Studvest 2004 24 by Studvest

STUDVEST ONSDAG 20. OKTOBER 2004 - NR. 24 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 43

YANKEE-FEST S. 2

Etterforskar UKEN-sjef Stoppa praksis Leiar for årets UKEN knakk nasen på ein festdeltakar på Handelshøyskolen. Han er meldt til politiet og utestengt frå alle arrangement i studentforeininga sin regi.

Høgskulen stoppa sjukeheimspraksisen til fem studentar fordi tilhøva dei opplevde ved Fyllingsdalen sjukeheim var for dårlege og kunne vere på kant med lova. SIDE 6 OG 7

SIDE 4

Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

Studentlag uønskte

Volleyballforbundet vurderer å kasta studentlaga ut av eliteserien på grunn av manglande profesjonalitet. Samtidig ligg BSI på tredje plass. SIDE 11

Dansedebut

Over fjellet med Pinnsvinet

Det er hardtrening og spente nervar framfor Studentteateret Immaturus si fyrste danseoppsetning nokosinne. SIDE 15

Studentersamfunnet i Bergen skulle på besøk til sin broderorganisasjon i Oslo, for å representera sin maskot og beskyttar H.M. Pinnsvinet. Med på turen var leiar Lars Kolbeinstveit (bakerst), Joackim Hvoslef Krüger og Berit Bye. Det enda opp som ein tre dagar lang odyssé med cider, geiter og høgsterettsadvokatar som sentrale ingrediensar.

MIDTEN

Tenar feitt Studvest gir deg oversikta over kven som tenar best av leiarane ved dei store utdanningsinstitusjonane i byen. SIDE 8

SIDE 2 20. 21.oktober januar 2004 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEJOURNALISTAR: 55 54 51Lefdal 48 (Nyhende) Øyvind Eidsvik 55 54 Gudvangen 52 21 (Kultur/Foto) Vidar Fax: 55 32Lundanes 84 05 Marianne Marie Palm PARKVEIEN 1 Kristoffer Stabrun 5007 Myraunet BERGEN John www.studvest.no Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk

Silje KjellevoldREDAKTØR: ANSVARLEG Vemund Jensen Linda Skjærvik Telefon: 986 69 048 Fredrik Bjørgo Jennifer Fossnes NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Morten Fæste Telefon: 922 40 Strønen 160 Iselin Åsedotter KULTURREDAKTØR: KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Ingebjørn414 Bleie Telefon: 34 464 Pål Hauff Hvattum FOTOREDAKTØR: Walter N.C.Wehus Anniken Mohr Silje Rørtveit Mundal Telefon: 456 62 169

Jørgen Eide NYHENDEJOURNALISTAR: Kristin Øyvind Marie Lefdal Berstad Eidsvik Anja Haukeland Fredrik Bjørgo Eirin Eikefjord Iselin Åsedotter Strønen Ragnhild Ragnhild Kongsvoll K. Ultveit-Moe Ellen Marie Magnus M. Andersen Rognhaug Lars MonaKvamme Sæther Evensen Maren Næss Olsen Stine Helgesen Yngve Garen Svardal Magnus Odéen Heidi Torkildson Ryste Ingrid Sælensminde Askill Harkjerr Halse FOTOGRAFAR: Gert Ove Mollestad

Mathias Stine IrènDanbolt Myklebust Austgulen Mari Signe Sundsbø Vinje Trond Sørås KULTURJOURNALISTAR: Håkon Eikesdal Pål Hvattum Per Hauff Christian Solheim Walter N. Wehus Marte Vike Arnesen Anja Haukeland GRAFISK UTFORMING: Eirin Eikefjord RagnhildH.Thomsen Magnus Rognhaug Øystein Vidnes Stine Helgesen Roald Andersen Ramsdal Frode Trude Vatn H. Tenold Bente

TorillKristiansen Henningsen Geir Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit ANNONSER: Ingrid Gaute Handeland Tjemsland Pål Tlf. Skogrand 55 56 38 30 Fax: 55 32 97 99 FOTOGRAFAR: annonse@studvest.uib.no Trond Sørås VEVS-ANSVARLEG: Per Christian Solheim Per-Kristian Nordnes Marte Vike Arnesen FOTOSATS: Marthe Svantesvold

GrafiskOmtvedt Forum Jenssen Henrik Rune Ellertsen Tyrild Holt TRYKK: Jon Are Rakvåg Mediatrykk

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes

Per-Kristian Nordnes TRYKK: Mediatrykk

ANNONSER: Jørgen Yri STUDVEST: GRAFISK UTFORMING: Studvest kjem ut kvar onsdag Tlf. 938 09 069 Simon Næsse i eit opplag på 7000. Studvest Kari Misje-Wold Caroline Gannefors vert gitt av Velferdstinget Tlf. 977 10 235 Trude H. ut Tenold Fax. 55 32 97 99 iTonje Bergen, som står utan Høyberget annonse@studvest.uib.no redaksjonelt ansvar. VEVS-ANSVARLEG:

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

PÅ TV. – Jeg er jo ondskapens kakse, erklærer «Næringslivet», personifisert gjennom Even Sørland. Her flankert av Ranveig Kaldager (til høyre), som Ricki Lake og Guro Ljone som «Høyesterett».

Valgets kvaler Trodde du valgkampen i USA var en skitten affære? Da gikk du tydeligvis glipp av presidentvalget på Maos Lille Røde forrige helg. Tekst: ANJA HAUKELAND anja@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Did you have sexual relations with that woman? – No.. «Næringslivet» i Even Sørlands skikkelse flakker litt med blikket og ser lettet ut når ordstyrer Ricki Lake (egentlig Ranveig Kaldager) ikke går det påståtte forholdet mellom ham og et kvinnelig medlem av «Mobildemokratene» nærmere i sømmene. Skitne beskyldninger, bestikkelser av 2

næringslivet og Ricki Lake som munnrapp programleder var nemlig blant ingrediensene da ROSSO arrangerte Amerikansk Aften, hvor blant annet presidentvalg stod på plakaten. Etter et innledende foredrag fra sam. pol-professor og selverklært marxist Michael Alvarez, får de fremmøtte beskjed om å danne to partier, lage programplan og velge presidentkandidat.

egner seg som presidentkandidat. Ja, egentlig er de ikke helt sikker på hva de skal mene heller, men én ting er de enige om: – Vi skal uansett være uenige med de andre, fastslår Kjell, før han tar seg en runde for å «luske litt og høre hva de andre partiene sier», akkompagnert av Heidi Hauge på ghettoblasteren. BREVDUER VS «KISS ASS»

USIKKER OPPOSISJON

– Nei til motvind på sykkelstien! sier Kjell T. Ring tilsynelatende alvorlig. Sammen med Thorleif Berthelsen og Arnt Robert har han dannet et tredje opposisjonsparti. Foreløpig er de litt usikre på hva de skal kalle seg, og ikke minst på hvem av dem som

Den påfølgende pressekonferansen blir en opphetet duell mellom opposisjonspartiets kontroversielle «due-forslag» og Mobildemokratenes «kiss ass»-politikk. – Nei til mobiler og ja til brevduer! maner Thorleif Berthelsen. – De har i dekning overalt!

Mobildemokratenes presidentkandidat bare fnyser. – Vi går inn for både duer og mobiler og alt folk måtte ønske seg, forsikrer han bryskt, og opplyser samtidig at han skal jobbe for det han kaller et «gallupdemokrati». – Vote for me to vote for yourself! skriker han gjennom TV-skjermen i papp. Opposisjonen forsøker opphisset å få ordet, men Ricki Lake punkterer ytterlig diskusjon. – I neste Ricki Lake skal vi slippe til opposisjonspartiet i programmet «You´re too fat to dress like that.» Hvem ble president? Hun dama fra Mobildemokratene som hadde et forhold til «Næringslivet», selvfølgelig! S

L LEIAR

20. oktober 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

– Vi frykter et dårligere Universitet for lærere og studenter. Den nye studieordninga legger opp til et Universitet som legger mindre vekt på humanistiske idealer som «forståelse», «vurdering», «kritikk». I stedet vil studiehverdagen kunne få preget av enda mer faktapugg, eksamensstress og miljøfattigdom. Det sier Eli Skaranger, en av to studentrepresentanter i Historisk-filosofisk fakultetsråd. Hun er kritisk til den nye ordningen med vekttall på Historisk-filosofisk fakultet. – Siden vi studenter har vært opphengt i eksamen, lesing, undervisning og fagskifting har det skortet på tid til å gripe inn. (Fra artikkelen «Studentrepresentant i Fakultetsrådet: – Mulig å stoppe negative trekk ved den nye ordninga», Studvest nr. 14, november 1979.)

Søknaden om skjenkjeløyve til studenthuset Det Akademiske Kvarter skal no opp til vurdering hos kommunen for tredje og siste gong. Formannskapet skal behandle saka i byrjinga av november, og Bystyret tek si avgjerd i desember. Kvarterets karakter kan i stor grad sammanliknast med Verftet USF, eit kommunalt prosjekt som utan problem fekk skjenkjeløyve i god tid før opninga. Søknaden om skjenkjeløyve er et vera eller ikkje vera for Kvarteret. I anbefalinga frå UiB og SiB heiter det at Kvarteret vil bidra til å styrke det akademiske miljø i studentbyen Bergen. (Fra artikkelen «Siste sjanse for Kvarteret», Studvest nr. 11, 28. september 1994.)

Ikke godt nok Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) ble i sin tid opprettet for å fylle et hull mellom offentlige og private tjenester. Samskipnaden skulle dekke tilbud det offentlige ikke kunne tilby byens studenter. Tilbud som igjen ble for dyre for studentene å benytte via det private. Ved hjelp av et lite tilskudd fra hver enkelt student, semesteravgiften, og statlig støtte kan derfor SiB i dag blant annet tilby leiligheter, barnehager, kantiner og pensumbøker på egne bokhandler.

At Studia, SiB sin bokhandel, ikke alltid kan tilby bøker som kan konkurrere på pris med nettbokhandler får vi godta. Tross alt koster det litt å drive butikk med ansatte og lønnsutgifter. Men sammenlignet med mange andre vanlige bokhandler har Studia faktisk en fordel – de slipper å betale leie for lokalene de holder til i. Men hovedårsaken til at Studia finnes er at de skal tilby pensumbøker til alle fag, også de små og sære. At noen studenter skal måtte vente i månedsvis på bøker eller kompendier fordi Studia spekulerer i hvor mange bøker de skal ta inn, er alt for dårlig. De få kronene Studia risikerer gjennom slik praksis, har de råd til å tape. Har de ikke det, bør de se på andre deler av driften for å spare inn pengene. For det er dette som er Studias oppgave – gi service til sine oppdragsgivere, studentene, og dermed skaffe de bøkene det private markedet ikke ser seg tjent med å holde. En annen del av SiBs drift er boligformidlingen. SiBs håndtering av parkeringsplassene ved Nattland begynner å nærme seg en farse. Det er bra de nå tilbakebetaler bøtene de urettmessig har innkrevd på kommunens grunn, men de burde revurdere hele idéen om å drive kommersiell parkeringsplass. SiB og Europark hånd i hånd gjør seg dårlig. Det finnes enda flere eksempler på områder hvor SiB gjør mindre enn forventet: Studentleiligheter sentralt med priser som ihvertfall ikke virker prisdempende og kantiner som helt klart burde vært billigere. Hvis ikke SiB klarer å gi et bedre tilbud innenfor dagens rammer, er det spørsmål om de ikke burde kikke nøyere etter om for mye penger forsvinner i egen organisasjon. Det er merkelig at de ikke klarer bedre med dagens rammebetingelser. Og de slår bena under sin egen eksistensberettigelse når de ikke kan gi studentene et bedre tilbud enn hva det private kan.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

Ikke alle de 375 kronene vi betaler i semesteret går til SiB, men mange av dem gjør det. Da er spørsmålet om vi får valuta for pengene.

Europas hengemyr integrasjon som to naboer som angrer litt på at det gode naboskapet røk over et epletre: «Kan ikke vi kutte ut den kranglinga, så blir det så mye triveligere her; ungene våre kan leke sammen og vi kan kanskje spleise på en slik elektrisk kant-klipper?». Europas små enheter, enten vi snakker om fyrstedømmer, byer eller nasjonalstater, har aldri søkt sammen drevet av ønsket om å

ut at dette økonomiske fellesskapet disse freidige kontinentalerne hadde puslet med en stund, faktisk hadde noe for seg. Ja, for da var det jo blitt Ikke fortell meg at distanserte, klart at denne EFTA-fiaskoen gav rødmussete briter føler noe som fint lite avkastning her oppe i det helst identitetsfellesskap med bartebarbarisk-pietistiske nord. folket under vinrankene tvers over Og Italia da, kultursnobb og kanalen. Ikke fortell meg at italias opportunist på en gang, lå i 1945 Europapolitikk etter krigen skyldtes nede for telling og klynget seg til visjonen om å sitte forent rundt et håpet om frihandel og økonomisk bayersk langbord, svinge på seidelen integrasjon over hele støvleskaftet. og fortelle grisehistorier. Det fikk de også etterEgentlig er jeg er hvert, sammen med den Vi må innse at idéen om en felles europeisk ganske glad i EU. Bare de, tvilsomme gleden av å identitet er et stort politisk feilspor og vi, kommer oss opp av dele solseng med blekfeite denne hengemyren av en Heinrich og eksentriske debatt om europeisk identitet. For forene en felles arv og identitet. Jean-Pierre. det finnes ingen felles europeisk Motivene til enhver europeisk aktør, Kjære europeere. Vi må innse identitet. Hadde EU vært bygget opp til enhver tid, har vært opportunisat idéen om en felles europeisk på tanken om at det eksisterer noe tiske og pragmatiske. Banktanken identitet er et stort politisk feilspor. distinkt europeisk, hadde det gått med å senke europeiske grensegjerDerfor kan også Tyrkia få slippe inn rett til skogs med hele prosjektet. der har alltid vært å spare egne liv, i varmen. Fordi det vil kunne bli EU startet som et fredsprosjekt, forebygge provokasjoner og sikre nøkkelen til forsoning i midtøsten, og fortsatte med økonomisk og pengene under puta. og et steg i riktig retning mot å løse politisk integrasjon som i dag utgjør Altså, britene etter krigen bedrev opp floken av misforståelser mellom bærebjelkene for europeisk samarslepent taktikeri. De lente seg tilbake øst og vest. S beid. Men når jeg får høre om forsøk chesterfielden med en liten sherry på å skape en europeisk identitet; og iverksatte litt fjern-korresponnoe om acquis communitaire, om danse med det ambisiøse integreEU-hymnen eller om betydningen ringsprosjektet i det fransk-tyske av vår felles europeiske kulturarv, grenseområdet: «START Bare stå på, kjenner jeg ilinger av flaut ubehag dere; sett ressursene deres sammen Tekst: PÅL EINAR SKOGRAND / skjære gjennom kroppen. og skap fred, men hold oss utenfor pals@studvest.no Kulturjournalist i Studvest Man kan beskrive europeisk STOPP». Først på 1960-tallet fant de

KOMMENTAR

NYHENDE 20. oktober 2004

LANDETS FATTIGSTE STUDENTER

STUDENT SKREMT BORT FRA BOLIG

Studentene i Tromsø er blant de fattigste i Norge, men bekymrer seg likevel minst for egen økonomi. – Tromsøstudenter er ikke som andre studenter, poengterer Mette Henriksen, banksjef i Postbanken, Tromsø. Sammen med MMI har Postbanken laget en landsdekkende undersøkelse som viser at ni av ti studenter i Tromsø har studielån. Av disse tenker 25 prosent aldri på at pengene skal tilbakebetales. – Dette er oppsiktsvekkende tall på landsbasis. Studentene på Høgskolen, Universitetet og BI i Tromsø har langt mindre pengebekymringer enn studentene i for eksempel Oslo og Stavanger, sier Henriksen til Bladet Tromsø.

Store nazisymboler og skrift som «Dø!» og «Dra hjem» er blitt påført et hus i Bø. Huset leies ut til tre studenter, hvor av to har innvandrerbakgrunn. En av de tre valgte å flytte hjem til Oslo etter hendelsen. På husets vinduer er det sprayet hakekors og skrift med hvit maling. Hendelsen skjedde for et par uker siden. Huseieren, som vil være anonym, sier til Telemarksavisa at studentene som leier huset er skremt. Hærverket skjedde etter at de tre studentene fra Oslo hadde havnet i bråk i Bø. Huseieren sier at de tre derfor har en formening om hvem som står bak hærverket, som nå er politianmeldt.

UKEN-leder utestengt fra NHH-arrangementer Etter å ha slått ned en mann under Internaften på NHH, stengte Kjernestyret Hans Jørgen Mørland ute fra NHH-arrangementer i ett år. Etter ankebehandling i Formannskapet fikk han allikevel lede valgshowet sist uke. VEMUND JENSEN vemund@studvest.no

17. september gikk den årlige internaftenen av stabelen på Handelshøyskolen (NHH). Også i det beryktede mannskoret Svæveru sine festlokaler gikk det lystig for seg. Inntil lokalet skulle lukkes. Da oppsto en krangel. Det hele endte med at tidligere UKEN-leder Hans Jørgen Mørland slo ned en mann etter at han skal ha kalt Mørland «bøgejævel». Mannen ble sendt til legevakten med knukket nese. – Fornærmede har nå anmeldt forholdet og saken er under etterforskning, sier operasjonsleder ved Hordaland politidistrikt, Sven Johannesen. ENDRET VEDTAK

Disiplinærsaken ble behandlet i Kjernestyret uken etter. Resultatet ble utestengelse i ett år fra alle arrangementer i studentforeningens regi, noe som etter vanlig praksis har betydd at man var utestengt fra alt som skjer i kjelleren. Men Mørland anket avgjørelsen til Formannskapet, hvor disiplinærsaken var oppe uken etter. – Jeg kan ikke kommentere denne saken siden den er omfattet av taushetsplikt, sier Hanne Ekseth. Hun er leder for Formannskapet. Etter det Studvest erfarer skal

DELTOK. Hans Jørgen Mørland i en av flere roller han spilte da han ledet valgshowet på NHH forrige fredag. Foto: Per Arne Solend / K7 Bulletin. Formannskapet ha gitt Mørland dispensasjon til å delta i sist fredags valgshow på NHH, hvor han endog deltok som leder av showet. I tillegg forandret Formannskapet på hva det innebærer å være utestengt, eller som lederen for Formannskapet sier det: – Vi har definert klarere hva et arrangement er og dermed hva man er utestengt fra. I praksis innebærer dette at per-

soner som nå blir utestengt, ikke har rett til å komme på arrangementer i regi av NHHS, men kan delta i foreningslivet nede i kjelleren, noe tidligere utestengte ikke har hatt lov til. KJENNSKAP OG VENNSKAP

– Vi tar avgjørelser uavhengig av hvilke verv folk har eller har hatt. Vi gir dem hverken strengere eller mildere straff, sier Ekseth.

Sentrale folk i foreningslivet på NHH hevder at Mørland har fått spesialbehandling etter at han og kameratene i Svæveru hadde lagt sterkt press på Formannskapet, slik at de skulle endre Kjernestyrets vedtak. De hevder Formannskapet er svakt og tar hensyn til kjennskap og vennskap. – Det kan kanskje virke som at jo flere venner du har, jo mildere straff får du, sier leder for Vaktkorpset på

NHH, Karl Fredrik Kvandahl. – Jeg beklager overfor alle som føler seg støtt overfor min oppførsel. Men jeg ser ikke media som det rette stedet å uttale meg om dette. Dette er en privat sak, sier tidligere UKENleder Hans Jørgen Mørland. Han ønsker ikke å kommentere Formannskapets behandling av egen sak. S

fått mange studenter til å stemme, sier Woldstad. Forrige uke presenterte Studvest de to gruppene som ønsket å lede UKEN 2006. Vinnerne ble «Et UKEhjem» med Christian Haugsnes i spissen. Gruppa «Klar Profil» skal neste år lede

Kjernestyret. Den nye lederen heter Andreas Mjelde. Ellers ble det valg nytt styre til blant annet Klubb- og kulturutvalget, Næringslivsutvalget og fagutvalg. I tillegg fikk K7 Bulletin S to nye redaktører.

Alle var med på valget EIRIK MELING eirik@studvest.no

Alle måtte ransakes og gå gjennom metalldetektorer da studentforeningen på Handelshøyskolen (NHHS) arrangerte valgshow på fredag. Her ble de som skal ha viktige verv i studentforeningen i 2005 4

presentert. Presidentvalget i USA var tema for kvelden og amerikansk musikk ble fremført av femtekullistene som arrangerte showet. Salen var nesten helt full i det nærmere 800 studenter hadde kommet for å få med seg det årlige valgshowet.

Valgdeltakelsen var på 39,8 prosent. Ifølge Håvard Woldstad, informasjonsvarlig i det avtroppende kjernesyret i NHHS, er det nærmest rekord. – I år var det konkurranse om nesten alle vervene. Det har skapt høy temperatur i valgkampen og

UNDERSKRIFTER FOR REISESTIPEND

FANT IGJEN UIO-VÅPEN

At regjeringen kuttet reisestipendet i sitt forslag til statsbudsjett, har provosert mange studenter. Nå har Norsk Studentunion (NSU), Norsk medisinerstudentforening og ANSA startet en underskriftskampanje for å få dette tilbake i budsjettet. De mener reisestipendet er svært viktig for norske studenter fordi muligheten til å studere ikke bør begrenses ut fra geografisk tilhørighet og økonomisk bakgrunn. – Det bør være faglig motivasjon, ikke økonomiske begrensninger, som avgjør valg av studiested, sier Jørn A. Henriksen, leder i NSU. Du kan selv gå inn på www.reisestipend.no og skrive under om du støtter aksjonen. Tirsdag passerte de 4000 underskrifter.

Universitetet i Oslo har i mange år manglet oversikt over hvor våpen som lånes ut er blitt av. – Nå har vi fått alle våpnene under kontroll, forsikrer HMS-koordinator Kjell Kvam til UiO-avisa Uniforum. Da han begynte i stillingen som HMS-koordinator den 6. juni i år, kunne han raskt konstatere at UiO ikke forvalter sine våpen i henhold til loven. Men nå bedyrer han at oppbevaringen er som den skal være. – Fornyede kvitteringslister for de som er på utlån vil være i orden innen midten av denne måneden. De som har våpnene på utlån har disse under forsvarlig oppbevaring, konstaterer HMS-koordinatoren.

Fem på gata 1) Hva synes du om servicen på Studia? 2) Hvor skaffer du pensum-litteraturen? Siv Mundal (26), medievitenskap. 1) – Servicen er god. Jeg har opplevd at de mangler alle bøkene og at de og instituttet skylder på hverandre, men da var det en hyggelig fyr der som hjalp meg masse. 2) – Jeg handler på Studia, låner på biblioteket og kopierer. Heine Heldal (28), samfunnsøkonomi. 1) – Bra, men jeg har opplevd at det var utsolgt, og da tok det tre uker før de fikk nye. 2) – Jeg går på Studia.

VIL HA BEDRING. Ingrid Hellwege Haveland (fra venstre), Vilde Tingleff og Ida Fauskanger fra fagutvalget ved Nordisk institutt synes Studia må ta inn bøker og kompendier kjappere, og i nok eksemplarer.

Synes Studia somler Fagutvalget ved Nordisk institutt mener Studia tar inn for få eksemplarer av bøker og kompendier. Forsinket pensumlitteratur fører til ulovlig kopiering. Og kundene flykter. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

– Vi har forståelse for at de ikke vil sitte igjen med bøker de ikke får solgt. Men når halve klassen mangler pensum, begynner jeg å lure, sier Ingrid Hellwege Haveland i fagutvalget ved Nordisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB). Fagutvalget, også representert ved Vilde Tingleff og Ida Fauskanger, sier de kjenner til at forelesere deler ut mer kopier enn de har lov til fordi

kompendiene er forsinket. Og de er neppe de eneste som synes tilbudet kunne vært bedre. Andelen som handler pensumlitteratur andre steder er nå på 39 prosent. Den har økt siden 2000, ifølge Studentundersøkelsen 2004, som ble gjennomført av Norsk Gallup for Studentsamskipnaden i Bergen (SiB). Ifølge daglig leder Tom Christensen i Studia skyldes økningen først og fremst handling på internett.

Men det nytter jo ikke å kjefte på de ansatte. Vi skal ikke legge oss opp i hvordan ting burde vært organisert, det som teller er konsekvensene for meg personlig, sier Haveland. Professor Idar Stegane ved Nordisk institutt mener kommunikasjonen med Studia fungerer godt, og har inntrykk av at bokhandelen trykker og bestiller så fort den kan. Men han mistrives med at instituttet må bestille kompendier så lenge i forveien.

MÅ BESTILLE TIDLIG

RISIKERER REGNING

Fagutvalgsmedlemmene har inntrykk av at kommunikasjonen mellom forelesere og bokhandel ikke fungerer bra nok. De synes det er mindre viktig hvem som har skylda. – Vi har nok presset Studia litt hver for oss når vi har vært der.

Kjersti Monen Berge (22), spansk og sammenliknende politikk. 1) – Den er helt grei, men det har vært litt problemer på sammenliknende politikk fordi de hadde bestilt for få. 2) – Jeg handler så og si alt på Studia, men kjøper brukt hvis jeg får tak i. Kaja Henriksen (21), administrasjons- og organisasjonsvitenskap og italiensk. 1) – Jeg har funnet alt der når jeg har trengt det. Det fungerer bra for fag på lavere nivå. 2) – Jeg handler på Studia.

– Det var enklere før, når instituttene selv solgte kompendier. Da kunne vi foreta flere spontanløsninger. Nå må jeg bestille i oktober-november for kurs som skal starte i midten av januar, sier Stegane. Hvis Studia har kompendier de

ikke får solgt, er det instituttet som har bestilt dem som får regninga. Stegane sier at han og kollegene derfor er ganske forsiktige med hvor mange de bestiller. Han tror også at pensummangel kan føre til noen tvilsomme løsninger. – Det blir noen ad hoc-løsninger. Det er jo lov å kopiere til eget bruk, men å låne ut kopier er vel i grenseland. Noe utdeling er likevel ikke til å unngå, sier Stegane. Siden 2001 har Studia hatt ansvaret for alt kompendiesalg på UiB. Bakgrunnen for ordninga var at Universitetet ønsket bedre rutiner for rettighetsklarering, samt at sentralisering ga en billigere avtale med Kopinor. S Se ellers lesebrevet fra fagutvalget på Nordisk institutt på side 20.

Studia sjøl som får svi hvis bokhandelen bestiller for mange eksemplarer. Christensen sier at de ansatte derfor er «relativt nøkterne» i bestillingene. – Det er en balansegang. Vi er pålagt å drive økonomisk ansvar-

lig, og vareforbruket er en sentral utgiftspost. Når vi bestiller et antall driver vi kvalifisert gjetning basert på erfaringer fra tidligere og signaler fra instituttene, sier Christensen. Han har forståelse for at noen synes

bøker kommer seint til bokhandelen. – Det gjelder spesielt utenlandske bøker. Fra USA er det faktisk tre til fem uker leveringstid, og hvis vi da bommer på antallet, kan det gå mange uker igjen, sier Christensen. S

Misha Bowles (26), sosialantropologi. 1) – De er hyggelige og hjelpsomme. Det er ofte problemer med kompendier fordi det ikke er bestilt nok. Men det går stort sett bra, de kommer tre uker etterpå. 2) – Jeg går på Studia. Det er ofte bare de som har det jeg skal ha.

– Kvalifisert gjetning Daglig leder Tom Christensen i Studia sier at det ikke er noe stort problem å trykke opp flere kompendier hvis det kommer etterbestillinger, men at det tar litt tid fordi rettighetene til artiklene må klareres.

– Det er noen tregheter i systemet. Vi venter for eksempel fortsatt på tillatelse for to artikler som skal brukes i sammenliknende politikk dette semesteret, forteller Christensen. Når det gjelder pensumbøker er det

NYHENDE 20. oktober 2004

ENIGHET OM ØDELAGTE MASTEROPPGAVER

AP VIL HJELPE STUDENTENE

Som Studvest skrev forrige uke ødela Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet (mat.-nat.) hovedfagsarbeidet til to studenter i det de skulle rydde en lesesal. Fakultetet er nå kommet til enighet med studentene om en kompensasjon. Studentene vil ikke snakke med Studvest om saken, men Øyvind Jakobsson, studentrepresentant i fakultetsstyret, sier at saken har blitt løst på en god måte. – Det er blitt løst bedre enn når Historisk-filosofisk fakultet slettet hovedfagsarbeid for tre år siden, sier han. Jakobsson vil ikke gå i detaljer om avtalen, men han sier at mat.nat. har mer penger enn HF og da er det enklere å gjøre folk fornøyde. Universitetet i Bergen ble saksøkt for slettingen for tre år siden, studenten fikk da en kompensasjon på minst 70.000 kroner etter et forlik med Universitetet.

Arbeiderpartileder Jens Stoltenberg lover å satse på ungdom og studenter i partiets alternative budsjettforslag. Garantert jobb eller studieplass, flere studieplasser og flere studentboliger er blant løftene Ap-lederen ga AUFs landsmøte forrige lørdag. Størst begeistring skapte det siste punktet i ungdomspakken: – Ap vil sette i gang arbeidet med gratis læremidler i den videregående skolen, sa Stoltenberg til AUF-erne. I tillegg lovte han å jobbe mot kuttene i barnehagesatsing og helsetjenester til studenter, som ligger i regjeringens forslag til statsbudsjett, melder Bergens Tidende.

– Uforsvarlig praksis Høgskolen avsluttet nylig praksisen for fem sykepleierstudenter da den var faglig uforsvarlig og kunne være på kant med loven. Tekst: EIRIK MELING eirik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

Sisteårsstudentene skulle ha fire ukers praksis ved Fyllingsdalen sykehjem. Etter tre uker ble praksisen avsluttet etter at studentene gjorde Høgskolen i Bergen klar over forholdene. Studentene skrev en rapport til skolen og sykehjemmet hvor de fortalte hvordan deres praksis var for dårlig med henhold til læreplan og lovverk. Det var flere studenter som hadde praksis ved sykehjemmet, men det var bare disse fem som var på dårlig bemannede avdelinger. UTDELING AV MEDISINER

Studentene jobbet nærmest uten tilsyn fra sykepleiere. De ble noen ganger spurt om å gjøre arbeid som sykepleiere egentlig skal gjøre, men som studenter ikke har lov til, blant annet utdeling av medisiner. – Vi har ikke lov til å utøve enkelte former for sykepleie når det ikke er andre sykepleiere til stede, sier Linn-Therese Juliane Paus. Hun og Beate Sirnes Lyngstad er to av de fem som opplevde

uforsvarlige praksisforhold ved Fyllingsdalen sykehjem. – FLINKE PLEIERE

Studentene forteller at på en avdeling med mange pasienter var det kun en avdelingssykepleier som hadde administrative oppgaver i tillegg til veiledning av studenter og ordinær sykepleie. En periode måtte også sykepleieren lære opp nyansatt litauisk personale. Ellers var det hjelpepleiere som stod for stellet av pasientene, men de er ikke kompetente til å lære opp sykepleierstudenter. – Det hendte at vi ble spurt om å dele ut medisiner til pasienter, noe vi ikke har lov til uten at en sykepleier overvåker. Det blir vanskelig å si nei da pasienten gjerne har vondt. Men lovverket sier at vi ikke har lov og da står vi med hendene bundet, sier Paus. Hun og Lyngstad understreker at hjelpepleierne på sykehjemmet er flinke pleiere og at det grunnleggende stellet av pasientene er godt. Problemet er at det i noen tilfeller må autoriserte sykepleiere til for å overvåke deres praksis. DÅRLIG OPPFØLGING

Studentene mener både Høgskolen og sykehjemmet må ta på seg ansvaret for den dårlige praksisen. – Kommunikasjonen dem imel-

lom var for dårlig. De ansatte på avdelingen hadde sagt i fra at de ikke hadde kapasitet til å ta i mot studenter før vi kom. Ledelsen ved sykehjemmet hadde også sagt at de skulle slippe å ta i mot praksisstudenter. De ansatte ble derfor nokså overrasket da vi kom allikevel, sier Lyngstad. Studentene mener at skolen gjorde en for dårlig jobb i forkant av praksisen. – Plassene våre var nærmest en kriseløsning i det de ikke fant andre steder til oss. Det ble avklart

FYLLINGSDALEN SYKEHJEM

i siste liten at vi skulle på akkurat disse avdelingene ved Fyllingsdalen sykehjem, sier Paus. Studentene reagerer også på Høgskolens dårlige oppfølging av studenter i sykehjemspraksis. – Vårt tilfelle er kanskje ekstremt, men det er ikke enestående. Skolen har ikke oversikt over hvor god studentenes praksis er. Om de gjør det de skal eller lærer det de skal. Det er lett for en student å bare seile igjennom praksisen, sier Lyngstad. S

Norges største sykehjem med 188 pasienter fordelt på sju avdelinger. Er et undervisningssykehjem, et prosjekt Utdanning- og forskningsdepartementet har satt i gang for å heve nivået på praksisen for sykepleierstudenter.

– For dårlig planlegging – Alle er enige om at praksisen studentene hadde var for dårlig, sier Elsa Kaarbø, fungerende instituttleder ved institutt for sykepleie ved Høgskolen i Bergen. Hun mener kritikken studentene kommer med er på sin plass og er glad for at de tar opp problematiske forhold ved praksisen. – Av forskjellige grunner ble det gjort et for dårlig forarbeid til praksisen, og disse fem var uheldige, sier hun. Kaarbø forteller at når ledel-

sen ved instituttet fikk vite om hvordan forholdene var, så var det ikke tvil om at de skulle avslutte studentenes praksis. Hun legger til at noen av problemene studentene møtte ikke er uvanlige når sykepleierstudenter er i praksis. – Kommunehelsetjenesten har lite ressurser og er ofte underbemannet. At avdelinger har for få autoriserte sykepleiere og for mange ufaglærte er veldig vanlig, sier instituttlederen. Men Kaarbø håper at prak-

sisen blir bedre for fremtidige studenter. – Vi diskuterer dette internt og med sykehjemmet nå og alt tyder på at vi vil gjøre forandringer, sier hun. Ingen ved Fyllingsdalen sykehjem kunne kommentere saken før Studvest gikk i trykken tirsdag kveld. S

Psykologi stryker mest Det psykologiske fakultet ved UiB hadde høyest stryk forrige semester, mens jusstudentene kan være stolte av en nedgang. Ellers kan både NHH og Høgskolen vise til lave stryktall totaltsett. ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no

– At Psykologisk fakultet kommer dårligst ut har sammenheng med at vi var fakultetet som sist fikk tilbud om å sette igang førsteårs-tiltak som blant annet omfatter seminarer, 6

sier dekanus Odd E. Havik ved Det psykologiske fakultet. I følge tall fra Utdanningsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB) hadde Psykologisk fakultet en strykprosent på rundt 13 prosent våren 2004. Havik mener at seminarmodellen først nå har begynt å fungere som ved andre fakulteter. – Det er mange av førsteårsstudentene som ikke har deltatt på seminarmodell, det skal vi gjøre noe med nå, lover Havik. Informasjonsleder ved UiBs

utdanningsavdeling, Christen Soleim mener at profesjonsstudiet på psykologi kommer dårlig ut i denne sammenlikningen. – En må tenke på at både profesjonsstudiet og årsstudiet faller inn under dette og at stryktallet på profesjonsstudiet er så godt som null, sier han.

eksamensresultater viser at kun 2,5 prosent strøk på Det medisinske fakultet. Norges Handelshøyskole (NHH) har en samlet strykprosent på tre. Etter en opptelling av karakterene på alle nivåer kommer det fram at C er den vanligste karakteren. KVALITET FOR JUSS

MEDISIN STRYKER MINST

Et knapt prosentpoeng etter Psykologisk fakultet ligger Historisk-filosofisk-fakultet, mens medisinernes kommer best ut. Vårens

Sammenlignet med våren ifjor har stryket ved Det juridiske fakultet gått ned rundt ni prosent. Med et stryk på 7,6 prosent er direktør ved fakultetet, Eivind Buanes, svært fornøyd og

peker på kvalitetsreformen som hovedgrunnen til nedgangen. – Med det obligatoriske fremmøtet de tre første årene i tillegg til obligatoriske oppgaver, har vi sett at færre stryker, sier Buanes. Han peker også på at gjennomføringsprosenten har gått opp det siste året. – Tallet på studenter som møter til eksamen har gått veldig opp, forteller Bauanes. ENNÅ IKKE NORMALFORDELT

Etter det nye karaktersystemet ble

MER VOLD PÅ SAMFUNDET I TRONDHEIM

KARAKTERINFLASJON PÅ NTNU

Studentersamfundets økte popularitet fører til flere politiutrykninger til området. – Men Samfundet er trygt, slår leder Gøril Forbord fast. – Politiet har flere utrykninger til Samfundet nå enn vi hadde for et år siden, fastslår overbetjent Arve Nordtvedt ved Sentrum Politistasjon. Han har merket seg en endring i området rundt Samfundet, og setter dette i sammenheng med økte besøkstall. – Studentene i Trondheim skaper ikke mye problemer. Men det er i aldersgruppen 20-25 år vi finner den hyppigste voldskriminaliteten, og det er klart at blant dem er det studenter representert, sier han til Under Dusken. Politiet har i år økt patruljering på spesielt utsatte steder, og styrket samarbeidet med Trondheims utesteder.

Ferske studenter er dårligere forberedt enn før. Studenter presterer dårligere i matematiske fag enn før, og på tyskfaget ville dagens karakter B tidligere resultert i en E. Karakterinflasjonen kommer til syne i en undersøkelse tyskprofessor Wolfgang Feigs gjennomførte i fjor. – Jeg har sammenlignet studentenes eksamensbesvarelser fra årene 1966 og 2002, og fant resultater som indikerer et helt forskjellig nivå tidligere, sier han til Under Dusken. Undersøkelsen viser også at studentene ikke behersker enkel grammatikk og at studentene har flere elementære feil enn forrige generasjon. Dermed har sensorene ubevisst justert karakterskalaen. Både B-, C- og D-kandidater fra 2002 ville fått karakteren E i 1966.

TRIVES. – Vi trivdes godt på Fyllingsdalen sykehjem, men vi var veldig uheldige med bemanningen på vår avdeling, sier Linn-Therese Julianne Paus (midten) og Beate Sirnes Lyngstad (høyre).

Saksøkjer UiB Kristian Holst mista opptaket til masterstudiet i informasjonsvitskap fordi søknadsfristen blei endra. No saksøkjer han Universitetet. Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

Då Kristian Holst i fjor haust søkte på masterstudiet i informasjonsvitskap hadde han ikkje fått med seg at søknadsfristen for opptaket var endra frå fyrste desember til fyrste november. Uvitande sendte Holst søknaden inn for seint, og mista sjansen til å byrje på masterstudiet. Den einaste informasjonen om endringar av søknadsfristen låg på studentportalen. No har Kristian Holst gått til søksmål mot Universitetet i Bergen (UiB). KRITIKKVERDIG INFORMASJON

– Eg går til søksmål fordi eg synest informasjonen om endringane kom for seint, og var for dårleg. Det var på denne tida til dels umogleg å koma seg inn på studentportalen, så eg fekk ikkje med meg at søknadsfristen var endra, seier Holst, som då arbeidde som pc-rettleiar på datasalen på Samfunnsvitskapleg fakultet (SV). Endringane blei vedtatt i juni 2003, men blei ikkje lagt ut på studentportalen før i oktober. At informasjonen blei lagt ut ein månad før fristen gjekk ut, finn òg Holst kritikkverdig. – Eg reiknar med at eg ikkje er den einaste som har søkt for seint,

innført har det vært et mål om å oppnå en normalfordeling. En slik fordeling innebærer et mål om jevn fordeling av karakterene. C skal være karakteren som flest oppnår, mens det skal være like mange A'er som E'er og like mange B'er som D'er Tallene fra våren 2004 viser at det ennå ikke er oppnådd en slik fordeling. Størst skiller høyere grad ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet seg ut, hvor hele 44,5 prosent av får B. Generelt viser det seg at fakultetene ved UiB gir flere A'er og B'er enn C'er og D'er. S

men eg trur ikkje det er nokon andre som har klaga på avslaget. Søksmålet er derfor ein måte å få satt søkjelys på saka, seier Holst. Førstekonsulent på SV-fakultetet, Gro Nesheim, seier dei ikkje veit om nokon andre som kom i same situasjon som Kristian Holst. Ho ser likevel ikkje bort i frå at fleire ikkje fekk sendt den nettbaserte søknaden fordi fristen hadde gått ut. FRI RETTSHJELP

Holst får no juridisk hjelp gjennom Jussformidlinga. Når saka kjem opp ynskjer han å få erstatning for dei økonomiske tapa han har lidd på grunn av auka studielån. På same tid er dette like mykje ei prinsippsak for masterstudenten. – Eg går eigentleg ut i frå at eg ikkje kjem til å få erstatning, men eg vonar likevel det kan få Universitetet til å endre på rutinane sine, seier han. KLAGA AVVIST

Både SV-fakultetet og UiB si klagenemnd avviste klaga til Holst. Avslaget blir grunngjeve med at søknadsfristen heile tida var tilgjengeleg. Klagenemnda legg vekt på «studentenes selvstendige plikt til å søke informasjon om gjeldende frister». For augneblinken vil verken Jussformidlinga eller Universitetet kommentere saka noko meir, fordi dei meiner det er alt for tidleg i prosessen. S

RESULTAT ETTER EKSAMEN VÅREN 2004 Stryk av fremmøtte ved de ulike fakultetene ved UiB: HF: 12,1% MN: 10,8% Med: 2,5% Odo: 7,1% SV: 5,7% Jur: 7,6% Psy: 13,1%

Stryk ved HiB: Lærerutdanning: 3% Ingeniørutdanning: 8% Helse- og sosialfag: 9% Stryk ved NHH: 3%

DATAKRØLL. – At informasjonen om endring i søknadsfristen for opptak til mastergrad i fjor berre blei lagt ut på studentportalen - som ikkje fungerte tilfredsstillande, er alt for dårleg, meinar pcrettleiar og masterstudent Kristian Holst. 7

NYHENDE 20. oktober 2004

– UIB LEGG NED DEMOKRATIET

SYKELØNNSORDNING KAN PÅFØRE UIO MILLIONTAP

Universitetet i Bergen (UiB) opnar for at rektor kan bli tilsett og ikkje valt, slik som i dag. – UiB går i spissen for endeleg nedlegging av universitetsdemokratiet, hevdar professor Jostein Gripsrud. I førre veke vedtok styret ved Universitet i Oslo (UiO) at det framleis skal vere val på rektor. Det ligg ikkje an til det same vedtaket på Universitetet i Bergen sitt styremøte denne veka. No mobiliserer professorar ved UiB, skriv På Høyden. – Vi har arbeidd med å utvikle ei demokratisk styreform ved universitetet gjennom mange år. Dette demokratiet må vi ta vare på, det er den beste garantien for at skuta seglar fagleg støtt, seier professor og tidlegare rektor ved UiB, Ole Didrik Lærum.

Regjeringens forslag til ny sykelønnsordning kan føre til at Universitetet i Oslo (UiO) taper nærmere ti millioner kroner i året. Universitas skrev for to uker siden at sykefraværet ved UiO har økt med hele 25 prosent de siste tre årene. Denne økningen kan komme til å koste UiO dyrt dersom regjeringen får gjennomslag for at arbeidsgiverne skal betale ti prosent av utgiftene til sykelønningene. – Hvis forslaget blir vedtatt vil et grovt anslag være at det koster Universitetet opp mot ti millioner kroner, sier Johannes Falk Paulsen, personalsjef ved UiO til Universitas.

Tjener en halv million på si Det er ikke bare studentene som tjener penger utenom skolen. NHH-rektor Per Ivar Gjærum tjente 450.000 kroner ved siden av jobben i fjor. Han er langt fra den eneste med ekstrainntekt. MAREN NÆSS OLSEN maren@studvest.no

Et søk i skattelistene avslører at Per Ivar Gjærum tjener best av lederne for utdanningsinstitusjonene i Bergen. Han står oppført med en årsinntekt på 1.157.000 kroner i fjor. – Oi, er det jeg som tjener mest? Det er delvis fordi jeg er rektor her, på rektorjobben tjener jeg cirka 700.000 kroner. Hovedinntektskildene mine ved siden av er et styreverv, royalties på inntekter for en lærebok jeg har skrevet, og overskudd fra et aksjeselskap, forteller han. Gjærum understreker at han ikke bruker fritiden sin på å tjene penger. – Dette er stort sett aktiviteter jeg gjorde unna lenge før jeg ble rektor. Jeg la grunnlaget for disse inntektene for ti - femten år siden. Det er såpass tidkrevende å være rektor at jeg har prioritert å jobbe med det, forteller Gjærum, som har

NEWS

vært NHH-rektor siden 2001. Universitetsdirektør Kåre Rommetveit følger hakk i hel på inntektstoppen med 1.093.300 kroner i bokført inntekt, mens HiB-direktør Nils Mæhle tjente beskjedne 515.000 kroner i fjor. Rommetveit forteller at rundt 730.000 kroner av hans lønn er fra UiB, resten får han for offentlige styreverv. – Jeg er rimelig engasjert og trives med det, jeg arbeider stort sett hele tiden, sier han. PROFESSORER MED BIINNTEKT

Også den gjengse professor kan spe på inntektene med ekstrajobbing. Professorer har en gjennomsnittslønn på 475.648 kroner, men enkelte professorer ved UiB kommer opp i over millionen. Forhandlingssjef Frank Anthun i Forskerforbundet understreker at dette langt fra gjelder alle. – En del professorer skriver lærebøker, og kan ha ekstrainntekter i form av foredragsvirsomhet, men for flertallet er det fint lite ekstrainntekter, sier han. Anthun mener at lønnsnivået for professorer er uholdbart lavt. – Professorer har ofte en kom-

PÅ INNTEKTSTOPPEN. NHH-rektor Per Ivar Gjærum høster godt av arbeid han gjorde for ti - femten år siden. I fjor tjente han 450.000 kroner ved siden av rektorjobben. Arkivfoto: Per Christian Solheim.

petanse tilsvarende tre doktorgrader. Jeg mener at lønnsnivået må opp på nivå med næringslivet. Det vil si at lønnen bør gå opp et par hundre tusen, sier Anthun. Han frykter at det lave lønnsnivået skal føre til

hjerneflukt fra Universitetet. – Vi må rekruttere de best motiverte og kvalifiserte til professorstillingene. Professorlønnen er et signal til de unge. Når de ser at de kan tjene langt bedre andre steder, er det fare

Studvest brings you the most important news in brief. By Alexander Kemp

STUDENT TO SUE UIB

Studia are slow

Kristian Holst missed admission to his master's program because the deadline for applications was changed. Now he is suing the University of Bergen (UiB). – I am suing because I think information came too late, and it was too poor, he says. The deadline was advanced from December 1st to November 1st, and the only information was posted within the online students' portal. The changes were agreed upon as early as June 2003, but came online in October. Holst wants compensation for his expenses. However, he says, it is as much a matter of principle for him. S

The Studia bookshops, which are run by the Student Welfare Organization, are being criticized for stocking few copies of literature and compendiums. These delays make room for illegal copying. And customers are fleeing. Several students are not pleased. One of them is Ingrid Hellwege Haveland. She understands that Studia doesn't want to have a lot of unsold stock, but it seems strange when half a class doesn t have the required literature for a course. Also, there are indications that lecturers have handed out more copied material than they re allowed to. A lot of students shop for their course literature elsewhere than Studia. The percentage has been rising since 2000, reaching 39 in 2004. Manager at Studia, Tom Christensen, says an increase in online 8

for rekrutteringen, sier Anthun. Det lyktes ikke Studvest å finne opplysninger om Kirsti Koch Christensen, rektor ved UiB, i skattelistene. S

GOOD EXTRA MONEY

FED UP. Ingrid Hellwege Haveland (left), Vilde Tingleff and Ida Fauskanger demand better service at Studia. shopping is to blame. Professor Ivar Stegane thinks communications with Studia are good, and he feels that the bookshops order and print material in a satisfactory manner. However, he is not pleased by the fact that orders have to be

placed early. Also, Christensen says, as several books are ordered from the US, delivery may take three to five weeks. So when an insufficient number of copies arrive, this explains part of the situation. S

It isn't only students who make money outside school. Per Ivar Gjærum, rector at the Norwegian School of Economics and Business Administration, (NHH) has an extra income of 450,000 NOK. His total wages amounted to 1,157,000 NOK last year. Gjærum made his extra money from being a board member, owning stocks and from his role as author of textbooks. On average, professors have an income of 475,000 NOK. University director Kåre Rommetveit had an income of 1,093,300 NOK in 2003. – I work most of the time and I enjoy it, he says. S

Nynorsk i «Clemet-skulen» Haustseminaret til Noregs Mållag Tid: Laurdag 23. og sundag 24. oktober 2004 Stad: Gimle i Bergen, Kong Oscarsgate 18 Program: Laurdag 23. oktober 11 . 0 0 O p n i n g v e d E n d r e B r u n s t a d , l e i a r i N o r e g s Mållag 11 . 2 0 N y n o r s k i « C l e m e t - s k u l e n » Helge Ole Bergesen: Statssekretær i Utdanningsdepartementet. 13.45 Historiske føresetnader for «Clemetskulen» ved Peder Haug 15.15 Sidemålet – kva no? Kjell Lars Berge: Didaktiske og fagpolitiske p e r s p e k t i v. Anne Steinsvik Nordal: Betre sidemålsopplæring. Sundag 24. oktober 10.00 Nynorsken i norskfaget Benthe Kolberg Jansson: Utviklinga i norskfaget m e d u l i k e l æ r e p l a n a r. 12.45 Nynorsklitteraturen i skulen. Per Arne Michelsen: Nynorsklitteraturen sin plass i skulen G u n n h i l d Ø y e h a u g : O p p l e s i n g o g r e f l e k s j o n a r. 15.15 Slutt Påmelding: Telefon 22 47 71 00 E-post: magnus.bernhardsen@nm.no Les meir om innleiarane og programmet på www.nm.no

LEDIGE STILLINGER I STUDVEST ANSVARLIG REDAKTØR Styret i Studvest lyser for perioden 10.01.05 til 10.12.05 ut stillinga som ansvarleg redaktør. Ansvarleg redaktør har etisk, journalistisk og redaksjonelt ansvar for avisutgjevinga og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvest sine statuttar, eigne program og ver varsom-plakaten. Ansvarleg redaktør er også daglig leiar for Studvest, med oppgåver som administrativ leiing, økonomistyring og ansvaret for det tekniske utstyret i redaksjonen. Søkjarane til stillinga som ansvarleg redaktør skal legge ved eit handlingsprogram for 2005. Handlingsprogrammet må ta for seg journalistisk profil, prioritering av stoffområde og organisering av arbeidet.

NYHENDEREDAKTØR Styret i Studvest lyser for perioden 10.01.05 til 10.12.05 ut stillinga som nyhenderedaktør. Nyhenderedaktøren er ansvarleg for Studvest sin nyhenderedaksjon. Dette er ein viktig del i Studvest, og difor vert evna til å sile ut og grave fram nyhendestoff vektlagt. Nyhenderedaktøren må også kunne organisere og leie redaksjonen i dette arbeidet. Søkjarane må leggje ved eit redaksjonelt og organisatorisk program for nyhenderedaksjonen sitt arbeid i 2005. For informasjon kontakt ansvarleg redaktør Vemund Jensen på telefon 55 54 52 06 / 98 66 90 48.

SØKNADSFRIST 5. NOVEMBER

Søknad med CV, dokumentasjon på relevant røynsle, arbeidsprøver og handlingsprogram kan sendes til:

Styret i Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen

KULTUR 20. oktober 2004

UNORSK HIT40

MOBILVIRUS

Radiolista Hit40 har ein nesten total mangel på norskspråkleg musikk, ifølgje Aftenposten. Avisa har gått gjennom årets Hit40-lister, og funne ut at det i gjennomsnitt berre har vore med i snitt ein norskspråkleg song i månaden. Suksessen Odd Nordstoga var berre på lista i tre veker, medan storselgar Gåte ikkje har vore innom i det heile. Hit40-lista vert utarbeidd av Dagbladet og Grammofongrossistenes Forening, og har lenge fått kritikk for å vekta kanalar som Petre, P4 og Radio 1 tyngre enn NRK P1.

Trudde du at forkjøling og datatrøbbel var det einaste virus kunne føra til? Tru om igjen. Mobiltelefonar har etter kvart vorte svært så interessante for virusmakarar. Det fyrste viruset har alereie vorte oppdaga, og døypt Cabir, og mobilfirma og antivirusselskap jobbar no saman mot den nye trusselen. Ettersom mobilprodusentar brukar ulik programvare, er ikkje trusselen så stor som eit windows-virus vil vera, men produsentar som Nokia har allereie innebygd virusvern i sine nye telefonar. Ein fryktar at mobilvirus mogelegvis kan ta opp samtalar, lytta på smsar eller øydeleggje telefonen, skriv Aftenposten.

KJØNNSDELING. Frihandel av pølser og pils fra kjøkkenet.

Lidenskapelig kulturkrasj – Dere kommer alt for tidlig, her går vi etter latin-amerikansk tid! På plakaten står det klokken åtte. Nå har den passert ni og festen til Latin-Amerikagruppen i Bergen (LAG) har ennå ikke kommet helt i gang i lokalene til Bergen Internasjonale Kultursenter. Lavmælte, sensuelle rytmer strømmer likevel ut fra høytalerene, helt ned til dørvakten i første. Anledningen er avslutningen på LatinAmerikauken 2004, som har vært spekket med politisk debatt og oppbyggende foredrag om Latin-Amerikas ve og vel. ENTUSIASME

Ramon Mella reiser seg og kommer strenende bort til vår fotograf, tydelig nysgjerrig på kameraet. Erfaringer utveksles. Mella kan fortelle at han har syslet litt med foto helt siden statskuppet i Chile i 1973, og at han i fjor var i Panama og kjøpte seg en blitz. Til Norge kom han for 18 år siden og betrakter seg selv som sympatisør av Latin-Amerikagruppen. – Gøy at de driver på, det gjør enormt mye for oss i miljøet rundt, meddeler han. Det er ikke vanskelig å forstå at et nettverk kan bety mye for en chilener flyttet til Norge. To vidt forskjellige kulturer møtes. – Der nede tror de at vi vasser rundt med 10

snø til knærne her i Bergen, mens de her oppe tror at vi i Chile går rundt med fjærpryd på hodet! smiler Mella. – Jeg er litt lat, men støtter opp om de gode sakene. DE GODE SAKENE

LAG jobber for Latin-Amerikas fremtid, og har tette bånd til folkebevegelser over hele kontinentet. Deres støtte ligger i ånden, ikke i valuta, gjennom å spre informasjon i Norge om utfordringene folket i Latin-Amerika strir med. Informasjon om hvordan menneskerettigheter, fred og demokrati kan sikres, og om hvordan markedsliberalismen forverrer situasjonen for millioner av mennesker. To ganger i året sender LAG Bergen ut solidaritetsbrigader. Det har de gjort siden stiftelsen på begynnelsen av 1980-tallet. Første gang var det i et borgerkrigsrammet Nicaragua, der de frivillige hjalp til med å høste kaffebønner. Siden har de fokusert på gatebarn, hus og jord. I 2005 bærer det til indianerbefolkningen i Chiapas som trenger assistanse på en rekke områder i lokalsamfunnet. KULTURELL SMELTEDIGEL

– Der nede vil folk ha støtte, ikke nødvendigvis penger, forklarer Marthe Valde, styremedlem i

LAG Bergen. Vi slår av en prat over et respateksbord og noen Tuborg. Hun smiler litt unnvikende når det blir antydet at det i LAG Bergen vanker mest unge jenter og middelaldrende chilenere. – Det betyr ikke noe hva slags bakgrunn du kommer med, så lenge du har et hjerte som banker for Latin-Amerika og deres store, kjempende folkegrupper, fastslår Marthe før hun vinker en mørkhåret fyr bort til bordet. Det er Sergio Blamey, chilensk og årelang medlem av LAG Bergen. Noen mennesker utstråler tillit, autoritet og humør på en gang; et slikt vesen har Sergio. Han setter seg ned og beretter dedikert og gestikulerende om frihandelens følger for Latin-Amerikas økonomi. – Folk der nede har ikke noe å forhandle med, det er rått parti! Blikket hans viker ikke et sekund. LAG befinner seg til venstre i det politiske landskapet, men har ingen partipolitisk tilknytning. Arbeidet deres er solidarisk, ikke humanitært. Og like lite som LAG er en homogen organisasjon, eksisterer det heller ikke et homogent latin-amerikansk kontinent . – Latin-Amerika er en smeltedigel av folkeslag, der nede finnes faktisk all slags folk og kulturer, forklarer Sergio i det samme som noen roper en pølsebestilling inn i på kjøkkenet

på tordnende vestlandsk. – Folk har så mye rytme i seg, det er helt sykt! utbryter en festdeltager mens hun betrakter de bølgende, vrikkende skikkelser på dansegulvet foran den energiske kvartetten på scenen. INKLUDERENDE RYTMER

Nye mennesker strømmer inn i lokalet, festen er på høyden. En lys, vakker pike kommer bort, vagger litt sidelengs mens hun på umiskjennelig østlandsk insisterer på å være colombiansk. Men i Latin-Amerikagruppen i Bergen er døren åpen for alle, enten det er hverdag eller fest. – Gruppen er norsk, ikke latinamerikansk, det er viktig. Og hit er alle velkomne, understreker Sergio Blamey denne fredagskvelden i oktober. Klokken passerer ett og invaderende latinotrommer skjærer gjennom lett vestlandsregn i Håkonsgaten. Forført av politikk, rytmer og pølser går instinktene fort i dvale, og spørsmålene blir lett stående ubesvart: For hva synes egentlig LAG om den nye poncho-moten? Eller om fremstillingen av Cuba i Dirty Dancing 2? Eller om ekteskapet til J-Lo? S

Tekst: PÅL EINAR SKOGRAND / pals@studvest.no Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no

NORSKE BEDRIFTER KUTTAR I FORSKING

UMORALSK UTELIV I TRONDHEIM

Bedrifter med meir enn 200 tilsette brukte ti prosent mindre pengar på forsking og utvikling i 2002 enn i 2001. Dette melder forskning.no. Sjølv om mellomstore bedrifter hadde ei FoU-auke på nærare 30 prosent, kunne ikkje dette vega opp for den drastiske nedgangen hjå dei større aktørane, som er heilt dominerande og avgjerande innan norsk forsking. Medan utgifter til forsking auka med 500 millionar i det offentlege, gjekk dei ned med 200 millionar i det private. Norge ligg med dette godt under gjennomsnittet både for Norden og OECD-landa.

Under Dusken, studentavisa i Trondheim, melder om dårlege forhold for arbeidstakarar i utelivesbransjen i trønderbyen. Berre ein av femten stader hadde organiserte arbeidarar, og sjølv på denne staden var berre halvparten organisert. - Eg skjønar ikkje at dei torer, seier leiaren for Hotell- og Restaurantarbeidar-forbundet i Trondheim, Inge Svendsen. Mange kontaktar dei for støtte etter å ha fått sparken, men då er det for seint. Er ein ikkje organisert på det tidspunkt ein vert oppsagt, har ein lite å stilla opp med.

BSI kan nektes eliteseriespill Presidenten i Norges Volleyballforbund stiller spørsmål om studentlag gir ligaen et useriøst image. – Håpløst, mener spillerne Kristine Rønneberg og Susanne Glesnes. Studentavisen i Trondheim, Under Dusken, skrev tidligere i høst om Edgar Broks kontroversielle uttalelser. Under et seminar hevdet volleyballpresidenten at studentnavnene skremmer bort sponsorer fra eliteserien, og han mente det var tid for å diskutere hvorvidt lag som BSI og NTNUi Gløshaugen har noe i øverste divisjon å gjøre. SKIVEBOM – Hårreisende. Det vil drepe volleyballmiljøene i storbyene, sier Curt Kubon. BSI-treneren kan si seg enig i at mer profesjonelle klubber kan være positivt, men er ikke fornøyd med volleyballforbundets fremgangsmåte. De sportslige og økonomiske kravene til eliteserielagene er allerede strenge, og Kubon reagerer på at de nå kan bli skjerpet ytterligere. – Dette er fullstendig skivebom og skyver alt ansvaret over på klubbene. Kanskje de heller burde ta tak i sportens stilling, for eksempel i forhold til medier. Sponsorene vil ha valuta for pengene, sier Kubon, som har årelang erfaring som elitespiller i Nyborg. Han bekrefter at det er like vanskelig å få sponsorer selv om man ikke har «student» i navnet. – De beste lagene bør definitivt spille i eliteserien, fastslår Kubon. – NAVN ER UVESENTLIG Også kaptein og nestleder i BSI volleyball,

Kristine Rønneberg, synes presidentens utspill er malplassert. – Å få sponsorer er like vanskelig samme hva man heter, så lenge man konkurrerer med Brann, Tertnes og Ulriken. Dessuten ville et navnebytte gjort at vi mistet tilskuddene på 20-30.000 i semesteret fra BSI sitt hovedstyre. Dette ville ført til enda mer dugnadsjobbing, sukker Rønneberg. Antall dugnadstimer volleyballjentene legger ned er allerede betydelig, noe som går utover motivasjonen. – Vi vil jo helst ha krefter til å kunne konsentrere oss mest mulig om spillet, sier Rønneberg. Heller ikke bergensstudentenes nyervervede stjernespiller, Susanne Glesnes, ser problemet med å ha studentlag på høyeste nivå. – Jeg har aldri tenkt på at det er annerledes å spille på et studentlag. Dessuten har volleyball slitt i Norge i mange år og jeg tviler på at det skyldes det, sier Glesnes, som er mest kjent for OL-deltakelse og fem år som sandvolleyballspiller i utlandet. ØNSKER DEBATT Edgar Broks forstår at utspillet er en brannfakkel. – Meningen er å provosere frem en debatt om hvordan vi vil at eliteserien skal være. Hvorvidt studentlag skal være med i eliteserien er bare en bitteliten del av en stor helhet. Dette er mer et spørsmål enn en konklusjon, lover presidenten. Han mener toppvolleyball i lengre tid har blitt stigmatisert som en KFUM/student-idrett, og mener at forbundet ikke har råd til å bygge en eliteserie på et slikt grunnlag. Imidlertid benekter Broks at forslaget om å stenge ute lag med tilknytning til utdanningsinstitusjoner er ute til høring, slik Under Dusken varslet.

GODE NOK. Det er liten tvil om at BSI sine volleyballjenter holder høyt nok nivå for eliteseriespill. Her fra fjorårets NM-semifinale mot KFUM Stavanger. – Dette er for all del ikke parkert, men vi vil bruke tid på det. Jeg har allerede fått mange reaksjoner på forslaget, blant annet fra studenter, sier Broks, som avslører at visse endringer kan komme allerede fra neste sesong. Han har følgende oppfordring til de sportslige studentene:

– Ikke gå ned i skyttergravene, men gjør det dere kan aller best, vær kreative og åpne for diskusjon, sier Broks. S

Tekst: STINE HELGESEN / stine@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

Vekstvillaen – Vi kan spille krokket. Gøy det, sier Iselin Høle i Realistforeningen (RF). Men torsdag skal engen ut. RF hadde forrige torsdag ettermiddag fått klar beskjed fra vaskepersonalet. Pent dandert som et ullent teppe under sofaene på Villaen lå det torsdag morgen friskt, grønt gress i RFs kontorer. Hvem som har skyld i den klamme duften av drivhus på Villaen var litt i det blå. De to driftsorganisasjonene RF og ASF har kontorer vegg i vegg i Villaen bak Kvarteret. «Geitepuler», roper de til hverandre når de har utsatt hverandre for pek, og det

gjør de en del skal vi tro leder i ASF, Michael Lyngstø. – Akkurat den gressepisoden hadde jeg ingenting med å gjøre. Jeg var vekkreıst, men at det var våre medlemmer som sto bak skal vi ikke se bortifra. Hele episoden er en hevneaksjon som svar til at RF stjal kjøleskapet til ASF i forrige uke. – Vi har ikke dårlig samvittighet. Det hele er uskyldig. Det eneste som er hellig er telefonen, den tuller vi ikke med, avslutter ASF-lederen. S Tekst og foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

HAVARI. Etter halvannen time med ugne pølser, skitne verksteder og likeglade mekanikere, måtte den røde mercedesen vende grillen mot Bergen igjen.

KVELDSMAT. Eplecider og eplekake møtte en litt slitt bergensgjeng da de ankom bestemor og bestefar i Hardanger. Fra venstre: Berit, Joackim og bestefar Johan Velure.

MED PINNSVINET M – Faen, stopp, snu. Eg har skåldet meg, skriker formann Lars. Vi er ikke engang nede fra Nygårdshøyden før vi må gjøre vår første vendereis. Å dra på Grisefest med Samfunnet tar sin tid.

BERGENSBØLGEN. Om lag 20 bergensere tok turen til Tigerstaden, men det er flere som ønsker å leke foran fotografen. Hos forsvarsadvokat Staff satt daskene og kosen løst.

– Dette høres faen meg ikke ut som noe sjømannskor. Det runger fremmede toner over bordene på «Valka». Den tradisjonsrike brune puben midt i Majorstuenkrysset har lenge slitt med å vinne tilbake hvilepulsen etter den ble verdenskjent for Elling og Kjell-Bjarnes «flesk og duppe». Nå føler den seg tydeligvis truet på nytt. For selv om Ole sitter på sin vanlige plass med sin vanlige pils og akkurat har sunget Erik Bye og fått drikkepenger for sangen, er det noe som skurrer. En gjeng bergensere i gallantrekk. Som synger «Nystemten». Skepsisen ulmer over pinnebordene, men vi har andre ting å tenke på. Klokken er snart seks, og om tretten minutter starter «Den 18de ordinære Grisefest» på Chateau Neuf. Studentersamfunnets Joackim Hvoslef Krüger sitter konsentrert og prøver å feste samfunnets maskot H.M Pinnsvinet til jakkeslaget med nål og tråd. På bordet står en grønn papptine med gjestenes gave til Oslomaskoten H.M Grisen.

VALKA. Bergenssangens inntog på legendariske Valkyrien pub var en betinget suksess. Fra venstre: Peder Eide, Jan Roth Johnsen, Lars Kolbeinstveit, Berit Bye og Joachim Hvoslef Krüger. Ole i bakgrunnen har akkurat bidratt med Erik Bye.

MOT TIGERSTADEN – Nå må vi komme oss av gårde! – Slapp av, eg har bestilt tri pils, sier formann Lars Kolbeinstveit. OMVEI MED PØLSER

Turen starter fredag, etter at Lars har fått skiftet av seg kaffetilsølte bukser. Foruten de to gutta, er Joackims røde Mercedes fylt opp av Berit Bye fra Kvarteret, samt Studvests to utsendte. I nydelig høstvær går veien over Kvamskogen og ned til Nordheimsund, der vi stopper på en bensinstasjon. – Det var noen underlige lyder i bilen da jeg hentet den i går, som jeg gjerne ville ha sjekket. Det tar sikkert bare et øyeblikk, sier Joackim, og blir med bak til verkstedet. Ett stykk grillpølse glir raskt ned, før Joackim kommer tilbake. – Eh, det kan nok ta oppimot en halvtime. Vi tar en pølse til, og så kommer Joackim igjen. – Eh, det kan nok ta enda litt lenger. Etter enda en pølse, går alle bak til verkstedet og får høre mekanikerens dom. Han smatter, klør seg litt i skjegget, og sier på slepende hardingdialekt: – Neei, heila hjullageret lyt skiftast før de køyre særleg lenger. Men me ha'kje slike deler her. Ingen andre i området har da heller. De må nok reisa tebakars te byen. Så. I nydelig høstvær går veien over Kvamskogen og tilbake til Bergen, der vi stop-

per på et bilverksted. OVERNATTING I CIDERRIKET

Det er sent på natt. Med ny bil, og samme gladnaive pågangsmot, har gjengen ankommet et småbruk til en bekjent i Indre Hardanger. Vi sitter rundt kjøkkenbordet og nyter nytappet cider. H.M. Pinnsvinets gave til H.M. Grisen skal være fire flasker berusende, musserende epleekstrakt, og bestefar i huset insisterer på å dele ut noen kvalitetssikrende smaksprøver. – Ja, de må jo veta ka' de leverar frå deko. Lars og Joackim er hjertens enige, og snart går praten livlig med bestefaren, om alt fra filosofen Arild Haaland til den forestående festen. Joackim rynker dog litt på pannen. – Det er morsomt, men litt bekymringsfullt, at 70-åringer er mer med på spøkene våre enn 22-åringer. Vi må bare innse det, Lars: Vi er pensjonister. LETEAKSJON I MØRKET

Neste morgen banker Joackim på dørene til folk lenge før bonden våkner. Alle kommer seg opp, bilen blir stappet full av kjole&hvitt, nistepakker og cider, og alt er såre vel. Inntil Joackim ser seg om litt nølende: – Jo, altså, nå er vi egentlig klare. Hvis jeg bare finner bilnøkkelen... Det er bekmørkt, og en halvtimes frenetisk leting med lommelykt over hele gårdstunet

følger. Først når finklær og majestetsgaver ligger i en diger haug på traktorkarmen, dukker nøkkelen opp. Nederst i bagasjerommet. Mye moro på Joackims bekostning følger, langt innover Hardangervidda. Lars gliser: – Detta holde ikkje, Joackim. Du må utvisast. Med straff skal Joackim tuktes! Neste stopp: Oslo. HØY TRYNEFAKTOR

Grisefesten blir holdt hvert fjerde år, og samler kremen og bermen av tidligere og nåværende studentpamper i Oslo. Alvorlige menn i kjole og hvitt stiller opp i en overdådig prosesjon for den forgylte tregrisen. Advokater, direktører og redaktører har kjørt den gjennom byen i limousin, og sprader nå andektig ned i kjelleren på Chateau Neuf, med maskoten mellom seg. – Da går dere ned her, og så deler vi oss der borte. Men hvordan i all verden skal vi få stoppet denne musikken, mumler Hans Fredrik Dahl i en mikrofon som absolutt ikke skulle ha vært på. Nede i salen er stemningen lystig. Gunnar Stålsett står og snakker om hvor viktig det er med studentengasjement. Lars Jacob Krogh, Francis Sejersted og Anne Kirsten Kiss Kind Austad har fått Storkors. Den nyslåtte ridder Tor Erling Staff sitter på nabobordet og gliser akrobatisk.

DASK OG KOS AV STAFF

– Espen, ta i mot denne papptina. Det er noe dere kan drikke dere dritings på som vi fant i Hardanger. Lars står på talerstolen og holder den offisielle hilsenen fra Bergen. Eplene og cideren fra Hardanger bli mottatt av Studentersamfundets formann Espen Røsbak. Så er pliktene gjort og arrangementet på scenen over. Utenfor glassbaren har vi invitert bergenserne til fotografering med en kuriøs gjest. For i sort smokingjakke med paljetter ser Tor Erling Staff ut som manageren til Bobbysocks der han står og dasker Joachim i ansiktet mens han støter ut nasale neandertalerbrøl. Klokken har passert midtnatt og det som skulle være et trivelig lagbilde av bergensgjengen og Norges mest kjente forsvarsadvokat, har utviklet seg til en lekeslosskamp der intimsonene stadig brytes. Den tidligere formannen i DNS og nyslåtte kommandør av Griseorden, er lystig og kosete som resten av oss. Men mellom kosen og vrælingen er forsvarsadvokaten spiss som alltid. – Dere vet det alle sammen at denne festen er en parodi, sier han, og bykser inn glassdøra. Til mer nærhet og konjakk med kaffe. Det blir det mye av denne kvelden.

BLA OM

AUTOLIV. Fjernt fra hvordan folk oppfører seg i allverdens realityserier, med riksklyser og -bitcher, er Lars og Berit fortsatt perlevenner etter omtrent tre døgn ved siden av hverandre i baksetet. Andre har kapitulert og lagt seg til å sove. DRAPSMASKINER FRA SJØFORSVARET

Mandag ettermiddag, men vi er fortsatt på tur. Etter en stopp i fotografens hytte ved Strandevann begynner vi å nærme oss Vestlandet. På nedkjøringen til Aurland har studentersamfunnets representanter funnet geit 4109 i veikanten med brukket bein. Mens Joackim står i telefonen med lensmannen i distriktet, kjører ti unge menn i leid minibuss inn på rasteplassen for å pisse. De ti sjøforsvarsbefalene er på vei til småviltjakt på Geiteryggen. – Hva har skjedd me'n? Er beinet brukket? Skal jeg skyt'n? Jeg har børse i bilen. Soldatene levner geiten små overlevelsessjanser. – Den må skytes den der. Kan jeg gjøre det? ber en særping med Hansa Premium i hånda. To av soldatene morer seg med å fore fjellheimens konger med snus, pils og sneiper. Men når Joackims beskjed fra lensmannen tyder på at geitebonden selv vil underskrive dødsdommen, er soldatene raskt tilbake i bilen. Det er omsider vi også. Siste stopp er Fleischer's på Voss. – Me må ha pensjonistkaga, maner Lars. LIREKASSE-SLAGERE OG BERGENSPATRIOTI

«Vi e'kje fra Norge - vi e fra Bergen» synger Kurt Fosse, Reidar Bøe, Lars og Joakim. Tre og et halvt døgn etter vi forlot Bergen har både bilhumoren og kroppsodøren nådd nye høyder. I over hundre mil har vi utrettelig jobbet oss gjennom dobbeltalbumet «Lirekasse-cden» med norske slagere fra 30-, 40- og 50-tallet samt Bergens-cden «Statsraad Lehmkuhl». Men det skulle ikke mange milene til før vi skjønte at det gikk få av disse gutta på dusinet. Joackim prøver å forklare. – Greia med Lars er at han aldri har spilt fotball og sånn som andre barn. Når de andre spilte kamp satt han i bilen med faren og lærte ting. Det var vel sånn med meg også. Jeg var hjemme og spilte luftfiolin. Utenfor Studentsenteret slippes vi ut av bilen. Vi har vært på tur siden fredag formiddag og kroppen skriker etter hvile. – Kor skal du no? spør Lars sin venn Joackim. – Ut på Fantoft en tur. – Kan eg bli med?

Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no og PÅL HAUFF HVATTUM / pal@studvest.no Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN / henrik@studvest.no

FLEISCHER'S. Siste stopp før Bergen. Pensjonistkake i kongelige omgivelser må til når man har vært Samfunnets utsending til hovedstaden.

– SLUTT FOR INTERNETT I 2006

NORSKE BEDRIFTER KUTTAR I FORSKING

Professor Hannu H. Kari ved Det teknologiske universitet i Helsingfors meinar at Internett vil kollapsa under presset frå spam og virus i år 2006. – Ein datakyndig person kan i dag bryta seg inn i kva som helst datamaskiner uansett kor han oppheld seg, og bruka desse til utsending av millionar av søppelepost, seier professoren til Dagbladet. Dei fleste ekspertar er ueininge med professoren. Internetts samanbrot har vorte spådd nestan kvart år sidan midten av 90-talet, men dommedagsprofetiane har vorte gjort til skamme kvar gong, og nettet har fortsatt sin ekspansjon.

En dans til hverdagen – Dette takler jeg ikke, jeg trenger en pause! roper en av danserne og løper ut av lokalet. Den første danseoppsetningen til Immaturus er nervepirrende og utfordrende for de involverte. – Da tar vi scenen «Mora di», roper regissøren, og de fem danserne sprer seg utover i danseauditoriet. Bjørn Torske begynner å spille aggressiv elektronika og de fem danserne beveger seg med hissige armbevegelser. Vi befinner oss i danseauditoriet på Verftet, på en av de siste øvingene for folkene bak dansestykket «Play Rewind». Regissør Thorleif L. Bamle står inntil veggen og kommenterer dansernes bevegelser, mens Bjørn Torske sitter i et hjørne og konsentrerer seg om å skape et musikalsk bilde til kroppsspråkene. BEVEGELSER SOM SPRÅK

– Vi har alle laget danseforestillingen sammen, sier Bamle. Han er nemlig ikke den eneste koreografen til stykket: alle danserne har fått frihet til å bruke sine personlige uttrykk i de forskjellige scenene. – Dette er ikke ballett, men moderne dans som gir stor frihet til individuelle opplevelser for publikum. Stikkordene jeg satte for forestillingen er «nysgjerrighet» og «frykt». Den største utfordringen vår har vært å få denne betydningen inn i dansen, sier han. I løpet av halvannen måned har fem dansere, en regissør uten tidligere erfaring fra dansestykker, og en musiker som vanligvis spiller plater på byen, snekret sammen «Play Rewind». Bjørn Torske og Thorleif L. Bamle har jobbet sammen tidligere på teateroppsetningene av «Prosessen» og «Gjøkeredet», men synes det er spennende å lage en danseforestilling. IMPROVISERT ELEKTRONIKA

– Elektronisk musikk fungerer svært bra i dansesammenheng, sier Bjørn Torske mens han klikker frem forskjellige lydspor på dataskjermen. – Dansen i stykket er selvfølgelig mye mer kompleks enn den jeg spiller musikk til på utesteder. Det gjelder å fremheve temperaturnivåene til scenene med musikken. Jeg har laget sampler til de forskjellige dansescenene, men under forestillingene skal jeg improvisere selve lydbildet. – Dere må slappe mer av! oppfordrer regissøren, og danserne bryter opp scenen. I en sirkel midt på gulvet blir de stående og telle takter i musikken til bevegelsene

INDIVIDUELT. Danserne i «Play Rewind» har alle deltatt i koreografien og fått frihet til å bruke personlige uttrykk i forestillingen.

fra «Mora di». De stryker seg over ansiktet, vifter med armene og river seg i håret mens de høyt teller fra en til åtte i iherdig konsentrasjon. NERVER I PRESS

– Dette takler jeg ikke, jeg må ha en pause, roper en av danserne og stormer ut av lokalet. Stemningen er tydelig preget av tidspress og nervøsitet. Likevel er ikke alle like nervøse. – Jeg er kanskje altfor lite stressa, jeg, smiler Mari Jore. Hun er en av de fem som ble plukket ut på audition i september, og har erfaring fra større stykker i barneteater. – Det kommer til å bli tre sinnssyke dager fremover mot første forestilling, og utrolig mye jobb, men jeg er ikke stresset med tanke på premieren.

er ikke redd for at publikum ikke skal forstå budskapene i forestillingen. – Det viktigste er likevel at hver og en i publikummet også får sine egne personlige assosiasjoner til stykket. Dette er det fantastiske med en danseforestilling; at opplevelsene ikke blir bundet av ord og gir en større frihet til egne tolkninger enn et teaterstykke. S

Tekst: INGRID HANDELAND / ingridh@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

PLAY REWIND APERITIFF I HVERDAGEN

Mari synes også det har vært en spennende prosess. Hun forklarer at det mest utfordrende var å begynne å sette bevegelser til nøkkelordene «nysgjerrighet» og «frykt». Alle danserne har forskjellige kroppsspråk, og disse skulle settes sammen slik at det kunne skape et felles uttrykk overfor publikum. – Rewind skal være en aperitiff i hverdagen, sier regissør Thorleif L. Bamle. Han

Immaturus opprettet i vår en egen dansegruppe, som denne uken har sin første forestilling. Danseforestillingen «Play Rewind» spilles i Storelosjen på Kvarteret 21.11 - 24.11. Idé, koreografi og regi: Thorleif L. Bamle. Live musikk: Bjørn Torske.

IMPROVISERER. Vanligvis setter Bjørn Torske fart i folket på byens dansegulv. Nå skal han improvisere frem musikk under Immaturus nye danseoppsetning. 15

UKAS KONSERT

Hektor Bingert Med Knut Kristiansen Trio – Usf Verftet – Fredag 22. Oktober Sardinen er en perfekt scene for jazzkonserter. Det er lite, intimt, og med et publikum så veloppdragent at man kan høre en knappenål falle. På fredag er det bergenseren Knut Kristiansen som kommer med flyge-

ANMELDELSER

let sitt. Han er akkompagnert av Magne Tormodsæter på bass og Stein Inge Brækhus på trommer, og i tillegg kommer svenske Hektor Bingert med sin saksofon. Konsertene på Bergen Jazzforum skuffer sjelden,

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

Engler daler ned i skjul Scott Smiths «Falling Angels» har et sentralt fellestrekk med Sofia Coppolas «The Virgin Suicides»; de skildrer begge på en nydelig måte hvordan foreldre kan mene godt, men gjøre vondt. Handlingen er lagt til Canada i 1969. Vi møter tre søstre i slutten av tenårene, en syk mor og en far som tvinger sin familie ned i bunkeren han har laget i hagen. Der må de sitte to uker i strekk og late som om det er atomstråling på jordens overflate. Faren møter liten forståelse. Den kalde krigen lager frost på bakken, og amerikanske hippier kommer flyktende nord over grensen. Den mellomste søsteren, Lou, forelsker seg i en slik militærnekter. Hun vet ikke helt hvordan hun skal få kontakt med ham, så hun lar seg bli påkjørt av hippie-folkevognen hans på sykkel. De røyker hasj, siterer poesi og

FILM Falling Angels Regi: Scott Smith Med: Miranda Richardson, Callum Keith

A B C D E F kysser. Fantastisk. Skuespillerne er så menneskelige at vennene dine kommer til å virke flate og en-dimensjonale til sammenligning. Er du heldig så forlater du kinosalen og går ut i verden med en følelse av å forstå menneskene bedre enn du gjorde før du så filmen. S Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no

Statisk The Projects er først og fremst et pop-band, men de henter en del inspirasjon fra punken. Punkerne kunne som kjent ikke flere enn to eller tre akkorder, og måtte kompensere med energi. Det fungerte en stund, men så ble folk lei det hele. Slik er det med «Let`s get static» også. Den er interessant de første gangene, men så blir den bare litt masete. I vår post-modernistiske tilværelse er det blitt vanlig å blande utenkelige sjangre sammen til én suppe. Her er disco, funk, punk og pop, men det er fortsatt ganske slapt. De har funnet en oppskrift og så holder de seg til den: Brun et synth-riff i stekepannen. Spe på med trommer og litt frekk bass (kanskje med litt vreng på). Kok deretter opp en lett gjenkjennelig melodi. La det småkoke i omtrent tre

Å følgja opp etterkvart legendariske Mongoland ville uansett ha vore vanskeleg. Å gjera det med mange av dei same folka, på omtrent dei same stadene, gjorde det ikkje enklare. Men Arild Østin Osmundsen og gjengen hans har klart det. Monstertorsdag har gode, om enn litt vel klassiske, karakterar og ei solid historie. Svigermorsdraumen og surfaren Tord har gifta seg med vakre Karin. Tords beste vén, slackeren Even, var i lag med Karin før. Når Tord reiser vekk, ser Even sitt snitt til å vinna ho tilbake, og gjer iherdige, dels håplause, forsøk på å verta både handyman og surfar. Innimellom mykje alvor og høgtflygande metaforar, er det rikt med humor og morosame episodar, mesteparten servert av Even sine vel så håplause kameratar.

Mammutsalget neste Knut Nærum bedriver som vanlig samfunnssatire, men ikke så morsom denne gang som da han skrev litteraturhistorie etter hukommelsen eller satt Norge inn i et storpolitisk krigsspill. Denne gangen handler det om kjendiser og medienes søkelys. Eller egentlig om mangel på søkelys. For i boka møter vi en god del vanlige folk som har lyst til å bli sett. Bokens to hovedpersoner, Faber og Kent, finner en snedig løsning på dette behovet og det er utviklingen av dette konseptet boken følger. Miks inn noe samfunnskritikk, noe middelmådig sex og det obligatoriske mordet og du er i mål. Boken er bygd opp som en kriminalroman med små hint, hopp fra scene til scene og tilbakeblikk uten at det egentlig på noe punkt

BOK En himmel full av stjerner Knut Nærum Cappelen

A B C D E F blir spesielt spennende. Nærums idé er meget god, men utførelsen virker uinspirert. Selv om Nærums bøker som vanlig er veldig lettleste, blir nesten 179 sider litt for langt denne gang. Vi har skjønt at han er kritisk til den kulørte pressen og tv-kanalenes evig gnål om alskens idiotiske A-, B- og C-kjendiser før vi er halvveis. S Tekst: VEMUND JENSEN / vemund@studvest.no

Kjipt på landet MUSIKK The Projects Let's get static Racing Junior 2004

A B C D E F minutter. Gjenta nok ganger til at du kan kalle det et album. Dersom du har lyst til å høre et bra band som kombinerer synther med rocke-rytmer, så prøv heller islandske «Apparat». De er fire organister og en trommis. Mye frekkere.

S Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no

Verdig oppfølgar

og det er liten grunn til å tro at dette firkløveret vil gjøre det. Med referanser til både Thelonius Monk og latino-musikk kan de bli et spennende bekjentskap.

Det skotske høylandet kan være et komfortabelt sted å bo. I alle fall om man ikke har ambisjoner som strekker seg lenger enn til kveldens Guinness på puben. Fitz bor sammen med sin far, en mann hvis eneste variasjon i livet er vekslingen mellom å drikke te og kaffe. Fitz drømmer om å komme seg bort sammen med kjæresten, men på jakt etter penger til å få faren på gamlehjem går alt galt. Sammen med kompisene Nellie og Shaunie roter de seg opp i et Lock, Stock & Two Smoking Barrels-lignende plott, komplett med høylandsgangstere, helere og en veldig suspekt curlingklubb. Dette er noe så sjeldent som en koselig kriminalkomedie. Trøbbelet gjengen kommer opp i er ekte nok; både avkuttede fingre,

FILM The Bum's Rush Regi: Stewart Svaasand Med: Jamie Sives, Kevin McKidd, Iain Robertson

A B C D E F fengselsstraffer og svik lurer hele tiden på dem. Men likevel er dette en lettlivet film som får en til å føle seg bra. Faktisk til den grad at man ikke bryr seg om de litt lettvinte løsningene som åpenbarer seg for trekløveret etter hvert. The Bum's Rush er en film for dager du vil se en feel-good film, uten å synke ned til Hugh Grant-nivå. S Tekst: WALTER N. WEHUS / walter@studvest.no

Herleg gladtristheit FILM Monstertorsdag Regi: Arild Østin Ommundsen Med: Vegar Hoel, Christian Skolmen, Silje Salomonsen

A B C D E F Filmen har fått kritikk for å prøva å seia for mykje, strekka seg for langt. Ved analyse og gjennomtenking kan ein godt sei at dette stemmer. Men om ein skal døma filmen etter den kjensla ein har akkurat i det ein kjem ut av kinosalen, er dette ein flott film, som fint føyer seg inn i rekka av gode, unorske, norske filmar som har kome i år. S Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

Jippi Forlag er melankolimeistrane framfor nokon i den norske serieverda, med den etterkvart godt kjende Jason i front. «Kolbein Underdog» føyer seg fint inn i Jippi sitt univers. Han er ein litt stakkarsleg kar, med litt for mange tunge, eksistensielle tankar, og litt for stor hang til melankoli. «Det følgende er nedtegnelser om Kolbeins liv og virke. Han blei født, han lever, han kommer til å dø. Men det skjedde mye anna også!», står det i starten av boka. Og etterkvart som ein leser utover, skjønar ein at det gjorde det faktisk, sjølv om korkje Kolbein sjølv eller folka rundt han alltid får det med seg. Stadig vekk får han oppleva at verda kan oppføra seg som ein likeglad drittsekk. Samtidig er det òg ein god del ljospunkt

TEIKNESERIE Kolbein Underdog Av: Odd Henning Skyllingstad Jippi Forlag

A B C D E F spreidde utover i dette heftet, då sentrert rundt korte situasjonar og augneblink. Desse vippar serien vekk frå det reint depressive og trygge inn i det bittersøte. Det svart-kvite teikningane underbyggjer stemninga godt, og den knappe dialogen er akkurat nok til at me skjønar korleis Kolbein har det, og kan nikka gjenkjennande. S Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

STUDENTRADIOEN

Micah P. Hinson – and the gospel of progress

The Beautiful People – So This is Suicide

(Sketchbook/Racing Junior)

(Public Demand Records/Tuba) Sjelden kan man danse fingerdansen med svart skinnjakke og hullete dongeribukser. Deilig er det da at The Beautiful People klarer å blande både det mørke og lyse i «So This Is Suicide». På utsiden er det en litt tilsmusset popsang, men under blir skrikene og de mørke gitarene etter hvert mer og mer synlige. En viss Manchester-odør ulmer under bordet, men ikke nok til å ødelegge en brisen kveld ute på byen.

KORRESPONDENTEN

UKAS ALBUM

PRESENTERER:

Micah P. Hinson har en slik stemme som virker koselig og trist på samme tid. Men la oss heller droppe te-koppen og ta oss en tur på en solrik åker i Texas. Oppskriften krydres som vanlig med whiskey og kjærlighetssorg, en uslåelig matrett som nærmest hører til blant universets lover. Aner vi også et gospelkor i solnedgangen sammen med et drøvtyggende hammondorgel? Vi mennesker elsker å høre andre lide, og Micah er således et ypperlig skue. Depresjon, kom hit!

Silje Kjellevold, studerer politikk i Montreal, Canada

Eksamensmaraton You! En gråkledd securitasvakt ser strengt på meg og peker demonstrativt mot vannflasken min. Før jeg rekker å reagere har han tatt den og gått videre. Lettere forvirret og småirritert reiser jeg meg for å protestere, da jeg ser plakaten på veggen foran meg: «Mat og drikke ikke tillatt på biblioteket. Enkelte spiser ikke bare smuler, men også bøker!» Med et bilde av en svær ekkel bille under. Men gamle vaner er vanskelig å gi slipp på. Kaffe og lesesal hører sammen. Så vi smugler kaffemoccaen vår inn mellom bokreolene under store skjerf, smugtygger sjokolade og håper at vaktene ikke tar oss på fersken. Disse

gråkledde, alvorlige som rydder, passer på at vi er stille og ser til at vi tar av oss på beina. Surklete gummistøvellyd høres ikke her, ingen epleknasking, knekkebrødknasing eller termoser som piper. Det er store lenestoler å krype opp i og deilig stille, til tross for at McGills bibliotek lever døgnet rundt. Klokka 03.15 hver natt stenges det, klokken 03.30 åpnes det. I et kvarter må alle studenter ut, både de som ennå sitter over bøkene og de som har sovnet i en sofa under medbrakt pledd. Joggebukse og tøfler er kult her, kaffeutvalget er stort og i kantinene stenger ikke middagsserveringa klokka tre som på Høyden, men nærmere midnatt.

-ONTREAL

Lesesalsliv på denne siden av november var nytt for oss. Men det var også midterminseksamener, obligatoriske presentasjoner og ukentlige sammendrag av pensum. Nå er vi derimot innviet i den canadiske universitetsverdenen. For første, og antageligvis eneste, gang i løpet av studentkarrieren, er vi halvveis gjennom pensum midtveis i oktober. Og når denne ukas Studvest kommer ut, er vi godt i gang med høstens første eksamensfesting. Enten på «St.Elisabeth» midt i Gayvillageområdet, hvor en halvliter koster fem kroner og jungelplantene kiler deg i nakken.

Eller på «Cafe Campus», hvor en mugge øl koster 25 kroner, discomusikken dundrer og det er lang kø før klokka er ni på en tirsdagskveld. Eller på «Pistol», hvor man føler man er tilbake på Bergens «Garage». Eller vi danser fra utested til utested på Rue St. Loraue hvor man kan velge nipping til rødvinsglasset på et fortausbord, eller vill rocking på «Go Go Lounge». Noe av det beste med å være student er eksamensfesting. Og med ti eksamener før vi tar flyet hjem til jul blir det mange av dem!

KULTURVEKE UTELIV

Studentkro

FILM

Hulen, laurdag 23.10, kl 20:00

Titanic Landmark, onsdag 20.10, kl 21:00 Arr.: Bergen Jazzforum

Fliflet/Hamre Logehaven, laurdag 23.10, kl 21:00

MØTER/DIVERSE Desperate Living USF, onsdag 20.10, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Madcon Griegakademiet, onsdag 20.10, kl 18:00

Kvarteret, laurdag 23.10, kl 21:00 Arr.: ASF

Glenn Loopez

Cushion (klubb)

Schubertiade

USF, onsdag 20.10, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Kvarteret, laurdag 23.10, kl 21:00

Film fra sør

Akustisk Vinter: Ole Paus

Nrk Urørt: Animal Alpha

Studentsenteret, torsdag 21.10, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Kvarteret, laurdag 23.10, kl 21:00 Arr.: ASF

Herr Lehmann

Apes & Babes

USF, fredag 22.10 og sundag 24.10, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Play Rewind Kvarteret, torsdag 21.10 til alurdag 23.10, kl 19:00 Arr.: Immaturus

USF, laurdag 23.10, kl 21:00

Djeveløya Euterpe

Hektor Bingert/Knut Kristiansen Trio USF, fredag 22.10, kl 22:00 Arr.:Bergen Jazzforum

Home Groan Kvarteret, fredag 22.10, kl 21:00 Arr.: ASF

Lysverket – Tårnsalen, sundag 24.10, kl 13:00

USF, fredag 22.10 og sundag 24.10, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Funktioneeres

Beat Street

Logen, sundag 24.10, kl 21:00

Ungdomshuset 1880, sundag 24.10, kl 21:15

Jam

Sirens of the 23rd century

Garage, sundag 24.10, kl 22:00

Studentsenteret, måndag 25.10, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Live funk & soul Fusion, sundag 24.10, kl 22:30

Eraserhead

Nathaniel Green og Kenneth Isak

USF, tysdag 26.10, kl 21:00 Arr.:Cinematéket

Hulen, fredag 22.10, kl 22:30

Kvarteret, tysdag 26.10, kl 22:30 Arr.:ASF Sub

Havet

Elton John-konsert

Nystemten

USF, tysdag 26.10, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Waiting for the summer Macumba, fredag 22.10, kl 21:00

Grieghallen, laurdag 23.10, kl 18:00 Arr.:Bremanger Musikklag

Johanneskirken, onsdag 20.10, kl 11:30 Arr.: Studentmenigheten

Pink Flamingos

Klar Bar, onsdag 20.10, kl 21:00

Madame Felle, torsdag 21.10, kl 22:00

Føremiddagsmesse

Glemte helter i GT Kalfarveien, onsdag 20.10, kl 19:30 Arr.: Bergen Kristelige Studentlag

Newton og Goethe Kvarteret, onsdag 20.10, kl 1915 Arr.: Samfunnet

Radikalt Europa Kvarteret, torsdag 21.10, kl 1915 Arr.: Samfunnet

Morgonbøn Johanneskirken, fredag 22.10, kl 09:00 Arr.: Studentmenigheten

Arne Treholt – en folkefiende Kvarteret, fredag 22.10, kl 1915 Arr.: Samfunnet

Taizé-messe Korskirken, sundag 24.10, kl 19:00 Arr.: Studentmenigheten

Norge i krig Kvarteret, tysdag 26.10, kl 1915 Arr.: Samfunnet

Banco Rotto, tysdag 26.10, kl 21:30

Naked (jam) Opera, tysdag 26.10, kl 22:00

STUDENTRADIOLISTA

107,8

Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter. KULTUR

104,1

106,1Mhz

Oh No – The Getaway feat. Aleo Blacc

Hot Snakes – Reflex

Jaa9&OnklP – Brekk Det Ned

Nouvelle Vague – Too Drunk to Fuck

International Airport – association

Strønen/Storløkken – Humcrush

The Beautiful People – So This is Suicide

Annie – My Heartbeat

Comets on Fire – The Antlers of the Midnight Sun

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Ingebjørn Bleie på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

KRONIKK

Er kondomer løsningen? Den katolske kirkes motstand mot kondomer er lik i hele verden. I Vesten har man i stor grad kontroll med sykdommen (95% av nye tilfeller finner sted i u-land). Men det som kanskje representerer den største forskjellen er, at mens sykdommen i vesten ikke lengre regnes for dødelig er det i dag 11 millioner foreldreløse barn i Afrika, skriver Christer Tønnessen, psykologistudent ved UiB. Sør-Afrikas president Tabo Mbeki har poengtert dette ganske presist når han hevder at reduksjon av fattigdom er den viktigste faktoren også i forhold til Aids. Afrika sliter med mye verre sosiale forhold enn Vesten. Mange land på dette kontinentet klarer ikke den logistiske oppgaven det er å dele ut mat. Utenfor byene er det å få tak i det aller mest nødvendige en utfordring. Hva gjør man når pakken med kondomer er tom? Venter man til neste forsyning? Kan kirkens aksept av kondombruk lede til en økning i tilfeldig sex, uten at man har nødvendig tilgang på kondom? Det er ikke kondomet i seg selv som er problemet, men det er den adferden det legetimerer - en større adgang til utenomekteskapelig sex. Det springende punkt er å kunne fremskaffe nok kondomer til riktig tid, til riktig sted og til riktig kvalitet på et kontinent som mangler fundamental infrastruktur. VERDISPØRSMÅL

Et viktig spørsmål blir om en endring av den katolske kirkes kondomstandpunkt hadde sig-

Lysteikning Den gamle mannen feirer år. Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

nalisert en endring av hvilke verdier vi ideelt sett ønsker å legge til grunn for vår sameksistens. Er det slik at man kan kombinere moralske prinsipper om at sex bare skal skje mellom ektefeller, og samtidig gå inn for kondomer for bruk ved tilfeldige sex? Disse utsagn peker i to forskjellige moralske retninger. På den ene side en kraft mot hedonisme og objektifisering av menneskekroppen. På den andre siden et signal om at mennesker kan benyttes bare som et middel for nytelse. Nestekjærlighetsbudet i kristendommen innebærer at man skal behandle andre slik som man ønsker å bli behandlet selv. Kant har gitt denne innsikten en potent moralfilosofisk formulering i det kategoriske imperativ. Om kirken hadde gått inn for kondombruk så hadde det sannsynligvis blitt oppfattet som en dramatisk omlegging av synet på ekteskapet. Slik kirken ser på ekteskapet, er det en arena som setter seksualiteten inn en større sammenheng. En sammenheng som er basert på kjærlighet, trofasthet og varighet. Uten sex ikke liv, og kirken mener at synet

på liv vil også påvirke synet på handlingen som leder til liv. Menneskelivet er usammenlignbart med enhver annen verdi. Ekteskapet er ingen garanti for at livet får den rammen det fordrer, men kirken søker et ideal med et bestemt innhold. Vi finner det i mange andre sammenhenger naturlig å sette seksualiteten i en særstilling. Det er få som ønsker å sidestille voldtekt med annen vold. MORAL

Eksisterer det universelle moralske regler? Spørsmålet er i motsatt tilfelle hvem som skal bestemme hva som er rett eller galt. Vi ønsker ikke at det skal være opp til den enkelte å definere sin egen moral. Samtidig virker det som om mange blir provosert når de blir fortalt hvordan de skal leve livet sitt - man vil i stor grad være sin egen rettesnor. Lovverket kan ikke påvirke vår moral. Derimot vil moralen kunne påvirke lovverket. Dersom sex frigjøres fra viktige moralske prinsipper kan det således få følger for eksempel for den seksuelle lavalder. Moral er viktig fordi den potensielt

sett kan dekke hele spekteret av menneskelig adferd. Moralsk dyktighet krever erfaring, trening og veiledning. Den katolske kirke kan miste troverdighet, som talsmann for «Det høyeste gode» om den skulle oppgi sitt kondomstandpunkt. Man kan definere «Det høyeste gode» som best mulig for alle. Kondombruk vil i følge kirken legitimere en tingliggjøring av mennesket. Det er mye som tyder på at vi nettopp tillater en holdning, hvor mange i Afrika blir sett på som middel for å opprettholde vår vestlige levestandard. For Vesten vil en omlegging av vår økonomiske politikk medføre store oppofrelser for den enkelte, ved at staten blir nødt til å skjære ned på sine velferdstilbud. Den katolske kirke hevder at vi unnlater å oppfylle moralske forpliktelser, fordi de krever for store ofre. Kondomer er et dårlig alternativ, men er egnet til å lette vår samvittighet. Kirken gir oss ikke adgang til enkle valg, men stiller oss ovenfor moralske vurderinger.

YTRINGAR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

107,8

TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze

104,1

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!

20. oktober 2004

LESARINNLEGG

106,1Mhz TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Det Offentlige Rom 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Helge 18.00 Feita FM

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Studia: faglig begjær eller faglig besvær? Vi er nå godt og vel halvveis i høstsemesteret, men sannsynligheten for at det fortsatt er studenter som ikke har fått alt pensumet sitt på Studia, er relativt stor. Alternativet er at de har skaffet seg pensum på annet vis. For det er stadig flere som benytter seg av andre bokhandlere eller netthandlere, men som muligens kunne tenke seg å kjøpe alt pensum på Studia hvis dette ikke medførte vanskeligheter. Nettopp her er det problemet for studentene ligger; alt rotet hos Studia gjør det

komplisert og tidkrevende for oss å skaffe til veie pensumlitteratur via det som skulle være vår fagbokhandel. Bøkene og kompendiene vi skal ha, er ofte ikke på Studia ved semesterstart. Det er i mange tilfeller sammensatte årsaker til at det er slik, og både Studia og forelesere ved de ulike instituttene liker å skylde på hverandre. Sviktende kommunikasjon mellom disse er et stort problem, og er ofte årsaken til at det tar mer tid enn nødvendig for studentene å skaffe seg

pensum. Men det er også mye rot i Studias egne systemer, og det er heller ikke sjelden Studia bevisst bestiller inn et lavere antall eksemplarer enn hva det var gitt beskjed om, for ikke å bli sittende igjen med bøker de ikke får solgt. Dette er forståelig, men veldig frustrerende for de studentene som da må vente kanskje tre uker før det kommer inn nye eksemplarer av bøkene. Burde vi ikke kunne forvente at Studia ønsket å gi studentene et så godt tilbud som mulig?

Mange fag har store deler av pensum i kompendier. Disse skal trykkes før semesterstart, men er ofte ikke ferdig i tide. Tidligere var det instituttene selv som hadde ansvaret for å trykke kompendier, og de hadde til dels bedre kontroll på hvor mange som måtte trykkes. Nå som Studia har overtatt, er det ofte problemer med for få eller manglende kompendier. Både Studia og forelesere liker å argumentere med «førstemann-tilmølla»-prinsippet når det er utsolgt

for pensumbøker, eller sier at en må være tidligere ute. Men noen vil alltid være sist. Hva skal til for å løse dette problemet, og hvem har egentlig ansvaret for å bedre denne situasjonen? Det må finnes måter å løse dette på. For å hindre ytterligere kundeflukt, bør Studia gripe fatt i disse problemstillingene snarest. (Innlegget er noe forkortet -Red.)

sidestilles med hat i Olafssons verden? Haukeland åpner jo til og med for at skepsisen til USA dypest sett handler om «oss selv», uten at Olafsson gidder å kommentere det. Han forlater derimot helt den menneskelige sfære når han slipper bomben at «Realitetene tilsier at det er like mange kulturelle ulikheter mellom amerikanere, som mellom nordmenn». Olafsson er tydeligvis i kontakt med realiteter som kan virke urealistiske for oss vanlig dødelige, de av oss som trodde USA er innehaver av et kulturelt mangfold uten sidestykke. Så over til et veldig interes-

sant begrep (som både Haukeland og Olafsson tar i bruk uten noen nærmere refleksjon over begrepets innhold); anti-amerikanisme. Olafsson påstår at anti-amerikanisme ble «eksportert» til Norge fra USA i forbindelse med Vietnamkrigen, noe som underforstått innebærer at han sidestiller den amerikanske statsmakten og dens politikk med det amerikanske folket og deres kultur. Denne definisjonen av antiamerikanisme som kritikk av den amerikanske regjeringen bærer med seg stanken av en totalitær tankegang som jeg håper både Haukeland og Olafsson tar avstand fra. Ved den

logikken er jeg nemlig anti-norsk fordi jeg er kritisk til vår nåværende regjering. Men Olafsson skal få skryt der han fortjener det, som når han gjør seg selv til talsmann for det innlysende ved å påpeke at «amerikansk kultur er mye mer enn bare den generelle oppfatningen». Det er også ærlig gjort å innrømme at Ole Moen er «den eneste objektive kilden» i en artikkel Olafsson selv er sitert i, fordi det plasserer Olafsson blant «kilder som ser utelukkende negativt på amerikansk kultur».

skille mellom vulgære utpsykingsstrategier i Robinson og en mer stueren kjærlighetssøken i blant single bønder i «Bonderomantikk». For jeg er absolutt enig med at Eikefjord går rimelig hardt ut mot hele genren. Men der Eikefjord tømmer tv-seriene og seriene for all intelligens, er Tranøy like reaksjonær når hun intellektualiserer hele konseptet i en svært påtatt arrogant tone. Særlig for en som påberoper seg unik ekspertise når det gjelder glidningen mellom høy- og lavkulturen.

«Ved å tematisere det å finne kjærleiken, bli utsett for freistingar og å begå utroskap, set mange realitykonsept igang tankar hos sjåarane omkring det gode og det vonde i livet», fabulerer Tranøy. Beklager, men jeg tror neppe konseptet har funksjon som en filosofisk poliklinikk. I det hele tatt, er det ikke skrevet mange nok hovedfagsoppgaver som skal hvitvaske realitygenren nå. Det holdt med den ene.

FAGUTVALGET VED NORDISK INSTITUTT

«Hvem sa hva når?» Aldri har vel behovet for fotnoter vært større i et leserinnlegg enn hva som er tilfellet ved Gunnlaugur S. Olafssons «kritikk» av Anja Haukelands reportasje «Californication». For det første tror jeg det er vanskelig for det utrente øye å plukke opp noen form for «anti-amerikanisme» (et begrep jeg kommer tilbake til) i det Anja skriver, og for det andre tar Olafsson seg vel store friheter når han svarer på påstander som ikke engang er framsatt i artikkelen. Han påstår blant annet at «det å si at USA har verre kultur enn Norge er rett og slett patetisk», noe

som i og for seg hadde vært relevant om noen hadde påstått noe annet, miss Haukeland inkludert. Videre fantaserer han om «et allerede etablert hatforhold til USA som blender selv de tydeligste tegn til grunnlag for det motsatte standpunkt», uten å gi bevis for at personen han angriper verken er hatefull eller blendet av noe som helst. Det er vanskelig å forestille seg hvem denne formen for bølleargumentasjon overbeviser, og vi andre lar oss forhåpentligvis ikke imponere. Jeg vet ikke om det å for eksempel påpeke enkelte grunnleggende fakta angående konsentrasjon av eierskap i amerikanske media

DAG SØRÅS NTNU

Til «kulturviter» Astrid Tranøy «Dei fleste realityprogram kan verke banale med sine intrigar og konflikter, men fakta er at mange av dei tek opp tema som er viktige for alle menneske», skriver Astrid Tranøy i et svært krast og hoverende motinnlegg til Studvest-journalist Eirin Eikefjords oppfordring om boikotting av hele genren. Foruten å lese eksistensfilosofi inn i underholdnings-tv, hevder Tranøy hun har funnet en metodeformel der hun sporer avansert fortellerteknikk i virkelighetsfjernsynets mangeartede

avfallsprodukter. Dessuten påberoper hun seg akademisk belegg for at «sjangeren styrker de normative oppfatninger som me alle har blitt lært opp til å tru på, at ein ikkje skal være utro, og at det er ein grunn til at me har et skilje mellom offentleg og privat åtferd i vår siviliserte verd». Det var ikke akkurat det jeg tenkte da Robinson-ekspedisjonen lot sine deltakere bade i egne ekskrementer i et bur, helt til en av dem gav opp etter total psykisk utmattelse. En sekvens farlig lik min

bestefars opplevelser fra 18 måneder i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Virkelighetsprogrammet imiterer altså nyhetssendingenes verste, autentiske ingredienser. Det er da virkelighet og uvirkelighet, underholdning og nyheter glir over i hverandre, stikk i strid med din påståtte akademiske argumentasjon. Selvsagt er dette et ekstremt eksempel, men i ren høflighet bør man vel følge Tranøys metode med å betrakte reality-tv som én uniform kategori. I din verden er det da intet

SILJE MARIE STAVRUM NOREVIK LITTERATURVITENSKAPSTUDENT

AV ASLAK HELGESEN

Les flere leserbrev på studvest.no

YTRINGAR 20. oktober 2004

LESARINNLEGG

Grøn liste og moderat gruppe sitt råtne spill Listene til høyre for oss har startet en svertekampanje for å hindre sosialdemokratene høy oppslutning i Studentrådet neste år. Representanter for Høyres Studenterforbund forsøker å få en rekke navn til å stille på en radikal/ sosialistisk liste. Jeg håper at de som står bak listen sikrer at høyre-elementer ikke får representasjon på vegne av sosialistiske studenter sine stemmer.

Grøn liste med Geir Pollestad i spissen har foretatt feilaktige utregninger og forsøker slik å fremstille Sosialdemokrater som ansvarsløse og fraværende. Jeg deler bekymringen for for lavt oppmøte, men synes det er rart at han kan presentere statistikker som ikke har rot i virkeligheten. Særlig siden Sosialdemokratene, uansett hvordan man måtte regne, har høyere oppmøte enn gjennom-

snittet av de andre representantene i Unionsmøtet. Utregninger viser 78-83 prosent for sosialdemokratene og 62-70 prosent for de andre representantene. Geir Pollestad og Eirik Løkke påstår at undertegnede lyver om hva jeg har sagt til AU og bedt dem om å gjøre her i Bergen. Siste møters protokoll viser noe annet, men jeg beklager at jeg ikke har tatt opp eller

protokollført alt gjennom de siste årene. Geir Pollestad sin arbeidskapasitet har i stor grad dreid rundt å stikke hodet frem i media. Det er bra å sette ting på dagsorden, men ikke å stjele andre tillitsvalgtes saker, for selv å profitere på dem. Eksempler på dette har vi blant annet ved saken om ; - Flat og obligatorisk kopiavgift for alle studenter ved

UIB - Utvidelsen av Det Akademiske Kvarter - Velferdsdivisjonens 5-årsplan osv.. Har høyresida så lite tro på egne saker at de har gitt opp den politiske debatten?

og ensidig solidaritet med arbeiderklassen har sosialdemokratiske akademikere og studenter oppnådd at utdanning har hatt økende tilgjengelighet, men synkende verdi. Legg til ansettelsesstopp i Staten og Bergen kommune grunnet det ekstremt sterke arbeidervernet sosialdemokratene har innført, så skjønner man at det blir mange som ikke får innfridd sine drømmer etter

endt studium. Det er på tide at studentene våkner opp og tenker over tiden etter studiene. Nå er 1/3 av nyutdannede uten relevant arbeid. Et tall som neppe ville forbedres hvis Jette Christensen fikk åpnet alle studier. Nyutdannede med hundretusener i studielån sitter i kassen på RIMI og lurer på hvordan de skal få råd til å etablere seg med egen bolig. I

motsetning til hva Jette Christensen måtte mene er det derfor ikke elite-tankegang som ligger bak når karakterkravene går opp og stadig flere fag får opptakskrav. Det er i studentenes egen interesse å unngå at man får overfylte studium som ikke kvalifiserer til relevant arbeid.

og mennesker, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Sjølvsagt kan ikkje ein stor institusjon som UiB verta feilfri over natta, men universitetet vårt bør heile tida søkja å utvikla seg til beste for natur og samfunn. UiB er ikkje eit dårleg universitet, men det kan verta betre på ei rekkje områder. Me har satt fokus på IT, bustad og kollektivtransport for studentane i Bergen i vårt program. Eit overordna

mål for oss er å arbeida for at studentane møter eit ope universitet, som satsar på å gjera informasjon tilgjengeleg for alle på nettet, og som gjennom auka grad av valfridom stimulerer studentane til å ta større ansvar for sine liv som studentar og samfunnsborgarar. Det er viktig at me som studentar er med å ta del i dei demokratiske institusjonane som er. Gjennom del-

taking i studentpolitikken søkjer me, som representantar for Miljølista, å vera med å leggja til rette for framtidas studentar ved UiB. For meir informasjon om oss, sjå: www. miljolisten.uib.no

JØRGEN KINDEN KRISTIANSEN BERGEN SOSIALDEMOKRATISKE STUDENTLAG

Statusheving for høyere studier Studvest har hyppig påpekt at det er for mye enighet blant studentpolitikere. Det blir derfor ekstra interessant å gripe fatt i forrige ukes leserbrev fra Jette Christensen, sosialdemokratisk studentrepresentant i UiB-styret. Her finner jeg ikke mye vi borgerlige studenter kan si oss enige i. Sosialdemokratene er tydeligvis likegyldige til statusen på studiene

og jobbmuligheter etter eksamen. Det avgjørende for dem er at alle kan studere hva man vil uansett hvilke evner og forkunnskaper en har, og selv om det vil føre til at vi på de aller fleste fagfelt utdanner en overkapasitet som medfører lavere reallønninger til akademikere og dårligere jobbmuligheter for de fleste akademikergrupper. Dette er nemlig situasjonen i dag. Ved misforstått

TORE DYNGELAND FORMANN HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN

Om Miljølista Miljølista har vorte stifta av samfunnsengasjerte studentar ved UiB. Me har alle ulik politisk og sosial bakgrunn. Me er partiuavhengige, noko me meiner styrkar oss i det arbeidet me søkjer inn i. Målet vårt er ikkje å fremja eit bestemt ideologisk syn eller ei bestemt sak, men å vera med å bidra i den diskusjonen som vedgår oss alle som studentar og borgarar.

Navnet på lista får mange til å tenkja på miljøvern, og miljøvern er ei viktig sak for oss. Men ordet miljø omfattar også det sosiale miljøet. Studietida er ei tid der viktige føringar vert lagde for resten av livet. UiB bør vera eit førebilete for andre når det gjeld fokus på etikk, økologi og handel. Me meiner universitetet bør stimulera studentane til å leva i berekraftig sameksistens med miljø

MILJØLISTA PAULINA LÓPEZ OG FINN RØSLAND

Det er mye som skulle vært annerledes.. Men så er det nå en gang slik at vi har en borgerlig regjering, med de konsekvenser det medfører (les: studentfiendtlig statsbudsjett). Så kan alle love og ønske seg en bedre hverdag for studentene i valgkampen foran studentrådsvalget, men de nasjonale rammene som er lagt, legger sterke begrensinger for hva som er mulig å gjennomføre. Ugjennomførbart valgflesk og prat uten handling vil på sikt ødelegge studentenes tillit til studentpolitikken, og her er det ikke mye legitimitet å miste. Dessuten er det først ved å vite sin begrensing man får utnyttet sitt potensial til det fulle.

Dette har Radikal liste tatt konsekvensene av. Vi ser på oss selv som et supplement til andre radikale grupper som jobber utenfor det politiske system. Ikke som en erstatning. Programmet vårt bygger på Sosialistisk Venstreparti (SV) sitt nasjonale arbeidsprogram på området utdanning og forskning, men er delt i to ulike deler; Den ene delen konsentrerer seg om hva som er realistisk for Radikal liste i studentrådet å gjennomføre på kort sikt; Hvordan kan man fordele smulene som Clemet kastet til oss på en best mulig måte? Dette fordi forholdene her er interne og lokale. Samtidig vil den andre delen vise

den politiske plattformen vår og våre visjoner på lang sikt. Visjonene våre kan dessverre ikke gjennomføres i løpet av et år i studentrådet, fordi det er utenfor vårt beslutningsområde. Forholdene her er eksterne og nasjonale. Men Radikal liste velger å gi studentene forutsigbarhet med tanke på hvor vi står politisk i større sammenhenger, fordi mikro og makro springer ut av den samme virkeligheten. Vår intensjoner er blant annet å; Sikre lik rett til utdanning gjennom å ansvarliggjøre Universitetet og kommunen, styrke studiefinansieringen og gjennom rimelige tjenester i Samskipnaden med et sosialt fokus.

Å få universitetetsmiljøet og studentdemokratiet til å arbeide for å fremme forskjellighet, likestilling, meningsmangfold, toleranse og identitetfrihet. Universitetets rolle som samfunnskritiker, problemløser og samfunnsopplyser skal tydeliggjøres. Universitetsmiljøet og studentdemokratiet må bli mindre navlebeskuende og også bidra i samfunnsdebatten lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kunnskap som bistand til utviklingsland og å fremme en bærekraftig utvikling skal være pilarer i Universitetets virksomhet. Dette er for viktige oppgaver

å overlate til høyresiden i studentpolitikken! For til slutt, tilbake til statsbudsjettet; Clemet må ikke tro vi kapitulerer til tross for urettferdige trange rammer som gir tilsynelatende små muligheter. Vi studenter er vant til å måtte bruke kronen på begge sider. Til tross for små dimensjoner i studentpolitikken vil derfor de politiske skillelinjene også her være avgjørende for studentenes hverdag. Det er dette som er grasrot!

SIGRID HAGERUP MELHUUS 1. KANDIDAT, RADIKAL LISTE

hjaiZc4

9Zi h`Va k²gZ Zc`Zai d\ g^bZa^\ he^hZ hZ\ bZii ^ HijYZci`V[ZZcZ# K^ ]Vg [Zb [VhiZ eV``Zeg^hZg/ H^7[gd`dhi

H^7ajch_ &

H^7ajch_ '

H^7b^YYV\ &

H^7b^YYV\ '

'%!" ''!" (%!" )%!" *-!" H^7[gd`dhi/ igZ ]VakZ gjcYhin``Zg %!'* a bZa` ZaaZg `V[[Z$iZ# H^7ajch_ &/ e hbjgi WV`kZg` %!'* a bZa`$\aVhh _j^XZ$kVgb h_d`daVYZ ZaaZg `V[[Z$iZ# H^7ajch_ '/ hidgi e hbjgi WV`kZg` %!* a bZa`$\aVhh _j^XZ$kVgb h_d`daVYZ ZaaZg `V[[Z$iZ# c [dgZ`dbbZ# H^7b^YYV\ &/ b^YYV\ iâ )% `gdcZg# 6cYgZ eg^hZg `Vc H^7b^YYV\ '/ b^YYV\ ^càjh^k %!* a# Yg^``Z d\ YZhhZgi# <dY d\ bZii! Zc`Zai d\ \gZî#

HijYZci`V[ZZcZ ^ hVbVgWZ^Y bZY d\

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

+ (, ,-4+,- + #, 1+5 )+ ,-. (- + )! .(! )'

/-.,!)'!

+ %+

#, 4+ ()/ ' +

!,)2 ',# (/ #, #&& -- + -#& + .,-+ &#

+ %+

+ ,&)

$4* 4+ + #, # ()/ ' + && + /5+ (

!*%(+(

+ %+

&!')!*#

+ ,&)

( -- + )- & )1 & %+ * + * +,)(

! # ! ! # $ $ ! $

! ! ! !

&'!*% !' )- &

+ %+

" # ))% +1 ).+,

+ %+

/5+ -#& . *5 .+, ! ( +(.+"$,

* + * +,)( * + !

'** ./, .') , !&! #(%& ( -- + *5 ")-

& ! #(( ! + -#, # /5+ + #, %&. 111 -.!.,!0$ ) *+

+ / & ,% + &/ ( 2 +! ( +! ( ,- -+ / & () 2 -&

000 ,- -+ / & ()

!" #

% !" & #

#$ ) ''' $ #$% $ & " ## " $ # "( $ % "

APROPOS

Labbetuss har lus «Til meir eg lære menneske å kjenne, til meir likar eg hundar.» Det sa den sjarmerande Adolf Hitler ein gang i tida. Adolf er kjend for sine reflekterte utsegn, men akkurat på dette punktet er eg særs usamd med sjefen. I motsetning til Adolf har eg sett galskapen i aksjon på Fløyfjellet. Det er ikkje berre forvirra turistar og medstudentar du møter på vegen opp til byen sin stoltskap. Heilt ubudd kjem det mot deg minst 20 av dei firbeinte pattedyra. Med tunga vaiande ned til potane, og med ein fart som berre Petter Solberg kan takle, spring dei trugande mot deg ein etter ein. Mennesket har i alle fall lært seg at det held med eit nikk om du kjenner trong til å helse på nokon, medan hundar helst vil snuse og sleve på plassar du ikkje vil ha framande i nærleiken av. Eigarane av desse merkelege skapningane tar aldri affære, for i deira auge er det normalt og kanskje litt søtt. For min del er det berre ekkelt. Menneske sin beste ven, du liksom. Mine beste venner slevar ikkje på meg. Det hender dei ufrivillig spyttar litt når dei snakkar, men då kjem det som regel ei unnskyldning i etterkant av uhellet. Det har heller aldri hendt at nokon av mine betjentskapar har bite meg i leggen! Med unntak frå bror min som har litt kort lunte, fryktar eg ikkje at nokon kjem til å gå til angrep på meg i nærmaste framtid heller. Så var vel kanskje ikkje Adolf så glad i menneske han då. Mogleg han foretrakk ein venn som bjeffar framfor å gå inn i djupe samtalar, og kanskje den beste rådgivaren til Adolf var ein japansk spisshund som likte å stikke tunga langt ut. Ikkje veit eg. Det eg i alle fall veit av erfaring er at neste gang eg skal på Fløyen må eg utstyre meg med regnklede og hjelm i tilfelle ein venn av Adolf skulle komme springande.

Påskenøtter

Dr. Erich Dünster I sympati med studenter som ikke ønsker å ta seg råd til legebesøk med sine små eller store problemer, vil Institutt for Bedrevitenskaps egen lege, Dr. Dünster, fra nå av bidra med sin ekspertise så godt han kan. Sånn innimellom. Kjære Dr. Dünster Det har tatt meg lang tid å kvinne meg opp til dette. Jeg er redd for å bli oppfattet som litt rar, kanskje til og med psyko, men jeg er bare nødt til å ta sjansen. Jeg synes nemlig at du, kjære doktor, er ganske tiltrekkende. Ja, rett og slett sexy. Kanskje skyldes det ditt lune blikk, kanskje din stolte manke, kanskje har jeg et undertrykt legefrueønske. Men saken er simpelthen at jeg vil ha deg. Hvordan kan jeg få deg? Hilsen Fru Wannabe-Dünster

Kjære Fru Wannabe-Dünster Som du kanskje kan tenke deg, mottar jeg slike brevlige tilnærmelser stadig vekk. Berømmelse, makt og status har alltid virket tiltrekkende på det stadig mer svekkede kjønn, og all verdens BH-løse 70-tallsraddiser har ikke gjort noe fra eller til. Mitt svar på ditt spørsmål er simpelthen: Du kan ikke få meg. Ingen av dere kan. Jeg tar de jeg vil ha. Så bare gi opp. Kjærlig hilsen Dr. Dünster

HIJ9>:B:HH: :C<A6C9 H@DIIA6C9 86C696 H>C<6EDG: I>GH96< '+# D@I# @A# &) " &G69>HHDC H6H =DI:A CDG<:! C:9G: DA: 7JAAH EA6HH ) Følgende universiteter deltar med egne representanter: England: Bournemouth University, City University London, Leeds Metropolitan University, London Metropolitan University, Roehampton University London, The University of Sunderland, Surrey Institute of Art & Design Skottland: University of Stirling Canada: University College of the Cariboo Singapore: LASALLE-SIA College of the Arts

;G> :CIGw

Møt representanter fra 10 universiteter og få informasjon om bachelor-, master-, og delstudier. Mer informasjon om studiemessen i Stavanger, Bergen og Trondheim se www.iec.no Kontakt info: IEC Bergen, Strandgt. 6, tlf: 55 55 83 60, e-post: bergen@iec.no lll#^ZX#cd

SYTETONEN Klag til Onkel Anton: sytetonen@studvest.no – Ser at rektor ved NHH uttaler til trykksvertesløseriet Studvest at han ikke bruker fritiden sin på å tjene penger. Hva slags inn-stilling er dette? Tenk om slike holdninger skulle spre seg ned til studentene!? En slik mangel på forståelse av sin egen forbildeposisjon er sjokkerende, hviner en manisk Per K. fra hovedstaden. – Journalistene i Leninblekka reiser på fylleturer og roter med VÅRE penger. Dette vil vi ha en slutt på. Hvor er seriøsiteten?! Alvoret!? Kunsten!?!?!, syter en kar som jobber i SiB. – Øyh! Fuckings bergensere! Noen har rappa Grisen vår. Dessuten stakk de av med noen av damene våre og opptil flere vinkartonger. Vi vet at det var dere. Vi skal ha gris, kvinner og alko tilbake innen helga, ellers ryker dere, grynter en kjiping med adresse Oslo. – Hva mener dere, «vi somler». Prøv å bestill femten eksemplarer av «Recent developments in geomicrobiology» eller «The funeral rites of the Baha'i-people viewed from a post-modern view-point», og se hvor lyst DU har til å ha dem i bokhylla di, surmuler en viss bokhandler. ØMERKE ILJ T M

B:9 K:G9:C HDB HIJ9>:EA6HH 24

Trykksak

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206