Studvest 2005 02

60 ÅR

STUDVEST Eirik Løkke SIDE 17

VEKE 5

Lettgløymd legeeid Stine Irén Myklebust Austgulen SIDE 3

TID FOR TAGGING S. 2

OMTALAR

Debasish Sahabanik, tidlegare internrevisor SIDE 21

Mot et forent Europa?

YTRING

«Kvarteret er blitt et nisjetilbud»

KRONIKK

DEBATT

ONSDAG 2. FEBRUAR 2005 - NR. 2 - ÅRGANG 60 - WWW.STUDVEST.NO

• Physik: Gisp og klapp • Skal vi danse? Nei takk • Conan: Fargerikt gjensyn SIDE 22

Til motangrep

– Det finst for tida fleire pyramidar i Norge enn i Egypt, har UiB-studenten Ingebjørg Vamråk uttalt. Ho avslørte svindelen rundt ein av dei, selskapet The 5 Percent Community.

PORTRETTET, SIDE 14 OG 15

Dårleg demonstrasjon

Foto: JON ARE RAKVÅG / jon@studvest.no

Berre 70 studentar og tilsette meinte at det var verdt å markere motstand mot den nye universitet- og høgskulelova sist veke. Rektor Kirsti Koch Christensen og Frank Aarebrot tok seg bryet med å kome.

SIDE 5

Held fram med hemmeleghald

Phonomani

Til helga brakar Phonofestivalen laus. Studentradioen er hovudarrangør, samtidig som dei flyttar, bygger nytt studio og lagar radiosending. Medan Charlotte Myrbråten og Svein Barstad sender direkte, legg Runde Vandaskog siste finpussen på studioet.

SIDE 10 OG MIDTEN

I 2003 fekk studentforeininga ved Norges Handelshøgskole 1,3 millionar kroner frå hemmelege sponsoravtalar. – Det er viktig for offentlegheita å vite kva tilknytningar og avtaler foreininga har med andre, seier leiar Alexander Cappelen ved Senter for etikk og økonomi, NHH. SIDE 8

APARTE

2. februar 2005

STUDVEST

Taggedebuten Etter fem måneder fikk Grønn Ungdom og Grønne studenter endelig lov til å lage grafitti på Studentsenteret.

Men ble det egentlig finere?

Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Først av alt, det heter ikke tagging, men utsmykking, sier Sondre Båtstrand (21) fra Grønn Ungdom.

Siden september har Grønne Studenter og Grønn Ungdom hatt kontakt med Bergen kommune og Universitetet for å få lov til å tagge Studentsenteret før det rives. Selv har de aldri tagget før, og de har ikke noe spesielt ønske om å begynne med det heller.

– Det er jo ikke sånn at vi bare kjemper for oss selv. Vi har gjort det fordi det er et fint tiltak for ungdomskulturen, men vi må vel prøve oss vi også, sier Båtstrand.

PEACE AND LOVE

Idet graffittikunstnerne glimrer med sitt fravær, får Grønne Studenter og Grønn Ungdom utfolde seg fritt på den massive, grå veggen. Etter flere minutter med intensiv risting av grafitti-boksene, viser det seg imidlertid at halvparten ikke fungerer. De som fungerer byr også på problemer.

– Det er litt vanskelig å trykke på disse boksene, jeg er liksom ikke sterk nok i fingermusklene, sier Mia Ørsahl.

REDAKSJONEN

BØR IKKE INHALERES. Etter at en av nybegynner-taggerne fikk et relativt tøft første møte med grafitti-malingen, har de funnet den ideelle avstanden å spraye fra.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (foto) DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 41 43 44 64 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 45 66 21 69

NYHENDEJOURNALISTAR: Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Gert Ove Mollestad Stine Irén Myklebust Austgulen Signe Vinje Ingvild Kjølsdal Kari Wicklund Messel Petter Lønningen

KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Magnus H. Rognhaug Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Ingrid Handeland Stina Steingildra

Jon Holgersen Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal FOTOGRAFAR: Trond Sørås Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg

Den grå betongveggen er etterhvert i ferd med å dekkes av fargerik grafitti. Slagord av typen peace-merke pluss hjerte er lik smilefjes har fått sin behørige plass på den rivningsklare bygningen. Meningen er at alle som ønsker et lovlig sted å tagge, skal kunne bruke veggen fram til den skal rives.

– Egentlig skal den bare bli stående fram til 1. februar, men det er mye som tyder på at det blir lenger, sier Båtstrand.

MER ØVELSE

Etter en times utsmykking av veggen, prydes den av alt fra regnbuer til små, grønne menn og signaturer.

Det finnes knapt en farge som ikke er representert på veggen, og de mange ulike motivene går harmoniløst over i hverandre.

– Ble det så fint som dere hadde trodd, eller?

Nølende, skrått observerende kommer det til slutt: – Eh, det blir nok fint etterhvert, sier Båtstrand.

– Vi trenger nok litt mer øvelse, men det var veldig artig, sier Mia Ørsahl. S

ÅPENT FOR ALLE. Lyst til å teste ut dine kunsteriske evner eller hente fram skap-ekshibisjonisten i deg? Fram til Studentsenteret rives, er det fritt fram for grafitti, lover Sondre Båtstrand fra Grønn Ungdom.

GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Ole Kristian Øye

ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

2. februar 2005

Manifest til begjær •• Sist veke, over to sider i Aftenposten, vart eit nytt manifest lansert av ti framståande forskarar og studentar. Dei torde å ta store ord i munnen, ord som fridom, samfunnsansvar, å vere uavhengig. Ord dei fleste studentar knapt tør ta i munnen utan å fnise avvæpnande.

•• Universiteta skal kontinuerleg «reflektere over vår egen praksis som samfunn og nasjon, og å utvide vår kunnskap om naturen og menneskelivet. Dette ansvaret går videre enn hensynet til enkeltgrupper, inkludert stat og næringsliv», skriv Francis Sejersted, Arne Johan Vetlesen, Cathrine Holst med fleire.

•• Det er fornuft i manifestet. Vi håpar stortingspolitikarar av alle fargar vil lese det - og finne ut at landets fremste intellektuelle faktisk har visjonar om kva universiteta skal vere.

Sjølv om det ikkje alltid ser slik ut.

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

•• I Bergen møtte nemleg berre 70 menneskje opp for å demonstrere mot framlegget til ny lov for universiteta og høgskulane. Som studentar i landets nest største universitetsby har vi lov til å krevje litt meir av både våre vitskaplege tilsette - og oss sjølve. Ordskiftet om temaet er ikkje øyredøyvande høgt. Det er no lova for tiår framover blir vedtatt. Køyr debatt.

Fest og test •• Det er god grunn til å gratulere Studentradioen og deira medarbeidarar med å ha stabla Phonofestivalen på beina.

Den har kome i stand med lite økonomisk støtte, samtidig som dei har bygd nytt studio, flytta og laga dei faste programma sine. Kanskje kan dette arrangementet seinare vekse til det Studfest eigentleg skulle ha vore. Ein ting har Studfest likevel klart: Å kapre si eiga nettside, studfest.no.

Dumt at den er passordbeskytta.

•• Allment engasjement vil alltid stå sterkare enn all verdas visjonære styre. Radioen har festivalen sin klar. Studfest har ikkje eingong ei nettside.

Om du ikkje klarer å halde kjeft om pasientane dine på bussen, bør du ikkje bli lege.

Manglande moral Stine Irén Myklebust Austgulen Nyhendejournalist stinei@studvest.no

At det er kunst •• Endeleg fekk kunstnarspirene i Grøn Ungdom lov til å dekorere den gamle betongklumpen av eit studentsenter.

Mykje slit, javisst, men når resultatet blir så fint, må det vere verdt kvar sveittedråpe. Lat oss særleg nemne det samfunnskritiske verket «Peaceteikn + hjarte = smilefjes», Dette er djupt. Som dei seier i Grøn Ungdom, «vi vil vise at graffiti er noe annet enn tagging, at det er kunst». Vi håper dei grøne neste gong finn ein endå større vegg å dekorere med store vyer og ditto eksponeringsbehov. Kan vi føreslå Rådhuset?

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, vert oppfordra til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet handsamer klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

KOMMENTAR Tre medisinstudentar ved UiB skal heim på etterlengta juleferie eit stykke sør for Bergen. Vegen heim er lang, og i mangel på tomprat vel dei å ytre seg høgt om pasientar dei har undersøkt på Legevakta i Bergen. Bussen er full av folk og samtlege av medpassasjerane får med seg den høglytte og detaljrike samtalen til medisinstudentane. To studentar som sit lenger bak i bussen reagerer med direkte avsky mot det vulgære pratet, og ein av dei går fram for å be medisinstudentane dempe seg. Tilsnakket hjelper ikkje, og samtalen om erfaringar frå Legevakta forsetter.

Det er no ein gang slik at når bussturen kan virke uendeleg lang og kei-

sam, er det lett å ty til meiningslaus prat med medstudentar. Ein del av kollektivtrafikkopplevinga er at du meir eller mindre ufrivillig kjem midt oppi høglytte diskusjonar om dei pinlegaste intime detaljar. Dei fleste av oss har ei sperre for kva som er passande å fnise om, medan andre beveger seg på kanten av den moralske grensa. For enkelte medisinstudentar kan grensa synast vanskeleg å respektere. Det kan virke som om enkelte

Sjølv om det ikkje det ikkje er direkte ulovleg å snakke om pasientar, er det moralsk forkasteleg å gjere det på bussen. av framtidas legar fort kan keie seg over å snakke om vêret eller om helgas flaue affærer og heller finn god underhaldning i å le av gamle menn med kjønnssjukdommar. Sjølvsagt er det spennande å prate med medstudentar om morosame detaljar, men

når opplevingane i stor grad gjeld privatlivet til ein tredjepart, burde samtala ta plass utanfor det offentlege rom. At enkelte medisinstudentar ikkje veit betre vert for enkelt å seie, og at dei skulle meine det er god underhaldning vert nesten for pinleg.

Sjølv om det ikkje er direkte ulovleg å snakke om pasientar, er det moralsk forkasteleg å gjere det på bussen.

Bergen er, for dei som ikkje er klar over det, ein svært liten by. Det skal ikkje så mange vendingane til før du treff same personen to gangar. Å velge yrke i ung alder er vanskeleg når vala er fleire enn nokonsinne. Ikkje rart at somme vel feil. I Hippokrates velformulerte legeed om teieplikt står det: Hvad jeg ser og hører i min praksis eller udenfor praksis i menneskenes liv, hvad som ikke bør komme ud, det vil jeg fortie idet jeg anser sligt for embedshemmelighed.

Mitt tips til alle medisinstudentar er å ikkje gløyme denne eden, heller ikkje på bussen. S

ÅND OG VILJE FOR 60 ÅR SIDAN Nå vil jeg begynne å lese og studere flittig og uten avbrytelser. Straks jeg har tatt min eksamen vil jeg velge meg en livsstilling og bli ved den. Jeg behøver ikke å tjene mange penger, bare det er et rolig og stille arbeid jeg får, er jeg tilfreds.

Jeg skal sitte på et kontor for

meg selv, med høye, gammeldagse og koselige kontormøbler.

Av til kommer det kunder som snakker til meg med ærbødighet, eller halvt glemte venner som ikke kan skjule sin misunnelse og forbauselse over det harmoniske livet jeg fører.

Hjemme er et ganske lite hus i utkanten av byen. Der steller en snild og tykk husholderske og passer på at alt er slik det skal være. Hver torsdag spiser vi torsk, om lørdagen blodmat - men om søndagen har vi stek. Det er alltid den samme maten til hver spesielle dag, slik at jeg kan glede

meg til middagen når jeg tar trikken hjemover.

Hver onsdag kommer min nabo for å spille sjakk med meg, om lørdagen går jeg til ham.

Skoene mine er alltid blanke og skjortene hele og rene. Jeg har

penger i banken og setter nye inn hver første i måneden. En liten hage har jeg også, med roser, tulipaner og fioler. Der er noe for enhver smak.

Kan noen ha det bedre?

(Fra: «Av en students dagbok», Ånd og Vilje, nr.1, 20. november 1945.)

3

NYHENDE

2. februar 2005

STUDVEST

Til Eritrea for NHH Aid De neste tre og en halve månedene skal Marie Cecilie Nielsen (22) tilbringe i Eritrea. Oppdraget hennes er blant annet å følge opp skolen som skal bygges for NHH Aid-penger.

Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

– Det kan være vanskelig å få ting i gang, derfor skal jeg være et bindeledd mellom Unicef i Norge og Eritrea, sier Marie Cecilie Nielsen.

Siviløkonom-studenten har aldri vært i Afrika før, men er udelt positiv til oppholdet som venter henne i Asmara i Eritrea.

– Jeg kan godt tenke meg å jobbe med bistand senere og har hatt det som fag på skolen. Da var foku-

set ofte at bistand ikke virker, så jeg gleder meg til å komme ned og se hvordan det er med egne øyne, sier Nielsen.

NHH-SKOLEN

I Asmara skal hun ta bilder, filme de ulike skoleprosjektene og skrive rapporter som skal legges ut på nett hos Unicef. Det er første gang NHH Aid sender noen til Eritrea, men pengene

deres er allerede i ferd med å brukes.

– Vi har lyst til å støtte byggingen av en skole. Akkurat som en av skolene kalles Solskjær-skolen fordi den er sponset av ham, hadde det vært litt gøy med NHH-skolen, sier Nielsen.

MER HANDEL

Unicef dekker bo-utgiftene under

oppholdet, resten betaler 22-åringen selv. Hun har stor tro på prosjektet hun skal være med på, og er ikke redd for å kalle seg idealist.

– NHH gir penger til utdanning, og det mener jeg er den beste måten å hjelpe en befolkning på. Men jeg synes også vi burde åpne mye mer for handel med u-land. Vestlige land er veldig gjerrige på handel, sier Nielsen. S

Aksjonen i rute – Til nå har vi samlet inn i overkant av 700.000, og det er over halvparten av målet på 1,2 millioner, sier leder for NHH Aid, Morten Jørstad.

NHH Aid er handelshøyskolestudentenes humanitære innsamlingsaksjon. Pengene de har fått inn skal gå til å bygge en skole i Asmara i Eritrea. Prislappen er 1,2 milloner norske kroner.

– Vi har lyst til jobbe med en skole fordi det gjør det lettere å brevveksle og støtte dem etter at skolen er oppe og går. Det gjør det også lettere å samle inn penger når vi har et konkret mål, sier Jørstad.

Fremover vil organisasjonen fortsette å jobbe med bedriftspartnere som PVC og Sparebanken Vest. De vil også holde en konferanse 25. februar i forbindelse med Studentenes Fredspris. Samtidig vil Marie Cecilie Nielsen jobbe for NHH Aid i Eritrea.

– Målet med å sende en trainee er først og fremst at hun skal lokalisere hva som kan bli vår skole, sier Jørstad.

FØRSTE ETAPPE. – Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer tilbake med et helt annet virkelighetssyn, sier Marie Cecilie Nielsen på nattoget til Oslo.

Løpet kjørt for overgangs Hvis du er en av de som begynte på høyere grad etter 1.august 2003, kan du se langt etter de 50.000 som til da ble ettergitt.

Kritikk blir nå rettet mot Norsk Studentunion for å ha gjort for lite med saken.

KARI WICKLUND MESSEL kari@studvest.no

I Bergen gikk Martin Mjøs-Haugland i bresjen for å få en overgangs4

Jeg tok tidlig kontakt med NSU, men fikk ikke stort annet enn moralsk støtte tilbake. Martin MjøsHaugland, student

ordning for studenter som har en cand.mag-grad, og som etter reformen faller mellom to stoler. Forslaget ble nedstemt i Stortinget før jul, noe Haugland synes var skuffende.

– Ettersom jeg visste at de parti-

ene som fremmet forslaget ikke hadde flertall, var det forventet. Men det er veldig surt å ikke få de 50.000 kronene.

Haugland er ikke imponert over hva Norsk Studentunion (NSU) har

utrettet i saken.

SKUFFET OVER NSU

– Jeg tok tidlig kontakt med NSU, men fikk ikke stort annet enn moralsk støtte tilbake. Den labre responsen var veldig skuffende.

Ifølge Haugland var NSU tidlig klar over problemet, men ville ikke ta kontakt med politikerne.

– Det gjorde de først like før budsjettforhandlingene, så de var svært trege med å komme igang, sier han.

Han skulle ønske at de hadde vært mer aktive i arbeidet og prioritert saken høyere.

LØPET ER IKKE KJØRT

Når Haugland til våren er ferdig med masterstudiet, vil han ta opp kampen på ny. Selv om han ikke har krav på det, vil han søke Lånekassen om ettergiving av lån.

– Jeg regner med å få avslag, men vil da skrive et klagebrev i samråd med Jussformidlingen. Jeg

STUDVEST

NYHENDE

2. februar 2005

Beherska opprør Av rundt 35 000 berørte tilsette og studentar møtte rundt 70 personar opp for å markere sin motstand mot regjeringas nye lovforslag førre onsdag.

Fem på gata 1. Har du høyrd om den nye universitets- og høgskulelova?

2. Er du interessert i å betale for høgare utdanning om det gjer utdanninga betre?

Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

– Det regjeringa driv på med no er New public managment. Tanken bak er å høyre på brukarundersøkingar heller enn fagfolk, seier Frank Aarebrot til Studvest etter han har heldt sitt innlegg.

Det var førre onsdag at studentar og tilsette ved Universitetet i Bergen (UiB) skulle markere motstanden sin mot regjeringas forslag til ny universitet- og høgskulelov på Det akademiske kvarter.

Oppmøtet var heller labert, sjølv om dette er ei sak som rører svært mange mennesker. Heller ikkje det påfølgjande fakkeltoget klarte å mobilisere særleg mange.

• Sjurd Alvsåker (20), Årsstudium, matematisknaturtvitskaplig fakultet 1: Berre høyrd om, men eg veit ikkje kva den går ut på.

2: Ja. Det er såpassa viktig, så lenge studielånet dekkar det.

• Ingvild Wendelbo (19), Biologi 1: Nei 2: Ja, men ikkje om eg må ta opp større lån

TAMT OPPMØTE. Motstandarane av den nye universitet- og høgskulelova minte meir om ein skuleklasse utanfor Botanisk museum, enn eit engasjert fakkeltog. truslar, held Aarebrot fram.

TRUSLAR

Studentrepresentant i Universitetsstyret, Jette Christensen, sa i sin tale at folk på universitetet ikkje er «leverandørar av kunnskap på bestilling», og at ho nekta å akseptere at det er «gutane med gullkorta som skal bestemme kva som blir forska på ved UiB».

– I utgangspunktet er eg ikkje imot eit eksternt fleirtal i universitetsstyret, men det må vere eit kompetent eksternt fleirtal. Gjerne frå andre skandinaviske universitet, seier Aarebrot.

– Utan det kjem me ikkje til å godta det. UiB kan ikkje styrast med

HEIMFØDINGAR

– Kva har eksterne bedrifter å tilføra universitetet? Ingenting. Me har meir å tilføre dei enn dei har oss. Me er etterspurde, kor tid vart ein norsk bedriftsleiar sist headhunta til utlandet? Ingen etter andre verdskrig.

På universitetet vert folk headhunta stadig vekk, seier Aarebrot.

I førre veke sikra Framstegspartiet fleirtal for dagens ordning med vald rektor og eksternt mindretal, og gratisprinsippet er i all hovudsak sikra på høgare utdanning. Men Jette Christensen la i talen sin likevel vekt på at det var viktig å samlast for å

studenter oppfordrer alle studenter i samme situasjon til å gjøre det samme, sier

Martin Mjøs-Haugland. S

Ettergiving av lån • Lånekassen har siden 1988 ettergitt 50.000 kroner av studielånet til studenter som har fullført hovedfags- eller mastergradsstudier.

• Etter kvalitetsreformen falt ordningen bort.

• Studenter som var cand.mag før reformen ble innført, men som begynte på master etter 1. august 2003 vil også bli berørt.

• Sv, Ap og Sp forslo en overgangsordning for Stortinget, men ble nedstemt.

vise motstand.

– Det er viktig at vi framleis har ein debatt. Sjølve diskursen i lova går på å forandre folks oppfatning

av akademia. Samarbeid er blitt til konkurranse og kvalitet er blitt til effektivitet, seier Christensen. S

Ny universitet- og høgskulelov 8. februar vert forslag til ny universitet- og høgskulelov lagt fram for Stortinget. Dette er nokre av hovudpunkta i forslaget frå regjeringa:

• Rektor vert ikkje lenger leiar av universitetsstyra, men i staden erstatta av ein ekstern person utnemnt av Utdannings- og forskningsdepartementet.

• Rektor skal fungere som dagleg leiar, både fagleg og administrativt.

• Det skal vere lov å ta betalt for etter- og vidareutdanning.

• Universitetsstyra skal få avgjere om dei vil ha vald eller tilsett rektor.

Kjelde: Utdannings- og forskingsdepartementet

• Ann H. Walid (19), Molekylærbiologi 1:Nei 2:Ja, då får eg betre jobb og betre løn.

• Renate Førde (23), Bioingeniør 1:Nei 2: Ja, om det gjer utdanninga betre • Roger Rimstad (25), Byggingeniør 1:Nei. Eg er kanskje ikkje engasjert nok.

2: Nei. Er fornøgd slik som det er.

NSU tar ikke selvkritikk Jørn Henriksen, leder i NSU, mener de har gjort nok for å hjelpe Ettergivingsaksjonen.

gjennom en demokratisk prosess vedtok å ikke prioritere denne saken, poengterer han.

GJORDE NOK

Etter at forslaget til statsbudsjett ble lagt fram, var det mange saker NSU syntes det var viktig å jobbe med. Selv om NSU støttet Ettergivingsaksjonen mener de det var riktig å prioritere saker som ville få konsekvenser for flere studenter enn denne.

– Det var landsstyret i NSU som

Henriksen mener derfor at det ikke var stort mer de kunne ha gjort.

– Vi hjalp studentene bak aksjonen med presse- og mediehåndtering, og gikk ut med støtte i mediene. Mer enn det kunne vi ikke gjøre på grunn av landsstyrevedtaket.

STØTTER HAUGLAND

Martin Mjøs-Haugland vil søke om ettergiving fra Lånekassen når han blir ferdig med mastergraden, og oppfordrer andre studenter til å gjøre det samme. Det får full støtte av NSU. – Hvis flere studenter gjør det samme vil det påpeke et stort behov.

Dette virker temmelig fastlåst nå, men vi vil gå offensivt ut om det blir mer blest rundt saken. S

5

NYHENDE

2. februar 2005

STUDVEST

Tre av fem kompendier mangler for 1. avdeling psykologi:

Lover å skjerpe seg

KUNNSKAPSHUNGRIG. Tillitsvalgt psykologistudent Hilde Sundvor Brendalsmo konstaterer at det har tatt fire uker før de første kompendiene har kommet.

Etter år med forsinkede kompendier vedgår Studias ledelse at rutinene ved kompendiesalget bør gjennomgås på nytt.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

Tillitsvalgt Hilde Brendalsmo ved Det psykologiske fakultet er lei av at kompendiene deres er forsinket og ønsker en snarlig løsning slik at lesehungrige psykologistudenter kan få startet semesteret sitt når de skal.

– Forrige semester ventet vi i en og en halv måned på kompendiet vårt og dette semesteret startet for snart en måned siden uten at kompendiene våre er her. Det kan virke som det er noe strukturelt feil i måten dette gjøres på, sier hun.

6

Det er Studia som har ansvaret for kompendiesalget for Universitet i Bergen, Norges Handelshøgskole og Høgskolen i Bergen. Jan Erik Oddland, kompendieansvarlig ved Studias utsalg på Vektertorget som har pensum

svakhet ved hele systemet, sier han.

Også Brendalsmo er oppgitt over manglende informasjon. Sammen med studentutvalget på psykologi gikk hun til foreleserne sine for å se om de hadde fulgt fristene Studia

Jeg vil ikke legge skylden på noen andre og innser at i denne saken ligger ansvaret hos meg Elna Nilsen Avdelingsleder for kompendiesalget hos Studia

for medisin og psykologistudentene, er oppgitt over situasjonen.

DÅRLIG INFORMASJON

-Vi selger kompendier når vi har noe å selge, problemet er når vi har tomme hyller og ingen informasjon om når kompendiene kommer. Dette er en

hadde satt opp for å ha kompendiene klare til semesterstart.

– Det viser seg at alt materialet til de manglende kompendiene ble sendt i god tid før fristen 1. desember.

Dessuten har vi fått tilbakemelding fra trykkeriet om at de kan trykke opp kompendier så fort de får materialet

fra Studia. Da lurer vi litt på hva som skjer, sier Brendalsmo BEDRING I SIKTE

For å finne en løsning på kompendieforsinkelsene innkalte tillitsvalgte ved profesjonsstudiet i psykologi Studias kompendieansvarlig, Elna Nilsen, til et oppklaringsmøte tirsdag.

Under møtet tok Studia på seg ansvaret for forsinkelsene og lovet bedring i fremtiden.

– Jeg vil ikke legge skylden på noen andre og innser at i denne saken ligger ansvaret hos meg, sier Nilsen.

Administrerende direktør i Studia Tom Christensen som også var med på møtet, mener at flytting av utsalg og innføring av nytt datautstyr kan ha påvirket kompendieleveringen dette semesteret.

– Vi ser samtidig at dette gjelder flere enn psykologistudentene, og vi

er innstilt på å ta en runde på dette og se om vi bør sette inn mer ressurser for å unngå disse problemene i fremtiden, sier Christensen. S

Lignende erfaringer?

STUDVEST mellomrom DIN MENING

til

STUDVEST

NYHENDE

2. februar 2005

XHIBITION KONKURS Restaurantselskapet på Xhibition er konkurs, det skriver Bergens Tidende.

Konkursen omfatter blant annet Era restaurant og bar i kjøpesenteret Xhibition.

Livredning på telefonen

FRYKTER FOR FORSKING VED UITØ Prorektor ved Universitetet i Tromsø, Gerd Bjørhovde, er redd fagmiljøet ved universitetet kan forsvinne dersom den nye universitet- og høgskoleloven vedtas.

Dersom markedstenkningen bak det nye forslaget får gjennomslag, er hun redd fagmiljøet er truet. – Tilpasningen til en markedstenking er spesielt uheldig for utdanningsinstitusjoner i distriktet og i Nord-Norge, som vil få problemer med å klare å finansiere virksomheten sin, sier Bjørhovde til NRK.

STAVANGER-STUDENTER INN I NSU Studentene ved Universitetet i Stavanger har bestemt seg for å melde seg ut av Studentenes Landsforbund (StL) og inn i Norsk Studentunion (NSU). De fire første universitetene i Norge er medlem i NSU, og nå har også studentene i Stavanger bestemt seg for å bli med. StL er i prinsippet åpen for alle høyere utdanningsinstitusjoner, mens NSU bare organiserer vitenskapelige høyskoler og universiteter.

PRIS TIL UIB-FORSKERE Søren Falchs Juniorpris for yngre forskere går til Guri Rørtveit og Tor A. Strand, skriver På Høyden. Rørtveit og Strand er postdoktorer ved henhol dsvis Institutt for samfunnsmedisinske fag og Senter for internasjonal helse ved Universitetet.

Prisen er på 50.000 kroner.

JA TIL SAMLOKALISERING VED NTNU Studentinget ved universitetet i Trondheim har med overveldende flertall stilt seg bak forslaget om å samlokalisere universitetet. Bare en av de 21 stemmeberettigede stemte nei til å samlokalisere universitetet rundt Gløshaugen.

UIO UTEN KONTE-EKSAMEN Bare to av fakultetene ved Universitetet i Oslo arrangerer ny eksamen, konteeksamen, for studenter som stryker, ifølge Universitas. UiO og Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole) er de eneste universitetene i landet som ikke arrangerer konteeksamen i emner det kun undervises i en gang i året.

NY KARRIEREUNDERSØKELSE Karrieresenteret har fått midlar til å sette igang undersøkelsen «Fra studier til jobb i Bergensregionen». Det er UiB, HiB og NHH som finansierer undersøkelsen som vil omfatte alle studenter, ferdige med studier våren 2003. Hensikten er blant annet å finne ut om de har fått relevant jobb såpass lenge etter eksamen og om de fortsatt er i Bergen. Planen er at undersøkelsen skal være ferdig til sommeren.

HØY UTDANNING GIR BEDRE HELSE Jo lavere inntekt, utdanning og sosial status du har, jo større er sjansen for at du får helseproblemer. En rekke undersøkelser viser økende ulikheter når det gjelder helsetilstand i Norge og andre land. – En skulle tro at det motsatte ville skje. Vi har økende økonomisk velstand for alle grupper, stadig høyere utdanningsnivå, den generelle helsetilstanden er forbedret og helsetjenestene er bygget ut.

Likevel er forskjellene økende, sier professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, John Gunnar Mæland, til På Høyden.

OMSORG. Ingebjørg Halstensen jobber som telefonvakt hos Kirkens SOS. Det er opp til innringer hva samtalen skal dreie seg om.

Mens de fleste lar helgen synke inn, er det noen som gjør seg klar for nye arbeidsoppgaver. Kirkens SOS sitter klare for å hjelpe.

Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

– Jeg har selv vært i en situasjon hvor jeg trengte noen å snakke med. Det er veldig fint å vite at det er noen der som lytter til en.

Ingebjørg Halstensen (28) tar sosionomutdannelse og jobber på Krisetelefonen. Kirkens SOS har en regel om at alle skal være anonyme, både dem som ringer inn og de frivillige medarbeiderne. Men nå gjør Kirkens SOS og Halstensen et unntak.

– Jeg tror at det er viktig å vise at det er vanlige mennesker som sitter her. Jeg opplevde at noen var der for meg. Nå prøver jeg å hjelpe andre.

Når vi spør om hun ikke heller ville vært ute med venner og feiret ukeslutt, smiler hun og forklarer at dette er mye viktigere: – Jeg får trene meg i å snakke med mennesker, samtidig som jeg får hjelpe. Det gir en utrolig god følelse å få hjelpe andre på denne måten.

Kirkens SOS i Bjørgvin tar imot nærmere 100 samtaler i døgnet. Men det finnes ingen «typisk» innringer. Ifølge Halstensen er det både kvinner og menn i alle aldre. Og temaene er blant annet selvmord, homofili, psykiske lidelser, ensomhet og tro og tvil.

NOEN SOM LYTTER

– Dersom innringeren har et problem kan ikke vi gi noen bestemte råd. Vi lar personen få tømme seg. Det har hendt at noen har ringt inn for å snakke om katten sin, men det kan bety at personen ikke er klar for å snakke om problemet sitt. Det er ikke vår oppgave å kun snakke om det vanskelige, vi skal være medmennesker. Vi må respektere innringeren, uansett hva.

Hildegunn Bjørdal Alnes arbeider hos Kirkens SOS i Bjørgvin. Hun ønsker at de som ringer inn skal oppleve å bli møtt og godtatt.

Men hvordan er det å være omgitt av så mye vondt?

– Man blir hverken kynisk eller lar det gå automatikk i samtalene, snarere tvert imot.

Omsorgen blir faktisk sterkere med tiden. Og dersom vi trenger å lufte noe arrangerer vi både samtalegrupper og individuell veiledning, sier Bjørdal Alnes.

På vaktrommet er det gjort plass til lenestoler og sofa. Her kan telefonvaktene også lage mat og kaffe. Med en slik jobb er det sosiale miljøet viktig.

I det vi forlater vaktrommet ringer telefonen. Kveldens vakt kan begynne.

– Hallo, det er Kirkens SOS. Ja? Vi kan gjerne prate litt. S

Kirkens SOS Dersom du trenger noen å snakke med kan du: • Ta kontakt på telefon. 815 33 300 • Eller skriv en melding på: www.kirkens-sos.no • Telefonnummeret er til en sentral hvor innringeren automatisk settes over til et av de lokale sentrene.

• Hvis du vil jobbe som frivillig kan du kontakte Kirkens SOS i Bjørgvin: 55 32 58 45

Når makten tier Arne Haugestad, tidligere forsvarer for Arne Treholt, holder sitt foredrag basert på boken

Kappefall Et varslet justismord Fredag 4. februar, klokken 19.15 På Tegleverket, Det Akademiske Kvarter «Haugestads Kappefall må være en av de viktigste politiske og juridiske bøkene på norsk i nyere tid.» arild linneberg, morgenbladet

Arr.: Studentersamfunnet

348,–

7

NYHENDE

2. februar 2005

STUDVEST

Mottar skjulte summer Innholdet i handelshøyskolestudentes sponsoravtaler er fortsatt hemmelig. Det nye kjernestyret i NHHS mener for mye åpenhet kan skremme sponsorene.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

– Konfidensialitet er et krav fra bedriftene. Åpenhet er ikke alltid i studentenes interesse, ikke hvis det innebærer at vi får mindre penger, sier markedsansvarlig Vegard Rødal i kjernestyret i Norges Handelshøyskoles Studentforening (NHHS).

Dagens kjernestyre, som ble valgt i høst under blokknavnet «Klar profil», hadde blant annet mest mulig åpenhet som valgkampsak. Men kjernestyret vil fortsatt holde skjult hvor mye NHHS får fra hver enkelt sponsor, samt andre detaljer i avtalene.

HENSYN TIL KONKURRANSEN

NHHS har sponsoravtaler med Peppes Pizza, KPMG, Microsoft, Hansa, Netcom, SAS og Hewlett Packard (HP).

I tillegg har flere av underutvalgene i NHHS egne sponsorer. Avtalene ga i 2003 i alt snaut 1,3 millioner kroner i samla inntekt.

Ifølge Rødal og informasjonsansvarlig Knut Djønne Salte er det hensynet til sponsorbedriftenes konkurransesituasjon og strategi som gjør at avtalene er konfidensielle.

– Det kan for eksempel være uheldig hvis andre bedrifter innenfor samme bransje får vite hvor mye en bedrift bruker på markedsføring. Som studentforening konkurrerer dessuten vi med andre også. Vi vil ikke at stu-

HEMMELIGHOLD. Markedsansvarlig Vegard Rødal og informasjonsansvarlig Knut Djønne Salte i studentforeninga NHHS er to av de få som kjenner innholdet i sponsoravtalene til foreninga. De frykter ikke spekulasjoner om hva som står der. dentforeninga ved BI skal vite hvor mye vi får fra våre avtaler, sier Salte.

– Frykter dere ikke at konfidensialitet kan gi mistanke om at dere har gått med på betingelser som dere vil holde skjult?

– Jeg ser ikke helt hva vi skulle ha lovt vekk. Det går på tilliten, og jeg føler vi har stor tillit hos studentene, sier Salte.

– ÅPENHET VIKTIGST

– Studentforeninga ved NHH burde gå foran med et godt eksempel. Det er viktig for offentligheten å vite hvilke tilknytninger og avtaler foreninga har med andre, sier leder Alexander Cappelen ved Senter for etikk og økonomi ved NHH. Han sier han forstår at det er en avveining mellom åpenhet og andre

New student festival Studvest brings you the most important news in brief.

By Alexander Kemp

NEWS This weekend the Phonofestival will include music, art and debates.

Phono means sound, but the student radio's Phonofestivalen doesn't stop there. Einar Stokka is in charge of the festival, and he feels Bergen's students want more than just beer and concerts. Nevertheless, there will be 35 artists taking care of music this weekend. The theme of the festival is the unusual combination «war and romance». - It's a wide theme, Stokka says, and wants us to 8

imagine a quiet Saturday afternoon with debate at Café Opera followed by a concert at Kvarteret. Stokka is confident that people will show up at their debates. - We have deliberately chosen not to focus on current issues, especially avoiding debates concerning the US, he says.

Art students will also be showing their work at Phonofestivalen. The pieces, also focusing on war and romance, will be found at Kvarteret.

Stokka is not in charge of all of the festival. For instance, a jazz concert in Johanneskirken will take place following the initiative of the radio's program "Jazzonen". It should be interesting hearing jazz on the church organ, Stokka says. S

Terje Nilsen (picture) is a member of "Herr Nilsson", one of the bands at Phonofestivalen.

hensyn, men mener åpenhet bør veie tyngst.

– Åpenhet bør være et ideal i alle slike transaksjoner, og det bør være gode argumenter for å avvike fra det idealet. De siste tiders smøringsskandaler viser viktigheten av dette, sier Cappelen.

I løpet av vårsemesteret skal NHHS gi ut et hefte med oversikt over

alle bedriftene foreninga har avtaler med. Her vil det også stå hvilke fordeler NHH-studentene får fra sponsoravtalene, men de enkelte pengesummene vil fortsatt være konfidensielle.

– Vi i kjernestyret er for åpenhet, og i heftet vil vi publisere det vi kan.

Siden dette arbeidet er i startfasen, er det på det nåværende tidspunkt vanskelig å si mer, sier Salte. S

NHH STUDENT TO WORK FOR UNICEF

COMPENDIUM TROUBLES

For the next three and a half months Marie Cecilie Nielsen (22) will be in Eritrea working for Unicef in addition to ensuring that funds from NHH Aid comes to proper use building a school as intended. - It can be hard to get things started, so I will be a link between Unicef in Norway and Unicef in Eritrea, Nielsen says.

She has never been to Africa before, but she is full of enthusiasm about the project. - I'd like to work with aid later too, so this will be a good opportunity to see things for myself.

Assisting with education and trade is the best way to help a developing country, Nielsen says. S

Bookshop Studia is not satisfactory when it comes to providing compendiums. Especially students at the Faculty of psychology notice this. Students' representative Hilde Brendalsmo is fed up with material being chronically late, forcing eager students to delay their work.

Not only are compendiums delayed, there is also poor information about when they are expected. Brendalsmo has looked into the situation, and it turns out that lecturers have met Studia's deadline, and the printers say they are ready as soon as Studia provides material. - So we are curious about what's happening, Brendalsmo says. During a meeting this week, Studia admitted responsibility and promised to do better in the future. S

STUDVEST

KULTUR

2. februar 2005

50-TALLS NOSTALGI. Med polariserte briller på nesetippen koser Ole Våge (t.v) og Lidun Hareide seg med en Hitchcockklassiker i 3D.

En helg i tre dimensjoner Det er ingen enkel sak å bygge virkelighetsillusjon i en kinosal.

– Bortsett fra et par skruer som sitter fast, har vi alt under kontroll, sier en forholdsvis rolig Torkell Sætervadet, en av Europas fremste eksperter på 3D-film.

Vi befinner oss i maskinistrommet kvelden før minifestivalen for 3D-film starter på Cinemateket. Sammen med Ole Petter Bakken, daglig leder for Cinemateket og Sigurd Wiik, drifts- og kinoteknisk ansvarlig, bygger Sætervadet om filmprosjektorene. Motorer synkroniseres og spesialfiltre settes inn, ingenting kan overlates til tilfeldighetene.

IMPROVISASJONSKUNST

– Her er herligheten, sier Bakken fornøyd. I Røkeriet henger Studentsenterets gamle filmlerret kledd i sølvlakk for anledningen. Han forklarer at 3D-visninger avhenger av et spesiallerret for å få til en direkte lysrefleksjon.

Malermesteren endte til slutt opp med å bruke en egenkomponert billakk-legering som fungerte helt utmerket på filmduken.

På torsdag er lerretet på plass der det hører hjemme, hengende fra taket i kinosalen ved hjelp av et sett billige tvinger fra Clas Ohlsson.

Det krevde hardt arbeid og åtte sterke armer. Nå mangler bare et publikum med spesialbriller på nesen.

GLEDEN AV Å HA TO ØYNE

– Pass på og hold hodene mest mulig rett under filmen. Tilter dere hodet litt vil hele den tredimensjonale effekten forsvinne, opplyser Bakken. Hele salen tar på seg de kledelige pappbrillene og er klare til å tre inn i en ny filmatisk dimensjon sammen med Hitchcocks Dial M for Murder.

– Hvis den ene filmen er bare en rute forsinket vil alt se fullstendig absurd ut, sier Sætervadet på bakrommet, i det han og Wiik starter opp de to prosjektorene samtidig.

Midt under visningen begynner publikum å gni seg i øynene. Har Grace Kelly plutselig fått en tvillingsøster? Publikum blir vitne til et prakteksempel på hvordan en forsinkelse kan utarte seg. Wiik og Sætervadet må raskest mulig spole rullene tilbake til der hvor feilen oppsto. Bakken legger skylden på franskmennene.

Det var de som hadde rullene sist.

SURVIVAL OF THE FITTEST

3D-filmen hadde sin store glansperiode på 1950-tallet etter at Hollywoods pengemaskineri for alvor tente på idéen. Målet var å ta opp kampen mot TV-apparatet gjennom å gjøre filmen mer virkelighetsnær. Men snart oppsto billigere teknikker, blant annet Cinemascope.

3D, sammen med blant annet luktefilm, måtte se seg slått.

Sætevadet forklarer at tredimensjonal film

baserer seg på prinsippet om at vi ser to litt forskjellige bilder på hvert øye. Ved å ha to filmprosjektorer som viser samme film filmet fra to litt forskjellige vinkler og briller med polariseringsglass, kan man få til en tredimensjonal effekt. På fagspråket kalles det to-strips polarisert 3D-teknikk. Poenget er å skape en virkelighetsillusjon.

Sætervadet mener hovedproblemet for 3Dfilmen er visningsdelen, og fiasko er ordet hvis teknikken ikke fungerer. I tillegg mener han det skjer for mye fusking i faget, også klart en viktig grunn til den minskende entusiasmen nå til dags.

ikke blitt så spesielt, legger Helland til.

S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

VIL VI HA MER?

Men på Cinemateket har man ikke tatt snarveier, verken når det gjelder teknikk eller filmutvalg. Dial M for Murder er i følge de to et eksempel på god 3D-film. I denne filmen har både regissør og fotograf lagt ned mye arbeid i å komponere bildene i tre dimensjoner uten å bruke billige triks.

Og publikum liker det de ser i kveld. Filmen får til og med spontanapplaus. Mats Marken og Kjetil Helland var to svært fornøyde publikummere.

– Dette var spennende! Dumt det ikke blir laget flere 3D filmer, sier Marken.

– Ja, men på den annen side er jeg glad det ikke finnes for mange av dem. Da hadde det jo

FRANSKMENNENES SKYLD. Drifts- og kinoteknisk ansvarlig Sigurd Wiik må hurtigst mulig få rettet opp i en teknisk feil under filmvisningen. Denne gangen kan han skylde på franskmennene.

9

KULTUR

2. februar 2005

STUDVEST

Kindereggfestivalen Denne helgen gir Phonofestivalen deg tre ting på én gang: Musikk, kunst og debatt.

Selv om phono betyr lyd, byr Studentradioens Phonofestival på mer enn «bare» 35 unge og fremadstormende artister hentet fra hele Norges land. Festivalsjef Einar Stokka tror bergensstudentene vil ha mer enn bare pils og en tilfeldig konsert.

– Det kan man jo få når som helst resten av året, slår han fast.

Arrangørene har valgt å gi festivalen det noe uvanlige temaet «krig og romantikk». En provoserende kobling av begreper, kanskje?

– Vel, det er i alle fall et veldig generelt tema, svarer Stokka.

– Det er mye som går inn under det. Jeg syntes det var viktig å velge et tema som hadde litt edge. Det er klart disse begrepene er motstridende, men de blir likevel ofte koblet sammen.

INTELLEKTUELL MENINGSUTVEKSLING

Festivalsjefen bekymrer seg ikke for at publikum skal svikte de arrangementene som er Phonofestivalens intellektuelle alibi.

– Når Samfunnet arrangerer debatter med interessante tema er det jo stappfullt. I høst har debattene vært sterkt preget av USA, Bush, presidentvalget og krigen i Irak. Da vi valgte tema var vi bevisste på å styre unna USA-problematikk og den konkrete politiske dagsorden.

Dette gjenspeiles i debattenes titler: Norge som krigsnasjon, Krig og litteratur, Kjærlighet i giardiaens tid og Krig og kjærlighet i global politikk.

Einar Stokka tror disse organiserte «meningsutvekslingene», som han kaller dem, vil slå an.

– Tenk deg rolig stemning en lørdags ettermiddag, med debatt og pils på Opera først og konsert på Kvarteret etterpå.

Café Opera var et naturlig valg for debattene i følge ham selv.

– Opera har hatt en tradisjon for den type ting, tidligere har det for eksempel blitt arran-

gert poesikvelder der.

Den samme tenkemåten har vært gjennomgående i planleggingen av konsertene.

– Det blir country og lo-fi på Café Opera, singer/songwriter og indiepop på Kvarteret og elektronika på Kamelon. Vi har forsøkt å tematisere her også.

KRIGSKUNST OG KIRKEJAZZ

Musikk og debatt, altså. Men det er da bare to ting?

Studenter fra Kunstskolen i Bergen skal stille ut kunstverk med utgangspunkt i nettopp krig og romantikk, og gjør med det Kindereggfilosofien komplett. Kunstverkene blir å finne på Galleriet på Kvarteret.

Selv om festivalsjefen tilsynelatende har full kontroll, finnes det deler av programmet som er fullstendig overlatt til andre. Søndagens jazzkonsert i Johanneskirken er det Studentradioens program «Jazzonen» som har tatt initiativet til.

De har også ansvaret for solokonsertene som finner sted på Galleri 3.14 lørdag kveld. Einar Stokka er særlig spent på kirkekonserten: – Man kan jo lure på hvordan de kom på det. Jazzkonsert på kirkeorgel og saksofon, liksom. Det er jo en veldig annerledes ting å presentere.

Phonofestivalen arrangeres helgen før By: larm går av stabelen i Stavanger. Er det å legge lista høyt eller lavt?

– Vi er litt By:larm-aktige, men allikevel ikke. Phonofestivalen er ikke et bransjetreff og vi har ikke X antall band som skal hypes. Vi har plukket forskjellige artister, noen er bare kjent i det lokale musikkmiljøet, mens andre er Spellemanns- og Alarmprisnominerte. Vi er alt i ett, smiler Stokka fornøyd.

S Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

DJEVELUTDRIVERE. Herr Nilsson har vært gjengangere på Studentradioen lenge, med blant annet «Music makes the demons go away», og er et av de 35 bandene som skal spille på Phonofestivalen.

Studfest prøver igjen Vegard Jørstad er ny leiar for Studfest. Han vil gje studentane tilbake trua på den omstridde festivalen. Men det er mykje å rydda opp i.

Viktige samarbeidspartnarar som Hulen og ASF krevde før i vinter at festivalen vart utsett.

Store deler av styret har trekt seg. Likevel meinar den nye leiaren at festivalen ikkje lenger står i startgropa.

– Prosjektet har utvikla seg, og eg har planar for gjennomføringa klare. Mellom anna vil me tilby scenene økonomisk sikring, og danna eit råd der alle involverte organisasjoner er representerte, fortel Jørstad, som fekk tilbod om leiarstillinga i midten av januar.

STØNAD FRÅ UTDANNING I BERGEN

Studfest fekk stønad frå paraplyorganisasjonen Utdanning i Bergen sommaren 2004 på 35.000 10

kroner. Pengane har mellom anna blitt nytta til løn av tidlegare styreleiar og pr-materiale.

Jørstad kunne ikkje opplyse om kor mykje pengar som er tilbake eller kvar dei er.

Aslaug Sæther ved Utdanning i Bergen kan stadfeste at Studfest sitt resterande beløp er på 5.000 kroner og at desse midla er hos Utdanning i Bergen.

Pengane var også planlagt brukt på å registrere Studfest som organisasjon. Dette blei forsøkt i oktober og november 2004, opplyser Brønnøysund-registera, men søknaden vart avvist begge gonger. Grunnen var at ein ikkje hadde namn på alle styremedlemmar, og ufullstendig utfylling av fødselsnummer.

– Vi har vald å ikkje registrere oss enno, på grunn av at vi vil halde generalforsamling fyrst og få kredibilitet hos studentorganisasjonane, seier tidlegare styreleiar Mari Kollsgård.

Generalforsamlinga var datert til 6. februar, men er utsett på ubestemt tid.

– Eg har fått beskjed om at no er avviklinga av dette møtet opp til meg, fortel Jørstad.

På generalforsamlinga vil leiarstillinga i Studfest bli utlyst.

– Men eg tykkjer at det tidlegare styret fungerte godt.

S Tekst:KAROLLINE VÅRDAL karoline@studvest.no

MANGLANDE ERFARING

Mari Kollsgård har gått av som styreleiar i Studfest, men er enno med i prosjektet. Ho forklarar kvifor det har tatt så lang tid å organisere festivalen.

– Mange er uerfarne når det kjem til å arrangere eit så stort prosjekt. Å delegere arbeid var ikkje det tidlegare styret si sterkaste side.

Dette har ført til at studentorganisasjonane ikkje har fått kjensle av å vere med på prosjektet, og difor har dei trukke seg. Eg vonar at det nye styret vil gjere ein betre jobb.

Vegard Jørstad hadde stilling som arrangementansvarleg i det tidlegare festivalstyret.

– Det har vore svikt i arrangementet innanfor fleire områder, meiner han.

Studfest • Festival som er tenkt å vera universitetsog høgskulestudentane sitt alternativ til UKEN. • Organisert med eit styre på toppen, som

koordinerar alle dei deltakande studentorganisasjonane.

• Skulle eigentleg vore i mars, men vart

utsett til hausten etter at medlemsorganisasjonane følte seg utelatt, og ettersom siste delen av festivalen var lagt til påska.

STUDVEST

KULTUR

2. februar 2005

Ukeslutt på dansk Som student i Danmark får begrepet «fredagspils» ny mening. Studvest dro til Århus for å oppleve det ypperste av dansk studentkultur: Fredagsbaren.

– Øøøyyy! Journalisten må få gratis øl!

En mer eller mindre kanakkas danske har sett den sorte presseblokka og er tilsynelatende fra seg av begeistring. Spede forsøk på å forklare at det «bare» er studentavisa, går ham hus forbi, og med den ene hånden i et jerngrep rundt armen min prøver han febrilsk å fange oppmerksomheten til jentene bak baren.

Det er fredagskveld og såkalt lang fredagsbar på arkitekthøgskolen i Århus. Sorte sprittusj-bokstaver mot hvitt papir opplyser om at øl og shots koster ti kroner og drinker 25.

– Det er da rett og rimelig at journalister får gratis alkohol! brøler dansken og fekter med armene.

KJÆRESTERI OG TOPPLØS SERVERING

Fenomenet fredagsbar markerer ukeslutt for studenter over hele Danmark, og kan ta form som alt fra bedagelig sludring over en halvliter i løpet av noen ettermiddagstimer, til sanseløs jubalong og temafester som varer hele natten.

Det er studentene selv som organiserer sine respektive fredagsbarer, som vanligvis finner sted i de ulike kantinene eller andre dertil egnede lokaler. Og ethvert institutt med respekt for seg selv arrangerer fredagsbar minst èn gang i måneden.

En kjapp runde på nettet avslører at de ulike fredagsbarene kan lokke med alt fra kvelder med toppløs servering og whiskybar til Ringenes Herre-bar og karneval. For den kjærestehungrige kan Fellesestetisk fredagsbar sågar skryte av å kunne tilby en omfattende datingservice.

Et av de siste tilskuddene i rekken av fredagsbarer tilhører institutt for molekylærbiologi Århus Universitet.

Tidligere har studentene vært henvist til andre institutt når fredagspilsen skulle konsumeres, før de i høst endelig kunne innvie sitt eget vannhull i en brakke fra 2.verdenskrig.

NY VÅR FOR BORDELLET

– Vi har brukt noen år på å finne lokaler, forteller Sune Skeldal, student på høyere grad ved instituttet og en av initiativtakerene til den nye fredagsbaren.

En god dose tiltakslyst, sammen med en sjekk på hundre tusen kroner fra fakultetets dekan, var med på å realisere prosjektet.

– Det ryktes at disse lokalene fungerte som bordell for tyskerne under krigen, flirer Sune.

Det er også den tanken som ligger bak rommets design. I motsetning til den gjengse fredagsbar med sine slitne pinnestoler og kantineinventar, er nemlig den aldrende barakken

en studie i moderne interiørdesign. Det er Sunes arkitektstuderende tvillingbror, Toke Skeldal, som står for den funky innredningen.

– Vi har valgt å dele opp rommet opp i ulike soner. Sune peker og forklarer på den sorte og røde gaffa-teipen som markerer hvilke funksjoner de ulike delene av rommet er ment å ha.

– Foreløpig er planen å holde fredagsbar to ganger i måneden, opplyser Sune.

– Og alle er velkomne!

FREDAGSFESTIVITAS. Dansegulvet fylles fort når Arkitekthøgskolen i Århus arrangerer fredagsbar.

REGLER SCHMEGLER

– Jeg forstår ikke helt hva du sier, men jeg skal da forsøke å svare likevel. Bodil Grønlund i Århus kommune er velvilligheten selv.

På spørsmål om hvilke regler som gjelder for studentdrevne skjenkesteder er hun klar.

– Vanlige skjenkeregler gjelder også for studentbarene, forklarer hun.

Og legger til at det er en bevillingsnemd, bestående av medlemmer av byrådet, som deler ut skjenkebevillinger.

– Alminnelig stengetid er ved midnatt, men i noen tilfeller kan åpningstiden utvides, fastslår Bodil.

– Og dersom det er et lukket selskap kan man selvfølgelig holde åpent så lenge man vil. Men dette forutsetter vakthold ved dørene.

Hva som er vanlig praksis på de mange fredagsbarene er hun derimot usikker på.

Også når det gjelder mangel på vakthold.

– Mjaa, det er jeg ikke helt sikker på, innrømmer Bodil og høres nesten litt beskjemmet ut.

FOR ALLE

I Århus er fredag kveld på overtid og «alminnelig lukketid forlengst passert.

Fremdeles er dansegulvet fullt og en diger gullkule svinger faretruende frem og tilbake fra taket og unngår så vidt å slå de danseglade i svime.

Mellom bordene tripper en rufsete blandingshund og snuser etter potetgull-smuler.

Matfar, en eldre herre, minst like rufsete som sin følgesvenn, følger etter, klasker tilfeldige bargjester på skuldrene og ser ut til å foreS Tekst: ANJA HAUKELAND anja@studvest.no Foto: TROND SØRÅS trond@studvest.no

LOUNGING. Sune Skeldal var en av initiativtakerne til den nye fredagsbaren for studentene ved molekylærbiologi. Han er strålende fornøyd med resultatet.

11

NAZI-SIKRET. At vinduet er skuddsikkert er tvilsomt, men gjennomsiktig er det. Fra v. Rune Vandaskog, Jostein Vandaskog, Martin Engum, Ragnhild Lyssand Veim og Kristoffer Jul-Larssen.

Ekstrem oppus TØRT BRØD. Snekkere kjøper heller billig brød, og bruker selvfølgelig heller sag enn brødkniv.

Studentradioen flytter 200 meter til venstre.

– Vi løfter sponplater til den store gullmedaljen, sier Svein Berstad smilende med den ene enden av en plate i hendene.

Svein er til daglig teknisk ansvarlig i Studentradioen i Bergen, men skal i de to neste ukene være formann for et lag av studenter og snekkere.

Ansvarlig redaktør Kristoffer Jul-Larsen tar tak i andre enden av platen og løfter.

Hvordan vil de forholde seg til hverandre? Vil snekkerne begynne å sitere Nietzsche for å passe inn, eller vil studentene innse at det bare er pyser som siterer fra bøker?

Det er allerede tydelig at disse to akademikerne har tilpasset seg det nye miljøet: Svein bærer en grønn skyggelue med Felleskjøpet-logo, og Kristoffer lar en tent sneip henge ut av munnen mens de to bærer sponplaten forbi en snekker som har røykepause.

PÅ BØLGELENGDE

De aller fleste studentene og bergenserne virker fornøyde med at Studentsenteret skal fjernes fra gatebildet. For en organisasjon som Studentradioen i Bergen betyr det at de må forlate sitt hjem. Helt siden oppstarten i

1982 har de holdt til der.

– På to uker skal vi bygge om en tom brakke til et studio, sier Svein.

Det nye Studentsenteret er ikke ferdig før om to år. I mellomtiden må de finne seg i å ha midlertidig tilholdssted i en brakke på parkeringsplassen bak HF-fakultetet. Det er dette Svein er ansvarlig for. Å gjøre brakken i stand til å lage radio.

Sponplatene han og Kristoffer bærer på skal brukes til å bygge vegger som skal dele brakken inn i to redigeringsrom, et studio, et teknikerrom og et fellesareal med en sofa og lignende. Er Svein kompetent til å lede dette arbeidet?

– Jeg har ringt rundt og så har vi funnet tips på internett, sier han selvsikkert.

Svein forteller at selve studioet og teknikerrommet skal bygges som rom inni rommet. Dette fordi det er viktig at de er lydtette, og ikke skal få tilført lyd i form av tramping i gulvet eller lignende fra fellesarealet på andre siden av veggen.

Det har han lest på internett.

– Det blir litt sånn Petter Smart-løsninger, sier han og smiler.

Studentsenteret i 1982. Gaute Singstad var én av de som var med den gang. Selv var han ikke faglært, men de hadde en arkitektstudent med seg som tegnet og konstruerte studioet.

– Det elektriske tok vi oss av selv, sier Singstad og ler.

Internett fantes ikke på den tiden, men det var likevel mulig å få tak i relevant informasjon. De ringte musikkprodusenter og andre som hadde erfaring med å bygge rom spesielt for lydopptak. I tillegg til den lokale kompetansen ringte de også NRK og fikk noen tips.

Et av de største problemene var å bygge et studio som var lydtett og som samtidig hadde god lufting. Med lite penger er det vanskelig å få til begge deler.

– Vi valgte lydtettheten, sier Singstad.

– Noe som var litt risikabelt. Det er jo ikke så farlig med våre egne, men det er ikke så kult når gjestene besvimer.

I ettertid skulle han ønske de hadde brukt mer penger på lufting, men allerede den gang var det snakk om at Studentsenteret skulle rives. Følgelig ble det en del midlertidige løsninger.

BESVIMENDE GJESTER

Til sammenligning var det ikke mer faglig tyngde da det gamle studioet ble bygget i

NAZISIKRING

Forhåpentligvis er det mulig å få til en bedre

ISOLERT. Brakken gjøres i stand til å holde kulden utenfor.

ssing løsning i dag. Dette er jo fremtiden. Må programlederne og gjestene slite med de samme luftproblemet i den nye brakken?

Svein smiler stolt og rister avvisende på hodet. Han peker på to stålrør som kommer ut av veggen til fellesarealet.

– Ventilasjonsrør, sier han.

Kristoffer kommer inn i brakken og minner Svein om at de må hente glasset som

skal installeres i veggen mellom studio og teknikerrom.

– Det er skuddsikkert har jeg hørt, sier Kristoffer.

– Seriøst? spør en student og frivillig snekker.

– Jada, bekrefter Svein og smiler lurt.

– Når vi har knallharde politiske debatter er det viktig å være på den sikre siden.

Snekkeren himler med øynene, men Kristoffer har enda en vits: – Når nazistene kommer så vet du hvem de tar først.

Svein ler og lar blikket feie over alle i rommet for å se om de synes dette er like morsomt som han gjør. Noen humrer litt, men det blir med det.

MIDLERTIDIG. I brakken øverst skal Studentradioen være inntil det nye studentsenteret står klart om to år.

– Okei, sier han og klapper hendene sammen.

– La oss hente det glasset.

PIRATSENDING

Fredag ettermiddag sitter Charlotte Myrbråten på gulvet i det som skal bli teknikerrommet.

Hun er kulturredaktør i radioen og har fått jobben som programleder for kvelden. På gulvet sammen med henne er et miksebord, to CD-spillere og en mikrofon. Utstyret er nå ryddet ut av det gamle studioet, men fortsatt ikke kommet på plass i det nye. Først på mandag blir det ordinær sending. Målet er likevel å fylle sendetiden med ett eller annet.

– Alternativet er stillhet, sier Svein, som om han ikke har annet enn ren forakt for fravær av lyd.

– Det går bra dette her, sier Charlotte.

– Jeg har mye på hjertet i dag.

Kristoffer setter seg ned på gulvet ved siden av Charlotte og forteller om hva han har lært av å være snekker i to uker.

– Fuging er et nytt begrep for meg. Føkk it, fug it! sier snekkerne når noe ikke er helt som det skal være.

Fugemasse er noe man fyller sprekker og lignende med, litt som sparkel. Fuging er visst løsningen på det meste, men det har også andre funksjoner. Kristoffer forklarer: – Etter at vi hadde vist at vi kunne jobbe og blitt godtatt av snekkerne, var vi heldige nok til å bli fortalt at «fuge» også er snekkerslang for det kvinnelige kjønnsorgan.

ser greit ut, men fellesrommet ser fortsatt ut som et snekkerverksted. Det står en stor støvsuger på gulvet, fylte søppelposer, støv, esker, verktøy og planker.

Det er godt nok, for presis klokken fem er programmet «I plenum» på luften, og alle jubler lettet over at det meste er som det skal være. Ingen fuging ser ut til å være nødvendig for øyeblikket.

Stig Auglænd og Rune Vandaskog, to av studentene som de to siste ukene har vært snekkere, sitter på et bord like ved inngangsdøren og spiser brødskiver med salami. De forteller om de strenge kodene og reglene som oppstår på en slik arbeidsplass som denne.

– Brødet skal ikke koste mer enn fem kroner. Første dagen jeg gikk for å handle mat kjøpte jeg et brød til 20 kroner. Det var ikke populært, sier Rune.

Stig ler høyt med tanke på hvordan Rune ble mobbet for å ha kjøpt for fint brød.

– Og så kjøpte han salami med 40 prosent mindre fett, sier Stig.

– Snekkerne kastet den rett i søppelet.

– Homosalami! husker Rune.

Det er utvilsomt, akademikerne har tilpasset seg. Disse to er nye mennesker siden den dagen de forlot lesesalen til fordel for brakken. Man kan jo lure på hvordan det skal bli å gå tilbake til ordinært studieliv?

– Jeg vet ikke, sukker Stig og stirrer tomt fremfor seg.

– Det blir en hard omstilling.

PÅ LUFTEN

FINPUSS. De siste tekniske problemene fikses like før første sending i nytt studio.

Fra venstre Svein Berstad og Rune Vandaskog

Mandag ettermiddag klokken 17.00 er første ordinære sending fra brakken. Bak døren er ting likevel langt fra ferdig. Selve studioet

S Tekst: FRANK LANDE frank@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG og ANNIKEN C. MOHR jon@studvest.no og anniken@studvest.no

PORTRETTET

2. februar 2005

STUDVEST

UTSTUDERT Studvest presenterer tidligere Bergensstudenter.

Jannik Lindbæk Yrke: Rådgiver og styremedlem i Statoil, Festspelene, DnB NOR, Plan Norge med flere.

Studerte: Siviløkonomstudiet, NHH 1958-1961

– På den gamle Handelshøgskolen, altså, Muséplass 1. På den tiden var det 1200 studenter i hele Bergen.

– Nordmenn har en utrolig blåøyd tro på at systemet er hederlig. Det sier hun som har bevist akkurat det motsatte og nettopp er kommet hjem etter en visitt i Paris.

– Og i dag er det nesten 30.000.

– Det er helt utrolig. Nei, hva vi gjorde på? Vi hadde vel vår dose med fest og moro, sånn som studentene i dag. Jeg tror ikke vi sto noe tilbake for dagens studenter. Vi pleide å spise middag ved den gamle Cafe Ugla. Det var en treffplass for studenter fra både Handelshøgskolen og Universitetet.

Pyramidevelteren

– Den gamle Cafe Ugla?

– Ja, der Kvarteret holder til i dag.

Siden flyttet de jo, ja, rett over veien.

Vår øl drakk vi på det gamle Hotell Norge. I store mengder.

– Ikke ulikt i dag, altså.

– Men på 60-tallet bygde de om hotellet. De fikk aldri tilbake den gamle hyggen. Ellers kom Alrek, som var den første moderne studentboligen.

Dette var lenge før Fantoft og de andre. Det var ren luksus å bo der, med studenter fra både NHH og UiB. Ellers bodde de fleste i bykjernen.

– Dumt spørsmål å stille en styreleder, men fikk du bruk for utdanningen?

– Åjaja. Det kan du trygt si. Etterpå reiste jeg til Amerika på Fulbrightstipend.

– Føllbrait -stipend?

– Etter den amerikansk senatoren, det var en stipendordning for de som ville studere der. Den finnes fremdeles. Der studerte jeg mer økonomi. Etterpå fikk jeg jobb i Vesta, etterhvert i Bergen. Det passet jo fint, min kone er fra Bergen.

– Du traff henne kanskje i studietiden?

– Ja, i høyeste grad. Vi spilte begge i Studenterrevyen, nitten hundre og seksti. Jeg hadde en beskjeden rolle, bare småtterier. Min kone var mer en primadonna. Hun spilte i flere av de. Noen av oss var også med i Svæverud, mannskoret ved Handelshøgskolen.

– Som tenor?

– Mer som baryton, faktisk.

– Men du er også observert på listen over redaktører i Ånd og vilje, Studvests forgjenger.

– Ja, det var en upretensiøs sak, felles for studentene i Bergen.

Innholdet var litt moro, litt alvor. Det var jo ikke så mye, i forhold til hva avisen vokste til senere.

– Og nå er vi seksti år. Det blir kanskje en tur til Bergen i den anledning?

– Jeg håper da det. Du vet, det blir jo ganske ofte turer til Bergen med jobben i Festspillene. Jeg reiser med glede til Bergen.

• Ingebjørg Vamråk (33) Jusstudenten ved UiB som avslørte The 5 Percent Community-skandalen Nei, vi snakker ikke om korrupsjonsjegeren Eva Joly fra Grünerløkka. Langt høyere bjerge enn leiegårder omgir den vesle grenda på sørsida av Sognefjorden, hvor Ingebjørg Vamråk vokste opp.

I dag mest kjent som pyramideselskapet The 5 Percent Communitys (T5PC) banekvinne.

I Vamråk, hvor Sognefjorden er på sitt dypeste og fjellene på sitt høyeste, lærte hun den grunnleggende verdien av hardt arbeid, sunt bondevett og rettferdighet. Verdier som hun ikke fant i T5PC, da hun begynte å gå selskapet etter i sømmene.

– Etter at pyramiden raste sammen har jeg hatt mye ubehageligheter med folk på alle nivåer i selskapene. Folk som har satset alt de har på selskapenes løfter om rask rikdom, og nå sitter igjen uten andre venner enn kollegaene i pyramide-nettverkene sine, forteller Ingebjørg Vamråk. Men legger til at hun regnet med at noen ville la frustrasjonen gå ut over henne.

BILL. MERK. NULL EKSAMEN

Rundt 80 prosent av pyramide-aksjonærene er menn.

– Jeg har inntrykk av at særlig menn blir tiltrukket av mulighetene for en uavhengig agentstilling og av forsikringene om at de kan tjene seg rike uten at det krever noe særlig utdannelse.

Selskapene fokuserer faktisk veldig på at en ikke trenger noen som helst utdannelse for å bli agent hos dem, betror Vamråk oss.

Selv har hun så absolutt eksamenspapirene i orden. Etter studier i økonomi og administrasjonsog organisasjonsvitenskap, går hun nå rundt som jusstudent på Dragefjellet på tredje året. Som skilt alenemor er hun en noe atypisk student, men teamet for masteroppgaven er allerede i ferd med å ta form. Sannsynligvis blir det noe om den typen investorbedrageri hun nå har fått innsikt i.

HVA BRAST SÅ HØYT?

S ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

14

– Men jeg hadde aldri fått et slikt innblikk i pyramideselskapene om jeg ikke selv hadde investert et

par titusener i T5PC. Jeg slenger gjerne inn et beløp her og der for moro skyld og har ennå tilgode å tape på aksjer, forteller hun.

Etter mange års studier av den praktiske psykologien innen aksjespekulasjon mener hun å ha utviklet en god nese for hvilken vei vinden blåser, noe hun også fikk bekreftet i tilfellet T5PC. Hun innså at fasaden bare skjulte snusk og svindel.

– Jeg skreik ikke opp eksternt om det jeg hadde

Skal noen vinne, må andre tape. Så min profitt stammer fra noen som endte som ofre.

Ingeborg Vamråk funnet ut, men holdt fra første stund, i mai 2003, en ærlig profil. De som spurte meg fikk høre hva jeg mente og ellers jobbet jeg i kulissene for å skaffe meg nok informasjon til å finne ut hvordan jeg skulle avsløre kjeltringene.

– JURIDISK MAKKVERK

Før pyramiden raste solgte hun seg på klassisk vis ut mens alle andre kjøpte. I motsetning til mange andre forlot hun spillet med over 60.000 kroner i profitt.

– Skal noen vinne, må andre tape. Så min profitt stammer fra noen som endte som ofre. Jeg ville vært dum om jeg ble sittende med aksjene. Jeg vil gjerne understreke at jeg ville ha tjent mer om jeg hadde valgt å kvitte meg med aksjene allerede da jeg skjønte hvor det bar. Men da hadde jeg ikke kunnet velte lasset. Folk var mistenksomme til meg i utgangspunktet, ettersom jeg var så tydelig negativ, minner Ingebjørg Vamråk om.

Heldigvis hadde hun avslørt investorbedrag tidligere også, så hun var rimelig sikker i sin sak denne gangen.

– Da det ble presentert et juridisk makkverk som fortalte folk at en kunne gå en omvei rundt norsk lov, skjønte jeg at planen var å tømme alt og lukke døra for godt. Slikt er rimelig provoserende.

Hun har endt opp med å bruke en god del penger på arbeidet med erstatning for ofrene, straf-

feforfølgelse av de ansvarlige og endring av lovverket.

– I kommende uke vil det sannsynligvis ryke en advokat-bevilling som følge av samarbeidet mellom advokater og kjeltringer, mener Ingebjørg Vamråk.

EN HVITVASKERS VÅTE DRØM

– Alle kriminelle grupper i Norge er involvert i pyramider. Systemet er perfekt for hvitvasking av penger. En god del advokatfirmaer er også med på det, sier stud.jur. Vamråk, som ikke alltid er nådig i kritikken av sine standsfeller.

«En flokk unge jenter sitter på bunnen for hver halvfeit gubbe øverst i de store (advokat)firmaene.», har hun blant annet uttalt.

– Denne uttalelsen har intet med likestilling å gjøre, men det er en morsom måte å uttrykke hvordan pengestrømmen er i noen av de store advokatfirmaene Likestilling er det nok av de som uttaler seg om, og jeg har et ambivalent forhold til dette fokuset på min person og hva jeg mener om alt annet enn det jeg kan.

– Men om dere absolutt vil ha et råd til kvinnelige studenter, må det først og fremst være å gjøre en god jobb, og dernest si det tydelig dersom man ønsker å klatre. «There is no such thing as a free lunch», mener Ingebjørg Vamråk.

GRÅT AV FINANSAVISEN

Med det ravnsvarte håret og de mørke øynene har sognejenta et drag av Jostedalsrypa over seg. Men, kledd som hun er i chice plagg fra januarsalget i Paris, hadde hun heller ikke vært noe særsyn spradende på en kontinental bulevard, noe som visstnok ikke er så sjelden heller.

Når vi spør etter hva som får denne tøffe dama til å gråte, svarer hun noe så usannsynlig som et Trygve Hegnar-portrettintervju fra Finansavisen!

– Jeg mener svært ofte det samme som Hegnar.

Og han vet hvor mye det koster å stå for noe, avslutter Ingebjørg Vamråk.

S Tekst: FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

STUDVEST

2. februar 2005

PORTRETTET

Jan-Ove Johansen Studerer ved Universitetet i Reykjavik

KORRESPONDENTEN

Hæ, hvað heitir þú?

INGEBJØG VAMRÅK. UiB-studenten som en gang gjorde det skarpt i skytterkonkurranser, er i det siste blitt mest kjent for å ha punktert et økonomisk luftslott kjent som T5PC.

På mange måter er Island et mini-Norge. De snakker nesten norsk, de baserer økonomien sin på fisk, det er kaldt og det snør om vinteren. Og så har de nesten like mange universiteter som i Norge, bare at her er de fordelt på 293.000 innbyggere.

Okei, det var turistversjonen. Når man skal skrive en ting som dette brevet, spesielt fra et naboland, så lurer man egentlig selv også på hva det skal inneholde. Tanken dukker opp fra tid til annen, når man opplever ting som særpreger det nye stedet man har flyttet til.

På et tidspunkt tenkte jeg at jeg kunne skrive om da jeg og noen kompiser dro til et offentlig bad med varme kilder. Disse florerer på Island, og det er en del sosiale koder knyttet til dem. Blant annet er det en slags rekkefølge på hvilke badekar du skal bruke, alt etter hvilket varmenivå de har. Når tre relativt voksne menn setter seg i barnebassenget ytterst til venstre, sier det seg selv at man har, som det heter på god porsgrunnsdialekt, driti på leggen.

Og så tenkte jeg at jeg kunne skrive om hvor hyggelige folk er, og at når jeg spurte en islending om hvor nærmeste minibank befant seg, så kjørte han meg nettopp dit. Men det er vel alltid lett å innbille seg at folk virker mer hyggelige når man befinner seg på et nytt sted.

Andre idéer til hva jeg kunne skrive om var hva jeg brukte pengene fra minibanken til (det statlige alkoholutsalget, øl selges nemlig ikke i butikkene), og hvor lenge de senere dertil egnede plasser har åpent (06.00).

Men så var det dette med seriøsitet. Ingen av disse tankene var noe særlig å holde fast ved. Å skulle «forklare» studentlivet ved Háskola Íslands (som er et ganske bredt og mangefasetert begrep), blir en ganske uoverkommelig oppgave. Men på et vis er iallfall universitetet tettere knyttet opp mot samfunnet her. Det virker som om alle er studenter til tross for at stipendet de mottar ikke er en brøkdel av det vi får, og at den faglige undervisningsmetoden er som tatt rett ut av våre verste mareritt om uselvstendig og klasseromsorientert undervisning. Et kaldt gufs fra våre verste år på ungdomskolen? Neida, man venner seg vel til det.

Det verste er nemlig ikke undervisningsmodellen, men tidspunktet man er forventet å møte opp hvis man er lite lur og velger visse fag.

Klokka 08.00 passer seg nemlig ikke for et Bmenneske.

Sæll á blessaður!

15

STUDVEST SØKER FOTOGRAFER Deg? Ta kontakt på studvest@uib.no tlf.: 55 54 52 33 / 45 66 21 69

Onsdag 9. Februar, Kl: 22:00, Cc: 170.18 års leg. plikt, Forsalg: Apollon

ASF Arrangementer denne våren: Håkan Hellström (April), Bertine Zetlitz (9/3), The National Bank (18/2), The Ark (31/3), Thulsa Doom (14/5), The Beautiful People (19/2), The High Water Marks (12/3), Samuel Jackson Five (19/2), Silverbullit (25/2), Tristania (4/3), Royal Downfall (14/5), Gothminister (4/3), The Laundrettes (2/4), Beezewax (9/4), Lars Wiik (11/2), Funeral Diner (31/5), Washington (5/2), Årabrot (5/3), Quit Your Dayjob (2/4), Sons of Saturn (12/5), Dharma (5/2), Mormones (2/4).

STUDVEST

KULTUR

2. februar 2005

LYSTEIKNING DISCOVERY CHANNEL. Dei trudde nok helsinga frå 1983 skulle bli ståande lenge.

Men då den lydisolerande ytterveggen i Studentradioens gamle studio vart fjerna, kom fordums historie tilbake.

No er det gamle studioet i Studentsenteret klar til å bli rive. Etter lang og heltemodig kamp.

Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

En utvikling mot et forent Europa?

Eirik Løkke, Europeisk Ungdom

KRONIKK «We must build a kind of United States of Europe,» uttalte Winston Churchill.

«All it takes is millions of people doing the right thing.»

Ordene falt under en tale i Zurich september 1946. Den nære fortid hadde overbevist Churchill om at det måtte foretas institusjonelle endringer for å sikre freden. Dette fordi den europeiske tradisjon i altfor stor grad var en blodig fortelling. Det er først de siste 50 årene at den europeiske historie har blitt preget av fred.

Europas politiske utvikling er på flere måter en beretning om maktkamper mellom ulike institusjonelle ordninger. Det store stridstema har vært spørsmålet om statens legitimitet. En milepæl i så måte var Westfalen-freden i 1648, der fyrstemakten fikk sitt endelig gjennombrudd. Staten overtok for Gud som det legitime grunnlaget for makt.

Ludvig den 14s sitat, «staten, det er

meg» uttrykker meget presist hvilket politisk regime som vokste frem.

Først ved 1700-tallets liberale strømninger ble det stilt spørsmålstegn ved absolutismen som institusjonell ordning, hvorpå tanken om folkesuverenitet (Rosseau) ble utviklet. Denne idéen benekter at staten er legitim kun i kraft av fyrsten som person.

Den er først legitim dersom makten til fyrsten går ut fra menneskene som omfattes av dens styre. På samme tid ble teorien om maktdeling artikulert (Montesquieu, Lovens ånd), en politisk teori som tar utgangspunkt i at makt skal deles, som i opposisjon til eneveldet og maktkonsentrasjon. I hovedsak er det disse institusjonelle endringene som har lagt grunnen for det moderne (konstitusjonelle) demokrati.

En annen kamp som har preget europeisk historie er spørsmålet om nasjonen og dens politiske tilhørighet sett i forhold til staten. Mens en stat er et geografisk området, er nasjonen kulturelt betinget i form av at de personer som defineres som tilnærmet homogene. Statens grenser har ikke nødvendigvis sammenfalt med nasjonen, selv om det ikke har manglet på forsøk på å samordne grensene. I denne perioden var verden vitne til et rustningsløp som

truet den etablerte maktbalansen med grunnlag i Wienerkongressen av 1815, en avtale som skulle sørge for varig fred med basis i fyrstenes legitime rettigheter. Epoken ble avløst av en helt unødvendig verdenskrig. Ingen ønsket egentlig krig, men der fantes ingen institusjonelle ordninger som kunne løse konflikten på fredelig måte. Historikeren A.J.P Taylor anså krigens utbrudd for å ha

Sjåvinisme er muligens en forutsetning for interessante olympiske leker, men et vilkår for internasjonale løsninger er det defintivt ikke. nær sammenheng med togtabeller som ikke lot seg endre i generalenes mobiliseringsplaner. Oppgjøret etter 1.verdenskrig, Versailles-freden (1919), videreførte et europakart med nasjonalstaten som grunnpilar.

På nytt skulle varig fred sikres. Men i likhet med Wienerkongressen mislyktes Versailles-avtalen fundamentalt. Heller enn å skape fred bidro Versailles-freden til en enda større katastrofe.

I forlengelsen av siste verdenskrig ble det europeiske integrasjons prosjekt (EU) født. Det faktum at 55 millioner mennesker nylig hadde mistet livet gjorde ønsket om varig fred til en hovedmålsetning. Men til forskjell fra Wienerkongressen og Versailles-traktaten, var EU et forsøk på å samle Europa gjennom frivillige deltakelse. Robert Schumann konkluderte med at krig mellom Frankrike og Tyskland ikke bare ville være unødvendig, men også en umulighet.

I den norske debatten blir EU, av antagonistene, fremstilt som en skrekkvisjon. Deres egen visjon er tydeligvis av mindre interesse, i den grad de faktisk har en visjon. Legg særlig merke til hvordan begrepet folkestyre anvendes. Et folkestyre forutsetter etter alle vesentlige definisjoner at det er stemmer bak en valgt person, ikke hvilken nasjonalitet vedkommende måtte ha. I dagens globaliserte verden står folkestyret ovenfor betydelige utfordringer, økonomien har blitt verdensomspennende, og dersom vi vil at det er folkevalgte som skal ha makten, må politiske institusjoner følge etter.

Satirikeren George B. Shaw hevdet at «patriotisme vil si å være overbevist om at ditt land er bedre bare

fordi du ble født der,» og sjåvinisme er muligens en forutsetning for interessante olympiske leker, men et vilkår for internasjonale løsninger er det defintivt ikke. Å være tilhenger av overnasjonalt forpliktende samarbeid tuftet på nasjonalstaten er en åpenbar selvmotsigelse, fordi forpliktende samarbeid forutsetter sanksjonsmuligheter. Ellers er avtalen knapt verdt papiret det er skrevet på. Slike muligheter er ikke tilstede når nasjonalstater har vetorett. EU har et institusjonelt rammeverk med reelle sanksjonsmuligheter, nettopp derfor det beste eksempelet på internasjonalt samarbeid. En styrkning av institusjonene i overnasjonal retning vil gi en enda bedre forutsetning for bindende samarbeid. Det viktigste vi kan lære fra Europas blodige historie er nettopp nødvendigheten av politiske ordninger, som fremtvinger siviliserte løsninger. En av projektets pionerer, Jean Monnet, mente at Europas fremtid var avhengige av visjonære mennesker med gode institusjonelle rammevilkår og på denne bakgrunn uttalte han: «Intet er mulig uten mennesker. Intet er varig uten institusjoner.»

17

Ex phil og ex fac i Hellas i sommer! juni juli Undervisning delvis i Kristiansand og ved det kjente Limonosklosteret på øy ya Lesbos i Egeerhavet Kursavgift: ca inkl reise og opphold med full kost og losji i Helllas Det gis stønad fra Statens Lånekasse Søknadsfrist april Ta kontakt med Høgskolen i Agder Serviceboks

Kristiansand Telefon:

Hans Hodne tlf

e post: hans hodne@hia no Janne Frøysaa tlf

e post: janne froysaa@hia no www hia no o/hum/Lesbos

www.open.no

Takeaway / Lunsj / Happy hour (Fra kl 11:30)

T: 55 90 19 60

(Fra kl 11:30)

(kl 14:30 til 17:30) SOHO Sushi Håkonsgaten 27, 5015 Bergen Åpningstider: 11:30 - 02:00 www.sohokitchen.no

Student Pluss

”There is no such thing as a free lunch.

Men det er klart; de f leste velger jo å spise der de får mest for pengene.”

RRA 12/0156 Foto: Lasse Berre

(R oa r, 2 4 å r. a v d e l i n g j u s .)

S tu d de e n t Plu ss – full pakke for

2 0 k ro n e r måneden

Studenter har to hovedkrav til en god bank.

Den skal være billig å bruke, og den skal være enkel å bruke. Kundeprogrammet Student Pluss er begge deler – og har i tillegg en del andre fordeler. Noen er nevnt her, alle f inner du på www.fokus.no

• • • • • • •

Ingen årsgebyrer Gebyr f r i regningsbetaling VISAkort – gebyr fr ie varekjøp over 200 kroner Innboforsikr ing Reise- og avbest illingsforsikr ing MasterCard kredittkort – gebyr f r ie varekjøp Mulighet for Førstehjemslån med innt il 100% f inansier ing

www.fokus.no ..... tlf 02333 ...... sms: send <student>til <2240> ..... e-post: student@fokus.no .....

DEBATT

2. februar 2005

STUDVEST

Universitetet i Stavanger har tjent sin rett!

Ingebjørn Bleie skriver i en kommentar i Studvest nr. 1/2005 om utvanningen av universitetsbegrepet. Han påpeker at universitetene etterhvert blitt «nisjeuniversitet», noe som er delvis riktig. Jeg vil i denne kommentaren ta opp en del av de faktiske forholdene ved UiS, da jeg selv har deltatt aktivt i debatten om det nye Universitetet i Stavanger, og innholdet i dette.

Universitetsdrømmen i Stavanger har vart lenge, lenge før noen av dagens studenter ble født. Det var tidlig klart at Stavanger skulle ha en «vitenskapelig høgskole», altså annerledes enn vanlige høgskoler som er det de høres ut som: Skole.

Bleie påpeker at universitetsbegrepet blir vannet ut, og jeg har selv i mange kommentarer i Stavanger Aftenblad forsøkt å være med å definere hva som er et universitet. Jeg har tatt utgangspunkt i Humbolts ideal

om hva et universitet står for: forskning, læring og danning. De to første finner man klart igjen i Stavanger: Brede forskningsområder, ikke bare innen petroliumsteknologi, men også innen samfunnsvitenskap, arbeidslivsforskning, atferdsforskning, leseforskning, risiko- og sikkerhetsstyring med mer. Flere av miljøene ved UiS ligger allerede i det internasjonale toppsjiktet, et poeng Bleie unngår å ta med når han viser til lav score for norske universiteter internasjonalt.

Det er riktig at miljøene er små i internasjonal sammenheng, men det blir for enkelt å sammenlikne et nyetablert universitet mot allerede etablerte miljøer. En skal heller ikke glemme at Universitetet i Bergen heller ikke hadde bredden av i dag, men fikk mulighet til å bli et «breddeuniversitet» med ny status. Det er også et universitets privilegium: Å opprette nye doktor- og masterutdanninger

uten å gå gjennom store byråkratiske prosesser. En kan bruke ressursene til de to første kriteriene for et universitet: Forskning og læring.

Så til «dannelsesidealet», som jeg ser Bleie stiller spørsmål ved. Det er riktig at det idag bare er krav om ex.phil og ex.fac på de fagene som har paralleller til andre universitet, i praksis kun bachelorutdanninger ved

Flere av miljøene ved UiS ligger allerede i det internasjonale toppsjiktet Det humanistiske fakultetet. Men det er feil å si at ex.phil ikke er obligatorisk. Jeg skal ikke stille spørsmål om Bleie feilsiterer informasjonskonsulent Topland ved UiS eller om Topland har uttalt seg på feil grunnlag. Dessverre gjør Bleie en annen feil

i sin kommentar, og trekker flere av sitatene ut fra sin opprinnelige sammenheng. Når det gjelder ex.phil er det for tiden en større diskusjon om ex.phil skal innføres som et tydelig fag i seg selv på alle fakultetene, eller om utdanningen i vitenskapsteori og etikk skal være de enkelte fakultets ansvar. Jeg er en av de som har tatt til orde for å ha en klar modul, hvor ansvaret ligger på Det humanistiske fakultet, som viser til en helhetlig fagsammensetning, for å unngå slike misforståelser som i kommentaren til Bleie, og ved andre universitetsmiljøer. Dessverre velger mange å dømme Universitetet i Stavanger på bakgrunn av at det ikke har samme bredde som resten av universitetsmiljøene. Det kan tilbakevises på to områder: Det fins allerede to «nisjeuniversitet» i Norge: NTNU og Tromsø.

Disse baserer seg på klart definerte kompetanseområder (teknologi og

polarforskning), men har fått sin faglige bredde gjennom muligheten til å få ressurser også til andre fagområder enn kun sine spesialiseringer, som følger universitetsstatusen.

En skal se at også Universitetet i Stavanger får sin ex.phil, sitt historisk – filosofiske fakultet og sin akademiske status som «breddeuniversitet» etterhvert. Selv om jeg ikke har vært enig i alle strategiske valg gjort av UiS' ledelse, skal en ikke glemme at universitetsstatusen er gitt på like, og gjerne vel så høye, kriterier som ble stilt da UiB, UiO, NTNU og UiT ble opprettet.

GEIR OLSEN MASTERSTUDENT I FILOSOFI, UIB OG TIDL. STUD. UIS. Innlegget er noe forkortet. Red.

Brannforskriftene – et hinder for sitteplasser på Sydneshaugen skole?

Per i dag er det bare en håndfull sitteplasser på Sydneshaugen skole, der de fleste laveregradsstudentene ved Historisk-filosofisk fakultet holder til, utenom i undervisningsrommene.

Studenter som venter på forelesninger, gruppeundervisning eller, i eksamenstiden, muntlig eksamen, må derfor sitte på gulvet. Mangelen på sitteplasser gjør dessuten at gangene og vrimmelarealene ikke kan brukes

så godt som ønskelig til faglige diskusjoner og tilsvarende læringsfremmende aktivitet.

Da jeg begynte å studere derimot, var det annerledes. Da var gangene på Sydneshaugen skole fulle av lesesalsplasser (bord og stoler beregnet til det) i tillegg til sitteplasser av ulikt slag, særlig lange benker. Men etter oppussingen av Sydneshaugen skole for noen år siden stod gangene ribbet

tilbake.

Begrunnelsen som brukes for at det ikke lenger kan være sitteplasser i gangene, er brannforskriftene.

Men tillater de bare helt tomme ganger uansett hvor brede de er, og hvor mange studenter som potensielt sett skal ut av rommene i nærheten? Jeg forstår at lesesalsplassene i gangene kunne være et hinder for rømming ved brann, men kan ikke se at samme

argument kan gjelde for sitteplasser langs ene kanten. Gangene er svært brede, og det ville i mine øyne holdt i massevis om det var plass til fem personer i bredden i stedet for seks.

Folk skal tross alt til slutt ut gjennom dører av normal størrelse.

Det er slik jeg ser det altså svært usannsynlig at sitteplasser i gangene skulle kunne hindre studenter i å komme seg ut ved brann. Samtidig er

det svært sannsynlig at sitteplasser i gangene og vrimmelarealene ville vært bra for studentenes arbeidsmiljø, både fysisk (slipper å sitte på kalde gulv og trapper) og faglig-sosialt (flere møtesteder for faglige samtaler). Er brannforskriftene virkelig så strenge?

ANN-KRISTIN MOLDE STUDENT PÅ NORDISK HOVEDFAG

Unge Venstres to tunger Øystein Brekke fra Unge Venstre anklager i Studvest 1/05 undertegnede for å representere et sneversyn når jeg oppfordrer krigsmotstandere til å støtte motstandsbevegelsen mot de av USA innsatte myndighetene i Irak.

Disse burde heller støttes, mener han.

Selv har jeg, som for øvrig ikke, slik Brekke insinuerer, har noe som helst med Internasjonale Sosialister å gjøre, problemer med å se hvordan dette kan forenes med et prinsipielt antikrigsstandpunkt.

Når dette skrives er ennå ikke «valget» i Irak gjennomført. Hvordan det nå enn går er det en ting vi kan si oss ganske sikre på – dette «valget» er

Det er ikke noe valg, det er en farse, et spill for galleriet. en parodi. Det er et «valg» som voktes av amerikanske bomber og granater. Det er et «valg» der det mest

toneangivende irakiske partiet, med tre millioner medlemmer, er forbudt.

Det er et «valg» som blir boikottet av mer enn 50 partier med ulikt religiøst og politisk ståsted. Det er et «valg» der hundretusener ikke har anledning til å stemme fordi byene der de bor er lagt i ruiner. Det er et «valg» der selv ikke myndighetene, i følge The Independent, tror på mer enn en 2030 prosent oppslutning. Det er ikke noe valg, det er en farse, et spill for galleriet.

Faktum er det store flertallet av irakerne ønsker den vestlige okkupasjonsmakten ut av landet. Enten disse opererer under amerikansk flagg eller FN-flagg vet irakerne at de ikke er der for å sikre deres interesser. Da jeg 15. februar 2003 gikk sammen med blant andre Unge Venstre for å protestere mot det forestående angrepet trodde jeg vi hadde en felles forståelse av at demokrati og menneskerettigheter ikke er noe som kan påtvinges utenfra – at de må kjempes frem fra fol-

kedypet. Jeg må innrømme at jeg begynner å tvile.

Eller kan Brekke fortelle meg hvordan han kan forene motstand mot imperialistiske aggresjonskriger og støtte til gjennomføringen av det som i første omgang var motivet bak angrepet når de først har angrepet?

For det er jo ingen grunn til å tro at krigen mot Irak blir den siste.

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

20

MATHIAS BISMO

STUDVEST

DEBATT

2. februar 2005

Kvarteret vs NHHS...fight!

«D var mørkt i Nygårdsparken» Sint, sur eller blid som ei lerke? Studvest vil gjerne ha meininga di om det dagsaktuelle.

Send kodeord Studvest og meldinga di til 1933.

Tenesta kostar 1,- pr sms.

Hetroer, homser, lesber, barn, foreldre. En endeløs diskusjon.

Men når diskuterte vi vennskap sist? Hilsen amigo Ved å barbera og voksa vekk kroppshåret sitt seier jenter: Kroppen min er ikkje perfekt skapt frå naturen si side! Trist, ikkje sant? Anonym

Som controller for studentforeningen ved Handelshøyskolen (NHHS) i 02/03, og tidligere representant i Kvarterets Representantskap (RS), har jeg sett ulike måter å drive en organisasjon på. Mens Kvarteret sliter med å rekruttere frivillige og generere overskudd, så har NHHS lyktes med begge.

I dag er Kvarteret mer et tilholdssted for gamle Kvarterpamper enn unge studenter Det kan ikke skjules at den økonomiske driften av Kvarteret kunne vært bedre. Det er merkverdig at f.eks. i budsjettarbeidet legger driftsorganisasjonene (Dorgene) opp til et budsjett som skal ha størst mulig sjanse for å bli godtatt av Kvarterstyret, til tross for at det er åpenbart urealistisk. Dette opplevde undertegnede i en generalforsamling i Vaktetaten høsten 2003.

Budsjettet som et styringsverktøy blir da ubrukelig siden kostnadene og inntektene ikke reflekterer de faktiske framtidsutsiktene for ressursbruk.

Dette gir økt risiko for kostnadssprekk.

Altså, budsjettarbeidet ved Kvarteret er ikke i tråd med god forretningsskikk.

Ved NHHS er det i stor grad knyttet til prestisje for økonomisjefer i underutvalg å kunne prestere et solid overskudd til studentforeningen. I tillegg jobber økonomidelen ved NHHS aktivt for å kutte ned på sløsing og andre uregelmessigheter i underutvalgene. Denne mekanismen er en faktor for at NHHS skal ha en sunn økonomi siden ressursene da blir optimalt forvaltet. Ved Kvarteret er denne mekanismen fraværende. Det finnes ingen form for organisert internkontroll, og ingen av Dorgene er interessert i å kutte ned på sine kostnadsposter. Symptomene er også synlige i diskusjonene i RS. I NHHS jobbes det aktivt for å både kutte kostnadene og øke inntektene for å generere høyere

overskudd, mens i RS er fokuset på resultatforbedring mhp økt inntekt.

Altså, mangel på økonomisk kontrollog kultur ved Kvarteret legger grunnlag for overforbruk.

Kvarteret sliter også med at brukerorganisasjonene (Borgene) mangler viljen til å samarbeide seg imellom og med Kvarteret. Hver enkelt av disse organisasjonene er mer interessert i egne gevinster enn det felles beste.

Kvarteret lider altså av suboptimalisering. Mens ulike grupper ved NHH samarbeider, så er det sjeldent at man f.eks. ser at ASF og RF samarbeider om et arrangement. Borgene har heller ikke viljen til å yte noe økonomisk tilbake til Kvarteret, til tross for at Kvarteret er en forutsetning for deres drift. Totalt gir det både et sosialt og økonomisk tap. Altså, mangel på samarbeidskultur reduserer både det sosiale og økonomiske utbyttet av Kvarteret.

Mens NHHS har oversøking til mange stillinger, sliter Kvarteret med både å rekruttere frivillige og beholde

dem. Dette skyldes at Kvarteret er blitt et nisjetilbud for studenter. I stedet for å ha en breddekultur i grunn, søker Kvarteret å ha spesielle nisjer som sin kjernevirksomhet. For å kunne tiltrekke både frivillige og nye gjester, må breddekulturen først dekkes, som så skal støtte nisjekulturene. I dag er Kvarteret mer et tilholdssted for gamle Kvarter-pamper enn unge studenter.

Dette tyder på mangel på nye impulser. Altså, Kvarterets manglende nytenkning har ført til en distansering fra studentmassen, og dermed resultert i dårligere rekruttering.

Oppsummering: Kvarteret mislykkes der NHHS lykkes pga dårlig økonomistyring, mangel på samarbeidskultur innad i organisasjonen og fravær av nytenkning. Studentene ville få bedre utnyttet det fulle potensialet i Kvarteret hvis endringer fant sted.

DEBASISH SAHABANIK CONTROLLER NHHS 02/03 OG KVARTERET RS 03/04 Innlegget er noe forkortet. Red.

Forby alle statsansatte å være frimurere! Anonym Så lenge der e ledige rom på Fantoft e studentikose økonomiklage latterlige og beviset på at nogen e “bedremanns barn”!

Anonym Demokratiet i Irak kjem ikkje t å fungera så lenge folk bare rotte seg saman i trangsynte religiøse parti! Anonym Gosj, eg er øm bak i dag! D var mørkt i Nygårdsparken, me var 2 gutar og 1 jente, svetten rant og me hylte av glede! Hilsen rumpeakebrett-entusiast Homoseksualitet har reddet mangt et vorspiel! Hva skulle vi ellers ha tulla med? Hilsen Valpen!

Der e ingen økonomiske krise i EU så lenge der e folk så sende ungane på privatskule. Di kan betala mer skatt! Anonym

Kampen om Irak - Vote and Die? Nå må jeg hoppe inn i debatten mellom Brekke og Internasjonale Sosialister om Irak. Eller rettere sagt, litt til høyre for dem. Brekke, jeg må si at du er kanskje en av de mest fornuftige på den såkalte venstresiden jeg har sett omtale krigen i Irak. Men jeg må desverre informere deg om en feil i logikken du brukte i ditt innlegg i Studvest nr 1. Det kommer nemlig av at du har gått med på en utbredt myte. Du tror at Bush har sagt at enten er du med eller mot USA. Jeg oppfordrer deg, og alle andre som tror på dette, til å finne frem sammenhengen. Der sto det nemlig at enten så er du med på å stoppe terrorisme, eller så er du imot det. Dette er så enkelt som at hvis man lar terrorister vanke fritt hos seg uten å gjøre noe, er man medskyldig. Man regnes som medskyldig når man vet om noe krimi-

nelt men ikke sier noe om det. Det var ikke nødvendig med militært bidrag, sa Bush, men man kunne bekjempe dette på mange måter, og alle måtte gjøre det de kunne. Det er vel ingen som ønsker terrorisme?

Du sier at i Bush sin verden, er det enten slemme eller snille folk.

Det er korrekt, men du vil vel og

Brekke, jeg må si at du er kanskje en av de mest fornuftige på den såkalte venstresiden jeg har sett omtale krigen i Irak.. være enig i at terroristene er slemme? Dreper uskyldige mennesker for å spre frykt blant flere uskyldige?

Bismo og Berthelsen i Internasjonale Sosialister støtter visst disse terro-

ristene, de som bomber uskyldige irakere som vil delta i en demokratisk prosess, samtidig som de dreper amerikanere. Det er ikke lenger amerikanere som er målet, og det har det ikke vært en god stund nå.

Bush kan kose seg med å være på riktig side, ja, for han er imot de slemme - terroristene. IS er visst for terroristene sin motstandskamp mot et demokratisk Irak. Og da retter jeg meg mot dem, hvorfor er dette?

IS sammenligner USA og den irakiske regjeringen med bl.a. quislinger. Var det Tysklands intensjon å forlate Norge, å gi nordmenn demokratiske valg? Trenger irakere gjøre motstand mot USA? Kan de ikke heller bli med i den politiske prosessen, slik som USA har presset al-Sadr og hans gruppe til å gjøre ved å vise han at militær motstand var en blindvei? Dere sier at sun-

ni- og shiamuslimer har samlet seg mot USA. Har dere lest nyhetene?

Shiamuslimene angripes hver dag av sunnimuslimske grupper. En moské her, et politisk hovedkvarter der.

Tror dere dette vil ta slutt hvis USA umiddelbart trekker seg ut? Det er ikke USA de sikter på, de terroriserer folk fra å være med i den politiske prosessen. Al-Qaidas fremste i Irak, Zarqawi, har nettopp lagt ut at demokratiet må stoppes, og alle som deltar må drepes. Er det virkelig dette dere går inn for å støtte? Har dere noen gang tenkt at USA ikke ville trengt å være der og drepe opprørere hvis det ikke var noe motstand?

Jeg som trodde venstresiden var for fredelige løsninger...

GEORGE GOODING STUDENT

AV ASLAK HELGESEN

21

OMTALER

2. februar 2005

STUDVEST

KLASSIKER

Da Q Magazine i fjor sommer skulle kåre det beste britiske albumet noensinne, var det et kranglete brødrepar man ikke hadde hørt noe fra på to år som stakk av med seieren. Q plasserte Oasis debutalbum «Definitely Maybe» foran The Clashs «London Calling», og foran selveste «Revolver». Dermed måtte man innrømme at Gallagher-brødrene ikke var så langt ute på jordet likevel, da de proklamerte at de skulle bli større enn Beatles.

Nå er det ikke mye man har hørt fra Oasis de siste årene, og da «Heathen Chemistry» ble sluppet sommeren 2002 fikk det ikke mye opp-

S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

The Aviator A B C D E F

Hygiene Heute A B C D E F

Noen vil kanskje påstå at det er litt merkelig å anmelde «Physik». Karl Bruckschwaiger og Amadeus Kronheim sier jo selv at teater imiterer virkeligheten, mens de selv kun presenterer noen vitenskapelige fakta. Så, hva er det som likevel gjør dette til fantastisk teater?

På scenen står to laboratoriepartnere. De sjarmerer publikum med sine eksperimenter med flyvende elementer og akrobatikk på svært lavt nivå. Stykkvis avbryter de forsøkene med å holde et foredrag om en lurendreier innen vitenskapelig forskning. Labnerdene oppdaterer tilskuerne kontinuerlig om hva de har i vente.

Dette er et fullstendig brudd med sceneprinsipper, men likevel fremstår det som svært underholdende. Publikum gisper og klapper, på tross av de vet hva som skjer. Men her er også overraskelser: midtveis i stykket svever en zeppelin over publikum og slipper ned konfetti, hvor det står STOP THE WAR skrevet på.

Det er lettere å underholde, eller å komme med en uttalelse, dersom man stiller seg på sidelinja av vanlige konvensjoner, utenfor normen for teater slik man kjenner det. Premien publikum vinner er en ny måte å oppleve teater på.

Ny formtenkning i teateret var dog ikke i tankene til Hygiene heute, da de satte opp Physik.

Kommentaren deres er tydelig. Makten ligger ikke i kunsten lenger, men hos vitenskapen.

S RUTH HEGE HALSTENSEN ruth@studvest.no

Barbarisk bra FILM

Arvingen

Physik:

TEATER

Definitely Maybe

merksomhet. Det var noe annet da «Definitely Maybe» ble sluppet: i en tid da britiske musikkjournalister spekulerte hvorvidt rocken var død, dukket Oasis opp «fra ingenting» og solgte til gull i løpet av fire dager. Et band som truet til seg sin første spillejobb, og ble nektet landgang første gang de skulle spille utenlands ble raskt populært i den engelske tabloidpressen.

«Definitely Maybe» er preget av ungdommelig energi og opprør, og det er viktig å merke seg at dette er Oasis før de begynte å leie inn strykere og hornblåsere. Elgitaren får med andre ord større oppmerksomhet, og «Definitely Maybe» er et pure rock´n´roll-album fra et band som fortjener spalteplass i boken om rockens historie - om dog noe mindre spalteplass enn Lennon & co.

The Aviator er basert på en rekke hendelser i Howard Hughes` liv mellom 1930 og 1947.

Filmen ble nylig nominert til 11 Oscar, blant annet for beste film.

Howard Hughes foreldre dør når han er bare 18 år gammel. Han arver en gigantisk slump penger av faren, og en betydelig dose angst for bakterier av moren. Sammen med sin entusiastiske personlighet munner pengene og angsten ut i eksentrisitet. Ikke den sjarmerende typen eksentritet hvor man strikker klær til kattene sine, men den typen hvor man pisser i tomme melkeflasker og stiller dem opp ved siden av

hverandre på gulvet.

Vi følger Hughes liv som filmprodusent, skjørtejeger og flyentusiast. Han bruker sin fars arv på filmer og fly, mens angsten sniker seg opp fra underbevisstheten og frem i lyset så alle kan se. Problemet er bare at alle later som ingenting fordi de vil fortsette å heve lønninger fra ham.

Teknisk sett er filmen veldig bra og skuespillerne er gode, men man får litt følelsen av at hovedgrunnen til å lage filmen var fordi Hughes levde et spektakulært liv, heller enn at det ble skrevet et manus som var veldig bra. Historien er relativt overflatisk til å vare i nesten tre timer.

Det er egentlig ganske godt gjort, og de fortjener i det minste en Oscar for det.

S FRANK LANDE frank@studvest.no

Conan A B C D E F

TEGNESERIE

Oasis

MUSIKK

Bigger than Beatles? Nye eksperimenter

I en tid der tegneserier har blitt «grafiske noveller» og aksepteres som både litteratur og det som verre er, kunst, er Conan fortsatt serienes svar på et skittent punkeband. Rett på sak, sint, utålmodig, rå, brutal og fullstendig til å la seg frivillig overkjøre av.

Robert E. Howards sjangertro, men likevel særegne blanding av middelalder og fantasy, har holdt stand som tegneserie i flere tiår, og er blant Norges mest populære serier for voksne.

Den nye omleggingen til farger burde absolutt øke fanskaren. Mange gamle fans vil nok stille seg svært så tvilende til om dette kan

fungere, med grelle, griserosa barbarhistorier fra 70-tallet vondt i minne. De kan puste lettet ut.

I motsetning til Fantomet, som brukte årevis på å bli bra i farger, er det nye Conan-bladet riktig så lekkert allerede fra første nummer.

Noe av den grovkornede, dynamiske råskapen som alltid ligger i svart-hvitt er selvsagt borte, noe som selvsagt vil bli et savn, i alle fall for undertegnede. Men fargene veier godt opp for det, og dialogen, historiene og selve stemningen i serien er ivaretatt på en god måte.

Det nye Conan-bladet lover meget godt.

Og om savnet etter den gamle utgaven blir for stort, koster de bare ti-femten kroner på Lesehesten.

S INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

A B C D E F

Sist gang J-Lo var på lerretet var det i en av tidenes dårligste filmer. Men nå er hun her igjen.

Jenny from the Block, så klart, har dratt med seg gråhårede Richard Gere på dansegulvet i et akk så desperat forsøk på å blåse liv i sin filmkarriere.

Ringreven Gere var lett på foten i musikalen «Chicago». Han har heldigvis fortsatt kontroll på dansefoten, og dressen sitter like strykepresset som før. Men det er noe som mangler.

Arbeidskaren lever et kjedelig liv, både på jobben og hjemmeplan.

Aktivisten; Susan Sarandons karakter er gift med en arbeidsnarkoman, men forholdet deres

mangler noen ekstra tennplugger. Dermed oppsøker Gere, mannen i gata, et dansestudio med J-Lo i tettsittende kostymer, og plutselig blir han kastet inn i en helt ny verden.

Filmen, som bærer navnet sitt fra et sangnummer fra «The King and I», slår plutselig om takten og serverer den ene klisjèen etter den andre. For gjennom dansen får Gere en ny livsgnist og hele livet hans, ja, til og med ekteskapet, forandrer seg helt.

Basert på en japansk suksessfilm fra 1996, er «Skal vi danse?» kort sagt et godt bevis på hvordan Hollywood-maskinen ofte går på tomgang og hvordan alle de dresskledde studiosjefene greier å, rett og slett, maltraktere en perfekt oppskrift på noe som kunne ha blitt en vakker forestilling om dans, livet og lidenskap.

S GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Ane Brun A Temporary Dive A B C D E F

MUSIKK

Skal vi danse?

FILM

Danser med tullinger Få nyanser av Brun(t) Ane Brun er i disse dager ute med sin andre plate på sitt eget plateselskap. Den første platen gikk stille i dørene, men denne gang er det noen som har bestemt at Brun skal løftes opp og frem. Fredagsbilaget til Dagbladet trykket ansiktet hennes på forsiden sin og Fredrik Skavland inviterte henne inn i fjernsynsapparatet.

Er hypen fortjent? Er dette ekstraordinært?

Nei, det er egentlig ikke det. Ane Brun kan spille gitar, synge og hun kan skrive gode sanger. Innenfor sjangeren av melankolikere med kassegitar og kjærlighetssorg er hun faktisk

noe av det bedre vi har hørt i det siste. Hun har en inderlig stemme og fremfører sangene sine med inderlighet. Problemet er bare det at Bruns musikk er unyansert: med unntak av duetten med Ron Sexsmith er det fint lite som skiller de ti sangene på platen fra andre kassegitarsanger.

Nå er ikke originalitet det viktigste for alle artister, og tydeligvis ikke for Brun. Hun finner ikke opp hjulet på nytt, men pynter spilene med vakre ting. Noen ganger ønsker man ikke mer av en plate enn at den kan skape stemning for klining på sofaen. Til slike anledninger er Ane Bruns siste plate en fin ting å ha. (Dersom du allerede har stereoanlegg og noen å kline med da).

S FRANK LANDE frank@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels.

• E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

22

STUDVEST

KULTUR

2. februar 2005

Kulturveka TORSDAG

ONSDAG

2. - 8. februar

Club DJ Snufkin Fusion, kl 22:00

Michael Barnes storband

MANDAG

Klar Bar, kl 14:00

The Repro Men Tuco’s Lounge

Garage, kl 22:30

Waage / Piccinno

Blue Foundation

Madam Felle, kl 21:00

Kvarteret, kl 22:00

Operamints

Doddo

Opera, kl 22:30

Madam Felle, kl 22:00

Grooveyard

Garage, kl 22:00

Garage, kl 22:00

Columbi egg: Folkemusikkfest Fensal, kl 19:30

Phonofestivalen arrangeres i helgen

Magnus Barfot, kl 21:00 Arr: Filmklubben

Kvarteret, kl 19:15 Arr: Studentersamfunnet

Når Studentradioen i Bergen denne helgen arrangerer sin første festival skal den være en forlengelse av det de driver med til daglig. Det betyr at det ikke bare er musikk og fyll slik de aller fleste festivaler har en tendens til å være.

Selvsagt skal det være tilstrekkelig musikk og masse øl, men der skal være andre ting i tillegg.

Klokken 23.00 i Storelosjen på Kvarteret spiller Ida Maria, en virkelig godbit. Dette er en spennende artist som utfordrer den tradisjonelle singer/songwriter-sjangeren ved blant annet å spille jazzete bass heller enn kassegitar på en av sangene. «Hun har mer baller enn Thomas Dybdahl», var det en som sa under forrige konsert.

«Krig og litteratur» kan vise seg å bli en intellektuell godbit. Arild Linneberg er riktignok ikke en av Norges ti viktigste intellektuelle, men han er fortsatt en klok mann som kjenner sin litteratur. Debatten foregår i andre etasje på Café Opera kl. 16.00 på lørdag.

STUDENTRADIOEN

Paradisets Farger

Unionsoppløysinga

Cinemateket USF, kl 19:00

Reisen til Kythera

FREDAG

Magnus Barfot, kl 21:00 Arr: Filmklubben

Sebastiane Barradio Plutopop

Megaleksandros

Opera, kl 20:00

Cinemateket USF, kl 20:00

Maria Kannegaard Sardinen USF, kl 22:00

Phonofestivalen Kvarteret, Opera og Kamelon

Film

107,8

Uteliv

•

104,1

•

Karsten Pflum – «BLFONK 1» Woodbine – «Tea Time Assortment» Ghislain Poirier – «Don't Smile It's Postmodern» 22 Pistepirkko – «Rat King» Beezewax – «I'm Not Where I'm Supposed To Be» Real Ones – «Everybody Feels Like Laughing» Cdoass – «Speak to Me» Boom Bip – «The Move» Nathalie Nordnes – «Cars And Boys»

Cinemateket USF, kl 20:00

BIT20 Ensemble

Birøkteren

Tårnsalen – Lysverket, kl 13:00

Cinemateket USF, kl 17:45

Frode Gjerstad og Nils Henrik Asheim

Den gråtende engen

Kvarteret, Opera og Kamelon

Jam

Teater

Cinemateket USf, kl 21:00

Jubilee Cinemateket USF, kl 19:00

Cinemateket USF, kl 21:00

SNART

Garage, kl 22:30

På Høyden, kl 16:00

Opera, kl 22:00

Birøkteren

Johanneskirken, kl 19:00

Ettermiddagsjazzen

Naked (jam)

SØNDAG

Phonofestivalen

Live Funk & Soul Fusion, kl 22:00

Er det By:Larm i Stavanger, 10.-12. februar.

Møte

106,1Mhz

VEKAS LÅT

Spelelista Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

Akademiet Cinemateket: En samtale med Theo

Cinemateket USF, kl 21:00

LØRDAG

Cinemateket USF, kl 18:00

TIRSDAG NOK – en revy om skandinaviske erfaringer

Jubilee Cinemateket USF, kl 19:00

Columbi egg: Jiddisk fra Trondheim Skrivergaarden, Hotell Augustin, kl 20:30

BIT Teatergarasjen, kl 20:00

Filmskapere på vei

Love is the Devil

BIT Teatergarasjen, kl 20:00

NOK – en revy om skandinaviske erfaringer BIT Teatergarasjen, kl 20:00

VEKAS GODBIT

NOK – en revy om skandinaviske erfaringer

The Go Find «What I Want» (Morrmusic/VME)

På samme måte som The Notwist klarer Belgieren Dieter Sermeus i The Go Find å blande følsom vokal med elektronisk gyngestol og gitargøy.

Det er heller ikke tilfeldig at han deler plateselskap med Mum, Lali Puna og nettopp the Notwist. Dieters debutalbum er dog ikke bare melodilek.

Her er også dansbare houserytmer for danseglade elektronikksjeler. Er det Erlend Øye og Sondre Lerche som danser foran miksepulten der borte?

Karsten Pflum «Flugten fra År 2000» (Jenkamusic/VME)

VEKAS ALBUM

3-bands aften

Garage, kl 22:30

Den danske artisten Jacob Helverskov Madsen har tatt drum'n'bass til nye jaktmarker med "Flugten fra År 2000". De kjappe rytmene er blandet ikke bare med dristige synth-harmonier, men også med smilende melodier fulle av selvironi og sprell. Klangfulle akkorder og klokkespill krydrer platen og gjør den til en underholdende og spiselig kakedeig med sitron. Har Karsten Pflum gitt oss 2005 sin første store sukkerbit?

Radioprogrammet MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Det Offentlige Rom 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Helge 18.00 Feita FM

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip!

15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia

23

APROPOS

Sukkerspinn Så er det offisielt: Sukkeravhengighet er endelig ansett som en lidelse. For et par uker siden ble boka «Sukkerbomben», av svenske Bitten Jonsson og Pia Nordström, utgitt. Det sier seg selv at det måtte en «søta bror» til for å gi oss søthungrige et ansikt.

Fett, nikotin og alkohol er altså gårsdagens helsefarer, og etter hvert er det uunngåelig at regjeringen ser seg nødt til å reagere.

Man kan bare tenke seg hvordan det hele kommer til å utarte seg.

Etter gjentatt kritikk fra både media og politiske motstandere for ikke å ta sukkerproblemet på alvor, lar Kjell Magne Bondevik seg intervjue av VG om sin Dundersalt-avhengighet. Noe som resulterer i et skred av sympatistemmer ved høstens stortingsvalg.

I kampen om stemmene blir også oppgjøret med «sukkerproblemet» et av de viktigste punktene på partienes valgplakater.

Avvenningstilbud, økte skatter og avgifter på snop, og kromtabletter på blå resept er blant de viktigste kampsakene.

Også media kaster seg på karusellen.

Slik blir du kvitt søtsuget, lover Dagbladet.

«Frykter at 1 million kan dø av sukker», melder VG i fete typer, mens Se og Hør boltrer seg i C-kjendiser som ønsker å fortelle sine historier.

«Jeg foretrekker en mandelstang og en iskald cola fremfor sex, innrømmer Aylar Lie i eksklusivt intervju».

«NRK-kjendis tatt med seks kilo sjokolade i tollen» «Ingen får ta fra oss lakrisbåtene, bedyrer Sven O. og Cowboy-Laila».

Realityshow av typen «Sukkerkrigen», «Godteholmen» og «Big Brother, uten snop i hundre dager» dominerer TVNorges sendeflate.

I Anonyme Sjokoholikeres 12-trinns plan er første steg å innrømme problemet for seg selv.

– Hei, jeg heter Anja og er sjokoholiker, og det er mange av oss...

S Spøkelseskladden og Skaftetrynet anmelder ulovligheter I DAG:

PROSTITUSJON

Med redaktørens velsignelse (og i tråd med baksidens kontinuitetsprinsipp) har Studvest gleden av å presentere (enda) en ny spalte: Spøkelseskladden og Skaftetrynet anmelder ulovligheter.

Spøkelseskladden

Skaftetrynet

Utstyrt med kulturedaksjonens visakort beveger vi oss i retning Strandgaten. For kjøpere med estetiske retningslinjer kan tålmodighet være en avgjørende dyd. Denne innsikten følges av en ny, når vi oppdager at ikke alle prostituerte snakker norsk. Ved hjelp av uanstendig gestikulasjon får Skaftetrynet likevel forklart to østeuropeiske nittenåringer hva saken gjelder. (De med bachelorgrad i «slavisk språk og kultur» vil her ha en klar fordel, alle andre oppfordres til å lære gestikulasjonens universalspråk.)

Tydelig oppgitt over de to pikenes språkvanskeligheter, kommer en mann, som introduserer seg som Milan, til unnsetning. Han forklarer oss på en obskur blanding av slavisk og engelsk at man vanligvis medbringer bil på eget initiativ, men at han kan stille leilighet til disposisjon mot en mindre kompensasjon. Vi betaler

det han forlanger og blir med.

Vel inne i Milans leilighet, blir vi, sammen med de to østeuropeiske pikene geleidet til hvert vårt rom, og får opplyst at betalingen skjer på forskudd. Vi innvender at vi allerede har betalt, men får vite at det ikke var annet enn et administrativt gebyr, og at den faktiske regningen ikke er gjort opp. Etter at Milan demonstrerer at også han er kjent med gestikulasjonens universalspråk, betaler vi en gang til.

Fem minutter senere befinner Spøkelselseskladden seg igjen ute på gaten. Det viser seg at Skaftetrynet (visstnok) har behov for litt mer tid. Først etter ytterlige femten minutter kommer Skaftetrynet ut med en skuffet og resignert mine. Når Kladden spør ham, mumler han bare noe om ereksjon og at han ikke vil snakke om det.

Vel tilbake i redaksjonen opplyser redaktøren at hans undersøkelser viser at kjøp og salg av seksuelle tjenester egentlig ikke er ulovlig. Vi forsvarer oss med at dette er slikt som kan skje når man ikke har forstand på juss. Redaktøren, på sin side, ser faren for at avisens utlegg har vært forgjeves, og avtvinger oss til å skrive artikkelen til tross for dens avvik fra spaltens idé.

Konklusjon Et tilgjengelig og enkelt underholdningstilbud, og hvis man er villig til å betale for det får man uklanderlig service. Dette virker likevel å være litt i dyreste laget for den jevne student. Bil kan være høyst anbefalt, da dette sannsynligvis trekker bort «administrative gebyr». Vær oppmerksom på at kjøpsloven ikke gjelder. Man betaler på forskudd og man må ikke regne med å få refundert noe som helst ved sviktende seksuell evne og lignende. Sammen med at timeprisen blir liggende tett oppunder kiloprisen for uran hvis man har en litt for velfungerende seksuell evne, trekker dette en del ned på helhetsinntrykket.

Skaftetrynet som, (bortsett fra redaktøren) var mest misfornøyd, nektet å gi bedre enn karakteren D. – Bruk heller pengene på illegal pornografi, konkluderer Skaftetrynet.

Prostitusjon: A B C D E F

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9