Studvest 2002 15 by Studvest

STUDVEST

NOREGS MEST KVALITETSREFORMERTE

VEKE 20

STUDENTAVIS

ONSDAG 15. MAI 2002 – NR. 15 – ÅRGANG 57 – WWW.STUDVEST.NO

Clemet avviser NHH-favorisering Foto: ÅSTA YTRE

Fleire kilder meiner at Noregs Handelshøgskule (NHH) har fått unntak for den nye gradsstrukturen i «kvalitetsreforma» på grunn av skulens sterke stilling internt i regjeringa. Arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman har vore rektor ved skulen, mens både Kristin Clemet og Kristin Krohn Devold har vore elevar. – Eg har ikkje eingong prata med Victor D. Norman om denne saka, seier utdanningsminister Clemet, og nektar for at hennar forhold til skulen har noko å seie for regjeringa sitt forslag.

SIDE 6

Narkolys kamuflerar blodflekkar

Dei nye, blå narkolysa som er installert på toaletta i Realfagbygget, støyter ikkje frå seg narkomane. Istaden blir det vanskelegare for vanlege toalettgjestar å oppdage blodflekkar på toaletta. SIDE 5

Ukår for kritikk

Arild Linneberg er uroa for fagkritikken sine kår. Han meiner at «kvalitetsreforma» kan kome til å undergrave desse kåra enno meir. Men løysinga på dette trur han studentane må kome med sjølve. SIDE 18

Foto: SILJE B. RISHOLM

Flaggermusikk

LOV OG LITT RETT På jussformidlinga har mellom anna Kent Solvang og Kent Andre Johannesen flusst å gjere, og plassen er det trongt om. Likevel fekk vi kome på besøk.

MIDTEN

Det skal vere glitrande kjolar og full festmundur når studentar ved Griegakademiet set opp operette for fyrste gong. Under festspela skal dei framføre ei akt frå «Flaggermusa» av Johann Strauss. Der spelar Kristin Mulders Steine Soldal og Sveinung Hølmebakk (biletet) ekteparet Eisenstein, som vert offer for intrigespel. SIDE 8

SIDE 2 15. mai 2002

KULTURREDAKTØR: Erling Garatun studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) FOTOREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Åsta Ytre 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) NYHENDEJOURNALISTAR: FAX: 55 32 84 05 Hanna Norberg ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad Ingrid Åbergsjord Silje Dyregrov Roald Ramsdal NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas Åge Avedal

STUDVEST

Jørgen Eide Gard Hopsdal Hansen Stine Helgesen Linda Nødseth Agnes Aaby Hirsch Hedda Lunder Bredvold Cesilie Frøland KULTURJOURNALISTAR: Rolf Eldevik Trond Anders Fossum

Bjarte Brandal Gry Solstad Beate Magerholm Raymond Tungesvik Egil Skogseth Mia Gill Elisabeth Hægeland Bjørn T. Bøe Karl Erik Bernt Einar Bjørshol Anne Klepsland Simonsen Torbjørn Årsland

Vidar Gudvangen FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Petter Franer Silje Risholm Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Ellen Bruzelius Backer Anne Brun Mari Sundsbø

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Cecilia Helenius Øystein Vidnes Tormod Strømme

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

FOTOSATS: Grafisk Forum

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

TRYKK: Mediatrykk

MON PLAISIR. SK107 flyr som en torpedo, lander ålreit, men bremseeffekten var ikke noe å skryte av.

OVER STOKK OG STEIN – VI HAR HELDIGVIS IKKE OPPLEVD NOE HÆRVERK ELLER ØDELEGGELSER ENNÅ, FORTELLER SERVICEMANNEN MENS HAN VISER MEG HVORDAN MAN LØSER UT EN AV DE NYE BYSYKLENE. JEG FÅR KLUMP I HALSEN, MEN SIER NOE SÅNT SOM AT FOLK JO STORT SETT ER GREIE. Tekst: GARD H. HANSEN gard_hansen@yahoo.com Foto: PETTER FRANER petter.franer@student.uib.no

BYSYKKEL. Tilbake i sitt rette element. Mye tyder på at bysyklene ikke er laget for byfjellene.

Lars Gustavsen liker å sykle fort i bratt og ulendt terreng. Han skal hjelpe oss med å se hvordan de urbane raringene duger i nedoverbakke. Han velger seg sykkel 107, og vi går i retning Fløyen. BEST I PREPARERT LØYPE

JACKASS. Vennligst, vær så snill, ikke prøv dette hjemme. Bruk ihvertfall din egen sykkel. 2

– Plast og estetikk er nok satt foran gode kjøreegenskaper, mener Lars. Men han roser den korte svingradiusen som sikkert er fin i store folkemengder. Ellers gir de glatte hjulene god fart på asfalt, men er dårlige på grus. – I terrenget blir det nok som miniski på holkeføre, mener Lars.

UTFOR UNPLUGGED

Traseen ved Tippetue som var Norgescupløype for utforsyklister i 2000 er pokker så bratt og kronglete. Svære røtter og skarpe steiner ligger og slenger over alt. – Det er et slags Jackasselement i dette. Det er jo litt «old-school» å sykle downhill uten dempere og skivebremser, forteller han før han gir gass mellom trærne og tar bysykkelen med i et byks over en steinhelle. Det går bra. Nede i bebyggelsen gjenstår en siste disiplin – Bigjump. Flight 107 setter fart og flyr i en fin bue noen meter over et bratt unnarenn av gress. Ikke prøv dette selv! Nedslaget sitter fint, til stående applaus fra noen unge grillere, men ferden ender

ikke før både flight og passasjer tumler rundt i gresset. – Au, hyler Lars, og holder seg for skrittet. – Jeg knakk bare styret, forsikrer han... – Nei, jeg tok visst setet også. Veldig dårlig gods i den styrestammen forresten, konkluderer Lars, før vi triller hjem til stativet utenfor rådhuset. S

BYSYKLER For 100 kroner kan du kjøpe bysykkelkort. Da kan du låne en artig, liten sykkel i tre timer om gangen. Sykkelen skal brukes på asfalt, og leveres tilbake som du fant den.

KOMMENTAR

L LEIAR

ALL PR ...?

15. mai 2002

Det slutter ikke å storme rundt Akvariet i Bergen. Det viser seg at anmeldelser, pinlige tabber og skandaler følger hverandre i et eneste stort fjellras. Fra åpen himmel. I 1999 ble Akvariet i Bergen anmeldt av Tollvesenet for å ha brakt silkeaper inn i landet. Silkeapene var en del av Akvariets nye regnskogsutstilling. Muligens var det ren og skjær flaks for Akvariet at saken støvet bort blant politiets papirer. I september 2001 ble Akvariet igjen anmeldt, denne gang av NOAH og Tollvesenet, for å ha smuglet farlige gift- og kvelerslanger fra Italia uten å ha papirene i orden. Lasten inneholdt 35 kvelerslanger, og var en del av en slangeutstilling som skulle få Akvariets økonomi på fote igjen. Det endte i mer trøbbel enn inntekt – slanger døde på direktørens kontor, og direktøren måtte starte på ny bestillingsrunde. Resultatet ble enda en skandale – et sted ble det gjort en feil. Rød tomatfrosk hadde ingen bestilt. Og

heller ikke kubansk krokodille. Dessuten stod noen av disse dyrene i fare for å bli utryddet. Direktoratet for Naturforvaltning ga klar beskjed om at disse dyrene hadde ingenting på Akvariet å gjøre. Enda en gang forelå anmeldelse på politikontoret. Det helt nyeste er rabalderet rundt direktørens førtiårsdag. Saken er trolig overdimensjonert, men pinlig likevel. En kollega har vasset naken i et akvarium. To ansatte har badet med selene, kommer det fram i BT. Og hva er det vi bergensere sitter igjen med etter alt oppstyret? Et vagt minne om røde tomatfrosker, krokodiller og fyllebading med seler. Fest og moro på Akvariet i sene nattetimer. Smugling og papirer under bordet. Man må nesten spørre seg om vi ikke har blitt grundig lurt av en vellykket PRjippo fra Akvariets side.

CESILIE FRØLAND Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

KULTURBLIKK BLIKK

TENNERS GNISSEL INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLIG REDAKTØR

I elleve år har Universitetet i Bergen kjempet for å få nytt odontologibygg. I forrige uke falt planen i grus for denne gang. Da foreslo regjeringen å opprette tannlegeutdanning i Tromsø i stedet. Det er forståelig at odontologimiljøet i Bergen er skuffet. Nå må de jobbe videre i nedslitte lokaler hvor kapasiteten er sprengt. Problemer med helse, miljø og sikkerhet for studenter og ansatte er et problem. Sjefen for odontologiutdanningen i Bergen, frykter også at tilbudet i Bergen skal bli overflødig når Tromsø kommer i gang i 2004. Dette virker som krisemaksimering all den tid beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at 1.200 tannlegestillinger vil stå tomme i 2010,

dersom ingenting blir gjort. Bergens universitetsdirektør, Kåre Rommetveit, mener at regjeringens prioritering utelukkende er gjort av regionalpolitiske hensyn. Dette er imidlertid ikke et hensyn å kimse av. For det er nettopp i NordNorge mangelen på tannleger er størst. Verst er det i Nordland fylke, der hver tredje tannlegestilling står tom. Tidligere erfaringer fra Universitetet i Tromsø viser at 80 prosent av medisinstudentene med nordnorsk bakgrunn forblir i landsdelen dersom de studerer i Tromsø. Bare 40 prosent av studentene med tilsvarende bakgrunn vender tilbake hvis de studerer sørpå. En høringsuttalelse fra fylkestannlegen i Oppland var en av

de mest positive til å etablere et nytt studium i Tromsø. De kandidatene som er uteksaminert i Tromsø, og som ikke slår seg ned nordpå, har en større tendens til å slå seg ned i andre deler av distrikts-Norge enn kandidater som er utdannet i for eksempel Oslo. Men tannlegeforeningen har et godt poeng når den hevder at det vil bli svært vanskelig å rekruttere lærerkrefter til Tromsø. Allerede i dag er det vanskelig å rekruttere personell til de vitenskapelige stillingene i odontologi i Norge. Og det fins en smertegrense for hvor små miljøene kan bli, før de blir for svake. Svake fagmiljø er ingen tjent med. Det vil hele landet tape på over tid. S

SJARMEN I BEHOLD Vi lever visstnok i en tid der alt skal gå fort, hvor man leser aviser på internett og hovedsaklig kommuniserer via SMS. Jeg vet ikke helt om denne beskrivelsen passer til min verden, men uansett er det slik samfunnet, satt på spissen, blir framstilt. Som en motvekt har jeg tenkt å bruke kulturblikket denne uka til å prise noe som har eksistert så lenge jeg har levd, som jeg håper alltid vil bestå og som har klart å følge med inn i denne nye tiden uten å miste sitt særpreg. Det skal handle om biblioteket. En jeg kjenner sa at å komme inn i et bibliotek nesten var som å komme inn i en kirke. Det er en ærverdig stillhet der, man lister seg rundt og hvisker til hverandre, og det er noe andektig over så

mye visdom, kunnskap og kreativitet samlet på ett sted. Å gå på biblioteket er noe mange av oss har gjort mer eller mindre jevnlig siden vi var små. Og som oss har biblioteket utviklet seg. Før fantes informasjon om bøkene i håndskrevne arkiv, nå finnes alt på data. Det har fått internett til låns, lydbøker, filmer og i Bergen til og med cd-er. Men selv om biblioteket har utviklet seg har det ikke mistet den gamle sjarmen. Det er fortsatt like stille og ærverdig. Det eksisterer kun for at vi skal kultivere oss helt gratis. Det eneste det krever til gjengjeld er at vi skrur av mobiltelefonen mens vi er der.

S GRY ASP SOLSTAD Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon

NYHENDE

NY VANNLEKKASJE

UNDERSLAGSDØMT

Mandag oppsto det en ny vannlekkasje i det gamle BT-bygget i Nygårdsgaten. Denne gangen var det et vannrør i fjerde etasje som sprang lekk. Vannet har rent ut i korridoren og ned i trappegangen, melder På Høydene. Eiendomsdirektør Martha Knapskog Skauge ved UiB sier at man nå skal sjekke om lekkasjen har forårsaket fuktskader under gulvbelegget og oppover veggene, men understreker at dette er en mye mindre vannlekkasje enn sist, da hele underetasjen i SV-bygget ble overrislet.

En tidligere tillitsvalgt i Studentenes musikkforening i Stavanger er dømt til syv måneders fengsel for underslag fra foreningen. Det melder studentavisa Hugin. De 373.000 kronene mannen har svindlet til seg må tilbakebetales til foreningen. Underslaget pågikk i tidsrommet fra januar til september 2000, og ble oppdaget for et drøyt år siden ved en rutinekontroll. Foreningen baserer seg på dugnadsdrift, og har en totalomsetning på rundt to millioner kroner årlig.

15. mai 2002

Reelle valg på Kvarteret For første gang på over to år hadde forsamlingen et reelt valg til Kvarterstyret. Dette skjedde på søndagens generalforsamling på Kvarteret.

FAKTA: De siste årene har Kvarteret hatt store problemer med å få kandidater til sentrale tillitsverv: Her er en oversikt over litt av det som har skjedd på Kvarterets mange generalforsamlinger (GF):

Tekst: ROALD RAMSDAL rramsdal@hotmail.com Foto: Arkivfoto

- Glimrende, sier John Myraunet, informasjonsansvarlig i Kvarterstyret. - Det er flott at folk stiller til Kvarterstyret. De to siste årene har vi hatt problemer med å skaffe folk. Nå er vi for første gang på lenge fulltallige, legger Myraunet til. Kvarteret har i lengre tid slitt med rekrutteringen til styret. Dette har gått ut over driften. I et intervju med Studvest i februar sa Erlend Torsvik, leder på kvarteret følgende om tilstanden: «Situasjonen er dramatisk i den forstand at vi ikke har overskudd til å utvikle driften, men kun har tid til forefallende arbeid». I dag ser han lysere på fremtiden. - Jeg er fornøyd med valget på generalforsamlingen. Nå håper jeg at vi får gjort mer arbeid siden Kvarterstyret er fulltallig, sier Torsvik nå som trenden har snudd. Også Myraunet er optimistisk. Han ser for seg at det vil bli mindre press på folk lenger ned i systemet og raskere saksbehandling i styret. Det var tilsammen seks kandidater til de fire vervene i styret. Henrik Ciekals, Guri Idsø Viken, Øystein

Ekstraordinær GF 10. mars 2001 Studentersamfunnet, Aktive studenters forening (ASF) og Realistforeningen (RF) stiller mistillitsforslag mot hele Kvarterstyret. Forslaget faller. Ekstraordinær GF 26. september 2001 Kun en kandidat til vervet som Kvarteret-leder. Ordinær GF 14. november 2001 En kandidat til vervet som Kvarteret-leder. Vedkommende krever over 50 prosent flertall. Han blir ikke valgt og Kvarteret står uten leder.

FORNØYD. Kvarteret-leder Erlend Torsvik er fornøyd med at den siste generalforsamlingen fikk et reellt valg mellom styremedlemmer, og at Kvarterstyret endelig er fulltallig. Slørdahl Hjertvik og Marthe Lillefjære Andersen ble valgt inn

som styremedlemmer. S

Ekstraordinær GF 2. februar 2002 Nytt ledervalg med kun en kandidat. Vedkommende blir valgt. Samtidig står en rekke styreverv tomme og det er snakk om endringer i driften.

Trenger flere øvingslokaler - Mannskoret Arme Riddere er ikke den eneste studentorganisasjonen som mangler øvingslokaler, sier kollegierepresentant Tarjei Ytrehus Bjørkly ved UiB. For å løse problemet åpnes nå UiBs auditorier for øving. Tekst: JØRGEN EIDE vekke@hotmail.com Arkivfoto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

- Hvis Bergen fortsatt skal ha det beste studentkulturtilbudet i Norge, har UiB et ansvar for å gi studentene et godt tilbud, sier Bjørkly. Problemet med øvingslokaler ble nylig tatt opp i Kollegiet, og Bjørkly håper at UiB snarest finner ut hvilke auditorier som kan brukes som øvingslokaler til studentene. KINO FJERNES?

Kollegiet vil få en sak til behandling til høsten, der det vil bli beskrevet 4

hvilke auditorier som kan brukes til hvilke formål. DAK-representanten ønsker derfor innspill og gode ideer fra studentene om hvilke lokaler som trengs. - Tror du det nye studentsenteret vil gi plass til studentkulturen, når det kommer? - Jeg håper virkelig at man ikke bare setter av penger til idrettstilbud, men også støtter opp om andre kulturtilbud, sier Bjørkly. Slik det ser ut i dag ser det imidlertid ikke lyst ut for et mer variert kulturtilbud på det nye studentsenteret. Kollegierepresentanten forteller han nylig hørte at kinomuligheten på Studentsenteret kanskje må fjernes.

ØVINGSREDDER. DAK-representant Tarjei Ytrehus Bjørkly håper UiB snarest finner ut hvilke auditorier som kan brukes av studentorganisasjoner til øvingslokaler.

- FOLK MÅ SNU I DØREN

Hos Kvarteret får vi bekreftet at etterspørselen etter ledige lokaler er stor. - Folk må snu i døren. Dette

gjelder spesielt på kveldstid, på dagtid er det mer plass, men da driver de fleste med andre ting, sier Deon Lee som er ansvarlig for lokalene på

Kvarteret. For de som ønsker øvingslokaler på Kvarteret til høsten går søknadsfristen ut 15.juni, kan Lee fortelle. S

NEWS NHH OFF THE HOOK

Many experts and various educational institutions have been critical towards the decision to give the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) an exemption from implementing one of the educational reforms which calls for new degree system based on a three year Bachelor’s degree and a two year Master’s degree. NHH is the only business school in Norway asking for an exemption, and much speculation surrounds NHH’s relationship to several sitting government cabinet members, many of whom are NHH alumni. -This is unfounded. The reason why we decided to give NHH an exemption is that the underlying principle behind the reform is to get students through their studies as quickly as possible. Therefore, studies shouldn’t be lengthened. We have many applicants, and those who have completed their studies are in high demand. The program works fine just as it is, and shouldn’t be changed, says Minister of Education Kristin Clemet. This line of reasoning is hard to swallow for The Norwegian Association of Business Graduates (NSF). -This goes against all international trends. We highly recommend implementing the Bachelor’s and Master’s system for all business degrees, which has become the international standard, says NSF expert Henning Lund.

BLUE LIGHTS

The blue lights installed to discourage drug addicts from using the restrooms in the Maths and Sciences Building seem to have had no effect. The intention was that blue light would make it difficult for heroin addicts to find their veins. Addicts have overcome this problem by marking the point to be injected with a pen before entering the restroom. The only real consequence is that spots of blood on the toilet-seats are now harder to see. The problem of IV drug addicts using UiB facilities to inject themselves is still immense. They simply have no where else to go. Many students are reluctant to use the restrooms. -An electronic card key system is to be introduced next fall, though this may not help much. The building may have to be locked around the clock, says vice-faculty director at Maths and Sciences, Siri Jansen. The introduction of facilities addicts could use to inject drugs in has been hotly debated in Norway. However, the Ministry of Social Affairs has decided that no such facilities will be allowed, citing that this might signal a step towards legalization of drugs. RUSSELL SHULER

OVERVÅKER UTENLANDSSTUDENTER

UIO SLAKTES

Fredag bekreftet USAs justisminister John Ashcroft at amerikanske myndigheter utvikler et system på internett for å ha kontroll over utenlandske studenter i USA. Det melder Nettavisen. Systemet skal gi myndighetene effektiv kontroll over studentene, og er en del av tiltakene som settes i verk etter terrorangrepet 11. september. Tre av de 19 kaprerne som utførte aksjonen, oppholdt seg i USA på studentvisum.

Universitetet i Oslo (UiO) blir slaktet i en ny evalueringsrapport fra en ekstern komite. Dårlig kvalitet på undervisningen, mangelfull oppfølging av studentene og for lite forskningsaktivitet er noen av aspektene UiO blir kritisert for, melder Universitas. Rapporten peker også på at UiO ikke lenger er Norges ledende universitet, men er passert av de andre norske universitetene på flere områder. Den endelige rapporten blir lagt frem 15. mai.

Blålys uten virkning Forsøkene med blått «narkolys» på Realfagbygget viste seg å være feilslåtte. Det blir vanskeligere å se blodflekkene på toalettsetene, mener fagutvalgene ved geologi og kjemi.

slik at kun de med nøkkelkort får adgang. - Mulighetene er der, men det vil bli svært mye manuelt arbeid, sier Strøm. Strøm legger til at stenging kan bli vedtatt, men man må først se hvordan kortsystemet fungerer.

Tekst: JØRGEN EIDE vekke@hotmail.com Foto: ANDREAS HELLESØY andreas.hellesoy@fi.uib.no

Problemet med narkomane som setter sine sprøyter på UiBs toaletter er fortsatt stort. Jevnlig blir nye steder oppsøkt av narkomane som ikke har andre steder å sette sine doser. På Realfagsbygget har har man nå forsøkt å bli kvitt de narkomane. I et brev til matematisk-naturvitenskapelig fakultet (MN) angående toalettforholdene på Realfagbygget, forteller Kjemisk og Geologisk fagutvalg at studenter kvier seg for å oppsøke toaletter i underetasjen på realfagsbygget. Utenom det daglige vaktholdet ble det nylig tatt i bruk blått lys, som skal gjøre at de narkomane ikke skal finne blodåren når de setter sprøyten. Dette ser ikke ut til å ha noen virkning. - VANSKELIG Å SE BLODFLEKKER

- Dette tiltaket har nesten virket mot

IKKE SPRØYTEROM

HJELPER IKKE. Toalettene på Realfagsbygget ble utstyrt med blått lys for å hindre sprøytenarkomane i å bruke fasilitetene. Dette hjalp ikke. sin hensikt. De narkomane fortsetter å sette sprøyter, men det er blitt vanskeligere for studenter å se blodflekkene på toalettet, skriver fagutvalgene i brevet. - De tegner på det stedet de skal

stikke før de går inn på toalettet, sier assisterende fakultetsdirektør ved MN, Siri Jansen. Hun synes problemet er vanskelig å bli kvitt. - Fra høsten får vi nøkkelkort, men spørsmålet er om dette hjelper.

Forbrukerrådet om Kilroy-saken:

Norden på Landås rundt lærerutdanningen, og statsråden var svært klar på at utdanningen av lærere er en viktig oppgave for utdanningssektoren i Norge i årene fremover. - Vi må stille krav til lærerne, men ikke bare til lærerne, hvis vi skal bygge en god skole. En god skole er basisen for utdanningsreformen som vi nå skal gjennomføre, sa Clemet, og høstet anerkjennende nikk fra fagpersonene i salen. IKKE ÅPENT

- Det kongelige bryllupet ble

Nummedal sto for den høytidelige

ÅPNET. Statsråd Kristin Clemet og HiB-rektor Karl Olav Nummedal åpnet huset for 150 konferansedeltakere tirsdag.

lagt til Trondheim. Det er derfor Bergen har fått den nordiske lærerutdanningskonferansen, sa utdanningsminister Kristin Clemet lattermildt på HiB Landås tirsdag. Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

Clemet og rektor Karl Olav

åpningen av konferansen, godt hjulpet av et jazzband. Over 150 lærere og andre interesserte var til stede da konferansen åpnet. SPRER KUNNSKAP

Konferansen arrangeres annethvert år, og ble forrige gang holdt i Nuuk på Grønland. Målet er å få spredt kunnskap, engasjement og ideer

Vi må kanskje stenge bygget hele døgnet, sier Jansen. Rådgiver Geir Strøm har ansvaret for innføringen av de nye kortene. Han ser det heller ikke som enkelt å stenge fakultetet hele døgnet,

Sprøyterom har lenge blitt diskutert her i byen, og i resten av Norge. Sosialdepartementet bestemte nylig at ingen byer får lov til å tilby et slikt tilbud til de narkomane. Innføring av sprøyterom kan oppfattes som et skritt mot legalisering, og dette gjorde at departementet sa nei til tiltaket. Strax-senteret jobber på heltid med de narkomane. Leder Anne Loennechen har gjennomført en undersøkelse blant 300 brukere av senteret. Der kom det frem at de narkomane ønsker seg et sprøyterom. - Tror du blått lys hjelper UiB? - Nei, hvis en narkoman vil sette en sprøyte er det ikke noe problem, det blir bare mer gris, sier Loennechen. S

Konferansen varer frem til 16. mai, og er en av de største utdanningskonferansene i Bergen i år. Både førskolelærer- og lærerutdanningen blir satt på agendaen, men seminaret er ikke åpent for de nær 2000 lærerstudentene som til daglig holder hus på Landås. - Mitt mål som statsråd er å gi et lite bidrag til en økt kvalitet i hele forsknings- og utdanningssektoren. Da blir lærerutdanningen dobbelt interessant i denne sammenhengen. Skal vi satse på skolen, må vi satse på lærerne, proklamerte Clemet under åpningen. S

- Kunden bør klage - Jeg vil anbefale Hege Eikeland å klage Kilroy inn for flyklagenemda, sier juridisk ekspert hos Forbrukerrådet. Tekst: INGRID ÅBERGSJORD Ingrid.Abergsjord@student.uib.no

- I utgangspunktet er den første avtalen mellom Eikeland og Kilroy bindende, selv om selskapet har gjort en feil, sier spesialist på passasjerrettigheter, Jon Lange i Forbrukerrådet, til Studvest. Men han fremholder at dette er en åpen sak. - Dersom det første tilbudet Eikeland fant på Kilroys nettsider var mye lavere enn det hun fant alle andre steder, så burde hun kanskje fått en mistanke om at det var en feil, og da er ikke saken hennes like sterk, sier Lange. Eikeland sier til Studvest at hun reagerte på at prisen var lav, men siden Kilroy har reklamert for en del billige turer, tenkte hun at dette også var et slikt tilbud. Da hun var innom kontoret i Bergen to dager etter at hun hadde sendt bestillingen, nevnte hun at det var et godt tilbud, og fikk til svar at «det var en

bra pris hun hadde fått». - Jeg synes det er merkelig at Kilroy ikke reagerte selv på at prisen var feil hvis det var så tydelig, sier Eikeland til Studvest. Hun har ikke bestemt seg om hun vil klage til flyklagenemda. - Nå har jeg slått denne saken litt fra meg, men jeg bør kanskje gjøre det likevel, sier Eikeland. S DETTE ER SAKEN:

UiB-student Hege Eikeland kom på Kilroys hjemmesider over en flybillett til 3540 kroner per person til San Diego i USA. Da Eikeland skulle betale billetten, krevde Kilroy at søstrene skulle betale nærmere 7000 kroner hver, noe de nektet å godta. Kilroy gikk til sist med på å tilby søstrene hver sin billett til 6000 kroner, som søstrene godtok. Kilroy mener Eikeland burde forstått at billettene var feilpriset siden de var så billige. 5

T TEMA

SLIK BLIR DU REFORMERT DEL 3

Høsten 2003 skal «kvalitetsreformen» innføres ved Universitetet i Bergen. Kvaliteten på utdannelsen din skal øke. Samtidig skal du bruke ett år mindre på utdannelsen enn i dag. Til høsten fortsetter vårt søkelys på reformens konsekvenser for deg som student.

15. mai 2002

NHH fristilles Flere utdanningsinstitusjoner og fagfolk reagerer på at Norges Handelshøyskole (NHH) slipper å tilpasse seg den nye gradsstrukturen.

FAKTA OM «KVALITETSREFORMEN»

Fag som ikke legger om til ny gradsstruktur med bachelor og master:

Tekst: KRISTIAN AAS kristian.aas@student.uib.no Foto: ÅSTA YTRE asta.ytre@student.uib.no

Jusstudiet blir redusert fra seks til fem år. Studiet resulterer i en mastergrad.

Siviløkonomstudiet slipper å tilpasse seg den nye gradsstrukturen, med en treårig bachelorgrad og en toårig påbygging til master. NHH var den eneste skolen som ønsket et slikt fritak, og flere kilder spekulerer nå i om NHHs posisjon internt i regjeringen har hatt noe å si for saken.

Medisinstudiet blir fortsatt på seks år. Graden cand.med blir opprettholdt. Profesjonsstudiet i psykologi blir fremdeles seksårig. Graden cand.psychol blir opprettholdt. Odontologistudiet kommer ikke til å bli delt i høyere og lavere grad. Graden blir en femårig master.

MYE NHH I REGJERINGEN

Utdanningsminister Kristin Clemet har nemlig selv gått på NHH, mens arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman har vært rektor der. Også forsvarsminister Kristin Krohn Devold tilbrakte sin studietid på skolen ved Breiviken. - Det er en feil påstand. Jeg har aldri snakket med Victor D. Norman om temaet. Grunnen til at vi har valgt å gi NHH fristillelse, er at reformen i størst mulig grad skal gjøre at studentene kommer raskere gjennom studiet. Dermed bør ikke studiet forlenges. Studiet har også stor søknad, og de uteksaminerte kandidatene er ettertraktet. Studiet har som sådan ingen problemer, og dermed bør man ikke gjøre noen store forandringer, sier utdanningsminister Kristin Clemet.

Norges Handelshøyskole ønsker som eneste økonomiske høyskole i Norge å beholde en fireårig siviløkonomgrad.

PROBLEMFRITT. - Siviløkonomstudiet ved NHH har ingen problemer, og bør derfor ikke endres mye, mener utdanningsminister Kristin Clemet. I STRID MED UTVIKLINGEN

Dette er en argumentasjon Norske Siviløkonomers Forening (NSF) ikke forstår. - Dette er i strid med utviklingen internasjonalt, der standarden for siviløkonomstudier utvikles mot en treårig bachelorgrad, med toårig påbygging til mastergrad, sier Henning Lund, fagsjef i NSF. Han anbefaler at stortingskomiteen omgjør regjeringens forslag 16.

mai. - Vi vil sterkt anbefale at komiteen går for en løsning med bachelor- og masterstruktur, slik det gjøres internasjonalt. Blir forslaget vedtatt slik det er formulert, vil dette legge føringer for alle skolene i Norge som tilbyr siviløkonomutdanning, sier Lund. FLERE ØNSKER UNNTAK

Høgskolen i Agder, Høgskolen i

Bodø og Handelshøgskolen BI tilbyr også siviløkonomutdanning. Ingen av disse skolene ønsker unntak fra gradsstrukturen, ifølge Universitas. Også andre fag med fireårige studieløp, som nå blir nødt til å korte ned undervisningen, reagerer på forskjellsbehandling. - Når en ser at det er mulig å få unntak, så er det selvsagt at musikk også bør unntas, sier rektor Jens Harald Bratlie ved Norges musikk-

høgskole til Universitas. Kollegierepresentant Maria Rosenberg ved NHH er imidlertid fornøyd med at det ser ut til å gå mot unntak for undervisningen ved skolen. - Jeg synes det er flott at vi kan velge mellom fire- og femårig studieløp i dag, og at vi får fortsette med dette. Jeg ser at dette kan oppfattes som forskjellig behandling av de ulike skolene, men slik jeg ser det slår kvalitetsreformen positivt ut for studentene ved NHH, sier Rosenberg. S

Hodepinebok om reformeksamen Arild Raaheim, førsteamanuensis ved det psykologiske fakultet betegner «kvalitetsreformen» som en fantastisk stor utfordring. Nå har han gitt ut bok om eksamen. Tekst: STINE HELGESEN sstinee@hotmail.com Foto: Arkivfoto

PROBLEMLØSER. Arild Raaheim vil hjelpe studentene med problemene eksamen skaper for dem. 6

- Boka er først og fremst skrevet for studenter, sier Raaheim. Med boka «Eksamen - en akademisk hodepine» ønsker han å gi studentene et dokument man kan slå i bordet med for å vise lærestedet at undervisnings- og evalueringsformene deres ikke holder mål. - Jeg har sett baksiden av medaljen og problemene eksamen skaper for mange studenter, sier Raaheim.

- MANGE FORDELER

TILBAKEMELDING ETTERLYSES

Våren 1999 var Raaheim foregangsmann for innføringen av mappeevaluering av psykologistudenter. Studentene gis her mulighetene til å ta de fem vekttallene i sosial- og samfunnspsykologi ved å levere inn oppgaver. Fordelene med et slikt alternativt eksamensopplegg er mange, skal vi tro førsteamanuensisen. - Man slipper eksamensangst. I tillegg krever opplegget at man må spre lesningen utover semesteret og slik unngås såkalt skippertakslesning like før eksamen. Et annet positivt aspekt er at man i mye større grad har kontroll med sin egen læring, påpeker Raaheim.

Responsen Raaheim har fått etter utgivelsen av boka har stort sett vært fra fagmiljøene. Matematisk-naturvitenskapelig fakultet har valgt å kjøpe inn et eksemplar til hver ansatt. - Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger fra studenter, sier Raaheim. Han synes dette er trist, men antar at dette skyldes at boka foreløpig ikke er kjent i studentmiljøet. - STOR UTFORDRING

Selv om bokutgivelsen skjer uavhengig av innføringen av «kvalitetsreformen» er bokas tema åpenbart aktuelt for fakultetene som nå må erstatte sin tradisjonelle eksamen

med nye evalueringsmetoder. Også Raaheim har sine synspunkter på reformen. - Den bør sees på som en fantastisk stor - og positiv - utfordring både for studenter og læresteder, mener Raaheim. Reformen gir muligheter til nytenkning både med henhold til vurderingsformer og undervisning, og dette vil gi studentene vanvittig mange fordeler. - Skal universitetet leve opp til intensjonene ved «kvalitetsreformen» er det derimot åpenbart at man trenger større ressurser. Forskjellen blir at ressursene nå blir brukt til læring istedenfor til kontroll av kunnskap, avslutter Raaheim. S

T TEMA

15. mai 2002

BILJAKT

Å kjøpe bil vil aldri bli ei god investering. Likevel, det å eige sin eigen bil gir den vetle ekstra fridomskjensla. Mange ventar med å skaffe sin eigen firehjular til dei er ferdigstuderte. No er vi atter ein gong inne i eksamensperioden, og om eit par månader er kanskje nettopp du på jakt etter eit fornuftig bilkjøp. KVA BIL?

Det første du bør kartlegge er kva type bil du har behov for. Mange unge byrjar karrieren som bileigar med ein mindre bil, gjerne i Golfklassen. Då får du ein litt nyare bil enn kva du truleg vil få til same pris ein storleik opp. For å unngå store reparasjonar i nær framtid bør du minimum kunne legge 70.000,- på bordet. Ein bil som har passert 200.000 km på teljaren treng slett ikkje vere noko dårleg kjøp. Jamvel er det viktig å sjekke om bilen har hatt regelmessig ettersyn (servicehefte), og be om å få sjå kvitteringar for reparasjonar. Når du har danna deg eit bilete av kva du søkjer, kan jakta ta til. For all del - hopp ikkje på det første og beste du finn. Det er kjøpar sin marknad om dagen, og det gjeld å ta seg tid til å finne eit kurant eksemplar. På Internett finn du ei rekkje gode søkjemotorar for bruktbilar. BY ELLER LAND?

Utvalet av bruktbilar er naturleg nok størst i byane, men det er slett ikkje sikkert at du gjer det beste kjøpet i ein storby. Dersom du vel å oppsøkje forhandlarar ute i distrikta, vil du truleg bli møtt med langt meir personleg ser-

vice frå seljaren. Blar du først opp nærmare hundre Munch-setlar, kan det jo vere kjekt å bli hugsa att neste gong du set beina i butikken. Ein annan ting du bør vere obs på, er at bilane på stader som Førde og Voss jamnt over har mindre rustskader enn til dømes i Bergen. Dette skuldast sjølvsagt bruken av salt på vegane. Dersom bilen du vil kjøpe ikkje er understellsbehandla med Tectyl, bør du krevje å få dette gjort utan pristillegg. Tectyl- og lakkbehandling kan spare deg for utgifter, og aukar andrehandverdien. BILLEGAST PRIVAT

Prisane vil generelt liggje lågare på den private marknaden, men kjøper du privat er også fallhøgda større. Hos merkeforhandlar vil prisen liggje noko høgare, men du får som regel minimum tre månaders garanti som ein ekstra tryggleik. Kjøper du bil til over 25.000,- bør du forlange éin månads garanti, sjølv frå private. Dersom du ikkje har kyndige folk som kan sjå på bilen, bør du forlange NAF-test eller liknande tilstandsrapport før kontrakten vert signert. UTRADISJONELT KAN LØNE SEG

Nordmenn har ofte ein tendens til å velje det trauste og trygge når dei kjøper bil. Har du derimot eit ønskje om ikkje køyre den same Golfen som naboen, er det mange attgløymde vogner på bruktmarknaden. Dette er bilar som fell utanom det typisk norske kjøpemønsteret, men som gjerne held like høg kvalitet og stan-

NOK EIT STUDIEÅR ER SNART OMME. OM EIT PAR MÅNADER ER MANGE STUDENTAR KLARE FOR ARBEIDSLIVET. ER DU EIN AV DESSE, OG I TILLEGG PÅ JAKT ETTER NY BIL SOM TAKLAR STUDIELÅNET? STUDVEST GJEV DEG NOKRE RÅD PÅ VEGEN.

dard. Franske, italienske og spanske bilar var lenge plaga med dårleg kvalitet. Utover 90- talet betra dette seg, men hos skeptiske nordmenn synest ikkje dette å ha gått inn. Resultatet er låge bruktbilprisar. Fiat Brava/Bravo, Renault Megane-forgjengaren 19, Peugeot 306, Citroën ZX og Seat Ibiza kostar det same som ein fire år eldre Golf. Ein klasse opp finn du bilar som Citroën Xantia, Volvo 440/60, Rover 400-serie og Seat Toledo til langt lågare pris enn VW Passat. Vil du likevel satse på det kjente og trygge, er det store moglegheiter for ein god handel. Markedet flaumer over av bilar som Ford Mondeo og BMW 3-serien. Renault Laguna og Opel Vectra har også stort verditap. Dersom du held deg til utgåvene før 1997, er det mykje godt å velje i frå 90-110.000 kroner. DIESEL

Mange tenkjer seg ein treig motor med alt for høg knakkande gange når dei høyrer snakk om diesel. Det er på tide å kvitte seg med alle fordomar mot den gamle oljebrennaren. Dei siste ti åra har turboteknikken revolusjonert dieselmotorane. Det er dieselteknologien som utviklar seg mest, med enorme dreiemoment, lite forbuk og meir kultivert gange. Skal du pendle, bør du derfor vurdere dieselbil. Dei er noko dyrare i innkjøp, men er samstundes ettertrakta og held seg i verdi.

til med barnevogn og har råd til eit lite billån, er det spesielt éin type bil vi vil anbefale å ta ein nærmare kikk på; dei grønskilta stasjonsvognene. Fordelen ved å kjøpe «varebil» er at du får ein stor og dyr bil til prisen av ein liten. Stasjonsvogner på grøne skilt er som regel bilar med høg naboeffekt, og vi snakkar då om Audi 100/A6, BMW 5-serie, Mercedes E-klasse og liknande. For prisar frå 100.000,- og oppover vil du då finne flust å velje i. Dette er bilar med mykje utstyr og sterke bensin- eller dieselmotorar. Mange av desse bilane er importert brukt frå Tyskland. Dette treng ikkje vere noko ulempe dersom ein saumfarer bilen grundig før kjøp. Når bilen er ti år gamal, kan du avgiftsfritt setje inn bakseta som følgjer bilen. Lykke til med handelen!

FAKTA Søkjemotorar på Internett: www.autoborsen.no www.motorborsen.no www.dinside.no/motor www.bilguiden.no www.bilnorge.no www.finn.no www.tv2.no Hjå offentlege forbrukarkontor kan du få kjøpt standariserte kjøpekontraktar for privat kjøp/sal av bil.

STASJONSVOGN MED GRØNE SKILT

Dersom du enno ikkje har rokke å leggje deg

S Tekst: VIDAR GUDVANGEN / vidar.gudvangen@stud.hisf.no Foto: ÅSTA YTRE / asta.ytre@student. uib.no

KULTUR 15. mai 2002

NY PREMIERE FOR «KRIGEN»

MILITÆRNEKTERDAG I DAG

Teaterskapets forestilling Krigen, som egentlig skulle ha premiere 4. mai, fikk premieren utsatt da en av hoverrolleinnehaverne havnet i en ulykke.Forestillingen, som Studvest skrev om 2. mai, skulle spilles i et nedlagt begravelsesbyrå og handle om to mennesker som var igjen alene i verden etter en krig. Teaterskapets leder Eivind Salen sier de tar sikte på en ny premiere i månedsskiftet mai - juni, men at nøyaktig tidspunkt vil bli nærmere annonsert.

Onsdag 15. mai er Den internasjonale militærnekterdagen. I den forbindelse arrangerer sivilarbeiderne i Bergen debattmøte og konsert på Landmark. Tema for debatten kl. 18.00 er «Militarisme og pasifisme». Debattantene er filosof Arild Haaland, flaggkommandør Jens Jørgen Jensen, journalist i Ikkevold Espen Edvardsen og leder I Hordaland FpU Ole Torbjørn Holmedal. Konserten kl. 21.00 er med Sissy Dogfish og McDolly. Klokken 11 til 16 blir det stand på Torgallmenningen, der parolen er: «Nekt militæret - få en bolle».

FLAGREMUS OG ILSKE KJETTER

OPERETTER ER INTRIKATE LYSTSPILL. DA ER DET IKKE SÅ FARLIG OM MAN LÅNER EN SANG FRA ET ANNET SYNGESPILL, ELLER DROPPER ET PAR AKTER.

«FLAGGERMUSEN» Studenter ved Griegakademiet setter opp andre akt av Johann Strauss’ operette «Flaggermusen». Regien er ved Marianne Berglöf

PRØVESALEN, GRIEGAKADEMIET 28, 29 OG 30. MAI KL. 12.00 + 30. MAI KL. 18.00

Det mener ihvertfall sangstudentene ved Griegakademiet, når de nå skal sette opp Johann Strauss’ «Flaggermusen» under Festspillene i Bergen. De har tatt seg en del friheter med stykket, som å innlemme sanger fra andre komponisters syngespill og flytte stykkets handling fremover til noe som ligner mer på vår egen tid. - Slik blir det mer forståelig for både oss og publikum, mener Kristin Mulders Steine Soldal, som spiller Rosalinde Eisenstein, en av de mange deltagerne på festen i andre akt. Andre akt er ellers alt som skal settes opp. Å sette opp hele stykket ville bli alt for omfattende i denne sammenhengen, ifølge Soldal. OPERA LIGHT

FFFSSTFFFTTFFTTF! Katteduellen er ikke skrevet av Strauss, men av Giancomo Rossini.

- Operette er en slags opera light, forklarer Soldal. - Det som skiller den fra opera er at deler av teksten skal tales, ikke synges. I tillegg er operetter kortere, så historien er mer komprimert. Mange synes dette gjør at operette er vanskeligere å spille enn opera, fortsetter hun. Historien i «Flaggermusen» er både banal og intrikat. Flaggermusen selv er en person som er ute etter å hevne en grusom ydmykelse han ble utsatt for. Derfor driver han et sinnrikt intrigemakeri for å sette sine fiender i forlegenhet. Andre akt handler om en fest som Flaggermusen arrangerer til ære for en prins, som ikke er prins, med adelige gjester, som ikke er adelige. - Men i vår versjon har vi valgt å gjøre prinsen rent stilmessig til en slags rockestjerne. Slik blir han, som forøvrig spilles av en dame, mer tilgjengelig for dagens publikum, sier Soldal. PROFF REGISSØR

Regissøren for stykket er for anledningen hentet inn fra Tyskland. Marianne Berglöf heter hun, og jobber til daglig i Karlsruhe. - Disse studentene er utrolig flinke, og de holder et svært høyt nivå, skryter hun. Det er andre gangen hun jobber med Griegakademiets studenter, og tilfredsheten later til å være gjensidig. - Vi hadde god erfaring med Marianne sist, og vi er kjempefornøyd denne gangen også. Hun er veldig flink, er Soldals kommentar. Tekst: ERLING GARATUN/erling.garatun@student.uib.no

S Foto: ÅSTA YTRE/asta.ytre@student.uib.no

ROCKEPRINS. Autografskriving er en stjernes tunge plikt.

METALL PÅ HULEN

KVARTERET I TIDEN SOM KOMMER

24. mai gjester svenske LOK Hulen. Ikke akkurat det mest intellektuelle harde bandet fra Sverige de siste årene, men de har iallfall jobbet seg opp en solid fanskare på grunn av sitt aggressive og overbevisende sceneshow. Dagen etterpå, 25. mai, kommer black metals svar på D.D.E. til Hulen, selveste Dimmu Borgir. Hardt og kommersielt.

Kvarteret kan blant annet by på Maria Solheim, Norges nye stjerneskudd innen singer/songwriter-sjangeren. Hun tar med seg bandet sitt til Kvarteret 24. mai. Fire dager senere, 28. mai, kommer hip-hop-veteranene i De La Soul til Kvarteret. Glad i god hip-hop? Da bør du kjenne din besøkelsestid. Ellers byr Bar77 på The Partisans i Teglverket 19. mai. En god avslutning på semesteret.

HJELP FRA AMERIKA. Hege Mikkelsen drømmer om det økte engasjementet som vil komme etter noen år med Bush som president.

KOMMUNISTISK OPTIMISME RØDE FANER PRYDER STORELOSJEN PÅ KVARTERET. NORGES KOMMUNISTISKE UNGDOMSFORBUND (NKU) HAR KALT FOLKET TIL BERGENS FØRSTE SOSIALISTISKE KULTURKVELD. Konseptet har vært en stor suksess i resten av landet, men bergensstudentenes entusiasme lar vente på seg. Det er glissent i rekkene, og de fleste av de oppmøtte er i overkant eller underkant av studentalder. - Dette er motkultur, og det er krevende å få folk til å møte opp, sier Even Sandvik Underlid, tidligere leder i NKU i Bergen. - Jeg er skuffet over oppmøtet fra egen organisasjon. En forklaring er at de fleste av våre medlemmer er mellom 14 og 18 år, og de kommer ikke inn her. EN SAMFUNNSBORGERS PLIKT

Etter å ha vært usynlig i lang tid, har NKU i Bergen begynt å skape seg et navn på ny. Rekruttering av nye medlemmer er i full gang og de har i dag 20 aktivister, mot nittitallets bunn med tre medlemmer. - Vi har sett et økende engasjement de siste årene og det er på høy tid at folk reagerer, mener Even. - Når vi kan dokumentere tall som viser at tre av de rikeste i verden sitter med en formue som tilsvarer det de 600 millioner fattigste har å leve for, er det ikke vanskelig å forstå at noe må gjøres. Det er vår plikt som bevisste borge-

re å gå til aksjon mot den skjeve ressursfordelingen, sier Even. IKKE HJERNEVASK

Det leses dikt fra scenen. Nasim Hikmet, Majakovskij og Neruda står på programmet, og skal inspirere unge og eldre kommunister. Det er servering av eksotisk vegetarmat, noe det ligger en dypere mening bak. - Når vi står på gaten for å spre vårt budskap, møter vi mange fordommer. Det er tydeligvis en oppfatning av at kommunister aldri vasker seg, og spiser enorme mengder med kjøtt. Derfor utfordrer vi stereotypen på møtene våre ved å stille nybadet, og servere vegetarmat, sier Even. Dette er fordommer som ikke tas alvorlig. Verre er det med dem som kommer når de selger avisen sin Friheten, og sier at de allerede har frihet. - Dette viser at mange ikke er bevisstgjort. Vårt mål er å bevisstgjøre mennesker ved å gjøre oss mer synlig i bybildet. Vi har hittil brukt mye tid på å innføre nye medlemmer i organisasjonen. For dem som måtte tro at dette betyr hjernevasking, kan jeg fortelle at vi ikke låser de nye medlemmene inne i et skap

sammen med en kassettspiller, sier Even. Hege Mikkelsen er ikke 18 ennå, og er i følge med en trivselsvakt for anledningen. Hun har allerede vært med i NKU i snart to år og hun er godt fornøyd med organisasjonens rekruttering. - Jeg fant ut at jeg var kommunist i tiende klasse, mye takket være samfunnslæretimene og skoleturen til Polen. Jeg sjekket ulike organisasjoner, og var med på mange lugubre møter før jeg endelig fant frem til NKU. Her fikk jeg svar på mange av de tingene jeg har satt spørsmålstegn ved. Jeg har fått tilgang på mye ny kunnskap gjennom studiesirkler og helgeseminarer. Vi har også hatt agitasjonskurs hvor vi lærte å argumetere på en høflig måte, å lytte på dem vi diskuterer med. Dette er viktig for vår troverdighet, sier Hege. DRØMMER OM EN KOMMUNISTISK VERDEN

Even forteller at ikke alle ser på det kommunistiske verdensideal som positivt. - Vi møter mange politiske fordommer, og blir tiet i hjel i mediene. Når vi vil stille opp til debatt får vi ingen motdebattanter, og det er vanskelig for oss å bli hørt. Det foregår kommunistiske opprør på alle kontinenter, men

det får ingen dekning av media. Folk har ytringsfrihet, men ikke ytringsmakt. Den er det de pengesterke som sitter med, sier han. Bildet man har av den diktatoriske kommunismen slik man har sett det i Sovjet og Kina har svært lite å gjøre med den kommunismen NKU står for. - Ifølge oss har det aldri eksistert et virkelig kommunistisk land, men derimot land som kan betegnes som sosialistiske. Land som Sovjet og Kina oppnådde i sin tid store fremskritt, men systemene hadde også store mangler- jeg tenker da særlig på fraværet av demokrati. Det er viktig å lære av historien, når det gjelder både positive og negative aspekter. - Utviklingen går fortere og fortere. Det er en verden der ute som hyler etter rettferdighet, og vi ser flere og større demonstrasjoner over hele verden. Skal en kommunistisk revolusjon være mulig i Norge må det likevel bli mer entusiasme i det norske folk. Derfor sier vi i NKU de to magiske ordene : Engasjer dere. avslutter Even. - La Bush få noen år til, så skal du se at engasjementet øker, skyter Hege inn med ekte aktivistisk optimisme. BEATE MAGERHOLM / nancygirlxxx@yahoo.com S Tekst: Foto: ÅSTA YTRE / student.uib.no

WONDERBOY HAN DRIVER ET AV DE HIPPESTE PLATESELSKAPENE I VERDEN, OG HAR BLITT EN STØRRELSE Å REGNE MED I NORSK MUSIKK. DET MESTE GÅR MIKAL TELLES VEI FOR TIDEN.

TELLÉ TUNES. Slik ser en idealistisk urokråke ut.

Röyksopp, Bjørn Torske, Kings of Convenience, Annie, Ralph Myerz and the Jack Herren Band, Kaptein Kaliber. Kritikerroste artister og band, noen av dem internasjonale suksesser. Og alle ble først gitt ut på Mikal Telles selskap Tellé Records. REDDET AV SKATINGA

Mikal Telle har alltid hatt en voldsom sult for musikk. I en alder av 11 år hadde han kritekort og 1000 kroner i gjeld hos den lokale musikksjappa på Lagunen. - Jeg fikk veldig tidlig interesse for skating og musikk, det gikk liksom hånd i hånd. Jeg var ikke så veldig flink til å skate; jeg var liten og feit, og klarte knapt nok å ta en ollie (et relativt enkelt trick, journ. anm.). Jeg kan fortsatt bare ta en ollie, men det redda trolig musikksmaken min. Da jeg begynte å skate var det liksom hip hop og hardcore og etter hvert også litt elektronisk musikk som var gjeldende i miljøet. Etter gymnaset fikk Telle hjelp av foreldrene til å låne penger i banken, og den vesle platesjappa Primitive Records så dagens lys i Nygårdsgaten. - Musikkinteressen var så stor at jeg ikke kunne gjøre noe annet. Jeg gikk på gymnaset og kjeda meg så jævlig, og det gikk dårligere og dårligere etter hvert som jeg begynte å tegne flere og flere logoer for platebutikken jeg skulle starte. Et ganske idiotisk prosjekt egentlig, jeg sliter fortsatt med gjelda fra den tiden. Men foreldrene mine valgte å tro på meg, og det er noe jeg må være veldig takknemlig for. Noen år senere ville han ta skrittet videre. Denne gangen var målet å starte eget plateselskap. - Alle kameratene mine lagde musikk, og jeg synes veldig mye av det var bra, men de kom ingen vei. Jeg bestemte meg egentlig for å gi ut en boks med ti sju-tommere i hver boks, i 500 eksemplarer. Så arrangerte vi Den Elleville Festen for å få penger til å gjøre det, og vi tjente en del spenn, men ikke nok til å gi ut boksen. Da begynte jeg å gi ut én og én sju-tommer.

rekken er for punk- og hardcoreband som Kaptein Kaliber og Team Spirit. Hvorfor så mange labler? - Man liker jo ikke å putte ting i sjanger og bås. Samtidig elsker man å putte ting i sjanger og bås. Alle vil jo si at «min musikk er noe spesielt», men man vil jo alltid sammenligne det med noe for at noen skal kunne kjøpe det. Jeg spesiallager en label for en sjanger, for så å finne et distribusjonsnettverk til det. Nå som jeg gjør hardcore og punkrock, er det veldig mange distributører som sier at «det kan ikke vi gjøre», fordi de er mer fokusert mot DJ’s og slikt. Da lager man et nytt nettverk. Popamatører har alltid irritert seg over at plateselskapene ikke gidder å høre på demoen deres. På vesle Tellé Records skulle man kanskje forvente at det var annerledes. - Det kommer demoer ukentlig, til tider nesten daglig, så jeg får ikke hørt på alt. Jeg har foreløpig 100 uhørte demoer liggende. Det er synd, for det er mye på demoene som er veldig bra, men jeg har rett og slett ikke tid og energi til å gi det ut. Jeg synes at folk burde lære seg å gi ut skiver selv, flere burde starte labler. Bergen alene hadde sikkert hatt plass til fem-ti labler til. Om det høres uoverkommelig ut å starte egen label, kan du alltids prøve å få Telle til å høre på demoen din. - Hvis jeg synes noe er bra, mailer eller skriver jeg og forteller hvor jævlig bra det er. Så spør jeg om de har lyst til å gi ut en sjutommer eller noe sånt, så man kan teste det ut. Om de har én bra låt, er ikke nødvendigvis alt det andre bra. De fleste jeg gir ut, liker jeg å bli venner med. Stort sett vil jeg at artisten skal ha ganske fritt spillerom, lage egne cover, velge låter. Om det er noe jeg synes er helt hakkende galt, så sier jeg at jeg ikke kan stå for det, men veldig ofte lar jeg meg tyne ut i mine egne grenser for hva jeg synes er bra. Artistene som man gir ut, er man såpass fascinert over at man stoler på deres smak. Jeg er kanskje flink til å plukke ut artister med god smak, så får de utfolde seg i sin gate - bli et eget produkt, ikke bare en kopi av noe annet.

UHØRTE DEMOER

I løpet av neste år kommer Tellé Records til å starte sin sjette label. En av disse ble laget for Kings of Convenience, den foreløpig siste i

BØYER SEG IKKE

Dagbladet skrev for noen måneder siden at 25 år gamle Telle er en av de ti menneskene i

norsk musikk med mest makt. Hvor mye makt har han egentlig? - Ingen, tror jeg. Jeg er veldig for å gjøre hva man vil, og følge sine egne interesser, og ikke la noen andre føkke det opp underveis. Jeg har lyst til å jobbe med folk som har lyst til å jobbe med det de er interessert i, ikke folk som kun ser penger i det og kanskje setter begrensinger for deg. Da er store norske selskaper ingenting å bøye seg for eller samarbeide med. De tenker penger og setter begrensinger for deg. Det finnes sikkert unntak fra regelen, men jeg har ikke sett noen ennå. At Telle ikke er redd for å provosere, så man etter musikkmessen Midem i Tyskland tidligere i år. Der skulle Music Export Norway markedsføre norsk musikk, under slagordet «Norway Now». Budsjettet var på rundt fire millioner, knappe to av disse kom fra statskassen. Telle var mildt sagt ikke fornøyd med måten ting ble gjort på, og sa fra. - Midem er og blir en fest for mette plateselskapsjefer, sa han den gangen. Slikt blir det bråk av. -Vi ønsker ikke å være uvenner med Music Export Norway, men man må si fra når man er misfornøyd. Å bruke fire millioner var ganske unødvendig i forhold til hva man fikk ut av det. De vi snakket med der nede, sa at vi hadde en hyggelig regjering som brukte mye penger på oss, men at det ikke hadde noen effekt. Vi ville uansett ha fått kontakt med dem på grunnlag av suksessen til Röyksopp og Kings of Convenience. I utgangspunktet var det litt sløsing med penger, men de forsøkte iallfall, så jeg håper at de lærer av feilene sine og gjør det på en annen måte neste gang. Skal du selge norsk elektronisk musikk, arrangerer du ikke et party for menn i dress som liker tango. TROR PÅ BERGEN

«Idealistiske urokråke som skyr storbusinissen som pesten», skrev Dagbladet om Telle. Hva er galt med bransjen? - Jeg føler meg ikke som en del av norsk platebransje, men som en del av den norske musikkscenen. Bransjen er fokusert på hvordan man skal tjene penger, mens musikkscenen er fokusert på at de har lyst til å lage musikk og få den ut i verden, og møte andre som lager bra musikk og få en form for nettverk. Scenen vil sannsynligvis bli suksessfull til

slutt, for den bygges opp sakte men sikkert. Nettverket blir større og større, og folk er hele tiden sultne på å gå nye veier. Om Telle er skeptisk til bransjen, har han fått et mer positivt syn på Bergens fremtid som musikkby. For en måned siden arrangerte BRAK debatt om hvordan man kan bygge en varig, levedyktig og lønnsom musikkbransje i Bergen. Telle satt i panelet. - Etter å ha hatt et par runder med politikere i Bergen, begynner jeg å få tro på at Bergen kan bli et bra sted. Litt seint, men det kommer. Etter møtet i Grieghallen har politikerne og næringslivet nesten vært mer på hugget enn artistene. Pengene kunne kanskje vært fordelt litt bedre, men jeg synes ikke man skal krangle for mye innad. Hvis alle de som driver med elektronisk musikk hadde vært like flinke til å søke om støtte som de som driver med klassisk musikk, og fordelinga fortsatt hadde vært like skjev, kunne man krangla. Men inntil folk er flinke til å melde seg og si «her er vi, dette trenger vi», har de ikke så mye de skulle ha sagt. Folk begynner å grine på nesa litt tidlig, inkludert meg selv. Jeg ser at vi ikke får så mye støtte, men har vi egentlig søkt? KRED FRA GAMLE VENNER

Röyksopp, Kings of Convenience og Ralph Myerz and the Jack Herren Band har alle gått til utenlandske selskap, uten at Tellé Records har fått noe annet enn symbolske summer. Hvordan opplever han å miste de banda som på mange måter har skapt Tellé Records? - Det er trist den dagen det skjer, men man kommer fort over det. Nå ser jeg at det var like bra, for jeg kunne aldri gjort det disse artistene har fått til. Dessuten har det gitt oss mye oppmerksomhet, som igjen selger platene vi har. Nå sitter vi ganske sterkt overfor nye distributører. Folk vet hvem vi er, siden disse artistene har pløyd markedet og gitt mye av kred’en tilbake til oss. Det har skapt verdier, ikke i rene penger, men i oppmerksomhet og kredibilitet, som kanskje vil hjelpe oss til å tjene penger senere. Hvor langt kommer Tellé til å nå? - Vi blir schwær. Jeg skal ta over for Virgin; vi skal få Tellé Cola, Tellé Airlines... Har man ikke idiotiske planer, kommer man ikke noen vei. S Tekst: BJARTE BRANDAL / bjarte.brandal@c2i.net

Foto: MAGNE SANDNES / magne@magnesandnes.com

(NESTEN)

ADVOKATENE

– Da tar jeg og skriver deg et brev og sender det rekommandert til hjemmeadressen, så får vi se hva som skjer videre. Saksbehandler Ingvild Lovise Bartels er nettopp ferdig med et klientmøte og har planen klar for den videre utviklingen av en av de 30 sakene som hun skal gjennom dette semesteret. Studentparet som er innom for hjelp syns det høres bra ut. Men før brevet blir sendt må det innom en kommisjon for godkjennelse. – Denne består av andre saksbehandlere og en ansatt fra fakultetet, forteller Ingvild, og fortsetter: – Alle løsningsforslag som sendes til motparten og klienten må godkjennes her, for å kunne garantere en korrekt juridisk behandling av saken. Med andre ord blir det en del brev i løpet av ett semester på Jussformidlingen i Bergen. Noe som er naturlig når 28 saksbehandlere skal behandle over 3000 saker i året. Ikke alle saker trenger møte med saksbehandler. – Er det relativt enkle spørsmål kan vi gi hurtig svar over telefonen, forteller daglig leder Kjell-Andre Johannessen. – Men er det mer komplekse saker så avtaler telefonvakten møte med en saksbehandler.

LOV OG RETT PÅ DRAGEFJELLET Klokken er rett over 10 på en onsdagsmorgen, og det er allerede hektisk aktivitet på Jussformidlingens knøttsmå kontorer, lokalisert i Jusbygget på Dragefjellet. De har egen inngang fra gateplanet på nedsiden av Magnus Lagabøtes Plass. Vi blir etter hvert tatt imot av daglig leder som står opptatt i mer enn én telefonsamtale i resepsjonen. Flere telefoner ringer, og sivilarbeidere pluss saksbehandlere har korte spørsmål. Etter hvert får vi kommet oss inn på ett av to klientkontorer, men først etter å ha signert en taushetserklæring. – Jussformidlingen består i hovedsak av studenter på 4.avdeling ved juridisk institutt, men minimumskravet er at man har fullført første semester på 3.avdeling, kan daglig leder fortelle oss. – Vi har mange søkere til jobbene, men foretar ikke intervju av kandidatene. Da tror jeg det ville bli for mye kompistilstander. Vi ser på ansiennitet ved ansettelse og foretar loddtrekning hvis søkere har lik ansiennitet. Hver saksbehandler blir ansatt for tre semester og får litt lønn for arbeidet. De to første semestrene behandler hver saksbehandler cirka 60 saker, og det siste semesteret går med til å avslutte sakene så langt det lar seg gjøre, forteller Johannessen videre. – Vil dere være med på en kort omvisning av lokalene? spør han så, med et lite forbehold:

HEKTISK PÅ JUSSFORMIDLINGEN. Vi tar kroner null, sier Gisle Hauge (foran) og Åshild Øverland (bakerst).

JUSSFORMIDLINGEN HAR SIDEN 1972 HJULPET STUDENTER OG BYENS BEFOLKNING MED GRATIS JURIDISK BISTAND. VI LURTE PÅ HVORDAN.

– Men som dere ser så er det ikke så god plass. Og det har han helt rett i. Klientkontorene er store og fine med vindu og god sitteplass, men det er bare to av dem. I resepsjonen sitter telefonvakten og sivilarbeideren. Lenger inne i den trange kontorarmen finner vi et pauserom som også gjør tjeneste som bibliotek, og helt innerst et arbeidsrom med seks plasser. Vi følger med ut av kontorene og inn en dør over gangen. – Her nede har vi tre kontorer med syv pcer til, viser Johannessen oss. – Det er nesten slik, forteller han oss, at plassmangelen går ut over saksbehandlingen. Og ikke får de ta med seg sakspapirer hjem heller. – Vi kan ikke ta dem med oss hjem på grunn av taushetsplikten, sier Ingvild. – Men det hindrer oss ikke i å arbeide med de juridiske problemstillingene til sakene utenfor kontoret, og å spørre om hjelp til det rent juridiske.

GRATIS HJELP Driften til Jussformidlingen finansieres gjennom midler fra Stortinget, men de mottar også betydelig støtte fra Universitetet i Bergen, studentorganisasjoner og fra fylker og kommuner. Tjenestene de formidler er gratis. Jussformidlingen arbeider, på tross av finansieringsformen, uavhengig av andre instanser, og er ikke underlagt noen instruk-

sjonsmyndighet i forhold til saksarbeidet. – Jeg vet at de liknende tiltakene i Oslo og Tromsø har egne advokatfirmaer som de henviser klienter til, for at de nyansatte der skal få trening. Vi gjør ikke noe slikt her hos oss, forklarer Kjell-Andre Johannessen. – Får firmaene garantert lette saker som de kan vinne, tror du? – Jeg tror ikke det er bevisst, men det blir mye det samme som vi gjør her hos oss. Vi anbefaler ikke en klient å ta saken videre til en advokat og til retten hvis vi ikke mener at klienten har en sterk sak. Men forskjellen er at selv om vi anbefaler klienten å søke advokathjelp, er det opp til klienten å finne advokaten. Formålet til Jussformidlingen har siden starten i 1972 vært tredelt: Et ønske om å yte juridisk bistand til privatpersoner, gi studentene praktisk erfaring, og å si om det eksisterte et udekket behov for rettshjelp. Og for dem som tror at selv om tjenesten er gratis så koster det ikke noe å drive den, tar de grundig feil. Utgiftene til 3386 saker i 2000 beløp seg til 26.994 kroner på porto, 51.360 kroner til telefon og faks, 14.657 kroner til kaffe. Og 1,5 millioner til personalkostnader. Regnet om til timelønn til saksbehandlerne så sitter de igjen med rundt 30 kroner i timen etter å ha jobbet i snitt 22 timer per uke.

IKKE AKKURAT ALLY MCBEAL Selv om man på Jussformidlingen deler toalett, er det langt igjen til Ally McBeals frus-

GRATIS HJELP. Marie Selrod og Svanur Larusson (t.h.) får råd av Ingvild Bartels.

trerte, men glamorøse advokatverden. – Det å jobbe på Jussformidlingen blir et hardt møte med virkeligheten for dem som tror at juss er glamour, sier en lattermild Ingvild Bartels. Det er nok ikke like mye intriger her som i tv-jussen. Vi har et kjempegodt miljø her, med veldig godt samarbeid mellom ferske og gamle medarbeidere. Og det er enkelt å spørre om hjelp, sier hun. – Hvorfor bestemte du deg for å begynne hos Jussformidlingen? – Jeg var veldig interessert i å se hvordan jussen fungerer i praksis. Og når du er ferdig med 3. avdeling så er du grundig lei av lesesalen, sier hun smilende. – Og så er det selvfølgelig en fin trening før arbeidslivet. – Hvordan møter dere klientene? Er det noen likheter? – Første møtet går stort sett med til å sette seg inn i saken. Noen ganger får vi saksinformasjonen på møtet, men andre ganger, som i dag, har klienten sendt over papirer på forhånd og det gjør det litt enklere. Uansett blir det en del papir av saken. – Er det noen saker dere ikke tar? – Vi tar ikke straffesaker siden vi ikke har advokatbevilling, og vi tar heller ikke skatteplanleggingssaker. Men ellers er vi borti det meste, forteller Ingvild. Foruten å sende mange brev til motparter og til klienter møter saksbehandlerene også i forliksrådet hvis klienten ønsker det.

- Hvordan reagerer motparten på at dere ikke er «skikkelige» advokater når dere tar kontakt? – Det er ikke noe problem, synes jeg. Alle saker går gjennom kommisjonen, noe som sørger for at alt går juridisk korrekt for seg i saksbehandlingen. Så vi blir godt mottatt, sier hun. Det gjenspeiler seg gjerne i de forskjellige sakene de behandler i løpet av et år med klienter i en alder fra under 18 år til over 65 år. De har en overvekt av klienter med lav inntekt, noe som er naturlig når man tenker på at det å få juridisk bistand hos Jussformidlingen er gratis. De har heller ingen inntektsbegrensning for å få hjelp. Ingvild har neste klient klokken 12 og vi takker pent for oss. Når vi går ut døren klokken 12.15 har det vært cirka 20 telefoner siden åpning, og kaffetrakteren på pauserommet er kommet til kanne nummer fire. Det blir sikkert flere utover dagen.

RAYMOND TUNGESVIK/raymond.tungesvik@student.uib.no Foto: SILJE BÅTSVIK RISHOLM/siljebr@hotmail.com

TRANGE KÅR. Med lite plass må bibliotek og spiserom kombineres.

INNESTENGT I FORDOMMER. Jeg vil ikke påtvinges røtter jeg ikke har, sier bokdebutant Geir Follevåg (28).

UT AV AKVARIET 25 ÅR ETTER AT HAN KOM TIL NORGE, LANSERES HANS KONTROVERSIELLE DEBUTBOK, ADOPTERT IDENTITET. GEIR FOLLEVÅG (28) ER STOLT OVER Å VÆRE ADOPTERT. SLIK HAR DET IKKE ALLTID VÆRT. 14

– Jeg bør vel nesten forklare meg, sier Geir Follevåg for tredje gang. Vi sitter i kafeen på Akvariet, mens det regner utenfor. Geir har snakket i et imponerende tempo i 45 minutt om hvorfor Supermann er et bra forbilde, om hverdagsrasisme, asiater i norsk reklame, og om Arve Beheim Karlsen. Den ene velstrukturerte tankerekken har blitt påbegynt idet den forrige avsluttes, og nå er tiden inne for å utdype hvorfor litteraturviteren og timelæreren ved Universitetet ville til Akvariet for å gjennomføre intervjuet: – Adopterte har noe til felles med disse importerte dyrene, forklarer 28-åringen og trekker det sorte, skulderlange håret bak ørene. – I positiv forstand har Akvariet blitt en naturlig del av Bergen. Jeg tror bergenserne ville bli sinte om Akvariet skulle legges ned, eller om det ble bestemt å bare vise frem dyr fra den norske faunaen. Men i negativ forstand holdes dyrene i fangenskap. Og som adoptert føler jeg meg fanget i et biologisk fengsel. Jeg har mange ganger følt meg innestengt i fordommer rundt det å være adoptert, sier Geir.

kommer du fra», og når jeg svarer Askvoll spør de på ny «Men hvor kommer du egentlig fra». Og «Hva er det egentlige morsmålet ditt?». Det er sikkert godt ment. Når jeg forteller at jeg er adoptert er det første spørsmålet jeg får: «Har du reist tilbake»? Folk har blitt fôret med informasjon om at alle må reise tilbake. Jeg mener det er et behov som blir presset på oss adopterte utenfra. Jeg respekterer selvsagt de som reiser, men de som reiser fordi de føler et eksistensielt tomrom, har ingen garanti for at de får fylt dette tomrommet. Selv vet Geir ikke mer om Korea enn andre nordmenn og husker ingenting fra tiden før han kom til Norge. Han vil ikke påtvinges røtter han oplever at han ikke har. – Selv om jeg hadde husket noe, hadde det ikke betydd at jeg måtte holde kontakten med

være like ille som når du bare er noen måneder gammel. Også de som vokser opp med sine biologiske foreldre kan få eksistensielle problemer. En biologisk familie er ingen nøkkel som løser alle problemer. Geir kritiserer også adopsjonsforeninger som knytter spørsmålet om identitet til biologi. – Adopsjonsforeningen Verdens barn sier på sine hjemmesider at alle adopterte barn er tokulturelle. Det betyr at selv de knytter identitet til biologi. Og det betyr at vi adopterte ikke hører til her. Det er det samme som nazistenes tanke om «Blut und Boden»; bare de med tysk blod, det vil si en avgrenset gruppe, har rett til å si at de hører til på tysk grunn.

SUPRE SUPERMANN Geir har også gått gjennom verdens litteratur-

– HÅRREISENDE TEORI Unge Follevåg var tre år gammel da han på selveste 17. mai kom til Askvoll fra SørKorea. Denne uka foreligger debutboka hans, Adoptert Identitet, på Spartacus forlag. I den tar han et kritisk oppgjør med det synet at adopterte skal ha et mindreverdig liv bare fordi de ikke har vokst opp med, eller kjenner, sine biologiske foreldre. Geir beskriver sin oppvekst i Askvoll som trygg og nesten for idyllisk, hvor han helt ble skjermet for fremmedfrykt. Geir utmerket seg som en glimrende fotballspiller. Da han flyttet bort for å begynne på videregående, gjennomgikk han imidlertid de tre verste årene i sitt liv med sjikane på grunn av utseende og det faktum at han er adoptert. Han mottok slengbemerkninger som «vil liker ikke innvandrere», og disse opplevelsene satte varige spor i ham. Vendepunktet kom da Geir i 1998–2000 skrev hovedfagsoppgave i litteraturvitenskap om Friedrich Nietzsches selvbiografi, «Ecce homo». – Hovedfagsstudiet gjorde noe med min egen forståelse av å være adoptert, sier Geir. – Tidligere hadde jeg møtt mange uttalelser i litteraturen og forskningen om de adopterte, som at «adopterte er planter uten røtter». Dette er en helt forferdelig uttalelse fordi planter uten røtter er døde, og det betyr at vi adopterte ikke er levende mennesker. Det er en hårreisende teori. Nietzsche, derimot, skriver lite om sin egen barndom, og når han nevner den, skriver han ironisk om foreldrene. Han er mest opptatt av nåtid og fremtid. Nietzsche mener at det bare er dine handlinger og deg selv som du skal bedømmes ut fra, og med dette synet blir adopterte likeverdige med alle andre mennesker, sier Geir og fremholder: – Synet på identitet har en viss etisk dimensjon, nemlig spørsmålet om hva som er viktig ved et menneske. Er det viktig at et menneske er født i et bestemt land, gjør det et menneske godt? Blir et menneske godt fordi det tilhører den og den kulturen?, sier Geir.

VIL IKKE REISE Geir forteller at han har trivdes i Universitetsmiljøet fordi han her nettopp har blitt bedømt ut fra sine personlige egenskaper. – Men jeg har ofte fått spørsmålet «Hvor

dre personlighet og sågar dø. De har en dynamisk personlighet i motsetning til for eksempel Donald, som har en firkantet og statisk personlighet. – Den mest kjente adopterte superhelten er Supermann, som faktisk er adoptert fra en annen planet. Når Supermann får vite at han er adoptert, og begynner å reflektere over hvor han kommer fra, sier han at det vesentlige ikke er hvor du kommer fra, men hvor du har vokst opp, og det synes jeg er supert sagt av Supermann. Det er slik mennesker må tenke om adopterte hvis de skal bli godtatt, sier Geir. – Er du stolt over å være adoptert? – Ja, jeg har blitt det. Nå føler jeg meg likeverdig med alle andre, men det har vært en lang prosess. Jeg har opplevd et massivt press. Overalt blir du fortalt at det er et problem å være adoptert. Det norske samfunnet er veldig eurosentrisk. Som asiat i Norge har du ingen rollefigurer. I kulturlivet kjenner vi kun asiater fra kampsport eller som latterlige bifigurer som snakker dårlig norsk i filmer og i reklame. Dette er et veldig stort problem, direkte eller indirekte. Er du adoptert fra Colombia eller Brasil har du i det minste en del forbilder fra musikk, litteratur og film å se opp til, sier Geir. Etter at han for tre år siden begynte å spare til langt hår, har han opplevd at mange tror han er indianer. Slengbemerkningene har blitt færre.

STERKE REAKSJONER

FORBILLEDLIG. Adopterte må gå til amerikanske superhelt-tegneserier om de skal finne positive forbilder i litteraturen, mener Geir Follevåg.

Korea. For hvis jeg hadde hatt minner, ville de uansett vært negative, og hvorfor skal jeg da tvinges tilbake til noe som ikke var bra, spør Geir. – Tror du ikke at det du opplevde før du fylte tre år kan ha formet deg som person? – Jo visst, mine tre første leveår var sikkert så vanskelig som de kunne ha vært, men jeg har klart meg relativt bra. Jeg tror traumatiske ting du opplever i voksen alder, når du er bevisst det som skjer med deg, kan

historie fra antikken til i dag og funnet et konsekvent mønster på hvordan adopterte er skildret. – Den adopterte er alltid enten ynkelig og svak eller veldig farlig og bringer kaos inn i familien, som Kong Oidipus og Smerdjakov i Brødrene Karamasov, som dreper sine fedre. Skal de adopterte finne positive rollefigurer, må vi gå til amerikanske superhelt-tegneserier, sier Geir og fremholder: – Superhelter kan miste slektninger, foran-

– Har du fått noen tilbakemeldinger fra andre adopterte på boka? – Lite, men jeg er ikke overrasket. Det eksisterer en flauhet blant adopterte, og vi vil helst ikke diskutere med hvem som helst, ikke en gang de nærmeste. Jeg har fått mest respons fra adoptivforeldre og fra forskermiljøet i sosialantropologi. Én fortalte at en psykolog hadde lest et intervju med meg og etterpå uttalt at jeg måtte være en syk mann. Psykologene greier ikke å sette mennesket inn i et større samfunnsmessig og historisk perspektiv. Jeg prøver å bidra med innsikt fra filosofi og litteraturvitenskap. Jeg tror at reaksjonen fra adopterte blir enten eller. De som har hatt samme erfaringer som meg vil like boka. De andre vil hate den. Jeg er forberedt på begge reaksjoner og det er greit. Dette er en bok som ikke angår bare adopterte, sier Geir. Geir forteller at han blant annet er blitt kontaktet av moren til avdøde Arve Beheim Karlsen, den adoptere unggutten som ble jaget på elva ikke langt fra der Geir selv vokste opp. – Jeg har ofte tenkt på at Arves skjebne kunne blitt min. Oppveksten vår hadde veldig mange likhetstrekk, sier Geir stille. I avslutningen av boken sin skriver Geir at han ble oppfordret til å skrive bok om adopsjon før forlaget kontaktet ham, men da sa han nei. Dette fordi han ikke ville være den som skal gi et ansikt til de adopterte i Norge. Men han endret mening og skriver: «(...) no er eg ikkje feig lenger. Å vere feig er å gje etter for redsla. Eg er villig til å ta risikoen no, tenkjer eg. Noko i meg tvinger meg til å gjennomføre dette prosjektet og gje ut denne boka. Kva det er? I mangel av betre ord vel eg å kalle det «sjølvrespekt»». Geir drikker opp colaen og tar på seg jakken. Mens pingvinene fortsetter å svømme i bassengene sine, rusler Geir ut av akvariet.

S INGRID ÅBERGSJORD/Ingrid.Abergsjord@student.uib.no Foto: TRINE KARIN FLÅTE/trine.flate@student.uib.no

OPPTAK TIL HOVEDFAG/MASTERGRAD VED DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET, UIB Frist for å søke opptak til hovedfag/mastergrad for høsten 2002 er 1. juli. Opptaksgrunnlag: Cand.mag.-grad eller tilsvarende en fremtidig bachelorgrad med mellomfag i det faget man søker opptak i. Nærmere informasjon om overgangsordninger og rangering av søkere finner du på fakultetets nettsider http://www.svf.uib.no/svfa/. På fakultetets nettsider finner du også søknadsskjema for opptak. Du kan også henvende deg i fakultetets Informasjonssenter i 3 etg. i SV-bygget /tlf. 55589850.

VIL DU PÅVIRKE STUDENTHVERDAGEN GJENNOM EN SLAGKRAFTIG AVIS? DA TRENGER STUDVEST DEG. Studvest søker flere journalister og fotografer som kan begynne i redaksjonen til høsten. Det er en fordel om du har journalistisk erfaring, men ingen betingelse. Studenter ved HiB, NHH, realfag, odontologi og medisin oppfordres spesielt til å søke. Interesserte bes ta kontakt med: Studvest@uib.no 55 54 52 06/ 55 54 51 48

STUDVEST

KULTUR 15. mai 2002

FOR GOTHFOLK FLEST

NYE REDAKTØRER I STUDVEST

I dag, onsdag, gjester et av de største goth-bandene i Norge Hulen. Det er Theatre of Tragedy. Med seg på lasset har de Entwine og Ram-Zet. Ram-Zet kommer fra samme by som Ham-Kam, norges beste fotballag. Ingen andre sammenlikninger for øvrig, men det er all grunn til å forvente seg en mørk og god kveld på Hulen.

Studvest har tilsatt ny fotoredaktør og ny kulturredaktør etter Åsta Ytre og Erling Garatun. Ny fotoredaktør er Skjalg Ekeland (29). Han er utdannet fotograf ved Kent Institute of Art & Desig i Rochester, England. Siden 2001 har han jobbet som frilansfotograf. Marte Bjerke (25)er utdannet faglærer med hovedinstrument klarinett fra Høgskolen i Tromsø. Hun har vært frilanser i blant annet Nordlys og Rana Blad. Studvest takker Erling og Åsta for en fabelaktig innsats for avisen, og ønsker de nye redaktørene lykke til i jobben til høsten.

ENDELIG FESTÅPNING I FJOR HØST LANSERTE KULTURSTYRET DEN STORE STUDENTKULTURIDÉKAMPANJEN. AKKS VANT 25.000 KRONER, OG INVITERER NÅ TIL FEST. Det var få som ville være med å konkurrere om Kulturstyrets premiepott sist høst. Av de forslagene som kom inn var det Aktive Kvinners Kultursenter (AKKS) som stakk av med premien, for idéen «Feståpning av øvingslokale». ØVINGSLOKALENE

Det er i kjelleren på Verftet at de omtalte øvingslokalene er installert. I en kjellergang som tidligere rommet vaktmesterkontor, mørkerom og lagre har AKKS pusset opp og innredet tre nye øvingslokaler. Etterlengtede, sådanne. - Vi hadde bare tre øvingsrom her fra før, lenger oppe i etasjene. Behovet for flere har vært stort, sier Tone Midtgaard i AKKS. Bare i fjor hadde de 120 band innom de daværende lokalene. I tillegg er det etterspørsel fra band som er på spillejobb i Bergen, og som trenger et sted å forberede seg, ifølge Midtgaard. Mandag ettermiddag var det tid for den offisielle snorklippingen, effektuert av styreleder i AKKS, Silje Wergeland. Til stede var representanter fra Kulturstyret, Verftet, Bergen kommune og det organiserte rockmiljøet. De nye øvingsrommene er utstyrt med instrumenter og forsterkere, og rundt omkring henger det ulike instrukser for hvordan rommene og utstyret skal behandles. - Noen ganger er det band som holder på intensivt over en periode, og nå kan vi sikre dem et rom som ingen andre bruker i den samme perioden. Da kan de ha tingene sine liggende der så lenge de holder på, seier Midtgaard. FEST FOR ALLE

DEMONSTRASJON. Silje Wergeland (t.v.) og Tone Midtgaard innviet de nye lokalene med ekte AKKS-musikk.

TÅLER Å LUKES Teglverket var tettpakket sist torsdag. Enkelte hadde trosset eksamenslesing og sene kollokvier for å få med seg det siste i rekken av hypede Bergens-band med spilletid på P3. Så var det også høye forventninger til Ugress og deres multimedia-show i tredimensjonalt format. I døren fikk tilhørerne utlevert 3D-briller, noe enkelte ikke hadde opplevd på et bergensk kulturarrangement siden premieren på Nightmare on Elm Street 6 - Freddie`s Dead tidlig på 90-tallet. I så måte passet det hele bra inn ettersom Ugress har gjort det til et varemerke å krydre musikken med samples fra mer eller mindre obskure filmer.

VISUELL OPPLEVELSE Det skal sies med en gang; det godt synkroniserte lysshowet og de psykedeliske animasjonene på storskjermen på scenen bidro til en visuell opplevelse høyt over gjennomsnittet i forhold til hva man er vant til fra Bergens konsertscener. I tillegg er kompet med bass og trommer et supplement som fungerer utmerket sammen med Mr. Ugress, Gisle Martens Meyer, som styrer elektronikken. Kompet ga lydbildet mer fylde og groove. Spesielt bassisten bidro til å gi sceneshowet et mer energisk uttrykk. Enda bedre var de låtene hvor Atakama-

Men premien fra Kulturstyret skulle gå til fest,

NYMALT. AKKS styret jobbet hele helgen med oppussing før åpningen. og derfor har AKKS sørget for en tredelt markering. Lørdag skulle de hatt jam på Torgallmenningen, men ble jaget inn av regnværet. - Men vi hadde jam. I siste liten fikk vi rigget oss til i Logen, forteller AKKS-lederne, som nå ser frem til gratiskonsert og fremføring av bestillingsverk på Kvarteret i kveld. - Bestillingsverket er komponert og fremføres av bergensmusikere fra ulike band, og vi tror det blir veldig bra, forteller Wergeland. - I tillegg vil flere av våre egne band spille, dessuten har Anne Grete Preus sagt ja til å komme, og hun stiller gratis, som de andre. S Tekst: ERLING GARATUN/erling.garatun@student.uib.no Foto:ÅSTA YTRE/asta.ytre@student.uib.no

ØVINGSLOKALEÅPNINGSFEST AKKS feirer nye øvingslokaler med gratiskonsert på Kvarteret. Der spiller: Hyperbol, Sigh, Vello, Anne Grete Preus og Kintama I tillegg blir det urfremføring av bestillingsverk.

TEGLVERKET, ONSDAG 15. MAI, 21.00

KONSERTEN TIL BERGENS NYE ELEKTRONIKA-KOMETER, UGRESS, BLE EN DANSBAR AFFÆRE, MEN EFFEKTENE SKUFFET LITT. vokalist Therese Vadem medvirket. Hennes Shirley Bassey-lignende vokal kledte Ugress godt og ga låtene et ekstra element. Hadde det vært opp til undertegnede, burde hun ha vært fast medlem.

TREDIMENSJONALT? Musikken til Ugress ligger i big beat-sjangeren. Faren på en konsert er at det skal bli for kjedelig og statisk. Ugress klarte delvis å unngå dette med å krydre det elektroniske lydbildet med mer organiske lyder som vokal, trommer, bass og el. piano. Likevel ble det hele noe

ensformig mot slutten da Therese Vadem forsvant fra scenen og låtene kjørte seg fast i samme sporet. Ekstranummeret, Ugress sin versjon av Pink Panther-temaet, var et hederlig unntak. Folk så uansett ut til å kose seg. Ugress lager musikk det er vanskelig ikke å danse til. Så får det heller være at man ikke merket så mye forskjell på det man så med og uten 3D-briller, men det var kanskje heller ikke meningen? S Tekst: KARL ERIK BERNT/ zartf@hotmail.com

FAGKRITIKK FAGKRITIKK VIL NOK ALDRI BLI PENSUM, MEN VIL DEN KOMMENDE KVALITETSREFORMEN GJØRE DEN MER SYNLIG?

Arild Linneberg, professor i litteraturvitenskap, er kjent for å ha meninger om mye. Da vi spurte om han hadde noen tanker om fagkritikk han ville dele med oss, nølte han ikke. Likevel vil han ikke bli utpekt som talsmann for en systemkritikk. Dette mener han studentene selv må finne ut av. – Jeg har et prinsipp om ikke å klage på studentene. På gymnaset hadde jeg en lærer som gjorde nettopp det, men selv kunne han ingenting, sier professoren og trekker litt på det før han utbryter: – Studentene bør selv ta ansvar for sin egen dannelse. Mer vil han ikke si om det. Fagkritikkens grunnlag er han derimot mer interessert i å snakke om.

Litteraturprofessoren mener dette handler om noe mer enn å stille forberedt til forelesning og stille spørsmål til det som blir sagt. Det er ikke noe likhetstegn mellom det å ikke stille forberedt og det å være useriøs. Han er likevel kritisk til deler av den organiserte faglige evalueringen. – Studentene kan ikke evaluere et fag uten å være forberedt. Et minimum må være at de har kjennskap til det faglige innholdet. Imidlertid er det ofte de faglig svakeste som klager mest.

– Det positive med reformen er oppløsningen av fagenhetene og dét resulterende større tverrfaglige samarbeidet, samt gode nye studietilbud – faktisk. Det negative er det instrumentelle preget denne reformen har fått. Det viktigste virker å være å få flest mulig gjennom studiene på kortest mulig tid. Men hva studentene skal gjøre etterpå er myndighetene mindre opptatt av. Dette er imidlertid ikke et ukjent fenomen. Over hele den vestlige verden ser vi et nytt intellektuelt proletariat vokse fram. Dette gir også muligheter på sikt

«Kortere studietid vil ødelegge fordypningen. Dette er en del av systemets iboende faenskap».

KRITIKK UTEN BRODD Professor Linneberg savner en aktiv og synlig fagkritikk, men understreker samtidig at det finnes fagkritisk aktivitet ved universitetet. Ett eksempel er en hovedfagsoppgave i litteraturvitenskap som ble levert i fjor. I den ble litteraturvitenskapen som fag kritisert, samtidig fremholdt den fagets mange ubrukte muligheter. Et annet eksempel er Rosso og deres publikasjon, Brodd. – Dette er bra virksomhet, selv om jeg er uenig i mye av innholdet. Blant annet synes jeg begrepsbruken blir litt for tradisjonell, sier Linneberg, før han legger til: – Problemet er ikke mangel på fagkritikk, men at den ikke manifesterer seg. Det diskuteres nok mye i kantinen og andre steder, men hvor blir denne kritikken av? Linneberg mener mange tar det faglige innhold for gitt. Slik må det ikke være. Det skal være lov å stille spørsmål. – En foreleser jeg hadde på 70-tallet opplevde store protester mot omtrent alt han sa. Ti år senere var alt annerledes. Da han kom inn i auditoriet og sa «god dag», skrev studentene det ned. Omtrent slik føles det fremdeles. 18

SYSTEMKRITIKER Som student på 70-tallet var Linneberg selv del av et aktivt fagkritisk miljø, som drev egen undervisning og bidro til faglig fornyelse. – Vi kalte oss Fagkritisk Forum, og et år var jeg også formann. Vi brakte inn nye elementer i fagene og etablerte egne undervisningstilbud alle de årene jeg studerte. Eksempelvis eksisterte ikke medievitenskap som fag den gangen, men vi drev med det. Ved å hente inn eksterne lærekrefter bidro vi, slik sett, til et mykt studentopprør. Mange av dem som drev slik fagkritikk er i dag også ansatt ved universitetene. Studentene bør slik ta tak og alliere seg med progressive lærekrefter. I dag har Linneberg en litt annen innflytelse, men bidrar fortsatt til faglig fornyelse. Som eksempel nevner han et nytt fagområde i spenningsfeltet mellom juss og litteratur.

KVALITET UTEN INNHOLD Kvalitetsreformen ser professor Linneberg frem til med blandede følelser.

med tanke på samfunnsforandringer. De humanistiske fagene mener han derimot er sterkt undervurdert i kvalitetsreformens prosess. – Humanistiske fag tar tid. Årevis. Dette er modningsfag som krever fordypning og de kan ikke behandles instrumentelt, utbryter han oppgitt. Professoren er heller ikke optimistisk med hensyn til fagkritikkens kår under den kommende kvalitetsreformen. – Kvalitetsreformen kan komme til å kneble kreativiteten og anledningen til selvstendig fordypning hos den enkelte student. Dette er en del av systemets iboende faenskap. Det er ikke nødvendigvis hensikten fra toppen, men slik blir det. Det er nesten en form for det den svenske poeten Göran Sonnevi kaller «strukturell fascisme» – en udemokratisk overstyring ovenfra, gjennomsyret av instrumentalitet. Denne instrumentaliteten vil bare bli forsterket av kvalitetsreformen. – Hvordan kan denne utviklingen motarbeides?

– Det finnes komponenter i de humanistiske fag som har en avlastende funksjon. Ta for eksempel det å beskjeftige seg med kunst. For å si det med Oscar Wildes ord: dette er fullstendig unyttig og forgjeves virksomhet – instrumentelt sett. Nettopp derfor er det nyttig og viktig som kritikk av den instrumentelle fornuft.

MASSEUNIVERSITETETS GREP Det er et faktum at studentene selv har tatt lite del i den faglige utformingen av de nye bachelor-gradene. Det skorter både på invitasjon fra faglig ledelse, og på aktiv deltagelse fra studentenes side. Linneberg etterlyser et mer deltakende demokrati. – Universitetet er blitt stadig mindre demokratisk, og fremstår nærmest som et skinndemokrati. Jeg skjønner ikke hvorfor vi finner oss i det. Mulighet for fri tenkning blir strukturelt motarbeidet og resultatet er at den instrumentelle fornuft besetter seg. Professor Linneberg er likevel ikke enig i beskrivelser om at masseuniversitetet har skyld i kneblingen av fagkritikken. – Masseuniversitetet som bevegelse er en utvikling som har pågått lenge, helt fra 60tallet da arbeiderklassen trengte seg inn, så selv er jeg også en del av den. Da jeg var student på 70-tallet, og del av et sterkt fagkritisk miljø, hadde de fleste bakgrunn fra andre lag enn de tradisjonelt akademiske. Vi var første generasjons studerende og følte vi hadde mye å bevise. – Siden dagens studenter ofte er andre generasjons studenter er vel kanskje ikke «kampviljen» tilsvarende tilstede lenger? – Nei, kanskje ikke.

ROLF ELDEVIK/postrolfen@yahoo.com Foto:ÅSTA YTRE/asta.ytre@student.uib.no

I FRITT FALL

KRITISK RØST. – Problemet er ikke mangel på fagkritikk, men at den ikke manifesterer seg, sier professor Arild Linneberg.

STUDVEST

SØKER NY OVERSETTER

STUDVEST ØNSKER

Studvest er en avis av og for studentene ved Universitetet i Bergen. Velferdstinget er utgiver, men redaksjonen har det redaksjonelle ansvaret. Studvest er landets eldste studentavis og kommer ut hver uke med et opplag på 7000.

For spørsmål om jobben ta kontakt med ansvarlig redaktør Ingrid Åbergsjord, 92 65 81 31, ingrid.abergsjord@student.uib.no

Til høsten trenger vi en medarbeider som kan oversette artikler fra norsk til engelsk i vår news-spalte. Søkeren må beherske begge målformer i norsk samt engelsk svært godt.

Søknader med dokumentasjon av erfaring/arbeidsprøver skal sendes til:

EN RIKTIG GOD

Som news-ansvarlig får du tilsendt tekster på mail hver tirsdag ettermiddag/kveld, og returnerer dem innen noen timer.

Studvest, v/Ingrid Åbergsjord Parkveien 1 5007 Bergen

Arbeidet blir kompensert med 300 kroner per gang.

Søknadsfrist: 3. august.

LESARBREV

ALLE VÅRE LESERE

SOMMER! NESTE NUMMER KOMMER 21. AUGUST

Vil du vera med å setja dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00. Mottekne manuskript blir ikkje returnert. Innlegga kan bli forkorta.

SVAR ANGÅENDE KVINNELIGE PRESTER I BERGEN KRISTELIGE STUDENTLAG Vi viser til kronikk i Studvest onsdag 20. mars 2002, der synet på kvinnelige prester i Bergen Kristelige Studentlag (BKS) er temaet. Det blir her hevdet at BKS er imot kvinnelige prester. Norges Kristelige Studentog Skoleungdomslag (NKSS), som er Laget regionalt er imot kvinnelige prester. Både i hovedstyret og blant medlemmene i BKS er det delte me-

ninger om dette spørsmålet. Av denne grunn kan ikke hovedstyret komme frem til noe offisielt ja eller nei. Vi må likevel rette oss etter NKSS sine regler, men kan selvfølgelig ha våre egne meninger. Vi føler ikke at media, i dette tilfellet Studvest, er rette organ å diskutere dette i. Dette er også vanskelig siden det er uenighet innad. Vi

synes det er greit med ulike meninger om det siden det er en tverrkirkelig organisasjon, med medlemmer fra ulike trossamfunn. En annen viktig årsak til at vi ikke vil være med på debatten i media er at det som oftest er kristnes krangling og uenigheter som farger media. Det viktigste for BKS er å gjøre Jesus kjent på skoler og studiesteder,

slik at han blir trodd, elsket og etterfulgt. Kristne organisasjoner burde heller bruke tid og krefter på å profilere hvem Jesus er. Det blir da feil å krangle om noe som er en mindre viktig ting, i våre øyne. Spesielt når det skjer i media. Bergen Kristelige Studentforbund burde heller gå direkte til

BKS, NKSS, eller Credo, NKSS sitt medlemsblad. På den måten kan man få i gang diskusjonen innad i BKS, en diskusjon som for øvrig allerede eksisterer.

HOVEDSTYRET I BKS

YTRINGER 15. mai 2002

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Boutique Electronique

LESARBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 The Restroom 18.30 Aggresso! 19.00 Metal Daze

KULTUR

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Løpetid 18.00 Feita FM 18.00 Kitch 22 19.00 Snus

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Fri Import 14.00 Brunsj 15.30 Plutopop (R)

BOKSTAVER VIL GI JOBB I Studvest nr. 13 er det et intervju med lederen for Juridisk studentutvalg ved UiB, Per Mauritzen, som er bekymret for at juridiske kandidater med bokstavkarakterer vil ha større vansker med å få arbeid enn de som har vitnemål med tallkarakterer. Mauritzen underbygger bekymringen med et sitat fra evalueringen av bokstavkarakterforsøket ved Juridisk fakultet ved UiO, som synes å være et godt belegg. Problemet mener jeg i stor grad kan løses ved at det legges større

vekt på oppgavene jusstudentene skriver i løpet av studiet når søkere til stillinger blir vurdert. Gjennom de endringene av undervisningen som allerede er i gang på Juridisk fakultet og som vil bli videreført ved overgang til ny studiestruktur, vil oppgaveskriving med respons og prosess bli enda mer systematisk enn i dag. Dermed vil verdien av de skriftlige arbeidene øke, og dette kan utnyttes til å utvide det vurderingsgrunnlaget trente jurister bruker når de skal ansette nye medarbeidere.

Erfaringer fra utlandet har vist at bruk av studieoppgaver ved ansettelse i stillinger kan virke positivt tilbake på studiet og føre til at oppgaveskriving får økt betydning i undervisningen. Det vil være gledelig hvis det skjer med jusstudiet, også fordi en slik utvikling vil bidra til å styrke og legitimere de nye evalueringsformene som vil komme ved innføringen av Kvalitetsreformen. I artikkelen blir det også påpekt at karakterene har «spilt større rolle ved ansettelser av jurister enn anset-

telser innen andre faggrener». Det er helt riktig, og derfor er det relativt mange studenter som tar eksamener flere ganger for å forbedre eksamensresultatet med så lite som 0,1 poeng. En slik forbedring er ikke større enn usikkerheten i sensuren, noe som understreker innslaget av tilfeldighet i systemet. Etter mitt syn vil denne tilfeldigheten bli mindre hvis det blir lagt større vekt på faglige arbeider som har blitt til under mer yrkesrelevante arbeidsforhold enn de eksamenssituasjonen gir.

En endring av den typen jeg tar til orde for her kommer ikke av seg selv. Det vil kreve arbeid på flere plan og i flere sammenhenger, og det vil helt sikkert ta tid. Kanskje Juridisk studentutvalg kan ta opp saken?

LEIV K. SYDNES VISEREKTOR FOR UTDANNING

FAKTAFEIL OM REFORMEN Studvest har startet en artikkelserie om innholdet i og konsekvensene av Kvalitetsreformen, og det er utmerket. Men presentasjonen i nr. 13 inkluderte en faktarute der det er noen feil. 1) Om bachelorgraden sies det at «Graden stiller imidlertid krav til bredde». Det er feil; det stilles ikke krav til bredde, men til dybde, som ved UiB er 90 studiepoeng. Det betyr

at bachelorgraden åpner for vesentlig mer spesialisering enn cand. mag.-graden gjør. 2) Det hevdes at det vil bli tre forskjellige typer mastergrader. Det er feil; det riktige tallet er fire. Den fjerde gradstypen er «internasjonal mastergrad av 60 eller 90 studiepoengs omfang». Om UiB skal tilby mastergrader av alle typer er åpent for diskusjon.

3) I forbindelse med omtalen av bokstavkarakterer står det at «Tallkarakterene vil antagelig ikke bli konvertert til bokstavkarakterer». Det er feil; ved UiB vil konvertering ikke finne sted. Derfor vil vitnemål fra UiB inneholde både tallkarakterer og bokstavkarakterer i flere år etter at kvalitetsreformen er innført per 01.07.03.

4) Utsagnet om at det «For mange vil lønne seg å ta fri, avtjene verneplikt osv. frem til høsten 2003» hører ikke hjemme i faktaruten; det er en ytring som må stå for Studvest sin regning. Faktum er at de som i dag tilfredsstiller kravene til bachelorgraden, vil være cand. mag. til jul i år med normal studieprogresjon. Dermed kan de begynne på hovedfag våren 2003 og vil kunne ha mu-

ligheter for å bli cand. philol., cand. polit. eller cand. scient. (avhengig av studieopplegget). Forøvrig arbeides det med overgangsordninger for start på mastergradsstudier for den gruppen studenter det er tale om her.

LEIV K. SYDNES VISEREKTOR FOR UTDANNING

NORD-NORGE TRENG DEFINITIVT OGSÅ ODONTOLOGI! Studvest hadde i forrige utgåve ei sak om nytt odontologi-bygg ved Universitetet i Bergen (UiB). Saka blir vinkla som om at oppretting av tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø (UiTø) vil bety kroken på døra for det eksisterande fagmiljøet i Bergen. Odontologi i Bergen har heilt kurrant argumentasjon for å få snarleg auka sin romkapasitetet, for det

vil sikkert stimulere til betre fagmiljø og greier. Men tannlegane ved UiB har i årevis skjemt seg ut ved å aktivt ha motarbeida ei oppretting av odontologiutdanning ved UiTø. Deira argumentasjon om at Tromsø aldri vil kunne rekruttere kompetente fagfolk burde tale for seg sjølv. Odontologistriden er ein typisk norsk, navlebeskuande lokaliseringsstrid.

Ja, UiTø er landets yngste og minste og verdas nordligaste universitetet, og nettopp slike fortrinn har medverka til kompetent fagmiljø, som også evnar å tenke nytt, og ikkje minst utradisjonelt. UiTø har rett og slett god kultur for å klare dette med å byggje opp gode fagmiljø, og dette trass i påstandar om geografisk ulempe. Men det avgjerande argumentet

for oppretting av odontologistudiar i Tromsø er likevel at berre UiTø er istand til å bekjempe tannlegekrisa i Nord-Norge. Slikt kallast muligens distriktspolitikk, men det handlar også om prinsippet om at folk over heile landet skal kunne ha ei brukbar tannhelse. UiTø er eit landsdelsuniversitet, men også svært mange sørifrå blir i Nord-Norge etterpå studietida. Undersøkingar mht.

medsinstudentar sørifrå studerande ved UiTø dokumenterer dette. Så det mest fornuftige vil vere å først ordne opp i plassproblema ved tannlegeutdanninga i Bergen, dernest få fart i planane om å opprette odontologistudiar ved UiTø ikkje motarbeide desse planane.

HALLGEIR LØLAND TORPE

POLITIKK & SÅNN Er det riktig å velge side i en sak basert på denne månedens definisjon av politisk korrekt – eller det som for tiden er «trendy» å mene? For noen måneder siden skulle man hate USA, og synes at Bush er en drittsekk. Nå er Bush lagt til side,

og staten Israel er dummingen. Israelerne er dumme – men det er palestinerne også! Til tross for stor mediadekning er det nok mye som ikke kommer fram. Da finner vi det rart hvor skråsikre mange er i sine ytringer. For eksempel tviler vi på at

alle de som bærer palestinaskjerf har satt seg grundig inn i konflikten. Vi har forståelse for at de ønsker å vise sympati med det palestinske folket, men de må tenke på at dette skjerfet i dag muligens signaliserer noe mer enn bare generell støtte til palesti-

nerne. I en tid hvor jødehetsen vokser, kan dette skjerfet vel så mye bli sett på som et antisemittisk symbol. Det er viktig å huske at denne konflikten har vart i over 50 år, og ikke kun de siste seks månedene. Sannsynligvis vil ensidig kritikk/ støtte

til den ene parten føre til økte motsetninger og ikke bringe konflikten nærmere en løsning. Kanskje.

HELENE LINDQVIST OG GUNN ELISABETH OLSEN STUDENTER VED UIB

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

BOB HUND – «10 år bakåt & 100 år framåt»

ALEC EMPIRE - «Addicted To You» (Digital Hardcore/Tuba!)

(Silence Records/MnW)

Blodanarkisten og støyindrustialisten Alec fra Atari Teenage Riot gir oss ukas knyttneve i magen. Hvis mannens lett henslengte støypunktechno fortsetter når plata kommer kan han få lov til å gi meg så mye juling han bare vil. Au.

Bomber kan falle, man kan stikke seg på nåler, kemneren kan komme og melken kan være sur. En ting er iallefall sikkert Bob Hund er helt trygt og så jævlig, jævlig tøfft på en gang. Finnes det en dårlig Bob Hund plate? Nei. Derfor skal du selvsagt kjøpte denne herlige 2-spors samleren med uutgittespor og annet krimskrams du også.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

KRONIKK

Det er på høg tid at studentar og skuleelevar får eit skikkeleg vern på studieplassen gjennom arbeidsmiljølova, meiner leiar i NSU-Bergen, Torstein Fjeldet Lunde

SIKKERT ARBEIDSMILJØ – EI PRINSIPPSAK Elevar og studentar har i dag ingen rettar i forhold til fysiske omgjevnader på institusjonane, som kvaliteten på lys og luft, eller psykososiale faktorar som seksuell trakassering og mobbing. Dette er noko NSUBergen har arbeidd lenge for å få i stand. No ser det ut til å vera lys i tunnelen. Sidan dei fyrste rettane om arbeidervern i Noreg byrja å dukka opp, har elevar og studentar vore uteletne. Fyrst var det fabrikkarbeidarar som fekk noko vern på byrjinga av 1900-talet, så kom andre arbeidstakarar til seinare. Når dagens arbeidsmiljølov, Lov om arbeidsmiljø frå 1977, vart utarbeidd hjå departementet var elevar og studentar berre så vidt nemnde. Det vart sagt i forarbeida at ein skulle koma tilbake til denne gruppa. Det har ikkje vorte gjort. Difor tok NSU-Bergen skeia i eiga hand for nokre år sidan og utgreia behovet og moglegheitene for å gje elevar og studentar eit arbeidsmiljøvern, eller læringsmiljøvern som det seinare har blitt kalla. Utgreiinga vart laga i samarbeid

med juridiske professorar som Henning Jakhelln og Jan Fridthjof Bernt og vart seinare vedteken av NSU sitt Landsting. Dokumentet som vart utarbeidd hadde både ei oppsummering av dagens situasjon og ein gjennomgong av måtar ein kunne sikra elevar på. Ein konkluderte med at det beste var å leggja elevar og studentar inn under arbeidsmiljølova. Dette har seinare vore målet ein har arbeidd mot, men det har vore ein lang prosess. Sjølv med tilhengarar på Stortinget har det ikkje vist seg mogleg å få det til på den måten ein fyrst hadde tenkt. Politikarar ville heller at studentar sitt læringsmiljø skulle omtalast i Universitets- og høgskulelova (U og H-lova). Det er det som er gjort i §44 i framlegg til ny lov. Men framlegget som kom frå departementet var for dårleg og lite presist. Difor har NSU no arbeidd knallhardt for å klargjera meir av innhaldet i §44. Det ser no ut til å lukkast. Stortingspolitikarar har sett at dette er eit spørsmål om prinsipp og eit spørsmål om å gjera ting klårast mogleg.

I førre veke starta handsaminga av ny U og H-lov i Kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget. Då vart det lagt fram eit forslag som er i tråd med det NSUBergen har kjempa for: Arbeidsmiljølova sine føresegner skal gjelda for studentar òg, og arbeidstilsynet skal vera tilsynsorgan med sank-

Innanfor livslang-læring-omgrepet ligg det til grunn utstrakt bruk av etter- og vidareutdanning. Det vil seia at fleire som har kome seg ut i arbeid vil i periodar venda attende til utdanningsinstitusjonane for å ta meir utdanning. Dermed vert skiljelinene mellom arbeidstakar og student meir utviska.

Utan at studentar òg vert sikra læringsmiljørettar kan arbeidstakarar i etter- eller vidareutdanning risikera å skifta mellom ein stad med sikkert arbeidsmiljø til ein stad utan vern av arbeidsmiljøføresegner sjonsmoglegheiter. Samstundes vert det oppretta både verneombud og læringsmiljøutval for studentar ved institusjonane. Dette synleggjer eit ynskje om ei klargjering frå komiteen si side. Det er ikkje vits i å laga ein ny lovtekst når ein allereie har ein som ein har lang erfaring med og som det er praksis på tolkinga av. Det er den minst kostbare og best oversiktlege løysinga som går an å få til. Livslang læring har lenge vore eit omgrep brukt om målsetjinga for det norske kunnskapssamfunnet.

Det har mykje å seia for at no er det rette tidspunktet å vedta noko slikt. Utan at studentar òg vert sikra læringsmiljørettar, kan arbeidstakarar i etter- eller vidareutdanning risikera å skifta mellom ein stad med sikkert arbeidsmiljø til ein stad utan vern av arbeidsmiljøføresegner. Det er noko ein ikkje ynskjer. Samstundes vil innføringa av Kvalitetsreforma krevja meir institusjonstilknyting for studentane. Det vert sett større krav til opphald på institusjonane, til gruppearbeid, innleveringsarbeid og oppfølging.

Dermed er det naturleg at det vert sett større krav til at studentlokala er i skikkeleg stand. Dessutan er det naturleg at ein ved ei ny lov om universitet og høgskular vurderer nye krav. Lova skal til ei kvar tid speglas dei forventningar og krav samfunnet set. Krava til sikkert arbeidsmiljø har blitt sterkare med den teknologiske utviklinga. Det må òg lovverket ta omsyn til. Om det endelege vedtaket vert etter NSU sitt ynskje er litt tidleg å seia. Som sagt vert ikkje endeleg lovtekst vedteken før seinare i mai. Men det ser lovande ut. FrP, SV, Arbeidarpartiet og Høgre har alle signalisert at det er vilje til å gå for eit slikt framlegg. Tek ein i betraktning dei signala som og er gitt i kommunalkomiteen om eit liknande framlegg tidlegare i år ser det lyst ut. Om det går slik ein ynskjer er det takka vera langsiktig og målretta innsats frå NSU. Prinsippet om eit sikkert fysisk og psykisk arbeidsmiljø for studentar kan endeleg verta festa i lov.

LYSTEGNING Foto: ANNE BRUN

APROPOS KVALITET OG KVANTITET... Det var en travel dag. Eg hadde ikkje bruk for meir trøbbel og irritasjon enn eg klarte å lage sjølv. Eit par menn i uniform klarte kjapt å gjera vondt verre. «Kor langt skal du? Berre til NHH? Åja, da kan du ta neste buss.» OK, flott at bussen til NHH nå går kvart femte minutt, berre du byter haldeplass, men når nesten fulle bussar ikkje skal fyllast fordi «den neste kjem snart», er det liten vits. Fyrste buss tapt. Så eg hoppar på neste buss, både 70 og 80 og alle dei andre går til økonomihimmelen, alle vegar går til Rom. I beste busstid gir eg mannen 500 kroner og ber om to. «Har du ikkje mindre? Neivel, den kan eg ikkje veksle.» Uniformgrisen ser ublidt på meg. «Men det er alt eg har», prøver eg spakt. «Jaja, synd for deg, du har eit problem», er svaret. Eg har eit problem! Ikkje dei Galne og Asosiale, Ikkje Anvendelege (aka GAIA) bussane og førarane deira. På ein dårleg dag skal det langt mindre til for å irritere meg. – Kallar du dette service, rasar eg mot overmakta. På ekkelt bergensk kjem kongesvaret: «Forventar du service? Av kven da?» Reisefølget mitt grip inn og betaler dei 40 sure kronene til mannen, og vi set oss ned. Hadde dette vore einaste gongen før nevnde GAIA har irritert meg, skulle eg med glede gått inn for eit større kollektivtilbod i den regnfylte byen mellom alle haugane, men slik er det ikkje. Fleire bussar vil utan nåde føre til fleire buss– sjåførarar, og det trur eg ikkje eg taklar. Sist eg tok bussen var nemleg enno verre. Eg skulle på jobbintervju langt ute i periferien, where the sun never shines og bussen går ein gong i halvtimen. Eg var nesten presis – det er min menneskerett å feile innimellom, særleg sidan GAIA gjer det jevnleg. Eg sprang mot klokka, sekunda gjekk fortare enn beina mine. Joy o joy, bussen sto der enno. Kryssar eit gangfelt med armane vinkande meir hektisk enn tilskodarane den gong Titanic seila frå Southampton, men like forgjeves. Blinkljoset på, den kvinnelege uniformmasochisten ser meg tydeleg nå. Eg sprang mot neste gangfelt med enno større fart og med høgare handføring. Eksosen frå bussen vart tjukkare, ho trakka på gasspedalen. Eg kom neste fram, skulle berre over vegen. Da set ho doningen i gang, vinkar på Mette Marit-vis og køyrer sin veg. Att står eg, utan buss, og med kort veg til drosjehaldeplassen. Det vart minibuss til intervjuet, med triveleg drosjesjåfør. Eg vart glad att, og fekk sommarjobb, GAIA til tross. S ÅSTA YTRE

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Erling Garatun på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.

ONSDAG 15

TORSDAG 16

LØRDAG 18

MILITÆRNEKTERSTAND

ROLLING ONES, DJ QUENUM, KARAOKE

STUDENTKRO

VKSiB, Torgallmenningen, 11 – 16

Hulen, 22.00

RF, Kvarteret, 21.00

MILITARISME OG PASIFISME (DEBATT)

AMULET + KIDS LIKE US

VKSiB, Landmark, 18.00

Hulen, 22.00

SPILLSØNDAG

101 DALMATINERE

FREDAG 17

SSF, Maos Lille Røde, 13 – 18 (pulje 1), 18 – 01 (pulje2)

Cinemateket, USF, 19.00 (også søndag)

INTERVISTA Cinemateket, USF, 21.00 (også søndag)

SISSY DOGFISH + MCDOLLY VKSiB, Landmark 21.00 (gratis)

SØNDAG 19

17.MAI PÅ FINSE Forbundet, påmelding: lenagarnes@hotmail.com

THE PARTISANS Bar77, Teglverket, 22.00

BLOMENEDLEGGING VED IVAR AASEN-BYSTA Studentmållaget, UB, 14.00

S FREDAG 24 NATURMESSE MED OST OG POESI Forbundet, Avgang Kvarteret 19.30

MARIA SOLHEIM ASF, Teglverket, 21.00

FESTÅPNINGSKONSERT AKKS, Teglverket, 21.00 (gratis)

UKAS FJES reikestolen

SNYTT UT AV SAMME NESE?

VI LEGGER FORTSATT MERKE TIL TING, SLIK SOM:

Navn: Erlend Skjørsæter (28) Aktuell fordi: Som leder av SommerKvarteret er det hans oppgave å sørge for at studentene får et uteliv med kulturell kvalitet i sommer også. Tekst: INGRID ÅBERGSJORD / Foto: ÅSTA YTRE

at det litt slappe pornobladet Under Dusken proklamerer: «Ari Behn er den nye vinen. Og den er god.» Vi tror gutten har blitt en fløtepus. Ari is the new Diana, liksom. Vi mener Ari Behn er, maksimalt, den nye hurtigvinen. Og hvordan den smaker, har vi ingen formening om. at journalist Cecilie Bjerknes Aarre i Dag og Tid foreslår radikale reformer i skoleverket. «For å styrkje språkinteressa hos dei unge, kan løysinga vere å undervise i somme allmennfag på framandspråk», foreslår hun i artikkelen ved navn «Heimkunnskap på engelsk». Håper bare de ikke utvider dette til å gjelde britisk mat, som steak and kidney pie, haggis og annet snask. Heimkunnskap is the new språkfag, sier nå vi. at BA har en konkurranse gående på sin nettside, der spørsmålet er: «Denne fjortisen sexdebuterte med en pai. Hvor?» I lokalene til en viss nettredaksjon i Christian Michelsens gate, tror nå vi, der pai is the new høyrehånd. at BT på tirsdag skrev at norske kvinner bruker to timer kortere tid på husarbeid nå enn for 30 år siden, mens menn bare arbeider noen få minutter mere i huset. Vi visste det: Oppvaskmaskinen is the new likestilling. at Preikestolen is the new godsommerønsker.

– Hva skjer på Kvarteret i sommer? – Stjernesalen holder åpent hver dag. Det blir konserter på torsdager, og klubb fredag og lørdag. Hver onsdag blir det åpen mic hvor hvem som helst kan få prøve seg på scenen. – Kan du fortelle mer om hvilke konserter som skal avvikles? – Det er ingen kontrakter som er undertegnet enda, men Eggstokkfestivalen blir avviklet i begynnelsen av juni. Det er et samarbeid mellom BRAK og AKKS hvor unge, kvinnelige musikere opptrer. – Er det ikke vanskelig å få tak i nok studenter til å jobbe på Kvarteret om sommeren? – Nei, det var faktisk rift om jobbene. Vi er mange som jobber opptil 20 timer frivillig i uka til vanlig, som nå har det som sommerjobb. – Blir engasjementet bedre med lønn? – Engasjementet for Kvarteret har vi hele året, men dette skal bli spesielt moro. Vi lover å yte ekstra god service siden vi har det som heltidsjobb. Men jeg frykter oppriktig hva som skjer med det frivillige studentarbeidet til høsten når Kvalitetsreformen innføres. – Får du noe fri i sommer, da? – Én uke, og da skal jeg reise hjem til Molde jazzfestival, og helga før skal jeg se at Molde banker Rosenborg. – Hvilke forventninger har du ellers til å være i Bergen i sommer? – Jeg håper det blir fint vær og at alle får en riktig fin sommer!

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206