Studvest 2005 28 by Studvest

STUDVEST Instituttet gir deg sanniniga SIDE 24

I fengsel for «Daredevil» Walter N. Wehus SIDE 3

OMTALAR

PR-luremus digge hushai

YTRING

BAKSIDA

ONSDAG 9. NOVEMBER 2005 - NR. 28 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

60 år VEKE 45

• André Algrøy: Uten særpreg • I Hennes Sko: Sexy • Driks: Sjenerøs SIDE 22

Sigerherrane

KANONBALL S. 18-19

Må avbryte studiane Thomas Johannessen og Erik Galaasen er to av mange studentar som ikkje får utsetting frå militæret trass i at dei er midt i utdanninga. No stiller Teknisk-naturvitenskapelig forening jurister dersom dei vil gå til sak. SIDE 5

Refsande Raftovinnar

– Eg veit ikkje når vi kan sjå ei løysing på konflikten i Tsjetsjenia, seier Ludija Jusupova. Søndag blei ho tildelt Raftoprisen for sitt arbeid som advokat i Memorial-stiftelsen i Russland. Vi har fulgt Raftoprisen både foran og bak sceneteppet denne hektiske helga. MIDTEN

Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

Gal etter teater

Med 32 prosent av stemmane ved årets Studentrådsval, fekk Radikal liste ein soleklar siger. Valoppslutninga vart på rekordhøge 15 prosent og Hermund Furu (i midten) blir mest truleg ny leiar av Norsk Studentunion i Bergen. Saman med Jan Breivold (t.v) og Kim Størksen SIDE 4 feira han sigeren tysdag kveld.

Thorleif Linhave Bamle seier sjølv han er litt gal. Det må kanskje til når han skal sette opp eit teaterstykke på Den Nationale Scene i ein alder av 26. Vi har snakka med teaterinstruktøren om Immaturus-fortida, førebilete og kannibalisme. PORTRETTET, SIDE 16-17

APARTE

9. november 2005

STUDVEST

SLITT? Harald Valdesnes kan hjelpe skoene dine. En nedslitt såle blir som ny med litt superlim.

Skomaker Harald Valdersnes har flikket sko i 20 år. Han tilbakeviser ordtaket. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

REDAKSJONEN

– Vær så god, lady, sier skomaker Valdersnes til kunden. Den unge kvinnen er innom for å få utvidet et par trange sko. Det er ingen problem. – Du vet, jeg har et problem med å si nei til folk. Men hvorfor skal du si nei når du kan si ja, spør Valdersnes retorisk. Han har flekker fra skopuss

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

Ved sin lest på brillene og snakker om de mest hektiske dagene. Da står kundene i kø i den lille trappen som fører fra Torggatens gateplan og ned til hans hule. PYNT I KARMEN

Og der, i hulen, konkurrerer skoene, slipemaskinene, P1 og kundene om skomakerens oppmerksomhet. Flere par støvletter står klare til reparasjon. Som regel er det sålen som må flikkes.

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Ingrid Handeland Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas

– Se på denne, sier Valdersnes. Han viser frem en nedslitt lærsåle og sukker oppgitt. En gummisåle skal gjøre underverker. Gummisåle og litt superlim. Superlim? – Nei, det der med å bli ved sin lest, det stemmer ikke helt. Spikeren og lesten er bytta ut med trykkmaskin og superlim, sier skomaker Valdersnes. Lesten står mer til pynt i vindus-

Guro Berntsen Haug Ingrid Dahlen Rogstad Vidar Slettehaug Tora Benestad Heidi Ravnestad KULTURJOURNALISTAR: Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Stina Steingildra

karmen. Limet tørker i trykkmaskinens stødige knipetak. STILETTENS RETUR

– Damesko er det kjekkeste å holde på med. De er litt finere, sier Valdersnes og banker ut spiker fra en damestøvlett. Festet til den høye hælen har røket. Igjen skal superlim redde dagen for støvlettens eier. – Du vet, det er mange unge kunder. Stiletthælen har kommet igjen,

Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso Rolf Frøyland Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Julie Evensen Finn Arne Melhus

Gunnar Sørås Aslak Normann Ann Kristin Stølan Erlend Røsjø GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen Alf Wold

og de må repareres. Når renten stiger vil jeg få enda mer å gjøre. Da vil folk få skoene reparert heller enn å kjøpe nye, sier den opptatte skomaker. Han limer, klipper, tilpasser, sliper og pusser i en overraskende fart. – Det beste med å jobbe her? Det må være alle de koselige kundene. Og det er jo mest ladies som kommer. Det er jo de vi liker best. S

ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

9. november 2005

13.500 idioter •• Den siste uka har 85 prosent av studentene ved Universitetet i Bergen (UiB) sannsynligvis gjort akkurat det de pleier. De har i hvert fall ikke stemt ved Studentrådsvalget.

•• Om du er bachelor-student og ikke stemte ved årets valg, har du ingen rett til å klage om det er innført absolutte tidsfrister når du tar master om noen år. Studentorganene som kan påvirke dette har lenge slitt med liten legitimitet og dermed sviktende innflytelse.

•• Siden det har vært slik i mange år, kan vi bare anta at de

Illustrasjon: FREDRIK RYSJEDAL / fredrik@studvest.no

13.500 studentene som ikke stemmer, rett og slett ikke har peiling eller ikke bryr seg. Er det et problem? Tja. Kanskje er det greit at førstesemester-studenter som jobber på Rimi ikke har noe å si. Kanskje er det faktisk bare bra at verdensfjerne drømmere på årsstudium i filosofi ikke har noe innflytelse på hva Studentsamskipnaden bruker pengene på.

•• Det store flertallet av studentene synes tydeligvis det er greit å stå på sidelinja og se på når makten skal fordeles. Også på 70-tallet var studentpolitikken og kulturen en arena for et fåtall engasjerte studenter. Forskjellen er at disse i dag har innflytelse over betydelig flere mennesker og mer penger enn sine forgjengere. Strengt tatt burde de stilles krav til og ha mye større legitimitet. I stedet får de bruke studentpolitikken som sin egen lekekasse på vei ut i den virkelige verden. Tingene de bestemmer får imidlertid svært reelle konsekvenser for nåværende og kommende studenter. Det engasjerte mindretallet bestemmer hvor mye penger Hulen og Kvarteret skal få og hvor stor semesteravgiften skal være, for å nevne noe.

•• Det er ikke demokratisk, neivel, men det er heller ingen

Logg av internett, stjel en god bok istedet.

Den digitale pirat

som protesterer.

•• Se heller til Høgskolen i Bergen (HiB). I fjor gjenomførte de for første gang valg via internett. 30 prosent stemte. Vi skal ikke hause det opp som et fantastisk resultat, men en så voldsom forskjell mellom UiB og HiB må bety at studentene ved Høgskolen i langt større grad bryr seg om studenthverdagen. Kjære nye studentråd ved UiB som nok-et-år sliter med legitimiteten: Se til studentene på Høgskolen. Lær av de.

Barnehage •• Om det er for vanskelig å rekke opp hånden for å stemme, bør man ikke få lov til å fordele 16 millioner kroner. I Velferdstinget, det største studentparlamentet i Bergen, viste studentpolitikerne på en utmerket måte hvorfor få har lyst til å engasjere seg. I barnehagen klarer alle å rekke armen i været. Når de fleste avstemminger må bli tatt om igjen tre ganger fordi det er for vanskelig å rekke neven opp, øker ikke respekten.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Walter N. Wehus Kulturredaktør walter@studvest.no

KOMMENTAR Er de som laster ned musikk ulovlig fra nettet virkelig de frihetskjemperne de gir seg ut for å være? Nå som sikkerhetspolitiet stormer ned dørene på landets studenthjem på jakt etter piratgods er det kanskje på tide å spørre seg om ikke piratene fortjener alle bøtene de får. BBC meldte denne uka om en mann i Hong Kong som fikk tre måneders ubetinget fengsel for å ha lastet opp tre spillefilmer på internett. Ikke var det særlig gode filmer heller. Det er bittert å bli slengt bak murene for å ha delt «Miss Congeniality», «Daredevil» og «Red Planet» med omverdenen. Samtidig blir det stadig flere straffesaker i Europa (og også i Norden) mot internettbrukere som har lastet opp eller ned musikk ulovlig. Er slikt nødvendig, eller er piratkopiering så harmløst som noen vil ha det til? Et av argumentene som brukes, er at det ikke er noen som taper på det: «Det er ingenting som blir fysisk stjå-

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN Det akademiske kollegium (DAK) skulle behandle det mest omfattende lukkingsforslaget i UiBs historie. Studentmassene skulle mobilisere under parolene: Nei til lukking! Ja til økte ressurser! 300 trossa bergensværet med sang og slagord. For tre år siden engasjerte mer enn 3000 seg under de samme slagorda. Har studentene resignert? Treffer ikke argumentasjonen lenger?

let, og jeg hadde ikke kjøpt platen om jeg måtte betale for den.» Men kan ikke det samme argumentet brukes om å snike seg inn på kino? Filmen blir jo vist likevel, og så lenge salen ikke er full er det ingen som taper på det. Argumentasjonen rekker til nød en gang eller to, men etter ti tusen snikturer kommer kinosjefen antakelig til å spikre deg opp over inngangen til KP1. Det har også blitt hevdet at ulovlige fildelere bruker mer penger på musikk enn andre, og at piratkopiering bare er en «utforskning av nye sjangere». Det

Om jeg med min begrensede digitale kunnskap klarer å omgå kopisperren, skal du ikke fortelle meg at den russiske mafiaen ikke klarer det. samme er det å stjele bøker i bokhandelen, men hensikten helliger ikke målet her heller. Et av våpnene platebransjen bruker for å skyte ned piratene, er kopisperren. I bunn og grunn er dette et skittent triks, siden den blant annet skal

gjøre det umulig å få albumet inn på en MP3-spiller. Det er litt som å kjøpe en Kvikklunsj, for så å finne ut at det ikke er mulig å ta den med i ryggsekken når du skal på fjelltur. Dessuten rammer ikke sperren storpiratene som masseproduserer CD-plater og selger dem på gata i Stalingrad. Om jeg med min begrensede digitale kunnskap klarer å omgå kopisperren, skal du ikke fortelle meg at den russiske mafiaen ikke klarer det. Kopisperren rammer først og fremst dem som har null peiling på data. Sæmund Fiskvik i Foreningen for Norsk Platebransje (IFPI), sa til Studvest allerede for ett år siden at kopisperren også var til for å forandre folks syn på hva de kunne gjøre med musikken de hadde kjøpt. Det spørs om ikke dette er det primære målet: Å gradvis fjerne forbrukernes rettigheter uten at vi merker det. Dette har blitt en krig der begge parter kommer med latterlige argumenter som ikke fører noe sted. Men hva skal man gjøre om man vil fylle iPod-en uten å tømme lommeboken, eller komme i fengsel for den saks skyld? Heldigvis har plateselskap som Autres Directions in Music tatt hintet, og lagt ut hele katalogen sin på nettet. Gratis, men med mulighet for donasjoner. Kanskje dét er en vei å gå?

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Studentene satte kursen mot Tinghuset for å overrekke statens representasjon i Hordaland, fylkesmann Håkon Randal, et protestskriv. De 300 søkkvåte studentene sjarmerte tinghusansatte med sang og til slutt lot en lettere forundret fylkesmann seg lokke ned for å ta i mot skrivet. (Fra artikkelen «Er gløden borte?», Studvest nr. 4, 1990)

Til nå har ugifte mødre og enker og enkemenn sortert under Lov om Folketrygd. Dei separerte og skilte har hatt ei eiga midleridig lov. Reglane i denne lova har stort sett følgt reglane for ugifte mødre i Folketrygdlova. Det som er heilt klart – korleis ein enn snur og vender på det – er at det ikkje går an å leve på desse støtteordningane. Ei utrekning gjort av ein del jenter som er einslege, viser at

dei har 12 kr. att i veka å leve på (mat, klede, bleiar, leiker osv.) når dei faste utgiftene er betalte. Nokon trygdehets mot dei einslege skulle det difor ikkje vere særleg grunnlag for. (Fra artikkelen «Einsleg forsørgjar/student – umogeleg kombinasjon?», Studvest nr. 12, 1975)

NYHENDE Resultatene Endringer fra i fjor i parentes. Radikal liste: 32 ( +3,2) Blå liste: 17,3 (ny liste) Sosialdemokratene: 14,8 (-6,4) Grøn Liste: 13,5 (-14,2)

9. november 2005

STUDVEST

Radikal seier

Miljølisten: 7,5 ( +0,2)

Nykommeren og valgvinneren fra Studentrådsvalget i fjor, Radikal Liste, klarte å kapre enda flere stemmer i år og stakk av med en tredjedel av stemmene.

Eller klikk her for gratis porno: 4,5 (ny liste) Gratis utdanning nå: 3,7 (ny liste) • 15 prosent (omtrent 2350 studenter) stemte ved årets valg, i motsetning til 11,2 prosent i fjor. Tallene er fra Valgstyret som understreker at det tirsdag kveld fortsatt kunne være noen stemmer som ikke var registrert.

Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Dette er over all forventning, utrolig kult. Det viser at studentene ved Universitetet ønsker en radikal røst og at budskapet vårt treffer, sier 1. kandidat for Radikal liste, Hermund Furu. Radikal liste fikk 32 prosent av stemmene og dermed vil Furu mest sannsynlig bli den nye lederen for Norsk Studentunion i Bergen, som springer ut fra Studentrådet. – Det gjenstår å se, men vi har et veldig godt forhandlingsgrunnlag, sier han.

Representantene Hermund Furu, Radikal Camilla Aase, Radikal Øyvind Berge, Radikal Sigrid Hagerup Melhuus, Radikal Jens Folland, Radikal Lena Seim Grønningsæter, Radikal Maciej Brzozowski, Sosialdemokrat Mari Helen Varøy, Sosialdemokrat Torbjørn Rødal Wentzel, Sosialdemokrat

STERK VENSTRESIDE

Venstresida vil stå sterkt i det nye Studentrådet som konstitueres 5. desember. Radikal liste, Sosialdemokratene og Miljølisten fikk 10 av 16 representanter og kan sørge for en ytterligere venstredreining av studentpolitikken i Bergen. Høyresida med Blå liste og Eller klikk her for gratis porno fikk henholdsvis tre og én representant. Sentrum, representert ved Grøn liste, er redusert til to mandater i 2006. Dette er mer enn halvert i forhold til i fjor. – Vi hadde i utgangspunktet forventet et litt bedre valg, men det er for tidlig å si noe om årsakene til at vi har gjort det så dårlig, sier 1. kandidat for Grøn liste, Olav Nordli. Han mener imidlertid ikke at det har vært store forskjeller sammenlignet med fjorårets valgkamp. – Vi har stått på under valgkampen og føler ikke at vi kunne gjort noe annerledes, sier Nordli.

Thomas Johannessen, Blå Birte Berge, Blå Torbjørg Dahle, Blå Olav Nordli, Grøn Ane Ose, Grøn Sondre Båtstrand, Miljølisten Odd Sevje, Eller klikk her for gratis porno • Kandidatene er tatt fra de øverste plassene på listene, og sammensetningen kan endres noe dersom kandidater har fått mange kumuleringer.

Studentrådet • Studentrådet er det øverste studentorganet ved UiB. Det behandler saker som angår studentene ved Universitetet og velges for ett år. 16 representanter velges ved listevalg, i tillegg velger studentutvalgene ved hvert fakultet én representant hver. • De 16 representantene danner Unionsmøtet til Norsk Studentunion i Bergen sammen med én representant fra Kunsthøgskolen i Bergen og én representant fra Bergen Arkitekthøgskole. Av disse jobber fire med studentspørsmål på fulltid i arbeidsutvalget. • Unionsmøterepresentantene går igjen inn i Velferdstinget sammen med seks representanter fra Høgskolen i Bergen, tre representanter fra Norges Handelshøyskole og én representant fra Norges Informasjonsteknologiske Høgskole. • Velferdstingets viktigste oppgaver er å fordele semesteravgiften og velge representanter til styret i Studentsamskipnaden i Bergen. Det fordeler også penger til studentkultur gjennom Kulturstyret.

15 PROSENT STEMTE

JUBEL. – Dette har vi fortjent, sier Kim Størksen (t.h.) fra Radikal liste. De siste dagene med utdeling av løpesedler på ni språk og stand på alle fakulteter har gitt resultater for listetopp Hermund Furu (midten), Jan Breivold (t.v.) og resten av radikalerne.

Studentrådet ved UiB 2006

Valgoppslutningen totalt gikk opp med fire prosent ved årets valg og steg til 15 prosent. Det vil si at rundt 2350 studenter stemte ved valget. Fordi valget for første gang ble gjennomført elektronisk, var det store forventninger til valgoppslutningen. Ikke minst fordi Høgskolen fikk rekordhøye 30 prosent valgdeltagelse da de gikk over til elektronisk valg i fjor. – Vi er sånn passe fornøyd med oppslutningen, men har ikke lyst å gi flere kommentarer nå, sier leder for valgstyret, Øyvind Jacobsson. – Det er bra at vi har fremgang, men 15 prosent viser at vi fortsatt har en stor jobb å gjøre. Et slikt resultat ville blitt underkjent i alle andre valgS sammenhenger, sier Hermund Furu.

STUDVEST

NYHENDE

9. november 2005

Militæret hindrer studiene Thomas Johannessen og Eirik Galaasen er to av studentene som må avbryte midt i studieløpet fordi de har fått militærinnkallelse. – Jeg håper vi kan komme den praksisen til livs, sier Johannessen. Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM per@studvest.no

– Jeg er positiv til å fullføre førstegangstjenesten i utgangspunktet. Hadde jeg blitt kalt inn rett etter videregående skole hadde det ikke vært noe problem, sier matematikkstudent Thomas Johannessen. Flere soldater enn tidligere har blitt kalt inn i januar 2006, tilsammen 2770. I tillegg strammer Forsvaret inn muligheten for utsettelse. Dette skaper problemer for Johannessen og geologistudent Eirik Galaasen. Begge er inne i sitt tredje semester, ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (mat.nat). Begge er innkalt til militærtjeneste i januar, begge har skrevet brev for å få utsettelse og begge har fått nei. VANSKELIG Å FORSTÅ

Ett års pause i studiene medfører ikke bare faglig besvær, men også på det sosiale plan regner Johannessen og Galaasen med at det vil bli vanskelig. – Vi har opparbeidet et sosialt nettverk rundt oss. Når vi kommer tilbake vil studiekamerater ligge et år foran oss i studiene, sier de. Forsvaret etterlyser glidende overgang slik at ikke alle skal dimmitere samtidig, og har derfor begynt å gjennomføre to hovedinnkallinger. – Fagene på geologi bygger på hverandre, og derfor vil det være vanskelig å begynne på igjen etter et år. Det er vanskelig å forstå hvorfor Forsvaret må kalle inn oss som går på skole, sier Galaasen. VIL PRAKSISEN TIL LIVS

Johannessen visste at han ville stu-

dere helt siden han gikk på videregående skole. Derfor ga han beskjed da han var på sesjon at dersom han ikke ble innkalt til militæret ville han begynne å studere. Når han halvannet år senere blir innkalt påpeker han at det er lett å føle seg forsvarsløs ovenfor Vernepliktsverket. – Jeg håper vi kan komme den praksisen til livs ved å samle oss og presse de så mye vi klarer. Dette kommer til å skape større ringvirkninger enn forsvaret først trodde da de gjennomførte dette, mener Johannessen. –STIKK FINGEREN I JORDEN

Dekanus ved mat.nat-fakultetet er oppgitt over ordningen forsvaret har innført. – Denne ordningen gjør det vanskelig for ungdommene å planlegge studiene. Som dekan på mat.nat vil jeg be forsvaret om å stikke fingeren i jorden. De burde være fleksible i forhold til tidspunktet du blir innkalt til militæret på i dag, sier Hans Petter Sejrup. – I tillegg til at studentene taper tid, er det også et økonomisk aspekt ved det hele, sier Sejrup. TILBYR JURIDISK HJELP

Utdannings- og forskningsdepartementet blir i et brev fra Universitetsog høgskolerådet bedt om å ta den nye vernepliktsordningen opp med Forsvaret. Rådet skriver at den nye ordningen rammer mange studenter som nå får et avbrekk på et lite gunstig tidspunkt, og at det vil bli vanskeligere for studenter å planlegge egne studier.

EN SAGABLOTT? Erik Galaasen (t.v.) og Thomas Johannessen må begge forlate lesesalen og mat.natfakultetet i januar. De søkte om utsatt førstegangstjeneste, men fikk avslag.

Rådet peker på at man med kvalitetsreformen legger stor vekt på mer strukturerte studier med klarere progresjon, noe som innebærer at hele studieåret betraktes som én studieenhet. Teknisk-naturvitenskapelig for-

– Vanskelig å unngå studenter Forsvarsministeren lover fleksibilitet. Vernepliktsverket mener at Kunnskaps- og Forsvarsdepartementene må samarbeide for å komme frem til en løsning. – Studenter som er inne i et løp som enten er modul- eller semesterbasert er ikke blant de som får utsettelse hos oss. Kun de som kan dokumentere at det vil få alvorlige konsekvenser hvis de ikke får utsettelse, får det. Noen konsekvenser vil det få uansett, sier stabsjef i Vernepliktsverket Nils

Hanheide til Studvest. Han peker på at han skjønner frustrasjonen hos de som må ta et års avbrekk, men at verneplikten er en plikt som må gjennomføres. – Vi vil ha en operativ evne hele året. Med innkallelser kun en gang i året betyr det at tre måneder vil stå uten en operativ styrke, sier Hanheide. MÅ FINNE EN LØSNING

– Vi kaller inn mange for å kunne utvise fleksibilitet. De fleste norske ungdom som er tjenestedyktige er i et utdanningsløp, og da er det vanskelig å unngå å innkalle dem, forteller Hanheide.

Han mener at det i denne saken er to motstridende samfunnsinteresser, og at Kunnskaps- og Forsvarsdepartementene må stikke hodene sammen for å finne beste mulig løsning. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier i en pressemelding at hun ønsker å undersøke om det er noe man kan gjøre for å justere de nye innkallingsrutinene for vernepliktige. – Forsvarets behov for vernedyktige må ivaretas, men det er viktig for meg at vi utviser fleksibilitet, sier Strøm-Erichsen, uten å komme med konkrete forslag.

ening (Tekna) har også engasjert seg mot at studenter blir innkalt midt i skoleåret. – Forsvarets praksis er ikke bra i denne sammenhengen. Vi tilbyr juridisk hjelp til de av våre medlemmer

som måtte ønske det. Vi har en sak pågående i Trondheim der en som er midt i studieløpet har fått avslått sin søknad om utsettelse, sier generalsekretær i Tekna, Kåre Rygg Johnsen.

NYE DOKTORER Torskens livshistorie. Christian Jørgensen disputerer for PhD.graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Fisheriesinduced life history evolution in cod». Tidspunkt og sted for disputasen: 11.11.2005, kl. 10:15, Stort auditorium, rom 2144, Datablokken, Høyteknologisenteret i Bergen, Thormøhlensgt. 55. Datasimulering av væsker og overflater. Erik J. W. Wensink disputerer for dr. scient. graden ved Universitet i Bergen med avhandlingen: «Molecular Simulations of Complex Liquids and Confined Systems». Tidspunkt og sted for disputasen: 11.11.2005, kl. 13:00, auditorium 2, Realfagbygget, Allé-gaten 41. Utbredelse og årsaker til ulykker i Tanzania. Candia Moshiro disputerer for PhD-graden ved Det medisinske fakultet, Universitet i Bergen med avhandlingen: «The epidemiology of injuries in an urban and two rural areas of Tanzania. A population-based study». Tidspunkt og sted for disputasen: 11.11.2005, kl. 09:15, Auditoriet, Armauer Hansens hus, Haukelandsv. 28. Røyking blant ungdom. Nora Wiium disputerer for PhD-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Intrapersonal factors, family and school norms: combined and interactive influence on adolescent smoking behaviour». Tidspunkt og sted for disputasen: 11.11.2005, kl. 12:15, Auditoriet, Christiesgt. 12, 1. etg.

NYHENDE

9. november 2005

STUDVEST

Fire på laben Kva synest du om ei eventuell samanslåing mellom odontologisk og medisinsk fakultet? Kristine Tunes Bergen, 27 år Det vil vera rart for det er ganske store skilnader mellom dei. Men om kvaliteten her blir like god og det ikkje blir lagt meir opp mot medisin er det greitt. Bjørn Vegard Skoge Sandnes, 25 år Greitt som det er. Eg ser ingen grunn til samanslåing. Nina Skjold Sandnes, 22 år Ikkje nokon god ide. Odontologi er eit lite fag i forhold til medisin og kan drukna i det. Peter Nygård Sandane, 25 år Ikkje behov for det. Me er eit lite fakultet og har eit godt samhald.

Dette mener forskerene • Reformen har ført til faglig nivåsenking på studiene: Enig: 17,9 Delvis enig 30,9 Delvis uenig: 19,3 Uenig: 20,1 Vet ikke: 11 • Reformen er for ambisiøs til å kunne realiseres: Enig: 13,6 Delvis enig: 37,4 Delvis uenig: 22,2 Uenig: 14,2 Vet ikke: 11,6 • Kvalitetsreformen har stort sett hatt positive effekter på høyere utdanning: Enig: 8,1 Delvis enig: 36,1 Delvis uenig: 27,7 Uenig 19,8 Vet ikke: 7,6 • Reformen er underfinansiert: Enig: 61,1 Delvis enig: 22,2 Delvis uenig: 3,6 Uenig: 3,3 Vet ikke: 9,2 • Kvalitetsreformen var en nødvendig reform: Enig: 12,6 Delvis enig: 36,5 Delvis uenig:26,1 Uenig: 18,4 Vet ikke: 5,5 Kilde: Forskerforum 9/2005

Odontologistudentar fryktar samanslåing Som første universitet i landet vil UiB slå saman odontologi og medisin. Odontologistudentane er mot samanslåinga, og reagerer på at dei ikkje har fått teke del i prosessen. Tekst: HEIDI RAVNESTAD heidir@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

– Vi vart overraska over at vi som studentar ikkje vart representerte. Vi meiner det ville vore heilt naturleg, seier Anders Skodje, leiar i studentutvalet ved Det odontologiske fakultet. LILLEPUTTFAGET

Universitet i Bergen har gjennomført samanslåing av fleire fag og institutt dei siste åra, og no er det odontologi og medisin som står for tur. – Vi fryktar at odontologi vil bli

eit lilleputtfag ved ei slik samanslåing, og at odontologistudentane ikkje lenger vil vere representerte i viktige fakultetsutval, seier Skodje. Studentutvalet har vore i kontakt med Universitetet i Umeå, som slo saman dei to fakulteta for ei stund sidan. – Der var både lærarar og studentar misnøgde, hevdar Skodje. – REINT ORGANISATORISK

Universitetsdirektør Kåre Rommetveit fekk på oppdrag frå Universitetsstyret ansvar for oppnemninga av utvalet. Han ser ingen grunn til at studentane skulle vere representerte. – Dette går på det reint organisatoriske ved ei samanslåing, ikkje på undervisningssida, seier Rommetveit. Universitetsdirektøren peikar på at odontologistudentane allereie har

noko felles undervisning med medisinstudentar. – Dette går både på praktiske og faglege spørmål. Vi er opptekne av å sjå utvikling og fellesnemnarar. Kvifor skal tannhelse vere forskjellig frå anna helse, spør Rommetveit. Dekanus ved odontologisk fakultet og leiar for arbeidsgruppa, Magne Raadal, lover at studentane vil kome inn som ein seriøs diskusjonspartnar i høyringa. – Alle aktuelle instansar vil få sjanse til å seie kva dei tykkjer når utgreiinga blir lagt fram om ein månad, seier han. SKUFFA

Studentane ved odontologisk fakultet er skuffa over Raadal. – Vi har valt ein dekan som vil leggje oss ned, seier Skodje.

STØTTE. – Vi fryktar at faget på landsbasis hamnar i bakevja. Den norske tannlegeforening støttar oss i dette, seier Anders Skodje, leiar i studentutvalet ved Det odontologiske fakultet.

– Slike påstandar er direkte provoserande. Det er betydeleg skilnad på å ville leggje ned, og å vere tilhengjar av ein ny organisasjon. Eg kan eg ikkje ta slike utsegn seriøst, svarer Raadal. Han oppmodar no om å vente med spekulasjonane til utgreiinga blir lagt fram. – Det vil bli halde allmøte før fakultetsstyret skal kome med sitt høyringssvar, lovar Raadal. Fakultetsstyra kjem med sine høyringssvar, men det er Universitetsstyret som til sjuande og sist tek den endelege avgjerda om kva som vil skje med Det odontologiske fakultet. Dei kan formelt sett gå i mot fakulteta sine tilrådingar. S

Forskere splittes av kvalitetsreformen Nesten halvparten av norske forskere mener at reformen er for ambisiøs, underfinansiert, og bidrar til en faglig nivåsenking, kommer det fram i en ny rapport. PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no

– Dette gir en pekepinn på hvor kontroversiell reformen er, sier Bjørn Berg, rådgiver i Forskerforbundet til magasinet Forskerforum, hvor undersøkelsen er publisert. 83,3 prosent mener at kvalitetsreformen er underfinansiert, mens 44,5 prosent er uenige i at reformen var nødvendig. Over halvparten mener at

reformen tar oppmerksomheten vekk fra viktigere spørsmål knyttet til høyere utdanning, og 44,5 prosent mener at kvalitetsreformen har ført til faglig nivåsenking på studiene. DELT PÅ MIDTEN

Resultatet av en undersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer viser at norske forskere er splittet i synet på kvalitetsreformen. Av 9000 medlemmer svarte 3169, og 2500 av disse er vitenskaplig ansatte. – Svarene er godt fordelt på ulike typer institusjoner, fag og stillinger. Jeg er derfor fornøyd med svarprosenten, sier Berg Svein Michelsen, førsteamanuensis

ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB, påpeker flere metodiske svakheter ved undersøkelsen: – Manglende forhåndsprosedyrer som utvalg og lav svarprosent gjør at dette er lite representativ. Kristin Klock, førsteamanuensis ved Det odontologiske instituttet ved Universitetet i Bergen (UiB) tror splittelsen kan forklares med ulike forutsetninger for gjennomførelsen av reformene ved de forskjellige institusjonene: – Vi hadde en mer strømlinjeformet utdanning i forkant av reformen enn hva for eksempel Det historiskfilosofiske fakultetet hadde. Hos oss

merker vi et økonomisk incentiv for å få studentene raskt gjennom utdanningen, hvilket kan være uheldig. – STUDENTENE MISTER OGSÅ MAKT

Ifølge rapporten mener 59,5 prosent at det har blitt vanskeligere å få innflytelse på beslutninger på egen arbeidsplass. Michelsen påpeker at spørsmålet om manglende tillit til ledelsen ikke bare angår forskerne: – Også studentene mister innflytelse over fagene. Reformen innebærer en sentralisering av makt, og dette går ut over de kollegiale organene. S

STUDVEST

NYHENDE

9. november 2005

Meir til psykisk hjelp Velferdstinget vil bruke større delar av semesteravgifta på psykisk helse, karriere og kultur.

tredje store vinneren, med et par hundre tusen kroner til i potten. – GLAD FOR PENGANE

Tekst: SIGNE VINJE og ØYVIND LEFDAL EIDSVIK signe@studvest.no og oyvind@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Meir til alle. Det er resultatet etter at Velferdstinget tysdag kveld fordelte midlane frå di semesteravgift. Til saman nær 16 million kroner. – Vi har ikkje føreslått budsjettkutt, utanom at Studvest og Studentradioen ikkje har fått den auka dei opprinneleg søkte om, seier Hallvard Johannson. Han har vore leiar for budsjettutvalet som førebudde fordelinga. PSYKISK STYRKING

Velferdstinget har som oppgåve å fordele semesteravgifta til dei 24.000 studentane tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Både Karrieresenteret og Studentenes psykiske helsetjeneste (SPH) har fått økte bevilgninger på til saman 350.000 kroner, og vil til saman få 5,6 av millionane. Kulturstyret er den

Leiar i Kulturstyret, Anders Kibsgaard, er glad for pengane. – Pengane skal stort sett gå til Studentersamfunnet og Student-TV, men det bli i det heile meir pengar til alle delar av studentkulturen, sa han til Studvest før møtet. StudentTV vil frå nyttår bli ein post hos Velferdstinget, på linje med dei andre studentmediene. Men førebels er det ikkje avklare kor mykje pengar den to år gamle tv-stasjonen skal få. Etter det Studvest forstår, vil summen likevel bli over 100.000 kroner. Til samanlikning får Studvest sjølv 1,5 million. Studvest har tidlegare meldt om at SiB vil starte opp ei tannlegeteneste for studentar. Det er det ikkje løyvd pengar til gjennom budsjettet for 2006, fordi styret i Studentsamskipnaden skal gje eventuelt klarsignal for etablering seinare denne månaden. S

Middels nøgd radio Først skulle ikkje Studentradioen få ei einaste av dei 80.000 kronene dei søkte om. Men Velferdstinget snudde og gav mesteparten til den halve stillinga radioen søkte om. Studentradioen er ein av dei mest misnøgde med budsjettframlegget. Dei søkte om 80.000 kroner i tillegg til dei faste 500.000 for å kunne finansiere at dagleg leiar får ei hundre prosent stilling. I forslaget frå Velferdstingets budsjettkomité fekk ikkje Studentradioen ei einaste ekstra krone i høve fjoråret. Det endra Velferdstinget,

og løyvde 50.000 av dei 80.000 kronene Studentradioen søkte om. – Vi kan ikkje sjå oss misfornøgd med det vi fekk, men vi ikkje kom i mål. No må vi forsøke å dekke dei resterande pengane via eksterne midlar. På sikt er målet å vere uavhengig av Velferdstinget, men vi er ikkje der endå. I dag har dagleg leiar ei femti prosent stilling, noko som ikkje samsvarer med arbeidet, i følgje ansvarleg redaktør Kristian Ervik. – Studentradioen har blitt meir sjølvstendige, og må jobbe meir for å få inntekter frå andre kanalar enn Velferdstinget. Derfor har det blitt meir arbeid på den daglege leiaren. S

Vil sette ny rekord Mens Universitetets Studentråd håper på en bedring fra fjorårets valgoppslutning på 11 prosent, er Høgskolens Studentparlament ikke fornøyd med rekordoppslutningen på 30 prosent fra 2004. SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no

Neste uke skal studentene ved Høgskolen i Bergens (HiB) øverste studentorgan Studentparlamentet (SP) velges. For andre gang gjennomføres det elektronisk valg, noe som i fjor førte til en rekordstor oppslutning på 30 prosent, høyeste valgdeltakelse på norske høgskoler noensinne. REKORD IKKE GODT NOK

– Gleden over fjorårets oppslutning gikk gradvis over i misnøye for vår del. Uansett hvordan du vrir og vender på det, er dette ikke en gang halvpar-

ten av studentene, sier sittende leder i SP, Eirik Bratholm Eidsvik. Eidsvik ble selv valgt som parlamentsleder med 36,6 prosent av stemmene ved fjorårets valg, der drøyt 2000 av HiBs 6000 studenter stemte. – Vi gir ut noe informasjon om kandidatene på nett og i en egen valgavis. Det er opp til kandidatene hva de vil gjøre ut av valgkampen selv, sier Eidsvik. FÅR IKKE VELGE LEDER

Nytt av i år er at studentene selv ikke stemmer frem hvem som blir den øverste lederen av SP. Det siste det sittende parlamentet gjør er å velge neste års leder og nestleder. – Dette skyldes at begge postene nå er fulltidsstillinger, og dermed vil vi velge de to på like betingelser. Da har vi valgt samme metode som alle store høgskoler i landet benytter, forteller Eidsvik.

– Fordelen er at det nå går an å stille til begge valgene. Om man ikke blir valgt som leder kan man fremdeles stille som nestleder, noe som ikke lar seg gjennomføre ved et urnevalg, forklarer Eidsvik. – TA ANSVAR

– Å jobbe i Studentparlamentet har vært både spennende og lærerikt, og tidvis frustrerende og slitsomt. På Høgskolen er det generelt en veldig positiv holdning til studentengasjement, men det krever litt å komme inn i jobben, forteller den avtroppende lederen. Han ser ingen grunn til ikke å bruke stemmeretten sin, og har følgende oppfordring til høgskolestudentene: – Ta ansvar. Den som ikke stemmer, har heller ikke rett til å klage i etterkant. Det nye parlamentet tiltrer i slutten av januar. S

TRENG PENGAR. Tale Tønseth og Kristian Ervik i Studentradioen har nok formål å bruke pengar på.

Automatisk innvalgt Av rundt 600 sykepleierog radiografstudenter på Haukelandsbakken har bare én kandidat stilt til parlamentsvalget. Runar Slethei er den eneste fra Haukelandsbakken som stiller til valg til Studentparlamentet. Han har i tillegg sittet der i to år allerede. – Jeg reagerte med vantro da jeg hørte det. Det er trist at studentene ikke ser verdien av det å engasjere seg. Det er kortere vei til påvirkning

Valg på Høgskolen • Valget varer fra 14. til 20. november • Du stemmer på høgskolestudentenes nettsider www.itslearning.com • Fullstendig oversikt over kandidatene på SPs hjemmesider

enn folk tror, sier Slethei. Engasjement har Slethei tydeligvis nok av selv, med erfaring fra blant annet AUF Bergen, Hordalands Fylkesting og Bergen KFUM. – Jeg tror problemet er manglende enhetsfølelse ovenfor Høgskolen. Vi ligger for oss selv her oppe mot Ulriken og har mer tilhørighet til sykehusmiljøet enn høgskolemiljøet, forklarer han. Leder for det lokale studentrådet på Haukelandsbakken, Tine Andersen, har ingen god forklaring på den manglende interessen for studentdemokratiet. Hun mener det er rom for forbedring fra både studentrådet og parlamentet. – Jeg tror parlamentet blant annet kunne gjort mer for å profilere seg her. I tillegg til å sette opp plakater, kunne de for eksempel holdt møter for klassene, foreslår hun. S

NYHENDE

9. november 2005

STUDVEST

Vil fjerne kvotering Snart kan styret på Kvarteret bestå av bare ett kjønn. Det er fremmet forslag om å fjerne paragrafen om kjønnsfordeling. Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

– Hadde guttene i Kvarterstyret vært like opptatt av å få med seg jenter i styret, som de er av å få med seg jenter på nachspiel, ville ikke dette vært et problem. Det er en styrke å ha en jevn kjønnsrepresentasjon i alle styrer. For å få til det må man dessverre benytte seg av kjønnskvotering som et virkemiddel, sier Geir Pollestad. Pollestad sitter i representantskapet på Kvarteret og er en av dem som ønsker å beholde paragrafen. Det samme gjør Inger Berit Hagen, som også sitter i representantskapet. Forslaget skal stemmes over på Kvarterets generalforsamling førstkommende søndag. – Det er jo litt merkelig at Kvarteret skal gå helt motsatt vei av resten av samfunnet. Alle andre fokuserer jo på kjønnskvotering for tiden, sier Hagen. FÅ JENTER STILLER

«I organer med flere enn fem

medlemmer skal minst en tredjedel av plassene besettes av hvert kjønn», står det i Kvarterets vedtekter i dag. Denne regelen har ført til at jenter har blitt kvotert inn i styrene de siste årene. Det er nettopp en av årsakene til at det har blitt foreslått å fjerne paragrafen. Alternativt har det blitt foreslått å senke kravet om kjønnsfordeling til minst en fjerdedels representasjon av begge kjønn, i stedet for dagens krav om en tredjedel. – En fjerdedel er veldig lavt. Det høres ut som noe et av lokallagene til Fremskrittspatiet kunne foreslått, sier Geir Pollestad. Det har vært vanlig at svært få jenter har stilt til valg til styrene på Kvarteret, det bør det gjøres noe med, mener Hagen og Pollestad. FREMMER DE BRAUTENDE

– Det er en utfordrende og tøff kultur ved Kvarteret. Ved å sitte i styret blir man utsatt for mye kritikk. Det kan nok være en årsak til at få jenter stiller til valg, sier Inger Berit Hagen. Geir Pollestad mener at det er i selve valgordningen problemet ligger. I dag må man stille sitt eget kandidatur og snakke for seg selv under ge-

neralforsamlingen. Pollestad tror man vil være bedre tjent med en valgkomité som oppfordrer folk til å stille. – Jeg tror ikke at den som snakker best for seg på generalforsamlingen nødvendigvis er den som kommer til å gjøre den beste jobben. Dagens valgordning fremmer de som er mest brautende og frempå, og det er nok ofte gutter, sier Pollestad. S

Det Akademiske Kvarter • Det arrangeres generalforsamling ved Kvarteret en gang i semesteret. Da velges blant annet representanter til de ulike styrene ved huset. • Kvarterstyret er Kvarterets øverste organ og består av syv personer. • På generalforsamlingen kan alle som er medlem av Kvarteret stille, det vil si alle som har betalt semesteravgift. • Representantskapet ved Kvarteret fungerer som et rådgivende organ og består av representanter fra alle studentfora i bergen: Høgskolen, Universitetet, Handelshøyskolen osv.

ÅPENT FOR ALLE. – Ta med studentkort og kom på generalforsamlingen og stem ned forslaget om å fjerne kjønnsparagrafen, oppfordrer Inger Berit Hagen og Geir Pollestad.

– Ikke et problem Bjørn Solli sitter i representantskapet og er den som har tatt initiativet til å fjerne regelen om minst en tredjedels representasjon av hvert kjønn i styrene på Kvarteret.

Studvest brings you the most important news in brief. By Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS

Three days with Rafto The Rafto Prize, properly known as the Professor Thorolf Rafto Memorial Prize, is an annual human rights prize, and the ceremony takes place in Bergen in November every year. The Rafto Foundation is based on volunteer work, and a group of students have spent months preparing for this 8

– Ved Kvarteret er ikke ujevn kjønnsfordeling noe problem. Kvoteringsparagrafen har blitt benyttet både for jenter og gutter de siste årene. Paragrafen setter fokus på et pro-

blem som ikke finnes, mener Sollid. Utover dette vil han ikke uttale seg om motivasjonen bak forslaget om å fjerne paragrafen, men han lover å ha argumentene klare til

Kvarterets generalforsamling på søndag. Der håper han å overbevise de fremmøtte om at å fjerne den lovfestede kjønnslikheten er det beste. – Det verste som kan skje dersom

year´s award ceremony and the three days of different seminars arranged in the days before. The major happening this year was the Tchechnya seminar, with experts from The International Peace Research Institute, the Norwegian Refugee Council, and even this year´s award winner Lidia Yusupova participating. The leader of the Rafto student group, Jannicke Lervik, believes that for students in particular, working with this kind of issues gives an important understanding of the real world, and it is a unique chance to make a difference. After the award ceremony, more work awaits the students. –We are going to publish a book based on the

seminars, with other authors also invited to contribute, and we also organize a support group that continue to focus on the award winner, says UiB student Gunta Venge. Yusupova and the foundation she works for continues their fight for human rights in Russia. She hopes for a peaceful solution in the conflict-ridden area of Northern Caucasus. S

over 32 per cent of the votes. –This is amazing, says the first candidate on the Radical List list, Hermund Furu. –It shows that the students at the university want a radical student council, and that the things we work for are important to other students. 15 per cent of the students at UiB went to the ballots this time, which is an improvement from last year´s 11,2 per cent. However, an even higher percentage was expected because of the possibility of casting votes online. S

Radical election winner The newcomer and winner from the 2004 UiB Student Council election, the Radical List, managed even better in this year´s election, as they had

All-time high at HiB? Next week, the students at the Uni-

regelen om kjønnslikhet blir fjernet er at et styre kan bestå av bare jenter - eller bare gutter. Jeg ser ikke på det som noe problem. Styrene sitter uansett bare i et halvt år, sier Solli. S

versity College of Bergen are going to elect their new Student Parliament, which is the top student organization at HiB. For the second time, it is possible to vote online, and they are hoping to top last year´s all-time high of 30 per cent election turnout. The current leader of the Student Parliament, Erik Bratholm Eidsvik, says it is frustrating that not even half of the students bother to vote. The Student Parliament is independent of party politics, and they collaborate with the university college administration, SiB and national and international student organizations. S

STUDVEST

SPORT

9. november 2005

FRISBEE-FILOSOFI. Hadde ein fotball kunne drøyme, så hadde den drøymt om å vere ein frisbee, hevdar det amerikanske frisbeeforbundet. Her demonstrerer Stig Martin Halleraker (t.v.) og David Sandstrøm.

Brettsendarane Frisbee er verdas tredje hardaste lagidrett. Tekst: ERLEND AASEN GLOPPESTAD erlend@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUUS finn@studvest.no

Det kan kanskje høyrest litt rart ut, men ifølge Sports Illustrated skal det stemme. For frisbee treng ikkje tyde sol, strand og altfor lita blå badebukse. – Det er over 100.000 som driv

med ultimate i USA og det finst knapt eit college utan lag, seier leiar i BSI Frisbee Christian Sævig. GIGANTISKE MÅL

Under oppvarminga til BSI Ultimate i Fantofthallen suser frisbeear som livsfarlege ninjastjerner rundt i hallen, du høyrer eit svisj ved venstre øre og forstår at frisbeegudane likevel er på di side. Det er intenst. Kampen startar, dei to treningslaga stiller seg på kvar si side av hallen. Frisbeen holdes opp i lufta og det ropes på engelsk. Deretter følgjer kast, veiving med armar og mye løping. Idretten finst i ni ulike greiner, der ultimate er den store lagvarianten. Ute blir gjerne ei fotballbane teke i bruk, men eigentleg er det ikkje så nøye. – Ein treng ikkje så mange reglar. Vi har ikkje dommar, seier BSI-leiaren.

få mykje å henge fingrane i. Poenget med heile spelet er at det angripande laget skal sentre seg fram til målsona. Det forsvarande lag skal prøve å bryte pasningane. Misser du pasninga blir motstandaren det angripande laget. – Og den som har frisbeen får ikkje lov til å flytte seg, men kan rotere rundt sin eigen akse, litt slik om i basket, legg Sævig til. Grunnprinsippa er altså rimeleg enkle og forståelege. - Det skal vere enkelt. Vi trenar inne i Fantofthallen, og då er det ofte folk droppar innom og blir med fordi det ser artig ut. På vårt nivå treng ein ikkje vere godt trent. Nokre spring mykje, andre spring mindre, seier primus motor i BSI og skyt inn at kampane kan vare alt frå ein halv til ein og ein halv time. Normalt spelar ein til det eine laget har fått 15 eller 21 poeng. INTERNASJONALT LAG

YT ETTER EVNE

LOVLAUST. Ingen dommar og få reglar kjenneteikner frisbee.

Men om det ikkje trengst reglar, så trengst det uansett styrke, fart og taktiske evner om ein skal prestere på høgt nivå. Måla kan vere på heile 18 ganger 36 meter og det seier seg sjølv at det forsvarande lag fort kan

– Etter to-tre treningar så har ein lært dei ulike kastteknikkane, beroligar Sævig. Det vesle ultimate-miljøet i Bergen som tel mellom 20 og 30 medlemmar, er svært internasjonalt. Under NM i vår var folk av begge kjønn frå både USA, Tyskland,

Spania, Frankrike og Italia med på laget. - Det er ei god blanding i klubben og det er vanleg å stille mixlag, seier Sævig. Mixlag kan det fort bli ein del av i februar. Då planlegg BSI Frisbee ultimateturnering der alle som vil kan stille lag. Der håpar Christian Sævig og resten av gruppa at mange, fotballspelarar inkludert, tørr prøve ut ein relativt ny eksotisk og spennande idrett. BSI-leiaren siterer det amerikanske frisbeeforbundet si nettside og ler: - Hadde ein fotball kunne drøyme så hadde den drøymt om å vere ein frisbee. S

Basket 1. div. kvinner Brattholmen - BSI A: 52 - 45 Lag

T +/-

BSI A

1 34

Brattholmen

1 -6

Loddefjord

1 -16

Hop/Bønes

2 -12

Basket 2. div. kvinner Ulset - BSI B: 28 - 64 Lag

Hellen/Hop

0 151 10

+/- P

NHHI

19 8

Askøy

63 8

Frøya B

29 6

BSI B

16 6

Ulriken

-44 4

Bønes

16 2

Ulset

8 -173 0

Ågotnes

-77 0

Håndball 2. div. menn Norrøna -NHHI: 28-26

BSI Ultimate

Lag

T +/- P

Om lag 30 medlemmar

Fyllingen 2

Trening: Oppdatert nettside med treningstider. Fredag 19-21 og andre dagar det er ledig.

Årstad

-2

Nornen

Stord 2

Frisbee på nett: www.bsi.no/frisbee www.frisbeeforbundet.com

Norrøna

-4

NHHI

-7

Øygard

3 -11

Bjørnar

4 -29

Internasjonale frisbeerekordar: www.frisbeerecords.com

STUDVEST

KULTUR

9. november 2005

KULTUR

DIPPEDUTT. Kunstnerkollektivet Dearraindrop er unge og attraktive på kunstnermarkedet. En ny generasjon kunstnere stiller ut på Galleri s.e.

Side 15

• Kanonball • Raftoprisen Side 18-19

Side 12-14

«Jeg har til tider hatt et ekstremt begjær for livet som gjør at jeg sikkert har såret noen på veien.» (Portrett av Thorleif Linhave Bamle, side 16-17)

Historiene innafor Lena, Trille og KnertMathilde har følgt Maria Parr sidan barndommen. For det har ho blitt nominert til Brageprisen.

spørjekonkurransar om det etterkvart svært så omfattande persongalleriet. LIKE MYKJE LIV

– Opprinneleg trudde eg at alle hadde slike historier i hovudet. Ein gong eg snakka om det med nokre vennar, oppdaga eg at det kanskje ikkje var slik. Første kapittel i «Vaffelhjarte» skreiv Parr allereie i 9. klasse. I februar i år vart boka antatt på Det norske samlaget. På vegen over i bokform har persongalleriet frå barndommen minka kraftig. Elles måtte kanskje boka hatt ein spørjekonkurranse mellom kvart kapittel. Hovudpersonane i boka, Trille og Lena, er 9 år, og Trille er bekymra for at Lena ikkje er like glad i han som han er i Lena. – Det er veldig lett å idyllisere barndommen. Vi ser kva barn er redde for, tenker sjølve at vi ikkje er det, og bagatelliserer dermed frykta. Men livet er like mykje liv for barn. Eg forsøker å hugse på rett korleis det var å vere barn.

– Eg veit ikkje kva som er i hovuda til folk. Men i mitt er det historier, seier Maria Parr. Boka hennar, «Vaffelhjarte Lene og eg i Knert-Mathilde», er historier frå ein oppvekst i distriktsnorge. 24 år gammal er mastergradstudenten i nordisk nominert til landets fremste litteraturpris, Brageprisen, i kategorien for beste ungdoms- og barnebok. Tidlegare har namn som Ragnar Hovland, Klaus Hagerup og Anne B. Ragde vunne klassen. Torsdag i neste veke kan det bli Parr. – Eg kjem til å smile om andre vinn. Prisen er litt skummel, det er nesten som eg er redd for å vinne. Men at boka er nominert betyr jo at det er ei bok som er bra, at ho har treft lesarane. Det kjennest ikkje heilt fortent å bli nominert til prisen når det er så mange som har skrive i mange år, seier Parr.

OGSÅ FOR VAKSNE

I grunngjevinga for nominasjonen til Brageprisen, uttalar juryen at Maria Parr siglar inn i bokhausten «med ramsalt humor, elleville påfunn, finurlige ordspill, lekne kommentarer og uventet dramatikk». – Eg er kjempespent på lesarane. Eg tenker at ei god barnebok skal treffe vaksne også. At vaksne og barn kan ha glede av boka i lag. Det var alltid moro at mamma lo når vi las saman, lo av noko eg forstod. Eg veit ikkje om boka mi er slik, men eg håpar.

HISTORIER PÅ DO

Historiene har alltid trilla frå Parr. Som barn klarte ho ikkje å halde stille med dei. I heimbygda Fiskå på Sunnmøre sat den vesle jenta på do og fortalte historiene høgt til seg sjølv, fordi ho ikkje trudde nokon høyrde på. Då ho forstod at heile familien fekk med seg historiene, lærte ho seg å tenke stille. Likevel: Småsøskena fekk sin del av forteljingane. – Eg hugsar at eg grudde meg til dei blei så store at dei ikkje ville høyre på historiene mine, seier Maria. For å halde interessa oppe arrangerte ho

S Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK

MINNA. – Eg prøver å hugse barndommen på rett, seier Brage-nominerte Maria Parr. Ho hentar inspirasjon frå mellom andre Astrid Lindgren.

oyvind@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Når ein stor pris skal delast ut, ligg det månader med førebuing bak. Når Rafto-prisen skal delast ut, er det studentar som står bak det meste. Studvest fulgte dei i førebuingane.

Tre dø Klokka er litt over åtte, ein mørk haustkveld i Bergen. Ei mørkhåra og slank dame kjem inn døra til Scandic Bergen City Hotell. Smilande, med favna full av blomer. Nokre norske studentar kjem like bak. Ludija Jusupova er komen til Bergen. STUDENTAR ARRANGERER

STUDENTAR ARRANGERER. Prismottakar Ludija Jusupova flankert av Carina Ekornes (til venstre) og Jannicke Weum frå studentgruppa.

FAKKELTOG. Carina Ekornes delar ut faklar etter prisutdelinga.

Det er dagane før Rafto-prisen skal delast ut. Studentgruppa i Raftostiftinga arrangerer det meste, og midt i alt stresset er Jannicke Lervik (29), masterstudent i sammanliknande politikk ved Universitetet i Bergen, og leiar av studentgruppa. Det er studentgruppa som står for det meste av det praktiske under markeringa. – Litt stress er det, seier Jannicke. – Men det går fint. No er det fredag morgon, og like før seminaret om Tsjetsjenia, ein opptakt til prisutdelinga søndag. Kvart år arrangerer stiftinga eit symposium rundt konflikten. Jannicke og to andre frå studentgruppa står bak registeringsskranken. Seminaret er ein stor og viktig del av programmet. Jannicke smiler, ho har full kontroll. Så langt er alt i boks. Morten Jentoft, forfattar og tidlegare Moskva-korrespondent i NRK, er ordstyrar, og Åsne Seierstad er ein av deltakarane. Dette er noko av det største i helga, og er ein stor happening, særs for studentgruppa

ENGASJERT. Leiaren av studentgruppa i Raftostiftinga Jannicke Lervik (29). På biletet til venstre førebur ho seg med Jannicke Wenn. Til høgre overrekker styreformann Arne Liljedahl Lynngård årets raftopris til Ludija Jusupova.

øgn med Rafto som har jobba lenge for å arrangere seminaret. Gjennom innlegg frå ekspertar ved mellom anna Fredsforskingsinstituttet og Flyktningerådet, samt frå Jusupova sjølv, er det viktige tema ved Tsjetsjenia-konflikten som vert teke opp. Seminaret går fint, og Jannicke og dei andre i studentgruppa kan puste letta ut. FREMMER FRED GJENNOM UTDANNING

Etter ein laurdag med diverse omsyningar og offisiell middag, kjem den store dagen. Jannicke kjem seinare til Rafto-huset enn vanleg, ho har førebua seg til appellen ho skal halde på kvelden. Dette er dagen då det meste hender. Ei prisutdeling involverer mange gjestar. Nokre av desse er elevar frå Red Cross United World College (UWC)-skulen i Fjaler i Sogn, den noko spesielle vidaregåande skulen med elevar frå 87 land. Forutan samarbeid med Raudekrossen, har dei oppretta ei gruppe på skulen som arbeider med og fordjuper seg i menneskerettar, og har vorte invitert til prisutdelinga av studentgruppa i Rafto-stiftinga. Dei 20 elevane frå 14 land skal ha eit seminar om menneskerettar, deretter spørsmålsrunde med Lidija Jusupova. Elevane i gruppa frå UWC har til vanleg møte på skulen ein gong i veka, og nominerte sågar to ikkje-statlege organisasjonar frå Jamaica og Argentina til årets Rafto-pris. – Mottoet til skulen vår er å fremje fred gjennom utdanning , og det er òg noko Rafto-stiftinga står for, seier Mario Villalba (19) frå Paraguay og Maria Lisiakova (18) frå Slovakia. – Kvar elev i gruppa finn ut noko om ikkje-statlege organisasjonar i sitt eige land som arbeider med menneskerettar, og me arbeider med desse organisasjonane, avsluttar dei to ivrige elevane. – ALLE BØR ENGASJERE SEG

Men kvifor er det så viktig å kjempe for menneskerettar, kvifor skal me bry oss? – Alle burde engasjere seg i noko, seier Jannicke, leiaren av studentgruppa. – Spesielt for studentar gjer det å vere

med på noko som dette ei større forståing av den verkelege verda. Dette er ein sjanse til å utrette noko, og ein får verkeleg noko igjen. For Jannicke byrja ikkje engasjementet i Rafto-stiftinga, men det det var dit det bar etter kvart. Rafto tiltrakk fordi stiftinga når ut, meiner ho. – Her får me arbeide med konkrete oppgåver og føler at arbeidet når ut til dei fleste. Slikt arbeid er noko eg veldig gjerne kan tenkje meg å jobbe med når eg er ferdig med mastaren, seier Jannicke. Prosessen med Rafto-prisen tek nesten et heilt år, men det er fyrst på hausten det vert hektisk for studentgruppa med opptak til gruppa og planlegging av prisutdeling. – IKKJE BERRE PRISUTDELING

Stiftinga har stands på NHH og Universitetet, og det er der dei fleste studentane kjem frå. Då Torolf Rafto var professor ved NHH, var det her studentgruppa oppstod. På desse standane melder studentar sin interesse, og er det mange, går dei gjennom ein liten intervju-prosess. – Det er viktig å ikkje ha for mange i gruppa, seier Jannicke. I år har ho hatt med seg 11 andre. Men også etter prisutdelinga venter meir arbeide for studentane. – Me gjer ut ei bok basert på innlegga under seminara, pluss at andre forfattarar vert invitert til å bidra, seier Gunta Venge (26), til vanleg admnistrasjon og organisasjonsviteskap- student ved Universitetet i Bergen. – Dessutan er det ulike støttegrupper. Me prøver å opprette støttegrupper kvart år, men det er ikkje alle som er aktive lengre. Dei mest aktive er Burma-gruppa (Aung San Suu Kyi fekk prisen i 1990, journ. anm.), Vest-Sahara-gruppa (etter Sidi Mohammed Daddach fekk prisen i 2002) og støttegruppa for kurdarane (Leyla Zana fekk prisen i 1994), seier ho. – YNSKJER AUKA PRESS PÅ PUTIN

Men no er det ikkje etterarbeidet som står i fokus. For elevane frå UWC vankar det etter

deira workshop, ein samtale med Jusupova. – Kjem du til å vere i større fare heime etter å ha mottatt denne prisen? er det ein av elevane som spør. – Eg håper denne prisen vil auke folks merksemd i Russland, i Europa og resten av verda. Og med meir publisitet håper eg at det vil vere mindre sjanse for at me vert utsett for noko, sidan me er kjende, svarer Jusupova. Ho meiner publisitet er det som trengst for å gjere folk merksame på konflikten, og dermed vil menneske i den vestlege verda leggje større press på president Vladimir Putin i Russland. Spørsmålsrunden med UWC-elevane er berre ein av særs mange intervjusituasjonar for prismottakaren i samband med prisutdelinga. Midt under samtalen med elevane, må Jusupova forlate rommet. Ho skal verte intervjua av BBC Moscow. Det er mange som vil ha ein bit av den tsjetsjenske menneskerettsforkjemparen. HAR LUKKA AUGA FOR KONFLIKTEN

Det nærmar seg prisutdeling. Eit nærast fullsett teater, Den Nationale Scene, venter på at prisutdelinga skal byrje. TV-kamera, journalistar, tsjetsjenske flyktningar, alle venter på det som skal hende. Fleire kjende artistar som Bjørn Berge og Heidi Marie Vestrheim har vorte henta inn og konfransier er Hanne Sofie Greve, tidlegare dommar i den Europeiske Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. – Kva er det som driv Jusupova?, spør konfransier Greve under prisutdelinga. – Ho seier ho har sett frykten i barna og dei gamle sine auge. Ho er satt til å vere midt i fryktens og valdens teater, dei ser på ho. Dei auga, den angsten gjer at ho må vere der, ho må vere til stades, svarer Greve før prisen delast ut. Applausen frå eit fullsatt teater vil inga ende ta, Jusupova tek ærbødig imot prisen. – Eg meiner dette først og fremst er ei verdsetting av verksemda til alle menneskerettsforkjemparane i Tsjetsjenia, seier Jusupova i si takketale. – Vestlege styresmakter har med over-

Rafto-prisen • Rafto-prisen, eller «Professor Torolf Raftos minnepris for menneskets rettigheter» blir delt ut kvar november til nokon som har utmerka seg for arbeide med menneskerettar. • Prisen er på 50.000 kroner og har blitt delt ut sidan 1987. • Fire tidlegare mottakarar av Raftoprisen har seinare fått Nobels Fredspris, mellom anna Aung San Suu Kyi og José Ramos Horta. • Alt arbeide i stiftinga er frivillig. • For meir informasjon, sjå www.rafto. no.

legg lukka auga for det som skjer i NordKaukasus, fortsett ho. – Denne prestisjefylte prisen er særs viktig for meg fordi den vil gjere folk merksame på kva som skjer i Tsjetsjenia, seier ein rørt Jusupova før trampeklapp fyller Den Nationale Scene. Ein heil teatersal reiser seg ærbødig for den 44-årige menneskerettsforkjemparen frå Grosnyj. Studentgruppa strøymer ut i regnet. Applausen er ikkje heilt ferdig inne i teateret, men studentane må førebu seg til fakkeltoget. På veg ut av teateret får dei frammøtte utdelt faklar, og mange strøymer på til Torgalmenningen der Jannicke held appell. Trass det sure veret, er det mange som møter fram for å gje Jusupova støtte til arbeidet i Tsjetsjenia. Jusupova og stiftinga ho arbeider for, Memorial, fortsett kampen for menneskerettane i Russland, ein stat prega av indre uro på veg mot diktatur. Sjølv om kvardagen er mørk lever håpet vidare - håpet om ei fredeleg løysing i det konfliktfylte Kaukasus.

S Tekst: HANS MARTIN JOHANNESSEN hans@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

KULTUR

9. november 2005

STUDVEST

MOTTAKAR AV RAFTO-PRISEN 2005. Advokat og menneskerettsforkjempar Ludija Jusupova frå Tsjetsjenia.

Med terror som nabo Ludija Jusupova er ei alvorleg dame. Ikkje rart, ho arbeider for at menneskerettane i eit særs konfliktfylt område, Tsjetsjenia, skal få fokus. Det er ikkje ofte Ludija Jusupova smiler. Ho er oftast alvorleg. Men så er ho ikkje i Noreg for å smile, ho er her for å ta imot Rafto-prisen for sitt arbeide gjennom stiftinga Memorial i Russland. Som advokat jobbar 44-åringen for å få sakene til ofra for Tsjetsjenia-konflikten for retten i eit land som pregast av korrupsjon. Ikkje eit lett arbeide, men nyleg vann nokre av juristane i Memorial sine fyrste tre saker i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Medan me i Noreg ser på menneskerettar som ei sjølvfølge, er dette eit framandord i Nord-Kaukasus, der Tsjetsjenia er eit av dei mest herja områda. Dei siste åra har geriljakonflikten auka, noko som har ført til at dei russiske politikarane ofte set Tsjetsjenia i samband med terrorisme. For den vanlege tsjetsjenar er det ikkje frigjeringskampen som står mest sentralt lenger, det er å få slutt på herjingane. 14

lege verda, kreve endringar i Russland. Der er dei opptekne av fasaden, korleis ting ser ut. Dei set opp hus til ære for journalistane, for å vise at ting betrar seg. Men det er eigentleg ikkje noko endring. Med auka press kan me kanskje til slutt se ein verkeleg forskjell, meiner Jusupova. For studentar i Tsjetsjenia er framtida usikker, men utdanning gjev håp. – Ingen ungdommar er trygge. Dersom nokon skuldar ein medstudent for å vere terrorist, vil dei russiske styrkane tru på det. Dei vil forfølgje studenten, og det er særs sannsynleg at han eller ho vil bli torturert. Ingen har nokon garanti for å vere trygg, seier ho. No er håpet at president Putin gjennom den vestlege pressa sine oppslag om prisen og konflikten, vil verte tvungen til å gjere endringar i Tsjetsjenia. Endringar til det betre, endringar som kanskje ein dag vil ende valden i det krigsherja landet.

REALITETEN ER PESSIMISTISK

– Ingen er trygge i Tsjetsjenia, seier Jusupova. – Kven som helst kan verte stoppa i eit sjekkpunkt, verte trakassert av dei russiske vaktene eller verte skulda for å vere terrorist, seier ho. I trygge Noreg er det vanskeleg å sjå for seg slike forhold. Men for ho er dei daglege.

Ingen ungdommar er trygge. Dersom nokon skuldar ein medstudent for å vere terrorist, vil dei russiske styrkane tru på det. Ludija Jusupova – Eg veit ikkje når me kan sjå ei løysing på konflikten, fortsett ho. – Realiteten er ganske pessimistisk, men håpa er optimistiske. Ho meiner at den vestlege verda kan bidra med mykje, først og fremst ved å sette fokus på problema. Noko som er viktig også for studentar. UTDANNING GJEV HÅP

– Her kan dykk påverke. Her høyrer politika-

rane etter. Gjennom aviser og nyhende kan ein presse fram politiske endringar. Det skjer ikkje i Russland. Derfor er det viktig at dykk sett fokus på konflikten gjennom media. Da kan tsjetsjenske flyktningar, saman med den vest-

S Tekst: HANS MARTIN JOHANNESSEN hansmartin@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

STUDVEST

KULTUR

9. november 2005

Den store virkelighetsflukten Med søppel og sirlighet i relativt skjønn forening inntar en ny generasjon kunstnere posisjon. Eller var det opposisjon? – Asshole! Asshole! Asshole! Frankie Martin, kunstner, musiker og barnevakt fra Milwaukee, fikk et smilende publikum til å stemme i under sin performance ved åpningen av «With Us Against Reality, or Against Us!» på Galleri s.e. forrige fredag. Utstillingen, der hele 35 kunstnere deltar, består hovedsaklig av ung amerikansk kunst, og er satt sammen av de norske kunstnerne Ida Ekblad og Anders Nordby. Hedonistisk-vitalistisk virkelighetsflukt med søppel/porno/homseestetikk i høylydt kakofoni er noen av ordene som kanskje kan tjene til å beskrive helheten i utstillingen. Eller del-heten, om du vil. «Det ligger noe tungt i luften», skrev Morgenbladets anmelder Tommy Olsson etter å ha sett With Us Against Reality, or Against Us! i Oslo tidligere i høst. LØFTERIKT

Fornemmelsen skyldtes at «det kan faktisk raskt vise seg å være den viktigste utstillingen i Oslo på mange år. Kanskje noensinne.» Utstillingen ble vist første gang i september i det provisoriske visningsstedet Willy Wonka Inc, et 600 kvadratmeter stort fabrikklokale, og det ryktes om en åpning med hundrevis av besøkende som muligens ante den samme angen av noe nytt og løfterikt. Via blant annet Olssons anmeldelse har det blitt knyttet forventninger til i hvilken grad den vil påvirke norsk samtidskunst framover. – Jeg håper vi kan være med å påvirke, fordi vi viser noe annet enn det som vanligvis vises i Oslo. Jeg tror det er mange unge kunstnere her som har savnet det og vil finne utstillingen inspirerende, sier kurator Ida Ekblad. TRANGT OM PLASSEN

Ekblad fremholder at dette ikke er ment som en

ASSHOLE. Frankie Martin ble litt bekymert da hun så at det var barn tilstede, og foretok en smule spontan selvsensur for Theo Arntzens skyld. Kunstner Jocelyn Shipley og kurator Ida Ekeblad ser ut til å ha det moro likevel. surmulende kritikk av den bestående kunstscenen, men at det er sunt med et taktskifte fra en minimalistisk og perfekt produsert kunst til noe som er mer ekspressivt. – Det er en kjærlighet og kokohet i denne kunsten. Den er hjemmelagd og low key og generelt mer bråkete, sier Ekblad, og påpeker at den ikke nødvendigvis er institusjonskritisk eller politisk, slik mye norsk samtidskunst gjerne er. Tittelen antyder dessuten en viss flukt fra virkeligheten. Det er imidlertid ikke helt den samme utstillingen som presenteres i Bergen på Galleri s.e.

En del av verkene ble solgt i Oslo, og betraktelig mindre lokaler gjør at ikke alt kan vises. Kunsten henger så tett-i-tett at det kan være vanskelig å skille de forskjellige kunstnerne fra hverandre. OPP FRA UNDERGRUNNEN

– Jeg gjør narr av MTV, men er det selv på samme tid, forteller Frankie Martin om kunstverkene hun deltar med. Martin synger og danser på halvveis parodisk, halvveis forførende vis i og rundt sin egen fargesprakende installasjon i galleriets Underground, som kjelleretasjen kal-

les. Talentfulle unge kunstnere forblir imidlertid ikke lenge i subkulturen, og innehaver Sjur Nedreaas tror mange av de deltakende når helt opp som kunstnere. Han har en mistanke om hvem det blir, og har sikret seg verk fra ustillingen selv. – Dette er fersk kunst. Den er varm enda, erklærer Nedreaas. Vurdér selv. Utstillingen står til januar 2006.

S Tekst og foto: TORIL JOHANNESSEN toril@studvest.no

Verden gjennom en firkant

Foto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

Denne måneden er det Studvestfotografer som står bak utstillingen på Kvarteret. – Det som kjennetegner en god fotograf, er blikket, sier fotoredaktør i Studvest, Marte Vike Arnesen. – Man må hele tiden gå og se verden gjennom en firkant. Denne uken har hun og fotogruppa i Studvest jobbet på spreng for å diskutere og velge ut bilder til salgsutstillingen. Alle de åtte

SELVPORTRETT MED STEDFORTREDER. Finn Arne Melhus er en av fotografene i Studvest som er med på utstillingen. Dette er et selvportrett, men uten fotografen selv.

fotografene i avisen er representert med ett bilde hver. Og som en ekte kontrollfrik har Arnesen til og med tatt på seg opphengningen av bildene i Grøndahls Flygel- og Pianolager på Kvarteret. NY REDAKSJON

Nesten hele fotoredaksjonen er byttet ut siden vårsemesteret, inkludert redaktøren selv. Likevel er foto viktigere enn noensinne i Studvest. Arnesen mener det mye skyldes flere fargesider i avisen, men også at det har kommet til veldig mange dyktige fotografer. Hun sier hun ville arrangere utstillingen for å oppmuntre fotogruppen i arbeidet. – Det å se bildene sine på en vegg, i ramme, er helt annerledes enn å se dem på trykk. Og fotografene våre holder et veldig høyt nivå, på tross av at mange av dem bare er 19 og 20 år

gamle, fortsetter Arnesen, som selv er 23. FRA DAGBLADET TIL BT

Tematisk spenner fotografiene fra konserter til reportasjer og ren fotokunst. En god del av bildene har stått på trykk i Studvest fra før, men kan nå oppleves i en ny setting. – Vi har alltid hatt dyktige fotografer her i avisen, sier Arnesen, og ramser opp aviser på løpende bånd hvor man kan finne svunne tiders studvestfotografer: VG, Dagbladet, Aftenposten, BT... Ut november har bergenstudentene selv sjansen til å sikre seg åtte verk av morgendagens stjernefotografer, for en billig penge som betryggende nok går rett i fotografenes egen lomme. S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

PORTRETTET

9. november 2005

SAMFUNNSSYKDOM. – Vi har så mye fritid, og likevel engasjerer vi oss så lite. Det er kvalmt, mener Thorleif Linhave Bamle.

Tilfellet Thorleif 16

STUDVEST

PORTRETTET

9. november 2005

Camilla Otterlei

Diagnose: emosjonell, teateravhengig og litt gal.

Studerer ved Glasgow School of Art, Skottland

KORRESPONDENTEN Hvem: Thorleif Linhave Bamle Hva: Instruktør for Sarah Kane-stykket «Blasted» som har premiere på Den Nationale Scene 3. desember.

Thorleif Linhave Bamles CV • Psykologi, sosiologi, litteraturvitenskap og teatervitenskap ved Universitetet i Bergen. • Regi av Immaturus oppsetning av Gjøkeredet i 2002 og Prosessen i 2004.

– Jeg er litt gal. Å være teaterinstruktør er mye å være alene. Med sitt eget gale hode. Thorleif Linhave Bamle ler avvæpnende, fester et melankolsk, brunt blikk på den majestetiske Nationale Scene og tar en gylden Hansaslurk. Det ser ikke ut til å prege ham nevneverdig at hans gale hode er fullt av sex, vold og kannibalisme. For det er det som er hovedingrediensene i Sarah Kane-stykket «Blasted» som han skal sette opp på Lille Scene 3. desember.

Enten er jeg veldig med eller så bryr jeg meg ikke i det hele tatt.

VAKKERT SVINERI

SOSIAL MARTYR

Blasted inneholder svært sterke scener. Voldtekt. Psykiske overgrep. Krig. Spising av spedbarn. – Det er lett å bli nummen av det. Det er rått, direkte og ærlig. Det er så sinnssykt ærlig. Stykket trekker paralleller mellom vold i krig og den vestlige verdens voldelige virkelighet. Etter urpremieren i London i 1995 ble det kritikerslaktet og omtalt som utspekulert svineri. Sjangeren kalles ofte New Brutalism eller In-Yer-Face-teater. – Jeg tror noen kan komme til å ha problemer med å se stykket. Men det er viktig å presisere at det er mye vakkert der også. Sarah Kane er dritflink til å tørre å skrive om virkeligheten slik den er. Det provoserer jævlig. Fordi det gjør vondt å få vite at det er sånn livet er. Jeg tiltrekkes generelt av stykker som har noe burlesk over seg.

Thorleif har mye å klemme tiden sin mellom som teaterinstruktør. Hele uken går med til øving og manuslesing. Helgen har vært tilbragt i møter med Andreas Segrov, som skal lage musikken til stykket, og med dem som skal produsere musikkvideoen. Og så hadde aktørene fårikål-middag med øl og akevitt. Mye akevitt visstnok. Thorleif ser litt kvalm ut ved tanken. – Teater er ingen åtte til fire-jobb. Det er utrolig mange ting man som instruktør skal ha et overordnet ansvar for. Lys, lyd, kostymer, skuespillere. Passe på at ingen kommer inn på scenen med ballerinaskjørt. Med mindre man vil det da. Thorleif ler. Det er tydelig at ballerinaskjørt ikke passer inn i hans burleske scenebilder. – Å være instruktør er ekstremt personlig fordi karakterene springer ut fra en selv. Det går ikke an å legge det fra seg. Det ligger hele tiden og graver i bakhodet. Man må ofre mye for teaterlivet. –Jeg går veldig opp i det jeg holder på med. Det koster en del. Sosialt liv blir det minimalt av. Det merkes, for jeg er et veldig sosialt vesen.

Jeg liker ikke å kalle meg dramatisk eller teatralsk. Jeg liker å si at jeg er emosjonell.

• Regisassistent ved Nationaltheateret, Den Nationale Scene og for Jo Strømgren. • Instruktør, Sarah Kane-stykket Blasted, som har premiere på Lille Scenen 3. desember.

FØLEREN

PERSONLIG PREG

Thorleif kom i kontakt med teateret gjennom Steinerskolen. Da han kom til Bergen for å studere ble han med i Immaturus. Under intervjuet driver han litt reklame for begge deler, og ler høyt av sine dårlig skjulte forsøk på snikpåvirkning. Til tross for lang fartstid i diverse teatermiljøer, er ikke Thorleif så preget av mimikk og fakter og flagrende gevanter som man kunne forvente. Men han har mye følelser. – Jeg liker ikke å kalle meg dramatisk eller teatralsk. Jeg liker å si at jeg er emosjonell. Jeg er et følelsesmenneske. Jeg tenker ikke alltid like rasjonelt og har en tendens til å la følelser ta overhånd. – Jeg og broren min er helt ulike. Det er ganske vittig. Han er utrolig rasjonell og rolig og behersket. Alt det jeg ikke er. Thorleif innrømmer at han ikke er så enkel å ha med å gjøre. – Jeg har til tider hatt et ekstremt begjær for livet som gjør at jeg sikkert har såret noen på veien. Dessuten er jeg er veldig enten-eller.

– Jeg er ikke noen verdensredder eller guds gave til kunsten. Det handler om å fortelle en historie og å få lov til å sette sitt personlige preg på den. Det gjelder å finne en balansegang. Det må verken bli for tandert eller for sterkt. Thorleif har vært med å starte Bergen Prosjektteater. Ønsket er å samle aktører fra ulike kulturmiljøer i Bergen for å sette opp provoserende, aktuelt og godt teater for et bredt publikum. – Man leser manus til det dukker opp ett eller annet som gjør at det setter seg under huden. Så blir man liggende å tenke på det. Det er viktig å identifisere de mentale løpene til karakterene. Det er først nå jeg står alene med et stykke. Jeg er redd. Kjemperedd. Men det skal man være.

og bli stilt krav til. Vi er så redde for å slå oss mentalt. Det er mange mennesker Thorleif beundrer. – Jeg tror det er sjelden man finner ett menneske som inneholder alle de tingene man beundrer. Da kan man heller se egenskaper. Jeg er for eksempel veldig glad i Arthur Arntzen. Han har en fin måte å se litt skjevt på livet. Og så er jeg ekstremt begeistret for Tor Erling Staff. Jeg er uenig i det meste han sier, men jeg har stor respekt for ham. Han sier alt annet enn det de fleste tror de skal mene. Thorleif trekker særlig frem en av sine beste venner, Kristian Mjåland, som en han ser veldig opp til. De regisserte Immaturusoppsetningen av «Prosessen» sammen i 2004. – Folk trodde jo vi var kjærester på et tidspunkt. Vi satt og holdt så mye på hverandre. FOKUS

Etter at Thorleif er ferdig med «Blasted» skal han være regiassistent ved produksjonen av Lillelord på småscenen. – Etter det vet jeg ikke. Da må jeg stoppe opp og evaluere litt. Det er mange som er ekstremt produktive og som kan fokusere på mange ting samtidig. Det klarer ikke jeg. Selv om han sliter med simultankapasiteten, har Thorleif all grunn til å være fornøyd med sin merittliste. – Okei, jeg skal være så kvalm at jeg sier at det ikke er så halvgæernt å ha en profesjonell debut på institusjonsteater når man er 26 år. Selv om jeg håper at det ikke blir sånn som med Orson Welles. Han laget Citizen Kane da han var 26, og det var hans desiderte høydepunkt. Jeg får håpe at det kommer noe mer etterpå. AVHENGIGHET

Mye kan tyde på at det kommer noe mer. Det mangler iallfall ikke engasjement. Thorleif har mange historier han har lyst til å sette sitt preg på. – Det er så mye uoppdaget. Det er kanskje det som driver meg. Plutselig dukker det opp en ny historie eller et nytt manus så man bare... Wow! Teaterinstruktøren med det gale hodet gløder. – Hvis jeg kunne velge helt uavhengig av økonomi måtte det bli «Woyzeck» av Georg Buchner. Hvis jeg skal få ro i sjelen må jeg sette det opp en dag. Hele greia skulle vært spilt i bygningsstillaser og vært pakket inn i Pink Floyd-musikk. Syre-Woyzeck. Thorleif ler hjertelig av seg selv. – Noen ganger forstår man ikke hva man holder på med. Det er en berg-og-dalbane hele tiden. Men jeg er blitt avhengig. Jeg har det så jævlig når jeg ikke holder på med teater, selv om det er en lidelse underveis. Og jeg har det så sinnssykt bra med den lidelsen.

KREVENDE FORBILDER

Thorleif forteller at han mistet sin mor i vår. – Mamma var et kjempeforbilde. Hun var et menneske som turte å stille krav til andre. Det er noe vi er altfor redde for; å tørre å stille krav

S Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Sex and the City Det er nye tider i Glasgow. Som om vi begynner å bli vant til å leve her. Regnet er uforandret og sikksakkgang mellom hundebæsj likeså, men man får liksom ikke lenger kink i nakken når man skal krysse veien fordi bilene kommer fra feil side. Ikke går man seg bort flere ganger om dagen lenger heller. Vi har dessuten funnet stedene med billigst øl og grovt brød, og folk har på et tidspunkt plutselig begynt å etablere nære relasjoner til hverandre. Veldig nære. La meg være litt mer spesifikk: det er tid for sex i Glasgow. Å være norsk gjør deg unektelig ganske attraktiv i dette landet. Svensker, nordmenn og dansker får mye oppmerksomhet for skandinavisk uttale og utseende. Ikke umuligens kan det ha sammenheng med hva skotske menn er vant til, med fare for å fornærme noen av mine nye skotske venninner (la oss bare håpe ingen sladrer om den uttalelsen). Uansett. I det siste har jeg stadig blitt møtt av salige, skamløse glis om morgenen fra norske venninner med stor, umiskjennelig knullerufs på bakhodet. Hele omgangskretsen ser ut til å ha gått inn i en slags interessant, forløsende utveksling av kunnskap og kroppsvæsker med nye bekjentskaper, på tvers av nasjonalitet og studieområder. Det festes, dates og klines, og de kommer hjem sent på nattestid (eller ikke i det hele tatt) og introduserer meg for så mange ulike mannsnavn at jeg for lengst har mistet oversikten. Iblant er det ganske hardt. Ikke å miste oversikten, men å betrakte det hele fra utsiden. Det er nemlig tid for sex i Glasgow, med mindre man har kjæreste hjemme i Norge (og har planer om å ha det også i framtiden)

De siste morgenene har jeg blitt møtt av salige, skamløse glis fra norske venninner med umiskjennelig knullerufs på bakhodet. Hva skal en stakkar gjøre? Plutselig føler man seg snerpete som Tante Pose. Det nærmeste jeg kan komme lidenskapelige kyss, har jeg lært i Tom & Jerry; jeg skriver romentantiske, lengselsfulle kjærlighetsbrev som jeg overøser med parfyme og røde leppestift-kyss og signerer med XXX I love you. Eller jeg kan i et desperat øyeblikk sende kjæresten en små-vulgær mms når jeg vet han sitter i et møte (som man leser om i Cupido.) Det har festlig nok en viss effekt, men avstands-intimitet begrenser seg liksom selv på et tidspunkt. I motsetning til telefonregningen. Heldigvis finnes det løsninger på alt, eller iallfall noe som kan minne om substitutt. Briter elsker nemlig å stå i kø. Det er ganske fascinerende. De lager kø selv når det absolutt er helt unødvendig. Kø for å kjøpe frimerker, kø for å gå inn på bussen, kø for alt mulig. Og jeg har begynt å elske det, tyr til det så ofte jeg kan. Det er tross alt det nærmeste jeg kommer kroppskontakt til semesteret i Glasgow er over. 17

KULTUR

9. november 2005

STUDVEST

Kanonkrig – Gå etter balla, roper gutta på Sitting Ducks, og gliser over den doble betydningen uttrykket har i kanonball. Diskolysene danser over veggene i Sjøkrigsskolens gymsal. Pussy Cat Dolls' velkjente rytmer dundrer ut av høytalerne, mens rundt 100 kropper prøver å følge instruktørens heftige og dristige bevegelser. Hovedvekten er gutter og det blir derfor høylytt applaus når en liten gruppe jenter i minimale sykepleieruniformer entrer salen. Det er fellesoppvarming for deltagerne i det bergenske studentmesterskapet i kanonball. BARNDOMSMINNER

– Det er om å gjøre å eliminere motstanderen. Dette gjøres ved direkte treff, alt i fra skuldrene og ned. Hodet er fritt, forklarer arrangør og dommer Yngvar Olsen. Enkelte regler er altså velkjente fra barndommens gymtimer. Spillet begynner med at seks baller legges langs midtlinjen på banen. Når dommeren blåser i fløyta skal de seks spillerene på begge lag løpe bort, prøve å fange opp ballene og returnere til den bakre enden av banen. Så begynner skuddvekslingen. Spillet er over når det ene laget har eliminert hele det andre laget. EN GENTLEMANSPORT

– Kanonball er en gentlemansport! Det er ingen poeng i å krangle med dommeren, fortsetter Olsen. Litt lengre ute på kvelden ser det ut til at denne regelen er glemt. – Han skal ut! En spiller løper illsint mot dommeren og stirrer på ham med olme øyne. Men det blir ikke medhold hos dommeren. I stedet kommer et velplassert skudd fra motstanderen som sender spilleren ut på sidelinjen. Slik er det i kanonballverdenen; hardt og brutalt. At spillet kan være tøft fikk Roar Gjøseter på laget Homerun smertelig erfare. Han sitter på en tjukkas og bandasjerer et blødende kne. – Jeg skulle slenge meg etter ballen på midtlinjen, og da ble det hull i buksa og sår på kneet, smiler kanonballsspilleren tappert. NASJONALT STUDENTMESTERSKAP

Med tre baner og 18 lag blir det en stund, bokstavlig talt, mange baller i luften. Plutselig har

noen kamper syv baller, mens andre bare hadde fem. Ballene blir skutt mer eller mindre kontrollert. Og sjansen for å bli truffet er nærmest like stor om man befinner seg på eller utenfor banen. – Veldig kaotisk! ler arrangør Yngvar Olsen, når han skal beskrive forholdene i gymsalen. – Vi ønsker å synliggjøre oss i det bergenske studentmiljøet, derfor arrangerer vi denne kanonballturneringen. Denne gangen fikk de med seg studenter fra medisin, juss, psykologi, sykepleierog lærerstudiet, i tillegg til flere lag fra Sjøkrigsskolen. Og kanskje blir det mer kanonball. – Vi har vært i kontakt med Norges kanonballforbund, og til våren håper vi å få til et nasjonalt studentmesterskap, forteller Olsen. – Da vil vi antageligvis få oppblåsbare baner slik at vi unngår det verste kaoset. DUCK AND COVER

– Lagnavnet sier vel sitt om taktikken vår, mener gutta på laget Sitting Ducks. – Vi legger oss ned som en ball og nikker ballene bort med hodet. Med en fin svai i ryggen hindrer man at ryggen er fri. Mens de slapper av mellom slagene avslører de kveldens strategi. – Dersom vi ikke vinner kampene, skal vi vinne festen! For etter kanonballtureringen blir det fest med badestamp. TAKTIKKERI

Lukten av selvbruningskrem ligger tett rundt de tre sykepleierstudentene. Med seg på laget har de fått med seg tre «pasienter» fra Sjøkrigsskolen. Sammen utgjør de laget Useless Nurses. – Vi kommer kanskje til å tilfeldigvis miste ballen og så utføre en avledningsmanøver, forteller en av sykepleierene ivrig. Hun bøyer seg ned og viser hva avledningsmanøveren går ut på. En allerede dyp utringning blir enda dristigere samtidig som hun setter dådyrøynene i den tenkte motstanderen. – En annen taktikk er at vi satser på at motstanderen ikke har samvittighet til å kaste på pasientene våre.

Vil du annonsere her? Ta kontakt med våre annonseselgere Trine Mjanger på tlf. 452 29 921 eller Caroline Gannefors på tlf. 934 96 714 eller via mailadressa: annonse@studvest.no 18

DUCK AND COVER. Laget Sitting Ducks hadde sin egen strategi. En fin svai i ryggen hindrer at ryggen er fri.

STUDVEST

KULTUR

9. november 2005

på Sjøkrigsskolen

I BARNDOMMEN. Gamle barndomsminner om harde baller i svette gymsaler ble frisket opp da Sjøkrigsskolen arrangerte studentmesterskap i kanonball.

Men taktikken ser ikke ut til å fungere. Ballene sitter som limt i motstandernes hender, og både pasientene og pleierne deres blir feid av banen. KANONBRA VS. HOMERUN

For laget Kanonbra fra Sjøkrigsskolen gikk det derimot bedre. Helt uten strategi ble de det ene finalelaget. – Vi ville bli fortest mulig ferdig slik at vi kunne komme oss i badestampen. Men når vi

nå er i finalen, er vi klare for å vinne, forteller militærgutta. Tidlig i kampen ser det ut til å gå deres vei. To sett blir raskt vunnet over motstanderlaget Homerun. Men etter en fantastisk opphentingsjobb av BSIs volleyballgutter, er det igjen spenning i kampen. Det siste og avgjørende settet blir både jevnt og spennende. Det er tydelig at ingen av lagene har tenkt å gi seg. Men plutselig blåser dommeren i fløyta. Spillerne møtes på midten.

BLEIEBARN. For enkelte var kostymene viktigere enn prestasjonene. Noen lag var dristigere enn andre.

SEIERSRUS

– Kanonballsettet skal maks vare i tre minutter, men siden begge lagene har fem spillere igjen, spiller vi til det ene laget ikke har flere menn igjen på banen. Dette er aldeles ikke et enkelt spill å dømme! forklarer dommer Olsen før han løper tilbake til kampen. Kanonbra må tilslutt se seg slått på hjemmebane. Det blir Homerun-gutta som kan smykke seg med tittelen Beste kanonballlag. I løpet av finalen er det blitt ganske glis-

sent blant publikum. Det ryktes at badestampen har fått riktig badetemperatur og at ølkranene er åpnet. En liten kommentar får vi likevel før vinnerlaget løper i dusjen. – Det føles skikkelig deilig å vinne! Men om de bytter ut volleyballen med den myke kanonballen, det er de ikke like sikre på. S Tekst: SILJE MARTINSEN silje@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

I SKUDDLINJEN. Med mord i blikket og kastearmen godt innskutt, skjøt Homerungutta seg til seier i kanonballturneringen. 19

Nyhet!

Hver time, hver eneste hverdag, hver uke – uansett vær!

Aldri før har det gått så mange Kystbusser! Alle hverdager og søndager kjører vi nå én gang i timen fra Bergen og Stavanger. Flere av de nye avgangene er direkteruter. Det betyr kortere reisetid for deg! Rutetabell og annen informasjon finner du på www.kystbussen.no. Der finner du også de aller billigste billettene.

w w w. k y s tbussen.no

BERGEN–STORD–HAUGESUND–STAVANGER

Ledige stillinger Studentradioen i Bergen:

Ledige stillinger Phonofestivalens styre:

Studentradioen er Bergens eldste lokalradio, og ble startet i 1982. Vi sender 29 timer reklamefri radio hver uke hele året. Studentradioen skal være et alternativ til de kommersielle og statlige radiomedier. Studentradioen skal være en radio for og av studenter. Studentradioen skal høres og være et viktig medium i Bergen.

I september 2006 blir Studentradioens Phonofestival avholdt for tredje gang. Phonfestivalen trenger seks engasjerte personer som ønsker å utvikle denne unike studentfestivalen videre. Festivalen er i sterk vekst, men er fortsatt en ung festival. Noe som betyr at ditt engasjement og dine meninger er viktige.

TEKNISK REDAKTØR

MUSIKKANSVARLIG

FESTIVALSJEF

PR-SJEF

• Rådgivende og utøvende i innkjøp av nytt teknisk utstyr • Vedlikehold av studio- og reportasjeutstyr • Personalansvar for teknisk redaksjon • Hovedansvar for teknisk gjennomføring av Live-arrangementer eks. Radiokafé etc.

• Har ansvar for å lede spillelistemøtene en gang i uken • Skal sørge for at spillelisten blir oppdatert hver uke i både skriftlig form samt at den blir lagt inn i avviklingssystemet • Bistå å skaffe artister til for eksempel Radiokafeer i samarbeid med musikkredaktør

• Tidligere organisasjonserfaring påkrevd • Du bør være engasjert, strukturert og ha evnen til å lede

• Du bør ha tidligere erfaring innen PR/presse • Et solid nettverk er en fordel

IT-ANSVARLIG • Ansvar for drifting av radioens servere, maskiner og DIGAS - lydredigeringsprogram (oppdateringer, installasjoner etc.) • Rådgivende funksjon ved innkjøp av nytt itutstyr

• Tidligere organisasjonserfaring ønskes • Du bør være engasjert, strukturert og ha samarbeidsevne

• Du bør ha interesse for og kunnskap om kunst, kultur og akademia

PR-ANSVARLIG • Ansvarlig for aktivt PR-arbeid i studentradioen • Leder radioens PR-gruppe • Fremme Studentradioen i Bergen overfor lyttere og media generelt

ØKONOMISJEF • Du bør som minimum ha basiskunnskaper innen økonomi • Erfaring med sponsorarbeid er ønskelig

BOOKINGSJEF

MUSIKKREDAKTØR • Er redaksjonssjef for musikkredaksjonen • Skal gi musikkprogrammene ukentlige tilbakemeldinger gjennom redaksjonsmøter • Har hovedansvar for studentradioens musikkprofil • Holde kontakt med plateselskap og artister • Fungerer som produsent i fast turnus

SAMFUNN- OG KULTURSJEF NESTLEDER

Søknad sendes til: styreleder@srib.no innen 20.11.05 Ved spørsmål kontakt: • Ansvarlig Redaktør Kristian Ervik, tlf. 47650132 • Styreleder Håvard Nygård, tlf. 99030548

• Du bør ha bred kunnskap innen ulike musikksjangere • Et solid nettverk innen musikkmiljøet er ønskelig • Det er en fordel med tidligere erfaring, men ikke påkrevd

For mer informasjon: www.srib.no

STUDVEST

DEBATT

9. november 2005

Skinnet bedrar FREDSAKTIVISME. Forsiden av forrige Studvest var en latterkule. «Sionistisk skinn». Meg? Sa jeg noe om Israel kanskje? Kristian Kårbø prøvde å dra meg ned i gjørmen med frontalangrepet han kom med forrige utgave. Han ville svartmale meg som en ekstremist fordi han kommer i skade for å være det selv. Det man sier om andre sier ofte mest om seg selv. Studvest satte innlegget hans på spissen, men dette ønsker jeg velkommen siden det er Kårbø som driter seg ut. Det er best å lyse i de mørke hjørnene her i verden fremfor å late som om de ikke finnes. Hva er IPA annet enn en antiamerikansk propagandagruppe som naive norske studenter støtter til å myrde folk i fredens navn? Videre så må jeg si at Kårbø beviste alt jeg sa i forrige innlegg. Han spurte meg hvem som «er interessert i å vise verden at motstandsbevegelsen angivelig dreper sivile?». Den kan jeg snu på hodet slik: Hvem er interes-

sert i å vise verden at motstandsbevegelsen ikke dreper sivile? Svaret på disse idiotiske spørsmålene sier ikke noe om sannheten, men er bevis på at Kårbø er svak for konspirasjonsteorier som jeg skrev forrige gang. Tallene som Kårbøs egen kilde henviser til viser at han tar feil. Kårbø skrev at 75 prosent av angrepene er rettet mot koalisjonen, men dette er gamle tall fra CSIS. I perioden han snakker om, 9. mars - 10. april, drepte motstandskampen 2500 irakere og 500 amerikanere. Fra 8. april til 5. mai drepte den 8000 irakere og 500 amerikanere. Poenget er antallet som dør fra disse angrepene, ikke antall angrep. Tallene viser at motstandskampen har fokusert på irakere ytterligere over det siste året. Dessuten var det 45 prosent av irakere, ikke 65 prosent, som ga passiv støtte til motstandsbevegelsen, men andre resultater fra samme måling, som 40 prosent arbeidsledighet, er ikke realistiske ifølge FN sine tall.

Kårbø mener at regjeringen i Irak er quislinger. Slik retorikk fungerte kanskje for et år siden, men i år har 8,5 millioner irakere valgt en nasjonalsamling som har skrevet grunnlov, og den ble godtatt etter at 10 millioner stemte over den. Fatah

Hva er IPA annet enn en anti-amerikansk propagandagruppe som naive norske studenter støtter til å myrde folk i fredens navn? al-Sheik, Kårbøs konspirasjonsteorilanger, er folkevalgt representant i Irak. Vil det si at han er quisling? De oppriktige «quislingene» til USA fikk 3. plass ved valget med 14 prosent av stemmene og har dermed bare 40 ut av 275 representanter, ikke så imponerende. Men hvor representativ er Iraks

Patriotiske Allianse (IPA) for Irak? Er ikke den folkevalgte nasjonalsamlingen i Irak mer representativ for Irak enn en liten gruppe som nesten ingen har hørt om? Hvorfor skal IPAs program settes i live fremfor den folkevalgte regjeringen sitt? Er det demokratisk? Dessuten har USA allerede gjennomført alt som sto på listen til IPA, unntatt å dra hjem. USA kan ikke dra hjem så lenge som grupper som IPA truer irakere. IPA er en del av problemet, ikke løsningen. Hva er IPA annet enn en antiamerikansk propagandagruppe som naive norske studenter støtter til å myrde folk i fredens navn? Var det ikke noen som sa at vold avler vold? Hvorfor oppfordrer Komitéen for et Fritt Irak til mer vold? Kom ut av fredsaktivist-skinnet ditt, det er et skinn som bedrar.

GEORGE GOODING STUDENT

Du er her for å lære! PRAKSIS. Dersom dette er sant, kvifor er det mantraet «du er her for å produsere mest mogleg studiepoeng på kortast mogleg tid» som er gjeldande ved dette universitetet? Kan kunnskap målast direkte i studiepoeng og karakterar? Nei, for pokker, vi veit alle at det er berre tull, for det finst mange måtar å lære på, det å studere er berre ein av dei. Vi lærer veldig forskjellige ting og krava vi blir møtt med på jobbintervju varierer også veldig frå bransje til bransje. Som jusstudent, for eksempel, vil du neppe få høve til å vise dine evner som advokat eller aktor før du er ferdig utdanna. Konkurransen er hard om trainee-jobbane, og når det ikkje finst andre måtar å bevise sine evner på enn karakterar blir karakterpresset på juridisk fakultet svært høgt. Dei kan ikkje konkurrere på anna enn karakterar. Dersom du for eksempel studerer informasjonsvitskap eller journalistikk fortonar ting seg litt annleis. Her er relevante eksempel og referansar til kva ein har gjort verdt mange gonger meir enn karakterar. La oss kalle dette «kunn-

skapsbevis». Nyutdanna journalistar utan anna erfaring enn frå forelesningssalen kan sjå langt etter jobbane. I informasjonssektoren er det endå verre. Det hjelp ikkje å ha masse teori om databasar, programmeringsparadigmer og så vidare dersom du ikkje har, for moro skuld, brukt timesvis på eit nesten heilt ubrukeleg datapro-

Kjære universitetsleiing: Studiepoeng er ikkje ein perfekt måte å måle kunnskap på! gram som aldri vil bli brukt av nokon andre enn deg sjølv. Drifting av nettverk og it-system burde ikkje vere eit akademisk fag i det heile. Det burde vere eit handverk, på lik linje med elektrikarar, snekkarar og murarar. Erfaring og handlag og forståing av nettverkstrukturen er langt viktigare enn førelesingsteori. I desse bransjane veit arbeidsgjevar dette,

Tre cdar på Garage Sint, sur eller blid som ei lerke? Studvest vil gjerne ha meininga di om det dagsaktuelle. Send kodeord Studvest og meldinga di til 1933. Nå må disse feministene slutte å syte! Kan ikke ha full likestilling på ALLE områder. Kvinner og menn er ulike, og flinke til ulike ting. Aksepter det! Anonym

Har Garage berre tre cdar? Guns n'roses, Metallica og Smashing Pumpinkins går jo i loop oppe. Helsing Britpop-Stanley

og vil aldri tilsette nokon på grunnlag av karakterar åleine. Dermed tar folk desse faga først og fremst for å lære meir, tette hol i kunnskapen og skaffe seg relevant erfaring. Ikkje for å få gode karakterar. Dei siste åra har heile universitetet gått i retning av å bli meir og meir autoritært på korleis folk skal tilegne seg kunnskap. Det siste forslaget var å innføre «lever til normert tid eller stryk»-regime på alle mastergradsoppgåver, slik som det no er på Mat.nat. Ei slik reform sin ibuande logikk føreset at studenten og universitetet har eit felles mål, nemleg å produsere mest mogleg studiepoeng og best mogleg karakterar på kortast mogleg tid. Veldig ofte har studenten heilt andre, langt meir gjennomtenkte prioriteringar. For ingen skal vel påstå at det ikkje er relevant for ein journaliststudent å jobbe i Studvest! I tillegg til å favorisere studentar som enkelt klarer å tilpasse seg eit system utan å stille spørsmål om dette faktisk er relevant for nettopp dei, tar det frå oss moglegheita til å samle på «kunnskapsbevis».

Det kan vere beint fram fornuftig å nedprioritere studiar dersom du har ein relevant sidejobb! Men då kan studiet ta lenger tid. Spesielt masterstudentar vil oppleve denne problemstillinga, dei kan jo stryke om dei ikkje fokuserer einsidig på studiane! Så dei vil kome til å velge enklare, mindre utfordrande, innovative og inspirerande oppgåver og gå ut i arbeidsmarknaden utan anna enn tørr fagkunnskap mellom øyra. Kjære universitetsleiing: Studiepoeng er ikkje ein perfekt måte å måle kunnskap på! Og hugs, dersom du er litt frampå og brukar ekstra tid på å finne deg ein relevant sommarjobb, kan du skaffe deg nokre «kunnskapsbevis». Du har ikkje tid til det, seier du, for du må lese til eksamen?! Kor mange studiepoeng tilsvarar relevant jobberfaring, trur du? 10 - 15 - 40?

JENS TANDSTAD STUDENT

Master i fornektelse NORMERT. Jeg refererer til leserinnlegget i Studvest 2. november, «Tidsbegrensning av mastergradsstudenter», hvor Michelle Ingrid Greene fra Grøn Liste svarer på mitt tidligere leserinnlegg. I leserinnlegget fra frøken Greene viser de i praksis hvor fjernt fra virkeligheten deres standpunkt er. La meg utdype: Som Studvest skrev i en artikkel 5. oktober er det bare 19 prosent på HF og åtte prosent på SV-fakultetet som klarer å levere masteroppgaven på normert tid. På Mat.nat var tallene like dårlige (15 prosent) før de innførte tidsfrist på mastergradstudiet, men etter de innførte tidsfrist på Mat.nat-fakultetet gjennomfører nå 70 prosent på normert tid. Derfor blir det veldig virkelighetsfjernt når Greene påstår at vi ikke har tallmateriale som kan trekkes konklusjoner fra. Det virker som om

Grøn Liste ikke innser betydningen av tallene: 92 prosent og 81 prosent klarer ikke å gjennomføre master på normert eller kortere tid ved henholdsvis SV- og HF-fakultetet. Da underbygger bare leserinnlegget fra Grøn Liste at de bedriver politikk uten relevans til virkeligheten. (Papirideologi-politikk!) Når det i samme innlegget påstås at kutt i studiestøtten er et bra nok virkemiddel, så glemmer Greene noe vesentlig. Kutt i studiestøtten går bare utover studenten. Derimot vil resultatet av at studenter stryker også ramme veileder og institutt. Det rammer veileder ved at han mister anseelse og får ikke den vitenskaplige akkrediteringen som han trenger for videre opprykk. Instituttet/fakultetet mister penger som følge av at UiB sentralt bevilger 10.000 kroner for hver gjennomførte

mastergrad. Ved stryk mister fakultetet disse pengene. Da blir det feil å hevde at stopp i studiefinansieringen er den rette veien å gå, for det rammer jo bare studentene, og ikke veileder og fakultet/institutt.

Ved stryk mister fakultetet disse pengene. Da blir det feil å hevde at stopp i studiefinansieringen er den rette veien å gå. Jeg vil også kommentere et annet leserinnlegg i samme utgave av Studvest fra Roger Søreide. Han etterlyser en fleksibel normert tid på mastergrad. Han argumenterer med at man gjennom mastergraden kan få uforutsette pro-

blemer med vitenskaplig utstyr eller lignende. Dette er et viktig moment, for slike problemer som oppstår utenfor hva kandidaten eller veileder kan kontrollere, bør man være fleksibel i forhold til. Jeg mener at man bør planlegge alle mastere til å ta maksimalt to år, men at man kan få utsettelse av innlevering hvis det oppstår slike problemer. Videre bør man ikke kunne gi for mange slike utsettelser, for da går dette utover studenten. Da bør man enten få studenten over på doktorgradsstipend, eller finne løsninger på å skrive oppgaven ferdig uten de siste resultatene. For det viktige er at studenter ikke blir gående to til fire år over normert tid uten studiefinansiering. Det er det som er problemet!

KJETIL NYGÅRD STUDENT 21

OMTALAR

9. november 2005

STUDVEST

Cappelen Forlag

A B C D E F Erik Bystad er kanskje mest kjent som vår fremste Shakespeare-gjendikter, noe som i fjor kulminerte i den første komplette bokmålsoversettelsen av alle dikterens 154 sonetter. I tillegg debuterte Bystad allerede i 1979 med egne diktsamlinger. Derfor er det deilig at «Driks» langt ifra har blitt en akademisk eller vanskelig bok. Tvert imot er den et overfødighetshorn av litterære drikkepenger, av typen man legger igjen etter å ha satt til livs en større roman. Undertittelen er «Et biografisk bidrag», og formen er oppgitt å være «humoresker». Det

«I hennes sko» Regi: Curtis Hanson

FILM

Sex og skoliv A B C D E F Ikke få panikk, karer. Curtis Hanson, regissøren av «L.A. Confidential» og andre guttefilmer, er her for å guide deg gjennom den sexy, rørende og til tider morsomme bearbeidelsen av Jennifer Weiners chick-lit bestselger, «I hennes sko». Straks ser vi Cameron Diaz, i svarte stilettsko, mens hun blir tatt hardt på et toalett. Diaz' karakter, Maggie, vil at skoene skal oppleve en kveld med «scandal and passion» i stedet for å samle støv i skapet til hennes overvektige søster, Rose (Toni Collette), en Philadelphia-advokat som bruker penger på dyre hæler som hun nesten aldri bruker. De to søstrene har absolutt ingenting felles bortsett fra skostørrelse 40. Snakk om sko som en karakter.

Heldigvis, Susannah Grants smarte manus har mer på hjertet enn å gjøre filmen til en langversjon av «Sex og singelliv». Og Hanson gjør det til en fortelling om noe så universelt som søsken som ikke greier å finne sammen. Maggie har lesevansker. Rosie strever konstant med vekten. De to søstrene deler også angsten for moras selvmord og en far som fortsatt prøver å verne dem fra det. Den harde sannheten kommer fra Ella (Shirley MacLaine), deres bestemor som ingen av de to kjente før Maggie finner henne i Florida blant andre pensjonister. Diaz og Collette er fantastiske, og MacLaine er på høyde med Oscar-rollen sin i «Terms of Endearment». Men Hansons drevne regi gjør at filmens livsleksjoner ikke blir for klisjeaktige og gjør den smarte, underholdende «I hennes sko» til en film for begge kjønn.

S GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

André Algrøy «Songs for all the girls and radiostations» (Plateselskapet/Granat)

MUSIKK

Hane solo A B C D E F Nok en bergenser prøver lykken med gitaren sin. Denne gangen er det André Algrøy fra Royal Rooster som forsøker seg på soloplate. Han lykkes sånn halvveis gjennom et litt for ordinært album. Det er ikke så vanskelig å gjennomskue hvem som inspirerer André Algrøy. Med akustisk gitar og melankolske arrangementer, går tankene lett til Thomas Dybdal, og med en naiv vokal ispedd munnspill, videre til Neil Young. Problemet er at stemmen hans ikke er fullt så sår som Thomas sin, ikke fullt så naiv som Neil sin, og låtene heller ikke fullt så gode.

fra det hjemlige bohemmiljøet, der kunstnere, skuespillere og forfattere løper rundt og oppfører seg som æresmedlemmer i Dusteforbundet (noe en av dem vitterlig var, en ære som ble ham til del for en konsertanmeldelse med ordlyden «Inn kom Camilla Wicks. I sin orange kjole lignet hun en gulrot»).

Bohemene løper rundt og oppfører seg som æresmedlemmer i Dusteforbundet. I en annen episode er det forfatteren HJH som sitter på sofaen og leser høyt fra sitt refuserte manus i time etter time (refusjonen alene var på 17 sider). Etter å ha blitt avbrutt med et «kan vi ikke ta en pause?», remjer han «Hele det

litterære Norge er ute etter meg!» og slamrer ut av døren. Ikke før på slutten rakner litt av inntrykket, og man får en følelse av at siste del av boken burde vært sløyfet. Det føles litt dumt når den hyggelige mannen vi har fulgt gjennom tre hundre sider plutselig begynner å raljere mot Hollywoodvirkelighet og at tv-titting kan føre til «overstimulering av hjernen og nervesystemet». Bystad sitter på en imponerende rekke anekdoter, og han formidler dem med en avvæpnende selvironi, lun humor og et særs rikt språk. «Driks» er den type koselige søndagskafébok som man kan lese i en jafs eller to, som et hyggelig selskap over et par danske halvlitere mens man tenker at det var bohem man egentlig skulle vært. S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

Tilbake til fremtiden Delorean «Delorean» (SellOut! Music)

A B C D E F

MSUIKK

Erik Bystad

er altså en god del korte, livlige og humoristiske historier som Bystad her plukker opp av lommene, inspirert av sitt eget liv. Han hopper uanstrengt frem og tilbake mellom barndom, ungdomstid, nåtid, datid og studentliv, gjerne i samme tekst. Aller best er han når han forteller om tiden han tilbrakte på en gammel diktergård i Danmark, i selvvalgt eksil for å sette seg ned med sin store oversettergjerning. Men heller enn å få skrevet episke tekster, befatter han seg med spøkelser, forblåste høner og klientellet på det lokale vertshuset. I det hele tatt spiller alkohol en stor rolle i disse historiene. Ikke at Bystad er noen overstadig dranker, men om man har Danmark som sitt andre hjemland er det klart at man kommer opp i en rekke pussige situasjoner på brune puber. I tillegg serverer forfatteren en rekke historier

Tenk deg at du reiser tilbake til sent på nittensyttitallet, la oss si for eksempel i en Delorean som går på nitroglyserin. Du samler én musiker fra hver viktige scene: rock, funk, punk og disco. Du ber dem lage musikk slik de tror musikken vil være i 2005. Tenk at det funker. Tenk deg at de oppkaller bandet etter bilen din. Tenk deg at dette er det nærmeste jeg kommer en rettferdig beskrivelse av Deloreans musikk. Med punky vokal, synther fra en svunnet tid, en hyperaktiv, men perfeksjonistisk trommis, og basslinjer med en klang av nittitalls dataspill skal Delorean nå erobre Norge. Det bør kunne gå. Albumet med samme navn er

faktisk bandets andre, men det første der de rendyrker sin spesielle genreblanding. Det er noe revolusjonistisk over musikken deres på låter som «The Wishbones» og «NYCGaps», men om det er punkeren i oss alle som våkner til live, eller bare en bevissthet om at Delorean gjør noe helt nytt, er jeg jaggu ikke sikker på. Derimot er jeg sikker på at jeg skal være til stede når Delorean spiller i Bergen om ikke mange dager. Jeg vil oppleve den fengende rytmen i «The Terrorist! The Terrorist!», den magiske stemningen som skapes av «Los Muertos», og nyte old-school synthen på «The Nightlamps» til fulle. For jeg har faktisk bare én viktig ting å utsette på dette albumet: det er for kort.

S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Kunstrock Totalt sett blir denne plata litt for kjedelig og anonym gjennom både for stor nærhet til sine idoler og for liten variasjon i melodi. Albumet består i tillegg av hele 16 låter med André og hans gitar, og blir litt i meste laget når mange av dem er såpass like. De lyder godt for øret, men mangler likevel mye av særpreget som gjør at man har lyst til å trykke på repeat. Samtidig er Algrøys enkle og lite pompøse uttrykk definitivt noe som kan bygges videre på. Kontrabass-kompet som han har med i noen av låtene er veldig tøft, og fungerer godt i «Kryptonite for Kermit». Og i «All night long» viser han oss hvordan god gitarbasert pop kan låte.

S KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

Corvine «Corvine» (Karisma Records)

A B C D E F

MUSIKK

«Driks»

BOK

Sjenerøse drikkepenger

For fem år siden var Corvine et hett navn. De lå åtte uker på VG-listen, hadde flere låter på A-listen på NRK P3, i tillegg til at de ble omtalt som ett av Norges beste liveband. Men når Corvine så gikk i studio for å lage sitt første album, ble det plutselig stille i fem år. Stille, eller kanskje heller lavmælt, er noe man også kan si om resultatet. Platen preges av en slags dunkel, eksperimentell, kunstnerisk rock. Her er det sounden, ikke vers og refrenger, som er det viktigste. Marius Lynghjems lavmælte, monotone vokal kombineres med dunkle, suggerende melo-

dier og delikat elektronisk støy. Allerede fra de første knitrende lydene inviteres man inn i et særegent og hypnotiserende lydbilde som passer utmerket til mørke og våte novemberkvelder. I lengden kan imidlertid det hele fort bli litt vel lavmælt og monotont, og det kreves vedvarende konsentrasjon dersom en skal klare å få med seg noen av tekstene, eller om en i en det hele tatt skal kunne klare å få med seg når en ny låt har begynt. Her må man med andre ord legge litt godvilje til. Men gjør man det, er det absolutt gode musikkopplevelser å hente her. Platen er særegen og spennende og passer godt til våte turer gjennom Bergens flomutsatte vintergater, selv om den i sin helhet er for lavmælt og monoton til at en får den helt store musikalske opplevelsen. S ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 22

KULTUR

9. november 2005

Kulturveka

9-16. NOVEMBER

KULTURVEKA

Ornand Altenburg Electronic Inside

ONSDAG

Kamelon, 22:00

Inside, 22:00

50 Shots

Inside Rock Club: Metal-aften

Papa Slide Bluesband Kafé Kalmar, 23:00

Hulen, 22:00

Inside, 22:00

Klaverkonsert

Operamints

Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet, 19:30

Café Opera, 22:00

Brutallica

Øystein Søbstad Kvartett

Kvarteret, 22:00

Café Opera, 21:00

Jamming with Edward Kamelon, 22:00

Inside, 23:00

Lock Ness Mouse + Love Dance

Seven Feet Four

Hulen, 22:30

Kvarteret, 23:30

Ane Brun

Definition of ill

Garage, 22:30

Kvarteret, 23:45

Salome

U2 Experience

Grieghallen, 19:30

Rick’s, 00:00

Da Vincikommoden

Top Girls

Families are formed through copulation

Kvarteret, 19:30

BIT Teatergarasjen, 20:00

Manndomsprøven

Gösta Berlings saga

Cinemateket, 19:00

Prøverommet

Schultze gets the blues

BIT Teatergarasjen, 14. november, kl. 20:00

Magnus Barfot, 21:00

Den filosofiske uroa og det sårbare liv

Kafé Kalmar, 20:00

LAURDAG

SUNDAG

Euterpe: Duo BFO Tårnsalen, Lysverket, 13:00

Cinemateket, 21:00

FREDAG

TYSDAG

Teatersport Logen bar, 21:00

Cinemateket, 19:00

Silje Nergaard Grieghallen, 19:30

Salsa med Dj Zeca Acosta Kafé Kalmar, 21:00

Konflikten i NordUganda

MÅNDAG

Laila Yrvum Band Hotell Augustin, 20:30

Bergen filmklubb quiz Magnus Barfot, 21:00

Naked: Akustisk jam Opera, 23:00

Top Girls Kvarteret, 19:30

The Cribs – You're Gonna Lose Us Merry November – Wild Rose Thicket Silver Jews – Some Times A Pony Gets Depressed The Deadly Snakes – Sissy blues Diamond Nights – The Girl's Attractive Lightning Bolt – Birdy The Loch Ness Mouse – Swung 2 Lo Test Icicles – Circle.Square.Triangle Danger Doom – Old School Rules ft. Talib Kweli

Quiz Siste natt med gjengen

Café Opera, 21:00

Garage, 21:00

Hva hvis? Kvarteret, 19:15

Einstens Nobelpris De naturhistoriske samlinger, 19:30

TORSDAG

Søndagsjam

Ghettoblaster

Bel Canto

Venue, 22:00

Sardinen USF, 22:00

Delorean

Kafé Kalmar, 22:00

Kvarteret, 22:00

Vandermark 5

Powerblytt

Sardinen USF, 22:00

Landmark, 22:00

JohnDoe, Peter Case, Michael Weston King

Winter Wonderland Festival

•

104,1

•

Sportsquiz

Cinemateket, 19:00

Champions sportsbar, 21:00

Flesh and the Devil Cinemateket, 21:00

Fusion, 21:30

Top Girls Kvarteret, 19:30

Prøverommet BIT Teatergarasjen, 20:00

Top Girls

Kamelon, 22:30

Teater

Møte

106,1Mhz

The Cribs «You're Gonna Lose Us (Dirty)» (Witchita/Bonnier Amigo)

Oppvarmingsbandet framfor noen har virkelig funnet tonen dette året. Etter snart tre år med konstant turnering som oppvarmer for den ikke helt uavhengige eliten av indieband har The Cribs opparbeidet seg et solid rykte på konsertfronten. Med hele åtte singler ute i 2005 ser de ennå ikke ut til å ha mettet fansen. Det kan med andre ord se ut som de tre brødrene fra Yorkshire, UK, nå er på god vei til å endelig kunne stå øverst på plakaten, helt alene. Det er de i så fall vel forunt.

Jackson and his Computer Band «Smash» (Warp Records)

Ukas album er signert franske Jackson Fourgeaud og hans dataorkester. Albumets omslag og tittel, så vel som bandnavnet selv, gir deg akkurat de riktige forventningene til å gi denne skiva en snurr og flere i spilleren din. Og det er vel verdt tiden. At plata er variert er et ubestridelig faktum, likesom franskmannens arbeidsomme band er et maskineri med muligheter for tidsreiser. Hva med en tur til Jules Vernes fantastiske stålkonstruerte fremtid? Eller hva med Jean Luc Pontys halvgale musikalske utopia? Referansene går tilsynelatende i alle retninger men du henger med på turen, du vil ikke gå glipp av et eneste sekund.

Radioprogrammet ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Plutopop 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 17.30 Konsentrat 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

Joseph Conrad – Det mørke hjarte Kvarteret, 19:15

Kvarteret, 19:30

Kamelon, 22:00

Uteliv

Garage, 21:00

Neyland & Yttrehus Duo

Tusen og én natt

VEKAS LÅT

Spelelista

Logen teater, 19:00

Neil Young 60-årsThe Real Group fest Grieghallen, 20:00

107,8

Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar.

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Monitor 19.00 Metal Daze

Kvarteret, 19:15

Quiz Romantiske perler Rock Garage, 21:00

Vertigo

Film

MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

Popvänstern

Kvarteret, 19:15

Dette prøverommet tegner til å bli veldig spesielt, mye på grunn av at kunstnerkollektivet Member's Club har full regi på kvelden. Gruppen består av unge, nyutdannede kunststudenter, og denne mandagen presenterer de blant annet videokunst fra Trondheim, Bergen og Praha. I tillegg blir det boklansering fra Forfattersenteret på Vestlandet, og et sceneprogram som blant annet innebærer de bergenske keyboard-trollmennene Casiokids. For virkelig å gi kvelden et kunstalibi, kommer Sex Tags til å være dj-er hele kvelden. Dette er en merkelig gjeng, som ikke skammer seg over å ha innført begrepet meta-klubbing i den kollektive psyke.

STUDENTRADIOEN

Teaterjam

U.Phil, 19:00

Kabhi Khushi Kabhie Gham Magnus Barfot, 21:00

BIT Teatergarasjen, 20:00

Kvarteret, 19:30

Grand, 20:00

VEKAS GODBIT

Families are formed through copulation

Gösta Berlings saga Top Girls

Da Vincikommoden Grand, 20:00

Inside Rock Café: Fade to black

20-26.OKTOBER

VEKAS ALBUM

STUDVEST

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 18.30 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Livstidsmagasinet 14.30 Hardcore 15.00 Goth og sånt… 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Alternatip! 16.00 Akademia

Gildes pølefabrikk er ukas studio. Følg pølsas forvandling. Noen av sakene denne uka er: • Gi meg jula tilbake! • Leier Mood vakre studenter for å trekke mannfolk? • Kurer eksamensnervene i siste liten

Bergen StudentTV sender hver søndag kl. 23:15 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30. Forhåndsvisning på Kvarteret søndag kl 22:00.

APROPOS

Lovens lekre arm Fra min posisjon ved frokostbordet har jeg full oversikt over hele nabolaget. Det er søndag morgen, og de gaulende kundene ved de to burgersjappene på hjørnet har for lengst dratt hjem, forhåpentligvis uten varige skader på fordøyelsessystemet. Søndag er den dagen i uka jeg slipper å ha kassadamer og kassamenn springende opp og ned trappene i huset mitt. Dagligvarebutikken i førsteetasjen er nemlig stengt, det meste av annen næringsvirksomhet i gata også. Kanskje er det derfor eierne av den store nye grønne familiebilen og den litt mindre nye hvite ved siden av har tatt sjansen på å parkere rett foran utkjørselen i det store kontorbygget. Nå sitter uansett dama i varebilen og klager sin nød til to kvinnelige politikonstabler (eller betjenter?) fordi hun er uten sjanse til å slippe ut. Jeg kjenner den moralske vreden spre seg i blodårer og nervetråder over denne totalt uansvarlige, antisosiale oppførselen fra mine medborgere. Det finnes noen merkelige lover, men forbudet mot å parkere i utkjørsler støtter jeg fullt og helt. Det skal gå an å kjøre ut derfra. Da tenker jeg at jeg burde blitt politi. Da ville jeg for det første vært den som beordrer bilene fjernet, og dermed løser problemet for den stakkars innestengte varebileieren. I tillegg skulle jeg snakket bryskt til lovbryterne og skrevet ut to saftige bøter, og slik gitt samfunnet sin rettmessige hevn. Så kommer motforestillingene. Først tanken på de fysiske kravene ved opptak til politihøgskolen. Så selve yrkets mindre gloriøse sider, som å kaste ut husokkupanter, jage narkomane og henlegge voldtektssaker. Med kaffekoppen i hånda innrømmer jeg for meg sjøl at jeg tross teorikunnskapene fra actionfilmene nok heller ikke er beste person å plassere i en skuddveksling med livsfarlige bankranere. Det er da jeg oppdager mannen i rød kjeledress som ankommer åstedet i en bil det står «Viking» på. Med et slags elektronisk dirkeapparat åpner han døra på de to bilene og tar av håndbrekket. Han vinsjer den store grønne bilen opp på lasterampa på bilen sin, og fester den lille hvite i en krok. Så kjører han av sted. Tauebilsjåføren får ikke bare være den som til syvende og sist løser problemene som disse uansvarlige borgerne forårsaker. Han får i tillegg bryte seg inn i andre folks biler, med politiets velsignelse. Jeg er ikke i tvil, dette er yrket for meg. Eventuelt kan noen betale meg for jobben som gatas utkikkspost.

Avslørende anagrammer II Stokker du om på bokstavene i ordet «studentdemokrati», får du «diktaturet modnes». Da er det vel ingen overraskelse at navnet til vår avtroppende NSU-leder også rommer mørke hemmeligheter.

SIGRID HAGERUP MELHUUS = HUGS MULIG HUSEIERDRAP At Norsk Studentunion (NSU) avdeling Bergen egentlig er en kommunistisk terrororganisasjon har vært kjent lenge. Men at ledelsen går inn for så ekstreme metoder i kampen for billigere boliger var Instituttets forskere ikke klare over. Anagrammologien levner som dere ser imidlertid ingen tvil. Den dårlige nynorsken tar vi ikke ansvar for.

Flere anagrammer: • Husmusa gulper iherdig

• Digg hurlumhei aperuss

• Hes sur diarémugg Upihl

• Hushai dupliserer mugg

• PR-luremus digge hushai • Hu gulper dum Geisha-ris • Audi-hurpe heslig grums • Ugrei husgud pils-harem • Ugudelig hirse hamp-rus • Delhi-guru pussig harem

AVSLØRT! Instituttets vitenskapelige metoder avslører at Sigrid H. Melhuus går inn for drap på huseiere.

«Mao i pensumbøkene» Forrige uke utlyste Instituttet en konkurranse hvor man skulle legge en vittig og slagferdig replikk i munnen på Dr. Dünster. Den enorme pågangen førte til sammenbrudd i e-postsystemet, og Telenor måtte utvikle ny teknologi over natten (godt hjulpet av Instituttets

Generalsekretær og skadedyransvarlig professor Prostata). Omsider maktet vi å kåre en vinner og en god nummer to, som hver ble belønnet med to konsertbilletter. Vinneren, Jon Bjarte Bruland, traff (alarmerende nok) baksidepsykespikeren på hodet, med en replikk som var perfekt for karakterene Dr. Dünster og Professor Prostata. Riktignok var unge

herr Bruland i besittelse av et uendelig antall apekatter og ditto skrivemaskiner, noe som muligens tvinger oss til å merke neste konkurranse med de velbrukte ordene «ingen hjelpe-aper tillatt». Sølvvinneren Peter Dannevig hadde også søkt hjelp i dyrenes verden, men i dette tilfellet kun fått fatt i fem firfisler i vinterdvale utstyrt med en sprukken kopp harskt blekk. Forslaget hans lyder som følger: «Hva sier du Sigmund, skal Mao tilbake i pensumbøkene?!?». Vi valgte å belønne også dette bidraget, nettopp fordi det var det som ble sagt i den avbildede situasjonen.

Andre gode forslag • «Det er veldig åpenlyst med den glattetangen, altså.» • «Jeg ser at du har stjelt idéen min om å bruke wella volumshampo!» • «Dont ya wish your girlfriend was hot like me?» • «Skal vi satse på husfredfrisyre som motto for folket?» • «Skaaal me ta oss en joint til elleeer?» • «Ta en kjapp en etter at bildet er tatt?» • «Hjelp, hodet mitt har blitt limt på Erling Aadlands kropp.»

Studentradiovitser del VII

– Har du hørt om han som lyttet til Studentradioen i Bergen? – Nei. – Ikke jeg heller. Ettersom denne spalten snart har like få lesere som Studentradioen i Bergen har lyttere, blir dette siste vits.

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak