Studvest 2003 24

STUDVEST ONSDAG 15. OKTOBER 2003 - NR. 24 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

NSUs Valbilag SIDE 16-19 VEKE 42

1400 studentar med 37 pc’ar

Møtte døra på Jussformidlinga

Det er trongt om plassen på datasalene til psykologi grunnfag.

Omlag 40 studentar må dele ei datamaskin.

Jussformidlinga ville ikkje bistå studenten i leigesaka, siden dei allereie representerte huseigaren hennar. I fjor fekk organisasjonen 43.000 kroner for å hjelpe studentar i bustadspørsmål.

SIDE 7

SIDE 4

Filmsnadder

Er du filmnerd vil du sikkert ikkje sjå dagslys på ei veke frå torsdag.

Då startar BIFF (Bergen internasjonale filmfestival), og vi fortel deg kva filmar du bør få med deg.

SIDE 9

Foto: Mari Sundsbø

Maritim moro

Svindyrt å stryke

Danskebåten er på friarferd til studentane. Vi tok ein tur med Utelivsbåten for å sjå om han fekk napp.

Regjeringa vil straffe deg endå hardare hvis du stryk på eksamen. Kristin Clemet går i statsbudsjettet inn for å betale ut heile støtta som lån - først når du står på eksamen får du stipendet ditt. På eit år kan du tape 32.000.

SIDE 4 OG 5

SIDE 11, 12 OG 13

2

SIDE 2 15. oktober 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Camilla Krogli Hansen

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Eirik Meling Magnus Odéen Ingrid Sælensminde Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl Marie Palm Vemund Jensen Kristoffer Stabrun

John Myraunet Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk Silje Kjellevold KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt Gry Asp Solstad Bente Vatn

Walter N. Wehus Silje Rørtveit Mundal Jørgen Eide Kristin Marie Berstad Anja Haukeland Eirin Eikefjord Ragnhild K. Ultveit-Moe Magnus M. Rognhaug Mona Sæther Evensen FOTOGRAFAR: Mathias Danbolt

Mari Sundsbø Trond Sørås Håkon Eikesdal Ingrid Wik Per Christian Solheim Erlend Fernandez Magnus Vollset Marte Vike Arnesen

Trude H. Tenold Torill Henningsen

FOTOSATS: Grafisk Forum

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

TRYKK: Mediatrykk

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Tanja K. Haaland

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

KAKOFONI. Byen oversvømmes av gamle og nye plakater, og synet som møter oss på plakatveggene er langtfra vakkert. Det har Studentradioen og designerkollektivet Grandpeople tenkt å gjøre noe med.

Plakatprotest I en by dekket av stygge plakater, der papirrestene flyter, forsøker Studentradioen og designerkollektivet Grandpeople å berge estetikken.

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

ROSA. Studentradioens store, rosa og hvite plakat er laget av Magnus Voll Mathiassen (t.v.) og designerkollektivet Grandpeople, her sammen med PRsjef Eirik Løkke fra Studentradioen.

2

– Bergen er forslummet av en mengde nitriste plakater. Sentrum ser mildt sagt ut som en forglemt korktavle full av forvirrede post-it lapper, fastslår Eirik Kydland, ansvarlig redaktør i Studentradioen i et presseskriv.

De har brukt designerkollektivet Grandpeople til å lage nye plakater for programmet Bar Radio.

– Dette er Studentradioen og

Grandpeoples bidrag til et bedre bybilde og en mer estetisk plakatpolitikk. Plakaten vår er en krysning mellom kunst, info, kabaret og tegneserie, fortsetter Kydland.

Og plakaten er annerledes, stor og rosa; de neste ukene vil du helt sikkert legge merke til de femten plakatene radioen har fått laget.

KUNSTSTUDENTER

– Om vi bruker fantasien og ikke bare går for standardløsningene, kan vi få plakater som skiller seg ut i bybildet, poengterer Magnus Voll Mathiassen i Grandpeople.

Kollektivet består av tre tidligere klassekamerater. To jobber fulltid for Grandpeople, mens Magnus fortsatt holder på med hovedoppgaven i visuell design på Kunsthøgskolen.

– Det er ikke lukrativt å drive med grafisk design, men for meg går et fint å jobbe med det ved siden av studiene. Planen er å gjøre dette til et designbyrå med tiden, forteller han.

Tidligere har kollektivet gjort design for klubbkonsepter som Elektra, Dugnad og Ekkofestivalen, i tillegg til å være husdesignere for det vesle plateselskapet Safe as Milk.

– Vi prøver å lage litt mer eksklusive plakater, for eksempel med utradisjonelle format, metallic eller fluoriserende skrift og bedre papirkvalitet, forklarer han.

DESIGN ER IKKE ALT

Men designet er ikke nok for å gjøre Bergen til en finere by.

– Måten plakater klistres opp på er også viktig. Det virker som om de som klistrer opp ikke har respekt for andres plakater. De henger egne plakater oppå andres uten gjensidig forståelse. På denne måten lider designen under måten plakatene blir klistret opp på, og det er synd, sier S plakatdesigneren.

L LEIAR

15. oktober 2003

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

Universitetet skal bli sunnere. Fra nyttår blir det innført røykeforbud i mesteparten av lokalene på høyden. Størst konsekvens vil forslaget få for røyking på private kontorer, og forbudet vekker som ventet reaksjoner. - Det ligger et visst hysteri bak dette forslaget. Jeg respekterer at man vil ha strenge bestemmelser for røyking på fellesarealer og i lesesaler og auditorier. Men det går en grense ved private kontorer, og for min del blir det ikke aktuelt å innføre røykestopp på eget arbeidsrom. Det sier amanuensis Asbjørn Strandbakken på juridisk fakultet. (Fra artikkelen «Røykere får svi», Studvest nr. 10, 8. september 1993)

Hulen er åpen også dette semesteret. Tilstrømningen har vist at opplegget er populært, så det er foretatt heller små endringer. Diskotek hver fredag kl. 19.30.

Hulejazz hver lørdag, da åpner vi kl. 15.45 for de som vil se TV-sport i farger.

Kjøkkenet og jazzen tar til kl. 16.00. Og så må vi fortelle at middagskroa har blitt umåtelig populær. Publikumsbesøket er omtrent fordoblet siden forrige semester! Rimelige middager i Hulen hver søndag mellom to og halv seks. Endelig vil vi anbefale søndagsjazzen - kunstnerisk og sosialt, rimelige priser, god musikk og fler og fler hyggelige mennesker. Kom i Hulen!

Har lite, får mindre Det kom som ein skuffelse, men diverre ikkje som ei overrasking at regjeringa i framlegget til Statsbudsjett ser for seg at ein skal gi heile studiestipendet som ei slags belønning til snille jenter og gutar som passar på å lese flittig. Framfor alt for at folk ikkje skal bruke tid på utanomfaglege aktivitetar.

For det første er ei slik ordning skapt til å sabotere eit kvart tilløp til kreativitet, nysgjerrigheit og entreprenørånd hjå studentane.

Illustrasjon: Monica Tronstad

Dernest kan ein spørje kva sjukelønnsordning Lånekassen har. Er det nokon der som spør studentane om dei føler utilbørleg eksamenspress, er utbrende eller har andre udefinerbare plager?

Tredje spørsmål: Kvifor i alle dagar skulle nokon vere så dumme å ta til å eit studium som er kjent for å vere spesielt vanskeleg og ha stor strykprosent? På kjemi til dømes, som i dag har 24 prosent stryk, må ein altså rekne med å tape fjerdedelen av stipendet kvart semester.

Men sist, og viktigast, er framlegget ein elitistisk, trangsynt og sosialt skeiv måte å tenke rettferd på.

Elitistisk fordi den er utforma av eliten, av dei flinke, for dei flinke. Trangsynt av same grunn. Og sosialt skeiv fordi den ekskluderer alle utanomliggande faktorar som sosial herkomst, oppseding, sosial klasse, psykiske problem, rikdom og andre faktorar som kanskje ikkje alltid er lette å måle, men likevel påverkar studieresultata.

Barn av akademikarar får betre karakterar enn barn av folk med lågare utdanning. Dette har ingenting med intelligens å gjere. Det er berre eit resultat av at dei som sjølv ikkje har vore innom akademia ikkje har forutsetnadar for å oppsede og førebu sine barn på akademisk tenking. Barn av akademikarar har fått dette inn med morsmelka og har ein gratis billett framfor andre i form av innstilling, lesevanar, systemtenking og så vidare.

Eit anna døme som ligg heilt i dagen: Studentar med mindre pengar må som regel jobbe ekstra om dei skal oppretthalde ein viss levestandard. Mindre pengar er lik meir jobbing, er igjen lik mindre tid til studiar, som til slutt er lik, statistisk sett, lågare karakterar.

Vi finn det passande med eit bibelvers: «Dei som har lite skal jamvel missa det dei har.» Vi ønskjer regjeringa lukke til vidare med kvantitetsreformen, medan vi hugsar tilbake til 2001, då Høgre stritta imot eit identisk forslag som då vart framsett av Utdanningsminister Trond Giske.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal vere ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis

Studentene som ressurs KOMMENTAR Den mye omtalte Kvalitetsreformen ter har sett seg råd til å lønne timeDet reiser spørsmålet om de vitensignaliserer et nytt syn på oss stulærere og hovedfagsstudenter til seskapelig ansatte er villige til å bruke denter. Det skal stilles større krav til minarundervisning og kollokvier på mer av sin tid på undervisning og aktivitet og deltakelse underveis i lavere grad. Kvalitetsreformen sigveiledning. Dersom 17.000 studenstudieåret. Mappeevaluering og pronaliserer at nå skal studentene i foter skal i gang med å skrive, drøfte sjektoppgaver skal og diskutere, langt på vei erstatte trenger de faglig Kravet om nye læringsformer angår ikke bare stu- kompetente dispensumpugget fodentene, det krever også nyorientering i adminisran de store skolekusjonspartnere. eksamenene. Tanken trasjonen og blant vitenskapelig ansatte.

Fra flere hold, Undervisning har lenge vært ensbetydende med bak er pedagogisk: ikke minst fra forelesninger gitt foran et fullsatt auditorium.

Jevn innsats gjenforskerne selv, er nom hele skoleåret det blitt uttrykt skal sikre bedre læbekymring for at ring enn skippertakene tre uker i kus. Studentene skal få mer underøkt fokus på undervisning skal gå mai. Gjennom jevnlige oppgaveinnvisning i mindre grupper, og følges på bekostning av tid og ressurser til leveringer skal studentene læres opp tettere opp av faglige veiledere. forskning. Dette er ikke bare et til å produsere, ikke bare reproduseDette vil kreve en betydelig større spørsmål om kapasitet eller kroner, re. Aktive studenter som allerede pengepott til undervisning. En stadet er også snakk om holdninger. tidlig i studiene blir i stand til å dig økende studentmasse som skal Ideen om universitetet som et lærskrive og reflektere om faglige profølges opp slik reformen signalisedomsfellesskap forutsetter at også blemstillinger er en glimrende målrer, vil også kreve betydelig flere undervisning og dialog med studensetning. lærerkrefter. ter blir betraktet som verdifullt biMen kravet om nye læringsforHer ligger det store utfordringer drag til utvikling av ny kunnskap. mer angår ikke bare studentene, det de kommende åra. Finnes det midler krever også nyorientering i admitil å ansette flere timelærere og uninistrasjonen og blant vitenskapelig versitetslektorer som kan ta ansvar ansatte. Undervisning har lenge for seminarer og gruppeundervisvært ensbetydende med forelesning- ning? Skal vitenskapelig ansatte er gitt foran et fullsatt auditorium. I innvilges forskningstermin oftere flere år har trange budsjetter dessuenn hittil, for å kompensere for LUNDANES / marianne@studvest.no S MARIANNE Er tilknyttet Studvests nyhetsredaksjon ten medført at stadig færre instituteventuell økt undervisningsplikt?

3

N

NYHENDE 15. oktober 2003

DØVETOLKUTDANNING TIL BERGEN

NSB-RABATTEN TILBAKE TIL GAMLE HØYDER

– Endelig! Uten støtte fra døvemiljøene i Bergen og nasjonalt hadde vi ikke fått til dette, sier direktør av Høyskolen i Bergen på nettsidene. I årets forslag til statsbudsjett bevilges det midler til å opprette av 20 studieplasser fra høsten 2004. Det er første gangen høyskolen får penger direkte til et studium som er utenfor den ordinære rammen. I Bergen er det et stort døvemiljø med utdanningstilbud fra grunnskolen til videregående.

Regjeringen går i statsbudsjettet inn for å få tilskuddet til rabatterte billetter tilbake på 2001-nivå, melder Universitas. Da fikk du 60 prosent rabatt på grønne avganger og 40 prosent på hvite hvis du kunne vise frem studentbevis. – Pengene skal komme studentene til gode, sier seniorrådgiver i NSB, Svein Ringstad. Han garanterer at tilbudet til NSB skal bli like godt som før, og er ikke fremmed for at rabatten kan bli enda bedre. Nytt av året er at ansvaret for studentmoderasjoner er flyttet fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Samferdselsdepartementet

Du må betale for stryk Går det som regjeringen ønsker, blir pengene fra Lånekassen utbetalt som lån frem til du har stått på eksamen. - Dette motiverer på feil måte, mener tre ferske kjemistudenter.

Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL hakon@studvest.no

– Forslaget er mer pisk enn gulrot.

Jeg synes regjeringen skal sette av nok penger til at studentene skal få en sjanse eller to, sier Kristian Hetland.

Sammen med Kay Arne Kongshaug og Anne Signy Nessa har han begynt sitt første semester på kjemi. De er enige om at en ordning der all støtte i utgangspunktet er lån vil føre til mer lesenerver.

– Stryker du, blir du jo sittende med skjegget i postkassen, sier Kongshaug.

– Eller heller skjegget i Lånekassen, tilføyer Nessa.

- MER FORSIKTIGE

I vår strøk 24 prosent av kjemistudentene på eksamen, noe som setter Kjemisk institutt høyt på listen over mest stryk ved Universitetet.

Studentene tror strykprosenten vil gå ned med Kvalitetsreformen, som følge av tettere oppfølging. Nessa tror hun vil lese mer hvis den nye ordningen for studiefinansiering blir innført.

– Det er ikke sånn at mor og far betaler, så jeg vil nok gjøre det, tror hun. De tre studentene mener imidlertid forslaget kan gjøre ungdom mer forsiktige med å ta høyere utdanning.

– Prøver du deg et år og det går

dårlig, må du jo betale alt selv. Dette er lite oppfordrende til å ta tunge, vanskelige fag. Et fag som kjemi trenger ikke det, mener Hetland.

VIL SPARE PENGER

Ordningen er en del av forslaget til statsbudsjett, og den kan bli innført fra neste høst. På grunnlag av at rundt ti prosent av studentene ikke gjennomfører eksamen, ønsker utdanningsminister Kristin Clemet å spare 133 millioner kroner. Hun vil imidlertid ikke være med på at forandringen vil ramme studentene.

– Det er anledning til å ta igjen det man mister. Studentene har åtte år på seg til å gjennomføre studiene, så de har rikelig tid til å komme igjennom, mener Clemet. Hun påpeker at forslaget ikke innebærer forandring for de som står på eksamen, og tror ikke ordningen skremmer unge fra å ta høyere utdanning.

- STUDENTFIENDTLIG

Geir Mjaavatn og Ståle Holgersen i Norsk Studentunion (NSU) i Bergen deler ikke ministerens optimisme. De vil demonstrere og arrangere underskriftskampanje mot årets statsbudsjett – Dette er usosialt og studentfiendtlig. Vi frykter at terskelen til å ta høyere utdanning blir høyere.

Forslaget favoriserer de som har foreldre med høyere utdanning og penger, mener Mjaavatn.

SKJEGGET I LÅNEKASSEN. - Studerer du et år og det går dårlig, må du jo betale alt selv, fremhever Kay Arne Kongshaug (f.v.), Kristian Hetland og Anne Signy Nessa ved Kjemisk institutt.

Holgersen tror mer eksamensnerver kan gå utover studentenes helse.

– Det blir mye viktigere å stå på eksamen. Vi tror dette kan føre til

økt press på studentenes psykiske helsetjenester, sier Holgersen.

I dag får du 15 prosent stipend hvis du stryker på eksamen.

Regjeringens forslag gjelder utdan-

ningsstipendet, ikke for eksempel reisestipend eller forsørgerstipend. S

Jussformidlingen avviste student - hjalp huseier i stedet nærmere på dette. Vi vil ikke bruke penger på at de skal representere huseiere, sier Kristiansen.

Jussformidlingen kunne ikke hjelpe Siri Helle (bildet) i en boligsak. Årsaken var at de representerte huseieren i samme sak.

BLE AVVIST

Tekst: ROALD RAMSDAL roald@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

I fjor fikk jussformidlingen bevilget 43.000 ekstra av velferdstinget for å hjelpe studenter i boligspørsmål.

Nå viser det seg at Jussformidlingen, som er drevet av studenter ved juridisk fakultet, også tar saker for huseiere.

4

Leder i Budsjettkomiteen, Jørgen Kinden Kristiansen er meget kritisk til at Jussformidlingen har tatt denne typen sak.

– Det er helt uaktuelt å gi denne bevilgningen så lenge de ikke bruker midlene til å hjelpe studentene.

Budsjettkomiteen kommer til å se

Siri Helle flyttet inn i en hybel i Welhavens gate 39 i februar. Huseier ville ifølge henne ikke opprette depositumskonto, og hun betalte depositumet på 5.000 kroner rett inn på samme konto som husleien. Den 31. juli flyttet hun ut og ba om at depositumet ble utbetalt umiddelbart.

Helle fikk ingenting, bare et brev der ble klaget på for dårlig vasking.

Huseieren beholdt 2.000 kroner av depositumet.

– Jeg kontaktet forbrukerrådet og jussformidlingen, sier Helle.

I september fikk hun imidlertid en telefon fra Jussformidlingen som sa de ikke kunne ta saken fordi de allerede representerte huseieren.

SER PROBLEMET

Magne Upmann, daglig leder på Jussformidlingen, ser problemet.

Han presiserer imidlertid at det er veldig sjelden at det skjer.

– I de aller fleste saker er det vi som hjelper studenten i boligspørsmål. Men vi behandler årlig 4.700 saker, og da kan det skje at motparten i en sak med studenter involvert

henvender seg til oss først. Regelen er at vi hjelper den som først ber om hjelp, såfremt det er en privatperson, sier Upmann.

Han forteller at de ikke har noen avgrensninger mot å hjelpe huseiere.

– Hva skjer da for eksempel i saker hvor en student er huseier og henvender seg til oss for hjelp i en sak, spør han.

På forespørsel fra velferdstinget vil Jussformidlingen ta opp saken på neste allmøte. S

AUSTRALIA OG FRANKRIKE PÅ BÅNN

SLUTT PÅ STUDENT-OVERVÅKNING

En fersk undersøkelse viser at utenlandsstudenter i Frankrike og Australia er minst fornøyd med lærestedet, melder Universitas. 38 prosen at dem som drar til Frankrike for å studere synes lærestedet er dårligere enn forventet. Tilsvarende tall for USA er under ti prosent. Dette kommer frem i en undersøkelse gjennomført høsten 2002 og våren 2003 av Jannecke Wiers-Jenssen ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). Undersøkelsen tar for seg norske studenter i Australia, Danmark, Frankrike, Storbritannia og USA innenfor fagkategoriene sykepleie, økonomiske fag, teknologiske fag og samfunnsfag/utviklingsstudier.

Studieadministrasjonen ved NHH har bedt it:solutions om å fjerne overvåkningsmulighetene i programmet It’s:learning, melder K7Bulletin. Dette skjedde etter at avisen tok opp foreleseres mulighet til å overvåke studentene.

–Jeg er svært fornøyd med at forelesernes mulighet til å overvåke oss forsvinner, forteller leder i fagutvalget på NHH, Stig Arve Malmedal, men sier også at det endelige utfallet ikke er klart enda fordi Kvalitetsreformen legger til grunn en tettere oppfølging av studentene.

Reformen reddet Regjeringen foreslår å gi 1,1 milliarder kroner til Kvalitetsreformen. Dermed kan gjennomføringen gå som planlagt.

Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid@studvest.no Foto: MARI SUNDSBØ mari@studvest.no

– Universitetet mener det er en god bevilgning. Regjeringen har lagt seg i selen for å fullfinansiere reformen, sier assisterende universitetsdirektør Sverre Spildo. Han er fornøyd med at reformen er en hovedprioritering.

– Hva en fullfinansiering er kan diskuteres, men totaliteten er bra.

Studentene skal få tettere oppfølging med mer undervisning i grupper, interaktiv undervisning og nye undervisningsformer, forteller Spildo.

Rektor ved NHH, Per Ivar Gjærum, er fornøyd med tildelingen.

– Det er positivt at Kvalitetsreformen blir fulgt opp med økte ressurser i statsbudsjettet. Ved NHH er vi fornøyde med å komme i gang med opptrappingsplanen for å ivareta forlengelsen av studiene, sier Gjærum i en pressemelding. NHH vil få seks millioner overført for å levere gode resultater innen utdanning og forskning.

– De resultatbaserte tildelingene viser at NHH leverer gode resultater som blir verdsatt, mener Gjærum.

høgskolebygg.

– Det har vært arbeidet så lenge med denne saken nå at det er beklagelig at det ikke følger penger med, mener han.

NSU OVERRASKET

Trond Enger, leder i Norsk Studentunion, er positivt overrasket over bevilgningen.

– Vi hadde ikke ventet at kvali-

tetsreformen skulle få et sånt kjempeløft. Dette er kjempebra, mener Enger. Han får støtte av Anne Marte Klubbenes i Studentenes landsforbund. Hun mener imidlertid at finansieringen går ut over studentenes økonomi.

– Regjeringen oppfyller saker som er lovet i Kvalitetsreformen.

Med å kutte hos Lånekassen, bruke 30 millioner mindre på studentboliger og ikke ta høyde for lønns- og prisvekst, har regjeringen spart 250 millioner på studentene. Clemet finansierer deler av reformen med å kutte hos studentene, og det er beklagelig, synes Klubbenes. S

SAVNER MIDLER - IKKE HIMMELEN

UiB er tiltenkt i overkant av 66,5 millioner kroner. I vår mente lærestedet det var nødvendig med 77 millioner for å oppfylle kravene i reformen. Sverre Spildo tror likevel Universitetet blir i stand til å drive den undervisningen de ønsker, selv om budsjettet blir stramt.

– Dette er ikke himmelen. Bevilgningsnivået krever en betydelig egeninnsats fra universitetet, sier Spildo.

Høgskolene i Norge får 170 millioner til å finansiere Kvalitetsreformen.

Høgskoledirektør Nils Mæhle ved Høgskolen i Bergen mener bevilgningen med fordel kunne vært større.

– For å takle utfordringene burde summen vært høyere. Med 300 millioner kroner hadde vi hatt en bedre mulighet til å gjennomføre alle de nødvendige tiltakene, sier Mæhle. Han er også skuffet over at det ikke er bevilget penger til nytt

Utanlandsstudentar må låne meir I statsbudsjettet foreslår regjeringa å gjere opptil halvparten av skulepengefinansieringa i utlandet om til lån.

Til gjengjeld kan studentane låne eit større beløp enn dagens stipend.

Tekst: INGRID SÆLENSMINDE ingrid@studvest.no

Får regjeringa det som dei vil, blir 30 prosent av dagens stipend gjort om til lån for høgare gradsutdanning. For studentar på lågare grad blir utdanninga finansiert med 50 prosent stipend og 50 prosent lån. I tillegg til denne støtta, som ligg på 52.320 kroner, skal studentane kunne låne opptil 50.000 kroner i året til å dekkje skulepengar. På same tid vil regjeringa fjerne avgrensingane på kva for utdanningar som gir rett til skulepengefinansiering.

SKAL TENKJE NYTT

Sjølv om større deler av støtta blir gitt som lån, meiner utdanningsm-

nister Kristin Clemet dette er ei god ordning for studentane. Ho trur låneordninga vil motivere fleire til å velje utradisjonelle studiestader i utlandet.

– Med denne ordninga kan studentar gå på skular med over 100.000 kroner i skulepengar.

Tidlegare har studentane vore nøydde til å ta opp private lån eller stole på foreldra for å få til dette, seier Clemet.

Regjeringa vil også gje støtte til eit tilretteleggingssemester for studentar som vil ta utdanning i ikkjeengelskspråklege land. Statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og forskningsdepartementet trur ordninga får studentar til å studere på

andre språk enn engelsk.

– Mange stader hopar det seg opp med norske studentar, noko som ikkje fører til internasjonalisering.

Ordninga blir ikkje like bra for studentar som for eksempel vil til Australia, men det er ei byrde vi kan bære, seier Haugstad ironisk.

- VERRE FOR DEI SOM SLIT

Gustav Heiberg er president i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA). Han er ikkje nøgd med at delar av stipendet blir gjort om til lån.

– Vi er positive til prinsippa i forslaget, men ikkje låneordninga.

Med forslaget kan ein student i utlandet få opptil 136.000 kroner ekstra i lån. Med tanke på at målet er sosial utligning, kan dette verke motsett. Vi vil særleg jobbe for å redusere låneandelen for studentar på lavere grad, fortel Heiberg. S

FØLGER OPP. Utdanningsminister Kristin Clemet har Kvalitetsreformen som hovedprioritering i statsbudsjettet. Dermed får studentene den oppfølgingen de er lovet.

10 millioner til nytt studentsenter Bevilgningen i statsbudsjettet er stor nok til at dagens betongkoloss kan bli revet allerede neste år.

Tekst: ROALD RAMSDAL roald@studvest.no Foto: Arkiv

– Vi er veldig glade. Dette vil i realiteten si at Stortinget forplikter å følge opp med fortløpende med bevilgninger, sier eiendomsdirektør Martha Knapskog Skauge.

10 millioner er nok til å starte detaljprosjektering, innhente anbud og starte rivingen av det eksisterende bygget i slutten av 2004.

Det er imidlertid langt igjen til bygget som skal erstatte dagens nedslitte betongklump er fullfinansiert. Kostnadsrammen er beregnet til 285 millioner kroner. Hvis alt går etter planen skal bygget stå ferdig sommeren 2006.

Dagens studentsenter ble bygget i 1971 og ble dimensjonert for 3.000 studenter. S

Dagens betongkoloss.

Planene for det nye studentsenteret.

5

N

NYHENDE

BEKYMRET OVER TURNUSORDNINGEN

NHHS KRITISERER HEKSEJAKT

Det er idag alt for få turnusplasser og mange medisinstudenter står lenge på venteliste. En løsning på ventetiden er å prioritere studenter ved norske universiteter før utenlandsstudenter, melder NRK Hordaland. Forlslaget får Samskipnaden for norske studenter i utlandet, ANSA til å se rødt. - Det er en feil ordning. At norske studenter som velger å studere i utlandet bli nedprioritert er galt, mener presiden i ANSA, Gustav Heiberg. Samtidig har han forståelse for at noe må gjøres og at medisinmiljøet i Norge gjerne vil beskytte sine egne.

Mobiltelefonen til en kvinnelig student ved NHH ble brukt til å ringe Studvest.

Kvinnen som ringte utgav seg for å være journalist i BI avisen Inside.

Hensikten var å få vite identiteten på en kilde Studvest brukte i en sak om sveiseaften til Pynos, melder K7Bulletin. Kjernestyreleder i studentforeningen på Norges Handelshøyskole, Knut Olav Folkestad retter sterk kritikk mot de som forsøkte å røyke ut kilden. - Dette er personforfølgelse av verste sort, sier han. Ansvarlig redaktør i Studvest, Grunde Grimstad er sjokkert over fremgangsmåten til de som ønsket å få tak i navnet på kilden.

15. oktober 2003

KLARE. – Vi forlanger at studentene i SiB-styret kommer med andre finansieringsmåter enn økt leie, sier Aimar Alkholt (f.v), leder i velferdstinget, Jørgen Kinden Kristiansen og Geir Mjaavatn.

Millionoverskudd på SiB budsjett SiB sitt forslag til velferdsbudsjett for 2004 ender ikke med røde tall. I budsjettforslaget kalkuleres det med millionoverskudd.

JULIE BJØRK julie@studvest.no

Inntektene på velferdsbudsjettet for 2004 ligger i underkant av 78 millioner. I forhold til fjorårets budsjett er dette en økning på vel åtte millioner.

– Økningen i organisasjonsinntekter skyldes i stor grad økt statstilskudd til barnehager, forklarer økonomidirektør i SiB, Erik Næsgaard.

Budsjettforslaget skal opp til behandling i Velferdstinget i starten av november.

VELFERDSORDNINGER SENTRALT

Så langt ligger det ikke an til dramatiske endringer i prioriteringer siden fjorårets budsjett, der man regnet med et overskudd på om lag 1,2 millioner. Leder i budsjettkomiteén, Jørgen Kinden Kristiansen, tror likevel at studentenes velferdsordninger kommer til å stå sentralt under budsjettbehandlingen i Velferdstinget.

Andre satsningsområder og temaer til diskusjon tror han kan komme til å bli studentidretten og studentmedia.

Pengene fra velferdsdivisjonen blir blant annet brukt til barnehager, studentidrett og den psykiske helsetjenesten, samt kulturinstitusjonene Studentradioen, Studvest og Kulturstyret. S

- Uaktuelt med prisøkning Sosialdemokratisk liste og Boligaksjonen mener det er forkastelig å øke leien for å finansiere vedlikehold av SiB-boliger. De truer med å la hodene rulle i SiB-styret hvis ikke det kommer alternativer på bordet.

Tekst: ROALD RAMSDAL roald@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

Flere av boliganleggene til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) trenger betydelig vedlikehold. I en utredning

foreslår SiB å justere opp prisene på flere av boliganleggene for å finanisere nødvendig vedlikehold.

Endelige tall foreligger ikke, men det foreslås blant annet å øke prisene på hybler på Fantoft fra 1.800 til 2.050 kroner i måneden.

FORLANGER ALTERNATIVER

Sosialdemokratisk liste og Boligaksjonen reagerer sterkt på at Samskipnaden ikke utreder andre finansieringsmåter enn økning av husleien.

– Dette regner vi med at blir

fulgt opp, ellers så sørger vi for at det blir det, sier Kristiansen fra Sosialdemokratisk liste. Han mener det er politisk umulig å øke leien og truer med mistillit for at det ikke skal skje.

– Øker SiB husleien, så kommer alle andre aktører også til å gjøre det, mener han.

KREVER KLARE SIGNALER

Mjaavatn fra Boligaksjonen mener kostnadene til vedlikehold kunne vært dekket inn med lånefinansiering.

– I utredningen gis det kun ett svar - studentene skal betale vedlikeholdet, sier Mjaavatn.

Hvis ikke styremedlemmene i SiB gir klare signaler på at de ikke aksepterer økt husleie, blir det høyst sannsynlig mistillit mot studentrepresentantene i SiB-styret. Saken blir fremmet på tirsdag i velferdstinget - det høyeste studentvalgte organet for studentene ved Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen.

Der sitter Sosialdemokratisk liste og Boligaksjonen med rent flertall. S

Verv og valgflesk på NHH – Vi skal lage det beste Næringslivssymposiet noen sinne, lover Thomas Haave Askeland fra scenen. Det er dagen før dagen og valgutspørring på NHH. Tekst: STINE HELGESEN stine@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

Askeland er en av to som stiller til valg som leder av Næringslivssymposiet 2005. Sammen med seks andre lyseblåkledde andrekullister er han med og danner blokken Aladdin.

Klubben på NHH er fylt av skuelystne som 6

vil se sine medstudenter bli grillet foran det forestående valget ved skolen. Valgkampen pågår i to dager, før det hele avsluttes med kunngjøring av valgresultat og valgshow onsdag kveld.

Mange av vervene er svært prestisjefylte, skal vi tro Kristian Aunrønning. Sammen med ordstyrer Geir Skarbø skal han lede valgutspørringen.

– Vervene det vanligvis er hardest kamp om, er i Kjernestyret og i Næringslivssymposiet, forteller Aunrønning. I år er det bare blokken «Høyt & Lavt» som stiller til valg om posisjonene i Kjernestyret, mens

det til andre verv er det flere om beinet.

En av de ivrigste må være Odd Nordahl, som slåss om en plass som informasjonsansvarlig i Symposiet og deltar i utspørringen direkte på telefon fra India.

– PERSONVALG

Spørsmålene fra salen hagler. Det kveruleres over valgfleskløfter.

– Vil hytteutvalget reparere heisen? Kan den økonomiansvarlige forskjellen på debet og kredit? Hvilke aviser leser den informasjonsansvarlige? Hva er de viktigste samarbeidspartnerne til studentforeningen? Bør NHH-

studenter få flere A-er og B-er på vitnemålet enn andre økonomistudenter? Kandidatene vrir seg på barkrakkene, lener seg frem til mikrofonene og svarer så tillitsvekkende som mulig.

Ole Bore Jr. er informasjonsansvarlig i det nåværende Kjernestyret og tror kveldens valgutspørring får flere til å bruke stemmeretten.

– Her får man møte kandidatene ansikt til ansikt og vite hva de står for. Det er tross alt et personvalg, mener Ole Bore Jr. S

VELGER VEKK KVINNER

DEMONSTRERTE MOT LODDTREKKNING

Ifølge Universitas går 87 prosent av alle professor II-stillingene som besettes uten utlysning ved Universitetet i Oslo til menn. UiO ble i fjor klaget inn for likestillingsombudet. - Vi håper nå at Likestillingsombudet gjør det ulovlig å ikke utlyse stillinger eksternt, sier leder av Universitetets Arbeiderpartilag, Dag Harlem Stenersen til avisa. Han mener det hersker en ukultur ved Universitetet der menn bare ansetter menn.

Psykologistudentene ved Universitetet i Oslo demonstrerte utenfor det ekstraordinære instituttstyresmøtet som skulle avgjøre opptaksordningen til profesjonsstudiet tirsdag 7. oktober. Studentrepresentantene på møtet hadde flere forslag til hvordan man kunne unngå loddtrekning, men ble nedstemt i styret. - Jeg innser at slaget nå er tapt, og at det blir loddtrekning. Men demonstrasjonene gjorde et voldsomt inntrykk på styret, og de har lovet at hvis det virkelig blir helt krise med opptaket til våren, så skal de sette alle kluter til for å finne en bedre løsning, sier demonstrant og medlem av fagutvalget, Ole Christer Holager Lund til Universitas.

1400 studenter deler 37 datamaskiner Studentene på psykologi grunnfag må stå i kø for å få en datamaskin. Det er 40 studenter per pc.

Tekst: ROALD RAMSDAL og KRISTOFFER STABRUN roald@studvest.no kristoffer@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT mathias@studvest.no

– Alt er databasert, fakultetet forventer at vi skal hente ut forelesningsnotater og sjekke studentportalen, samtidig som det er helt fullt her, sier Tom Nekstad, grunnfagsstudent på psykologi. Tirsdag formiddag er begge datarommene til psykologi på Ulrike Phils hus stappfulle. Omtrent samtlige studenter på rommene bekrefter at de må stå i kø for å sikre seg en dataplass. Verst er det for dem som tar seminarmodellen og har obligatorisk oppgaveinnlevering. Sunnveig Thormodsæther på grunnfaget forteller at de enten må komme tidlig på morgenen eller på kvelden for å få plass. Samtidig stenger hele bygget klokken åtte.

KREVER BEDRE TILBUD

Magnus Brodwall, leder i Ødipus, grunnfagsutvalget på psykologi, er frustrert.

– Vi synes det er helt utrolig at kapasiteten er så liten, de har tatt inn flere studenter uten å få flere datamaskiner. Brodwall krever at tilbudet blir utbedret så studentene kan fokusere på fag istedenfor å lete etter dataplass og lesesaler.

– Når de bruker web som informasjonskanal burde de føle større ansvar for å sørge for at det er pc´er til studentene.

UIB INNSER PROBLEMET

Viserektor Leiv K. Sydnes medgir at situasjonen ikke er den beste.

– Vi ligger tynt an, men vi forsøker å gripe fatt i problemet.

Datasituasjonen har blitt et akutt

STAPPFULLT. Denne gangen var Tom Nekstad heldig og fikk seg plass på datalesesalen.

Psykologistudenten er oppgitt over pc-tilbudet.

problem siden reformen er basert på at oppgaver skal leveres på nett.

Han forteller at UiB nylig har satt ned en arbeidsgruppe som skal foreslå konkrete tiltak for å bedre problemene. Gruppen vurdere både innkjøpsavtaler for studenter som kjøper eget datautstyr og å utvide UiBs maskinpark.

– BURDE GJØRE NOE SELV

Sjef for IT seksjonen Tor Bu mener det er helt urealistisk å dekke hele det økende behovet etter Kvalitetsreformen med flere stasjonære maskiner på fakultetene.

– Studentene burde kunne gjøre noe med dette selv. Bruken av pc´ene er svært variabel. Hvis flere hadde brukt maskinene tidligere på dagen, hadde problemene blitt redusert, hevder Bu. S

DATATILBUDET Gjennom Kvalitetsreformen kreves flere skriftlige innleveringer. Dermed øker etterspørselen etter pc-plasser rundt om på universitetet. Tallene under viser at det er mange studenter på hver datamaskin.

375 dataplasser til cirka 3.000 studenter

HF-FAKULTETET: 222 dataplasser til cirka 4.400 studenter

JURIDISK FAKULTET: 96 datamaskiner til cirka 1.900 studenter

PSYKOLOGISK FAKULTET: 37 dataplasser til cirka 2.500 studenter

SV-FAKULTETET:

- Lag innkjøpsordning Torstein Fjeldet Lunde fra Moderat Gruppe vil ha en innkjøpsordning for studentene.

- Vi ønsker å arbeide for å få en innkjøpsordning der studentene kan kjøpe PC gjennom Universitetet, forteller han.

Han tror ikke løsningen på dataproblemet er at Universitetet anskaf-

fer flere datamaskiner.

- For det første er det dyrt å holde disse maskinene i gang, for det andre er det lite fleksibelt for studentene. Det er bedre å kjøpe egen maskin til en gunstig pris, sier Fjeldet Lunde.

Aller helst ønsker han seg et pcstipend der alle nye studenter får et verdibrev fra Lånekassen som kun kan brukes til å kjøpe datamaskin. S

ÅRETS FORELESER Professor Rein Aasland mottok 13. oktober prisen for beste foreleser ved matematisk og naturvitenskaplig fakultet.

- Nå er jeg helt overveldet, tusen takk, sa professor Rein Aasland fra Molekylærbiologisk institutt idet han mottok prisen fra studentene. Prisen ble delt ut for åttende gang av en komité bestående av studentrepresentanter fra instituttene, Fagutvalget, fakultetsstyret og Dekandus. Juryen trakk frem professorens smittende engasjement og hans innsats i overgangen til nytt karaktersystem i begrunnelsen for pristildelingen.

Tekst: Marie Palm / marie@studvest.no Foto: Trond Sørås / trond@studvest.no

NEWS DON’T INCREASE PRICES! Boligaksjonen and Sosialdemokratisk liste won’t accept increasing rent as an option for financing the maintenance of The Student Welfare Organization’s (SiB) property.

Their threat is to sack SiB’s board if alternatives to this are not considered.

Several of SiB’s housing facilities are in need of major renovation.

This appears in a detailed statement from SiB. The statement’s suggestion is to simply increase rent to finance redecorating.

There are no definite figures, but one suggestion is to increase the price for a shared-kitchen room at Fantoft from 1850 to 2050 kroner a month.

Jørgen Kinden Kristiansen of Sosialdemokratisk liste says that if SiB increases its rates, everybody else will do the same.

Geir Mjåvatn of Boligaksjonen thinks the costs of renovating should be met by borrowing money.

1400 STUDENTS SHARE 37 COMPUTERS First-year psychology students have to queue to use school computers. Compared to other students at the University of Bergen (UiB) their access to computers is extremely poor.

Student Tom Nekstad explains. It is expected from us that we find lecture information and schedules on the internet, even though the computer rooms are crowded.

Several students tell of chaotic situations when reports are due.

The students must arrive early early in the morning or work late go get hold of a computer. For the late birds it is an added disadvantage that the facilities close at 8 PM. The comment from UiB is that one is aware of the situation, especially as students’ reports are to be handed in via computers. To solve the problems, computer offers for the students are considered, as well as UiB providing more equipment.

YOU FAIL, YOU PAY If all goes as the government has intended, support from Lånekassen will be given entirely as a loan until students pass their exams.

- This is the wrong kind of motivation, says Kristian Hetland. He thinks there should be allowed enough money for students to have one or two chances.

If you attempt to study for a year and fail, you have to pay for it all. That’s pressure rather than encouragement, he says.

Kilde: NSD (tall fra vårsemesteret) og fakultetene

7

T TEMA

15. oktober 2003

30 NYE STIPENDIATPLASSER VED UIB

INGEN PENGER TIL KRONSTAD-UTBYGGING

Som et ledd i å styrke forskningen ved universiter og høgskoler, bevilger regjeringen 55,5 millioner kroner til videreføring av stipendiatprogrammet. Av 200 nye stipendiater på landsbasis, blir Universitetet i Bergen (UiB) tilgodesett med 30 av disse.

- Vi får det vi ventet til stipendiater, men helt fornøyd blir vi aldri, sier rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen. Hun er glad for satsningen på stipendiater, men legger ikke skjul på misnøye med at den generelle forskningen ikke får noe stort løft i framlegget til statsbusjett. Når det gjelder samlet forskningssatsing ser vi en økning, men regjeringens mål om å komme på OECDs gjennomsnitt i forskning, ser ut til å bli vanskelig å nå, mener Koch Christensen.

Regjeringen vil ikke bevilge fem øre til å bygge ut høyskolen på Kronstad.

Ledelsen ved Høgskolen i Bergen er skuffet over statsbudsjettet.

Statsbudsjettet legger opp til en samlet bevilgning på 1,2 milliarder kroner til bygg i universitets- og høgskolesektoren, men Kronstad-utbyggingen er ikke blandt de prioriterte byggene. - Dette er veldig uheldig for framdriften av byggeprosessen, sier rektor ved høgskolen, Eli Bergsvik. Hun frykter at prosjektet vil stoppe opp hvis de ikke får bevilget midler til videre prosjektering.

Helse-Bergen er avhengig av studenter Uten studentenes arbeidskraft ville ikke helse og omsorgstjenestene i Bergen gått rundt. I helgene er det mange institusjoner som nærmest står og faller på den ufaglærte arbeidskraften.

VEMUND JENSEN vemund@studvest.no

– Vi er helt klart avhengige av studentenes arbeidskraft, spesielt i helgene. Det beste hadde vært å ha nok faglærte folk, men de vil helst ikke ha de ubekvemme vaktene, sier Lise Mikkelsen. Hun er konserntillitsvalgt i Bergen kommune for Fagforbundet, hvor de fleste omsorgsarbeiderne, hjelpepleierne og sykepleierne i kommunen er organisert.

I Bergens åtte bydeler jobber for øyeblikket mellom 700 og 800 studenter som ekstra- og helgevakter innen den kommunale helse og omsorgen. I tillegg kommer flere hundre studenter som jobber deltid på byens forskjellige sykehus.

– TRENGER STADIG FLERE STUDENTER

Rundt omkring i helse- og omsorgsinstitusjonene i Bergen møter vi de samme synspunktene. Studentene er uunnværlige.

– Det ville vært helt umulig å få vårt bofellesskap til å gå rundt uten studentene, sier Ørjan Hinna. I bofellesskapet Kyrkjebirkeland i Fana bydel, hvor han er leder, studerer 19 av 58 ansatte på universitet eller høyskole til vanlig. De ønsker helst folk med helsefaglig bakgrunn, men har nå en miks av det meste. Og de trenger flere.

– Det er stor utskifting av de ansatte. Det er et kjempeproblem. Og vi trenger stort sett hele tiden nye folk, sier Hinna.

Ladegården sykehjem i Sandviken sysselsetter 65 studente. Dette semesteret flommer det over av studenter som vil arbeide hos dem.

Faktisk flere enn før, tross kvalitetsreform og økt press på skolearbeid.

Institusjonssjefen her, Bjørg Bøkje, sier det ville vært vanskelig uten alle studentene. Dessuten ville det forverret hverdagen til de fast ansatte hvis det ble færre studenter, siden de fast ansatte da måtte tatt flere helgevakter.

8

DÅRLIGERE OMSORG

Ingen av institusjonene Studvest har vært i kontakt med innrømmer bevisst bruk av ufaglært arbeidskraft for å spare penger, selv om Helse Bergen har måttet tåle budsjettkutt de siste to årene. Institusjonenes bevilgninger er basert på antall brukere. De ansattes fagbakgrunn, og dermed lønn, påvirker ikke disse bevilgningene.

– Det er det faglige som styrer når vi rekrutterer, fastslår Harald Aasen, seksjonssjef i byrådsavdeling for helse og bydeler. Han sier det er viktig at det ikke blir så mange studenter innen omsorgen at det går på kvaliteten løs. Om denne grensen er nådd, er mer uklart.

– De stadige utskiftningene av deltidsanssatte koster tid og penger og svekker kvaliteten på servicen vi kan yte, beklager Bjørg Bøkje fra Ladegården. Hun mener det nesten er umulig å få gitt god nok opplæring og oppfølging til studentene som arbeider på hennes sykehjem siden de fleste jobber så lite og stort sett i helgene.

– Vi sier ofte at vi bygger opp ting i ukene som rives ned i helgene.

Lise Mikkelsen i Fagforbundet er kritisk til kommunens rekrutteringsarbeid. Det gjøres alt for lite.

– I dag er det utrolig mange vikarer i helsesektoren. På mange områder plukker man bare inn folk fra gaten. Og vikarene får gjerne alt for dårlig opplæring.

GLEM RELEVANT DELTIDSJOBB!

Helse og omsorg er en av de aller viktigste kildene til deltidsarbeid for studenter. Mange havner også her etter endt studium.

– Vi regner med at det er mange som jobber i denne sektoren mens de søker etter en mer relevant jobb. Det er kanskje flere som er lenger i ventejobber enn det vi har regnet med tidligere, sier sjefen på Karrieresenteret ved UiB, Rønnaug Tveit.

En undersøkelse senteret gjennomførte blant ferdigutdannete studenter våren 2001, viste at 60 prosent av dem ikke anså sin første jobb som relevant i forhold til utdannelsen.

Deltidsarbeid ved siden av studiene er verre. Både Karrieresenteret og Aetat i Bergen bekrefter at det er vanskelig å få en relevant jobb, hvis man da ikke studerer noe helsefaglig. S

PLEIEASSISTENT. For øyeblikket er det ikke så veldig travelt på jusstudiet. Dermed er det desto mer å gjøre på Engensenteret for Kirsti Haltbrekken.

- Mer meningsfylt enn butikkjobb Kirsti Haltbrekken studerer jus, men jobber med pleie. Å få en deltidsjobb som har noe med studiet å gjøre, er nesten umulig.

Tekst: VEMUND JENSEN vemund@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

200 meter i luftlinje fra Dragefjellet og du er på Engensenteret. Med beliggenhet midt i byen er det mange studenter som tråkker tresko i disse linoleumsgangene, deriblant Haltbrekken.

I fem år har deltidsjobben spedd på et slunkent studentbudsjett.

Vanligvis jobber hun hver tredje helg og en kveld i ny og ne. Nå blir det mer en full jobb, siden det er rolig på studiet. Oppgaveskrivingen begynner først i november.

– Det er veldig vanskelig å få lønnet deltidsarbeid som har noe med jusstudiene å gjøre. Jeg kjenner ingen som har det. Men jeg trives

godt her, jeg får jobbe så mye jeg vil og får greit betalt, sier hun.

Hun sitter på pauserommet, og har akkurat ryddet ferdig etter beboernes daglige dose kaffe og kake. Et av mange faste gjøremål.

Pleieassistentene følger de eldres hverdag fra morgen til kveld. Opp av senga, vask, måltider, sosialisering og så til sengs igjen.

På hennes avdeling er det omkring 10 andre studenter. På Engensenterets tre avdelinger totalt 30. I alt jobber 150 personer med pleie her.

– Jeg tror det er positivt at jeg har gjort noe annet enn bare å lese, når jeg etter hvert skal søke jobb.

Her har jeg lært samhandling både med kolleger og beboere. Jeg tror også jeg er blitt mer tålmodig. I tillegg er det mer meningsfylt enn å jobbe på kontor eller i butikk, sier pleieassistenten.

Det mest negative er at det er vanskelig å planlegge uka. Man blir ofte oppringt kvelden før og det er

stort sett snakk om arbeid i helgene og på kveldstid. S

STUDENTER I HELSE OG OMSORG Over 1100 studenter jobber som ekstra- og helgevakter innen den kommunale og statlige helse og omsorgen i Bergen. Sykehusene på Haukeland og i Sandviken og bydelen Bergenhus sysselsetter flest studenter.

BYDELENE: Arna: 28 Bergenhus: 195 Fana: 140-150 Fyllingsdalen: 110-120 Laksevåg: 74 Ytrebygda: 30 Årstad: 108 Åsane: 53 Sykehus: Sandviken sykehus: Omkring 150 Haraldsplass: 30-50 Haukeland Universitetssykehus: Minst 200 Fra bydelene er beregningen basert på arbeid innen hjemmebasert omsorg, sykehjem og i bofellesskap for handikappede. Studenter i praksis eller turnustjeneste er ikke inkludert.

K

KULTUR 15. oktober 2003

MELT BANANA GÅR BANANAS

ØNSKER DU AKTIV DØDSHJELP?

«Det mest spik, spenna sprøeste du kommer til å få høre live i år. Men og fett som få. Helt utenom det vanlige», sier Garage om japanske Melt Banana. De er ute med albumet «Cell-scape» på A-Zap Records.

Frontkvinne Yasuko O. er visstnok en pussig, liten skrue, og det blir mye skriking, frenetiske gitarer og slikt. Jentene (og guttene) spiller på Garage søndag 19. oktober.

«Med rett til å drepes» er tittelen på en debatt i regi av Studentersamfunnet torsdag 16. oktober.

De spør om en legalisering av aktiv dødshjelp kan forsvares eller om dette fortsatt bør defineres som drap etter norsk lov og straffes deretter. Som innledere til debatten har de fått med seg Stein Husebø, overlege ved Røde Kors Sykehjem i Bergen og Per Schioldborg, professor ved Psykologisk Institutt, UiO. Møt opp og si din mening! (se kulturveke!)

Med BIFF på menyen I samarbeid med BIFFs ubestridte chef, Tor Fosse, har vi kokt sammen en meny med noe av det beste, og noe av det verste, som er å finne på programmet. Velbekomme: Følg oppskriften til det viktigste på BIFF. Hvert år lages det nesten 5.000 filmer her på kloden. Til vanlig når rundt 220 av disse norske kinoer. BIFF skal i løpet av én kort oktoberuke vise 260 filmer. Det kan lett bli håpløst å orientere seg for oss vanlig dødelige.

ler, og samfunsskildring.

Chinese Odyssey 2002 av Jeff Lau. Et ekte kinesisk eventyr, og samtidig en klassisk forviklingskomedie. To søskenpar er skjebnebestemte for hverandre, men det ene er barn av keiseren, det andre av fattigfolk.

Keiserbarna rømmer, og så starter komplikasjonene.

Travellers & Magicians av Khyentse Norbu.

Den ferskeste filmen - direkte fra Veneziafestivalen - og fra Bhutan, av alle steder.

Bhutan er et av de mest lukkede landene i verden, og slipper kun et fåtall turister inn hvert år. En sjelden sjanse til å få innblikk i en ukjent kultur.

GRENSELAND I FILM DOKUMENTARER A certain kind of death er en råsterk beskrivelse av ensomhet. Det handler om rettsmedisinsk avdeling i Los Angeles-politiet og de som jobber med å spore opp slekt eller venner til folk som dør uten kjente pårørende.

Commandante. Oliver Stone har gått fra å lage en film om noe av det mest USA-patriotiske som finnes, amerikansk fotball, i Any Given Sunday, til å lage et portrett av selveste Fidel Castro. Det er intimt, direkte, og Castro snakker overraskende åpent om mange ting.

Fog of war. Mesterregissør Errol Morris kommer med en film om den tidligere amerikanske forsvarsminister Robert McNamara.

McNamara var involvert både i Cubakrisen og opptrappingen av Vietnamkrigen, og stiller i dag moralske spørsmål ved sine egne handlinger.

På forrige BIFF var temaet «Filmer i Grenseland». I år er dette snudd på hodet, og blitt til «Grenseland i film». Mens fokuset i fjor var på fysisk vold, er det i år psykoser, perversjoner, depresjoner og umoral som fremheves.

Filmene og tematikken vil bli gjenstand for en omfattende debatt 20. oktober.

I min hud av Marina de Van er uten tvil den mest kontroversielle på programmet i år, og

festivalledelsen advarer sterkt mot å se den dersom du tror det kan bli ubehagelig.

A history of sex av Michael Coulter og Beyond Vanilla av Claes Lilja er sentrale ingredienser i temadelen. De leder frem til fenomenet moralske panikker i ymse lag av samfunnet, ikke minst gjennom medias opphausing av sex.

Capturing the Friedmans av Andrew Jarecki er en grim kommentar til hva som skjer når de moralske panikker virkelig inntreffer for fullt i et lite forstadssamfunn. Filmen er kåret til årets dokumentarfilm og er et must for alle som er opptatt av jus, mediepolitikk og «offentlig» media.

Se www.biff.no for flere filmer og mer informasjon.

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

S Foto: BIFF

ANIMÉMUSIKAL. «Interstella 5555: The 5tory of the 5ecret 5tar 5ystem» er den noe kryptiske tittelen på en animasjonsfilm om en tvilsom boybandmanager som kidnapper fire utenomjordiske musikere for å gjøre dem til det neste store hitbandet på jorden.

KONTROVERSIELT. «I min hud» er nok den mest kontroversielle filmen på BIFFprogrammet i år. Festivalledelsen advarer sterkt mot å se den dersom du tror det kan bli ubehagelig. I fjor var temaet «Filmer i grenseland», i år er det «Grenseland i film». I stedet for fysisk vold, er det i år psykoser, perversjoner, depresjoner og umoral som fremheves.

ANIMASJONSFILMER Corto Maltese i Sibir. Alle tegneseriefans bør kjenne sin besøkstid her. Hugo Pratts eventyrer ble en myte i løpet av fjorten seriebøker, der han rotet seg borti et utall historiske begivenheter i starten av det 20-århundre.

I denne historien tar han del i den russiske revolusjon, med gulljakt, bolsjeviker og armégeneraler som viktige ingredienser.

Interstella 5555: The 5tory of the 5ecret 5tar 5ystem. Synes du tittelen er rar? Sjekk plottet: En tvilsom boybandmanager kidnapper fire utenomjordiske musikere for å gjøre dem til det neste store hitbandet på jorden.

En animémusikal, bygget på Daft Punks album «Discory».

KONKURRANSEFILMER Den nyrike, av Pavel Lounguine.

Shakespeare på russisk, står det i programmet. Handler om veksten og fallet til noen av de nyrike mafiosoene som slo seg opp i Russland etter Gorbatsjov. Både drama, thril9

K

KULTUR

REGGAE-HELAFTEN

FEBER – ET AVSLUTTET KAPITTEL

Den nye reggae-filmen «One Love» har med sønnen til selveste Bob Marley. Filmen er på engelsk, men mange av de som står bak er norske. Onsdag 15. oktober er det førpremiere på «One Love» på kinoen, og etterpå er det fest i Stjernesalen på Kvarteret. Der presenterer Cushion Club «Grounation Movement», et internasjonalt musikalsk kollektiv med røtter i Kenya, Jamaica, England, Nigeria, Grenada, New York, Tanzania og Ghana. (se kulturveke!)

Studentfestivalen i Bergen (FeBer) ble gjennomført i 1999 og 2001. FeBer var basert på arrangementer ved de deltakende studentkultur-organsisasjonene. Det viste seg å være vanskelig å rekruttere folk til festivalstyret og økonomistyringen var dårlig.

Våren 2002 vedtok stiftelsens representantskap nedleggelse. Og nå er FeBer endelig slettet fra Brønnøysundsregistrene. Dermed er FeBer offisielt et avsluttet kapittel.

15. oktober 2003

Offentlig skittentøyvask B-Art 2003 er i gang, og temaet er film. Det betyr både film og filminspirert kunst, deriblant performancen «Mitt mors vaskeri».

– Kunst oppleves best når publikum får delta selv, sier Uwe Max Jensen.

I forbindelse med B-Art 2003 var Hordaland Kunstsenter i helgen omgjort til

vaskeri. Publikum ble oppfordret til å ta med seg sitt eget skittentøy for offentlig vask på kunstsenteret.

– Å vaske klærne under en kunstutstilling

frigjør tid for folk. De blir i stand til å gjøre to ting på én gang: Å få vasket klær og se en utstilling samtidig. På denne måten får de mer tid til å trenge inn i de kunstneriske verkene de blir presentert for, sier Jensen når han forklarer tanken bak performancen «Mitt mors vaskeri». Verket er inspirert av filmen «My beautiful laundrette».

TRIVIALITETER ELLER KUNST? I foajeen på kunstsenteret står skuespiller Gabrielle Barth klar til å ta den offentlige skittentøyvasken. Vaskemaskin, tørketrommel, strykejern og vaskemidler er på plass. Jeg gir henne min knall grønne t-skjorte som jeg vil ha vasket for anledningen. Det hele virker ganske trivielt. Som en hvilken som helst dag i et hvilket som helst hjem.

– Mange mener at dette ikke er kunst, og stiller spørsmålet om noe blir kunst fordi det er satt inn i en kunstnerisk kontekst, sier Jensen om responsen han har fått på installasjonen tidligere. «Mitt mors vaskeri» er hans alternative morsprotrett.

– Tidligere var det mødrene som vasket, og med denne installasjonen ønsker jeg å hylle det arbeidet min mor, og andre mødre, har gjort i alle år.

VASKERI-KUNST. Så gjør vi så når vi så når vi stryker vårt tøy. Gabrielle Barth viser hvordan stryking skal gjøres under performancen «Mitt mors vaskeri», som bare er noe av det du kan se på B-Art 2003.

raplyorganisasjon for flere mindre festivaler og deler av høstprogrammet til åtte kunstinstitusjoner i Bergen. For å få festivalfølelsen velger vi å kjøre et intensivt program på 14 dager i stedet for å spre aktivitetene ut over hele høstsemesteret, sier Mette Helgesen, administrativ leder i Teatergarasjen. BIFF, BIT Teatergarasjen, Vestnorsk Jazzsenter, Hordaland Kunstsenter, BIT 20 Ensemblet og Norsk forfattersentrum er alle en del av B-Art. Det meste av kunsten som vises i år er film, eller kunst inspirert av film.

Molvær, Bang og Aarset skal spille live under Vestnorsk Jazzsenters visning av stumfilmdokumentaren «Nanook of the North».

Bergen Kunsthall skal vise kortfilm, mens BIT 20 Ensembelet velger å tilnærme seg tematikken ved å tilby smakebiter fra filmmusikkens store øyeblikk under sin forestilling på Den Nationale Scene. En fullstendig oversikt over programmet finnes på www.bergart.no Og den grønne t-skjorten min? Den fikk jeg tilbake, nydelig strøket av kunstnerhender.

B-ART - MER ENN KLESVASK. - Festivalen er en samtidskunstfestival, en pa-

S

Tekst: SILJE RØRTVEIT MUNDAL / siljem@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

Teen inntar kaffebyen I Skostredet ligger det en foreløpig vel bevart hemmelighet. På tehuset «Den Blå Katt» får du servert te selv farmor ville blitt imponert over.

– Jeg ble te-elsker bare etter noen timer i Kina, forteller tehusets innehaver, Tone Wasbak Melbye. Hun bodde inntil nylig i Kunming, i det sydelige Kina, der hun studerte kinesisk. Og drakk te. Mye te.

– Jeg begynte tidlig å gå på temarkedet.

Der setter man seg ned med teforhandleren og smaker seg gjennom 5-6 sorter før man bestemmer seg. Det finnes hundrevis av små teforretninger, og hver forhandler har sine spesielle smaksnyanser. Noen av de beste smakene har jeg tatt med hjem. Jeg får bare håpe det finnes flere enn meg i Bergen som liker god te.

ART NOUVEAU-INSPIRERT

TE-EKSPERT. Bak rader av glass med eksklusiv kinesisk te tilbyr Tone Wasbak Melbye bergensere et alternativ til kaffe.

10

Bergens første tehus åpnet i forrige uke og har fått navnet «Den Blå Katt», inspirert av de mondene art nouveau-tehusene fra århundreskiftet. Interiøret hinter da også til denne rene stilretningen, men caféen bærer ennå preg av

å være nyoppstartet. Det store lokalet med de blå-lilla veggene føles nakent med de trehvite, litt strenge stolene og bordene. Men det oppveies langt på vei av lun og stemningsfull jazz over høytalerne, og en svært imøtekommende betjening. Ved inngangen står en divan, og innerst i caféen to dype lenestoler, noe som myker opp betraktelig. En bokhylle med svært variert innhold står til disposisjon for stedets gjester.

SYMPATISK PRISNIVÅ «Den demokratiske drikk» kaller kineserne teen - en drikk enhver kan sette pris på. Dette er også tilfellet på tehuset i Skostredet. Prisene er utpreget demokratiske, fra 25,- til 35,- for en romslig kopp, avhengig av tesorten. Dessuten tåler tebladene alt fra 2 til 5 avtrekk uten å forringes. Med gratis påfyll av varmt vann kan selv en student unne seg formiddagste.

– Det finnes tre hovedsorter kinesisk te: Grønn, rød (svart te) og Wulong. Grønn består av ferske, tørkede teblader, mens de andre gjennomgår en gjæringsprosess som ofte kan gå over mange år, forklarer Melbye.

Temenyen er omfattende, og består hovedsakelig av kinesisk te, samt noen engelske. Av de mer sjeldne kan nevnes «Lan Gui Ren», «Tie Guan Yin» og «Pu Er», som gjæres i opptil 60 år. Kinesisk te drikkes bar, uten melk eller sukker. Men klarer man ikke å kvele kaffetørsten, finnes det trøst: – Jeg serverer ferskbrent kaffe, som traktes på oppfordring fra gjesten. Jeg liker kaffe også, men føler vel at kaffebehovet i Norge er langt bedre dekket enn behovet for te.

Teen får Melbye tilsendt jevnlig av venner og kontakter i Kunming.

– I februar kommer det en ny forsyning.

Da er det tehøst i Kina. Jeg håper også å få inn noen nye teer, så gjestene kan glede seg!

S

Tekst: MAGNUS H. ROGNHAUG / magnus@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT / mathias@studvest.no

P책 Utelivsb책ten skal trendy bergensstudenter finne hverandre. Men hvorfor er det fortsatt godt voksne som kliner i gangene?

P책 gyngende grunn bla om

BLÅTUR. De er på blåtur med jobben og har ikke lagt merke til at Danskebåten denne lørdagskvelden er forvandlet til Utelivsbåten. – Ingen reiser vel med Danskebåten for å høre på et band, mener Jorid Rasdal (t.h.) Henning Axelsen, Ivar Jordalen og Henrik Rasdal.

Noen middelaldrende tyskere hutrer i regnet og beveger seg innenfor døra. De ser forbauset på hverandre, snakker enda litt høyere og peker mot ørene sine. En korpulent, eldre herre med vannkjemmet, grått hår tramper takten, og magen hans disser i takt med bergensbølge-musikken som pumpes ut i lokalet.

Dunk-dunk-musikk er nok det samme på tysk som på norsk.

Volumet indikerer sen natt på en dunkel disko. Men klokka er kvart på elleve om for-

middagen, og stedet er Fjord Lines avgangshall på Skoltegrunnskaien.

er på lista over artister.

I følge Fjord Line er målet at det skal bli naturlig for studenter å ta seg «en tur på byen» på Danskebåten. Konsertcruise er et flunkende nytt underholdningskonsept på utenlandsferger, og det skal bryte helt med den underholdningen som vanligvis forbindes med cruiseferger.

Denne helgen er bergensbandet Ephemera og djen Bjørn Torske ungdommens trekkplaster. I nattklubben «Navigator» begynner lokalet å fylles opp - av en noe broket forsamling. Av de 1150 passasjerene ombord på helgens Studentcruise, er det bare 120 studenter. Et viltert utdrag av rundt 200 barn løper ivrig over det blå teppegulvet med hendene fulle av taxfree-snop. På stadig flere av de sorte bordene glinser det gyldent i glassene. Crewet flyr mellom bordene i sine rosa, ungdommelige tskjorter, og ut av høytalerne strømmer det «topp-20»-musikk.

«Utelivsbåten» er Danskebåtens ungdommelige ansiktsløftning. Dette er ikke en vanlig dansketur, men snarere det nye konserttilbudet til de unge og urbane, til studentene i Bergen, til de som aldri ellers ville satt sine trendy joggesko ombord på Danskebåten. Hver lørdag i hele høst har bergensbølgen inntatt overfarten mellom Bergen og Hanstholm i Danmark. Folk som Mikal Telle, Datarock, Ugress og Magnet

TIL SJØS. Danskebåten har tatt bergensbølgen. I hele høst har den skylt over Skagerak og tilbake igjen. Med blandet suksess.

«Girls keep secrets in the strangest ways», klimprer Ephemera.

Et knippe godt voksne er på blåtur med jobben. De har pyntet seg for kvelden og har fått seg et glass øl. De koser seg, ler og har det hyggelig, akkurat som sist gang de var på Danskebåten. De har ikke lagt merke til

12

Danskebåtens ungdommelige ansiktsløftning.

- Jeg tror ikke folk reiser med Danskebåten for å høre på et band. Det er nok andre ting som lokker, sier blåtur-deltaker Jorid Rasdal.

De har hørt om bandet som skal spille denne kvelden, og har gått ned i salongen ens ærend for å høre på dem. En dresskledd mann i blåtur-følget prøver å huske navnet.

– Emera?

– Ephemera.

– Det var det ja. De er veldig flinke.

Henning Søvig er på blåtur, han også. Han så Ephemera i Grieghallen tidligere i høst sammen med Harmonien. Det var storslagent og flott. Men ikke i kveld.

– I kveld har de bommet. Det er urettferdig mot dem, og du ser jo at det ikke akkurat er mest studenter her. Vi er ikke rett publikum.

Du merker det, folk er ikke interessert. Det er ikke sånn musikk vil ha når vi er på Danskebåten, sier han oppgitt og slår ut med armen og veiver rundt i lokalet.

– Se på disse menneskene. De vil ha dansemusikk!

Med dansemusikk mener han aller helst et band fra Bergen som spiller coverlåter av irske danse- og drikkeviser. De kunne visst spille, de. Han har aldri siden opplevd like stor og fin stemning på båten.

LONGDRINKS. Ole-Martin Rongved (t.v) og Frank Halhjem fra Student-TV er på trendy dansketur. De skal lage sak på Fjord Lines nye ungdomssatsning. Og når filmkameraene pakkes ned for kvelden, dukker drinkene frem.

RØDT GULL. – Det er bare dere nordmenn som spiser pølser til frokost, fniser en dansk dame i rosa dunjakke i «Center Grillen» på Hanstholm «Shopping Center». Vi spiste seks hver.

SKATTEFRITT. «500 m2 shoppingsenter med stil» sier Fjord Lines nettside.

Taxfree-butikken er ett av elementene som skal lokke studentene stil sjøs.

FLINKE PIKER. Ephemera spilte pent for gjestene i nattklubben «Navigator». En liten del av de rundt 1150 gjestene vugget i takt på det blå gulvteppet. Resten ønsket seg nok musikk de kunne danse til.

– Ephemera må være det eneste i verden som kunne fått en superhyperaktiv ecstacyfreak til å sovne.

En ung mann ved nabobordet gir uttrykk for et aldri så lite antiklimaks. Etter «Vodka Battery» fra tannglassene i lugaren blir dagens band tydeligvis i roligste laget.

– Denne konserten kan sammenlignes med å sette Ephemera til å spille på Lagunen Kjøpesenter, sier Jan Fadnes. Han har fått dansketuren gratis på Ephemeras gjestelisteplass.

Han er ikke helt sikker på hva han synes om «Utelivsbåten».

– Hvordan er det mulig å få massevis av tyskere, 200 barn og fulle studenter til å like det samme? Jeg tror det er vanskelig å få dette til å bli noen suksess. Bergensstudentene har så mange gode tilbud fra før. Hver helg er det konserter på Garage, Hulen og Kvarteret. Da skal det litt til før man velger å sette av en hel helg til Danskebåten, sier Jan. – Et annet problem er at studenter har så mange forestillinger om hva Danskebåten er.

Det skal litt til for å gjøre Danskebåten hipp og stueren, og det har ikke så mye å si at de har skiftet navn til Utelivsbåten.

På kaia i Hanstholm vasker en vannrett bergensvind trøtte tryner med sjøsprøyt og sma-

ken av reker. Selv om Utelivbåtens lørdagssatsning skal være hipp og trendy, er søndagen mer i tråd med kjent Danskebåt-stil. En kaikro skryter av verdens beste hot-dogs, mens en eldre mann i blå boblejakke putrer forbi med knallert og bærepose på bagga. På et lite jorde går noen dovne kyr og rauter. Det lille tettstedet på Jyllands nordkyst er en pussig blanding av Kim Larsen og Twin Peaks.

I «Center Grillen» på «Hanstholm Shopping Center» har vi allrede fortært et titalls røde danskepølser. På nabobordet nyter en eldre dansk dame i rosa dunjakke morgenens første Carlsberg, mens en voksen venninnegjeng fra Norge diskuterer valutakurser og fettprosenten i salami.

Denne kvelden skal det bulgarske dansebandet «Lots of fun» forene studenter og pensjonister på Utelivsbåten. Det er en modig oppgave å ta på seg.

«The Girl form Ipanema» går på repeat.

«Lots of Fun» spiller opp til dans. Det vil si, det er ingen som danser.

Men trombonisten er en skøyer og ser sitt snitt til å høyne stemningen. Han får med seg de to andre blåserne, og inn kommer de, kledd i tettsittende, svarte kostymer med store, ujevne hvite flekker og jur på magen.

Et forsøk på å få med seg to publikummere ender bare med at de tre kyrne må danse limbo selv. Det er så vidt trombonisten kommer seg under kuhalen som de to andre holder mellom seg. Juret hekter seg opp, men han kommer seg under, til spredt applaus fra publikum. Etter noen runder i lokalet er de tilbake i sine vanlige klær. Og «Lots of Fun» er i gang igjen.

«When I dance they call me macarena, and the boys they say that I´m buena», synger de.

Klokken passerer midnatt og det er like mange musikere som det er publikum i lokalet. En eldre dame med turkis øyenskygge og fargesprakende longdrink viser sine pensjonerte venninner hvordan man danser «Macarena-dansen». De gamle mennene ved bordet gliser og trekker hyppig i sugerørene.

Til tross for at «Utelivsbåten» sikter seg inn på trendy bergensstudenter, er det pussa pensjonister som denne søndagskvelden trekker lasset. Den yngre garde er vekk.

– Tore Tang! Tore Tang!! hviner en middelaldrende vennegjeng fra Vestlandet mens de trommer på bordet og peker bedende på pianisten. I pianobaren «Down Under» finnes det fortsatt et knippe festlystene passasjerer. Med sine rosa øyne og burgunderrøde kinn er ven-

negjengen ivrige som rødruss på rohypnol.

Pianisten blar i sine noter. Han er folkets mann i kveld.

– Tore Tang, ein gammal mann, heile byen kjenne han. Han som leve av gammalt brød og vann, stotrer han med dansk aksent. Resten av lokalet akkompagnerer helhjertet. En velvoksen mann med en vissen rullings dansende i underleppa har reist seg fra den blå sofarekka og synger vaggende ut i lokalet. Langsmed pianoet sitter en jente med Buffalo-boots og regulering sammen med en eldre mann med hvit techno-bukse. En tykkmaget, bedugget tysker gjør sitt for å henge med på rogalandsdialekten på pianobordets ene side, mens en liten, mutt gutt i trettenårsalderen sitter på den andre siden og stirrer tomt ut i rommet med walkman og brus.

Men hvor er studentene?

På Hulen var det studentkro denne helgen, mens bandet Kavorka sto på scenen på Garage. På Kvarteret arrangerte Studentersamfunnet «Låvvboat». I hopetall sto bergensstudentene i kø for å harselere over livet på Danskebåten.

S

Tekst: PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no og CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no og HENRIK OMTVEDT JENSEN / henrik@studvest.no

K

KULTUR

TUSEN INNSENDTE BIDRAG TIL BY:LARM

TØYEN PÅ KVARTERET

Fristen for å melde seg på by:larm gikk ut 30. september. Pågangen var enorm, og i løpet av den nærmeste tida skal rundt tusen bidrag reduseres til femti artister som får opptre under by:Larm i Bergen 12-14. februar. Runar Eggesvik er ny festivalansvarlig. Han er kjent som primus motor bak Café Mono og en av gründerne bak Øyafestivalen. Det endelige programmet vil bli offentliggjort i desember.

Gutta som lager all musikken sin på Playstation kommer til Kvarteret i helga. De er ute med sin andre utgivelse på Racing Junior, et album som er en videreføring av «Did you bring me on national television to tell me this too?». Av tolv festlige stykker musikk, er det fem som inneholder vokal. Hva vi får høre på konserten, er usikkert - det lureste er vel bare å dukke opp i Speilsalen på Kvarteret lørdag 18. oktober, sånn rundt midnatt.

15. oktober 2003

UKAS STUDIEKAMERAT

Studvest lar deg bli bedre kjent med en av dine medstudenter

• Jeg setter stor pris på: – Det å oppholde meg i et bymiljø.

Anonymiseringen er befriende. Pasta er også bra. Jeg spiser masse av det. Og så setter jeg stor pris på andre mennesker. Jeg er glad i verden. Når det kommer til stykke synes jeg mine medmennesker er trivelige.

• På kino ser jeg: – Gladvold! Har ikke behov for såkalte «dype filmer» fordi de i stor grad ikke er så dype som de utgir seg for å være.

• I ferien min: – Jeg bruker ikke ferien til noe fornuftig, men det skal det skje en forandring på. Sist sommer jobbet jeg i en jernvarehandel, så det sier jo alt om hvor spennende den ferien var.

• Jeg savner: – Det er et ord som ikke finnes i mitt vokabular en gang. Jeg er ingen emosjonell person.

Selv om jeg ønsker meg mye er det ingenting jeg savner.

Sekulariseringsforkjemperen Tord Finne Vedøy (24) skjønner seg ikke på kvalitetsreformen og drømmer om å få Sossen Krogh i sengehalmen.

• Akkurat nå hater jeg: – Paven og alle hans tilsvarende. Det vil si alle religiøse ledere, og Pastor Flåten er en av dem.

Det er ikke akkurat hat, men bunnløs forakt.

• På universitetet: – Jeg studerer i all hovedsak sosiologi mellomfag, eller 200-nivå som det heter nå. Og så er jeg redaksjonssjef for samfunnsredaksjonen i Studentradioen i Bergen. Må gjøre litt reklame for oss når jeg først har sjansen.

• Drømmedame: – Hvis jeg kan få hvem jeg vil på kloden ville jeg ha hatt en krysning mellom Eva Joly, Catherine Zeta-Jones (hun er litt som mamma) og det spennende elementet Sossen Krogh.

Dere får regne ut resultatet selv.

• På platespilleren for tiden: – Mye Curtis Mayfield. Soundtracken til serien «Superfly» og «Sex Machine» av James Brown har blitt spilt en del i det siste. Det er mye bra som skjer i Bergen også, men å kalle det for Bergensbølgen er vel å ta litt hardt i. Ellers har jeg også hørt litt på The Thrills. De er jo populære nå.

• Kvalitetsreformen: – Har vel egentlig ikke vært i noe særlig kontakt med den i og med at jeg er old-schoolstudent, men det føles som jeg forlater et synkende skip. Hvordan kan de kutte studietiden og samtidig hevde at studiekvaliteten øker?

Det med innlevering av oppgaver er det eneste jeg finner positivt med hele opplegget.

• Når jeg blir stor skal jeg bli: – Engasjert akademiker. Samfunnsviter ved NUPI er drømmen. Om dette ikke skulle funke, får jeg bli en mindre engasjert samfunnsviter uten fast jobb.

• Min kampsak: – Sekularisering. Jeg ser på kirken og andre trossamfunn som en institusjonalisering av løgn. Du kan si jeg bruker også mye av tiden min til å kritisere de som ikke mener det samme som meg selv.

• De kaller meg: – Jeg har ikke noe kallenavn, men Espen hadde vært flott. Da jeg var liten drømte jeg om å hete noe mer normalt. Knut for eksempel, eller kanskje det er for normalt?

Ny klubb for universitetstilsette Club Fægri; Staden der kvantefysikaren møter snekkaren.

Det er torsdagskveld, og me er på opninga av den nye klubben for universitetstilsette i Knut Fægris Hus i Villaveien. Eit ensemble av trommer, trompet, saksofon, kontrabass og banjo spelar høglydt gladjazz, og rundt om i det vesle, gulmåla lokalet sit folk og et tapas eller småpratar over ein halvliter. Universitetet i Bergen har rundt 3000 tilsette, men desse har tidlegare vore forvist til Grillen eller dei ordinære kantinene.

– Det har lenge vore eit mål for Universitetet å få til noko slikt, seier Bjørn 14

Johnsen, direktør i SiB Catering.

– Diskusjonane om akkurat dette lokalet starta i vår, arbeidet byrja rundt semesterstart, og her er resultatet.

Kjellarlokalet er noko heilt anna enn dei andre kantinene på Høyden. Avrunda buar på dørene og vindauga, ein liten bar langs eine veggen, mørke trebord, kunst på veggane; det ligg ei litt sydlandsk stemning over kjellaren.

Ein kan lett sjå for seg svartkledde professorar med skjegg sitja med kvar sin sigar og diskutera høgtravande emne over eit glas raudvin,

men Johnsen avkreftar.

– Nei, her skal ein sleppa å alltid gå med slips. Ein mister litt av poenget dersom berre ein bestemt type folk kjem hit. Dette er ein stad for alle. Det er ikkje så mange her i dag, men dersom berre to prosent av dei tilsette kjem innom ein kveld, så er det fullt. Det burde dermed vera gode sjansar for at klubben vert ein suksess. Men me kjem uansett til å køyra fram til jol.

Skal ein døma etter opningskvelden kjem nok klubben til å vara mykje lenger enn det.

• Vondt barndomsminne: – Jeg hadde det for så vidt bra da jeg var liten.

Husker at jeg ble påkjørt av en bil en gang jeg løp over veien, men jeg følte ikke smerte. Barn er solide. Men i perioden etter var jeg redd for alt som hadde med biler å gjøre.

• Leser: – For tiden holder jeg på med «Verdens nye herskere» av John Pilger. I det siste har det også blitt noen bøker fra etterkrigstiden, som for eksempel «Tysktime» av Lenz og «Som en klovn ser det» av Böll.

• Min appell til mine medstudenter: – Slutt å studer! Flertallet bør slutte å studere og begynne med noe annet. Det er for mange av dere! De fleste har ikke det som trengs for å bli en god akademiker heller. Vi har ikke behov for 200 000 samfunnsvitere i Norge.

S Tekst og foto: ERLEND FERNANDEZ / erlend@studvest.no

Ei gruppe it-tilsette som sit inne i røykerommet er iallfall godt nøgde med det nye tilbodet.

– Me var ein gjeng som brukte å møtast i Grillen etter arbeidstida, men etter at den vart lagt om til kantine var ikkje det noko særleg lenger. Dette er mykje betre. I kveld stod til og med Spildo (ass. universitetsdirektør, journ. anm) i døra og tok imot. Det gjorde han ikkje på Grillen.

S INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

CLUB FÆGRI Den nye klubben ligg i kjellaren i Knut Fægris Hus i Villaveien 9, og er open torsdagar og fredagar 16:00 til 23:00

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

ANNONSE

Y

YTRINGAR

DEBATT

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

i

H

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Monitor 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk

halvtime 14.00 15.30

Brunsj Akademia

Vil du vere med å sette dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00.

Moderat Gruppe - for deg som vil velja Studentrådsvalet 2003 går av stabelen 22. og 23. oktober. Kvifor skal du nytta røysteretten din?

Studentrådet skal representera studentane overfor Universitetet i Bergen, Norsk Studentunion samt lokale, regionale og sentrale myndigheiter. Dette inkluderer også Stortinget og regjeringa. Studentrådet si stemme vert tolka som studentane ved UiB sitt ynskje. Ynskjer du at andre skal bestemma kva du skal meina?

Kvifor stemma Moderat Gruppe?

PC til alle! Ved innføring av Kvalitetsreforma har PC-trongen auka drastisk. Moderat Gruppe

arbeider for å få innført eit PC-stipend i Lånekassa. Samstundes vil me ha ein sentral innkjøpsavtale for studentar, enten gjennom Universitetet eller gjennom NSU. UiB må også byggja ut sitt trådlause nettverk slik at det er mogeleg å nytta eige IKT-utstyr.

Gi studentane den fridomen vi fortener. I arbeidet med evaluering av Kvalitetsreforma seier me nei til obligatorisk oppmøte, men ja til eit bra tilbod og valfritt studieopplegg. Ikkje alle studentar lærer likt. Fridomen til å leggja opp sin eigen studiedag er eit spørsmål om kvalitet.

Kvarteret treng utviding. Moderat Gruppe fekk i

fjor JA frå Universitetet til finansiering av kjøp av tilbygg. Det einaste som står att er eit JA frå Kvarteret sjølv. Større fokus på studentkulturen er viktig.

Bygg fleire studentbustader! Bergen kommune må straks finna gratis tomt til Studentsamskipnaden. Moderat Gruppe vil arbeida innad i NSU for å setja av midlar til studentbustader som statsbudsjettkrav nummer ein til neste år.

Alternativ fadderveke! Moderat Gruppe vil få i stand eit rusfritt alternativ i fadderveka.

Studentane skal få eit val.

Utanlandsstudier Gjer det like lett å reisa til

Kenya som til Australia! Moderat Gruppe vil arbeida for at Universitetet opprettar gode utvekslingsavtalar med institusjonar i forskjellige land.

Hjerneflukt frå u-land. Noreg må gå i bresjen for eit samla Europa i kampen for god utdanningsfinansiering for studentar frå u-land, samstundes som ein har samla krav som sikrar at kompetansen vert ført attende til heimlandet. Kunnskap er god bistand!

TORSTEIN FJELDET LUNDE, 1. KANDIDAT, OLA JOHAN SETTEM, 3. KANDIDAT MODERAT GRUPPE

Uakseptable forslag fra regjeringen!

Det er selvsagt svært gledelig at bevilgningene til Kvalitetsreformen er foreslått økt med over 500 millioner kroner i statsbudsjettet for 2004, hvorav 67 millioner skal komme Universitetet i Bergen til gode. Dette viser at KrF/Høyre/ Venstre-regjeringen tar på alvor de utfordringene som norsk høyere utdanning nå står overfor.

Derimot er det helt uakseptabelt at regjeringen søker å dekke inn dette ved å kutte i støtten til de definitivt viktigste aktørene på Kvalitetsreformens arena, nemlig studentene.

Regjeringen foreslår blant annet at studenter som ikke klarer eksamen, skal få hele stipendet gjort om til lån. Det er greit at en del av stipendandelen avhenger av studieprogresjonen, men dette forslaget er å ta markeds- og effektivitetstenkningen for langt. Studenter som av en eller annen grunn ikke står på eksamen, får mange nok problemer om de ikke skal straffes med en «bot» på over 30.000 kroner i tillegg!

Det er også synd at Regjeringen foreslår å ikke prisjustere støtten fra Lånekassen til neste år.

Kvalitetsreformen legger opp til at studenter må studere på heltid, da er det avgjørende med en fullfinansiering som hele tiden holder følge med den generelle prisutviklingen.

At regjeringen i det hele tatt kan foreslå disse tingene, viser hvor viktig det er at også studentene ved Bergen har studenttillitsvalgte som gjør den jobben de er ment å gjøre i forhold til å representere studentene utad. Det har ikke Boligaksjonen gjort, men forhåpentligvis vil vi etter årets studentrådsvalg igjen få

et studentråd som ønsker å gjøre en skikkelig jobb på vegne av studentene.

ledd i en generell satsning på byens kulturliv, bør det være innlysende å satse mer på studentkulturen. Et yrende studentkulturliv er det beste trekkplasteret når det gjelder å lokke til seg nye studenter og å holde på de som allerede er her. Bergen kan også bli Norges Studentkulturby nummer en.

Entreprenørene vil jobbe for at SiB og UiB skal satse mer på studentkulturen. Vi mener SiB bør gjøre dette ved å bedre de økonomiske rammebetingelsene for Kulturstyret og studentmediene. Videre ønsker vi at universitetet videreutvikler faget som gir engasjerte studenter vekttall for å bruke tid på organisasjonsog kulturarbeid i tillegg til studier.

Sist, men ikke minst, vil vi at universitetet stiller flere lokaler til disposisjon for student-

organisasjonene. Vi ønsker oss et hus der alle organisasjoner får kontorplass og øvingslokaler. Dette kan gi en sosial arena som vil øke identitets- og fellskapsfølelsen blant byens studenter og studentorganisasjonene. Det er på tide å fortsette det gode arbeidet som ble startet i 1995, da Det Akademiske Kvarter åpnet.

Vi ønsker oss altså et helt Det Akademiske Kvartal, som har plass nok til alle.

Vi håper og Universitetet i Bergen vil se hvor viktig av studentkulturen er.

Studentorganisasjonene kan sees på som sjela i studentmassen. Og uten sjel blir det merkelig tomt.

både i vårt styre og med andre sponsoransvarlige i studentforeningen. Før en avtale inngås diskuterer vi selvsagt om dette er noe vi kan stå for, og som vil gagne studentforeningen eller studentmassen. Det ville også være svært begrensede muligheter for å inngå avtaler som er korrupte, siden det velges et nytt styre hvert år. En avtale som ikke er redelig ville dermed ikke kunne skjules.

En bevisst holdning til etiske problemstillinger - det har vi. Vi vil ikke inngå avtaler som gir goder til noen få på bekostning av alle andre. Vi vil ikke inngå avtaler som tvinger studenter til noe, alt skal være basert på frivil-

lighet. Vi vil ikke inngå avtaler som setter vår integritet og meningsfrihet i fare. Vi vil kun inngå avtaler som bidrar til økt studentvelferd i bred forstand.

Kommentaren «Betenkelige frynsegoder» bygger på logiske feilslutninger og faktafeil, og ender derfor i anklager om korrupsjon som savner enhver kontakt med virkeligheten. Det vet alle som går på NHH. Jeg håper dette innlegget kan bidra til at Studvests lesere også får et mer nyansert syn på saken.

OLA JOHAN SETTEM LEDER KRFUS STUDENTLAG I BERGEN OG 3. KANDIDAT, MODERAT GRUPPE TORSTEIN LUNDE LEDER FOR HØYRES STUDENTFORENING I BERGEN OG 1.KANDIDAT, MODERAT GRUPPE

Er Bergen en studentkulturby?

I år fikk flere studentorganisasjoner mindre penger å rutte med i forhold til året før.

Studentersamfunnet i Bergen fikk for eksempel 30 000 kroner mindre i år enn foregående år og Studvest har fått et kutt på 28 000 i sitt budsjett. Grunnen var at Kulturstyret igjen fikk senket i sine bevilgninger fra Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) med 97 000 kroner. Nedskjæringene kan true eksistensgrunnlaget til flere organisasjoner. Ikke minst er det en trussel mot mangfoldet i studentkulturen og de minste organisasjonene.

Det et stort behov for lokaler blant studentorganisasjonenene. Kapasiteten på Kvarteret er sprengt. Flere grupper må bruke lokaler av ymse kvalitet rundt omkring i byen, kanskje på forskjellige steder fra gang til

gang. Andre har tilgang på lokaler, men ikke i tilstrekkelig grad.

Samtidig som dårlig økonomi og mangel på lokaler hemmer studentkulturen, betyr Kvalitetsreformen mer obligatorisk undervisning og gjør at Lånekassen ikke omgjør studentens lån til stipend dersom man stryker på eksamen. Vi frykter dette kan føre til at færre studenter får anledning til, eller tør, å engasjere seg i studentorganisasjoner. Dette vil være leit for alle studenter, Universitet i Bergen, Bergen by og for arbeidslivet. De fleste arbeidsgivere foretrekker nemlig arbeidssøkere som har praktisk erfaring ved siden av studiene.

På slutten av 80-tallet utnevnte Bergen seg til Norges Kulturby nummer en. Burde ikke dette også omfatte studentlivet? Som et

ÅSNE DAHL TORP OG ØYVIND OLUFSEN ENTREPRENØRENE

Frynsete betenkeligheter Studvests journalist Marie Palm kritiserer 2. oktober fraværet av en etisk debatt rundt sponsing til studentforeninger i kommentaren «Betenkelige frynsegoder». Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS) beskyldes også for korrupsjon. Som markedsansvarlig i styret for NHHS vil jeg på det sterkeste tilbakevise begge disse påstandene.

Det fremheves at bedrifter «tilbyr avtaler som er bedre enn hva som finnes på det åpne markedet». Jeg antar at det her henvises til vår avtale med Netcom, som gir gode tilbud på mobilabonnement. Dette er ikke korrupsjon, men kan heller sammenlignes med et boretts20

lag som inngår en avtale om billig strøm til sine medlemmer. Det fremheves også at grupper i studentforeningen får gratis programvare. Men journalistens resonnement henger ikke sammen når man i neste setning sier «Hadde en næringslivsleder mottatt tilsvarende goder, ville man med en gang stilt spørsmål om korrupsjon». La meg understreke at det ikke er verken jeg eller andre enkeltpersoner som mottar noe i forbindelse med noen av våre sponsoravtaler - det er alle studenter ved NHH. Her er det en vesentlig forskjell!

Selv om den etiske debatten ikke alltid er like synlig, kan jeg forsikre om at den finnes –

OLE MAGNUS RAKNES MARKEDSANSVARLIG NHHS

K

KRONIKK 15. oktober 2003

STUDVEST trenger kronikker!

Kjære skribenter, forfattere, stipendiater, masterstudenter, andre studenter og ansatte ved utdanningsintitusjonene i Bergen. Dere er mange og kunnskapsrike. Innboksen vår burde flomme over av forslag til kronikker.

Slik er det ikke – gjør noe med det!

En kronikk skal på en forståelig måte gi leserne et innblikk i et emne som forfatteren har mer enn gjennomsnittlig kunnskap om. Kronikken skal gjøre leseren klokere og kanskje også utløse debatter.

Den må inneholde et budskap, nye opplysninger, eller godt begrunnede forslag. En god kronikk skal ha en stemme og et personlig blikk på verden. Trykte kronikker honoreres med kr. 500.Har du spørsmål om det å skrive kronikk? Eller har du allerede en kronikk på lur? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på camilla@studvest.no eller tlf. 55 54 52 21.

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55 545221. Kronikkar blir honorert med kr. 500.

Begrepet «fundamentalisme» har den siste tiden blitt brukt til å beskrive så mange vidt forskjellige grupperinger, som forfekter diametralt motsatte synspunkter, at det er i ferd med å generalisere seg selv ut av enhver meningsfylt bruk, skriver Helge Årsheim, som studerer religionsvitenskap på 200-nivå ved UiB.

Den farlige fundamentalismen 29. september var Torbjørn Jagland i Bergen på et møte i regi av Bergen AUF. Oslo-avtalen var på agendaen, og i løpet av debatten henviste Jagland gjentatte ganger til de religiøse fundamentalistene som arbeider mot fredsprosessen.

Denne kronikken er ikke ment som et angrep på Jaglands bruk av begrepet «fundamentalisme» spesielt, men på bruken av begrepet i alle tenkelige sammenhenger generelt.

Jeg vil først og fremst ta for meg bruken av begrepet i beskrivelsen av religiøse grupper innen kristendom og islam.

Hva forstår vi egentlig med «fundamentalisme»? Ordet ble først tatt i bruk i religiøs sammenheng av kristne i USA mellom 1910 og 1915, i pamfletter titulert «The Fundamentals».

De propagerte for en tilbakevendelse til den «sanne» kristendom som skulle bestå av en vektlegging av fem helt grunnleggende elementer; Bibelens ufeilbarlighet, Jesu guddommelige natur og jomfrufødsel, syndsforlatelsen gjennom hans død, hans oppstandelse og tilbakekomst. Disse ble av motstandere sett på som bakstreverske og tilbakeskuende.

Begrepet har siden blitt benyttet av flerfoldige grupper om meningsmotstandere, for-

LYSTEIKNING Foto: Henrik Omtvedt Jenssen «Lille Frøken Norge» snakker med pressen

22

trinnsvis mot konservative som taler fremskrittet og utviklingstanken midt i mot.

Oppfatningen av fundamentalister som tradisjonsbundne og bakstreverske har vært med på å stille dem opp som selve motpolen til fremskrittet og det moderne.

På 60-tallet vokste en av moderniseringsteorienes utløpere fram, den såkalte sekulariseringstesen. Dette er en teori om at religionen gradvis ville forsvinne helt fra samfunnet. I kjølvannet av dette ble begrepet enda klarere kontrastert til modernitetstankegangen.

Fundamentalistene var en etterlevning fra samfunnet slik det var i gamle dager, og beskjeftiget seg med tapte tiders problemstillinger.

Utover på 70- og 80-tallet ble det imidlertid tydelig at sekulariseringstesen hadde møtt sin overmann. Den ble supplert med antisekulariseringstesen, som antyder akkurat det motsatte av sin forgjenger, nemlig at alle tings relativisering i en sekulær hverdag gjør behovet for en religiøs meningsramme om tilværelsen langt større. Verdens folk er på ingen måte mindre religiøse i dag enn for 100 år siden.

Sekulariseringstesen og dens antitese har imidlertid hatt to ulike nedslagsfelt; der store deler av Vest-Europa i dag er mer eller mindre

sekularisert, står religionen sterkere enn noen gang før i tidligere koloniområder, som Afrika, Sentralasia og Midtøsten. Dette skyldes i stor grad et økt behov for identitetsmarkering i løsrivingen fra Den Andre fra Vesten. Der religionen før var en implisitt del av livet til de troende, er den nå i økende grad blitt en mer eksplisitt og klart definert faktor.

Revolusjonen i Iran i 1979 er et klart eksempel på dette. I folkets frustrasjon over sjahens moderniseringsprosess ble religionen en samlende faktor som troende fra alle samfunnslag kunne samles under. Kampen mot moderniseringen ble sett på som synonymt til vestliggjøring, en såkalt «westoxification».

Etter denne historiske gjennomgangen kan vi se på hvordan fundamentene er blitt listet opp innenfor tradisjonene, ved å supplere de fem overnevnte kristne grunnsetningene med islams fem søyler: trosbekjennelsen, fem daglige bønner, å gi almisse, faste under Ramadan og foreta en pilegrimsreise til Mekka.

De religiøse fundamentalistene vi møter i massemediene er imidlertid ikke så opptatt av disse tingene. I mediene trekkes det frem obskure teorier om hvor mange jomfruer man får for å ofre seg for Allah (militante islamister),

at FN er et instrument for Antikrist (høyreradikale kristne i USA), eller at homofile er syke mennesker som bør helbredes (kirkelige grupperinger i Norge).

Dette er tre løsrevne, ekstreme eksempler.

Men de illustrerer poenget, nemlig at de som har de mest velvillige tolkningene kun har syltynne, om noen, bånd til de ovenfor nevnte fundamentene. De som følger fundamentene utgjør de mer moderate kreftene i dag.

Paradoksalt nok er det de verdiene som ble ansett som modernitets-fiendtlige og regressive på begynnelsen av 1900-tallet som i dag fremstår som mest sobre og forsiktige, sammenlignet med mer ekstreme, marginale grupperinger som har fått betegnelsen fundamentalistiske.

Språket vårt avgjør hvordan vi tolker verden. Bruker vi ordet fundamentalisme om gruppene i eksemplene ovenfor, er vi med på å danne et inntrykk av at det disse gruppene hevder er det opprinnelige som mangfoldet av trosretninger innen islam og kristendom bygger på.

Dette er helt motsatt av hva som er tilfellet, ettersom det er de nyere grupperingene som har bevegd seg bort fra trosfundamentene. S

APROPOS

KULTURVEKE MØTER/DIVERSE

Et helvetes publikum

4:48 PSYKOSE Storelosjen på Kvarteret, til og med 18.10, kl. 19.

Arr.: Immaturus.

HASJIS: Leikestove har motteke eit klagemål frå Landsforeininga mot narkotika i samband med at vi brukte ordet «Hasjis» i denne utgåva av Leikestove. Bruk av ordet «Hasjis» eller ord som kan samanliknast med «Hasjis» kan føre til auka merksemd om hasjis blant studentar, og gjere at dei kan få lyst til å byrje med ha-

Den Stundesløse, torsdag 16.10.

S

ARAB STRAP Garage, torsdag 16.10.

DADAFON Teglverket på Kvarteret, torsdag 16.10, kl. 22.

SPAN OLJEMALERIER AV ROBERT REED FLATJORD OG SIREN NORDBØ Stjernesalen og puben på Kvarteret, ut oktober.

Billettene er sikret flere uker i forveien. Ute pisker regnet sidelengs, og vinden blåser deg surt i nakken, men du vet at der inne venter fløyelsmyk funk og pumpende rock.

Og dit er du på vei. Som den drevne publikummeren du er, er du tidlig ute og sikrer deg plass helt fremme, en halvmeter fra bandet. I kveld skal du få med deg hver eneste akkord, og hver eneste svetteperle på vokalistens panne. Etter en nestenulykke på Quarten har du til og med lært deg overlevelsesreglene for konserter. Så bredbeint og med et fast grep om gjerdet er du beredt. Tror du.

Det begynner så bra. Folk nikker med hodene, tramper taktfast med en fot mot det klisne gulvet og gliser fornøyd til hverandre. Og helt fremst står altså du. Med det feteste gliset av alle, mens du kjenner hvordan bassen dunker behagelig i mellomgulvet. Men så høres det plutselig fra høyre flanke: – Fuck you! Fuck you! Og du innser at de er her denne gangen også. Publikum fra helvete. Du slipper ikke unna dem.

Brølapen som alltid klarer å overdøve de små morsomhetene vokalisten serverer mellom låtene med obskøne tilrop, og paret som danser swing til alt fra elektronika til synthrock. For ikke å snakke om de to som alltid hengir seg til en særdeles fuktig klineseanse, to cm fra ansiktet ditt, idioten som presterer å headbange til Håkan Hellströms gladsang eller de oversminkede gruppefrøene med de spisse albuene som truer med å punktere en av lungene dine.

Halvveis ut i konserten har du dessuten, på mystisk vis, havnet nærmere døra enn scenen. Uten at føttene har berørt gulvet. Bandet er kan nå bare skimtes så vidt blant havet av veivende hender. Sangene fra scenen er redusert til bakgrunnsmusikk og publikum er blitt en eneste stor svett floke av kropper.

Midt i blant dem står altså du. Og du hyperventilerer og skjærer tenner så emaljen drysser, mens du på en og samme tid prøver å unngå å bli skalla ned av headbangeren, samtidig som du skal holde deg på beina og synge med på refrenget.

Det er da det slår deg: At det kanskje bør bli Harmonien neste gang. Hvis helsa holder.

CANDYLAND

FILM FRA BALKAN

Teglverket på Kvarteret, fredag 17.10, kl. 2230.

Arr.: ASF.

STAND UP-FESTIVAL Teknikerkroen, fredag 17.10 og lørdag 18.10.

FILM ONE LOVE - FØRPREMIERE + REGGAE-FEST

Teglverket på Kvarteret, onsdag 15.10, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

ROCKOUT: MONEYBROTHER

HVORFOR ER USAS UTENRIKSPOLITIKK IMPERIALISTISK?

CLARK

Personalkantinen, Studentsenteret, torsdag 16.10, kl. 19.

Arr.: Internasjonale Sosialister.

Garage, fredag 17.10.

Konsertpaleet og Stjernesalen på Kvarteret, onsdag 15.10, kl. 19.

Arr.: Cushion.

ORBO&THE LONGSHOTS

EGGS

MED RETT TIL Å DREPES (SE NOTIS!) Stjernesalen på Kvarteret, torsdag 16.10, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

LATIN-AMERIKAUKA: FOLKEMAKT KONTRA NYLIBERALISME U.Phil, aud. 1, mandag 20.10, kl. 19.

Arr.: LAGBergen.

LATIN-AMERIKAUKA: FMLN VED MAKTA: FRA LØFTER TIL VIRKELIGHET Speilsalen på Kvarteret, tirsdag 21.10, kl. 19.

Arr.: LAGBergen.

GAMMEL VIN PÅ NYE FLASKER Speilsalen på Kvarteret, tirsdag 21.10, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

MUSIKK WILLIAM HUT - RELEASEKONSERT Garage, onsdag 15.10.

Hulen, fredag 17.10.

Den Stundesløse, fredag 17.10 og lørdag 18.10.

ROCKATANSKY Garage, lørdag 18.10.

ROCKOUT:STUDENTKRO MED FILM Hulen, lørdag 18.10.

TØYEN (SE NOTIS!) Speilsalen på Kvarteret, lørdag 18.10, kl. 00.

Arr.: ASF.

Terje har lånt ei datamaskin og sit ved kjøkenbordet og skriv med to fingrar medan han stirrar intenst på tastaturet. Sokken på den eine foten har glidd halvvegs av, og den andre heng att i eine Cherroxen som han har sparka av seg borte ved døra.

– Korleis i helvete får eg store bokstavar på denne driten, ropar han irritert. - Er det ikkje meininga at vanlege folk skal kunne gjere dette?

Vi viser han shift-knappen.

– Brukar du ikkje data på ordførarkontoret då, lurer vi.

– Der berre seier eg til sekretæren min kva eg meiner, og så skriv ho eit brev med store bokstavar og allting. Og ho er kjapp, for stundom må vi skifte meining forbaska fort - ofte fleire gongar i veka, forklarer han.

Han ser konsentrert i skjermen medan har

sjis eller aukar forbruket av hasjis, seier dei i klagen.

Vi i Leikestove orsakar at vi brukte ordet «Hasjis» i føre nummer.

Landsforeininga reknar også med at Framstegspartiet stiller seg bak kritikken, sidan det særleg var eit av deira medlem som var offer for «Hajsis»-bruken.

«Vi driter i det», seier FrP i ein komentar.

TAKET USF, onsdag 15.10, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

SHALLOW GRAVE USF, fredag 17.10 og søndag 19.10, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

THE PILLOW BOOK

STÅOPPJAZZ: BERGMUND SKASLIEN M/VENNER

USF, fredag 17.10 og tirsdag 21.10, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

Storelosjen på Kvarteret, lørdag 18.10.

Arr.: ASF.

VELVET GOLDMINE

ROCKOUT: THE CARDIGANS Teatergarasjen, lørdag 18.10.

Arr.: Hulen.

D´SOUND Teglverket på Kvarteret, lørdag 18.10, kl. 2330.

Arr.: ASF.

MELT BANANA (JAP) (SE NOTIS!) Garage, søndag 19.10.

På tur med Terje

USF, onsdag 15.10, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

ristar opp og ned med høgrefoten, så koppane i oppvaskbenken klirrar.

– Korleis veit de kva de skal meine?

– Pøh, det er enkelt, vi berre sender henne ned til bingoen og til røykehjørnet på ungdomsskulen og og høyrer kva dei som er der synest. Og så gir vi dei litt hasjis for at dei skal holde kjeft om det til dei andre partia...

Skal du trykke dette? Skriv tobakk. Nei brus, eg meinte brus, det er i alle fall litt sant, he,he.

– Og så då?

–Så diskuterer vi det i lunsjen, og så sender vi det ut som pressemelding. Men denne veka er ho med Carl til Spania for å sjå på hus, så vi må gjere alt sjøl.

– Kva skriv du no då?

– Lesarbrev til Studvest. Vent litt. De skal de få ta det med til dei sutrekoppane med ein gong, seier han og skriv PRINT med store bokstavar på skjermen.

– Kvar kjem det ut, mumlar han stille, ser bak datamaskina og løftar litt på skjermen.

– Du, vi kan heller få det neste veke. No er det NSU-val og alt veit du.

– Har dei starta opp att, seier Terje overraska og lyser opp. - Eg visste ikkje at NS hadde ungdomsparti ein gong.

USF, lørdag 18.10 kl. 21 og onsdag 22.10, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

TRAINSPOTTING USF, lørdag 18.10 og tirsdag 21.10, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

MOULIN ROUGE USF, søndag 19.10, kl. 21 og onsdag 22.10, kl.

2115.

Arr.: Cinemateket.

Kryssord

KRYSSORD

Vassrett 1:Noko ein går på 2:Noko som ikkje er på 3:Er godt i mat

Loddrett: 1:Løysingsord Send løysing til Leikestove, Parkv. 1, 5007 Bg.

Leikestove gir deg

Sex i kvardagen:

I dag: Seksuelle hjelpemiddel

ANNONSE Leikestove ynkjer å stille liste til det komande NSU-valet, og søkjer med dette etter kompetente kandidatar. Vi har ikkje lagt fast programmet enno, men hadde håpt på at søkarane har nokre sterke meiningar. Kriterium: Godt humør. Send søknad til Leikestove.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206