Studvest 2005 27 by Studvest

BSI VANN S. 10

Kristian Kårbø om George Gooding

SIDE 22

Regnhelvete og varmesøkande kamera Frå vår korrespondent i Amsterdam

SIDE 17

BAKSIDA

Sionistisk skinn

UTANRIKS

DEBATT

ONSDAG 2. NOVEMBER 2005 - NR. 27 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 44

Feit konkurranse! Vinn konsertbillettar

SIDE 28

OMTALAR

STUDVEST

60 år • Professor Pez: Naiv. Stuerein. • Brødrene Grimm: Gilliam i Hollywood • Umberto Eco: Langdryg

Flukt frå lærarstudiet Heile 20 av 26 lærarar har slutta på språklærar-utdanninga som Universitetet i Bergen starta opp i 2004. – Då vi klaga, fekk vi beskjed om at vi berre kunne slutte, seier Rebecca Haga, ei av dei 20. Viserektor for utdanning, Berit Rokne Hanestad, syns tala er alarmerande. SIDE 20

Val på UiB Dei har førebilete som Batman, John Lennon og Kåre Willoch. Fram til 8. november kan du stemme på kven som skal bli ny talsmann for studentane i Bergen. Vi gjev deg svar på dei viktigaste valkampspørsmåla.

Foto: KJETIL FOLLESØ

SIDE 17

Hypnotisert til suksess

Himmelen som leikeplass – Dette har eg ønska sidan eg var liten, seier Øyvind Grødal (biletet). Når BSI Fallskjerm arrangerer kurs kan alt skje, inkludert å bli slept etter flyet i 3500 meters høgde.

– Panikken kan øydeleggje alt, seier verdsmeister i kappgang Kjersti Tysse Plätzer. Ho har mellom anna brukt sjølvhypnose i jakta på medaljane. Den same typen trening tilbyr også Universitetet i Bergen mot eksamensangst.

MIDTEN SIDE 4

APARTE

2. november 2005

STUDVEST

HARDT. Mykje kjevling og vanskelege deigar tar på for Lars M. Ekroll og Lene Ingebrigtsen. – Men lefsene treng ikkje vere perfekte. Du skal jo sjå at dei er heimelaga, seier Ekvoll.

Den ekte vestlandslefsa Lei av plastinnpakka gummibakverk? Då må eit lefsekurs vere midt i blinken. Tekst: HEIDI RAVNESTAD heidir@studvest.no Foto: JULIE EVENSEN julie@studvest.no

– Det vanskelegaste er å få den rund. Og utan hol. Lene Ingebrigtsen kjevlar og kjevlar. Ein liten deigklump skal bli til ei halv meter brei lefse. Den skal vere akkurat passe tynn, rund og for all del - utan hol. Det såg så lett ut då kursleiaren med røynde rørsler viste korleis det skulle bli gjort. Men det er ikkje lett. Ikkje i det heile.

dentar ved høgskulen lære seg å bli sjølvberga til jul. Iallfall på lefsefronten. To og to delar dei arbeidsbenk og steiketakke. Medan den eine steiker, kjevlar den andre. Lene Ingebrigtsen er yngste deltakar denne kvelden. Tjue år og nyutdanna innan kontorfag har ho no lærlingtid i sentraladministrasjonen ved høgskulen. – Eg har hatt lyst å lære meg å lage lefse lenge. Det er jo veldig godt. Heilt annleis enn ferdiglefsene. Ingebrigtsen deler arbeidsbenk med ein av dei to mannlege deltarane på kurset. Lars M. Ekvoll jobbar på høgspentlaben på ingeniørhøgskulen. Han tykkjer ikkje lefsene treng å vere heilt perfekte.

RUNDT OG RUNDT

REDAKSJONEN

Dei står på rekke og rad, kledd i kvite frakkar og nokre med mjøl i andletet. Det er kurs i lefsebaking på heimkunnskapskjøkenet ved lærarhøgskulen. For andre år på rad kan tilsette og stu-

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

FØRST EIN LITER RØMME

– Om den er heilt rund og utan hol misser det litt av sjarmen. Du skal jo sjå at det er heimelaga, meiner han.

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Ingrid Handeland Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas

Guro Berntsen Haug Ingrid Dahlen Rogstad Vidar Slettehaug Tora Benestad Heidi Ravnestad KULTURJOURNALISTAR: Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Stina Steingildra

Med ei hundre år gammal lefseoppskrift frå Fana har Dagfinn Liland dei siste sju åra reist rundt til husflidlag, ungdomslag og skular og halde kurs i lefsebaking. I lag med høgskulelektor i mat og miljø, Eli Aadland, skal han over to kurskveldar lære bortimot tredve personar å lage mjuke lefser og hardangerlefse. På fire timar skal det kjevlast, steikast og til slutt - smakast. Liland eltar saman deigen og deler inn i små emne. Kursdeltakarane bakar ut og steiker lefsene. Først halvanna minutt på den eine sida, deretter litt kortare på den andre. Resultatet blir store, runde flatbrød. Desse skal bli bløyta opp og smurt med ei blanding av smør, melis og rømme. – Vi må blande i nok melis til at smørsmaken forsvinn, og nok rømme til at søtsmaken går vekk, seier Liland. Han lovar at resultatet blir bra. Kanskje Bergens beste. S

Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso Rolf Frøyland Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Julie Evensen Finn Arne Melhus

Gunnar Sørås Aslak Normann Ann Kristin Stølan Erlend Røsjø GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen Alf Wold

RUND. Målet er at lefsa skal bli stor nok til å dekke steiketakka.

ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

2. november 2005

Valdagar •• Denne veka er det val til Studentrådet, studentane sitt

Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD / torjus@studvest.no

parlament på Universitetet i Bergen. Studvest har stilt politikerne spørsmål om kva som er kampsakene og kva dei meiner om aktuelle studentsaker. Håpet er å synleggjere skilnadane mellom listene i ein valkamp som ikkje når ut til alle. Og skilnadane finst, berre du leitar.

•• Til dømes er Blå liste den einaste lista som frontar ein to-årig tidsfrist på mastergrad. Gratis Utdanning Nå, derimot, vil brenne papira Kristin Clemet har etterlate seg. Radikal liste er atskillig mindre radikal, og i følgje frontfigur Hermund Furu brenner han heller for at alle skal ha like sjansar. Det er vakkert.

•• Det er derimot ikkje svara frå lista «Eller klikk her for gratis porno». Hennica Westheimer svarar slik på spørsmålet om kvifor vi bør stemme på ho: «Det er uenighet på lista om man bør stemme på oss, men vi er en bra gjeng, så joda, stem på oss». Og om kva som er den viktigaste saka for lista: «at flere må stemme ved, øhh er det studentrådsvalget det heter? Videre bør det være enklere å stille lister». Vi er ueinige i det siste: Det er tydelegvis for enkelt å stille liste.

•• Valdeltakinga til Studentrådet har vore laber i alle år. I fjor stemde 11 prosent, og det var, tragisk nok, rekna som eit godt år. Legitimiteten til eit studentråd ligg i høg valdeltaking, I år er valet flytta frå stemmeurnene til internett. Då studentane ved Høgskolen i Bergen gjorde det same i fjor, steig oppslutninga om valet til heile 30 prosent. Vi håpar på andre bollar for UiB-studentane sin del i år. Webvalet finn du på studentportalen.uib.no.

•• Hovudgrunnen til at du bør stemme, er at menneska som blir vald inn i Studentrådet forvaltar store pengesummar. Di semesteravgift, blant anna. Og du vil vel at den skal bli forvalta på ein best mogleg måte? Godt og vel 100 millionar kroner deler studentane i Bergen ut til velferdsgode, kulturformål, psykisk helseteneste, og fleire andre gode formål, Studvest inkludert. Difor bør du faktisk bry deg. Og stemme.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Er ikke kjønnene likestilt i Norge, 'a?

Fortsatt feminisme Nyhetsjournalist ingrid@studvest.no

KOMMENTAR Likestillingsdebatten herjer nok en gang i norske medier. Denne gangen er det kvinnekvotering som er tema - igjen. Likestillingsminister Karita Bekkemellem ønsker minst 40 prosent kvinneandel i absolutt alle styrer, ikke bare i aksjeselskaper. Er det ikke på tide at vi slapper av litt med disse likestillingsgreiene? Pappapermisjonene blir stadig flere – og lengre. Vi får flere og flere kvinnelige ledere. Kvinner er i overtall blant studentene ved norske høyskoler og universiteter. Menn observeres stadig oftere ved komfyren – og ved strykebrettet. Og ikke nok med det: Nå har også menn begynt å sminke seg og gå med diamantøredobber. Er ikke menn og kvinner temmelig likestilte i Norge i dag? Neppe. Vi trenger ikke å gå lenger enn til vårt eget universitet for å se at vi ikke engang nærmer oss noe som kan kalles likestilling. Riktignok hadde universitetet i Bergen inntil nylig en

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Regjeringa ved kommunal- og arbeidsdepartementet har lagt fram ei Stortingsmelding med denne «overskrifta». (Stortingsmelding nr. 32). Gjennom dei støtteordningane regjeringa gjer seg til talsmann for går det fram at ein satsar på storstilt distriktsnedbygging - ikkje distriktsutbygging. Mange undrast nok nå: «er verkeleg regjeringa Bratteli så talentlaus at ho legg fram eit

kvinnelig rektor og nærmere 60 prosent av studentmassen er kvinner, men der stopper også kvinnenes inntog på høyden.

Ingrid Dahlen Rogstad,

Den nåværende ledelsen ved universitetet består av fire kvinner og 10 menn. kvinneandelen er altså på under 30 prosent. Andelen kvinnelige professorer er et enda sørgeligere kapittel, bare 15 prosent er kvinner. Det historisk- filosofiske fakultetet kan smykke seg med størst kvinneandel blant professorene, men den er dog bare på 31 prosent. Det matematisknaturvitenskapelige fakultetet og det juridiske fakultetet har færrest kvin-

Det er altså i all hovedsak menn som bestemmer hva slags musikk vi skal vrikke på rumpa til når vi går på byen i Bergen. nelige professorer med henholdsvis fem og sju prosent. Når det gjelder uteksaminerte doktorgradsstudenter ved UiB er andelen menn og kvinner langt fra like store. Av de 158 studentene som tok doktorgrad i 2004 var bare 57 kvinner.

Heller ikke i studentfora hersker det likhet mellom kjønnene. Til tross for at over halvparten av studentene ved universitetet er kvinner, er alle de syv kandidatene til ny studenttingsleder menn. Og skjevheten i kjønnsfordeling er gjeldende flere steder i studentbyen Bergen. I slutten av september presenterte Studvest de som booker musikken til de syv viktigste musikkstedene i byen. Blant disse var det bare én kvinne. Det er altså i all hovedsak menn som bestemmer hva slags musikk vi skal vrikke på rumpa til når vi går på byen i Bergen. Musikkbransjen domineres av menn også på landsbasis. I skrivende stund er ti av artistene på Norges Topp 40liste kvinner, og da har jeg telt med Briskeby, Nightwish og Cardigans. Ikke engang Arbeiderpartiet, som har likestillingsministeren i den nye regjeringen, klarer å oppfylle sine egne krav om 50 prosent kvinner. Ja vel, så har hele regjeringen samlet like mange kvinner som menn, men de tyngste og mest prestisjetunge departementene domineres av slipskledde herrer. Det nyutnevnte Utenriksdepartementet har for eksempel ikke en eneste kvinne blant sine folkevalgte. Vi trenger fortsatt røde strømper. S

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN slik dokument med den slags klare konklusjonar anno 1975? Dei som undrar seg har rett. St.meld. 32 seier det naturlegvis ikkje slik som eg har lagt det fram i innleiinga. Det er ikkje gangbar politisk mynt lenger å seia det slik. (Fra artikkelen «Nok ei talande stortingsmelding: Når distrikt-bygging vert nedbygging», Studvest nr. 6/7, 1975)

For nye studenter kan fagtilbudet ved universitetet fortone seg som noe uoversiktlig. Selv de mer garvede av oss går seg vill i jungelen av opptakskriterier, betingelser og fotnoter. Det er ikke nok å kjenne fakultetets regler, en må kjenne til instituttets opptakskrav, nærmere bestemt på det riktige fagnivået. Har en kommet så langt, kan en likevel ikke føle seg ajourført. Det gjenstår nemlig en essensiell de-

talj: Når tas studentene opp på studiet? Mulighetene for å planlegge sin egen studiesammensetning har blitt betydelig redusert med dagens system. Dette er en kanskje undervurdert konsekvens av adgangsbegrensningene. (Fra artikkelen «regulert/regulært kaos», Studvest nr. 1, 1990)

NYHENDE

2. november 2005

STUDVEST

Hypnose mot eksamensnerver – Det dreier seg verken om noen rustilstand eller dyp søvn. Du vil bare bli superkonsentrert, sier psykolog Bjørn Wormnes. Han jobber med hypnose mot eksamensangst.

Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN og JULIE EVENSEN marte@studvest.no / julie@studvest.no

Førsteamanuensis ved institutt for klinisk psykologi, Bjørn Wormnes, driver et hypnoseforsøk i samarbeid

med TOMAS-prosjektet (Trivsel og mestring av studiene). – Det vi gjør er å lære studentene selvhypnose for å moderere angsten. De studentene som er med på forsøket, har selv tatt kontakt med SiB og bedt om hjelp til eksamensmestring, sier Wormnes. Prosjektet ble satt i gang for halvannet år siden. Forskningsmessig trengs det et utvalg på 75 forsøkspersoner, idag er 45 personer med. – Det ser ut til at vi kanskje kan nå dette målet til våren. Vi har større pågang i år enn i fjor, sier Wormnes, som tror mange tar avstand fordi det virker skremmende.

annet, sier Wormnes, og mener bestemt at øvelse gjør mester. – Hypnose hjelper for musikere og toppidrettsutøvere, hvorfor skulle det ikke hjelpe for studenter med eksamensangst? MESTRE EGEN TANKEGANG

Hypnose i denne forstand går ut på at du har en ferdighet som du skal lære å håndtere selv, snarere enn å bli kontrollert.

– Tre sentrale ord her er selvtillit, trening og konsentrasjon. Man må presse tankegangen inn i riktig spor, og holde fokus. Angst skyldes at man lar destruktive tanker ta overhånd, og så mister man evnen til å aktivere seg. Målet er å stenge slike tanker fullstendig ute. Hvem som er best disponert for å bli hypnotisert er uvisst, men en forutsetning er at man må ville det selv. – De som responderer raskest er de

som er mest motivert. Vi regner også med at det er lettere å hypnotisere folk som har god tilgang til egen fantasi. – Det er mange måter å være i transe på. Det enkleste er å legge ut på joggetur. Se for deg at noe opptar tankene dine mens du løper, og når du kommer hjem, husker du ikke helt ruten du har løpt. Dette er light-variasjonen av transe, avslutter Wormnes. S

IKKE SOM DONALD OG TV

I DET SKJULTE. Bjørn Wormnes tilbyr hjelp mot eksamensangst, men få vil snakke om at de benytter seg av et slikt tilbud.

– Personen som hypnotiseres oppnår endret bevissthetstilstand, det er ikke snakk om noen dyp transe. Mange har en gal oppfatning av hva hypnose dreier seg om. De ser kanskje for seg situasjoner fra Donald Duck og TV-programmer, der hypnotisøren har kontroll og får personene som er hypnotisert til å utføre ting de egentlig ikke vil. Det er misforstått, sier Wormnes. Forsøkspersonene skal lære hypnose-prosedyren over to terapitimer. Deretter må man øve på egenhånd så ofte som mulig. – Dette er en treningssak som alt

– Panikken kan ødelegge alt Kjersti Tysse Plätzer, en av verdens beste kappgangere, øver hele tiden på å undertrykke angsten for å bli disket. Kjersti Tysse Plätzer har satt to verdensrekorder i kappgang, men selv verdensmestere kan gå i baret dersom de ikke er mentalt forberedt. – Jeg gledet meg i forkant av EM i 2003, og fikk adrenalin-kick ved tanken på alle de tusen tilskuerne. Men da jeg sto på stadion og skulle prestere, kjente jeg panikken stige. Jeg var rett og slett ikke mentalt forberedt, sier hun. – Det endte med at jeg bare fokuserte på å bli disket, og da går det jo ikke bra. Det samme gjelder for eksamensangst. Hvis man sier: "Dette klarer jeg ikke", så er utgangspunktet heller dårlig. 4

Fram mot OL i Aten i fjor, jobbet Tysse Plätzer mye mentalt. – Da kom jeg i mål uten å få noen røde kort. Jeg må hele tiden lytte til rytmen i kroppen, slik at det blir samsvar mellom kropp og tanke, sier den spreke kappgangeren mens hun manøvrerer sin fem måneder gamle sønn på armen. Hun tror mange glemmer å tenke på det de faktisk kan, og derfor ikke greier å prestere når det gjelder. – Jeg synes det er bra at det er et hjelpetilbud for studenter med eksamensangst. Det er synd at mange skammer seg over å gå til psykolog, sier hun, og understerker at hun selv har hatt godt utbytte av dem. Idrettspsykologi vil være en viktig del av opptrappingen mot OL i Beijing i 2008. S

PRESTERER UNDER PRESS. – Jeg må være nervøs for å prestere. Kunsten er å ikke la nervene ta over hånd, sier kappgang-dronning Kjersti Tysse Plätzer.

STUDVEST

NYHENDE

2. november 2005

3 av 4 lærerstudenter sluttet 20 av 26 studenter har sluttet på lærerutdanning i fremmedspråk ved UiB. – Vi fikk ikke velge fritt blant fag og informasjonen var alt for dårlig, sier Rebecca Haga.

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

Høsten 2004 ble det startet opp femårige mastergrader med integrerte lærerutdanninger ved Universitetet i Bergen. Utdanningen har hatt en påfallende høy frafallsprosent. Ifølge nettstedet utdanning. ws er det ved de nye utdanningene i matematisk-naturhistoriske fag og nordisk også merket endel frafall, men ikke på langt nær så mye på fremmedspråk som ble innført ved Det historisk-filosofiske (HF) fakultet. LITE FLEKSIBELT

Halvannet år senere er det kun seks av 26 igjen. Rebecca Haga sluttet før vårsemesteret startet opp. – Jeg fikk ikke det tilbudet jeg ønsket. Hovedproblemet var at vi trodde vi kunne velge friere blant andre fag enn kun fremmedspråk. Jeg ville kombinere med historie som tilleggsfag. I stedet var jeg nødt til å ta et fremmedspråk nummer to, sier Haga, som er tillitsvalgt i Pedagogstudentene i Bergen. Hun mener at informasjonen var for dårlig fra fakultetets side. ET ÅR EKSTRA MED LÅN

SLUTTET. Rebecca Haga hadde planer om å ta historie som et tilleggsfag i mastergraden i fremmedspråk. Krav til den integrerte lærerutdanningen sa at dette ikke var mulig og hun måtte hoppe over til en ikke-integrert lærerutdanning.

Anne Høy Horsberg begynte på nordisk med integrert lærerutdanning i fjor høst og følger fortsatt det femårige løpet. – Vi har større valgfrihet enn de på fremmedspråk, og kan velge andre i tillegg til nordisk. Jeg har inntrykk av at de som har sluttet på nordisk har andre grunner enn man-

glende valgfrihet, sier Høy Horsberg. Som et resultat av at Haga måtte hoppe av studiet mener hun at ett år av studietiden er forsvunnet. – Fristen for å bytte over fra integrert lærerutdanning hadde nettopp gått ut da jeg fikk vite at vi ikke kunne velge andre fag enn språk. Nå må jeg ta lærerutdanning på vanlig måte. Det fører til at jeg må ta et ekstra år, sier Haga.

– BARE SLUTT

Hun føler at de ikke ble tatt seriøst da de klaget til universitetsledelsen. – Vi fikk til svar at det var sånn det var og at dersom vi ikke var fornøyd, kunne vi bare slutte. Det skulle vært en mer åpen dialog mellom studenter og ledelse. Jeg tror ikke det hadde vært noe problem å forandret på fagplanen, sier Haga. S

Lærerutdanning To veier til lærerutdanning ved UiB: • Integrert lærerutdanning: To undervisningsfag, pedagogikk og master i løpet av fem år. • Ikke-integrert lærerutdanning: Bachelorgrad med påbygging i praktisk-pedagogisk utdanning. Det tar fire år, seks dersom en vil ta mastergrad. Kilde: studentportalen.uib.no

– Alarmerende HFs fakultetsdirektør peker på at utdanningsdepartementet har pålagt UiB reglene for fremmedspråkutdanningen. Viserektor for utdanning, Berit Rokne Hanestad, synes tallene er alarmerende. – Dersom det ikke er eksakte krav utenfra må vi vurdere å løse dette. Vi hadde senest mandag et hastemøte om

nettopp denne saken. Det skal føres dialog med fakultetene, som igjen må ta initiativ og snakke med studentene, sier Rokne Hanestad. Fakultetsdirektør ved HF-fakultetet, Audun Rivedal, sier de er interesserte i å kartlegge situasjonen, men at de ikke vil trekke noen konklusjon av frafallet hittil. – Jeg tror det store frafallet har sammenheng med studentenes forventninger til studieprogrammet. Det

er fokus på to fremmedspråk i masterprogrammet i integrert lærerutdanning, mens studentene forventer seg et universitet hvor de kan studere etter friere valg, sier Rivedal. – Forstår du studentenes frustrasjon? – Det har jeg ikke store problemer med å skjønne. Men ordningen er uttalt fra departementet så vi tilpasser oss kravet utenfra. På den andre siden kan det være at Universitetet og utdan-

ningsutvalget har tolket departementets krav på denne måten, mener Rivedal. Han peker på at informasjonsflyten burde vært bedre og at dette er noe de vil satse på for fremtiden. – Men er det ikke synd at de hopper av det planlagte integrerte løpet? – Jo, det er det, men jeg tror imidlertid ikke at Universitetet har mistet de som utdanner seg til lærere, men at de finner andre veier å gå, sier Rivedal. S

EIN AV FIRE FÅR KUTT I STIPENDET Denne veka sender Lånekassen ut brev om omgjering av stipend til lån til over 40 000 studentar som har hatt for stor inntekt eller formue til å behalde fullt stipend. Det tyder at nesten ein av fire studentar gjekk over Lånekassen sine fribeløp for 2004, skriv Lånekassen i ei pressemelding. 15 studentar tente meir enn 1 million kroner og 575 hadde over millionen i formue. Den høgaste registrerte inntekta var 1,2 millionar. Studenten som hadde høgast formue kunne vise til 83 millionar kroner.

NYE DOKTORER Erstatningsansvaret for offentlig servicevirksomhet: Bent Liisberg disputerer fredag 4. november 2005 for dr. juris-graden ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Læren om mildere erstatningsansvar ved svikt i offentlig servicevirksomhet – en juridisk vranglære?» Liisberg har vært ansatt ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, fra 1984 som førsteamanuensis. Tidspunkt og sted for disputasen: 04.11.2005, kl. 10:15, Auditorium 2, Jussbygget, Magnus Lagabøtes plass 1. Genvariantar som vernar mot kreft: Arve Ulvik disputerer fredag 4. november for dr. philos.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: «Colorectal cancer, one-carbon metabolism, and related single-nucleotide polymorphisms, method development and epidemiological studies» Ulvik begynte Dr. Philos-studiet i 1996. Arbeidet er utført på Institutt for Indremedisin, seksjon for farmakologi. Tid og stad for disputasen: 04.11.2005, kl. 10:30, Auditorium 1, Bygg for biologiske basalfag, Jonas Lies vei 91. Oppbygging av eit varslingssystem for Nordsjøen: Nina Gjerde Winther disputerer fredag 4. november for dr.scient.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga: «Towards a North Sea prediction system». Gjerde Winther avla cand.scient eksamen i oseanografi ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen i 2002. Doktorgradsarbeidet er finansiert av Norges Forskningsråd, og utført ved Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling. Ho er no ansatt som Post. doc ved Nansensenteret. Tid og stad for disputasen: 04.11.2005, kl. 13:15, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling, Thormøhlensgt. 47, 5006 Bergen

– FORSKNING BLIR IKKE GLEMT Kunnskapsminister Øystein Djupedal beroliger alle som er bekymret for forskningens plass i hans departement. – Jeg lover at forskningen ikke skal bli glemt under min ledelse, sier Djupedal til forskning.no. – Forskning har allerede tapt gjennom for mange administrasjoner og for mange ministre før meg. Dette har jeg vært rasende på, og det har jeg flere ganger gitt uttrykk for fra Stortingets talerstol. Jeg håper at Stortinget skal slippe å holde rasende innlegg mot meg. Opptrappingsplanen som ligger i budsjettet Bondevik II-regjeringen la fram, er positiv, og den skal vi gå videre med, varsler Øystein Djupedal.

NYHENDE

2. november 2005

STUDVEST

Valgets kval Syv lister, 17 plasser, én leder. Deres politiske forbilder varierer fra Kåre Willoch til Batman. Felles for dem er at de alle vil bli din nye leder 8. november. Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

Fra 1. til 8. november skal det velges nytt Studentråd ved Universitetet i Bergen (UiB). For første gang velges Studentrådet ved elektronisk valg.

Hvordan stemmer du? Gå inn på studentportal.uib.no, logg deg inn på «min side» og velg linken til Studentrådsvalget.

Studentrådsvalg

SOSIALDEMOKRATENE

MILJØLISTEN

GRØN LISTE

Navn: Maciej Brzozowski Alder: 25 år Studerer: Historie Stiller for: 1. kandidat for Sosialdemokratene.

Navn: Sondre Båtstrand Alder: 22 år Studerer: 3. året på bachelor i sammenliknende politikk Stiller for: 1. kandidat for Miljølisten.

Navn: Olav Nordli Alder: 24 år Studerer: 3. året på juss Stiller for: 1. kandidat for Grøn Liste.

• Hva stemmer du på? Studentrådet er det øverste studentorganet ved UiB. De behandler saker som angår studentene ved Universitetet og velges for ett år. 17 representanter velges ved listevalg, i tillegg velger studentutvalgene ved hvert fakultet 1 representant hver. • Hva bestemmer de? De 17 representantene du er med på å stemme frem, danner Unionsmøtet til Norsk Studentunion i Bergen sammen med en representant fra Kunsthøgskolen i Bergen og en representant fra Bergen Arkitekthøgskole. Av disse jobber 4 med studentspørsmål på fulltid i arbeidsutvalget. Disse 19 går igjen inn i Velferdstinget sammen med 6 representanter fra Høgskolen i Bergen, 3 representanter fra Norges Handelshøyskole og 1 representant fra Norges Informasjonsteknologiske Høgskole. Velferdstingets viktigste oppgaver er å fordele semesteravgiften og velge representanter til styret i Studentsamskipnaden i Bergen. De fordeler også penger til studentkultur gjennom Kulturstyret.

Hvorfor bør vi stemme på deg? Fordi jeg bryr meg. Hva er de tre viktigste saken du vil jobbe for? Jeg vil jobbe mot obligatorisk teoretisk undervisning, for flere lesesalplasser og pc-stuer, samt jobbe i retning 12 måneders indeksregulert studiestøtte. Hva brenner du for? Jeg brenner for lik rett til utdanning. Det finnes mange forskjellige livssituasjoner både blant dem som studerer og dem som ønsker å studere. Samfunnet tjener på at du kan ta en bachelorgrad selv om du må jobbe i 75 prosent stilling, enten det er bak kassen på rema, eller som sykepleier. Hvem er ditt politiske forbilde? Min far, som satt halvannet år i fengsel i Polen på begynnelsen 80-tallet for sitt engasjement i den frie fagforeningen Solidaritet.

1. Bør det være ekstern sensor? 2. Bør det være obligatorisk oppmøte på forelesninger? (Med unntak av kliniske fag som har labøvelser). 3. Bør det være tidsfrist på master? (Etter modell fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hvor du stryker om du ikke leverer etter to år). 4. Bør det være lov med reklame på universitetsområdet? 5. Bør Studentsamskipnaden i Bergen også drive forretningsdrift? (For eksempel treningssentre for andre enn studenter).

Hvorfor bør vi stemme på deg? Fordi jeg vil jobbe for et godt studentmiljø i bred forstand, fra lesesal til kulturtilbud, med fokus på så vel sosialt miljø som økologisk ansvar. Jeg er heller ikke noen politisk «broiler», men en glad aktivist. Om du stemmer på meg, blir jeg enda gladere. Hva er de tre viktigste saken du vil jobbe for? Studentvelferd (boliger og helsetilbud, også tannhelse), miljøvern (energisparing og kildesortering) og dyrerettigheter (satse på alternativer til dyreforsøk). Hva brenner du for? Demokrati! Jeg liker veldig godt tanken om at alle skal være med på å bestemme. Så bruk stemmeretten, kjære studenter!

Hvorfor bør vi stemme på deg? Fordi jeg er det beste alternativet. Jeg har erfaring både fra studentpolitikk og politikk på et bredere grunnlag. Dessuten er Grøn Liste en liste med ressurssterke personer som er villige til å ta i et tak. Hva er de tre viktigste saken du vil jobbe for? – Kjempe mot obligatorisk oppmøte. – Bedre rettsikkerhet for studentene. – Flere sentrumsnære SIB boliger. Hva brenner du for? Jeg brenner for at studentene i større grad bør kunne styre hverdagen selv. Hvem er ditt politiske forbilde? Kåre Willoch.

Hvem er ditt politiske forbilde? John Lennon - «Give Peace a Chance»

Nei

STUDVEST

NYHENDE

2. november 2005

ELLER KLIKK HER FOR GRATIS PORNO

RADIKAL LISTE

GRATIS UTDANNING NÅ

BLÅ LISTE

Navn: Hennica Westheimer Alder: 25 Studerer: Juss Stiller for: 4. kandidat for Eller klikk her for gratis porno.

Navn: Hermund Furu Alder: 24 Studie: Informasjonsvitenskap Stiller for: 1. kandidat for Radikal liste.

Navn: Sofus Kjeka Alder: 20 Studerer: Historie Stiller for: 1. kandidat for Gratis Utdanning Nå.

Navn: Thomas Johannessen Alder: 20 Studerer: Matematikk Stiller for: 1. kandidat for Blå liste.

Hvorfor bør vi stemme på deg? Det er uenighet på lista om man bør stemme på oss, men vi er en bra gjeng, så joda, stem på oss. Hva er de tre viktigste saken du vil jobbe for? – At flere må stemme ved.., øhh er det studentrådsvalget det heter? Videre må det være enklere å stille lister. Vi vil gi 10 personer av samme kjønn fra samme fakultet mulighet til å stille egen liste (men håper selvfølgelig at det blir 50/50 kvinner og menn). – Øke semesteravgiften med 25 kr på permanent basis. Midlene skal øremerkes studentkultur og unngå at spenna går til administrasjon. – Gjøre Høyden til buekorps-fri sone. Buekorps bråker og er kvinnefiendtlige. Vi er overbevist om at de holder ulovlig høyt støynivå. De bør frivillig instille virksomheten, hvis ikke ser vi oss tvunget til å benytte andre løsninger. Hva brenner du for? Tror ikke vi brenner for så mye jeg… krig, fred, kultur og sånn kanskje... Hvem er ditt politiske forbilde? Odd, Glenn og Anders på lista vår.

Hvorfor bør vi stemme på deg? Fordi jeg er en utadvent, engasjert og arbeidsom person som vil gjøre en jobb for studentene. Hva er de tre viktigste saken du vil jobbe for? – Jeg vil at tittelen din skal si noe om utdanningen din. I dag får alle som studerer til grad ved HF og SV tittel i «kultur og samfunnsvitenskap», uansett fagkombinasjon. Vitnemålet skal si noe spesifikt om innholdet i din utdannelse. – Jeg vil jobbe for studentrettede felleskapsløsninger som billige og gode boløsninger, billige og gode treningstilbud, spesielle helserefusjonsordninger og som har det til felles at de tenker velferdsmaksimering fremfor profittmaksimering. – Jeg vil jobbe for at ditt studentdemokrati og din interesseorganisasjon NSU skal bli mer synlige for deg som student. Hva brenner du for? Jeg brenner for at ulike studenter skal ha like muligheter uansett kjønn, etnisitet, alder, legning eller lommebok. Hvem er ditt politiske forbilde? Fagforeningsarbeideren Chico Mendez, som ble drept for sin motstand mot rovhogst av regnskog i Amazonas.

Nei

Hvorfor bør vi stemme på deg? Fordi jeg vil gjøre utdanning helt gratis. Hva er de tre viktigste saken du vil jobbe for? At utdanning blir 100 prosent offentlig finansiert, at lånekassen blir gjort om til stipendkassen, at alle studentarrangement og tilbud blir gratis og åpent for alle studenter. Hva brenner du for? At vi brenner papirene til Kristin Clemet og vurderer utdanning på en helt annen måte fremover. Vi vil åpne høyere utdanning, gjøre den mer tilgjengelig og gratis. Vi vil ha et kunnskapsløft for hele Norge. Hvem er ditt politiske forbilde? Batman. Samtidig som han på hverdager arresterer bankranere, er han i stand til å se og handle utenfor sitt gitte samfunn og system. Batman banker også opp politikere og politi når de fortjener det. Den mørke ridderen tror på universell rettferdighet, som ikke kan bindes ned av samtidens moraler og strukturer. Batman grisebanker hyklere, det liker jeg.

Nei

Hvorfor bør vi stemme på deg? Fordi jeg setter kunnskapen i sentrum. I motsetning til de andre listene anser jeg hovedutfordringen for å være hvordan vi sikrer en kvalitativ god utdanning som bidrar til å gjøre høyere utdanning enda mer relevant i fremtiden. Hva er de tre viktigste saken du vil jobbe for? Bedre forhold på realfag, fornuftig bruk av ekstern finansiering og ingen obligatorisk oppmøte der det ikke er faglig begrunnet. Hva brenner du for? Jeg er veldig opptatt av å gjøre høyere utdanning bedre kvalitativt og jeg må innrømme at jeg har et spesielt ønske om å gjøre forholdene best mulig på Mat.nat. Hvem er ditt politiske forbilde? Kåre Willoch, han er en av de mest betydningsfulle personene Norge har hatt i etterkrigstiden. Mer reflektert og intelligent person i norsk samfunnsliv skal du lete lenge etter.

Nei

Ubesvart

Nei

NYHENDE

2. november 2005

STUDVEST

Lånekassen har fått hard medfart for kundebehandlinga si i haust. Vi fann menneska bak maskineriet.

På lånt tid Tekst: VIDAR SLETTEHAUG vidar@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

Den irriterande lyden går igjen, ein heilt vanleg dag i oktober. «Vi beklager at det er litt ventetid på grunn av stor pågang.» Sju minutt og 21

sekund i telefonkø tar det. Så kjem vi gjennom. Menneska som jobbar i Lånekassen sitt kontor i Bergen har lyst til å treffe oss: Henry Berg, Bjørg Ekeland og nestleiar Torleif Einarsen. På kontoret i Bøhmergaten 44, ikkje langt frå Danmarksplass, held Lånekassen til. I det

moderne, men likevel litt triste lokalet jobbar om lag 25 personar. I det vi blir vist inn på eit møterom blir det samstundes opplyst om at intervjuet ikkje må ta meir enn ein time. I Bøhmergaten 44 har dei andre og viktigare ting å ta seg av enn ivrige journalistspirer frå ei studentavis. HØG SERVICE

– Målsettinga er å drive forvaltninga, altså behandling av søknadar, på best måte, og med høg kvalitet. Høg kvalitet er å treffe riktige vedtak, vere rimeleg rask og ha god service. Dette er ei kjempeutfordring med den bemanninga vi har, seier Torleif Einarsen, rådggjevar og nestleiar ved kontoret i Bergen. Det er ikkje dei tilsette ved Lånekassen som lagar reglane dei er sett til å forvalte. Slik sett har dei ein vanskeleg jobb som representantar for institusjonen mange studentar har eit dobbeltbunna tilhøve til. INTERNETT OG SJØLVBETJENING

– Men kunden er i sentrum. Vi er opptatt av telefonkøen, vi er opptatt av søknadskøen og vi forstår at det er ting vi må jobbe med og bli betre på, seier Einarsen. Internett og sjølvbetjening er triksa for å gjere Lånekassen betre, og betre har det blitt på fleire område. Den gjennomsnittlege behandlingstida for søknad om lån og stipend har gått ned frå 15 til 14 dagar frå 2003 til 2004. I 2004 behandla Lånekassen i overkant av 400.000

– VIKTIG JOBB. – Det beste ved å jobbe her er at vi har ein viktig jobb å gjere, seier Bjørg Ekeland.

Fire om lånekassen Hvilket forhold har du til lånekassen? HANNE HETLEVIK og ELISABETH GARATUN

Monica Linchausen (31) – Jeg har et godt forhold til lånekassen, tror jeg! Stipendet burde vært høyere, det er alt for lavt i forhold til dagens levekostnader.

Jonas Åserud (20) – Helt greit, men kundeservicen er dårlig. Behandlingstiden er for lang. De bruker lang tid på å svare og sende pengene.

søknader om støtte. Berre det ein oppgang på over 4 prosent frå året før. Dersom du har behov for personleg oppfølging og ikkje vil kommunisere med ein upersonleg kassafon eller nettside, er ikkje Lånekassen rett stad for deg. I 2004 reduserte Lånekassen telefontida for kundebehandling frå seks til tre timar kvar dag. Grunngjevinga var stort arbeidspress. Men resultatet har blitt mange «...litt ventetid på grunn av stor pågang» i andre enden for dei som har prøvd å oppnå kontakt. 1947

Lånekassen vart oppretta i 1947 som ei forlenging av ei rekke velferdsordningar for studentar ved høgare lærestader. Formålet med utdanningsstøtta er å medverke til å fjerne ulikskap, fremme likestilling, og ikkje minst: Sikre at samfunnet får tilgang på utdanna arbeidskraft og at utdanninga skjer under tilfredstillande arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt. Ved oppstarten i 1947 gav Lånekassen 2200 studentar lån. I dag er talet 740.000. TILHØVET TIL STUDENTANE

– Vi har eit positivt inntrykk av studentane, og vi fullstendig avhengig av dei for å ha ein arbeidsplass. Det er det ingen tvil om, seier førstekonsulent Henry Berg. Dei to førstekonsulentane Berg og Bjørg Ekeland gjer sitt yttarste for å påpeike at dei likar studentane, eller kundane sine. Dei er tydeleg redd for å seie noko som kan bli vinkla på feil måte. – Det skjer at vi møter på kundar som ikkje

Kristin Sve (22) – Det fungerer greit, men de er vanskelig å få tak i. Jeg synes de burde øke stipendet, det er litt for lite penger for å klare seg. Du må nesten ha en jobb utenom for å klare deg.

STUDVEST

NYHENDE

2. november 2005

Yngrebølge på jussen SKAL BLI FÆRRE. Fram til 2007 skal Lånekassa reduserast med 50 årsverk som skal erstattast av IT-utstyr til 250 millionar kroner.

alltid er like enkle å takle, men vi er pålagt som profesjonelle informasjonsmedarbeidarar å takle vanskelege situasjonar, seier Berg. Dei to og nestleiar Einarsen vegrar seg for å snakke for inngåande om personlege opplevingar på jobben. Då blir det heller politiske korrekte utsegner. – Det er ikkje snakk om vanskelege kundar, men kundar i ein vanskeleg situasjon, seier Einarsen. Retorikk-kunnskapane er det ingenting å utsette på. – ALDRI NOK TID

Det er på tide å trekke seg ut av det menneskelege maskineriet. Ein ivrig overvakande Einarsen går i helane rundt oss i lokalet. Men vi er på overtid. Nestleiar Einarsen har søknader å behandle og telefonar å svare på. Prosessane og servicenivået tar ikkje pause. Bjørg Ekeland trekkjer fram det at ho aldri har nok tid, når vi spør henne om kva som er det mest negative ved å jobb hos Lånekassen. Ho veit om dei sju minutta og 21 sekunda dei fleste opplever. Ho sukkar. – Same kor mykje vi jobbar, er det likevel kø på telefonen. S

VI UNDER 40. De yngste er oftest stipendiater eller universitetslektorer.

De vitenskapelig ansatte ved Det juridiske fakultet er under 40 år i gjennomsnitt. – De som er over 60 kan man telle på en hånd, sier Eivind Buanes, fakultetsdirektør ved Det juridiske fakultet. Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Tall fra Norsk samfunnsvitenskaplig database viser at de yngste ansatte finner man på Det jurdiske fakultet ved UiB, de eldste finner man på Det medisinske fakultet. – Her på fakultetet tilbys alle med doktorgrad fast stilling. Det er spesielt for Det juridiske fakultet. Dessuten er dette fakultetet relativt ungt, sier Eivind Buanes. Buanes, selv 60 år, mener det er positivt at mange av de vitenskapelig ansatte er så unge. – En overvekt av eldre vitenskapelig ansatte er et generelt problem ved universitetet. Der har vi en fordel med såpass god spredning. Nå er det imidlertid viktig at vi ikke ender opp med for mange unge, sier Buanes, som mener de har en god balanse. Mye av årsaken til denne spredningen er at Ronja Thune-Larsen (20) – Det er veldig kompliserte regler, mye å sette seg inn i. De er veldig presise med å sende pengene, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal betale tilbake.

STARTER VIKARBYRÅ FOR STUDENTER Job Academy er Norges første bemanningsbyrå som kun jobber for å få høyskole- og universitetsstudenter ut i jobb ved siden av studiene. - Målet er å bidra til å gjøre

det er rekruttert mange nye midlertidige stillinger, der flere er ansatt i to-årige stipendiatstillinger.

Vitenskapelig ansatte Gjennomsnittsalder 2004

SUNT MILJØ

• Norges Handelshøyskole: 43,6 år.

De unge stipendiatene og universitetslektorene er også fornøyd med situasjonen. – Vi blir på en måte kastet rett ut i oppgaver med stor utfordring, men jeg tror det er sunt med et ungt miljø, sier Sigrid Eskeland Schütz. Hun er en av de unge stipendiatene ved Det juridiske fakultet, og har ett år igjen i sin fireårige stilling.

• Universitetet i Bergen: 45,7 år. • Høyskolen i Bergen: 47,9 år. Kilde: www.nsd.uib.no

Fakultetsvis gjennomsnittsalder ved UiB 2004 • Det juridiske fakultet: 39,9

IKKE RÅD TIL UTSKIFTNING

• Det samfunnsvitenskaplige fakultet: 43,9

Aller eldst på universitetet er de ved Det medisinske fakultet, med en gjennomsnittsalder på cirka 48 år. – Vi ser på dette som en alvorlig utfordring, sier fakultetets dekan Per Omvik. Omvik fremhever dårlig økonomi som noe av årsaken til at staben ikke byttes ut. – Ved enkelte institutter har det vært flere jevngamle som sluttet samtidig. Foreløpig har vi ikke hatt råd til å erstatte disse. Dette fører til at staben skrumper inn og vi blir sittende med skjegget i postkassen, sier Omvik. Han peker på at det i forskningssammen-

• Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 44,1

det enklere for studenter å komme seg i fast jobb etter endte studier, sier partner John-Erik Hassel i Job Academy til dn.no. En undersøkelse fra Nifu Step fra februar i år konkluderer med at relevant arbeidserfaring øker sannsynligheten for å få jobb og reduserer

• Det historisk-filosofiske fakultet: 45,8 • Det odontologiske fakultet: 46,4 • Det psykologiske fakultet: 46,6 • Det medisinske fakultet: 47,9 Kilde: www.nsd.uib.no

heng er viktig med aldersmessig bredde, noe som mangler per dags dato. – Det er uhyre viktig at flere unge rekrutteres inn i forskningen, og akkurat der har vi noe å jobbe med, fastslår Omvik. S

muligheten for å få irrelevant arbeid. – Ved å samarbeide med karrieresentrene på høyskoler og universiteter, kan vi bidra til at studentene står sterkere rustet for det kommende arbeidslivet. Dette kan forhåpentligvis være med på å senke ledigheten og sykefraværet

blant unge mennesker, sier Hassel. Job Academy jobber nå med å fylle databasen sin med studenter som ønsker seg jobb ved siden av studiene - alt fra en time av og til, til regelmessige deltidsjobber.

NYHENDE

2. november 2005

STUDVEST

Resultater og tabeller I helgen ble følgende kamper spilt: Volleyball eliteserie, kvinner:

BSI - Blindheim 3 - 1 Basketball 2. Div, kvinner:

BSI B - Hellen/Hop 30 - 57 Basketball 3. Div, menn:

BSI - Brattholmen B 88 - 23

Volleyball, elite kvinner Lag Koll Tromsø Volley NTNUI Gløshaugen Oslo Volley KFUK Stavanger Blindheim BSI

K 4 4 3

S 3 3 2

T +/- P 1 7 6 1 4 6 1 1 4

3 3 3 4

1 1 1 1

2 2 2 3

0 -2 -4 -6

2 2 2 2

Basketball, 2. div kvinner JUBLANDE JENTER. Vill jubel etter at BSI har vunne den avgjerande matchballen.

Revansje Etter tre strake bortetap i eliteserien skulle volleyballdamene til BSI snu trenden ved å ta årets første siger på lørdag.

SPORT Tekst: VIDAR SLETTEHAUG vidar@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

– Vi skal vinne kampen mot Blindheim. Meldinga er klar frå laget sin pressekontakt Janne Kongshavn i forkant av kampen. Kongshavn forklarer dei tre bortetapa med dårlege mottak, noko trenar Leif Jarle Gressgård er samd med henne i.

BSI fekk ein god start på kampen i Stemmemyren idrettshall og tok tidleg føringa i første sett. Blindheim gjorde mange personlege feil og BSI vant settet med 25-16. I det andre settet tok Blindheim føringa frå start, mykje på grunn av at BSI fall tilbake til gamle synder med dårlege servemottak. Etter ei solid opphenting tok BSI heim settet etter den andre settballen, og stillinga vart 26-24. Spelar nummer ni Åshild Nerhus prega dei to første setta med sitt gode overblikk og sine taktisk kloke val.

GOD START

– I dei første kampane av sesongen har vi vore ustabile og slite med servemottaket, seier han.

Studvest brings you the most important news in brief. By Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS

75 per cent quit teacher training 20 out of 26 students have quit the integrated master's degree programme in teacher education with foreign languages a specialization. Student Rebecca Haga says they could not choose their own subjects, and the faculty administration did not pro10

VIKTIGE GLESNES

Blindheim kjempa seg attende i kampen ved å vinne det tredje settet 23-

vide enough information before they started. Overall, the integrated master's degree programmes in teacher education have had a high percentage of students quitting since it started in the autumn semester 2004, but none as striking as the foreign language class. One and a half year later, only 6 students are left. Rebecca Haga quit before the spring semester started: - The main problem was that we thought we could choose any subject in addition to the primary foreign language, she says. – I wanted to do a foreign language and combine it with history, but

25. Dette hjelpte lite. BSI viste styrke og avgjorde kampen til sin fordel ved å vinne det fjerde settet 25-20. – Vi viser styrke ved å hente oss opp når vi kjem bakpå, og det er kjekt å kunne avgjere kampen mot slutten, seier Kongshavn i etterkant av kampen. – Prestasjonane varierer framleis for mykje, men servemottaket var bra denne gangen. Vi klarte også å halde eit godt servepress, og Blindheim fekk problem med servemottaket, er trenar Gressgård sin analyse etter kampen. Gressgård trekk også fram at Susanne Glesnes var tilbake for fullt som kantspelar etter fødsel. – Det at Susanne er på bana skaper tryggheit i laget, og hennar rolle er viktig ettersom vi har et ungt lag utan mykje rutine. I helgas kamp gjorde for øvrig alle spillerne en god jobb, avsluttar Gressgård

det viktigaste er at vi er i form etter jul, seier Janne Kongshavn. Dei om lag 50 frammøtte tilskodarane fekk forutan godt spel også gleden av ein speaker som på ein leikande og uformell måte leidde dei gjennom kampen med smått sarkastiske kommentarar og listepop. Neste heimekamp for BSI er 12. november mot NTNUI Gløshaugen. S

BSI Startoppstilling • Nr. 1. Ingrid Moen • Nr. 2. Kjersti Kvetangen • Nr. 4. Janne Kongshavn • Nr. 5. Susanne Glesnes • Nr. 9. Åshild Nerhus • Nr. 10. Solveig Jukvam Innbyttarar:

Lag Askøy Hellen/Hop Frøya B NHHI Ulriken BSI B Bønes Ulset Ågotnes

K 5 3 4 4 5 5 2 5 3

S 4 3 3 3 2 2 1 0 0

T 1 0 1 1 3 3 1 5 3

+/- P 63 8 86 6 29 6 17 6 -15 4 -20 4 16 2 -99 0 -77 0

Basketball, 3. div herrer Lag K S T Vestkanten 5 5 0 BSI 6 4 2 Flaktveit 2 2 0 3 2 1 Gimle C Nattland 3 1 2 Brattholmen B 3 1 2 Bergen Tempo 4 1 3 Hop B 3 1 2 2 0 2 Frøya C BSI B 3 0 2 TABELLFORKLARING: K: kamper, S: seier, T: tap, +/-: målforskjell, P: poeng.

+/- P 94 10 148 8 40 4 74 4 -8 2 -72 2 -45 2 -72 2 -55 0 -104 0

Kampfakta

• Nr. 3. Randi Marie Berntsen

BSI - Blindheim (3-1)

• Nr. 6. Kristine Rønneberg

• 1. sett: 25-16

• Nr. 7. Siri Renate Sunde

• 2. sett: 26-24

SIST PÅ TABELLEN

• Nr. 8. Susanne Kalstad

• 3. sett: 23-25

Trass i sigeren i helga ligg BSI sist på eliteserietabellen utan at det ser ut til å bekymre BSI jentene. – Sesongen har så vidt begynt,

• Nr. 11. Ingunn Sævrud

• 4. sett: 25-20

• Nr. 12. Beathe Tveita

• Førstedommar: Øyvind Sjursen

• Trenar: Leif Jarle Gressgård

• Andredommar: Geir Dahle

I had to choose another foreign language instead. The dialogue between the students and the administration could have been much better, changing these rules would have been no big deal. The students at the integrated Master's degree programme in teacher education with Scandinavian language and literature can choose freely between other subjects.

Election coming up From Nov 1 to Nov 8, all students at UiB can vote for the new Student Council, and for the first time, this

can be done online. The Student Council is the top student organization at UiB, they discuss matters of interest for all students at UiB, and they are elected for one year. 17 representatives are to be elected, and you may choose from 7 different lists, including Free Education Now, The Social Democrats, The Green List, The Blue Alternative, The Radical List, The Environmentalist or Or click Here For Free Porn. Log on to My Space and cast your vote today!

Hypnosis to beat nerves -You will not feel elated nor will you

sleep, you will only become extremely concentrated, says psychologist Bjørn Wormnes at TOMAS. He is teaching students self hypnosis to minimize the fear they feel in pressed situations, and especially to control exam nerves. -The state of consciousness is changed, but there is no deep hypnotic trance involved. Rather than being controlled, you control yourself through concentration and forcing your thoughts in the right direction. Nervousness is letting destructive thoughts take over, and then you will be unable to focus. The aim is to prevent these thoughts in an exam situation.

Kulturstyret (KS) er Studentsamskipnaden (SiB) sitt kulturpolitiske organ. Hovedoppgaven vår er å fordele den summen SiB hvert år setter av til studentkulturelle formål. Det dreier seg om omtrent en million kroner, og vi gir støtte i form av driftstøtte, prosjektstøtte og oppstartstøtte.

KULTURSTYRET SØKER NYE MEDLEMMER Kulturstyret trenger totalt 9 nye medlemmer, samt 4 varamedlemmer for året som kommer. Det skal også velges leder og nestleder for 1 år. Ledervervet er kompensert. Arbeidet i Kulturstyret består i hovedsak av behandling av søknader og kontakt med de ulike studentorganisasjonene. I tillegg planlegger og gjennomfører vi kurs for studentorganisasjoner hvert semester. Vi ønsker oss søkere fra alle deler av studentkulturen. Vi stiller krav til at søkerne er SiB studenter, og at de har minst ett semester bak seg med et verv i en studentorganisasjon.

Søknadsfrist: 25. november 2005. Valget blir holdt tirsdag 6. desember i SV-bygget Skriv litt om deg selv, din organisasjonsbakgrunn og hvilke verv du stiller til. Send søknaden til: Kulturstyret, Olav Kyrres gate 53, 5015 Bergen,eller på e-post: kulturstyret@uib.no Spørsmål kan sendes til leder av valgkomiteen på epost: kristina.ringheim@student.uib.no

For mer info om Kulturstyret: www.kulturstyret.no

STUDVEST

KULTUR

2. november 2005

KULTUR

HARDE TAK. Når Svæveru' feirer jubileum, henter de like godt inn Ole Klemetsen som boksedommer .

• Wailers til Bergen! • Ikkeno' Pez Side 17

Side 18

Side 19

«Det eneste jeg kunne se var en liten hvit flekk langt der nede. Det er alt jeg husker.» (Phillip Nordås om sitt første frittfallhopp, midten.)

Rafto + design = Spera Lar menneskerettigheter og design seg forene? De 18 designstudentene på Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) fikk ingen plankeoppgave da professor Petter Bergerud ønsket å kombinere design og menneskerettigheter. Han gav dem stikkordene Golten (et lite forblåst sted i øygarden), Raftostiftelsen og menneskerettigheter, og resultatet ble Spera. Et samarbeidsprosjekt studentene presenterte i digital form på Raftohuset fredag. – Spera betyr håp på latinsk. Vi valgte et nøytralt og ikke stedsbestemt språk for å gjøre prosjektet universelt. Logoen vi har laget er hjerteformet og har også en universell positiv symbolikk, forteller masterstudent Frode Ljøkjell. BRØD OG BUTTONS

Tenk deg at du går søndagstur. Du går langs en sti hvor hele turløypa er formet som et hjerte. Langs stien finnes steintablåer og skulpturer som tar for seg de ulike artiklene i menneskerettighetserklæringen. For eksempel er artikkel 19 om ytringsfrihet formet som en stor ropert i betong. Du går så hjem og ser i en reklameannonse i avisen at stien er i regi av Spera. Du klikker deg inn på Speras hjemmeside og leser om flere Speraprosjekter i andre land og om forskjellige menneskerettighetsforkjempere. Senere går du på butikken og kjøper deg et Spera-brød og en Spera-button, hvor inntektene går til menneskerettighetsarbeid. Dette er studentenes idé. Prosjektet skal skape refleksjon, handling og engasjement for menneskerettigheter, ikke bare på Golten, men på globalt plan. Gjennom hjertelogoen ønsker de å skape en ny kommunikasjonskanal og forhåpentligvis verve flere menneskerettighetsforkjempere rundt om i verden. VIL SKAPE ENGASJEMENT

– Vi har jobbet i tilsammen syv uker med dette, og vi har forberedt oss gjennom seminarer i regi av Raftostiftelsen og studietur til Fredssenteret i Oslo. Dette har gitt oss et godt innblikk i menneskerettighetsarbeid. Og selvsagt har vi hatt flere studieturer til Golten for å utforme idéer som passer til det røffe landskapet, sier masterstudent May Åshild Myrvang. Prosjektet kan ses på som et eksperiment hvor man kombinerer

HÅP I BUTTON. Gjennom blant annet jakkemerker med Speralogo vil studentene skape engasjement rundt menneskerettighetene.

samfunnsengasjement med design. Prosjektet gir dermed design en ny innfallsvinkel som i stedet for å rette seg mot et kommersielt marked, heller skal utfordre og invitere enkeltindividet til engasjement for menneskerettigheter. KANSKJE UTSTILLING

Tross et utopisk og ikke minst ressurskrevende prosjekt, er Raftohusets direktør Therese Jebsen tydelig imponert etter presentasjonen: – Dette er noe vi må få til! Her har vi jo masse idéer til hvordan vi kan jobbe med menneskerettigheter! Hun lodder stemningen blant de oppmøtte fra Kunsthøgskolen og Raftohuset for en mulig utstilling på rådhuset. Fra salen kommer det forslag om å vise den digitale presentasjonen i forbindelse med Raftoprisutdelingen, eller få til en utstilling i Oslo. – Jeg vil i hvertfall forsøke å invitere byrådet og næringslivet til Raftohuset og presentere dem for prosjektet og inspirere dem som sitter med pengene, sier Jebsen.

INSPERATORER. Masterstudentene ved KHiB klarte å inspirerte Raftohuset gjennom prosjektet Spera. – SYKT LYST TIL Å GJØRE NOE!

– Det gikk over all forventning. Vi var mest opphengt i at presentasjonen skulle gå bra. Vi ventet ikke en slik positiv tilbakemelding, sier masterstudent Tonje Høyberget. Alle studentene er overveldet

over responsen fra Raftostiftelsen og vil selvsagt være med på å bringe prosjektet videre hvis det skulle bli aktuelt. – Vi ser for oss å bruke prosjek-

tet i forbindelse med Raftostiftelsens 20 års-jubileum til neste år. Jeg får i hvertfall sykt lyst til å gjøre noe! Jeg ser for meg den fremtidige Griegallmenningen med elementer fra dette

prosjektet. Hadde ikke det vært flott, sier en begeistret direktør. S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no Foto: JULIE EVENSEN julie@studvest.no

Vindfulle hĂ¸yder

Bla om

DRILLING. - Gi skjermen en dom! Yn skjermer og elevene skal bestemme

BLIR BEDRE OG BEDRE. En skulle kanskje tro at det første hoppet er det mest sinnsyke, men ifølge Kim Johansen bli det bare råere og råere for hvert hopp. - Dere må bare begynne med dette her, forteller han med beina vel nede på jorden igjen.

LUFTIG. Elevene må fullføre seks godkjente linehopp fra 3500 fot, før de får ansvaret for selv å utløse skjermen fra enda større høyder. Flyet (t.v.) er oppkalt etter en kalkun ved navn Malvin.

– Gjør klar! Stille i døren! Okej! Det kreves lang trening før medlemmene i BSI fallskjerm får tilbringe 60 sekund i himmelen.

– Frem med pikken! Midt på gulvet i et lite brunt trehus, blant de store industribyggene på Flesland Lufthavn, står syv ferske fallskjermelever med armene i været og ser opp i taket mens de teller høyt. – Det er som om dere skal klemme fast en tusenlapp mellom skinkene. Den skal dere fortsatt ha der når dere kommer ned, instruerer instruktørene. Noe av det første man lærer på fallskjermkurs med Bergen Fallskjermklubb er hvordan man skal posisjonere kroppen i fallet. Instruktør Kjetil Follesø forklarer hvor viktig det er å være symmetrisk når man er i luften. – Har dere sett de små vindmøllene barn går rundt med på 17. mai? Sånn kommer dere til å snurre rundt i luften hvis dere ikke er symmetriske når dere faller, sier han og elevene nikker ivrig. De syv nye håpefulle er blant ca 20 fallskjermhoppere som utdannes av BFK årlig, til å drive med det som i disse kretser omtales som det kuleste man kan gjøre i hele verden. – Vi som driver med dette her skjønner

ikke at ikke alle melder seg på dette kurset, sier kursleder Morten Prante.

ge bilen på grunn av dette her, sier Phillip til elevene.

FALLSKJERMNERDER

DRILLING

Det er en sen onsdag ettermiddag når vi tar turen ut til Flesland for å se hvordan det går til når nye fallskjermhoppere skal utdannes i regi av BSI. Det er mørkt, vått og kaldt og lyden og lukten fra jetfly preger atmosfæren rundt det lille huset på Flesland. – Jeg elsker den lukten, sier Phillip Nordås og lukker øynene. I sofaen på Bergen Fallskjermklubbs hovedkvarter sitter han og seks andre fallskjerminstruktører og spiser grandiosa, mens de følger nøye med på elevene som instrueres av kursleder Morten Prante. – Vi er ca 110 medlemmer i klubben, hvorav rundt 20 er veldig aktive. Vi er vel det du kan kalle fallskjermnerder, forteller Phillip. – Det er nesten bare studenter som er medlemmer her. Folk studerer alt fra teatervitenskap til realfag. Men ingen bryr seg egentlig om hva du studerer. Det er et utrolig bra miljø her, sier Kjetil Follesø. – Nå er det gjort! Dere kommer til å sel-

Når kursleder Morten Prante spør elevene om hvorfor de vil begynne med fallskjerm, er svarene stort det samme. – På grunn av kicket! sier Ørjan Vinjå, og de andre nikker. – Jeg har villet det her helt siden jeg var bitte liten, også så jeg at det var studentrabatt, sier Øyvind Grødal. Ørjan og Øyvind er to av syv kursdeltakere som nå er i ferd med å ta fatt på tre dager med fallskjermteori og drilling. En skriftlig eksamen må til slutt bestås, før de endelig kan begynne hoppingen. Elevene trenger først seks godkjente linehopp, før de deretter begynner med frittfallshopp, som kan vare fra fem sekunder til et helt minutt. Her lærer de hvordan en kan styre i luften, ta saltoer, hoppe i formasjoner og lignende. Og ifølge instruktørene i sofaen er det nettopp da det virkelig begynner å bli gøy. – Jeg husker nesten ingen ting fra mitt første virkelig lange frittfall. Det eneste jeg kunne se var en liten hvit flekk langt der

nede. Det er alt jeg husker. Men jeg tror jeg hadde det gøy. De hørte meg skrike helt ned på bakken i alle fall, sier Phillip. NÅR TING GÅR TIL HELVETE

– Gi skjermen en dom! Med en gang! Flyr den, eller flyr den ikke? Spør Morten. – Flyr! Prøver Kim Johansen. Elevene blir drillet i hva som må gjøres når fallskjermsnorene tvinner seg, noe som ifølge instruktørene ikke er uvanlig. Bilder av fallskjermer blir holdt opp og elevene skal kikke seg over skuldern fra fallposisjon og bestemme om de er flyvedyktige, eller om tauene har tvinnet seg. Ved hjelp av inndrillet rutine skal elevene, dersom uhellet er ute, kunne tvinne opp skjermen uten å tenke. – Det viktigste man lærer på dette kurset er hva man skal gjøre når alt går til helvete, forteller Phillip og legger til at det ikke er for mye tid til å nøle når man hopper i fallskjerm. Alt må skje på rutine. I tillegg gjelder det å ha innøvd hvor man finner snorene. Ikke minst til reserveskjermen. – Før var det dramatisk å måtte løse ut en reserveskjerm. Da var det vanlig at man spanderte en kasse øl på han som pakket

gve Fjellstad holder opp bilder av falle om de er flyvedyktige eller ikke. KALDT. Det er 20 minusgrader i den høyden Øyvind Grødal og de andre elevene kaster seg ut fra vingen til Malvin. Ifølge han selv merkes det bare på tennene.

– IKKE TRÅKK PÅ TRÅDENE. Kim Johansen sier klart ifra når en klønete Studvestjournalist tråkker på en av trådene til skjermen Kim er iferd med å pakke.

TIL SKREKK OG ADVARSEL. En uheldig sjel glemte en gang å løsne sikkerhetskroken før han kastet seg ut av flyet, noe som resulterte i at han ble slept etter flyet i 3500 meters høyde.

Jeg tror jeg hadde det gøy. De hørte meg skrike helt ned på bakken i alle fall. Phillip Nordås

skjermen. Men i dag er det veldig strenge sikkerhetsregler knyttet til pakkingen av reserveskjermene, så nå skal det være veldig trygt, forteller Kjetil. I VÆRGUDENES HENDER

Etter tre dager med drilling, er det på tide å sette teori i praksis. Det er en uhyggelig tidlig lørdag morgen når vi tar turen ut til Flesland igjen. Skyene ligger faretruende lavt og det blåser surt. Værdamene lovte bra vær, men værgudene har tydeligvis andre planer denne lørdagen. På klubbhuset er det bare to personer til stede. Det er ingen elever å se. Når vi kommer inn står Kjetil og tar bilder av en fallskjerm. – De ligger fortsatt litt lavt, sier Kjetil mens han strekker på nakken for å få et glimt av skyene gjennom vinduet. – Det er ikke uvanlig det her. Ofte blir vi bare sittende og vente mens vi ringer meteorologtjenesten på flyplassen med jevne mellomrom, forteller Kjetil. Det er bare å innse at utfallet av denne dagen er i værgudenes hender. Vi drikker kaffe og Kjetil viser oss fallskjermvideoer mens vi venter. Men til slutt må vi gi opp,

og vi blir fortalt at et nytt forsøk vil bli gjort igjen i morgen. VÆRDAMER OG TRENGSEL

Det er et ganske annet syn som møter oss når vi ankommer klubbhuset i kirkelig tid dagen etter. Det kryr av mennesker med fallskjermdrakter i alle slags farger. I tillegg har flere pressefolk møtt opp for å følge en 85 år gammel mann i hans første tandemhopp, og Se og Hør har spandert tandemhopp på to av værdamene fra TV2. Inne på klubbhuset er det trangt og man må trå varsomt for å ikke tråkke på de mange fallskjermene som blir pakket overalt på gulvet. – Takk til alle som ofret i går, sier en av de mange fallskjermhopperne som gjør klubbhuset trangt og uframkommelig. – Hver gang vi holder oss edru på lørdagene for å være i slag til å hoppe på søndag, så blir det stygt vær. Og hver gang vi drikker, blir det fint vær. Så derfor er det viktig å ofre noen øl på lørdagen, slik at man får godværet på søndagen, forklarer han. Phillip er dagens HFL, eller hopp-faglig leder, og har det tilsynelatende stressende

ansvaret for hvem som får hoppe, når og hvor høyt. – Så det blir ikke noe 10.000-løft i dag? Spør Yngve Fjellstad litt skuffet, og Phillip forklarer så godt han kan at det ikke er tid, siden det er så mange som skal hoppe. KALKUNEN MALVIN

– Er jeg på femte løft eller? Spør Øyvind. Han og de andre elevene har sakte men sikkert plukket opp fallskjermspråkets spesielle sjargong, og det er ikke lenger lett å skille dem fra instruktørene. – Ikke tråkk på tauene! Det er ikke bra, sier Kim litt strengt idet en klønete journalist snubler over noen fallskjermtau. Etterhvert er det elevenes tur til å hoppe, og vi blir med ut til landingsområdet for å se hvordan dette skal gå. Yngve Fjellstad er HL, eller hopp-leder, og er ansvarlig for sikkerheten i landingsområdet. – Det vi driver med koster jo en del penger. Jeg har vært en del i utlandet og hoppet i det siste for eksempel. Men man får et helt annet forhold til penger etter man begynner med det her. Man prioriterer helt annerledes, forteller han mens vi speider etter flyet

til Bergen Fallskjermklubb, som visstnok er oppkalt etter en lite flyvedyktig kalkun ved navn Malvin. På grunn den store pågangen fra ivrige hoppere, får ikke Studvest anledning til å følge elevene opp i flyet. Dermed flyr tankene tilbake til en av filmene instruktør Kjetil viste oss den regntunge lørdagen i forveien. Hopperne klatrer ut på vingen til Malvin en etter en og gjør seg klare til å gjøre noe som burde stride mot all fornuft. Nemlig slippe taket. – Gjør klar! Stille i døren! Okej! Hopperne slipper taket og detter som en stein fra den knall blå himmelen mot den grønne jorden langt der nede. – Selve det å hoppe ut av flyet er ikke det verste. forteller Øyvind. – Det er når døren åpner seg det er verst. Da vet man at det er ingen vei tilbake.

S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no og KJETIL FOLLSØ

STUDVEST

DEBATT

2. november 2005

LYSTEIKNING Under NM i dans for to år siden presenterte disse jentene sin egen dans på bakrommet. Jeg var den eneste som fikk med meg den vakre leken. Foto og tekst: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Hva hvis... vikingene hadde erobret England Øystein Sørensen Professor i historie, Universitetet i Oslo

KRONIKK Har du noen gang lurt på hva som ville skjedd hvis Hitler hadde vunnet annen verdenskrig? Og hvordan det i så fall skulle ha gått for seg – om tyskerne egentlig hadde noen reelle muligheter? Hva med krig mellom Norge og Sverige i 1905 – hvor nære på var det, og hvordan ville det ha gått hvis krigen hadde brutt ut? Hva om Den spanske armada hadde erobret England i 1588? Hva om norske vikinger hadde erobret England i 1066? Hva om mongolene hadde erobret hele Europa på 1240-tallet? Hva om Blücher ikke var blitt senket i Drøbaksundet tidlig om morgenen den 9. april 1940? Å besvare slike spørsmål er å begi seg inn i det som historikerne kaller kontrafaktisk historieskrivning. Det dreier seg om det som ikke skjedde, men som kunne ha skjedd, i historien. Er så dette bare en lek? Er det noe

å befatte seg med for seriøse historikere? Har det overhodet noe med seriøs historieforskning å gjøre? Å prøve å forestille seg hva som kunne ha skjedd, men som ikke skjedde - det kan nok ha elementer av lek i seg. Men slett ikke bare det. Kontrafaktisk historieskrivning er egnet til å gi oss et perspektiv på hva historie er for noe. Den er egnet til å fokusere på at historien var og er full av muligheter. De aller fleste mulighetene ble aldri realisert. Det dreier seg om hensikter, planer og prosjekter som mislyktes. Det dreier seg også om muligheter som kunne ligge i den enkelte historiske situasjonen, uten at noen av aktørene i situasjonen var seg disse mulighetene bevisst. Men selv om mulighetene aldri ble realisert, kan det være flere grunner for å befatte seg med dem. En grunn er at vi på denne måten vil kunne lære mer historie. Vi vil kunne lære mer om de enkelte historiske hendelser, og vi vil kunne se tydeligere hvilke faktorer som er avgjørende når historien tar den ene eller den annen retning. Sagt på en annen måte: Vi vil kunne forstå bedre hva som er betydningsfullt i historien.

Vi vil også kunne lære mer om oss selv og vår egen tid. Kontrafaktiske scenarier gir oss anledning til å reflektere over hvorfor og hvordan vi er blitt som vi er blitt. En annen ting er at det å være oppmerksom på muligheter i fortiden vil kunne åpne for at man tenker nærmere over muligheter som ligger i samtiden og i fremtiden.

Unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 er et eksempel på en slik åpen historisk situasjon: Krig var en plausibel mulighet. Det går også an å nærme seg saken på en litt annen måte. Kontrafaktisk historieskrivning er ikke bare noe som er mulig å befatte seg med for seriøse historikere. Kontrafaktisk historieskrivning – gjerne presisert til kontrafaktiske hypoteser - er en nødvendig del av enhver seriøs historieskrivning. Hver eneste gang en historiker forklarer hvorfor noe skjedde, så forklarer han eller hun

implisitt hvorfor noe annet ikke skjedde. Skal man bli noe mer abstrakt, så kan man sette dette på en enkel formel: – Hvis ikke A, så ikke B. I denne formelen er A det man kaller en nødvendig betingelse. Endrer man den, så skjer det noe annet enn B. I denne abstrakte minimumsversjonen angir vi ikke konkrete alternativer. Vi angir bare et sett ubestemte alternativer. Spørsmålet er om det er legitimt for en historiker å gå fra å formulere ubestemte alternativer til å reflektere nærmere over hvilke alternativer som er mest sannsynlige eller interessante. Mitt eget svar er formodentlig allerede antydet: Ja, selvfølgelig. Den allmenne begrunnelsen vil ligge i at det i mange tilfeller er utilfredsstillende å slå seg til ro med ubestemte alternativer. Vi vil også være interessert i hvilke alternativer som var mulige (hvis det var noen) og hvilke som var sannsynlige, hvis det da var noen som var sannsynlige. Det vil simpelthen kunne gi oss mer kunnskap om det historiske temaet, den historiske situasjonen, de historiske aktørene og de historiske problemene vi studerer. Ikke alle muligheter i historien er like interessante å studere. Et nøkkel-

begrep i forbindelse med kontrafaktisk historieskrivning er det jeg vil kalle åpne historiske situasjoner. Det er situasjoner med to egenskaper: Dels at to eller flere muligheter er plausible i situasjonen. Dels at disse mulighetene skiller seg drastisk fra hverandre. Unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 er et eksempel på en slik åpen historisk situasjon: Krig var en plausibel mulighet (man kan riktignok diskutere hvor stor muligheten var), og en krig ville ganske sikkert gitt oss en helt annen utvikling på den skandinaviske halvøy. En enda mer avvikende alternativ utvikling ville vi naturligvis fått i tilfelle en tysk seier i annen verdenskrig være. Kontrafaktiske hypoteser er dessuten ikke bare nyttige og fruktbare. Midt opp i all seriøsiteten er de, som antydet, gøyale å befatte seg med. Litt mer nøkternt: Det å resonnere omkring kontrafaktiske muligheter, det stimulerer kreativitet. Og kreativitet er ikke noen dum egenskap, hverken for historikere eller andre. Øytein Sørensen holder foredrag «Hva hvis?» i Studetersamfunnet 9. november.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med Øyvind Lefdal Eidsvik tlf. 55 54 52 06. Kronikkar vert honorert med kr. 500. 25

Annonser i Studvest Nå 30.000 studenter i Bergen. Ring våre annonseselgere: Trine: 452 29 921 Caroline: 934 96 714 annonse@studvest.no

Selg campingstoler, kaffetraktere og pensumbøker i Studvest Legg inn rubrikkannonser gratis på studvest.no. Da får du annonsen på både internett og papir i én uke.

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking? Lyst gass. Studentrabatt. Ansv. tannleger: Merete Strømme Simonsen og Øyvind Simonsen. Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

studvest.no/rubrikk

STUDVEST

DEBATT

2. november 2005

LYSTEIKNING

Om fred og bedragelse ANTI-USA. Sjølv om eg ikkje trur ein slik debatt som denne som no utspelar seg i Studvest kjem til å få storpolitisk innverknad, ynskjer eg den likevel velkommen. Dette fordi den på eit vis er eksemplarisk. På den eine sida, tilsynelatande, dei som er mot USA i alt og eitt, og på den andre sida, dei som ser på USA som ein viktig pådrivar for demokrati i verda. Sjølv høyrer eg vel til den fyrste gruppa, trass i at eg ikkje hadde nølt med å gratulera USA dersom dei ein dag skulle finna ut at dei verkeleg ville kjempa for demokrati og utvikling for alle verdas folk. Men, korleis skal me ignorera at den USA-amerikanske administrasjonen har ein plan som vert kalla «Project of the new American Century», der det uttalte målet er millitær, politisk, økonomisk og kulturell verdsdominans? Korleis skal me ignorera at USA saboterer den internasjonale straffedomstolen, og ynskjer å hindra at USA-amerikanske statsborgarar skal kunna stillast for denne? Korleis skal me ignorera at USA saboterer FN? Kan hende er du sjølv USA-amerikanar, Gooding. Kva tykkjer du om at USA-amerikanske borgarar skal

hevast over internasjonal lov og rett? Eg ynskjer at USA skal melda seg inn i verda, og at dei ser at ingen kan arbeida for demokrati ved å setja seg sjølv utanfor demokratiske spelereglar. «Er kampen mot USA virkelig viktigere enn kampen for demokrati i Irak?», spør Gooding. Kampen mot global fascisme er ein overordna kamp som ikkje utelukkar stønad til demokrati i Irak, tvert om! Om verda skal utvikla seg i meir demokratisk retning, så må land som Norge ha mot til å arbeida for innføring av demokrati på alle politiske nivå, og ikkje, slik som var tilfellet med den forrige norske regjeringa, snu kappa etter kvar vinden kjem frå! Det er forresten ingen eg kjenner som har vorte frista til å sprengja seg sjølv i lufta for å endra storpolitiske «staus quo», men svært mange av dei eg kjenner ser det alvorlege trugsmålet som USA og deira allierte pengesamlarar representerer for natur og menneske, og ynskjer å arbeida konstruktivt for å unngå at pengesamlarane får det som dei vil.

FINN RØSLAND FREDSINITIATIVET I BERGEN

KRANFØRER. En mann som styrer kran, han er høyt over bakken ja. Foto og tekst: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

En fleksibel normert tid er best MASTER. I leserinnlegget «Et ubrukelig studentråd» (Stud vest, 26. oktober 2005) blir Studentrådet beskyldt av Kjetil Nygård og andre for å «....ikke forstå de faktiske forholdene», da Studentrådet gikk imot tidsbegrensning på mastergrad og hovedfag. De faktiske forholdene som blir nevnt av leserbrevforfatterne, og som blir brukt som argument for å innføre en tidsbegrensning, kan også brukes som argumenter mot en slik tidsbegrensing. Påstanden at veiledere krever mer arbeid i oppgavene utover de normerte to årene er ren synsing, men når studenter bruker lengre tid enn den avtalte normerte tiden, har dette oftest sammenheng med at det er vanskelig å fastsette en tidsramme for en vitenskapelig oppgave. I noen tilfeller blir hovedfagsoppgaven noe helt for-

skjellig fra det den opprinnelig var tiltenkt. Dette ligger i forskningens natur. Dessuten tar både fordypning og modning av tidligere tilegnet kunnskap tid. For en hovedfagsoppgave på Mat.nat-fakultetet har den normerte tiden vært mellom 1,5 og 2,5 år. En slik fleksibel normert tid tar hensyn til forhold som kan føre til forsinkelser. Fra min egen tid som hovedfagsstudent i fysikk husker jeg at jeg veldig ofte fikk problemer med måleutstyr som kunne ta lang tid å rette opp; andre ganger kunne datamaskiner og programvare skape problemer. Mange av mine medstudenter opplevde også disse og andre problemer. Hverken studenter eller veiledere ønsker å bruke mer tid utover den normerte tiden, men det er umulig å gardere seg mot ethvert uforut-

sett forsinkelsesmoment. Det er derfor latterlig å tro at en avkorting av studietiden ikke vil medføre en forringelse av faglig kvalitet. Det blir heller ikke noe godt argument å hevde, slik brevforfatterne gjør, at mastergrads- og hovedfagstudenter får anledning til å fordype seg i faget på doktorgradsnivå - av den enkle grunn at ikke alle ønsker å ta en doktorgrad. Både fra et faglig og samfunnsøkonomisk perspektiv er det ønskelig å holde et høyt faglig nivå på master- og hovedfagsoppgavene. Dette kan best gjøres med en fleksibel normert tid for å fullføre hovedfaget, slik praksisen hittil har vært.

ROGER SØREIDE UTEKSAMINERT HOVEDFAGSSTUDENT I FYSIKK

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

KRONIKK

2. november 2005

STUDVEST

Tidsbegrensing av mastergradsstudenter NORMERT. I Studvest forrige uke, kunne vi lese at Kjetil Nygård og co. kritiserte Studentrådet for å ha vedtatt en resolusjon i april, mot å innføre tidsbegrensing på mastergrad og hovedfag. Kritikken er i mine øyner svak på veldig mange punkter. For det første mener jeg at mye av kritikken spiller på å trekke store sammenligner mellom mastergrad og hovedfag, som det ikke er grunnlag for å gjøre. Nygård og co. påstår at mange ikke opplevde det som et problem at en gjennomsnitts hovedfagsstudent brukte 4-5 år på å bli ferdig med oppgaven. Nå er det slik at hovedfagsordning er ferdig, så hvorvidt dette var et problem før eller ikke er egentlig lite relevant. De fleste masterprogrammene ved UiB begynte høsten 2003, det betyr at det fjerde semesteret for slike studenter var våren 2005.

Følgelig er det ikke mulig å trekke noen store konklusjoner om hvorvidt studentene på mastergrad er betydelig forsinket i oppgaveskrivingen. Og det kan ikke sies at en gjennomsnittlig mastergradsstudent bruker tilsvarende tid som en hovedfagsstudent gjorde. Det har rett og slett gått for lite tid. Et av de dårligste argumentene som Nygård og co. bruker for å støtte tidsbegrensing på mastergrad, er at dette er en måte å kontrollere forventninger av veiledere på i forbindelse med omfanget av selve oppgaven. Dette understreker at de anerkjenner at forventninger til veiledere kan bidra til å gjøre studenter forsinket i sitt løp. Jeg kan ikke si jeg skjønner argumentasjonen her heller. Hvis mastergradsveiledere på UiB har så store forventninger til omfanget av oppgaver at en student ikke kan bli ferdig på normert tid,

er ikke dette da et problem som universitetet må løse ved å stille krav til veilederne framfor studentene? Saken om tidsbegrensing av mastergrad har nettopp vært oppe i Universitetsstyret, hvor forslag til vedtak var at styret skulle be alle fakultetene å vurdere den samme ordningen på tidsbegrensing som ved Mat.nat-fakultet. Dette har nå blitt utsatt, fram til det foreligger en drøfting av de juridiske konsekvensene av å innføre en slik ordning. Studiefinansiering er allerede et sterkt incentiv for studenter å bli ferdig på normert tid. At dette ikke fungerer, kan tyde på at det er forskjellige sperringer i veien som hindrer at studenter klarer dette. Jeg mener at før det stilles flere krav til studentene, må det først undersøkes hvorvidt de forskjellige fakultetene ved UiB leg-

ger tilrette for at studentene klarer å levere inn masteroppgaven på normert tid. Vi må huske at mastergradsordningen er ny og de kravene som stilles blant annet i forbindelse med veiledning, omfang og det administrative er forskjellige enn det de var på hovedfag. Det nye rektoratet har lovet oss en gjennomgang av kvalitetsreformen. Jeg håper at det vil bli rettet et søkelys mot hva UiB kan gjøre for å hjelpe mastergradsstudenter å bli ferdig på normert tid, utover å innføre tidsbegrensning.

MICHELLE INGRID GREENE STUDENTREPRESENTANT I UNIVERSITETSSTYRET PARTIPOLITISK UAVHENGIG, GRØN LISTE MASTERGRADSSTUDENT PÅ MAT.NAT

Irakerne har rett til å gjøre motstand OKKUPASJON. «De hyller 150 daglige angrep som hovedsaklig rettes mot sivilbefolkningen.» skriver George Gooding i et svarinnlegg til Komiteen for et Fritt Irak (KFI). (Studvest, 26/102005). Pussig, for jeg leste nettopp en svært interessant artikkel på Znet, ifølge Junaid Alam sine kilder er 3 av 4 angrep rettet mot okkupantene. Jeg må be George Gooding for to sekunder å tre ut av sitt sionistiske skinn og stille seg spørsmålet: hvem er interessert i å vise verden at motstandsbevegelsen angivelig dreper sivile? For KFI er det innlysende at det kun er okkupantene som tjener på dette. Det har vært et betydelig antall bombeeksplosjoner som motstandsbevegelsen ikke er ansvarlig for. Vi må jo da – på bakgrunn av informasjonen om de to britene i Basra – mistenke utenlandsk etterretning for å stå bak. Det er heller ingen hemmelighet at USA har opprettet dødsskvadroner som daglig tar livet av religiøse ledere, politikere med bånd til Baath-partiet og intellektuelle som setter spørsmålstegn ved den utenlandske tilstedeværelsen. At imperialismens lakeier ønsker et okkupert Irak med en

quisling-regjering som fikenblad får nå så være. Det KFI reagerer på er at disse lakeiene framstiller seg selv som venner av irakerne. Det er jo absolutt et merkelig tidspunkt å heise denne fanen på, kun få dager etter at The Sunday Telegraph offentligjorde en meningsmåling som viser at opptil 65 prosent av irakerne støtter angrep på okkupasjonstyrkene. Bare én prosent av befolkningen

Jeg må be George Gooding for to sekunder å tre ut av sitt sionistiske skinn. mener at okkupantene har medvirket til å øke sikkerheten i Irak. 72 prosent sier at de ikke har noen tillit til de utenlandske styrkene, mens 67 prosent sier at soldatene gjør dem mindre trygge. Tallene bekrefter det KFI gjennom sitt drøye år som solidaritetsorganisasjon har sagt. George Gooding spør hva som er alternativet til amerikansk

La dyrene slippe! DYREFORSØK. – Jeg forsvarte forsøket med stor overbevisning. Men snart fant vi likevel ut at vi med datateknologi laget et virtuelt laboratorium der studentene gjorde forsøket på samme måte som i virkeligheten, sier fysiologiprofessor Hans Braun om et klassisk eksperiment med froskenerver som nå er historie: Ved universitetet i Marburg har data erstattet dyr. Det samme både kan og bør skje i Bergen. Det finnes nemlig alternativer til å bruke dyr i forskning og undervisning. NOAH-leder Siri Martinsen har utdannet seg til veterinær helt uten forsøksdyr. Modeller, data og andre metoder står klare til å bli tatt i bruk, og da er det feil om studenter skal tvinges til å gjennomføre dyreforsøk. Det handler om vilje til å satse på alternativene til å pine og misbruke dyr. Den viljen er i dag fraværende eller i beste

fall mangelfull. UiB gjennomfører hvert år en rekke dyreforsøk, og forsøkene holdes skjult for offentligheten. Miljølisten har programfestet offentliggjøring av alle dyreforsøk ved UiB, samt innsyn i dyrenes levevilkår før og under forskningen. Det er nemlig en kjent sak at forsøksdyrene «produseres» i intensive oppdrettssystemer som kan sammenliknes med pelsdyroppdrett og burhøns. Miljølisten mener dette må komme frem i offentlighetens lys. Miljølisten jobber for at Universitetet skal være et godt sted å være, både for mennesker og dyr. Er du enig, kan du jo stemme på oss ved studentrådsvalget.

SONDRE BÅTSTRAND 1. KANDIDAT MILJØLISTEN

okkupasjon av Irak. Alternativet til okkupasjonen er seier for motstandsbevegelsen, da vil motstandsbevegelsens program representert ved Iraks Pattriotiske Allianse (IPA) settes ut i live: 1. Få slutt på okkupasjonen og frigjøre landet 2. Overgangsfase på to år 3. Et forent Irak – nasjonal samlingsregjering 4. En irakisk grunnlov skrevet av irakerne selv 5. Demokratiske regler 6. Frie valg og full deltakelse av de forskjellige politiske partiene IPAs talsperson i Europa Sammi Alaa kommer 10. november til Bergen. Han vil fortelle om folkets motstandskamp og den brutale angloamerikanske okkupasjonen. Jeg oppfordrer George Gooding og Studvest sine lesere generelt om å kjenne sin besøkelsestid på Kafé Kafaan kl. 19.00.

KRISTIAN KÅRBØ KOMITÉEN FOR ET FRITT IRAK, BERGEN

Ingen lukkede rom ÅPENHET. Ingen saker skal avgjøres i lukkede møterom før alle studenter har hatt muligheten til å si sitt! Vi i Radikal liste er sjokkert over Grøn Liste sine uttalelser på Studentportalens debattforum om studentrådet, hvor tidligere listetopp Geir Pollestad ytrer at avgjørelser bør taes i lukkede rom, og oppfordrer studentpolitikere til å ta avstand i fra de som ønsker et mer synlig studentdemokrati. «Studentpolitikere burde ta avstand fra de som gir kritikk for manglende synlighet, for føringene for studentenes hverdag blir lagt i små møterom og ikke på fremsiden av Studvest» (Geir Pollestad). Problemet med dagens studentdemokrati er ikke at studentpolitikerne løper til pressen i tide og utide, men den manglende evnen til å inkludere den jevne student i viktige debatter. Vi regner med at det er Radikal liste

han har i tankene når han oppfordrer til å ta avstand. Radikal liste har som en av sine hovedsaker å jobbe for å synliggjøre NSU og studentrådet i Bergen sitt arbeid. I dette ligger det en kritikk av dagens praksis i NSU sentralt med mye fokus på lobbyisme og lite fokus på studentengasjement, men og en anerkjennelse av at vi i Bergen har vært for lite flinke til å inkludere krefter utenfor studentrådet i vårt arbeid. Radikal liste garanterer at Geir Pollestad og Grønn Liste sitt udemokratiske syn på studentpolitikk ikke vil få støtte eller forståelse hos oss. Vi gir tvert i mot et krystallklart løfte for neste periode; «Ingen saker skal avgjøres i lukkede møterom før alle studenter har hatt muligheten til å si sitt!»

HERMUND FURU 1. KANDIDAT, RADIKAL LISTE

STUDVEST

DEBATT

2. november 2005

Om okkupasjon og boikott – enda en gang ISRAEL. I Studvest nr 25. den 19/10 svarer Magne Hagesæter, Hilde Granås Kjøstvedt og Janne Kvale på mitt innlegg, «Om boikott og forskjellen på okkupasjon og okkupasjon». Å bli begunstiget med en slik respons er jeg ikke vant med, og finner det derfor beklagelig at jeg av kapasitetshensyn (foruten Studvests plasshensyn) må avspise de involverte med bare ett svarinnlegg. Og jeg begrenser meg til det i de andres innlegg som direkte vedrører mitt første innlegg, selv om det er mye annet det nesten er uforsvarlig å ikke kommentere. Jeg kaller seksdagerskrigen en «forsvarskrig», og det gjør jeg med rette. Det er riktig som det blir påpekt at Israel teknisk sett angrep først (riktignok hadde Syria i lengre tid angrepet israelske kibbutzer fra Golanhøydene). Men dette betyr ikke at det ikke var en forsvarskrig, eller at Israel ikke angrep i selvforsvar. For å illustrere: En politimann må ikke vente til han blir skutt før han har rett til forsvare seg. Det holder at noen trekker et våpen. Å angripe først vil i noen tilfeller være nødvendig. Men hvordan kunne Israel i 1967 vite at et angrep var nært forestående; at alternativet til å angripe var å bli angrepet? Av to grunner. For det første var ikke dette noe araberlandene forsøkte å holde skjult – tvert imot. Krigsretorikken var ikke til å ta feil av. På egyptisk radio kunne man den 18. mai 1967 høre: «Den eneste metoden vi skal bruke mot Israel, er total krig, som vil resultere i utryddelsen av sionistisk tilstedeværelse.» Den 20. mai sa den syriske forsvarsministeren at hans styrker var helt klare til «å knuse den sionistiske tilstedeværelsen i det arabiske hjemlandet.» Videre sa han: «Jeg er overbevist om at tiden er kommet for å innlede en utslettelseskrig.» Mindre tydelig var ikke det som ble sagt på Cairo

radio den 30. mai: «Israel står overfor to alternativer som begge vil ødelegge landet: Enten blir det kvalt ved arabernes militære og økonomiske boikott. Eller så vil landet gå til grunne i ild fra arabiske styrker som omringer det i sør og nord og øst.» For det andre ble denne retorikken stadfestet av handlinger. Den 22. mai stengte Egypt Tiranstredet for all israelsk sjøfart. Dette var å betrakte som en krigsærklering, og uansett ikke til å leve med for

Det gjør også jødene. De administrerer ikke de okkuperte områdene for moro skyld. Israel, som på denne måten ville kveles. I tillegg ble denne boikotten fulgt opp av daglige verbale krigsutfordringer fra Egypts president Nasser. Men det viktigste av alt: Araberlandene mobiliserte. 5. juni, da krigen endelig brøt ut, var Israel blitt omringet av 250 000 soldater, 2000 stridsvogner og 700 fly. Jeg er villig til å gi Hilde Granås Kjøtvedt rett i at Israel (teknisk sett) angrep først, men å påstå at Israel «tok initiativ til krigen», blir i beste fall en smule komisk - i lys av hva som faktisk skjedde. Kjøtvedts sammenligning med USAs krig mot Irak er ikke gyldig, ganske enkelt fordi hun sammenligner usammenlignbare størrelser. Kjøtvedt forveksler preemptive strike (det hun kaller forkjøpsangrep) med preventive strike. USA forsvarte seg mot en hypotetisk trussel («Irak har eller kan få masseødeleggelsesvåpen»), Israel mot en umiddelbar og reell trussel. Å kalle seksdagerskrigen «folkerettsstridig» blir det reneste nonsens. Den er vel snarere et av de beste eksemplene på rettferdig og vellykket krigføring i historien. Det er heller ikke riktig som Kjøtvedt hevder, at

FNs resolusjon 242 krever at Israel skal trekke seg ut av de okkuperte områdene. Det som står er derimot okkuperte områder. Denne distinksjonen er det nødvendig å være oppmerksom på. Og for at ikke noen skal tro at dette er spissfindigheter fra min side: Storbritannias utenriksminister i 1967, George Brown, som var med på å vedta resolusjon 242, har sagt: «Forslaget innebar at Israel skulle trekke seg tilbake fra territorier som var okkupert, og ikke fra 'territoriene'. I det ligger det at israel ikke skal trekke seg tilbake fra alle territoriene» Grensene skulle fastsettes ved forhandlinger. Sinai som utgjorde ca 90 proset av de okkuperte områdene, ble gitt tilbake til Egypt i 1979 gjennom forhandlinger. Dette er unntaket; stort sett har de involverte nektet å forhandle med Israel. Men det at Israels okkupasjon er legal og legitim, betyr ikke at alle handlinger de gjør i forbindelse med okkupasjonen er like legitime. Man må skille mellom ius ad bellum og ius in bello, altså mellom rett til å gå til krig og rett oppførsel i krig. Sikkerhetsgjerdet beskytter israelere mot terror, men samtidig legger det store byrder på palestinerene. Dette er et dilemma. Jeg innser at palestinerene lider under okkupasjonen. Men det gjør også jødene. De administrerer ikke de okkuperte områdene for moro skyld. Men fordi ingen, ikke engang Israel, kan akseptere en fredsløsning som vil innebære en trussel mot egen eksistens. Litt kunnskap er en farlig ting. Dessverre er det når man kan litt, man mener mest. Og da er det lett å rope høyt på en boikott av Israel.

På den ene siden skal vi studere mer, men på den annen side skal vi jobbe mer. Hvor er logikken? Den største utgiftsposten for de fleste studenter er bolig, og derfor er det så vesentlig å se studentpolitikk i sammenheng med boligpolitikk. Studentrådet må jobbe intensivt med å skaffe flere rimelige boliger til studentene. Studentsamskipnaden er et viktig verktøy, men dessverre ligger prisnivået også her opp mot markedspris. Dette må endres. Miljølisten ønsker at det skal bygges flere studentboliger i Bergen. Nøkterne leiligheter med nøkterne priser er nettopp det studenter trenger, samtidig som boligbygging kan presse prisene nedover for de som leier på det private

boligmarkedet. Siden jeg representerer Miljølisten, får jeg legge til at boligene selvsagt må bygges i tråd med økologiske prinsipper og med miljøvennlige materialer. Et godt inneklima er også viktig, og god isolering handler både om økologi og økonomi: Stikkordet er «strømsparing». Høyere utdanning sprer positive ringvirkninger i hele samfunnet, og derfor bør samfunnet støtte opp om studenters mulighet til å studere fremfor å jobbe. Viktigst i den sammenheng er rimelige boliger. La oss satse på boligbygging, folkens!

SONDRE BÅTSTRAND 1. KANDIDAT MILJØLISTEN

Stem Grøn Liste! VALG. Mellom 1. til 8. november kan du stemme på den listen du mener representerer dine interesser som student best. Ved dette valget bør du stemme Grøn Liste. Vi representerer god, praktisk sentrumspolitikk. Vi vil kjempe for bedre rettsikkerhet for studentene. Det bør være et krav om at alle eksamensbesvarelser sensureres av to sensorer, henholdsvis en ekstern og en intern. Vi vil arbeide for en friere studenthverdag. Dagens studenter har altfor liten mulighet til å påvirke sin egen hverdag. I fremtiden bør det

legges mer til rette for den enkelte student, slik at det lar seg gjøre å kombinere jobb ved siden av studier, samt frivillig engasjement. Vi vil jobbe for at flere studenter får et bedre og billigere sted å bo. Vi vil ha flere sentrumsnære SIB boliger som ikke skal koste mer enn kr. 2500,- i måneden. For oss er det viktig at studentpolitikken blir mer praktisk og effektiv. For de som har vært på Studentrådets møter kan det ofte være nærliggende å tenke: Sitter virkelig disse kandidatene og representerer studentene? Ofte dis-

1933 Studvest er spalten for de kjappe meldingene. Ønsker du å være frekk eller freidig? Send en melding som starter med kodeordet «Studvest» til 1933. Tidsbegrensning på master er ikke et sosialpolitisk virkemiddel. Folk som sier sånt burde aldri kommet inn på universitetet. Hilsen K Er det ikke litt tidlig for studentpolitikerne å skryte av utbyggingen av kvarteret? Jeg har ikke sett så mye som en eneste ny murstein ennå. Ventende

ØIVIND NYGÅRD STUDENT

Kan vi ikke bare studere? BOLIG. Jeg vil bruke studietiden på å studere, ikke ta videregående skole om igjen (obligatorisk oppmøte) eller ha lønnsarbeid. Problemet er at det ikke legges til rette for at studenter kan konsentrere seg om studiene. Fordi utgiftene blir for store og inntektene for små, ser flertallet av studentene seg nødt til å ha jobb ved siden av. Sentrale myndigheter stimulerer til denne trenden ved å øke grensen for hvor mye studenter kan jobbe uten at det fører til kutt i stipend. Det siste er jo i og for seg fornuftig nok, men det legges opp til at studentene skal jobbe mer, og studere mindre. Samtidig legger «Kvalitetsreformen» opp til mer obligatorisk oppmøte, og vi straffes økonomisk ved manglende resultater.

For tidlig for skryt

kuteres det over bagateller som overhodet ikke har noen betydning for studentene. Grøn liste arbeider ut fra en pragmatisk tilnærming, med det mål å få resultater. Vi har gjennom flere år oppnådd resultater. Valget til Studentrådet 2006 handler om å velge den listen som best vil representere studentene. Grøn liste setter studentene i fokus. Benytt stemmeretten. Stem Grøn Liste!

OLAV NORDLI 1. KANDIDAT GRØN LISTE

Vil du ha nytt Bergen Sosiale Forum? SEMINAR. Mange er blitt inspirert av den rødgrønne valgseieren og håper på en ny politisk kurs. Samtidig er fallhøyden stor, dersom forventningene ikke innfris. Derfor følges Ap, SV og Sp med argusøyne. Dersom du er en av disse og samtidig ønsker å være med å diskutere det politiske grunnlaget for forandring og aksjonere for at markedsliberalismen tøyles, er tiden kommet for et Bergen Sosiale Forum. Etter et vellykket tredagers seminar ifjor med spennende møter i regi av fag-, solidaritets-, og fredsbevegelse, ønsker vi nå å bringe sammen mennesker og idéer for handling. Målet er et nytt arrangement på nyåret. Men dette krever forberedelser og innspill. Dersom du vil være med å presse regjeringen, reise debatter og videreutvikle den mangetydige, utenomparlamentariske bevegelsen, og ikke minst planlegge Forumet, blir det derfor åpent aksjonsmøte tirsdag 8. november kl.16 i Speilsalen på Kvarteret. Vel Møtt!

THORLEIF BERTHELSEN INITIATIV FOR ET NYTT BERGEN SOSIALE FORUM

KULTUR

2. november 2005

STUDVEST

5 om Immaturus Har du hørt om Immaturus og det neste stykket deres? Hennica Westheimer (25) Juss – Ja, men jeg har ikke sett noen av stykkene. Jeg har vel ikke planer om å se det neste stykket heller. Det virker som om de er veldig flinke og har et høyt nivå.

Fredrik Relling (25) BI – Nei, det har jeg ikke. Jeg har aldri sett noen stykker av de, og jeg skal nok ikke se neste stykke heller.

Ingvild Wallacher (22) SV – Ja, det har jeg. Jeg så et stykke av de som heter «Myren». Jeg kunne tenke meg å se det neste sykket, men jeg tror ikke jeg skal det. Jeg er litt usikker på hvilket inntrykk jeg har av dem, men de virker flinke.

Erlend Langhelle (27) Realfag – Ja, det har jeg. Jeg har dessverre ikke sett noen av stykkene. Vet ikke helt om jeg skal se neste heller. De virker kjempeflinke, men teater er ikke helt min greie.

Ida Fauskangar (24) HF – Ja. Jeg har sett en del stykker av de. Ganske mange faktisk, bl.a «Peer Gynt». Jeg har også sett en del figurteater av de. Jeg tror ikke jeg skal se neste stykke. Har ingen planer om det. Jeg har et generelt godt inntrykk av Immaturus. Det er veldig bra at de gjør så mye forskjellig.

S HANNE HETLEVIK OG ELISABETH GARATUN

TEATRALSK. Teatersportgruppa beståande av Kristian O. Knudsen (t.v.), Marianne N. Nilsen og Jon Inge Keskitalo underheldt på festen på Kamelon søndag.

15 år med Immaturus Aldersforvirring, teatersport og bankett. Når Immaturus feirar seg sjølve, skjer det i sedvanlig god stil.

Om Immaturus verkeleg er 15 år, er ikkje sikkert. Dagens teatersjef, Mari Grundnes Paus (22) er sjølve ikkje sikker på kor gamalt teateret eigentleg er. – Me veit ikkje heilt om Immaturus vart stifta i 1992 eller 1993. På den tida hadde ikkje teateret ein organisasjon og eit styre, som i dag. Då sette ein berre opp forestillingar. Men for fem år sidan feira Immaturus 10 år, det er det me går etter, seier ho med eit smil. Laurdag var det bankett for medlemmane, om lag 100 i talet. Dei er fordelte på ulike grupper etter teatralske interesser. Søndag var det klart for fest på Kamelon, der m.a. teatersportgruppa fekk vist sine kunster for eit opent publikum. MEIR SPANANDE MED DET UKJENDE

Ifølge deira eige nettstad, skal Immaturus «bringe teater til folket, og folket er først og fremst studentene i Bergen». Trass dette ynskjer ikkje Immaturus å vere et typisk studentteater. Teateret har etter kvart blitt kjend for å sette opp forestillingar få har høyrt om, eller sett. – Stykka handlar om visjonar, seier teatersjef Paus. – Me ynskjer å vere ei motvekt til dei andre teatra i byen. Den Nationale Scene speler meir publikumsvenlege og trygge stykke. Det

er meir spanande å sette opp noko som ikkje mange har sett, seier ho. Sjølv om teateret no feirar 15 vellukka år i Bergen, er ikkje tilværet problemfritt. – Me har problem fordi me må spele på ei dårleg scene som ikkje er laga for teater. Det er generelt eit problem i Bergen å få tak i rom til teater. Dette håper me skal betre seg, då det skal byggjast ei black boxscene på Kvarteret i forbinding med utvidinga deira, seier Paus. Men det er ikkje bare ein ny scene Paus ynskjer seg for framtida. – Eg håper at me i løpet av dei neste åra vil få betre samarbeid med dei andre studentteatra, at fleire høyrer om Immaturus samt at me får sette opp enda større og fleire forestillingar.

– UTRULEG BRA!

Teatersportgruppa viste seg å vere et populært innslag på festen. Teatersport er ein teaterform kor publikum er særs delaktig, noko som såg ut til å falle i smak. – Dette var utruleg bra! sa Ann Kristin Barka (22) til Studvest etter forestillingen. Trass at dette var første forestillinga ho såg frå Immaturus, var ho særs nøgd. – Dette gav meirsmak. Dei ser ut til å ha det særs gøy på scena, og det er viktig, meinte ho. Det å ha det gøy på scena gjeld heile Immaturus ifølge teatersjef Paus. – Ulikt frå andre teatergrupper der folk vert henta inn for å vere til dømes berre skodespelarar, gjer me

VISJONAR. Teatersjef Mari Grundnes Paus har store planer for Immaturus i tida som kommer. Mellom anna ei black box-scene på Kvarteret. i Immaturus alt. I ein produksjon står ein på scena, i ein anna gjer ein noko heilt ulikt. Eg tykkjer folk er flinke til å halde det oppe. Trass jobbing i 12-14 timar per dag, vil dei berre ha meir, seier ein nøgd sjef. Neste forestilling frå Immaturus

er «Top Girls». Stykket er skreve av Caryl Churchill og omsett av Else Michelet. «Top Girls» har premiere 11. november. S Tekst: HANS MARTIN JOHANNESSEN hansmartin@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

STUDVEST

KORRESPONDENT

2. november 2005

Roots! Rockers! Wailers! Stephan Meidell studerer jazzgitar ved konservatoriet i Amsterdam

KORRESPONDENTEN

Inni hampen god utsikt

REGGAE GREATS. Etter Bob Marleys død har The Wailers gitt ut en jevn strøm av egne album. Nå kommer de til Bergen.

Fredag gjester The Wailers byen, og både reggaegutter, rastafarijenter og et spesielt dub-kollektiv gleder seg. – Dette er jo gruppa til legenden Bob Marley, og det er stort! forteller Helge Lima, alias Don Lima. Sammen med teamet bak Lost Weekend har Cushion-gutta klart å booke The Wailers til Bergen for første gang i historien. GAMLEGUTTA

– 3 av dagens medlemmer i The Wailers spilte der på Bob Marleys tid, blant annet trommeslageren, og han kan regnes som en av de viktigste musikerne i reggae-miljøet. Han har spilt med minst halvparten av de virkelig gode gruppene, forteller Don Lima. -Og ikke minst har vi Aston Barret, «The family man»! bryter Mads Ulveseth, også kjent som Mastamann, inn. Guttene forteller at navnet «The family man» kommer av at han backet alle de viktigste artistene innenfor miljøet, og ikke minst fordi han var slik en koselig fyr. – En ordentlig koselig type, sier Don Lima, og paradoksalt nok så var han jo en «family man», var det ikke syv, åtte barn han hadde? undrer han. I helgen forventer de større oppslutning enn på de vanlige klubbkveldene. – Vi satser på å nå ut til en bredere publikum denne gang. Målgruppen er ikke bare de faste tilhørerne, men også de litt eldre, de som var unge den gang Bob Marley turnerte «babylon by bus», fastslår Per Anders Hammarström, lederen for Cushion-kollektivet. – Ryktene sier at The Wailers holder lange

konserter, opptil flere timer. Vi håper det gjentar seg på fredag. MANKO PÅ ROOTS

Bergens eneste reggae-klubb startet opp i februar 2002, og har med tiden fått en fast tilhengerskare. Guttene holder klubbkvelder en gang i måneden hvor det snurres skiver og danses til vibrerende reggae-rytmer. – Vi startet Cushion fordi det var manko på lignende musikk-tilbud i Bergen. Greia var at vi ville fange sidespor til reggae, og her finnes det utrolig mange forskjellige sjangre; elektronisk, dub, roots. Du kan vel si at roots er hovedgreia vår, sier Per Anders. – Roots er den delen av reggae som har et sterkt innhold, det handler om rettferdighet, likeverdighet og en masse andre gode ting, i motsetning til f.eks. den sjangeren som heter dance hall, som stort sett dreier seg om damer og raske biler. Roots derimot er reggae'ens soul, sier Mastamann. SÆREGEN KLUBB

Guttene har holdt sine månedlige klubbkvelder på en rekke plasser, blant annet Agora, Kvarteret og Kamelon. Sistnevnte er deres faste sted for tiden. – Det å få til en stemning er også en viktig del av konseptet, forklarer Per Anders. – Vi har Zlatan Dikic som sørger for stemning gjennom hans arbeide med maling, spray, og kulisser. Dette er ting som gjør at stedet blir et helt annet enn det vi har hatt utgangspunkt i. Vi kan jobbe på Kamelon, men når vi skal ha klubbkveld, så er det et helt annet sted, nettopp fordi vi jobbet så mye med det visuelle. CUSHIONS EGET SOUNDSYSTEM

På klubbkveldene snurrer cushions egne dj'er

reggae-plater kvelden lang, og skal vi tro dj'ene Mastamann og Don Lima, så er dette en jobb som i tro reggae-stil skal utføres sammen. Samarbeidet har resultert i «syv fjell bergsystem», og de to dj'ene begynner entusiastisk å fortelle om deres «egne» lyder som innebærer sirener, ekko og ikke minst en digital elefant. Den var noe Don Lima fant i et blad. – Det var instrumenter, lydbokser og slike ting som du kunne sette sammen selv. Så var det denne elefanten da. Jeg kjøpte den, og den hadde slik en ekkel lyd. Jeg måtte bare kortslutte den. Nå fungerer den langt bedre, forteller Don Lima lattermildt. – Et soundsystem dreier seg om at en har egne høytalere, noen som snurrer plate, noen som synger, rapper, og ikke minst at en har egne, originale lyder en bruker i musikken, sier Mastamann. Han forteller hvordan ekko og sirener er mye brukt i reggae-kulturen, og at dette kommer fra dub. – Istedet for å avslutte musikken brått, så bruker vi slike effekter på slutten av en sang. Det gir en mykere overgang, forklarer han. – Men vi er fremdeles hyppe på å få med noen som er gode på mikrofon. Noen til å jazze folk opp på kveldene, avslutter Mastamann. S Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no

Vinn billetter: se baksida!

Cushion kårer Bob Marley & The Wailers' 5 viktigste album 1: Rastaman Vibration (1976) 2: Babylon By Bus (1978) 3: Catch A Fire (1973) 4: African Herbsman (1973) 5: Soul Rebels (1970)

Etter en uforklarlig varm, lys og tørr høst her i Amsterdam, begynner nå forholdene å stabilisere seg til det regnehelvetet som normalt preger byen. Sykkel er som kjent viktigste fremkomstmiddel, og da er det farlig å la seg lure av lett vær når man kunnskapstørst begir seg ut mot designert studiested om morgenen. Værgudene smiler ikke, de snarere flirer hånlig av deg når du senere på dagen setter deg på sykkelen og vender den belærte snuta hjemover. Ideen min om en Amsterdam survival-kit, med alskens vanntette plagg til enhver anledning, venter fremdeles på anerkjennelse ved skolens helseavdeling. Jeg ble nylig informert om at dyrking av marihuana i sitt eget hjem ikke er lov i Amsterdam. En rask titt til venstre ut av loftsvinduet mitt avslører at naboen min sliter monumentalt om politiet kommer på uanmeldt kaffebesøk. Se og Hør ville nok beskrevet synet som en «inni hampen god utsikt», men jeg holder meg for god til slike billige poenger. Hasjplantene tyter bokstavelig talt ut av vinduet, og ryktene om at politiet flyr rundt med helikoptere og varmesøkende kameraer for å oppdage eventuelle plantasjer utstyrt med varmelamper, får meg til å håpe at de også klarer å peile inn riktig husnummer. Livet mitt er spennende nok, uten at en marihuana-elitestyrke skal fire seg inn i leiligheten min midt på natta, utstyrt med hekkesaks og ugressdreper. Om behovet for møbler er prekært, trenger du absolutt ikke å tømme lommeboka. Her settes nemlig all søppel ut en kveld i uka, og det er ikke

Hasjplantene tyter bokstavelig talt ut av vinduet hos naboen. bare søppelsekker det er snakk om. Møbler, hvitevarer og elektriske artikler avsettes i veikanten til fri overtakelse for den som vil. Om apparatet ikke fungerer, er ledningen symbolsk kuttet av, slik at du slipper eventuelle bomturer. Dette kan også ende opp i interessante møbelsammensetninger, om du føler deg kreativ på vei hjem fra en mer eller mindre fuktig tur på byen. Til nå har jeg ikke opplevd noen ubehageligheter på byen. Det eneste som kan være til sjenanse, er den felles utarbeidede policy´en blant byens dørvakter. Er dere mer en to karer som søker en klubb etter klokka ett en lørdagskveld, er det bedre å gå hjem og ta et tidlig nachspiel. Her slippes ikke gutter inn uten kvinnelig følge. Da er du ikke «medlem», som det så fint heter. Samtidig rauser ti «medlemmer» inn forbi deg, med medlemskortene flirende på slep. Det beste man kan gjøre, er å innfinne seg ved nærmeste brune pub og dele sine frustrasjoner over en nytappet, duggfrisk og herlig skummet Amstel-øl. Det lindrer og trøster. Velbekomme.

KULTUR

2. november 2005

STUDVEST

Professor Pez og jakten på kreftgåten Ja, det høres kanskje ut som en påkostet film i programmet til Filmklubben; men neida: Det handler om musikk på skolissebudsjett, sukkertøy, ninjaer og kreftforskning. Bergensbølgens egne professorer i Professor Pez er klare med en ny langspiller, «We Found the Beach, Where is the Ocean?». Vi sitter på toalettet (ja, du leste riktig), opp trappa og inn døra i Jektebakken 5, et blågrått murhus som huser dyrebeskyttelsen og de nye øvingslokalene til gruppa. Mens Andy Warhol snakket om «15 minutes of fame», får Studvest sine tilmålte minutter med bandet alene på et slitt toalett. – Den nye plata er mye av det samme som før, men likevel smartere og mer gjennomtenkt, forteller bassist Pål Folkedal (27). – Vi har øvd mye mer kan du si, legger Gro Røsland (26) på trompet til. NAIV. LEKENT.

Vokalist og frontfigur Petter Sætre (27) nikker enig. Det er han som står bak de fleste sangene til Professor Pez, som vanligvis teller tre gutter og to jenter. Men med Silje Nes (24) i Frankrike og trommis Mads Hatlevik (26) i sykesengen, er det den nevnte trioen som får bryne seg på undertegnedes spørsmål. – Hvem er nå egentlig Professor Pez? – Vi vil nok kalle oss selv et indieband, sier Petter bestemt. Kort oppsummert har bandet litt av en historie. De tre gutta som startet bandet er også initiativtakerne bak det noen kaller Norges flotteste plateselskap; Galant Records. Veien til platekontrakt var med andre ord kort for Professor Pez. Ellers er det et band hvor hovedpersonen samler på Pez-dispensere, de blir beskrevet som lekent og litt vel naivt av pressen, de ble månedens urørte på NRK for noen år tilbake, de holdt konsert på by:Larm i Bergen, de

SUKKERTØYMUSIKK. Professor Pez dro til med konsert for pressen på selveste Halloween. Fra venstre: Gro Røsland, Petter Folkedal (Sgt. Petter, innlånt for anledningen), Petter Sætre og Pål Folkedal. gav ut debutplaten «Let Us Follow the Evil Balloon» i fjor, og de har solgt plater i Spania og Brasil. OPPVARMINGSNINJAER

På den første plata handlet det om den onde ballongen, men på den nye plata handler det om ninjaer. I hvert fall i den nye musikkvideoen til singelen «The Perfect Test» (The Flaming Lips anyone?) der Petter kan skryte på seg rollen som trollmann. – Jeg så ninjaene for første gang på Norge Rundt, forklarer Pål. – Pål er nemlig en veldig stor fan av Norge Rundt, skyter Petter inn og ler av kompisen. Videoen er en hyllest til gamle kinesiske kung-fu tv-serier som i sin tid

ikke lot seg stoppe av lave budsjetter, og her møter vi et lokalt stunt team, New Age Ninjas, som spesialiserer seg innen Extreme Martial Arts. – Vel, ninjaene skal også varme opp for oss på releasekonserten på fredag, fortsetter Pål. – Oppvarmingsband er et utbrukt konsept, derfor oppvarmingsninjaer, ler Petter. GUTTEROMSPROSJEKT

Professor Pez var lenge et utvidet soveromsprosjekt. Det var hobbybasert gutteromsmusikk spilt inn på billigste vis. Men så begynte bergensbandet plutselig å selge plater til det store utland, og vips, så ser framtiden veldig lys ut. – Vi håper jo å selge mer, sier Pål

og sikter til førsteopplaget på 500 av debutplata som forsvant til de fire verdensdeler. – Men det viktigste er jo at de som kjøper plata liker den, slår Petter fast. – Men vi sier ikke nei takk til penger og berømmelse, kommer det fra Pål. KREFTGÅTEN

Om Professor Pez blir berømte eller ikke, det vil bare tiden vise. Bandet håper på konserter i Spania på nyåret, og da må kanskje den trauste hverdagen vike for det oppskrytte turnelivet som alle wannabes snakker om. På dagtid er Petter den evige hovedfagsstudenten, Pål sysler med læreryrket og Gro er det nærmeste ban-

det kommer en virkelig professor. Hun nærmer seg en doktorgrad i biologi, og som tatt ut av en Dan Brown-bok, jakter hun på løsningen på kreftgåten. – Hva så med studiene hvis bandet blir berømt? – Det er ikke en aktuell framstilling, smiler Gro. – Jeg tror nemlig jeg klarer å løse kreftsaken før vi blir berømte. Så da vet vi det: Enten er kreftgåten i ferd med å løses, eller blir Professor Pez å regne som et indieband en god stund framover. Se omtale på s. 26. S Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

Snakkende hoder og søndagshygge Søndagsfilmen på TV 2 har fått hard konkurranse, nå som filmklubben har begynt å vise musikkfilmer på Kamelon første søndag i måneden.

sjektet til nå har fungert svært bra og at Kamelon er et velegnet sted for å vise film også. Det at man kan nyte forfriskninger fra baren sammen med filmen, virker også populært blant gjestene.

Til glede for byens mange musikkentusiaster har Bergen Filmklubb dette semesteret gått sammen med utestedet Kamelon for å skape en ny form for søndagsunderholdning. – Når vi gjør noe musikkrelatert er det ofte svært populært, forteller filmklubbstyremedlem Erlend Rydning, som er ansvarlig for filmvisningene på Kamelon. Rydning synes at samarbeidspro-

STOP MAKING SENSE

Forrige måneds visning av «Festival Express» var andre film i rekken, etter at Wilco måtte steppe inn for Gram Parsons i september på grunn av rettighetstrøbbel med Dvd'en. Rydning har likevel et håp om at «Fallen Angels», filmen om Gram Parsons, kan bli satt opp igjen. Førstkommende søndag er det klart for dokumentaren om Talking

Heads; «Stop Making Sense». Regissøren Jonathan Demme står også bak mer kjente filmer «Nattsvermeren» og «Philadelphia», og har i «Stop Making Sense» laget en svært utypisk konsertfilm. – Grunnen til at vi valgte å sette opp nettopp denne filmen er at den er svært typisk for sin tid, samtidig som den er veldig kul, forteller Rydning. Man trenger altså ikke like Talking Heads for å like filmen. GOD RESPONS

Martin Scorsese «The Last Waltz», er foreløpig siste film på programmet og skal vises 4. desember. Filmen omhandler The Bands avskjedskonsert,

og blir sammen med «Stop Making Sense» regnet som en av tidenes beste konsertfilmer. Erlend Rydning forsikrer at filmklubben kommer til å fortsette med konseptet til våren dersom responsen er god, noe den foreløpig ser ut til å være. Han oppfordrer folk til å komme med forslag på Filmklubbens nettsider dersom de har spesielle ønsker. – Det må dessuten nevnes at man ikke trenger å kjøpe medlemskort i filmklubben for å se filmer på Kamelon. Det koster 30,- kr. Dersom man har anskaffet seg et slikt et, blir riktignok fornøyelsen gratis.

PRESSEFOTO. S AGNES ROKKAN agnes@studvest.no

STUDVEST

KULTUR

2. november 2005

Øl og sirkus Bland 21 rødsløyfer med én dose slangemenn, tilsett så levende kanonkuler. Snurr lykkehjul og avslutt med bjørnen Baloo; velkommen til Sirkus Hansa, åpningen av Svæverus 55-års jubileum.

Aulaen på Norges Handelshøyskole var nesten ikke til å kjenne igjen da høyskolens mannskor torsdag kveld bød på seg selv gjennom Svæverale poster av nye og gamle slag. Akkompagnert av en komplementær Hansapils loset Svæveru sine tivoligjester gjennom alt fra fryktinngytende spøkelseshus, via hard-talk med «verdens fulleste mann» til fiskekonkurranse med garantert napp. FELLESSKAPSPROSJEKT

I helgen var nye og gamle Svæverister samlet for å hedre seg selv. Jonatan Fægri og Morten Olav Fredriksen, begge Svæverister på fjerde året, puster foreløpig lettet ut på bakrommet. Nøyaktig ett år er gått siden de første forberedelsene begynte, og sakte men sikkert har intensiteten vært økende. – Nå brenner det på alle dasser, spøker Jonatan, tydelig lettet over at åpningen ser ut til å ha gått bra. – Det var så vanvittig deilig å bare få åpnet dørene og se folk komme inn i kveld, sier Morten før han forklarer hvordan scenesnekring og innøvelse av nummer har gått om hverandre siste dagene. Fem år er gått siden forrige jubileum, i helgen kunne endelig hemmelighetskremmeriet opphøre.

PIKENES OLE. Til og med Ole Lukkøye fant veien til Sirkus Hansa torsdag kveld. Lang erfaring kommer godt med når du skal kåre «Verdens Sterkeste Mann»!

VERDENS STERKESTE MANN

Gjennom et vellykket tivoli minnes studentene glade barndomsdager. Ole «Lukkøye» Klemetsen

er kveldens store overraskelse, da han dukker opp ens ærend for å bistå med dømming av boksekamper. – Mer blod, mer blod, roper publikum midtveis i første omgang. Luftbokseringen får kjørt seg, det er rett før både dommer og krigere åker utfor hele arenaen når «verdens sterkeste mann» skal kåres. Pause. – Er det hardt? Roper en ekstatisk Klemetsen, vel vitende om hva han snakker om. Slosskjempene nikker i ren utmattelse, og kjendisdommeren gliser. – Da er vi klare igjen gutta, and heeeere we gooo! Siste omgang. – Dette er et veldig bra arrangement, og jeg synes spesielt jentene var flinke i ringen i kveld, sier Lukkøye til Studvest etter kampen. Han blunker lurt før han tar et godt tak rundt kjæresten og forsvinner. KVINNER OG KANTATER

I Jalmar Ladens mausuleum, nede i kjelleren på NHH har Svæveru sitt tilfluktssted. «Nyt oss som vi nyter oss selv», er mottoet, og det er inne på «Maus» kantatene produseres og kvinnene forføres. – Svæveru er så mye mer enn et kor, hevder de selv. De synger, visstnok som eneste kor i landet, kantater. Kort fortalt en sammenfletting av diverse melodier med egenprodusert tekst. – Utgangspunktet kan være tema som livet

LYKKELIGE. Sammen med resten av Svæveru' - koret gikk Morten Fredriksen (t.v.) og Jonatan Fægri på en vellykket snurr i helgen.

eller kjærligheten, så hver kantate kan inneholde opptil 17 melodier, sier Jonatan. Det er påkrevd av en svæverist at han til enhver tid skal kunne synge alle koret's kantater. I dag tilsvarer dette opp mot 50 stykker, hvor hver har en lengde på omkring ti minutter ren(?) sang. For sammen med vakre stemmer, handler Svæveru's popperier vel så mye om morsomme tekster. ÉN SJANSE

– Det er helheten; vennskapet man knytter og tilhørligheten en føler som kan sies å være den beste delen ved å være en Svæverist, forteller Morten. Kvelden etter Hansasirkuset settes jubileumsrevyen «Tilstanden er Stabil» opp for første og eneste gang. – Vi får bare denne ene sjansen, så da gjelder det å gi alt. Begge guttene snakker med alvor i stemmen. Men om det var nettopp dette Morten tenkte på like etter, skal være usagt. Med dansbandet Arne Jalmars fremførte han blant annet «Kongen av campingplassen» til ellevill jubel fra publikum. – Størst vogn, størst platting, størst gjeld og størst kjerring - det er hva kongen har. S Tekst: MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND madeleine@studvest.no Foto: JULIE EVENSEN julie@studvest.no

OMTALAR

2. november 2005

(Major Records)

A B C D E F

Den vakre vestlandsbyen Haugesund kan skimte med filmfestival, sildajazz, fotballmåker (de hviteblå i FKH) og Vamp. Siden den første utgivelsen i 1993 og klassikeren «Tir ná Noir» (Norges andre nasjonalsang), har gruppa befestet sin posisjon som en av landets mest folkekjære eiendeler. Og Vamps niende utgivelse, «Siste stikk», skuffer ikke. Tolv sterke, nye låter med et umiskjennelig vampsk preg. Det handler fortsatt om havet, livet og kjærligheten. Kringkastingsorkesteret lusker i bakgrunnen,

S GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Nine Horses «Snow Borne Sorrow» (Samadhisound/dotshop.se)

A B C D E F

MUSIKK

Hester i vakkert vinterlandsskap Togtur over Hardangervidda tidlig en morgen i slutten av oktober. Det hvite snølandskapet duver forbi og på øret har jeg Nine Horses nyeste album «Snow Borne Sorrow». Stemningen som hersker er perfekt! Vokalist David Sylvian begynte sin musikkkarriere på 70-tallet i bandet Japan, og noen år senere var han tenåringsidol og gikk under tittelen «verdens vakreste mann». To tiår etter er han igjen aktuell, denne gangen med prosjektet Nine Horses. Bandet består, foruten Sylvian, av broren Steve Jansen og electronica-produsenten Burnt Friedman. Sammen har de laget et svært vakkert album som beveger seg mellom pop og jazz. Allerede på åpningssporet «Wonderful

World» viser de hvor landet ligger. Melodien er herlig lavmælt slik at Sylvians nydelige stemme virkelig kommer til sin rett. Fordi vokalen er så fremtredende legger man godt merke til teksten. Det er bra, for tekstene er av høy klasse. Med seg på plata har de fått med seg svenske Stina Nordenstam. Hun synger ru og melankolsk jazz som står perfekt til resten av lydbildet. I tillegg bidrar også japanske Ryuichi Sakamoto på keyboard og piano. Bidragsyterne har aldri møtt hverandre i studio, men har i stedet sendt hverandre lydfiler over internett. Det er derfor imponerende at produksjonen fremstår så til de grader helhetlig. Sylvian har modnet og gått fra å være «verdens vakreste mann» til å ha en av verdens vakreste stemmer. Det er uten tvil Sylvians fantastiske vokal som er platas viktigste enkeltelement, og som gjør den til en kjølig og vakker pop-perle. S SILJE MARTINSEN

Professor Pez «We found the beach, now where's the ocean» (Galant Records)

MUSIKK

«Siste stikk»

og på kav haugesundsdialekt leverer vokalist Vidar Johnsen ramsalte låter og såre viser fra vestlandsdiktere. Firerbanden serverer et helstøpt album: Fra vakre «Denne uro», nordsjørockeren «Nok en sang om havet», pianokompede «Et nytt land» og tittelkuttet til lavmælte, personlige «Kim du nå va?», den røffe, energiske «Svin på skogen» med Kringkastingsorkesteret i ryggen og ikke minst ekstrasporet «Gledespunkter», Kolbein Falkeids lengtende tekst som Vamp-sjef Øyvind Staveland leser opp med musikk i bakgrunnen. Vamps niende langspiller er vakker, trist, lengtende og håpefull. Det er en blanding av rock, lyrikk og norsk visesang. Det er med andre ord slik vi elsker å høre Vamp.

En dose påtatt sjarm A B C D E F For alle indiepopkids der ute må nyheten om Professor Pez´ nyeste utgivelse «We found the beach, now where´s the ocean?», være en stor og glad en. Albumet inneholder hele 16 naive, fengende og inkluderende låter, hvorav imponerende mange av disse er gode, og ingen direkte dårlige. Det er tydelig at som låtskrivere har det fem mann store bandet mye å bidra med. Men: som annen generasjons lo-fi indiepopband (etter band som Hello Goodbye og Bernard & Bianca) burde man kunne foreta noen mer sprelske steg enn Professor Pez har gjort med sin andre langspiller. Lo-fi-en har i løpet av de siste årene blitt mer enn bare stuerein, og er ved si-

den av countryrocken blitt noe av det mest musikkpolitisk korrekte man kan stille med. Naive tekster, spilleglede, og en hang til å trekke frem søte små fløyter og casiosynther overrasker ingen lenger, men har snarere blitt noe av en suksessoppskrift. Låter som «Underwater Islands» kommer garantert til å riste rompene av konsertgjengere, men den påtatt såre vokalen, og kaotiske tilstander idet alle instrumentene i verden blir spilt på samtidig er dessverre ikke like nytt og spennende i 2005 som i 2001. Om Professor Pez i fremtiden tør å ta musikken sin opp til et mer modent nivå der den ikke lenger spiller på sjarm skal de få all honnør. Inntil da må de nøye seg med et klapp på hodet.

S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Folkeeventyr i Hollywood Brødrene Grimm Regi: Terry Gilliam

A B C D E F

FILM

Vamp

MUSIKK

Ja, vi elsker Vamp

STUDVEST

Terry Gilliam goes to Hollywood, har det blitt sagt om denne filmen. Filmatiseringa om brørne Grimm, den tyske versjonen av Asbjørnsen og Moe, er laga av tidlegare Monty Pythonmedlem og surrealistiske regissør Terry Gilliam. Med kjende Hollywood-sjarmørar som Heath Ledger og Matt Damon i hovudrollene, er det lett å tru at dette stemmer. Men regissør Gilliam har her nekta å hive seg på fantasy-bølgen der han skal lage ei historie med eit eige univers inne i filmen. Gilliam har laga ein enkel og lettfatteleg historie, spedd på med ein særs merkeleg mix-up av brørnes eventyr. Her har han ikkje ville portrettere karakterane, snarare vil han vise kva som kan ha inspirert dei til å gje

ut dei berømte eventyra. Brørne Jacob og William Grimm er småsvindlarar i fransk-okkuperte Tyskland. Saman med to kompanjongar reiser dei rundt og overtyder enkle landsbyboarar og bønder om at dei er omgjeve av monstre, og at dei kan fordrive desse. Opplegget ser ut til å fungere fint, inntil brørne blir arrestert og trua på livet av ein fransk general og hans torturelskande, italienske bøddel. Brørne blir sendt til ein landsby for å etterforske eller stoppe kollegar, men finn snart ut at løgna kanskje er nærare sanninga enn dei trur. Trass at Brødrene Grimm er ein film langt frå det dei fleste forbind med Terry Gilliam og hans filmar, er dette likevel ein film verd å sjå. Men om du vart skremd av trea i den noko liknande filmen Sleepy Hollow - ikkje gå heim gjennom skogen etter å ha sett Brødrene Grimm. S HANS MARTIN JOHANNESSEN hansmartin@studvest.no

silje@studvest.no

Dronning Loanas Mystiske Flamme Umberto Eco

BOK

Jakten på den glemte tid Tiden Forlag

A B C D E F Veldig mange studenter har allerede dunket borti Umberto Eco på en eller annen måte. Om ikke gjennom pensumstoff om alt fra litteratur til frenologi (læren om kraniets form), så gjennom bøker som «Rosens Navn», «Foucaults Pendel» eller «Øya fra Dagen Før». Den italienske litteraturprofessoren har interesser som spenner over det meste, et faktum han bruker for alt det er verdt i «Dronning Loanas Mystiske Flamme». Den nærmere 500 sider lange romanen starter med at den seksti år gamle antikvaren

Giambattista Bodoni (Yambo blant venner) har mistet hukommelsen. Han våkner opp fra koma uten å huske hverken kone, barn eller noe som har hendt ham i løpet av livet. Sinnet hans er en tabula rasa, skjønt ikke helt. For Yambo sitter igjen med noe han kaller en «papirhukommelse»: han kan resitere fritt alt fra Proust og Dante til Wergeland og Mikke Mus; alt han noensinne har lest har festet seg i hjernen hans. Med dette som utgangspunkt drar han ut på en omvendt dannelsesreise. For å finne ut hvem han er, drar han tilbake til barndomshjemmet og pløyer gjennom esker med gamle aviser, plater, tegneserier og bøker. Selvfølgelig referer Eco til Proust både titt og ofte. Men der Marcel bare behøver å ta en bit av madeleinekaken for å bli kastet tilbake til sitt barndoms Combray, må Yambo kjempe for hver

lille flik av minne fra sitt Solara. Sakte men sikkert får leseren malt opp et bilde fra fascismens Italia, med gamle Disney-tegneserier, popmusikk og Mandrake som bakteppe. Problemet til Eco er at han rett og slett kan for mye. Mannen sitter inne med obskønt mye informasjon og trivia, og i «Dronning Loana» får han boltre seg fritt. I starten er boken en prøvelse for alle som ikke har en fjellstø papirdannelse; Eco slenger ut sitater som om han deler ut sukkertøy, gjerne uten å oppgi kilder. Men akkurat når leseren begynner å miste tålmodigheten med Yambo og hans dypdykk i gammel popkultur, dukker det opp medrivende historier fra andre verdenskrig. Religiøse diskusjoner blir det også plass til, om enn ikke så utførlig som vi er vant med fra Eco. Og jammen har ikke forfatteren skapt sin egen Stella; siste

del av boken er en mystisk, men vakker kjærlighetshistorie. Til syvende og sist er denne romanen verdt bryet, men ikke mer. Den er illustrert på en helt særegen måte, med mange opptrykk fra gamle tegneserier og ukeblader, og på den måten er det lettere å bli revet med i Yambos sansedykk. Avslutningen på sin side er en slags Johannes' Åpenbaring møter Lyn Gordon møter en Disneyparade, og setter et urovekkende punktum for en dannelsesreise som ville hatt godt av en del færre stoppesteder underveis. S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 26

STUDVEST

KULTUR

2. november 2005

Kulturveka

KULTURVEKA

2-8. NOVEMBER

ONSDAG

TORSDAG

The Wailers Røkeriet USF, 22:00

LAURDAG

20-26.OKTOBER

Hverken offer eller bøddel

MÅNDAG

BIT Teatergarasjen,

Magnet

20:00

Hulen, 18:00 & 22:00

Vamp

Ole Bull scene, 19:00

Sinfonietta

Frankenstein

Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet, 19:30

Grieghallen, 19:30

Blind Stereo, Stonxy Blot Proxy

Kamelon, 20:00

Kamelon, 22:00

Evans Jazz Club Café Opera, 21:00

Hulen, 22:00

Jamming with Edward

Nouvelle Vague & Casiokids

Magnet Operamints Café Opera, 22:00

Kamelon, 22:00

Klovner i kamp

Gossip

Ole Bull scene, 19:00 & 21:30

Kvarteret, 22:00

Hulen, 22:00

Shining Kvarteret, 22:00

Mellomgass/ Manheads Kvarteret, 22:30

Professor Pez slippfest Kamelon, 22:30

The Colors Turned Red Garage, 22:30

Euterpe: Pianokonsert

Raftoprisen 2005

Kvarteret, 22:00

Ole Bull-prisen

DNS Store scene, 18:00

Music sounds better with you

Café Opera, 21:00

Debatt om rettferdig handel Kvarteret, 18:00

Logen teater, 19:00

Kamelon, 22:00

Quiz

Tårnsalen, Lysverket, 13:00

Smalltown Supersound label night Sju fjell bergsystem

Rock Quiz Garage, 21:00

Atomic Sardinen USF, 22:00

Garage, 22:30

Hulen onsdag 2. november

SUNDAG

Ole Bull scene, 18:00

Magnet

Nouvelle Vague + Casiokids

VEKAS GODBIT

Vamp

Collegiûm Mûsicûms kor og orkester Johanneskirken, 19:30

Georg Johannesen om sitt forfatterskap Vitalitetssenteret, Møhlenpris, 18:20

TYSDAG

Strædet, 22:00

Fortellerkveld

Logen teater, 20:00

Altona vinbar, 19:30

Mitt dumme hjerte DNS, 20:00

Løgnaslaget Logen, 20:00

The Goo Men Garage, 22:30

BIT Teatergarasjen, 20:00

Oldboy

Søndagsjam Dj Kiril

Filmskapere på vei

Magnus Barfot, 21:00

Cinemateket, 19:00

Oasen

Definition of ill Sympathy for Mr. Vengeance Cinemateket, 19:00

Cinemateket, 21:00

Kvarteret, 23:45

FREDAG

Latinamerika mot venstre?

BIT Teatergarasjen, 20:00

Manndomsprøven

Rick’s, 00:00

Cinemateket, 21:00

Salome

Shake Up

Norske etternamn gjennom tidene

Strædet, 20:00

Raftosymposiet 2005

Cinemateket, 18:00

Sympathy for Mr. Vengeance

Cinemateket, 21:00

Stop Making Sense Kamelon, 21:00

Film

Uteliv

•

Teater

Kvarteret, 16:00

Merry November – Wild Rose Thicket Silver Jews – Some Times A Pony Gets Depressed Antibalas Afrobeat Orchestra – Che Che Cole Diamond Nights – The Girl's Attractive Lightning Bolt – Birdy Francoiz Breut – La Certitude Test Icicles – Circle.Square.Triangle Danger Doom – Old School Rules ft. Talib Kweli My Midnight Creeps – You Got Love

Kristianittene vi møter i «lystige november» er et sånt band som ville blitt fritatt fra smilekurs dersom noen sånn ordning eksisterte. De er muligens høstens største klisjé, men det er akkurat sånn vi liker det. Akkurat den tittelen er det nok mange som sloss om denne måneden, men vi tror Merry November har det som skal til for å gå av med seieren; velkomponerte arrangementer og spissfindige detaljer. Med rytmeseksjon Tom D Reinersen står ekteparet Knudsen friere til utforske nye stilarter som den tidligere duoen ikke kunne unne seg. Ukas låt er det typiske mørke høst lydsporet som du leter etter akkurat nå.

Rumpistol «Mere Rum» (Rump Recordings/VME)

For andre gang blir danske Rumpistol aka Jens Berents Christiansen playlistet på øverste plassering av SriB, og ikke uten grunn naturligvis. Sist gang var for et år siden, da med en låt fra labelsamleren «Rump Comp Vol.1». Han har nå begått sitt andre album på Rump og denne gangen virker det som han har funnet et mer personlig uttrykk enn tidligere. Uredd og selvsikkert styrer han «rumskipet» langs en slags gylden middelvei mellom det avantgarde og det håndgripelige; et slags Sutekh møter Café del Mar eller lignende. På bølger av dub, pop og glitch møtes sjangere i vellyst og harmoni skaper både en spirituell og åndelig atmosfære uten å kjede lytteren det minste.

Radioprogrammet TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 17.30 Konsentrat 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

Åpent allmøte – Bergen sosiale forum

Møte

106,1Mhz

Merry November «Wild Rose Thicket» (Osito Records)

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Plutopop 19.00 Aggresso!

Cinemateket, 21:00

Cinemateket, 19:00

Logen teater, 18:00

Scandic Bergen City Hotel, 09:00

Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar.

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Monitor 19.00 Metal Daze

Vertigo

Now, Voyager Løgnaslaget

Kvarteret, 19:15

Spelelista

MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

Grieghallen, 19:30

Grieghallen, 18:00

Kvarteret, 19:00

104,1

Hverken offer eller bøddel

Fenrik Lane

Now Voyager

Opera, 22:30

Salome

Apostelen Magnus Barfot, 21:00

Naked: Akustisk jam

Fusion, 21:30

Kvarteret, 23:30

Syv Brødre

•

Neyland & Yttrehus Duo

Infidels forever

Cinemateket, 19:00

107,8

Garage, 21:00

Kamelon, 22:30

Hverken offer eller bøddel

VEKAS LÅT

STUDENTRADIOEN

Løgnaslaget

VEKAS ALBUM

Egentlig ble Nouvelle Vague til på grunn av et snedig lingvistisk grep. Franskmennene Marc Collin og Olivier Libaux innså at «bossa nova» egentlig er portugisisk for «nybølge», eller «new wave» om du vil. Derfra er tankespranget kort til å kalle gruppen Nouvelle Vague og spille bossa nova-versjoner av new wave-klassikere. Det høres nerdete ut, men det glemmer du raskt når denne gjengen står på scenen. Med innsmigrende kvinnelige vokalister og et uimotståelig komp, står ikke Nouvelle Vague tilbake for Getz/Gilberto i sin storhetstid. De er bare mye, mye kulere. For hvem kan si nei til svale middelhavsversjoner av Dead Kennedys' «Too Drunk to Fuck», Depeche Modes «Just Can't Get Enough» eller The Undertones-favoritten «Teenage Kicks»? Nouvelle Vague var fjorårets mest uimotståelige band, og dette bergensbesøket er virkelig på overtid. I tillegg får du møte bergenske Casio Kids som oppvarmere. Denne gruppa er like legendarisk for skyggeteateret som for musikken, så ta på deg teaterbrillene og kom deg på Hulen i god tid denne kvelden.

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 18.30 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Livstidsmagasinet 14.30 Hardcore 15.00 Goth og sånt… 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Alternatip! 16.00 Akademia

Denne uken er det årets Studentrådsvalg som står i fokus i Bergen Student-TV. Vi samler alle de 7 listetoppene, og DU får svar på alt det du ikke vet om valget, og litt til. Dessuten er det klart for andre og siste episode av 61° Nordnes – pensjonist spesial!

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 23:15 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30. Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 22:00.

APROPOS

Generasjonskløft Skrukkete hud, gamle øyne, tapte tenner. Fugleklemmer. Besteforeldre. Å, så lenge siden, det er godt å se hverandre. Frem med bridgeblanding og kamferdrops, tørre kjeks og kokmalt i kjel. Kvalitetstid. Det piper i høreapparater. – Hvordan har dere det? – Joda, det går jo med det samme. Dødsannonsene ligger på bordet. Et manifest over svunnen tid og tapt liv. – Gamle Hansen er død. Legger ansikt i lidende folder. Maner frem et øyeblikks genuin sorg over salig Hansen. – Så fortell, hva har du gjort i det siste? – Jeg har reist i tre måneder i SørAmerika. Piping i høreapparater. Klirring med kaffekopper. Knitring med kjekspapir. – Ja, nå må du endelig spise. – Vi var først i Guatem... – Uff ja, det tar på med lange reiser. Ja, vi kjørte nå til Madla Handelsslag på tirsdag. Det var tilbud på kremfløte. Ninitti. Og så kjøpte vi mandler i løs vekt. Og kokesjokolade. – Joda, det var langt å reise. Vi var på Cuba også, det var helt fa.. – Hæh?! – Det var.. – Hæh! – Ja, nå må du spise kjeks. De var på tilbud. Pliktskyldig kjeksspising. – Har du noen Venn da? Viktigheten av å forsikre seg om at man blir godt gift er åpenbar. – Je.. – Hæh? – Jeg... – Hæh??! Kapitulasjon. – Er det noe jeg skal hjelpe til med? – Hæh? – Skal jeg hjel.. – Ja, kanskje du kan stryke noen lommetørklær? Hæh?! Stryke lommetørklær?! Det er ikke rasjonell tidsbruk å stryke lommetørklær. Særlig når man knapt kan puste for egen maskin, desto mindre snyte seg. Jeg lar prinsippene fare og stryker lommetørklær. Og kjøkkenhåndklær. Og putevar. Og er vemodig. For det er så mye vi skulle ha snakket om.

Avslørende anagrammer Institutt for Bedrevitenskaps seksjon for lingvistikk, skriftsymbolikk, scrabble og letra-mix gir deg ved hjelp av avanserte metoder den skjulte sannheten om maktpersonenene i kunnskaps-Bergen. Anagrammer dannes ved å stokke om på bokstavene i et navn, og lage nye ord av disse. For eksempel vil man av bokstavene i navnet «Bob Dole» kunne lage ordet «bobledo». Noe som i og for seg også er ganske avslørende. Seksjonens spesialtrente husmus jobber dag og natt med å lage anagrammer av navnene på sentrale maktpersoner innen høyere utdanning i Bergen. Og det er ikke måte på hva de finner av snusk! Denne uka:

EGIL PEDERSEN = GREIP SEDLENE Direktøren for Studentsamskipnaden i Bergen skal angivelig jobbe for studentenes beste. Anagrammologien avslører at han i virkeligheten er en pengegrisk jævel som putter semesteravgiftskronene i sin egen lomme.

Andre anagrammer: • Elendig peser • Legende-spire

• Pregede senil

• Epledesigner

• Iglende drepes

• Ledige spener

• Gelépenis der

• Delegere nips

• Penis er glede.

• Speider-elgen

AVSLØRT! Med et navn som Egil Pedersen har man ikke mye rent mel i posen, nei.

Vinn Wailers-billetter! Det er lenge siden sist Institutt for Bedrevitenskap har gitt noe tilbake til studentene. Hittil har vi bare tatt, tatt, tatt. Men nå kan du vinne billetter til Wailerskonserten på Kamelon fredag! Alt du trenger å gjøre er å fylle inn Dr. Dünsters snakkeboble med en vittig og slagferdig replikk. Hva sier Dr. Dünster til sin onde tvilling professor Prostata? Send svaret på sms til 1933, kodeord studvest, eller send en epost merket «flass» til bedrevitenskap@studvest.no innen fredag kl 14. To heldige vinnere belønnes med to billetter hver!

Studentradiovitser del VI

Turn on tha radio. Nah, fuck it. Turn it off. Hva sa den ene studentradiolytteren til den andre? Svar: «Nå må jeg slutte å snakke med meg sjøl!»

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak