Studvest 2003 25

STUDVEST ONSDAG 22. OKTOBER 2003 - NR. 25 - ÅRGANG 58 - WWW.STUDVEST.NO

HUGS Å RØYSTE! VEKE 43

Ein god grunn til å stemme

To skada etter at kunst kollapset

I fjor stemte under ti prosent av studentane ved Universitetet i Bergen. Torsdag er siste sjanse til å stemme på dei du vil skal ha makta i Studentrådet.

To personer vart lettare skada då den fem meter høge installasjonen til Kunsthøgskulen klappa saman tirsdag kveld. Ulukka skjedde rett før dei skulle opne konstruksjonen for publikum.

SIDE 4 OG 5

SIDE 8

Fryktar auka husleige

Treng du pengar?

Gjer som Stein Llanos (t.v.) og Martin Grüner Larsen. Dei spurde Kulturstyret om pengar til å arrangere jazzkonsert. Det fekk dei.

SIDE 12

Foto: Mathias Danbolt

I Ask sine fotefar

Leinga i Studentsamskipnaden i Bergen vil auke leiga med ti prosent for å vedlikehalde bygningane sine. Steffen Berntsen og Melkorka Matthiasdottir (biletet) bur på Nattland og fryktar for økonomien om auken vert ein realitet.

SIDE 6 OG 3 (LEIAR)

I «Sangen om den røde rubin» vandrar Ask Burlefot omkring i Bergen. Spora etter han finn vi på Fiskertorget og i Nøstegaten.

SIDE 9, 10 OG 11

2

SIDE 2 22. oktober 2003

ANSVARLEG REDAKTØR: Grunde Grimstad studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEREDAKTØR: 55 54 51 48 (Foto/Nyhende) Roald Ramsdal 55 54 52 21 (Kultur/Nyhende) KULTURREDAKTØR: Fax: 55 32 84 05 Camilla Krogli Hansen

STUDVEST

PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

FOTOREDAKTØR: Henrik Omtvedt Jenssen

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Vidar Gudvangen Stine Helgesen Eirik Meling Magnus Odéen Ingrid Sælensminde Marianne Lundanes Rolv Christian Topdahl Marie Palm Vemund Jensen Kristoffer Stabrun

John Myraunet Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk Silje Kjellevold KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Bjørn T. Bøe Pål Hauff Hvattum Trude Løtvedt Gry Asp Solstad Bente Vatn

Walter N. Wehus Silje Rørtveit Mundal Jørgen Eide Kristin Marie Berstad Anja Haukeland Eirin Eikefjord Ragnhild K. Ultveit-Moe Magnus M. Rognhaug Mona Sæther Evensen FOTOGRAFAR: Mathias Danbolt

Mari Sundsbø Trond Sørås Håkon Eikesdal Ingrid Wik Per Christian Solheim Erlend Fernandez Magnus Vollset Marte Vike Arnesen

Trude H. Tenold Torill Henningsen

FOTOSATS: Grafisk Forum

ANNONSER: Gaute Tjemsland Tlf. 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

TRYKK: Mediatrykk

GRAFISK UTFORMING: Ragnhild Thomsen Øystein Vidnes Tanja K. Haaland

VEVS-ANSVARLEG: Lars Storaas Tylden

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

FULL AULA. Valgvake på NHH, denne gangen med Idol-vri.

Full valgfest – Vi har satt ut de gamle stolene så folk kan stå på dem, forteller en oppspilt Ole Bore Jr. på vei inn i Aulaen på NHH. Kjernestyremedlemmet lover at valgvaken vil ta av.

NHH VALGET DIVERSE UTVALG VED NHHS BLE VALGT VED VALGET FORRIGE UKE, BLANT ANDRE: Næringslivssymposiet – arrangeres av studenter ved NHH annethvert år. Det er en møteplass for representanter for næringsliv og det offentlige.

– Ok, det begynner å fylles opp utenfor, og da er det varmt og trangt for de som venter. Det betyr at vi må skynde oss, vi begynner å slippe inn folk om fem minutter, roper en av vaktene.

Femtekullistene, ringrevene blant studentene, arrangerer showet, som ikke kan sammenliknes med noe som har med valg å gjøre på Universitetet.

Tre minutter etterpå strømmer det på med studenter, noen berger de gode plassene, andre står i ølkø.

Valgvaken syder i en fullsatt aula før det hele begynner.

IDOL-SHOW

Kjernestyret – koordinerer studentforeningen.

Klubb og Kulturutvalget – driver klubben, er med og arrangerer UKEN. Redaktører til K7 Bulletin, studentavisa på NHH.

SJAMPIS. Thomas Haave Askeland (t.h.) og resten av det nye Symposiet-styret skåler i sjampanje på nachspiel.

2

Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

Konferansierene for kvelden danser inn på scenen til «Kom igjen, Lena» av Håkan Hellstrøm. «Idol-jakten på en supertillitsvalgt» er tema for kvelden. Det betyr SMS-chat og avstemning, og at alle kandidatene må opp på scenen for å gjøre et nummer. Det nye Kjernestyret fremfører

«Livin` la Vida Loca», og publikum svarer med trampeklapp.

Femtekullistene fremfører en medley over musikk fra 60-tallet til i dag, fra Frank Sinatra til Håkan Hellstrøm. Når «Living on a Prayer» spyler ut av høyttalerne, danser hele salen i lag med dem på scenen. En fellesskål tar så showet fra kabaret til valgresultater.

SYMPOSIESPENNING

Valget av nytt Symposiet-styre er det mest spennende ved årets valg.

Gruppen som vant kaller seg Aladdin og viser publikum rulleskøyting og surfing, til toner av Beach Boys.

På gruppas nachspiel står sjampanjen i taket, og Thomas Haave Askeland, nyvalgt leder for symposiet 2005, gliser.

– Dette har vært en kjempekveld. Valget var spennende og showet var helt strålende. Nå gleder vi oss bare til å jobbe for å gjøre Symposiet 05 til den perfekte happening, lover han. S

L LEIAR

22. oktober 2003

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

Dårlig ledelse og personalpolitikk kombinert med høyt arbeidspress, er det de vitenskapelig ansatte ved UiB opplever som mest plagsomt i arbeidsmiljøet. Det viser den mye omtalte arbeidsmiljørapporten som nylig ble lagt frem. Stor grad av frihet og gode kolleger blir vurdert som de mest positive sidene både hos de administrativt- og vitenskapelige ansatte. Fem prosent av de vitenskapelig ansatte trekker frem høyere lønn som et moment for å bedre arbeidsmiljøet. (Fra artikkelen «Arbeidsmiljørapporten klar», Studvest nr. 10, 8 september 1993)

Onsdag 20. sept. hadde Universitetet vitjing av Anker Johannessen og Henrik Haaland frå fagforeningsleiinga ved Arna Fabrikker (AF), Ytre Arna. Bakgrunnen for vitjinga var at ei gruppe studentar saman med univ. lektor Torvald Gran ved instituttet for sosiologi og statsvitenskap (INSS) sidan desember -76 har arbeidd med problema omkring og bakgrunnen for den stadig aukande nedleggjinga av Arna Fabrikker. I juni -77 framla desse ein rapport som som konkluderte med at nedleggjinga var eit resultat av ein medviten og planlagd politikk sett i verk av regjeringa, og i full forståing med den private kapitalen.

(Frå artikkelen «Fagforeningsfolk fortalte om kampen om Arna Fabrikker», Studvest nr.

16, 6. oktober 1978)

Etter årelang kritikk mot det kompliserte systemet i studentdemokratiet har no valgstyret svart på kritikken ved å rote til systemet enno ein smule. Studentrådet er no delt inn i to delar, der kun den eine delen er med i Velferdstinget og Unionsmøtet. Systemet er heilt sikkert logisk oppbygd og har rettferdig maktfordeling, men det betyr fint lite så lenge valoppslutninga ikkje overstiger 10 prosent. Kanskje vil oppslutnaden verte høgre i år, men dersom vi skal spå litt om framtida, trur vi det i tilfelle kun er ei kortvarig panikkeffekt etter fjorårets coup de main frå Boligaksjonen.

Den jamne nordmann si demokratiske plikt er å gi ei stemme til eit parti. Regjeringsmakta går til det sterkaste partiet eller grupperinga, og resten er internt anliggande for Stortinget. Dette er enkelt og greit, ingenting tilseier at eit tilsvarande system ikkje vil fungere i studentpolitikken. Nokon vil kanskje hevde at fleire burde ha meir makt til å bestemme kven som skal sitje i til dømes finanskommiteen. Men sjølv om dette teoretisk sett er meir demokratisk ville det aldri fungert, og i tillegg er det bortimot totalt uinteressant for dei fleste.

Dagens system i studentdemokratiet i Bergen er på mange måtar direkte anti-demokratisk. For studentar flest fortonar systemet seg som ein jungel. Svært få veit forskjellen på Studentrådet, Velferdstinget, Unionsmøtet, NSU-AU, Kulturstyret og så bortetter. Men enno viktigare; dei treng ikkje å vite det heller – det er totalt uinteressant.

La studentane ved alle lærestadane velge sine representantar til eit sentralt studentting, og la så resten vere organisert internt. Interessene til studentane ved dei forskjellige lærestadane i byen er neppe så sprikande at det ikkje lønner seg å danne felles front.

Sjølv om ein ikkje bør håpe på at universitetet greier å tromme saman ein like karismatisk valgkamp som NHH har, så er det lov å håpe på større engasjement

Leien er høy nok «Vi må fikse boligene våre – det koster syv millioner – vi sender regningen til studentene» Omtrent dette står å lese i boligutredningen til Studentsamskipnaden i Bergen. Studentboligene i Bergen lider under manglende vedlikehold. Etterslepet vil etter SiBs beregninger koste mellom syv og 15 millioner kroner årlig. Ingenting er vedtatt, det ligger ikke en gang forslag på bordet, men utredningen slår fast at ved å øke husleien på Fantoft, Nattland og Øyjordsveien kan SiB øke inntektene med ti millioner i året. Foreløpig er det ikke utredet andre alternativer enn at du får regningen.

At Studentsamskipnaden lager en boligutredning, der kun én finanseringsmåte blir utredet - at studentene skal få regningen – er for dårlig.

Flere av SiBs anlegg er nedslitte, og det er fornuftig å ruste dem opp. Studentene i SiB-styret må imidlertid sørge for at dette skjer uten at beboerne får regningen.

Skjer ikke dette må Velferdstinget kaste alle studentrepresentantene i styret.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest skal vere ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis

Illustrasjon: Monica Tronstad

Velkomen til jungelen

16.000 idioter KOMMENTAR Vil du bo midt i sentrum? Til 2.500 Rimi for å ha råd til å betale huslitikere seriøst. Det koster for mye, kroner? Og delta i et yrende stuhaien din? Er det så utrolig mye kuog de får absolutt ingen ting igjen dentliv? Glem det! lere å sitte å vente i timesvis på for det når det gjelder stemmer. Å gi I disse dager presenterer de popc’en du deler med 1.400 medstuungdommen makt, er å gi posisjolitiske partiene sine lister til studenter, enn å bruke én time på å nene over til andre partier som ikke dentvalget. Kanskje vil gjøre det. klarer de å engasjeDerfor får vi elSamtidig tar de gledelig i mot en studiefinansiering som re ti-tolv stykker dremilliard, eneplasserer dem under FNs fattigdomsgrense, mens norekstra, og få valgromsreform og ske pensjonister har hundretusener i gjennomsnittlig deltakelsen til å barnehageforlik formue. Er det så fantastisk kult, spennende og sexy å krype oppunder ti mens du fortsatt sitte i kassa på Rimi for å ha råd til å betale hushaien din? sitter i kassa på prosent. Utfallet er bestemt på forhånd.

Rimi for å karre Sofapartiet, med sin parole «ingen avgi en stemme? deg over fattigdomsgrensen, og dermakt til studentene» vil vinne valget Dermed kan Kristin Clemet rolig for synes gjennomsnitts velgeren til med alt fra Søviknes- til Saddam finansiere Kvalitetsreformen med Ap, Høyre, Krf og Frp at det gøyeste Hussein sifre. Det vil igjen sikre at våre stipend, trygg på at det ikke vil på tv for tiden er DaCapo. studentrepresentantene vil stille i ha noe og si for hennes behagelige Ordet idiot kommer fra gresk, universitetsstyret, velferdsting og taburett. Det er politisk risikofritt å og betyr «en som ikke er interessert andre utvalg med en latterlig lav lekutte i studentene, mens det å kutte i politikk». Ironien er rimelig slåengitimitet. Og det er, med 90 prosent i økonomien til barnefamilier eller de. For nåtidens «greske idioter» lar sikkerhet, din skyld. eldre er politisk selvmord. kulemage-generasjonen ta valg for Det er bare Pampers-generasjoDet kalles politisk kapital, eller dem, og stirrer med lysende enganen vår som nekter å delta i politikmakt om du vil. Vi har ingen ting å sjement på Max Marius sitt neste ken fordi det verken er gøy, kult elklage på. Kristin gjør bare det rasjopikevalg. Jeg spør meg selv om ler sexy. Samtidig tar de gledelig i nelle i hennes situasjon, hun hjelper hvorfor jeg i det hele tatt gidder å mot en studiefinansiering som plasdem det lønner seg å hjelpe. skrive dette til deg. Med 90 prosents serer dem under FNs fattigdomsDerfor er jeg redd drømmen om sikkerhet er du en idiot. grense, mens norske pensjonister flotte studentboliger blir et luftslott. har hundretusener i gjennomsnittlig Det er ingen av de voksne politiske formue. Er det så fantastisk kult, partiene som kommer til å tørre å ta ODEÉN / magnuso@studvest.no S MAGNUS Tilknyttet Studvests nyhetsredaksjon. spennende og sexy å sitte i kassa på initiativene fra modige ungdomspo3

N

NYHENDE

INGEN VIL HA 4,5 MILLIONER PÅ NTNU.

LØFT FOR KUNSTFAGSMILJØET I BERGEN.

Norges Teknisk- Naturvitenskapelig Universitet (NTNU) i Trondheim har 4,5 millioner kroner de ikke vet hvem eier, forteller Dagsavisen. Pengene er betalt inn fra EU og forskningsinstitusjoner i utlandet og er ikke merket. I følge regnskapssjef ved økonomiavdelingen, Hilde Woll, kan dette skyldes dårlig prosjektoppfølging på fakultetene. Pengene blir stående på konto til noen melder seg med legitime krav.

Norges Forskningsråd har nå fordelt midler i Strategisk Høgskoleprogram.

Høgskolen i Bergen har fått midler til et prosjekt om kunstfagsdidaktikk, melder nettsidene til Høgskolen i Bergen. Prosjektet blir tilført økonomiske ressurser over en fireårsperiode, og er svært positivt for hele det kunstfaglige miljøet på lærerutdanningen, skriver nettsiden. Både musikk, dans, drama, kunst og håndverk er involvert i søknaden.

22. oktober 2003

Velprøvd oppskrift ventet resultat?

Lite er forandret i årets valgkamp.

Studentrådslistene tar i bruk de samme virkemidlene som tidligere har spilt fallitt.

forberedt enn De Grøne da Studvest snakket med dem mandag.

– Vi satser på kortidshukommelsen til studentene, sier Jan Eirik Boge, listetopp for MacGyver-Listen.

VELDIG TRADISJONELT

Tekst: VEMUND JENSEN og ROLV CHRISTIAN TOPDAHL vemund@studvest.no rolv@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

Den nye listen Entreprenørene har hovedfokus på studentkultur og har utspring i diverse organisasjoner innen studentkulturen. De begynte å Forberedelsene til årets valg av nytt henge opp plakater torsdag. studentråd så langt vært en repetiResepten etter det har ellers vært sjon av tidligere års valgkamper. flyers med noen linjers presentasjon Noen lister har knapt vært synlige, av hovedsakene og prat med folk og har gjenrundt omnomført en ■ 40 prosent valgdeltakelse på NHH kring, som «i siste liten» listetoppen ■ Under ti prosent stemmer ved UiB valgkamp.

Kjetil De som har Nygård formarkert seg, har nådd ut gjennom mulerer det. velprøvde kanaler - fotokopierte pla– Dette er den beste måten å nå kater, flyers og stands rundt om på ut til studenter på, mener han.

Høyden.

Moderat gruppe og Sosialdemokratisk liste er gamle i gamet.

DÅRLIG FORBEREDT De røde har vært mest aktive av de – Vi har ikke akkurat vært superflin- to i valgkampen, men begge listene ke, beklager listetopp for Grøn Liste, har i stor grad tråkket opp egne Eli-Karin Bergheim. Listen, som spor. Plakater, flyers og stands er springer ut av Senterungdommen, kommunikasjonen de tyr til. kom sent i gang og hadde kun lagt Sosialdemokratene har også fått ut litt informasjon om listen på netspalteplass i lokalmediene. tet før mandag.

– For to år siden prøvde vi å – Men nå skal vi få hengt opp lage vår egen avis for å gå i dybden plakater og vi har flyers å dele ut, på sakene, men det var ingen som sier Bergheim. leste den, sier sosialdemokratenes Den såkalte humorlisten, listetopp, Gunnveig Grødeland.

MacGyver, som satser på enkle løsHun tror valgoppslutningen ville ninger, var i hvert fall ikke bedre vært bedre hvis studentene hadde

skjønt hvor mye makt studentpolitikerne har. Problemet er å synliggjøre det arbeidet de gjør. Hun stiller seg spørrende til hva mer sosialdemokratene kunne gjort i valgkampen.

Det gjør også Moderat gruppes listetopp, Torstein Fjeldet Lunde.

– Vi vil ikke okkupere hus for å få oppmerksomhet heller, sier Lunde og viser til fjorårets valgvinnere, aksjonistene fra Bergen Boligaksjon.

Med utradisjonelle midler seilte de inn i studentrådet med rent flertall.

– Så langt har valgkampen vært ganske tradisjonell. Ingen av listene har gjort noen store sprell eller markert seg i særlig grad, sier Boligaksjonens Kristoffer Jul-Larsen.

Han tror noe av problemet er at listene har for få som aktivt jobber for dem.

– Det er gjerne to-tre stykker som har tatt initiativ til listen.

Resten av listen driver lite valgkamp, sier Jul-Larsen. Verken han eller de fem listetoppene forventer stor økning i valgdeltakelsen i år.

- BLÅS BALLONGER!

På Handelshøyskolen er det et helt annet engasjement rundt studentvalg enn på universitetet. Mens i underkant av åtte prosent av universitetsstudentene stemte ved fjorårets valg, et par prosent over normalen, stemte en fjerdedel av studentene i siviløkonomenes høyborg ved valget sist uke. 40 prosent av siviløkonomstudentene brukte stemmeretten sin i

VALGINNSPURT. Tirsdag kveld trengte Øyvind Olufsen (f.v) fra Entrepenørene, Geir Pollestad fra Grøn Liste, Ole Johan Settem fra Moderat gruppe, Jan Erik Boge fra MacGyver-listen og Issam Aarag fra Sosialdemokratisk liste for å debattere i det trange studioet til Studentradioen.

fjor.

– Her ute er alle med å lage blest rundt valget. Vi har en veldig aktiv studentforening og vervene som er på valg er veldig attraktive, sier Petter Holthe, som vant årets valg til Kjernestyret. Han oppfordrer kollegene på universitetet til å vise større

initiativ.

– Del ut boller, stå på stand og blås opp noen ballonger, foreslår kjernestyrets leder.

Ved hvert valg arrangerer studentforeningen også en fast utspørring av alle kandidater, som gjerne trekker mange folk. På universitetet

Fem på gata om valet: 1. Skal du stemme til studentrådsvalet? 2. Stemte du i fjor?

MARTE LINDSTRØM

MAJA NIEDERSØE

IRENE VÅGE

ANNA MARIDAL

JULIE NIKOLAISEN

Medievitskap 1. Nei. Eg har fått for lite informasjon om kven som stiller. Eg kan ikkje stemme utan å vite kven det er.

2. Nei, eg var ikkje her.

Informatikk, matematikk og bachelor i økonomi 1. Ja, det skal eg gjere. Skal stemme på Øyvind. Liste? Nei, eg hugsar ikkje namnet. Men han bør vere med. Han var i same styre som meg, og meinte mykje bra. Eg har ikkje høyrt om dei ulike listene.

2. Var ikkje her i fjor.

Geografi 1. Hm. Eg har nok ikkje følgt med så godt, men tenkte kanskje å stemme på Entreprenørane. Fleire har prata om at vi veit for lite.

Hadde Boligaksjonen stilt liste, kunne eg nok stemt på dei.

2. Nei, men eg gjorde det i forfjor.

Engelsk 1. Må kanskje gjere det? Eg visste ikkje heilt at det var i morgon. Skal stemme på den som tilhøyrer AP, i så fall.

2. Nei, var ikkje her.

Molekylærbiologi 1. Har ikkje tenkt på det. Eg har ikkje sett meg nok inn i valet, det er lite informasjon å få. Og eg spring jo ikkje etter informasjonen heller.

2. Nei, eg trur ikkje eg høyrte om det i det heile tatt då. Litt betre i år, tross alt.

4

- IKKE SATS PÅ HELTIDSSTUDIER.

BETAL STUDIELÅN MED E-FAKTURA.

Arbeidsgivere oppfordrer studenter til å trosse Kvalitetsreformen, som ønsker å gjeninnføre heltidsstudenten, melder Dagsavisen. Kristian Føste, administrerende direktør i Xtra personell og nestleder i bransjeforeningen for rekrutterings- og bemanningsbedrifter råder studenter til å heller bruke litt mer tid på utdannelsen. Etter hans mening er nemlig ikke karakterer alt, arbeidserfaring og erfaring fra organisasjonslivet er et klart pluss på CV´en. - Det er drøssevis med ledige nyutdannede.

Det er viktig å skille seg ut, konstaterer Føste.

Fra og med mandag kan lånekassens 500.000 kunder betale regninger med e- faktura. Lånekassen er den første statlige virksomheten som begynner med denne ordningen, skriver Dagens Næringsliv. Rundt 50 private og offentlige virksomheter tilbyr i dag e-faktura, og rundt 100.000 nordmenn betaler regningene sine på denne måten. - Det er vel ikke så mange som gleder seg til å få regningen fra Lånekassen, men tilbudet om eFaktura kan kanskje gjøre det noe enklere å betale. Jeg er sikker på at mange vil sette pris på dette, sier Hundstad, direktør i Lånekassen.

SiB-styret Studentene har flertall i styret til Studentsamskipnaden i Bergen. Styreleder er student.

Velferdstinget 28 representanter

Kulturstyret Fordeler penger til studentkulturen

NSU-AU (Arbeidsutvalget til Norsk Studentunion i Bergen)

Unionsmøtet 19 representanter

Universitetsstyret (To studentrepresentanter) Fem representanter fra Høgskolen i Bergen (HiB) En representant fra hvert fakultet velges av studentutvalgene

17 representanter velges ved listevalg hver høst

+

Studentrådet Velges av studentene ved Universitetet i Bergen Onsdag og Torsdag

Én representant fra Kunsthøgskolen i Bergen (Khib) Én representant fra Bergen Arkitekt Skole (BAS)

+

Tre representanter fra Norges Handelshøyskole (NHH) Én representant fra Norges Informasjonsteknologiske Høyskole (NITH)

STUDENTDEMOKRATIET. Det er dette du stemmer på. Studentrådet er med i Unionsmøtet. Unionsmøtet er med i Velferdstinget. Pilene viser hvem som velger hva.

En godt bevart hemmelighet Den 22. og 23. oktober skal studentene i Bergen velge Studentrådet, universitetetsstudentenes Storting. Det er imidlertid vanskelig å finne ut hva de valgte representantene får makt til.

er det ingen slik tradisjon. Moderat og Sosialdemokratisk liste begynte i forrige uke planleggingen av et debattmøte på universitetet. Dette ble det ikke noe av.

Listetopp for Moderat gruppe, Torstein Fjeldet Lunde, mener valgstyret burde forberedt et debattmøte.

– Det har vi ikke hatt kapasitet til , sier Kjersti Mo, en av seks medlemmer i studentenes valgstyre. De er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av valget.

Hun synes Studentersamfunnet eller studentmediene burde tatt på seg oppgaven. S

Høyrevridd MacGyver MacGyver-Listen lanserer seg som en upolitisk liste, men meningene til listetoer, Tomm Arntsen, er langt fra upolitiske.

Tekst: ROLV CHRISTIAN TOPDAHL rolv@studvest.no

- Siden vi er en upolitisk liste står individene på listen fritt politisk, sier listetopp, Jan Eirik Boge.

MacGyver-Listens eneste felles standpunkt er enkle, praktiske løsninger på kompliserte ting. Boge presiserer at det er helt tilfeldig at Arntsen er leder for Bergen Objektivist Forening, en radikal forening som blant annet forkaster enhver form for kollektivisme og øko-

nomisk regulering.

Listetoer Arntsen vil ikke love politisk nøytralitet hvis han blir valgt inn.

- Jeg vil være veiledet av objektivistforeningens doktrine hundre prosent så langt det er mulig, fastslår han.

Arntsen presiserer ovenfor Studvest at MacGyver-Listen først og fremst er humor, og han har ingen planer om å sitte i Studentrådet. S

Tekst: JOHN MYRAUNET john@studvest.no Illustrasjon:ROALD RAMSDAL roald@studvest.no

– Det kan nesten virke som om noen vil beholde det som en godt bevart hemmelighet, sier Kirsti Koch Christensen, rektor ved Universitetet.

I dag og på torsdag er det valg av Studentrådet 2004. Fem lister kjemper om kampen for å få kontrollen i det høyeste studentorganet ved Universitetet i Bergen. De som blir valgt til Studentrådet blir også automatisk medlemmer av Unionsmøtet og Velferdstinget.

LITE INFORMASJON

– Det er lite informasjon å finne for nye studenter, sier rektor Christensen.

Hun har prøvd å sette seg inn i situasjonen til studentene og lett etter informasjon om organiseringen av studentdemokratiet. Selv jobber hun sammen med studentrepresentanter i Universitetsstyret, Universitetets øverste organ. Disse er valgt av Studentrådet.

– Studentrådet er et viktig høringsorgan og sentralt for organiseringen av studentpolitikken, slår Christensen fast.

ORGANISERINGEN AV STUDENTDEMOKRATIET

Studentrådet består av 24 representanter, og 17 av disse skal velges nå.

I tillegg kommer det til å bli valgt en representant fra hvert fakultetet.

Disse blir valgt av studentutvalgene ved fakultetene.

De 17 direkte valgte representantene utgjør sammen med en representant fra Bergen Arkitekt Skole (BAS) og en fra Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB) Unionsmøtet.

Unionsmøte jobber også med utdanningspolitikk og er et lokallag til Norsk Studentunion (NSU).

Medlemmene i Unionsmøtet velger et arbeidsutvalg (NSU-AU) på fire personer som skal jobbe på heltid for studentene med utdanningspolitkk. NSU-AU har i år bestått av personer fra boligaksjonen.

Unionsmøtet er igjen en del av Velferdstinget, som også består av en representant fra Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH), tre representanter fra Norges Handelshøyskole (NHH) og fem fra Høgskolen i Bergen (HiB). Deres oppgave er å ivareta velferdstilbudet til studentene. De bestemmer hvor mye penger som skal gå til kultur,

barnehager, helsetjeneste og idrett, og hvor mye du skal betale i semesteravgift.

Velferdstinget velger studentrepresentantene i styret til Studentsamskipnaden, hvor studentene har flertall. De velger også Kulturstyret, som fordeler midler til studentkulturen. S

VALGET 2003: Valget til Studentrådet foregår onsdag 22. og torsdag 23. oktober Valgperioden er for ett år Stemmesteder på alle fakultetene, Studentsenteret og Kvarteret For å stemme må man ha med seg gyldig semesterkort og legitimasjon Velgeren har lov til å gi en tilleggsstemme til kandidater og føre opp slengere fra andre lister

5

N

NYHENDE

JUSSTUDENTER RØMMER FRA KVALITETSREFORMEN

UNGE, UUTDANNEDE I LEDIGHETSKØ

Ti jusstudenter fra Bergen har dette semesteret flyttet fra Bergen til Oslo for å unngå Kvalitetsreformen, skriver Universitas. Juridisk fakultet i Oslo innfører ikke Kvalitetsreformen før til neste høst, mens reformen allerede er innført i Bergen. Det var utsiktene til eksamen annenhver måned og obligatoriske innleveringer som gjorde at studentene flyktet til Oslo. Der har man først eksamen etter to års studier.

Nye tall fra Aetat viser at unge som ikke klarer å fullføre videregående skole ender i ledighetskøen. Dette melder Dagsavisen. Over halvparten av de helt arbeidsledige i alderen 20-24 år har bare grunnskole eller ikke fullført videregående skole. Dette utgjør om lag 7.500 personer. – Av de om lag 95 prosent som benytter seg av retten til videregående utdanning, får cirka 20 prosent ikke studie- eller yrkeskompetanse, forteller Liv Anne Støren ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning.

Hun mener man finner en del av dem igjen i ledighetskøen.

22. oktober 2003

SiB-ledelsen vil øke leien Studentsamskipnaden mangler penger til renovering av studentboligene. Løsningen kan bli en vesentlig økning i leiepris, men administasjonen og styret i SiB er på kollisjonskurs.

Tekst: KRISTOFFER STABRUN kristoffer@studvest.no VIDAR GUDVANGEN vidar@studvest.no

– Det er ikke veldig dramatisk å øke leien med 10 prosent i denne situasjonen, sier administrerende direktør i SiB, Egil T. Pedersen. Han støtter forslaget om leieøkning som kommer fram i boligutredningen som nå

er ute til høring.

I første omgang vil de gamle hybelanleggene Fantoft, Natland og Hatleberg være mest utsatt for prisøkning. Pedersen mener kvalitetshevingen vil veie opp for prisøkningen, og tror ikke dette vil gjøre de aldrende hybelkompleksene mindre populære.

SiB disponerer i dag en vedlikeholdsreserve på 13 millioner kroner.

Det er lite trolig at disse blir benyttet nå.

Pedersen kan heller ikke se at midler kan frigjøres gjennom effektivisering i SiB-driften.

bety flere tomme SiB-hybler, tror Brunstad. Han ser heller ikke bort fra at det kan komme en dominoeffekt i det bergenske boligmarkedet.

– Færre leietakere hos SiB vil trolig gi større press på det private markedet, og dermed presse opp prisene, sier samfunnsøkonomen.

TOMME HYBLER

Rolf Jens Brunstad, professor i samfunnsøkonomi ved NHH, tror en økning i husleien kan ha en negativ effekt for Studentsamskipnaden – Hvis SiB hever prisene, vil det

– LITE SANNSYNLIG

– Jeg tror ikke noen i styret ser for seg å bruke husleien som middel for å dekke utgifter til renovering, sier student og styreleder i SiB, Eivind

Kildal.

– Hele vitsen med SiB er å være rimeligere enn det private markedet.

Jeg er sikker på at styret vil ta en avgjørelse som har forankring blant velferdstingets representanter, forsikrer Kildal, og sikter til at velferdstinget ved UiB har uttrykt skepsis til å øke husleiene i SiB. Han framhever lånefinansiert renovering som et alternativ.

– Lån er et alternativ, men da må renter og avdrag dekkes inn, sier styrelederen. Dette alternativet har ikke kommet med i boligrapporten.

Utredning av lånealternativet vil foreligge snart. Saken skal opp på styremøtet i desember.

– VANLIG Å LÅNE

– Det er vanlig praksis å ta opp lån for å finansiere rehabilitering, sier førsteamanuensis ved Institutt for foretaksøkonomi ved NHH, Knut Boye. Han hevder at det på en måte vil være å skyve problemene foran seg.

Han ønsker ikke å uttale seg om den interne driften av SiB, men legger ikke skjul på at tilsvarende organisasjoner ikke alltid driver optimalt.

– Det er svært ofte tilfelle at organisasjoner som SiB har en lavere produktivitet enn tilsvarende foretak der man har større krav om inntjening bak seg, fastslår Boye. S

BLIR FOR DYRT. Geologistudent Melkorka Matthiasdottir og nabo Steffen Berntsen er skeptiske til en eventuell husleieøkning.

Vekker bekymring på Nattland Studerende småbarnsforeldre i Nattland Studentby frykter for økonomien dersom husleieøkning i SiB blir en realitet.

Tekst: VIDAR GUDVANGEN vidar@studvest.no Foto: MATHIAS DANBOLT mathias@studvest.no

Melkorka Matthiasdottir og Steffen Berntsen er naboer i studentbyen på Nattland. De er begge skeptiske til boligutredningen fra SiB som nå er ute på høring.

– Jeg ville ha problemer med en 6

ny leiekontrakt dersom det skulle vise seg at leien økte 15-20 prosent, tror Steffen som selv sitter som representant i Boligutvalget i samskipnaden.

IKKE RÅD TIL Å BETALE VEDLIKEHOLDET

De mener renovasjon av bygningsmassen fra 1969 er nødvendig, men ikke til prisen av økt husleie.

– Husene er kalde og trekkfulle.

Dere skulle ha vært her en dag det blåser skikkelig, sier Melkorka oppgitt.

Likevel synes hun huset har sin

sjarm.

– Det er bare Nattland, det er sånn det er, sier islendingen som sammen med ektemannen Ingvi Jon og datteren Gunnhildur snart har bodd to år i studentlandsbyen.

Dersom husleiene øker mye på sikt frykter Melkorka for studentfamilienes økonomi.

– De fleste som bor her har ett til tre barn. Jeg tror det blir vanskelig for studenter å overleve med barnehageavgift og dyrere husleie, sier Melkorka bekymret. De to studentene tror folk vil finne seg andre husverter dersom SiB blir dyrere.

Steffen er også usikker på om SiB driver optimalt økonomisk i dag.

– Ting blir gjort for dyrt. Det er mange eksempler på halvhjertede løsninger. SiB velger ofte billige løsninger som blir dyre på sikt, sier han.

KLAR OPPFORDRING

– Styret i SiB må si blankt nei til ettårskontrakter. Kontrakter skal være på tre år. Husleien må ikke øke mer enn konsumprisindeksen, ikke 7,5 prosent som boligutredningen foreslår, forlanger Steffen. Han forteller at SiB på flere møter ikke har

lagt skjul på at de velger ettårskontrakter for lettere å kunne regulere husleien.

– SiB legger opp til å få størst mulig utskiftning til sommeren. Det vil være lettere for nye leietakere å svelge en pristigning, mener Steffen som påpeker at dagens leie allerede er doblet i forhold til 1996-leien.

– Jeg vil oppfordre studentene til å skrive under oppropet NSU og Boligutvalget har mot SiB, avslutter Steffen. S

ERASMUS ETTERBETALER STØTTE

FERSKT FPU STUDENTLAG I BERGEN

– Alle som var på Erasmusutveksling studieåret 2002-2003 vil i høst få etterbetalt 198 kroner for hver måned de var på utveksling, forteller Stian Hofslett Thowsen, Koordinator for Sokrates-programmet ved Universitetet i Bergen. UiB får hvert år tildelt midler til gjennomføring av Erasmus-programmet. Midlene blir tildelt sett i forhold til antall studenter som har deltatt tidligere år. Studentene som reiser ut gjennom programmet får hver måned under utenlandsoppholdet 1500 kr i stipend. – Er det penger igjen i potten når studieåret er over, blir dette alltid ettertildelt studentene slik vi gjør i år, sier Stian Hofslett Thowsen til Studvest.

Denne helgen så nytt studentlag av Fremskrittspartiets ungdom (FpU) dagens lys i Bergen. Tidligere redaktør i Siste skanse, Lennart Lie-Havstein, ble valgt til president i interimstyret. – I første omgang velger vi et interimstyre som nå må jobbe med å rekruttere flere studenter til partiet og studentorganisasjonen, og mot et årsmøte senere i år. I og med at dette er en helt ny organisasjon begynner vi på en måte på scratch.

Dermed blir i første omgang stort sett styrer bestående av studenter som fra før har eller har hatt verv i enten i FpU eller FrP, sier Jørund H. Rytman, studentorganisasjonsansvarlig i FpU. Han er for tiden på rundreise i Norge for å stifte studentlag.

Flest NHH-studenter til utlandet I dag reiser over 50 prosent av NHHs studenter utenlands i løpet av studietiden. Dette gjør NHH klart best i byen når det gjelder studentutveksling.

SILJE KJELLEVOLD siljek@studvest.no

222 av fjorårets rundt 400 uteksaminerte studenter ved NHH hadde et studieopphold i utlandet bak seg.

Dette setter høyskolen i en klasse for seg.

– En ambisiøs studentmasse som tidlig etterspør utveksling, samt et rikt nettverk i utlandet, er grunner til at NHH er best i byen på utveksling, mener John Andersen ved Internasjonalt kontor, NHH. 145 av høyskolens studenter valgte i fjor utveksling i europeiske land. Ellers peker Australia, Canada og USA seg ut som populære studieland.

HIB TIL FREMMEDE STRØK

Studenter ved Høgskolen i Bergen (HiB) reiser generelt langt når de skal ut for å se verden. I fjor var Tanzania, Cuba og Ghana, sammen med Australia, de mest populære reisemålene. I alt hadde HiB 137 studenter utenlands i fjor.

UIB OG HIB JEVNGODE

Universitetet i Bergen (UiB) sendte i fjor ut 496 delstudenter. Dette er studenter som tar opp til ett års studier i utlandet og får utenlandsoppholdet godkjent som en del av sin norske grad.

En sammenligning viser at UiB og Høgskolen i Bergen er nokså jevngode på utveksling sett i forhold

til den totale studentmassen ved institusjonene. Både ved UiB og HiB reiste rundt tre prosent av de ordinære studentene til utlandet for delstudier i fjor. I tillegg til delstudentene kommer studenter som tar hele bachelor- eller mastergrader utenlands.

I følge Lånekassens tall for studieutveksling 2002-2003 var det i fjor 20.446 norske utvekslingstudenter totalt. Av disse var 5.239 delstudenter og 15.207 gradsstudenter.

Regner man med gradstudenter vil UiBs andel studenter på utveksling øke. Likevel vil det være langt igjen til NHH, hvor rundt elleve prosent av det totale studenttallet var på utveksling forrige studieår.

– En større og mer variert studentmasse gjør organisering av utveksling vanskeligere, og kan være en grunn til at UiB og HiB henger

etter, tror John Andersen.

NYE STUDIELAND

Søkemassen til studieland som Australia og Storbritannia har med unntak av NHH, stagnert. Vi ser en nedgang i antall norske studenter i USA. Nye studieland i Asia, Afrika og Latin Amerika har vekket mange studenters interesse. Forrige studieår dro dobbelt så mange UiB-studenter til Asia som tidligere.

Charlotte Lillefjære ved Verdensrommet på UiB tror utviklingen skyldes en sammenheng mellom nye inngåtte avtaler med læresteder i de tre verdensdelene, samt norske studenters ønske om eksotiske reisemål og nye kulturopplevelser. S

Studentprotest mot budsjettet Torsdag møtte et par hundre studenter opp på Musèplassen for å demonstrere mot høyrepartienes budsjettforslag.

Tekst: ELISIV GREGERSEN elisiv@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL hakon@studvest.no

Bak demonstrasjonen sto Norsk Studentunion (NSU) i Bergen, som ikke er fornøyd med regjeringens behandling av høyere utdanning i statsbudsjettet. Regjeringen går blant annet inn for å gjøre hele stipendet om til lån for studenter som stryker. Dette vil utgjøre 32.000 kroner på ett år for en som stryker to semestre på rad.

– Pengespråket har overtatt også i utdanningspolitikken. Å gi de som stryker på eksamen 32.000 kroner mer gjeld i året, er en usosial politikk. Alle vet at det er mange grunner til at alle studenter ikke står på eksamen hver gang, sa Geir Mjaavatn i Bergen NSU, i sin appell.

Samtidig startet de et opprop for lik rett til utdanning, en protest mot flertallet i Ryssdalsutvalgets innstilling. NSU ønsker å protestere mot

NEWS WILL RENTS RISE?

The board of the Student Welfare Organization (SiB) wants to increase the rent in order to fund the refurbishment of their student housing. The board and management of SiB are divided on the matter. Egil T. Pedersen, who is General Manager of SiB, says that increasing the rent by ten percent isn’t dramatic and thus supports the proposal that is now being considered. The most vulnerable sites in this respect are Hatleberg, Fantoft and Natland.

Professor Rolf Jens Brunstad at the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) says that raising rent to pay for maintenance is common practice.

– However, increased rates may lead to vacancies at SiB’s facilities as well as increased market prices, he says.

– The entire purpose of SiB is to offer services at a lower price than you’d find on the private market, says student Eivind Kildal.

FAMOUS RECIPE, RESULT AS INTENDED?

This year’s election campaigns use methods that have been known to fail earlier.

The election process has been simplified this year. For instance, the entire university equals one constituency.

Not everyone has been prominent during the election campaign. Those who have made their mark have applied well-used methods; like photocopied posters, flyers and stands.

Kristoffer Jul-Larsen, who represents last year’s winners Boligaksjonen, feels that the lack of involvement is a result of the fact that each wing has been initiated by only a few people.

MORE NHH-STUDENTS GO ABROAD

DEMONSTRERTE. Geir Mjaavatn i NSU advarte mot markedsideologi i utdanningspolitikken. utvalgets uklarhet omkring retten til gratis utdanning og mot forslaget om ekstern styring av utdanningsinstitusjonene.

– Underskriftskampanjen vil

vare frem til januar 2004, og studenter fra hele landet er velkomne til å støtte oppropet. I januar skal vi overlevere oppropet til Utdanningsministeren

som en del av høringen om Ryssdalsutvalgets innstilling, sier Mjaavatn i NSU. S

At NHH, about 50 percent of all students stay one or more terms abroad as part of their education.

Popular destinations are Europe, as well as Australia, Canada and the USA. Last year, the University of Bergen (UiB) sent 496 students abroad. These stay abroad for up to two year as part of their Norwegian degree.

According to last year’s figures, 20.466 Norwegians studied abroad in 2002. At NHH, this equates to the eleven percent of the student population who spent time abroad last year.

One reason for NHH’s leadership in this respect is a homogenous student population, making it easier to arrange student exchanges.

In general, fewer Norwegian students go to the USA. The new attractions are Asia, Africa and Latin America.

ALEXANDER KEMP 7

N

NYHENDE

KINOBILLETTER PÅ MOBILTELEFON

EVIL TORDIVEL MED NY PLATE

Dersom du har en mobiltelefon med wap-funksjon kan du nå kjøpe kinobillettene mens du for eksempel venter på bussen. Slik går du fram: Gå til wap.filmweb.no og velg kinoprogram og billetter, og betal enten med Visa, Master Card, eller MobilHandel. Billettene kan du hente i billettautomatene, eller i billettluken dersom du har brukt MobilHandel, rett før filmen begynner.

Petter Alexander Olsen er Evil Tordivel. Den siste tiden har han studert psykologi og skrevet popmusikk, og nå er endelig plata ferdig. Mikal Telle står for ugivelsen på labelen Éllet, den produseres av Jørgen Træen, og Eirik Glambek Bøe fra Kings of Convenience tildeles æren for å ha oppdaget Evil Tordivel. Den 21. oktober spiller de på Garage.

22. oktober 2003

Kunstverk raste – to skada To personar vart lettare skada då ein konstruksjon frå Kunsthøgskolen raste saman tysdag kveld. Ein sikringssvikt kan ha forårsaka ulukka.

FØR RASET. Det kuppelforma kunstverket frå Kunsthøgskolen i Bergen, 60 meter i omkrins, skulle i teorien ikkje vere mogeleg å bygge. 14 elevar og lærarar står bak konstruksjonen.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: ERLEND FERNANDEZ erlend@studvest.no

Ei jente, elev ved Kunsthøgskulen, og ein yngre gut fekk kutt- og klemskader då det fem meter høge og 20 meter i diameter store byggverket raste saman. Det som skulle ha vore ei utstilling av møbeldesign-studentar sin siste konstruksjon, vart i staden ein samlingsplass for ambulanse, politi og nyskjerrige tilskodarar.

Og ikkje minst av nedbrutte elevar frå Kunsthøgskolen.

– Det er ingen som forstår at dette kunne hende, seier Marthe Skaale Johansen. Ho er blant dei fjorten studentane som har laga konstruksjonen.

Kunstverket bak Bystasjonen raste saman tysdag kveld, få minutt før klokka 19.30. Kunsthøgskolen sine studentar skulle nett til å starte eit arrangement for skodelystne,

Nødt til kjøtt

ETTERPÅ. To vart lettare skada i raset, og vart frakta til Legevakta. I alt stod opptil 20 menneskje inni kunstverket då det falt.

med servering av mat og drikke inni domen. Truleg var så mange som 20 menneskje inni domen, og like mange utanfor, i minutta rett før arrangementet. I tillegg var også nokre av studentane oppå domen for å korrigere dei siste detaljane.

– Vi tar dette veldig alvorleg, seier Sigrid Folkestad ved Kunsthøgskolen. Ho understrekar at skulen ikkje driv med hasardspel sjølv om folk skulle vandre inne i eit

byggverk som i teorien ikkje skulle kunne stå. Berre boltar er brukt som festemiddel i trekonstruksjonen.

– Dette var eit ideelt tiltak med alle moglege gode forsett. Vi driv ikkje med kalkulert risiko, seier Folkestad.

Truleg var det ein svikt i ei av sikringane som forårsaka fallet.

Hordaland politidistrikt vil sende saka vidare til Arbeidstilsynet for gransking, men vil utover det ikkje

spekulere i årsaker til fallet.

Magnhild Bøe Hansen og andre vegetarianere er lei av det de mener er et dårlig tilbud fra SiBkantinene.

Påsmurte baguetter og pakketilbud er med unntak av én type, forbeholdt kjøttspisende medstudenter.

For tre uker siden skrev Magnhild et brev til Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) der hun klagde på tilbudet og ba om tilbakemelding. Men hun fikk ikke noe svar. Informasjonssjef i SiB, Ingvild S. Maden, vil ikke svare på hvorfor Magnhild ikke får svar, men henviser til kantinesjefen som ikke var tilgjengelig for kommentar.

strekkelig etterspørsel etter vegetarretter.

– Vi er avhengige av å lage mat som blir kjøpt og spist. Det er ikke så mange som ber om vegetarmat.

Men det er mulig spørre personalet om å lage en vegetar baguett eller middag, legger hun til. Magnhild Hansen har forsøkt å spørre: – Hvis de har den praksisen, så praktiserer de den ikke. Det har vi spurt om mange ganger, men det gjør de ikke. De svarer at de ikke har flere baguetter, eller peker på baguettene og sier at «det er det er det vi har», forteller Magnhild.

– Dette er noe vi må diskutere internt. Det skal være mulig å strekke oss litt lengre for å hjelpe dem som trenger det, så sant vi har tid og mulighet, forklarer Maden. S

Tekst: MAGNUS ODEEN magnuso@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

Magnhild går på ex.phil og har derfor obligatoriske forelesninger på Studentsenteret.

– Andre kan kjøpe mat i SiBkantinen, men jeg må helt ned til byen, forteller hun.

For henne og andre vegetarianere er ofte salatbaren det eneste alternativet dersom de ikke vil til sentrumskjernen for å spise lunsj.

INDIVIDUELT TILBUD

– Sib tilbyr vegetarianere salatbar i de fleste kantinene, disse skal også ha varierte ingredienser, forklarer Maden. Hun mener det ikke er til-

KJØTTMAT. Magnhild Bøe Hansen føler seg ekskludert av SiB kantinen på studentsenteret. Salatbaren er eneste alternativ for vegetarianeren.

8

– GLAD DET IKKJE VAR SEINARE

– Vi er glade for at den ikkje raste seinare, seier Lars Tornøe, også han ein av snikkarane. – Hadde bygget rast seinare, ville fleire vore under.

Konsekvensane kunne vore verre.

Tornøe trur at arbeidet oppå domen rett før ulukka kan ha ført til at sikringa til konstruksjonen brast. S

bla om

I Burlefots fotspor «Jeg spør henne likevel, tenkte han. Jeg spør henne nu. En to tre. Nu.» På benken i Nygårdsparken en natt i 1939 gjør Ask Burlefot en av sine viktigste erkjennelser. Det gjør han også i Nøstegaten, på Fiskertorget og på Muséplass 1.

FISKERTORVET. «Hadde han søkt til skibene, til havet? Han stod ved fiskertorvet; den åpne plassen var fylt av fri luft og saltmettet bris fra havnen.» Ask Burlefot står i smoking og skuer ut over Vågen. For første gang gråter han over en kvinne. Den unge mannen har funnet den røde rubin.

Gatene, husene, preget av nordisk grandezza og av stil, den nydelige åttekantede dammen midt i byen med parkanlegg og skulpturer rundt omkring - det slo den unge Ask et øyeblikk at dette måtte da være den vakreste by i Norge (og senere i livet skulle han vite det) Det er en tidlig høstdag i 1938, og den vadefugl-lignende Ask Burlefot spaserer sitrende av spenning gjennom gatene i sin nye by. Den 23-årige studenten har allerede rukket å sette barn på to kvinner under sitt år som lærer i Nord-Norge, og tæres av dårlig samvittighet.

Med milde dådyrøyne og sammenbitte kjever er den unge mannen på vei inn i livets annet heat. I den nye byen skal Ask finne glede uten svik. Han skal finne den røde rubin.

I Agnar Mykles «Sangen om den røde rubin» nevnes aldri byens navn. Allikevel er det liten tvil om at Ask har gått i land i Bergen.

Mykle var selv student ved Handelshøyskolen rett før krigen og bodde i byen i flere år. Til tross for både Ask og Mykles hyllest til «den vakreste byen i Norge», har bergensere aldri

trykket boken til sitt bryst. Til det var «Sangen om den røde rubin» for utleverende. Personog stedsskildringene var for tett opp mot virkeligheten. Men hvor finner vi Asks Bergen?

«STALLEN» Stallen var en gammeldags bygning i utkanten av byen. Opprinnelig hadde visst huset virkelig vært en stall, men en kunstmaler med sans for forfalne husers muligheter hadde restaurert det, og bygget det om til atelier og hybel.

Kunstmaleren var reist utenlands for et par år; en ung pike - medlem av sosialistisk studentlag - hadde fått leie Stallen så lenge.

Piken er Embla. Gjennom det sosialistiske studenterlaget introduseres Ask for den unge kunsthåndverkeren på et møte i «Stallen». I Embla finner Ask kvinnen han har drømt om.

Og sin kommende kone.

I Nøstegaten 42 hadde Jane Mykle atelier.

Dette er etter alt å dømme «Stallen». Den unge borgerskapspiken fra Bergen, som ble Agnar Mykles andre kone, er utvilsomt opphavet til

romanskikkelsen Embla. Mykle bodde på Nøstet sammen med Jane ved flere anledninger, og på brev fra krigsårene oppgir Mykle atelieret i Nøstegaten som postadresse.

I dag ligger en blomsterforretning i første etasje i Nøstegaten 42. Hvordan «Stallen» så ut i årene før krigen er det vanskeligere å vite.

Det er lite ved dagens betongbygning som vitner om Asks opplevelser i 1939.

Det var, på underlig vis, en god og behagelig atmosfære. Den vidnet ikke om menneskelig gidesløshet; den bar tvert imot triumferende bud om mennesker (ett menneske), hvis hele energi var innstillet på andre ting, på sprudlende, skapende arbeide.

Heftige debatter og lynskarpe replikker.

Ask sitter taus under møtene i «Stallen» og sluker hvert ord. Men noe distraherer ham; Emblas alltid virksomme hender; hun sitter bestandig med et strikketøy eller litt leire. Huden hennes, håret, måten hun røyker sigaretten. Er det på grunn av henne han fortsetter å komme på møtene?

«DEN ØKONOMISKE» (...) Den Økonomiske var slik en patrisiergård, det var som å banke på døren til en engelsk millionær, (...) en olympisk læreanstalt hvor bare unge, forgylte guder fikk innpass.

Når Ask ankommer Bergen i 1938, ligger «Den Økonomiske», Norges Handelshøyskole, på Nygårdshøyden, i det ærverdige gamle herskapshuset på Muséplass 1. I dag rommer bygningen Universitetets administrasjon, og er et velkjent syn for studentene på Høyden, skrått ovenfor naturhistorisk museum.

I frikvarteret stod studentene tilsynelatende avslappet, i små konverserende grupper; (...) nu og da kastet de et distré blikk over muren til en realskole for piker som lå lenger ned i bakken; (...) En grå masse var de små, oppløpne skolepikene. En grå masse. Inntil Ask en dag, han står på tunet, plutselig er klar over at han har skilt ut én.

Bakgården bak Muséplass 1, hvor Ask og hans medstudenter tilbringer sine friminutter, er i dag bebygd. Tilbake er kun noen aldrende

«DEN ØKONOMISKE». På slutten av 30-tallet lå Handelshøyskolen på Muséplass 1. I dag rommer lokalet Universitetes administrasjon. Agnar Mykle studerte ved Handelshøyskolen rett før krigen. Det samme gjorde Ask. De ble to sosialister i privatkapitalismens vugge.

«STALLEN».«Han ble stående og se på dette huset; det inneholdt alt det som han i verden hadde kjært; et øyeblikk var det som om han favnet det og dekket det med blomster, med røde roser». I Stallen bodde Embla. I Nøstegaten 42 hadde Jane Mykle atelier. Det meste tyder på at dette var «Stallen» i «Sangen om den røde rubin»

kastanjetrær. Ask legger ofte turen bort til muren, hvor han akkurat kan skimte småpikene i skolegården nedenfor. I 30-årene het skolen Ulrike Pihls Skole, og eksisterte helt frem til SV-studentene overtok huset i 1988.

En dag forelsker Ask seg i en av skolepikene. Hver dag står han utenfor skoleporten, uten å tørre å snakke til henne. Hver dag elsker han henne på avstand. De møtes aldri, og utveksler aldri et ord. Hun er femten år, han er treogtyve. Den unge mannen forkaster omsider sin plan.

ting. Inni seg raser den unge studenten.

Hvorfor tør han ikke ta hennes hånd?

Han gjør det aldri. Først mange år senere får Ask sin Embla. Men natten i parken, natten som for alltid blir stående som en av Asks bitreste erfaringer, betyr ingenting for Embla.

Det er med dette alt går opp for Ask: «Kjærligheten er noe ingen andre vet om.

Kjærligheten er en ensom ting.»

NYGÅRDSPARKEN Langsomt gikk de innover den gruslagte parkstien. På begge sider stod høye, mørke trær: bøk, popler, bjerk, edelgran og noen eksotiske grønne nåletrær med grener som duvende tigerhaler, det var som å gå under et kirkehvelv.

Avslutningsballet på Handelshøyskolen er over. I parken på toppen av byen går Ask og Embla. Den unge mannen har holdt damenes tale på ballet og høstet stående ovasjoner fra

sine medstudenter. Han er en utmerket taler og vet det så godt. Men i natt har han ingen tunge.

Er det den navnløse redsel for det eventuelle avslaget som holder ham tilbake? Vissheten om at hvis hun måtte si nei, da var resten av hans liv uten håp, hans liv for all evighet uten mening og innhold? Bedre å leve i uvisshet, enn å vandre resten av livet som sitt eget lik?

Den lille dammen, den brede grusstien, den store smijernsporten og de høye trærne alt tyder på at «Rubinens» avslutningsscene foregår i Nygårdsparken. En knapp spasertur fra den gamle Handelshøyskolen på Muséplass 1 ligger parken som et grønt lokk over Nygårdshøyden. I dag er parken møtested for Bergens tyngre rusmisbrukere, men svanene og benkene finnes fortsatt.

«Skal vi sette oss?»

«Mhm», sa hun.

Ask tørker natteduggen fra sprinklene på benken. Han røyker tett og byr stadig Embla på sigaretter. De konverserer om likegyldige

FISKERTORGET Etter at Ask har fulgt Embla hjem til «Stallen» går han svimeslått gjennom Bergens gater.

Morgenen er nydelig og glassklar, og den unge studenten dras på mystisk vis mot havet, mot skipene og mot fiskertorget. Han kjenner lukten av fisk fra de renspylte salgsbodene og en svak lukt av maskinolje fra fiskeskøytene ved kaikanten.

Ask er trøtt og nedtrykt over timene i parken med Embla, men gråter av lykke. I sine 23 år har Ask trodd at kroppslig begjær er det edleste. At vellyst er det kjæreste som finnes

mellom en mann og en kvinne. Nå skuer han utover Vågen og gråter sine første ekte tårer av kjærlighet til en kvinne. Bak ham kommer den første morgentrikken.

Han sto alene på fiskertorget i smoking, en grytidlig forsommermorgen. Solen kastet allerede sitt lys på fjelltoppene bak byen; solen senket seg ned over byen, det var som å se en fugls rosa gripeklør langsamt klatre ned over hustakene; fra et husvindu høyt opp kom et solblink som skar ham i øyet.

Da skalv den unge mann, ti det hadde vært som glimtet fra den røde rubin. Hans første år, hans ungdoms avgjørende år, her rant de ut.

Hans livs annet heat var endt.

S

Tekst: MAGNUS H. ROGNHAUG / magnusr@studvest.no og PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no Foto: HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no Med utdrag fra «Sangen om den røde rubin» av Agnar Mykle (Gyldendal Norsk Forlag, 1956)

K

KULTUR

STEPHEN MALKMUS TIL HULEN

RUSSISK ROMANTIKK OG STAND-UP-OPERA

Fredag presenterer Hulen en av de mest legendariske musikerne innen alternativ rock. Etter å ha vært hovedperson i Pavement på 90-tallet gikk Malkmus solo, og i 2001 slapp han sin første plate til fantastisk mottakelse. I år kom hans andre soloalbum sammen med bandet The Jicks, og det er altså disse du kan oppleve på Hulen fredag 24. oktober.

Bergen Filharmoniske orkesters sjefdirigent Andrew Litton og Harmoniens direktør Lorentz Reitan skal onsdag 22. oktober fortelle om musikk fra det 20. århundre med utgangspunkt i de to kulturelle gigantene USA og Russland. Etterpå blir det korsang av Arme Riddere og Stand-Up-opera med studenter fra Griegakademiet.

Gratis billetter til de fremmøtte til BFO dagen derpå. (se kulturveke!)

22. oktober 2003

900.000 til studentaktiviteter Har du lyst til å arrangere en konsert eller starte et tidsskrift, men mangler penger? Fortvil ikke. Redningen kan ligge hos Kulturstyret.

Disse pengene gir Kulturstyret ut på vegne av Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) til studentorganisasjoner. Styret består av tolv studenter fra UiB, HiB og NHH, samt velferdsdirektøren i SiB. Medlemmene er valgt på bakgrunn av erfaring og kompetanse fra ulike deler av studentmiljøet i Bergen.

Dette er med andre ord penger som blir gitt fra studenter med god kjennskap til studentmiljøet, til studenter som ønsker å skape et bredt og godt studentmiljø.

I fjor hadde Kulturstyret en million kroner som skulle deles ut til studentene i Bergen.

Men fordi det ikke kom inn nok søknader, ble dette beløpet kuttet til 900.000 kroner.

Her finner du søknadsskjema, og det er smart å lese Kulturstyrets statutter nøye. Et stalltips er å legge spesielt godt merke til det som står om vedlegg. Husk å sende ved handlingsplan, budsjett og regnskap. Mange er ikke klar over hvor viktig dette er, men for å kunne få støtte, er det svært viktig å ha det formelle på plass.

Ofte kommer folk i ettertid og klager over at søknaden ble avslått, der bakgrunnen for avslaget er at de ikke har lagt ved de viktigste papirene.

– Det er bare for søkere å ta en tur innom kontoret hvis det er noe de lurer på. På denne måten får vi ordnet opp i eventuelle uklarheter i forkant av innsendelsen, sier leder av Kulturstyret, Anders Hosszu.

HVEM KAN FÅ STØTTE? Kulturstyret gir støtte til alle type studentorganisasjoner, både av politisk, religiøs og kulturell art. Man kan enten søke om driftsstøtte, som gjelder for den årlige driften av organisasjonen, eller prosjektstøtte. Prosjektstøtten gjelder prosjekter utenom den ordinære driften som for eksempel konserter og foredrag.

Kulturstyret er spesielt positive til prosjekter som bidrar til å skape bredde i studentmiljøet. Det settes stor pris på at aktiviteten er utadrettet, og at det er noe som kommer flere studenter til gode.

DEN SOM INTET VÅGER, INTET VINNER Kulturstyret har møter gjennom hele året, og behandler søknader løpende. Det siste møtet i år er i desember. For søknad om drifsstøtte bør søknaden være inne før 14. februar, ettersom støtten gjelder for hele året.

Fortvil ikke selv om det høres ut som mye byråkratisk arbeid. Kulturstyret ønsker å bidra til og støtte et aktivt og vidspektret studentmiljø. Søker du ikke, får du heller aldri pengene. Hvis du derimot har et prosjekt og er villig til å gjøre en innsats, har du gode sjanser for å få litt ekstra i din gruppes pengesekk.

VIKTIG MED GOD SØKNAD For å søke om penger bør studentorganisasjonen din være registrert hos Kulturstyret, men det kan du gjøre i samme omgang som søknaden sendes inn. Før du eventuelt begynner på søknaden, bør du gå inn på kulturstyret.net.

RAGNHILD K. ULLTVEIT-MOE /

S ragnhildum@studvest.no

Hardcorepunken inntar byen Dersom du ikke har vært på hardcore-konsert før, får du sjansen neste onsdag på Kvarteret. Da får du får tre hardcore-konserter til prisen av én.

– Denne festen er et 100 prosent frivillig konsept som vi håper studenter og andre setter pris på, sier en av arrangørene av hardcorefesten, Trond Anders Fossum.

Han fikk idéen til en hardcorefest og fikk med seg Aktive studenters forening (ASF) på planene. I samarbeid med et par andre har han laget både plakater og alt som må til for arrangere et slikt konsept.

– Vi gjør ikke dette for å tjene penger. Vi 12

er bare interessert i at folk kommer og har det kult. Blir det en suksess, ser jeg ikke bort fra at vi kan gjøre det flere ganger, sier Trond Anders.

Alle de tre bandene opptrer gratis. Og både The Spectacle, Jimbo Jones og I.O.U. bor på gulvet hos velvillige sjeler og spiser veganlapskaus. Alt for å vise Bergen at det finnes god hardcore og punk her til lands.

The Spectacle arbeider for tiden med sitt første album og skal snart ut på turne, en turné som Jimbo Jones skal være med på.

Sistnevnte er et band som lett kan kaste klærne og spille nakne, ifølge Trond Anders.

I.O.U spiller crustpunk, har holdt på i et år, og slapp nylig en 7-tommer.

– Vi er veldig glade for å få sjansen til å bli med på hardcorefesten, sier Kristian Ueland

FIKK PENGER. Studentradioen søkte om penger til å arrangere en jazzkonsert. Det fikk de. – Den 6. november blir det konsert på Kvarteret, sier arrangører og medarbeidere i Studentradioens «Jazzonen», Morten Stensland (t.h), Martin Grüner Larsen (t.v) og Stein Llanos, som her diskuterer hvordan plakaten skal se ut.

Fikk støtte til jazz-konsert Studentradioen er en av dem som har fått støtte fra Kulturstyret. I september søkte de om 9.000 kroner til gjennomføringen av en jazzkonsert - og for et par uker siden fikk de summen de ba om. Pengene skal gå til honorar, flybilletter og hotellopphold for musikerne.

– Det var litt overraskende at vi fikk hele beløpet, men det kommer godt med, sier Morten Stensland. Han jobber i Jazzonen i Studentradioen.

– Vi har jo ikke de erfaringene som andre arrangører har, men vi har fått god hjelp fra ASF (Aktive studenters forening, journ. anm.), sier han.

og Vegard Jarness, to av medlemmene i I.O.U. De mener at byen trenger slike fester for å få flere til å interessere seg for denne typen musikk.

– Selv om det finnes unntak, er tilbudet altfor dårlig. I andre byer, for eksempel i Stavanger, arrangeres det månedlige hardcoreog punk-konsepter, forteller Kristian.

I Bergen er det få konsertsteder som tør å satse på denne sjangeren, mener de.

– De er redde for ikke å tjene noe hvis bandet ikke har et stort nok navn, sier Kristian.

Om de gjør det igjen, er helt avhengig av om konserten blir vellykket. Og med hjelp fra Kulturstyret er sjansen større for nettopp det.

– Vi hadde nok arrangert konsert selv om vi ikke hadde fått pengene fra Kulturstyret, men nå slipper vi forhåpentligvis å gå med underskudd, smiler Studentradioens Morten Stensland.

Den 9. november blir det altså konsert på Kvarteret. Islendingen Hilmar Jensson spiller med Terje Isungset i det ene settet, og med Andrew D´Angelo og Jim Black i det andre.

S

Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

HARDCOREPUNK-FEST. I.O.U er et av bandene som spiller på Kvarteret. De er veldig fornøyde med å få spille på hardcorefesten. - Hardcore-miljøet i byen trenger flere slike fester, sier de.

KONSERT Hardcorefest på Kvarteret med The Spectacle, Jimbo Jones og I.O.U onsdag 29. oktober.

S

Tekst:JØRGEN EIDE / jorgen@studvest.no Foto: MARTE ROGNERUD (promo)

BLÅ SØNDAG PÅ GARAGE

KASHMIR KOMMER TIL BERGEN

Gamle og nye venner inviteres til å bidra kunstnerisk og praktisk når det for andre gang arrangeres Blå søndag i småpuben på Garage. Det skal være et uformelt kulturelt treffsted for musikk- og kulturinteresserte. Husmusikantene leder an med cover-låter og eget materiale, men scenen er åpen for alle som vil profilere seg selv og sitt arbeid. Det blir underholdning og workshop med gitarbasert sang, musikk, dikt, tekstlesing, malerkunst og performance. (se kulturveke)

Fredag 24. oktober kommer Kashmir til Garage. De er nominert til «Best Nordic Act» på MTV Europe Awards, en pris som skal deles ut 6. november. De er også nominert til TV Zulu-awards i Danmark for beste danske album («Zitilites»), beste danske vokalist (Kaspar Eistrup) og årets danske hitlåt («Rocket Brothers»). De er plukket ut til ukas artist under UKA i Trondheim, og der skal de spille tre dager til ende i slutten av oktober.

Nanook bryter stillheten En isnende buldring sprer seg fra Jan Bangs maskineri, blander seg med isflakene på lerretet og flyter ut over publikum.

Stumfilm er desidert best med lyd!

– Kan vi få skrudd lyset litt lenger ned? Det er filmen som er solist her!

Det er lørdag ettermiddag, og Nils Petter Molvær troner på scenen under lydprøvene til filmen/konserten «Nanook of the North».

Sammen med Eivind Aarseth og Jan Bang

spiller han mens de rigger opp mac’en, trompet og samplere, samtidig som han røyker mer enn man skulle tro en trompetist kunne klare.

Molvær har både live- og studioalbum på trappene, men han virker nå fullstendig oppslukt i musikken til den gamle dokumentaren.

MARATON I METROPOLIS Det å komponere musikk til stumfilmer er et fenomen som har eksplodert de siste årene. En rekke stumdokumentarer og -spillefilmer har siden nittitallet blitt presentert med nye lydspor. Og nå har altså den 80 år gamle dokumentaren om inuitten Nanook blitt ikledd Molværsk drakt. Hvordan får man et slikt oppdrag?

– Det var i forbindelse med at Porto var kulturby i 2001, forteller Molvær. – Vi var

blant dem som ble invitert til å sette musikk til en stumfilm. Cinematic Orchestra var også der, og fremførte musikken til den russiske «Man With a Movie Camera».

– Og technostjernen Jeff Mills har laget musikken til Fritz Langs Metropolis?

– Vi har også laget musikk til «Metropolis», utbryter Molvær. – Vi måtte spille i to timer nesten uten forberedelse. Han ler den tørre latteren sin.

– Vi var utslitte!

LIKSOM-DOKUMENTAR »Nanook of the North» er ikke en dokumentar i ordets moderne forstand, men regissør, forfatter, kameramann, produsent og klipper John Flaherty har likevel gått inn i historien som sjangerens gudfar. Nanook og familien hans var i stor grad påvirket av vestlig kultur, men han ønsket sammen med Flaherty å vise scener fra en kultur som allerede i 1922 var forsvunnet. Dermed kan vi se Nanook og familien bygge iglo, drepe hvalross med primitive våpen og dra til handelsstasjonen for å selge skinnene. Nanook gikk til og med til det skritt å bygge en halv iglo for at Flaherty skulle få filme på innsiden.

EN PERFEKT SYMBIOSE Når konserten starter senere på kvelden, er det lett både å se og høre at samarbeidet har båret frukter. Musikken komplimenterer filmen perfekt, og den går etter en liten stund helt opp i det visuelle. Bare et par innlagte stille partier minner publikum om at det faktisk er et band som spiller i mørket under lerretet. Det er ingen tvil om at moderne musikk kan revitalisere filmer som ellers ville hatt vanskelig for å finne et publikum. Men spørsmålet er jo om man møter opp for å se Molvær eller Nanook...

STUMFILMLYD. Å komponere musikk til stumfilmer er et fenomen som har eksplodert de siste årene. Nils Petter Molvær har satt lyd til stumfilmen «Nanook of the North».

S

Tekst: WALTER N. WEHUS / walter@studvest.no Foto: MAGNUS VOLLSET / magnusv@studvest.no

Kommentar:

BIFF sparkar inn opne dører Årets paneldebatt i regi av BIFF skulle handle om moralske panikkar, men panelet lukkast ikkje i å finne den moralske motdebattanten. Akkurat det er ikkje nødvendigvis BIFF sin feil.

PANELET. Verken medievitar Alex Iversen (t. v.), direktør i Statens Filmtilsyn Tom Løland eller filmkritikar Anne Hoff bar preg av moralsk panikk.

Moralske panikker var temaet for BIFF sin paneldebatt på Hotell Norge, som vart meir av ein akademisk samtale enn ein debatt.

Paneldebatten skulle ta for seg årets tema i BIFF, og særleg dei filmane der filmskaparane går langt i å skildre rå vold, rå sex, sjølvskading og denslags, og den moralske panikken dette framkallar hos ein del folk utan den same vide, kritiske og akademiske horisont som forståsegpåarane i panelet. Det var tydeleg at dei hadde gjort forsøk på å skaffe motdebattantar utan å lukkast, og ikkje hadde funne nokon som ville ta på seg rolla som den

moralsk panikkslagne. For som ordstyrar Jan H. Landro påpeika i innleiinga, er det som krev størst mot i dagens samfunn å vere politisk korrekt.

Ordskiftet i paneldebatten glei ganske raskt inn i ein diskurs kring enkeltfilmar lenge før Pål Bang Hansen på bakerste rad hadde byrja å bla i avisen sin. Det panelet hadde å kome med var interessant nok og ikkje utan sjølvrefleksjon. Men spørsmålet som dukkar opp er om det ikkje var dei tilstadesverande kunstnarane og vitarane som er dei panikkslagne. Dei har eit like stort behov for å forsvare sit domene som vanlege folk, sidan deira domene består i å vere grensesprengande. Dei har imidlertid eit fortrinn framfor vanlege folk, og det er at dei har den akademiske språkbruken som trengst for å få sine synspunkt til å verke meir rettferdig og høgverdig.

Like fullt vert dei skuffa, forvirra og høgrøsta

når ingen let seg provosere.

Dette problemet gjeld ikkje berre BIFF spesielt, men store delar av kunsten generelt.

Mange kunstnarar agerer jo ut frå eit sjølvpålagt mandat til å tre provoserande materiale ned over øyrene på folk. «Det verste som kan hende en festival er jo at folks opplevelser fører til skuldertrekk og at det som serveres oppleves som uinteressant» heiter det i BIFF-programmet. Men den stadig pågåande provokasjonen vil nødvendigvis til slutt føre til at ingen lar seg provosere av noko. Då har provokatøren eit problem. Det er mange ting som tyder på at akkurat dette er i ferd med å skje no når provokasjon er ein folkesport, og BIFF-panelet må diskutere med seg sjølv utan motstand.

Kommentar: GRUNDE GRIMSTAD /

S grunde@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSEN / henrik@studvest.no

13

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 i Blekk

107,8

104,1

106,1Mhz

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

Jusshjelp: I denne spalten vil Jussformidlingen fremover presentere juridiske problemstillinger som er aktuelle for studenter. Jussformidlingen er en organisasjon drevet av studenter ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, som yter fri rettshjelp innenfor de fleste fagområder. Jussformidlingen har kontorer på Sydneshaugen 10.

Hva skjer dersom noen misbruker mitt betalingskort?

Har du noen gang lurt på hva som blir konsekvensen dersom noen uberettiget bruker ditt betalingskort? Må du selv dekke inn det beløpet som din konto er blitt belastet i den perioden kortet ikke var under din kontroll?

Dette er normalt et spørsmål man ikke begynner å tenke på før det er for sent. Vi vil gi en generell fremstilling av om og i hvilken grad man blir ansvarlig i slike tilfeller.

Problemet er regulert i finansavtaleloven § 35. Hovedregelen er at når tredjemann misbruker ens betalingskort, som er sikret med personlig kode eller annen sikkerhetsprosedyre, blir man bare ansvarlig for tap opp til 800 kroner. Dette er et objektivt ansvar, hvilket vil si at en hefter for dette beløp uansett skyld. Et mer vidtgående ansvar får korthaver der han har opptrådt grovt uaktsomt eller med forsett.

Korthaver vil også pådra seg et utvidet ansvar der man venter med å informere finansinstitusjon om tapet av kortet. Et slikt utvidet ansvar er etter loven som utgangspunkt begrenset oppad til kr. 8.000. Uttak der tredjemann har tatt ut beløp som overstiger den avtalte grense er korthaver ikke ansvarlig for.

Dersom kortet er misbrukt som følge av korthavers forsett, eller der korthaver ikke melder fra til finansinstitusjon snarest mulig etter korthaver har oppdaget irregulær bruk av kortet, kan korthaver bli ansvarlig utover grensen på 8.000 kroner.

Rettspraksis har ved flere avgjørelser behandlet hva som skal anses som grov uaktsomhet etter finansavtalelovens § 35. Med grov uaktsomhet menes et markert avvik fra forsvarlig handlemåte. Som eksempel fra rettspraksis hvor man fant at det forelå grov uaktsomhet kan nevnes et tilfelle hvor kortholder hadde notert koden i sin 7. sans. I et annet tilfelle hadde kortholder notert kodene mellom fiktive telefonnummer på en lapp sammen med kortet. Retten uttalte at nedtegning av koden i seg selv ikke kan karakteriseres som grovt uaktsom, men telefonnumrene som var valgt gjorde det meget enkelt å gjennomskue kamuflasjen.

Rikholdig praksis fra Bankklagenemnda viser at kortholder anses for å ha opptrådt grovt uaktsomt dersom PIN-koden er blitt oppbevart sammen med kortet, eventuelt i dårlig kamuflert form. Etter nemndas oppfatning øker risikoen for misbruk i betydelig grad når kortholder velger å oppbevare koden i skriftlig form i nærheten av kortet.

Nemnda har likevel lagt til grunn i flere saker at kortholder til støtte for hukommelsen etter omstendighetene må ha anledning til å oppbevare PIN-koden et eller annet sted, mest nærliggende i sitt private hjem.

Dersom ens kort er kommet på avveie foreligger det en plikt for kortholder til å underrette institusjonen snarest mulig etter å ha fått kjennskap om at det er kommet bort. Det følger av bankklagenemndas praksis at det i begrepet «snarest mulig» ligger at man får en viss tid til å områ seg og skaffe oversikt hvor kortet er stjålet. Bankklagenemnda har uttalt at tre dager vil være å anse som for lenge. Også i de tilfeller hvor kortet ikke er til bruk daglig foreligger en løpende plikt til å kontrollere at kortet fortsatt er i besittelse.

Dersom man forsettelig har muliggjort bruken av kortet gjelder ikke beløpsbegrensningene som nevnt tidligere. Med forsett menes at man med viten og vilje har overlatt kortet til noen annen og åpnet for muligheten av misbruk. Dette er et relativt strengt vilkår. I praksis fra bankklagenemnda kan nevnes tilfelle hvor man i beruset tilstand har lånt vekk kortet med kode til ukjente. Det er videre et vilkår at kortet er overlatt til noen. Dersom det er frastjålet vil forsettvilkåret ikke være oppfylt.

Det gjøres oppmerksom på at artikkelen ikke er ment å være uttømmende, men er ment som en bevisstgjøring på bruk av kort som betalingsmiddel.

JUSSFORMIDLINGEN

14

i

H

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Monitor 18.00 Feita FM 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

LESERBREV

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Ideologisk

halvtime 14.00 15.30

Brunsj Akademia

Skriv et leserinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.

Protester mot as-ifisering Ryssdalutvalgets rapport om organisering av institusjoner innen høyere utdanning, har allerede skapt sterke reaksjoner med god grunn.

Fagforeningene har overlevert Kristin Clemet over 4.300 underskrifter fra både vitenskapelig- og teknisk/administrativt ansatte. Tragisk nok prøver ministeren å bagatellisere motstanden, fordi Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Forskerforbundet forstod hva utvalgets flertall ville konkludere med, og startet underskriftsinnsamlingen allerede i sommer. Tidligere har Clemet tirret på seg Utdanningsforbundet.

Men er det konfrontasjon hun vil ha, bør fagforeningene gi henne det! De protesterer blant annet mot at institusjoner foreslås omgjort til særlovselskap og foretak, at Tjenestemannsloven ikke lenger vil gjelde og at statlige skoler skal «likestilles» med private, noe som innebærer radikalt økte studieutgifter for studentene. Arbeidsmiljøet vil bli lidende, oppsigelsesvernet svekkes, pensjonsordninger angripes og fag kan gå konkurs. Det siste vil bli lettere i og med oppsplittingen i emner og kurs på grunn av kvalitetsreformen.

Sannsynligheten for at «ulønnsom» grunnforskning vil få mindre ressurser på bekostning av lukrativ oppdragsforskning, er til ste-

det. Årsaken er at det for første gang vil bli eksternt flertall i besluttende organ. Og i følge Klassekampen viser det seg at eksternt rekrutterte representanter i dag, for en stor del kommer fra næringslivet og er direktører. Dette blir neppe annerledes nå. Disse vil politisere Universitetene i markedskapitalistisk retning, og ikke gi institusjonene mer frihet slik Unge Høyre innbiller seg. Tvert om vil flere Karl Glad-typer ikke ha forpliktelser når det gjelder et bredt, pluralistisk fagtilbud. Styrene skal også være selvrekrutterende, som i verste tilfeller kan føre til en korrupt ukultur.

Departementet vil ha mye mindre mulighet til å gripe inn.

Erfaringer fra reorganisering av sykehusene og statlige bedrifter, som NSB viser hvordan dette har ført til nedleggelser, oppsigelser og folkelig misnøye. Ikke la det samme skje med høyere utdanning! Heldigvis utelukker ikke ansatte streik mot dette forslaget. I dette spørsmålet har studentene alt å vinne på å solidarisere seg med fagforeningene.

THORLEIF BERTHELSEN MEDLEM I INTERNASJONALE SOSIALISTER

Urimelige krav Tradisjonen tro blir regjeringens budsjettforslag møtt med misnøye blant studentene. I år var det kravet om at man må stå på eksamen for å få utdanningsstipend som falt mange tungt for brystet. Studvest hevder på lederplass at det er elitistisk og trangsynt å kreve at studenter skal stå på eksamen, mens NSUBergen, alias Boligaksjonen, synes budsjettforslaget er så ille at de for en gangs skyld velger å uttale seg om noe annet enn bolig.

Deres syn er at studentene kommer til å bli syke nå som man krever at de skal stå på ek-

samen. Dessuten får de neppe tid til å jobbe eller engasjere seg i studentorganisasjoner når de blir nødt til å studere. Det er i det hele tatt tydelig at studenter flest opplever det som en menneskerett å få 32.000 kroner årlig i stipend fra staten uten at det stilles noen form for krav til dem. Kanskje man hadde blitt tatt mer seriøst om man godtok at man også må yte noe tilbake?

RUNE DAHL FITJAR

Ikke glem å stemme!

Onsdag 22. og torsdag 23. oktober er det valg til studentrådet, universitetets øverste studentorgan. I fjor fikk en av listene som stilte til valg, flertall i studentrådet, selv om under 4 prosent av studentene stemte på dem. Sørg for at det ikke skjer igjen.

De som ikke stemmer, lar det være opp til andre å bestemme hvem som skal kunne snakke i

«studentenes navn» og være med på å bestemme ting som får betydning for dem som student. Så finn ut hvilken liste du tror vil kjempe for det som du mener er viktigst i året som kommer. Ta stilling!

ANN-KRISTIN MOLDE MEDLEM I STUDENTENES VALGSTYRE

K

KRONIKK 22. oktober 2003

STUDVEST trenger kronikker!

Kjære skribenter, forfattere, stipendiater, masterstudenter, andre studenter og ansatte ved utdanningsintitusjonene i Bergen. Dere er mange og kunnskapsrike. Innboksen vår burde flomme over av forslag til kronikker.

Slik er det ikke – gjør noe med det!

En kronikk skal på en forståelig måte gi leserne et innblikk i et emne som forfatteren har mer enn gjennomsnittlig kunnskap om. Kronikken skal gjøre leseren klokere og kanskje også utløse debatter.

Den må inneholde et budskap, nye opplysninger, eller godt begrunnede forslag. En god kronikk skal ha en stemme og et personlig blikk på verden. Trykte kronikker honoreres med kr. 500.Har du spørsmål om det å skrive kronikk? Eller har du allerede en kronikk på lur? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på camilla@studvest.no eller tlf. 55 54 52 21.

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55 545221. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

Den 15. september sendte Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) et notat ut på høring. Det er SiBs boligdivisjon som har skrevet notatet, og det handler om hvordan studentboligene skal drives i årene fremover. Notatet viser at SiB ønsker å øke husleiene og gå over til ettårige leiekontrakter. Dette forslaget er usosialt og ikke i samsvar med målet om å rehabilitere heltidsstudenten, skriver Geir Mjaavatn og Ragnhild Eide Skogseth fra Bergen Boligaksjon.

SIB – godt selskap?

Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, har laget et standardbudsjett for forbruksutgifter som viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå. Budsjettet viser at det for kvinner og menn i studentalder koster 6.190 kroner pr. måned å leve med et forbruksnivå som kan godtas av folk flest. Legger man boutgifter og pensumbøker til SIFO-budsjettet blir utgiftene større enn inntekten fra Lånekassen for veldig mange studenter. Dette går ikke i hop. Resultatet blir at utgiftene er for store og mange studenter må jobbe for kunne betale alle utgiftene. Statistisk sentralbyrås undersøkelser viser at 60 prosent av studentene arbeider ved siden av studiene, og at arbeidet er økonomisk og ikke faglig motivert.

For å rehabilitere heltidsstudenten må husleiene settes ned, ikke økes. Årsaken til at SiB ønsker å øke husleien, er at studentboligene har vært dårlig vedlikeholdt. Fagfolk og konsulenter har sett på boligmassen og konkludert med at det trengs et vedlikeholdsløft. Ledelsen i SiB ser ingen annen mulighet enn å velte denne utgiften over på studentene. Derfor vil de neste år øke husleiene med i snitt 7.5 prosent og innføre et system som gjør det mulig å øke husleiene ut-

over konsumprisindeksen også i årene som å tilby billigere og bedre boliger enn det prokommer. Vikarierende boligdirektør Hans fittmaksimerende, private utleiere gjør. SiB Rodhe bekreftet i møte med beboernes tillitmister denne funksjonen når det er like dyrt å svalgte at dette er hensikten med å endre konbo hos SiB som å leie privat. Bolignotatet viser traktslengden. I klartekst betyr det at beboerne at SiB arbeider med å finne ut hvor høyt husi SiBs studentboliger kan vente seg at husleien leiene kan settes og fremdeles hevde at SiB er vil øke hvert eneste år inntil den ligger rett et alternativ til markedet. Vi mener at det ville under markedspris. Denne manøveren ville vært mer relevant for SIB å undersøke hvorikke vært tillatt for en privat husI siste instans er det de som må ta ansvar for at de eier. Husleieloven beskytter leietake- som leier hos SiB kan leve av støtten fra rene mot slike til- Lånekassen og ikke må deltidsproletarisere seg. feller ved kun å SiB er byens største utleier, og hvis SiB setter opp tillate husleieøkprisen vil de private utleierne følge etter. ning hvert tredje år. Men fordi SiB har dispensasjon fra husleieloven på noen om- dan de kan sette ned leiene. råder, kan de inngå leiekontrakter med kortere SiB sier det er nødvendig å øke leien for varighet enn tre år. Studentsamskipnadene har dekke et vedlikeholdsetterslep. Feilen SiB gjør fått denne dispensasjonen fordi det skulle er at de setter likhetstegn mellom forsvarlig være i studentenes interesse. Nå må styret i drift av boligmassen og økning av husleiene.

SiB ta stilling til om studentene er interessert i SiB har ikke vært nevneverdig interessert i å husleieøkning hvert år. finne andre inntekter eller måter å gjennomføDagens uregulerte utleiemarked gir leietare vedlikeholdsløftet på. Konsulentselskapet kere stadig dårligere og dyrere boliger. Dette KPMG foreslår en alternativ fremgangsmetode skal SiB være et alternativ til. SiBs funksjon er etter å ha gjennomgått Boligdivisjonen.

Utgiftene vil være størst de første årene i en tiårsperiode, og deretter vil de synke ned mot vanlig vedlikeholdsnivå. SiBs boligdivisjon har hatt millionoverskudd de siste fire årene og bør derfor ha mulighet til å lånefinansiere vedlikeholdsløftet. Dette kombinert med en strategi der beboerne blir inkludert i prosessen, slik at man ikke sløser bort penger på investeringer det ikke er bruk for. Beboere har uttalt at mange av SiBs planer om å kjøpe nye møbler og annet inventar ikke vil øke boligkvaliteten, men de har ikke blitt hørt av ledelsen i SiB. Universitetet og høgskolene er representert i SiBs styre og har et lovpålagt ansvar for studentenes velferd. I siste instans er det de som må ta ansvar for at de som leier hos SiB kan leve av støtten fra Lånekassen og ikke må deltidsproletarisere seg. SiB er byens største utleier, og hvis SiB setter opp prisen vil de private utleierne følge etter. Dette må styret i Studentsamskipnaden tenke på når de skal behandle saken. Å si nei til husleieøkning vil være en rett og modig avgjørelse som bidrar til at SiB fyller sin funksjon. S

LYSTEIKNING Foto: Håkon Eikesdal Xploding Plastics på Kvarteret 15

LESERBREV

Vil du være med å sette dagsorden for studentene? Har du ord for meningene dine? Skriv et leserinnlegg for Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokken 16:00.

Vaklende etisk gangsyn i NHHS I de to siste numrene av Studvest har det blitt rettet kritikk mot min kommentar om sponsing fra næringslivet. Først vil jeg beklage ovenfor journalistfrende Granlund i K7 Bulletin, for eventuelle riper Gucci-brillene måtte ha fått etter all den pussingen, og den ubehaglige følelsen kaffe i vrangstrupen er med på å fremkalle. Det var på ingen måte min intensjon å skade Studvest sine lesere.

Det første Granlund tar opp i sin ytring er «uklarheten» i mitt budskap. La meg gjøre det klart en gang for alle. Jeg anser det som meget uheldig at studentforeningen NHHS ved NHH mener at avtaler inngått med næringslivet, og omfanget av den økonomiske støtten, skal bli unntatt offentligheten. Jeg finner det bekym-

ringsverdig at NHHS ikke så langt har vist seg i stand til å ta denne viktige debatten.

Nå finner jeg det litt rart at Granlund ikke er på linje med sin egen avis når det gjelder dette. I et av høstens K7 Bulletin, spanderer avisa en helside hvor det rettes krass kritikk mot NHHS for hemmeligholdet fra flere hold.

Leder av Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg sier til avisa at slike avtaler bør unngås, og at hvis NHHS ikke kan offentliggjøre de eksakte støttebeløpene og premissene i avtalene, bør disse brytes.

Offentlig innsyn er et viktig prinsipp for at et demokrati skal fungere. Jeg tviler ikke på studentene ved NHH sin evne til å gjennomføre demokratiske valg, men etterlyser etisk

gangsyn fra de valgte representantene. Videre vil jeg si at hemmelighold er ikke akkurat med på å styrke inntrykket av et velfungerende studentdemokrati ved NHH. Både Granlund og Ole Magnus Raknes, markedsansvarlig i NHHS, mener det ikke er belegg for å hevde at bedriftene tilbyr NHHS avtaler som er bedre enn hva som finnes på det åpne markedet. Jeg tviler på at firmaene som gir NHHS gratis konsulenttjenester, fri programvare og rabatt på flyreiser, økonomisk støtte på over 750.000 kroner og andre goder, er villig til å gi dette tilbudet til alle studentforeningene i Bergen. Åpenhet rundt avtalene minsker farene for ukultur og spekulasjon.

Jeg vil avslutningsvis takke for invitasjo-

nen til en ekskursjonsdag ute i «Keynes-land», men foretrekker at turer til NHH gjøres på eget initiativ iført medbrakte klær. Selv om det sikkert kunne blitt både en morsom og lærerik opplevelse. Skulle journalist Granlund, eller andre ved NHH, føle at de trenger en oppfriskning av statsvitenskaplig teori, er de naturligvis velkomne på Høyden. Kart får man fra turistinformasjonen, og skulle det bli behov for en guidet tur, så er det bare å ta kontakt. Jeg lover å stille med Palestina-skjerf og armyboots til utlån for de av dere som ønsker et mer ekskursjonsaktig preg over det hele.

MARIE PALM STUDENT OG NYHETSJOURNALIST TILKNYTTET STUDVEST

Ryssdalsutvalget og Ragnarok For den som har fulgt med i mediaomtalen etter at Ryssdalsutvalget la frem sin innstilling for noen uker siden, er det lett å tro at det nå nærmer seg ragnarok. Studentpressen har bidratt sterkt til å gi de akademiske æsene tegn om at undergangen er nær. Det fremgikk det at det nå snart er slutt på både gratis utdanning og statlige universiteter og høyskoler, samtidig som det blir opplyst om at utvalget har bestått av økonomer, byråkrater, jurister fra Oslo-vest og det som verre er. Er det rart at man frykter hva som kommer?

Det som i alle fall er klart, er at med disse fremtidsutsiktene fortjener de som leser Studvest over en kaffi eller en pils på Kvarteret litt flere saksopplysninger og muligens kart over tilfluktsrom i nærheten av Høyden. I Studvest hevdes det at flertallet i Ryssdalsutvalget foreslår innføring av skolepenger. Fremstillingen bygger i beste fall på en misforståelse.

Dagens situasjon er at gratisprinsipp ikke er lovfestet. Når da flertallet foreslår å lovfeste

16

gratisprinsippet slik det er i dag, konkluderer Studvest med at flertallet går inn for å innføre skolepenger. Her er det en logisk brist.

Forslaget innebærer jo en sikring og styrking av dagens system, ikke en avskaffing. Det innebærer at utdanning skal være gratis så lenge den er fullfinansiert av staten eller dersom forutsetningene for bevilgningene er at utdanningen skal være gratis. Utvalget kan imidlertid ikke kreve at all utdanning skal være gratis. Grunnen til dette er at hverken vi eller andre har gjennom lovs form mulighet til å binde opp Stortingets budsjettmyndighet.

Flertallet går inn for en ledelsesreform og foreslår at universiteter og høyskoler skal få en større grad av selvstendighet gjennom å være selveiende institusjoner uten profittformål. Forslag bygger på særnorske tradisjoner og utfordringer, samt erfaringer fra utenlandske systemer som Storbritannia, Australia, Nederland og Danmark. Universitetene og høyskolene i disse landene er organisert ulikt, men felles for de alle er at de er selveiende in-

stitusjoner. Dersom disse organisasjonsformene skulle lede til så fryktelig dårlige utdanningstilbud, er det et paradoks at så mange norske studenter søker seg nettopp mot disse institusjonene.

Så var det dette med utvalgets sammensetning. På lederplass i Studvest slås det fast at utvalget kun består av økonomer og byråkrater. Det er ikke tilfelle. Av utvalgets 10 medlemmer er det en professor i medisin, en jurist, en universitetsdirektør, en rektor ved en livssynsskole, en prorektor ved BI, en industridesigner, to økonomer, en økonomisk historiker og en ekspedisjonssjef.

Studvest går svært langt i et personangrep mot et av utvalgets medlemmer. Hun blir beskyldt for ikke å være lojal mot studentforeningene. Samtidig som dekningen minner om dårlig dømmekraft, hersker det flere uklarheter. For det første, utvalgets medlemmer er utnevt i kraft av seg selv, ikke som representanter for hverken politiske parti eller interesseorganisasjoner. For det andre, de fles-

te interesseorganisasjonene i sektoren, inkludert studentorganisasjonene, har tatt del i høringsmøter i forbindelse med utvalgets arbeid.

For det tredje, hva er det ikke om å være lojal mot det arbeidet man er satt til å gjøre ved å gå inn for en ledelses- og organisasjonsreform som man mener vil føre til bedre universiteter og høyskoler, både for ansatte og studenter?

Til slutt, man kan ikke unngå å bli overrasket over at Studvest, som en seriøs studentavis, på lederplass bruker utvalgslederens utdanning argumentativt mot instillingen. Alle virkemiddel skal tas i bruk for å vise hvor fæle jotnene i Ryssdalsutvalgets flertall er. Så da gjenstår det bare å se om himmelen virkelig revner, solen svartner og de klare stjernene faller ned fra himmelen om flertallsforslaget skulle gå gjennom.

CAMILLA BRAUTASET FORSKER, LONDON SCHOOL OF ECONOMICS AND POLITICAL SCIENCE

ANNONSE

KULTURVEKE MØTER/DIVERSE

«101 REYKJAVIK» OG «MANNEN SOM ELSKET YNGVE»

TEATERSPORT

Teglverket på Kvarteret, torsdag 23.10, kl. 22.

Arr.: RF.

Om storveggsklatring på Grønland, Maos på Kvarteret, onsdag 22.10, kl. 20.

Arr.: BSI-Friluft.

SKRIVEKURS

LATIN-AMERIKAUKA: «LULA OG GRASROTA: ET HANGLENDE EKTESKAP?» Speilsalen på Kvarteret, onsdag 22.10, kl. 19.

Arr.: LAGBergen.

EKSTRAFORESTILLINGER! 4:48 PSYKOSE Storelosjen på Kvarteret, onsdag 22.10 og torsdag 23.10, kl 19.

Arr.: Immaturus.

JORNADA PABLO NERUDA Aud. 2, Jussbygget, torsdag 23.10, kl. 16-19.

Arr.: Seksjon for spansk språk og Latinamerikastudier, UiB.

LATIN-AMERIKAUKA: «COLOMBIA I DAG»

Krysset Lars Hilles gt./Christies gt. fra torsdag 16.10, kl. 20.

Arr.: By the Way.

MAO

FJELLMØTE

Teglverket på Kvarteret, onsdag 22.10, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

ALAN DUNN: HONOUR

Hulen, torsdag 23.10.

Norli på Galleriet, fredag 24.10, kl. 20.

Arr.: Forfatterslippet 2003.

Storelosjen på Kvarteret, fredag 24.10, kl. 22.

Arr.: Immaturus.

RUSSISK ROMANTIKK OG DEN NYE VERDEN

ROCKOUT: WUNDERKAMMER

Kvarteret, lørdag 25.10 og søndag 26.10.

Arr.: Immaturus.

SEMINAR OM MENNESKERETTIGHETER I RUSSLAND Raftohuset, lørdag 25.10, kl. 12.

Arr.: Amnestys studentnettverksgruppe.

INSTALLFEST Matematisk institutt, aud. PI, lørdag 25.10, kl. 1221.

Arr.: Bergen Linux User Group (BLUG).

MR FINCKEN 2003 Fincken, lørdag 25.10, kl. 2230.

Arr.: Fincken Makramé Club.

DEI SAMEINTE NASJONANE Speilsalen på Kvarteret, tirsdag 28.10, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

ROCKOUT: STEPHEN MALKMUS & THE JICKS Hulen, fredag 24.10.

Stjernesalen og puben på Kvarteret, ut oktober.

GRAFFITIVEGGEN Bergen Kunsthall.

DAHL/ANDERSEN/HERAL

JUST LOVE ME

USF, fredag 24.10, kl. 22.

Arr.: Bergen Jazzforum.

Postfeministisk kunst fra 1900-tallet, Bergen Kunstmuseum Stenersens samling, 22.08-26.10.

AMULET Teglverket på Kvarteret, fredag 24.10, kl. 2230.

Arr.: ASF.

KJØKKENTEKSTILER OG CAFFE LATTE-KOPPER

KASHMIR (DK)

Unge kunsthåndverkere stiller ut for salg i kafeen på HKS hele høsten.

Garage, fredag 24.10.

SULTNS OF SWING - DIRE STRAITS TRIBUTE

FILM

Den Stundesløse, fredag 24.10 og lørdag 25.10.

VELVET GOLDMINE

DET BEGYNTE MED EN SKALA

USF, onsdag 22.10, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

Grieghallen, lørdag 25.10, kl. 16.

Arr.: Harmonien.

MOULIN ROUGE

TENNIS - RELEASEPARTY MUSIKK

OLJEMALERIER AV ROBERT REED FLATJORD OG SIREN NORDBØ

Garage, lørdag 25.10.

USF, onsdag 22.10, kl. 2115.

Arr.: Cinemateket.

ROCKOUT: JOHN DOE

FILM FRA «FILM FRA SØR»

Hulen, lørdag 25.10.

Studentsenteret, torsdag 23.10, kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

JOE ZAWINUL SYNDICATE

Lille aud. SV-bygget, torsdag 23.10, kl. 19.

Arr.: LAGBergen.

USF, onsdag 22.10, kl. 22.

Arr.: Bergen Jazzforum.

ZOOM 2003: BOA, PEDÁL, FORTYTWO Hulen, tirsdag 28.10.

TIL SISTE ÅNDEDRAG

HAR VITSKAPEN GRAVLAGT GUD?

ETNO (NON LIVE)

BRICKFLOWERS + VAN EIJK

USF, fredag 24.10 og søndag 26.10, kl. 19.

Arr.: Cinemateket.

Kvarteret, torsdag 23.10, kl. 1915.

Arr.: Studentersamfunnet.

ETISK MATLAGINGSKURS MED MATSKRIBENT ERIK HALVORSEN Spisestedet på Høyden, fredag 24.10, kl. 18.

Arr.: Etisk forbruksuke.

Garage, onsdag 22.10.

ROCKOUT:EMMERHOFF & SISTER SONNY EXTRAVAGANZA Hulen, onsdag 22.10.

CASABLANCA USF, fredag 24.10 og søndag 26.10, kl. 21.

Arr.: Cinemateket.

KUNST BLUE VELVET

SONIC@GARAGE (NON LIVE) Garage, torsdag 23.10.

MELODI GRAND PRIX-FEST Galleriet på Kvarteret, fredag 24.10, kl. 19.

Arr.: UgleZ.

Den Stundesløse, tirsdag 28.10.

THOMAS DYBDAHL Logen Teater, torsdag 23.10, kl. 2230.

PENT PORSELEN Galleri fiSk, fredag 24.10 kl. 20, lørdag 25.10, søndag 26.10, lørdag 01.11 og søndag 02.11, kl.

12-16.

Arr.: 2. klasse keramikk ved KHiB.

LEDIGE STILLINGER I STUDVEST

Studentsenteret, mandag 27.10, kl. 21.

Arr.: Filmklubben.

Studvest er ei avis av og for studentane ved Universitetet i Bergen. Velferdstinget er utgjevar, men står utan redaksjonelt ansvar.

Studvest kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000, og gjev ut 31 nummer i året.

ANSVARLEG REDAKTØR

NYHENDEREDAKTØR

Styret i Studvest lyser for perioden 10.01.04 til 10.12.04 ut stillinga som ansvarleg redaktør.

Styret i Studvest lyser for perioden 10.01.04 til 10.12.04 ut stillinga som nyhenderedaktør.

Ansvarleg redaktør har etisk, journalistisk og redaksjonelt ansvar for avisutgjevinga og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvest sine statuttar, eige program og Ver Varsam-plakaten. Ansvarleg redaktør er også dagleg leiar for Studvest, med oppgåver som administrativ leiing, økonomistyring og ansvaret for det tekniske utstyret i redaksjonen.

Det vert forventa at søkjaren har god kjennskap til universitetsmiljø, høgskolemiljø og studentpolitikk. Det er eit krav at søkjarane har journalistisk røynsle, god skriveevne og god samarbeidsevne. Søkjarane til stillinga som ansvarleg redaktør skal leggje ved eit handlingsprogram for 2004. Handlingsprogrammet må ta for seg journalistisk profil, prioritering av stoffområde og organisering av arbeidet. Ansvarleg redaktør er bunden av programmet i tilsetjingsperioden.

Nyhenderedaktøren er ansvarleg for Studvest sin nyhenderedaksjon med 15 journalistar. Dette er ein viktig del av Studvest, og difor vert evna til å sile ut og grave fram nyhendestoff vektlagt. Nyhenderedaktøren må også kunne organisere og leie redaksjonen i dette arbeidet.

God kjennskap til universitets- og høgskolepolitikk og god nyhendeteft er naudsynte kvalifikasjonar. Nyhenderedaktøren, saman med kulturredaktør og fotoredaktør, er dei næraste medarbeidarane til ansvarleg redaktør. Søkjarane til stillinga må ha journalistisk røynsle og gode samarbeidsevner. Søkjarane må leggje ved eit redaksjonelt og organisatorisk program for nyhenderedaksjonen sitt arbeid i 2004.

Stillinga vert kompensert med 117.000 kroner i året.

Stillinga vert kompensert med 153.500 kroner i året.

For informasjon kontakt ansvarleg redaktør Grunde Grimstad på telefon 55 54 52 06 eller ved kontoret til Studvest på Studentsenteret.

Søknad med CV, dokumentasjon på relevant røynsle, arbeidsprøver og handlingsprogram kan sendast til: Styret i Studvest, Parkveien 1, 5007 BERGEN

SØKNADSFRIST ONSDAG 12. NOVEMBER

18

ANNONSE

APROPOS

S

En slumrers bekjennelser Ufyselig høylydt og infernalsk sleper den deg motstrebende ut av morgentåken.

Alarmen. Velutviklede forsvarsmekanismer medfører at det tar tid før du registrerer den. Den registreres derimot hos den øvrige husstanden. Morgengretne protestytringer fra naborommet informerer om det.

Ting kastes. Men det er solide vegger og søvnig avstand mellom oss.

Alarmhelvetet hviner med tiltagende styrke. Du vikles inn i en irrasjonell drømmetilværelse. Du slukket jo brannen, reddet noen kattunger, hvorfor stanser ikke brannalarmen? Du dukker frem gjennom røykteppet. Et øyeblikks rasjonell våkenhet og et halvt øye på gløtt gjør deg i stand til å angripe støykilden. Påfølgende spontanreaksjon fra en øvet tommel. 07.15.

Slumre? Ja! Seks magiske minutters søvn tiltar umiddelbart før ditt og dine samboeres noe stakkato søvnmønster igjen forrykkes.

Hyppige tegn på at passiv snoozing er relativt upopulært, forekommer. Man kan ikke ta slike smålige hensyn når underbevisstheten bekrefter at det igjen regner vannrett i Bergen. Uante mengder nedbør klasker mot ruta. Nattekulden har gitt stua status som isøde. Å forlate sengen vil utvilsomt resultere i dobbeltsidig lungebetennelse eller lignende sykdomsutvikling.

Best å la være.

Maktfølelse, hånden som knuger mobiljævelen tar kontroll. 07.21. Slumre? Ja takk! Fortjener det faktisk. Seks minutter.

Søvn har overordnet viktighet, vi lever da i en velferdsstat. Seks til. 07.33. Ingen søvn virker bedre enn den du sniker til deg mellom slumreetappene. Seks nye.

Pipesekvensene akkompagneres av diverse innvendinger fra husstanden, proporsjonalt økende med støynivået. Bare seks minutter til. 07.45. Full kapitulasjon.

Omsider oppnår du noe som minner om bevisst tilstand, noe overrasket over hvor morgenfrisk og opplagt du er når klokken bare er kvart over syv. Helt til du innser at den faktisk er ti over tolv og at slumrevirksomhet ikke er et anbefalt konsept når målet er å komme seg opp om morgenen.

Kryssord

KRYSSORD

På tur med Terje – Eg er misfornøgd med satanistane i denne byen, nesten ropar ein oppgitt og skuffa Terje Søviknes på telefonen til Leikestove. – Eg er sikker på at han var satanist, for han hadde satanistskjegg med fletter i, og satan-augelinser og allting...

– Kven snakkar du om, lurer vi.

– Ein av desse bleikfeite bøtteknottane med svart sminke og skinnfrakk og piggar på cowboystøvlane vel. Er det ikkje meininga at dei skal vere onde? Vi følgde etter ein som såg kjempeond ut, i over to timar, for å ta bilete

Leikestove gir deg

Sex i kvardagen:

I dag: Seksuelle hjelpemiddel

Dei har gode tilbod hjå Studia for tida.

av han når han gjorde noko ondt. Men akkurat då vi trudde han skulle til å denge ei gammal kjerring, så opna han butikkdøra for henne i staden. Hadde han vore ein skikkeleg satanist kunne han i det minste trakka på tomatane hennar! Og vi trengde bileta til den neste valgplakaten vår, for å skremme pensjonistane til å stemme FrP. Terje er så skuffa at han nesten er på gråten.

– Gamla berre kvein; «Guu for en sjækk gutt», hermar Terje. «Mitt barnebarn er også gother.

Han og vennene hans kommen hjem til meg nesten hvæær mandag og spiser dogger og spiller disse rollespillene. Men det blir litt for kjedelig for oss venninnene, så vi spiller poker i dagligstuen...»

– Ho berre skravla iveg, og var ikkje redd for satanisten i det heile! Korleis meiner ho at det skal gå an å drive politikk i dette landet!

Vassrett 1: Matrett ein kan lage av lauk, til dømes.

2: Namnet på Studentrådet, når repr. frå Kunsthøgskulen og Arkitektskulen er med.

3: Kort frakk

4: Rikmannsvelde 5: Ein slags post 6: Utval eller komitè 7: Ruse til å fange ål i 8: Ikkje levande Loddrett: 1: Løysingsnamn: Studentrådet vert heilt ufortent kalla eit slikt råd.

Rett svar på kryssord i nr. 24 skulle vere VAL. Vi har fått inn mange svar denne gongen, og alle var feil. Spesielt feil hadde N. O. Sundet Nicolaikirkealmenningen 2 5003 Bergen som føreslo at løysingsordet skulle vere BAS, noko som nesten ikkje er eit ord ein gong.

Dette er eit så dårleg forslag at det ikkje under nokon omstende kjem på tale å sende Leikestove-effekter i posten. Og dersom han har nokre Leikestove-effekter heime frå før, ber vi han returnere desse til Leikestoveredaksjonen. Hvis ikkje sender vi Espen Lie.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206