Studvest 2003 13

STUDVEST ONSDAG 30. APRIL 2003 - NR. 13 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Tips Studvest tips@studvest.no VEKE 18

Alt for kunsten

Clemet tyner Kvalitetsreforma Manglar pengar: Universiteta treng til saman 140 millionar for å dekke ein høgare lønns-og prisvekst enn forventa. – Heilt urealistisk, seier Utdanningsminister Kristin Clemet. Fleire i universitetsleiinga meiner Clemet no sett delar av reforma i fare.

Håplaus situasjon: – Det er med forundring og bekymring vi ser at dei som pålegg oss Kvalitetsreforma ikkje vil gje oss økonomi til å gjennomføre ho, seier rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen. Ho får støtte frå opposisjonen på Stortinget.

SIDE 4

Helst vil dei berre sysle med kultur på heil tid. Men fyrst må dei tene litt pengar. Vi har møtt tre dobbeltarbeidande kunstnarar. Musikaren Sgt. Petter er pultmontør, Eivind Tolås i Flimmer film jobbar på Potettrikken og Eivind Salen driv sitt eige teater og skriv noveller når han ikkje er lærar.

SIDE 10, 11 OG 12

Parkert bustadsutstilling

Kongeleg utstellingsopning Det er ikkje utopisk å bygge alternativt, meiner Anne-Kathrine Vabø og Bente Beckstrøm Fuglseth. På mandag flyttar dei inn i eit hus bygd på fem parkeringsplassar, og blir ein del av Bustadutstillinga 2003.

SIDE 5

Foto: MARI SUNDSBØ

Studentsenter kan strande Den ukrona visekongen av Fusa, Morten Holmefjord, blei hylla av folket då han fredag kveld sørgja for pompøs opning av avgangsutstillinga til Kunstakademiet.

Saman med ordførar i Fusa kommune, Asbjørn Heidal, steig han ut av ein blankpolert limousin iført kongeuniform og fjør i hatten. Fusas fargerike flagg vaia lett i vinden, nasjonalsongen, Fusa-hymna, blei framført for fyrste gong, og ein stolt ordførar heldt tale for ei andektig folkemengd.

SIDE 8 OG 9

Kristin Clemet vil ikkje uttala seg om det kjem ti millionar til prosjektering av det nye Studentsenteret på revidert nasjonalbudsjett i mai. Kjem ikkje pengane strandar planane, sjølv om det allereie er brukt fleirfoldige millionar på prosjektering.

SIDE 4

2

SIDE 2 30. april 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Marte Bjerke

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Skjalg Ekeland

NYHENDEJOURNALISTAR: Ida Bergstrøm Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Ingvill Fjell Naterstad Frode Martin Nordvik Magnus Odéen Iselin Åsedotter Strønen Ingrid Sælensminde

Thomas Nicolai Wergeland Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Mia Gill Camilla Krogli Hansen Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt Marie Palm

Maria Parr Gry Asp Solstad Raymond Tungesvik Bente Vatn Walter Wehus FOTOGRAFAR: Sveinung Bokn Anne Brun Lars M. Holand Henrik O. Jenssen Mathias Danbolt

Tomas Alf Larsen Erik Reitan Mari Sundsbø Trond Sørås

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

GRAFISK UTFORMING: Marina Bauer Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Åsta Ytre

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FOTOSATS: Grafisk Forum

SMÅ GLEDER. – Det er ingen driftsikker bil, vedgår Bergen Mini Club, men så er det heller ikke derfor du kjøper den!

Minimorro Tekst:INGVILL FJELL NATERSTAD ingvill@studvest.no Foto: ERIK REITAN erik@studvest.no

Bergen Mini Club ble stiftet i 2002 og har 52 småfrelste medlemmer.

– Bakgrunnen for å starte klubben var et ønske om å samle miljøet og det sosiale rundt bilen. Vi ville ha mindre treff der en kunne møte likesinnede, forklarer en engasjert Vågen og kameraten Gunnar Sømåen som også sitter i styret.

Vi beundrer en Mini Minor, en 69-modell på 670 kilo i knall turkis, og en Mini jubileumsmodell fra 1999 med skjørter, mye styling og kirsebærrødt interiør. Fotografen sikler og ser skyldbevisst bort på sin 2

Tor Gunnar Vågen, formann i Bergen Mini Club, kjøpte sin første mini som 17 åring.

Nå har han elleve stykker.

egen bil, en noe sliten Mazda 89modell. Han skynder seg å forklare unnskyldene at den skal til de evige racingbaner om en måned.

UT AV SKAPET

– Det finnes nok flere Minier rundt omkring i garasjer på Vestlandet. Få Miniene ut av skapet! Oppmuntrer Sømåen. Han benytter samtidig sjansen til å foreslå at flere studenter skal skaffe seg Mini.

– Det finnes rimelige biler som studenter kan kjøpe seg. Dersom du er villig til å legge ned litt arbeid, får du en Mini til 15.000. Fra 25.000 får du en Mini med skilt.

– Og så får vi flere medlemmer,

legger Gunnar Sømåen lengtende til.

BLIKKFANG

– Dere får mye oppmerksomhet?

– Ja, formannen i Porche-klubben hadde jo en Mini, og han fortalte at han aldri fikk så mye oppmerksomhet i noen Porche som i Minien.

– Men han har jo solgt den.

– Den judasen.

Vil du vite mer? Gå inn på www.bergenminiclub.no S

L LEIAR

30. april 2003

KOMMENTAR

Ill: Monica Tronstad

Fritt forfall

Dø Grieg, dø!

GRUNDE GRIMSTAD ANSVARLEG REDAKTØR

Sist eg hadde besøk av ein utanbys kamerat tenkte vi at vi skulle ta ein tur med Ulriksbana. På vår ferd mot toppen, vart vi stengde inne i eit lite glasbur der nokon sidan sist hadde funne det opportunt å installere høgtalaranlegget sitt. Ein kasettspelar erklærte skingrande Norge for fantastisk vakkert på fire språk, akkompagnert av Griegs klavermusikk over ein sprakande høgtalar. Saman med oss i gondolen stod to unge, engelske turistar. Stemma på kasetten rølte så uhemma over alt det fortreffeleg norske, at heile situasjonen hamna langt over grensa for det pinlege. Og eg kan med min beste vilje ikkje forstå kva som var hensikta med å øydelegge denne stille, svevande turen over Ulrikens solvarme lyngbakkar og lystig summande insekt, på denne måten.

Det pågår for tida ein internasjonal debatt om korleis ein kan

bygge nasjonar som merkevarer for hore-høgteknologi som verda knapt å hjelpe dei å marknadsføre seg inhar sett maken til. ternasjonalt. I det høvet har UtenDet er ingen som tvilar på at riksdepartementet her til gards hyra Norge er vakkert og Ibsen er bra litinn Mark Leonard, som tidlegare har teratur. Men dei færraste reiser til sett merke etter seg i Storbritannia, Sverige for å sjå på smörgåsbord og som leiar for Tony Blairs prosjekt lese Strindberg. Amundsen var førRebranding Britain. Han er svært ste mann på Sydpolen - og kva så? kritisk til den norske bruken av utRöyksopp, og mange andre norske daterte ikon som «Finland har forlengst forstått artistar, er poMunch, Nansen og at sauna og sprit ikkje er cutpulære over Amundsen. ting edge når ein skal profilere heile verda og Og det er knapt eit seg, og framstår i staden som gir eit moderland som i så stor eit høgteknologisk og kunstne- ne inntrykk, risk bevisst folk.» grad som Norge men ikkje så brukar gamle ikon mange har fått og daude folk som attraksjonar. Når med seg at det er norsk. I motsetnad norske ambassader sender ut gåver til Norge har Finland forlengst fortil sine kontakter vel dei noko dei stått at sauna og sprit ikkje er cuttrur er typisk norsk; cdar av Grieg ting edge når ein skal profilere seg, og kreative lusekofter frå Oleana. og har i staden lukkast i å framstå Men kvifor gjer dei det? Norge er som eit moderne, høgteknologisk og ingen nasjon av bunadskledde setes- kunstnerisk bevisst land. dalsbønder. Norge er objektiv fredsDet er på det reine at Norge bør mekling, kreativ handel og rein nadrive meir bevisst merkevarebygtur. Norge er progressiv ging. Norge sin tradisjon som fredspopulærmusikk og gigantoman offs- meklar kan gjere at Norge vert lytta

til i internasjonal samanheng, og såleis verte ein maktfaktor å rekne med. Det er mange som gjerne vil handle og investere i eit land med eit slikt image. Særleg for mange multinasjonale selskap er det attraktivt å bli sett i samband med berekraftig utvikling, fredsarbeid og reint miljø.

For det er ikkje tilfeldig for kundane kvar ting er laga og kva image produsentlandet har. Folk vil heller ha skinke frå Spania enn frå Polen, og dei vil heller ha elektronikk frå Japan enn frå Kina. I dag er det berre dei færraste som forbind Norge med noko som helst. I motsetnad til Storbritannia vil det vere betre for Norge å bygge eit merkenamn frå grunnen av, i staden for å prøve å endre ein gamal stereotyp. Men då må ein slutte å bruke utdaterte heltar, og våge å satse på eit moderne uttrykk. S

Har du vært på Studentsenteret i det siste? Betongmarerittet er tretti år gammelt og uten praktisk funksjon for oss studenter. Universitetet har ikke gjort noe med det siden det sto ferdig, men for et par år siden bestemte de seg endelig for å bygge nytt. Dette innebærer imidlertid at vedlikeholdet i betongbunkeren er avsluttet i påvente av et nybygg politikerne nøler med å støtte, og Studentsenteret får forfalle i fred.

Byggeplanene til det nye senteret, som skal settes opp på det gamles fundament, har vært klare lenge.

Vinnertegningene fra arkitektkonkurransen i 2001 viser en lys og luftig herlighet av et samlingssted.

Det er bare pengene som mangler.

Ti millioner er det Universitetet mangler. Ti millioner som UiB har ventet på i flere år, men til tross for mange lovord har ikke Stortinget prioritert bygget.

Utdanningskomitéen har presisert flere ganger at det er viktig å komme i gang med byggingen. Etter revidert nasjonalbudsjett i fjor var det også flertall i finanskomitéen for senteret. Da var FrP for og regjeringspartiene mot, men ved budsjettforliket i høst hadde FrP hestehandlet bort Studentsenteret. Nå er revidert nasjonalbudsjett i mai neste mulighet for alle oss som venter.

Men kommer vedtaket?

Regjeringen ønsker ikke et slikt bygg og ingen forventer vel at budsjettpartneren FrP skal tvinge det igjennom. Det ser ut til at vi må vente på et regjeringsskifte for at det forløsende vedtaket blir gjort.

Dette kommer neppe med i revidert nasjonalbudsjett, vi blir nødt til å håpe på ny regjering og penger til Studentsenter ved høstens budsjett.

Resultatet er fortsatt forfall og at de fleste av oss aldri får nyte godt av planlagte fasiliteter som svømmehall og eggformet forelesningssal. Med en antatt byggetid på tre-fire år blir ikke det nye Studentsenteret klart før tidligst 2007. Mange masteroppgaver har blitt skrevet innen den tid.

MELING S EIRIK Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon

N

NYHENDE 30. april 2003

FÆRRE NORDMENN STUDERER I USA

CELLER ØYDELAGT ETTER TABBE

I dag studerer rundt 1.500 norske studenter i USA. Tallet har gått nedover i forhold til for få år siden da det var over tusen flere studenter. Nå er amerikanske myndigheter bekymret. – Mange av dagens norske samfunnstopper har tatt hele eller deler av sin utdannelse i landet, noe som har gjort at flere av dem deler amerikanske verdier. De forstår også hvilke behov USA har og hvordan folk i landet tenker, sier USAs ambassadør i Norge, John Doyle Ong, til P4-nyhetene.

Celleprøver til eit av dei fremste kreftforskingsmiljøa i landet vart øydelagde då Statsbygg skulle teste naudstraumen i Medisinsk fakultet sitt nystilte BB-bygg. Naudaggregata til kjøle- og fryserom kopla seg ikkje inn, og dei svært verdifulle prøvene tålte ikkje temperaturane som etter kvart utvikla seg. Instituttstyrar Jaakko Saraste ved Institutt for anatomi og cellebiologi seier til UiBs internavis På Høydene at dei jobbar for å finne omfanget av skadane, men at det truleg dreier seg om verdiar oppunder to million kroner. Instituttleiinga seier til På Høydene at byggeleiinga i Statsbygg ikkje heilt forstod kor viktig materialet var.

Får ikke råd til hele reformen Universitetene etterlyser 140 millioner i lønns- og priskompensasjon i revidert nasjonalbudsjett. – Dette er helt urealistisk, sier utdanningsminister Kristin Clemet.

LØNNSOG PRISKOMPENASASJON ■ Stortinget vedtar universitetetenes budsjett for det følgende året.

■ Lønns- og prisrammene blir beregnet utifra forventede økninger i lønnsutgif-

Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselin@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

ter, samt generell forventet prisstigning

Konsekvensen er at gjennomføringen av Kvalitetsreformen blir svært vanskelig, mener Kirst Koch Christensen, rektor ved UiB. – Universitetene har lojalt og entusiastisk fulgt opp de pålegg vi har fått om gjennomføringen av Kvalitetsreformen. Det er med forundring og bekymring vi ser at de som pålegger oss denne reformen ikke gjør oss økonomisk i stand til å gjennomføre den, sier Koch Christensen.

Hun sier videre at dette plasserer universitetene i en håpløs situasjon.

De har allerede gjort store omstillinger, som kan bli vanskelige å videreføre.

– Om dette er måten det skal gjøres på, vil vi få kutt til neste år.

Det hjelper ikke om de tilfører midler til ordinært statsbudsjett i 2004, dersom lønns-og priskompensasjonen uteblir og de dermed trekker fra i andre enden, sier rektor.

øker mer enn Stortinget har forventet,

– VIL BEVILGE MER

Opposisjonen på Stortinget i

ellers i samfunnet.

■ Når lønnsutgiftene og prisstigningen får universitetet et underskudd.

■ Universitetene ble bevilget 3,9 prosent økning i lønns-og priskompensasjon, mens den reelle økningen lå på 6 prosent. Det er denne differansen som utgjør de 140 millionene som blir etterspurt.

■ UiB sin andel av dette er 30 millioner.

Utdannings-og forskningkomiteen er imidlertid klar på at universitene bør få tilført disse midlene.

– Vi erkjenner at det er for lite penger, og vi vil bevilge mer, sier komitéens leder, Rolf Reikvam i fra SV. – Dette går på psykologi og motivasjon, når vi har satt i gang et arbeidskrevende kjempeprosjekt så må vi også følge opp med midler, mener han.

Også komitékollega Arne Sortevik fra Frp mener at universitetene er tilført for lite midler.

– Universitetsledelsene er blitt mer spisset på at manglende finanisering vil gå ut over kvaliteten eller

UREALISTISK. Utdanningsminister Krisin Clemet kan ikke love lønns-og priskompensasjon til universitetene. Konsekvensen er vanskeligheter med å gjennomføre Kvalitetsreformen. slakke på tempoet i gjennomføringen av reformen. Ingen av delene er akseptable. 140 millioner i lønns-og priskompensasjon bør være målet, mener Sortevik.

Komitékollega Vidar Bjørnstad fra Ap er litt mer usikker på muligheten for lønns- og priskompensasjon i revidert nasjonalbudsjett, men sier at fullfinansieringen da vil bli fulgt opp i neste statsbudsjett.

DEMOTIVERING

Assisterende universitetsdirektør Sverre Spildo frykter at de ansatte ved universitetene blir demotiverte av den manglende finansieringen.

– Vi synes det er ytterst vanskelig å gjennomføre en så viktig reform med så usikre økonomiske forhold, og har gjentatte ganger påpekt ovenfor myndighetene at nødvendig finanisering er en forutsetning for å

gjennomføre reformen, sier Spildo.

Spildo mener at konsekvensen vil bli at de kun har midler til å følge opp førsteårstudentene til høsten, mens undervisningen for gamle studenter vil bli den samme.

Kvalitetsreformens intensjoner med mer oppfølgning og mer individuell- og gruppebasert undervisning kan heller ikke gjennomføres ifølge ham. S

Studentsenteret ved ny korsvei Gjentatte ganger har Stortinget utsatt å bevilge ti millioner slik at Studentsenteret kan bli ferdig prosjektert. Uteblir pengene også på vårens reviderte budsjett, strander hele prosjektet inntil videre.

Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselin@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

Midler til bygging av nytt studentsenter i Bergen er gjentatte ganger blitt nevnt i Statsbudsjettet uten at noe har skjedd.

– Vi må skaffe disse pengene, sier Rolf Reikvam fra SV, leder i Utdannings-og forskningskomitéen.

Han viser til en innstilling til regjeringen i 2001-2002. Der ble det sagt at komitéens flertall, bestående av Ap, Frp, SV og Sp, viser til nødven4

digheten av å bygge et nytt studentsenter i Bergen. Det mangler kun ti millioner til ferdigprosjektering av byggeplanene. Når dette er vel i havn, kan byggingen starte.

– Jeg blir overrasket om ikke midler til ferdigprosjekteringen kommer i revidert nasjonalbudsjett. Vi satser på midler til bygging i statsbudsjettet i 2004, forteller Reikvam.

Komitékollega Vidar Bjørnstad fra Ap stiller seg mer tvilende.

– Regjeringen bevilger for trange rammer til vår komité. Alle er positive, men så kommer det ingen penger. Jeg tør derfor ikke love noe innenfor revidert nasjonalbudsjett.

Neste korsvei blir dermed budsjettet for 2004, sier Bjørnstad.

– SKUFFENDE

Utdanningsminister Kristin Clemet vil ikke si noe spesifikt om Studentsenteret. Hun henviser til at det er

mange byggesaker i sektoren og mener at Studentsenteret ikke står fremst i køen for å få bevilgninger.

Imidlertid kan hun si at regjeringen vurderer byggeprosjekter i lys av arbeidsledighetssituasjonen.

Rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen, sier hun regner med å få et skriftlig løfte om penger i revidert nasjonalbudsjett, slik at det kan bli midler til byggestart i høstens statsbudsjett.

– Om vi ikke får disse midlene så er dette meget skuffende, slår hun fast.

– HØYT PRIORITERT

Ved budsjettforliket i høst gikk Frp bort fra deres tidligere krav om Studentsenteret. Arne Sortvik (Frp) i Utdanning- og forskningskomitéen er imidlertid nå klar på at han vil sette Studentsenteret på en liste over prioriterte prosjekter som skal over-

SKAFF PENGER. – Vi må skaffe penger til nytt Studentsenter, sier Rolf Reikvam fra SV, leder i Utdanning- og forskningskomitéen.

rekkes Frp sin fraksjon i Finanskomitéen.

– Jeg var veldig skuffet da det ikke kom igjennom i forrige års budsjett. Studentsenteret har særlig høy

prioritet fordi det nåværende bygget bryter med arbeidsmiljøbestemmelser. Jeg vil arbeide for løfter om midler til bygging i høstens budsjett, sier Sortvik. S

FLEIRE UTDANNAR SEG PÅ NETT

MEIR MAKT TIL ELEVANE

NKI Fjernundervisningen økte talet på sine nettstudentar med over ein fjerdedel frå 2001 til 2002, skriv Computerworld. Ved utgangen av 2001 var 3410 registrerte som nettstudentar, medan NKI Fjernundervisningen eit år seinare hadde nær tusen fleire studentar.

Nettstudentane utgjer nær 40 prosent av studentmassen til utdanningsinstitusjonen. NKI Fjernundervisningen tilbyr 150 studium og kurs på vidaregåande- og høgskule/universitetsnivå.

Utdanningsminister Kristin Clemet tykkjer elevar i vidaregåande skule kan vere med å tilsetje lærarar, melder Avisenes nyhetsbyrå. Det er Unge Høgre som foreslår at elevar skal få innsyn i tilsetjingsprosessane, og utdanningsministeren er samd: – Eg trur det kan virke positivt for elevane å vere med på vanskelige avgjersler, seier Clemets statssekretær Helge Ole Bergesen til TV 2 Nettavisen. Unge Høgre sin nestleiar, Torbjørn RøeIsaksen, fryktar eit tidleg endelikt for forslaget: - Dette er viktig for skulen og for elevane, men eg fryktar at pampane i Utdanningsforbundet seier nei no også.

BEBOERE. Anne-Kathrine Vabø og Bente Beckstrøm Fuglseth blir en del av boligutstillingen på Nøstet.

Tomten er fem parkeringsplasser, huset er tre gamle brakker. Neste uke blir det boligområde for tre studenter som vil avlive tanken på at det er utopisk å bygge alternativt.

TAR FORM. Tre anleggsbrakker blir til utstillingsvindu for alternative boformer.

Et boligstunt Tekst: ROALD RAMSDAL roald@studvest.no Foto: SVEINUNG BOKN sveinung@studvest.no

Anne-Kathrine Vabø og Bente Beckstrøm Fuglseth står mellom det som var tre anleggsbrakker. De er to av initiativtakerne bak boligutstillingen 2003. Neste mandag flytter de inn i huset på parkeringsplassen. Nå dominerer planker og verktøy byggeplassen.

– Her skal vi bo på utstilling i to måneder, nettopp for at det skal bli en levende utstilling, forteller de.

BILSTYRT BY

Det hele begynte med at vi i sommer reiste på studietur i Europa for å se på alternativ byplanlegging. Vi fant sinnsykt mange tøffe prosjekter, hus som produserer mer energi enn de bruker, forteller Bente.

– Så kom vi tilbake til Bergen hvor alt var like traurig som før, legger Anne-Kathrine til og fortsetter: – Her har bilen styrt all byplanlegging de siste 30 årene, forteller hun, og mener det er på høy tid at noen synliggjør et alternativ.

På utstillingen som åpner neste mandag kommer de til å vise frem

rundt 20 prosjekter med veldig forskjellige temaer, fra fleksible og små boliger til ekstreme og mobile boliger.

DUGNAD

9. april kom de første brakkene på plass bak Sentralbadet. Siden det har en dugnadsgjeng fra Universitetet, Bergen Arkitektskole, Kunsthøgskolen og flere andre slitt fra morgen til kveld for å omgjøre de tre brakkene til et konkret eksempel på alternativ boligbygging.

– Vi vil trekke linjene fra store problemer som drivhuseffekten til fenomenet å bo, forteller Bente.

Prosjektet er i stor grad basert på gjenbruk, miljøvennlige og rimelige løsninger.

– Når ombyggingen er ferdig skal vi lage et regnestykke over prosjektet.

Uansett regner vi med at hele prosjektet kommer til å ligge godt under 100.000 kroner totalt, mener Bente.

På den ene veggen skal det for eksempel monteres solfangere, hvor vann blir varmet opp av solen og brukt til oppvarming.

– Det er helt på trynet at vi i Norge bruker elektrisitet til oppvarming, mener Bente. Utstillingen skal også demonstrere at det er mulig å få

plass til flere boliger sentrum.

– Idag er det vanlig at tomme sentrumstomter blir brukt til parkering, gjerne i flere år, før det blir klart hva tomten skal brukes til, forklarer Anne-Kathrine.

– En burde heller bygge boliger som kan flyttes senere, slik som vi gjør. Det er kjempebevisst at denne utstillingen blir bygget på en parkeringsplass.

– Ivar Henriksen (boligdirektøren i SiB, red. anm.) burde absolutt kommet og sett på hva vi driver med, oppfordrer de. S

Reddet av Israelsmisjonen Isralesmisjonen har gitt den israelske musikkstudenten Daniel Sabbah bankgaranti ut semesteret, men Sabbah mener det er et mirakel hvis han fortsatt er i landet til høsten.

Tekst: ROLV CHRISTIAN TOPDAHL rolv@studvest.no

I Studvest nr. 11 kunne man lese om musikkstudenten Daniel Sabbah som måtte skaffe 32.000 for å få fortsette som student ved Griegakademiet. Nå har Israelsmisjonen kommet Sabbah

til unnsetning og gitt ham bankgaranti for det resterende semesteret.

Hva som skjer med pianostudenten til høsten er derimot mer usikkert.

Utlendingsdirektoratet (UDI) krever at Sabbah må stille med 80.000 på bok for å fortsatt få bli i Norge. På spørsmål om hvor stor sjanse det er for at han får tak i et slikt beløp sier han: – Det må et mirakel til. Jeg kan ikke be Israelsmisjonen om mer penger. De trenger pengene til annet arbeid. 80.000 er veldig mye. Et al-

ternativ er å skaffe meg jobb, men å tjene opp 80.000 er ikke lett.

Dessuten ville det gått ut over spillingen min, og da er hele vitsen borte. Poenget er jo å få spille piano.

Det er alt jeg ønsker.

Sabbah synes at 80.000 er et alt for høyt beløp å kreve fra en student.

– Hvorfor mener UDI jeg må spise for 5000 i måneden når jeg klarer meg med 2000? Jeg trenger bare mat og en plass å bo. Klarer meg fint uten kino, kafé og den slags,

forklarer han.

Israelsmisjonen har også skaffet Sabbah en advokat som har klaget til UDI angående deres behandling av studenten. Advokaten mener det er kritikkverdig at UDI kommer med et slikt krav til Sabbah midt i semesteret, og sier det er godt håp å få medhold i saken. S

Studvest nr 11, onsdag 2. april 2003 5

N

NYHENDE 30. april 2003

LEDER MED LANG FARTSTID

LANDBRUKSUNIVERSITET

Trond Enger fra Oslo overtar ledervervet i NSU når Kamil Azhar går av 1. juli. – Jeg tror jeg er en samlende kandidat, sier han. Enger er hovedfagsstudent i sosiologi og sitter i Studentparlamentet på Universitet i Oslo for Moderatene. Han er nå leder i Norges Liberale Studentforbund, samt fylkessekretær i Buskerud Venstre. Den nyvalgte lederen har også sittet i stortingsgruppen for Venstre. – Førsteprioritet er arbeidet med statsbudsjettet for å sikre penger til gjennomføringen av Kvalitetsreformen. Vi må også finne tiltak for å hindre at rekrutteringen til studentorganisasjonene skal gå ned som følge av økt arbeidsmengde for studentene etter reformen, sier Enger om oppgavene som venter.

Før påske søkte Norges landbrukshøgskole på Ås om universitetsstatus. Frå før har Høgskolen i Stavanger gjort det same, og dermed ligg det an til at Noreg innan kort tid vil ha seks universitet. – Vi har ei omfattande forsking- og studiebreidde, og har etter vår vurdering i lengre tid tilfredsstilt kriteria for å bli godkjende som universitet, kommenterer rektor ved NLH, Knut Hove, til høgskulen si internavis. NLH vart starta i 1859, og berre Universitetet i Oslo av dei akademiske institusjonane er eldre. I fjor vart 55 doktorgrader avgjevne ved Landbrukshøgskulen.

NSU-Bergen ensom svale Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN iselin@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

Under årsberetningene fra lokallagene var det kun NSU-Bergen som fikk spørsmål om sin rapport. Det var tydelig humring i salen da Michael Brøndbo fra NSU-Oslo påpekte at rapporten knapt omhandlet noe annet enn bolig, og lurte på om de har arbeidet med andre saker. Boligaksjonen har alle fire plassene i NSU sitt arbeidsutvalg i Bergen, og gikk til valg på kun å arbeide med boligpolitikk.

Arbeidsutvalget stilte ikke på landstinget, men ble representert av Kristoffer Jul-Larsen, sivilarbeider i NSU-Bergen for Boligaksjonen og representant i unionsmøtet.

– Boligaksjonen gikk til valg på kun å arbeide med boligspørsmålet og dette har vi levd opp til, repliserte JulLarsen fra talerstolen.

– Boligaksjonens standpunkt er at vi ikke skal ødelegge det arbeidet som har pågått med andre studentsaker, men ikke arbeide aktivt for det heller, forsatte han.

– MERKELIGE FOLK

På spørsmål fra Studvest vedgår JulLarsen at det er åpenbart at NSUBergen er på kant med resten av organisasjonen.

– Men det er greit. Vi har ikke gått inn i NSU for å bli NSU, men med et ønske om å bruke NSU til å drive boligpolitikk.

Spørsmålsstiller Brøndbo skjønner at Boligaksjonen har et valgløfte å holde seg til, og mener at det ikke er annet å gjøre enn å respektere deres integritet.

– Det er spenstig av dem å stille opp, de representerer en revitalisering av venstresiden. Pampeveldet i NSU kan ha godt av å få seg en smekk, selv om de fleste her mener at Boligaksjonen består av en gjeng merkelige folk med merkelige meninger. Det er synd at arbeidsutvalget ikke stiller opp på landstinget.

Ståle Holgersen i arbeidsutvalget til NSU-Bergen sier at de ikke bevisst boikottet NSUs landsting: – Det passet ikke og vi prioriterte å jobbe med boligutstillingen. (Se side fem). De som stemte på oss stemte på at vi skulle arbeide med bolig.

setter boligpolitisk dagorden.»

Forslaget ble nedstemt med klart flertall.

– Dette viser at NSU sine prioriteringer av studentvelferd har stagnert, sier Løland Torpe.

I tillegg ble «Velferdspolitisk plattform» votert ut av dagsorden, fordi flere av delegatene mente at utkastet fra arbeidsutvalget ikke var godt nok gjennomarbeidet. En velferdspolitisk plattform vil dermed ikke bli vedtatt før på landstinget i april neste år.

Denne plattformen skulle lagt retningslinjer for NSUs arbeid med blant annet bolig, barnehager, kantiner, helsetjenester og kollektivrabatt.

– Konsekvensen kan blir at studentvelferd ikke får så høy prioritet som den kunne fått, mener Løland Torpe.

– Hva er din oppfatning av NSU som organisasjon?

– Jeg har vært tilstede på seks landsting og min oppfatning er at folk er altfor opptatt av organisasjonsprosesser og formaliteter.

Politikk og meningsbrytning er for lite prioritert. S

SENDTE SIVILARBEIDER. NSU-Bergen valgte å sende sivilarbeider Kristoffer Jul-Larsen til NSUs landsting i Oslo.

Norsk Studentunion (NSU) er interesseorganisasjonen for studenter ved universitetene, de vitenskaplige høyskolene og kunstfagskolene.

BOLIGPOLITIKK NEDSTEMT

Den andre av Boligaksjonens to delegater, Hallgeir Løland Torpe, fremmet forslag om å nedfelle i NSUs arbeidsprogram at «NSU sitt arbeidsutvalg skal arbeide aktivt for at studentene

FAKTA

Arbeidsutvalget til NSUBergen valgte å holde seg unna organisasjonens landsting i Oslo i helgen. Deres stedfortredere måtte svare for seg om Bergenslagets arbeid.

Som student ved disse skolene er du automatisk representert gjennom det lokale studentdemokratiet og kan være med å påvirke gjennom valg.

velferd og internasjonale spørsmål. De driver lobbyvirksomhet og sitter i ulike styrer og organ.

Landstinget arrangeres hver vår og er NSU sitt høyeste organ. De vedtar arbeidsprogram, prinsipprogram og budsjett.

NSU-Bergen finner du på www. nsu.uib.no

NSU arbeider blant annet med utdanningspolitikk, studiefinansiering, student-

Fortsatt håp for sommerjobb Ifølge Aetat er det fortsatt mellom 400 og 500 ledige sommerjobber i Bergen. 6. mai er det klart for sommerjobbmarked på Karrieresenteret.

Tekst: MARIANNE LUNDANES marianne@studvest.no Foto: ANNE BRUN anne@studvest.no

– Bare 30 prosent av alle ledige jobber blir utlyst. Resten blir besatt på andre måter. Derfor anbefaler vi alle å oppsøke aktuelle arbeidsgivere og aktivt markedsføre seg selv, forteller førstekonsulent Guttorm Johnsen ved Aetats jobbsenter i Bergen.

Adecco skal arrangere sommerjobbmarked på Karrieresenteret 6. mai, et marked Aetat også var med på i fjor. Ifølge Rønnaug Tveit, daglig leder ved senteret kom det inn rundt 300 søknader til Aetat og 250 til Adecco. Omtrent 10 prosent av søkerne i hver bunke fikk jobb på denne 6

måten.

– Dette synes vi er et veldig lavt tall i forhold til antall søkere, og vi håper det vil bedre seg i år, sier Tveit.

STORT VIKARBEHOV

Anne Aksnes hos Adecco opplyser at de foreløpig ikke har helt oversikten over hvilke sommerjobber de har å tilby.

– Vi er avhengige av at bedriftene melder sine behov for vikarer inn til oss. Vi skal ha en god del på plass til jobbmarkedet på Karrieresenteret 6. mai, og rundt midten av mai regner vi med å ha ganske god oversikt, forsikrer Aksnes. Hun oppfordrer alle til å registrere seg som jobbsøkere hos Adecco på sommerjobbtorget.

Kari Aarbakke hos Manpower opplyser at de fleste jobber blir meldt inn til dem først i løpet av mai.

FLEST JOBBER INNEN HELSE

De mest populære jobbene ryker først. Guttorm Johnsen hos Aetat forteller at det nå er få ledige IT-jobber, mens det fortsatt er bra med ledige jobber i butikk eller på lager.

Har du bussertifikat stiller du også sterkt.

– Men det er innen helse og sosial at behovet for sommervikarer er aller størst. Jeg anbefaler alle å vurdere å søke sommerjobb innen denne sektoren, sier Johnsen. Anne Aksnes hos Adecco er enig i at det vil være flest sommerjobber av denne typen på markedet.

– Det er nok vanskeligere å få en jobb som er relevant, for arbeidsgiS verne etterspør gjerne relevant erfaring, forteller hun.

Ønsker seg industrijobb – Jeg er egentlig imot sommerjobber. Men jeg er jo pent nødt til å jobbe, er helt blakk, sier Einar Risholm (21).

Psykologistudenten har hørt at nattevaktjobber i industrien er bra betalt, og forsikrer at han skal begynne å lete etter en slik jobb i morgen den dag.

– Jeg satser på å jobbe som faen hele ferien, slik at jeg får råd til å reise mot slutten av sommeren, sier Einar optimistisk.

En liten spørrerunde blant tilfeldige studenter på Høyden viser at mange allerede har skaffet seg sommerjobb. De fleste har fått jobb der de har jobbet tidligere år, eller der de har deltidsjobb ellers i året.

PENGELENS. Einar Risholm (21) har ikke hatt sommerjobb tidligere. Men denne sommeren er han nødt, skal det bli en råd med interrailtur og festivalbesøk.

T TEMA

30. april 2003

INNBRUDDSPÅSKEN

OPPLYSTE HVALER PÅ HØYDEN

Jussforeningens kontor i Jussbygget er et av stedene ved Universitetet som fikk uønskede gjester i påsken. Inntrengerne kom seg antakeligvis gjennom et åpet vindu natt til lørdag i Palmehelgen. Politiet melder at ingenting ble stjålet, men at kontoret ble endevendt. Samme kveld ble brusautomater ved Realfagbygget brutt opp. Tyvene, som politiet antar kommer fra Nygårdsparken, fikk med seg fire-fem hundre kroner.

Gunnar Mikkelsen, områdeleder ved SV-fakultetet og Studentsenteret, forteller at i påskeuken ble automater brutt opp ved Griegakademiet, Stein Rokkans hus, Studentsenteret og Uphil. Lite penger ble stjålet; innbruddene har mer form av hærverk. Mikkelsen karakteriserer påsken som rolig.

Har du lagt merke til det mystiske blå lyset nattetid inne på Naturhistorisk museum? Det er ikke den gamle vaktmesteren som går igjen, men de gamle hvalskjelettene på museet som er blitt lyssatt. De gigantiske benene ble hengt opp på slutten av 1800-tallet. I dag er det en av verdens største og mest komplette samling av hvalskjeletter, som det nå altså er mulig å skimte på vei hjem fra Garage. Bak belysningen står arkitekt Anne Aspen og Geir Hovland, lysdesigner ved Den Nationale Scene.

NEWS NO MORE CASH FOR UNIVERSITIES

Norway’s universities lack 140 million NOK to compensate for inflation and increasing wages.

Kristin Clemet, who is Minister of Education and Research, says these expectations are unrealistic.

-This makes the quality reform hard to carry out, according to headmistress Kirsti Koch Christensen. She illustrates this by pointing to how the universities loyally and enthusiastically have carried out their duties in regards to the implementation of the quality reform. -Demanding

Mens koalisjonsstyrkene har tatt kontrollen over Bagdad og bombestøvet såvidt har rukket å legge seg, sitter Safaa (37) i Bergen og pugger norske gloser. Han utpeker Saddam Hussein og USA som to like store fiender for landet sitt.

such a reform without providing the appropriate funding puts the universities in an awkward position Koch Kristensen regrets.

Several politicians agree that there has been insufficient funding for universities.

Fra ett diktatur til et annet

STILL SUMMER JOBS AVAILABLE

According to Aetat, the employment bureau, there are still chances to get that summer job. -The

Tekst: THOMAS N. WERGELAND thomas@studvest.no Foto: ANNE BRUN anne@studvest.no

Saddam må bort. Men ikke ved hjelp av en krig. Krig betyr bare død.

UUTHOLDELIG

– Jeg elsker Bagdad, jeg elsker landet og folket mitt, smiler han.

– Men Saddam er en tyrann. Han bryr seg kun om seg selv og sine nærmeste, neglisjerer sitt eget folk, og bygger palasser i stedet for å dele ut medisiner. Saddam er på alle måter en grusom person, slår Safaa N. al-Medhati fast. Han kom til Norge fra Irak for cirka to år siden, tvunget på flukt fra Saddam Husseins regime.

I hjemlandet jobbet han som mikrobiolog på kirurgisk avdeling ved det lokale sykehuset i Babylon fylke, ikke langt fra Bagdad by. Et godt liv i utgangspunktet, men fordi Safaa, i motsetning til Saddam, er shia-muslim, ble han forfulgt og fengslet to ganger på politisk grunnlag. Til slutt ble han nødt til å forlate landet.

Hverdagen har vært hard for mange av Saddams motstandere, og Safaa forteller at det etter hvert ble svært vanskelig å bo i Irak også for ham.

– Shia-muslimene har overhodet ingen rettigheter, og det ble etter hvert uutholdelig for meg å leve under det konstante presset jeg opplevde fra Saddams sunni-regime. Det var et vanskelig valg å ta, men til slutt så jeg ingen annen utvei enn å reise.

Safaa måtte forlate sin mor, sin diabetes-syke far og flere søsken i Bagdad. Det er med stor bekymring han ser på nyhetene.

– Jeg unner ingen den uvissheten jeg lever i nå. Jeg har ikke hatt kontakt med familien min på flere uker, sukker han.

– ET SANT HELVETE

BRENNER ETTER HEVN

Motstanden mot Saddam er stor i folket, ikke bare blant shia- men også blant sunni-muslimene. Etter mange år under det despotiske styret har folk mye de brenner etter å hevne.

– Alle familier i Irak har et medlem som har blitt drept eller lemlestet i krig som følge av Saddams politikk, forteller Safaa sint.

– Saddam alene er grunnen til sanksjonene mot Irak og lidelsene som har fulgt i kjølvannet av disse.

Safaa var i den irakiske hæren og jobbet på et militærsykehus under Golf-krigen i 1991. Han har førstehånds kjennskap til krigens forferdelige herjinger. Han maler et klart og dystert bilde av sivilbefolkningens lidelser under bomberegnet.

– Alle lider, men barna mest. Vi opplever sult og ødeleggelser, og helsevesenet stanser opp. Ingen har rent vann og ingen får medisiner, forteller han oppgitt.

– Jeg har sett mye fælt. Død og

ødeleggelse. Det er et helvete, sier han og gir levende beskrivelser av groteske krigsskader.

Safaa retter forsiktig kritikk mot norsk media sin fremstilling av krigen. Han forteller at arabiske kanaler viser krigens virkelige ansikt, slik han selv har sett det.

UTE ETTER PENGER

Safaa tror USA lett kunne ha fjernet diktatoren ved hjelp av mer fredelige metoder. Han tror slett ikke de alliertes motiver for krigen er å bedre situasjonen for verden og det irakiske folket.

– USA er bare interessert i økonomisk gevinst, slår han fast.

– Irak er et land rikt på ressurser, og det er ingen tvil om at det er for å få kontroll over disse at de angriper oss nå. Spesielt på grunn av oljen vår.

Han fremhever at flere av toppene i Bush-administrasjonen tidligere har hatt høye verv i petroliumsindustrien.

– Amerikanerne vil også feste et, for dem, viktig grep om hele regionen. I første omgang tar de kontrollen over Irak, men de stopper ikke der. De har allerede sendt et signal til Syria og Iran om at de må passe seg.

DYSTER FREMTID

de den til fulle.

– Vi føler at vi ble brukt av USA som brikker i et gigantisk spill om Midtøsten i den forrige krigen, sier han.

– Det var amerikanerne som i sin tid skapte Saddam Hussein, og nå har de bestemt seg for å ødelegge ham.

De kunne med den største letthet ha fjernet ham under Golf-krigen, det gjorde de ikke. USA oppfordret oss til og med til å gjøre opprør mot Saddam, men da opprøret kom gjorde de ingen tegn til å ville støtte det, fortsetter han.

– Er det rart vi føler oss sviktet?

Safaa er oppriktig redd for at amerikanerne skal bli værende i regionen.

– Vi burde få lov til å styre landet vårt selv, uten innblanding utenfra, spesielt fra amerikansk hold.

Når det nå blir uttalt fra Washington at USA kan bli værende i Irak mange år, er det med tungt hjerte Safaa ser for seg fremtiden til hjemlandet. At USA vil prøve å skape et naturlig demokrati i Irak har han ingen større tro på, heller ikke at de vil klare det.

– Hvem er så verst, USA eller Saddam?

– Jeg spør deg, avslutter han.

– Jeg spør deg. S

fact is, that only 30 percent of all vacancies are advertised.

Guttorm Johnsen at Aetat’s job centre in Bergen recommends that one contacts potential employers and actively promotes oneself.

On May 6th, there will be a summer job fair at the university’s careers centre. There one will have the chance to present a resumé to temp agency Adecco.

Last year, about one in 10 of those who applied in this way, ended up being offered employment. Anne Aksnes of Adecco says her office isn’t certain yet about which jobs will be available.

– We depend on companies informing us about their needs.

For the job fair there will be a number of positions advertised, and mid-May we will have a good overview, she says.

ALEXANDER KEMP

Safaa minner om at det ikke er første gangen USA bestemmer seg for å frigjøre Irak. De hadde sjansen for et tiår siden, men den gang misbrukte 7

K

KULTUR

MANDO DIAO PÅ KVARTERET

1. MAI-REGGAE PÅ KVARTERET

I forbindelse med Ole Blues-festivalen kommer det svenske rockebandet Mando Diao til Kvarteret 3. mai. Bandet beskrives som et godt, gammeldags garasjeband. Debutalbumet deres, «Bring´em in», anbefales på det varmeste, og de har allerede blitt kritikeryndlinger av rang. Ifølge kritiker Håkon Moslet låter bandet ubesudlet som White Stripes og Datsuns, mens man lydmessig kan trekke paralleller til Atomic Swing.

Cushion byr på reggae på Arbeidernes dag. Fra den svenske hovedstaden kommer trioen Sir Fatso, Mc’s Governor Andy, og Oscar Franzén, en trio som betyr mye for reggae-og klubbmiljøet i Stockholm. Support og resident er selector SIV. Cushion inviterer til en kveld for deg som ønsker å bli glad i hjertet og som synes at reggae og klubb er det beste som finnes.

30. april 2003

KONGELIG ENTRÉ. Kommende visekonge av Fusa, Morten Holmefjord, hilser folket under åpningen av avgangsutstillingen til Kunstakademiet.

Visekonge i utlendighet Flaggene vaier i rødt, gult og blått. I høytidelig majestet stiger Fusas ukronede visekonge ut på den røde løperen foran Bergen Kunsthall.

JAPANSK JENTEBAND TIL HULEN

ONNORLEIS ELSKHUG

Det japanske jentebandet eX-GIRL har ry på seg som et fantastisk live-band. Kirilola (bass, vokal og casiotone), Keikos (gitar, vokal) og Chapple (trommer, vokal) kan sammenlignes med Zappa, Nina Hagen, B-52’s og Talking Heads. Verden over er bublikum blitt bergtatt av bandet og deres fargerike sceneshow. Debuten i Bergen vil garantert bli husket. eX-GIRL gjester Hulen fredag 2. mai i forbindelse med Ole Blues festivalen.

Bergen Gay Pride arrangerer i år Onnorleis Elskhug 2003 fra 3 - 10 mai. Etter å ha forberedt seg fra september, er LLH og UgleZ nå klare med et tettpakket program. Great Garlic Girls åpner uken som blant annet inneholder konserter, debatter, kinopremierer, Gay Awards og parade. De oppfordrer Bergens studenter til å stille opp i paraden lørdag 10. mai. – Du trenger ikke være homofil, det holder å være ekshibisjonistisk! Kanskje Immataurus vil stille opp? håper Anne Marie Hovgaard, leder for Onnorleis Elskhug 2003.

Funky fireåring NEDLAGTE KONTOR. Heidi Rødstøl har tatt bilder av nedlagte kontor og projisert inn møbler i hvitt.

Kunsthøgskolen, avdelig Kunstakademiet, har sørget for standsmessig åpning av avgangsutstillingen «Greetings from Bergen». En visekonge i utlendighet rekker saksa til ordfører i Fusa, Asbjørn Heidal, som oppskriftsmessig klipper båndet og smiler til en klappende folkemengde. 21. juni blir Fusa kongedømme. Nå spilles nasjonalsangen, Fusa-hymna for første gang.

– I to år skal det være to parallelle styresett i Fusa, kongedømme og kommunestyre. I 2005 skal det holdes folkeavstemming der fusingene tar stilling til sin framtidige politiske status, forklarer visekonsul og kunststudent Morten Holmefjord. Etter kroningsseremonien i juni kan han smykke seg med tittelen visekonge.

Ordføreren ser fornøyd mot menneskene som tyter inn i utstillingslokalet. Det er en historisk dag, på så mange måter. Ordførerkjedet benyttes for første gang.

– Fusa har aldri hatt råd til eget ordførerkjede, så jeg lagde et, sier visekonsulen.

SNILL OKKUPASJON Mortens noe pompøse kunstprosjekt hadde sin spede begynnelse for et par år siden. Da fikk han gjennom kodede meldinger, blant annet i aviser, beskjed om å okkupere Fusa kommune.

Meldingene kom fra den ukjente staten International Federation of Democratic Principalities and Republics (IFDPR).

– IFDPR er en stat som finnes et sted på kloden, men som ikke er tegnet inn på verdenskartet, forklarer visekonsulen, og understreker at dette er en snill, fredelig okkupasjon.

– Folket vil nok ikke merke noe som helst.

Det ligger mye arbeid bak å skape en stat.

Morten har sysselsatt alt fra lokalbefolkning til håndverkere langt utenfor statens grenser for å skape ting som er viktig i visekongens virke.

Kongekappe, uniform, nasjonalsang, fanfare og marsj, septer, rikseple, krone, ti flagg og trone.

– Jeg skal ikke blande meg inn i interne forhold, men representere utad. I august skal jeg til Os for å åpne en utstilling, jeg håper å få møte Terje Søviknes, opplyser visekonsulen.

En traktat skal avklare forholdet mellom han og ordføreren.

KJEMISK EKSPERIMENT Bak prosjektet ligger en sterk interesse for identitet og nasjonalfølelse.

– Nasjonalfølelsen er flyttet til et lokalt og privat nivå. Den nasjonale identiteten feider ut i dag, nasjonen blir kun en administrasjon, få tror at det nytter å påvirke. Kanskje mitt prosjekt kan bidra til å gi fusingene en egen identitet, sier Morten.

Innføringen av kongedømme i Fusa er også et kjemisk, kunstnerisk eksperiment. Det ekstremt pompøse blandes med det folkelige.

– Det som er litt artig er at vestlendingene er et folk som ikke liker å stikke seg fram, og her tvinger du et kongedømme på en folkegruppe. Jeg har fått utrolig mange gode tilbakemeldinger, og jeg synes det er veldig sporty av ordføreren å stille opp på et slikt prosjekt, sier Morten.

Klubbkulturen er ikke død.

– Den stemningen vi hadde på Kvarteret nå sist var vannvittig bra, forteller Thomas Paulsen, ildsjel bak Elektra. Multikunst-elektronika-konseptet dro fulle hus på fireårs-jubileet forige torsdag.

Det er fire år siden Thomas Paulsen og Roy Lervåg fant ut at det var tid for forandring på klubb-scenen.

– Vi ville inkorporere kunst og performance i klubbingen, sier Thomas.

Dermed ble Elektra til.

– Dessuten prøver vi å gjøre utelukkende ulike kvelder musikalsk.

I begynnelsen var det bare å velge og vrake mellom techno, house, chill-out og så videre, og relativt lett å gjøre nye ting. Etter hvert som man hadde pløyd seg gjennom hovedsjangrene, måtte man nyansere mer. Så Elektra har hatt alt fra Speedy J med sin knallharde techno til mykere beats som Fingathing på programmet.

FORANDRING

TREDIMENSJONALE ROM Langt fra Mortens overdådige kongeillusjon finner vi Heidi Rødstøls stilrene bilder.

– Jeg har fotografert nedlagte kontorer uten møbler. Med utgangspunkt i møblene som har stått på kontorene tidligere, har jeg projisert disse inn i bildet igjen og malt de hvite. Jeg vil få fram det tredimensjonale, samtidig som man får informasjon om rommet gjennom bildene, forteller hun.

Men Heidi har ikke nøyd seg med å henge bilder på veggen, hun har også malt gulvet i utstillingslokalet. Møbler også her.

– På gulvet blir inntrykket mer flytende enn i bildene, det er mer de forvridde proposjonene som kommer fram, istedet for det tredimensjonale, forklarer kunststudenten.

Resten av utstillingen favner bredt. Fra kukblomster og familieportretter på skjerm, til blinkende lysrør og dataspill. De i alt 14 kunststudentene viser arbeidene sine i Bergen Kunsthall fram til 7. mai. I slutten av måneden flytter utstillingen inn på Kunstnernes Hus i Oslo.

Siden den spede begynnelse på daværende Permanenten café i april 1999 har Elektra stadig holdt fast ved idealet om nytenking. Til å begynne med var også performancegruppa Fibus en fast del av klubbkonseptet, men de gav seg i fjor sommer. Nå satses det på kunst og dekorasjoner som musikk-tilbehør.

Etter et års tid pakket Elektra snippesken og flytta inn i elektronika-miljøet på Agora. Senere har også Blå i Oslo og Blæst i Trondheim kommet med på Elektra-kartet.

I halvannet år, dro Thomas og Elektragjengen på Bergen-OsloTrondheim- pakketur månedlig.

– Men etter hvert som vi også ble engasjert i en del andre geskjefter, strakk ikke tiden til, slår Thomas fast.

– Vi innså at vi ikke kunne lage verdens beste klubb-konsept hver måned.

Etter Quart-festivalen i 2002 ble man enige om at det var bedre å satse på sjeldnere, bedre og mer

gjennomtenkte arrangement.

DYRT Å VÆRE BRA

I dag består den harde kjerne i Elektra av Thomas, Asle Brodin, Ian Antonsen og design-kompaninet Grand Peeple. Alle jobber absolutt helt frivillig, og sørger for at Elektra i nåværende utgave kan legge ut på tur cirka fire ganger i året. I tillegg har de gjort det for vane å avlegge Nattjazz og Quarten en årlig visitt.

Med seg i bagasjen har de en norsk artist og en fra det store utland.

Som regel inviterer de også en lokal suport-DJ. – Vi vil jo helst ha tak i veletablerte utenlandske artister, det er bare det at de ofte er vant til store honorarer, forteller Thomas.

Men det finnes heldigvis dem som lemper på kravene, og tar turen til Norge fordi de synes konseptet høres interessant ut. DJ Krush fra Japan for eksempel, pleier å være en vanskelig kar å få tak i, men han lot seg lokke til Elektra.

LEVEDYKTIG

I Trondheim og Oslo holder Elektra standhaftig hus på Blæst og Blå, men i Bergen har de skifta beite fra Agora til Kvarteret. Der fant nylig Elektras fireårsjubileum sted. 23 DJs var med i feiringa av elektronikamiljøet i Bergen. Og et klubb-sugent publikum møtte mannsterke opp og viste at klubbkulturen ikke er død.

For et til to år siden ble det arrangert klubbkvelder over en lav sko, og plutselig kunne man gå ut og svinge seg hele uka. Men folk har hverken ork eller råd til å gå ut hver dag. Dermed ble det konkurser og presseskriving om klubbkulturens død.

Elektra er et av konseptene som har overlevd.

– Det er ingen tvil om at Elektra har betydd mye for elektronika-miljøet i Bergen, og gjort at artister har fått mulighet til å vise seg fram rundt i Norge også, mener David Aasheim i Kaptein Kaliber.

S Tekst: BENTE VATN / bente@studvest.no

Tekst: MARTE BJERKE / marte@studvest.no S Foto: MARI SUNDSBØ / mari@studvest.no

9

Brød o

Aller helst vil de være kreative på heltid. Inntil videre må de

Potetflimmer

Eivind Tolås serverer bakte poteter til fulle bergensere, men snart skal han spise kanapéer og drikke sjampanje med filmfiffen i Cannes.

Er du en av de mange som har sunget Portveien 2-sangen «Ta en potet» i påvente av en bakt potet med bearnaise en sen natt i Bergens gater, er det ikke sikkert Eivind Tolås synes du er så innmari festlig. Han har nemlig hørt slike som deg en million ganger før. Fra Potettrikken ved Den Blå Stenen har den 29årige sunnmøringen servert bakte poteter til fulle bergensere på helgerangel siden oktober i fjor. Det har gitt gode penger og en praktisk arbeidstid. Allikevel håper han potetlivet snart tar slutt.

For Eivind Tolås driver også med film.

Eller rettere sagt, det er det han virkelig gjør.

Som en av de fire grunnleggerene av Flimmer film, er han virkelig i vinden om dagen.

Forrige torsdag ble det klart at kortfilmen «Love is the law», som eneste norske bidrag, er nominert til beste debut-kortfilm ved kritikerukas program i Cannes. Det har Eivind virkelig fått merke.

MEDIEKJØR – Torsdag var det litt av et kjør. Det startet med at NRK Stereo og TV2s Absolutt Underholdning tidlig på formiddagen banket på døra i studio. Deretter ga vi gjennomsnittlig et avisintervju i timen. Det er morsomt med medieomtale, men også veldig slitsomt, sier han.

Fram til nå har det tre år gamle filmselskapet gitt lite penger i kassa. Med et stort studielån på nakken har sunnmøringen vært nødt til å ta seg jobb ved siden av filmingen. Her kom Potettrikken inn i bildet.

– Jeg trengte en jobb som passet til livet i Flimmer. Derfor tenkte jeg at nattarbeid i helgene var praktisk, forklarer Eivind.

Etter at masteroppgaven i screenwriting var levert i fjor høst, begynte han i Potettrikken. Et par ganger i måneden møter han opp i basen i Magnus Barfotsgate, pakker vogna full av poteter og humper av sted ned til den blå stenen. I løpet av natten må han tilbake og fylle vogna flere ganger. Med vasking og opptelling av penger, er ikke vaktene ferdig før klokka seks. Da er det ikke alltid fulle, munnrappe bergensere, eller løpeturer etter potettyver, som står høyest på ønskelisten.

– Det blir mye dritt. Og du får en stadig lavere terskel etter hvert. Noen ganger orker du rett og slett ikke flere morsomheter. Selv om vi skal ha en serviceinnstilling, hender det at jeg virkelig må si ifra, eller nekte servering.

Heldigvis husker de færreste det dagen etter, humrer Eivind.

LOVENDE FRAMTID – Helt ærlig tror jeg Flimmer kommer til å lykkes. Vi har mange prosjekter på gang, og framtiden ser lovende ut. Selv om lommeboka ikke bugner nå, håper jeg at jeg kan leve av Flimmer om et par år, sier Eivind. Da blir det slutt på potetjobbingen.

For det er film han lever og ånder for. I Flimmer er visjonen å lage de filmene man har lyst til å lage. Det kan være musikkfilmer og dokumentarer, reklamesnutter eller kortfilm.

Og selv om selskapet har base i Bergen, drives prosjektene på en langt større arena. Flimmer har filmet i Sri Lanka, Panama, USA, England og India. Og i midten av mai går turen til Cannes.

Da skal bakt potet erstattes med kanapéer og sjampanje.

S

Tekst: PÅL H. HVATTUM/pal@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT/mathias@studvest.no

g sirkus

e spe på økonomien med jobber som ligger langt fra kulturelle sysler.

Pultatorrock Sgt. Petter gjør ikke bare suksess på scenen. Offstage bærer han tittelen pultator.

– Søren, vi mangler en skrue! Dette kommer jo til å bli storskandale. Nei, forresten, den er her!

Flatpakkede, ennå umonterte møbler, ligger strødd utover et lite kontor i bydelsavdelingen på Engen. Sgt. Petter, alias Petter Folkedal, finner et lite drops festet til bruksanvisningen, og motivasjonen når nye høyder.

Petter og kollega Bjarte Hundvin skrider til pultatorverket med mottoet «Møbler til undervisning er vårt fag». Etter få minutter har de montert en svær arbeidspult. Som til og med er blitt helt bein, uten vater.

– Jada, vi er jo drevne pultatorer. Vi har gjort det før. Men noen ganger går det til helsike. Da er det best å komme seg av gårde før inspeksjonen dukker opp, helst med taustige ut vinduet. Særlig hvis vi ikke har tatt bosset med oss. Hehe.

MAKELIG FULLTREFFER Etter at en Oslo-avis utropte Sgt. Petter til årets musikknavn for 2003, og etter at plata «It's a Record» ble sluppet på nyåret til strålende kritikker, har det ikke vært mye stillhet rundt 27-årigen fra Fyllingsdalen. Petter selv tar livet med ro, trekker beskjedent på skuldrene.

– Publisitet? Nei, det er helt greit. Er sånn som må til. Ingen vits i å stresse.

Petter synes dessuten det er glimrende å jobbe som pultmontør. Det var kompis Bjarte som lurte han inn i pultatorbransjen for et par år siden, gjennom farens firma Inventar og Læremidler AS. Før det jobbet Petter på sykehjem. Det ble fort vanskelig å kombinere med spilling.

– Pultatorjobben er veldig fleksibel, jeg kan jobbe stort sett når det passer meg. Det er mest å gjøre i august, når skolene begynner.

Da er vi rundt og setter opp hundrevis av skolepulter. Da får vi enormt bruk for effektivitetsteori og sånt. Rekorden er 19 timer i strekk på Nygård skole. Nå for tiden er det ganske rolig. Denne uka har vi bare et par oppdrag.

Pluss at vi har vasket bilen og «freshet» ned hagemøblene til sjefen.

Men det hadde ikke vært Petter imot å

bare drive med musikk.

– Nei, selvfølgelig. Det hadde vært ideelt.

Men musikk er ikke enkelt å leve av, når det ikke finnes støtteordninger. På sikt håper jeg det blir mulig. Men jeg klager ikke, jeg synes egentlig det er helt greit å jobbe.

OLE BLUES-RACE Etter jobb skal Petter hente Ole Blues-passet sitt. Når han ikke spiller selv, hører han andre spille. Og drikker litt øl. Petter har bra med fritid, særlig siden den inkluderer spilling. Han jobber med musikk stort sett hele tiden, og har stadig nytt låtmateriale på gang.

– Hva skjer framover på konsertfronten?

– Først skal jeg spille på Ole Blues på Logen onsdag 30. april. Så blir det noen låter på Mediefestivalen. Etter det blir det Øyafestivalen og Roskilde. Kanskje Quart. Og så skal jeg spille med Harmonien i august.

Pluss en del småoppdrag innimellom. Du må stille litt mer på de der beina, Bjarte! Hehe. Vi skal vel ha et band en dag som heter Pultator, skal vi ikke? Joda. Pultatorplata kommer i 2011. Ser bra ut det. Nå var det veldig beint!

PULTATORVENNER Petter og Bjarte er nesten litt sånn to gode naboer. De har begge studert i bortimot syv år.

De traff hverandre på Hulen for ti år siden, og

har spilt sammen siden 1999, først i bandet Velouria, nå i Sgt. Petter.

– Vi fyrte en del sammen før vi begynte å spille. I motsetning til nå, haha.

Petter omtaler musikermiljøet i Bergen som en eneste stor familie. Selv spiller han med de fleste. Mao er det nyeste bandet. Petter gleder seg til de skal spille på Nattjazz.

Pultatorene kikker fornøyd på resultatet, og trasker ut av Engen-bygget med ti pappkartonger på slep. Alt går inn i pultomobilen, før det bærer videre til Damsgård skole og nye pultoppdrag.

S Tekst: TRUDE LØTVEDT/trude@studvest.no

Foto: MATHIAS DANBOLT/mathias@studvest.no

BLA OM

Skrivegalopp 120 prosent stilling i skolen, skriblerier og eget teater på fritida. Men det skal mer til for å gjøre Eivind Salen schizofren.

– Du Eivind!? E du klar over at eg issje vil ha nokken prøve no, for eg har så helsikes mye å gjøre!

Eivind Salen er på jobb. Dobbelttimen i norsk, på idyllisk beliggende Stend Jordbruksskole, går mot slutten. Diktanalyse.

Forberedelse til prøve. Særdeles upopulært blant jentene i hesteklassen. Eivind må rope for å overdøve, men får viljen sin til slutt.

– Hestejentene går her bare fordi de vil ri hest, og knapt nok det. De blir veldig sinte når de får for mye å gjøre, forklarer Eivind etter timen. Stavangerdialekt i ekspress. Kroppen er fortsatt i angrepsposisjon bortover gangen.

RAMLENDE TEKSTER På arbeidsværelset, etter åtte timer, kan Eivind endelig senke skuldrene. Fingrene jobber fort-

satt, tam tam tam på skjorteermet, blikket løper. Her ved arbeidspulten spiste han lunsj i dag. Mens han rettet heldagsprøver for smådyrklassen. På jobb har Eivind sjelden tid til å drømme seg bort. På fritida derimot, det lille som finnes av den, går det i kreative beskjeftigelser. To separate liv.

Eivind driver sitt eget teater, Salen Teater.

Han har nettopp satt opp sitt sjette egenproduserte stykke, Mygg, på Hordaland Kunstsenter.

På kveldstid og utover nettene skriver han noveller. Modernistiske noveller, tekster som bare ramler av gårde. I lyset fra én enslig lampe i stua, midt mellom stabler av kartonger og flytterot. Eivind har nettopp kjøpt seg leilighet, men alt gikk skeis.

– Jeg så ikke hva jeg skrev under på i kontrakten, sant, fordi jeg måtte rekke kopibutikken for å ordne plakater til Mygg. Jeg kunne forhandlet fram et bedre tilbud, men hadde ikke tid. Det ble dyrt, jada.

Nå bor han i en midlertidig leilighet, uten varmt vann i dusjen. Komfyren er kaputt. Pytt, sånne ting ordner seg ofte av seg selv. Eivind vil heller skrive enn å bry hodet med praktiske bagateller. Det gjelder å koble ut. Ellers hadde han nok blitt rar i «håvet». På grunn av leilig-

heten må han jobbe ekstra mye en periode framover nå. Planen er å etter hvert gå tilbake til 70 prosent stilling, som i hine gylne dager.

hva som foregår. Jeg skulle satset på rock heller. Hehe.

PRISDRYSS SKULLE VÆRT ROCKER Eivind skrangler og humper på bussen tilbake til byen, helt ubesværet. Og han utnytter tida godt, leser Shopenhauer. Utenom vanlig pensum lar han elevene lese litteratur som han selv ikke har lest. På den måten får han litt mer ut av det, og unngår rutine.

Eivind vil aller helst skrive på heltid, skuespill, noveller og romaner. Han har egentlig ingenting imot å undervise. Og vet han er heldig som har jobb. For et par år siden ble hovedoppgaven i historie levert. Produsert på bortimot to måneder. Han har også studert matte, norsk og litteraturvitenskap.

– Men denne skolen er slapp, daff og sløvende. Ingen, heller ikke lærerne, gjør mer enn høyst nødvendig. Men når jeg først har denne jobben er det jo egentlig bra at den krever ganske lite, så får jeg mer tid til å skrive. Jeg jobber med å gjøre meg selv mer offentlig.

Likevel har ikke en eneste avis vært og sett stykkene mine ennå. Teaterjournalistene er ikke særlig glødende i denne byen, de vet ikke

Han har drevet med teater siden han begynte i Studentteateret Immaturus i 1996. I 2001 vant han Oslo Studentteaters dramatikkonkurranse, i fjor vant han tredjeprisen i konkurransen til Norsk amatørteaterråd. Han gjør det meste selv. På scenen spiller venner og bekjente.

Scenografien er hans egne møbler. Nå satser han på noveller fordi det er en lettere sjanger å selge inn til forlagene. Og fordi noveller er kjekt, det òg. Ny dramatikk kommer sjelden igjennom nåløyet.

– Kanskje blir jeg til slutt beviset på at det går an å jobbe seg i hel uten å oppnå noe som helst. Det er jo også et image, sant. Men jeg kommer aldri til å gi opp, ikke før den dagen det ikke er gøy lenger. Da slutter jeg. Jeg er først og fremst en livsnyter. Jeg kan aldri bli utbrent. En fest går alltid foran alt. Og fjellturene om søndagen. Jajaja.

Utenfor Galleriet hopper Eivind av bussen, og flagrer hjemover. Skrivekløen krever sitt.

S

Tekst: TRUDE LØTVEDT/trude@studvest.no Foto: SVEINUNG BOKN/sveinung@studvest.no

K

KULTUR 30. april 2003

NORSK STUDENTFILM NOMINERT TIL OSCAR

FILMKVELD I GALLERI FISK

Novellefilmen «Regjeringen Martin» er nominert til Oscar i kategorien beste studentfilm. Fem utenlandske filmer er nominert i denne kategorien. Filmen handler om 27 år gamle Martin som skal på en blind-date. Under stevnemøtet blir han veldig nervøs, og begynner å tenke iherdig på hvordan han skal kurtisere kvinnen. Tre statsråder tar over handlemønsteret hans. Filmen ble laget av fjorårets avgangselever ved Den norske filmskolen på Lillehammer.

POV (Point of view) vil være en månedlig filmkveld i Galleri Fisk. Her har unge kunstnere og filmskapere muligheten til å vise fram arbeider. POV håper med dette å eksponere unge talenter i et avslappet og trygt miljø, og å skape et møtested for filminteresserte. Til hver visning lages det et program, og deltakerne må melde seg på minimum en uke i forveien. POV har sin første visning onsdag 30. april.

UKAS ILDSJEL

Møt ildsjelene bak det brede kulturtilbudet til studentene i Bergen.

Spillfestivalen Regncon ble startet for 11 år siden. En av ildsjelene som har holdt liv i festivalen er 26-åringen Raymond Kristiansen.

Meritter som frivillig: – Festivalen hadde over 300 medlemmer på 90-tallet, men så døde den litt i et par år. Nå har vi fått liv i organisasjonen igjen og er oppe i over 150 medlemmer. Økonomien er ordnet, og vi fikk i gang Studentenes Spillforening i 2001. I fjor var det litt dårlig kommunikasjon i styret, da fant jeg ut at det var like greit å gjøre ting selv. Ellers har jeg utviklet websidene våre, påmeldingssystemer for festivalen og systemer for spillavviklingen.

Bakgrunn som frivillig: – Jeg begynte å delta på Regncon i 1995.

Men det var først i 1999 jeg følte meg gammel og erfaren nok til å delta aktivt i arrangeringen av festivalen. Siden den gang har jeg vært aktiv i styret og i presidentskapet. I år sitter jeg vel offisielt som web- og økonomiansvarlig i styret.

■ Dette er Regncon: – Regncon er en spillforening som hovedsakelig er for rollespill, miniatyrspill, og avanserte kort- og brettspill. Vi arrangerer en stor festival i oktober hvert år. I tillegg har vi de siste årene forsøkt å ha en endagsfestival om våren.

Vi har òg en underorganisasjon som kalles Studentenes Spillforening.

Aktuelt akkurat nå: – Jeg holder på med å oppdatere www.regncon.com, i tillegg er vi i gang med å gjøre klar førsteutsendelsen til alle våre medlemmer.

Visjoner og ambisjoner: – Håpet er at vi kan nå ut til flere. Målet er å få med over 200 i år ved hjelp av bedre markedsføring.

Mengde frivillig arbeid i uka: – Hver uke blir det ikke så mye. Men rett før årsmøtet når regnskapet skal gjøres klart, og de siste ukene før festivalen blir det veldig mye, nærmest en heltidsjobb.

Mengde studier i uka: – Jeg er nettopp ferdig med hovedfag i informatikk, og hadde mine siste eksamener 1. april i år. Jeg klarte ikke å bli ferdig på normert tid, og brukte to år ekstra. Det har nok kanskje litt med Regncon å gjøre.

Beste minne fra organisasjonslivet: – Det er litt vanskelig å si, hele tiden har totalt sett vært moro. Men jeg husker godt et år hvor kjøleskapet var blitt stengt med hengelås.

Da ringte vi til en kamerat som trøtt kom traskende utpå kvelden i skitne klær og med en gigantisk tang på over en meter i handa. Han klipte låsen, og det ble pizza og kald brus til folket.

Verste minne fra organisasjonslivet: – Det var et år hvor de lokale ungene i nabolaget hadde brutt seg inn på Rothaugen skole hvor vi arrangerer festivalen. De hadde stjålet nøkler og luftgevær. Da fikk vi litt problemer med kommunen. Heldigvis for oss ble det funnet ut at de hadde vært der rett før vi hadde leieansvar, men de måtte skifte alle låsene på hele skolen. Om de fant luftgeværene igjen vet jeg ikke.

Noen ord til studentene i Bergen: – Kom på Regncon 10.-12. oktober. Hvis du er interessert i spill og er litt kreativ av natur, er det en god anledning til å begynne.

S

Tekst: MARIE PALM/marie@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT/mathias@studvest.no

Immaturus med latter og alvor Studentteateret spiller teater for ethvert temperament for tiden. Absurd og alvorlig på Hulen og humoristiske sprell i revy på Kvarteret.

Immaturus har i disse dager både humor og alvor på repertoaret. Med revyen Revy meg i håret skal publikums lattermuskler trimmes, mens Harold Pinter-stykket Hybelen, tar vare på det absurde alvoret.

benytter seg av selvskrevet materiale, og revyen er instruert av Ingrid Skarprud.

– Man kan si vi presenterer en humoristisk illusjonsverden, ler hun.

– Det dukker opp en del dyr underveis, det gjør revyen eventyraktig.

Hun forteller at det er litt skummelt å skulle presentere noe folk skal le av, men mest morsomt. Selv ler hun fortsatt innimellom, selv om hun har sett det flere ganger.

Humoren i revyen er retta mot studenter, men passer for alle. Foreldrene som var og så på generalprøven, lo godt de også.

EVENTYR-REVY En av studentteaterets hovedgrupper, Teateroperatørene, står bak revyen, som er den første helaftens revy i Immaturus’ historie. De

REALISTISK TEATER I BOMBEROMMET Harold Pinter-stykket Hybelen beskrives av instruktør Kristian Mjåland som en fin kombina-

sjon av humor, alvor og tragedie. Det handler om et eldre ektepar som bor i en liten hybel, og hva som skjer når flere personer kommer inn i livet deres i løpet av en kveld. Det er spesielt den eldre kvinnen som skildres, og det valget hun etter hvert må ta.

Uvanlig nok spilles dette stykket på Hulen, et lokale som helst forbindes med rock, og ikke teater. Det gamle bomberommet gir den rette rammen rundt forestillingens mystiske og kjølige atmosfære.

– Vi vil at publikum skal få en teateropplevelse de kjenner på kroppen, sier Mjåland.

– Pinter er en absurd dikter, og det absurde i teksten er vakkert. Men det absurde er ikke det viktigste i vår forestilling. Isteden har vi valgt å bruke realisme som virkemiddel, for å

IMMATURUS HYBELEN Fredag 3. og lørdag 4. mai kl 19.30

REVY MEG I HÅRET 28. april til 6. mai kl. 19.30

STUDENTTEATER PÅ HULEN OG KVARTERET

minske avstanden mellom publikum og scenen.

Hybelen er det første teaterstykket britiske Pinter skrev, i 1957. Han skriver gjerne om maktrelasjoner mellom mennesker, og er fremdeles aktiv både som skribent, og i antikrigsbevegelsen i England.

S Tekst: GRY ASP SOLSTAD/gry@studvest.no

13

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Soft Science

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Akademia 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 NATTSENDING

30. april 2003

LESARBREV

i IMPORT

H HUMOR

KULTUR

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

MUSIKK

SAMFUNN

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Dødtid 14.00 Brunsj 15.30 Debatt fra Studentersamfunnet

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

En generasjon uten opprørstrang I år er det ti år siden studentopprøret høsten 1993. Enkelte av dem som var aktive ved dette studentopprøret vil nok som jeg ha et behov for å drøfte sider ved dette. For de fleste av dem som sto sentralt i opprøret, spesielt i Bergen, var dette et idologisk opprør mot den politikken som Arbeiderpartiet ved statsråd Gudmund Hernes førte, men for studenter flest var dette et opprør for å bedre sin egen situasjon.

Representanter fra de fleste politiske miljø etterlyser behovet for mer engasjement fra ungdommen, et nytt ungdomsopprør, for samfunnet trenger ungdom med det samme engasjement som ungdomsgenerasjo-

nen i 1968 viste. Behovet for en engasjert ungdomsgenerasjon er udiskutabelt. Et friskt korrektiv til samfunnet generelt og det etablerte politiske politiske miljø spesielt, burde være en forutsetning for et samfunn i utvikling. Men kan vi forvente oss et nytt ungdomsopprør?

Vi kan konstatere at hukommelsen blant mange er relativt god med tanke på opprøret på syttitallet.

Knapt noen utover de mest sentrale studentaktivistene husker imidlertid studentopprøret i 1993. Da demonstrerte nærmere 200.000 unge mot et effektivisert utdanningssystem og en kostbar studiefinansiering. Mer enn 15.000 elever og studenter de-

monstrerte utenfor Stortinget.

De sentrale studentpolitikerne i 1993 hadde et idologisk innhold i opprøret, men i ettertid må man innse at de politiske undertonene var milevis fra opprøret for 30 år siden. Mens opprørerne i 1968 var opptatt av urett, krig og materialisme var studentene i 1993 opptatt av egne lommebøker. For mens den radikaliserte foreldregenerasjonen hadde melket overskuddet av velferdssamfunnet, ville 1993-generasjonen sikre seg noe av det som måtte være igjen. Etter 68-opprøret har man ikke vært så nærme et nytt ungdomsopprør som man var i 1993.

Etter en høst preget av taktfast marsjering fikk studentene politisk flertall for de fleste av sine krav.

Representantene fra Stortingets opposisjon stilte villig opp på studentenes markeringer, der de tilkjennega sin støtte til studentkravene. For ungdomsgenerasjonen var dette et utvetydig signal om at bredt engasjement gir politiske resultater. Den videre utvikling kunne grovt skissert gått i to retninger: 1: Studentdemonstrasjonene innebar en aktivisert og mer politisk bevisst ungdomsgenerasjon som etter hvert også ville utvide sitt politiske engasjement.

2: Etter å ha fått gjennomslag

for sine krav var det ikke lenger så mye å kjempe for, og en kunne rette fokuset mot studiene igjen. Det sistnevnte skjedde.

Kanskje kan studentene i Bergen i år 2003 vise at de har både opprørstrang og solidaritet med andre.

Dette får vi kanskje svar på høsten 2003?

CHRISTIAN HELLEVANG, STYRELEDER I LEIEBOERFORENINGEN

Over lik for en øl Du gjør deg til morder når du ikke gir alle pengene dine til de fattige! Ekstremt synspunkt, ja vel, men jeg vil i det følgende argumentere for at påstanden like fullt er berettiget.

Dette er situasjonen: Mange mennesker lever i ekstrem fattigdom og nød. De humanitære organisasjonene redder liv, men er avhengig av penger. Det er billig å redde mennesker; prisen på en øl kan kanskje redde ett menneske gjennom tørken. Det legger stor makt i hendene på oss pengesterke. Gir vi penger, redder vi indirekte mennesker i nød.

Men hva gjør vi hvis vi lar være å gi penger? Da unnlater vi å redde mennesker i nød. Det er passivt drap. Hvis noen detter i

vannet og du ikke bryr deg nok til å slenge ut livbøyen, da har du drept den druknede. Det er ikke annerledes med tørkerammede som trenger at du slenger ut en seddel.

Så gir vi penger. Vi donerer en femtilapp og redder drøyt ett menneske. Det er en god gjerning, men ikke mindre enn anstendigheten krever. Hadde vi holdt femtilappen tilbake og i stedet brukt den på oss selv, da ville vi overlatt et menneske til døden. Da ville vi ha myrdet.

Det samme gjelder den neste femtilappen og den deretter og den deretter. Helt til vi selv er på eksistensminimum. For det er mange nødstedte. Nok til oss alle. Alt vi gir redder mennesker, og alt vi holder tilbake dreper. Vi kan ikke unne oss en kino, en ny bukse eller en øl.

Hver gang vi gjør det, dreper vi.

Vi gir oss selv nesten til grunne. Til folk vi ikke ser og aldri vil møte. Gavene er ikke en gang øremerket, men blandes i store, strømmende summer. Vi kan aldri vite nøyaktig hva våre penger ble brukt til: Var det en sekk ris?

Var det en spade til brønngraving? Eller var det noen liter diesel til transporten? Mange mennesker reddes, men vi kan aldri vite akkurat hvem som skylder hver av oss livet. Det er en utakknemlig plikt vi har. Men hver gang vi bryter den, hver gang vi unner oss selv noen slags overflod, gjør vi oss til mordere.

Ja, dette er en ekstrem synsmåte, men helt korrekt. Verken premissene eller resonnementet er kontroversielt. Det er heller ikke nytt.

Det nye er at moderne kommunikasjon bringer verdens samlede nød for vårt åsyn og at de humanitære organisasjonene har gjort det så alt for lett å hjelpe. Et håp for de nødstedte. Et moralsk mareritt for oss velstående.

Til slutt: Vi kan lett beskytte oss mot dette perspektivet ved å kalle det nettopp det: et perspektiv, en teori, en tankelek, som er av akademisk interesse og uten forbindelse til praktiske realiteter. Men da tar vi feil. Det handler om så praktiske realiteter som en øl og et enkeltmenneske. Forsak en øl, og du redder et menneske. Drikk den, og du redder det ikke.

SIVERT STRAUME, PSYKOLOGISTUDENT

Høyre angriper foreldrene Utdanningsminister Kristin Clemet har på Høyres landsmøte tenkt høyt om Høyres nye skolehverdag. Statsråden skal ha ros for at hun vil mye, men forslaget om å fjerne hjemmelekser bør hun glemme fortest mulig. Det er å gå fullstendig feil veg. Samarbeidet mellom hjem og skole må styrkes kraftig når det skal taes nødvendige krafttak for å rette opp forfallet i norsk skole. Fjernes hjemmeleksene, bygges samarbeidet ned. Tester viser jo at samarbeid med hjemmet gir svært god effekt på læringsresultatet. Dessuten gir det feil signal til elevene; de må jobbe mer og ikke mindre. Når arbeidsinnsatsen økes må det også inkludere lekser, og da må det samtidig legges til rette for mer og bedre samarbeid med elevens foreldre/foresatte.

Som forventet har Høyrestatsrådens for-

slag om leksefri skole fått helhjertet støtte fra de to venstrepartiene Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Det er jo disse to partiene som mer enn andre har skylden for det læringsmessige forfallet som nå preger norsk skole. Det bør jo være et urovekkende tydelig signal for en utdanningsminister fra Høyre når forslag om leksefri får jublende mottagelse fra læringssabotørene i Sosialistisk Venstreparti og i Arbeiderpartiet.

Er det sammen med Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet at Høyre mener å kunne redde norsk skole?

Norge er på skolebunnen i Europa. Vi blir slått av land vi verken pleier eller liker å sammenligne oss med når det gjelder kunnskapene og læringsresultater. Men samtidig har Norge omtrent verdensrekord i ressursbruk på skole

og utdanning.

Lekser og kunnskap er blitt fy-ord. Elever som vil arbeide og får gode resultater, mobbes for sin iver og sine resultater. For bare noen dager siden advarte formannen i Bergen lektorlag mot skoler som skryter av at de ikke lenger gir eleven lekser. «Det merkes godt når vi får disse elevene i videregående skole» er lektorlederens klare melding!

Derimot har jeg stor sans for den andre hovedtanken til Clemet; nemlig en utvidet skoledag. Her følger Høyre etter god FrP-politikk.

FrP vil redusere skoleløpet fra ti til ni år i grunnskolen. Vi har tre viktige pilarer å bygge en slik endring på; ressursene til det 10. året beholdes i skolen, skoledagen forlenges og arbeidsinnsatsen økes, og lærerne må gjennom endret arbeidstidsordning bruke det meste av

tiden sin på skolen og i skolens åpnings- og arbeidstid.

Men økt arbeidsdag og økt innsats på skolen må også følges av økt arbeidsinnsats. Her har norske elever mye å ta igjen sammenlignet med elever i mange andre land. Det viser jo også de bedrøvelige resultatene i norsk skole tydelig frem. Med Clemets og Høyres leksefrie skole blir det et nytt skritt på vegen mot en læringsfri skole der alle hygger seg enda mer og enda flere lærer enda mindre! Dette er gal veg å gå. Jeg oppfordrer foreldre til å ta kraftig til motmæle mot dette angrepet på elever og foreldre. Jeg er glad for at også Foreldreutvalget for grunnskolen stiller seg avvisende til fjerning av hjemmelekser.

ARNE SORTEVIK STORTINGSREPRESENTANT 17

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

Ulver: «1993-2003: 1st Decade in the Machines» (Jester Recordings): Det finnes klassiske kombinasjoner man helst ligger langt unna. For eksempel blandingene gulost+syltetøy, vann+syre og vin+øl.Man skulle kanskje tro at en fusjon mellom metal og støytekno ville være en slik usmakelig og nærmest farlig mix. Men dette motbeviser det legendariske metal-bandet Ulver når de nå tydelig viser sin sans for eksperimentering og lar et stjernelag av elektronika-herrer remikse rubbel og bit fra deres ti år lange historie. Støyfilosofer som Merzbow, Jazzkammer og Pita pluss koseguttene Martin Horntvedt og Bodgan Raczynski bidrar til at tekno og metal forelsket leier hverandre nedover gaten mens de utveksler felles interesse for mørke stemninger, støyøs og godt bortgjemte melodier. Et uforutsigbart og flott par, ment for hverandre.

KRONIKK

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

Arab Strap: «The Shy Retirer» (Chemikal Underground/VME) Den alkoholiserte pervobamsen Aidan Moffat og den likbleke ginger-boy Malcolm Middleton er tilbake med skotsk bar-realisme og vidunderlig klam folk-pop med Arab Straps femte plate. Tekstene står som vanlig i stil med bandnavnet, som jo betyr kuk-ring, og sentrerer seg rundt mislykket petting, usannsynlige mengder pils og gjerne en kombinasjon av begge deler. Men Arab Strap klarer å gjøre disse gufne og pinlige historiene til noe allment, poetisk og til og med rørende. Dette er vorspiel-musikk for de som elsker sin forfyllede helgeskjebne, og trøstende nachspiel-musikk for de som sovner på dørkarmen og aldri kommer seg ut. Resten av playlisten finner du på http://studentradioen.uib.no

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Marte Bjerke på telefon 55 54 52 21.

Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Debatt om utviklingen innen høyere utdanning er viktig, og jeg forstår at mange føler usikkerhet i en krevende omstillingsperiode. Imidlertid blir neppe omstillingen mindre krevende, eller bekymringene enklere å bære av at Norsk Tjenestemannslag (NTL) utgir en såkalt argumentrekke, «Universitetet blir foretak», som er spekket med ufunderte påstander og tvilsomme spekulasjoner. Jeg skal derfor tilbakevise så mange påstander som plassen tillater, skriver Bjørn Haugstad, statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet.

Uetterrettelig om høyere utdanning fra NTL Brosjyren viser til at Regjeringen har bedt et offentlig utvalg vurdere om universitetene og høyskolene bør bli selvstendig rettssubjekt, gjennom en såkalt særlov. En hovedårsak til at vi har bedt utvalget om en slik vurdering, er at vi mener at forskningens frihet og institusjonenes autonomi muligens kan sikres bedre dersom de gis større selvstendighet.

Første påstand er at universitetene i større grad enn i dag må tjene penger på studenter og forskning, og at bedriftsøkonomiske prinsipper blir viktigere enn god undervisning og god forskning.

Dette er feil. Finansieringssystemet og finansieringsnivået fra staten er uavhengig av organisasjonsform. Regjeringen har gjennom de siste to statsbudsjettene sørget for at universitetene og høyskolene er tilført over to milliarder kroner i økte ressurser, og varslet videre opptrapping. I det nåværende systemet er ressurstildelingen avhengig både av undervisningskvalitet og av

LYSTEIKNING Foto: Henrik Ometvedt Jenssen

18

forskningskvalitet. at fag skal opprettholdes, selv uten spørsmålet ved ny organisering. Det Grunnprinsippene i systemet forblir «tilstrekkelig søkning». Denne hjemer riktig at Regjeringen ønsker mer de samme, uansett organisasjonsmelen vil uansett kunne videreføres. fleksibel lønnsfastsettelse i sektoren form. Kvalitet i undervisning og Små fag er derfor like beskyttet, elog at den anser det som ønskelig at forskning er selvsagt et mål uavler utsatt, i en ny organisasjonsinstitusjonene blir flinkere til å uthengig av økonomi, men også «beform. nytte det betydelige handlingsrom driftsøkonomiske prinsipper» tilsier Tredje påstand er at forskningssom allerede eksisterer. Vi håper og at institusjonene bør tilstrebe under- friheten trues. Det er redegjort oven- tror at de nye instituttledere og devisning og forskning av kaner vil «Kvalitet i undervisning og forskning er selvsagt et mål best mulig kvalitet. oppleve dette, uavhengig av økonomi, men også «bedriftsøkonomiske Andre påstand er at uavhengig ledelsene vil få betydelig prinsipper» tilsier at institusjonene bør tilstrebe underom de blir visning og forskning av best mulig kvalitet.» større fullmakter til å si valgt eller tilopp ansatte og legge ned satt, fordi fag. Ved en eventuell overgang til for at hensynet til forskningsfrihedette er svært krevende posisjoner arbeidsmiljøloven vil adgangen til ten er en årsak til utredningen, ikke av stor betydning for institusjonens midlertidig ansettelse faktisk kunne et potensielt offer for den. En særlov utvikling, jamfør diverse institubli mindre enn dagens forskrifter kan skreddersys for å ivareta dette sjons- og fag-evalueringer de senere under tjenestemannsloven. Dersom hensynet. Det er ikke gitt at forsår. en institusjon velger å avvikle et fag kningsfriheten er tjent med at instiFemte påstand er at «NHO-topvil de ansatte også innenfor dagens tusjonene står under direkte instruk- per bestemmer». Brosjyren peker organisering kunne miste jobben. En sjon fra en politisk utnevnt statsråd, korrekt nok på at Arne Skauge er annen organiseringsform endrer som i dagens lov. styremedlem ved Universitetet i ikke dette. Med dagens lov har uniFjerde påstand er at det blir dårBergen (UiB). Jeg ser ingen grunn til versitetene selv myndighet til å opp- ligere pensjon, «tilfeldig lønn» og å be om unnskyldning for at vi gerette og nedlegge fag opp til doktor«hemmelig lønnsfest for sjefer». Det nerelt har bedt kompetente personer gradsnivå. Unntaket fra dette er at er ikke gitt hvilken løsning med bred næringslivserfaring og departementet kan legge føringer på Regjeringen vil velge for pensjonsbredt samfunnsengasjement å påta

seg verv som styremedlemmer. For øvrig er Skauge én av elleve styremedlemmer. Sagt på en annen måte er det fire ganger så mange internt valgte vitenskapelig ansatte i styret ved UiB. Etter forespørsel fra UiB har vi også utnevnt en internasjonalt anerkjent universitetsprofessor, Gunnar Öquist fra Umeå Universit som eksternt styremedlem. Hvordan dette kan ses som en del av en plan for «markedsliberalistisk» orientering, er for meg en gåte. Det indikerer vel snarere at vi balanserer ulike hensyn, også når vi utnevner eksterne styremedlemmer.

Det påhviler den som ønsker å bli tatt alvorlig i debatten om fremtidens universiteter å fremføre etterrettelige argumenter basert på mer enn mistenkeliggjøring av andres motiver. Universitetene er tjent med en åpen og ryddig debatt. Det burde også NTL bidra til.

APROPOS

The Odelsdraumens endelikt remix «D-Strict Rap Foundation» går sin sigersgang verda over og alle kloke sjeler frå Ulan Bator til Kapp Verde trykkjer gromgutane- og jentene til sitt bryst.

Her heime i søledammen delar betongfanatikaren Erling Fossen ut laupesetlar på Oslo sine kaffistover. I vill fråde over D-Strict sin suksess freistar han å stabla på føtene eit ensamble med det patetiske namnet «Urban Streetlife Clan» Lukke til, seier me og fnys forakteleg. Her følgjer D-Strict sin neste slager, ei nidvise til slaktaren frå kommunaldepartementet og ei hylling til det rurale familieliv:

«Ho skal steika i eige feitt»

KULTURVEKE MØTER/DIVERSE OG VI SOM ER SÅ RIKE...

Teglverket på Kvarteret, onsdag kl. 19.15 Arr.: Studentersamfunnet kultur

Puben og Stjernesalen, åpner onsdag kl. 21.

Arr.: Expo

SPILLKVELD Kvarteret på søndag kl. 16 - 01.

Arr.: SSF

FOLKEKJØKKEN, VEGANSK MAT Ungdomshuset 1880, søndag kl. 12 - 19.

Arr.: NOAH og BAF

SOLIDARITETSGUDSTJENESTE OG 1.

MAI FROKOST

ÅPEN DATO Storelosjen på Kvarteret, torsdag kl. 19.15.

Arr.: Studentersamfunnet debatt

VAFLER PÅ TORGALLMENNINGEN Torsdag Arr.: UgleZ

RADIOCAFÉ Speilsalen på Kvarteret, fredag kl. 17 - 20.

Arr.: Studentradioen

HOMOGEN HOMOFILI Speilsalen på Kvarteret, tirsdag kl. 19.15.

Arr.: Studentersamfunnet upop

Galleri Fisk, lørdag og søndag kl. 12 - 16.

Arr.: 2.kl. møbel KHIB

BOLIGUTSTILLINGEN 2003 - A4 ELLER SKAL VI BO PÅ NYE MÅTER?

S REVY MEG I HÅRET

Allégata 40, torsdag kl. 09.

Arr.: Bergen Kristelige Studentforbund og Studentmenigheten

MØBELUTSTILLING Eg hanka inn ein odelsgut på Torget Music Pøbb ein staute kar med arbeidskropp på vårslepp, god og full Me gjekk i klinsj i drosjekø snart brylluppsklokker slo o` sjelefred og heimelukke i bygdelivets ro!

FRI UTSTILLING

MUSIKK

Storelosjen på Kvarteret onsdag til tirsdag, kl.

19.30.

Arr.: Immaturus

HYBELEN EX GIRL, OLE BLUES Hulen, fredag kl. 22.

HEALING Speilsalen på Kvarteret, torsdag kl. 20.

Arr.: RF

Hulen, fredag, lørdag og søndag kl. 19.30.

Arr.: Immaturus

DEN SINNSYKE VAKTMESTEREN DEL II Ungdomshuset 1880, mandag kl. 13 og 20.

Arr.: Theatral

CUSHION Teglverket på Kvarteret, torsdag kl. 22.

Arr.: RF

FILM

BERGEN BANDSTAND Teglverket på Kvarteret, fredag kl. 22.30 Arr.: ASF

DOUGLAS Cinemateket, onsdag kl. 19.

STUDENTKRO Hulen, lørdag kl. 22.

HISTORIEN OM QIU JU Cinemateket, onsdag kl. 21.

MANDO DIAO Teglverket på Kvarteret, lørdag kl. 23.

Arr.: ASF

Bak Sentralbadet, 5. mai - 26. juni.

NORSKE BYGGEKLOSSER Cinemateket, fredag og søndag kl. 19.

Å LEVE Cinemateket, fredag og søndag kl. 21.

GREETINGS FROM BERGEN, AVGANGSUTSTILLINGEN 2003

TEATER

Bergen Kunsthall, til 7. mai.

Arr.: KHIB, avd. Kunstakademiet

All da respect to da odelsmann!

Men slangen kom til paradis og la ned grend og gard Vonde Erna hata oss, og dommen den var hard: «Bygdeliv, ei livets rett, kun utgiftspost da e!

Daukjøt, snylting, fant og pakk, ja, kall da ka du ve!»

Sjanselause, hugs makt e rett, me gjekk frå gard og grunn.

Tvangsauksjon var siste stopp, me bur i drabantbyslum.

Sosialkontor er røynda no, mens eg minnast ei lukkeleg tid, med fuglesong og høystakk-eim, men Erna fekk vilja si.

D-Strict sin dom er denne: I ildsmørja skal ho brenne.

Keep it real.

På tur med Terje Ein stein smeller i bakken nokre meter frå der vi står. Så kjem braket frå eksplosjonen, og litt etter er det nokon som ropar «Varsko her!».

– Ser du? Det er livsfårleg å ferdast her, ropar vi til Terje som ruslar vidare bort mot tunnelinnslaget på den nye stamvegen sørover som går gjennom Os kommune.

– Slapp av mann, ropar Terje utan å sjå opp. Han sparkar til ein pukkstein som kjem trillande.

– Sjansen er større for å bli treft av lynet enn av stein frå fjellet her, held han fram og klappar den bratte fjellveggen. Eit stykke fjell losnar og knuser ved føtene hans. Terje står heilt roleg. Det bryggjer opp til uver.

– Her skal det bli fin veg, seier han.

– Fire felt, bortover slik, seier han og peikar mot kyrkja og nokre fine gamle hus i sentrum.

– Eg har personleg sørgja for at dei legg vegen om sentrum, på den måten får vi nok endå meir omsetning på Esso-stasjonen. Den er det svigerinna mi som driv, fortel han og fomlar med ein munnspray. – På det viset skal dei nok få konkurranse på Shell ja.

– Det er synd de ligg for langt ute til å få del i bybanen, seier vi medan vi stadig held utkikk etter nye steinar.

– Slapp av, bybane skal det nok bli når vi berre får lagt den nye hovudflyplassen hit.

– Hit til sentrum?

– Kall det kva du vil, no skal den idiotiske Shell-stasjonen få smake samferdsel. Flynor kanhende vi skal kalle den. Det skal bli hangarar og flystriper og alt som skal til. Og alle må handle flybensin og flysnop på Esso.

Ingen skal seie at Frp ikkje er for samferdsel.

Terje stappar ein Krembanan-sjokolade i munnen med papiret på, og bit til. Vi held oss for øyrene.

Kryssord

Vassrett: 1: Ein Presley 2: Ikkje lei 3: Som 2 vassrett

Send løysing til: Leikestove v/Studvest Parkveien 1 5007 BERGEN

Loddrett: 1: Løysingsord Løysinga i førre veke: Løysinga på kryssordet i nr. 12 skulle vere fisk. Det var det ingen som hadde svart.

Derimot var det to som svarte fire, altså det same som 1. vassrett. Desse får Studvesteffekter i posten. leikestove@studvest.no

Vinner av tegneseriekonkurransen, Therese G. Eide

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206