Studvest 2003 23

STUDVEST ONSDAG 8. OKTOBER 2003 - NR. 23 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 41

Sex i kvardagen.

Denne veka: Kvinneleg orgasme

8000 for privatisteksamen?

Inga rekrutteringssvikt

Universitetsstyret skal behandle forslag om å kreve inntil 8.000 kroner årleg i eksamensgebyr av privatistar. Studentar ved Folkeuniversitetet fortviler rundt uvissa.

Den såkalla Kvalitetsreforma krev meir innsats frå studentane. Det har likevel ikkje gått ut over rekrutteringa til studentorganisasjonane.

SIDE 7

SIDE 4

Sølvstruper

Sirenene song seg inn til andreplass og sølv i kor-nm denne helga.

Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM

SIDE 2

Eit ikkjetema

Hulen-bråket held fram Krangelen rundt Death in June-konserten på Hulen i november når stadig nye høgder.

Bergen Antifascistisk Aksjon (AFA) lovar bråk og kallar konserten eit «nazistisk propagandashow». Hulen-sjef Jo Rasmussen (t.v) er lei av måten Geir Mjaavatn (NSU) og andre kritiserer Death in June-konserten på.

SIDE 8

Til helga set Immaturus opp «4.48: Psykose», eit stykke som viser oss innsida av ei suicidal sjel.

SIDE 9, 10 OG 11

2

SIDE 2 8. oktober 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Camilla Krogli Hansen

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Eirik Meling Magnus Odéen Ingrid Sælensminde Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl Marie Palm Vemund Jensen Kristoffer Stabrun

John Myraunet Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt Gry Asp Solstad Bente Vatn Walter N. Wehus

Silje Rørtveit Mundal Jørgen Eide Kristin Marie Berstad Anja Haukeland Eirin Eikefjord Ragnhild K. Ultveit-Moe Magnus M. Rognhaug Mona Sæther Evensen FOTOGRAFAR: Mathias Danbolt Mari Sundsbø

Trond Sørås Håkon Eikesdal Ingrid Wik Per Christian Solheim Erlend Fernandez Magnus Vollset Marte Vike Arnesen

Torill Henningsen

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Tanja K. Haaland Trude H. Tenold

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

FOTOSATS: Grafisk Forum TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

NM-sølv til Sirenene

BLOMSTERPIKER. Single sirener skal ha blomst på venstre side, mens sangfugler med kjæreste skal ha blomst på høyre. Her er det Johanne Kobberstad og Torill Elisabeth Lid som retter på blomstene og håret.

Jubelen sto i taket da Sirenene, UiBs offisielle studinekor, tok sølv i NM i korsang lørdag.

egen, i hvert fall nå når det fortsatt er noen timer igjen.

Tekst: SILJE KJELLEVOLD siljek@studvest.no Foto: MAGNUS VOLLSET magnusv@studvest.no

SMINKE OG DOBESØK

– Om syv minutter er det vår tur.

Tretti smånervøse og oppspilte studiner tripper rundt i gangen bak Grieghallens hovedscene. Det er snart tid for dagens høydepunkt, landsfinale «dame klasse A».

TIPPEKUPONG

– Tippekupong, tippekupong, synger studinene med sterk innlevelse i ulike tonearter. Stemmene blir lysere og lysere, før enkelte ikke kan dy seg og spruter ut i latter.

Bak nedduggede vinduer i en trang studentleilighet er Sirenene samlet til lørdagens første øvelse.

2

Dirigent Gro Espedal står midt i stua og fører an i alt fra nynning og ansiktmassasje, til bøy og tøy og risting på puppene. Klokka er ennå ikke ti og noen morgentrøtte fjes skimtes. De fleste ser derimot ut til å være klare for finalesang når som helst. Men før det er damesang i Grieghallen skal Arme Riddere, Sirenenes mannlige motpart, i ilden.

– Vi må ha bra plasser i salen, rett bak dommerne, sier en av sirenene.

– Vi må heie alt vi kan, tilføyer en annen.

Jentene stimer ut av leiligheten og over mot Grieghallen, og innrømmer villig at de er mer nervøse for guttenes opptreden enn sin

Kjoler beundres og hår rettes på.

Nesene pudres for n’te gang, og ny leppestift tas på. Det er kun tjue minutter til Sirenene skal på scenen, og i hver lille sangpause blir sminke og kjoler sjekket i speilet. Smilene sitter løst i oppvarmingsrommet. Utallige dobesøk og stadig nedtelling med klokka kan tyde på nervøsitet, men jentene bedyrer at de bare gleder seg.

studinene og løper for å få med seg neste kors opptreden. Og fornøyde har de all grunn til å være.

Sirenenes sangtolkning holdt til sølv, og en plass blant landets leden-

de kor. Nervøsiteten for Arme Riddere viste seg dessuten å være sterkt ubegrunnet. Det ble sølv til dem òg. S

FINALESANG

Presis 16.30 entrer Sirenene scenen for finalesang. Tre sanger gjennomføres flott til klapping og jubel fra salen.

– Vi er kjempefornøyde, smiler

HJERTELIG. Sirenene tolker pliktnummeret My true love hath my heart – av John Rutter.

L LEIAR

8. oktober 2003

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

Studentparlamentet vedtok tirsdag kveld å seie nei til innføring av tregongersregelen på fleire fakultet ved Universitetet i Bergen. Denne regelen vil truleg innebere at studentar berre kan gå opp til same eksamen tre gonger. Ei slik ordning er i idag i bruk på medisinsk, odontologisk og matematisk-naturvitenskaplig fakultet. I løpet av hausten vil det bli vurdert om tregongersregelen skal utvidast til å gjelde heile universitetet.

(Fra artikkelen «- Nei til tregongsregelen!», Studvest nr. 10, 12. september 1993)

Dei intellektuelle - 9. stinkande kategori eller viktige i bygginga av sosialismen?

Firerbanden hadde eit anna syn på dei intellektuelle enn Mao og Kina har. Dei kalla dei intellektuelle for «den 9. stinkande kategori» Utrykket set dei intellektuelle i bås med dei reaksjonære (som kinesarane deler inn i åtte «stinkande» grupper). Dei såg på lærarane som fiendar av elevane, og studentane som fiendar av arbeidarane. Mot dette ser kinesarane på dei intellektuelle som åndsarbeidarar som må oppsedast i den proletariske politikken og produksjonen. (Frå artikkelserien «Utdanning i Kina», Studvest nr. 13, september 1978)

Vis hva dere vil I dette nummeret presenterer vi listene som stiller til høstens studentrådsvalg. La oss inderlig håpe at personene på listene greier å skape en reell kamp om vervene i studentrådet. Representantene i studentrådet har betydelig innflytelse, men få kandidater har tidligere greid å formulere tydelig nok hva de vil bruke denne makten til.

Unntaket er Bergen Boligaksjon sin valgkampanje i fjor høst. Med virkemidler som husokkupasjon var de som fluepapir på mediene.

Illustrasjon: Monica Tronstad

Resultatet var slående: I fjor var valgdeltakelsen rekordhøye 7,8 prosent. Frank Aarebrot har karakterisert tilstandene i studentdemokratiet som et skrekkscenario på et mulig fremtidssamfunn. Det er ingen kunst å sikre seg makten i et system, så lenge valgdeltakelsen er på under ti prosent.

Det var dette som sikret Boligaksjonen makten. Vi nekter å tro at deres meninger reflekterer flertallet i studentmassen. Men samtidig var det første gang på svært lenge at en liste fikk så stor oppslutning. Alle listetoppene Studvest har snakket med kritiserer Boligaksjonen for nærmest å ha stelt i stand ubotelig skade i løpet av det året de har hatt makten. Men dette er ikke riktig.

Det var svært sunt for studentdemokratiet at Boligaksjonen fikk en brakseier i fjor. Hadde det ikke vært for den, er det mye som tyder på at vi hadde fått nok en valgkamp som består i å klistre opp kopier av valgprogrammet et par dager før valget. Og så hadde alle på listene bedt sine venner stemme, bare det er nok til å dra deltakelsen opp i et par prosent. Det er synd at ikke Bergen Boligaksjon stiller til valg i år, i det minste for å skremme de andre listene til å føre en skikkelig valgkamp.

Heksejakt på NHH Noen på NHH er åpenbart svært interessert i å få vite identiteten til studentene som ga Studvest opplysninger om Pynos i forrige utgave. Pynos er en gruppe mannlige studenter som i slutten av førstekullsuka ringer opp de nye kvinnelige studentene de synes passer til deres helt spesielle opplegg. Der blir jentene kledd opp i minimale antrekk med navn og telefonnummer på tskjorten.

I etterkant av Studvests artikkel ble vi blant annet oppringt av en som hevdet å være journalist fra BI-avisen Inside. Hun la igjen et telefonnummer og var svært interessert i å komme i kontakt med kildene i saken. Da Studvest ringte Inside kunne de fortelle at de aldri har jobbet med saken. Det oppgitte nummeret viser seg å tilhøre en student på førstekullet ved Handelshøyskolen.

Det er oppsiktsvekkende at NHH-studenter går så dramatisk til verks for å kneble kritikk. Og dertil at det er jentene som, etter det vi erfarer, er ivrigst i klappjakten.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal vere ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis

Kampen om tastaturene KOMMENTAR Har du stått i kø på pc-salen, tenkt UiB overfor en stor utfordring når ha tilgang til UiB sine nettjenester stygge tanker om Universitetets det gjelder det økende it-behovet hjemmefra. skrale it-tilbud, gått hjem for å finblant studentene. Skal man kunne UiB vil ha fornøyde studenter. ne ditt livs kupp i en glorete brosjyforvente at studentene innhenter Første skritt på veien kan være å re fra noen som synes det er dumt å den informasjonen som blir gitt og løfte blikket nordover i landet. Ved betale for mye, for så å finne ut at får utnyttet de ressurser som ligger Universitetet i Tromsø har de tatt det likevel ble alt konsekvensene av for mye? Du er ikke studentenes økte den eneste. it-behov.

Pc blir et stadig Gjennom en storDet kan fort bli kamp om tastaturene når viktigere redskap i kjøpsavtale inneksamensperioden starter for fullt i november. studenthverdagen. gått med samme Etter at Clemet refirma som leverer volusjonerte det it-utstyr til norske universitetsUniversitetet kan og høyskolesystemet har begreper på nettet er Universitetet nødt til å studentene få kjøpe rabatterte pc-er. som mappeevaluering, bacheloroppta sin del av ansvaret. På samtlige Månedens bidrag fra Lånekassen gaver og obligatoriske seminaroppfakulteter skrikes det etter nye pcholder knapt til tak over hodet og gaver sklidd inn i ordforrådet vårt saler. Det er ikke til å stikke under mat på bordet for de fleste. Ikke alle som de naturligste ting på jord. en stol at behovet er til stede og at har råd til pc, rabattert eller ikke.

Informasjonsmessig har det også det fort kan bli kamp om tastatureLikevel handler det om å legge forskjedd en revolusjon på ne når eksamensperioden starter for holdene til rette for studentene.

Nygårdshøyden. Så mange som åtti- fullt i november. Likevel er det vikEn slik avtale burde neppe være fem prosent av studentene ved tig å være realistisk. Heller ikke UiB noe hokus-pokus å få til for UiB. Da Universitetet i Bergen (UiB) oppga kan trylle og flere pc-plasser står ville kanskje flere enn en av tre stunettsider som viktigste kilde for stuneppe aller øverst på ønskelisten i denter få muligheten til å svare på dieinformasjon ved årets brukeruntider hvor man sliter med å få endeelektronisk gjennomførte brukerundersøkelse. Dette er tjue prosent mer ne til å møtes kvalitetsmessig. Et dersøkelser i fremtiden. enn ved tilsvarende undersøkelse i forslag til UiB-ledelsen er derimot å 2001, og vitner om at UiB sin sattenke alternativt. Fire av fem stusing på prosjekter som ny studentdenter svarer i nevnte undersøkelse portal gir resultater. at det er viktig å ha tilgang til pc.

HELGESEN / stine@studvest.no S STINE Er tilknyttet Studvests nyhetsredaksjon Med over 17.000 studenter står Like mange svarer at det er viktig å 3

N

NYHENDE 8. oktober 2003

TOMT TIL KUNSTHØGSKOLEN

BEDRE KÅR FOR FUNKSJONSHEMMEDE

Statsbygg bekrefter at de har sluttført forhandlingene om ny tomt for Kunsthøgskolen i Møllendalsveien 61.

Tomten er på cirka 14 mål og kostet 33 millioner kroner. Skolen regner med at de nåværende bygningene på eiendommen må rives og at det utlyses arkitektkonkurranse for utformingen av nybygget. Først i 2005 må selgeren av tomta avslutte sin nåværende virksomhet på tomta.

Utdanningsdepartementet har gjort en kartlegging av hvilke priser studentsamskipnadene tar for boliger til funksjonshemmede studenter.

Tilbakemeldinger fra samskipnadene viser at slike boliger ikke blir priset høyere enn ordinære studentboliger, men funksjonshemmede studenter har ofte et større plassbehov og må dermed betale for en større hybel/leilighet. Departementet går inn for at husleien på studentboliger for funksjonshemmede skal ikke være høyere enn det andre studenter betaler for en hybelenhet.

Gebyrsjokk for privatistar Privatistar kan bli nøydde til å betale opp til 8000 kroner for å ta eksamen ved UiB. Forslaget til nye gebyrsatsar skal opp på neste møte i Universitetsstyret.

Tekst: MARIANNE LUNDANES marianne@studvest.no Foto: INGRID WIK ingridw@studvest.no

– Det er ikkje berre berre å spa opp 8000 kroner ekstra til eksamensgebyr. Hadde eg berre visst dette tidlegare, så kunne eg byrja å spare, seier

Beate Borrevik (19). Ho studerer 1.avdeling jus ved Folkeuniversitetet, og håpar ho kjem seg vidare på jusstudiet ved UiB til neste haust.

byra er meint å dekke UiB sine ekstrakostnader med å arrangere eigne eksamenar for kandidatar utanfrå, seier Sydnes.

SISTE SJANSE I 2004

EKSTRAKOSTNADER FOR UIB

Innføring av eksamensgebyr for privatistar er i følgje viserektor for utdanning ved UiB, Leif K. Sydnes ein konsekvens av Kvalitetsreforma.

– Reforma inneber nye former for evaluering og eksamen, mellom anna innlevering av oppgåver i løpet av studiet. Dei nye eksamensge-

Beate Borrevik er ikkje den einaste som kanskje må betale dyrt for å få ta eksamen. Dagleg leiar ved Folkeuniversitetet Vest, Wenche Fonneland, opplyser at Folkeuniversitetet har merka stor pågang som følge av Kvalitetsreforma.

– Dette året er det om lag 40 studentar som tek 1.avdeling jus

som fulltidsstudium. Vi må få studentane gjennom studiet og fram til eksamen før UiB sett foten ned og seier at privatistar ikkje er velkomne lenger, seier ho. Leif K. Sydnes stadfestar at hausten 2004 er siste sjanse for privatistar til å ta 1.avdeling jus.

Jusstudiet skal leggjast om, og i følgje seksjonsleiar Randi Stoltz ved studieseksjonen på juridisk fakultet vil det ikkje bli avklart før i 2004 om det framleis blir mogleg å ta heile eller delar av det nye rettsstudiet som privatist.

FRUSTRERTE PRIVATISTAR

I følgje Stoltz er det i dag 2-300 privatistar blant dei om lag 1900 jusstudentane.

– Mange av desse går på Folkeuniversitetet og betaler allereie for å gå der, så eit slikt eksamensgebyr på toppen er nok litt overraskande, for å seie det på den måten, trur Stoltz. Beate Borrevik er usikker på om ho hadde teke til på jusstudiet dersom ho hadde visst at det ville bli så dyrt å ta eksamen.

– Det er kjipe pengar å betale.

Eg tvilar på at Lånekassen tilbyr støtte til eksamensgebyr, seier ho.

Wenche Fonneland, er einig i at denne meldinga ikkje er godt nytt.

– Både tilsette og studentar ved Folkeuniversitetet er frustrerte på

grunn av uvissa rundt eventuelle eksamensgebyr. Vi har fått altfor lite informasjon om kva Kvalitetsreforma vil innebere for oss og studentane våre, seier ho.

UIO AVVENTAR

Ved Universitetet i Oslo har styret drøfta framlegg om å auke eksamensgebyra opp mot 12.000 kroner for eksamenar med eit omfang på 60 studiepoeng. Rektor Arild Underdal ved UiO opplyser at universitetsstyret har utsett avgjerda.

– Vi ventar og ser om ikkje myndigheitene vil gå inn og kompensere for dei ekstra utgiftene vi har med å arrangere eksamenar for privatistar. Hvis ikkje det skjer blir det truleg nye satsar frå og med 2004, opplyser han.

Leif K. Sydnes seier at også UiB helst hadde sett at universitetet fekk økonomisk uttelling for dei eksamenane privatistane tek, på lik linje med ordinære studentar.

– Det er klart at dersom det kjem nye signal frå departementet i denne saka, må vi ta opp dette til ny vurdering, seier Sydnes. S

MÅ BLA OPP. Jusstudent Beate Borrevik risikerer å måtte betale fleire tusen kroner for å få ta 1.avdeling jus som privatist.

STATSBUDSJETTET

Kommer onsdag 8. oktober. Følg med på www.studvest.no

Frykter for studiekvaliteten Universitetet i Bergen trenger 100 millioner kroner for å gjennomføre Kvalitetsreformen.

Ledelsen ved Universitetet frykter for studiekvaliteten hvis ikke pengene kommer.

DETTE STÅR PÅ ØNSKELISTEN: Tekst:STINE HELGESEN stine@studvest.no INGRID SÆLENSMINDE ingrid@studvest.no

I morgen legger regjeringen frem Statsbudsjettet. Det er knyttet stor spenning til tallene på Kristin Clemets budsjett for utdanningssektoren.

– Får vi ikke de midlene vi trenger kan ikke reformen realiseres 4

i helfigur, sier Kirsti Koch Christensen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hun frykter manglende bevilgninger vil gå ut over både studentene og de ansatte.

– Mye av det vi planlegger å gjøre vil ikke kunne gjennomføres, for eksempel iverksetting av nye studietilbud. Det vil dessuten gå ut over de ansatte, som må bruke mer

tid på undervisning og mindre tid på forskning, mener Christensen.

Hun synes det er vanskelig å spå hvordan UiB blir prioritert i budsjettforslaget.

– Det har vært få lekkasjer, men jeg er moderat optimist, sier universitetsrektoren. S

UNIVERSITETET I BERGEN Penger til å ferdigprosjektere studentsenteret.

Penger til å bygge nytt odontologibygg på tomten til det fraflyttede PKI-bygget (Preklinisk institutt)

100 millioner for å gjennomføre Kvalitetsreformen.

HØGSKOLEN I BERGEN Trenger 24 millioner til et forprosjekt til nybygget på Kronstad.

Følg statsbudsjettet på www.studvest.no Det er knyttet stor spenning til tallene regjeringen legger frem på onsdag.

I fjor ville regjeringen kutte reisestipendet – hva gjør de i år? Følg med på www.studvest.no

KVALITET OVER LANDEGRENSENE

UTENLANDSSTUDENTER UTESTENGT

FN skal nå sikre kvaliteten i utdanningstilbudene på tvers av landegrensene. Dette skjer etter at utdanningsminister Kristin Clemet la frem et resolusjonsforslag på UNESCOs generalkonferanse i Paris som ble vedtatt, skriver Aftenposten. – Det er en omfattende internasjonal handel med utdannelse. Norge er en stor importør, så det er klart vi har en egeninteresse i at utdannelse kvalitetssikres, sier statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, Helge Ole Bergesen.

Utlendingsdirektoratet (UDI) stiller nærmest umulige krav til utenlandske studenter som ikke deltar i et utvekslingsprogram, melder Universitas. For å kunne registrere seg som student i Norge kreves det at en har en norsk bankkonto med 80.000 kroner. For at personer som oppholder seg under seks måneder i Norge kreves det et såkalt D-nummer, dette kan de ikke søke om før de kommer til landet. I august kan denne prosessen ta over seks uker. Når krever Universitets- og høyskolerådet at UDI og Utdannings- og forskningsdepartementet utvider nåløyet.

SV-studenter kjemper om plassene Snart blir det full flyttesjau på SV-fakultetet. Det er allerede knapt om lesesalplassene, og nå skal flere studenter inn.

Tekst: JOHN MYRAUNET john@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

Silje Vallestad, studentrepresentant i fakultetsstyret, mener at SV-fakultetets sentrumsplassering gjør lesesalssituasjonen særdeles ugunstig, fordi mange studenter velger SV-fakultetets lesesalsplasser framfor andre. Nå skal nok et institutt plasseres i lokalene til SV-fakultetet og dette vil føre til færre lesesalsplasser.

MÅ UT AV LINDSTRØMS HUS

En av følgene er at studenter på lavere grad må ut av Sofie Lindstrøms hus.

Guro Forren Sørensen og Anna Kari Sandvik sitter utenfor huset.

Begge er laveregrads-studenter og ser ikke positivt på å flytte til Ulrike Pihls hus eller Tornøe-bygget.

– Det er alltid så fullt der, sier Sørensen.

De er enig i at det allerede er for få lesesalsplasser og er heller ikke fornøyd med kvaliteten på dem.

– Det er kaldt, dårlige stoler og det mangler alltid lyspærer, sier Sørensen. Sandvik nikker samtykkende.

BORT MED PAUSEROMMENE

Karoline Opdal og Vesla Lund pleier

å sitte på Ulrike Pihls hus og er heller ikke fornøyd med situasjonen.

– Kommer man etter klokken 10 må man kjempe for å få en plass, sier Opdal.

I tillegg til dårlig kapasitet klager også de over lyspærer som ikke fungerer og dårlige vaskerutiner. De mener det vil bli en håpløs situasjon hvis enda flere studenter fra lavere grad skal inn på Ulrike Pihls hus.

Det er sendt ut planer om ombygginger på høring til fagutvalgene og man er blitt enig om en bedre arealutnyttelse som en kriseløsning til noe bedre dukker opp. Et av forslagene, som har fått støtte fra fagutvalgene, er å gjøre to av tre pauserom på Ulrike Pihls hus om til lesesalsplasser. Sørensen og Sandvik mener imidlertid at pauserommene har mye å si for det sosiale miljøet.

FLYTTING

Bakgrunnen for at laveregrads-studenter må flytte på seg er flytting av institutter. På fakultetsstyremøtet i går ble det avgjort hvilke institutt som skal holde til hvor på SV-fakultetet. Det ble vedtatt for en tid tilbake at geografi skulle flytte fra NHH til sentrum, og de får plass i Lauritz Meltzers hus. Informasjonsvitenskap og medievitenskap blir slått sammen, og skal begge være i Lauritz

FULLSATT LESESAL. Silje Vallestad, studentrepresentant i fakultetsstyret, på Tornøe-bygget. Hun har i samarbeid med fagutvalgene snekret sammen kriseløsninger for lesesalssituasjonen på SV-fakultetet.

Meltzers hus. Dette fører til at institutt for økonomi og sosiologi må ut derfra. Sosiologi flytter inn i bygget ved siden av institutt for sammenliknende politikk, mens samfunnsøkonomi må inn i Tornøe-bygget. Å få lesesalskabelen til å gå opp er imidlertid et annet problem.

Sosiologistudentene på høyere grad, som tidligere hadde lesesalsplasser på instituttet, må nå inn i Sofie Lindstrøms hus. Der skal det lages et

lukket hus med faste lesesalsplasser til masterstudenter i administrasjon og organisasjonsvitenskap, sammenliknende politikk og sosiologi. Det vil også komme en felles lesesal der for alle masterstudenter ved SV-fakultetet.

KRISELØSNINGER

– Det er stor vilje på hele fakultetet til å få alt til å fungere, sier Vallestad. Hun kan fortelle at noen

av flytteprosessene vil skje rundt årsskiftet, mens noen vil skje nærmere sommeren.

Vallestad presiserer at de skisserte løsningene er midlertidige kriseløsninger. Allerede i 2005 skal første etasje i Tornøe-bygget bli en del av SV-biblioteket. Selv om det fortsatt vil bli arbeidsplasser der, vil det føre til enda færre lesesals- og PC-plasser.

S

5

N

NYHENDE

SJOKKTALL FRA IDRETTSHØGSKOLEN

REKORDHØY ARBEIDSLEDIGHET

94 prosent av studentene ved Norges idrettshøgskole som skulle vært ferdige med hovedfag våren 2003 ble forsinket, melder Universitas. I snitt fullfører fire av ti hovedfagsstudenter aldri. De to siste årene tok fire av ti grunnfagsstudenter for få eksamener. Skolen risikerer å tape 1,4 millioner kroner årlig i bevilgninger dersom trenden ikke snur. - Dette er vi absolutt ikke fornøyde med. Vi akter å gjøre noe med gjennomstrømmingen, sier rektor ved Norges Idrettshøgskole, Gunnar Breivik, til avisa.

På ett år har arbeidsløsheten blant Trondheims høyt utdannede under 30 økt med 48,1 prosent, forteller Under Dusken. Ved begynnelsen av september i år var 21.176 høyt utdannede registrert som arbeidsledige hos Aetat, mot 15.142 på samme tid i 2002. Det er en økning på 46 prosent nasjonalt. For de unge med høy utdannelse i Trondheim er økningen enda større. Sammenlignet med tall fra august i fjor, er 48,1 prosent flere arbeidsløse.

8. oktober 2003

Den nye vinen

DISSE STILLER TIL VALG:

MER TIL KULTUREN

Entreprenørene vil arbeide for studentkultur, særlig Kvarteret er viktigst for dem.

– Kvarteret er for lite, det burde ha plass til alle studentorganisasjonene. Det har vært planer om utvidelse før, nå mener vi at det er på tide å få det gjort, sier Kjetil Nygård, Entreprenørenes listetopp. Listen består blant annet av personer fra Kvarteret, Immaturus, Hulen og Student-TV. Geir Pollestad, listetopp på Grøn liste, er opptatt av grønne spørsmål.

– Miljøvern, arbeidsmiljø for studenter og ansatte og mindre sentralisering er våre kjernesaker, forteller han. Listen består av folk fra Bergen Senterstudenter og ønsker fokus på de grønne sakene.

KRASSE MOT BOLIGAKSJONEN

NYE SAKER. Jan Erik Boge (venstre) ønsker mer MacGyver i Studentpolitikken, mens Kjetil Nygård (høyre) ønsker et større Akademisk Kvarter.

MacGyver, Kvarteret-utvidelse og miljøvern er sakene som vil prege valgkampen, om årets nye lister til Studentrådsvalget får viljen sin.

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT mathias@studvest.no

– Vi stiller til valg som en protestliste, vi ønsker å bringe inn litt humor i den ellers kjedelige studentpolitikken. Vi ønsker enkle, praktiske løsninger på kompliserte ting.

Studentrådet bør lære av MacGyver, sier listetopp Jan Erik Boge.

Forrige onsdag ble det klart hvem som stiller lister til studentrådsvalget den 23. oktober. Ved siden av MacGyverne, er det to andre nye lister, Entreprenørene og Grøn liste.

Slumetablering på Rådhuset - Vi ønskjer å synleggjere situasjonen for dei 2000 huslause i Bergen, seier talskvinne Siri Helle.

Saman med eit titals andre aksjonistar gjer ho seg klar til å tilbringe natta i pappesker framfor Rådhuset.

Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

BETONGKOS. Idyllen herska då bustadaktivistar sov i pappesker framfor Rådhuset natt til tysdag.

6

Etter å ha blitt kasta ut frå okkupasjonen i Jonsvollkvartalet førre veke, var bustadforkjemparane i Bergen måndag kveld tilbake på krigsstien.

– Ved å vere her ser politikarane

De to siste listene er gjengangerne Moderat Gruppe og Sosialdemokratisk liste. Boligaksjonen, som nærmest gjorde rent bord ved valget i fjor, stiller ikke i år. Deres innsats i de styrende organer blir kritisert av alle listetoppene Studvest har kontaktet.

– De har neglisjert saker som kvalitetsreform, utdanning og IKT. De har nærmest meldt NSU-Bergen ut av Universitetet fordi de ikke har villet forholde seg til Universitetsstyret, sier Nygård. S

oss, seier den engasjerte bustadaktivisten som det siste året har vorte for lokalkjendis å rekne etter utallige stunts. Helle seier dei kontinuerlig vurderer nye markeringar etter å ha blitt kasta ut frå Jonsvollkvartalet 1. oktober. Kvartalet som ligg mellom Engen og Nøstet har stått tomt i lengre tid i påvente av riving og nybygg.

FOR ALLE

– Vi ønskjer at dette skal vere ein tankevekkar, dessutan er det FN sin internasjonale leigetakardag i morgon, utdjupar talskvinnene Siri og Tiffany. Dei stadfestar at nokre av dei som er med på Rådhuset er huslause, medan andre har tilgang på tak og strålevarme. Helle legg til at aksjonen ikkje er i regi av Boligaksjonen, og at markeringa ikkje

Følgende fem lister stiller til Studentrådsvalget 23. oktober.

Studentrådet er det høyeste studentvalgte organet ved Universitetet i Bergen og velger to studentrepresentanter til universitetsstyret. Ellers inngår de i andre organer som blant annet velger styreleder i Studentsamskipnaden og hvor mye studentorganisasjonene skal få i støtte.

ENTREPRENØRENE Saker: Utbygging av Kvarteret.

Flere lesesaler, datasaler og kollokvierom.

GRØN LISTE Saker: Miljøvern og forbedret arbeidsmiljø på Universitetet. Mot sentralisering og Kvalitetsreform.

MACGYVERLISTEN Saker: Mer ansvarlighet, enkle og praktiske løsninger i studentpolitikken. Alle bør ha lommekniv.

MODERAT GRUPPE Saker: Rette opp etter BoligAksjonen. PC-stipend for studenter. Evaluering av Kvalitetsreformen.

SOSIALDEMOKRATISK LISTE Saker: Kvalitetsreformen i fokus, lik rett til like god undervisning.

Videre arbeid med studentbyen.

berre har eit studentperspektiv, men er for alle huslause i Bergen.

BABELS TÅRN

Plassert i ly under vindfanget i retning Kaigaten, som ein miniatyrlandsby i papp, gaffatape, levande lys og soveposar, er det lite som minner om bustadokkupasjon og påfølgjande politiaksjonar. Når eg på avstand snur meg tilbake mot aksjonistane, ser det ut som ein triveleg leirskulecamp ved foten av Babels tårn. Men aksjonistane ventar seg ikkje gratis kaffi frå den påtroppande ordføraren.

– Nei, det gjer vi ikkje. Dessutan likar eg ikkje Frielekaffe, avsluttar Siri Helle. S

T TEMA

ÅPENT MØTE OM RYSSDAL

– FØDER FOR SENT

Universitetsstyret inviterer til åpent møte onsdag 22. oktober klokken 09.30 i auditorium to på Dragefjellet om Ryssdalutvalgets innstilling. Både flertallet og mindretallet i Ryssdalutvalget blir representert, i tillegg til at universitetsledelse og tilknytningsformer vil bli sett i et internasjonalt perspektiv. Ryssdalutvalget leverte sin utredning om ny universitets- og høgskolelov til statsråd Kristin Clemet 23. september i år. Forslaget er nå ute på høring.

– Norske kvinner venter for lenge med å få barn. De bør føde når de er 22 år, sier professor Rolv Skjærven til Bergens Tidende. Mors alder har stor betydning for barnet. Bare seks av tusen norske barn født av mødre i 22-23 årsalderen dør ved fødselen. Hvis kvinnen får sitt første barn ved fylte 40 år tredobles risikoen for dødfødte barn. Blant 22-åringer fødes det fire barn av 10.000 med Downs syndrom. For 40 år gamle mødre er tallet 100. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at i 2002 hadde hver tredje norske kvinne ennå ikke fått sitt første barn ved fylte 30 år.

8. oktober 2003

Fortsatt tid til frivillig arbeid

NEWS MORE NOISE ABOUT CONCERT

The announced concert by the alleged Nazi band Death in June is causing more and fiercer debate.

Bergen Antifascistisk Aksjon (AFA) promises to make the concert an unpleasant event for the organizers.

– We don’t see any hope in talks with Hulen, Bergen AFA says to Studvest.

Jo Rasmussen of Hulen invited AFA and others to a meeting last Sunday to discuss the band, with the intent to avoid trouble at the concert. However, nobody showed up so Rasmussen has scheduled a new meeting for next Sunday.

He’s tired with the criticism and says the concert will be held as planned.

Børge Johansen has resigned from the board of co-arranger Dominion because of this concert.

– I will not accept DiJ and their mission. I don’t think they are Nazi, but their style is offensive and shocking, he says.

Større arbeidsmengde etter Kvalitetsreformen har ikke skremt studenter fra å melde seg til frivillig arbeid i studentorganisasjonene.

Tekst: JULIE BJØRK julie@studvest.no Foto: INGRID WIK ingridw@studvest.no

I forkant av Kvalitetsreformen fryktet mange at frivillig arbeid i studentorganisasjoner skulle prioriteres bort til fordel for oppgaveskriving og seminardeltakelse. Studvest har tatt en ringerunde til flere av de store studentdrevne organisasjonene i Bergen og tendensen er klar: Rekruttering av nye medhjelpere har ikke vært vanskeligere denne høsten enn tidligere.

STEEP FEE FOR PRIVATE CANDIDATES

STOR INTERESSE

– Realistforeningen har ikke hatt problemer med å fylle opp kvoten med frivillige denne høsten heller, fastslår Camilla Wickstrøm, avtroppende bookingansvarlig i Realistforeningen. Hun ser at stort press på oppgaveinnlevering kan gjøre det vanskelig å kombinere studier med frivillig arbeid, og at dette kan føre til at færre melder seg.

Wickstrøm konstaterer likevel at dette ikke er tilfelle for RF sin del.

Inga Porsmo, vaktansvarlig på Hulen, avkrefter også påstanden om at studenter ikke lenger prioriterer frivillig arbeid.

– Rekruttering til Hulen pleier vanligvis å gå veldig greit, slik har det også vært dette semesteret, opplyser hun og legger til at de heller ikke har hatt unormale problemer med frafall så langt i høst.

Begge tror eventuelle forandringer i rekrutteringsmønsteret først vil komme til syne når man har levd litt lenger med Kvalitetsreformens nye hverdag.

– Eventuelle endringer tror jeg først kommer klarere frem til våren, avslutter Camilla Wickstrøm.

STRESS. Det er viktigere enn noen sinne å ha et forum der man kan koble av, sier Joachim (t.v.) og Tord er enig i at det er viktig å være aktiv utenfor lesesalen.

Kvalitetstid etter kvalitetsreformen?

Selv om den nye hverdagen til Tord og Joachim til tider oppleves som en liten stafett, står utenomfaglige aktiviteter fremdeles høyt oppe på prioriteringslisten.

– Å ha tid handler om å lage tid!

Det gjelder å finne ut hva som er viktig for deg og å prioritere det, konstaterer Joachim Nærø, (21) og student ved institutt for samfunnsøkonomi. Tord Kvinge Jordet, (21) juss-student på andre avdeling, nikker bekreftende.

TE, TEPPE OG GILLMORE GIRLS

Guttene har dette første semesteret etter Kvalitetsreformen opplevd at hverdagen på ulike måter har endret seg.

– Selv om det nå kan være vanskeligere å ta fri enn tidligere, får man det til hvis man vil, hevder Joachim. Han er nestleder i BSI-seiling og vet hvordan det er å ha mye å gjøre.

– Seilingen tar grovt mye tid,

men jeg har ekstremt høy stressterskel og takker seilingen for det.

Siden det nå i stor grad legges opp til mye skolearbeid, mener han det er viktigere enn noen gang å ha et forum der man kan koble av.

– Er det noe jeg liker å gjøre, tar jeg meg tid til det. For eksempel har jeg også alltid tid til te, teppe og Gillmore Girls, smiler Joachim.

ENGASJEMENT FREMDELES VIKTIG

– Tiden er like knapp som alltid, sukker Tord.

– Jeg føler at det aldri er begrensninger på hvor mye jeg kan lese. Når vi i tillegg har fått obligatorisk oppmøte en til to ganger i uka, kan det være vanskelig å legge opp dagene slik jeg ønsker.

Selv om Tord på mange måter

har en presset hverdag, rydder han likevel plass til andre ting. Han er økonomiansvarlig i ELSA-Bergen, økonomiansvarlig i Internasjonalt Utvalg, samt med i Juridisk Studentutvalg.

– Ved å engasjere meg utenfor lesesalen får jeg mer igjen ut av studenttilværelsen. Jeg får mulighet til å påvirke og et nyttig innblikk i fakultetslivet.

I tillegg blir man kjent med utrolig mange koselige mennesker, skal vi tro de to guttene.

– Etter hvert seilermøte er det seilerøl, gliser Joachim, og slår fast at man risikerer å bli et snevert menneske dersom man ikke har noe å sysle med i fritiden.

– Man får avkobling og det sosiale nettverket blir større. Bare strebere prioriterer i motsatt retning! S

Private candidates might have to pay 8000 NOK for their exam at the University of Bergen.

– It’s not easy to come up with 8000 NOK, says student Beate Borrevik (19).

The fee is blamed on the quality reform.

Randi Stoltz, who is head of department at the Faculty of Law says there are 200-300 private candidates among the 1900 law students.

As a lot of the students in question attend Folkeuniversitetet (Adult Education Association) they already are paying their way at university, so that the exam fee is something of a surprise. Beathe Borrevik isn’t certain she’d taken up law studies had she known it would be this expensive to take her exams.

There is a rush of students wanting to pass exams as private candidates this year as this may not be an option next year.

STILL LOTS OF STUDENTS’ ACTIVITIES

Increased academic requirements following the quality reform hasn’t deterred students from doing voluntary work in students’ organizations so far.

Prior to the introduction of the quality reform there was concern that voluntary work would suffer.

None of the organizations Studvest has been in touch with have had any problems recruiting new members. The feeling is that the quality reform needs some time to sink in before one sees its effect.

ALEXANDER KEMP 7

K

KULTUR

STUDVEST trenger kronikker!

Kjære skribenter, forfattere, stipendiater, masterstudenter, andre studenter og ansatte ved utdanningsintitusjonene i Bergen. Dere er mange og kunnskapsrike. Innboksen vår burde flomme over av forslag til kronikker.

Slik er det ikke.

En kronikk skal på en forståelig måte gi leserne et innblikk i et emne som forfatteren har mer enn gjennomsnittlig kunnskap om. Kronikken skal gjøre leseren klokere og kanskje også utløse debatter.

Den må inneholde et budskap, nye opplysninger, eller godt begrunnede forslag. En god kronikk skal ha en stemme og et personlig blikk på verden. Trykte kronikker honoreres med kr. 500.Har du spørsmål om det å skrive kronikk? Eller har du allerede en kronikk på lur? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på camilla@studvest.no eller tlf. 55 54 52 21.

8. oktober 2003

● Styremedlem trakk seg

● AFA lover bråk

Konsertkrangelen fortsetter Bergen Antifascistisk Aksjon (AFA) lover å gjøre Death in Junekonserten på Hulen i november ubehagelig for både arrangører og deltakere. De kaller konserten et «nazistisk propagandashow».

– Vi har ingen tro på å gå i dialog med Hulen på noe tidspunkt, sier Bergen AFA til Studvest.

Hulen-sjef Jo Rasmussen inviterte AFA og andre interesserte på et møte på Hulen forrige søndag for å diskutere bandet og forhindre bråk på konserten med Death in June (DiJ).

Ingen møtte opp og Rasmussen inviterer til et nytt møte neste søndag.

– Om det var for kort frist denne gangen, så håper vi at folk får tenkt seg om og kommer på søndag, sier han. Rasmussen er lei av kritikken av bandet og står på at det ikke er et nazi-band. Konserten kommer til å gå som planlagt.

AFA svarer med å stå fast på at de skal gjøre konserten ubehagelig for både deltaker og arrangør.

ORDKRIG PÅ HULEN.NO Hulen og Dominion har tidligere forsvart konserten med at Death in Junes sterke symbolbruk gjør narr av, og forsøker å bekjempe nazisme. Målet er å skape debatt og få folk til å tenke over hva nazisme og fascisme egentlig er.

– De såkalte antifascistene demoniserer DiJ og baserer sin kritikk på halvsannheter, påstår Tania Stene i Dominion, som har booket bandet. Hun ber dem besinne seg og finne virkelige fascistiske trusler å slåss mot.

Debatten om hvorvidt DiJ bør få spille går høyt på Hulens nettsider. En anonym Hulemedarbeider sier at de «nærmest føler seg lurt etter å ha levd i troen om at de jobbet på et anti-nazistisk utested». Andre forsvarer avgjørelsen om å la bandet spille. Tor Bach fra det antifacistiske magasinet Monitor deltar også i forumet, og ordkrigen kommer nok ikke til å ta slutt med det aller første.

STYREMEDLEM TRAKK SEG Børge Johnsen trakk seg fra styret i Dominion på grunn av konserten.

– Jeg kunne ikke forsvare DiJ og deres budskap. Jeg mener ikke at de er nazistiske, men deres uttrykksform er støtende og sjokkerende. De er et band uten substans eller budskap. Det blir for simpelt, de er ikke verdt begreper som ytringsfrihet og kunst.

Jello Biafra snakker ut

Tania Stene synes det er synd at Johnsen trakk seg.

– Vi har respekt for hans meninger, men synes han overreagerer. Han ville ikke sette seg inn hvilket band dette er og hvordan nazisymbolene blir brukt, sier hun.

NSU-KRITIKK NSUs arbeidsutvalg har i en pressemelding sagt at DiJ ikke er velkomne i Bergen. De mener Hulen og Dominion bør stoppe konserten

Det ble politisk, det ble korrekt og det ble mye moro da en av venstresidas verdensstjerner gjesta Kvarteret på mandag.

Endelig er verdens gørreste kommunevalg over, og vi kan løfte blikket over nivået på 8

norske skatter og avgifter og skue utover verden. Krig, kapitalisme og George W. Bush.

– Joda, det er mye å være sinna på.

Og sinna har Jello Biafra vært i mange år nå. Det er over tjue år siden han begynte som frontfigur i Dead Kennedys. Bandet ble oppløst i -86. I dag er det en bitter strid mellom Biafra og de resterende medlemmene, eller

S Tekst: EIRIK MELING / eirik@studvest.no

– Ikke NSUs sak – NSU har ingenting med hvilke band som spiller på Hulen, arbeidsutvalget har her gått utover sin myndighet, sier Kjetil Nygård i Studentrådet.

– Hulen er erklært antirasistisk og har arrangert konserter i over tretti år, de vet hva de booker, sier han, og mener det er feil å stoppe konserten.

Nygård har vært med i ASF i flere år og er nå toppkandidat på entrepenør-lista til Stutentrådsvalget.

– NSU trekker sin myndighet altfor langt.

De har tatt en avgjørelse på vegne av hele

NSU-Bergen. Vi er mange som mener at pressemeldingen bør trekkes tilbake, forteller Nygård.

Geir Mjaavatn i arbeidsutvalget forsvarer pressemeldingen.

– Det er vanlig praksis at vi i noen saker tar avgjørelser på vegne av hele organisasjonen. Når det nå kommer kritikk av denne så vil vi presisere at frem til dette blir behandlet i Unionsmøtet er dette kun arbeidsutvalgets mening. Vi er veldig kritiske til bandet, og jeg antar at Unionsmøtet vil komme til samme konklusjon, avslutter Mjaavatn.

«verdens grådigste karaokeband» som han kaller dem, om rettighetene til musikken.

Jello Biafra er fortsatt aktuell, blant annet med plateselskapet Alternative Tentacles, som gir ut alt fra Alice Donut og Crucifucks til Noam Chomskys radikale refleksjoner. Det er også på AT hans egne prateplater kommer ut.

Vi traff Biafra på Kvarteret før forestillingen.

– Hva er det du vil med showet?

– To blow people’s fucking minds off, hyler Biafra og veiver entusiastisk med armene.

– Neida, modererer han, men showet fungerer vel både som kommentar, humor, performance- art og poesi. En slags infotainment, å opplyse og underholde for å engasjere.

– Ikke støtt dem ved å bruke pengene deres på dem. Og når dere er ferdig utdannet, ikke bruk deres tid og intelligens på å jobbe for dem. Selv om dere ender opp som meg, over førti år og bor fortsatt i en «shitty appartment» med romkamerater jeg hater, oppfordret gammelpønkeren. Og 160 publikummere flirte og klappet.

DUMME ROMKAMERATER

ENGASJERT. Jello Biafra freste til de fremmøtte på Kvarteret om vår syke verden, «The Terminator», husokkupasjoner og en god del andre ting.

og sette opp et annet band i stedet.

– Band som lefler med nazismen har ingenting på et studentsted å gjøre. De har ikke eksplisitt tatt avstand fra nazismen, og er såpass tvilsomt at Dominion ikke burde ha invitert bandet. Dette er ikke måten å diskutere og bekjempe nazisme på, mener Geir Mjaavatn i arbeidsutvalget.

Visste du at krigen i Irak er en krig om olje?

At Bush gjør business med Bin Laden-familien? At barnearbeidere syr joggeskoene dine?

At gjennomsnittlig 28 irakere dør hver dag i en krig visepresident Dick Cheney tjener millioner på? At en begeistret dame i reklame kanskje reklamerer for søppel? At USAs såkalte «Star Wars» program innebærer en risiko for utslipp av nok plutonium til å drepe alt liv på jorda?

I fire timer freste Biafra ut fakta fra en syk verden, ispedd eksempler og ond humor.

Bokstavelig talt freste, etter ekstra engasjerte utbrudd måtte han faktisk fram med lommetørkle for å tørke seg om munnen. Engasjert, javisst.

STEM JELLO BIAFRA! Biafra stilte til valg for De Grønne i USA i 2000. På programmet sto blant annet lovlige husokkupasjoner. På Kvarteret kom dette opp.

– Det er ikke så mange som driver med det i USA, men her i Europa ser jeg at det fungerer. Folk flytter inn og pusser opp hus som ellers ville forfalt. De burde bli støttet av kommunen, sånn som de blir i blant annet Wien.

Det er jo en kostnadeffektiv måte å pusse opp husene og forhindre ghettofisering. Jeg ønsker husokkupantene i Bergen lykke til!

Og når vi er inne på lokalpolitikk; Arnold Schwarzenegger?

– Det er helt utrolig å tenke på at når jeg kommer hjem kan «The Terminator» være guvernør! Hadde jeg ikke hatt så sjuk humor hadde jeg blåst huet av meg for lenge siden!

S Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN / mona@studvest.no Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

Hva skjer egentlig i hodet til en person som ønsker å ta sitt eget liv?

Marte Solbakken (bildet) har hovedrollen når Immaturus setter opp «4.48: Psykose», et stykke som kan karakteriseres som et dypdykk i en suicidal sjel.

bla om

En personlig tragedie

ENSEMBLE. Hovedpersonen, spilt av Marte Solbakken, omgitt av de fire følelsene, f.v: Selvmord: Ingrid Gauden Aggresjon: Tordis Tverfjell Kjærlighet: Ann Christin Jensen Håp: Frida Forland

«Personlig tragedie» kalles det. Når noen ikke orker å leve lenger. Når noen blir etterlatt alene med spørsmål de ikke klarer å svare på. Det skal ikke snakkes om. «Selvmord skal som hovedsak ikke omtales», står det i pressens «vær varsom-plakat». I det siste er denne regelen blitt myket opp, og mediene har så vidt begynt å omtale selvmord, om enn i forsiktige vendinger.

Det skjer skremmende ofte. I 2001 tok rundt 100 mennesker mellom 15 og 30 år sitt eget liv. Det gjør selvmord til den nest største ikke-sykdomsrelaterte dødsårsaken for unge mennesker mellom 15 og 24 år. Bak disse tallene skjuler det seg utallige selvmordsforsøk og suicidale tanker.

De som blir igjen opplever ofte en følelse av frykt for hva andre vil tenke, ifølge Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE). Følelsen av å ikke forstå er påtrengende. Hva kan få noen til å ville gjøre slutt på livet sitt?

– Alle kjenner til noen som har tatt livet av seg eller prøvd å gjøre det, men

det er et tabubelagt tema, sier regissør av «4.48: Psykose» Gunhild Størseth Solhaug.

- BLE FYSISK SLITEN «4.48: Psykose» ble skrevet av den britiske forfatteren Sarah Kane, kjent for sine voldsomme uttrykk og dystre tema. Kane slet selv med depresjoner, og tilbrakte flere år på psykiatriske institusjoner. I høst satte Den Nationale Scene (DNS) i Bergen opp et annet av stykkene hennes, «Renset». I salen satt regissørene Gunhild Solhaug og Helene Flood Alkaas.

– Stykket var så sterkt at jeg ble fysisk sliten, og jeg gikk og tenkte på det i flere dager, forteller Gunhild.

– Vi bestilte Sarah Kanes samlede verker, men vi visste egentlig alltid at det var «4.48» vi skulle sette opp, legger Helene til.

ende av stort sett løsrevede setninger, og uten roller, replikker eller scenehenvisninger. I råteksten opplever vi en navnløs kvinnelig hovedperson. Stykket handler om hennes forhold til psykiateren og hjelpeapparatet, men mest handler det om kampen i som foregår i sinnet hennes.

Immaturus har selv laget roller, delt ut replikker og laget scener. Det nye med denne oppsetningen er at fire jenter gir skikkelser til de fire følelsene: håpet, aggresjonen, kjærligheten og selvmordstankene.

– Ofte når du får høre om selvmord, er det på en faglig måte; «4.48» forteller det fra den suicidales side, sier Gunhild.

– Personer som har vært innlagt forteller at de synes stykket gir et godt bilde på hvordan det oppleves å ha selvmordstanker, forklarer Helene.

I ET PSYKOTISK SINN Det kan imidlertid være en overdrivelse å kalle «4.48» et skuespill. Tittelen spiller på tidspunktet da flest tar selvmord, klokken tolv på fem om natten. Manuset er bare en råtekst, bestå-

OMRINGET AV FØLELSER Kronstad skole. Marte Solbakken, som spiller den navnløse hovedpersonen, sitter på en stol.

Overfor henne sitter «psykiater» Lars Martin

Kinderstad. Marte stirrer ut i luften med et åndløst blikk.

– Forakter du alle ulykkelige mennesker, eller bare meg?

– Jeg forakter deg ikke, det er ikke din skyld, du er syk.

– Jeg tror ikke det.

– Nei? – Nei, jeg er deprimert, depresjon er sinne.

Det du gjorde, de som var der og den du skylder på.

– Og hvem skylder du på?

– Meg selv.

Sceneskift. Håpet, aggresjonen, kjærligheten og selvmordstankene står i ring rundt hovedpersonen og begraver henne i følelser.

SETTER SPOR Hva gjør det med skuespillerne i Immaturus å jobbe så intenst med et så tungt tema?

– Man blir ikke psykotisk av å spille psykotisk, sier Marte og ødelegger fotografens dystre bilder med et lite smil. – Stykket er ikke bare dystert, det har også en del svart humor.

Men det er tungt å spille en person som har det så vondt, særlig når det er nærliggende å tro at mye av det er noe Sarah Kane selv opplevde.

Gunhild jobber ekstravakter på psykiatrisk avdeling. Der har hun møtt mennesker som sliter med selvmordstanker.

– Selvfølgelig bruker jeg erfaringene mine fra psykiatrien når jeg instruerer stykket. Jeg har jo arbeidet med psykotiske personer, og kjenner til hverdagen i en psykiatrisk institu-

SLUTTEN sjon, forklarer hun For Immaturus handler oppsetningen av «4.48» – Når du jobber så mye med slike ting må om å sette ord på, og å prøve å formidle, et tadu lære deg å koble ut. Heldigvis er det en bubelagt tema til publikum. halvtime å gå mellom hybelen og jobben min – Ofte hører du folk si, «kan hun ikke bare slik at man får tankene over på andre ting forta seg sammen?» Jeg klarer hun. tror det kan være en Etter øvelsene «4.48: Når forstanden er på besøk. I en time og tolv minutt er jeg sanset farlig holding. Vi håsamler gruppen seg og samlet. Når den har gått forbi er per at folk skal bli betil avspenningsøveljeg borte igjen, en fragmentert dukrørt, tenke over temaser. Slik at skuespilet, og kanskje få et lerne skal komme helt ke, en grotesk tosk.» (fra «4.48: Psykose») nytt bilde på dem som ut av rollene sine. gjør dette, sier Helene.

DIAGNOSE: PATOLOGISK SORG I høst sa Gunhild nei til både Et annet tema som tas opp, er behandlingen Kunsthøgskolen og forfatterstudier i London av deprimerte og suicidale pasienter. I stykket for å begynne på profesjonsstudiet i psykologi. kommenteres dette med en lettere ironisk skre- Kanskje blir det henne som skal forsøke å hinvet sykejournal: dre personer som hovedpersonen i «4.48» fra å Lofepramine og cipamil seponert (avsluttet ta sitt eget liv? red.anm) etter at pasienten ble dritlei av biGjennom hele stykket følger vi en person virkninger og mangel på tydelig forbedring. som kjemper for og mot tankene i sitt eget Symptom ved seponering: Svimmelhet og forhode. Hun bestemmer seg etter hvert for å følvirring. Pasienten ramler stadig, svimer av og ge en av disse tankene. Marte synes det gjør går rett fremfor biler. Vrangforestillinger: det lettere å spille rollen. tror avdelingsoverlegen er antikrist.

– For henne er det den gode utveien. Hun – Rollefiguren min kommer med krasse blir frigjort. Jeg liker at «4.48: Psykose» ikke er angrep mot leger og psykologer, men stykket politiserende eller moraliserende. Det er bare er ikke ment som noe angrep på psykiatrien, ærlig, mener hun. mener Marte. Én måned etter at Sarah Kane skrev «4.48: – Kjemisk lobotomering kaller hun medisi- Psykose» tok hun sitt eget liv. Hun ble 28 år nene, forteller Gunhild. gammel.

Sarah Kane beskriver et forhold der legene har makten. Hovedpersonen går på flere mislykkede medisiner som hun på eget initiativ Tekst: MAGNUS ODÉEN/magnus@studvest.no S Foto:HÅKON EIKESDAL/hakon@studvest.no slutter med på grunn av bivirkninger.

KAMP. Hovedpersonen slåss mot sine egne tanker og følelser.

NÆRT. Gjennom arbeid, studier og «4.48» kommer temaet nært inn på regissør Gunhild Solhuag.

FAKTA «4.48: Psykose»har premiere 11. oktober kl 19.00 på Kvarteret. Deretter går stykket hver kveld til samme tid og sted frem til 18. oktober.

K

KULTUR

NYTT DØGNÅPENT UTESTED

KONFERANSE OM U-LANDSGJELDA

De legger ikke skjul på at de retter seg mot studenter, de som nettopp har startet utestedet T24. De legger opp til både frokost, middag og nattmat til en særdeles billig penge, og i framtida vil det kanskje bli mulig å surfe på internett samtidig som man spiser. T24 ligger i Vestre Torvgate 3, rett over gata fra Godt Brød og i samme bygg som Fotballpuben.

Attac, Changemaker og Slug arrangerer konferanse om illegitim gjeld 9. - 11. oktober. Temaer vil være illegitim gjeld og u-landsgjeld, Verdensbankens og IMFs politikk, gjeld og maktspill og forslag til konstruktive løsninger på gjeldskrisa. De har fått tak i flere internasjonale eksperter, i tillegg til leder i Attac og Frank Aarebrot. Konferansen finner sted på Kvarteret, Biks og SVfakultetet. (se kulturveka)

8. oktober 2003

Gamle helter om igjen Noen som husker Pelle Parafins Bøljeband? Fredag spiller barndomsheltene på Ricks.

Tv-seriene «Serum-Serum» og «Pelle Parafin og automatspøkelsene» er det de fleste studenter forbinder med Tramteateret. Men disse seriene er bare noe av det gruppa har holdt på med. Gjennom ti år lagde de teater, revyer og musikaler, alle med politisk innhold.

Nå er det atten år siden sist de sto på scenen sammen. Men drevet av et ønske om å møte publikum igjen, har de nå satt seg på turnébussen igjen.

BØLJEMUSIKK OG BOKSTAVRIM Vi møter tekstforfatter Terje Nordby, og Arne Garvang, alias Pelle Parafin, i Bergen sentrum.

Barndomshelten har fått grå hår og har lagt seg ut litt, men han har det samme smilet. Han

forteller om «bøljemusikk»: – Bøljemusikk var en slags ny, norsk new wave-variant i litt spøkefulle vendinger, smiler han. – New wave var en stil som kom rett etter utviklingen av pønken, og noen av låtene er litt i den stilen, uten at vi har tatt det så alvorlig.

Terje Nordby supplerer: – Ja, Leon Latex var veldig opptatt av at alt skulle være på norsk, så det var vel hans idé å fornorske new wave-bølgen.

En tredel av låtene på konserten er fra Bøljebandet. Resten er gamle hit’er og noe er mer ukjent materiale. Alle de tretten medlemmene i Tramteateret kommer til å stå på scenen, det samme gjør Randi og Ronny, iført

skinnluer med klaffer og det hele. De kommer til å være der hele gjengen, altså: Pelle Parafin, Guttorm Grevling, Ragna Rekkverk, Sandra Salamander, Frida Frosk, Leon Latex og Billy Betong.

– Navnene på bandmedlemmene kommer av vår forkjærlighet for bokstavrim. Idéen kom fordi vi leste pønkfanziner i turnébussen i gamle dager, og hadde mye moro med det. Jeg husker spesielt en som het Gisse Pig, forteller Pelle Parafin.

POLITISK BARNE–TV Navnet «Tramteateret» kommer av gruppas ønske om å ligne på arbeider-bevegelsens gamle teatergruppe fra 30-tallet som het TRAM. Navnet kom av at teateret fikk tilsendt kostymer fra Moskva, og det sto TRAM på disse kassene.

– Det var vel navnet på arbeiderungdommens revolusjonære teater i Russland, sier Garvang. – Den norske assosiasjonen til navnet er vel at man spiller på trammen til folk.

Og nettopp dette var en av målsettingene til Tramteateret da det startet i 1976: å reise på turné i hver krok av landet, og å kjempe imot overmakten.

Teateret ble startet av en gjeng radikale studenter. Da de etter hvert oppdaget at de kunne blande interessen for popmusikk med interessen for teater og politikk, fant de sitt eget uttrykk, noe som ga dem kjendisstatus med Pelle Parafins Bøljeband.

– Ja. Herregud, utbryter Terje Nordby, vi fikk inn en sekk med post om dagen, som vi måtte ta tur for å svare på.

– Vi måtte skrive autografer overalt, på tbanen og på gata, forteller Parafin.

Vi studenter som så Tramteateret på tv, la sannsynligvis ikke merke til det politiske innholdet. Vi hadde nok med å la oss skremme av Audun Automat og å le av Randi og Ronny.

Garvang hevder først at tv-seriene ikke var ment å være politiske, men ombestemmer seg: – Vi prøvde å formidle noen grunnleggende politiske verdier kanskje; at man må tro på seg selv og stå for sin rett. Jeg håper de ålreite holdningene er noe de som så oss på barne-tv fikk med seg.

HELTERENESSANSE

TITTEN PÅ HJØRNET. Arne Garvang alias Pelle Parafin, og tekstforfatter Terje Nordby fra Tramteateret, lover gjensyn med Pelle Parafins Bøljeband, og med Randi og Ronny.

12

Det er altså en gjeng musikere som ikke har spilt sammen på atten år, og som spiller sanger som er minst like gamle, som nå gir ut «best of-plate», og reiser på turné.

– Det er lett å tenke at det er pengehensyn som står bak ønsket om å dra på turné nå?

– Nei, vi gjør dette fordi mange har ytra ønske om å se oss live igjen. Det kan føles meningsløst å reprodusere gammelt materiale, derfor kan man ikke gjøre det uten å ha det gøy samtidig. Vi spilte én sang sammen for en stund siden. Da var det noen av oss som ikke hadde sett hverandre på ti år. Men kjemien

mellom oss stemte så godt at vi fikk idéen om en siste turné. Vi er også bedre musikalsk nå enn før.

Så er det slått fast. Men er det ikke optimistisk å tro at tjue år gamle sanger fortsatt vil slå an?

– De fleste kommer på konsertene våre på grunn av gjensynsgleden. På åpningskonserten vår kom det 1200 gærninger. Det var applaus og hyling som varte konserten ut. Det var fantastisk å komme tilbake etter atten år og møte det, forteller Garvang/Pelle Parafin.

– Men noen av sangene er overraskende aktuelle. Vi hadde en musikal som het «Det går alltid et korstog». Korstog-mentaliteten kan jo kobles til Bush sin politikk, sier han, og tilføyer: – Konsertpublikummet har vært veldig blanda, fra folk som var unge samtidig med oss, til folk i tjueåra som så oss på tv da de var små, og noen helt små som har sett oss i reprise nå. På forrige konsert satt det en femåring på første rad og sang med på tekstene.

Til tross for et bredt publikum, har Tramteateret ingen planer om noen nye prosjekter. Dette blir siste kveld med gjengen.

Konserten har fått blandede kritikker, fra labert i Aftenposten, til full pott i Skien-avisa Varden. Den som ønsker et siste møte med heltene, kan altså vente seg hva som helst.

S

Tekst: GRY ASP SOLSTAD/gry@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN/henrik@studvest.no

FAKTA TRAMTEATERET I tillegg til en rekke revyer har Tramteateret laget serier som ble sendt i forbindelse med barne-tv på 80-tallet. »Serum Serum» ble sendt første gang på NRK i 1980. «Pelle Parafin og automatspøkelsene» kom året etter. I 1982 kom «Hemmelighetene i B-by», og deretter «Randi og Ronnys restaurant».

Nå er Tramteateret ute på en siste turné, og fredag 10.oktober spiller de på Ricks.

Billetter kan kjøpes på Billettservice.

OCTAVIA TIL GARAGE

JR EWING OG I.O.U PÅ KVARTERET

Octavia er et rock/metal-band som uvanlig nok består av seks jenter. De har spilt mye rundt omkring i Norge i det siste - i disse trakter også: på Hole in the Sky, Ride This Train og Lost Weekend. Lørdag 11. oktober spiller de på Garage, mens de prøver å samle nok penger til å gi ut neste CD. Og bare til opplysning fikk de tildelt like mye penger fra Bergen kommune som Ephemera, så dette lover godt. Dessuten: I Modalen finnes det seks kyr som er oppkalt etter alle medlemmene i Octavia.

Metal!

I.O.U er, i følge de som har greie på slikt, et av de mest lovende hardcore-bandene i Norge for tida. Gutta fra Bergen er ute med syv-tommeren «A Cause For Anxiety», og på fredag er de support for JR Ewing på Kvarteret. JR Ewing holder da sin eneste konsert på lang tid før de reiser til USA for å spille med Blood Brothers, Hot Water Music og Panthers. ASF lover en eksplosiv opplevelse. (se kulturveka)

ET COWBOYLIV. Vi har alle en liten cowboy i oss, sier Lian Berg lurt. Det er ingen tvil om at hun deler hovedpersonen Almas cowboydrøm.

En cowboy vender alltid tilbake – Samme dag som jeg fikk førsteutgaven fra forlaget, døde Johnny Cash. Nå er «mannen i sort» blitt cowboyengel, sier bokdebutant Kristin Lian Berg, som også selv er litt cowboy.

Gyngende prærie- og landeveistoner fra Johnny Cash og Dolly Parton og en rekke andre nye og gamle travere, er ofte å høre fra Lian Bergs vindu.

– Cowboyer har fascinert meg lenge, sier hun forsiktig. – De kom vel snikende, først gjennom countrymusikk, og gjennom de gammeldagse cowboybladene, du vet sånne man finner i støvete bladsjapper?

– De hvor indianerne er fryktelig onde, og cowboyene overveldende snille?

– Nettopp. De bladene er herlige. Og jeg hører mye på country, men det er noe jeg har holdt på med lenge før det ble trend her i Bergen.

De fniser visst godt, medstudentene ved Kunsthøgskolen, over hennes noe smale interesse. Som da hun jobbet med å oversette countrytekster til norsk i forbindelse med en skoleoppgave. Et par av dem er gjengitt i boken.

ROMANDEBUT Kristin Lian Berg (24) går på Kunstakademiet i Bergen, og i høst forteller hun i sin debutroman «Lettskyet Pent Vær», om seks år gamle Alma, som bor på bondegård med mor, cowboyfar og lillebror. Under nattehimmelen hører hun cowboyer synge i leiren sin, blant ripskrattene i haven, og hun har en kalv som også heter Alma, og er søsteren hennes.

Farmor og farfar er gamle, og glade i hverandre, og mens farmor ustanselig brygger udrikkelig ripssaft som hun søler på blusen sin, drømmer cowboyfarfar om dagene da han var trekkspillvirtuos og naturlig midtpunkt.

Alma ser verden med cowboysyn.

LENGSEL Lian Berg synes selv det er en melankolsk bok.

Ikke bare behandler den et tragisk tema: underveis i handlingen dør lillebror, og Almas gårdsidyll får tilsynelatende en brå slutt. Den

uttykker også en ganske bestemt følelse av gangen fra idyll til katastrofe, sier hun. Og lengsel. Lengsel etter andre himmelstrøk, å rei- hvordan et barn oppfatter dette. se ut, eller lengsel etter fordums lykke. En – Hvorfor har du et så sterkt forhold til lengsel etter noe på den andre siden av præricowboyen, finnes det en cowboy i ditt liv? en.

– Nei, det gjør ikke det, smiler hun litt nøHvorvidt det er hennes egen lengsel som lende. Jeg liker cowboyen. Han er en melankommer til uttrykk i kolsk figur, men han boken vil ikke Lian har selvironi, og er «Hvilken seng er dine boots under Berg bekrefte, men nå, hvilken seng har dine boots vært både humoristisk og når hun lar farfar for- under baby, og hvilket hjerte har du romantisk. Han liker å late farmor for å legge stjålet. Jeg bare lurer på om ørkenvære for seg selv. Men vinden kan føre oss sammen igjen, ut på cowboyeventyr så kommer han alltid med trekkspill i baga- baby, hvilken seng har dine boots hjem. Alltid. Det er vært under?» (fra «Lettskyet pent sjen, gjør forfatteren noe trygt ved det. vær» av Kristin Lian Berg) kanskje nettopp det.

Dette er Lian Berg opptatt av, og DEN GODE COWBOY man finner det igjen i handlingen når Almas – Like fullt har jeg gitt historien mye humor, farfar, etter lenge å ha vært på landeveien, samtidig som jeg føler at jeg har tatt temaet på vender hjem til slutt. alvor. Mange mener boken er utilstrekkelig, at Det finnes mye håp i Lian Bergs lille ro89 sider er for kort til å fortelle om et så alvor- man. Om man lengter etter å reise ut, eller om lig tema. man tilfeldigvis er den som står og venter på – Men det er da fullt mulig å skrive flåsete at noen skal komme tilbake. historier på hundrevis av sider?

– Akkurat. Jeg har i hvert fall tatt det på Tekst: MAGNUS H. ROGNHAUG/magnush@studvest.no S Foto: HÅKON EIKESDAL/hakon@studvest.no alvor. Jeg ville fortelle en historie om over13

K

KULTUR

TEATER-INNTRYKK FRA KABUL PÅ DNS

EN BIT AV LATINAMERIKA I BERGEN

I juni reiste en delegasjon fra Den Nasjonale Scene (DNS) til Kabul for å finne ut mer om et mulig samarbeid med teateret i Kabul. Lørdag 11. oktober er det mulig å få med seg et utvalg av det delegasjonen sitter igjen med etter turen. Vi får se bilder, video og teater fra Kabul. Det hele er gratis og settes opp på Småscenen på DNS. (se kulturveka!)

Latinamerika Senter AS arrangerer kulturreiser til Peru, Mexico og Spania, de formidler spansk og latinamerikansk kultur gjennom utstillinger og arrangementer, og de tilbyr alternativ undervisning i spansk. Lørdag 11. oktober kan du være med på å spille ludo, sjakk, scrabble og new amigos. På spansk. Er ikke det en morsom måte å plukke opp spanske gloser på, så vet ikke vi. Se www.latinamerikasenter.no.

8. oktober 2003

UKAS STUDIEKAMERAT

Studvest lar deg bli bedre kjent med en av dine medstudenter

Jorunn Tjoflaat (23) fra Bergen er en bikkje å bli glad i, studerer historie og jakter på gamle menn i arbeidstiden.

• Akkurat nå: - Akkurat nå går jeg rundt med en god bunke plakater som jeg skal henge opp. Historie skal ha fagfest, og som medlem av fagutvalget må jeg bleste om moroa. Dessuten ler jeg fortsatt litt av eldrejakten jeg gjennomførte sist søndag. En dement mann stakk av fra aldershjemmet jeg jobber på, og da vi oppdaget det var det bare å ta på seg skoene og sette i gang jakten på den forsvunnede pasient. Vi lette i flere timer, men mannen var som sunket i jorden.

Heldigvis dukket politiet opp med ham til slutt.

• Kallenavn: – Jeg har nettopp blitt kåret til årets hund og fått tilnavnet «Jorhund – en bikkje å bli glad i». Uttrykket oppstod for noen uker siden i København. Vi var syv venninner som sov i en pitteliten stue. Det var utrolig dårlig plass, og jeg ble plassert avskåret fra de andre på et teppe under en stol i en krok, populært kalt hundekroken. Det ene tok det andre og plutselig ble jeg årets hund, hehe.

• Når jeg blir stor skal jeg bli: – Lærer. I historie og tysk. For å perfeksjonere tysken var jeg et semester som utvekslingsstudent i München – en super måte å lære språket og bli kjent med folk fra hele verden på.

• Mine hobbyer: – Turer, svømming og dykking. Har nettopp tatt dykkersertifikatet, men foreløpig kan jeg ikke skryte på meg mer enn seks dykk. Det er jo så himla dyrt. Utstyret koster 20 000, men jeg har en plan om å bli med i SUB. Der får man nemlig låne utstyr gratis hvis man er medlem.

• Favorittfilm: – Buddy. Gladfilm deluxe med mye bra musikk. Jeg gliste i to timer etterpå.

• Yndlingsmusikk: – Magnet er en stor favoritt for øyeblikket.

Deilig musikk som kan brukes til alt. I det hele tatt er jeg en stor fan av all bergensmusikk.

Det er nesten bare det jeg kjøper. Ephemera, Real Ones, og ikke minst Kurten. Han har jeg

fulgt med hele veien. Jeg var til og med på releasekonserten på Platekompaniet.

• Han/Hun burde få så hatten passer: – Kristin Clemet. Hun bør absolutt ta seg en tur ut av kontoret og se hvordan ting fungerer i virkeligheten. Kvalitetsreformen har vært mye rot, spesielt for oss som er midt i studiene.

• Mitt barndomsminne: – Som elevrådsleder i 6. klasse skulle jeg holde 17. mai tale på skolen. Det hele var et stort prosjekt, og jeg begynte å skrive talen to uker før den skulle holdes. Da 17. mai endelig kom, sviktet motet. For å slippe unna bestakk jeg de to nestlederne med hver sin rose slik at de gjorde det. Angret litt da jeg hørte applausen og responsen de fikk på min tale.

• Liker best: – Å reise. Det spiller ikke så stor rolle hvor, egentlig. Både hytten og Guatemala er bra.

Utrolig deilig å komme seg bort og glemme hverdagen. Og supert å kunne bestemme selv hvor tilgjengelig jeg vil være. Bare å la være og sjekke mail hvis jeg ikke har lyst på kontakt.

• Kampsak: – Ja til pudler. Helt seriøst. Alle går rundt og snakker negativt om pudler, men jeg syns de er fine. De har fått ufortjent mye pes. Når jeg blir voksen skal jeg ha en kongepuddel selv.

En uten frisyre.

• Drømmekjæreste: – Lenny Kravitz. Jeg sier bare; de klærne, den frisyren og de pengene. Eneste skåret i gleden er at han har en liten sønn. Men han har vel råd til barnevakt.

• Noen kloke ord til mine medstudenter: – Engasjer dere. I Studentersamfunnet, fagutvalget, studentradioen eller i hva som helst egentlig. For å få gjennomført ting er det utrolig viktig at folk tar på seg verv og gidder å gjøre en innsats.

S

Tekst: SILJE RØRTVEIT MUNDAL/silje@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM/per@studvest.no

Sei di meining om Kvarteret Komande veke har du sjansen til å påverka korleis Kvarteret skal utvikla seg. Frå torsdag 09.10 skal det gjennomførast ei brukarundersøkjing via nettsidene til Universitetet, NHH, og Høgskulen.

– Hovedmålet er å få betre oversikt over kva som kan forbetrast, både for gjestene og dei tilsette. Me reknar ikkje med at alle 20 000 14

studentane i Bergen skal svara, men håpar at så mange som mogeleg nyttar høvet til å sei si meining, opplyser Henrik Ciekals, medlem av gruppa som jobbar med prosjektet.

– Vi legg ut ei lenkje til undersøkjinga på framsidene til NHH og HiB, og på Studentportalen til Universitetet. Den tek berre eit par minutt å fylle ut, og går stort sett på kor nøgde folk er. Er det nokre område som er ekstra bra eller dårlege, er det noko som treng spesiell oppfølgjing, og så vidare.

Dei som deltek vert med i trekninga om 10

cd–gåvekort og kinobillettar.

NY STRATEGIPLAN – Tradisjonelt sett har Generalforsamlinga vore forum for slike debattar. Denne undersøkjinga vert ein heilt ny måte for oss å få tilbakemelding på. Så vidt eg veit har ikkje noko slikt vorte gjort før.

Resultata frå undersøkjinga skal danna grunnlaget for ein omfattande strategiplan for korleis Kvarteret skal utvikla seg.

– Generalforsamlinga i november kjem til

å setja ned ei eiga gruppe som skal gå gjennom svara. Dei vil jobbe intensivt med den nye strategiplanen, og forhåpentlegvis få den klar til like over nyttår. Då vert også resultata frå undersøkjinga offentleggjort.

For å delta, gå inn på studentportal.uib.no, nhh.no, eller hib.no, og sei di meining om Kvarteret.

S Tekst: INGEBJØRN BLEIE/ingebjorn@studvest.no

Studvest søker styremedlemer Styret i studvest treng to nye medlemer. Vi søker ein representant med bakgrunn frå studentpolitikk eller studentorganisasjonar, og ein representanten med bakgrunn frå studentmedia. Ønskjer du ytterlegare opplysingar om stillingane, ta kontakt med styresekretær og ansvarleg redaktør Grunde Grimstad.

Telefon: 55 54 52 06, e-post: redaktor@studvest.no Send søknaden til: Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen Søknadsfrist måndag 20. oktober.

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk

LESERBREV

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

i

H

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Monitor 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk

halvtime 14.00 15.30

Brunsj Akademia

Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine? Skriv et leserinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.

Rasmussen vrøvler Leder ved Hulen, Jo Rasmussen, er opptatt av å forskjønne det nazistiske bandet Death in June, og forsøker desperat å avnazifisere dem.

Ja, han går faktisk så langt som å antyde at vi som mener det er uklokt å la dette bandet spille på et studentsted er de egentlige fascistene.

I følge Rasmussen driver undertegnede, og Monitor en slags kampanje, og han skriver gjentatte steder at han ikke liker våre metoder.

Monitors rolle i denne saken har vært å legge ut en artikkel på våre nettsider. Denne artikkelen skapte en viss interesse i media, og vi ble derfor intervjuet en del steder. At ikke

Rasmussen liker at en debatt foregår i det offentlige rom får være hans problem. Langt verre er det at mannen bedriver kvasipsykologisk fortolkning av hva de nazistiske ytringene til bandet egentlig betyr.

Death in June hyller Erns Röhm og hans SA-bøller, de hyller 90-tallets kroatiske fascister med hundrevis av liv på samvittigheten og kaller virksomheten for frihetskamp. De stiller opp til intervjuer i erklært nazistiske tidsskrifter som Junge Freiheit, de forsvarer regelrette pogromer mot flyktninger, som den i Rostock i 1992 og de forstår folk som er lei av å være

Ukultur i NHHS Seneste utgave av Studvest rettet, tradisjonen tro, skarp kritikk mot studentene ved NHH. Fra denne markedsliberalismens høyborg er vi selvsagt svært fornøyd med denne interesse fra media. All PR er som kjent god PR. Tross den hyggelige oppmerksomheten havnet morgenkaffen i vrangstrupen da jeg leste Studestjournalist Marie Palms kommentar om sponsing i NHHS (studentforeningen ved NHH) og Medisinerforeningen. Vantro pusset jeg Guccibrillene mens jeg leste artikkelen gjentatte ganger.

Palms budskap er for meg noe uklart, men kan trolig oppsummeres som en slags protest mot «ukultur». I denne sammenheng nevnes

smøring, hemmelighold, etisk debatt, korrupsjon og NHH. Eller «grådighetskultur» som det populært kalles.

Palm mener at studentene selv bør se behovet for og ta initiativ til en etisk debatt om sponsing fra næringslivet. Alle sponsoravtaler inngått mellom NHHS og næringslivet er gjort av tillitsvalgte i NHHS. Disse er valgt ved urnevalg der alle stud.NHH har stemmerett. For meg er dette ensbetydende med at disse tillitsvalgte er funnet skikket til å fatte denne typen beslutninger. Enhver antydning om at disse inngår avtaler i blinde, uten betenkeligheter og grundig debatt, er i beste fall uvitenhet fra journalistens side. En kan selvsagt arrangere

naboer med sigøynere.

At bandet garnerer alle disse ufyselige ytringene med SS-hodeskaller og nazi-estetikk, er ikke egnet til å svekke inntrykket av en gjeng høyreekstremister.

I Jo Rasmussens tankeverden er alle disse tingene, uavhengig av sammenhengen de fremkommer i, bare provokasjoner som skal få oss til å tenke, og joda, vi tenker vårt.

Den viktigste debatten siden Benjamin ble drept, kaller Rasmussen protestene mot at Hulen lar et naziband gå på scenen. Hvorfor det? Er det å påpeke at et utested kunne ha

valgt et annet band til å spille like viktig som hvordan vi unngår at flere femtenåringer myrdes på grunn av hudfarge? Det er greit å ha høye tanker om seg selv, men det får da jammen være grenser. Å sette et band som Death in June på bergensstudentenes scene er et hån mot ofrene for rasistisk vold og terror og det er tragisk at de ansvarlige for elendigheten ikke ser dette, men møter kritikken med beskyldninger om sensur av kunsten.

stor debatt og påfølgende votering hver gang en slik avtale står på agendaen. For dere har vel beslutningsteori på Høyden også?

Palm hevder at NHHS i enkelte tilfeller inngår «avtaler som er bedre enn hva som finnes på det åpne markedet». Jeg vet ikke hva Palm studerer, la oss håpe det ikke er økonomi. Journalist Palm hevder videre at avtalene «gir studentene ved NHH en rekke gunstige tilbud og goder». For den enkelte stud.NHH er dette materalisert gjennom en bedriftsavtale med Netcom (kan inngås av alle på det åpne markedet), 20 prosent rabatt på Peppes og billig øl (dels også fordi alle ny studenter er pålagt dugnad). Jeg tror ingen her på skolen føler seg solgt på grunn av dette. Skulle det likevel finnes noen forsmådde må disse gjerne drikke dyrt øl på Kvarteret.

For utenforstående er det kanskje sjokkerende at NHHS blir sponset med gratis pro-

gramvare. Leverandøren er tilfeldigvis den samme som leverer programvaren til skolens dataanlegg, ja faktisk leverer de programvaren til de fleste datamaskiner. Jeg fikk faktisk beskjed om å levere dette innlegg i et format fra nevnte leverandør! Muligens påvirkes vi sterkere av disse skumle markedskreftene på studentforeningens datamaskiner enn på skolens.

Kanskje burde vi også kansellere avtalen slik at penger som i dag går til andre formål kan brukes til å rydde opp i denne «korrupsjon».

Jeg ønsker kamerat Palm og alle andre interesserte hjertelig velkommen til ekskursjonsdag her i Keynes-land. Vi lover å stille med blåskjorter til utlån under oppholdet. Det vil forøvrig bli servert sponset kaffe og subsidiert billig pils (den må dere betale for). Vi sees på Norges Høyeste!

TOR BACH MAGASINET MONITOR

NIKLAS GRANLUND JOURNALIST I K7 BULLETIN

Kjære Bjørn Haugstad Vi leste med stor interesse statssekretær Bjørn Haugstads lesebrev i Studvest forrige uke, hvor han kritiserer vår dekning av Ryssdal-utvalgets forslag til ny lov om universiteter og høyskoler. Overskriften var «Skulepengar på universitetet», og Haugstad svarer med at «det ikke finnes noe faktisk grunnlag for oppslaget». Vi begrunner her hvorfor vi tolker flertallets forslag som en utvanning av gratisprinsippet.

Som Haugstad påpeker er ikke gratisprinsippet lovfestet i dag og en lovfesting vil da i utgangspunktet være en styrking av prinsippet. Men hva er det flertallet egenlig ønsker at skal lovfestes?

I forslaget står det at «Høyere utdanningsinstitusjoner kan bare kreve egenbetaling fra studenter i den utstrekning virksomheten ikke er fullfinansiert av staten...». Under presenta16

sjonen spesifiserte Ryssdal formuleringen med at dersom Stortinget over statsbudsjettet ikke fullfinansierer et studium så kan det kreves skolepenger. Med andre ord: Stortingets sammensetning vil da avgjøre hvorvidt gratisprinsippet vil gjelde eller ei - har vi da et prinsipp?

Arne Benjaminsen i utvalgets mindretall kalte dette «et situasjonsbestemt gratisprinsipp».

Han mener flertallsforslaget kan åpne for skolepenger. At Haugstad og Ryssdal mener at det ikke er noen svekkelse av gratisprinsippet aksepterer vi, men det er arrogant å avfeie Benjaminsens tolking som uten grunn i virkeligheten.

Hadde flertallet vært så positive til gratisprinsippet som Ryssdal og Haugstad påstår at de er, så hadde de gått inn for mindretallets forslag som fullstendig avviser skolepenger i offentlige universiteter og høyskoler. Når fler-

tallet ikke gjør dette tolker vi det som at en ønsker et svekket gratisprinsipp og det i enkelte situasjoner kan innføres skolepenger også ved offentlige institusjoner. Flertallet sier de har styrket gratisprinsippet. Dette er en tolking og ikke fakta. Det mener også FrP og Venstre, som i sine pressemeldinger avfeier flertallsforslaget, fordi det åpner for skolepenger.

Alle er altså ikke enige i at Ryssdalutvalgets forslag er en god nok styrking av gratisprinsippet. Noen ser faktisk på det som en svekkelse i det, fordi det faktisk lovfester at man kan åpne for skolepenger. Her er det artikkelen vår kommer inn.

Haugstad mener også at vi har brukt ledende spørsmål når vi kontakter politikere om deres syn på gratisprinsippet. At politikerne ser flertallets fremlegg som et forsøk på å svekke gratisprinsippet må Haugstad aksepte-

re, igjen er han arrogant og totalt avfeier deres tolking av fremlegget. Politikerne mener altså at en ikke må lovfeste et uklart gratisprinsipp - det skal ikke være tvil om at høyere utdanning i Norge skal være gratis. Et prinsipp skal være uten unntak.

Vi vil ikke at offentlig utdanning i Norge skal følge med den internasjonale trenden som går på mer bedriftsøkonomisk styring. Vi frykter at universiteter og høyskoler skal styres som bedrifter og at forskning og utdanning blir taperne. I Norge har vi råd til å opprettholde lik rett til utdanning og gratisprinsippet.

Vi synes det er synd at Ryssdal-utvalget åpner for å gå bort fra dette.

MAGNUS ODÉEN, ROLV CHRISTIAN TOPDAHL, EIRIK MELING NYHETSJOURNALISTER I STUDVEST

K

UKAS ALBUM

UKAS LÅT

Motorpsycho + Jaga Jazzist Horns - «In the Fishtank nr. 10»

Rough Trade/Tuba Frekt catchy, dette nye B&S-albumet. At enkelte av sangene er temmelig intetsigende og traurige, blir glemt i det sekund man setter på denne låten, og overmannes av popmusikkens hypnotiserende kraft. Den høye allsangfaktoren kan kanskje virke skremmende for alle som har vært på vorspiel med ex.phil-studenter, og man skal ikke se bort fra at man om et års tid vil spy blod, edder og galle, og fluksens oppsøke en kyndig psykiater dersom man ikke får melodien ut av hodet.

Belle & Sebastian - «Step into my Office, Baby»

Konkurrent/Tuba Norges ubestridte rockemestre møter popstjernene i norsk jazz. Etter et par dagers intens plasking i fisketanken, har de greid å vri ut svært så fengende vellyd av sine nypussede instrumenter. Om du trodde jazzrock er noe for halvdøde menn med langt, pistrete hår og majones i barten, er du på feil jorde. På tide å skylle din gamle ‘This is acidjazz vol 14’ ned i WC, nå...

KULTUR 8. oktober 2003

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55 545221. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

GATS er en omfattende avtale som skal liberalisere flere sektorer. Tatt i betraktning avtalens størrelse og betydning er ikke GATS tilstrekkelig utredet i Ryssdal-utvalgets innstilling, skriver Gigliola Mathisen, masterstudent i adm.org. ved UiB.

Akademia og frihandel – ja takk, begge deler?

Ryssdal-utvalget la fram sin innstilling om Felles lov for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner den 23. september.

Flertallets forslag og det mest kontroversielle, er forslaget om endring i høyere utdanningsinstitusjoners tilknytningsform fra forvaltningsorgan til selveiende institusjoner.

Innstillingen har framprovosert mange reaksjoner både fra universitet- og høyskolesektoren og fra politisk hold. Innstillingen har blitt anklaget for å true gratisprinsippet i det norske utdanningssystem ved å åpne for skolepenger ved fag som ikke er fullfinansiert av staten. Studentorganisasjoner har kritisert innstillingen for at helheten og mangfoldet vil forsvinne, for å øke konkurransen mellom institusjoner og innføre markedsprinsippet i høyere utdanning. Det har og vært stor oppslutning rundt professor-oppropet mot endring i universiteter og høyskolers organisasjonsform.

De nevnte punktene ved innstillingen er svært viktige i den norske utdanningspolitikken. Imidlertid er det et sentralt punkt i innstillingen som utredes i for liten grad og som må avklares ytterligere. Dette gjelder høyere utdanning som en del av Tjenesteavtalen

LESERBREV

GATS, General Agreement on Trade in Services, i Verdens handelsorganisasjon (WTO), og betydningen av en eventuell endring i organisasjonsform for avtalen. I GATS´ forhandlinger på utdanningsområdet har Norge forpliktet seg fullt ut, noe som gjør at GATS må respekteres når rammeverket i sektoren skal utformes og anvendes.

Spørsmålet er hvordan Ryssdal-utvalget ser at flertallets forslag skal integreres i GATS` logikk.

De fire leveringsmåter i GATS dekker levering av tjenester på tvers av landegrenser (fjernundervisning, internett), forbruk i utlandet (studentutveksling), etableringer (utenlandske tilbydere som etablerer seg i et medlemsland) og tilstedeværelse av personer på midlertidig basis (professorer, forskere, lærere som reiser til medlemsland for å undervise).

Omfanget av hvilke tjenester som skal dekkes er altså ikke beskjedent.

I prinsippet omfatter avtalen alle tjenester i hvilken som helst sektor, med unntak av tjenester som «ytes under utøvelse av statsmyndighet». Unntaket er tjenester som verken ytes på kommersiell basis eller i konkurranse mellom flere tjenesteytere. Det har blitt påpekt fra

Utdanning- og forskningsdepartementet at dette prinsippet innebærer et unntak fra grunn-, videregående- og høyere utdanning.

Likevel er det grunn til stille spørsmål ved dette, blant annet fordi det i noen tilfeller ikke er et klart skille mellom offentlig og privat utdanning.

Ryssdal-utvalgets innstilling sier at «omorganisering av de statlige institusjonene fra forvaltningsorgan til selveiende institusjoner bringer ikke forholdet til GATS-reglene i en annen stilling.»

En innvending til dette er om en eventuell omorganisering av universitet og høyskoler til egne rettssubjekter likevel vil kunne påvirke forholdet til GATS? Det er nødvendig med en stor grad av bevissthet og innsikt i en situasjon hvor man i Utenriksdepartementet og Utdanning- og forskningsdepartementet arbeider med bilaterale GATS-forhandlinger .

Videre står det at «Høyere utdanning omfattes av GATS, men på grunn av unntaket må avtalen forstås slik at den kun omhandler det private supplerende utdanningsmarkedet».

Ryssdal-utvalgets begrunnelse for felles lovverk for statlige og private universitet og høyskoler er at Kvalitetsreformen og endring i fi-

nansieringssystem har medført at private og offentlige institusjoner i større grad er like.

Etter flertallets vurdering bør de private institusjonene ikke bare supplere det offentlige tilbudet, men fremstå som likeverdige institusjoner. Hvis dette er tilfelle, og at de utenlandske tilbydere kan søke støtte på lik linje med private høyere utdanningsinstitusjoner, hvilke konsekvenser vil det ha at utenlandske institusjoner konkurrerer om de samme midlene som de offentlige institusjonene?

I følge GATS skal utenlandske universiteter og høyskoler som ønsker å etablere seg i Norge, i prinsippet skal gis samme økonomiske støtte som norske statlige høyere utdanningsinstitusjoner. Imidlertid må aktøren i samsvar med GATS´ regelverk, gå frem på samme måte som en norsk privat tilbyder hvis den ønsker å søke om eksamensrett og eventuelt statsstøtte.

GATS er en omfattende avtale som skal liberalisere flere sektorer. Tatt i betraktning avtalens størrelse og betydning er ikke GATS tilstrekkelig utredet i Ryssdal-utvalgets innstilling.

Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine? Skriv et leserinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.

Angrep på sivile må stoppes!

132 studenter og elever er drept og 2.500 skadet på skoleveien de siste tre årene i Midtøsten, i følge Palestinsk Røde Halvmåne.

Barn og unge hindres i å tilegne seg kunnskap ved at de ikke kommer fram til skolen på grunn av veisperringer, fordi skolen er ødelagt av eksplosjoner, eller selvmordsbombere rammer bussene de reiser med. For hver ungdom som fratas håpet om en framtid, er en fredelig løsning enda lenger unna.

Det finnes regler i krig og konflikt. Disse reglene gjelder for både Israel og de okkuperte og selvstyrte palestinske territoriene. Hver eneste dag opplever sivilbefolkningen i Midtøsten angrep på deres frihet, menneskerettigheter og deres mulighet til å bygge et samfunn der man lever sammen i fred. Livet under en okkupasjonsmakt skal være så trygt og normalt som mulig. Studenter og elever på

begge sider skal få undervisning og mulighet til å ta eksamen uten å frykte for sitt liv på skoleveien, i skolen eller i hjemmet.

Røde Kors Ungdom er svært bekymret for de siviles rettigheter i Israel og i de okkuperte og selvstyrte palestinske territoriene. Hver dag er Røde Kors, Røde Halvmåne og Røde Davidstjerne på plass for å få fram hjelp til de som lider som følge av konflikten, samtidig som vi hele tiden jobber for å spre kunnskap om og respekt for reglene som gjelder for krig og konflikt. Den jobben krever støtte fra flere.

I dag lever både israelske og palestinske ungdommer i frykt og usikkerhet. De er preget av å leve i en hverdag som i økende grad blir fylt med vold. Angrep på sivilbefolkning er forbudt, enten det utføres av selvmordsbombere eller soldater. Å hindre ungdom utdannelse er å hindre ungdom en framtid. Røde

Kors Ungdom frykter for konsekvensene når akademikere og studenter blir angrepsmål. De direkte angrepene mot sivilbefolkningen må opphøre umiddelbart. Studenter og skoleelever må ikke være målgruppe for voldelige angrep.

Uten kunnskap er det ingenting å bygge en framtid på.

Unge mennesker uansett hvor i verden de befinner seg, i Jenin eller på Jessheim, har rett til å komme seg trygt til og fra skolen - og rett til å skaffe seg kunnskap til å bygge en framtid.

LARS NEHRU SAND LEDER AV RØDE KORS UNGDOM

17

K

KULTUR 8. oktober 2003

KULTURVEKE

NÅR MAN BLIR 66 – DEBATT Storelosjen på Kvarteret, torsdag 09.10, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

KUNST OLJEMALERIER AV ROBERT REED FLATJORD OG SIREN NORDBØ

ISLAM OG MODERNITET Speilsalen på Kvarteret, tirsdag 14.10, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

MUSIKK PLEASURE

JUST LOVE ME

Grønndals flygel- og pianolager, torsdag 08.10, kl. 19 (22).

Arr.: RF.

Postfeministisk kunst fra 1900-tallet, Bergen Kunstmuseum Stenersens samling, 22.08-26.10.

KJØKKENTEKSTILER OG CAFFE LATTE-KOPPER Unge kunsthåndverkere stiller ut for salg i kafeen på HKS hele høsten.

VIBEKE BÄRBEL SLYNGSTAD No.5 Bergen Kunsthall, 10.10 - 16.11.

FOTOGRAFIER AV FRIDA SKOGH Galleri Fisk, fredag 10.10.

MØTER/DIVERSE

RICOCHETS SCREAM MAGAZINE - METAL TOUR PART 1 - EINHERJER, LUMSK, GRIFFIN&SCARIOT

Grieghallen, torsdag 09.10, kl. 1930.

Arr.: Harmonien.

HANA/D´ANGELO TRIO Landmark, torsdag 09.10, kl. 21.

Arr.: Bergen Jazzforum.

LIVING COLOUR Røkeriet USF, fredag 10.10, kl. 22.

Arr.: Bergen Jazzforum.

FORBRUK OG IDENTITET Teglverket på Kvarteret, onsdag 08.10, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

BOKLANSERING: JOHN LENNONS LIV I TEKST OG BILDE Norli, torsdag 09.10, kl. 20.

LYSTEIKNING Foto: Trond Sørås Dimmu Borgir, Verftet 18.09.03

18

Studentsenteret, torsdag 09.10, kl. 19.

Arr.: Filmklubben.

FETISJ-PARTY

GALAXY QUEST

JR EWING + I.O.U. (SE NOTIS!) Teglverket på Kvarteret, fredag 10.10, kl. 2230.

Arr.: ASF.

Studentsenteret, torsdag 09.10, kl. 2115.

Arr.: Filmklubben.

STUDENTKRO OCTAVIA (SE NOTIS!) Garage, lørdag 11.10.

JAM Garage, søndag 12.10.

FRANCESCO CUSA PLAYS BUSTER KEATON (SE NOTIS!)

FILMKVELD: «THE CELLULOID CLOSET» OG «BUT I’M A CHEERLEADER» Speilsalen på Kvarteret, lørdag 10.09, kl. 19.

Arr.: UgleZ.

BIFF-SNADDER Studentsenteret, mandag 13.10, kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

Landmark, søndag 12.10, kl. 21.

Arr.: Bergen Jazzforum.

BALLADEN OM MESTERTYVEN OLE HØILAND

ROMANI-AFTEN

USF, onsdag 08.10 og fredag 10.10, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

Garage, torsdag 09.10.

KONTRASTER - AAGE KVALBEIN

STAR TREK: NEMESIS

Den Stundesløse, fredag 10.10 og lørdag 11-10.

Teglverket på Kvarteret, torsdag 09.10, kl. 22.

«GODHETENS FAENSKAP» Speilsalen på Kvarteret, onsdag 08.10, kl. 1930.

Arr.: Bergen kristelige studentforbund.

RED HOT CHERRY POPPERS

Hulen, lørdag 11.10.

Bergen Kunsthall.

FILM

Hulen, fredag 10.10.

Teknikerkroen, fredag 10.10.

Stjernesalen og puben på Kvarteret, ut oktober.

GRAFFITIVEGGEN

DOMINION GOTH CLUB - IMAGINARY WALLS

Ludvig Bar, Neptun hotell, mandag 13.10, kl.

2030.

Arr.: Columbi Egg.

TEATER

MIRAKELET I MILANO USF, onsdag 08.10 og fredag 10.10, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

EGGS

INNTRYKK FRA KABUL (SE NOTIS!)

USF, søndag 12.10 og onsdag 15.10, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

DNS, lørdag 11.10, kl. 13.

Arr.: Afghanistankomiteen.

TAKET

4.48: PSYKOSE (SE MIDTSIDE!)

USF, søndag 12.10 og onsdag 15.10, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

Immaturus, 11.-18.10 kl. 19.

KJÆRE MEG - EN SLAGS REVY Den Stundesløse, til 01.11.

APROPOS

S

OY! Du har kanskje prøvd den nye og «effektive» dagligvarekjeden «Oy!» som åpnet i våres? Man handler varer billig og betaler med bankkort, uten betjening i kassen.

Man man selv lese av strekkoden på varene, og vips forsvinner de inn gjennom et bur og kommer ut igjen på andre siden. Du kan få en følelse av at du skal ut å reise, og at du nå skal igjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen.

Her er det altså du som står ved kassen og leser av varer, trykker på en dataskjerm hvor mange poser du vil ha og hvilken korttype du skal betale med. Skal du derimot betale med gode, gamle kontanter må du gå bort i kiosken ved utgangen og betale, vare for vare. Det kan føles som å handle på en landhandel i gamle dager.

Jeg har vært på «Oy!» to ganger. Begge gangene har jeg vært redd for å gjøre noe feil, og begge gangene har jeg gjort feil.

Første gangen skulle jeg sende gjennom et produkt som ikke var registret, noe som ikke var min feil, men som gjorde at han som jobbet der kom og sa med sint stemme «hei, du har ikke betalt for den!».

Selvsagt hadde jeg ikke det, og jeg prøvde å si at det ikke gikk an å lese av varen. Jeg følte meg som en tyv. Jeg måtte til slutt bort i kiosken og betale for den, etter at han også forstod at det ikke gikk an å lese av strekkoden.

På mitt andre møte med «Oy!» skulle jeg lese av en paprika som heller ikke hadde en strekkode som fungerte. Til slutt kom det en og sa at jeg måtte veie den. Veie den, tenkte jeg, og trodde ikke man gjorde sånt lenger. Det viste seg å være en sånn vekt som var det gøyeste med handleturene med mor og far på 80-tallet. Da fikk jeg alltid veie frukten og grønnsakene, for så å trykke på knappen med et bilde på, for eksempel av en banan. Jeg sa til henne som hjalp meg at «dette er jo som å gå tilbake til gamle dager», noe som tydeligvis ikke falt helt i smak. Det ble bare helt stille.

«Dette er jo tross alt den mest moderne form for dagligvarebutikk i Norge», tenkte hun sikkert. Da jeg fikk en ny strekkodelapp på paprikaen, måtte jeg for andre gang i min karriere som «Oy!»-kunde gå bort i kiosken for å betale.

Jeg må ærlig innrømme at jeg synes «Oy!» er en litt rar og skummel butikk, til tross for at jeg nok kanskje bare har vært litt uheldig. Allikevel føler jeg meg mer komfortabel når det sitter en i kassen og tar imot varene mine. Det eneste positive med «Oy!» er at du kan veie frukten på en vekt, slik som i gamledager, men der deler nok ikke butikken min begeistring.

Kryssord

Vassrett 1: Treng ein for å krysse grensa 2: Pålegg 3: Er krydder til potetgull saman med ost 4: Sender pakkar 5: Endring av rotvokal til større likskap med ein etterfølgjande svakare betona vokal 6: Fugl som kan vere svart

På tur med Terje – Kossi, kossi, kossi... , ropar Terje.

Vi står og ute ved grinda til barneskulen. Terje har ei holtang bak ryggen.

– Kva seier ein for å lokke til seg desse helvetes smårollingane? spør han irritert. Han har eine foten i bandasje fordi han forstuva

den då han datt førre veke, og tråkka foten inn i tubaen.

Han skular tankefullt over gjerdet og vi høyrer det pip i nasen hans. Haustsola steikjer, og ein klegg har sett seg godt tilrette på nakken til Terje. Men Terje reagerer ikkje, det rykkjer berre litt i eine auge. Men han rettar seg brått då han ser ein pensjonist.

– Det var ein framifrå ide dette med merking av innvandrarar, seier han unaturleg høgt ut i lufta, så pensjonisten skal høyre det.

Pensjonisten nikkar og mumlar noko om nokon som bygde landet. Terje gliser før han haltar avgarde.

– Vent her, seier han. Eg skal heim og hente luftgeværet.

Leikestove gir deg

Sex i kvardagen: I dag: kvinneleg orgasme

Lekestove er nok ein gong ute i hardt vêr, etter at vi vart konfrontert med at den folkekjære spalten «På tur med Terje» ikkje er morosam og at skribentane har «pynta» på røynda i fleire av intervjua med Terje Søviknes.

Dette var ukjent for store delar av redaksjonen,

og det kom som ei stor overasking på nesten alle. Ansvaleg redaktør i Leikestove fråskriv seg alt ansvar i denne saka, og hevdar å ha handla i god tru, sidan dei ansvarlege hadde lova å rydde opp i tilhøvet.

Dei ansvarlege lovar å rydde opp i dette tilhøvet.

Loddrett: Løysingsnamn 1: , som nokon hevdar var diktator.

Send løysingsnamn til: Leikestove Parkveien 1 5007 Bergen

Løysingsnamn førre veke var KÅL. Vassrett1: Knuffe, 2: Åle, 3: Lauk Denne veka har vi vorte nederende med svar på kryssordet i nr.22, og alle hadde feil svar. Janikke Mietle, mat.nat., dei tilsette ved Transport- og Parkeringsseksjonen, Trond Ådlandsvik frå Erdal og Roger som gjeng på medursin-studiet.

Språkleg tullball Det var ein veldig morosam og nyttig liten detalj de tok med i Leikestove førre veke, summar professor Arnljot Moe-Moland frå Nordisk institutt.

– I Kryssordadressa hadde de skrive Bergen slik: «Brgn» - Bergen, berre utan vokalar. Som vi her på instituttet veit er det nemleg slik at dette var ein vanleg måte å yttrykke seg skriftleg på i oldtida. Altså berre med konsonantar. Dette førte stundom førte til artige misforståingar farisearane og romarane imellom når dei skulle lese i århundra før Kristus, og var opphav til mangt som vi kan le av endå i dag. Dette var ein artig liten detalj som vi professorane her på instituttet hadde mykje moro med i matpausen. Sjølv har eg skrive fleire bøker om dette emnet. Det kom også nokre høgare grads studentar og ville vere med på spøken, men då låste Dekanus døra til pauseromet. Dei jyplingane skal ikkje kome her og tru at dei forstår slike spøkar like godt som oss.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206