Studvest 2002 13 by Studvest

STUDVEST

NOREGS MINST VASSTETTE VEKE 18

STUDENTAVIS

ONSDAG 2. MAI 2002 – NR. 13 – ÅRGANG 57 – WWW.STUDVEST.NO

Vasslekkasje stoppar tv-eksamen

Kvalitet eller ikkje?

Studentane ved fleire fag reagerar på konsekvensane av «Kvalitetsreformen». Studvest gjer deg reaksjonane, og fortel korleis reformen vil virke for deg. SIDE 4

Kleppenekt

Foto: ÅSTA YTRE

Det vart rabalder då Aktive Studenters Forening hadde invitert Vidar Kleppe til å vere med på rasismedebatt på fredag. Det sørgde aktivistane i Bergen Antirasistisk Front for då dei freista å uroe arrangementet. SIDE 7

Då vassanlegget på det gamle BT-bygget skulle prøvekøyrast, strøyma titusenvis av liter med vann ned i kjellaren på SVbygget og overrisla produksjonsutstyret til faget filmproduksjon. Eksamen blir

Force majeure

forseinka, og utstyr for nær ein og ein halv million kan vere øydelagd. Studentane Juan Pacin og Ingse B. Sæthre fortvilar.

SIDE 5

HUMMUS OG KANARI Palestina er meir enn bomber. Dette ville Palestinakomiteen og Palestinas Venner vise på Bergen Internasjonale Kultursenter sist søndag.

MIDTEN

Nokre gonger vert vi utsett for katastrofar vi ikkje kunne ha forhindra om vi aldri så mykje ville. I eit nedlagt begravingsbyrå skal Linn Pettersen og Kristine Wold Pettersen (biletet3) skildre maktesløysa med oppsetjinga «Krigen». SIDE 12

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 / 55 54 51 48 FAX: 55 32 84 05 ANSVARLEG REDAKTØR: Ingrid Åbergsjord

SIDE 2

NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas

2. mai 2002

KULTURREDAKTØR: Erling Garatun

FOTOREDAKTØR: Åsta Ytre NYHENDEJOURNALISTAR: Hanna Norberg Grunde Grimstad Silje Dyregrov Roald Ramsdal Åge Avedal Jørgen Eide Gard Hopsdal Hansen

Cesilie Frøland Stine Helgesen Linda Nødseth Agnes Aaby Hirsch Hedda Lunder Bredvold KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum Bjarte Brandal Gry Solstad

Beate Magerholm Raymond Tungesvik Egil Skogseth Mia Gill Elisabeth Hægeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bernt Einar Bjørshol Anne Klepsland Simonsen Torbjørn Årsland Vidar Gudvangen

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Ellen Bruzelius Backer Anne Brun Mari Sundsbø

TRYKK: Mediatrykk GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme TEIKNAR: Christian S. Bergheim

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden FOTOSATS: Grafisk Forum

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

MAGI MED BARN. Tryllekunstner Håvard Sand hadde ingen problemer med å ta syvåringen Martin inn i sin magiske verden.

MAGIENS UNGE MENN Tekst: JØRGEN EIDE/vekke@hotmail.com Foto: ELLEN BRUZELIUS BACKER/ellen.backer@student.uib.no

En mobiltelefon blir til små papirbiter, papir svever i luften, og en pappgris som flytter seg på sekunder mellom Sverige og Norge ved hjelp av ordet Harry! Hvordan kan dette skje? Stikkordet er magi.

Det er hvisking i salen. Cirka 40 personer venter spent på den første av i alt seks unge tryllekunstnere som skal kjempe om å bli norgesmester for juniorer. Mesterskapet har ikke være arrangert på mange år. Det er derfor ikke noen dagligdags hendelse for de unge magikerne, som er fra 13 til 19 år. «THE GREAT RUBINI»

Dagens konferansier dukker opp og presenterer dagens første deltager. Han er den eneste i showet med et virkelig magisk navn. Med instrumentale toner fra Michael Jackson kommer en svartkledd person ved navn «The great Rubini» opp på scenen. Etter å ha plukket ut en liksom-frivillig fra salen, noe som ender med slåsskamp på scenen, får vi være vitne til ekte magisk scenekunst, der «The great Rubini» blir lukket inn i et skap. Dette følges opp med at den frivillige stikker skarpe gjenstander inn i Rubini, på ekte tryllevis.

TRYLL MED BOKS. Vinneren Kevin Lunde imponerte både publikum og dommere med magi med jente og boks.

MAGISKE ORD

-Ka må eg gjøre? sier en liten gutt på rundt syv år idet han har blitt plukket ut som frivillig. Vi er midt i showets kanskje mest underholdende bit. Håvard Sand får både undertegnede og resten av salen til å dra på smilebåndet flere ganger. - Du-du-sjy-sjy. Fremmede, magiske ord kommer tostemt fra Sand og syvåringen. Norgesmesterskapet avsluttes med spektakulær magi av Kevin Lunde. Høy teknomusikk setter stemningen. En jente blir låst inn i boks, og klassisk scenetrylling følger. Lunde vinner like så godt hele ballet. Seieren gjør at han skal delta i Nordisk mesterskap i Danmark. Vi får håpe det blir en ny magisk opplevelse. 2

MAGISK ØYEBLIKK. Barna ble lett revet med av magiens mystikk.

KOMMENTAR

MØRKEBLÅ VALSIGER I FRANKRIKE

LEIAR

2. mai 2002

I løpet av dei siste to vekene har det vore enda ein mørkeblå, eventuelt grumsebrun, siger i det politiske Europa. At Le Pen er komme vidare til andre omgang i presidentvalet i Frankrike fortsetter trenden Jörg Haider i Austerrike, Silvio Berlusconi i Italia, Pia Kjærsgaard i Danmark og Carl I. Hagen her heime allereie har sett i gang. Det er mange grunnar til at ein ekstremist som Le Pen er komme så langt som han er. Andelen stemmer han har fått har ikkje auka dramatisk - han har i lang tid hatt ei oppslutning over 15 prosent. Snarare er det fraksjoneringa av venstresida, dei ekstremt mange kandidatane og katastrofevalet til statsminister Jospin som har gjort at Le Pen er vidare i andre valomgang. Det vert også hevda at president Chirac og Jospin er blitt svært like i sin politikk, og at veljarane har hatt vanskar med å sjå ei klar venstreside i opposisjon til ei høgreside. Den viktigaste grunnen for Le Pens «siger» er likevel at valkampen i Frankrike kom til å dreie seg om innvandring, kriminalitet og tryggleik. Innvandring og kriminalitet er viktige politiske tema som ikkje må teiast i hjel i frykt for politisk ukor-

ET RYKTE OM REFORM INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLIG REDAKTØR

Undervisningsdepartementet har sviktet og Universitetet sitter på gjerdet. Til høsten er det ett år til «Kvalitetsrefomen» innføres, og studenter flest aner ikke hva den vil bety for dem. Dette er ikke fordi studentene er uinteresserte i konsekvensene av hysj-reformen, men fordi det ikke finnes noen overordet informasjonsstrategi rettet mot dem. Hittil har ikke informasjonen kommet til studentene, men de har selv måttet spore den opp på nettet. Og joda, det er en jungel med dokumenter der ute hvis du virkelig er interessert i å lese om reformen. Det er derfor ikke mengden som er problemet, men mangel på systematisering av informasjonen. Dette skyldes sannsynligvis at ansvaret for innføringen av den myteomspunne reformen er pulverisert. Mens Clemet og co har lagt fø-

ringer på utformingen av den stille reformen, er mye av beslutningsmyndigheten lagt til hver enkelt undervisningsinstitusjon, og videre ned på fakultetsnivå. Det er for eksempel Universitetet i Bergen som bestemmer hvilke studenter ved institusjonen som får bachelorgraden. Har du studert i tre år oppfyller du ikke automatisk kravene til å få en bachelor. Det stilles krav til kombinasjonen av fag for å få den. Hvilke kombinasjoner som blir godkjent er viktig informasjon som studenten trenger allerede nå. I stedet må mange vente og kanskje ta fag som det siden viser seg at de ikke får uttelling for. Dette betyr mer lån for den enkelte. I tillegg skal det innføres en bindende kontrakt mellom undervisningsinstitusjonen og hver enkelt student. Dette er noe de fleste studenter ikke har hørt om en gang. Foreløpig er kontrakten under utarbeiding, og vi vet ikke hvilke sanksjonsmuligheter institusjonen får overfor oss. Forslaget fra departe-

mentet om å gjøre den juridisk bindende ble imidlertid stoppet. Videre finnes det overhodet ingen informasjon fra Universitetet om hva som er best av cand.mag og bachelor, og for juss og odontologi er ikke engang den nye gradsstrukturen klar. Det er klart studentene blir frustrert når fremtiden deres blir planlagt over hodet på dem. I 1994 nedfelte Administrasjonsdepartementet de mål og prinsipper som bør ligge til grunn for all statlig informasjonsvirksomhet i deltakerdemokratiets ånd. Her står det blant annet at «Aktiv informasjon innebærer ikke nødvendigvis mer informasjon, men at informasjonen er målrettet og dekker faktiske behov hos målgruppen på en måte som er forståelig for mottakeren. Myndighetene og den enkelte institusjon har et ansvar for å ta hensyn til dette». Én ting har Clemet og co i alle fall ikke kvalitetssikret med reformen: Informasjonen om den. S

rektleik, men ein må vakte seg for å sette likskapsteikn mellom dei to. Integreringspolitikken i Frankrike har slått fullstendig feil. Eg har sjølv budd i ein av Frankrikes forstadar, og har følt problema på kroppen. Det er forståeleg at det franske folk er frustrerte, men med Le Pens rasisme og antisemittisme kjem ein ingen veg. Det blir for enkle svar på svært komplekse spørsmål. Desse enkle løysingane syns eg å skimte meir og meir tydeleg også innan norsk politikk. Ei rekke norske politikarar, med justisminister Odd Einar Dørum i spissen, ser ut til å ville skaffe seg kjappe stemmer ved å appellere til framandfrykt i forbinding med t.d «Fadime-saka» i Sverige og knivdrapa i Moss. Dette må ein vakte seg vel for. Den mørkeblå/grumsebrune tendensen i Europa, sist representert ved Le Pen, er eit faresignal. Det luktar intoleranse og anti-demokrati. Vi treng ein open debatt omkring dette også i Noreg, om vi i framtida skal kunne leve i eit multietnisk, multireligiøst og multikulturelt Europa. S

LINDA NØDSETH Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

KULTURBLIKK BLIKK

UTVANNET FESTIVALBEGREP? Våren står for døren, og Bergen flommer over av festivaler og kulturtilbud. Ole Blues har nettopp startet, og senere i vår er det som vanlig Nattjazz og Festspillene. Men uttrykkene jazz og blues begyner å bli utvannet i festivalsammenheng når begge festivalene fronter andre typer genrer enn de puristiske blues -og jazzgruppene. Ole Blues, også kjent som Bergen Blues og Roots festival og Bergen Music Fest, har i de siste årene fjernet seg litt fra hva utgangspunktet for festivalen var. Ikke dermed sagt at fornyelse og nye musikalske impulser er en uting, men den svenske rapperen Petters inntreden i programmet kan vel ikke sies å ha andre formål enn å fylle opp pengekassen. Det samme kan man hevde om Nattjazzen, som både har svenske

Kent og de norske konsertkometene Kaizers Orchestra på programmet. Må det være slik at festivalene ser seg nødt til å hente den slags populære artister for å få pengekabalen til å gå opp? Kent har vel aldri beveget seg i jazzens musikalse landskap? Litt av formålet bør være å presentere artister som vanligvis ikke frekventerer disse breddegrader, og ikke band som man i Bergen har hatt mulighet til å se minst seks ganger i løpet av denne våren. For all del, det er gode artister, og fint at publikum får anledning til å gå på konsert med band de liker. Men at man trenger Nattjazzen for å få Kent til Bergen burde være unødvendig. S RAYMOND TUNGESVIK Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon

NYHENDE

SJOKKERTE FINANSKOMITEEN

SØK STUDIELÅN PÅ NETTET

Professor Terje Hansen ved NHH sjokkerte flere av medlemmene i Stortingets finanskomite da han redegjorde for smutthull i skattelovgivingen under et seminar på skolen 19. april, melder VG. Professoren viste til hull som kan gi de aller rikeste enorme skattefordeler ved hjelp av kreativ skatteplanlegging.«Det må være etisk betenkelig å ha skatteregler som til de grader inviterer til skatteunndragelse, som i praksis heller ikke blir straffet», heter det i Hansens manus.

Nå kan du søke om studielån over internett. Mandag åpnet Lånekassens nye nettsøknad-tjeneste, og direktør Turid Hundstad i Lånekassen er sikker på at løsningen vil slå an hos studenter. - Studentene vil ha raske, enkle løsninger. Her slipper de bryet med å skaffe en vanlig søknadblankett som de må postlegge eller levere på skolen, sier Hundstad i en pressemelding.

2. mai 2002

NEWS

Upopulær razzia på U. Pihl I vår har studenter fra NHH og BI blitt kastet ut fra lesesalene på Ulrike Pihls hus. Høgskolestudentene ønsker å lese i sentrum, men konsekvensene er at UiB-studentene da blir stående uten lesesalsplasser. Tekst: GARD H. HANSEN gard_hansen@yahoo.com

SV-fakultetet har problemer med at studenter fra andre institusjoner benytter seg av den populære sentrumslesesalen. Etter at plakatkampanjer ikke hadde noen effekt gjorde Securitas en kontroll der de sjekket studiebeviset til brukerne.

Det hjalp heller ikke mye, og fikk i tillegg SV-studentene til å klage på «fascist»-tilstander. – På sikt vil vi begynne med nøkkelkort for å regulere adgangen til lesesalen, men inntil videre vil jeg oppfordre de som har rett til å sitte der om å si fra til eksterne studenter, forteller fakultetsdirektør Lise Gundersen. FÅR IKKE SVAR

For noen måneder siden sendte SVfakultetet et brev til BI Bergen for å underrette om problemet. Denne henvendelsen har de ikke fått svar på. Rektor ved BI Bergen, Kjell Minken, kjenner hverken til brevet

eller problemet. – Jeg har forståelse for at det kan oppfattes som et problem dersom våre studenter tar opp plass på Universitetets lesesaler. Våre studenter ville nok ikke likt det hvis fremmede studenter tok opp plassen på deres lesesal, sier Minken. ØREDOBBER OG SKJORTESNIPPER

Lesesal 301 på U.Pihl er reservert studenter på hovedfag i sosiologi. På døra henger et sitat fra Raga Rockers: «Det er ingen adgang, du kommer ikke inn, du er for streit. Sorry...» Torgeir Sveri har fast plass på lesesalen. Han forteller at det alltid

sitter fremmede studenter på lesesalen, og har inntrykk av at de ofte kommer fra Handelshøyskolen. – Man kjenner dem igjen på øredobbene og skjortesnippene, forklarer han, men inrømmer at det kan være vanskelig å se forskjell på studentene fra Handelshøyskolen og BI. Selv har han ingen problemer med å be folk som sitter på plassen hans om å flytte seg, men han vet at enkelte kvier seg for å si ifra. Studiesjef Jorun Gunnerud på Handelhøyskolen er ikke kjent med at lesende NHH-studenter er et problem for Universitetet, men garanterer at hun vil ta tak i saken for å se hva som kan gjøres. S

Husløse riddere

PLEASE GO AWAY A «raid» was carried out this spring to try and weed out non-UiB students who were taking up seating in the study areas of the Ulrike Pihls university building. Several business students from NHH and BI who live centrally do their studying at UiB study halls, leaving UiB students with nowhere to study. The raid had very little effect, and some students were put off by the fascist-like approach carried out by the security firm, Securitas. – Our plan is to introduce electronic key cards in order to regulate entrance into study areas, but for the time being, I would encourage students to confront those not studying at UiB, says faculty director Lise Gundersen.

Mannskoret Arme Riddere sliter med å finne øvingslokaler. Kvarteret har ikke plass. I forrige uke protestøvde de på Studentsenteret, og mandag måtte øvingen holdes utendørs. Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

– Vi har ikke fast øvingslokale, og bruker masse tid på å finne ut hvor vi kan øve. Nå er vi frustrerte, sier rittmester Kjell Hugaas i mannskoret Arme Riddere. TAPER ØKONOMISK

Før øvde koret regelmessig på Kvarteret, men pågangen på huset er nå så stor at koret blir forvist. Utadrettet virksomhet og driftsorganisasjoner prioriteres. Torsdagens konsert med koret må flyttes, fordi Kvarterets rom er fullbooket av driftsorganisasjonene. – Nå har vi kun et skap på Kvarteret, og når andre bruker rommet som skapet står på, har vi ikke engang tilgang til det. Slik det er nå, går situasjonen ut over vår produktivitet og musikalske kvalitet, noe som igjen betyr at vi får mindre penger fra Kulturstyret. Den beste løsningen hadde vært å få et større kulturhus. Kvarteret er sprengt, og

HUSLØSE. Kjell Hugaas og Amund Brautaset i mannskoret Arme Riddere har ikke noe sted å øve. situasjonen er prekær for oss, sier en frustrert rittmester Hugaas. Han får støtte av korets paragrafrytter Amund Brautaset, som understreker at det beste ville ha vært en løsning på Kvarteret. – Men vi kan ikke vente flere år til det blir plass til oss. Noe må skje nå, sier Brautaset.

PLASSMANGEL

John Myraunet, som er informasjonsansvarlig på Kvarteret, bekrefter at huset har plassmangel. – Det er stappfullt hos oss. Arme Riddere har øvd hos oss, men Immaturus, som er driftsorganisasjon på Kvarteret, har fortrinnsrett. Vi har ikke ledige lokaler på ettermiddagstid, forteller Myraunet.

EXTENSIVE FLOOD DAMAGE TV production equipment worth about NKr1.4m may have been damaged or destroyed when 30.000 liters of water flooded an editing room. The equipment, which is housed in the basement of the Social Sciences Building (SV), is used by TV production students. Many student exam films as well as films due to be shown at the Grimstad Shortfilm Festival may have been destroyed. A computer firm in Oslo will try to recover as much information as possible from the hard disks affected. Students and staff managed to unplug the equipment and save almost all the irreplaceable film-footage stored in the basement. The flooding was caused when construction workers inside the old BT building were testing out some water pipes. – Many students may experience long delays in taking their finals, which may in turn lead to further delays in applying for further studies, says Professor Katherine Goodnow from Media Studies.

Dette betyr imidlertid ikke at de syngende ridderne er uønsket på huset. Myraunet hadde helst sett at Kvarteret hadde fått utvidet sine lokaler betraktelig, for pågangen er stor. – Men det er lite vi kan gjøre på kort sikt. Vi må se oss rundt etter muligheter til å utvide, sier Myraunet. S

POOR KNIGHTS The male choir, Arme Riddere (Poor Knights), cannot find anywhere to practice. They were no longer allowed to use Kvarteret, where they had been practicing regularly, because so many other organizations needed room. – We only have one storage closet at Kvarteret, and when another group is using the room where the closet is, we can’t even use that. The situation is detrimental to our productivity and our musicality. The best solution would to have a larger cultural activities center, says an exasperated choir director Kjell Hugaas. RUSSELL SHULER

CLEMET PÅ LANDÅS

FRANSK MARSJ

Utdanningsminister Kristin Clemet var på besøk i Bergen forrige onsdag. Lærerhøgskolen på Landås var vertskap for ministerbesøket, og formålet var å presentere «kvalitetsreformen» og regjeringens forslag til ny lærerutdanning. Clemet presenterte mange aspekter ved reformen, men kom ikke inn på de økonomiske sidene. Lærerstudentene behøver ikke vente lenge før ministeren kommer tilbake, allerede 14. mai er Clemet tilbake på skolen under Ulriken, for å åpne Nordisk lærerutdanningskongress 2002.

Mellom 150.000 og 250.000 franske studenter deltok i forrige uke i protestmarsjer mot resultatet i presidentvalget i landet, melder NTB. Den høyreekstreme kandidaten Jean-Marie Le Pen gikk overraskende videre til andre valgomgang, noe som har ført til en massiv bølge av protester i landet. Le Pen hevdet i en kommentar at intellektuelle og kunstnere som kritiserte ham viste forakt for velgerne, og at den andre kandidaten, president Jacques Chirac, sto bak demonstrasjonene.

Store skadar etter tabbeflaum Eksamensfilmar og utstyr for rundt 1,4 millionar kroner kan vere øydelagt etter ein stor vasslekkasje i forrige veke. Månader av TV-studentane sin produksjon kan vere tapt. Tekst: GRUNDE GRIMSTAD/grunde@grimstad.as Foto: ÅSTA YTRE/asta.ytre@student.uib.no

Torsdag i lunsjtida fløymde rundt 30.000 liter vatn brått inn i eit av redigeringsromma til TV-faget, som ligg i kjellaren på SV-bygget. Vatnet kom frå det gamle BT-bygget der hovudentrepenør Selmer skulle prøvekøyre nokre vassrøyr. Overingeniør Terje Thue fortel at

studentar og ansette som var til stades i rommet fekk slått av det elektroniske utstyret, og fekk redda nesten alle dei uerstattelege råfilmane frå vatnet. Materialet som låg på datamaskinene er det ingen som førebels veit noko om. Alle datamaskinene vert no sendt til eit spesialfirma i Oslo, for å prøve å redde mest mogeleg av det som ligg på harddiskane. SKULLE TIL FESTIVALEN I GRIMSTAD

Materialet som kan vere tapt er eksamensfilmar for grunnfag og mastergradsstudentar, samt filmar som skulle til Kortfilmfestivalen i Grimstad. Juan Pacin og Ingse B. Sæthre er

begge mastergradsstudentar, og veit ikkje korleis det har gått med materialet deira. Ingse sin film skulle til Kortfilmfestivalen, og mangla berre lydsporet. No må ho kanskje gjere om att to veker med arbeid. Juan var i redigeringsromet då vatnet kom fløymande. -Det rann frå veggar og tak, og snarrådige lærarar er å takke for at vi fekk redda så mykje av materialet som vi gjorde, seier han. Førsteamanuensis ved institutt for medievitskap, Katherine Goodnow, seier at ingen enno veit kven som er hardast råka. Filmane som kan vere tapt er prosjekt som studentane har jobba med i eit år. - For mange studentar kan eksamen verte mykje forseinka, med dei konsekvensane det igjen har for vidare søking til andre studier. Nokre av dei utanlandske mastergradsstudentane må dessutan snart reise frå landet, seier ho. For dei som skal søke doktorgradsstudium er søknadsfristen 11. juni. MELLOMBELS REDIGERINGSLOKALE

28 MILLIMETER. Brevhaldarane på veggen i kjellaren på SV-bygget blei grundig vassfyllt under lekkasjen.

Katherine Goodnow fortel at dei har fått tak i mellombels lokale til redigering. For å erstatte ein del av utstyret har dei også kjøpt noko nytt redigeringsutstyr og gjort nokre investeringar som dei eigentleg ikkje skulle gjere før til hausten. Men ei fullgod erstatning er det ikkje. - Sidan det skjedde har vi stort sett jobba på spreng med å tilrettelegge for studentane og berge mest mogeleg av utstyret. TV-faget har før vore i vinden fordi det var på grensa til å verte nedlagt i fjor, då dei ikkje fekk løyvingar. Men desse skadene får truleg ikkje konsekvensar for den vidare drifta av faget. S

JOBBAR PÅ SPRENG. - For mange studentar kan eksamen verte mykje forseinka, med dei konsekvensane det igjen har for vidare søking til andre studium, seier førsteamanuensis Katherine Goodnow.

28 mm «nedbør» på ti miEin tabbe under ombygging av det gamle bygget til BT er årsaka til vasslekkasjen. Entreprenøren Selmer kan ha ansvaret. Overingeniør Terje Thue har rekna ut at redigeringsrommet til fjernsynsproduksjon må ha hatt ei nedbørsmengde som tilsvarar 28 millimeter nedbør på ti minutt. Då Selmer, som er hovudentreprenør i BT-bygget, skulle prøvekøyre eit nytt røyr-opplegg var det ei kran som ikkje var stengt. Korleis vatnet har funne vegen inn i SV-

bygget er det ingen som heilt veit, men dei to bygga ligg tildels innfløkt i kvarandre. - Vi har lagt opp kilometervis med nye røyr i bygget. Uhell som dette kan skje, det er difor vi har forsikring, seier prosjektansvarleg Arve Sande i Selmer Skanska. Han seier at BT-bygget har fått minimale skader etter uhellet. Forsikringsselskapet IF held no på å finne ut kven som har skulda for uhellet. Sannsynlegvis fell ansvaret på Selmer, men dersom Universitetet får skulda er dei ikkje forsikra. S

Grytekargris på Studentsenteret I flere måneder har deler av Studentsentergulvet vært dekorert med brun masse som har lekket fra taket. Massen viser seg å være hydraulikkolje fra et kokekar på kantinekjøkkenet. Tekst: SILJE DYREGROV og KRISTIAN AAS silje.dyregrov@student.uib.no / kristian.aas@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE/asta.ytre@student.uib.no

Grus og flekker på tak og gulv med

sperretape rundt. Området i vrimlearealet på Studentsenteret, ved inngangen fra Olaf Ryes vei, har i ukesvis lignet på en åstedsscene fra en film. Men heldigvis er ikke situasjonen så dramatisk. En oljelekkasje fra en gryte er synderen. IKKE TETT

- Rørgjennomføringene i taket er ikke tett, slik at det har lekket hydraulikkolje fra en kokegrytesylin-

der, sier vedlikeholdsleder ved Studentsenteret Kjell Erik Eliassen. Lekkasjen skal nå være stanset etter at man har skiftet pakning i kokegrytesylinderen, men fortsatt er ikke gjennomføringene i taket tettet. - Hvis de på kjøkkenet spyler gulvet kan man risikere at det lekker ned i første etasje, sier Eliassen. LITE VEDLIKEHOLD

Jan Petter Eliassen, som er kokk i

Kantinen, mener arbeidsforholdene på kjøkkenet ikke er gode nok. - Vi må få et nytt studentsenter snart, her kan vi ikke være lenger. Det blir jo mindre og mindre vedlikehold jo nærmere man kommer nytt studentsenter, sier Eliassen. Vedlikeholdsleder Kjell Erik Eliassen er ikke enig i studentkokkens påstand. - Vedlikeholdet er det samme som det alltid har vært, sier han. S

GUFFE. Dette er ikke en innspilling av en amerikansk b-film, men en oljelekkasje fra kantinekjøkkenet. 5

T TEMA

SLIK BLIR DU REFORMERT DEL 1

Høsten 2003 skal «kvalitetsreformen» innføres ved Universitetet i Bergen. Dette kommer til å få store konsekvenser for dagens studenter som havner midt i reformen. Er du på lavere grad må du ta stilling til om du vil ta cand.mag .eller bachelor. Ditt fagvalg til høsten er med på å bestemme hvilken grad du får. Kvalifiserer du til en bachelor, vil du automatisk få denne graden høsten 2003. I neste nummer fortsetter presentasjonen av «kvalitetsreformen». Mer om reformen på www.studvest.no

2. mai 2002

FAKTA

Bokstaver gir ingen jobber Jusstudentene er bekymret for overgangen til bokstavkarakterer. Erfaringene fra prøveordningen i Oslo er negative, og viser at studenter som får tallkarakterer er mer attraktive på arbeidsmarkedet.

– Det verste er at enkelte studenter vil gå ut med vitnemål som inneholder begge karaktertypene. De som har begynt med tallkarakterer, burde ha fått lov til å gå ut hele studiet etter samme ordning, mener Mauritzen.

FRA CAND.MAG. TIL BACHELOR Normert studietid på lavere grad blir tre år, mot fire år idag. Alle som oppfyller kravene til bachelorgraden får den fra høsten 2003. Ingen får begynne på en cand.mag. etter høsten 2003. Graden stiller imidlertid krav til bredde. Har du studert tre år på lavere grad oppfyller du ikke automatisk kravene til å få bachelor. Derfor skal det være mulig å ta en cand.mag frem til høsten 2005. De som idag tilfredstiller kravene til bachelor vil ikke få graden før høsten 2003. Fag som ikke er nødvendige for graden vil ikke bli godskrevet. For mange vil det lønne seg å ta fri, avtjene verneplikt osv. frem til høsten 2003.

– SKILLER IKKE GODT NOK

Lederen for Juridisk Studentutvalg ved UiB, Per Mauritzen, er bekymret. Omleggingen av karaktersystemet kan få store konsekvenser for uteksaminerte jurister. UNYANSERT

«Vi ansetter nå mye mer aggressivt fra Bergen, siden de bruker et karaktersystem som gjør det lettere å selektere...» Sitatet er hentet fra evalueringen av bokstavkarakterforsøket ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Fem av seks bedrifter som deltok i undersøkelsen mener de nye karakterene blir for grovdelte. – I løpet av seks års studium får vi kun fire karakterer på vitnemålet. Med bare fem graderinger blir systemet for unyansert, sier Mauritzen. Han og studentutvalget ønsker å stanse innføringen av bokstavkarakterer, men tror prosessen har kommet for langt.

Tradisjonelt har karakterene spilt større rolle ved ansettelser av jurister enn ved ansettelser innen andre faggrener. Administrerende direktør Kari Elisabeth Breirem i advokatfirmaet BA-HR mener det nye systemet blir for diffust. – Det er vanskelig å skille mellom en god og dårlig B. Derfor må vi gå mye mer i dybden på jobbintervjuene, sier Breirem til Universitas. Mauritzen er svært kritisk til måten kvalitetsreformen blir gjennomført på. – Det virker som om de som har planlagt reformen ikke har tenkt på problemene. Enkelte arbeidsgivere har begynt å gi ekstraprøver på jobbintervjuene, fordi de mener karakterene forteller for lite om kunnskapene til søkerne. Både studentutvalget og fakultetet er mot det nye karaktersystemet, fastslår Mauritzen.

KRITISK. - Systemet blir for unyansert, mener lederen i Juridisk Studentutvalg ved UiB, Per Mauritzen. En fersk rapport viser at arbeidsgivere ikke liker det nye karaktersystemet. Tekst: ROALD RAMSDAL / rramsdal@hotmail.com /CESILIE FRØLAND / cesilief@hotmail.com

S KRISTIAN AAS / kristian.aas@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE / asta.ytre@student.uib.no

Sterk motstand På Griegakademiet er det stor misnøye med den nye kvalitetsreformen. - Den vil ødelegge utdannelsen, sier studentrepresentantene i fagutvalget. Studentene på Griegakademiet er svært misfornøyde med reformene. FAGUTVALGET PROTESTERER

- Ved å redusere utdannelsen med ett år svekker man nivået på de elevene som går ut fra skolen. Musikkfagene er modningsfag - man trenger tid for å få bra resultater, sier Aud Kristine Welde. Som kompensasjon for året som forsvinner, har elevene blant annet blitt lovet intensiverte studier og tettere oppfølging. Fagutvalget har ikke noe tro på at musikkstudiene kan intensiveres, og kan ikke se på hvilke områder elevoppfølgingen eventuelt skulle bli bedre. – Vi har allerede bra individuell oppfølging og arbeid i mindre grup6

FRA HOVEDFAG TIL MASTER: Normert studietid er to år. Erstatter hovedfag høsten 2003. Det vil imidlertid være mulig å gjennomføre igangsatt hovedfag frem til høsten 2007. Det vil bli tre forskjellige typer mastergrad: Forskningsbasert master (tilsvarende hovedfag). Yrkesrettet master. Master som gir kompetanse på annet område enn bachelorgraden. BOKSTAVKARAKTERER: Innføres fra høsten 2003. Karakterene A til E for bestått og F for stryk. Tallkarakterene vil antagelig ikke bli konvertert til bokstavkarakterer. Mange studenter vil dermed i overgangsperioden få vitnemål med både tall- og bokstavkarakterer.

per. Stortingsmeldingen uttaler seg bare løst om forbedringene. Egentlig kaster de bare problemet over på instituttet, mener Kari Lise Høgseth. STØTTE FRA LEDELSEN

Ragna Sofie Grung er underdirektør ved Institutt for musikk, og kan fortelle at instituttet støtter elevene hundre prosent i saken. – Vi ønsker å opprettholde kvaliteten vi har i utøvende musikk. Musikkfaget skiller seg klart fra andre fag ved større fordypning, og vi ser at kvaliteten blir senket ved å redusere studietiden. Dessuten opprettholder man ikke elevenes konkurranseevne fordi internasjonal standard ligger på fire år utdanning, ikke tre, sier Grung. Også fagutvalget påpeker at argumentene om internasjonal standard ikke holder mål. Det er få land som har musikkutdannelse med minimumsvarighet tre år. Det nåværende systemet ligger tettere opp til internasjonal standard enn resultatet

REFORMENS KONSEKVENSER FOR DEG:

«STUDIEKONTRAKT»: En gjensidig forpliktende avtale mellom studenter og universitetet innføres høsten 2003. I den såkalte studieplanen skal studentene sette sammen sin planlagte fagkombinasjon fra starten av studiet. Studieretten kommer til å bli knyttet til avtalt progresjon i studiene.

SVEKKET. Aud Kristine Welde, Kari Lise Høgseth og Ola Sotnakk, som studerer musikk ved Griegakademiet, mener «kvalitetsreformen» vil føre med seg dårligere kvalitet. av reformene vil gjøre, mener de tre. – Reformen gjør det vanskeligere å konkurrere på internasjonalt nivå, sier Aud Kristine Welde. – Men selvfølgelig er det greit å

bli ferdig i en fart, avslutter fagutvalgmedlem Ola Sotnakk ironisk.

SLUTT PÅ VEKTALL: Studiepoeng erstatter vekttall. 60 studiepoeng blir normert studieprogresjon for et år. Dette tilsvarer dagens 20 vekttall. Systemet samsvarer med ECTS (European Credit Transfer system).

KULTUR 2. mai 2002

HANDEL ELLER U- HJELP?

LIVET SOM SYNTESE

Burde Norge avskaffe u-hjelpen, og i stedet muliggjøre en større samhandel med den 3. verden? Innebærer WTO´s målsetning om en videre liberalisering av verdenshandelen mindre nasjonalt selvstyre for u-landene? I kjølvannet av spørsmål som dette, pågår også debatten om hvilke interesser det er som styrer EU, Det Internasjonale Pengefondet (IMF) og WTO. FrP´s Siv Jensen, professor Jan Haaland fra NHH og Sten Inge Jørgensen fra Morgenbladet debatterer verdens fordeling i Storelosjen, torsdag 2. mai.

Etter at kunstig intelligens fikk sin praktiske anvendelse, ble forskerne i økende grad opptatt av å fremskaffe kunstig liv. For å sette sammen et kunstig menneske, er det nødvendig å studere menneskets indre og ytre liv. Kroppslige, sosiale, økologiske og nevrale prosesser er alle viktige å kartlegge. Forskeren Lars Christian Risan kommer tirsdag 7. mai til Speilsalen, for å forklare skillet mellom kunstig intelligens og kunstig liv. Han vil også skissere hvordan en kunstig verden med robotpopulasjoner ville utvikle seg.

VILLE JAGE KLEPPE DET PLAR SOM REGEL Å VERTE BRÅK NÅR VIDAR KLEPPE DELTEK I INNVANDRINGSDEBATTAR. DET VART DET SIST FREDAG OG, NÅR DET VAR SKIPA TIL ANTIRASISTISK DAG PÅ KVARTERET. Med Vidar Kleppe på gjestelista inviterte Aktive Studenters Forening (ASF) til Antirasistisk dag i Teglverket forrige fredag. Slikt blir det bråk av i Bergen. Då arrangementet starta, troppa ein skare på fem til ti personar frå Bergen Antirasistiske Front opp og okkuperte debattpanelet. Med slagorda «Kleppe må gå!» og «Rasisme kan dra til helvete!» inntok demontsrantane podiet. Som ein Alta-aksjon vart aksjonistane ståande mellom debattantane og publikum, og det vart eit livleg munnhoggeri mellom arrangør og okkupantar.

TV- ANSIKT

51 betalande kom for å høyre dei kjende TVfjesa Vidar Kleppe og Abid Q. Raja. Raja er kjent som talsmann for World Islamic Mission, og er rådgjevar for justisminister Odd Einar Dørum. Forutan Kleppe og Raja deltok Harald Hove (Unge Høgre), Samba Njie (Det Felles Innvandrerråd) og Saynab Muhamud. Sistnemnde er somalisk flyktning, og har via mykje av tida si på å tale muslimske ungdommar si sak. Ho er av mange samanlikna med ikkje ukjende Kadra. LITE KONSTRUKTIVT

MISLUKKA AKSJON

Demonstrantane hevda dei ikkje fekk delta i debatten, noko arrangøren avviste blankt. Då dei, for å roe gemyttane, igjen vart invitert til å delta i debatten, takka dei likevel nei. Ordstyraren spurde publikum om dei ønska å høre på Kleppe, og fekk overveldande respons. Etter ti minutt var seansen over, og demonstrantane vart geleida bort av vaktene. – Det som overraska mest var kor lite flinke antirasistane var til å svare for seg, kommenterte ein mannleg publikummar til Studvest etter aksjonen. Fleire i publikum ga uttrykk for det same.

Tema for kvelden var «Er rasismen i Noreg gjensidig?», men sjølve debatten baud ikkje på dei store overraskingane. Det heile utvikla seg til å bli ei skitkasting mellom Kleppe og Raja. Usaklegheitene kom på strak arm, og kveldens ordstyrar, Jo Raknes, hadde til tider liten kontroll. Raknes lukkast heller ikkje med å halde det opprinnelege temaet inne i debatten. Dette resulterte i at debatten dreidde seg meir om kva grupper ein skal gje opphaldsløyve til. Ikkje kva ein skal gjere for å inkludere nye landsmenn i samfunnet. TEK SEG IKKJE NÆR AV SJIKANE

–Dette er eg vand med, var svaret frå Kleppe då vi etter endt debatt spurde korleis han opp-

UT MED KLEPPE. I vel ti minutt likna debatten i Teglverket meir på Alta-aksjonen enn ein intellektuell debatt. fatta aksjonen frå Antirasistisk Front. Han nølte ikkje med å bruke ord som ramp om demonstrantane. Den gamle ringreven med åtte år på Stortinget ville helst snakke om sitt nye parti, og la ikkje skjul på at han allereie har starta valkampen - eitt år før dei andre. Då vi spurde om ikkje partiet eigentleg burde ha kalla seg republikanarane, kom svaret kjapt: – Vi meiner namnet er godt dekkjande. Politisk vil Demokratene ligge til venstre for FrP, og vi har allereie 100 representantar rundt om i by-, kommune- og fylkesting, avslutta ein optimistisk Vidar Kleppe.

– Barnsleg og slett ikkje uventa, var kommentaren frå daghavande i ASF, Geir Lorvik, om aksjonen til Bergen Antirasistisk Front. Han var elles godt nøgd med arrangementet. Tekst: VIDAR GUDVANGEN/vidar.gudvangen@stud.hisf.no

S Foto: ANDREAS HELLESØY/andreas.hellesoy@fi.uib.no

DAGENS SITAT -Hadde eg styrt Norge, da skulle alt blitt bra! -Vidar Kleppe-

LANGT OG TUNGT TIL TIDER INSPIRERENDE OG GLITRENDE ARTIKLER OM VIKTIGE TEMA, MEN OFTERE ER DET IKKE SLIK.

FAKTA: Replikk utgis av hovedfagsstudenter ved HF- og SV- fakultetet ved UiB. Utkommer en gang i semesteret.

Som hovedfagsstudent er jeg midt i målgruppen til tidsskriftet Replikk, men likevel må jeg lete lenge før jeg finner artikler som fenger meg. De finnes imidlertid, og spesielt er det verdt å trekke frem Renate Lundes artikkel «Muslimske jenters utdanning i Nord-Sudan konsekvensar av eit kulturmøte», og Sigrun Langvas nylesning av Hamsuns «Sult» ut fra et masochistisk perspektiv. Begge artikkelforfatterne skriver meget godt, og er flinke til å aktualisere problemstillingen for lesere som ikke kjenner den fra før. Langva presenterer en original lesning av et av de mest sentrale verk i norsk litteratur, «Sult», og viser gjennom en helhetlig analyse at den mannlige hovedpersonen systematisk utsetter seg selv for pine, og lar seg nedverdige av kvinnen på masochistisk vis. Lundes artikkel er en nytelse å lese. Hun

usikkerhet - om en fenomenologisk usikkerhet»:«Selve grunnlaget for DSM-IV er derfor å anse som en naturvitenskapelig, medisinsk taksonomi som har implisitte betingelser som unngår filosofiske ekspliseringer av sine termini». Artikkelforfatteren sikrer seg i alle fall en eksklusiv lesergruppe. Det er synd, for artikkelen har en viktig og aktuell problemstilling. For øvrig gjør redaktørene av bladet en god jobb med å lede en samtale mellom førsteamanuensis i sosiologi, Lise Widding Isaksen, og professor i filosofi, Kari Martinsen. De samtaler om menneskers syn på kroppslige avfallsprodukter, og trekker linjer til Platon, via velkjent litteratur, reklame, det moderne kroppsidealet, og fjorårets demonstrasjoner i Göteborg. På sitt ypperste fungerer Replikk som en inspirasjonskilde for oss andre som studerer hovedfag, eller tenker på å gjøre det.

har en tittel, «Muslimske jenters utdanning i Nord-Sudan», som sier alt om hva artikkelen handler om. Innledningen er lettskrevet, og hun har oppklarende fotnoter som utdyper årsakene til fenomenet hun beskriver, alt på en forbilledlig måte. For her er jeg inne på nettopp kjernen av problemet for mange av de andre artiklene: Måten artiklene er skrevet på forutsetter en del forhåndskunnskap hos leserne. Når artiklene i seg selv ikke tar opp brennaktuelle temaer, setter det desto større krav til presentasjonsformen. Hensikten med et tidsskrift av typen Replikk må jo være å popularisere stoffet tilstrekkelig til at det skiller seg fra en akademisk eksamensbesvarelse. Flere av artiklene bør dessuten leses med fremmedordbok. Her er et eksempel på hva jeg S mener fra Egil H. Olsviks artikkel «Ontologisk

Tekst: INGRID ÅBERGSJORD / ingrid.abergsjord@student.uib.no

ALT JEG HAR

JEG HAR ALDRI BÅRET VÅPEN PÅ MIN SKULDER ELLER TRYKKET PÅ EN AVTREKKER

ALT JEG HAR ER EN LUTTMELODI EN PENSEL SOM MALER MINE DRØMMER EN FLASKE BLEKK

ALT JEG HAR ER EN KLIPPEFAST TRO OG EN UENDELIG KJÆRLIGHET TIL MITT FOLK I SORG

Tawfiq Zayyad

MINIATYRER. Men den ene skal bli større.

FREDELIG KRIGSMARKERING MENS STRIDSVOGNENE RULLER GJENNOM GATENE I BYER OG FLYKTNINGELEIRE, SAMLES PALESTINERE I BERGEN PÅ BIKS FOR Å FINNE TRØST I HJEMLANDETS MUSIKK, POESI, OG MAT.

- Med dette vil vi få fram den palestinske kulturen, så folk kan forstå at det ikke bare handler om ruiner og selvmordsbombere, sier Line Khatid, medlem av Palestinakomiteen i Bergen. Det er kveld søndag 28. april, og til Bergen Internasjonale Kultursenter, best kjent under forkortelsen BIKS, går det en liten, men jevn strøm av mennesker. Det er en broket forsamling som for anledningen skal innta BIKS’ lokaler for å delta på palestinsk kulturkveld i regi av Palestinakomiteen i Bergen og Palestinas venner. Mengden, som etterhvert fyller festsalen i andre etasje til trengsel, er en salig blanding av studenter, innvandrere og småbarnsfamilier. Barn og gamle, unge og middelaldrende. Den eneste gruppen som kanskje er dårlig representert er norske pensjonister. Felles for de som er til stede er engasjementet for det palestinske folk. Kvelden skal vies til en feiring av de positive verdiene som den palestinske kulturarven bærer med seg, en kulturarv som de siste femtitalls årene har blitt tilført en ny dimensjon: Sorg og bitterhet over å bli behandlet som annenrangs borgere i sitt okkuperte hjemland.

SKUTT PÅ GATEN LETT BLANDING. Tempoet var høyt og plassen liten, men nok ble det.

Ved inngangsdøren i andre etasje treffer vi Ingvar Johannessen og Toril Kalsås, henholdsvis leder og medlem av Palestinakomiteen i

Bergen. Toril har tidligere bodd på Vestbredden, og studert ved universitetet Birzeit utenfor Ramallah. - Jeg fikk e-post fra bestevenninnen min her om dagen. Hun skriver at alt er revet og ødelagt. Hun har sett folk bli skutt på gaten fordi de trosset portforbudet, og hun får ikke sove om natten på grunn av utryggheten, sier Kalsås. Ingvar Johannessen opplyser at medlemstallet i Palestinakomiteen i Bergen har eksplodert de siste ukene, med en økning fra rundt 30 til snart 100 medlemmer. - Vi startet opp på nytt i høst, etter at komiteen hadde vært i dvale de siste åtte årene, sier Johannesen. Komiteens virksomhet innebærer blant annet finansiering av et medisinsk kriseteam i Palestina. I tillegg arrangerer de reiser for mennesker som vil arbeide som frivillige i de okkuperte områdene. - Det er mest en symbolsk innsats, men disse reisene styrker solidariteten og får folk til å fortsette sitt engasjement etter at de er kommet hjem, forteller han. Selv er Ingvar bare 17 år, men hans interesse for Palestinaspørsmålet ble vekket allerede for to år siden. Da dro familien på ferie til Midt-Østen, og han fikk selv se hvor vanskelig situasjonen var for palestinerne. Etterhvert

TILBAKEHOLDNE. Men det gjelder ikke barna. 1001 Natt fenget ihvertfall de yngste.

som han har satt seg inn i saken, har engasjementet bare økt.

VIL ADOPTERE BARN OG ELDRE Det palestinske miljøet i Norge har som målsetting å fjernadoptere ett tusen palestinske barn i konfliktområdene. Slik vil de kunne sørge for at barna får tilstrekkelig med mat og legetilsyn, i tillegg til skolegang. - Vi har også et ønske om å kunne gjøre noe av det samme for enslige eldre i konfliktområdene, sier Johannessen. - Dette fordi svært mange eldre i disse områdene ikke har noe nettverk til å se etter seg. De er kanskje de verst stilte, mener han. På gulvet ved siden av seg har Johannessen en kasse med nye palestinaskjerf. Med jevne mellomrom kommer noen for å kjøpe et, og innholdet i kassen blir gradvis mindre. Vi spør om betydningen av de ulike fargene skjerfene har. - Tradisjonelt betyr de ingenting, de er bare et resultat av de naturlige fargestoffene som brukes i området, påpeker han. - Opprinnelig var det kurderne som brakte dette klesplagget til Palestina på sine folkevandringer, så benevnelsen «palestinaskjerf» er vel strengt tatt litt misvisende, legger han til.

velvind. Det er Hassan Saleem, en av initiativtakerne til kulturkvelden. De har holdt på hele dagen med å få alt på plass. I løpet av et par timer har de bakt 500 pitabrød, og fortsatt er kjøkkenet fullt av palestinske kokker travelt opptatt med å lage kveldens ulike lekkerbiskener. Hassan fyker rundt i et halsbrekkende tempo, og fotografen rister oppgitt på hodet. - Han der får vi neppe noe tydelig bilde av, sukker han. Saleem stopper allikevel opp innimellom for en prat, og vi benytter anledningen til å spørre om konflikten i Midt-Østen også forplanter seg til relasjonene mellom palestinere og jøder i Norge. - Jeg har flere jødiske venner i Norge, og for oss er det ikke noe problem å møtes for å ta en prat, sier han. Han har invitert et par jødiske venner i kveld, og håper de vil dukke opp. - Med dette arrangementet vil vi markere oss på en ikke-voldelig måte. Vi vil bekjempe okkupasjonen med verdenssamfunnet i ryggen. Derfor er det viktig å vise hvor fredelig den palestinske kulturen er. Det vi ønsker er to stater med Jerusalem som felles hovedstad, avslutter han.

kalet og må hentes tilbake, bekymrer ingen andre enn Hassan. - Jeg forstår ikke hvem som har latt dem gå. Det er jeg som er ansvarlig her, og jeg har ikke sagt de kunne gå. Men de er tilbake straks, legger han til, og blunker. Og et par minutter senere er musikken i gang. Det er det palestinske bandet «1001 natt» som serverer arabisk popmusikk. Bandet forsøker med vekslende hell å kommunisere med det svært så flerkulturelle publikummet. Men det er ikke så enkelt når de kulturelle «kodene» ikke utløser gjenkjennelse hos andre enn de som er inneforstått med arabisk. Og selv de arabisktalende som er til stede har tydeligvis lært seg den norske koden: Hold kjeft og sitt i ro. Klapp når det er over. Innimellom leses det dikt og holdes små appeller. Diktene er det forfatter og student ved skrivekunstakademiet Anneke Bjørgum som har plukket ut, og hun leser dem selv. De er skrevet av forskjellige palestinske lyrikere. Som en rød tråd gjennom dem går beskrivelsen av sorg og frustrasjon over å være statister i eget hjemland. Så er det tid for mat, og etter at de ulike spesialitetene er grundig prøvesmakt sitter folk bare rundt omkring og prater.

er fullstendig okkupert. - Men ingenting er normalt der. Barna har ikke gått på skole på én måned. Det er ingen som tør å gå på jobb, og om natten hører de skyting, så nattesøvnen er dårlig, sier Hiam. Hun tar hovedfag på Medisinsk fakultet, og er utdannet radiograf fra før. To av barna hennes er ikke registrert i Israel, og hver gang de skal hjem til Hebron fører dette til komplikasjoner. - De får bare turistvisum som gjelder i en måned. Men når vi først drar hjem er det greiest å være litt lenger. Derfor må vi punge ut for advokat hver gang vi skal gjennom det israelske byråkratiet med barna, forteller hun oppgitt.

POSTLUDIUM Neste dag ligger det en beskjed til oss om å ringe Hiam. På telefonen forteller hun at Hebron har blitt okkupert i løpet av natten. - I natt okkuperte de hele byen. Panservogner kjører rundt i gatene. Åtte mennesker er blitt drept, og enda flere skadet. Portforbudet gjelder hele døgnet, og folk kan bli skutt for å gå ut døren. De har arrestert mange, og ingen føler seg trygge, forteller Hiam. - Jeg ville bare dere skulle vite det.

MUSIKK, MAT OG POESI HEKTISKE HASSAN Frem og tilbake mellom de ulike rommene i lokalet svinser en langhåret organisatorisk vir-

I påvente av at underholdningen skal ta til sitter de fleste og skravler. At kveldens musikalske innslag ved en misforståelse har forlatt lo-

IKKE ET NORMALT LIV - Jeg ringer hjem hver dag, forteller Hiam AlFalah. Hun er fra Hebron, en by som hittil ikke

S Tekst: ERLING GARATUN/erling.garatun@student.uib.no Foto:PETTER FRANER/petter.franer@student.uib.no

Behov for hjernetrim?

Ti d s s k r i f t f o r h u m a n - o g s a m f u n n s v i t e n s k a p

Nytt nummer i salg nĂĽ! Hos Studia, MelvĂŚr Norli, ARK Beyer, institutter og kantiner pĂĽ HF- og SV-fakultetet

KULTUR 2. mai 2002

LIVET SOM SYNTESE

DANSESANG

Etter at kunstig intelligens fikk sin praktiske anvendelse, ble forskerne i økende grad opptatt av å fremskaffe kunstig liv. For å sette sammen et kunstig menneske er det nødvendig å studere menneskets indre og ytre liv. Kroppslige, sosiale, økologiske og nevrale prosesser er alle viktige å kartlegge. Forskeren Lars Christian Risan kommer tirsdag 7. mai til Speilsalen for å forklare skillet mellom kunstig intelligens og kunstig liv. Han vil også skissere hvordan en kunstig verden med robotpopulasjoner ville utvikle seg.

Etter 17 års reising i Østen har franske Gilles Petit utviklet et eget kunstnerisk uttrykk: Han danser akkompagnert av sin egen sang. Som en av få vestlige sangere har Petit spesialisert seg på raga, og til sin sang forener han både vestlige og østlige danseformer. I en stadig søken etter å forene musikk og dans utvikler Petit også sine egne musikkinstrumenter, som han spiller under dansen. Den grasiøse konserten kan oppleves på Scene USF, fredag 3. mai.

MAKTESLØS I HÅPLØSHET EN ALTUTSLETTENDE KRIG HAR SKAPT EN FORFERDELIG SITUASJON FOR TO GJENLEVENDE MENNESKER. TEATERSKAPET UTTRYKKER DETTE I ET NEDLAGT BEGRAVELSESBYRÅ.

Oppføringen har manus og regi av Eivind Salen, og Gry Nesse er assistent. Ifølge Salen er inspirasjonen hentet fra en gang han var leder for skrivegruppa i Immaturus. De skulle da skrive om enten tro, håp eller kjærlighet. Han valgte da å skrive med temaet håp i bakhodet, men snudde det opp ned til håpløst. Og slik ble «Krigen» til; et stykke som i overført betydning kan assosieres med verdens uovervinnelige katastrofer. Det meste av handlingen spilles ut rundt to gjenlevende kvinner, som lever under sterkt press fra omgivelsene. Matlageret er snart tomt, og en giftig sky nærmer seg bakken. De vet at de enten kommer til å dø av sult eller forgiftning. Den ene av kvinnene er på leting etter mannen sin, den andre prøver å bringe menneskeheten sammen. - Symbolikken i stykket skal være lett å forstå, sier Eivind Salen. -En følelse av å være maktesløs, av å leve

TEATER Teaterskapet setter opp «Krigen»

4 FORESTILLINGER, 4-8. MAI, KL. 20.00, NØSTEGATA 29

i en endetid med uovervinnelige miljø- og sultproblemer, og av å leve under konstant press. Det er rett og slett helt forferdelig grusomt. Hovudfokuset er ment å være den avmakta en føler, når man ikke er i stand til å leve det livet man egentleg skulle ønske, forklarer han. Teaterskapet har fått mye frihet til scenografien, siden det huset de har fått til disposisjon skal rives uansett. De har fått lov til å ødelegge litt mer enn det de ellers ville gjort. S

Tekst: ELISABETH HÆGELAND/elihae@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY/andreas.hellesoy@fi.uib.no

AVMAKT. Linn Pettersen og Kristine Wold Pettersen spiller verdens siste kvinner som lever under et umenneskelig press i verdens endetid.

EN MODERNE REISE FORESTILLINGEN «24 SONGS» PÅ LANDMARK TOK PUBLIKUM MED PÅ EN REISE I DEN MODERNE VERDEN. Forestillingen «24 songs» var et samarbeid mellom teatergruppen Display, bandet Male:female og den tyske performancegruppen Meinungsbildungsinstitut. Forestillingen sammenstilte det moderne menneskets måte å reise på - med sine sterile og ensrettede flyplasser og hotellrom, med Odyssevs reise for omtrent 2200 år siden. Teatergruppen Display består av Therese Solbakken, Marie Nerland og Marius Hauge. Siden starten i 1999 har de gjort en rekke prosjekter, men har hatt mest suksess med prosjektet «Lost Highlights», som vant BITs publikumspris i 2001. Dette prosjektet var, i likhet med «24 songs», et samarbeid med bandet Male:female.

TYSK-NORSK SAMARBEID Tyske Christina Hãnsel og Andre Eiermann kom ens ærend til Bergen for denne produksjonen. Bare halvannen uke hadde gruppene på å skrive teksten og øve inn stykket sammen. Før de møttes hadde de utvekslet ideer angående både tekst, lyd og bilde på internett. 12

Display og Meinungsbildungsinstitut møttes for første gang i fjor, da Christina og Andre var i Bergen som utvekslingsstudenter på teatervitenskap.

IKKE-STEDET Fire skuespillere sitter på en benk. De har på seg svarte solbriller og t-skjorter med «nobody» trykt på brystet. Bak dem på veggen vises to store videoprojeksjoner av dem selv og av tilskuerne som betrakter dem. Scenebildet ellers består av en stor seng, med et fjernsyn på hver side som nattbord. Male:females melodiøse, elektroniske musikk understreker de assosiasjonene scenebildet er ment å gi. Til ventehallen på flyplassen, eller det sterile hotellrommet. Et sted som kunne vært hvor som helst i verden, til ikke-stedet. Fra en mikrofon fortelles det gjennom 24 små glimt om Odyssevs reise i den moderne verdenen.

EKSPERIMENTELLE. Displays Marie Nerland og Therese Solbakken ønsker å gjøre det tradisjonelle teaterbildet mer spennende ved hjelp av elektronisk krydder. De jobber med å skape et uttrykk som består av å blande elektroniske virkemidler, som video og elektronisk musikk, inn i et mer tradisjonelt scenebilde. Dette uttrykket falt i smak hos Artgenda2002, som valgte gruppa ut til å være en av Bergens representanter til festivalen deres i Hamburg. Artgenda 2002 er en festival for samtidskunst, og kunstnerne som deltar må være under 35 år og komme fra en kystby. Display vil her samarbeide med kunstnere fra Danmark og Tyskland.

ELEKTRONISK UTTRYKK Display ønsker å smelte sammen lyd og bilde.

Tekst: GRY-ASP SOLSTAD/solgry@yahoo.no Foto: ANNE BRUN/anne@brun.tf

24 SONGS Et samarbeid mellom Meinungsbildungsinstitut og Display, og bandet Male:female. Tittelen henviser til de 24 kapitlene (sangene) i Homers «Odysseen». Display består av Therese Solbakken, Marie Nerland og Marius Hauge Meinungsbildungsinstitut består av Christina Hãnsel og Andre Eiermann, begge fra Giessen i Tyskland Bandet Male:females medlemmer er Jan Christian Thommesen, Sindre Holme og Håvard Pedersen.

T TEMA

HISTORISK PÅLEGG FRA FN ETTER 11. SEPTEMBER

ØKONOMISK STØTTE BLIR KRIMINALISERT

Med resolusjon 1373 påla FNs Sikkerhetsråd den 28. september i fjor alle medlemsland å utforme lover mot terrorisme. Det er første gang i historien organisasjonen bruker fullmaktene i FN-pakten til å gi medlemslandene pålegg om å kriminalisere en rekke handlinger. Jussprofessor Erling Johannes Husabø mener Sikkerhetsrådet har tolket mandatet i FN-paktens kapittel 7 oppsiktsvekkende langt. Han mener dette er en trend som startet under krigen i Jugoslavia.

I regjeringens forslag til lov mot terrorisme heter det: «Forbudt å samle inn - og å gi - penger til organisasjoner som planlegger å utføre handlinger som faller inn under terrorismedefinisjonen. Adgang til å fryse bankkonti ved dom i forhørsretten - uten at tiltalte får forsvare seg.»

2. mai 2002

MOT MODERERTE ANTI-TERRORLOVER ETTER 11. SEPTEMBER I FJOR VAR NORSKE MYNDIGHETER RASKT UTE MED ET FORSLAG TIL EN NY ANTI-TERRORLOV. ETTER MASSIV KRITIKK FRA EN REKKE HØRINGSINSTANSER FORELIGGER DET NÅ ET NYTT, MER PRESIST OG MINDRE OMFATTENDE LOVUTKAST.

- Etter 11.september skiftet fokus fullstendig fra menneskerettigheter til kun kampen mot terror, svarer Tone Salthe i Amnesty International sin studentgruppe ved UiB på spørsmål om hvorfor hun tror det første lovutkastet ble som det ble. Justisminister Odd Einar Dørums (V) opprinnelige forslag ville kriminalisere alle typer planlegging av terrorhandlinger. Definisjonen av hva en slik handling kunne være var svært vag, ifølge professor ved rettsvitenskapelig seksjon ved UiB, Erling Johannes Husabø. - EU var etter terroranslagene mot USA veldig raskt ute med en definisjon av terrorhandlinger. Det var i stor grad denne norske myndigheter baserte sitt første lovutkast på. Problemet var at den var veldig ullen. Den innbefattet blant annet planlegging av ødeleggelse av samfunnsmessige strukturer og organisasjoner. I det nye utkastet er det forklart at «strukturer» blant annet betyr energiforsyning, kringkasting og samferdsel, sier Husabø. «INGEN TERRORISME I GØTEBORG»

I motsetning til hvordan det første lovutkastet kunne tolkes, inkluderes ikke planlegging - eller gjennomføring - av demonstrasjoner mot overnasjonale organisasjoner som Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken, i begrepet «forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet». Grovt skadeverk er også tatt vekk i det nye lovutkastet. I et intervju presiserer Odd Einar Dørum at han ikke anser noe av det som skjedde under EUs toppmøte i Gøteborg i fjor som terrorisme (Klassekampen 26.04). Men selv om det å på egen hånd tenke på å gjøre en terrorhandling ikke lenger skal være kriminelt, er det å inngå forbund med noen fremdeles kriminelt. Husabø mener dette har gjort reglene mer håndgripelige. - Når man skal inngå forbund må man gå fra den private sfæren og ut i det offentlige rom for å oppsøke noen man kan planlegge terrorhandlinger med. Dette er allerede kriminelt, men vil nå få en høyere strafferamme, sier han. Å forhøye strafferammene på planlegging

av terrorhandlinger kan, ifølge Erling Johannes Husabø, få større effekter enn lenger fengselsopphold. - Alle kriminelle handlinger med strafferamme over seks år kan overvåkes om en har skjellig grunn til mistanke. En kombinasjon av vide og uklare strafferammer med uklare overvåkningsmetoder kan gjøre det lettere for Politiets Sikkerhetstjeneste å legitimere overvåkning av personer og miljøer. Likevel åpner det nye lovutkastet i mindre grad for overvåkning enn det gamle, sier han. I en pressemelding sier Odd Einar Dørum at vurderingen om adgangen til å bruke ekstraordinære etterforskningsmetoder vil bli utsatt til etter to lovutvalg har levert sine innstillinger mot slutten av året. FRIHETSKJEMPER ELLER TERRORIST?

Erling Johannes Husabø ser også problemer i at loven ikke skiller mellom en frihetskjemper og en terrorist. -I forhold til den norske stats støtte til ANCs kamp mot apartheidregimet i Sør-Afrika er lovforslaget uklart om dette ville blitt regnet som kriminelt eller ikke. Terrorloven blir en del av straffeloven, og gjør ingen vurdering av hvilket type regime en har med å gjøre, sier han. Amnesty var blant høringsinstansene som uttalte seg kritisk til lovforslagets definisjon av terrorisme. De mener det kan bli vanskelig å skille mellom internasjonale terrorister og personer som utøver politisk eller ideologisk motiverte handlinger som motstandere av eget lands regime. - Hvis loven fører til at asylsøkere som er mistenkt for noe kan sendes tilbake til hjemland de risikerer forfølgelse i, så er vi kritisk til det, sier Tone Salthe. Hun trekker fram det at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen dømte Storbritannia for å forsøke å sende en inder som risikerte dødsstraff tilbake, som et kritikkverdig eksempel. I et intervju med BT (26.04), sier seniorforsker Liz Fekete ved Institute of Race Relations i London at hun har funnet fire-fem konkrete eksempler på at britiske

myndigheter, etter 11.september i det stille, har deportert folk til hjemland der de kunne risikere tortur eller dødsstraff. I en pressemelding presiserer Justisdepartementet at «utvisning ikke vil skje dersom utlendingen ved utsendelse risikerer å bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff». Tone Salthe er fornøyd med at regjeringen har modifisert sitt lovforslag, men hun mener den kan gjøre mer. Gjennom studentgruppens do-aksjon håper Amnestyaktivisten at folk skal ta pennen fatt og skrive til utenriksminis-

ter Jan Petersen. - Hvis mange nok ber Petersen bruke Norges plass i FNs sikkerhetsråd til å oppfordre medlemslandene til ikke å la menneskerettighetene lide når anti-terrorlover skal utformes, kan det hjelpe, sier hun.

Tekst: EGIL G. SKOGSETH/egil.skogseth@student.uib.no

S Illustrasjon:CHRISTIAN S. BERGHEIM

STUDENTRADIOEN

YTRINGER 20. februar 2002

MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

LESARBREV

Å VÆRE JØDE Konflikten i Midtøsten er et tema som engasjerer de fleste studenter. Det er åpenbart at palestinerne er den svake part og fortjener støtte i sin kamp, og at Israel i den senere tid har brukt grusomme virkemidler for å bekjempe «terrorisme» og dermed mistet grunnlaget for mye av den sympatien de tidligere har hatt. Det er en naturlig reaksjon å føle sinne over overgrep, likevel er det viktig at man klarer å skille mellom staten Israel og det jødiske folk som gruppe. Påstander og kommentarer om «Jødene» som tidligere ble sett på som rasistiske er nå delvis ak-

septerte, og lette å ta som sannheter om man hører dem ofte nok. Generalisering har alltid vært roten til rasisme, og dette er viktig å bekjempe uansett hvem den rettes mot. Å være jøde betyr at du har jødisk mor, eller at du selv har konvertert til jødedomen. Det betyr ikke nødvendigvis at du har en jødisk religiøs overbevisning, at du er født med bestemte egenskaper, eller at du støtter den politikken som blir ført av Israels regjering. En jøde kan være en fattig bonde i Russland, en engelsk middelklassegutt som studerer hotellfag for å bli resepsjonist, en

argentinsk kunstner, eller rett og slett jenta som sitter ved siden av deg på forelesning her i Bergen. Det kan være Karl Marx som oppfant kommunismen/sosialismen eller Bob Dylan (som egentlig heter Zimmerman) som synger om fred og kjærlighet. Konflikten i Midtøsten er tragisk for alle palestinere og alle israelere. Alle som bor i dette området risikerer å bli drept av en bombe eller en soldat. De israelske mødrene risikerer å miste sin 19 år gamle sønn selv om de ikke stemte på Ariel Sharon ved forrige valg - som du kanskje

OPPDRAG SOM PRIVAT KONTAKTPERSON - EN UTFORDRING TIL DEG. Hordaland friomsorgskontor (tidl. Kriminalomsorg i frihet) har behov for å engasjere private kontaktpersoner/kontrollører til oppfølging av klienter. Friomsorgen er en straffegjennomføringsetat som administrerer gjennomføring av samfunnsstraffer og møteplikt for prøveløslatte, fører tilsyn med sikringsdømte og utferdiger personundersøkelser til bruk for domstolene. Et slikt oppdrag vil kunne strekke seg over lengre tid, og innebære inntil 20 timer klientkontakt pr. måned. Oppdraget har en kontrollfunksjon ved siden av et sosialfaglig innhold og vil primært foregå på ettermiddag/kveld og helg. Veiledning vil bli gitt. Oppdraget avlønnes i inntil ltr. 21. Er DU interessert - ta kontakt med Hordaland frimosorgskontor v/Berit Drange tlf. 55 36 49 30

HYLLAND INVEST A/S Hylland Invest a/s arbeider med økonomisk rådgivning, rettet mot privat markedet.Vi ønsker nå å knytte til oss 4 til 5 personer til booking av kunder. Har du ståpåvilje, er service innstilt og er over 20 år, kan du være den personen vi søker. Vi kan tilby: - Fleksibel arbeidstid - Meget god provisjons ordning - Gode utviklingsmuligheter for rett person

For mer informasjon kontakt Anita Hansen 41679410

ikke stemte på Carl I. Hagen om han hadde hatt makta i Norge. Hundretusenvis av israelere er imot den israelske regjering og det som skjer i dag. De sier sin mening, og de demonstrerer mot denne politikken, selv om norsk presse ikke velger å skrive så mye om det. Verden kunne aldri bli et bedre sted om det ikke fantes folk som engasjerte seg og stod på de svakes side. Å se at så mange bryr seg om palestinernes skjebne gir håp om at det kanskje en dag vil komme en løsning på konflikten, selv om den nå er langt unna.

Men jeg vil be alle som leser dette om å tenke seg om når de snakker om jødene, det er mye mer relevant å snakke om Israel, og det som gjøres av landets ledelse. På samme måte som man ikke skal snakke om muslimene som én gruppe etter 11. september, selv om man er sint. For vi er alle individer, og den smerten det medfører å bli tildelt kollektiv skyld for israelsk politikk, kan ikke rettferdiggjøres av palestinsk lidelse.

JULIA PERELSTEIN STUDENT

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

KID606 «The Action Packed Mentallist Brings You The Fucking Jams»

PLAID - «Diddymousedid» (Warp/VME)

(Violent Turd/www.tigerbeat6.com)

Etter den noe kalde affæren «Double Figure» stiller Plaid igjen opp med Barne-Tv tryner, og setter på morroknappene på synthen. Det er vår, og Plaid har fått ståkuk igjen. Glade dager wohei!

Kid606, multikunstneren som både behersker grise-drum’n’base så vel som Glitch, har her lagd et heidundrende vorspielalbum.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Under valgkampen kunne samtlige regjeringspartier kontant love ungdom og studenter halv pris på kollektivtransport. Det eneste tiltaket de samme partiene til nå har gjennomført, er grove kutt i studentrabatten på NSB. Kan miljøregjeringen Bondevik leve med en politikk der fly er billigste reisemåte mellom Bergen og Oslo?, spør Kyrre Stensnes, fagmedarbeider i Natur og Ungdom.

DEN VANSKELIGE STUDENTRABATTEN Studentrabatten på NSB og NordNorge-bussen har tradisjonelt vært viktig som både miljøtiltak, velferdsgode og som en del av den allmenne studiefinansieringen. Da regjeringen fra 1. januar gjennomførte store kutt i ordningen ble det på mange strekninger dobbelt så dyrt for ungdom og studenter å reise med toget. Det er helt urimelig at en økonomisk svak gruppe som ungdom og studenter skal rammes av skyhøye billettpriser på de mest miljøvennlige transportmidlene. Prissjokket etter at rabatten ble kuttet betyr at fly eller egen bil i mange tilfeller blir den billigste reisemåten. Dette gjelder spesielt på tider når toget har hvite avganger, som nå bare gir 10 prosent rabatt. Bergensbanen er særlig hardt rammet, der to av tre grønne avganger forsvant samtidig med rabattkuttet. Skal man bare reise bort fra fredag til søndag, er ikke grønne avganger å oppdrive. Mobilitet er et viktig velferdsgode. Når det kuttes i kollektivtransporten, rammer det hardest de ressurssvake som ikke kan velge andre måter å reise på. Som studenter bør vi vise særlig interesse for kollektiv-

trafikkens framtid. Vårt perspektiv bør også strekke seg lenger enn den dagen Volvoen står pent parkert i villagarasjen. Trusselen om menneskeskapte klimaendringer er vår tids største miljøutfordring, og 40 prosent av Norges utslipp av klimagassen CO2 stammer fra bil, fly og båt. Skal vi hindre menneskeskapte klimaendringer anslår FNs klimapanel at de vestlige landene må redusere sine CO2-utslipp med 60 til 80 pro-

hatt det i mange år. Men dessverre viser løftene om gull og grønne skoger for kollektivtrafikken seg i praksis bare å være knapper og glansbilder. De årlige tilskuddene til lokal busstrafikk i de største byene er nå over en milliard lavere enn i 1986, og dagens investeringsbehov for materiell og infrastruktur er i milliardklassen. Da sier det seg selv at 1,5 - 2 milliarder over fire år, som regjeringen vil bruke på drift og in-

Hvis myndighetene hadde utsatt å gi flyselskapene skattelette i bare ti dager, ville det gitt oss NSB-rabatten tilbake.

sent. I dag sakker kollektivtransporten akterut mens forurensende biltrafikk og flytrafikk øker. Det er derfor liten tvil om at det er behov for betydelig satsing på kollektivtrafikken i Norge, både på korte og lange strekninger. Fredag la regjeringen fram Norgeshistoriens første kollektivmelding. Det er et skritt i riktig retning at nasjonale myndigheter sikrer en overordnet styring av kollektivtrafikken, slik man i vegsektoren har

vesteringer til sammen, ikke er den satsingen som trengs. Regjeringen lover i kollektivmeldingen som ventet 40 prosent ungdoms- og studentrabatt på lokal kollektivtrafikk fra 1. august, noe som selvfølgelig er et godt utgangspunkt for å innfri løftet om halv pris. Bussrabatten er en seier for Natur og Ungdom, som sammen med elev- og studentorganisasjonene lenge har presset på for å få en landsomfattende rabatt for ungdom

og studenter. Men samferdselsminister Torhild Skogsholm fordreier sannheten når hun uttaler at rabatten nå går fra null til 40 prosent. Svært mange fylker i landet har allerede etablerte ordninger med ungdomskort og studentrabatt. For eksempel nyter studenter i Bergen allerede godt av 35 prosent rabatt på månedskortet. Selv om det er viktig at finansieringen nå blir nasjonal og ordningen landsomfattende, blir de faktiske virkningene mange steder i landet små. Om regjeringens rabatt er god på hjul er den dårlig på skinner. NSB-rabatten blir inntil videre ikke gjenopprettet. Dermed blir kollektivmeldingen en oppfordring om å holde seg på hjemstedet. Utdanningsministeren har tidligere brukt bussrabatten lokalt som et argument for å ikke gjøre noe med Bondevikkuttene i tograbatten. For en regjering som så klart har lovet halv pris på all kollektivtrafikk, holder det imidlertid ikke å ta med den ene hånden og gi med den andre. Resonnementet overser dessuten de svært mange studentene som ikke er faste bussbrukere eller bor på ste-

der som Bergen, som allerede har studentrabatt. Bergensstudentene får bare økt bussrabatten med fem prosent. Som studenter kan vi ikke tillate at regjeringen løper fra løftet om halv pris på all kollektivtransport, enten det gjelder buss eller tog. Derfor har Natur og Ungdom lansert kampanjen jatilrabatt.no sammen med elev- og studentorganisasjonene. Litt over tre uker etter at vi lanserte kampanjen har nesten 20 000 støttet oss med sin underskrift, enten på papir eller via nettsidene www.jatilrabatt.no. Politikk er et spørsmål om prioriteringer. Da NSBordningen i statsbudsjettet for 2002 ble loppet for 31 millioner kroner, fikk samtidig flytrafikken 1100 millioner i skattelette. Hvis myndighetene hadde utsatt å gi flyselskapene skattelette i bare ti dager, ville det gitt oss NSB-rabatten tilbake. Nå må ungdom og studenter stå sammen og kreve at Bondevik holder miljøog studentløftene sine: Gi oss rabatt på buss og tog nå!

LYSTEGNING: MØTE I PIRAYAKLUBBEN Foto: TRINE FLÅTE

APROPOS VIRKELIGHETSFEST Jeg og elleve andre befinner oss i en gammel sjøbod ute i Sandviken. Ingen av oss har møtt hverandre før. Mobiltelefoner blir beslaglagt. Det kribler i magen, dette er sprøtt. Hvem blir på festen i ti timer? Hvem må forlate festen først? Oppstår det søt musikk mellom noen av festdeltakerne? Forventningene er høye og spørsmålene mange. Vi er tolv unge mennesker som skal være på den ultimate festen, «Virkelighetsfest». Som personlig drikke har jeg med meg en pappkartong med Gato Negro, det skal ikke stå på alkoholen. Jeg presenterer meg: Anne, 20 år, studerer ved NHH, mer eller mindre single. Sannheten er at jeg er despo som faen, men det går jo ikke an å si. En av guttene skiller seg ut, hans personlige drikkevare er whisky og han er MANN blant menn, en George Clooney fra Voss. Praten går, vi drikker og koser oss. Jeg har Clooney innen rekkevidde, hodet på skakke og en vits på lur da vi blir avbrutt av en stemme over høytaleranlegget. En av oss må forlate festen om en halv time. Jeg kikker meg urolig rundt. - Kjipern å måtte dra nå som vi endelig begynner å få det morsomt, kommenterer Carl Kristian, 24 år, student ved BI Sandvika, fra sofadypet. Nominasjonen skjer fortløpende i baren, vi må gi henholdsvis tre, to og ett poeng til de tre vi liker best. Den med minst poeng må gå. Jeg gir tre poeng til Clooney, to til Kristina, ei odelsjente frå Stryn og ett til Per, en ekte siddis med jobb i musikkforretning. Det går et lettelsens sukk gjennom meg, Kristin, sjenert jente, 21 år, lærerstudent fra Lillehammer er første kvinne ut. Vi gir henne alle en klem, og ønsker henne lykke til videre. Slik fortsetter festen, vi nominerer, en drar, vi danser og flørter, ny nominasjon og vi blir enda en mindre. Glimtvis synes det hele meningsløst, men jeg rister det fort av meg. Dette er en opplevelse for livet. Virkelighetfestdeltakere er glad i hverandre sånn helt på ordentlig, og jeg føler jeg kjenner dem bedre enn min egen familie. Selvsagt er festen krydret med selskapsleker av sorten hvor, når, hvordan og med hvem man har hatt sex. Som lyn fra klar himmel ryker jeg ut som festdeltaker nummer seks, men er ganske stolt over at jeg holdt ut så lenge. Det er likevel utrolig trist og jeg tyr til tårene. Clooney gir meg en god klem og da gjør det ikke så mye likevel. Når jeg forlater festen, er det fortsatt fem timer igjen. Resultat av nattens strabaser: høy promille, mye moro, en potensiell date og ti nye familiemedlemmer. Vekkerklokka ringer - bakrusen er fraværende. Fremdeles med tårer i øynene tenker jeg «Dette er kanskje et bra konsept for Kvarteteret????» S ANNE KLEPSLAND SIMONSEN

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.

STUDENTKRO

TORSDAG 2

FREDAG 3

FRI FLYT, SKJEV FORDELING?

LO FIDELITY ALLSTARS (UK)

Hulen, 22.00 ASF, Teglverket, 21.00

SØNDAG 5

Samfunnet, Storelosjen, 19.15

RADIOCAFÉ AMARCORD

Studentradioen, Speilsalen, 17.00

KORKONSERT

TRUST ME RECORDS Hulen, 22.00

Arme Riddere, Atrymi, m.fl., Teglverket, 20.00

LØRDAG 4

MANDAG 6

RISTOFER ÅSTRØM & HIDDEN TRUCK (S), DAVID & THE CITIZENS (S)

BILLIG, SPENNENDE STUDENTMAT

Filmklubben, 21.00

DON JUAN DRACULA

TIRSDAG 7

RF, Teglverket, 21.00

TORSDAGSROCK Hulen, 22.00

ASF, Teglverket, 21.00

FRA KYBERNETIKK TIL KUNSTIG LIV Samfunnet, Teglverket, 19.15

Miljøgruppa ved UiB, Speilsalen, 19.30

UKAS FJES reikestolen

Dette er en annonse for Studentsamskipnaden i Trondheim, der oppblåsbare Club 4-barbaraer tydeligvis er standardinnredning på studenthyblene. Ikke rart de er billigere enn hyblene i Bergen, og at nesten hele redaksjonen i pornobladet Under Dusken (der bildet er hentet fra) bor på studentby...

SIDEN SIST HAR VI MERKET OSS... at SommerKvarteret i en pressemelding melder at de har åpent i sommer, og at «godt humør og serviceinnstilling uten baktanker skal være vårt kjennetegn». Først lurer vi på hvilke baktanker de har resten av året. Deretter bestemmer vi oss for å legge igjen tipsen hjemme.

at NSU Bergen i sitt arbeidsprogram for 2002 skriver «NSU Bergen må arbeide for å finne nye kanaler for å nå studentene». Dessverre har det ikke lykkes oss å finne ut hvem NSU Bergen er.

at BT sist søndag smelte til med overskriften «Nazist fra Nordnes styrtrik cowboy i Nicaragua». Nok en gladsak om bergensere i utlandet. Vi får aldri nok!

at de videre sier at «for å styrke legimiteten og gjennomslagskraften, bør NSU Bergen øke vektleggingen på det politiske arbeidet». Så det er altså politikk det dreier seg om!

at Under Dusken klarte å lage et helt nummer uten å hetse Studvest en eneste gang. Også i begynnelsen av russetida da, karer!

at det gamle postkontoret på Studentsenteret skal bli svettesal. Preikestolen er for gjenbruk, men dette blir for svett for oss.

at Preikestolen har stor makt over når grus og olje på gulvet på Studentsenteret blir fjernet.

Navn: Amund Ulfsnes (29) Aktuell fordi: Spenstig spiller på Frøya Ambassadors. I forrige uke ble det klart at bergenslaget rykker opp i den nasjonale basketligaen. Tekst: INGRID ÅBERGSJORD / Foto: ÅSTA YTRE

– Har dere duskedamer? – Ja, det var det da. Vi må vel nesten få oss det nå. – Hvor mange lag er dere i den øverste divisjonen? – Ti. – Og tre av dem er fra Bergen? – Nei, det er ikke sikkert at Bergen Bulldogs får beholde plassen sin. Det som er spesielt med basketligaen er nemlig at lagene må søke om å få plass i ligaen hvert andre år, og så må vi oppfylle masse kriterier som avgjør om vi rykker opp eller ned. – Betyr det at dere rykket opp uten å være best? – Nei, ikke bare derfor, men vi måtte være blant de fire beste i 1. divisjonen for å få plass. Vi var nummer to. – Må du trene mye? – Ja, det er det som er aberet. Jeg har spilt i hovedserien tidligere og trente veldig mye da. – Får dere spille utenfor Norge? – Går det greit, får vi være med i den nordeuropeiske ligaen. Da får vi møte lag fra Litauen, og de kom jo på andre plass i OL. – Går det greit å studere ved siden av? – Jeg må nok bruke litt lenger tid på å avslutte hovedfaget mitt i marinbiologi. Jeg skriver om fisketrålernes effekt på livet i havbunnen. – Det er et lite fag? – Ja, situasjonen er nesten litt kritisk. Det er bare 12 professorer i Norge, og syv av dem er eldre enn 60 år. Vi er vel omlag 20 hovedfagsstudenter i Norge, og fire i Bergen. Gjennom EØS-avtalen har Norge skrevet under på EUs vanndirektiv og forpliktet seg til å kartlegge hele kysten fra 2006, men vi er altså få som kan gjøre det. – Skal du på noen festivaler i sommer? – Ja, jeg skal på Quartfestivalen. Jeg studerte i Kristiansand i fire år og skal nedover og besøke noen kjente.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206