Studvest 2002 11

STUDVEST

NOREGS MEST KONSPIRATORISKE VEKE 16

STUDENTAVIS

ONSDAG 17. APRIL 2002 – NR. 11 – ÅRGANG 57 – WWW.STUDVEST.NO

Ikkje forsikra

Den ukjente samtalegruppa Studentanes Psykiske Helseteneste (SPH) organiserer ei samtalegruppe for studentar med spiseforstyrring. Gruppa marknadsførast ikkje, fordi SPH vonar at dei vil få for mange henvendingar om tilbodet

blir godt kjent. Tre av ni plassar i gruppa står no tomme, medan mange studentar som slit med spiseforstyrringar ikke kjenner tilbodet fra SPH. Hovudkontoret til Rådgjeving om Spiseforstyrringar

(ROS) ligg i Bergen, og mottek ofte henvendingar frå folk i studentalder. Snittalderen på dei som henvend seg til ROS er 22 og eit halvt år.

Studentar er ikkje forsikra mot tjuveri når dei oppheld seg på lesesalar, forelesningar eller andre stader på Universitetet.

– Det skal mykje til for at Universitetet vert halden ansvarleg i slike høve, seier jurist Per Hillesøy (biletet) ved UiB. SIDE 6

SIDE 5

Prioriterar tannlegebygg

Foto: PETTER FRANER

Det Akademiske Kollegium (DAK) har vedteke å prioritere utbyggjing av eit nytt odontologibygg på Årstad høgare enn nytt Studentsenter.

- Det vert jobba parallellt med begge bygga, seier eigedomsdirektør Martha Knapskog Skauge (biletet).

SIDE 5

To skribentar

UT I ARBEIDSLIVET

Kunstakademiet sine avgangsstudentar stiller ut arbeida sine i Bergen Kunsthall. Vi har vitja utstillinga og spurt nokre av utstillarane kva dei ventar av framtida som kunstnarar.

SIDE 7

Olaug Nilssen og Staale Nataas driv begge og skriv. Den eine har gjeve ut bok, den andre er ikkje oppteken av å verte lest.

MIDTEN

2

SIDE 2 17. april 2002

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Ingrid Åbergsjord NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Hanna Norberg Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal Jørgen Eide Gard Hopsdal Hansen

Stine Helgesen Linda Nødseth Agnes Aaby Hirsch Hedda Lunder Bredvold KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum Bjarte Brandal Gry Solstad Beate Magerholm

Raymond Tungesvik Egil Skogseth Mia Gill Elisabeth Hægeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bernt Einar Bjørshol Anne Klepsland Simonsen Torbjørn Årsland

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Ellen Bruzelius Backer Anne Brun Pernille Wangsmo Mari Sundsbø

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden FOTOSATS: Grafisk Forum

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

Tekst: ÅGE AVEDAL aage_avedal1@hotmail.com Foto: MAGNUS VOLLSET / ANDREAS HELLESØY magnus.vollset@student.uib.no / andreas.hellesoy@fi.uib.no

Med undring og forventning tar eg plass i ringen av kristne. Kvar laurdags ettermiddag kjem dei saman på Club Fantoft, «in the name of the Lord».

Bardisken, små, runde kafebord og eit biljardbord rammar inn forsamlinga.

Lydia Kapiriri, leiar av Christian Fellowship, meiner at kristendom ikkje er så kjedeleg som folk vil ha det til.

HALLELUJA. There’s no-one like Jesus, mener Christian Fellowship.

CLUB JESUS KVAR LAURDAG SAMLAST STUDENTAR TIL SALMESANG, BØN OG VELSIGNING I EI ØLBULE PÅ FANTOFT. MEN FØRST UT PÅ KVELDEN KJEM DET HEILAGE ØLET PÅ BORDET. GUDS BARN. Jeffrey (15 mnd.) blir fostra opp i Jesu ånd i eit publokale på Fantoft

SALMESANG OG FRYD «There’s no-one like Jesus», syng forsamlinga på åtte afrikanarar og to nord-europearar nydeleg fleirstemt. Yngste medlem av fellesskapet, Jeffrey (15 mnd.) fylgjer spent forsamlinga som står med heva armar og samanknipne auger. Etterkvart finn Jeffrey ut at det også finst spanande saker å sjå på bak bardisken.

Fleire i det kristne fellesskapet ber høgt, og får tilsvar. «Yes, amen, halleluja!» Vesle Jeffrey byrjar å bli utålmodig. Både fotografen sitt kamera og ein bordtennisball blir etterkvart uinteressante. Mamma Georgina og ein svolten Jeffrey skundar seg tilbake til ei av dei høgreiste blokkene.

Tappekranene står framleis urørte, og vi er sjølvsagt velkomne i fellesskapet også neste laurdag.

FRÅ VATN TIL ØL Klokka nærmar seg midnatt, og tåka tar til å senke seg på Club Fantoft.

Jesus og fleirstemte salmar er bytt ut med halvliter og reggaemusikk.

Ungdomsklubbpreget er slåande. Rundt biljardbordet heng ei gruppe gutar, og ein sveitt sør-europear i raudstripa singlet buktar seg på dansegolvet.

Dei fire norske studentane Anita, Birthe, Belinda og Kay Roger sit i ein krok i nærleiken av baren. Fleire av dei fortel at dei ikkje har vore på fest i sentrum på fleire månader.

Ei gruppe palestinske studentar spelar kort. Alle meiner ein tur på Club Fantoft får tankane bort frå det forferdelege som skjer i heimlandet deira.

Frå eit av naboborda snakkar nokon om å ta ein buss til byen. Vorspielet ser ut til å vere slutt. Og idet vi også forlet klubben skummar enno det heilage ølet freistande frå kranane.

OSS DØDELEGE. Til forførande reggaetonar ålar sydlandske sjarmørar og andre dødelege seg på parketten i Club Fantoft.

KOMMENTAR

L

BYEN E’ BERGEN OG LAGET E’ TRIST

LEIAR

17. april 2002

Det er ikke ofte Studvest skriver om fotball. Det er nok også mange studenter som ikke er opptatt av det, men når du bor i Bergen og laget heter Brann er det vanskelig å komme utenom temaet. I helgen ble tippeligaen sparket i gang, og som alltid med Brann til stede. Men det som er spesielt i år er at Brann er tippet nesten på nedrykksplass. Med millionunderskudd som ikke bør nevnes for ofte, og et lag med spillere som knapt holder førstedivisjonsnivå er tipsene ikke til å fornekte. At to av klubbens mest sentrale spillere samtidig ser ut til å havne i en bakgårdsklubb i Østerrike for å tjene et par ekstra kroner gjør ikke situasjonen noe særlig bedre.

Som bergenser og fotballinteressert finner jeg kun ett positiv lyspunkt i denne tunge stunden: At klubben for første gang på riktig så lenge har noen bergensere i førsteelleveren.

Men om det kan hjelpe laget til nye høyder er heller tvilsomt.

Så er spørsmålet: Hva om

BLOTTET FOR FAKTA INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLIG REDAKTØR

Det er ett år siden strippeslaget utenfor Kvarteret. Aktive Studenters Forening (ASF) arrangerte erotisk aften, og syntes den gangen det var på sin plass å vise nakendans på studentenes kulturhus. Utpå kvelden lenket en håndfull aktivister seg sammen foran inngangen, og forsøkte å hindre de besøkende i å delta på et fullt lovlig, men fullstendig smakløst arrangement.

I år blir det erotisk aften uten stripping. ASF sier at det aldri har vært på tale å gjenta strippe-innslaget fra i fjor, som de for øvrig syntes fikk «urettmessig stort fokus».

Likestillingskomiteen på Universitetet har derimot hevdet i et brev til

universitetsledelsen at dette skal finne sted. Der ber de Kollegiet fatte et vedtak hvor de tar avstand fra arrangement som gelebryting og stripping under erotisk aften førstkommende lørdag. Rektor synes det er kritikkverdig at klageren ikke undersøkte nærmere før de fremla «påstander som ikke stemte».

Selvsagt har hun rett. Det er skuffende at likestillingskomiteen verken tok seg bryet med å sjekke programmet til erotisk aften, eller så etter hvem som stod som arrangør, slik at de kunne vite hvem på Kvarteret de skulle sende en kopi av brevet til.

Dette vitner ikke om en grundighet som likestillingskomiteen kan være bekjent med. Det kan virke som om det viktigste var å markere seg på en sak det er lett å fronte.

Nå kan det riktignok innvendes

at heller ikke i fjor stod stripping oppført på det offisielle programmet.

ASF hadde den gangen ikke ryggrad nok til å innrømme på forhånd at det ble stripping på Kvarteret. Helt fram til strippingen begynte ville de verken bekrefte eller avkrefte at det ble noe av, da Studvest konfronterte dem med påstanden.

Kollegiet har slått fast at det er opp til studentorganisasjonene å passe på at deres arrangementer holder seg innenfor forsvarlige etiske rammer. Dette er et viktig prinsipp. ASF viser i år at de er tillitten verdig. Det er bra at ASF i år ikke velger å sette resten av studentmiljøet i forlegenhet. Når likestillingskomiteen setter likhetstegn mellom erotikk på Kvarteret og stripping, er det lett at andre også drar samme S slutning.

ORDETS MAKT All ære til Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH), som driver et godt velferdstilbud til studentene i Bergen, og kan hjelpe mange over vanskelige, psykiske knekker i en turbulent studietid.

Spiseforstyrrelser er en slik lidelse. Responsen som Senter for Rådgivning om Spiseforstyrrelser har opplevd fra folk i studentalder vitner

om et stort, udekket behov, noe sjefspsykolog Frode Andreassen ved SPH også kjenner til (se side 5). Da virker det underlig at SPH ikke ønsker å markedsføre sine samtalegrupper for studenter med spiseforstyrrelser. De er redde for at pågangen skal bli for stor.

I dag står tre av ni plasser tomme. Vi er klar over at SPH har knap-

pe ressurser. Likevel kan en utadvendt holdning fra SPH hjelpe flere til å erkjenne sine problemer og oppsøke hjelp, både hos SPH og andre. For studentene er det langt viktigere enn om SPH overholder sine budsjetter.

Brann faktisk rykket NED? Hva da?

Med engasjementet som er i denne byen kan vi risikere sørgedager med høyt støynivå. Vi må jo huske at Brann kanskje har Norges høyeste lydnivå når det gjelder supportersanger. Dessuten er det en kjent sak at fotballfolket slukker sine sorger i øl, noe som kunne ha gjort at byens ølsalg hadde gått til værs. Dette kunne igjen gjort ølet i denne byen billigere for oss studenter. Kanskje studenter i denne byen burde begynne å følge med Brann?

Jeg tror derimot ikke at nedrykket kommer, selv om mange studenter nok ville håpet det. For som optimistisk bergenser må jeg håpe at Brann faktisk vil overraske alle med sitt unge mannskap. Uansett hvordan det går med laget denne sesongen er ikke siste ord sagt i sagaen om Sportsklubben Brann.

Heia Brann!

S

JØRGEN EIDE/vekke@hotmail.com Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

KULTURBLIKK BLIKK

HVOR SKAL VI SENDE REGNINGEN? Studentsamskipnaden måtte selge fast eiendom for å få hjulene til å gå rundt i fjor. Stadige underskudd på kantinefronten og dårlige resultater for student.no er hovedårsakene til dette. Et annet problem er kapasiteten til Studentenes Psykiske Helsetjeneste. Denne er sprengt, eller ville ihvertfall ha vært det hvis de gikk aktivt ut med tilbudene de har.

Hva dette har med kultur å gjøre? Tilsynelatende ingenting.

Men pengene som finansierer kulturtilbudet vårt kommer fra den samme kilden som for alle andre SiB-arbeidsområder.

Fortsetter trenden vil noe måtte ofres. Før det går så langt burde vi se på hva SiB allerede finansierer, og hvordan Velferdstinget prioriterer disse områdene. Burde kanskje barnehageplasser og helsetilbud til studenter være et statlig anliggende, rent økonomisk?

Velferdstinget sendte noen urovekkende signaler i fjor. I en vurdering av de ulike velferdstiltakene ble det vedtatt å prioritere barnehager og helse, herunder idrett, fremfor kultur. Senere ble Studentradioen vedtatt å skulle omgjøres til stiftelse med delvis ansvar for egne inntekter etter hvert. Årsaken ble oppgitt å være at Velferdstinget var dårlig egnet som medieeier, men kjensgjerningen er uansett at hvis grepet lykkes vil det være penger å spare, etter hvert.

Sammensetningen i det nåværende Velferdstinget er en annen. Kan vi forvente at studentpolitikerne er i stand til å opprettholde tilbudene på alle fronter uten at enten vi eller staten betaler gildet? Jeg tror ikke det.

Men hva tror Velferdstinget?

S ERLING GARATUN Er Studvest sin kulturredaktør

KRISTIAN AAS S Er Studvest sin nyhenderedaktør

3

N

NYHENDE

PASS PÅ RENTA

STOPPER STUDENTBOLIGER

1. juli går fastrenteavtalene ut for de første studentene som tegnet avtale da Lånekassen begynte med ordningen. Beslutningen om å prøve fast rente viste seg å bli en lukrativ investering, da renten har ligget på 5,6 prosent i bindingstiden. Lånekassens nåværende fastrentetilbud er på 7,2 prosent, og kan komme til å ligge enda høyere 1. juli. Dermed går utgiftene opp for Lånekasse-kundene.

Studentsamskipnaden i Trondheim stopper utbyggingen av 100 studentboliger, etter at Utdannings- og forskningsdepartementet ikke bevilget penger til fortsatt utbygging. Lokale studentpolitikere raser.

- Dette er svært inkonsekvent og direkte uansvarlig av departementet.

Mens det private markedet tjener på dette, blir studentene taperne, sier Torbjørn Amundsen, leder i Velferdstinget i Trondheim, til Under Dusken.

17. april 2002

Utestengt fra krigsherjet hjemland De ti palestinske studentene i Bergen har ingen mulighet til å reise hjem i sommer. To av dem blir ferdige med gradene sine denne våren. Det betyr at de ifølge regelverket vil stå uten oppholdstillatelse i august.

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY andreas.hellesoy@fi.uib.no

– Ingen palestinere kommer til å bli tvangsreturnert så lenge situasjonen er slik som nå, sier Tone Hoffmann, saksbehandler i UDI. Ayman Abu Mustafa blir denne våren ferdig med sin mastergrad i historie. Han er en av ti palestinske kvotestudenter i Bergen. Ifølge regelverket til Utlendingsdirektoratet (UDI) går oppholdstillatelsen hans ut 31. august.

– På åtte år har jeg bare sett familien min i noen timer, så jeg skulle gjerne dratt hjem. Akkurat nå er det helt umulig, forteller han.

alle byene på Vestbredden. Og portforbud. Soldatene skyter på alt som rører seg, sier hun.

– BRY DERE

FRYKTER FREMTIDEN

– Mitt største mareritt er å aldri kunne reise hjem igjen.

Det sier Lina El-Khairy, opprinnelig fra Ramallah på Vestbredden.

Selv om de palestinske studentene ønsker det, har ingen av dem mulighet til å dra hjem i sommer, hvis den nåværende situasjonen fortsetter.

– Hvis du har palestinsk pass kommer du ikke inn i Israel. Du blir plassert på fly tilbake til der du kom fra, forteller El-Khairy opprørt.

Skulle en mot all formodning klare å komme seg inn i landet er det umulig, for å ikke si livsfarlig å bevege seg.

– Det er kontrollposter mellom

Prorektor Rune Nilsen gir utrykk for sterk sympati med de palestinske studentene i Bergen.

– Vi skal ordne et faglig opplegg for dem i sommer. Det er viktig at vi skaper et meningsfullt tilbud til dem når de ikke kan reise hjem, sier prorektor Rune Nilsen.

De palestinske studentene er her på såkalt kvotestipend. Det vil si at de egentlig må reise hjem i sommermånedene. Får de faglig opplegg i sommer kan de imidlertid få støtte av Lånekassen til å bli.

I følge Nilsen har de norske studentene vært flinke til å lage resolusjoner i forhold til Midt-Østen. Nå oppfordrer han norske studenter til

BEKYMRET. Lina El-Khairy og Ayman Abu Mustafa frykter for venner og familie i hjemlandet.

også å være medmennesker.

– De palestinske studentene

trenger venner som bryr seg, sier han engasjert. S

STORT STUDENT.NO-TAP

tiden nær verdiløse, og SiB velger å regnskapsføre et tap på over 720.000 kroner. SiB regner verdien av aksjene til en krone.

– Divisjonene går ganske bra, men blant annet student.no-investeringen har ikke vært heldig. Men det har vært en bedring i økonomien i siste halvdel av fjoråret, og vi har full tiltro til at administrasjonen håndterer situasjonen bra, sier styreleder Herikstad. S

Tomtesalg sikrer kantiner Uten omfattende tomtesalg ville fjorårets SiB-underskudd blitt nær to millioner kroner. Nå vurderes flere kutt.

Tekst: Kristian Aas kristian.aas@student.uib.no

– Det var de ekstraordinære inntektene fra tomtesalg som reddet oss i fjor. Vi har solgt en tomt til Bergen kommune for tre millioner kroner, som skal brukes til nytt sykehjem, forteller økonomidirektør Erik

Næsgaard i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

KAN KOMME KANTINEKUTT

SiBs økonomiske profil sier at boligog cateringdivisjonen skal gå med overskudd, for å finansiere studentvelferden. Boligdivisjonen har resultater som Næsgaard er fornøyd med.

Verre er det med kantinene.

– Det er ingen konkrete planer om flere kutt, etter at kantinene på Alrek, Griegakademiet og Kunstakademiet ble lagt ned. Resultatet

for cateringdivisjonen har også bedret seg det siste halvåret i fjor, forteller Næsgaard.

Det største underskuddet ligger likevel i kantinedriften på Studentsenteret. Styret i SiB følger driften nøye, og det kan ikke utelukkes reduksjoner i tilbudet.

– Det er en vanskelig avveiing vi må gjøre når det gjelder kantinedriften på Studentsenteret. Hvis kantinen forsvinner, blir det nesten ingenting igjen på senteret, sier SiBs styreleder Vibeke Herikstad.

Lønnskostnadene til Studentsamskipnaden økte betraktelig i fjor.

Næsgaard forklarer dette med generelle lønnsøkninger og utvidet stab.

– Vi har blant annet fått en ny idrettshall. Det betyr at det er opprettet nye stillinger. I tillegg har vi etablert en ny IT-sjefsstilling, forklarer Næsgaard.

SiB har heller ikke vært heldige med sine investeringer. Aksjene som samskipnaden kjøpte i det skandaleombruste nettstedet student.no er for

Hjemmeseier i jubileumsstafett NHH tok en overlegen seier over sine kolleger ved BI i Sandvika i stafetten mellom Oslo og Bergen. Fredag kom slitne løpere inn til Bergen, og ble møtt av buekorps og champagne.

For trettiende gang sprang NHH og BI om kapp fra Oslo til Bergen. Etter tre tap på rad endte det med NHHseier, og BIs lagleder Marit Gjerde ble, tradisjonen tro, kastet på Vågen.

imot løperne. Hoiing, skriking og champagnekorker møtte forbausede shoppere som ikke visste hva som skjedde. Einar Kilde Evensen, som var treningsansvarlig for Handelshøgskolens lag, er ikke i tvil om hva som gjorde at de sikret seieren.

– Vi har trent smartere enn BI. Vi er jo litt smartere enn dem. Men det er ikke snakk om bloddoping eller noe. Vi har vel satset mer på alkoholdoping, vi, flirte Evensen rett før målpassering. Da hadde han akkurat fått beskjed om at ledelsen var på over ett kvarter.

ALKOHOLDOPING

JUKSA LITT

Hundrevis av studenter hadde møtt opp ved Ole Bull-statuen for å ta

Stafetten er et årvisst vårfenomen for økonomistudentene, og er en

Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no Foto: Ellen Bruzelius Backer ellen.backer@student.uib.no

MÅLJUBEL. Foran buekorpsgutter og skrålende økonomistudenter sprang NHHs lag inn til seier på jubileumsstafetten.

4

stor styrkeprøve for deltakerne. Men treningsansvarlig Evensen måtte innrømme at løperne hadde «tatt en Ingrid Espelig Hovig» og juksa litt.

– Første dagen sprang vi til Flå, neste dag til Haugastøl. Der tok vi toget til Voss, før vi sprang over Hardanger til Bergen, smilte Evensen.

Etter målgangen sprang hordene over Torgallmenningen til Vågen, der taperens straff ble fullbyrdet. Så gikk turen til bankett og fest på NHH. Skal man dømme etter champagnemengdene på Ole Bulls plass, ble festen minst like lang som stafetten. S

MENN LÆRER KVINNER JOURNALISTIKK

HF I FORKANT

Mens 80 prosent av lærerne ved norske journalistutdanninger er menn, er hele to av tre studenter kvinner, viser et forprosjekt som forsker Solfrid Vartdal har utført for Rådet for anvendt medieforskning. Nestleder AnnMagrit Austenå i Norsk Journalistlag sier til Journalisten at utdanningsinstitusjonene ikke gjør jobben sin når de ikke sørger for lærere av begge kjønn.

Allerede fra høsten av vil HF-fakultetet ved UiB tilby studieprogrammer tilpasset Kvalitetsreformen. Koordinator Kristin Eliassen sier til NRK Hordaland at programmene er pilotprosjekter. Det blir opprettet nye studieprogrammer i informasjons- og kommunikasjonsteknologi, moderne kunst og estetikk, datalingvistikk og språkteknologi, kulturformidling, middelalderstudier, antikke studier, idéfag, språk og informasjon, litteratur og Midt-Østenkunnskap.

Tier om tilbud Senter for Rådgivning Om Spiseforstyrrelser (ROS) hadde i fjor 371 henvendelser, mange av disse fra folk i studentalder. Likevel har Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH) kun fylt opp seks av ni plasser på sin samtalegruppe om spiseforstyrrelser. SPHs tilbud har ikke vært annonsert.

Tekst: HEDDA LUNDER BREDVOLD og HANNA NORBERG heddafoos@hotmail.com/hannanorberg@yahoo.com Arkivfoto

– 2,5 prosent av befolkningen har eller kunne fått en spiseforstyrrelsesdiagnose, sier prosjektleder ved ROS-senteret, Turid Sætre.

De mange henvendelsene til ROS-senteret bekrefter problemet.

Gjennomsnittsalderen til de som henvender seg er bare 22 og et halvt år. Dette tyder på at mange studen-

ter sliter med spiseforstyrrelser.

Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH) startet høsten 2001 med samtalegruppe for denne klientgruppen.

Tjenesten har kapasitet på ni klienter, men bare seks har benyttet seg av tiltaket.

– LITE KUNNSKAP

– Vi har ikke annonsert tilbudet, fordi pågangen da ville blitt for stor, forklarer sjefspsykolog ved SPH, Frode Andreassen.

Han tilføyer imidlertid at alle trengende får et kortvarig behandlingstilbud ved henvendelse.

Turid Sætre ved ROS-senteret mener kunnskapsnivået om spiseforstyrrelser fremdeles ikke er bra nok.

– Mange benekter at de har et problem, og hvis de først åpner seg overfor en lege eller psykolog er det ikke alltid de føler seg forstått, sier hun.

STORE MØRKETALL

«Nina» (27) har slitt med bulimi gjennom studietida, og kan bekrefte at mørketallene er store.

– Mange med spiseforstyrrelser isolerer seg. Det er særlig lett i et stort studentmiljø, der ingen sjekker om du møter opp på forelesning, sier hun.

Likevel velger SPH å ikke markedsføre sitt tilbud. Velferdsdirektøren i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Ellen Harbitz, har tillit til SPHs prioriteringer.

– Det er et generelt problem med sprengt kapasitet i den psykiske helsesektoren i Norge. Styret i SiB har valgt å satse spesielt på den psykiske helsetjenesten. Men spiseforstyrrelser er bare ett av mange problemområder, opplyser Harbitz. S

PRIORITERINGSSAK. – Spiseforstyrrelser er bare ett av mange problemområder, sier velferdsdirektøren i SiB, Ellen Harbitz.

Tannlegebygg framfor studentsenter Det Akademiske Kollegium (DAK) har vedteke å prioritere arbeidet for nytt odontologibygg, framfor nytt studentsenter. Studentrepresentant Åshild Fløisand er ueinig i prioriteringa.

Tekst: GRUNDE GRIMSTAD og AGNES AABY HIRSCH grunde@grimstad.as/agnes.hirsch@student.uib.no Foto:ANDREAS HELLESØY andreas.hellesoy@fi.uib.no

– Det er tydeleg at mange trur Studentsenteret har kome så langt i prosjekteringa at det no, meir eller mindre, går på skinner. All erfaring frå slike saker tyder på det motsette, seier studentrepresentant i DAK, Åshild Fløisand.

Ho er einig i at UiB treng nytt odontologibygg, men fryktar at studentsenteret vert skadelidande.

– Ein har spelt eit spel om nytt studentsenter svært lenge. Ein kan ikkje berre sleppe taket no, og tru at det går av seg sjølv, meiner ho.

Det er usemje i DAK om kva bygningsprosjekt som skal prioriterast høgast, men på sist møte vart tannlegebygget prioritert.

FAKTA Status for prosjekteringsarbeidet med nytt Studentsenter

BÅDE/OG

JA TAKK, BÅE DELAR. Eigedomsdirektør Martha Knapskog Skauge ynskjer seg både nytt studentsenter og odontologibygg.

Avdelingsdirektør ved UiB si eigedomsavdeling, Martha Knapskog Skauge, meiner lobbyverksemda for odontologibygg ikkje gjeng ut over arbeidet med nytt studentsenter.

– Det vert jobba parallelt med begge bygga. Prosessen med studentsenter har kome minst eit år lenger enn odontologibygget, og er no inne på rett spor. Difor vert det no jobba meir med odontologibygg, seier Skauge.

Ho understrekar at det ikkje er

NYSTEMT. Vinnarutkastet frå arkitektkonkurransen i fjor, teikna av Lusparken Arkitekter i Trondheim. meininga at denne prosessen skal gå forbi arbeidet med nytt studentsenter.

– Det er ikkje snakk om eit enten/eller, men eit både/og, seier Skauge.

PENGAR LØYVD OVER STATSBUDSJETTET.

Universitetet vil gjerne ha begge

bygga. Slike nybygg er det Stortinget som løyver pengar til.

Bygging av nytt studentsenter har vore vedteke lenge, og går i desse dagar inn i ei førprosjekteringsfase der utkastet vert granska før det vert løyvd pengar i statsbudsjettet.

Nytt odontologibygg er på trappene fordi det vert utdanna for få tannlegar. Det gamle bygget er i

Prosjekteringsarbeidet skal legge grunnlaget for kostnadsramma som Stortinget skal behandle ved budsjettbehandlinga i 2003.

Skisseprosjektet har nettopp starta, UiB var i møte med Statsbygg 11. april. Skisseprosjektet skal vere ferdig i august 2002.

Forprosjektet skal vere ferdig seinast 1. mars 2003.

Det er løyva pengar til prosjekteringsarbeidet, men Stortinget vil ikkje automatisk vedta forslaget Statsbygg og UiB kjem fram til på bakgrunn av prosjekteringsarbeidet.

Derfor er lobbyverksemd retta mot stortingspolitikarane viktig for å få vedteke nytt Studentsenter.

dårleg forfatning, og Universitetet vil snart ha ei tomt tilgjengeleg når Preklinisk institutt vert rive. Men samstundes planlegg Universitetet i Tromsø å starte opp tannlegestudium. Eit nytt odontologibygg kan vere avgjerande for kva som vil verte senteret for tannlegestudium i framtida. S

5

N

NYHENDE

FØRSTE KVINNELIGE NHH-PROFESSOR

STRENGERE USA-VISUM GRUNNET TERROR

Siri Pettersen Strandenes er utnevnt til Norges Handelshøgskoles første kvinnelige professor, siden skolen ble etablert for 66 år siden.

- Å nå et mål og kvalifisere seg, er tilfredsstillende. Å være først, er gøy, sier den nybakte professoren til Bergensavisen.

Likestillingsombud Kristin Mile er glad for utnevnelsen av Strandenes, men mener det er et tankekors at det har tatt så lang tid.

Nå blir det vanskeligere for alle norske USA-studenter å få visum, melder Aftenposten. De amerikanske immigrasjonsmyndighetene INS har fått hard medfart i amerikanske medier etter at det viste seg at to av terroristene bak aksjonene mot New York og Washington i fjor hadde fullført sin USA-utdannelse uten at visumbehandlingen var gjennomført. Tidligere var det nok å ha søkt om visum før man begynte på studiene, nå må søknaden være ferdig behandlet før du kan begynne.

17. april 2002

Ver ikkje for sikker Kva gjer du om frekke tjuvar har tatt mobiltelefonen din medan du hadde fem minuttar pause frå lesesalen? Kva rettar har du om Visa-kortet forsvinn på forelesing?

Tekst:LINDA NØDSETH linda_noedseth@hotmail.com Foto: ANNE BRUN anne@brun.tf

Ein tenkt situasjon: Det er midt i eksamenstida. Lesesalen er full av studentar. Du treng ein pause etter fleire timar lesing og går frå lommebok, mobiltelefon og bøker for å trekke frisk luft i nokre minutt. Når du kjem tilbake er telefonen borte. Eller dei 300 kronene du hadde å leve for resten av veka. Eller permen med forelesningsnotatar frå heile semesteret. Er du då forsikra på «arbeidsplassen» din, på lik linje med dei fleste arbeidstakarar?

IKKJE FORSIKRING GJENNOM UNIVERSITETET

– Studentar har i utgangspunktet ikkje forsikring gjennom Universitetet, fortel studiesjef Etelka Dahl ved UiB. – Skadar på arbeidsplassen blir dekt gjennom Folketrygda, men ved tap av verdiar på Universitetet sitt område kjem det an på situasjonen ein er i, held ho fram.

Dahl kjenner i dag berre til ein situasjon kor studentar kan kreve kompensasjon frå universitetet for

4 PÅ GATA

DEKKER IKKJE. - Det skal mykje til for at Universitetet vert halden ansvarleg, seier jurist Per Hillesøy ved UiB.

tap av verdiar, og det er ved eksamen.

– Hvis du kan dokumentere at du har mista noko i forbindelse med eksamen, kan du kreve kompensasjon. Men i utgangspunktet har ikkje universitetet eit «tilsetjings-forhold» til studentane, og dermed ikkje eit slikt ansvar, seier Dahl.

UAKTSAMT?

Jurist ved UiB, Per Hillesøy, seier at det skal mykje til for at Universitetet vert halden ansvarleg i tjuverisaker på deira område.

– UiB garanterer ikkje for tryggleiken på sine område og har ikkje

innbuforsikring som gjeld for korkje studentar eller tilsette som misser gjenstandar her, informerer Hillesøy.

Han fortel vidare om ei sak som no pågår mellom ein student og UiB, der UiB-personell hadde kasta verdifulle notatar og kopiar då ein lesesal vart flytta.

– Kva erstatningsreglar som gjeld i dei ulike sakene, avheng av om Universitetet har opptredd uaktsamt eller ikkje, seier Hillesøy.

sesalen. Heller ikkje NSU har eigne forsikringar for medlemmane sine, slik fagforeiningar ofte har.

– Vi har derimot eit samarbeid med LO, der kvar student kan teikne rimelege forsikringar, fortel leiar i NSU Bergen Torstein F. Lunde.

Problemet er berre at forsikringane LO tilbyr gjennom Sparebank 1 heller ikkje dekker lesesal, PC-stove og forelesingar.

– Forsikringa er avgrensa når det gjeld felles opphaldsrom, fortel forsikringskonsulent i Sparebank 1, Ronny Teigland.

– Vi har ingenting som dekker tjuveri frå slike fellesrom. Det måtte eventuelt bli reiseforsikring som dekker tjuveri utanfor heimen, men om det skulle kome fram at personen det gjeld har vore uaktsam, kan han risikere å få eit problem, seier Teigland.

– Dette betyr at studentar har dei same rettane om dei legg frå seg ei bok på Torgallmenningen som på lesesalen. At lesesalen ikkje vert sett på som ein arbeidsplass av forsikringsselskapet, men heller som eit felles opphaldsrom er dårleg, men ikkje uventa, svarar Lunde i NSU som lovar at dette er noko NSU vil sjå nærmare på. S

LESESAL=FELLES OPPHALDSROM

Det ser dårleg ut for deg som har mista minibankkortet, og fått tappa kontoen etter ein uheldig dag på le-

1. Stolar du på medstudentane dine på lesesalen?

2. Veit du om du har rettar i forhold til tjuveri på lesesalen?

NEWS HUSH HUSH

Last year the Center for Eating Disorders (ROS) had 371 referrals.

Many of them were people of university age. However, only six of nine spaces available in an eatingdisorder support group arranged by the Student Mental-health Service (SPH) were taken. No information on the support group had been publicized.

– Two-and-a-half per cent of the population has been or may be diagnosed as having an eating disorder, says Turid Sætre, project director at the ROS Center.

Many have come seeking help.

The average age of students who contact ROS about this problem is about 22 years old.

– We haven’t publicized the support group because we wouldn’t have capacity for all of those who would want to attend, explains the head psychologist at SPH, Frode Andreassen. He adds that all those who seek help are offered shortterm treatment.

– Many people deny that they have an eating disorder, and when they finally open up to a doctor or psychologist, they feel that they are not always understood, explains Ms. Sætre.

STUDENT CENTER VS. DENTISTRY BUILDING

The university Senate (Det Akedemiske Kollegium - DAK) has decided to make the building of a new dental-school facility a priority ahead of building a new student center.

– It’s obvious that many feel that the planning for a new student center has come to the point where it was going forward. However, experience in matters like this shows the opposite is true, says Åshild Fløisand, student-representative at DAK. – We’re not talking about either this one or that one, but both, says Martha Knapskog Skauge, section director at the UiB Division of Property Management, CAN’T GO HOME

LINE BRUDVIK kunsthistorie grunnfag

JO KEIM OLSEN sosiologi hovudfag

KASPAR SYNNEVÅG medievitskap grunnfag

NORA PAPE humanistisk informatikk

1. Eg tar alltid tinga mine med meg ut i pausen, så eg stolar ikkje heilt på medstudentane. Men det er vel helst folk utanifrå eg stolar minst på.

2. Har ikkje peiling.

1. Ja, eg er tvers igjennom naiv. Det hender eg lar ting ligge att.

2. Eg har inga forsikring i det heile tatt, bortsett frå reiseforsikring. Er det mogleg å få noko att på ho?

1. Eg la nettopp frå meg alt eg eig i kantina. Trur ikkje sjansen er stor for at nokon stel frå meg.

2. Eg er aktiv brukar av Netcom mobilforsikring, som er veldig bra. Veit ikkje om andre.

1. Nei! Ein eg bur med vart akkurat fråstelt minibankkort og fekk tappa kontoen sin. Eg lar bøkene ligge, men tar med veske, mobil og pengebok.

2. Nei.

None of the ten Palestinian students attending UoB will be able to travel home this summer. Two of them will have completed their studies this semester, which, according to policy, would mean that their student visas would expire in August.

– No Palestinian will be forced to return home as long as the situation remains as it is, says caseworker at the Department of Immigration (UID), Tone Hoffmann.

UoB vice-president, Rune Nilsen, has expressed his deep sympathy for the plight of the Palestinian students in Bergen.

Foto: TRINE FLÅTE trine.flate@student.uib.no

S

6

RUSSELL SHULER

K

KULTUR 17. april 2002

HEDER TIL HULEN

FORANDRING I SAMFUNNETS PROGRAM

Fredag ble Hulen kåret til Norges beste konsertarrangør under Norsk Rockforbunds jubileumslandsmøte på Chãteau Neuf i Oslo. Av 10 nominerte, blandt disse Quart-festivalen og Øya-festivalen, stakk Hulen av med hederen og æren.

– Vi er selvfølgelig strålende fornøyd med kåringen, sier Hulens styreleder Eirik A. Mork i en kommentar til Studvest.

– Det er en enorm annerkjennelse for oss som driver stedet på frivillig basis, og diplomet får nok hedersplass i baren.

Torsdagens debatt «På akkord med rettstaten» faller ut, da Lasse Quigstad er blitt forhindret fra å komme. I stedet har Samfunnet lagt seg i selen og fått på plass en annen debatt, som har fått tittelen «Ideen om Israel». Spørsmålet som skal diskuteres er: Er Israel i ferd med å undergrave seg selv som nasjon? Innledere er Leif Røssaak, informasjonssjef ved Israels ambassade, og Inger Marie Okkenhaug, føsteamanuensis ved senter for Midtøsten- og islamske studier.

KUNSTFERDIG AVGANG AVGANGSSTUDENTENE VED KUNSTAKADEMIET ER NÅ FERDIG UTDANNEDE KUNSTNERE OG GÅR EN USIKKER FRAMTID I MØTE. På avgangsutstillingen «Klassekamp», spredt over fem rom i Bergen Kunsthall, møter vi kunst i alle varianter. Ved siden av en grå papirkulisse som forestiller Venezia, står ei jente i grå skjørtedrakt, rosa leppestift og en kort, krøllete parykk på hodet. Jenta heter Hilde Kjønniksen og hennes merkverdige utseende er selvfølgelig en del av hennes bidrag til utstillingen.

– Jeg skal vise en performance som diskuterer hvorvidt kjærligheten er en illusjon i menneskenes fantasi eller om den er virkelig, forteller hun.

– Med meg har jeg fire seksten år gamle jenter, og mens de er sterke i troen på den store kjærligheten, spiller jeg den gamle damen som har mistet alle illusjoner.

USIKKER FRAMTID Etter fire år på akademiet er studentene nå ferdig utdannet kunstnere.

– Dere har ikke akkurat valgt en utdannelse man søker jobb med?

– Nei, en må jo få seg en jobb ved siden av å drive med kunst. Det er klart det blir vanskelig, men man må huske på at vi er heldige som får drive med det vi vil. Det er mange i klassen som har hatt prosjekter utenom skolen i studietida også, så overgangen blir kanskje ikke så stor for alle, smiler Hilde Kjønniksen.

Ikke alle har et like avslappet syn på veien videre. I et hjørne står Andreas Dalens «Brain Washing Machine», en fargerik cockpit som visualiserer det problematiske i å være ferdig med utdannelsen og skulle begynne på framtiden.

Veggene bak cockpiten er dekket av Andreas´ gamle tegninger og bilder - fortiden hans. En hypnotisk video vises gjennom vinduet til en vaskemaskin som står på gulvet.

Etter en stund i cockpiten får man følelsen av å bli sugd forover, og at man blir litt svimmel.

UBEKYMRET. -Jeg bekymrer meg ikke for framtiden, sier Ole Martin Lund Bø, nyutdannet kunstner. Han har malt landskapsmalerier som egentlig er vignettene til fire store filmselskaper.

EN VARIERT UTSTILLING Utstillingen har tittelen «Klassekamp». Den henviser mer til avgangsklassens innbyrdes ulikheter enn til et politisk innhold i utstillingen, selv om noen av kunstnerne stiller ut verk med et politisk budskap. Og tittelen passer godt på utstillingen, som ikke har noe samlende tema - det er fjorten avgangsstudenter som stiller ut, alle med sitt

DAGEN FØR ÅPNINGEN. Jon Løvøen viser første ferdige klipp av talkshowet «Helgekjør».(bildet er fra pressevisningen)

særpreg og de arbeider med ulike former for kunst. Her er installasjoner, fotografier, malerier, video, performance og tegninger.

Vignettene til fire store filmselskaper henger på en vegg. Navnene er fjernet. Kunstneren bak, Ole Martin Lund Bø, er opptatt av hvor-

dan et ideal eller en idé kan komprimeres ned til et symbol.

– Forholdet mitt til vignettene er både distansert og kjærlig, mener han. Jeg synes de er fine, men kan ikke stå for alt som de representerer.

Silje Heggren har valgt å inkorporere musikk i kunsten. Fire musikere har forsynt henne med til sammen seks sanger, og hun har malt et bilde til hver sang. Betrakteren kan høre på musikken gjennom høretelefoner, og samtidig se på bildene.

Flere av studentene har laget videoer som sitt bidrag. Jon Løvøen har allerede gjort seg bemerket med sitt «Helgekjør», et talkshow med ham selv i hovedrollen.

«KLASSEKAMP» Kunstakademiets avgangsstudenter stiller ut i Bergen Kunsthall 12. april - 5.mai.

14 avgangsstudenter stiller ut: Jon Løvøen, Carl Magnus Thorén, Ole Martin Lund Bø, Tom Monsås, Endre Aalrust, Mia Hellekant, Charlotte Persson, Gro Husby Andresen, Hilde Kjønniksen, Andreas Dalen, Randi Jordahl, Janne Lervik, Camilla Erderyd og Silje Heggren.

betraktes en stund, er «Klassekamp »en utstilling som krever tid. Men har du tid og lyst er utstillingen gratis og varer fram til 5.mai.

GRATIS MORO Med flere videoer å se og musikk å høre på, i tillegg til installasjoner, malerier og fotografier som tåler å

S

Tekst: GRY ASP SOLSTAD/solgry@yahoo.no Foto: PETTER FRANER/petter.franer@student.uib.no

7

ET SKRIVENDE MENNESKE – Jeg vil ikke kalle meg forfatter.

Olaug Nilssen setter ned kaffekoppen og blir fast i blikket, som for å understreke det hun skal si: - Jeg ser på meg selv som et skrivende menneske.

Dersom man et øyeblikk ser bort fra denne begrepsavklaringen, vil man likevel kunne påstå at 24-åringen fra Førde på sett og vis har utdannet seg til å bli forfatter. Grunnfag i nordisk og litteraturvitenskap, et halvt år ved Forfatterskolen Heimly og nylig et år ved Skrivekunstakademiet i Bergen, en institusjon som av enkelte betegnes som en forfatterfabrikk. Den oppfatningen deles derimot ikke av Olaug Nilssen.

– Skrivekunstakademiet var et veldig positivt år for meg. Vi lærte om ulike litterære genre og problematisering av disse, men ble på ingen måte styrt i en spesiell retning. Det var individuell oppfølging, utveksling av tekster og en genuin oppmuntring til å bli kjent med vår egen måte å skrive på. Jeg synes det var helt fabelaktig!

REDD FOR Å GÅ I BOKHANDELER Debutboken var imidlertid utgitt allerede.

Høsten 1998 var Innestengt i udyr å finne i bokhandelene, men prosessen frem mot utgivelsen startet et drøyt år i forveien. Olaug Nilssen hadde sendt inn et 65 siders manus av en fragmentert roman til Det Norske Samlaget og fikk positiv respons, men det gjenstod en del bearbeidelse før teksten ville bli klar til utgivelse.

– Manuset mitt var for kort, og for å få det lengre, satte jeg meg ned og skrev igjennom den samme teksten tre ganger. Det var min måte å gjøre det på, forteller Olaug Nilssen og understreker at en utgivelsesprosess selvsagt varierer fra forfatter til forfatter.

– Hvordan opplevdes det å få utgitt en bok?

– Det var veldig stort og veldig flott. Jeg deltok på en felles lansering fra forlaget med opplesning av boken min sammen med flere kjente og etablerte forfattere. Dessuten fikk boken gode anmeldelser, med unntak av i Natt&Dag. Nå kan jeg le av det, men den gangen opplevdes kritikken som grusom.

– Hvilke forventninger hadde du i forkant?

– Det var nok litt diffust, men jeg tenkte at nå ville alle kunne se hva jeg hadde skrevet.

8

Dermed ble jeg litt redd for å gå i bokhandeler.

– Åh?

– Ja, du skjønner, det var et lite bilde av meg på bokens bakside. Derfor innbilte jeg meg at folk i bokhandelen ville vite hvem jeg var og kanskje tenke at «der kommer hun for å se om noen har kjøpt boka hennes.»

LITTERATUR SOM VERKTØY Olaug Nilssen flirer oppgitt av sin egen naivitet.

– Det er jo selvfølgelig ikke sånn. Jeg ble ganske fort desillusjonert, men det var ikke negativt. Man skal ikke regne med å bli noe overmenneske eller en kjendis bare fordi man gir ut en bok. Selvsagt vil jeg jo bli lest, men det er ikke direkte trist å ikke bli bestselger.

– Betyr det at du bare skriver for din egen del?

– Nei, jeg har et budskap jeg vil nå ut med. Selv om det er litt skummelt å si at det jeg har på hjertet er viktig.

– Og hva er så det?

Olaug Nilssen nøler litt.

– Det er vanskelig å konkretisere, og derfor trenger jeg skjønnlitteraturen - nettopp for å kunne uttrykke budskapet.

– Er det derfor du skriver?

– Både og. Det er en blanding av noe jeg vil si og den genuine gleden over å bruke språket.

ILLUSJONSLØSE. De tror ikke forfatteryrket er noen dans på roser. «Dårlig

INGEN YRKESFORFATTER I begynnelsen av mai foreligger bok nummer to, Vi har så korte armar, av forlaget karakterisert som «en av de mest spennende bøkene i vår». Likevel ser ikke hovedfagsstudenten ved allmenn litteraturvitenskap for seg en yrkeskarriere som forfatter. Dette til tross for at flere muligheter har åpnet seg etter bokutgivelsen, og at hun for tiden er medredaktør av det litterære tidsskriftet Vagant. Olaug Nilssen tenner en røyk og forklarer problemstillingen: – Det norske markedet er så lite at det er svært få forfattere som kan leve av å skrive.

Dermed er vi tilbake til utgangspunktet: diskusjonen om forfatterbegrepet.

– Forfatterrollen er blitt mindre entydig nettopp fordi det har blitt så mange forfattere.

Dersom en forfatter er en som lever av å skrive, er jeg det ikke. Handler det derimot om å ha utgitt en bok, kan jeg kalle meg forfatter.

Men jeg foretrekker likevel å ikke gjøre det.

FORFATTE OLAUG NILSSEN OG STAALE NATAAS

MINGER TIL SKRIVEKUNSTEN, ME FORFATTER VIL INGEN

S Tekst: EINAR BJØRSHOL

Foto: ANNE BRUN / anne

EN LIVSSTILSBESKRIVELSE

betalt slit», mener Olaug Nilssen. «Folk leser ikke lenger», sier Staale Nataas.

I en årrekke dreide det meste i Staale Nataas’ tilværelse seg om musikk. Han var bassist og låtskriver i Cheese Cake Truck, et bergensband som for fire år siden reiste til London for å finne et avantgardistisk publikum. Tålmodig og møysommelig klarte de å bygge seg et navn, men på terskelen til gjennombrudd oppstod det klassiske problemet: noen av bandmedlemmene krevde pause. Man kan bli frustrert av mindre, men likevel var det ingen bitter Staale Nataas som vendte tilbake til Bergen for et halvt år siden.

– I løpet av tiden med bandet hadde jeg i stor grad neglisjert skrivingen, og derfor reiste jeg hjem; nettopp for å skrive. Siden da har identiteten min blitt lagt om fra å dreie seg om bandet til å handle om skriving. Det føles som om jeg finner meg selv.

– Betyr det at Cheese Cake Truck var et blindspor?

– Absolutt ikke! Staale Nataas svarer bestemt og understreker at det kapittelet ennå ikke er avsluttet. - Men jeg opplever at det er riktig av meg å skrive. Et kall om du vil.

SKRIVING OG SØVNRYTME

RVEGRING

HAR VIDT FORSKJELLIGE TILNÆRN PÅ ETT PUNKT ER DE ENIGE: AV DEM KALLE SEG.

L / ebjorshol@hotmail.com e@brun.tf

«For å bli flink til å skrive, må man skrive.»

Utsagnet kan virke banalt og selvsagt, men Staale Nataas fremholder dette som et sentralt moment i utviklingen av sin egen litterære stemme. Dagene påvirkes deretter: Hver morgen setter han seg ned og bruker en time til å skrive.

– Jeg drømmer ganske mye og bruker ofte drømmene som inspirasjon. Likevel handler skrivingen mer om håndverk enn inspirasjon.

Jeg disiplinerer meg selv til å skrive regelmessig, også de gangene jeg ikke føler for det. I så måte kan man gjerne betrakte skrivingen som et yrke, men for meg er det mer som å komme inn i en søvnrytme; man blir vant til det.

– Skriver du med en spesiell hensikt eller dreier det seg kun om «Art for art’s sake»?

– Jeg tror ikke man kan skrive en tekst uten et budskap. Meningene vil jo alltid skinne igjennom. For tiden konsentrerer jeg meg imidlertid ikke så mye om den delen av skrivingen, men forsøker å lære ulike kriterier og strukturer og hvordan ting fungerer i litteraturen. Ta forholdet mellom teksten og ens eget liv, for eksempel: Da jeg laget låter til bandet, skrev jeg mitt eget liv. Nå bruker jeg det heller

som ett av flere verktøy i utformingen av en tekst.

SELVLÆRT Staale Nataas trives med å studere ex.phil.

Som studium gir det dagene en viss struktur, samtidig som kollokvieoppgavene gir anledning til å skrive og bli lært opp i sakprosa.

Utdannelse ved en forfatterskole er derimot uaktuelt: – Hovedsakelig fordi jeg anser meg selv som selvlært. Det er jeg som bassist, og det har jeg også tenkt å være på det litterære området.

– Påvirker den innstillingen skrivingen din også?

– Ja, ved at jeg gjør alt helt selv.

– Hva mener du?

– Jeg har utviklet min kritiske sans og analyserer derfor selv mine egne tekster. Det er ytterst få som får lese hva jeg skriver.

– Er ikke det litt sært?

– Kanskje, men for meg fungerer det best på den måten. Dessuten handler det også om at jeg ikke vil utsette folk for dårlig kvalitet.

Det er flaut og unødvendig.

VIL IKKE VÆRE FORFATTER Ulikt mange andre skrivende studenter og forfatterspirer har ikke Staale Nataas noen drøm om verken å gi ut bok eller å kalle seg forfatter. «Folk leser ikke», kommenterer han tørt.

For å kunne nå ut til et publikum, arbeider han i stedet i retning av performance.

– Jeg forsøker å kombinere ulike kunstformer og uttrykksmåter til en helhet som egner seg godt til fremførelse: Musikk, animasjon og andre visuelle virkemidler, men med sterkt fokus på ordene og teksten.

– Det høres ut som du beveger deg utenfor forfatterbegrepet?

– Jeg bruker aldri det ordet om meg selv.

Egentlig er jeg svært lite opptatt av å skulle kategoriseres eller ha en spesiell merkelapp.

Men det er noen som kaller meg for en beatpoet på norsk.

9

Stillingsutlysning fadderukegeneral Studentutvalget ved HF er på jakt etter en ansvarlig for fadderuken høsten 2002. Du bør være engasjert, utadvendt, og villig til å jobbe intensivt i en periode.

Arbeidet vil stort sett bestå av praktisk organisering og ledelse i samarbeid med andre fadderukekoordinatorer ved UiB. Du vil få tilgang til kontor. Økonomisk kompensasjon vil bli gitt etter nærmere avtale.

Søknadsfrist: 24. april 2002 HFSU v/Dupliseringstjenesten HF-bygget Sydnesplass 7 5007 Bergen hfsu@uib.no tlf. 55584761 (mandag 14-16) Torbjørn: 40846497

HYLLAND INVEST A/S Hylland Invest a/s arbeider med økonomisk rådgivning, rettet mot privat markedet.Vi ønsker nå å knytte til oss 4 til 5 personer til booking av kunder.

Har du ståpåvilje, er service innstilt og er over 20 år, kan du være den personen vi søker.

Vi kan tilby: - Fleksibel arbeidstid - Meget god provisjons ordning - Gode utviklingsmuligheter for rett person For mer informasjon kontakt Anita Hansen 41679410

OPPDRAG SOM PRIVAT KONTAKTPERSON - EN UTFORDRING TIL DEG. Hordaland friomsorgskontor (tidl. Kriminalomsorg i frihet) har behov for å engasjere private kontaktpersoner/kontrollører til oppfølging av klienter.

Friomsorgen er en straffegjennomføringsetat som administrerer gjennomføring av samfunnsstraffer og møteplikt for prøveløslatte, fører tilsyn med sikringsdømte og utferdiger personundersøkelser til bruk for domstolene.

Et slikt oppdrag vil kunne strekke seg over lengre tid, og innebære inntil 20 timer klientkontakt pr. måned.

Oppdraget har en kontrollfunksjon ved siden av et sosialfaglig innhold og vil primært foregå på ettermiddag/kveld og helg.Veiledning vil bli gitt.

Oppdraget avlønnes i inntil ltr. 21.

Er DU interessert - ta kontakt med Hordaland frimosorgskontor v/Berit Drange tlf. 55 36 49 30

ARABISKE MEDIER I SAMFUNNET

T

«Med Vesten som den Andre» er tittelen på Samfunnets møte i Teglverket i kveld. Her skal hovedfagsstudent i arabisk, Pernille Myrvold, og cand. philol. i arabisk, Laila Badawy snu litt på flisa.

De skal ta oss med inn i de arabiskspråkliges oppfatning av Vesten. Myrvold studerer den arabiske kulørte ukepressen og Badawy har skrevet hovedoppgave om intellektuelle egypteres oppfatning av Vesten som den kulturelle Andre.

TEMA

17. april 2002

MYTENES FORSVARERE MANGE NORDMENN ER SKEPTISKE TIL MUSLIMSKE INNVANDRERE. ER DETTE MEDIAS FEIL? ring av enkelte innvandrerkulturer.

– Også i Pakistan blir æresdrap slått opp som et sjokkerende og uakseptabelt fenomen, selv om det enkelte steder har forekommet en del av dem opp gjennom tidene.

INGEN ØL ETTER JOBBEN En annen grunn til at islam oppfattes som en trussel, mener Mohammed ligger i de kulturelle forskjellene som faktisk eksisterer.

– Noe så enkelt som en øl etter jobben er uaktuelt for en god muslim. Dette skaper en kulturell avstand til det store flertall av nordmenn. Det er en bekreftelse på at man har et forskjellig verdensbilde, og dette kan være nok til å øke avstanden, sier han.

Men når alt dette er sagt, mener Mohammed at mediene selv må ta ansvar for unyanserte fremstillinger som skaper eller forsterker myter om muslimer.

– Alle grupperinger i samfunnet har sine svarte får, men vi får alle våre på forsiden av VG, avslutter han.

MEDIENE GENERALISERER

«KrF-leder frykter religionskrig i Norge» «Leder i Volda KrF, Egil Straume, tror det vil komme til borgerkrig mellom kristne og muslimer i Norge om noen år.»

Denne overskriften og ingressen sto i Dagbladet 22. november i fjor. Straume ble etterhvert imøtegått av flere toppledere i partiet som ikke var enige med ham, selv om de innrømte at det nok fantes flere i partiet som delte Straumes oppfatninger. Men hvordan er det slike oppfatninger oppstår? Noe av svaret i Straumes tilfelle kommer han med selv i et intervju i VG samme dag: – Innen 10–15 år vil vi få borgerkrigslignende tilstander. På Dagsrevyen og i avisene leser vi ofte om etniske slagsmål. Og det blir det stadig flere av. Det gir meg gåsehud, sier Straume.

12

Årsaken til Straumes bekymringer har utgangspunkt i medias fremstilling av muslimer og islam. I samtaler med media etter utspillet innrømmet Straume å ha svært liten kjennskap til islam. Dette hindrer ham likevel ikke i å mene noe på grunnlag av den kunnskapen han sitter inne med. Er norske medier ansvarlige for at mange nordmenn oppfatter islam som en trussel?

HISTORISKE RØTTER – Det er nok ikke så enkelt, selv om mediene spiller en viktig rolle, mener Arslan Mohammed, norskpakistaner og medlem av Muslimsk Studentsamfunn i Oslo.

Han mener oppfattelsen av islam som en trussel også har dype historiske og politiske røtter:

– I middelalderen var islam først og fremst en teologisk problemstilling, fordi Midtøsten var så langt borte. I kolonitiden ble det en politisk problemstilling, fordi Vesten og islam da kom i tettere kontakt med hverandre. Etter hvert har det hos noen utviklet seg til et trusselbilde, mener Mohammed.

– I tillegg er man ikke flink til å skille mellom muslimsk kultur og islam. Pakistansk kultur er på mange måter en hindukultur, og tyrkisk kultur er på mange måter europeisk, fortsetter han.

Ifølge Mohammed er avstanden en viktig faktor. Nordmenn tenker for eksempel på Pakistan som én enkel og oversiktlig nasjon.

Sannheten er at Pakistan sliter med integreringen mellom sine egne provinser, på samme måte som Norge har problemer med integre-

Kjersti Rogde Næss, som tar hovedfag i religionsvitenskap ved UiB bekrefter i stor grad poengene til Mohammed om hva mediene finner interessant. Hennes hovedfagsprosjekt er å se på hvordan myter om muslimske innvandrere forsterkes ved avisenes dekning av emnene omskjæring, tvangsekteskap og gjengvold.

– Det skrives stort sett bare om dette.

Mediene generaliserer, og tar ikke høyde for alle de som modererer sine tradisjoner og holdninger.

– Hvorfor er det slik?

– Løssalgstallene er nok for viktige. I konkurranse om leserne må avisene sette ting på spissen, og de spiller ofte på følelser. Nyanserte ting blir ikke forsidestoff. Det er det ekstreme som fanger oss.

– Tror du muslimene kommer til å overta samfunnet vårt?

– Nei. Dess mer vi lytter til dem, dess mer velkomne vil de føle seg. Det handler om respekt. Mediene skaper med sin unyanserte dekning en front, sier Næss. Hun tror mange muslimer føler seg uønsket, og synes det er vanskelig å være her.

– Når vi bare lytter ordentlig til det de har å si, vil det bli mye bedre.

Hun mener at mer faglig kunnskap og et mer nyansert mediebilde er viktige hjelpemidler i integereringsprosessen, og at dette vil komme på plass etter hvert.

– Hver gang et nyhetsmedium nyanserer bildet mer enn før, er det et skritt i riktig retning, mener Kjersti Næss.

Tekst: ERLING GARATUN/erling.garatun@student.uib.no

S Illustrasjon:CHRISTIAN S. BERGHEIM

K

KULTUR 17. april 2002

ROCKEFREDAG

DISNEY PÅ CINEMATEKET

De rockfrelste må lide valgets kval på fredag, for da spiller Gluecifer på Kvarteret i regi av ASF, mens Hulen får besøk av svenske The Division of Laura Lee, som sies å ha kuppet Hultsfredfestivalen. De sammenlignes med mellom andre Fugazi og Joy Division, og Hulen lover skitten rock. Gluecifer er vel så kjent etterhvert at en introduksjon er overflødig. Repitativ rølp er stikkordet.

I desember var det 100 år siden Walt Disney ble født. Cinemateket USF viser i den sammenheng ett knippe av de flotteste filmene i Disneys historie. Denne uken vises Didneys egen favoritt Bambi onsdag 17. og fredag 19.april. Filmen starter klokken 1900 på Cinemateket USF. Tegnefilmserien fortsetter frem til søndag 19. mai. Neste uke er det Askepotts tur.

SUPPE PÅ EROTISK SPIKAR LAURDAG 20. APRIL ER DET IGJEN DUKA FOR EROTIKK PÅ KVARTERET. VÅRYR ELLER IKKJE, STORM I VASSGLASET VERT DET DENNE GONGEN ÒG. Då det i mars i fjor vart skipa til «Erotisk Aften» på Kvarteret, enda det i eit voldsamt rabalder. Årsaka var at arrangøren Aktive Studenters Forening (ASF) hadde stripping og gjørmebryting på programmet. Den gongen kulminerte det heile med at representantar frå Likestillingskomiteen ved UiB og kvinnesaksforkjemparar okkuperte inngangspartiet på Kvarteret.

UNDERSØKTE IKKJE REALITETANE Likestillingskomiteen ved UiB sendte ved månadsskiftet eit brev til representantskapen ved Kvarteret, der dei ber Kvarteret om å avstå frå stripping og kvinnediskriminerande aktivitetar. Men komiteen undersøkte ikkje kva det i realiteten var tale om, ei heller kven brevet burde sendast til.

- Eg har ikkje sett programmet for denne aktuelle tilskipinga, og vi var heller ikkje sikre på kven brevet burde stilast til, er svaret Studvest får frå nestleiar i komiteen, Kjell Soleim. Komiteen baserte seg på røynslene frå førre «Erotisk Aften» og rykte. Korkje ASF

eller leiinga ved Kvarteret var kjende med brevet frå Likestillingskomiteen, då Studvest tok kontakt sist torsdag.

– Noko slikt brev kjenner vi ikkje til, er svaret frå infoleiar John Myraunet ved Kvarteret.

I UiB si nettavis På Høydene kritiserer rektor, Kirsti Koch Christensen, klagarane for ikkje å ha undersøkt grundigare før dei fremja urette påstander. Jamvel understrekar ho at ho er glad for det sterke likestillingsengasjementet ved UiB.

AVKREFTAR STRIPPING

FØLTE SEG SJIKANERT

Ansvarleg for den erotiske tilskipinga, Geir Lorvik i ASF, avkreftar overfor Studvest at stripping er aktuelt komande laurdag. Men han understrekar at dette ikkje er eit resultat av press frå UiB. – Vi tek ikkje omsyn til utsegner frå UiB, før det eventuelt kjem frå høgare hald. Denne gongen satsar ASF på føredrag og ein fakir.

Under tumultane som oppstod framfor Kvarteret under fjorårets «Erotisk Aften», skal det ha hagla med skjellsord mot tillitsvalde i ASF. Mellom anna skal ein kvinneleg ASFar ha blitt islengt «hore!» frå eit medlem av Likestillingskomiteen, då ho tok seg forbi dørokkupantane. Dette fortel Geir Lorvik, som ikkje nølar med å bruke ord som sjikane om demonstrantane sin opptreden. Nestleiar i Likestillingskomiteen, Kjell Soleim, ønskjer ikke å kommentere påstandane.

– Eg oppheldt meg i utlandet på det aktuelle tidspunktet, og kjenner ikke til detaljane i saka, avsluttar han.

EROTIKK Det vart ramaskrik då det vart servert stripping under «Erotisk Aften» på Kvarteret i fjor. Laurdag er det på’an igjen – utan stripping.

LØRDAG 20.4, KVARTERET

REKTOR KRITISERER

Det akademiske kollegium skal i førre månad ha motteke klagar frå fleire aksjonsgrupper som uttrykte skepsis til «Erotisk Aften». Kollegiet skal så ha kontakta ASF, men fann ingen grunn til å gå vidare med saka då dei vart førelagt programmet.

DOKTOR KARISMA

– VELLUKKA AKSJON I FJOR

– Vi er svært glade for at ASF har sagt at det ikkje blir eit pornoinspirert show i år, det syner at aksjonen vi hadde i fjor var særs vellykka, seier Elin Sværen i «Front mot salg av kropp» til Studvest. Ho legg til at dei ikkje er imot arrangementet «Erotisk Aften», men at dei klart er mot kvinnefiendtleg profilering, noko ho meiner var tilfelle i fjor.

«Erotisk Aften» ser ut til å bli ein fredeleg affære. Så står det berre att å sjå om ASF får selt 400 billettar i år – utan stripping.

S Tekst: VIDAR GUDVANGEN/vidar.gudvangen@stud.hisf.no

S Tekst: TROND ANDERS FOSSUM/tronkis@online.no Foto: TRINE FLÅTE/trine.flate@student.uib.no

DE BLANDER POLITIKK MED POP. FORRIGE FREDAG PÅ HULEN VISTE DOKTOR KOSMOS HVORFOR DE ER BANDET DET SNAKKES OM NÅ.

Tenk deg at Bob Hund møter Kraftwerk på en dansebandfestival. De snakker sosialisme før de finner tonen på låven og lager et kjærlighetsbarn.

Møt Doktor Kosmos, kjærlighetsbarnet.

Kledd i sort og hvitt entrer bandet på fem scenen. Frontfigur og vokalist Uje Brandelius har en snakkeboble med «Nu!» på brystet. Gitaristen er likevel den stiligste med sin fengselsstripete genser hvor det står «Berlusconi» i snakkeboblen. Frekt og politisk korrekt.

I løpet av den timen Doktor Kosmos står på scenen får det svenske skolevesenet, kapitalismen og familiemønsteret kjeft av det munnrappe bandet i sanger som «Jag låg med henne i Tcheckoslovakien», «Kapitalist! Nu ska du dö!», «Ante» og «Eurovision Socialist Contest 2001». Konsertens tydeligste minus er lyden. Vokalen blir dessverre litt for lav.

Med keyboard, gitarer, trommer og tamburiner driver Doktor Kosmos konserten fremover og oppover. Det blir aldri kjedelig eller repeterende. Tvert imot, Doktor Kosmos er et nytt og befriende innslag på rockescenen, til tross for at de spiller pop, men de gjør det med en selvtillit og galskap svært få rockeband kan vise til.

Det hører med til sjeldenhetene at politiske band har publikumsappell. Derfor er det gledelig at Hulen var full av folk som var kommet for å se Doktor Kosmos spille politisk pop. Selv om publikummet var en smule mer dannet enn hva det pleier å være på en typisk aften på Hulen.

Det er blitt hevdet at Doktor Kosmos er et tulleband. Det er selvfølgelig bare tull og tøys.

POLITIKK ER GØY. Doktor Kosmos får sosialisme til å høres morsomt ut med sin naive pop.

13

Y

YTRINGER 17. april 2002

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

SPAM ELLER INFORMASJON TIL ALLES BESTE? ÅPENT BREV TIL UNIVERSITETSLEDELSEN I likhet med alle andre studenter som bruker universitetets e-posttjeneste, webmail, har vi den senere tid mottatt en masse invitasjoner til diverse arrangementer som promoterer næringslivet ovenfor studenter, eller omvendt – hjelper studenter å reklamere for seg selv overfor næringslivet. Som regel er disse e-postene sendt på vegne av Karrieresentret, av og til Lexwell, Vitenskapsformidlingen, eller tilsvarende organisasjoner, samt fagutvalg eller lignende, og i flere tilfeller også privatpersoner ved andre fakultet og institutt. Noen av oss mottar litt, andre mer, og enkelte av oss veldig mye av denne typen offisielle utsendelser. Og alle mottar, i hvert fall en gang i semesteret, e-post utsendt fra selve universitetsledelsen «til alle

studenter», der vi inviteres til arrangement ved Karrieresenteret.

Såvidt oss bekjent er det Universitetsdirektøren som bestemmer hvem som får sende ut slik e-post på universitetsledelsens fellesliste «til alle studenter», og så vidt vi vet har nåløyet hittil vært trangt. Listen ser hittil ut til å være forbeholdt e-post med relevans for alle, som at Studentkontoret har flyttet litt fram og tilbake, oppmeldingsfrist for eksamen og lignende informasjon.

Det siste året kan det imidlertid se ut til at retningslinjene har fått ny form, eller nye tolkningsrammer. Det begynte med en e-post fra Venture Cup. Siden ser det ut til å ha blitt en vane, både fra universitetsledelsen og som nevnt nedover i systemet.

Utsendelsene virker noe vilkårlig og

enkelte ganger forekommer dobbelsendinger og utsendelser av samme e-post fra flere instanser. Når vi har tatt kontakt med avsender og bedt om å ikke motta slike har vi enten blitt neglisjert, fått svar om at vi ikke kan slettes fra listen, eller i hvert fall ikke i år (sic!). Det er i denne anledning vi ser oss nødt til å etterlyse noen offisielle retningslinjer og evt. tolkningsrammer fra universitetsledelsen. Finnes en bevisst holdning til denne formen for «informasjon»?

Foruten det at disse e-postene for flere oppleves som støy stiller vi spørsmål ved om Universitetet ukritisk fremmer næringslivsaktører gjennom et offisielt fora som jo den felles e-postlisten representerer, når for eksempel studentorganisasjoner

ikke kan promoteres på denne måte.

Er dette fordi universitetsledelsen anser denne formen for «reklame» som nøytral informasjon som alle studentene kan ha nytte av, og dermed ikke som ytringer av en eller annen form for politisk karakter?

Det er ikke det faktum at studenter ønsker veiledning i forhold til arbeidsmarkedet vi har problemer med. Det vi etterlyser er av mer prinsipiell art: For det første det at disse institusjonene (Karrieresenteret, Lexwell, o.l.) får benytte e-postlisten mens andre ikke får, og det at formidling av næringslivet gjennom Universitetet ser ut til å forstås som en nøytral, ikke-politisk aktivitet det ikke er verdt å stille spørsmål ved. Ved å unndra dette noen form for politisk debatt ikke

bare undervurderes vi som studenter.

Vi utsettes også for en prosess som etter vårt skjønn kan være udemokratisk. Mens Universitetet tilsynelatende legger seg flat for næringslivet, fremstilles prosessen mer som nøytral formidling av viktig informasjon som bare vil komme oss studentene - tilgode.

Vi ønsker heller at Universitetet, hvis tradisjon som autonom, samfunnsdebatterende institusjon er lang, viser større demokratisk sinnelag samt vilje til å sette dagsorden og stimulere til kritisk refleksjon – i samfunnet så vel som på Nygårdshøyden.

vedtatt, står det at konflikten har to parter og at begge partene har bidratt til opptrappingen av konflikten. Det presiseres at Israel har et ekstra ansvar for å sikre en fredelig løsning ettersom det er Israel som er den sterkeste parten. Resolusjonens sterke fokus på palestinske studenter plasserer den også trygt innenfor NSUs arbeidsområde.

Det er viktig å være presis når man omtaler en såpass betent konflikt. Særlig gjelder dette når man refererer andre organisasjoners syn.

Jeg håper det ikke er Studvests egne holdninger som kommer til uttrykk

på denne måten i en vanskelig sak.

For å unngå slike misforståelser håper jeg at Studvest vil ta dette til etterretning og være mer presis i fremtiden.

AKSJONEN NEITTAC OG ATTAC-HØYDEN

FEIL I STUDVEST OM NSU OG ISRAEL I Studvest 10. april kan man lese at NSU vedtok en resolusjon på sitt landsting som «fordømmer israelske krigshandlinger mot sivile palestinere». Dette er feil. Det står ingenting i resolusjonen om dette, og dersom det hadde gjort det, ville vår stemmegivning vært annerledes.

Resolusjonen fordømmer Israels handlinger i forbindelse med stenging av universitetene og den undertrykkelsen både studenter og ansatte er offer for. Derimot sier den ingenting om israelske krigshandlinger generelt, annet enn at Israel må ta sitt ansvar for å løse konflikten på

en fredelig måte. Dette er noe helt annet enn å fordømme israelske krigshandlinger mot sivile palestinere.

Det bør også nevnes at det ble foreslått en annen resolusjon der NSU oppfordret norske myndigheter til å fordømme de israelske overgrepene mot den palestinske befolkningen. Denne resolusjonen møtte imidlertid sterk motstand på landstinget og ble derfor ikke behandlet.

NSU representerer alle studenter ved UiB og NHH, og disse betaler 38 kroner over semesteravgiften for dette. Av den grunn kan ikke NSU ta

STUDVEST KULTURREDAKTØR Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.02 til 01.06.03 ut stillinga som kulturredaktør.

Studvest er delt opp i ein nyhende- og ein kulturredaksjon.

Kulturredaktøren har ansvaret for kulturstoffet i avisa, og redigerer sjølv kultursidene. Alle redaktørane må rekne med vanlig journalistisk arbeid, men står elles fritt til å organisere arbeidet sitt sjølv.

Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeider ein føresetnad. Søkjaren bør òg kjenne til kva som hender på kulturområdet både på og utanfor Universitetet. Søkjarane må formulere eit handlingsprogram for tilsetjingsperioden, og bør kunne uttrykkje seg skriftleg på begge målformer.

14

stilling til fordel for den ene siden i en så betent situasjon som denne.

Det finnes studenter ved NSUs medlemsinstitusjoner som har til dels sterke meninger til fordel for den ene eller andre siden i konflikten, deriblant både israelere og palestinere. Når NSU uttaler seg, gjør organisasjonen det på vegne av alle disse.

Derfor ville mange oppfatte en resolusjon der NSU fordømte Israels krigshandlinger mot sivile palestinere uten samtidig å fordømme palestinske terrorhandlinger mot sivile israelere, som urettferdig.

I resolusjonen som faktisk ble

RUNE DAHL FITJAR, TORSTEIN FJELDET LUNDE, KRISTINE RUSTØY MAGNESEN, BIRGER BIRGERSEN, MARTE MOSTERVIK OG MAGNUS JENSEN. DELEGATER PÅ NSUS LANDSTING.

Studvest er ei avis av og for studentane ved Universitetet i Bergen.

Velferdstinget er utgjevar, men redaksjonen har det redaksjonelle ansvaret.

Studvest er landets eldste studentavis og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000.

Kulturredaktøren blir tilsett i 100 prosent stilling og blir kompensert med 117.000 kroner i året. Stillinga er på åremål.

FOTOREDAKTØR Styret for Studvest lyser for perioden 01.08.02 til 01.06.03 ut stillinga som fotoredaktør.

Fotoredaktøren har som leiar av fotoavdelinga det øvste ansvaret for fotografiet sin plass og bruk i Studvest. Personen skal fungere som fagleg myndigheit og vere ein inspirator for dei andre fotografane. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgåver.

Søkjarar bør ha klare meiningar om fotografiet si stilling i pressa generelt, og i Studvest spesielt. Søkjarar skal leggje ved eit program som viser søkjaren sine intensjonar og mål for stillinga og avisa.

Fotoredaktøren blir tilsett i 100 prosent stilling, og blir kompensert med 117.000 kroner i året. Stillinga er på åremål.

Søknader med dokumentasjon for røynsle/arbeidsprøver skal sendast til:

Studvest, v/styret Parkveien 1 5007 Bergen

Søknadsfrist: 22.april

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

WE «Dinosauric Futurobic» (Black Balloon

JON SPENCER BLUES EXPLOSION «The Midnight Creep»

Records/Universal) Råe greier, det glises alltid bredt når en ny helstøpt grisetøff stoner-plate treffer oss rett i hodet, sprenger blodkar og lager baluba. We kommer som avisbudet fra helvete og dropper en nypresset riffblodappelsin av en avis ned i vår kroppslige postkasse. En avis av formatet tabloid der krigsoverskriftene lyder: «ØL».

(Mute/Playground) Jon & gjengen gjør det de alltid har gjort, lager rock som må spilles på «11» ellers får man aldri alt ut av denne herlige heisaturen. Forhåpentligvis har alle solide radioapparater åpning for volum på øreskadestadiet.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55 54 51 48. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Den 17. februar I år reiste 12 studenter og arbeidere fra Norge til Brasil. Hensikten var å arbeide sammen med noen småbønder på bygda, beretter Ståle Holgersen fra Bergen Boligaksjon, for tiden jordokkupant i Brasil.

I DAG DEG, I MORGEN MEG Frem til juli skal vi bo, arbeide og bli kjent med de jordløses bevegelse i Brasil, Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra (www.mst.org.br). I disse dager bor vi i fem forskjellige bosetninger i delstaten Pernambuco, nordøst i landet. To av oss bor i Preguiça, en liten, rolig bosetning med 13 familier.

Preguiça ble okkupert 29. mars 1998. Det var folk fra storbyen Caruaru, som heller ville leve et liv som småbønder enn et liv i fattigkvartalene i byen. Men et drøyt år etter okkupasjonen kom 60 menn fra «policia militar» og kastet dem ut. Bare to dager senere reokkuperte de derimot jordflekken på ny, denne gangen med bedre hell. Brasiliansk lov sier at jordområder på over 200 hektar, hvor mer enn 50 prosent ligger brakk, kan eksproprieres og refordeles av myndighetene. Det kalles jordreform, en reform de store godseierene er lite glade for. Selv om MST har en ikkevoldelig linje i sine

okkupasjoner, har kampen for jord de siste ti årene kostet rundt 1000 menneskeliv. Den 7. februar i fjor, fikk endelig de 13 familiene i Preguiça råderett over jorda.

Men folkene i Preguiça er ikke de eneste som har okkupert jord her nede. MST organiserer i dag 1.5 millioner mennesker, og man regner med at rundt 380 000 familier bor i MST-landsbyer som følge av utallige okkupasjoner. Men fremdeles okku-

og svaret er okkupasjon.

I Preguiça hjelper vi til med å plukke bønner, sette opp gjerder, luke, skrelle bønnene, plante og så videre. Hvorfor? lurer du kanskje.

Solidaritet, svarer jeg. Men er det å svette sammen som er solidaritet?

For hvorfor ikke bare dra det gamle trikset med å samle inn penger? Er det ikke det de fattige trenger?

Hvorfor skal vi absolutt svette?

Høyresidas greie er veldedighet.

I Preguiça hjelper vi til med å plukke bønner, sette opp gjerder, luke, skrelle bønnene, plante og så videre. Hvorfor? lurer du kanskje. Solidaritet, svarer jeg. peres det, og siden midten av april alltid er «okkupasjonstid», planlegges det i disse dager nye okkupasjoner over hele landet. I Brasil eier én prosent av befolkningen over 50 prosent av all dyrkbar jord, samtidig som 60 prosent av all dyrkbar jord ligger brakk. I det samme landet er det fem millioner jordløse, og enda flere fattige, sesongarbeidere og arbeidsledige. Regnestykket går opp,

Det handler om å lindre verdens fattigdom ved hjelp av plaster. Et plaster man skaffer til veie ved hjelp av pengeinnsamling og salg av god samvittighet. (merk: Plasteret kan fjernes omgående) Den norske stats greie er u-hjelp. Denne bandasjen fungerer bedre enn det overnevnte plaster, men det som begynte som Indiahjelpen, utvikler seg i dag mer og mer til å bli en sponsor for norsk

næringsliv i de fattige landene. (merk: Bandasjen kan fjernes etter litt byråkrati) Både et plaster og en bandasje kan lindre smerte. Men det leger ikke såret, og det forhindrer ikke nye.

Venstresidas greie er solidaritet.

Og nei, solidaritet handler ikke bare om å svette sammen på bønnemarkene. Også i land med mye fattigdom, som her i Brasil, finnes det folk som vil forandre verden.

Solidaritet handler om å kjempe sammen med disse; å velge deres side. Det handler om å vise folk som kjemper for et samfunn uten urettferdighet, hvor enn de er i verden, at de ikke er alene. Den folkelige solidariteten blir med dette det åpenbare svaret på makthaverenes økonomiske globalisering.

Også her, som i Norge, står privatisering på dagsordenen. I Norge (Bonde og småbrukarlaget), som i Brasil (MST), kjemper småbønder mot kommersialiseringen av landbruket. Her vil makthaverene opprette en stor frihandelsone, ALCA,

som skal inkludere såvel hele Nordsom Sør-Amerika, men også her er den folkelige motkampanjen mot den «frie» handelen enorm. For noen måneder siden deltok 70 000 på verdens sosiale forum i sør-Brasil. For noen uker siden kunne vi se på nyhetene også her nede at mellom 3500 000 møtte opp i Barcelona for å demonstrere mot kapitalens europeiske union.

MST kjemper for en jordreform nedenfra. En jordreform hvor de fremtidige småbøndene skal bestemme mest mulig selv. Dette liker blant annet Verdensbanken dårlig, som har lansert sin egen modell for jordreform. En modell basert på markedets og kapitalens premisser, ikke vanlige folks. Og i juni i år skal Verdensbanken ha møte i Holmenkollåsen. Solidaritet handler om å møte opp i Oslo for å fortelle topplederene det samme som tusener forteller dem her nede i Brasil: Deres politikk er dessverre ikke ønsket.

Tittel: RAUDT HÅR Foto: SILJE BÅTSVIK RISHOLM

15

APROPOS

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545148. Frist: Måndag klokka 12.00.

LOVERBOYS X 10

ONSDAG 17

FREDAG 19

LØRDAG 20

Kultursjokket etter det sju vekers lange opphaldet i draumelandet Cuba har, utruleg nok, gått over. Dei første dagane var verst. Alt var grått, trist og kaldt. Eg skalv i inste ryggrad, fraus i hjartet og kjende meg tom. Det var sjølvsagt ikkje berre vèret, men også menneska og stemninga i det kalde nord som satte meg ut. Ingen musikk å høyre i gatene lenger, og ingen stod tilfeldige plassar og dansa. Kleda var berre svarte, grå og brune. Ansikta såg nitriste ut. Den største kontrasten var likevel gutane og sjekkekulturen i Noreg og på Cuba. Men heldigvis fins der visse eigenskaper ved cubanske gutar eg ikkje saknar.

I ei heilt vanleg gate på Cuba er det aldri fred å få om du er ei kvit, normalt pen jente. Ein høyrer orda over alt, til alle tider; «Chica!, Bonita!, Linda!, Pssst!, Mira!, I love you!» Nitti prosent av alle cubanske gutar i alle aldrar roper desse orda til framande jenter på gata minst førti gongar dagleg. Heilt sinnsjuke i hovuda sine. Og slemme. Ein kombinasjon av sex og pengar av er slett ikkje sjeldan av aller første prioritet. Då tenker eg utruskap som norm, pur unge jenter som prostituerte og grådig økonomisk utnytting av turistar.

Vi var fem opne nordiske turistjenter ikkje spesielt rike, ikkje spesielt vakre. Men for cubanarar var vi diamanter. Offer for sleske, hungrige ulveblikk og framtredenar som blodtørstige klegger. Tenk på erketypiske italienske og spanske sleskemenn eller såkalla latino loverboys og gang det med ti. Då har du noko som liknar den cubanske mannerase. Så for oss gjaldt det å være overlegne, forsiktige, hyggelege, tøffe og farlege på samme tid...

Syns alle det høyres fælt ut å vere jente på Cuba no? Hahaha! Så feil kunne de tru. Vi lærte oss fort å temme dei cubanske ulvane. Trikset er å oversjå dei du ikkje vil ha og ta dei du vil ha. Med denne lærdomen kan ein berre sole seg i millionar av kompliment og ha det heilt fortryllande fantastisk. Kvart einaste øre og minutt vi brukte var gull verdt. Det eksotiske landet er eit hav av fargar, livsglede, musikk, dans og pene menneske. La Habana er den friskaste, vakraste og mest sjarmerande byen eg nokon gong har sett. Eg har ikkje ord...

Men no er eg heime og har så vidt vakna etter den brå overgangen frå draum til daglegliv. Varme og sol er velsigna humørsprøyter for dei grå i det kalde nord, slik at nokon får lyst til å synge og danse litt oftare enn berre laurdag kveld. Og kanskje bli litt meir lik cubanarar - kontaktsøkande, spontane og ærlege.

MED VESTEN SOM DEN ANDRE

NYNORSKKURS FOR STUDENTAR

LOPPEMARKED

Samfunnet, Teglverket, 19.15

SmiB, Aud. D, Sydnes skole, 09.00

S ELISABETH HÆGELAND

TORSDAG 18

BIBELTIME

IDEEN OM ISRAEL

HVILEMESSE

Samfunnet, Storelosjen, 19.15

HUNDESTAGE Filmklubben, Studentsenteret, 21.00

BKS, Lagshuset, 19.30

Forbundet, Allégt. 40, 19.30

OSELVER-SEILING BSI-Seiling, Tysnes, fre - søn http://www.bsi.no/seiling

HELLO GOODBYE RF, Teglverket, 21.00

GLUECIFER

S

KBB, Rothaugen skole, 10 - 17

EROTISK AFTEN ASF, Hele Kvarteret, 21.00

STUDENTKRO

HVEM TJENER PÅ KRIGENE I AFRIKA

Hulen, 22.00

FIVH, Speilsalen, 18.00

SØNDAG 21

EGGS Filmklubben, Studentsenteret, 21.00

LOPPEMARKED KBB, Rothaugen skole, 12 - 16

ASF, Teglverket, 21.00

MEDLEMSMØTE BSI-Seiling, Maos, 21.00

MYRIADS Dominion Goth Club, Hulen, 22.00

THE DIVISION OF LAURA LEE (S) Hulen, 22.00

TIRSDAG 23 MANDAG 22 VERDENSBANKENS MØTE I OSLO

AVKRISTNING OG NYRELIGIØSITET Samfunnet, Speilsalen, 19.15

Attac Høyden, Maos, 17.00

UKAS FJES reikestolen Forrige uke ble Preikestolen fortrengt av en transvestitt med våpen. Trenger vi si mer?

NSU hadde et forslag på sitt landsmøte om å «oppfordre kvinner til å vise menn mer ønsket seksuell oppmerksomhet». Forslaget ble aldri vedtatt. Svikere!

«HOT?» «NOT!» Preikestolens to matkritikere, Pilten og Daien, gikk tappert til verks da de skulle prøvespise Grillens store buffet, som står ut uka. 89 riksdaler passerte ut av lomma, og ga fri adgang til diverse texmex- og indiainspirerte retter, noen salatgreier og en del ris og guffe.

«Det er bra at de har sånne derre bønner som det der», smilte Pilten. De runde, gule kulene ble hans favoritt under måltidet.

«Hva er det?», spurte Pilten. «Guacamole», svarte Daien, og smelte fornøyd et lass av sausen oppå sine nachochips, sin hjelkokte kylling, de ekstremsalte svinebitene og tacostuingen, som allerede dannet en suppe utover tallerkenen.

Deretter var det tid for å smake på rettene.

Pilten smakte på svinegryta først. Den var så salt at øltankene gikk tomme. Deretter smakte Daien på sin mat. Det var ikke guacamole. Det var karrimajones.

NSU drøftet også forslag om Vestlandet som egen nasjon med Ari Behn som konge, utleie av NSU Bergen til høystbydende og et ønske om pengestøtte til bleier til informasjonssekretæren, som skal bli far. Det er bra at våre tillitsvalgte står på for oss!

Den sexfikserte avisa i den sexfikserte byen slår til igjen. Under Dusken har i siste nummer en fet, fargesprakende og saftig reportasje fra det nyeste utestedet i Eggenby, «Dreams Go-Go-Bar». Wow, sier vi, og drikker enda en kaffe på Kaffistova til Ervingen.

UiBs likestillingskomite har ikke Preikestolen hørt om før nå. Det er bra at de tar for seg de viktigste sakene, sier vi, og sender et akademisk Kvarter til dillettantene.

Studentmållaget I Bergen skal holde nynorskkurs for studenter, ifølge oppslag som florerer i Preikestolens umiddelbare omgivelser. Kurset starter fredag morgen kl. 09.00.

Dette bekrefter alle våre antagelser om at nynorskbrukere hovedsaklig har fjøsrøkterbakgrunn og odel på gården. Hvem ellers gidder å stå opp midt på natta for å pugge sterke og svake verb?

Navn: Maria Louise Lister (24) Aktuell fordi: Dirigent for studentkoret CRUX. På søndag setter de opp Duke Ellingtons Sacred Concert i Grieghallen sammen med Storband 90.

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD / Foto: TRINE FLÅTE

– Dere har jobbet lenge med denne oppsetningen.

– Ja, vi har øvd helt siden i høst, så det ligger et godt semester med jobbing bak denne ene kvelden. Men det har vært veldig lærerikt. Det er en utfordring å synge jazz for kor og i tillegg få det til å svinge.

– Det må bli litt av en utladning å bli ferdig?

– Ja, vi gleder oss veldig til å ha konserten, men vi ser også frem til å kunne begynne å øve på nye ting. Akkurat nå går hodet litt i surr, og jeg lurer veldig på hvordan det blir å øve med storbandet i helga, og om solist Siri Gjære kommer fra Trondheim når hun skal.

– Hvorfor Duke Ellington?

– Han har laget fantastisk jazz-musikk. Han er veldig kjent for å ha laget musikk til storband, men har òg laget musikk med et religiøst innhold som kan settes opp i kirker, noe som var veldig viktig for ham.

– Hva studerer du?

– Jeg er utdannet lærer og tar nå hovedfag i musikkpedagogikk. Jeg skriver om musikkfaget og integrering av hørselshemmede elever.

Jeg har alltid vært opptatt av hvordan man kan forbedre formidlingen av musikk til hørselshemmede. Som lærer er det en situasjon som jeg ikke er spesielt trent på, siden vi får mest opplæring i å formidle kunnskap til funksjonsfriske barn.

– Har du noen planer for sommerferien?

– Jeg skal jobbe som helsesekretær på et sykehus hjemme på Gjøvik for femte året på rad.

– Følger du med på eliteserien i fotball?

– Ja, og jeg heier selvfølgelig på Brann. Jeg trives veldig godt i Bergen og ble så fanget av stemningen på Stadion den første gangen jeg var der.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206