Studvest 2005 07

MOTELØVER SIDE 10

STUDVEST ONSDAG 9. MARS 2005 - NR. 7 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

Bachelor i Immaturus Teatersjef i Immaturus, Ingrid Gauden, kom eigentleg til Bergen for å finna på noko anna å gjera på enn skodespel, men dei siste åra har ho knapt vore andre stader enn på eller bak scena.

VEKE 10

Fleire jobbar Er du på veg ut i arbeidslivet, går du lysare tider i møte. Ifølgje både Karrieresenteret og Bergens næringsråd er det fleire ledige jobbar i Bergen enn på mange år.

SIDE 5

Rasismefritt, nei takk Å gjere UiB til rasismefri sone burde vere ei smal sak, trudde studen-

politikar Jette Christensen. Men Studentrådet stemte imot forslaget.

PORTRETTET, SIDE 14

SIDE 6 Foto: ANNIKEN C. MOHR / anniken@studvest.no

Harde realitetar Trass i at det er brei einigheit om at Norge må satsa meir på realfag og teknologi, brukar me stadig mindre av forskings- og utdanningsressursane våre på dette. På biletet held fysikar Arvid Erdal eit foredrag for klassa til Øyvind Bakken (i midten) og Helen Tøstad, under eit av mange arrangement for å auka realfagsinteressa blant norske elevar.

SIDE 19

BAKSIDA

Fjols til fjells Lars Kvamme SIDE 3

OMTALAR

Elisabeth Hovdhaugen

TLF Helge Jordal, Bergen

YTRING

Stud.mag er nyttig

MORO

DEBATT

MIDTEN • Syme: La la la • Beady Belle: Huff, 1997 • Naboer: Irriterande dårleg SIDE 22

APARTE

9. mars 2005

STUDVEST

Vellyst og begjær på Club Jur Hvordan går det for seg når våre fremtidige advokater skal hente frem det erotiske i seg?

Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: MATHIAS WIDGREN mathias@studvest.no

Vi er på «Erotisk Aften» på Club Jur. Den unge frøkenen i garderoben ber oss om å kaste klærne. Det er ikke måte på hva en journalistspire må finne seg i.

– Nei, ta av mer! Det er ingen grunn til å være flau, kom igjen!

Vi setter grensen ved t-skjorten og legger i vei mot baren. De unge håpefulle har inntatt dansegulvet, og oppmerksomheten trekkes mot hjørnet hvor strippestangen står. Noen oljeglinsende gutter lar hemningene fare.

Festdeltagerne strømmer på. Her kommer julenisser, håndverkere, sykesøstre og indianere. Til og med Conan Barbaren og tre utgaver av Robin Hood har møtt opp.

PUPPER SOM ALDRI FØR

– Vi er ikke på mannejakt! Det må du få med, sier en av de to jusstudinene vi har stoppet.

De har gledet seg til Årets Fest, men har blandede følelser rundt kveldens tema. Hvordan føles det å ikle seg lakk og lær for en kveld?

– Det føles godt, men samtidig veldig flaut, skyter den ene inn.

Hun får støtte av sin venninne: – Herregud, ingen har sett puppene mine på denne måten før, de faller jo snart ut!

ANTREKK: EN ANELSE VOVET

Stilfullt og pirrende. De fleste følger kleskoden, og det er jentene glade for: – Klærne skaper stemning. Folk slapper av. Regelen er at ingen utenforstående skal få vite hva som skjer her.

Studinene kan slappe av. Vaktene tar jobben på alvor; plutselig kommer de løpende gjennom rommet. Det går rykter om at noen har klart å smugle inn et videokamera.

For noen går det litt over styr. Noen harefrøkner krabber rundt på gulvet, og mykpornobladene forsvinner inn på herretoalettet. Utenfor er Julenissen på vei ned for telling. Det erotiske elementet blekner noe utover kvelden, men festdeltakerne vet hva de går til.

– Det er jo en spøk alt sammen, sier en NHH-student som er på «Erotisk Aften» for tredje gang.

– Det er vel ingen som tar dette seriøst, avslutter hun. S

«FEELING HOT, HOT, HOT». De fleste fikk med seg hva som skulle skje på fredag

REDAKSJONEN

TRANGT OM PLASSEN. Herr Hoppekanin fikk tidsnok selskap på strippestangen.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

NYHENDEJOURNALISTAR: Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Ingvild Kjølsdal

Målfrid Bordvik Sindre Øye Helgheim Siril K. Herseth KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen

Inger Vasstveit Ingrid Handeland Stina Steingildra Jon Holgersen Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal Veslemøy Granås Anders Johansen Agnes Rokkan FOTOGRAFAR: Trond Sørås

Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen Marthe Svantesvold Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen

ILLUSTRATØRER: Monika Tronstad Lina Beate Raknes ANNONSER: Jørgen Yri Tlf. 938 09 069 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

9. mars 2005

Sløvingar •• Kvart år kjem det som ei stor bombe. Stud.mag, den store studieundersøkinga til Bergens Tidende og vennar, fortel at studentar brukar lite tid på studiane. Skikkeleg lite tid. For å vere pinleg nøyaktig: 27,8 timar i veka bruker kvar student i veka på studiane sine.

•• Og kvart år er ordlyden den same. Her er landets sløvaste studentar, fortel avisene. Dei som berre bruker 20 timar i veka på studiane. Som det stod i ingressen hos Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Aftenposten og Adresseavisen om dei gjenomsnittlege 28 timane: «Det er langt mindre enn en vanlig arbeidsuke.»

Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD

•• Nei, det er det ikkje. For det fyrste: 28 timar med læring er mykje. Å lære kvantefysikk og japanske verbbøyingar er hakket meir komplisert enn å fylle ut rapportar og reparere videospelarar. Du kan simpelthen ikkje halde på med det heile dagen. Å studere dagen lang er ikkje sunt for anna enn statistikkane.

•• For det andre: Samfunnet rundt består ikkje av 37,5 timar med effektivt arbeid i veka, i tilfelle nokon lurte. For det tredje: Studentar som brukar heile læretida på studier, om dei fins, går glipp av mykje. Vi oppfordrar flest mogleg til å engasjere seg i aktivitetar utanfor lesesalen. Bli med i idrettslaget, Universitetets sjakklubb, studentmedia eller Kvarteret. Du kan risikere å lære mykje du ikkje finn i bøkene.

•• Paradokset er uansett at statistikken frå Stud.mag truleg er ubrukeleg, slik Studvest skreiv sist veke. Ikkje berre skriker avisene opp for tala. Dei er attpåtil sannsynlegvis verdilause.

Rektorkampen •• Tre slåsshanar er klare til årets rektorval: Skal det bli sosiologen Sigmund Grønmo, prorektor Rune Nilsen eller viserektor for utdanning, Leiv K. Sydnes? Vi set pris på engasjementet, og håper inderleg at rektorkandidatane vil stelle i stand litt valkamp. Ikkje støy, men informasjon.

Frykten for en avansert videregående skole.

Fagkritisk skidag Lars Kvamme Nyhendejournalist lars@studvest.no

KOMMENTAR

•• Hugs at dei færraste studentar har tilgong til møteromma der smalltalken går. Og at studentane sine stemmer var tunga på vektskåla då Oslos rektor, Arild Underdal, vart vald for fire år sidan.

Opnaden i Bergen •• Studentsamskipnaden har bestemt seg for å ha opne styremøter, og med det blir dei landets første samskipnad som gjer det. Fleire vil følgje etter. No får omverda innsyn i det organet som har så mykje å seie for studentane i Bergen. Bustadar, barnehagar og tannlegeordningar, for å nemne noko. Vi gratulerer Samskipnaden med eit godt og modent val.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Sist torsdag var det fagkritisk dag ved Universitetet i Bergen. Jeg var ikke der. Jeg hadde eksamen.

Den første torsdagen i mars er tradisjonelt sett fagkritisk dag ved UiB. Slik var det i fjor, i forfjor, og slik vil det sikkert også bli til neste år.

Til tross for dette ble hele uken, inklusive selve torsdagen, brukt til eksamener ved blant andre de juridiske, samfunnsvitenskapelige og historiskfilosofiske fakulteter.

På en del institutter ble fagkritisk dag avlyst eller utsatt, fordi den kom så brått på. Litt rart tatt i betraktning at denne dagen har vært den samme hvert år de siste årene. Studentene ved Institutt for geografi valgte å legge skidagen sin til denne dagen, mens andre brukte den til yrkesinformasjon. En del fagutvalg gjorde likevel en god innsats med å avholde kritiske arrangementer på dagen.

Oppslutningen rundt på de for-

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN Det var filosofieksamen og kandidatene hadde alt lenge grublet over oppgavene. Det var før telegrammet fra Oslo kom. Da var det plutselig en som reiste seg, steg ut av pulten og gikk mot døren. Han kom ikke tilbake mer.

Men da inspektøren gikk bort for å samle sammen papirene hans og rydde etter ham, da bøyde han seg over pultlokket og leste noe.

For der sto det skrevet med skjev og gnidret

skjellige instituttene som faktisk arrangerte noe i år var høyst varierende. En del steder manglet studenter på grunn av eksamen, og der de hadde størst oppmøte var dagen gjort om til en yrkespresentasjon hvor framtidige jobbutsikter ble presentert.

Hvis vi mister evnen til å tenke kritisk rundt fagene våre kan vi bare legge inn årene.

Den middels oppslutningen rundt denne dagen kan derimot ikke bare unnskyldes med eksamensavvikling.

Engasjementet blant oss studenter er heller ikke overveldende.

Ansvaret ligger altså både hos fakultet, institutt, men mest av alt hos oss studenter. Hvis vi mister evnen til å tenke kritisk rundt fagene våre kan vi bare legge inn årene. Fagkritikk er det som får fagene våre til å utvikle seg. Det er denne dynamikken som er essensen i et universitetsfag.

Yrkesutdanning kan man få andre steder. Hvis universitetsstudenter ikke er kritisk til egne fag, utvikler de seg

ikke og fagene stopper opp.

En av de største farene vi står overfor ved universitetet i dag er at studenter ikke lenger får et forhold til fagene de leser. Dette vil forringe kvaliteten på forskerutdannelsen og universitetene vil forvandle seg til likegyldighetens høyborger. Et sted man er innom noen år etter videregående skole, hvor pedagogikken er den samme og hvor studenter blir elever som egentlig heller vil spille fotball i friminuttene.

Universitet i Bergen har allerede kuttet ned på examen philosophicum for å gjøre fagene mer salgbart på studentmarkedet. Fortsetter denne tendensen, samtidig som vi alle fortsetter med å nedprioritere fagkritikk, sitter vi igjen med et universitet hvor fagene stagnerer, studentene får mindre forhold til fagene sine og universitet som tenkende og dynamisk institusjon blir forvandlet til en avansert videregående skole.

Kjære medstudenter. Vær deres fag bevisst. Vær kritisk og la ikke universitetet bli en skole og du en elev. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN blyantskrift: Da jeg så Thales fra Milet ble jeg ei ganske fortvilet, men da jeg leste Virkningsprinsippet da var det på nippet. Fan ta hele verden!

(Fra «Episode», Studvest nr. 1, 1945)

Universitetet i Bergen er ikke bare kompleksene på Nygårdshøyden. På Årstadvollen utdannes medisinere og odontologer - men dette er studentgrupper som ha vært merkelig anonyme, ihvertall sett fra andre deler av universitetsmiljøet.

Ikke minst har dette gjort seg gjeldene i StudVest´s spalter, hvor medisinere og odontologer heller sjeldent (for å si det forsiktig) har stukket seg fram. Kanskje gjelder dette i særlig

grad odontologistudentene, og det er et forsøk på å rette opp denne skjevheten når StudVest nå har spurt studentutvalget på odontologi hva 240 studenter der strir med til daglig. Tasser de bare rundt i sitt eget lokale miljø, og lar verden utenfor stort sett seile sin egen sjø?

(Fra artikkelen «Odontologistudentene danner front mot kvalitetsforringelse av folketannrøkta», Studvest nr. 1, 1975)

3

NYHENDE

9. mars 2005

STUDVEST

Åpner SiB-møtene for publikum Styret i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har vedtatt å åpne møtene sine. Dermed kan du få komme og høre hvordan styret bruker semesteravgiften din.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

handlet lukket. Dette kan gjelde personalsaker, saker som omhandler områder der SiB konkurrerer med andre bedrifter og saker som er helt i starfasen, sier Olufsen. Men presiserer: – Når sakene blir forberedt vil det ligge inne anbefalinger om å lukke enkelte saker, men det er styret som avgjør dette i begynnelsen av møtet.

MENIGMANN ER VELKOMMEN

– Når vi først har åpnet møtene må vi være seriøse og legge til rette for at folk skal kunne komme og høre.

I SiB-lokalene er det bare plass til fire tilhørere, sier styreleder Øyvind Olufsen i SiB. Neste styremøte i SiB 13. april vil derfor bli holdt i det styrerommet som Universitetsstyret vanligvis bruker, på Muséplass 1. Her er det egne benker for de som måtte ønske å høre styremedlemmene diskutere bruken av studentpengene. Flere møter vil bli holdt her når styret skal behandle saker det sannsynligvis er en viss interesse for.

ENKELTSAKER LUKKES

Overfor Studvest har både student- og ansattrepresentanter i SiB-styret tidligere gått inn for for åpne møter, mens Olufsen har vært mer negativ. På styremøtet forrige onsdag ble imidlertid saksframlegget om åpning av møtene vedtatt uten at noen stemte mot.

– Jeg har hatt en sunn skepsis mot åpne møter. Men dette var et vedtak jeg kunne stille meg bak, sier Olufsen.

Alt vil heller ikke være offentlig.

En del enkeltsaker vil fortsatt bli be-

Ingen andre studentsamskipnader i landet har åpne styremøter. I Oslo er referatene offentlige. I Trondheim er innkallinger og mange av sakspapirene offentlige.

– Dette har ikke vært noen stor diskusjon hos oss. Min holdning er at mest mulig bør være åpent, men akkurat styremøtene synes jeg det er en fordel at er lukket. Dagens ordning fungerer godt og gir studentene muligheten til å ta opp ting på forhånd, sier styreleder Ingvill Kvernmo i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Åpne møter i SiB er en prøveordning som skal vare i ett år, men Øyvind Olufsen sier at det skal mye til for at møtene blir lukket igjen når de først er åpne. Forøvrig har han nøkterne forventninger til oppmøtet.

– Jeg håper at dette vil styrke engasjementet. Noen studentpolitikere vil nok komme, men jeg håper at også vanlige studenter møter opp. Jeg vet at det finnes nysgjerrige studenter, og det vi vedtar angår jo dem, sier han. S

PLASS TIL FLERE. Her i Universitetsstyrets møterom skal styreleder Øyvind Olufsen og resten av SiB-styret holde møtene sine når de har saker som kan være interessante for studentene å høre på. SiB er den første studentsamskipnaden i Norge med åpne styremøter.

Klar, ferdig, riv – Fra juni/juli vil det bli paralell riving og bygging av nytt studentsenter, sier bygningssjef Tore Andre Andersen ved Universitetet i Bergens eiendomsavdeling.

Byggeprosessen går ifølge Eiendomsavdelingen etter planen, og det nye Studentsenteret skal stå ferdig høsten 2006. S

4

Foto: JON ARE RAKVÅG / jon@studvest.no

Det gamle studentsenteret er nå i ferd med å jevnes med jorden. Hele området gjerdes inn, og rivingsarbeidet vil pågå frem til sommeren.

LUKKER VOLDTEKTSSAK Tirsdag kveld i forrige uke ble politiet tilkalt i forbindelse med en mulig voldtektssak på et herretoalett på HF-bygget på Universitetet i Bergen.

Politiet har gjort undersøkelser og samlet spor på åstedet, men vil nå lukke saken.

– Fornærmede har ikke ønsket å avgi politiforklaring, og dermed er saken lagt bort, sier informasjonsleder ved Hordaland politidistrikt, Terje Hillestad.

Fornærmede er en jente i 20-årene, og hun har ikke tilhørighet til universitetsmiljøet. Fra politiets side vil det ikke bli gjort noe mer med saken, med mindre det kommer frem konkrete beviser eller fornærmede i saken ønsker å forklare seg for politiet. S

STUDENTRÅD FORTSATT UAVKLART Byrådsleder Monica Mæland (H) hadde lite nytt å komme med da hun på mandagens bystyremøte ble spurt om hvorfor det gikk så tregt med fjorårets vedtak om et studentråd og andre studenttiltak. Hun henviste til forumet Utdanning i Bergen og det gode samarbeidet mellom kommunen og studentorganisasjonene det siste året.

Men Mæland lovet også at byrådet ville ta opp saken i løpet av neste år som et ledd i en større prosess med revidering av kommunens planer.

Spørsmålsstiller Kjersti Toppe (Sp) var bare halvveis fornøyd med byrådens svar.

– Et studentård kunne ha blitt opprettet ganske kjapt og kunne så ha deltatt i den større utredningen av studentsaker som byrådet legger opp til, sier hun. S

STUDVEST

NYHENDE

9. mars 2005

Flere jobber i sikte – Det er flere ledige jobber på markedet nå enn på lenge, sier Gard Bang-Olsen, karriereveileder på Karrieresenteret i Bergen. Torsdag 10. mars er det igjen klart for Karrieredagen.

Tekst: KARI WICKLUND MESSEL kari@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Flere kvinnelige beboere på Hatleberg studentboliger ble i høst oppringt av en mann som utga seg for å være sex-forsker. Han stilte spørsmål om undertøy og sex-vaner. Kvinnene opplevde det som ubehagelig.

Samskipnadsdirektør Egil Pedersen forteller at SiB har registrert flere tilfeller av sex-sjikane over telefon på studentboligene opp igjennom årene.

Han sier det er lite en kan gjøre for å forhindre det og oppfordrer studenter som opplever slikt til å legge på røret. SiB har nå anmeldt tilfellene på Hatleberg, skriver BA.

BEDRE ØKONOMI GIR FLERE JOBBER

Bedringen av den norske økonomien har bidratt til at det er klart flere jobber på markedet enn før.

Nedgangstidene som begynte i 2000 er over, og 2004 var det beste året på lenge, med tanke på antall ledige jobber.

– Jeg vil anslå at det i gjennomsnitt tar et halvt år før nyutdannede er i relevant jobb. Da har vel og merke oppgangs- og nedgangstider blitt sett under ett, poengterer Bang-Olsen.

De som vil merke en klar bedring er blant annet lærere, som før har hatt stor konkurranse om ledige stillinger. Det samme gjelder for ingeniører og studenter på olje- og gass-fag.

INGEN VIL STYRE SAMFUNDET

AKADEMIKERE VIL FORTSATT SLITE

Det er derimot ikke alle yrkesgrupper som vil merke bedringen på arbeidsmarkedet. Studenter ved helseog omsorgsfag har normalt sett ikke hatt problemer med å få jobb, men ifølge Aetat er det for denne yrkesgruppen en nedgang i antall ledige stillinger.

– Også for akademikere uten profesjonsutdanning vil det være vanskelig å få relevant jobb etter avsluttede studier. Det gjelder hovedsaklig studenter fra Det samfunnsvitenskaplig fakultet (SV) og Det historisk-filosofiske fakultet (HF), sier Gard Bang-Olsen.

Det er ulike grunner til at at det er spesielt disse studentene som sliter med å få jobb. En årsak kan ifølge Karrieresenteret være at SV og HF-fakultetene ikke har knyttet så nære bånd til næringslivet slik det matematisk-naturvitenskaplige fakultet OPPGANGSTIDER. Nedgangstidene på jobbmarkedet, som begynte i 2000 er i ferd med å snu, (Mat.-nat) har gjort.

– SV- og HF-fakultetene har ikke en så lang sier Gard Bang-Olsen, karriereveileder på Karrieresenteret. tradisjon for samarbeid som eksempelvis Mat.-nat.

Det er også større næringslivsaktører innen realfagene. Vi håper trenden på HF og SV vil snu, for studentenes del, fortsetter Bang-Olsen.

Ifølge Bang-Olsen har Bergen lenge vært lite bevisst på å beholde studentene i byen. Det er vanskelig å få en relevant jobb, og som en følge av det drar mange til Oslo for å søke arbeid.

– Mange studenter vil fortsatt reise til Oslo etter avsluttede studier, men Bergen har blitt en bedre by å få jobb i. Finansmiljøet i Bergen er svært dynamisk og det øker mer i omfang enn i Oslo og Trondheim. I tillegg har byen etterhvert fått mange bedrifter innen olje og gass, avslutter Bang-Olsen.

S

Karrieredagen 2005 • Tid: torsdag 10.mars.

• Sted: på Jusbygget fra kl 10 til 15.

• Se http://karrieredagen.sib.uib.no/ for nærmere informasjon.

En 34 år gammel psykolog skal ha voldtatt en 25 år gammel kvinnelig venn og nabo på Fantoft studentboliger i november. Kvinnen anmeldte ikke forholdet og mannen fortsatte å plage og forfølge henne. I februar fikk hun en truende telefonoppringing og ba en venn i politiet komme og beskytte henne. 34-åringen ble pågrepet da han skrapte på døren for å bryte seg inn hos kvinnen. Han er nå siktet for voldtekten og har sittet varetekstfenglset i to uker. Mannen er i psykisk ubalanse og ingen har klart å kommunisere med ham etter pågripelsen skriver BT og VG.

FALSK SEXFORSKER PÅ HATLEBERG

– Vi har ikke noe nytt tallmateriale som viser hvor fort nyutdannede vil få relevant jobb, men tendensene i arbeidsmarkedet gir en relativt klar indikator, sier Bang-Olsen.

SLUTT PÅ HJERNEFLUKT?

VOLDTEKT ANMELDT PÅ FANTOFT

– Hjerneflukt er en myte

Torbjørn Torsvik i Bergen Næringsråd kan bekrefte at etterspørselen av arbeidskraft har blitt større. Studenter som ønsker å bli værende i byen har nå også større muligheter for det.

– I en periode vegret næringslivet seg for å ansette flere, men det har nå snudd, sier han.

Selv om Torsvik mener at vestlandsregionen alltid har hatt et bra arbeidsmarked, medgir han likevel at regionen har utviklet seg i positiv retning. Det som ofte blir omtalt som en hjerneflukt fra byen, mener han er en myte.

– Bergen er en utdanningsby med overskudd på studenter. Det er rett og slett flere topputdannede enn det er kvalifiserte arbeidsplasser, og da sier seg selv at ikke alle kan bli i byen. For øvrig er det en del av studentene som selv velger å flytte tilbake til hjemstedet etter endte studier, sier Torsvik.

I likhet med Karrieresenteret merker også Bergen Næringsråd at flere bedrifter etablerer seg i byen.

– Trenden er at flere og flere selskap velger å legge avdelinger til Bergen. Hydro er i stor vekst, og ikke minst blir finansmiljøet i byen bare større. Som en heldig konsekvens, kan flere av studenene som ønsker å bli i Bergen nå få muligheten til det, sier Torbjørn Torsvik. S

Ingen har meldt seg som kandidat til ny leder for Studentersamfundet i Trondheim. Valget skal holdes onsdag klokka 19.30, og dagens leder Gøril Forbord risikerer dermed å bli sittende videre, skriver Adressa.no.

- Det er rart at ingen vil bli leder for en organisasjon med 8000 medlemmer, som driver med så mye forskjellig, sier Forbord. Hun tror imidlertid forklaringen kan være at folk synes det tar for mye tid. Sjøl bruker hun 50-60 timer i uka på jobben, som er ubetalt. – Folk tenker ikke tanken. De har ofte nok med kjæreste, jobb og studier, sier Forbord.

120 MILLIONER EU-KRONER TIL FORSKNING En stadig større del av de norske forskningsmidlene kommer via Brussel og EU, og internasjonalt samarbeid blir derfor stadig viktigere. UiB samarbeider med mer enn 50 universiteter på verdensbasis.

– Nettverk for å hente hjem kunnskap, er kanskje den viktigste biten i norsk forskning. Men vi må også bidra med noe; det nytter ikke å være gratispassasjer, sier forskningsdirektør Kristen Haugland ved Universitetet i Bergen til Bergens Tidende.

Det største forskningsprosjektet som foregår i Bergen for tiden, har ført om lag 120 millioner til byen gjennom EU. Prosjektet foregår på Bjerknessenteret hvor det skal forskes på i hvor stort grad havet bidrar til å ta opp CO2.

– STUDENTER ER KARRIERESJUKE VALPER Amanuensis Trond Andresen ved NTNU vil ta stemmeretten fra studentene i viktige styre-saker.

Utgangspunktet for saken er samlokaliseringsspørsmålet ved NTNU, der studentene denne måneden var med på å vedta 20 millioner til fortsatt utredning av flyttingen av NTNU Dragvoll til området rundt Gløshaugen. Andresen har markert seg som en av de argeste flyttemotstanderne. – Studentene burde hatt mindre makt. De uerfarne, unge menneskene som er på kort opphold her og de store direktøregoene tar beslutninger som er i strid med grasrota.

Jeg ønsker meg tilbake til NTHs professorråd, da hundre professorer tok beslutninger en gang i måneden, sier Andresen til Adresseavisa.

5

NYHENDE

9. mars 2005

STUDVEST

– Uventet nei til rasismefri Forslag om rasismefri sone ved UiB ble nedstemt av studentpolitikerne.

– Jeg er overrasket over at det ble stemt imot forslaget, sier Jette Christensen, studentrepresentant i UiB styret.

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅK jon@studvest.no

Da Studentrådet la frem forslag om å innføre rasismefri sone ved Universitetet i Bergen (UiB), hadde de ikke regnet med noen motargumenter.

– Vi ønsker at Universietet ikke skal inkludere rasister og nazister. Vi vil ha fokus på det kulturelle mangfold hos oss, sier Jette Christensen.

En rasismefri sone innebærer at en ikke forplikter seg til å leie ut noen av UiBs lokaler til rasistiske eller nazistiske organisasjoner. Dessuten forplikter en seg til å stå for mangfold og inkludering i virksomheten.

– Dersom vi innfører rasismefri sone ved Universitetet vil vi være den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge, sier Christensen.

BLE MØTT MED SKEPSIS

Christensen understreker at de ikke ønsker å drive med sensur, men påpeker at det finnes andre forum disse gruppene kan benytte seg av.

Moderat gruppe, Grønn liste og Miljølista ønsket ikke uten videre å innføre rasismefri sone på Universitetet.

– Vi er enige i hovedessensen i forslaget som ble lagt frem. Vi er derimot redde for at dette kan føre til at en kan forby meninger man ikke liker.

Vi ønsker ikke å ta fra visse grupper sin ytringsfrihet, men et sted går det selvfølgelig en grense, sier leder i Grøn liste, Geir Pollestad.

– SUNN FORNUFT HOLDER IKKE

Odd Sevje, leder i Moderat gruppe, ønsker ikke at rasistiske og nazistiske grupper skal føle seg velkommen på Universitetet.

– På den andre siden ønsker vi ikke å forby noen ved lov. Det er viktig

STEMTE FOR. Studentrepresentant i Universitetsstyret, Jette Christensen synes det er synd at forslaget om rasimefri sone ved UiB ikke fikk gjennomslag blant studentpolitikerne. med organisasjonsfrihet i Norge og en skal passe seg for å drive med politisk sensur, mener Sevje.

– Det er viktig at arbeidsutvalget i NSU nå utreder de praktiske forutsetningene rundt forslaget, og konkret kunne si hvilke organisasjoner som ikke får leie lokaler. Det holder ikke å dømme etter sunn fornuft, sier Sevje.

Også Miljølisten er imot at rasistiske og nazistiske grupper skal få adgang til UiBs lokaler. Leder Paulina Lopez savner en bedre utredning rundt hvilke grupper som skal bli nektet adgang til Universitetets bygg.

– En må kunne begrunne hvem som er rasister og nazister og definere klarere hvem som kan delta i diskusjoner og lignende, sier Lopez.

MINORITETER I FOKUS

Rasismefri sone blir fulgt opp av prosjektet Minorieter i Fokus i Akademia (MiFa). Det går ut på å rette oppmerksomheten mot minoritetsstudenter og å rekrutere disse til høyere utdanning.

Dette vil studentgruppene jobbe videre med.

– MiFa prosjektet virker som et tiltak som vil lykkes, slik det har gjort i Oslo, sier Odd Sevje i Moderat gruppe.

Geir Pollestad i Grønn liste er enig og sier at dette er et viktig prosjekt.

Rasismefri sone skal jobbes videre med og skal opp igjen i Unionsmøte og i Universitetsstyret i april. S

More jobs in sight Studvest brings you the most important news in brief.

By Alexander Kemp

NEWS – There are more jobs available in the market now than there have been in a long time, says Gard Bang Olsen.

He and his colleagues at the Career Centre are ready for another job fair this Thursday. The employment market is looking good for those seeking work. According to Olsen, 2004 was a very good year in this respect, and the recession that started in 2000 has 6

just about disappeared. He says that a newly-graduate in average spends six months applying before they are hired.

Especially teachers and engineers will notice the better times when looking for employment. However, students with general degrees in social sciences and the humanities will still face challenges when seeking employment.

Another trend is that a lot of people who have studied in Bergen move to Oslo to find work. Although there are being created more jobs in Bergen, for example within finance as well as the oil industry, there is still a surplus of people with higher education. Also, a

lot of students want to go back to their native towns to settle down, creating a further drain of graduates out of Bergen. S

– Ytringsfriheten kommer i andre rekke Etnisk og kulturelt mangfold er en berikelse for universitetet, og vi må ha lov til å verne oss mot grupper som truer studenters trygghet og rettssikkerhet. Vi bør ikke tolerere at rasistiske grupper driver sin virksomhet i vårt nærmiljø, mener professor Jan Fridthjof Bernt ved Det juridiske fakultet.

INTERNASJONALT FORPLIKTET

– Vernet av minoritetsgruppene både i Norge og ved UiB må gå foran ytringsfriheten til rasistiske og nazistiske grupper, sier Bernt.

Bernt peker på at rasistisk adferd og ytringer er forbudt etter norsk lov, og at det derfor egentlig er unødvendig med særlige vedtak om universitetets holdning til dette.

Han legger til at vi også internasjonalt er forpliktet til å bekjempe rasisme i Norge.

– Vi burde ikke føle at vi trenger særlige regler ved Universitetet om dette. Jeg tror likevel at jeg ville skrive under på et slikt opprop hvis dette kan bidra til å skape et tryggere arbeidsmiljø for minoritetsstudenter, sier Bernt. S

NO RACISM-FREE ZONE YET

LESS SCIENCE ACTIVITY

Making an area racism-free should be easy. Not so at UiB. Studentrådet's Jette Christensen wanted UiB to ban racists and Nazis and focus on diversity. She points out that they don't want to practice censorship, and that the undesirable groups will be able to exist elsewhere. The Green List and Geir Pollestad objected to the proposal. He says: - We can't deprive people of their opinions if we don't happen to like them. Although there are limits somewhere, we don't want to force people to shut up. Also, the project MiFa focuses on recruiting minorities to higher education. S

Bjarte Mohn, who has a scholarship for studying particle physics, wants to make science cool. His workplace is CERN in Switzerland, and, to celebrate its 50th anniversary, Mohn has come to try to impress teenagers in Bergen with films and experiments.

- There are so much exciting things going on in there, he says, pointing to UiB's physics department, but they are not good at sharing outside their building, Mohn exclaims. Although Norway often is regarded as a «high tech nation» there is rather moderate activity and spending when it comes to research and development. S

STUDVEST

NYHENDE

9. mars 2005

Puggeskolen i Warsawa Eksamen i polsk, iherdig pugging og hyppige deleksamner, er en stor del av hverdagen til de norske medisinstudentene i Warsawa.

LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no

– Everybody, please close your books!

Jeg befinner meg på det medisinske universitetet i Warsawa, Akademia Medyczna, og før jeg rekker å reagere har en professor i skjorte og slips gitt meg et heftig avkryssingsskjema om kroppens immunforsvar. Det er tid for kollokvium i immunologi. Bare litt uheldig for meg at kollokvium her ikke består av løst sammensatte samtalegrupper, men ganske enkelt en liten eksamen.

MYE PUGGING

Vel ute i korridoren etter en heseblesende avkryssingsseanse, finner jeg Lasse Holanger (23) og Katharina Pracon (21) i dyp diskusjon om antall aminosyrer.

– Vi er nødt til å bestå en rekke kollokvier for å kunne gå opp til skriftlig eksamen. Dersom vi stryker på andre forsøk, må vi opp til en muntlig høring. Her kan professorene kreve svar på nokså vriene spørsmål, sier Holanger.

– Det er tendenser til østeuropeisk mentalitet, der pugging er den mest ideelle læremåten. I anatomi hadde vi for eksempel åtte kollokvier før eksamen, som også bestod av en praktisk del. Her måtte vi kunne peke ut hver minste lille nerve, og det er ikke noen situasjon det er mulig å sjarmere seg ut av. Det er veldig faste rammer for hva som skal læres, sier Pracon.

Den konservative pugge-metoden står i motsetning til den problemba-

TRIVES. De norske studentene Katharina Pracon (21) og Jesper Finsnes (22) er fornøyde med det polske studiesystemet. serte formen for læring som er innført flere steder i Norge. Men flere studenter synes det polske systemet har sine fordeler.

– Norge har mer praksis, og det er jo spennende, men jeg tror et omfattende teorigrunnlag vil være fordelaktig å ha med seg senere, sier Bjørn

Svarva (24). Han er snart ferdig med fjerde året, og har planer om å spesialisere seg som øyelege.

Etter snart fire år har han god oversikt over det polske språket.

Undervisningsspråket er engelsk, men man slipper ikke unna polsk på pensum de første årene.

UKA SOM GIKK KVINNEDAG. En enslig, liten papp-plakat til tross: Akademia var representert da byens 8. mars-tog beveget seg gjennom byens gater.

Leder i Norsk Studentunion, Sigrid Melhuus, holder plakaten hevet.

– Det er viktig at studentene kan kommunisere med pasientene i den kliniske delen av studiet, sier Svarva.

GODT MILJØ

Warsawa er en stor by med rundt to millioner innbyggere, og det er lett å forsvinne i mengden. Men det sosiale miljøet til medisinstudentene er det ingenting å si på. Etter en lang dag, er det stemning for en fuktig aften på stamstedet «Tortilla», og her trenger man ikke grafse nervøst i lommeboka ved baren. En halvliter øl går for syv zloty, altså i overkant av ti kroner. De norske studentene finner stadig veien hit.

– Vi nordmenn er mye sammen.

Jeg tror det at vi er så langt hjemmefra gjør oss til en slags stor familie, sier Pracon.

Boforholdene er også mye billigere enn i Norge. Man kan leie nyopppussede studentboliger til rundt 1400 kroner, men de fleste norske studentene skaffer seg bolig på egenhånd.

Lasse Holanger bestemte seg for å kjøpe leilighet.

– Det er lønnsomt siden jeg skal være her i minst fire år til. Nå leier jeg

ut til en god kamerat, sier han.

Medisinstudiet i Polen har i likhet med Bergen nokså lite praksis. Silje Skarsjø er en av tre bergensere som studerer medisin i Warsawa, og har snart fullført det første året.

– Jeg ville jo helst ha studert hjemme i Bergen hvis jeg hadde kommet inn, men dette er absolutt et godt alternativ. Vi har et veldig bra samhold her nede så jeg lengter ikke så mye hjem, smiler hun. S

Medisinstudiet i Warsawa • Det medisinske universitetet i Warsawa har over 3000 studenter. Utenlandsavdelingen (English Division) tar opp ca 30 studenter pr. år, hvorav de fleste er norske.

• I dag studerer rundt 100 nordmenn ved fakultetet.

• For å kunne få autorisasjon som lege i Norge må man ta et fem ukers tilleggskurs.

• Totalt er det ca 520 norske medisinstudenter i Polen.

Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: MATHIAS WIDGREN mathias@studvest.no

7

NYHENDE

9. mars 2005

STUDVEST

TRONGT OM PLASSEN. Forelesingane på Senioruniversitetet trekkjer rundt fire hundre pensjonistar til Logen kvar onsdag.

Eldrebølgja går på universitetet Alder er inga hindring for å studere. Pensjonistar i Bergen går på Senioruniversitetet.

Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

– Alle må sitte heilt stille til forelesaren er ferdig, slik at dei som vil ha med seg slutten klarer å høyre kva som blir sagt, formanar leiaren på Senioruniversitetet, Lilli Hantho, før Kjersti Lie Holter startar forelesinga «Det annerledes Afrika».

Ein halv time tidlegare hadde eit hundretals pensjonistar stått i kø utanfor Logen for å koma inn og sikre seg sine faste plassar. Etter kort tid har nærare fire hundre kome seg inn i forelesingslokala.

OM AFRIKA

Ekteparet Aud (75) og Bjørn Simonnes (83) er to av dei vel fem hundre som var tidleg ute og sikra seg semesterkort. Dei har vore med på forelesingane sidan Senioruniversitetet i Bergen starta i 1997.

– Senioruniversitetet held oss i ande. Me må få utvida horisonten litt, veit du. Det er då så mange gode forelesingar. Eg er veldig spent på dagens forelesing om Afrika, seier Aud Simonnes.

Mannen hennar, Bjørn Simonnes, er derimot litt kritisk.

– Me går i pausen dersom det ikkje er noko 8

spennande, og er det ein misjonær, går eg på flekken, seier han med eit flir, og presiserer at dei har gått i pausen før. Men det er ikkje så veldig ofte, for vanlegvis er forelesarane gode.

Forelesaren Kjersti Lie Holter, er ingen misjonær, men glødande engasjert i å fortelje om prosjektet ho har starta for fattige menneske blant anna i Namibia. Den lydhøyre forsamlinga av pensjonistar sit som tende lys så lenge forelesinga varer. Når Lie Holter fortel at gjennomsnittleg levealder i Namibia er 38 år, går det eit sus av mumling gjennom det gamle lokalet. Samtlege i

– Eg trur me sparar helsevesenet for mange pengar, for folk kjem seg hit uansett både vind og vér.

Jacob Skarstein, tidl. leder av Senioruniversitetet

salen, bortsett frå journalist og fotograf ville vore døde for lenge sidan.

STRUTSE -EGG OG PERLE-ENGLAR

– Det var Norad for alle pengane, seier Bjørn Simonnes i pausen, og fortel om ei nomadestamme han visste om som mista vasskjelda si etter at NORAD byrja å bore etter vatn i same område.

Til trass for kritikk av forelesinga, får han

likevel ikkje reist i pausen, for kona vil gjerne ha med seg resten. Dessutan blir det sjanse til å kjøpe nokre av produkta som Kjersti Lie Holter har tatt med seg frå Namibia. Etter forelesinga og i pausen flokkar pensjonistane, og særleg kvinnene, til rundt varebordet.

Ekteparet Simonnes nytta ikkje høvet til å få med seg nokon namibiske strutse-egg eller perleenglar, men andre eldre studentar let ikkje sjansen gå frå seg. Særleg ikkje sidan Lie Holter, klok av erfaring frå tidlegare foredrag, hadde teke med seg ein kortautomat.

– No får dei både sjå og høyre om Afrika og i tillegg brukt shopping-genet sitt, seier forelesaren.

– Vanlegvis driv me ikkje butikk, men dette er eit ideélt føremål, så det får gå, seier Lilli Hantho.

ikkje fleire semesterkort enn det. Kvar gong er det nokon som går skuffa heim når det er tomt, seier Skarstein, og minnes lange køar for å få tak i det etterlengta semesterkortet. Ein kan koma inn på forelesingar utan studentkort òg, men då må ein finne seg i å koma lengst bak i køen.

– Me har inga nedre aldersgrense.

Senioruniversitetet er ope for alle som har tid og lyst, seier Jacob Skarstein.

– Eg trur me sparar helsevesenet for mange pengar, for folk kjem seg hit uansett både vind og vér.

– Eg trur me sparar helsevesenet for mange pengar, for folk kjem seg hit uansett både vind og vér. Seniorstudentane heldt seg heilt i ro til Lilli Hanto har opplyst om at filmklubben viser «Der Untergang» og at det framleis er nokre ledige sete på bussturen til St. Petersburg som Åsane Senioruniversitet arrangerer. S

HØGT ENGASJEMENT

Sjølv om studentane ikkje får nokon grad og slepp opptakskrav, pensum og eksamenspugging, er det kvalitet på forelesarane.

– Me får velje forelesarar på øvste hylle.

Me har fleire forelesarar som er professorar på Universitetet i Bergen. Dette er skikkelege forelesingar og ikkje noko kaffislabberas, seier Jacob Skarstein, tidlegare leiar og primus motor bak senioruniversitetet.

Det er tydeleg at dei gode forelesarane engasjerer dei eldre studentane, for det er rift om semesterkorta.

– Logen rommar ikkje fleire enn 500. Me sel

IVRIGE STUDENTAR. Ekteparet Simonnes er ivrige studentar på Senioruniversitetet.

Dei har vore med sidan det starta i 1997.

STUDVEST

KULTUR

9. mars 2005

Tøff med håv I løpet av noen uker i høst gikk NHH-Lacrosse fra å være en morsom idé til å bli Norges første Lacrosselag. Om seks måneder skal de delta i EM i Latvia.

– Neeei! Spilleren som for et øyeblikk siden hadde ballen i håven sin ligger nå klistret til parketten etter å ha fått en kraftig takling i ryggen.

– Han legger seg ned jo, roper den storvokste gjerningsmannen til sitt forsvar. Reglene diskuteres heftig på sidelinjen. Testosteronnivået er høyt når NHH-Lacrosse har trening i Lehmkuhlhallen.

«AMERICAN PIE»

– En gang i høst satt syv av oss og spiste lunsj her på skolen. Plutselig kom det fra noen at et lacrosselag, sånn som de spiller i «American Pie», hadde vært kult å starte. Det var vel mer eller mindre slik det begynte, sier Haakon Brunell, en av de syv initiativtakerne til Norges første lacrosselag.

I søken etter informasjon om sin nye lidenskap, kom guttene fra NHH etterhvert i kontakt med presidenten av den Europeiske Lacrosseforeningen, Peter Mundy. En svært entusiastisk Mundy satte kjapt tre trenere og seks enorme bagger fulle av gratis utstyr på flyet til Bergen.

NOE ANNET ENN BØRSKLUBB

Man trengte 25 stykk til laget, men hele 75 personer møtte opp på infomøtet for å lære mer om denne foreløpig obskure sporten. I tillegg tok noen jenter ved skolen initiativ til å starte en heiagjeng. Dette fikk de tilreisende trenerene til å måpe.

– De har ikke engang startet opp laget, og allerede har de fått cheerleadere, skal tre imponerte trenere ha uttalt.

På treningsleiren fikk det nystartede laget fra NHH lære de grunnleggende ferdighetene i idretten. I etterkant har de blitt invitert til treningskamper i både Sverige og Danmark.

Haakon forteller at det er turen til Latvia som er det store målet.

– De danske trenerne mente vi hadde veldig gode fysiske forutsetninger for å bli et bra lag. Vi kan ikke helt reglene, men det er derfor vi nå skal til Sverige. Der har de hatt liga i åtte til ti år, og de har dommere der som er klar over at vi er nybegynnere og skal hjelpe oss og gi oss bedre kunnskap om sporten. Meningen er at vi skal bli best mulig før EM i Latvia, sier Brunell.

STRENG TONE

– Sett i gang 'a! roper kaptein Håkon Høst og visekaptein Øyvind Abusdal fra sidelinjen når ting tar for lang tid.

Etter noen treningsøvelser skal det spilles fem mot fem. Kroppstaklinger og slag med køllen er metodene som brukes for å stoppe den fremadstormende mannen i rustning og ta ballen fra håven hans. En av spillerne har satt fart langs flanken, men blir hindret av gjentatte slag mot køllen og kroppen fra en annen spiller.

Slagene kommer som trommestikker, etter hvert også mot hjelmen, helt til spilleren mister ballen. I ren

Lacrosse

frustrasjon parerer han med et kraftig svingslag i bakhodet på synderen som stikker av med ballen.

– Axel skal alltid slå folk i trynet, sier Gro Ytreland og ler. Gro og Katrine Bøckmann følger med på treningen. De synes lacrosselaget var et godt initiativ og er imponert over over hvor langt laget har kommet.

FART OG RÅSKAP

– Dette er den mest slitsomme idretten jeg har vært med på. Det er på grunn av alt dette utstyret, sier Lars Krogsrud. Haakon og Lars er våte av svette når de tar av seg hjelmene etter treningen.

– Det er kombinasjonen av fart og råskap som gjør dette så morsomt, sier Lars. Haakon nikker energisk og tørker svettedråper fra overleppen.

I tillegg til testosteron er det ikke vanskelig å spore entusiasmen som fikk dette laget igang. Og kanskje er den iferd med å spre seg. Haakon forteller at det allerede går rykter om at jusstudentene skal starte et lag.

– Jeg tror Lacrosse har kommet

• Lacrosse har røtter helt tilbake til amerikanske indianere på 1400-tallet og er idag en av verdens hurtigst voksende idretter. Norge er det 17. landet i Europa der det spilles lacrosse.

• Lacrosse er en svært fysisk idrett som best kan beskrives som ishockey i luften. Blir også omtalt som den raskeste sporten på to bein.

• Kampene spilles utendørs på en fotballbane, i 60 minutter, med ti spillere på hvert lag. En spiller med ballen kan stoppes enten ved hjelp av taklinger, eller ved slag mot staven.

Meningen er å få ballen forbi målvakten i det rundt 186x186 centimeter store målet.

Kilder: www.lacrosse.no www.copenhagenlacrosse.com

for å bli, sier Haakon idet han og de andre tramper bredskuldret ut av Lehmkuhlhallen, med håven på skulderen.

S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

TØFFE TAK. Guttene i NHH-LAX legger ingenting imellom når de trener til EM i Latvia.

9

KULTUR

9. mars 2005

STUDVEST

Forbruk i særklasse Nokon nyttar delar av studielånet sitt på klede.

Andre brukar alt.

– Thirst is nothing, image is everything, meiner John Erik Årsheim.

Han og Marius Johansen er studentar, med deltidsjobb i kleskjeda Carlings, og skal i kveld vere manekengar i butikken. Begge gjev uttrykk for å ha eit høgt pengeforbruk på klede.

MÅ HA DET

– Eg brukar nok meir i månaden på klede enn det som kjem frå Statens Lånekasse, fortel Marius.

Spørsmålet om kor mykje pengar dei nyttar på klede var nok forventa, men verkar likevel ein smule tabu i dette miljøet. John Erik fortel at han har deltidsjobb for å kunne kjøpe klede. Og legg til eit stort flir.

– Problemet er at det alltid er noko nytt. Det kjem alltid inn tøffe klede og accessories.

– Og då må ein.

– Må ha det, bare må ha det! roper kollegane i kor, godt nøgde med sin passande, lånte kommentar.

KOSTE KVA DET KOSTE VIL

For mange studentar er klede viktig for å framheve og uttrykkje sin personlegdom. Statistisk sentralbyrå har gjennom ei undersøking kartlagt levekåra til studentar.

Denne undersøkinga vil bli gjentatt i år, blant anna for å samanlikne med forbruksdata frå 1998.

Denne undersøkinga viser at studentar i snitt brukar opp mot 10.000 kroner i året på klede og sko. Studentar i storbyar brukar rundt 1.500 kroner meir i året enn dei som bur på små tettstader. Endå større er skilnaden på kollektivbuarar og dei som bur åleine. Heile 2000 kroner meir året enn åleine-

buarar brukar du på klede, dersom du delar kjøken og bad med nokon.

PÅVERKA PÅVERKARAR

– I venegjengen er det ofte at vi kan påverke kva dei skal kjøpe og gå med. Når eg er på jobb kan kundane kan ofte spørje kor kleda eg går med heng, dei blir nok påverka av oss, konkluderer mannekengane.

– Vi handlar både i eigne butikkar og i konkurrentane sine. Det er nye og kontroversielle, gjerne individuelle plagg dei er på jakt etter.

– Klede er ein måte å uttrykke seg på. Det gjev sjølvtillitt og ein føler seg vel, avsluttar dei og spring til kveldens fyrste klesbyte.

MANNEKENG FOR EIN KVELD

– I was born to do it! strålar ein forventingsfull Årsheim, nokre minutt før showet startar.

Det er god stemning blant dei oppmøtte før motevising. Publikum ventar tolmodig til dei fyrste mannekengane inntar butikken som Guccis eigne modellar. Nokre klede er på kroppen, andre litt meir av.

Det toppar seg då dei hottaste boksershortsane denne våren blir vist fram av oljete herremenn. Showet er leikande med uventa mykje hud, og eit hav av solbriller.

– Litt kul den skjorta der, trur eg må ha meg ei sånn, meddeler ein festdeltakar til kompisen sin.

S Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

EKSKLUSIVT. Bokseren kostar berre 199 kroner, men litt olje og svarte solbriller aukar fort glamour-faktoren når det tilsette hjå Calrlings har moteshow.

Fritt fram i garasjen Mandag arrangerte Teatergarasjen sitt nå sju år gamle åpen scene-arrangement, Prøverommet, for første gang i vår.

Koreograf var Torunn Skjelland.

Silje Heggren stilte ut bilder. Monica Winther viste sin performence «I dragsuget av vår tids forførelse».

Dansegruppa fra Studentteateret Immaturus viste smakebiter fra sin

10

neste forestilling, med musikk av Ottar Pedersen og Tarjei Langåsdalen, som har har premiere i april.

Leo Preston presenterte en film om oppstarten av Kulturhuset Wrap på Danmarksplass, i forbindelse med deres 2-års jubileum.

Avslutningsvis presenterte Casiokids og Skyggeteateret Figuraturus, også fra Immaturus, elektronisk musikk og

skyggeteater.

Før, mellom og etter innslagene spilte Hans Hansen soul, funk og jazz fra 60- og 70-tallet.

S Tekst og foto: EIRIK KJØDE ØDEGÅRD eiriko@studvest.no

AZc\Z h^YZc [gd`dhi4

" ! * (

KVa\[g^ii hb³gWg³Y ') \_ZaYZg eZg^dYZc ,#"&-# bVgh egdYj`iZg Zc`Zaik^h idiVai `g )-!"

$ K^`^c\h`^e egZioZa! kdhhV[ g d\ hVaVi

HijYZci`V[ZZcZ ^ hVbVgWZ^Y bZY

Edgij\^hZgZc WV\jZiiZ! \gdkgZkZi bV`gZaa d\ hVaVi

') bZa`

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

Reell fremtid

URØYKT. - Det er ikke vits i at dere begynner å røyke, dere klarer uansett ikke å lage like bra røykringer som meg, sier Kjartan Olafsson, førsteamanuensis i fysikk.

Naturvitenskap i Norge er ukult, underfinansiert og underbemannet. Hva så?

– Det der er jo ikke mulig! Det går jo ikke an?

Publikum i auditorium B på Institutt for fysikk og teknologi hvisker forundret seg i mellom. Over kateteret bryter det ut en vegg av flammer, mens to fyrer løper rundt og snakker fort på dansk. Fysiker Mikkel Bo Larsen og hans kollega, Karsten Handrup, har den siste timen laget et eksplosivt sirkus ut av fysikkeksperimenter. Entusiasmen, fargene, flammene og smellene kveler effektivt de smertefullt kjedelige minnene fra gymnasets naturfagtimer.

Sammen med kolleger fra Århus universitet reiser de rundt i Europa og holder fysikkshow på skoler og universiteter. Denne helgen er de på Norske fysikkstudenters konferanse i Bergen.

Det begynte som morsom underholdning for noen hundre danske elever i 1998. I fjor holdt de show for over 10.000 personer over hele Europa. Interessen for tiltak som kan demme opp for den sviktende interessen for realfag er stor.

– Langt de fleste regjeringer har som mål

å øke både rekruttering og finansiering. I Danmark utdanner vi flere fysikere enn noen sinne før, men likevel ikke nok. Og Tyskland, for eksempel, har hatt en nedgang i antall utdannede realister de siste årene, sier Mikkel.

– Hele den vestlige verden er opptatt av dette problemet.

SERVICEVERDENEN

Også i Norge ropes det om ressursmangel og mannefall blant de matteglade. Er naturviterne og realistene bare nok en gruppe som vil ha sitt eget sugerør ned i oljefondet, og derfor roper ulv, ulv hver gang de ser en sosialantropolog reise på dyre feltarbeidsturer til Papa NyGuinea?

Eller er de industriens siste bolverk mot et samfunn der vi klipper håret på hverandre og kjøper designermøbler inntil oljen tar slutt, og vi må begynne å sy billige Nike-sko til kinesere?

– Realfag er i ferd med å forsvinne som

en del av allmenndannelsen, sier Randi E. Taxt, seniorrådgiver ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– Dette er delvis en del av den naturlige utviklingen. Vi beveger oss mot et servicesamfunn. Samtidig er det underlig å leve i et høyteknologisk samfunn og se at stadig færre har interesse for realfag.

TRUET AV MOSE

– Jeg er litt dematerialisert i dag. Overalt samtidig.

Bjarte Mohn, stipendiat i partikkelfysikk, småløper rundt mellom over hundre tenåringer og prøver å holde styr på filmvisning, omvisning og eksperimentvisning på en gang. Til vanlig jobber han blant elektroner og andre elementærpartikler på CERN-laboratoriet i Sveits; en vitenskapens mirakelfabrikk der man simulerer sekundene like etter Big Bang og river universets minste byggesteiner i fillebiter for å se hva de er laget av.

For tiden feirer CERN 50-årsdag, og Mohn har i den sammenheng invitert fysikkelever fra videregående skoler rundt Bergen til Universitetet for å vise hva de driver med.

– Det skjer utrolig mye spennende innen faget. Det har bare litt vondt for å komme seg ut av det huset der, sier han, og nikker opp mot den firkantede, dels mosekledde klossen som er fysikkbygget.

FULL FART NEDOVER

Entusiaster som Mohn har kjempet i motbakke de siste årene. Norge har hatt som mål å investere like mye i forskning som sine kolleger i den industrielle elitedivisjon. Dette har ikke skjedd.

Nylig gav Det nasjonale fakultetsmøte for realfag ut rapporten «Baklengs inn i fremtiden», som på en vitenskapelig og nøktern måte sier at det går i utforbakke. Mellom 1995 og 2001 minket summen man brukte på forskning og utvikling innen realfag. Antall årsverk og utgifter til vitenskapelig utstyr har også gått ned, samtidig som politikerne sier «satsning på teknologi» like ofte som noen søker etter «Britney» på Google.

– Det synes ikke å være sammenheng mellom politikk, bevilgninger og forventninger, sier Randi E. Taxt, som har vært prosjektleder for rapporten.

– Vi er gradvis i ferd med å etablere en annen fagprofil enn land det er naturlig å sam-

d SIRKUS. Mikkel Bo Larsen fra Danmark reiser rundt hele Europa og viser de mer spenstige sidene av fysikkfaget i showet sitt.

FYSIKER. Anna Lipniacka har lite til overs for finansieringen faget hennes får i Norge.

menligne oss med, med mindre naturvitenskapelige fag. Det er mulig dette er en retning politikerne ønsker å gå i, men da må forventningene til realfagsektoren dempes.

om hun trives i Bergen er hun er ikke imponert over arbeidsforholdene i Norge generelt.

– I Sverige hadde man oppimot dobbelt så mye midler til hver student. Her overlever vi på entusiasme og overtid.

ENTUSIASME OG OVERTID

På Institutt for fysikk og tekonolgi er tenåringene på omvsining nede i de gamle labene, og Bjarte Mohn kan slappe litt av med sin kollega Anna Lipniacka. De viser ivrig frem en ny partikkeldetektor. Designet i Bergen, produsert i Trondheim, og en sentral del av et stort, nytt prosjekt på CERN. – Mange tror nok vi er litt langt ute i periferien, men det skjer ting her også, sier Mohn.

– Denne detektoren inneholder helt ny teknologi, utviklet her i landet. Industrien klarte egentlig ikke å bygge den i første omgang. De måtte finne opp helt nye produksjonsmetoder.

Anna er opprinnelig fra Polen, men har jobbet lenge med partikkelfysikk i både Sverige, Sveits og Norge. Hun prater i vei på typisk østeuro-engelsk, smiler, peker på modeller og forklarer om alt hun jobber med. Selv

– INGEN GRATISPASSASJERER

Vi regner Norge som et høyteknologisk industriland, med rekordhøy dekningsgrad på teknologier som bredbånd, og mulighet for å få mms-bilde av deg selv på tv til alle døgnets tider. Trenger vi være bekymret for om en fysikkstipendiat eller to må omskolere seg til Rema 1000-slitere?

– Fra et økonomisk standpunkt er det økt velstand og produktivitet som må være målet for forskning. Og det kommer ikke automatisk ved økte bevillinger, sier Ådne Cappelen ved Statistisk sentralbyrå.

– Mellom 1983 og 2001 brukte Sverige mye mer enn de andre nordiske landene på forskning. Likevel har de hatt lavest økonomisk vekst. Dette er svært sammensatte problemer.

Selv om vi har gjort det bedre enn Sverige, mener ikke Cappelen at Norge bør nedjustere

målet sitt om å bruke like mye på forskning som våre naboland.

– Norge er et svært lite land. Det meste av produktivitetsveksten vår som skyldes forskning og utdanning, er basert på forskning utført i utlandet. Men vi må likevel forske mye selv for å kunne nok til å dra nytte av resultatene som kommer utenfra. I tillegg må vi ha noe å tilby selv dersom vi skal kunne være med i internasjonalt forskningssamarbeid.

På dette feltet går det ikke å være gratispassasjerer.

GAL MANN

Hvordan ligger det så an fremover? Et talende bilde som tidligere har blitt brukt, er hva slags forestillinger barn i i-land og u-land har om folk som jobber innen realfagene. Randi E. Taxt forteller: – Når de blir spurt, ser barn i utviklingsland gjerne for seg naturviteren og ingeniøren som en med kunnskap og evner, en som bygger landet. I Vesten er bildet oftest en gal vitenskapsmann i hvit frakk.

S Tekst: INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no Foto: ANNIKEN C. MOHR og EIRIK KJØDE ØDEGÅRD anniken@studvest og eirik@studvest.no

Realitetene • CERN: Et av verdens mest avanserte forskningssentre innen fysikk og teknologi.

• OECD: Oversatt til norsk, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. De fleste rikere industriland er medlemmer.

• FoU: Forskning og utvikling.

• Norge har som mål å øke sine investeringer innen FoU til samme andel av brutto nasjonalprodukt som OECDlandene.

• Mens det har vært en økning på åtte prosent for FoU-årsverk totalt i universitets- og høyskolesektoren, har det vært en nedgang på 14 prosent for de matematisk-naturvitenskapelige fagene.

• I 1986 utgjorde samfunnsvitere rundt 12 prosent av antall uteksaminerte hovedfagskandidater, mens teknologer utgjorde 65 prosent. I 2003 var nesten helt byttet om, til henholdvis 52 og 19 prosent.

Kilde: «Baklengs inn i fremtiden» og NIFU STEP.

PORTRETT

9. mars 2005

STUDVEST

UTSTUDERT Studvest presenterer tidlegare bergensstudentar.

Matz Sandman Yrke: Fylkesrådmann i Buskerud.

Studerte: Siviløkonom ved Norges Handelshøyskole, 1969-1974 – Hah, eg pleier å seie at eg ikkje hadde sett foten min på lesesalen før eg var på ei omvising då eg var ferdig utdanna. Det der med lesesalar var ikkje noko vi i gjengen heldt på med.

Men vi hadde jo sånne kollokvier.

– Dei ja.

– Eg trur studietida må vere den finaste tida eg har opplevd. Ta vare på den tida. Verkeleg.

– Men kva gjorde du på som student?

– Njæ, det blei mest utanomaktivitetar. Mykje politikk og Studvest.

– Festleg å vere sjef i Studvest, kva?

– Ja, bladet blei godt lest. Eg trur vi heldt på med mykje det same som no. Husleigeprisar og tilhøva for studentar. Og politiske spørsmål, vinkla ut frå studenthendingar.

– Men dette var vel ikkje nett perioden med den mest objektive journalistikken.

– Vi dreiv vel ikkje akkurat etter redaktørplakaten, men var opptatt av det politiske innhaldet. Krava til å skrive godt var likevel strenge.

– Du sjølv var vel ein god sosialdemokrat?

– Njæ, eg var med i noko som heitte A-Stud, Arbeiderpartiets studentlag.

Programmet vårt var å bekjempe leiinga i Arbeiderpartiet med alt dens vesen.

– Haha.

– Men eg var aldri ein ml-er. Eg var ein 69-er, ingen 68-er. Det var mykje politisk engasjement på dei tider, Vietnamkrig, EEC og andre ting. På Studentersamfunnet debatterte dei Lenins tesar.

– Men etter ministerjobben har det ikkje blitt mykje politikk på deg.

– Eg jobbar med politikk kvar dag, eg, som fylkesrådmann i Buskerud. Men partipolitikken er eg ferdig med. Det blir så mykje teater og rollespel.

– Studerte du andre plassar enn i Bergen?

– Nei, det blei med Bergen. Men eg gjekk også litt på organisasjonsvitenskap på UiB. – Og skilnaden, kva låg den i?

– Njæ, på Handelshøyskolen hadde vi tett miljø, og på dei tidene var det små kull. Vi var i alle fall på vink med kvarandre, alle saman. På UiB var det mange deltidsstudentar, og det fanst ikkje på NHH. Og så var vi veldig gode på eksamenar.

– Heldiggris.

– Vi var flinke på dei. På UiB gjekk folk i to, tre og fire semester før dei tok eksamen. Ha ha ha. Vi hadde mange eksamenar i året. Vi las som gale rett før.

– Ja, då sit jo kunnskapen nokre dagar.

– Eller to veker.

– Og elles, då?

– Njæ, vi tenkte aldri på dette med jobb, at vi skulle ut i arbeidslivet etterpå. Det var ei sjølvfølgje at vi skulle få arbeid.

S ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

14

Fra sminketøs til teatersjef

STUDVEST

PORTRETT

9. mars 2005

Stig Arild Pettersen Studerer arabisk ved American University i Cairo, Egypt.

Ingrid Gauden håpet at Bergen ville få henne på bedre tanker enn skuespilleri. Et tannlegestudium, for eksempel.

• Navn: Ingrid Gauden, 22 år.

• Hva: Teatersjef i Immaturus og med i revyen for Kvarterets tiårsjubileum.

• Aktuell: Som Teatersjef i Immaturus har en hovedansvaret for både det administrative styret og det kunstneriske råd.

Godt gjemt inne i en krok på Kvarteret sitter Immaturus sin teatersjef. Omringet av småbarnsmødre og babyer på gulvet, super hun i seg dagens morgenkaffe. Det faktum at klokken for lengst har slått to, spiller liten rolle i teaterverdenen. For øyeblikket står produksjonen «Immaturus tiårs jubileumsrevy» på plakaten.

Det betyr at arbeidsdagen begynner klokken seks på ettermiddagen. Ingrid gnir seg litt trøtt i øynene, og ser engstelig bort på kameraet som ligger på bordet.

– Eh, skal dere ta bilde av meg? Jeg som trodde at dette var ett av de «Min studiekamerat»-intervjuene. Men når jeg tenker meg om, så hadde jeg ihvertfall ikke vært ideell for den profilen, akkurat, sier hun.

Selv om hun har vært immatrikulert som student ved «Institutt for kultur og kunsthistorie» de siste årene, har Ingrid brukt mesteparten av energien sin på studentteateret. Faglig sett kan det ha sine begrensninger.

– For noen dager siden skulle vi levere inn en problemstilling i Teatervitenskap. Jeg ville skrive om Immaturus, men hoppet over på Ibsen i siste liten. Det får være grenser på innsnevret perspektiv, sier hun.

BLI VOKSEN I BERGEN

Høsten 1998 er Ingrid en av tretti ungdommer som begynner på musikklinja ved Skeisvang videregående skole i Haugesund. Det eksisterer ikke noen dramalinje på haugalandet, men det er egentlig ikke noe hinder for jenta.

– Planen var at jeg skulle flytte til Stavanger.

Der har de egen dramalinje, men så feiget jeg ut.

Heldigvis var lærerene på Skeisvang flinke til å trekke inn masse rom for drama i produksjonene.

I 2001 er hun vel ute av videregåendeland, og endelig klar for litt seriøs teaterskolering.

Tiden er inne for utforskning. Tiden er inne for folkehøyskole.

– Jeg kom ikke inn på førstevalget, Romerrike. Jeg oppfylte vel omtrent en tredjedel av kravene. Det var liksom ikke så spennende å fylle ut søknader, sier hun.

Etter litt leking med skuespillerutdannelsen på Skornes folkehøyskole, gikk Ingrid lei. Hun hadde fått avslag fra Statens Teaterhøyskole.

Opptaksprøven ble litt for skummel. Den hadde krevet at hun skulle improvisere de to verste tingene hun visste, nemlig å sjekke opp gutter, og stjele. Det var på tide å se utdanningsmulighetene i et nytt lys.

– Jeg håpet universitetet ville overbevise meg om å ta en mer håndfast utdannelse.

Tannlegestudium for eksempel. Da er det kanskje en motsigelse at jeg leste meg opp på Immaturus sine hjemmesider i sommerferien, ler hun.

Jeg ville skrive om Immaturus, men hoppet over på Ibsen i siste liten.

Ingrid Gauden, teatersjef, Immaturus

BARRIÈRER STRIPPES

Fremfor å lese tiden Ingrid har bodd i Bergen i oppnådde studiepoeng, bør den leses i antall oppsetninger hos Immaturus. De to siste årene har vært en gullalder for teateret.

– Som studentorganisasjon, ligger det implisitt også begreper som begrensede midler og enkle oppsetninger. De siste årene har organisasjonen trosset klisjéen, og bevist at amatørteater også kan være av høy kvalitet. Jeg begynte da Immaturus var i en spennende utvikling. Min første oppgave var som sminketøs på oppsetningen av Gjøkeredet.

– Sminketøs?

– Ja, eller sminkør som det heter på fagspråket, sier hun.

Vel inne i varmen på teateret, tok det ikke lang tid før hun begynte å få roller. De to sis-

te årene har hun medvirket i hele fem oppsetninger. Selv mener Ingrid rollen som Leni i «Prosessen» har lært henne mest.

– Underveis i produksjonen fikk vi besøk fra flere profesjonelle regissører. Jo Strømgren var for eksempel innom. Det var utrolig lærerikt å være omgitt av dyktige mennesker.

Leni krevde at Ingrid måtte bryte opptil flere av sine egne barrièrer.

– Jeg måtte ha sex på scenen, sier hun.

Teknisk sett stemmer riktignok ikke det.

Hun kastet av seg en av sine tre truser i sin elskovsakt med hovedrollen Josef K., spilt av Andrè Hagesæther.

PÅ BAR BAKKE IGJEN

Høsten 2004 overtok Ingrid etter Åsne Dahl Torp i rollen som sjef over Immaturus. Statutter skulle leses nøye, og skuespillerspirenes rettigheter ivaretas.

– Det var en helt annerledes utfordring enn tidligere. Plutselig snakket folk til meg som om jeg var voksen. Det var en haug med diverse administrative ting jeg måtte holde styr på, og det ble forventet at jeg skulle ha meninger, og stå ved dem. Med andre ord, kjempesunn erfaring.

Etter vårsemesteret er Gauden ferdig med ettårsvervet som teatersjef. Hun er nok en gang fri fra voksne forpliktelser. Og fortsatt usikker på hvor veien går videre.

– Dersom ingen stiller til teatersjef, kan jeg jo alltids stille igjen. Alt er fortsatt litt usikkert.

Jeg søker også for fjerde gang nå til statens Teaterhøgskole.

Den tøffe jenten er ikke redd for opptaksprøvene lenger.

– Det er en fordel, tror jeg. Tar man ikke ting så høytidelig, blir man kanskje ikke så nervøs, sier hun lurt.

S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN ruth@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

KORRESPONDENTEN

Etnosentrisme, my ass Kjære sosialantropologer og andre selverklærte kulturrelativister: Kan det stemme at egyptere er et lite intelligent folkeslag? Eller iallfall eyptere flest?

Etter to måneder i dette landet har man samlet en del erfaringer om menneskene som bor her, og man etablerer en slags profil over «erkeegypteren» i hodet sitt. Når så flesteparten av alle nye mennesker man møter passer inn i denne profilen, må det vel være lov å gjøre seg noen generelle slutninger om dem? Det tillater jeg meg i alle fall å gjøre nå.

En kamerat fortalte meg følgende historie, som hevdes å være sann, om et møte mellom Egypts president Hosni Mubarak og daværende statsminister i Storbritannia, Margareth Thatcher. Mubarak ønsket å illustrere sitt eget folk for Thatcher ved hjelp av et lite eventyr.

Det var en gang en skorpion som vandret gjennom ørkenen. Da den kom til en liten bekk den ønsket å krysse, spurte skorpionen en frosk som satt like ved om han ikke kunne sitte på ryggen til frosken, så den kunne svømme ham over. «Å nei», sa frosken. «Du kommer bare til å stikke den giftige brodden din i ryggen min, og så drukner jeg». «Det ville da ha vært utrolig dumt», sa skorpionen, «for da drukner vi jo begge to!» «Sant nok», svarte frosken. Skorpionen hoppet opp på ryggen hans, og de svømte av gårde.

Halvveis over bekken stikker skorpionen giftbrodden sin inn i ryggen på frosken, og like før de begge drukner, spør frosken «hvorfor gjorde du det? Nå dør vi jo begge to!» Da svarte skorpionen: «Fordi jeg er en skorpion. Det er sånt vi gjør».

Denne historien er et fantastisk bilde på egyptere. De har overhode ingen logisk sans. De behøver ikke å ha noen som helst grunn til å gjøre det de gjør, eller til å gjøre det på den totalt ulogiske måten. Men de krever sin rett til å gjøre det på denne måten, fordi «det er sånn vi egyptere gjør det».

Denne totale mangelen på logikk har jeg ikke møtt på i noe annet land jeg noensinne har vært i. Egypterne selv sitter selvsagt med totalt motsatt oppfatning, og skal gjøre alt for deg, vise deg alt, og forklare deg de enkleste ting. De bygde jo tross alt pyramidene. «Nei, for pokker», sier jeg da. «Dere bygde overhodet ikke pyramidene. Hadde det vært dere som hadde bodd i Egypt på den tiden, hadde idéen om pyramider ikke en gang vært i nærheten av å eksistere».

Er dette etnosentrisme? Overhodet ikke. Jeg sier bare at egyptere generelt er mindre intelligente enn de fleste andre folkeslag jeg har møtt, inkludert vårt broderfolk, svenskene.

15

KRONIKK

9. mars 2005

STUDVEST

LYSTEIKNING PARADISET. Engelskmannen Steve Wrighton er på sommerferie i Norge. For hver båt som går forbi hytten, legger han like entusiastisk til «Oh Jolly, I love Norway, Don´t tell anyone about this paradise. It´s mine».

MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

De syndiges straff Svenn Are Lie Masterstudent, Sammmenliknende Politikk.

KRONIKK Hvor stopper en bokstavtro tolkning av Bibelens ordlyd når det gjelder dens syn på homofili?

I lys av bispestriden i Oslo har kirkens syn på homofili igjen blitt et sentralt konflikttema. Homofilispørsmålet belyser et svært viktig spørsmål som til enhver tid har fotfulgt Kirken: Hvordan skal Bibelen tolkes?

Det er liten tvil om at selve ordlyden slik den er uttrykt i Bibelen ikke tillater homofili. «Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom» (3.

Mosebok, kap. 18, vers 22) og «Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem». ( 3. Mosebok, kap.

20, vers 13).

Uenigheten mellom de konservative og liberale kristne dreier seg i korthet om gyldigheten av Bibelens ordlyd sett i lys av sosial, historisk og politisk kontekst og hvorvidt lover, påbud og regler fra Bibelens tid lar seg overføre til dagens samfunn.

De mange motsetningene i Bibelen åpner for mange tolkningsalternativer. Såkalte liberale bibeltolkere kan for eksempel hevde at slik homofili refereres til i Bibelen dreier det seg ikke om et kjærlighetsforhold mellom to av samme kjønn, men for eksempel om voldtekt (På slagmarken var voldtekt en måte å frata fienden ære). Altså fordømmelse av et overgrep, men ikke av en samlivsform.

De konservative kristne vil hevde at Guds ord slik det er gjengitt i Bibelen ikke er bundet opp mot kontekst i det hele tatt og at «menn som ligger med menn» betyr nettopp dette, ikke noe annet. Det som står i Bibelen er bokstavelig talt loven. Men hvor er det naturlig å stoppe en bokstavtro tolkning av Bibelens syn når det gjelder homofili?

Bibelens ordlyd åpner for flere betraktninger om homofili sett i lys

av dens historiske kontekst, samfunnsmessige endringer og ikke minst personlige påvirkninger fra ledende personer innenfor utviklingen av den kristne lære. Men Bibelens ordlyd er ikke tvetydig når det gjelder straffereaksjon mot de som begår «synden» homofili. «For alle som gjør slike avskyelige gjerninger (mann som ligger mann slik som med en kvinne), alle som finner på slikt, skal utryddes av sitt folk» (3. Mosebok, kap. 18, vers 29) og «Når en mann har omgang

Den forespeilende straffen for homofili slik den gjengis i Bibelens ordlyd er at homofile «utryddes av sitt folk». med en annen mann slik som en har omgang med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem». (3.

Mosebok, kap. 20, vers 13).

Den forespeilende straffen for homofili slik den gjengis i Bibelens ord-

lyd er at homofile «utryddes av sitt folk» og at disse «skal dø». Det står ikke at man skal la være å ordinere homofile til prester. Det er i så fall en ekstrem mild og fantasifull tolkning av Bibelens straffeutmåling. Det er heller ikke opp til Gud å dømme homofile i Himmelen, det er menneskene selv som skal fullbyrde dommen her på jorda jamfør «utryddes av sitt folk». Hvis man i utgangspunktet begrunner homofili som syndig fordi man bygger på en bokstavtro tolkning av ordlyden i Bibelen uavhengig av historisk kontekst, må man også følge Guds vilje slik den er uttrykt i Bibelen ved å straffe disse syndige menneskene med en bokstavtro tolkning av straffeutmålingen. «Skal utryddes av sitt folk» og «skal dø» kan umulig tolkes som noe annet enn drap. Tillates en streng tolkning av begrunnelsen og en liberal tolkning av selve straffen? Det vil jo være mot selve prinsippet i en bokstavtro Bibelfortolkning som forfektes av de konservative kristne.

Disse to utdragene fra Bibelen, kan selvfølgelig sies å være Fandens bibellesning siden de er «tatt ut av

kontekst, er et språklig bilde, uten reelt innhold» osv. Det er nettopp dette som er mitt poeng. Så lenge såkalte «konservative kristne» ikke er i tvil om Bibelens fordømmelse av homofili ved å aktivt referere til en bokstavtro tolkning av Bibelens ordlyd, uten å ta hensyn til historisk, politisk og sosial kontekst, må de også aktivt referere til og ikke minst følge Bibelens ordlyd når det gjelder konsekvensene av å synde for homofili. Kort sagt, gå ut og drepe homofile.

Hvor blir det naturlig å stoppe den bokstavtro tolkningen? Skal man isolere Bibelens begrunnelser for homofili som syndig fra Bibelens straffereaksjon mot det å synde?

Aksepteres ikke oppdaterte fortolkninger av Bibelens ordlyd når det gjelder hvorvidt homofili som samlivsform er syndig eller ikke, er det umulig å komme fram til utvetydige tolkninger av Bibelens ordlyd når det gjelder passende straff for «synden» homofili.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Ingebjørn Bleie på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500.

16

STUDVEST

DEBATT

9. mars 2005

Untergang Etter å ha lese Fredrik Bjørgo sin kommentar til filmen «Der Untergang» i førre Studvest, kan eg ikkje fri meg for å tenke at Bjørgo verkeleg har misforstått framstillinga av dei siste dagane i Hitler sin bunker. Slik eg ser det har det ikkje vore regissør Oliver Hirschbiegel sitt ønske å tolke Hitler som ein komisk marionett i eit absurd teaterstykke, derimot blir han vist som eit menneske; svært redusert både psykisk og fysisk. Hitler er ingen demon i Hirschbiegel sin film, derimot får handlingane hans demoniske konsekvensar.

Kritikken mot filmen i Tyskland har nettopp gått på at Hitler blir vist som menneskeleg. Bjørgo kommenterer at Hitler takkar høfleg for maten

Bjørgo går i den fella som så mange har gått i før han, han framstiller Hitler som berre eindimensjonal. medan granatar og bomber fell over Berlin. Kva skulle han elles gjere?

I 2002 gjekk dokumentaren «Im

Toten Winkel» på norske kinoar.

Denne byggjer på Traudl Junge sine inntrykk frå Berlin og førarbunkeren dei siste dagane i april 1945. Eit av inntrykka ho formidla var at han var ein god sjef for sine privatsekretærar. Junge valde å bli då nazi-toppane flykta i slutten av april 1945; ville ho blitt hos ein «Allo-Allo-aktig psykopat»? Junge såg ikkje demagogen Hitler, ho såg sjefen Hitler som behandla henne og dei andre sekretærane godt. Det at ho var så nær, og såg Hitler kvar dag, gjorde at ho ikkje

såg det resten av verda såg. Seinare i livet fekk ho auga opp for si eiga rolle, noko ho kommenterer på slutten av Der Untergang.

Ved å skrive at Hitler var ein komisk liten diktator, gjer Bjørgo seg sjølv og lesarane ei bjørneteneste.

Bjørgo går i den fella som så mange har gått i før han, han framstiller Hitler som berre eindimensjonal.

Dermed gjer han det så mykje lettare for alle oss andre å avskrive Hitler og nazismen som noko som hender med andre, men ikkje med oss. Alle rundt Hitler handla veldig

menneskeleg og forståeleg i det som var eit Götterdämmerung utan sidestykke i Europa til då. Nokre valde å flykte, andre tok sjølvmord, då den verda dei hadde trudd på bokstaveleg talt rasa rundt dei. Ved å prøve å feste denne kaotiske situasjonen til film, trur eg Hirschbiegel vil seie noko om det å vere menneske i ein fullstendig absurd situasjon.

VIGLEIK R. MATHISEN

En bedre universitetslov! Siste skanse Odelstinget behandlet 28.2.2005 innstilling om ny Universitets- og høyskolelov. Det er blitt en lov som er betydelig forbedret i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag.

For utdanningssektoren er det viktig at statlige universitet og høyskoler selv får velge ledelsesmodell med utgangspunkt i dagens modell med valgt rektor. Vi registrerer at også regjeringspartiene til slutt støttet en slik løsning. Fra FrPs side har vi tillit til de valgte styrene og ønsker derfor også at styrene velger sin leder dersom institusjonen ansetter rektor på åremål, men på det punktet ble dessverre FrP stående alene.

Det er viktig at Norge nå har fått en felles lov for alle utdanningsinstitusjoner. Høyere utdanning bør vi se på som nasjonal infrastruktur for Norge. Vi har råd til å sikre høy utdanning av høy internasjonal kvalitet og som er offentlig finansiert. Det er viktig at gratisprinsippet er forsterket i loven og at Stortinget senere får egen

sak om gratisprinsippet. FrP vil helst ha fastslått et tydelig gratisprinsipp for alle offentlige godkjente utdanninger som fører frem til grad eller yrkesutdanning uavhengig av hvem som eier utdanningsinstitusjonen. Et slikt gratisprinsipp må etter FrPs syn baseres på likebehandling av offentlige og private institusjoner med offentlige godkjente utdanninger. FrP vil arbeide videre for at private høyskoler med offentlig godkjente utdanninger skal få større grad av offentlig finansiering. Underlig nok ville ikke Regjeringspartiene være med på å slå fast prinsippet om likebehandling av offentlige og private høyskoler.

FrP sikrer nå at Stortinget behandler spørsmål om bruk av midlertidig ansettelser på Universiteter og Høyskoler på nytt etter at Arbeidslivslovutvalgets utredning er ferdig behandlet. Vi får på den måten foretatt en grundig vurdering av behov for – og omfanget av – åremål og midlertidige stillinger innenfor høy-

ere utdanning og forskning. Det er gledelig at AP og SV støttet FrPs forslag subsidiært, slik at ny behandling av sikres. Fra FrPs side har vi merket oss at Regjeringen i sitt forslag om ny arbeidsmiljølov åpner for utvidet adgang til midlertidig ansettelser i 2 perioder på 6 mnd. Men det er stor forskjell på midlertidig ansettelse i 12 mnd og midlertidig ansettelser i 12 år slik det fortsatt er lagt opp til i Universitets- og høyskoleloven. FrP er kritisk til at ansatte kan gå midlertidig ansatt i 12 år innenfor en sektor som er preget av langsiktighet særlig i sin forskningsbaserte virksomhet.

Ny behandling vil sikre grundig vurdering av disse spørsmål på bakgrunn av den drøftelsen som Stortinget nå skal gjøre vedrørende bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

ARNE SORTEVIK UTDANNINGSPOLITISK TALSMANN, FRP

er fallen Den ideelle student var tidlegare ein outsider. Det måtte han vere, skulle han kome overeins med akademias kronglete stiar. Vanlege menneske gjer det dårleg fagleg sett, for dei er til ei kvar tid omringa av familie, vener og andre ting som er langt meir fristande enn pensum.

Outsideren har berre seg sjølv, og i sine einspora tankar finn han ingen selskap. Bøker og kunnskap vert hans måte å halde ut i den fryktelege verda på, for ingen andre held ut i hans selskap.

Det er òg hans måte å hevde seg for å kompensere for sine manglande sosiale eigenskapar. Naud lærer naken tapar å vinne.

No, etter at kvalitetsreforma so nådelaust er innført, møter outsideren stor motstand. Universitetet, som tidlegare var likesæl med kva

han gjorde, krev no at han i visse fag må møte opp på førelesingane.

Tidlegare gjekk han aller nådigast der når det var noko han ikkje forstod. I tillegg er det forventa at han skal levere skriftlege oppgåver og få dei vurdert. Og det før han har rukke å suge til seg all den kunnskap han treng for å klare eksamen.

Og på toppen av det heile: munnleg eksamen – han må snakke med menneske!

Outsideren, ubrukeleg som han er i sosiale situasjonar, har no mist sin siste skanse. Aldri meir kan han gøyme seg i det trygge og heimlege akademia. Han rettar neven mot dei høgare kretsar og forbannar sin dystre lagnad.

DANIEL VAGSTAD

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

AV ASLAK HELGESEN

17

%FU FS GPSTLKFMM QÌ LVOOTLBQ &O .BTUFS PG 4DJFODF HSBE GSB #* IBS FO VOJL QPTJTKPO J O SJOHTMJW PH GBHNJMK FS JLLF NJOTU JOUFSOBTKPOBMU 4BNUJEJH FS EFU FO BLBEFNJTL VUEBOOJOH TPN LWBMJm TFSFS GPS WJEFSF TUVEJFS QÌ EPLUPSHSBETOJWÌ -FT NFS PN .4D JO *OUFSOBUJPOBM .BSLFUJOH BOE .BOBHFNFOU .4D JO 'JOBODJBM &DPOPNJDT .4D JO -FBEFSTIJQ BOE 0SHBOJ[BUJPOBM 1TZDIPMPHZ .4D JO #VTJOFTT BOE &DPOPNJDT .4D JO .BSLFUJOH .4D JO .BOBHFNFOU PH .BTUFS J SFHOTLBQ PH SFWJTKPO QÌ XXX CJ OP NTD

(+ 3 /0& .&% ".#*4+0/&/& %*/&

STUDVEST

DEBATT

9. mars 2005

Nyttige Stud.mag Det er positivt at Stud.mag-undersøkelsen har inspirert Universitetet i Bergen til å gjøre en egen undersøkelse av studentenes trivsel og tilfredshet ved lærestedet. Marit Tjomsland, som har utført undersøkelsen, konkluderer imidlertid med at hennes undersøkelse viser at Stud.mag.-undersøkelsen er dårlig (jf. oppslag i Studvest 3. mars), noe jeg mener er misvisende. Slik jeg forstår henne, er bakgrunnen for denne konklusjonen at Stud.mag er gjennomført tidlig i studieåret, og at det er nye studenter som blir spurt.

Valg av undersøkelsestidspunktet i Stud.mag har både faglige og praktiske årsaker. Vårt oppdrag er å undersøke studentenes førsteinntrykk av lærestedet, og vi spør derfor ferske studenter. Stud.mag-undersøkelsens oppdragsgivere (fem aviser) ønsker å publisere undersøkelsen på våren for å gi informasjon til potensielle utdanningssøkere. For å ha tilstrekkelig tid til å kvalitetssikre data må dermed datainnsamlingen gjennomføres på høsten. Det kunne selvsagt også være interessant for oss å spørre de samme

studenter om igjen ett – to år etter; det er et ressursspørsmål. Det betyr ikke at en førsteinntrykks-undersøkelse er dårlig, og heller ikke at den er unyttig.

Universitetet kan framstå i et mer flatterende lys om man foretar undersøkelser sent på året.

Tjomslands undersøkelse er foretatt etter at studentene har studert nesten ett år. Slik jeg forstår det, har hun benyttet de samme spørsmålene som i Stud.mag. Undersøkelsene gir noe ulike resultater, men forskjellene er overraskende små. Det er høyst naturlig at undersøkelser som er foretatt henholdsvis i månedsskiftet oktober/ november 2003 og i mai 2004 gir litt ulike resultater. Mesteparten av frafallet fra et studium skjer i løpet av det første studieåret. Studenter som mistrives eller som oppdager at de har valgt feil fag, velger å slutte, og er

dermed ikke representert i Tjomslands undersøkelse. Derfor er det ikke særlig overraskende å finne at andel fornøyde er litt høyere i den undersøkelsen. Universitetet kan framstå i et mer flatterende lys om man foretar undersøkelser sent på året, men kan samtidig miste viktig informasjon.

Tjomsland mener at studentene blir stilt spørsmål i Stud.mag de ikke har forutsetninger for å svare på, og nevner biblioteket som eksempel. I Tjomslands undersøkelse viser det seg at 30 prosent av studentene ved UiB ikke vet hvor Universitetsbiblioteket er, til tross for at de har vært ved lærestedet i nesten et studieår. Hvorvidt dette kommer av «sløvhet» blant studentene eller mangel på informasjon fra lærestedet, kan sikkert diskuteres.

Men kanskje dette er et hint til universitetet om at nye studenter bør få bedre informasjon om biblioteket ved studiestart?

Det er også andre resultater i Tjomslands undersøkelse som bør føre til at universitetet reflekterer over hvordan de kan bli bedre. Flere studenter er fornøyde med den fag-

lige kvaliteten, men færre er fornøyde med den pedagogiske kvaliteten sammenlignet med Stud.mag-undersøkelsen. Dette kan tolkes som at studentene opplever at den pedagogiske kvaliteten ved universitetet er dårligere enn de forventet, og at det ikke bare er et førsteinntrykk.

Stud.mag-undersøkelsen har flere formål, ett av dem er å gi informasjon til potensielle studenter. Gjennom bilaget får de informasjon om hvordan andre unge studenters forventninger til undervisning, biblioteks- og lesesalstilbud, sosial miljø m.fl. samsvarer med hva de faktisk opplevde da de begynte ved universitetet.

Undersøkelsen gir dessuten universitetet en god mulighet til å få tilbakemelding om ulike sider ved studiene de tilbyr. Dermed kan universitetet finne ut hva som er dets sterke sider og fremfor alt, hvor det finnes forbedringspotensial.

ELISABETH HOVDHAUGEN FORSKER, NIFU STEP

saka har fått ein skeiv start. Her ligg hovudpoenget mitt; ei sak som handlar om eit ufødd menneske sin rett til vern, har i tiår blitt gjort til ei sak om kvinna sin handlefridom. I respekt for desse menneska sitt verd, må vi våge å tenkje nytt i denne saka!

Grunna ein teknisk feil fekk Anna-Marie Kjøde Olsen tittelen «sisteårs medisinstudent» i lesarbrevet hennar «Om abort» sist veke. Studvest orsakar.

Red.

ANNA-MARIE KJØDE OLSEN NORDISKSTUDENT

Selvråderett og menneskeverd I Studvest nr. 5 gir Stina Steingildra i en kommentar full støtte til forslaget om å utvide dagens grense for selvbestemt abort ra 12 til 16 uker. På denne måten gjør hun seg også til en talskvinne for abort.

Noe av det jeg savner mest i abortdebatten, enten det er snakk om retten til selvbestemt abort eller utvidelse av denne retten, er det prinsipielle spørsmålet knyttet til når livet begynner. Jeg utfordrer herved Steingildra og andre aborttilhengere til å besvare dette spørsmålet.

Alternativet er å benekte at fosteret er menneskelig.

Vi er vel alle enige om at det er galt å ta livet av et menneske. Slik jeg ser det finnes det da to muligheter å rettferdiggjøre abort på: Enten å avvise at det som tas bort er et liv eller å avvise at det er et menneske. For meg blir begge deler like problematisk.

Med alt det vi i dag vet om fosterets utvikling og gjennom det vi kan se på ultralydbilder, er det vanskelig å bestride at fosteret er et liv.

Alternativet er å benekte at fosteret er menneskelig. En argumentasjon som går på at fosteret ikke er et menneske fra befruktningen av må bygges på en gradering av fosterets menneskelighet. Jo mer utviklet det er, jo mer menneskelig blir det. Da kan vi vel på samme måte gradere et menneske etter at det er født? En toåring er mer

Rask, rolig eller rasende?

Studvest vil vite hvordan du har det. Send Studvest, et mellomrom og meldingen din til 1933. Det kostar deg ei krone.

Vin e som adel. Månge subtile rangforskjella, men egentligt noke snobbete drit! Hilsen Ølhunden Til deg som la igjen matpapir på Sydneshaugen fellesdo: Spiste du matpakken din på dass? Det er ganske ekkelt! Erlend.

Kem planta så mange stygge grantrer på Fløyen og Løvstakken? Di va’kje der i 1850, vett’eg! Hilsen Gran-hater Bigbrother-folkå ser ud som om di lide av en blanding av feber, kjønnsygdomma og konstant forkjølelse!

Hilsen Friskus

Skeiv start Eg skreiv eit innlegg om abort førre veka. Diverre har det snike seg inn ein feilaktig merknad på slutten om at eg er medisinstudent på siste året. Kor no enn det kom frå, stemmer det ikkje. Eg tek nordisk.

Til slutt er eg lei for dei sarkastiske kommentarane mot Stina Steingildra. Meininga var ikkje å hengje ut henne. Likevel meiner eg at heile abort-

Feber og konstant forkjølelse

menneskelig enn en ettåring fordi han er mer utviklet, og en voksen person er langt mer menneskelig enn et barn. Få vil være enig i at det er mulig å gradere et født menneske på bakgrunn av utvikling. Er det ikke da like problematisk å gradere et foster?

Steingildra skriver at «kvinnen skal fratas retten til å bestemme over egen kropp og at kvinner må gis full selvråderett over egen kropp og eget liv». Jeg savner perspektivet der det lille spirende livet også blir en del av abortspørsmålet. For er det bare sin egen kropp kvinnen bestemmer over i det hun velger å fjerne sitt ufødte barn? Vi vet jo at i den gravide kvinnen er det to hjerter som slår.

Videre skriver hun: «Respekt for liv kaller de det» og ja; det er nettopp

respekt for liv det handler om. Retten til liv er den mest grunnleggende verdien i vårt samfunn. Respekten for og retten til selve livet må derfor settes høyere enn kvinnens frihet. Fordi det ikke bare handler om kvinnen, men også om det lille barnet hvis stemme ikke blir hørt.

Jeg håper noen føler seg kallet til å gi et svar på hvordan aborttilhengerne definerer fosteret frem til 12., evt. 16 svangerskapsuke. Kanskje jeg da kan få en større forståelse for hvordan abort kan forsvares.

SILJE ALSAKER SJURSEN JUSSTUDENT

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Vekk med persilledusken!

Som vi har tolka SiB sitt formål med å ha ei eiga kantine på universitetet, er det å gje eit godt og billeg tilbod til oss som studentar. Me undrar oss difor over at det rimelegaste måltidet i HF-kantina er på heile 22 kroner. Vel og merke kan ein kjøpe eit halvt, lyst rundstykke til 11 kr, for dei med fuglemagar.

Er det rart at studentane sovnar under forelesningane?

Etter vår smak er dette for lyst, for dyrt og for mykje dill og dall. Det er fullt mogeleg å tilby eit sunnare, enklare, men meir mettande og rimelegare måltid. Ta til dømes Tine Vestlandsmeierier si kantine på Minde. Dei tilbyr grove eller lyse skiver til 50 øre/stk. I tillegg har dei eit breitt utval pålegg. Her kan ein få både ost, skinke, leverpostei, egg, nugatti etc – og alt til under 5 kr stk!

Sjølvsagt kan ein behalde dei tilboda ein har i dag, men det vi saknar er eit rimelegare alternativ. Er det rart at studentane sovnar under forelesningane? Og at magane hyler på lesesalen?

Difor; bli kvitt persilledusken og gje oss grovbrødskiver med leverpostei! Dette må vel kunne gjerast både enkelt og billeg?

RAGNHILD TJORE, KARI SKARE OG KARI J. OMA

19

lbssjfsfebhfo!3116

HijYkZhi Zg aVcYZih cZhi hi³ghiZ hijYZciVk^h! d\ `_Zb ^ Z^i deeaV\ e ,#%%% `kVg dchYV\# GjcYi )% bZYVgWZ^YVgVg _dWWVg i^a hVbVc ^ Vk^hV#

Q !ESBHFGKFMMFU-!21/!NBST!LMPLLFO!21.26!

B[Z_][ `eXXWh =Vg Yj Z^c YZh^\cVg ZaaZg hZa\Vg ^ bV\Zc4 DO; B7OEKJC;:7H8;?:7H7H

46!tqfoofoef!wjsltpnifufs!gsb!vmjlf!tflupsfs! ph!csbotkfs!efmubs/!Gps!nfs!jogpsnbtkpo-! h !joo!q !xxx/lbssjfsfebhfo/tjc/vjc/op TFNJOBS-!BVEJUPSJVN!3 N! lm!22/26;!Ozvueboofef!gsb!Cfshfo!

Iwb!hkÀs!ef!j!kpccfof!tjof@!Ozbotbuuf!gpsufmmfs!pn!tjo!iwfsebh/ N!

lm!23/26;!Tmjl!lpnnfs!ev!Àwfstu!j!tÀlobetcvolfo!

Sflsvuufsfsof!cbl!fu!tupsu!usbjoffqsphsbn!hjs!ujqt! pn!iwb!ef!mfhhfs!wflu!q !j!tÀlobe!ph!DW/

N!

HijYkZhi h³`Zg id cnZ aVndjibZYVg" WZ^YVgVg i^a \gVÒh` dbWgZ``^c\ Vk Vk^hV# 6gWZ^YZi \ g ji e hZiiZ dee Vk^hV b cYV\ d\ inhYV\ `kZaY# 9Z^ id cnZ bZYVgWZ^YVgVcZ k^a ^cc\ ^ ijgcjh hVbVc bZY YZ^ [Zb VcYgZ aVndjibZYVgWZ^YVgVcZ ^ Vk^hV " bZY kV`iZg id \dc\Vg ^ b cVYZc# 6gWZ^YZi Zg `dbeZchZgi bZY &&%% `gdcZg eZg Vk^h# <dY `_Zcch`Ve i^a 6YdWZ >c9Zh^\c d\ >aajhigVidg Zg e `gZkY# ;dg bZ^g ^c[dgbVh_dc! `dciV`i VchkVgaZ\ gZYV`i³g £nk^cY AZ[YVa :^Yhk^` e iZaZ[dc )- &- '+ *+ ZaaZg Zedhi dnk^cY5hijYkZhi#cd# HZcY h³`cVY bZY gZ[ZgVchZg d\ eg³kZg i^a _dWW5hijYkZhi#cd#

H³`cVYh[g^hi )#Veg^a '%%*#

lm!24/26;!Kpccjoufswkv!gps! qfo!tdfof!

Tf!nbtufstuvefoufo!cmj!joufswkvfu!bw!ipefkfhfsfo!ph!ejsfluÀsfo/

LPOLVSSBOTF N! Wjoo!sfjtf!ujm!Bntufsebn!nfe!usf!ofuufs!q !ipufmm LBSSJFSFUPSHFU N! Hkfoopnhboh!bw!tÀlobe!ph!DW N! Twbsfs!q !lbssjfsftqÀstn m Tf!nfs!q !lbssjfsfebhfo/tjc/vjc/op

LYST TIL Å LAGE FESTIVAL? Tidenes første Phonofestival gikk av stabelen i februar og var en stor suksess med nesten 50 arrangementer og 5000 fornøyde besøkende. Til høsten braker Studentradioens gave til bergensstudentene løs igjen! Det blir en festival utenom det vanlige med konserter fra nye fremadstormende artister innen en rekke sjangere, spennende debatter, filmvisninger og direktesendt radio.

Vi søker nå etter engasjerte studenter som vil sitte i festivalledelsen som skal bestå av festivalsjef, nestleder, bookingleder, kultur- og samfunnsleder, pr-leder og økonomileder. Spesielt er vi på utkikk etter kompetente folk til vervene som økonomileder og pr-leder. Jenter oppfordres til å søke.

Har du lyst til å lage festival?

Send noen ord om deg selv til andreas.grimsath@student.uib.no innen 13. mars.

Spørsmål kan rettes til Einar Stokka på 92 66 42 41.

Se også: www.studentradioen.uib.no/phono

IjkZl[ij

Zg aVcYZih cZhi hi³ghiZ hijYZciVk^h# GjcYi '*#%%% hijYZciZg aZhZg HijYkZhi ]kZg YV\#

DO 7DDEDI;7DIL7HB;= :^c Vk k gZ VccdchZVchkVgaZ\Z h`Va ÓniiZ! d\ HijYkZhi h³`Zg ]Vch ZiiZg" [³a\_Vg# 9j b kZgZ hZa\VgineZc hdb hi g e [dg c ji i^a Z`h^hiZgVcYZ d\ `dbVcYZ Vccdch³gVg# 6gWZ^YZi Zg a³cV ZiiZg egdk^h_dc! d\ iVg `g^c\ &*"'% i^bVg ^ kZ`V# HijYkZhi ]Vg id VccdchZhZa\VgVg! hdb YZaZg VgWZ^YZi a^`i bZaadb hZ\#

;dg bZ^g ^c[dgbVh_dc! `dciV`i VchkVgaZ\ gZYV`i³g £nk^cY AZ[YVa :^Yhk^` e iZaZ[dc )- &- '+ *+# HZcY h³`cVY e Zedhi i^a _dWW5hijYkZhi#cd#

H³`cVYh[g^hi '*#bVgh#

EXPERIENCE IS

EVERYTHING

6ERDENS STÂ&#x2019;RSTE REISEBYRĂ?

FOR STUDENTER OG UNGDOM

2EIS I SOMMER +AMPANJEPRISER !USTRALIA .EW :EALAND 6IETNAM )NDONESIA 4HAILAND &ILIPPINENE -ALAYSIA

Det sentrale valgstyret

FRA KR

FRA KR

KUNNGJĂ&#x2DC;RING

FRA KR

2EISEPERIODE MARS n SEPTEMBER 4ILLEGG FRA "ERGEN KR

'LOBAL ,ANGUAGES LÂ?R SPRĂ?K ET SPENNENDE STED UKERS KURS PRISEKSEMPLER 3PANSK #UBA FRA KR

'UATEMALA FRA KR

)TALIENSK 3ICILIA FRA KR

Valg av rektor og prorektor og valg av medlemmer til Universitetsstyret for perioden august 2005 â&#x20AC;&#x201C; august 2009.

Rektor og prorektor Valgdato: 14. april.

Forslagsfrist: 16. mars

Universitetsstyret Det skal velges to representanter for studentene. Valget styres av Studentrüdet, som vil gi kunngjøring om valgform, valgdato, frister m.m.

6I TILBYR SPRĂ?K I LAND FORSKJELLIGE KURS 3JEKK WWW STATRAVEL NO FOR MER INFO +OST OG LOSJI ER INKLUDERT &LY KOMMER I TILLEGG

VI VISER TIL OPPSLAG PĂ&#x2026; INSTITUTTENE OG KUNNGJĂ&#x2DC;RING PĂ&#x2026; STUDENTPORTALEN FOR MER INFORMASJON.

6ASKERELVEN n "ERGEN BERGEN STATRAVEL NO TLF WWW STATRAVEL NO

0ROGRAM !DAM 'REEN 53!

n 3TUDENTKRO MED POP ROCK QUIZ

n

!++3

4"!

0SYCHAID

4"!

"ERGENSFEST !UDREY (ORNE

$OMINION

*IM 3TĂ&#x2DC;RK 3TUDENTKRO

"ERGENSFEST 3AMMY *OE 3ISSOR 3ISTERS $* 3TUDENTKRO

n

%XTOL

n

-ADRUGADA 3TUDENTKRO

n

-ADRUGADA

n

3TUDENTKRO MED 0OP ROCK QUIZ HVER LÂ&#x2019;RDAG PÂť (ULEN mOTTE PREMIER n GOD STEMING DÂ&#x2019;RENE ÂťPNER 1UIZ STARTER

n

n

"ERGENSFEST 0ISTEPIRKKO

n

"ERGENSFEST #HUMBAWAMBA

n

777 (5,%. ./

*2 %WING

n

,EIE (ULEN GROHEGE HULEN NO *OBBE PÂť (ULEN MONICAB HULEN NO

OMTALAR

9. mars 2005

KLASSIKER

«Lenge pleide jeg å gå tidlig til sengs».

Slik begynner et verk som har blitt beskrevet som alle lesehesters maratondistanse, Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid». Etter å ha levd et halvt liv som ung, aspirerende sosietetssnobb i Paris ved forrige århundreskifte, murer han seg inne på soverommet sitt og tilbringer den andre halvparten med å skrive de tre tusen sidene som utgjør verket.

Man har spøkt mye med lengden på disse mursteinene (seks bind i pocketutgave tolv i hardback). Monty Python arrangerte en

S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

Syme Swing Swing

MUSIKK

Keep it on a la-la-la level

A B C D E F «Swing Swing» er Symes første albumutgivelse og har blitt en svært variert plate, både på godt og vondt. Sang nummer to, «Letterbag», er ganske beskrivende for platen som helhet. Etter en rolig intro kommer et ganske fælt parti som høres ut som progressiv pop á la Radiohead.

Deretter sklir det over i rock, før sangen faller ned igjen og munner ut i postrock, for øvrig klin likt Explosions in the Sky. Jevnt over overskygger de gode delene de få smått ødeleggende elementene, og på en debut må det være lov til å bomme av og til. Spesielt når platen favner over så mye forskjellig.

Hovedproblemet på platen er likevel tekstene. «I know where my bicycle can be legally parked, even when I'm in China». Hva i svarte?

Kan jeg foreslå at dere bare synger «la-la-la» neste gang? Eller «They asked me where are you going, I said I don't know where I'm going».

Please. Kort sagt er det en nedtur hver gang vokalen kommer inn fordi tekstene er så hjelpeløse. Det er forresten ikke så vanskelig å høre Beatlesreferansene i «We all live in a greenhouse».

Kanskje burde Syme fokusere mer på å få frem det beste i hver enkel sang, istedenfor å hele tiden ha en ny snedig tvist. Det er tross alt bedre å være bra enn å være fiffig, og det er faktisk ganske mye bra her.

S AGNES ROKKAN agnes@studvest.no

Beady Belle, Closer

MUSIKK

På sporet av den tapte tid

«Oppsummér Proust-konkurranse», hvor deltagerne skulle gjøre rede for innholdet på 15 sekund, en gang i badedrakt og en i aftenantrekk.

Knut Nærum på sin side skrev «Jeg kunne ikke legge den fra meg. Jeg sov ikke på to og et halvt år».

Boken er lang, den er tung å lese, men om man porsjonerer det ut over flere år blir opplevelsen vel verdt tiden som er brukt. Proust analyserer kunsten, kjærligheten og menneskelige svakheter så dyptgående at det er vanskelig å ikke bli grepet. Han beskriver fenomener som vi alle har opplevd - som å lese en person vi kjenner inn i et maleri eller et skuespill - uten at vi nødvendigvis har vært det bevisst. På samme tid følger boken unge Marcel fra barndom til alderdom, og fra et liv som spissborger til kunstner.

1997 ringte...

A B C D E F ...de vil ha kaffebar-platen sin tilbake.

Det er ikke alltid like lett å avgjøre hvilke plater det er som fortjener å bli slaktet. Er det de entusiastiske tenåringene som spiller inn sangene i øvingslokalet på bandets fjerde øving og gir ut plate? Eller er det det bandet som har forutsetninger (studio, tekniker, gode musikere) for å gjøre noe bra, men som likevel ikke klarer det?

Hvis spørsmålet virker ledende, er det fordi det er retorisk. Svaret er det siste.

Beady Belle er et av disse jazz/elektronika bandene som «beveger seg i forskjellige musi-

kalske landskap». Dette er en sjanger band plasserer seg selv i når de har lyst på jazz-kredden, men vil slippe de kompliserte rytmene. Denne platen er egentlig verken jazz eller elektronika.

Den er bare kjip.

Musikerne er teknisk dyktige og gjør alt de kan for å høres hippe ut. Da det er så tydelig hva de streber etter og når lydbildet er så datert (som sagt, ca. anno 1997) blir den tilgjorte kulheten ganske flau.

I likhet med musikerne forsøker den kvinnelige vokalisten å være noe hun ikke er. De tilgjort naivistiske tekstene om det fantasiaktige og eventyrlige høres så lite autentiske ut at jeg får plastsmak i munnen bare av å tenke på det.

1997 ringte igjen. Platen var så kjip at de ikke ville ha den likevel.

S FRANK LANDE frank@studvest.no

To kåte naboer Naboer FILM

Marcel Proust

LITTERATUR

Veien til kunsten

STUDVEST

A B C D E F Det er så mangt man kan hype. I Pål Sletaunes thriller har man hypet en sex-scene. Filmen har fått strengeste sensur og et lass med forhåndsomtale. Noe den klart får bruk for.

I Naboer møter vi John (Kristoffer Joner) som etter bruddet med kjæresten møter på forføreriske Anna i oppgangen. Hun lokker han inn i hennes rotete naboleilighet hvor hun bor sammen med den yngre og enda mer forføreriske Kim. De to vet urovekkende mye om hans privatliv, og han trer inn i en verden hvor skillet mellom fantasi og virkelighet blir opphevet.

Hvorfor vil de flørtende nabojentene ha et skap foran inngangsdøra? Jo lenger inn i deres mør-

ke labyrint-leiligheten han kommer, jo svartere finner vi ut at hans fortid er.

Det denne filmen er god på er å skape en klaustrofobisk og dyster atmosfære gjennom lys og musikk. Leiligheten til Kim og Anna er mørkegrønn og skummel, og i enkelte scener litt Lynch-aktig. Men thrillergrepene bikker for ofte over i klisjéer, som for eksempel Johns stadige korridorvandring. Det filmen også faller igjennom på er replikkene. Så lenge skuespillerne holder kjeft er det greit. Men når de åpner munnen kommer disse irriterende dårlige replikkvekslingene som for det meste handler om hva John blir kåt av. Når i tillegg Kim (Julia Schacht) minner om en litt mer sofistikert Lena i Døden på Oslo S, blir det hele pinlig komisk.

Det var vel ikke meningen.

S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

A B C D E F Shakespeare-stykker egner seg vanligvis veldig godt til film. Men det krever både sikre skuespillere og en god regi for å holde det moderne publikum interessert over to timer med 1600tallsengelsk og blomstrete talemåter.

Al Pacino, Jeremy Irons og Joseph Fiennes er alle tre Shakespeare-entusiaster (Fiennes spilte ham til og med i «Shakespeare in Love»).

Kjøpmannen Antonio (Irons) har investert alle pengene sine i skip som er på vei hjem fra handelsreiser. Da vennen Bassanio (Fiennes) trenger penger for å dra på frierføtter til den strålende vakre Portia, tar han likevel gjerne opp et lån hos den jødiske pengeutlåneren Shylock

(Pacino). Men kontrakten har en uvanlig klausul: om Antonio ikke kan betale tilbake pengene innen fristen, får Shylock et skålpund av Antonios kjøtt istedet.

Shylock er en av de mest komplekse skikkelsene til Shakespeare, og en skjeggete gammel Al Pacino spiller med et vell av bitterhet og grim determinisme. Men samtidig med en dybde som gjør at vi både sympatiserer med og avskyr ham på samme tid. Filmen forklarer fra starten av hvor avskydd jødene var i Venezia i 1594, og det gjør det lettere å svelge en oppvisning som under andre omstendigheter kunne blitt beskyldt for antisemittisme. På sedvanlig Shakespearsk manér er det også romantiske forviklinger, kvinner utkledd som menn, enestående psykologisk innsikt og en del narrespill på samme tid.

S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

Terje Kleiven Draumen om Gongga Shan A B C D E F

LITTERATUR

Kjøpmannen i Venedig

FILM

Pacino redder showet Nær og fjern drøm

Det er ikke bare «Gutta på tur» som har vært på tur. Det er heller ikke bare de som har skrevet bok om det. Etterhvert som polene har blitt erobret og de fleste andre eventyrsteder gjort om til charterturistmål, har terskelen for å gjøre en tur verdig stiv perm og innbinding stadig blitt lavere. Ettersom barskhet og velformulerthet ikke nødvendigvis følger hånd i hånd, har mange av disse publikasjonene blitt til avanserte dagbøker med over snittet pene bilder. «Draumen om Gongga Shan» hever seg godt over dette.

To kamerater dør under trening til en ekspedisjon for å bestige fjellet Gongga Shan i det

sørvestlige Kina. Sju venner bestemmer seg for å fullføre ekspedisjonen i deres ånd.

Herifra og ut er stoffet en klassisk turberetning, med alle ingredienser. Sterke vennskap, krangler, sykdom, overveldende natur, og en fin dose eksistensialitet. Terje Kleiven kommer fra Vågå, og hans løse, direkte form for nynorsk gjør at boken skiller seg ut. Målformen skaper den fortroligheten som er alfa og omega i slike beretninger. Han klarer den kronglete balansen mellom nærgående litteratur og direkte dagbokavskrift, og holder lesverdigheten hele veien gjennom.

Layoutmessig irriterer løsningen med sidetall midt på sidene, og en del billedtekster langt inne på bildene. I en slik bok er bildene svært sentral for opplevelsen, og dette virker forstyrrende på motiver som ellers er meget pene.

S INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels.

• E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

22

STUDVEST

KULTUR

9. mars 2005

Kulturveka

9.–15. mars 20-26.OKTOBER

ONSDAG

TORSDAG

Zanussi 5 / Kullhammar / Vaagan / Osgood Sardinen USF, kl 22:00

90-talls party

Kvarteret, kl 22:00

Kvarteret, kl 22:00

Z Kvartett Madam Felle, kl 21:00

Jamming with Edward Kamelon, kl 22.00

Kvarteret, kl 22:00

Span

Fort gjort å glemme

Jam under broen

Piggtrådfestivalen

Kafé Kalmar, kl 22:00

Garage, kl 22:30

Lars Lillo Stenberg

The Margarets

The High Water Marks

Kvarteret, kl 22:30

Kvarteret, kl 23:00

Borealis: Ørten Mikrokonserter

Studio Bergen, kl 19:30

Logen, kl 22:00

Madam Felle, kl 22:00

Amnesty-infomøte

The Angelic Conversation

Katolske tenkere i dag

Rettferdiggjort av tro

St. Pauls skole, kl 19:45

Norsk Lærerakademi, kl 16:30

Norske fornavn gjennom tidene

De mektiges avmakt

Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Cinematéket USF, kl 19:00

Fort gjort å glemme

Fort gjort å glemme

Raftohuset, kl 20:00

I Teglverket på Kvarteret denne uken skjer det noe historisk: Det var fem år siden vi forlot 90-tallet, og vi er nå endelig klare for å innta et ironisk forhold til tiåret som gikk.

90-tallet er endelig blitt retro, og dét må selvsagt feires.

De siste ti årene har enhver retrofest hatt noe med 80-tallet å gjøre; trange skinnbukser, puddelrock og disco. Men nå er det slutt.

Endelig er det barna som ble født rundt 1980 som skal få mimre om sine år på ungdomsskolen. Endelig er det Nirvana, Wigfield, Roxette og Snow som skal pumpes ut i høyttalerne, og ikke Van Halen og Poison.

Ironien er ikke død, den er bare fem år forsinket som vanlig. Så ta på deg bolerbuksen, finn frem den store Guns`n`Roses tskjorten og møt opp på Kvarteret. Grip tak i en eller annen person, slow-dans til November Rain og se om du klarer å holde deg alvorlig.

Logen, kl 18:00

To rette og en vrangforestilling

Garage, kl 22:30

Hulen, kl 22:00

90-tallsparty på Kvarteret, torsdag 10 mars, kl. 22:00

Borealis: Vold / Valdres / Nevada

Club Jur, kl 19:30

Piggtrådfestivalen

Torsdagsrock

VEKAS GODBIT

TIRSDAG

På Høyden, kl 16:00

NHH, kl 22:30

Lars Wiik

Bertine Zetlitz

Ettermiddagsjazzen

Club Jur, kl 19:30

Ikke-vet-jeghvem... Østre Skostredet 3, kl 20:00. Arr.: Immaturus

Club jur, kl 19:30

Taxi Driver

Club Jur, kl 19:30

Cinematéket USF, kl 21:00

Ikke-vet-jeghvem...

MANDAG

Østre Skostredet 3, kl 20:00. Arr.: Immaturus

Fort gjort å glemme Ikke-vet-jeghvem... Østre Skostredet 3, kl 20:00. Arr.: Immaturus

UKErevyen POP

Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

NHH, kl 18:00

Borealis: Cellotronics

SØNDAG

Komediens konge

Kollektive illusjoner

Landmark, kl 21:00

Kvarteret, kl 19:15 Arr.: Samfunnet

Cinematéket USF, kl 21:00

Andrej Rublev

Bakara

Magnus Barfot, kl 21:00 Arr: Filmklubben

Magnus Barfot, kl 21:00

Blue Cinematéket, kl 19:00

Blue

FREDAG

Cinematéket USF, kl 19:00

LØRDAG

Adam Green + The Gnomes Hulen, kl 22:30

Film

Uteliv

Ikke-vet-jeghvem...

Logen, kl 19:30

Østre Skostredet 3, kl 20:00. Arr.: Immaturus

The Angelic Conversation

Euterpe: Bagateller for harpe

Fort gjort å glemme

Cinematéket USF, kl 19:00

Club Jur, kl 19:30

Cinematéket USF, kl 21:00

Kamelon, kl 22:30

Tårnsalen – Lysverket, kl 13:00

Coleman’s Starch

Jam

To rette og en vrangforestilling

Kafé Kalmar, kl 22:00

Garage, kl 22:00

Studio Bergen, kl 19:30

Komediens konge Cinematéket USF, kl 21:00

Borealis: Therry Riley / Krishna Bhatt

Club Kamel

Teater

Taxi Driver

Møte

S Tekst: FRANK LANDE frank@studvest.no

107,8

•

104,1

•

106,1Mhz

Timbuktu – Sömnlös i Skåne Jaga Jazzist – All I Know is Tonight Daft Punk – Human After all Brimstone – Neon Darkness Rumble in Rhodos – The Weight of this Mistake Datarock – Fa Fa Fa Scissor Sisters – Filthy/Gorgeous Camaros – Settlin' Down Emiliana Torrini – Sunnyroad

VEKAS LÅT

Spelelista Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar.

Cloroform «Love You More» (Tuba)

Vestlandets støyjazzrockere i Cloroform har hatt en ørliten pause i skyggen av Kaadas suksessrike soloprosjekt. Nå er de tilbake i hasardiøs apemodus med en singel som best kan beskrives som cheezy pop pakket inn i skitten embalasje. En ytterligere bekreftelse på at det er lov å danse naken i gaten selv om man er meldt opp til hovedfag i filosofi.

Puss nesen og bli med ut i den virile vårsolen! «Cracked Wide Open» er ute i butikkene 11. april

VEKAS ALBUM

STUDENTRADIOEN

Timbuktu «Alla Vill Till Himmelen, men Ingen Vill Dö» (Juju/Playground)

Afrika er absolutt årets boble når det kommer til geografi, og det er nettopp der svenske Timbuktu har vært for å spille inn sitt nye album.

Til forskjell fra andre hip to the hoppers er denne mannen både spennende på arrangementsiden og på tekstsiden. Ingen hindrer deg fra å danse, og ingen hindrer deg fra å sitte på lesesalen og lese i bookleten. Ingen «kjøre i bil»-plate, men kanskje en «ri på hest»-plate? Parkér Toyotaen!

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Electrolux 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 Latineralvtimen 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Sport 18.00 Helge 19.00 Monitor

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Utveksling 14.00 Livstidsmagasinet 15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Statsråd 14.00 Brunsj 15.00 Alternatip!

16.00 Akademia

23

APROPOS

Kaffiens smertefulle bakside Hei, eg heiter Signe og eg er kaffi-holiker. Eg har klart meg utan i fem veker. No vil eg dele mi smertefulle historie.

For kva er vel betre enn å sitje på kafé saman med gode venner, med ein rykande kopp kaffi mellom hendene? Utan å ofre verdsproblema ein tanke. At det er borgarkrig på Sri Lanka. At det er hungersnaud i Sudan. At dei som har plukka kaffien på kaffimarkene i Brasil truleg er underbetalte og utnytta på det verste. Nei, sit ein på kafé med ein kopp kaffi framfor seg skal ein berre nyte den varme, svarte væska, og heile verda kjem inn i eit jejeje–perspektiv i ein halvtimes tid. Det kan nesten samanliknast med øl på svaberg ein varm sommardag.

Slik var det. Heilt til for eit par veker sidan. Me sat i godt lag. Me drakk kaffi.

Verda seig sakte men sikkert inn i her-eringen-problem-perspektivet. Regnet ute forsvann òg som dogg for sola. Heilt til verda plutseleg fekk ei brå og uventa vending.

Blodpumpa i brystet begynte å dunke med ekstra raske, harde slag. Sveitteperlene pipla fram på panna og ryggen, og ei skjelving starta i fingertuppane, utvikla seg oppetter armane og beina, breidde seg ut til resten av kroppen, både innvendig og utvendig. Magen sette seg på bakbeina og nekta å ta i mot ein einaste dråpe av den svarte kaffien. Eg blei svimmel, veldig svimmel. Resten av dagen gjekk eg rundt som om eg var drita full med fylleangst, bakrus og forstoppelse på same tid.

Så klart var Tyrani og Despoti to italienske forfattarar som har skrive pensumboka eg skulle kjøpe. Så klart kunne eg berre dra kortet så hadde eg kjøpt den. Og så klart var det ikkje studentkortet som førte til at kortmaskina heile tida sa «lesefeil». Og sykkelgjenvinningbutikken låg så sanneleg i den andre gata dagen før, då eg leverte sykkelen til reparasjon.

Suget etter kaffien minkar dag for dag, men draumen om å halde den rykande koppen med den svarte koffeinhaldige væska er der framleis. Eg saknar å kjenne koffeinen få klarna opp i eit pensumtrøtt hovud. Men mest av alt saknar eg å drikke kaffi på kafé.

Gode venner, artig samtale og kaffi. Frå no av må eg drikke te, og det er ikkje det same.

S Dr Dünster Brevene strømmer inn, og aldri har Doktoren vært så opptatt som nå. Vi på instituttet har notert oss at enkelte har begynt å legge ved pengegaver i brevene de sender inn. Det må dere gjerne fortsette med, da vi for tiden sparer til undervannslaboratorium.

Kjære Doktor Dünster!

I mange år har jeg lest spalter som din opp og ned, fra A til Aa. Spesielt forespørsler om penis er det som har fattet min interesse. Ut fra mine gjennomgående studier har jeg kunnet slutte at det er normalt med en penis som er enten kroket, bøyd, lang, liten, skeiv, stygg, «nuppete», eller blå (med nyanser av lilla).

Vel, da har jeg tydeligvis et problem: Penisen min er mellom 13 og 18 cm i erigert tilstand (målt på oversiden), synes meg å være helt symmetrisk, står i 45º vinkel når jeg får reisning, den har farge 8417Fersken, i følge fargekartet på Grønners Fargehandel, og jeg synes til og

med den er rett smukk å se på (når den er nyfrisert ligner den Erik «Myggen» Mykland). Dette kan da umulig være normalt?

Hilsen Blackburn-fan.

Kjære Blackburn-fan.

Jeg ønsker normalt ikke å skremme noen med denne spalten, men Herre Jemini for en plaget mann du må være! For meg høres det ut som du går rundt med det reneste monster mellom bena! Oppsøk din nærmeste fastlege, og sørg for å få en umiddelbar henvisning til ekspert som kan utstyre deg med de rette iglene! Avslutt ikke behandlingen før din penis strutter av farge 9270Blåbær, og ligner på Helge Jordal!

Lykkeønskninger fra Dr Dünster PS! Gratulerer med 1-0 over Everton på søndag!

Kjære Dr Dünster!

Det er nesten på grensen til pinlig dette her, men i skrivende stund huser jeg ufrivillig en flaske Gran´s Baluba der ryggen deler seg. Ulykken skjedde da jeg spilte stigespill med min adoptivbror fra Kiribati. Jeg behøver vel ikke si mer.

Likefullt; jeg stilte meg sporenstreks opp ved min skrivemaskin for å be om umiddelbar hjelp via din månedlige spalte. Hva gjør jeg nå?

Hilsen Kenny Starfighter Kjære Kenny Starfighter.

Jeg fikk brevet ditt for tre uker siden, og satte meg umiddelbart ned for å skrive svar. Beklager at det ikke kunne trykkes før nå. Én ting du må gjøre, og som det virkelig haster med, er å avslutte stigespillet! For kiribatianerne oppfattes det som en grov fornærmelse å forlate et uferdig parti stigespill, og et brudd på denne uskrevne loven kan føre til en blodfeide som kan vare i generasjoner.

Hilsen Dr Dünster og Thomas Hylland Eriksen PS! Oppsøk lege!

Sytetonen Sur og sint? Syt til onkel Anton! Send e-post til sytetonen@studvest.no eller send sms til 1933.

–Bakzida i d siste har vært dåli azz! D r ik no morsomt md proztitusjon og alhoholizme! Tenk på de ztakkraz ofrene! Jg vil ha både moralzk oppbyggelig og morzomt stoff. Bare c på tegneserier som Trixi og Mummitrollet! Di er både morsomme og moralsk gode. Eller i alle fall det siste! :( fra Preb1 2rs1 –Nå som Ibzen er på vei ut av skolepensum, er det jaggu verdt å tenke på å fjerne han fra pensum på litteraturvitenskap oxo! Han tar fra oss lesegleden! Få inn klassikere som «Pakkis», «Bobsey-barna og katten som fant skatten» og «Frøken Dekkdekktiv»! Syter en lesehest og litteraturviter –Faen, jg har vont i huet ass! Alt er dritt!

Dere er stygge! Jeg er stygg! Livet er forjævlig!

Undergangen er nær, og jeg er flau over å være menneske! Syter en gammel traver på misantropisk fakultet.

–TLF Helge Jordal, Bergen, skriver en forvirret student med kalkuleksi. Vi oppfordrer til å prøve igjen! PS ring 55 54 52 21

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9