsgris når han uttrykker sin skepsis mot en feministisk innfallsvinkel til litteraturen. Selv med referanser til anti-feminister kla-

rer han dette, og faller ned på at selvstendig vurdering av litteraturens kvalitet er viktigere enn å politisere den. Teksten er bra den, men hadde i helheten stått seg enda bedre om en feministisk litteraturviter hadde fått sluppet til med sin tilnærming til dette tema i en egen tekst. Dette hadde levendegjort den feministiske litteraturteorien på en måte gjengivelser av hva andre mener sjelden makter. I de øvrige tekstene som ikke er knyttet til kjønn er kvaliteten varierende. Spesielt to av bidragsyternes tekster tilgjengeliggjør litteraturen de problematiserer. Bjørn Ola Tafjords gjengivelse og filosofering over tre sanne fortellinger om hvordan verden ble til munner ut i

en om ikke så original, så i det minste godt sett kritikk av postmodernismen. Mari Hellums makter også dette i sin leseverdige tekst om kriminalromanens utvikling og i sitt intervju med Gunnar Staalesen. Minst givende er Morten Auklends navlebeskuende tekst om den amerikanske essayisten Ralph Waldo Emerson. Personlige innfallsvinkler er vel og bra, men her blir det bare svulstig. Riktignok får vi noe informasjon om Emerson selv inne i alt dette, men Auklend har forstått noe når han skriver: [..] og nå er det snart på tide å avslutte, denne teksten er allerede fem ganger så lang som først intendert– ikke har maktet å framstille Emerson så klart

Prosopopeia er et litteraturtidsskrift utgitt av hovedfagsstudenter i Litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Det kommer ut to ganger hvert år.

som min drøm og mine eldre kollegaer har sett ham [...]. Disse eldre kollegene refereres det til gjengjeld hyppig til, også i Auklends intervju med forfatteren Stig Sæterbakken. Men i stedet for å tilgjengeliggjøre temaene som diskuteres gir dette tekstene ofte et irriterende flinkispreg, noe som sikkert får enkelte til å nikke annerkjennende, men desto flere til å legge fra seg trykksaken. Her kan det være verdt å tenke litt mer over hvem en ønsker å nå, for det kan raskt bli vel eksklusivt. S Tekst: EGIL G. SKOGSETH/egil.skogseth@student.uib.no

KULTUR 10. april 2001

EN TID FOR KÅTHET OG GLEDE ENDELIG HAR VÅREN KOMMET OVER OSS IGJEN. DET SIKRESTE TEGNET ER KANSKJE IKKE HVA SOM SKJER RUNDT OSS, MEN INNI OSS. DEN MYSTISKE VÅRYRHETEN ER HER. Den første uka etter påske har neppe vært blant de mest effektive for studentene i Bergen, rent studiemessig. Strålende solskinnsvær gjør det verken lett eller innbydende å sitte inne og lese side opp og side ned av et ikke altfor spennende pensum. Men hvorfor er det slik at bare fordi sola skinner så tvinges vi ut av lesesalen, pumpet fulle av optimisme og energi? Våre hormoner går i spinn, og plutselig ser vi både på oss selv og alle av det motsatte kjønn som betydelig mer attraktive enn ellers på året Forskere kan fastslå at det foregår fysiologiske endringer i menneskets kropp ved denne årstiden, men å fremsette en nøyaktig defininisjon av begrepet «våryrhet,» det er neppe særlig enkelt. Per Fugelli, professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, hadde

OM VÅRYRHET

følgende å si om fenomenet: – Jeg vil ikke forstå det! Vi er altfor opptatt av å lage tall av allting, men rasjonaliteten må ikke få overdøve våryrheten! Vi søkte råd blant UiBs hovedfagsstudenter innenfor Meteorolgi, men ingen av dem vi var i kontakt med ønsket å kommentere den mystiske våryrheten på noe vis. Da er det kanskje greiest å følge professor Fugellis råd om å slutte å grave og la mystikk forbli mystikk. Nyt heller tiden fremover, det er mer yrhet i vente; Meteorologisk Institutt melder nemlig om mye bra vær og mild temperatur til helga!

S Torbjørn Årsland / hokknoss@start.no Per Christian Strøm / per.strom@student.uib.no

1. ER DU VÅRYR? 2. NEVN TRE TING DU FORBINDER MED VÅRYRHET.

Navn: Werner Dagsland

Navn: Marianne Rørbakken

Navn: Bjørn Mouritzen

Studerer jus. 1. Ja 2. Energi, reker og fest.

Engelsk grunnfag. 1. Ja. 2. Det blir varmere i lufta, man blir mer positiv og får mer energi.

Engelsk grunnfag. 1. Ja, veldig! 2. Mangel på konsentrasjon, forelskelse og fest.

Navn: Camilla Hanquist Stokkevåg Studerer psykologi. 1. Ja, egentlig. 2. Blomster og bier, varmere i været og folk blir gladere. S Tekst: TORBJØRN ÅRSLAND / hokknoss@start.no Foto: ANNE BRUN / anne@brun.tf

Hulen søker nye styremedlemmer Hulen søker medlemmer til vårt styre. Vi trenger leder, nestleder, vaktansvarlig, eksternansvarlig og pr-ansvarlig. Alle vervene er viktige komponenter for at Hulen skal fortsette å være et vitalt sted for kulturformidling i Bergen. Erfaringen du får med styrearbeid innad i Hulen er gull verdt med tanke på karrierevalg innen alt fra kultur-, musikk- og organisasjonsbransjen. Kontakt oss på dagtid på Hulen for mer informasjon eller for melding om interesse. Telefonnummer Hulen 55333938 Eller valgkomiteen ved Raymond Tungesvik på 92246887. Søknadsfrist: 22.april 2002

Masterstudium i Gender and Development Høsten 2002 starter nytt kull ved det toårige studiet Gender And Development som leder frem til graden Master of Philosophy in Gender And Development. Studiet er på hovedfagsnivå og skal resultere i en avhandling som fortrinnsvis skal være basert på feltarbeid i et utviklingsland. Undervisningsspråket er engelsk og studiet retter seg både mot norske og utenlandske studenter med minimum cand.mag kompetanse eller tilsvarende i relevante fag. Søknadsfrist: Mandag 27. mai 2002

NYNORSKURS FOR ALLE SOM VIL FRISKE OPP NORSKEN FØR EKSAMEN Fredag 19. april, kl 09.00 - 17.00. Kurshaldar er Ola Breivega

Nærmere opplysninger: Senter for kvinne- og kjønnsforskning Universitetet i Bergen,Allégaten 34, 5007 Bergen tlf. 55 58 89 31, faks. 55 58 96 64

Auditorium D, Sydneshaugen skule

Internett: http://www.hf.uib.no/i/hkv/GAD.htm Email: benedicte.solheim@skok.uib.no

Talet på plassar er begrensa

Prisen er 100 kr

Meld deg på via e-post maritaadn@hotmail.com Eller ring oss på 97 17 04 26 Studentmållaget i Bergen

YTRINGER 10. april 2002

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

KJÆRE UKEN 2002 Dette er en subjektiv, men noenlunde sann historie fra torsdag kveld (14.03.02): I halv elleve-tiden kommer anslagsvis 250 mennesker ut fra Jimi Tenor-konserten på Campus. For de som ikke har vært på NHH, kan jeg først fortelle kort hvordan det ser ut der. I kjelleren ligger Campus, med et lite konsertlokale, bar, garderobe, osv. Fra gangen i kjelleren går det en ca. to meter bred trapp opp til første etasje. Deretter er det kanskje 10 meter til utgangen. Det skulle med andre ord ikke være et stort problem å få ut folk etter et arrangement. De fleste av konsertgjerngerne er mer eller mindre beruset, og sikkert småslitne etter konserten. Derfor opp-

står det snart misnøye over det faktum at trappen opp er stengt av vakter, og irritasjonen blir ikke mindre over at de færreste får vite hvorfor. I trappen står det tre-fire vakter som på samme tid prøver å 1) se uanfektet ut og 2) forklare de nærmeste hvorfor de må stå som sild i tønne når det bare er noen få meter til utgangen i etasjen over. «Brannforskrifter», mumler vaktene til stadig mer irriterte konsertgjengere. En ung vakt i lyseblå skjorte prøver forgjeves å presse seg gjennom mengden mot strømmen, men må snart gi opp. Han snakker inn i mikrofonen som han har festet til skjortebrystet, sannsynligvis til «kommandosentralen», eller hva de nå kaller

det. Deretter gir han seg til å forklare de nærmeste at de må ta det med ro, for det er ingen grunn til å hisse seg opp. På dette tidspunkt har vi stått der i kanskje 15 minutter, og man merker at det er svært få i mengden som finner opplegget fornøyelig. Så går brannalarmen. Folk trekker på smilebåndet og puster lettet ut: «Nå er de faktisk nødt til å slippe oss ut». Hva skjer? Ingenting. Noen begynner å bli aggressive overfor vaktene, men får igjen beskjed om å roe seg. En kvinnelig vakt presterer faktisk å si til en synlig irritert (og beruset) ung mann at han må roe seg ned så han ikke «skaper panikk».

Da tenker jeg: Slår det aldri vaktene at det som skaper panikk er å være innesperret i et rom der brannalarmen går? Forstår de ikke at folk vil ha en forklaring, om ikke annet? Så, tilsynelatende uten noen foranledning (brannalarmen går fremdeles), slipper vi ut, etter totalt kanskje 20-25 minutters venting. Vaktene ved utgangen får kritiske spørsmål fra sinte publikummere, men henviser igjen til «brannforskrifter»: «Vi er nødt til å gjøre det sånn, det er noen som har røyka et sted hvor de ikke skulle ha gjort det». Disse vaktene sier også klart og tydelig at de hele tiden har visst at det ikke har vært noen brann, men at forskriftene krever at de hand-

ler som de gjør. Kjære Uken-stab: Dersom brannforskriftene deres faktisk tilsier at dere ikke skal slippe ut folk når brannalarmen går eller når det er fare for brann, legger jeg meg flat. Men dette så mer ut som et utslag av at noen i vaktetaten har fått litt for mye makt i forhold til fornuften. Til neste år foreslår jeg derfor at dere sender vaktene deres på kurs (evt. bedre kurs enn nå) og går gjennom rutinene deres. Dette handler ikke om byråkrati og forskrifter, men om sunn fornuft og vanlig folkeskikk overfor et betalende publikum.

ISAK JAKOBSEN STUDENT

SPRØYTEROM: SVAR TIL BERGEN UNGE VENSTRE I forrige nr. av Studvest ( 20.03.02) kommer Julie Andersland, leder av Bergen Unge Venstre, med noen kritiske bemerkninger til min kronikk om sprøyterom i Studvest 06.03.02. Jeg ønsker derfor å svare på disse bemerkningene og begrunne mitt syn på sprøyterom ytterligere. Andersland skriver blant annet at «når toalettene på Studentsenteret er så tilgriset at de må risikosaneres flere ganger for dagen styrkes argumentene for sprøyterom betraktelig, også med hensynet til studentene». For det første må vi her holde oss til hva som er fakta. I Studvest 30.01.02 står det at AS Metoderenhold ved seks tilfeller i januar måned måtte risikosanere toaletter ved Studentsenteret. Det er faktisk ganske stor forskjell på seks ganger i løpet av en måned og flere ganger om dagen. Når det gjelder

sprøyteinjeksjoner på Studentsenteret og hensynet til studentene, er også dette et problem som kan løses uten at det nødvendigvis forutsetter sprøyterom. Strengere adgangskontroll har blant annet vært foreslått. Andersland hevder videre at min påstand «om manglende dokumentasjon for hvor mange liv et sprøyterom kan redde i beste fall er meningsløs». Personlig mener jeg det er meningsløst ikke å se på erfaringer som er gjort på steder der sprøyterom har vært utprøvd. Når det faktisk er slik at både byrådet og et stort flertall av de faginstanser som har kommet med høringsuttalelser om sprøyterom, ikke tror at tiltaket vil ha noen forebyggende effekt på antall overdoser, så er selvsagt dette et viktig moment å ha med seg i diskusjonen.

STUDVEST KULTURREDAKTØR Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.02 til 01.06.03 ut stillinga som kulturredaktør. Studvest er delt opp i ein nyhende- og ein kulturredaksjon. Kulturredaktøren har ansvaret for kulturstoffet i avisa, og redigerer sjølv kultursidene. Alle redaktørane må rekne med vanlig journalistisk arbeid, men står elles fritt til å organisere arbeidet sitt sjølv. Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid ein føresetnad. Søkjaren bør òg kjenne til kva som hender på kulturområdet både på og utanfor Universitetet. Søkjarane må formulere eit handlingsprogram for tilsetjingsperioden, og bør kunne uttrykkje seg skriftleg på begge målformer.

Når det gjelder muligheten for helsepersonell til å kontrollere dosene de narkomane injiserer, er den svært usikker og i beste fall begrenset. Helsetilsynet sa i sin høringsuttalelse nei til bruk av helsepersonell på sprøyterom på grunn av en rekke vanskelige juridiske og etiske problemstillinger. En skikkelig kontroll av brukerdoser forutsetter også at stoffets sammensetning analyseres. Dette ville i så tilfelle gi lang ventetid før injeksjonen. For de fleste narkomane vil bruken av sprøyterom være avhengig av at tilbudet vil fungere effektivt og ha lav ventetid. Andersland avviser også min påstand om at sprøyterom ikke vil innebære økt verdighet for alle narkomane. Hun skriver at «de narkomane selv ønsker sprøyterom fordi de mener det gir dem mer verdighet». Ser virkelig Unge Venstre på de

narkomane som en ensartet gruppe hvis behov og ønsker er homogene? Det har vært delte meninger om sprøyterom også blant misbrukerne. Dette må også Unge Venstre være villig til å akseptere. Et sprøyterom i Bergen ville blitt samlokalisert med Strax-huset, der det i dag finnes lavterskels helsetilbud for narkomane. Argumentasjonen om sprøyterom for å bedre helsetilbudet for tunge narkomane er således meningsløs. Det er også meningsløst og på grensen til latterlig å si at sprøyterom ikke vil måtte settes opp mot andre tilbud for narkomane. Hvor tenker Unge Venstre at de 5,5 millionene som tiltaket vil koste skal hentes fra? Kanskje fra oljefondet? Når det finnes store, udekkede behov innenfor behandling og ettervern er dette selvsagt også et spørsmål om priori-

tering. Og til slutt: Ja, KrFUs engasjement for et varmere samfunn gjelder i høyeste grad også for de narkomane. En kan derimot av og til undre seg på om Unge Venstre generelt er mer opptatt av å profilere seg som et liberalt ungdomsparti, enn å finne gode løsninger for de narkomane. Jeg vil i alle tilfeller oppfordre om å sette seg nærmere inn i fakta før en uttaler seg. Når det også er slik at et overveldende flertall av faginstansene innstilte seg negativt til sprøyterom, bør en kanskje tenke seg om en gang til.

KJETIL SØRBØ POLITISK NESTLEDER HORDALAND KRFU

Studvest er ei avis av og for studentane ved Universitetet i Bergen. Velferdstinget er utgjevar, men redaksjonen har det redaksjonelle ansvaret. Studvest er landets eldste studentavis og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000.

Kulturredaktøren blir tilsett i 100 prosent stilling og blir kompensert med 117.000 kroner i året. Stillinga er på åremål.

FOTOREDAKTØR Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.02 til 01.06.03 ut stillinga som fotoredaktør Fotoredaktøren har som leiar av fotoavdelinga det øvste ansvaret for fotografiet sin plass og bruk i Studvest. Personen skal fungere som fagleg myndigheit og vere ein inspirator for dei andre fotografane. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgåver.

Søkjarar bør ha klare meiningar om fotografiet si stilling i pressa generelt, og i Studvest spesielt. Søkjarar skal leggje ved eit program som viser søkjaren sine intensjonar og mål for stillinga og avisa. Fotoredaktøren blir tilsett i 100 prosent stilling, og blir kompensert med 117.000 kroner i året. Stillinga er på åremål. Søknader med dokumentasjon for røynsle/arbeidsprøver skal sendast til:

Studvest, v/styret Parkveien 1 5007 Bergen

Søknadsfrist: 22.april

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Les ein Stortingsmelding 27 på jakt etter eit konsistent kunnskaps- og læringssyn, så finn ein ikkje det. Men Del 2, Helhetlig læringsmiljø, inneheld ei rekke endringssignal som er i tråd med tendensar vi finn internasjonalt i høgare utdanning, meiner professor Olga Dysthe ved program for læringsforskning på UiB.

PEDAGOGISKE UTFORDRINGAR I KVALITETSREFORMEN Vi kan like eller mislike dei, men i denne kronikken vel eg å fokusere på nokre av utfordringane som kan betre studiekvaliteten. Det viktigaste er kanskje at alle fagmiljø no er nøydde til å sjå faginnhald, undervisningsformer og vurderingsformer i samanheng, og dermed tenkje gjennom spørsmålet: Kva skal til for at studentane lærer? i høve faget sin eigenart og målsetjing. Kvalitetsreformen inneber følgjande konkrete krav: Tettare samanheng mellom undervisning og vurdering •

som eit resultat av endringar i synet på korleis studentar lærer, frå ei einsidig tru på at kunnskap kan overførast, til ei oppfatning av at læring først og framst skjer gjennom aktivt arbeid med stoffet og samspel med andre. For det andre heng pedagogikken saman med samfunnsmessige endringar, ikkje minst informasjonssamfunnet som fører til at det å kritisk kunne vurdere kunnskap og

alle vil gjerne ha i pose og sekk, men etter mitt syn er det langt overmodent å krevje også av norske studentar at dei t.d. må skrive regelmessig på alle nivå, og at dei må forplikte seg til å delta aktivt i undervisning som er gruppe- eller seminarorganisert. Slik eg ser det, har vi no ein unik sjanse til å utvikle langt meir varierte læringsmiljø, men det vil vere heilt avhengig av

Slik eg ser det, har vi no ein unik sjanse til å utvikle langt meir varierte læringsmiljø, men det vil vere heilt avhengig av samarbeid mellom studentar og lærarar.

• Større mangfald av undervisningsmetodar • Meir vekt på studentaktiviserande undervisningsformer • Meir bruk av IKT basert undervisning • Forpliktande studentdeltaking i undervisninga • Fleire obligatoriske arbeid undervegs • Tettare oppfølgjing av studentane, t.d. i form av tilbakemelding og undervegsvurdering • Vurderingsformer som er meir læringsorienterte, t.d. mapper •

Endra bruk av ekstern sensor For det fyrste kan ein sjå dette

det å lære å utvikle kunnskap blir viktigare enn å kunne reprodusere eit fagleg innhald. Samstundes krevst det solide basiskunnskapar og språkleg dugleik. For det tredje ser vi at arbeidslivet sine krav om stadig omstilling og livslang læring også verkar i retning av å vektlegje sjølve læringsprosessane i høgare utdanning på ein heilt annan måte enn tidlegare. Kvalitetsreforma inneber ei rekkje pedagogiske endringar som har stått på studentane si ynskjeliste i lang tid. At mange er redde for tap av fridom er ikkje overraskande, for

samarbeid mellom studentar og lærarar. I utviklingsfasen treng vi studentar som arbeider aktivt i fagutvala, som skaffar seg pedagogisk innsikt, og har mot og vilje til vere pådrivarar for utradisjonelle forsøk. Modulorganiseringa gjer at alle fag no må drøfte læringsmål, fagleg innhald, undervisningsformer og vurderingsformer for kvar modul. Kva slag kombinasjon av undervisning og vurdering vil gje best læring? Neste store utfordring er å sjå på heilskapen i eit studium, både når det gjeld metodemangfald, arbeids-

mengde, og innhald. St. meld. 27 legg vekt på å bruke heile spekteret av arbeidsformer: «forelesninger, skriftlige arbeider, IKT-basert undervisning, gruppearbeid, seminarer, veiledning, praksis/utplassering, laboratoriearbeid og problembasert læring». Studentaktiv undervising er alle i prinsippet for, men er studentane villege til å investere det som skal til? Læringsutbyttet ved samarbeidslæring er godt dokumentert, men det krevst opplæring og trening i gruppeprosessar, responsgiving, munnleg presentasjon, og bruk av IKT som pedagogisk reiskap. St.m. 27. hevdar at reformane i skoleverket gjer at framtidige studentar har desse dugleikane, men mi erfaring tyder på at det ikkje er tilfelle med dagens studentar. Større vekt på obligatoriske oppgåver er det også brei semje om. Men på fag med store studentgrupper vil tilbakemelding og rettleiing frå lærar på alle skriftlege tekstar bryte alle ressursrammer. Etter mitt syn må vi satse på løna og godt opplærte studentassistentar kombinert med systematisk opplagt medstudentrespons, slik tilfelle er ved mange utanlandske universitet.

Når det gjeld vurderingsformer, er hovudtendensen i Kvalitetsreformen større variasjon og meir vekt på såkalla formativ vurdering, dvs. vurdering som støttar opp under læring. Igjen er endringane i pakt med tendensar internasjonalt: Frå einsidig vekt på skriftleg slutteksamen i retning av alternativ som t.d. porteføljevurdering, frå einsidig lærar- og sensorvurdering i retning av meir sjølvvurdering og medstudentvurdering, frå individuell eksamen til også gruppe- og prosjekteksamen, frå implisitte til eksplisitte kriterier, frå einsidig produktvurdering til også prosessvurdering. Finst forsøksviljen eller går vi for det trygge? Mappevurdering har fått mest omtale, men det finst ulike mappemodellar og måtar å bruke dei på. Ved NTNU tilset HF-fakultetet ein person til å leie mappeprosjekt, og ved UiO har UV-fakultetet på andre året brukt omstillingsmidlar til ei full stilling med ansvar for evaluering av alle mappeforsøka. Dette signaliserer at endring av vurderingformer får store pedagogiske konsekvensar og det er nødvendig å investere tid og ressursar på utviklingsarbeidet.

Foto: LARS MYHREN HOLAND

APROPOS HADDE MR. MYAGI RETT?

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Måndag klokken 12.00.

ONSDAG 10

70 - TALLS PARTY

LAURDAG 13

RF, Teglverket, 21.00

De fleste har nå kommet seg etter en forhåpentlig fin påske, har ladet batteriene, og tatt imot den første vårsolen her i Bergen. Kanskje var du på fjellet med snø, kulde og redningsaksjoner. Deg om det. Påske skal tilbringes ved sjøen, ferdig arbeid. Sol, sjø og båtpuss. Nå lurer du vel på om hva i alle dager Mr. Myagi har med båtpuss å gjøre? Eller kanskje på hvem det i det hele tatt er? Så for alle dere, her er en liten oppsummering: Mr. Myagi er vaktmester. Gammel, og opprinnelig fra Okinawa. Han kommer i kontakt med det nylig tilflyttede mobbeofferet Daniel Russo som blir plaget på skolen av en vemmelig karategjeng. Og da har noen av dere sikkert gjettet at dette er i California. Mr. Myagi redder Daniel fra grisedeng fra nevnte karategjeng og går med på å lære ham karate på sin særegne måte ved å sette Daniel til forskjellig forefallende arbeid på sitt falleferdige trehus. Maling av gjerder, pussing av gulv, maling av gjerder og voksing av bil. Daniel skjønner ikke noe av dette, og skjønner ikke hvorfor i all verden han må gjøre dette arbeidet med monotone, repetitive bevegelser. Han vil lære karate, han vil ha hevn. Men her er det smarte Mr. Myagi gjør. Daniel lærer karate uten å vite det. Wax on, wax off, paint the fence, scrub the floor. Plutselig kan Daniel karate. Det var mitt håp, også med voksing og polering av båt. Voks på, voks av. En hel dag. Eller i hvert fall noen timer. Karate, kanskje til og med kung fu. Daniel lærer ikke bare karate, han lærer også ydmykhet, både overfor sin læremester og for kunsten karate. Han vinner den store turneringen selv når de onde karateguttene driver med skitne triks. Daniel kan nemlig verdens beste triks, tranen, som det ikke er noe mottrekk mot. Et uslåelig triks. Noe å ta frem når man har skadet fot og første poeng vinner. Daniel vinner ikke bare trofeet. Han vinner ære og respekt. Og han vinner kjærligheten til skolens søteste jente. Av en eller annen grunn tror jeg ikke båtpussen virket på meg. Nok en filmopplevelse ødelagt av virkeligheten. Faen ta Hollywood enda en gang.

S RAYMOND TUNGESVIK

«I’M ON FIRE WITHOUT A CHANCE» Stigespillerne, Café Opera, 20.00 Går t.o.m. 13/4

LØRDAGSMØTE FREDAG 12

Bergen Kr. Studentlag, Centralkirken, 19.30

MOI OM MAT

VERVEMØTE FOR STUDENTERSAMFUNNET

Samfunnet, Teglverket, 19.15

Maos Lille Røde, 16.00

SEID, STONEGARD & SUPERVIXEN

PALESTINA-KVELD

RF, hele Kvarteret, 21.00

TORSDAG 11 MIDTØSTEN-DEMO

LARS LILLO STENBERG ASF, Teglverket, 21.00

«LUNSJPAUSE PÅ KJØPESENTER FOR ORDERUDDØMTE»

DOKTOR KOSMOS

THE BLADE

filmklubben, Studentsenteret, 21.00

Forbundet, Allégt. 40, 19.30

Div. arr., Den Blå steinen, 17.30

Samfunnet, Storelosjen, 19.15

UNLUCKY MONEY VÅRT FORBRUK - DERES NØD

STUDENTKRO Hulen, 22.00

SAIH, Speilsalen, 18.00 Innleder: Steinar Lem (FIVH)

MÅNDAG 15

Hulen, 22.00

AVGANGSUTSTILLING KUNSTAKADEMIET Bergen Kunsthall, 20.00

LØSNINGER FOR MIDTØSTEN? Leger mot atomvåpens stud.gr., Speilsalen, 20.00

TYSDAG 16 GODHETENS FILOSOFI Samfunnet, Speilsalen, 19.15

Filmklubben, Studentsenteret, 21.00

UKAS FJES

Navn: Elisabeth Kjetilstad (25) Aktuell fordi: Styremedlem i Bergen Kristelige Studentforbund. Annenhver onsdag arrangerer de møte om vanskelige bibelsteder. Tekst: INGRID ÅBERGSJORD / Foto: ÅSTA YTRE

– VI VIL TROMME, VI OGSÅ 8. april vil bli husket som en stor dag på høyden. Da ble nemlig det første studentbuekorpset stiftet.

ungdomsskoler og videregående skoler midt i eksamenstiden, sier en stolt bataljonsfører.

Tekst og foto: ROALD RAMSDAL / rramsdal@hotmail.com

IKKE BARE IDEALISME

Tamburtransemajor Aimar leder oppmarsjen forbi Kvarteret. Hans stolte fane er en tykk utgave av kvalitetsreformen. Uniformen er en frekk kreasjon av t-skjorte og heklekjole. Bak kommer de taktfaste slagene fra korpsets for anledningens lyddempede trommer. Våpnene er tunge bøker og spisse kulepenner. - Vi kommer til å bruke lyddemper på trommene når vi marsjerer over Nygårdshøyden, forteller Erik, midlertidig konstituert bataljonsfører i Nygårdshøydens bataljon. – Ellers vil vi øve i skolegårdene til byens

– Vi tror grunnen til det dårlige forholdet mellom buekorpsene og studentene er at vi ikke får være med, sier bataljonsfører Erik. – Vi vil leke vi også, understreker han. Håpet er at studentbuekorpset skal bedre forholdet mellom byens borgere og studentene. Bataljonen innrømmer at det ikke bare er idelisme og en genuin interesse for marsj og tromming som driver dem. Også karriere teller. Planen er å tromme seg inn i det bergenske næringslivet. Flere av dem har hørt at medlemskap i buekorps skal være en sikker vei til attraktive stillinger.

– Hvilke temaer har dere diskutert i vår? – Vi har blant annet sett på hva Bibelen skriver om homofili og om Guds lovnader om land til Israelerne. Vi tar utgangspunkt i bibelstedene og ser på hvordan vi i dagens samfunn bør forstå dem. – Er ikke det vanskelig? – Jo, men de står i Bibelen, og vi kommer ikke bort fra dem. Noen ting står imidlertid fast som at «Gud skapte verden» og «Gud er kjærlighet». Problemet er hvordan vi skal vite hva som er hevet over tiden. – Står det mye i Bibelen om at Gud har lovet Israelerne land? – Ja, det står veldig mye om det i det gamle testamentet, men vi ønsker ikke å lese dette budskapet bokstavelig. Jeg oppfatter alle som Guds folk. Jesus kom til jorden for alle. – Dere skal ha palestinakveld på fredag. Hva skjer da? – Vi skal servere palestinsk mat og vise lysbilder. Tre i Forbundet som har reist på Vestbredden skal fortelle om mennesker de har møtt på begge sider av konflikten. Vi ønsker å øke kunnskapen om forholdene i Palestina, som kan bidra til økt engasjementet om konflikten. Det er imidlertid like viktig å ta avstand fra antisemittisme og ikke skjære alle over én kam. – Vil du anbefale noen bøker? – Mest av alt vil jeg anbefale bøkene til Milan Kundera. Han er en vittig ordkunstner og dyktig forteller som man kan lese gang på gang. – Hva har du i kjøleskapet? – Sydhavsnektar, egg, laks, jordbærsyltetøy og en tom smørpakke. – Synes du det er dyrt å bo i sentrum? – Nei, jeg bor i kollektiv med fire andre i sentrum. Jeg tror kanskje vi har vært heldige for det er ikke enormt dyrt.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206