Studvest 2003 18

STUDVEST ONSDAG 3. SEPTEMBER 2003 - NR. 18 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

Studvest søkjer fotografar.

Sjå side 14 VEKE 36

UiB på miljøsvinliste

Truar leiar med mistillit

Returselskapet Renas meiner Universitetet i Bergen sniker seg unna returordningar for utrangert elektronikk. I førre veke fekk seks selskap bøter på tilsaman 2,5 millioner av Økokrim for ikkje å ha slike ordninger. Renas vil at UiB ryddar opp.

SIDE 5

Sosialdemokratisk liste er ikkje nøgde med arbeidet til styreleiar Eivind Kildal i Studentsamskipnaden i Bergen. Dei meiner han ikkje tek meiningane til dei valde studentorgana på alvor.

SIDE 4

Metallfest

«Hole in the Sky» er over for denne gong. Studvest var med for å sjekke trykket ein av kveldane.

SIDE 7

Foto: HÅKON EIKESDAL

Karatecamp

Haugar av studentpost På postkontora i Bergen ligg det haugar av studentpost som berre ventar på å bli sendt i

retur. Mange gir ikkje beskjed om flytting.

Både Universitetet og Posten fortviler.

SIDE 4

Av og til er det heilt lov å kaste sin beste ven i bakken. I helga var det karateleir på Studentsenteret.

SIDE 10 OG 11

2

SIDE 2 3. september2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Camilla Krogli Hansen

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Sigrid Hagerup Melhuus Eirik Meling Frode Martin Nordvik Magnus Odéen Ingrid Sælensminde Marianne Lundanes

Rolv Christian Topdahl Marie Palm Linn Bratsberg

Walter Wehus Silje Mundal Kristin Marie Berstad

KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt Gry Asp Solstad Bente Vatn

FOTOGRAFAR: Anne Brun Mathias Danbolt Erik Reitan Mari Sundsbø Trond Sørås Lene Jøndahl Håkon Eikesdal

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Åsta Ytre Tanja K. Haaland Trude H. Tenold ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest

FOTOSATS: Grafisk Forum

vert gitt ut av Velferdstinget

TRYKK: Mediatrykk

redaksjonelt ansvar.

i Bergen, som står utan

KONSENTRASJON. – Vi skal bli som Lara Croft! Må bare vente til håret blir lengre, sier arkeologistudent Hale Moharramgadeh.

Forhistorisk moro Pilspiss fra bronsealderen, deler av en vestlandsøks og nysgjerrige tyske turister. Studvest var med 13 arkeologistudenter på utgraving.

Tekst: ROLV CHRISTIAN TOPDAHL rolv@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL hakon@studvest.no

Hordamuseet er for andre gang på to år initiativtaker til arkeologisk utgraving ved Stend Gård. Under ledelse av formidler ved Hordamuseet, Espen Kutshera og arkeolog Knut Andreas Bergsvik, har fire hovedfagog ni masterstudenter, i tre uker fått boltre seg i jorda på jakt etter forhistoriske spor. Studentene er fordelt på to utgravingsområder.

Bakgrunnen for det ene området er en steinsetting fra cirka år null.

Journalisten våger seg bort til en gruppe konsentrerte studenter med 2

nesene i jorda, i håp om å få se noen utdaterte knokler eller kanskje et vikingsverd.

FIN PILSPISS

– Det skjer ikke så mye nå, men vi har funnet en pilspiss, forklarer masterstudent Therese Jåtten.

Av medstudent Ann Katrine Sivertsen får journalisten senere forklart at det her dreier seg om en såkalt flatretusjert pilspiss fra bronsealderen. Ellers er det også funnet deler av en vestlandsøks og spor etter hus: – Her har forfedrene våre gravd et hull og satt en stolpe i, trolig som en del av en større konstruksjon, forklarer Espen Kutshera og viser engasjert mønstre i jorda.

INGEN OSEBERGSKIP

At det ikke dukker opp noe Osebergskip eller heftige vikingvåpen, plager ikke Sigrun Wølster.

– Som student er dette veldig lærerikt. Man blir kjent med forskjellige materialer, jordlag og graveteknikker, forklarer hun.

Sigrun har tidligere vært med på utgravinger både i Sør-Afrika og på Aukra. Journalisten tenker mest på hvordan det må kjennes i kroppen etter tre uker med krum rygg, graving og skraping.

– Jeg begynner å kjenne det i armen, ellers lite. Vi får bra med muskler og kondis, sier Therese.

NYSGJERRIGE TURISTER

En horde nysgjerrige tyske turister stopper opp ved utgravingsområdet.

Interessen for de unge arkeologene er stor, og forvalter Kutshera må ta jobben som guide. Arkeologi er uten tvil et eksotisk og interessant yrke.

Det er Therese enig i.

– Drømmen er å kunne holde på med dette resten av livet. Det er en jobb der man både er ute og inne.

BEVISMATERIALE. Ann Katrine Sivertsen viser stolt frem en pilspiss fra bronsealderen.

Man støver ikke ned på et kontor.

– Vi skal bli som Lara Croft! Må bare vente til håret blir lengre, ut-

bryter Hale Moharramgadeh spøkefullt. S

L LEIAR

3. september 2003

Cand.masse rart Norske bedrifter ønsker seg tilsette som har kompetanse på etikk og kultur og sånn. Slik lyder i alle fall parolen, og mykje tyder på at norske bedrifter verkeleg har bruk for kunnskapen som akademikarar innan desse fagfelta har opparbeida seg, etter mange år på lesesalen.

Men at ein treng udanning for å lære seg slikt, har næringslivet enno ikkje teke heilt inn over seg.

Kulturforståing er nemleg slik kunnskap som bedriftene ser på som del av allmennkunnskapen, og ikkje noko ein treng å ha gått på skule for å få innsikt i. Dette viser i alle fall ei ny undersøking, der Statens næringsog distriktsutviklingsfond (SND) har spurt 100 bedrifter og offentlege etatar om deira syn på kompetanse om kultur, etikk, verdiar og kommunikasjon.

SND har på trappene eit kontorfellesskap for akademikarar som ønskjer å starte eigne bedrifter for å selge sin kunnskap. Dei fleste bedriftene som SND spurde i undersøkinga, gav uttrykk for at slik kunnskap er viktig i deira organisasjon. Men bortsett frå enkelte oppvakte slengarar var det få av bedriftene som hadde tilsett nokon med formell kompetanse, dei siste fem åra.

Resultata av slike undersøkingar, viser så altfor tydeleg at humanistar og samfunnsvitarar, med fleire, framleis har eit stort marknadsføringsproblem ovanfor næringslivet. Og all den tid bedriftene går rundt og ikkje veit at dei treng denne kompetansen, held dei fram med å gå glipp av kontrakter fordi dei til dømes ikkje tok med ein presang til forhandlingane i Russland, eller donerte knivar i julegåve til sjefane i det japanske konsernet.

Ein mogleg forklaring er at fakulteta trenerer slik marknadsføring av sine studentar, fordi dei gjerne vil beholde dei beste hovuda sjølv, etter at hovudfagsoppgåva er levert. Men mest av alt er det nok fordi marknadsretting synest å vere eit ikkje-tema på mange fag.

Instituttet si oppgåve er å utdanne eit visst antal folk med eit visst karaktersnitt – punktum!

Dette er langt på veg universiteta sjølve sitt ansvar.

Ein kan ikkje klandre bedriftene for å ikkje oppsøke, for dei ukjend kompetanse, på eiga hand, når dei ikkje eingong veit kva slik kompetanse inneber og kvifor den er bra for dei. Slikt er ikkje så lett for ein siviløkonom å tenke seg til på eiga hand. Alt tyder på at innsatsen på feltet til no har vore for dårleg. Og det er neppe bedriftene sin feil.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal vere ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis

Illustrasjon: Monica Tronstad

Verda med skylappar KOMMENTAR Lenge gleda eg meg til å studere verdshistorie – til å lære om asiatisk, afrikansk, amerikansk, oseansk og europeisk historie. Og sjølvsagt til å forstå meir av verda. Men allereie i starten fann eg urovekkande teikn i forelesingsplanen. Alle gongane handla det om Europa. Dei sjeldne timane som hadde ein lovande tittel, var framleis på europeiske premissar: «Då Europa møtte Midtausten», «då Europa fann Amerika» og «då Europa starta slavehandelen frå Afrika».

Ei lita stund etter fann eg fram oversikta over tilsette på Historisk institutt og kva forskingsfelt dei hadde. Av over 40 personar, stipendiatar irekna, hadde berre fem sitt fagfelt på noko aust for Hellas eller sør for Gibraltar.

Historisk institutt satsar massivt på Europa, nesten ingenting på resten av verda.

Sjølv er eg relativt naiv, og gjekk ut frå at dette var eit sært fenomen ved eit snevert institutt, som framleis ikkje har fått med seg at dagens studentar verdset å få lære om verda, heller enn om vår nest minste verdsdel. Sidan har eg oppdaga at dette er akkurat same innstilling som mange fagkrinsar på universitetet har. Mest underleg er

det truleg ved Arkeologisk institutt.

Dei frårår studentane å velje ikkjeeuropeisk arkeologi. Grunngjevinga er at det fins så få jobbar for dei som skulle våge å satse internasjonalt.

Resultatet er at instituttet utdannar ein haug arkeologar som ikkje kan jobbe stort andre plassar enn i Noreg. Frå Historisk institutt kjem lærarspirar som kan undervise om Europa og Noreg, men lite om resten av verda. Dette er ein dårleg sirkel.

Universitetet i Bergen framstiller seg sjølv som Noregs internasjonale universitet. Utviklingsforsking er

reise til stadig fleire universitet utanfor vesten som UiB-student.

Bachelorprogrammet i Midtaustenkunnskap har vore ein suksess. Det kan programmet i utviklingsstudier også bli, men bakgrunnen for å forstå dagens situasjon er utelatt: Det fins ikkje historieundervisning. Du kan velje både midtaustenhistorie og marin historie (det stemmer, det andre forskingsfeltet), men ingen ved Historisk institutt har endå funne ut at ikkje-europeisk historie er noko å undervise i.

Aust-Afrika er det geografiske området Universitetet i Bergen har breiast kompetanse på utanom Midtausten. Jobbar fins det óg, for dette er eit prioritert område for Utanriksdepartementet og Norad.

Skal Universitetet i Bergen framleis kunne halde fram med å kalle seg Noregs mest internasjonale universitet, må det vise att i undervisninga: Fleire geografiske spesialiseringar må starte opp, samarbeidet mellom fakulteta bli betre, og den svært einsidige tankegongen om Europa i sentrum, må bli tatt ved rota. UiB har allereie kjøpt domenenamnet utviklingsforskning.no. Med meir satsing kan det snart bli bruk for det.

«Historisk institutt satsar massivt på Europa, nesten ingenting på resten av verda.» den eine av to hovudsatsingar på forskingsfronten og marin forsking er den andre. Men der UiB har gjort mykje for den marine, er det framleis langt att til utviklingsforskinga får like stor prioritet. På undervisingssida ser ein det godt. I Oslo og Trondheim kan du på lågare grad spesialisere deg i både afrikanske og asiatiske studiar. I Bergen kan du ikkje gjere det same utan modulsjonglering og store mengder kreativitet.

Men enkelte lysteikn fins likevel.

Sjølv om utvekslingsavtalane til vestlege universitet er grovt overrepresentert, har det blitt mogleg å

ØYVIND LEFDAL EIDSVIK/øyvind@studvest.no

S Journalist i Studvest sin nyhenderedaksjon

3

N

NYHENDE

LIVSFARLIG PÅ UNIVERSITETET I OSLO

NSB DISKRIMINERER

Flere kilotunge takplater har den siste tiden falt ned på lesesalpultene på universitetsbiblioteket i Oslo. - Hvis noen hadde fått en plate i hodet kunne de blitt alvorlig skadet, i verste fall drept, sier Jan Røstøen, sjefsingeniør i Statsbygg til Universitas. Lesesalen er nå stengt. I mellomtiden krangler Statsbygg med entrepenøren om hvem som har ansvaret for problemene, og hvem som skal betale, melder Universitas.

Utenlandske studenter som studerer i Norge får ikke studentrabatt hos NSB. Samtidig får norske studenter som studerer i utlandet rabatt. EFTAS overvåkningsorgan ESA påpeker nå at studentrabattordningen til NSB bryter EØS avtalen, skriver Universitas.

Samferdselsdepartementet hevder de ikke var klar over reglene, og vurderer nå å endre regelverket i neste statsbudsjett.

3. september 2003

Post på retur Hver semesterstart får posten trøbbel med studenter som ikke gir beskjed om at de har flyttet. Dette fører til at hauger med post blir sendt i retur. finner en lapp med tydelig navn, får ikke studenten som bor der posten sin. Hun forklarer videre at hoveddørene på de store studenthjemmene ofte er låst, og at postmannen må putte posten inn i en liten sprekk.

– Det veldig viktig at det henges en stor lapp med alle beboernes navn på utsiden av døra. Uten det blir posten din returnert til avsender, advarer hun.

MAKULERING SISTE POST

FEIL ADRESSE. Kasser med post på vei tilbake til sitt opprinnelsessted. Post merket «Retur» sorteres av distribusjonsleder Jan Nordhus.

Tekst: LINN BRATSBERG linn@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL hakon@studvest.no

– Vi bor jo der, klager studentene til oss når de ikke får posten sin. Men det kan ikke vi vite, sier førstepostbetjent Torill Gaustad.

Posten er ikke de eneste som

merker problemet. Judith Mårland, leder ved seksjon for student- og fakultetstjenester ved Universitetet i Bergen, forteller at de får både giroer for semesteravgift og semesterkort i retur.

– Dette er veldig uheldig, sier seksjonslederen. Returposten blir

ikke sendt ut igjen, men tatt vare på og sortert. Det blir da opp til studentene selv å hente den.

PROBLEM PÅ STUDENTHJEMMENE

Problemene oppstår, ifølge Gaustad, spesielt i områder der det ligger store studenthjem. Hvis ikke postbudet

Hvor lang tid det tar før posten blir sendt i retur, kommer an på typen post, forklarer distribusjonsleder Jan Nordhus.

– Ser vi at det er personlige brev venter vi som regel lenger enn med typisk reklamepost. Vi kan for eksempel sette en lapp på stedet brevet er adressert til hvor vi ber vedkommende om å ta kontakt.

En etterspørselslapp er også aktuelt hvis det ikke står avsender på brevet. Nordhus forteller at Posten av og til også tar seg tid til å lete i sine systemer etter personer og deres riktige adresse. Hvis det viser seg umulig å finne personen blir posten sendt til brevåpningskommisjonen i Oslo hvor posten blir åpnet og sjekket. Her makuleres den hvis ikke annet kommer frem.

Sosialdemokratisk liste vurderer å fremme mistillitsforslag mot Eivind Kildal, styreleder i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB).

– BEKYMRET FOR SIB

Tekst: MARIE PALM marie@studvest.no

Sosialdemokratene sendte 26. august et brev til styreleder i SiB, Eivind Kildal, med en rekke punkter som de krever blir innfridd.

– Hvis de ikke snart tar dialogen med studentrepresentantene på alvor 4

Priser på ettersending av post: for 1. person: Varighet inntil: 1.måned 1.måned gratis + 6 måneder 1.måned gratis + 12 måneder Nye 6 måneder

Pris: Gratis kr. 175 kr. 275 kr. 100

Du melder adresseendring på: www.posten.no Blankett - fås på postkontoret

Torill Gaustad opplyser om at man

Vurderer mistillit tene før noe blir vedtatt. Ellers blir det lite demokratisk, mener han.

Bakgrunnen for hemmeligholdet var at SiB-styret ikke ønsket at Studvest skulle dekke saken før den var behandlet i styret. Eivind Kildal sier han i ettertid ser at den informasjonskontrollen de forsøkte med mediene ikke var vellykket.

– Som styreleder er det viktig å ha tillit både i styret, blant de ansatte og blant eierne, altså studentene. Jeg håper at dialogen sosialdemokratene ønsker å starte vil frem-

FAKTA

telefon 810 00 710

FLYTTING IKKE GRATIS

me slik tillit, sier Eivind Kildal. Han tror at de fleste kravene sosialdemokratene stiller i dokumentet allerede er innfridd, men ser positivt på initiativet.

og forholder seg til rådende oppfatning i velferdstinget, blir vi nødt til å kalle inn til ekstraordinær generalforsamling og fremme mistillit mot styreleder Kildal, sier Jørgen K. Kristiansen, studentrepresentant i universitetstyret og leder av budsjettkomiteen i velferdstinget.

– Siste dråpen i begeret var at deler av sakspapirene til forrige styremøte ble holdt hemmelig til møtet var over. Det er forkastelig at de holder tilbake dokumenter. Det er et viktig poeng å få innspill fra studen-

ikke er pliktig til å melde adresseendring til posten. Det holder å sette en godt synlig lapp på postkassen eller døren. Men det er en stor fordel for posten og seg selv om du melder flytting, ettersom post som er merket med gammel adresse vil bli videresendt til ny adresse én måned etter meldt flytting. Hvis du ikke innen den tid har meldt fra til alle venner og bekjente om din nye adresse, vil posten bli sendt i retur.

Hvis du ønsker å få posten ettersendt i mer en én måned, må du betale for det.

– At man må betale for å få ettersendt post i mer enn en måned, kommer blant annet av at vi bruker tid og penger på å ettersende eller eventuelt returnere posten, forklarer Gaustad. S

– Hovedproblemet er at styret ofte tenker som en bedrift, fokuset bør ligge på billigst mulig tjenester til studentene, mener Kristiansen. Han er bekymret for SiB som system og SiBs fremtid.

– Påstandene om formuesmotivert konserntankegang kjenner jeg meg ikke igjen i, styret har til min kunnskap ingen slike motiver, sier Kildal.

Kristiansen hevder at de har henvendt seg til SiB i saker som ut-

bygning, barnehager, sykefravær og investeringer, uten at deres innspill har blitt behandlet.

– Vi har knapt sett at de har jobbet med andre ting enn hva de har fått tildelt fra administrasjonen, hevder Kristiansen.

– Alle innspill som kommer fra NSUs arbeidsutvalg tar vi alvorlig.

Jeg anser kritikken som noe ufortjent. Vi oppsøker andre tillitsvalgte regelmessig for innspill, sier Kildal.

Han ønsker å presisere at det er styret selv som bestemmer hvilke saker de skal jobbe med, og at administrasjonen kun fremskaffer de nødvendige bakgrunnsdokumenter. S

ASYLSØKERE MISBRUKER ISFIT

– GRATIS TOMTER TIL SIB

Fem utenlandske representanter som fikk visum for å delta på den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) har misbrukt visumet sitt for å søke asyl i Norge.

– Dette er kjempetrist, sier leder Øystein Mørch til Under Dusken. Han vil likevel ikke begrense antall deltakere fra de aktuelle områdene.

Etter forslag fra Venstre gikk bystyret i juni inn for at Bergen kommune skulle feste bort tomter gratis til SiB, boligbyggelagene og private utleiere, melder BA. – Dette er et svært viktig tiltak for å få bygd flere studentboliger, sier Julie Andersland fra Venstre.

UiB på miljøskurk-liste Universitetet i Bergen står på returselskapets Renas’ liste over statlige miljøsvin. Selskapet hevder at universitetet sniker seg unna returordninger for elartikler.

Tekst: ROALD RAMSDAL roald@studvest.no

Markeds- og informasjonssjef Brage Rønningen i Renas anslår at Universitetet i Bergen årlig importerer elektroniske og elektriske produkter for et syvsifret beløp uten å

være med på returordninger.

Importører av elektriske og elektroniske produkter skal sørge for at produktene de har brakt inn i landet blir kassert på forsvarlig vis. Dette gjør de fleste innen bransjen ved å være med i Renas, som er importørenes eget returselskap.

SAFTIGE BØTER

Fredag ble seks importører av slike artikler ilagt saftige bøter fra Økokrim fordi de ikke har deltatt i kollektive ordninger, eller etablert

egne systemer for å sikre en forsvarlig håndtering av kasserte elartikler, ifølge Dagbladet.

Samtidig publiserte Dagbladet en liste over 24 offentlige miljøsyndere som heller ikke er med på ordningen. Universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim står alle på listen som er kontollert av Statens Forurensingstilsyn.

Elektroniske artikler, som for eksempel datamaskiner, inneholder helse- og miljøskadelige stoffer som PCB, kvikksølv, bly og brommerte

flammehemmere. Dersom disse stoffene ikke tas hånd om på en forsvarlig måte når produktene kasseres, kan de lekke ut i miljøet.

– Når UiB importerer slike produkter til eget bruk betaler de ikke miljøgebyr, de betaler heller ikke når de kasserer produktene. På den måten blir de gratispassasjerer i et system andre har bygd opp og betalt, mener Rønningen.

Sverre Spildo er trygg på at han ikke får Økokrim på døra.

– Jeg kan forsikre om at vi ikke lar slike produkter gå rett i søpla. Så vidt jeg vet har vi måter å håndtere dette på, sier han.

Spildo tror årsaken til at Universitetet har havnet på lista er at de anskaffer store mengder datamaskiner samt elektronisk utstyr til medisinsk fakultet og de naturvitenskaplige fagene. S

– IKKE RETT I SØPLA

Assisterende universitetsdirektør

Ble nektet SiBhybel på grunn av datteren Da KhiB-student Tom Stian Kosmo ville søke om SiB-bolig fikk han raskt avslag. Grunnen var den 1 år og 8 måneder gamle datteren Tuva.

Tekst: ROLV CHRISTIAN TOPDAHL rolv@studvest.no Foto:TROND SØRÅS trond@studvest.no

I vår kontaktet Tom Stian Kosmo Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) for å søke på bolig, men fikk raskt avslag da han nevnte den snart to år gamle datteren. Han fikk beskjed om et nytt reglement som forbød barn i ordinære SiB-leiligheter. SiB sa at studentene på Fantoft skulle studere og at det defor måtte være ro.

– På Fantoft foregår det en del festing, noe det uten tvil blir mer bråk av enn et barn som sovner klokken åtte om kvelden. Dessuten har ikke foreldre mulighet til å feste noe særlig selv. SiB sa rett ut at de ikke hadde noe tilbud til meg. Det er veldig frustrerende da jeg faller mellom to stoler, forklarer Kosmo oppgitt. Til daglig studerer han grafikk på Kunsthøgskolen i Bergen.

NATTLAND INGEN MULIGHET

Kosmo har samværsrett med datteren Tuva annenhver helg pluss to dager i uka. Siden han ikke har hoved- eller delt omsorgsansvar for barnet oppfyller han ikke kravet til familiebolig på Nattland, og ville derfor søke på en dublett på Fantoft slik at det ville være mulig for Tuva å bo der i samværsperiodene. Dette ble vanskeligere enn ventet for grafikkstudenten.

– Jeg hadde behov for en leilighet med to soverom og Fantoft var det eneste økonomisk forsvarlige alternativet. På det private leiemarkedet kommer jeg fort opp i en husleie på over 5.000 kroner i måneden, ellers må jeg langt utenfor sentrum, noe som ikke er aktuelt, forklarer Kosmo.

NEGATIVT Å HA BARN

Kosmo bor nå i en liten toroms-leilighet i sentrum, men har behov for større fasiliteter ettersom datteren vokser og etterhvert krever mer plass. Han ser seg nødt til å ta arbeid utenom studiene siden han overhodet ikke får støtte fra

Trygdeetaten.

– Istedet for å støtte opp om studenter med barn virker det som noe negativt i SiBs øyne. Det virket helt umulig for meg å få søke, sier Kosmo.

MISFORSTÅELSE

Fungerende boligdirektør i SiB, Hans Rohde, avviser at det er forbud mot barn på Fantoft eller SiBs boligmasse forøvrig, og kaller det hele en misforståelse.

– Vi anbefaler ikke studenter med barn å søke til Fantoft fordi det ikke er et egnet sted for barn å bo, men det er langt ifra forbudt med barn på besøk, forklarer Rohde.

Rohde presiserer at det er studenter med delt omsorgsansvar eller mer som ikke har mulighet til å søke på vanlige boliger, mens de med ordinær samværsrett stiller i samme gruppe som studenter uten barn.

Han oppfordrer Kosmo til å kontakte SiB for å få oppklart misforståelsen og beklager det hele på vegne av SiB. S

UØNSKET. Tom Stian Kosmo med datteren Tuva fikk ikke søke på bolig hos SiB. STUDENTER MED BARN I BERGEN En undersøkelse gjort ved Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen viser at 21 prosent av studentmassen har omsorg for barn etter endt utdanning.

Nattland studentby eies av SiB, og bare studenter med barn får bo der.

Studentene må ha hoved- eller delt omsorgsansvar for barnet.

Nattland studentby består av 147 leiligheter på 65 kvadratmeter hver som koster 3.990 kroner i måneden.

Kilde: SiB

5

N

NYHENDE 3. september 2003

KONGEN I BERGEN

UIS?

Mandag stod Kong Harald for den offisielle åpningen av det nye bygget for biologiske basalfag (BBbygget) bak sentralblokken ved Haukeland universitetsykehus. I tillegg til å stå for snorklippingen, fikk Kongen også omvisning på de nye og avanserte forskningslokalene i bygget.

Medisinstudentene fikk imidlertid ikke slippe til på åpningen av de nye lokalene deres.

Alt er klappet og klart for at Stavanger kan få norges femte universitet. – I dag blir ikke høyskoler behandlet på lik linje med universiteter, selv om vi er like gode sier rektor Ivar Langen ved høgskolen i stavanger til Under Dusken. UiOrektor Arild Underdal er imidlertid redd for at Universitetet i Stavanger bare blir et navn, uten mer forskningsmidler.

NEWS LACK OF CONFIDENCE

Sosialdemokratisk liste is considering a no-confidence motion against Eivind Kildal, who is chairman of the board of The Student Welfare Organization (SiB). The final inspiration to do this came after documents had been kept a secret until after their latest board meeting was over.

- If they don’t take communications with the students’ representatives seriously we have to take action against Kildal, says Jørgen K. Kristiansen, who is students’ representative in the university board. It’s disgusting that documents are withheld. A student’s point of view is important information when decisions are being made, Kildal says.

- As chairman of a board it’s important to be trusted, says Kildal.

I hope a dialogue will boost confidence. He thinks most of the students’ listed requirements are already honoured.

LIBRARY RENOVATION

STENGER DØRENE. Fakultetsbibliotekar Ane Landøy ser fram til å kunne flytte tilbake til et moderne fakultetsbibliotek om to år.

Biblioteket pusses opp 15. september stenger HF-biblioteket dørene.

Bygget skal totalrenoveres og biblioteket flytter til midlertidige lokaler i HFbygget på Sydnes.

– Bøkene blir tilgjengelige i åpne hyller, og det skal bli arbeidsplasser både med og uten pcer. Det blir også mulig å koble opp egne pcer, opplyser Landøy.

MODERNE LÆRINGSSENTER

Tekst: MARIANNE LUNDANES marianne@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

Ifølge fakultetsbibliotekar Ane Landøy blir det et annerledes bibliotek som etter planen åpner igjen sommeren 2005.

Etter ombyggingen skal bibliotekarene bruke mindre tid på å hente fram bøker og mer tid på aktiv veiledning overfor studenter.

– Bibliotektilbudet må tilpasses Kvalitetsreformen, som innebærer at studentene vil søke mer aktivt etter informasjon i forbindelse med opp-

gaveskriving, sier Landøy. Det nye universitetsbiblioteket skal også inneholde grupperom og pc-stuer til undervisning og kollokvier. Selve ombyggingen starter i månedsskiftet oktober-november, og er ifølge eiendomsdirektør Martha Skauge budsjettert til rundt 95 millioner kroner.

LESESALEN FORSVINNER

Når universitetsbiblioteket åpner igjen etter ombyggingen, vil det være uten lesesalsplasser i vanlig forstand. Dette faller i dårlig jord hos studentene.

– Jeg trives med å lese her, lesesalen er større og lysere enn borte på Sydnes, sier førstesemesterstudent Carl Philip Lund, som mener det generelt fins for få lesesalsplasser. Dette er eiendomsdirektør Martha Skauge ikke enig i.

– Studentene må benytte seg av leseplasser rundt om i andre bygg.

Det er for eksempel alltid ledige plasser på realfagsbygget, hevder Skauge.

I ombyggingsperioden fram til 2005 vil biblioteket holde til i HFbygget på Sydnes plass. S

Kritiserer kommunen for smutthull – Bergen Kommune må sørge for at det ikke finnes smutthull for folk som ønsker å omgå Husleieloven slik Sentrum Suitellene A/S gjør.

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

Dette mener Heikki Holmås (SV), stortingsrepresentant fra Bergen.

Studvest fortalte i forrige uke hvordan suiteller kan leie ut leilig6

heter til blant andre studenter uten å måtte forholde seg til Husleieloven.

Stortingsrepresent Holmås, som sitter i kommunalkomitéen, mener at Bergen Kommune bør gjøre mer for å hjelpe leietakere.

– Leietaker er alltid svakeste part i et leieforhold, og det vil alltid være utleiere som ønsker å utnytte dette, sier Holmås.

Han mener en utleier ikke kan gjemme seg bak at han driver hotell.

– Det er så enkelt: Driver man med utleie av boliger så skal

Husleieloven gjelde, fastslår Holmås.

MARKEDET REGULERER

Nils Arild Johnsen, byråd for miljø, byutvikling og tekniske tjenester, svarte 28. mars i år, at han ikke ser noen problemer med leilighetshotellene. «[Dette er] en legal virksomhet som forsyner markedet med et produkt som det er et-

terspørsel etter», skrev han da.

Holmås reagerer på svaret.

– Det er altfor slapt av kommunen å overlate dette til markedet.

Byråden sier til Studvest at de har fokus på smutthull i lovverket hele tiden.

– Men det er vanskelig å ha oversikt med den praksis som utøves ved leilighetshotellene. Vi er avhengige av tilbakemelding fra markedet for konkret å kunne gå inn og gjøre vurderinger og tiltak, sier Johnsen. S

The Faculty of Arts’ library will close on the fifteenth of this month. The building will go through a renovation process and the library will move to a temporary facility on Sydneshaugen.

At the reopening summer of 2005, users will meet a quite different library. -The shelving systems will be of the open kind, and here will be plenty of room to study as well as computers to use, says librarian Ane Landøy.

Estimated cost of the library renewal is 95 million NOK. REFUSED BECAUSE OF CHILD

When student Tom Stian Kosmo applied for a SiB-residence he was quickly turned down. The reason? His 20-month old daughter.

It was explained to him that children were not allowed in SiB’s ordinary facilities. SiB said that at Fantoft there was to be peace and quiet for students and there was no room for noisy children.

Kosmo mentions how frequent parties make far more noise than a child who falls asleep at eight PM. Since Kosmo doesn’t have full custody, he doesn’t qualify for a family apartment at Nattland.

- It seems to me that SiB takes a negative stand against children, Kosmo says.

ALEXANDER KEMP

K

KULTUR 3. september 2003

HVORFOR IKKE?

BRÄMHULT TIL BERGEN

Stuntprosjektet «Hvorfor ikke?» ble produsert på tre dager. Resultatet ble en installasjon med bilder, lyd og video på Galleri Fisk. Prosjektet beveger seg på grensen av fastsatte normer og uskrevne regler, og former en kommentar til menneskets frie vilje. Bildene konfronterer det som regnes som akseptert, men uten å provosere. De som står bak kaller seg «Fotograføsene» og består av Vanja Kvalheim Gunnarsen, Margit Åsarmoen og Birdy Heneide. Alle tre er nylig uteksaminert med Bachelor of Art i fotografi fra The Arts Institute of Bournemouth i England.

Oslo og Sverige har hatt den lenge, men nå har Brämhults ferskpressede juice funnet veien hit. Har du først fått smaken på ekte appelsinjuice som smaker som appelsin og bringebærdrikk som smaker bringebær, er det umulig å gå over til billigmerkene igjen. Den har kort holdbarhet og er dyr, javel. Men er du lur, så kjøper du en hel liter i stedet for en halv. Ulogisk nok koster en halv liter rundt 25 kroner, mens en hel liter koster omtrent 30. Foreløpig finner du Brämhult på Godt Brød, Meny og på 7-Eleven.

EKTE VARE. Moa Holmsten frå svenske Meldrum introduserte seg sjølv som Djevelen på metalfestivalen «Hole in the Sky» i helga.

Musikk frå Helvete Metal-djevelen Moa Holmsten i Meldrum blir inspirert av Dolly Parton.

– Kor mykje vil du vedde på om dei er ekte eller ikkje?

– Øh... Eg trur ikkje eg tek sjansen på å vedde... Øyvind Samnøy frå Hulen står vakt foran scenen, og det er eigentleg ikkje tvil om kva publikumarane er mest imponert over.

Svenske Meldrum rockar vilt med den groteske, intimiderande, og sjukt sexye Moa Holmsten på vokal.

Ei herleg blanding av Angelina Jolie, Fairuza Balk og Satan.

Finnegans for å samlast i ei einaste stor jettegryte. USF er jo eigentleg akkurat prikk lik Garage, berre mykje større, så skilnaden er vel ikkje så stor for dei fleste.

– Det er fleire band vi ville ha til festivalen som enkelt og greit ikkje ville spele på Garage, fortel Silje Wergeland i Festivalstyret.

– Satyricon og Gorgoroth har såpass med pyroeffekter at det rett og slett ikkje let seg gjennomføre på den intime scena der. I tillegg er det ikkje alle som set pris på den trange plassen.

Og det skjønar vi godt. Det er relativt stappfullt på Verftet. Sikkert nok folk til å fylle Garage både fire og fem gongar.

STINN BRAKKE Vi er på metal-festivalen «Hole in the Sky» på Verftet. Dei bergenske metal-skarene, komplementert med massevis av utanlandske fans, har migrert bort frå Garage, Hulen og

METALL! – I’ve come all the way from Holland, but I don’t smoke hash, øverhøyrer vi i det vi går forbi to grimme skapnadar med pusestem-

mer. Dei epitomiserer eigentleg det vi har inntrykk av når det gjeld, i alle fall det bergenske, metallfolket.

Dei ser kanskje skumle ut for enkelte, men dei er greie folk.

– Personleg ser eg på metal som ei vidareføring av rock ’n’ roll-«ungdomsopprøret», det har berre blitt meir ekstremt etterkvart som rocken vart meir og meir stoverein og så har det gått meir frå å vere et opprør mot foreldre, til å bli en livsstil, seier Ørjan Setvik, bassist i banda Frozen Cries og Syrach, og session bassist i Enchanting Darkness.

– Selv om låten «Heavy Metal: The Black and Silver til Blue Öyster Cult» ikkje vil bli putta i metallbåsen, er det mange som meiner det er denne låta frå 1981 som først definerte heavy metal.

Det handlar altså om høg, hard musikk i ei helvetes fart, ei fandenivoldsk haldning, og om piker, vin og sang, og eventuelt sex, drugs and

rock ‘n’ roll. Blandar du dette, raske rytmer, dystre akkordar, ei trong til opprør som er dratt til det ekstreme, så har du opphavet til metallen i Noreg i overgangen til 1990.

KARAOKE FROM HELL – Når eg kjem heim høyrer eg ofte på Dolly Parton for å få inspirasjon, avslører Moa i Meldrum.

På scena introduserte ho alle i bandet for å vere frå Helvete, og ho sjølv var Djevelen. Vi trudde ho då, men no er ikkje vi så sikre lenger.

Meldrum er særs nøgde med konserten, og er veldig overraska over det gode publikumet. På skrytelista si kan dei avsløre at dei har toura med Zach Wilde og Motörhead.

– Det høyres betre ut enn det var, skøyar trommis Fredrik Haake.

– Nei, det var betre enn det høyres ut, rettar bassist Frida Ståhl.

Men dei vert einige om at det i

det minste ser bra ut på papiret.

Dei fortel også at dei har tenkt seg på fisketur på fjorden i morgon, og at dei skal på karaokebar etter at dei har gått frå Verftet, og lurar på korleis den staden rett over vegen frå Bergen Gjestehus er. Vi nøler med å svare, men det viser seg at jo meir sleskt, jo betre er det.

– Eg høyrde at han fyren som ville vedde med meg gjekk opp til Fredrik, trommisen, og spurde om korleis det var å vere i skuggen av ein silikonballong, fortel HuleØyvind eit par dagar etter.

– Dei var visst ekte.

Det var det vi visste, det er visst mykje meir ekte ved Hole in the Sky enn det mange kanskje trur.

S

Tekst: BJØRN T. BØE/bjorn@studvest.no Foto: HENRIK O. JENSSEN/henrik@studvest.no

7

K

KULTUR 3. september 2003

IKKE AKKURAT DOP-PROPAGANDA

A-HA TIL UKA-03 I TRONDHEIM

Går du med planer om å lefle med narkotiske substanser bør du få med deg Darren Aronofskys «Requiem for a Dream» på Cinemateket USF neste onsdag. Mor og sønn styrter mot elendigheten, og du får være med. Filmen forteller deg alt du ikke vil vite og handle om livsflukt i sin ytterste konsekvens. Som en kuriositet kan det nevnes at mens vanlige filmer inneholder mellom 800 og 1000 klipp, slår «Requiem for a Dream» til med mer enn 2000. Så løp og se: Cinemateket USF onsdag 10. og fredag 12. september kl. 21.

– Vi måtte booke en mini-jet for å fly bandet fra Moskva til Trondheim for å få begivenheten i boks, sier en lettere begeistret UKE-sjef til Under Dusken. Kristian Wright har vært skuffa siden Snoop Dogg avlyste fordi han ikke visste at han skulle dit, men nu går altså alt så meget bedre. UKA startet planleggingen for ett år siden, men det var først i februar at de startet for alvor. Etter mye om og men har de nå endelig fått bekreftelsen de har jaktet på. Men hva det koster å få A-ha til UKA-03, sier han ingenting om.

Alternative arkitekter Det første du får beskjed om som elev ved Bergen Arkitektskole, er å tegne hva du forventer deg av studiet. Med en stubb kullstift.

Det er velkomstseremoni for nye elever på Bergen Arkitektskole (BAS). En pianist spiller, ikke etter noter, men etter et grafisk flytskjema. På de bakerste benkene sitter de fleste 5. klassingene med øynene halvt lukket og lever seg inn i musikken. Helt fremst sitter nykomlingene. De smiler litt nervøst, og skvetter til når noen voldsomme disharmonier smeller ut av pianoet.

PLING-PLONG? For utenforstående vil nok det studentene gjør den første tiden på BAS, fortone seg akkurat slik; litt

sånn pling-plong. Men læreplanen er godkjent på lik linje med det mer tekniske studiet i Trondheim, og det er langt fra bare kunstnerspirer som går her. Øystein Myklebust fra Ålesund har jobbet som snekker i fem år. Nå har han begynt på arkitektstudiet, sammen med blant andre en gravemaskinfører og en båtbygger. Det er ikke akkurat en klassisk akademikergjeng det er snakk om?

– Nei, og det er nettopp det som er så spennende. BAS skiller seg ut.

Det voldsomme fokuset på å utvikle en identitet, på å fremme kreativite-

ten, det var det som tiltrakk meg.

Det er et sprøtt univers man holder til i her. Når man begynner må man bare tørre å hoppe i det, det nytter ikke å holde igjen.

Han ser litt ut i luften, tenker seg om.

– Samtidig er det nok viktig å prøve å beholde minst ett av beina på jorda. I allefall deler av tiden.

på det kunstneriske og personlige ved arkitektutdannelsen. Emner som musikk, poesi og performance ligger inne på timeplanen. Hele det første året er satt av til å forme og utvikle den kommende arkitekten som person. Ingeniørfag er det lite av, men studentene bygger seg opp basiskunnskaper innen materialkunnskap og geologi.

BAS-ALTERNATIVET

FAKTA OG FILOSOFI

BAS ble stiftet i 1986, nesten hundre år etter at idéen om en arkitektskole i Bergen oppstod. Lenge hadde regjeringen sagt nei, men nye lover gjorde at man kunne starte opp som en privat høyskole. I 1990 fikk skolen full eksamensrett, og ble likestilt med arkitektutdanningene i Trondheim og Oslo. Siden den gang har 206 elever blitt uteksaminert.

BAS er kjent for sitt sterke fokus

Mens de nye studentene ønskes velkomne, viser de nylig uteksaminerte sin diplomutstilling i etasjen over.

Både sosiologi, kunst og kalde fakta møtes i Ellen Ingvild Flatøy sitt prosjekt. Det sprer seg utover et anselig område i andre etasje i den gamle kornsiloen ute i Sandviken. Store, forvirrende skulpturer med tråder stikkende ut overalt. Trafikkanalyser.

Filosofiske betraktninger omkring

hva som egentlig utgjør en by. En perm der elever i videregående har skrevet og tegnet hvordan de ønsker at byen deres skal se ut. Alt hører sammen.

– Jeg tok for meg Kristiansund, og prøvde å finne ut hvordan byen kunne revitaliseres og gi mer plass til mennesker. Sentrum er i stor grad overtatt av bilen, noe som er synd i en så flott by, sier Ellen Ingvild.

– For å få til noe slikt er man helt avhengige av å ha lokalbefolkningen med seg. Man må finne ut hva folk vil. Det er de man bygger for, det er de som må stå i sentrum for prosessen. Derfor begynte jeg prosjektet med folkemøter og besøk på skoler. Med dette i ryggen har jeg så utarbeidet mer konkrete forslag.

Som arkitekt nytter det ikke bare å komme utenfra med masse gode idéer.

Den særegne metoden på BAS har passet Ellen Ingvild fint.

– Vi lærer oss å finne og å bruke det verktøyet som til enhver tid passer best til jobben. Kunstaspektet er selvsagt veldig viktig, men likevel bare ett av verktøyene. Alle diplomutstillingene er veldig forskjellige, alle bruker ulike virkemidler. Skulle jeg gi ett råd til de nye studentene, måtte det bli å aldri slutte å søke.

Litt senere på dagen. De nye elevene har hatt sin første orientering med resten av klassen. Det er hårde bud. De skal straks ut til et lite sted i Øygarden og bo i telt sammen i to uker.

– Jeg vet ikke helt, sier en av de unge, håpefulle.

– Det høres litt ut som en blanding av rekrutten og 71˚ Nord.

Tekst: INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

S Foto: HENRIK O. JENSSEN henrik@studvest.no

ENDELIG FERDIG. Ellen Ingvild Flatøy har gitt nytt liv til Kristiansund i diplomoppgaven sin fra Bergen Arkitektskole.

Hun har ett råd til de nye arkitektstudentene, og det er å aldri slutte å søke.

8

K

KULTUR 3. september 2003

EKS-ELSKEREN TIL KVARTERET

DANSKEBÅTEN PÅ BERGENSBØLGEN

«Velvet Underground vs. Grandmaster Flash, Lydia Lunch vs. Madonna, Free Kitten vs. Le Tigre eller Chicks on Speed vs. Sonic Youth». Slik beskriver ASF bandet X-Lover som kommer til Kvarteret lørdag 6. september. Bandet ble opprinnelig startet av et kjærestepar og en venn og en venninne av dem. Men forhold tar som kjent slutt, og eks-kjæresteparet forsvant. To venninner ble rekruttert, og de tok navnet X-Lover. De vant fjorårets Zoom-konkurranse og turnerte med blant andre John Doe. ASF lover elektroclash, gitarstøy og fengende beats.

Tenker du bulgarske danseband, karaoke og harrykultur når du hører om danskebåten? Nå kan du se for deg bergensbølgen i stedet. Fjordline vil nemlig fjerne seg fra det vanlige danskebåtstempelet, skape seg et nytt image og nå en annen målgruppe enn tidligere.

Bergensband og dj´er vil derfor dominere lørdagsseilingen til Danmark utover høsten. Det betyr at du nå kan handle tax free til et soundtrack av blant andre Mikal Telle, Ephemera, Ralph Myerz, Furia, Bjørn Torske, Crash, Kaptein Kaliber, Ugress, Datarock og Gymbag.

UKAS STUDIEKAMERAT

Studvest lar deg bli bedre kjent med en av dine medstudenter

Når Thanushiga Rajah (22) ikke snurrer film på Filmklubben, sitter i telefonen på Opinion eller vasker klær på gamlehjem, studerer hun moderne bildekunst og fantaserer om å reise i tida.

• Akkurat nå:

– Akkurat nå har jeg litt reisefeber. Har pakka bagen og skal reise hjem til Moi. • Når jeg blir stor skal jeg bli:

– Jeg synes jeg er ganske stor nå. Stor nok.

Når jeg blir enda større har jeg selvfølgelig etablert meg veldig mye og hatt stor suksess i det jeg driver med. Jeg tror jeg kommer til å klare meg.

• Kampsak:

– Ja, bitterhet. Jeg er veldig motstander av bitterhet og stagnasjon. Jeg tror at når man begynner å stagnere, blir man bitter. Så gjør man livet surt for andre, og det er veldig irriterende og unødvendig.

• Jeg drømmer om:

– At jeg kunne puste under vann. Det er en drøm som jeg har hatt veldig lenge. Så en dokumentar der de pustet i noe som lignet fostervann. Det så ekkelt, men fascinerende ut.

ser. (etter å ha sett filmen Donnie Darko, journ. anm.) Jeg har ikke reist i tid ennå, men hvem vet. Jeg tror ikke man nødvendigvis trenger noen tidsmaskin. Jeg ser heller for meg at man går og går, og så bare forandrer omgivelsene seg.

• Liker minst:

– Dumme folk. Garantert. Altså folk som bare gjør én ting hele tiden og ikke innser at livet byr på utrolig mange valgmuligheter.

• Beste film:

– Jeg har sansen for filmer med mange tolkninger, filmer som må bearbeides etterpå, som gjør deg litt frustrert. Det er vanskelig å trekke fram en spesiell film... Jo, Alice in Wonderland, den er helt fantastisk. Det er så mange ting i den som kan sees på så mange forskjellige måter.

• Favorittperson:

• Beste barndomsminne:

• Han/hun burde få så hatten passer:

– Jeg brukte å gå i kjelleren med søskenbarnet mitt; der sto vaskemaskinen. Så sa jeg: «Den er levende, den kommer til å spise oss». Vi ble livredde og sprang opp. Men vi gjorde det om igjen og om igjen. Det er kanskje ikke mitt beste barndomsminne, men det gjorde ihvertfall inntrykk.

– Mari Maurstad. Hvordan hun liksom skal være så gøy og ungdommelig, det er så forferdelig. I en periode jeg likte å bruke sparkesykkel, så fikk jeg plutselig øye på Mari Maurstad.

Hun sparkesyklet nedover gata med kjønnshårfrisyren sin, mens to normale voksne mennesker gikk ved siden av. Den der «vill og crazy»-tingen blir bare helt feil. Hun har en ekkel utstråling, og etter å ha sett henne sparke i vei har jeg nesten mistet lysten på sparkesykling selv.

– Hadde du spurt for seks månder siden, hadde jeg svart Elisabeth Taylor. Nå i det siste har jeg ikke tenkt så mye på favorittpersoner. Men hvis jeg hadde fått litt tid på meg, skulle jeg selvfølgelig funnet en forfatter som kan kjempemye om tidsreiser.

• Yndlingsfarge:

– Lyseblå, i det hele tatt forskjellige toner i blå. Det har litt helsemessige årsaker, fargens beroligende effekt. Jeg sover alltid i blått sengetøy.

• Drømmemannen:

– Han skal selvfølgelig være økonomisk trygg.

Han skal være veldig selvsikker. Han skal ha visjoner. Han skal være pen, men ikke så pen at det er avskyelig. Han kan godt være spennende. Det viktigste er at han har penger, men hvis han i tillegg er spennende, kan man kalle det en fin bonus.

• Noen kloke ord til mine medstudenter:

• Mine hobbyer:

– Jeg ser mye film. Derav filmklubben. Jeg sitter i styret og er maskinist. Ellers har jeg akkurat fått meg en ny tredagerslidenskap; tidsrei-

blir ofte gjennomskua, men det er gøy allikevel.

• Liker best:

– Å ta buss og høre på musikk. Eller enda bedre, å lure noen. Jeg er ikke så god til det, og

– Ja, de må jo gjøre sitt ytterste for å tilpasse seg. Så må de selvfølgelig gå på Filmklubben, og ikke minst på Cinemateket. Det er veldig koselig, og alle kan komme å spørre oss om hva som helst, når som helst.

S

Tekst: BENTE VATN/bente@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT/mathias@studvest.no

9

Mos en venn

- Klask! Folk faller i bakken som fluer. Tiden har kommet for å kvitte seg med frustrasjoner over tapte vekttall og enorme studielån.

PÅ MATTA. Tommy Lie viser hva han er god for. Og Frøydis Morken går boms i bakken.

10

45 studenter står klare til dyst.

– Uchi-hachiji-dachi!

Higashi, en av verdens ledende karateutøvere, roper ut kommandoer på japansk.

Elevene hans beveger seg relativt synkront.

Uttrykkene ser ut til å sitte. Alle vet at «hajime» betyr «begynn». Uttalen derimot, er det verre med.

– Japansk er vanskelig, det blir mest mumling. Jeg sier det sånn jeg tror det skal være og håper på det beste, sier en av elevene.

Men Higashi virker fornøyd.

– Nordmenn har god japansk uttale, sier han.

Skryt fra mesteren. Ikke verst.

begynne. Noen er tiltrukket av Østens mystikk og meditasjon, mens andre vil ha god mosjon eller konkurranse, forteller han.

Og konkurrere er det store muligheter for å gjøre. Vil du være med i VM, da drar du til VM. Så enkelt er det. Uansett hvor god du er.

LITE PENGER I KARATE – VM arrangeres hvert tredje år, og alle kan melde seg på. Det konkurreres i ulike klasser, sier Stian.

Men ikke vent deg sponsormidler fra Norges Idrettsforbund eller Olympiatoppen.

kaliber måtte altså ha sivil jobb for å få til salt i risen.

BUKKE, NIKKE, NEIE Aretha Franklin har sunget om det: Respekt.

Karateutøvere gir begrepet en ny dimensjon.

Uansett hva du gjør, skal du vise respekt. Det kan for eksempel gjøres ved å bukke.

Deltagerne har god oppdragelse, for det bukkes over en lav sko. De bukker før de starter, når de er ferdige, og før de går ut av salen.

Til og med de som bare står og ser på bukker før de går ut for å trekke frisk luft.

opp alle muskler etter en lang dag på lesesalen, sier Ragnhild Hustvedt (28).

– Man må være 100 prosent konsentrert og til stede i det man gjør, og det gir god mentalhygiene.

Frøydis har trent karate i fire år og er fortsatt entusiastisk. Og glad i klubben sin. Faktisk så glad at det var en medvirkende årsak til at hun ble værende selv om hun ble tilbudt jobb utenfor Bergen.

– Miljøet her er veldig sosialt og inkluderende. Folk driver med veldig mye forskjellig.

Noen jobber, andre studerer psykologi, medisin eller går på mat.nat. Og så finnes det selvsagt noen som tar japansk.

MESTEREN

KARATEKOLLEKTIVET

Det er karatesommerleir på Studentsenteret.

Sensei Shane Y. Higashi fra Canada skal trene gjengen to økter hver dag i fire dager. Han er en slugger i karatesammenheng og har mer enn svart belte. Han har 8. dan.

I karate er det slik at etter man har fått det sorte beltet går graderingene etter dan, der 10. dan er best. Det er det bare hovedtreneren i Japan som har. Higashi kan sine ting, og nå skal han forsøke å lære det bort til nordmenn som ikke akkurat er fostret opp på sushi og sake.

Deltagerne ser ut til å gjøre det de blir bedt om, mens Higashi går rundt og kontrollerer om det er bra nok.

– Han terper på tekniske detaljer. Det er lett å slurve og å glemme, men nå blir hukommelsen frisket opp. Jeg tror han stort sett er fornøyd, men av og til sender han meg noen blikk som kan tyde på annet, sier Rune Ingebrigtsen med et lurt smil om munnen.

Etter kort tid på karateleir skjønner vi at karate er mer enn bare karate. UKK er som en stor lykkelig familie.

Karatekollektivet har eksistert i over et år.

– Litt utskiftning av folk har det vært. Men alle nye som har flyttet inn har kommet fra miljøet. Mette fikk vi tak i via mailinglisten, mens Michael ble spurt i dusjen, flirer Åsmund Johansen (25) som har bodd der siden opprettelsen.

– Det er et genialt konsept. Vi har felles draktvask. Og motto: Mest mulig sunn mat på kortest mulig tid, sier Michael, sistemann i huset.

– Pondusabonnementet vårt blir faktisk sendt til adressen Karatekollektivet, sier Mette, før hun legger til at de selvfølgelig har alle Karate Kid filmene på video.

– Vi avslører en del dårlig karateteknikk på film, sier hun.

Under leiren bor også Andy Kovacs (29) fra Canada hos dem. Han er en av de tilreisende som har kommet for å delta. Leiren består nemlig ikke bare av UKK’ere.

– Vi har deltagere fra Skottland, Canada, Japan, Bodø og Oslo. Gøy at folk kommer langveis fra, sier Frøydis.

– Jeg har vært fulltidskaratestudent i Japan i tre år. Nå er jeg på vei tilbake til Canada, og Norge er gøy å få med seg på veien hjem, forteller Andy, mens han tøyer ut etter første økt. Han hørte om leiren da hovedtrener Rune var på besøk i Japan.

INSPIRERENDE Rune er hovedtrener i Universitetets Karateklubb (UKK), og var med å starte klubben i 1972. Nå står han småsyk på sidelinjen og følger med på elevene. De gjør sitt beste for å henge med.

– Det er veldig inspirerende å ha Higashi her. Han er jo eksepsjonelt god, og i tillegg til selve treningene tar han opp filosofien og historien i karate, sier Mette Borgen (22).

Higashi selv syns det er hyggelig å være her. Det er åttende gangen han er i Bergen.

Om deltagerne har han bare godt å si.

– De er teknisk sterke og har fin fremgang.

Og så merker jeg godt at de er universitetsstudenter. De er vant til å høre etter og lærer fortere, sier han.

STERKT SAMHOLD

VM? JA, TAKK! Karaten som bedrives på Studentsenteret denne dagen bærer ikke akkurat preg av macho mannekultur. Stian Heimtun (23), kasserer i klubben, står på sidelinjen og betrakter de andre.

– Hvor aggressivt kan det bli? Det er universitetsstudenter vi har med å gjøre, ler han.

Rundt 80 studenter trener aktivt i UKK, omkring halvparten av disse er jenter. Men 80 er ikke nok, klubben vil veldig gjerne ha flere medlemmer.

– Det hadde vært supert å få karate opp av den bølgedalen det har vært i de siste årene.

Vi har gått aktivt inn for å få flere medlemmer, med mye blesting i forbindelse med semesterstart. Vanligvis begynner det mellom 20 og 30 nye hver høst, men noen av disse faller jo fra, sier Michael Storebø (22).

– Folk har veldig forskjellige grunner for å

KARATESLUGGEREN. Sensei Shane Y. Higashi har 8. dan. Det betyr at han er veldig flink i karate. Øverste bilde: Ane Engelsen gir Mette Borgen en omgang av det hyggeligere slaget.

– Utøveren må betale alle utgifter selv.

Prisen kan komme opp i 30.000 kroner, avhengig av hvor mesterskapet arrangeres, forteller han. Det virker i det hele tatt ikke som om det er mye penger i karate. Higashi ler høyt når han blir spurt om man blir rik av å være karateguru.

– Jeg lever av pensjonen min. Det er ikke mye penger i å være instruktør. Det er først etter at jeg pensjonerte meg at jeg har drevet med karate på heltid, sier han.

Før han pensjonerte seg, og viet livet sitt til karaten, jobbet han som prosjektleder innenfor arkitektur. Selv en mann av Higashis

Men til tross for dette er visst ikke norske karateutøvere spesielt høflige.

– Vi tar nok litt lettere på formalitetene enn de gjør i Japan, men vi prøver å skjerpe oss, sier Frøydis Morken (27) leder i UKK. Før hver trening under leiren henger de opp et bilde av stilartens grunnlegger.

For å vise sin respekt.

At utøverne er stolte av sporten sin er ikke vanskelig å merke. De formelig bobler over av entusiasme og sprer gjerne det glade budskap.

– Karate er veldig allsidig trening.

Dessuten er det perfekt i eksamensperioden.

Det er godt å tenke på noe annet og få løst

Alle Studvest snakker med kommenterer det gode sosiale miljøet. Torsdagspils, hytteturer, fester og film- og spillkvelder. Og sommerleir.

– Vi har sosiale arrangementer hver kveld.

Etter siste økt i dag bærer det rett til Krutthuset for ost og vin, sier Frøydis.

Karateutøverne er gode venner. Men ganske mange er også mer enn bare gode venner.

Gymsalen på studentsenteret fungerer tydeligvis godt som sjekkearena, for romantikken blomstrer mellom de slitte veggene.

– På treningen her er det vel seks par.

Michael teller opp.

– Og litt i gjære.

Mer vil han ikke si. Hva som gjør at folk, bokstavelig talt, faller som fluer for hverandre på det grønne sportsdekket er det ingen som har svar på. Ulike teorier om kroppskontakt, tillit og generelt god tone verserer, men gåten er fortsatt uløst. De varme følelsene fører også med seg noen intriger. Men akkurat det er det ingen som vil snakke om før de går i dusjen, betydelig lettere til sinns nå enn tidligere.

S Tekst:SILJE RØRTVEIT MUNDAL/silje@studvest.no Foto: ERIK REITAN/erik@studvest.no

11

K

KULTURVEKE

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

i

H

FREDAG TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Feita FM 18.00 Monitor 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

3. september 2003

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk

halvtime 14.00 15.30

Brunsj Akademia

KULTURVEKE GRAFFITIVEGGEN MØTER/DIVERSE

Bergen kunsthall.

BY:LARM VORSPIEL MED BOURBON FLAME OG GISLI

FILM

Hulen, torsdag 04.09.

OPPVISNING I KENDO, IAIDO OG JODO Steinerskolen ved Storetveit, onsdag 03.09 kl. 19.

Arr.: Bergen Kendoklubb.

Å LESE BIBELEN I VÅR TID Temamøte med Sunniva Gylver og Elisabeth Tveito, speilsalen på Kvarteret, onsdag 03.09 kl.

1930.

Arr.: Bergen Kristelige Studentforbund.

MEDISINERREVY Ricks, søndag 07.09 kl. 18 og kl. 21.

Arr.: Medisinstudentenes humanitæraksjon.

JUST LOVE ME Postfeministisk kunst fra 1900-tallet, Bergen kunstmuseum, 22.08-26.10.

Garage, fredag 05.09.

Atterås ortopediske institutt 18.08-30.09, Ajla Steinvåg, hovedfag i keramikk, KHIB.

MAMBO KURT

NAPOLEONS NYE KLÆR

FOTOGRAFIER OG FIRE MY FLAN

HOME GROAN

INSTALLASJON

Hordaland Kunstsenter, fram til 07.09.

KJØKKENTEKSTILER OG CAFFE LATTE-KOPPER Unge kunsthåndverkere stiller ut for salg i kafeen på HKS hele høsten.

MUSIKK

Garage, onsdag 03.09.

KUNST IRON MAIDEN - LYTTEPARTY Garage, torsdag 04.09.

THE BAMBOO KIDS (US)

SKULPTURELL KERAMIKK OG OLJEMALERIER

SAYBIA

LYSTEIKNING Foto: Erik Reitan

12

Teglverket på Kvarteret, fredag 05.09 kl. 2330.

Arr.: ASF.

Studentsenteret, torsdag 04.09 kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

JIT Studentsenteret, mandag 08.09 kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

X-LOVER Teglverket på Kvarteret, lørdag 06.09 kl. 2230.

Arr.: ASF.

STÅOPPJAZZ M/ ARVE HENRIKSEN SOLO

GHOST DOG: THE WAY OF THE SAMURAI USF, onsdag 03.09, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

ONDT BLOD I VESTEN USF, onsdag 03.09, kl. 2115.

Arr.: Cinemateket.

STUDENTKRO Hulen, lørdag 06.09.

FILMSKAPERE PÅ VEI

STEREOFISH

USF, torsdag 04.09 kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

Garage, lørdag 06.09.

Fotograføsene på Galleri Fisk, fredag 29.08 07.09, lørdag/søndag kl. 12-18.

Birthe Schytte og Julian Vargas, salgsutstilling i Stjernesalen og Pubne på Kvarteret, 01.09 - 01.10.

Hulen, fredag 05.09.

Storelosjen på Kvarteret, lørdag 06.09 kl. 2230.

Arr.: ASF.

VUE (US)

HVORFOR IKKE?

BEFORE STONEWALL Kvarteret, onsdag 03.09 kl. 19.

Arr.: UgleZ.

ÅPENT HUS Raftohuset - menneskerettighetenes hus, onsdag 03.09 kl. 18-22.

Arr.: Fredskorpset.

EMMERHOFF & THE MELANCHOLY BABIES

Garage, torsdag 04.09.

JAM Garage, søndag 07.09.

Røkeriet USF, torsdag 04.09.

ASKIL HOLM Teglverket på Kvarteret, torsdag 04.09 kl. 22.

Arr.: RF.

KLUBB MEDHUM: KAPTEIN KALIBER STORBAND, GROAN ALONE (MARTIN HAGFORS), DJ NESTA SEMESTA Teglverket på Kvarteret, tirsdag 09.09 kl. 2230.

Arr.: Medisinstudentenes humanitæraksjon.

DR. STRANGELOVE USF, fredag 05.09 og søndag 07.09 kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

NIGHT ON EARTH USF, fredag 05.09 og søndag 07.09 kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

Jippi! Et norsk band som hverken spiller rusten garagerock, synthpop eller elektronika.

Her er et band som faktisk greier å lage fengende 70-talls pop, uten at det låter det minste påtatt. Vedder buksa mi på at det svinger i rockefoten din når du hører denne. Men den er dessverre ganske så vrien å danse til...

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

Møt hybelrush med ny boligpolitikk Antall studenter i Bergen øker, og mange sliter med å skaffe seg et sted å bo.

Hybelrushet må møtes med en ny boligpolitikk. Hovedproblemet er en mangel på rimelige utleieboliger til studenter og unge i sentrum og sentrumsnære områder, og da må vi sørge for å få bygd flere boliger og å

UKAS LÅT

Petiko - «Red Coat» (Kaptein Kaliber Worldwide)

Mike Langlie - «Twink» (Acidsoxx Musicks)

Endelig et helt album viet det fantastiske instrumentet «lekepiano». Her trylles frem den ene himmelske melodien etter den andre, så du blir fristet til å ta en svingom med svigermor. Med over 20 slike sanger, samt et cover spekket med søte, rosa tegninger, kan denne platen fort føre til spontan bamseklemming av tilfeldig forbipasserende. Makan til koselig pling-plong skal man lete lenge etter.

LESARBREV

PRESENTERER:

utnytte bygninger som står tomme til boligformål. Boligbygging er en hovedsak for Bergen Venstre i lokalvalget.

For å få bygget flere boliger vil Venstre at kommunen skal stille tomter rimelig til disposisjon for private utviklere og boligbyggelag som prioriterer bygging av rimelige eie-

Studentar, engasjer dykk!

og utleieboliger for unge. Det er også viktig at Bergen kommune legger til rette for at Studentsamskipnaden kan bygge flere studentboliger ved å gi dem tilgang tomter for en symbolsk sum på kr. 1.

Dersom Venstre får det som vi vil, blir det ikke mange tomme hus igjen i Bergen. Det er uakseptabelt at bygninger som kan benyttes til boligformål står tomme, og derfor vil Venstre at kommunen må kunne ekspropriere slike eiendommer for å sørge for at de tas i bruk.

Kommunen må da selge disse videre under forutsetning av at de tas i bruk til boligformål.

I dag brukes en rekke brann- og rivningstomter til parkeringsplasser og mange hus står tomme. Dette er en meningsløs arealutnyttelse.

Venstre vil bygge boliger på disse tomtene. Det er ikke hensiktsmessig å ha industri og containerhavn på noen av de beste områdene i Bergen sentrum. Derfor vil Venstre minimere containerhavnen, eventuelt flytte den ut av sentrum, slik at det kan bygges boliger på store deler av det

Rune Hjalmar Espeland skriv på kronikkplass i Studvest førre veke om studentdemokratiet i Uganda, der studentane verkeleg legg sjela ned i val og valkamp, og engasjerer seg i valet av studentpolitikarar. Espeland etterlyser kandidatar som markerer seg klårt for kva dei meiner, og som profilerer seg i førekant av valet. Frå denne hausten av er reglane for val til studentrådet endra. Kanskje ser me dei konservative sin fyrstekandidat spele tromme og gaule ut bodskapen sin frå ei bruskasse på Muséplass i oktober? Studentrådet er det høgste studentorganet ved universitetet, og uttalar seg til media, politikarar og universitetsleiinga på vegne av studentane i Bergen i alle saker som vedkjem studentane og universitetet. Studentrådet vert vald kvar haust, og valet går føre seg som listeval. Ved førre val stilte 5 ulike lister (boligaksjonen, samarbeidslista, sosialdemokratisk liste,

utfylte området i Dokken. Vi vil også ha byfornyelse i Damsgårdssundet med boligbygging.

Bergen må ikke få et boligmarked som er like presset som det har vært i Oslo de siste årene. For å unngå det trengs det en ny boligpolitikk i Bergen. En stemme på Venstre er en stemme på flere boliger.

JULIE ANDERSLAND VENSTRES 2. KANDIDAT TIL BYSTYRET

uavhengig kulturfront og sv-lista) til val på tilsaman 23 lister med ulike toppkandidatar. Av desse fekk boligaksjonen reint fleirtal med 9 av 17 representantar. Tidlegare har kvart fakultet vore valkrins til studentrådet. Det vil seie at ein på kvart fakultet har funne ulike lister frå kvar fraksjon. I vår vart ordninga med fakultetsvise val omgjort, slik at heile universitetet no er vorten ein valkrins. For å tryggje representasjon frå alle fakulteta i studentrådet vil alle studentutvala få høve til å velje ein representant kvar, som vil få røysterett i studentrådet. Ved årets studentrådsval 22. og 23. oktober, vil ein ikkje lenger velje fakultetsvis. Kvar liste vil ha ein listetopp, uavhengig av fakultet. Denne omlegginga håpar me skal gjere at studentane lettare ser kven dei skal røyste på, og kva dei ulike representantane vil gjere om du vel å gje dei røysta di. Ein kvar student kan danne ei liste. Lista treng 7 namn og dei lyt tilsaman ha røysteretten si ved minst 4 ulike fakultet (kva fakultet du har røysterett ved finn du på semesterkortet). Dette gjer at dei tradisjonelle fakultetslistene ikkje lenger vil kunne stille til val, i alle fall ikkje utan representasjon frå fleire ulike fakultet. Elles kan ein kvar politisk eller upolitisk fraksjon stille til val.

Kanskje har du ei sak du vil kjempe for det neste året? Fristen for å levere inn lister er 25. september.

KJERSTI MOE MEDLEM I STUDENTANE SITT VALSTYRE 2003

STUDVEST STUDVEST SØKJER FOTOGRAFAR – Vi søkjer fotografar med ambisjonar og arbeidslyst, og som gjer ne har ein del erfaring frå før.

– Du får erfaring i å jobbe kreativt med fotojournalistikk, i ein av landets beste studentavis-redaksjonar, og får jobbe med profesjo nelt digitalt utstyr.

Stikk innom og snakk med oss på Studentsenteret.

Du kan også ringe 55 54 51 48, eller send ein e-post til foto@studvest.no.

14

APROPOS

S

Cyclo Sykkelen må være den absolutt mest ambivalente tingesten i studentenes hverdag. På den ene siden er den en fast følgesvenn som kan få en fra A til B uten å kny og fullstendig gratis (en nødvendighet om man er uheldig nok til å bo i byens ytre periferi, som for eksempel Danmarksplass). På den annen side er det ingen ting som er så lukrativt å stjele for alt fra narkomane til yrkeskriminelle, som nettopp denne jernhesten. Samme hvor mye du investerer i hengelåser og CIA-godkjente sikkerhetsløsninger, kan du være sikker på at tyvene får pirket ut refleksene, spilene og setestangen før du kan få sagt «Falkens Sykkelregister».

Som en ulykkelig innbygger i et av byens mest belastede strøk, gikk jeg til innkjøp av den største og mest uhyggelige kjettingen jeg kunne finne, med en kilotung hengelås som prikken over i’en. Jeg tenkte at med bosted midt mellom yrkesskolen og kunstskolen ville et sekunds uaktsomhet kunne koste meg dyrt. Om den ikke ble stjålet av guttene fra «tjall og metall», ville sikkert kunstskolestudinene abstrahere den til det ugjenkjennelige.

Selvfølgelig var det noen som kom seg unna med mesteparten av sykkelen likevel, men låsen fikk jeg i det minste beholde.

Tyvene plukket bare bort alt som ikke var lenket fast til bygningen.

En annen ting med sykkel er at det er bare så altfor lett å ta livet av seg med den.

Selvmordskandidater burde la pillene og tauet ligge; bare sett ut i rushtrafikken med en apachesykkel og skrotten din er plutselig ikke verdt stort. Etter at jeg hadde kjøpt meg en ny sykkel (den gamle ble som sagt fjernet i intervaller), presterte jeg å sette forhjulet fast mellom to brostein, for så å suse ut i periferien og lande nesegrus foran en veiarbeider til spredte utrop av «Ka i hælsiken!» fra forbipasserende.

Min bønn til sykkelprodusenter er derfor ikke særlig krevende: en sykkel fullstendig uten bevegelige deler som kan fjernes, og som ved hjelp av et gyroskop alltid holder føreren trygt plantet bak styret. Og ja, og så må den helst tåle å bli sveiset fast til sykkelstativene når man forlater den for å gå i butikken.

Kryssord

På tur med Terje Terje har ein hektisk periode foran seg fram til kommunevalet.

– Å, er det dykk, seier han i det han ser oss lunte nedover mot bryggekanten. Vi spør om kvifor han sitt her og fiskar etter krabbe med blåskjell i staden for å jobbe med kampanjen, og han berre fnys.

– Eg har no vitterleg tilsette som gjer slikt for meg. Det passar seg ikkje for ein ordførar å sitte bak eit skrivebord heile dagen. Nei, det er her eg høyrer heime. Han tek eit magadrag med frisk luft og fiskeslostank.

– Nei, det er her eg høyrer heime, blandt bølgjebrus og blå himmel. Ingen får forstyrra meg her.

Brått dukkar eit skabbete anlet opp or vatnet. Det har symjebriller på og ein snorkel i munnen, men vi kjenner att Martin kvar som helst.

– Ka i slofarsjken gjør dåkker her? bryt han ut i det han heiser seg opp på bryggja.

– Drit no i det, du skremmar krabbane! kjeftar Terje, og hoppar og trampar det han er god for i eitrande sinne.

– Men æ trudd no berre at dåkker ville

Sex i kvardagen: Leikestove har no etter mange oppmodingar frå lesarane oppretta ei spalte for seksualopplysing. Vi vil her bringe deg, kjære lesar, nyttige tips og lærdom om dette som så mange er opptekne av. Dette er henta frå boka: «Alt du alltid har ønsket å vite om sex (men ikke våget å spørre om), med samleiestillinger i detaljerte fotos.», Ja-Forlaget 1969.

I DAG:

TRANSVESTITTER Hva med de nye trekk i mannfolkklær og hårmoter? Er alle som følger denne mote transvestitter?

Nei. Moter og kulturelle mønster er ikke i seg selv bestemmende for emosjonelle problemer. Når langt hår og kinnskjegg er sosialt ak-

stikk tel dem derran kåerreffan no. Dit ska no ihvertfall æ. Dåkker kan sitt på med mæ om dåkker vil.

Vi takkar nei, og Martin hoppar i bilen, søkkjande våt, og forsvinn oppover Søvikåsen i ein fælsleg fart.

– Endeleg forsvann han, mumlar Terje.

Han har vore som ein klegg heilt sidan... ja, de veit.

Den sure maska vert brått vaska bort av eit lurt lite glis. Vi spør kva han smilar for.

– Å, ingen ting, svarar han, og humrar for seg sjølve.

Men vi kjenner Terje, det varar ikkje så lenge før han vert sprekkferdig om han skal halda noko løynd.

– Det er berre det at... Det der KrF-greiene? Det var meg, i forkledning. Eg visste at Martin ville forsvinne. He-he. Er eg ikkje lur?

Vi vert litt paffe, og rekk ikkje å svare.

– Vel, drit i det. Eg tenkte meg ned for å, eh, inspisere Lysekloster Skule. Vil det henge med?

Vi takkar nei, og Terje forlet oss. Han dansar nedover vegen medan han syng Karius og Baktus-songen. Han har berre dansa rundt tjue meter før han på ein måte sig litt saman, og vi tykkjer vi høyrde han sukka tungt. Det er nemleg ingen som syng andrestemma for han no som Martin er borte.

septabelt som maskulint utseende - hvilket det er i dag - så må transvestitter se seg om etter andre saker enn langt hår for å få noen glede.

Hvis enhver mann i vårt samfunn gikk rundt i skinnende silkeskjorter og denslags, var ikke transvestittene interessert i slike klær.

Mannlige transvestitter interesserer seg ikke for en feminin mannsmote - like lite som kvinnelige transvestitter interesserer seg for det. Mannlige transvestitter søker symboler på femininitet, og her strekker ikke etterligninger til. Det er den virkelige tingen som trekker. En mannlig transvestitt må ha en ekte damebluse - en feminin herreskjorte er ikke nok. Det andre viktige momentet er smaken av det forbudte. En stor del av nytelsen ved å utkle seg i det annet kjønns klær kommer fra den «hemmelige nytelsen» ved å vite at det å iføre seg disse er å gjøre opprør mot samfunnets regler.

Neste veke: Endå meir mannleg homoseksualitet.

Vassrett: 1: Klovne-bustad (baklengs) 2: Spise (baklengs) 3: Stilig 4: Ikkje av 5: Ikkje ute 6: Lettare narkotikum som gjev dårleg husk 7: Norsk hovudstad (baklengs) Loddrett løysingsnamn: 1: Ein snill politimann Send rett svar til: Leikestove Parkveien 1 5007 Bergen Løysinga på kryssordet i førre nummer var MARTIN, og ikkje WERNER slik som Werner ... føreslo. Men han var einaste innsendar og kunne ha fått Studvest-effekter i posten, dersom han hadde skrive opp adressa si.

IRONIEN ÅT SKJEBNEN?

Det er så artig med språk, melder Marie over telefonen. Visste de at Israel sin president Ariel Sharon har eit etternamn som har samme boksavrota, sh-r-n, som det arabiske adjektivet for ondskap, Sharan. Denne rota har på arabisk inkorpurert ideen om absolutt ondskap, og alle ord som er onde av idé stammer frå denne rota.

DAGENS DILEMMA

Leikestove spør og politikarane svarar.

Ei ung jente på 16 år er svært forelsket i deg.

En kveld kommer hun inn på rommet ditt og gjør tydelige tilnærmelser. Hva gjør du?

Terje søviknes (FRP): Ånei! Den der lurer du meg ikke på igjen! Ingen treng vite det, sa jeg, og et halvt år etter var jeg på tjue forsider. Jeg har sluttet med rips og gått over til solbrune svisker i syden...

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206