Studvest 2005 06 by Studvest

STUDVEST

60 ÅR

SIDE 3

Jette Christensen, Universitetsstyret SIDE 17

VEKE 9

Le av Adolf Fredrik Bjørgo SIDE 3

AKSJON PINGVIN S. 8

OMTALAR

Studvest på leiarplass

«Rektor har makt»

YTRING

«Betre forskarar av betre førelesarar»

DEBATT

LEIAR

ONSDAG 2. MARS 2005 - NR. 6 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

• Havet innenfor: Tårevått • Livet under vann med Steve Zissou: Elsk den • Kvartaratata: Twistpose SIDE 18 Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

Mogleg valdtekt på HF Tysdag kveld ved 19.30-tida vart Politiet tilkalla for å etterforske ei mogleg valdtekt på universitetsområdet. Episoden skal ha skjedd på herretoalettet ved inngangen til HF-bygget på Nygårdshøyden. Operativ uteleiar ved Hordaland po litidistrikt, Ronny Letføhr, og fleire tekniske etterforskarar sanka tysdag kveld spor på åstaden. SIDE 4 OG 5

Slaktar undersøking

Firkanta i augene

– Eg er fly forbanna på heile stud.mag, seir forskar Svein Erik Skarsbø. Fleire forskarar er sterkt kritiske til undersøkinga som rangerer universiteta og høgskulane. Marit Tjomsland (biletet) fekk i oppdrag å gjere undersøkinga på nytt for UiB, og resultata endra seg dramatisk.

Førre veke skulle reporter Torbjørn Årsland laga sak frå drikkevisekveld med Helge Jordal. Det var ikkje gjort i ei handvending. Bak kvart einaste minutt av Student-tv sine sendingar ligg timar med arbeid.

SIDE 6 OG 7

MIDTEN

APARTE

2. mars 2005

Trollemann Noen gang kommet hjem fra Syden med en unyttig pyntegjenstand? Vel, vi selger elger. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

TIL NEDERLAND WITH LOVE

REDAKSJONEN

– Du forstår, datteren min samler på troll. Hun har gjort det siden hun var 14. Nederlenderen Hans Kievith titter rundt på suvenirutvalget på Fløien Kiosk. Kanskje Bergens største nipssjappe, den som ligger på toppen av Bergens største turistattraksjon. Klart det er mange gode suvenirer å oppdrive. – Jo, vi selger jo mye. Til de norske også, sier Tina Rasmussen. Hun er en av de smilende suvenirselgerene på Fløyen. Med høy BBC-faktor på engelsken kan hun hjelpe utlendinger og innlendinger med minnerike innkjøp.

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

– Vi selger mye elg. Elg, nøkkelringer og krus. Se på dette, for eksempel. Dette skeive kruset med Fløibanemotiv går det mye av. Trollsalget, derimot, det synker. Mange vet jo ikke hva troll er.

Det vet datteren til Hans Kievith. Hun har blitt ti år eldre siden hun begynte trollsamlingen, og nå er det far som er ute for å handle inn til henne - for første gang i Norge. Samlingen er kjøpt hjemme i Nederland. – Hva? Eksporterer vi troll til Nederland? – Jaja, exactly, sier Hans. – Mange suvenirbutikker hjemme selger troll. Men for all del, de har jo nederlandske ting også. – Den strikkagenseren du har på deg, den ser i alle fall norsk ut. – Ho ho. Nei, den er fra

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

STUDVEST

HANS OG TROLLET. Nederlandske Hans Kievith kjøper gjerne inn troll. Sjølv om det til 5000 kroner (over hovudet) blir litt i meste laget.

Nederland, den også. Ho ho.

VIKINGNISSEN

Utvalget av nips er unektelig stort. Kombinasjonsmulighetene er uendelige. Hva med et sametroll? En vikingnisse? Ny folklore blir skapt på daglig basis på Fløien Kiosk. – Utvalget blir stadig bredere, sier troll- og elgselger Tina Rasmussen. Som selv ikke har et eneste minne fra Bergen, Norway på peishyllen. – Og snart begynner sommersesongen. Da skal vi få inn enda noen hyller med suvenirer. Det gleder en trollsamlers far. – Dess styggere trollene er, dess bedre, sier pappa Kievith, og ser opp mot det største og styggeste trollet av dem alle. En meter høyt, og til den nette sum av 5000 kroner. – Wow. Jeg elsker henne høyt. Men kanskje ikke så høyt. S

NYHENDEJOURNALISTAR: Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen

KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Ingrid Handeland Stina Steingildra Jon Holgersen

LAPP. Lyst på ny folklore på peishylla? Ein fløibanetur er alt som står mellom deg og sametrollet.

Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal Ingvild Kjølstad Veslemøy Granås Anders Johansen Agnes Rokkan FOTOGRAFAR: Trond Sørås Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold

Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg Eirik Kjøde Ødegårds

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no

GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen

ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget

STUDVEST

MEININGAR

2. mars 2005

Lønn din lærar •• Bør god undervising bli belønna med meir pengar? Det har eit utval ved Universitetet i Bergen lurt på. Og har konkludert med at jovisst, det er ein god ide.

•• Vi er einige: Det er det. Tanken er besnærande, om enn ikkje heilt ny. Den vil nok føre til at mange forskarar prioriterer undervisningsbiten i større grad enn no. Det vil truleg gå på bekostning av tida brukt på forsking. Det er ikkje positivt i seg sjølv, så lenge universiteta sitt største konkurransefortrinn mot høgskulane er nettopp det at dei er forskingsinstitusjonar. Konkurransesamfunnet tar endå eit steg nærare studenten i gata: Universiteta og høgskulane konkurrerer mot kvarandre slik Rimi og Kiwi slåss om dei same kundane. No vil førelesarane i større grad konkurrere seg i mellom.

•• Det beste med konkurranse er når alle hevar seg. Det er

Illustrasjon: STINE SEGLEM

ikkje utenkeleg at det blir betre forskarar av betre førelesarar. Evna til å gjere faget tilgjengeleg er ikkje alltid imponerande høg, og popularisering er i somme kretsar diverre endå eit fyord. Det er vår bestemte meining at er det noko vitskapen treng, er det større kontakt med samfunnet utanfor universitetets høge mentale murar.

•• Difor håper vi UiB-styret vil gå inn for tilrådinga frå utvalet. Somme institutt og fakultet belønner allereie sine beste førelesarar. Vi håper at heile UiB kan bli inkludert i ein slik pris, og at det vil vere prisar som er oppnåelege for mange, eventuelt at heile fagmiljø vert belønna.

•• Verre er det korleis denne belønninga skal bli fordelt. Utvalet meiner at instituttstyraren er den riktige personen til å dømme kva som er god undervisning. Utvalsleiar og dekan ved Det samfunnsvitskaplege fakultet, Alf Erling Risa, seier i dagens Studvest at han ikkje ser noko problem med det.

•• Vi har hardt for å tru at det kan vere så enkelt. Tradisjonelt har instituttstyraren vore ein upopulær jobb som har gått på rundgang - litt som eit pliktløp. I framtida vil det vere tilsette, ikkje valde, instituttleiarar. Det vil sjølvsagt hjelpe i ein slik situasjon, men nærleiken vil bli eit problem. Kan vi føreslå fakultetsvise, uavhengige dommarkomitear?

Slakt.mag •• Studvest observerer at stud.mag-undersøkinga frå mellom anna Bergens Tidende blir slakta i ein rapport Universitetet i Bergen sjølv har laga. Skummelt nok blir stud.mag lest grundig av komande studentar. Snart skal elevar ved landets vidaregåande skular søke opptak til akademia. På grunnlag av kor flinke fyrstesemesterstudentar er til å finne biblioteket sitt.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Hitler - ikke bare menneskelig, men også komisk?

Absurd teater Fredrik Bjørgo Nyhendejournalist fredrik@studvest.no

KOMMENTAR Førerbunkeren, Berlin, april 1945. – Privat er han jo så omsorgsfull. Men så sier han plutselig så brutale ting, sier Hitlers privatsekretær til Hitlers brud, Eva Braun. Jeg må innrømme at denne scenen i den nye Hitler-filmen Der Untergang fikk et lite hånskratt ut av meg. Jeg tenkte selvsagt: «Du skulle bare ha visst...» Det samme gjentok seg da Hitler talte som om det var et massemøte han hadde foran seg, og ikke medarbeiderne ved et meget borgerlig middagsbord, hvor Hitler takket høflig for maten mens russernes bomber smalt over hodet på dem. Eller da Hitler omdefinerte Den røde hærs inntog i Berlin til en hemmelig felle hvor russerne skulle lokkes helt inn i byen for så å bli omringet av (ikke-eksisterende) tyske tropper i en (helt urealistisk) knipetangsmanøver. Hitlers tydelige (eller kanskje bare

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN Men min venn valgte ikke åndsarbeidet, for selv om han liker å lese i bøker og lære fremmede språk å kjenne, så er det ennå viktigere for ham å skaffe et godt eksistensgrunnlag for seg og den familien han har tenkt å stifte. Og selv om han er kroppsarbeider så er han ganske gløgg, han er i hvert fall så gløgg at hvis han hadde stilt opp det regnestykket som jeg har laget ovenfor, da ville han fort ha regnet ut at han - når han er førti år

tilsynelatende?) mangel på virkelighetssans da slutten nærmet seg truet med å vippe filmen over i absurd teater. Men er det lov å le, når vi tenker på konteksten? Men hvis en tar hele konteksten med i vurderingen, blir det langt mindre sjokkerende at Magda Göbbels dreper sine egne barn. De uskyldige Göbbels-barna, som synger patriotiske sanger for «onkel Hitler» i en nærmest svart parodi på Sound of Music, dør den smertefrie gift-døden uten å ha måttet se verdens ondskap i hvitøyet. I virkelighetens verden utenfor bunkeren var det barn som så hele familien dø i gasskamrene, barn som så mødrene bli voldtatt av fremrykkende soldater og barn som våknet opp i de rykende ruinene og oppdaget at de var helt, helt alene i verden.

Vi kan le av Hitler, men ikke av kreftene denne nærmest 'Allo 'Allo-aktige psykopaten utløste I mine øyne viste Hitler sitt sanne ansikt først da han nonchalant oppga den ideen som fikk fru Göbbels til å drepe barna sine.

– Tyskerne har vist seg å være for svake, derfor fortjener de å bli utslettet, sier Hitler lakonisk da generalene trygler ham om å kapitulere og redde sivilbefolkningen. Samtidig er det med en viss skadefryd en ser generalene forferdes over hvilket monster de har arbeidet for. Et monster med så vanvittige ideer at han ville ha forblitt en noksagt som plaget alle som gadd å høre på med de ville konspirasjonsteoriene sine, hvis ikke velgere og tilhengere hadde gått inn for å leve ut sine mørkeste fantasier gjennom ham. Vi kan le av Hitler, men ikke av kreftene denne nærmest 'Allo 'Allo-aktige psykopaten utløste. Det er kanskje ikke noen tilfeldighet at det nettopp er en tysk film som minner oss på at nazismen ikke er noe dødt vokskabinett hvor vi kan gå inn med en alvorlig søndagsmaske og høre på en preken uten forbindelse med verden utenfor. For det er en verden hvor proto-typen på nazismen fortsatt lever videre. Ingen som har gått grunnskolen bør i grunnen bli sjokkert over noen nazi-film. For vi har alle sett hvordan mennesker systematisk kan brytes ned, uten at flertallet reagerer og uten hjelp fra en komisk, liten diktator. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN - vil ha tjent 41 tusen kroner mer enn lektoren. Og dessuten har han sluppet å tigge foreldrene sine om lommepenger i læretiden. (Fra leserbrevet «41000 kroner» undertegnet S.W. Studvest, nr. 2, 1945)

I dei siste par åra har kravet om kvinnehistorie vorte reist rundt om på dei ulike historiske institutt i Noreg. Ein av årsakene til dette er den nye kvinnerørsla - «på leit etter liner» attende til formødrene våre. Ein annan og like viktig årsak ligg i sjølve faget. Historieforskninga har gått frå toppen og nedover i samfunnet, frå politisk, økono-

misk historie til sosialhistorie, frå rikshistorie til lokalhistorie. Det er menneska - menn med makt som fyrst og fremst har forsynt oss med kjelemateriale. (Fra artikkelen «Men da kvinnen tok til å lete etter sin historie, oppdaget hun at hun ingen hadde..». Studvest nr. 5, 1975)

NYHENDE

2. mars 2005

STUDVEST

Etter voldt Ved 19-tida tirsdag ettermiddag ble politiet tilkalt til HF-bygningen på Nygårdshøgden. Ifølge Politiet etterforsker de en mulig voldtekssak. Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

– Vi har fått beskjed om at det muligens har skjedd en voldtekt, sier operativ uteleder ved Hordaland politidistrikt, Ronny Letføhr. SAMLET SPOR

FEIL BRUK AV RESSURSER. Mona Bratthammer (t.v.) og Sunniva Vik i studentutvalget ved HF-fakultetet reagerer på innstillingen et utvalg ved Universitetet har lagt fram som vil belønne den enkelte foreleser økonomisk.

Vil ikke gi forelesere penger Et utvalg ved UiB vil gi de beste foreleserne økonomisk belønning. Det er en merkelig måte å inspirere til bedre undervisning på, mener Sunniva Vik, leder i HFSU. Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

– Et slikt system vil kun komme de aller beste underviserne til gode, sier leder i studentutvalget ved Historisk-filosofisk fakultet (HFSU) Sunniva Vik og sekretær Mona Bratthammer. Et utvalg la i høst frem forslag om å gi gode forelesere ved Universitetet i Bergen (UiB) belønning, ved blant annet reise- og driftsmidler. Styrer ved det enkelte institutt skal bestemme hvem som skal få påskjønnelse. – UNDERVISNINGEN KAN BLI BEDRE

HFSU fikk høre om saken ved en tilfeldighet og har nå kommet med en høringsuttalelse. – Vi synes det er viktig med fokus på god undervisning ved Universitetet. Den kan utvilsomt bli bedre. Derimot mener vi at dette ikke vil være en god bruk av ressurser, sier Vik. I uttalelsen presenterer de også tiltak som kan iverksettes i stedet for et belønningssystem. – Å tilby forelesere pedagogisk etterutdanning og kurs vil øke kvaliteten på undervisnin4

gen. Også kontakt med et ressurssenter, slik at undervisere lettere kan få eventuell hjelp med det pedagogiske, vil komme studentene til gode, mener Bratthammer. INSTITUTTSTYRER FÅR VESENTLIG MAKT

Leder i utvalget og dekanus ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Alf Erling Risa, påpeker at det idag er stor variasjon i undervisningen og at det er gode grunner for å ta i bruk et belønningssystem. – Bedret undervisning oppnås ikke bare gjennom å honorere de beste prestasjonene. Også motivasjon ved at kollegaer og andre legger merke til det arbeidet du gjør kan være viktig, sier Risa. Risa synes ikke det er problematisk at styrer ved det enkelte institutt skal kunne avgjøre hvem som blir belønnet. – Evalueringer både fra studenter og kolleger kan støtte styrerne i beslutninger om belønning av den enkelte foreleser. Jeg ser ikke noe problem i at instituttstyrer bli satt til denne oppgaven, sier Risa. VIL BELØNNE HELE FAGMILJØER

Vigdis Songe-Møller, dekanus ved HF-fakultetet, er positiv til belønningssystemet, men ser gjerne at det også blir brukt andre metoder enn økonomisk belønning til den enkelte underviser. – Dette vil nok styrke kvalitativ god under-

visning. En annen måte å belønne på er å påskjønne hele fagmiljøer. sier Songe-Møller. HFSU vil heller bruke blant annet en utdanningspris som belønning dersom systemet skulle bli innført. Dette er i tråd med fakultetets ledelse. S

Belønningssystemet • Hovedmålet er å heve kvaliteten på undervisningen generelt ved Universitetet. • I tillegg til forskning skal undervisningen også belønnes i form av økonomisk uttelling • Vurdering: Vurderingen og belønningen skal baseres på skjønn som utøves på instituttnivå. Det vil si at instituttstyrer/dekanus kan foreta vurderingen selv.

Ved 19.30 tirsdag kveld var flere politifolk og to tekniske åstedsgranskere på plass i hovedbygningen til Det historisk-gilosofiske fakultet (HF-bygget). Åstedet for den mulige voldtekten er herretoalettet ved inngangen til HF-bygget. Tirsdag kveld samlet Politiet inn spor fra toalettet og området rundt inngangen til toalettet. Det er en jente som skal ha blitt utsatt for det politiet omtaler som et mulig voldtektsforsøk, og jenta skal ikke være student ved Universitetet i Bergen. Sent tirsdag kveld ville Politiet ikke uttale seg om episoden utover dette. IKKE ANMELDT

Årsaken er ifølge vakthavende ved Hordaland politidistrikt at jenta ikke hadde bestemt seg for om hun ønsket å anmelde saken, og at det derfor er for tidlig å konkludere med om tilfellet skulle etterforskes som mulig voldtekt. Frem til klokken 19 holder Universitetsbiblioteket åpent i samme bygning. Utenom biblioteket blir HF-bygget stort sett brukt som lesesal av hovedfagsstudenter på kveldstid. Det er ikke mulig å komme inn i bygningen uten nøkkelkort etter klokka 19 om kvelden. S

Vurderer å s – Slike situasjoner er det nesten umulig å gardere seg mot, men vi vurderer å stenge universitetsbyggene for uvedkommende hele døgnet, sier eiendomsdirektør ved UiB, Martha Knapskog Skauge.

• Kriterier: Det skal legges vekt på blant annet undervisningsinnsats, resultater fra studentevaluering av undervisning og kollegavurdering. • Belønning: Gis i form av drifts-og reisemidler som skal dekkes av instituttets/fakultetets budsjett på sikt. • Forslaget skal legges frem for UiB-styret 28. april.

– Det er selvfølgelig forferdelig leit med en slik situasjon. Det må jo alle være enige om. Det var et lignende tilfelle i Muséhagen for mange år siden, men ellers har vi ikke hørt om noe på flere år, sier Knapskog Skauge. Eiendomsdirektøren vil likevel ikke advare studenter mot å oppholde seg på lesesalene på kveldstid. – Folk må være oppmerksomme på at

STUDVEST

NYHENDE

2. mars 2005

rforsker mulig tekt på HF

ÅSTEDET. – Vi har fått beskjed om at det muligens har skjedd en voldtekt, sier operativ uteleder ved Hordaland Politidistrikt, Ronny Letføhr, utenfor toalettet i første etasje på HFbygget.

stenge bygg slike ting kan skje også i våre bygg, og vi vil anbefale å alltid ta forholdsregler, men slik som dette kan skje nesten hvor som helst. Mens endel av byggene til Universitetet er stengt for uvedkommende hele dagen, er ikke dette tilfellet ved HF-bygget. – Den vaktordningen vi har med Securitas føler vi har vært rimelig bra. Det vi har snakket om i et par år er at det skal være mulig å holde alle byggene stengt hele døgnet for uvedkommende. Det vil si at du må ha adgangskort for å komme inn, sier Knapskog Skauge. Det er ifølge eiendomsdirektøren praktisk mulig å gjennomføre stenging av alle universitetsbygg hele døgnet, men det er universitetsledelsen som må ta den endelige beslutningen. S

– Sjokkerende og ekkelt – En forventer ikke at noe slikt skal skje her, og nå har det vært både blotting og voldtektsforsøk, sier Julie Tessem og Magnus Friis Reitan som satt i nabobygget og leste da voldteksforsøket skjedde.

DRAMATISK. – Jeg synes dette er utrolig ekkelt. Jeg sitter her av og til alene om kvelden selv, sier Julie Tessem. Hun satt og leste sammen med Magnus Friis Reitan på tidspunktet voldtektsforsøket skal ha skjedd.

– En ukjent jente kom bort og fortalte at det var skjedd et voldtektsforsøk og at politiet lurte på om vi hadde sett noe. Hun virket ganske stressa og det hele var ganske dramatisk, sier Julie Tessem. Sammen med Magnus Friis Reitan satt hun og leste på Sydneshaugen skole, omtrent hundre meter fra byg-

get hvor den mulige voldtekten skal ha skjedd. De to studentene er tydelig preget av dramatikken på universitetsområdet. – Dette er jævlig ekkelt. Det er ikke sånn vi skal ha det her, sier Friis Reitan. De to ble oppfordret til å ta kontakt med politiet dersom de hadde sett noe, men var ikke i nærheten i det samme bygget som voldtektsforsøket skal ha skjedd. Julie Tessem nevner også en episode av blotting som Studvest skrev om for to uker siden. – Jeg synes dette er utrolig ekkelt. Jeg sitter her av og til alene om kvelden selv, sier hun. S

NYHENDE

2. mars 2005

Hele 80 prosent av studentene ved UiB anbefaler studiet sitt. Det viser en ny undersøkelse som samtidig er sterkt kritisk til de årlige stud.mag-undersøkelsene. Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

STUDVEST

Slak

– Jeg er fly forbanna på hele stud. mag. Først og fremst fordi den bruker studenter som har vært rundt seks uker ved studiestedet. De har ikke engang tatt eksamen, og så kaller man det «Norgesmesterskap i utdanning», sier Svein Erik Skarsbø. Han er førstelektor ved Institutt for informatikk og medieteknikk ved Høgskolen i Gjøvik. Skarsbø går så langt som å kalle undersøkelsen useriøs, og er ikke alene om å kritisere stud.mag.

FANT SEG SELV. Jusstudent Lise Bakken bruker internett ved å koble den bærbare datamaskina si til Universitet i Bergen sitt trådløse nettverk. Hun er overrasket over å finne navnet sitt på IT-avdelinga sine nettsider.

Inn på nett, ut på nett Bruker du internett på studenthybelen eller surfer på UiBs trådløsnett? Da bør du vite at andre kan se at du er pålogget. Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jan@studvest.no

– Det er sleivete av Universitetet å la alle ha tilgang til disse opplysningene, sier informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet. Mange studenter kobler sine egne datamaskiner til internett via nettverket til Universitetet i Bergen (UiB), enten fra universitetsområdet eller studentbyene. Ved å søke på et navn i søkemotoren Google finner Studvest tilfeldigvis lister med navnene og brukernavnene til de som har logget seg på dette nettverket i det siste, og pekere videre til annen statistikk. Listene er lagt ut av ITavdelinga ved UiB, og er tilgjengelige for alle som finner adressen. UNØDVENDIG UTRYGGHET

– Jeg vet ikke hva slags betydning

det kan ha at folk vet når jeg er logget på, men det er ikke veldig betryggende, sier Lise Bakken, andreårs jusstudent. Hun har ofte med seg den bærbare pc'en sin til universitetet og kobler seg til internett via det trådløse nettverket. Studvest viser henne internettadressen der navnet hennes står sammen med brukernavn og tidspunkt hun logget seg på. Etter noen kjappe tastetrykk har hun også funnet en studiekamerat på den samme lista. – Den type informasjon er noe som driftsavdelinga vil kunne ha behov for, men ikke alle og enhver. Dette er ikke veldig alvorlig og det er ikke noen stor fare for misbruk. Men en skal ikke gi folk unødvendig utrygghet ved at mange andre kan se når de har vært på universitetet og logget seg på, sier Ove Skåra i Datatilsynet. SELVJUSTIS

via Google, og at dette skal rettes opp. Han mener derimot det er rimelig at de som selv er brukere av nettet har tilgang til dem. – Nettet blir administrert av alle som bruker det, for vi bruker selvjustis. Poenget er at studenter på studenthjemmene skal kunne se hva som ødelegger hastigheten, sier Ellertsen. Ved å åpne en annen liste, som viser nedlastingshastigheten og nettbruken på de forskjellige delene av nettverket, kan du finne ut om det for eksempel er enkeltbrukere på ditt eget studenthjem som laster ned svært mye. Ellertsen mener at IT-avdelinga har sitt på det tørre når det gjelder personvern, ettersom denne lista ikke inneholder navn eller annen brukerinformasjon. Han mener dette selvjustissystemet fungerer bra, og at det er storbrukerne som blokkerer linjene som vil tjene på det hvis listene blir fjernet. S

Jan Ellertsen, seksjonssjef for nettverk ved UiBs IT-avdeling, sier det er en feil at listene er tilgjengelige

– Stud.mag er ikke useriøs Prosjektleder for stud. mag, Elisabeth Hovdhaugen, vil ikke gå med på at undersøkelsen er useriøs, men innrømmer at det vurderes å bruke masterstudenter i framtidige undersøkelser. – Undersøkelsen er et bilag rettet mot de som skal velge utdanning, hvor man får førsteinntrykket til jevnaldrene. Det er de nye studentene som er målgruppen, og det er de man får 6

vite noe om, sier Hovdhaugen. Selv om hun er kritisk til hvordan avisene slår opp materiale fra stud. mag, mener hun ikke at NIFU og TNS Gallup, som står bak stud.mag, har noe ansvar for dette. – Vi kvalitetssikrer i den grad journalistene tillater oss å gjøre det. Jeg er med og sikrer den faglige kvaliteten, men jeg kan ikke styre hva journalistene skriver. – Hovedkritikken av stud.mag går på utvalget av studenter som er med. Hadde det ikke vært bedre å bruke

studenter som har studert lengre? – Det kan man si, men dette er et oppdrag for disse avisene. Slik vi gjennomfører nå får vi et bra datamateriale på en økonomisk og tidsressursmessig bra måte, sier Hovdhaugen. Stud.mag har gjennom flere år fått sterk kritikk fra forskermiljøet, og NIFU har gjennomført en egenevaluering. – Vi har diskutert om det er mulig i framtida å bruke masterstudenter, sier Hovdhaugen. S

HØYT ØLKONSUM

I stud.mag-undersøkelsen for 2004 kom Universitetet i Bergen (UiB) relativt dårlig ut. Det studentene tilsynelatende scoret best på var øldrikking. Studentene ved åtte av fagene ved universitetet nådde opp på topp 30listen over ølkonsum. Dersom undersøkelsen gir svar man kan stole på. – Jeg vil ikke bruke noe sterkere ord enn dårlig. Stud.mag-undersøkelsen er en veldig dårlig undersøkelse. Det er ikke annet å si om det, sier forsker ved Rokkansenteret i Bergen, Marit Tjomsland. På bakgrunn av resultatene som kom frem i stud.mag valgte UiB og en rekke andre læresteder å bestille egne undersøkelser for å etterprøve stud. mag. Tjomsland har vært prosjektleder for den nye undersøkelsen som skal vurdere studenttilfredshet og studiekvalitet ved universitetet i Bergen. DÅRLIG SCORE

I stud.mag får UiB 3,9 av totalt 6 poeng som angir hvor tilfredse studentene er med universitetet, men Marit Tjomsland er sterkt kritisk til måten stud.mag-undersøkelsen har blitt gjennomført på. – Undersøkelsen er dårlig håndverk. Studentene er spurt en til to måneder etter at de begynte å studere. Det blir stilt spørsmål som disse studentene ikke har forutsetninger for å svare på. For eksempel blir de spurt om hva de synes om biblioteket, ikke om de faktisk har vært der. Den alternative undersøkelsen viser at ved slutten av andre semester visste 30 prosent av studentene fremdeles ikke hvor Universitetsbiblioteket var.

SKEPTISK. Forsker ved Rokkansenteret, M befale studiet sitt til venner og bekjente, har dette økt til nesten 80 prosent i undersøkelsen fra Rokkansenteret. Over en tredjedel er også svært fornøyde med studiet sitt, mens stud.mag konkluderte med at bare 1 av 5 var så fornøyde. I samsvar med stud.mag er det fortsatt pc-sal og lesesal-tilbudet studentene ved UiB er mest misfornøyde med. – At det er seriøse selskaper som utfører disse undersøkelsene for se-

– Jeg er fly forbanna på hele stud.mag. Svein Erik Skarsbø, førstelektor ved institutt for informatikk og medieteknikk ved Høgskolen i Gjøvik.

1 AV 3 FORNØYDE

Rokkansenterets undersøkelse er i hovedsak gjort med studenter som er i ferd med å fullføre andre semester. Mens stud.mag konkluderte med at 70 prosent av studentene ville an-

riøse aviser er to kvalitetsstempler som gjør det lett å ta for gitt at dette er ok, men det er det ikke, sier Marit Tjomsland. S

STUDVEST

NYHENDE

2. mars 2005

kter stud.mag Hovedfunn • Rokkansenterets undersøkelse strider mot stud.mag p mange punkter. • 36,4 prosent av studentene er svært fornøyde med faget sitt, mens tallet var 20 prosent i stud.mag. • 11,6 prosent av studentene var misfornøyde med faget sitt når de svarte på stud.mag-undersøkelsen. Dette tallet er nå sunket til 5,2 prosent. • I stud.mag ble studentene bedt om å sammenligne UiB med et idealuniversitet Andelen som mener at UiB er «nær idealet» har steget på sammenliknende politikk og informatikk steget fra henholdsvis 22 og 17 prosent til 59 og 33 prosent. • Andelen studenter som ville anbefalt studiet sitt til venner og bekjente har steget fra 70,6 prosent til 78,6 prosent. • Studentene på alle fag har oppjustert vurderingen av den faglige kvaliteten siden stud. mag-undersøkelsen, men nedjustert vurderingen av den pedagogiske kvaliteten. Kilde: Rokkansenterets studenttilfredshet og studiekvalitet-undersøkelse, foretatt våren 2004 blant studenter fra sammenliknende politikk, informatikk, nordisk, filosofi og sosiologi.

Stud.mag • Undersøkelse som er blitt gjennomført hvert år siden 1998 av NIFU og TNS Gallup på oppdrag av Adresseavisen, Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.

arit Tjomsland, har gått stud.mag-undersøkelsen etter i sømmene, og mener undersøkelsen er svært dårlig.

• Mellom 3000 og 4000 universitets- og høgskolestudenter er med på undersøkelsen hvert år.

Fornøyd uten kvalitetsreform Filosofistudentene har få forelesninger, få obligatoriske forelesninger og en av fire har aldri vært inne på UiBs nettsider. Det er de svært fornøyde med. Nesten halvparten av filosofistudentene oppgir i undersøkelsen fra Rokkansenteret at de er svært fornøyde med faget sitt. – Filosofi er frihetens fag. Jeg synes ikke det burde være noe mer obligatorisk, sier masterstudent Simen Øyen (26). Medstudent Stian Nyheim (20)

som studerer førstesemester, er imidlertid uenig. – For meg passer det egentlig ikke med bare to forelesninger og en semesteroppgave, jeg skulle gjerne vært pålagt litt mer arbeid. Men det er fordi jeg er lat av natur, ikke fordi jeg går på filosofi. Til tross for at de begge bruker pc-tilbudet ved universitetet av og til, er de ikke overrasket over at 25 prosent av filosofistudentene aldri bruker det. – Det kan jeg tenke meg. Jeg må sende ut endel informasjon fordi jeg er kollokvieleder, men jeg tror ikke

de jeg sender til bruker internett så mye. Sist tirsdag hadde vi oppgaveseminar som ble flyttet til mandag og det var mange som ikke hadde fått den beskjeden, sier Øyen. Ingen av dem har noen spesiell formening om hvorfor filosofistudentene kommer når dårlig ut når det gjelder databruk, men forteller at ingen av foreleserne heller bruker data. – Forrige uke var det en som gjorde et stort nummer av at han brukte overhead, og at det var ganske moderne. Filosofisk institutt er nok KONSERVATIVT. Filosofistudentene Stian Nyheim (t.v.) og Simen ganske konservativt, sier Øyen. S Øyen er uenige om det er bra eller dårlig å gå på et lite reformert fag.

NYHENDE

2. mars 2005

STUDVEST

Kvarteret på pingvin-shopping Kvarteret vil «materialisere maskoten sin». Det vil si å kjøpe en pingvin til 25.000 kroner. 8000 er allerede i boks. Tekst: FREDRIK BJØRGO fredrik@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

bare være en anledning til å trekke litt frisk luft mellom all festingen i forbindelse med Kvarterets 10-årsjubileum. Delegasjonen skulle også ta en nærmere titt på artsfrendene til maskoten som de hadde bestemt seg for å anskaffe i levende utgave. NHH-PINGVINER

Lørdag ettermiddag vagget rundt 20 medarbeidere fra Kvarteret over Nordnes, mot Akvariet. Turen til byens mest unike turistattraksjon skulle ikke

– Pingvinen er Kvarterets interne maskot og vi har lenge ønsket oss en virkelig pingvin. Det viste seg at Akvariet ønsket seg nye pingviner, så på man-

dag bestemte vi oss for å sponse en ny pingvin som vi kunne adoptere som vår levende maskot, forteller pingvinpådriver og representantskapsmedlem Carl Christian Grøndahl. I 1988 sponset Studenteruken på Handelshøyskolen Akvariet med seks pingviner. Men ingen av pingvinene som underholder Kvarteret-delegasjonen og en mengde turister med sildeslukinga si er NHH-pingviner fra 1988. – Dagens pingviner er stort sett

en gave fra et akvarium i Japan. Men NHH-pingvinene har etterkommere som svømmer rundt i pingvindammen i dag, forteller direktør Kees Oscar Ekeli på Akvariet. Han opplyser at en pingvin kan en ha glede av i 10-12 år, og enda lenger i fangenskap. – For her er det ingen tigerhai som tar den selv om den svømmer litt seinere med åra. TI SILD OM DAGEN

Direktøren er svært glad for initiativet

fra Kvarteret. – Studentene er viktige for oss. Når familien kommer på besøk til Bergen er det jo mange studenter som tar dem med på Akvariet, forteller Ekeli. Akvariet planlegger å skaffe seg flere nye pingviner, dersom de får nok sponsorer. Ikke fra ringpingvinenes opprinnelige hjem på den norske Bouvet-øya ved Sydpolen, men fra en dyrehage i Edinburgh. Det er sikkert også en fordel at Akvariet skal skaffe både kost og losji til pingvinen. Selv en liten ringpingvin kan spise ti sild om dagen, det vil si en tredjedel av sin egen kroppsvekt. BURSDAGSGAVE

De pingvinfrelste har allerede klart å skaffe 8000 av kjøpesummen på 25.000 kroner. Aktive Studenters Forening, en av organisasjonene som driver Kvarteret, kom med en gave på 5000 kroner under utdelingen av Pingvin-ordenen lørdag kveld. – Vi følte det var på tide de fikk seg en pingvin. Det var en passende 10-års-gave, sier ASF-leder Bengt Ståle Tvedt. I tillegg gikk jubileumsukens tips på Kvarteret, 3000 kroner, til pingvinsaken. SKAL GLEDE ALLE

MASKOT. Pingviner er solidariske (hannen ruger ut eggene), de klarer seg på dypt vann og de liker seg i flokk. Altså en passende maskot for Kvarteret, mener pingvin-pådriver Carl Christian Grøndahl.

Possible rape under investigation At 7 PM Tuesday the police was called to the Faculty of Arts building at UiB. Police were gathering possible evidence from and around the men's bathroom close to the entrance of the building. The girl who might be a victim is not a student at UiB, police comments. Late Tuesday night they declined to comment further, due to uncertainty about whether the girl would formally report the incident. - We don't expect such things to happen here, but now we have heard of flashing and attempted rape, says Julie Tessem. She and Magnus Friis Reitan were in the neighbouring building studying when the incident took place. - This is terrible. We don't want it to be like this, Reitan says. The two students are shaken. UiB's property manager Martha Knapskog Skauge says that this could happen anywhere. She doesn't advise students to avoid UiB's buildings during evening hours. The building in question is open to the public until 7 PM. Later than this, an access card is required to get in. Knapskog says that it has been considered implementing access cards to all of UiB's buildings. She says this is practical to do so, but the decision on the matter has to be made by UiB's management. S

– Normalt går tipspenger til bar-betjeningens egne sosiale arrangementer. Men entusiasmen for pingvinsaken var stor, så vi ønsket å bruke tipspenger. Et mindretall har protestert noe, men dette er tross alt en solidarisk bruk av tipsmidler fra jubileumsuka, ettersom hele Kvarteret får glede av pingvinen, mener Grøndahl. Nå jobbes det med en plan for å få inn resten av midlene og å avholde en navnekonkurranse. S

NO FINANCIAL REWARD FOR LECTURERS A committee at UiB wants to give the best lecturers financial rewards. - Such a system would be a strange way to inspire better teaching, says leader of HFSU, the students' committee at the HF faculty, Sunniva Vik. She says that this kind of system only will benefit the very best lecturers. The idea is that each department will reward those lecturers who do an outstanding job. According to the proposition, the perceived quality of each lecturer will be indicated by feedback from students and colleagues. UiB's board will consider the proposition during a meeting on April 28th. S

UIB IS BETTER THAN IT MAY SEEM

DRAMATIC. Tuesday evening the police investigated what might be a possible rape at Faculty of Arts building.

«Stud.mag», an annual newspaper poll, presents a survey in which UiB is less favourably described. However, a different survey shows that 80 percent of UiB's students would recommend UiB to others. Lecturer Svein Erik Skarsbø at the Gjøvik University College is furious at «stud. mag». - They ask students who have only been at the institution in question for six weeks. Skarsbø calls the survey rubbish. Following the poor results presented by «stud. mag», UiB booked another survey to challenge the results. However, both the surveys conclude that UiB's students want better computer labs and study halls. S

STUDVEST

KULTUR

2. mars 2005

Hva er en student? Vårt lille ekspertpanel fra Jekteviken studentbarnehage hadde delte meninger om hva en student er for noe. Men én ting var de enige om, studenter skulle de ikke bli. Daniel på fire år og Lyder på seks har satt i gang et storstilt prosjekt ved den ene sandkassen. Utstyrt med sikt og bøtter siles sanden grundig, før steiner og fin sand fordeles i de ulike bøttene. – Vi jobber, opplyser de alvorlig, og ser ikke ut til å være så veldig begeistret over at Studvest forstyrrer i arbeidstida. – Jeg vet ikke noe om studenter, sukker Daniel oppgitt, uten å ta blikket fra bøtta med sand. Heller ikke Lyder ønsker å kommentere hva en student er, men gjør det klinkende klart at han ihvertfall ikke skal bli en. – Næh, jeg skal begynne på Frøya fotball! Dessuten burde vi vel se at den finsilte sanden i bøtta ikke er sand, men sukker! KAKEKOS

Vi forflytter oss til sandkassen bortenfor, der Elise og Tuva i likhet med guttene er travelt opptatt med bøtter og spader. Elise er overbevist om at noe av det som kjennetegner en student er god tannhygiene. – De går på «beteket» og kjøper tannbørste og tannkrem, og så pusser de tennene sine selv, mener hun. Noe som jo kan komme godt med dersom jentenes andre teori skulle vise seg å holde vann. Panelets kvinnelige deltakere er nemlig skjønt enige om at kaker er en sentral del av studentenes kosthold. – Når de er på fest, så tror jeg de lager boller og kaker, sier Elise tenksomt. Tuva er enig. – Ja, kanskje de lager kake med krem, undrer hun. – Nei, nå må du skjerpe deg, Tuva, formaner Elise og krever at venninnen konsentrerer seg

De går der for å regne hvor mye én pluss én blir.

Johann

om sandkakene som skal bakes. Hun skal nemlig bli baker når hun blir stor, må vite. – Jeg har lyst å bli mamma, smiler Tuva. PENSUM: 1 + 1

– Jeg vet hva en student er, sier Johann og kikker ned på oss fra den lille skråningen hvor han befinner seg, før han tar en kunstpause. – Det er sånne som går på studentskole og studerer hva de skal bli. Han forkaster jentenes teori om studentenes kakevaner. – Når de skal ha det gøy har de friminutt selvfølgelig, fastslår han. Og mener at studentene da spiser noe så vanlig som brødskiver. Selv kunne han tenke seg å begynne på kokkeskole, men kan likevel informere om at dersom man vil gå på denne studentskolen, er man nødt til å sende inn lapper om at man vil jobbe der. Akkurat hva man lærer et slikt sted er han derimot ikke helt sikker på, men etter en liten tenkepause lyser ansiktet hans opp. – Nå kom jeg på det! De går der for å regne hvor mye én pluss én blir. S Tekst: ANJA HAUKELAND anja@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

ODONTOLOGISK. En klassisk student har god tannhygiene, mener Elise (t.v.) og Tuva.

Vandring mot strømmen I en sky av seig gitarbasert rock, elektronika og et snev av folkemusikk, har bergensbandet Vandring laget sin egen sjanger: Folktronika.

– Det begynte som en vits, når vi skulle forklare hva vi spilte, forteller Eirik Digranes, som skriver melodiene og det meste av tekstene til Vandring. – Det virket pussig nok som om folk aksepterte svaret, selv om de nok egentlig lurte like mye etterpå, ler han. KONSEPTBAND

VANDRING. F. v.: Eyvor Skogesal (vokal), Eirik Digranes (bass), John Inge Ellingseter (gitar), Anders Talleraas (trommer), Geir Heimark (gitar) og 2. vokal, Einar Olsson (trommer).

Bandnavnet illustrerer musikken som kan beskrives som en vandring gjennom ulike stilarter. – Vi hadde ett motto som sa at «hvis det passer, tar vi det med», sier Digranes. – Når vi leker oss med folkemusikk, er det vel uunngåelig at det trekkes paralleller til Gåte, sier Geir Heimark, gitarist og andrevokalist. Han mener likevel at denne sammenligningen er for enkel og ikke spesielt

treffende. – Vi ønsker heller å bli sammenlignet med Kari Rueslåtten eller tidlig Folk og Røvere. NORSK INSPIRASJON

Eyvor Skogesal er vokalist og skriver noen av tekstene, som alle er på nynorsk. Hun poengterer at nettopp Kari Rueslåtten er en sentral inspirasjonskilde. Sangene omhandler et eventyrlandskap hentet fra norsk folketro, og henger sammen som ulike historier fra denne eventyrverdenen. – Vi er et konseptband som prøver å levere en pakke, forklarer Digranes. Selv om musikksmaken varierer innad i bandet har de en felles forkjærlighet for artister som synger på norsk. – Hellbillies er dritbra! Og Odd Nordstoga, skytes det inn fra høyre og venstre.

De fleste i bandet så utdelingen av Spellemannsprisen på lørdag, og diskuterer sin manglende begeistring for danserne som opptrådte mens Odd Nordstoga spilte. Trommis Anders Talleraas mener likevel at et par dansende dverger foran scenen kan passe fint til Vandring. Forslaget hans vekker imidlertidig mer latter enn aksept. PLATE TIL VÅREN

Vandring er signet av plateselskapet Lost Records, som holder til på Askøy. Det skjedde plutselig da en kamerat av bandet leverte inn en demo på deres vegne. – Vi hadde spilt svært få konserter og var nesten helt ukjente, og før vi visste ordet av det skulle vi spille inn plate, forteller Eyvor Skogesal. – Det var naturligvis kjempegøy å få et slikt tilbud. Det er et tegn på at konseptet slår an. S Tekst: AGNES ROKKAN

agnes@studvest.no Foto: RUNE ELLERTSEN rune@studvest.no

TV-slave Det finnes studenter som bruker mer tid på å lage enn på å se TV.

– Vi ble sittende til midnatt og redigere i går, og måtte finpusse litt i morges også. Det tok lang tid, men jeg er fornøyd med resultatet, står det i tekstemeldingen Torbjørn Årsland sender søndag morgen. «Tobben» er reporter for Bergen Student-TV for andre semester på rad. Redaksjonsmøtet forrige mandag varte i to timer. Reportasjen tok tre timer å filme. Redigeringen av inslaget tok ni timer. Til sammen blir det fjorten timers arbeid i løpet av én uke. Innslaget som ble vist søndag kveld varte i to minutter og seksten sekunder. INFLUENSAMØTE

Mandag ettermiddag er det flere tomme stoler i møterommet på Realfagsbygget enn det pleier å være. Veldig mange har influensa, og må holde seg hjemme. Sjefredaktør Lars Petter Gallefoss venter til de oppmøtte har satt seg før han åpner møtet. – Ok, Tobben, du er Good Cop i dag, sier han. Tobben skal evaluere ukens sending, og som Good Cop skal han kun fokusere på det han likte. Gallefoss må minne ham om hva det innebærer når Tobben klager over noe skurring på lyden i det ene innslaget. – Du får kalle det «kreativt lydbilde». – Okei da, ler Tobben. Etter at ukens Bad Cop har fortalt om alt som var kjipt med sendingen, begynner de å planlegge denne ukens sending. – Det er en drikkegreie på Kvarteret på fredag om drikkingens historie, foreslår Tobben. – Helge Jordal skal synge. Det kan bli fantastisk. Når stafettpinnen med forslag har gått rundt hele bordet, blir alle kastet ut av rommet av redaktørene. De slipper ikke inn igjen før hver enkelt sak er blitt koblet til reporter og tekniker. – Det er en maktdemonstrasjon, tror vi, er det en som sier. Tobben sitter i en av stolene og plukker rastløs på buksen. Han forteller at de pleier å drikke øl på Kvarteret etter forhåndssending på søndager, men at det sjelden blir noe sosialt etter mandagsmøtene. – Vi er stort sett hederlige familiefolk hele gjengen, så vi går alltid rett hjem, sier han og flirer. Døren til møterommet åpnes og alle går inn igjen. Tobben får saken om drikkeviser og Helge Jordal på Kvarteret.

– Vel, sier Gallefoss, – Da er vel egentlig møtet hevet. FINSK SAUNA-NACHSPIEL

– Jeg håper vi får snakke med Helge, ellers blir jeg skuffet. Det er fredag kveld og fortsatt en time til musikerne skal på scenen i Speilsalen. Tobben kjøper seg en øl og skaffer seg oversikt over hvilke viser som skal fremføres. – Vise nummer nitten ser bra ut. Det står at Helge skal ligge på gulvet og synge det siste partiet. Når bandet og Helge Jordal kommer inn i rommet, løper Tobben bort til ham og spør om han vil gjøre et intervju. Han får en løs muntlig avtale. – Han virket litt stresset, men han har roen. Helge er profesjonell. Tobben begynte å jobbe for student-TV forrige semester, og selv om det vanligvis går bra har han hatt dårlige opplevelser også. I høst gjorde han en sak på det bergenske rockebandet Cherub. Den ferske reporteren hadde vært på fylla kvelden før han skulle intervjue dem, og møtte opp dårlig forberedt og i bakrus. – Intervjuet ble sinnsykt dårlig, og det hele toppet seg med at teknikeren mistet tapen. Det var kanskje like greit. Bandet begynner å fremføre drikkevisene, og Tobben rynker på nesen. – Finsk sauna-nachspiel, sier han om stemningen på de sløve og triste visene. – Men jeg gleder meg til å snakke med Helge. Han er jo et nasjonalt symbol. En person selv bestemor vet hvem er. HELGE JORDAL MISTER TRÅDEN

Etter at visene er ferdig sunget og øl er drukket, blir Jordal satt i en sofa i forrommet til Storelosjen. – E eg pen på håret no? spør Jordal og drar håret bakover med begge håndflater. Tekniker Nina Rusland setter opp kamera på et stativ og stiller lys. Det blir tydelig at Jordal er rastløs. – Det tar ikke så lang tid å få stilt inn dette nå? spør han bekymret. – Neida, forsikrer Tobben og tørrprater litt om forestillingen for å smøre Jordals tålmodighet. – Hvorfor er det ikke så mange unge som synger

drikkeviser lenger tror du? – Eh, nå er jeg ikke noen drikkeviseprofessor, men det er jo mange unge som ikke synger i det hele tatt lenger. Folk kan jo ikke plystre engang! Alle har det så travelt for tiden, de har jo faen ikke tid til noen ting! Jordal får et nytt spørsmål, begynner å fortelle, men stopper plutselig helt opp. Han stirrer tomt ut i luften foran seg. – Eh, nå mistet jeg tråden...he he, du får redigere dette her, sant? Tobben får det han trenger og takker for intervjuet. Jordal er kjapt på føttene og beveger seg så fort mot døren at han velter overende en stige som står langs veggen. – Åh! Dokker må passe dokker her! sier han og forsvinner ut døren i retning baren. Tobben ler. – Herlige mann! Akkurat som forventet, bare bedre. HELGE JORDAL REDIGERES

Lørdag kveld ankommer Tobben kontoret en time før avtalt tid for å legge inn råfilmen før Nina kommer, men ingen av datamaskinene er ledige. – Sånn går det når du prøver å gjøre noe snilt. Du får det rett tilbake i trynet. Kontoret ligger i en rosa bygning tvers over gaten fra Realfagbygget. De har ikke vært her i mer enn et par uker, etter at de ble kastet ut fra Ungdomshuset 1880. – Kommunen fant ut at det huset kun skulle være for unge bergensere, og at studenter ikke er bergensere. Så vi fikk ikke være der. Tobben er likevel ganske fornøyd fordi han bor på Møhlenpris, og 1880 ligger helt på andre siden av Torgallmenningen. – Det var egentlig ganske deilig at vi ble kastet ut, for da slipper jeg å gå så langt. Kvart på seks innser Tobben av erfaring at han kommer til å trenge mat i løpet av kvelden. Han går på butikken og kommer tilbake med en Grandiosa i jubileumspakning. – Den er like gammel som meg. Jeg hadde bursdag forrige uke. Det må jo bety ett eller annet? Klokken seks får de plass i et lite redigeringsrom. Nina er ganske ny og strever litt med å få lagt inn det de har filmet på maskinen. – Har ikke du gjort dette før? spør hun Tobben.

Fakta om BSTV BSTV ble startet i 2003.

Består av rundt 50 medarbeidere fordelt på teknikere, reportere, programledere og produsenter.

Har ikke fått kontorplass sammen med de andre studentmediene, og har heller ingen betalte stillinger. Sending på TV-Hordaland hver søndag kveld kl 23.15, og reprise lørdag formiddag 11.30. I tillegg er det forhåndsvisning i pubben på Kvarteret søndag kveld kl 22.00

LANGSOMT. Ni timer tok det Tobben og Nina å redigere det to minutter lange innslaget.

PÅ JOBB. – Etter å ha jobbet i dør og bar på Hulen i løpet av mine fire år i Bergen, fikk jeg et slags «moment of clarity» sommeren 2004. Hvor ofte har jeg sjansen til å lage TV etter at jeg er ferdig med å studere, sier BSTV-reporter Torbjørn Årsland. Ukens oppdrag var drikkevisekveld med Helge Jordal.

– Jeg har sett på når andre har gjort det. De blir sittende til midnatt og må fortsatt tilbake i redigeringsrommet et par timer søndag morgen for å finpusse lyden. UKENS SLUTT

– Faen, jeg vil ha øl og feire at jeg er ferdig med innslaget, sier Tobben klagende når han får høre at det kun er de som har jobbet på Kvarteret som får kjøpe øl i baren. Det er internfest og bare så vidt Student-TV får slippe inn og ha visning overhodet. Når sendingen begynner er det nesten

helt fullt i lokalet. Innslaget om drikkevisene er først ut. Folk ler på de riktige stedene, og Tobben smiler fornøyd. – Det ble faktisk såpass bra at jeg fikk lyst til å gå dit, selv om jeg vet at det var kjipt der.

S Tekst: FRANK LANDE frank@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

PORTRETT

UTSTUDERT Studvest presenterer tidligare bergensstudenter

Anne-Grete StrømErichsen Yrke: Heldagspolitiker i Bergen kommune, snart Stortinget Studerte: EDB-ingeniør, ferdig 1974 – Først begynte jeg på kjemiingeniør-studiet, men skiftet raskt til EDB-ingeniør. Det var jo veldig nytt, dette med EDB. Veldig spennende. – Sa dere at EDB er fremtiden og slikt? – Jo, men vi ante vel lite om konsekvensene. Da jeg begynte å jobbe som operatør ved Universitetet i Bergen i 75, hadde vi en gymsal med datamaskiner. Til sammen hadde de kapasitet som en klokke.

2. mars 2005

STUDVEST

– Det er synd å se hvor lite dere setter pris på det dere har, sier Ana Paola Romero. I Colombia risikerer studenter å bli drept i kampen for å få det slik som norske studenter.

For framtida

– En klokke? – Mindre enn en klokke. Samtidig som vi fikk Nord-Europas kraftigste datamaskin til Bergen. Vi tenkte jo ikke hvordan noe skulle bli. – Men hvordan var det på skolen? – Helt fantastisk. Det var en drøm, intet mindre. Vi hadde et fantastisk miljø, med 800 gutter og 30 jenter. Og vi hadde Teknikerkroen.

• Navn: Ana Paola Romero, 23 år

– Den fins jo ennå.

• Hva: Regional leder av Asociación Colombiana de Estudiantes Universitaros (ACEU) sitt menneskerettighetsekretariat

– Ja, det var på de tider at den havnet i tilfluktsrommet på Nordnes. Før det var vi på et hotell. Åh, vi var gode til å feste. Grådig gode. Vi hadde venner på Universitetet også.

• Aktuell: ACEU mottok i år Studentenes fredspris for sin innsats for menneskerettigheter, demokrati og retten til fri utdannelse i Colombia.

– Som var like flinke til å feste? Eller var dere flinkest? – Ja, eh, he, vi var vel gjerne like flinke. – Holder du fortsatt kontakten med folk fra studietiden? – Ja, særlig jentene på kjemi. Vi har klubb en gang i måneden. Jeg klarer ikke alltid å komme, men føler meg fortsatt som en fullverdig medlem. Min mann traff jeg også på skolen. – Og det politiske engasjementet i studietiden? – Mange eksistensielle debatter, vi var veldig aktive i blant annet EECdebatten. – Var der der du ble politisk aktiv? – Både ja og nei. Jeg var absolutt politisk bevisst fra gymnastiden, men tenkte ikke så mye på partipolitikk. Det var noe som kom senere. – Så du kunne ha endt opp i ett annet parti enn Arbeiderpartiet? – Nei, ikke for meg som var oppvokst i et sosialdemokratisk hjem. – Men nå er det en stund siden du jobbet med EDB. – Siden 1995. Før det jobbet jeg både på UiB og i næringslivet som systemutvikler. Siden ble jeg jo ordfører, og nå som kommunalråd. – Hva tror du om fremtiden? Blir det noe mer systemutvikling? – Hvem vet. Jeg er jo voksen, og til høsten blir det høyst trolig Stortinget. Det er en ny politisk arena. Da jeg hoppet av i 95 var det en fantastisk mulighet. Det blir jo ikke så mange pensjonspoeng av å hoppe sånn, men et mer interessant arbeidsliv. Si meg, har jeg pratet hull i hodet på deg nå? – Øh, ja. Bergensere, vet du. Vanskelig å notere raskt nok. – Velvel, du må bare ringe opp igjen. S ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

Ana Paola er som enhver student. Hun liker å gå ut på byen en fredagskveld, hun har plukket opp den nye hollywoodske strikketrenden, og hun liker å være sammen med venner. Og så står hun på de paramilitæres dødsliste. Som andre jenter er også hun redd for å gå alene i mørke gater. Men hun har større grunn til frykt enn oss. I løpet av de fem årene hun har vært engasjert i ACEU har hun opplevd mer enn vi noen gang vil begripe. Og mens 90 prosent av studentene i Bergen ikke gadd å stemme på valget til Studentrådet i fjor høst, er colombianske studenter villige til å ofre livet for å få de samme rettighetene som vi har. FARLIG ENGASJEMENT

Å være engasjert i studentpolitikk i Colombia er risikabelt. Det er så farlig at du av myndighetene blir stemplet som terrorist, du risikerer å bli bortført en mørk kveld for aldri å komme tilbake. Å delta på en fredelig demonstrasjon kan i Colombia medføre at du kommer på de paramilitæres dødslister, og risikerer å bli avrettet. Dette syntes ikke å være noe hinder for Ana Paola. Den 23 år gamle biologistudenten har vært engasjert i ACEU siden 2000. Årsaken til at hun ble med er dramatisk, men hun forklarer nøkternt og greit. Å vokse opp i et land der det statistisk sett skjer et drap i timen gjør kanskje at alt annet enn drap fortoner seg som tilnærmet harmoni. – Ledelsen i ACEU ved universitetet jeg går på ble truet på livet, og måtte brått flykte. Jeg kunne bare ikke la alt det de hadde gjort ligge brakk, så derfor fortsatte jeg der de slapp, forteller hun. Det sosiale engasjementet har hun hatt siden barndommen. Nå forplanter det seg i ar-

mer og hender mens hun forteller. De lange hårnålene går som trommestikker på bordet. – Colombia er et land med ekstreme klasseforskjeller. Alt bestemmes av hvilken klasse du tilhører. Min mor er lærer, og da jeg var liten ga det ekstraprivilegier. Jeg hadde derfor muligheten til å gjøre ting mine venner ikke kunne. Det jeg fikk lære, var jeg nøye med å lære videre til vennene mine slik at alle skulle kunne det samme. Det tok ikke lang tid før hun fikk lederansvar i ACEU, og til tross for faren arbeidet medfører vil hun ikke slutte.

Studentenes fredspris en stor motivasjonsfaktor. Ikke bare for oss, men for alle som jobber med menneskerettigheter og sosial urettferdighet. Ana Paola Romero, leder ACEU

KONFLIKTEN I COLOMBIA

Situasjonen i Colombia er i følge FN den største humanitære katastrofen i den vestlige verden. Landet, som har vært i konflikt siden 1948, er ifølge Latinamerikagruppen det klart voldeligste landet i verden. At den vanligste dødsårsaken blant menn er drap, illustrerer hvor alvorlig problemet er. Landet befinner seg i en krigslignende situasjon hvor sivilbefolkningen kommer i kryssild mellom geriljagruppene FARC og ELN og regjeringshæren. I tillegg kommer de høyreekstreme paramilitære gruppene. De fører en nådeløs kamp mot geriljaen og sivile som beskyldes for å være sympatisører. FRYKTEN ER EN KONSTANT FAKTOR

Flere av studentene i ACEU har blitt torturert, truet på livet eller drept av de paramilitære og av myndighetene. Også Ana er redd for at hun en dag bare skal forsvinne, men kampen for et fredeligere Colombia er viktigere. – Frykten er noe jeg hele tiden har i bakhodet. Jeg vet at det er en stor sjanse for at noen vil ta livet mitt, men døden er jeg ikke redd for. Alle skal jo dø, sier hun nøkternt med en svak gestikulering.

Det hun selv har opplevd eller vært vitne til mener hun er rene solskinnshistorier i forhold til hva andre i ACEU har fått erfare. Ei av Anas venninner ble drept i 1999. Hun hadde vært aktiv i ACEU, og måtte bytte universitet på grunn av trusler. – Da to menn kom mot henne på gaten må hun ha visst hva som kom til å skje. Hun var gravid i femte måned og ba for sitt og barnets liv. Før de tok livet hennes, skjøt de henne først mange ganger i magen. Det er unektelig en merkelig opplevelse å sitte og høre henne fortelle hvor viktig det er at organisasjonen blir størst mulig. Da vil det alltid være noen klar til å overta hvis noe skulle skje henne. Men motivasjonen hennes gjør det forståelig. – Jeg har vokst opp med resultatet av at generasjonene før meg ikke gjorde nok for å få et trygt land. Mine barn skal ikke måtte oppleve det samme som jeg, sier hun rolig. RELATIV NORMALITET

– For all del. Livet for unge i Colombia er ikke bare sorgen, og hva man opplever som normalt er relativt. Med hendene forteller hun energisk om en oppvekst preget av vold. Men ikke kun den volden som utøves med våpen, poengterer hun. Vold er også den sosiale urettferdigheten. Ana Paola er likevel optimistisk med tanke på arbeidet fremover og utsiktene til et fredeligere land. – Vi colombianere er svært glade, og det er motet og gleden vår som får oss til å leve livet slik at vi føler det er normalt, sier hun smilende. S Tekst: KARI WICKLUND MESSEL kari@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

HÅPEFULL. Gjennom arbeidet i ACEU risikerer Ana Paola Romero livet sitt. Hun mener likevel jobben er verdt det, og tror at det snart blir en fredelig løsning på konflikten i Colombia.

STUDVEST

PORTRETT

2. mars 2005

Montreal

Silje Kjellevold Studerer økonomi i Montreal, Canada.

KORRESPONDENTEN

Wow, Norway! Amerikaneren ser begeistret på oss og roper på kameratene. Det er norske jenter på festen! Vi er bare på andre siden av Atlanteren, men norske jenter er eksotisk vare her borte. Myten om skandinaviske jenter som blonde, blåøyde og klare for det meste som er moro lever i beste velgående. Og alt annet som er norsk er også «Beautiful», «Fantastic» eller «Wonderful». Kanskje skyldes det at det bare er fire millioner av oss? Det er jo nesten ikke en by engang, som Rodrigo, vår kamerat fra Mexico City, forbauset utbrøt. Har dere eget språk da, lurte en annen på. Joda, vi snakker norsk. Og Norge er et eget land, ikke Sveriges hovedstad. Nå kan man kanskje ikke forvente at nordamerikanere, som har problemer med å plassere Brasil på kartet, skal kunne skille Norge fra Sverige. Mens Norge kom på attendeplass da lista over verdens lese-, skrive- og regneferdigheter ble lagt frem i år, kom Canada på femte. Men geografi er ikke en del av allmennutdanninga i Canada, enda mindre over grensa i sør. Så om vi ikke slår dem på annet, kan vi ihvertfall være best på kart. Og av og til får vi rekke opp hånda på seminarene hvor våre nordamerikanske medstudenter krangler om ordet (karakterer settes på innsats og deltagelse), og komme med et lite forklarende tillegg som; «Det finnes fortsatt landegrenser i Europa. Norge har ikke sosialitisk planøkonomi, men sosialdemokrati. Vi har ikke isbjørner i gatene, og ulven tar ikke mennesker, men sau». Samtidig kan man møte indere og sør-afrikanere som vet mer om det norske velferdssystemet enn jeg noen gang kommer til å kunne. Og om det er få av oss og vi kommer fra et langtvekk-et-sted-land, så er det forbausende mange som kjenner en nordmann, eller har hatt norsk kjæreste. Eller svensk. Det går for det samme. Det vil si, svensker er blondere da, som japaneren megetsigende forklarte. Han hadde aldri vært i Skandinavia, men kameraten hadde hatt en svensk kjæreste en gang. Egyptiske Karim hadde derimot hatt en norsk, og kunne ennå si: «Hold kjeften» og «Hente ballen». (Kjæresten hadde hund) En brite vi møtte i helgen hadde bestekamerat fra Bergen, og mente fjorårets 17. mai-feiring i London var det største han hadde opplevd. Nå har han meldt seg inn i ANSA, den norske foreningen for utenlandske studener, og håper å feire årets nasjonaldag sammen med oss. Ellers er Kurt Nilsen kul og Petter Solberg rå. Bergen ble av et nordamerikansk magasin kåret til verdens mest spennede by etter New York i fjor. Hver helg kan McGill-studenter få skikurs i Telemark. Og i bygningen vi bor er Dinas «Bli hos meg» tegnet på at det er fest på gang. Så selv om vi er på andre siden av Atlanteren, føler vi oss både hjemme og satt pris på. Og kveldens Kings of Convenience-konsert skal «alle» på. For de er bare «so fantastic».

KULTUR

2. mars 2005

Farvel til macho-mannen UiBs eneste mannlige kvinneforsker, Kjell Soleim, tror enkelte menn idylliserer en tid da de hadde høyere status. Kvinnedagen 8. mars er en viktig markering, mener Kjell Soleim, førsteamanuensis ved Senter for kvinneog kjønnsforskning i Bergen. – Situasjonen for kvinner er betraktelig bedre i dag enn for få år siden. Men det er nødvendig å demonstrere så lenge vi fremdeles har et kjønnshierarki, der menn på flere områder er i en priviligert stilling. Han stiller seg positiv til kvinnedagen, men kunne tenke seg mer varierte måter å markere den på. – Det er viktig at kvinner tar initiativ. Og kanskje er det tid for å tenke mer kreativt, ikke bare satse på taler og demonstrasjonstog, sier han.

ansatt ved senteret, og mener det er et problem at så få menn viser faglig interesse for kjønnsforskning. – Kjønnsrelasjoner er svært viktig i dagens samfunn. Manglende kunnskaper om dette vil kunne føre til at flere menn ønsker seg tilbake til det gamle mannsidealet. Soleim slår imidlertid fast at kjønnsrelasjonene er i ferd med å ta en irreversibel retning. – Det er rett og slett ikke mulig å opprettholde den gamle mannsrollen. Dagens kvinner søker makt, og finner seg ikke lenger i å være en underordnet gruppe. Samfunnet preges mer og mer av kvinners måte å utøve makt på, og menn som likevel hevder å være det sterke kjønn, vil neppe fremstå som videre attraktive på kjønnsmarkedet. Jeg tror ikke det er det dagens kvinner vil ha, uttaler han med et smil i munnviken.

FÅ MENN

VIKTIG Å LYTTE

Soleim er den eneste mannlige fast

– Det var først og fremst interessen

for psykoanalysen som bragte meg inn i yrket, og her dreier det seg i stor grad om å lytte. Innenfor legestanden, for eksempel, har menn vært generelt dårlige til dette. Det er ikke så mange år siden mannlige leger ristet på hodet av kvinnefenomener de ikke kunne diagnostisere ved hjelp av instrumenter. I løpet av de siste 20 årene har imidlertid samfunnet utviklet seg til kvinners fordel. Feministiske bevegelser har fått gjennomslag, og kvinnelige leger har lagt frem forskningsresultater som ikke lenger kan ignoreres. – Dette er en uungåelig utvikling, og den er politisk positiv. Vi må ganske enkelt innse at mannsregimet er på vei ut, sier Soleim. TYPISK MANN

Utenfor senteret støter vi på filosof Arild Håland (86) med sitt kvinnelige følge, Solveig Runshaug. – Kvinner er noen utmerkede ve-

sener, men etter at de har fyllt 50 er de mer opptatt av huset enn av mannen, sier han med et oppgitt sukk. S Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

8. mars • Markeringen av kvinnedagen startet i 1910 på en kvinnekongress i København. • Her kjempet de over 100 frammøtte kvinnene om rettigheter for kvinner, inkludert stemmerett. • 1975 bestemte FN at 8. mars skulle bli den internasjonale kvinnedagen. • Både før og etter 1975 har kvinner og menn kjempet for at kvinner i alle land skal få det bedre.

STUDVEST

MØRKE RIKSKONSERTAR Ein del minnest nok Rikskonsertane som halvtraurige visesongarar som kom på besøk til barneskulen, men dei har oppdatert seg ein del sidan den gong. I vinter samarbeidar dei med Scream Magazine om å løfte fram ein subkultur som nok ikkje er kjent for dei fleste nordmenn: Gothmetal. Sjangeren har fått auka merksemd den siste tida gjennom band som Evanescene og Nightwish. Dei to norske banda Tristania og Gothminister skal i regi av Rikskonsertane og Scream gjennomføra ein 11-dagars turné over heile landet. Begge banda tilhøyrer den store mengda norske metalband som har utmerkt seg i utlandet, utan å verkeleg nå opp her heime. På fredag kjem dei til Bergen og Kvarteret.

NYTT NAVN, NYTT PROGRAM Ole Blues er historie. Den velkjende festivalen i starten av mai har skifta namn til Bergenfest, og dermed teke fullt ut konsekvensen av at dei ikkje har vore ein bluesfestival på mange år. – No slepp me å byrja i kjellaren kvar gong me skal booka band som ikkje spelar blues. Me har møtt stor forståing for namnebytet, seier festivalsjef Frank Nes til BT. Sidan festivalen la om profilen i 1999 har dei nesten dobla publikumstalet og auka omsetninga kraftig. I år strammar dei imidlertid litt inn, mykje på grunn av at den viktige scena på Ole Bull teater fortsatt er under ombygging.

– IKKJE FORVENT FOR MYKJE AV UTANLANDSOPPHALD Internasjonalisering er eit ord som vert mykje brukt når det er snakk om norsk forsking, men ikkje alle har like stort utbyte av utanlandsopphald. – Doktorgradsstudentar må gjerne reisa ut, men du bør ikkje ha alt for store forventingar til kva du konkret skal få ut av eit kort utanlandsopphald, og særleg ikkje om du har med deg familie, seier May-Len Skilbrei ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, til bladet Forskning. Skilbrei var i Storbritannia i seks månader under arbeidet med doktorgrada si, og meinar dette fekk negative konsekvensar for framdrifta med avhandlinga. – Den dåverande arbeidsgjevaren min, NOVA, måtte på sett og vis betale rekninga for Forskningsrådet sitt ynskje om internasjonalisering. Likevel angrar ikkje Skilbrei på at ho reiste. – Eg fekk vera med på lesesirklar som leia meg inn på interessante spor, tid til å granska inspirerande bøker nærmare, og knytte mange kontaktar.

GRUNNLEGGJAREN AV AMNESTY DØD

TALER KVINNERS RØST. Kjell Soleim tror kvinnelig makt har kommet for å bli.

HAR DU EIN SELGAR I MAGEN? EIN AV VÅRE ANNONSESELGARAR FLYTTAR, OG VI SØKER EIN VERDIG ETTERFØLGAR. Arbeidet er løna etter provisjon, og tar kring 15-20 timar i veka. Studvest har to annonseselgarar, som deler arbeidet likt mellom seg. For meir informasjon, kontakt ansvarleg redaktør Øyvind Lefdal Eidsvik på telefon 48 18 26 56. Send søknad på epost til jobb@studvest.no. Søknadsfrist 25.mars. 14

Peter Benenson, grunnleggjar av Amnesty International, døydde måndag 83 år gamal, etter lang tids sjukdom. Benenson sin kampanje for å få lauslatt seks samvittigheitsfangar i 1961, var starten på det som i dag er verdas største menneskerettsorganisasjon. Amnesty har i dag 1,8 millionar medlemmer i 150 land. – Peter Benenson sitt liv var eit modig bevis på hans visjonære oppgåve: å slåss mot urettferdigheit i verda. Han trudde på vanlege menneske si makt til å oppnå uvanleg forandring, og ved å starta Amnesty, gav han oss alle ein sjanse til nettopp det, seier generalsekretær i Amnesty International, Irene Kahn.

STUDVEST

2. mars 2005

Havet, døden og litteraturteorien Poesi krever gjerne like mye innsats fra leseren som fra poeten selv. Som lyriker og litteraturstudent inntar Endre Ruset begge roller.

POET I SOLNEDGANG. – Teknisk og teoretisk innsikt ødelegger ikke poesien, sier poeten, kritikeren og studenten Endre Ruset. Om formiddagen plukker moldenseren både prosa og poesi i småbiter sammen med resten av universitetets litteraturviterskare, men når pensumbøkene lukkes, legger han selv puslespill med ordene. Ruset skapte mildt mediehysteri med den kritikerroste debuten «Ribbeinas vingespenn» i 2001, og har nyss gitt ut sin andre diktsamling, «Kims lek». BAK ORDENE

– Er du ikke redd for at tilnærmingen til poesien skal bli for teknisk? – Det er en myte at forfatteren ikke skal kunne noe om litteraturteori. Teknisk og teoretisk innsikt ødelegger ikke poesien, man må ha mer tro på diktet enn som så. Det som ligger under diktene er også viktig. Kunnskap om dette gjør poesien mer forståelig. Selv om han har fått mye oppmerksomhet til lyriker å være, er det nok ikke alle medstudentene som vet hvem gutten på andre rad i auditoriet er. – Jeg sitter der som student. For meg er studiene en fin måte å få innsikt i verdenslitteraturen på. Da jeg var yngre prøvde jeg å lese det vanskeligste, klassikerne. Ulysses av James Joyce, for eksempel. Jeg skjønte egentlig ikke

så mye, men det er viktig å utfordre seg selv litterært for å bedre leseforståelsen og utvide lesehorisonten. LITTERATURKRITIKER

Først gav han ut diktsamling og skrev litteraturanmeldelser for Morgenbladet, så ble han student ved Institutt for lingsistikk og litteraturvitenskap. Er det ikke typisk poeter å skulle gjøre ting annerledes? – Jobben i Morgenbladet var veldig vanskelig, jeg slet virkelig med det å skulle si noe om en bok som tilhører alle, kritisere den. Jeg lærte mye om litteraturkritikk, og det var nok viktig for meg å tørre det. – Du skriver og utsettes for kritikk selv, hvordan var det å være på den andre siden? – Vel, dette er nok ikke tilfellet for alle forfattere, men for meg var det en god erfaring. Jeg var redd for å bli dømmende overfor teksten. Det er problematisk å si at «dette er rett» eller «dette er feil». Man skal ha respekt for teksten, men også ta et standpunkt.

rett ned i noe av det aller vanskeligste man kan skrive om» – Hva er egentlig det vanskeligste man kan skrive om, Endre Ruset? – Alt er vanskelig hvis man skal skrive godt om det. Utfordringen er å belyse temaet på en ny måte. Poesien besitter en del utslitte metaforer, og mange mener det sentrallyriske er tømt for mening. De sentrallyriske tema beskrives gjerne med den slitne klisjeen «havet, døden og kjærligheten» og Ruset går med på at det er et farlig område å bevege seg inn i. – Jeg vil holde fast på inderligheten, men det er alltid et spørsmål om hvor langt man tør gå. Når bikker det over i det personlige og sentimentale? Jeg har forsøkt å gjøre noe nytt med temaene, uten å la dem forbli trygge. – Har Hagerup også rett i at du er selvsikker? – Selvsikker må man være, hvis ikke blir diktene vage og utydelige.

– Det er noe jeg har vært bevisst på når jeg skriver. Jeg forsøker å være direkte i sammenligningene. Men det er ikke så enkelt som å bare fjerne ordet. Diktsamlingene hans er utgitt på Gyldendal, som anses for å være en av de «store, stygge». Selv har han bare positive erfaringer fra møtet med forlaget. – Jeg har fått veldig profesjonell behandling, og blitt tatt godt vare på. De er flinke med tekst på Gyldendal, men det er viktig å verne om sitt eget prosjekt. Det er mange stemmer, mange meninger, om hvordan arbeidet ditt skal være. Endre påpeker viktigheten av å hele tiden produsere tekst, men bedyrer at han likevel har tid til å være student. – Jeg tenker jo ofte på skrivingen, og har mine arbeidsrutiner. Jeg skriver gjerne et par timer om dagen, men klarer å legge fra meg det jeg har skrevet. Et halvt år senere tar jeg det kanskje frem igjen, og ser om det er bra. – Når kommer neste bok? – Det er lenge til!

LEVENDE BILDER INDERLIGHET

«Kims lek» har som sagt fått gode anmeldelser, blant annet fra Simen Hagerup i Dagsavisen. Om Endre skriver han: «Selvsikkert stuper han

Noe av det slående med Rusets lyrikk er nettopp de tydelige bildene, der metaforen erstatter sammenligningene. Ordet «som» er nærmest fraværende.

S Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR anniken@studvest.no

!5$)/3,!6% 53 ",!#+ 3!""!4( 5+ $ ! $ $+ '2%%. $!9 53 "2)!. 7),3/. 53 7 !2- 50 &2! $%. *5.)

#(%#+ 02/'2!--%4 &/2 2/3+),$% &%34)6!,

$ !02), /' .9(%$%2 (6%2 /.3$!' 0Âą

777 2/3+),$% &%34)6!, $+

lbssjfsfebhfo!3116 QÂ&#x201A;!ESBHFGKFMMFU-!21/!NBST!LMPLLFO!21.26!

46!tqfoofoef!wjsltpnifufs!gsb!vmjlf!tflupsfs! ph!csbotkfs!efmubs/!Gps!nfs!jogpsnbtkpo-! hÂ?!joo!qÂ?!xxx/lbssjfsfebhfo/tjc/vjc/op TFNJOBS ÂŚ!Tmjl!lpnnfs!ev!Ă&#x20AC;wfstu!j!tĂ&#x20AC;lobetcvolfo! Sflsvuufsfsof!cbl!fu!tupsu!usbjoffqsphsbn!hjs!ujqt! pn!iwb!ef!mfhhfs!wflu!qÂ?!j!tĂ&#x20AC;lobe!ph!DW/

ÂŚ!!Kpccjoufswkv!gps!Â?qfo!tdfof! Tf!nbtufstuvefoufo!cmj!joufswkvfu!bw!ipefkfhfsfo!ph!ejsfluĂ&#x20AC;sfo/

ÂŚ!Ozvueboofef!gsb!Cfshfo! ! # ! ! # $ $ ! $

! ! ! !

Iwb!hkĂ&#x20AC;s!ef!j!kpccfof!tjof@!Ozbotbuuf!gpsufmmfs!pn!tjo!iwfsebh/

LPOLVSSBOTF ÂŚ!Wjoo!sfjtf!ujm!Bntufsebn!nfe!usf!ofuufs!qÂ?!ipufmm LBSSJFSFUPSHFU ÂŚ!Hkfoopnhboh!bw!tĂ&#x20AC;lobe!ph!DW ÂŚ!!Twbsfs!qÂ?!lbssjfsftqĂ&#x20AC;stnÂ?m Tf!nfs!qÂ?!lbssjfsfebhfo/tjc/vjc/op

STUDVEST

DEBATT

2. mars 2005

SAIH gratulerer Vi i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, Bergen, vil gratulere den colombianske studentorganisasjonen ACEU med Studentenes Fredspris –05. ACEU fikk prisen for sin ikke–voldelige kamp for studenters rettigheter i Colombia. SAIH har tidligere arbeidet sammen med ACEU og mener prisen er vel fortjent. Disse studentene kjemper for rettigheter som vi her i Norge anser som grunnleggende. Retten til en utdanning for alle, retten til fritt å kunne si sin mening uten å bli drept eller måtte flykte. Gjennom sin modige kamp for studenters rettigheter har mange av medlemmene i ACEU satt sitt eget liv på spill, de siste årene har flere studenter blitt fengslet vilkårlig, drept eller har forsvunnet. Myndighetene

har prøvd å fremstille studentorganisasjonen som kriminelle og i ledtog med geriljaen. De kaller trakasseringen av studenter for et ledd i kampen mot terrorisme og et nødvendig tiltak for å beholde demokratiet i Colombia. Paramilitære grupper tar seg åpent inn på universitetene for å skremme studenter fra å organisere seg og/eller stille seg kritisk til regjeringen. ACEU arbeider aktivt for et fritt universitet som skal være en møteplass for ulike individer og grupperinger. Et universitet hvor man sammen arbeider mot forbedringer av et demokratisk samfunn og løsninger på dagens konflikter. De ønsker å høyne kvaliteten på det offentlige utdanningssystemet for at flest mulig skal få en god utdannelse. Fokuset på de

offentlige universitetene, og ikke de private, kommer av ACEUs målsetting om utdanning som en rettighet for alle, og ikke et gode til de som har penger nok. I tillegg til deres innsats for en forbedring av utdanningssystemet kjemper ACEU mot bruddene på menneskerettigheter som skjer i Colombia. Mange av studentene som blir truet på livet må flykte fra sitt hjem. Mange av dem reiser til hovedstaden Bogota eller andre storbyer, der de ikke får fortsette sin utdannelse og sliter med praktiske og økonomiske vanskeligheter. ACEU gjør et stort arbeid med å nå ut til disse, hjelpe dem praktisk og informere dem om deres rettigheter. De har også tatt på seg det omfattende arbeidet med å dokumentere brudd på menneskeret-

tigheter hos studenter i Colombia. Når ISFIT nå gir fredsprisen til ACEU setter de søkelyset på en langvarig konflikt som ikke er så mye fremme i media lengre. Selv om konflikten har forsvunnet fra norske aviser og fjernsynsskjermer betyr ikke det at den forsvinner i virkeligheten. Med Studentenes Fredspris kan norske studenter og studenter ellers i verden vise at vi står sammen for å kjempe for våre felles rettigheter.

ANDREA BJERKE SKÅLVIK STUDENTENES OG AKADEMIKERNES INTERNASJONALE HJELPEFOND - BERGEN Sjå portrett s.12

Om abort I Studvest 23.februar tar Stina Steingildra til orde for å utvide grensen for selvbestemt abort fra 12. til 16.uke, i en kommentar preget av typisk populistisk-feministisk tankegang om at en kvinne må ha rett til å gjøre som hun vil med «sin egen kropp». Hun har kanskje glemt at det ikke er en hårfrisyre det er snakk om her. Når går barnet i magen over fra å være en del av kvinnens kropp, som hun følgelig kan gjøre som hun vil med, til å bli et menneske? De to mest åpenbare svarene prinsipielt sett må være unnfangelsen eller fødselen. De fleste vil imidlertid ikke godta en

Hun har kanskje glemt at det ikke er en hårfrisyre det er snakk om her abort utført i f.eks 38.uke. Hvorfor ikke? I Norge er det i stedet Aps hellige grense fra 1979, tilfeldigvis satt til 12. uke, og i 2005 muligens endret til 16.uke, som definerer starten på et friskt barns liv og rett til beskyttelse. Alderen til barn som reddes ut av magen før 'normert' tid – og overlever – presses stadig nedover, nærmere og nærmere dis-

se grensene. For barn med avvik har grensen mellom liv og død for lengst passert hverandre. Kimen til alt et menneske er og skal bli ligger i det befruktede egget. Hjertet til et foster slår etter 18 dager. Samtlige organer er anlagt etter sju uker. Ved 12.uke suger det på tommeltotten. Hvordan kan vi unngå å se på det - og behandle det - som et menneske?

ANNA-MARIE KJØDE OLSEN SISTEÅRS MEDISINSTUDENT

Du bestemmer – gidder du? Videregående skole. Rektor spankulerer rundt i gangene og har en finger med i alle spill. Du vet ikke hvem som har ansatt henne, langt mindre hvorfor nettopp hun er all denne makt og autoritet verdig. Tenk om du kunne bestemt hvem det var? Tenk om du selv kunne blitt hørt og hatt innflytelse på hva som skal skje på skolen og hvem som skal representere den utad. Slik har vi hatt det på universitetet. De ansatte og studentene har gjennom rektorvalg hatt reell innflytelse på hvem som skal være den øverste

lederen på Høyden. Denne muligheten var vi i ferd med å miste. Vi var ikke langt unna en situasjon der departementet kunne oppnevne en ansatt rektor. Med sterkt press fra professorer og ikke minst studenter over det ganske land ble stortingsflertallet snudd, og retten til å velge rektor ble bevart. Av oss som jobbet for å sikre dere innflytelse, var et av hovedargumentene at universitetet blir best styrt nedefra og innenfra, ikke ovenfra og utenfra. Når man velger en rektor, velger man ikke bare en som kan holde gode

taler, klippe snorer og balansere tallerken og glass med en hånd og hilse på viktige mennesker med den andre. Rektor har makt. Makt til å stake ut hvilken retning UiB skal gå. Makt til å lukke fag, innføre skolepenger og

Når man velger en rektor, velger man ikke bare en som kan holde gode taler makt til å la være. Mulighet til å lytte til studentene og makt til å la være.

Røyklukt er bedre enn svette og fis Mild, mutt, morsom, masete, meiningssterk eller moskussint? Send kodeord Studvest og meldinga di til 1933. Ei krone meldinga.

Hva me å få fagbøker på lydbok? Da kan vi studere samtidig som vi trener eller jobber. Kjempeeffektivt! Smart'n Der va date-auksjon på Klubb Fantoft nyligt. Någen betrakta d som en bordell og ville opp på rommet strax di hadde fått tilslaget! Anonym Jeg trodde en stund at baksiden av Studvest skulle være morsom. Jeg tror ikke det lenger. 27 journalister og ingen humor. Humoristen Jeg var egentlig tilhenger av røykeloven, men etter en tur på cafe clue sist lørdag fant jeg ut at røyklukt er bedre enn svette og fis. Anonym

Det er rektor som skal lobbe opp mot regjering og storting når viktige utdanningsspørsmål behandles, og det finnes flere eksempler på at mye blir avgjort på slike møter. I april har du for første gang på åtte år muligheten til å velge hvem som skal ha det øverste ansvaret for din studenthverdag, din utdannelse og din fremtid. Grip den!

JETTE CHRISTENSEN STUDENTREPRESENTANT I UNIVERSITETSSTYRET

Gud, kor støvete denne byen e i solen! Hilsen spaserende Jeg synes travhestene har fine navn, jeg. Dessuten går de ikke alltid to runder. Sms'er Rex Rodney Vi vil ha 0.5 liter øl på Café Teknokrates! Da skal du se at folk kommer tilbake! Hilsen HiBiscus-redaksjonen Å kurere en sykdom er ingen mirakel, det kan en lege også. Et mirakel er når folk begynner å tenke selv istedetfor å søke etter en Messiah.. Korgutten

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

AV ASLAK HELGESEN

OMTALAR

2. mars 2005

Fritz Langs «Metropolis» fra 1927 er blitt stående som et eksempel på ekspresjonisme og futurisme på film, såvel som et mesterverk fra tysk films første gullalder. Men man trenger ikke være fullstendig filmgeek for å fatte interesse for filmen. Det holder å være litt science fiction-geek. 25 år før science fiction-genren etableres i Hollywood er det nemlig at arkitekt-sønnen Lang presenterer for kinopublikummet en fremtidsmetropol fra det fjerne år 2000. Her ofrer en undertrykket, men fullstendig overtallig arbeiderklasse blod, slit, svette og tårer for at en liten gruppe mennesker skal kunne leve i sus og dus. Men opprøret er i anmarsj! Det er da byens teknokratiske leder og grunnlegger Joh Freder får bruk for den gale Rotwang, og hans nyeste

S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Havet innenfor A B C D E F

FILM

Med rett til å drepe? A B C D E F Alejandro Amenábar har med sine usle 32 år på jorden allerede rukket å regissere kjente filmer som «Abre Los Ojos» (som ble amerikansk med «Vanilla Sky») og «The Others». «Havet innenfor» er Spanias bidrag til årets Oscar for beste utenlandske film. Ramón Sampedro har vært lam fra halsen og ned de siste 28 årene, etter en stupeulykke. Han har bestemt seg for at han ikke vil forlate sengen, og samtidig at det å ligge i sengen hele tiden er nedverdigende. Derfor ønsker han å dø,

men han ønsker å dø på lovlig vis. Uheldigvis for ham er det ikke lov å dø på lovlig vis, noe som har fått ham til å ansette advokater for å forsøke å få det legalisert. «Havet innenfor» er en film som problematiserer hvem som eier et liv; bør staten ha rett til å hindre et menneske fra å dø dersom dét er dets ønske? Det er et gigantisk spørsmål, og blir behandlet både juridisk og personlig. Familien til Ramón har i løpet av årene blitt så vant til at han vil dø, at det egentlig ikke går opp for dem hva det innebærer før det nærmer seg slutten. Dette hever temperaturen i huset og når konfrontasjonene kommer, blir det tårevått. S FRANK LANDE frank@studvest.no

Sympathy for Mr. Vengeance A B C D E F

Filmen handler om døvstumme Ryu, som forsøker å få tak i en nyre til sin dødssyke søster. Etter et par heller dårlige beslutninger mister han både den ene nyra si og alle pengene han eier. Han blir nødt til å finne på noe lurt. Sammen med kjæresten bestemmer han seg derfor for å kidnappe sin tidligere arbeidsgivers datter. Og ja, dette går akkurat like dårlig som man burde forvente. Som det ligger i tittelen, er hevn det sentrale temaet i filmen. Normale og fine mennesker tvinges til det ekstreme av kjærlighet og sorg, og hevnmaskinen ruller nedover fjellsiden som en annen snøball, helt til det ikke er

noen igjen å hevne. At slutten skal bli så fullkomment tragisk er det få hint om i begynnelsen av filmen. Vakre og useriøse scener ruller over lerretet. Overgangene mellom latteren og smerten er imidlertid kjappe og uforutsigbare, og her ligger styrken i Park Chan-Wooks regi. Sjokket, når det kommer, er absolutt, uten at de estetiske voldsomhetene oppleves som unødvendige for handlingen. Når det er sagt, så må det likevel understrekes at dette ikke er en film for sarte sjeler. Den menneskelige kroppen fremstilles som nettopp det den er, nemlig materie. Tabuer knyttet til dette tas absolutt ikke hensyn til. Så spørs det da, om det ikke er sunt å bli konfrontert med slikt innimellom? S VESLEMØY GRØNÅS veslemoy@studvest.no

Bergen Filmklubb viser «Sympathy for Mr. Vengeance» onsdag 2. mars kl. 21.

Hodet under vannet Livet under vann med Steve Zissou A B C D E F

FILM

KLASSIKER KLASSIKER

oppfinnelse: et kunstig menneske! For her er ikke bare tonnevis med sminke, mennesker som beveger seg i formasjoner, og imponerende spesialeffekter. Denne filmen inneholder faktisk filmhistoriens første gale vitenskapsmann, den første roboten, og den første kampen mellom menneskene og maskinene. Kjente og kjære temaer fra dagens sci-fi-godbiter som alle ser ut til å ha sin opprinnelse i mellomkrigstidens Tyskland. Ingen lyssabler, nei vel, og ingen romskip på interplantearisk oppdagelsesferd heller, men om du har vært innom 1950-tallets «Invasion of the...» og «The day the earth...»-filmer for å kunne påberope deg å ha sett de opprinnelige sci-fi-filmene: glem det! Skikkelig geek er du ikke før du har sittet gjennom de bevarte rullene av filmen om «The Mother of All Cities». Helst to ganger.

Det sunne sjokket FILMKLUBB

Metropolis

FILM FILM

Alle sci-fi-filmers mor

STUDVEST

Steve Sizzou (Bill Murray) er en nokså udugelig marineforsker og dokumentarfilmskaper. For mange år siden var han viden kjent for sine Jaques Cousteau-aktige dokumentarfilmer fra det blå element (selv om de alltid så mer enn en smule oppkonstruerte ut). Når hans eldste venn og kollega Esteban blir spist («Is he dead?» «He was eaten!» «What, swallowed whole?» «No, chewed!») av en jaguarhai [sic], setter Sizzou ut på en siste ferd for å ta hevn. Med seg har han båtens dysfunksjonelle mannskap og kamerateam, en gravid journalist (Cate Blanchett), en mann som muligens er Zissous bortkomne sønn (Owen Wilson) og sin neglisjerte kone. Men utfordringene er mange, blant annet den «lett homofile» rivalen Alistair

Hennessey (Jeff Goldblum i en glansrolle), mytteri og filipinske pirater. Et definitivt høydepunkt er når mannskapet - i turkise dykkerdrakter, vel å merke - utfører et geriljaangrep mot et nedlagt hotell. Regissør og manusforfatter Wes Anderson (The Royal Tenenbaums, Rushmore) har skapt fullkommen magi med dette råmaterialet. På tross av at latterkulene kommer konstant, føles de aldri billige. Som i hans andre filmer er det en melankolsk følsomhet over det hele, selv om galskapen blir presset til det ytterste. Spesialeffektene har et gjennomført 50tallspreg, og filmmusikken er akustiske versjoner av David Bowie-låter, fremført på portugisisk av en brasilianer på dekk! Fans av den underfundige humoren til Anderson vil elske denne filmen. S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

Kvartaratata A B C D E F

TEATER

Studentrevy med enkelte godbiter

Å se revy kan være det samme som å spise Twist. På sitt beste får man sine favorittbiter, og på sitt værste som å bare spise de ekle sjokoladene med banan-fyll. I Kvarterets jubileumsrevy i regi av Immaturus måtte man svelge ned noen av de mindre gode bitene, men heldigvis ble man servert en god porsjon velsmakende karameller. Revyen var en del av Kvarterets 10-års feiring og dreide seg av den grunn hovedsaklig om det å være student i Bergen. Her fant alle med frustrerte mødre, rødvinsdrikkende, forelskede og regnvåte studenter noe å kjenne seg igjen i. Enkel scenografi og enkle kostymer gjorde at tekstene kom i fokus og viste seg som tidvis svært velskrevne og morsomme. Men enkelheten gjorde også at man avslørte til tider mindre

gode poenger. Litt i meste laget var det kanskje ha tre sketsjer som dreide seg om universitetets logoer. Og nummeret med de kongeliges unger i puberteten var bare kaotisk. Men tross en del mindre vellykkede nummer, var det enkelte av sketsjene som glitret, og Andre Hagesæther viste seg her som den fødte revyskuespiller. I tillegg var trygdemottaker Gladys (Gro Marit Messmer Larsen)livsanskuelse påfølgende hennes spesialversjon av Jan Teigens «optimist» svært morsom, sammen med de hyperaktive cheerleaderne som støttet hvalenes sak. Og de to frådende hockeyspillerne som overraskende begynner å diskutere intellektuelt rundt kunst og teater, satte et fint punktum på det hele. Lurt å spare den beste karamellen til slutt. Skuespillerne, musikere og regissør viste en variert revy på Kvarteret i helgen. Enkelte numre var særdeles smakfulle, andre ikke. Ja, som en Twistpose. S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

SKJULTE TALENTER. Både blant Immaturusmedlemmene og bak ishockeymasker finnes positive overraskelser. Foto: Martin Bruvoll

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 18

KULTUR

2. mars 2005

Kulturveka

2. mars - 9. mars

ONSDAG

Kvarteret, kl 18:00 Arr.: Amnesty UiB

Cocoon Madam Felle, kl 21.00

Griegakademiet, kl 19:30

Kamelon, kl 22:00

Sympathy for Mr. Vengeance

Martin Cornell

Magnus Barfot, kl 21:00 Arr: Filmklubben

Garge, kl 22:00

Glitterbug Purified in blood/ Vishnu / Rumble in Rhodos

Cinematéket USF, kl 19:00

Hulen, kl 22:00

Cinematéket USF, kl 21:00

Kvarteret, kl 14:00 Arr.: Amnesty UiB

Dødsstraff – det overlagte drap

TORSDAG

Kvarteret, kl 22:00 Arr.: StåOppJazz

Fenomenet Da Vinci-koden

Headbangers’ Ballroom

Kvarteret, kl 19:15

Kvarteret, kl 23:00

Hvisdetpasser

Kaffekompaniet, kl 19:00

Madam Felle, kl 22:00

Menneskerettigheitskurs

FREDAG

Datarock – Fa Fa Fa Scissor Sisters – Filthy/Gorgeous Camaros – Settlin' Down Emiliana Torrini – Sunnyroad Madrugada – Hold on To You LO-FI-FNK – Unighted HAL – Play the Hits Arcade Fire – Neighborhood 2 New Order – Krafty

TIRSDAG

Kvarteret, kl 22:00 Arr.: StåOppJazz

Naked (jam) Opera, kl 22:00

Menneskerettallmenningen

Ute av syne, ute av sinn?

Torgalmenningen, kl 12:00 Arr.: Amnesty UiB

Glitterbug

Kvarteret, kl 19:15 Arr. Samfunnet

SØNDAG

Cinematéket USF, kl 19:00

Left to our own devices Cinematéket USF, kl 21:00

Bengalo

LØRDAG

Beady Belle

Wittgenstein

Euterpe: Bjørgvin trio

Cinematéket USF, kl 19:00

Tårnsalen – Lysverket, kl 13:00

Den rasende oksen

Sardinen USF, kl 22:00

•

Chris Speed Trio Landmark, kl 21:00

Teater

SNART Wittgenstein Cinematéket USF, kl 19:00

Piggtrådfestivalen starter 11. mars på Garage.

Møte

106,1Mhz

Spelelista Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter.

Bol

Årabrot

Magnus Barfot, kl 21:00

Kvarteret, kl 22:30

Uteliv

104,1

Kvarteret, kl 21:00

BIT Teatergarasjen, kl 20:00

Cinematéket USF, kl 21:00

Film

•

Prøverommet

Macumba, kl 21:00

Singin’ in the rain

Gothminister + Tristania

Kvarteret, kl 14:00 Arr.: Amnesty UiB

107,8

Salsa!

Hulen, kl 22:00

NHH, kl 13:00

Madam Felle, kl 22:30

Kaffe med ord

Garage, kl 22:30

Menneskerettigheiter og Næringsliv

Hulen, kl. 22:30

Med albumet «Home» i 2001 gjorde Beate S. Lech og hennes kompanjong, Marius Leksjø, sin entre inn i folk flests verden. Kritikerne la seg langflate, og suksess både live og på plate fortsatte med det håpløst uklassifiserbare, men herlig suggerende Cewbeagappic i 2003. Live gjør Beady Belle en vri på musikken, og tar den vanligvis klassiske tilbakelente jazzkonserten med seg inn i en klubbsetting, der det er mulig å finne både dans og lek. Deres tredje album kommer til våren, og dette er en ypperlig anledning til å tyvlytte en smule. S

I.O.U.

Skambankt + Junksters

The Brimstone Solar Radiation Band «Neon Darkness» (Big Dipper/Sonet) Brimstone, som de heter på gatemålet, ga i fjor vår ut et meget anstendig selvtitulert album. Den grandiose oppmerksomheten uteble kanskje, men kvaliteten viste seg å være sterkere enn ti ville hester. Seksti- og syttitallet er et hett tema når vi snakker om dette fortreffelige bergenske rockebandet, men det er dog forøvrig et hett tema hos 97% av alle band som spiller musikk i dag. Ta av deg plastikkjakken og kom inn i den varme polstrede stuen hos skjeggkongene!

Datarock «Datarock Datarock» Datarock

VEKAS ALBUM

Beady Belle, Sardinen USF, fredag 4. mars, kl 21:00

MANDAG

På Høyden, kl 16:00

Kamelon, kl 23:00

Kvarteret, kl 22:00 Arr.: ASF Sub

Cinematéket USF, kl 19:00

Fortytwo + CT Prevail

Nathalie Nordnes

Kvarteret, kl 18:00 Arr.: Amnesty UiB

Filmskapere på vei

VEKAS GODBIT

Cinematéket USF, kl 21:00

Ettermiddagsjazzen

Syme, Mollygogo og Imbound

Left to our own devices

Møster Solo + Pohliz

STUDENTRADIOEN

Den menneskelige strekkoden

Menneskerettiheitskurs

Jamming with Edward

Den rasende oksen

Kvarteret, kl 21:00

Garage, kl 22:30

Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Fløyte og gitar

Definition of Ill

Lost at last

Colombia – kvinnekroppen som krigssone

VEKAS LÅT

STUDVEST

Datarock sitt selvtittulerte (x 2) debutalbum kommer 4. april og vi her i studentradioen akter ikke å vente. Frontmann Fredrik Saroea er ikledd en meget fruktbar dress av selvironi og fengende vokallinjer, i tillegg får man her utløp for eventuelle fortrengte dansetrinn. Gamle hits som «I used to dance with my daddy» og «Computer Camp» er heldigvis bevart sammen med nye og dristige slagere som «Fa Fa Fa» og «Princess». Ikle deg festdrakten og dans til den fuktigste funken tilgjengelig for øyeblikket.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 Skumma Kultur 18.00 Jazzonen 19.00 Turbostudent

TIRSDAG 17.00 Tirsdag Tirsdag 18 .00 Monitor 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 1492 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Kinosyndromet 18.00 Det Offentlige Rom 18.30 Studentradiolista 19.00 Electrolux 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Helge 18.00 Feita FM

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Alternatip! 15.00 Goth og sånt… 16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Levende Ord 14.00 Statsråd 14.30 Brunsj 15.30 Akademia

APROPOS

Den nye nazismen

Spøkelseskladden med venner anmelder ulovligheter.

I dag: Drugdealing Da vi ved inngangen av inneværende semester la opp vår innbringende (se)mesterplan, følte vi at en naturlig oppfølger til smuglingtoktet (se Studvest nr.4 d.å.) ville være å omsette varene. Dessverre ble svinnet noe høyere enn budsjettert, nærmere bestemt på hele nittini prosent. Da Ansvarlig Redaktør ringte oss forleden dag og etterlyste neste reportasje, la vi derfor hjernene våre i bløt.

Mikro-Midas

Spøkelseskladden

Vi hadde jo ikke nok dop! Med vår rusmiddelekspert Skaftetrynet på sexferie i Egypt er vi ganske tapt bak en vogn, helt til Spøkelseskladden kommer opp med en genial idé: Å oppsøke nærmeste ungdomsskole. Etter at man i årevis har grublet på hva man skal gjøre med såkalte «problembarn», var svaret der endelig en gang på nitti-tallet: Gi de diagnosen ADHD, og sørg for at de får foreskrevet ritalin i store mengder. Det usannsynlig vakre

ved det hele er at problembarnas beroligende medisin faktisk er en type amfetamin, og derfor fungerer som «morodrops» for de 95 prosent av oss som er friske. (Prosenten er dog noe lavere i undertegnedes vennskapskrets). Som sagt, så gjort. Utkledd som fjortenåring følger Mikro-Midas klasse 8C inn i guttegarderoben før gymtimen. Ti minutter etter kommer han ut igjen med hatten full av pillebrett (samt et alvorlig peniskompleks). Etter et utall gymtimer viser det seg at statistikken vi fikk fra Ørnulf Ørn er korrekt: i enhver klasse finnes minst én elev med diagnosen ADHD, hver av de en gullgruve for hardbarkede drugdealers som oss. På Torgalmenningen går varene selvsagt unna som varmt hvetebrød. Og ingen skal komme og si at dagens ungdom ikke gjør noe; nå hopper og spretter de rundt som vårkåte kalver i snøslapset. Jaggu er de ikke sitt samfunnsansvar bevisst og rundjuler en combitel-selger også! Så langt, alt vel. Fornøyde med dagens omsetning blir vi enige om å ta middagen på McDonald's. Mikro-Midas skal til å bestille en «Happy-Meal», da det slår oss at støynivået i familierestauranten er enda høyere enn vanlig. Dette skyldes en gjeng usedvanlig ampre tenåringer i utagerende aktivitet i ballbassenget. En ballbassengball på avveie slår hatten av hodet på Mikro-Midas, og de siste restene av varebeholdningen faller på gulvet. Dermed er vi avslørt. Det viser seg nemlig at de utagerende ten-

åringene er de samme som tidligere på dagen ufrivillig har forsynt oss med varer. Deres ritalin-underskudd, kombinert med store inntak av dispenser-cola, gjør at den kommende slåsskampen synes avgjort på forhånd. Etter at de er ferdige med å danse jenka på hodene våre, krever de obsternasige snørrungene medisinen sin tilbake. Da de oppdager den resterende varebeholdningens slunkne omfang, robber de oss like godt for dagens fortjeneste, og forlater oss på gulvet innsauset i frityr og ketchup.

Konklusjon Nok en gang en forretningsmessig skandale, og denne gangen helt uten underholdningsverdi. Katastrofen toppet seg da kvisetrynet i kassa spurte Mikro-Midas om «de store guttene hadde vært slemme med han», og om han ville ha en ekstra leke i Happy Meal'en. Da dagen var omme hadde Midas fått utskrevet voldsdom nummer 500. Profittpotensialet i ritalindealing er lavt nok fra før av, og tatt i betraktning den enorme risikoen ved å legge seg ut med fryktinngytende fjortenåringer, er ikke dette noe vi kan anbefale. På toppen av det hele er det nesten ikke ulovlig en gang!

LOVBRUDD

Jeg oppdaget ikke at jeg var nazist før jeg flyttet i kollektiv. Ikke misforstå: jeg har ikke noe ønske om å annektere Polen, og ingen som har sett Paris Hilton i fri utfoldelse kan i fullt alvor påstå at ariere er en overlegen rase. Jeg har til og med snakket med fremmedkulturelle ved en eller to anledninger. Problemet er vel heller at jeg nærmer meg Herr Flick (gestapofyren som sa "Helga, you may kiss me now" i hver eneste episode av Allo Allo) sitt nivå når det gjelder å ha kustus på mine nærmeste omgivelser. Da jeg var samboer var jeg mer løssluppen: smulene florerte på kjøkkenbenken, stabler med tullball stod overalt og molluskene trivdes på våtrommet. Men da kjæresten min forlot meg til fordel for lederen deres gikk det opp for meg at noe måtte gjøres (selv om til og med jeg må innrømme at jeg sjelden har sett et bløtdyr med mer sjarm). Og det gikk kanskje litt langt. Etter å ha sett Der Untergang noterer jeg meg med en viss bekymring at selv ikke Hermann Göring hadde bedre system på sine duppeditter, tingeltangel og fjolsefjas enn jeg har nå. Ja, jeg innrømmer å ha eksperimentert med vaskelister. Jeg har leflet med oppbevaringsløsninger fra IKEA, og til og med skjelt ut kollektivboere om de lar en paprika sakte men sikkert gå over i flytende form innerst i kjøleskapet. Muligens kunne den gått for egen maskin etter noen år, men evolusjonen går litt saktere på Danmarksplass enn andre steder. På den andre siden, hva er egentlig normalt? Hvorfor blir jeg forbundet med tyske avvikere bare fordi jeg liker å ha bøkene stående i hyllen, klærne i skapet og fritt lende mellom sengen og døren? Folk kommer til kollektivet vårt og måper og ai'er seg bare fordi bestikket ligger i en skuff. Hva slags liv er det andre mennesker lever? Er det et rent anarki der ute, der møbler, tv-apparater og dingsebomser bare blir stablet i en pyramide midt på gulvet? Jeg sier ikke at gestapo var en vidunderlig organisasjon, men i tillegg til å lefle med okkultisme (á la Hellboy og Indiana Jones) var de ikke fremmede for litt feng shui heller. Så vennligst ikke kommenter tellekantene på t-skjortene mine eller de geometriske konstellasjonene møblene står i. Jeg trenger tross alt lebensraum jeg også.

Drugdealing

A B C D E F

Dr Dünster Instiutt for bedrevitenskaps kjekkeste lege er tilbake! Denne gangen med et spørsmål fra dyrenes verden. Kjære Dr Dünster! Jeg lurer så meget på hva det hvite i fuglebæsjen er for noe? Kan det være kalsium? Eller kanskje eggehvitte? Hilsen en som undrer fælt.

Kjære en som undrer fælt. Min fetter og berømte veterinær Dr Dyreglo skrev faktisk doktoravhandling om dette fenomenet. Etter tre år med uavbrutte labeksperimenter på fugleekskrementer, destilleringsprosesser og markedsanalyser kom han til følgende revolusjonerende konklusjon (som forøvrig sikret han en plass i veterinærenes Hall of Fame): Det hvite i fuglebæsjen er... Bæsj! Hyggelig å kunne hjelpe. Kjærlig hilsen Dr. Dünster

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak