Studvest 2004 31 by Studvest

STUDVEST ONSDAG 8. DESEMBER 2004 - NR. 31 - ÅRGANG 59 - WWW.STUDVEST.NO

Studerer ikkje Nesten 30 prosent av studentane ved Universitetet i Bergen tar ikkje studiepoeng. Det er meir enn ved universiteta i både Oslo og Trondheim.

God Jul! SIDE 11

VEKE 50

Trangare trening Allereie nå klagar studentar over at det er trangt å trene på Vektertorget. Neste semester blir det verre. Alternativet til Studentsenteret blir ikkje klart før i mai.

SIDE 4-5

SIDE 7

Studerer i Lofoten Medisinstudentar flest vil ha praksis i storbyane. Bergensstudenten Cecilie Furre har praksis ved sjukehuset i Lofoten.

SIDE 9

Forseinka festival Den skulle ha vore arrangert i mars, men på grunn av dårleg samarbeid er studentfestivalen StudFest utsett til neste haust.

SIDE 10

Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

Bak betongen I 30 år har vaktmester Harald Mathisen gått rundane sine på Studentsenteret. Ein gong var det sydande og livfullt bak dei tunge veggane. No er det slutt. MIDTEN

Tv-trynet Henrik Hylland Uhlving starta nesten eigenhendig Bergen Student-tv. Fyrst og fremst fordi han hadde lyst til å slappa av.

SIDE 14-15

SIDE 2 8.21. desember januar 2004 2004

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) NYHENDEJOURNALISTAR: 55 54 51Lefdal 48 (Nyhende) Øyvind Eidsvik 55 54 Gudvangen 52 21 (Kultur/Foto) Vidar Fax: 55 32Lundanes 84 05 Marianne Marie Palm PARKVEIEN 1 Kristoffer Stabrun 5007 Myraunet BERGEN John www.studvest.no Elisiv Gregersen Julie Irene Bjørk

Silje KjellevoldREDAKTØR: ANSVARLEG Vemund Jensen Linda Skjærvik Telefon: 986 69 048 Fredrik Bjørgo Jennifer Fossnes NYHENDEREDAKTØR: Eirik Meling Morten Fæste Telefon: 922 40 Strønen 160 Iselin Åsedotter KULTURREDAKTØR: KULTURJOURNALISTAR: Ingebjørn Bleie Ingebjørn414 Bleie Telefon: 34 464 Pål Hauff Hvattum FOTOREDAKTØR: Walter N.C.Wehus Anniken Mohr Silje Rørtveit Mundal Telefon: 456 62 169

Jørgen Eide NYHENDEJOURNALISTAR: Kristin Øyvind Marie Lefdal Berstad Eidsvik Anja Haukeland Fredrik Bjørgo Eirin Eikefjord Iselin Åsedotter Strønen Ellen Marie Ragnhild K.Andersen Ultveit-Moe Lars Kvamme Magnus M. Rognhaug Maren Næss Olsen Mona Sæther Evensen Yngve Garen Svardal Stine Helgesen Heidi Torkildson Magnus Odéen Ryste Askill Halse IngridHarkjerr Sælensminde Gert Ove Mollestad FOTOGRAFAR: Stine Irèn Myklebust Austgulen

Mathias Danbolt Signe Vinje Mari Stina Sundsbø Steingildra Trond Lønningen Sørås Petter Håkon Eikesdal KULTURJOURNALISTAR: Per Christian Solheim Pål Hauff Marte VikeHvattum Arnesen Walter N. Wehus GRAFISK UTFORMING: Anja Haukeland Ragnhild Thomsen Eirin Eikefjord Øystein Vidnes Magnus H. Rognhaug RoaldHelgesen Ramsdal Stine Trude Andersen H. Tenold Frode

Torill Henningsen Bente Vatn Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen ANNONSER: Inger GauteVasstveit Tjemsland Ingrid Tlf. 55Handeland 56 38 30 Pål Skogrand Fax: 55 32 97 99 annonse@studvest.uib.no FOTOGRAFAR: VEVS-ANSVARLEG: Trond Sørås Per-Kristian Per Christian Nordnes Solheim FOTOSATS: Marte Vike Arnesen

Grafisk Svantesvold Forum Marthe Henrik Omtvedt Jenssen Rune Ellertsen TRYKK: Jon Are Rakvåg Mediatrykk

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes

ANNONSER: Jørgen Yri GRAFISK UTFORMING: STUDVEST: Simon Næsse Studvest kjem ut kvar onsdag Tlf. 938 09 069 Caroline Gannefors i eit opplag på 7000. Studvest Kari Misje-Wold Trude H. ut Tenold vert gitt av Velferdstinget Tlf. 977 10 235 Fax. 55 32 97 99 Tonje Høyberget i Bergen, som står utan annonse@studvest.no redaksjonelt ansvar.

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

SMERTELIG MORO. Selve spillet handler om å treffe den hvite kula som flyr frem å tilbake. Bommer du venter det straff. Christer har akkurat bommet.

Den gode smerten – Håper du har drukket mye for det der kommer til å gjøre jævlig vondt i morgen. Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

En entusiastisk tilskuer roper til Solveig idet huden på oversiden av hånden hennes gir etter for de gjentatte piskeslagene hun har fått. Fredag var hun med på turnering i PainStation på Landmark. PainStation er en spillmaskin som straffer spillerne med piskeslag, varme, elektriske støt og blitzlys når de gjør en feil. Spillet 2

som de to deltakerne spiler er det gode gamle tennisspillet Pong. Høyrehånden styrer spillet, venstrehånden får straffen om du spiller dårlig. ARKADEKUNST

Christer har nettopp fått to runder med bank og prøver å ta seg inn igjen over en øl. – Det er første gangen jeg spiller. De jeg spilte mot hadde øvd fra før. Det gjør veldig vondt. Solveig står like ved og prøver å forbinde sitt åpne piskesår på oversiden av hånden og andregrads forbrenning på undersiden med is og et håndkle.

SLAKT. Solveig vant ikke turneringen, men var den som taklet mest smerte i løpet av konkurransen. – Jeg tapte de første to kampene og måtte bare vinne den siste, sier hun. Solveig ble kveldens moralske vinner i det hun fikk flest smertepoeng - hun var den av deltakerne som fikk mest bank av spillemaskinen. BEKYMRET HELSESØSTER

PainStation er laget av to kunst- og mediastudenter i Køln som en hovedoppgave. Den har vært på Landmark som en del av den omreisende Detox/Tox utstillingen som har gjestet Bergen Kunsthall den siste tiden. – Da vi var i Hammerfest var PainStation det store samtaleemnet blant ungdom og

vi hadde kø utenfor muséet da vi åpnet om morgenen, sier Peter Andersson som er hovedkurator for utstillingen. På advarselen som henger ved maskinen står det at maskinen gir ekte smerte og at overdreven spilling kan føre til tredjegrads forbrenninger og åpne sår fra piskingen. – En lokal helsesøster i Hammersfest reagerte etter en stund på vel mange venstrehåndsskader hos elevene, sier Andersson, men understreker samtidig at de fleste tilbakemeldingene er positive. PainStation forlot Bergen i helgen. Neste sjanse du får til å teste smerteterskelen din er i Kunstnernes hus i Oslo senere i vinter. S

L LEIAR

8. desember 2004

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN

– Ja, dette har sannelig vært et fruktbart år, utbryter de to StudVestredaktørene Kate Augestad og Geir Johnson. – Vi har fått et barn. Mandag morgen kl. 6.30 nedkom Kate med en velskapt liten pike på 3200 gram. Kate ligger i skrivende stund på Haukeland og har det bra. Hun regner med å være ute igjen i løpet av noen få dager, og ser fram til å feire julen sammen med resten av den lykkelige redaksjonen. Dette er ingen spøk, det er ramme alvor. (Fra artikkelen «Redaksjonen gratulerer redaksjonen», Studvest nr. 16, november 1979.)

– Kompressorboret dundret i murveggen, saging og hamring gav ekkolyder i det luftige lokalet. Det var umulig å konsentrere seg, hevder Mona Grenersberg. Hun var en av flere mat.nat.-studenter som fikk ødelagt eksamen da hektisk byggeaktivitet førte til uholdbare tilstander i det nye Betlehembygget til Bergens indremisjon. Flere studenter reagerte under eksamen og kandidatene fikk en time ekstra som kompensasjon. Bråket får konsekvenser for sensuren, men ingen tar på seg ansvaret. Det har vært arrangert eksamen i bygget i flere dager mens byggearbeidene har foregått. Mandag tok Universitetet affære og flyttet studentene med buss fra Betlehem til Kristent Fellesskap i Lars Hilles gate. (Fra artikkelen «Indremisjonen leide ut uferdig eksamenslokale: Eksamen ødelagt av byggestøy», Studvest nr. 16, 7. desember 1994.)

Lær av andres feil n n «Det mangler bare planlegging, noen ildsjeler og litt velvilje, og så har Bergen fått StudFest 2005», skrev Studvest tidlig i mai. Endelig skulle Bergen få Nygårdshøydens svar på handelshøyskolestudentenes Uken. Men på veien fra mai til nå har et eller annet gått galt. Ildsjeler har folkene bak StudFest fått tak i, men kanskje ikke mange nok. Lønnet stilling betalt av Utdanning i Bergen må vel absolutt kunne kalles velvilje. Hovedårsaken til fiaskoen er nok som så ofte før med frivillighet og studenter, dårlig planlegging. n n At siste del av festivalen var planlagt lagt til palmesøndagshelga illustrerer godt nok poenget om planlegging. Man har ikke engang spurt kalenderen om råd. Aktive Studenters Forening, Realistforeningen og Hulen, som etter planen skulle arrangere mange av festivalens konserter, har man knapt kontaktet. Styret for Feber-festivalen, en lignende festival som ble arrangert i 1999 og 2001 og som floppet, har man heller ikke tatt med på råd. Selv om den festivalen ikke prøvde å favne så vidt som StudFest, kunne det jo være at man kunne lære noe av feilene de gjorde. Det finner man derimot ikke ut, hvis man ikke gidder å ta et par telefoner og spørre. n n Nå får vi bare håpe at StudFest-styret har lært og aktivt bruker tiden frem mot festivalens generalforsamling i slutten av januar til å samle alle studentorganisasjonene. Da kan forsamlingen kanskje bli det løftet som må til for at sentrumsstudentene får en skikkelig festival høsten 2005.

Sensur på sparebluss n n Jusstudentene på kontraktsrett kritiserer sensuren på høstens eksamen. En ting er de håpløse kommentarene sensoren Hans Fredrik Marthinussen har prestert å gi. En annen og mye viktigere side ved denne saken er det at Universitetet synes det er greit med kun en sensor ved eksamener. Dette åpner for enda større tilfeldigheter ved fastsettelsen av karakterer og svekker studentenes rettssikkerhet. n n Først førte kvalitetsreformen til at man droppet ordningen med eksterne sensorer, deretter har vi nå fått eksamener med kun en intern sensor. Universitetsledelsen må forstå at man kan spare seg til fant. Riktig og rettferdig karakterfastsetting er viktigere enn kroner og øre.

Takk for i år! JJ Med dette ringer Studvest julen inn, det er på tide med

litt velfortjent hvile for stormtroppene i redaksjonen. Neste år fyller Studvest 60 år, og i jubileumsåret 2005 blir første nummer å finne i det faste stativet onsdag 26. januar.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

Den som hvisker, lyver KOMMENTAR Hvorfor holder så mange av studentforeningene i Bergen deler av arbeidet sitt hemmelig?

For eksempel har studentforeningen en avtale med konsulentfirmaet Deloitte på 200.000 kroner, men detaljene i avtalen er hemmelige. Studentene har krav på å få vite hvorfor bedrifter gir dem penger og hvilke motytelser som kreves. Det er ikke slik at de bare gir bort penger uten å kreve noe igjen for det. Dessuten har studentforeningen råd til å si nei til de som nekter å støtte dem offentlig. Hvorfor vil ikke kjernestyret i NHHS offentliggjøre avtalene? Fordi

Åpenhet heter det, og burde være fast praksis i alle studentforeninger. Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) disponerer nesten 400 kroner fra hver oss. Vi er over 25.000 studenter, men vi får ikke se hvordan pengene våre Det er en kultur i studentenes orfordeles. Samskipnaden ganisasjoner om at hemmelighold har styremøter bak lukkede og arroganse overfor kritikere er dører, og styrepapirene er det mest behagelige. vanskelige å få tak på. Vi har lyst til å vite hva styret tenker når de vedtar at husleia det alltid har vært sånn? Fordi de får skal opp, eller hva prisnivået til personlige fordeler av avtalene? Jeg kantinene skal være. Men slik det er vet ikke. nå står studentene på utsiden og får Bergenstudentenes eget hus ikke vite nok om hvorfor ledelsen i Kvarteret er heller ikke særlig flinke Samskipnaden gjør det de gjør. til å fortelle hvordan de driver. Da Slikt hemmelighold overfor stuStudvest jobbet med en sak om dentene er uholdbart. SiB skal legge hvilke retningslinjer Kvarteret har forholdene til rette for studentene i for å utestenge uønskede gjester var Bergen. Vi må derfor få se hvordan deres første svar: – Nei, det har ikke den drives. dere noe med, det er ingenting for Studentforeningen ved Norges dere å skrive om. Handelshøyskole (NHHS) jobber etter Studentene har krav på å få samme prinsipp. NHHS har flere vite hvordan deres eget hus drives. millioner kroner i overskudd. Noe av Både Hulen og vaktkorpset på NHH disse pengene kommer etter avtaler gav tilsvarende informasjon uten å som er hemmelige for studenter flest. mukke. Først rett før vår deadline

klarte noen på Kvarteret å tenke og sendte oss en mail med reglene. I det siste har ledelsen fått kritikk av en del av organisasjonene på huset. Den har de ikke tatt godt imot. Redselen for å gå i dialog preger kvarteretledelsen. Kritikk blir svart på med arroganse, uten særlig selvinnsikt. Nå skal huset også bygges ut. Mot manges vilje må alle studenter betale for utvidelsen. Mon tro om ikke flere hadde støttet utvidelsen om Kvarteret selv aktivt hadde gått ut og fortalt studentene hvorfor og hvordan denne utvidelsen skjer? Disse eksemplene vitner tilsammen om en kultur i studentenes organisasjoner som tilsier at hemmelighold og arroganse overfor kritikere er det mest behagelige. Holdningen er ødeleggende for det offentlige ordskiftet, og ikke egenskaper lederne i organisasjonene bør ta med seg videre. Skal vi ha velfungerende studentorganisasjoner må alle få ha muligheten til å få vite hvordan de drives. Det er faktisk våre organisasjoner og våre penger. S

EIRIK MELING / eirik@studvest.no Nyhenderedaktør i Studvest

NYHENDE 8. desember 2004

TEKSTMELDINGER FRA LÅNEKASSEN

ELEKTRONISK SIGNERING FRA LÅNEKASSEN

Nå begynner Lånekassen å sende ut SMS til studenter om behandlingstid, svar på søknad, manglende opplysninger og at pengene er overført til konto. Tjenesten er helt gratis for kundene og vil gi dem bedre informasjon om studielånet. Det er i første omgang studenter ved Universitetet i Oslo, BI-Sandvika, Høgskolen i Lillehammer og alle studenter i utlandet som får meldingene fra Lånekassen. Det er planlagt at det skal gjelde alle studenter fra neste studieår. – Vi er opptatt av at studentene skal vite når de får pengene sine. SMS-meldingene vil både gjøre det mulig for studentene å få pengene sine raskere, og de vil få informasjon om hvor lang tid de må vente, forteller underdirektør Ingunn Cowan i en pressemelding.

I januar i år startet Lånekassen et pilotprosjekt hvor studenter ved blant annet Høgskolen i Lillehammer kunne signere på sine gjeldspapirer over internett. Prosjektet er basert på smartkort-ordningen til Norsk Tipping og skal nå fungere i samtlige av de mest populære nettleserne. Så langt er ordningen kun kompatibel med Windows, en versjon for Linux skal være tilgjengelig innen våren 2005. Lånekassen har ingen dato for når en Mac-versjon skal foreligge, men opplyser om at denne versjonen er under utvikling.

Tre av Nesten 30 prosent av studentene ved Universitetet i Bergen studerer ikke. Det er mer enn i Oslo og Trondheim. Tekst: EIRIK MELING OG PETTER LØNNINGEN eirik@studvest.no og petter@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

VIL MALE. Rita Slørdal og Sondre Båtstrand fra Grønn Ungdom vil at grafittikunstnere skal få slå seg løs på Studentsenteret.

Får graffitinei Grafittikunstnere ønsker å male på Studentsenteret, men Universitetet ønsker ikke at senteret skal bli brukt til graffitivegg.

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

Grønn Ungdom og Grønne Studenter har siden september kjempet for at byens graffitikunstnere skal få lov til å bruke Studentsenteret som graffitivegg. Mens både naboer og kommunen er positive, sier Universitetet nei. – Studentsenteret trenger litt mer farge enn det har idag, sier Sondre Båtstrand i Grønn Ungdom. Båtstrand synes det er synd at graffitikunstnerne ikke får lov til å utfolde seg på lovlig vis. – Graffiti er kunst og ikke hærverk. Dette er en ungdommelig uttrykksform, sier han. – ROSEMAL DET GJERNE

I et brev til Grønn Ungdom og Grønne Studenter skriver Eiendomsavdelingen ved UiB at Studentsenteret skal rives og at det derfor ikke vil være aktuelt å bruke det som graffitivegg. Båtstrand synes ikke dette argumentet er bra nok. 4

– Vi var klar over at Studentsenteret skulle rives og tenkte at det var en større sjanse til å få et ja, sier Båtstrand. Etter å ha fått nei på søknaden de sendte til Universitetets eiendomsavdeling, klaget de på nytt. Nå venter de igjen på svar. Geir Eikenes, formann i Nygårdshøyden Velforening, synes organisert graffiti ser fint ut. – Vi har ikke noe imot at en side på Studentsenteret blir brukt som graffitivegg, spesielt siden det skal rives om ikke lenge, sier Eikenes. Nabo til Studentsenteret, Trond Knutsen, mener også at det er en irrelevant problemstilling. – Senteret rives på nyåret, så for min del kan de rosemale hele bygget, sier Knutsen. NEDGANG I TAGGING

Morten Kvamme i Bergen Kunsthalls prosjektgruppe Kommando synes det er vanskelig å forstå at en bygning som skal rives ikke kan brukes av graffiti-

kunstnere. – Kommando mener at slike midlertidige vegger som Studentsenteret passer fint for graffitikunst. På den andre siden kan det hende at Universitetet er redd for smitteeffekten. Altså, om en bygning ved UiB får klarsignal kan det øke interessen for å benytte også andre bygninger til graffiti, sier Kvamme. Han peker på at det har blitt en nedgang i tagging etter blant annet Bergen kunsthall ble et lovlig sted for graffitikunstnere Henning Warloe (H), byråd for finans, kultur og næring uttrykte til Bergens Tidende i forrige uke at han er positiv til å bruke veggen på Studentsenteret som en midlertidig graffitivegg. Studvest har i flere dager forsøkt å få en kommentar fra Eiendomsavdelingen ved Universitetet uten å lykkes. S

Tall fra Utdanningsavdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB) viser at 28,9 prosent av studentene som var semesterregistrert ved Universitetet i studieåret 2003/04 ikke har avlagt et eneste studiepoeng. Det er mer enn i Oslo og Trondheim. Ved Universitetet i Oslo studerte ikke hver fjerde student, og ved NTNU hver femte, viser tall fra Universitas og Universitetsavisa. Nivået ved UiB er synkende, men fortsatt høgt, mener Leiv Sydnes, viserektor for utdanning ved UiB. – Det er et relativt høgt tall, og det er nok mange grunner til at studenter ikke tar eksamen. En del vet ikke hva de vil og trekker seg. Kanskje de ikke hadde tenkt skikkelig igjennom hva universitetsstudier innebærer, sier han. Sydnes mener at en del studenter egentlig ikke har noe på universitetet å gjøre. – Vi har nok nådd taket når det gjelder antall studenter ved universitetet. Flere av studentene burde heller tatt mer praktiske fag, sier han.

universitetene kaste ut studenter som ikke tar studiepoeng på ett år. Det er det ikke aktuelt å gjøre ved UiB. – Vi prøver heller å henvende oss til hver enkelt og prate med dem om hvorfor de ikke har avlagt studiepoeng, sier Leiv Sydnes. EKSAMENSANGST

TOMAS er en del av rådgivingstjenesten Studentsamskipnaden i Bergen har for studenter. Helge Hauge er en av dem som hjelper studenter som strever med å mestre studiene. – Vi har grupper for masterstudenter som sliter med å få fullført oppgaven sin. De er gjerne i en ensom situasjon hvor de selv har ansvar for å fullføre. Havner du på defensiven i studiet og har liten akademisk selvtillit blir det vanskelig å levere studiepoeng, sier han. Men også studenter på lavere nivå sliter. – At en med kvalitetsreformen har begynt å gå bort fra ordinær skoleeksamen er positivt, ettersom undersøkelser 11 prosent av studentene har sterk eksamensangst. Stryker studenter på eksamen tidlig, betyr det at selvtilliten synker og risikoen for ikke å levere studiepoeng øker, sier Hauge. S

INGEN KASTES UT

Tallene viser også at kvinner gjør det bedre enn menn, og at flere studenter over 25 år ikke tar studiepoeng. – At antallet stiger med alderen betyr at studenter på høyere nivå i mindre grad fullfører eksamen. Det bekrefter tildels inntrykket jeg har av at næringslivet ikke nødvendigvis stiller krav om at studenten har fullført eksamener, så lenge de har den nødvendige kompetansen, sier Sydnes. At antallet er høyere i Bergen enn landets to andre storbyer har han ingen god forklaring på. – Trondheim har tradisjon for en mer skoleaktig profil på studiene. Det kan nok forklare noe, sier viserektoren. Etter kvalitetsreformen kan

HJELPER. – Lav selvtillit i studiet fører til at mange ikke fullfører, mener Helge Hauge. Han er rådgiver for de som strever.

– MOBBET FRA JOBBEN VED UIB

– UFORTJENT HOLBERG-VINNAR

Beskyldninger om juks, utfrysning, maktmisbruk og mobbing ved Universitetet i Bergen er ingrediensene i en rettssak som snart skal rulle i Bergen tingrett. – Jeg er trakassert av min arbeidsgiver. Jeg er blitt forsøkt faglig isolert. Det finner jeg meg ikke i, sier professor Helga Refsum ved Universitetet i Bergen. Hun er part i en bitter arbeidskonflikt som inneholder påstander om forskningsfusk, maktmisbruk og systematisk mobbing. I bunnen ligger forskningsmessig suksess, faglig prestisje, sterke personligheter og et brutt kjærlighetsforhold, melder Aftenposten. Helga Refsum, en av Norges mest anerkjente medisinske forskere, saksøker tidligere instituttbestyrer Einar Solheim, tidligere dekanus ved Det medisinske fakultet Rolf Reed, samt tidligere stipendiat Anne-Lise Bjørke Monsen. Regjeringsadvokaten svarer på vegne av de saksøkte at det ikke har funnet sted noen trakassering.

– Eg synest dårleg om tildelinga av Ludvig Holbergs minnepris til franske Julia Kristeva. Eg er overraska og ueinig, og ikkje åleine om det. Mine franske venner skjemmest, og eg gjer likeeins. Denne førstetildelinga lovar dårleg for prisen sitt ry. Det skriv professor Sjur Didrik Flåm ved Institutt for økonomi, UiB, i eit debattinnlegg i Bergens Tidende. – Eg kan vanskeleg finne henne vitskapleg. Tvert imot, eg ser at ho ofte poserer, seier han vidare. Jan Fridthjof Bernt, styreleiar for Ludvig Holbergs minnefond, svarar til avisa at Kristeva er ein verdig vinnar og at ho driv god kulturforsking.

ti studerer ikke STUDENTER SOM IKKE STUDERER

29 prosent av UiBs semesterregistrerte studenter i 2003/ 04 tok ingen studiepoeng («Nullstudenter» ifølge UiBs Utdanningsavdeling). Året før var tallet 32. 32 prosent av mennene og 27 prosent av kvinnene var nullstudenter i 2003/04, året før var det henholdsvis 35 og 29 prosent. Alder har også sitt å si: 41 prosent av studentene fra 25 år og oppover tok ingen poeng. Blant dem under 25 var det bare 15 prosent «nullstudenter».

Drar heller til Bangkok Neste vår møter ikke UiB-studenten Kjetil opp til eksamen. Han drar heller til Bangkok for å jobbe hos UNESCO. Likevel tar han opp lån

hos Lånekassen. – Jeg har ikke dårlig samvittighet for det. Jeg pleier å ta mer enn normert, og tar 50 studiepoeng dette

semesteret. Tilsammen ligger jeg foran, sier han. Kjetil vil ikke ha etternavnet sitt i avisa, siden han er redd

LURER LÅNEKASSEN. – At tre av ti ikke tar eksamen høres fryktelig mye ut, sier Kjetil. Han skal ikke ta eksamen til våren selv om han får studielån. Universitetet vil kaste ham ut om de får vite at han spekulerer i å ta lån mens han ikke studerer. S

Av dem som fortsatt holder på med hovedfag er 58 prosent nullstudenter. Juss er fakultetet med høyst antall nullstudenter med 32 prosent. Tallene inkluderer også studium som ikke har eksamen hvert studieår og studenter med permisjon. Det vil si at tallet for nullstudenter synes å være høyere enn det egentlig er.

– Et sjokk å stå alene – Jeg fullførte ex.phil. ved Universitetet i Oslo, og flyttet deretter til Bergen for å studere sosiologi. Jeg kom rett fra videregående, og var nok ikke helt klar over hva som ventet meg, sier studenten som vil være anonym. – Hjemmeeksamenen gikk i vasken fordi jeg ikke sjekket Studentportalen. Jeg hadde ikke internett hjemme, og datasalen var alltid full. Dessuten trodde jeg at den ikke skulle leveres inn før i juni.

Jeg tok eksamen i det andre faget, men hadde ikke lest nok. Og da strøk jeg. VIL PRØVE IGJEN

Han forteller videre om hvordan den brå overgangen fra videregående skole gjorde at han lot studier være studier. – Det var et sjokk å plutselig stå alene. Jeg fikk ikke tak i all informasjonen som ble sendt ut, og det

var minst like viktig å få et sosialt nettverk. Det gikk på bekostning av studiene. Da semesteret var over ble han kalt inn til siviltjeneste. Ifølge ham selv var det kanskje det beste som kunne ha hendt. – Jeg passet nok ikke særlig godt inn på universitetet. Heldigvis fikk jeg avtjene siviltjenesten her i Bergen, så nå har ting fått roe seg litt. Jeg har lyst til å prøve meg som

student en gang til. Forhåpentligvis har jeg modnet en smule. – IKKE FOR ALLE

Av de nye studentene var det 19,2 prosent som ikke bestod noen eksamen i høstsemesteret 2003. I vårsemesteret 2004 tok studieveilederne kontakt med dem som ikke besto eksamen, men kun 20 prosent svarte på henvendelsen. Ingvild Greve, studieveileder

ved SV-fakultetet er overrasket over at så få stilte til veiledningssamtaler. – Vi foreslår nye emner for studentene, eller hjelper dem med å lage et opplegg for hvordan de kan hente seg inn igjen. Men det er også tydelig at en del av de som kommer til oss har gjort feil valg. Universitetsutdannelse passer ikke for alle. S

NYHENDE 8. desember 2004

STOR INTERESSE FOR MASSASJE PÅ HANDELSHØYSKOLEN

TYVERIBØLGE RAMMER HØGSKOLEN I TROMSØ

Personal- og organisasjonsavdelingen melder om stor interesse for å prøve den nye massasjestolen. De er veldig fornøyd med responsen så langt, men håper at flere i vitenskaplig stab tar turen innom massasjerommet. – Hovedvekten av de som har prøvd stolen så langt er vadministrativt tilsatte. Vi oppfordrer derfor spesielt vitenskapelig stab til å prøve stolen før prøveperioden går ut 20. desember, sier «massasjeansvarlig» Mona Wolff ved personal- og organisasjonsavdelingen. Massasjestolen er et HMS-tiltak for alle tilsatte ved NHH og er plassert i personal- og organisasjonsavdelingens nye lokaler like ved biblioteket. Det skriver Paraplyen, internavisa for de ansatte ved Handelshøyskolen.

På fjorten dager er det stjålet elektronisk utstyr for 150.000 kroner, blant annet dyre videokanoner. Nå oppfordrer ansatte studenter om å være på vakt. Dette skriver Høgskolens nyhetstjeneste. Ifølge IT-direktør Kai Mathisen er det snakk om to tyverier som har skjedd fra samme rom på Avdeling for lærerutdanning med 14 dagers mellomrom. – Høgskolen må selv dekke inn tapet. Vi har selvfølgelig meldt tyveriene til politiet, og vi har produksjonsnummer på alt utstyret, men det er vel lite sannsynlig at det kommer til rette, sier han til nyhetstjenesten.

Bedre mottakelse for kvotestudenter EIRIK MELING eirik@studvest.no

I september skrev Studvest at mange av kvotestudentene fra utlandet som kommer til Bergen måtte leve på 2000 kroner i måneden på grunn av byråkratisk rot. Det tar gjerne et par måneder før studentene får personnummer, derfor tar det lang tid før de får støtte fra Lånekassen. I mellomtiden må de leve på lån fra Studentsamskipnaden i Bergen. Nå er nivået på lånet hevet til 15.000 kroner, mot tidligere 10.000. Førstekonsulent ved Senter for Utviklingsstudier, Kristin Holst Paulsen, har ansvaret for mottaket av disse utenlandsstudentene. Hun håper alt vil gå smertefritt når det kommer nye studenter neste høst. – At de får mer penger gjør ting enklere, men det vil fortsatt ta tid før alle studentene har fått personnummer og dermed studielån, sier hun. S

Skremt av eneveldig sensor Kommentarer som «vås!», «tull!», «huff!» og «katastrofe!» på en hjemmeeksamen gjør at en del jusstudenter er kritiske til den nye ordningen med bare én sensor. Tekst: FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

– Dette er første gang vi bare har hatt én sensor og vi har aldri sett en så vilkårlig karaktersetting og så grove og lite konstruktive kommentarer, forteller fire studenter som leverte en hjemmeeksamen i kontraktsrett i oktober. De fire studentene ønsker å være anonyme. De forteller at blant studenter som hadde arbeidet tett sammen i kollokvier og skrevet likt på eksamen var det en som fikk A mens en annen fikk E. Og den konstruktive kritikken som sensoren hadde tatt med var ledsaget av omvendte smilefjes og setninger som «Dette går helt galt» og «Det er bare din minimale materielle kunnskap som hindrer meg i å stryke deg». – Kommentarene skulle være til hjelp for oss på skoleeksamenen like etterpå, men i stedet ødela de hele selvtilliten vår, forteller de fire jusstudentene. NEDSTEMT

ntet OPP ingsdepartemeskriver at Utdann itetene, ET MÅ RYDDE (SV), krever ved universmyndighetsi - og Rolf Reikvam intern styring om dårlig annet uklare ansvarsmål og virkemidler iteens leder, en. av s rapport blant Utdanningskom og fravær Riksrevisjonen sliter med jonene i rapport følger opp Universitetene funksjoner og rutiner Departementet et over konklus itetene Aftenposten. liserte kontroll Reikvam er bekymruniversitetene våre. ne. de skal. Univers med forhold, uforma gjøre det ansvar at dette blir tar opp dette styringssysteme ens universitetene de interne at departementet er det statsråd og påse at – Jeg krever for å følge opp men i siste instans ansvar her, har et selv et ansvar har også sier Reikvam. fulgt opp,

Katrina Hames er studentrepresentant i undervisningsutvalget på Det juridiske fakultetet. Hun har engasjert seg i saken og overrakt dekanus noen eksempler på eksamener med dårlige kommentarer, for å sette søkelys på problemet.

– DEPARTMENT

NYHE NDE er 2004 8. septemb

LÆRERE

2004 enn n 2003 til for periode ledighetstall for mye mindre på omLITEN lærere er Aetats ferske arbeids er 2004 ligger ing.ws. i arbeidsledige for august ledige. I år Økningen før, melder Utdannat ledighetstallet tallet 4.355 helt bare var i løpet av også i i perioden arbeid» viser 2003. I fjor ig 30 prosent for august ledigheten med lærere er vanskel «undervisnings nivå som ledigheten steg nete trent sammehelt ledige. I 2003 nen for nyutdanat stigningen i arbeids tene i tallet 4.850 r. – Selv om situasjo erer i alle fall for Pedagogstuden 12 månedelyspunkter. Vi konstat Hansen, leder år, ser jegut, sier Kathrine Hestø har flatet undet. Utdanningsforb

ARBEI ØKNING I

DSLEDIGE

må leve på

10.000 kroner

deira to første

månader

i Norge. Norske

India, tudentar frå iniyl, kvotes

som var g svar på kva fått skikkele heime i Beniwal. gale, seier renter på lånet dei betale rstart. Vadakkiniyl. RE r etter semeste tillegg, seier før to månade trengde SIB VIL EVALUE over ane sit bøkene eg var ikkje klar , – Eg kjøpte eg. På Leiinga i SiB busskort. Student t tok kontakt har e men no angrar husleige og BYRÅKRATI då Studves kroner, og kvotestudentan ganske tidleg, utgifter problemet lag 2.000 fekk e på saka. re dekka gong dei nærmar att med om får ein Tidlega og bøker. lover å sjå ummer med einskilde fag tilbyr på sosialkjøpt mat få men kronene vi vi ikkje får enno ikkje fiktive personn må få utdelt at de kunne – Dei 10.000 et er at vi til bøker, noko bels lån landet, slik visst dette – Problem e i mellom gisteret dei kom til Hadde eg sen. For nokre frå Folkere antropologi. kvotestudentan frå Lånekas å kjøpe bøker nødvendige personnummer utbetaling venta med dekke dei lån frå endra. ville eg ha er meint å få utbetalt lingstida Vadakkiniyl. vart dette seier behand alle sidan før vi kan år får mat, rt åttande Dersom ane og priorite til Bergen I mellomtida re utgiftene. – Eg kom d hadde student Lånekassen. tid vil vi diskute søkte eg om bels lån frå På førehan trenge tek så lang et mellom i år. Den niande mellombelse gå at dei ville tilbud om det det august om Bergen kan i auke naden Likevel fått beskjed om vi må og at dei kontakt med Studentsamskip noko som blir nske dollar, personnummer. vil også ta n er ferdig 1.500 amerika beløpet. Vi bels lån til om det går kroner, r før søknade LL på 10.000 om mellom et for å sjå to månade utgifter er KONGSVO iniyl. la ville få tilbod etter at faste .no Likningskontor seier Vadakk Tekst: RAGNHILD blir behand @studvest bøker veldig knapt behandla, andre utgifter. ragnhildk studentane ON RYSTE også møtt dige ting som nødvendige an at desse trerande HEIDI TORKILDS sale er at kvoteBeniwal har nde betalt. Nødven Pengane dvest.no seier adminis – Det paradok heidi@stu e land, og hurtigare, n. S grunn av mangla kk må vente. C: MOHR og dynetre o problem på Foto: ANNIKEN kjem frå fattigar å ta med til mat, fortel SiB, Egil Pederse studvest.n studentar anniken@ direktør i til held så vidt r som er att moglegheit fastlege i Bergen. problem med bløiniyl og Vijende l. eg ikkje alle har til Noreg seier Beniwa – I fjor fekk som kjem udentar Dinesan Vadakk e legevakta. Kvotestudentar l, begge kvotest r før dei så mykje pengar, opp lån og oppsøkt måtte tatt Singh Beniwa dande hals, før nokon opptil to månade då må Nokre har veker – noko to i må vente hit, Inntil ikkje frå India. Eg vart gåande for å komme studielån. får utbetalt og har framleis i heimlandet stipend. kroner som tilbake med med 10.000 tok i mot meg, må ane dei klare seg dei ville betale START ventetida ar, då student UHELDIG trist at dei av den lange blir gitt i kontant På grunn syns det er a bankkonto Studentane dei treng får opprett heller ikkje skal kjøpe bøkene ummer. Dette ikkje kan få r med utan personn um, to månade dekkje deposit

tuå ha kun to Tenk deg å leve for i to r enno sen krone og du har mmånader, kjøpt pensu ikkje fått er situas bøkene. Dette av kvotetjue jonen for som kom til studentane . Noreg i haust

FAKSIMILE. Fra Studvest nr. 18, 8. september 2004.

MINDRE BRUTAL

– Jeg innser at jeg kanskje var litt for brutal i enkelte tilfeller. Etter forrige

hjemmeoppgave klaget studentene over for knappe kommentarer, så jeg tenkte at nå skulle jeg sørge for å gi dem begrunnelser for hva de hadde gjort galt, sier sensor Hans Fredrik Marthinussen. – Men jeg vil ikke kommentere oppgaver med «tull!» i framtida. Likevel vil jeg påstå at jeg ga mye konstruktiv kritikk, som var til god hjelp for mange, – Tror du ikke den gamle ordningen med to sensorer sikret en mer balansert karaktersetting og kommentering? – Med bare en sensor er det

selvsagt større sjanse for at noe blir oversett, men den nye kvalitetssikringen sikrer større overensstemmelse i de forskjellige sensorenes karaktersetting og er derfor mer rettferdig, mener Marthinussen. KRASSE

Han peker på at kommentarene tidligere ikke var offentlige, men bare ble lest av den andre sensoren. – Og da var de også ordentlig krasse. Det henger nok litt igjen, så vi må prøve å justere oss litt etter signalene vi får, for dette er nytt for oss også, sier sensoren. S

– Flere må synse Det juridiske fakultetets nye ordning med bare én sensor på alle eksamener møter kritikk fra flere hold. – I et «synsefag» som juss består sikkerheten i at det er flere, og ikke bare én som synser. Jeg var derfor imot, da ordningen med én sensor ble innført. Studentenes rettssikkerhet ble ofret for å finansiere kvalitetsreformen, sier førsteprodekanus på jussen, Ørnulf Rasmussen. Den nye ordningen blir legitimert

– Dette er en prinsipiell sak, som vi mener illustrerer de negative virkningene av den nye ordningen med bare én sensor. Den ble vedtatt i fakultetsstyret mot studentrepresentantenes vilje, forteller Katrina Hames. Med den nye ordningen blir karakterene, men ikke kommentarene, kvalitetskontrollert. Noen sensorer har kommentert alt for lite, mens en annen har vært alt for negativ, ifølge studentene.

studentar

entar kvotestud Krise for

n Vadakk og Dinesa l (venstre) teret. r Singh Beniwa månaden i semes R. Vijende første LITE PENGE Lånekassen kroner av får 16.000

MÅ HA TO. – I jussfaget er det så mye skjønn at to sensorer må til for å ivareta vår sikkerhet og kvaliteten på rettingen, sier studentrepresentant Katrina Hames i undervisningsutvalget på Det juridiske fakultet.

ved at en har fått til en god kvalitetskontroll av karakternivåene. – Hver sensor sender inn en svak besvarelse fra hver karakters nederste sjikt til den kursansvarlige. Kursansvarlig kan da gi beskjed til sensor dersom han mener at sensors nivågrenser er feil. Sensor kan også på eget initiativ spørre kursansvarlig til råds, sier seniorkonsulent Randi Stoltz. Strykbesvarelser og avgangseksamener blir fortsatt sensurert av to sensorer. – Prinsippet om to sensorer

på alle eksamener er viktig. Vi tror antallet klager vil stige og at den økonomiske gevinsten vil forsvinne i omkostningene ved økt klagebehandling, sier leder i Norsk Studentunion i Bergen, Geir Pollestad. Han tror også at Det juridiske fakultetets tradisjonelt høye legitimitet når det gjelder karakterer vil bli svekket Kvalitetsreformen åpner for innføring av en-sensor-ordning på hele universitetet, men foreløpig er det bare jussen som har gjort utstrakt bruk av denne muligheten. S

Tips oss! studvest@uib.no

IKKE ULOVLIG MED KJÆRESTEGARANTI

MØTER STENGTE DØRER VED HIB

Markedsrådet mener at studiebyen Trondheim ikke brøt markedsføringsloven da de lokket med kjærestegaranti for studenter. Saken er da endelig avgjort etter at Forbrukerombudet først behandlet den uten å finne noe ulovlig i garantien. Dermed kan Trondheim fortsette å markedsføre seg mot studenter med den spesielle garantien. Klageren som anket til Markedsrådet mener reklamen ikke tar hensyn til at muligheten til å få kjæreste varierer, idet han mener det er lettere for jenter enn for gutter å få kjæreste. «For gutter er sjansen for å finne kjæreste uavhengig av studiested, mens det motsatte gjelder for jenter. Annonsen er kjønnsdiskriminerende, idet den kun rammer menn negativt og ikke kvinner», skriver klageren, ifølge magasinet Kampanje.

Ingeniørstudenter ved Høgskolen i Bergen (HiB) møter stengte dører på kveldstid midt i eksamenstiden. – På fredag stengte de skolen tidlig for at de ansatte skulle ha julebord, sier automasjonsstudenten Helene Bless til Studentradioen i Bergen. Ingeniørstudentene må ha tilgang til grupperom med strømuttak til datamaskiner, da dette er nødvendig for å kunne jobbe med faget. Ole Gunnar Søgnen, dekan ved avdeling for ingeniørstudier ved HiB, innrømmer at de har problem med å skaffe nok plass.

BYTTER KANSKJE. Jan Erik Kronstad trener ofte på Vektertorget, men slutter kanskje med det til våren siden det blir så trangt.

Trangere på Vektertorget Med rivingen av Studentsenteret blir det trangt å trene på Vektertorget. SiBs nye treningssenter er ikke klart før i mai. Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

Treningssenteret som skal ligge ved Det psykologiske fakultet, skulle være klart i begynnelsen av 2005. Det viste seg at bygningen var i dårligere forfatning enn først forventet og den blir dermed ikke ferdig før i mai. Dermed er Vektertorget det nærmeste alternativet for de som vanligvis benytter seg av Studentsenteret. TRANGT OM PLASSEN

Studvest skrev i februar i år at medlemskapet på Vektertorget var fordoblet og at dette skapte problemer med plassen. Det er like

trangt i dag. Vektertorget har rundt 3500 medlemmer og Studentsenteret har 3000. Alle trener i gjennomsnitt rundt tre ganger i uken. Idrettsjef Bård Johansen i SiB er klar over at Vektertorget allerede utnyttes fullt ut. Han oppfordrer studenter til å dra litt lenger når de skal trene. – Jeg anbefaler folk å benytte seg av Lehmkuhlhallen og Fantofthallen til styrketrening i tiden uten Studentsenteret. Og dessuten å bruke Vektertorget mer på dagtid, sier Johansen. BLIR LENGST MULIG

Idrettssjefen mener at det ikke er grunn til å ta sorgene på forskudd. – Det skjer endringer hele tiden og vi vet ennå ikke når vi blir kastet ut. Vi satser på å være igjen på Studentsenteret så lenge vi kan, slik at perioden mellom rivingen og vi kan flytte inn i de nye lokalene blir

så kort som mulig. Men seniorrådgiver ved eiendomsavdelingen Hans Ebbing forteller at Studentsenteret skal være klart til å rives den 1. februar. – Om alt går etter planen er dette målet. Men vi må igjennom noen prosesser før den tid, så helt sikkert er det ennå ikke, sier Ebbing. – VI ER FORBEREDT

Daglig leder ved Vektertorget treningssenter, Arve Åsnes mener de skal få plass til dem som kommer. – Vi har visst om dette i over ett år, så vi skal være forberedt. Vi skal prøve å tilfredsstille alle selv om det kan bli trangt til tider, sier Åsnes. Han mener det er gruppetreningene som vil merke det mest. Og sier at en måte å løse problemet på er å utvide åpningstidene. – Dessuten bygger vi ut rommet til frivekter med 25 kvadratmeter, sier han. S

– Vil vurdere andre alternativ Jan Erik Kronstad benytter seg mye av Vektertorget og synes det er trangt nok fra før. – Jeg trener her rundt tre ganger i uken. Det er stort press på ettermiddagen og til visse tider er det nesten umulig å trene. Siden det ikke kommer noe nytt treningssenter vil det sikkert bli enda mer kamp om plassen, sier Kronstad. Han benytter seg av SiBs alternativ fordi det er billigere. Likevel vurderer han om det kan være mer lønnsomt å trene andre steder når treningssenteret på Studentsenteret blir revet.

Thomas Nag bruker Vektertorget opp til fire dager i uken og synes tilbudet er dårlig fra før. – Hvis du kommer til vanlig tid en ettermiddag er det helt stappfult. Det er trist at det nye treningssenteret blir utsatt, mener Nag. Mari Kollsgård jobber bak disken på Vektertorget og synes det allerede er mange som trener der. – Det kan blir interessant for oss som jobber her. Vi har veldig mange her fra før, så det blir nok en utfordring, sier Kollsgård. S 7

NYHENDE 8. desember 2004

STUDENTER PRESSER BOLIGPRISENE TIL VÆRS

NORGE ER FORSKNINGS-JUMBO I NORDEN

Boligprisene stiger raskere i bergensområdet enn noe annet sted i Norge. Størst er verdiøkningen i Arna og i Åsane. På det meste har prisene steget med 19 prosent på tolv måneder. Ingen andre norske byer har det siste året opplevd større prisstigning på bolig. – Bergen er en tilflytningskommune. Og de siste 20 årene har veksten skutt enorm fart, sier Rune Hansen hos Norges Eiendomsmeglerforbund til BA. Han forklarer prisoppgangen med stor boligetterspørsel. – Bergen er også en studentby. Selv om ikke alle disse kjøper egne boliger, er 30.000 studenter helt klart med på å legge et betydelig press på boligmarkedet, som igjen merkes gjennom høyere priser, sier Hansen.

Tross astronomiske oljeinntekter og velsmurt nasjonaløkonomi er Norge en forskningssinke i Norden, viser en ny dansk rapport. Færrest siteringer i internasjonale publikasjoner, lavest forskningsinnsats, færrest personer som jobber med forskning, færrest doktorgrader og færrest patenter. Rapporten er fra Dansk Center for Forskningsanalyse ved Aarhus Universitet og er forfattet av Evanthia Kalpazidou Schmidt. Rapporten har sammenlignet og vurdert de nordiske landenes forskningspolitikk. – Undersøkelsen bekrefter dessverre det vi har sett fra mange andre sammenligninger, at Norge ligger på jumboplass i Norden når det gjelder satsing på forskning, nesten uansett hvordan vi foretar sammenligningen, sier leder i Forskerforbundet, Kolbjørn Hagen til Forskerforum.

– Jeg er ingen løpegutt Ikke uventet ble Øyvind Olufsen valgt til det mektigste studentvervet i Bergen. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Over nyttår tar han over som styreleder i Samskipnaden i Bergen (SiB), etter at Eivind Kildal har hatt jobben de siste to årene. – Jeg har blitt framstilt som en løpegutt for SiBs administrasjon, men som dere ser har ikke jeg den rette formen til å løpe så mye, sa Olufsen og tok et godt tak i sin egen pondus under valgtalen til Velferdstinget tirsdag kveld. Velferdstinget er SiBs høyeste organ. Mest spenning knyttet det seg til hvorvidt Olufsen ville åpne opp Samskipnadens styremøter for allmennheten. Det ville han derimot ikke ta stilling til, mot det de studentpolitiske listene ønsket. KAN IKKE LØPE. Påtroppende SiB-styreleder Øyvind Olufsen lover at han ikke skal være SiBs løpegutt. – Dagens ordning fungerer godt, Studentunion (NSU) i Bergen. Hun og sitter også i kommunestyret i og jeg vil høre hva de andre i styret i Velferdstinget ovenfor Studvest blir dermed fremste talskvinne for Os for Sosialistisk venstreparti. sier før jeg bestemmer meg, sa har ønsket større åpenhet i SiB. alle de 17.000 studentene ved UiB, Melhuus tar over lederskapet Olufsen. Også Sosialdemokratisk liste, og noen hundre ved Bergen Arkitekt etter Senterparti-ynglingen Geir På tross av flere spørsmål fra Olufsens egen fraksjon. Sigrid Hagerup Melhuus Skole og Kunsthøgskolen i Bergen. Pollestad. salen gikk aldri Olufsen lenger enn tar over som leder for Norsk Hun representerer Radikal liste, Med seg i NSU-Bergen får hun dette, til tross for at alle fraksjonene

NEWS

Studvest brings you the most important news in brief. By Alexander Kemp MORE QUEUES AT VEKTERTORGET

Doesn't study Nearly 30 percent of the enrolled students at UiB have no academic progress.

SKIPS EXAMS. UiB-student Kjetil works in Bangkok next semester instead of taking his exams. He doesn't want his last name in the newspaper. 8

sosialdemokraten Erik Sandquist, Marit Jacobsen fra Grøn liste og den radikale Kim Størksen. Melhuus er den første kvinnelige lederen av NSU-Bergen på åtte år. S

This is more than in Oslo and Trondheim, where the equivalent figures are one out of four and one out of five. The reason is that a number of students are uncertain about what they want to do and then fail to show up for exams. Vice rector Leiv Sydnes thinks that some of today's students don't belong at the university. – We have reached the limit for how many students we can take here, many of our students

might be better suited doing more practical things, Sydnes says. The figures also show that women are more productive than men and that more students over the age of 25 don't make academic progress. Sydnes says that this is partly due to it not being uncommon for employers to hire people who are qualified, but have not graduated. According to the quality reform, universities have an opportunity to get rid of students who are not productive for a year, but this won't happen at UiB. – We prefer to talk to those in question, Sydnes says. S

When Studentsentret is demolished there will be even more pressure at the gym at Vektertorget, since SiB's new gym won't be ready until May. The delay is due to the new premises being in a poorer condition than anticipated. Vektertorget and Studentsentret combined have about 6500 members, who each work out about three times a week. SiB encourages students to use Vektertorget during the daytime and also relocate to Fantoft and Lehmkuhlhallen. Jan Erik Kronstad thinks there are too many people at Vektertorget as it is. – It is very busy here in the afternoon, and sometimes nearly impossible to exercise, he says. S

BETTER CONDITIONS FOR QUOTA STUDENTS

In September Studvest told how quota students had to survive on 2000 NOK a month because of bureaucratic processes taking time. Kristin Holst Paulsen at the Centre for Development Studies at UiB hopes conditions will be better next autumn. SiB's loan to the quota students will be increased from 10.000 NOK to 15.000 NOK, and Paulsen feels this increase will make things easier. The usual situation is that quota students have to wait for a couple of months in order to get their Norwegian national identity number, which is needed to collect a student's loan. S

MÅ LESE PÅ GANGEN

HØYRE–VELGERE SLAKTER NORSK UTDANNINGSSATSING

Mens studentene i Bergen og Trondheim disponerer leseplasser som normalt i eksamensperioden, må UiO–studentene sitte på gangen å lese til eksamen. I gangen på Eilert Sundts hus er det folksomt. Grunn: Samtlige lesesaler ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet brukes til å avvikle skriftlig eksamen. Bachelorstudent Magnus Slagtern Brannsten er en av disse «hjemløse» studentene. – Jeg har nettopp vært og sjekket lesesalene, men der går det kun i eksamen. Derfor måtte jeg ty til gangen, sier han. Det er en ordning Brannsten er misfornøyd med. – Det er litt bråkete her, synes jeg. Jeg er nemlig avhengig av å ha det veldig stille når jeg leser, sier han til Universitas.

Nesten halvparten av Norges befolkning er misfornøyd med satsingen på høyere utdanning. Høyre-velgere er blant de minst fornøyde. En meningsmåling utført av Sentio-Norstat for Norsk Studentunion og Universitas viser stor misnøye med satsingen på høyere utdanning. Hele 48,7 prosent svarte at det satses for lite. Hele 61 prosent av Høyre–velgerne mener det samme. Bare RV og Venstre–velgere er like misfornøyd. Frank Aarebrot, professor i Sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, synes partifordelingen er ganske typisk. – Høyre-, SV- og til dels Venstrevelgere er historisk de velgergruppene med høyest utdanningsnivå og mest ambisjoner om et høyt utdanningsnivå for sine barn, sier Aarebrot til Universitas.

Polarlegen Medisinstudenter flest vil ha turnus i de store byene. Cecilie Furre flyttet til en bygd i Lofoten med 200 innbyggere. Tekst og foto: MAREN NÆSS OLSEN maren@studvest.no

Turnuslege Cecilie Furre har en av Norges korteste adresser: 8382 Napp. – Jeg bor i det femte huset på høyre side etter tunnelen, forklarer Cecilie på telefonen. Hun er opprinnelig fra Bergen, og har studert medisin i Ungarn og Sverige. I januar flyttet hun og kjæresten fra storbyen Malmø til et lite, grønnmalt hus i bygden Napp, med 200 innbyggere. Bak huset steiler bratte, snødekte Lofotfjell. Havet skummer et steinkast fra stuevinduet. – Turnus er noe man må gjøre. Jeg ville gjøre det mest mulig annerledes. Først tenkte jeg på Tromsø, men jeg reiste dit for å se og fant ut at det ble for mye by, forklarer hun, mens hun disker opp med te og pepperkaker.

kan være utfordrende når pasientene kommer inn med skader som bare kunne skjedd i Lofoten. – En uke satt alle ting i halsen. En dame satte tørrfisk i halsen, en annen hadde svelget gebisset. Og en senil mann satte fast hodet mellom to steiner på stranden. Tiden som turnuslege har ikke bare gitt Cecilie mange rare sykdomshistorier. Den har også gitt henne et nytt perspektiv på norsk helsepolitikk. – Når man jobber her oppe ser man at det er forskjell på helsetilbudet i Norge. Personalet er utslitt fordi de hele tiden tøyer strikken, økonomien er dårlig og det er mangel på leger. I en stor by er tiden som turnuslege mer som en fortsettelse av studiene. Her er det rett ut i vanlig jobb, med fullt ansvar, forteller Cecilie. Fordelen er at avstanden til toppen er liten. – Vi er kompis med overlegene, og har vært på vorspiel med sykehusdirektøren. FØDER PÅ JOBBEN

LOFOTEN I TELEFONKATALOGEN

TURNUSTJENESTE n Etter gjennomført medisinstudium må alle leger ha turnustjeneste. n Turnustiden er en plikttid som varer i halvannet år - ett år på sykehus og et halvt år i kommunehelsetjenesten. n Turnuslegene jobber som leger, med egne pasienter, under veiledning og overoppsyn av erfarne leger. n Turnusplassene fordeles ved at medisinstudentene trekker et nummer. Nummer en får velge turnusplass først.

SKUMRINGSTID. Klokken er ett, og solen har alt gått ned over Lofoten. – Da jeg kom hit i januar sov jeg 12 timer i døgnet. Men det blir utrolig fort lysere og lysere, sier turnuslege Cecilie Furre.

Da hun og kjæresten Christoffer, som også er turnuslege, tok Hurtigruta fra Tromsø, fant de Lofoten sykehus i telefonkatalogen. Vel fremme besøkte de sykehuset, og oppdaget det lille grønne huset som sto tomt. Da var valget enkelt. – Det var en stor overgang for oss å flytte hit, vi som liker å gå på restaurant, teater og konserter. Men våren her oppe var helt fantastisk. Jeg trodde det bare skulle være storm, men i januar var det stille og sol hver dag, sier Cecilie. Det ble turer, grilling og bading utover våren og sommeren. – Vi er kjempeglade i å gå i fjellet, og i Malmø er det helt flatt. Legeparet ble gode venner med naboene, et par i 60-årene, og har tilbrakt lange kvelder med hjemmelaget vin i den røde plysjsofaen deres. PASIENTER MED TØRRFISK I HALSEN

Det er ikke bare bare å ha turnus på et av Norges minste sykehus, der enkelte av legene kommer fra vikarbyråer og skiftes ut annen hver uke. – Sykehuset er mye tøffere enn jeg trodde, forteller Cecilie. Hverdagen på kirurgisk avdeling

På dager som denne, når solen så vidt står opp over horisonten, og værvarselet lyder på kuling, sludd og regn, kan storbyen friste. Men Bergen befinner seg én times kjøring, fire timer på fergen og to fly unna. – Iblant har jeg tenkt at jeg kunne sittet på cafe i Oslo, for jeg trakk et lavt nummer, og kunne velge sykehus nesten fritt, forteller Cecilie. Like fullt skal hun og kjæresten bli boende enda et år i Lofoten. Det betyr at Cecilie, som er gravid, skal føde på jobben. Hun har termin i april. – Jordmoren som tok ultralyd på meg kom inn med brukket arm en måned seinere, så da fikk jeg hjulpet henne, sier Cecilie. I februar kommer tre nye turnusleger til Lofoten. Sannsynligvis har de ikke valgt det selv. – Sykehuset har ikke så godt rykte som før. Hvis du har lyst til å prøve å bo her kan jeg anbefale Lofoten, men hvis du bare er opptatt av turnustjenesten ville jeg valgt et større sykehus, sier Cecilie. Men hvor ellers kommer fiskere på døren for å bytte fisk mot legehjelp? S 9

K ULTUR KULTUR 8. desember 2004

UGRESS PÅ KVARTERET

FILMFONDET FUZZ FÅR MILLIONAR

Det byrjar å gå mot slutten for konsertsesongen på studentstadene, men Kvarteret held enno koken ei stund. Torsdag 9. desember har dei klart å lokka Ugress opp på scenen i Teglverket. Bandet er i skuddet for tida etter å ha stått for originalmusikken til ekstremsportfilmen «Perfect Moment – The contact». Etter å ha skrudd seg gjennom alt som finst av musikkboksar sidan Commodore 64, har Ugress utvikla seg til å verta eit solid liveband.

– Dette er eit kjempeskritt framover for bergensk filmproduksjon, seier dagleg leiar for Bergen Mediaby, Torill Svege, til BT, etter at det vart kjent at staten gjev to millionar ekstra til det bergensbaserte filmfondet Fuzz. – Me har verkeleg stått på for å få Fuzz så slagkraftig som mogeleg. Før staten kom inn var fondet på 6,25 millionar kroner. Vår viktigaste oppgåve framvoer er å bidra til toppfinansiering av bergenske spelefilmar eller slik som vert spelt inn her.

StudFest utsatt I mars skulle studentfestivalen StudFest arrangeres. Men uten et skikkelig styre, uten et godt budsjett eller bookede band ble det håpløst. Nå blir det festival til høsten. Kanskje.

– Organisasjonene som skulle være med på arrangementet har ikke fått være skikkelig med på prosessen frem til nå. Vi har hørt styret si at vi er med, men de har ikke latt oss ta del i planleggingen, sier Kjær. KRITISERER ØKONOMIEN

– Å arrangere festival allerede i mars var alt for ambisiøst, sier Kristine Kjær, bookingansvarlig i Aktive studenters forening (ASF). Sammen med blant annet Realistforeningen (RF) og Hulen skal de være med og arrangere sentrumsstudentenes alternativ til UKEN; StudFest. På toppen sitter et styre som skulle administrere det hele. Men ifølge de nevnte studentorganisasjoner har ikke styret gjort jobben sin, så de har fått hele festivalen utsatt til høsten.

Styret i StudFest er midlertidig, og opprettet av initiativtakerne til festivalen. – Styret må heller bestå av folk fra organisasjonene som skal stå for de konkrete arrangementene, først da får de den nødvendige legitimiteten, sier ASF-eren. Hun er skeptisk til jobben styret har gjort. – At de hadde lagt siste delen av festivalen til første helga i påsken, sier jo sitt, sier Kjær. RF-leder Martin Helland savner økonomiske disponeringer.

– Sponsorene er ikke klare, budsjettet var ikke godt og de hadde ingen økonomiansvarlig, sier han. – GODT STYREARBEID

Både ASF og RF vil være med og arrangere StudFest til høsten, men de garanterer ingenting. – Jeg er litt usikker. Det blir ihvertfall ikke i mars, sier Kristine Kjær. Utdanning i Bergen har allerede støttet StudFest med 40.000 kroner. Deler av disse pengene er blitt utbetalt i lønn til lederen av styret. Prosjektleder Arne Abrahamsen mener styret har gjort en god jobb. – Jeg er forbauset over kritikken de har fått i det siste. Mitt inntrykk er at styret har jobbet på en solid og grundig måte, sier Abrahamsen.

– SKAL BLI BRA

Mari Kollsgård har ledet StudFest fra mai til nå og er heller ikke enig i kritikken. – At studentorganisasjonene ikke har vært skikkelig med er delvis deres feil, kommunikasjonen internt hos dem har nok vært for dårlig. At utsettelsen nå kommer, gjør at de vil kunne få ta mer del i planleggingen, sier hun. Hun håper folk forstår at det ikke er lett å arrangere en studentfestival. – Det er ikke enkelt å få organisasjoner fra alle lærestedene med på en slik festival. Vi har nå fått oss et navn og vi vil arrangere en god festival, sier Kollsgård.

S EIRIK MELING / eirik@studvest.no

Neonkjærlighet Trømsøjenta Maria Solheim satte tidlig stemningen på sin vinterkonsert Kvarteret torsdag 2. desember. Temaet for kvelden lyste fra neonlampen hun hadde tatt med. Hun var ikke redd for å introdusere alle sangene sine som resultater av hennes møter med kjærlighet. – Ta det heilt med ro, Maria; du e elska, konkluderte hun med.

Sangene var enkelt komponert og stemmen hennes var det bærende element gjennom det 60 minutter lange settet. Solheim har utviklet seg mot en mer egen stil med sine nye tekster, og med godt resultat. Den lille jenta med kassegitaren bergtok Teglverket utover kvelden. S

Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

Katzenjammer – Mjau, mjau! Hvor skal jeg være når Studentsenteret rives? spør denne gjengangeren på senteret. Han, eller muligens hun, er blitt en kjent og kjær gjenganger i vrimlearealet. Lett på tå lister den svarte og hvite seg inn når en student eller junkie bryter fotocellene til skyvedørene. Noen ganger vanker det til og med melk på en skål fra de snille damene på kaffebaren. Vekterne derimot er mer mislikt. – Mmm, deilig og varmt inne. Kaldt og vått ute, hutrer sjarmøren. S

Tekst: VEMUND JENSEN / vemund@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

IKKJE FERDIG MED JULEGÅVENE? Då kan du ta deg ein tur til Kunsthøgskolens julemarknad på Galleri Fisk frå 10. til 19. desember. Der finst det mellom anna meir eller mindre verdifulle smykker, koppar og fat du aldri har sett maken til, snedige varmeflaskevarmarar, julesnop frå oldemors dagar, vesker i 60-tallsstoff,

La ikke viktige elementer av julekosen gå i glemmeboka i kaoset av eksamensstress,kjøpepres s og fryktingytende kjøpesenternisser. Her er alt du trenger å få med deg.

Askepott: Tre nøtter til Askepott, tsjekkisk kultfilm fra 1973. Sendt på NRK hver julemorgen siden 1975. Knut Risan som legendarisk forteller og replikkleser. I hovedrollen som Askepott (Popelka), Libuse Safránková. Askepott gjør krav på prinsen, og sammen rir de over de snøkledde, tsjekkiske viddene... Et førjulsmareritt: Animasjonsfilm av Tim Burton fra 1993. Gresskarkongen Jack Skellington vil lage jul i Halloweentown. Musikal med skrekk og gru, halloween og jul i en salig blanding. Gløgg: Krydderdrikk som varmer kropp og sjel. Kan kjøpes til 9,90 på Europris, eller så kan du lage din egen: Y 1 liter rødvin eller god saft Y 4 hele nellik Y 1-2 kanelstenger Y 1 hel ingefær Y 3 dl sukker, gjerne brunt Y 1 dl rosiner Y 1 dl skåldede mandler. Influensa: Plagsom virussykdom som ofte kommer som julekvelden på kjerringa. Smitter ved at vi hoster på hverandre. I Norge får vi influensaen stort sett fra desember til mars, gjerne forskjellige virus fra år til år. Undertypene får navn etter det stedet de først ble oppdaget, for eksempel Panama og Singapore.

Julekorg: Hjerteformet, lettvint og dekorativ papirpynt. Tradisjonelt laget av glanspapir. Kan også lages av avispapir, hvis man ønsker et «kulere» utseende. En mer feminin versjon kan lages ved å klippe ut kjendisbilder fra et glanset ukeblad. Undertøysreklamer kan bli til frekke julekorger til herrene. Slik gjør du: Klipp ut to identiske, dobbeltbrettede papirrektangler. Den «lukkede» enden av de doble papirstykkene klippes opp i strimler. Strimlene flettes inn i hverandre, annenhver inni og utenpå det andre papirstykkets strimler (se illustrasjon). Dette skal ende opp i et hjerte med rutemønster. Lim hank på, klipp de «åpne» endene runde og vips er julekorga ferdig. Julekorgene skal naturligvis kontinuerlig fylles med twist, dadler, nøtter, eller kanskje et lite dikt til din kjære? Juletrefest: Tradisjonsrik tilstelning hvor fokus er et stort, pyntet tre som man går rundt mens man bukker, nikker og neier. Ender ofte med håndgemeng når festdeltakerne, ruset på søtsaker eller sterkere stoff (aldersavhengig) slippes løs og skal sikre seg flest mulig godsaker fra «nissen» eller andre tilstedeværende.

julekort utan like, bilete av forskjellig slag og til og med salt- og pepperbøsser. Med andre ord, gåver til heile slekta og vennekretsen, og kanskje noko til deg sjølv også. Det blir vernissage og storslagen opning fredag 10. desember.

Marsipan: Klissete masse av mandler og sukker. Hevdes oppfunnet i Hansa-byen Lübeck. I Tyskland kreves minst 50 prosent mandler for at man skal kunne kalle det marsipan. Med 90 prosent mandler kalles den «edelmarsipan». I Norge ses et svært varierende mandelinnhold, vanligvis bare 20 til 40 prosent i den man finner i butikkhyllene. Resten er sukker. Medisterpølser: Y 1½ kg fet svinefarse Y 2 revne løk Y 1 ts stødt ingefær Y ½ ts allehånde Y 2 ts stødt peber Y ca 3 ts salt Y 1 ts oregano Y litt oksebouljong Y ca 5 meter tarmer (fås hos slakteren). Det hele eltes sammen, deigen må ikke bli for bløt. Deigen fylles på tarmer, ikke for fast. Pepperkaker: Sesongavhengige, tynne søtsaker. Håpløst misvisende navn. Inneholder ikke pepper og minner mer om kjeks enn kake. Forekommer ofte i form av gyldenbrune damer og menn, gjerne med store, hvite smil og fine knapper. Arkitektspirer kan gjennom pepperkaken leve ut drømmen om å konstruere hus. Riktig sementvalg er da viktig. En del foretrekker

knekk, men pass på, knekk er varme saker. Større trygghet oppnås med melis. Blandet med vann får også denne flotte limeegenskaper, men er dog ikke så solid og tørker noe senere. Og for romantikeren - et stort pepperkakehjerte med silkesløyfe, prydet med vakre ord i melis. Gode pepperkaker: Y 250 g smør Y 125 g lys sirup Y 1 1/2 dl fløte Y 250 g melis Y 400 g hvetemel Y 2 ts natron Y 2 ts malt nelikk Y 1 ts kanel Y 100 g mandler, finhakkede. Stekes på175 grader i 10 til 12 minutter. Snø: Løst sammenfiltrede snøkrystaller, bestående av frossent vann. Kommer som regel fra himmelen, men kan i mangel på sådan skytes ut av kanoner. Kanonsnø er mer hardfør mot mildvær og smelting enn natursnøen. For de uten snøkanon er det bare å krysse fingrene for hvit jul. Og så til sist: Begynn i tide - og kos dem med juleforberedelsene. Tvi tvi! Kilder: nrk.no, helsenett.no, maduniverset.dk, Tines julebaksthefte. S BENTE VATN / bente@studvest.no

Julehåndboka

Jesus: Millioner av mennesker på kloden feirer i disse dager at denne snekkersønnen ble født i den palestinske byen Betlehem for et par tusen år siden. Mange mener at Jesus bare var et godt menneske, andre påstår at han var en sinnsforvirret skrulling. Ikke så rent få mener dog at Jesus Kristus er Guds Sønn, «veien, sannheten og livet». Også kjent som Guds lys, derav stearinfiksering og økt strømforbruk i julehøytiden. (Kilde: morgenbladet.no og perleporten.no) Julenissen: Også kalt Santa Claus eller nissefar. Tjukk fyr med helskjegg. Gavmild. Mye forvirring rundt hans geografiske tilknytning. Om han kommer fra Nordsverige, Midtøsten, Drøbak eller Coca-Cola company er ennå ikke avklart.

Illustrasjon: LINA BEATE RAKNES

Kjært monster Møteplass, arbeidsplass, festlokale og omstridt nabo. Over jul er det slutt for Studentsenteret. – Studentsenteret var det hotteste av det hotte, sier Davy Wathne. Han var student på 70-tallet. Den gangen var kolossen i Parkveien langt fra den betonggrå ødemarken vi finner i dag. Tvert i mot var det eneste stedet som var verdt å gå til når øltørsten meldte seg. – Senteret fylte et enormt behov. På lør-

dagskveldene var det lang kø ved alle tre innganger, og inne danset man så respatexen fløy veggimellom. Bergen var på den tiden en by helt uten natteliv. Alt stengte halv tolv, og de eneste alternativene man hadde var å sitte og pitle i seg øl på Holbergstuen eller Wesselstuen. I Parkveien var det derimot kamp for å komme seg inn. Det var drikking på Studentsenteret og knulling i Nygårdsparken, sier Wathne. Det var Kulturstyret som arrangerte ting på huset den gang, med blant annet Harry Herstad som sentral aktør. Wathne var med i en

kompisgjeng som stod for vakthold og lignende. I tillegg til dansene gikk det mye i diverse klubber og politiske møter. Og mye kortspill. Casino, blant annet. Men det var helgene som var det store. Studvest skriver i september 1973 om 1300 solgte billetter og lange ølkøer da Finn Kalvik spilte i kantina. – En lørdag begynte det å dukke opp billetter med samme nummer på, og ølsalget utover kvelden tilsa at hver eneste person på stedet hadde kjøpt 13 halvlitre. Det viste seg at billettansvarlige hadde trykt opp dobbelt sett med like billetter for å lure brannvesenet og få ulovlig mange folk inn, sier Wathne. I tillegg til studentkulturen, fikk også selve Universitetet en klarere tilstedeværelse med det nye bygget. – Alt ble mye mer moderne og proft da Senteret kom. Inntil da hadde studentlivet vært å gå gjennom hager og inn og ut av ombygde villaer, om man så skulle hente studielånet eller gå på lesesalen, sier Wathne. AMBIVALENT NABOSKAP

BETONGSENTER. Baksiden ble fasade. Kjøkkeninngangen ble hovedinngang.

TRAVELT. En gang i tiden serverte Margaret Selvik 500 middager om dagen. I dag lurer hun på om Kristine Vollan (t.v.) og Hilde Ottesen Braut vil prøvesmake dagens.

Jørgen Titlestad bor i Parkveien, og har vært i nærmiljøet hele veien: Fra han lekte i hagen til den gamle villaen før Studentsenteret, til han troppet opp hos kommunen for å klage på utbyggingen av det nye Studentsenteret. – Jeg snakket med en nabo her en dag og vi fant ut at Studentsenteret som det står i dag egentlig er et ganske variert bygg, med klosser og kanter som glir godt inn i landskapet. Men sjarm har det ikke, understreker Titlestad fra sin lune, romslige stue tvers over veien for betongklossen. – Det er enormt hva som har foregått i det huset opp gjennom årene. For oss har dette betydd veldig mye: Alle disse fasilitetene har vi alltid benyttet oss av, sier Titlestad og refererer til banken, postkontoret og serveringen i nabobygget. – Og det er ikke mer enn et par uker siden jeg tok med hele familien bort i kantina der oppe og spiste middag! bedyrer Titlestad. Men de nye planene for Studentsenteret synes ikke naboen noe som helst om. Han er prinsipielt mot universitetets voldsomme dominans på høyden, men bekymrer seg i disse dager mest over lysstøy fra de store glassflatene som vil komme på det nye Studentsenteret. – Det kan godt være at vi flytter hvis Studentsenteret blir som det er skissert i bygningsplanene, sier Titlestad alvorsstemt, og mener planene ligger an til å bli en arkitekttonisk fiasko man vil angre på om noen tiår.

– ALDRI GODKJENT

Studentsenteret er med sine 30 år jyplingen i nabolaget. Flere av herskapshusene i Parkveien og Villaveien er over hundre år, likevel er det det 20.århundres solide betongkonstruksjon som nå skal rives. Hvorfor ble det slik? – Siden Studentsenteret stod ferdig i 1971 har behovene endret seg blant studentene. Man må huske på at bygningen ble prosjektert for et universitet med bare 4000 studenter. Da vi fikk en eksplosjon av studentmassen, ble bygget for lite funksjonelt. Studentorganisasjonene ble gradvis presset ut, forklarer Hans Ebbing i Eiendomsavdelingen ved UiB. Ebbing minnes byggingen av Studentsenteret som ikke gikk helt etter planen. – Det var Statsbygg som stod for byggingen av Studentsenteret i sin tid, men vi fant ut for en seks-syv år siden at bygget aldri hadde fått endelig godkjenningsattest! Vi hadde en befaring her med brannvesenet og fikk montert noen stiger; atskillige år for sent! forteller Ebbing muntert. Også nærmiljøet hadde problemer med å godkjenne det nye bygget. – Da senteret kom var folk misfornøyde med arkitekturen. En stor murkasse midt i et strøk av villaer tok seg ikke ut. Men faktisk hadde også bunnen falt ut av planløsningen til Studentsenteret helt fra starten av. Hovedinngangen ligger på baksiden, men ble aldri tatt i bruk fordi kommunens reguleringsprosjekt gikk i vasken. I Eiendomsavdelingen blir ingen nostalgiske over at den halvgamle kjempen i Parkveien skal rives. – Inneklimaet har alltid vært forferdelig der oppe, utbryter Ebbing. Han gleder seg mest over at Studentsenterets solide bygningsfundamentet delvis kan brukes i det nye senterets grunnmur. VANDRING I SPØKELSESBYEN

Harald Mathisen har vært vaktmester på huset siden 1977, og tar oss gjerne med på en runde i Studentsenterets undergrunn. Gjennom mørke korridorer og inn i dampende varme kjellere, langs slitte gulv og opp smale vindeltrapper. Denne betonglabyrinten var full av folk, morgen og kveld. Og dimensjonene på tak og vegger, fyrrom og tilfluktsrom, kjøkken og scene vitner om sin tids store ambisjoner for bygningen. – Før gikk jeg denne runden hver dag, men da var det så mye mer liv her. På lørdager

r for fall

FRITT FRAM. Røykeloven gjelder ikke for rivingsklare hus. Tove-May Steinsland tar pause fra jobben i treningssenteret i etasjen under. Margaret Selvik (t.v.) og Bjørg Christiansen fikser oppvasken. holdt de på til midnatt, så vi måtte gå turnus, forteller Mathisen og nikker mot et mørkt roterom bak scenen på Store auditorium. På dagtid var Studentsenteret en myldrende arbeidsplass. Gulvet i kjelleren vitner om at ting har blitt båret og rullet frem og tilbake i årevis. Mellom bakeriet, pølsemakeriet, trykkeriet og de andre rommene. Vaktmester Mathisen låser opp og lukker igjen utallige dører nede i den forlatte kjelleren. – Her i potetskrelleriet jobbet det to mann, husker jeg, men det er nok lenge siden det har vært i bruk, forteller Mathisen og konstaterer

at det har samlet seg et lass med skrot der inne. Og i etasjen over fantes universitetets eneste storkjøkken. SISTE SERVERING

Mens pølsemakeriet er blitt lager for Studias bøker tusler det fortsatt en fire-fem stykker rundt oppe på det enorme kjøkkenet. Margareth Selvik har jobbet på studentsenteret helt siden det åpnet. Hun sitter og tar matpausen midt blant de meterhøye grytene. – Vi kunne servere 400-500 middager her på en ettermiddag. Studentene satt her og

røykte, drakk og spiste før de gikk på dans eller på Hulen. Nå er det et spøkelseshus her. Vi har til og med fått lov til å røyke inne på pauserommet, siden det likevel skal rives snart. Men det har vært en veldig bra arbeidsplass, sier hun. Snart blir hun omplassert til en annen jobb i SiB-systemet. Margareth har på klingende strilemål servert middag til halvannen generasjon studenter. Mange av dem har hun til og med sett igjen på tv. – Det har vært veldig gøy å være her, og jobbe blant alle ungdommene. Vi var jo unge selv en gang. Nå er vi på nedtellingen, vi óg,

sammen med bygget. Gradvis frem mot jul vil Studensenteret tømmes for folk, og stå alene igjen. En kjempe for fall, med tredve års minner i sine robuste vegger. Og i januar kommer gravemaskinene.

Tekst: PÅL EINAR SKOGRAND / pals@studvest.no og INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no og MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

KULTUR

POLITISK LÆRARREVY

ROBOTHENDER STYRT FRÅ HJERNEN

Lærarrevyen på Landas har premiere i aulaen på Landås 14. januar 2005. Forestillingane vil gå fram mot den 21. januar. Temaet for årets revy er politikk, gjenspegla i namnet «Politikk takk». Den set politikk i Norge og resten av verda under lupa, noko som absolutt skulle gje meir enn nok stoff å ta av. Og for å verkeleg setja standarden, har dei fått med seg byrådsledar Monica Mæland i ei eiga rolle på premieren.

Funksjonshemma personar utan armar kan no stå framfor ein heilt ny kvardag. Forskarar ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo utviklar no ei kunstig hånd som kan styrast direkte frå hjernen via nervesystemet. Dagens håndproteser har svært begrensa rørslemogelegheiter, og kan brukast til lite anna enn å gripa om ting. Dei nye skal kunne både vri og vendast som vanlege hender, og i tillegg føla, ved hjelp av sensorar.

8. desember 2004

JULESTJERNE. «Siste sending av student-tv skal være i ekte Mess-tv-stil», sier Henrik Hylland Uhlving. 14

STADIG DÅRLEGARE NORSKE ELEVAR

HALVPARTEN SKULKAR I TROMSØ

Ei ny undersøking av kunnskapsnivå gjort av OECD, kjent som PISA, viser at dei elendege resultata for norske elevar stadig vert verre. I undersøkinga vert kunnskapsnivået hjå norske 15-åringar samanlikna med jamnaldrande frå 32 OECD-land. I matematikk gjekk Norge ned frå 17. til 19. plass, medan me i naturfag er ute av topp 20. Det einaste punktet me gjekk opp på var leseevne. Finland er på topp i alle tre hovudkategoriar, med Sør-Korea like bak. Heile rapporten kjem måndag.

Ved Institutt for historie ved Universitetet i Tromsø har dei hatt store problem med skulk, skriv studentavisa Utropia. No vurderer dei å innføra obligatorisk undervising. – Studentane møter korkje til undervising eller rettleiing, og det siste er særs alvorleg. Kvalitetsreforma skulle gje studentane meir oppfølging og tilbakemelding på skriftleg arbeid. No viser det seg at mange ikkje nyttar dette tilbodet, seier Steinar Aas, administrativ leiar på instituttet.

r. BSTV – Bli med på opptakene til siste sending. Ja, og så på julebordet vårt, for da blir jeg helt sikkert drita og sentimental. Jeg vil ikke bli fremstilt som et prektig intervjuobjekt, okei?

Henrik Hylland Uhlving pleide å være ei bråkebøtte. En av de gutta som satt på bakerste pult i klasserommet, og lo av alle nerdene med hender i lufta. Da tiden var inne for siviltjeneste, nærmere bestemt våren 2003, skulle Henrik finne en resepsjonsdisk i ingenmannsland. – Planen var å henge i Bergen i ett år. Siviltjenesten skulle jeg bruke til å ta opp alle de viktige tingene jeg hadde gått glipp av de siste årene, mimrer Henrik. PAPEGØYEFILMEREN

Noen oppdatering på tv-serier og andre typer dannelsesmateriale ble det imidlertid ikke på siddisen. En kompisgjeng hadde lyst til å starte student-tv, og siden Henrik trengte en siviltjenestestilling, ble han primus motor i prosessen. Dette startet en kreativ rapsodi. Samtidig med oppstarten av BSTV skrev og laget han en førtiminutters film, i tillegg til å sitte i styret i Filmklubben. – Målet er å bli filmprodusent. Men først trenger jeg en pause fra alt. Ja, og så må jeg jo bli ferdig med utdannelsen min. Den har vel kommet litt i skyggen disse årene, smiler han. For å være sjefsredaktør og produksjonssjef har ikke vært nok for den tidligere så late gutten. Han har også tatt på seg mange frilansoppdrag for TV Hordaland. – Det fine med å dekke lokalt, er at du får slike absurde saker. Rett før cupfinalen filmet jeg en papegøye, som visstnok skulle si «Heia Brann!» Jeg satt i sofaen i en evighet og ventet på at papegøyen skulle gjøre noe annet enn å holde kjeft. Til slutt måtte vi bruke eiernes hjemmeopptak. I det virkelige liv sa aldri papegøyen noe annet enn «Vrræra Brrann», sier han, og kryper sammen i latter. FIKLING MED STJERNER

Henrik klyver rundt på en sofa innviklet i stjernelys fra Ikea. BSTV har fått låne ei stue fra innspillingsleder Tone. Produksjonsteamet lager siste program før jul, og Henriks siste i organisasjonen han startet. – Fra å være en lat kødd, sprang jeg

som ei rotte. Siviltjenesten min ble hardcore befalskole, sier Henrik. I begynnelsen bestod organisasjonen bare av han selv og noen venner. Noen kom fra filmklubbstyret, mens andre ble hentet inn på grunn av sine evner til å komme opp med crazy idéer. – Jeg trodde det ville være vanskelig å få folk til å påta seg verv, uten noen form for økonomisk gevinst. Derfor oppmuntret jeg til fest og moro, og påtok meg altfor mye av arbeidet. Det er en klassisk nybegynnerfeil å ikke delegere bort ansvar. Nå som innkjøringsrunden er overstått er det så digg å se at organisasjonen går flytende uten meg. Dessuten orker jeg ikke tanken på å bli en bitter gammel gribb, som ikke har noe annet å tilføre stedet enn bedrevitenhet. Det er derfor jeg rømmer til Mexico nå. Man må jo kjenne sin besøkstid, sier siddisen. Stjernene glitrer på settet, og Henrik nikker fornøyd mot mesterverket sitt. Alt er klart til siste runde. Men, uten mat og drikke, duger ingen helt. Noen roper fra kjøkkenet. – Henrik, grandisen din er klar!

– Ehh, jeg har prøvd å finne en sang som kan beskrive mine følelser for damene våre. Som dere sikkert vet, stressa jeg mye rundt i oppstarten, men det ble fort klart for meg hva som var nøkkelen til å skaffe folk til BSTV. Deilige damer, sier han frekt. Han strever seg gjennom musikk som stemmen hans ikke har nubbesjans til å bære; alt fra hip-hop til «færra tel Mexico». Sangen han ender på kommer fra BSTVs eget husband, Robert Post. – Henrik gir alltid 100 prosent. Jeg skulle ønske flere mennesker var som han, hvisker min sidemann. BUTTPLUG

Til stormende applaus avslutter Henrik talen og takker for seg. Men han har fortsatt en overraskelse i vente. Under en våt kveld på nå nedlagte Den gyldne tønne hadde noen begynt å snakke om «buttplug». Henrik hadde imidlertid ingen anelse om hva dette var. Daglig leder i BSTV, Marianne Westerlund, har tatt ansvar for Henriks seksuelle opplæ-

ring, og overrekker den avtroppende sjefen en buttplug med en BSTV-logo lakkert på. Stemningen står i taket. En noe blyg Henrik entrer scenen igjen. – Jeg burde ha skjønt at noe var i gjære da den bakerste bukseselen min spratt opp på veien hit, sier han flaut. En rørt, avtroppende sjefsprodusent takker for gaven, deler ut klemmer, og er klar for siste kveld med gjengen. Et par dager etter festen prøver vi å få tak i Henrik. Vi hadde nemlig glemt det viktigste spørsmålet. Hvordan får han egentlig tid til alt? – Dette er Henriks mobilsvar. Jeg har nå gått i eksamensdvale, så hvis du vil ha tak i meg, må du legge igjen en beskjed - tekstmeldinger kommer ikke frem. Ha en fin dag!

Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN / ruth@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN / rune@studvest.no

NØKKELEN TIL ENHVER BEDRIFT

Noen dager senere ønskes Studvest velkommen inn til en gjeng i sort og hvitt. Det er julebord på Høyden. Hovedretten nærmer seg slutten, og ved et bord sitter en noe stille avtroppende produsentsjef. Maten hans er urørt. – Jeg har ikke klart å innta noe som helst. Ikke øl engang. Talen kan gå begge veier, ser du, sier han. Herrenes tale avsluttes, og Henrik klappes opp på scenen. Han bærer på en bunke med lapper, og stasjonerer seg ved lydutstyret. Det ser ut til at han ikke får stativet til mikrofonen til å stå i ro. – Jeg har visst stått for lite i søkelyset, mumles det oppe fra mikrofonen. Forsamlingen bryter ut i latter, og det mykner opp sjefsprodusenten. En dj sniker seg samtidig opp til platespilleren bak Henrik. Den avtroppede sjefen løsner litt på skjorta og sier at kvinnene i BSTV har vært kvinnene i hans liv dette året.

BUTTPLUG. Henrik Hylland Uhlving sa at han ville begynne å grine av glede dersom han fikk buttplug i avskjedsgave. Han er ikke langt unna. 15

K K ULTUR

STUDENTRADIOLISTA Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

8. desember 2004

107,8

104,1

106,1Mhz

John Legend – Alright Kaada/Patton – Seule Hopesfall – Champion Beyond Blessing

før

Snoop Dogg – I Love To Give You Light Geoff Berner – We All Gotta Be a Prostitute Sometimes Pinback – Non photo–blue

jul

Pop Bisnis – Av Alt Du Har Sett The Dwarves – Salt Lake City Cherry Corvette – Like we used to

1. Hva gjorde du sist du var snill? 2. Hva ønsker du deg til jul?

Angunn Skeiseid, 24 år, arkeologi 1. Jeg var med på juleoppvisning til min venninnes datter på tre og ett halvt år. 2. Penger til en afrikatur som jeg skal på over nyttår.

Petter Espeland, fysikk og spansk 1. Jeg vasket en stekepanne, i tillegg til mine vanlige plikter i kollektivet. 2. Nytt digitalkamera.

Rita Slørdal, 21 år, sosiologi 1. Jeg laget frokost med egg og brødskiver til kjæresten min. 2. Fred i verden.

Sondre Båtstrand, 21 år, sammenlignende politikk 1. Jeg er alltid snill jeg. Men jeg har vært ekstra snill de siste dagene, for jeg tok oppvasken i går, og dagen før det, og dagen før det, og dagen før det igjen. 2. Fred i verden, og en kjæreste som lager frokost hver dag.

David Balumbra, 23 år, religionsvitenskap. 1. Jeg kjøpte farris til min syke samboer 2. DVD-brenner.

Silje Lekva, 19 år, interiørdesign på MI 1. Jeg laget det koselig til kjæresten min, med middag og levende lys. 2. Nytt bad.

Else-Linn Aknes, 19 år, interiørdesign på MI 1. Jeg har laget julebaksten for mamma, 200 kromkaker. 2. Digitalkamera.

Ragnar Seim, 19 år, siviltjeneste på Kvarteret 1. Jeg er generelt sett ganske snill, men i går ga jeg i tillegg vekk tre mandariner. 2. Jeg ødela nettopp mobilen min, derfor ønsker jeg meg ny mobil.

Kirsti Aksnes, 21 år, teatervitenskap 1. Jeg laget en adventskalender som jeg gav til venninnen min Ingrid. 2. At det blir noen gode fester i jula.

Ingrid Granum Ellerstad, 24 år, teatervitenskap 1. Jeg tilgav venninnen min Kirsti, da hun satte seg på kjøkkenbordet slik at det knakk sammen. 2. Ullsokker og pc.

Vegar Botnen, 21 år, reklame på MI 1. Det høres ut som en klisjé, men jeg hjalp en gammel dame over veien. 2. Stort gulvteppe fordi det er så kaldt på gulvet.

Espen Flaten, 28 år, sammenlignende politikk 1. Jeg laget julekalenderting i dag morges, med hilsen og snop til hun jeg bor sammen med. 2. Journalistjobb i Studvest. 16

Kristin Øfjord, 21 år, biologi 1. Jeg ryddet i leiligheten til min bror som hadde kjærlighetssorg. Jeg har også invitert 20 personer til gløggparty. 2. Speilreflekskamera.

Marianne Hagland Westerlund, 24 år, medievitenskap 1. Jeg har invitert kameraten min Kjetil på middag. 2. Playstationspill, tegneserier og gavekort på spa.

Hermod Nitter, 22 år, pedagogikk 1. Jeg pyntet til jul i bokollektivet mitt. Med elektrisk juletre og julestjerne i vinduet. 2. Egentlig fint lite, men akkurat nå ønsker jeg meg fri fra alt skolearbeid og masse god mat.

Øystein Knag, 23 år, juss 1. Jeg spanderte kino på kjæresten min. Vi så Bridget Jones. 2. Ny mobil, siden den jeg har er ødelagt. S

Tekst: INGER VASSTVEIT / inger@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

UKAS KONSERT

Betanien Beats – Garage, lørdag 11. november, kl 21:00 Headbanging og u-hjelp har ingen umiddelbart klar sammenheng, men førstkommende lørdag på Garage har du sjansen til å bedrive begge deler samtidig. Sykepleierstudentene i Bergen har fått med seg en hel

ANMELDELSER

rekke engasjerte band, og arrangerer Betanien Beats, til inntekt for et sykehus i Tanzania. De syv som spiller er Petiko, Moonpedro & The New Farm Street Orchestra, Heidi Torsvik, Quasimojo, Gram Per Person, Lovebugs

og The Repo Men. Denne menyen skulle tilsi en solid blanding av pop, retrorock og countryjazz. De fleste her er unge og lovende folk, som er vel verdt å få med seg på et tidlig tidspunkt.

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

En nervøs komedie Filmen begynner med at Alvy Singer, spilt av Woody Allen selv, snakker til kamera. Han innleder med å fortelle hva slags karakter han er, og at han og Annie (Diane Keaton) nylig gjorde det slutt. Det sies at alle filmkonvensjonene som finnes blir brutt i denne filmen, men til tross for leken med form er dette i bunn og grunn en romantisk komedie. Annie Hall handler mest om Alvy, om hans forhold til kvinner generelt og Annie spesielt. Vi får se hvordan de møtes, hvordan de går fra hverandre og at to mennesker vanligvis takler bruddet på forskjellige måter. Det er vondt å se hvordan han ønsker henne tilbake, mens hun åpenbart har gått videre til et sted han ikke hører hjemme. Dette til tross er det først og fremst en komedie, og en av de morsomste filmene

Uforløst skjebnetime

FILM Annie Hall Regi: Woody Allen Med: Woody Allen, Diane Keaton

KLASSIKER jeg har sett. Den er morsom og rørende om hverandre. De fleste romantiske komedier som blir laget i disse dager klarer bare det første. Filmen vant også fire Oscar, blant annet for beste film. Og som alle filmer med respekt for seg selv, har den Christopher Walken i en birolle. S Tekst: FRANK LANDE / frank@studvest.no

Det som i tidligere år har kjennetegnet Destiny's Child er vakre, lekende stemmer og fengende melodier svøpt i rytmer. På «Destiny Fulfilled» uteblir de bemerkelsesverdige låtene, og derfor blir resultatet helt midt på treet. Dette er rett og slett en plate som ikke stikker seg ut på noen som helst måte. Det er ikke stemmene og talentet det står på, men oppfinnsomheten og melodilinjene. «Destiny Fulfilled» mangler dette friske, uforutsigbare som gruppa har vist før. Jentene må ha mistet entusiasmen på et eller annet tidpunkt, for det er noe virkelig uforløst og halvhjertet over dette siste albumet. Da hjelper det ikke at det gnistrer av coveret, der trioen, drapert i hvit silke, figurerer i ublyge positurer på en skinnfell mens de leker med hverandres hårlokker. Du blar deg

MUSIKK Destiny's Child Destiny's Fulfilled Sony Urban Music/Columbia

A B C D E F gjennom et gyllent, duvende landskap av sammenklistrede kropper, forføreriske blikk og svulmende lepper, mens Byoncé, Kelly og Michelle synger om å gi av seg selv i syndige «Cater 2 U». Det er på «Destiny Fulfilled» alt for mange middelmådige låter. «Girl» er kanskje den eneste låta som holder god, gammel standard, mens «T-shirt» er direkte pinlig. S Tekst: PÅL EINAR SKOGRAND / pals@studvest.no

Kort, men fornøyelig

Onkel reisende Mac

Ingenting som de gamle, gode juleheftene. Man får det man forventer. På den andre side kan tradisjonen lett bare bli gammel vane og egentlig bare drøvtygging av utbrukte ideer. Så er ikke tilfelle med Pondus - Julen 2004. Frode Øverli har snekret sammen en litt annerledes Pondus-historie enn vanlig. 21 siders sammenhengende historie med humoren iblandet en liten dose melankoli. Det utvidete formatet gir mulighet for en mer utviklet historie og behøver da heller ikke å produsere morsomme poenger hver tredje rute – et fint alternativ til de vanlige stripene. Det handler om juleforberedelser, radarparet Pondus og Jokke på fisketur, en sensasjonell oppdagelse og avsløringen av Jokkes stefar, Günther, sine slektsaner. Som bonus får man også Pondus sin anbefalte navlelyd til julehøytiden – ikke uventet inneholdende

Morten A. Strøknes sparker. Gjennom 51 tekster sparker han ned og opp i mente. Folkegrupper og personer fra inn- og utland i ulike politiske leirer får gjennomgå. Tidligere publiserte artikler, kommentarer, portretter og reisebrev er innbundet i en humoristisk alvorsbok som gir en hel del kunnskap om den globaliserte verden og særlig nordlendingene utenfor. Felles for tekstene er at Strøknes var fornøyd med dem og føler desken gav dem en ublid skjebne med rødblyanten. Spennvidden i boken er stor. Strøknes snakker storpolitikk med Chomsky og skildrer mannen på bygda som ufrivillig henger seg fast i strømgjerdet. Strøknes har reist mye og bruker til tider en selvhøytidelig jeg-person. Men det tilgis og leseropplevelsen uteblir ikke av den grunn. Den faste nileseren av Morgenbladet har lest mange av tekstene i boken før, og her

LITTERATUR Frode Øverli Pondus - Julen 2004 Schibsted Forlagene

A B C D E F passe porsjoner boogie-rock og andre tyngre riff, samt noe medium interessant pjatt om hva tanken bak forskjellige typer gaver skulle være. Heftet er et hyggelig bekjentskap, selv om jeg tror Øverli kan enda bedre hvis han bare prøver hardt nok. Og kun 30 sider, hvorav kun 21 sider er tegneserie, for 40 kroner er alt for gnient fra forlagets side. S Tekst: VEMUND JENSEN / vemund@studvest.no

Vassen Shark tale blir en slags indirekte oppfølger av Shrek, bare dårligere. Filmen er full av referanser til dagens samfunn og popkultur. De animerte karakterene i filmen har til og med fått enkelte av karaktertrekkene til skuespillerne som har stemmene deres. Referansebiten fungerer, men dette siste virker forstyrrende for fokus i en animasjonsfilm som dette. Historien spinnes rundt den vesle fisken Oscar. Tilfeldigvis kommer han i en situasjon der han kan skryte på seg å ha tatt kverken på en mafiaboss. Det tar imidlertid ikke lang tid før han finner ut at dette kanskje var noe overilet, og at det ikke alltid er like lett å være en liten fisk i blant alle de store. Moralen ender lite overraskende opp med å være noe i retning av klassiske «det er greit å være den du er».

LITTERATUR Morten A. Strøksnes Snøen som falt i fjor Kagge forlag

A B C D E F ligger det lille irritasjonsmomentet; har man lest en historie tidligere, er poenget oppfattet, og sluttpunchen faller bort. Flere av tekstene er ikke mer enn året gamle, og en kan spørre seg om boken nå kommer litt i tidligste laget. I beste fall er boken som en god årgangsvin og kan plukkes fram senere, for god kritisk underholding er det. S Tekst: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

Fullstappet FILM Shark Tale Regi: Vicky Jenson, Bibo Bergeron Med: Will Smith, Angelina Jolie

A B C D E F

Etter både morsomme og varme filmer som Shrek og Finding Nemo, er kravene til animasjonsfilmer for tiden høyere enn på lenge, og Shark Tale når ikke opp. Da er The Incredibles et langt bedre valg. S Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

Gluecifer har havnet på skjermen, og det tar seg godt ut. Produksjon, menyer og innpakning lyser av stil og grundighet. Selve konsertdelen er ikke spektakulær, men viser simpelthen et av Norges mest drevne rockeband herske over Teatergarasjen med fuzz og attitude. Selv om vokalist Biff Malibu til tider har noe Bjarne Brøndbo-lubbent over seg, er det få som kan dra salen med seg i like stor grad som han og gitarmakker Cpt. Poon. En grunn til å likegodt droppe denne typen dvd-er, er at plateselskapene ofte er gnitne med ekstramaterialet. Det har de definitivt ikke vært her. Denne disken er absolutt «Royally Stuffed». Total spilletid er på over to og en halv time. Her er både intervjuer, vanlige musikkvideoer, klipp fra turnélivet og mer. Alle medlemmene i

DVD Gluecifer Royally Stuffed Sony

A B C D E F bandet snakker om seg selv, de andre, og bandets historie. Ikke alle videoene er like severdige, men det er morsomt å se forskjellen på bandet fra Leather Jacket til Easy Living. «Royally Stuffed» er en solid investering for fansen, og en god introduksjon for de som vil bli bedre kjent med bandet. S Tekst: INGEBJØRN BLEIE / ingebjorn@studvest.no

STUDENTRADIOEN

PRESENTERER:

UKAS LÅT

STUDENTRADIOEN

Carl Magnus Neumann/Christian Reim Quartet – «Live at Molde Jazzfestival 1976»

Kaada/Patton – «Seule» (Ipecac/Tuba) Maneter er sjelden hyggelige, men på Kaada og Pattons nye samarbeidsplate er de for kjæledyr å regne. «Seule» er en av de skumleste manetene i sløydklassen, - feit og sort. Dracula styrer spakene og djevelen selv er produsent for en ballade på skyggesiden av «rolige favoritter». Vi har fått nok av sollys og varme bermudatakter i Hawaiimodus. Takke seg til mørke og våte vinterdager med blod-milkshake!

KULTUR

KORRESPONDENTEN

UKAS ALBUM

PRESENTERER:

(Jazzaway/Musikkoperatørene) Noen stunder klarer man virkelig å kjenne lyden av kos inn til alle røde og hvite blodlegemer. Et strøk av genial og dristig kos fant sted under Molde Jazzfestival 1976, og nå er det gravd opp fra NRKs dype arkivskattekammer. Neumann og Reim holder seg i passe stramme tøyler rundt i en eggformet og sakte karusell. De makter å stoppe for å puste på riktige tidspunkt, samtidig som de ikke er redd for en lystig skål.

Magnus Odéen studerer psykologi i Fredericton, Canada.

Varme i kulden Fredericton, eller Freddy på lokalslang, ligger på breddegrad med småpene områder som Bordeaux og Nord-Italia. Derfor tok jeg ikke advarslene om været her oppe så seriøst. Bad mistake. Etter en lang og lat sommer med en grillsesong som strakk seg bedagelig ut i oktober, har kulden kommet til Canada. Og det er kaldt. Iskald vind fra Northwest Territories kryper sørover og skaper en windchill som fort gjør -10 til -30. Det er kaldere enn Finse om natten i februar, og ja, kaldere enn Svalbard. I november. «I have been close to the north pole and its warmer than here», klager jeg til mine kollektiv-venner, som ler det hele vekk med at jeg skal være glad jeg ikke er her i februar, når snøen kommer. Da blir det så kaldt at vannet i øyeeplet ditt kan fryse om du er

ute til feil tid. I morgen er det meldt 20-30 centimeter snø her, på en kveld, når en tropisk storm kjøler seg ned i nordavinden rett over «Freddy». Jeg hutrer hjem og tenker på sersjanten fra mitt korte opphold i millitæret som brølte ut at «det letteste å forfryse er ØRA, HENDA, og KØLLA». Her holdes samtlige kroppsdeler under konstant innpakning. President Bush kom til Halifax for en stund siden, og jeg mener bestemt at jeg kjente det på gikten. Jeg er glad for at det snart nok en gang er like mange mil som IQpoeng mellom meg og apen i det hvite buret. Helt siden 1933 har det amerikanske fotballaget Washington Redskins spådd valgresultatet i USA: Hvis Redskins taper sin siste hjemmekamp, taper den sittende presidenten, og hvis de vinner, vinner den

Fredericton

sittende presidenten. Gleden var derfor stor da Redskins gikk på et tap mot Green Bay Packers på søndagen før valget. Imidlertid skulle det som vi alle vet vise seg fåfengt. Amerikanerne gjenvalgte sin trofaste bjellesau, mer opptatt av å holde stø kurs enn at den stø kursen går rett utfor stupet. En liten ting kan nevnes i sammenheng med presidentvalget, som et eksempel på den store medmenneskelighet som råder her i Canada. Etter at valgresultatet ble offentliggjort, ble det rekordbesøk fra USA på sidene for immigrasjon til naboen i nord. Canadierne startet derfor initiativet marryanamerican.ca, hvor de uselvisk tilbyr amerikanerne en flukt fra bushville gjennom ekteskap og opphold i kalde og vakre Canada. Eneste problemet er at amerika-

nerne, forståelig nok, er redde for å fryse i hjel. Julestemningen har vært smått fraværende her borte, men kom seg under et besøk til den lokale Norwegian Society. Humøret steg etterhvert som norske herligheter som svineribbe, medisterkaker og gløgg kom på bordet, selv om gløggen bestod av oppvarmet rødvin med kanel. Den ekte gløggen ble stoppet i tollen (bare se for deg hva ti liter gløggkonsentrat kan forårsake i terroristhender). Et særdeles velkomment møte med akevitten førte stemningen definitivt til topps. Mellom meg og hjemreise nå gjenstår bare en final stretch med eksamener, og så noen dagers juleshopping i Montreal og London. S

KULTURVEKE UTELIV

Bombers

FILM

Garage, fredag 10.12, kl 22:30

USF, tysdag 14.12, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Akustisk jam

Pho

Den store Lebowski

News, onsdag 08.12, kl 21:00

Landmark, laurdag 11.12, kl 21:00

USF, onsdag 08.12, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Tone Lise Moberg Kvintett

Veldedigheitskonsert

Madam Felle, onsdag 08.12, kl 21:00

Garage, laurdag 11.12, kl 22:30

La mystére Picasso

Erik Røe & The No Good Mono Band

Andreas Segrov Band

USF, onsdag 08.12, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Madam Felle, torsdag 09.12, kl 22:00

Logen, sundag 12.12, kl 21:00

Torsdagspub

Jam

Hulen, torsdag 09.12, kl 20:00

Garage, sundag 12.12, kl 22:30

Studentsenteret, torsdag 09.12, kl 21:00 Arr.: Filmklubben

Ugress

Columbi Egg

La Vérité

Kvarteret, torsdag 09.12, kl 22:00

Hotell Neptun, måndag 13.12, kl 20:30

USF, tysdag 14.12, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Bakfot

Nystemten

Madam Felle, fredag 10.12 og laurdag 11.12, kl 22:30

Banco Rotto, tysdag 14.12, kl 21:30

Et førjulsmareritt

O brother, where art thou? USF, fredag 10.12 og sundag 12.12, kl 19:00 Arr.: Cinematéket

Subtrio USF, fredag 10.12, kl 21:00 Arr.: Bergen Jazzforum

The man who wasn’t there

MØTER / DIVERSE

Kunsten å sove (utstilling) Naturhistorisk museum, onsdag 08.12 og torsdag 09.12

Refleks (utstilling) Stjernesalen, onsdag 08.12 og torsdag 09.12

Vinylmania Platemesse Fensal, laurdag 11.12, kl 10:00

LLH Julefest USF, laurdag 11.12, kl 22:00

The wages of fear USF, fredag 10.12 og sundag 12.12, kl 21:00 Arr.: Cinematéket

Kulturveka til Studvest er å finna på internett. På studvest.no vil du finna ei konstant oppdatert oversikt over alt som skjer dei komande dagane. Her er det også mogeleg for alle arrangørar å leggja til sine eigne tilstellingar som det passar dei.

K K ULTUR

STUDENTRADIOEN MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze

8. desember 2004

LESARINNLEGG

107,8

104,1

106,1Mhz

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Det Offentlige Rom 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Helge 18.00 Feita FM

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Arme Riddere og Kvarteret I forrige utgave av Studvest 01.12.04 kritiseres Kvarteret for å nedprioritere de små studentorganisasjonene. Vi i Mannskoret Arme Riddere ønsker å kommentere et par uttalelser som Kvarterstyret kommer med i den anledning. For det første reagerer vi på påstanden om at det skapte problemer at vi inngikk interne avtaler med medisinerrevyen – underforstått at vi selv var delvis ansvarlig for problemet med dobbeltbooking. Våre avtaler med medisinerrevyen gjorde vi på oppfordring fra Kvarterets bookingansvarlig for å løse et problem Kvarteret selv var arkitekten bak. Dette er for øvrig ikke første gang vi har blitt oppfordret til selv å ordne opp i dobbeltbooking. Men Kvarterstyret skal ha takk for at de delvis tar ansvar ved å innrømme «At konsertene til Sirenene og Arme Riddere ble flyttet var til syvende og sist vår feil».

For det andre uttaler avtroppede leder av Kvarterstyret Odd Sevje at «det er sjelden at det skjer dobbeltbookinger». Dette er en påstand som mildt sagt er en underdrivelse, ja rett ut sagt grenser mot usannhet. I alle våre snart ni år som brukere av Kvarteret har dobbeltbookinger vært et regelmessig problem, noe vi kan solid dokumentere. Dette gjelder også for vårt søsterkor Sirenene. Selv om flyttingen av årets julekonsert skapte store problemer for oss, er det ikke bare Kvarterstyrets opptreden i dette enkelttilfellet vi ønsker å angripe. Slik vi ser det har Kvarteret et grunnleggende problem; kommunikasjonen innad fremstår som svært mangelfull. Gjentatte ganger har vi vært utsatt for at utstyr vi har blitt lovet ikke er på plass, og at det er nærmest umulig å oppdrive noen som kan eller vil bistå

oss i å skaffe dette. Vi har også hatt helgeøvelser hvor ingen kommer for å låse oss inn til avtalt tid; ikke bare inntreffer dette første dag, det gjentar seg også dagen etter. Listen over slike tilfeller er lang, men ikke minst var runddansen av tilbud og avslag på alternativt lokale til årets julekonsert en farse som ikke er et seriøst kulturhus verdig. Noen har tydeligvis ikke snakket sammen. Gjentatte ganger i årenes løp har vi forsøkt å få Kvarterstyret til å forbedre sine rutiner slik at man kan unngå disse problemene i framtiden. Responsen har vært alt fra typen «dette kjenner vi oss ikke igjen i» til løfter om bot og bedring. Problemet er likevel at når det sittende styret skiftes ut med et nytt er alt tilsynelatende glemt. Man lærer tydeligvis ikke av historien. Vi er en liten organisasjon, men en aktiv

bruker av Kvarteret. Vi ønsker å være der studentene er, men vår frustrasjon har nå nådd et høydepunkt. Vi føler at Kvarteret ikke tar oss på alvor, og at viljen til å ta ansvar for egne tabber er fraværende. Vi vil derfor oppfordre Kvarterstyret til å ta kritikken innover seg og utbedre sine rutiner ovenfor brukerorganisasjonene, slik at vi i framtiden fortsatt kan få bidra til studentkulturen i Bergen der den hører hjemme: på Studentkulturhuset Det Akademiske Kvarter.

TOMMY TORSET HELLAND, MIKKEL HOVDEN AAS, PETTER RINGSTAD LEINAAS, JOSTEIN SAXEGAARD, OLE PETTER FREDRIKSEN STYRET I MANNSKORET ARME RIDDERE

Når krybben er tom bites hestene Dette ordtaket kan med suksess overføres til Kvarteret og romsituasjonen der. Det har stort sett alltid vært mangel på rom til arrangementer på Kvarteret. Når det er mangel på rom vil de som trenger rom sloss for å sikre seg rom. De som har kommet vinnende ut av denne kampen er driftsorganisasjonene (dorgene) på Kvarteret. Grunnen til at de har vunnet romslaget er deres tette tilknytning til Kvarteret. De har kontor på Kvarteret i dag, tilgang til internbaren, møter på GF'en til Kvarteret og generelt har de mye uformell kontakt med Kvarteret og Kvarterstyret. Med det er viktig å få med at dorgene er en garanti for stabil kultur på Kvarteret. Det arrangeres minst 3 konserter pr uke (ASF og RF) og 3 debatter/foredrag i regi Samfunnet. I tillegg produserer Immaturus også teaterkultur.

Samtidig må det understrekes at dorgene ikke produserer all kulturen på Kvarteret. I kortsiktig perspektiv kan man inkludere flere organisasjoner ved at Kvarteret slipper inn flere på sine internfester og sin internbar. Eksempler på grupper man burde sluppet inn er Sirenene, Arme Riddere, studentmedia, medisinerforeningen og studentpolitikere. Dette kunne opphevet den lukkede stemningen som er på Kvarteret i dag. I langsiktig perspektiv må man gjøre noe med romressursen. Det er to faktorer som avgjør hvor vellykket kulturproduktet fra Kvarteret er. Den første faktoren er mengden rom. Her har UiB og Velferdstinget sagt de vil bygge ut Kvarteret. Da vil det blir mer av ressursen rom og således bli plass til flere.

Den andre faktoren er tildelingen av romressursen. Det er organiseringen av Kvarteret som er den ultimate faktoren som styrer romressurstildelingen. I den forbindelse har universitetsstyret satt som krav for utbygging at Kvarterets struktur skal gjennomgås og endres slik at den blant annet slipper til mindre organisasjoner. Kvarteret har også sluttet seg til dette. Det er nå viktig at gruppen som går gjennom Kvarterets organisasjon har bred sammensetning, slik at det ikke bare blir Kvarteret som ser på seg selv. I en slik gruppe bør Kvarteret, dorgene, små organisasjoner, studentpolitikere og UiB være representert for å få best mulig resultat. Viktige elementer som må vurderes og muligens endres i organiseringen er: Toppnivået

(GF, Representantskap og Kvarterstyret), en dagligleder som avlaster Kvarterstyret og en grensetrekking mellom Kvarteret, dorger og andre studentorganisasjoner. Til sist vil jeg bare får bemerke to ting: at Generalforsamlingen på Kvarteret bør vurderes særlig med tanke på om den egentlig er så demokratisk siden den har store problemer med å fylle opp de 100 studentene man trenger for å være vedtaksdyktige, eller om man bør vurdere en slags representantskapsmodell ala det Hulen har. Og at Kvarteret bør knytte andre studentorganisasjoner tettere til seg ved å gi samme rettighetene som interne til flere organisasjoner. Da tenker jeg på formelle og uformelle interne møteplasser som internbar, internfester og noen interne møter.

«Kvifor helste du på dei, då?» spurde eg undrande. «Det er vanleg høflegheit å helse på folk ein møter ute i naturen,» forklåra han. So trekte han fram eit døme frå nybyggjartida i USA. «Då var ein alltid venleg mot framandfolk ein møtte, for ein visste aldri når ein sjølv trong hjelp. Slik var det før i tida i Noreg òg. Men no, derimot, er alle

framandfolk potensielle mordarar, valdtektsmenn eller terroristar. Fordommar og framandfrykt styrer oppfatninga ein har på menneska rundt oss.» «Det er vel litt pessimistisk sagt,» svarte eg og speida etter ekteparet. Lenger nede møtte dei på ein joggar – dei helste på kvarandre. «Når du reiser tilbake til byen,» sa venen min.

–«so hels på ein tilfeldig utvald framand. Kanskje du får deg ein ny ven.» «Eller kanskje berre eit rart blikk,» sa eg. Ei jente eg aldri hadde sett før kom gåande mot oss på stien. Til mi store forbausing helste ho nikkande på meg. Venen min snudde seg mot meg og nikka triumferande.

KJETIL NYGÅRD GAMMEL KVARTERET-MEDARBEIDER

Naturvit Forleden dag var eg på fjelltur heime i Sunnfjord saman med ein ven av meg, ein veldig klok mann. Eit eldre ektepar kom gåande mot oss på stien. Venen min helste på dei, og dei helste smilande tilbake. Då dei var utafor høyreavstand, spurde eg : «Kven var dei?» «Anar ikkje,» sa venen min og trekte på skuldrene. «Har aldri sett dei før.»

DANIEL VAGSTAD

AV ASLAK HELGESEN

Les flere leserbrev på studvest.no

YTRINGAR 8. desember 2004

Løpegutten på Høyden Under overskriften «administrasjonens løpegutt» deler redaksjonen i Studvest sine tanker om både påtroppende og avtroppende styreleder i Studentsamskipnaden (SiB). Politikken i lederen skal jeg ikke kommentere, den skal påtroppende styre få lov til å håndtere uten min innblanding. Men påstanden om at jeg som styreleder i SiB gjennom de to siste årene skal ha vært administrasjonen i SiB sin løpegutt, og dermed ikke hevdet studentenes interesser, kan jeg ikke la stå uimotsagt. Etter å ha lest påstanden oppsøkte jeg redaktøren. Jeg ville vite hva jeg hadde gjort for å fortjene

dette stempelet. Svaret jeg fikk var at dette hadde sammenheng med høstens strid om utbyggingen av Kvarteret og økningen i semesteravgiften, der Universitetets delegater i Velferdstinget var en hårsbredd fra å fremme mistillitsforslag mot meg. Det ble også understreket at redaktøren kanskje hadde spissformulert seg litt, og at slikt er tillatt i en leder. Leserne vil forstå. Jeg vet ikke hva lesere forstår av en slik påstand. Jeg ønsker i alle fall å gjøre det tydelig at jeg ikke har løpt ærend for andre enn styret i SiB og studentene i Bergen. Styret i SiB er et kollegium med 10 medlemmer, 2 er valgt av lærestedene, 3 er valgt av de ansatte, de

øvrige 5 inkludert leder er studenter valgt av Velferdstinget. Styret i SiB har med få avvik ansvar og myndighet etter aksjeloven. Administrerende direktør i SiB forholder seg dermed til styret som en ansatt forholder seg til sin sjef. Forholdet går begge veier. Jeg vil bli svært overrasket hvis noen i administrasjonen mener at jeg eller andre styremedlemmer tjener som deres løpegutter og ikke ivaretar studentenes interesser. Styrets slagord; «Det skal være godt å være student i Bergen» er ikke bare ord, men også målsetningen for alt styret gjør. Påstand om at jeg var løpegutt for administrasjonen i Kvarteretsaken mener jeg må falle på sin

egen urimelighet. Administrasjonen i SiB har ikke på noe tidspunkt ytret standpunkt i saken, og dermed ikke hatt noe jeg har kunnet «løpe med». De har derimot tydeliggjort at utbygging av Kvarteret lå godt innenfor lovverkets rammer for disponering av semesteravgiftsmidler og at det uansett utfall ikke skulle by på vanskeligheter å iverksette vedtaket. Hvis jeg løp for noen i Kvarteretsaken, måtte det være studentene på Høgskolen i Bergen og NHH. Studentene fra disse institusjonene var motstandere av at semesteravgiften deres skulle brukes til å bygge ut Det Akademiske Kvarter. Det synes av og til å være vanskelig

både for Studvest og mange tillitsvalgte på Universitetet å huske at både HiB og NHH er fullverdige medlemmer i SiB. At noen i SiB`s styre beskytter deres interesser burde ikke gi grunnlag for mistenkeliggjøring. Skulle Studvest eller andre beskylde meg for heller å være høgskolestudentenes løpegutt, det være seg generelt eller i denne saken spesielt, er det i så fall en stilling jeg kan leve med. Det synes nemlig ikke å være noen andre på Nygårdshøyden som er interessert i jobben nå om dagen.

økonomi. Vi i Miljølisten mener en viss åpenhet ikke er nok i seg selv. Det hjelper ikke om noe finnes «åpent» om kun noen få mennesker vet hvor de skal lete. Informasjonen må være så lett tilgjengelig at det blir en selvfølge for enhver student å ha en mening om ressursbruk i SiB og ved UiB. Denne gjennomsiktigheten kan

lett oppnås ved en kombinasjon av gårsdagens teknologi (trykksaker) og dagens teknologi (internet, studentportalen). Vi ønsker at Universitetet skal stimulere studentene til å engasjere seg i politiske saker ved siden av studiene i de studieårene som faktisk fremdeles er igjen etter innføringen av kvalitetsreformen. Studentpolitikken skal ikke være

en øvingsarena eller kuvøse for fostringen av de fremtidige elitene i storpolitikken, men et verktøy for studenter til å påvirke studievilkårene for nåværende og fremtidige studenter.

utviser normal folkeskikk både på vei til og fra våre arrangementer. Videre er det beklagelig at det ikke presiseres hvem «de» refererer til. Slik dette ble formulert kan det oppfattes som om det er skjenkekontrollen som har vedtatt stenging av «Fjøset». Vi reagerer sterkt på dette. «Fjøset» drives seriøst og skjenkekontrollen har ikke hatt noen

bemerkninger ved kontroller etter at vi fikk fast skjenkebevilgning. Det bør videre nevnes at «Fjøset», som eneste studentsted i Bergen, har profesjonelle vakter. «Inventaret» det refereres til i artikkelen er branndører Det Juridiske Fakultet har skiftet ut som del av oppussing av bygget. At fakultetet ønsker å hjelpe til med å holde våre lokaler i stand, ser vi som et tegn på

at dette er en plass fakultetet håper studentene kan nyte godt av i lang tid fremover. For øvrig ønsker vi alle velkommen til å besøke «Fjøset» for å etterprøve påstandene i dette innlegget, eller for å få seg noe forfriskende. (Innlegget er noe forkortet - Red.)

vi har sendt til NF for å rydde opp i uenighetene, stiller vi oss undrende til dette. Hvorfor velger han å bruke spalteplass på IS, som han sier at han er enig med i mye, i stedet for å angripe eksempelvis Solberg og hennes rasistiske innvandringspolitikk? Markering av krystallnatten bør også være en kamp mot rasisme i dag. Den innvandringspolitikken som føres av den sittende regjering er rasistisk og vi ser det som naturlig å markere dette på krystallnatten. Krystallnatten kunne skje i et politisk klima der minoriteter generelt og jøder spesielt ble sett på som annenrangs borgere. Innvandrere i Norge og ellers i Europa har i dag fått

denne rollen. Er det «en sabotasje av kampen mot rasisme», som TS skriver, å påpeke at vi har en regjering som fører en rasistisk politikk, eller er det sabotasje å nekte andre å uttrykke sin mening? Vi trodde at parole og ytringsfrihet var en selvfølge i Norge. I fremtiden bør kanskje flere organisasjoner være med å arrangere markeringer mot krystallnatten. Som TS skriver «Står vi sammen er vi sterke».

EIVIND KILDAL STYRELEDER I SIB

Om åpenheten i SiB På tross av at vår stemme, i følge koalisjonens talsmann Geir Pollestad, ikke vil spille noen rolle i de kommende avstemninger, ønsker vi i Miljølisten å avklare Øyvind Olufsens rolle som en eventuell SiB-styreleder. Dette med tanke på at det i siste Studvest-leder blir trukket i tvil hvorvidt Olufsen vil jobbe for et åpnere SiB eller ikke. I samtaler med Olufsen

før valget fikk vi også inntrykk av at han mente det var enkelt nok å få fatt i f.eks. SiB-regnskaper, om en bare ønsket det. Dette var noe helt annet enn det vi fikk høre fra en av dagens studentrepresentanter i Universitetsstyret, Kjetil Nygard, som måtte gjennom en lengre prosess for å få utlevert papirer som kunne gjøre han i stand til å sette seg inn i SiBs

PAULINA LOPEZ OG FINN RØSLAND MILJØLISTEN

Kjære Studvest! Institutt for Bedrevitenskap tok forrige uke opp riving av Studentsenteret, situasjonen i Fjøset og midlertidig inndragelse av skjenkebevilgningen til Garage. Men artikkelen, som i og for seg var underholdende nok, inneholder flere feil i omtalen av «jussbula». Club Jur skal bemerke følgende: «Fjøset» har aldri vært stengt. Derimot har universitetsdirektøren

truet med å stenge på bakgrunn av støyklager fra beboerne i området rundt Dragefjellet. Juristforeningen og Club Jur har gjennomført en rekke tiltak og fra vår side anses problemet nå som løst. Vi vil likevel fortsette vaktholdet i Sydnesgaten og ber fremdeles alle våre gjester benytte seg av veien rundt Nøstet og hovedgaten der. Videre vil vi selvsagt oppfordre på det sterkeste til at våre gjester

PETTER-ANDRÉ JOHANSSON LEDER AV FORENINGEN CLUB JUR

Svar til Torstein Skjeseth Etter å ha lest innlegget om markeringen av krystallnatten fra Torstein Skjeseth (TS) i Studvest 01.12.04 føler vi i Internasjonale sosialister (IS) at noen oppklaringer er på sin plass. TS reagerer mot «en debattform der en oppfordrer til å kaste ut politiske motstandere». IS har aldri ment at en skal kaste ut sine politiske motstandere, men snarere kaste dem fra makten. Slagord er ofte spissformulerte og dette peker tilbake på måten Solberg behandler flyktninger i dag. TS gjør et poeng av at det er et fakkeltog, og ikke en demonstrasjon. Men det er vel ikke et skarpt

skille mellom dette. Han anklager oss også for å ha «manglende demonstrasjons(!)kultur» og at vi skaper «en totalt unødvendig konflikt». Men en konflikt har alltid minst to parter. Vi hadde lagd håndplakater med teksten «Stopp statlig rasisme - flyktninger er velkomne - kast ut Erna Solberg». Før fakkeltoget ble disse delt ut til de som ønsket, som mange, spesielt unge, gjorde. Vi visste ikke på dette tidspunkt at Norsk folkehjelp (NF) ikke ønsket noen form for plakater. Da lederen for arrangementet (LA) oppdaget plakatene krevde han at disse skulle bli samlet inn uten annen

forklaring enn at de var «ulovlige». Da dette ikke umiddelbart ble gjennomført startet LA en utskjelling av de som hadde plakater og prøvde å rive plakatene fra enkelte. I diskusjon med en av våre medlemmer forulempet og dyttet han henne. Mange av ungdommene følte seg truet av LA's fremferd og vi mener at oppførselen til LA her var uakseptabel. IS ropte slagord gjennom hele toget, men vi var langt fra alene. Halvparten av toget ropte disse slagordene. Det var heller ikke vi som ropte i megafon for den hadde vi lånt til LA. Når TS prøver å henge ut IS i Studvest, i stedet for å svare på et brev

ALEX TARKAN SEN STIAN HUSEVIK STAVLAND INTERNASJONALE SOSIALISTER BERGEN

LEDIGE STILLINGER I STUDVEST

Lærerpraksis i utl andet

ANNONSEANSVARLIG

Er du nyutdannet lærer eller student med språk i fagkretsen? Da kan du få praksisopphold som språkassistent ved en europeisk skole i tre til åtte måneder! Som Comenius språkassistent vil du delta i undervisningen ved en skole i et europeisk land. Oppholdet ﬁnansieres gjennom stipend. Ordningen inngår i EUs utdanningsprogram Sokrates. Informasjon og søknadsskjema på www.siu.no/sprakassistent Søknadsfristen er 1. februar 2005.

En fleksibel provisjonsbasert bijobb. To personer har ansvaret for avisens annonsesalg. Arbeidsoppgavene fordeles dere imellom. Du blir en del av Studvest-redaksjonen. Ypperlig i kombinasjon med studier. Nødvendig opplæring vil bli gitt. Kontakt Jørgen Yri - tlf 938 09 069 eller Øyvind Lefdal Eidsvik - tlf 481 82 656

UTKJØRER

Studvest skal ut i alle stativ hver onsdag, og trenger ny utkjører. Ønsker du å jobbe fire timer hver onsdag ettermiddag mot god betaling? Du må disponere bil med lastekapasitet, for eksempel stasjonsvogn.

www.si u .n o

Kontakt Øyvind Lefdal Eidsvik - tlf 481 82 656 Søknad på e-post: jobb@studvest.no Søknadsfrist: 15. desember.

STUDVEST En mi l l ion studenter kan ikke ta fe i l

:@MHH HC D@5GG9F :F5A h`Va g^kZh! d\ Y^c HijYZcihZciZgZi YZg[dg ÓniiZ iâ [V\Wd`]VcYZa b ]ZiZa^\h aZg e =VV`dc H b^YaZgi^Y^\Z ad`V Zi d\ Z` ^di ZghîZihW^Wa eaVhh bZaadb Jc^k gZ k² Y^V 9Zg h`Va Hij H_³[Vgihbjh Zi# Z cn Zi ^ Y cc c ÓniiZ ^ ^ XV# ' g! iâ k^ `V Zi# Zg ci hZ hijYZci

Siden det europeiske utvekslingsprogrammet Erasmus ble opprettet i 1987, har mer enn en million studenter benyttet seg av Erasmus for å ta en del av sin høyere utdanning i et annet europeisk land. 12 000 norske studenter har reist ut. Og ﬂere skal det bli. Er du interessert i å bli en av dem? Ta kontakt med internasjonalt kontor der du studerer! Mer informasjon på www.siu.no/erasmus

<BOJJ;I7B= ? KA; +' Ä &% G676II Eu 6AA: K6G:G# bZY jcciV` Vk cdgh`Z W³`Zg hdb Zg ji\îi ^ '%%( d\ '%%) # =JH@ H^hiZ YV\ eZci [³g _ja Zg [gZYV\ &,# YZhZbWZg# Cn ec^c\ e =VV`dc H]ZiZa^\h eaVhh bVcYV\ (# _VcjVg# KZa`dbbZc iâ cn [V\Wd`]VcYZa bZY \dYZ hZbZhiZghiVgiiâWjY#

w w w. si u. no

Vil du 7 !2- 50 &2! $%. *5.)

"),,%43!,' &2! $%. $%#%-"%2 .9(%$%2 (6%2 /.3$!' 0Âą WWW ROSKILDE FESTIVAL DK

jobbe

i Studvest? Vi trenger nye journalister og fotografer. Er du interessert? Ta kontakt med oss pĂĽ: studvest@uib.no eller ansvarlig redaktĂ¸r Ă&#x2DC;yvind Lefdal Eidsvik pĂĽ tlf. 48 18 26 56

Studentsentret rives, SiBs tilbud opprettholdes. Høsten 2006 åpner et nytt og moderne Studentsenter i Bergen. Rivingen av det gamle starter etter planen 1. februar 2005. I mellomperioden flytter SiBs tjenester og studentorganisasjonene til andre lokaler. Mandag 20. desember stenger Studia, Studentkafeene og Caffe Latte på Studentsentret. Studia flytter inn i ny bokhandel i et midlertidig modulbygg på Haakon Sheteligs plass, ved siden av Universitetsbiblioteket. Tilbudet av bøker og rekvisita vil være det samme som i dag. Selv om Studentkafeen på Studentsentret stenger, vil du fremdeles kunne spise deg god og mett i SiBs andre studentkafeer på Høyden. Til neste år åpner Studentkafeene ny og flott kaffebar i Universitetsbiblioteket. Dette vil bli en god erstatning for Caffe Latte i Studentsentret. Studentsentret treningssenter vil holde åpent ut januar. Som erstatning åpner vi i løpet av våren 2005 et nytt treningssenter i Christiesgate. I løpet av januar vil SiBs øvrige tjenester og studentorganisasjonene flytte til nye adresser på Høyden. For mer informasjon om flytting av de enkelte tjenestene, følg med på www.sib.uib.no og i Studvest i løpet av januar.

Du skal ha det godt som student i Bergen!

Studentsamskipnaden i Bergen www.sib.uib.no

APROPOS

Het Påskenøtter lesesal Instituttets årskavalkade I slutten av hvert semester omdannes alle de normalt fungerende studentene til termosdrikkende og leverposteispisende kakkelakker. Vi slutter å drikke oss fulle i ukedagene, og helgen er forbeholdt dvd-sessions med gjengen i kollektivet. Disse øktene varer stort sett ikke lenge. Etter å ha spydd ut all den kunnskapen du har slukt til deg de siste tre ukene i løpet av seks timer, er du igjen «ditt gamle gode jeg». Du foretrekker Legal fremfor Auditorium B og synes sofaslitere er skremmende kjedelige mennesker. Uansett, dette er jo gammelt nytt. Men jeg spør, hvorfor er det ingen som snakker om Lesesalen, når man prater om hvor absurde vi blir i eksamenstiden? Det er jo helt klart at man trenger noe å hvile blikket på, når Derrida har motsagt seg selv litt for mye, og alle bokstavene danser foran deg. Ta meg for eksempel. Under denne eksamensøkten, har jeg vært det man kaller en monogam titter. Dette avhenger jo av at jeg trenger en viss form for struktur på den ellers rotete pulten min. Men det kryr av det man kaller backpackere, som surfer innom ulike lesesaler HVER dag, og sprer rundt seg Blikk til alle og enhver... Men jeg har da altså funnet min utvalgte. Min Lesesalprins. Han kommer som regel inn noen timer senere enn meg. Det er en bra ting, for da klarer jeg å komme gjennom ihvertfall litt av pensum til eksamen. Så urettferdig! Kroppen har tatt kontroll over sinnet på det verst mulige tidspunktet. Det eneste jeg egentlig ønsker, er jo å bli smart nok til å snike meg inn i B-gjengen på UiB. Men istedenfor tvinges blikket mitt opp til den dustedøra hver gang den åpnes, bare for å se hvem som kommer inn. I tilfelle... Og, dersom det faktisk er han som kommer, faller blikket like rolig ned, som om det ikke var han. For på lesesalen, er blikk likeverdig med sex ute i den virkelige verden! Og alle vet jo at disse lesesalflammene egentlig ikke betyr noe. Etter eksamen vil jeg sikkert ikke huske han engang. Og når sensuren blinker på skjermen min i januar, vil jeg bare måpe og si; hæ? Hvordan kan jeg ha fått en såå dårlig karakter?! Jeg praktisk talt bodde på lesesalen i hele november!

Levende Hor. – La de små FrP'ere komme til meg, så jeg kan bruke dem til å gemenifisere verden! sier bare vi.

ÅRETS BESTE PRODUKT AV KVALITETSREFORMEN ÅRETS POLITIKER

Carl Ivar Hagen Her var det virkelig tung konkurranse i år, med en stadig like liberalhorete Clemet, en hysterisk Valgjerd, en ond, mørkemannsk Høybråten, og en stadig like håpløst sjarmerende Herman. Vinneren må likevel bli, i år som så ofte før, Carl Ivar, med sin hemningsløse horing for kristenfundamentalistene i

Juridisk fakultet Juridisk fakultet har fått mye skryt av yppersteminister Clemet for sin markkryperske tilpasning til Den Nye Verdensorden. Resultatet viser seg nå i form av kreative og nyskapende måter å vurdere eksamener på. Selv var vi svake for både «Tull!» og «Huff!». Førsteplassen går imidlertid til følgende gullkorn: «Det er bare din minimale materielle kunnskap som hindrer meg i å stryke deg.»

ÅRETS BESTE PRODUKT AV RØYKELOVEN

Den praktiske sjekkereplikken: «Blir du med ut og tar en røyk?»

ÅRETS DRITTSEKK

Thorbjørn Sirseth, eier av kaféen på Ulriken Det er visstnok teoretisk mulig at mageparasitten ikke kommer fra bula di, men med din oppførsel er du skyldig inntil det motsatt er bevist. Du har besudlet vårt favorittfjell, din jævel. Og vi finner oss IKKE i at banen holdes stengt i lun bris på finværsdager. Vi vil til fjells, for pokker! Og så vil vi, folket, ha fjelltoppen vår tilbake. Ingen burde eie noe som ligger høyere enn 300 meter over havet.

ÅRETS LATESTE

Vann- og avløpsavdelingen Nøyaktig hvor feit ræv man må ha for å la det gå to-tre uker med helvetesepidemi før man gidder å GÅ opp på Ulriken vet vi ikke. Men slik latskap tyder på korpulenthet i en klasse som bør rettferdiggjøre tre måneder med pulverdiett på Tjukkholmen. Eventuelt kunne man besmitte dem med Giardia for å få fjernet litt av flesket.

ØMERKE ILJ T M

Trykksak

TIPS STUDVEST : 55545148 / 55545206