Studvest 2004 15

SIDE 2

STUDVEST ONSDAG 12. MAI 2004 - NR. 15 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 20

Vil ha pengar for å tørke spy

Demokonkurransen avgjort

Dei tilsette på SommerKvarteret får berre rundt 90 kroner i timen, og korkje tillegg for overtid, kveldsjobb eller vasking av spy. Tariffløna er over tjue kroner høgare.

SIDE 4

Blant 40 innsendte bidrag har vi no kåra fire vinnarar som får halde konsert på Kvarteret.

Dei heldige er The April Skies, Sheep, PN Ryland og Isaac Cima.

SIDE 9

Snart sommer!

Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

Gjengen bak «Et rausere samfunn» (biletet) er berre nokre av dei du får møte i Studvest sitt trivelege sommarmagasin. Vi har prata med folk om

deira beste sommarminne, dilta etter buekorps, møtt eit svømmefantom, ei studine som har gitt ut bok, og fire avtroppande studentar.

SIDE 15-29

Lei gratisjobbing for NRK

Avlyste show - vi får rekninga

Dei friviljuge som er med å arrangere NRK-debattane «Brød og Sirkus» i Aulaen på NHH meiner arbeidet går utover skule og eksamen. No krev dei betaling av NRK. SIDE 6

Standupkomikaren Shabana Rehman avlyste same dag som showet skulle vere på Verftet.

Ho ville vere gjest i Først&Sist i staden. No får UgleZ og studentane rekninga.

SIDE 8

APROPOS

Hvite løgner Det er ikke pent ü juge, bare sü det er sagt.

I mattetimene pü ungdomskolen lÌrte vi at det fantes tre varianter av styggedommen. – Det finnes tre typer løgn, messet mattefrøken Berit med jevne mellomrom. – Grov løgn, hvit løgn og statistikk.

Men noen ganger er man rett og slett tvunget til ĂĽ pynte litt pĂĽ sannheten...

Situasjon 1: Opphavet, som stadig mü tüle klaging om trang studentøkonomi og like ofte mü avse et par hundringser til pensumbøker o.l, kan ikke unngü ü se at du har nye sneakers, ny jakke eller ny sveis, signert en av Kicks seniorstylister.

De kommer med en syrlig kommentar om at jammen har studentene god rüd og spør hvor mye herligheten kostet.

Svar: – Fikk dem for halv pris, jakka har jeg hatt lenge. Og hüret? NÌh, kostet ikke sü mye. Det var en lÌrling som klippet meg.

Situasjon 2: Høy, mørk, superpen molekylÌrbiologi-student som skal bli kreftforsker (halleluja..) har lagt armen godt rundt deg og invitert deg ut püfølgende dag. Han forteller ogsü at han sjelden drikker alkohol og er glad i naturen.

Spør deretter; – Hva med deg da?

Svar: – Neei, drikker veldig lite jeg ogsü. Liker best ü lese og gü pü fjellet.

(Faktum at du to timer tidligere spydde i en blomsterurne utenfor katedralen, etter x antall gelĂŠshots, er ikke noe han trenger ĂĽ vite.)

Situasjon 3: Julaften. Du üpner spent gaven fra farmor, og en flagrende t-skjorte med noen engler i gull applikert pü brystet üpenbarer seg. – Liker du den? Spør farmor begeistret.

Eller hvis du skulle slumpe til ĂĽ fylle ĂĽr en av dagene, og grandtante Olga gir deg guttetruser med gylf til bursdagen. (Ja det kan skje!)

Svar: – Kjempefin t-skjorte/ kjempefine truser (alt ettersom)! Sikkert kjempegod(e) ü gü i!

(Et triks her kan vÌre ü kommentere stoffet. Åüh, for en fin kvalitet! høres veldig troverdig ut og gjør som regel susen.)

Situasjon 4: Du er pĂĽ jobbintervju.

Potensiell arbeidgiver opplyser at stillingen forutsetter visse datakunnskaper, og spør hvordan det stür til med dine. Du svelger tungt og für flashbacks til heldagsprøven i økonomi pü gymnaset, hvor du bare mütte kaste inn hündkleet, fordi du ikke visste hvordan du üpnet filen med oppgaven.

Svar: – Data? Ikkeno problem! Det skal nok gü sü fint sü. (Husk ü smile og se entusiastisk ut.)

Løgn? Langt i fra! Sannhet? Tja... med modifikasjoner.

Püskenøtter

S

De nye manneblotterne De er unge, de er menn, og de er inspirert av Pornopung. Selv kaller de seg geriljaekshibisjonister. Møt gutta i Kamerater Uten Kvinner. – Jeg grüt da jeg leste Pornopung.

Nei forresten, jeg ble bare trist, pĂĽ en maskulin mĂĽte. Den inspirerte oss til ĂĽ ta makta tilbake fra kvinnesvina, forklarer Ă˜ystein ÂŤRoughboyÂť Svelgen. Metoden er blotting, og helst liker gutta ĂĽ blotte seg for kvinner i maktposisjoner. – Vi valgte ekshibisjonisme fordi det er ÂŤhotÂť. Vi vil skape blotterbølgen. Men vĂĽr ekshibi-

sjonisme har en mening. Vi vil gi pikken sin rettmessige plass i vaginalstaten, forklarer Bengt Tøffingen Olsen.

Gutta vil ogsü fornye det tradisjonelle uttrykket. – Tradisjonell ekshibisjonisme ble gjort el naturell eller med en

5NIVERSITETET I "ERGEN TILBYR OVER MASTERPROGRAM

sløyfe rundt staken. Vi foretrekker røffere metoder. Ă˜ystein har bundet kjetting rundt og jeg har brukt hengelĂĽs. Det skal symbolisere hvordan mannen er fanget av kvinnetyranniet, forklarer Bengt.

Blotterne er politisk aktive, og skriver gjerne politiske budskap pü magen nür de blotter seg. Mület er kvinner med makt. Drømmen er Åslaug Haga. Roughboy har planen klar. – Vi skal skrive: Den glemte norske gulerot. Det vil gi sjokkbølger.

Imidlertid har blotterne et mindre ambisiøst mül først.

Rektor Kristi Koch Kristensen og motstand mot ineffektive studentpolitikere. – Jeg skal skrive like potent som studentpolitikken, og da skal ikke akkurat junior stü i givakt!

SLE I MAT PERE E S LA N RSE N N

Hvor pĂĽ kroppen?

s (Â’Y FAGLIG KVALITET s &ORDYPNING INNENFOR DITT INTERESSEFELT s )NTERNASJONALT MILJÂ’ 3Â’KNADSFRIST JUNI -ER INFORMASJON OM OPPTAK OG SÂ’KNADSPROSEDYRER FINNER DU PĂ? HTTP STUDERE UIB NO "ESTILL KATALOG VIA 3-3 SEND 5)" -!34%2 DITT NAVN ADRESSE TIL

Vi fĂĽr hĂĽpe det gĂĽr bedre enn i forrige uke, hvor ingen sendte inn svar. Vi forstĂĽr at enten er vĂĽrt publikum 100 prosent kvinnelig, eller sĂĽ bestĂĽr det hovedsaklig av de som ikke fikk sett Shabana Rehman forrige fredag. Dermed er vi, som deltakerne i den nyeste transe-reality, ferdig med kvinnekropp.

Svaret var to underarmer presset sammen. Derfor blir det Jackpot denne uken, bĂĽde ÂŤGla'minner fra uken 92Âť og ÂŤHĂĽndbok i arkivarbeid for journalisterÂť sendes til denne ukens vinner.

Denne ukens kroppsdel: Denne kroppsdelen kløs ofte, og mange velger ü barbere den. Hvorvidt du gjør det kan ha politiske konsekvenser.

Send svaret til: Studvest@uib.no eller Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen.

Merk svaret: Begeistret for ørehür

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206

Smakebiter:

OMARA PORTUONDO • MÚM • SIDE BROK • HANNE HUKKELBERG • REAL THING • KING MIDAS • RALPH MYERZ AND THE JACK HERREN BAND • MANOU GALLO • NATHALIE NORDNES • MARTIN HORNTVEDT • BUGGE WESSELTOFTS NEW CONCEPTION OF JAZZ • ARVE HENRIKSEN SOLO • RABIH ABOUKHALIL • SUPERSILENT • HELEN ERIKSEN • MARIANNE CREEGAN • VOX - TERJE ISUNGSET • ROY PACI • HÅVARD WIIK TRIO • SOLVEIG SLETTAHJELL • LOUIS SCLAVIS' NAPOLIS WALLS • SUSANA BACA • Fred Pallems LE SACRE DE TYMPAN • TU´BA • JACK BROTHERS • THE CORE feat. HÅKON KORNSTAD • VOKSNE HERRERS ORKESTER med gjester • AMBITRONIX • REBEKKA BAKKEN • PAAL NILSEN-LOVE SOLO • FREAKSHOW • SONIC STORIES • ELEKTRA •

Annonsere i Studvest?

Semesterstartnummer 9. august Første ordinære nummer 25. august

STUDVEST... ... er den største ukentlige studentavis utenfor Oslo ... treffer Bergens studenter

19. - 29. MAI 2004

www.nattjazz.no Ab OVO Kåre Thomsen

Vi begynner også med webannonser i august,

ta kontakt for tilbud! annonse@studvest.uib.no tel: 938 09 069/977 10 235

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Monitor

107,8

104,1

TIRSDAG ONSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 17.00 Plutopop 19.00 Metal Daze 19.00 Aggresso!

12. mai 2004

LESARINNLEGG

106,1Mhz

H

TORSDAG FREDAG 17.00 Kinosyndromet 17.00 Helge 18.00 Det Offentlige Rom 18.00 Feita FM 18.30 Rens Ditt Øre 19.00 Electrolux 00.00 Nattsending

i

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Apropos virkelighetsforståelse I forrige utgave av Studvest går Eirik Løkke i hartkorn med Guro Ljone og Lars Tveiten. Her går han til angrep på den sosialistiske virkelighetsforståelsen. Det må han gjerne gjøre.

Men når han bruker støtte til «historiens verste forbrytere Mao og Pol Pot» som sitt argument avslører han både elendig debattkultur og manglende kjennskap til hvem som faktisk støttet Pol Pot. At de mørkerøde svermerne i AKP gjorde det er en kjent sak, men hvem andre?

I januar 1979 veltet vietnamesiske invasjonsstyrker det kambodsjanske terrorregimet. 10. januar stod en annonse på trykk

i Dagbladet: «Demonstrasjon fra Universitetsplassen». Parolene for demonstrasjonen var blant annet «Vietnam ut av Kampuchea» og «Støtt frigjøringskampen i Kampuchea». Mer interessant er navnene under, blant disse finnes stortingsrepresentanter fra flere parti, blant annet Odd Einar Dørum (V). Daværende formann i Unge Venstre og et sentralstyremedlem i Unge Høyre (!) er også med, sammen med odeltingspresident Per Karstsen, generalkonsul Alf R. Bjercke, generalløytnant Odd Bull og flere. Bak det hele stod AKP. Frem til dette hadde høyresiden

vært ivrige kritikere av Røde Khmer.

Men etter dette gikk høyresiden i tospann med ml-bevegelsen for å bringe Pol Pot og hans kumpaner tilbake til makten. «I den babelske forvirringen oppsto det en merkelig form for allianse mellom de tre Pålene – Pol Pot, Paul Thyness (H) og Pål Steigan», skriver Rolf Tamnes i Norges utenrikspolitiske historie.

I 1979 burde Røde Khmer ha forsvunnet ut av bildet for godt.

De burde ha landet der både jeg og Løkke mener de hører hjemme – på historiens skraphaug. Slik gikk det ikke. Det som skjedde kan vanskelig kalles noe annet enn en

redningaksjon. Røde Khmer fikk penger, våpen, militære rådgivere og endatil mulighet til nyrekruttering, også med tvang, i flyktningeleirer i nabolandet Thailand. Bak det hele lå et kynisk stormaktsspill fra to land, Kina og USA. Begge landene var opptatt av å begrense vietnamesisk – og russisk – innvirkning i området.

Og Norge var med. Historikerne Svein Gjerdåker og Ørjan Østvik skriver: «I sin iver etter å motarbeide det innsatte vietnamregimet overså en Pol Pots folkemord. Både FN og Norge sin politikk innebar en politisk legitimering av regimet og kan karakteriseres som ´en umenneskelig

formalisme´. Hensynet til folkeretten var et viktig element i den norske politikken, men konklusjonen er at det var hensynet til USA som talte mest».

Dette passer kanskje ikke så godt inn i Løkkes virkelighetsforståelse eller i TV2s tabloide journalistikk.

Den ubehagelige sannheten er likevel at mens selv de mest innbitte av svermerne i AKP etter hvert tok innover seg at Kambodsja likevel ikke var et fyrtårn fortsatte norske myndigheter, uavhengig av regjeringsfarge, å støtte Pol Pot.

skal offentliggjøres og legges til grunn for min meningsberettigelse.

Men ja, på Natland er det rimelig, og også veldig fint å bo. Enn så lenge!

Så til mitt hovedbudskap, for heller ikke det virker Pollestad helt å ha fått med seg: Min reaksjon - som resulterte i forrige ukes innlegg - var tuftet på undring over at NSUs ledelse mener det er viktigere å bruke offentligheten til å krangle med en frivillig organisasjon hvis virke først og fremst er å hjelpe maktesløse aktører på et kynisk boligmarked (som i kampens hete kanskje bruker

den velkjente spissformuleringen som et virkemiddel), enn på å konfrontere studentenes egen velferdsorganisasjon med en utvikling som blir mer og mer lik det øvrige leiemarkedet: Kortere kontrakter, høyere priser (ti prosent bare i år) samt egne regninger på både strøm og andre tilbud som tidligere har vært gratis, er prisen studentene må betale for SiBs modernisering. Dette handler ikke om å bygge flere boliger, som er et statlig ansvar som ikke budsjetteres via SiB. Det er snakk om at SiB pålegger de svakeste studentene høy-

ere og flere utgifter for de samme og i noen tilfeller dårligere tjenester, og dette burde studentenes angivelige interesseorganisasjon være opptatt av. Men etter det nevnte innlegg fra Pollestad frykter jeg at han neppe har tilstrekkelig leseferdighet til å ha fått med seg endringene.

andre studenter i nabolaget som er ute og feirer med derpå følgende tyngre hoder neste morgen. Da er det synd at de blir forstyrret av marsjering med trommer påfølgende ettermiddag.

Hvorfor velges forresten Bergen som studiested? Er det utelukkende fordi byen er den eneste som kan tilby helt spesielle studier må et samarbeid komme i stand mellom studenter, byen og buekorpsbevegelsen. Det er tross alt bare rundt tre vårmåneder de marsjerer, og bare i enkelte strøk er dette et problem, så en løsning burde være mulig.

Hvis Bergen velges som studiested pga. byens egenart så er jo akkurat buekorpsbevegelsen en av mange

deler som utgjør byens egenart.

For øvrig sier det jo litt om de problemene enkelte studenter har i matveien i våre dager, når det etter sigende er laks og egg som kastes etter buekorpsene. Vet de ikke at det er eggerøre som passer best til laks?

De studenter som er aktivt mot buekorpsbevegelsen og legger opp til konfrontasjon er i ferd med å gi studentene som gruppe et negativt image blant byens befolkning.

Hvorfor er det bare deres røst som høres? Det må jo også blant studenter finnes noen som er positive til buekorps. Og hvor er studentbevegelsen? Kan de tåle at noen få studenter er i ferd med å gi hele studentgruppen et negativt renommé

i byens befolkning?

Mange tror at man må være intelligent for å bli student, eller er det omvendt, at man blir student for å bli intelligent?

Uansett, studentene burde fremfor å søke konfrontasjon heller være pådrivere ved å søke samarbeid som alle tjener på istedenfor å gå til konfrontasjoner som alle taper på.

ØYVIND STRØMMEN STUDENT

Styrk grunnopplæringen!

Det er overraskende når folk med over tolv års grunnutdanning ser ut til å slite med elementære leseferdigheter. Enda mer overraskende er det når slike personer, gjennom finurlige juridiske konstruksjoner, er i posisjon til å kunne påberope seg å representere alle studentene i Bergen.

NSUs leder, Geir Pollestad, kommer i sitt svar på mitt innlegg i forrige Studvest med noen påstander som kan være verdt å kommentere.

Først det personlige: Jeg leier hos SiB, ja. Det har jeg gjort i snart et år, ikke åtte, som Pollestad på et

eller annet forunderlig vis har klart å regne seg frem til. Jeg har heller ingen planer om å bo her til evig tid.

Kanskje et år eller to, hvis han må vite det. Jeg kan også forsikre ham om at jeg har «gyldig» grunn for å leie: dvs. forsørgeransvar for snart to barn. Og ja, jeg er glad for at jeg har anledning til å leie hos SiB: Med to barn er vi avhengig av både større boareal og mer tid (vi kan ikke bo i kollektiv eller ha ekstrajobb). I tillegg betaler vi barnehageplass, og har også et par andre ekstrautgifter som bør medregnes hvis mine boutgifter

SYNNØVE LINDTNER FORTSATT UTRYGG PÅ NATLAND

Buekorps i Bergen Buekorpsenes fremtid hviler på mange ulike forutsetninger og aktører som alle må bli klar over sine roller og ut fra dette være med å ta et lite tak for helheten.

Dette er mitt bidrag. Fremfor å knytte hendene i lommen og godta at bare negative tendenser kommer frem, fremsettes her noen tanker som kanskje kan være grunnlag for en positiv dialog.

Buekorpsbevegelsen er ikke en militær bevegelse. Foreldre, familie, media og politikere må komme på banen, bli synlig og la sine meninger høres og demme opp mot denne feiloppfatning, fordi «motparten»studenter og andre grupper er meget aktive på å belyse at det er slik

buekorpsene oppleves.

Media har en viktig rolle. Det bør skrive mer om buekorps, og det som skrives bør være mer positivt og ikke bare problemer og skandaler som synes å gi store overskrifter. Derved kan media være med på å bevare den tradisjonsrike buekorpsbevegelsen for ettertiden. En pussig bivirkning av dette er at det vil gi media en fortsatt mulighet for i fremtiden å ha en buekorpsbevegelse å skrive om.

Studentene er et kapittel for seg.

Noen av dem burde begynne å gå litt stillere i dørene, bokstavelig talt.

Hvis det er ro og stillhet de søker, hvorfor bosetter de seg da midt i byen hvor det ikke alltid er så stille, spesielt i helgene? Kanskje er det

Les enda flere leserbrev på vår nettavis www.studvest.no – under ytringar 32

LARS O. ZACHARIASSEN FAR TIL SKANSEGUTT (INNLEGGET ER NOE FORKORTET)

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOLISTA Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

107,8

104,1

106,1Mhz

Nowagt - «The Hebbex»

The Beta Band - «Easy»

Mattias Helberg - «Healing Hand»

TY feat Roots Manuva - «So U Want Morre (refix)»

PJ Harvey - «The Letter»

Schtimm feat. Hank - «Waybackthens»

Salvatore - «Here» 12. mai 2004

LESARINNLEGG

Tuna Laguna - «Lady mongolia» The Walkmen - «The Rat»

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Svar til «Journalistikk om juss» I forrige nummer av Studvest kritiserer jusstudentene Andreas Sætre Hanssen og Georg Ibsen Lexander måten jeg fremstiller dem på i artikkelen om obligatorisk oppmøte ved Det juridiske fakultet.

Hanssen og Lexander hevder at de har blitt feilsitert når det gjelder deres meninger om gruppeledere.

Etter å ha snakket med Hanssen i ettertid tar jeg selvkritikk på det faktum at jeg har misforstått

deres uttalelse om gruppeledere på Forvaltningsrett II som selv ikke hadde tatt kurset. Uttalelsen var ment å gjelde andre gruppeledere, men ikke deres egen. En sitatsjekk burde vært utført, og det er mitt ansvar.

Den videre kritikken synes jeg er merkelig.

Hanssen og Lexander hevder at jeg misbruker deres sitater, og gjengir deres syn på obligatorisk under-

visning feil. Jeg mener at sitatene er gjengitt riktig, og at det derfor er tull å snakke om feilsiteringer.

De har derimot rett i at artikkelen kun fokuserer på det negative de sa. Kanskje kunne artikkelen gitt et noe mer nyansert bilde av studentene sine holdninger til obligatorisk oppmøte, men Studvest har full rett til å vinkle en sak i forhold til det vi syns er viktig.

Hanssen og Lexander anklager

Studvest for å ha hatt en agenda når artikkelen ble skrevet, og at deres sitater ble brukt feil for å oppnå denne agendaen. Det Studvest ønsket å gjøre med denne saken, var å fokusere på resultatene av den store undersøkelsen som Juridisk Studentutvalg hadde gjennomført på fakultetet. Denne undersøkelsen var utgangspunktet for vår sak, ikke intervjuet med Hanssen og Lexander.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at

de to studentene på forhånd hadde fått klar beskjed om hvordan denne artikkelen skulle vinkles, og i hvilken sammenheng jeg snakket med dem.

De stilte frivillig opp. Og da bør man i ettertid også kunne stå for det man har sagt.

MORTEN FÆSTE NYHETSJOURNALIST I STUDVEST

Høyreideologenes virkelighetsforvrengning I Studvest nummer 13 skriver formann i Høyres Studentforening i Bergen, Tore Dyngeland, at min kritikk av regjeringens planer om å omdanne Statkraft til et aksjeselskap er «sosialistisk proteksjonisme».

Vel. Vannkraft er et evigvarende, miljøvennlig og stadig mer verdifullt gode. Etter hvert som utgiftene på Statkrafts produksjonsanlegg blir avskrevet, står vi igjen med et anlegg hvis kraftproduksjon ikke koster mer enn selve driftskostnadene. Dette vil i fremtiden gi enorme overskudd.

Foreløpig går overskuddet til staten (2.6 milliarder i utbytte i 2003), som kanaliserer midlene tilbake til fellesskapet. Ved et salg vil utbyttet i stedet gå i lomma til private eiere.

Akkurat hvorfor, Dyngeland, skal et

privat utenlandsk storselskap ved å betale et engangsbeløp få kontroll over norsk vannkraft og produksjonsmidler for all fremtid? Det finnes ingen samfunnsøkonomisk logikk i dette, kun blind høyreideologi.

Videre skriver Dyngeland om «sosialistisk proteksjonisme» for å holde varer og arbeidstakere fra EU utenfor, samt «skyhøy toll på import av landbruksvarer». Men alle land i EU er blant verdens 50 rikeste land.

Hvorfor strekker ikke Dyngelands solidaritet seg til de virkelig fattige landene utenfor Festung Europa?

Dessuten finnes det i dag knapt toll på import av u-landsvarer. Norske landbrukssubsidier går i all hovedsak til å beskytte landbruket for varer

fra EU og USA. Det er disse landenes industrialiserte og miljøskadelige landbruk som virkelig skader den 3. verden, blant annet fordi de dumper overskuddsproduksjon i u-landene, presser prisene ned, og driver millioner av fattige småskalabønder fra gård og grunn.

Videre viser Dyngeland til en artikkel om FNs utviklingsrapport i Aftenposten som han tar til inntekt for at «milliarder av mennesker nyter høyere levestandard og lengre liv som et resultat av globale markedskrefter». Men det artikkelen egentlig forteller er at dersom en ser bort fra Kina, økte antallet ekstremt fattige med 28 millioner. Kinas vekst er for øvrig skapt av et kommunistisk diktatur gjennom statlig dirigert

oppbygging av eksportindustrien og statlige subsidier gjennom kunstig lav valutakurs. Dessuten, mens den keynesianske æra fra 1960-80 skapte en gjennomsnittlige global vekst i BNP per person på 83 %, var det tilsvarende tallet 33% i den nyliberalistiske epoken fra 1980 og fremover (IMF). Veksten som har forekommet er også svært skeivt fordelt. Mens verdens rikeste femtedel i 1960 tjente 30 ganger mer enn de fattigste, er det tilsvarende tallet i dag 1:78. (FNs utviklingsfond).

Men dette er greit for Dyngeland: «Vi markedstilhengere legger ikke skjul på at vi godtar større forskjeller». Det er liten trøst i å ha Høyres «frihet» til å «velge» «alternativer» når en ikke har res-

surser til å velge med. Med Høyres logikk har en altså «valgt feil» dersom en er fattig eller kommet skjevt ut i livet. I realiteten representerer dette et menneskesyn som ikke krever noen videre kommentar. Også jeg hilser globaliseringen velkommen. Men jeg ønsker en bærekraftig, grønn og rettferdig globalisering.

Dyngeland tror derimot at globalisering er ensbetydende med å spre og konsolidere høyrepolitikk. Det fratar milliarder av mennesker verden over retten til et verdig liv, og er også i ferd med å undergrave velferdsstaten Norge.

ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN NYHETSJOURNALIST I STUDVEST

Ideologianmeldelse, andre del (Leses høyt med Otto Jespersenstemme) Høyres studentforening, med NSU-representanten Eirik Løkke som en av frontfigurene, er en herlig sosietetsforening bestående av kjekke unge menn. Her deler de broderlig på flotte fengende titler som «Visepolitisk nesttalsmann», og «Politisk viseformann».

Som de gode konservative og/eller liberalister de er, går de ikke av veien for å forsvare den enkeltes frihet og individets rett til å ytre seg.

Skulle du derimot være uvitende nok til å være uenig i noen av deres standpunkter, og for eksempel trekke frem at Løkke gjennom utsagn som at «enkelte er fattige fordi de fortjener å være det» later til å ha et menneskesyn som ikke har godt av dagens lys, blir tonen straks en annen. Da bør du være forberedt på å bli betegnet som forkvaklet, et eksempel på omfattende kognitivt forfall, og du bør være beredt på å forsvare Pol Pot og helt sikkert mange andre. Men om man i et

øyeblikks villfarelse skulle tro at Foreningen kun bedriver fremragende retorikk, må man tro om igjen.

De bedriver også (under)gravende journalistikk! Rett nok forfekter man til vanlig individets frihet, men om man som bekymret borger skriver et leserbrev uten å oppgi tittel og organisasjonstilhørighet, fungerer Foreningen på en utmerket måte som vaktbikkje.

Det må imidlertid legges til at selv om Løkke på forbilledlig vis har spadd frem at vi er medlemmer av

ROSSO, har det gått ham hus forbi at vi nok er med i for ham langt verre organisasjoner. Var det noen som nevnte Al-Qaida? Vi stoler på at Løkke er seg sitt ansvar bevisst, og kommer tilbake til saken. Jo da, er du glad i et slag golf, klasker gjerne litt tennis med gamle venner, og er klar for en åpen og fordomsfri debatt, er nok Høyres studentforening noe for deg!

En Forening par exellence!

Terningkast 5.

PS: Om noen skulle mene dette

er et usaklig innlegg, henviser vi til Løkkes utsagn i forrige utgave av Studvest, om at vårt poeng ikke fordrer noen kommentar.

GURO LJONE FORKVAKLET SOSIALIST LARS TVEITEN KOMMUNIST I OMFATTENDE KOGNITIVT FORFALL

Lyst til å jobbe i Studvest? Kontakt oss på studvest@uib.no

31

K

K RONIKK 12. mai 2004

SESONGENS SISTE STÅOPPJAZZ

BERGENSSTUDENTER FIKK SKO OPPKALT ETTER SEG

ASF sitt svært så populære StåOppJazz-konsept fortsetter med sitt solide program. Førstkommende lørdag, den 15.mai, er semesterets siste arrangement. ASF kan denne gangen by på intet ringere enn en av Noregs beste unge bassister, nemlig Ingebrigt Håker Flaten. Før konserten på lørdag vil det også bli slipp av høstens program, der hele 14 lørdager allerede er nesten ferdigbooket.

To bergensstudenter på utvekslingsbesøk i Italia fikk oppkalt to skomodeller etter seg. I sommer vises «Sindre» og «Magnus» frem på catwalken i Verona. I fjor studerte Sindre Ramung italiensk på utveksling i Verona i Italia. Det var da hans kamerat - og Studvests egen - Magnus Odeen kom på besøk at de ble kjent med skomakeren. – For å få skoene oppkalt etter seg må man på en måte utsondre den livsstilen og elegansen som skoene skal representere, sa Magnus Odeen til Bergen Studenttv sist søndag. Skomakeren i Verona har et lite utsalgssted, men ellers er det mulig å få tak i et par «Magnus» eller «Sindre» på internettsida www.shoeset.it.

KRONIKK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

Den onde kommersialiseringen av fotball Hvordan kan supportere ha solidaritetfølelse med fotballspillere med lønninger i superklassen? spør cand. polit. i sosialantropologi, Halvdan Haugsbakken.

Når supportere i fotballklubben Barcelona skal beskrive den internasjonale fotballscenen tas begrepet kommersialisering mer og mer i bruk. Termen har ulike meninger, men sentralt peker den mot at penger har mer å si når fotball skal tolkes.

Dette er ikke så rart. Ser man på det større bildet, har fotballen vært gjennom en rekke hendelser med radikal utgang; inntreden av kommersiell fjernsyn, implementering av Bosman-dommen, multinasjonale selskapers nære samarbeid med spillere, astronomiske spillerlønninger og overgangssummer. FIFAs egne utregninger for 1997 viste at fotballens årlige omsetning var på 250 milliarder amerikanske dollar. Selv om tallet er fra 1997, har mye skjedd siden den gang.

Kommersialiseringen har en internasjonal karakter, noe som gjør den til et globalt fenomen. Drar man til hvilken som helst europeisk liga, vil mange supportere raskt enes om at penger har for mye å si. Hvordan den gjør seg gjeldende, blir et lokalt fenomen.

Retter man fokus mot den spanske ligaen får pengebruken enhver til å hoppe i stolen. Spesielt har hovedstadsklubben Real Madrid demonstrert mesterligatendenser.

Anskaffelsen av superstjernene

David Beckham, Zinedine Zidane, Ronaldo og Luis Figo, og de astronomiske overgangssummene forbundet med dem, har ikke gjort klubben noe mindre berømt. Siden 2000 har klubben brukt ca. 500 millioner euro på kjøp av spillere.

Retter man fokus til den nordøstlige delen av Spania, har ikke Barça, vært noe mindre raus. Det ble for eksempel estimert at klubben brukte om lag sju milliarder pesetas på spillerkjøp for 1997/98-sesongen.

Siden 1998 har klubben tatt til seg en rekke klassespillere, noe som gjør at bildet kan være endret. Men kritikere har påpekt at klubben, på grunn av sin viktighet og nære forbindelse til Barcelonas mektige næringsliv, nærmest tillater klubben å operere med store underskudd. Det interessante med tallene er deres symbolske betydning. Når de først nevnes er det noe emosjonelt og provoserende med dem.

Pengebruken transformeres til et følelsesladet tema og har en sterk forankring i det moralske. Hvordan er det så mulig å være en lokal hardbarka supporter i Barcelona, og ikke minst, hvordan kan man ha solidaritetfølelse med fotballspillere med lønninger i superklassen?

Støtten til de mindre profesjonaliserte Barça er mest kjent

UKEN SOM GIKK ROYAL ROOSTER i Teglverket. Rock für Røyk.

Foto: NICOLAY R. NICOLAYSEN / nicolay @studvest.no

30

for sine medlemmer, socios, eller sesongkortholdere, og til sammen teller de over hundretusen. Fansen organiseres i to, de nevnte socios, og peñas, eller supporterklubber. Blant peñas er det grupper av supportere som presenterer seg selv for å være de mest dedikerte. De kaller seg for grupos de animación. De anser seg selv for å være en del av klubben og er klare talsmenn for katalansk nasjonalisme. I sin opptreden på Camp Nou (fotballarenaen til Barça) befinner de seg bak målene, hvor de gir sin støtte gjennom sang og musikk.

På den andre siden representerer de en ekstrem form for supporterideologi. De har blitt anklaget for å være for radikale ved at de integrerer ekstrem venstre- eller høyreorientert katalansk nasjonalisme. Vold og rivalisering forekommer blant dem.

Forsøk på å kontrollere dem, både fra klubbens og politiets side, ender ofte i disputter.

Slike supportere framstår derfor som en opponent til presidenten og styret. En gruppe Barça supportere som kaller seg for Dracs - som undertegnede har gjort feltarbeid blant - er en integrert del av denne supporterkulturen.

For Dracs har kommersialiseringen, konflikter med presidenten,

klubbstyret og andre supporterfraksjoner, fått gruppen til å forlate Camp Nou og fotball til fordel for andre idretter som praktiseres i klubben.

Gruppen startet opp i 1991 på Camp Nou hvor de støttet klubbens fotballspillere. Med tiden ekspanderte de sine aktiviteter til å inkludere de mindre profesjonaliserte idrettene, som basketball, håndball, innendørsfotball. I 1997 ble Dracs angrepet av Boixos Nois noe som medførte en øyeblikkelig oppløsning av gruppen. Medlemmene returnerte tilbake til Camp Nou i 1998, men bestemte seg for å legge ned fotballseksjonen, og skulle heller fullt ut støtte klubbens spillere i innendørsidrettene.

Det var to årsaker til at dette skjedde; (1) den dårlige behandlingen gruppen fikk etter det voldelige angrepet, og (2) hva fotballen hadde utviklet seg til å bli.

Hva er da medlemmenes refleksjoner om kommersialiseringen?

Ledende medlemmer av Dracs forteller om en økende distanse mellom supportere og spillere. Medlemmene påstår at fotballspillere i mindre grad viser interesse for å snakke med dem, om de så gjør det oppleves det som overfladisk. Flittig kommer det beskyldninger om at spillere ikke er

så opptatt av å representere Barça, men tar på seg fotballstøvlene for å jobbe. I takt med at flere utenlandske spillere tar på seg klubbtrøya, erfares det at klubbens lokale forankring blir mindre ivaretatt.

Barça går for å være et symbol på Katalonia, og står i et betent motsetningsforhold til madridialsk sentralisme. Franco-diktaturet trekkes flittig fram når klubbhistorie skal forklares og mye lidelser er forbundet med den. De spillere som blir gitt oppgaven å representere Barça interesserer seg mindre for dette, eller det påpekes at ingen har fortalt dem om hvor viktig dette er for fansen.

For medlemmene av Dracs blir det vanskeligere å identifisere seg med dagens fotballspillere, og de positive minnene fra Cruyffperioden trekkes som motsats til de korrumperende ideer assosiert med kommersialiseringen. Å ha en genuin solidaritetsfølelse med fotballmillionærene blir vanskelig. Som en alternativ verden til Camp Nou, har Dracs funnet mening gjennom å støtte Barça i de andre idrettene.

Her føler medlemmene at det er en likhetsrelasjon mellom supportere og spillere. Her er spillerne mindre interessert i høye lønninger og ofrer seg for klubben.

HISTORIKEREN Aleksander Helmerskog (26) Avslutter: Historie hovedfag.

Skriver om: Nasjonalisme og historiekultur i Irland. 1978-opprøret: Hundre år etter.

Har fått jobb som: Salgs-og markedssjef i Combitel Networks.

Lønn: Vil ikke si det presist, men den blir god.

– Hvordan fikk du jobben?

– Gjennom tidligere arbeid i studentorganisasjoner. Han som sitter på topp i bedriften kjenner meg blant annet gjennom markedsføringsarbeid på Kvarteret. I tillegg har alle bijobber og sommerjobber jeg har hatt vært i salg, så jeg har opparbeidet meg bred erfaring. Selvfølgelig er det heller ingen hemsko med høyere utdannelse.

– Så det føles godt å være ferdig?

– Herlig, fantastisk! Nå er jeg klar for å jobbe.

Jeg vil ikke savne studenttilværelsen. Det eneste er de få studentgodene som finnes, som billigere reiser og slike ting. Og å kunne ta meg en pils på impulsen. Akkurat det må kanskje planlegges litt grundigere nå.

– Hva ville du gjort om du ikke fikk jobbtilbudet?

– Søkt på alt mulig. Kanskje tatt pedagogikk.

Det mest aktuelle for meg er jo lærer. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha denne jobben permanent, det er en jobb med ekstremt mye jobbing og lange dager. Men det er jo kjekt å tjene penger.

– Har du noen råd til andre som skal ut i arbeidslivet?

– Å søke, være aktiv, bruke bekjentskap. Ikke være så kresen, jeg synes at folk er så jævlig kresne. Et vanlig problem blant studenter er at de skal ha drømmejobben. Men det er det jo bare noen få som får. Dessuten må du tørre å stikke deg frem, si at du er god selv om du ikke er det.

Du lærer jo på veien.

SYKEPLEIEREN Oda Pedersen (24) Avslutter: Sykepleierutdannelse.

Skriver om: Veiledning og sorg for pårørende etter schizofreni.

Har fått jobb som: Som sykepleier på psykiatrisk post på Sandviken.

Lønn: Omtrent 250.000 i året.

– Gratulerer, du kommer rett fra jobbintervju og fikk jobben! Hvordan gikk det til?

– Jeg sendte inn en søknad på et vikariat.

Som nyutdannet sykepleier får du ikke fast jobb.

De driver jo og skjærer ned over alt. Men det er enklere når du først har fått en fot innenfor.

– Hvordan føles det?

– Det er kjekt å få bruke det du har studert i tre år, å slippe å lese til eksamen, og ha fri når en er ferdig på jobb. Og selvfølgelig å tjene penger.

Samtidig er det jo litt skummelt å plutselig å ha så mye ansvar. Mens jeg før bare kunne «calle» på sykepleieren, er jeg nå sykepleier selv...

– Hvorfor sykepleien?

– Sykepleien gir utrolige muligheter; du kan jobbe overalt i verden, og det er mange muligheter for videreutdannelse. En av drivkreftene mine har vært at jeg har lyst å jobbe i en organisasjon

som Leger uten grenser eller Røde Kors. Jeg var i Peru på fordypningspraksis. Så nå skal jeg jobbe litt, og så backpacke i Sør-Amerika for å lære mer spansk. Jeg tror det er viktig med språk når en ønsker å jobbe internasjonalt.

– Hva blir den største forandringen?

– Jeg skal heldigvis bo med en som er student, så jeg får fortsatt en dose av studentlivet.

Men jeg får jo mindre fritid til å gå ut i ukedagene eller sove litt ekstra lenge. Dessuten blir det jo litt merkelig å ikke se de venninne jeg har gått på skolen med hver dag. Vi blir spredd rundt, og jeg må gjøre mer for å holde på vennskapet.

– Har du noen råd til andre som skal ut i arbeidslivet?

– Sykepleierstudenter er heldige på den måten at vi er mye ute i praksis. Da finner man ofte ut av hva som er kjekt og skaper seg et nettverk. Samtidig må man prøve å skille seg ut i søkermassen ved å engasjere seg i studentlivet eller studentpolitikk. Dessuten må man spørre seg rundt. Sykeplererutdannelse gir mange muligheter, det gjelder bare å finne dem.

ØKONOMEN Stein Roar Solberg (24) Avslutter: Master i finans på NHH Skriver om: Kapitalstrukturvalg av finansiering i bedrifter.

Har fått jobb som: Trainee hos Statoil i Stavanger Lønn: 338.000.

– Hvordan fikk du jobben?

– Jeg søkte og var heldig som fikk komme på intervju som en av 14 blant 350 som ble vurdert.

De mente at jeg ville passe godt inn i bedriften, så jeg fikk jobben.

– Hvorfor fikk du den, tror du?

– Det har sikkert mye med at jeg har vært på utveksling, dessuten har jeg jobbet på Sandviken sykehus. På alle jobbintervjuene har dette vært et stort tema. Du skulle ikke tro at det var så viktig innen finans, men det viser at du kan jobbe med mennesker. Så jeg tror nok de ser på helheten i tillegg til akademisk bakgrunn. Og så er jo karakterer selvfølgelig viktige.

– Hva føler du nå?

– Nå er jeg glad! Jeg føler meg privilegert som har fått jobb. Du kan vel si at det er drømmejobben. Jeg gleder meg veldig til å få lære noe i praksis, ettersom studiene består av teori, og det er vanskelig å vite hva man egentlig kan. Men det er jo derfor jeg er trainee. Så kan de forme meg som de vil...

– Nervøs?

– Ikke nå, men når første arbeidsdagen nærmer seg vil jeg nok kjenne mer på det.

– Hva hadde du gjort om du ikke fikk jobb?

– Søkt videre. Men det tar veldig på kreftene å søke hele tiden, å dra på intervju og få avslag.

Du kan bli nervevrak av mindre.

– Har du noen råd til andre som skal ut på jobbsøk?

– Slik som det er i dag er det mange søkere på få jobber. Du må skille deg ut på en eller annen måte, som utveksling til et spennende land eller gode karakterer. Det er viktig å være ærlig med

deg selv og vite hva du har lyst til. På NHH blir vi gjennom bedriftspresentasjoner og liknende veldig tidlig oppmerksom på det å få jobb etter studiene. Samtidig er vi er veldig like, så det blir ekstra viktig å skille seg ut.

MEDIEVITEREN Hege Fantoft Andreassen (26) Avslutter: Hovedfag i medievitenskap.

Skriver om: Skremselspropaganda i form av en retorisk analyse av Sosial og Helsedirektoratets tobakkskampanje.

Har fått jobb som: Snart arbeidssøkende.

Lønn: Uvisst.

– Hva skal du gjøre nå?

– Markedet for medievitere er dårlig, og folk går lenge uten jobb. Men jeg har egentlig ikke begynt å bekymre meg så veldig ennå. Jeg tror det taler til min fordel at jeg før medievitenskapen tok to år på informasjonsstudiet i Volda. I tillegg har jeg en del jobberfaring, blant annet som journalist og med kampanjearbeid i Kreftforeningen, pressekontakt for Cutty Sark og i StudentTV. Det er verdifullt når jeg søker jobb.

– Hva er du på utkikk etter?

– Jeg har lyst å jobbe som journalist, men informasjonsarbeid er jo også veldig spennende.

Man kan ikke være så kresen i sin første jobb, å få plukke på øverste hylle er urealistisk. Jeg tror jeg kan passe inn mange steder ettersom jeg har bred praksis. Men jeg har mest erfaring med informasjonsarbeid, så sjansen er nok størst innenfor det området.

– Hvordan skal du gå frem?

– Jeg må begynne å søke på utlyste stillinger, selv om man sjelden får napp. De fleste stillinger blir aldri utlyst, du får dem gjennom vennskap og kjennskap. I tillegg må jeg melde meg hos Aetat, og prøve å selge meg på andre måter, for eksempel å varme opp gamle kontakter.

– Hvordan føles det å være ferdig?

– På en måte veldig bra. Jeg har studert rake veien i åtte år, og føler at jeg har gjort det en student skal gjøre. Samtidig er det skummelt at det nå er alvor. Men å skrive hovedoppgave er en ganske ensom opplevelse, man har bare seg selv og oppgaven. Så det siste året har jeg ikke hatt et så spennende studentliv som på lavere grad, det er nok litt derfor at jeg nå er lei.

– Hva kommer du ikke til å savne?

– Den dårlige samvittigheten, følelsen av at du alltid kan gjøre noe mer den dagen. I jobblivet har du fri etter klokken fire, det er utrolig deilig.

Samtidig er jeg A-menneske og har alltid hatt ganske normale arbeidsrutiner. Slik sett tror jeg ikke overgangen blir så stor.

– Noen råd til andre som skal ut i arbeid?

– Å tenke jobb underveis i studiene, å ha sommerjobber og deltidsjobber er utrolig verdifullt. Det hjelper lite å ha en strålende semesteroppgave når det arbeidsgiveren vil ha er arbeidsprøver og referanser. Spesielt er dette viktig for samfunnsfagsstudenter.

ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN / iselin@studvest.no S Tekst: Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

29

M MAGASIN

ODA PEDERSEN.

STEIN ROAR SOLBERG.

HEGE FANTOFT ANDREASSEN.

ALEKSANDER HELMERSKOG.

V

eien idere

En dag står du der med ditt siste eksamenspapir i hånden og tenker «Hva nå?». Vi har snakket med fire studenter som er ferdigstudert denne våren.

28

Hva er ditt beste sommerminne?

HÅKON HØST, ØKONOMI PÅ NHH

– Må være i fjor sommer. Var på en strand i Vietnam. Det var helt fantastisk.

MAICHEN BEEDER, FØRSTESEKRETÆR, INSTITUTT FOR INFORMASJONS- OG MEDIEVITENSKAP

– Jeg var på cruice i 2000. Det var bare helt topp. Man får se så mange steder på så kort tid!

LINE FREMMERGÅRD, MARKEDSFØRING PÅ NMH I OSLO

– Første jenteturen til Stavern i 7. eller 8. klasse. Seks-sju jenter uten foreldre. Vi kjørte båt og spiste is og reker.

CATHRINE MOSSEBERG, JOBBER PÅ REMA 1000 I ARENDAL

– Sydenferie med familie og venner.

– Hvor er egentlig syden?

– Rhodos...

FRODE KATT, DAGDRIVER OG UNNASLUNTRER

ØYSTEIN KNAG, STUDERER JUSS, MEN GÅR LIVETS SKOLE

– Varme sommerdager i Nygårdsparken med en nyfanget mus i kjeften. Og da tenker jeg ikke på samme type mus som dere.

– Det må være bibelcamp i 2000. Nydelig vær, masse bibelcampjenter og øl!

– Øl på bibelcamp?

– Lettøl, vel å merke.

ERLEND JOHANESSEN, BIOLOGI

CHRISTIAN BERGLUND JENSEN, BIOLOGI

– For noen år siden jobbet jeg på en gård på Island. Fikk være med å «gjete» en flokk med hester.Vi red hele natta til det lysnet.

Det var bra!

– I fjor dykket jeg og brødrene mine etter krabber sent på kvelden. Vannet var varmt, og solen var oppe. Fantastisk!

GURO LJONE, MEDIEVITENSKAP

TRINE MELING STOKLAND, SOSIOLOGI

Var på ferie i Barcelona for to år siden. Jævlig kul by med bra uteliv og en strand midt i byen!

– Den gangen det var fint vær på Vestlandet.

SIMEN THORBEC, JUSS

KINE LILLEFJÆRE ANDERSEN, JUSS

– Beste sommerminne er en hyttetur til Tjøme for tre år siden. Skikkelig guttetur med fisk, bading og mye moro. En strålende sommer!

– Alle korpsleirene jeg har vært på. De var veldig koselige. Og båttur med familien!

JOHAN WIGSTERNES, PENSJONIST

SVERRE LITLESKARE, PSYKOLOGI

– Militærtjeneste på Bøgmoen i 1939! Vi syklet over alt. De andre bare klaget, men for meg var det en skikkelig sykkelferie!

– I fjor snorklet jeg på Great Barrier Reef i Australia. Det var ganske herlig!

ISSAM OG NICOLAS AARAG, FERDIG MED HOVEDFAG I KJEMI OG I BARNEHAGEN

BJØRN ANDERSTRØM, SAMMENLIKNENDE POLITIKK, SOSIOLOGI OG GEOGRAFI

– Sommeren 1996 da datteren min ble født.

Nicholas hadde sin første sommer i fjor, og da fikk han smake på is for første gang!

– Fester hos Dag om sommeren. Sitte hos Dag og høre på Postgirobygget og drikke øl.

S

Tekst: MORTEN FÆSTE / morten@studvest.no Foto: TROND A. SØRÅS / trond@studvest.no

27

M MAGASIN

RAUS GJENG. – Med ei raus haldning til medmenneska våre, skal vi forandre verda, seier denne buketten med unge studentar. Frå venstre: Maren Bjune, Miriam Prestøy Lie, Christine Viland, Morten Oftedahl Sjøthun, Elin Igland og Åsne Dahl Torp.

Raus revolusjon Jentene vart lei av negative og skeptiske haldningar, og bestemte seg for å gjere noko med det. «Foreningen for et rausere samfunn» vart fødd.

– Det er nok å begynne med seg sjølv! Vi håpar at det skal bli ein indre revolusjon der alle kan byrjar med å tenkje «i dag skal eg vere litt meir raus med dei rundt meg», så vil det til slutt føre til ei betre verd, meiner Christine Viland, Åsne Dahl Torp og Miriam Prestøy Lie. Foreininga vart danna 14. februar i år, og har allereie fått 162 medlemmar.

– I dag har vi medlemmar frå 18 til 88 år, busett i Noreg, London, Polen, Danmark, England og Brasil. Vi satsar på å få ein million medlemmer, jo fleire vi er, jo nærmare er vi eit rausare samfunn, seier Åsne, som er nestleiar i foreininga.

IKKJE HIPPIAR

Jentene påpeikar at ein ikkje skal slutte å vere kritisk sjølv om ein blir eit rausare menneske.

– Bodskapen vår er at alle må vere flinkare til å vere positivt innstilt til menneska rundt

26

seg. Men vi er ikkje ein hippierørsle som seier at alle må vere glade i kvarandre, presiserer Åsne.

DAGS- OG NATTVERK

Den 26. mai skal foreininga halde «Operasjon: et rausere samfunn».

– Vi innsåg plutseleg kor lite tid og krefter som skulle til for å få til noko for andre, og bestemte oss for å halde ein operasjon for nokon som treng at vi er rause, seier Miriam, sekretær.

Pengane frå operasjonen skal gå til FN sin barneorganisasjon UNICEF sitt prosjekt i Eritrea for skule og utvikling.

– Vi valte UNICEF fordi dette er ein seriøs organisasjon som arbeider langsiktig og konkret. Vi håper at så mange som mogleg kan vere med å gi eit dagsverk til kvinner, barn og utdanning i Eritrea, seier Christine.

På kvelden vil det bli arrangert «Operasjon: kveldsverk» på Hulen, der inngangsbilletten vil gå til formålet.

– Heile dagen skal vere ein god oppleving for dei som er med, derfor avsluttar vi operasjonen med konsertar på Hulen, fortel Christine.

Fleire band stiller opp frivillig til arrangementet. Konserten er gratis for dei som allereie har delteke i operasjonen, men for ein liten sum kan alle som føler seg rause delta.

– Hittil er Lorraine, Evil Tordivel og Datarock sikra, og i tillegg kjem det ei overrasking, seier Åsne.

– Eg skal personleg garantere at det blir fullt på Hulen den kvelden, seier ei bestemt Christine Viland.

S

Tekst: RAGNHILD KONGSVOLL / ragnhildk@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

FORENINGEN FOR ET RAUSERE SAMFUNN n Stifta 14. februar 2004 n Har i dag 162 medlem n Vil forandre verda gjennom å vere rause n Arrangerer Operasjon: et rausere samfunn 26. mai til inntekt for UNICEF n Samme kveld blir det konsert på Hulen til samme formål n Dersom du vil delta i operasjonen eller bli medlem, gå inn på www.home.no/rauseresamfunn/ eller stikk innom Kvarteret 26. mai

NASJONALDAG NUMMER TO

Flaggene heises to ganger på Nordnes i mai. En gang på Norges stiftelsesdag, og en gang på Nordnæs Bataillon sin stiftelsesdag, den tredje mai. Denne dagen stiller også alle Gamlekara opp og marsjerer. Årets tredje mai er grå og sur, men oppmøtet er bra. Her er brunbarkede snekkertyper, sirlig velkjemmede advokater, en høy fyr med dreads og dønn alvorlige pensjonister. Folk håndhilser, «ja, eg reinte me du va her», og slenger seg på toget etter hvert som det beveger seg utover.

Både far og farfar til Lorentz er tilstede, og ved opptelling er det nesten like mange veteraner som aktive.

Ragnvald har vært i en liten slåsskamp med en av de andre guttene i dag, og er ikke særlig snakkesalig, men Gamlekara er til gjengjeld svært så pratsomme. Brynjar Eide på tyve er en av de yngste av de gamle.

– Koffor eg marsjerer fortsatt?

Vi har jo hele gatene for oss selv, folk stopper, bilene stopper. Når man opplever slikt som liten, så sitter det litt i. Det e rett og slett litt kult.

føler ikke samme tilhørigheten. Man må jobbe mer aktivt for å få folk. Eg håper bare folk kan se at det er mye positivt ungdomsarbeid som foregår i buekorpsene. Eg tror mye av kritikken mot oss bygger på uvitenhet.

ATTER EN RÆVEDILTER

Frigjøringsdagen 8. mai faller på en lørdag. Det er strålende maivær, Bergen på sitt beste, og byen syder av aktivitet. Frelsesarméen står og messer fra en scene på Torgallmenningen, Direksjonsmusikken fra NHH lager leven ved Den Blå Steinen, og noen driver med breakdance utenfor Levisbutikken. Men når buekorpsene kommer, stopper alt annet opp. Man hører de komme på lang lei, og når de går forbi, hører man ingenting annet. De dominerer gatene med samme selvfølge som 17. maitoget.

Vi finner etter mye leting igjen MAKTDEMONSTRASJON. Et buekorps alene kan være voldsomt nok. Når de slår seg sammen, domiRagnvald og et par kompiser blant nerer de gatene fullstendig. Her er offiserer fra Dræggens, Nordnæs og Nygaards. de over to hundre buekorpsguttene som er ute i dag. Ragnvald gliser: – E du her i dag óg? Du ha jo blitt en skikkelig rævedilter du.

– Ska du bli med sjøl te neste år, FRA USA TIL NORDNES kanskje, spør en av de andre guttene.

Arne Myksvoll (48) er en av de som – Det e grådig gøy, altså! har vært med lenge.

Buekorpsene hadde sitt utgangs– Du vet at visst eg og deg møtes punkt i det å ha den tøffeste gjengen på en sånn i gata. Kanskje dag når «Buekorpsene er et av de viktigste er det fortsatt vi er 60, bidragene Bergen har gitt verdens det det i bunn så har vi kulturarv». (Byråd Henning Warloe, og grunn dette felhandler om. mai 2004.) les, nokke Eller kanskje vi begge har vært med på. Man det handler om en anakronistisk må kje ta det der militære så seriøst, tradisjon, holdt i live av overivrige det er mer en gatelek, sånn tattoo foreldre. Kanskje det handler om som de driver med borte i Skottland. behovet for å føle tilhørighet til noe.

Det er vennskapet, fellesskapet, så Kanskje er det kun et litt mer spenteller. Folk har flydd helt fra USA for nende alternativ til de sedvanlige å være med på denne dagen her. fotballklubbene. Eller kanskje det Han er smertelig klar over bare handler om å være en av gutta. rekrutteringsproblemene som har Hele livet. vært omtalt i avisene denne våren.

– Eg forstår jo at det er andre SMÅTØSER. Nicole og Therese sjekker ut gutter i uniformer. Slagerne i Nordnæs står spesielt høyt i kurs. tider. Før lekte vi med de andre bueTekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no korpsgutta til daglig, det var de som S Foto: TROND A. SØRÅS / trond@studvest.no bodde i nabolaget. No bor jo folk flest et godt stykke utenfor byen, og

BURSDAGSBARN. Ragnvald fikk Playstation til bursdagen og ville helst invitert hele buekorpset.

DOKUMENTERING. Uansett hvor surt det er i været møtes korpset av en fotograferende vegg av foreldre.

EN AV GUTTA. Ragnvald fikk begynne i buekorps et helt år før tida.

25

M MAGASIN

på sin årlige fellesutmarsj. Slekt og venner heier dem frem fra fortauet.

Bak dem kommer rævedilterne; smågutter som ikke har fått lov til å begynne enda, men som gjør sitt beste for å holde takten likevel, på klassisk, klumsete småbarnsvis. På sidene og alle kanter står noen litt eldre jenter, kjent som småtøser.

De peker og hviner og hvisker til hverandre.

Nicole Harrington og Therese M. Johannesen forteller at de alltid er ute og ser på når korpsene marsjerer.

Hvorfor? Gutter, selvsagt. Gutter i uniform. Og det er liten tvil om hvilket korps de liker best.

– Nordnæs! nærmest roper de i kor.

– Nordnæs har di bæste guttene, sier Nicole i en tone som ikke gir rom for diskusjon.

– Spesielt trommisene i Nordnæs. Men du får'kje vite kem så e finest. Og de så ikkje liker buekorps kan bare dra til, ja, um, til et visst sted.

SJEFEN FORKLARER

For utenforstående er det naturlig å lure på hva som får ungdommer på rundt tyve år til å marsjere rundtom

i byen med masse småunger på slep. Sjef Lorentz Linde (20) ser ikke ut som en nerdeaktig speidertype.

Snarere tvert imot. Han kunne like gjerne ha vært russepresident eller kaptein på fotballaget. Lorentz har egentlig aldri tenkt på å slutte.

– Det er vi selv som har ansvaret for alt som skjer i buekorpset. Økonomi, organisering, ta vare på de minste, alt slikt. På denne måten blir vi gradvis mer involvert etter hvert som vi blir eldre. Og så blir man selvsagt svært gode venner etter å ha vært sammen om noe slikt i over ti år. Neste år er jeg for gammel til å være med, og i tillegg er det flere som skal flytte vekk for å studere.

Det blir veldig rart.

MOR TRENGS IKKE

Men stadig marsjering i regnfulle, vårkalde bergensgater hadde neppe vært nok til å holde på guttene fra de er ni til nitten. De har fotballturneringer, helgeturer med hele familien, grilldager, og av og til lengre turer.

De siste årene har Nordnæs blant annet vært til Seattle og Danmark.

Det meste er styrt av guttene selv.

Grete Olin Hole har en sønn i Nordnæs, og oppsummerer det slik:

RÆVEDILTERE. De marsjerer med stor patos og innlevelse, men latteren er aldri langt unna.

– Det er så greit med buekorpset.

Der har de et fellesskap fra de er åtte til de er tyve. De store steller for og passer på de små. Mor kan egentlig bare holde seg vekke. Hun trengs ikke.

Og det tar tydeligvis ikke lang tid før man får seg venner i buekorpset.

Da vi snakker med Ragnvald vel en måned etter oppstart, er han helt i hundre.

– I år hadde eg bare én fra Nordnæs på besøk på bursdagen, men til neste år har eg lyst til å ha hele buekorpset med. Hvis eg får lov, då.

EVIG VENNSKAP. Kim Bakken Larsen (19), og Gamlekarene Torgils Hjellestad (71), Lorentz Ingebrigtsen (62), Geir Johannesen (59) og Arne Myksvoll (48) på Nordnæs sin stiftelsesdag 3. mai. Alle fremhever tradisjoner og livslangt vennskap som det viktigste med buekorpset.

24

BÅDE ÓG. En aktiv buekorpsgutt må tåle både hardt vær og fine, sosiale kvelder.

ÆREFRYKT. Det er første dag i uniform, første dag som buekorpsgutt, og det er vanskelig å ikke føle seg litt liten innimellom alle de store karene.

Brødre av buen Det finnes noe mer bak all marsjeringen og trommingen.

– Gi meg en ordre då, Bjørn Inge.

Ragnvald Åse (8) har funnet frem riflen sin og halvt marsjerer, halvt hopper rundt på stuegulvet hjemme på Landås. Mor Kjersti sitter og forteller om familiens lange tradisjon i Nordnæs Bataillon.

Storesøster Elisabeth er innom, men hun går da hun skjønner at vi snakker om buekorps.

– Eg va' med i ett år, men sluttet. Det va' jo så utrolig kjedelig.

Storebror Bjørn Inge (19) har vært med i buekorps i nesten ti år, og har for lengst blitt offiser. Han ligger i sofaen og slenger ut noen «høyre om» og «presenter gevær» innimellom, men å gi ordre til en så rastløs åtteåring er håpløst.

Ragnvald har vært rævedilter siden han ble født, og har til og med kranglet seg til å begynne i Nordnæs

et år før tiden. Snart er det 13. mars og første marsjdag, og så lenge han har riflen i hendene, er det umulig å sitte stille.

GIV AKT!

å se.

Så kommer de. Slagerne og offiserene i Nordnæs Bataillon, med Sjefen Lorentz Linde i spissen. De går på rett linje og snur med militær presisjon. De er uniformskledde,

Lørdagen etter truer en grå marshimmel med «Eg kunne aldri blitt rævedilter regn, og et førtitalls igjen, då hadde eg heller drept meg». uniformskledde smågut(Nordnæsgutt, mai 2004.) ter står og tripper ved parkeringsplassen ute ved Akvariet. Nykomlingene venter på resten av korpset. Vi hører blankpussede, og står man helt trommetordenen på lang lei, og inntil når trommeseksjonen går etterhvert som den tiltar i styrke, forbi, dundrer det langt inn i marg blir det mer orden på guttene. De og bein. Viltre, lekende gutteøyne finner riflene og stiller seg på rekke, blir alvorlige en stakket stund, og i og sender skyndsomme blikk mot dét korpset passerer nybegynnerne, nærmeste hjørne der trommene etter kan vi skimte Ragnvald mellom hvert lyder stadig høyere. Ragnvald trommene. Han står i stram givakt, er et hode mindre enn de fleste, og og ærefrykten lyser av øynene hans. bøyer seg langt ut av rekka si for Sesongen begynner.

slåsskampene mellom de ulike gutBuekorps var i sin tid langt fra noe tegjengene ble man til tider ganske særbergensk fenomen. På 1700-talså handfaste. Den dag i dag har de let og fremover hadde hver bydel i klare skiller mellom søndagskorps, større byer en borgervæpning; en som lå i strøk der guttene måtte militær avdeling som kunne mobilijobbe på lørdager og ikke hadde tid sere i tilfelle krig. Barna i de ulike strøkene kopierte «Guttekorpsene opptreder så dumt de voksne, ved å gå rundt at det vekker uvilje. De spiller paog marsjere og liksomradesoldater i stedet for å synge.» krige. En tidlig, urban (Bergens Tidende, 17.mai 1902) versjon av cowboy& indianer-leken, altså.

Hvorfor denne tradisjonen kun til å marsjere, og lørdagskorps, som har blitt bevart akkurat i Bergen, blir kom fra de finere bydelene. Etter bare gjetninger. Helt usannsynlig er hvert ble gjengene mer organiserte, det likevel ikke at den voldsomme de fikk styrer og uniformer, og fra bergenspatriotismen har forplantet 1850 og utover begynte buekorpseg ned på bydelsnivå, og på denne sene å anta den formen de har i dag. måten holdt buekorpsene i gang FANS OG GROUPIES fordi alle ville være best.

Det er 17. april, og Nordnæs, Klasseskillet mellom bydelene Dræggens og Nygaards fyller gatene var skarpt den gangen, og i COWBOY & INDIANER

23

JOMFRUTUR. Ragnvald marsjerer med Nordnes Bataillon for første gang. Vi var med han og resten av buekorpset gjennom en hel sesong.

Fra suksess til sluk Mannen bak «Villmark» har et nytt spillefilmprosjekt på gang. I mellomtiden koser han seg med «Vakuum».

OND? Mannen som ga oss «Villmark» skal snart gi oss spillegalskap. Her avbildet i Helvetes dagligstue.

Bergensbølge for filmen?

Etter publikumssuksessen «Himmelfall» har det vært snakket om både bergensbølge og fattige filmarbeidere på sosialen. Kan bølgen bli en realitet?

Vi tok en prat med nytilsatt leder i Vestnorsk Filmsenter, Hans Dragesund.

LUDOMANIA

Filmveteranen Dragesund har sympati med de fattige filmskaperne. Men han avviser at det ennå er snakk om noen bergensbølge for filmen.

– Grunnlaget er altfor tynt til å kunne snakke om noen bølge. Samtidig er det mange elementer som trekker i riktig retning. Det skjer absolutt ting på filmfronten i Bergen. Vi har mange enkeltstående talentfulle produsenter som kan få til noe i et samarbeid, sier han. Han trekker fram Pandora og AlligatorFilm som produksjonsselskaper han har tro på.

SPONSORPENGER. I stedet for hele tiden å ta bølgen for Brann, håper Dragesund at det kan bli populært å sponse spillefilmer i stedet for fotballspillere.

BØRS ELLER KATEDRAL?

1,2 millioner. Det sier jo litt, påpeker han.

tede ordninger.

I VEKST

FUZZ

Vestnorsk Filmsenter forvalter i overkant av 2,5 millioner kroner som er øremerket filmproduksjon på Vestlandet. De eies av Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune. Nå er også Stavanger Kommune og Rogaland Fylkeskommune på vei inn. Forhåpentligvis betyr dette at kapitalen utvides. Pengesekken skal bidra til at «ting spirer og gror», som Dragesund sier det. Hva filmmiljøet i Bergen angår, mener han at det fortsatt er i en tidlig fase.

– Vi må bli større, flere, og selge mer. Jeg drømmer om produsentstøtte. Det ville legge forholdene til rette for at folk kunne jobbe mer langsiktig med film. Jeg er tilhenger av målret-

Bergensbølge eller ikke; Hans Dragesund har et uttalt mål om to spillefilmer i året produsert på Vestlandet. I tillegg er et filmfond ved navn «Fuzz» i etableringsfasen. Menneskene bak har et ambisiøst mål om åtte til ti filmer i året.

– Det som skjer i «Fuzz» er utrolig spennende. Og viktig. De ønsker å investere penger i film, altså ønsker de å få penger tilbake, sier Dragesund.

Han mener at næringslivet endelig har begynt å ta filmbransjen på alvor. Han håper at det kan bli populært å sponse en filmproduksjon i stedet for et av Branns spillerkjøp.

Dragesund har lang erfaring fra nettopp AlligatorFilm, som har jobbet mye med reklamefilm og tilretteleggelse av produksjon for utenlandske filmskapere. Han var co-produsent på kassasuksessen «Himmelfall». Ikke overraskende snakker han mye og lenge om penger, da vi spør om hva han er tilhenger av, «børs» eller «katedral».

– Hvis det å selge mange billetter er å være kommersiell, så er jeg kommers.

Filmproduksjon er dyrt, og filmene må ha et kommersielt marked. Overskuddet kan brukes på mer kunstneriske kortfilmer - krydderet i retten, ler han.

Han er ellers opptatt av at det er umulig å ikke snakke penger, i en så dyr bransje.

– Pål Øies nyeste kortfilmprosjekt koster

Thomas Nordstrøm (fra «Salmer fra kjøkkenet») demonstrerer støvsugermodellen «Vampyr» for Kari Simonsen.

Med et spesialdesignet munnstykke skal modellen være spesielt godt egnet til å fjerne døde hudflak fra madrasser.

– Takk! sier suksessregissøren Øie.

– Vi tar nok en prøve.

Nordstrøm begynner å se sliten ut.

En søt jente tar en serveringsrunde med Ballerina-kjeks, før det er på´n igjen.

Tekst: FRODE ANDERSEN / frode@studvest.no

S Foto: CHRISTINE ERLBECK / christine@studvest.no og ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

På Pål Øies filmsett blir man inspirert til å tro at man befinner seg i dagligstuen til bestemor fra Helvete. Her er blodrøde vegger og mugne matrester, og et eldgammelt fjernsynsapparat er tildekket av cirka fire kilo størknet stearin. «Vakuum» er en kortfilm. Likevel har den et budsjett på 1,2 millioner.

Men Øie er også i gang med en ny spillefilm.

– Første manusutkast til «Ludomania» er klart. Det blir en sjangerblanding denne gangen. Det er tøft med sjangerfilm, fordi publikum har så klare forventninger, sier regissøren. I all presseomtale hittil har filmen fått merkelappen «psykologisk thriller». Det blir nok ikke noen familiefilm denne gangen heller.

TAR BØLGEN

Pål Øie er for veteran å regne i det norske filmmiljøet. Da han spillefilmdebuterte med «Villmark» i fjor, kom det endelig en reinspikket norsk sjangerfilm som høstet gode kritikker. Det ble utbredt å sammenligne den med selveste «De Dødes Tjern», ikke bare fordi det var en grøsser som utspant seg ved et tjern djupt inne i en norsk skog, men også fordi den var av høy kvalitet. Denne mannen har etablert seg i Bergen. Kan han bidra til at vi får en bergensbølge?

– Vi får se om det blir noen bølge.

Forhåpentligvis kan vi klare å få til noen bølgeskvulp. Men målet om to spillefilmer i året er realistisk, og en god ting, fordi det vil sørge for mer trøkk i miljøet.

21

M MAGASIN

DEBUT. Litteraturvitenskapstudent Trine Flattun Rognbakken har gitt ut bok. Men hun vil helst ikke snakke så mye om det.

Ydmyk vin Ikke alle studenter er bare studenter. Noen er forfattere også. Uten at de blir høye på pæra av den grunn.

– Det er ikke en verdensbegivenhet at jeg gir ut bok.

Den nye vinen er ikke som den gamle vinen. En av vårens litterære debutanter, Trine Flattun Rognbakken, er ikke som prinsegemal Ari Behn og pornopungforfatter Mads Larsen. Hun skriker ikke etter oppmerksomhet. Snarere tvert i mot. Å få intervjuavtale med Trine krever tålmodighet, ikke nødvendigvis fordi hun er så travel, men fordi hun ikke er så opptatt av oppmerksomhet rundt bokutgivelsen.

– Jeg begynte ikke å skrive en bok, jeg skrev i grunn bare tekster, og etter hvert skjønte jeg at de kunne settes sammen til en bok.

Den 24 år gamle litteraturvitenskapstudenten fra Gjøvik sitter i gresset foran musikkpaviljongen og forteller om veien fra idé til ferdig bok. Hun har klart det mange drømmer om, å få boken sin antatt hos et forlag.

– Jeg bare sendte manuskriptet inn for moro skyld, og 20

så viste det seg at Aschehoug var interessert.

Og når Aschehoug er interessert, sier man ikke nei. Det er ikke hver dag man blir tilbudt penger for å skrive. I følge Trine ikke så mye penger, men likevel.

OVERRASKET OVER SEG SELV

I april kom «Vi lukter jord» ut.

– Det er en ganske absurd fortelling. Boken handler om to tvillingsøstre, og historien fortelles gjennom den ene av dem. Hun har fortrengt mye og er ganske følelseskald. I tillegg har hun sitt eget språk og egen persepsjon, og alt dette preger historien.

At fortellingen er absurd understrekes når Trine forteller om utviklingen av historien.

– Jeg blir selv overrasket over det jeg skriver. Det er veldig spennende å finne en karakter jeg er interessert i og utforske hennes språk.

At andre skal lese det hun har skrevet tenker hun lite på i skriveprosessen.

– Mens jeg holder på å skrive er jeg heldigvis velsignet

med mye fortrenging i forhold til at andre skal lese det jeg skriver. Jeg skriver for vennene mine, og føler meg ganske skjermet for hva den store verden mener. Men det er jo skummelt å presentere det du har gjort. Responsen jeg har fått fra de jeg kjenner er veldig forskjellig. Det er ingen som sier at det er dårlig, men oppfatningene er ulike, sier hun.

NERVØS FOR ANMELDELSENE

Å skrive bok er som å gå opp til eksamen. Du skal veies og sjekkes om du er for lett eller tung eller akkurat passe.

– Det vanskeligste med hele bokprosjektet er anmeldelsene. Det er jeg nervøs for. Det er skummelt at noen skal vurdere hva jeg har gjort.

Ukebladet Henne har i alle fall funnet boken akkurat passe. Den ble nemlig kåret til månedens bok i mai. Og tar du deg tid til litt lesning kan du selv vurdere om vinen er perfekt allerede nå, eller om den har godt av litt modning.

SILJE RØRTVEIT MUNDAL / siljem@studvest.no S Tekst: Foto: HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no

NATURLIG OPPSTILLING. En dame ved hver side er naturlig positur for golfere med lang fartstid. F.v.: Erik Just Olsen, AnneGrethe Just Olsen, Jan Hjelle og Asgjerd Hjelle.

Knut Leirevåg i resepsjonen ser litt skeptisk ut der vi ikledd slitte strikkegensere ankommer Bjørnefjorden golfklubb på Os. Oppdraget er å oppklare sportens myter. Samtidig vil vi lære å spille golf. I det minste klare å slå ballen et par meter.

– Har du spilt før? spør Knut som er pro.

Det vil si golfinstruktør.

– Minigolf fire ganger, svarer jeg litt småflau.

– Minigolf er golfens svar på damefotball, sier han. Men han forsikrer meg at han skal klare å lære meg å spille på ordentlig.

Jeg får en syverkølle og en kurv baller. Knut gir beskjed om å tenke på Cecilie Leganger, stå med svikt i knærne, og med fokus på ballen. Strake armer, opp til høyre og sving!

Jammen flyr ikke ballen minst 20 meter på første slag! Den havner ute på fareway en og ser ut som myrull sammen de andre ballene.

Et par slag senere er jeg oppe i 70 meter, og får kjempeskryt av både proen og guttungen ved siden av. 11-årige Fredrik slo nettopp slo sin ball halvveis til golfens hjemland, England.

Selvtilliten er på topp. Slaget mitt er ti meter over damenes krav for å få grønt kort.

– Ikke skriv green card. Det er opprinnelig et nordisk fenomen, så vi må beholde det norske begrepet, sier Knut.

Som nybegynner ville jeg hatt et handicap på 36. Det vil si at jeg i teorien kunne spilt mot Tiger og Tutta og få bruke 36 slag mer enn dem for å oppnå rettferdighet.

DRØMMER OM COLLEGE-GOLF I USA

En som er godt på vei til profflivet er Øystein Engevik (21). Som mange andre ungdommer i klubben begynte han fordi han bor «rett nedi høgget her». Nå trener han hver dag og at han er en ekte golfer syns. Caps, hvit skjorte og proffe sko er selvskreven uniform. Øystein er klubbmester og har vært på landslaget i golf og kretslaget i fotball. Han har spilt overalt i Europa og har søkt seg inn på golf-college i USA. Eksamen ved golflinjen på Norges toppi-

TRIM. Golf er ingen latmannssport.

de aller rikeste spiller golf på Bjørnefjorden, bidrar de i alle fall med penger. Reklameskilt med Odfjell, Rolls-Royce og Frank Mohn preger treingsfeltet. Side om side med plakater for møbler og dagligvarekjeder.

Alle bærer golfbagene sine selv og det er ingen åpne golfbiler å se på banen. Det er nesten litt skuffende.

– Caddiebil er det siste snobbesymbolet, sier Knut. I dag er det cirka 115.000 registrerte golfspillere i Norge, mot 5000 på slutten av 80-tallet.

– Det har vært en eksplosjon. Sporten har lett for å bli harry hvis for mange begynner med det, sier Knut og slår ut et par baller.

SLAGET OM VINEN

SHOOTING STAR. Øystein Engevik har slått seg frem i livet. Han håper nå på å få golfstipend i USA. drettsgymnas er allerede avlagt.

– Hvis jeg kommer inn i USA blir det fiftyfifty trening og økonomistudier. Ingenting annet, sier han drømmende.

– Vil du forresten vite hvor mye utstyret mitt kostet?

Jeg nikker.

– 25.000 kroner. I tillegg er det forsikret for 30.000 og da er ikke alt dekket, smiler han, og trikser litt med kølle og ball for oss.

THAILANDSKE PIRATKØLLER

– Golf er ikke så dyrt som det høres ut, sier trener Knut til sitt forsvar.

– For 2000 kroner får du seks køller og bag. Man betaler for merket, materiell og støpemåte, sier han Men det finnes alternative veier til paradiset for golffrelste med slakk lommebok. Et tilbud ingen benytter seg av er Handelshøyskolens to køllesett som ligger gjemt her. Alle studenter kan låne disse. Vil du ha egne køller kan en tur til utlandet komme godt med.

– Jeg solgte køllene mine for å kjøpe nytt og billig i Thailand, sier Trond Askvik (29).

– De er like bra, til tross for at det kan være piratkopier, sier skoleeleven og svinger en svart metallic drive.

– Den ser fin ut, ikke sant? Det viktigste er at en liker utstyret en titter ned på, det meste er psykologisk, sier han.

MER HARRY ENN SNOBBETE

Både Trond og Knut har dongeribukse og ser relativt vanlige ut.

– Kleskoden her er alt utenom bar overkropp. Vi har sett masse gummistøvler her ute, sier Knut. Golfinstruktøren min har forøvrig en beltespenne på størrelse med Texas og italienske designersko.

– Det er slutt på snobbepreget. Her er det ikke mange skipsredere, for å si det sånn, men mange lærere og leger. Ja, til og med taxisjåfører spiller golf, sier han.

At golf er en folkesport bekreftes ikke lenge etter da vi treffer UiB-ansatte Gunnar Soleim, på sin ukentlige golføkt. Men om ikke

I bakgrunnen breker en flokk sauer i en idyllisk blomstereng. Selv dilter vi etter Asgjerd Hjelle og Jan Hjelle som spiller mot Anne-Grethe Just Olsen og hennes mann, klubbens daglige leder Erik Just Olsen. Hjelle skal prøve å vinne tilbake en flaske vin. Og det er ingen spøk.

Vi får høre om blodseriøs vedding mellom pensjonister om vin, kaffe og vafler, og egne venneturneringer med bankett og full stas.

De som tror golf er avslappende latmannssport, tar feil. Golfbager er tunge, og må trilles opp bratte bakker og over store sletter. Og akkurat som i golfsimulatorspillet på PC'en min, er fuglekvitter lyden av golf.

– Vi må ha litt trim, sier damene. De er på vei opp til bane fire.

– Derfor er vi caddier selv, og en runde med to ganger ni hull tar fire til fem timer.

Da har vi etterlatt oss cirka 15 kilometer, sier damene. De spiller minst en gang i uken.

Uansett vær.

– Hvis vi bare hadde spilt i godvær hadde det ikke blitt noe særlig golf på oss, ler Asgjerd.

– Vi bor jo tross alt i Bergen!

S

Tekst: JENNIFER FOSSNES / jennifer@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

19

M MAGASIN

FÅR! Sauene brydde seg lite om ballene som suste om ørene på dem.

Golf på

landet Vi forventet eldre, blonde damer med solskjerm, rutete bukser og underdanige caddier. Sauer, dongeribukser, og veddemål om kaffe og vafler på golfbanen var mer overraskende.

18

FULL SVING. Første slag, full treff. Ballen fyker, jeg gliser og proen blir mindre i kjeften.

Første juni er det slutt; også Sydneskantina blir røykfri. Slutt på lange pauser med kaffe og sigaretter.

NIKOTINDAMP. Askebeger og matfat deler bordene på Sydnes-kantina. Erik M. Liungh synes det er trist at det snart er slutt.

Den siste røyken – Den burde nesten ha vært vernet, sier Øyvind Malmin Berntsen. Historiestudenten nyter ofte en røyk i kantina ved HF-fakultetet.

– Kaffe og røyk gir den beste avslappingen når ting blir for drøyt på studiene, sier han.

Andre etasje på kantina ved gamle Sydneshaugen skole er det eneste stedet blant samskipnadens kantiner hvor studenter kan nyte en røyk. Men røykeloven er ubønnhørlig. Når puber og kaféer blir røykfrie må også studentene på Sydnes stumpe røyken.

FORMYNDEREN

– Jeg frykter loven fører til at jeg slutter å røyke. Naturlig nedkutting, liksom, sier Erik M. Liungh. Han studerer Midtøstenkunnskap og er kritisk til den nye røykeloven.

– Jeg liker ikke at formyndere som Høybråten får viljen sin. Vi skader kun oss selv, og det bør være lov, sier han.

På Sydnes er røykeavdelingen dobbelt så stor som plassen ikke-røykerne har å boltre seg på. Her sitter de rutinerte med boka og sigaretten, noen legger kollokviene hit og klarer fint å kombinere studier med røyk.

Erik gruer seg til vinteren.

– Det blir kaldt å stå ute å røyke gjennom den sure høsten og vinteren, sier han.

HILSEN UIB

Elisabeth Nesøy er kafeleder ved Sydneshaugen kantine. Hun jubler ikke over den nye loven.

– Det blir nok et savn for mange av studentene, men luftkvaliteten blir jo bedre, det er ihvertfall positivt, sier hun.

På døra til kantina henger følgende hilsen: «Velkommen til et røykfritt miljø. Hilsen fra Universitetet i Bergen».

Elisabeth har sett på hilsenen i ni år.

– Det har hengt der så lenge jeg har jobbet her, men det har aldri stemt.

Før nå.

Tekst: EIRIK MELING / eirik@studvest.no

S Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

17

M MAGASIN

Kunne du tenke deg å stå opp halv seks hver dag for å svømme, trene styrke, svømme igjen, og i tillegg være student?

Vernepleierstudenten Robin Dale Oen (23) gjør det. Han vil bli verdens beste svømmer.

SATSER ALT. Vernepleierstudent Robin Dale Oen håper å komme med til årets OL i Athen, men Bejing OL i 2008 er det store målet.

Svømmestudenten Stemningen i Sentralbadet klokken halv åtte denne morgenen er like høy som på en lørdagsformiddag på Torgallmenningen. Hele eliten av bergenssvømmere er på plass og plasker frem og tilbake. Denne gjengen satser knallhardt for å bli best. En av disse er Robin.

Han er en av dem som legger mest arbeid i bassenget, og blir av sin trener Stig Leganger Hansen beskrevet som en av de mest treningsvillige her til lands.

TRENINGSVILLIG

– Jeg forsov meg faktisk i går. Jeg bør vær i seng rundt klokken ni, men det blir som oftest rundt ti eller elleve, smiler Robin.

Det er nest siste økt i bassenget før avreise til europamesterskapet i langbane i Madrid.

For mange studenter ville det å stå opp hver dag klokken halv seks vært en rent helvete. For Robin er ikke dette noe problem.

16

– Jeg har holdt på med dette siden jeg var 15 år, så det blir en vanesak.

Før drev han også med fotball og friidrett, men han satset til slutt på svømmingen. At Robin har blitt så god som han er nå, er hans egen fortjeneste, ifølge treneren.

– Han er utrolig treningsvillig og har alle muligheter for nå høyt, skryter Stig.

Til og med søndager, når Robin skal hvile, klarer han ikke å la være å trene.

– Jeg må ofte holde ham igjen for at han ikke skal trene for mye, flirer treneren.

STORE MÅL

– Mange synes det bra å reise til Syden, men for meg er det ikke det samme. Jeg er der cirka 14 ganger i året for å trene. I tillegg er jeg mye i Tyskland hvor jeg blir trent av verdens beste sprinttrener Girk Lange, sier Robin uten å ha stjernenykker av den grunn.

STUDENTEN

rette for meg. Jeg får blant annet sendt oppgaver på e-post når jeg er i utlandet. Når jeg har begynt på noe, så liker jeg å fullføre det, sier han.

Samtidig legger han ikke skjul på at det kanskje kan ta litt mer tid enn det ellers ville gjort.

– Jeg har egentlig en hjemmeksamen som skal inn åttende mai, men jeg regner med det ordner seg, sier han.

Hva er det så han savner mest ved det «vanlige» livet?

– Jeg savner selvsagt det å gå ut på byen å ha det kjekt, slik som andre studenter gjør. Men samtidig har jeg det veldig fint med svømmingen, sier vernepleiersvømmestudenten.

Men hvordan går det med studiene når så mye av tiden går med til trening?

– Jeg prøver å få tid til begge deler, og Høyskolen har vært veldig flink til å legge til

S Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

Nylig kom han hjem fra et fjorten dagers treningsopphold i Wien. Her trente han sammen nederlenderen Pieter van den Hoogenband, som i 2000 ble kåret til årets idrettsnavn i Europa.

Robin er norgesrekordholder på formel1-distansen 50 meter fri med tiden 22,34.

OL i Athen til sommeren er det store målet for Robin, hvis han kvalifiserer seg. Stig tror derimot at dette kan bli tøft.

– Det er nok litt for tidlig for ham. Kravene er veldig tøffe, og dette er den store gjennombruddssesongen for Robin. OL i Beijing i 2008 er derimot målet vi sikter mot.

Tekst: JØRGEN EIDE / jorgen@studvest.no

Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

SOMMERMAGASIN Svømmefantomet s. 16 | Røykeslutt s. 17 | Golf for nybegynnere s. 18 Rævadilting s. 22 | Karrieretips s. 28 | med mer...

15

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS ALBUM

Noxagt - «THE IRON POINT» Load Records/Tuba Bass, bratsj og trommer viser seg nok en gang fra sin beste side på Noxagts nye plate «The Iron Point». Den er hakket seigere og mer nasjonalromantisk enn forgjengeren, men byr fortsatt på primitiv, basal og neandertalerbrutal metal som forlater deg med blodet piplende fra alle kroppshull. Noxagt skal forøvrig spille på Roskilde i sommer! Verden går tydeligvis av hengslene, og ingen ting er bedre enn det.

STUDENTRADIOEN

Eagles of Death Metal - «SAN BERDOO SUNBURN» Southern Records/Tuba Det finnes vel knapt en bedre idé, når sommeren tyter frem på alle bauger, enn å sette på en plate med helskeiv, grisete boogie. Med sitt avsindige bandnavn, platetittel og coverdesign er det ikke mulig å motstå Josh Hommes skizofrene retroprosjekt, og ingen kan lenger tvile på at 2004 er boogiens år.

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

ANMELDELSER

A kiss is just a kiss FILM CASABLANCA Regi: Michael Curtiz Med Humphrey Bogart, Ingrid Bergman

KLASSIKER De største filmene, bøkene, sangene, historiene menneskeheten har frembrakt, er de som handler om kjærlighet. Her rager Casablanca der oppe blant Orpheus & Eurydice, Romeo & Julie, Beren & Luthien, som et av de verkene som virkelig fortjener å bli husket.

Vi er i Casablanca, i Fransk Marokko, under krigen. Byen er en sydende smeltedigel av gamblere, svindlere, flyktninger, korrupte gendarmer og lykkejegere.

Her finner vi verdensvante, men akk så verdenstrøtte Rick, innehaver av Rick's Café.

Rick´s er stedet der alt skjer, og drives i skjør

forståelse med byens gambleglade politisjef.

Ting går sin skjeve gang, under trusselen fra et stadig mer nærgående Tredje Rike.

Balansen blir ødelagt da den kjente motstandshelten Victor Lazlo kommer til byen, på vei til USA. Mange ønsker å tjene penger på ham, stoppe ham, eller se ham død.

Og Lazlo har med seg en kvinne. En kvinne av typen menn ikke bare er villige til å dø for, men ønsker å dø for. Og Rick kjente denne kvinnen en gang, for lenge siden.

Det brygger opp til storm i Casablanca.

Her er humor, både nattsvart og fløyelslett, håp og håpløshet, store ord, sterke følelser, og fremfor alt en nådeløs oppriktighet.

Det fortelles ikke slike historier nå til dags.

Play it again, Sam.

S Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

Absurd potpurri BOK BUSSJÅFØREN SOM VILLE VÆRE GUD Av Etgar Keret

A B C D E F Alt i livet er et spørsmål om flaks, slår den israelske suksessforfatteren Etgar Keret fast i novellen «Rabin er død». Absurd humor om moderne hverdagsliv preger 35-åringens første novellesamling på norsk. Keret, som også er filmskaper, betegnes som det hippeste av det hippe i hjemlandet og er oversatt til over tjue språk.

Israeleren forteller historiene om en liten gutt som ikke får en Bart Simpsons-dukke før han har lært seg å spare, men som blir så glad i sparegrisen at han ikke lenger vil ha noen

dukke. En livmor så vakker at den kommer på museum. En landsby i Usbekistan som ligger ved inngangen til helvete. En leiemorder som blir overrumplet av følelser og ikke klarer å drepe. Historier fra et land langt borte, men de menneskelige forholdene som blir skildret, vekker nok gjenkjennende smil også i Bergen.

Det er lite som bør skremme deg fra å la Keret få være med på stranda i sommer. Boka er liten og lettlest, og du rekker en novelle mellom hvert dykk. I tillegg har novellesamlinger den fine egenskapen at de som oftest har noe for en hver smak. Språket er fullt av fine formuleringer, som «Det er to slags mennesker, de som liker å sove inntil veggen, og de som liker å sove ved siden av noen som skyver dem ut av sengen». Noen ganger ramlet jeg litt av lasset i alt det absurde, men godbitene er absolutt til stede.

S Tekst: STINE HELGESEN / stine@studvest.no

Når ikke opp blant mesterverkene Med «Troja» gjør Wolfgang Petersen det samme med Homers «Iliaden» som Peter Jackson gjorde med Tolkiens «Ringenes Herre».

Han bringer et ekte helteepos til lerretet, med hjelp av dyktige britiske skuespillere, og tusenvis av statister. Men Peter Jackson slo til med å gi publikum et eventyr ulikt noe man hadde sett før. Når «Troja» nå ruller over lerretene få måneder etter at siste kapittel av LOTR ble avsluttet, er det nettopp følelsen av at man har sett det før som ødelegger.

Filmen er basert på fortellingene om Trojanerkrigen, spartanernes krig mot trojanerne ca. 1200 f.Kr. Den skjønne Helena av Sparta føres bort av sin elskede Paris, noe som fører til et massivt angrep av en samlet gresk styrke mot trojanernes ugjennomtrengelige murer. Trojanerne har aldri blitt beseiret tidligere. Men på grekernes side står Akilles, den mektigste krigeren verden noensinne har sett.

Eller gjør han det?

Petersen gjør alt som han skal, og det er tydelig at han har latt seg inspirere av filmer som «Gladiator», «Patrioten» og den allerede

FILM TROJA Regi: Wolfgang Petersen Med Brad Pitt, Sean Bean, Orlando Bloom

A B C D E F nevnte LOTR-trilogien. «Troy» er nok et eventyr som skriver seg inn i det gode selskap av storslagne epos med imponerende slagscener.

Alt er på plass av kjærlighetshistorier, far/ sønn-forhold og til og med problematisering av konflikten mellom «ond» og «god». Men dessverre inneholder filmen lite nytt. Disse helaftens filmeventyrene har det med å føre til et og annet gjesp dersom man ikke overraskes med jevne mellomrom. Likevel er historien som ligger til grunn fascinerende. Konverteringen til filmmediet har vært vellykket, ettersom fortellingenes mytiske verdi ikke blir forbigått, og ingen tilsynelatende store blundere er gjort.

S Tekst: FRODE ANDERSEN / frode@studvest.no

Jazz for interesserte Cucumber er kanskje ikke det bandet de aller fleste av oss har hørt om. Femmerbanden Ståle Storløkken (keybord), Mattis Kleppen(bass), Tor Ytterdal(sax og klarinett), Trond Kapstad (trommer) og Kenneth Kapstad (trommer) spiller en moderne form av 70-talls jazz, som de selv kaller det. De fikk sitt store gjennombrudd under en jamming med jazzbandet Chick Corea, som kom opp på scenen og spilte sammen med dem på Moldejazzen for et par år siden. Like etter dette kom debutalbumet «New Slumber» i 2001, som ble mottatt midt på treet av kritikerne. Deres siste utgivelse «No Slumber» er heller ikke en killerplate, for dem som ikke er veldig fascinert av jazzens underligste sider. Platen er med andre ord ikke en jazzplate for nybegynnere innen sjangeren, til det blir den altfor sær.

De ni sporene er tildels svært varierte, men helheten blir for tam og rar. Åpningssporet Garbage Can er sammen med andresporet

Lyst til å jobbe i Studvest?

Kontakt oss på studvest@uib.no 14

UKAS LÅT

PRESENTERER:

MUSIKK CUCUMBER No Slumber

A B C D E F Waltzing Flutepalyer det eneste lille plusset, men likevel ikke godt nok for å nå et allment publikum. Resten av platen er tempoet for det meste lavt og skranglete. Helt mot slutten sovner man nesten, og glemmer platen i sporene «Syvsover» og «Nedpå» (hva ellers skulle de hete?).

Hvis du ikke er typen som elsker og lever for jazz bør du styre unna de 38 minuttene denne platen har å tilby. Er du derimot jazztypen og føler du vil høre noe helt nytt, er sikkert «No Slumber» platen for deg.

S Tekst: JØRGEN EIDE / jorgen@studvest.no

LOKAL OSCAR

BUEKORPS MED BODYGUARD

Studentteateret Immaturus har de siste årene avholdt sin egen, lokale Oscarutdeling, kalt Immaturusprisene. I år skal begivenheten finne sted onsdag den 12. mai på Kvarteret. Det blir live musikk med Hello Country Club. Som seg hør og bør ved en prisutdeling loves det mye festivitas, eminente prisutdelere, og store doser glamour, og det kreves pent antrekk. Hele seksten priser skal deles ut.

Sydnæs Buekorps har nå fått beskyttelse mot ondsinnede studenter.

Bergens Tidende kan melde om at tre rødruss, tungt bevæpnet med store vanngevær, skal følge guttene rundtom på deres marsjeringe r, og ta en grusom hevn over alle som forsøker å hindre dem på deres vei. Morgengretne studenter som bor i området rundt Sydnæs er herved advart.

POPKULTURELL KONFEKT. Pål og Per er kulturkonger i hver sin kanal.

Pål Laache jobber i Absolutt Underholdning på TV2, Per Sundnes i NRKs Store Studio.

I popkulturens tjeneste Per Sundnes og Pål Laache kunne begge byttet navn med Espen Askeladd. De reiser jorden rundt på business class og drikker champagne med de store. De er superstjernejournalister.

I anledning De nordiske tv-dagene og Mediefestivalen, har Per Sundnes (Anne Lindmoes makker fra NRKs Store Studio)og Pål Laache (fra TV 2s Absolutt Underholdning) guidet oss gjennom et herlig utvalg av sine mange erfaringer med store og mindre stjerner fra underholdningsbransjen.

Fullt så gjevt er det muligens ikke likevel om vi skal forstå dem rett. Superstjerner er ikke alltid bare glamour og det kan kreve blod, svette og tårer når en skal hanskes med promobabes, stjernenykker og utpsyking på intervjuoppdrag - og for ikke å glemme uendelig mye venting.

– Jeg var litt usikker på hvorvidt jeg foran hele bransjen skulle ta med det klippet hvor jeg blir fullstendig satt ut av det sinnsyke blikket til Michael Stipe i REM, sier Pål og ler nervøst.

STOREBROR OG LILLEBROR

– Det er ikke noe å bekymre seg for, forsikrer Per broderlig.

– De vet hvordan det er.

Per er utvilsomt den verdensvante og selvsikre, mens Pål er mer tilbakeholden. Muligens er det den storebroderlige NRK-effekten som slår ut.

– Har dere mye med hverandre å gjøre sånn ellers?

– Nei, egentlig ikke, bare sånn av og til - men det var jo hyggelig det her! Det glimter i Pers guttaktige øyne.

De har en behagelig avslappet og kameratslig tone til tross for at de strengt tatt er konkurrenter og tilhører hver sin kanal.

Klesmessig er de tilnærmet uniformerte og man skulle tro det var avtalt spill; begge har mørkeblå caps, fancy briller, lys t-skjorte, blå dongeri og nike joggesko. Som to brødre.

LADY IN RED

Det er vanskelig å intervjue mediefolk på bransjetreff. Det er blå himmel og solen skinner. I en slik bransje fører det lett til tørste struper.

En høy skikkelse kledd i rødt sirkler som en gribb rundt Per. – Peeer! Skal vi dra og sjekke inn på hotellet eller skal vi gå og drikke en øl først? Det er Anne Lindmo, skravlekjerringen fra Store Studio. Han avfeier henne med et kort vink og jeg har hans oppmerksomhet igjen.

– Hva synes dere om kulturdekningen i fjernsynet?

– Den begynner å ta seg opp, smiler Per, men våre to kanaler har ganske forskjellig dekning.

– Det er vel egentlig mest et spørsmål om økonomi og finansiering, sier Pål og tenner seg en røyk.

– Ja, vi har nokså frie tøyler i Store Studio. Vi er tilnærmet fredet i NRK og kan dermed gjøre stort sett som vi vil. Sånn sett er det positivt å jobbe i NRK, de har råd til å la programmer gå en stund for at de skal kunne etablere seg, i motsetning til TV 2 som lettere tar programmer av plakaten om de ikke oppnår seertall.

Jeg ymter frempå om også NRK har vært opptatt av rating de siste årene og spør hva de synes om det påståtte forfallet i kulturjournalistikken. Før jeg en gang får sagt ordet lanseringsjournalistikk, griper Per ordet: – Jeg synes det er på tide at vi tar populærkultur på alvor. Det er jo nettopp det som har vært problemet, mangelen på folk som kan gi en kvalifisert vurdering av de produktene som pumpes ut på markedet.

vi intervjuer hovedsakelig vil snakke med oss når de har et produkt de skal lansere da, legger Pål til.

– Det tar jeg med knusende ro. Herlighet!

Det er jo slik at all journalistikk i disse dager er lanseringsjournalistikk. Jeg mener det for eksempel er få som er så villige til å snakke med pressen som politikere før valg. De fleste har et produkt de vil selge, men det er opp til oss hvordan vi velger å benytte oss av informasjonen og de intervjuene de gir.

Sant nok. Klippet fra intervjuet Pål gjorde med tidligere Jane's Addiction gitarist Dave Navarro er ennå ferskt i minnet. En mer ufordragelig superstjerne skal man lete lenge etter.

SLUKKEARBEID

Den røde skyggen er over oss igjen. Ved siden av Per virker Anne Lindmo utrolig høy. Som et utålmodig lite barn utbryter hun; – Peeer! Jeg vil drikke øl NÅ! Alles øyne rettes mot meg hvorpå de spør nærmest i kor: – Hvor går man for å drikke øl i denne byen?

SAMLEBÅND-INTERVJUET

– Men det er nok litt sånn at de artistene som

LENA KLEVELAND / lena@studvest.no S Tekst: Foto: NICOLAY R. NICOLAYSEN/ nicolay@studvest.no

13

K

KULTUR 12. mai 2004

ALARM OG BY:LARM SKILLER LAG Alarmprisen har de siste to årene vokst seg til å bli en stor, og svært viktig, del av det norske musikklivet. Den har så langt blitt avholdt på lørdagskvelden under by: Larm-arrangementet, men etter to års samlokalisering vil by:Larm og Alarmprisen til neste år arrangeres separat. Dette melder de to organisasjonene i en pressemelding. Synergieffekten har vært svært god for

begge. Alarmprisen har fått oppstarthjelp, oppmerksomhet, og har kunnet trekke på by:Larm sitt publikum. Bransjefestivalen har på sin side hatt et kraftig trekkplaster på festivalens siste dag. Men begge føler nå at de har vokst seg så store at det er vanskelig å trekke flere fordeler av samlokaliseringen. For by:Larm sin del blir det vanskelig å holde fokus på sine artister, som risikerer å havne i skyggen av en stor prisutdeling.

Hovedpoenget for by:Larm har alltid vært å fronte nye,

ukjente artister, mens artistene som får Alarmprisen ofte er litt mer etablerte. Alarmprisen på sin side ønsker av økonomiske årsaker å holde sitt arrangement i Oslo. Det er imidlertid langt fra noe uvennlig brudd, og de to organisasjonene ønsker fortsatt å holde en dialog i gang for mulig samarbeid i fremtiden. Fra by:Larm sin side lover man at lørdagskvelden på festivalen fortsatt skal være noe virkelig ekstra.

Tidsskrift med bredde Replikk er ute med nytt nummer, og inneholder blant annet tekster om intelligente datamaskiner, nyoversatte dikt og portretter fra Iran.

Replikk utgir seg for å være «en felles arena for unge akademikere, skribenter og kunstnere – for Bergens unge, fremadstormende». Det er altså ingen tvil om ambisjonsnivået. Det skal videre være et tverrfaglig tidsskrift for humanog samfunnsvitenskap, og det er stor bredde mellom tekstene.

I det nyeste nummeret skriver Bente Hole om datalingvistikk og mulighetene for å utvikle maskiner med såkalt kunstig intelligens. Terje Torgilstveit ønsker å gjøre leseren bedre kjent med gammel- og mellomengelsk språk og litteratur. Han bidrar også med en egen oversettelse av den færøyske dikteren Rói

MUMLENDE. De roper ikke akkurat høyt, de fire islendingene i Múm. Lørdag 29. mai spiller de på Nattjazzen, og det er all grunn til å få det med seg. Kristin og Gyda er tvillinger, og sammen med Örvar og Gunnar ga de ut sin første cd i 2000.

Siden den gang har det blitt en rekke små og store utgivelser, der gjennombruddet kom for to år siden med «Finally We are No One». Det foreløpig siste tilskuddet er «Summer Make Good», en yndig liten sak på høyde med sine forgjengere.

12

Patursson. Gry Ane Vikanes gir en smaksprøve på sin hovedoppgave «Den andres etikk» og Levinas filosofi, og Knut Magne Aanestad presenterer en sosiologisk analyse av begrepet rasjonalitet. Olaf Knarvik, utdannet ved seksjon for fotografi på Kunsthøgskolen, gir leseren et «pusterom» mellom de akademiske artiklene med sine portretter fra Iran.

Det er også med fire korttekster skrevet av Tormod Haugland, leder ved Skrivekunstakademiet. Tidsskriftet har intervjuet Jostein Gripsrud, leder ved det nylig sammenslåtte Institutt for informasjons- og medievitenskap. Han har noen interessante betraktninger på samarbeidet mellom fagene, og også mellom de to fakultetene HF og SV som han mener har en nærere forbindelse enn det oppdelingen skulle tilsi. Olav Haugsevje skriver om tegneserien som medium, og hvordan det ofte blir sett på som en «uren»

Tvillingjentene, som har en fortid som coverjenter på Belle & Sebastians album «Fold Your Hands Child, You Walk Like a Peasant», hvisker fram tekstene på denne lespende islandsk-engelske plingplongelektronikaen med innslag av blant annet symaskin, skrivemaskin og andre gode lyder. Múm har gitt ut en lang rekke singler, remixer og annet snacks for alle gode fans. Og snart gir de oss en skissebok i forbindelse med utgivelsen av «Summer Make Good» som inneholder

REPLIKK n Tidsskrift for human- og samfunnsvitenskap, utgitt av masterstudenter. n www.uib.no/replikk

kunstsjanger, i forhold til litteratur, maleri og musikk. Han diskuterer hva som er det særegne ved tegneserien, og noe av det som er blitt gjort av forskning på feltet.

Tidsskrifter som Replikk er svært viktig for masterstudenter og andre som ønsker å nå ut med det de forsker på og skriver om. Fordelen med Replikk er den store variasjonen. Det tar i mot tekster fra hele sjangerskalaen, blant annet essays, artikler, dikt, intervjuer og illustrasjoner.

S Tekst: KRISTIN MARIE BERSTAD / kristin@studvest.no

små skriblerier, tegninger og trykk fra bandet. Som om ikke det var nok, så kommer EPen «Dusty Log» i sommer.

S

Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no Foto: PROMO

BIENVENIDA OMARA PORTUONDO! Hun er over 70 år – den vevre og vakre kvinnen som er en av Cubas fremste kvinnelige vokalister. Søndag 23. mai gjester hun Nattjazzen i Bergen for andre gang. Jeg hadde såvidt hørt om Buena Vista Social Club. Jeg visste det var cubansk, at det var en liten gjeng som skulle på scenen i teltet foran mennesker med norwegian stiffness i leddene.

En lummer maikveld på Nattjazzen for noen år siden kom de på scenen den ene eldre karen etter den andre, kledd i kremhvite dresser med all sin livserfaring avtegnet som et kart i ansiktets rynker. Med skinnende instrumenter og et glimt i øyet en viss tv-kanal kan misunne dem. De cubanske sjarmørene stilte mannssterkt og flørtende - og publikum ble raskt forført. Lidenskapen slet i danseskoene og mennesker som i starten var fremmed for hverandre tinte, og danset og skålte hjertelig med sidemann- og kvinne. Allerede den gang var mange av originalbesetningen i Buena Vista godt opp i årene, og en god del er ikke lenger blant oss. Når diva Omara Portundo kommer til Bergen bør flest mulig benytte seg av anledningen til å oppleve cubansk kulturarv av ypperste klasse mens vi har sjansen - romantiske rytmer og bilder av pastellfargede biler fra 50-tallet på netthinnen garanteres.

S Tekst: LENA KLEVELAND / lena@studvest.no

T TEMA

STOR SUKSESS FOR PARKOMETER PÅ PARKERINGSPLASS Responsen på park-på-parkeringsplass i Bergen har vært overveldende positiv, sier initiativtakerne i en pressemelding. – Folk har brukt parken hele helgen og bidratt med penger til parkometeret slik at parken kan opprettholdes i flere dager. Bergenserne liker tilsynelatende parker bedre enn parkeringsplasser, mener Anne-Katrine Vabø som sammen med Josephine Munch Rasmussen er initiativtaker til parken. – Hvis parken vår har fungert som inspirasjon for andre om vil lage parkeringspark, er det strålende. Det hadde selvfølgelig vært kjekt hvis byrådet tok turen innom, dersom det kunne hjulpet dem å tenke nytt når det gjelder arealpolitikk.

12. mai 2004

ÉN MISJON. Eldste Aabo (t.v) og Eldste Montaba er misjonærer utplassert i Bergen av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Misjonærene fra Paradis Du har sikkert møtt dem. De snakker om sin tro til alle som vil høre på.

Dagene deres er ikke helt som våre. Fra ti om morgenen til ti om kvelden misjonerer de blant folk i Bergen. Eldste Aabo og Eldste Montaba har ansvaret for sentrum og beveger seg i området rundt Torgallmenningen. Der stopper de forbipasserende og spør om de kan få fortelle om troen sin.

Bortsett fra mandager, når de har et par timer fri til å gjøre private ærend, er det dette som er livet deres i de to årene de har viet til misjonering.

ELDSTE MISJONÆR

Anders Aabo (19) og Jacob Montaba (25) er misjonærer i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. «Eldste» foran etternavn er en tittel som brukes på menighetens menn. De kalles også for mormonere, men dette er et klengenavn som ikke brukes av kirkens medlemmer.

De som bestemmer seg for å misjonere kan bli sendt hvor som helst i verden. Anders og Jacob ble sendt til Bergen.

Anders er fra Drammen og har vokst opp i kirken. For et par år siden tok han et oppgjør med seg selv. Han måtte finne ut om det han hadde vokst opp med faktisk var sant for han.

Nå bruker han misjoneringen som en slags tenkepause mens han bestemmer seg for hva han skal studere. Men misjoneringen er også

mye mer enn det.

– Jeg har blitt en bedre menneskekjenner, fått en større kjærlighet til andre og blitt mer tålmodig, sier han.

Eldste Montaba er ferdig utdannet dataingeniør og skal tilbake til en jobb i Milwaukee i USA når han er ferdig å misjonere. Ser vi bort fra et ektepar på nærmere åtti er han med sine 25 år den eldste misjonæren i Norge for tiden.

– Jeg ble medlem da jeg var 22. Jeg var ferdig med skolen og spurte meg selv hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Jeg ble stoppet av en misjonær, og jeg spurte Gud om dette var riktig. Det var det - og ett og et halvt år seinere er jeg her, og livet mitt er helt annerledes, sier Jacob og smiler.

– IKKE FOR ALLE

65.000 kroner har Anders gitt til menigheten for å kunne misjonere i to år. For dette får han et sted å bo og i overkant av 2000 kroner inn på konto en gang i måneden. Dette skal dekke mat, transport og andre nødvendigheter.

– Det er ikke forventet at vi gjør misjonstjeneste, det er noe vi velger selv. Det er ikke noe som ligger for alle, sier de.

De har ikke ferie på de to årene de jobber.

De har ikke lov til å snakke med familien mer enn to ganger i året, men de kan skrive brev og

epost noen ganger i uka.

– Det er ingen som henger over oss, men vi overholder det likevel. Det er for at vi skal holde fokus på misjoneringen og ikke bli for opptatt av det som skjer der hjemme, sier de.

Sikkert er det i alle fall at Gud visste hva han drev med da guttene ble tildelt et sted å bo i Bergen. De fikk en hybelleilighet på Paradis.

– Jeg ble veldig glad da jeg så den adressen. Det er nesten som et tegn, sier Eldste Montaba.

– NOEN DRITTSEKKER

Det er en kjent sak at selgere av ymse slag er lite populære i bybildet. Så hvordan oppleves det å stoppe folk på gata for å snakke om tro?

– Vi bruker ingen triks for å snakke med folk. Vi har fått streng beskjed om ikke å lure noen. Så av og til har vi en bra dag, mange stopper og folk er blide. Neste dag stopper ingen og vi klarer ikke si fem ord før vi bli avvist, sier de.

Noen stopper lettere enn andre; de som fra før har en kristen tro og de som ikke er fra Norge.

– Noen er drittsekker og ber oss stikke.

Jeg tar meg ikke nær av det. Det får bli deres problem. Men alle fine øyeblikk veier opp for det som ikke er så gøy, sier Eldste Aabo.

– Det er mye bedre tider nå som det er sol og sommer. Om vinteren har alle så dårlig tid og må rekke bussen når vi vil snakke med dem.

Vi tvinger jo ingen til å tro på det vi sier. De må spørre Gud om det vi sier er sant. Gud vet hva han driver med, sier Eldste Montaba.

JESU KRISTI KIRKE AV SISTE DAGERS HELLIGE (MORMONERE) n Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige går tilbake til 1830, da Mormons Bok ble utgitt. n 12 millioner medlemmer fra hele verden fordelt på 165 land. n 60.000 misjonærer på verdensbasis, 60 av dem i Norge, som regel unge menn mellom 19 og 21. n Siste-dagers-hellige er kristne, men ikke protestantiske, katolske eller ortodokse. n Familien er den grunnleggende enhet i samfunnet og i Kirken. Kirkens programmer er med på å støtte og styrke ekteskap og familier.

S

Tekst: CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no Foto: NICOLAY R. NICOLAYSEN / nicolay@studvest.no

11

KULTURVEKE UTELIV

CO STAR + STEREOFISH

ANEKDOTEN (S)

DEAD MOON (US)

Garage, lørdag 15.05.

Garage, onsdag 19.05.

Hulen, torsdag 27.05.

STÅOPPJAZZ M/INGEBRIGT HÅKER FLATEN/SOLO DOUBLE BASS

GRUNGEKVELD M/FILM: SINGLES

BERGEN BANDSTAND/ DEMOKONKURRANSEVINNERNE THE APRIL SKIES, SHEEP, ISAAC CIMA OG PN RYLAND

SISTER SONNY Garage, onsdag 12.05.

DAVID & THE CITIZENS Garage, torsdag 13.05.

Storelosjen på Kvarteret, lørdag 15.05, kl.

2230.

Arr.: ASF&RF.

FONOMATOPOETIKON

Hulen, torsdag 20.05.

SALVATORE Teglverket på Kvarteret, fredag 21.05, kl. 22.

Arr.: ASF.

Teglverket på Kvarteret, torsdag 13.05, kl.

2230.

Arr.: RF.

GAUPE - KITEBUILDERS Speilsalen på Kvarteret, lørdag 15.05, kl. 2230.

Arr.: RF.

ROYERS ONE MAN BAND (US)

HELLO COUNTRY CLUB / EVEN CANEVIL

JMYHAZE BEATBOX

GOLDENBOY

Teglverket på Kvarteret, lørdag 15.05, kl. 23.

Arr.: RF.

Garage, lørdag 22.05.

Hulen, torsdag 13.05.

Garage, fredag 21.05.

Hulen, fredag 14.05.

SONS OF SATURN (FRA) Speilsalen på Kvarteret, fredag 14.05, kl. 21 (NB! tidlig konsertstart).

Arr.: ASF Sub.

EL CACO + RIBOZYME + INGLOW Teglverket på Kvarteret, fredag 14.05, kl. 22.

Arr.: ASF.

STUDENTKRO MED ASH-SNIKLYTT

DOMINION GOTH CLUB Hulen, fredag 28.05.

THE TENNESSEE BEATS + IRONHEAD (US)

TUNGTVANN + TEDDY TOUCH SCREAM TOUR 2004: BACKSTREET GIRLS, CARBURETORS, GUARDIANS OF TIME

Teglverket på Kvarteret, fredag 28.05, kl. 22.

Arr.: ASF.

Garage, fredag 28.05.

Hulen, lørdag 15.05.

Teglverket på Kvarteret, lørdag 22.05, kl. 22.

Arr.: ASF.

BLACK DEBBATH

STUDENTKRO

Hulen, søndag 16.05.

Hulen, lørdag 22.05.

PLOINK Teglverket på Kvarteret, søndag 16.05, kl. 22.

Arr.: ASF.

RAUS AFTEN M/LORRAINE, DATAROCK, EVIL TORDIVEL+ OVERRASKELSER

LEATHERFACE (UK)

PEDÀL

Hulen, onsdag 26. mai, NB! kl. 20.

Arr.: Foreningen for et rausere samfunn.

STUDENTKRO

Speilsalen på Kvarteret, søndag 16.05, kl.

2330.

Arr.: ASF.

Kvarteret, lørdag 29.05, kl. 21.

Arr.: Studentradioen.

AMULET + IVAR PEERSEN Garage, onsdag 26.05.

WASHINGTON

HELHUS MED STUDENTRADIOEN: HR. NILSSON, PROFESSOR PEZ, SGT. PETTER, SHEEP

Garage, lørdag 29.05.

Hulen, lørdag 29.05.

HELLO GOODBYE Garage, mandag 31.05.

Garage, fredag 14.05.

kjempetilbud til studenter

LYST TIL Å BREKKE STUDVEST?

10

Som studentmedlem i Tekna får du et forsprang! Vi hjelper deg med jobbsøking, ansettelse og til å få riktig lønn. Du får også gratis forsikring og Teknisk Ukeblad.

Les om enda flere fordeler på www.tekna.no eller kontakt oss på dk.vest@tekna.no Studentmedlemskap koster bare kr 140 pr semester! for deg som studerer teknologi og realfag

www.designcompagniet.no

Vi treng nye layoutmedarbeidarar til hausten.

Arbeidstid er ca. ein kveld kvar 14. dag og du blir lønna med 1000 kr gongen.

Kontakt oss på: 986 69 048, eller studvest@uib.no.

For deg som studerer teknologi og realfag og planlegger en master...

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

POLITISK FESTSPILLKUNSTNER Årets Festspillutstiller i Bergen Kunsthall er Anne Katrine Dolven. Dolven har de siste årene jobbet ut fra Berlin og London, og etablert seg som en av våre mest etterspurte samtidskunstnere. Hun har hatt mye å si for den norske kunstscenen, både i kraft av egne arbeider, og som aktivt engasjert i kunstpolitikk. Årets utstilling, «moving mountain» blir hennes største soloprestasjon

i Norge noensinne. Hun tar her, som så ofte før, i bruk flere media samtidig, og utstillingen består av både video, installasjon, og maleri. Dolven unngår faren som ligger i at disse mediene konkurrerer med hverandre, gjennom sin minimalistiske estetikk. Det klarttalende fraværet av et narrativ skaper en kobling mellom de ulike typer arbeider som binder dem sammen til et hele. «moving mountain» er en krevende utstilling, som forlanger tilskuerens tid og oppmerksomhet. Motivene

er hentet fra den nordnorske natur, der kunstneren bor store deler av året. Filmene viser menneskekroppen i intime, voyeuristisk appelerende kontekster, som samtidig blir en del av det storslåtte landskapet. Utstillingen vil være åpen frem til 8. august.

Vinnerne av demokonkurransen er kåret!

Blant rundt 40 innsendte bidrag har vi nå plukket ut fire band som får ha konsert på Kvarteret fredag 28. mai.

Juryen har bestått av Trond Anders Fossum (ASF), Eirik Kydland (Studentradioen) og Camilla Krogli Hansen (Studvest).

Studentradioens Eirik Kydland tror det blir en spennende kveld.

– Det er vanskelig å danne seg et helhetlig bilde utifra tre låter fra uetablerte artister.

Et band som høres ut som Spiritualized på demoen, kan plutselig vise seg å være helt U2 på scenen, noe som ville skremt meg langt ut i Nygårdsgaten. Men det er jo sporten ved demokonkurranser, sier han.

– Vi hadde håpet å få inn flere demoer fra andre sjangere enn de typiske demorockbandene, men det er jo klart det er mer naturlig for et deLillos-aktig kakibukseband å sende

inn en plate enn det er for elektroniske artister og metalband. Demokonkurranser i Norge forbindes jo stort sett med rockegutter som fortsatt synes Pearl Jams «Ten» er verdens beste plate. Slik er tradisjonen. Men tatt i betrakning at sommeren 2004 sannsynligvis blir boogien og trancens sommer, var det skuffende få bidrag fra disse genrene, sier Kydland og sender med dette en ikke helt utilslørt oppfordring til neste års deltakere.

Følgende band skal spille på konserten på Kvarteret 28. mai: THE APRIL SKIES: The April Skies var et av de aller første bandene som utmerket seg positivt blant bidragene som kom inn til demokonkurransen.

Og det gode førsteinntrykket holdt helt til mål. Vinneroppskriften bestod av slepende og svevende poprock. The April Skies er et band som forsøker å male frem vakre stemninger,

og de lykkes tidvis. Selv om musikken både går sakte og er lavmælt til tider, er ikke dette noe deppeband. The April Skies spiller søt musikk for late dager.

ISAAC CIMA: Den svenskspråklige rapperen Isaac Cima høres ut som en blanding av Stockhaus og en sittende Rocky når han rapper. Selv om flyten og rimrekkene kan virke litt ugjennomtrengelig i starten, trenger man inn i en fin ordlabyrint etter flere lytt. Mot slutten av demoen løsner Cima litt på slipset og serverer til og med smått fengende refrenger og smilende stemme. Lommesymfoniske komp, tekster med lav breskhetsfaktor og den særpregede vokalen gjorde saken biff.

SHEEP: Rockebandet Sheep er på vei et sted. Med en slentrende og intens vokalist backet opp av et

band tydelig inspirert av amerikansk undergrunnsrock, er Sheep et band å regne med.

Disse gutta vil sutrerock med store og svulstige refrenger til livs. Som en klar motvekt til den bitre rocken, leverer Sheep energisk, fengende rock som peker mot post-punken.

Dette er et band som fremdeles er i startgropen, men det spørs hvor lenge det varer. Sheep har allerede rukket å spille et knippe konserter, blant annet på John Dee i Oslo med band som Rumble In Rhodos og Asstronaut.

PN RYLAND: Demokveldens representant for den bergenske poptradisjon hvor bakrus, sorte skinnjakker og småredde tekster må bli naturlige stikkord.

Dette er et farlig landskap hvor man må skille sutring fra sjel. PN Rylands demo består av et par virkelig gode låter, pen vokal, sedat orgel, mørke ringer under øynene og troverdig gudsfryktighet. Kan fort bli et høydepunkt. S

Fra helhus til studentradiofestival Studentradioen i Bergen ønsker å få på beina en årlig Studentradiofestival. Første skritt på veien er en minifestival på Kvarteret.

Studentradioen i Oslo, Radio Nova, har de siste 13 årene arrangert en kulturfestival som går over flere dager. Nå føler Studentradioen i Bergen det er på tide å gjøre det samme.

Allerede neste år, hvis alt går som planlagt.

– En slik festival vil synliggjøre og befeste Studentradioens rolle som kultur og musikkformidler i Bergen, sier ansvarlig redaktør i Studentradioen, Eirik Kydland.

SMAL, MEN BRED

De håper at en fremtidig Studentradiofestival vil bli en god mulighet til å vise frem mindre lokale musikere og kunstutøvere ved siden av større og mer velrenommerte navn.

– Vi ønsker å skape en festival som presenterer smale og nye kunstformer, samtidig som den skal ha en bred og tilgjengelig appell for alle byens studenter, sier han.

KOMPRIMERT RADIO

JIPPI. Studentradioen vil lage festival, og ansvarlig redaktør Eirik Kydland gir oss en forsmak på det hele om noen uker.

Som en forsmak på hva vi kan vente oss blir det et helhus-arrangement i regi av Studentradioen på Kvarteret 29. mai. Med helhus-arrangementet vil de prøve ut et festivalkonsept over en kveld, hvor de fyller Kvarteret med konserter, underholdning og debatter.

Studentradioen i komprimert utgave, altså.

STUDENTRADIOMINIFESTIVAL n Helhus på Kvarteret lørdag 29. mai n Konserter med Hr. Nilsson, Professor Pez, Sgt. Petter, Sheep, Wiptrash, Bad Bikini og Phonophani n Radiocafé, debatt, dj'er og jazz n Artistene kan høres i Plutopop på Studentradioen onsdager kl. 17-19

– Vi skal stuffe rommene på Kvarteret med ulike konsepter som representerer programmer fra hele sendeflaten vår, sier Eirik.

I Teglverket blir det Radiocafé der det blant annet vil være mulig å vinne tur til Roskildefestivalen. I løpet av kvelden spiller også Hr. Nilsson (verdens beste band akkurat nå, i følge unge Kydland), Professor Pez, Sheep og Sgt. Petter.

I Storelosjen får vi konserter med Phonophani, Wiptrash og Bad Bikini, i tillegg til dj'er fra Electrolux. I Speilsalen samarbeider litteraturmagasinet Levende Ord, kulturmagasinet Skumma Kultur og aktualitetsmagasinet TirsdagTirsdag om to paneldebatter.

Studentradioens humorprogram Helge arrangerer et slags Speakers Corner i Maos, og i Stjernesalen vil jazzgutta i Studentradioen sørge for lun jazzstemning.

CAMILLA KROGLI HANSEN / camilla@studvest.no S Tekst: Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

9

K

KULTUR

STUDENTERSAMFUNNET STÅR FOR KRANSENEDLEGGING

SPRÅKMUSIKK PÅ KVARTERET

Bergens 17. maikomite har bedt leiar i Studentersamfunnet, Lars Kolbeinstveit, om å halda tale og leggja ned kransen ved Christiestøtta på Muséplass på vegne av studentane i Bergen. Christie var stortingsdelegat i 1814, og grunnleggjaren av Bergen Museum, som seinare var grunnstamma for både NHH, Chr. Michelsens Institutt, Høgskulane, og Universitetet i Bergen. Det er fyrste gong Studentersamfunnet vert bedt om å gjera dette.

Fonomatopoetikon er musikk basert på måten folk snakker på, og også et band som spiller på Det Akademiske Kvarter torsdag 13. mai. Hvor mye av det meningsbærende i språket er ordlyd og hvor mye er rytmikk, melodi og frasering? Er det mer musikk enn fornuft i George W. Bush's taler? Hvorfor snakker flyplassannonsører over hele verden med samme merkelige setningsmelodi? Fonomatopoetikon har blitt beskrevet som underholdende, vakkert og utfordrende, og Bergen Realistforening garanterer en morsom opplevelse.

12. mai 2004

Shabana avlyste studentene får regningen Shabana Rehman avlyste showet hun skulle holde 30. april. Nå sitter UgleZ og Kulturstyret igjen med regningen.

– Shabana avlyste faktisk samme dag som showet skulle holdes, sier Hallvard Øren i UgleZ. Han tror avlysningen kommer av at Shabana fikk et tilbud om å være med i «Først og Sist» på NRK i forbindelse med mulla-løftet.

I tillegg til å ha leid Verftet for anledningen, hadde UgleZ også en rekke andre faste utgifter knyttet til arrangementet. Selv vil ikke Øren snakke for mye om hvordan organisasjonen skal dekke tapet.

– Vi er en non-profit studentorganisasjon, og billettsalget skulle bare dekke våre egne utgifter. Vi arbeider med å få tilbake pengene, men jeg kan ikke si så mye om det.

– Kan det bli aktuelt at Kulturstyret eller Shabana selv vil dekke en del av utgiftene deres?

– Det er noen av alternativene vi har, ja.

Men det er viktig å få fram at det ikke er noen konflikt mellom oss og Shabana.

– STORT PRESS

UgleZ har fremdeles ikke vært i kontakt med Shabana, ifølge henne selv.

– Jeg bestemte meg for å opptre nesten gratis, siden de er en studentorganisasjon. Jeg var heller ikke det eneste underholdningsinnslaget. Den eneste avtalen vi har i forhold til avlysningen, er at jeg skulle komme tilbake en annen gang.

Shabana sier hun valgte ikke å komme

SKUFFET. Hallvard Øren i UgleZ jobber med å dekke tapene etter at Shabana Rehman avlyste showet.

fordi en mengde mediejegere «ventet» på henne i Bergen, og at presset var stort.

– Dessuten står det i min kontrakt at jeg har rett til å bryte kontrakter i tilfelle tv-opptak. Jeg takket ja til å gjeste «Først og Sist» for

å forklare min intensjon med løftet som gikk verden rundt.

Dermed ser det ut til at regningen for mullaløftet kan komme til å bli plukket opp av Kulturstyret, som fordeler penger til studente-

nes kulturbegivenheter.

Tekst: WALTER N. WEHUS / walter@studvest.no

S Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / per@studvest.no

Bergens ukjente landslagsspillere Sist uke ble rugby-EM arrangert i Frankrike. Ti av spillerne på kvinnelandslaget bor i Bergen.

– Vi reiser hjem kun med ømme blåmerker, skrubbsår og en skulder ute av ledd. En del andre måtte returnere med gips og krykker, forteller Camilla Dahle Otterlei.

Til vanlig er hun student ved Kunsthøyskolen i Bergen. Mandag kom hun hjem fra Toulouse, hvor hun og tjueen norske jenter har deltatt i det åttende rugby-EM for kvinner. Blant disse kom ti fra Bergen.

Studenter fra både sammenliknende politikk, litteratur, japansk og kunst var representert.

Toulouse regnes for å være Europas rugbyhovedstad. Det vrimler av flotte rugbybaner, 8

Tøffinger. De norske jentene var utvilsomt mer feminine og mindre rå enn de danske motstanderne. Likevel var det Norge som trakk det lengste strået i EM-kampen.

Foto: Camilla Dahle Otterlei. noe de bergenske spillerne visste å sette pris på.

– Dette var noe annet enn det vi er vant til.

Bergen er jo den største klubben i Norge, men

noen treningsbane har vi ikke, sier Otterlei.

I de to første kampene i mesterskapet sto langt mer etablerte rugbynasjoner enn Norge på motsatt banehalvdel. Tap 0 - 67 mot det tyske landslaget var likevel bedre enn fjorårets kamp som endte 0 - 75, og det norske laget gråt heller ikke over resultatet 0 - 78 mot Nederland, hvor rugbysporten er på stor fremmarsj.

– Vi så på disse kampene som trening. I kampen mot Nederland fikk vi stor applaus og sympati fra publikum, vi så vel ut som selvmordssoldater, smiler Otterlei.

AUTOGRAFSKRIVING OG SKJEGGETE DAMER

Rugby er svært populært i Frankrike, og det norske landslaget hadde sin fulle hyre med å

skrive autografer til franske skolebarn. I tillegg sto smaksprøver på sørfransk vin og ost, kulespillet petanque, profesjonell rugbykamp, sightseeing og pubtur på programmet, før høydepunktet - kampen mot Danmark - sto for tur.

– De danske jentene er ikke spesielt raske, så de tar det igjen med å være desto råere, forklarer Otterlei, som fastslår at de utenlandske lagene i langt større grad levde opp til mytene om hvilke jenter som spiller rugby. Skjeggvekst var ikke et uvanlig skue, skal vi tro kunststudenten.

Kampen mot danskene var heller dårlig, men Norge vant 8 - 5 og kunne juble over sin første seier i europamesterskapet.

S Tekst: STINE HELGESEN / stine@studvest.no

T TEMA

12. mai 2004

KAN FÅ BETALINGSUTSETTELSE VIA INTERNETT

INNBRUDD PÅ HANDELSHØYSKOLEN

Fredag lanserte Lånekassen en tjeneste som gjør det mulig å søke om betalingsutsettelse via internett. Kundene i Lånekassen kan tilpasse tilbakebetalingen til økonomien sin. De kan for eksempel søke om betalingsutsettelse tolv ganger i løpet av nedbetalingstiden. Nå kan dette gjøres på en enklere måte enn før. Kundene trenger fødselsdato og PIN-kode for å få kunne bruke den nye tjenesten. Rentefritak, som kan gis ved sykdom, arbeidsledighet, omsorg for barn, videreutdanning m.m., må en fortsatt søke om ved hjelp av papirblanketten.

NHH har nok engang vært rammet av innbrudd, skriver internavisa på NHH, Paraplyen. Uken, Studentforeningen og Seksjon for etter- og videreutdanning har i løpet av helgen hatt innbrudd i sine kontorlokaler. Natt til søndag var det innbrudd i kontorene til Uken og Studentforeningen. Tyvene tok seg inn i lokalene gjennom å knuse vinduet. Politiet har allerede vært på åstedet. I morgentimene i dag oppdaget man at det hadde vært innbrudd i kontorlokalene til Seksjon for etter- og videreutdanning. Politiet er også kontaktet i denne saken. Foreløpig har man ikke hele oversikten over hva som er forsvunnet, men det ser ikke ut til at tyvene har fått med seg store verdier.

Verden som praksisplass Språkkunnskaper og internasjonal arbeidserfaring kan gi deg drømmejobben. Er du heldig kan du få gullpraksisen gjennom skolen du går på.

Tekst: SILJE KJELLEVOLD silje@studvest.no

– Vi sender folk til hele verden, de vanligste landene er India og Tyskland, sier leder ved AIESEC NHH, Carl Fredrik Hjelle.

Studentforeningen AIESEC står for utveksling av trainee- og praksisplasser ved Norges Handelshøyskole (NHH). AIESEC er et globalt nettverk som står bak utveksling i 84 land over hele verden.

Kravet ved NHH er at du har to års utdanning, at du kan engelsk og helst enda et språk og har motivasjonen i orden.

– Når vi velger ut hvem som skal reise er det ofte motivasjonen som avgjør. Du må ha lyst til å ta imot en utfordring, sier Hjelle.

AIESEC på NHH får rundt tretti søknader i året og omtrent halvparten får dra.

– De drar til alle typer bedrifter, både store og små, fra DHL i India til et lite regnskapsfirma i Kenya.

praksisplasser i utlandet underveis i studiet. Gjennom IFMSA Norge kan medisinstudenter som er ferdig med 5. semester søke hospitantplasser i sommerukene ved sykehus i ulike land. Nå til sommeren tilbys det 50 utvekslingsplasser i 23 land.

Ved enkelte av UiBs fakultet, blant annet ved Institutt for sammenliknende politikk, henges det jevnlig opp utlyste praktikant- og praksisplasser ved ambassader og internasjonale organisasjoner.

– Mange sykepleiere, fysioterapeuter og sosionomer søker praksis

i utlandet, forteller Bente Krassøy, internasjonal leder ved Høgskolen i Bergen.

Sykepleierstudentene kan gjennom Høgskolens utvekslingsavtaler ta alt fra kortere praksisperioder i land som Tanzania og Cuba, til semester og årsutveksling i Australia.

Gjennom Erasmus har Høgskolen samarbeidsavtaler med universitet og høgskoler i Europa, hvor studentene gjerne går ut i praksis etter en måneds studier.

–Tradisjonelt velger lærerstudentene slik praksis i europeiske land,

forteller Krassøy.

Rønnaug Tveit, leder ved Karrieresenteret, mener at personlig henvendelse noen ganger kan gi napp.

– Jeg vet om en student som tok kontakt med alle norske ambassader i utlandet og da fikk positivt svar fra flere, forteller hun.

– Internasjonal arbeidserfaring er dessuten verdifullt selv om jobben ikke er veldig relevant for videre studier og jobb. Selv i en heller enkel jobb, får man språkerfaring og flerkulturell kompetanse, sier Tveit. S

AMBASSADEPRAKSIS

Gjennom et internasjonalt databasesystem opprettet av studentorganisasjonen ELSA, kan jusstudenter legge inn CV som automatisk vil bli matchet med utlyste jobber og praksisstillinger. Studentene kan så velge å søke på stillinger de får match på.

Medisinstudenter kan gjennom fakultets utvekslingsavtaler søke

RUSH OF NEW STUDENTS

A lot of people want to study in Bergen. There is a sharp increase in the number of applicants this autumn. Next year, the University of Bergen (UiB) may have as many as one thousand new students. The Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) has had a lot of applications too. Bergen University College (HiB) hasn´t seen the same growth in their numbers with an increase of about two percent. The number of students applying for studies at UiB has gone up about 70 percent since 2000. However, UiB still has one problem: There are not enough applicants for the new teacher´s program that is beginning this autumn.

FED UP OF WORKING WITHOUT WAGES

SOMMERJOBB

Mens AIESEC sender ut fremtidige økonomer, er IAESTE den tilsvarende internasjonale organisasjonen for realfagstudenter.

– Vi sender ut mellom åtte og femten bergensstudenter årlig, forteller Kjetil Marthinsen, leder i IAESTE Bergen. De fleste ønsker å reise ut om sommeren, som et alternativ til sommerjobb.

IASTE Bergen må først skaffe jobber for utenlandske studenter i Norge, og så bytte disse mot praksisplasser i aktuelle land.

– Ved å reise ut gjennom IAESTE får du hjelp gjennom hele prosessen, og det står et mottaksapparat klart til å å ta imot deg i det landet du har fått praksisjobb, sier Marthinsen.

NEWS

BORTE BRA. Kjæresteparet Ingrid H. Carlsen og Håvard Simonsen hadde i høst sykepleierpraksis i Peru.

Våren nytes i Bergen, før de vil ut å se mer av verden.

– Avbrekk fra studiehverdagen – Det beste med praksisen var å se hvor stolte peruvianerne var av yrket sitt; hvordan de utnyttet det de hadde og hvor hardt de jobbet, forteller sykepleierstudent Ingrid H. Carlsen Tekst: SILJE KJELLEVOLD silje@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

– Det verste var dårlig hygiene og mangel på utstyr, mener kjæresten Håvard Simonsen.

Sammen med fem andre sykepleierstudenter hadde de i fire uker praksisplass på et kommunalt sykehus i Prujillo, Peru.

De forteller at pasientene må betale for alt på sykehuset, både behandling, utstyr, medisiner og mat mens de ligger der. Flere har ikke råd til den behandlingen de burde ha, og fattige kommer ofte til sykehuset som siste utvei.

To sykepleierstudenter tolket dem frivillig hele perioden for å praktisere engelsk. De var innom alt fra føde- og barneavdeling til

The students who organize TV debates for NRK at the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) won´t do any more such work without being paid by either the school or the state broadcasting system.

(NRK) - We have to sacrifice work and studies in order to arrange these debates, Carl Henning Bertelsen says. He is the leader of the students technical group. - We feel that we don´t get sufficient compensation for what we do, Bertelsen continues. He thinks the students involved should receive decent payment for their services, or have their workload reduced dramatically. He says there are fifteen to twenty students who work for free Friday and Saturday when debates are organized. So far, NRK has held four debates at NHH. DOESN´T PAY ENOUGH

akuttavdeling.

– Utveksling er en veldig bra erfaring å ta med seg, sier Ingrid.

–Det er et fint avbrekk fra studiehverdagen i Bergen, og så lærer du mye av å møte andre kulturer og å se hvordan ting praktiseres andre steder.

– Det at studenter fra andre land kommer for å lære noe av dem, var peruvianerne veldig stolte av og vi ble tatt veldig godt i mot, forteller de. S

Those who are going to work at students´ house Kvarteret this summer will make 90 NOK an hour. However, the tariff rate is 22 NOK above that. Inge Skogheim was involved with SommerKvarteret last year, and he is not impressed by the current system, where a bonus is one of the elements. He feels there should be more professionalism about the running of SommerKvarteret.

Johan Falnes is in charge of this years SommerKvarteret, and thinks the bonus system will be a good inspiration for his employees.

ALEXANDER KEMP

7

N

NYHENDE 12. mai 2004

SMÅBARNSMOREN KNUSTE BLÅRUSSEN

NEI TIL EKSTERNT STYREFLERTALL OG ANSATT REKTOR

Blårussen måtte gi tapt da Årets Økonomistudent skulle kåres i år, skriver BA. Tobarnsmamma Silje Vallestad (25) på Nattland studentby gikk av med seieren. Onsdag mottok hun heder og ære og prisen Årets Økonomistudent i Oslo. Det er en ny pris i Norge, som deles ut under Universum Awards. I Sverige er denne prisen delt ut fire ganger allerede.

Prisen fikk hun for sine faglige prestasjoner og mange år med internasjonalt organisasjonsarbeid. – Studiene er mer som en hobby for meg, spøker den unge moren. For tre måneder siden fikk hun lille August Severin. Hennes andre barn, Oda Marie, er tre og et halvt år.

Det ser ikke ut for å være flertall på Stortinget for å innføre eksterne styreflertall og ansettelse av rektor ved norske universiteter, slik Ryssdal-flertallet gikk inn for. Det viser en ringerunde som Forskerforum har gjort til stortingspolitikere. I dag er det ikke flertall på Stortinget for å lovfeste at eksterne representanter skal utgjøre flertallet i institusjonenes styrer. Det er heller ikke noe flertall for at rektor skal ble ansatt, og ikke velges som i dag, skriver Forskerforum.

Lei av å jobbe gratis for NRK Studentene som står bak tv debattene «Brød og Sirkus» i Aulaen på Handelshøyskolen vil ikke arrangere flere debatter uten å få penger for det.

EIRIK MELING eirik@studvest.no

– Det går på bekostning av jobb, skole og eksamen å arrangere disse debattene, sier Carl Henning Bertelsen, leder av Teknisk Gruppe.

De har ansvaret for det tekniske arrangementet av debattene på Handelshøyskolen.

– Vi føler vi får for lite igjen i forhold til ressursene og innsatsen vi legger ned, sier han.

Han mener at enten så må arbeidsfordelingen forandres slik at studentene gjør mindre, ellers må studentene få kompensasjon for arbeidet de gjør.

UTEN LØNN

NRK har hatt fire debatter i Aulaen på NHH, den første av dem, Distriktenes Diktatur, var nominert til Gullruten i helgen. Selve arrangementet er et samarbeid mellom skolen, studentforeningen ved NHH og NRK. Teknisk Gruppe tar seg av det praktiske med rigging og rydding ved arrangementet.

– Vi er mellom femten og tjue personer som jobber gratis fredag og lørdag i helgene debattene arrangeres. Vi vil ikke gjøre dette mer uten å få betaling, særlig for debattene som arrangeres nært opp til eksamensperioden, sier Bertelsen.

FORTSATT UVISST

– Det var spennende først, men slitsomt etterhvert, sier Håvard Woldstad, informasjonsansvarlig ved studentforeningen ved NHH (NHHS).

– Det er et veldig positivt tiltak med tv-debatt i Aulaen, men interessen blant studentene er laber. Vi spør oss selv om hvem gjør vi dette for: Slik det er nå føler vi at vi studentene yter mer enn vi får igjen. NHH får æren og gratisreklamen, men det gagner ikke studentforeningen, sier han.

Det er ikke avklart ennå hvor 6

mange, om noen, debatter blir arrangert på NHH til høsten. Etter det Studvest erfarer ønsker NRK å arrangere fire debatter før jul.

Foruten NHH er aktuelle arrangører Samfundet i Trondheim og studentforeningen i Tromsø.

– Vi er i en forhandlingssituasjon nå, det blir nok avklart om et par uker. Det som er sikkert er at vi ikke vil fortsette med arrangementet uten en bedre avtale, sier Woldstad.

SUVEREN INNSATS

– Vi ønsker å fortsette med debattene. Så langt har det vært et veldig godt arrangement. Samarbeidet med NRK er godt, og det gir en veldig god profilering av skolen, sier informasjonssjef ved NHH, Asle Haukaas.

Han setter pris på innsatsen studentene gjør ved arrangementet.

– Særlig Teknisk Gruppe gjør en suveren innsats, og jeg har full forståelse for at de ønsker kompensasjon. Det er noe vi nå sammen med NRK jobber med.

GRATIS I TRONDHEIM

Samfundet i Trondheim arrangerer også «Brød og Sirkus»-debatter for NRK. Her inngår debattene som en del av Samfundets tradisjonelle program med debatter hver lørdag.

– Vi er godt fornøyd med arrangementet. Det er gøy å få debattene våre sendt ut på direkten, sier fungerende leder av Samfundet i Trondheim, Beate Løwald Solberg.

Heller ikke i Trondheim er det avklart om det blir debatter til høsten, men Solberg tviler på at de vil kreve økonomisk kompensasjon for debattene.

– Vi er en studentforening hvor det ikke er tradisjon for lønn. Så det vil være unaturlig å kreve en slik kompensasjon, sier hun. S

FORNØYD KJENDIS. – Jeg gir NHH ti av ti som karakter for måten de arrangerer debatter på, sier Knut Olsen. Her fra en debatt som ble arrangert i Aulaen på Handelshøyskolen i høst.

Arkivfoto: Henrik Omtvedt Jenssen

– Vil bli på NHH NRK er strålende fornøyd med debattene som blir arrangert på NHH og vil fortsette med arrangementene. Men de vil ikke love studentene penger.

EIRIK MELING eirik@studvest.no

– Vi har nok ikke mer penger å bruke på programmet denne høsten enn det vi har hatt tidligere, så vi kan ikke love studentene penger for arbeidet de gjør, sier Thomas Hellum. Han er redaksjonsleder i NRK Program riks,

med ansvar for «Brød og Sirkus».

«Brød og Sirkus»-debattene er NRKs dyreste, og det koster rundt 300.000 kroner å arrangere hver debatt.

– Vi har ikke fått noe krav fra Teknisk Gruppe om kompensasjon for arbeidet de gjør, men vi er klar for å diskutere det om det kommer, sier Hellum.

Men studentenes krav kommer ikke til å ha noe å si for hvor debattene blir arrangert.

– Vi skal uansett ha en på NHH til høsten. Om vi så bestemmer oss

for å ha en debatt til der så skal vi klare å løse dette, sier redaksjonslederen.

Programleder for «Brød og Sirkus», Knut Olsen, er svært tilfreds med debattene i Aulaen på NHH. – Det er en arena som har alt.

Oppofrende studenter som takler å ta et løft og har erfaring med store arrangementer, Aulaen er et bra rom, og viktigst; publikum er engasjerte.

Olsen vil fortsette å lede debatter på Handelshøyskolen.

– Vi ønsker å arrangere så mange debatter som mulig i Bergen. S

FENGSLENDE AKSJON

FULL KRIG MOT STUDENTENE

Forrige mandag hang dødslister med navn på profilerte studenter rundt på campus ved UiO, skriver Universitas. En aksjon langt over streken, ifølge universitetsdirektør Hanne Harlem.

Dødslistene, som er del av en større aksjon i regi av Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), beskrev UiO–studenter og UiO–ansatte med navn. Noe som ifølge universitetsdirektør Hanne Harlem er å gå for langt. – Disse listene alene, uten noe som helst av tilleggsinformasjon, går langt over streken. De var både skremmende og provoserende, og man hadde ingen mulighet til å vite hvem som hadde laget dem, eller hvorfor de hang der, sier Harlem.

Sydnæs Bataljon varsler full krig mot studentene, skriver BA. Får de noe i hodet, lover de å stå under vinduet og tromme i minst et kvarter. Slik skal de selv ordne opp i sjikane i stedet for å ringe politiet.– Når studentene kommer til byen bør de få nok informasjon fra Universitetet om hva et buekorps er og hvilken historie vi har. Da vet de hva de kommer til og er forberedt på trommingen. Hvis de ikke takler det, så får de pakke sakene sine. Vi er lei av å få ting i hodet, sier Åge Johan Larsen i Syndæs Bataljon.

Søkerstorm til Bergen Rekordmange vil studere i Bergen. Både NHH, HiB og UiB har en oppgang i søkermassen. – Stadig flere får vite at Bergen er en flott studentby, sier viserektor ved UiB, Leiv K. Sydnes.

Tekst: MORTEN FÆSTE morten@studvest.no Foto: TROND A. SØRÅS trond@studvest.no

Til neste år kan Universitetet i Bergen (UiB) få tusen nye studenter.

Aldri før har så mange studenter satt Bergen som førstevalg på søknaden til Samordna opptak.

NHH OG HIB ER FORNØYDE

Det er over fire søkere på hver av de 410 studieplassene ved den femårige siviløkonomiutdanningen ved NHH. Opptakssjef Karin Brennholm er godt fornøyd med dette.

– Vi hadde en nedgang i søkere i 2002 og 2003, men nå har det økt igjen. Dette er veldig positivt, sier Brennholm.

Hun tror det er flere grunner til

oppgangen.

– En av grunnene er nok at vi nå kan tilby en femårig masterutdanning som er veldig populær. Vi er også mye eksponert i media, for eksempel i forbindelse med NRKdebatter i Aulaen, sier Brennholm.

For HiB er ikke søkeroppgangen like stor. Cirka to prosent flere studenter har søkt seg til de tre avdelingene ved Høgskolen.

de nye lærerutdanningene våre.

Dette er trist med tanke på det store behovet for kvalifiserte lærere som

vil komme i løpet av de nærmeste årene, sier viserektor ved UiB, Leiv K. Sydnes. S

REKORDMANGE TIL UIB

UiB er den utdanningsinstitusjonen i Bergen som har størst økning i primærsøkere. Siden bunnåret i 2000 har søkermassen økt jevnt med nesten 70 prosent, og Universitetet ligger i år mange prosent over landsgjennomsnittet.

På søkertoppen finner man HF-fakultetet, som har en søkeroppgang på hele 32 prosent fra i fjor.

Språkfagene er mer populære enn noensinne.

Men det er ikke alle utdanningene ved UiB som har positive søkertall.

– Der er alt for få søkere til

UPOPULÆRT FAG. Erlend Flåten (i bakgrunnen) synes ikke det gjør noe at kjemi har få søkere. I forgrunnen f.v. Henrik Huser, Kjetil Larsen og Reidun Johansen.

ØKNING I PRIMÆRSØKERE 2003-2004

... men færre vil bli ingeniører Høgskolen i Bergen har ti prosent nedgang i antall søkere til ingeniørutdanningen. Enkelte fag har så få søkere at de er i faresonen økonomisk.

– Ingeniørutdanningen ved HiB har i år en nedgang som ligger over landsgjennomsnittet. Dette skyldes i stor grad at fag som data, kjemi og aquakultur opplever stor nedgang i

antall søkere, sier dekan ved ingeniørutdanningen Ole-Gunnar Søgnen.

Han har ingen god forklaring på nedgangen.

– Kjemi hadde en oppgang i fjor.

Hvorfor det er nedgang i år er vanskelig å si. Kanskje er vi ikke flinke nok til å reklamere for disse fagene, sier Søgnen.

Erlend Flåten er førsteårsstudent og sitter i fagutvalget på kjemi. Han

tror kjemistudentene tjener på det lave søkertallet.

– For oss studenter er det bare positivt med nedgang i søkertallet.

Da blir det lettere å få jobb, sier Flåten.

Dekan Søgnen mener det lave søkertallet kan bli et problem.

– Vi må gjøre en nøye vurdering av fagene med lave søkertall, særlig kjemi og aquakultur. Disse kan komme til å slite økonomisk. S

Bill. mrk. festglad student Planleggingen av fadderuken er i gang. Men fremdeles mangler det til sammen over 100 faddere på hele universitetet.

Tekst: LINDA SKJÆRVIK linda@studvest.no

FESTEUKA. Her fra fjorårets fadderuke. Arkivfoto: Erik Reitan.

– Jeg håper vi klarer å gjøre fadderuka til en happening i år. Vi vil at de andre fakultetene skal misunne oss for det bra opplegget vi har, sier fadderleder på Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV), Nora Songe-Møller.

Sammen med Historisk Filosofisk (HF) og Psykologisk fakultet, har SV tradisjonelt hatt flest problemer med

Nasjonalt gjennomsnitt: 8,4%

Mat.Nat.: 22,1%

Universitetet i Tromsø: 31,9%

Odontologi: 19,2%

Universitetet i Bergen: 13,5%

SV: 17,1%

Universitetet i Oslo : 12,9%

Juss: 12,8%

NTNU : 3,4%

Psykologi: -0,3%

Høgskolen i Bergen : 1,8% Norges Handelshøgskole: 7,0%

HiB avdelingsvis Helse- og sosialfag: 7,0%

UiB fakultetvis

Ingeniørutdanning: -9,7%

HF: 32,0%

Lærerutdanning: -2.0%

Medisin: 29,1%

(Kilder: Samordna opptak, HiB, UiB)

å rekruttere faddere. I år mangler SV 40 faddere, like mange savnes på psykologi, mens HF bare trenger ti. Hvorfor det alltid er de tre største fakultetene som sliter med å få nok faddere er vanskelig å si.

– Jeg tror ikke fadderuken og dens betydning er verdsatt nok på SV, sammenlignet med for eksempel Matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Det har vært nedprioritert: Før har det vært opp til den enkelte fadder hvordan uken skal se ut, men i år har vi et mer fast opplegg for alle gruppene, forteller Songe-Møller.

Fadderkoordinator ved Universitetet i Bergen, Kari Grutle,

oppfordrer folk til å melde seg på som fadder.

– Dette er veldig viktig for integreringen av nye studenter. Det å møte noen erfarne studenter som kjenner både byen og læringsmiljøet er en trygghet. Dette er en uke hvor man kun har det gøy og blir kjent med nye folk.

Alle som har studert i minst et semester i Bergen kvalifisere til å bli fadder. Det vil bli arrangert opplæring og kursing for fadderne på forhånd. Det eneste kriteriet er at du må holde av hele uke 33 til fadderuken. S

5

N

NYHENDE 12. mai 2004

FLERE FULLFØRTE UNIVERSITETSUTDANNINGER

FÆRRE STUDENTER

Det ble fullført nesten 9.500 utdanninger ved landets universiteter og vitenskapelige høgskoler i studieåret 2002/03. 12 prosent flere enn studieåret før, melder Statistisk Sentralbyrå. I hele universitets- og høgskolesektoren ble det fullført 29.400 utdanninger. Det var om lag det samme antallet som i studieåret 2001/2002. Ved de statlige høgskolene ble det fullført i overkant av 15.900 utdanninger, noe som var en liten nedgang. Det ble fullført færre utdanninger ved de private utdanningsinstitusjonene. Kvinner sto i studieåret 2002/2003 for halvparten av de 6700 fullførte utdanningene på høyere nivå, og for 63 prosent av de 22.700 fullførte utdanningene på lavere nivå.

Høsten 2003 var det registrert 209.800 studenter ved landets universiteter og høgskoler. Dette er 2600 færre enn året før melder Statistisk Sentralbyrå. Nedgangen i det totale studenttallet skyldes en sterk reduksjon ved private høgskoler. Det var også en liten nedgang i tallet på studenter ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene, mens tallet ved de statlige høgskolene økte. Studenttallet ved Handelshøgskolen BI ble redusert med 5600 studenter fra 2002 til 2003. Ved Universitetet i Oslo ble tallet på studenter redusert med over 2000. Det var en mindre reduksjon i studenttallet ved Universitetet i Tromsø, mens det økte noe ved Universitetet i Bergen og ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Ingen lønnsøkning for studentene Norsk Studentunion er skuffet over at regjeringen fremdeles ikke finner det nødvendig å øke studentenes lån og stipend i takt med prisveksten i resten av samfunnet.

NILS PEDERSEN nils@studvest.no

Norsk Studentunions (NSU) krav om å få regulert kostnadsnormen for studenter etter konsumprisindeksen, kom ikke med i revidert statsbudsjett 2004.

– Dette betyr at studenter nok en gang sakker etter resten av samfunnet når det gjelder prisveksten, sier Trond Enger, leder i NSU. Han er oppgitt over at regjeringen ikke øker studielånet, og etterlyser mer forutsigbarhet for studentene.

MINDRE TIL BOLIG

I revidert statsbudsjett 2004 meldes det også at tilskuddet til bygging av studentboliger skal reduseres fra 60 til 50 prosent. For at dette ikke skal medføre at prisene blir høyere for studentene, skal nedbetalingstiden på boliglån fra Husbanken utvides fra 30 til 50 år. Egil Pedersen, direktør i SiB, er skeptisk til den nye ordningen.

– Akkurat nå vil ikke dette føre til noen prisøkning for studentene.

Men om 20 - 30 år må bygningene renoveres. Ettersom vi da fremdeles skylder penger for byggingen, vil renoveringskostnadene komme i tillegg til disse. Dette betyr at det i siste instans kan føre til dyrere studentboliger, sier Pedersen.

VISER MENNESKESYN

I tillegg skal tildeling av studenthybler følge avlagte studiepoeng i stedet for antall registrerte studenter ved et studiested. Jørgen Kinden Kristiansen, studentpolitiker i Sosialdemokratisk liste, er svært kritisk.

– Selv om Bergen kommer godt ut, så viser dette regjeringens menneskesyn. De som studerer mest og best skal få mer boareal enn andre.

Regjeringen overser helt at det er mange grunner til studenter leverer få studiepoeng. De tar ingen sosiale hensyn, sier han. S

4

SOMMARJOBB. – Vi kunne heilt klart fått betre løn, seier Johan Falnes. Han er leiar for årets SommerKvarteret.

– Kvarteret gir for lav løn Tilsette ved SommerKvarteret vil få kring 90 kroner i timen i sommar.

Den vanlege tarifflønna er minst 22 kroner høgre.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

– Denne timeløna er alt for lav, seier Torfinn Borlaug i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet (HRAF) . Dei organiserer 11.000 tilsette i hotell- og utelivsbransjen, og er av LOs større forbund.

I tillegg til timeløna vil tilsette og styret ved SommerKvarteret dele på eit overskot med Kvarteret.

Borlaug er ikkje nøgd med ei slik bonusordning, fordi den i hans auge skaper for stor uvisse for arbeidstakarane.

Inge Skogheim er også kritisk.

Han var i fjor med på å arrangere SommerKvarteret som skjenkeansvarleg.

– Bonusen er suspekt. Det kan gå ut over tryggleik, meiner Skogheim. Han er ikkje overvelda over Kvarteret sine arbeidsvilkår, og tykkjer Kvarteret burde drive langt

meir profesjonelt.

– RYDDIGARE

– Til vanleg er dette ein ideell driven organisasjon, men når det er snakk om faste tilsettingar som om sommaren, bør Kvarteret operere med ryddigare vilkår. Mykje av arbeidet vi gjorde var på fritida, også slike ting som vasking og rydding. Vi fekk ikkje ein gong tillegg for å tørke opp spy, seier Skogheim.

HRAF sin minstesats for personar med meir enn tre månaders erfaring eller alder over 20 år, er 112 kroner. Skilnaden utgjer for ein fulltidsjobb i ti veker godt over 8000 kroner. Kvarteret betalar heller ikkje tillegg til sine tilsette, slik som overtid, kveldsjobb eller smusstillegg.

Om sommaren er derimot heile huset leigd ut for nær 200.000 kroner til SommerKvarteret, som driv på kommersiell basis.

– VEIT KVA DEI GÅR TIL

Årets leiar av SommerKvarteret, Johan Falnes, er einig i at løna er lav, men meiner at bonusen skaper meir initiativ. Han jobba sjølv som fast tilsett i fjor.

– Vilkåra blir truleg litt betre i år, seier Falnes. Også tryggleiken vil bli betre til sommaren, etter mykje bråk sist sommar.

Kvarteret-leiar Odd Sevje forsvarar derimot timeløna.

– Dette er folk som veit kva dei går til, og kva løna er. I budsjettet som nett vart vedtatt ligg det og 100.000 kroner ekstra til lønskostnader for SommerKvarteret. Det er godt mogleg at litt av dei pengane blir brukt til å auke løna, seier Sevje.

Bonusordninga meiner han er på sin plass.

– Bonusen er incentivdrivande.

Og på grunn av fotball-EM forventar vi at inntektene blir betre enn i fjor. Dermed aukar bonusen og den totale løna.

ORGANISERING

I HRAF oppmodar Torfinn Borlaug dei tilsette og ringevakter til å organisere seg. Er eit fleirtal av dei tilsette organiserte, kan dei krevje tariffløn. Kvarteret-leiaren har ikkje noko i mot det.

– Det er heilt opp til dei tilsette, avsluttar Sevje. S

SOMMERKVARTERET n Kvarterets kommersielle lillebror om sommaren, med lønna personale. n 500.000 kroner i overskot 2002, kring 100.000 i fjor. n Overskotet blir fordelt mellom Kvarteret og SommerKvarteret sitt styre og faste tilsette. Dei utgjer i år 13 personar. n I tillegg kjem opptil 40 ringjevaktar, som ikkje får del av bonusen. n Timeløna var i fjor 90 kroner, mot 85 året før. Mogleg auke i år, men ikkje vesentleg. n Kvarteret får i tillegg til ein del av overskotet også kring 200.000 kroner i husleige.

L LEIAR

12. mai 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

Eksamen står for døra. Nok en gang skal studenter og skoleelever utsettes for kvalene: Har jeg lest nok? Kan de andre noe jeg ikke kan? Får jeg mensen eksamensdagen? Angsten for de andres kloke ansikter vokser når man tvinges ut av den lune studenthybelen for å stilles for den universitære standrett. I boka «Angst og bløff ved universitetet» beskriver Wolf Wagner noen av de mekanismene som virker inn på studentenes situasjon under studiet og ved eksamen. Samtidig forsøker han å trekke fram noen alternativer som kan løse en del av problemene ved å være student. (Fra artikkelen «Eksamen», Studvest nr. 6, mai 1979.)

Moderne elektronikk skaper problemer for Lånekassen. Det tar lenger tid enn beregnet å behandle de nye søknadsskjemaene, men Lånekassen i Bergen håper at søkerne får penger ved semesterstart til høsten. De nye søknadsskjemaene skulle leses optisk, av en maskin, må også leses manuelt. – Noe av grunnen til dette er at studentene ikke har vært flinke nok til å fylle ut skjemaene, mener Johnny Saltnes ved Lånekassens kontor i Bergen. – Det er viktig at man er nøyaktig med kryssene slik at maskinen forstår hva studenten har krav på, sier han. (Fra artikkelen «Elektrosjokk i Lånekassen», Studvest nr. 8, 11. mai 1994.)

Lønn som fortjent? n n Siden 2002 har Kvarteret vært sommeråpent. Et godt tilbud til gjenværende studenter og andre bergensere.

SommerKvarteret har vært drevet av folk som i det vanlige studiesemesteret jobber på Kvarteret, med den forskjellen at ulønnet arbeid er blitt lønnet. Tilsynelatende høres det fett ut. n n Problemet er størrelsen på lønnen. Når folk bruker sommerferien på å holde oppe Kvarteret, som ellers ville være stengt, burde de i det minste motta vanlig tarifflønn. I fjor mottok de 90 kroner i timen, i år får de kanskje noe mer.

Tariffen til Hotell- og restaurantarbeiderforbundet er 112 kroner, og det er uten tillegg. n n Kvarteret tar inn leieinntekter på omkring 200.000 kroner fra SommerKvarteret. I tillegg krever de en stor del av driftsoverskuddet, et overskudd som selvfølgelig blir større jo lavere timelønn som gis. Det er egentlig snakk om at Kvarteret håver inn uten å gjøre annet enn å stille lokaler til rådighet. n n Vi har ikke noe imot at Kvarteret tjener penger. Men et ideelt tuftet hus som Kvarteret burde følge visse standarder. Å gi voksne folk den lønnen de fortjener, burde de ta seg råd til.

Kvarteret er uansett en gullgruve resten av året, så lenge det drives sunt økonomisk.

Stillstand n n I helga arrangerte Kvarteret generalforsamling. Alle studentene i byen var invitert. Noen kom. Saker som statutt- endringer og regnskap ble diskutert. Det ingen snakket om var utbygging: Kvarteret skal bygges ut, og det fins mange planer og ønsker om hvordan. Det er satt ned en komité som skal vurdere det hele. De har fått holde på en stund nå, og vi må snart få se resultater. n n Det finnes ikke et bedre forum for en presentasjon av resultater enn på en generalforsamling hvor studenter flest er blant de fremmøtte. Diskusjonen rundt utbyggingen må være bredest mulig. Det holder ikke at en liten komité og en håndfull studentpolitikere alene avgjører dette. Utbyggingen burde ha vært en sak på generalforsamlingen.

God sommer! n n Med dette nummeret tar Studvest sommerfri slik at vi for alvor kan begynne å lese til eksamen. Vi håper vi har gitt dere noe informasjon, underholdt dere og småbjeffet litt kritisk i løpet av vårsemesteret. Men vi trenger fremdeles å høre fra dere - Hva skjer der ute? Det er det dere som vet best. Tips oss gjerne. n n Så får dere i mellomtiden stresse ned med Studvest sitt sommermagasin i pausene mellom leseøktene. Studvest ønsker alle lykke til med eksamen og en god sommer! Vårt neste nummer er ute 25. august.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

Med kunnskap skal landet nedbyggast KOMMENTAR Dette er ikkje hemmeleg: Stadig fleire utdannar seg. Stadig fleire går på universitet og høgskule. Og stadig fleire blir ute av stand til å busette seg på små plassar. Der er det for vanskeleg å finne meiningsfulle jobbar.

Studvest denne veka: Tal frå Samordna opptak viser at søkertalet også i år har gått opp. Faktisk med åtte prosent sidan i fjor. Og igjen åtte prosent mellom i fjor og forfjor.

Studvest i førre veke: Tal frå Norsk institutt for studier av forsking og utdanning (NIFU) viser at det ikkje har vore verre å få arbeid relatert til utdanninga på aldri så lenge.

Utdanningar som tidlegare har gitt jobb nesten like sikkert som banken, er plutseleg blitt til risikosport.

Frå EU og Utdanningsdepartementet har tonen lenge vore klar: Utdanningsløpa er gjennomgåande gjort kortare, slik at fleire skal bli sendt ut av massefabrikken til høgskulane og universiteta.

Fleire blir utdanna og færre får relevant arbeid. Og verst går det ut over dei rurale områder, eller, om du

vil, bygdenoreg. Problemet startar Kvifor, til dømes, utdanna du deg til når dei stadig fleire godt utdanna arbeidslaus akademikar i staden for skal ha jobb. Sett vekk frå skuleverk, godt betalt elektrikar? Kvifor går du kommunalt byråkrati og den lokale på universitetet, høgskulen eller hanbanken er utvalet meiningsfulle delshøgskulen når klassekameraten jobbar i bygdenoreg svært begrensa. din frå ungdomsskulen no er ferdig Jobbane fins knapt i dei mellomstore med lærlingtida og tener betre enn byane. Berre i dei større byane er det du nokosinne vil gjere? Og kvifor har eit godt utval av jobbar. Det vil seie, han full valfridom og kan bu kor han dei er ikkje ledige. Marknaden for dei vil, når du ikkje kan? gode stillingane er så hardt pressa at Dette trengs: Nye næringar lagt meterologar til distrikta. Meir Alt i denne verda treng ikkje tar sektetærbyråkrati flytta ut frå ha postadresse Oslo eller jobbar for Oslo. Forskingsmiljø Bergen. erfaringas også på mindre skuld. Men plassar. Og særleg likevel: Jobbane er til stades i bedrifter som finn ut at dei kan vere storbyane. Det er dei verken på Flisa desentraliserte, sjølv om dei skulle eller Ringerike. Det er ikkje der høg tene ti tusen kroner mindre. I for kompetanse kjem til nytte. lang tid har store bedrifter gløymt Stigande søkartal og kortare at dei har samfunnsansvar også studieløp er bra. Samfunnet treng utanom profitten. alltid fleire godt utdanna menneskje.

Kort sagt: Alt i denne verda Utdanning er eit privilegium vi treng ikkje ha postadresse Oslo einstemmig unner oss som rikt land. eller Bergen. Det hadde vore kjekt Å avgrense talet på studentar er ikkje å unngå eit bygdenoreg tappa for god business i eit demokrati og velutdanna menneskje. S ferdssamfunn. Tvert om: Det hadde skapt rabalder, studentopprør og påstandar – til dels med god grunn – om fascistisk tankegods.

Løysinga er altså ikkje å få Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK / færre studentar, sjølv om det nokon oyvind@studvest.no Nyhendejournalist i Studvest gongar kan kjennast som det beste.

3

2

SIDE 2 21.

12.januar mai 2004 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

NYHENDEJOURNALISTAR: 55 54 51Lefdal 48 (Nyhende) Øyvind Eidsvik 55 54 Gudvangen 52 21 (Kultur/Foto) Vidar Fax: 55 32Lundanes 84 05 Marianne Marie Palm PARKVEIEN 1 Kristoffer Stabrun 5007 BERGEN John Myraunet www.studvest.no Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk

Silje KjellevoldREDAKTØR: ANSVARLEG Vemund Jensen Linda Skjærvik Telefon: 986 69 048 Fredrik Bjørgo Jennifer Fossnes NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Morten Fæste Telefon: 922 40 Strønen 160 Iselin Åsedotter KULTURREDAKTØR: KULTURJOURNALISTAR: Camilla Krogli Hansen Ingebjørn952 Bleie Telefon: 22 208 Pål Hauff Hvattum FOTOREDAKTØR: Walter Omtvedt N. WehusJenssen Henrik Silje Rørtveit Mundal Telefon: 934 27 507

Jørgen Eide NYHENDEJOURNALISTAR: Kristin Marie Øyvind Lefdal Berstad Eidsvik Anja Haukeland Marie Palm Eirin Eikefjord Kristoffer Stabrun John Myraunet Ragnhild K. Ultveit-Moe Julie Irene Magnus M.Bjørk Rognhaug Silje MonaKjellevold Sæther Evensen Linda Skjærvik Stine Helgesen Fredrik MagnusBjørgo Odéen Jennifer Fossnes Ingrid Sælensminde Morten Fæste FOTOGRAFAR: Iselin Åsedotter Strønen

Mathias Danbolt Ragnhild Kongsvoll Mari Opsanger Sundsbø Bård Trond Sørås Nils Pedersen Håkon Eikesdal KULTURJOURNALISTAR: Per Christian Solheim Ingebjørn Marte VikeBleie Arnesen Pål Hauff Hvattum GRAFISK UTFORMING: Walter N. Wehus Ragnhild Thomsen Silje Rørtveit Mundal ØysteinEide Vidnes Jørgen Roald Ramsdal Kristin Marie Berstad TrudeHaukeland H. Tenold Anja

TorillEikefjord Henningsen Eirin Magnus H. Rognhaug Mona Sæther Evensen Stine Helgesen ANNONSER: Magnus Odéen Gaute Tjemsland Ingrid Tlf. 55Sælensminde 56 38 30 Lena 55 Kleveland Fax: 32 97 99 Frode Andersen annonse@studvest.uib.no Bente Vatn VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes FOTOGRAFAR: FOTOSATS: Mathias Danbolt

GrafiskSørås Forum Trond Håkon Eikesdal Per Christian Solheim TRYKK: Marte Vike Arnesen Mediatrykk Christine Erlbeck STUDVEST: Annicken C. Mohr StudvestSvantesvold kjem ut kvar onsdag Marthe iNicolay eit opplag på 7000. Studvest Nicolaysen vert gitt ut av Velferdstinget GRAFISK UTFORMING: i Bergen, som står utan Ragnhild Thomsen redaksjonelt ansvar. Øystein Vidnes

Roald Ramsdal Trude H. Tenold Torill Henningsen ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Kari Misje-Wold Tlf. 977 10 235 Fax. 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

KONTAKT. Hildur Jespersen har tatt turen over fjellet fra Østlandet for å sette bergenserne i kontakt med sjeler som sitter fast i Nordnes bydelshus. En god del av dem fikk hun attpåtil over i en bedre dimensjon ettterhvert.

Himmelspretten Torsdag fikk Studvest overvære hjemsendelsen av 13 urolige sjeler til dødsriket.

Etter litt mer bønn og det som ser ut som hard og konsentrert tankevirksomhet innvier den gråhårede damen oss i hva som har skjedd.

– Tre stykker som har sittet fast her vil reise hjem nå, sier Jespersen.

– De forstår det nå. Det er ikke Gud som straffer dem. Det er de selv, sier hun. Så gjør hun nye forsøk på å få vite mer, men må til slutt gi opp. Det er for mye negativitet nede i den trange kjelleren. Hun tar av seg brillene, drar hånden gjennom håret og går ut.

Tekst: VEMUND JENSEN vemund@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.

– Det har vært en oppsamling av mennesker her som har hatt det skikkelig vondt. Det har vært brukt strøm på folk her. Ja, tortur av mange slag, Hildur Jespersen ser i bakken.

Folder hendene. Lukker øynene.

En forsamling på vel 20 mennesker omkranser henne i kjelleren på Nordnes bydelshus. Hun kan vel kalles et medium og dette mediet ser ikke ut til å ha det godt nå.

– Det er mange her som blir igjen. De tør ikke reise!

Hun henvender seg til medmediet Katja Maria Dønheim.

– Katja, vil du si hva du ser?

– Jeg ser en mann som ligger på gulvet.

Han blør fra nesa...

– Jeg ber dere! Jeg tilkaller hjelp, så kanskje dere kan reise hjem til dødsriket, maner Jespersen.

2

«DEN SJETTE SANS»

LIDELSE. Katja Maria Dønheim (t.h.) og Hildur Jespersen forteller om mye vondt som har skjedd i området rundt bydelshuset på Nordnes.

Det er Alternativ temakveld på bydelshuset.

Dagens undertittel er: «Er det mer mellom himmel og jord?» Og det virker det absolutt å være. Tre spøkelser reddes i kjelleren, åtte på gårdsplassen bak huset og to, muligens tre, inni en smal gang ved stua.

Etter Jespersen og Dønheims rundtur overtar en annen kvinne med spesielle evner - Tara Laupsa-Borge. Hun og halen av skuelystne følger den samme ruten som de to andre mediene. Det dufter søt parfyme i fotefaret.

Hun forteller noe interessant.

– Sjelene her befinner seg i en frekvens mellom den fysiske verden og den åndelige.

Noen av dem er heller ikke klar over at de er døde.

Det minner litt om «Den sjette sans».

Heldigvis er ikke sansingen hennes like skummel.

FÅR FRYSNINGER

Om hun møter de samme sjelene som de to foregående er litt uklart, og etter det Studvest noterer seg ble heller ingen sjeler hjemsendt i hennes omgang.

Mette Søreide, som til daglig jobber på huset, er uansett fornøyd.

– Oppe på kjøkkenet får jeg ofte frysninger på ryggen.

Noe hun tror kan komme av spøkelser. Men nå tror hun det skal bli bedre. S