STUDVEST
STUDVEST FAST FØLGJE
VEKE 37
KVAR ONSDAG
ONSDAG 11. SEPTEMBER 2002 – NR. 19 – ÅRGANG 57 – WWW.STUDVEST.NO
Rektor slaktar Studentsenter-planar
Doktorgrad i ryggsekkturisme
Rektor Svein Hatløy (biletet) ved Bergen Arkitektskole er særs kritisk til byggjeplanane for det nye Studentsenteret. Han meiner planane er gammelmodige, og ikkje tek omsyn til at bygget bør vere ope mot nærmiljøet, og skape nye byrom. - Modellen for bygget er eit kjøpesenter, og eg har sett betre kjøpesenter enn dette, seier Hatløy. Statsbygg, som er ansvarleg byggherre, meiner Hatløys kritikk skyt langt over mål. Foto: ANNE BRUN
SIDE 5
Eva-Marie Tveit har teke doktorgrad i ryggsekkturisme. Lars og Dorren Bakstad (bildet) fra Canada er ryggsekkturistar på reise i Noreg. SIDE 11
Boltreplass
Folk utan land
Multimediapresentasjonane på sesongopninga til Prøverommet engasjerte publikum. Her kan unge kunstnarar leike fritt. SIDE 10
Foto: LARS M. HOLAND
Debutantar
Kurdarane er verdas største folkegruppe utan eigen stat. I forrige veke var Universitetet i Bergen med på å arrangere den første internasjonale konferansen om kurdisk kulturarv. Blant deltagarane var musikaren
Hussein Zahawy (bildet), som gav eit minneverdig og intenst møte med kurdisk kultur ved hjelp av det rituelle instrumentet def. SIDE 7
Øyvind Vidnes (t.v.) og Per Andreas Persson debuterer med novellesamlinger i haust. Begge har vore studentar ved Skrivekunstakademiet i Bergen. SIDE 8
2
SIDE 2 11. september 2002
KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) FOTOREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Skjalg Ekeland 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) NYHENDEJOURNALISTAR: FAX: 55 32 84 05 Silje Dyregrov ANSVARLEG REDAKTØR: Roald Ramsdal Ingrid Åbergsjord Åge Avedal Stine Helgesen NYHENDEREDAKTØR: Kristian Aas Johanne Melkevoll
STUDVEST
Agnes Aaby Hirsch Vidar Gudvangen Pål Hauff Hvattum Magnus Odéen Sigrid Hagerup Melhuus Jennifer Fossnes Ingrid Sælensminde Ann-Margit Grønstad KULTURJOURNALISTAR: Trond Anders Fossum Bjarte Brandal
Raymond Tungesvik Mia Gill Bjørn T. Bøe Karl Erik Bernt Camilla Krogli Hansen Marie Palm Walter Wehus Ewoud van Veen Torbjørn Årsland Grunde Grimstad Trude Løtvedt Trygve Svensson
Espen A. Eik FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Andreas Hellesøy Trine Karin Flåte Ellen Bruzelius Backer Anne Brun Mari Sundsbø Erik Reitan Tomas Alf Larsen Kari Dahl
GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Øystein Vidnes Åsta Ytre Ragnhild Thomsen TEIKNAR: Christian S. Bergheim ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30
VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden FOTOSATS: Grafisk Forum
STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.
TRYKK: Mediatrykk
Innenfor hjemmets fire vegger kan det skje så mangt. Om vinteren kan du for eksempel fyre med ved fra veggen. Tekst: AGNES AABY HIRSCH agnes.hirsch@student.uib.no Foto: ANNE BRUN anne@brun.tf
VEGGEN ER TIL FOR Å BRENNES Vi innrømmer det. Ved første øyekast forvekslet vi den snertne lille boligen med et skur. Kanskje på grunn av vår uvitenhet og indoktrinerte fordommer om hvordan et hus skal se ut. Kanskje på grunn av de omkringliggende rønnene som ikke er en arkitektskole verdig. Vi vet ikke. Det vi vet er at Bergen Arkitektskole har hatt diplomutstilling, og at «skuret» skal stilles ut på Norsk Form. Fremtidens bolig utfordrer dine gamle forestillinger om hvordan unge mennesker kan bo. FUNKSJONELLE VEGGER
Etter en utførlig forklaring fra de vordende arkitektene Anders Ruud og Sverre A. Sondresen som står bak prosjektet UBO02 (Ungdomsbolig) forstår vi mer. Hver vegg skal være en relasjon 2
mellom ute- og innemiljøet. Huset i seg selv er et møbel. Sengene kan klappes sammen og gjemmes inni den ene veggen. Om sommeren kan man åpne veggen langs badet slik at bruksarealet blir større, og man kan kose seg i badestampen bak en steinvegg. Skillet mellom ute og inne blir uklart. Steinveggen skal beskytte huset mot vann og vind, denne veggen er finurlig plassert på tvers av Bergensbuene som bestemmer vindretningen her i regionen. Den motstående veggen består av vedkubber som du kan fyre med om vinteren. Vedkubben som havner i ovnen erstattes med en avisrull. BILLIG OG MILJØVENNLIG
Konseptet deres har vært å forene vestnorsk byggetradisjon
med nye og fleksible løsninger. Huset skal være tilpasset tomta og klimaet. Boligen var opprinnelig ment for en tomt på Osterøy, men samarbeidet ble brutt. Isteden bygde de utenfor skolen. I prinsippet skal det være mulig å bygge en slik bolig overalt, men da vil veggene bli fylt med andre ting som er hensiktsmessig akkurat på det stedet. Et hovedpoeng er at boligen skal være billig og økologisk. Arkitektstudentene mener det er vesentlig å utnytte materialet som fins i nærområdet, slik sparer man både miljøet og transportutgifter. Muligens et tips til Bergen kommune... S
UNGDOMSBOLIG. Arkitektstudent Anders Ruud (bildet) står sammen med Sverre A. Sondresen bak UBO02 som er en del av diplomutstillingen på Bergen Arkitektskole.
L
KOMMENTAR FARVEL TIL 11. SEPTEMBER
LEIAR
11. september 2002
JUNIORSAKEN INGRID ÅBERGSJORD ANSVARLIG REDAKTØR
De seneste fem årene har Bergen kun fått sju prosent av de tildelte studenthyblene i Norge. Oslo og Akershus har til sammen fått 57 prosent. I Bergen bor bare én av ti studenter i studentboliger. Til sammenlikning har én av fem studenter i Tromsø mulighet til å få losji gjennom studentsamskipnaden. Derfor har Norges nest største universitetsby landets dårligste dekning av studentboliger. I år 2000 satte Stortinget som mål at 20 prosent av studentene skulle ha tilbud om rimelige studentboliger via Studentsamskipnaden innen 2005. Bare i Bergen trengs 2500 nye studenthybler de neste to årene hvis politikerne skal holde løftene sine. I løpet av de fem siste årene har Bergen til
sammenlikning kun fått en tiendedel av dette, 253 boliger. En studentboligdekning på 20 prosent vil bringe Norge tilbake på samme nivå som i 1984. Den økonomiske nedgangen mot slutten av 1980-tallet gjorde at det private utleiemarkedet i årene som fulgte slukte opp studentene i de store byene. De seneste årene har folk flest opplevd økonomisk oppgang, de trenger ikke leie ut hybler i like stor grad som før. I stedet kjøper de leiligheter til eget bruk. Dermed presses prisene. Resultatet er at studentene overlates til det private leiemarkedet der konjunkturene svinger og standarden og sikkerheten mildt sagt er varierende. Det har blant annet vært dokumentert at flere private leiegårder i Bergen, som leies ut til studenter, er dødsfeller
som bryter brannvernforskriftene. Retningslinjene for forvaltning av statstilskudd til bygging av studentboliger skal sikre forutsigbarhet for studentene og studentsamskipnadene. Utdanningsdepartementets forskrifter er til for at ikke den samskipnaden som har de beste lobbyistene får flest studentboliger. Men Trondheim fikk likevel noen ekstra hybler de årene Trond Giske satt som utdanningsminister. Leder i Norsk Studentunion i Bergen, Torstein Fjeldet Lunde, frykter også at siden studentpolitikerne holder til i Oslo, kjenner de boligsituasjonen der best og tror Oslo er verst. I departementets egne kriterier for tildeling av tilskudd til studentboliger står det blant annet at «dekningsgrad for studentboliger på det
enkelte studiested» skal legges vekt på når det gis tilskudd til bygging. Bergen har vært forsømt i en årrekke. Når statsbudsjettet legges fram 3. oktober må Bergen bli prioritert. Vi har vært i bolighaiens buk lenge nok nå. Vi er unge. Vi er mange. Vi er ikke farlige. Og vi vil ha et sted å bo. I mellomtiden er brannfarlige kott et hjem for oss. Og lettjente penger for bolighaiene.
S Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM
Det er 11. september og hva så? Det som skjedde for ett år siden er blitt brukt for alt hva det er verdt i krigsretorikken til sheriffen fra Vesten. Den ekstreme handlingen har ført til ekstreme reaksjoner, som igjen mobiliserer og rekrutterer flere ekstremister på begge sider. En krig mot terrorisme og «ondskapens akse» har bidratt til å legitimere krigshandlinger, eksempelvis Russlands krig i Tsjetsjenia og en eventuell kommende krig i Irak. Bildene av flykrasjet kommer til å gå flere ganger rundt verdens tvskjermer ett år etter at hendelsen rystet verden. Men hvorfor ble verden så rystet? OK. Det var et sterkt symbolsk angrep på USA. Og ja, en tragedie at uskyldige sivile liv gikk tapt. Verdensbildet er blitt endret, men ikke nødvendigvis på grunn av hendelsen i seg selv. Kanskje heller på grunn av hvordan verden og ikke minst media reagerte på den. Før 11. september 2001 fantes det også terrorisme som rammet sivile. Det fantes fanatiske muslimer og det var en utberedt skepsis mot amerikansk kultur og politikk. Etter 11. september ble dette satt på dagsordenen fordi amerikanske liv hadde gått tapt. Realpolitisk sett er det en kjensgjerning at amerikanske mennesker er mer verdt enn andre mennesker. Derfor er det nærmest blitt umulig å plukke opp en avis som ikke på en eller annen måte inneholder temaet 11.september/terrorisme/USA som verdenspoliti etc. (inkludert den du nå holder i hånda...). Som de demokratene vi er her i Vesten er offentlig debatt vel og bra. Men debatten må ikke bli ensporig. Slik utviklingen nå er på vei, har det gått sport i å bruke begrepet terrorisme. Hver gang jeg hører ordet går assosiasjonene helt ufrivillig til skumle menn med langt skjegg (les: al-Qaida nettverket). Norske medier har ikke vært flinke nok til å sette temaet i en kontekst. Selvfølgelig er terrorisme forkastelig. Men terrorisme er ingen sak i seg selv, det er en metode, oftest brukt av desperate og/eller fanatiske mennesker til å få blest omkring sin sak. I så måte har bin Laden lykkes til de grader. USA som imperium har ikke falt, men 11.september er på alles lepper. Derfor bør vi legge 11.september bak oss. Noen forslag til fokusskifte hva internasjonal politikk angår: USA nekter å forby barns deltakelse i krig. USA skriver ikke under på konvensjonen om diskriminering mot kvinner. I så måte plasserer USA seg selv i samme kategori som «ondskapens akse». S AGNES AABY HIRSCH Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon.
3
N
NYHENDE 11. september 2002
TRANGT, MEN IKKE SÅ TRANGT
SETTER NED FASTRENTEN
Trengselen ved grunnfagsforelesningene i psykologi er påtrengende, men ifølge en kilde ved psykologisk fakultet er ikke tallene fullt så dramatiske som Studvest fikk oppgitt forrige uke. - Det ble gitt tilbud om studieplass til 1050 nye studenter, men bare i underkant av 800 takket ja til plassen, opplyser fakultetet på telefon til Studvest. I tillegg til disse studentene kommer tidligere studenter som ønsker å forbedre sin karakter, og andre studenter som følger forelesningene på det åpne faget.
Statens Lånekasse setter ned sin fastrente fra og med 1. oktober. Renten blir 7,4 prosent hvis du binder renten i tre år, eller 7,3 prosent hvis du begir deg inn på en fem-årig fastrenteavtale. Den flytende renten fra samme dato vil være 7,7 prosent. Finanseksperter er uenige om det er lurt å binde renta på dette nivået. Dine Penger karakteriserer fastrentetilbudet som «ikke spesielt gunstig, ikke spesielt ugunstig».
Søkjer P4-konsesjonen i protest Fristen for å søkje på P4-konsesjonen gjekk ut 4. september. Studentradioen i Bergen er ein av søkjarane. – Ein politisk protest, seier radioen sin daglege leiar. Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar.gudvangen@stud.hisf.no Arkivfoto: ÅSTA YTRE
Gjennom samanslutninga Norsk Akademisk Råd har Studentradioen i Bergen søkt P4-konsesjonen saman med Radio Nova i Oslo og Studentradioen i Trondheim. Forutan desse har fem andre søkt konsesjon på å bli riksdekkande allmennkringkastar, mellom anna VG, TV2 og sjølvsagt innehavar av dagens konsesjon, P4 Radio Hele Norge. – TRENG EIN KULTURBERAR
PROTESTSØKNAD. Studentradioane søkjer P4-konsesjonen. Her representert ved dagleg leiar i Studentradien i Bergen, Kristine Rustøy Magnesen.
– Vi treng ein annan allmennkringkastar enn NRK, men dagens P4 kan ikkje kallast allmenn, seier Kristine Rustøy Magnesen som er dagleg leiar ved Studentradioen. Ho legg ikkje skjul på at ho tyk-
kjer det redaksjonelle innhaldet i dagens alternative riksradio ikkje held særleg høgt nivå. – Hos P4 får du vite kor mykje klokka er, kva musikk dei spelar, kor det er bilkø, og du kan ringe inn. Det er stort sett det heile, oppsummerar Rustøy Magnesen ein smule sarkastisk. – Det er behov for ein ikkje-kommersiell radiokanal som tek vare på kulturen. Dette er i all hovudsak meint som ein politisk protest og eit angrep på politikarane som legg føringane for ein kommersiell kanal, seier radiosjefen som ikkje legg skjul på at dei truleg har dårlege odds for ei konsesjonstildeling. Likevel har ho god tru på at dei ville ha stetta konsesjonskrava, noko som mellom anna inneber samiske sendingar. KONTROVERSIELL
Ikkje berre er Søknaden frå Norsk Akademisk Råd sett på som ein outsider blant søkjarane, studentane følgjer også sitt eige charter i ordlyden.
«Å kalle P4 for en allmennkringkaster er like misvisende som å kalle Hitler en pasifist», heiter det i søknaden. Medieanalytikarar har i riksmedia spådd ei konsesjonsavgift på 160 millionar kroner for P4-konsesjon frå januar 2004. I søknaden ber studentradioane om at denne avgifta vert dekka av Kulturdepartementet. – IKKJE SERIØS
– Eg ser ikkje på Radio Nova (studentradioane) sin søknad som seriøs. Det seier informasjonsdirektør i P4, Tom Nomeland, til Universitas. Han peikar på at dei ikkje er i nærheita av å innfri konsesjonskrava for finansiering. Hos Kulturdepartementet som konsesjonsgjevar fekk Studvest måndag ingen kommentar til den noko uortodokse søknaden. Dei vil ikkje gi kommentarar så lenge søknadane er til handsaming. Sjansen er nok likevel stor for at vi også i 2004 kan ta inn P4 frå OL-byen ved Mjøsa, og ikkje frå Studentsenteret.
Okkupasjonshuset forfaller Husker du Sydneshaugen 10? Huset som for ett og et halvt år siden ble okkupert av sinte studenter står i dag og råtner av sopp og fuktangrep. Tekst: MAGNUS ODÉEN magnus.odeen@for-president.com Arkivfoto: LARS M. HOLAND headplanet_photos@hotmail.com
– Det har ikke skjedd så mye med selve huset, innrømmer avdelingsdirektør Martha Knapskog Skauge ved Universitetets eiendomsavdeling. Hun påpeker imidlertid at bygningene er angrepet av sopp og fukt, og at Universitetet har besluttet å vente med oppussing av Sydneshaugen 10-14 til alle skader er utredet. SKAL BLI GJESTEBOLIG
Universitetet har hele tiden nektet å
legge Sydneshaugen 10 og nabohusene ut for salg. – Disse husene skal brukes til hybler for besøkende forelesere, sier Skauge, og gjentar dermed Universitetsdirektørens svar til okkupantene fra i fjor. – Imidlertid har vi tilbudt SIB å kjøpe de tomme husene i Olaf Ryes vei, forteller Skauge. Hun vil ikke gi noen tidsramme på når huset vil bli rehabilitert, men sier at det minst er noen måneder til noe fysisk arbeid vil starte. OKKUPERT I FJOR
Universitetets gamle trehus i Sydneshaugen 10 var i begivenhetenes sentrum i mars i fjor da fire studenter fra Bergen Boligaksjon okkuperte
det tomme huset midt på Nygårdshøyden. Etter ti dager ble okkupantene kastet på dør etter å ha blitt politianmeldt av fungerende universitetsdirektør Sverre Spildo. I dag viser de fire tomme bygningene tydelige tegn til forfall. Maling flasser av, vinduer og altan er rustne og stygge, og det er satt opp vern for å hindre takstein i å falle i hodet på forbipasserende. OPPGITT NABO
Nabo Johan Vangsterås synes ikke Universitetets boligpolitikk er noe å skryte av. Han syntes det var bedre når studenter bodde i huset. – Det er helt sykt at huset står tomt. Det ser ut som et spøkelseshus, sier Vangsterås.
BLE OKKUPERT. For et og et halvt år siden var det fortettet stemning på Sydneshaugen. Okkupanter hadde tatt over nummer 10. Huset er fortsatt tomt, og er soppinfisert.
Kryptisk søknadsskjema fra Lånekassen I år har Lånekassen forandret søknadskjemaet for lån og stipend. Det har ført til mange feilutfylte søkader og mye ekstraarbeid for Lånekassen. Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM paal_hvattum@hotmail.com
Rubrikken med navnet «fullt stipend (inkl. lån som kan omgjøres til stipend etter eksamen)» på søknadsskje4
maet er roten til årets problem, opplyser informasjonsdirektør i Lånekassen, Wenche Merli. En rekke studenter har krysset av i denne ruten på årets skjema for lån og stipend i den tro at det gir fullt lån. Det gjør det altså ikke.
pendsystemet har sin del av skylden, medgir Merli. – Vi har ikke klart å uttrykke oss på en kort og grei måte, men leser du rettledningen er alt forklart der. Det handler vel også om at studenter ikke alltid tar seg så god tid, mener Merli.
NYTT SYSTEM
HAR FORSTÅELSE
Lånekassens magre erfaring med den nye blanketten og det nye lån- og sti-
Er du en av de uheldige som har fått mindre penger enn du trodde du had-
de søkt om, kan problemet løses over telefon, forsikrer Jonny Saltnes, daglig leder for Lånekassens regionskontor i Hordaland. Telefonkøen skal heller ikke være spesielt lang til tross for problemene, hevder han. – Vi har full forståelse for feil, og ønsker å rette opp dette så fort som mulig. Men det er jo et spørsmål om hvor mye vi skal prioritere de som har krysset feil, i forhold til de som ikke
har fått penger i det hele tatt. Problemene skal uansett bli løst, forsikrer Saltnes. Og frem til neste semesterstart skal Lånekassen arbeide med formuleringene sine. – Alt kan jo alltid gjøres bedre, mener Saltnes.
N
NYHENDE
DRIKKER TETT
REKLAMERER MED USIKRE TALL
Oslo-studentene drikker mer enn noen gang, melder Dagbladet på nett. Studentfestivalen ved åpningen av studieåret har satt ølrekord, men ser ikke det som noe problem. På spørsmål fra Dagbladet om festivalen ikke var slik at folk flest bare satt i ølteltet, svarer pr-ansvarlig Kjetil Moløkken: - Jo, jo, jo. Det handler om å være i teltet og være sosial. Jeg møter stadig folk som roser oss for at det er så lite som skjer, slik at man får tid til å drikke og prate.
NSBs nye reklamekampanje hevder at studentene velger toget igjen. Tallene NSB bruker, er imidlertid svært usikre. NSB baserer påstanden på tall hentet fra en spesifikk uke midt i juli. – Dette er det eneste tallet vi kan vise til, sier Arvid Bårdstu, informasjonssjef i NSB til Studvest. – Å komme med en slik konklusjon på et så tynt grunnlag er betenkelig, sier Aimar Alkholt, velferdsansvarlig for Norsk Studentunion i Bergen. Han mener NSBs tilbud til studentene er svekket.
11. september 2002
Arkitektrektor slakter nytt studentsenter:
– Har sett bedre kjøpesentre Svein Hatløy, rektor ved Bergen Arkitektskole (BAS) slakter planene for det nye studentsenteret. Prosjektleder Per Aksel Larsen i Statsbygg er dypt uenig og mener at kritikken ikke rimer med forutsetningene i prosjektet.
STRIDENS KJERNE. Forslaget til nytt Studentsenter.
Tekst: ROALD RAMSDAL Roald.Ramsdal@student.uib.no Foto: ANNE BRUN anne@brun.tf
- Ingenting ved planene for nytt Studentsenter er nyskapende, sier Svein Hatløy, rektor ved BAS. Rektoren mener det er et innadvendt bygg som blir presentert i de nylig fremlagte skissene. Hans første innvending er at det ikke blir satset på å utvikle fungerende byrom. Senteret består, slik han ser det, av to poler, mat og idrett, mens omgivelsene er utelukket. – Byrommet er glemt. Bygget mangler universitetets perspektiv og behov, sier han oppgitt. – Hele modellen for bygget er et kjøpesenter, eller et fengsel. Og jeg har sett bedre kjøpesentre. Det hele er et usedvanlig dårlig konsept og står som et billig utrykk for vår tid, mener arkitektrektoren. FERSKE SKISSER
Nylig la Lusparken Arkitekter A/S frem skisser av det nye Studentsenteret. De var vinnerne av arkitektkonkurransen. Planene går ut på å bruke dagens konstruksjon på nytt, men med nye fasader. For å få lys og luftighet blir maksimal takhøyde på 14 meter og fasaden mot Parkveien blir en 29 meter lang glassvegg. Midt i bygget kommer et eggformet auditorium med 270 plasser.
Sprengt egg Et eggformet auditorium med 270 plasser skal erstatte dagens Store Auditorium med 500 plasser. I dag må studenter møte opp en time før for å få plass. Tekst: ROALD RAMSDAL Roald.Ramsdal@student.uib.no
INNADVENDT. Rektor Svein Hatløy ved Bergen Arkitektskole mener det nye Studentsenteret er «et usedvanlig dårlig konsept». Hatløy mener at planene ikke bruker omgivelsene, og er gammeldagse. – Nygårdshøyden er en av de vakreste universitetscampuser i en by. Den ligger på en høyde med utsikt til fjord og fjell, men planene utnytter ikke disse faktorene, sier Hatløy. – For eksempel er den eneste kontakten mot Botanisk Hage gjennom vinduer bak en komisk ekspedisjonspult. Fasadene i skissene er laget for å se inn på, ikke ut av, legger han til. Han mener at Jussbygget burde vært forbildet for Studentsenteret. – Jusbygget er veldig bra. Der er det kontakt med fjorden og omgivelsene rundt, sier han som et eksempel på hvordan det kan gjøres.
Det eneste vellykkede er kafeen som er planlagt på baksiden av det nye Studentsenteret, mener han. – Kafeen er flott. At en kan gå ut er bra – selv om det ser litt ut som en gammeldags kantine. UFORSTÅENDE
Per Aksel Larsen, prosjektleder i Statsbygg, forstår ikke kritikken. Særlig ikke hvordan noen kan kalle bygget for innadvendt. – Jeg er helt uenig. Skissene viser et bygg som er svært utadvendt, faktisk ekstremt utadvendt i forhold til det eksisterende bygget. Det er en bred sentralgate gjennom bygget. I tillegg blir det masse glass i både tak og vegger, svarer Larsen. – Hovedaksen i prosjektet vender ut mot Parkveien. Det har hele
Det er køer og kaos før forelesningene i Store Auditorium på Studentsenteret. Auditoriet har 500 plasser, men det må være vakter ved dørene for å forhindre at flere kommer inn på de mest populære forelesningene. Til tross for dette er det ikke planlagt mer enn 270 plasser i auditoriet i det nye Studentsenteret. Ifølge Statsbygg har Universitetet hatt et ønske om flere plasser, men dette har det ikke vært plass til i programmet
tiden vært en forutsetning i saken. Kritikken til Hatløy rimer ikke med forutsetningene for arkitektkonkurransen. Den endrer virkeligheten for prosjektet, legger han til. – Om man aksepterer en akse fra Parkveien er dette et meget godt
til Lusparken Arkitekter. Martha Knapskog Skauge, eiendomsdirektør ved Universitetet i Bergen, kjenner ikke til dette. Hun mener det er uproblematisk at det nye Studentsenteret er planlagt med færre plasser. – Siden Studentsenteret ble bygget har det blitt mange flere auditorieplasser rundt på Høyden, blant annet i Jusbygget. Derfor er det ikke behov for flere plasser i det nye Studentsenteret, sier Skauge. – Totalt sett skal vi ha god nok dekning på Nygårdshøyden, selv om det nye bygget kun får 270 plasser, hevder Skauge, til tross for at psykologistudenter må møte opp en time før forelesing i Store Auditorium for å være sikret plass.
prosjekt, avslutter han. Lusparken Arkitekter A/S ønsket ikke å kommentere kritikken. – Uttalelsene får stå for sin egen regning, svarer Kjell Kristiansen, arkitekt i firmaet og henviser oss til Statsbygg.
«Uspiselig» realfagskantine Kjedelig mat, dårlig service og dyre priser. Dette er noen av beskrivelsene som går igjen når studentene ved mat.nat. skal utdype kantinemisnøyen sin. Tekst: SIGRID HAGERUP MELHUUS zigfreud@hotmail.com
– Etter lunsj er det ofte ikke noe mat igjen. Dessuten er utvalget for oss vegetarianere elendig, forteller student Gunnveig Grødeland ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet. Medstudent Lars Roed er heller ikke nådig i sin sak.
– Kantinen har den verste kaffen jeg har smakt. At det er stor misnøye med realfagskantinen blant studentene er det ikke tvil om. – Mange går ned på nærbutikken og kjøper mat istedenfor. Utvalget er mye bedre, og dessuten er det billigere, forteller student Lene Søvik. Men SiB-direktør Egil T. Pedersen sier seg ikke helt enig. – Prisnivået er likt ved alle kantinene våre. Men at studentene er misfornøyd med utvalget er for meg litt overraskende, da vi i den senere tid
har prøvd å vektlegge akkurat dette for å forbedre nivået. Uansett skal vi merke oss dette, sier Pedersen. SPISEPLIKT
At SiB nylig innførte spiseplikt ved noen av bordene i kantinen er heller ikke særlig populært blant studentene. – Det er veldig få grupperom her, og de er nesten alltid opptatt. Derfor har det vært vanlig blant studentene ved mat.nat. å sitte i kantinen og ha kollokvier. Jeg hadde hatt forståelse for spiseplikten hvis det hadde vært
plassmangel her, men det er til og med ledige bord midt i lunsjen. Derfor synes jeg denne nyinnføringen er unødvendig, sier Lene Søvik. Direktøren for kantinene i SiB, Bjørn A. Johnsen, er ikke av helt samme oppfatning. – Vi har innført spiseplikten fordi det skal være plass til dem som ønsker å spise her. Det er jo tross alt disse vi er avhengig av for å kunne fungere. Dessuten gjelder ikke dette alle bordene, forteller Johnsen.
VIL HA KANTINEUTVALG
Videre oppfordrer Johnsen studentene til å ta kontakt med ham for videre oppfølging av saken. – Å få til et kantineutvalg der studentene kom med kritikk og nye forslag hadde vært bra. Og studentene har mange forslag. – Salatbar og skiver med valgfritt pålegg hadde vært topp. Men først må de slutte å være så markedsorientert. Dette er et universitet, ikke en restaurant, sier Grødeland.
5
T TEMA
STUDVEST BEKLAGER NAVNEROT
NSU I BERGEN KREVER PENGER
I forrige ukes artikkel «Ny grafisk profil for UiB» ble beklageligvis konsulent Frøydis Otre ved Universitetet i Bergens informasjonsavdeling omtalt med feil navn og tittel. Saken dreide seg om UiBs nye prosjekt for å arbeide frem en ny grafisk profil for Universitetet. Det er nå bevilget penger til et forprosjekt, som skal koste 100.000 kroner. Studvest beklager navnefeilen.
Norsk Studentunion (NSU) i Bergen krever minst 400 millioner ekstrakroner til gjennomføringen av «kvalitetsreformen». Statsbudsjettet for 2003 legges frem 3. oktober, og da forventer NSU at reformplanene følges opp med penger. I tillegg krever NSU at Bergen blir prioritert når det gjelder midler til studentboliger, og at det blir gitt bevilgning til byggestart for nytt Studentsenter.
11. september 2002
NEWS
Studentrabatt:
ARCHITECTURE BUTCHERED
Billigere briller og bilskilt At du som student kan få reduserte priser på buss, tog og øl visste du kanskje. Men dette er bare en brøkdel av studentrabattene som finnes. Hva med et morsomt amerikansk bilskilt med 15 prosent avslag eller billigere sommerhus i Danmark? Tekst: JENNIFER FOSSNES / jennifer.fossnes@student.uib.no Illustrasjon: CHRISTIAN S. BERGHEIM / cbergheim@hotmail.com
Som student på et stramt budsjett er det greit å benytte seg av de rabattene en kan få. Nettstedet studentrabatt.no har samlet mange av landets studentrabatter, blant annet for banker, teleselskap og internettleverandører. Den mest oppsiktsvekkende rabatten kunne et lite østlandsfirma tilby. Studenter får femten prosent rabatt på morsomme amerikanske parkeringskilt med tekster som «BMW parking only - All others will be towed». Kanskje et julegavetips?
AMBITIOUS STUDENT RADIO
As the deadline for applying for a national commercial radio licence expired, the student radio in Bergen has presented itself as a candidate. - This is a political protest, says its leader. Kristine Rustøy Magnesen of the student radio says today’s P4 does not fulfill its role as a public broadcaster. She is not delighted by the shows they offer, and sarcastically remarks that they only tell you the time, what music they are playing and where traffic is piling up. Tom Nomeland of P4 does not take the student’s approach seriously. -I do not see how they will meet the financial standards required, Nomeland states.
AVISER OG SKRIVESAKER
På grunn av bransjeavtalen som fastsetter bokprisene, er det ikke rabatt på nyere norske bøker. Men Norli på Torgallmenningen har reduserte priser på papir og skrivesaker fram til 15. september. Bergens Tidende gir studenter halv pris i forhold til løssalgsprisen hvis de tegner et helårsabonnement. BT har også halvårs- og tremånedersabonnement til studentpriser, og som abonnent får du andre fordeler som blant annet billigere kinobilletter og gratis adgang til Vannkanten i Loddefjord. Dagens Næringsliv og misjonsbladet Utsyn er andre tidsskrift som har tilbud for studenter. MAT OG MUSIKK
De fleste plateforretningene i byen opererer med studentrabatt på fullprisvarer. Platon har ti prosent rabatt, mens Platekompaniet har forskjellige avslag avhengig av varenes ordinære priser. Bergen Video Center lokker med 20 prosent rabatt på både filmer og utleie av videospillere. Studentenes uoffisielle favorittrett pizza kan fåes billig hos blant andre Peppes. Der får du 20 prosent avslag på stor pizza mandag til torsdag, mens Marco Polo Pizza har 20 prosent studentrabatt på alle varer, alle dager. Slik er det ikke alle steder. – Her spiser man så billig at det 6
The head master of Bergen’s architecture school is not impressed by the proposed design of the new student centre. He reckons malls and shopping centres are done better. -It looks like a prison, he says. Per Aksel Larsen at Statsbygg strongly disagrees. His point is that the criticism does not at all take into account the boundaries of the project. Hatløy stresses how Nygårdshøyden is one of the most beautiful university campuses around, and feels the old-fashioned plans don’t use the opportunities the surroundings offer. He points to the faculty of law’s premises at Dragefjellet as an example of fine architecture.
YET ANOTHER DISMAL CANTEEN
er unødvendig med egne studentpriser, ler servitøren hos populære Pastasentralen. Mange utesteder har også egne studentpriser på flytende varer, men hvis du vil lage din egen vin, lover Vinspesialisten på Nøstet deg ti prosent avslag.
Danmark med Fjordline til halv pris på enkelte ukedager. Og har du først kommet deg til Danmark, kan studentrabatt.no melde om at du får fem prosent rabatt på Wikinghus Feriehusutleje. Feriebildene kan fremkalles hos Foto Jørgen med 20 prosent avslag.
FORELDRERABATT OG FERIETURER
På hotellet Bergen Gjestehus nøyer de seg ikke med å gi studenter reduserte ølpriser. Her planlegger de å tilby studenters foreldre rabatt hvis de overnatter der under deres besøk i byen. Men hvis du allerede er blitt lei studiehverdagen, er det bra med et ferieavbrekk. At studenter kan reise billigere med både buss, tog og fly er kjent. Mindre kjent er det at du kan komme deg til England og
BRANN, BOWLING OG BRILLER
Stemningen på Brann Stadion er et fenomen du bør unne deg minst én gang som bergensbeboer, og studenter kan følge kampene for 60 kroner. Bergen Filharmoniske Orkester og Den Nationale Scene vil også kultivere deg, og tilbyr billigere billetter til de fleste konserter og forestillinger. Ellers gir Sentrum Bowling ti
kroner avslag før klokken 16, og Eikedalen Skisenter på Kvamskogen gir 300 kroner i rabatt på sesongkort før jul. Dessuten har treningssentre studentfordeler, men likevel er det billigst hos Studentsamskipnaden (SiB). Ser du etter nye briller er det godt å vite at flere optikere gir studentavslag ved kjøp av komplett brille. Og skal du først forandre utseendet står kanskje håret for tur? En rekke frisører stusser prisene for deg. Så du har intet å tape på å spørre om studentrabatt, uansett hvor usannsynlig det måtte virke. Kan du få rabatt på parkeringsskilt, er det ingen grenser for hva du kan få rabatt på. S
Boring food, poor service and stiff prices. That is a common description from the science students when they discuss their school’s lunch offering. Gunnveig Grødeland says there is not much selection for vegetarians, and the coffee is the worst at UiB. Lene Søvik prefers the local shop, where foods are better and cheaper. Students want fresh salad and a variety of lunches. Grødeland says the catering division needs to stop acting as if this were a restaurant and take into account that this is in fact a university. Bjørn A. Johnsen, who is in charge of catering at SiB, feels there should be a student board reviewing the standards and offering advice on how to improve.
ALEXANDER KEMT
KURDERE
KURDISTAN
HISTORIE
KURDISK
Kurdere, folk i Asia. De fleste kurdere er muslimer. De har aldri hatt noen egen stat, men opp gjennom historien har sterke uavhengighetsbevegelser oppnådd vekslende grad av autonomi for deler av Kurdistan. Imidlertid er kurdere blitt utsatt for brutal politisk og kulturell undertrykkelse.
Kurdistan (kurdernes land), fjellrikt landskap i sørvest-Asia, delt mellom Tyrkia, Syria, Irak, Iran og Armenia; ca. 100.000 kvadratkilometer, størstedelen innenfor Tyrkia.
Etter den første verdenskrig har nasjonale bevegelser flere ganger, uten hell, søkt å opprette en selvstendig kurdisk stat. Kurderne har formelt sett en selvstyrt provins i det nordlige Irak, men denne står under konstant press fra iranske militære styrker. I Tyrkia foregår det regulære krigshandlinger mellom kurdere og tyrkiske myndigheter.
Kurdisk, iransk språk, nært beslektet med persisk, tales av kurdere i Tyrkia, Syria, Irak, Iran og Armenia. Tre alfabeter er i bruk: Det latinske i Tyrkia, det arabiske i Syria, Irak og Iran, og det kyrilliske i Armenia. Kilde: Aschehoug og Gyldendals store ettbinds leksikon.
KRAFTTAK FOR KURDERE 40 millioner kurdere lever i dag uten retten til sitt eget land. Fra 4. til 9. september, arrangerte Universitetet i Bergen verdens første internasjonale konferanse om kurdernes truede kulturarv. Etter første verdenskrig, ønsket kurderne å opprette en autonom stat i sitt gamle kjerneområde, Kurdistan. I stedet endte de opp som fremmede i eget land, da Kurdistan havnet innenfor grensene til fire moderne nasjonalstater: Tyrkia, Syria, Iran og Irak. Ingen av disse landene anerkjenner i dag kurderne som egen folkegruppe. – Vår kultur er en av de eldste i Midt-Østen, med røtter i den mesopotamske sivilisasjonen, sier Haci Ankman, koordinator for The International Nordic-Kurdic Cultural Heritage Conference. – Men fra tidlig av har kurdernes land vært utsatt for erobringer og undertrykking av andre folkeslag, med interesser i området. Midt-Østen har alltid vært avhengig av Kurdistans vannressurser. Nå også av oljen. Den materielle delen av vår kultur; byer, minnesmerker og byggverk, har blitt ødelagt på bekostning av dette. I tillegg til å være fratatt vårt land, er vi i ferd med å bli et folk uten referanser. Derfor holder vi denne konferansen for å minne oss på hvem vi er, fortsetter Ankman.
FORKJEMPEREN. - Vi må kjenne vår historie! Juristen og historikeren Ismet Cherif Vanly, har gjennom et langt liv arbeidet for kurderes rettigheter. peiske krav til menneskerettigheter. Det innebærer blant annet å gi kurderne særrettigheter som minoritet. – Europa er en viktig alliert. Men vel så viktig er det at vi selv oppnår den anerkjennelsen vi har rett til, fortsetter Vanly. Når Kurdistan igjen vil bli kurdernes land, tør professoren ikke spå. – Spørsmålet er for stort til at ett menneske kan svare på det. Men vi skal klare det, sier han med et stort smil. UTADRETTET FORSKNING
EN TVERRFAGLIG ALLIANSE
Konferansen, som startet forrige onsdag, er et samarbeid mellom Senter for Utviklingsstudier og Institutt for Kulturstudier ved Universitetet i Bergen. Historikere, geografer, jurister, etnologer, lingvister, forfattere, musikere og tv- stjerner var invitert fra hele verden, for å belyse den kurdiske kulturarven fra sitt ståsted. Haci Ankman fremhever to hovedperspektiver ved konferansen: – For det første ønsker vi å skape en dialog mellom kurdisk og skandinavisk kultur. Kurdiske forskere og intellektuelle kommer for å lære mer om hvordan nordmenn ivaretok sin nasjonale arv etter unionstiden. For det andre er det viktig at kurdiske forskere kommer sammen, for å finne en felles definisjon av sin egen kultur, og hva det er som truer den. Slik håper vi å etablere et internasjonalt nettverk, og en kunnskapsbase ingen kan ta fra oss. HISTORIE OG HÅP
– Vi må kjenne vår historie! Århundre for århundre må granskes for kildemateriale som kan fortelle oss hvem vi er. Og vi må gjøre det selv. Slik lød de innledende ordene i professor Ismet Cherif Vanlys foredrag om kurdisk nasjo-
INNLEVELSE. Musikeren Hussein Zahawy ga et kort, men minneverdig innblikk i kurdisk kultur, ved hjelp av instrumentet def. nal identitet onsdag. Publikum var lydhørt og tydelig beveget. I forkant hadde musikeren Hussein Zahawy gitt en inderlig fremførelse på kurdernes rituelle instrument- def. Stemningen bar også preg av at noe historisk var i ferd med å skje: Aldri hadde et tilsvarende antall ressurspersoner vært samlet for å samarbeide om kurdernes fremtid. Videre kunne Professor Vanly presentere spor av kurdisk kultur allerede fra 3000 år før Kristus. Skrifter fra Mesopotamia omtaler «folket i høylandet», som forsynte sivilisasjonene i lavlandet med tre og stein. I middelalderen snakker arabiske historikere om «Kurdernes land». Gjennom hele historien berettes det fra ulike hold om kurdere, deres land og kultur. Men dagens regimer i Midt-Østen ser ut til å lide av et kollektivt hukommelsestap.
PRESIDENTEN I BRUSSEL
Ved siden av sitt daglige professorvirke i Bern, er Ismet Cherif Vanly president av Den Kurdiske Nasjonalkongressen i Brussel. Han har i den forbindelse jevnlig kontakt med politikere i Tyrkia, hvor cirka 20 millioner kurdere bor. I Tyrkia nektes kurdere å bruke sitt morsmål, og forslaget om å opprette skoler for kurdiske barn ble naturlig nok avfeid. – Jeg har aldri hørt et tyrkisk parlamentsmedlem bruke ordet «kurder». Så systematisk fortrenger de vår eksistens. Dermed trenger de heller ikke å foreta seg noe for å hindre den marginaliseringen kurdere utsettes for, sier Vanly. Men kurderne kan presse Tyrkia på ett punkt: Skal landet inn i EU, må det innfri euro-
Det er ikke tilfeldig at den første internasjonale konferansen om kurdisk kulturarv er lagt til Bergen. – Universitetet i Bergen har to overordnede mål fremover. Det ene er å forske på marine forhold, det andre er å ta rettferdighetsperspektivet på alvor, i forhold til fattigdom og utvikling. Disse to perspektivene skal bli en del av den ordinære forskningen og utdanningen ved universitetet. Vi vil drive en utadrettet virksomhet, forteller prorektor ved Universitetet i Bergen, Rune Nilsen. Han påpeker samtidig at Universitetet sitter på en solid kunskapsbase, og at det finnes flere dyktige fagmiljøer på Midt-Østen, særlig innenfor temaene kulturfag, arkeologi, geografi og politikk. – Målet er å gi fagmiljøene lettere tilgang, mer kunnskap, og å skape et kontaktnett. Vi kommer også til å ta problematikken rundt kurderenes situasjon inn i forelesningssalen, for å engasjere studentene. Men Universitetet ønsker ikke å ta noe politisk standpunkt i saken, understreker Nilsen.
S
Tekst: MIA GILL / miagillk@online.no Foto: LARS MYHREN HOLAND / headplanet_photos@hotmail.com
7
UNG OG LOVANDE
Debutantar. Ă˜ystein Vidnes (t.v.) og Per Andreas Persson.
veller er at eg sjølv likar å lese kortprosa, tekster som har eit oppmerksomhetsspenn frå ti minutter til ein time. Dessutan går det an å jobbe med fleire noveller på ein gång, ein er ikkje bunden til å skrive ein heilhetleg historie, men kan konsentrere seg om fleire korte forteljingar. Det likar eg. Per Andreas: For meg var det aldri aktuelt å skrive noko anna enn ei novellesamling no. Kanskje neste gong skriv eg ein roman.
Grøne Amazonar, mødrer som stjel og journalistar som skriv fiktive artiklar. Det skortar ikkje på fantasien til debutantane Øystein Vidnes (26) og Per Andreas Persson (34). Dei er begge tidlegare studentar ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Øystein, som no tar hovedfag på litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen, har skrive novellesamlinga «Bondeforteljingar», Samlaget. Eit knippe historier om Stein, ein landsens gut som får seg sommarjobb i ei avis i byen. Her skriv han fiktive artiklar. Per Andreas har også skreve ei novellesamling. «Jeg går nå og kommer aldri mer tilbake», Tiden, er fortellinger om menneske som lev i utkanten, både konkret og billedleg. Vi møter blant andre ein son som må hente mora si etter eit butikktjuveri og ei jente som plukkast opp av ein grøn Amazon i ein svensk småby. Her fortel dei to debutantane om skriveprosessen, akademiet og det å gi ut bok. - Det vert sagt at ei forfattarutdanning som Skrivekunstakademiet fører til at dei som går der blir straumlineforma broilerar, kva seier de til det? Øystein: I teorien er kanskje tanken nærliggande. Men i praksis vil det ikkje vere slik. Undervisninga på Skrivekunstakademiet er ikkje lagt opp mot å produsere forfattarar, ved at ein lærer elevar eit sett konkrete malar som ein skal følgje for å fortelje ei historie. Undervisninga har meir form av seminar leda av forskjellige forfattarar og ved at vi går gjennom kvarandre sine tekster.
kome i gang. Mange av tekstene i boka mi skreiv eg når eg gjekk der. Eg har jobba med boka i eit par år. Per Andreas: Eg skreiv svært mykje då eg gjekk på Forfattarstudiet i Bø, som er noko av det same som Skrivekunstakademiet. Opplegget der er litt annleis enn i Bergen. Det som også gav meg svært mykje var den kontakten vi fekk med teater og dramaturgar, og sjansen til å sjå sine eigne ting på scena. - Men korleis er det å skulle gi ut bok? Er det lett å verte demotivert av dei store billegkassene utanfor bokhandlane, med mengder av ukjende forfattarar? Per Andreas: Nei, slikt tenkjer ein ikkje på når ein arbeider med si eiga tekst. Då er det ho som står i sentrum. Og så lenge målet er å få
- Det er litt i det blå for meg kva studentane eigentleg gjer der... Øystein: Vel, det viktigaste for meg var først og fremst at eg fekk eit spark i baken til å skrive og at tekstene mine vart evaluert av dei andre. Dessutan las vi veldig mange tekster når vi gjekk der og det gjorde meg til ein mykje betre lesar. Per Andreas: Eg sette mest pris på at dei gav meg mykje tid til å skrive. Øystein: I praksis fungerte det vel slik at Lånekassen sponsa meg for å skrive eit år. Og det passar meg for så vidt veldig bra.
det ein skriv gitt ut, så tenkjer ein ikkje så mykje på det som skjer etterpå. - Vert ein ferdig med teksta når ein gir den ut, eller er det framleis ting ein vil endre når ein les det på trykk? Øystein: For min del er det slik. Der er tekster i boka som eg ikkje tør å lese når eg les gjennom henne i dag, fordi eg heilt sikkert vil skrive det annleis. Per Andreas: Eg ser det positive i det å sjå feil i tekstene mine. Det betyr vel berre at ein utviklar seg. Dessutan er det også viktig å tore å verte ferdig med ting og legge dei bak seg. - Påfallande mange av dei forfattarane som får mykje blest for tida skriv korte lettleste tekster. Er det lettare å verte lest når ein skriv noveller? Øystein: Eg har ikkje tenkt så mykje på det. Det er kanskje lettare å lese, men vanskelegare å byrje å lese. Grunnen til at eg har skrive no-
- Kva har de hatt mest utbytte av med å gå på Skrivekunstakademiet? Øystein: Som sagt var det ei stor hjelp til å
- Kvifor må du skrive? Per Andreas: For meg er det ein interessant prosess å sette opp hinder for seg sjølv, på same måte som når eg tok fram Lego-kassa då eg var liten. Det har dei same elementa av å eksperimentere og setje saman brikker og sjå kva ein kan få til. Det er slik eg har skrive denne novellesamlinga. Ei byrjing på ei novelle her, ein slutt der, og brått var det to snuttar som passa saman og danna noko heilt nytt. Eg likar den dynamikken. - Men kvifor er det viktig å gi det ut? Øystein: Det er viktig å få ting på trykk. Det gir deg tilbakemelding om at det du gjer er bra. Dessutan må ein få pengane frå ein plass dersom ein skal skrive. Per Andreas: Å få tekster utgitt er å leggje det heile bak seg. Men når ein byrjar å skrive så gjer ein det for sin eigen del, sidan kjem målet om å bli utgitt. - Å verte utgitt, sjølv om det du seier har vorte sagt før? Øystein: Tja, det er ikkje sikkert at det du seier har vorte sagt i same samanheng som du seier det. Sjølv om ting har vorte sagt før og kan sjå til forveksling like ut, så kan det gi ny meining når det vert sagt akkurat til deg eller i ein ny samanheng. - Kva med framtida? Øystein: Eg skal skrive hovedfag, så får eg sjå kva som skjer etterpå. Det er ikkje usannsynleg at det kjem ei ny bok, men eg har ingen konkrete planar, sjølv om alle meiner eg burde ha det. Per Andreas: Eg håper å kunne skrive så mykje som mogleg, men pengar må tenast, så eg er nødt til å ta diverse strøjobbar for å livnære meg. Men eg skriv kvar dag, og det kjem eg til å fortsette med.
Tekst: GRUNDE GRIMSTAD / grunde@grimstad.as
S Foto: KARI DAHL / dahl_kari@hotmail.com
MYTEOMSPUNNET AKADEMI Skrivekunstakademiet i Bergen har fostret flere forfattere, men kan man egentlig lære å bli forfatter? - Skrivekunsten er den siste kunstretningen hvor man kunne skryte av å være selvlært, sier Tormod Haugland, daglig leder ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Hvert år er det tolv forfatterspirer som går på akademiets årskurs. Av disse er det omtrent fire fra hvert kull som debuterer som forfattere. - Vi ønsker å være en møteplass for folk
som senere vil bli forfattere. En slik møteplass er et godt utgangspunkt for læring, sier Haugland. Han understreker at Skrivekunstakademiet ikke bare er en forfatterskole. - Å kalle det «forfatterskole» låser det hele veldig. Hos oss handler det ikke bare om å bli en god skribent, men også en god leser, mener Haugland. Dette gjøres ved at undervisningen er lagt opp rundt diskusjoner om litteratur med hovedvekt på studentenes egne tekster. Det er ikke noe pensumlitteratur på Skrivekunstakademiet.
Media har gjentatte ganger kritisert Skrivekunstakademiet og andre såkalte «skriveskoler». Kritikken har gått på at særpreg og individualitet nedprioriteres, og at resultatet av dette er en ensretting av studentenes arbeid. - Dette er den mest tradisjonelle motforestillingen mot Skrivekunstakademiet. Det er gammeldags og pinlig å hevde noe slikt. Dette er en fordom og bare tull, hevder Haugland og viser til det mangfoldet han mener preger utgivelsene til de som har vært studenter ved denne skolen. - Hvorfor er det så mange som har denne
typen innvendinger mot Skrivekunstakademiet? - Etter min mening har litteraturen hatt en legendarisk posisjon i Norge. I nasjonsbyggingsprosessen har markante forfattere som Ibsen og Hamsun vært sentrale. Mange har et veldig romantisk syn på «forfatteren» som et geni som sitter for seg selv. Dette gjør at myten om den selvlærte forfatteren står sterkt i Norge, mener Haugland.
S Tekst: KARL ERIK BERNT / zartf@hotmail.com
K
KULTUR 11. september 2002
BIBLIOGRAFI OM STOR FILOSOF
GRØNNSAKSORKESTER
I forbindelse med årets Skjervheim-seminar på Stalheim på Voss i helga, har amanuensis Svein Sundbø ved Nasjonalbiblioteket utarbeidet en bibliografi over Hans Skjervheims forfatterskap (1948 - 2002). Skjervheim regnes som en av Norges største filosofer, og arbeidet ved Universitetet i Bergen fra 1982 - 1992. Bibliografien inneholder også et stort appendiks med en bibliografi over norsk positivitismedebatt.
«Das erste wiener gemüseorchester» er et tjuemannsorkester som utelukkende spiller på grønnsaker. Kun når det er helt nødvendig supplerer de besetningen med diverse kjøkkenutstyr. Musikerne har utformet instrumentene selv, og mener disse skaper en helt spesiell klang som ikke kan oppnås på andre instrumenter. Til helgen skal orkesteret legge ut på turné i Europa. Du kan lytte til musikken, samt lese mer på denne siden: gemueseorchester.org.
STERKE KVINNER INNTAR SAMFUNNET - Jeg er meget godt fornøyd med årets program, dessuten samsvarer det bra med mine egne interesser, sier Studentersamfunnets nye leder, Gunnhild Eriksen.
og matematikk. Dette er ikke nødvendigvis et problem, hevder Gunnhild, og påpeker at programmet er fullt av politiske og samfunnsaktuelle problemstillinger. Hun savner allikevel flere medlemmer med realfagsbakgrunn. – Studentene har ikke blitt mindre engasjerte enn før, mener Gunnhild. Hun sitter igjen med inntrykk av at de som er aktive ofte er med i flere organisasjoner, og legger ned betydelig innsats for at studentene skal få et rikt kulturtilbud. Selv holder hun på med hovedfag i sammenlignende politikk, og tror det kan bli knapt med fritid utover høsten.
Jenta fra Kabelvåg sprudler av entusiasme, og er tydelig stolt over hva hun og medlemmene har fått til. – Tidligere har det vært et problem å få kvinnfolk til å delta på debattene. Menn er ofte mer framme i media. De er også flinkere til å profilere seg selv. I år har ikke dette vært et problem, forklarer Gunnhild. Hun er klar for sitt tredje semester i Samfunnet og ønsker å engasjere studentene til debatt denne høsten. Navn som blant annet Eva Joly, Marit Nybakk og Åsne Seierstad skal friste oss til Kvarteret.
STIGENDE TEMPERATURER
UENGASJERTE REALFAGSSTUDENTER? – De største utfordringene som leder blir nok de rent administrative, og det sosiale arbeidet som må legges ned for å sikre videre rekruttering. – Som de fleste andre studentorganisasjoner sliter vi med å få nok aktive medlemmer. Siden det er medlemmene som skaper programmet, preges det naturligvis av fagbak-
KJØR DEBATT. Studentersamfunnets nye leder Gunnhild Eriksen (26) ønsker å engasjere til debatt dette semeseret.
grunnen og interessene til de aktive. I år har et flertall av styret tilhørighet til sammenlignen-
de politikk, dette bidrar til at programmet mangler de store temaene fra naturvitenskap
– Tidligere paneldeltaker Jan Brøgger sa at kvinnenes inntog på universitetet har hatt en siviliserende effekt på debattene, og han kan nok ha mye rett i det. Debattene «Drømmen om Kurdistan» og «Norge i Krig» er nok de som vil skape de heteste diskusjonene denne høsten. Dersom du etterlyser kontroversielle temaer, vil trolig den åpne debatten i oktober ha et tema som kan provosere, sier Gunnhild med et lurt smil.
S
Tekst: MARIE PALM / laze@rocketmail.com Foto: TOMAS LARSEN / tomasalf@hotmail.com
EKSPERIMENTELT I PRØVEROMMET - You think you know America cause you’ve seen «Venner for livet», skrikes det fra scenen i Teatergarasjen. Prøverommet er i gang med en ny sesong. – Prøverommet er unikt her i landet, forteller Rune Salomonsen, som har hatt ansvaret for prosjektet siden starten i 1998. – Her kan ferske kunstnere få vise frem noe de har laget for et nysgjerrig publikum, sier Salomonsen. Vi sitter i baren i Teatergarasjen, der kafébord med stearinlys danner en behagelig og uformell atmosfære for kvelden. Prosjektlederen fortsetter med å forklare at konseptet også ble til fordi Teatergarsjen ønsket å skape kontinuitet, for å trekke folk jevnlig. – Resultatet ble utrolig bra, akkurat slik vi hadde håpet på, sier Salomonsen fornøyd, og ser utover lokalet. Denne kvelden er det sesongåpning, og på programmet står blant annet diktlesing og flere kortfilmer.
LOV TIL Å EKSPERIMENTERE Lysene dempes, musikken slås av og det er klart for kveldens første innslag, kortfilmen «Mellomtid». Praten i baren stilner og alle retter oppmerksomheten mot historien om gutten 10
og jenta som møter seg selv, for så til slutt å møte hverandre. Et mystisk lydspor skaper rom for mange tolkninger. – Folk skjønner som oftest ikke hva jeg mener, innrømmer regissør Alexis Killengreen. Han er en av dem som bruker Prøverommet flittig, både som kunstner og publikum. – Det er et veldig ålreit konsept, mener Salomonsen. – Selvsagt kan det dukke opp mye drit, men det handler om å få lov til å eksperimentere, ler han. Innslagene på scenen åpningskvelden er både varierte og underholdende, men den største begivenheten denne gang må nok sies å være lanseringen av Prøverommets egen cdrom. Den viser tekster, bilder eller videoer fra alt som har blitt fremført her.
SPENNENDE FØRSTE MØTE Studenter er det ikke vanskelig å finne i Teatergarasjen. Mot slutten av kvelden slår vi av en prat med sosialantropologistudent Anja Rørvik som besøker Prøverommet for første gang. Hun har i utgangspunktet kommet for å se en film som noen i vennegjengen laget på en fest! På spørsmål om hva hun synes om dagens andre innslag reagerer hun med latter og svarer diplomatisk: – Spennende. Rune Salomonsen avslutter med en opp-
VÅT TANKE. - I min verdensmytologi foregår selvmord med vannpistol, resiterte Pål Arnold Halum under Prøverommets sesongåping. fordring til studentene om fortsatt å finne veien til Prøverommet annenhver mandag, både i salen og på scenen. Neste Prøverommet er 23. september. For
mer informasjon se www.bit-teatergarasjen.no Tekst: EWOUD VAN VEEN /
S snootlesvanveen@yahoo.com Foto: TOMAS LARSEN / tomasalf@hotmail.com
BERGEN ART FESTIVAL
VEIEN VIDERE
Festivalen åpner i dag med norgespremiere på kammeroperaen «The Electrification of the Soviet Union» på Danseteatret. Et samarbeid mellom BIT 20 og Opera Vest. Andre arrangementer på plakaten er «Remember 12.20 on 9.11», en visuell refleksjon over terroren vi opplevde i året som gikk, og slagverkeren Paal Nilsen-Love. Begge opptredenene finner sted på Landmark. Les mer på bergart.no
Solidaritetsmiljøet i Bergen arrangerer i helgen et seminar om bærekraftig utvikling på SV-fakultetet. Det er ti år siden FN holdt den første konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro, og oppfølgingskonferansen ble nylig arrangert i Johannesburg. Under seminaret i helgen stilles spørsmål som: «Er topplederne sitt ansvar bevisst? Velges veien mot en bærekraftig utvikling?»
ETTERLYSER ENGASJEMENT I «BACKPACKER-LAND» – Backpackere har experience, men mangler engasjement for de landene de reiser til, mener folklorist Eva-MarieTveit ved Universitetet i Bergen. I seks år har hun forsket på backpackere, og nå er doktorgraden i havn: «Birds of passage. An inquiry into the culture of young individual long-term travellers» tar for seg backpackere som et internasjonalt ungdomsfenomen. Gjennom observasjon, reiser og intervjuer med backpackere, i tillegg til reiseguider og bøker som «The Beach» av Alex Garland og «Are you experienced?» av William Sutcliffe, tegner EvaMarie Tveit et bilde av backpackeren som en kosmopolitt med hele verden som sitt nabolag.
TREKKFUGLER MED EXPERIENCE Som kosmopolitter er backpackerne villige til å gå inn i interaksjoner med nye kulturer. De er åpne for det fremmede, men de oppholder seg aldri lenge på ett sted. Som trekkfuglen er de for lengst fløyet når regntiden setter inn. Det blir en forutsigbar rytme som følger årstidene. - Jeg etterlyser et større engasjement, deltagelse og ansvarsfølelse for de landene de besøker. Backpackerne har en kompetanse om verden som er verdifull, ikke bare for dem selv, men også for oss andre, påpeker hun, og bruker det engelske ordet experience. Begrepet rommer både erfaring og opplevelser, og mengden experience avgjør backpackerens status i backpacker-miljøet.
VESTLIG UNGDOMSKULTUR Tveit har vært på feltarbeid i fem-seks måneder i 1998 og 1999. - Jeg har snakket med ufattelig mange mennesker, 600 er ingen overdrivelse. Men det er bare rundt 25 stykker jeg har intervjuet grundig, og som er navngitt i avhandlingen. Tveit kan fortelle at den typiske backpacker er i tjueåra, men de reisende kan være helt fra nitten til 34. - Backpackerne kommer i hovedsak fra Nord-Europa, Canada, New Zealand og Australia. Normal reisetid er på tre måneder.
IKKE ALT GÅR AN I «BACKPACKERLAND» Det overordnede målet for backpackere har lenge vært å bli førstemann -eller kvinne til et uberørt paradis. - Akkurat det slaget er så godt som tapt. Det har resultert i at enkelte oppsøker stygge, uattraktive og kalde steder. Der er de i hvertfall sikre på å få være alene, sier hun. Dette står i skarp kontrast til det Tveit beskriver som «backpacker-land» - en parallell til det norske begrepet «Syden». «Backpackerland» er behagelig varmt, forholdsvis eksotisk, inneholder utfordringer av fysisk eller praktisk art, har få pakketurister, og kanskje viktigst av alt: «Backpacker-land» er billig. Men hun understreker at noe har forandret seg de siste årene. Mange såkalte backpackere drar nemlig like gjerne på chartertur til Syden som til «backpacker-land». S
Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN / amillakanel@hotmail.com Foto: TOMAS LARSEN / tomasalf@hotmail.com
KRITISERER RYGGSEKKUNGDOM. Eva-Marie Tveit har skrevet doktorgradsavhandling om backpackere.
ENGASJEMENT – HVORFOR DET? Få av backpackerene Studvest snakket med kunne skjønne hvordan de skulle være engasjert i et land de nettopp var kommet til.
STRESSER NED. Eward Lau og Cardy Man fra Hong Kong er i norge for å slappe av.
– Vi synes Norge er et meget komfortabelt og ryddig land, sier Edward Lau og Candy Man fra Hong Kong. – I København, hvor vi kommer reisende fra, behandlet folk byen sin som et toalett. Spesielt på Hovedbanegården, der luktet det fælt. Vi er her først og fremst for å slappe av. I Hong Kong er livet stressende, og alle haster avgårde. Hvis vi skal trekke frem noe som engasjerer oss med landet, sier Edward, må det være historien. Vi vet at det bodde vikinger her, og at de hadde fantastiske skip.
VIL KNYTTE VENNSKAPSBÅND
RUSTUR
Lars og Doreen Bakstad, mor og sønn fra Vancouver Island i Canada, er i Norge med ulike hensikter. Hun skal holde kurs i akupunktur. Han vil undersøke om han kan finne frem til familiens aner. – Jeg forstår hva du mener med uengasjerte turister, sier Lars. Hos oss i Canada er det masse folk som reiser forbi hvert år. Det virker som de ikke ser stedet, men bare raser forbi. Dette er en felle jeg ikke vil falle i. Så reiser Lars hendene over hodet og sier: - Jeg vil forsøke å gripe helheten. Og når jeg drar vil jeg ha vennskap med meg, og forholdet mellom våre to land vil være bedre.
– For meg handlet backpacking stort sett om å reise rundt og ruse seg og ta de kickene jeg fikk, sier en bergenser vi treffer som ikke vil stå frem med navn og bilde i avisen. Han har vært i Thailand, Kambodja, India og Nepal i tilsammen ett år. – Når du er på et sted så gidder du ikke å bli engasjert i noe spesielt. Du leter etter den feteste stranden, drikker deg full med noen tyskere, og så drar du videre. For meg er det charterturisme som gjelder heretter. Det er i alle fall en ærlig sak, og du vet hva du får.
S
Tekst: TRYGVE SVENSSON / trygve@innocent.com Foto: ERIK REITAN / bilbane@hotmail.com
11
Y
YTRINGER
STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Snus
107,8
TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 19.00 Metal Daze
104,1
106,1Mhz
ONSDAG 17.00 Plutopop 19.00 Aggresso!
TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Dødtid 19.00 Fri import
11. september 2002
LESERBREV
FREDAG 17.00 Helga 18.00 Feita FM
LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness
SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Elektrolux 14.00 Brunsj 15.00 Tirsdag Tirsdag (R)
Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine? Skriv et leserinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.
ANSVARLEG VERTSKAP PÅ KVARTERET I Studvest nr 18, onsdag 4. september, kjem Raymond Tungesvik med ein kommentar til interne forhold på Kvarteret. Kvarterstyret vil gjerne komme med ei nærmare forklaring av desse forholda. Tungesvik hevdar i kommentaren sin at styret for Kvarteret detaljstyrar ein av driftsorganisasjonane på huset, ASF, med å bestemme kva ølpris dei skal ha på sine eigne arrangement. Det er viktig å presisere at desse arrangementa vert haldne i lokalar som Kvarteret leiger ut til ASF. Dei, som alle andre som leiger rom på Kvarteret, signerer på visse vilkår for bruk av lokalet ved kvart arrangement. Det er her det står at det ikkje skal verte seld internøl til
mindre enn Kvarteret sin fastsette minstepris, samtidig som det òg mellom anna står at lokalet skal vaskast på slutten av kvelden. ASF må godta desse vilkåra for å få lov til å leige lokalet, enkelt og greitt, og dermed selje medlemmane sine øl til nokon få kroner meir enn det dei ønskjer. Grunnane til at Kvarterstyret har sett minstepris for øl er mange. Vår oppgåve er å sjå Kvarteret som ein heilskap, med «en helhetlig profil» som Tungesvik vel å kalle det. Dette inneber like forhold for alle som jobbar her, mellom anna lik ølpris for alle. Vi søkjer å flytte fokuset vekk frå billig øl, og heller satse meir på dei sosiale fordelane ved å
jobbe på huset. Ved å sette ein minstepris på alkohol, meiner vi å sikre oss forsvarleg drift av det lokalet vi leiger ut, uavhengig av kven som leiger det. Ein av dei viktigaste prioriteringane til Kvarterstyret er nettopp å fungere som eit ansvarleg vertskap for studenthuset Kvarteret. Tungesvik hevdar at Kvarteret med dette bryt sin eigen statutt 6.1: «Kvarteret kan ikke legge føringer på organisasjonens kulturelle eller sosiale profil.» Det seier seg sjølv at øl ikkje er ein del av ein organisasjon sin kulturelle profil, og meiner verkeleg ASF at ølprisar har noko med deira sosiale profil å gjere? Vi håpar ikkje det, og legg til at organisasjonar står fritt til å bruke dei kronene
dei måtte tene på sosiale godar til medlemmane sine om det skulle vere ønskjeleg. Vi ønskjer altså ikkje å leggje føringar på organisasjonar som bruker Kvarteret. Det vi derimot ønskjer å sikre oss, er at Kvarteret blir drive på ein forsvarleg måte, sjølv om vi har aldri så mykje tillit til organisasjonane som driv det. At Tungesvik trur vi ser på ASF «...som en gjeng med suppehoder», er svært usakleg. Han refererer her mellom anna til at ASF ikkje fekk vere tilstades på Kvarteret sine orienteringsmøtar. Det blei bestemt at Kvarteret og dei drivande organisasjonane skulle halde orienteringsmøter kvar for seg dette semesteret fordi vi er ulike or-
ganisasjoner med ulik målgruppe. Vi lever i god tro om at det eksisterer eit godt forhold mellom Kvarteret og driftsorganisasjonane på huset, sjølv om ein er ueinige om enkeltsaker. Vi ser det heller ikkje som jobben til ein utanforståande person frå Studvest å rydde opp i slike tilhøve. Kvarterstyret sett stor pris på ASF, så vel som andre organisasjonar sin drift på Studenthuset. Vi håpar Tungesvik kan vise forståing for våre interne regler for drift, og saman med alle andre studentar føle seg vel som brukar av og gjest på huset.
GURI IDSØ VIKEN INFORMASJONSANSVARLEG, KVARTERSTYRET
UTEPILS PÅ PARKETT?!
LODDEFJORD NO
Solidariteten er spiddet av en kapitalistisk arkitektpenn, finansiert av UiB. Borgerskapet står på vidt gap, og blåser en klam egovind gjennom den oppvoksende generasjon akademikere. Det nye studentsenteret ser ut til å bli det definitive punktum for studentenes troverdighet som refsere av pompøs klassearroganse. Journalisten omtaler bygget som moderne. Dette er feil. Går det an å bli mer infisert av blind dinosaursjel? Å sitte solariumsbrun, glisende på ny eikeparkett av ozonvennlig løvskog, kan neppe
Studvest sitt humoristiske alibi, Preikestolen, kom i nr. 17 med litt gratisreklame om eit semesterstartarrangement i regi av ROSSO. Sightseeing ut til Loddefjord for å treffa ein ekte arbeidar og greier. Men meg bekjent så vart denne Loddefjord-ekskursjonen avlyst. For
kalles annet enn servilt. Flom i Europa. Sult på det afrikanske kontinent. Etnisk forfølging av samene i 70-åra. Rasering av biodiversiteten. Det er kun ett år siden ellevte september. Er redaksjonen i Studvest gullfisk? På Bergens studentpresses blodige alter, ofres humane idealer. Igjen er en bare en sprengfeit luksuskoloss; en gullkalv av død solidaritet. Jeg nevnte ellevte september. Studentsenteret II minner om en revidert utgave av Independence Day. En havarert UFO, hvor alle idealer
ble knust i krasjlandingen. På tide at noen sier at nok er nok. Kan redaktørene i herværende avis vennligst si stopp, pusse Gucci-brillene, og innse hvor vi er på vei? Nå tør jeg ikke være med lenger.
TRUDE ELIN MATHIESEN SOS.ANT-STUDENT
sånne arbeidskarar har jammen blitt vanskelege å oppdrive no. Og ikkje berre har arbeidslivet endra seg, Loddefjord har det visst også.
HALLGEIR LØLAND TORPE
STUDVEST ER DU INTERESSERT I STUDENTMEDIA? Studvest sitt styre trenger ett nytt styremedlem med bakgrunn fra studentmedia, én vara med bakgrunn fra studentmedia, samt en vara med bakgrunn fra andre studentorganisasjoner, fortrinnsvis studentpolitikk. Styret i Studvest arbeider etter statutter, gitt av Velferdstinget i Bergen. Innenfor disse rammene, er styret det øverste styrings- og ansvarsorganet for Studvest. Styret skal kun diskutere innholdet i avisen når de mener noe er i strid imot, eller er i ferd med å stride imot, ansvarlig redaktør sitt program eller Studvest sine statutter. Styret ansetter redaktører i Studvest. For mer informasjon kontakt styreleder Rolf Eldevik på telefon: 95 20 20 98. Søknad kan sendes til: Styret i Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen.
Søknadsfrist: Onsdag 18. september 12
UKAS ALBUM
UKAS LÅT
HAWKSLEY WORKMAN «The delicious wolves» (Isadora records/Universal)
THE JON SPENCER BLUES EXPLOSION «Sweet n sour» (Mute/Playground)
Arbeidsmannen som forårsaket «Hold på hatten»tendenser og en god del skråtobakk-svelgning på sin fabelaktige liveopptreden under Ole Blues. Her er skiva og den er selvsagt mer prima enn prim på brød. Gled deg til herlig bluespop på Garage fredag.
KRONIKK
Hurraguttene i Blues Explosions pannekakemix av bråkebøtteblues lykkes nok en gang, selvfølgelig, kan man på johansk vis si mens man svett danser i en litt krokete positur til denne swing-hiten av en singel.
Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.
Universitetet er tilsynelatande demokratisk. Men kvar gong det er val på dei som skal representera studentane er det svært få som gidd å røysta. I sist val til studentrådet var det berre nokre få prosent av studentane som deltok. Dei fleste kan vera samde i at det er eit stygt demokratisk problem når berre nokre få hundre får det avgjerande ordet om kven som skal ta viktige avgjerder på universitetet, skriv Svein Olav Langåker, hovudfagsstudent i samanliknande politikk og aktiv medlem av Studentersamfunnet.
E-DEMOKRATIET PÅ UNIVERSITETET For å setja det på spissen kan det vera to årsaker til at så mange er heimesitjarar. Anten synest ikkje studentveljarane at det er vits i å røysta fordi det ikkje er noko viktig som står på spel, eller maktar ikkje studentpolitikarane fortelja veljarane sine kva viktig som står på spel. Sjølvsagt kan ein også sosiologisera og psykologisera veljarane og seia at dei ikkje røystar fordi dei er late, men etter mi meining er det å skyta seg sjølv i foten. Utgangspunktet mitt er at ein må sjå på veljarane som rasjonelle aktørar. Konsekvensen av den første tolkinga inneber alvorlege problem for heile eksistensen av studentdemokratiet. Det er lite vits i å ha eit demokrati der ingenting viktig står på spel. Den andre tolkinga inneber mangel på kommunikasjon. Eg vil tru studentpolitikarane vil synast dette er ei meir rimeleg tolking, elles hadde det vore liten vits i å halda på med det dei gjer. Men dersom studentpo-
litikarane meiner at dei verkeleg tek viktige avgjerder, då er det deira ansvar å fortelja kva viktige avgjerder dei tek. Sameleis må det gjerast lettare for veljarane å uttrykkja kva dei synest er viktig, slik at det som studentrepresentantane synest er viktig i stor grad er samanfallande med det dei representerte synst er viktig. Men korleis skal ein betra kommunikasjonen mellom veljarar og valde på universitetet? Kanskje den enklaste måten er å bruka Internett. Rasmussen-utvalet, som vart nedsett for å sjå på valordninga på UiB, påpeikar i innstillinga si som vart lagt fram for rektor hausten 2000 at Internett kan vera ein kanal som vil gjera valdeltakinga høgare. Ved å bruka Internett kan ein treffa studentane akkurat der dei er, anten det er på pc-salen, heime, eller for den saks skuld på feltarbeid i Sør-Aust-Asia. Studentane er dei som brukar Internett mest her i landet, og det hadde vore rart om ikkje valdeltakinga hadde blitt større ved
val over nettet. Kostnaden for å røysta hadde vore forsvinnande liten om systemet blei gjort praktisk. Førebels blir ikkje Internett nytta så mykje i demokratiet si teneste, men dét burde det bli. Ein ting er in-
informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å vitalisera folkestyret. Universitetet og NSU har brukt Internett til informasjon, og demokratiet er avhengig av god informasjon. Men universitetet sin informa-
Men korleis skal ein betra kommunikasjonen mellom veljarar og valte på universitetet? Kanskje den enklaste måten er å bruka Internett. Rasmussen-utvalet, som vart nedsett for å sjå på valordninga på UiB, påpeikar i innstillinga si som vart lagt fram for rektor hausten 2000 at Internett kan vera ein kanal som vil gjera valdeltakinga høgare.
ternettval på universitetet. Men det er ikkje nok. Eit vitalt demokrati krev deltaking også mellom kvart val. Fleire stader over heile verda blir internett brukt til å betra kvaliteten på demokratiet. Her i Noreg har Telenor allereie teke til å bruka Internett i bedriftsdemokratiet sitt og Grafisk Forbund arrangerer møtene sine over nettet. Fleire offentlege prosjekt er sett i verk for å bruka moderne
sjonspolitikk er i dag veldig hierarkisk. Studentar som er interessert i saker kan søkja på saksdokument og få tilgjenge til desse over nettet. Ein må mildt sagt vera spesielt interessert om ein går inn og studerer saksdokument. For at demokratiet på universitetet skal få engasjera andre enn wanna-be lobbyistar og heiltidspolitikarar er det avhengig av at informasjonen blir bearbeida. Den beste måten å gjera
det på er gjennom kommunikasjon mellom veljarar og valde. Internett opnar for ein slik kommunikasjon, og denne kanalen burde universitetet og studentdemokratiet vita å bruka. Ved å betra kontakten mellom veljarar og valde gjennom epost, diskusjonsfora og andre måtar for to-vegs-kommunikasjon vil det bli lagt grunnlag for breiare deltaking. Skal universitetet ha truverde som nyskapande, burde ein ikkje stilla seg passiv til bruken av Internett i demokratiet si teneste. Sidan Rasmussen-utvalet la fram instillinga si er det enno ikkje mogleg å stemma over Internett. Ikkje berre kan dei demokratiske problema av i dag bli løyst - ein kan også opna for eit breiare engasjement på universitetet. Så spørst det om studentpolitikarane og universitetsleiinga ønskjer større deltaking... eller om politikken på UiB skal vera leikegrinda til framtidas heiltidspolitikarar.
LYSTEGNING: Fem år etter Srebrenica Foto: SILJE DYREGROV
13
Norges Musikkorps Forbund (NMF) er en frivillig organisasjon med ca. 67 000 medlemmer fordelt på 1717 musikkorps. NMF har 17 kretsledd og 14 regionale kontorer. NMF er landets største frivillige musikkorganisasjon. Sentralleddet har tilhold i Bergen.
Registreringsarbeid Norges Musikkorps Forbund (NMF) søker inntil tre personer på full tid i perioden 1. oktober - 15. januar til registrering av medlemsdata i vår medlemsdatabase. Det er mulig at den som blir ansatt kan fortsette å jobbe deltid noen timer i uken etter behov etter denne perioden. Det stilles krav til nøyaktighet og effektivitet, og det forutsettes at den vi ansetter har forståelse for og erfaring i å bruke dataverktøy. Vi kan tilby fleksibel arbeidstid dersom det er ønskelig. Lønn: 100 kroner pr. time. Henv. personalsjef Håkon Mogstad tlf: 55 30 70 81 e-post: hakon@musikkorps.no eller konsulent Ingunn Ek tlf: 55 30 70 82 e-post: ingunn@musikkorps.no Søknadsfrist: 18. september Søknad med CV sendes enten på e-post eller til: Norges Musikkorps Forbund Postboks 674, Sentrum 5807 BERGEN
APROPOS DEN SISTE SOVJETSTAT Ok - denne teksten kommer i all hovedsak til å være en fordekt utblåsning mot stu-
Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.
ONSDAG 11. SEPTEMBER
FREDAG 13. SEPTEMBER
IMMATURUS, TEATERSPORT
CINEMATEKET
QUO VADIS, SEMINAR OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Storelosjen kl. 22.00.
«Livvakten» kl. 19.00. «The Lost Weekend» kl. 21.00.
dentkortregimet i Norge. Jeg satt inteta-
«11. SEPTEMBER»
nende og viftet med billetten på
Teglverket, Kvarteret kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet.
Bergensbanen. Konduktøren spurte nidkjært om jeg kunne fremvise moderasjonsbevis. Bare ordet moderasjonsbevis sier nok. Jeg kan nok dessverre ikke det fordi kortet mitt ble rappa av estisk mafia i sommer, svarte jeg. Det ville uansett ikke vært til større nytte, da jeg mistet semesterkortet mitt på vårparten. Konduktørens trenede øyne ville lynraskt ha fattet usikkerheten i øynene mine. Han ville ha grepet
TORSDAG 12. SEPTEMBER KAFFE OG VAFFEL PRESENTERER «ALMOST FAMOUS» Speilsalen, Kvarteret kl. 20.00.
BERGEN FILMKLUBB «Til siste åndedrag» kl. 21.00.
INTERNFEST
SV-fakultetet kl. 16.00 - 21.00.
BJØRN BERGE WHOPPER RELEASEPARTY Hulen, dørene åpner kl. 22.00.
nedover ryggen. Triumferende hadde det
Teglverket, Kvarteret kl. 23.00.
BAM div. kl. 10.00 23.00.
MANDAG 16. SEPTEMBER
SØNDAG 15. SEPTEMBER
BERGEN FILMKLUBB «Min venn Pierrot» kl. 21.00.
CINEMATEKET
QUO VADIS, SEMINAR OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING
BAM div. kl. 19.00. BAM div. kl. 21.00.
TIRSDAG 17. SEPTEMBER
SV-fakultetet kl. 13.00 - 15.00.
LØRDAG 14. SEPTEMBER
«POLITISK RETORIKK»
CINEMATEKET QUO VADIS, SEMINAR OM BÆREKRAFTIG UTVIKLING SV-fakultetet kl. 10.30 - 17.00.
HELHUSARRANGEMENT
CADILLAC
Hulen kl. 22.00.
CINEMATEKET
Teglverket, Kvarteret kl. 21.00.
Hulen
kortet, snudd det og kanskje kjent det kile
S
STUDENTKRO
Amnesty Internationals studentnettverk ved UiB, Kvarteret, kl. 18.00.
Speilsalen, Kvarteret kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet.
«The Lost Weekend» kl. 19.00. «Sunset Boulevard» kl. 21.00.
BERGEN KRISTELIGE STUDENTFORBUND Taizé gudstjeneste, Korskirken kl. 19.00.
kommet: - Dette kortet er ikke gyldig uten semesterkort. Du må nok betale full pris denne gangen. Bare bli med meg - vi tar kort. Og jeg følte meg omtrent like rettferdig behandlet som da jeg i sommer ble arres-
reikestolen
tert for å ha gått over gaten. I en tidligere lukket sovjetby. Jeg har vage minner fra en sommerdag jeg skulle begynne på videregående. Skulle kjøpe billett til Oslo og hadde mistet skolebeviset. Legitimasjonen min lå på skranken, det samme gjorde brevet som fortalte
R
ÅNEIDA, VI ER IKKE DØDE, OG SIDEN SIST HAR VI FUNNET UT AT:
ektors
apansk-
at jeg hadde kommet inn på skole. - Du, det der, det bare holder ikke, kom det fra vesenet bak skranken. Han gjorde en kunstpause i sin formaning. - Men det får gå for denne gang. Neste gang kommer du med bevis, ikke sant? Lurer på om han
vi ser frem til at Gucci flytter inn på StudentKjøpeSenteret. pornobladet Universitas har skiftet legning, og kjører bilde av to menn som «spiser pølse» på forsiden. Tabloid, karer!
j
ektors
Preikestolens redaksjon ønsker å flytte inn i Sydneshaugen 10, en av de få stedene i bergensregionen som har mye sopp i år.
Del 1
Del 1
apanskkurs
Vi begynner disse smakebitene fra japansk med et ordtak som uttrykker en holdning jeg personlig har stor sans for, nemlig Shizakana nomi nagarekudaru. Det betyr «Bare død fisk svømmer med strømmen». Leserne kan selv tenke over hva det innebærer for oss som universitet, men det uttrykker i hvert fall klart at vi har en viktig rolle som både nyskapende og kritiske.
følte seg snill. Dagens gode gjerning ville kanskje bringe ham til himmelen også denne dagen. Eller kanskje han følte seg litt jovial og småfrekk der han satt og tøyet i regelverket til NSB. Den verste ydmykelsen til nå var imidlertid forsøket på å få studentrabatt på
Tekst: KIRSTI KOCH CHRISTENSEN
Rolv Wesenlund begynner å ligne på sine rollefigurer. styret i den trøndersk-internasjonale festivalen ISFiT krangler så fillene fyker, selv om målet med festivalen er «fred og forståelse». Er det ikke et liiiite misforhold her?
Fra gamle dager: Anmeldelse av konsert fra Studvest nr. 1-1984:
Flytoget - med russisk studentbevis. Jeg ventet på et ja eller nei. Istedenfor presterer den overivrige middelaldrende servicefyren å si: - Ok, men da må du si at flyto-
drittjournalistikk har nådd nye bunner i den lett gulbrune, nordlige studentavisen Utropia fra Tromsø. En dobbeltside med utesteds-dasstester er vel kanskje litt under beltestedet?
get er verdens beste tog - på russisk. Han måtte være hjernevasket på en eller annen smile-interneringsleir, var den første tanken min. Jeg sa at han var en dust på russisk og fikk billetten. Vi smilte begge.
ingen har stemt på forrige ukes logoavstemning enda. Stemmer mottas fortsatt med takk på uiblogo@hotmail.com.
CHIPAHUA SOUL REVIVAL! Hvem er egentlig denne lugubre gjengen? Sikkert bare et drittband. Jeg har ihvertfall aldri lest noe om dem i Puls. Chipahua har fire vokalister, skulle tro at de var et sangkor, så selv om disse heter Inger Lise Rypdahl, Sidsel Endresen, Mai Britt Andersen og Freddy Dahl bør man heller sitte
hjemme og se på fjernsyn. Jon Eberson, Kjell Larsen, Ole Henrik Giørtz, Geir Holmsen, Bjørn Jensen og Finn Sletten er musikerne som står bak og prøver å overdøve de miserable vokalistene. I tillegg har de med seg tre blåsere. Noe så kjipt. Nei, nå må KS ta seg sammen. Og i tillegg spiller de musikk som er en blanding av funk, soul, blues og rock. Studentene må forene seg og forlange mer pønk på Senteret. BASTA!!
Og til sist, bare en liten mening. Kan ikke NSB bare være så greie å fatte at nesten alle under 26 ikke vasser i gryn. Slik som flyselskapene visstnok har skjønt.
TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206