Studvest 2003 02

2

SIDE 2 29. januar 2003

KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) FOTOREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Skjalg Ekeland 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) NYHENDEJOURNALISTAR: FAX: 55 32 84 05 Silje Dyregrov ANSVARLEG REDAKTØR: Åge Avedal Grunde Grimstad Stine Helgesen Agnes Aaby Hirsch NYHENDEREDAKTØR: Roald Ramsdal Vidar Gudvangen

STUDVEST

Pål Hauff Hvattum Magnus Odéen Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingrid Sælensminde KULTURJOURNALISTAR: Raymond Tungesvik Mia Gill Bjørn T. Bøe Trude Løtvedt Trygve Svensson

Camilla Krogli Hansen Maria Parr Ewoud van Veen Marie Palm Bente Vatn Ingebjørn Bleie

Erik Reitan Tomas Alf Larsen Kari Dahl Henrik O. Jensen Sveinung Bokn Trond Sørås

TEIKNAR: Christian S. Bergheim

TRYKK:

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30

Mediatrykk

FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Trine Karin Flåte Anne Brun Mari Sundsbø

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Øystein Vidnes Åsta Ytre Ragnhild Thomsen

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

Tekst: AGNES AABY HIRSCH agnes.hirsch@student.uib.no Foto: SVEINUNG BOKN sveinung@imogo.no

Det er ikke den berømte Oktoberfesten, men en grå torsdag i januar, Kvarteret, Bergen by.

Realistforeningen (RF) arrangerer tradisjonell Bierstube, hvilket innebærer tyske drikkeviser og billig øl.

Glade 2

mennesker skal snart skåle, skråle, synge og danse på bordene. Alle har ett og samme mål for kvelden: Å supe i seg mest mulig øl, helst uten å drukne i spy. Til forveksling likt et norsk fyllekalas, muligens fare for vold. Men i kveld er de unge, norske sinn klare for tysk gemyttlighet.

EIN PROSIT OG EIN SCHKÅLL

Lungegaarden Tyrolerorkester ankommer lokalet til trampeklapp, det går i fengende ompamusikk. Alle herrene er iført stilige mørke Lederhosen og bukseseler. Søte knær stikker fram under de lårkorte skinnbuksene. Fruene bærer kledelige bu-

FOTOSATS: Grafisk Forum

DAMETEKKE. – Alles schön Publikum! Kjell flørter med kvinnene og drikker øl i lærshorts.

Lær og nakne knær Øl renner fra langbordene.

En bergenser i Lederhosen teller og skåler.

Tyrolerorkesterets blåsere blir røde i toppen. Ompa ompa. Eins zwei drei - ein SuffAAA!

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

nadlignende kjoler. Flere av orkestermedlemmene har spilt på RFs Bierstube i nærmere tredve år.

Frontmannen heter Kjell og leder showet. For dette er virkelig et show.

– Alles klar?

– JAAAAAA! Og så synges det: – Ein Prosit ein Prosit, die Gemütlichkeit! Alle gauler med. Og alle drikker hverandre til. Og Kjell våger seg over på nærmeste langbord, og han holder såvidt balansen mens han skåler med glisende ansikter. Denne mannen har vært ute en vinternatt før.

ØLSTRIPPING

ØLGLASSTABEL I TAKET

Og så er det tid for ølstafett. Kjell forklarer reglene på sitt ukorrekte tysk. Innimellom lirer han av seg akkusativ- og dativreglene. Et av lagene kaller seg «der Kommisär» og vil gjerne strippe før de heller nedpå med halvliterene. Vinnerlaget får en stygg, gul t-skjorte.

– Det e enkelt og greit. Kommer du fra Bærgen vet du kordan det e å pøse nedpå med Hansa, skryter en av kommisærene inn. Han bærer sin nye gule t-skjorte med tydelig stolthet.

Etter skillingsbollevisen og vaklende intimdans på bordene, stabler noen staute karer alle ølglassene de har tømt i løpet av kvelden oppå hverandre. Stabelen av glass når så vidt opp til taket i Teglverket, før den raser over det plastduk-kledte langbordet. Kjell blir tydelig imponert.

– Dokker minner meg om München, hoier han fra scenen, og slenger komplimenter til det kvinnelige publikum. Vill jubel og mer skåling.

Tysk ølstue betyr en uforglemmelig aften og garantert skallebank. S

KOMMENTAR

L

Herborgs verden

LEIAR

29. januar 2003

I eitt med tapetet GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

Ein studentprest eg kjenner fortalde meg ein gong ei historie frå då han var student i Oslo. Han skulle møte ein kamerat som gjekk på Blindern, og hadde litt tid til overs. I staden for å sette seg ned og vente i kantina åleine, tenkte han at han like godt kunne finne nokon å prate med. Så han gjekk bort til ein student som sat åleine ved eit bord, og spurde om det var greitt at han slo seg ned litt. Då byrja fyren ved bordet å grine. Han fortalde at etter tre år på studiet var det første gongen nokon hadde sett seg ned og prata med han i kantina. Vanlegvis åt han matpakken sin i ein av båsane på toalettet, fordi han ikkje orka å sitje åleine i kantina.

Etter at min venn vart studentprest har han oppdaga at dette tilfellet på langt nær er eineståande.

Akkurat denne episoden skjedde på Blindern. Og det er kanskje grunn til å tru at det er litt mindre einsamt i Bergen, som trass alt har eit litt tettare og meir oversiktleg miljø.

Likevel fortel studentane si psykiske helseteneste her på universitetet, at talet på studentar som søker hjelp hjå dei, stadig aukar. Det same seier studentprestane. Og svært mange av studentane som tek kontakt slit med einsemd.

Det er mykje som kan hindre nye studentar i å få kontakter når dei flyttar til byen. Nokon har mindre gode evner til å skaffe seg vener, nokon er redde for at dei ikkje skal passe inn og mange tør ikkje ta kontakt med andre. Enkelte slit med sosial angst og svært mange har rett og slett gjort dårlege erfaringar tidlegare. Vi veit alle kva det går i, vi har alle sett det.

Det er ikkje vanskeleg å hamne utanfor det sosiale miljøet på universitetet. Eg har sett det sjølv.

Særleg vanskeleg er det når ein ikkje har andre vener i byen. Då eg var

fersk student på ex.phil. skulle ein kome seg inn i rutinene, finne ut av systemet på universitetet, overhalde alle fristane, lære seg å studere på eiga hand, sørge for å skaffe seg kollokviegrupper og skaffe seg ein ny sosial krins, både privat og på studiestaden. Samstundes som ein nett hadde flytta heimanfrå for fyrste gong, noko som kan vere traumatisk nok i seg sjølv.

Men no har det skjedd ein god del sidan eg gjekk på Mat.nat. Den tida sleit fakultetet med ei ekstremt stor dropout-rate av nye studentar, sjølv om behovet for utdanninga var stor. For eit par år sidan tok leiinga konsekvensen av dette, og la om til meir gruppebasert undervisning på lågare grader. Det har gitt svært gode resultat både fagleg og sosialt.

All mulig honnør til Mat.nat for arbeidet.

Lærdomen ein må trekke av dette, er at når studentmassen på universitetet vert større og større, er det store løysenet å sørge for meir obligatorisk undervising og tettare personleg oppfølging av kvar enkelt student. Det gjev alle studentane større grad av tilhøyrigheit og mindre sjanse til å berre halde seg borte når ting buttar imot. Det er utan tvil lettare å kome med i krinsen på eit studium der ein har mindre kull eller klasseundervisning.

Likevel kan ikkje universitetet eller skulen fange opp alle som fell utanfor. Det kan heller ikkje studentorganisasjonar, studentprestar eller psykologtenester, sjølv om dei gjer mykje bra. Vi er ikkje i den situasjonen at vi kan lene oss tilbake og seie at systemet fangar opp dei som av ymse grunnar fell utanfor.

Veldig ofte kokar det ned til meg og

deg, og det vi gjer med det.

No er det ikkje slik at alle som sit åleine i kantina gjer det fordi dei er einsame, og det er heller ikkje alle som sit saman med nokon som har det heilt fint.

Dersom du er ein av dei som kjenner deg utanfor så er det ikkje noko nederlag å ta kontakt for å prate med nokon. I regelen må du bestemme deg for å gjere noko med det sjølv, før det skjer noko.

Men til den som er modig nok; det kan vere verd å setje seg ned og prate med nokon som sit åleine. I beste fall kan det bli veldig hyggeleg. Det verste som kan skje er at vedkomande synest du driter deg ut.

Men det overlever du.

«Dagen er ikke helt den samme uten...» skryter skandinavias største avishus. Men etter lørdagens forside å dømme, spør jeg meg selv hva Verdens Gang egentlig vil gi oss.

I et demokratisk samfunn spiller en våken og oppegående presse en viktig rolle både som snushane og som informasjonsaktør. Det var derfor jeg med andektighet åpnet Norges største riksdekkende avis på lørdag formiddag for å forhåpentligvis få en litt bedre forståelse av den verden jeg er en del av.

Det ble en vekkelse.

Blant alle verdens nyheter mente Verdens Gang at Herborg Kråkeviks graviditet var helgens desidert største. Ikke bare ble nyheten viet hele forsiden. Over to fulle sider senere i avisen fikk vi ta del i Herborg og hennes danske kjærestes svangerskapslykke. Den lett forvirrede vordende moren kunne meddele at hun ikke var sikker på at graviditeten hadde gått opp for henne ennå, men hun skjønte mer når hun var på ultralyd og det trolig var en klovn hun bar på i magen. Den flotte dansken tilsto at han kom til å bli en «hønefar». Ærlig talt Verdens Gang: Jeg er klar over at det var helg og at det norske folk trenger en lykkelig luftboble i dagens dystre mediehverdag. Jeg er også klar over at det er markedet som rår og at det kanskje er nettopp dette vi nordmenn egentlig vil lese til kaffekoppen ved frokostbordet en lørdagsformiddag. Allikevel synes jeg dette vitner om et avishus blottet for visjoner og perspektiver.

At rikskjendisen Herborg Kråkevik venter «sin lille klovn» er i nordmenns interesse. På lik linje med samme avis´ gladnyhet om pensjonisten Torstein som fikk 5555,50 kroner i strømregning, samtidig som han er femtemann i søskenflokken, er født 5. mai klokken fem på ukas femte dag. En riksavis kan trenge slikt grunt og trivielt stoff. Slike artikler er med på å gjøre en avis litt rundere i kanten. Men det er når slike saker blir førstesidestoff at jeg får en følelse av at Verdens Gangs brennende ønske om å spille en viktig rolle i våre daglige liv virker en smule falsk.

Jeg venter i spenning på hvordan dagen vil bli etter de fremtidige forsidene om Arve Juritzens sorg da dachsen Tussi fikk bronkitt, og Bente Skaris hjemmeseier etter at hun vant over mørkeredselen.

H. HVATTUM S PÅL Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

3

N

NYHENDE

ADVARSEL MOT KONVOLUTT-FYLLING

DYR HOVEDFAGSSOMLING

Ikke la deg lure til å tjene 3.000 kroner i uken. Flere annonser under «stilling ledig», blant annet i Bergens Tidende, frister med lettjente penger: Jobb hjemme, fyll konvolutter. Men disse konvoluttene kommer aldri. For å tjene penger må du selv sette inn en lignende annonse, og kreve 100 kroner av de som svarer. Slik kan du bli rik, forutsatt at mange nok svarer på annonsen. Økokrim karakteriserer dette som ulovlig pyramidespill, melder Adresseavisen.

Det kan koste deg dyrt å ikke få opp farten på hovedfag. Fra og med første august kuttes ordningen med avskriving av lån opptil 54.000 kroner etter avlagt hovedfagseksamen. – Avviklingen av ordningen medfører at den totale lånebyrden vil være tilsvarende det den alltid har vært. Gevinsten studentene vant med den nye studiefinansieringen blir spist opp ved at dette velferdstilbudet forsvinner, sier leder Kamil Azhar i Norsk Studentunion, til Under Dusken, studentavisen i Trondheim.

29. januar 2003

Tildeling av studentboliger:

– Dette henger ikke på Forrige onsdag lovet Kristin Clemet å prioritere nye studentboliger i Bergen. To dager etter var det klart at Oslo får mer enn fire ganger så mye tilskudd som Bergen neste år.

Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid.salensminde@student.uib.no Foto: SKJALG EKELAND og TOMAS ALF LARSEN skjalg@ekeland.net tomasalf@hotmail.com

– Vi er skuffet over denne tildelingen. Den bidrar til å holde oppe forskjellene i boligdekningen mellom de største byene. Dette sier Egil Pedersen, administrerende direktør i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

I årets fordeling av midler fra Utdannings- og forskningsdepartementet har Bergen fått tilskudd til 82 nye studentboliger. De to studentsamskipnadene i Oslo har til sammen fått midler til 400. Dermed stikker hovedstaden av med over halvparten av midlene til nye boliger i 2003. Dette skjer til tross for at Kristin Clemet i Stortingets spørretime 22. januar lovet å prioritere Bergen.

– ALDRI I MÅL

I dag får 11,7 prosent av bergensstudentene plass i studentboliger. I Oslo og Trondheim er tilsvarende tall henholdsvis 19,7 og 14,1 prosent. Dermed er Bergen lengst unna målet om 20 prosent dekning i de store byene.

Arne Abrahamsen, prosjektleder for Utdanning i Bergen, er skuffet over tildelingen.

– Dette henger ikke på greip. Vi er klar over at alle de store byene har behov for flere studenthybler, men her er det en klar ubalanse i fordelingen. Dette sparker bein under Bergen som studentby, sier Abrahamsen.

Egil Pedersen i SiB synes heller ikke tildelingen er stor nok.

– Med denne fordelingen kommer vi aldri i mål. Vi er glade for de midlene vi har fått, men 82 nye boliger vil ikke føre til særlig større dekningsgrad. Ut fra det utdanningsministeren sa hadde vi tro på å bli prioritert denne gangen. Vi hadde håpet på et tilsagn på mellom 150 og 200 boliger. Da kunne vi begynt på flere av de prosjektene vi 4

har søkt om støtte til. Det ville dessuten markert en vilje til å jevne ut forskjellene mellom byene, sier Pedersen.

– FÅTT DET SOM TRENGS

Bjørn Haugstad er statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet. Han synes ikke Bergen har blitt dårlig prioritert.

– Både Bergen og Trondheim har fått det som skal til for å fullfinansiere boligprosjekter. Med de tilsagnene SiB har fått, har de muligheten til å ferdigstille byggeprosjektet på Gyldenpris, sier Haugstad. Han hevder spesielle forhold i Oslo er årsaken til at disse får flest midler.

– Oslo- og Akershus-høgskolenes studentsamskipnad har en dekningsgrad på bare ni prosent.

Derfor trengte de et løft i år. Når det gjelder Studentsamskipnaden i Oslo, holder disse på med en større utbygging på Bjølsen. Vi har tidligere fått føringer fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om å prioritere finansieringen av dette prosjektet, sier Haugstad.

FRYKTER STUDENTFLUKT

Fra 1999 har Bergen søkt om tilskudd til over 1.200 hybelleiligheter.

Før årets tildeling hadde det kommet midler til 253. På samme tid fikk hovedstaden tilsagn på over 800 boliger. Egil Pedersen lover at SiB vil kjempe videre for flere midler.

– Dette er en viktig sak. Som en del av organisasjonen Utdanning i Bergen vil vi fortsette å synliggjøre problemet. Får vi ikke flere boliger, kan det svekke Bergen som utdanningsby. Faren er at studenter kan bli redde for å flytte til Bergen.

Hører folk at det er vanskelig å få seg bolig her, velger de kanskje å utdanne seg andre steder, sier Pedersen.

SKUFFET: – Utbyggingen av studentboliger går altfor sakte, sier Egil Pedersen. Planen om å bygge ut familieleiligheter på tomten i bakgrunnen er utsatt på ubestemt tid.

Ikke hjelp til barnefamilier Neste års tilskudd til studentboliger skal SiB bruke til hybler på Gyldenpris.

Dermed blir det ikke noe av 47 familieleiligheter som var planlagt på Fantoft.

Egil Pedersen i SiB er skuffet over at prosjektet på Fantoft ikke blir realisert.

– Dette prosjektet var tiltenkt studenter med barn. I dag er det stor

etterspørsel etter et slikt tilbud, og det har lenge vært ventelister på familieleilighetene på Nattland Studentby. Vi har søkt om støtte til dette prosjektet tre år på rad. Nå blir byggingen utsatt minst ett år til, sier Pedersen.

– Barnefamilier kommer ofte langt bak i kampen om private utleieleiligheter. For de private utleierne er det mer lønnsomt å leie ut til studenter i kollektiv. Derfor er det

ekstra viktig å prioritere denne gruppen, forteller Pedersen.

De nye studentboligene på Gyldenpris vil stå ferdig sommeren 2004. Det kunne leilighetene på Fantoft også gjort hvis SiB hadde fått midler til prosjektet i år.

– Problemet er at ting tar så lang tid. Det tar minst ett år å ferdigstille et prosjekt. Når vi får så små midler om gangen, går utbyggingen for sakte, avslutter Pedersen.

NTNU-ANSATTE FÅR BOMBEOPPLÆRING

AMERIKANSKE LÆRERE PROTESTERER MOT BUSH

Etter at det i fjor ble funnet en bombeliknende gjenstand i Realfagsbygget i Trondheim, har NTNU leid inn Securitas for å gi de ansatte opplæring i hvordan slike hendelser skal takles i fremtiden. – Vi har jo opplevd det før, og Trondheim er en liten - men stor - by når det gjelder slike temaer, sier seksjonssjef Jan Sætherhaug ved Seksjon for bygningstjenester til Under Dusken. Ifølge Sætherhaug har Universitetet vært inne på tanken å arrangere noe lignende for studentene, men foreløpig foreligger det ingen konkrete planer.

Onsdag demonstrerer amerikanske lærere fra California og Washington mot president Bushs planer om krig mot Irak, melder Utdanning.ws. Lærerne har sluttet seg til antikrigsbevegelsen Answer (Act Now to Stop War & End Racism).Marsjen kommer dagen etter at president Bush har holdt sin årlige tale om rikets tilstand (State of the union). – Talen har bare én hensikt: Å forberede folk på krig, sier en talsmann for Answer til utdanning.ws. Bevegelsen har tidligere samlet hundretusener av krigsmotstandere i 38 land.

Fredspris til opposisjonen Studentorganisasjonen Zimbabwe National Student Union, ZINASU, kjemper mot det blodige regimet til president Robert Mugabe. Nå blir de tildelt Studentenes Fredspris 2003.

greip

Tekst: EIRIK MELING eirik.meling@aorg.uib.no Arkivfoto: ANDREAS HELLESØY

Utdelingen skjer under Den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) i mars.

– ISFiT 2003 mener ZINASU er en verdig mottaker av Studentenes Fredspris 2003, sier Øystein Mørch, som er leder for studentfestivalen.

MUGABES FALL

Studentorganisasjonen får prisen for sitt ikke-voldelige arbeid for menneskerettigheter, fred og demokratiske rettigheter i Zimbabwe. De har vært sentrale i kampen for å erstatte Robert Mugabes regime med en rettferdig, demokratisk valgt regjering, i tillegg til å arbeide for studenters rettigheter i et land med harde kår for høyere utdanning.

Representanter for organisasjonen vil bli invitert til Norge for å motta prisen den 13. mars under ISFiT-festivalen.

Besøket i Norge skal også inklu-

VERDIG MOTTAKER. Philip Pasirayi er et av medlemmene i studentorganisasjonen ZINASU, som i mars mottar Studentenes Fredspris 2003 for sin motarbeidelse av regimet til president Robert Mugabe. dere en foredragsturné etter festivalen, der vinneren skal besøke universiteter og høgskoler.

– ISFiT 2003 håper Studentenes fredspris vil bidra til økt oppmerksomhet rundt situasjonen i Zimbabwe, og bidra til at ZINASU kan nå sine mål, sier Mørch.

STUDENTPRIS

Prisen er et samarbeid mellom Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund. Bak disse står det over 160.000 norske studenter.

Vinneren mottar 50.000

kroner og får muligheten til å presentere saken sin for norske studenter. Prisen blir delt ut annethvert år under ISFiT i Trondheim, og dette er den tredje prisen som er blitt utdelt. De tidligere prisene har gått til studenter og studentorganisasjoner som har jobbet for fred og menneskerettigheter i Øst-Timor og Burma.

I komitéen som utpekte vinneren satt blant andre tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og NRK-journalist Anne Grosvold. S

- Lydopptak på eksamen – Rettsikkerheten til studentene blir svært dårlig ivaretatt ved muntlig eksamen. Løsningen kan være å gjøre digitale opptak, mener Torstein Fjeldet Lunde fra Samarbeidslisten.

Fordeling av midler til studentboliger 1998 - 2002 60% Studensamskipnadene i Oslo

50% 40%

Studensamskipnaden i Trondheim

30%

SiB

20% 10%

57,3 %

9,4 %

7,2 %

Tekst: MARTE BJERKE mabjerka@online.no

Bevisbyrden i en klagesak på muntlig eksamen ligger per i dag på studentene, og det kan være tungt å få igjennom en klage uten tilstrekkelig bevis.

Svært få klager på muntlig eksamen får i dag medhold av Klagenemda.

Norsk Studentunion (NSU) sendte i fjor en henstilling til Universitetet om at studenter må få muligheten til å ta opp

muntlig eksamen, samt at det må gjøres digitale opptak av slike eksamener. Universitetet stiller seg ikke negative til en slik praksis og har lovet å utrede saken.

FÅ KLAGER

I 2001 var det ifølge den sentrale klagenemda kun tre klager på formelle feil ved eksamen, bare én av klagene gjaldt muntlig eksamen. Fjeldet Lunde tror disse tallene sier lite om omfanget av slike feil.

– Det finnes mange eksempler på at studenter har fått spørsmål utenfor pensum, noe som imidlertid er vanskelig å bevise i ettertid. Jeg vet om flere tilfeller hvor folk ikke ser noen hensikt ved å klage fordi det ikke eksisterer bevismateria-

le. Dessuten frykter folk at sensor kan komme tilbake som veiledere eller sensorer på hovedfag, forklarer Fjeldet Lunde. ÅPNING I LOVEN

Det er rom i Loven om Universitet og Høgskoler for å innføre digitale opptak og det er også rom for å ha med seg vitner på muntlig eksamen, men dette er ikke vanlig praksis.

– Det eneste en slik omlegging vil medføre er at muntlige eksamener blir etterprøvbare og at bevisbyrden ikke kun ligger på studentene. Finansiering bør heller ikke bli noe problem, det er ikke store summer det er snakk om for å kjøpe inn utstyr, mener Fjeldet Lunde. S

kilde: NSU

5

N

IKKE PENGER TIL PKI-RIVING

PENSJONSPOENG TIL STUDENTER

Universitetet i Bergen får likevel ikke de 25 millionene de trenger til å rive Det Prekliniske Institutt. Tomten skal etter planen brukes til et nybygg til Det odontologiske fakultet. – Jeg er oppgitt over dette her, og det er også ledelsen ved Universitetet i Bergen, sier dekanus ved Det odontologiske fakultet, Magne Rådal til NRK.no.

I dag er det de 25 økonomisk beste arbeidsårene som avgjør størrelsen på pensjonen. Nå foreslår pensjonskomisjonen at den samlede inntekten i hele yrkestiden skal avgjøre hva du får i pensjon. Anne Marte Klubbenes, nestleder i Studentenes Landsforbund, frykter at omleggingen skal gå ut over studentene. – Forslaget vil ramme de som tar høyere utdanning siden de taper pensjonspoeng sammenliknet med de som velger å gå rett ut i arbeidslivet, sier hun i en pressemelding.

NYHENDE 29. januar 2003

NEWS

Fortsatt dobbel leie Etter at TV2 satte fokus på Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sin praksis med å kreve dobbel leie, lovet de å se på saken. Nå har SiB funnet ut at de likevel skal fortsette som før.

Tekst: EIRIK MELING og ROALD RAMSDAL eirik.meling@student.uib.no roald.ramsdal@student.uib.no Foto:TOMAS ALF LARSEN tomasalf@hotmail.com

– Det er dårlig gjort. SiB sa de skulle endre dette etter programmet, sier Nina Sandbakk, tidligere student ved NHH. I august skrev Studvest om Sandbakk som skulle flytte fra sin hybel på Hatleberg den åttende oktober. Rett etter at hun flyttet, leide SiB ut hybelen til en ny student.

Likevel måtte Sandbakk betale leie ut måneden. På den måten innkasserte SiB dobbel leie for hybelen i oktober.

Den gang var Leieboerforeningen i Bergen sterkt kritisk til måten SiB håndterte saken på, og mente den stred mot tapsbegrensningsplikten i norsk avtalerett. Den går ut på at tapet skal begrenses for partene i en avtale. I kontraktene til SiB heter det at «flytter leieren ut før oppsigelsestidens utløp får leieren ingen husleiereduksjon fra SiB. SiB har rett til å la en ny leier flytte inn umiddelbart etter utflytting».

LOVET Å SE PÅ SAKEN

Torsdag 16. januar var SiB i søkelyset til forbrukermagasinet «TV2 hjelper deg» på grunn av praksisen. Egil Pedersen, direktør i SiB, ble konfrontert med hvordan de kan følge tapsbegrensningsplikten når de ikke deler husleien mellom den som flytter ut og den som flytter inn midt i en måned, men krever full leie fra begge. I programmet lovet Pedersen å se på saken. Nå har SiB imidlertid besluttet å forsette som før.

– Praksisen med dobbel leie ved kontraktsbrudd har vi tenkt å fortsette av praktiske og økonomiske grunner. En annen ordning vil føre til større administrative utgifter og skape praktiske problemer, sier Pedersen. S

LES STUDVEST PÅ NETT KVAR ONSDAG WWW.STUDVEST.NO

CHEESY BUSINESS

Last week the government decided that Oslo will receive four times as much students’ housing as Bergen.

This happened despite Kristin Clemet’s promises to make Bergen a priority. Egil Pedersen of The Student Welfare Organization (SiB) says this is disappointing. This will contribute to widening the gap between the major cities, he says.

Bergen has received funds for 82 units while the equivalent for Oslo is 400. Pedersen says the initial hope was for sufficient funds for 150 to 200 units.

STUDENT’S PEACE PRIZE TO ZIMBABWIAN OPPOSITION GROUP

UHOLDBART. – Slik som SiB holder på nå, har de problemer med å legitimere seg selv, mener Siri Helle og Ståle Holgersen i Boligaksjonen.

– Hinsides av SiB Ståle Holgersen og Siri Helle går sterkt imot Studentsamskipnadens praksis med å ta leie fra to leietakere for samme hybel. Nå innkaller Boligaksjonen til ekstraordinært Velferdsting for å få satt en stopper for dette.

– Vi skjønner ikke hvordan Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), som er en organisasjon for og av studenter kan fortsette denne ordningen, sier Ståle Holgersen og Siri Helle. De sitter i arbeidsutvalget til Norsk Studentunion (NSU) i Bergen for Boligaksjonen.

– På Velferdstinget ønsker vi å få gjennom et forslag som pålegger styret i Samskipnaden å endre kontraktene, sier Helle.

– Slik som SiB holder på nå, har de problemer med å legitimere seg selv, mener Holgersen.

De oppfordrer studenter som flytter ut før kontrakten går ut, til å alliere seg med den som tar over hybelen, slik at SiB til sammen ikke får mer enn leien fra en student.

– SiB kommer til å endre praksisen hvis Velferdstinget går inn for det, sier styreleder i SiB, Eivind

Kildal. Samskipnaden kan imidlertid ikke si noe om konsekvensene av et slikt vedtak før det ligger på bordet.

ULIK PRAKSIS

Samskipnadene i Bergen, Oslo og Tromsø praktiserer dobbel leie ved kontraktsbrudd, mens samskipnadene i Agder og Stavanger ikke gjør det. Ifølge Bjarte Askeland, førsteamanuensis ved juridisk fakultet, er det vanskelig å ta stilling til lovligheten i dette når praksis varierer.

– Saken burde nok ha vært prøvd for retten, men for meg synest allminnelig kontraktsrett å støtte studentens krav, mener Askeland.

– Ved kontraktsbrudd er det et

krav om lojalitet fra begge parter, ut i fra dette kan jeg ikke si meg uenig med studentens krav. Et annet relevant prinsipp handler om likevekt mellom ytelser; ved uklar kontrakt kan ikke huseier ta betaling for mer enn han gir, noe han synest å gjøre dersom han mottar dobbel leie, sier Askeland. Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

– HOLDBART

– Vi har hatt en inngående vurdering av det juridiske og praktiske rundt saken både før og etter oppslaget i «TV2 hjelper deg». Vi mener at ordningen er holdbar rettslig sett, forteller Egil Pedersen, direktør i SiB.

The student organization Zimbabwe National Student Union, ZINASU, is fighting Robert Mugabe’s regime.

They will be awarded during ISFiT (The international student festival in Trondheim) in March. Øystein March of ISFiT, says ZINASU is a worthy winner because of its non-violent work for human rights, peace and democracy in Zimbabwe. The organization has been an active part in the struggle to replace Mugabe’s regime. Further, it has been fighting for students’ rights in a country with harsh conditions for higher education.

Mørch feels the prize will ease ZINASU’s work by bringing further attention to their cause.

The winner receives 50.000 NOK as well as the opportunity to present its cause to Norwegian students.

The award has previously been given to students’ organizations in Burma and East Timor.

DOUBLE RENT PRACTICE CONTINUES

Before christmas TV2 put focus on SiB´s practice of charging two tenants for the same apartment at the same time. SiB promised to review its routines, however, the practice continues.

SiB charges full a full months rent from tentants moving out despite new tenants moving in during the same month. The newcomer also pays a full months rent, and SiB gets its double fare.

Egil Pedersen of SiB says the practice will continue for practical as well as financial reasons.

Bjarte Askeland of the Faculty of Law says this case should be tried before a court. - It seems to me that ordinary (business) law would support the students’ cause, Askeland says.

Studvest 28. august 2002

6

FUNDS FOR STUDENTS’ HOUSING:

ALEXANDER KEMP

T TEMA

NTNU HACKET

EFTA-NEI TIL RADIKAL KJØNNSKVOTERING

Over 22.000 passord kan være stjålet etter at hackere tok seg inn i det sentrale datasystemet til NTNU i Trondheim. Der kan de ha hatt tilgang til all mail, upublisert forskning og annen informasjon i mange dager. - Vi har ikke fått noen henvendelser om ting som er ødelagt eller stjålet, sier IT-sjef Roar Aspli til Under Dusken, studentavisen i Trondheim. Resultatet er at alle studenter og ansatte i løpet av en dag måtte skifte passord.

Norske universiteter får ikke lenger lov til å reservere professorater for kvinner. EFTA-domstolen bestemte forrige fredag at denne praksisen strider mot EØS-reglene, melder NRK. Før dommen uttalte likestillingsminister Laila Dåvøy til Nationen at dersom Norge tapte denne saken, vil det ta minst 50 år før kvinneandelen i professorstillinger blir tilfredsstillende.

29. januar 2003

Bachelor i sjøkrig Hva med fem vekttall i chacha-cha og muntlig eksamen i sjømakt? Kadettene ved Sjøkrigsskolen er ikke som vanlige studenter.

Tekst: STINE HELGESEN/sstinee@hotmail.com Foto: KARI DAHL/dahl_kari@hotmail.com

– Dere kan få skyss på den betingelse at dere ikke skriver noe stygt om kadettene, sier den hyggelige, eldre mannen vi haiker med ned til Sjøkrigsskolen. Han forteller skrekkhistorier fra den tiden NHH-avisen kalte Sjøkrigsskolen for en danseskole. Nå skal eksamener fra Sjøkrigsskolen likestilles med utdanning fra universiteter og høyskoler.

Krigerne skal få bachelor.

– ALT FOR NORGE!

– Skriv noe fint da, ropes det over alt hvor vi går.

Vi er i uniformenes mekka Sjøkrigsskolen. Det er ikke bare vi som er begeistret. Ved denne skolen råder en patriotisme som vel kun er mulig å oppdrive mellom de syv fjell. Vi blir fortalt at Sjøkrigsskolen er Bergens fineste skole og at den ligger på bergens flotteste tomt. Den har den beste lederutdanningen, miljøet er topp, lønnen bra og fremtiden lovende. Når til og med kaffen i kantina smaker ekstraordinært, føler vi behov for å bryte idyllen: Vi begynner å snakke om krig...

– Før man bestemmer seg for å satse på dette må man ta et standpunkt om man er villig til å ofre alt for fedrelandet. Det er et vanskelig valg, erkjenner Mathias R. Schmidt, president i sjøkadettenes forening Valkyrien, og andreårsstudent ved skolen.

TØFF, TØFFERE, TØFFEST

Simulatoren er Sjøkrigsskolens store stolthet.

– Den er så bra at vi får besøk fra næringslivet, forteller Stig Waage, som er lærer i navigasjon.

Han forklarer at man i simulatoren blant annet kan kjøre ut fra Vågen, med identisk utsikt. Til og med været kan manipuleres.

– Barna mine på fire og seks var her og kjørte en dag. De kom til Askøybroen, men ikke lenger, ler Waage og mener det også hadde vært håp for Studvests utsendte.

– Og flere jenter vil vi gjerne ha, legger han til. Blant de i overkant 200 studentene ved skolen er bare

MORGENDAGENS LEDERE. – Vi får en unik utdanning i lederskap, mener president i Valkyrien, Mathias R. Schmidt. femten jenter, påpeker Waage.

– Vi har erfart at i de klassene det er jenter er miljøet veldig bra, sier læreren. Den tøffeste læreren, som han selv sier det. Apropos tøff: – Man merker det bare er gutter her, for å si det sånn. Humoren blir ofte litt vulgær, innrømmer kadetten Mathias R. Schmidt. Han skryter av det gode miljøet ved skolen.

– Kadettene besøker hverandre på rommene eller de tar en øl i den interne puben, Valhall, hvor det vises både fotball og film. Og hvor det kan bli ganske livlig i de sene nattetimer, skal vi tro Valkyrie-presidenten. I tillegg finnes det et titalls grupper på skolen - alt fra pistolskyting til seiling og fotball. Og et eget band.

DANSESKOLE?

Vi begynner å angre på løftene vi gav vår sjåfør i det Schmidt geleider

oss inn i ballsalen og begynner oppramsingen av dansene han behersker: – Vals, tango, salsa, cha-chacha, swing. Og polynese går over i vals, men det visste dere vel, sier han og smiler bredt. Schmidt betror oss at NHH- og sykepleierstudiner er de som hyppigst svinger seg på parketten på de mange ballene ved skolen.

– Hva hvis man for eksempel går på litteraturvitenskap og har lyst til å lufte finkjolen, spør fotografen, ikke fullt så diskret.

– Da får man gå på byen i helgene og se om man får seg en invitasjon, svarer Schmidt. Fotografen sukker. Det begynner å haste.

Sjefens ball er femte april. Og vi får si som en klok, gammel mann sa det: – Dette var noe annet enn de langhårede universitetsguttene.

SJØKRIGSSKOLEN ■ Sjøkrigsskolen tilbyr tre-årige fagutdanninger innen maritime fag og tekniske fag, samt en toårig økonomisk/administrativ utdanning.

■ Opptakskravet er bestått videregående opplæring og befalskurs. I tillegg kommer tester og intervjuer.

■ Man får lønn under hele utdanningen og forplikter seg til å jobbe i tilsvarende mange år i forsvaret ved utdanningens slutt.

■ Antallet kadetter ved Sjøkrigsskolen skal økes betraktelig de nærmeste årene og skolen vil bli bygget ut og pusset opp.

■ For mer informasjon: http://www.mil.no/sjo/sksk

STASELIGE STUDENTER. Kadettene ved Sjøkrigsskolen går i uniform hver dag.

7

K

KULTUR 29. JANUAR 2003

RØYKERNES FALL

UKAS ILDSJEL

ILDPRØVEN

Heftige røykekampanjer og en helseminister med hevet pekefinger. Kvarteret følger trenden og strammer inn røykeforbudet.

Eirik Løkke er medlem av Studentersamfunnets debattkomité. Han bruker rundt 25 timer på frivillig arbeid i uka.

Audition er en nervøs affære, både for skuespillerspirene og juryen. Vi overvar ildprøven på studentteatret Immaturus.

SIDE 12

SIDE 12

SIDE 13 OG 14

Erobrar tv-ruta Studentane i Bergen har studentavis og studentradio. No er det tid for å erobre tv-ruta. 16. mars går Bergen Student TV (BSTV) på lufta.

- Vi skal ha sendingar kvar søndag frå klokka 23.15 på frekvensen til TVHordaland.

Programmet varar i 20 minutt, og skal freista å binde Høyden og Bergen tettare saman. Vi vendar oss til folk som er unge til sinns, ikkje berre studentar, forklarar fungerande ansvarleg redaktør Henrik Hylland Uhlving.

skulestudent på møbeldesign. Ho har hovudfagsutstilling i februrar, og etter det skal vi få nytta hovudfagsoppgåva som studio.

Vi treff Henrik på Landmark, studioet til BSTV. Opptaka gjerast medan kafégjestane skravlar i bakgrunnen. Programleiarane blir tilsette etter audition i desse dagar.

KULTUR MED STUDENTSJARM

SUKSESS I TRONDHEIM

Det var først då Henrik fekk snusen i at det fantes nokre sjelar på Universitetet som ønska å få i gang student-tv, at det blei fortgang i planane.

– Eirik Olsnes hadde ideen, men han trong ein person som kunne jobbe på fulltid med prosjektet. Eg fekk godkjent siviltenesta i BSTV i januar, no jobbar eg på heiltid saman med eit styre av frivillige.

Henrik trekk fram Stereo på NRK 2 som eit førebilete for den nye tv-kanalen, men understrekar at dei ikkje vil bli ein bleik kopi av eksisterande program.

– Kopiar fell fort igjennom. Vi skal utnytte det at vi er studentar, og gjere ting andre ikkje tør gjere. Vi skal bryte reglane samtidig som det skal vere proft. Det blir aktuelle kulturinnslag med ein rufsete studentsjarm. Vi skal satse på det vi kan best, og kjem mellom anna til å presentere eit nytt band kvar veke.

Finansieringa av kanalen står mellom anna Kulturstyret for. BSTV har òg fått hjelp av Utdanning i Bergen, dessutan har dei eit nært samarbeid med Mediaverkstedet.

– Vi satsar på å ha sponsorplakatar før og etter sending for å få inn meir pengar, fortel Henrik, som har teke medievitskap, jobba med kortfilm og vore med i Bergen Filmklubb innan han blei engasjert i student-tv. Dei andre i styret er Thorleif Lindhave frå Immaturus, initiativtakar Eirik Olsnes, musikkjennaren Ole Martin Rognved og Gry Strømme som har utdanning i tv-fag frå England.

Det har aldri vore student-tv i Bergen tidlegare, men i Trondheim har dei holdt på i ti år med stabile sjåartal.

– Dette blir eit pilotprosjekt, går det bra før sommaren skal vi halde fram med faste program utover hausten, forsikrar Henrik Hylland Uhlving.

STUDIO PÅ LANDMARK Dei unge tv-makararne legg vekt på at det skal vere studentar i alle ledd.

- Studiodesignen er gjort av ein kunsthøg-

MARTE BJERKE/mabjerka@online.no S Tekst: Foto: ERIK REITAN/bilbane@hotmail.com

STUDENTSJARM PÅ SKJERMEN. – Vi skal presentere eit magasinprogram med kultur i sentrum, seier fungerande ansvarleg redaktør for BSTV, Henrik Hylland Uhlving.

Underholdende gisseldrama

ANMELDELSE TERRORREVYEN

Energi, formidlingsevne og svakt tekstmateriale preger Terrorrevyen på Lærerhøgskolen.

Det starter med allsang til en tørr kassegitar. Jeg kjenner strengt tatt ikke til verre terrorisering enn allsang, og når det i tillegg er «Sammen for livet» som skal radbrekkes av en fullsatt, overivrig sal, blir det ekstra smertefullt. Dermed trer Terrorrevyens budskap tydelig og humoristisk fram allerede fra første scene, «terror er mye mer, mye mer enn det du på tv ser, start med deg selv, sannheter skal fram i kveld». Geriljagruppen stormer salen. Synlig inspirert av beleiringen av Dubrovka-teateret i Moskva, avbryter de den tredje modulasjonen, 8

og frir oss gudskjelov fra allsangterroristen med kassegitaren. Nå er vi gisler i to timer.

Men det er forsåvidt et nokså underholdende gisseldrama.

Regien er økonomisk og effektiv, sceneskifter forløper raskt og profesjonelt. Energien og spillegleden hos skuespillerne får velfortjent trampeklapp etter siste nummer.

Musikkinnslagene står for de fleste av høydepunktene, man kan tydelig høre at dette er en lærerhøgskole med musikk. Der andre revyer ofte faller igjennom nettopp i store sangnumre, viser Terrorrevyen her sin ubetvilsomme styrke med en rekke svært dyktige sangere og et stødig orkester. Særlig fornøyelig er «Bjørketre» som for meg står som et ironisk

innspill mot den typiske skoleforestillingen.

Jorid B. Steigum utmerker seg som sangsolist ikke bare i dette nummeret.

Tekstene til revyen er lite gjennomarbeidet. Flere av numrene henger i lufta og poengene uteblir. Gode ideer blir ikke utnyttet. Det er mye samfunnskritikk i Terrorrevyen som dessverre lider under en del forutsigbare sluttpoeng. Det lærerstudentene imidlertid virkelig behersker er sitt eget fagfelt. Når sketsjene dras inn i skolen og barnehagen, makter de å komme opp med løsninger vi ikke har sett i utallige amatørrevyer tidligere. Blant favorittene er «En dag på skolen» i første akt, et herlig spark til norsk utdanningspolitikk under Kristin Clemet, og «Verdenstoppen Barnehage»

LÆRERHØGSKOLEN, T.O.M. FREDAG KL. 19

i andre akt, en underfundig og kreativ kommentar til verdenssituasjonen med FN som barnehagetante.

Verdt å nevne er også den røde tråden satt i scene av Hanne Bleiklie Devik iført rød fotballskjorte- og lue. Hun kommer med små utbrudd mot hverdagsterroren mellom numrene.

Gjentagelsen gjør dette særlig morsomt.

Svakt manusarbeid til tross, lærerspirenes terrorisering er vel verdt inngangspengene.

S Tekst: MARTE BJERKE/mabjerka@online.no

I fiendeland Pü den andre siden av Torgallmenningen finnes det utesteder du ikke kunne ha forestilt deg i dine villeste drømmer. Eller mareritt.

FULL. Rebel without a cause. Harald fra Bergen tolker James Dean.

DIRTY DANCING. På det neste bildet på filmen hadde begge jentene tatt av seg toppen. Det er helt sant.

Det er lørdag. Regnet ligger i luften, men akkurat nå er det opplett.

Lyden av tusen vorspiel strømmer ut

av sentrumshyblene betalt av lånekassens release-party. Men vi skal ikke dit. Vi har en annen plan.

22.15: Finnegans. Ruten er lagt

opp. Vi tar en øl for å få en flytende start på kvelden.

– Dette blir nok siste stedet med studentpris på pilsen, kommer det

MISFORSTÅELSE. Fra ordboka: «Ex·o·dus:Late latin, from Greek «exodos»: A departure of a large number of people.» Disse folka har ikke skjønt noen ting.

lettere indignert fra min kollega. Og han har helt rett. For vi har ikke tenkt oss på Kvarteret eller Hulen.

Eller Naboen eller Garage. Vi har tenkt oss til venstre for Torgallmenningen, på andre siden av Strandgaten. Til utesteder hvor fransk middelalderlyrikk, Habermas´ offentlighetsteori og italiensk neorealisme nok ikke er basis for diskusjonen rundt bordene. Ikke for det at vi driver med slikt, på ingen måte.

Men fordommene er der, både den ene og andre veien.

22.55:Torgallmenningen.

Skopusseren er på plass. Et knippe gentlemen samler seg rundt ham og synger en sang av mangel på gatemusikantene som vanligvis står der med frostsprengte fingre.

– Everybody loves somebody sometimes, skråler de før ferden går videre.

Alle som er ute går mot øst.

23.08: Torget.

På Torget Music Pub er det fullt liv allerede, selv om klokken bare såvidt har passert halv tolv. MTV lyser mot oss fra storskjermen. Jackass både på skjerm og i lokalet. En ung pike

sitter allerede og griner utenfor toalettet mens venninnen prøver å trøste.

To unge jenter legger ivrig ut om stedets fortreffeligheter. Det er faktisk stamstedet deres. Alle de kjenner som studerer går her. Og hvor studerer de? Slotthaugen Videregående. Ok. En skikkelig gammel afrikaner sitter i baren. Han ligner på Morgan Freeman. Bare at han har bleket håret sitt. Og drikker rusbrus. Vi tror ikke Morgan Freeman drikker rusbrus. Vi går videre.

23.41 Scruffy Murphy´s.

Dyrt! 58 kroner for en pils. Vil ikke engang fortelle hva en engelsk sterksider koster. Kunne like godt ha kastet oss ut. Dama bak disken er halvparten så gammel som gjestene.

En fyr i baren flørter vilt og hemningsløst med henne, mens han innimellom bryter ut i lovprisinger av «nyyydlije Tronnhjæm». Noen damer på vår alder kommer inn døren.

De kom, de så, de gikk. Fort. En kar som heter Harald har blitt sparket ut.

Allerede. Vi ser etter noen å snakke med. To damer sitter alene rundt et

bord. Før vi har kommet særlig langt i praten, smyger en fyr seg bort og slår seg ned. Han sier han reiser rundt i verden og skaffer artister til utesteder. De fleste av dem har opptrådt på Sjøboden før, men det er ingen av dem som har vært på Scruffy Murphy´s.

– Her kan vi virkelig få til noe, sier han entusiastisk.

Kanskje det, ja. Vet ikke helt om vi tror på ham. Men damene følger iallfall etter når han går ut litt senere.

Latteren sitter løst. Og de ler slik som foreldre gjør når de har fått litt innabords.

– Har du hilst på Are´n, hø,hø,hø.

Folkene her liker nok å fortelle historier, gjerne med seksuelle hentydninger, kan vi ane.

– Sexy rompa, etterfulgt av latter og slåing i bordet. Det er betydelig mer «høhø» enn «haha».

00.26: Exodus.

– Hei, vi kommer fra Studvest og holder på med en liten utelivsguide.

Kan vi komme inn en tur?

– Ka? – Vi kommer fra Studvest...., men før vi får avsluttet blir vi henvist til andre døren.

– Hør med Endre, sier vakten bryskt. Men Endre er ikke hjelpsom.

Vi har ikke legitimasjon. Vi blir stående i natten mens 18-åringene glir rett forbi. Nesten som første klasse på gymnaset da vaktene lo rått av lånte bevis. Noen grøler vanvittig høylydt i mobilene sine.

– Vi kom ikkje inn, for faen!

De er ikke alene. Men alle har lyst til å bli tatt bilde av.

00.31: The Harp Irish Pub. Eller Harpen om du vil. Kjært barn har mange navn.

– Kan jeg spørre hva dere holder på med, spør vakten i gangen inne med toalettene. Vi er ikke helt sikker selv, men svarer selvsikkert.

– Klart det.

Og så var det greit. Men det er ikke mye igjen av irsk pub her nei.

MC Hammer dundrer ut av høyttalerne. «dudududu dudu dudu you can´t touch this». Ungpikene svinger seg. Rusbrus i ene hånden. Og forelska i lærer´n. Noen søler øl på en jente og vi har kveldens første slåsskamp.

Biljardbordet domineres av en mystisk utseende eldre mann med skjegg og hatt. Noen sier han er ukrainsk ubåtkaptein, andre hevder at han er sigøyner pimp. Vi tør ikke spørre.

00.43: Sjøboden.

Et klassisk sted på Bryggen. Fullt av sjøting selvfølgelig. Måker og diver-

FARLIG. Det går rykter om at denne mannen er ukrainsk ubåtkaptein.

se andre døde dyr i taket. Mye bedre enn Music Pubens fluoriserende hodeskalle iallfall. Skipsklokken klinger hver gang det tipses. Og det er ofte. Kan det ha noe å gjøre med at Winona Ryder står i baren?

– E det BA som e ute, roper verdens fulleste mann. Mer «høhøhø».

Det er andre gangen vi får det spørsmålet i løpet av kvelden. Det er tydelig hvilken avis som er foretrukket.

– Studentavisen? Ka e det for nokke då?

Enmannsbandet har pause når vi kommer, men bruker bare to sekunder på å få en respons som selv Kaizers ville misunt ham. Totto gir jernet.

Vi treffer noen studenter. Litt beskjemt over å bli oppdaget er de, men unnskyldningen er klar: – Nå når Garage har fått 20-års aldersgrense for studenter, må vi gå på sånne «loserplasser».

To middelaldrende trøndere står utenfor doen og har en dyp samtale.

Det virker som om den ene prøver å trøste den andre. Vi nærmer oss diskré: – De e vikti å aldri gi opp. Ein dag får du dæ nokka. Men de e vikti å senne goe, sexy sms’a.

Totto synger «I don’t wanna talk

about it». Han har et poeng.

Allsangen står i taket. Akkurat nå er det Totto som er sjefen.

Blant klientellet er det bikers, trailersjåfører, og selvsagt ungjenter.

De er visst overalt.

– Dette er et helt vanlig sted altså, påpeker en snurt mann.

Han tror vi er ute etter å drite ut stedet. Vi vil bare ha en pils.

01.27: Engelen.

På vei inn på Engelen blir vi tatt til side av to gutter på vei ut.

– Det er masse frekke jenter her.

Bare å kjøre på.

Men det er laaaang kø. Og 75 kroner i inngangspenger. Vi spør pent om å få komme inn en tur. En hyggelig vakt følger oss opp tre etasjer for å snakke med sjefen.

– Det er hyggelige vakter her, men det er før du lager bråk, forteller en tilfeldig forbipasserende. Men sier ingenting om han snakker av egen erfaring. Verdens fulleste mann fra Sjøboden har mirakuløst nok kommet seg inn her.

«100% hits!!» står det på plakaten. Det er GOD plass her. Og da mener vi stort. To etasjer, sydenstemning, fullt dansegulv og ketchup-sangen for alle penga. Og Avril Lavinge i discoversjon.

– Har dere anmeldere her i

kveld, spør en dame den hyggelige vakten.

– Ja, så da har vi vel sparken hele gjengen i morgen, svarer han lattermildt. Det er på tide å snu.

01.52: Utenfor Exodus.

Du skal ikke stå for lenge midt i gaten og veive med armene før onkel kommer, finner en ung tølper fort ut.

Folk har begynt å velte ut på fortauet. En del interessante pardanser utspiller seg: – Nei, det blir’kje nokke på deg før vi kommer hem, hører du! Jenten er sint, gutten er full. Ikke en helt heldig kombinasjon, dog meget vanlig. Ihvertfall her.

02.00: Torget Music Pub. Baren er nettopp stengt, noe som åpner for dansing på bardisken. Og

det er ikke bare én tøs som svinger seg. Det ser ut som om det har vært en fin kveld. Avril Lavinge er på storskjerm, men det later til at MTVgenerasjonen har fått sitt. Hvit topp og store bryster er en sikker vinner her, men det kan ha noe med det fluoriserende lyset å gjøre.

02.10: Torgallmenningen.

Det har begynt å regne. Noe annet var ikke å forvente. Folk sjangler på vei til nattklubbene.

På Torgallmenningen er det også måker. Levende. Vi liker oss bedre her.

S

Tekst: INGEBJØRN BLEIE/bleie@online.no og RAYMOND TUNGESVIK/raymond.tungesvik@student.uib.no Foto: SVEINUNG BOKN/sveinung@imago.no

K

KULTUR 29. JANUAR 2003

UKAS ILDSJEL

TILGODESER UNGE MUSIKERE

BEJUBLET DEBUTANT

Ride This Train-festivalen oppsto som en minnekonsert til ære for trommeslager Cato Skogstrand som døde bare 25 år gammel. Nå har festivalen holdt på i åtte år, og den blir bare større og større med tiden. Fra og med i dag til og med søndag samles artister av alle slag og nivåer på Garage. Blue Velvet, Madam Felle og Logen er også viktige spillesteder. Inntektene fra Ride This Train går til unge musikere.

Blant artistene på årets program kan nevnes Ephemera, Claudia Scott, Novocaine, Barabass & The happy few, Tor Endresen og Mao.

Sgt. Petter har allerede rukket å få flere femmere for debutalbumet «It’s A Record». « (...) Samtidig som han står med begge beina i en heller konvensjonell amerikansk låtskrivertradisjon, skriver han gode fengende låter, pudrer dem med småfikse ideer og utypiske innslag (...)» skrev BTs anmelder.

I morgen har bergensartisten releaseparty på Hulen.

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

Eirik Løkke (22), medlem av Studentersamfunnets debattkomité.

Tar 20 vekttall historie, verdenshistorie og mellomfagstillegg.

■ Meritter som frivillig: – Som medlem av Studentersamfunnets debattkomité foreslår jeg saker og gjester til debatter og innlegg. I fjor fikk debattkomiteen blant annet Eva Joly til Studentersamfunnet.

Et annet høydepunkt var 11. september-debatten.

■ Bakgrunn som frivillig: – Jeg ble med for ett år siden fordi jeg ville utvide mine allmennkunnskaper og få sjansen til å møte interessante personer i maktposisjoner.

■ Dette er Studentersamfunnet: – Studentersamfunnet tar opp allmennkulturelle og politiske saker til debatt. Innleggene og debattene skal ha en akademisk tilnærming.

■ Aktuelt akkurat nå: – Vi holder på med å avslutte bookingen til programperioden, det er veldig hektisk.

Programmet skal i trykken om noen få dager.

Det mest spennende i vår kan bli Irak-debatten 27. februar. Ellers så er global energikrise et spennende tema som vil bli drøftet i vår.

■ Visjoner og ambisjoner: – Studentersamfunnet vil gjerne være med på å skape et levende studentmiljø, og ikke minst engasjere studentene. Neste år feirer Studentersamfunnet 70 år, noe vi gjerne vil markere med noen virkelig spennende gjester.

■ Mengde frivillig arbeid i uka: – Jeg bruker omtrent to-tre timer per dag på Studentersamfunnet, litt mer i denne perioden.

Men jeg er også med i Studentradioen,

Europeisk Ungdom og er landsstyremedlem i Norsk Studentunion. Totalt går mellom 20 og 25 timer i uken med på frivillig organisasjonsarbeid, i hvert fall akkurat nå.

■ Mengde studier i uka: – Jeg bruker omtrent tre timer på studier hver dag. Faktisk mer i helgene. Men arbeidet i Studentersamfunnet har økt studieengasjementet.

■ Beste minne fra organisasjonslivet: – I fjor sa tidligere forsvarssjef Fredrik BullHansen at han hadde vært på veldig mange lignende møter, men at det var ingenting som kom opp mot Studentersamfunnet i Bergen.

Eva Joly takker bare ja til omtrent 20 av 200 forespørsler hvert år, så det var også stort da hun ville komme til Bergen.

■ Verste minne fra organisasjonslivet: – Stort sett er det nesten bare hyggelige minner. Det verste er egentlig når gjester i debattene må avlyse. På åpningsmøtet i fjor, som tok for seg likestilling, endte vi opp med to debattanter som var helt enige, fordi motdebattanten var blitt syk. Det blir litt kjedelig.

■ Noen ord til studentene i Bergen: – Jeg vil gjerne oppfordre flere studenter til å drive med frivillig studentarbeid. Folk som arbeider i studentorganisasjonene får bedre karakterer enn de som ikke engasjerer seg, det tror jeg kan bevises vitenskapelig!

S

Tekst: EWOUD VAN VEEN/snootlesvanveen@yahoo.com Foto: TROND SØRÅS/s1610@ii.uib.no

Venlegsinna røykarar Eit avgrensa område i puben, ein tredjedel av Stjernesalen, samt oppe på Mezzaninen; det er øyane ein no er forvist til dersom ein ønskjer å ta seg ein røyk på Kvarteret.

Sidan byrjinga av desember, då røykekontrollen gjorde huset ein visitt, har det vorte innstrammingar i røykeforbodet på Kvarteret.

Og skal vi tru vakter og det sporadiske utvalet gjester vi var i snakk med fredag kveld, ser nyordninga til å passere forbausande lett.

– Vi trudde det skulle verte vanskelegare å få folk til å respektere dette enn det er, seier Kine Lillefjære Andersen, ei av dei som arbei12

der i Stjernesalen. Ho legg ikkje skjul på at arbeidsmiljøet har vorte totalt forandra i positiv lei etter at ein fekk eiga røykeavdeling i rommet.

– TULLETE FORBOD – Personleg meiner eg forbodet er tullete, og det synest dei fleste andre også, seier Bjørn Tore Taranger, hovudansvarleg for ASF sitt arrangement i Teglverket fredag.

Røykeforbodet lyser mot gjestane frå alle borda i rommet på Kari Rueselåtten sin konsert.

– I dag skal det nok gå greitt å overhalde det, men på konsertar med ståande publikum og fulle lokale er det i grunnen uråd, seier han før Rueslåtten går på scena.

Med oppfylt Mezzanin og god stemning, ser vi likevel at det etter kvart er fleire som tek fram lighteren i det røykfrie Teglverket, og snik seg til nokre drag i mørkret.

– Det er nok i Teglverket det er vanskelegast å overhalde forbodet, seier Kvartermeister Jørgen Skjellesvik, men har tru på at det er ein innlæringsprosess for publikum, og at det etter kvart vil verte mindre «røyke-arbeid» å gjere for vaktene.

– Vi synest i det heile at det går veldig greitt, oppsummerer han.

– Førebels er det vanskeleg å seie noko sikkert, men det verkar som besøkstalet har gått opp på dagtid og litt ned på kveldstid. Eg har høyrt at mange av gjestane er særleg nøgd med det skjerpa forbodet i Stjernesalen, seier informasjonsansvarleg Guri Idsø Viken.

Ho kan òg fortelje at Kvarteret ikkje planlegg ytterlegare innstrammingar i røykeforbodet.

– Nei, vi har ingen konkrete planar om det.

Til sommaren kan det verte aktuelt å flytte røykarane til uteserveringa, men dette er ikkje bestemt endå, understrekar Viken.

NØGDE KUNDAR Kvarterstyret har enda ikkje oversikt over om innstrammingane vil ramme besøkstalet på studenthuset.

S Tekst: MARIA PARR/maria.parr@student.uib.no

K

KULTUR

PRESTISJETUNG TITTEL

CUSHION FEIRER ETT ÅR

Æresdoktor ved Universitetet i Bergen og grunnlegger og tidligere direktør ved Chr. Michelsens Institutt, Just Faaland, er tildelt ærestittelen Tan Sri for 35 års innsats i Malaysia. Faaland er den første nordmannen som er tildelt ordenen som henger svært høyt. Det er hans arbeid som økonomisk rådgiver for den malaysiske statsministerens kontor, med utarbeidelsen av landets økonomiske strategi på 1970-tallet og fremover, som har ført til ærestittelen.

På lørdag inntar Cushion Kvarteret med dekorasjoner og musikk. I samarbeid med Realistforeningen flyr de inn Svenska Akademien, dub på skånsk, og finske Komponistkopla, reggae på finsk. Men feiringen blir mer storslått enn som så, det foregår arrangementer i stort sett alle rom på Kvarteret denne kvelden. I tillegg serveres løvemat fra Etiopia hvis du skulle bli sulten utover kvelden.

29. JANUAR 2003

NGEN LYNSJEMOBB. Juryen på Immaturus sin audition i helga var kanskje ikkje værmeldinga på TV2, men dei var heller ingen lynsjemobb. Frå venstre George C. Francis, Kristian Mjåland, Helge Torgersen, Ingrid Granum Ellestad og Helge Rossebø.

Once more, with feeling – Kan du ta det ein gong til, berre litt meir sarkastisk?

George C. Francis gnir seg i augo etter at nesten 20 jenter har prøvelest på Immaturus sin audition i helga. Fire timar med håpefulle jenter som har stått foran juryen og drøymt om at nettopp ho skal kome vidare. Framleis er det mange att.

– Skal eg berre lese sånn som det står, eller skal eg gjøre nåkke an’t?

Ei jente i byrjinga av tjue-åra trippar ner-

vøst med den eine foten. Ho balanserer på risten av den andre, som ho har bøygd inn, på den umoglege måten berre søte jenter og born kan. Ho lenar hovudet på skakke, og ser på oss med store, vonfulle augo.

– Nei, berre lat som om du ikkje speler teater, og ver sarkastisk, så funkar dette.

IKKJE SOM «IDOL» Planane er klare. Dette skal bli tabloidjournalistikk av verste sort, og eg gledar meg, på same måte som onde menn med flippskjegg gledar seg til ting. Det varar sånn cirka heilt til

eg stiller til audition laurdag formiddag. Eg kan ikkje tenkje meg at nokon av dei over 20 som har møtt opp til prøvelesing er like nervøse som eg er. Eg skjelv formeleg i buksebeina.

Fotograf Tomas er litt som Bambi på isen han òg, men han mumlar noko om at han alltid er det når han fotograferer.

Etter nokre kjappe minutt med introduksjonar med juryen går det opp for meg at vi faktisk er heile sju som skal oververe dei stakkars håpefulle som skal i elden. Juryen er George C. Francis, regissør av «Det gode menneske fra Sezuan» av Bertold Brecht, og

Kristian Mjåland og Helge Torgersen som saman skal regissere «Hybelen». Med seg har dei Helge Rossebø og Ingrid Granum Ellestad, som representerer Kunsterisk råd i Immaturus.

Det vert fort ein naturleg diskusjon om det høge talet kvinnelege oppmøtte, før samtalen sporar over på det faktum at alle er utruleg nervøse. Ja, juryen òg. Det lovar jo godt for stakkarane.

– Audition er skummelt, punktum finale, rasjonaliserer George.

Det neste slaget mot den gode planen som hadde forma seg i journalisten sitt forvridde 13

K

KULTUR 29. JANUAR 2003

MÅ TOLKE EX.PHIL.-TEKSTER SELV

ARKITEKTER BLÅSER I ENØK

Fra høsten 2003 må ex.phil.-studentene ved Universitetet i Oslo bryne seg på originaltekster. – Vi forventer at studentene tenker mer kritisk, sier leder av pensumkomiteen Panagiotis Dimas.

Dimas mener det er viktig at studentene på egenhånd kan forklare hva filosofer som Platon og Aristoteles sto for. - Kritisk tenkning er jo det som i utgangspunktet er poenget med ex.phil., sier han til Universitas.

Arkitekter får for dårlig undervisning i energiøkonomisering (enøk), viser en ny doktorgrad. Vinterens energikrise og skyhøye strømpriser gjør at alle er opptatt av å spare på strømmen. Men arkitekter blir i liten grad opplært i enøk. Det er konklusjonen til dr. polit. Marianne Ryghaug ved NTNU, som har skrevet doktoravhandling om arkitekters anstrengte forhold til energisparing og bærekraftighet. Rektor ved Arkitekthøgskolen avviser kritikken, skriver Universitas.

sinn kjem like etterpå. Juryen tek til å diskutere korleis prøvespelarane skal sitte, og korleis dei skal bli vurderte.

– Vi skal vel gjere det litt sånn «Idol»?, spør Ingrid. – «Nei det der var berre heilt jævleg, kom deg ut!», gneldrar ho spøkjefullt.

Det er sånt eg vil høyre! tenkjer eg.

– Vi skal ikkje gjere det sånn «Idol», avfeier George.

Det dannar seg ei svart sky oppe i hovudet mitt, over at eg skal sitje der i fem timar og ikkje få servert kongesaka mi på sølvfat slik eg hadde planlagd, berre eit endelaust kattejammer av den same teksten opp og i mente.

– SÅ DU VIL VERE SKODESPELAR? Eg er openbart ikkje den einaste som har håpa på beinharde førehald for prøvelesarane.

– Eg har så lyst å kunne seie «don’t call us, we’ll call you», sukkar Helge T. – Du kan seie det til meg, svarar George.

Vel vitande om at det neppe vert det same. Han viftar vekk den meir eller mindre tåpelege diskusjonen, og dei hentar inn den aller fyrste prøvelesaren. Allereie ho er ei hard nøtt å knekkje: – Så du vil vere skodespelar? spør George nonchalant.

– Eg er skodespelar. Har utdanning frå London, er svaret, litt krast. Touché!

Etter at ho har gått lener George seg letta attende.

– Eg er så glad for at skikkelege skodespelarar også ynskjer å spele i amatørteater!

Eg lener meg attende sjølv. Dette kan jo faktisk bli interessant likevel. Og det held faktisk fram derfrå. Den eine søte og sjarmerande jenta etter den andre kjem inn og les rolla som Rose frå «Hybelen», på fleire ulike måtar enn eg kan skrive oppetter armen min. I tillegg gjer dei aller fleste seg til og prøver all slags ting for at nett ho skal bli plukka ut. Det er neppe heilt det Thomas Numme opplever, men likevel utruleg bra. Eg skjønar ikkje korleis eg ein gong kunne tenkje at dette ville vere keisamt. Å halde prøvelesingar profesjonelt kan bli eit potensielt yrkesval for meg.

TRIKS I ERMA Juryen ber dei fleste prøve omatt, på alternative måtar, for å få ulike inntrykk av skodespelarprestasjonane deira. Mange trur at dei må lese omatt fordi dei misforstår teksten. Nokre er så overtydd om at ein må overdrive for å spele teater at dei gløymer teksten.

Mange har òg triks i erma for å bli lagt merke til. Blant dei mest minneverdige innslaga er ei som prøver å «kjøpe» juryen med ei historie frå då ho var på Wet T-shirt konkurranse.

– Eg var på den puben den kvelden, hevdar Kristian. Eg skular svartsjukt bort på han.

Heldige jævel.

Eller dei to som improviserer ein DDEsong som sketsj. Ein mykje undervurdert kulturskatt trur eg dei kalla teksten. Jaja, underhaldande er det i alle fall.

Det er også ei som kjem på audition utan å ville prøvespele.

– Har ikkje lyst å stå på scena. Har lyst å jobbe backstage.

14

EIN GONG TIL. Prøvespelar Terese Borge må vise juryen at ho kan vere sarkastisk. Terese er av dei som gjer det svært bra på audition.

– Har du lyst å jobbe backstage?

– Ja. – You’re hired!

– NO FUNKY SHIT Ikkje alle er like aktuelle for rollane regissørane treng. Den det går hardast inn på er definitivt George. Han ynskjar å bruke alle. Meir energisk og sympatisk kis skal ein faktisk leite lenge etter.

– Å, eg har så lyst å gjere noko for henne!, er ein kommentar som etterfølgjer mange uaktuelle kandidatar etter at dei har gått. Gong på gong. Det han meiner er at han ynskjer å setje opp eit stykke der han kan bruke vedkommande. Det ville blitt relativt mange stykke.

Fleire gode replikkar kjem som perler på ei snor frå juryen. Eksempel følgjer: – No funky shit.

– Ho las som ein veldig, veldig søt norsklærar.

– Du, om du berre kan vere litt meir blind.

– REPLIKK! Fem timar, 22 jenter og ein gut seinare. For å utjamne dei tala, og for at Studvest skal få den verkelege slakta slik vi ynskja oss, trer underteikna til. Utan eit sekund på ei scene i heile mitt liv, utan eit snev av erfaring med skodespel (dersom ein ser bortfrå det halvhjerta forsøket med å spele ei lita rolle i ein semesteroppgåvefilm frå medievitskap grunnfag i 2000), troppar eg opp framfor forsamlinga med skjelvande kne av utvatna gelé. Ehem.

– «Jaså, så du kan snakke. Du er ikkje stum òg altså, berre blind».

YEAH, BABY, YEAH. George C. Francis (foran) og Helge Torgersen (t.h.) er klart nøgde med oppmøtet på Kvarteret. Det har ingen ting å gjere med at dei fleste oppmøtte er pene jenter .

Eg prøvespeler den kvinnelege hovudrolla, Rose, i «Hybelen». Det verkar tryggast. Eg har jo høyrt replikkane over femti gongar i dag.

Eg prøver å tenkje meg korleis ei blanding av Christopher Walken og George Clooney ville vore. Eg tvilar på at nokon fekk med seg akkurat den detaljen.

Men akk. Reaksjonen vart ikkje heilt som venta: – Eh... tek George forsiktig til. – Eg veit at du helst ville høyre skikkeleg slakt no, men kan eg tilby deg ei lita rolle...?

Helge T. får meg raskt ned på jorda att: – Don’t call us, we’ll call you! skyt han inn. Endeleg fekk han bruke den evinnelege replikken!

S Tekst: BJØRN T. BØE / bjorn.boe@student.uib.no

Foto:TOMAS ALF LARSEN / tomasalf@hotmail.com

50 % På all mat i vår restaurant i januar og februar!

Tlf 55 32 59 00

STUDVEST Vi søkjer nyhendejournalistar - Er du nysgjerrig?

– Vil du påverke studentkvardagen gjennom ei slagkraftig avis?

– Då treng Studvest DEG!

STUDVEST Illustratør i Studvest Vi treng ny illustratør. Stillinga inneber illustrasjonar til leiarartikklar, temasaker og andre nyhende- og kultursaker på bestilling. Kvar teikning vert kompensert med kroner 300,-.

Søkarane må ha god nyhendeteft og kreative evner.

Interesserte journalistar er inviterte til informasjonsmøte.

Søknad med arbeidsprøver sendes til:

– Tid: Onsdag 29. januar klokka 16.00 – NB! Ny stad: Støy, 3. etasje på Kvarteret

Ansvarleg Redaktør i Studvest Parkveien 1 5007 Bergen, innan 18. februar.

VEL MØTT! Merk konvolutten «illustratør».

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Snus

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 18.30 Aggresso!

19.00 Metal Daze

H HUMOR

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 H Dødtid 18.00 Feita FM 19.00 Fri import

29. januar 2003

LESERBREV

i IMPORT

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Elektrolux 14.00 Brunsj 15.00 Tirsdag Tirsdag (R)

Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine? Skriv et leserinnlegg for Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.

«Kvalitet» på historie Kvalitetsreformen er over oss, og mange av oss har så store vanskeligheter med å puste at vi stryker med.

Omtrent halvparten av studentene på grunnfag historie strøk i høst.

Professor Meyer peker i forrige utgave av Studvest på «studentkulturen», og det at studentene generelt ikke liker tidlige forelesninger, som en årsak til den høye strykprosenten. Den forklaringen blir selvfølgelig for enkel.

Tettere oppfølging av studentene

er en del av Kvalitetsreformen. På historie har vi i løpet av semesteret skrevet tre oppgaver som etter kritikker er blitt bearbeidet til nye (og bedre) versjoner, og vi har deltatt i fagdebatter som har talt med på den endelige karakteren. Vi har fulgt en fastlagt timeplan med presise tidsfrister. Tett oppfølging, altså. Men så kommer det en liten totimers-eksamen på tampen av semesteret, der studenten skal plukke ut åtte av ti spørsmål som han skal svare på.

Hvis han svarer feil på ett - 1 - av spørsmålene skal han i teorien stryke på hele modulen. Hvis han tror han kan svare på «Hvilke oppgaver hadde en fut/fogd», men svarer feil, så spiller det ingen rolle om han har skrevet perfekte oppgaver og holdt alle tidsfrister gjennom semesteret.

Det er min sensor som forteller dette, og han ble forferdet over at vi ikke hadde fått noen informasjon om denne eksamensordningen. Og det er nettopp det som har manglet

når nå denne reformen legges over oss: Informasjon.

Men lånekassen smiler. Der innebærer også Kvalitetsreformen tettere oppfølging av studentene, det vil si at deler av stipendet er omgjort til lån helt til vi består eksamen.

Selv om vi har jobbet målbevisst og strukturert hele semesteret, taper vi tusenvis av kroner. Lånekassen smiler helt til vi klarer å svare på hvilke oppgaver en fogd/fut hadde.

Og Kvalitetsreformen tar stadig

nye former. Til alt overmål er denne avsluttende totimers-eksamenen på historie fjernet dette semesteret. Da er det ikke til å undres over at vi føler oss som ofre for et system som ikke fungerer. Men vi har i hvert fall fått erfart noe av det vi har lært i historiefaget satt ut i praksis: Når store reformer skal tres nedover folket, må noen nødvendigvis ofres.

THOMAS MANDAL HISTORIE

Studvest - ei samling sytarar?

I leiaren «Sult, anno 2003» (Studvest 22.01.03) skildrar ansvarleg redaktør i avisa, Grunde Grimstad, studentane sin elendige økonomiske situasjon. Å hevde at studenttilværet på lån og stipend ikkje akkurat inneber ekstravaganse, er ikkje særleg kontroversielt. Men vert det ikkje vel mykje svartmåling, eller syting?

Er det så ille? Å studere er trass alt frivillig. Utdanning er ei investering i kunnskapskapital (med lån og tapt arbeidsinntekt under studia som innsats). Arbeidsløysa blant akade-

mikarar er kanskje faretrugande høg, men utan vekttal og grad får vi i alle fall ikkje dei etterlengta jobbane som krev høg utdanning.

Lokala og inneklimaet er mange stader på UiB alt anna enn optimale.

Men: Er arbeidstidene så forferdelege? Få studentar vil vel (med handa på hjartet) meine at arbeidstidene er noko Arbeidstilsynet ville reagert på.

Kor mange timar er ei gjennomsnittleg studieveke? Om eg ikkje hugsar feil, ligg ho trygt under 30 timar ...

Greitt nok, vi har korkje eigen

bil eller eige hus. Kan hende er det ei «fastgrodd innstilling» at studentar skal ha det kummerleg. Men å dra Hamsun og romanen «Sult» inn i dette, vert for tåpeleg. Forfattaren livnærte seg på mange slags vis, mellom anna som krambusvein, lensmannsbetjent og vegarbeidar, men student var han aldri.

Hovudpersonen i «Sult» er fattig forfattar, ikkje student.

Likevel: Honnør for fokus på at vi studentar, og utdanning generelt, ikkje vert høgt nok prioritert i da-

gens samfunn. Ingen på Nygårdshøgda vil vere usamde i det.

Og det er, for svært mange av oss, eit klart misforhold mellom mange lånefinansierte studieår og løna etter enda utdanning (sjølv om «kunnskapsmakt» og interessant arbeid kanskje kan bøte noko).

Kontrasten er også påfallande mellom «Sult, anno 2003» og kommentaren på same side (skriven av Åge Avedal). Eit litt pussig samantreff, for denne heiter nemleg «Eit folk av sytarar» - og beskriv korleis

vi nordmenn klagar og syt! Her les eg mellom anna: «Media er kanskje den viktigaste eksponenten for nordmenn si misnøye, og Studvest er langt frå noko unntak.»

Vi er alle sytarar, meg sjølv medrekna. Og ved å skrive dette klageskrivet har eg bevist det ettertrykkeleg (glashuset er reine drivhuset for steinkastande sytarar) ...

Lenge leve navleloa?

nyttig i den grad personen evner å bruke den.

Et spørsmål jeg lurer på, når skal Studvest begynne å fokusere på de positive sidene ved høyere utdanning? Mulighetene, gledene og ikke minst fremtidsutsiktene. Selvsagt skal også Studvest sette søkelyset på kritikkverdige forhold, men det må da være mulig å sette ting i perspektiv. I så måte er lederkommentaren (nr.1-03) et veldig dårlig utgangspunkt hva angår studentfokus.

Høyere utdanning vil bli enda viktigere i tiden fremover. En prognose fra statsviter Erling Dokk Holm antyder at det private forbruket vil stige med omtrent 30 prosent de neste 15 årene! Det skulle ikke forundre meg om klagingen kommer til å sti-

ge proporsjonalt med velstanden.

Det er nærliggende å tro at høyere utdanning vil bli av større betydning i tiden som kommer.

Et råd til Grimstad: Slutt å oppføre deg som om verden skylder deg noe, en slik moralsk indignasjon vil ikke føre noe sted. Vi trenger studenter som ser mulighetene, ikke begrensningene.

TOR NES

Velstandens tyranni!

Norge har de siste 30 årene opplevd en velstandsutvikling uten sidestykke i norsk historie. For meg blir det et stort paradoks når vi ser en slik kollektiv massesyting prege dagens offentlige debatt. En altoverskyggende syting som runger ut i det patetiske spørsmål om hva mer kan politikerne gjøre for meg?

Den nye Studvestlederen er intet unntak. I forrige utgave (Leder,Nr.103) har Grunde Grimstad skildret et forhold som jeg tror de færreste studenter vil gjenkjenne. Kommentaren er full av påstander som ikke har rot i virkeligheten.

Retorikken til Grimstad er gjennomsyret av dårlig skjult misunnelse. Utsagnet om at «mange studenter piner seg igjennom syv år,» demon-

18

strerer et totalt forvridd virkelighets syn. Hvis det for noen skulle fortone seg så galt som Grimstad gir inntrykk av, kan studentene når som helst velge å gjøre noe annet. Den formidable økningen de siste årene, illustrere det motsatte av hva Grimstad beskriver. Tilværelsen som student frister som aldri før.

Videre skriver den nye Studvest redaktøren at studenter har «arbeidstider som ville fått Arbeidstilsynet til å utlyse lynsjingsvedtak». En slik karakteristikk begynner å nærme seg det totalt absurde. Jeg kan etter beste evne ikke begripe hva det her skulle refereres til. Etter meg bekjent kan studentene mye av tiden selv bestemme når de vil studere. Dette er en av fordelene vi har som stu-

denter.

Jeg er ikke imponert over den anekdotiske bevisføringen til Grimstad, eller rettere sagt mangelen på sådan. Hvor har han eksemplene sine fra? Oversikt fra Statistisk sentralbyrå viser det stikk motsatte.

Personer med høyere utdanning har gjennomgående høyere lønn enn de med lav utdanning. Grunde Grimstad spør om hvorfor ikke en student skulle ha råd til å kjøpe egen bil. Jeg vil snu spørsmålsstillingen: Hva i all verden skulle tilsi at en student kun i form av å være student skulle få egen bil? Norge har fra før en av verdens best finansierte studieordninger. Det er også viktig å påpeke at høyere utdannelse ikke er en kvalifikasjon i seg selv, men kun

EIRIK LØKKE LANDSSTYREMEDLEM NSU OG STUDENT HISTORIE

K

UKAS ALBUM

KRONIKK 29. januar 2003

KRONIKK

UKAS LÅT

Sergeant Petter - «It’s A Record»

St.Thomas - «Sugarmilk Coffee»

(New Records) Heldigvis består musikk-Bergen av annet enn sofistikerte melankolikere med pen stemme og svarte skinnjakker. Den urbane cowboyen Stg. Petter slentrer inn på arenaen med senkede skuldre, uselvhøytidelig sjangersuppe og supre låtskriverevner i pistolhylsteret. Som en sammensmeltning av Beck med snus, Dolly Parton uten pupper og Gram Parson med lommene fulle av melis i stedet for heroin, leverer Stg. Petter det som muligens vil bli årets norske plate...rett og slett.

(RacingJunior) Vi vet jo at skjerpet alkoholmoral, gjenforening med fotballaget og disiplinert kosthold med bevisstheten rettet mot glykemisk indeks og knaskerøtter, fører til velvære, effektivitet og arbeidsglede. Kanskje vi alle klarer å gjøre noe med dette, nå når idolet St. Thomas går i bresjen og manifesterer sin nye og sunne livsstil med denne sprudlende og søte iskremsodaen av en popsang, fristende dandert med nynnerefreng, feriedrømmer og sjarmerende NG-engelsk.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

De siste ukene har det vært en diskusjon i mediene om utdanningsminister Kristin Clemets forslag om å kvotere inn menn til lærerstillinger. Hun hevder at det er viktig i arbeidet for likestilling med flere menn i barneskolen. For å rette opp kjønnsbalansen ønsker Clemet å innføre moderat kjønnskvotering ved skolene. Norsk Studentunion (NSU) hilser dette forslaget velkommen fra Clemet, men lurer på om det vil være nok, skriver Kamil A. Azhar, leder i Norsk Studentunion.

Moderat kjønnskvotering et tilstrekkelig virkemiddel?

Vi retter utdanningsministerens oppmerksomhet mot situasjonen ved universitetene. Likestillingskampen må kjempes på flere fronter.

Det vil si at hvis to søkere til en lærerstilling har forskjellig kjønn, men ellers er likt kvalifisert bør mannen velges.

Moderat kjønnskvotering ved ansettelse til vitenskapelige stillinger har vært vanlig praksis ved flere universitet i lang tid. Likevel har man ikke klart å rette opp på den skjeve kjønnsbalansen mellom kjønnene i vitenskapelige stillinger. Ved Universitetet i Tromsø er tre av ti førsteamanuenser og kun én av ti professorer kvinner. Ved Universitetet i Oslo er tallet åtte prosent på førsteamanuensis og 14 prosent på professorer. Dette på tross av at det i mange år har vært formell likestilling og at kvinner har vært oppfordret til å søke.

Kvinner utgjør nærmere 60 prosent av studentene innen høyere utdanning i Norge. Da er det merkelig at kvinner i liten grad er ledende innen forskning og undervisning. NSU

mener at dette skyldes organisatoriske og strukturelle forhold i norsk høyere utdanning. Blant annet er ansettelsesprosessene ved institusjonene med på å ekskludere kvinner.

Universitetene og høgskolene skal være premissleverandører til samfunnet. Det er her nye ideer, løsninger og problemer skal utformes og utfordres. Dette forutsetter at likestillingsperspektivet forbedres også ved disse institusjonene. Det har vært formell likestilling i Norge i lang tid. Samtidig har det lenge vært politisk enighet om at full likestilling er ønskelig. Likevel er det problemer knyttet til kjønn i utdanningssektoren. Likestillingssenteret har beregnet at det først i 2077 vil være like mange kvinnelige som mannlige vitenskapelige ansatte hvis utviklingen fortsetter i dagens tempo, tross praksisen med moderat kjønnskvotering.

NSU vil ikke akseptere dagens skjevheter og krever at myndighetene går mer aktivt inn for å rette opp kjønnsbalansen ikke bare i skoleverket men også i akademia. NSU kre-

ver blant annet at det blir sett nærmere på de organisatoriske og strukturelle forhold ved ansettelser til vitenskapelige stillinger.

Dette innebærer flere ting: ■ Det opprettes mentorprosjekter ved institusjonene. Det er bred enighet om at rollemodeller er viktige for egen karriere. Dette har man tatt konsekvensen av i flere private be-

Kallelser er en ordning der institusjonen ikke behøver å lyse ut en ledig stilling. Det kan for eksempel være aktuelt hvis institusjonen mener at særlig en person vil være å foretrekke eller at den mener at det ikke er andre kvalifiserte. Problemet med kallelser er at det medfører at det stort sett er menn som blir ansatt. Videre er det en selvfølge at in-

«Det bør bli foretatt en gjennomgang av tilsettingsprosessene ved vitenskapelige stillinger. Det er grunn til å anta at det rekrutteres få kvinner blant annet på grunn av ordningen med såkalte kallelser.» drifter og opprettet såkalte mentorstillinger. NSU mener at slike stillinger bør bli benyttet i akademia.

Dette vil kunne være med på å øke rekrutteringen videre oppover i systemet.

■ Det bør bli foretatt en gjennomgang av tilsettingsprosessene ved vitenskapelige stillinger. Det er grunn til å anta at det rekrutteres få kvinner blant annet på grunn av ordningen med såkalte kallelser.

stitusjonene tilstreber å følge målsettingen i Likestillingsloven og at det derfor bør være minst 40 prosent av hvert kjønn i en ansettelseskomite. Denne komiteen bør pålegges å aktivt oppsøke kvinner.

Radikal kjønnskvotering i vitenskapelige stillinger bør brukes som kortsiktig løsning. Formell likestilling har ikke vært tilstrekkelig for å øke kvinneandelen blant de vitenskapelige ansatte. Heller ikke har

moderat kjønnskvotering fungert.

Dette er et akutt samfunnsproblem og krever drastiske løsninger. NSU mener derfor at radikal kjønnskvotering bør benyttes for på kort tid å øke kvinneandelen. Radikal kjønnskvotering klinger dårlig i manges ører. Virkemidlet innebærer at et kjønn gis forrang fremfor et annet.

Det innebærer IKKE at en person som ikke er kvalifisert ansettes framfor en som er det. Det kan bety at man ved vurdering av to kvalifiserte personer ikke nødvendigvis ansetter den som ved en rangering blir ansett som mest kvalifisert basert på vitenskapelige kvalifikasjoner.

Hensikten med dette innlegget er å rose Clemet for et godt initiativ, men samtidig utfordre henne til å ta skrittet helt ut. Likestillingskampen er langt i fra over, og enkelte drastiske trekk må til for å få ønsket resultat.

Har vi tid til å vente til 2077?

LYSTEGNING Foto: Skjalg Ekeland

19

APROPOS

Har du eit arrangement du meiner burde stå i Studvests kulturveke? Kontakt kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55545221. Frist: Måndag klokka 12.00.

S

Matprat Det ser ut til å ha blitt en sport blant kvinnelige celebriteter å uttale seg om hvor mye de til en hver tid spiser. Spalteplass og prime time fylles av dristige detaljer om stjernenes utskeielser i matveien. Bad Ass Liv Tyler kan for eksempel røpe at hun gjerne spiser frokost to ganger daglig.

Cameron Diaz legger gladelig ut om sin rikholdige lunsjmeny, som kunne slått beina under den røsligste kantinesliter.

Skjebnebarnet Beyonce påpeker utrettelig hvor mange kremboller hun kunne fortære på settet til «Goldmember». Og Jennifer Aniston lar vanviddet ri henne når det kommer til sjokolade. Likevel bærer deres spede legemer lite preg av å leve et liv basert på junk. Hvordan kan det ha seg?

Spørsmålet imøtegås som regel med samme kokette avfeielse: «Nei, tynn har jeg alltid vært. Høy forbrenning, vet du.

Håpløst!»

Vi ser dem imidlertid aldri fortære all denne grisematen på film og fjernsyn. De kan ville det, snakke om det, og til og med nesten gjøre det. Men det er alltid noe som avbryter dem. En søvntung Judging Amy strever tappert med å få ned en bit havrekjeks til frokost, men må brekke seg før hun kommer så langt. Utfriket av kjærlighetssorg, rekker Ally Mc Beal så vidt å pirke i iskremen med tungespissen, før dørklokken avverger det. «Friends»- jentene ligger slagne på gulvet etter å ha inntatt en familiepizza hver, mens vi andre ble oppholdt med TV2-reklame. Alltid er de for syke, for avledet eller rett og slett ikke der.

Hollywoodkvinnene har kanskje til gode å dokumentere sitt villstyrige matkonsum. Men for all del, det finnes etter hvert et imponerende antall naturlig tynne mennesker, her også. Kanskje er vi i ferd med å pådra oss det samme syndromet som Hollywoodkvinnene? Snart spruter metabolismen ut av ørene på oss alle.

Hvem det er som sprenger behandlingstilbudet for studenter med spiseforstyrrelser, vites ikke. Og de tusener som daglig spyr for å kunne utstå seg selv, forsvinner i mengden av naturlig tynne. Anoreksi og bulimi er tragedier som alltid rammer en ukjent. Inntil noen forsvinner over natten, slik min venninne gjorde. Hun ble 19. Så neste gang du tyter om dine uforbederlige matvaner, Cameron. Kan du ikke innta og fordøye din halve lunsj-ku på direkten? Da vil vi kanskje begynne å tro deg.

KULTURVEKE MØTE/DIVERSE ÅPNINGSMØTE Kantina på SV-fakultetet, onsdag kl. 19.

Arr.: Rosso

TEMAMØTE: GUDS KLARE ORD - HVOR KLART ER DET? Storelosjen på Kvarteret, onsdag kl.

19.30.

Arr.: Bergen Kristelige Studentforb.

PHOTOSHOP-KURS Verftet, torsdag kl. 18.

Arr.: Mediaverkstedet

MUSIKK

Kvarteret, søndag kl. 16 - 01.

Arr.: Studentenes Spillforening

Cinemateket, onsdag kl. 19.

TEATER

NORTH BY NORTHWEST

GRANT LEE PHILLIPS

Cinemateket, onsdag kl. 21.15.

Teglverket på Kvarteret, torsdag kl.

23.

Arr.: RF

TERROREVYEN

SGT. PETTER REALEASEPARTY

TEATERSPORT

UK SUBS

FOLKEKJØKKENET

SPILLKVELD

VINDU MOT BAKGÅRDEN

Garage, Blue Velvet, Madam Felle, Logen, onsdag - søndag.

Hulen, torsdag kl. 23.

KAPTEIN KALIBER M/GJESTER

FILM

Helhus, Kvarteret, lørdag kl. 18 03.30.

Arr.: Helhus og RF

RIDE THIS TRAIN - FESTIVAL

Hulen, fredag kl. 23.30.

Vegansk mat på Ungdomshuset 1880, søndag kl. 12 - 19.

Arr.: NOAH

CUSHION FEIRER 1 ÅR

Lærerhøgskolen, onsdag, torsdag og fredag kl. 19.

Teatersportlaget til Immaturus møter laget til DNS, Ole Bull Teater, søndag kl. 20.

ÅPEN SCENE: LITEN IDIOT Den Stundesløse, søndag kl. 22.

Arr.: Immaturus

Teglverket på Kvarteret, fredag kl.

23.30.

Arr.: ASF

ALICE IN WONDERLAND Kvarteret, torsdag kl. 20.

RF-Film (Film & Vaffel)

DRIVE Bergen Filmklubb, torsdag kl. 21.

DEN ANDALUSISKE HUND, GULLALDEREN Cinemateket, fredag kl. 19.

DEN ANDALUSISKE HUND, GULLALDEREN Cinemateket, søndag kl. 19.

ELSKEREN Bergen Filmklubb, mandag kl. 21.

reikestolen

Sidan sist har vi observert at: ■ Det meldast enno ein gong at Studvestjournalistar gjer seg ut for å vere på jobb når dei går på byen for å drikke øl og sjå på topplause damer. Studentsamskipnaden ynskjer å sjå inn i saka for å finne ut om dei kan vere med neste gong slikt skjer.

■ Studvest melder i dette nummeret at ein statsråd har gjeve lovnadar som ho seinare har brote. Redaksjonen i Preikestolen greier ikkje heilt å sjå nyhendeverdien i saka.

■ I førre nummer av Studvest vart det meldt at studentar ved Historisk Institutt klaga over at dei stryk grunna dårlege førelesingar. I dette høvet bad vi Institutt for Bedrevitskap kome med ei fråsegn om dei dystre tala ved HI. «[Dei late studentane ved HI] burde slutte å klage og faktisk setje seg ned og lese pensum», seier representantar frå instituttet.

■ Noregs toalettlektyrejuvel Under Dusken melder at «[journalistane] i øl, fitte og hornmusikkmagasinet Under Dusken på finurleg vis klarte å ralle rundt på byens meir tvilsame establishments under dekke av å skrive sak om brune pubar». Dusken sin dekkagent i Studvestredaksjonen skal i ettertid ha vorten avdekka og torturert. Sikre kjelder seier også at barten hans vart konfiskert.

■ I tillegg til Under Dusken-kopiering har Studvest dette nummeret også vore på Bierstube. Anar vi eit mønster her...? Og betyr dette at også Kvarteret no offisielt er ein «brun pub»?

■ Vaktbikkja VG melder at «pene knær» og «pent smil» ikkje er nok for NATO-jobb, seier admiral Einar Skogen om forsvarsministeren.

Vi forstår ikkje heilt kva for ein forsvarsminister det vert sikta til.

■ Vi har fått nyss i at Grillen på Studentsenteret den siste tida har hatt eit ulovleg bookmaker-miljø av pensjonerte universitetstilsette. Store pengar vert omsett når

Teikneseriekonkurranse: Vi presenterer bidraga her. Denne gongen Kristoffer Karlsen.

dei veddar på kva båsar på herretoalettet som kvar dag klokka fire, har vorte stengde på grunn av smittefare eller overdose. Det er også meldt om svært valdelege oppgjer mellom deltakarar og bookmakerar, i samband med rykte om bruk av stalltips frå reinhaldsavdelinga.

■ Klassekampen melder at Dagbladet ligg over 100 artiklar etter VG i dekking av «tennismiddelmådigheten Anna Kornikova» sin bakende.

Dette vert det no endeleg gjort noko med.

Dagbladet fekk høve til å trykke nærbilete av tennistøyta si rumpe, med den treffande overskrifta «Anna Kornikova sliter på alle fronter».

■ I dagens lesarbrev registrerer vi at Eirik Løkke er misfornøgd med førre veke sin leiarartikkel som han meiner er full av sutring.

Løkke vil i staden framheve den fortreffelege studieordninga vår. Dessutan at studentane, inkludert dei på Jus, Medisin og NHH, jobbar alt for lite og at studentar på ingen måte burde ha bil eller andre ting som folk flest har råd til. Dette seier ein mann som skriv under med Styremedlem NSU. Godt å vite at dei tillitsvalde passar på.