Studvest 2005 32 by Studvest

Studentersamfunnet beklager

Kaktusar og julegleder Studvest på leiarplass

SIDE 28

SIDE 3

BAKSIDA

«Unnskyld, Høgskolen»

LEIAR

DEBATT

ONSDAG 7. DESEMBER 2005 - NR. 32 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

SPIL

LTE S

T SI

DE 2

6–27

VEKE 49

«Død avis -fyllik den vei» Instituttets redaktøranagram SIDE 22-24

OMTALAR

STUDVEST

60 år

• Blasted: Rett i fleisen • Typisk Norsk: Etymologisk fargesmell • The Deviant: Ekstremt! SIDE 30

Hjarterom for heimlause Fleire studentar har meldt seg frivillig til å glede alt frå medstudentar til heimlause på sjølvaste julekvelden. Og om høgtida er alt anna enn gledeleg, fins det stadar du kan gå til. SIDE 5

Nissedagar Det er ikkje alltid like lett å være julenisse, men Steinar Thelen meiner det er kjekkast når det er mange barn. Møt den profesjonelle julenissen i Studvests julemagasin: Tolv sider med julestemning, og ei heilt spesiell julehistorie. SIDE 16-27

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

Med eit BRAK

Gåvetips

Hunks på NHH

Line Endresen er dagleg leiar i Bergen Rock Aktører (BRAK). Det kan gå kraftig ut over studiane, og bandspeling og Hulenjobb hjelper ikkje på.

Det er julegåvetid, men lommeboka er tom. Vi gir deg tips om billige, kreative og sjølvlaga idéar, og spør studentane om deira beste og verste gåver.

Anten du likar det eller ikkje, risikoen for at det kjem til å liggje ein splitter ny NHHS Hunx-kalender under juletreet ditt aukar for kvar dag.

PORTRETTET SIDE 14-15

SIDE 18-19

SIDE 7

APARTE

7. desember 2005

STUDVEST

Glade Juuhl Blomsterhandler Rikhard Rune Juuhl er lei av julestjerner. Han gir deg alternativ juledekor til hjemmet. Tekst: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK oyvind@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Jula er tradisjonelt veldig rød i Norge. Men om du drar til utlandet, vil du se at det er mye hvitt og rosa som er i skuddet, sier blomsterhandler Juuhl. Som den tredje i slekten driver han den 95 år gamle butikken som bærer samme navn som han selv, som hans far, og hans far igjen. Den gangen var det mest løkplanter som ble solgt over disk. Drivhuset var vedfyrt, og en gang hver natt måtte Rikhard Runes bestefar, Rikhard, fyre i ovnen. JUKSEJULESTJERNE

I dagens lokaler i Nygårdsgaten er lukten av fuktig jord det første som møter kundene. Etterfulgt av et brett med julestjerner. Ingen over, ingen ved siden. Her i landet blir det hvert år solgt fem millioner av den klassiske julestjernen, den med røde og grønne blad. I snitt blir det 1,1 julestjerne per nordmann.

– Den er jo ikke særlig pen. Se her, sier Juuhl, og peker mot midten av potteplanten. Der er det små, gusjgule kuler. – De kulene er blomstene. Alt det røde er blader. Det er ikke så spennende med julestjerner når du går og tråkker i dem hele dagen. UAKTUELLE ROSER

I stedet er en borddekorasjon tingen, i følge blomsterhandleren. Andre blomster kan også gjøre susen, så som rød antrium. Bladet er formet som et elefantøre, med en hvit blomst. Minimalisme til de tusen hjem, altså. – Nellik er også bra. Mange unge liker nelliker, en trend som har vært ute i mange tiår. Nå er roser mindre og mindre i bruk. Rosen har nok mistet sin aktualitet, sier Juuhl. Og både røde nelliker og en antrium får plass i borddekorasjonen han lager for å demonstrere hvordan middagsbordet på julekvelden kan pyntes. – Vi mennesker er nok mer knyttet til naturen enn vi liker å innbille oss. Behovet for å ha noe levende og fargerikt rundt oss er absolutt til stede, sier blomsterhandler Juuhl. S

REDAKSJONEN

FRODIG. Lyst på en julestjerne?. Hver nordmann kjøper i snitt en slik plante i året. Blomsterhandler Rikkard Rune Juuhl (bildet til høyre) selger heller en rød, minimalistisk antrium.

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Øyvind Lefdal Eidsvik Telefon: 48 18 26 56 NYHENDEREDAKTØR: Heidi Torkildson Ryste Telefon: 41 90 99 49 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Lars Kvamme Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Ingrid Handeland Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas

Guro Berntsen Haug Ingrid Dahlen Rogstad Vidar Slettehaug Tora Benestad Heidi Ravnestad KULTURJOURNALISTAR: Eirin Eikefjord Frode Andersen Geir Kristiansen Ruth Hege Halstensen Inger Vasstveit Stina Steingildra

Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Julie Evensen

Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Ann Kristin Stølan Erlend Røsjø Kieran Kolle

ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal

GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen Alf Wold

ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 Caroline Gannefors Tlf. 934 96 714 annonse@studvest.no

VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

7. desember 2005

Året som var så bratt •• Nett no sit du med årets siste utgåve av Studvest i hendene. Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD / torjus@studvest.no

Det er på tide å oppsummere litt av hovudtrekka frå 2005. Kva var bra. Kva var mindre bra. Og ikkje minst, kva var hårreisande dårleg.

•• Året starta i den sistnemde kategorien. Vår tidlegare utdanningsminister, Kristin Clemet, var ikkje langt unna å få gjennom ei lov som opna for at studentar kunne måtte betale for å gå på universiteta og høgskulane. Eit anna forslag var å avskaffe det demokratiske valet av rektor. Forslaget gjekk ikkje gjennom i Stortinget, stort sett takka vere eit usedvanleg framtidsretta Framstegsparti. Engasjementet på den vitskaplege grasrota i Bergen var laber. Medan professorane i Oslo marsjerte i fakkeltog, heldt appellar og hamna på framsida av Aftenposten, var demonstrasjonen i Bergen ei flau oppvising i professoral apati.

•• I tvillingsporten kommunal apati hendte nesten det same. Byrådet og byråd Lisbeth Iversen (KrF) ville så veldig gjerne selge Bergens byrom for dei neste 15 åra til Clear Channel. Til gjengjeld skulle vi, byens borgarar, få både busskur, offentlege toalett og ein bråte reklamemonter med undertøysmodellar i dobbel storleik. Ikkje rart byrådet syns det var ei gullkanta avtale. Først då Arbeiderpartiet oppfatta at 15 års binding var ein dårleg deal, snudde stemninga i bystyret. Det skulle berre mangle. Dei mange i byens kulturliv som protesterte, studentar inkludert, fortener stor honnør for arbeidet.

•• Den største skuffinga i år er derimot den raudgrøne regjeringa sin innsats for studentar. Til no har ikkje Øystein Djupedal fått gjennomført noko av det han, SV eller AP meinte i opposisjon. Slik som det tapte reisestipendet eller fleire studentbustadar. Det til no siste dømet kan du lese om i dagens Studvest. I opposisjon meinte AP at studentar i ein overgongsfase skulle få ettergitt 50.000 kroner av studielånet ved fullført grad. No, eitt år etter, meiner regjeringa noko anna. Slikt skapar politikarforakt.

•• Men ikkje alt er trist og leit. Studentkulturen i Bergen er blomstrande. Meir og meir blir skapt, og meir og meir oppdagar resten av befolkninga i byen kva tilskot studentlivet er til Bergen. Vi vil berømme organisasjonane som står bak studentkulturen, som Kvarteret, Hulen, ASF, RF, NHHS, Studentersamfunnet, Phonofestivalen og Immaturus. For å nemne nokre. Aukande profesjonalitet og produktivitet gjer studentkulturen i Bergen til landets truleg mest oppegåande. I eit tiårsperspektiv er oppstarten av Kvarteret i 1995 truleg den enkelttingen som har fått mest å seie for studentane i Bergen.

•• Og slik går no dagane. No tar redaksjonens stormtroppar pause til over nyttår. Onsdag 18. januar er Studvest tilbake.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

Som en trassig tenåring på jakt etter meninger.

Selvrefleksjonens skyggeside Toril Johannessen Kulturjournalist toril@studvest.no

KOMMENTAR – Før mente jeg en masse. Nå mener jeg ingenting, men jeg kan for enhver anledning sette sammen en mening. Min medstudent har nettopp hatt eksamen, en av sine første ved universitetet. Lykken er for tiden når sannhetens øyeblikk åpenbarer seg og ens egne tanker går opp i en høyere enhet med Adorno, Horkheimer eller Habermas. Høstens prosess med å tilegne seg pensum bærer på dette tidspunktet tilsynelatende mer preg av injisering av diverse teorier enn reell refleksjon over dem. Mine egne eksamensbesvarelser er som et mentalt svart hull. En viss andel pensumkunnskap som skulle freses ut i løpet av fire timer har åpenbart havnet på papiret, men nøyaktig hva jeg i gjerningsøyeblikket fikk meg selv til å mene, fem minutter før innleveringstid, om «medias makt og innflytelse» eller «journalistikkens samfunnsrolle» er jeg sant å si ikke helt sikker på. Etter å ha konsultert de tretten sidene rosa papir med dårlig gjennomslag erkjenner jeg at et nøkkelbegrep

mangler: hermeneutisk selvrefleksjon. Å bedrive åpen selvrefleksjon synliggjør forskeren eller forfatterens ståsted i metoden hun bruker eller fordommene hun måtte ha i møte med teorier om, for eksempel, hvordan alt henger sammen med alt. Men hvilke normer er det som reflekteres og reproduseres hos meg selv som student?

undertoner i pensumlitteraturen om blant annet sammenhengen mellom kapitalisme og medias makt. Ikke fordi jeg nødvendigvis er uenig i teoriene, kanskje tvert imot faller det meg tilsynelatende litt for lett å være enig med pensum. Dessuten fordi ideologi i seg selv lyder suspekt. Og fordi konsensus ikke er noe man skal oppnå, men noe man skal kjempe mot.

Det er en kjensgjerning at en stor andel av idéene som produseres innenfor akademia, og følgelig også medievitenskapen, er fundert i marxistisk tenkning. Debatten er for omfattende til at jeg på stående fot klarer å google meg fram til et tilstrekkelig perspektivrikt grunnlag for å kritisere

Selvrefleksjonens skyggeside er at den foruten å synliggjøre ens egen bakgrunn for tolkning også kan bidra til å legitimere ethvert standpunkt som like gyldig som noe annet. I normoppløsningens tidsalder er «hodeløs relativisering» en opplagt fallgruve for idémessig kortslutning. Ikke desto mindre er det lett å havne i en evig loop av selvrefererende argumenter. Derfor kjenner jeg en trang til å være uenig i møte med pensum, som en trassig tenåring som leter etter noe å være motstander av. En av mine medstudenter til høyre demper midlertidig mitt barnslige opposisjonelle begjær i en diskusjon om det eksisterer marxistiske føringer i pensumlitteraturen. – Fellesskapet. Alt det der snakket om fellesskap, jeg fatter ikke hva vi skal med det. S

Som fersk universitetsstudent syntes jeg det var bemerkelsesverdig å finne tildels sterke ideologiske undertoner i pensumlitteraturen. verken det ene eller det andre uten å komme med en hel rekke forbehold. Som fersk universitetsstudent syntes jeg likevel det var bemerkelsesverdig å finne tildels sterke ideologiske

Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN Helserådet har gitt Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) seks uker på å fremlegge planer for røykstopp i kantinen på Sydneshaugen skole. Avdelingsdirektør Fredrik Kohls i SiB definerer kantinen annerledes enn helserådet, og mener røyking bør være tillatt i spisestedet. Skriftlige klager fra ikke-røykende studenter mottas av helserådet med ujevne mellomrom. SiB har fått pålegg om å innføre røykeforbud for flere måned-

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN er siden. Nå gjentas kravet. Klohs reagerer med irritasjon på helserådets purring. – I høst sendte samskipnaden et brev der man definerte kantinen som det røykeloven kaller «andre serveringssteder». Lokaler som faller innunder dette begrepet er unntatt røykeforbud. Kohls har ikke fått svar på brevet, og har latt røykingen fortsette. (Fra artikkelen «røyking forbudt Sydneshaugen?», Studvest nr. 2, 1990)

på

– Har Universitetet i Bergen nokon «informasjonspolitikk»? Vi rettar spørsmålet til informasjonssjef Knut Fortun. – Rettesnora for arbeidet vårt er det som er sagt i lov om Universitetet i Bergen om at ein så langt som råd er skal gjere vitskapen kjend gjennom populærvitskaplege tiltak. Nokon meir presis instruks har vi ikkje. Vi er berre to mann her ved kontoret og dei faste,

rutinemessige oppgåvene legg beslag på størstedelen av tida vår. – Vil det seie at det blir gjort for lite når det gjeld å informere utetter? – Ja, det er ingen tvil om det. (Fra artikkelen «Ser fram til å få tilsett pressemedarbeidar, seier informasjonssjef Fortun», Studvest nr. 3/4, 1975)

NYHENDE

7. desember 2005

STUDVEST

Sjukepleieutdanninga manglar godkjenning:

– Ingen konsekvensar for stude Rektor Eli Bergsvik ved Høgskulen i Bergen garanterer at dei ikkje vil miste sjukepleiarutdanninga, sjølv om studiet per i dag ikkje er godkjend. Tekst: SIGNE VINJE signe@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Etter at Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanninga (NOKUT) har revidert sjukepleiarutdanningane i landet viste det seg at sjukepleieutdanninga ved Høgskulen i Berngen (HIB) ikkje tilfredstiller krava. Høgskulen oppfyller ikkje kravet om 20 prosent førstestillingskompetanse. Det tyder at under 20 prosent av lærarane verken er utdanna førsteamanuensis eller førstelektor. – Det er dumt at HiB ikkje tilfredstiller krava, men det er berre eit lærarproblem, seier Tine L. Andersen, sjukepleiarstudent og leiar i studentrådet i Haukelandsbakken. Sjølv om studiet ho går på i dag ikkje er akkreditert, er ho godt nøgd med undervisinga. – IKKJE OVERRASKA

Rektor Eli Bergsvik er ikkje overraska ove at berre tre av 33 lærestader ikkje innfridde akkrediteringskrava. – Me kallar det ein «systemfeil», fordi det har gått alt for kort tid til å innføre krava frå NOKUT, seier Bergsvik. Ho presiserer at heilt sidan nittitalet har det vore eit stort fagleg lyft i kompetanseutviklinga. Der det før var lærarar blei det til sett lektorar, og no er kravet om førstelektorar strengare. – Det tek tid å få førstekompetanse, men innan dei neste to åra skal me nå krava, garanterer Bergsvik. HiB har no fått ein frist på to år til å dokumentere at undervising- og forskingspersonalet er godkjende etter kravet om førstestillingskompetanse. Dersom HiB ikkje klarer å nå

Godkjenning av utdanning • Den reviderte akkrediteringa blei gjennomført av Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanninga (NOKUT). Resultata blei offentliggjort i november i år.

BACHELOR? Dersom Høgskulen i Bergen ikkje tilset fleire førstelektorar eller førsteamanuensisar kan ikkje Tine L. Andersen utdanna sjukepleiar.

• Av dei 33 lærestadane med sjukepleiarutdanning blei tre godkjende. Det var Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmets Høgskule på Jæren. • Den vanlegaste årsaka til at krava ikkje blei tilfredsstilt var mangel på førstestillingskompetanse. Det vil seia tilsette som anten er førstelektor eller førsteamanuensis.

kriteria for akkreditering, vil dei ikkje kunne utdanne sjukepleiarar. Rektor Bergsvik kan forsikre om at det ikkje kjem til å skje. – Me manglar ei halv stilling for å nå kravet, og me er klare på at me kjem til å nå målet innan to år. No har me laga eit prosjekt som både arbeider med kompetanseheving og å gjera innhaldet i undervisinga betre. – FLEIRE HAR KOME LANGT

Målet med revidert akkreditering var å kontrollere om studietilboda innanfor sjukepleie er gode nok i forhold til dagens kriteria. Administrerande direktør i NOKUT, Oddvar Haugland, er overraska over det høge talet på lærarstader som strauk. Kravet til førstestillingskompetanse har vore hovudårsaka til den høge strykprosenten. – Fleire av lærestadane har kome langt, og mellom fem og sju er veldig nær å tilfredstille krava. Høgskulen i Bergen har litt å gå på når det gjeld kompetansekrav, men har absolutt gode føresetnader for å nå målet innan to år, seier Haugland. S

Låg innsats av lærarstudentar Ein midtvegsrapprt frå NOKUT gjev uttrykk for at innsatsen blant mange lærarstudentar ser ut til å være låg.

Målet med evalueringa er å få best mogleg bakgrunnskunnskap slik at ein kan vidareutvikle utdanninga, heiter det frå Utdanning- og forskingsdepartementet.

– Me evaluerer lærarutdanninga for å sjekke kvaliteten på utdanningane på dei ulike institusjonane, seier Oddvar Haugland som er administrerande direktør hjå NOKUT. Evalueringa tok til hausten 2004 og skal vera ferdig oktober 2006.

MIDTVEGSEVALUERING

Særleg er det fokusert på om studiet er relevant og yrkesretta. I tillegg blir kvaliteten på det faglege nivået i undervisninga og kompetansen og føresetnadene til studentane og lærarane lagt vekt på.

Halvvegs i evalueringa blei det laga ein midtvegkonferanse der hovudtrekka frå første del av evalueringa blei lagt fram. Det blei òg laga ein midtvegsrapport. Rapporten gjev uttrykk for at innsatsen blant mange studentar ser ut til å vera låg. Det viser seg òg at avstanden mellom lærarutdanningsinstitusjonen og praksisskolane er for store.

847 underskrifter mot tidsfrist Mandag fikk Sigmund Grønmo overrakt nærmere tusen underskrifter fra studenter som ikke ønsker tidsfrist på master. – Det er generelt verdifult at studenter engasjerer seg, sier Grønmo. Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Vi synes blant annet at veilednings4

tjenestene må forbedres før en straffer studentene på denne måten, sa leder av Norsk Studentunion i Bergen, Sigrid Melhuus, da hun overrakte listene. Absolutt tidsfrist innebærer at alle som ikke leverer masteroppgaven innen to år, stryker. Ordningen har vært prøvd ut på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat.nat), hvor innleveringsprosenten har gått opp med 56 prosent siden høsten 2002. Universitetsdirektør Kåre Rommetveit

foreslo derfor at Universitetsstyret skulle be alle fakultetene vurdere å innføre ordningen. Saken ble senere trukket, og det skal blant annet gjøres en evaluering av hvordan ordningen har fungert på mat.nat før saken tas opp igjen. – Av de 847 som har skrevet under er det overraskende mange fra mat. nat, sier Sigrid Melhuus. – Vi er opptatt av å legge masterstudiene til rette slik at det tilfreds-

stiller idealet til universitetsstudier og gjør det mulig for studenter å gjennomføre på rimelig tid, sier Grønmo. Han forsikrer at underskriftene vil bli lagt vekt på i vurderingen av hvorvidt tidsfrist på master skal innføres på flere fakulteter. – Dette er et så høyt antall studenter at det må tillegges vekt. Jeg skal sørge for at dette blir kjent i alle deler av universitetet som har noe å si videre i denne saken, sier Grønmo. S

STUDVEST

NYHENDE

7. desember 2005

ntane

Ekte juleglede Mens julen blir stadig mer kommersiell, kan vi fremdeles se spor av ekte juleglede. Anne Lise Haukaas er en av flere studenter som deltar i frivillig hjelpearbeid i julen. Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no

Medisinstudent Anne Lise Haukaas (21), har meldt seg til frivillig hjelpearbeid på julaften i år. Sammen med flere andre skal hun bidra til å gjøre julekvelden så trivelig som mulig for folk som ellers ikke finner så mye glede i høytiden. – Jeg skal hjelpe Kirkens Bymisjon å arrangere julefeiring i Korskirken. Det er første gang jeg er med på noe sånt, så det blir en ny erfaring, sier Anne Lise. VELGER BORT FAMILIEN

IKKJE SAMANLIKNING

Kvar undervisningsstad blir evaluert kvar for seg, men vil ikkje bli kategorisert og målt opp mot ein annan. Målet er å koma fram til heilskapen. – Evalueringa vil ikkje føre til at utdanningar må stengje eller måtte forbetre seg, slik sjukepleieutdanninga måtte. I staden er målet å gjennomføre ei evaluering for å få ein heilskapleg oversikt over kvaliteten på studiestadane, seier Haugland. S

I julen er mye av fokuset rettet mot det å tilbringe tid sammen med familie og nære venner, og man kan jo undre seg over hva som får enkelte til å velge bort dette på selveste julaften. – De siste årene har jeg jobbet i hjemmesykepleien på julaften. Jeg har reist rundt og besøkt mennesker som er helt alene i denne tiden. Når jeg ser hvor mye det betyr for dem å bare ha noen å være sammen med, blir det litt meningsløst å sitte i et trygt, varmt hjem når jeg vet at det absolutt ikke er tilfelle for alle. – Familien min lurte først på om det var dem det var noe galt med, siden jeg ikke skulle være hjemme på julaften. Men det er jo ikke sånn det henger sammen i det hele tatt, forklarer hun smilende. Julefeiringen i Korskirken starter klokka 18.00, og avsluttes med midnattsmesse. Gjestene vil komme til pyntet bord og underholdning. – VIKTIG Å VÆRE MEDMENNESKE

– Vi skal arrangere koldtbord, og servere gløgg. Senere skal vi gå rundt

USELVISK. Anne Lise Haukaas skal være med å glede opptil 300 vanskeligstilte mennesker på julaften. juletreet og dele ut julegaver. Vi prøver å unngå at det blir et stort skille mellom gjestene og oss som arrangerer, så vi skal ikke være uniformert. Den viktigste oppgaven vår er å være medmennesker, sier Anne Lise.

Det er hovedsaklig hjemløse, rusmisbrukere og prostituerte som benytter seg av denne typen tilbud. – Tidligere har vi hatt opp til 300 gjester, informerer Toril Jørgensen i Kirkens Bymisjon. Vi har rundt 80

arrangører, og av disse er cirka ti stykker studenter. Til og med studenter som studerer utenbys og ikke ser familien sin så ofte, har sagt seg villige til å hjelpe til på julaften, sier hun. S

Her kan du ta kontakt

Tips oss! studvest@uib.no

Flere studenter deltar i frivillig hjelpearbeid i julen, men det finnes også studenter som trenger hjelp. Hvis du har behov for noen å snakke med i høytiden, kan du blant annet henvende deg her: Kirkens SOS: 815 33 300. Dette er en døgnåpen kontakt/krisetelefon, og du kan ringe anonymt. Telefonvaktene er frivillige medarbeidere som alle er anonyme og har

taushetsplikt. Røde Kors telefonen: 800 33 321. Dette er ingen krisetelefon, men tilbyr noen å snakke med hele døgnet. Bergen Røde Kors har 95 frivillige medarbeidere, og mellom 30 og 35 av disse er selv studenter. Amalie Skrams hus. En stiftelse som henvender seg til alle som sliter psykisk. Adr: Lars Hilles gt.17 5008 Bergen. Tlf: 55553890. Her kan du

gå innom og få en kopp kaffe og noen å snakke med. Flesteparten av dem som henvender seg her er mellom 25 og 30 år, men alle som ikke er synlig ruset er velkomne. Senteret holder åpent i julen. Se www.amalieskramshus.com for mer informasjon. Ellers finnes det ulike frivillighetssentraler som holder til rundt omkring i byen. Disse tilbyr ikke di-

rekte kontakttelefoner, men er steder du kan henvende deg hvis det er noe du trenger praktisk hjelp til. Du kan for eksempel henvende deg til Frivillighetssentralen Vitalitetssenteret. Adr: Wolffs gate 12, 5006 Bergen. Tlf: 55564265. Epost: kontakt@frivillighet.org. Også her er det flere studenter som arbeider frivillig. S

NYHENDE

7. desember 2005

STUDVEST

7000 masterstudenter:

Taper titusener Før valget kritiserte de rødgrønne Bondevikregjeringen for å straffe masterstudentene. Nå har vinden snudd. Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

var Arbeiderpartiets Trond Giske en av dem som kritiserte Bondevik regjeringen. Til studentavisen Universitas uttalte Giske at det var meget alvorlig at overgangsstudentene gikk glipp av denne belønningen. Nå er stemningen annerledes. GULROTEN SOM FORSVANT

De rødgrønnes snuoperasjon betyr at overgangsstudentene likevel kan se langt etter ettergivelse av studielånet. I august 2004 skrev Studvest om Martin Mjøs-Hauglands engasjement for denne ettergivelsen. Han avsluttet sin mastergrad våren 2005 og er dermed en av overgangsstudentene som går glipp av ettergivelsen. Nå velger han å klage dette inn for Lånekassens klagenemnd: – Lånekassens avgjørelse er basert på en forskrift som er både urettferdig og tvetydig, sier Mjøs-Haugland. Siden 1988 har Lånekassen belønnet dem som fullførte hovedfag og til sammen seks års studier med å ettergi opptil 50.000 kroner av studielånet. Da Kvalitetsreformen ble innført, ble dette endret slik at alle som startet på masterstudiet etter 1. august 2003 går glipp av denne belønningen. Ifølge Mjøs-Haugland anslår Utdanningsavdelingen ved Universitetet i Bergen at dette gjelder rundt 700 bergensstudenter, mens Lånekassen mener det gjelder hele 7000 studenter nasjonalt. I forkant av stortingsvalget i år

Utdannings- og forskningsdepartementet melder til Aftenposten at «på grunn av tiden gått siden overgangsordningen ble etablert, har Regjeringen ikke funnet å kunne prioritere en endring i overgangsordningen.» Grunnlaget for regjeringens prioriteringer ligger i Soria Moria-erklæringen. Her er andre forhold prioritert, sier statssekretær Åge Ronald Rosnes til Aftenposten. – De rødgrønne følger Bondevikregjeringen blindt. De fremstår nærmest som maktesløse gallionsfigurer for forvaltningsapparatet og den forrige regjeringens politikk, mener Mjøs-Haugland. DISKRIMINERER MASTERSTUDENTER

Mjøs-Hauglands klage til Lånekassen er basert på at man i overgangsordningen foretar et skille mellom profesjonsstudier og masterstudier. Lånekassen må i sin behandling av klagen legge forskriften til grunn, men ved at Mjøs-Haugland dernest kan klage til Utdannings- og forskningsdepartementet åpner det for en

politisk behandling av forskriften. – I forskriften står det at ettergivelse kan gis til dem som enten var masterstudenter eller hadde påbegynt fjerde året av profesjonsstudiet i studieåret 2002-2003. Dette fordi det for disse gruppene er vanskelig å endre studieforløp for å tilpasse seg den nye gradsstrukturen, påpeker Mjøs-Haugland. – Dette er utfordringer alle som er kommet så langt i utdanningsløpet møter, uavhengig av hva man kaller utdannelsen, avslutter Mjøs-Haugland. S

Tilbakebetaling • Tidligere fikk hovedfagsstudenter ettergitt deler av studielånet ved endt studieløp. • I en overgangsperiode fikk studenter med den gamle cand. mag- og mastergraden ettergitt deler av lånet, dersom de startet på høyere grad før høsten 2003. • Studenter som hadde påbegynt fjerde år av profesjonsstudiet før høsten 2004 fikk også ettergitt deler av lånet. • Mjøs-Hauglands klage er basert på at den aktuelle forskriften forskjellsbehandler profesjonsstudier og vanlige studier. • Ankepunktet er at overgangsstudentene møter samme utfordring med henblikk på studieforløp og finansiering, uavhengig av hva utdannelsen heter.

SKUFFET. - Politikerne fremstår kun som gallionsfigurer for forvaltningsapparatet, hevder Martin Mjøs-Haugland.

Ansvar for eige arbeid Studentane ved bachelorprogram for språk og informasjon ved UiB arrangerte eigen fagdag. Det vart det traineestilling i reklamebyrå ut av. Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL yngve@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

GLAD. UiB-student Maren Bjøndal er glad for at ho var med på å arrangere fagdag. No har ho fått seg arbeid i eit reklamebyrå. 6

– Eg heldt eit innlegg om utveksling, og opplevingane mine der. Etter lunsj vart eg kontakta av Konvoi reklamebyrå, som sa dei var interessert i meg, fortel Maren Bjørndal, ein av studentane som var med på å arrangere fagdagen. På denne måten fekk ho ein sjanse til å bruke utdanninga si i praksis. – Eit problem på Det historisk-

filosofiske- (HF) og Det samfunnsvitskaplege fakultetet (SV) er at studentane ofte ikkje veit kva dei kan. Ergo vert det vanskeleg å skrive jobbsøknad. Samstundes er det vanskeleg for bedrifter å vite kva utdanninga vår går ut på. At eg har eit fag som heiter HUM 202 fortel næringslivet særs lite, difor ville me vise næringslivet kva me kan, seier Silje Morlandstø som var ei av initiativtakarane til fagdagen. UIB HAR MYKJE Å LÆRE

Morlandstø fortel at responsen frå næringslivet var bra. – Det var ni bedrifter som møtte opp, mellom anna eit reklamebyrå, eit translatørbyrå og eit forlag. Jentene meiner universitetet har

mykje å lære av andre skular som til dømes Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI når det kjem til promotering av kva studentane faktisk kan. – På NHH og BI er dei flinkare til å bakke opp elevane. Der ute er dei bevisste på at dei har ei god utdanning. Slik føler eg ikkje at det er her, seier Morlandstø. – Eg trur ikkje miljøet her på fakultetet oppfordrar folk til å profilere seg, held ho fram. – På BI har me heile tida arrangement mellom studentane og næringslivet. Der er UiB alt for trege, supplerer Bjørndal, som no studerer marknadsføring på BI samstundes som ho jobbar i Konvoi.

– SLØV INNSTILLING

Sjølv om HF-studentane er svært nøgde med fagdagen, verkar det som det er lita interesse på universitetet for å arrangere eigne fagdagar. – Me hadde mellom anna eit møte med sjefsredaktøren i Stavanger Aftenblad som vi inviterte alle fagutvala til, men ingen møtte opp, fortel Silje Morlandstø. – Det er merkeleg at folk ikkje vil arrangere noko sjølve. Det er ei sløv innstilling, held ho fram. Maren Bjørndal meiner fagdagar er ein unik sjanse til å promotere seg sjølv, noko ho sjølv er eit godt døme på. – Hadde me ikkje arrangert fagdag, hadde eg vore utan jobb no, seier ho. S

STUDVEST

NYHENDE

7. desember 2005

Foto: Per Bjarte Nes/NHHS HUNX

KVARTERET VIL LAGE BØLLEREGISTER

SØT MUSIKK. Direksjonsmusikken viser at instrumenter kan brukes til annet enn å spille på.

Kler av seg for Afrika Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no

– Folk ler seg jo skakke og blar og blar. Første dagen solgte vi 110 stykk på et par timer, sier hjernen bak kalenderen, Mikael Mckeown. Han fikk idéen om en kalender til inntekt for Norges Handelshøyskoles Studentforenings (NHHS) humanitære organisasjon NHH Aid i høst. – HALVDRØYE BILDER

– NHH Aid-styret presenterte seg som en annerledes veldedig organisasjon, men så viste det seg at det var mye av det samme, gamle: bøsser og vaffelsteking. Da begynte jeg å pusle med idéen om å kle av gutta og ta litt halvdrøye bilder. Idéen ble godt mottatt av NHH Aid og 1000 kalendere er allerede trykket opp. For hver kalender går 47,50 til NHH Aid. Selv om NHH Aid nådde hovedmålet sitt om å finansiere en skolebygning i Eritrea til 1,2 millioner tidligere i høst, er pengene kjærkomne. – Vi ønsket initiativet velkommen, og synes det er kjempeflott at enkeltstudenter vil gjøre en innsats for NHH Aid. Vi kommer nok til å fortsette å samarbeide med UNICEF og holde oss til Eritrea. Det viser at vi

NHHS HUNX

Den nye kalenderen har fått det fengende navnet NHHS Hunx. – Jeg lever litt på den ironi-bølgen enda. Når dette har vært gjort før har det som regel vært glamourmodeller og jenter som har vært avbildet. Alle bare ler når det er gutter, sier Mckeown. Han kan likevel røpe at jente-kalendere har vært etterspurt. – Det er noen av gutta på NHH som har spurt etter Business-bunnieskalender. Selv om salget av kalenderen har gått bra, er det for tidlig å si om den kommer til å bli en årlig tradisjon. Det kan imidlertid hende at andre studenter i Bergen også får tilgang på den før julekvelden senker seg. – Jeg har lyst å få til en turné på universitetet. Ta med noen hunks på signerings-session for eksempel, sier Mckeown. S

STUDIELÅNET KOMMER TIDLIGERE Vårsemesteret 2006 kan nesten 140 000 studenter i høyere utdanning få studielånet inn på konto allerede 3. Januar, melder Statens Lånekasse. Dette er nærmere 2 uker tidligere enn det som før har vært vanlig. De som har søkt om støtte for høst- og vårsemesteret skal bare skrive under på ett gjeldsbrev, som gjelder for begge semestrene. I vårsemesteret kommer pengene inn på konto så snart Lånekassen har fått melding om at studenten har opptak, og skal studere på lærestedet.

UIO RYKKER NED

tenker langsiktig, og selv om vi har bygget en skole, trengs det kompetente lærere å fylle den med, sier leder Morten Jørstad. Dermed kan NHH-studentene med god samvittighet kose seg med bilder av både innebandylaget, vaktkorpset og direksjonsmusikken ved NHH i bar overkropp. – Men det var absolutt de som ikke ville stille opp også. Finansgruppen og It-gruppen for eksempel, sier Mckeown.

Foto: Per Bjarte Nes/NHHS HUNX

Årets julegaveslager på Handelshøyskolen, er en kalender med lettkledde NHH-gutter. Til inntekt for et godt formål, selvsagt.

Det akademiske kvarter har vært i kontakt med Datatilsynet for å undersøke mulighetene for å etablere et register over personer som har status som «uønsket» på Det akademiske kvarter, skriver Bergensavisen. I et brev til Datatilsynet skriver Kvarteret at «det mest ønskelige vil naturligvis være om det er muligheter for å oppbevare fotografier av den/de eventuelle personene, sammen med et kort resymé om hva personen har gjort osv.». Kvarteret har spurt tilsynet om hvordan de stiller seg til et register som inneholder navn, etnisk opprinnelse, høyde, kroppsbygning og hendelseshistorikk for bråkebøtter. Svaret derfra er at et slikt register krever konsesjon fra Datatilsynet. – Vi holder på å undersøke mulighetene for å etablere et slikt register. Det er i den forbindelse vi har henvendt oss til Datatilsynet. Vi ønsker en avklaring på om det er mulig. Over nyttår vil vi bestemme oss for om vi skal sende en konsesjonssøknad eller ikke, sier nylig avtroppet styreleder Ivar Strand i Kvarteret.

NHH HUNX. Forsida av kalenderen til inntekt for NHH Aid taler sitt tydelige språk om hva du kan vente deg inni.

NHH AID • Underutvalg til studentforeningen på NHH (NHHS), startet i januar 2004. • De har overordnet ansvar for NHH Aid-aksjonen og andre humanitære innsamlinger ved NHH.

• I høst nådde NHH Aid sitt første store mål; å samle inn penger til å bygge en skole i Eritrea i regi av UNICEF. • Deres langsiktige mål er å fremme Corporate Social Responsability (CRS) blant vordende siviløkonomer.

Universitetet i Oslo (UiO) tilhører ikke lenger elitedivisjonen av europeiske universiteter. På Times Higher Educations årlige rangering av de fremste universitetene i verden har UiO falt helt ut av den europeiske topp 50-listen, skriver Morgenbladet. I fjor kom UiO på 37. plass, og ble dermed nest best i Norden. Nå må UiO dele tredjeplassen med Århus Universitet i Danmark. Som i fjor gikk Københavns Universitet av med en overlegen nordisk seier. Også i den globale konkurransen stuper UiO: I fjor ble det plassert på 101. plass, nå er det helt nede på 137. – Dette er trist. Vi skulle jo gjerne vært blant de 20 beste i Europa. Norge bør ha et universitet i den europeiske mesterligaen, sier Arild Underdal, avtroppende UiOrektor, til Morgenbladet. Times rangerer NTNU i Trondheim som nummer 93 i verden innenfor teknologiske fag. Ingen av de andre norske universitetene er representert.

DØMT FOR VOLD MOT STUDENT Ungdomsgjengen slo studenten med slik kraft at han svelget tungen. Så tok en av dem løpefart og sparket ham i hodet, skriver Bergens Tidende. Tre menn i alderen 19 til 21 år er nå dømt til ubetinget fengsel etter å ha gått løs på studenten utenfor utestedet Kvarteret i fjor sommer. Det var natt til 27. juni i fjor den 22 år gamle studenten dultet borti en av ungdommene utenfor Kvarteret. Selv om han beklaget og unnskyldte, angrep ungdommene ham. Volden var uvanlig brutal, mener politiadvokat Trond Eide ved Hordaland politidistrikt. 19-åringen ble dømt til ti måneders fengsel. De to kameratene hans slapp unna med 75 og 125 dager bak murene.

NYHENDE

7. desember 2005

STUDVEST

Stopper i døren Disse fire skal jobbe på fulltid for studentene i Bergen neste år. Men først må kontorene deres bygges om, slik at også Camilla Aase i rullestol kommer inn på jobb. Tekst: HEIDI TORKILDSON RYSTE heidi@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Mandag valgte studentpolitikerne fra Universitetet i Bergen, Kunsthøyskolen i Bergen og Bergen Arkitektskole nytt arbeidsutvalg til Norsk Studentunion i Bergen (NSU). For første gang er en funksjonshemmet student blant de fire som skal bruke all sin tid på å kjempe studentenes sak det kommende året. Problemet er bare at kontorene der NSU holder til ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere. FOR SMALE DØRÅPNINGER

– Det må i hvert fall komme en ny døråpner, toalettet må sees på og døråpningene er for smale. Slik det er nå kommer jeg ikke inn på kontorene, sier Aase.

Organisasjonssekretæren til NSU Bergen, Martin Mjøs-Haugland vil ta kontakt med Eiendomsavdelingen ved universitetet for å tilpasse lokalene til det nye medlemmet i arbeidsutvalget. – Ombyggingene tror jeg vil skal få gjort rimelig kjapt. Det som tar tid er å finne ut hvor vi skal ta pengene fra. Men dette er noe som skal gjøres, og vi skal finne en løsning, sier MjøsHaugland. Selv er Camilla Aase forsiktig optimist, og blir ikke overrasket om ikke alt er klart til hun starter som likestillings- og internasjonalt ansvarlig i januar. Hun har opplevd å måtte vente i flere år på tilrettelegging tidligere, og tror hun kan bruke erfaringene i sitt nye verv.

TIL TJENESTE. Hermund Furu (Radikal liste), Mari Helen Varøy (Sosialdemokratene), Lene Fløysand (Grøn Liste) og Camilla Aase (Radikal liste) skal jobbe fulltid for studentene i Bergen i 2006.

PUBQUIZ OG KVARTERETUTBYGGING

– Jeg tror det vil være en styrke for meg. Jeg har følt på kroppen hva som trengs, og håper jeg kan gjøre det lettere for dem som kommer etter, sier Aase. Hun representerer Radikal liste i arbeidsutvalget, sammen med Hermund Furu som ble valgt til ny leder av NSU Bergen. Mari Helen Varøy

fra Sosialdemokratene ble valgt til nestleder og Lene Fløysand fra Grøn liste ble valgt til fagpolitisk ansvarlig. Av de viktigste sakene NSU Bergen vil jobbe med neste år, nevnte den nyvalgte lederen blant annet tidsfrist på master, ekstern sensor og endring av tittel for masterstudenter på Det samfunnsvitenskapelige og Det historisk-filosofiske fa-

kultet fra dagens «master i kultur og samfunnsvitenskap». – Vi vil også jobbe for å bedre kontakten mellom internasjonale studenter og norske studenter, blant annet med en ny pubquiz og et forum på nett, sier Furu. – Dessuten vil vi sikre at utbyggingen av Kvarteret kommer i gang, sier Varøy. S

Samfunnets nye leiar Gunhild Gram Giskemo skal føre 72 år med tradisjonar vidare, aller helst med betre økonomi enn dei føregåande åra. Tekst: ERLEND AASEN GLOPPESTAD erlend@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Vi er inne i ei god trend med bra økonomisk balanse dette semesteret, men det er ei utfordring å skaffe midlar, seier Giskemo. Under Generalforsamlinga til Studentersamfunnet 29. november blei Gunhild Gram Giskemo einstemmig vald til ny leiar i Bergen sin eldste studentorganisasjon. DYR I DRIFT

Etter fleire år med vanskeleg økonomi, står oppgåvene i kø for Giskemo,

SATSER. – Vi skal få fleire sponsorar og satse meir på PR, seier nyvald leiar i Studentersamfunnet, Gunhild Gram Giskemo. 8

som hare vore med i Samfunnet sidan 2003. Ho skal leie ein organisasjon på om lag 40 engasjerte studentar som arrangerer 50 møter kvart semester. Og det er ikkje berre Hulen, Realistforeningen og Aktive Studenters Forening som må betale store summar for å få attraksjonar til Bergen. Også Samfunnet må fram med setlane om dei vil fly inn attraktive innleiarar på møta sine. Når ikkje alle arrangement er like publikumsvenlege, kan det fort bli relativt dyrt per oppmøtte hovud. BETRE PR-FRAMSTØYT

– Snittet vårt ligg på mellom 50 og 70 besøkande, men nokre har òg færre. Om det kjem 20 stykk så tydar det ikkje at det er eit dårleg møte. Vi har bestemt at vi òg vil ha dei smale møta, for vi ønskjer ikkje å vere kommersielle, forklarer Giskemo. Men masterstudenten i samanliknande politikk har ikkje berre tenkt å la undersåttane springe etter sponsorar.

– Vi ønskjer å nå ut til fleire og gjere folk oppmerksomme på arrangementa våre. Difor skal vi satse på meir PR og betre rekruttering, i tillegg til å halde på folk. Alle i Samfunnet er supre og flinke, men som andre treng vi menneskelege ressursar, seier den nyvalde leiaren. S

Studentersamfunnet • Studentersamfunnet i Bergen vart etablert 1934. • Idealistisk organisasjon. • Leiar: Gunhild Gram Giskemo • Fem komitéar og arrangørar: Upop Kultur Debatt OperaCafè PR Nettstad: http://samfunnet.uib.no

STUDVEST

SPORT

7. desember 2005

Nattsvermerne

Resultater og tabeller Volleyball elite kvinner BSI-Tromsø Volley 3-2 Lag

K S

T +/- P

I desember nytter det ikke med bare kart og kompass hvis man skal drive med orientering. Da må man finne frem hodelykten og gjemme mørkeredselen.

Koll

7 6

1 15 12

Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

NTNUI Gløshaugen 6 4

Tromsø Volley

7 4

2 8 2 8

BSI

7 4

-1 8

Oslo Volley

7 3

0 6

Blindheim

8 2

6 -10 4

KFUM Stavanger

6 1

-8 2

Håndball 2. div. herrer Årstad-NHHI 32-38

SPORT – Nattorientering er definitivt ikke noe for dem som sover med lyset på, advarer Selma Tonjer. Selv om klokken så vidt har passert barne-tevetid, har BSI Orientering ikledd seg hodelykter for å drive nattorientering i bekmørket i turområdet rundt Svartediket på Landås. Et dusin poster ligger og venter i skogen ved det mørke tjernet, blant vill krattskog og gamle steinruiner.

HØSTENS MØRKESTE EVENTYR. Maaike von Lange (t.v), Ruben Sæle og Selma Tonjer diskuterer kveldens løype midt i skogen ved Svartediket.

LYSE HODER

På en liten rasteplass gjøres de siste forberedelsene før mandagens trening for orienteringsgruppen. Kart finnes frem, poster skal tegnes inn og hodelykter strammes over vinterluer mens lyktene testes. – Er ikke lykten din litt svak, Ruben? – Neida, det går fint det, svarer Ruben Sæle under en lykt Studvests utsendte ikke ville satt sin lit til. Svartediket har gjort seg fortjent til navnet sitt denne desemberkvelden, og i fravær av månelys er hodelykten viktigste medhjelper ved siden kart og kompass. En fullmåne ville egentlig bare vært prikken over i´en. BLITSSJOKK

– Nattorientering er litt mer kreven-

Studvest brings you the most important news in brief. By Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS

A heart for the homeless While Christmas gets increasingly commercialized, it is still possible to find traces of the Christmas spirit. Medical student Anne Lise Haukaas is one of several students who have volunteered to make Christmas Eve as happy as possible for people who find the holidays more difficult than the

de enn vanlig orientering, forteller Tonjer der vi sitter krøket ned rundt post 2 ved det som en gang var et stenhus, i trygg avstand til den opplyste grusveien. Likevel ser ikke mørket ut til å skape problemer for noen av de fem, som én etter én lyser seg frem til den oransje og hvite trekantposten blant stenruinene. På neste post gjør vår utnevnte guide sitt for å holde spenningen oppe: – En gang så jeg filmen Villmark dagen før vi skulle ha nattorientering. Det var ingen god idé, sier Tonjer. Snart kommer et lys flakkende gjennom skogen. Vegard Bakstevold får så vidt tid til å få nattsynet fullstendig ødelagt av en plutselig fo-

rest of the year. – I am going to help the Church City Mission in Bergen arrange a Christmas celebration in the Korskirken church. It is the first time I do this, so it will be a new experience, she says. Christmas is a holiday typically shared with close friends and family, and it makes you wonder what makes some people sacrifice all this. – My family wondered if something was wrong with them as I chose to spend Christmas Eve away from them, but I feel that it is meaningless to be warm and safe at home when so many people don´t even have a home, she says. The Church City Mission in Bergen has 80 people helping them arrange the celebration, and have had up to 300

toblits, før han løper videre inn i Isdalskogen. IKKE BARE NATTIDRETT

Når vi ankommer basecamp en stund senere står Bakstevold allerede og venter på oss, til tross for at vi tok den lysbelagte snarveien ned. Han påpeker at orientering ikke bare er et alternativt rebusløp, som mange kanskje husker fra barneskolen. – Skoleorientering er lite representativt for idretten, fastslår han. – Det handler om å lese terrenget og kartet, og å planlegge gode veivalg mellom postene, sier Tonjer. – Orientering er perfekt for avkobling. Mens man løper tenker man kun på det en driver med og melder seg helt ut, mener Maaike van Langen.

guests, mainly homeless, drug addicts and prostitutes. The Christmas celebration includes traditional food, hot drinks, presents and a Christmas tree, and ends with a midnight mass. S

Nude students for Africa NHH Aid is the organization responsible for fund raising at the Norwegian School of Economics and Business Administration, and their latest idea is a pin-up calendar with half-nude NHH guys. – People laugh their heads off when they see it, and we sold 110

Og for dem som er redd for mørket, så hører orientering med hodelykt kun vinteren til. BSI Orientering er en nystartet gruppe i Bergensstudentenes Idrettslag og er åpne for orienteringsinteresserte på alle nivåer. S

Lag

+/-

Fyllingen 2

56 14

Årstad

-7 10

Nornen

Stord 2

-19

Norrøna

-5

-11

NHHI

Øygard

-12

Bjørnar

-34

26 10

Basketball 2. div. kvinner BSI B - Frøya B: 56-25 Lag

+/-

Hellen/Hop

250 18

Askøy

51 10

BSI B

30 10

NHHI

Ulriken

-15

Frøya B

-8

Bønes

Ågotnes

5 -107

10 -233

Ulset

28 10

TABELLFORKLARING: K: kamper, S: seier, T: tap, +/-: målforskjell, P: poeng.

PINLIG NØYAKTIG. – Det er lite rom for personlige feil i orientering. Vegard Bakstevold tegner inn postene på kartet før han skal ut i mørket.

calendars in a few hours the first day, says the man behind the idea, Mikael McKeown. NHH Aid reached their goal of raising NOK 1.2 million to build a school in Eritrea earlier this year, but welcomes the extra money, and leader Morten Jørstad says they will continue to cooperate with UNICEF to help Eritrea. S

Professional Santa

who makes this possible. He works as a professional entertainer, and quickly transforms from a regular guy in jeans to Santa Claus, with a beard properly glued to his face. – There is no doubt that I am the real Santa when the beard sticks, he says. Thelen spends these days in shopping centres around Bergen with hundreds of children on his knees, giving them candy and balloons, and he even claims to enjoy it. – I prefer the American kind of Santa rather than the grumpy Norwegian kind, he laughs. S

Santa Claus needs to be everywhere at the same time in December, and Steinar Thelen is one of the people 9

7VgcZ]V\ZeaVhh4

GZV`idg >9

H^7 Yg^kZg hnk WVgcZ]V\Zg [dg (*% hijYZciWVgc

H³`cVYh[g^hi i^a ]dkZYdeeiV`Zi Zg &# bVgh! bZc Yj `Vc h³`Z ]ZaZ gZi# ;dg h³`cVYhh`_ZbV d\ bZg ^c[dgbVh_dc/ lll#h^W#j^W#cd

HijYZciWVgcZ]V\ZcZ

HijYZcihVbh`^ecVYZc ^ 7Zg\Zc lll#h^W#j^W#cd

STUDVEST

7. desember 2005

KULTUR

• Brak-portrett • Julemagasin Side 14–15

Side 16–27

«Mannen er utdanna professor, likevel trur han på julenissen!» (Julesoga med Dünster og Prostata. side 22–24)

Akustisk askeladd Karibisk feelgood måtte vike for kunstnerisk feelgood, da Fast Forward gjestet Kunstakademiet med sitt trinidadske oljefat torsdag. – Alle rom har en akustisk personlighet, og alle rom høres forskjellige ut. Jeg ønsker å bruke egenskapene som bor i rommet, sier Fast Forward. Fast Forward er viden kjent og prisbelønt for sine musikalske oppsetninger hvor han tar i bruk musikalske redskaper som «eksplosive hammere», fergebåt-vegger, eller som i denne omgang: oljefat, stålstenger og plastikkposer. I forbindelse med hans gjesteforelesning på Kunstakademiet holdt den anerkjente New York-baserte komponisten og musikeren sin eneste konsert i Skandinavia i år da han gjestet Kunstakademiet i Bergen torsdag. STAPPFULLT AV LYD

Det er helt stille i syvende etasje i Christian Sundsgate 53. Det eneste som er å høre i det fulle lokalet til Kunstakademiet er lyden av de store ventilasjonsrørene i taket, og Jeremy Welsh, professor ved Kunstakademiet, som prøver å finne ekstra stoler til de siste som kommer inn døren. Mange må finne seg i å sitte på gulvet, eller stå. Til slutt sitter rundt femti mennesker samlet i en halvsirkel med forventningsfulle blikk rettet mot et enslig opplyst oljefat. Med Bergens skyline i bakgrunnen trer Fast Forward frem og introduserer seg selv og olje-

fatet sitt. Gradvis fylles rommet med oljefatets bløte toner, fra det behagelige til det høylytte og intensive til rommet nærmest er stappfullt av lyd. Innimellom tar han korte pauser og ser lyttende ut i rommet, som om rommet forteller ham noe, før musikken bryter ut igjen med ny intensitet. Etter rundt en halv time, som virket mer som fem minutter, tar han på seg noen arbeidshansker og slipper en mengde stålstenger med ulike lengder i bakken og publikum setter fingrene i ørene. Avslutningsvis tar han frem tre plastposer som han kaster, slår og sparker opp i luften.

– Jeg har holdt på med elektronisk musikk i mange år. Men etter hvert ble jeg lei av set-upet, og at det alltid var noe galt med elektrisiteten. Det kom i veien for musikken. Jeg ville «go primitive», sier Fast Forward når vi uforskammet river ham løs fra sine oppglødde publikummere etter konserten. – Jeg ble interessert i instrumentet på gaten i New York, så jeg spurte en av de som spilte det

hvor jeg kunne få kjøpt det. På spørsmål om hvorfor han valgte å bruke plastikkposer avslutningsvis svarer Mr. Fast med et spørsmål som sier sier det meste. – Vel, hørte dere det? S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

FABELAKTIG

Førti minutter har gått forbi på et øyeblikk og Fast Forward bukker og takker for seg. Publikum gir dermed lyd fra seg for første gang i form av stormende jubel. – Det var fabelaktig, sier Mattias Tronsen og Ellen Røed etter konserten. – Det var utrolig å høre på hvordan han begynte i det enkle og så fylte opp hele rommet med lyd, sier de. Professor Jeremy Welsh er enig. GOING PRIMITIVE

– Jeg kjente til han fra før, og han har deltatt som gjesteforeleser her tidligere. Jeg har også hørt ham spille før, men dette var en av de beste gangene. Det er utrolig hvordan han bruker den forferdelige akustikken i dette rommet til sin fordel.

HØYLYTT. På midten av 70-tallet studerte Fast Forward elektronisk musikk. Idag mener han det elektroniske kommer i veien for musikken. Her lager han musikk med stålstenger i ulike lengder.

LAVMÆLT. Mest kjent er han for sine oljefatkonserter, men Fast Forward bruker alt fra veggene på fergeskip, slegger, eller som her plastikkposer i sine komposisjoner.

Danseundervisningen starter Mandag 16. januar Bergen Dansesenter er en idéell stiftelse med det formål å øke interessen for og spre kunnskap om dans og ballett. Vi har 11 velkvalifiserte pedagoger og 2 flotte dansesaler. Administrasjon: Liv Basberg Siren Underthun

Klassisk Ballett Jazzdans Stepp Moderne Dans og Ballett Strekk og Uttøyning Improvisasjon og Bevegelsesopplevelse Tid for Bevegelse(dagtid) All undervisning på flere nivåer

Påmelding fra 4. januar på tlf. 55 320866 eller www.bergen-dansesenter.no

AKUSTISK AFTEN!

Velkommen!

Akustisk aften HVER ONSDAG i Bill Bentley Pub på Jernbanen kl 19.00 – 22.00. Studentvennlige priser på mat og drikke !

USF Verftet Georgernes Verft 12 inngang E, 2., 3. og 4. etasje Telefaks: 55 32 08 67 E-mail: post@bergen-dansesenter.no

Annonsere gratis? Nå 30.000 bergensstudenter via Studvest.no/rubrikk Hybler, sofaer, senger, bøker, biler, båter, seilfly, brødbakemaskiner, tekokere, datamaskiner, riskokere, gallakjoler, playstations, skrumpehoder, ipoder, isoporfigurer, kamera, fjernsynsapparater og leiligheter er eksempler på hva du kan selge via Studvest.no/rubrikk.

RUBRIKK

BOLIG Rom ledig i kollektiv Rom ledig fra slutten av desember/1. januar i Strandveien. 2100,/mnd, inkl. strøm og bredbånd. Ring Iver, mobil 99548881, for å avtale visning.

DIVERSE Lese - og skrivevansker ? Spesialpedagog kan hjelpe. Tlf. 922 27 091

STUDVEST

KULTUR

7. desember 2005

Vestlandske Kunstmisjonsmuseum Vestlandske Kunstmisjon begynte med slutten. Deres siste utstilling «Epilog» har vært under planlegging siden misjonsvirksomheten startet. Hilde Kjønniksen og Torunn Skjelland avslutter nå sitt prosjekt som kunstens forkynnere i Bergen. Det markeres med retrospektiv utstilling, lansering av katalog, konsert, kunstprisutdeling og fest på BIT Teatergarasjen i Nøstegaten torsdag til lørdag denne uken. Dermed trekker de i misjonæruniformene sine for siste gang. Alle effekter og kunstverk de har benyttet seg av skal nemlig stilles ut og deretter auksjoneres bort. FORMIDLINGSSENTRAL

I god, gjestfri misjonærånd serverer Kjønniksen og Skjelland kaffe og tilbyr seg å hente fram litt Vestlandslefse som de har på lur. Kunstnerne startet Vestlandske Kunstmisjon i 2002 etter at de var ferdig utdannet på Kunstakademiet i Bergen. Siden den første utstillingen «Lanseringen» i 2003, har de satt i scene syv utstillinger i tillegg til andre arrangementer som kunst-quiz og opptredener med et eget softband. – Hva er Kunstmisjonens misjon? – Vi skal være en «formidlingssentral for samtidskunst uten permanent lokalitet og skal synliggjøre samtidskunst i bybildet» siterer Skjelland fra Kunstmisjonens manifest. Tidligere har Kunstmisjonen brukt tomme næringslokaler til en- til tredagers utstillingskonsepter. Med «Epilog» entrer de kunstinstitusjonen for første gang. – Hele prosjektet ble startet for å være en motvekt og et supplement til galleriverdenen. Når kunst henger for lenge på veggene, er det som om den dør litt etter hvert. Vi vil bevare energien ved å ha korte prosjekter, sier Kjønniksen. MUSEUM

Kjønniksen forklarer at utstillingen fungerer som en iscenesettelse av et museum ved at den har form av å være en white cube; det klassiske hvitmalte gallerirommet. At dette gjøres inni Teatergarasjens black box understreker det per-

EPILOG. Hilde Kjønniksen og Torunn Skjelland har gjort kunstformidling til kunst. Når misjonsvirksomheten nå legges ned transformerer de rekvisittene sine til kunstobjekter i et fiktivt museum på Teatergarasjen. formative elementet ved prosjektet. Når de lørdag auksjonerer vekk alt sammen gjør de seg ferdige med Kunstmisjonen og erklærer den for død. – Er Kunstmisjonen først og fremst et kunstprosjekt for dere som kunstnere eller et kuratorkonsept? – Det er vårt kunstprosjekt, vi er langt fra bare kuratorer. Det handler mye om å ta grep om sin egen situasjon. I stedet for å stå som nyutdannet og jobbe på hvert sitt atelier, der man kanskje opplever at avstanden til galleriet og in-

stitusjonene er ganske stor, fant vi ut at vi kunne fylle alle de rollene som er i et kunstsystem på egenhånd. Vi kan være både gallerister, kuratorer, kunstnere, produsenter og teknikere, sier Kjønniksen. LEVER VIDERE

Selv om Vestlandske Kunstmisjon avgår ved døden, lever misjonstanken likevel videre. Inntektene fra auksjonen skal gå til et formål som skal gagne Bergen, og publikum har mulighet til å stemme over hvilket.

Avslutningsutstillingen og auksjonen ble planlagt allerede fra starten av som en nødvendig del av dramaturgien i prosjektet. – Vi hadde lyst til at det bare skulle vare en kort periode, for å holde oppe temperaturen og gi rom for andre. Nå når vi avslutter håper vi at det da blir et tomrom som andre trenger å fylle, sier Kjønniksen. S Tekst: TORIL JOHANNESSEN toril@studvest.no Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no

Nattergaljentene Åtte sykepleierstudenter arrangerer støttekonsert for Kirkens Bymisjon på Garage. Foruten syv gode band lover de også helsesjekk til alle. På rockeklubben Garage treffer Studvest venninnegjengen på seks, som til vanlig teller åtte. Det er mandag, fortsatt noen dager unna helga, og selv med det gufne Bergensværet utenfor sitter jentene i sykepleieruniformer for anledningen. Og slik skal de søte studentene ta imot godtfolk når de arrangerer støttekonsert på fredag. Men hvorfor arrangerer de egentlig en støttekonsert? – Fordi det er veldig gøy, og det er en god sak, kommer det fra Dina Vonheim. De andre sykepleierstudentene nikker enig. Disse jentene liker nemlig å hjelpe andre. DAMA MED LAMPA

Historien til Betanien Beats, som jentene kaller støttekonserten, startet i fjor. Det har seg så at hvert år gjennomfører studentene på Betanien et diakonalt prosjekt. Det handler om å bry seg om andre, og i fjor ble det samlet inn penger til et sykehus i Tanzania. Jentegjengen ville gjøre noe annerledes, og dermed ble støttekonserten Betanien Beats til.

– Vi var også innom navnet The Lady with the Lamp-festival, sier Elise H. Schei og henviser til sykepleiernes store forbilde, Florence Nightingale. Støttekonserten i fjor var i alle fall en stor suksess. – Resultatet var over all forventning, og vi fikk inn 22.000 kroner, sier Elise stolt. Derfor er jentene klare for en ny konsert i år også.

S Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

EN GOD SAK

– Inntektene i år går til omsorgsbase for kvinner, forteller Irene Hjelle. Omsorgsbasen er en del av Kirkens bymisjon, og er et natthjem for kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet i Bergen. – Fredag kommer til å bli veldig gøy. Og de som kommer kan også få en helsesjekk, sier Elise inn. Jentene prøver å selge fredagen så godt de kan med lovord om god musikk fra syv band fra Oslo og Bergen som inkluderer Tom Sawyer & The Huckleberry Finns, Petiko, Amerpa, Lovebugs, Heidi Torsvik, Francis Bull og Team Blietzkrieg. – I fjor var det kjempebra, med masse folk, skryter Irene. Og i år blir det uansett høy puls, temperatur og sykepleieruniformer. Noe for enhver smak med andre ord.

HELSESJEKK. Sykepleierstudentene kan love god musikk og helsesjekk på Garage 9. desember. Fra venstre: Elise H. Schei, Linn Marie Elise Aaber, Janne Helen Thorvaldsen, Anvor Norekval, Irene Hjelle og Dina Vonheim.

PORTRETTET

7. desember 2005

STUDVEST

Møt bindeleddet mellom grasrotband og Bergens kulturpolitikk. BRAK-leder Line Endresens uvanlige kontortid gjør det mulig å kombinere fritid og jobb.

Rockebyråkraten • Hvem: Line Endresen • Hva: Daglig leder i Bergen Rock Aktører

I tjukkeste desember, lysår borte fra julehandel og eksamensangst, treffer Studvest Bergens travleste rocker på Legal. Småløpende opp trappen kommer jenta Bergens Tidende mente kom til å bli en av Bergens fremtidige ledere, og hun ser ikke en dag eldre ut enn 18. Klar over forsinkelsen, kommer unnskyldningene før hun i det hele tatt har slengt seg ned på vintagestolen fra 60-tallet. – Beklager at jeg ble litt sen, men det var bare noe ekstra jeg måtte sjekke med regnskapet før jeg kunne forlate jobben, sier en andpusten Endresen. Hun tilstår en smule forlegen at selv om Bergen Rock Aktører (BRAK) har ansatt en regnskapsfører, så liker hun å føre regnskap, hun

også. Bare sånn for sikkerhets skyld. – Jeg vet det høres skikkelig dorky ut, men jeg elsker faktisk å fylle ut skjemaer og føre regnskap, tilstår hun. DYRE VEKTTALL

Historien til Endresen er todelt. Det som ved første øyekast kan fremstå som et eksempel på dårlig studieprogresjon, er også stien hun selv har pløyd til den stillingen hun sitter i nå. Line Endresen pakket sekken og dro til Bergen like etter videregående i 1995. Hun rynker på nesen når hun sier datoen høyt. – Hæ, har jeg vært her så lenge, spør hun høyt seg selv på utpreget siddisdialekt. Hun lener seg godt tilbake og kaster seg ut i mimringen. Det blir raskt klart at de siste ti årene best kan leses ut av selvvalgte, gratis studiepoeng i form av frivillig organisasjonsarbeid, og deretter dyre vekttall. – Jeg begynte som plakatopphenger på Hulen da jeg kom hit, men kom meg raskt inn i styret som økonomiansvarlig. Plakatopphenger var jo ikke akkurat den kuleste jobben, sier hun. Hulens historie viser at Line kom inn som økonomiansvarlig på kanskje det dårligste tidspunktet. I 1997 var Hulen på konkursens rand, mye på grunn av dårlige rutiner og litt for mange interne nachspiel på bakrommet. – Man kan vel si jeg ble bråmoden i den stillingen som 20-åring. Jeg vet jo at det ikke var jeg som forårsaket den tekniske konkursen, for den var et resultat av et lengre misforhold som hadde pågått i ti år. Bare drit at det skjedde på min vakt, sier hun alvorlig. – BOOK DET DU LIKER

LITT DORKY. Line har ingen problemer med å blande skrangle-powerpop med regnskapsføring. 14

Livet i sus og dus på Hulen ble avbrutt av jevne opphold i Stavanger hjemme hos mor og far, mest for å komme à jour med Lånekassen. Første oppholdet var bak kulturhuset Sølvberget, hvor Endresen serverte te og kaffe til nittitallshippiene på kafeen som den gang het Blå. – Så målrettet har jeg nok aldri vært før. De fikk ikke lov til å gi meg fri, med mindre det var

tre-fire dager i strekk. For da kunne jeg dra til Bergen, smiler hun. Med førti tusen i lommen bar det igjen til Bergen, og denne gang var det bookinggruppen til Aktive Studenters Forening som virket forlokkende. – En dag fikk jeg en forespørsel om kanskje booking kunne være noe for meg, men jeg hadde aldri booket noe før. «Bare book det du liker», sa sjefen til meg. Så det ble en del rare, italienske punkband og sånn på den tiden, smiler hun. På et tidspunkt måtte hun reise tilbake til Stavanger for å sanke penger til Lånekassen, men denne gangen ble oppholdet noe lenger. Hun endte opp med å bli daglig leder for skatehallen, lage dipp på Kafé Sitrus og som leder i Studentorganisasjonen ved Høgskolen i Stavanger. Det morsomme er at hun aldri nevner med så mye som et ord hva hun studerte.

Jeg skjønner virkelig ikke hva som hendte. Det var i sjuende klasse, et sted mellom Kiss og Megadeath-periodene mine, at boybandfenomenet tok meg med storm. PERFEKT TIMING

Midt på natten blir Line innhentet fra sitt eksil i Stavanger via en telefon fra venninnene på Garage. Det er på tide å starte band, og Line skal være vokalist. – Det er ei sånn typisk jentegreie. Jeg har vokst opp med musikk som min største lidenskap uten å bruke den. Jenter henger liksom litt rundt guttene, sier hun. Det var på dette tidspunktet hun også fikk en e-mail fra venninna Tonje Kaada, der hun ble oppfordret til å søke en jobb som vil være midt i blinken, nemlig som BRAK-leder.

Line Endresens CV • Født: 1976 i Stavanger. • Utdannelse: Økonomisk administrasjon fra Høgskolen i Stavanger, engelsk grunnfag ved Universitetet i Bergen. • Verv: Økonomisk ansvarlig på Hulen, leder i Studentorganisasjonen i Stavanger, medlem i Representantskapet på Hulen. • Stilling: Leder i Bergen Rock Aktører (BRAK).

– Jeg bønnfalt valgkomitéen for å få den jobben. Jeg bare visste at det var min jobb, sier hun ivrig. Med klar plan i kofferten dro Line til Bergen, for første gang uten å forholde seg til Lånekassen. – Etter ti år med frivillig arbeid fikk jeg omsider drømmejobben, med lønn. Hun begynner å øke hastigheten når hun snakker om visjoner BRAK har for musikkmiljøet i Bergen, og hvor inspirerende det er å se at man faktisk kan bidra til positive endringer. – Vi er godt i gang med å få omtrent tjue ekstra øvingslokaler for band i de gamle Hansalokalene. Det er stor mangel på øvingslokaler i denne byen, så dette er strålende nyheter. DRØMMEN OM DONNIE

De fleste har en mørk fortid de helst unngår å nevne i sosiale settinger. Noen har spilt i korps og andre har vært ihuga rollespillentusiaster gjennom hele ungdomsskolen. – Jeg skjønner virkelig ikke hva som hendte. Det var i sjuende klasse, et sted mellom Kiss og Megadeath-periodene mine, at boyband-fenomenet tok meg med storm, sier hun, nesten litt fascinert av erkjennelsen sin. – Plutselig var de der, Joey, Jordan og så klart Donnie. Selvfølgelig var det trøbbelmakeren med hullete jeans som fanget blikket mitt, kniser hun. Endresens oppvekst kan oppsummeres i ulike musikkfaser. Med unntak av New Kids

STUDVEST

PORTRETTET

7. desember 2005

VINNERNE: THE HERETICS Fredag 2. desember ble Bergen Bandstand avholdt på Kvarteret for syvende år på rad. Konkurransen skal gi ukjente, lokale band sjansen til å spille for et større publikum. Vinnerne i år var retrogruppa The Heretics. Juryen bestod av representanter fra Bergens Tidende, Natt&Dag og Bergens musikkmiljø, og sier i en uttalelse at the Heretics var «bandet med størst utviklingspotensiale, og de mestret og tilføyde den stramme retrostilen et særpreg». The Heretics vinner blant annet en solokonsert på Kvarteret til våren.

STAND-UP UKE Onsdag 7. desember inviterer ASF til standup i Storelosjen på Kvarteret. I samarbeid med komikeren Doffedutten håper Bergen Standup at dette kan bli en scene hvor både rutinerte og nykommere kan vise seg frem. Onsdag kveld blir det show med Micken, Pål Rønelv, Doffedutten og Roar Brekke. Dørene åpner kl. 21:00, og showet starter rundt en time senere. Torsdag og fredag samme uke blir det også stand-up galla på Radisson SAS Hotell, hvor Thomas Giertsen, Harald Eia og Espen Ecbo skal opptre.

KUNSTHØGSKOLENS JULEMARKED Kunsthøgskolen i Bergens årlige juletradisjon innebærer mer enn nisser og julehjerter. Julemarkedet har blitt et populært innslag i byen, hvor man kan kjøpe unike julegaver laget av kommende kunstnere og designere. I år vil markedet finne sted på Fisketorget lørdag 10. og søndag 11. desember fra kl. 10-15. I tillegg vil Høgskolens eget utstillingssted, Galleri Fisk, ha julemarked fredag 9. til søndag 18. desember. Vernissagen finner sted fredag 9. desember kl. 19:00.

KONGEBESØK PÅ HIFI-TERAPI

Eivind Olsvik og Kai Mælands HiFi-Terapi er kjent som en av byens triveligste klubbkvelder. Lørdag 10. desember blir det enda bedre, når klubben får besøk fra Visekongen fra Fusa. Etter å ha blitt avsatt ved folkevalg den 12. september, vil han oppsummere noe av virket sitt fra visekongedømmet. (Visekongen går inn i et toårig eksil fra 31. desember.) Det blir gratis Fusa-mat mellom klokken 23:00 og midnatt, og også lotteri i fusisk ånd, med premier som startkabler og lakseside. Dj for kvelden er selvfølgelig den respekterte soul-ska-hiphop-funkvisesang-mesteren Dj Fusa, i tillegg til platesnurrere fra HiFi-terapi og Håkki.

FORTID. Til vanlig leder Lene Endresen Bergens rockemusikere gjennom bransjeorganisasjonen BRAK. Men da hun kom til Bergen startet hun på bunnen som plakatopphenger på Hulen

On The Block har alle platene i hyllen hennes et snev av hardcore i seg. Derfor ble hun overrasket over soundet hennes egen musikk i det nykomponerte jentebandet Miss Motor fikk. – Etter vi hadde lært oss noen grep på instrumentene og lekt med forsterkerne, begynte vi å produsere låter. Det som kom ut var overraskende nok en form for skrangle-powerpop, sier hun.

Jentene i Miss Motor spøker med at bandet hadde hele musikkapparatet i ryggen før de hadde lært et eneste grep, på grunn av at alle jentene har fartstid i musikkmiljøet i byen. Godt utrustet eller ikke, fremstår bandet til tross for lovende anmeldelser fra selveste Engelen, som en ydmyk og bunnsolid gjeng. – Miss Motor er en gjeng med nesten-tretti-

åringer. Vi har ikke tenkt å ta over verden med dette bandet, men det er jysla kjekt uansett. Med drømmejobben i BRAK har jeg både tid og energi til begge deler.

BERGENSSTUDENT VANT KONDOMKONKURRANSE Kunstfagstudent Wilhelm Grieg Teisner stakk av med seieren av Sosial- og helsedirektoratets designkonkurranse for kondomer. Den 23 år gamle vinneren sa følgende da han fikk vite at han vant konkurransen: «Jeg er helt skjelven, tror ikke det har gått opp for meg ennå. Utrolig fett!» Vinneren ble presentert i forbindelse med verdens hiv- og aidsdag 1. desember, og designet som ble valgt blir trykket opp i et spesialopplag på 100.000 kondomer.

S Tekst: RUTH HEGE HALSTENSEN ruth@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Profesjonel

SKREMMENDE. Frida Tysse Stokkeland (17 mnd) var blant de som måtte fristes med gaver før hun torde å hilse på den store røde mannen.

Nå som julerushet er over oss, må julenissen være overalt på en gang. Det er mennesker som Steinar Thelen som gjør dette mulig.

– No! No kjem han! De ivrigste barna er allerede på plass ved nissens slede. Det er blitt annonsert at i dag vil selveste Julenissen vil være til stede på Åsane senter, i hele tre timer fra klokken tolv. Klokken har passert tolv med to minutter, og de små har rukket å bli utålmodige allerede. Men det blir raskt glemt. Nissen hilser og ler, tar plass i sleden og oppfordrer til allsang. Han får en tøff start, da de små ser ut til å være for redde til å synge, og de voksne ikke husker vers to av «På låven sitter nissen». – Den jææævla nissen, utbryter en julestresset bergenser som prøver å finne veien gjennom trengselen som har oppstått. Kjøpesenterjulenisser er både elsket og hatet. THE REAL THING

PRIVAT PARKERING. Nissens slede er parkert på Åsane Senter hele desember.

– Det er liksom ikke tvil om at det er den ekte nissen som er på besøk, når skjegget sitter fast, forsikrer Steinar Thelen oss. Han er i ferd med å smøre inn hakepartiet med et «lite hudvennlig» teaterlim. I løpet av få minutter går han fra å være Steinar til å være Julenissen. Med profesjonell, omsydd nissedrakt, briller, bjelle og striesekk med gaver i, er det klart han gjør inntrykk på de små. For han er jo julenissen.

– Mange av de har møtt meg før, på julaften i fjor for eksempel. Da hadde jeg en 8-9 oppdrag her i Åsane, hos familier med små barn. Da får jeg ofte høre at «det er jo den ekte nissen», av de små. For de har sett meg før, og vet hvordan den ekte julenissen ser ut. GAMMEL I GAMET

Steinar har vært kjøpesenterjulenisse på Åsane senter i åtte år nå, og har dermed fått innarbeidet en rutine så vel som et image, som den ekte julenissen for noen av barna. Gjennom opptredenen hans denne dagen, ser vi helt tydelig at han har noen triks på lur. – Hei, hvem er du da? Martin? Har du blitt fem og et halvt år allerede? Jammen, da var det ikke rart at nissen ikke kjente deg igjen! Jeg trodde ikke at du var blitt så stor! Argumentasjon som denne går rett hjem hos de små. – Har du vært snill gutt da? Det nikkes bekreftende til svar. – Ja, det har du, så nå skal få noen småting av meg. Men de ordentlige julegavene venter vi med til julaften, sant? I SHOWBIZ

Tidligere på dagen har nissen ankommet med buss nummer 90 fra sentrum, tilsynela-

ll Julenisse EKSTREM FORVANDLING. Fåes også i klovneutgave.

AVSLØRT! Julenissen er bare 30 år gammel, tar underholdningsoppdrag på si, og tar bussen.

EKTE NISSE? – Foreldre oppfordrer barna sine til å dra i skjegget, forteller Steinar. – Det gjør vondt, men jeg overlever.

tende bare som en vanlig mann i olabukse og med en stor bag merket med «varieté»-logo, over skulderen. Det er nettopp bagen som gjør at Studvests utsendte kjenner ham igjen. To dager i forveien har vi nemlig snakket med selveste julenissens sjef, Henning Bogen. Det var han som opplyste oss om hvor vi kunne treffe julenissen. – Henning er leder for firmaet, og det er han som tar seg av alt administrativt arbeid. Vi ble kjent i tryllemiljøet, og har samarbeidet siden 1999, kan Steinar fortelle. «Tryllemiljøet» er fagmiljøet blant tryllekunstnere i Norge (tenk deg de bransjetreffene!). Både Henning og Steinar har drevet med trylling siden de var 11-12 år gamle, og da det i tjueårsalderen var på tide å bestemme seg for karrierevalg, valgte begge å følge drømmen: å leve av underholdning. – Man blir ikke rik av å være klovn og tryllekunstner og nisse. Men jeg klarer meg, og har ikke lyst til å gjøre noe annet, forsikrer Steinar. Varieté er altså manifestasjonen av Steinar og Hennings guttedrøm, og er blitt et firma som, i følge egne nettsider, tilbyr «40 forskjellige standard aktiviteter» fra tryllende klovner, via hoppeborg og fotballshow, til julenissen. Året rundt jobber de to med å underholde liten og stor ved festlige anled-

ninger som 17. mai, konfirmasjoner og utdrikkingslag. – Men vi må «gi jernet» i desember og januar, når det er gode muligheter for oppdrag i forbindelse med dager som denne, julebord og mer til, sier Steinar. AMERICAN STYLE

Ett av mange barn som fikk møte Julenissen på lørdag var vesle Ida. Hun fikk både drops, ballong og kakemann av julenissen. På spørsmål om hun heter noe mer enn Ida får vi til svar; – Smurfeline. – Det er nok ikke det som står i folkeregisteret, opplyser lattermilde foreldre. – Kilpinen står det der. Pappa er nemlig fra Finland, som jo er samme land som nissen, mener han. Julenissen slik vi kjenner ham i dag, er en hybrid av en 1800 år gammel tyrkisk biskop, og av amerikanske, nederlandske og norske tradisjoner. Nærmere bestemt er det norske tomtegubben, som i sin tid måtte blidgjøres med julegrøt om det ikke skulle gå gården ille, som har blitt krysset med den kristne helgenen St Nicolaus. St Nicolaus var altså en tyrkisk biskop på 200-tallet, som tok seg av de fattige, og da spesielt barn, i nærmiljøet. Det var nederlen-

derne som etablerte tradisjonen med å la St. Nicolaus dele ut gaver, opprinnelig på helgenens dag 6. desember. Nederlandske utvandrere tok med seg denne tradisjonen til USA, og i løpet av ca hundre år har nissen blitt som vi kjenner han i dag: stor, skjeggete og rødkledd, og med reinsdyr, slede og en masse hjelpere. Og som nevnt har altså Finland gjort krav på å være nissens hjemland. – Vi har gått for den amerikanske typen nisse, Santa Claus, heller enn den norske sure grinebiteren på låven. Han bare synger vi om, ler Steinar. Med andre ord er det meningen at Steinar skal assosieres med den samme julenissen som er å finne på Coca-cola-flaskene i fire av årets tolv måneder, omtalt av selskapet selv som et etterlengtet «hearty symbol of happy consumerism». Vi lurer på om han ikke bidrar til kommersialisering av jula, og økt kjøpepress. – Nei, Julenissen er vel heller et avbrekk fra julestria, et hyggelig innslag. Dessuten snakker jeg en del med barna, og forteller at de kanskje ikke burde ønske seg for mange ting, og faktisk dempe forventningene litt. De kommer jo ikke til å få alt de ønsker seg.

spørre Steinar om han er glad i barn. Spesielt om han er glad i hundrevis av barn på snaue tre timer. – Det er kjekkest når det er mange unger. Det blir jo kjedelig om det er lite å gjøre, mener han. Men i et ærlig øyeblikk innrømmer han at det ikke bare er snille barn i Åsane heller. Halvveis i programmet har han tatt en kort pause fordi noen nesten har klart å dra av ham skjegget. Senere på dagen var det to tenåringer som lurte på om nissen kunne kjøpe røyk til dem, og for to år siden var det til og med noen som stjal nissens gavesekk! – Det var to gutter på en 12-13 år. Den ene sto og oppholdt meg, mens den andre stakk av med sekken. Men alle vet at man får vondt i magen av å spise stjålet godteri, hevder Steinar. Vi er bare nesten overbevist. Kanskje fordi vi nettopp har fått klare bevis på at Julenissen ikke finnes. Han er bare en tryllekunstner med utvidet repertoar.

S Tekst: FRODE ANDERSEN

TJUVGODS

Ved endt arbeidsdag tenker vi at det er artig å

frode@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

JULEMAGASIN

7. desember

STUDVEST

Gaveglede Enda ikke funnet inspirasjonen? Stoler du ikke på dine kreative evner? Studvest har ikke glemt deg. Mer stipend, høyere immunforsvar og drømmen om den rette kan være ønsker som vanskelig lar seg oppfylle. Hvorvidt du hiver deg på kjøpefesten eller satser på hjemmelagde gleder skal vi ikke blande oss opp i. Det som er sikkert, er at julegaver koster, enten det er finansielt eller i form av dyrebar tid. Den største gaven er å gi, men husk at det kan være greit å styre unna visse ting. Vi har gjort et forsøk på å favne vidt. Det er jo tross alt tanken som teller. Først de som koster penger. VARMMAT PÅ LESESALEN: Portabel pizzaovn søker stikkontakt, for sammen å utvide nye horisonter. Adios, grændis! (649 kroner hos Best-buy.com)

LYS TIL SINNS: Kjenner du en som sliter med dårlig søvn og depresjoner under mørketiden? Denne lampen gir deg en real D-vitamininnsprøytning på humørsyke dager. Morsom å se på er den også. (298 kroner på elta.storplaza.no) KOLLEKTIVKONGEN: Ditt eget komplette ølbryggeri er kun et tasteklikk unna. Butikkens åpningstider trenger ikke lenger å være en avgjørende partyfaktor. (398 kroner fra Fanteri.com) HAPPY NEW LIGHTYEAR: Beltespenne med opptenning, bør kunne sette fyr og flamme på ethvert underliv. (375 kroner hos Beltespenner.com) IS SOM VARMER: Med denne iskremmaskinen kan du by dine kjære på tress og pistasj; ja, rett og slett alskens herligheter. (399 kroner fra Jernia, 599 fra Clas Ohlson)

FJOLS TIL HRADACNY- HØYDEN: Ta med hvem du vil og opplev Praha! Ikke nok med at billetten tur/retur er høyst overkommelig, det er nesten gratis å leve der også. Ikke minst er byen kjent for rikt musikkliv. (Tur/retur Bergen-Praha for to personer i januar, cirka 1400 kroner med Norwegian.no) TIL Å ETE OPP: De gode gamle strikkjedene fylt med halvtørr pastellfarget godis, opplever sin renessanse à là undertøy. Både studenter og studiner har muligheten til å smykke seg. Julebordets tørreste sjekketriks? (99 kroner fra Kondomeriet) MÅNELYST: Du trodde du var tom for idéer, før du hørte at mannen i gata kan eie en bit av månen. Tomteskjøte fås kjøpt for 248 kronnasjer på Fanteri.com. S Tekst: MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND og ROLF FRØYLAND madeleine@studvest.no og rolf@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

GLØGGE GAVER. Arrangørene Line Warholen (t.v.) og Maria Høyland Tønnessen sørget for dorullnisser og julestemning.

Dorull, saks og papir En dorullnisse som ikke kan brukes til noe? Med en god porsjon rødvin i gløggen, var kreativiteten på topp på Kvarterets stemningsfulle juleverksted.

gjengen sin. På bordet ligger metervis av fargerikt papir, masse bomull og flere tomme doruller. Venninna tar en diger slurk av gløggen sin, før hun graver ut de siste nøttebitene og rosinene fra pappkruset sitt. MINNER FRA BARNDOMMEN

– Jeg lager en alv, forklarer Bjørn Hagerup. – Han er nissens voksne hjelper med sideburns og flippskjegg. Bjørn sitter sammen med venne-

Best og verst til jul 18

– Vi syntes det passet bra å arrangere juleverksted i dag siden det er 1. desember. Det er en fin måte å få julestemning på, sier Line Warholen, som er ansvarlig for arrangementet.

Lokalet er mørklagt med noen få stemningsfulle fargespotlights. I bakgrunnen står en dj og spiller et hav av julesanger, mens lukten av pepperkaker, gløgg og lim mikser seg sammen til ekte julearoma. Det er «Alternativ kapring» som står for selve juleverkstedet, mens «Kapring» har booket studentkoret Blandede Akademikere, som skal synge senere på kvelden. Begge gruppene er en del av Bergen Realistforening. – Juleverksted er noe vi alle har

NAVN: MIKKEL VETAAS LITTERATURVITENSKAP

Verste gave: Vanngevær.

deltatt på da vi var små. Vi prøver derfor å skape denne gode, gamle julestemningen igjen, forklarer Line. Og alt tyder på at de har truffet målet sitt. KREATIV AVKOBLING

– Det finnes ingen bedre måte å begynne advent på, sier Ingeborg Stige, mens hun limer en stor, rød papirlapp på dorullen sin. Men hva hun lager er hun usikker på. – Det blir vel et eller annet som

jeg kan pynte opp hybelen min med. Jeg kan i hvert fall ikke gi dette i gave til noen. Da ville de bare blitt fornærmet. Ingeborg skal snart ha eksamen, og mener dette er den optimale måten å lade opp på. – Å koble av før eksamen er viktig. Derfor benytter jeg anledningen til å slappe av og lage ting som egentlig ikke ligner på noe, smiler hun. S

NAVN: MAY FLO GÅR PÅ VIDEREGÅENDE

Beste gave: Gavekort og klær er det beste jeg kunne fått.

STUDVEST

JULEMAGASIN

7. desember 2005

Himkok

Ikke tenk på det engang!

Gaver det ligger gode tanker og flittig arbeid bak er det ikke lov å bli skuffet over.

å legge ut på oppdagelsestur over de syv fjell, eller vinterpiknik i en park. Krever selvsagt en dose research.

BY PÅ DEG SELV: Lær bort noe du kan, som for eksempel å spille dart. Pakk inn deg selv, eller sats på spennende gavekort. Hybelvask, hete elskovsnetter eller løfter om øyeblikkelig assistanse ved grov fylleangst kan glede enhver. Men det er bare kjedelig hvis du ikke kan stå inne for det.

BRUK FERDIGHETENE DINE: Det som er hjemmemekka bør ikke nødvendigvis være ei skeiv brødfjøl med innbrente bokstaver. Kanskje du finner et ensfarget sengesett du kan pynte opp med personlige motiver? Du kommer langt med nål, tråd og felles minner. Det finnes også mye fantastisk garn der ute. Lue, sokker, t-skjorter og skjerf; kun fantasi og evner setter grenser.

GI EN OPPLEVELSE: Fest en mystisk lapp til en ferdigpakket tursekk, med hint om når avreisen finner sted. Mulighetene er mange, som

VISUELLE UTTRYKK: Bilder åpner for særdeles mange muligheter. Forstørr yndlingsbildet og

lag et puslespill av det. Er du flink til å tegne eller male, bør du virkelig utnytte det. Eventuelt kan du lage festlige collager med minner fra studenttilværelsens glade dager. KOKKEKUNST: Kartlegg mottakerens matvaner, og komponér retter ut fra hva du mener den optimale kokebok bør inneholde. Her er alt lov, fra nudler til femstjerners. LYDHØRT: Spill inn en hyggelig hilsen eller sang på cd eller som en eller annen lydfil. Ingenting vil være så skuffende som å få en blank brent cd på julaften, men hvis den puttes inn i spilleren, kan du banne på at smilet vil bre seg.

NAVN: MAGNUS FRØYSOK ØKONOMI NHH

NAVN: REIB HAUKE TØNNESEN HUMANISTISK INFORMATIKK

Verste gave: En klipsramme som mamma hadde funnet i skapet rett før julaften. Da ble jeg snurt.

Verste gave: Noe som er meningsløst. Som om noen hadde gitt meg et klesstativ. Det har vi jo fra før!

Her er julegavene du ikke engang bør gi med ildtang. • Stjålne gjenstander – samvittigheten lenge leve! • Badevekt/kostholdsbøker – handling sier definitivt mer enn ord. • Kaktus – symbolsk forkastelig. • Standardgaver som sokker og truser – farmor ordner biffen. • Reseptbelagte tabletter – bevar julefreden. • Ferskvarer/mat generelt – alt annet enn fenalår utgår. • Noe du vet personen ikke har bruk for/misliker – trenger ingen forklaring. • Alkohol til mindreårige – ei en vinner. • Zalo – så trist.

Best og verst til jul 19

JULEMAGASIN

7. desember 2005

STUDVEST

Jul i hele verden Det er ikke alle som feirer høytiden med torsk og pinnekjøtt. Korrespondentene våre forteller om gresshoppesnacks i Uganda, løpsk julepynt i USA, russiske julefilmer og en karnevalsjul i Brasil.

Karoline Vårdal studerer journalistikk og foto i Santiago, Brasil.

BRASIL

Danser jula i møte Nede ved stranda sitter indianarane i festantrekk. Med kvite fjær på hovudet og krigsmåling over heile kroppen, venter dei på tur. Lenger oppe kan du skimte fleire ventande grupper. Ein ung mann kledd i thaibukser strekker muskuløse

Cecilie Øen studerer litteratur på North Park University, Chicago, USA.

USA

Holiday season Siden jeg kom til Chicago i august har høytidene kommet som perler på en snor. Det begynte med Labor Day (i september, ikke 1. mai merkelig nok), så Veterans' Day, Columbus Day, Halloween og ikke minst Thanksgiving.

Helene Foss studerer russisk ved Moscow State University, Russland.

RUSSLAND

«S Novim Godom» Glitter og stas vart hengt opp i butikkane allereie i midten av oktober, så no er vi på bristepunktet her. Det har tatt av! Det vil mellom anna seie at du finn eit meir eller mindre gigan-

Best og verst til jul 20

arma mot den knallblå himmelen. Augene søker frå heile Bahia-regionen får sjansen til å syne mot sola. Han er utålmodig, men det er endå for fram folkloristisk dans, skodespel og musikk i varmt. I det fjerne høyrer vi lyden av mektige ein to kilometer lang parade. Paraden kan minne trommer. Suggerende rytmer, om ein 17. mai som har fått som lokker nysgjerrige øyrer Paraden kan minne besøk av svartmola smådnærare. Fleire festkledde danjevlar, dei tre vise menn og om ein 17. mai som sar i ring, og lyden frå tromJesusbarnet. Enorme folmene blir kraftigare og kraf- har fått besøk av kemengder strøymer til og tigare. Ei vinkande hand gjev svartmola smådjevfylgjer etter paraden, som den trommande gruppa teikn lar, dei tre vise menn dansar og spelar seg netil å innta scena: ein firefelts og Jesusbarnet. detter gata i solnedgangen. motorveg. Varmen synes ikkje kvelanCaminada Axè er namnet de for dei som i fleire timar på den årlege feiringa av sommer og jul, som utfører heftige sambarytmer med eleganse, store også er ein liten forsmak på karnevalet. Grupper smil og sang. Gleda smitter over på dei fram-

Og nå har jeg helt sikkert glemt i hvert fall én høytid. Hver av disse feires naturlig nok med salg, noe som annonseres minst tre uker på forhånd på både radio og tv. Det må da sies at reklamene her er omtrent tre ganger så lange som i Norge. Nå nærmer sesongen seg det ultimate høydepunkt: jul. Og dermed salget over alle salg. Min venn i suburbia fortalte meg at julenissen var på plass på kjøpesenteret i slutten av september, og folk har hatt juletreet oppe en god stund allerede. De finnes i plast og i alle varianter - her om dagen så jeg et regnbuefarget plasttre i det homofile nabolaget. Det finnes helt klart noe for enhver smak. Ofte be-

møtte, som kastar seg med og kjem til å halde festen gåande til langt utover natta. – Eg har aldri sett paraden så fargefull og vakker som i år, fortel Maria Magnolia, vertsmor mi. – Fantasien har fått utfolde seg fullstendig. Fem år gamle Lucca som står ved mi andre side, må fortelje meg noko. Han har nemleg oppdaga at Noreg er veldig nærme Nordpolen! Og det er nemleg der julenissen bur. – Kva skal du med julenissen når du har dansande indianarar? spør eg han. Store, brune auger kikkar dumt opp på meg. I hans auger ser det ut til at eg har misforstått det her med jul.

tyr dette flerfargede, blinkende lys. Folk tyller har 800 kalorier, noe som i teorien er energi hele hus inn i disse, gjerne inkludert gjerdet nok for en halv dag. At alt det i det hele tatt og garasjen i tillegg. Jeg spør meg hvordan de får plass i en kopp forekommer meg ganske kan bruke så mye strøm utrolig. Det er kanskje ikke på dette, siden de klager Min venn i suburbia rart at alt og alle er større over bensinprisen når fortalte meg at her. Temaet for reklamekamden i det hele tatt nærpanjen deres i år er «It only julenissen var på mer seg en tredjedel av happens once a year». Og plass på kjøpesennorske priser. jammen er det sant at julen Et annet førjulstegn teret i slutten av bare er én gang i året. Det er at Starbucks, inkarna- september, gjelder forøvrig alle de ansjonen av en amerikansk dre høytidene òg. Begrepet kaffebar, har fått røde holiday season har jeg nå kopper. De selger kaffe med forskjellige jule- forstått - det er som et race fra én høytid til smaker, deriblant en eggedosis-latte. En kopp den neste. God jul!

tisk juletre for kvar hundrede gatemeter, med eit ikkje-eksisterande fenomen. Pepparkaker må ekte julekuler på! (Vel å merke ikkje i finger- nemleg lagast! Dei allierte er to italienarar med høgde for eventuelle klåfingra julepyntnaska- steikeovn, amerikanarar og svenskar har dessurar). Juletreet er dessverre ikkje like ekte. Etter tan blitt konsultert i den vanskelege sirup-saka; nøye observering fann vi ut at alle var misten- kan for eksempel honning brukast? Det står kelig identiske, og mistanken vart bekrefta då vi mellom det eller å benytte lønnesirup til tusen såg ein gjeng med karar frå Kaukasus eller der- rublar pr. flaske. omkring, som jobba trutt med å plassere dei falI klassen ladar vi opp med å sjå ein all-time ske granpinnane inn i eit stort klassisk russisk julefilm Julestemningen er juletreskjelett. Likevel! frå 70-talet eingong, Julestemningen er på topp, på topp, sjølv om nisslik ekte julefilmar skal sjølv om nissen er blå og hei- sen er blå og heiter vere. Den handlar om ter Bestefar Frost, ein snømann Zhenia som frir til kjæBestefar Frost, er ei «snø-kjerring», og sirup er resten medan dei pyntar

NAVN: LINE STARHEIM SÆTER SAMFUNNSFAG MED GLOBALE STUDIER

Beste gave: Det må ha vært da jeg fikk skøytene mine. Eller badekåpa var òg en sikker vinner!

juletreet, før han skal i badstu med kompisane. Sidan filmen heiter «Skjebnens ironi» og vi ikkje har sett slutten endå, anar eg forviklingar rundt neste sving. Men alt går nok bra til slutt, og vi kan ønske Zhenia «God Jul», eller som det heiter her borte, «S Novim Godom» som direkte oversatt betyr «Med det nye året». (Underforstått: Gratulerer...) Å ønske nokon god jul er nemleg heller sjeldan, det er nyttår og nyttårsafta som er det store, sjølv om amerikanske tendensar dukkar opp her og der i form av raude julenissar med namnet Santa Claus. Men enn så lenge går det meste på russisk vis, så difor: Godt nyttår til alle saman!

NAVN: STEINAR SVENDSEN (ORANGE T - SHORTE) JOBBER I BARNEHAGE

Beste gave: Å få bilbane som 8–åring var stort!

STUDVEST

JULEMAGASIN

7. desember 2005

Marthe Svantesvold studerer utviklingsstudier ved Makerere University, Kampala, Uganda.

UGANDA

Snø i Uganda Snø! Jeg kjører boda boda (mopedtaxi) gjennom slummen mot hostellet mitt en kveld. Jeg tror ikke mine egne øyne. Det snør da ikke i Uganda?! Det snør ikke noe sted i hete som dette! Jeg gnir meg i øynene og ser igjen. Hvite fnugg mot en mørk nattehimmel, skinnende i et lys jeg ikke ser hvor kommer fra. Det ser ut som snø, men jeg vet det er umulig, til tross for at jeg ikke aner hva annet det kan være. Jeg spør. Gresshopper. Gresshoppesesongen er her og folk har satt opp flomlys for å lokke dem i feller bestående av blikkplater og bøtter med vann. De lures av lyset og sklir i drukningsdøden i tu-

Det går mot den varmeste tiden på året og jul samtidig. Ikke er det mange synlige tegn til at julen nærmer seg heller. sentall. Men hva skal de med gresshoppene da? De blir til snacks. Æsj! Det bittelille øyeblikket av juleog vinterstemning glipper og jeg blir bare kvalm. Neste dag på gaten møtes jeg av enorme korger fulle av disse grønne «delikatessene». Jeg går og funderer på om «snøbygen» fra dagen før blir det nærmeste jeg kommer hjemlig julestemning i år. Semesteret er snart slutt. Eksamenshelvetet er i gang, men solen og heten gjør at jeg føler at jeg gjør meg ferdig til sommeren og ikke til jul. Her passer begge deler. Det går mot den varmeste tiden på året og jul samtidig. Ikke er det mange synlige tegn til at julen nærmer seg heller. Kanskje er uganderne litt mer moderate i feiringen sin? Jeg tror det. En annen grunn er nok at pengene det er mulig å melke ut av ugandere er minimale i forhold til milliardene handelsstanden kan lure nordmenn til å bruke på flashy gaver til sine kjære. Det som i disse dager opptar folk her mest er politisk ustabilitet, opptøyer og kaos som følge av kommende valg, fengsling av en framstående opposisjonsleder og andre handlinger med sterk diktatorisk bismak. Alt foretatt av en mann som for lengst har grodd fast i presidentstolen, og planlegger å gro videre om ingen gjør noe med det (uten å bli fengslet eller eliminert på annet vis). Jeg er ferdig på Makerere om to uker. Da blir det en måneds juleferie sammen med kjæresten fra muslimsk familie, reggaeparty på julaften, nyttår på en strand i Rwanda, før jeg motvillig returnerer til det kalde nord. Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at julen blir annerledes og minneverdig.

NAVN: KVARTERETS JULENISSE ALIAS «P.T»

NAVN: IDA SKREPPEN PSYKOLOGI

Beste gave: Den får jeg i år...- En pyjamas! Sist jeg fikk det var i 1970, og den brukes den dag i dag!

Beste gave: diamantøredobbene jeg fikk av kjæresten min er den beste julegaven jeg har fått.

Best og verst til jul 21

JULEMAGASIN

7. desember 2005

STUDVEST

Ei julesoge (eller «Doktogradstipendiat Dünster og proletar Prostata på gamle eventyr», eller «Korleis professor Prostata vart vond, og kvifor far din måtte kle seg ut på julaftan»)

Det var ein gong i eit land langt borte, nærare bestemt på Fantoft 29. november 1971, at doktorgradsstipendiat Erich Dünster vart borte. Etterforskar Eplekjekk var på saka, men det var ei hard nøtt. No var Eplekjekk på Hansa bryggeri, der tvillingbror til Dünster, proletar Prostata arbeidde.* På bryggeriet var arbeidarane i full sving med å brygge, tappe og losse øl til jul. Mannfolk svære som fjell sprang hit og dit og ropte og skreik ordrar og ukvemsord til kvarandre. Blant dei som ropte høgst, var mest sveitt og ikkje minst hadde mest hår, var ein over to meter høg mann med briller og feiebrett som sopa opp knust glas frå golvet. Etterforskar Eplekjekk forsto at mannen måtte vere proletar Prostata. Eplekjekk bana seg veg gjennom kaoset, og prikka den høge mannen på ryggen. Mannen snudde seg, og stirra Eplekjekk rakt i andletet. – Kven er du? Og kvifor kjem du her og uroar oss midt i julestrida? Vil du ikkje ha øl på bordet til jul? Det var tydeleg at proletar Prostata var ein som tok jula på alvor. Eplekjekk presenterte seg, og overtala Prostata til å sleppe kost og feiebrett i fem minutt, og gå utanfor for ein prat. – Du spør meg etter Erich? spurde Prostata forfjamsa. – Har han gjort noko ulovleg? Prostata og Eplekjekk stod utanfor no, trass i at regnet framleis hølja ned. – Eg håpar då ikkje det, svara Eplekjekk. – Men han er sporlaust forsvunne. Og vi hadde håpa du kunne hjelpe oss å finne ham. Den årlege julegrana vi gir i gave til Newcastle må shippast om to dagar. Og doktorgradstipendiat Dünster er den einaste som kjenner kombinasjonen til døra til den hemmelege, underjordiske julegranplantasjen! Og om ikkje julegrana er på plass i Newcastle til julegranfesten den fyrste desember...

– Vert dei diplomatiske banda til England kraftig forsura. Eg veit. Proletar Prostata krafsa seg i det kraftige krattet av eit skjegg. Omsider svara han. – Eg har ikkje tala med bror min sidan han kjøpte den coca-cola-flaska på kino i 1954, svara han. – Forbanna yankee-gift som dei lurer i oss i litervis. Likevel kjenner eg han betre enn nokon. Eg føreslår at du og eg tek ein køyretur til hybelen hans på Fantoft. – Sjølvsagt, svara Eplekjekk. – Du kan jamvel få prøve blålysa, om du vil.

Eplekjekk låste dei inn på hybelen til doktorgradstipendiat Dünster. Hybelen var både rein og ryddig, trass i at han var overlessa av bøker om medisin, filosofi, filateli og mykje anna. Proletar Prostata såg seg lenge rundt, før han utbraut: – Aha! – Fann du noko? spurde Eplekjekk. – Ein halvfull hermetikkboks med reinsdyrfôr! svara Prostata, og hald han opp framfor Eplekjekk. – Og på nattbordet!, sa han plutseleg, og peika. – Ei lita julegåve! – Jau, men kva tyder det? spurde Eplekjekk. – Eg skjønar ingenting. – Vel... byrja Prostata. For det fyrste, så er doktorgradstipendiat Dünster eit menneskje. Difor kan han ikkje vere eit reinsdyr. Difor et han ikkje reinsdyrfôr. Difor har han ikkje interesse av å ha reinsdyrför i huset! – Så sant han ikkje held ein rein som husdyr, prøvde Eplekjekk seg. – På tjue kvadratmeter? humra Prostata høveleg. Eplekjekk snurpa igjen smella si. – For det andre, heldt Proletar Prostata fram, – Så kan ikkje denne gåva vere til Erich! Det er nemleg ingen som tykkjer nok om Erich til å gje han noko julegåve! – Han kunne jo ha fått nye venner på dei åra som har gått sidan du sist tala med han, føreslo Eplekjekk. – Kvifor står det då skrive «Til Jens frå Julenissen» på gåvelappen? Erich heiter då slett ikkje Jens!

Prostatas logikk var urokkeleg. Eplekjekk måtte innsjå at mannen hadde eit poeng. – Du får nesten bli med meg på politistasjonen. Eg har noko eg vil syne deg.

Snaue femten minutt seinare var dei på plass på politistasjonen, i samtale med politimeister Pølse. Etterforskar Eplekjekk hadde funne fram politirapporten kring forsvinninga til Dünster. No leitte han etter ei pappøskje med prov. Prostata trava att og fram på Eplekjekk sitt kontor. – Eg trur eg har ein idé om kvar min kjære bror kan ha blitt av, sa han plutseleg. – Verkeleg? svara Eplekjekk. – Vi har ikkje fatta nokon ting. – Eg trur bror min si forsvinning kan bli kopla til ein bestemt mann, sa Prostata. – Ein mistenkt? Pølse så opp frå kaffikop-

Prostata pressa inn knappen på plastdingsen han held i handa. WOOOSH! sa lyssabelen. WOOOOOOOOSH! sa lyssabelen til doktorgradsstipendiat Dünster. – Oh shit, tenkte proletar Prostata. pen sin. – Kven? – Eg trur jaggu det er sjølve Julenissen som har vore på vitjing, svara Prostata gravalvorleg. – JULENISSEN?! ropa dei to politiane i kor, før dei brøla ut i latter. Dei trudde ikkje på julenissen. Dei som var ekte politifolk og alt. – Jau, sa Prostata. Pølse klara knapt tale, han heiv etter luft. – Mannen er utdanna professor, og likevel trur han på julenissen! hånte han. Etterforskar Eplekjekk lo med. – Her er øskja med prov, forresten, sa han og rakk Prostata øskja. Proletaren reiv han til seg, harm no.

– Vi fann lange lister over ymse leikar, klede, kjøkkenreiskap og verkty, ei raud hue og dyrespor i snøen utanfor som vi har fotos av. Du kan jo sjå om du får noko ut av det, pressa Eplekjekk fram mellom hiksta. Prostata romsterte i øskja. – Men dette er jo ei ønskjeliste! utbraut han. – Og ei nissehue! Og fotoa er av reinspor! Prostata var så vond at han var raud i toppen. – Jau, du får reise til Nordpolen då! lo Pølse. – Det er vel der bror din har blitt av! Prostata var allereie på veg ut i regnet med lange steg.

Eit snautt døgn seinare kava han seg gjennom snø og ruskevêr på morkne treski. Han hadde reist med Hurtigruta, nærare bestemt MS Richard With, til Svalbard kvelden før, og lagt ut på polferd derifrå. No nærma han seg det nordlegaste punktet på kloden, men han var dauden nær. Han hadde ikkje ete på to dagar, hadde berre ein holete parkas på seg, og brillene dogga fælsleg. – Skal det verkeleg ende slik? tenkte han. – Har eg gitt opp professorat, verdsnamngjeting og ex.phil-seminar med blonde nittenåringar for å ende opp med dette? Ein ihelfrossen lagermedarbeidar, er det såleis dei skal hugse meg? Men akkurat i det han skulle til å gje opp, såg han eit glimt av lys i det fjerne. Og som den beinharde marxisten han var, var han òg ateist, så han visste at det ikkje var noko «himmelens lys» han såg. Det var ei hytte! Proletar Prostata tok eit langt drag iskald luft, og peisa på. – Og dei tykte meg gal! tenkte han for seg sjølv. Fem minutt seinare mysa han inn gjennom eit vindauge i den enorme hytta han hadde funne. Kompasset hans virra rundt som ei floge som har ramla oppi ei flaske akevitt. Det var ikkje tvil om at han var på rett plass. Men var han trygg? Best å vere varsam. Inne i hytta var det fullt av små, grønkledde, menneskjeliknande vesen som snikra, måla og pakka leikar. – Alvar, tenkte Prostata. – Alvar som er grovt undertrykte!

Ved utgangsdøra stod to av dei og heldt vakt, væpna med uziar. I ei gyngestol rett attmed sat forts.

*) Hvorvidt Prostatas lite ambisiøse yrkesvalg er gjort på et idealistisk grunnlag, i et ærlig ønske om å oppsøke grasrota i samfunnet, eller om et noe smalt arbeidsmarked for høyere utdannede bør ta majoriteten av skylda, skal vi ikke spekulere for mye i her. Men kjære barn: smak litt på ordene «relevant utdanning». Det er ikke sikkert de smaker så vondt.

Best og verst til jul 22

ANN MARI KOLSTAD JUS

Beste gave: Den varme vinterjakken jeg fikk i fjor ble jeg vært veldig fornøyd med husker jeg!

ANNE OMENÅS PSYKOLOGI

Verste gave: hehe, det må være gavekort på Nille.

STUDVEST

JULEMAGASIN

7. desember 2005

SILJE SOLVIK HAUGESØ FISKEHELSE

Beste gave: En valp måtte være det aller beste jeg kunne fått.

BJØRN KLAUSEN ØKONOMI HIB

Beste gave: et digitalkamera er det jeg ønsker meg aller mest i år, så da må det bli det.

Best og verst til jul 23

JULEMAGASIN ein tjukk, raudkledd mann med kalasjnikov. Han hadde eit kraftig skjegg, men sat utan hue. Det var julenissen! Prostata smaug seg rundt hytta. Det var berre ei dør. Korleis skulle han kome seg inn? I eit kaldt rom utan vindauge, berre opplyst av eit einaste talglys, oppheldt doktorgradsstipendiat Dünster seg. Dünster fraus på henda, og lurte på om han ikkje skulle tenne i peisen. Han hadde reint gløymd det ut, oppslukt som han var med mødesamt og tankekrevjande arbeid. Men hadde han fyringsved? Han kika seg rundt i rommet. Lass på lass med pappøskjer til å pakke leikar i. Han kunne kanskje fyre på ei av dei? Nett som han sto attmed peisen med ei øskje, tok det til å rumle i pipa. Kva var det for ulyd? Han stakk hovudet inn, og gaula opp: – Hallo! før han snøgt trakk hovudet attende. Brått deisa jaggu ein stor bylt gjennom pipa, så oska blåste utover heile rommet. Den lange mannen strakk seg så lang han var etter talglyset. Kva var det som kom på vitjing? Ein svolten isbjørn? Nei, under all oska hadde han mykje mørkt hår, og ein holete parkas. Jaggu bar han ikkje briller også. Han hosta og harka som eit menneske. Doktorgradstipendiat Dünster vart redd. Spesielt da han såg at når vesenet reiste seg opp, var han like høg som han sjølv, som målte 215 cm på strømpelesten. Skulle han rope på hjelp? Ville nokon høyre han? Då var det at vesenet opna kjeften og TALA TIL HAM! – Doktorgradsstipendiat Dünster, formoder jeg? sa han.

Det var hans eigen tvillingbror, proletar Prostata som hadde ramla ned pipa! Aldri hadde Dünster vore så letta og glad på ein gong! – Friedrich! utbraut han. – Kva gjer du her?! – Eg kom for å hente deg tilbake til Bergen! svara Prostata. – For å redde deg frå den fælslege mannen dei kallar julenissen! Aldri har eg sett så mange undertrykte arbeidarar på ein gong! – «Redde meg!» svara Dünster, vantru i stemma. – Du trur alltid at du veit betre enn meg, berre fordi du er to minutt eldre! Berre fordi eg brukte sju sekund på rubriks kube den gongen eg hadde struma! – Ro deg ned! ba Prostata. – Kva i alle dagar er det som foregår? Har du vorten fullstendig framandgjord allereie, etter berre to dagars eksposisjon for nyttefornuften? Og kvifor ligg det brettspel utover heile rommet? Prostata var opprørt av tanken på at hans eigen bror skulle vere slave for kapitalistane. – Det er Trivial Pursuit-spel, for helvete! skreik doktorgradstipendiat Dünster attende. – Eg har fått hovudansvaret for «Lett blanding»-kategorien! Endelig vert eg verdsett som det geniet eg er! Nobelkomitéen har oversett meg i mange år no, men her, her får eg dyrka intellektet og kunnskapen min, på ein måte som i tillegg kjem til gode for menneskja, ved å redde gørrkeisame familieselskap i hundrevis av år framover! – Det du driv med er kapitalistisk svineri! gaula Prostata. – Det er kulturimperialistisk, fordummande, og passiviserande på ein gong! Du sit her i eit rom fullt av... fullt av...

Best og verst til jul 24

7. desember 2005

Prostata sparka rundt seg, og ut av øskja Epilog flaug terningar, jojoar, snurrebassar og nokre små uformelege plastdingsar som ikkje såg ut til å vere nokon ting. Han plukka opp ein av dei små plastdingsane, og spytta mot tvillingbroren. – Ja, kva er dette? Plastskit som ikkje er brukande til noko! Men gjennom krafta til marknadsføringa skal dei sikkert bli marknadsført som... – STAR WARS™ -lyssablar, hjalp Dünster han, og plukka opp ein av plastdingsane. – Trykk på knappen, bror. Prostata pressa inn knappen på plastdingsen han held i handa. WOOOSH! sa lyssabelen. WOOOOOOOOSH! sa lyssabelen til doktorgradsstipendiat Dünster. – Oh shit, tenkte proletar Prostata. Så hogg han til mot høgre armen til broren. Men Dünster blokka slaget, og svinga lysssabelen sin i ein imponerande boge. Prostata vart svimmel av det irrgrøne lyset, og ikkje merksam på åtaket som kom. Dünster hogg av han armen med eit snøgghogg! Prostata fall i golvet. – Bror min, ynka han. – Kva har du gjort? Er det du som skal bli min bane, min tingliggjorde tvilling?

Men doktorgradsstipendiat Dünster svara ikkje. Han sto med hovudet heva mot taket. Han lytta. Ein lyd som av ei diger bordvifte trengde seg inn i rommet. Ja, det let nærmast som eit ... eit ... – Eit helikopter? rakk Prostata å seie, før heile rommet eksploderte i eit stort smell.

Dagen etter, den fyrste desember, stod doktorgradstipendiat Dünster framfor døra til den underjordiske julegranplantasjen. Han tasta inn dei sju magiske tala som opna døra, og dei to fire tonn tunge jerndørene som skilde plantasjen frå resten av verda, sklei langsamt til side. Inn strøymde tolv sterke karar, som skulle felle ei gran og få ho om bord på MS Jupiter så snart som mogleg. Utanfor stod Dünster att saman med ordføraren, politimeister Pølse, etterforskar Eplekjekk og tre amerikanske soldatar. Snøen lava ned. – Då vert det jul i år òg, sa ordføraren nøgd. Dei andre nikka. – Men eg fattar ikkje dette, byrja etterforskar Eplekjekk, og vende seg mot doktorgradstipendiat Dünster. – Du var altså på Nordpolen heile tida, hos julenissen som hadde kidnappa deg? Men du tok til å arbeide for han, i leikefabrikken hans, og nekta å slå følgje med bror din då han kom for å redde deg? Og så var det amerikanarane som redda deg i ei kaskade av napalm og atombomber? – At your service, sir!, sa den eine amerikanaren. – We bombed the shit out of that commie bastard! Promoting egalitarianism like that! sa den andre. – You did very good for Norway in helping us retrieving our missing scientist, skaut ordføraren inn. – Next time you bomb a country´s innocent people, let us know. We´ll send stealth planes to help you in your task. Den tredje amerikanaren gjorde honnør til

ordføraren, og la til: – Better dead than red, that bastard! Suppressing the poor people of his country like that! And our intelligence has informed us that he was producing weapons of mass destruction! Better replace him with a slightly better dictator. – Jau, dykk valde rett mann til oppgåva, mumla doktorgradstipendiat Dünster. – Kva sa du? spurde ordføraren. – Eg sa, eg trur eg går heim no. Og at eg må tenkje på om eg framleis vil ha hovudansvaret for juletreplantasjen vår.

Doktorgradsstipendiat Dünster traska gjennom snøen med tunge steg, tydeleg tyngja av dei siste dagars hendelse. – Eg får nesten ta ein telefon til Nobelinstituttet ein dag, sa ordføraren. – Han er jo tross alt byens største O-fagsgeni. Pølse avbraut han: – Men no – til Lille Lungegårdsvann! Vi må få med oss lysfesten! Dei treiv seg alle i bilane sine og køyrde av stad. Alle unntatt etterforskar Eplekjekk. Han sto att i snøvêret og grubla på eit siste spørsmål. S For kvar var det blitt av proletar Prostata? Finn fem feil! (eller anakronismer om du vil) Denne teksten er full av feil. Noen av disse er av typen «Næhei, det der gikk ikke an i 1971!»; såkalte anakronismer. Finn fem av disse, eller andre typer feil, og send de til bedrevitenskap@studvest.no og vinn din egen Studvest-T-Shirt i riktig størrelse!

MARTIN NYBERG ØKONOMI NHH

Beste gave: en tur til England og Anfield nå som Liverpool gjør det så bra, hadde vært rått.

STUDVEST

ANDREAS SAGEBAKKEN ØKONOMI NHH

Verste gave: håndkle

STUDVEST

JULEMAGASIN

7. desember 2005

Julestemning på 1-2-3 Fremdeles ikke klar for høytiden? Vi gir deg tips om hva du kan bruke ferien på av bøker, musikk, tegneserier og film.

JUL MED JOEY

JULESANGER

SCHALL!

Eg må høyre tre låtar før det er jul: «Stjernesludd» med Dum Dum Boys, «Vårres Jul» med Hans Rotmo og ikkje minst «Merry Christmas (I don't want to fight tonight)» med Ramones. Så kan snøen lave ned. Ingenting er som å snø inne med familien og 10 kg pinnekjøtt.

Jeg innrømmer det: jeg elsker julesanger! I disse herlige tider hører jeg på alt fra Sex Pistols morbide sang «Punk Rock Christmas» til amerikanske «The Christmas Song». Sistnevnte har forøvrig verdens koseligste intro i ordene «Chestnuts roasting on an open fire». Men den vakreste? Det er uten tvil «New York Fairytale» av The Pogues.

Min favorittjuleting må være å se «Grevinnen og hovmesteren» på NRK lille julaften. En ypperlig anledning til å ta seg noe godt å drikke før man tar turen til Drøbaks ultimate utested Molle senere på kvelden. «Same procedure as every year»; først da er det virkelig jul!

STYGG TEGNING, GOD PLATE

Badly Drawn Boys «About a boy» er god medisin mot at julestemningen fordamper i kjøpesenterluften. Sett på et par store hodetelefoner når du er på julegavejakt, og spill denne plata for fullt. Snart danser du inn i snøhvirvlene, mens de stressa ansiktene rundt deg forsvinner langt ut i bakgrunnen. Når den avsluttende juleballaden «Donna and Blitzen» passerer, skinner julestjerner ut av øynene dine! Det er helt sant.

ALTERNATIV BRUK AV JULEPYNT

AH, ROMANTISKE JULEFILMER!

De beste julefilmene må være Alene Hjemme 1 og 2. Be grunnelsen er ikke nødvendigvis det moralske vimå-tilbringe-julen-sammenbudskapet, men heller den alternative bruken av julepynt, alle julesangene og ikke minst snøen. Det må vel legges til at på den tiden disse filmene kom, slapp jeg å betale for de gavene jeg ga, og mor laget fortsatt julekalender til meg. En generelt mer stemningsfull juletid, med andre ord.

Øverst på min julefilm-favorittliste står uten tvil «Love Actually». Den er akkurat så kommers og klisjefylt som en skikkelig julefilm skal være. I tillegg er den fylt til randen med kjente skuespillere (inkludert kjekkasene Liam Neeson, Colin Farrell og Hugh Grant), masse bra julemusikk og sist men ikke minst: masse KJÆRLIGHET! (Hvis du ikke kjenner en liten tåre i øyekroken på slutten når alle klemmer hverandre, må du ha et hjerte av sten.) S INGRID ROGSTAD

S ROLF FRØYLAND

marius@studvest.no

madeleine@studvest.no

annette@studvest.no

erlend@studvest.no

S MARIUS LARSEN

S MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND

S ANNETTE BASSO

S ERLEND GLOPPESTAD

ingrid@studvest.no

rolf@studvest.no

ROCKER JULEN INN

SKITTENREALISTISK JUL

INGEN JUL UTEN BEINKJØR

Det beste juleheftet er Rex Rudis «Juleturné tur-retur» fra i fjor. Med sin herlige potpurri av blodig gladvold, hemningsløs latterliggjøring av bygdenorge og overflod av sindige ordspill, er dette heftet et av de få som faktisk er godt lesestoff fra perm til perm. Ja, faktisk det beste juleheftet ever. Julestemning? Kanskje ikke. Men innen tredje juledag er du drittlei likevel.

Jula er mer enn kjøpepress, sprø ribbesvor og «Glade jul». Heldigvis! I Levi Henriksens roman «Snø vil falle over snø som har falt» møter vi Dan som en førjulsdag vender tilbake til hjembygda for å delta i brorens begravelse. Der blir han innhentet av en fortid som han i mange år har forsøkt å unnslippe. En varm historie i veldig kalde omgivelser!

Hvert eneste år dukker julelåten «Sireneklang» opp på Beinkjør (Sogn og Fjordanes Største og Beste Pønkband) sine hjemmesider. Og hver eneste julaften sitter pønkere i det ganske land og klirrer i takt så godt de kan med restene etter juleølkalenderen. Låten handler om purk som banker pønkere. Bedre blir det ikke. www.beinkjor.cjb.net

S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

OLE ANDRE KJENNERUD SAMFUNNSØKONOMI

Verste gave: for noen år siden fikk jeg en Beethoven-cd, tanta mi tvang meg til å høre på.

S SILJE MARTINSEN silje@studvest.no

HANNA LINDVALL JOBBER I BERGEN

Beste gave: Jäg skulle ønske mej en skidjakka, merkar jäg.

S PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no

Best og verst til jul 25

7. desember 2005

AIRPORT

A B C D E F Om du har spilt Passport, bør du vite hva dette går i. Spillforfatter Sven-Erik Rise stod i sin tid også bak det klassiske reisespillet, som er oppgradert til en sinnsykt omfattende og utfordrende versjon med Airport. Premisset er enkelt, og krever minimalt med pugging av spillereglene: du skal reise rundt hele verden og svare på spørsmål om stedene du befinner deg. Når du har klart to spørsmålskort, kan du reise videre til neste verdensdel. Minuset er at spillet tar utrolig lang tid. Selv med tre lag med to personer hver var det ingen ende i sikte etter tre timer. Og om du ikke har inngående kunnskaper om språksystemene i Oseania er det stor fare for at du strander på Fiji for resten av spillet. Lekkert spill, godt gjennomtenkt. Det er absolutt nødvendig å være geografigeek. Eller på lag med en. Underholdningsfaktor: 6/10 Alltid moro når man forveksler Columbia med Bolivia Holdbarhet: 10/10 Tusenvis av spørsmål. Dette kan utmerket godt være det nye Trivial Pursuit.

SE OG HØR: DET STORE KJENDSSPILLET

SPILL

Spillteori

Romjulen er reddet med et brettspill i bagasjen. Studvests spilltest geleider deg gjennom terningjungelen.

STUDVEST SPILL

JULEMAGASIN

A B C D E F «Endelig et spill der du kan briljere med kjendiskunnskapene dine!». Det var en viss uenighet i panelet om det å vinne i Se og Hør-spillet faktisk var noe man burde skryte av. I følge spillereglene er man en fotograf i ukebladet, på vei ut for å fotografere kjendiser. Dette gjøres ved å svare på spørsmålskort med utrolig stygge bilder av vedkommende (man skal nemlig gjette hvem det er). En åndssvak «historie» trekker ned, det samme gjør konsepter som «Mesterfotograf» og «Redaktøren griller deg». Panelet klarer ikke mane frem så mye entusiasme for Se og Hør at de lar seg rive med. Noe annet som er negativt, er at man må mime en kjendis når man slår seks, noe som var særs lite populært i panelet. Muligens fungerer spillet bedre på vorspiel. Og hvordan i all verden skal man egentlig mime Gwyneth Paltrow? Ingenting er som å ta seks spørsmål om Spice Girls på strak vrist. Fjollete konsept, stygt spill. Og hva er greia med miming? Underholdningsfaktor: 5/10 Alltid gøy å le av folk som vet for mye om den danske kongefamilien. Holdbarhet: 2/10 Som noe man kjøper i ferskvaredisken på Meny. Ingen klassiker.

KORT PROSESS. Spørsmålskort er alltid bra. Men er det bra å kunne briljere med Spice Girls-trivia?

Best og verst til jul 26

FREDRIK THORKILDSEN INFORMATIKK

Beste gave: Noe man kan leke med! Lego-romskipet jeg fikk da jeg var liten, ble jeg veldig glad for.

IDUNN LITLERE MASTER I HISTORIE

Beste gave: Ååå, det var en sånn klump som man putter i badekaret, som blir til en håndduk. Motivet var Langbein, men kluten var vond å vaske seg med.

JULEMAGASIN

7. desember 2005

SPILL

SMARTE PENGER A B C D E F

Dette spillet fikk med en gang betegnelsen «nazimonopol», noe som skulle vise seg å stemme ganske bra. Det er nemlig en tiltenkt plass på brettet for absolutt alt, inkludert den såkalte «turboterningen». I korte trekk skal du ta over norsk næringsliv, Kjell Inge Røkke-style. Det er Christian Vennerød (Dine Penger) som står bak, og bare det er jo fantastisk. I tillegg viser spillet seg å være utrolig inkluderende. Det var faktisk vanskelig å holde rede på hvem sin tur det var, for i hver runde blir det kjøpt, solgt og truet med aksjer og oppkjøp. Her er det ingen «vent i et

kvarter til det blir din tur igjen»-pauser som i Trivial Pursuit. I starten var det stor rift om fancy titler som «sjefsmegler», for ikke å snakke om auksjonarius-klubba som følger med. Og panelet forble overbevist. Budrundene bar preg av at det var HF-studenter som hadde fått penger mellom hendene, og både aksjer og seddelbunker skiftet eiere med alarmerende frekvens. Mange kule effekter, inkludert treklubbe. Veldig inkluderende. Kreative «risikokort» som går «Millionær» en høy gang. Ikke like stor skrekkfølelse for å komme på andres felt som i Monopol. Underholdningfaktor: 8/10 «Aksjen du arvet i Sumpmyra camping er blitt en gullkantet investering etter at det ble etablert asylmottak på stedet. Du kan heve 40.000 kroner fra spillets bank.» Holdbarhet: 7/10 Den beste Monopol-kopien så langt.

SPILLET DA VINCI KODEN

SPILL

STUDVEST

A B C D E F Testens store joker ble møtt med stor skepsis i panelet. Billige plastbrikker og et åpenbart påklistret merkevarenavn får spillet til å se lugubert ut. «Hadde det enda vært en Robert Langdon-brikke i papp man kunne flytte rundt», ble det bemerket. Men spillet viser seg å være et nytt Mastermind, bare mer underholdende. Det er rett og slett så enkelt at man skal gjette motspillernes tall før de gjetter dine. Et par runder ut i spillet blir kodene mer og mer åpenbare, og pokerfjes begynner å bli påkrevd. Omgangene er over på mellom fem og ti minutter, og med et sinnrikt poengsystem samt

en «avansert» versjon, byr spillet på timesvis med moro. Spillet er for opptil fire spillere, så her burde romjula være reddet. Enkelt spill uten dikkedarier. Hva i alle dager har dette med Da Vinci Koden å gjøre? Underholdningsfaktor: 8/10 Enkel hjernetrimmoro er ofte det beste. Holdbarhet: 8/10 Det eneste som kan forringe dette spillet er navnet.

I panelet: Frode Andersen, Marte Vike Arnesen, Øyvind Lefdal Eidsvik, Ruth Hege Halstensen, Heidi Torkildson Ryste, Walter Wehus.

S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

MYE PÅ SPILL. Fire forskjellige brettspill skapte splid i panelet. F.v. Se og Hør, Smarte penger, Da Vinci koden og Airport.

Interessert i å skrive for studentene i Bergen?

STUDVEST søker nye journalister se studvest.no/jobb For mer info, kontakt ansvarlig redaktør Eirin Eikefjord. Telefon 926 38 471 / eirin@studvest.no

god jul og godt nytt år! til alle lesarane frå

STUDVEST neste utgåve 18. januar 27

DEBATT

7. desember 2005

STUDVEST

Studentersamfunnet beklager HØGSKOLEKVALITET. På vegne av Studentersamfunnet ønsker jeg å beklage å ha uttalt meg negativt om Høgskolen i Bergens faglige

kvalitet (Studvest 16. november). Erik Bratholm Eidsvik har helt rett når han antar at dette skyldes frustrasjon. Dette er like fullt en dårlig

unnskyldning for å ikke applisere de standarder for offentlige kommunikasjon som kan forventes av en leder i Studentersamfunnet.

Jeg ber derfor om unnskyldning for å ha karakterisert den utmerkede virksomhet som skjer på Høgskolen i Bergen lite fordelsaktig.

EIRIK LØKKE STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

dre enn 1 dollar om dagen har økt fra 227 til 313 millioner i tidsrommet 1990-2001. Det finnes over 1,1 milliarder mennesker i verden som lever for under 1 dollar om dagen. Disse tallene er åpenbart nyanserende for det verdensbildet Løkke presenterer. Det jeg reagerer mest på ved Løkkes kronikk er dog ikke det statistiske innholdet, hvis bruk alltid kan diskuteres, ei heller å utvetydig knytte dette opp mot kapitalisme. At Løkke bekjenner seg alvorligheten av de skjevheter vi ser i verden i dag, kun ved å hevde at håpet om en bedre morgendag, er leit, men ikke overraskende.

Det er derimot skivebom av Løkke å betegne alle de som i motsetning til han handler og ikke bare sitter og håper på en bedre verden, som motstandere av kapitalismen som økonomisk system. Det er åpenbart en pedagogisk utfordring for de av oss som bekjenner seg verdens urettferdigheter å forklare Løkke at det ikke er et spørsmål om for eller mot, men premissene det foregår på. Vi skal med andre ord fortsette å skrike, synge, le, diskutere og skrive, helt til Løkke får dette med seg.

Kapitalisme på premisser VERDENSSYN. I siste nummer av Samviten (nummer 5/05) boltrer Eirik Løkke seg på en helside, dedikert til kapitalismens uovertrufne evne til å gjøre verden til en bedre plass å bo. Eirik Løkke er dyktig som få, det skal han ha, blant annet til å finne passende statistisk materiale. Der det derimot svikter totalt for Løkkes vedkommende, er at han stiller seg uforstående til alle de som, etter Løkkes ord, skriker om at en annen verden er både mulig og nødvendig – og synet på disse som anti-kapitalistiske. La meg prøve å gjøre dette litt mer forståelig for Løkke. Jeg, som Løkke, er klar over forklaringsverdien i sta-

tistisk materiale og Løkke får ha meg unnskyldt når jeg velger å vise til andre tendenser, og dermed gjør det liberalistiske byggverket litt mer ustøtt. I følge Løkke ble andelen flyktninger i tidsrommet 1990-2003 halvert på verdensbasis. I følge FNs høykommissær for flyktninger steg andelen flyktinger mellom 1960 og 2004 fra 1,4 til 19,2 millioner. Det, Eirik Løkke, er en økning på over 1300 prosent. Videre viser Løkke til at tallet på drepte i væpna konflikter i 1950 var 38.000, mens 2002 representerte en reduksjon på 98 prosent (600 drepte). I følge Verdens helseorganisasjon døde over 310.000 i 2001 grunnet

krigshandlinger. At dette skal ha falt til 600 året etter, virker på meg veldig rart. Verdien på våpensalg skal ha falt med en tredjedel mellom 1990 og 2003, men Stockholm International

Disse tallene er åpenbart nyanserende for det verdensbildet Løkke presenterer. Peace Reseach Institute (SIPRI) viser at militære utgifter på globalt plan hadde i tidsrommet 1995-2004 en økning på 23 prosent. Antall afrikanere (sub-Sahara) som lever på min-

MAGNE HAREIDE ATTAC HØYDEN

Støtt irakerne, ikke terroristene OKKUPASJON. Jeg må si at jeg ble en smule overrasket når jeg leste Kristian Kårbø i Komitéen for et fritt Irak (KFI) sitt innlegg i Studvest den 2. november. Maken til mangel på perspektiv skal du lete lenge etter. KFI sier at 3 av 4 angrep utført i Irak er rettet mot «okkupasjonsmakten». Dette tallet er svært høyt og skal vise at terroristene i Irak er samlet, og har en felles fiende, nemlig «okkupasjonsmakten». Men det er ikke slik. I de aller fleste tilfellene er det vanlige irakiske sivile som får gjennomgå. Angrepene er gjerne myntet på koalisjonsstyrkene, men når bombene blir

sprengt på et torg midt i Bagdad, hvor flertallet er vanlige irakiske husfruer på handletur, sier det seg selv at det er de som blir mest skadelidende. Terroristenes krig i Irak er ikke legitim og rammer i all hovedsak irakerne selv. Denne krigen har ikke støtte blant den vanlige iraker. Irak har en folkevalg og legitimt valgt regjering. Det er disse som har bedt koalisjonsstyrkene bli. Senest 31/10, da Iraks statsminister Ibrahim Jaafari ba koalisjonstyrkene bli ett år ekstra. Hvorfor kan ikke KFI respektere ønsket til en legitim valgt regjering? Skal vi trekke oss ut av Irak når

de ber oss bli og når de er i en kritisk oppbyggingsfase av et skjørt demokrati? Skal vi trekke oss ut av Irak når de irakiske sikkerhetsstyrkene ikke greier å opprettholde ro og orden? Når selvmordsbombere og terrorister terroriserer et folk som inderlig ønsker å bli fritt og demokratisk? Hadde vi trukket oss ut av Irak nå hadde vi oppnådd to ting: 1) en blodig borgerkrig mellom kurdere, shiaer, og sunnier der den sterkestes rett hadde vært gjeldende. 2) Gitt en ideologisk seier til terroristene, latt morderne vinne. Det er ikke en okkupasjon i Irak. Hver gang KFI sier dette undergraver

de de irakiske folkevalgtes legitimitet. 80 prosent av irakerne var for krigen, de ønsket despoten og massemorderen Saddam Hussein vekk. Dette var en mann som gasset i hjel deler av sin egen befolkning når han fant det for godt. Iraks befolkning har valgt sine ledere, og de lederne har bedt om hjelp i en viktig og uhyre kritisk fase i oppbyggingen av Irak. Nemlig det å stabilisere Irak. Slik at vanlige Irakere kan gå ut uten å være redd for å bli sprengt i lufta. Slutt å støtte morderne i Irak som dreper sivile irakere hver dag. Det skyller nå en bølge av frihet

og demokratisering over Midtøsten. Denne bølgen bør vi støtte og oppmuntre. Irak er i ferd med å bli fritt, Afghanistan er blitt fritt og demokratisk, Libanon er på god vei, Syria må stå til ansvar for sine handlinger, Libya har sluttet å støtte terrorisme, og Iran er under sterkt press for å ende sitt atomvåpenprogram. Vi må unne og hjelpe alle statene i Midtøsten til å få det samme frie og demokratiske system som vi har i Norge.

Men de gale signalene til forskningen stopper ikke med reduksjonen av fondet. For det er også kutt på forskningsmidler under næringsdepartementet. Dette er midler som er viktige for næringsrettet forskning. I talen til forsker-Norge 8. november understreket Djupedal at målet var en investering på 3 prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2010. For å få til dét er man helt avhengig av at norsk næringsliv gjør sin del. Det vet kunnskapsministeren. I opposisjon uttrykte de rød-grønne skepsis

til om næringslivet kunne ta sin del. Det første de gjør når de kommer i posisjon er å ta vekk blant annet 10 millioner av de viktige midlene under næringsdepartementet som skal til for å stimulere næringslivet til å gjøre sitt. Regjeringen og kunnskapsministeren har sendt urovekkende signaler til alle som er opptatt av forskningssatsingen for både å sikre grunnforskning og næringsforskning.

MUSTAFA DUALE STUDENT

Forskningen er taperen! FORSKNINGSINNSATS. Øystein Djupedal har tatt tittelen kunnskapsminister. Det er en tittel som forplikter, ikke minst på forskningsfeltet. I Bondevik-regjeringens forslag til budsjett ble det sterkt signalisert at den norske forskningsinnsatsen skulle opp på OECD-nivå. Etter en bevisst satsing over flere år var vi nå på god vei til å skape en stabilt høy og langsiktig forskningsinnsats. Bondevikregjeringen foreslo å øke forskningsfondet til 75 milliard kroner og bebudet ytterligere opptrapping for å sikre

langsiktighet og forutsigbarhet. Den nye regjeringen har foreslått å kutte 25 milliarder på forskningsfondet. Det betyr at fondet blir på 50 istedenfor 75 milliarder. Det skjer

Regjeringen sier den skal tenke langsiktig fordi den har tenkt til å sitte lenge. på tross av at Djupedals parti SV så sent om under behandlingen av fors-

kningsmeldingen i mai poengterte at de ønsket et fond på 70 milliarder i 2006. Signalet regjeringen sender ut er uten tvil svært ubehagelig. Forskningspolitikk handler om langsiktighet. Regjeringen sier den skal tenke langsiktig fordi den har tenkt til å sitte lenge, og kunnskapsminister Djupedal understreket i møte med forsknings-Norge så sent som 8. november hvor avgjørende forskningen er for landets framtid. Derfor er fondskuttet svært overraskende og uforståelig.

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig. 28

ODD EINAR DØRUM VENSTRE

STUDVEST

KRONIKK

7. desember 2005

LYSTEIKNING Erlend og Steinjo i svensk Tarzanfilm. Foto: ANN KRISTIN STØLAN annkristin@studvest.no

Filosofi i skolen Egil H. Olsvik, PhD-stipendiat, Filosofisk Institutt, UiB.

KRONIKK De senere årene har Utdanningsdepartementet satt i verk en prosess som sannsynligvis vil lede frem til at filosofi-faget vil bli implementert i grunnskolen i Norge. Som det fremkommer fra Stortingsmelding 30 (03/04) – «Kultur for læring» – vil departementet «sikre» at barn og unge får erfaringer og en grunnleggende innføring i filosofi. Den eventuelle implementeringen av filosofi i skolen vil innebære den største fagpolitiske utfordringen for filosofi-faget siden innføringen av ex.phil. I denne kronikken ønsker jeg å formidle noen momenter som kan være av betydning i denne sammenhengen. DEN FAGPOLITISKE UTFORDRINGEN

Departementet sier videre at det ønsker å stimulere til ytterligere forsøk med filosofi som fag og bruk av filosofi i andre fag i grunnopplæringen. Målsettingen er da at elevene skal danne nye perspektiver på grunnlaget for andre fag. Filosofi-faget skal dermed både danne et slags «kontrapunkt» i formidlingen av de ulike

fagenes problemstillinger, samt vise hvordan man kan drøfte ulike problemer på en systematisk måte. Disse positive formuleringene fra offentlig hold kan like godt leses som en utfordring som en invitasjon. Hvis omtrent 500. 000 barn skal ha daglig undervisning i faget, må man utdanne profesjonelle lærere for faget, det må igangsettes spesifikt filosofisk-pedagogiske seminarer, det må skrives nye bøker, etc. Hvordan skal man forholde seg til denne utfordringen på en best mulig måte? BEHOVET FOR OMFATTENDE ORGANISERING.

I Østfold pågår det nå et større prøveprosjekt hvor barn i grunnskolen skal få delta i filosofisk inspirerte samtaler som kretser rundt spørsmålet «Hvem er Jeg?» Det omfattende prøveprosjektet i Østfold kan kalles en platemodell, fordi det først og fremst fokuserer på bredde og antall deltagende elever. En større gruppe mennesker samler seg nå også i Hordaland om oppgavene som vokser frem fra St. mld. 30 og det såkalte «Kunnskapsløftet». Her i Hordaland kaller vi vår strategi for «Den vertikale modellen for implementering av filosofi i skoleverket» (VIFS). Mer konkret innebærer VIFS samhandling hos kvalifiserte profesjonelle (både pedagogisk og administrativt) i alle instanser og på alle

nivåer i skole og utdanningssektoren, fra barnehage til universitet og kommune, fylke og departement. Denne modellen, er en søylemodell. Grunnen for dette valget ligger i en tanke om at det er vel så viktig å sikre faget en solid administrativ ryggmarg, før vi begynner å bygge modellen ut i bredden. Det organisatoriske grunnlaget for dette er nå langt på vei realisert i Hordaland, og vi begynner det praktiske arbeidet allerede våren 2006.

Filosofi-faget kan bidra positivt til å øke elevenes selvbevissthet både som rasjonelle tenkere og som sosiale individer DET PEDAGOGISKE GRUNNLAGET

Hvilke tema og metoder som skal ligge til grunn for skolefaget filosofi, er, og bør fortsatt være, grunnlag for diskusjon. En kritisk tankefigur er denne: Piaget har vist at barn ikke kan håndtere abstrakt informasjon, og da utøvelse av filosofi er systematisk analyse av abstrakte begreper, så kan ikke barn drive filosofi og derfor kan heller ikke faget med rette kalles «filo-

sofi». Jeg spør: Hvis den ovenstående figuren er korrekt, så driver vel barn i dag heller ikke matematikk i grunnskolen? Skal matematikk i skolen derfor måtte omdøpes? Selvfølgelig ikke – det er et spørsmål om relevant tilpasning. I den grad man forutsetter en rigid fasemodell for psykologisk og kognitiv utvikling, vil man anta at tenkningen i seg selv ikke må læres fordi den vil følge et forutbestemt forløp som kalles «modning». Den pedagogiske konsekvensen blir da at man fokuserer sterkest på tilegnelse av «innholdet» i det som skal læres. I motsetning til dette kan man i filosofifaget basere seg på en hermeneutisk (fortolkende) og eksistensiell (opplevelsesnær) tilnærming. Det pedagogiske prinsippet kan da formuleres som «en sensitiv rekonstruksjon av elevens hermeneutiske situasjon.» Man spør da mindre om «hva» barnet/eleven/studenten til enhver tid «kan», men er heller mer rettet inn mot hvordan vedkommende er i ferd med å strukturerere sin forståelse. Lærerens rolle kan derfor bli noe omdefinert. FILOSOFIEN MÅ SELV VÆRE AKTIVT LÆRENDE

Dette og slike prosjekter er filosofifaglig nybrottsarbeid og vil også kunne åpne for konkrete studier av filosofi som praksis. Til sammen

innebærer alt dette svært spennende perspektiver, også for fagmiljøet selv. Og selv om skolefaget filosofi ikke nødvendigvis er «ren» filosofi, så er jeg generelt av den oppfatning at en gradvis tiltagende fortrolighet med filosofifaget faktisk kan utløse de positive formuleringene fra blant annet Stortingsmelding nr 30. Filosofi-faget kan bidra positivt til å øke elevenes selvbevissthet både som rasjonelle tenkere og som sosiale individer i en større sammenheng. For å oppnå dette skal elevene gjennomføre både praktiske øvelser og øves i å meditere over filosofiske grunnproblemer på en mer systematisk måte. Når dette innfris er det sannsynlig at VIFS vil kunne medvirke til et reelt «kunnskapsløft» i hele skoleverket. Gitt at dette realiseres, tror jeg også at innføringen av filosofi i skolen vil kunne gjøre overgangen mellom skole og høgskole/universitet mindre brå. Dette igjen, kan kanskje medføre at nye førstesemesterstudenter allerede vil være mer fortrolige med en akademisk holdning enn det som kanskje nå er tilfelle? I så fall kan man kanskje tenke seg at denne prosessen også vil skape grobunn for et generelt løft av både innholdet i, og presentasjonen av, studier på høyere nivå.

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Walter Wehus på telefon 55 54 52 21. Kronikkar vert honorert med kr. 500. 29

OMTALAR

7. desember 2005

STUDVEST

Regi: Thorleif Linhave Bamle

A B C D E F

I 1995 hadde «Blasted» premiere i London. Den unge dramatikeren Sarah Kane skapte furore med sitt første helaftens teaterstykke. Rabalderet i britisk teaterpresse var overveldende. Sjangeren hun ble en del av har blitt kalt «in-yer-face» teater, eller rett-i-fleisen-teater. Rett i fleisen er det, og bergensfiffen vil nok sette både rødvinen og kanapéene i vrangstrupen hvis de tør å ta steget fra DNS sin Jan Eggum-forestilling på Store Scene til «Blasted» på Lille Scene. Kane sa selv at hun ønsket å utfordre publikum. Dette klarer Bamle og hans mannskap å få til. Stykket handler om krig. I kropp og sjel,

og i verden rundt oss. Det starter i et hotellrom sympati for ham. i England. Ian (Håkon Ramstad) og Cate (Elin Dette er et teaterstykke som er så sterkt i Skaar) er tidligere elskere. Ian er en alkoholi- sitt uttrykk at det i første omgang er vanskelig sert, selvdestruktiv og livstrøtt tabloidjourna- å se forbi all gørren. Det brutale uttrykket overlist, mens Cate er en ung naiv jente. skygger regi, skuespillerprestasjoner og musikk. Så eksploderer det. Veggene som holder Det enkleste er å fokusere på blodet, øyeeplet, all faenskapen ute ramler spedbarnet og voldteksammen og inn kommer tene. Dette er et teatervolden og krigen, persoDette er også stykke som er så nifisert i Soldaten (David oppsetningens svakhet. sterkt i sitt uttrykk at Allen). Ved å være så direkte Kane er direkte og som man er, overskygdet i første omgang sparer ikke på noe. Her ger volden alle andre er vanskelig å se blandes blod med sæd, inntrykk. Med en sterk forbi all gørren. svette med tårer. Vi ser mage vil man likevel voldtekter og kannibalisoppdage at Kane komme. Likevel finnes det håp og lyspunkt i styk- mer med sterke kommentarer til samtiden vi ket. Cate er den åpenbare motvekten til det lever i. mørke, i tillegg er det noe ubestemmelig med Elin Skaar er den av skuespillerene som utIan som på et eller annet plan får oss til å føle merker seg. Ramstad og Allen leverer også gode

«Typisk Norsk» Petter Wilhelm Schjerven (red.)

BOK

Røverspråk Dinamo Forlag

A B C D E F Om du fremdeles ikke har fylt opp ønskelista til jul, anbefaler vi denne boken på det varmeste. Petter Wilhelm Schjerven og resten av gjengen fra NRK-programmet «Typisk Norsk» har gjenoppstått i bokform. Og om de var interessante på TV, er denne boken et overflødighetshorn. I korte trekk kan det virke som en stiloppgave: «Beskriv utviklingen av det norske språket fra 1905 til i dag. Kom gjerne med egne eksempler for å belyse problemstillingen.» Men når Typisk Norsk-gjengen får herje fritt over tre hundre sider, er det vanskelig å stagge entusiasmen. Boka er et herlig kaos (om enn med en rød tråd langt der inne), som gjør at man

kan bla opp hvor som helst og begynne å lese. Spalter som «Typisk norsk gjenoppliver» tar for seg grom-ord som har gått ut av dagligtalen, som for eksempel «dagtyv» (lathans) og «skumpelskudd» (foraktet og hundset person). I tillegg er boka fylt med (for eksempel) dårlige filmoversettelser, alskens Topp 10-lister (som blant annet kan røpe at Gatevold er et etternavn), etymologi, og utforskning av alskens språklige fenomener. I tillegg ser boka ut som en eneste stor fargesmell, der ingen av sidene er like. Designer Tine Poppe har virkelig hatt det moro med jobben, og resultatet er garantert den lekreste språkboka som kan kjøpes for penger. Selv om du hatet norsktimene på videregående er «Typisk Norsk» moro for hele romjulen og vel så det.

walter@studvest.no S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

«Ravenous Deathworship» (TABU Recordings)

S LARS KVAMME lars@studvest.no

«Faya» Christian Kjellvander (Startracks)

A B C D E F

I den lange rekken av mann-synger-melankolsk-country, er turen kommet til Christian Kjellvander. For noen er mannen kanskje best kjent fra bandene Loosegoats og Songs of Soil, men nå prøver svensken seg for andre gang på egenhånd. Og resultatet er både lavmælt og vakkert. På platen «Faya» presenterer han 11 låter som befinner seg innenfor americanagenren. Her finner man meningsfulle tekster og melankolske, nedtonede melodier med en smak av country. Men selv om låtene er gode, blir det litt forutsigbart og kjedelig. Vi har på mange måter hørt plata før. Det er først når Kjellvander forlater det kjente country-landskapet og tør å spe på med utradisjonelle elementer som

kirkeklokker og korsang at han virkelig viser sitt musikalske talent. Selv om ikke Kjellvander overrasker, er det spennende å høre den svenske popdronningen og Cardigans-vokalisten Nina Persson prøve seg på en ny genre i duetten «Roaring 40's». Et forsøk som forøvrig er mer enn godkjent. «Faya» fremstår som et ærlig album. Når Kjellvander synger ut sin frustrasjon om kjærlighet som tok slutt og fedre som ikke var tilstede, er det ingen tvil om at det er ekte, selvopplevde følelser. Countryen er altså tilstede i både tekst og melodi. Med sterke låter som «Drunken Hands» og «Union Lake» er «Faya» en plate med gode enkeltsanger, men som dessverre ender opp med et litt kjedelig helhetsinntrykk.

S SILJE MARTINSEN silje@studvest.no

Lenge leve MUSIKK

Nådeløst The Deviant

prestasjoner. Dessverre blir David Allens aksent litt tykk og deler av dialogen blir vanskelig å følge. For oss som satt på de bakerste radene var det også vanskelig å følge med på en del av det som utspilte seg på scenegulvet. Til tross for dette blir stykket som helhet godt levert og det er en imponerende produksjon totalt sett. Thorleif Bamle debuterer som instruktør ved DNS med dette stykket og kommer godt fra det. Andreas Segrov gjør en overraskende bra overgang fra popmusikken til å levere et solid lydspor som sveiser stykket sammen. «Blasted» utfordrer. Hvis du er ute etter underholdning er ikke dette stykket for deg. Velg heller Jan Eggum-stykket i salen ved siden av. Hvis du har lyst på en utfordring og et spark i ballene skal du velge Bergen Prosjektteater i vinter.

Kjellvander rir igjen MUSIKK

av Sarah Kane

Det er en forbasket utakknemlig oppgave å skulle anmelde ekstremmetall av denne sorten. Det tar nemlig en pen, liten evighet å trenge gjennom de ulike lagene i hver enkelt komposisjon. Det er likevel mulig å si en ting eller to om «Ravenous Deathworship» allerede etter et par uker: Denne platen er nok noe av det ypperste og mest gjennomførte jeg har hørt innen denne sjangeren; dette er utvilsomt noe av det nærmeste det er mulig å komme arketypen innen ekstremmetall. Det eneste jeg har noe å utsette på er den tørre, raspete vokalen til Dolgar (Gehenna, Forlorn). Sannsynligvis had-

de lydbildet tjent på en tyngre growling med mer bass; vokalen blir rett og slett for tynn i forhold til den veggen av lyd som ellers treffer deg. Dessuten blir riffene noe forutsigbare etter hvert, men dette gjør samtidig også at platen ikke blir alt for utilgjengelig. «Ravenous Deathworship» er en troverdig metallplate (til tross for at man kan nynne med på de fleste partiene) så selv puristene kan nikke anerkjennende til dette. Dette er en slegge av et album. Dette er en plate som klarer å holde på interessen, og et trenet øre kan få måneder og år med moro ut av dette. Den eneste grunnen til at denne platen ikke når helt opp er at den ikke har fått tid til å vokse på meg ennå. Det vil jeg garantert gi den i månedene fremover.

S PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no

The Smiths «The Queen is dead» Warner Music (1986)

MUSIKK

«Blasted»

TEATER

Suge ut et øye. Spise spedbarn. Dø.

KLASSIKER Mye kan sies om Morrissey og hans suksess som soloartist etter at Storbritannias største indierockhelter fra 80-tallet, The Smiths, ble oppløst. Men Morrissey blir aldri bedre enn med Johnny Marr ved sin side, og sammen ble de aldri bedre enn på «The Queen Is Dead». The Smiths, som frem til da stort sett hadde hatt sin største suksess gjennom sine singler, leverte med dette sin første tvers igjennom bunnsolide plate. Og tar man en titt på The Smiths ulike «The Singles» album, skjønner man at dette er et solid kvalitetstegn. The Smiths har lagd mange middelmådige låter, men ingen av dem finnes på «The Queen Is Dead».

Tittelsporet og albumets første låt setter standarden med sine pulserende trommerytmer. Johny Marrs særegne, skranglete popmelodier blander seg perfekt med Morrisseys angstfylte tekster som spenner fra det selvironiske og filosofiske til det bitende samfunnskritiske. Både vokal og melodi er av det uforutsigbare slaget og blir bedre og bedre for hver gang. Etter flere år med intensiv lytting er det bare å innse at man aldri blir lei dette albumet. «Cemestry Gates», «The Boy With A Thorn In His Side» og «There Is A Light And It Never Goes Out» er noen lekkerbiskner av noen indierocklåter, og føyer seg lett inn blant kandidatene til lydsporet mitt. Dette er musikk som nytes best i delvis, eller gjerne fullstendig, bedugget tilstand, med likesinnede i unisont skrålekor. «The Queen is dead»! Lenge leve The Smiths!

S ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Forum, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 30

STUDVEST

KULTUR

7. desember 2005

Kulturveka

7-14.DESEMBER

Det er her – det er no

ONSDAG

Film

Uteliv

LAURDAG

FREDAG

Teater

Møte

Søndagsjam

Åpen scene

Garage, 21:00

Baran, 20:00

Kvarteret, 20:00

Vestlandske kunstmisjon, åpningsfest

3 SONATER - 3 KONFEKTER Gunnar Sævigs sal, Griegakademiet, 19:30

BIT Teatergarasjen, 20:00

Kryssjam

Stand Up

Inside, 21:00

Storelogen, Kvarteret, 21:00

Briskeby

Evans Jazz Club: Lisa Moberg Kvintett Café Opera, 21:00

Garage, 22:00

Operamints: Syntax Terror Café Opera, 22:00

Jamming with Edward

Steady Steele

Hulen, 22:00

Blasted DNS, 19:00

På’an igjen

Stand Up-galla: Thomas Giertsen, Harald Eia, Espen Eckbo

DNS, 19:30

Singel og sand Ole Bull scene, 19:30

STUDENTRADIOEN

Radisson SAS, 18:30

Blasted DNS, 19:00

White Zombie Cinemateket USF, 19:00

På’an igjen DNS, 19:30

End of the century: The story of the Ramones

Singel og sand

Magnus Barfot, 21:00

Ole Bull scene, 19:30

Den enfoldige morderen

Åpen scene Baran Café, 20:00

Tøm hodets tanker

Landmark, 21:00

Milt & Tjukkens jazzcafé Kamelon, 22:00

Garage, 22:00

Ghettoblaster

Raske rytmer, 90 decibel

Venue, 22:00

Baran, 21:00

Electronic Inside

Hi-fi Terapi: Fusakongen spesial Café Opera, 22:00

Juleforestilling

Naked: Akustisk jam

Bergen dansesenter, 12:00

Opera, 23:00

Teaterjam/åpen scene Baran, 20:00

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Levende ord 18.00 Monitor 19.00 Metal Daze

Frankenstein Cinemateket USF, 19:00

Garage, 22:00

Steve Wynn & The Miracle 3

Baran, 22:00

Shake

Let there be rock!

Kamelon, 22:00

Crazy Nights Garage, 22:30

Powerblytt Stand Upgalla: Thomas Giertsen, Harald Eia, Espen Eckbo

King Kong Cinemateket USF, 19:00

Kamelon, 22:30

Garage, 22:30

The bride of Frankenstein

Dj Woo

Min middag med André Cinemateket USF, 21:00

MÅNDAG

Landmark, 23:00

Cinemateket USF, 21:00

Blasted DNS lille scene, 19:00

På’an igjen DNS, 19:30

ONSDAG Singel og sand

Radisson SAS, 18:30

Ole Bull scene, 18:00

Blasted

På’an igjen

DNS, 19:00

DNS, 18:00

Lys i mørket Logen Teater, 19:30

Storn Weather Shanty Choir Hotell Augustin, 20:30

Singel og sand

Blasted

Ole Bull scene, 19:00

DNS, 19:00

Quiz Café Opera, 21:00

På’an igjen

SUNDAG

Fredrik den skjønne Café Opera, 21:00

Jamming with Edward Kamelon, 22:00

Rock Quiz

TORSDAG

Et førjulsmareritt Magnus Barfot, 21:00

King Kong Cinemateket USF, 19:00

Händels «Messias» Domkirken, 18:00

BFO: Beethovens niende

Min middag med André

Julejazz

Grieghallen, 19:30

Cinemateket USF, 21:00

BIT Teatergarasjen, 19:30

•

104,1

•

Frankenstein Cinemateket USF, 19:00

Blasted DNS lille scene, 19:00

På’an igjen

106,1Mhz

VEKAS LÅT

Stereo MCs «Paradise» (PIAS/Playground)

Kanskje noe overraskende returnerer Stereo MCs med flunkende nytt album og ditto singel. Bandet som på det tidlige 90-tall ga verden enorme hip-pop-hits, deriblant «Step It Up» og tittelkuttet fra albumet «Connected», står i den enestående posisjon som første og nærmest eneste britiske hiphop-gruppe som brøt gjennom på det amerikanske markedet. Noen er kanskje ikke helt enig i forrige utsagn ettersom de sterke popreferansene på den ene siden og ikke minst den særegne sang-/rapstilen avviker noe fra den gemene hops oppfatning av hiphopformularet. Foruten bruk av samples og erketypiske hiphop-beats befinner gruppen seg så bestemt i en særstilling der de fortsatt bryter ned sjangerkonstruksjoner og konstruerer sin egen.

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Plutopop 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 Det Offentlige Rom 17.30 Konsentrat 19.30 Generalforsamlingen 00.00-06.00 Nattsending

The bride of Frankenstein Cinemateket USF, 21:00

DNS, 19:30

Slideshaker «In The Raw» (Bad Afro Records)

Student-TV har juleferie.

Gla' i føzz? Det lille finske bluespønkbandet Slideshaker kan å skru god lyd. Plata «In the Raw» er nærmest en oppvisning i grom gitargruff å regne, og bør treffe godt blant seksstrengsfrelste fuzzfanatikere. Den noe unike besetningen består av trommer og to gitarer. Uttrykket går i retningen av The White Stripes og Jon Spencer's Blues Explosion: Skikkelig feit og fin grusblues med andre ord, for finnene leverer varene kompromissløst og balanserer godt like deler lys og mørke. Fraværet av bassgitar til tross klarer bandet å koke opp en herlig sydende gumbo. Det tette og tilsynelatende spontane uttrykket hensetter lytteren til lukten av sot, metan og våt hengemyr: Det er Delta det!

Radioprogrammet MANDAG 17.00 I Plenum 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

Domkirken, 19:30

Backyard

Hulen, 21:00

Nordkirken, 22:00

Inside, 22:00

Musikk for julen

Garage, 21:00

Spelelista

Stereo MCs – Paradise Morfar– We Need a Winner in This Family Nortec Collective – Tijuana Makes Me Happy Coldcut – Man In A Garage (Snap Ant version) Montt Mardié – Highschool Drama Rumble In Rhodos – Open Nerves The Russian Futurists – Paul Simon The Coup – My Favourite Mutiny ft. Black Thought & Talib Kweli I'm From Barcelona – Treehouse

Julekonsert med studentkoret Seraf

DNS, 19:30

Cinemateket USF, 21:00

107,8

Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar.

Domkirken, 18:00

TYSDAG

VEKAS ALBUM

Enkelte juletradisjoner skal en ta vare på, og som student i Bergen er dette kanskje den viktigste. For syvende år på rad viser Bergen Filmklubb denne gotiske julefilmen signert Tim Burton. Gresskarkongen Jack Skellington fra Halloweentown utfører sin daglige dont med å spre skrekk blant mennesker. Han føler at noe mangler, uten at han vet hva. Men når han ved et uhell dumper borti Christmastown bestemmer han seg for å lage jul i Halloweentown også. Noe som selvfølgelig ikke går knirkefritt. Dan Elfman har laget musikken og sangene (akkurat som han gjorde i den fantastiske «Charlie og Sjokoladefabrikken»), og resultatet har blitt en beksvart Disney-fortelling i god euroamerikansk ånd. Ingenting gir vel mer julestemning enn Lock, Shock og Barrell som synger «Kidnap the Santa Claus / beat him with a stick / lock him up for ninety years / see what makes him tick.» S

Grieghallen, 19:30

Betanien Beat Animal Town og Pocket

«The Nightmare Before Christmas» Bergen Filmklubb torsdag 8. desember kl. 21:00

Händels «Messias»

Kamelon, 22:00

VEKAS GODBIT

BFO: Beethovens niende

Fredriks Wonderful Evening

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 18.30 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Studentradiolista 13.30 Livstidsmagasinet 14.30 Hardcore 15.00 Goth og sånt… 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Alternatip! 16.00 Akademia

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 23:15 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30. Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 22:00.

APROPOS

Knakk! Jeg holder av min lege. Han er en rund liten sak, med sans for det gode liv. Derfor tok jeg det til meg da han så meg dypt inn i øynene og ba meg stumpe sigaretten. Muligheten for Mitt Første Hjerteinfarkt innen fylte 30 år gjorde inntrykk. Det var derfor jeg satt alene. Som andre ikke-røykere overlates jeg med jevne mellomrom til meg selv, tilfeldighetene, og den lunefulle Skjebne hver gang mine venner skal ha seg litt frisk luft. Jeg er nå en av dem som sitter igjen inne. Alene. Jeg passer på pils og jeg gjør det med stil. Etter hvert har jeg samlet meg en del snedige triks som får meg til å se mindre ensom og forlatt ut. Noen ganger rydder jeg for eksempel i lommeboken. Om det var synet av meg på mitt mest hjelpeløse og stakkarslige, med nevene fulle av kvitteringer og bonuskort hos et titalls kaffebarer, som lokket henne til meg har jeg vitterlig ingen anelse om. Det eneste jeg husker er at jeg plutselig så inn i to irrgrønne øyne, omkranset av lange, svarte hårlokker. Minutter senere halset vi avgårde gjennom Bergen sentrum; vi hoppet over ungstuter som hadde sovnet i sitt eget piss, vi manøvrerte mellom skopussere og Nygårdsindianere og hoppet bukk over småpiker som tømte magesekken i dårlig opplyste smau. Vi fløy. Og innimellom stoppet vi opp i et par sekunder kun for å forsikre oss selv og hverandre, med de blikk, hender og lepper vi hadde til rådighet, at dette var Det Perfekte Opplegget. Vel framme fant vi hverandre og en rytme. Vi fulgte hverandre og ventet, slik at vi skulle nå fram samtidig. Endelig kastet hun seg fremover, mens jeg boret neglene inn i ryggen hennes og reiste meg opp for å møte henne, for å kysse henne Knakk! Jeg fant meg selv under et regn av blod, tårer og knyttenever. Med den ene hånden holdt hun for den nå ganske så skjeve nesen, og med den andre slo hun etter meg mens hun ropte og skrek. Til slutt fikk jeg samlet meg selv og tingene mine sammen, og pellet meg ut i gangen, ned trappen, ut døren og ut på gaten til den skarpe vinterluften. Gjennom oppveksten har jeg tålt ydmykelse etter ydmykelse i all verdens former for ballspill grunnet manglende dybdesyn, men først nå har behovet for å anslå avstander blitt virkelig presserende. Derfor, kjære Julenisse: i år ønsker jeg meg bare dybdesyn.

Avslørende anagrammer VI Det har kommet Institutt for bedrevitenskaps forskere for øre at to av redaktørene i studentpublikasjonen Studvest nå går av. Dermed kan vi endelig avsløre den skitne sannheten om disse to, uten frykt for represalier. Prosedyren er som før. Bokstavene i de respektive redaktørenes navn blir stokket om. Alle må brukes, og ingen ekstrabokstaver er tillatt. (Tegnsetting kan imidlertid legges til for forståelsens skyld.)

og ansvarlig redaktør har lange krokete røtter i Sogn og Fjordane. Dette har også satt sitt tydelige preg på navnene deres. Ryste avslører seg som selve «hodyret» (distriktsmål for hunndyr) som går etter det som er av odelsgutter og andre rurale skapninger. Eidsvik er tydeligvis oppvokst ved en fylkesvei, noe som ikke er mye å skryte av i en landsdel der selv riks- og europaveiene ser ut som dårlig vedlikeholdte sauetråkk.

Flere anagrammer: ØYVIND LEFDAL EIDSVIK: • Fylle-individ ved øksa • Avfei lydløs vineddik • Finsk livvidde øydela • Viva fiskedød-idyllen • Død avis-fyllik den vei • Velfødd lakei i vidsyn • Vinylflisekøddediva • Avsvidd delfinlik-øye

ØYVIND LEFDAL EIDSVIK = INVALID FYLKESVEI-DØD

HEIDI TORKILDSON RYSTE: • Deltidsheroinist, York • Hedonistisk idol styrer • En dyrisk Delhi-risotto

HEIDI TORKILDSON RYSTE = DISTRIKTENES SILO-HODYR

• Historisk loddesnyteri • Dekoder nihilist-story

Selv om nyhetsredaktør Ryste har forsøkt å skjule dialekten, har det lenge vært kjent at både hun

• Hinsides kosedyr-tiltro

AVSLØRT! Det verste fra distrikts-Norge.

• Sitert sydd silikonhore • Dynehistorisk ordliste • Sionist-hore skylder tid

Studentradiovitser X

• Rhodesisk snylteridiot

Har du hørt om han i Studentradioen som skulle gjøre en Espen Thoresen og ta med morra si i studio? Hu var så feit at de måtte sende fra Grieghallen.

• Teddy sin klitorishore

• Ohoi, distrikts-nesledyr • Stridshodeironi lyktes

Se tidligere avsløringer på studvest.no/baksida

Et kjedelig år Da instituttet forleden satte seg ned for å oppsummere inneværende år, var i alle fall konklusjonen klar: Det har vært dørgende kjedelig. Vi håper bedre for 2006. Men noen få ting har visserlig skjedd. Om vi tar en titt på det store bildet, har vi kommet frem til at homsepatruljen burde infiltrere det kriminelle miljøet i Norge. Tjuvraddene misbruker sine kriminelle talenter på å stjele loppemarkednips og kitchy Munch-malerier, og når de endelig kommer på TV kler de seg i lusekofte. • Kongefamilien har brakt til verden i alle fall ett barn dette året. Men til tross for tidligere fadeser som Ingrid Alexandra, Leah Isadora, Maud Angelica, Mette-Marit og ikke minst Ari Behn, nekter de å vike fra den tradisjonelle papirlapper-opp-av-hatten-metoden når barna skal døpes. • En hel haug av småfugler i Asia ble lammet av influensa eller i alle fall kraftig forkjølelse, og legestanden benyttet anledningen til å skremme oss fra forstanden. Nå er det en god stund siden vi hørte om dette første gang, og fortsatt har tydeligvis ingen nordemnn blitt nyst på av en thailandsk bokfink. I alle fall ikke nok til å bli smittet.

PROSIT. Har denne fuglen nyst på deg? • Clear Channel ble nedstemt, så takket være byens mange bortskjemte, besteborgerlige ungdomsopprørske raddisstudenter blir vi andre nødt til å tilbringe nok en vinter pissende i buskene i stedet for i varme, godt opplyste fasiliteter, fordi vi der ville blitt utsatt for («grøss») reklame.

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak