Studvest 2003 09 by Studvest

STUDVEST ONSDAG 19. MARS 2003 - NR. 9 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Noregs eldste studentavis VEKE 12

Slutt på student-fylla

Fordomsfull presse I arabiske vekeblad vert den vestlege verda framstilt som eit samfunn bygd på utruskap og seksuelle avvik, der narkotikaen florerer og folket er utan tru. Hovudfagsstudent Pernille

Myrvold har dukka ned i fordommane, og ho meiner pressa i Noreg er like flinke til å oppretthalde mytane om menneska i Midtausten. SIDE 9, 10 OG 11

Månadlege utbetalingar frå Lånekassen har endra studentane sine drikkevanar i Bergen. Dette er inntrykket etter ei ringerunde til dei største student-utestadane i byen. – Det er meir «vanleg» drikking og mindre grøftefyll, seier Andre Holt på Hulen. SIDE 5

Holebuarar i nabokrangel

Naboane til Hulen har lenge vore plaga med hærverk frå gjestane på studentutestaden. No truar dei med å klage Hulen inn for forliksrådet. Jo Rasmussen, leiar for Hulen, er ikkje bekymra. SIDE 15

Seksualopplysing frå Jamaica

Studentar utbrende før førti Fryktar for helsa: Seks av ti studentar er redde for å bli utbrent før fylte førti. Heile to av tre kvinnelege studentar fryktar dei skal bli utbrende tidleg i yrkeskarrieren. Dette viser ei undersøking blant studentar på NHH, BI, jusstudia i Bergen og Oslo, samt NTNU.

Tøff arbeidsmarknad: – Utruleg skremmande, seier Line Asker, NHH-student og medarbeidar ved undersøkinga. Ho trur ein stadig hardare arbeidsmarknad har mykje av skulda for resultata. Undersøkinga blei lagt fram på Næringslivssymposiet der både ho og Christian Rasmussen (biletet) var med. SIDE 4 OG 5

Renee Johnson er i Bergen for å lære norske ungdommar om kondom og seksuelt overførbare sjukdommar. I programmet «togheter we can» skal ikkje berre nordmenn redde verda, verda skal også redde oss. SIDE 12

SIDE 2 19. mars 2003

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad

NYHENDEREDAKTØR: Roald Ramsdal KULTURREDAKTØR: Marte Bjerke FOTOREDAKTØR: Skjalg Ekeland NYHENDEJOURNALISTAR: Stine Helgesen Vidar Gudvangen Magnus Odéen

Silje Dyregrov Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingrid Sælensminde Frode Martin Nordvik Øyvind Lefdal Eidsvik Iselin Åsedotter Strønen Ingvill Fjell Naterstad Thomas Nicolai Wergeland Ida Bergstrøm

KULTURJOURNALISTAR: Raymond Tungesvik Pål Hauff Hvattum Mia Gill Bjørn T. Bøe Trude Løtvedt Agnes Aaby Hirsch Camilla Krogli Hansen Maria Parr Ewoud van Veen Marie Palm Bente Vatn Ingebjørn Bleie

Walter Wehus Gry Asp Solstad FOTOGRAFAR: Lars M. Holand Trine Karin Flåte Anne Brun Mari Sundsbø Erik Reitan Tomas Alf Larsen Henrik O. Jenssen Sveinung Bokn

Trond Sørås GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Øystein Vidnes Åsta Ytre Ragnhild Thomsen

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum

JERNHESTAR. På Nøstet ligg Noregs største bruktsykkelbutikk.

Tid for sykkel Det er vår, det er sol, det er tørr asfalt, det er sykkeltid. På Nøstet står 900 brukte syklar og ventar på deg.

Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselins@hotmail.com Foto: SKJALG EKELAND skjalg@ekeland.net

Hugsar du draumen om ein Apachesykkel med antenne, speedometer, refleksbrikker og skytestreng mellom eikene? Nostalgien kan bli din for nokre tusingar. På kjøpet får du ei ditto retro-jakke. Og treng du berre ein sykkel for nokre vårmånadar kan du leiga ein tohjuling for ein billeg penge og levera den innatt når hausten sig på. SKROTNISSE

I Nøstegaten 23-29 har Tonny Kolås bygd opp Noregs største bruktsykkelbutikk på mindre enn eitt år. Her blir syklar kjøpt, reparert og seld vidare for ein billig penge. Men føre-

taket er meir enn berre butikk: – Eg har alltid drøymd om å starta ei bedrift der eg kan gjera noko bra for miljøet. Dette er miljøvern i praksis, meiner Kolås. Han var opprinneleg kurshaldar i kost og ernæring, men som ein gamal skrotnisse jakta han på bossfyllingar og attvinningsstasjonar etter syklar som han pussa opp. Då han annonserte etter brukte syklar i BA fekk han så mykje respons at det heile utvikla seg. No er det ti tilsette i bedrifta og han drøymer om å opna nye butikkar i Oslo og Trondheim. PERSONLEG SERVICE

Skal du krusa rundt i bykjernen og visa deg fram? Bestiga dei sju fjell

på to hjul? Sykla frå Bergen og heim til mor i Gudbrandsdalen? Tonny og hans medarbeidarar skreddarsyr ein sykkel til deg tilpassa dine behov. Frå alt mellom 200 til 80.000 blanke kroner får du ein totalrenovert sykkel med garanti. Tonny kan fortelja at den typiske studenten mest av alt skal ha sykkelen billeg, men mange vil òg ha ein stygg sykkel som ikkje blir stolen, eller ein sykkel som står til klesstil og personlegdom. – Me vil ikke berre ha kundar som er ute etter lav pris, men kundar som støttar vårt miljøvenlege konsept. Eg trur det bur ein idealist inne i oss alle dersom det blir lagt til rette for det, seier Tonny. S

RETRODRAUM. – Eg kan style også, gliser Tonny og syner oss denne Apachen med alt ekstra.

KOMMENTAR

Endelig krig

LEIAR

19. mars 2003

Så blir det endelig krig. Vi har ventet i månedsvis, media har vært klare lenge. Troppeoppbygging tar tid, men nå er også amerikanerne klare. I ventetiden har våpeninspektørene utført sitt spill for galleriet. At Irak nå synest å samarbeide hjelper ikke, Saddam Hussein og hans klan må dra fra landet for å redde det. «Koalisjonen av villige land» sitter på informasjon vi ikke får se, men som skal bevise at Irak har våpen som kun er forbeholdt land som støtter USA. Vi har fått servert utrolige historier om skumle våpen som er lagret på skip det er umulig å finne ute på det store havet. I USA viser spørreundersøkelser at halvparten av de spurte tror at Saddam sto bak 11. september; revansjens time er kommet. Propagandaen har vunnet. Krigen i Afganistan var for enkel og for liten. Osama bin Laden ble ikke tatt, verken «Dead or Alive». Saddam Hussein har nå rollen som syndebukk, amerikanerne sier klart i fra at hans regime må bort for at det ikke skal bli krig. Det opprinnelige målet om avvæpning av Irak ble forkastet. Det hadde vel blitt krig om Saddam hadde dratt i eksil også. I Europa sitter de fleste nærmest og måper over at amerikaner-

Det brenn på dass

ne bare kan starte en krig på denne måten. FN og folkeretten er kun en klamp om foten. Det er handlinger som teller - lover, avtaler og

GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

Under Næringslivssymposiet på Norges Handelshøgskule (NHH) vart det førre veke lagt fram ein rapport om studentane ved NHH, BI, Jus og NTNU. Der kjem det fram at 60 prosent av dei reknar med å vere utbrende før dei fyller 40. Vi visste frå før at studentane på dei tradisjonelle karrierestudia har stort arbeidspress. Akkurat det skulle ikkje kome som ei bombe på nokon av oss. Til dømes vart jusstudiet i Bergen i si tid kåra til det nest hardaste studiet i Skandinavia. Og likevel er det ikkje få av jusstudentane som gjeng rett ut i arbeidsløyse, sjølv med svært gode karakterar. Slike opply-

singar skulle vere alarmerande for AS Norge, og tyde på at vi allereie har eit alvorleg problem. Betre vert det ikkje av at vi har ein klikk av toppleiarar i dette landet som styrer etter teoriar som høyrer heime på 1930-talet. Spesielt i konkurranseutsett næringsliv. Når Almskog seier at «Folk som må hente ungar i barnehagen har ingenting i vår bedrift å gjere», strider det mot all moderne organisasjonsteori. Og det ligg milevidt frå det ein lærer i organisasjonsfag i dag. Der fokuserer ein på viktigheita av trivsel mellom arbeidstakarane, velferdsgode, tilfredsheit i jobben, motivasjon og viktigheita av å ikkje brenne ut folk. Det seier seg sjølv at det er negativt for bedrifta å miste arbeidstakarar. Då

mistar bedrifta også all den kompetanse og erfaring, eller den menneskelege kapital som denne personen sit på, og som det tek lang tid å bygge opp. Dette er slikt som ein lærer ved NHH no til dags. Difor er det påtakeleg at det er studentane der, som etter utdanninga går ut i jobbane som har det største hardkøyret. Det er framleis status i mange bedrifter å seie at ein jobbar 60 timar i veka. I dette har næringslivet eit problem som dei må rydde opp i. Det merkelege er at dei ikkje i større grad ser dette sjølv. Trenden i dagens arbeidsmarknad er at stadig fleire opplever stort press på jobben og brenn seg ut. Men det er ikkje berre bedriftene sitt problem, dei kan alltids halse framover i same løypa og ansetje nye karrierehungrige

jyplingar som er villege til å ofre all si tid på jobben dei neste seks åra. Men i den tøffe arbeidsmarknaden vi har i dag, med stor arbeidsløyse, må også studentane jobbe endå hardare enn før, for å kjempe om dei få jobbane som finst. I undersøkinga som vart lagt fram i førre veke, kjem det også fram at fire av ti studentar seier at dei føler seg utbrende allereie i dag. Det som reddar ein arbeidstakar når han kollapsar, er at han har støtteaparat som sjukelønsordniga og trygd som fangar han opp. Når bedriftene spyttar han ut kan han trass alt forvente nokonlunde same levestandard. Eit betimeleg spørsmål er: Kven fangar opp studentane?

samarbeid er for sveklinger. Fortsetter USA dette kjøret kan FN fort likne Folkeforbundet før andre verdenskrig. Et slikt forbund krever at stormaktene har respekt for dets eksistens; det har ikke Bushadministrasjonen. Nå får vi bomber som skal redde freden for den irakiske sivilbefolkningen. Krigsretorikken vi har fått servert i det siste lover oss at krig er snarveien til fred. «War is Peace» skrev George Orwell i boka «1984», han forsto hvor skummelt slikt språk kan være. Midtøsten blir ikke et bedre og fredligere sted av en ny krig, det er alle krigene som truer freden i området. Unge irakere som bare har opplevd krig, tyranni og FNs sanksjonsmareritt

Og kva meiner du? Studvest er i dag ei mangslungen avis med forskjellige typar stoff og mange forskjellige typar lesarar. Det er ikkje meininga at alle skal lese alt, men vi freistar å ha med noko for ei kvar interesse. Vi i redaksjonen ynskjer at Studvest også kan vere eit organ for meiningsutvekslingar og til å belyse

viktige tema i samtida. Få stadar har ein så gode føresetnadar for å skape eit aktivt miljø for debatt som det vi har i utdanningsmiljøet i Bergen. Det sit enorme mengder kompetanse gøymt bort på kontor og fakultet rundt omkring i byen. Mykje av denne kunnskapen vert helst ytra rundt kantinebord, i hovudfagsopp-

blir fort en ny generasjon terrorister nå når landet deres bombes på gåver og på professorkontor, sjølv om mange kunne ha nytte av å få del i den. Og kva skulle vere meir naturleg enn at det gjeng føre seg i Studvest, som universitetsavis og byens største studentmedium. Vi i studvestredaksjonen ynskjer med dette å slå eit slag for folkeopplysing og den offentlege debatt. Vi

inviterer lesarane til å skrive tekster av allmenn interesse, med låg terskel men gjerne på fagleg grunnlag. Dersom vi ser at interessen og responsen er tilstrekkeleg, vil vi freiste å halde ei fast side med slikt materiale i tillegg til lesarbrevsidene våre. Med dette er hansken kasta.

nytt. USAs «war on terrorism» virker mot sin hensikt.

MELING S EIRIK Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

MEST ETISKE JUSSTUDENTER I BERGEN

STUDENTER NEGATIVE TIL EU

27 prosent av jusstudentene i Oslo synes det er greit å fikse litt på CVen slik at den tar seg bedre ut. Kun 14 prosent av deres studiekollegaer i Bergen kan tenke seg dette. Det fremgår av Studentrapporten, en undersøkelse utført av Næringslivssymposiet på NHH. 21 prosent av jusstudentene i Oslo synes også det er greit å beholde utstyr fra arbeidsgiver, mot 12 prosent av fremtidens advokater i Bergen.

Resten av befolkningen blir mer positive til EU, men hos studentene er trenden motsatt. Det viser en undersøkelse som Norsk Gallup har utført for Universitas. I 2002 var 49,5 prosent av studentene mot norsk medlemsskap i EU. I 2001 var tilsvarende tall 45 prosent. Ulf Sverdrup, EU-forsker ved Universitetet i Oslo, tror en av årsakene til resultatet er studentenes partivalg. - SV er for eksempel et populært parti blant de ynge, sier Sverdrup til Universitas

NYHENDE 19. mars 2003

– Utbrent før jeg er Lilly Sirevåg på fjerde avdeling jus er bekymret for fremtidens arbeidsliv, hun er ikke alene. Seks av ti studenter ved NHH, BI, jusstudiene og NTNU frykter å bli utbrent før de er førti. Tekst: FRODE MARTIN NORDVIK s001549@stud.nhh.no Foto: HENRIK O. JENSSEN henrik.jenssen@student.uib.no

De oppsiktsvekkende tallene kommer frem i Studentrapporten som ble fremlagt under Næringslivssymposiet på Norges Handelshøyskole (NHH) i forrige uke. 850 studenter ved NHH, Bedriftsøkonomisk institutt (BI), jusutdanningene i Oslo og Bergen, samt NTNU har i undersøkelsen svart på hvilke forventninger de har til fremtidens arbeidsliv. HØYE KRAV

– Det ville ikke overraske meg om jeg er utbrent før jeg er 30, sier Lilly Sirevåg på fjerde avdeling jus i Bergen. – Det er et ekstrem fokus på karakterer på jusstudiet, og jeg tror ikke det er for ingenting at arbeidsgiverne stiller så høye karakterkrav, sier hun. Sirevåg frykter effektivitetskravet som venter i arbeidslivet, men ser ikke noen vei utenom. Hun mener det er en slags ond sirkel som ikke er mulig og komme ut av, men slår fast at det nok er noe ekstreme forhold på jusstudiet sammenlignet med andre utdanninger. Undersøkelsen viser at kvinner er mer opptatt av arbeidsbelastning og jobbpress enn sine mannlige kolleger. Kvinner legger også mer vekt på at arbeidsgiver driver et aktivt arbeid for å forebygge utbrenthet blant sine ansatte. Hele to av tre kvinnelige studenter svarer at de er redde for å bli utbrent tidlig i karrieren.

RADIKAL ENDRING

Undersøkelsen tar òg for seg hvordan studentene har det nå. Hele fire av ti studenter svarer at de føler seg utbrent som student i dag. Seks av ti kvinner i undersøkelsen mener det er en «ikke ubetydelig» risiko for å bli utbrent som student. Tilsvarende tall for menn er fire av ti. – Det har skjedd en radikal endring de siste årene, spesielt gjelder dette studenter som sikter seg inn mot konkurranseutsatt næringsliv, sier en av professorene bak undersøkelsen. IKKE REALISTISK

Informasjonsdirektør i Norges største arbeidsgiverorganisasjon, NHO, Finn Langeland, mener undersøkelsen ikke gir noe realistisk inntrykk av studenter i dag. – Norge som nasjon har et problem hvis disse resultatene stemmer med virkeligheten, men denne undersøkelsen er av midlertidig karakter. Jeg vet rett og slett ikke om jeg tror på at tallene i undersøkelsen er representative, sier Langeland. Informasjonsdirektøren mener næringslivet har et ansvar for å fortelle studentene at arbeidslivet ikke er så tøft som mange frykter. – Jeg synes det er underlig at studentene ved disse utdanningene har et så tungsindig fremtidsbilde, slik skal det ikke være, poengterer Langeland. S

– Litt skremselspropaganda

IKKE OVERRASKET. Jusstudent Lilly Sirevåg kjenner seg igjen i resultatene fra studentrapporten.

Flere bak undersøkelsen mener de oppsiktsvekkende resultatene skyldes urealistiske forventninger blant studentene.

Jurister og økonomer

Tekst: FRODE MARTIN NORDVIK s001549@stud.nhh.no

– Når så mange forventer å bli utbrent, tror jeg det kommer til å skje oftere også, mener Line Asker, som var med på arbeidet med studentrapporten. Undersøkelsen som ble fremlagt under Næringslivssymposiet ved NHH forrige uke viste oppsiktsvekkende holdninger blant studentene. Hun tror likevel at forventningene til arbeidslivet ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten. – Folk tror det er mye verre enn det er, det er nok litt skremselpropaganda. Det går vel mer på det presset folk føler og frykten for ikke å strekke til i arbeidslivet, påpeker hun. Undersøkelsen var foretatt ved lederut4

danninger og institusjoner som i stor grad er rettet mot næringslivet. – Kanskje studenter ved disse utdanningene setter høyere krav til seg selv, men det vet vi jo ikke ikke ettersom vi ikke har undersøkt andre institusjoner, sier hun. TØFT JOBBMARKED

Asker mener også at et vanskelig arbeidsmarked må ta noe av skylden for resultatene. Professor Paul Gooderham ved NHH, som var med og utarbeidet rapporten, mener at «det nye arbeidsmarkedet» gjør det tøffere å være arbeidstaker i dag enn for fem til ti år siden. – Man kan ikke lenger forvente seg en normal arbeidsdag på åtte timer. Det å gjøre karriere innenfor næringslivet fortoner seg nå nesten som i fotball. Det er kun de færreste som gjør det stort og blir tatt ut på førstelaget, ifølge Gooderham. S

Stressforskerne tror at «fremtidens ledere» vil møte et tøft arbeidsliv. – Disse gruppene er den nye høyrisikogruppen for utbrenthet, mener stressforsker Stig Berge Matthiesen. Tekst: MAGNUS ODÉEN magnus.odeen@for-president.com

Selv om utbrenthet bare rammer fem prosent av arbeidsmassen frykter 60 prosent av fremtidens jurister og økonomer utbrenthet før fylte 40. – Før var det sykepleiere og helsepersonell som var høyrisi-

kogruppe for utbrenthet, nå er det jurister og økonomer. Det er en del av det nye arbeidslivet, sier Matthiesen. På sine websider «reklamerer» enkelte konsulentselskaper med en 60 timers uke for unge økonomer. Matthiesen utelukker ikke at dette kan få konsekvenser: – Det er klart at hvis jobben er grenseløs og personen er redd for å sette grenser, vil faren for utbrenthet øke. Hissige jobber skaper tidsklemme, og det er press mot å yte maksimalt, forklarer han.

STATUS Å BLI UTBRENT

Øystein Brungot skriver hovedoppgave om utbrenthet. Han har følgende forklaring på tallene: – Det har vært økt fokus på at dette er en reell risiko. Det har kommet frem i media at 30 prosent blir rammet av utbrenthet, sier han og legger til at slike tall er usikre fordi definisjonene av utbrenthet er ulike. Han tror at jurister og økonomer kan være utsatt: – I utgangspunktet er dette ofte personer som søker seg til yrker med store belønninger og store utfordringer. Ofte må de ofre familie fremfor karriere.

EPHEMERA PÅ KARRIEREDAGEN 2003

USA: FREDSBEVEGELSEN VÅKNER PÅ UNIVERSITETENE

På torsdag arrangerer Karrieresenteret karrieredag i Jusbygget på Dragefjellet. Der vil rundt 30 bedrifter profilere seg. Programmet inkluderer jobbintervju for åpen scene og grilling av bedrifter med attraktive traineeordninger. I tillegg kommer Ephemera og nuddelkongen Mr. Lee. Sistnevnte for å snakke om hvordan han har slått seg opp fra å være flyktning til å bli forretningsmann.

«Husker du fredsbevegelsen, den er tilbake på campus», skriver USA today. Forrige torsdag demonstrerte studenter ved 150 universitetscampuser i 36 stater. Arrangører ved Universitetet i Berkely regner med at over 8.000 studenter vil demonstrere mot krig denne uken. – Vi må kjempe for en fredelig løsning i motsetning til den globale voldsspiralen vi nå ser begynnelsen på, sier Jessica Gould (20), student ved Harvard, til avisen.

tretti ENDRA DRIKKEMØNSTER. Kvarteret er ein av utestadane som har merka stipend-omlegginga. Her ved skjenkeansvarleg Marthe Lillefjære Andersen.

Jamnare student-fyll

frykter utbrenthet Personer i yrker med så høy status har kanskje en forventning om å bli utbrent. Utbrenthet kan bli en risiko en må være villig til å ta. Det indikerer at du har gitt alt og vært en engasjert person, forklarer Brungot. UVISS UTVIKLING

Forskerne vet for lite til å si noe om hvordan frekvensen av utbrenthet har utviklet seg. – Skal vi vite dette sikkert må man ha en undersøkelse. Men vi kan gå inn og se på relaterte fenomener. For eksempel har andelen uføre økt kraftig, de siste årene, sier Matthiesen. S

UTBRENTHET Psykologer er ikke enige om hva utbrenthet (burnout) er. En definisjon er: Kombinasjonen av emosjonell utmattelse, dårlig tilpasning til stress og belastninger i jobben. Utbrenthet har depressiv karakter. Syndromet rammer særlig personer hvis viktigste arbeidsredskap er dem selv, hvor målet for arbeidet er andre personer. Årsakene er mange: Arbeidsmiljø, jobbsituasjon og arbeidsmengde er noen. Sosial støtte motvirker utbrenthet. Kilde: Stig Mathisen/Thor Ove Asbjørnsen, UiB

Førre semester innførte Lånekassen ei ny ordning med månadlege stipend. Eit skår i gleda for hobbyspekulantar, men til stor glede for utelivsbransjen.

Roofgarden. Han meiner studentane no drikk jamnare utover semesteret, men at studentkonsumet går i tydelege bølgjedalar før og etter utbetalingane den 15. kvar månad.

Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar.gudvangen@stud.hisf.no Foto: TRINE FLÅTE trine.flate@student.uib.no

MINDRE GRØFTEFYLL

– Ein får ikkje det voldsame rushet dei to første vekene i januar og september, men meir jamn flyt utover året, seier dagleg leiar ved Garage, Henning Christensen. I fjor haust endra Lånekassen rutinane for utbetaling av studielån. Medan ein tidlegare fekk utbetalt heile summen ved starten av semesteret, får ein etter den nye ordninga pengar på kontoen den 15. kvar månad. Erfaringane til Christensen ved Garage synes ikkje å vere unike. Ein ringerunde til dei største student-utestadane i Bergen, syner at studentane sitt drikkemønster har endra seg det siste året. BØLGJEDALAR

– Det er ei grei tid å drive i utelivsbransjen i Bergen, men det går i bølgjedalar. Du kan trygt si at vi merkar det er rolegare mot slutten av perioden, for så å auke på igjen etter den 15. Det seier Ole Jørgensen ved News/-

Også Hulen merkar Lånekassen si omlegging. – Nå er det meir fordelt utover året. Det er meir «vanleg» drikking, og mindre grøftefyll, samt at omsetninga er jamnare, seier Andre Holt ved Hulen. Han er ikkje i tvil om at drikkemønsteret har endra seg. Han fortel at utestaden i fjellet under Høyden arbeider med ein intern statistikk, mellom anna for å sjå påverknaden av månadlege stipend. Han vil ikkje talfeste noko, men er godt nøgd på vegne av Hulen. – Vi har eit veldig bra program, og det verkar som om studentane prioriterer å gå ut, avsluttar Holt. Klubben i kjellaren på NHH er den billegaste skjenkestaden i vår vesle undersøking. Trass i pils til 20 kroner, også i Breiviken merkar ein at studentane går tom for pengar før den 15. i månaden.

ge, og kvar femte kvinnelege student har så høgt alkoholforbruk at dei risikerer å hamne på vassvogna. Representantane frå vårt utvalde knippe bergenske vasshol, verkar tilsynelatande avslappa til den svenske rus-rapporten. – Dette er nok meir eit problem for utestader med eit meir etablert og vakse klientell, seier Jørgensen ved News/Roofgarden. Han legg vekt på at dei har stor gjennomtrekk i kundemassen og at det difor er få såkalla stamgjester som kjem dag etter dag. Heller ikkje ved Hulen og Garage oppfattar ein dette som eit problem. Skjenkeansvarleg ved Kvarteret, Marthe Lillefjære Andersen, er derimot meir kritisk. – Det er nok ein del som drikk litt for ofte, seier ho. Ifølgje Andersen er Kvarteret ein utestad som har mange faste gjengangarar i klientellet. Til liks med dei andre utestadane merkar ein trykket rundt den 15. kvar månad ved Kvarteret. Andersen avviser likevel at dei har hatt auke i omsetnad som følgje av stipendordninga. S

I GRENSELANDET

Ei svensk studentundersøking lagt fram av Universitas denne månaden, synte at kvar tredje mannle-

NYHENDE

STUDENTER FRYKTER STUDIENE

D-DAG FOR STUDENT-TV

25 prosent av studentene frykter de ikke vil klare å fullføre utdannelsen. Det kommer frem av en landsomfattende undersøkelse utført av Norsk Gallup for Bergens Tidende og Aftenposten. Studentene på psykologi grunnfag er mest redd for at å falle fra. Ifølge undersøkelsen frykter 45 prosent av dem at de må avbryte studiet. Politistudentene, journalist- og biologistudentene er derimot de tryggeste på at de vil fullføre utdannelsen.

Lagnaden for Bergen Student TV (BSTV) som var omtala i Studvest for to vekar siden, er framleis i uvissa. - Det vil komme ei avklaring onsdag, seier BSTV-redaktør Henrik Hylland Ulving. Det var TV Norge som for tre veker sidan satte foten ned for oppstarten av BSTV.

19. mars 2003

Bachelorbusiness Bachelor i showbusinessjuss? Høyden Attac delte ut orginale universitetsgrader da de forrige torsdag demonstrerte mot kommersialisering av høyere utdanning. Tekst: EIRIK MELING eirik.meling@student.uib.no Foto: LARS MYHREN HOLAND headplanet_photos@hotmail.com

For anledningen døpt «Frielehøyden Attac» forsøker foreningen å få frem sitt kritiske syn på sammenblanding av høyere utdanning og næringsliv. Kledd som selgere i dress og drakt konfronterer de studentene med det de ser på som følgene av GATSavtalen og Kvalitetsreformen. – Vi ønsker å fokusere på hva som kan bli følgen av at GATSavtalen gjør utdanning til en vare, og hvordan Kvalitetsreformen er en del av denne utviklingen, forklarer Egil G. Skogseth, én av de dresskledte i gruppen som aksjonerte ved fakultetene

SHOP DIN GRAD. Espen Edwardsen i «Frielehøyden Attac» gir bort Bachelorgrader for å fokusere på samrøret mellom utdanning og næringsliv.

Debattsuksess på NHH Knut Olsen og NRK var svært fornøyde etter lørdagens direktesendte debatt på NHH. Tekst: ROALD RAMSDAL roald.ramsdal@student.uib.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik.jenssen@student.uib.no

– Dette var innmari spennende, sier Knut Olsen fra NRK engasjert. Han har nettopp ledet Erling Lae, Victor Norman og Per Olaf Lund-teigen gjennom verbal luftkrig på direkten fra Aulaen på Norges Han-delshøyskole. Temaet, flytting av statlige tilsyn ut fra Oslo, skapte høy temperatur og endte med at parti-felle Erling Lae, ordfører i Oslo, dro paralleller mellom Norman og Pol Pot. Så spennende at NRK har fått mersmak. I dekningen av høstens valgkamp vil NRK sende flere debatter fra studentmiljøene. Planen er å sende debatter fra Samfundet i Trondheim, Aulaen på NHH, samt fra arenaer ved Universitetene i Oslo og Tromsø. 6

på Nygårdshøyden. Han mener Universitetet i Bergen følger opp regjeringens politikk som lydige byråkrater. – Forskning finansiert av bedrifter som Statoil og Hydro er allerede vanlig ved flere institutter på Mat.Nat. Dette ser universitetsledelsen på som uproblematisk. Vi ønsker å skape en debatt rundt dette, og peke på mulige alternativer basert på demokrati og deltakelse. Det er mulig å snu denne utviklingen, poengterer Skogseth. «KJENDISADVOKATISME»

På juridisk fakultet får studentene bachelorgrader med titler som «Justice for some» og «Kjendisadvokatisme», mens plakater med slagord som «Følg din drift shop din grad!» henger rundt dem. Studentene er skeptiske, men flere diskuterer og tar i mot graden de blir tilbudt. Håkon Skimmeland er én av jusstudentene som blir tilbudt al-

Fredsprisvinnar i Bergen Førre veke mottok Zinasu, den største studentorganisasjonen i Zimbabwe, Studentane sin fredspris under den internasjonale studentfestivalen (ISFiT) i Trondheim. Måndag var generalsekretæren i Bergen for å halde foredrag. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind.eidsvik@student.uib.no

HETT. Erlin Lae mente Victor Norman driver Pol Pot politikk. Tidligere har NRK sendt debatter fra Samfundet i Trondheim med gode erfaringer. Helgens sending var den første fra NHH.

– Dette er en fanastisk arena, vi revitaliserer debattene ved å ha dem ute i miljøene der ting skjer, sier Olsen. S

ternativer til cand.jur.-graden. Han er usikker på hvilke følger GATS-avtalen vil få. – Mitt inntrykk er at GATSavtalen ikke har så mye med skole og utdanning å gjøre. Dette er et offentlig gode og bør ikke være en del av en slik avtale. I EU/EØS-landene har en vært flinke til å ikke inkludere åndsliv i handelsavtalene. Slik bør det fortsette, mener han. – Kommersialisering av høyere utdanning vil kunne føre til at gode utdannelser blir forbeholdt studenter fra velstående familier, fortsetter Skimmerland. S

– Å få denne prisen er utruleg motiverande for oss. Den viser at det nyttar å stå opp mot styresmaktene sin valdelege politikk, seier Tinashe Chimedza, generalsekretær i Zinasu. Han var måndag og tysdag på besøk i Bergen saman med representantar for ISFiT-festivalen. – Robert Mugabe sitt diktatur har torturert og drept studentar, og mange har blitt utvist frå universitetet, fortel Chimedza, som sjølv vart utvist i 2001. Zinasu har engasjert seg på opposisjonens side mot Mugabe, som har styrt einerådig sidan sjølvstendet i

1980. Framgangsmåten er ikkjevald, og målet er demokrati, menneskerettar og fridom i Zimbabwe. – Dersom eg sluttar å engasjere meg, vinn styresmaktene. Styrken vår ligg i at vi er mange som held fram, trass i at vi blir systematisk trakassert av politi og etteretning, seier Tinashe Chimedza. Zinasu er den fremste studentorganisasjonen i Zimbabwe, med nær ein halv million medlemmer. KONFERANSE OG FESTIVAL

ISFiT-festivalen vart avslutta sist veke, etter ti dagar med både skjemt og alvor. Med deltakarar frå over 100 land, er det ein av dei største internasjonale studentfestivalane i dag. Studentane sin fredspris blir delt ut annakvart år, og gjekk i 1999 til Antero Benedito da Silva, student og leiar for Aust-Timors solidaritetsråd. I 2001 gjekk prisen til den burmesiske studentunionen ABFSU og den fengsla leiaren Min Ko Naing. S

T TEMA

19. mars 2003

STUDENTSTREIK I BERGEN

SOGNDØLENE DRIKK MEST

- Det blir streik på Universitetet enten torsdag eller fredag, sier Ståle Holgersen fra Norsk Studentunion (NSU) i Bergen. Dagen etter krigsutbruddet i Irak, oppfordrer de studenter og ansatte ved UiB til å møte opp på Muséplass klokken tolv. - Blir det krig er det viktig for den mentale helsen til studentene å se at det er noe viktigere som skjer enn vektall og pugging, mener Holgersen. NSU i Bergen er ved siden av NSU i Ås de eneste i studentorganisasjonen som har gått ut mot krig. - Det er helt skandale, mener Holgersen.

Studentane i ved HSF i Sogndal er framleis landets ivrigaste foran ølkranane. I Bergens Tidende si årlege stud.mag-undersøking, toppar sosionomstudentane i fotballbygda som vanleg statistikken «Mest på byen». Der er med andre ord lite igjen av meieritradisjonane i Studenthuset Meieriet. I statisitkken over studenttilfredshet, kjem HSF på ein god 5. plass, men lågare enn tidlegare år.

NEWS BURNT-OUT AT THIRTY

A new study of law and economics students’ concerns shows that six out of ten students reckon they will be burnt-out before turning forty. Finn Langeland at the largest employers’ association, NHO, reckons this is a serious problem for the nation. Perhaps more alarming, four out of ten students said they were burnt-out already. The pressure experienced is largely blamed on employers and their focusing increasingly on scholastic performance. The study also points to the fact that women are more sensitive to job pressure as well as being concerned about countermeasures. Langeland feels that professional life has a responsibility to inform students that the situation is better than many may fear. - I think it’s strange that students have such dim prospects. This is not how it ought to be, he says.

MIDTAUSTEN. Kamal Abdelfattah, professor ved Birzeit-universitetet på Vestbreidda, fryktar dei amerikanske motiva bak ein krig mot Irak.

Midtausten ved eit vegskilje – Krig har vore den amerikanske Midtausten-strategien sidan 1990, seier Kamal Abdelfattah, professor i geografi ved Birzeit University på Vestbreidda. Kva målsettingar har USA i Midtausten? Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind.eidsvik@student.uib.no Foto: ANNE BRUN anne@brun.tf

– Bush-administrasjonen følgjer sine eigne interesser i Midtausten. Dei har aldri tenkt på arabarane eller irakarane i dette. Heller ikkje europeiske interesser er tenkt på, sjølv om Europa som nabo vil bli sterkt påverka av ein krig. Dette seier Kamal Abdelfattah, som er koordinator mellom Birzeit og Universitetet i Bergen. Under sitt vekelange opphald i Bergen heldt han mellom anna foredrag på Fagkritisk dag om Irak-krisa sett frå eit palestinsk perspektiv.

Abdelfattah. Etter revolusjonen i Iran (1979), gjorde Bernard Lewis, professor i Nærausten-studier, teorien om mosaikkstatar i Midtausten kjent. Med den sa han at radikale statar måtte spele på etnisk tilhøyre, religion og liknande skiljer. Med mange små, radikale statar vil krangelen småstatane mellom vedvare. Dermed vil regionen halde seg sjølv nede, og ikkje ha større verdspolitiske mål enn å vere ven med ei supermakt. Abdelfattah meiner teorien er meir aktuell enn nokon gong no, men viser òg til fortida: – Gjennom krigen mellom Irak og Iran (1980-1990), støtta USA Irak politisk, militært og økonomisk. Samstundes handla høgtståande medlemmer i Reagen-administrasjonen våpen med Iran. USA spelte Irak og Iran mot kvarandre, slik at dei gjensidig heldt kvarandre nede. NYE FIENDAR

YNSKJER SMÅSTATAR

– USA kan ikkje kontrollere alle statane i Midtausten slik det er no. Dei har ikkje kontroll over Syria, Iran, Irak, men derimot over SaudiArabia. Med småstatar vil dei kunne kontrollere heile området, meiner

Framtidsutsiktene er i så måte ikkje lystelege i professorens auge. – USA vil ikkje vere nøgd med å ta kun Irak. Kanskje vil vi om nokre år sjå at amerikanarane går til åtak på ein ny fiende, seier Abdelfattah. Sjølv trur han Iran vil vere neste

mål. Og sentralt i erobringa: Oljen. – Amerikanarane ynskjer direkte herredøme over all oljen i regionen. Dei har militære styrkar i nesten heile Gulfen. Sett bort frå Irak og delvis Iran, kontrollerer dei praktisk talt oljen. Amerikanske styrkar er ikkje til stades berre for å kontrollere oljeboring og røyrleidningar, men og for å støtte regima. Difor godtar styret i Qatar at USA får bruka landet som hovudbase for eit åtak mot Irak. Desse regima er forræderizske mot sitt eige folk. Kva ville du tenkt om Noreg, dersom hovudbasen for eit åtak mot Finland var her? VIL TENE NABOLANDA

Knut S. Vikør ved Senter for Midtausten- og islamske studiar, meinar det er vanskeleg å forutsjå planane til USA. Eitt rykte går ut på at USA planlegg å dele Irak inn i tre soner eller statar. Ein kurdisk stat i nord, ein i sør med Baghdad som sete, og ein del i aust avstått til Jordan. Som motyting skal Jordan gje ein del i sitt vestlege område til ein palestinsk stat. – Eit delt Irak vil irritere Tyrkia, og eit svakt Irak vil destabilisere regionen ytterlegare. Ryktet har deri-

mot fått gehør i høgre-krinsar i Israel som ei god løysing for dei, seier Vikør. Inge Amundsen ved Christian Michelsens Institutt trur ikkje USA ynskjer ein kurdisk stat: – Det har vore offisiell politikk frå USA å halde Irak samla, seier han.

BINGES ALL TERM

It might be bad news for stock market punters, but Bergen’s nightlife certainly appreciates it. Now, students get their grants and loans every month instead of twice a year. A brief survey Studvest has done shows there are peaks in the number of visitors around the 15th of each month, when payments arrive. A Swedish study, published by Bergens Tidende last week, indicates that one in three male and one in five female students are so keen at drinking that they risk falling off the wagon.

EUROPA EI LØYSING

– Den store krigsmotstanden i Europa har forseinka krigen mot Irak lenge. Europa har potensiale til å bli ei ny politisk stormakt, trur Kamal Abdelfattah. Sjølv meiner han at Midtausten vil vere tent med ein ny politisk pol: – Europa er i betre forfatning til å handtere Midtausten-spørsmåla enn USA. På sikt trur eg at løysingar for Midtausten kan kome av at Europa kan motstride dei einsidige forslaga som finst i dag. – Kva tidsaspekt snakkar vi om når det gjeld Midtausten-konflikta? – Eg trur mykje av konflikta i Midtausten, inkludert Palestinaspørsmålet, kan vere løyst innan ein generasjon eller to, svarar Abdelfattah. S

PEACE PRIZE WINNER IN BERGEN

Last week Zinsau, the largest students’ organization in Zimbabwe, was awarded its peace prize. The event took place during a recent international students’ festival in Trondheim, ISFiT. Monday this week its secretary general, Tinashe Chimedza, visited Bergen and gave a lecture. – Receiving this prize is an incredible motivation for us, he says. – Robert Mugabe’s dictatorship has tortured and killed students. In addition, several have been expelled from universities, says Chimedza, who was expelled in 2001.

ALEXANDER KEMP 7

T TEMA

19. mars 2003

SMART STUDENTLIV

DILDOER PÅ UTVEKSLING

TIER TIL TRENGENDE

Frivillig arbeid kan lønne seg. Mange av lydteknikerne og bookingfolkene fra Kvarteret og Hulen jobber i dag profesjonelt.

Røde Kors og Fredskorpset samler unge fra hele verden for å bekjempe seksuelt overførbare sykdommer.

Du gir en tier til dem ved hver semesterstart. Møt ukas ildsjel, Sigrun Espe fra SAIH.

SIDE 13

SIDE 12

SIDE 14

Temaserie:

Kultur & Kapital

Børs og katedral En mandag i slutten av januar var 106 fremmøtte fra næringslivet og musikkbransjen samlet på Sardinen USF for å knytte kontakter. Hvorfor? Blant ungdom i Europa er ikke Bergen kjent for Fløyen, Akvariet, Fisketorget eller Trollhaugen. Men for Röyksopp, dødmetall, Kings of Convenience, Mikal Telle og så videre og så videre. Artister som er gode for flere millioner. Bergen ser imidlertid lite til den økonomiske gevinsten, den havner heller i byer som for eksempel London. En sterk og uavhengig musikkbransje lokalt vil sørge for å beholde artistene i Bergen, og dette vil også føre til at mer av pengene blir i byen. Blant de inviterte til å holde innledningsforedrag var BRAK (Bergen Rock Aktører), Ephemera Records, Hansa Borg Bryggerier, New Records/Gjøa Studio, Kalleklev Managment og Advokatfirmaet Schödt. Tonje Kaada, leder i BRAK, påpekte viktigheten av å ha en næringskjede for musikk i Bergen: – Vi har de fleste komponentene i byen, men fordelingen er skeiv. Vi mangler publishing/forlag og rene distribusjonsselskaper. Jo flere ledd man har her i Bergen, jo mindre trenger man Oslo. Og det vil holde mer penger i byen.

– BEVAR INTEGRITETEN Men hvorfor bør musikken samarbeide med næringslivet? For det første har man et kapitalbehov. Det er ikke gratis å spille inn plate, gi den ut og promotere. For det andre er det et investeringsbehov. Ralph Myerz & the Jack Herren Band har for eksempel fått med en av sine låter i en svensk Volkswagen-reklame, Ephemeras siste singel er gjennomgangslåt i Petres egenreklame på NRK. Dette fører til økt oppmerksomhet omkring bandet. Det tradisjonelle næringslivet innehar dessuten kunnskap om forretningsdrift som musikklivet kan lære mye av. – Men det er viktig at det ikke går utover integriteten til artisten, påpeker Kaada, og mener det er mye

som kan gjøres med apparatet rundt. – Ett ekempel kan være at en hotellkjede sponser en artist med hotellrom under en turné, noe som vil bidra til å senke utgiftene betraktelig.

PENGER OG LIDENSKAP Et like sentralt spørsmål er hvorfor næringslivet skal samarbeide med musikkbransjen? Grunnene til dette er flere. Musikkbransjen i Bergen er en næring i vekst, og det finnes mange spennende investeringsobjekter for næringslivet. I tillegg kan musikk brukes som et middel til å kommunisere med ulike markeder, bygge merkevarer og for å prege bedriftskulturen på ulike måter. Dessuten har bransjen et ekstremt eksportpotensial i og med at byen så og si flommer over av dyktige debutanter for tiden. Mange av dem har tilknytning til et lite miljø rundt Gjøa Studio og nystartede New Records. Begge drevet av HP Gundersen og Kato Ådland, og med artister som Nathalie Nordnes, Stockhaus, Real Ones og Sgt. Petter. Sistnevnte med én av årets så langt mest profilerte utgivelser i norsk presse. Men for «the sensible twins» er det ikke pengene som er viktig. – Du kan gjerne legge til motiver, at vi har suksess når vi har solgt så og så mye. Men det det handler om er å skape et interessant sted å jobbe. Vi prøver å plukke ut noe som har en potensiell verdi utenom det musikalske, sa Kato Ådland til en lydhør forsamling. HP Gundersen utdypet: – Hvis man «signer» seg bort til et stort selskap i Oslo går man inn i en kunstig sosial konstellasjon. Jeg tenker ikke på dette som en bransje men som en lidenskap. På spørsmål fra salen om det var mulig å leie dem for å lære noe om hvordan de jobber, syntes Gundersen nesten at spørsmålet ble litt for personlig, til stor latter fra salen.

BROBYGGER. Tonje Kaada, leder i BRAK, er en av dem som har tatt initiativ til å starte et samarbeid mellom musikk og næringsliv i Bergen. FORTSETTER BROBYGGINGEN Initiativtakerne i BRAK er fornøyd med hvordan brobyggingen har foregått frem til nå, litt over én måned etter siste møte. – Vi har fått kjempegode tilbakemeldinger på forrige møte, sier Tonje Kaada. – Vi prøvde først selv mot næringslivet med et seminar i Grieghallen i mars i fjor, men det kom nesten ingen. Én av de få som dukket opp var Torbjørn Torvik som er leder for ressursgruppe for kultur i Bergen Næringsråd. Han var interessert i å holde kontakten videre. Det første møtet ble arrangert i desember 2002, og det siste møtet var nå i januar. – Har det kommet noe konkret ut

av møtene? – Det er vanskelig å si. Vi har hatt et kurs om skatt og moms i musikkbransjen i samarbeid med revisjonsfirmaet Ernst & Young, som var meget vellykket. Vi har dessuten vært i møter med SAS med tanke på en hotellavtale eller lignende.

BY:LARM TIL BERGEN IGJEN Noe som burde gjøre det bergenske næringsliv glad, er nyheten om at neste års by:larm blir lagt til Bergen. Både utesteder, hoteller, restauranter og transportnæringen vil profittere på et slikt stort arrangement. BRAK blir igjen lokal arrangør slik de var i 2000. – Vi lærte mye av by:larm i Bergen sist, og har siden vært på

by:larm i Kristiansand, Tromsø og Trondheim. – Hvordan kommer dere til å samarbeide med næringslivet fremover mot by:larm? – Vi kommer til å fortsette dialogen med Bergen Næringsråd og dermed også sette fokus på by:larm, men det er litt tidlig enda. Det som er sikkert er at 8.000 ekstra hotelldøgn utgjør utrolig mye penger for hotellbransjen og næringslivet. Fokus for vår del blir å vise viktigheten av en lokal scene, og å tallfeste hva det betyr for byen. Vi kommer til å foreslå noen seminarer for by:larm - ledelsen, men det er uansett viktig å få frem hva som skjer i arrangørbyen, sier Kaada. S

Tekst: RAYMOND TUNGESVIK/ raymond.tungesvik@student.uib.no Foto: HENRIK O. JENSSEN/ henrik.jenssen@student.uib.no

MĂ¸te mellom myter

Fordommer bedrar. Du er aldri alene om ĂĽ ha dem. Pernille Myrvold har skrevet hovedfagsoppgave om hvordan arabiske ukeblader og magasiner fremstiller den vestlige verden. BLA OM

Nyhetene vi mottar fra den arabiske verden er sjeldent av det oppløftende slaget. Som regel rapporteres det om krigshandlinger, religiøs fanatisme, undertrykking og kjønnslemlesting. Mange priser seg nok lykkelige over at de slipper å leve under slike forhold. Da er det kanskje forbausende at det sitter noen i andre enden av nyhetsbildet og tenker det samme om oss. Pernille Myrvold, ansatt ved Seksjon for Midtøstens språk og kultur, har nettopp skrevet hovedfagsoppgaven «Bilder av den andre: Vesten sett gjennom den populære arabiske presse». En studie av hvordan arabiske ukeblader og månedlige magasiner fremstiller Vesten.

rens venn ham til unnsetning før fortapelsen blir total. Verre går det imidlertid med en tredje kollega som ikke klarer å stå i mot transvestittens sjarm, forteller Myrvold.

KULTURELL BLINDHET

OPPRETTHOLDER MYTER – Ideen til oppgaven fikk jeg etter å ha studert arabisk i et semester ved Qatar University for Girls. Som den eneste vestlige studenten bodde jeg på et universitetsinternat sammen med andre arabiske studiner. Det skulle bli et lærerikt og frustrerende halvår, sier Pernille Myrvold. Hun ble møtt med et bilde av Vesten som amoralsk og dysfunksjonelt. – Studentene var glade på mine vegne for at jeg nå var der med dem. De kommenterte til og med hvor mye penere jeg var blitt, etter at jeg hadde begynt å leve som dem, «på en ordentlig måte». Jeg tenkte: Hvor tar de det fra? Myrvold bestemte seg for å forske på kilden til de forestillingene hun ble møtt med. – Jeg valgte å forske på ukeblader fordi de ofte i større grad enn aviser gjenspeiler kulturen de er en del av. I arabiske land må populærpressen ta hensyn til sensuren som alle andre medier, og unngå å trykke stoff som kan støte den politiske ledelsen. Men som i den vestlige populærpressen tilpasser de seg også til en hver tid folkeopinionen. Det skal først og fremst være hyggelig å lese ukeblader, dermed bryter de så lite som mulig med flertallet av lesernes verdensbilde. På denne måten bidrar ukeblader både til å skape og opprettholde myter. For eksempel om Vesten. En annen fordel med å undersøke ukeblader, er at flere av disse selges i det meste av den arabiskspråklige verden. Jeg kunne dermed studere holdningene over et større kulturelt område.

VESTLIGE FRISTELSER. Den naive, ulskyldsrene araberen møter transvestitten i London. Alt er ikke slik det ser ut ved første øyekast. Myrvold. Vestens høye skilsmissefrekvens er et annet beryktet tema. I artikkelen «Kjærlighet ved første blikk er romantisk, kroppslig og langvarig», er det fremfor alt utroskap som forklarer de hyppige skilsmissene. Og her er det kvinnene som må se sitt ansvar. Etter at de frigjorde seg både åndelig og økonomisk fra sine menn, har de formelig tvunget ektemenn inn i utroskapet. Men det finnes også en rekke lysglimt. Flere artikler omhandler kvinnelige celebriteter som har valgt familielivet fremfor karrieren. Cindy Crawford skal ha uttalt at hennes tilkommende Rande «har fått henne til å innse at det viktigste i livet er den ekte kjærligheten og det å etablere en familie».

FAMILIEFORFALL OG MORALSKE MODELLER

LITE HÅP FOR MADONNA

I oppgaven legger Myrvold spesiell vekt på fire tema som går igjen når den arabiske populærpressen skriver om den vestlige verden. Et yndet emne er det skrantende familielivet. En rekke artikler fokuserer på ulike deler av problemstillingen og forfatterne søker hver på sin måte å finne forklaringer på det massive forfallet. – Artikkelen «Slutten på ekteskapets tidsalder» er et eksempel. Artikkelen er sterkt skeptisk til det økende antallet av enslige foreldre, fremfor alt alenemødre i det vestlige samfunnet. Ikke bare statuerer de et dårlig eksempel for den oppvoksende generasjon. Forfatteren mener også å kunne påvise sammenhengen mellom alenemødre, deres «løsunger» og en mengde av de nåværende «sykdommer» vestlige samfunn lider av, som fattigdom, dopmisbruk, arbeidsledighet og lav utdanning, forklarer

Lov og orden er neste tema Myrvold vektlegger. Igjen er det lite oppløftende å rapportere. Statistikker over narkotika, prostitusjon og selvmord er alle tydelige tegn på hvilken retning vestlige samfunn er i ferd med å ta. Spesielt mye fokus rettes mot bølgen av pedofiliavsløringer på midten av 90-tallet, da bladende ble innsamlet. Tro og religiøsitet i Vesten er også et tema som opptar familiebladene. Men kanskje uventet er ikke kristendommen et særlig omtalt tema. – Det verste for den arabiske ukebladpressen er det økende antall vestlige mennesker som går rundt på jorden uten et religiøst livssyn. Det utvises dessuten ingen nåde i beskrivelsene av den religiøse forvirringen når det kommer til sekter og okkultisme, opplyser Myrvold.

Men også her er det grunnlag for håp. I forkant av prinsesse Dianas død ble hun forespeilet en mulig lykkelig fremtid som muslim, etter at hun hadde innledet et forhold til en pakistansk muslimsk lege. Popdronningen Madonna overlates imidlertid til en dyster skjebne etter at hun skal ha vist en gryende interesse for jødedommen.

NATURBARN MØTER TRANSVESTITT Det siste temaet dreier seg om arabere i Vesten. Artikkelforfattere utviser ofte en ambivalent holdning til det vestlige. – På den ene siden kan de beundre Europa for den høye levestandarden, for kunsten, filmene og vitenskapelige fremskritt. Men beundringen får sin bismak i møte med den moralske fordervelsen som har fulgt med samfunnsutviklingen, forklarer Myrvold. I reisebrev har forfatterne en tendens til å fremstille seg selv som noe naive, dog ikke uten betydelige innslag av selvironi. På en måte ankommer de Vesten som en type naturbarn, rene i tanker og sinn, menneskelige og åpne, umerket av den vestlige sivilisasjonens skyggesider. Helt til de utsettes for de første forsøkene på åndelig sabotasje. – Riktig ille holdt det for eksempel på å gå med forfatteren i artikkelen «Sex-ekstremismens bølinger» som trodde han hadde uventet drag på en dame på et supermarked i London: «Hun hadde på seg en tynn bluse som viste en fast byste og strekkbukser som avslørte vakre magiske krefter. Men etter hvert som jeg nærmet meg, oppdaget jeg at hun hadde tynn bart og skjegg som var forsøkt skjult under tykke lag med sminke». Heldigvis kommer forfatte-

– Det er klart det er provoserende å lese disse fremstillingene, som både er moraliserende, endimensjonale og ofte lite representative for virkeligheten ellers, sier Myrvold. – Men jeg vil påstå at det pågår like mye moralisering i våre egne medier. Vi bare ser den ikke fordi den samsvarer mer med våre egne verdier og fordommer. Vi blir kulturelt blinde. Myrvold kan nevne flere skrekkeksempler. For noen år siden lanserte Bergens Tidende (BT) serien «Jorden rundt» i forbindelse med det nye milleniet. I serien dukket det blant annet opp en reportasje fra Syria. – Huff, det er det pinligste jeg har sett! Teksten var skrevet i en særdeles nedlatende stil som tilsynelatende hadde til hensikt å være morsom. Ikke bare avslørte journalisten sin totale mangel på kunnskap, han klarte samtidig å nøre opp under enhver fordom vi måtte ha om arabere og muslimer. Jeg husker blant annet at han beskrev noen tøystykker som de kvinnelige vestlige turistene måtte iføre seg dersom de ønsket å besøke Ummayade-moskeen i Damaskus. De var etter sigende så stygge at det ble insinuert at det antagelig var gjort med vilje, som et hån mot de falne vestlige kvinnene. Jeg ringte til BT for å forhøre meg om teksten kunne ha vært skrevet av en eller annen jypling som hadde vært ute og lekt storkar. Til min forbauselse fikk jeg vite at den var skrevet av en etablert journalist. Lavmål par excellence - ufattelig at det går an! Et annet eksempel som Myrvold trekker frem er en artikkel som for et par år siden stod i Kvinner og Klær. – Overskriften lød noe slik som «Han ville kjøpe meg for 20 kameler». Et tilbud som den kvinnelige artikkelforfatteren skulle ha mottatt i Egypt. Men det hadde tydelig aldri falt henne inn at det hele kunne vært en spøk. Pinlig! Arabere liker jo å spøke med seg selv og sine stereotypier også. Men det hele passet for godt inn i journalistens fordommer, mener Myrvold. I oppgaven ligger det også en oppfordring om å se forbi mytene og ikke la seg begrense av andres kunnskap. – Det finnes annen litteratur enn dagspresse og sladreblader. Men det er et valg man selv må ta. Det gjelder for eksempel irakere og sudanesere som kommer til Norge. De har med seg en rekke fordommer om oss som vi ikke ønsker å bekrefte. Samtidig har vi våre egne forestillinger om dem, noe de også er klar over. I Qatar ble jeg aldri utsatt for den type aggresjon og rasisme som møter dem her. Det må være forferdelig slitsomt å sloss mot det bildet andre har gjort seg opp om dem, og ikke bli sett på som individer. Jeg kunne reise hjem etter et halvt år. De bor her. Jeg må si jeg beundrer dem!

Tekst: MIA GILL / miagillk@online.no Foto: SKJALG EKELAND / skjalg.ekeland@net

SAMFUNN UTEN NORMER. Artikkelforfatteren har vært i Europa og møtt kjønnsrollemønstre i oppløsning.

KULTUR 19. mars 2003

MILJØVENNLIG BYPLANLEGGING

FOLKEMUSIKK PÅ KANAL 4

Norsk Senter for Byøkologi er nå startet for å sette fokus på miljøvennlig og alternativ byplanlegging i Norge. Initiativet kom etter at to geografi- og arkitektstudenter fra Bergen i 2002 arrangerte en måneds studietur for seg selv. Målet var å finne eksempler på miljøvennlig byplanlegging i Europa. Erfaringene var positive, i Freiburg har man blant annet klart å planlegge en hel bydel med folkelig medvirkning og miljøvern som fundament. – Det er lett å fokusere på hva som er galt med dagens byer og tettsteder, men debatten blir mer konstruktiv dersom man også trekker frem løsninger og alternativer, sier Bente Beckstrøm Fuglseth i en pressemelding.

Norsk Folkemusikk- og Danselag håper at den nye Kanal 4, som har overtatt P4s konsesjon, skal bli en ny arena for presentasjon av norsk folkemusikk. Laget inviterer nå til et åpent møte med den nye kanalen, under tittelen «Slåttespel og kveding i norsk kommersiell radio - kjem den nye Kanal 4 til å bli framtidas sjangerbreie musikkradio?». Søknaden til Kanal 4 lover forsåvidt godt, her heter det at: «(...) Kanalen vil bestrebe seg å finne og presentere musikk fra sjangre som rock, soul, funk, reggae, blues, jazz, country/roots, viser, revytekster og folkemusikk (...)». Dette skriver ballade.no.

Med kondomer i koffe To unge jamaicanere er i Bergen for å lære ungdom om kondomer og seksuelt overførbare sykdommer. Fredskorpset og Røde Kors står bak utvekslingen, der nordmenn reiser ut i verden, og verden kommer til Norge. Renee Johnson og Eton Wiliams har jobbet som frivillige i Røde Kors på Jamaica i årevis. Nå står de foran elevene ved Fana Folkehøyskole og vifter med en diger, lilla plastdildo. Hvem kan sette på en kondom skikkelig? Utvekslingsprogrammet har en klar idé: Nordmenn skal ikke bare reise ut og redde verden, verden skal også komme hit og redde oss. Programmet heter «together we can» og tanken bak er at sammen kan vi stanse spredningen av hiv og aids. Den seksuelt overførbare sykdommen aids er et større problem på Jamaica enn i Norge, men kjønnssykdommer er ikke til å kimse av her hjemme heller; i fjor ble 400 nordmenn sterile som følge av sykdommen klamydia.

NACHSPIELKULTUR OG RUSMISBRUK Når et undervisningsopplegg fra Jamaica skal tilpasses norske forhold, må man selvfølgelig foreta noen endringer. – Vi må jo bruke litt andre eksempler her i Norge enn på Jamaica, siden kulturen er forskjellig, sier Renee. – Nachspiel-kulturen i Norge er ikke så vanlig i Jamaica. På Jamaica snakker vi heller aldri om overføring av aids gjennom deling av sprøytespisser. Den typen rusmisbruk er mer utbredt i Norge. Undervisningsopplegget består av foredrag om ulike typer seksuelt overførbare sykdommer og praktiske øvelser. Noe av det viktige er å få elevene til å innse alvoret, og å endre holdningene om at dette ikke er noe som angår dem. At dette er et viktig arbeid, kan man lese ut av det faktum at bare 15 prosent bruker kondom når de har samleie.

SKREMMENDE ØVELSE Én av øvelsene går ut på at hver elev får ett minutt til å samle tre underskrifter fra medelever på en lapp. Hver underskrift representerer et samleie. En av elevene har en H for herpes skrevet på sin lapp. Hun har da herpes og har smittet de tre andre på sin lapp, som igjen har smittet andre tre, som igjen har smittet andre. Etter hvert er gulvet fullt av elever som har fått herpes. Én av dem igjen har fått K for klamydia skrevet på sin lapp, en annen A for aids. Når alle har fått sitt navn ropt opp og dermed blitt smittet med aids, står to elever igjen. Det var de to som fikk tildelt lappene med ordene «kon-

UNDERVISNING. Renee Johnson reiser rundt på folkehøyskoler og videregående skoler for å lære norsk ungdom om sikker sex. dom» og «avholdenhet», og derfor ikke ble smittet. Dette er en lek som kan gi de fleste et ønske

om å løpe til nærmeste lege for å sjekke seg for seksuelt overførbare sykdommer, eller i hvert fall å sørge for å ha en kondom i nærheten ved

neste samleie. Norges Røde Kors har rekrutteringsstand på Karrieredagen 20. mars.

Sansaren Det er sumarvarmt, ein lett vind leikar seg over vangen, og graset kitlar mellom tærne. Eigentleg sit vi i peisestova på Hotel Terminus, i midten av mars. Forfattardebutant Hildegunn Dale les frå si eige bok, Solkant. Ho les med ei lettare melankolsk, monoton stemme. Pirrande nok passar framføringa med

tekstane. Det er ikkje ofte diktsamlingar vert lanserte på denne måten. Hildegunn har bakgrunn frå mellom anna Skrivekunstakademiet i Bergen og arbeider med hovudfag i litteraturvitskap. Men det var eigentleg romanillustratør ho ville bli før ho valde poesien. – Dikta mine kan jo på ein måte sjåast som bilete. Dette har nok å gjere med at eg sidan eg var lita har ynskja å illustrere tekst, reflekterer ho.

Og nettopp dikta hennar er undrande, lett draumande observasjonar, enkelte med rot i røynda, andre blanda med fantasi. Illustrasjonar i seg sjølve. Ifølgje ho sjølv heilt i tråd med det som er den gjeldande trenda innan poesi, der det intellektuelle mennesket vert sett til side av det sansande og sjåande. – Det er difor eg vert utgjeven no. Eg har alltid skrive slik, og no som mange kjem med denne typen dikt vart forlaga interesserte,

VINNERE FRA GRIEGAKADEMIET

VERDENS POESIDAG

Thorbjørn Gulbrandsøy studerer sang og barokkinterpretasjon ved Griegakademiet, og gikk tidligere denne måneden til topps i en nordisk liedkonkurranse sammen med pianisten Lina Braathen. Braathen har også studert ved Griegakademiet og er nå student ved Norges Musikkhøgskole. Konkurransen som ble avholdt i Finland regnes for å være en svært krevende tevling for unge tolkere av klassiske lieder.

UNESCO har erklært 21. mars som Verdens poesidag. Norsk Forfattersentrum Vestlandet vil i samarbeid med Bergen bibliotek markere dagen torsdag 20. mars med en opplesningskveld på biblioteket. Her kan du møte fem forfattere, Hildegunn Dale, Nils Øyvind Haagensen, Terje Dragseth, Kristin Bronken Senderud og Dag Haugstvedt.

rten Ein finn dei på Vaskeriet i Kristiansand, Meieriet i Sogndal, Rockefeller i Oslo og overalt i Bergen. Folk som startar som lys- og lydteknikarar eller med booking i studentorganisasjonane endar ofte som profesjonelle i faget. LØNNSOM FRIVILLIGHEIT. Robert Sagerøy (bak) og Tor Erik Solem starta begge to karrierane sine som lydteknikarkar på Kvarteret. No driv dei som profesjonelle.

Frå frivillig til profesjonell S

Tekst: GRY ASP SOLSTAD / solgry@yahoo.no Foto: SKJALG EKELAND / skjalg.ekeland@net

fortel ho til Studvest. – Eg har arbeidd med Samlaget i to år no, for å få dette til, seier ho. – Det er ikkje det fyrste manuskriptet eg prøver å gje ut, og vegen har vore lang til eg no står med mi fyrste bok i hende. BJØRN T. BØE / S Tekst: bjorn.boe@student.uib.no

Robert Sagerøy, Terje Nørving og Tor Erik Solem er tre av mange som starta som frivillige og som no jobbar heiltid på den bergenske konsertscena. – Dei fleste begynner fordi dei interesserer seg for musikk og synest det er gøy å gå på konsertar, seier Robert. Han jobbar no frilans som lydteknikar mellom anna på Den Stundesløse, men har fartstida si frå Hulen og Kvarteret. Robert meiner at fordelen med å jobbe på desse stadane er moglegheita til å få innblikk i heilskapen kring produksjonen av store arrangement. Ein er med på heile prosessen og får ei anna forståing enn om ein berre kjem og skrur på knappane på lydanlegget når konserten startar.

DØROPNAR TIL ARBEIDSLIVET – Det finst mange vegar å gå dersom ein vil drive profesjonelt i denne bransjen, men dei som har utmerka seg på veldrivne, oppegåande studentutestadar med aktive scener stiller sterkt, seier Terje, som

har drive med booking og musikk heile si studietid. Det starta på Elverum, og fortsatte i ASF i Bergen. No har han fast jobb i Bergen kommune på Ungdomshuset 1880. Heller ikkje Tor Erik har formell utdanning som lydteknikar. Han jobbar på Den Stundesløse, og planlegg eige studio. – Eg har heile min skule frå Kvarteret. Papir på utdanning i dette faget tel ikkje så mykje i forhold til kontaktar og erfaring, meiner han. Karane poengterer likevel verdien av å ha ei utdanning. – Å jobbe som lydteknikar eller med booking er lite familievennleg. Det er lurt å ha noko å falle attende på, meiner Robert. Terje, som er utdanna lærar, meiner det er fullt mogleg å kombinere utdanning og frivillig studentarbeid av denne typen. Bookingarbeidet og musikken var for han ein hobby. Ikkje alle er målretta orienterte mot ein karriere i bransjen når dei startar.

– Ein oppdagar fort kven som har talent og motivasjon, seier Robert, som framleis har tilknyting til Kraftetaten på Kvarteret mellom anna gjennom kursing og opplæring. Dei fleste som begynner å jobbe der, er ganske ferske. – Det er mogleg å gjere det til eit springbrett. Vi gir grunnleggande opplæring. Men det krev eigeninnsats, understrekar han.

– Sjølv om ein kanskje ikkje får pengar der og då, så får ein i alle fall mykje verdifull erfaring, og kanskje ein jobb seinare! seier han.

BOOKINGANSVARLEG PÅ ROCKEFELLER Ein av dei som har stige gradene heilt til topps er Vegard Engelsvoll, som no jobbar som bookingansvarleg på Rockefeller og John Dee i Oslo, med opptil 12 arrangement i veka. – Det var hovudsakleg erfaring frå Kvarteret og RF som gav meg jobb, ikkje studia mine, seier han, og legg ikkje skjul på at det var mykje arbeid til tider. Han meiner likevel det kan lønne seg å vere aktiv utanfor studiane. Mange i bransjen har erfaring frå frivillig arbeid som studentar.

Tekst: MARIA PARR / maria.parr@student.uib.no Foto: MARI SUNDSBØ / bivnilse@frisurf.no

KARRIEREDAGEN FOREDRAG: «Akademikere som surfer på Bergensbølgen». Her kan du møte fleire av dei som starta si karriere som frivillige i studentorganisasjonar, og som no mellom anna er filmprodusentar, salgssjefar og bookingagentar. 20. mars, kl. 11 - 12 på Jusbygget

KULTUR 19. mars 2003

KIOSKPERFORMANCE

OPERA I MESSEHALL

24. til 28. mars arrangerer førsteårsstudentene ved Kunstakademiet en perfor-

Onsdag 19. mars er det première på Gounods opera Faust i messehallen Arenum. Det er Vest

mance ved den lille blå kiosken i Teatergaten 8. Fra klokken 12 til 19 tilbyr en

Norges Opera som står bak storsatsingen som også vises 22., 23. og 25. mars. Bergen Operakor

gruppe studenter nye opplevelser i det offentlige rom. Deltakerne er lett gjen-

og Vest Norges Operas orkester utgjør ensemblet under kyndig ledelse av Anne Randine Øverby.

kjennelige i sine splitter nye sportsdresser. Disse symboliserer fellesskapet.

Operaen kan skimte med en rekke internasjonalt anerkjente solister, blant andre den argentinske

Samtidig har individene ulike ståsteder og oppfatninger av prosjektet.

lyriske tenoren Dario Schmuck og den svenske barytonen Urban Malmberg.

UKAS ILDSJEL

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

Sigrun Espe (22) er leder for Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) i Bergen, og studerer for tiden midtøstenkunnskap og religionsantropologi.

Meritter som frivillig: – Jeg skal passe på at alt skjer når det skal, og at ting blir gjort i organisasjonen. For en time siden fikk vi besøk fra Zimbabwe, av vinneren av studentenes fredspris, så akkurat nå har vi det veldig travelt. Bakgrunn som frivillig: – SAIH er en nokså flat organisasjon. Jeg hadde bare vært med ett år da jeg ble leder, men da hadde jeg jobbet mye aktivt. Dette er SAIH: – Vi er studentenes solidaritetsorganisasjon, som ingen vet noe om bortsett fra at vi stjeler tiere fra dem. Norske studenter har det veldig bra i forhold til i andre land, så vi setter i gang hjelpeprosjekter sammen med NORAD, blant annet har vi utdanningsprosjekter i Nicaragua, Bolivia, Sør-Afrika og Zimbabwe. Aktuelt akkurat nå: – Onsdag 19. mars har vi et foredrag i Speilsalen på Kvarteret om Vest-Sahara. Det blir også visning av lysbilder fra flyktningleire i Algerie. Visjoner og ambisjoner: – At alle studentene skal vite hva SAIH jobber med. Og så vil jeg gjerne ha flere medlemmer, selv om vi er det største lokallaget utenfor Oslo.

Mengde frivillig arbeid i uka: – Det kommer veldig an på. Jeg kan jo ikke kalle det arbeid når jeg er på festivaler og slikt. Det varierer mellom et par timer eller hele dager. Mengde studier i uka: – Arbeidet går en del ut over skolen. Det er fordi jeg er litt ustrukturert i tillegg. Men selv om jeg tar 15 vekttall går det bra. Beste minne fra organisasjonslivet: – Vårsamlingen til SAIH! Lokallaget vårt arrangerte det for første gang i fjor, og det gikk kjempebra. Folk kom fra hele landet, det var veldig sosialt med masse mennesker og interessante foredragsholdere. Verste minne fra organisasjonslivet: – Har ingen dårlige minner. Det kommer sikkert av at vi ikke har så mange planer, så det er få ting som kan gå galt. Noen ord til studentene i Bergen: – Se lenger enn Bergen! Det finnes studenter som har det mye verre enn oss, og som trenger den støtten de kan få i kampen for å få utdanne seg.

Tekst: WALTER WEHUS/wehus@hotmail.com Foto: MARI SUNDSBØ/bivnilse@frisurf.no

Rop i Nordnes-parken... ..og du får elektroniske svar fra hulrommet under den. I morgen åpner Ekko-festivalen. – Ekko er elektronisk musikk i en varm setting, forklarer Per-Anders Hammarström, arrangør og kjent fra klubbkonseptet Cushion. – Elektronisk musikk har blitt beskyldt for å være kald og nerdete, men denne myten har vi tenkt å slå hull på, fortsetter han. I fire dager fra 20. til 23. mars skal rundt 50 musikere og kunstnere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland glede både visuelle og auditive sanser i lokaler fra andre verdenskrig under Nordnesparken. De lokale heltene i Kaptein Kaliber, Datarock og multikunstneren Kim Hiorthøy skal spille, i tillegg til dj’s som Annie, Mikal 14

Telle og Joakim Haugland fra Smalltown Supersound. Mye godt kommer som kjent fra Sverige; til Ekko kommer blant andre Hundarna från Söder og performance-kunstneren Fia Famous. – Ekko er en smal festival med høy kvalitet, fastslår Per-Anders. Den varme stemningen i den gamle kommandosentralen skal skapes av kunstnere, dekoratører og den persiske matkunstneren Shahrokh Kavousi. Han skal kokkelere for en rimelig penge. Nettsiden sier dette om matkonseptet: ‹‹Tanken bak disse måltidene er en kombinasjon av østlig og vestlig matkunst og

kultur. Ved hjelp av lukt og smak skal vi reise i ånden rundt jorden i fred››. Hele festivalen arrangeres i en idealistisk ånd. Ingen av de som spiller får penger for det. Mange store navn har likevel sagt ja til å opptre gratis. – Vi har forsøkt å skape en setting som gir en unik opplevelse. De som spiller får god mat og service, og de får gå på konserter med sine egne inspirasjonskilder. Miljøet er så lite, så mange vil automatisk være fan av hverandre, sier Per-Anders. CAMILLA KROGLI HANSEN/ S Tekst: camillakanel@hotmail.com

Ekko - festivalen Elektronisk musikk - festival Kart, program og fullstendig liste over artister finnes på www.ekkofest.no

TEKNIKERKROEN, 20. - 23. MARS

SKEIV TIMEPLAN

– STUDENTENE ER FEIGE

Universitetet i Oslo er først i Norge med å tilby homostudier. – Ingen har tidligere villet fronte et slikt studium. Men nå føler jeg meg klar til det, sier førsteamanuensis Nils Axel Nissen ved Institutt for britiske og amerikanske studier. Han skal stå for undervisningen i det nye tipoengsemnet i homofil og lesbisk litteratur som tilbys første gang høsten 2003. Grunnen til at studiet går inn under engelsk, er at mange av klassikerne tilhører den angloamerikanske homolitteraturen, melder Universitas.

Studentuka 2003 i Bodø har slitt med å få studenter til å komme på konsertene. – Bodøstudentene preges av flokk-mentalitet. De er ikke nysgjerrige på nye navn, mener Uka-leder Lars Petter Didriksen. Bare 200 kom for å høre JR Ewing og Amulet. Ingen av de to konsertene til Kaizers Orchestra var utsolgt. Mens irsk aften på Samfunnet var utsolgt flere uker på forhånd. Dette fikk NRK-P1 til å lage en egen sak til musikknytt fredag. Tittelen på kanalens artikkel i nettutgaven er «Norges verste publikum?». Lars Petter Didriksen understreker at Studentuka 2003 har vært en suksess, men at noen av de fem konsertene som var satt opp kunne vært bedre besøkt, skriver Avisa Nordland.

Hulen i nabokonflikt Flere av Hulens naboer har i mange år vært plaget av hærverk mot biler og annen eiendom. Det er nå startet en kampanje i nabolaget, og Hulen trues med å bli klaget inn for forliksrådet. – Ved flere tilfeller har gjester fra Hulen stått og hoppet på biltak like nedenfor inngangen til Hulen, hvor naboer har måttet gå inn for å hente vakter som så har tilkalt politiet, forteller jusstudent og nabo Casper Meland. Han er juridisk rådgiver for flere av naboene, og representant for Charles Lilleskare i klagesaken mot Hulen. Meland mener å kunne påvise at det er en klar sammenheng mellom manglende vakthold på Hulen og hærverk begått av Hulens gjester rundt stengetid.

– USERIØS KLAGE – Det er ikke et urimelig krav at Hulen skal ha et skikkelig vakthold som kan gripe inn når det skjer noe ti meter fra inngangen deres under arrangement. Vaktholdet er rett og slett uforsvar-

UBEKYMRET. – De juridiske instanser vi har vært i kontakt med sier at klagerne ikke har noen sak, sier Jo Rasmussen, leder på Hulen.

lig. De har selv gitt løfter om å bedre forholdene, men har ikke fulgt dette opp, mener Casper Meland. Så langt i kampanjen har åtte naboer som har fått regelmessige skader på eiendom sendt inn dokumentasjon og vitneberetninger til ham. – Saken blir nå klaget inn for forliksrådet, og det kan bli aktuelt med erstatningssøksmål hvis ikke saken løses her, sier Meland. Hulens leder Jo Rasmussen er ikke bekymret over klagen. – De juridiske instanser vi har vært i kontakt med tidligere sier at de ikke har noen sak. Heldigvis er det slik i Norge at enkeltmennesket er ansvarlig for sine handlinger. Vi har satt ut vakter med gule selvlysende vester i gaten rundt stengetid, dette har ført til en nedgang i hærverket. Men vårt ansvarsområde slutter fem meter opp i gaten juridisk sett, hevder Hulens leder. Han kaller hele kampanjen for useriøs, og påpeker at Hulens vakter passer på omgivelsene under arrangementer. – Vi tar alle henvendelser fra våre naboer seriøst. Grunnen til at jeg kaller denne kampanjen useriøs er at de påstår at vi har lovet og lovet, men ikke holdt løftene våre, sier Rasmussen

og avviser at de er erstatningspliktig for skader påført av Hulens gjester. Den tidligere lederen av Hulen, Bjørnar Paulsen, var av en annen oppfatning. I et brev til Charles Lilleskare datert 22. oktober 2000 skriver han at Hulen naturligvis skal erstatte den skaden Lilleskare fikk påført sin eindom av Hulens gjester. Senere gikk Hulen tilbake på dette og ingen erstatning ble utbetalt.

STØTTEERKLÆRINGER – Jeg tror at hærverket forekommer etter at Hulens ansatte er vel hjemme, eller i gang med å rydde lokalene lenge etter stengetid, sier Jo Rasmussen. Hulen har vært en del av miljøet på Møhlenpris i 35 år og er en av de eldste beboerne i området. Etter kampanjen har utestedet mottatt et støttebrev fra syv naboer som stiller seg uforstående til brevet sendt ut av Casper Meland og Charles Lilleskare, og de er svært fornøyd med måten Hulen drives på. – Vi vil forsøke å løse denne konflikten med sindighet, og ønsker å være den nøkterne parten, sier Rasmussen. Tekst: MARIE PALM / laze@rocketmail.com

S Foto: TROND SØRÅS / s1610@ii.uib.no

Tekst: MARIE PALM / laze@rocketmail.com Foto: TROND SØRÅS / s1610@ii.uib.no

KULTURVEKE 19. mars 2003

KULTURVEKE

HOMOFILE I KONSENTRASJONSLEIR Kvarteret, fredag kl. 19. Arr.: UgleZ

LOPPEMARKED MØTER/DIVERSE FILOSOFEN SKJERVHEIM Teglverket på Kvarteret, onsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, upop

VEST-SAHARA, AFRIKAS SISTE KOLONI Speilsalen på Kvarteret, onsdag kl. 18. Arr.: SAIH

MULTINASJONALEN Storelosjen på Kvarteret, torsdag kl. 19.15. Studentersamfunnet, debatt

MELLOM SOL OG JORD, FOREDRAG Speilsalen på Kvarteret, torsdag kl. 20. Arr.: RF

VERDENS POESIDAG Bergen bibliotek, torsdag kl. 20. Arr.: Norsk Forfattersentrum, Vestlandet og biblioteket

Raftohuset, fredag kl. 13 - 17, lørdag kl. 12 - 17. Arr: Amnesty International

MIDTUKEFEST

TEATER MIDNIGHT CHOIR Teglverket på Kvarteret, torsdag kl. 23. Arr.: RF

Teglverket på Kvarteret, fredag kl. 23.30. Arr.: ASF

STUDENTKRO

DOMINION GOTH CLUB

Hulen, lørdag kl. 22.

KRIGEN I BARNA Speilsalen på Kvarteret, tirsdag kl. 19.15. Arr.: Studentersamfunnet, upop

UTSTILLING, STUDENTER FRA KUNSTHØGSKOLEN Stjernesalen og puben, Kvarteret Arr.: Gallerikomiteen

SPILLKVELD Kvarteret på søndag kl. 16 - 01. Arr.: SSF

HOVEDFAGSUTSTILLINGEN 2003 Vestlandske Kunstindustrimuseum Arr.: Kunsthøgskolen i Bergen

Jussbygget, torsdag kl. 10 - 16. Arr.: Karrieresenteret

STUDENTSTREIK

GAMLE BARNE TV-MINNER

Mot krig i Irak, Muséplass 1, dagen etter et evt. krigsutbrudd kl. 12.

TEATERSPORTAFTEN Storelosjen på Kvarteret, fredag kl. 22. Arr.: Immaturus

UNNI WILHELMSEN

Revy og de Lillos, NHH, lørdag.

KARRIEREDAGEN

Allégaten 40, fredag kl. 18. Arr.: Bergen Kristelige Studentforbund

MUSIKK

Hulen, fredag kl. 22.

WHOPPER, RELEASEKONSERT Garage, lørdag kl. 23.30.

FILM DR. STRANGELOVE Cinemateket, onsdag og fredag kl. 19.

LACOMBE LUCIEN

FOLKEMUSIKKFEST

Cinemateket, onsdag og fredag kl. 21.

Konsert og dans på Fensal, lørdag kl. 20. Arr.: Folkemusikklubben Columbi Egg

QUERELLE Bergen Filmklubb, torsdag kl. 21.

DE LILLOS Aulaen NHH, lørdag kl. 23. Arr.: Backline Music

ROOM AT THE TOP

BERTINE ZETLITZ

LOOK BACK IN ANGER

Teglverket på Kvarteret, lørdag kl. 23.30. Arr.: ASF

Cinemateket, søndag kl. 19.

Cinemateket, søndag kl. 21.15.

...AND THE MOON DANCES BRUTAL SATAN QUARTET (STÅOPPJAZZ) Speilsaslen på Kvarteret, lørdag kl. 22.30. Arr.: ASF

Bergen Filmklubb, mandag kl. 19.

SAMTALE MED REGISSØR Garin Nugroho (Indonesia), Bergen Filmklubb, mandag kl. 21.20.

A POET Bergen Filmklubb, mandag kl. 22.

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Soft Science

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

H HUMOR

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Akademia 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 NATTSENDING

19. mars 2003

LESARBREV

i IMPORT

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Dødtid 14.00 Brunsj 15.30 Debatt fra Studentersamfunnet

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

Irak-konflikten sett i lys av Halabja For 15 år siden ble over 5.000 av innbyggerne i Halabja drept i et gassangrep. Halabja er en kurdisk by i Nord-Irak som før 1988 hadde 45.000 innbyggere. Under krigen mellom Irak og Iran greide iranske militære å ta denne byen tidlig i mars 1988. Samtidig gjorde kurdere inne i byen opprør. Da irakiske militære innså at byen var tapt bestemte de seg for å bombe byen med en blanding av sennepsgass, og gassene arin, tabun og VX. Denne svært giftige blandingen førte til at rundt 5.000 av innbyggerne døde umiddelbart. Gjennom de tre dagene døde antakelig 12.000. I tillegg har innbyggerne i ettertid hatt store problemer med kreft og deformerte fostre.

Massakren var en del av en kampanje mot kurdisk befolkning som ble kalt «Anfal». Human Rights Watch har i etterkant betegnet denne som folkemord, definert av FN-konvensjonen fra 9. desember 1948. Storbritannia, USA og Spania forbereder nå en krig mot Irak. Utgangspunktet er at regimet må kvitte seg med masseødeleggelsesvåpen. I tillegg mener amerikanske styresmakter at et regimeskifte må kreves. Noen av argumentene som blir trukket fram er hensynet til sivilbefolkningen, og kurderne trekkes også frem. Jeg mener angrepsmaktene er dårlige alliansepartnere for kurderne og at et angrep ikke vil gjøre det bedre for kurdere eller an-

nen sivilbefolkning i Irak. En av EUs alliansepartnere i denne krigen blir Tyrkia. Tyrkia er kjent for å være et av de landene som behandler kurdere verst. Landet har i lengre tid forfulgt, drept og drevet regelrett krig mot kurdere. Kurdisk har heller ikke vært anerkjent som eget språk eller folkegruppe i landet. For USA vil nok hensynet til Tyrkia være viktigere enn å hjelpe kurderne etter eller under en eventuell krig. USA hadde også fulle diplomatiske forbindelser med Irak under og etter Halabja-massakren, og gjorde få tegn til å reagere på denne i 1988. Alt dette gjør at jeg får store problemer med å forstå at en krig ført i hovedsak fra USA kan

føre til noe godt for kurdere i Irak. Et av argumentene for å gå til krig er at det påstås at Irak fortsatt kan ha lagre av den svært giftige gassen VX, som blant annet ble brukt mot Halabja. Irak har innrømmet at de produserte denne gassen mellom 1987 og 1991. Det ble forsøkt brukt fire forskjellige metoder, rute A, B, C og D. Gassen produsert under rute A har blitt ødelagt, og våpeninspektørene har bekreftet dette. Gassen produsert under metode B virker bare i mellom en og åtte uker, og noen ny produksjon er ikke mulig i Irak i dag. Rute C har aldri ført fram. Metode D kunne ha ført fram, men den krever teknologi og produksjon som våpeninspektørene me-

ner gjør det vanskelig å tro at denne kunne ha blitt brukt i særlig grad da det var mulig før Golf-krigen. Det er mye som tyder på at en krig vil være den beste unnskyldningen for flere overgrep mot det kurdiske folket. I ly av eller på grunn av et bombeangrep vil større og mindre angrep mot kurdiske bosetninger bli lettere å gjennomføre. Derfor må parolen fortsatt være – Ingen krig mot Irak!

et helhetlig verdig lavterskeltilbud. Dette er KrFU og Filip Rygg i mot, men de har ingen alternativ løsning på problemet annet enn å låse de narkomane ut av Studentsenteret. Rusmisbrukere er en gruppe som allerede har det svært vanskelig og

som KrFU burde prøve å få inn i «varmen», ikke låse ute.

DAG HOVLAND, FREDSGRUPPEN I BERGEN ATTAC

Blålys og nøkkelkort I Studvest i forrige uke uttalte leder i Hordaland KrFU, Filip Rygg at narkotikaproblemet på Studentsenteret kan løses med «nøkkelkort og blålys». Det er selvfølgelig ikke noen ideell situasjon verken for narkomane eller studenter at Studentsenteret

fungerer som «sprøyterom» , men når en overdose inntreffer er det viktig at den narkomane oppdages tidlig slik at ambulansepersonellet kommer frem i tide. Dersom Studentsenteret stenges for narkomane risikerer vi at overdoseproble-

met flyttes til et annet sted der det er mindre mulighet for at overdosetilfellene oppdages i tide. Bergen Unge Venstre og Bergen Venstre har i mange år kjempet for å etablere helsestasjon for narkomane med integrert sprøyterom som del av

ANDERS SKOGLUND, BYSTYREKANDIDAT, VENSTRE CHRISTIAN CORWIN, BERGEN UNGE VENSTRE

Sovende studentpolitikere 20. februar i år vedtok Universitetsstyret IKT-strategi for UiB for perioden 2003-2006. Det legges opp til en økt bruk av web-basert undervisning og informasjon: «Alle studentar og tilsette må registrera seg som ITbrukarar og dei skal vera forplikta på å motta informasjon frå UiB via elektronisk post og vev». Likevel er det ingen tegn til at Universitetet ønsker å følge opp disse kravene med økt tilgang på PC-plasser. Tvert imot har de lagt vekt på en spørreundersøkelse som (de mente) viser at over 70 prosent av studentene har

eget IKT-utstyr, og at tendensen er stigende. Denne undersøkelsen har så mange svakheter at den sannsynligvis ville blitt underkjent som vitenskapelig arbeid, men det hindrer ikke Universitetsdirektøren i å benytte den som sitt hovedargument når han konkluderer med at det er overkapasitet på pc-stuer. Når oppgaveinnleveringene hoper seg opp vil det fort vise seg at han tar feil. I den grad det er manglende press på PC-stuene, er det fordi folk ikke er fornøyd med tilbudet, ikke fordi det er for mange gode PC-er på

Universitetet. Hva gjør så NSU-Bergen i denne saken? Ifølge høringsuttalelsen fra arbeidsutvalget, tar NSU-Bergen «...forslaget til orientering og har ingen kommentarer». Det blir da vanskelig for studentenes representanter i universitetsstyret å kjempe for bedre PC-dekning når en ikke en gang kan vise til at dette støttes av studentenes øverste valgte organ (NSU-Bergen). Boligaksjonen har etterstrebet valgløftene sine når de bare jobber for bolig (og anti-krig), men de er

lite bevisst på sitt ansvar når de blir bedt om å skrive høringsuttalelser og uttale seg om saker som angår studentenes studiehverdag. Høringsuttalelser fra NSU-Bergen blir faktisk lest, og hvis arbeidsutvalget viser manglende engasjement blir dette tatt til inntekt for at studentene ikke ser på saken som viktig. Dette er bare ett eksempel på en uheldig utvikling. Høyres Studenterforening i Bergen etterlyser et større engasjement fra NSU-Bergen i saker som har med studentenes studiehverdag å gjøre. Det å være student

handler nemlig om mer enn å okkupere og demonstrere.

TORE DYNGELAND, ORGANISATORISK VISEFORMANN HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN, OG TIDLIGERE MEDLEM AV ARBEIDSUTVALGET TIL NSU-BERGEN

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

Songs: Ohia - «The Magnolia Electric Co»

(Secretly Canadian/ Tuba): Alle som har lagt sin elsk på Jason Molinas ekstraordinære stemme og klamme, minimalistiske depresjonscountry, vil rynke på brynene og føle seg lurt rundt barten ved første lytt til dette nye og overraskende bredrumpa albumet. Målgruppen er ikke lenger bleke vekttallsmillionærer med enorme platesamlinger og komplisert kjærlighetsliv, men derimot den gjengse småby-beboer med interesseområde: Et sted mellom baseball og burgersteking. Dette skal man likevel ikke la seg skremme nevneverdig av. For før man vet ordet av det, kommer plata som en lang trailer fra sørstatene, fylt opp med el.gitarer, flanell og bottlenecks, feiende gjennom øregangene med likefrem, vakker og harry white trash-rock.

KRONIKK

PRESENTERER:

UKAS LÅT

The Tables - « (I Divorced a) Monster From Outer Space»

(Perfect Pop Records/ Tuba): Både alder og mengde psykedelia og fjas tilsier at The Tables kan ha vokst opp i samme gate som Syd Barrett, mens deres popteft tyder på at de har lekt i samme sandkasse som sjølvaste Beach Boys. Men i virkeligheten er dette nok et hardtarbeidende veteranband fra Oslo som, bortsett fra hos en liten trofast menighet, av en underlig grunn ikke har klart å heve øylokkene hos kritiske og ignorante slubberter. På deres nye gravøl-plate finnes oppfølgeren til tolv år gamle « (I Married a) Monster From Outer Space», som til tross for optimistisk melodi og årets gladeste orgelsolo, bringer med seg en sørgelig historie om skilsmisse, kulturforskjeller og kommunikasjonsproblemer. En sak for Familiedepartementet?

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

I Studvest nummer seks i år går jussprofessor og arbeidarpartimann Jan Fridthjof Bernt kraftig ut mot det han meiner er ei næringsretting av drifta av høgare utdanning. Overgangen frå forvaltningsorgan til særlovsselskap som Mjøs-utvalet anbefalte i 2000, men som Giske ikkje torde fremja, vert framstilt som ein trussel mot den akademiske fridom. Men for at ein skal få full institusjonell autonomi er det vel også på tide å bryta styringsbanda med staten, skriv Torstein Fjeldet Lunde, formann i Høyres Studenterforening i Bergen.

Endringsfrykt blant sosialdemokratar På 1980-talet søkte høgreregjeringar å gje universiteta større grad av fridom. Dette vart det raskt ein slutt på når Arbeidarpartiet igjen tok makta. Seinare har makta blitt tatt tilbake til Departementet gjennom forskrifter og detaljstyring. Etter at regjeringa Bondevik II og statsråd Clemet sette ned Ryssdal-utvalet like før jul har debatten om organisering fått ny vind i segla. Måten sosialdemokratane argumenterer på får det til å sjå ut som om Noreg er belasta med eit totalt styringsudyktig akademia og at vitskapleg tilsette er totalt utan etikk og ryggrad. Dagens organisasjonsform som forvaltningsorgan med særlege fullmakter er det lengste sosialdemokratane i Noreg gjennom tidene har strekt seg for å skilja politikk og akademia. Gjennom historia ser ein at forsking har vorte brukt som eit instrumentelt verkemiddel for å oppnå ynskt samfunnsutvikling. Dette er eit syn som har gått på tvers av ynska til radikale, liberale og konservative sjelar. Der er styringsskiljet mellom forsking og politikk lagt som ei viktig rettesnor.

LYSTEIKNING: «Welcome to India» Foto: Iselin Åsedotter Strønen

Arbeidarpartiet og deira sverdslagarar har mellom anna brukt organiseringa som eit forvaltningsorgan, og gjort denne til sjølve styringsmekanismen. Slik har dei sikra at storting og regjering ikkje berre kan styra ved å gje økonomisk støtte og inngå avtalar med akademia - ein har også sørgja for at staten har kunna pålegga å gjennomføra dei fag, dei fagplanar, den dimensjonering og den økonomiske styringa som politiske styresmakter til ei kvar tid har ynskt. Jan Fridthjof Bernt seier i artikkelen «UiB AS?» at: «..vi kan komme til å miste muligheten vi i dag har til å styre norsk forsknings- og utdanningspolitikk.» For det fyrste er dette eit særs politisk farga argument. Det han klagar over er at Departementet mistar moglegheita til å overstyra fagmiljøa. Faktum er at staten ikkje mistar moglegheita til å verka inn. Det som vert teke frå dei er den direkte moglegheita til å instruera i andre saker enn det lova set rammer for. Staten kan uansett organisasjonsform skyta inn øyremerka mid-

lar for å ivareta fagområder av særleg samfunns- og kulturmessig interesse. For det andre kan ein like så godt vri det heile og seia at endeleg får akademia moglegheita til å styra seg sjølve! Det her er i grunnen eit spørsmål om kven ein meiner er best eigna til å styra akademia - akademia sjølv kor kunnskapen sit, eller politikarar som sit i Oslo og ikkje er i

statsråden si instruksjonsmyndigheit, slik både forvaltningsorgan og særlovsselskap kan - i det siste tilfellet ettersom staten ofte er eineeigar. I staden spyttar staten inn ein stiftingskapital og institusjonane vert oppretta som stiftingar etter stiftingslova. Staten kan innverka på stiftinga gjennom fylkesmennene, som skal godkjenna vedtekter og vedtektsendringar. Det vert også slik

«Gjennom historia ser ein at forsking har vorte bruk som eit instrumentelt verkemiddel for å oppnå ynskt samfunnsutvikling. Dette er eit syn som har gått på tvers av ynska til radikale, liberale og konservative sjelar.» nærleiken av den kjennskapen som akademia sjølv har. Svaret skulle vel gje seg sjølv. Høyres Studenterforening i Bergen vil likevel seia seg samd med Jan Fridthjof Bernt i ein ting: Særlovsselskapsforma er ikkje det ideelle. Det ein heller bør søkja mot er å opna for organisering i stifting. Stiftingar er sjølveigande einingar og kan dermed ikkje underleggjast

at Departementet ikkje kan oppnemna eigne styremedlemer i stiftinga. I staden vert det stiftinga som styrer seg sjølv. Dette gjev akademia sjølv myndigheit til å ta makta. Kva meir kan ein be om? Små fag og særlege forskingssatsingar kan staten framleis ivareta, dersom akademia sjølv ikkje ser dei som interessante nok. Dette kan gjerast både gjennom å setja vilkår for statlege tilskot og

ved å inngå kontraktar med stiftinga. Det er også eit viktig moment at midlar som er i stiftinga ikkje kan bli tatt ut som privat utbytte. Alle midlar vil koma akademia til gode til framtidig drift! Både Sverige og Finland er allereie offentlege institusjonar organisert som stiftingar. Institusjonane sjølve er godt nøgde. Stor autonomi og akademisk fridom er jo akkurat det dei ynskjer seg. Einaste skår i gleda for svenskane er at den sosialdemokratiske riksdagen prøver alt dei kan å stikka kjeppar i hjula. Det er noko som gjer drifta meir ustabil enn naudsynt i Sverige. Vonleg vil Noreg snart følgja etter og vonleg vil ikkje styringskåte sosialdemokratar få sjansen til å hindra ei fornuftig utvikling. No står det att å sjå kva mot Ryssdal-utvalet har. Å føreslå stifting som ny organisasjonsform vil vekka ein stor debatt. Men den er det på høg tid vert tatt.

APROPOS

Cherrox -fallet

Kryssord Hugsar de korleis det var å ta av seg cherroxane før i tida? Desse fôra støvlane som alle barn har; hugsar nokon korleis det var å ta dei av seg? Om våren? Det var slik, før i tida, at vinterplagga fall eitt for eitt, etter ei skjønsmessig vurdering som grunna i dei føresette sin udiskutable vetorett med heimel i skjøn og meteorologisk autoritet. Ein dag var det lov å gå utan strømpebukser. Ein annan dag, lenge etter at 17. mai-komiteen var nedsett, vart boblejakka bytt ut med ei halvkrølla og uvant dongerijakke. Så forsvann hua, langt ut på seinvåren. Og ein dag, ein vakker ein, som dei seier, fall cherroxane. Den dagen var det sol, og snøklokker. Og mose som ikkje gav frå seg vatn når ein steig på. Ære vere cherroxane. For all del. Cherroxar er ei velsigning på mange måtar. Dei isolerer mot slikt som leier til øyrebetennelse og anna uhygge. Vatn og kulde og alt, det held cherroxane ute. Men cherroxar held ein også nede. Dei dreg mennesket nedover, forsterkar tyngdekrafta, limar stega til marka. Og ingen veit kor tunge dei verkeleg er før ein tek dei av seg om våren. Hugsar nokon dei første ti stega med joggesko? Då føtene enno ikkje hadde omstilt seg frå cherrox-tyngda, men feilberekna og sende eit lite menneske nesten til himmels? Det var som å flyge. Heilt som å flyge. Det går nesten ikkje an å forklare. Men ein hugsar det. Eg tenkte på det for nokre dagar sidan. Ein dag med sol som tørka opp mosen. I dag, tenkte eg, - I dag hadde eg fått lov til å gå utan cherroxar for første gong, dersom det var før i tida. Og eg såg ned på beina mine, som hadde hatt lette sko på seg stadig vekk og alt ettersom heile vinteren. Fordi det passa betre til buksa. Fordi eg berre skulle på forelesing. For mange og vaksne grunnar. Og det var eit tap - eit sårt tap - å stå der å ikkje lenger ha gått med cherroxar kvar salte dag heile vinteren. Flygeudyktig den første vårdagen.

Vassrett: 1:Slapp hest 2:Gamal fise-ring/ planet Løysingsord loddrett: Dyr på garden

Forslag til løysingar kan sendast: Leikestove v/Studvest Parkveien 1 5007 Bergen

Vi har fått inn eit svært teit løysingsforslag på kryssord i nr.8 frå Rogerr. Kitty Fitte har ikkje vore ordførar i Nordfjordeid, men var kjærasten til Henry Rinnan. Løysinga på kryssord i nr.8 skulle vere: TERJE

På tur med Terje Sist veke var Terje innom reisebyrået på Os for å tinge billettar til sumarferien. Han fortel til Leikestove at han tenkjer reise på scooterferie til Syden saman med Studvestredaktør Grimme Grundstad. Dei har tidlegare hatt stor lukke på liknande turar. – Me tenkjer reisa til Kypros eller Ibiza, seier Terje. – Ein må jo planleggje godt på førehand når det gjeld slike turar. – Kvifor akkurat Kypros eller Ibiza? – Det er jo liksom litt sånn FrP-ideal, då. Billeg alkohol, trivelege festar, låge skattar og avgifter, artige menneskje, billeg alkohol, og trivelege jenter, humrar Terje. – Men ikkje for meg, sjølvsagt, eg er jo gift. Det er til Grimme eg tenkjer, legg han oppklarande til. – Når trenkjer de draga? – No jobbar me begge ganske mykje. Eg har jo ein heil kommune å driva, og det er jo val til hausten og altting. Grimme finn på vitsar, trur eg. Er ikkje sikker. Men det er sikkert mykje arbeide. – Er det dyrt med ferie til Syden? Du nevnar billege jenter og triveleg alkohol, men elles? – Ja, du veit, det er jo litt med flybillett og hotell. Men sidan det teknisk sett er ein studietur kan eg jo føra det på kommunen. Sånn sett

er det greit å vera ordførar. – Då kan me ikkje anna enn å ynskje lukke på reisa, og god tur. Jau, takk for det, og elles god Jonsok.

Leikestove orsakar Etter intervjuet med utdanningsminister Kristin Clemet to veker sidan, har me motteke nokre lite hyggjelege brev. Breva var ikkje signerte, men brevhovudet indikerer at breva kjem frå den sjølvsame ministeren sitt kontor. Me ber på det sterkaste om orsaking for at me insinuerte at kamferdrops er mindre gode enn Nero.

Leikestove hjelper deg – Kjære Leikestoveredaksjon. Eg freista kjøpe toalettpapir, men det er så mykje å velje mellom. Skal eg velje etter pris, mjukskap, eller etter miljøvenleik? Kva tykkjer de? Hei, Trengd Stakkar! Leikestova har tilgong på eit eige panel av toalettpapirekspertar. Panelleiar Dyre Siljegrov har fleire gongar uttala seg i andre medier om dette temaet. Etter å ha konferert med henne, kan me berre oppmoda deg om å gå for pris. Det er mykje drit i sjøen likevel, og du betaler like mykje uansett.

TJUVRADD 1

– Her ein dag eg var heilt åleine på lesesalen, gjekk eg på jentetoalettet i staden for på gutetoalettet, fortel Bjørn på telefon til Leikestove. Det var spanande og eg følte meg mest som ein tjuvradd. Båsane var mykje finare og dei hadde turkapapir ved vasken i staden for desse blåsemaksinene som stansar heile tida når ein freistar å turke seg. Det stod mange ting på veggen som eg ikkje forstod.

Strøm-Erichsen In Da House! I lys av D-Strict Rap Foundation sin enorme suksess den siste tiden, har Byrådet i Bergen bestemt seg for å legge om sin mediaprofil. Heretter vil alle pressemeldinger kommei rapformat. Følgende er Byrådets kommentar til narkotikaproblemet på Nygårdshøyden. At dei dopar seg på Høyden er ikkje noko nytt. Men me i Byrådet rasar Og føler oss snytt Me har gitt dei heile parken Med rhododenron og fine tre Kva dei absolutt skal på dass Nei det skjønar ikkje me. Framhald i neste nummer.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206