Studvest 2002 14 by Studvest

STUDVEST

AKA BILAG I STUDVEST 24 SIDER EKSTRA

VEKE 19

ONSDAG 8. MAI 2002 – NR. 14 – ÅRGANG 57 – WWW.STUDVEST.NO

Fryktar nedlegging Regjeringa går inn for at det nye, nasjonale senteret for tannlegestudiar skal leggast til Tromsø. UiB kan dermed sjå langt etter midlar til nytt odontologbygg. – På lang sikt er det umogleg å drive tannlegeverksemd i dagens bygg, meiner dekanus Magne Raadal ved det odontologiske fakultetet. Etter å ha arbeida med planane for nytt bygg i elleve år, er

nederlaget mest sannsynleg eit faktum. Ombudsjettet blir vedteke i Stortinget, blir det bevilga store summar til oppbygging av eit odontologisk fakultet i Tromsø. Då vil ikkje Bergen kunne rekne med å få gjennomførd sine planar.

SIDE 5

OM METODE

Kilroy dobla prisen

Studenten Hilde Eikeland (biletet) fekk billettprisen fordobla eller at ho bestilte ein flybillett til USA hos Kilroy på nettet. Kilroy meinte ho måtte forstå at prisen på selskapets nettside var feil. SIDE 4

Rett fil?

For 30 år sidan kunne dette (biletet) oppfattast som ei ulovleg handling. «Barfot» er den fyrste tekstsamlinga med homofili som tema her i landet. Studvest har møtt medredaktør Astrid Urdal og ein av bidragsytarane til boka. SIDE 10

Foto: ANDREAS HELLESØY

Studerte kokken

OPP SOM EIN BJØRN... Å vere fotballsupportar kan skildrast som ei kjenslemessig berg- og dalbane. Særleg om du er bergensar.

MIDTEN

Er studentar flest tapt bak ein sleikepott? Det kunne iallfall synast slik då Erik Halvorsen (biletet) heldt kokekurs for studentar på Kvarteret. Interessa var stor for å lære å nytte reiskapar og krydder til fulle. SIDE 11

SIDE 2 8. mai 2002

KULTURREDAKTØR: Erling Garatun studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) FOTOREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Åsta Ytre 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) NYHENDEJOURNALISTAR: FAX: 55 32 84 05 Hanna Norberg ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad Ingrid Åbergsjord Silje Dyregrov Roald Ramsdal NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas Åge Avedal

STUDVEST

Jørgen Eide Gard Hopsdal Hansen Stine Helgesen Linda Nødseth Agnes Aaby Hirsch Hedda Lunder Bredvold Cesilie Frøland KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum

Bjarte Brandal Gry Solstad Beate Magerholm Raymond Tungesvik Egil Skogseth Mia Gill Elisabeth Hægeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bernt Einar Bjørshol Anne Klepsland Simonsen Torbjørn Årsland

Vidar Gudvangen FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Ellen Bruzelius Backer Anne Brun Mari Sundsbø

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

FOTOSATS: Grafisk Forum

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

ALVORSTYNGEDE STUDENTER INNTAR EKSAMENSLOKALET. VAKTA ØNSKER VELKOMMEN TIL AVSLUTTENDE PRØVE I FILOSOFI GRUNNFAG. MEN SÅ ROPER REGISSØREN FRA MEDIEVITENSKAP «KUTT»! Tekst: HEDDA LUNDER BREDVOLD heddafoos@hotmail.com Foto: ANNE BRUN anne@brun.tf

DØD. Marianne Sævig alias Sara (til høyre) dør under «EXamen». Her med en «medstudent» og regissør Kaspar Synnevåg som diskuterer med produsent Kyrre Øvrebø.

EKSAMEN PÅ LIKSOM Kortfilmen «EXamen», som er en semesteroppgave på medievitenskap, er i emning. I går var filmteamet på Haukeland, og i dag har de inntatt lesesalen. Det skal bli en svart komedie. Hovedpersonen Sara skal dø i løpet av de kommende eksamensscenene. – Nå må dere skrive som Satan, sier regissør Kaspar Synnevåg. Klassen øver på å reise pennen synkront i været. Så skal de kaste seg over papiret i det eksamensvakta gir signal: «Dæær!» – Se frustrert ut, formaner produsent Kyrre Øvrebø. – IKKE FERIE

Endelig går kameraet. Studentene trekker pennene som sverd, og lyden av pennerabling blir intens. Sara er den eneste som ikke skriver. Neste scene. Eksamensvakta brøler: – Er det noen som skal på «rammen»? Sara rekker opp hånda, reiser seg og faller om på golvet. 2

– Og dere andre trekker ikke en mine, ler regissøren etter opptaket. Samtlige hadde vært oppslukt av sine våsete besvarelser med border og krusseduller. Han er ikke helt fornøyd og vil gjøre det om. – Du kan falle litt hardere kanskje. Det er ikke noen ferie dette her, sier han til Sara.

SKRIVEKLARE. Filosofistudentene jobber tålmodig på «EXamen».

THE END

Etter en stund begynner flere av studentene å gjespe og bli ukonsentrerte. – Ikke noe hvisking på eksamen, sier regissør Kaspar. Men etter siste opptak smiler de fleste. Hovedpersonen også, mens hun gnir den såre albuen sin etter åtte dødsfall. – Det er slitsomt å dø så mange ganger, meddeler hun. Kaspar er glad. – Håper på å vise «EXamen» på Cinemateket eller Kvarteret, sier han og tilføyer : – Og selvsagt blir det galla-antrekk. S

FILM. Ikke ordentlig eksamen, men filmen «EXamen» spilles inn her.

KOMMENTAR

Å MEGLE SIN EGEN KAKE

LEIAR

8. mai 2002

Sammen med to venner brukte jeg for et par uker siden min første million (og vel så det). Vi kjøpte hus ei søt, lita Sandviks-stue som er eldre enn grunnloven og som nesten har egen strandlinje. Å kjøpe hus er ikke noen peanøtt. Det er mye som må ordnes og mange å forholde seg til, for eksempel boligmeglere. I tidligere budrunder har de to kameratene mine og jeg stort sett vært guttene som la nest siste hånd på verket. Målgivende pasning i forhold til det endelige seiersbudet. På den måten har vi gitt boligselgere og meglere hundretusener i ekstrafortjeneste, ettersom vi uforvarende har vært prisspiralens glade gutter. På vegne av meg selv og kameratene mine, til dere andre på husjakt sorry... Vi vant slaget om stua med bare en neve titusenlapper over takst. Samtidig ble vi forklart av megleren at titusen kroner til ville være passende for å gjøre selgeren glad og medgjørlig. Som en hyggelig gest. I opphisselsen over å nesten være huseier var det fristende å si «ja, jøss - så lenge alt går glatt», men det sa

BLÅSER I KVALITET

vi ikke. Heldigvis, for i dag blir jeg sur av å tenke på det uanstendige forslaget. Et annet problem i forhold til boligkjøp er tiden det tar. Ufattelig mange timer blir brukt hver uke av forventningsfulle folk på utkikk etter noe å kalle sitt eget. Når prisantydningen ikke antyder det aller minste er den tiden ofte bortkastet. Det samme når visninger og budrunder blir holdt kun for å finne ut hva markedsverdien er på en bolig det uansett ikke er aktuelt å selge. Boligmegleren skal etter beste evne ivareta begge parters interesser. Det ligger i begrepet «megler», og det ligger nedfelt i meglerforbundets etiske regler (§ 5). Med mindre «begge parter» viser til selger og megleren selv, blir ikke dette etterlevd. Kunne de enda bare kalt seg noe sånt som auksjonariuser, og forbeholdt «megler» til de som faktisk megler, hadde det vært greit for meg!

GARD HOPSDAL HANSEN Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

KULTURBLIKK BLIKK

NORSK ROCK LEVER INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLIG REDAKTØR

I forrige nummer av Studvest skrev vi om opprørte studenter ved Griegakademiet. Studentene fortviler fordi musikkutdanningen blir redusert med ett år når «kvalitets»-reformen innføres neste høst. Som kompensasjon for året som forsvinner, har elevene blant annet blitt lovet intensive studier og tettere oppfølging. Men studentene er allerede fornøyd med den oppfølgingen de får i dag, og kan ikke se for seg hvordan elevoppfølgingen skal bli bedre. At studiet blir intensivt, fører ikke nødvendigvis til økt kvalitet. Musikk er et modningsfag, og det er naturlig at en blir dyktigere av å øve i fire år i stedet for tre på det instrumentet en har valgt å fordype seg i. For i motsetning til andre fag, er musikkstudiene allerede en utdanning med mye fordypning gjennom opplæring og øving

på eget hovedinstrument. Ifølge en undersøkelse som er gjort ved Norges musikkhøyskole legger studentene stort sett inn så mye tid til øving som studiet og instrumentet tillater. En annen undersøkelse viser at studentene der ligger på samme nivå i øvingsmengde som studenter i USA og Japan, kanskje noe over, som Harald Jørgensen, professor ved Norges Musikkhøgskole, skrev i Aftenposten denne uken. I dag er det få land som har en musikkutdannelse med en minimumsvarighet på bare tre år. Det nåværende systemet ligger derfor tettere opp til internasjonal standard enn resultatet av reformen trolig vil gjøre. Studentene frykter derfor at det skal bli vanskeligere å konkurrere på internasjonalt nivå. Konsekvensen kan bli at de beste studentene søker seg til utlandet for å nå

sitt potensiale. Den 15. mai skal Stortingets utdanningskomite ha en høring om saken, og 4. juni skal komiteen avgi sin innstilling. Profesjonsutdanninger som medisin, psykologi og veterinærstudiet har allerede fått unntak fra det nye bachelorsystemet som reduserer antall studieår. Det ville være naturlig om musikkutdanningen også fikk det. Universitetsledelsen i Bergen bør derfor jobbe for at dette skjer. Foreløpig har de ikke gjort noe for å påvirke utfallet, ifølge viserektoren for utdanning ved Universitetet i Bergen. Vi forstår at musikkstudentene er provoserte. Kvaliteten bør heves på norsk utdanning, og at mindre tid fører til økt kvalitet, skjærer i ørene på alle som har gehør. Oss andre også. S

«Norsk rock selger ikke», kunne NRK fortelle på mandag. Betyr dette at interessen for norsk rock er fraværende? Jeg tror ikke det. Det er det flere grunner til. Hva har blitt definert som norsk rock? Jo, norske band på norske plateselskap. Oops, her har man glemt å regne med at en rekke norske band er signet på såkalte internasjonale selskap, og blir i så måte sett på som internasjonale artister. Norsk rocks gamle dame, A-ha, er i denne sammenheng ikke å regne som norsk artist. Det samme gjelder Røyksopp. To og to er ikke alltid fire i platebransjen. Er norsk rock nede for telling hvis salgstallene ikke er tilstrekkelig høye? Behøver det være negativt at D.D.E. eller distriktshøyskoleband som Postgirobygget ikke har sluppet noe på en god stund? Nei. I stedet skal vi takke

og bukke for den allsidigheten og kvaliteten som er til stede i norsk rock nå om dagen. Nye, gode band er å lese om hver eneste dag. Det siste året har det kommet tre norske musikkaviser. Og Quartfestivalen og Øya-festivalen, som har flere norske artister enn tidligere, selger billetter som aldri før. Tyder ikke disse tre avisene og to festivalene på at ting virkelig er på gang? Jo, så absolutt. At platebransjen klager over synkende salgstall og piratkopiering skal ikke ødelegge for musikkåret 2002. Hvis det viser seg at ting er dårlig stilt i den store norske platebransjen, er det ingen som behøver være lei seg av den grunn. Dessuten må tallene settes i en sammenheng. Norsk musikk er på vei oppover! S TROND ANDERS FOSSUM Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon

NYHENDE

TRONDHEIM RASKERE ENN BERGEN

KAOTISKE, NORSKE STUDENTER

UiB hadde akkurat fått sin nye monsterdatamaskin i hus. Norges største, som klarer 500 milliarder regneoperasjoner i sekundet. Så kom NTNU, melder Dagbladet, med en dobbelt så rask superdatamaskin, som er den største i Skandinavia. Maskinen veier 30 tonn og kan gjøre 1000 milliarder regneoperasjoner i sekundet. Minnet er på 800 gigabyte. Begge maskinene er en del av et tungregningsprosjekt ved universitetene.

Norske studenter ønsker å utdanne seg ved det danske Kaospilotakademiet. Over halvparten av søkerne i år er norske, melder Under Dusken. - Flere av studentene har studert ved BI eller NHH i noen år, men mener studiene er for teoretisk orientert. De ønsker «real-life»-erfaring og mer praktisk jobbing, sier informasjonssjef Christian Gunbak ved akademiet. Studiestedet har kun 32 plasser, og i år har hele 188 nordmenn meldt sin interesse.

8. mai 2002

NEWS

Doblet flypris etter nettfeil «Hvis du ikke har penger, kan du ikke reise», sa Kilroy Travels til Hege Eikeland, da de nektet å gi henne billett til prisen hun hadde fått oppgitt på deres nettside. Tekst: JØRGEN EIDE vekke@hotmail.com Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

I påsken var UIB-student Hilde Eikeland innom Kilroys hjemmeside for å kjøpe en billett til San Diego i USA. Hun kom over en billett til 3540 kroner per person. Dette syntes Eikeland var et godt tilbud, og hun valgte å bestille billett til seg selv og søsteren. Det hun ikke visste var at hver billett skulle komme på nær 7000 kroner. EUROFEIL

For å forsikre seg om at bestillingen var i orden, besøkte hun Kilroys kontorer i Bergen. Her fikk hun nok en gang bekreftet at bestillingen var i orden. Da hun tre dager seinere skulle betale billetten viste det seg at det var oppstått en feil. – Omregningen fra euro hadde ikke vært riktig, og Kilroy ville nå ha 7000 kroner, sier Eikeland. Hun ble veldig overrasket, og ønsket ikke å godta en slik prisøkning.

– DÅRLIG SERVICE

Etter utallige telefonsamtaler med Kilroys onlineansvarlige gikk hun med på å kjøpe en billett til 6000 kroner, som var den laveste prisen Kilroy ville tilby. Normalt ville Eikeland ha betalt og vært fornøyd, men fordi hun opplevde servicen fra Kilroy som dårlig, ville hun gå videre med saken. – Den ansvarlige var veldig utrivelig å snakke med. Han sa blant annet: «Du bruker mye av min tid når du ringer to ganger daglig, og det blir dyrt for Kilroy». Til slutt måtte jeg spørre om min søster kunne ringe, fordi jeg var så sint, sier Eikeland. Da Eikeland spurte om hun kunne få snakke med en annen, ville ikke Kilroys representant henvise henne til andre, men sa «Nå snakker du med meg!», forteller Eikeland. BEKLAGER

Da vi prøvde å kontakte Kilroys onlineansvarlige, ønsket han ikke å snakke om saken. Vi ble henvist til salgssjef Helen Begby. Hun beklager på det sterkeste alt som har skjedd rundt saken, og sier at de har strammet inn rutinene for nettsalg. – Vi ønsker ikke å lure studentene, de skal være trygg når de handler billetter fra oss, sier Begby.

Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no Foto: ARKIVFOTO

Studenter under 30 år får 40 prosent rabatt på all lokal kollektivtrafikk fra 1. august. Dette er foreslått i revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen la frem tirsdag. Et to-soners månedskort i Bergen vil bli 30 kroner billigere, og vil koste 380 kroner.

Hun mente de hadde gitt en pris som var god nok for søstrene Eikeland, til tross for at det første pristilbudet var blitt avvist. – Hva med andre som kjøpte tilsvarende billetter, har de akseptert å betale en høyere pris? – Jeg kjenner ikke saken så

en stor del av studentmassen som er over 30 år, og disse vil ikke nyte godt av disse ordningene, sier avtroppende NSU-leder Trond Larsen. Det er imidlertid uenighet innen NSU-miljøet om rabatten er god eller ikke. Tidligere leder Ine Saxvik mener det er feil av NSU-ledelsen å være misfornøyd med regjeringens forslag. – Dagens NSU-ledelse er gjennomgående negativ til alt som blir gjort. De ødelegger NSUs rykte som en konstruktiv organisasjon. Uansett hvilket parti NSU-ledelsen tilhører, skal de jobbe best mulig for NSUs hovedkrav. Det gjør de ikke nå, sier Saxvik skarpt.

KRANGEL OM ALDERSGRENSE

SINT. Tidligere leder Ine Saxvik i NSU mener dagens ledelse er for negativ. Hun mener den foreslåtte rabatten på kollektivtrafikk er en god begynnelse.

Er du over 30 år, får du imidlertid ikke rabatt. Da blir prisen for det samme månedskortet 630 kroner, slik som i dag. Gaia Trafikk varsler i tillegg generelle prisøkninger. – Det er unødvendig å innføre en aldersgrense på en slik rabatt. Det er

Many were disappointed at the School of Dentistry on Tuesday when it was announced that a new facility, which had been 11 years in the planning, will not be built. This decision by the government disregards the professional advice they were given, and instead will make dentistry training a priority in Tromsø. This may mean the beginning of the end for the School of Dentistry in Bergen. - In the long run, it will be impossible to continue teaching modern dentistry at this facility. This decision isn’t sensible from a professional point of view, claims Magne Raadal, Dean of the School of Dentistry. The Norwegian Medical Association and the universities in Bergen and Oslo all recommended that efforts be directed towards building new facilities in Bergen. Dean Raadal does not understand the reasons behind this political decision, and adds that the demand for training new dentists isn’t so overwhelming that it couldn’t be handled in Bergen and Oslo. KILL-JOY KILROY

MÅTTE BETALE EKSTRA. Kilroy Travels doblet prisen på flybilletten til Hilde Eikeland etter nettrot.

godt, men jeg mener man skal skjønne at noe ikke stemmer når man ser så billige billetter, sier Begby. S

Bussrabatt splitter NSU Er du under 30 år, får du en liten økning i studentrabatten på bergensbussene. Er du over 30, må du betale full pris. Det blir heller ikke større rabatt på togene.

DENTISTRY DOWN IN THE MOUTH

IKKE BILLIG TOG

NSU-leder Larsen lar ikke Saxviks kritikk gå særlig inn på seg. – Det er riktig at vi er kritiske. Regjeringspartiene har selv skapt store forventninger til en god kollektivrabatt, og vi er glade for at den kom-

mer, men ikke for begrensningene. 30-årsgrensen er vi direkte negative til, og håper å få den fjernet ved neste korsvei, sier Larsen. Heller ikke aksjonsgruppen jatilrabatt.no er særlig fornøyd. Ett av deres hovedkrav har vært å få tilbake den gamle studentrabatten på toget, men ifølge revidert nasjonalbudsjett vil ikke det skje. Nær 16.000 personer har skrevet under på aksjonsgruppens krav om at rabatten må tilbake til gammelt nivå. – Til tross for milliarddryss til Forsvaret finner ikke finansminister Per Kristian Foss de småpengene som skal til for å gjeninnføre en skikkelig tograbatt. Det er en prioritering studentene bør merke seg, sier stortingsrepresentant Audun Lysbakken (SV) i en kommentar. Han er en uttalt tilhenger av aksjonsgruppas krav. S

Over Easter UiB student Hilde Eikeland was looking at Kilroy’s homepage for tickets to San Diego, CA. She found a cheap return ticket for NKr 3 540. She then booked a ticket for herself and her sister. She stopped by the Kilroy office in Bergen to double-check her reservations. Only three days before she was supposed to pick the tickets up, she found out a mistake had been made. The price per ticket was actually NKr 7 000. - The conversion from Euros was wrong, and Kilroy wanted NKr 7 000, says Ms Eikeland. She was absolutely astonished, and wasn’t willing to accept such a large price increase. After making numerous phone calls to the person in charge of online services, she agreed to buy the cheapest ticket they had to offer, at NKr 6 000. She normally would have been content, but found the customer treatment at Kilroy so appalling that she decided to take matters further. - The employee in question was extremely unpleasant to talk to. He said things like ‘You waste a lot of my time when you call twice a day, and that’s expensive for Kilroy!’, says Ms Eikeland. She was finally able to talk with a sales manager, who was apologetic and promised to look into their routines for on-line sales. DISCOUNT NOT FOR EVERYONE

Students under 30 will get a 40 percent bus-discount, while those older get nothing, according to the revised national budget which was presented last Tuesday. A month past with a discount will cost NKr 380. However, the Gaia Bus Company warns that they are planning on a general price-hike in the near future. RUSSELL SHULER

TJENER PENGER PÅ RABATTKUTT

- HAR TIL SMØR PÅ KAKA

NSB tjener penger på kuttet i studentrabatten. Det innrømmer togkonsernets informasjonssjef Arvid Bårdstu til Under Dusken. – For oss er det nok lønnsomt med kutt i studentrabatten. Vi har ingen tall på inntjeningen ennå, men nå er det færre studenter som reiser på de hvite avgangene, som gjerne er mest etterspurte. Dermed kan andre kunder komme til og fylle opp togene, sier Bårdstu.

Administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Trondheim, Per Ivar Maudal, tjener langt mer enn sine kolleger i Oslo, Bergen og Tromsø. 950.000 kroner er den nette sum Maudal drar inn på sin sjefsjobb, avslører Under Dusken. - Maudal har til smør på kaka og vel så det, men samtidig er han en dyktig kar. Om han er så dyktig at han fortjener en million kroner i lønn, er et annet spørsmål, sier Jan-Håkon Bekkavik, forhandlingsleder for de ansatte i Samskipnaden under forrige lønnsoppgjør.

Budsjettet knuste tannlegedrømmen sitet og store problemer med helse, miljø og sikkerhet i dagens lokaler gjorde at det knyttet seg stor spenning til regjeringens reviderte statsbudsjett som ble lagt frem tirsdag. Meldingen om at opprettelse av tannlegeutdanning i Tromsø ble prioritert ble møtt med stor skuffelse.

problem ved opprettelsen av et nytt odontologistudium i Tromsø er mangel på rekruttering av vitenskapelig personale. Det er allerede krise innenfor dette fagområdet, og det finnes ikke nok personale til enda en grunnutdanning. – KAN BLI OVERFLØDIGE

– IKKE FAGLIG FORSVARLIG

SKUFFET. - Vi har tilbudt oss å utvide kapasiteten til en billig penge, forteller dekanus Magne Raadal ved det odontologiske fakultet. Likevel går tannlegesatsingen nordover.

Universitetets elleve år gamle planer om nytt odontologibygg ble knust da regjeringen trosset de faglige vurderingene og gikk inn for å prioritere tannlegeutdanning i Tromsø. Regjeringens forslag

kan bety kroken på døra for tannlegeutdanningen i Bergen, mener dekanus. Tekst: STINE HELGESEN sstinee@hotmail.com Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

– På lang sikt er det umulig å drive moderne tannlegevirksomhet i dette bygget, hevder dekanus ved det odontologiske fakultet, Magne Raadal. I elleve år har Universitetet i Bergen (UiB) arbeidet med planer om nytt odontologibygg. Sprengt kapa-

– Denne avgjørelsen er ikke faglig begrunnet, hevder Raadal. Til tross for at Den norske lægeforening og universitetene i Oslo og Bergen har anbefalt satsing på nytt odontologibygg i Bergen velger politikerne å opprette en ny utdannelsesinstitusjon i Tromsø. Raadal kan ikke forstå bakgrunnen for politikernes avgjørelse. Han forteller at behovet for tannleger ikke er større enn at Oslo og Bergen kan ta seg av utdanningen. – Vi har tilbudt oss å utvide kapasiteten til en billig penge, forteller Raadal. UiB har til og med tomt til rådighet. Preklinisk institutt flytter ut av sine lokaler neste år og denne tomten er tiltenkt det nye odontologibygget. Dermed hadde man fått samlet tannleger og tannpleiere i et bygg, noe som hadde vært svært gunstig. Raadal forteller at et annet

Dekanusen mener politikernes behov for å synliggjøre distriktspolitikken er den eneste logiske forklaringen på forslaget. – Konsekvensene for odontologiutdanningen i Bergen er uvisse, men når det utdannes flere tannleger enn det er behov for og fakultetet i Bergen er nedslitt, er det klart at vi kan bli overflødige, mener Raadal. UiB har foreløpig ikke bestemt hva de vil foreta seg i saken, men universitetsdirektør Kåre Rommetveit er likevel svært kritisk til regjeringens forslag. – Denne prioriteringen er utelukkende gjort av regionalpolitiske hensyn og er usedvanlig dårlig faglig begrunnet. De burde gjerne ha sendt 500 millioner til Tromsø, men de burde ikke vært knyttet til odontologi, sier Rommetveit til På Høydene. S

Nytt nettstudium til blodpris Utdanning over nett koster deg dyrt. Nå kommer litteraturvitenskap grunnfag på nett. Prisen? 30.000 kroner for grunnfag. For 24.000 kroner kan du ta medievitenskap grunnfag ved UiB på nett, uten opptakskrav. Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

Alle de norske universitetene samt NRK går nå sammen om å starte utdanningstilbudet leselyst.no. På denne nettsiden kan du ta litteraturvitenskap grunnfag over nett, men prisen er stiv. Semesteravgift og pensumbøker er ikke medregnet i prisen på 30.000 kroner. Fra før kan du ta medievitenskap grunnfag på nett gjennom Universitetet i Bergens (UiB) og Senter for etter- og videreutdannings (SEVU) prosjekt Medienett. Ordinært er faget adgangsregulert og har lange køer hvert år. For 24.000 kroner slipper du køen.

Ønsker du praksiskursene, koster det deg 30.000 kroner i tillegg.

Stortinget et par ganger tidligere, og jeg lover å ta det opp på nytt, sier Reikvam til Under Dusken.

VIL HA DEBATT

– Det er klart at dette er dyrt. Det er ikke ønskelig at man skal kunne kjøpe seg forbi køene på offentlige utdanningsinstitusjoner, slik tilfellet er på medievitenskap. Det bryter med prinsippet om lik rett til utdanning, mener leder Torstein F. Lunde i NSU Bergen. Lunde mener også at prisen på det nye tilbudet i litteraturvitenskap blir stiv. – Det er nødvendig med en prinsippdebatt om slik utdanning skal betales av brukerne eller av institusjonene, sier Lunde. Også leder Rolf Reikvam (SV) i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget er kritisk til brukerbetalingen. – Trenden med betaling for allmenne studier brer om seg, og det er på grensen til det lovlige. Dette fenomenet har vært oppe i

HALV FART

– Dette gir muligheter for å hoppe forbi køen på grunnfaget, men målgruppen vår er ikke de ordinære studentene ved UiB. Vi tilrettelegger faget først og fremst for dem som ikke befinner seg på Universitetet, sier fagkoordinatoren for Medienett, Marianne Rønning. Hun forteller at kun et fåtall av studentene som tar medievitenskap på nett er «vanlige» studenter ved UiB. – Vårt kurs går på halv fart, tilpasset folk som er i arbeid. Kurset er modulisert, og har ikke praksiskurs. I tillegg har vi gått målrettet ut mot folk som er i arbeid, bor andre steder enn i universitetsbyene eller ikke har mulighet til å følge vanlige studier på grunn av familieforpliktelser, funksjonshemming eller liknende, sier Rønning.

ANNERLEDES. Jeg hadde gjerne sett at vårt kurs hadde vært gratis. Samtidig er det tilpasset en helt annen gruppe enn den vanlige UiBstudent, sier Marianne Rønning, koordinator for Medienett.

Koordinatoren har likevel forståelse for kritikken mot de dyre prisene på fjernundervisning over nett, og ser gjerne at kursene på sikt blir gratis, finansiert på samme måte som det ordinære utdanningstilbudet

ved Universitetet. – Denne typen prosjekter må være selvfinansierende. De blir finansiert gjennom studiepenger fra deltakerne, sier Rønning. S 5

T TEMA

SLIK BLIR DU REFORMERT DEL 2

Høsten 2003 skal «kvalitetsreformen» innføres ved Universitetet i Bergen. Dette kommer til å få store konsekvenser for dagens studenter som havner midt i reformen. Er du på lavere grad må du ta stilling til om du vil ta cand.mag. eller bachelor. Ditt fagvalg til høsten er med på å bestemme hvilken grad du får. Kvalifiserer du til en bachelor, vil du automatisk få denne graden høsten 2003. I neste nummer fortsetter presentasjonen av «kvalitetsreformen». Mer om reformen på www.studvest.no

8. mai 2002

– Kvalitetsreform mot sin hensikt Odontologene frustrerer. Mens profesjonsstudiene i psykologi, medisin og veterinær har fått beholde sine nåværende grader, skal grunnutdanningen i odontologi gjøres til mastergradstudium i henhold til reformens krav. Tekst: STINE HELGESEN sstinee@hotmail.com FOTO: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

– En unaturlig vurdering, sier Magne Raadal, dekanus ved det odontologiske fakultet. – Odontologi er riktignok et femårig studium, men innholdet er så sterkt preget av praktisk-klinisk trening at det er vanskelig å få plass til et omfattende vitenskapelig arbeid, slik det kreves for en mastergrad, mener Raadal. MINDRE KLINISK ARBEID

En mastergrad stiller krav til et halvt års selvstendig forskning, og dekanusen undrer på hvordan dette skal plasseres inn i det fem-årige studiet. I dag leverer avgangsstudentene en oppgave de arbeider med i tre uker. Denne ble innført etter en omlegging i 1997. – Konsekvensen av omleggingen kan bli mindre tid til klinisk arbeid for studentene. Det er ikke ønskelig. Man ønsker at norske tannleger skal ha høy teknisk-klinisk kompetanse, sier Raadal. Systemet som nå skal innføres på odontologi, er ikke i samsvar med

LITE INFORMERT. – Studentene er ikke klar over konsekvensene av «kvalitetsreformen», sier studentrepresentant Jørgen Frostad. de internasjonale benevnelsene som brukes på faget. – I internasjonal sammenheng er en mastergrad i odontologi forbundet med en toårig vitenskapelig videreutdanning utover grunnutdanningen. Den foreslåtte endringen vil dermed føre til internasjonal forvirring, og ikke det motsatte, mener Raadal.

av undervisningen er felles, og til nå har organiseringen vært relativt lik. Dette kommer til å forsvinne med reformen, da medisin har blitt fritatt. – Det er merkelig at vårt helsefag ikke skal behandles på samme måte som andre bare fordi det tilfeldigvis har en ramme på fem år, mener Raadal. TVINGES DYPERE

HELSEFAG

Odontologi er et helsefag, med mange fellestrekk med medisin. Noe

Jørgen Frostad er odontologistudent på fjerde året. Han mener omleggingene vil bli negative for faget.

Hvis man blir tvunget til å ha et fordypningsarbeid på minst et halvt år, noe som kreves for en mastergrad, vil dette ha store konsekvenser. - Selv den lille, treukers oppgaven vi har i dag går ut over klinisk praksis. Det er innen praksis vi trenger forbedring, mener Frostad. Ellers kjenner ikke Frostad til hvilke endringer som kan komme med den nye reformen. - Men jeg tror ikke konsekvensene blir så veldig store, sier Frostad. S

Pluss og minus-reformen Kvaliteten i «kvalitetsreformen» kommer ikke av seg selv. Den politiske prosessen har vart i årevis, og det samme vil universitetenes og høgskolenes overgangsordninger gjøre. Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no

Nå skal tiltakene i «kvalitetsreformen» gjennomføres, men det skjer ikke uten diskusjoner, kontroverser og klaging på manglende informasjon. Hvem startet reformløpet, og hvem fullfører det? FRA MJØS TIL DEG

12. juni 2001 ble stortingsmeldingen 6

«Gjør din plikt, krev din rett», om høyere utdanning, godkjent. «kvalitetsreformen», som meldingen senere er blitt hetende på folkemunne, er en oppfølging av ideene som ble framlagt av det såkalte Mjøs-utvalget i 1998. Deres mandat var å utrede hvordan norsk høyere utdanning skulle se ut etter 2000. Reformen har ofte blitt framstilt som et barn av ideene til tidligere utdanningsminister Trond Giske (Ap), som var den som fulgte opp Mjøs-utvalgets innstilling, og arbeidet frem stortingsmeldingen. Likevel var det den forrige regjeringen til statsminister Bondevik som tok initiativet til Mjøs-utvalget. Da Stortinget behandlet reformforslaget i fjor sommer, var det bred

enighet om hovedtrekkene i «kvalitetsreformen». Enkelte partier ville ha mindre endringer i forslaget, men kun Fremskrittspartiet gikk mot reformen som helhet. NYTTIGE INNSPILL

Nå starter gjennomføringen av reformen ved UiB. Allerede fra høsten startes enkelte studieprogram som er tilpasset reformen, med fastsatte studieløp gjennom laveregradsstudiene. Alle studenter ved UiB har fått tilsendt et brev fra viserektor Leiv K. Sydnes, som forklarer hvordan reformen skal implementeres ved UiB. - Vi har lagt en strategi for hvordan informasjonen om reformen skal gjøres. Samtidig har vi fått nyttige

innspill fra studenter og studentmedier om hvordan vi bør legge opp dette. Til høsten vil vi gjennomføre et spesialopplegg for studentene som er i overgangsfasen, der vi vil gå inn med oppsøkende informasjonsvirksomhet, sier Sydnes. Han er også bekymret over at det kan komme dobbelt så mange søkere til hovedfagsemnene høsten 2003. Våren 2003 blir det både uteksaminert fireårs cand.mag- og treårs bachelorstudenter fra lavere grad. - Derfor håper vi å få i gang en del mastergradsemner allerede våren 2003, som ledd i en smidig overgangsordning, sier Sydnes. S

FAKTA OM «KVALITETSREFORMEN»

STUDIEPROGRAMMER: Hvert fakultet skal utforme treårige studieprogrammer som skal gi bachelorgrad. Studieprogrammene må være klare i november 2002. Nye studenter kommer til å søke på studieprogrammer, ikke til fakulteter og institutter som i dag. Eksempel på et slikt program er Midtøstenkunnskap som starter denne høsten. Faget kombinerer emner fra historie, språk og samfunnsvitenskap. Etter tre år gir dette en bachelorgrad. Det blir også mulighet for å sette sammen sitt eget studieprogram, da får du selv ansvar for at det inneholder tilstrekkelig bredde og dybde til å kvalifisere for en bachelorgrad. Det er opp til universitetet å utforme innholdet i programmene. Det eneste som ligger fast er at 20 av 180 studiepoeng skal inneholde emner fra ex.phil og forberedende prøver. Universitetet i Bergen legger opp til at 90 studiepoeng (av 180) skal være fordypning. MER FRA LÅNEKASSEN Fra høsten 2002 blir det mulig å få 80.000 kroner årlig i stipend og lån. Følger du normal studieprogresjon kommer 40 prosent av beløpet som stipend. 25 prosent får du uansett, mens 15 prosent er avhengig av studieprogresjonen, og kan omgjøres til lån. Mulighet for å tjene 100.000 kroner brutto over ett år, uten at det går ut over stipendandelen. Inntekter tjent på sommeren regnes med i dette beløpet. «MÅNEDSLØNN» Fra høsten 2002 blir det månedlig utbetaling av lån og stipend. Den første utbetalingen i semesteret vil være på rundt 16.000 kroner. Deretter får du 6000 kroner i måneden. NY VURDERINGSFORM: Skoleeksamenens tid er over, ihvertfall nesten. Hjemmeeksamener, innleveringsoppgaver og lignende kommer til å danne grunnlaget for karaktergivningen. Foreleserne vil i større grad få en tradisjonell lærerrolle. Ordningen med ekstern sensor kommer i stor grad til å falle bort. Du kan bli undervist og vurdert av samme person. Enkelte frykter tendenser med trynefaktor. LENGRE STUDIEÅR: Det du i dag gjør på fire år, skal du ifølge reformen greie på tre. Studieåret skal bli lenger, til sammen ti måneder. Det er også diskutert å dele året inn i tre terminer. Universitetet i Oslo er for denne ordningen, mens UiB er mot. En ordning med tre terminer kan medføre eksamen rett etter juleferien.

T TEMA

8. mai 2002

– HAR JURYEN KOMMET TIL EN KJENNELSE? DE FLESTE KJENNER DETTE UTSAGNET FRA EN REKKE AMERIKANSKE «RETTSDRAMAER». I DEN SENERE TID HAR NORGES EGEN RETTSSÅPEOPERA, ORDERUD-SAKEN, FØRT TIL DEBATT OM FREMTIDEN TIL DEN 105 ÅR GAMLE JURYORDNINGEN.

VÆRE ELLER IKKE VÆRE FOR JURYORDNINGEN Så langt i år har vi fra dag til dag kunnet følge Norges to mest medieomtalte straffesaker noensinne – Orderud-saken og Baneheiasaken. Gjennom TV og aviser har store mengder med sendetid og spalteplass blitt viet de tiltalte, deres advokater og sist, men ikke minst – juryen. Ansiktene til alle jurymedlemmene i Orderud-saken ble brettet ut i tabloidene sammen med opplysninger som navn, alder, yrke, bosted og andre personalia. Under en debatt på Studentersamfunnet 11. april i år, fortalte Veronica Orderuds forsvarer, Frode Sulland, om medias rolle under rettssaken på Åråsen Stadion. - Hver eneste morgen traff jeg medlemmene av juryen på Shell-stasjonen like ved Åråsen Stadion. Her kjøpte de VG og Dagbladet hvor de kunne lese dagens vitneforklaringer før de faktisk fant sted i retten. Problemstillingen Sulland reiste var om de tiltalte i Orderud-saken var blitt dømt på grunnlag av bevisførselen i retten eller om det var den parallelle bevisførselen i media som ble utslagsgivende. GAMMEL DEBATT

Medias påvirkning overfor jurymedlemmene i Orderud-saken har ført til mye diskusjon rundt

dagens ordning. At media spiller en så aktiv rolle i en rettsprosess som det tilfellet var under denne saken, er et nytt fenomen. Likevel er dette ingen ny debatt. I det faglige juridiske miljøet har det lenge vært betydelige krefter som mener at juryordningen for lengst har gått ut på dato. – Det er cirka femten år siden jeg i tidsskriftet «Lov og Rett» ga uttrykk for at juryordningen er moden for avskaffelse, uttalte jusprofessor Anders Bratholm til Dagbladet 23. mars i år. Bratholms syn deles av mange. Et av hovedargumentene er at juryene ikke gir noen begrunnelse for sin dom, men rett og slett bare et kort «ja» eller «nei» på skyldspørsmålet. – Jeg vil si det så sterkt at det er en menneskerett å få vite hvorfor man dømmes, sier Bratholm. Bratholm og en rekke andre mener at nok en svakhet ved juryordningen er at lekdommere lettere lar seg påvirke av media og annet press utenfra enn hva fagdommere gjør. Dette var grunnen da dommeren i den såkalte Åsane-saken satte juryens avgjørelse til side tidligere i år.

JUSS OG POLITIKK

Debatten den siste tiden har ført til at også de politiske partiene har måttet ta standpunkt i forhold til problematikken knyttet til juryens fremtid. Både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet var tidlig ute i media for å avklare at de stilte seg bak juryordningen. Bakgrunnen for juryordningen er prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn. Da ordningen ble innført var motivasjonen at disse «likemennene» skulle utgjøre en motvekt til fagdommerne som representerte embetsmannsstanden. Dette var for 105 år siden. Selv om embetsmannsstaten hører fortiden til, er juryordningen fortsatt en politisk omstridt sak. Blant folk flest hersker det en oppfatning om at alle og enhver selv er i stand til å avgjøre spørsmålet skyldig/ikke skyldig. En undersøkelse viste at nærmere halvparten av de spurte hadde tatt stilling til skyldsspørsmålet i Orderud-saken før den hadde vært oppe i første instans. Hvor klokt er det egentlig av en politiker å sette spørsmålstegn ved juryordningen og dermed folks evne til å tenke selv? HVEM SITTER I EN JURY?

Det hersker liten tvil om at politikk er inne i

bildet når det kommer til juryordningen. De fleste lekdommere er politikere. Bakgrunnen for denne sammensetningen er måten lekdommere velges ut på. I dag fungerer dette slik at folkevalgte rundt om i det ganske land oppgir navn til registeret hvor fra jurymedlemmer plukkes. Man trenger ikke å være et geni for å tenke seg til at mange politikere gjerne har en tendens til å anbefale folk fra sin egen omgangskrets (altså politikere). I Orderud-saken hadde samtlige medlemmer av juryen bakgrunn fra politikken. Gjennomsnittsalderen for jurymedlemmer og andre lekdommere er høyere enn tilfellet er for befolkningen ellers. I tillegg er en del grupper, eksempelvis innvandrere, underrepresentert. Dette er et problem i forhold til prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn. Det er nemlig høyst tvilsomt om flertallet av de som dømmes i norske rettssaler er politisk aktive pensjonister. Uansett hva man prinsipielt måtte mene om juryordningen, er det mye som tyder på at en revisjon er nær forestående. Siste ord er neppe sagt i den debatten. Tekst: I KARL ERIK BERNT / zartf@hotmail.com

S Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM

STANDHAFTIG. Det er noe heroisk og trist ved disse menneskene som uke etter uke lar seg utsette for slike store emosjonelle svingninger.

BYEN ER BERGEN OG LAGET ER FORTSATT BRANN, MEN I ÅR SETTES SUPPORTERNE ETTERTRYKKELIG PÅ PRØVE.

OPPVARMING. Branns tolvte mann forbereder seg grundig BEKLAGER. Kampen vinnes dessverre ikke før avspark. på Fotballpuben.

I GODE OG ONDE Ingen tilflyttet student kan ha unngått å legge merke til fenomenet Brann; dette fotballaget som anses for å være en vesentlig del av den bergenske identitet på linje med buekorpsene, Bryggen og de syv fjell. Hvert år i tiden fra april til november valfarter tusenvis av mennesker til Stadion på Minde i håp om å se hjemmelaget vinne og ta tre nye poeng i kampen om det gjeve seriegullet. Trofastheten er imponerende, tatt i betraktning at Brann ikke har vunnet et eneste trofé siden Cupfinalen i 1982, og sist laget tok seriegull var helt tilbake i det gloriøse året 1963. Som de ukuelige patrioter de er, fortsetter bergenserne likevel å ha tro på Brann, og et sikkert vårtegn har vært de årvisse spådommene om å vinne eliteserien. I 2002 har derimot pipen fått en helt annen lyd. De sedvanlige gullutopiene er byttet ut med krisestemning og prat om nedrykk. Den magre poenghøsten er én ting, spillet i kampene en annen, men ingen av delene bærer bud om bedre tider fremover.

DAGER

RØDT, HVITT OG ØL Oppladningen til kampen ser ut til å være av de bedre. De ivrigste sjelene gjør seg gjeldende på den beryktede Fotballpuben nesten fire timer før avspark. Disse halvrituelle forberedelsene består av tre hovedingredienser: Allsang til utallige Brannsanger over et støyende lydanlegg, en skog av rød-hvite Branndrakter og andre supportereffekter, og ikke minst øl. Masse øl. Stemningen er høy: Det skåles og synges og drikkes, og på vei til Stadion får flere innkjørsler og hager besøk av småsjanglete menn med presserende behov for regulering av kroppsvæskenivået. Kampen mot Klanen tas på alvor: Ved tribuneinngangen deles det ut tekstark til Brannsangene. Store Stå svikter ikke og synger av full hals: – Vi e de bæste, heia Brann! Vi e så god at det går næsten ikkje an!

YDMYKELSEN SUPPORTERNES HATKAMP 1.mai: Arbeidernes dag, men også hjemmekamp for Brann mot erkefienden Vålerenga. De to lagene har landets største og mest dedikerte supportergrupper, og oppgjørene preges deretter. Silje Nordtveit, leder i Bergen Supporter Team (BST), forklarer: – Det er en slags supporterkonkurranse mellom BST og Klanen (supporterklubben til Vålerenga), og derfor betyr det alltid mye å slå Vålerenga. En hjemmeseier ville med andre ord bety et voldsomt løft og et mulig vendepunkt for både spillere og supportere. Men hva om Brann skulle tape? Silje Nordtveit liker ikke tanken: – Det ville være det verste som kunne skje akkurat nå.

Fra avspark og utover går kampen bare én vei: Vålerengas. Ti minutter ut i kampen er ovennevnte sang blitt grundig diskreditert, for Vålerenga leder 1-0 etter fomlete forsvarsspill av Brann. De fleste av tilskuerne reagerer med vantro og fortvilelse, mens den betydelige kontingenten fra Klanen jubler uhemmet. Kamputfallet ser dystert ut, men Store Stå klarer etter hvert å summe seg og synger og heier laget sitt fremover. Det hjelper lite. Første omgang gir ingen flere scoringer, men etter halvspilt andre omgang har Vålerenga gjort kort prosess med SK Brann, Bergens stolthet: Stillingen er 0-4 og halvparten av de 10.000 tilskuerne forlater Stadion i oppgitthet, sinne og skuffel-

se. Klanen danser jenka, mens Store Stå ikke har annet å synge om enn sitt hat til Vålerenga. Brannsupporternes skrekkscenario er blitt en realitet. En av de rød-hvite på tribunen målbærer ydmykelsen: – Å tape 0-4 er ille. Å tape 0-4 hjemme er verre, men å tape 0-4 hjemme mot Vålerenga... Det er det verste...

BRANNS BESTE Kampen går over i Brannhistorien som et av de etter hvert så mange sorte kapitler under kategorien «Ydmykende tap på eget gress». Nedturen er gedigen, sportslig sett vel å merke. Et kvarter før slutt begynner nemlig Store Stå å synge med en fandenivoldsk innstilling: «For vi svikter aldri Brann». Sangen og engasjementet når de store høyder, som om Brann skulle ledet 4-0. Klarer ikke spillerne å forsvare klubbens ære, må supporterne gjøre det: «Vi e Brann, Bergens stolthet! SK Brann, Bergens stolthet!» Innstillingen og engasjementet er imponerende, og Store Stå, den tolvte mann, kåres til Branns beste spiller og applauderes endog av Klanen. Som et trøstende mantra for frustrerte supportere fortsetter de taktfaste ropene, helt til kampslutt, helt til dukknakkete og skamfulle Brannspillere har takket for støtten, helt til banen er forlatt og tribunene tomme. Først tre kvarter etter kampslutt jages de ut av stadion mens de taktfast roper at «Vi e Brann, Bergens stolthet!» Skuffelsen kommer tidsnok sigende utover kvelden med nye halvlitere på Fotballpuben.

Tekst: EINAR BJØRSHOL / ebjorshol@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY / andreas.hellesoy@fi.uib.no

KULTUR 8. mai 2002

HEILHUS JAZZKVELD

«REPOSESSING» ROCK’N ROLL

Studentersamfunnet arrangerer «Jazz-crawl» på Kvarteret laurdag 11. mai. Fredrik Saroea Kvintett , Tomas Nøkling og andre jazzmusikarar vil entre scena. Førstnevnte vil bli litt roleg, dempa jazz, inspirert av Chet Baker. Nøkling har som mål å setje popmusikk i eit meir jazza lydbilete, og vil framføre litt lystige låtar. Det vil bli mogleg å danse til elektronisk chill og å slappe av med raudvin og sigar til melankolske jazzmelodiar. Samfunnet sine jazzkveldar har hatt suksess tidlegare.

The Repo Men speler konsert på Garage fredag 10. mai. Bergensbandet er inspirert av 60-, 70- og 80-talet. I følgje bandet sjølv er musikken blitt «en tradisjonell blend med høy volumprosent, som lesker struper som tørster seg etter drivende, tilbakeskuende rock, og svir i halsen på historieløse metal-rap`ere».

FERDSEL PÅ LIVETS LANDEVEI KAN VÆRE PROBLEMATISK. HVA OM DU BEFINNER DEG I «FEIL» FIL? ELLER IKKE FØLER DEG HJEMME I NOEN AV FILENE? DEN NYLIG LANSERTE BOKA «BARFOT» HANDLER OM DETTE OG MYE MER.

KJÆRLIGHET UTEN GRENSER – Etter hvert har vi skjønt at boka passer for alle, uavhengig av hvem du tar med deg til sengs, sier Astrid Urdal (24). Hun snakker om boka «Barfot», en samling selvbiografiske tekster skrevet av unge homofile. Bokas tittel viser til følelsen det gir å gå uten sko og sokker. Da er du sårbar, men også fri til å føle gresset under tærne. Astrid er en av redaktørene bak boka. I to år har hun og medredaktør Henning Gärtner Braseth jobba hardt med å få i boka i boks, og nå er den klar. – I begynnelsen tenkte vi at målgruppen primært skulle være unge homofile, men etter hvert har vi skjønt at det er blitt en bok for alle, forteller Astrid. – For det første fordi homofile er en minoritet som alle må forholde seg til på en eller annen måte. For det andre er viktige temaer i boka identitet og seksualitet, problemstillinger som gjelder alle. Den handler mye om å finne seg selv og sitt livsprosjekt.

IDENTITET OG A4 Astrid har stilt opp på intervju sammen med Marianne Skipperud (28), en av tekstforfatterne i boka. 30 år etter at det ble lovlig å være homofil i Norge, er det fortsatt skrevet få bøker med homofile i hovedrollen, og «Barfot» er den første tekstsamlingen med biografisk materiale. Hvordan opplever Marianne og Astrid situasjonen i 2002? – Det kan være vanskelig å akseptere at en er annerledes, sier Marianne. Og man risikerer å møte flere potensielle vanskeligheter når man er i et kjærlighetsforhold, ikke på grunn av hverandre, men på grunn av alt rundt. – Men det er mange fordeler med å være homo også, mener Astrid. – Jeg har det veldig bra sånn som jeg har det, og ønsker ikke å leve annerledes. Når man først har identifisert seg som homo overfor seg selv og andre, slipper man mange forventninger om hva en skal og bør gjøre med livet sitt. Jeg tror man blir mer bevisst sine egne valg, sånn at man unngår å bare ende opp med et A4-liv. – Jeg er ikke redd for noe A4-liv, jeg, protesterer Marianne.

– Nei, selvfølgelig er det greit hvis man har valgt det selv, presiserer Astrid, men ikke dersom en blir ført inn i det uten å egentlig tenke over om det er det en ønsker.

HOMOKULTUREN SAMMENSATT Skribentene fant de via annonser i studentaviser, homoavisa Blikk og på nettet. Det var viktig at det ikke skulle bli ei bok laget av en vennegjeng, men at de femten bidragsyterne skulle være forskjellige med hensyn til bakgrunn og hva de drev med i livet. – Jeg har fått tilbakemeldinger på at forskjellige tekster i boka appellerer til forskjellige folk. Det tyder på at vi har klart å finne forskjellige mennesker, og får gitt et perspektiv på hvor sammensatt homokulturen er, sier Astrid Astrid har, i tillegg til å være en av redaktørene, bidratt med en tekst som heter «Kjønnsklaus». Marianne, som til daglig skriver hovedfagsoppgave i kunsthistorie, har skrevet teksten «Marianne i 8 scener». – Både Astrid og jeg skriver om å skulle finne sin plass i en verden som krever at du skal være enten det ene eller det andre, sier Marianne. – Hvis du befinner deg midt i mellom, og ikke helt vet hvor du hører hjemme, hva gjør du da?

FORDOMMER I ALLE LEIRE Begge er opptatt av å slippe å bli satt i bås hetero eller homo, feminin eller maskulin, mann eller kvinne - det er ikke alltid så lett å måtte forholde seg til bestemte kategorier. – Det er jo fordommer i det homofile miljøet også, mener Marianne. – Jeg har ei venninne som er uttalt bifil, men når hun dukker opp med mannlig kjæreste i det homofile miljøet, blir det gjerne like dårlig ansett som om hun hadde hatt jentekjæreste i et heterofilt miljø. Så ingens sti er ren... – Jeg tror begge sider ville ha hatt godt av å ikke definere seg så hardt hele tiden, mener Astrid. – Det beste hadde vært om man kunne konsentrere seg mest om hvem man ville være sammen med og sekundært om hvilket kjønn

VERDIGHET. Marianne Skipperud og Astrid Urdal ønsker å kunne være kjæreste med hvem de vil, uten å måtte forsvare valget for omverdenen. det er. – Apropos fordommer, hvordan stiller dere dere til Yngve Freiholt? – Er han morsom eller er han ikke morsom – det har visst vært en debatt – jeg syns han er veldig morsom, sier Astrid. – Han er det morsomste som fins, faktisk, sier Marianne, og begge ler. S Tekst: GRY ASP SOLSTAD/solgry@yahoo.no Foto: ANNE BRUN/anne@brun.tf

«BARFOT» En antologi med 14 tekster, skrevet av unge homofile mellom 16 og 29 år. Tekstene omhandler det å være homofil på godt og vondt. Om å stå fram for seg selv og andre, om å finne sin egen identitet, om den første kjærligheten, om hverdagen, selvmordsforsøk, seksuell frustrasjon og ekteskap. Les mer på barfot.com.

ELEKTRONISK SHOW MED UGRESS

ROMA OG MOTKULTUR

Tordag 9. mai skal Ugress lage eit mangedimensjonalt teknologisk show i Teglverket. Dei vil vise ein kombinasjon av elektronisk musikk, organisk lydbilete, live musikarar, multimedia, surround lyd, 3D dataanimasjon og blinkande lys. Konsertane til Ugress har rykte på seg for å vere energiske og dansbare.

Cinemateket skal fredag 10. og søndag 12. mai syne «Fellini Satyricon» av Frederico Fellini, som er ei draumeaktig, hallusinerande framstilling av det antikke Roma. Filmen er ei blanding av historiske hendingar og fragmentariske scener, inspirert av romanen «Satirae» av Petronius Arbiter. Forfattaren skal ha vore medlem av keiser Neros hoff. Fellini har forsøkt å trekke parallellar til motkulturar på 60-talet, og skal sjølv ha vore begeistra for hippierørsla. Regissøren har skrelt vekk mykje av vørdnaden og glamouren dei gamle romarane er kjent for.

PITA TIL ALLE. Assistentane til Erik Halvorsen er travelt opptekne med å steike pita til eit stort publikum.

FEITT, SALT OG SUNT SPEILSALEN PÅ KVARTERET LUKTA KVITLAUK OG NYSTEIKT PITABRØD DÅ ERIK HALVORSEN, MATSKRIBENT I BT, KOM FOR Å GI STUDENTANE GODE MATLAGINGSRÅD.

BILLIG, SPANANDE STUDENTMAT Faktaboks: Miljøgruppa ved UiB arrangerte kokekurs for studentar.

SPEILSALEN, KVARTERET, MÅNDAG 6. MAI KL. 19.30

HUMMUS. Dip med kikerter, sitronsaft, koriander, kvitlauk og paprika blir fanga opp med nysteikt brød.

Miljøgruppa ved UiB arrangerte matkveld, der temaet var billig, spanande studentmat, og hadde gitt matskribent Erik Halvorsen litt pengar, frie hender og fritt talerom. Å kunne snappe opp gode og enkle mattips på denne måten er tydeligvis etterlengta hjå studentar, sidan speilsalen var heilt fullsett av nysgjerrige. Dessutan var det berre eit par av publikum som rakk opp handa då det blei spurt om kven som var flink til å lage mat.

FÅ, MEN GODE REISKAP

KRYDDERBRØD. Også rundstykke med anis vart servert med hummusen.

Ifølge Halvorsen er det smart å ikkje ha for mykje utstyr på kjøkkenet. Det blir det berre mykje oppvask av. – Utanom det ordinære kjøkkenutstyret er det berre tre viktige reiskap ein treng for å få kunne lage god mat. Første bod er å ha ein skikkeleg god kniv som lenge held seg skarp. Ein slik kniv er litt dyr, men svært viktig å ha for at det skal vere lettvint og gøy å lage mat. Dernest

trengst ein mortar for å hakke til dømes ferske krydderfrø med. Det tredje viktige reiskapet er ein rasp. Ein bør ha få ting, og dei rette tinga, meiner Halvorsen.

REIN, UFARLEG MAT Også når det gjeld mat, sa Halvorsen at det er spesielt tre typar basisvarer som er viktige; uraffinert havsalt, uraffinert sukker og god, ekte olje. – Middagsgjestar har spurt om kva eg har gjort for å få så god ris. Då har eg berre brukt uraffinert havsalt; det gjer underverk. Det vanlege bordsaltet skal du berre kaste, oppfordrar Halvorsen. Oljen ein steiker med skal helst ikkje vere framstilt av soyabønner eller mais, då dette er ting som opprinneleg berre inneheld ein prosent feitt. Resten av feittet i denne oljen er kunstig framstilt. Dessutan seier Halvorsen fy til margarin, som er gjort kunstige ting med for å få det gult. Han meiner at den beste steike-

oljen er olivenolje som det står «for frying» på, samt sesam- og jordnøttolje.

KAST FERDIGMALT KRYDDER! Krydder blei vidd særleg mykje merksemd. Det første rådet var å kjøpe det så ferskt som mogleg, og kaste alt krydder som er ferdigmalt. Det einaste unntaket frå regelen er kanel. – Smaken forsvinn vesentleg raskare når krydderet er malt. Spesielt viktig er det at peparen er fersk. Det same gjeld bladpersille og koriander, råder matskribenten. Alt i eitt er det beste tipset hans å kjøpe så ekte, fersk og naturleg mat som mogleg, både med tanke på smak og giftinnhald. Han anbefaler å gå i store delikatessebutikkar og store internasjonale og asiatiske butikkar for å finne godsakene. S ELISABETH HÆGELAND/elihae@hotmail.com Foto: ANNE BRUN /anne@brun.tf

STUDVEST SØKER: - Vil du påvirke studenthverdagen gjennom en slagkraftig avis? - Da trenger Studvest deg. Studvest søker flere journalister og fotografer som kan begynne i redaksjonen til høsten. Det er en fordel om du har journalistisk erfaring, men ingen betingelse. Studenter ved HiB, NHH, realfag, odontologi og medisin oppfordres spesielt til å søke. Interesserte bes ta kontakt med: Studvest@uib.no 55 54 52 06/ 55 54 51 48

Søknadsfrist: 13. mai

STUDVEST

YTRINGER 8. mai 2002

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

RASISME PÅ ANTIRASISTISK DAG 26. april arrangerte Aktive Studenters Forening (ASF) Antirasistisk dag på Kvarteret. Jeg var en av de 51 betalende på dette arrangementet til ASF. Det var åpent for spørsmål fra salen, men det var ikke særlig mange som fikk snakke. Jeg fikk ikke ordet, så derfor skriver jeg dette innlegget istedenfor. Selvfølgelig hadde ASF invitert Vidar Kleppe til å komme! Skal man arrangere Antirasistisk dag bør det vel være minst en person med ekstreme meninger som blir invitert. Mellom fem og ti personer fra Bergen Antirasistisk Front okkuperte debattpanelet. De ville at Vidar Kleppe skulle forlate debatten. Men etter et kvarter ble demonstrantene ført vekk av vaktene på Kvarteret.

Men de klarte å få fram sin protest mot at Kvarteret skal gi talerstol for den type meninger som Kleppe representerer. Hva er poenget med å invitere en person med fremmedfiendtlige holdninger på en antirasistisk markering? Jeg mener at han generelt bør få delta i debatter av hensyn til ytringsfriheten, og at man skal møte ham med argumenter. Men denne dagen skulle være en «Antirasistisk dag», og jeg synes ikke at det er riktig å bruke en slik dag til at Kleppe skal få komme frem med sitt lite tolerante budskap. Jeg antar at ASF sin intensjon var å underholde en masse øldrikkende studenter. Jeg reagerer på at et alvorlig samfunnsproblem som

rasisme blir gjort til underholdning. Det vi trenger når det gjelder rasisme er opplysende debatt og ikke sirkus! De som vet mye om dette temaet kommer mindre til orde enn de som kan formulere seg i friske vendinger, slik som Vidar Kleppe og andre politikere. Kunnskap er en mangelvare i rasismedebatten. Mener kanskje ASF at Kleppe ikke representerer ekstreme holdninger overfor innvandrere? Det er mange som er fremmedfiendtlige uten å være klar over det. Det er fremmedfiendtlig å fremheve norsk kultur som kvalitativt bedre enn andre nasjoners kulturer. Kleppe er redd for hva som skal skje med de norske verdiene hvis det kommer for mange innvandrere til Norge. I de-

REDAKTØRRYKTER OM REFORMEN I Studvest nr. 13 hadde redaktør Åbergsjord en lederartikkel, «Et rykte om reform», der hun omtaler Kvalitetsreformen og arbeidet med reformen ved UiB. Dessverre er fakta behandlet så «upresist» i artikkelen at det er nødvendig med en kommentar. Den største og altoverskyggende faktafeilen er knyttet til det som blir sagt om arbeidet som er gjort for å informere studentene om reformen. Jeg tenker ikke da på det faktum at studentene som gruppe har hatt og har tilgang på all informasjon i hele prosessen, men på konkrete informasjonstiltak. I samarbeid med NSU ble det holdt informasjonsmøte om reformen for studenter den 10. april. Videre besøkte jeg og medarbeidere fra Kontor for studiekvalitet praktisk talt alle institutter og sentra ved HF-, MN- og SV-fakultetet i januar og februar og orienterte om arbeidet med Kvalitetsreformen, og der inngikk møte med studenter i programmet. Og mens Åbergsjord satt og skrev sin lederartikkel, var brev om reformen på veg fra Viserektor til hver enkelt student ved UiB. Endelig har informasjon om reformen vært tilgjengelig på nettet i lang tid, så lett tilgjengelig at til og med utrente finner den med letthet på UiBs hjemmeside under lenken Kvalitetsreformen. Da bør det kunne forventes at dagens studenter, som har erfaring med og tilgang til nettet, også finner fram til www.uib.no/kvalitetsreformen. Der vil de konstatere at reformens hjemmeside slett ikke inneholder en jungel av dokumenter slik Åbergsjord hevder, men utvalgte sakspapirer og brev som omhandler sentrale spørsmål vedrørende reformen. Hjemmesiden har blitt oppdatert fortløpende og har derfor vært en ut-

merket informasjonskilde for alle som har vært interessert i å holde seg orientert om reformen. Videre tar Åbergsjord opp utdanningsinstitusjonene tildelte beslutningsmyndighet og bruker spørsmål knyttet til bachelorgraden som eksempel idet hun i kritisk hensikt bemerker at «har du studert i tre år oppfyller du ikke automatisk kravene til å få en bachelor». Dette er et dårlig eksempel, for i så måte er det ingen forskjell på dagens ordning og den som vil gjelde når Kvalitetsreformen blir innført. I dag kan en student studere og bestå eksamener i både 5 og 6 år uten å oppnå cand. mag.-graden, men informasjon hindrer at slikt normalt skjer. Etter at Kvalitetsreformen er innført vil situasjonen for studentene faktisk bli mer oversiktlig, for studieprogrammene som er under utarbeiding, og kontraktene (utdanningsplanene, se www.uib.no/kvalitetsreformen og tilsendt brev) som studentene skal undertegne (første gang høsten 2003), vil sikre at valgte fagkombinasjoner oppfyller de kravene UiB stiller til bachelorgraden. Mot slutten av innlegget etterlyser Åbergsjord «informasjon fra Universitetet om hva som er best av cand.mag og bachelor». Hva slik informasjon skal være godt for, når universitetets eier har bestemt at cand. mag.-graden skal avvikles, kan jeg ikke begripe. Men jeg forstår at vi må informere mer om Kvalitetsreformen i flere medier og på enda flere måter, og det kan jeg love Åbergsjord vil skje, faktisk i henhold til en overordnet informasjonsstrategi.

LEIV K. SYDNES VISEREKTOR FOR UTDANNING

batten på Kvarteret sa han at han var redd for at det skulle komme innvandrere til Norge som tok seg til rette uten hensyn til noen form for moral. Å generalisere slik Kleppe gjør overfor hele folkegrupper er rasistisk. Jeg håper at neste gang ASF skal arrangere Antirasistisk dag, så vil det skje uten talerstol for den type holdninger. Hvorfor kan man for eksempel ikke invitere en som forsker på rasisme? Er det bare politikere som kan brukes i slike debatter ? I Studvest 2. mai står det at ASF er godt fornøyd med arrangementet på Kvarteret. Aksjonen til Bergen Antirasistisk Front omtales som barnslig. Å gjøre rasismedebatten om til underholdning er imidler-

tid ikke barnslig, men direkte farlig. Ja det ble sikkert solgt mye øl, og de fleste var sikkert enige etterpå om at Vidar Kleppe var ekstrem. Men hvis ASF ønsker å bidra med noe utover dette, så foreslår jeg at neste Antirasistisk dag tar opp hvorfor rasisme eksisterer, hvordan rasismen overlever, hvordan rasismen kan bekjempes og ikke minst hvordan vi kan skape et samfunn uten rasisme. Men det kan selvfølgelig hende at ASF har andre planer og heller vil invitere Jean-Marie Le Pen til neste år!

ÅSMUND RØYRVIK HOVEDFAGSSTUDENT I NORDISK OG MEDLEM AV INTERNASJONALE SOSIALISTER

UKAS LÅT

UKAS ALBUM CEX – «Oops! I did it again!»

YEAH YEAH YEAHS – «Art Star»

(Rock Action)

(Wichita/Tuba!)

Det er på høy tid vi får høre Cex morrosatiriske men dønn alvorlige toppalbum. Stemningen settes allerede fra første spor der mannen skråler i vei og klimprer på sin kassegitar som et hånlig pek mot singer/songwritertrendene, deretter setter elektronikken inn. Dette setter standarden for resten av plata også, både når det gjelder de fine melodiene og satiren.

Maken til låt med splittet personlighet har jeg ikke hørt. Du kan i det ene øyeblikket nynne til en søt melodi for så i neste øyeblikk rocke så neseblodspruten står. Nok et snotty New York band du kan legge til handlelisten.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Israelske militære aksjoner mot palestinske universiteter virker undertrykkende og er til hinder for den politiske utviklingen i området, ifølge Anne Sofie Molandsveen i SAIH.

DER STUDENT ER SYNONYMT MED TERRORIST «Utdanning er vårt viktigste våpen», sies det ofte i Palestina. Palestinerne er stolte av utdanningsnivået sitt, som til tross for 35 års okkupasjon er et av de høyeste i Midtøsten. Bare på Vestbredden finnes det seks universiteter. Men et universitet er mer enn en utdanningsinstitusjon. Universitetet er også bærer av identitet. Universitetet rommer kunnskapen om et folk og deres historie. For et folk hvor 1.2 millioner mennesker fortsatt lever i flyktningeleire er kunnskapen om hvem de er viktig. Høyere utdanning vil i de fleste tilfeller ha en positiv effekt på et samfunns toleranse og aksept for mangfold. På Birzeit-universitetet, det største og mest prestisjefylte universitetet på Vestbredden, er demokrati fellespensum for alle studenter. En kvinnelig studentpolitiker ved universitetet sa det slik: «Det er ikke bare et spørsmål om vi noen gang vil få en Palestinsk stat, det er også et spørsmål om hva

slags stat vi vil skape.» Det er der kunnskap formidles, drøftes og utfordres at grunnprinsippene for en fremtidig palestinsk stat blir lagt. I dag står israelske tanks rundt universitetet i Birzeit. Veiene er sperret. Det blir trolig ingen eksamen dette semesteret. Vårterminen som skulle startet i januar har foreløpig ikke kunnet begynne på grunn av den militære beleiringen. Situa-

bind for øynene, ført bort. Selv om de siste ukene har vært brutale, er vanskelighetene for studentene på Birzeit ikke noe nytt. På veiene til universitetet er det daglige militære sperringer. I mars i fjor ble det gravd en stor vollgrav på veien mellom Ramallah og Birzeit som fysisk hindrer studentene å ta seg frem til universitetet. De mange militære sperringene mellom de ulike byene

Natt til 10. april invaderte israelske styrker universitetsbyen Birzeit. Studenthyblene ble endevendt og ransaket. Ut på dagen ble elleve studenter, bakbundet og med bind for øynene, ført bort.

sjonen på studenthjemmene var prekær, med mangel på både mat og vann. Natt til 10. april invaderte israelske styrker universitetsbyen Birzeit. Studenthyblene ble endevendt og ransaket. Ut på dagen ble elleve studenter, bakbundet og med

på Vestbredden gjør det dessuten vanskelig for akademikere bosatt i andre byer å komme til forelesninger ved Birzeit. Studentparlamentet, som skulle fokusert på økt faglig kvalitet og studentvelferd, bruker all sin kapasitet på å kjempe mot vei-

sperringer og arrestasjoner av studentledere. Alle konflikter har flere sider og ingen part har monopol på sannhet eller sympati. Men vi må bevege oss bort fra de gamle kategoriene av pro-israelere og pro-palestinere. Det er mulig å fordømme israelske militære handlinger uten samtidig å være negativ til Israel i sin helhet. Nøytralitet bør man i mange tilfeller etterstrebe, men nøytralitet er også farlig. Ved å stille seg absolutt nøytral aksepterer man status quo. Slik blir nøytralitet i seg selv en opprettholder av urettferdighet. Å avstå fra å fordømme brudd på de mest grunnleggende menneskerettigheter er også et standpunkt. Det kan kanskje synes merkelig å fokusere på tapet av en eksamen i en tid da palestinerne må starte gjenoppbyggingen av sine hjem og en ødelagt infrastruktur. Men når de israelske troppene har trukket seg ut etter de siste ukers militæraksjoner,

er det viktig å huske at 82 prosent av Vestbredden og Gaza fortsatt er under okkupasjon, inkludert området der Birzeit Universitetet ligger. Fortsatt sitter studentledere i fengsel. Fortsatt kommer vollgraver og nye sperringer til å hindre studenter og akademikere i å komme til universitetet. Fortsatt vil de israelske militære sette likhetstegn mellom student og terrorist. SAIH vil uttrykke solidaritet med de palestinske studentene og akademikerne i deres vanskelige situasjon. Vi tar avstand fra all bruk av vold og krigshandlinger fra alle impliserte parter og vi krever at norske myndigheter stiller krav til Israel om å respektere FNs Sikkerhetsråds resolusjoner og avslutte okkupasjonen av Vestbredden og Gaza. «Utdanning er vårt viktigste våpen» sies det ofte blant palestinerne. Slik kan det å hindre et folks utdanning også bli et virkemiddel til undertrykkelse.

LYSTEGNING SKEIVE DAGER Foto: ÅSTA YTRE

APROPOS BALLEN ER VOND Jeg husker det som om det var i går. Det er en varm og disig sommerkveld. Bak meg hører jeg stemmer, foran meg er alt bare grøt. Jeg prøver å se ut vinduet, men det er nytteløst. Øynene mine er fulle av tårer. Det er slutt. Over. Finito. Jeg er utrøstelig. Forholdet var lidenskapelig, sexy, frekt og betingelsesløst. Jeg var bare 11 år, og hadde for første gang opplevd hvor vond verden kunne være. Min første forelskelse sluttet ikke slik den skulle. De som kjenner meg, tror nok at jeg snakker om en jente nå, men det gjør jeg ikke. Langt, langt ifra. Jeg snakker om 22 menn. Jeg snakker om Baggio, Schillaci, Giannini, Donadoni, Serena og Baresi. Jeg snakker om hælspark, tunneler, bananskudd og brassespark. Jeg snakker om Italias lag i fotball-VM i 1990. Italia har akkurat blitt slått ut av Argentina i semifinalen. Fra et VM Italia skulle vinne. Italia var mitt lag. Donadoni og Serena brente sine straffer. VM er over, for både min og Italias del. Etter den dagen har ikke fotball vært det samme. Det virker kanskje tåpelig, men jeg var faktisk knust den gangen. Selvfølgelig gikk det over da jeg regnet sammen alle resultatene i VM og ved hjelp av enkel matematikk oppdaget at Italia hadde vært det beste laget i VM. Italia var min verdensmester. Jeg skal ikke begå en Nick Hornby og si at dette er det vondeste jeg har opplevd. Italias tap kan ikke sammenliknes med å miste den første katten min. Men det jeg egentlig vil si, er at nå begynner det igjen. Fotball-VM sparkes i gang om to uker. Dessverre føler ikke jeg den samme lidenskapen lenger. Kapitalkreftene rår. Arne Scheie er borte, følelsene er borte og de lagene som spiller underholdende fotball er borte. Du tror vel ikke det er tilfeldig at Nederland ikke er med i VM? De ble straffet for sin attraktive fotball. Det er kynisk fotball som gjelder nå. At Norge ikke får være med viser bare at det fremdeles er litt rettferdighet igjen i fotballens verden. Nå, 12 år senere, syns jeg det er godt å vite at jeg blir rørt av ting, selv om det var av det italienske fotballandslaget. I sommer, derimot, må jeg lete etter andre ting som kan røre meg. Fotball-VM sendes på betal-tv, men det driter jeg egentlig i. Ståpikkfotballen har tapt for rævvafotballen. I stedet spiller jeg heller ball på løkka med kameratene mine. Akkurat slik jeg gjorde mesteparten av VM-finalen i 1990.

S TROND ANDERS FOSSUM

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.

ONSDAG 8

FREDAG 10

LØRDAG 11

Å BYGGE BY

FILM: JESUS AV MONTREAL

JAZZCRAWL

Samfunnet, Teglverket, 19.15

Forbundet, Allégt. 40, 19.30

FUGLENES REISE VT, Teaterloftet, 20.00

LADY OG LANDSTRYKEREN Cinemateket, USF, 19.00

SOSIALISTISK KULTURAFTEN NKU, Storelosjen, 20.00

Samfunnet, Kvarteret, 21.00

STUDENTKRO M/WEEZER RELEASE Hulen, 22.00

TIRSDAG 14

POPIUM ASF, Teglverket, 22.00

AMARCORD Cinemateket, USF, 21.00

Hulen, 22.00

TORSDAG 9 RF, Teglverket, 21.00

ESN, Speilsalen, 18.00

JUNGELBOKA Cinemateket, USF, 19.00

UGRESS

COFFEE-HOUR

SØNDAG 12 DATAROCK

FELLINI SATYRICON Cinemateket, USF, 21.00

UKAS FJES

reikestolen

EIN GONG FOR ALLE! Preikestolens redaksjon innser nå at om det noen gang skal bli klart for studentene hva kvalitetsreformen i høyere utdanning egentlig går ut på, er vi nødt til å komme på banen. I den anledning har vi oppnevnt en komité som skal utarbeide en plan for utforming av en overordnet informasjonsstrategi. Komiteens leder opplyser at planen nå ligger klar i én original og fire karbonkopier med gjennomslag og vannmerke på bunnen av papirhaugen på pulten hennes. Nå har det hittil ikke lykkes vårt lavinehundteam å grave den fram fra nevnte papirberg, så vi har måttet nøye oss med opplysninger fra Utdannings- og forskningsdepartementets desinformasjonsavdeling. De har opplyst oss om følgende:

Hvis studiet ditt er akkurat det samme som før reformen, bortsett fra at du får ett år mindre å gjøre det ferdig på, heter det fordypning. Fordypning er jævlig bra. Om du krysser enkelte fag fra HF med de rette fagene på Mat. Nat., får du full jackpot og får være med Per Ståle Lønning på fisketur. Krysser du derimot feil HF-fag med feil Mat. Nat.-fag, som for eksempel Midt-Østenstudier og mikrobiologi, havner du i buret, og må levere fra deg alle studiepoengen du har oppnådd så langt. Hvis du greier å uttale «kvalitetsreformen» uten et ironisk tonefall, får du automatisk 200 studiepoeng og kan rykke videre til mastergradsstudiene. Vil du lese mer, kan du prøve å finne følgende nettadresse: http://www.2(tm)xxxsikkerhetskontroll.com.no/kvalitetsr%(c)^[eform]/htm. Hvis du har det rette passordet, da.

Navn: Evil Tordivel (31) alias Petter Alexander Olsen Aktuell fordi: Psykologstudent som skal bruke sommerferien til å slappe av og lage debut-CD. Tekst: INGRID ÅBERGSJORD / Foto: ÅSTA YTRE

- Verdens største musikkavis, NME, har plukket deg ut som ett av seks navn fra Norge de har tro på i år. Hvordan er det? - Det er kult det. Det var nok Eirik (i Kings of Convenience red.anm.) på kullet sin fortjeneste. Han har en pressekontakt i England som jobber gratis for meg. Den internasjonale platebransjen er en råtten industri. Du må kjenne de riktige folkene for å komme i de store avisene. Musikkmiljøet i Bergen er ikke slik. - Surfer du på bergensbølgen? - Nei. Jeg hadde lenge mye kontakt med blackmetal-miljøet i Bergen som var ganske stort, uten at noen så ut til å bry seg om det. Men du får noe ekstra ved å være på Tellé. Det plateselskapet har jo fått et bra navn etter hvert. - I fjor høst kom du med en EP på åtte spor som fikk ganske god kritikk. Når kommer den nye CD-en? - Den kommer enten tidlig i høst, eller rett over jul. - Hvordan vil den skille seg fra EP-en? - Det blir ordentlig lyd! Sist var lyden eksepsjonelt dårlig. Veldig lo-fi. - Det stod i en plateanmeldelse at du var rufsete. - Jeg er rufsete og blander det som er stygt og fint, men nå gjør jeg det med litt bedre utstyr. - Hvor tar du inspirasjonen fra? - Det er ikke noe annet enn «good-old» arbeid. - Så hvem som helst kan gjøre det? - Du sitter og pøser på med ideer og ser om det blir noe av. Jeg har alltid holdt mye på med musikk. Det er først i det siste jeg har fått eksponering. - Har du spilt mange konserter? - Nei, bare én på Verftet under Dugnad. Da var jeg rimelig nervøs. Det var stapp fullt og jævlig, fordi uansett hvor jeg så, var det noen som stirret tilbake. Jeg har fått beskjed om at hvis det skal bli noen flere skiver så må jeg finne meg i å spille konserter.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206