Studvest 2005 14

GRAVFERD S. 2

Studvest på leiarplass SIDE 3

Raudvin i vrangstrupen Frank Lande SIDE 3

DEBATT

Nummer 13 får makta

YTRING

LEIAR

ONSDAG 11. MAI 2005 - NR. 14 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 19

Fleire, ikkje færre studiepoeng Leiv K. Sydnes, UiB-viserektor SIDE 17

OMTALAR

STUDVEST

60 år • Magnet: Sit frå starten • Vanity Fair: Sekundrefleksjon • Katteprinsen: Finurleg SIDE 18

Valdsdømde til Hulen To av medlemmane i bandet Gorgoroth er nyleg dømde for grov vald og brutal valdtekt. Likevel vel Hulen å arrangere konsert med blackmetal-bandet. – Vi vil ikkje legitimere valdshandlingane og syns ikkje SIDE 8 vi gjer det, seier leiar av Hulen, Hans Skretting.

Kastar opp av eksamen

Examen Keramicum

Ein av ti studentar har så alvorleg eksamensangst at dei kastar opp, får gråteanfall eller rett og slett ikkje greier å møte på eksamensdagen.

SIDE 6

Jaktar på juss-studentar Etter nokre år med dårlege jobbutsikter, får fleire juss-studentar no tilbod om jobb opptil eit år før dei er ferdige å studere.

Foto: MARTHE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

SIDE 5

I løpet av den siste veka har studentane ved Kunsthøgskolen i Bergen levert sine bacheloroppgåver. Keramikar Martin Woll ber delar av sin besvarelse ut til publikum for fyrste gong.

MIDTEN

Catfight og folkeopplysning To delar folkeopplysning og ein del hissig debatt. Dette var oppskrifta på Studentersamfunnets feminismeveke.

SIDE 12

APARTE

11. mai 2005

STUDVEST

Rundtur i ruinene Av mur er det bygget. Til grus skal det bli.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

– Jeg har jobbet mest som byggmester, men det er mye morsommere å være på selve byggeplassen.

Her er det alltid noe action, sier Leif Eikeland.

Han er ansatt i entreprenørselskapet NCC, og for anledningen guide rundt i restene av det gamle Studentsenteret. Studvests utsendte har fått hvite hjelmer og vernesko i størrelse litt for stor. Eikeland har rød hjelm.

– Funksjonærene har rød hjelm.

Hvis de som jobber ser en med rød hjelm, så vet de at det er en de kan spørre. Og kanskje får de svar, smiler Eikeland.

HARDROCK OG SKRAPMETALL

Området er preget av knust mur og forvridd armeringsjern. Tøffest på byggeplassen er den største gravemaskinen, utstyrt med ei hydraulisk klo som bokstavelig talt klipper betong. Nå tygger den på taket av Store auditorium, et velkjent lokale for mange av høstens ex.phil-studenter.

– Se på den der. Den klipper og knuser alt. Deretter blir metallet sortert ut med magnet. Det er strenge krav til kildesortering, forteller Eikeland.

Mange forbinder Studentsenteret med semesterregistrering på klamme augustdager. Eikeland har derimot sett seg rundt og prøvd å huske hvor på bygget han spilte konsert med hardrock-bandet sitt på 1970tallet.

– På den tida var det ikke så mye konserter, det var mer danseband som dro rundt og spilte. Vi hadde litt problemer på striledans. Men på Studentsenteret gikk det greit, der prøvde ikke folk å danse, forteller Eikeland.

JOBBER I TRANSE

RØYKEPAUSE. Norman Steffensen er den ene Steffensen i Steffensen og Skaflestad Betongsaging AS. Han grubler på hvordan andre etasje skal rives uten at for mye ramler ned. vingsjobben avsluttes denne måneden, og noe støping starter allerede neste uke.

Ikke alt arbeidet ser like spennende ut. Bjørn-Ole Dahl fra Steffensen og Skaflestad Betongsaging AS har fått ansvaret for å fjerne alle de gamle lampefestene fra taket i andre etasje med skjærebrenner. Og det er mange av dem.

– En går inn i en transe, så går det greit, sier han.

Etter en solid runde på byggeplassen er fotografen ikke helt fornøyd. Han skulle gjerne tatt et bilde fra inne i en gravemaskin. Omviser Eikeland er ikke motvillig.

– Ja, det hadde jo vært litt morsomt. Det må vel bli den største, da? S

REDAKSJONEN

Deler av bygget skal beholdes, blant annet idrettshallen. Resten skal bygges opp igjen så snart rivinga er ferdig. Ifølge Eikeland skal ri-

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Ingebjørn Bleie Telefon: 414 34 464 FOTOREDAKTØR: Anniken C. Mohr Telefon: 456 62 169

INNGANGEN UT. Den gamle inngangen fra Olaf Ryes Vei fører nå ut i et salig kaos av auditoriumsrester.

NYHENDEJOURNALISTAR: Fredrik Bjørgo Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Stine Irèn Myklebust Austgulen Signe Vinje Kari Wicklund Messel Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Ingvild Kjølsdal

Målfrid Bordvik Sindre Øye Helgheim Siril K. Herseth KULTURJOURNALISTAR: Walter N. Wehus Anja Haukeland Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Frank Lande Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit

Ingrid Handeland Stina Steingildra Jon Holgersen Kristine Gabrielsen Karoline Vårdal Veslemøy Granås Anders Johansen Agnes Rokkan FOTOGRAFAR: Trond Sørås Per Christian Solheim Marte Vike Arnesen

Marthe Svantesvold Rune Ellertsen Jon Are Rakvåg Eirik Kjøde Ødegård Mathias Widgren GRAFISK UTFORMING: Simon Næsse Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen Alf Wold

Ingerid Silsand ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Lina Beate Raknes Åshild Kanstad Johnsen ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 45 22 99 21 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

11. mai 2005

Dei ukjente •• Michelle Ingrid Greene. Maria Glenna. Kjente namn? Nei? Om tre veker blir dei vald til dine nye frontkjemparar om du er student ved Universitetet i Bergen. Greene og Glenna skal bli dei nye studentrepresentantane i Universitetsstyret, det høgste organet ved UiB.

•• Om du lurte: Greene stod på 13. plass på Grøn liste si val-

Illustrasjon: ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN / ashild@studvest.no

liste ved sist studentrådsval. Det som var ei stund før jul. Glenna hadde andreplassen til Radikal liste. Det er Studentrådet som vel styrerepresentantane. Vi kan forstå at andrekandidaten kjem inn i styret - særleg sidan førstevalet er leiar for Studentunionen på Høyden. Men nøyaktig kvar ligg legitimiteten i at 13. valet til Grøn liste skal sitte eitt år i ein av dei viktigaste posisjonane for studentane ved UiB?

•• Kven som skulle få Bergens best betalte studentpampejobbar vart avgjort sist november gjennom politisk hestehandel, samtidig som andre verv vart fordelte. Det var på ingen måte klart for dei 60 prosent av studentane som stemte på radikale og grøne kven som skulle inn i styret.

•• Parodisk blir det når valstyret for tre veker sidan reklamerte i Studvest. Fordi dei måtte, vart andre oppfordra til å stille til valet som Universitetsstyre-student. Som om nokon andre hadde hatt sjansen! Plassane er allereie lova bort. Valstyret sjølv ville ha ei rimelegast mogleg annonse, sidan arrangementet allereie var eit liksom-val.

•• For få år sidan vart studentane til Universitetsstyret (den gong Det akademiske kollegium) vald direkte av alle studentar. Valoppslutninga var laber, då som no. Men til hausten blir forhåpentlegvis valet til det nye studentrådet lagt på web. Truleg vil det endre oppslutninga ganske radikalt. Elektronisk val vart innført på Høgskolen i Bergen i fjor. Deltakinga vart firdobla.

•• Slik vi ser det, er det to løysingar på dette demokratiske problemet: Anten får listene gå til val også på kven som blir representant i Universitetsstyret. Dei bør ikkje komme slengande med ein 13. kandidat etterpå. Elles bør representantane bli vald direkte av studentane. Desidert mest demokratisk.

•• Det problematiske med direkteval er at dei valde ikkje står ansvarlege ovanfor Studentrådet i ettertid. Dermed kan dei gjere nett som dei vil, på godt og vondt. Men, som du kan lese i dagens Studvest, ser det ikkje ut som om det vil vere den heilt store skilnaden frå i dag.

For apropos •• «Uheldige med fly oppover, men fikk litt innblikk i Svalbard.»

Det var den skriftlege orienteringa frå universitetsstyrerepresentant Kjetil Nygård om hans betalte tur til Svalbard. Joda, ingen tvil om at Studentrådet vel sine representantar med omhu.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Kvarterets suksess burde måles i antall studenter som setter rødvinen i halsen.

Sjokkeffekten Frank Lande Kulturjournalist frank@studvest.no

KOMMENTAR En liten time før frijazz-punkbandet Morthana går på scenen på Kvarteret en lørdagskveld, er Storelosjen nesten helt full. Ei jente beveger seg verdensvant inn i rommet, bærende på en rødvinsflaske. Hun setter seg ved et bord og nipper tilfreds til vinen.

Den koselige stemningen er til å ta og føle på. Helt til bandet begynner å spille.

Det er ikke kosejazz, men kompromissløs punk med elementer fra jazzen. Jenta setter rødvinen fast i halsen. Hun ser ut som om noen nettopp har skjelt henne ut etter noter, men dette er fri-jazz og der er ingen noter.

Til tross for det musikalske angrepet blir hun sittende igjennom hele konserten.

Slike musikkopplevelser er av de sjeldne, men med den situasjonen Kvarteret er i burde det ikke være så lang avstand mellom hver gang noen i publikum blir så satt ut at de svelger

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN

med pustehullet.

Kvarteret er et studenthus og kan i én forstand ikke sammenlignes med utesteder forøvrig. Mens steder som Garage og Landmark har klare profiler på én type musikk, skal Kvarteret

Et studentsted som Kvarteret har ikke bare ansvar for å gi oss den musikken vi vil høre, de har også ansvar for å gi oss den musikken vi ikke var klar over at vi ville høre. omfavne mye forskjellig. Det er en utfordring, men også en fordel: Mens Landmark kun får besøk av én type mennesker, er det ytterst få studenter i Bergen som ikke har vært innom Kvarteret.

Landmark booker mange av de samme bandene som StåOppJazz, men publikumet på Landmark er i en forstand bortskjemt; de har sett og hørt det meste før. Sjokkeffekten er lik null.

På Kvarteret er situasjonen en annen fordi StåOppJazz er heldige nok til å ha et publikum som faller utenfor målgruppen til band som Morthana.

Publikumet til StåOppJazz er trofaste, og går til Storelosjen på lørdager uten å vite hva slags band som skal spille.

Med denne priviligerte posisjonen kommer også et visst ansvar. Et studentsted som Kvarteret har ikke bare ansvar for å gi oss den musikken vi vil høre, de har også ansvar for å gi oss den musikken vi ikke var klar over at vi ville høre. Sjokket i ansiktet på rødvinsjenten viser den priviligerte posisjonen Kvarteret har. At det likevel bookes så mange «trygge» band med plater som folk har hørt før, er ikke godt nok. Det er umulig å tilfredstille alle studentene, men den dårligste løsningen er å forsøke å tilfredstille alle litt. Med gratis lokaler og ansatte som ikke hever lønn, har man råd til å prøve andre ting enn det man vet vil fungere helt greit.

I dag er StåOppJazz uheldigvis unntaket heller enn regelen. Realistforeningen og Aktive Studenters Forening må våge å ta liknende sjanser også i morgen. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN

Foredragsholderen reiste seg og svarte debattantene i tur og orden: Jeg vet ikke i hvor mange generasjoner mannen har undertrykt kvinnen, men jeg vet at mannen har styrt verden enerådig i tusener av generasjoner og brakt krig og elendighet over hjemmene.

Skåtun: Mannen har en viss forakt for kvinnen.

Hansen understreket hjemmenes betydning, og ga ellers uttrykk for at han hadde en følelse av at kvinner flest ikke vil ha barn.

(Fra spalten Aktive Studenters Forening, Studvest nr. 2, 1945)

Gripne: Respekt for kvinnen, forakt for manninnen.

Skåtun: Ikke forakt, men vi ser for meget opp til oss selv. Kvinnen må få større selvtillit.

Borgarpressa har ikkje spart på ammunisjonen i omtalen av studentane og husleigeaksjonen i Oslo. Under okkupasjonen av tårnbygget på Sogn flaut «Arbeiderbladet», «VG» osv. over med skjellsord og løgner omkring aksjonen. Fascistiske provokatørar vart forstått og lulla med.

Forsøk på mordbrann vart straffa med kr.

300 i bot hos politiet. Ei arrangert utkasting av okkupantane vart førstesideoppslag. Alt i alt - kloakken fekk renne fritt. Skulle studentane ta utgangspunkt i denne når dei skal ta standpunkt til okkupasjonen, ville det vere ille.

(Fra artikkelen «Mykje rør om okkupasjonen», Studvest nr. 11, 1975)

3

NYHENDE

Til kamp mot et tohodet troll

11. mai 2005

STUDVEST

Obligatorisk i fadderveka

SVs wonderboy Audun Lysbakken kom til Kvarteret forrige uke for å starte lokallag ved Universitetet i Bergen (UiB).

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

– Vi i Sosialistisk Venstreparti har ikke valgkampmillioner fra verken LO eller RimiHagen, derfor er vi avhengig av å verve grasrota for å drive valgkamp for oss, sier Audun Lysbakken i sin innledning på stiftelsesmøtet av studentlaget av SV i Bergen.

– DET VERSTE FRA TO VERDENER

Sigrid Melhuus er med i arbeidsgruppa til det snart nyoppstartede laget og peker på viktigheten av å samle SVere ved universitetet som inntil nå ikke har hatt et lag å være aktive i.

– I tillegg til lokale SV-studenter håper vi å få med alle studenter som har vært med i SV lokalt der de kommer fra, men som ikke nødvendigvis er interessert i SV-Bergen sitt lokalpolitiske fokus, sier Melhuus.

Lysbakken understreker at det likevel ikke bare er snakk om et valgkampnettverk.

– Meningen er at Universitetet skal få et permanent lokallag. I tillegg er det viktig å kjempe mot det tohodede trollet vi har i regjering i dag hvor vi har representert det verste fra to verdener. Høyres økonomiske ny-liberalisme og KrFs tradisjonelle verdisyn som kødder med homofile og kvinner, sier han.

LAG KLART I SLUTTEN AV MAI

Av de omtrent 25 interesserte som hadde møtt fram på møtet var de fleste interessert i å være med videre.

– Studentlaget ved Universitetet vil bli formelt stiftet med styre etter at det er godkjent ved Fylkesmøte til SV i Hordaland i slutten av mai. Da setter vi for alvor i gang med planlegging av det videre arbeidet fram mot valget, sier Sigrid Melhuus.

SV er sammen med Frp, det eneste av de store partiene som enda ikke har lokallag ved Universitetet. S

NEDGANG. Fadderansvarleg på mat.-nat. i 2004, Henning Nøttveit (midten), meinar den obligatoriske undervisninga gjekk ut over oppsluttinga rundt fjorårets fadderveke. Arkivfoto: Erik Reitan.

– Fadderaktivitetane vil bli avgrensa, noko som sannsynlegvis vil gå utover det sosiale miljøet, seier fagansvarleg i Juristforeininga Vidar Riksfjord.

Juristforeininga.

Sigrid Hagerup Melhuus er leiar for Norsk Studentunion (NSU) i Bergen og meiner UiB bør ta betre omsyn til studentane sin situasjon den fyrste veka.

– For mange førstesemesterstudentar er det Tekst: MÅLFRID BORDVIK malfrid@studvest.no stor nok utfordring å skulle ordne det praktiske Samstundes som førstesemesterstudentane ved med semesterregistrering og henting av lån, utan Universitetet i Bergen (UiB) skal bli integrert i det å skulle lese pensum og møte på undervisningssosiale miljøet ved å delta på fadderveka, må dei seminar samtidig. Dette bør UiB ta betre omsyn også stille på obligatorisk undervisning. Særleg til, seier Melhuus. gjeld dette for studentane ved Det juridiske og Det Også på Høgskulen i Bergen (HiB) er det matematisk-naturvitskaplege fakullagt opp ein del obligatorisk unNHH set av ei heil veke til sosiale tet (mat.nat). dervisning i løpet av fadderveka.

I fjor var det lagt opp mattekurs aktivitetar, men dette har ikkje Fadderkoordinator ved HiB Tom for førstesemesterstudentane paral- UiB moglegheit til om studentane Erik Taule meiner det er mogleg å lelt med fadderveka. kombinere fadderveke med underskal kome igjennom det dei skal. Kari Grutle, – Dette møtte ein del reaksjonar, visning så lenge samarbeidet med fadderkoordinator UiB og truleg var det mange som valde administrasjonen er bra.

– GÅR UTOVER MILJØET å ikkje delta på fadderopplegget for – Kvart år har vi ein stor bli i staden å følgje undervisninga, fortel Henning Også på Det juridiske fakultet har det vore debatt kjend-fest, og tidlegare har det vore ein del stumellom Juristforeininga og fakultetsleiinga når dentar som har gått tidleg heim for å delta på Nøttveit som då var fadderansvarleg på mat.nat.

– Det må vere slik om ein skal unngå å få det gjeld opplegget for fadderveka. undervisning kl 08.30 dagen etter. I år har vi fått – Fadderaktivitetane vil bli avgrensa, noko flytta undervisninga til seinare på dagen, seier eksamen på lillejulafta, forklarar Harald Åge som sannsynlegvis vil gå utover det sosiale mil- Taule som tykkjer det er positivt at administraSæthre, som er rådgjevar ved mat.nat. jøet. Når vi må delta på obligatorisk undervis- sjonen spelar på lag. S TRAVLARE ENN NHH ning allereie første veka vert det vanskeleg for I år har fakultet vedtatt å ikkje leggje mattekurset oss fadrar å følgje opp fadderbarna slik vi ynskjer, i fadderveka, men i staden til veka før. Likevel fortel Vidar Riksfjord som er fagansvarleg i

NHH prioriterer fadderveka På Norges Handelshøyskole er det ikkje undervisning i fadderveka.

Fyrste veka ved Norges Handelshøyskole (NHH) er ei introduksjonsveke som innheld ulike informasjonsmøte i tillegg til fadderaktivitetar. Sjølve undervisninga startar ikkje opp før veka etter.

– Vi har det slik fordi vi trur dei nye studen-

4

vert det anna obligatorisk undervisning for studentane i fadderveka. Fadderkoordinator ved UiB, Kari Grutle, fortel at dei har prøvd å leggje til rette for studentane så godt som mogleg, men på grunn av den seine semesterstarten er det likevel heilt naudsynt å byrje det faglege så tidleg.

– NHH set av ei heil veke til sosiale aktivitetar, men dette har ikkje UiB moglegheit til om studentane skal kome igjennom det dei skal, seier Grutle.

Grutle trur likevel ikkje at dette går ut over det sosiale tilbodet til studentane.

tane treng litt tid til å gjere seg kjend både med studiet, studiestaden og medstudentane. Det gir og studentane moglegheit til å få ordna ein del praktiske ting som elles ville dratt utover i semesteret, fortel Jorun Gunnerud som er studiesjef ved NHH. – Dette er ein tradisjon ved skulen, og vi har ikkje opplevd at introduksjonsveka går utover det faglege, seier Gunnerud.

Knut Djønne Salte, informasjonsansvarleg ved Norges Handelshøyskole Studentforening (NHHS) understrekar at fadderveka er viktig ved NHH. – Det viktigaste er å skape venskap. For studentar i ein ny by er det viktig å bli kjend med folk og skaffe seg eit nettverk. Vi meinar trivsel er heilt avgjerande for å få bra studiekvalitet, fortel Salte. S

STUDVEST

NYHENDE

11. mai 2005

FÅ LÅNET RETT PÅ KONTO Til høsten trenger du ikke lenger hente studielånet ditt på lærestedet og sette det inn på konto. Lånekassen gir deg valget mellom å få gjeldsbrevet sendt hjem i posten eller signere gjeldsbrevet elektronisk over internett og få pengene rett på konto. I begge tilfeller kommer pengene direkte inn på konto. Fra høsten kan du også få bare ett gjeldsbrev dersom du søker støtte for hele studieåret. Pengene kommer da automatisk inn på konto neste semester.

FEM VIL BLI UIO-REKTOR Hele fem personer er lansert som rektorkandidater ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Det er nok et uttrykk for urolighet ved institusjonen, sier den sist lanserte kandidaten, biologiprofessor Kristian Gundersen til Aftenposten De øvrige kandidatene er psykologiprofessor Fanny Duckert, medisinprofessor Stein A. Evensen, matematikkprofessor Geir Ellingsrud og medisinprofessor Lars Walløe. UiO skal velge ny rektor til høsten.

SELGER AKADEMISKE TITLER Salg av akademiske titler er en lukrativ bransje, og såkalte bløffuniversiteter omsetter for milliardbeløp hvert år, viser en svensk rapport. Gjennom flere år har det svenske Högskoleverkets utreder Erik Johansson og universitetslektor Henrik Hansson gransket det raskt voksende markedet for falske eksamensbevis. De dokumenterer at tallet på såkalte bløffuniversiteter i verden har økt fra 200 til 800 bare i løpet av de siste fire årene, skriver Dagens Nyheter. Bløffuniversitene finnes først og fremst i USA, og den fysiske adressen er sjelden mer enn en postboks. En doktortittel fra for eksempel «Standford» i stedet for det ekte Stanford, eller «Oxford International University» i stedet for det ekte University of Oxford, koster sjelden mer enn noen hundre dollar.

NYTT KLIMASENTER VED UIB Mandag 9. mai åpnet Norsk klimasenter ved Universitetet i Bergen i forbindelse med et besøk av miljøvernminister Knut Arild Hareide. Senteret er resultatet av et omfattende samarbeid mellom Bjerknessenteret for klimaforskning og Meterologisk instiutt i Oslo. Et av hovedmålene med Norsk klimasenter er å levere forskningsbasert kunnskap om klimaendringer.

NYE DOKTORGRADER Heidi Amlund (31) disputerer fredag 20. mai for dr. scient graden ved Universitet i Bergen med avhandlingen: «The disposition of arsenobetaine in Atlantic salmon, Salmo salar L., and Atlantic cod, Gadus morhua L.» Tidspunkt og sted for disputasen: 20.05.2005, kl. 10:00, «Sildetønnen», NIFES, Nordnesboder 4, 4. etg.

Simon Steinar Hustad (49) disputerer fredag 20. mai 2005 for d r. p h i l o s . - g r a d e n ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Assessment of Riboflavin Status in Humans: Method Development and Clinical Studies.»

Tidspunkt og sted for disputasen: 20.05.2005, kl. 10:15, Auditoriet i Armauer Hansens hus, Haukelandsveien 28.

Headhuntar jusstudentar Etter fleire år med dårleg jobbmarknad, er det no fleire jusstudentar som får jobb før dei er ferdige med studiane.

Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

sjå fleire advokatfirma som leitar etter dei beste kandidatane, seier han.

Underdirektør Henning Simonsen på Juridisk fakultet er godt nøgd med at det er etterspurnad etter nyutdanna juristar.

– Det er veldig hyggeleg at så mange studentar får jobb. Som regel får dei aller flinkaste studentane jobbtilbod, fordi advokatfirma vil sikre seg dei som gjer det bra.

Distriktssjef i Aetat, Ole Sæle, ser for seg ein auka etterspur-

nad etter advokatar, trass i at juss er studiet med flest søkjarar på Universitetet.

– Sidan fleire og fleire etatar har flytta ut av Oslo, blir det nok auka etterspurnad etter advokatar i Bergen, seier Sæle. S

Studvest veit om tre studentar som har fått jobb før studiane er fullført.

Stian Tennfjord fekk fleire tilbod frå ulike advokatar, og takka til slutt ja til advokatfirmaet Schjødt.

No er det berre strykkarakter på eksamen som hindrar Tennfjord frå fast arbeid i august.

– Eg hadde fleire relevante jobbar under studiane, og eg fekk eit godt kontaktnett. Då fekk eg positive signal frå to-tre firma. Nokre utvikla seg til konkrete tilbod, seier Tennfjord, som var førebudd på å vera arbeidssøkjande eit par månader etter at han var ferdig med studiane.

Særleg ser han på praksisen som trainee som eit viktig ledd i å vise seg for potensielle arbeidsgjevarar.

– Når ein er trainee får arbeidsgjevarane eit inntrykk av deg som student. Du får vist deg fram, og mange søkjer arbeid i firmaet du var trainee i, seier han.

AUKA ETTERSPURNAD

Senioradvokat Henrik Garmann, den komande arbeidsgjevaren til Tennfjord, stadfester at dei ikkje berre er ute etter studentar med dei høgaste karakterane.

– Me vil helst tilsette folk som også har advokatoriske eigenskapar, som blant anna å kunne overbevise. Du må òg vera utadvendt, truverdig og kommersiell.

Du må kunne selje deg sjølv, seier Garmann.

Han trur ein kjem til å sjå ein auka etterspurnad etter dei beste jusstudentane i framtida.

– Dei siste åra har det ikkje vore vanleg å tilsette tidleg utdanna advokatar, fordi arbeidsmarknaden ikkje har vore på topp, men tidlegare var det ikkje uvanleg at ein tilsette studentar, seier Garmann, som sjølv blei headhunta som student.

BETRE ARBEIDSMARKNAD

– No er det eit auka behov for advokatar igjen, så vi kjem nok til å

HEADHUNTA. Jusstudent Stian Tennfjord fekk inngangsbillett til tinghuset då advokatfirmaet Schjødt tilsette han.

5

NYHENDE

11. mai 2005

STUDVEST

Syk av eksamen En av ti studenter har så sterk eksamensangst at de kaster opp eller ikke klarer å møte på eksamensdagen.

Studenter må tenke positivt på noe de mestrer, selv om det skulle være noe så uakademisk som fotball.

Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

– Det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange dette gjelder, men vi regner med rundt 10 prosent av studentene, sier spesialist i klinisk psykologi, Bjørn Wormnes.

Det er flere måter å definere angst på, men noen studenter har mer seriøse problemer enn de fleste. Disse kan slite med plager som oppkast, ukontrollerte gråteanfall og tør kanskje rett og slett ikke møte opp når eksamensdagen er der.

En student som sto fram på TV2 i mars, innrømmet at han døyvet eksamensnervene med en flaske rødvin, og møtte opp på eksamen med et par

konjakk på samvittigheten.

– Han fikk gode tilbakemeldinger på at han sto frem, og flere tilstod at de hadde det på samme måte. Likevel er dette et tema som mange vegrer seg for å snakke om. De vil helst beholde den tøffe masken, sier Wormnes.

TENK POSITIVT

Sammen med pedagog Terje Manger har Wormnes nylig skrevet boken «Motivasjon og mestring». Han mener nøkkelen til bedre mestring av eksamensangst er å tenke positivt.

– Det er lett å havne i et uheldig tankemønster av typen «dette fikser jeg ikke» og «nå freaker jeg, jeg er

Bjørn Wormnes, psykolog

så nervøs». Og da blir jo veien til en dårligere prestasjon fort ganske kort.

I stedet må du tenke på noe du har utført som faktisk har gått bra. Hvordan handlet og tenkte du da? Studenter må øve seg på å hente fram slike minner under eksamenssituasjonen, og en slik tankegang opparbeides best over tid, sier Wormnes.

– Det kan virke enkelt å si positive ting til seg selv, men det nytter ikke å fortelle seg selv hvor flink man er, uten å tro på det. Derfor er det viktig å hente frem ting en vet at en mestrer, selv om det skulle være noe så uakademisk som fotball. Fotball handler jo også mye om konsentrasjon, sier

Wormnes.

Det finnes flere tilbud ved UiB for studenter som sliter med eksamensangst. Blant annet TOMAS (trivsel og mestring av studiene), som er et samarbeidsprosjekt mellom UiB, Studentsamskipnaden og Høgskolen i Bergen. Her tilbys kurs for studenter med eksamensangst, der man blant annet får trening i å snakke til seg selv i en positiv retning. S

Her kan du få hjelp • Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH).

• Studentenes rådgivningssenter.

• TOMAS (Trivsel og mestring av studiene).

• Mer informasjon finner du på www.sib.uib.no.

Fem om eksamen 1: Hvordan står det til med eksamensnervene?

2: Har du noen lure tips for å bevare roen?

Lars Eirik Rydland, informasjonsvitenskap:

1: Nervene er på god vei, kan man si.

2: To konjakk under oppgaveforberedelser for å få fram kreativiteten. Det funket før jul.

Men jeg var edru på eksamensdagen, da.

Tord Holgernes, jus 1. året:

1: Veldig rolig akkurat nå, men de kommer nok.

2: Unngå sprenglesing og aldri les kvelden før eksamen.

Da må man se en god film.

Guro Skårdal, religionsvitenskap:

1: Jeg ligger bra an i ett fag, men gruer meg til det andre.

2: Legg ut på en lang fjelltur.

Prøv for eksempel å ta de syv fjellene den siste uka før eksamen.

Ida Sandnes, litteratur:

1: Er ikke så veldig stressa akkurat nå. Du får jo erfaring av å ha gjort det før.

2: Prøv å få en grei oversikt over pensum, og slå til med en heller utsvevende fest helgen før eksamen.

ROLIGE. Juss-studentene er enige om at hjemmeeksamen er en bedre eksamensform.

– Ta en tur på byen På Det juridiske fakultet sitter seks førsteårs-studenter omgitt av papirer og lovsamlinger. De har nettopp fått utdelt hjemmeeksamen.

– I og med at det er en hjemmeeksamen blir jeg ikke så stressa. Dette er klart en mer behagelig form for å få testet kunnskaper, sier Helga Espedal.

6

Men i juni slipper ikke juss-studentene unna innestengte eksamenslokaler og strenge vakter.

– Da blir det straks verre med nervene. Vi jobber mye med oppgaver i kollokvier. Det gir en god oversikt over pensum. Men for å slappe helt av er det bare en ting å gjøre: Ta med en gjeng som er i

samme situasjon som deg, og dra på by'n! Dessuten er det jo motiverende å tenke på hvor utrolig gøy vi skal ha det kvelden etter at vi er ferdig, sier Cathrine Bogen. S

Oddbjørg Stadheim, informasjonsvitenskap:

1. Er ikke så stressa. Har gjort det så mange ganger før.

2: Bruk notater, og løs tidligere eksamensoppgaver. Det gir god trening.

STUDVEST

NYHENDE

11. mai 2005

NYTTEVERDI. Kjetil Nygård mener turen var nyttig, selv om han ikke husker hva det ble snakket om.

Dro til Svalbard på UiBs regning:

Får kritikk i Studentrådet Studentpolitiker Kjetil Nygård dro til Svalbard på universitetets regning. Nå krever Studentrådet at han forteller hva han brukte tiden på.

Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

– Kjetil Nygård ville ikke svare da vi spurte ham om hva som skjedde på møtet. Det oppfatter jeg som arroganse, sier Johannes Müller, representant i Studentrådet.

Nygård sitter som studentrepresentant i Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB). Torsdag 31. april dro han til et fire dager langt møte i Kollegieforumet, som denne gangen ble avholdt ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). I redegjørelsen til Studentrådet skrev han at «vi var uheldige med fly oppover, men fikk litt innblikk i Svalbard og en rask omvisning på UNIS». Flere i Studentrådet er kritiske til nytteverdien av møtet såvel som Nygårds håndtering av kritikken.

Da Studentrådet spurte Nygård om hva som ble diskutert på møtet skal de ha fått til svar at Nygård «ikke husket fordi det hadde vært en

veldig uformell stemning».

– Vi spurte videre om hvem som hadde vært på møtet, og da ble vi avspist med at det skulle ikke vi bry oss om, forteller Müller. Han mener at det hele fremstår som temmelig useriøst.

Turen til Svalbard kostet 11.138 kroner.

Dette ble dekket av styrerepresentantenes budsjett som de selv styrer. Årlig budsjetteres det med 80.000 kroner til studentrepresentantenes gjøremål.

KREVER FORKLARING

Kollegieforumet er en møteplass for studentrepresentantene i styrene ved de ulike universitetene og vitenskapelige høgskolene. Forumet har ingen myndighet, men gir representantene mulighet til å drøfte aktuelle saker ved de ulike institusjonene.

Jette Christensen representerer også studentene i Universitetsstyret ved UiB. Hun valgte å nedprioritere turen til Svalbard til fordel for arbeid hjemme i Bergen: – Kollegieforumet kan være veldig nyttig, men da må programmet for møtet være godt planlagt. Jeg kunne ikke forsvare å bruke så mye tid og penger på et slikt møte når det frem-

stod som så dårlig planlagt, sier Christensen.

På programmet var det ført opp en omvisning på UNIS, et foredrag med påfølgende diskusjon om Norsk Studentunion, og fire timer til uformell møtevirksomhet. På to av dagene var en snøscootertur til Barentsburg og posten «Fri» det eneste på programmet.

– Husker ikke hva vi snakket om Kjetil Nygård ønsker å svare Studentrådet.

Problemet er bare at han ikke husker hva som ble diskutert på turen.

– Hvorfor var det viktig å dra til Svalbard?

– Når eierne av UNIS bruker så mye penger på senteret er det en fordel for styremedlemmene å vite hva UNIS er.

Man får mye større utbytte av å dra dit selv enn å lese om det

Convicted artists at Hulen Studvest brings you the most important news in brief.

By Alexander Kemp

NEWS Two members of black metal band Gorgoroth have recently been sentenced for cases of rape and violence.

Still, Hulen will allow them to perform May the 16th. - Of course we are shaken when these people are able

to play and make money while their victims are still suffering. The members of Gorgoroth have not paid their debts to society or to the victims, says Margit Løvmo of The national association for victims of violence. Hulen's Hans Skretting says they have thought about this aspect, but considered it unfair to ban a band because of the actions of some of its members. Hulen promotes the concert as «Norwegian black metal at its best». Gorgoroth's singer «Gaahl» was convicted to 14

Müller forteller at han ønsker å ta saken opp på nytt i Studentrådet, da Nygård ennå ikke har gitt en mer utfyllende forklaring på hva som skjedde på møtet: – Vi må kunne kreve at våre representanter i Universitetsstyret kan fortelle hva de driver med. S

months in prison this February. The case has been popularized by the media, and «Gaahl» is said to have forced a man to bleed and drink his own blood. The incident took place three years ago, but the victim is still off sick. Last week Gorgoroth's guitarist «Infernus» was convicted for rape. Skretting points out that Hulen doesn't condone the actions of these people. Løvmo says Hulen accepts violent criminals by letting Gorgoroth appear. S

på nettet. Dessuten pleier møtene i Kollegieforumet å være fruktbare, sier Nygård.

– Hva kom ut av samtalene deres?

– I Kollegieforumet er det mye de samme debattene som går igjen. Det er vanskelig å sette fingeren på noe spesielt.

– Kan du gi noen eksempler på hva dere snakket om?

– Nei, akkurat nå står det litt stille.

– Jeg anså ikke denne saken for å være særlig viktig,

EXAM ILLNESS

One of 10 students are so scared by exams that they throw up or don't manage to show up for exams. There are several levels of anxiety, but some students have more serious problems than others. Uncontrolled tears and physical illness are some of the symptoms. One student who went public said he used a few drinks to calm down. Advice from educators focuses on positive mentality, avoiding negative trains of thought.

UiB has several services for students who struggle mentally before exams, TOMAS being one of them. S

og ble nok tatt litt på sengen av spørsmålene i Studentrådet.

Turens kostnader er et lite beløp i forhold til andre ting universitetet bruker penger på.

Men det er beklagelig at at representantene føler seg avfeid.

Dersom rådet ønsker en ytterligere redegjørelse skal jeg imøtekomme dem, sier Nygård.

Da Studvest tok kontakt med Nygård senere kunne han fremdeles ikke redegjøre for hva som kom ut av møtet. S

MANDATORY CLASSES DURING INTRODUCTIORY WEEK

Law and science students will have to show up for classes during the introduction week at UiB. This creates a situation where many students choose classes rather than getting to know new and experienced students socially.

It is argued that students at UiB have to start early if they are to get through the curriculum in time. Sigrid Hagerup Melhuus is in charge of the students' union (NSU) in Bergen. She thinks UiB ought to be more considerate towards students during the introduction week.

S

7

KULTUR

11. mai 2005

Voldsdømte rocker Hulen:

STUDVEST

KINESISKE ROCKARAR TIL KVARTERET

– Et hån mot ofrene

To av medlemmene i blackmetal-bandet Gorgoroth er nylig dømt for voldtekt og grov vold, men Hulen vil likevel ikke nekte dem å spille.

Medan Japan i årevis har eksportert både elektronikk og musikk, har Kina mest vore kjent for billege klede og foredling av norsk frysetorsk. Men Midtens Rike er i ferd med å gradvis slita seg laus frå kommunismeåket, og har for fyrste gong sendt eit rockeband ut i verda. Beijingbandet Pulic Kingdom 14 (P.K. 14) er inspirerte av post-punken og dei voldsomme endringane i heimlandet sitt, noko som har ført til samanlikningar med Television og Joy Division. Før denne turnéen har dei mellom anna vore support for International Noise Conspiracy då sistenemnde spelte i Kina. Fredag 13. mai kjem dei til Kvarteret. Og ja, dei syng på kinesisk.

HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no

– Vi reagerer selvfølgelig på at de kan stå der og spille og tjene penger når ofrene har store lidelser, og de ikke har gjort opp for seg hverken overfor samfunnet eller ofrene, sier Margit Løvmo, leder i Landsforeningen for voldsofre.

– Dette er selvfølgelig noe vi har tenkt på, men de handlingene disse personene har gjort er noe de er dømt for personlig. Det er ikke bandet som har gjort det, og vi synes det er feil å ekskludere et helt band, sier leder av Hulen, Hans Skretting, på vegne av Hulenstyret.

Med «Norsk blackmetal på sitt beste» lokker Hulen med konsert med bandet Gorgoroth 16. mai.

FAGLEG GARANTERT INFORMASJON PÅ NETTET Eit par enkle søk på nettet gir fleire tusen treff, men korleis skal ein velje blant alle desse treffa? Korleis kan ein vite om det som står der stemmer?

Universitetsbiblioteka i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø opna 2. mai sine nye bibliotekportalar. Kvar portal gir enkel tilgang til fagleg vurderte informasjonskjelder for tilsette og studentar. Portalane er óg opne for andre.

Vi vil ikke legitimere voldshandlingene og synes ikke vi Hans Skretting, gjør det. leder for Hulen

Bibliotekportalen tilbyr studenten eit bibliotekrom på internett med elektroniske oppslagsverk, fagdatabasar, artikkeldatabasar og bibliotekkatalogar. Her kan vedkomande søkje samstundes i mange fagkjelder uavhengig av søkjeprotokollar, dataformat og materialtypar.

Han treng berre formulere eitt søk til alle kjeldene. Resultatet blir sortert i ei datakorg. Frå denne kan han gå vidare og lese på nettet dei artiklane som han synest passar best til oppgåva og lage si eiga digitale bokhylle ved hjelp av portalen. For meir info gå inn på bibliotekportalen.uib.no.

DRAKK BLOD

I februar ble vokalisten med artistnavnet Gaahl dømt til 14 måneder i fengsel for å ha mishandlet en 41 år gammel mann i Høyanger i Sogn og Fjordane. Saken har fått stor oppmerksomhet i media fordi Gaahl skal ha fått mannen til å blø opp i en kopp og drukket blodet. Det er tre år siden mishandlingen skjedde, men 41-åringen er fremdeles sykemeldt etter den svært grove mishandlingen.

I forrige uke ble også gitaristen som kaller seg «Infernus» dømt for grove voldsforbrytelser. Sammen med en kamerat skal han ha voldtatt en kvinne under et nachspiel i en leilighet i Bergen for to år siden.

Voldtekten i fjor omtales som svært brutal idet kvinnen skal ha blitt holdt fanget i en time mens «Infernus» og en 32-åring skal ha slått og voldtatt henne på omgang, ifølge Dagbladet.

De to mennene anket dommen på stedet og hevder at det var frivillig sex.

– GI PENGENE TIL VOLDSOFRE

Hans Skretting understreker at Hulen selvfølgelig tar avstand fra voldshandlingene de to i bandet er dømt for.

– Vi vil ikke legitimere voldshandlingene og synes ikke vi gjør det, sier Skretting.

Margit Løvmo synes ikke bandet bør få lov til å spille i det hele tatt.

8

NY UTSTILLING OM JORDSKJELV PÅ NATURHISTORISK Jordskjelv er kanskje det mest skremmande som skjer i naturen.

No kan ein læra meir om fenomenet gjennom ei ny utstilling på Bergen Museum.

DØMT FOR GROV VOLD. I februar ble vokalisten i Gorgoroth, Gaahl, dømt til 14 måneders fengsel for «rå, massiv og langvarig vold» mot en 41 år gammel mann i 2002. I forrige uke ble gitaristen dømt for voldtekt. Foto: Peter Beste, Gorgoroth.

– Dette handler om å ansvarliggjøre de som lar dem få lov til å spille.

Det er farlige kriminelle det er snakk om her. Det minste både bandet og Hulen bør gjøre er å donere inntektene til voldsofre, sier Løvmo.

For Hulen er det uaktuelt å avlyse konserten.

– Vi forstår problemstillingen, men vi kommer ikke til å avlyse. Vi ser dette som en tilførsel til kulturen i Bergen, det er tross alt snakk om et internasjonalt anerkjent black-metalband, sier Skretting. S

Garage sier nei – Vi ville sagt nei til konsert, sier daglig leder på Garage, Henning Christensen.

Garage har tidligere kansellert band hvor medlemmer har vært dømt for vold. Gorgoroth har spilt på Garage tidligere, men ville ikke fått stått på scenen i dag.

– I utgangspunktet har vi ikke

noen fast policy, men vi ville ikke latt Gorgoroth spille i denne settingen her, sier Christensen.

Han vil ikke kommentere at Hulen nå arrangerer konsert med Gorgoroth, men tar avstand fra voldshandlingene to av medlemmene nå er dømt for.

– Vold tar vi selvfølgelig avstand fra, sier Christensen. S

Den 12.mai opnar Bergen Museum, Dei naturhistoriske samlingane, ei ny utstilling om jordskjelv. Bakgrunnen er at det i desse dagar er nøyaktig 100 år sidan den første seismiske stasjonen i Norge vart etablert. Det skjedde den gongen ved Bergen Museum i den same bygningen som no er vertstad for utstillinga.

Det var den kjende jordskjelvforskaren Carl Fredrik Kolderup (18691942) som stod bak etableringa ved Bergen Museum for hundre år sidan.

Noko av utgangspunktet var mellom anna at Noreg er eit av dei landa i Nord- Europa som er mest utsett for jordskjelv. I heile det hundreåret som har gått sidan den fyrste etableringa ved Bergen Museum, har jordskjelvstasjonen og forskingsfeltet i Bergen vore ein sentral og viktig del av norsk og internasjonal geovitskapleg forsking.

Utstillinga er berekna både på dei som interesserar seg for fakta og teknikk, og inneheld mellom anna ein tsunami-simulator!

STUDVEST

11. mai 2005

KULTUR

Ridderen av galskap I år fyller verdens mest kjente romanfigur, Don Quijote, 400 år. På HF-biblioteket har Pedro Vaquez laget en utstilling til hans ære. I Spania har de blant annet plantet 120 000 trær.

– «Don Quijote de la Mancha» var mitt første mareritt, innrømmer Pedro Vasquez, bibliotekar ved HFbiblioteket på UiB. I hans hjemland Chile var den nær tusen sider tykke boken pensum allerede på ungdomsskolen, til tross for at det sies at man bør ha fylt 30 før man leser den.

– Da har man mer livserfaring, og forstår boken bedre. Men den er artig for ungdommer også.

«VERDENS BESTE»

For de som måtte lure: «Den skarpsindige lavadelsmann Don Quijote av la Mancha» av Miguel de Cervantes går for å være verdens beste bok, og sies å være den boken som, nest etter bibelen, har kommet i flest opplag.

Den aller nyeste jubileumsutgaven alene har allerede solgt i en million eksemplarer.

Ridende til hest reiser lavadelsmannen Don Quijote ut i den store verden for å bekjempe ondskap, og komme skjønne jomfruer til unsetning. Hans kamp blir mot vindmøller og saueflokker, og jomfruene må vike plass for prostituerte tjenestepiker med dårlige gener. Den gale mannen kjemper likevel videre, i sitt desperate forsøk på å gjøre livet sitt til en ridderroman, til omgivelsenes, og ikke minst lesernes forlystelse.

SPREK JUBILANT

Boken omtales ikke bare som den første egentlige romanen, men også som det første postmodernistiske lit- DONQUIJOTIFISERING. Erik Bjerck Hagen, litteraturprofessor ved UiB, mener at «Don Quijote» gjorde noe av det samme for litteraturen som terære verk. Ikke dårlig for en bok Chaplin gjorde for filmen og Beatles for musikken. som opprinnelig skulle være en humoristisk harselas over 1600-tallets fire hundre år gamle romanen skal tisert for elendig markedsføring for samtidige litteratur. Fortellingen om appellere til litt flere enn bare de arrangementene som skal markere en tilårskommen mann som har for- mest kulturelt dannede, arrangeres hundreårsdagen siden Ibsens død. lest seg på heltefortellinger om rid- det også rockekonserter og lignende – Det er klart det hadde vært fint dere i skinnende rustninger er popu- ungdommelige arrangementer. om vi var flinkere til å feire for eklær blant ambisempel Ibsen her til siøse lesehester «Don Quijote» gjorde nok for litlands, sier Hagen. av i dag. Boken teraturen noe av det samme som På spørsmål var også popuom markedføring av Chaplin gjorde for filmen, og lær på Cervantes norsk litteratur samErik Bjerck Hagen, egen tid, og med Beatles for musikken . menlignet med andre litteraturnoen år på baland, svarer han: professor, UiB ken i fengsel på – Vi er dårlige til grunn av stor gjeld, så han seg nødt MANGELFULL FEIRING AV PENSUM å ta vare på historien, sammenlignet til å skrive en «oppfølger», som er del – Om «Don Quijote» er verdens beste med for eksempel engelskmennene, to av det vi i dag kjenner som det bok synes jeg er et håpløst spørsmål, franskmennene og de store kulturesier Erik Bjerck Hagen, litteraturpro- ne. Bare se hva de har fått til i Irland, fullstendige verket.

Fire hundre år etter utgivelsen fessor ved UiB. med James Joyces «Ulysses»! Blooms – Jeg ville ikke kåret én, uansett. Day er en kjent markering, mens skor Mancha-regionen seg på beleste turister. 40 millioner euro er investert Men «Don Quijote» gjorde nok for boken er egentlig lest av ganske få i verdens største kulturelle turistrute litteraturen noe av det samme som mennesker.

ANTIHELT. Don Quijote dukker opp overalt. Også i Asterix. i anledning jubileet. Gjennom hele Chaplin gjorde for filmen, og Beatles – Vi er nok litt for beskjedne her 2 500 km, pyntet med mer enn 120 for musikken. Cervantes skapte et i Norge, og har ikke sterk nok beS Tekst: FRODE ANDERSEN 000 trær, kan man la seg guide av nytt begrep. vissthet omking vår kultur, utdyper neste år klarer å gjøre Peers bukfrode@studvest.no Neste år er det faktisk «Ibsen-år» han. mer enn 7 500 skilt «i Don Quijotes keritt like berømt som Don Quijotes Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no fotspor». For å være sikre på at den i Norge. Arrangørene har blitt kriSå gjenstår å se om Norge til vindmøllefekting.

9

Hva har 300 byggeklosser og noen grønne kaffekopper til felles? Ikke så mye, bortsett fra at de alle er laget av leire og skal inngå i samme utstilling.

På dreiebenken

LEIREMAKERENE. Etter tre år med keramikk er kunsthøgskolestudentene Linda Løkken og Martin Woll Godal klar for avslutningsutstilling.

– Alle har stilt ut på skolen i forbindelse med eksamen, men vi synes det var lite med bare én dag. Derfor har vi på keramikk bestemt oss for å utvide litt, og skal stille ut i et nedlagt butikklokale i Skostredet fra onsdag til søndag, forklarer Martin Woll Godal.

Kunsthøgskolen i Bergen har den siste uken avviklet eksamener for alle bachelorstudentene sine. Én av linjene består av ti keramikere, blant andre Martin og Linda Løkken. De to sitter på skolen og lager en plakat til en felles utstilling for alle keramikkstudentene.

EKSAMENSPERIODE

Kunststudentene har hatt to og et halvt år på å prøve seg frem med forskjellige teknikker, og har jobbet med eksamensprosjektet siden nyttår.

– De to, tre siste ukene har det vært non-stop, sier Martin.

– Vi er fysisk og psykisk utslitte hele gjengen. Litt sånn grønnsak.

Det må ikke forstås som at de ikke har jobbet jevnt og trutt, men prosjektbeskrivelsen ble levert inn for kun fire uker siden siden og etter det har det vært jobbing både på kveldstid og i helgene.

– Vi vil jo vise hva vi er gode for. Det er viktig dette her, sier Martin.

Linda påpeker at ikke alle studentene har sittet oppe hele nettene.

– Det er noen som klarer å strukturere dagene sine, sier hun.

Martin er ikke helt enig.

– Det er fåtallet som klarer det, altså. Det er snakk om én person.

rettet aktivitet.

I bakgården er det et skranglete skur fylt med gassovner og elektriske ovner. Noen er ikke spesielt mye større enn en komfyr, men den ene er på størrelse med en pengetransportbil.

– Den er ganske tøff, den ovnen der, sier Martin.

Linda åpner den bankhvelv-aktige døren og kikker inn.

– Det er om å gjøre å ikke låse seg selv inn i den ovnen der altså, advarer Martin.

HANDLEVOGN

Mandag klokken tolv er plakaten gjort ferdig og alt som gjenstår er å flytte keramikken fra Kunsthøyskolen og bort til lokalet i Østre Skostredet.

– Jeg tenkte å pakke dem etter fargene, sier Martin. Han står foran arbeidsplassen sin og klør seg i hodet mens han tenker høyt.

– Hvis jeg gjør det nå, slipper jeg å gjøre det der borte.

Etter å ha gått et par turer ut til bilen med en plastikkbeholder som tar i underkant av tjue byggeklosser, blir han oppmerksom på en handlevogn fra Rimi. Den som tidligere har fraktet billige matvarer frem til kassen, blir nå lastet med kunst. Med Munch-tyveriene friskt i minne, ser dette litt mistenkelig ut når han kommer ut på gaten. Åse Kvalbein Solbergs kunst, derimot, er liten nok til å pakkes ned i en pappeske.

– Forrige gang jeg brukte handlevognen, skulle jeg trille maling fra butikken og tilbake til skolen etter at vi hadde malt veggene der. Da vi kom av brosteinen og på asfalt skulle jeg tøffe meg litt. Jeg gav fart, hoppet bakpå vognen og så traff vi en kant og hele vognen og jeg slo kollbøtte, sier Martin.

Sølte han maling?

– Jeg hadde en fin jakke som var brun. Nå er den hvit.

ET BORD FULLT AV LEIRE

Martins arbeidsplass består av et bord og flere hyller som er overfylt med utallige kopier av én utforming. Det er omtrent 300 identiske små byggeklosser.

– Jeg er opptatt av flater og strukturer, sier Martin.

Martin viser frem en liten bok full av bilder. Hvert enkelt bilde viser forskjellige måter de små byggeklossene kan settes sammen for å skape ulike uttrykk. Konseptet minner litt om Lego.

– Jeg har brukt tre forskjellige typer leire, og to forskjellige brennemetoder. Til slutt endte jeg opp med seks forskjellige farger.

Bare dette ene prosjektet fra de siste månedene tar jo veldig mye plass. Hvor er det blitt av all keramikken han har laget i løpet av de siste tre årene?

– Noe har jeg bare tatt bilder av og så blitt kvitt det.

Han tenker seg litt om og kommer med en innrømmelse.

– Men jeg har vel gitt det meste til mamma og pappa, tenker jeg.

FLYTTEMENN

EN KOPP SKAL BRUKES

TILFELDIGE FORBIPASSERENDE

Lindas arbeidsplass er nede i kjelleren. Den består av et bord, noen hyller og et oppvaskstativ. På bordet står det en liten gruppe grønne kopper.

– Jeg har laget koppene slik at de skal være gode å holde i, og at hanken skal være så langt fra koppen at du ikke brenner hånden din på den.

Linda er opptatt av funksjon og hverdagslig bruk, og har derfor valgt å stille ut koppene sine på et oppvaskstativ.

– Den første tanken jeg hadde var at jeg ville jobbe med «funksjon». Jeg kom frem til at jeg ville bruke koppen, fordi det er en ting du bruker så mye at du ikke tenker over hvor utrolig praktisk den er.

Det er en tydelig forskjell mellom de to keramikernes holdning til kunst. Er det slik at Lindas kunst kan brukes til noe, mens Martins er helt ubrukelig?

Martin river seg i det lange håret og later som om han bryter sammen.

– Er prosjektet mitt helt ubrukelig?! Ånei! Arg!

Tirsdag formiddag er både Linda og Martin ferdig med å sette opp sine ting. Martin har laget en struktur som han lett kan forandre mens utstillingen pågår.

– Det hadde vært morsomt å gjøre det mens publikum var tilstede, så de fikk se hvilke muligheter som ligger i grunnstrukturen.

Linda har festet oppvaskstativet til veggen og plassert koppene der.

– Jeg vurderer å servere kaffe og te i koppene under utstillingen.

To amerikanere som går forbi banker på døren og spør om å komme inn og kikke. Den yngste av de to kvinnene får øye på Lindas kopper.

– Can we buy those cups?

Linda smiler fornøyd. De første publikumerne har skjønt det.

Den eldste av dem kikker på Martins konstruksjon.

– Oh, that`s wonderful. I hope you get a good grade.

STUDIERETNING?

Det er ikke bare humaniorastudenter som møter hånlige flir når de ytrer håp om å få jobb etter endte studier. Hva gjør man med en keramikkutdannelse?

– Planen er å komme inn på masterprogrammet til neste år.

Hvis jeg ikke klarer det nå, får jeg jobbe et år og levere en bedre søknad neste år, sier Martin.

– Eller jeg får begynne å sende rundt søknader om støtte, sier han og ler litt fortvilet.

Linda har litt andre forventninger til tiden etter eksamen. Hun skal også søke på master, men tenker å styre imot litt mer praktisk

Linda trenger bare én eske for å få med seg koppene og oppvaskstativet, så hun har pakket på fem minutter. Martin fyller bagasjerommet til randen med byggeklossene sine som veier 400 kilo, noe som gjør bilen farlig baktung. Med bilen full av keramikk er det kun plass til Linda i bilen, så Martin må vike plass for sin egen kunst.

Linda klarer å styre bilen i riktig retning, og har allerede parkert utenfor butikklokalet når Martin kommer gående. Medstudent Eldrid Eiken Stangeland har allerede båret inn sine ting, og hjelper Martin å tømme bagasjerommet.

Martin legger ut en blå presenning på gulvet i nærheten av den plassen han har fått tildelt like innenfor døren.

– Jeg venter til jeg har bestemt meg for hvordan jeg skal gjøre det før jeg legger dem ned på selve gulvflaten.

I andre enden av lokalet får Linda hjelp av Liv Midbøe til å henge opp oppvaskstativet koppene skal stå på.

S Tekst: FRANK LANDE frank@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Brente fakta • Studentene på keramikklinjen ved Kunsthøgskolen i Bergen arrangerer utstilling av eksamensprosjektene sine i Østre Skostredet nr. 3 fra onsdag til søndag denne uken.

• Keramikk (av gr. keramos, leire), fellesbet. for leirgods som er gjort holdbart ved brenning: terrakotta, fajanse, majolika, steintøy, porselen. Kilde: www.caplex.net

KULTUR

11. mai 2005

STUDVEST

UTSTUDERT Studvest presenterer tidlegare Bergensstudentar.

Kjartan Fløgstad Yrke: Forfattar.

Studerte: Historie og litteraturvitenskap ved UiB, 1965-66.

– Eg studerte jo ikkje i går.

– Nei, neppe i forgårs , heller. Men du gjekk på litteraturvitskap i Bergen?

– Så vidt eg hugsar, var det i 1966. Då hadde eg alt eit mellomfag i historie.

Og etter det flytta eg vidare.

– Flytta vidare?

– Ja. – Kvar då?

– Øh, ja, det er lenge sidan dette. Eg var på sjøen først, tok seinare historie og litteratur, og reiste til Spania etterpå.

– Ah , Spania.

– Ja, eg ville øve meg på å bli forfattar. Lurer på om eg ikkje debuterte med ei diktsamling eg skreiv der. Så fekk eg så oppmuntrande kritikkar at eg heldt fram med skjønnlitteratur.

– Korleis var studietida i Bergen?

– Den var munter. Ei hyggeleg tid. Eg budde i eit seinare berømt kollektiv, krysset Nygårdsgaten og Strømgaten. Der var det, hmm, svært sosiale tilhøve.

– Hm? – Det var sentralt, mange kom innom, særleg mange folk eg menga meg med frå Sauda.

– Mengar du deg framleis mykje med saudingar?

– Ja, vi pleier å ta ein fjelltur kvart andre eller tredje år saman, blant anna ein del av dei eg var saman med i Bergen.

– Andre gode minner frå Bergen?

– Det er lenge sidan. Det tar tid å framkalle filmen.

– Det går bra.

– Eg meiner å hugse at det faglege ikkje tok så lang tid at det la band på andre aktivitetar. Dette var då Studentersamfunnet var i Folkets hus, og tida då svenske viser var veldig populære. Blant anna Olle Adolfsson song svenske viser av barokkpoeten Lars Wivallius. Han dukka opp ti år etterpå i «Dalen Portland».

– Var det å bli forfattar planen allereie då?

– Det var heller baktanken. Eg kom ikkje frå noko litterært miljø.

– Så kva var plan A? – Planane var svært vage. Eg visste nok ikkje heilt kva eg ville bli.

– Kva elles gjorde du når studiane ikkje tok opp tida?

– Eg sprang ein del. Å kalle det trening er nok overdrive, det var før joggebølgja, dette. Men eg har alltid springe ein del. Og så var eg interessert i litteratur i ganske snever forstand. Eg las nok ein del.

– Korleis kan ein ung spire bli forfattar i dag?

– Det er ingen enkel veg til å bli forfattar, det er ei vanskeleg utdanning å lage pensum til. Den gamle vegen om å dra til sjøs er stengt.

Forfattarspirer må nok finne sin eigen veg.

S ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no

12

Kranglete fe – Når folk kaller deg dum og stygg, da vet du at du har gjort noe riktig, sier Ane Stø, leder for kvinnegruppa Ottar.

– Er det noen her som kan gjøre den litt lenger? En kvinnelig paneldeltaker har problemer med mikrofonstativet, og vi hører sporadisk fnising fra publikum. Det er feminisme-uke i Studentersamfunnet,

og blant paneldeltakerne er Martine Aurdal, politisk redaktør i Fett, og Ane Stø, leder for Ottar.

– Den største trusselen mot likestilling i dag er å tro at vi er likestilt, sier Aurdal.

«Den store feministdebatten» forrige torsdag begynner som sakligheten selv, men skjener litt bort fra sporet utover kvelden.

NÅR MENN KOMMER PÅ BANEN

– Det er virkelig et problem at menn ikke er like engasjerte i kjønnsproblematikk som kvinner. De kommer

STUDVEST

KULTUR

11. mai 2005

minisme bare på banen under spørsmålet om barnefordeling ved skilsmisse, sier Aurdal.

Dette får et par mannlige publikummere på første rad til å starte et rabalder om, ja nettopp, barneomsorg.

– Menn må ha lik rett til barna som kvinner!

De to protesterer så høyt og så mye at møte-

lederne ber dem om å gå hvis de ikke snart holder munn. En stund er det imidlertid ikke mulig å høre hva noen sier, verken panelfeminister, møteledere eller publikummere. En kvinne fra publikum overdøver til sist de andre: – Gå ut, for faen!

De bestemmer seg imidlertid for å bli.

– Det er viktig at menn engasjerer seg, men når diskusjonen mellom kjønnene blir en kamp om offer-rollen, da går det for vidt, sier Aurdal.

BINDESTREKSFEMINISMENE

Selv om feministene i panelet gir tydelig uttrykk for at de er imot det de kaller «bindestreksfeminisme», er det likevel ikke mangel på bruken av disse i løpet av kvelden: – Ottar-feminister er sånne typiske «offer-feminister», sier Aurdal.

– De har en «hva-er-galt-med-å-være-offer?»-tankegang som mange andre feminister blir provosert av.

– De er «porno-feminister», skyter paneldel-

taker Maria Ludvigsson inn. Som svar får hun «vikeplikts-feminist» påklistret i pannen, for å trekke seg ut når det virkelig gjelder.

Debatten henger seg en stund fast i kreativ og vennskapelig merkelappsetting. Blant bindestreksbetegnelsene som kommer frem er «elitefeminist», «jeg-er-ikke-offer-altså-feminist» og «pingle-feminist».

Det er ikke vanskelig å være enig når Aurdal sier at det er nødvendig for feministbevegelsen i Norge å samarbeide mer, slik de gjorde på syttitallet. Likevel fremhever hun viktigheten av det som feministbevegelsen ofte blir kritisert for: – Det er dritviktig å krangle, å skikkelig bryne oss på hverandre! Ingen er tilstrekkelige for seg sjøl, avslutter hun.

Og da er tjejfesten over. Studentersamfundet lover en del to til høsten.

S Tekst: VESLEMØY GRØNÅS

veslemoy@studvest.no Illustrasjon: MONIKA TRONSTAD monika@studvest.no

En interesse for kjønn Feminismeuken var mer enn intern feministkrangel. Akademiske tungvektere var på plass for å diskutere kjønnsforskjellenes natur.

– Dersom en tekst har ordet «kjønn» i tittelen blir den automatisk redusert til «smal kvinnelitteratur» i folks øyne, sier Cathrine Holst.

Hun er sosiolog og stipendiat ved Senter for vitenskapsteori i Bergen, og holder foredrag i Teglverket under Samfunnets feminisme-uke.

– Dette er uforståelig, for kjønn angår jo oss alle.

«FEMINISME» SOM FRITT VILT

En undersøkelse gjort av Klassekampen i vår viser at 51,7 prosent av stortingsrepresentantene definerer seg selv som feminister.

– Alt denne undersøkelsen egentlig viser er at feminisme langt fra er en fredet term. Det virker som om disse «feministene» er enige i den moralske kjernen til begrepet, nemlig det at kvinner skal ha like rettigheter og muligheter som menn, sier Holst.

– Men det skulle da bare mangle, legger hun til.

– Når regjeringen gjennom politikken sin viser at de vil dra utviklingen femti år tilbake i tid, da går det bare ikke an å kalle seg selv feminister.

Den norske statsfeminismen blir eksportert til blant andre FN som idealtypisk likestillingsmodell. Holst mener at det kan være forhastet.

– Statsfeminisme har bare vært opptatt av likhet, og ikke av forskjeller. Den tar ikke høyde for at ulike kvinner vil ulike ting. Disse forskjel-

lene blir bare større i takt med pluraliseringen vi ser i samfunnet vårt.

ET KVINNELIG SPRÅK?

– Kunne språket vårt ha vært annerledes dersom kvinner hadde hatt innflytelse på den språklige utviklingen, spør Ellen Mortensen, professor i Allmenn litteraturvitenskap ved UiB, og en annen av foredragsholderne.

Hun mener at det typiske kvinnelige alltid har vært egenskaper som menn selv støter fra seg, som usaklighet og hysteri.

– Kvinnen blir sett på som et vesen som bobler over av kropp, og som har tilsvarende lite vett. Dersom dette er riktig, er det kvinnelig språket emosjonelt, poetisk og fornuftsstridig. I dag er det slik at kvinner må snakke som menn for å bli tatt alvorlig. Slik som jeg gjør nå, sier hun med et smil.

Det som opptar Mortensen mest er spørsmålet om frihet. Menn og kvinner skal slippe å måtte rette livene sine etter normer for hva kjønn skal være.

– Kjønnsidentitet er basert på et språk som opererer med motpolene «kvinne» og «mann» som eneste valgalternativer, og dette legger føringer for livene våre.

– Vi bør også ha rom for det tvetydige, det som er midt i mellom, avslutter hun. S

Stig Arild Pettersen Studerer arabisk ved American University i Cairo, Egypt.

KORRESPONDENTEN

Valgtider Igjen blir læreren avbrutt av høylytte jubelrop og trampeklapp. Men ikke fra oss ti arabiskstudentene som har en lærerik og interessant (leses med overdreven ironi) time om de forskjellige typene arabisk kalligrafi. Det er valgtider.

Presidentvalget, der president Mubarak for to dager siden annonserte at han vil endre grunnloven (igjen) slik at kun han kan stille til valg, finner ikke sted før til høsten.

Det er valget på ny president til Student Union (SU) som vekker slik en furore i patioen midt på main campus. Allerede på utsiden av metalldetektorene, som vi må gå gjennom hver gang vi skal ut og inn av universitetet, myldret det av studenter kledd i røde, gule eller blå t-skjorter som delte ut flyers. Inne på campus var alle jevne flater dekket av plakater for de tre kandidatene. Og rundt køen opp til stemmeurnen har kandidatenes mest ihuga tilhengere samlet seg for å rope, klappe og synge supportersanger i ren fotballstil.

Jeg får tak i Mohammed, den nåværende visepresidenten i SU, slik at han kan oppdatere meg på valget og de tre kandidatene. Han forteller meg at jobben som president er svært ettertraktet. Presidenten er nemlig veldig populær blant studentene, og stillingen er god arbeidserfaring, prestisjefylt og ikke minst knallbra å ha på cv-en. Men han benekter at man får ligge med flere jenter enn hva som er vanlig.

Om kandidatene forteller han at Ahmad Bassiouni, en populær partyboy som har fått bilder av seg selv iført dress med nykjemmet hår klistret opp over hele campus, lover fest og moro, samt mange artige konkurranser med flotte premier dersom han blir president. En annen, Walid El-Saleb, lover enda mer fest og moro. Mens den tredje, Mootaz Dinana, ønsker å styrke «velferdstilbudene» for studentene, hvorav det viktigste later til å være å utvide tilbudet i kafeteriaen. Og dette sluker AUC-studentene rått. Ikke nok med at hver kandidat har rundt 100 mennesker til å jobbe frivillig for ham. Ved fjorårets valg avla omlag 70 prosent av den aktive studentmassen (ca 3000 studenter) stemme!

Og dette er jo en langt større velgermasse enn hva valgene ved UiB klarer å tiltrekke seg.

Så neste gang det er valg på Høyden, ser jeg fram til at Sevje, Pollestad, Christensen & co. kaster alle skalkeskjul av noen valgløfter, og heller rir mot en vakker solnedgang i CV-land ved å love mer fest, enda mer moro, flere artige konkurranser, og til nød større utvalg i SiB-kantinene.

13

NYTT TVERRFAGLIG KURS

Med økt globalisering, økt utnytting av naturressurser, mer komplisert organisering, og med mer avansert teknologi øker behovet for ü forstü hvordan ting henger sammen og virker inn pü hverandre. For ü svare pü slike utfordringer tilbyr Gruppen for Systemdynamikk ved Institutt for Geografi kurset GEOSD 241: SYSTEMANALYSE FOR SAMFUNNSVITENSKAPENE

Eksempel pĂĽ vellykket strategi i et utfordrende dynamisk system

EXPERIENCE

IS

EVERYTHING

Kurset tar utgangspunkt i nyere litteratur som peker ut hvilke egenskaper ved kompliserte system de fleste av oss misforstĂĽr.

For ĂĽ utvikle bedre intuisjon benyttes grafiske teknikker, modellering og simulering. Fokus er pĂĽ virkelige problem og pĂĽ ĂĽ finne gode og praktiske strategier.

Vi ser pü fornybare ressurser, epidemier, offentlig forvaltning, utvikling osv. Problemfokus og en tverrfaglig metode gjør at det ofte er behov for kunnskap fra en rekke ulike fag, noe studenter med ulik bakgrunn für sjansen til ü dra nytte av i gruppeoppgaver.

6ERDENS STÂ’RSTE REISEBYRĂ?

FOR STUDENTER OG UNGDOM

3OMMERFERIE

/PPLEVELSESREISER

4AKE IT EASY FIKS ALT PĂ? FORHĂ?ND OG NYT FERIEN

6I HAR BEST UTVALG

/%-$ +*"!,,*+ (%0%)# -$! * *-%', ) %.!

$! %# )

%UROPA I SOMMER

ÂŒYHOPPING I (ELLAS FRA KR

#ROATIAN )SLAND %XPLORER FRA KR

I TO I n MEANINGFUL TRAVEL

)

,YST Ă? OPPLEVE NOE HELT SPESIELT

3URFEINSTRUKTÂ’R I 3Â’R !FRIKA

"EVARING AV ELVER I "RASIL

%NGELSKLÂ?RER I 4HAILAND *OURNALIST I -ONGOLSK AVIS

+OM INNOM OG HENT BROSJYRE

6ASKERELVEN n "ERGEN BERGEN STATRAVEL NO TLF WWW STATRAVEL NO

http://www.ifi.uib.no/sd/

+ - $

For mer informasjon om kurset og informasjonsmøte se:

'LOBAL ,ANGUAGES

'JÂ’R NOE FORNUFTIG MED FEIREN LÂ?R ET SPRĂ?K

6I HAR SPRĂ?KSKOLER I LAND

Det er behov for systemtenking i alle fag og yrker. Som planlegger eller leder er det f.eks. viktig ü avsløre uheldige �bieffekter� før en setter i verk tiltak. Som journalist er det viktig ü forstü at samfunnsproblem kan ha flere ürsaker, og at de mest opplagte ürsakene over tid kan bli de minst vesentlige.

Systemanalyse benyttes i dag i konsulentselskap, bedrifter, offentlig forvaltning, i Verdensbanken, FNs utviklingsprogram osv.

Gruppen for Systemdynamikk er et av de sentrale lĂŚrestedene i verden pĂĽ sitt felt med sin internasjonale mastergrad, gjennom sine publikasjoner, og et stort faglig nettverk i Europa, USA og i en rekke utviklingsland.

/// ) --& 11 )*

JiZc[dg4

GZV`idg >9

9j Zg Vaai^Y kZa`dbbZc i^a hcV``Z bZY Zc Vk k gZ g Y\^kZgZ

BVc\Z hijYZciZg ha^iZg bZY ÒccZ hZ\ i^a gZiiZ# HijYZciZcZh g Y\^kc^c\hhZciZg \^g g Y d\ kZ^aZYc^c\ d\ egV`i^h` ]_Zae ^ eZghdca^\Z! hdh^VaZ d\ ³`dcdb^h`Z he³ghb a# ;dg bZg ^c[dgbVh_dc/ lll#h^W#j^W#cd

HijYZciZcZh g Y\^kc^c\hhZciZg

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

KULTUR

11. mai 2005

STUDVEST

LYSTEIKNING ISAK. For å gjøre en lang historie kort: Alt begynte for et par år siden. Jeg kjøpte av følelsesmessige grunner et bilde av en liten gutt på et bruktmarked i hjembyen min, Ørebro. Jeg gav ham navnet Isak. Jeg tok med Isak hvor jeg bodde og hvor jeg reiste. Målet var å finne foreldrene hans, og finne ut hvorfor han var alene i rammen.

Gjennom Thailand, Laos, Malaysia og Singapore fikk Isak posere for de som brydde seg om ham. Som henne, ikke langt fra Chiang Mai, Nord-Thailand.

Mer om Isak i neste nummer.

S MATHIAS WIDGREN

mathias@studvest.no

Bergen, Europas utdanningshovedstad i mai Sigrid Hagerup Melhuus, Leder av NSU, Bergen

KRONIKK Den 19. og 20. mai møtes utdanningsministrer fra 40 europeiske land i Bergen for å diskutere fortsettelsen av Bolognaprosessen og Det europeiske området for høyere utdanning.

Bergen har fått æren av å holde dette møtet som en belønning for at Norge har vært flinkest i klassen i oppfølgingen av Bolognaprosessen, gjennom å innføre Kvalitetsreformen.

Et av de viktigste målene med Bolognaprosessen er å fremme mobiliteten til studenter og ansatte innenfor Det europeiske området for høyere utdanning, gjennom harmoniseringen av medlemslandenes utdanningssystem. I Norge har denne harmoniseringen gitt utslag i overgangen til studiepoeng, skiftet fra cand. mag. og hovedfag til bachelorprogram og master, og innføringen av A-E + F karaktersystemet.

I tillegg til harmonisering av høyere utdanning, er styrking av tiltrekningskraften til «Det europeiske området for høyere utdanning» et viktig mål i Bologna prosessen. Konkretisert er målet å skape «verdens mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomi» (Berlinkommunikéet, 2003).

Harmonisering av utdanningssytemene i

Europa, sammen med fri fly av ansatte og stu- EU-kommisjonen ønsker seg en betydelig større denter er ment å styrke «Det europeiske områ- andel privat finansiering av høyere utdanning. det for utdanning» sin konkurransekraft i for- Hos vår «hovedkonkurrent» USA, utgjør den prihold til resten av verden. Som de selv sier i vate finansieringen av universitetene over 60 Bolognaerklæringen; «We need to ensure that prosent av totale midler. the European higher education system acquiKritikerne av Bolognaprosessen hevder at res a world-wide degree of attraction equal to harmoniseringen av høyere utdanning og foour extraordinary cultural and scientific tradi- kuset på konkurranse vil kunne åpne opp det tions.» europeiske utdanningsområdet for privatiseMøtet i Bergen vil ta for seg den sosiale di- ring. Hvis EU-kommisjonen får igjennom sine mensjonen i Bolognaprosessen. Denne dimen- forslag, vil det langt på vei gi kritikerne rett. sjonen er tenkt som en overgripende dimen- Å bringe markedsøkonomiske tankeganger som sjon. Her vil spørsmål som konkurransebasert finansiomhandler gratis utdan- Det truer den faglige ering innen forskning, rening og utdanning som ofsultatorientert studiefinanbredden, uavhenfentlig ansvar stå sentralt. siering og nedprioritering gigheten og friheten Bolognaprosessen har slått av ulønnsomme kurs, vil fast at utdanning er et of- som den offentlige være et første skritt i retning fentlig ansvar, men hva støtten sikrer. av å privatisere høyere utdette ansvaret innebærer danning. Markedsrettingen og om høyere utdanning skal være gratis, er av høyere utdanning på den måten, strider mot fortsatt et stridsspørsmål. den universelle tankegangen som universiteteEU-kommisjonen sitter som medlem i ne bygger på, og det truer den faglige bredden, Bolognaprosessen. Den har i forkant av mi- uavhengigheten og friheten som den offentlige nistermøtet i Bergen kommet med omfattende støtten sikrer. forslag, som kommisjonen mener vil forbeI Norge har det vært overraskende lite engadre konkurranseevnen til det europeiske ut- sjement rundt Bologna-prosessen. Dette trass i danningsområdet, da særlig i forhold til USA. at Bologna-prosessen er utgangspunktet for en Forslag i fra kommisjonen er bl.a.; «en mer kon- av de mest omfattende reformene i høyere utkurransebasert finansiering innen forskning og danning her i landet. Dette kan ha flere forklamer resultatorientert finansiering innen under- ringer, men det er ikke til å utelukke at Bolognavisning» (Nationen, 3/5-2005). I tillegg foreslår prosessen er en svært lukket prosess. Dette trass de et differensiert avgifts- og støttesystem, som i at nestlederen i Bologna Follow Up Group, Jan kan brukes for å sikre at kurs med den høyeste Levy, skryter av at «Ulike studentorganisasjoner samfunnsmessige verdi tiltrekker studentene. ( ) er knyttet til prosessen». Den han ikke da tar

med er at dette kun gjelder sentrale tillitsvalgte i ESIB, den europeiske paraplyorganisasjonen for studentorganisasjoner.

For at studenter skal bli hørt i den videre prosessen, er det derfor viktig at vi bygger opp et bredt engasjement rundt viktige spørsmål for høyere utdanning. Studenttillitsvalgte må ta sitt ansvar og gjøre aktuell utdanningspolitikk tilgjengelig for alle det angår!

NSU-Bergen har valgt å gjøre dette, blant annet ved å støtte opp under det allerede planlagte forumet European Education Forum (EEF) som arrangeres i Bergen den 20.-22. mai, av studenter i Bergen. Begrunnelsen for dette er først og fremst at dette er et åpent forum for alle, ikke bare de 40 utdanningsministrene i Europa eller delegater til ESIBs Board Meeting som avholdes i Bergen i disse dager.

For tilbake til Bologna-prosessens status; ministermøtet i Bergen skal fungere som et tilstandsrapportmøte: «Hva har skjedd så langt og hva skjer videre?» Selv om harmonisering av europeisk utdanningspolitikk gjennom Kvalitetsreformen i Norge er kommet for å bli, er det fremdeles svært viktige spørsmål som vil bli diskutert på møtet, som vil ha stor betydning for hvilken utdanningspolitikk vi skal føre i Norge.

NSU-Bergen oppfordrer derfor alle byens studenter til å se de påvirkingsmulighetene de har her i Bergen, Europas utdanningshovedstad, i mai, gjennom deltakelse på EEF og i debattene og ved å synliggjøre seg ovenfor ministere og studenttillitsvalgte. Det er nå slaget om høyere utdanning som offentlige velferdsgode står!

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

16

STUDVEST

DEBATT

11. mai 2005

Trainee i Bergens Tidende Jeg viser til artikkelen om traineeordningen til Bergens Tidende i Studvest fra 13. mai. Jeg er selv av disse, og kjenner meg ikke igjen i kritikken fra Asbjørn Grimsmo i Arbeidsforskningsinstituttet og Ann-Magrit Austenå i Norsk Journalistlag.

Det er klart det kan være litt frustrerende å ikke vite om man får fast jobb i etterkant, men med en fot innenfor, er det tross alt større sjanser for jobb enn alle dem som har en medieutdanning, uten noen som helst erfaring. Er det ikke bedre med litt erfaring og stille litt lengre frem i køen, enn å studere i fem år, for så stille på bar bakke med jobbsøknader i hånden? Det er vår egen feil at vi utdanner oss til et yrke der det er vanskeligere å få jobb enn å finne en rynke på en Barbiedukke, så om traineene ikke er garantert jobb i BT til høsten når engasjementet går ut, slik en trainee andre steder kan få, så har vi i alle fall papirer og uerstattelige erfaring fra en meget

tung mediebedrift. Hvem er forresten garantert jobb i dagens samfunn?

I og med at traineene er med på flere kurs, har to veiledere som gir gode tilbakemeldinger og ansvar for faste artikler, blir opplegget vårt ikke som vikarene eller praktikantene som bare er inne i et par uker uker. Dessuten er lønnen upåklagelig. Jeg kan forstå problematikken til Norsk Journalistlag. Midlertidige stillinger bør unngås i den grad det er mulig. Men om konsekvensen er at færre får sjansen til å vise hva de er gode for, hva skal det føre til?

I journalistyrket er det slik at få slutter i jobben. De blir eldre og eldre. Men når de gamle journalistene engang blir pensjonerte, og avisene må ansette nye, hvem velger de? De som har vært innenfor i en periode, eller nyutdannede som har null praksis?

Uten traineeordningen ville færre fått sjan-

sen til å vise hva de kan. Hvilket grunnlag har Grimsmo i Arbeidsforskningsinstituttet for å si at en journalistisk traineestilling er helseskadelig? Har han spurt traineene? Vi tre traineer i BT er veldig glade for å få en slik unik mulighet, som jeg personlig ser på som mer verdifull enn en vikarjobb, i og med den tette oppfølgingen og kursene vil følger underveis. Jeg ligger ikke oppe om natten og bekymrer meg for fremtiden, derimot gleder jeg meg til å gå på jobb hver dag.

Er det ikke mer helseskadelig for dem som ikke har noen erfaring? At de tenker at de ikke får være ringevikar engang? Er det ikke bedre at jeg er trainee uten å være garantert fast jobb i etterkant, enn at jeg fortsetter på mitt syvende år som deltidsarbeider på den lokale matbutikken?

JENNIFER FOSSNES TRAINEE I BERGENS TIDENDE

På linje med Clemet?

Er du helt på linje med Kristin Clemet? Hvis ikke bør du komme på Europeisk utdanningsforum!

19-20. mai møtes de europeiske utdanningsministrene i Bergen for å videreutvikle Bolognaprosessen, som innebærer en omveltning av europeisk høyere utdanning.

Kvalitetsreformen og den nye universitets og høyskoleloven er så langt de norske konsekvensene av proses-

sen. Målet med Bolognaprosessen er å gjøre europeiske utdanningsinstitusjoner mer konkurransedyktige i det globale markedet. For å oppnå dette har EU-kommisjonen foreslått innføring av studieavgifter og skatteletter til bedrifter som vil investere i universiteter og høyskoler.

Når utdanningspolitikken internasjonaliseres må kritikerne også organisere seg over landegrensene.

Bolognaprosessen er basert på en økonomisk agenda, men det er ikke tilstrekkelig for å ivareta alle aspekter ved utdanning. Hva skjer med for eksempel lik rett til utdanning når det koster penger å studere?

Utdanningen kommer aldri til å bli bedre hvis ikke studenter, lærere, elever og forskere er med å utvikle den. Bolognaprosessen er ikke svaret på utfordringene vi står ovenfor.

Harsk, hip eller hatsk? 1933 Studvest er mediet. Send kodeord Studvest til 1933. Kvar melding kostar 1 krone.

Ja til teskjeikjerringa som religiøst haldepunkt i slitsame kvardagar. Anonym

Gjør som 200-300 andre fra over 15 land, kom på Europeisk utdanningsforum på Sydneshaugen skole 20 – 22 mai, for mer informasjon se www.eef2005.org.

RAGNHILD EIDE SKOGSETH EUROPEISK UTDANNINGSFORUM I BERGEN

Studentane er meir effektive enn før!

Studvest har fått oversendt eksamensstatistikk på fakultetsnivå for UiB. Etter å ha saumfart tal for 2002 og 2004 grundig, har redaksjonen og Ellen M. Andersen konkludert med at det har vore nedgang i studie-effektiviteten ved Universitetet etter at Kvalitetsreforma blei innført. «Mindre effektive» [studentar] blei difor overskrifta på artikkelen på side 5 i Studvest-utgåva av 4. mai der det er ei samla omtale av resultata ved UiB. På bakgrunn av dei tala Studvest fekk, er oppslaget i avisa mildt sagt overraskande.

Statistikken viser nemleg følgjande fakta: Talet på studiepoeng per student for universitetet sett under eitt auka frå 35,2 i 2002 til 38,0 i 2004. I gjennomsnitt auka altså kvar student på UiB studiepoengproduksjonen med 2,8 poeng, det vil seia om lag 8 prosent på to år, og det står det respekt av.

Vidare: På tre av fakulteta, MED, OD og SV, som både i 2002 og 2004 hadde om lag 30 prosent av studentane våre, gjekk talet på studiepoeng per student ned med 1,3 poeng på to år.

Hip-hop Fantoft

Resten av studentane, heile 70 prosent av dei om gang av hvem som faktisk studerer». Det er lettare lag 16.500 studentane ved UiB, auka effektivi- sagt enn gjort, for det er stramme restriksjonar teten på to år med 4,4 studiepoeng i snitt, noko på korleis databasar kan samkjørast her i landet. som i gjennomsnitt svarar til ei effektivitetsauke Men det kan kanskje bli lettare med tida, for depå over 13 prosent. partementet (UFD) skal sjå på regelverket.

Vitnar desse fakta om mindre effektivitet?

Det som derimot allereie skjer, er ei grundig Nei, sjølvsagt gjer dei ikkje det; dei vitnar tverti- saumfaring av eksamensstatistikken på kvart famot om at det store fleirtalet av studentane våre kultet på emnenivå, på programnivå og samla for har blitt klårt meir effektive! Difor gjer Studvest heile fakultetet. Dette er faktisk ein viktig del av det store fleirtalet av stugrunnlaget for dei utdanningsDet store fleirtalet av dentane ved Universitetet rapportane som blir utarbeidde studentane våre har blitt vårt stor urett ved å skriva på Universitetet i samsvar med klårt meir effektive! Difor som avisa gjer.

Handbok for kvalitetssikring gjer Studvest det store I artikkelen til av universitetsstudia, og som fleirtalet av studentane Andersen er fleire intermunnar ut i UiB si utdanningsved Universitetet vårt vjua, mellom andre Sigrid melding i haustsemesteret. Som stor urett.

Melhus, som er leiar av rapportane for fjoråret viste, er NSU i Bergen. Ho seier at UiB ikkje ein homogen institu«det er merkelig at antall produserte studiepoeng sjon når det gjeld utdanning, læringsmiljø og stugår ned». På bakgrunn av avsnitta over er det dieresultat, og det blir det arbeidd godt for å bøta ikkje rart at ho er overraska. Vidare seier ho at på. «det burde bli gjennomført en grundig gjennomI arbeidet for å gjera UiB til ein endå betre og

Smitta Brad Pitt Bull-Hanssen med klamydia? Anonym INGENTING gjer meg meir lyst t å gje juling enn knitrande sms-skribentar på lesesalane!!

Helsing muskelbunt Er det andre enn meg som er leie av å høre spillegale sutre? Slutt å spill for fucks sake!

Anonym Reclaim the countryside! Vekk med luxus-spa og kunstgallerier! Hilsen Landstrykeren For nothing yet had birth, than primeal cow on earth! Rupert Graves. Anonym Kvifor plantar folk støgge, små tuja-buskar i hagen? Kvifor ikkje noko nyttig, som bærbuskar? Hilsen Le jardinier Kvifor spelar Klubb Fantoft skræmande hiphop-musikk? D fremjar ikkje akkurat integrasjonen! Anonym

I staden for å lovprisa ei svensk kuk-bok burde Studvest ha påpeika at d heiter "pikk" på danna norsk! Hilsen sosiolektisten

kjekkare studiestad, treng universitetet Studvest som ein kritisk aktør og observatør. Men ei slik rolle er krevjande, og i denne saka har Studvest slett ikkje oppfylt krava.

LEIV K. SYDNES VISEREKTOR FOR UTDANNING, UIB

AV ASLAK HELGESEN

17

OMTALER

11. mai 2005

Teletubbies møter Starlet

A B C D E F Jeg har aldri likt Supermann-filmene. Aldri skjønt poenget med en uovervinnelig hovedkarakter som feier all motgang til side med et selvsikkert smil. Av samme grunn synes jeg «Vanity Fair» blir en lite givende film.

William Makepace Thackerays 1800-talls roman er blitt filmatisert for n-te gang, denne gang av den indiskfødte regissøren Mira Nair.

Hun har valgt å gjøre karakterene like endimensjonale som teletubbiene, og hovedkarakteren Becky Sharp så statisk at hun ikke ser en dag eldre ut ved filmens slutt, enda hun da har blitt minst 15 år eldre i løpet av filmen.

Hun har vært gjennom et krevende ekteskap

med en soldat/gambler, levd gjennom årevis med fattigdom og en barnefødsel. Men, som filmens motto tydeligvis er: det ordner seg for sleipe og manipulerende jenter.

Becky og hennes venninne Amelia sliter seg gjennom den harde hverdagen 1800-tallets England hadde å tilby kvinner fra dårlige familier. De gjør heltemodige forsøk på å gifte seg til rikdom, men livet var akk, så hardt på denne tiden. Det er jammen godt vi har kommet lengre i dag, dere! Etter cirka to timer med akkurat de utfordringene og vendingene man hadde forventet gir jeg filmen et lite plusspoeng for å bringe litt kryptonitt på banen, og tvinge Becky og Amelia til å reflektere i to sekunder over sine liv. Forresten, slaget ved Waterloo nevnes såvidt i en bisetning, så da bør vel jeg gjøre det også.

S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

FILM

A B C D E F Endelig kommer en ny tegnefilm fra studioet bak Chihiro og heksene, den første barnefilmen som har vunnet både Gullbjørn og Oscar.

Katteprinsen er som Ghiblis forrige film også en moderne eventyrfortelling. Vi blir tatt med til Katteriket sammen med skolepiken Haru. For å dra tilbake til sin egen verden må hun først finne seg selv, for ikke å bli forvandlet til en katt og gifte seg med katteprinsen.

Som i alle eventyr med respekt for seg selv finnes her tre gode hjelpere. Kattebaronen, den feite katten og skvaldreskjæra beskytter

Rock Scissors Paper A B C D E F

Slentrende, skranglete og småtrivelig.

Bergensbandet Snootles har, etter å ha spilt sammen i ti år, valgt å gi ut debuten sin i grønnskimrende vårdager, noe som passer musikken utmerket. Tross at tekstene innimellom hinter om en og annen tapt kjærlighet, er «Rock Scissors Paper» et album som kan settes på når du sitter tilbakelent på balkongen eller ligger slengt på gresset i Nygårdsparken, og bare gå fra ende til annen, som fint akkompanement til omgivelsene. Og plutselig oppdager du at du sitter og nikker med hodet til rytmen, uten å ha tenkt over det.

Snootles spiller poprock uten de store

bølgene, men med konsekvent blide melodier (selv når de prøver å være melankolske), snurrige lyder og behagelige rytmer. Her er ispedd litt softrock à la 60-tallet, og man aner innimellom et slektskap, i det minste i ånden, til en annen gruppering innen bergensmusikken, nemlig karene i Mao og Real Ones. Platen er spilt inn i et hjemmestudio av den før-digitale typen, uten at den lider under det, men tidvis middelmådige vokalprestasjoner trekker ned.

De hever seg fint over heismusikkfallgruven, ved å legge inn noen friskere spor som for eksempel «Motrin» og «Mission against capitalism». Sistenevnte har et herlig fengende «lalala»-refreng, og får en til å ønske at Snootles hadde tatt det ekstra giret opp et par flere ganger i løpet av platen.

S INGEBJØRN BLEIE ingebjorn@studvest.no

Magnet kaller

Pus kan snakke!

Katteprinsen

Snootles

MUSIKK

Parkliv

Haru mot farene og mot Hans Mjauistets kattehær.

Det er mye kattesnakk i filmen, og hvis du ikke har sans for marsjerende katter, katter på to bein eller katter som spiller golf, så er nok ikke dette barnefilmen for deg. Men lar du deg derimot begeistre av eventyrenes forunderlige verden eller fantastisk japansk animé, er det bare å lene seg godt tilbake og nyte synet.

Katteprinsen er ikke en voksentegnefilm slik Chihiro og heksene på mange måter var.

Historien og figurene er heller ikke fullt så fantasifulle, og den kommer kun i dubbet versjon. Men filmen har likevel varmen og finurligheten inntakt, noe som ofte forsvinner i de over-digitaliserte amerikanske animasjonsfilmene for barn.

S KRISTINE GABRIELSEN

Magnet Duracellia (singel)

MUSIKK

FILM

Vanity Fair

STUDVEST

A B C D E F Here I am/I've come calling on you again.

Slik åpner Magnets nye singel Duracellia.

Og når Magnet kaller, lar ingen musikkelsker seg be to ganger.

Singelen varsler Even Johansens tredje album, som slippes 30. mai. Etter Duracellia å dømme, kan vi ikke vente oss noen drastisk musikalsk vending, men det er kanskje ikke det vi vil ha heller? Kritikerroste «On your side» fra 2003 og bejublede «Minus EP» fra 2004 fungerte så bra at det ikke finnes noen god grunn for å endre oppskriften.

Magnet har vel aldri risikert noe med mu-

sikken sin, men med treffsikker låtsans, myk stemme og fin produksjon kan man ikke gå feil. Duracellia er en vakker, slentrende kjærlighetsvise som sitter fra første gjennomlytting. Og som tittelen antyder: De neste tusen og én.

Lydbildet minner til tider om Neil Halsteads band Mojave 3, og jammen tør ikke anmelderen påstå at Duracellia er på høyde med nevnte ørkenmelankolikere. Hvis 30. mai bringer et album med like gjennomførte og vakre stykker musikk som førstesingelen, kan Magnet vente seg både fem og seks øyne på tabloidterningene.

«I'm gonna love you either way» er en av Duracellias sentrale linjer, og vi kan si det samme om Magnet: Det skal mye til for at vi ikke skal love him either way.

S STINA STEINGILDRA stina@studvest.no

kristine@studvest.no

Jeg husker det ennå. Kalenderen på veggen viste september 2000. Verden var fortsatt et fredelig sted, og jeg befant meg på vestkysten av Australia, der sola skinte støtt og himmelen alltid var like blå.

I Perths gater ble jeg møtt av «G'day», og på radioen rullet tonene til Powderfinger. «For everything you thought you had, has gone from worse to bad», sang vokalist Bernard Fanning, og jeg nikket enig.

Bandet som tok navnet sitt fra en Neil Young-sang, var tilbake med et nytt album.

Det fjerde i rekken, «Odyssey Number Five»,

Powderfinger Odyssey Number Five

MUSIKK

«My happiness» KLASSIKER ble kjøpt inn for noen få australske dollar.

Vokalen rørte ved meg, og det var først da jeg skjønte hva Nietzche mente med ordene: «Without music, life would be a mistake».

Fra åpningssporet, «Waiting for the Sun», og den fordreide gitarakkorden som starter

alt, følger et flott album fra kvartetten fra Brisbane, med varme akustikker, store kor og tøffe gitar-riff. Fra den vakre og melodiøse melankolien i «The Metre» og «My Happiness», til de Cream-aktige riffene som dominerer «Like a Dog», er dette mer enn musikk i mine ører.

Det minner meg om to flotte år Down Under. Men det minner meg også om en tid der verden ikke lenger var så trygg. Det var noen uker etter 9/11, og ting var snudd på hodet. Tryggheten var borte, erstattet av frykt.

Men en sen oktoberkveld tok Perth imot

Powderfinger. Med 15.000 fans samlet, lot Fanning vokalen få en ny mening. «This life well it's slipping right through my hands», kom det sårt fra scenen. «These days turned out nothing like i had planned».

Den dag i dag, er det bare å la Powderfinger strømme ut av høytalerne, lukke øynene, og drømme tilbake til solskinn, australsk vennlighet og gode minner. «My Happiness».

S GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels.

• E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

18

KULTUR

11. mai 2005

Kulturveka

KULTURVEKA

11-18. MAI

TORSDAG

ONSDAG

Lost Weekend Kickoff Kamelon, 22:00

Mr. Shingaling Evans Jazz Club

AC/DC vs. Kiss

Madam Felle, 21:00

Kvarteret, 22:00

Glitter

Frank Xerox

Miles Ahead, 22:00

Café Contra Bar

Jamming with Edward

Jern & Metal

Eivind Aarset solo Kvarteret, 22:00 Arr.: StåOppJazz

This is how

Octavia Sperati

Swing’n’Sweet Jazzclub Klar bar, 14:00

Kvarteret, 22:30

Garage, 22:00

Robert Post Sons of Saturn

Griegakademiet, 19:30

Kvarteret, 22:30

The absolutte dragshow – Pride Special

News, 22:00

Kvarteret, 21:00

Stille. Rød

DJ iON

BIT Teatergarasjen, 20:00

Café Contra Bar, 23:00

LAURDAG

We failed to hold this reality in mind

SV-bygget, Lite Aud., 19:30 Arr.: Palestinakomitéen

Stille. Rød

FREDAG Diverse reklamefilmer Cinematéket USF, 19:00

Club DJ Snufkin Fusion, 22:00

Kavaler Café Contra Bar, 23:00

Cinematéket USF, 21:00

SUNDAG Definition of Ill

TYSDAG

Fusion, 22:00

Kevin (Fin) + Kulta Beats

Kamelon, 22:00

Kamelon, 22:00

Giovanni

Live funk & soul

Café Contra Bar, 23:00

Fusion, 22:00

Rockatansky

Jam

Ja, vi elsker Norwegian Countryfestivalen

Garage, 22:30

Garage, kl 22:00

Kamelon, 22:00

SNART

•

Klar Bar, 14:00

We failed to hold this reality in mind

Alec Empire – Kiss of Death Of Montreal – Oslo In The Summertime Scott H. Biram – Wiskey Electrelane – The Partisan The Yards – The Devil Is Alive And Well In D.C. Edan – I See Colours The Stock Market – Ton-Yeah White Stripes – Blue Orchid Turbonegro – High On The Crime

NESTE AVIS kommer ut torsdag 19. mai, og ikke på den vanlige onsdagen.

Møte

106,1Mhz

VEKAS LÅT

Spelelista Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar.

er alle studentene ferdige med eksamen.

Noe som betyr at eksilbergenserne kommer hjem. Flykt før det er for sent!

Savoy Stompers

Royal Downfall

Teater

Hansa Bryggerier Cinematéket USF, 21:00

DJ Kavalér

Social Club

En samling Norges-filmer Cinematéket USF, 19:00

Kvarteret, 22:30

BIT Teatergarasjen, 20:00

Uteliv

Opera, 23:00

Kamelon, 22:00

Madam Felle, 22:30

Macumba Social Club, 19:00

Film

Operamints

Gram per person

Kvarteret, 22:30

Frihetens fantom

104,1

News, 22:00

Goldenboy + Los Aarones

Club DJ Snufkin BIT Teatergarasjen, 20:00

•

Åpen mic

BIT Teatergarasjen, 20:00

Boikott Israel

107,8

Miles Ahead, 22:00

Kamelon, 22:00

Mastergradskonsert Åpen mic

STUDENTRADIOEN

Glitter

Carpe Diem Kvarteret, 22:30

Landmark, 21:00

Den komande veka er det berre éin kandidat til Godbiten. Det ubestridelege høgdepunktet, vårens dag over alle dagar, grunnlovsdagen til Norge, er omsider komen. Og ettersom bjørka og graset har velsigna oss med irrgrøne omgivnader, Brann ligg på palleplass i serien, og eksamen snart er forbi, er det berre å gje seg hen til nasjonalromantikken. Me har sett opp følgjande program for deg.

06:30: Stå opp, gratuler deg sjølv, og ta ein dram.

06:50: Stryk skjorta, dressen, og gå ut.

07:00: Morgenprosesjonen startar ved Mariakirken, til salutt frå Skansen. Smil og vink, tross eventuelle buekorps.

09:00: Lang, mettande 17. mai-frukost på dertil eigna stad.

Utover dagen: Vekslevis gå i og sjå på toget.

Utover natta: Fest med den beste samvittigheit. Skal du ut, gå ut tidleg, ettersom utestadene fort vert fulle denne kvelden.

Og pass opp for innpåslitne samar!

Frank Xerox

Miles Ahead, 22:00

Klubb Pilota

17. mai

MÅNDAG

Café Contra Bar, 23:00

Kakao

VEKAS GODBIT

Cinematéket USF, 21:00

Thulsa Doom, Ribozyme Kvarteret, 22:30

Kamelon, 22:00

ONSDAG 18. MAI

Hansa Bryggerier

Miles Ahead, 22:00

P.K. 14 (Kina)

En samling norgesfilmer Cinematéket USF, 19:00

Miles Ahead, 22:00

Garage, 22:30

20-26.OKTOBER

The Stock Market «Ton-Yeah» (Eget)

Bak det litt kryptiske navnet befinner det seg to elskverdige brødre fra Stavanger som lager godslig elektronisk pop-musikk. Erlend Øye har lenge hatt monopol på naivistisk melankolsk electro-pop her i landet, men det kan nå synes som om han har fått en verdig utfordrer. Ukas låt drives fram av et drivende og funky riff på rytmegitar som støttes opp av ørlite slarkete fire/fire-trommer; en klassisk formel som alltid funker (mrk. dobbel betydning, ooh). Den enkle melodien og den bedagelige stemmen fører låta nennsomt framover: forførende og selvsikkert. Jada, en sommerhit, men en smakfull en sådan, og uansett hvor vondt det smaker av dette ordet er dette en fin sommerlåt (pføy!). Du kjenner det i solarplexus: et lite stikk ikke ulikt smerten som inntrer når du er forelsket. Se opp for kommende EP.

VEKAS ALBUM

STUDVEST

Death From Above 1979 «You're a Woman, I'm a Machine» (679/Warner)

Bak kryptisk navn #2 denne uken finner vi nok en duo, denne gang fra Toronto, Canada. Vi befinner oss i rockens galakse, og som albumtittelen antyder er det en dyrisk og primal en; ikke helt ulikt de musikalske naboene White Stripes og norske The Mormones. Hovedsakelig bestående av trommer og bass låter DFA79 likevel annerledes. I tillegg til en grovkornet og vulgær vokal hører vi også innslag av analoge synther som ikke skjemmer den beinharde rockeren. Det låter nakent men ikke tynt; sexy men ikke jålete. Dypt forankret i den sene 70-talls rocken bærer de rockefanen høyt og erklærer hvor landet bør ligge. «You're a Woman, I'm a Machine» hvilket mantra.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Electrolux 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Plutopop 18.30 Latineralvtimen 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Sport 18.00 Helge 19.00 Monitor

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Utveksling 14.00 Livstidsmagasinet 15.00 Goth og sånt…

16.00 The Realness

SØNDAG 13.00 Hestejazz 13.30 Statsråd 14.00 Brunsj 15.00 Alternatip!

16.00 Akademia

19

APROPOS

S

I anstendighetens navn!

70-årene førte med seg mye faenskap.

Glorifiseringen av diverse sentralstimulerende stoffer er gjerne ille nok, men det verste må nok kvinnerøyrsla ta ansvar for.

Den seksuelle revolusjonen. I utgangspunktet en ikke helt ueffen idé; det må det være lov til å si. Men nå kommer etterdønningene, og det er ikke småskvulp i fjæren vi snakker om her. Kjødets Tsunami skyller over oss, en Vellystens Flodbølge som knuser den siste rest av anstendighet som står i dens vei. Hei og hå; la skuta gå!

– Hvish duu blir med hjem og tar ahv deg klæhrne fåhr du fehmthi khroner!!

– Heischann schøten! Trenger du schted å schove inatth!?! Du kahn bruke meg sohm madrassh!

Dette er kjernen i problemet: Etter århundrer med fornedrelse har våre fremtidige bedre halvdeler bestemt seg for at nok er nok og rett skal være rett. De gir oss tilbake med samme mynt. Ikke nok med at Norske Gutter (Hei og hå!) utsettes for uraffinerte slibrigheter av grovt kaliber; pikene drikker seg til mot på samme vis som vi selv har gjort i uminnelige tider. De klyper, tafser og grafser på et vis som ville gjort den mest fordrukne bondegutt (med odelsrett og det hele) forlegen.

For en tid tilbake kom jeg i prat med en frøken. Vi delte noen pils og et raust utvalg mer eller mindre gode historier, og plutselig griper hun tak i min venstre lanke; – Faan, erru hypp på æksjhen eller?

Så gikk hun i bakken. Under bordet, faktisk.

Det Internasjonale Tøseriet kjenner ingen grenser. Og nå slår det tilbake på oss selv. Jovisst fortjener vi det. Men i anstendighetens navn: Tilgi oss våre synder! Den urett vi har begått mot dere er grov, men dette er så aldeles for meget! Jeg sverger herved, på passfotoet av min avdøde bestefar, at jeg aldri igjen vil komme med uanstendighe forslag når jeg er på en snurr. Alt for å slippe dette!

Instituttes avdeling for stjernekikking, tebladspådommer, tarot, ouijabrett og annet sludder slipper endelig til på Baksiden. Her er ukens horoskop! (11.-18. mai) Steinbukken (22. des-20. jan): Dette er uken da alt ordner seg! Økonomien har du kontroll på, og er du student vil du kunne låne penger til meget gunstige betingelser den 15. Kjærlighet er det nok av; det problematiske blir egentlig å velge rett partner.

Karrièremessig overgår denne uken dine villeste fantasier, og på toppen av det hele er helsa på vei oppover.

Ukens motto: Ikke la andres misunnelse gå utover ditt gode humør.

Vannmannen (21. jan-19. feb): Denne uken vil nok kreve sitt av deg. Månen går inn i Uranus, og det sier jo sitt.

Jobben gir utfordringer slike som deg ikke klarer å takle, noe som kan medføre svekket økonomi i nærmeste framtid. Hadde du enda hatt venner å tilbringe din nyervervede fritid med... -men, neida! De er alle lei av å hanskes med dine problemer.

Ukens motto: Aldri så galt at det ikke er godt for noe ...med mindre du er vannmann.

Fiskene (20. feb-20. mar): Din faste lesesalsplass på U.Phil er opptatt denne uken. Du velger derfor å lese hjemme i sofaen, og høre på Mobys «Play», som du har lånt av en kompis fra Lillestrøm. Kjæresten din er sur på deg hele torsdag og frem til klokken fem på fredag, men mykner opp når du disker opp med hjemmelaget pizza med kjøttdeig, løk, mais, tomat og jarlsbergost. Økonomisk sett øker saldoen med 3 067,94 i løpet av uken.

Søndag ser du «Gilbert Grape» på TVN og gir den terningkast 2.

Ukens motto: Husk å kjøpe melk lørdag, butikkene er stengt helt til onsdag!

På grunn av plassmangel har vi valgt å slå sammen de ni øvrige stjernetegnene i ett (astr. anm.).

Væren, tyren, tvillingene, krepsen, løven, jomfruen, vekten, skorpionen, og skytten (21. apr-20. jan): Denne uka kan by på litt av hvert på alle områder. Noen dager er du sur, andre dager blid. Økonomien vil være preget av både inntekter og utgifter. Er du student, kan det være at det nærmer seg eksamen i disse dager, og at du bør lese litt. Tirsdag er dagen for høytidelighet, parader og familiesammenkomster, for noen kombinert med bakrus. For noen kan de skje en utvikling, uvisst i hvilen retning, på kjærlighets- og/eller karrière-fronten.

Ukens motto: Ta ting som de kommer!

Akademikernes «morra di»-vitser, del IV I disse eksamenstider er det viktig å kunne le av hverandre. Da er akademiske vitser om opphav det beste middelet!

Institutt for informasjons- og medievitenskap: Morra di er så fæl at hun ligger ute på www. harikkebruktmin.no (les: har ikke brukt min dott enno).

hun ligger med alle for å oppnå konsensus!

Institutt for geografi(?): Morra di er så feit at når ho snur seg har det gått et år.

Filosofisk institutt: Morra di er så opptatt av kommunikativ handling at

Juridisk fakultet: Morra di er så feit at hun ikke kan bade uten å havne i

Generell: Morra di er så gammel at hun er eksamensvakt. (Innsendt av en doktorgradsstipendiat.)

internasjonalt farvann.

Institutt for økonomi: Morra di er så feit at hun etterspør deflasjon.

Husk å pusse tennene grundig!

Doktoren.

Norsk Respons AS gjennomfører meningsmålinger og markedsundersøkelser både lokalt og nasjonalt.

Oppdragsmengden er økende og instituttet trenger derfor flere

Intervjuere både på dagtid og kveldstid.

Intervjuarbeidet gjennomføres på telefon fra egne intervjulokaler hos Norsk Respons i Bergen sentrum. Vi søker etter personer som har mulighet til å jobbe noen timer 2-4 dager/kvelder i uken. Opplæring vil bli gitt. Interesserte kan henvende seg til intervjuavdelingen på tlf. 55 60 70 05, eller på e-mail: intervjuavdeling@norskrespons.no

Baneveien 16, 5011 Bergen

Norsk Respons Postboks 655 Sentrum, 5807 Bergen

Siste sjanse!

Det virker ikke som alle der ute er klar over at man i disse dager kan vinne en helt ekte Studvest-T-shirt!

Institutt for Bedrevitenskap utlyste i Studvest nr. 11 d.å. at den som kan fullføre vitsen «Morra di er så fremmedgjort at...» vil, i tillegg til å vinne heder og ære, få sin garderobe utvidet med en ekte ØMERKE ILJ T M Studvest-T-shirt! Send SMS til 1933, kodeord Studvest innen 17. mai!

24 99 1 5

Trykksak