Studvest 2004 21

SIDE 12

STUDVEST ONSDAG 29. SEPTEMBER 2004 - NR. 21 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 40

Smurte studentleiar Urimeleg avgift Ein Combitel-selgjar tilbydde NSU-leiar Geir Pollestad hundre kroner Studentane ved Høgskulen i Bergen betalar kvart semester kopipengar.

Summen er basert på at kvar student kopierar 772 sider i året. per abonnent Studentunionen skaffa teleselskapet.

SIDE 6

Grotteliv

SIDE 4

Hulen er 35 år. Bli med ned under jorda og høyr hulenbuarane fortelja om dei hine, hårde dagar.

MIDTEN

Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

Sjølvstartar Røkke var fiskarson, Bill Gates droppa ut av college. Men ein kan absolutt vere student og gründer samtidig. Nokre gonger er det faktisk ein fordel.

Ingen fikse påfunn Erlend Loe var sist veke på Cinematéket for å gi råd om det å skrive filmmanus.

SIDE 9

SIDE 13

STUDVEST

2

SIDE 2 29.

21. september januar 2004 2004

studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur/Foto) Fax: 55 32 84 05 PARKVEIEN 1 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Vemund Jensen Telefon: 986 69 048 NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Telefon: 922 40 160 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

NYHENDEJOURNALISTAR: Øyvind Lefdal Eidsvik Fredrik Bjørgo Jennifer Fossnes Iselin Åsedotter Strønen Ragnhild Kongsvoll Bård Opsanger Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Maren Næss Olsen Yngve Garen Svardal Heidi Torkildson Ryste

Askill Harkjerr Halse Frode Andersen Gert Ove Mollestad Bente Vatn Stine Irèn Myklebust Austgulen Geir Kristiansen Frank Lande KULTURJOURNALISTAR: Ruth Hege Halstensen Pål Hauff Hvattum Inger Vasstveit Walter N. Wehus Ingrid Handeland Anja Haukeland Pål Skogrand Eirin Eikefjord Magnus H. Rognhaug FOTOGRAFAR: Stine Helgesen Trond Sørås Lena Kleveland Per Christian Solheim

Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold Erik Reitan Henrik Omtvedt Jenssen Rune Ellertsen Tyrild Holt GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Kari Misje-Wold Tlf. 977 10 235 Fax. 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

KOMMUNIKASJON. Medievitenskapstudent Gunn Kristin Selstad er døv, men kan lese på munnen.

Stum blant døve På kurs i tegnspråk er det de hørende som har talevansker.

Tekst: MAREN NÆSS OLSEN maren@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN henrik@studvest.no

– Vil du ha kaffe? Da må du si tegnet for kaffe, sier tolkestudent Ida Nydegger og lager kaffekvernbevegelser med hendene.

Jeg balanserer paraply, blokk, penn og veske under armen og får frem et gebrokkent «kaffe».

Det er tydeligvis ikke dumt å la

2

bagasjen ligge hjemme når man skal snakke tegnspråk.

TEGNSPRÅKDIALEKTER

Det er døves dag, og det blir markert med kaffe, boller og tegnspråkkurs på Torgallmenningen. Ordene flagrer rundt meg i raske bevegelser. Jeg forstår ingen ting, selv om tegnene er logiske. «Øl» er å dra opp flasken, «mett» er å slå seg på magen, «forbudt» er et kryss i luften, i alle fall på norsk. Tegnspråk er forskjellig fra land til land, og det finnes mange

dialekter bare i Norge.

– Det hadde vært fint om de butikkansatte kunne lært seg noen tegn. Vi kan tilby lynkurs, sier Rune Anda, daglig leder i Bergen Døvesenter. Han oppfordrer studenter til å melde seg på tegnspråkkurs.

– Alle som har noen slags forbindelse med døve, enten det er naboer, familie eller venner, kan ha nytte av å lære litt, sier han.

Det er 15.000 hørselshemmede i Bergen, og mellom 300 og 500 som

har behov for tegnspråk. De må dele på ni døvetolker til alt fra utdanning til legebesøk.

TRENGER TOLKER

Ida Nydegger er en av 14 studenter på det nyoppstartede tolkestudiet på Høgskolen i Bergen. Alle 14 har tatt turen til Torgallmenningen for å markere dagen.

– Vi er sårt trengt. Det er et skrikende behov for døvetolker, forteller hun. Når hun er ferdig utdannet kan

hun tolke både for døve, døvblinde og døvblitte, de som har blitt døve i voksen alder og ikke behersker tegnspråk.

Og kaffe og tegnspråk gir mersmak hos de fremmøtte.

– Det får deg til å tenke at de døve må gjøre en innsats, sier Francisco Garcia Chicote, som godt kunne tenke seg å lære mer. S

L LEIAR

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

Vi står nå foran en stadig mer arbeidssom eksamenstid, den tar det meste av vår oppmerksomhet. Deretter kommer den fredelige juletid. Når vi er tilbake i januar er den største HF-studiereformen i manns minne muligens vedtatt. Cand.mag.graden vil bli ett semester kortere. Vekttallssystemet skal innføres og nye fagenheter står på menyen (delfag, storfag og emnefag). Først i de siste dagene har studentene på enkelte HF-fag oppdaget hva som nå skjer. (Fra artikkelen «Kafeteria på Sydneshaugen?! Ny studiestruktur på HF-fakultetet», fra Studvest nr. 12, 13. oktober 1979.)

Straff for faglig forsinkelse. Stipend gjøres om til lån. Stipendøkning blir forhandlingskort. Usikker framtid for privatister. Dette er etter det Studvest erfarer, hovedtrekkene i neste års statsbudsjett for utdanning og forskning. Forslag som førte til massive protester ifjor, vil bli fremmet igjen i år. Politikerne virker likevel innstilt på å holde det de lovte ifjor. Forslaget om å gjøre stipend til lån ved faglig forsinkelse blir fremmet på nytt. Innsigelsene gikk sist på at man vet aldri hvorfor en student blir forsinket, og at dette er dårlig gjennomtenkt. (Fra artikkelen «Lekkasjer fra statsbudsjettet: Studenter og forskning får mindre», Studvest nr.

11, 28. september 1994.)

29. september 2004

Flinkeste gutten i klassen I 1999 begynte arbeidet med å tilpasse og samordne høyere utdanning i Europa – den såkalte Bolognaprosessen. Målet er at hele Europa innen 2010 skal bli et felles marked for utdannelse på høyskole- og universitetsnivå.

Prosessen skal gjøre det lettere for studenter å sammenligne utdannelser over landegrensene, og det skal bli lettere å ta utdannelse utenfor eget land. For å få dette til har man strømlinjeformet et system som man ønsker at alle utdannelsesinstitusjonene skal innføre.

På norsk heter dette kvalitetsreformen. For å tilpasse oss Europa har vi kastet cand.magen og hovedfaget på skrothaugen. Inn har vi fått treårig bachelor og toårig mastergrad. Vekttall er byttet ut med ECTS eller studiepoeng.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) er opprettet og fungerer som dommer i systemet – de vurderer om en utdannelse holder mål eller ei.

Alt dette og mer til ble innført kun fire år etter prosessen ble startet av 29 europeiske utdanningsministere i Bologna i juni 1999. I mai neste år samles ministerne igjen.

Denne gang i Bergen. Norge vil fremstå som flinkeste gutten i klassen. Ingen av de andre europeiske landene er kommet så langt i prosessen som oss. Spørsmålet er om det har gått litt vel fort i svingene.

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

En av hovedmålsettingene ved Bologna-prosessen og dermed kvalitetsreformen var å få flere studenter til å studere utenlands. Det motsatte har skjedd. I dag reiser færre studenter på utveksling enn for noen år siden. Det er vanskelig å finne årsakene til dette. Men en mulig forklaring er at et institutt som er flink til å få folk på utveksling blir tappet for midler i dagens situasjon. En student på utveksling gir mindre penger enn en student som er igjen i Bergen. I ytterste konsekvens kan det føre til at instituttene som er gode på utveksling svekkes økonomisk, slik at de stiller svakere i kampen om utenlandske studenter, når de forhåpentligvis for alvor begynner å komme hit.

For det har de ikke begynt å gjøre. Kanskje fordi Bologna-prosessen er kommet kortere i de landene disse studentene er fra enn hos oss og dermed er det vanskeligere for dem å reise hit. Og før de utenlandske studentene fyller de plassene de norske utvekslingsstudentene forlater, og dermed oppveier for det økonomiske tapet, vil sannsynligvis mange utdanningsinstitusjoner være lite motivert til å promotere utveksling. Det må finnes praktiske, økonomiske løsninger på dette inntil andre land tar igjen Norges forsprang.

Det er Utdannings- og forskningsdepartementets ansvar å sette dem ut i live.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Råttent hybelmarked KOMMENTAR

dette et ekstremtilfelle, men det er neppe enestående.

Forhold som dette er delvis et resultat av at utleierne ikke følger reglene som gjelder for utleie av bolig. Men hovedproblemet er at markedssituasjonen gjør at utleierne kan kreve over 3.000 kroner i måneden for (ofte bokstavelig talt) råtne boforhold. Det er to ting som kan redusere hybelprisene. Enten må det bli færre studenter, eller flere boliger.

Mange har håpet på det

Kjenner du en student som ikke har et sted å bo? Som bor på gata? Eller i parken? I telt?

– Jeg har aldri hørt om noen studenter som har reist fra Bergen fordi de ikke har greid å skaffe seg sted å bo, sa miljøkonsulent Christina Hauge i Studentsamskipnaden i Bergen til Bergens Tidende (BT) ved semesterstart i år. Hva skyldes da dette maset om mangel på boliger til studenter? Det er to ting som kan redusere hybelprisene. Enten må det bli færre Markedet for studentboliger fungerer studenter, eller flere boliger. som et tilnærmet fritt marked. Så lenge studentene er i stand til å betale en pris siste. Derfor var det flere som ble som lønner seg for utleierne, vil det mugne da byrådet i Bergen forrige være nok hybler til alle. Ingen hybler uke slo fast at de hittil ikke har vil heller bli stående tomme, så lenge pekt ut tomter der det kan bygde er priset fornuftig. Perfekt, ikke ges nye studentboliger i regi av sant?

Studentsamskipnaden.

Nei. Denne uka kunne vi lese i Nivået på boligprisene er avgjøBT om Annette Münster som bor i et rende for den personlige økonomien kollektiv med store fuktskader, mugg til hver enkelt student. Hvis husleia og ei knust rute som utleieren ikke er på 3000 kroner i måneden blir det har tatt seg bryet med å få reparert. på ti studiemåneder 30.000 kroner, For dette betaler de fem leieboerne over en tredjedel av lånekassepentil sammen 16.500 kroner i måneden, gene. pluss strømutgifter, altså godt over Første september arrangerte 3000 på hver. Forhåpentligvis er Studentenes Landsforbund (StL)

«Vreng lommene»-aksjonen for å fremme sitt krav om økt studiefinansiering. StL vil at norske studenter skal få 100.000 kroner i året fra Lånekassa, og at stipendandelen skal økes.

Lite tyder på at kravet blir innfridd. Men selv om det ble det, er det fare for at mye av gevinsten etter hvert ville råtne bort i økte boligpriser. Økt studiefinansiering vil nemlig gi studentene økt betalingsevne, som på boligmarkedet gir økt etterspørsel og dermed høyere priser.

Hvis ikke noe gjøres med tilbudet, risikerer hver enkelt av oss å sitte igjen med nesten like lite som nå.

Bygging av flere rimelige studentboliger vil derfor være en sentral golvplanke hvis målet er å forbedre den økonomiske situasjonen til studenter. Byrådet har lovet å snekre sammen mer solide planer til neste år. Markedet venter i spenning. S

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE / askill@studvest.no Nyhendejournalist i Studvest

3

N

NYHENDE

HAR DU SETT DENNE GUTTEN? Den 19 år gamle Roman Cernohlavek fra Tsjekkoslovakia er fortsatt savnet etter at han forlot en organisert turgruppe i Masfjorden i juli i år. Roman forlot gruppen for å gå en fjelltur på egenhånd. Det er på det rene at Roman har kommet tilbake fra fjellturen fordi vitner har snakket med ham ved et leskur ved Vågset sag i Masfjorden ettermiddagen søndag 25. juli. Der slutter imidlertid alle spor. Men ifølge Bernhard Krokås, førstebetjent ved Masfjorden lensmannskontor, har det kommet tips om at han kan ha tatt kontakt med folk i Universitetsmiljøet i Bergen. – Han ønsket å studere arkitektur og en som likner Roman skal ha dratt til Fantoft for å lete etter sted å bo, sier førstebetjenten. Opplysninger i saken kan gis til Hordaland politidistrikt; Masfjorden lensmannskontor, telefon 56163180 eller telefon 02800.

29. september 2004

Ekstraavgift for høgskulestudentane 4 på Høgskulestudentane betalar kvart år 255 kroner i avgift til Kopinor. Få veit kva avgifta går til og nesten ingen får det dei betalar for.

Tekst: STINE IRÈN MYKLEBUST AUSTGULEN stinei@studvest.no HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Det er merkeleg at det skal koste meg meir å gå på Høgskulen enn på Universitetet. Talentlaust og urettferdig, seier høgskulestudenten Aina Brendsdal Forthun.

I tillegg til semesteravgifta alle studentar i Bergen betalar, må studentane ved Høgskulen betale ei Kopinor-avgift på 255 kroner i året.

Dei fleste studentane Studvest har vore i kontakt med trur at avgifta går til å dekke kopiar som blir utlevert i undervisinga. Sjølv fant Aina ut kva avgifta går til etter å ha forhøyrt seg med ein faglærar.

– Eg skjønte ikkje kvar pengane skulle ta vegen, men har forstått at vi må betale ein sum for å ha rett til å kopiere, seier Brendsdal Forthun.

772 KOPIAR I ÅRET

IKKJE 772. – Eg har ikkje kopiert så mykje som tala seier, mogleg eg er ein dårleg student. Vis meg gjerne den studenten som er så hyppig ved kopimaskina, seier høgskulestudent Aina Brendsdal Forthun.

Vurderer alternativ – Om avgifta er ulovleg kjem an på auga som ser, men vi ser at ho er noko urimeleg for dei studentane som får lite kopiar.

Det seier økonomidirektør ved HiB, Jan Ove Henriksen. Han lover at dei skal sjå på alternativ til avgifta.

Misnøya med Kopinor-avgifta er stor både blant studentar og tilsette.

– Vi tykkjer at heile Kopinoravgifta som Høgskulen må betale er urimeleg. Vi føler at vi betaler vel mykje, og at dette på ingen måte er nokon god avtale for utdanningsinstitusjonane. Kostnadane avspeglar ikkje utbyttet studentane eller våre tilsette får av avtalen, seier 4

Henriksen.

Kopinor-avgifta vart innført ved HiB i 1998 etter vedtak i styret.

Høgskulen kan ikkje vise til noko lov som gjev dei rett til å krevje denne avgifta, men meiner dei har sitt på det reine etter å ha fått aksept frå Utdanningsdepartementet. I samarbeid med Studentparlamentet revurderer dei no denne praksisen.

– Eg trur denne avtalen syng på siste verset og at dette vil bli meir tilpassa etter bruken framover.

Mi personlege meining er at det er betre med påslag på kopikort og kompendium, og eg er heilt sikker på at vi skal få til ei betre ordning neste år, seier Henriksen. S

Studentparlamentet i Bergen er sterkt kritisk til måten Høgskulen finansierer denne avgifta på, og meiner praksisen deira bryt med prinsippet om gratis, offentleg utdanning.

– Høgskulen i Bergen har ikkje heimel i noko lov for å drive inn denne avgifta. Bakgrunnen er at ein ikkje får det ein betaler for. Nokre studentar mottek ingen kopiar, seier leiar i Studentparlamentet, John Erling Nordbø.

Kopinor har rekna ut at kvar

student tek 772 kopiar i året, avgifta går til å betale for rett til å kopiere litteraturen.

– Eg har ikkje kopiert så mykje som tala seier, mogleg eg er ein dårleg student. Vis meg gjerne den studenten som er så hyppig ved kopimaskina. I fjor tok eg tysk grunnfag ved UiB og kopierte cirka 20 sider, ikkje 772, seier Aina B. Forthun.

Landås 1) Veit du kva Kopinoravgifta skal dekke?

2) Kor mykje har du kopiert frå fagbøker hittil i år?

TRENG IKKJE BETALE

I år var det om lag 900 høgskulestudentar som ikkje betalte Kopinor-avgifta, utan at Høgskulen hadde moglegheit til å sanksjonere mot desse.

– Høgskolen satsar på at studentane ikkje kjenner rettene sine, seier John Erling Nordbø.

Universitetet i Bergen prøvde å innføre Kopinor-avgift i vår, men ventar på Utdannings- og forskingsdepartementet si innstilling som kjem neste år. Saka skal til høyring hos departementet i februar, og målet for studentpolitikarane i Bergen er å fjerne avgifta for godt.

– Administrasjonen må ta denne kostnaden. Det er prisen å betale for å vere ein offentleg studieinstitusjon etter prinsippet om gratis utdanning, seier Nordbø.

Studentparlamentet er no i dialog med Høgskulen, og tek sikte på at høgskulestudentane har betalt si siste Kopinor-avgift.

– Utfordringa no blir å få til eit system som alle kan leve med, der ein betaler for det ein faktisk brukar.

Meir bruk av kompendium er ein praksis som bare blir delvis brukt, og der høgskulen har mykje å hente, seier Nordbø. S

KOPINOR-AVTALEN

Kopinor er ein organisasjon for rettigheitshavarar til stoff i bøker, avis, tidskrift, notar og liknande publikasjonar

Linda Fivelstad Andersen, allmennlærerstudent.

1) Den skal gå til å dekke stensilar som blir utlevert i undervisninga.

2) Hittil ingen.

Anne-Marthe Nerland, allmennlærerstudent.

1) Avgifta skal dekke noko av det faglærar utleverer.

2) Har ikkje kopiert noko til no.

Sandra Sigurdsdottir Kvikne, førskulelærarstudent.

1) Veit ingenting om den avgifta anna enn at eg må betale.

2) Ingen, men har fått utlevert ein del i undervisninga.

Avtalen med Kopinor gjev studentar høve til å kopiere frå alle typar publikasjonar, med nokre unnatak Høgskulen i Bergen finansiarar denne avtalen ved å ta 255 kroner kvart år frå alle studentar i Kopinor-avgift Summen er basert på at alle studentar tek 772 kopiar i gjennomsnitt kvart år Universitetet i Bergen og Norges Handelshøgkule finansierar Kopinor-avtalen gjennom sal av kompendie og individuell kopiering Dei meste av inntektene Kopinor får vert utbetalt til opphavsmenn i form av stipend og til individuelle utgjevarar som kompensasjon for tapt sal

Lene Foldnes Fjell, førskulelærarstudent med fordjuping i musikk.

1) Veit ikkje kva den avgifta er.

Sikkert noko eg må betale.

2) Lite

SLAGSMÅL PÅ NHH

STUDENT PÅGREPET FOR VOLDTEKT PÅ DANSKEBÅTEN

Både under og etter Internaften på Handelshøyskolen forrige helg barket studenter og lokale tenåringer sammen på Statoil-stasjonen i Helleveien, skriver NHH-avisa K7 Bulletin (Bulle).

Studentene skal først ha sneket i køen og kastet tomatskiver på en 15 år gammel jente. Senere på natten skal to studenter og to tenåringer ha barket sammen i slagsmål. En time senere skal en tidligere NHH-student, som skal ha vært til stede på Internaften, blitt sjikanert av en 17åring utenfor bensinstasjonen. Resultatet var at den tidligere studentens skjorte ble tilgriset med ketchup. Da han fant en høygaffel, returnerte han til Statoil for å gjøre opp med unggutten. Ifølge Bulle ble 17-åringen tildelt to slag over ryggen, før den tidligere studentene løp fra stedet med politiet i hælene. Han ble pågrepet på skoleområdet.

En 20 år gammel kvinnelig bergensstudent skal ha blitt voldtatt på MS «Fjord Norway» natt til mandag. Båten var på vei fra Hanstholm til Bergen. En 21 år gammel bergensstudent er siktet for voldtekten, melder Bergens Tidende. 21åringen ble løslatt av politiet få timer etter at ugjerningen skal ha funnet sted.

Mannen er fortsatt siktet for voldtekt, men politiet mener at alle nødvendige beviser allerede er samlet inn. Operasjonsleder Harald Myklebust i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt forteller at det var et studentopplegg om bord med 500 studenter fra Bergen, Haugesund og Egersund.

Krangler om ex.phil.-lærere Hva er viktigst for en ex.phil.-lærer: pedagogiske evner eller doktorgrad? Debatten raser på filosofisk institutt.

Tekst: MAREN NÆSS OLSEN maren@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

Tre av fem halvtidsstillinger som seminarleder på ex.phil. ble besatt av søkere som «bare» har hovedfag.

Dette har fått søkere med doktorgrad til å se rødt. Ti søkere har klaget på ansettelsene.

– Hva skal folk med doktorgrad hvis en med hovedfag kan gå foran en med forskerutdanning? Når bare to av fem innstilte til jobben har doktorgrad ligner det videregående skole. Universitetet burde ligge et hakk over, sier Bjørn Olav Roaldseth.

Han søkte selv på jobben, og er en av klagerne.

Stillingene som universitetslektor ved Filosofisk institutt ble lyst ut i sommer, og hele 40 personer søkte på de fem halvtidsstillingene. 11 av dem ble plukket ut til prøveforelesning, mange av dem uten doktorgrad, men med solid undervisningsbakgrunn. Til slutt ble prøveforelesningene – og ikke akademisk bakgrunn – avgjørende for hvem som fikk jobb.

LOGIKKFORELESNING. Ex.phil.-foreleser Oddvar Storebø (t.v.) underviser en av sine grupper i logikk.

De nyansatte lektorene skal undervise, ikke forske. Likevel har kriteriene for avgjørelsen vakt sterke reaksjoner blant de som ikke fikk jobben. Debatten har rast, både i Morgenbladet og i UiBs nettavis På Høyden, med til dels ufine karakteristikker. Rykter og beskyldinger har preget debatten.

– EN FARSE

Roaldseth mener at det er gjort så mange saksbehandlingsfeil at saken bør tas opp på nytt og behandles av en ekstern komité. I et debattinnlegg

Pedagogiske evner er viktigst – Dette er undervisningsstillinger, ikke vitenskapelige stillinger, sier styrer Knut Ågotnes ved Filosofisk institutt.

Han forstår klagene på at søkere med hovedfag gikk foran søkere med doktorgrad i ansettelsesprosessen, men for disse stillingene er de pedagogiske evnene viktigst.

– Ansettelsene er ledd i å skape et godt ex.phil. Seminarmodellen av ex.phil. består av klasseromsundervisning, og vi trenger gode lærere til dette. Vi er opptatt av å finne lærere som kan møte studentene ansikt til ansikt, og formidle akademiske kunnskaper til studentene på en spennende og inspirerende måte, sier han. Ågotnes understreker at doktorgrad veier tungt ved alle ansettelser.

– Det er et pluss, men ingen

garanti for å få jobb. De beste er de som både har doktorgrad og pedagogisk erfaring, sier han.

Det er ikke første gang pedagogiske ferdigheter har veid tungt ved ansettelser på Historisk-filosofisk fakultet.

– For to-tre år siden ansatte vi tre universitetslektorer med samme mal. Da var det ingen som klaget, sier Ågotnes.

Nå skal det lages et nytt regelverk for ansettelser av universitetslektorer ved Det historisk-filosofiske fakultetet. At regelverket er for diffust er blitt aktualisert av krangelen rundt ex.phil.-stillingene. Ågotnes innrømmer at en del ting kunne vært gjort annerledes i ansettelsesprosessen.

– Vi vil sørge for å gjøre alt som er nødvendig for å rette opp den feilen at det ikke var en kvinne i den sakkyndige komitéen, sier han. S

kaller han saksbehandlingen «en farse», og skriver «Takk og farvel til trynefaktor og andre usmakelige metoder som blir brukt for å ansette den som man liker best – og ikke dem som i virkeligheten er best».

– LÆRERE MÅ KUNNE UNDERVISE

Ex.phil.-student Idar Olsen kjenner seminarmodellen fra innsiden. Han mener det er viktigere at lærerne har pedagogiske evner enn doktorgrad.

– Vi er elever, og er her for å lære. Hvis ikke en lærer har gode pedagogiske evner vil vi som elever

komme dårligere ut, sier han.

Nå er ansettelsene stoppet etter pålegg fra likestillingsutvalget ved UiB. Årsaken er at det ikke var noen kvinner i den opprinnelige ansettelseskomitéen.

Mens debatten raser videre, er de fem som fikk jobbene midlertidig ansatt frem til jul. S

DETTE ER SAKEN 40 personer søkte på fem 50 prosentstillinger som høgskolelektor på Filosofisk institutt.

Jobbene går ut på å undervise i seminarmodellen av ex.phil.

Av de fem som fikk jobben, hadde bare to doktorgrad. Dette førte til at søkere med doktorgrad følte seg forbigått.

Ti av søkerne har klaget på ansettelsene. De mener det er blitt begått en rekke saksbehandlingsfeil.

Nå er ansettelsene stoppet etter pålegg fra likestillingskomitéen, fordi det ikke var noen kvinner i komitéen som vurderte søkerne.

UKEN SOM GIKK I BILDER

Blomster for fred Brita Slørdahl og Sondre Båtstrand sitter på stand under Bergens Sosiale Forum i helga. Grønn Ungdoms stand var en av flere under fellesmøtet i gymsalen på Bergen Katedralskole søndag. Møtet avsluttet hele forumet som varte fra onsdag til søndag. S Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

5

N

NYHENDE 29. september 2004

JUSSEKSAMEN UTSATT ETTER IT-TABBE

FORSKERFORBUNDET TRUER MED RETTSSAK

Over 250 jusstudenter skulle hatt hjemmeeksamen forrige helg. Men Universitetet i Bergen la sensorveiledningen ut på nettet. Dermed måtte eksamensoppgaven trekkes tilbake, skriver Bergens Tidende. Mange av tredjeårsstudentene på jussen som fredag ettermiddag lastet ned eksamensoppgaven fra Universitetets hjemmeområde fikk med seg sensorveiledningen i tillegg til oppgaven. – Det er min feil.

Tidligere har vi hatt eksamensoppgavene på papir. I dette tilfelle ble oppgaven lagt ut på nett, og da må vi hindre at endringene kan leses. Det var helt katastrofalt i dette tilfelle, sier jussprofessor og kursansvarlig Kai Krüger til BT. Han lagde etterpå nye oppgaver og eksamen ble gjennomført fra mandagen etter.

Hvis Utdanningsdepartementet (UFD) følger opp sine planer om å fjerne forskernes rett til å forske like mye som de underviser, kan det gå mot rettssak, skriver Universitas.

Forskningsretten har hittil sikret forskere ved universiteter og vitenskapelige høyskoler retten, og plikten, til å forske like mye som de underviser. Nå ønsker UFD at det skal være opp til hvert enkelt lærested å avgjøre hvor stor del av en forskers stilling som skal benyttes til undervisning. Konsekvensen kan bli at forskere kan få mindre tid til å drive forskning. – Dette vil være dårlig for studentene. Undervisningen bør være så forskningsbasert som mulig, sier studie– og utdanningsansvarlig i Studentparlamentet i Oslo, Boel Christensen Scheel.

Pengar i Pollestad si lomme Forhandlaren frå mobilselskapet Combitel meinte like godt at studentleiaren kunne putte pengane i si eiga bukselomme.

Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

Overraskinga var stor for studentleiarane i Norsk Studentunion i Bergen då dei fekk tilbod frå ein forhandlar for mobilselskapet Combitel.

Overraskinga var riktig nok ikkje tilbodet, men derimot den ekstragavante sjansen til ekstra pengar: Dei kunne gå rett i favnen til studentleiar Geir Pollestad.

«Om du vil ha pengene på kontoen til studentunionen, eller om du vil ha de på din egen, for så å styre dem derfra, er ett fett for meg..» skreiv forhandlaren frå Combitel, som er student ved BI. EIN HUNDRINGS TENT

Forslaget frå selgaren gjekk ut på at NSU skulle sende ut eit tilbod på mobilabonnement til alle studentane ved Universitetet i Bergen. Til gjenyting skulle unionen få 100 kroner for kvart abonnement dei fekk seld.

Forhandlaren foreslår òg at pengane kan gå til å lønne leiarane i NSU.

– Dette verkar veldig useriøst. Vi har vore litt skeptiske til selskapet heile tida, og har vegra oss litt for å samarbeide med dei, seier Pollestad til Studvest.

Sals- og marknadsansvarleg i Combitel Networks, Aleksander Helmersberg, er slett ikkje nøgd med måten forhandlaren har opptrådd på.

– Med sunt folkevett seier det seg sjølv at dette ikkje skulle gått an. Dette er veldig sterkt beklageleg, og stikk i strid med norsk lov, seier Helmersberg.

Han presiserer at selgaren var ein sjølvstendig forhandlar for Combitel, og ikkje tilsett i selskapet. No har forhandlaren fått si avtale ekskludert på grunn av denne saka.

– EIT ARBEIDSUHELL

Combitel sel ikkje sjølv sine abonnement, men lar sjølvstendige forhandlarar formidle abonnementa sine. I epostane til NSU underteikna forhandlaren likevel i Combitel sitt namn.

– Forhandlaren framstod for meg som representant frå Combitel. Men vi ser på det som eit arbeidsuhell.

Det er også positivt at Combitel har tatt affære og sparka forhandlaren.

Då tar dei dette på alvor.

Forhandlaren ville ikkje uttale seg om saka til Studvest. S

FRYNSER. Forhandlaren som representerte Combitel foreslo å gi Geir Pollestad i Studentunionen profitten rett inn på konto. I bakgrunnen gir Combitel-selgar Robert Brekke eit tilbod til Ann-Grethe Johansen. Han har ingenting med denne saka å gjere.

Men ingen sponsing for UiB-studentar Studentunionen vil ikkje gi rimelegare bank eller mobil til studentane.

– Vi skal ikkje drive forretningar på studentanes vegne, seier Ingjald Pilskog, fraksjonsleiar for sosialdemokratane i Unionsmøtet. Der diskuterte dei måndag om Norsk studentunion (NSU) i Bergen skal forhandle fram avtalar som kan gje studentane ved Universitetet i 6

Bergen billigare bank, forsikring, mobil eller PC. Resultatet er Pilskog nøgd med.

– Eg ser ikkje korleis studentdemokratiet kan gå inn og seie at eit produkt er det beste, og på den måten selge ryktet vårt i ein kjapt skiftande marknad, seier han. På Unionsmøtet gjekk sosialdemokratane saman med Grøn liste inn for at NSU ikkje skal drive business, medan Moderat liste var hakket meir

positive.

– Dersom ein billigare PC gjer studentanes situasjon enklare, er det bra. Då er det dumt at vi ikkje skal jobbe med saka, seier Eirik Løkke frå dei moderate.

Ved Norges Handelshøyskole har studentforeininga i mange år hatt lukrative avtaler med selskap så ulike som NetCom, Hansa og Peppes Pizza. Sidan avtalene er hemmelege, veit ingen utanom foreiningas styre

kor mykje pengar dei får inn på sponsinga.

Sosialdemokraten Pilskog er òg redd for at sponsa avtaler kan føre til korrupsjon eller smøreri.

– Dei som jobbar i NSUs arbeidsutval no har integritet og har sagt i frå om smøreri. Men vi kan ikkje garantere at ingen vil bli freista i framtida.

Dette er derimot ikkje Løkke einig i.

– Så lenge alle avtalar skal godkjennast av Studentrådet, vil det vere svært vanskeleg med korrupsjon i systemet, seier han.

Men heilt over og ut for billigare datamaskiner er det ikkje. NSU vil heller prøve å få i stand ei avtale gjennom Universitetet i Bergen si innkjøpsordning. S

UTENLANDSSTUDENTER FÅR IKKE JOBB

EN AV FIRE STUDENTER HAR BRUKT DOP

Siden 1995 har det totale antallet utenlandsstudenter blitt doblet til over 15.000. Men mange nyutdannede leger, fysioterapeuter og journalister sliter med å få jobb når de kommer hjem, melder ANB. Aldri før er det blitt utdannet flere norske leger i utlandet. I forrige studieår fikk hele 2008 medisinstudenter støtte fra Lånekassen. Samtidig har innsparinger i helsevesenet gjort at nye stillinger ikke står i kø. I fjor fikk 476 fysioterapistudenter støtte fra Lånekassen for å studere, men jobbmarkedet er tøft. – Ingenting tyder på at det skal bli bedre med det første, sier leder Snorre Vikdal i Foreningen Unge Fysioterapeuters Fellesskap. Han peker på at utenlandsstudentene ofte får det enda vanskeligere enn de som studerer hjemme.

I Sverige viser en undersøkelse at hver fjerde student har brukt narkotika en eller flere ganger. Undersøkelsen er gjennomført blant 4500 studenter ved fem universiteter, skriver Dagens Nyheter. Ti prosent av de spurte svarte at de hadde prøvd narkotika det siste året.

De fleste som hadde prøvd narkotika, hadde benyttet cannabis.

UTEN EN TRÅD. Marianne Hagland Westerlund og Henrik Hylland Uhlving benytter seg ofte av Kvarterets trådløse nettverk.

KOBLE DEG OPP HER Universitetet: Jussbygget BB-Bygget SV-bygget Realfagsbygget og fysikkbygget Kvarteret Psykologisk fakultet Høyteknologisenteret (Alle byggene er ikke fullt ut dekket av det trådløse nettverket.)

Høgskolen: Alle fellesarealer er dekket foruten Landås.

Handelshøyskolen: Kun kantinen.

Surf trådløst gratis Er du heldig eier av en laptop kan du benytte deg av gratis internettilgang på Universitetet og høyskolene.

i Bergen kan fortelle at det trådløse nettet fortsatt er under utvidelse.

– Vi bygger ut fortløpende.

Første prioritet er store auditorier, kantiner og store lesesaler.

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

BYGGER UT ETTER ØNSKE

Det trådløse nettverket ved skolene i Bergen har for alvor begynt å utvides. Som student i Bergen kan en logge seg på med brukernavn og passord og på den måten få tilgang til internett.

Overingeniør Jan I. Ellertsen ved IT-avdelingen ved Universitetet

NEWS

Overingeniøren poengterer at de har midler til å utvide nettverket og gjør det gjerne.

– IT-avdelingen bygger ut trådløst nettverk i henhold til behov og ønsker. Vi fikk blant annet ønske fra studenter om at de ville ha det i kantinen i realfagsbygget. Nå har de fått det, forteller Ellertsen.

I kantinen på realfagsbygget sitter informatikkstudent Erik Idland oppkoblet til nettet.

– Jeg sitter her hver dag og benytter meg ikke av datasalene lenger. Det er helt topp med trådløst, sier Idland.

Det kan også tjene det faglige og sosiale miljøet skal vi tro informatikkstudenten.

– Vi er endel folk fra klassen som pleier å sitte her å samarbeide om programmeringsoppgaver og lignende. Innimellom tar vi turen ned på Kvarteret og drikker øl ved siden av oppgavene, forteller Idland.

Kvarteret har hatt trådløst nettverk rundt ett år. Henrik Hylland Uhlving er en av dem som pleier å benytte seg av tilbudet daglig.

PILS OG PC

– Her har jeg alt jeg trenger: Mac, kaffe, alkohol og mat, sier Hylland Uhlving.

Han forteller at her kan han jobbe med både skole, jobb og personlig ting.

– Jeg har blitt så avhengig av mac'en min at hvis jeg mister den kan det sammenlignes med frykten for å miste mobilen, forteller Hylland

Uhlving.

Er du student eller ansatt ved enten Universitetet, Høgskolen eller NHH kan du få det trådløse nettverket hjem til deg. På www.wlan.uib.no kan du gå inn å sjekke om stedet der du bor er tilknyttet et slikt trådløst nettverk.

– På denne nettsiden finner du informasjon om en sender er innen rekkevidde. Er den det har du mulighet til å kjøpe et mottakerutstyr som gjør at du har mulighet til å koble deg opp mot nettet, sier overingeniør Jan I. Ellertsen ved UiB. S

Studvest brings you the most important news in brief.

By Alexander Kemp

Hulen stays young Once upon a time Hulen was the only place for students to dance, drink beer and dream. Hulen is celebrating the 35 years that have passed since they opened. Like today, life was vibrant at Hulen 35 years ago.

From the beginning, there was a tradition for jazz on Fridays and rock Saturdays. But in the 80s things changed, and rock dominated Hulen. The acoustics there have been celebrated by people from all over Scandinavia, and beer flowed freely.

Hulen was under poor management until 1998, when changes became necessary for the place to survive.

– The thinking behind Hulen was to always be innovative, says Frøydis Moberg, leader of Hulen in

1998-99.

She is elaborate about Hulen's powers and the feeling that still strikes her there. Moberg was there in 1998 when a turnaround was essential. There was a deficit of half a million NOK, and measures had to be taken to save the place.

They did it. But Frøydis says that Hulen still has its challenges. S

TASTES THE SAME. Per Inge Strand worked at Hulen from 1969 to 1974.

EASY MONEY FOR POLLESTAD?

GO ONLINE FOR FREE

An agent for Combitel, a mobile operator, suggested that Geir Pollestad, the leader of students' organization NSU could have revenue deposited to his private account. The deal was that NSU would receive 100 NOK for every new customer they recruited for Combitel. – We have been reluctant to work with Combitel, Pollestad says. Combitel itself points out that the suggestion came from an independent agent, not one of their employees. The agent in question won't give Studvest his version.

He has since lost his assignment with Combitel. Pollestad appreciates how Combitel has handled the situation. S

As long as you have a laptop computer you can go online for free at the University and colleges in Bergen. The wireless networks are becoming widespread. Student Erik Idland praises the system. – I never go to computer labs any more, he says. Kvarteret has offered wireless Internet access for a year now. – I've got everything I need here, Henrik Hylland Ulving says. I have food, coffee, alcohol and my Mac, he continues. – My Mac has made me dependent, he says, and compares losing the computer to losing his mobile phone. S

7

T TEMA

ENNÅ IKKE ORDEN PÅ EKSAMEN PÅ SV

STATLIG STUDENTDISKRIMINERING

I motsetning til det Studvest skrev forrige uke er ikke eksamensordningen på Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen forandret ennå. Ifølge Silje Vallestad, studentrepresentant i fakultetsstyret, gjelder fortsatt det eksamensreglementet som ble vedtatt i januar i år. Det vil si at eksamen tilbys kun i semestre med undervisning og alle fag har ikke eksamen hvert semester. Men som en følge av feil ved innføringen av dette reglementet skal saken vurderes på ny i fakultetstyret i løpet av høsten.

Staten diskriminerer i dag en tredel av alle studentene i Norge, mener landsstyret i Studentenes Landsforbund (StL). Studentmoderasjon er i dag forbeholdt studenter under 30 år. Nå har landsstyret vedtatt en resolusjon som sier at dagens praksis er uverdig samtidig som den skaper et kunstig skille mellom studenter. De krever derfor at Samferdselsdepartementet fjerner aldersgrensen for studentmoderasjon og stopper diskrimineringen av voksne studenter.

29. september 2004

Utdanning bolognese BOLOGNA-PROSESSEN I 1999 skrev utdanningsministrene fra 29 europeiske land under på Bolognaerklæringen; en visjon om utvikling av europeisk område for høyere utdanning innen 2010.

Utviklingen er blitt kalt Bolognaprosessen.

Neste møte blir i Bergen i 2005.

Norges svar på Bologna-prosessen er kvalitetsreformen.

Satsingsområder i Bologna-prosessen: Innføring av felles gradssystem (bachelorog mastergrad).

Innføring av studiepoeng og nytt karaktersystem (A-E).

Fremme utveksling blant europeiske studenter.

Fremme europeisk dimensjon i høyere utdanning.

BEST I KLASSEN. Jan Levy (til venstre) og Bjørn Haugstad, er fornøyde med arbeidet Norge har gjort med Bologna-prosessen.

Norge har vært flinkeste elev i klassen og har implementert nesten alt Bologna-prosessen foreskriver. Det har ikke vært en fordel for studentene.

Tekst: LARS KVAMME / lars@studvest.no, RAGNHILD KONGSVOLL / ragnhild@studvest.no og EIRIK MELING / eirik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

– Når det gjelder kvalitetsreformen har Norge nok en gang vært mer katolsk enn paven, sier Hilde Skeie fra Studieavdelingen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

– Det er ingen andre land i Europa som har innført så mange av elementene i Bologna-prosessen som Norge, sier hun.

Sammen med en rekke andre representanter for norske universiteter og høyskoler var hun i Bergen på mandag i anledning et nasjonalt informasjonsseminar om Bolognaprosessen. Den er et samarbeid mellom førti europeiske land om å lage en felles utdanningspolitikk innen 2010.

I sitt innledende innlegg fortalte statssekretær Bjørn 8

Haugstad at Utdannings- og Forskningsdepartementet (UFD) prioriterer Bologna-prosessen høyt.

– Kvalitetsreformen er vår del av Bologna-prosessen. Med gjennomføringen av denne er rammeverket på plass i Norge, sier Haugstad.

Han forteller at Norge ligger godt an i Europa.

– Vi skårer høyt på alle indikatorer. Vi er et førende land i Europa og det blir lagt merke til.

Gjennomføringen er vellykket i

VANSKELIG LEDELSE. – Norge opplever nå bakdelene ved å være først ute i Bolognaprosessen, sier Eivind Vad Petersson.

Norge, sier statssekretæren.

UTENLANDSKE STUDIEPOENG

Med kvalitetsreformen ble det innført en ny ordning for finansiering hvor undervisningsinstitusjoner får støtte per studiepoeng som blir avlagt ved institusjonen. De mister da støtten når egne studenter utveksles.

Hilde Skeie mener dette er et paradoks.

– Et av hovedsatsingsområdene til Bologna-prosessen er økt mobilitet både av studenter og forskere.

Problemet er at samtidig som det oppfordres til økt samarbeid mellom lærestedene gis det ikke støtte til institutter med studenter som avlegger eksamener i utlandet, sier hun.

Skeie er forøvrig positiv til internasjonaliseringen ved utdanningsinstitusjonene, hun er opptatt av at man kan finne alternative løsninger.

– En mulig løsning kan være å gi en økt støtte til norske institusjoner med utenlandske studenter som tar studiepoeng her, sier Skeie.

TRENGER IKKE Å TAPE

Jan Levy, norsk viseformann i Bologna Follow-up Group (BFUG) mener at den økte mobiliteten i

europeisk utdanningssamarbeid er svært viktig.

– I fremtiden vil utfordringen til norske læresteder bli å få norske studenter til å velge dem. Internasjonal erfaring blir stadig viktigere. Et norsk utdanningssted som ikke har et godt utvekslingsopplegg vil kunne komme til å få problemer med å rekruttere studenter, sier Levy.

På spørsmål fra Norsk Studentunion om ikke studentene vil miste et mulig bedre utvekslingsopplegg siden institutter og avdelinger taper penger når deres studenter tar eksamen i utlandet, svarer statssekretær Haugstad at han ikke er enig i dette.

– Hvis vi skulle gitt støtte til et norsk universitet med en student på utveksling, kan vi risikere at det utenlandske undervisningsstedet får støtte for den samme studenten.

Denne dobbelfinansieringen må vi unngå, sier Haugstad.

– Det er dessuten et poeng at norske universiteter kan dimensjonere utdanningen sin etter hvor mange de regner med å sende ut, og ha inne som utvekslingsstudenter hvert semester. På denne måten unngår lærestedene å tape penger på å sende

studenter ut. Det man eventuelt kan diskutere lenger frem i tid er om man skal øke tilskuddet for hver utenlandske student som produserer studiepoeng ved norske læresteder, sier han.

FOR FORT

Eivind Vad Petersson, norsk representant i The National Unions of Students in Europe mener at Norge har en lang vei å gå, spesielt når det gjelder mobilitetsaspektet i Bolognaprosessen.

– Det mangler et bredere tilbud av utvekslingsavtaler og mer informasjon fra vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler, sier han.

Det er likevel ikke et negativt bilde Petersson ønsker å formidle.

– Norge sitt problem er at det har gått for fort her, eller for sakte i resten av Europa. Vi er de eneste som er kompatibel ifølge Bolognaprosessen. Problemet er bare det at ingen andre har fulgt det opp ennå.

Forhåpentligvis skjer dette snart.

Problemene vi opplever nå er bakdelen av det å være først ute. S

DEI SJU DØDSSYNDER I GRIEGHALLEN

HAUSTENS FYRSTE BRØD OG SIRKUS

Dei sju dødssynder er det siste resultatet av samarbeidet mellom Kurt Weill og Bertolt Brecht.

Brecht sitt prosjekt er å skapa eit teater som demaskerar og avslører. I Dei Sju Dødssynder spinner historia rundt Anna I og Anna II, som er ein og same person. Samtidig som me følgjer Anna I og Anna II sine opplevingar, får me høyra familien sine reaksjonar og formaningar til alt ho foretek seg. Anna opplever at dei sju dødssynder, Latskap, Hovmot, Vrede, Fråtseri, Begjær, Griskheit og Misunning, kjem i vegen for å tena pengar, og syndene vert framstilt som luksus noko berre dei rika kan ha råd til. Vestnorges Opera set opp stykket 6, 7, og 10 oktober.

29. september er det klart for haustpremiere for Brød og Sirkus i Bergen. Teamet denne gongen er «Kåre Willochs oppgjer med norsk grådigheitskultur og andre folkesjukdomar». Programleiar for det NRK2-sendte debattprogrammet er som vanleg Knut Olsen. I festsalen ved Norges Handelshøyskole møter Kåre Willoch kjende norske kapitalistar og sosialistar i ein debatt om rovdyrkapitalisme og grådigheitskultur. Willoch meinar at grådigheta til enkelte norske bedriftsleiarar er ein trussel mot kapitalismen, og mot den norske velferdsstaten. Willoch håper på det han kallar ein «anstendig norsk kapitalisme». Spørsmål som vert stilt er om ikkje Willoch berr haustar det han sjølv har sådd? Har ikkje norske politikarar med Høgre i spissen sjølve ansvaret for å ha sluppe rovdyret laus?

Sin egen sjef Mange drømmer om å starte opp som gründer, med noe som er deres eget. Men hva skal egentlig til for å lykkes?

– En god gründer ser utfordringer der alle andre ser problemer. Han ser hva folk har, mangler og hva som kan være nyttig, sier prosjektleder Kim Larsen ved Gründerskolen.

Har for eksempel samfunnet behov for Tines nye melkeprodukt for kvinner? Et av hovedmomentener ved det å være gründer, er likevel å tørre å være gal. Det er personer som viker fra det trygge fellesskap, som gjør noe alle andre mener er sært, som blir de virkelig gode gründerne. De fleste nye idéer virker ulogiske i forkant. Hvem hadde vel trodd for noen få år siden at flaskevann ville selge godt i Norge, for ikke å glemme det å selge ringeto-

ner.

prosjekter, deriblant kjemisett for barn, og et sunt snacksprodukt bestående av tørket laks.

TVERRFAGLIGHET

Et godt produkt skapes gjennom å samarbeide i et team. Flere personer har større sjanse for å lykkes enn bare én. Det er dessuten viktig at teamet består av personer som er ulike hverandre. Både når det gjelder utdanning og når det gjelder de psykiske egenskapene. Der én person sier kjør på, er det viktig at en annen slakker farten og er kritisk. Man må likevel kjøre så uhemmet at motforestillinger ikke stopper arbeidet.

– Ett av mine største feiltrinn er naivitet.

Man tror at idéen er fantastisk, noe den som regel ikke er, og man møter etter hvert veggen, smiler Bjørn Magne Hatlø, som er student ved Norges Handelshøyskole (NHH). Hatlø vet hva han snakker om. Han har prøvd å starte flere

– MAN LEKER IKKE BUTIKK

I Hatløs tilfelle var det kompetanse og utdannelse som manglet. To år på skolebenken ved ingeniørhøyskolen i Ålesund var altfor lite.

– Det er vanskelig å bli tatt seriøst av investorer uten utdannelse, og uten investorer blir det fort dyrt. Man leker ikke butikk, advarer Hatlø. Det er mye prøving og feiling i begynnelsen, noe som betyr høye kostnader. Noen år på NHH ble dermed en billig investering for Hatlø. Han er også styremedlem i studentorganisasjonen StartNHH ved Handelshøyskolen, som ønsker å skape engasjement for gründervirksomhet blant studenter. Et viktig poeng er å oppsøke kreative miljøer og møte likesinnede.

FINANSIERING

Hovedproblemet for gründere er som regel finansiering. Høye kostnader og ingen inntekter kan være hard kost, særlig for en student. Men det finnes hjelp å få, og i denne fasen er forretningsplanen et viktig verktøy.

Både for deg selv, og til presentasjon for investorer, banker og andre samarbeidspartnere.

Innovasjon Norge, som gir stipend både i utviklingsfasen og i etableringsfasen, er én av flere som gir støtte til nye gründere. Dessuten er også tidligere gründere flinke til å satse på nye prosjekter. Og får du økonomisk støtte, er du på god vei til å kunne presentere produktet for et fremtidig marked.

S Tekst: INGER VASSTVEIT / inger@studvest.no

Tro på fremtidig suksess På Haukeland sykeshus står Anders K. Havig og peker på en PDA, en håndholdt pc. Rundt ham står flere nysgjerrige leger og sykepleiere. Havig er på tre ukers salgsturné for sin egen bedrift, Sunnsoft. Sammen med makker og turnuskandidat Kristian Austad, har han utviklet et brukervennlig program for et medisinsk oppslagsverk, Felleskatalogen. De mener produktet skal gjøre arbeidsdagen til leger og sykepleiere betraktelig lettere.

– Vi har jobbet utallige timer før vi havnet her, og det har vært flere motbakker, forteller Havig, som er nyutdannet siviløkonom ved NHH. Blant annet har bedriften møtt stengte dører hos Helsedirektoratet, og med ukjent navn er de fleste, både kunder og investorer, skeptiske.

Produktidéen plukket Kristian Austad opp da han tok legeutdannelse i Australia. Da han kom hjem til Norge, laget han et liknende produkt som de hadde i Australia. Flere norske leger viste sin interesse, og Austad oppdaget et marked i Norge. Han fikk med seg Havig på prosjektet, og sammen utfyller de hverandre bra kunnskapsmessig. Og selv om det finnes konkurrenter, mener guttene selv at de har et mye bedre produkt enn hva andre kan vise til.

FREMTIDEN. Et dataprogram inne i denne lille boksen skal gjøre det lettere for helsearbeidere å finne informasjon om medisiner.

Produktet er utviklet av turnuskandidaten Kristian Austad. Sammen med den tidligere NHH-studenten Anders K. Havig har han startet selskapet Sunnsoft.

VERDIFULLE SAMARBEIDSAVTALER

En solid økonomibakgrunn bidro til en grundig og godt gjennomført forretningsplan. Den byråkratiske søknadsprossesen ble dermed kort.

På en uke fikk Sunnsoft godkjent økonomisk støtte, først og fremst fra Innovasjon Norge.

Dessuten har guttene jobbet seg frem til flere samarbeidsavtaler.

– I startfasen er kontaktnettet minimalt, og da er samarbeidsavtaler svært verdifullt. Det viser at noen går god for produktet vårt, forklarer Havig. Han skal snart ut i ny jobb, mens

Austad fortsetter som turnuskandidat. Først om tre-fire år regner de med å få fortjeneste på produktet, og da kan kanskje Sunnsoft bli en heltidsjobb.

S

Tekst: INGER VASSTVEIT / inger@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

9

Evigunge Hulen

GJENSYN. Etter et par timer på Hulen, er det bare sveisen som er forskjellig fra den gang Ove Sæle jobbet der på 70-tallet. Ølen, humøret, stemningen, til og med lukten, er den samme.

Hulen jubilerer. Det er torsdag, og pampefest. De gamle helter skal hedres, og de tas med ned under jorden igjen. Backstagerommet er som vanlig fullt, men årgangen er eldre enn ellers, og det går i dress, ikke slitte «Hole in the sky»-t-skjorter. Jan Ingebrigtsen sitter i sofaen, ølglasset med den klassiske, gule logoen er halvfullt, og han er knapt til å stoppe når han forteller om Hulens første år.

– Den gamle Klubben skulle rives for å gjøre plass til nytt studentsenter. Dersom vi ikke fant et nytt, ville studentmiljøet på Høyden tørke totalt bort. Så fant vi den da, den gamle alarmplassen til Sivilforsvaret, og fikk lov til å leie den. Vi startet i januar 1969, og var ferdige til 17. mai samme år. Det var 12 trofaste ASFere og RFere som gjorde det meste av arbeidet. Det gikk på muskelkraft, trillebår og spade.

KJØTTKAKESKANDALEN

Ingebrigtsen var med i styret i ASF da organisasjonen startet opp Hulen i 1969.

– Den ble raskt et populært sted, det var litt misunnelse rundtom. Vi opplevde forsøk på å kuppe generalforsamlingene fordi mange hadde lyst til å ha mer innflytelse over det som skjedde på Hulen.

Ole Sæle ser ikke helt ut som på 70-tallet.

Da hadde han langt hår og skjegg, og vandret rundt i Hulens korridorer i flere år mens studielånet ballet på seg, og punkmusikken bredte om seg. Men til daglig var det blant annet kjøttkaker som opptok han. For å servere øl på den tiden, måtte man nemlig også servere mat.

– SV hadde landsmøte i Bergen. De hadde

lørdag, men fra og med 1980 var det nesten bare rockemusikk som dundret mellom steinveggene. Noe av det som gjorde Hulen spesiell var at man en gang på syttitallet fikk lagt inn lyddemping i veggene; resultatet ble det beste spillestedet i hele byen. Folk kom faktisk trekkende fra hele Norden for å spille rock og kose seg i de allerede legendariske lokalene. På

– Jeg kjente duften med en gang jeg kom inn. Hvordan har jeg levd uten i 25 år? hørt om den rimelige serveringen på Hulen, og bestilt middag der. Vi måtte hente maten oppe på Studentsenteret, men gryta var altfor varm, og til slutt måtte vi bare slippe den. Og samtidig som kjøttkakene trillet nedover Olaf Ryes vei, kom SV-toppene oppover. De spurte oss om det var deres mat. Neida, selvsagt ikke, sa vi. Så sopet vi kjøttkakene sammen, gikk inn på kjøkkenet for skylle av dem, og serverte.

DRITINGS BAK BAREN

Også for 25 år siden var Hulen arena for et vibrerende liv både foran og bak scenen.

Utgangspunktet var jazz på fredag og rock på

en god kveld kunne det selges 2000 halvlitere.

Tappekranene gikk non-stop, og man tok i det hele tatt ganske lett på saker og ting.

– Før var det ikke så farlig om du var full på jobb, skjenkekontrollen var mye slappere!

Det hendte at man sto drita bak baren, smiler Finn Johansen, storøyd og gestikulerende inne på Hulestyrets kontorer. Østlendingen snuser opp sine gamle stier inne i de uslitelige gangene på Hulens internområde. Han forteller om en kollega på jobb på begynnelsen av åttitallet som, full som et juletre, ikke klarte å stå på beina. Det var da noen fant på å hive et hampetau over bjelken bak

baren. Så festa de tauet i klaffene på armyjakka og heiste han på fote. Slik holdt de fyren i drift bak tappekranen resten av kvelden!

KREATIV JOBBERFARING

Johansen, som avslører at han i dag selv sitter i en posisjon hvor han ansetter folk, presiserer hvor viktig det kan være med erfaring fra studentorganisasjoner.

– En erfaring fra Hulen kan definitivt slå positivt ut i en ansettelsesprosess. Det vitner både om engasjement og sosiale antenner, og om at du kan annet enn å sitte på en lesesal, fortsetter han med en oppriktig mine.

– Absolutt en stjerne i boka. Som huleboer må man faktisk gjennom alle typer arbeid, kun fantasien setter grenser. Før i tiden kunne de gamle, grå rørene på huset lett gå tette.

Da måtte noen klyve ned under kumlokket, ned i avgrunnen, og løse litt opp i proppen av sanitetsbind og annet rusk som hadde lagt seg!

Finn tar en slurk av glasset og tenker tilbake på det lille prosjektet de hadde med å utvide tumleplassen inni fjellet.

– Vi skulle sprenge ut plass til scenen og ble stående igjen med noen kubber som ikke hadde blitt detonert. De tok vi med ut på bakrommet,

Studvest anno 1969

Hulen i gamle dager Studvest om Hulen i 1969-1970 Hardkjør i «Hula». De nye klubblokalene i «Hula», Olaf Ryes vei, begynner nå å ta form.

Etter en innsatsfylt dugnad har fagfolk overtatt arbeidet for en stund. Det som nå skal gjøres, er betongsprøyting av vegger og tak, endel snekkeraffærer og andre vanskelige ting. Hula blir bra den, det kan enhver forvisse seg om ved å gå og ta en titt. Gjør det. Åpningsfest på Hula, 17.mai 1969. Studvest kunne fortelle at «det aldri siden kommer til å være så mange mennesker på Hulen som den gang». Billedmaterialet viser en bunadsantrukken forsamling skrudd ned rundt et bord med en hel del Solo og kaffe.

I et senere nummer meldes det om at Hulens intimkvelder på søndager er blitt en stor suksess; at dansegulvet er flittig brukt når Kjell Haaves Orkester spiller opp til dans; at manns-

stappa det inn i noen hull i veggen, og tente på.

Det smalt noe forferdelig, men vi fikk mer plass!

– Jeg brukte åtte år av min studietid på Hulen. Den ble som et hjem, noe man ble glad i, noe man tilhørte og følte ansvar for, konstaterer han med et glis om et feststemt fjes.

HULENS LIVBÅT

– Hadde vi drevet i dag som vi gjorde den gang, ville det gått galt, blir det konstatert på bakrommet på Hulen denne torsdagen. Og galt har det også holdt på å gå flere ganger i Hulens historie. Stadige finansielle problemer, delvis svart økonomi og rotete organisasjonsstruktur var en realitet helt frem til 1998. Da hadde Hulen-boblen nådd det absolutte bristepunktet, med blodrøde regnskapstall etter årevis med vanstyre. Da måtte man finne på noe nytt, og begynte med å stramme inn på famøse nachspiel og dristige frynsegoder i Hulens dunkle korridorer.

– Hulen må alltid tenke nytt, og det gjør vi hele tiden. Frøydis Moberg sitter stivpyntet i en brun skinnsofa og forteller om Hulens tiltrekningskraft, om følelsen som fortsatt slår henne når hun trer inn i lokalene. Hun overvar skismaet på Hulen i 1998 og beskriver

stedets helomvending i løpet av kort tid. Styret hadde et underskudd på omtrent en halv million kroner og måtte på tiggerunde til byens velgjørere for å få skuta på rett kjøl. Det gikk med et skrik, og på betingelser av at den gamle organisasjonsmodellen måtte bli totalforkastet.

På spørsmål om Hulens fremtidsutsikter, får Frøydis et megetsigende drag over ansiktet. Hun konstaterer at det fortsatt finnes en og annen utfordring å ta tak i.

EVIG REVOLUSJON

– Hulen har gjennom 35 år alltid forandret seg, og den kan forandre seg igjen om det er nødvendig, mener Frøydis bestemt.

– Men noe av det som gjør Hulen til Hulen er at det skal gå litt på halv tolv og jeg er redd for at vi kan bli for flinke også.

På vei ut av bakrommet smiler Jan Ingebrigtsen lurt bak et gyllent plastglass.

– Ja, det er jaggu mye som er endret her.

Kanskje vi gamlegutta skulle melde oss opp igjen? Ta et par grunnfag? Prøve å kuppe styret?

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

S og PÅL EINAR SKOGRAND / pals@studvest.no Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

koret Svæveruds opptreden den 4. oktober lød riktig vakkert i de ti minuttene forestillingen stod på.

En lørdag på Hulen, våren 1970: Journalisten beskriver lynsjestemning når han drar frem et kamera, men det lykkes han å få noen umiddelbare kommentarer: – Jeg liker meg dårlig her på Hulen, sier en psykologistudent. Man må jo være full for å trives her.

– Vi liker oss veldig godt, sier et par i en krok.

– Her er lett å få kontakt. De som ødelegger er bergensere som lager bråk og stjeler frakker.

– Her kan du gå kledd hvordan du vil, og du kan drikke deg så full du vil, og kan kort sagt gi faen. Bergen er en jævlig besteborgerlig by, dette er det eneste stedet du kan kle deg hvordan du vil og ha det gøy, sier en jusstudent.

VETERANENE. Per Inge Strand, Ole Sæle og Jan Ingebrigtsen har tilsammen rundt 15 år på Hulen bak seg.

K

KULTUR 29. september 2004

BOKKLUBBANE VARSLAR NEDBEMANNINGAR

FILM OM HITLER ENORMT POPULÆR

Bokklubbane i Norge har lenge hatt einerett på å selga bøker til redusert pris, ettersom dei har hatt unntak frå konkurransereglane her til lands.

No kjem det signal frå Regjeringa om at det går mot slutten for denne ordninga. Dette melder Aftenposten. No vil også bokhandlarane få dei same rettigheitene til å selga rimelege bøker, med nedbemanning i bokklubbane som resultat. Organisasjonen De Norske Bokklubbene, som er samansett av 12 bokklubbar med til saman 700.000 medlemmer, fekk 39 færre tilsette i fjor.

Livet til mannen som meir enn kanskje nokon andre forma det 20.århundre har lenge vore eit alt for følsomt tema til å verta presentert på ein måte som når ut til massane. Den nye filmen til Bernd Eichinger, «Der Untergang», har imidlertid fått folk til å gå mann av huse, skriv Dagbladet.

Filmen handlar om Hitlers siste dagar, om tida i bunkersen under Berlin. Det som har gjort at filmen får mykje omtale, er at den faktisk framstiller Hitler som ein person med kjensler, venner og problemer, kort sagt som eit menneske. Samtidig har den har fått ein del kritikk for feilaktig framstilling av historia, og for å gissa seg fram der fakta er ukjent. Den vert sett i samanheng med ei sterk auke i interessa for nazitida generelt, og Hitler spesielt, i Tyskland dei siste åra.

Pangstart for Grand People Gutta i designkollektivet Grand People har bare hatt kontortid siden januar. Likevel ramler oppdragene inn.

Grand People er Magnus Helgesen, Christian Strand Bergheim og Magnus Voll Mathiassen.

De møttes på Kunsthøyskolen i Bergen, og oppdaget tidlig en felles interesse i faget Visuell kommunikasjon. Ved siden av å lære komposisjon og datagreier på skolepulten, begynte de å lage flyere og plakater for det nå nedlagte klubbkonseptet Elektra.

– Det var mye å gjøre; nye flyere og plakater hver måned. Disse ble distribuert i Bergen, Oslo og Trondheim. Det var en ganske stressende periode, men noen ganger ble tingene bra, sier Helgesen.

– Og andre ganger ikke fullt så bra, fullfører Bergheim med et smil.

Selv om dette var før kvalitetsreformen hadde trådt i kraft, var det vanskelig å kombinere skole og jobb samtidig.

– Det var enkelte lærere som oppfordret oss til å slutte på skolen, mens andre bare så på jobben som en lærerik erfaring, sier Bergheim.

Det virker som om gutta uansett ikke gjorde et feilgrep ved å engasjere seg utenfor skolen. Helgesen og Bergheim er ferdige, mens Mathiassen går på master. De oppdragene de jobber med nå, er i det store og hele en del av det nettverket de har jobbet med siden skoledagene.

– Det er jo bare bekjentskaper, stort sett, sier Helgesen.

MERKELIG DYNAMIKK OG GOD BØLGELENGDE

Som nyetablert, selvstendig næringsdrivende kan man aldri være helt sikker på når, eller i det hele tatt om, neste månedslønn kommer.

– Det er klart at det har vært skummelt.

Det er vanskelig å se fram i tid og vite om man kommer til å ha penger eller ikke. Men, det har jo gått bra, ikke sant? sier Bergheim.

Helgesen nikker bekreftende: – Det virker på meg som vi har vært veldig heldige, vi har jo jevnt og trutt oppdrag, hele tiden. Med en gang vi nærmer oss slutten på et prosjekt, så dukker det opp et nytt. På en eller annen magisk måte. Jeg forstår ikke hvordan det funker.

Dynamikken innad i gruppen er også en viktig ingrediens for å fungere bra sammen.

– Jeg husker plakaten vi lagde for musikkfestivalen Dugnad, sier Helgesen.

– Vi hadde alle sammen fått sansen for en pølsekomposisjon. Vi satt oppe en natt med noen pils, og skulle fullføre den. Vi flikket og flikket. Plutselig flyttet Magnus på noe, og det kom et uniont ja fra oss andre.

– Og en stund hadde vi dilla på trestubber, mimrer Helgesen. Vi hadde kontoret fullt av trestubber. Ikke en eneste trestubbe fikk ligge i ro.

VÆRBALLONGER

Guttenes egne drømmeprosjekter flettes 12

SCENOGRAFI. Vi har jobbet en del med scenografi i arbeidene våre i det siste, sier Magnus Helgesen (t.v.). Ved siden av Christian Strand Bergheim og Magnus Voll Mathiassen (i 2D). ofte inn oppdragene deres. For øyeblikket har de oppdrag fra BergArt. Her skal det ikke røpes for mye av trylleriet folket har i vente, men kollektivet nevner noe om værballonger.

– Vi har bestilt ganske store værballonger fra Japan, som vi har silketrykt i Danmark.

Disse skal signalisere hvilke bygg i Bergen som er en del av Bergart-festivalen, sier Helgesen.

De fleste nyutdannede designere pleier å måtte sende ut lass med jobbsøknader til industrien. Selv om gutta ikke har hatt tid til å sende

ut søknader ennå, er skepsisen og selvironien på plass.

FREMTIDSVISJONER

På spørsmålet om hvor de er om noen år, er de først forsiktige med å gi noe konkret svar.

– Vi er sikkert uten jobb, flirer de sammen.

– Vi har sikkert blitt så treige at de da uteksaminerte studentene sier «hæ, hvem er de lamme gutta der»? Vi har sikkert spesialisert oss på ulike silketrykk på værballonger.

Det lille kontoret nede på Nøstet fylles av vill latter.

– Så lenge vi fortsetter å klare å overraske oss selv, for det er jo det viktigste, så vil vi sikkert klare å overraske andre også, sier Helgesen.

Når værballongene er hengt opp, og vi vandrer rundt på kunstfestivalen, mekker nok Grand People på neste oppgave. Kanskje til og med noe de har søkt om å få lage.

S

Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no Foto: ERIK REITAN / erik@studvest.no

INTERNETT ENDRAR VITSKAPEN

BERGEN OG OSLO BLIR ERASMUS MUNDUS-UNIVERSITET

Forskarane sin bruk av internett og IKT har gjort den uformelle delen av vitskapen viktigare, seier UiO-forskaren Beate Elvebakk til Uniform. Ho er nyleg ferdig med si doktorgradsavhandling om kjemikarar sin bruk av internett og IKT. Beate Elvebakk er knytt til Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved SV-fakultetet som post.doc.-stipendiat. Ved hjelp av samfunnsvitskaplege og filosofiske teoriar har ho i doktoravhandlinga freista å forstå korleis teknologibruk ikkje berre er ei praktisk endring, men også påverker brukaren si oppfatting av verda. Hennar inntrykk er at forskarane er medvitne i sitt forhold til bruk av internett. Dei nyttar nettet på den måten som er mest praktisk for dem, og e-post er utan tvil den vanlegaste bruken.

Erasmus Mundus er EU sitt støtteprogram til eit felles masterprogram som involverar minst tre institusjonar i tre forskjellige land frå EU/EØS-området. 22. september kunngjorde Kommisjonen at 19 slike masterstudier blir ein del av Erasmus Mundus. Bergen og Oslo er mellom dei 82 europeiske universiteta som deltek. Målet med Erasmus Mundus er å styrka europeisk samarbeid og internasjonale band innan høgare utdanning gjennom auka utveksling, og samordna program av høgare kvalitet. Det kom inn 128 søkander frå heile Europa om å verta godkjent som eit Erasmus Mundus-program. Fram mot 2008 skal heile 230 millionar Euro brukast på desse programma. Dei fyrste utvekslingane vil finna stad i haust, med 140 studentar og 42 akademikarar.

Fakta om Filmland Erlend Loe gir gode råd om det å skrive filmmanus. Eller er de nå egentlig så gode?

– Det skal ikke så mye til før man er bedre enn andre, fortalte Loe under et foredrag på Cinemateket sist tirsdag.

Han er kjent for sine fikse titler og smarte bøker, men det enkle er ofte det beste. «Om å skrive for film» het det nesten timelange foredraget.

TATT AV FILMKONSULENTEN

– Det viktigste er en god idè. Det du i hvert fall bør unngå er klisjèer som voksne menn som ikke greier å finne kvinner som kan erstatte deres mødre. Enda verre er det med den døende faren som angrer på at han ikke var tilstede i sønnens liv, sier Loe. Vi vil tro at dette inkluderer det å bruke slitte metaforer for søken etter meningen med

livet, som for eksempel en metalldetektor.

– Skap tydelige konflikter. Konflikt er kjernen i alt drama, mener Loe. – Uten konflikt, ingen dramatikk.

Som for eksempel crocketkampen i Naiv.

Super der tapet mot storebroren fører til at tilværelsen faller sammen og må defineres på ny.

NAIV. TILFELDIG

Loe har også et par forbud å nevne: – Ingen søte tilfeldigheter. Alt som skjer, skjer som en konsekvens av hovedpersonens handlinger.

Man skal altså ikke drive med søte tilfeldigheter som at hovedpersonen finner et smykke med metalldetektoren sin, som tilfeldigvis tilhører kvinnen i hans liv.

– Og ingen fikse triks. Har man en sterk historie, så forteller den seg selv, mener han.

Og unngå for all del lister eller andre

«smarte» påfunn.

Loe har nok brutt en del manusregler i sin tid. Men så poengterte han også i foredraget sitt viktigheten av å la lovene seile sin egen sjø. Det finnes en uskreven regel i Hollywood om at hvis du skriver en romantisk komedie, så må de to turtelduene møtes på side 17. Senest.

– Jeg har lest norske romantiske komedier der hovedpersonen fortsatt ikke har møtt hverandre på side 90, og kanskje ikke møter hverandre i det hele tatt, sier Loe. – Ikke bli for opphengt i strukturen heller.

Man bør bare kjenne godt nok til mekanismene til at man kan kaste dem overbord.

på begynnelsen, og slutter aldri med slutten.»

– Pass opp for for mye pathos. Norske manusforfattere har hatt en tendens til å ville si så mye at publikum føler seg voldtatt. En engelskmann som hadde lest hundrevis av norske filmmanus mente at «Reading norwegian scripts is like having a large dog trying to fuck your leg».

Dette, vel og merke, var før feelgood-bølgen skylte over oss.

Det viktigste budskapet fra Loes foredrag om å skrive for film, er den paradoksale regelen om at det ikke finnes noen regler.

– Det som funker funker. Det som ikke funker, funker ikke, avslutter Loe. Verre er det ikke.

TATT AV VINDEN

Loe nevner Charlie Kaufman som en av de mest spennende manusforfatterne for tiden. I et intervju uttalte Kaufman følgende: «Jeg har ingen regler for skrivingen. Jeg begynner aldri

S Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no og FRANK LANDE / frank@studvest.no

Fornøyelig Park Torsdag 23. september hadde Karin Park akustisk konsert på Madame Felle på Bryggen, som den siste tida har byrja å endra litt profil. Den svensk-bergenske artisten har hatt god suksess med fjorårets album «SuperWorldUnknown», som har selt over

11.000. Dei har turnert aktivt siste året, og mellom anna vore på Lost Weekend, og varma opp for David Bowie på Norwegian Wood.

S

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

Immaturus improviserar Studentteateret Immaturus hadde sist fredag eit av sine faste Open Scene-arrangement.

Bjørn Olav Indvær (biletet) var mellom dei som køyrte ganske så friske stand-up show. Ellers stilte Immaturus sjølve opp med teatersport, og publikum fekk oppleva ein sjeldan opptreden av Bodø si nest mest kjende hip-hop-gruppe, Tegn&Tale. Storelosjen var godt oppfylt, og stemninga var så god at sceneamatørane ikkje verka nevneverdig nervøse.

Pål Albertsen i kunstnerisk råd i Immaturus var godt nøgd.

– Open scene er noko me har lang tradisjon for. Denne gongen var det litt mange av oss medlemmer som var på scena, men me håpar at fleire utanforståande vil melde seg på til neste gong.

S

BEGEISTRET. Karin Park skapte god stemning på Madam Felle.

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no Foto: TYRILD HOLT / tyrild@studvest.no

13

UKAS KONSERT

Duplex-festivalen - Verftet fredag 1. oktober og lørdag 2. oktober Er du lei av våte sokker og langrennsnese, kan munter musikk med te i fokus være tingen for deg. Fredag 1. og lørdag 2. oktober går Duplex-festivalen 98 av stabelen på Verftet. Og i år er altså utgangspunktet te.

Med band som Black Debbath, Hurra Torpedo,

ANMELDELSER

Cumshots, Bare Egil Band og Honduras i stallen, har Duplex-festivalen herjet landet rundt i flere år. Selv om gjengen stort sett er den samme, er enhver festival unik. For å spille under UKA i Ås senere i år, krevde artistene et rom tapesert med lomper. På Verftet i

helgen vil musikerne ta utgangspunkt i den folkekjære drikken når de setter sammen sitt repertoar. Det vil også bli avholdt terelaterte foredrag og konkurranser der det utelukkende vil bli servert te.

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

Eventyr med alt Ein gammal bestefar er barnevakt for sitt forkjølte barnebarn. Sistenemnde vil helst spela dataspel, men bestefaren insisterer på å lesa ei bok til han. Motvillig legg guten frå seg tastaturet, og både me og han får høyra soga om gardsguten Westley og prinsessa Buttercup.

Dei er eit par ført saman av Ekte Kjærleik, men vert stadig vekk skilt ad av ei vrangvillig verd, full av skurkar, onde kongar og andre monster.

«Prinsessebruden» er fyrst og fremst eit veldig morosamt og upretensiøst eventyr, med både smart og plump humor, og eit fantastisk sett med karakterar. Det er som om nokon har destillert ut alt det beste frå Asbjørnsen&Moe, lagt til masse humor og pressa det inn i halvannan time med film. Om ein vil la seg riva med av kjærleikshistoria og hemndramaet som er inni der, eller berre sjå det som kulissar

Toppen av poppen FILMKLUBB The Princess Bride Regi: Rob Reiner Med: Cary Elwes, Robin Wright Penn

A B C D E F for humoren, kan ein gjera som ein vil med.

Filmen er uansett vanskeleg å motstå, og på slutten skal det godt gjerast å ikkje ha lyst til å gjera akkurat som den vesle guten gjer: Be bestefar koma att i morgon og lesa historia ein gong til.

Filmen går på Cinemateket onsdag 29.09 og fredag 01.10 kl 19:00 S Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

MUSIKK Annie Anniemal 679 Recording / Warner

A B C D E F Ikke alle sporene er like bra, men den dårligste sangen her er ikke dårlig i vanlig forstand; alt er som kjent relativt. Einstein til tross, det er en sang eller to på albumet som føles litt flate og uengasjerende.

Likevel, om jeg hadde et fjell og skulle rangert denne poppen, så ville jeg plassert den nesten helt opp på toppen.

S Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no

Middelmådig kaos

Ikke helt katolsk Det måtte komme til slutt. Et storslått actiondrama om Martin Luther. Med pengestøtte fra kirken har likevel ikke denne tyske produksjonen blitt et Hollywood-mareritt. Ikke helt i alle fall.

I starten slår lynet ned like ved unge Luther, som lover å bli munk om han slipper fra det med livet. Og vips! så har han barbert hodet og står og fikler under nattverden.

Joseph Fiennes gjør en godkjent innsats som Luther, selv om han ser ut til å lide av Frodo-syndromet med vidåpne, stirrende øyner som veksler mellom frykt og overraskelse.

Dessverre får han lite å spille på. Teologien og debattene er holdt til et minimum, og de nattlige kampene mot djevelen får ham mest til å ligne på en skrikende mentalpasient. Gamle Peter Ustinov på sin side er fornøyelig som den

Det er egentlig ganske merkelig at det stilles så høye forventninger til Annie. Hun har bare sunget på en låt som ble gitt ut på Tellé for noen år siden. «Greatest Hit» var riktignok flott, men det var bare én låt.

«Chewing Gum» ble hennes andre singel.

Den er blitt karakterisert som enten irriterende, eller smart og ganske morsom. Sangen som endelig tar tyggis på alvor blir her overgått av blant andre «Me Plus One»: Denne låten er som et eneste langt refreng, og albumets desidert beste spor.

Annie har klokelig jobbet sammen med flere produsenter. «Anniemal» er blitt en pakke tyggigummi med mange forskjellige smaker, og Annies flotte melodier og hennes barnslige måte å synge på kler låtene slik utstillingsdukker kler klær.

FILM Luther Regi: Eric Till Med: Joseph Fiennes, Jonathan Firth, Sir Peter Ustinov

A B C D E F rebelske Fredrik III. Men når rulleteksten kommer, har man ikke egentlig kommet på innsiden av Luther.

I filmen blir han rosemalt så han virker rent helgenaktig, mens det i virkeligheten ville vært adskillig grums å ta av. Dermed sitter vi igjen med en litt kjedelig helgen og en ditto film.

S Tekst: WALTER N. WEHUS / walter@studvest.no

Den britiske teatergruppen Forced Entertainment fyller 20 år i disse dager, og feirer med en jubileumsforestilling. «Bloody Mess» inviterer til en salig blanding av samfunnskritiske kommentarer gjennom svart humor og ulike forsøk på harmoni gjennom disharmoni. Stykkets forsøk på opprette kaos på scenen fungerte mer som et grep av distanse. Samtidig som alle sekvensene med realtime-teater satt som ei kule. Her fikk man filosofiske dialoger mellom nakne menn dekket av hjemmelagde sølvstjerner som pratet om stillhet, og diverse karikaturutgaver av langhårede lydteknikere som kontinuerlig avbrøt ethvert forsøk på trollbinding av publikum. Og jeg skal innrømme at de klarte å levere varene knakebra gjennom litt under halvparten av showet. Men, dessverre, for å sitere min nabo i setet ved siden av; - God humor alene gjør ikke

TEATER Forced Entertainment Bloody Mess

A B C D E F godt teater.

Forced Entertainment følger en visuell teatertradisjon hvis tekst også er underlagt form. Performanceteater er i seg selv en ekstrem sport, men det virker som Tim Etchells har gitt for mye av føringen til aktørene uten at det fungerte. Det hele ble faktisk nettopp det forestillingen proklamerer; et bloody mess.

S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no

Ikke mine beste venner

T-skjorte-helt

Trioen Erlend Sellevold, Thomas Lønnheim og Tarjei Strøm i Ralph Myerz and the Jack Herren Band er bergensbølgens store sønner.

Med 100 000 solgte album, gullplate i Norge, Alarmpris, turné i USA og England, er elektronika-gutta endelig klar med sitt nye album.

«Your New Best Friends» følger i samme fotspor som forgjengeren med en lett blanding av house, dub og soul mikset av produsentene Yngve Sætre og Jørgen Træen.

Christine Sandtorv fra Ephemera setter sitt preg på plata, deriblant på radiohiten «L.i.p.s.t.i.c.k.» som greier å sette en ny presedens i å nevne ordet leppestift utallige ganger i løpet av tre minutt. Mon tro hva sangen handler om?

Platas lyspunkt tilhører den bergenske poeten Even «Magnet» Johansen. Med sin flotte røst og vokaler svøper han den vakre «Kill the

En road trip er en farlig og romantisk opplevelse. Menneskene du møter og stedene du ser gir deg merker for livet. Dette fikk den 23 år gamle medisinstudenten Ernesto «Che» Guevara oppleve da han reiste gjennom SørAmerika på motorsykkel sammen med kameraten Alberto Granado tidlig på 50-tallet.

«Motorsykkeldagbøkene» fra den brasilianske Oscar-vinneren Walter Salles er en vakker roadmovie som ikke romantiserer, men tar oss på en reise gjennom et fattig, men rikt kontinent. En film om en bedrestilt ung mann som møter på urettferdigheter som tenner ilden i det som ble en revolusjonær folkehelt.

Filmen er basert på Che Guevaras dagbøker, og forteller en sterk historie om idealisme og to unge menn på jakt etter eventyr. På veien blir de forvandlet av den sosiale og politiske virkeligheten som de blir konfrontert med

14

MUSIKK Ralph Myerz and the Jack Herren Band Your New Best Friends Emperor Norton/Tuba

A B C D E F Habit» inn i en poetisk symbiose uten like.

Ralph Myerz and the Jack Herren Band leverer støyende opplevelser på scenen, men denne energien klarer de ikke å feste på plate.

Feel-flow-groove-Idol-dommer Thomas Strzelecki omtalte «A Special Album» i fjor som organisk fiskesuppe fra Bergen, men den nye plata kan strengt tatt kalles for uorganisk ertesuppe.

S Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no

FILM Motorsykkeldagbøkene Regi: Walter Salles Med: Gael Garcia Bernal, Rodrigo de la Serna

A B C D E F på sin reise, en reise inn i hjertet av det som viser seg å være et fremmed kontinent for dem begge.

Den dag i dag lever Che Guevara som en slitt pinup på t-skjorter verden over. Det filmen gjør er å bringe liv i legenden, myten og, ikke minst, mennesket Che. S Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

STUDENTRADIOEN

The Essex Green - Everything is Green

Patrik Torsson - Stora Bält-passagerna

(Track & Field/Racing Junior)

(Häpna)

Dette albumet ble faktisk egentlig gitt ut i 1999, men da kun i USA. Nå er det remastret med bonus-CD og klar for utgivelse i Norge. Musikken er vel strengt tatt av et kaliber som Hi-FiFreaks og andre remastringsfans med hestehale velger å ignorere, men det er samtidig Essex Greens styrke. Bandet byr nemlig på 60/70-tallspop som er skranglete, sjarmerende og sjokkerende fengende. Tidvis lukter det sterkt av slengbukser og blomsternynning, men blandet med en dose barnslig sang og nedstrippet kassegitar gjør det albumet variert og spennende.

Sjølivets glede og kvalme er samlet på ett spor av Svensken Patrik Torsson. Reisen gjennom de stora bält-passagerna føles mørk og skummel, men samtidig romantisk. Torsson makter å blande det dristige med det fengende og koselige på en slik måte at man virkelig føler havets vugging og saltsmak på nært hold. Om kvelden, da besetningen sover og man varmer hendene på en kopp te mens man kikker ut på lysene der inne på land – da får fisk bare være fisk. Patrik Torsson fyller forøvrig år på lørdag!

KORRESPONDENTEN

UKAS ALBUM

PRESENTERER:

Mona Evensen i Cape Town, Sør-Afrika

PSSST Hvis du noen gang tidlig neste semester ser en mistenkelig brun person stirre olmt utover puben, bli redd. Bli veldig redd. Du kan ha kommet borti en Stoner. Og da kommer du til å få juling. I biljard, vel og merke, men ingenting svir som ett såra ego i biljard.

Det begynte i det små. I Observatory, et populært studentomrade i Cape Town med mange barer og kafeer, og en populær biljardhall, kalt Stones. Hver mandag under mottoet «Students Unite» selger de øl og utvalgte shots for fem kroner. Alle var fulle, ingen kunne spille biljard. Men det var da.

Stones har fungert som en bootcamp som har utvikla en egen rase av monstrøse, iskalde biljardspillere. Vi beregner vinkel på kula med køen uten å smile. Vi smiler bare når mot-

standeren bommer på ett enkelt skudd. Særlig smiler vi hvis motstanderen er amerikaner.

For biljard har også gitt oss kunnskaper om diplomati og toleranse. Som i mye annet har amerikanerne et litt skrudd syn på etikette og skikk og bruk i biljard. Vi har lagt oss på Sør-Afrikanske regler som ett kompromiss. Og ett dyrekjøpt tips; at man må drikke en shot for hvert skudd man bommer på er en bombesikker måte å skjenke deg på, ikke egentlig en regel.

Og apropos regler, så er det noen regler på Stones. I god Margrethe Munthe stil er det ikke lov å ha på seg hatt inne. Levende slanger er derimot ikke noe problem. En minneverdig natt traff vi Igor, en liten marokkansk slange som

trivdes på Stones, i følge eieren. Han spurte om jeg ville holde den mens han gikk på do, og før jeg skjønte hva som skjedde sto jeg med Igor rundt halsen. Med kommentaren «Hvis han kveler deg så ikke vær redd, for han er ikke sterk nok til å klare det» gikk eieren mens jeg ble stående og spille død med puls i to hundre.

Men etter det første sjokket, gikk det bra og resten av kvelden sov lille nuddelige kvelerIgor som et barn med hodet på skulderen min.

Søt var han. Mindre søt seinere, da han bæsja på biljardbordet, men det var sa seint at ingen merka det.

Det er faktisk den ene andre tingen enn motstanderes tap som bringer fram ett smil på de stive konsentrerte ansiktene vare, å se et par

uvitende, uskyldige barn spille på bæsjebordet.

Men bare ett fort smil, hvis man bruker tid på å smile mister man tid til å spille.

Så vokt deg. Vær redd. Ikke under noen omstendigheter må du se i retning av biljardbord eller bruke ord som kan trigge morderinstinktet direkte, som ball(er), lomme, køer, vant(er), vinkel eller bord. Eller indirekte: øl, alle banneord, regler, smiling og alt som har med USA eller Afrika eller (for a vare på den sikre siden) Asia å gjøre. Så hva har dette med brunfarge å gjøre, tenker du nå. Man blir da ikke brun av å henge inne på biljardbuler? Men Stones har stengt på formiddagen. Og det er tredve grader og sommer her. S

KULTURVEKE Logen, sundag 03.10, kl 21:00

UTELIV The Lionheart Brothers Kvarteret – Teglverket, fredag 01.10, kl 14:00 Arr.: ASF

Pedro Carmona-Alvarez Hulen, onsdag 29.09, kl 12:00

A Boy Named Sue Hulen, torsdag 30.09, kl 12:00

John Abercrombie Organ Trio USF, torsdag 30.09, kl 21:00 Arr.: Bergen Jazzforum

Bigmus NHH, torsdag 30.09, kl 20:00

Sylvia Wane Hulen, torsdag 30.09, kl 22:00

USF, sundag 03.10 og tysdag 05.10, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Jam Garage, sundag 03.10, kl 23:00

Cold Fever Radiocafé

Columbi Egg

Hulen, fredag 01.10, kl 17:00 – 20:00 Arr.: Studentradioen

Ludvig Bar – Neptun, måndag 04.10, kl 20:30

Casiokids and the nigerian bolsjeviks Landmark, onsdag 29.09, kl 21:00 Arr.: Transformator

Naked (jam) Jubileumskro

Opera, tysdag 05.10, kl 22:00

Hulen, fredag 01.10, kl 22:00

Zoom 2004 Milstone Refinery Kvarteret – Speilsalen, laurdag 02.10, kl 22:30 Arr.: ASF

William Hut Logen, tysdag 05.10, kl 21:00

Annerledeslandet Kvarteret – Teglverket, onsdag 29.09, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Last thursday

Kvarteret – Teglverket, laurdag 02.10, kl 21:00

StåOppJazz: Storløkken/Strønen Duo

FILM

Kvarteret – Storelosjen, laurdag 02.10, kl 22:00 Arr.: ASF & RF

Kite Garage, laurdag 02.10, kl 22:30

Høgteknologisenteret, torsdag 30.09, kl 19:00 Arr.: Bergen Linux User Group

Onkel Politi

Ekko Elektronika Fest

USF, 29.09, 30.09, og 01.10, kl 19:00

MØTE

Östermalm

USF, onsdag 29.09 og fredag 01.10, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Teater Nova: ”Id”

Studentsenteret, måndag 04.10, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Hulen , måndag 04.10 og tysdag 05.10, kl 22:00

Garage, torsdag 30.09, kl 22:00

Kameleon, torsdag 30.09, kl 23:30

Mannen med filmkameraet

Banco Rotto, tysdag 05.10, kl 21:30

Garage, fredag 01.10, kl 22:00

Blue Velvet

Guy Forsythe

USF, sundag 03.10 og tysdag 05.10, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Nystemten Clown

Sonic At Garage

Bergen Kunsthall, torsdag 30.09 til laurdag 01.10, kl 19:00

Chaplin

Kvarteret – Teglverket, torsdag 30.09, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Demokratiske domstoler?

Jubileumskro

Overrasking

Hulen, laurdag 02.10, kl 22:00

Studentsenteret, torsdag 30.09, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Duplex-festivalen

Prinsessebruden

USF, fredag 01.10 og laurdag 02.10

Kvarteret – Teglverket, tysdag 05.10, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

USF, onsdag 29.9 og fredag 01.10, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Haldis Bårdsen Band

15

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

107,8

TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze

104,1

106,1Mhz

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!

29. september 2004

LESARINNLEGG

TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Det Offentlige Rom 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Helge 18.00 Feita FM

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Tyver på villspor Kulturjournalist Frank Landes kommentar «Med rett til å stjele» av 22. september, som i all hovedsak tok sikte på å legitimere ulovlig nedlasting av musikk, er et klassisk eksempel på hvor graverende unyansert broddjournalistikk kan bli.

Mesterstykket av en observasjon; om at man i et kapitalistisk samfunn måler alt i kapital, blir etterfulgt av en betraktning som tilsier at opplevelsen av et teaterstykke ikke kan eies på samme måte som en flaske brus. Hva denne forskjellen har å si for legitimeringen av ulovlig nedlasting, har undertegnede vanskelig for å forstå. At teateropplevelsen ikke eies som noen håndfast gjenstand er en kjensgjerning. Man betaler allikevel (både i tilfeller av brus og teater) for ønskelige tjenester, som nødvendiggjør vederlag. Landes fortrenging av dette faktum synes høyst merkverdig. Og

for å videreføre kulturjournalistens kreative parallell; musikk er således en tjeneste som på samme måte som brus tilbys for å dekke den enkeltes behov. At behovene er av forskjellig art, er en annen sak.

Videre legges det vekt på den uheldige konsekvens av at plater normalt koster deg over 150 kroner. Etter Landes syn, blir det da «umulig å kjøpe all den musikken en er nysgjerrig på». Når kapitalismen innledningsvis fremstilles som en av årsakene til nedlastingsproblemet, er det etter mitt skjønn noe søkt, at Lande ser muligheten til å kjøpe alt som pirrer nysgjerrigheten som et mål i seg selv. Kapitalismens nært beslektede venn, materialismen, trykker journalisten ukritisk til sitt bryst. Selvmotsigelsen kompletteres gjennom Landes formaning om den ikke håndfaste lyden som det eneste essensielle ved musikk-

opplevelsen – et syn jeg for øvrig langt på vei deler med kulturjournalisten.

I denne sammenheng burde det nevnes, at et stadig økende antall artister og band frivillig legger produktet sitt ut på nett for fri og lovlig nedlasting, for den som måtte ønske det. I tillegg eksisterer det per dags dato en rekke nettsteder med rettigheter til låtmateriale som alle står fritt til å sjekke ut.

Og Landes tilslørte sannheter stopper ikke der. Avslutningsvis etterlater sistnevnte en tilsynelatende rørende sympati for skaperne av kunsten; musikerne selv. Når Lande skriver at «artistene får minimalt av pengene som tjenes på platesalg», presenteres en sannhet med modifikasjoner. Avtalene mellom musikere, plateselskaper og platebutikker varierer naturligvis på grunn av de tre ulike faktorer.

Kulturjournalistens vurdering kunne på dette

punkt tenkes oppfulgt av en oppfordring til direkte kjøp fra de ulike plateselskap via nettet.

Men, neida. Dette løsningsforslaget ville jo bryte med skribentens intensjon om å legitimere ulovlig nedlasting. Da er det i følge Lande bedre å henfalle til nedlasting, som musikerne direkte ikke tjener et øre på. Lande fremhever imidlertid den indirekte fortjenesten gjennom bredere oppslutning rundt konsertene som konsekvens av nedlastingen. At antallet artister og band som spiller live her til lands kun utgjør en ørliten brøkdel av det totale antallet som hver dag ulovlig lastes ned fra nettet, tar Lande ikke stilling til.

Slike unyanserte fremstillinger skader ved siden av kunstnerne selv kun én gruppe: Leserne.

pliktskuldig opp framlegget, og f.o.m. 1. november 2001 har studentar med heimel i «Forskrift om folkeregistrering» §2 nr. 5 rett til å velja om dei skal: - «registreres på nytt bosted ved studiestedet - opprettholde registreringen på samme bosted som før utdanningen ble påbegynt (tidligere bosted) dersom de fortsatt har tilknytning til dette - registreres i foreldrehjem - registreres i det felles hjem med ektefelle eller barn - registreres i en bolig som erstatter tidligere bosted, så fremt disse boliger ligger i samme kommune.»

At retten til å nytta stemmeretten lokalt er knytt saman med folkeregistrering er for øvrig naturleg. Det ville vore merkeleg om personar

som ikkje har formell tilknyting til ein stad, og grunna dette ikkje bidreg med skatteinntekter og andre statlege overføringar i samband med folkeregistrering, skulle kunna bestemma korleis desse midlane vart brukt gjennom val.

Warren Berg er etter dette velkomen til å nytta stemmeretten sin i Bergen kommune.

Takka vera valfridomen han som student er gitt etter framlegg frå Høgre.

ERIK MARTINIUS KLEVMO JUSS-STUDENT

Studentar og stemmerett Kenneth Warren Berg stiller i førre nummer av Studvest spørsmål kring studentar sin moglegheit til å nytta seg av stemmeretten sin i studiekommunen ved lokalval. Etter 1. november 2001 har studentar fått rett til å melda flytting til studiekommune og med dette også rett til å nytta stemmeretten sin ved lokal- og regionalval i tilknyting til studiekommunen.

Denne retten vart innført på bakgrunn av at noverande kommunalministar Erna Solberg 16. mai 2000 sette fram eit privat lovendringsframlegg, Dok.nr.8:70 (1999-2000). I dette vart følgjande føreslått, og seinare vedteke av Stortinget: «Stortinget ber Regjeringen endre reglene for folkeregistrering slik at studenter

kan velge å registrere seg i den kommunen de bor i under studieperioden.»

Dette etter framlegg frå Høyres Studenterforening i Bergen.

Av argumentasjon for framlegget vart bl. a. nytta følgjande: «Valgstatistikken viser at ungdom i alderen 20-25 år har svært lav valgdeltagelse, en av grunnene til dette kan være mangelen på påvirkningsmulighet i lokale spørsmål der man bor. I forbindelse med hvert eneste kommunevalg dukker det opp eksempler på studenter som ikke får være kandidater på lister i studiekommunen fordi folkeregisteret forlanger registrering i hjemkommunen.»

Dåverande statsråd Trond Giske følgde

TORSTEIN FJELDET LUNDE HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

Studentmedia fører deg bak lyset !!

Mange er skeptiske til politikere, og tillegger dem egoistiske motiver og ikke idealisme.

Men politikere går til valg på en politikk.

Og om media gjør jobben sin, så blir de som er valgt tvunget til å følge opp denne. Spiller det da noen rolle å spekulere i hvilke motiver de måtte ha ?

Bør vi ikke heller bedømme dem utelukkende ut fra standpunkt og evne til å gjennomføre disse ?

Men hva skjer når media; 1. Ikke viser

hvilken politikk de ulike listene går til valg på? Ikke problematiserer usikkerheten til de listene som ikke inntar standpunkt? Ville studentene da fortsatt stemt på «protestlistene» Boligaksjonen, Entrepenørene og McGyver?

2. Ikke passer på å dekke hvilke fraksjoner som benytter muligheten til å gjennomføre politikk og hvilke som ikke gjør det? 3. Ikke refererer hvilke personer og hvilke fraksjoner som gjør innsatsen for å fremme, for å få endret og stoppet saker til behandling ?

Jeg vil derfor spørre studentmedia, hvilke fraksjoner sine representanter gjorde arbeidet med for eksempel å; - Tvinge igjennom kostnadskutt og utskillelser i Boligdivisjonen, som førte til fem prosent og ikke 15 prosents husleieøkning? - Fikk igjennom prosjektet «studentby i sentrum» som beviste at det er mulig å bygge nye boliger i SIB, som er minst 500 kroner rimeligere per måned enn det de bygger for i dag? - Stoppet en flat kopiavgift på 200 kroner per semester per student på UIB?

- Holdt liv i og fikk igjennom vedtak som gjør utvidelse av Kvarteret mulig?

Siden dette ikke er dekket, så later det til at media ikke synes dette er viktig nok. Og at dette ikke har betydning for hvordan studentene plasserer stemmene sine ved valg til de styrende studentorgan.

JØRGEN KINDEN KRISTIANSEN LEDER BERGEN SOSIALDEMOKRATISKE STUDENTLAG

AV ASLAK HELGESEN

17

Y

YTRINGAR

STUDENTRADIOLISTA Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

29. september 2004

107,8

104,1

106,1Mhz

Julie Doiron – «Goodnight Nobody»

The Go! Team – «Bottle Rocket»

All night radio – «You'll be on your own»

Joanna Newsom – «The Book of RightOn»

The Fiery Furnaces – «I lost my dog»

Malady – «Bad life»

Patrik Torsson – «Stora Bält-passagerna»

Royal Rooster – «Voodoo Queen» Royal Trux – «Speed to roam»

Studiefinansiering, del 2 Viser til forrige nummer, 22/09-2004, av Studvest der Terje Sander igjen argumenterer mot økt studiefinansiering for studenter i Norge. Sander hevder at SIFOs utregnede forbruk verken er nødvendig eller ønskelig, og han hevder å motbevise SIFOs utregning ved å peke på at han selv, og flere med han, klarer seg utmerket med dagens studiestøtte.

Vi kan i det lengste rope frem og tilbake hvor mye penger som er nødvendig/unødvendig, ønskelig, usunt eller luksuriøst, men jeg ser ikke at Sander har noen tall til å underbygge sin argumentasjon. Likevel beskylder han mine argumenter, som er basert på det fremste innen forbruksforskning, for ikke å holde mål.

At enkelte studenter overlever uten deltidsarbeid eller uten økonomisk støtte hjemmefra,

er positivt, men det endrer ikke det faktum som data hentet fra blant annet studenttilfredshetsundersøkelsen ved HiB viser; at 51 prosent av studentene har behov for å arbeide ved siden av studiene for å greie seg gjennom studenthverdagen. Andre undersøkelser gjort av SSB på oppdrag fra StL i 2002, viser at to av tre studenter i Norge arbeider ved siden av studiet, og at over 30 prosent arbeider mer enn 30 timer i uken.

Av SIFO sin kalkulator i henhold til standardbudsjett leser man at for personer mellom 20 og 50 år, har den gjennomsnittlige forbruker behov for ca. 6400,- i måneden. Dette beløpet er beregnet for å dekke individspesifikke og husholdningsspesifikke utgifter per måned, og det går klart frem at dette viser hva

det koster å leve på et rimelig forbruksnivå.

Det er videre viktig å merke seg at standardbudsjettet ikke omfatter bolig og strømutgifter.

Det omfatter heller ikke tobakk og alkohol, helsetjenester, kostbare fritidsinteresser og feriereiser. Standardbudsjettet omfatter heller ikke studiemateriell, kostnader som utgjør i underkant av 7.000 kroner i året i henhold til SSBs levekårsundersøkelse.

Med et rimelig forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest, og dermed oppfyller kravene til vanlige helse- og ernæringsstandarder samt gjør det mulig for husholdets person(er) å delta i de mest vanlige fritidsaktivitetene på en fullverdig måte.

Sander skriver at et slikt rimelig forbruksnivå (les: 100.000,- i året) ikke er nødvendig

eller ønskelig, all den tid normalforbruket i Norge er et av verdens høyeste. At det i dette landet er et relativt høyt normalforbruk, sett i forhold til resten av verden, kan jeg være enig i. Likevel er det er smakløst å angripe en av de svakest økonomisk stilte gruppene i Norge, når det kjempes for å bedre deres situasjon.

Dette tatt i betraktning forstår jeg det som at Sander ikke vil betegne seg som en del av «folk flest». Som en utfordring til studenten Sander vil jeg derfor be ham legge frem sitt månedlige budsjett for Studvest sine lesere, slik at flere studenter kan få innsyn i hvordan vi kan spare verden for en usunn forbrukerluksus!

JOHN ERLING NORDBØ LEDER STUDENTPARLAMENTET HIB

Liten luksus som student i verdens beste land!

I to utgaver av Studvest har jeg nå gått og irritert meg over en viss medstudents ytringer.

En som mener at studenter lever UTMERKET på pengene fra Lånekassa. Selv har jeg store problemer med å få endene til å møtes.

Jeg anser ikke meg selv som noen storforbruker, men jeg har et sosialt liv. John Erling Nordbø skriver i Studvest (15.09) et forslag til endring i støtten, til 100.000 kroner i året, 50.000 i lån og 50.000 i stipend. Et meget rimelig og gjennomførbart forslag. For hvordan man skal klare seg på 6100 kroner i måneden er og blir et mysterium for meg.

Siden Terje Sander ikke synes det er bra nok argument å vise til SIFO (Statens institutt for forbruksforskning), skal undertegnede legge fram eget forbruk gjennom måneden.

Det vesentlige for alle studenter er husleia, jeg betaler 3000 kroner i måneden. Dette er kanskje litt på grensen, men greit å slippe alt som heter busskort eller nattbusspenger hjem.

Deretter kommer strømregninga som viser ca 200 kroner i måneden. Her snakker vi ikke om noe storforbruk, ingenting unødvendig

dusjing! Et punkt på listen over hva som koster er mat, en nødvendig ting som mennesket må forholde seg til. Min bror og jeg deler leilighet, vi handler mat sammen og sparer alle kvitteringer. Og her er det ikke snakk om annet enn kneipp og noen pålegg. Middagen består som regel av vegetarmat, siden faktum er at kjøtt koster. Regnestykket fra matkvitteringene viser ca 1500 kroner i måneden per person. Det vil da si at etter tre helt nødvendige kostnader sitter en vanlig student igjen med 1400 kroner.

La meg vise til noen vesentlige ting, slik som telefonkort til mobilen, la oss si 150 kroner i måneden, selv om alle vet det går mer. Deretter diverse toalettsaker, som sannsynligvis er en nødvendighet for de fleste.

(Forhåpentligvis...) La oss regne dette til rundt 150 kroner måneden. De fleste kostnadene som vi nå sitter igjen med er såkalte «unødvendige» ting. Under denne kategorien kan vi plassere konserter, kino, utepils, kafébesøk og eventuelt en cd til 89,50 kroner. Et lite regnestykke som tilsvarer to pils i uka blir 320 kroner i måneden. Og hvis man da tilfeldigvis ikke er

Apropos Berkeleys esse est percipi utsagn At noe oppfattes impliserer ikke dets eksistens!

SJUR HEVRØY MASTERSTUDENT I FILOSOFI

så heldig å være tørrlagt eller avholds, vet man at det som regel blir litt mer pengebruk i kategorien alkohol.

Så var det jo dette at man egentlig ikke trenger noe sosialt liv! Men faktum er at du ikke har noe valg som student, presset begynner jo allerede i fadderuka! Nå har jeg latt vær å regne med en eventuell hjemreise, diverse årsavgifter, aktiviteter utenom studier, alt av klær og sko, for ikke å snakke om de uheldige

menneskene som faktisk røyker!

Det koster penger å bo i Norge, det er det dessverre ikke noe jeg kan gjøre med. Derfor hadde det vært fint å ikke måtte snu på krona i hver anledning.

Terje Sander, du må være et sunt menneske.

ANNETTE B. MOEN STUDENT

Hjelpe til med leksene?

B k V L

ergen og Hordaland Røde Kors starter høst 2004 Leksehjelp for ungdom i 8. 9. og 10.

lasse ved ungdomskoler i Bergen i starter opp med leksehjelpstilbudet i oktober den 19. og trenger flere frivillige

EKSEHJELPERE.

Er du interessert i å være med på leksehjelp? Bare ring eller send e-post til kontaktperson på Røde Kors: Yanina Lopez, 55383313/00 fra, kl. 09.00 til 15.00

18

APROPOS

Fjolls til fjells Jeg ser for meg hvordan dere startet fra Bergen i audien til pappa. Innom Voss for pølsemeny og blyfri 95. Den nye til Usher på anlegget. «Nå skal vi faen meg kose oss!!!». Nedover norske fjordarmer i vel førti over fartsgrensa. General under leppa.

Tre kasser pils i baksetet og frossenpizza på menyen. Jeg kan forestille meg forbikjøringene i Lærdalstunnelen og tutingen på dameromper. «Gutta på tur!!!!».

«Livlig høstferie i fjellet», sto det i BT på lørdag. «Sydenturene er utsolgt når skolene på Vestlandet har skoleferie».

Jeg kan tenke meg pilsen og pulehistoriene foran peisen. Litt for mye pils og litt for spreke historier, vel og merke. Det var nok varm hytte og varmende gin. Luftgitar og vorspill-Howard på teve. Drikkespill og gulp på gulvteppet. «Skåååååål!!!»

«Hvorfor ikke velge den norske fjellheimen?», foreslo BT. «Her sloss hoteller og hytter om kundene».

Så dro dere vel ned på den lokale pøbben med tømmerpanel og gevir. Der hvor det fortsatt spilles gamle slagere fra medio 80, og der «screwdriver» fremdeles er noe som brukes under panseret. Fugledans og vassen cigarillo. Fotballsanger og slipset i pannebrasken. Søte jenter med dialekt og Goretex-jakker. «Jeg spanderer neste runde, trallalalala!!!».

«Du kan ha det like bra i høstfjellet som under Sydens sol», maner BT. «I hvert fall kan du være mer aktiv».

For der satt dere i alle fall i steinrøysa, 30 mil vest for Bergen og 1600 meter over havet. Med blanke øyne og salige glis.

Det var søndag formiddag og guttetur.

Brautende snakket dere om hvor jævlig deilig det var å komme seg unna damene.

Om hvordan kameraten hadde mista alt når kjerringa flytta inn. Om hvor helvetes kjipe jentene deres var, og hvordan de bare skulle visst hvordan det egentlig sto til. Klamme krav om en evig ungdom gjallet utover den høstfargede fjellheimen.

Så til dere bergenskjenninger som la sydenferien til fjells i sommer, må jeg meddele at Norge er et lite land. Et par meter bak dere på toppen av fjellet satt jeg. Skal de norske fjell være plassen der menn skal være menn i høst, kan det være greit å se seg rundt før man snakker.

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

S

Påskenøtter Insitutt for Betrevitskap avslører!

Korrupt studentmiljø! samfunn skal vera?

Tru omatt. Institutt for Betrevitskap kan denne veka setja heile studentmiljøet i eit grelt ljos. Vår Seksjon for Dekorrumpering har gravd i driten, og serverar no alt til deg:

Du trudde kanskje at studentar er altruistiske, idealistiske, og held på høgt heva renessanseantikke moralske standardar for korleis eit

- Studentersamfunnet let vera å arrangera debatt om båndtvang fordi eit av medlemmene deira har ei bikkje sjølv!

– Det me alltid har trudd har vore ei kunstnerisk høgborg, viser seg å vera eit ormebol av

nepotisme. Studentteateret Immaturus set berre opp stykker skrivne av kompisar og familiemedlemmer av styret. Det har ikkje lukkast å bekrefte dette i samband med den nyaste oppsetningen, Dracula, men det kjem, det kjem.

– Revysjefane på lærarhøgskulen gjev alle rollane til pene damer. «Det er det sosialrealistiske i revyen som er viktig», seier dei i ein kommentar. «Om Che Guevara blir spelt av ei søt blondine med store mugger, så er jo innhaldet det same.»

– Studentmedia er intet unntak. Institutt for Betrevitskap har si eiga «Deep Throat» djupt inne i Studvest-redaksjonen. Denne har brukt eit skjult kamera til å ta eit anonymt bilete av ein insider i NHH, som serverar drit om Handelshøyskolen til Leninhøgdas Syteorgan.

Som me ser vert han godt betalt.

Samtidig har me påvist at dette strekkjer seg langt utover studentorganisasjonane.

Mellom dei mest graverande tilfella kan me nemna: – Anonyme betruingar frå tilsette i Gaia skal ha det til at studentar har naska til seg alskens rabattar på kollektivtrafikk.

– Bankbransjen smiler utad, men rasar i det stille over ein superlukrativ låneavtale studentane har smiska seg til gjennom ein organisasjon med det tilsynelatande uskuldige namnet «Lånekassen».

Bobbypsycho

Supergrupper med kjente artistar frå fleire band er i tida, no som National Bank har gjort det stort. Det var med glede me på Institutt for Betrevitskap mottok meldinga om at det no endeleg har kome i stand eit kunstnerisk samarbeid mellom to av våre mest folkekjære artistar. «Bettan» frå Bobbysocks har endeleg funne saman med Motorpsycho. Me seier som trønderane, «vi glær oss», og trykkjer her forslag til platecover.

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206