Studvest 2006 01 by Studvest

STUDVEST Kurs i selvforsvar SIDE 10

«Regn ut DIN puppekvotient!» Instituttet spår 2006 BAKSIDA

OMTALAR

Løp for livet!

MORO

SPORT

ONSDAG 18. JANUAR 2006 - NR. 1 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

VÅRENS KONSERTER, MIDTEN

VEKE 3

• Mira Craig: Hip hop-Huldra • Arne Østring: Lyrisk baksmell • The White Birch: Bakrusbalsam SIDE 22

Prissjokk hos NSB NSB øker prisen for billigste seng på nattoget mellom Bergen og Oslo fra 125 kroner til 750 kroner. Norsk studentunion og Natur og Ungdom etterlyser politisk vilje til å opprettholde et reelt alternativ til fly i Norge. SIDE 5

Klisterhjerne

Oddbjørn By vil gjerne lære deg å lese til eksamen i 48 timer, og likevel få B. Derfor har han skrevet bok. SIDE 11

Foto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

Snømangel

Adjø Alléhjørnet

SIDE 6 OG 7

Elendig vestlandsvinter er ikke ensbetydene med innesitting. Vi sjekket ut hva ski- og brettjunkies gjør når snøen glimrer med sitt fravær. I tillegg til å gi deg skiguide for bergensområdet, i tilfellet det begynner SIDE 9 å snø.

APARTE

18. januar 2006

STUDVEST

Tid for bryllup Søndag var det bryllupsmesse i Grieghallen. Det eneste du ikke fikk tilbud om var brudgommen, ellers var alt annet å finne. Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

På menyen til Belle Amie Brudesalongs gedigne show stod alt fra forslag til treretters middag, til et hav av kjoler i silke og tyll. – Vi er veldig fornøyde med arrangementet, og med at så mange møtte opp, sier Ellen Kristine Kraakenes, daglig leder ved brudesalongen. MER PENGER PÅ BRYLLUP

Åpningen av den spektakulære kjolefremvisningen traff publikum rett i hjertet da to yndige brudepiker trippet ut hånd i hånd. Antrekket til brudgommen var også nøye gjennomtenkt. I år er ikke bruden lenger alene om å kunne stille i hvitt ved alteret. Flere av brudgommens antrekk ble vist av profesjonelle dansere, og det var nok ikke fritt for at en og annen kommende brudgom ute i salen kjente en anelse prestasjonsangst da herrer i smoking slo til med lystige steg på podiet. Kraakenes mener at folk stadig bruker mer

penger på denne begivenheten, selv studentene. – Det er svært mange unge som gifter seg før de er ferdige med studiene, og jeg har ikke inntrykk av at de bruker mindre penger enn andre. Det hender gjerne at foreldre spytter inn litt. De fleste vil jo at alt skal være tipp topp på en så stor dag, sier hun. MYE PLANLEGGING

Nina Wiggen (24) og Per Ove Jonsen (29) er et av de unge parene som tok turen til bryllupsmessen. De har valgt 2. september som den store dagen, og trodde de hadde relativt god tid til forberedelsene. – Folk rundt oss som har noe mer erfaring på området, mener imidlertid at vi må sette i gang snarest, sier Nina. Tid og sted er omtrent det eneste paret har i boks. – Vi har bestemt oss for å holde bryllupet i landlige omgivelser. Det blir mye billigere enn et bybryllup, sier Per Ove, men understreker at de antageligvis kommer til å sprenge budsjettet likevel. Nina og Per Ove er de første i vennegjengen som går til alters. –Noen må jo være de første. De ser på hverandre og blir enige om å starte en bryllupstrend. S

GIFTEKLARE. Nina Wiggen og Per Ove Jonsen er akkurat ferdige med studiene når de går til alters i september.

REDAKSJONEN

ORIGINALT. Enkelte av kjolene var preget av nytenkning.

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirun Eikefjord Telefon: 92 63 84 71 NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

SPRELSK BRUDGOM. Dansere fra Carte-Blanche og Statens Balletthøyskole viste trendy bryllupsmote.

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas Guro Berntsen Haug Ingrid Dahlen Rogstad

Vidar Slettehaug Tora Benestad Heidi Ravnestad KULTURJOURNALISTAR: Frode Andersen Geir Kristiansen Stina Steingildra Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen

HJERTESMELTERE. Et par av disse vil lyse opp ethvert bryllup.

Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Ann Kristin Stølan Erlend Røsjø Kieran Kolle

GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget Torill Henningsen ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal

SLÅENDE VAKKER. Mange ville nok gitt mye for å gifte seg i denne drømmen av en kjole.

ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

18. januar 2006

Studvest trenger deg •• Nå som julekakene er fortært, og kanskje forbrent, det Nye og Bedre livet er i gang og forelesningssaler, kaféer og byrom igjen summer av studentstemmer, er det på tide å ønske velkommen til et nytt semester. Nytt semester betyr nye hendelser, og disse skal vi, som byens største studentavis, formidle til deg. •• Gjennom 60 år har Studvest ukentlig bidratt med nyheter, kultur, reportasjer, debatter og humor til bergensstudentene. Det skal vi fortsette med. Vi har høy kompetanse på utdanningspolitikk og setter din studenthverdag på dagsordenen.

Illustrasjon: ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN

•• For å lage en god avis, er vi avhengige av kontakt med våre lesere. Hva skjer der ute? Hva snakker dere om under paraplyene og over ølglassene? Har du opplevd noe gøy? Har du opplevd noe mindre gøy? Send e-post til tips@studvest.no. Har du sterke meninger, er det plass til dem på debattsidene. Brenner du for fagfeltet ditt, kan du sende en kronikk til oss. Og har du lyst til å drive med Bergens beste fritidsaktivitet, er Studvest på jakt etter nye journalister.

Togtabbe •• Toget rår ikke lenger i natten. Dette til tross for de rødgrønnes løfter om økt satsing på jernbane og Soria Moria-erklæringens visjoner om at toget skal være en «attraktiv, tidsmessig, miljøriktig og god transportløsning». For at toget skal kunne konkurrere som et reelt alternativ til stadig billigere flyreiser, må regjeringen utvise samfunnsansvar i sin utvikling av NSB som statlig transportselskap. •• Det må kunne kreves at å reise billig, tidsbesparende og miljøvennlig ikke skal være ensbetydende med sittesoving på harde seter i et tredjedels døgn.

Film er best på kino •• Kinoer over hele Europa sliter med synkende besøkstall, og det samme gjelder for filmklubbene. Likevel lar verken Bergen Filmklubb eller Cinemateket USF seg skremme. Begge er ute med sitt vårprogram, som lover store opplevelser for dem som ikke nødvendigvis er interessert i Bergen Kinos blockbustere. •• I tillegg registrerer vi enda et medlem i filmklubbfaunaen, nemlig Filmklubben Bergen Øst (FiBØ). Stikk i strid med hva markedstallene skulle tillate, lanserer de modig sin nye filmklubb i kjelleren på Café Baran i Sigurds gate. Det er et engasjement som bør belønnes, om de klarer å leve opp til målet med å presentere nyere asiatisk film hver uke.

STUDVEST Grunnlagt i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

Studvest arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Hvorfor kjøper vi egentlig julegaver?

Juledagen derpå Annette Margrethe Basso Kulturjournalist annette@studvest.no

KOMMENTAR Det var i midten av desember. Det var meg og min kompis. Emnet var julegaver, og det var da han utbrøt at «Å nei, jeg skal ikkje kjøpe julegaver, jeg», med en slik selvgod mine som egentlig sa noe sånt som «jeg holder meg for god for det der», at jeg fløy fullstendig i flint. Det er nemlig slik at jeg lenge har hørt denne ytringen i forskjellige former. Jeg hører det fra flere kanter, og jeg hører det stadig vekk. Det handler stort sett om å boikotte kjøpepress, og å undertrykke den utbredte materialismen som alle vi kjøpesterke og kredittverdige nordmenn er «ofre» for. «Men, det er jo viktig å være litt kritisk», argumenterte min kompis da vi diskuterte så busta føyk. Javel, ja. De kaller seg reflekterte, og de velger å boikotte julegaver. Er det egentlig å være reflektert? En ting er å

være kritisk til kjøpepress og fanatisk materialisme. En helt annen ting er å boikotte julegaver, for hvem sier at julegaver kun er en ting du finner i en butikk på Galleriet? I all hovedsak; hvem sier egentlig at en gave er noe som koster penger? Og hva hendte med «det er tanken som teller»? Denne morgenen i desember klarte jeg ikke å argumentere mot min «reflekterte» venn. Ikke i mangel på argumenter, men heller på grunn av mitt ukontrollerbare sinne. Kanskje jeg burde fortalt ham hva antropologen Marcel Mauss mente om morgenens tema.

Hvem sier egentlig at en gave er noe som koster penger? Og hva hendte med «det er tanken som teller»? «Utveksling av gaver skaper sosiale forpliktelser og varige bånd mellom partene», mente han. Av hans essay om gaveutveksling forstår vi at gaver tradisjonelt dreier seg om en bekreftelse på, eller et forsøk på, å

oppnå en vennskapelig, praktisk eller familiær forbindelse. Med andre ord er gavebytting ikke noe handelsstanden har funnet på. I noen tradisjonelle samfunn utveksler de for eksempel vakre skjell som symbol på vennskap og fred, og her er plikten til å gi og plikten til å motta det normative grunnlaget for sosiale fellesskap. Jeg ville også fortalt min venn at: vær mer enn gjerne kritisk til samfunnet og utviklingen mot mennesket som en superforbruker, men vær kritisk nok til å forstå at julegaver ikke er synonymt med penger eller kredittkort som går varme. Vær kritisk nok til å forstå hva kritikken faktisk dreier seg om, slik at vi ikke kvitter oss med en eldgammel tradisjon som faktisk gleder mer enn vi kanskje tror. Det er forhåpentlig et knapt år til jeg må havne i en slik diskusjon igjen. Med tanke på hvor vanskelig det er å diskutere med folk som er hjernevasket, har jeg allerede bestemt meg for at jeg neste gang skal bruke en velvalgt og godt brukt klisjé som svar: Det er tanken som teller. S

STUDVEST I GAMLE DAGER – Dialektaksjonen står framleis i fokus. Det er ulike liner i dette arbeidet. Det er dei som vil ha ein «rein» dialketaksjon- utan å påvise samanhengen med det nynorske skriftspråket. Fleirtalssynet har likevel vore å bruke dialektaksjonen til å kome vidare i striden for det nynorske skriftspråket. Vi skal følgje opp desse motsetningane med debattmøte og studiar. Undertrkkinga av dialektane er ein nøkkel til

forståinga av språksituasjonen i Noreg. Vi kjem difor til å setje lyset på korleis undertrykkinga av dialektane verkar på folk og samanhengen melom denne og den allmenne språkkuinga. (Fra artikkelen «Studentmållaget dette semesteret» i nr. 1 1976) Man skal tenke seg godt om før man begynner på et grunnfag i fremmedspråk. Ek-

samensresultatene for høsten -90 viser påfallende høye strykprosenter. Engelsk grunnfag markerer seg sterkest med hele 51 % stryk av 77 fremmøtte kandidater. På statistikken er strykprosenten regnet ut fra antall fremmøtte kandidater. Tysk har en strykprosent på 38 prosent på grunnfaget, spansk har en strykprosent på 36, og på fransk har 30 % av grunnfagsstudentene

strøket. Engelsk er definitivt verst med 51 % stryk. I tillegg til språkfagene har også historie grunnfag et høyt tall med 29 % stryk. (Fra artikkelen "Ingen spøk med språk" av Karen Kristine Blågestad, Studvest nr. 1 1991)

NYHENDE

18. januar 2006

STUDVEST

ENKLERE FOR OSS, ENKLERE FOR DEG Lånekassen melder at så langt i år har 50 000 studenter i høyere utdanning fått studielånet inn på konto. Dette er to uker tidligere enn vanlig. I løpet av den første uken i januar betalte Lånekassen ut 1,1 milliarder kroner. Lånekassen melder også at de studentene som ønsker det, kan fra nå av ha et helt papirfritt forhold til Lånekassen.

KVALITETSREFORMEN UNDER LUPEN Viserektor for utdanning, Berit Rokne Hanestad, forteller til UiBs nettavis På Høyden at tiden er inne for å se på hva som bør prioriteres i den videre oppfølgingen av kvalitetsreformen. Det er satt ned en komité med representanter fra både studentene, vitenskapelige - og administrativt ansatte, og de er nå godt i gang med å planlegge fakultetsbesøk, debattmøter og en konferanse. Uke 11 og 12 er satt av til arrangementer hvor formålet er å få inn mest mulig synspunkter på reformen.

Boikottar hotellweekend med NSU – Eg vil ikkje sitte i saunaen på eit luksushotell for studentane sine pengar, seier Sondre Båtstrand, Miljølista sin representant i Studentrådet. Tekst: HEIDI RAVNESTAD heidir@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Neste helg tek Norsk Studentunion (NSU) i Bergen med seg vel tretti nye og avtroppande studentpolitikarar til

Ukene er blitt døpt «kritiske uker» og sammenfaller med den tradisjonelle fagkritiske dagen. Et nettsted som tar opp problemstillinger rundt reformen lanseres i løpet av denne uken. Forskningsinstituttet NIFU-STEP og Rokkansenteret i Bergen er begge involvert i en nasjonal evaluering av samme reformen. På nettsiden til Universitetet i Bergen vil det komme informasjon om både de lokale og nasjonale evalueringene.

POLITISK FLYKTNING VED NTNU Da student Bjarne Hansen fant ut at Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) boikottet israelske varer, sendte han sporenstreks brev og meldte seg ut, melder Under Dusken, studentmagasinet i Trondheim.

BOIKOTTAR HOTELLOPPHALD

Båtstrand har bestemt seg for å boikotte hotellopphaldet, men vil reise til Voss på søndag for å delta på behandlinga av utkast til nytt arbeids- og prinsipprogram. Miljølista sin representant vil på neste studentrådsmøte fremje eit forslag om at seminar i regi av NSU i framtida skal haldast i Bergen. – Då får vi sjå kva dei andre representantane meiner om ein slik pengebruk.

– Boikotten representerer et politisk standpunkt jeg av samvittighetsgrunner ikke kan stå inne for, sier han til magasinet. Ettersom betalt semesteravgift er et krav for å få gå opp til eksamen, måtte Hansen melde seg av alle eksamene sine i høst. – Jeg føler meg tvunget til å støtte en boikott jeg ikke er enig i, forteller han videre til magasinet. Lederne av SiT forstår dilemmaet til enkeltstudenter, men sier de følger studentenes demokratiske organer, som støtter boikotten.

Også Kunsthøyskolen i Oslo (KHIO) har søkertall som reflekterer at vi lever i et overflodsamfunn. Aftenposten melder at 273 søkere konkurrerte om 12 studieplasser på bachelorstudiet i interiørarkitektur. Rektor for KHIO, Peter Butenschøn, uttaler til avisen at de utdanner fremtidens kjendiser. – Det å få berømmelse, om bare for 15 minutter, er blitt viktig for mange, sier han til avisen. Studenter ved KHIO må imidlertid belage seg på å dele rampelyset med de 14 håpefulle kjendisdyrlegene.

tane, og då er det betre å komme seg vekk frå Bergen. Ellers er det lett for at folk stikk av med vener, seier Furu. Han tykkjer kritikken frå Miljølista kjem litt vel seint. – Båtstrand fyller jo forsåvidt si rolle som studentråd, sidan han held oss i øyra og ikkje godtek alt heilt ukritisk. Men dette minner like mykje om eit utspel for å markere seg. EKSTERNE MIDLAR

NSU-leiaren forstår at nokre vil stusse over pengesummen, men meiner utgiftene kan forsvarast ut i frå dei ekstra midlane dei har blitt tildelt. – Kostnadane kjem på omlag 36 000 kroner, for to dagar fullpensjon for 31 deltakarar. Heile summen vert ikkje dekka inn gjennom semesteravgifta. For første gong har vi i år søkt, og fått tildelt pengar gjennom frifondmidlane. Hadde vi ikkje lagt opp til eit så stort arrangement, hadde vi heller ikkje fått pengar, hevdar Furu. Han kan i tillegg opplyse om at sidan Fleichers er samarbeidshotell med NSU Bergen, fekk dei fullpensjon til lavare pris enn på det andre konferansehotellet på Voss, Park Hotell. S

– VIL BERRE MARKERE SEG

FØLG MOTEN, BLI DYREPLEIER ELLER INTERIØRARKITEKT I Aftenposten kan det leses at det «hotteste» studiet i fjor høst var dyrepleierstudiet ved Norges veterinærhøgskole; 448 søkere til 14 plasser. Skolen selv uttaler imidlertid at de er usikre på jobbmarkedet som venter de håpefulle dyrepleierne. Mye av bakgrunnen for populariteten tillegges Trude Mostue, en kjendisdyrlege som har gjort yrket til det reneste glamouryrket.

overlappingsseminar på Fleichers Hotell på Voss. – Då eg fekk invitasjonen rett før jul vart eg overraska og tykte dette var ein merkeleg bruk av pengar. Kva har vi på Voss å gjere? Det må vere billegare å arrangere seminaret i Bergen. Då slepp vi utgifter til reise og overnatting, seier Båtstrand. Han tok kontakt med NSU gjennom e-post, og fekk tilsendt oversikt over finansieringa av hotellopphaldet. Båtstrand fekk opplyst at gildet vil koste i underkant av 50 000 kroner, noko han meiner er å sløse med studentane sine pengar. Noko godt svar på kvifor seminaret vart lagt til Voss, meiner Båtstrand heller ikkje at han har fått. – Det verkar som om det er ein slags tradisjon å belønne seg sjølv med eit slikt opphald, hevdar han.

UFORSTÅANDE. – Tanken om eit introduksjonseminar for nye representantar er god, men kvifor legge seminaret til eit luksushotell på Voss? spør Sondre Båtstrand frå Miljølista.

Leiaren i NSU Bergen, Hermund Furu, stiller seg uforståande til kritikken frå Båtstrand. – Vi kunne ha vore her i byen, men vi trur det er viktig å kome litt vekk. På eit slikt overlappingsseminar er det viktig at ein dannar tette nettverk blant studentrepresentan-

STANDSMESSIG. Hit skal NSU på overlappingsseminar

Vanleg praksis At NSU arrangerer kostbare seminar er vanleg praksis også på andre studiestader. Tekst: HEIDI RAVNESTAD heidir@studvest.no

Studenttinget ved NTNU gjer som NSU i Bergen og tek med seg dei påtroppande studenttingsrepresen-

tantane til ein seminarplass utanfor Trondheim i to dagar. Med alt i frå 25 til 40 deltakarar budsjetterer dei med ein kostnad på 35 til 40 tusen kroner, seier Marius Lervåg Aasprong ved NTNU. Studentparlamentet i Oslo held ikkje overlappingsseminar for heile studentparlamentet, kun

for arbeidsutvalet. Dei arrangerer eit såkalla handlingsseminar over ei helg, der alle i studentparlamentet kan delta. Leiar for Studentparlamentet i Oslo, Maria Veie Sandvik, gjev systerorganisasjonen i Bergen full støtte. – Når ein skal gå igjennom så mange saker og leggje ned tjue ar-

beidstimar på ei helg, er ein nøydde til å reise bort for å hindre fråfall mot slutten av dagen når det byrjar å bli keisamt. Å skaffe overnatting for så mange vil alltid innebere ein viss kostnad, seier ho. S

STUDVEST

NYHENDE

18. januar 2006

NSB fjerner billigseng billige nattogalternativet medførte utgjør omlag 30-40 millioner. Staten tok ut utbytte fra NSB på 116 millioner i 2005. Likevel forsvarer Lahnsten kuttene i tilbudet. – NSB mener det er nødvendig med disse omleggingene for at natttogsdriften skal drives innenfor rimelighetens grenser, sier han. Anslag NSB har gjort, viser at det totale underskuddet på nattogsdriften i 2005 var på 100 millioner kroner. Trekker man fra de 30-40 millionene de nå vil spare på å kutte i tilbudet, betyr dette et underskudd på drøyt 60 millioner. GRATIS PUTER

DYRERE. Tog blir stadig et dyrere alternativ for reise mellom Oslo og Bergen.

Fra 8. januar var det slutt på å kunne sove på nattoget mellom Bergen og Oslo for 125 kroner. Ny pris: 750 kroner. Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Vognene med de gamle tresengskupéene ble 7. januar i år koblet fra togsettene som går mellom Bergen og Oslo. Hvis du vil sove deg til hovedstaden nå, må du løse billett i NSBs nye satsing NSB Sove. Her kan du

kjøpe enkeltkupé, eller dobbeltkupé til 750 kroner. Det er ikke lenger mulig å kjøpe enkeltseng. For studenter betyr dette at med mindre du ønsker å sitte i 7 timer over fjellet, er det nå billigere å fly. Norsk studentunion (NSU) og Natur og Ungdom (NU) er oppgitt. – Vi ønsker at tog skal være lettest mulig tilgjengelig for alle. Ved å gjøre nattoget dyrere er vi redd for at færre vil ta tog og flere vil velge fly, sier Gudrun Vigerust Furu, leder

i studentlaget til NU i Bergen. DYRE VOGNER

Jørn Henriksen, leder i NSU, var sammen med NU i møte med NSB og Samferdselsdepartementet i fjor i anledning omleggingen. – Det er svært trist at dette tilbudet forsvinner. Studenter er avhengige av at det finnes en billig måte å reise på. Et nattog vil sjelden være særlig lønnsomt. Her er det mangel på politisk vilje, sier han.

Erik Lahnsten er politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet, som eier NSB. Han mener omleggingen var uunngåelig. – Med de gamle vognene med tresengskupéene, kostet det mer å skifte laken enn det billetten kostet. Det sier seg selv at dette er svært ulønnsomt, sier han. Hos NSB kan de opplyse om at NSB-konsernet totalt sett gikk med et overskudd på anslagsvis 400 millioner kroner i 2005. Underskuddet det

For 199 kroner kommer man seg fortsatt med tog fra Bergen til Oslo med sitteplass, men det forutsetter at man kjøper minbiprisbillet god tid i forveien. – Hvis du sitter en hel natt, eller en hel dag for den saks skyld, går dette utover andre ting. Det er urimelig å sammenligne dette med tilbudet de fjerner, sier Henriksen i NSU. Åge-Christoffer Lundeby er informasjonssjef i NSB Persontog. Han tror at mange kunder vil fortsette å reise med nattog selv om tilbudet endres. – Vi vet blant annet at studenter er flinke til å bruke minipristilbudet, sier han. Hvis man sitter til Oslo med natttoget vil man i dag få utdelt laken, ørepropper og sovemaske gratis. Håpet er at studenter og andre som er avhengige av å reise billig likevel vil fortsette å bruke toget. – Vi ser at en økning i prisen for seng fra 125 kroner til 750 kroner er mye, men vi må følge retningslinjene vi får fra eierne våre, og når de sier at de ikke er villig til å dekke underskuddet, må vi rette oss etter dette, sier han. S

– Ufattelig irriterende Silje Kvalsvik tror hun kommer til å fly neste gang hun skal til Bergen. Det er mandag kveld litt over ti og perrongen på jernbanestasjonen i Bergen begynner å fylles av togreisende til Oslo. Silje Kvalsvik er student og skal sitte seg gjennom natten. – Det er ufattelig irriterende at de har sluttet med de billige sengene. Nå kan jeg fly til samme pris, sier hun. Det er ikke bare hun som er frustrert over omleggingen. I billettluken sitter Arild Opsahl og er omtrent like frustrert. – Det er veldig mange som reagerer. Noen sier at de vil fly med Norwegian neste gang, mens andre bare går. De baserer endringene på en spørreundersøkelse, men det virker ikke som om de har spurt studentene, sier han. På perrongen står en annen student som

skal med nattoget til Oslo. Dag Ole Teigen sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet, men er også masterstudent på samfunnsøkonomi. Og tar tog så mye som mulig. – Nå får jeg dekket reiseutgiftene mine av jobben, så jeg sover nok likevel, sier han. Han er likefullt overgitt over kuttene. – Disse endringene er synd, men det går på at vi satser for lite på jernbane her i landet, sier han. Han innrømmer at problemet ligger hos Stortinget og i den politiske ledelsen, men vil ikke komme med noen løfter om forbedring. – Jeg jobber ikke med samferdselspolitikk til daglig, avslutter han. S

LANG TUR. Silje Kvalsvik tar heller fly enn å sitte en hel natt på toget neste gang hun skal til Bergen. 5

NYHENDE

18. januar 2006

STUDVEST

NYE DOKTORER Karianne Fjeld Disputerer fredag 20. januar for dr. scient. graden ved Universitetet i Bergen med av handlingen: «The Wnt pathway; Studies on Wnt signaling and regulation in the developing tooth» Avhandlingen handler om hvordan kommunikasjon mellom celler regulerer organutvikling.

Helge Berglann Disputerer fredag 20. januar 2006 for dr. polit. graden i samfunns øko nomi ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Non-linear Taxes in Resource Management and Pollution Control» Avhandlingen handler om ressurs- og forurensningskontroll med progressive skatter.

Erik Vikingstad Disputerer 19. januar 2006 for dr. scient graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Aspects of sexual maturation in Atlantic salmon (Salmo salar L.)» Avhandlingen handler om kjønnsmodning hos laks.

FORSKNINGSJUKS SKAPER PROBLEMER Administrerende direktør i Forskningsrådet er bekymret for at froskningsjukset i en artikkel skrevet av kreftforskeren Jon Sudbø, skal få konsekvenser for norsk forskning generelt. – Saken er svært alvorlig og vi må bare håpe at norsk forsknings renommé nasjonalt og i utlandet ikke svekkes. Det er viktig at man kommer helt til bunns i omfanget av den konkrete saken, understreker han. Til forskning.no sier han at et utvalg som skal forebygge juks og svindel i norsk forskning, og renvaske forskere fra uberettigede beskyldninger, vil få høy prioritet. Utvalget kan se dagens lys allerede til høsten.

FLERE FORSKERE KAN BLI GRANSKET Nettstedet forskning.no melder videre at 13 forskere står i fare for å bli gransket som følge av forskningsjukset som er avdekket ved Radiumhospitalet. Forskerne var medforfattere til Sudbøs artikkel som han har innrømmet bygger på falsk datagrunnlag.

OM SAUER PÅ BØRS Forskere har tidligere ment at folk som kjøper aksjer oppfører seg som sauer. På børsen skal dette fenomenet kunne resultere i at prisene på populære aksjer plutselig braser rett igjennom taket, og at aksjonærene betaler alt for mye for herligheten. Men da tyske og engelske forskere undersøkte rundt 6500 forsøksaksjonærer, viste det seg at virkeligheten ikke ser ut til å stemme helt med antagelsene. Kjøperne var nemlig langt fra sauer som lot seg (for)føre av flokken. Dette melder forskning.no. I følge nettstedet skal forskerene ha funnet ut at psykologer er de som vegrer seg mest for flokkhandlinger, mens økonomer, matematikere og fysikere er de som stoler mest på andres rasjonalitet. Dette lønnet seg ikke. I børsspillet tjente psykologene gjennomsnittlig tre ganger så mye som både økonomer og fysikere.

VEMODIG. Innehaver Erling Drageset kaster inn håndkledet etter 50 år bak disken på Alléhjørnet.

Alléhjørnet blir 7-eleven Studentene mister sin sjarmerende nærbutikk når den lille kolonialen i Hermann Foss gate legger ned etter 70 års drift. Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD

ingridr@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Dette er trist. 7-eleven kan ikke erstatte Alléhjørnet, sier Kai Rosenlund. Han har vært fast kunde i 40 år

og har tatt turen innom på butikkens aller siste åpningsdag. Butikkhyllene er tomme og på vei ned fra veggene, men innehaverne Erling og Annemari Drageset holder dørene åpne likevel. De byr kundene sine på kaffe og marsipankake. MINDRE PERSONLIG

– Det er gjennom denne butikken vi har blitt kjent med naboene våre, sier Hege Skarvatun.

4 på gata Hva synes du om at Alléhjørnet blir 7eleven?

Hun er en av Alléhjørnets nærmeste naboer. – Det blir sikkert fint med 7eleven, men det blir jo mindre personlig. Det blir nok mange unge folk og store utskiftninger bak disken slik at man ikke blir så godt kjent med personalet, forteller Skarvatun. Det lille butikklokalet er fullt av folk som vil ta et siste farvel. Håndtrykk og klemmer utveksles, kaffe og kake går ned på høykant,

hyller demonteres og det mimres om gamledager: Om den gang Hermann Foss gate var full av små forretninger. Kopibutikken var fiskebutikk og i huset ved siden av var det skomaker. FRYKTER FOR SERVICEN

Innehaver Erling Drageset har jobbet på Alléhjørnet i 50 år. Han tror det blir flott med 7-eleven i lokalene, men han må innrømme at han frykter at servicen ikke vil bli like god.

RICHARD PERSEN: – Det er trist at Alléhjørnet stenger; butikken har jo vært der i alle år. 7eleven finnes allerede over hele byen. Jeg kommer nok til å handle mer på Helios fra nå av.

STUDVEST

NYHENDE

18. januar 2006

SLUTT. Skiltet tas ned og markerer slutten på 70 år med kolonialdrift.

– Kundene er alltid viktigst når du skal drive butikk. Og Alléhjørnet har tydeligvis tatt godt vare på kundene sine. Drageset er helt overveldet over all oppmerksomheten de har fått etter at det ble kjent at butikken legges ned. Kunder har kommet med blomster og vin, og et utall medier har kommet på besøk. – Studentkunder har også gitt uttrykk for at de synes det er trist at vi forsvinner, sier Drageset. TID TIL REISING

– Vi gir oss av helt fri vilje, understreker Erling Drageset. Årsaken til at han og de tre

kollegene, kona Annmari Drageset, Georg Grung og Mari Jarling, kaster inn håndkledet er at leiekontrakten deres går ut om kort tid. Da de likevel nærmer seg pensjonsalder velger de å gi seg nå. Helt klar for pensjonisttilværelsen er Drageset imidlertid ikke. Han håper å få jobbet litt i forretningen til en venn i årene som kommer. – Det skal det bli herlig med lørdagsfri, sier Drageset. Litt mer tid til reising håper han også på i tiden som kommer. – Vi har tenkt litt på Seychellene. Vi vet ikke helt ennå, smiler Drageset. S

NYE TIDER. En 7-eleven butikk vil innta disse lokalene innen årets første kvartal.

IRENE RAUNHOLM:

ANNA MARTA RESZTAK:

TORBJØRN ÅRSLAND:

– Det er litt trist at denne butikken stenger, men nå blir det kortere vei til 7-eleven, og det er jo positivt.

– Det er litt dumt, for jeg tror det er dyrere på 7-eleven. Det er fint at det fortsatt skal være en butikk her, men jeg ville foretrukket Rema 1000.

– Det er helt forferdelig og veldig trist at store kjeder overtar for de små og personlige kolonialbutikkene. Å finne en butikk med mer skjarm enn Alléhjørnet tror jeg neppe går an.

NYHENDE

18. januar 2006

STUDVEST

Gratis prevensjon til studenter Snart kan bergensstudentene få gratis prevensjon og teste seg for kjønnsykdommer på en egen helsestasjon. Det blir også automater med gratis kondomer på Kvarteret.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: ASLAK NORMAN aslak@studvest.no

-Dette skal være et tilbud det skal være lav terskel for å benytte. Det betyr at du ikke må bestille time, at det er lett tilgjengelig og at du ikke betaler noe, sier medisinstudent Guro Wiborg i Medisinernes seksualopplysning (MSO) i Bergen. Hun var leder for MSO i Bergen fram til nyttår og er med i gruppa som sammen med Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) planlegger opprettelse av helsestasjonen. – Der skal studenter kunne teste seg for kjønnssykdommer, få gratis p-piller og kondomer, rådgiving angående abort og eventuelle andre ting som er relatert til seksualhelse, sier Wiborg. HÅPER PÅ ENGEN

Velferdsdirektør Hege Råkil i SiB sier at helsestasjonen vil være klar til høstsemesteret, i beste fall tidligere, dersom det går raskt å få midlene på plass. SiB og MSO skal søke om penger til prosjektet fra Sosial- og helsedirektoratet, som tidligere har gitt støtte til lignende tilbud i Oslo og Trondheim. Helst vil Guro Wiborg ha helsestasjonen i Bergen kommune sine lokaler på Engen, rett ved Sentralbadet, hvor det fra før av er helsestasjon for ungdom opp til 20 år. Et annet alternativ er å leie rom hos et legekontor. – Det må være i sentrum, hvis ikke blir det for lite tilgjengelig for studenter, mener Wiborg.

SNART GRATIS. På guttedoen på Det akademiske kvarter konstaterer Guro Wiborg i Medisinernes seksualopplysning (MSO) i Bergen at mannlige studenter må ut med tjue kroner for to kondomer. Det slipper de når det blir nye gratisautomater og egen helsestasjon for studenter.

Hun tror behovet for en slik helsestasjon er stort, og viser til at det er stor pågang for å teste seg på poliklinikken for seksuelt overførbare sykdommer ved Haukeland universitetssykehus. Ungdomshelsestasjonen på Engen har også hatt besøk av studenter over 20, forteller Wiborg. KONDOMER PÅ KVARTERET

Helsestasjonen skal ha en ferdigut-

dannet lege som medisinsk ansvarlig. De øvrige ansatte ved helsestasjonen vil være medisinstudenter som har studert så lenge at de har fått legelisens, altså femte- og sjetteårsstudenter. – Det er en fordel med leger som vet hvordan studenthverdagen er og som er mindre fordomsfulle. Det er kanskje litt pinlig hvis en har møtt legen på byen, men disse er veldig

profesjonelle, forsikrer Wiborg. Et annet tilbud MSO i Bergen håper å få på plass, er automater med gratis kondomer på toalettene på Det akademiske kvarter. Fra før av har guttetoalettet en automat der det koster 20 kroner for to kondomer. – Kondomer vet vi at vi får. Sosial- og helsedirektoratet deler ut to millioner av dem i året. Utfordringen vil nok mer være å få fylt på fort

nok, og vi har ikke avgjort hvem som skal ha ansvaret for automatene, sier Wiborg. Hun er imidlertid helt klar på at det skal være automater på både jente- og guttetoalettet. – Det skal være likestilling. Og en kan ikke stole på at den andre alltid har, sier Wiborg. S

Mastertitler endres STUDVEST

NYHENDE

19. oktober 2005

Fortviler over mastertittel

Fem på master Hva synes du om at din mastergrad vil hete «master i kultur- og samfunnsvitenskap»? Randi Hernes Tvilde Informasjonsvitenskap Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det, men jeg synes ikke tittelen sier så mye og kan virke misvisende. Jeg tar det som det kommer. Eva Bjønnes Geografi

FOR GENERELL. – Vi konkurrerer med masterstudenter fra NHH, der vi som regel havner i andre rekke. Med den generelle tittelen stiller vi enda dårligere, mener Marthe Valde, leder i fagutvalget ved institutt for økonomi.

Uansett om du tar master i gresk eller økonomi får du tittelen «master i kultur- og samfunnsvitenskap». – Dette vil sette oss bak i køen hos arbeidsgivere, sier økonomistudent Marthe Valde. Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

– Det finnes ikke spor av kultur i vår grad. I og med at vitnemålet frontes av kultur- og samfunnsvitenskap blir vi stilt enda mer på sidelinjen enn vi kanskje er fra før, sier Valde, som også er leder i fagutvalget for økonomi. Studenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ved Universitetet i Bergen (UiB), er oppgitt over at graden deres får betegnelsen «master i kultur og samfunnsvitenskap» på vitnemålet. Akkurat det samme som masterstudenter på Det historisk-filosofiske fakultet (HF). På samme måte får studenter innen realfag tittelen «master i naturvitenskap», enten du studerer ernæring, molekylærbiologi eller beregningsvitenskap.

KONKURRENTENE SPESIFISERER

Ved de andre universitetene i Norge er vitnemålet for mastergraden spesifisert. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim har skiftet navn på vitnemålet til masterstudentene. – Før hadde vi master i samfunnsvitenskapelige fag. Etter mye misnøye ble dette endret og tittelen er nå spesifisert for hvert fag, sier leder for studieseksjonen ved NTNU, Per Stene. På SV-fakultetet ved Universitetet i Oslo er det mer spesifisert på masternivå. Har du for eksempel tatt en master i statsvitenskap, vil graden hete nettopp det. Ved Universitetet i Tromsø spesifiserer de mastergradene, mens bachelorgraden får tittelen kultur og samfunnsvitenskap. Også ved SV-fakultetet ved Universitetet i Stavanger spesifiserer de mastergradene. – FOR HYGGELIG MASTERTITTEL

– Vi på samfunnsøkonomi er i konkurranse spesielt med studenter fra NHH og studenter fra andre byer. Når de ikke har denne ordningen i Oslo vil vi ikke konkurrere på samme nivå, sier Valde. Hun synes tittelen blir alt for hyggelig.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor alle masterstudenter ved SV-fakultetet må ha samme navn på graden. Dessuten blir ikke cand.mag- graden nevnt. Det er uheldig for oss som begynte før kvalitetsreformen kom, sier Valde. UKLART FOR ARBEIDSGIVERE

Leder i fagutvalget for informasjons- og medievitenskap, Inger Marie Loge Sivertsen, tror ikke navnet på graden er forklarende nok for arbeidsgivere. – De aller fleste er uenige i at graden blir kalt kultur og samfunnsvitenskap. Jeg tror det blir vanskelig når vi skal ut i næringslivet. Det blir vanskelig for arbeidsgivere å se ut i fra vitnemålet hvem de får inn, mener Loge Sivertsen. Ingebord Marie Endresen sitter i studentutvalget ved SV-fakultetet. Hun forteller at saken ikke har vært oppe hos dem, men at hun absolutt synes gradene burde være mer spesifisert. – Slik navnet er i dag er det ingen god beskrivelse av hva en faktisk har studert. Jeg var ikke klar over at det var slik, jeg trodde det bare gjaldt bachelorgraden. Universitetet har ikke gått inn for å informere om dette, mener Endresen. S

Det er jeg ikke fornøyd med. Jeg tar naturgeografi og tittelen passer ikke til graden. Det er tatt opp i fagutvalget på instituttet så jeg håper det blir endret før jeg er ferdig. Odne Espeland Samfunnsøkonomi Det hadde jeg ingen anelse om. Men det beste hadde vært om graden kom til å hete master i økonomi, det definerer bedre hva vi har gjort disse årene. Svenn Arne Lie Sammenlignende politikk Når det er sammenlignende politikk jeg studerer, så burde det hete det. Tittelen høres mer ut som vi har tatt sosialantropologi eller kulturvitenskap. Jack van der Hagen Nørgaard Sosiologi Jeg føler det er en enda mer nøytralisering av en allerede ullen utdanningstittel. Men det er ikke nødvendigvis en svakhet.

Forstår misnøyen Både på fakultets- og universitetsnivå er det enighet om at mastergradtittelen burde spesifiseres for de ulike fagene. Alf Erling Risa, dekanus ved SV-fakultetet, skulle ønske at det kom tydeligere frem hva slags fag som faktisk

er studert og peker på at det ikke var fakultetets avgjørelse når vedtaket ble fattet. – Det er Universitetsstyret som har vedtatt saken, og dette må vi følge. Med kvalitetsreformen har det enkelte universitet fått større valgfrihet og styret ved UiB har valgt dette, sier Risa. Han legger til at han ikke synes

dette er noen stor sak, men at fakultetet ga uttrykk for at graden skulle komme tydeligere fram på vitnemålet. Studentrepresentant i utdanningsutvalget ved UiB, Marit Jacobsen, sier hun godt kan forstå at studenter fortviler over betegnelsen de får på vitnemålet.

– Det virker som om de andre fakultetene er fornøyd med sine ordninger, men det er misnøye med at SVstudenter har fått samme betegnelse som HF-studenter, sier Jacobsen. Universitetsstyrets studentrepresentant, Michelle Ingrid Greene, skjønner godt poenget til studentene som sier at tittelen i jobbsammenheng

kan virke diffus. – Det er noe galt når studentene blir misfornøyd med den tittelen de ender opp med på mastergradene sine. Jeg kan gjerne være med på å ta opp denne saken. Det enkelte institutt og fakultet burde ta opp saken for så å sende den videre, sier Greene. S

FAKSIMILE. Studvest nr. 25 2005 8

I dag gir gresk og samfunnsøkonomi samme mastertittel. Etter at Studvest skrev om saken i oktober, har utdanningsavdelingen ved Universitetet i Bergen foreslått å endre titlene. Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no

I forslaget som i dag er ute til høring hos fakulteter og studentrepresentanter, går utdanningsavdelingen inn for å legge om titlene. Vedtas forslaget, blir du Master i gresk dersom du stu-

derer gresk, og Master i samfunnsøkonomi om du studerer samfunnsøkonomi. STUDENTENE FORNØYDE

Ingeborg Marie Endresen fra studentutvalget ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) er svært fornøyd. – Dette er akkurat det vi håpet på. Vårt studentutvalg er utelukkende positivt til forslaget. Det eneste vi har å utsette er at det ikke spesifiseres om denne regelen skal ha tilbakevirkende kraft for de som nettopp

har fått titlene sine, sier hun. HARMONISERER

Ved utdanningsavdelingen kan Etelka Dahl fortelle at bakgrunnen for endringsforslaget er et ønske om å harmonisere gradene ved UiB med de andre universitetene i Norge. Ved NTNU i Trondheim, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo har de allerede gått over til denne ordningen. – Vi fikk tilbakemeldinger fra studenter om at de ikke kjente seg igjen i titlene de fikk på gradene

sine. Vi foreslår derfor å la titlene følge navnet på studieprogrammet til studentene, sier hun. I dag får alle studenter ved Det historisk-filosofiske fakultet (HF) og SV tittelen «Master i kultur- og samfunnsvitenskap» på vitnemålet. Realfagstudenter får tittelen «master i naturvitenskap», enten de studerer ernæring, botanikk eller fysikk. Hvis forslaget blir vedtatt vil sannsynligvis de nye titlene tre i kraft allerede fra høstsemesteret 2006. S

STUDVEST

NYHENDE

18. januar 2006

Medan vi ventar på snøen Fortvil ikkje. Det finst gode alternative aktivitetar i Bergen fram til vestlandsvinteren slår til. Tekst: VIDAR SLETTEHAUG vidar@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

I fraværet av snø gjeld det å finne andre aktivitetar å slå ihjel tida med. Om du er typen som er svak for sport, men berre på skjermen, og berre når vi vinner, kan du sjølvsagt tilbringe tida framfor fjernsynet saman med Rike, Scheie og Hervig. Alternativt kan du for 30 spenn skate så mykje du vil i Skatehallen på Nøstet. – Vi er her kun fordi det er så elendige snøforhold, seier Reiar Kravik og Håvard Schistad. GRISEBILLEG ALTERNATIV

Dei er samde om at skatehallen er eit godt substitutt. – Det er jo grisebilleg allereie og sånn cirka tusen gonger betre enn å gå på eit treningssenter som SATS. Dersom dei får pussa opp her, blir det jo genialt, seier psykologistudenten Schistad.

Dei to er i utgangspunktet skeptisk til å la seg avbilde i aksjon på grunn av liten tiltru til eigne evner på brettet. Dette er openbart falsk beskjedenheit sidan begge har tilnærma kontemplativ kontroll på rampa. MENTAL TRENING

Det finst óg andre alternativ på hand i Bergen dersom snøen skulle utebli i lengre tid. – Sentralbadet er eit godt alternativ, der ein blant anna kan øve på hopp, uttalar Reiar Kravik, som til dagleg studerer meteorologi. – Vi prøver fortrinnsvis å unngå å lande med hovudet ned, skyt Schistad inn og gliser breitt. Dei mentale førebuingane er óg viktig for dei to studentane. – Når snøtilhøva i fjellet er slik som no blir det mykje mental trening i sofaen med ein skifilm eller to, flirer Schistad før han tek ein ny runde på brettet. S

Kalde fakta Sjølv om vinteren forebels let vente på seg, gir Studvest deg her nyttige tips om skianlegga i Bergensområdet. VOSS SKISENTER

Voss fjellheisar er det næraste ein kjem alpane i bergensområdet. Her finn du, forutan engelske skituristar som verkeleg ikkje kan stå på ski, både sjarmerande toseters stolheisar á la 1963, og gondolbane. Nedfartane er spreidd ut over eit stort område, og gir dermed særdeles mange mulegheiter. EIKEDALEN SKISENTER

Eikedalen, som ligg på Kvamskogen, er det nest største skisenteret i Hordaland, etter Voss. Dei fem slepe heisane og den i beste fall trege stolheisen gir ein kapasitet på 7500 personar i timen. Når det er mykje folk er dette i minste laget. Allsidig er ordet som best skildrar Eikedalen. Her finn ein noko for einkvar smak: alt frå store åpne flater, via bjørkeskog til renner av den trange og bratte sorten. VOSS FJELLANDSBY

enno meir attraktivt. Voss fjelllandsby ligg om lag ein halvtime med bil frå Voss opp mot Vikafjellet. S

EIKEDALEN SKISENTER Åpningstider: 09.30 - 16.00 kvar dag

BALANSE. Reiar Kravik unngår dei verste skiabstinensane ved å skate i Skatehallen på Nøstet.

Dagskort: 250,Heisar: 7 Nedfartar: 12 Snødjupne (17/1): 20 cm Skibussen går frå Bystasjonen perrong 4 kvar laurdag og søndag i vintersesongen, og kvar dag i vinterferien og påskeferien. I januar og februar går det óg skibuss til kveldskøyring kvar tysdag, onsdag og torsdag. www.eikedalen.no

VOSS FJELLANDSBY

VOSS SKISENTER

Åpningstider: 10.00 - 15.30 kvar dag

Åpningstider: 09.30 -15. 30 kvar dag

Dagskort: 250,-

Dagskort: 295,-

Heisar: 3

Heisar: 10

Nedfartar: 5

Nedfartar: 14

Snødjupne (17/1): 40 cm

www.vossfjellandsby.no

Voss er lett tilgjengeleg med skitog tur/retur frå Bergen kvar dag for 395 kroner inkludert heiskort. www.voss-fjellheisar.no

NYTTIGE LENKER • Skiinfo: www.skiinfo.no • Fri Flyt: www.friflyt.no • Meteorologisk institutt: http:// met.no/index.shtml • Storm Weather Center : http://www.storm.no/tv2/

Det er litt av eit tiltak å komme seg til Voss fjellandsby i Myrkdalen, men det er definitivt verdt turen. Her kan du mellom anna ta ein topptur eller køyre off-piste i urørt terreng. Lite folk gjer dette snøholet

SPORT

18. januar 2006

STUDVEST

Grep om ballane

Universitetets karateklubb inviterer til sjølvforsvarskurs utan kast og spark i Bruce Lee-stil.

SPORT Tekst: ERLEND AASEN GLOPPESTAD erlend@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

– Eg blir så irritert når eg ser høge spark og hoftekast. Dei er gløymt om det skjer deg noko etter ein fest, sjølv om du har trent på det i fem år, seier kursleiar Stein Inge Glærum. GJE ALDRI OPP

Temaet på kurset til Universtitetets karateklubb er nemleg det motsatte av å imponere overfallsmannen med spark i halshøgde. – Poenget vårt er å kome seg vekk fortast mogleg. I ein by som Bergen er det sjeldan meir enn hundre meter til hjelp, svarer leiaren. – Teknikken funkar for alle og skal hugsast etter kurset. Vi skal gå gjennom korleis ein kan frigjere seg frå grep og kva ein skal gjere om ein allereie er lagt i bakken, seier Glærum, og demonstrerer enkle handvendingar og spark som plutse-

Studvest brings you the most important news in brief. By Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS

NSB with major price increase NSB has removed the three-bed compartments from their trains between Bergen and Oslo, which means the price of sleeping your way between the two cities has soared from

leg kan få menn med basstemme til å gå opp i fistel. EKSTRA SKO PÅ FEST

Instruktøren skal overbevise deltakarane om at ein ikkje er fortapt trass i at den som overfell er 15 cm høgre og 20 kg tyngre enn ein sjølv. Med fokus på det enkle skal deltakarane lære lett forsvarsteknikk, avleiingar og taktikk. Best av alt er det om førehandsreglane er tekne i bruk, slik at overfallet aldri skjer. – Vi kjem til å bruke to og ein halv time på ulike teknikkar, men den siste halvtimen går vi gjennom taktikk, seier instruktøren. Utan å avsløre for mykje trekk han fram skoa og nøkkelen si rolle. – I USA tek mange med seg ekstra sko når dei er ute. Det er ikkje lett å springe i høghæla sko. Å leite fram nøklar kan ta fem sekund. Det er tretti til femti meter for ein som spring det, forklarer leiaren for det populære kurset, som førre semester hadde 70 påmelde der om lag 85% var kvinner. S

NOK 125 to staggering NOK 750. Assuming you are a student, it is cheaper to fly unless you want to sit through the night. NSU leader Jørn Henriksen regrets that the possibility of buying a one-bed ticket instead of being forced to pay for a compartment is removed. He says that this price increase is critical for students living on a tight budget. Travelling by train should be an opportunity available to everybody, and by increasing the price there is a risk that more people will go by plane. ÅgeChristoffer Lundby from NSB believes that many customers will continue to travel by night train even if the service has changed. –We need to follow the guidelines from our

ENKELT. Det enkle er ofte det beste når du blir overfalt.

owners, who say that they are not willing to cover the deficit the night train service causes. Student Dag Ole Teigen is also a member of parliament for the Labour Party (Ap), and admits that the problem lies with the politicians, who do not focus enough on the railway service in Norway.

«You talkin´to me?» Have you seen too many Hollywood films? Or maybe you would enjoy seeing your classics in other people´s company, for a change? Either way, you should become member of a film society. Cinemateket presents

directors from different countries and different time periods, and they take pride in screening films that are unavailable in other formats. The gems of the spring season are films from Cuba, and several rare Orson Welles films. Bergen Film Society is a student organization screening their films in the Magnus Barfot Cinema, and they team up with Cinemateket to make common programme catalogues every season.

Free condoms for students SiB and a group of medical students

plan a free health service where students can be tested for sexually transmittable diseases, get contraceptives and advice on abortion and other sexually related issues, everything free of charge. There will be a professional practitioner responsible, and medical students will be assistants. Hege Råkil from SiB says it will be up and running from autumn 2006, maybe even earlier. Vending machines with free condoms will also be placed in the restrooms at Kvarteret, and not only in the men´s room as it is today. S

STUDVEST

KULTUR

18. januar 2006

KULTUR

MIRA CRAIG. Lever hip hop-huldra opp til forventningene?

Omtalar, side 22

• Filmklubber • Georg Johannesen Side 16

Side 14-15

«Man kan drive det utrolig langt som hypokonder Norge. Det er like mange hypokondere i slummen i Brasil, Men de kan ikke gå til 28 leger.» (Dr. Ingvard Wilhelmsen, side 17)

Husk dette ansiktet på 43 sekunder. Hvis ikke dét imponerer, kan han ta fjorten kortstokker på én time. Men hvordan? – Å forklare teknikken kan forvirre mer enn å forklare, sier By, men forsøker: – I korte trekk handler det om å knytte kunnskap til langtidshukommelsen i stedet for til korttidshukommelsen. Dette gjøres ved å visualisere nøkkelord på steder du kjenner. Memo er en håndsrekning til studenter som i ukene før eksamen sliter med pugging og den velkjente «studieteknikken» skippertak. Oddbjørn spør hvorfor det ikke undervises i hukommelsesteknikk i grunnskolen, og håper boka hans blir pensum om noen år.

Skal du opp til eksamen i vår, er Oddbjørn By en mann du ikke bør glemme. «Jeg vet at vi har lov til å ha med et ark med stikkord til foredraget, men grekerne og romerne verdsatte hukommelsen høyt. Det var en dyd å holde taler fritt fra hukommelsen. Derfor vil jeg holde foredraget fra hukommelsen.» Slik åpnet Oddbjørn By foredraget sitt under muntlig eksamen i utdødde religioner. Slik åpner han også den nye boka si, Memo, som nå gis ut på Kagge forlag. Kritikernes sensur har ennå ikke falt, men på eksamen fikk han B. Etter å ha studert pensum i bare 48 timer. By konkurrerer blant verdens beste i hukommelsessport og henter inn studiepoeng som en støvsuger. – Hvorfor vil du røpe hemmeligheten? – Det fantes et miljø for hukommelsessport her i Bergen tidligere, men de fleste har flyttet, forklarer By. – Så du vil rett og slett ha konkurranse? – Det er bare gøy å bli pressa. Dessuten må vi slå disse tyskerne!

FJØSNISSETHRILLER

– Hva med mer praktisk bruk av hukommelsen? En journalist kan ha nytte av noen triks for å huske intervjuavtaler og dødlinjer. – Til nå har vi snakket om å huske bakover. Praktiske gjøremål er å huske fremover. Da må man motarbeide prinsippet «Ute av syne, ute av sinn». For ikke å glemme å henge opp klesvasken, legger jeg en appelsin i senga før jeg går ut. Jeg konstruerer et hint. Når jeg så kommer tilbake, lurer jeg på hva appelsinen gjør i senga, og kommer på klesvasken. Å huske fremover handler om oppmerksomhet, ikke bare hukommelse. Den nybakte forfatteren holder kurs for næringslivet, men har ikke tenkt å gjøre hukommelsestrening til et levebrød. Da vil han heller skrive. For tiden jobber han med en thriller, der blant annet fjøsnisser er involvert. – Du vil kanskje sørge for bedre timing med neste utgivelse? Du gikk glipp av julesalget med denne? – Ja, men nå får studentene tid til å lære teknikkene i god tid før eksamen, sier By.

HUKOMMELSE VS FORSTÅELSE

Norgesmesteren i hukommelsessport fikk flere topplasseringer i fjorårets VM. Det eksisterer en rekke bøker om hukommelsesteknikk på markedet, men Oddbjørn By synes de er forvirrende. De fokuserer for mye på bokstavregler og tankekart, mener han. By mistenker dessuten forfatterne for å skjule de beste teknikkene, fordi de er redde for økt konkurranse. By mener mange er kritiske til denne type bøker fordi de tror det handler om pugging hvor man ikke oppnår forståelse for faget og glemmer stoffet like etter eksamen. – Det er ingen konflikt mellom hukommelse og forståelse, parerer By. – Når man skal opp til eksamen er det alltid mye å huske. Som student opplever man ofte at det er hukommelsen som setter begrensninger. Jeg hadde bare 3,81 i snitt på videregående, og skulle ønske jeg hadde lært om dette tidligere.

NORGESMESTER. Gi denne mannen konkurranse! Oddbjørn By vil gjerne ha deg med på landslaget i hukommelsessport. GLEMT MINNEKUNST

Teknikkene kan altså spores tilbake til antikken, men gikk i glemmeboka

etterhvert som skriftkulturen utviklet seg og vi fikk flere tekniske hjelpemidler. Hukommelsen kan trenes, og

By mener at å memorere en kortstokk på to minutter ikke burde være en utfordring for noen. Selv gjør han det

S Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Konsertvåren

2006

Plakater med programmene til byens mange konsertscener har begynt å dukke opp som hestehov om våren. Men hva skal man velge i mylderet av band og klubbkonsepter? Studvest spurte bookingansvarlige fra flere av de mest sentrale scenene om hva de selv gleder seg mest til.

GARAGE - MARTIN HOLMES

– Vi har en del gode karameller vi ikke kan gå ut med helt ennå, men som vi gleder oss veldig til. 11. februar får vi iallefall besøk av metallegenden Udo fra gamle Accept og kjent for klassikeren «Balls To The Walls». – Det jeg kanskje gleder meg mest til er Danko Jones 20. mars. Det er et av de tøffeste bandene som fins. Han er en utrolig bra fyr, og det ble stor suksess forrige gang han var her, like etter hans første plateutgivelse. – I tillegg har vi en litt ukjent fyr som heter Teitur. Han kommer til å bli dritkjent når folk først får øynene opp for ham. Han lager nydelig popmusikk som blant annet har vært å høre på den amerikanske serien «The O.C». Brimstone gleder vi oss også sinnsykt til. De skal spille inn en liveplate på konserten nå på fredag.

HULEN - ØYSTEIN KUMMEN

– Først ute er My Midnight Creeps 20. januar. Dette er Norges nye superband, med blant annet Robert Burås fra Madrugada og Axel Kloster-Jensen fra Ricochets. I februar har vi en trippelkonsert med Seigmenn som allerede er utsolgt. Det er helt klart dette vi gleder oss mest til. Det blir tre dager med musikalsk ekstase. – 9. februar har vi Hurra Torpedo, som gjorde seg legendariske gjennnom sin versjon av Bonnie Tylers «Total Eclypse Of The Hearth» på Lille Lørdag. Ricochets kommer 16. februar, og Minor Majority 21. februar. Sistnevnte trenger vel ikke nærmere beskrivelser; de er vel blant de mest aktuelle bandene i Norge for tiden. – 9. mars bli årets kultkveld med det tyske bandet Dÿse og Årabrot. Dÿse er det særeste vi har booket for semesteret, og er et tomannsorkester som kan sies å være selve definisjonen av støyrock. I tillegg har vi ZoomUrørt 16. mars, der man kan oppleve Norges mest håpefulle band, og Piggtrådfestivalen 17. og 18. mars, der band fra grasrota av metallmiljøet viser seg fram. Vi har laget det vi mener er et vanvittig fett program som ingen i Bergen kan måle seg med.

KVARTERET STÅOPPJAZZ - TOM HENRIK GULDBRANDSEN (t.h.)

– Årets programmer er en videreføring av det scenen StåOppJazz har stått for de siste semestrene. En tanke mer utfordrende enn byens andre scener, ikke én lørdag er lik, unik stemning og til den latterlige lave billettprisen 30 kroner. – Det er lett å være diskriminerende når jeg må velge, men «The Shape Of Jazz To Come» 18. mars blir en spennende konsert. De er 8 personer fra jazzlinjen ved Musikkonservatoriet i Trondheim som er ute på klasseturné. Særdeles mange spennende artister har kommet derfra de siste årene, så det skal bli kjempespennende å se hva de får til. – Så har vi Kjetil Muster som nylig vant prisen for årets jazztalent i Europa. Han kommer og spiller med Ultralyd og Brat i henholdsvis mars og april. Han er en herlig fyr, og vi er veldig glad for at han kommer hit og spiller ved to anledninger.

LANDMARK - FREDRIK SAROEA

– I året som kommer satser Landmark i samme stil som i året som gikk. Bare enda sterkere! – Det som er litt spesielt med Landmark er at veldig mye av bookingen skjer fortløpende, men de faste klubbene er alltid høydepunkter. Alle Stagediving-arrangementene, i regi av Den Nasjonale Scene, er helt spesielle. Jeg ser også veldig frem til Borealis i mars og Trollofonen i mai, Kid 606 som spiller på Transformator 10. mars og Dijf Sanders som spiller på Fredriks Wonderful Evening torsdag 9. februar. – Alt som skjer fremover er så utrolig bra, og jeg håper virkelig at alle tør å ta turen innom. Selv om det er eksperimentelle, alternative og nyskapende uttrykk vi satser på, betyr ikke det at programmet er for de få. Jeg tror virkelig at de aller fleste kan ha enorm glede av alt som skjer hos oss bare de stikker innom.

REALISTFORENINGEN - IDA MARIE HOEL (midten)

– Jeg vet at det er veldig mange som gleder seg til Superfamily 18. februar. Dette blir en klar vinner. Vi har også Animal Alpha 26. januar og Saint Thomas 2. februar. Dette er navn som får det til å krible litt ekstra i magen. – I tillegg kommer Rammsund, som nylig solgte ut John Dee. De synger Rammstein på nynorsk og har fått hjelp av Norsk Språkråd til å utforme tekstene. 2. mars har vi Skambankt. Skambankt er fra Jæren og har blant annet gitaristen i Kaisers Orkestra som medlem. Ellers booker vi bare ting vi har lyst til å høre, så det er ingenting vi gruer oss til. ASF - CATHRINE MELIN (t.v.)

– Farmers Market konserten 25. februar henger veldig høyt. Det er sinnssykt kult at vi kan presentere dette på en rockescene i stedet for på nattjazzen, hvor de normalt ville spilt. – 18. mars gleder vi oss veldig til. Da har vi en dobbeltkonsert med Cherubs og by:larm aktuelle Monomen. Begge spilte hos oss forrige semester med stor suksess. Når de spiller sammen kan det ikke bli annet enn jævlig bra. 28. januar er det duket for nok et fantastisk helhus: Raymond og Maria, Sveriges svar på Belle & Sebastian. – Og som alltid, flere spennende konserter på ASF SUB. Bergenspublikumet kan glede seg til fantasktiske undergrunnsband, norske såvel som utenlandske, som normalt ikke ville spilt i Bergen. Mye hardcore, men også indierock.

KAMELON - IVAR CHELSOM VOGT

– Det kommer noen overraskelser vi ikke har sluppet enda som vi gleder oss veldig til, men som jeg ikke kan si noe om nå. – Ellers kan jeg nevne Cushions 4 års jubileum i mars med det engelske reggaebandet Iration Steppas Soundsystem. I tillegg kommer Geoff Berner, en strålende canadisk singer-songwriter tilbake. Denne gang i tospann med Pål Jackman. Det kommer også mye lokale ting, blant annet Corvine 16. feb. og Syme 3. februar. Hayes Carll, en amerikansk singer-songwriter, kommer 15. februar og 25. februar får vi amerikansk hip-hop fra Slum Village i samarbeid med Bergen Live. – Vi starter også The Consept, en ny popklubb, i samarbeid med Galant Records. Dette blir litt det samme som 60-tallsklubben vår Shake, men med pop og indiepop. Vi fortsetter også vår musikkfilmserie på søndager i samarbeid med Filmklubben. Da har vi jo besøk av noen av de største bandene i historien.

S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

TEMA

18. januar 2006

STUDVEST

NETTPORNO PÅ NTNU Om man vil finne hjemmesidene til Norges Tekniske- og Naturvitenskapelige Universitet, bør man ikke taste www.ntnu.com i nettleseren. På denne nettadressen tilbys det nemlig useriøse universitetsgrader, porno og linker til sextjenester, ifølge studentavisen i Trondheim, Under Dusken. – Selvfølgelig misliker vi det, og vi har vurdert å gjøre noe med det. Men det faktum at det hele tiden registreres nye domenenavn, kompliserer saken, uttaler IT-sjef ved NTNU, Roar Aspli, til Under Dusken. Nettsiden referer til «National Technical Norwegian University», og konstituert studiedirektør ved NTNU, Hilde Skeie, mener problemet i hovedsak vil berøre de internasjonale studentene som ikke kjenner til ntnu.no.

SKEIV I SLAPSEN Fredag starter homofestivalen Skeiv i slapsen med arrangement på Xhibition klokken 17:00. Det blir pomp, prakt, sang og appell, så vel som utdeling av pris for «Årets Profil 2005». I løpet av en hel uke ønsker arrangørene i Gay Event Bergen å fremme engasjement, varme og glede i en tid som ellers er preget av kulde, ustabilt vær og mørke dager. Det blir hårshow, Melodi Grand Prix på storskjerm, parodi på det samme, dansekurs, intimkonsert med Karin Park, kunstutstilling og dildoparty, bare for å nevne noe. Hele programmet finner du på www.eventbergen.no

VENNEGAVE TIL BERGEN KUNSTMUSEUM Bergen Kunstmuseums Venner overrekker onsdag 18. januar et verk av den anerkjente samtidskunstneren Marianne Bratteli til Bergen Kunstmuseum. Maleriet vil være tilgjengelig for publikum i Stenersens Samlinger (ved Lille Lungegårdsvann) fra torsdag. Venneforeningen ble stiftet i 1908, og har som formål å erverve og gi kunst til muséet. Rundt 65 studenter er medlemmer i den stadig voksende Venneforeningen, og konsulent ved muséet, Linda Klyve, anbefaler flere å bli medlem. For en årlig avgift på hundre kroner får man blant annet gratis adgang til Lysverket, Stenersens Samlinger og Rasmus Meyers Samlinger.

IKKE MER NUMUSIC PÅ TOU Samtids- og elektronikafestivalen Numusic har brutt samarbeidet med Tou Scene i Stavanger. Dette melder studentavisen Hugin i Stavanger. Arrangørene Stein Bjelland og Martyn Reed har ennå ikke funnet noe nytt sted for festivalen, som i høst lokket med artister som Carl Craig, Jamie Lidell og Biosphere. Reed forteller til Hugin at Numusic og Tou har slitt med samarbeidet, og at Tou Scene «bruker en del rare arbeidsmetoder». I år vil Numusic fokusere på blant annet hip hop og reggae, og en åpningskveld i New York er under planlegging, kan Hugin fortelle.

SPRÅK PÅ STUDENTRADIOEN Studentradioen i Bergen har premiére på sitt nye språkprogram, Onomatopoetikon, onsdag 18. januar klokken 17:30. I stil med Petter Schjervens NRK-program Typisk Norsk, vil Onomatopoetikon ta opp språk på en leken og uformell måte. Programansvarlig Anine Hallgren lover norske dialekter, språkpolitikk, norsk språk ute i verden og utenlandske språk i Norge. I det første programmet skal Onomatopoetikon utforske hvorvidt det er rikig å si i eller på Lillehammer, samt forklare hvorfor land heter forskjellige ting på ulike språk. Programmet sendes hver onsdag mellom 17:30 og 18:00 på Studentradioen. For frekvenser og øvrig program, se Kulturveka på side 23.

De fleste minneskriftene tar forbehold om at leserne vet hva Georg Johannesen bidro med til norsk åndsliv. Dette er en artikkel for deg som ikke vet.

Hvem var Georg Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD torjus@studvest.no

skrives det så mye om ham nå? UTFORDRET LESEREN

Da Herman Friele innrømmet sine mangelfulle kunnskaper om Georg Johannesen var det mange som ristet på hodet over den arroganse og kulturløshet en av byens mest profilerte politikere og kremmere utviste. Enda flere bøyde sine hoder i skam over sin egen uvitenhet, og priste seg lykkelige over at ingen spurte akkurat dem. Georg Johannesen var en virkelig kjempe blant lilliputter, og nå er han borte. Da er det så absolutt betimelig at vi ulærde og dødelige spør oss selv: Hvem var Georg Johannesen? Og hvorfor

Norges første professor i retorikk omtales som engasjerende, inspirerende og stimulerende, men samtidig provoserende og tidvis også direkte vanskelig å ha med å gjøre. Summen av dette var, og er, en person og en forfatter det er umulig å forholde seg passiv til. Selv mente Georg Johannesen at han hadde tøyset bort store deler av sitt liv på lyrikk, og beklaget seg over at all hans injurierende kraft svant hen ved at han debutere som poet. I dette lå det ikke en negativ vurdering av poesi i seg selv; det var snarere

et spark til alle de institusjonene som formidler litteraturforståelse. – Særlig i grunnskolen finner vi en hermeneutisk tilnærming til poesien. Det er et stort fokus på form og klang; det er ikke tradisjon for å lese dikt på den måten Johannesens diktning krever, sier Ingrid Nielsen, førsteamanuensis ved Seksjon for allmenn litteraturvitenskap. Hun er klar i sin oppfatning om hvorfor Johannesens diktning ikke er fast pensum for landets skoleelever: – Georg Johannesen skrev gåtefullt, og stilte krav til leseren. Dette er ikke dikt som umiddelbart formidler et bestemt budskap; derimot utfordres leseren til å tenke igjennom

en del grunnleggende holdninger og moralske aspekter ved egen livsførsel. Litteraturinstitusjonene, også her ved universitetet, er ikke vant til å forholde seg til politiske, moralske og andre filosofiske aspekter ved dikterkunsten. ET TOMROM HAR OPPSTÅTT

I sin diktning var Georg Johannesen særlig opptatt av temaer som livslyst og -sorg; han fortalte på en levende måte om begjær og ensomhet, med en slik umiddelbar kraft og med et så insisterende nærvær at leseren ikke kan forholde seg passiv til det som står skrevet. Ifølge Nielsen var Johannesen både enkel og vanskelig

STUDVEST

TEMA

18. januar 2006

Gunhild Raunsgård Bor og arbeider i flykningeleiren Rashidie, Libanon

KORRESPONDENTEN

Krig, fred, politikk og sånn Det kom eit fly over leiren ein kveld. Eit jagarfly frå Israel. Det er ikkje heilt uvanleg at dette skjer, dei likar å ha oversikten. Men denne kvelden hadde dei eit mål. På grensa mellom Libanon og Israel ligg eit lite landområde som er rikt på vatn og difor attraktivt. Libanon og Syria hevdar at området høyrer til Libanon, mens Israel hevdar det er syrisk og at dei difor kan okkupera det. Forstå det den som kan! Denne kvelden hadde Hizbollah skote mot mål i Israel (dei hevdar at israleske soldatar hadde kryssa grensa fyrst) og Israel svarte med bomber. Folk i Rashidie blir bekymra. I 1996 hadde óg Israel ein aksjon for å bli kvitt «terroristane» i Hizbollah ein gong for alle. Operasjon «Grapes of Wrath» sette i gang eit massivt bombetokt over det sørlege Libanon. Ved eit mykje omdiskutert «uhell», bomba dei også den fijianske FN-basen i Qana. 102 born og vaksne som hadde søkt tilflukt der, blei drepne. I denne aksjonen bomba dei óg områda rundt Rashidie og ein mann frå leiren omkom.

Siden jeg tier, lever jeg uten å leve Siden jeg ikke ler, dør jeg uten å dø

Eg trur ikkje bergensarane hadde vore så rolege om det hadde vore eit svensk bombetokt på Voss.

(Fra «Columbus,» Dikt 1959)

Johannesen? på én og samme gang: – Johannesen var enkel i den forstand at han snakket direkte til leseren og brukte tydelige og mektige bilder. Samtidig er han vanskelig fordi han forvansker språket slik at, som han selv sa det, «de dumme ikke skal forstå det.» Nielsen hevder at det med Johannesens bortgang har oppstått et tomrom innen moderne norsk lyrikk: – Mye av moderne norsk litteratur er ren underholdning. I Johannesens bortgang finner vi en taus fordring; et stort ansvar hviler på våre skuldre nå.

Universitetet i Bergen. Ikke minst de årene han virket som professor i retorikk gav gjenklang i forskningsmiljøer over hele Norden, sier Sigmund Grønmo, rektor ved UiB. – Det som særmerket hans innsats ved Universitetet i Bergen, var studiet av sakprosaen. Han begynte med å ta for seg essayistikken som genre, fra Montaigne og Holberg, frem til samtidens skribenter, sier Grønmo. At Johannesen hadde stor betydning for universitetet, også på dette området, kan ikke Grønmo få understreket nok: – Disse forelesningene var i norsk sammenheng et nybrottsarbeid. De bidro sterkt til å gjenreise studiet av kunstprosaen i Norge.

MARKANT UNIVERSITETSSKIKKELSE

– Georg Johannesens initiativ og engasjement formet vitale og levedyktige miljøer ved

DEN INTELLEKTUELLES PLIKT

Georg Johannesen var en engasjert intellektu-

ell. Han uttalte tidlig at dersom man mener å ha forstått noe andre ikke har forstått, er det ens plikt å dele ens kunnskap med andre. Ifølge Grønmo levde Johannesen som han prekte: – En av universitetets sentrale oppgaver er formidling av kunnskap og forskningsresultater. Georg Johannesen drev et omfattende formidlingsarbeid om språkbruk og moderne teksttenkning: i gymnasklasser, på lærerrom, i frivillige organisasjoner og andre steder. Grønmo er takknemlig for den innsatsen Johannesen nedla i sitt arbeide, og for måten han representerte universitetet på: – Georg Johannesen var en markant skikkelse ved UiB, og markerte universitetet på sin særpregede måte. Det takker vi for. S

Alle over 20 år er fødde under den libanesiske borgarkrigen. I 1986-87 var leiren beleira i 6 månadar og dei måtte ete kattar for å overleva. Dei fleste familiane her har mista eit familiemedlem eller fleire. Rundtomkring i stovene heng det bilete av ein bror, syster, far eller mor som blei drepne under krigen. Det er lett å sjå dei fysiske skadene folk lid under, amputerte bein, splintar her og der, men dei psykiske skadene er nok ofte større. For palestinarane i Libanon er framtida vanskeleg å planleggje. For tida held representantar frå dei palestinske sjølvstyremyndighetene samtalar med libanesiske myndigheter for å finna ei løysing på flyktningeproblemet. Kanskje vil palestinarane i Libanon få sivile rettar på lik linje med libanesarane, slik som innvandrarar i Europa? Kanskje vil dei få eit eige palestinsk pass, og dermed meir fridom til å reisa dit dei vil? Medan storpolitikken går sin sakte gang, går livet vidare i leiren. Folk er så vane med uroligheter at dei fleste tar det med stor ro. Desse kampane er jo over 40 km borte. Eg trur ikkje bergensarane hadde vore så rolege om det hadde vore eit svensk bombetokt på Voss. Sist veke feira dei den største muslimske høgtida, Id al addha. Mange reiser til Mekka på pilgrimsferd denne månaden, og folk slaktar sauer, besøker familie og gjer gåver. Ved soloppgang den fyrste dagen går alle avgarde til gravstaden for å minnast dei døde. Samstundes som dei sit rundt gravsteinane og ber, legg dei ut sjokolade slik at ungane kan springa frå grav til grav og samla godteri! 15

KULTUR

18. januar 2006

STUDVEST

Film er best på kino Er du lei av Hollywood-filmer, synes du det tar for lang tid å laste ned filmer fra nettet, eller ønsker du bare å se ekte filmklassikere sammen med andre? Da bør du kanskje melde deg inn i en filmklubb. – Poenget med Cinemateket er at vi skal vise filmhistorien ved å presentere regissører fra forskjellige land og tidsperioder, forklarer daglig leder i Cinemateket USF, Ole Petter Bakken. Bakken synes Cinemateket har fått til en fin blanding av det han betegner som pensum-filmer og nyere filmer. Dette året setter de i tillegg ekstra søkelys på Ibsen, som selvsagt har sammenheng med hundreårsmarkeringen av forfatterens død. EN PALLE MED FILMER FRA CUBA

Cinemateket har tradisjonen tro gått sammen med Bergen Filmklubb for å gi ut et programhefte over hvilke filmer som blir vist denne våren. Likevel er det en vesentlig forskjell på de to filmklubbene. – Filmklubben er en studentorganisasjon som er drevet av amatører, mens Cinemateket er en privat stiftelse og altså profesjonell. Vi i Cinemateket får statsstøtte, og har tilgang til en større bredde av filmer enn det Filmklubben har, forklarer Bakken. I tillegg har et tidligere styremedlem i Cinemateket dratt med seg en hel palle full av filmer fra Cuba. Dette landet har som kjent vært rammet av diverse blokkader opp gjennom årene, og derfor er disse filmene utilgjengelige andre steder.

filmskapere. Han har etterlatt seg en del piloter som blant annet inneholder private reisebrev. Her får vi virkelig se hvordan Welles tenkte og arbeidet. Disse filmene er lite tilgjengelige i andre formater, derfor er det viktig for oss å kunne tilby slike filmer ettersom konkurransen med DVD-filmer har blitt så stor, sier Bakken. Bakken trekker også frem filmene til Michael Haneke, som han karakteriserer som en av de mest interessante europeiske filmskaperne for tiden. – Haneke viser dagens Europa på en iskald beregnende måte. Denne regissøren har veldig mye å si, og dette gjør han med veldig sterke filmer. BARNE-TV OG STORE PUPPER

Bergen Filmklubb virker også meget fornøyd med vårens program. Styremedlem Magnus Holtermann trekker frem flere godbiter, der han nevner «God morgen, natt», «Ivans barndom» og «Born into brothels» som høydepunktene. Sistnevnte vant Oscar for beste dokumentar i 2005, og tar for seg barn på bordeller i Calcutta. Likevel er det et håp i den, som i følge Holtermann gjør den til en glad film. – Vi har også satt opp barne-tv-klassikeren «Med grimm og gru». Har du ikke sett denne filmen ennå, er det på tide å gjøre det, sier Holtermann. Filmklubben viser også flere Russ Meyer-filmer denne våren. Denne regissøren har kvinner med store pupper som hovedfokus. I tillegg vil det komme en overraskelsefilm, som sannsynligvis vil være en førpremiere. Visningene til Filmklubben vil for øvrig holde hus i Magnus Barfotsgate, mens Cinematekets filmer blir vist på USF Verftet.

STERK KOST

Cinemateket er også stolt av å kunne vise frem flere filmer av Orson Welles. – Welles er en av verdens mest markante

S Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: GUNNAR SØRÅS gunnar@studvest.no

BREDT UTVALG. Daglig leder i Cinemateket, Ole Petter Bakken, er fornøyd med vårprogrammet sitt. De vil vise filmer fra forskjellige land og filmepoker. Bakken beskriver flere av filmene som ekte museumsgjenstander.

En filmklubb i vinden

ØST ER ØST. På allsidige Kafé Baran i Sigurdsgaten tilbyr denne gjengen visning av asiatiske filmer hver onsdag fra og med 18. januar. Fra venstre: Jonas Bjørklund, Yngvar Steinholt og Henriette Ring.

Om Bergen Filmklubb og Cinemateket ikke dekker ditt behov for nyere asiatisk film, er nyoppstartede Filmklubben Bergen Øst (FiBØ) kanskje tingen. 16

– Vi blir et tilskudd til det allerede eksisterende filmmiljøet i Bergen, ikke en konkurrent, lover styremedlemmene Jonas Bjørklund, Henriette Ring og Yngvar Steinholt. Sammen med en fjerde kamerat, Rune Lauvland, har vennene

tatt initiativ til å etablere en intim og noe annerledes filmklubb.

mindre og særere filmklubber, og kommer også til å invitere flere til å bidra i driften av FiBØ.

PAY-TV

DEMOKRATISK

Det er på Kafé Baran man fra og med onsdag 18. januar vil få muligheten til å se moderne asiatiske mersterverk som «Balzac og den lille kinesiske syersken», og «Address Unknown». Men i stedet for å vise filmene på stort lerret, benyttes lokalets plasma-tv og DVD-spiller. – Og i stedet for popkorn, kan man selvsagt kjøpe seg litt mat og en øl eller to fra baren, foreslår Bjørklund. Til tross for at både kinoer og filmklubber landet over sliter med lavere besøkstall, har styret i FiBØ tro på konseptet. De er likevel ikke dristigere enn at de starter i det små. Kapasiteten i kjelleretasjen på Kafé Baran har de beregnet til 25 mennesker, og styret lover at det heller vil være aktuelt å sette opp ekstravisninger hvis noen enkeltfilmer skulle vise seg å være så populære at det blir fullt. Gjengen på fire har fått intrykk av at det er i vinden med

– Vi kommer også til å lytte til medlemmene med tanke på hvilke filmer vi skal vise. Programmet for dette semesteret fokuserer på film fra Sør-Asia de siste ti årene, men vi er absolutt åpne for et videre perspektiv. Den lille filmklubbens aller første visning er den prisbelønte japanske psykologiske grøsseren «Audition» fra 1999. Derfra beveger programmet seg innom koreansk humor, cyber-action og afghansk melodrama på onsdagskvelder vårsemesteret gjennom. Både medlemskap og enkeltbilletter går for summer som passer en students lommebok, i tillegg til at de har booket kjelleren på en dag da Barans ølpriser er lavere enn ellers. S Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

STUDVEST

KULTUR

18. januar 2006

LEKENDE LEGE. Ifølge Dr. Ingvard Wilhelmsen er ingen yrkes- eller aldersgrupper spesielt belastet med hypokondri, kanskje bortsett fra legestudenter: - Det er jo en fase i legestudiet hvor man har visse sykdommer, spøker han. Arrangør av Vitenskapskafeen, Kristian A. Bjørkelo, i bakgrunnen.

Stå opp, doktor! Det kan være lett å gjøre seg morsom på hypokondernes regning. Men aldri så morsomt at det ikke er godt for noe. Morsomt var det i alle fall for de som sist torsdag hadde møtt opp på Vitenskapskaféen, en arena for den tverrfaglige øvelsen sosialt samvær og faglig formidling. DOKTORENS ANEKDOTER

Denne januarkvelden er det et førtitalls personer som har funnet fram til rockeklubben Inside i Vaskerelven, snublet seg opp en mørklagt trapp og entret et dunkelt lokale, i den hensikt å få utvidet kunnskap om hypokondri. Arrangør Kristian A. Bjørkelo kommer med en oppfordring til de frammøtte: – Det er en bar her, og den skal brukes flittig. Det er ingen vits i å gå ut herfra stødig til beins. Dette skal være kjekt også! Og det blir det. Kveldens foreleser er Dr. Ingvard Wilhelmsen, ekspert på hypokondri og grunnlegger av verdens første, og fortsatt eneste hypokondriklinikk ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. Vittighetene sitter løst når doktoren serverer anekdoter fra terapirommet.

EKTE LIVREDD

Stående på en liten scene med mikrofon i hånden, og med et publikum som ofte trekker på smilebåndene, minner Dr. Wilhelmsens opptreden vel så mye om en stand-up komikers som en doserende professors. Wilhelmsen forklarer at det som driver pasientene hans er sterk dødsangst kombinert med ekstrem katastrofetenking, og at de må være svært kreative for å komme på det de gjør. – Jeg har de livredde, jeg. Kvikke, fine folk, veldig artige. Utrolig mye moro. Selvironi og humor til tross, hypokondri er et alvorlig problem for dem som er rammet. Rundt 50 000 nordmenn har diagnose på denne angstlidelsen, som på linje med andre nevroser kan sette pasienten fullstendig ut av spill. – Man innbiller seg kanskje at hypokonderne er sutrete, men de er ikke det. De er bare ekte livredd. TRE GODE RÅD

Behandlingsformen er kognitiv terapi, eller samtaleterapi, der det fokuseres på pasientens grunnholdninger. Dr. Wilhelmsen gir hypokonderen tre råd. Det første er å slutte å stole på følelsene sine. – Det andre er: Ikke stol på tankene dine!

Det er det viktigste. Det er så utrolig mange tanker inni hodene våre, og det meste er faktisk tull, sier Wilhelmsen. Publikum humrer. Det tredje rådet er å ikke lytte til kroppens signaler, for den sier også mye tull. – Når alt er topp, alle relasjoner er fantastiske, da kan du stole på hva som helst, da kan du stole på følelsene og tankene. Bare nyt det. Det kommer til å gå over. Men når angsten melder seg, er det ikke så lurt å forfølge tankene sine lenger. – Når folk kommer til meg og sier «jeg tror jeg har kreft» eller «jeg tror jeg har HIV», så prøver jeg alltid å forklare at det er forskjell på tanker og sannheter, forklarer Dr. Wilhelmsen. SLAGORD

Dr. Wilhelmsen runder av innlegget sitt med et slagord for det gode liv: - 5 om dagen, sex om kvelden. Stor applaus fra salen. Til slutt er det tid for spørsmålsrunde. – Skaper media flere hypokondere? spør en jente. – Informasjon i seg selv er ikke farlig, svarer Dr. Wilhelmsen, men påpeker at man får mye å spinne på hvis man har helseangst i utgangs-

punktet. – Man kan drive det utrolig langt som hypokonder i Norge. Det er like mange hypokondere i slummen i Brasil eller Kenya, men de kan ikke drive det så langt. De kan ikke gå til 28 leger. Eller på verdens eneste hypokondriklinikk. S Tekst: TORIL JOHANNESSEN toril@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Vitenskapskaféen • Vitenskapskaféen arrangeres av Forbundet Unge Forskere og med støtte Forskning.no og British Council. • Fenomenet «Café Scientifique» startet i Frankrike i 1997, og er nå et nettverk med over 40 kaféer i Europa. • Vitenskapskaféen har to arrangementer bak seg i Bergen. Arrangøren tar sikte på å legge til rette for vitenskapskafé på Inside inntil seks ganger i løpet av året. • Vårprogrammet er ikke klart, men temaer som bioteknologi og copyright kan ventes å bli tatt opp. • Programmet kunngjøres på www.vitenskapskafeen.no/bergen

KULTUR

18. januar 2006

STUDVEST

Krautrock på nynorsk Torsdag spiller Rammstein-coverbandet Rammsund på Kvarteret. Med lærmasker, glimt i øyet og Norsk Språkråd i ryggen.

Foto: GREGER STOLT NILSEN / greger@nixia.no

Bandet begynte å oversette Rammstein til bokmål etter å ha hørt DDR, det gamle bandet til Atle Anthonsen og Kristoffer Schau, oversette DDE til tysk. Bokmål fungerte imidlertid dårlig til den industrielle metallen. – Nynorsk er strengere, det er lettere å få rytme i det. Og ordforrådet

HERREFOLKET. Etter en utsolgt konsert på John Dee i Oslo er de teutofile i Rammsund klare for Kvarteret torsdag.

Interessert i å skrive for studentene i Bergen?

STUDVEST søker nye journalister se studvest.no/jobb Informasjonsmøte mandag 23. januar klokken 18.30 i Maos på Kvarteret. Send søknad med CV og arbeidsprøve til studvest@uib.no innen torsdag 26. januar. For spørsmål, kontakt ansvarlig redaktør Eirin Eikefjord, telefon 55 54 52 06. 18

er mye større, forteller Rammsundvokalist Geir Nordby på telefon fra Oslo.

Brennt» og «Weisses Fleisch» nå kan oppleves som «Du Har», «Hjartet Mitt Brenn» og «Kvitt Flesk».

«KVITT FLESK»

STIKKVÅPEN

De er ikke akkurat målmenn, de fem hardtslående osloguttene i bandet. – Det er kult med nynorsk i skolen, men det er bare et par av oss som bryr seg. Resten gir egentlig beng, sier Geir. Men da bandet sendte rundt promo-eposter, fikk de hjelp fra uventet hold. – Norsk Språkråd var interessert i det vi drev med, og de har hjulpet oss med tekstene. Vi var til og med på møte med dem. Resultatet har blitt at Rammsteinlåter som «Du Hast», «Mein Herz

Kanskje ikke noe for Rammstein-puristene, men bandet lover at det ikke er noe fleipete over det musikalske; det er like beinhardt som originalen, og gothere er blant kjernepublikummet. På hjemmesiden lover Rammsund også «whiplash-trugande hovudslenging, stikkvåpen og tidvis eit og anna sexleiketøy». – Men konsertene våre har mye humor. Det er ikke så høytidelig, og vi liker å fleipe mellom låtene, forteller Geir. S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

STUDVEST søker dagleg leiar Studvest er lokalavisa til nær 30. 000 bergensstudentar, og kjem ut kvar veke i studiesesongen i eit opplag på 7000. Kring 50 medarbeidarar arbeider for å gje ut landets nest største studentavis 34 gonger i året. Avisa har fire redaktørar tilsette på heiltid. Velferdstinget i Bergen er utgjevar av avisa. Styret i Studvest lyser for perioden 01.02.2006 til 12.12.2006 ut stilling som dagleg leiar i Studvest. Dageg leiar vil bli tilsett i 40 prosent stilling, og kompensert med 46 600 kroner i 2006. Stillinga er på åremål. Dagleg leiar har ansvar for dagleg administrasjon av avisa, fører kontinuerleg rekneskap for Studvest og vil vere bindeledd mellom avisa og trykkeri, utkøyrar, annonseseljar, dataog webansvarlege. Dagleg leiar har ansvar for at distribusjonen fungerer som den skal, og vil i samråd med ansvarleg redaktør stå for tilsettingar av administrative jobbar. Dagleg leiar er underlagt og rapporterar til ansvarleg redakør, som har det fulle budsjettansvaret. Røynsle frå organisatorisk eller administrativt arbeid er ein føresetnad. Spørsmål knytta til stillingane kan bli retta til ansvarleg redaktør Eirin Eikefjord, telefon 55 54 52 06 / epost eirin@studvest.no Send søknad med CV og referansar til styret@studvest.no. Søknadsfrist 27. januar 2006.

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking? Lystgass Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

>cci^a '% gVWVii d\ \gVi^h aZkZg^c\ Vk cdgh`Z [V\W©`Zg

4 @DC@JGG6CH: < ^cc e lll#Wd`à^YZc#cd$hijYZci d\ WZhkVg k g aîiZgVijgfjô! h Zg Yj bZY ^ igZ`c^c\Zc Vk * \VkZ`dgi { &%%%!" hdb `Vc WZcniiZh [gîi ^ Wd``âYZc#cd# IgZ`c^c\Zc h`_Zg ^ j`Z .#

K:A< H:AK =K6 9J K>A A:H: >Q PIZ W^MZ UQTTQWVMZ JÔSMZ

K^ ]Vg '%+ W©`Zg db ©a BZY YZiiZ bZcZg k^ ^``Z dee[dgYgZ YZ\ iâ hbV`Z e VaaZ hVbbZc! bZc `jc âajhigZgZ ]kdg bnZ &!+ bâa^dcZg W©`Zg [Vì^h` Zg# D\ ]kV YZiiZ WZing [dg WgZYYZc ^ jikVa\Zi! ZciZc Yj Zg e _Vì ZiiZg WZhihZa\ZgZ ZaaZg W©`Zg hdb eVhhZg Y^cZ heZh^ZaaZ ^ciZgZhhZg# :aaZg Y^cZ hijY^Zg# =dh dhh ÄccZg Yj hZak[©a\Za^\ d\h Vai Yj igZc\Zg Vk eZchjbW©`Zg! W YZ Zc\Zah`Z d\ cdgh`Z# Iâ \jchi^\Z eg^hZg#

OMTALAR

18. januar 2006

A B C D E F

Da jeg var liten var det et dataspill som het «Lost Vikings». Det handlet om tre vikinger som hadde forvillet seg inn i verdensommet, og viste en skjønn forening av norrønt slagsmål og ny teknologi. Av en eller grunn er dette den første tanken som slår meg etter å ha hørt Mira Craigs debut «Mira Mira». Det er crunk, hip hop, voodoo-inspirert og østlig, men kunne til tider like godt fungere som en krigssang i Snorres tid («Trouble»). Huldra gjør sin entré sammen med dansegulvdronninger og storby-tigre, og sørger for at Miras debut blir den norskeste og mest proffe r&b-gulvfylleren siden... Ja, siden hvem da? Mira Craig har et nær-

mest irriterende skjær av flinkis over seg; hun har skrevet all tekst og musikk, produsert og designet albumet, regissert og klippet sin egen musikkvideo, og har til og med laget alle klærne sine selv. Det er akkurat som Kim Hiorthøy, om han var en sexy, 22 år gammel jente med karibiske røtter. Alt dette er kanskje vanlig for små artister, men Mira Craig er både stjerne og nabojenta på samme tid. Hun har en fjellsolid stemme uten dikkedarer, sans for småsære produksjoner og utviste godt med selvironi da hun brakk armen i en særs god imitasjon av den gamle Solo-reklamen. Hypen kommer garantert til å ta av, men denne gangen er jeg fristet til å tro på den. Mira rocker fjell og daler.

S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

Beats til bakfylla Beatservice Video Jukebox Beatservice Records

MUSIKK

Mira Craig «Mira Mira»

MUSIKK

Når Huldra danser crunk

STUDVEST

A B C D E F Å gi ut musikkvideoer på DVD er en fantastisk idé. Fra våre europeiske venner har vi allerede kunnet kose oss med samlinger fra selskapene Ninja Tune og Warp. Disse inneholdt begge timesvis med til tider veldig psykedelisk videokunst, og norske Beatservice er ikke snauere. Labelen har vært elektronikapionérer siden midten av 90-tallet, og har artister så forskjellige som Biosphere, Xploding Plastix og Fenomenon i stallen. Denne samlingen kommer litt i etterkant av Beatservice sitt 10 års-jubileum i 2004, og inneholder 24 videoer som rangerer fra spøkelsesaktige hjemmefilmer (Xploding Plastix' «Doubletalk») til avansert datafunk (Fenomenons «Lucy Said») og mediaskolepsykoser (Elektrofants «Flipstick»). Det er tydelig at mu-

sikkvideoer er blant de største kreative slusene man finner her i landet, og det er mye nydelig galskap å kose seg med her. Det er morsomt å se Mind Over Midi sin «Bakterial Soup» igjen, et minne for oss som vokste opp med Dj Abstract på en sprakende lommeradio for ti år siden. Høydepunktet er likevel Xploding Plastix' «Devious Dan», som blir akkompagnert av en animert kortfilm om fire livsglade mentalpasienter som rømmer fra asylet. Legg til den vakre blomsterjenta i Cordions «Sleeper Masterpiece» og Thomas Dybdahl som holder undervannskonsert sammen med Fenomenon i «Trouble Takes Flight», og du sitter med en vinner. Dette er ikke den første norske DVD-videosamlingen (Don Martins herlig undergravende «Video Alarmclock» fra 2003 stikker av med den prisen), men Beatservice Video Jukebox er den lekreste. Perfekt til bakrusen, sammen med en dyp sofa og et par gode høyttalere. S WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

Regi: Rob Reiner

A B C D E F

«Ryktet går...» er historien om den vakre, men ubesluttsomme journalisten Sarah Huttinger, som i forbindelse med lillesøsterens bryllup reiser hjem til Los Angeles sammen med sin nyforlovede Jeff. Møtet med familien får Sarah til å tenke på om hun egentlig vil gifte seg. For ikke å snakke om at det vekker tvil om hun i det hele tatt er sin fars datter, siden hun ikke liker tennis og generelt sett er en mye mindre ansvarlig bilist enn sin gamle far. I løpet av en ettermiddag klarer hun å nøste opp en gammel hemmelighet, som ikke bare leder henne til å tro at hun er et resultat av sin avdøde mors affære med storsjarmøren Beau Burroughs (Kevin Costner), men også at hennes egen fami-

lie er utgangspunktet for historien bak boken og filmen «Manndomsprøven», med bestemor Catherine i hovedrollen som Mrs. Robinson. Etter denne litt overraskende vendingen, starter Sarah letingen etter den mystiske Beau, og det er i møte mellom disse to at filmen virkelig begynner å grense mot det bisarre. Fra å være en ganske alminnelig romantisk komedie, utvikler handlingen seg nå i retning av det ubehagelige. Regissør Rob Reiner, som blant annet har laget den absurde, men fantastiske; «This Is Spinal Tap» (1984), har ikke her i like stor grad lykkes med å blande det komiske med det bisarre. Selv om jeg er tihenger av rom.kom.-sjangeren, og til tider synes Jennifer Aniston er over gjennomsnittet morsom, føler jeg at vi generelt sett kunne klart oss uten denne litt tvilsomme utgaven av «Manndomsprøven 2». S AGNES ROKKAN agnes@studvest.no

The White Birch «Come Up for Air» (Racing Junior/ Glitterhouse 616)

A B C D E F

MUSIKK

Ryktet går

FILM

Manndomsprøven for kvinner Balsam for en rastløs sjel

Dagen derpå. Taktfaste slag mot tinningen. The White Birchs nye album «Come Up For Air» settes på. Hvite toner smyger seg ut av høytaleren, inn gjennom øregangen og legger seg som et tynt slør over gårsdagen. The White Birch er ikke et nytt band, men de har vært oversett av mang en musikkglad nordmann. Det vil det bli en slutt på med deres fjerde album «Come Up For Air». Venner, gled dere til å stifte nærmere bekjentskap! «Come Up For Air» er en lavmælt popplate. Sounden er melankolsk, melodiøs og drømmeaktig. Mange vil nok si at The White Birch er Norges svar på Sigur Rós, men denne

sammenligningen blir litt for enkel. For der Sigur Rós sin melankoli ofte kan gå over til det sørgmodige, er the White Birch sine sanger preget av positivitet. Det er ikke mangel på sterke låter på denne plata. Førstesingelen «Seer Beliver», «Silent Love» og den nydelige duetten med Susanna Wallumrød, «New Kingdom», skiller seg ut som spesielt flotte. Vokalist Ola Fløttum (som man kjenner fra band som Briskeby og Salvatore), har en praktfull stemme, og mye takket være ham skiller the White Birch seg ut fra den relativt store mengden band som spiller melankolsk poprock. Jeg tviler på at neste uke blir hvit, men The White Birch vil være min medisin mot tømmermenn og fylleangst.

S SILJE MARTINSEN silje@studvest.no

Mine hus og hoteller brenner Arne Østring Cappelen

BOK

Arne går på en smell A B C D E F Arne Østring ble sveket på det groveste av en han holdt meget av, og det har satt sine spor. I denne diktsamlingen tar han et oppgjør med sviket, og blottstiller seg selv så til de grader at fint lite overlates til fantasien. Det kan bli stor poesi av slikt. Gjennom diktene viser Østring hvordan et parforhold smuldrer opp og endelig serveres et nådestøt, og hvordan poeten i etterkant av bruddet vansmekter; ensom drømmer han om å

én dag atter vinne Hennes gunst. Det at Østring ikke har rukket å avfinne seg med sin nye livssituasjon gjør at vi slipper fryktelig nært innpå ham, og intimitet skaper engasjement. Men da Østring har et noe begrenset repertoar og en til tider enkel tilnærming til språket, fremstår det hele som noe anstrengt. «Når den svarte stjerna / suger / og humor ikke lenger / duger / griper jeg / i ei flomstor elv / stående i ei bygate / som en fyrstikk / i stormen» Østring lider, men for denne moderne Werther strekker språket desverre ikke riktig til. Dette er ikke stor poesi. Det er ikke engang en interessant historie. Leseren kastes rett i klørne på Østrings sorgbeist. Det hele kommer så fryktelig nært på, og

når denne intimiteten uttales så klønete blir dette en interessant leseropplevelse. Det rettferjeg litt flau på forfatterens vegne. I starten har diggjør riktignok ikke å kjøpe denne samlingen, han min sympati; da han første gang fortalte men det er da noe. om Hennes tilståelse, ønsket jeg å stå ved hans Arne Østring gikk på en smell, og trengte å side og dunke ham hardt i ryggen slik store, lufte ut. Det må være lov. Med denne samlingen sterke, ekte menn gjør har Østring forhåpentnår livet er leit. Desverre Dette er ikke stor poesi. ligvis funnet ordene han snur dette ønsket om katrengte for å frigjøre seg Det er ikke engang en meratskap raskt til en fra dette kjærlighetens følelse av å være pinlig interessant historie. åk. Nå kan man selvfølberørt på hans vegne. gelig hevde at det er av Historiene er velkjente, og ordene likeså. det gode; ved denne formen for egenterapi har Da går det en del bedre i andre del av dikt- han spart et par kroner på en dugelig psykolog. samlingen; når Østring ikke er så forbasket Desverre lar Cappelen det gå ut over alle oss trollbundet av sin egen lidelse, tillater han seg å andre. utforske en oppstykket og løs stil, som igjen gir S PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no de enkelte ordene større kraft. Et par ganger gir

petter@studvest.no A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet. • C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Konsertpaléet, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak. 22

STUDVEST

KULTUR

18. januar 2006

Kulturveka

18-24. JANUAR 20-26.OKTOBER Orbo & The Longshots

ONSDAG

Royal Rooster Garage, 22:30

Kamelon, 22:00

Khold, Keep of Kalessin & Malsain

Immaturus infofest

Kordon Cinemateket USF, 19:00

Kvarteret, 20:00

Torremolinos 73

Operamints: Dj Ozman & Dj Delicious

Magnus Barfot, 21:00

FREDAG

VEKAS GODBIT

Jamming with Edward

Autres Directions in Music

Skeiv i slapsen: homocafé

www.autresdirections.net/inmusic

Musikklabelen Autres Directions in Music opererer ikke helt som alle andre. For det første står de bak en rekke uendelig vakre utgivelser, hovedsakelig plassert i sjangerforvillingen mellom elektronika, pop og støy. For det andre gir de bort musikken sin gratis. Du kan kjøpe CD-albumene over nettet, men du kan også velge å laste dem ned gratis som MP3-filer, under en såkalt Creative Common License. Denne innebærer blant annet friere bruksmuligheter enn en vanlig Copyright. Som en start bør du sjekke ut «The Noise and the City», en dobbeltskive med found sounds, feltopptak og knitrete elektronisk musikk. Og om du liker det du hører kan du jo alltids donere en slant. S

Tips oss!

Absolutt hundre Cinemateket USF, 19:00

Tom Sawyer and the Hucleberry Finns

Ralph Myerz & The Jack Herren Band

Matias Tellez and That’s It

Rick’s, 00:00

Klubb: Crazy Nights StåOppJazz: MoHa!

Visualisering av politiske budskap Galleri Fisk, 19:00

Søndagsjam Garage, 21:00

Skeiv i slapsen: Karin Park intimkonsert

Café Opera, 21:00

Rock Quiz Garage, 21:00

Moteshow Rick’s, 00:00

TYSDAG

Fincken, 22:00

Club Femme Fatale

Temakveld om Afghanistan

Rick’s, 00:00

DNS, 19:00

Skeiv i slapsen: Homocafé

Kremm, 11:00

Kvarteret, 22:00

Brimstone & The Heretics

Visualisering av politiske budskap Galleri Fisk, 12:00-16:00

Garage, 22:30

Prøvesalen, Griegakademiet, 18:00

Quiz

The Sailor, 22:00

Skeiv i slapsen: Offisiell åpning Blåserstudentene

Magnus Barfot, 21:00

Skeiv i slapsen: Parodi grand prix

Garage, 22:00

Xhibition, 17:00

Skjult

Stage Dolls

Universitetets symfoniorkester, Glissandi vokalensemble og Kammersolistane Johanneskirken, 19:00

Røkeriet USF, 21:00

Kremm, 11:00

FIBØ: Audition Baran Café, 20:00

Studentkro Hulen, 21:00

Kamelon, 22:30

Kamelon, 22:00

Kamelon, 21:00

Kvarteret, 22:30

Madam Felle, 22:30

Café Opera, 22:00

Klubb: Cushion presenterer Sju Fjell Bergsystem

New Amigos Ville Fusion, 19:00

Sturle Andersen slippfest Logen bar, 20:00

Aftenlandet

Festen

Skeiv i slapsen: Grand Prix

Cinemateket USF, 21:00

Absolutt hundre

Fincken, 19:55

My Midnight Creeps + Team Blitzkrieg Hulen, 21:00

Torsdagsrock

Rick’s, 00:00

Cinemateket USF, 21:00

LAURDAG

Hulen, 21:00

Skeiv i slapsen: Åpningsfest

Vidar Busk Rick’s, 21:00

Fincken & The Sailor, 22:00

Jern & Metal: Maidenheads live

Klubb: Let there be rock!

Kremm, 11:00

Garage, 22:00

Skeiv i slapsen: Absolutt Grand Prix-fri sone

Klubb: Soultown Macumba Social Club, 22:00

studvest@uib.no

71 Fragmenter av tilfeldighetens kronologi

Love Shack

Festen

TORSDAG

Madam Felle, 22:30

Cinemateket USF, 19:00

Cinemateket, 19:00

Visualisering av politiske budskap

MÅNDAG

Fincken, 19:00

Kremm, 20:00

I.C. Dahl med Professor Gunnar Danbolt Grand selskapslokaler, 19:00

Galleri Fisk, 12:00-16:00

Skeiv i slapsen: homocafé

Skeiv i slapsen: Raballdervisning

Livet er et mirakel

SUNDAG

Cinemateket, 21:00

Skeiv i slapsen: homocafé Kremm, 11:00

Skeiv i slapsen: homocafé

Skeiv i slapsen: dildoparty

Kremm, 11:00

Kremm, 21:00

71 Fragmenter av tilfeldighetens kronologi Cinemateket, 19:00

Livet er et mirakel Cinemateket, 21:00

Film

Spelelista Studentradioane i Norge har gått saman om å lage ei felles speleliste. Kvar veke blir denne oppdatert med tre nye låtar. Clearlake – Good Clean Fun Cat Power – The Greatest Mike Ladd – Awful Raw Madita – Ceylon Harlem – Game/Watch Stereo MCs – Paradise Mogwai – Friend of the Night Belle & Sebastian – Funny Little Frog Quasimojo – Gettin'up'n'going'ova

•

104,1

•

Møte

Utstilling

106,1Mhz

Madita «Ceylon» (Couch Records/Tuba)

Denne veka gjev vi applaus til ein fengande techno-ballade med namnet «Ceylon». Madita er kanskje mest kjent for sitt vokalbidrag på Dzihan & Kamiens allereie klassiske album «Gran Riserva» frå 2002. No har Madita laga eit eige album og fått med seg Vlado Dzhian som produsent og multi-instrumentalist. Resultatet av dei to kjem fram som ein særegen blanding av jazz, techno, pop og latino. Stemma til Madita er unik. Den skiftar mellom å vere sterk, kul og sensuell. «Ceylon» byrjar med ein herleg hiphop-puls som slår rett ned i dansefoten, flyr over i ein draum med harper og sensuell vokal, og tilbake. Ein vil både danse og legge seg ned, for det er umogeleg å ikkje bli engasjert i denne herlege låta.

Two Gallants «What the Toll Tells» (Saddle Creek/Tuba)

VEKAS ALBUM

107,8

Teater

VEKAS LÅT

STUDENTRADIOEN

Uteliv

Denne vekas album kjem frå to unge menn som spelar folk-punk. Dei to gutane fra San Fransisco er barndomsvenner, med ein felles kjærleik for amerikansk folkmusikk og whisky. Adam Stephens er mannen på vokal, munnspel og gitar, og Tyson Vogel på trommer og litt vokal. Adams såre, litt hese stemme som syng og skrik om kvarandre treff ein i magen. Tidvis seigt med triste blåsarar, tidvis lystig og energisk. Adam og Tyson gjer det meste sjølv, og held seg til det enkle: To stemmer, gitarar, trommer og eit munnspel. Resultatet er ei plate ein blir riven med av, ei plate som gjev ein lyst til å reise Amerika rundt, drikke whisky og ha konstant hjartevondt.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

BSTV starter sine sendinger søndag 5. februar, med ny sendetid klokken 11.30.

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 11:30 på TV-Norge.

APROPOS

Julesemester – Har ni semester nu? spurte hun. Vi satt utenfor et vandrerhjem i Rimini og drakk «Tino», en italiensk hvitvin som koster cirka fire kroner literen og smaker som om de har rulla druene ut på motorveien, og så skrapt saften av asfalten og tappa det på pappdunker. – Eh nei, semesteret er selvsagt over, vi har ferie, svarte jeg. Kompisen min gjorde meg oppmerksom på at «semester» er det svenske ordet for ferie. Litt av et paradoks, påpekte jeg. Nei, semester er et ord som ikke smaker like godt i norske munner som i svenske. Selv forbinder jeg det med altfor mye tankearbeid, spesielt mot slutten. Takke meg til en hjernedød jobb som sentralbordvakt eller kioskmedarbeider. Selvfølgelig, i velferdsstaten Norge er det alltids mulig å ta seg et «daffesemester» eller et «surresemester», da man bare henholdsvis daffer eller surrer, og melder seg opp til avslappende, svevende fag som litteraturvitenskap eller religionshistorie, som man ikke har tenkt å inkludere i bachelorgraden uansett. Men disse semestrene har en tendens til å bli stressesemestre likevel, da man to uker før eksamen finner ut at det egentlig er ganske tåpelig å kaste bort et halvt år av livet sitt på bare å drikke øl, spille Championship Manager og se på «The Biggest Loser» på TVNorge (gjerne alt sammen samtidig), og bestemmer seg for at man skal få en eksamenskarakter man kan være stolt av. Forrige semester ble et slikt semester. Så til de grader. Og da eksamensoppgavene var levert, og hodets tanker tømt, var det godt å vite at man nettopp hadde begynt på en seks uker lang juleferie. Seks uker med slaraffen, med god mat, gjensyn med heimstaden og gamle venner, med godt lesestoff og med gode filmer. Men nå er tonen en annen. For etter seks uker med måltid på måltid med mat som man formelig kan høre slår spikrene i kista, fortært i selskap med mennesker som har rentenivået som sitt yndlingssamtaletema, med høflighetsvisitter hos nesten hundre år gamle slektninger med alskens sykdommer og plager å snakke om, med møysommelig lesning av ALT i hele avisa, annonser og kryssordvinnere inkludert, møter med gamle venner som straks er ferdig med mastergraden og skal gifte seg i oktober, eller som nettopp har kjøpt seg leilighet og tilbringer ettermiddagen på Skeidar, med tidsfordrivende googling av obskure artister og band som «Growling Mad Scientists» og «Gee, That´s a Large Beetle, I Wonder if it´s Poisonous», med frokoster akkompagnert av solnedgang og klokken fire-nyhetssendingen på radio i et hjem som ligger en 45 minutters busstur fra nærmeste café, er jeg ikke i tvil: Jeg trenger et semester!

Studentradioens nyttårsforsetter Instituttet avslører! Snoking i andre studentmediers kontorskuffer på nattestid er kanskje ikke presseetikk på sitt beste, men målet helliggjør middelet,

som vi ofte sier til oss selv i Studvest. På årets første raid kom vi over Studentradioens nyttårsforsetter, vedtatt på årets første styremøte. De gjengis her i sin helhet:

Bergen Rugbyklubb & BSI Rugby Nybegynnerkurs i rugby - damer og herrer

Informasjonsmøte på Kvarteret, 2. etg. kl.17 torsdag 26.januar Ta med treningstøy! eller ring til: Berit : 97755266 Espen : 93890032 www.rugby.no/bergen Treningstider: Tor 19.jan, kl. 17.30 - 19.00 i Sandhallen på Nøstet Ons 25.jan, kl. 19.00 - 20. 30 Grusbanen, Gyldenpris Tor 26.jan, kl. 17.30 - 19.00 Sandhallen på Nøstet Ons 01.feb, kl. 19.00 - 20. 30 Grusbanen, Gyldenpris

Årets nye ord Alle vet at Institutt for Bedrevitenskap går Henrik Wergeland en høy gang når det gjelder folkeopplysning. I samarbeid med Tarot- og kaffegrutfakultetet er vi stolte over å presentere ord som kommer til å prege 2006. Hvert år bringer med seg nye ting, og som en logisk konsekvens av dette bringer nye år også med seg nye ord. Ofte er det oss bladfyker som står for disse ordene (utrolig hva en liter kaffe etter midnatt kan gjøre for (eventuelt mot) språksansen). Markedsavdelingen i den internasjonale medisinindustrien gjentar suksessen fra i fjor, og lanserer i vår oppfølgeren til fugleinfluensaen: grevlingsnue. Hundretusenvis av nordmenn vil fylle opp vaksinasjonsstuene helt til et lyst hode stiller spørsmålet «hvor mange grevlinger har du egentlig hatt nærkontakt med i løpet av livet?». Grevlingsnuen må imidlertid se seg slått av årets folkesykdom iPodagra; heftige tommelsmerter etter overdreven bruk av MP3-spillere. I samme sykdomsfamilie finner vi også tennisalbue, dansefot og pokerfjes, hvor sistnevnte vil bli relansert av Norsk Legeforening medio februar. En premenstruell Ottar-lesbe kommer til å lansere hele to nye ord i en Studvest-kronikk i mai, der hun bejamrer seg over aylarifi seringen av samfunnet. Vi siterer: «Alle kan ikke være slanke glamourmodeller fra Iran, stille opp nakne i Se&Hør og ha en puppekvotient på nærmere 5. (Hvordan regne ut DIN puppekvotient: Dividér puppevekten på kroppsvekten og multipliser med 100. Dettte fungerer også for menn.) Diskusjoner om puppekvotient kommer til å gå høyt på byen, særlig blant menn som har brutt ølmuren; altså drukket så mye og så lenge og så fort (og så hardt og så tett) at hverken kroppen eller hjernen henger med rundt hjørnene lenger. Derav «å gå på en smell»; smellet kommer tradisjonen tro når ølmuren brytes. Utover dette, er det verdt å ØMERKE ILJ T M merke seg at fra neste Studvest av vil mange samtaler utover våren starte med «Uff, litt av et 24 9 1 59 Trykksak sfokk vi har i dag.» Følg med!