Studvest 2006 06

STUDVEST ifølge Høyres studentforbund

SIDE 20

OL-syken tar over Test deg selv: Er du i faresonen?

BAKSIDA

OMTALAR

Djupedal: en katastrofe

HUMOR

DEBATT

ONSDAG 22. FEBRUAR 2006 - NR. 6 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 8

• Popface: Behagelig lydteppe • Biosphere: Mester i arbeid • Gymnaslærer Pedersen: En vekkelse!

SIDE 22

ROSENKRANTZTÅRNET MIDTEN

Ingen dans på roser

For at hennes ecuadorianske ektemann skal få bli i Norge, må studenten Monica Bøe tjene over 169 000 kroner i året de neste tre årene.

SIDE 6

Gründertider Bergen blir rugekasse for gründerspirer. Innovasjon Norge har bevilget 560 000 kroner til kontorfellesskap for ferdig utdannede med bedriftsidéer.

SIDE 10 OG 11

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

Super-Siri

Funksjonshemmede diskrimineres Funksjonshemmede studenter blir fratatt stipendandelen dersom de mottar trygdeytelser som overskrider 60 000 kroner. Andre studenter kan tjene inntil 113 000 og likevel motta fullt stipend.

– Dette er diskriminering, sier Camilla Aase, rullestolbruker og mastergradstudent i sammenliknende politikk.

SIDE 5

Siri Lill Mannes er nyhetsanker, russlandsekspert, tobarnsmor, eks-befal og fritidspadler. En ekte superkvinne med andre ord.

SIDE 14 OG 15

APARTE

22. februar 2006

STUDVEST

Bingokamp og hjertebank

BINGOVERT. Bjørn Hagerup har bingomaskinen i sin hule hånd.

Ungdom og bingo.

Ingen vanlig kombinasjon. Likevel dødelig engasjerende, og populært nok til å fylle hele speilsalen på Kvarteret.

Tekst: MARIUS HELGE LARSEN marius@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

Torsdag kveld, og stille før stormen. Nærmere 40 bingolystne studenter trenger seg gjennom døren til speilsalen. Studentbingo er siste påfunn fra Realistforeningen (RF), og gjetordet har åpenbart nådd langt.

Iallfall helt til Danmarksplass.

Derfra kommer en studentgjeng på 8, som hevder å være bitt av bingo-bassillen.

REN BEREGNING

− Bingoen er på frammarsj. Det blir det neste store, spår Morten Ellingsen. Vanligvis besøker han og kompisene «profesjonell» bingo tre-fire ganger i uken. Når de nå er på studentbingo, regner de med å ha et forsprang på de mange nybegynnerne i salen. − Mange tror at bingo er ren flaks. De tar helt feil. Spillet

BINGO. Den glade vinner Marthe Austgulen henter premie.

handler om å beregne motstanderne, og å velge riktig brett, forklarer Morten.

De har ventet en stund nå.

Møtt opp en time i forveien og ladet opp med styringspils som Gisle Johan Tveit, på andre siden av bordet, kaller det. Spenningen brer seg til tross for at gjengen ikke vet noe om kveldens premier.

De har heller ingen store forventninger til dem. − Vi spiller for æren, ikke penger. Jeg er helt klar for kokosboller eller kakemenn. Gleder meg bare til adrenalinet som strømmer når man ser folk i øynene og sier BINGO, legger Morten til.

BLODIG ALVOR

REDAKSJONEN

KRYSSER AV. Eg har troen, sier Eirik Berg Theie, mens Rikard Bjørsvik Følger med fra sidelinjen.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarlig red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71 NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas Ingrid Dahlen Rogstad Tora Benestad

Så brytes stemningen. Bingovert Bjørn Hagerup melder sin ankomst. − Velkommen til BINGO, proklamerer han nøytralt, og salen applauderer. Han tar plass ved kveldens bingomaskin. En leketøysversjon. Latteren brer seg når Bjørn snurrer den knøttlille maskinen i komiske musebevegelser.

Første tall: 34... Rolig rundt bordet...52... − JADDA! Eirik Berg Theie er fornøyd. 25... Noe klirrer i bakken. − Oisann, tar du kulå

Heidi Ravnestad Sverre Stordal Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Iren Solheim KULTURJOURNALISTAR: Frode Andersen Geir Kristiansen Stina Steingildra Kristine Gabrielsen Anders Johansen

der? Bingovert Bjørn utstråler nybegynnervibber, men drar inn smil fra salen på sjarmen. Unntatt fra ett bord. − Skandale. − Juks. − Fikset spill.

Misnøyen strømmer fra alle kanter på proff-bordet. Men så er spillet i gang igjen, og nervene tar snart over for sinnet.

Noen tall senere er Eirik på hugget. − Kordan går det Gisle? Gisle vrenger litervis med skuffelse ut av lungene. − Ouffffhh. Det går jævlig.

Har bare ett tall.

Eirik selv mangler bare to tall, før han kan si B-ordet. Pusten stryker gjennom håndflatene.

Han knytter nevene sammen foran munnen.

48... Nei. 52...Jadda! − Dette går min vei. Dette går min vei, hvisker Eirik med dirrende stemme. Blodårene trykker på utsiden av kraniet. Nå mangler bare syttiseks!

40...75...60...

76 lar vente på seg − Det skasje ver mulig, spytter Eirik ut.

69...11...

Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Hans Martin Johannessen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland Ingrid M. Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold

FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Finn Arne Melhus Gunnar Sørås Aslak Normann Erlend Røsjø Kieran Kolle GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget

...88 BINGO! KRØLTE LAPPER

Fem bokstaver dreier stemningen 180 grader. Nervemartonet er over. Den ladde spenningen blåses ut på et par sekunder. − Jeg var så nær, så nær, sukker Eirik. Proff-bordet depper i spenningsbakrus. Ingen seier.

Sinte hender krøller bingolappene, og kaster dem inn mellom ølglass på bordet. Morten sitter mutt i hjørnet. Gløden er sluknet.

Før runden lærte han bort et bingo-motto, fritt etter rapperen 50 Cent: Say bingo, or die tryin − Skjegget i postkassen, sier Eirik, og kaster blikket bort på Morten. − Ingen kommentar, svarer Morten.

Så reiser vinneren seg fra et annet bord, hun skal hente premien. Først nå blir den avslørt: To billetter til OnklP-konsert.

Morten bryter omsider stumheten. − Vel, da var det var ikke så bittert likevel. S

Torill Henningsen Ingerid Silsand ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921

annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

22. februar 2006

Kjærlighet uten grenser?

•• Å være heltidsstudent er kanskje en utopi. Men for noen

Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD/torjus@studvest.no

er det ikke engang en mulighet. Studenter blir forelsket.

Også når de bor i andre land. Og noen ganger kan internasjonalisering by på problemer. Muligheten til å leve sammen med en person som ikke kommer fra et EU-land i Norge er en kostbar og tidvis frustrerende affære. For å få innvilget søknad om familiegjenforening må man tjene i overkant av 169 000 kroner i året. Det er en drøy medgift. Og den er vanskelig å oppdrive ved siden av fulltridsstudier.

•• Man blir utslitt av sånt. Selvsagt på grunn av arbeidsbelastningen. Men ikke minst på grunn av frustrasjon over byråkratijungelen man skal orientere seg i. Kildene Studvest har vært i kontakt med har møtt mye byråkratisk vingleri og haltende informasjonsflyt. At ingen av dem engang er informert om at det faktisk foreligger en dispensasjonsadgang for studenter er svært betenkelig.

•• Underdirektør ved en av familiegjenforeningsenhetene ved UDI forklarer dette med at de kan ha vært uheldige og truffet på noen som kanskje var nye jobben. Unnskyldningen er selvsagt uholdbar. Underdirektøren har forsåvidt rett; det er uheldig å måtte ofre studier til fordel for en mer eller mindre givende ekstrajobb. Men det er direkte skandaløst å måtte ofre studier på grunn av mangelfull informasjon og elendig oppfølging i systemet.

Er det rart at studentar blir kalla late når krava er mindre enn på ungdomsskolen?

•• At regelverket er firkantet og generalisert og ikke tilpasset

Universitetet gjer studentane late

enkeltskjebner er én ting. Men at regelverket ikke er tilpasset en så stor gruppe som studenter faktisk utgjør, er svært vanskelig å forstå.

Arild Færås,

Lik lønn for likt arbeid

Nyhetsjournalist, arild@studvest.no

•• Lånekassens system er konstruert for å belønne studieprogresjon og produserte vekttall. Men funksjonshemmede studenter får ikke omgjort lån til stipend på samme vilkår som andre studenter.

•• Mens man i utgangspunktet kan tjene 113 000 kroner og samtidig oppnå fullt stipend, blir studenter som mottar trygdeytelser fratatt stipendandelen dersom ytelsen overgår 60 000 kroner. Retten til trygdeytelser innebærer i tillegg at man ikke kan jobbe mer enn fire timer per uke, hvilket i praksis innebærer at det er svært vanskelig å få en ekstrajobb.

•• I realiteten står vi overfor en forskjellsbehandling av funksjonshemmede studenter. Dagens ordning medfører at disse etter endt studieløp vil sitte igjen med betydelig mer gjeld enn funksjonsfriske. Resultatet blir en økonomisk ekstrabelastning for en studentgruppe som allerede har vanskeligheter med å komme ut i arbeidslivet.

•• Uten fullgodt studiefinansieringstilbud har ikke funksjonshemmede samme rett til utdanning og arbeid. Høyere utdanning forhindrer ungdom med funksjonshemning i å havne i rekken av uføretrygdede. Derfor er det urovekkende at funksjonshemmede som ønsker å satse på utdanning diskrimineres.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

KOMMENTAR Det er logisk at jo lenger opp du kjem i utdanningssystemet, jo hardare skal det bli. Men mitt fyrste halvår på Universitetet i Bergen har eg hatt så lite skole at eg må tilbake til barneskolen for å finna ei tid eg hadde like mye fri. Og ja, eg veit at det er stor forskjell på studentar og ulike typar studiar, så eg rettar meg ikkje mot faga det blir kravd 8-10 timar skole av kvar dag, og studentar som slit.

Men eg veit at det er mange, inkludert meg, som ikkje gidd det. Og heller ikkje treng det for å få greie karakterar. Ikkje fordi me er late. Men fordi det er så få forelesingar, få innleveringar og lite pensum, at krava som Universitetet stiller er særs overkommelege. Eg vil dessutan påpeika at eg er langt i frå nokon superstudent med berre toppkarakterar, og eg gjekk så vidt over poenggrensa for å koma inn på årsstudiet i samfunnsøkonomi.

I førre veke var det ein stor debatt om late studentar. Professor i informatikk Kai Olsen meinte at me ikkje jobba minimum 40 timar i veka med

studiane; noko me burde gjera i følgje han. Hovudfokuset låg på at studentar ikkje jobba godt nok fordi dei var late, eller at dei ikkje greier å leva av pengane dei får av Lånekassen, og dermed må ta seg ein jobb på si.

På mitt eige studie, samfunnsøkonomi, blir det vanskelegare dess lengre du kjem ut i studiet, men fyrste halvår no før jul, var i alle fall ikkje

Skal det vera sånn at du føler det er ein slags ferie å begynna på universitetet? avskrekkande. Fire-fem forelesingar i veka, tre seminar i månaden om du gidd, og snaue 1000 sider pensum fordelt på 30 studiepoeng. I eit økonomi-fag er det jo ein del forståing og rekning, så å samanlikna pensum blir litt feil. Men på lærarhøgskolen går ein kompis av meg i andre klasse, og han har cirka 3000 sider pensum fordelt på 45 studiepoeng som han

skal ta eksamen i til våren; Og det er inkludert "forståingsfag" som matte.

På høgskolen er det mye obligatorisk undervising i tillegg.

Eg har ikkje noko mål om å driva lobbyverksemd for veldig tunge studier, for du skal sjølvsagt ha fritid. Og om det er rett å ha 40 timar studieveka, som Kvalitetsreformen seier, er eit anna spørsmål. Det kan vera vel så hardt å sitja oppslukt i skulebøker åtte timar om dagen som å jobba.

Men mange kjem rett inn på universitet etter vidaregåande skole, og det skal jo vera ein forskjell Smellom dei to institusjonane. Universitetet skal vera meir sjølvstendig og du skal vera meir kritisk i læringa di. Men skal det vera sånn at du føler det er ein slags ferie å begynna på universitetet?

Viss du kjem rett frå vidaregåande og opplev at det fyrste året på universitet er enkelt og trur det går like greitt vidare, er det lett å få dårlege vanar til dei hardare tidene kjem.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN I utkastet til stortingsmeldinga for høgare utdanning ligg det inne eit forslag om å vurdera kravet om arbeidsløysetrygd for studentar som ikkje får sommarjobb.

– Det vile vera ein siger for studentane om eit slikt forslag gjekk igjennom, men eg trur det ikkje før eg ser det, seier NSU-leiar i Bergen, Brita Stene.

Det har i fleire år vore eit krav frå student-

politisk hald om at studenter som ikkje får jobb om sommaren, og nyutdanna utan arbeid skal falla inn under lova om arbeidsløysetrygd.

Studiefinansieringa dekker berre 10 av månadane i året- resten av tida er studentar nøydde til å ta arbeid for å finansiera livsopphaldet sitt. Og det er ikkje alltid like lett.

(Fra artikkelen «Trygd til studentar» Studvest nr. 4, 1991)

Kvinnedagene 18. og 19. februar fikk fin oppslutning fra studenter og lærere ved de fleste institutter på HF- og SV-fakultetene.

Hele 17 forskjellige institutter markerte dagen ved å ta opp kvinneproblematikk i en eller annen form. Stort sett var det vist stor fantasi i planene for dagen, og mange aspekter ved kvinnens situasjon ble trukket frem i lyset.

Kvinnedagen på Kunsthistorisk institutt fikk

bra oppslutning. Det var tre innledere: «Hvorfor har det ikke vært store kvinnelige kunstnere?». «Kvinnelige kunstnere 1500-1700», og «Likestillingskomitéens rapport». Det var litt diskusjon om kjønnsrekrutteringen til faget.

Diskusjonen gikk helst litt trått. Er det fordi kvinner ikke så let tar ordet og åpner seg?

(Fra artikkelen «Glimt fra aktivitetene», Studvest nr. 3/4, 1976)

3

NYHENDE JUSSJENTER FRA BERGEN BEST I PROSEDYRE UiB-studentene Merete Tollefsen og Lene Knapstad vant den nasjonale prosedyrekonkurransen. Dette er en konkurranse som arrangeres årlig av European Law Students Association (Elsa), der studenter bestående av ett lag fra hvert av de juridiske fakultetene i Bergen, Oslo og Tromsø prosederer mot hverandre i en simulert rettssak. Dette melder UiBs nettavis På Høyden.

22. februar 2006

STUDVEST

Vil ha åpenhet om UiB- milliarden

De to jentene er fjerdeårsstudenter ved Juridisk fakultet, og skal nå videre til en nordeuropeisk finale i Vilnius. Hvis jentelaget vinner der, går de videre til den internasjonale finalen i Sveits i april.

– Vi har eksamen om to uker, etter det blir det fulltidsjobbing med prosedyre fram mot finalen i Vilnius.

Siden det er fire lag som går videre, er det absolutt muligheter, forteller de to til På Høyden.

ATTRAKTIVE ØKONOMISTUDENTER Dagens Næringsliv (DN) melder at bedrifter investerer millioner i å sikre seg de flinkeste studentene fra skoler som Norges Handelshøyskole (NHH), BI og NTNU. Revisjonsselskapet KPMG bruker rundt en million kroner i året på å sponse studentarrangementer og næringslivsutvalg.

– Studentene er blitt ekstremt profesjonelle. De har satt rekruttering av avgangsstudenter i system, sier Hege Schüssler, kompetansedirektør hos KPMG til DN. Næringslivsutvalgene ved NHH og BI har hver for seg omsetninger på over 2 millioner kroner, mens på NTNU har linjeforningen Bindeleddet en omsetning på 600 000, men jobber kun for studentene på linjen for industriell økonomi.

– Nivået på hva sponsorer betaler, er mer enn doblet på tre år. Og vi har justert opp prisene på bedriftspresentasjonene, sier leder Christian Holm Nilsen, leder for næringslivsutvalget ved BI til DN.

FORSKERFUSKER SIER OPP JOBBEN Førsteamanuensis II Jon Sudbø har sagt opp stillingen sin ved Det medisinske fakultetet og slutter straks.

Det skriver Universitetet i Oslo i en pressemelding som er gjengitt i Uniforum, Universitetet i Oslo sin nettavis.

Jon Sudbø, som var overlege ved Radiumshospitalet, er for tiden sykemeldt etter at det ble avslørt at han hadde brukt feil data i en forskningsartikkel han hadde publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet i oktober i fjor.

RIKTIGE SIGNALER. Kim Størksen, en av studentenes representanter i Universitetsstyret, mener at etiske retningslinjer for UiB's fond vil gi god signaleffekt.

Flere eksperter mener det er på tide å vurdere innføring av etiske regler for fondene ved Universitetet i Bergen (UiB) etter at Studvest tok opp saken i forrige uke.

Tekst: YNGVE GAREN SVARDAL og SINDRE ØYE HELGHEIM yngve@studvest.no og indre@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Det er helt naturlig at styret går gjennom og drøfter saken, sier Arne Skauge, tidligere finansminister og nåværende ekstern styrerepresentant i Universitetsstyret.

Han nevner videre at mangel på retningslinjer ikke er tatt opp i styret før.

NATURLIG PROSESS

den siste tids utvikling i Oljefondet og hos andre forvaltere som Storebrand og DnB-Nor, så det er naturlig at denne debatten kommer opp nå, sier Skauge.

Kim Størksen, studentenes representant i Universitetsstyret, tok det som en selvfølge at det alt var innført etiske regler for pengene som blir forvaltet ved UiB. Han frykter og at mangel på etiske retningslinjer til slutt kan skade forskningen ved UiB. – Jeg tok det opp i møtet på torsdag, der ga jeg uttrykk for at det var riktig å ha etiske retningslinjer for bruk av pengene. Jeg tror at det er praktisk mulig, i tillegg mener jeg at det gir en bra signaleffekt å ha etiske regler.

I forrige utgave av Studvest ville ikke Universitetsdirektør Kåre Rommetveit uttale seg om hvor pen-

gene til de ulike fondene blir investert av konkurransemessige hensyn.

inne for, sier Bernt.

– VÆR ÅPEN

KAN BLI TVUNGET TIL ÅPENHET

Fondsstiftelsene er i dag unntatt offentlighetsloven som gir rett til fullt innsyn i hvordan de bruker pengene sine. Men et nytt forslag til endring i offentlighetsloven som skal opp i Stortinget i vår, vil gjøre loven gjeldende også for UiB-stiftelsene.

I løpet av ett år vil i så fall de forskjellige fondsstiftelsene sannsynligvis bli lovpålagt full åpenhet om hvor de plasserer midlene sine. Jussprofessor ved UiB, Jan Fridthjof Bernt, peker på at åpenhet ikke nødvendigvis vil føre til endringer i fondsforvaltningen.

– Lovendringer løser ikke spørsmålet om etiske prinsipper. Den diskusjonen er det ingenting i veien for å starte på nå, noe jeg mener tiden er

Transparency International er en global organisasjon som jobber for å forhindre korrupsjon. De mener åpenhet og innsyn er de beste midlene mot uetisk pengebruk.

– Om styringen av midlene ikke skal være offentlig, bør de absolutt styres i forhold til etiske retningslinjer, sier Skaaren-Fystro i Transparency International Norge.

Hun synes at argumentet om konkurransehensyn ikke er rimelig.

– Når det er snakk om nesten en milliard kroner vil jeg uten å blunke si at åpenhet er på sin plass, sier hun.

Etter flere henvendelser på SMS og telefon, lyktes det ikke Studvest å komme i kontakt med Universitetsdirektør Kåre Rommetveit for kommentar. S

Sudbøskandalen er regnet som den største forskningsskandalen i norsk forsknings historie.

– Dette har først aktualisert seg etter

TRONDHEIM, UTEN EN TRÅD

Psykologisk fakultet uten institutter

I Bergen kan du surfe trådløst på lesesalen og på Kvarteret. I Trondheim går de videre, og tilbyr snart trådløst internett overalt. I disse dager kan de første koble seg opp på de trådløse tjenestene på Solsiden i Trondheim sentrum.

Det er forrige utgave av studentavisen Under Dusken som presenterer prosjektet Trådløse Trondheim.

– Med dette prosjektet ligger vi i forkant av resten av verden. Vi har anledning til å utvikle teknologi og tjenester som kanskje ikke er lønnsomme nå, men som blir svært verdifulle om noen år, sier Asgeir Torstensen, som skriver diplomoppgave om prosjektet.

Målet med prosjektet er å få hele regionen på trådløst bredbånd, men i første omgang er det sentrumsregionen og universitetsområdene som blir prioritert, melder Under Dusken.

4

Styret ved Det psykologiske fakultet søkte om dispensasjon fra Universitetsstyrets vedtak om ansatt instituttledelse. De fikk avslag, og resultatet kan bli et instituttløst fakultet.

Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no

Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet (DPF) har delte meninger om Universitetsstyrets avgjørelse: – Dette er en sak som har pågått lenge. Det hadde vært behagelig for oss å få innvilget dispensasjonen på grunn av de omstillingsprosessene vi er midt oppe i nå, men samtidig

er det en lettelse å endelig ha noe håndfast å forholde seg til, sier Willy Haukedal, professor ved Institutt for samfunnspsykologi.

SØKNAD AVSLÅTT

Det var ventet at den nye Universitetsog høyskoleloven ville legge føringer på ledelsesformene ved universitetene. På bakgrunn av forventningene til loven vedtok det daværende Universitetsstyret å etablere en felles styrings- og ledelsesform ved instituttene med ansatte styrere. DPF håpet at det nye Universitetsstyret ville omgjøre dette, og sendte inn en søknad om dispensasjon.

Søknaden ble avslått med syv mot fire stemmer; Rektor, studentrepresentantene og professor Gro Therese Lie stemte for innvilgelse av søknaden, men den ble avslått med tre stemmers overvekt.

– Dette har vært en lang prosess, men nå kan vi fokusere på det omstillingsarbeidet vi uansett må gjennom, nemlig å vurdere ansatte instituttledere kontra et instituttløst fakultet, sier Haukeli.

INSTITUTTLØST FAKULTET Universitetsstyrets avslag betyr ikke at DPF går en framtid med ansatt institituttledelse i møte. Et alternativ

kan bli å oppheve instituttene, slik at den øverste ledelsen blir den demokratisk valgte dekanen. Professor Gro Therese Lien stilte seg tidligere denne uken kritisk til en slik løsning: – DPF er for mangfoldig til ikke å ha institutter. Fakultetet har en flerfaglig stab; syv mastergradsprogram; fire bachelorprogram; og to årsstudier. Den raske og dynamiske ekspansjonen ved fakultetet gjør det også komplisert å finne fram til tjenlig instituttstruktur. S

STUDVEST

NYHENDE

22.februar 2006

DYRT. Å være funksjonshemmet innebærer en masse ekstrautgifter, sier rullestolbruker og student ved UiB, Camilla Aase. Hun er lei av å bli forskjellsbehandlet.

Lånekassen forskjellsbehandler Funksjonshemmede studenter mister stipendet før funksjonsfriske.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Ifølge Lånekassens forskrifter kan en funkjsonsfrisk student ha en personinntekt på inntil 113 027 kroner før det går ut over stipendet.

Funksjonshemmede studenter som er avhengig av trygd, får på sin side stipendet redusert dersom trygdytelsene på skattelikningen viser over 60 476 kroner.

– Dette er diskriminering, me-

ner Camilla Aase, masterstudent i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Aase er funksjonshemmet rullestolbruker og har mistet stipendet sitt for tredje året på rad - selv om hun har bestått alle eksamenene sine.

– Det er en grunn til at vi får trygd, sier Aase og forklarer at å være funksjonshemmet innebærer en masse ekstrautgifter.

– FORBEDRING MED MODIFIKASJON

I et brev til Kunnskapsdepartementet (KD) ba Aase om en begrunnelse for hvorfor trygdede studenter blir be-

handlet annerledes i Lånekassen.

– I svaret står det egentlig bare at jeg skal være glad for at jeg får lån.

Tidligere fikk jeg ikke lån i det hele tatt. Lånekassen kaller det en forbedring. Jeg kaller det en forbedring med modifikasjon, sier hun.

svarlig i NSU-Bergen.

– Vi jobber nå med å ta saken videre på vegne av den generelle gruppen studenter med funksjonshemminger. En offisiell henvendelse til departementet vil være klar om kort tid, sier Varøy.

NSU I RYGGEN

FÅ MULIGHETER TIL EKSTRAINNTEKTER

Norsk Studentunion (NSU) støtter Aase: – Det virker som om KD ikke er klar over hvilket problem dagens utdanningsstøtteordninger skaper for studenter med funksjonshemminger, sier Mari Helen Varøy, velferdsan-

I følge en undersøkelse utført av MMI i høst, svømmer norske studenter i penger. Over halvparten jobber ved siden av studiene med en gjennomsnittsinntekt på 5500 kroner i måneden.

– Når man mottar trygd, kan man ikke jobbe mer enn fire timer i uken, og det er vanskelig å finne arbeidsgivere som vil ansette noen på disse vilkårene, forteller Aase.

Selv har hun arbeidet et par timer i uken som konfirmasjonsleder, uten at dette har ført til de helt store inntektene. Hun er ikke i tvil om at dagens ordning er urettferdig: – Jeg ville hatt mye mindre gjeld dersom jeg ikke var funksjonshemmet, sier Aase. S

– Dagens finansieringsordning er for dårlig Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er sterkt kritisk til Lånekassens regelverk. De mener det ikke tar nok hensyn til studenter med funksjonshemming og kronisk sykdom.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons (FFO) mål om full likestilling gjennom nasjonal lovgivning er bakgrunnen for en høringsuttalelse

adressert Kunnskapsdepartementet (KD). Her skriver FFO at «det er urimelig at inntektstaket for trygd er lavere enn det ordinære inntektstaket».

– For enkelte grupper av funksjonshemmede oppleves dagens finansieringsordning som klart diskrimminerende, sier Jarl Ovesen, assisterende generalsekretær i FFO. I DIALOG MED KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

Ovesen stiller seg sterkt kritisk til da-

gens finansieringsordning, men tror og håper på forbedringer: – Vi har vært i møte med den politiske ledelsen i KD og hatt en tett dialog over lengre tid. Vi er inne i en god prosess og opplever departementet som lydhøre. Om forandringene er så omfattende som vi ønsker, gjenstår å se, avslutter Ovesen.

Høringsuttalelsen er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet.

– Vi kan ikke kommentere denne saken før forskriftene blir fastsatt om noen uker, klargjør Eva Karin Dahle,

rådgiver i KD. ANNEN PRAKSIS I SVERIGE

Studvest har vært i kontakt med Centrala studiestödsnämnden (CSN) i Sverige. De kan opplyse om at det ikke gjøres forskjell på funksjonshemmede og funksjonsfriske i det svenske studiefinansieringssystemet.

– Hos oss har funksjonshemmede muligheten til å få studielån i lengre tid enn andre, og i visse tilfeller også ved lavere studieprogresjon, sier Magnus Forss, pressesjef i CSN. S

Dette er FFO • FFO er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke.

• FFO har tilsammen over 280 000 medlemmer.

• FFOs overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjonshemmede.

• For mer informasjon: www.ffo. no

5

NYHENDE

22. februar 2006

STUDVEST

Studenter med utenlandske ektefeller:

Uten valgmuligheter – Myndighetene gir oss i realiteten ingen valg med disse alternativene. Enten må man avslutte uferdige studier og jobbe, eller leve i et langvarig avstandsforhold, mener Joar Kleffe (28).

JON DAGSLAND HOLGERSEN jond@studvest.no

Hvis du studerer, og er sammen med en person som kommer fra et land utenfor EU, skal du være klar over at det kan bli en langvarig prosess før oppholdstillatelse i Norge er en realitet.

Joar Kleffe er sivilingeniør fra NHH og studerer filmproduksjon ved UIB. Han bor nå sammen med konen som kommer fra Påskeøya, men det har vært en lang prosess.

RIGID SYSTEM

– Problemet er at informasjonen fra politi og myndigheter er uoversiktelig og veldig lite konkret. I tillegg forandrer reglene seg til stadighet, sier Kleffe.

Et eksempel er søknadsprosedyrene for familiegjenforening som UDI har utarbeidet. I Kleffes tilfelle tok behandlingstiden 12 måneder, men ifølge UDI er det nå 7 måneder som er maksimal ventetid. Hvis søknaden skulle ha mangler, må prosessen starte helt på nytt, noe som betyr ny søknad og nye 7 måneder på vent.

– Jeg kjenner flere som har fått avslag grunnet mangelfulle opplysninger i søknaden, selv om de sjekket med både UDI og politiet at informasjonen var fullstendig. Man kan også få problemer hvis reglene endrer seg etter at søknaden er sendt, hevder

Kleffe.

Mette Øverås er underdirektør ved en av familiegjenforeningsenhetene i UDI. Hun opplyser at informasjonen om hva en søknad skal inneholde er tydelig, og at det er opp til søkeren selv å ha ansvar for å fylle inn korrekte og fullstendige opplysninger.

BEKLAGER MANGLENDE INFORMASJON

– Det skal mye til å kunne kombinere fulltidsstudier med jobbing på en vellykket måte når man må tjene 169 100 kroner i året, sier Kleffe. Øverås viser til at det er dispensasjonsregler for personer som av ulike grunner ikke greier å nå underholdskravet.

– Det finnes ikke spesielle regler for studenter, men de går inn under kategorien «ekteskap med norsk bor-

ger». Jeg antar at rundt 90 % av sakene, der underholdskravet av ulike årsaker ikke kan dekkes, får dispensasjon. Dette forutsetter at ekteskapet ikke blir vurdert som proforma-ekteskap.

Studvest har snakket med tre ulike personer som har vært i samme situasjon. De har alle vært i kontakt med UDI, og fått egne saksbehandlere som de har presentert saken sin for.

Ingen av disse har fått informasjon om at en slik dispensasjon var et alternativ for dem. En av dem oppsøkte også advokat for å sjekke hvilke muligheter som var best.

– Det kan jo være at disse personene har vært uheldige og truffet på folk som kanskje var nye i jobben. I tillegg kommer det også an på hvordan man presenterer saken sin, mener Øverås. S

Regler for familiegjenforening • Når en av partene er under 23 år, skal underholdskrav (kr. 169 100) oppfylles av den som bor i Norge. Over denne alderen kan begge parter oppfylle underholdskravet.

• Underholdskravet må være oppfylt i tre år for at oppholdstillatelse skal bli innvilget • For at utlendingen i forholdet skal få jobbe i Norge, må personen ha dokumentasjon på at han/hun er spesielt egnet til jobben, og at ingen nordmenn kan ansettes i stillingen Se også: www.udi.no, www.nyinorge.no

BRYLLUP. Joselo Paucar og Monica Bøe giftet seg, og så fram til å bo sammen i Bergen.

Nå er hverdagen preget av frustrasjon og usikkerhet rundt framtiden deres.

(Foto: Privat)

Frustrert og sliten Monica Bøe har kun tid til å være heltidsstudent på deltid. Hvis ikke hun og mannen tjener 169 100 kroner inneværende år får ikke han være i landet.

JON DAGSLAND HOLGERSEN jond@studvest.no

Monica Bøe (24) og Joselo Paucar (32) har vært sammen i litt over et år. De traff hverandre da Bøe var på utveksling i Ecuador, og giftet seg i desember i fjor. Bøe er på 2. semester

6

master i sammenliknende politikk.

FÅ JOBBMULIGHETER

Paucar har 5-årig universitetsutdannelse fra Quito, i tillegg til 12 års arbeidserfaring som språklærer. Han har nå greid å skaffe seg en deltidsstilling fram til juni som spansklærer på en ungdomskole. Paucar har vært veldig heldig.

– Inntekten hjelper selvfølgelig på, men vi kan ikke regne med at han har jobb til sommeren. Dermed

må jeg fortsette å jobbe like mye som før, sier Bøe.

Hun bruker mye tid på å planlegge undervisningen sammen med Paucar, og er dessuten med i timene fordi han ikke snakker norsk.

INGEN HJELP

Hvis nordmannen i forholdet er i fullt arbeid vil det være relativt uproblematisk å få norsk statsborgerskap for en utenlandsk ektefelle. Studenter er derimot en økonomisk veldig sårbar

gruppe, og Bøe reagerer kraftig på regelverket.

– Det virker for meg helt ulogisk at studenter og folk i fullt arbeid havner i den samme kategorien. Vi stiller med et helt forskjellig utgansgpunkt, og dette vet UDI. Når vi snakker med utenlandsavdelingen på politihuset i Bergen føles det som de ikke tar oss seriøst fordi vi ikke er i full jobb.

Bøe ser med usikkerhet på framtiden hvis situasjonen ikke endrer seg.

– Jeg er en seriøs student som er interessert i å oppnå gode karakterer.

Det er veldig frustrerende å vite at jeg alltid ligger langt etter med lesingen. I tillegg har den sosiale delen av studenttilværelsen minket kraftig.

Tanken på at jeg må fortsette slik som nå gjør meg sliten og usikker.

Billedtekst: Bryllup. Joselo Paucar og Monica Bøe giftet seg, og så fram til å bo sammen i Bergen. Nå er hverdagen preget av frustrasjon og usikkerhet rundt framtiden. S

STUDVEST

NYHENDE

22. februar 2006

FRUSTRERTE: Leder for Juristforeningen, Stian Tjørswaag Krydsby, og økonomisjef Martin Skarra frykter at de må kutte kraftig ned i undergrupper.

Juristforeningen frustrert:

Kan miste alle sponsorer Etter krav fra Universitetet om at mange av sponsoravtalene må avbrytes frykter Juristforeningen at undergrupper vil forsvinne.

Tekst: SVERRE STORDAL sverre@studvest.no Foto: FINN ARE MELHUS finn@studvest.no

Eiendomsavdelingen ved UiB har fremlagt krav om at Juristforeningen må avbryte alle sine sponsoravtaler der det loves bruk av fakultetes areal til stands og lignende.

Juristforeningen mener at retten til bruk av Vrimleområdet bør ligge hos studentene, og at dette har vært en rett Juristforeningen har hatt i en årrekke.

– Vi synes det er rart at det plutselig kommer en reaksjon på en ordning som har fungert i aldri så lang tid.

Det har vært en felles forståelse mellom foreningen og fakultetsledelsen, og de har vært positivt innstilt til at vi skal få generere inntekt, sier leder i Juristforeningen, Stian Tjørswaag Krydsby.

MANGEL PÅ KOMMUNIKASJON

Grunnlaget for frykten for å miste inntekter ligger i et brev juristforeningen fikk fra Eiendomsavdelingen i juli 2005, der de blir bedt om å oversende alle avtaler og avslutte alle som bortlover bruk av Vrimle.

Eiendomsavdelingen sier at juristforeningen ikke har noen rettigheter

til å koble fakultetes arealer til avtaler med private sponsorer.

– Vi tror ikke dette kommer av ren ufornuft, men heller det at de er uopplyste. Hadde vi fått muligheten til å fremlegge saken vår for Eiendomsavdelingen, tror jeg de hadde skjønt vår stilling, sier økonomisjef i Juristforeningen Martin Skarra.

Brevet fra Eiendomsavdelingen er det eneste Juristforeningen har fått som forklaring på situasjonen, og det var ikke for Studvest mulig å få en kommentar fra Eiendomsavdelingen.

kraftig økning av aktive medlemmer og av undergrupper de senere årene, men Juristforeningen frykter at dersom Eiendomsavdelingen kjører gjennom sitt krav vil det bety slutten for mange av undergruppene.

– Inntektene vi får gjennom sponsorene våre holder undergruppene i gang. De midlene vi i dag får fra Universitetet dekker store arrangementer som Fadderdagene, men ikke den daglige driften av foreningen. Mister vi alle inntektene forbundet med sponsorer, betyr det kroken på døra, sier Tjørswaag Krydsby.

KROKEN PÅ DØRA

Juristforeningen består i dag av rundt 220 aktive medlemmer og over 800 medlemmer totalt. Det har vært en

selge reklameplass og stands i Vrimle, på lik linje med de rettighetene som Studentforeningen ved NHH har.

– Vi mener at inntekter fra bruk av arealet bør gå til studentene, og at vi er som er best egnet til å selge standsplasser og lignende til sponsorer. Vi håper at Eiendomsavdelingen tar vår oppfordring til etterretning slik at vi i det minste snarlig kan gå i dialog. Så langt har det ikke skjedd noe. Vi fortsetter som før ,og har bare lagt brevet fra Eiendomsavdelingen til side. Skulle vi etterfulgt kravebe ville vi måtte legge ned, sier Tjørswaag Krydsby. S

RETTIGHETER

Juristforeningen ønsker egentlig bare å bli forsikret om rettighetene til å

Gründerskole i Bergen Utdanningsinstitusjonene i Bergen går sammen og satser tungt på gründeropplæring i årene som kommer.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no

En gruppe bestående av representanter fra Universitetet i Bergen (UiB), Høgskolen i Bergen (HiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) offentliggjorde i forrige uke en rapport om hvordan de vil utvide tilbudene sine innenfor grûndervirksomhet.

Ifølge rapporten er målet å bygge bro mellom næringsutvikling og un-

dervisningstilbud.

Måten dette skal gjøres på er blant annet å etablere to fellesgrader på masternivå innen endringsledelse, innovasjon og entreprenørskap. De første studentene vil kunne begynne på disse studiene i 2008.

GRÜNDERSKOLEN, AVDELING BERGEN

Tom Skauge som jobber ved HiB, er leder av utvalget som presenterte rapporten, og understreker at han tror og håper den videre prosessen vil gå fort.

– Vi håper dette kan gå som vi

har lagt fram i rapporten. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra institusjonene, og merket stor vilje blant politikere og næringsliv, sier han.

Ved Universitetet i Oslo finnes det allerede en gründerskole, og Skauge forteller at det nye prosjektet i Bergen vil bli tilknyttet denne.

– På Høgskolen har vi allerede en inkubator for innovasjon, og både her og på de andre institusjonene tilbys det fag innenfor feltet. Dette vil legge grunnlaget for den videre utviklingen, sier han.

Gründerskolen i Bergen skal være etablert i løpet av 2007, og vil tilby

halvårige kurs med utplassering i bedrifter.

MANGE JOBBER

Tom Skauge understreker at dette ikke bare er en gründersatsing der fokus er på å opprette egne bedrifter.

– Dette handler like mye om endringsledelse, sier han.

Med en mastergrad i entreprenørskap og innovasjon mener Skauge man bør ha gode muligheter på arbeidsmarkedet.

– Denne kompetansen er etterspurt på ledernivå i mange bedrifter.

Dessuten er det kunnskap som kom-

mer godt til nytte i utviklings- og organiseringsavdelinger i en rekke organisasjoner.

Opptaket til mastergraden skal gjøres på grunnlag av bred faglig bakgrunn, slik at så mange som mulig skal få anledning til å søke opptak.

Se også side 10 og 11 for mer om inkubatorprosjektet til HiB S

7

SPORT

STUDVEST

22. februar 2006

Kaster bort tida

Resultater og tabeller Innebandy 1. divisjon herrer Lye - BSI : 5 - 15 Sola IBK - BSI : 7 - 5 Lag

K

S

T +/-

P

BSI

14 11

1 84 24

Sola IBK

13 11

1 46 23

Klepp IBK

14

7

7

Nornen IBK

12

5

5 11 12

Lye IL

13

4

8 -46

9

Lura IL

13

3

8 -23

8

Sunde IL

13

0 11 -72

2

0 14

Innebandy 2. divisjon herrer HiBi - DJERV : 0 - 10 BSI 2 - NHHI : 5 - 0 (walkover) Lag

K

S

T +/-

P

BSI

15 12

2

97 25

Sola IBK

16 11

4

42 23

Klepp IBK

15

9

5

40 19

Nornen IBK

14

6

5

0 15

Lye IL

14

5

8

2 11

Lura IL

14

3 10 -79

7

Sunde IL

16

1 13 -102

4

TABELLFORKLARING: K: kamper, S: seier, T: tap, +/-: målforskjell, P: poeng.

MØTE MED MATTA. Det er dårlig oppmøte på treninga til BSI judo under OL, men de som er der gir alt i kasteøvelsene. Her er leder i klubben Tor Øystein Andreassen (i blå drakt) og Kristofer Eastwood fra Bergen judoklubb.

SPORT Du må regne med å bli slengt i bakken en del ganger når du trener med BSI judo. Men farlig er det ikke, insisterer utøverne.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: JON ARE RAKVÅG jon@studvest.no

Det smeller fælt i treningsrommet på Sentralbadet hver gang noen blir slengt i bakken. Det skal det gjøre, det skyldes at utøverne slår av fallet med armene som en del av fallteknikken. Men hvor mye hjelper egentlig tre centimeter tjukke matter hvis en lander feil?

– Mattene er veldig gode, i tillegg gir sponplatene under mye mer fjæ-

Studvest brings you the most important news in brief.

BY Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS

The price of love If Monica Bøe and her husband Joselo Paucar do not earn NOK 169 100 this year, he must leave the country. Monica and Joselo met in Ecuador, got married in December last year, and now live together in Norway. If the Norwegian citizen in 8

ring enn et betonggulv. Så vi slår oss ikke. Det er faktisk lite skader i judo sammenliknet med for eksempel fotball, sier trener Anders Didriksen.

Didriksen tilhører Bergen judoklubb, men er også trener for utøverne til BSI (Bergenstudentenes idrettslag) sin judoklubb, BSI judo. For øvrig har han hovedfag i fransk, og jobber som studiekonsulent på Romansk institutt ved Universitetet i Bergen.

SKAL KONKURRERE

Dagens oppmøte er på fem personer, hvorav to ikke er BSI-medlemmer.

– Det er synd at det er så lite folk her akkurat i dag, da. Kanskje det er OL som har tatt dem, unnskylder Didriksen.

Leder i klubben Tor Øystein Andreassen har møtt opp, men it-

such a relationship is a full-time employee, it is normally easy for a foreign spouse to become a Norwegian citizen too. However, students need to follow the same rules, and this makes them financially vulnerable as a group. Joselo has a university degree from Quito, and has managed to get a part-time job as a language teacher, but he does not know whether he has any work after June. Monica is a full-time student with a part-time job, and she is not happy with the arrangement: -I am doing my best to get good marks, so it is frustrating to know that I am always lagging be-

studenten er sjuk og trener bare for halv maskin. Under kastøvelsene lar han seg likevel villig slenge for fotografens skyld.

Andreassen forteller at BSI judo i år satser mer på å reise rundt og delta i konkurranser. Det første stevnet er i Mo i Rana 25. mars.

– Vi har stort sett gjort det bra i de stevnene vi har stilt i, sier Andreassen. Sjøl har han drevet med judo siden han var 12 år, og har en fjerdeplass fra NM som beste individuelle prestasjon.

HELE FARGESKALAEN

Andreassen har blå judodrakt, som må brukes av den ene deltakeren i konkurranser for at dommerne skal se forskjell. Beltet hans er grønt, den tredje av seks gradsfarger. Svart er

hind with the reading. It is completely illogical that students and employed people are in the same category, and the Norwegian Directorate of Immigration know this. I am unsure about the future, and the thought of living like we do now wears me out, she says. S DISCRIMINATING THE DISABLED

-The Norwegian State Educational Loan Fund discriminates the functionally disabled, says Camilla Aase, who is currently writing her Master thesis at UiB. Aase herself is dependent on a wheelchair, and she has

naturligvis best.

– I teorien kunne jeg hatt svart belte hvis jeg hadde giddet, men jeg vil heller ha graden og fortjene den. I konkurranser kan en med svart belte få bank av en med oransje (nest laveste grad, red. anm.). En kan være uheldig og misse et sekund. Men dyktighet teller så klart også, presiserer han.

På kveldens trening er det også to med gult belte, den aller laveste graden. Ifølge Andreassen trenger en lite erfaring for å bli med i BSI judo.

– Det er bare å møte opp, enten en har bakgrunn fra kampsport eller ikke. De fleste som begynner med judo er i dårlig form fra før. Og det eneste en trenger av utstyr er drakt og belte, sier han. S

lost her scholarship three years in a row in spite of passing all her exams.

Students who do not receive any form of contribution are allowed an income of NOK 113 027, but functionally disabled have their scholarship reduced if they receive more than NOK 60 476 from the state. –Being disabled is very expensive, and because of these rules I will end up heavily in debt, says Camilla Aase. S ENTREPRENEURSHIP EDUCATION

The institutions of higher education in Bergen gather their forces to create a Master s degree in innovation and

Studentidrett 22. februar – 1. mars • Torsdag: NHHI Innebandy borte Valkyrien på Sjøkrigsskolen kl.

18.

• Fredag – søndag: BSI Friluft arrangerer tur til Geilo • Lørdag: BSI Innebandy hjemme mot Klepp i Fantofthallen kl. 11.

NHHI Basket borte mot Frisinn i Storhaughallen kl. 15:30.

BSI Håndball hjemme mot Åsane 2 i Fantofthallen kl 13, • Søndag: BSI Innebandy hjemme mot Lura i Fantofthallen kl. 11.

NHHI Håndball borte mot Fyllingen 2 i Framohallen kl.

19:15.

Finn ut mer på www.bsi.no eller www.n3sport.no

entrepreneurship, as a group of representatives from UiB, NHH and HiB published a report last week on how they plan to bridge the gap between academia and trade and industry.

Some of the planned subjects already exist as part of other degrees, and the master degree is based on experience from a similar project in Oslo. –The feedback has been positive from all quarters, says leader of the group Tom Skauge. S

GODE IDÉER. Har du en gründer i magen er det mange som kan hjelpe deg å sette den ut i livet.

KULTUR

Side 10-11

• Reality-TV: bra for deg Side 17

• Serena Maneesh Side 17

«En gang satt jeg et halvt minutt og gjorde grimaser for alle seerne uten å vite at jeg var på lufta.» (Portrett av Siri Lill Mannes, 14-15)

STASELIG. – Kormiljøet er et veldig spesielt miljø, og det er umulig å ha noe begrep om hva det omfatter før du begynner, sier jubileumsleder Jørgen Drejer Thomassen, paragrafrytter Jostein Rødseth og rittmester Einar Hylmo.

Jubilerende riddere Ti år med kvinnebedåring og fortæring av øl skulle feires da Mannskoret Arme Riddere holdt jubileumskonsert på Gimle lørdag.

På scenen foran et fullsatt Gimle teater står 24 selvsikre karer med tusenmetersblikk og hendene godt festet på dresskragene. Med et gigantisk brak hopper de ned fra scenen og slentrer inn blant publikum mens de gyver løs på oss med sine kraftfulle fløyelsrøster.

blir gallamiddag på Mood med over 150 inviterte studentkorvenner fra hele landet, sier jubileumslaugsleder Jørgen Drejer Thomassen og legger til at de enda senere på kvelden vil gå i fakkeltog for å spre god stemning.

– Vi hadde også en samling med gamle medlemmer i går. Vi er jo alle medlemmer i nuet, så det var veldig interessant å se hvordan ting har utviklet seg da vi i går var samlet med de gamle medlemmene, sier rittmester Einar Hylmo.

løpet av én fredagskveld. At korets medlemstall tilsvarer antallet øl i en kasse virker plutselig som alt annet enn en tilfeldighet, spesielt når de selv demonstrerer tilfellet ved å syngende dele en foran publikum.

– Vi får vel si det er et heldig tilfelle, sier Thomassen.

– Så vidt vi vet er det tilfeldig, sier Hylmo, men legger til at det ikke er godt å vite hva som egentlig skjedde da MAR ble stiftet en fuktig kveld for nøyaktig ti år siden.

MERITTERTE PROGRAMFULL FEIRING

Mannskoret Arme Riddere kaller de seg, og i ti år har de satt sitt preg på studentlivet i Bergen gjennom sin søken etter å oppfylle sin etter hvert så velkjente formålsparagraf «At bedåre kvinner med våre smektende mannsrøster og fortære vårt øl i festlig kameraderi».

– Feiringen startet offisielt med den konserten her. Senere i kveld blir det en tradisjonell gaveoverrekkelsesseremoni på Era, før det

MAR er riktignok ikke som alle andre tiåringer, noe de også demonstrerer ved å invitere en ti år gammel gutt opp på scenen for å sammenligne merittlister. MAR har nemlig blant annet sunget på både amerikansk og kinesisk tv, sluppet en CD og sunget for dronningen. Den unge mannen påstår riktignok at han også både har bedåret kvinner og spilt inn en musikkvideo, men må til slutt kaste inn håndkledet i sammenligning med MARs rekord på 19 kasser øl i

TRYGG FREMTID

De fleste som driver med studentaktiviteter er kjent med problemet med stadig utskiftninger av mannskap og at det dermed kan være vanskelig å opprettholde standard så vel som tradisjoner.

Likevel føler guttene seg tilsynelatende trygge på at koret overlever også de neste ti årene.

– Vi ønsker å fortsette å gjøre en god figur og bli enda bedre. Men vi får nye medlemmer hele tiden. Da er det viktig at vi lærer av

gamle feil og bringer det vi har lært videre, sier Hylmo.

– Vi har veldig gode sosiale prosesser. Hver gang nye medlemmer velges inn har vi generalforsamling og deretter reiser vi på tur. Her har de nye medlemmene pliktig oppmøte og på den måten kommer man veldig fort inn i miljøet, sier paragrafrytter Jostein Rødseth Brede.

Etter en konsert med Bellmanske viser, smektende kjærlighetsballader, drikkeviser, sketsjer og krumsprang i beste Åpen Post-stil, er det bare å innse at Mannskoret Arme Riddere er mer mannlige enn de aller fleste av oss. Cider og pornopung er for pyser, og mandige røster bedårer kvinner mer effektivt enn gnissing på dansegulvet.

Vi gratulerer og ønsker mange nye år med fortæring og bedåring.

S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

9

KULTUR

22. februar 2006

UKA KREVER FOR MYE

Gründer

UKA (Trondheims svar på UKEN) har trappet ned omfanget av festivalen etter fjorårets gigantfestival.

– Rovdriften på den frivillige arbeidskraften under UKA-05 førte til tydelig slitasje hos mange av medlemmene i [Forsterkerkomitéen på Samfundet], og flere så seg nødt til å ta seg mer eller mindre fri fra studiene for å etterleve UKAs krav, sier FKs leder Charlotte Alme til studentmagasinet i Trondheim, Under Dusken.

Den nye UKAsjefen, Lise Alund Skjølås, sier hun vil satse på kvalitet fremfor kvalitet under UKA i år. Festivalen blir avholdt i Trondheim mellom 6. og 30. oktober.

GUD ER LAIDBACK Dette er konklusjonen religionsforsker Ingvild Gilhus ved Universitetet i Bergen har kommet frem til etter å ha lest Dagbladet Magasinet. Avisen har hver uke et intervju med en kjendis, som blant annet blir spurt om hva han vil at Gud skal si til ham når han ankommer himmelen.

– Vi blir stilt overfor en Gud med temmelig begrenset personlighet.

Han er hipp, passe laid-back og en god vert. Man tenker ikke lenger på Gud som streng og straffende, sier hun til netttavisen til Universitetet i Bergen, På Høyden.

Gilhus mener kjendisenes gudsbilde avspeiler en mer allmen holdning til det religiøse, og viser til at kirken langt fra er den eneste arenaen Gud opptrår på lenger. Både filmer, bøker, tegneserier, musikkvideoer og media fremstiller Gud på sin egen måte.

– Ironien og distansen legger jo selvsagt også føringer på svarene som gis, men materialet sier også noe om hvilke verdier vi synes er viktige. Familie, venner og fredagskos blir ofte trukket frem i svarene, sier Gilhus til På Høyden.

Tips oss! studvest@uib.no

Akademiker og gründer har i lang tid vært uforenelige begreper. Slik er det ikke lenger.

– Interessen har definitivt våknet blant studentene. Med et økt fokus i næringslivet, og økt bevissthet blant studenter om å kunne bruke kunnskapen sin til noe relevant, er gründervirksomhet for en akademiker en reell karrierevei i dag, sier daglig leder ved Karrieresenteret, Rønnaug Tveit.

I Studvest nr. 31 2005, uttrykte Tveit et ønske om en inkubator i Bergen. Til våren blir inkubatoren en realitet. Innovasjon Norge har bevilget 560.000 kroner til inkubator-prosjektet Akademikerbedriften, et samarbeidsprosjekt mellom Hordaland Fylkeskommune, Universitetet, Høgskolen og Karrieresenteret. Men hva er en inkubator, og hva har dette med gründervirksomhet å gjøre?

RUGEKASSE FOR GRÜNDERE

I ordboka blir «inkubator» definert som en rugekasse eller en kuvøse. I gründerforstand snakker vi om et kontorfelleskap hvor ferdig utdannede studenter med en god idé kan søke om få gratis kontorplass med pc og telefon. Idéene i søknadene som kommer inn blir vurdert, og de med størst salgspotensiale vil få plass i inkubatoren. Kontorplassen har du i opp til tre år. I løpet av den tiden er det meningen at bedriften din kan klare seg

på egenhånd. Din bedrift flytter ut, og gir plass til nye akademikere med en gründeridé.

– I inkubatoren arbeider du i et inspirerende miljø, side om side med andre studenter med en gründerdrøm.

I tillegg skal en daglig leder være tilgjengelig for å veilede, holde kurser og drive med oppfølging, sier Tveit.

HiB-INKUBATOR SIDEN 2003

På Høgskolen i Bergen (HiB) har det eksistert en inkubator siden 2003.

Inkubatoren ble startet som et prosjekt i samarbeid med Innovasjon Norge, og kan kalles en suksess i og med at den i år blir et fast tilbud ved høgskolen. Kriteriene for å være med i inkubatoren er at firmaet må ha en god forretningsidé, idéen må ha vekstpotensiale og firmaet må være registrert i Brønnøysund. De bedriftene som får plass, kan også motta et inkubatorstipend fra Innovasjon Norge.

– Vi har seks bedrifter i inkubatoren på det nåværende tidspunkt, hovedsaklig studenter med ingeniørbakgrunn. Prosjektene hos oss er teknologisk og økonomisk rettet, men vi tar ikke inn store, tunge innovasjoner.

Vi satser heller på produkter og tjenester som retter seg mot nye markeder, opplyser høgskolelektor Alf-Emil Slinning.

DÅRLIGE SELGERE

Ser vi på statistikken, viser den at

Alternative Gathe Marianne Skipperud Gathe ville åpne et annerledes galleri, men verken Bergen kommune eller Innovasjon Norge så potensialet. Da tok hun opp privatlån og pantsatte huset.

– Det finnes alltid alternative løsninger, sier Gathe.

Kunsthistorikeren fra Universitetet i Bergen snakker av erfaring.

Gathe mente Bergen hadde rom for et annerledes galleri, som ikke først og fremst fokuserte på salg. Et galleri med konseptbaserte happenings og en god historie å formidle. Gathe søkte støtte hos både Innovasjon Norge og Bergen kommune, men fikk avslag fra begge hold.

FANT NYE VEIER

Gathe lot seg ikke stanse av manglende investorer, og i dag driver og eier hun Galleri Gathe i Strandgaten.

– Jeg var fast bestemt på å åpne

10

STUDVEST

galleriet, men måtte jo ha finansieringen i boks. Bergen kommune avslo fordi jeg er akademiker som vil stille ut andres kunst og ikke kunstner. Dermed faller jeg utenfor kommunens kultur-støtteordninger.

Samtidig var ikke konseptet mitt nyskapende nok for Innovasjon Norge, sier Gathe.

I Cultura Bank i Oslo møtte hun en konsulent som hadde tro på idéen om et annerledes galleri. Gathe tok opp privatlån og pantsatte huset, og dermed var drømmen om eget galleri mulig å iverksette.

– TENK STORT, MEN NØKTERNT

Ifølge Gathe ligger veien til å lykkes i grundig forarbeid, og at man har mot til å satse.

– Tenk stort, men nøkternt. Og gjør ting i riktig rekkefølge, presiserer Gathe. Hun sørget for å ha finansieringen i orden før hun skaffet lokale, og galleriets hjemmeside var ferdig utarbeidet til åpningsdagen.

Ingenting var overlatt til tilfeldighetene.

– Det er viktig å ikke fylle imaginære rom. Har man ikke penger til husleie, hjelper det ikke om man har et genialt konsept. Kunstnere til åpningsutstillingen var det siste jeg ordnet.

BLIR IKKE RIK

I dag har Galleri Gathe vært i drift et halvt års tid. Galleriet har alt rukket å etablere en trofast kundekrets, anslagsvis gjestes lokalet av rundt hundre besøkende ved hver nyåpning. Ingen lønn, ingen ansatte. Full jobb ved siden av er prisen det koster å realisere galleridrømmen.

– Jeg driver ikke markedsrettet, så jeg blir ikke rik. Samtidig har jeg sluppet å måtte gå på kompromiss med meg selv og min idé. For meg er det viktigere å kunne fortelle en god historie enn å profilere meg på salg.

Galleriet er et langsiktig prosjekt, så det får lønnen også bli, sier Gathe.

S Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingrid@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

blant uteksaminerte hovedfagsstudenter i 2003, er ingen av studentene fra UiB selvstendig næringsdrivende i dag. På HiB er tallet 3 prosent, og på NHH 2 prosent. Tallene er med andre ord lave, og utfordringene for akademikere store.

– Akademikerne har produktet i hodet. Problemet ligger dermed på selgersiden. De kan ha en kjempegod ide, men når jeg spør - hvorfor, kommer de ofte til kort. Akademikere befinner seg i en gråsone med masse teoretisk kompetanse, men lite innenfor markedsføring, poengterer Tveit.

Og det er her Akademikerbedriften og Høgskole-inkubatoren spiller en viktig rolle. Disse prosjektene skal tilrettelegge og hjelpe studentene med å gjøre idéen salgbar og tydelig.

SATSINGSOMRÅDE, OGSÅ I BERGEN

I Oslo har Akademikerbedriften gjort stor suksess i løpet av de tre årene den har eksistert. Samarbeidet mellom Innovasjon Norge og Universitetet i Oslo har gitt fødselshjelp til 15 bedrifter med røtter fra humaniora og samfunnsfag. Målet er å gjøre samme suksess i Bergen.

– Akademikerbedriften skal samarbeide med Høgskolens inkubator, hvor Akademikerbedriten hovedsakelig skal huse studenter fra de «myke» fagene, mens HiB inkubatoren satser mer på teknologisk rettede fag , sier Tveit.

– Vi ønsker å ha en felles pro-

fil og felles markedsføring, fortsetter Slinning.

I fremtiden er tanken å samle både Akademikerbedriften, UiBs studietilbud Gründerskolen, og HiB inkubatoren i det kommende vitensenteret på Marineholmen. Både Tveit og Slinning mener Bergen har et stort behov for unge folk som tenker nytt og annerledes.

DE MED PENGESEKKEN

– Vi tilbyr etablererstipend og inkubatorstipend på opp til 400.000 kroner. Kriteriene vi stiller et at prosjektet skal være av høy nyskapningsgrad og salgbart, sier direktør ved Innovasjon Norges kontor i Hordaland, Nina Broch Mathiesen.

Selv om unge gründere er et av satsingsområdene til Innovasjon Norge, henger stipendene høyt. Broch Mathiesen presiserer at stipend ikke gis til bedrifter som vil konkurrere med butikken i nabolaget.

– Selv om dette er en knalltøff karrierevei, trenger du egentlig ikke mer enn en pc og en telefon om du vil starte konsulentvirksomhet. Men du må ha en tydelig forretningsidé og du må ville det, avslutter Rønnaug Tveit.

S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

STUDVEST

KULTUR

22. februar 2006

klekkeriet

HAR DET I HODET. De tre nyutdannede akademikerne Thomas Dalberg, Andreas Wefring og Sveinung Arnesen (F.v) mottok etablererstipend fra Innovasjon Norge og driver i dag firmaet Predimark ANS fra inkubatoren på Høgskolen i Bergen ( Fjerdemann, Jardar Myklebust, var ikke tilstede da bildet ble tatt).

Innovative akademikere TegneserieUIB-studenter lot seg inspirere av amerikanske markedsprofeter - fikk 100 000 i driftstøtte og gratis kontorlokale.

-Som akademiker vokser ikke jobbene på trær, og gründervirksomhet er en måte å skape egne arbeidsplasser på, sier Sveinung Arnesen, masterstudent i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Sammen med tre medstudenter har han dannet Predimark, et program som brukes til å håndtere markedet og forutsi resultater før de foreligger.

NYTT I NORGE

Predimark er inspirert av «predikasjonsmarkedene» i USA, en metode brukt til blant annet å forutsi valgresultater. Metoden er foreløpig helt ukjent i Norge, og Arnesen fikk først kjennskap til den gjennom studier tilknyttet masteroppgaven.

– Jeg har lenge sett muligheten i å skulle starte opp egen virksomhet, utfordringen ligger i å finne et kon-

sept som er nyskapende og salgbart.

Jeg leste om prediksjonsmarked da jeg samlet stoff til masteroppgaven min om det amerikanske presidentvalget, og det inspirerte oss til å starte Predimark, sier Arnesen.

SKEPTISKE

Har man funnet en nyskapende idé, må man likevel kunne overbevise investorer om at man er et attraktivt satsningsprosjekt. Studentene tok kontakt med Innovasjon Norge, og ble møtt med skepsis.

– De så muligheter i konseptet vårt, men tente ikke på det umiddelbart, og ba oss om å utarbeide ideen mer. Selv om vi kom relativt uforberedt var det likevel nyttig, vi fikk vite hva som var forventet av oss, sier Arnesen.

Etter flere måneders arbeid med å utvikle en god forretningsplan, begynte ting omsider å skje.

FOKUSERER PÅ DET VIKTIGE

– Innovasjon Norge gav oss til

sammen 100 000 kroner, fordelt over tre måneder. Da vi søkte om kontorlokale, hadde Universitetet nettopp inngått et samarbeid med Inkubatoren på Høgskolen, sier Arnesen.

Han mener dette stiller dem i en heldig posisjon, fordi de slipper å bruke penger til drift og husleie og kan konsentrere seg utelukkende om programvaren.

I dag er Predimark fremdeles i startgropen. Etter et halvt års bearbeiding er programmet klart for utprøvning. Arnesen mener det er en økende interesse for akademikere i næringslivet, og tror selv de fikk støtte fordi de passet inn i en målgruppe.

– Vi fikk antagelig napp hos Innovasjon Norge fordi vi var unge, hadde en ny idé og potensiale for ekspansasjon. Dessuten er vi billige i drift: Vi akademikere har det jo i hodet, påpeker Arnesen.

S INGRID M. HAFREDAL

konkurranse Er du kreativ? Stø med tusjen? Har du lyst på en ekstrajobb?

Studvest er på jakt etter en ukentlig stripeserie, gjerne en som kommenterer studenttilværelsen, men det er ingen tvingende nødvendighet.

En ukentlig stripe er perfekt for å utforske tegneseriemediet, samtidig som du får sjanse til å bli publisert i landets nest største studentavis, med et ukentlig opplag på 7000.

Send inn en kort beskrivelse av idéen din, samt 5 striper/skisser til striper, innen onsdag 1. mars. Redaksjonen vil kåre en vinner som blir fast moroleverandør til Studvest.

Oppdatert på nett På www.studvest.no finner du stoff som ikke blir publisert i avisen, blant annet konsertanmeldelser og en oppdatert kulturoversikt. I tillegg finner du selvfølgelig hele papirutgaven i elektronisk form.

Denne uken kan du blant annet lese en anmeldelse av Syme-konserten forrige helg.

ingrid@studvest.no

11

FORSVARSTÅRN. Rosenkrantztårnet ble oppført slik vi kjenner det i dag i 1560-årene, først og fremst som et forsvarsverk for å beskytte Bergen by.

Det hemmelige tårnet Et 740 år gammelt tårn står majestetisk og rotfast midt i Bergen sentrum. Rosenkrantztårnet er likevel byens lille historiske hemmelighet.

MAKTENS ROM. Magnus Lagabøte sitt personlige kapell slik KANON I SIKTE. Til tross for et stort antall utplasserte det fremstår i dag. Her brukte antageligvis den sterkt religiøse kanoner har aldri Rosenkrantztårnet vært involvert i dikongen mye av sin tid da han var i Bergen. rekte kamp.

HULLET. – Her er det ganske utrivelig, men ikke så historisk interessant, sier historiker Geir Atle Ersland om det populære fangehullet.

– De fleste bergensere har nok fått med seg at det står her. Men jeg tror kjennskapen til tårnet, og den betydningen det har hatt historisk sett er ganske begrenset, sier Geir Atle Ersland, førsteamanuensis ved Historisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Ersland møter oss utenfor de massive steinveggene. Han åpner den jernbelagte døren og loser Studvests utsendte «historieteam» inn. Et historisk sus tar oss, bokstavelig talt, i mot når vi går inn. Det lukter rett og slett gammel, halvfuktig steinborg.

Men det er samtidig merkelig sjarmerende. Det er nesten så en forventer at en av karakterene fra "Black Adder" eller Monty Pythons "Holy Grail" skal hoppe frem fra et hjørne og ønske velkommen.

EN HAUG MED STEIN

– Du vet, egentlig er jo dette her bare en haug med gråstein satt sammen på en interessant måte, ler Ersland, mens han går gjennom de trange trappegangene.

– Det er vel egentlig den korrekte definisjonen på en borg også det, humrer han videre.

– Det verserer rykter om at det spøker her. Er dette noe du har kjennskap til?

Ersland smiler skjevt.

– Hehe.. nei, det kan jeg ikke si at jeg har. Det er nok bare en myte som en eller annen har funnet på for å skremme turister eller skolebarn. Det har nok vandret mange skjebner mellom disse veggene siden 1200-tallet, men jeg hadde ikke hatt noe problem med å sove over her, for å si det sånn.

POPULÆRT FANGEHULL

Vi åler oss videre opp og ned gjennom de bratte steintrappene.

Ersland stopper opp og peker inn i et halvmørkt rom.

– Der inne er fangehullet, det mest populære og kjente rommet i tårnet. Ta dere en kikk, det er ganske så utrivelig. Ikke noe for folk med klaustrofobi, akkurat.

Han har helt rett. Det er rett og slett et uhyggelig høl, og tanken på at det satt folk her i stummende mørke for 500-600 år siden reiser et par-tre hår på nakken. Historikeren kan imidlertid styre sin begeistring for rommets faglige verdi.

– Det er ikke så veldig givende. Det er jo tross alt bare et trangt lite hjørne. Kom heller hit, så skal jeg vise dere noe langt mer interessant.

NORGES MAKTSENTRUM

Ersland leder an opp noen labyrintaktige trapper, og geleider oss inn i et opplyst rom med steinalter. Dette var i sin tid selveste Magnus Lagabøtes privat kapell fra slutten av 1200-tallet.

Kongen som fikk sitt navn på grunn av arbeidet med å forbedre det norske lovverket.

– Dette var et meget viktig og sentralt rom for Lagabøte. Han var strengt religiøs, og brukte antageligvis masse tid her inne.

Det er formelig så en kjenner hans nærvær her fremdeles, sier Ersland og kikker seg rundt.

– Han var jo i sin tid den mektigste mannen i Norge. Så på mange måter står vi nå inne i det som var kjernen i det høymiddelalderske norske samfunnet.

På den ene veggen henger en steinskulptur av Lagabøte. En kjekk langhåret mann med stramt frisert skjegg.

– Så han virkelig slik ut?

– Det er et korrekt, men idealisert middelalderportrett. Det var slik en oppfattet at en konge skulle se ut.

– I andre enden av skalaen var de ufrie; treller ble klippet

kort slik at alle kunne se at de ikke hadde en fri manns status og ære. Det er bare i moderne tid at kort hår har blitt normen, forteller Ersland og stryker hånden gjennom sin egen halvkorte manke.

ROSENKRANTZ I RUSTNING

– Men nå må vi ikke glemme mannen som tårnet har navnet sitt fra, Erik Rosenkrantz. Bli med her, så skal dere få møte ham.

Ersland smyger seg elegant ned mellom noen nye labyrinttrapper. Fotografen og undertegnede blir hengende litt igjen, og fomlende kommer vi halsende etter inn i et rom med flere store vinduer bekledd i renessansedekor og en rikt utformet kamin.

Innerst i rommet står det en stram og skjeggete mann med rustning og en fager kvinne ved sin side. Det vil si, det er bare et bilde hugget ut i stein.

– Dette er en kopi av Rosenkrantz sin ordentlige gravstein som befinner seg i Arreskov kirke på Fyn i Danmark. Men han ser da ganske mektig ut, synes du ikke? Han var jo ikke bare Norges mektigste og rikeste mann i sin tid, men også en veldig dyktig lensherre, både militært og planmessig, sier Ersland.

– Hans mål med tårnet var å modernisere det og gjøre det til et viktig militært anlegg som skulle tjene to formål; virke avskrekkende på innvaderende styrker og forsvare Bergen by.

I så måte lykkes Rosenkrantz, siden tårnet aldri har vært involvert i direkte kamp etter den tid.

PÅ BERGENS TAK

Vi begir oss ut på taket, hvor utsikten over Bryggen, Vågen, Nordnes og Askøy åpner seg på imponerende vis.

– Det var nok et ganske interessant syn herfra, også i middelalderen. Vi ville ikke sett like stor bebyggelse som nå, riktignok, men vi ville blant annet sett det gamle Klosteret oppe på Nordnesryggen og masser av små trehus langs strandkanten.

Lengre utover Nordnes var det derimot ingen bebyggelse, forteller Ersland ivrig.

– Men det var nok et enda mer imponerende syn andre veien; Rosenkrantztårnet var det klart høyeste bygget i Bergen på den tiden, og et mektig statussymbol for styresmaktene.

Utsikten er veldig flott, men en fuktig og vindfull bergensformiddag i februar legger ikke opp til de beste forholdene for å nyte utsikten fra tårnets ganske åpne og trekkfulle murkrone.

– Nei, nå går vi inn igjen. Det er ikke så trivelig her oppe når det blåser som nå, hutrer Ersland.

– Det var nok heller ikke så trivelig å holde borgvakt her oppe klokken 04.00 om natten, vil jeg tro. Tror ikke utsikten hjalp så mye da, smiler han, mens takdøren smelles igjen bak oss.

HISTORISK HANGOVER

Vår lille historiske rundtur nærmer seg slutten, og vi strever oss gjennom de gotiske trappegangene på vei ut.

– Det er veldig synd at ikke flere folk kjenner til Rosenkrantztårnet, fordi det er virkelig et historisk skattekammer dette. Jeg vil oppfordre folk til å sette av en formiddag til spennende oppdagelsesferd her, sier Ersland engasjert.

– Og for studenter er jo dette stedet ypperlig. Det finnes vel knapt noe bedre sted å kjøle seg ned, hvis man ikke er helt i form på en søndag formiddag, humrer middelalderhistorikeren.

S Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL jan@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

Rosenkrantztårnet • Ble oppført, slik vi kjenner det i dag, i 1560-årene av lensherren i Bergenshus, Erik Rosenkrantz (15191575).

• Fra tidligere sto det et mindre, tilnærmet kvadratisk festningstårn der oppført av Magnus Lagabøte (12381280) omkring 1270, som Rosenkrantz bygget videre på.

• Har gjennom historien vært et viktig militært anlegg, helt siden middelalderen og opp til våre dager. Under 2. verdenskrig hadde for eksempel tyskerne sambandssentral der.

• Ble kraftig ødelagt etter en eksplosjon i 1944, da et nederlandsk skip gikk i luften ved kaien nedenfor. Det ene hjørnet raste ut og taket ble blåst av.

Etter et møysommelig restaurerings arbeid sto det ferdig i 1961.

• Er i dag en del av Bryggen Museum, og har daglige omvisninger gjennom hele sommerhalvåret, samt helgeåpent i vinterhalvåret.

STEINANSIKTET. Et titalls steinportretter fra 1500-tallet pryder tårnets utside, korrekt utformet i datidens grotesk-komiske stil.

STORSLÅTT. Fra Rosenkrantztårnets mange vinduer får man en flott utsikt utover Bergen sentrum.

PORTRETT

22. februar 2006

TIL TOPPS. Siri Lill Mannes er liten, men det er bare utenp책. Hun har n책dd toppen i en kynisk bransje, men har begge bena godt plantet p책 bakken.

14

STUDVEST

STUDVEST

PORTRETT

22. februar 2006

Liten, men stor Hun padler fra kollegene og har rukket mer enn de fleste. Siri Lill Mannes (36) er perfeksjonisten i TV2-redaksjonen, men alle elsker henne likevel.

tiden fokusere på å overleve selv. I fjor reiste vi til Thailand i forbindelse med flodbølgen. Da var jeg ikke i fare, og inntrykkene ble tusen ganger sterkere.

ALLTID KLAR TIL DYST

Hun er et kvarter forsinket. Den spake stemmen på telefonen tidligere tilsa at nyhetsankeret lå nede for telling med både feber og halsbetennelse.

– Jeg skal bare trene først, så kommer jeg. Må rense opp i systemet.

FRA LOKALRADIO TIL TV2

Siri Lill skulle egentlig gå i sin fars fotspor, og bli lærer.

– Men så fant jeg ut at jeg ville skrive. Dersom jeg skulle få betalt i tillegg, var journalist det nærmeste jeg kom.

Så da hun var ni år, var målet satt. Veien til målet var imidlertid noe mer preget av tilfeldigheter. La oss nå ta et tilbakeblikk, og se hvordan det gikk til at den vesle jenta fra Karmøy endte opp som nyhetsanker på riksdekkende TV. Første steg var lokalradioen på Karmøy. Her stod Siri Lill gjerne opp klokken seks for å lede lørdagens frokostshow. Året etter bar det til Australia, der hun tok videregående på halvannet år.

– En helt ny verden åpnet seg for meg. Jeg hadde gode lærere, og fant ut at eksamensformen passet meg godt. Jeg presterer nok bedre under press.

I dag er hun nyhetsanker og tobarnsmor. Silja er syv, og storebror Tord er ti og et halvt. Han skal enten bli basketballproff eller soldat. Et øyeblikk bytter vi på å være intervjuer, for nå vil Siri Lill høre om våre fremtidsplaner. Hun lytter med en genuin interesse. Det er noe ved den lille damen som sitter på pastasentralen og spiser nudler med tomatsaus.

– Savner du å jobbe som utenriksreporter?

– Det var en drømmejobb, men jeg får adrenalinkick i studio også. Det er mye lagarbeid og ting må skje fort. Mot siste sending er det virkelig puls.

Da er Siri Lill både vaktsjef og anker. Hun skriver saker til siste sending, setter i sving reportere og overvåker nyhetsbildet.

– Jeg er ikke hjemme på Os før rundt to om natten. Det tar litt knekken på meg. Situasjonen har endret seg litt etter at mannen min og jeg flyt-

Hun sprader gjerne gjennom korridorene i sportsutstyr, hiver seg i dusjen og sitter klar til sending, som et glødende eple.

BEFAL MED JERNVILJE

Davy Wathne om Siri Lill Mannes

Det eneste Siri Lill noengang har planlagt, var å studere ved Oxford. En drøm som ble tilintetgjort av noen svimlende priser.

– Jeg hadde til og med kjøpt Oxfordgenser, ler hun.

Etter å ha kommet over nederlaget, var det tid for å tenke nytt. Og hva var vel et bedre alternativ enn forsvarets russiskkurs? Hun minnes opptaksuka på Heistadmoen som om det var i går.

– Det var fantastisk. Vi måtte bestå intelligenstester og fysiske tester. Offiserene gjorde sitt for å bevise at vi ikke passet inn. Da bestemte jeg meg for å klare det.

Det gjorde hun også. Nå er hun Russland-ekspert.

Hun hadde så vidt rukket å fylle 22, før hun ble sendt til Somalia for å dekke TV2s første utenriksreportasje.

– Må man ikke være usedvanlig barsk som utenriksreporter?

– Så lenge jeg er redd, tar jeg ikke ting ordentlig inn over meg. I en krigssone må jeg hele

tet fra hverandre. Nå har vi barna en uke hver, og jeg får sove litt mer.

Men Siri Lill har ikke ligget på sofaen for å lade opp til kveldssendingene. Som Davy Wathne sier det: Hun sprader gjerne gjennom korridorene i sportsutstyr, hiver seg i dusjen og sitter klar til sending, som et glødende eple.

– Det er jo nettopp der jeg henter energien.

Jeg blir mye slappere hvis jeg ikke trener.

Det siste året har Siri Lill blitt en ivrig padler.

En kollega har fortalt at han en gang dristet seg til en padletur med henne. Litt i tvil om dette er en god idé rett før jobb, møter han opp på bryggen.

Det gjør Siri Lill også, men hun kommer flytende i kajakken sin. Hun har allerede varmet opp.

– Det må ha vært Sturla, ler hun.

– Kollegene dine håper nesten du har en eller annen lyssky virksomhet ute på Os? Siri Lill lener seg fortrolig over bordet.

– Jeg er faktisk ganske flink til å ikke gjøre noe som helst.

MEDIENES SKYGGESIDER

– Hva liker du best ved jobben din?

– Hver eneste dag får jeg jobbe med det som er mest interessant i verden akkurat der og da.

Men norske medier har også sine skyggesider.

– Problemet med TV er at vi er avhengig av bilder. Ingen bilder, ingen sak.

Dette er tilfellet i Tsjetsjenia-konflikten. Siri Lill vet hvordan russiske myndigheter holder mediene under nøye oppsyn, og begrenser tilgangen på bilder.

– De sperrer journalister ute. Kommer du inn, må du følges av livvakter. De passer ikke på deg, men på det du skriver. Der har vi ikke klart å gjøre jobben vår fordi det er for farlig. En av Europas største menneskelige katastrofer pågår uten at mediene får tilgang. Og er det da feigt av oss å la jobben gå til spille til fordel for vår egen sikkerhet?

Det gløder av engasjement i Siri Lills øyne.

Det må være denne menneskeinteressen som har drevet henne så langt.

I 2003 gav hun ut boka «Livvakt i Helvete».

Der forteller hun historien til den russiske soldaten Aleksandr Voda, og hans versjon av Russlands krigføring mot Tsjetsjenia.

«MIN BESTE TID ER NÅ»

– Du formidler mange triste nyheter. Påvirker det humøret ditt?

– Jeg trodde ikke det, men jeg merket på et tidspunkt like etter bokutgivelsen at det toppet seg. Jeg hadde intervjuet mange flyktninger, og fikk høre historier som var så til de grader groteske. En nabokone fortalte meg om en dame, hvis alle fire sønner var drept. Alt hun kunne gjøre var å lete etter skjelettrester. Hun klarte å oppspore tre av dem, men den siste fant hun bare hodeskallen til. Og der satt jeg med Silja, med et bilde på netthinnen av en dame som fortvilet lette etter likene av sine egne barn. Det ble for mye for meg.

– Folk burde fått sett verden slik den er for mange, for det gjør deg i stand til å sette alt i perspektiv på en helt ny måte.

Hun forteller om en gammel kone som en gang broderte et veldig fint bilde.

– Bildet viste mottoet: «Min beste tid er nå.»

Hvis alle kunne bruke de vonde opplevelsene til å sette pris på de gode, så er det i alle fall et poeng midt i all galskapen.

line@studvest.no S Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

10 kjappe • Barndomsdrøm: Å bli fotballproff.

• Gjør meg glad: Barna mine og mennesker som gjør en innsats for andre uten tanke for egen vinning.

• Gjør meg sint: Smålige folk. De har lite å bidra med. Og flyselskaper som påfører reisende store ekstrautgifter uten å ta et fnugg av ansvar.

• Ambisjon: Skrive et par bøker og reise jorden rundt.

• Største flause: En gang satt jeg ca et halvt minutt og gjorde grimaser for alle seerne uten å vite at jeg var på lufta. Da jeg skjønte hva jeg hadde gjort kjentes det som om Mike Tyson hadde slått meg i magen.

letthet, av Milan Kundera.

• Hører på: Kaizers og John Lennon.

• Idoler: Nelson Mandela og Kofi Annan.

• Spiser: Gjerne sterk mat, indisk og malaysisk.

• Hobby: Trening og tid med venner og familie.

• Favorittroman: Tilværelsens uutholdelige

SIRI LILL MANNES CV • Født: 29. juni 1970 på Haugesund Sykehus.

• Sivilstatus: Skilt, to barn.

• Karriere: 1991-98 Hovedfag i historie, mellomfag i russisk. Grunnfag i russo-sovjetiske studier, statsvitenskap fra USA. 1988-89 Befalskole (forsvarets russiskkurs).

• Stillinger: Utenriksreporter og nyhetsanker i TV2. Under studiene jobbet hun som frilandsjournalist, tolk og lærer på friundervisningen.

Pia Dybvik Staalesen Studerer i Berlin.

KORRESPONDENTEN

Stemningsrapport fra Berlinalen Årets store filmfest, Berlinalen, er i gang. For 56. gang inviterer Berlin til det som regnes for å være en av de tunge, viktige filmfestivalene. Potsdamer Platz, som en gang var ingenmannsland mellom øst- og vest-Berlin, er nå filmsentrum på heltid. Her huser millenniumsbyggene kjendiser, premiérefester og utallige filmforestillinger. I løpet av festivaluken skal det ifølge programmet vises 360 filmer fra 56 land til 21 000 bransjefolk og journalister og et ukjent antall filminteresserte.

Man merker festivalstemningen med en gang man nærmer seg Potsdamer Platz. Først ved alle festivalplakatene, så ved pressefotografer, store lyskastere og hektisk stemning rundt direktesendinger fra tv- og radiobusser. Limousinutgaven av Volkswagen kjører mot inngangen til pressesenteret og rundt hjørnet for Grand Hyatt skimtes den røde løperen inn til Berlinalepalast.

Filminteresserte i alle aldre følger tysk ordnung og står pent på rekke for å få kinobilletter.

Allerede tidlig på ettermiddagen begynner skuelystne å innta de beste plassene for kveldens kjendisspotting. Selv om cineastene mumler noe om at det er filmene som bør være festivalens stjerner, har alltid Berlinalen noen kjendiser å smykke seg med. I år er det bekreftet at Sigourney Weaver og George Clooney kommer. Førstnevnte har hovedrollen i åpningsfilmen «Snow Cake», mens Clooney presenterer sin siste film «Syriana».

Begge filmene er i konkurranseprogrammet og skal kjempe om den gjeve gullbjørnen.

I tillegg ventes blant andre Meryl Streep, Isabelle Huppert, Milla Jovovich, Richard Gere og Philip Seymour Hoffman, så de som venter får nok se en og annen stjerne.

Den endeløse køen foran billettluka viser at det er flere som gleder seg til filmene på Berlinalen. Selv om kinoene gråter over nedgangstall – 35 filmteatre er blitt stengt de siste fem årene bare i Berlin – og stadig flere får hjemmekino, er det tydelig at filmfestivalen ikke bare tiltrekker seg kjendisspottere. Filminteresserte i alle aldre følger tysk ordnung og står pent på rekke for å få kinobilletter. Noen har allerede bestemt seg for hva de vil se, mens andre blar i programbladet og krysser av på det som virker interessant. Et blikk på programoversikten viser at mange av forestillingene allerede er utsolgt, og antakeligvis vil enda flere være fulle før jeg kommer frem til luka. Men Berlinale er moro og gode filmer er verdt å stå i kø for .

Dessuten får man gummibjørner mens man venter.

15

BFEJ<IKGIF>I8D Fej[X^ ))% dXij

K?< :8I;@>8EJ J

?<II E@CJJFE

Gi`j1

G<KK<I J

8lcX :Xdglj

G8G<I9FPJ K@<IE C8IJ

).,#$

Gi`j1

Cµi[X^ ((% dXij

;@ ;<II<

Gi`j1

8lcX

Gi`j1

(/'#$

8lcX

:Xdglj

(0'#$

G\\i >pek jXc\e

**'#$

Kfij[X^ )*% dXij

Jµe[X^ ()% dXij

K?< E8K@FE8C 98EB

N< 8E; I8CG? DP<IQ K?< A8:B ?<II<E 98E;

8lcX

JPD<

Gi`j1

K?< CF:? E<JJ DFLJ< Gi`j1

:Xdglj

D8;IL>8;8

))'#$

Gi`j1

DXe[X^ (*% dXij

8lcX :Xdglj

)''#$

\ e p m \ <i

G\\i >pek jXc\e

**'#$

=i\[X^ )+% dXij

;8K8IF:B D<; M<EE<I

:8KF J8CJ8 <OG<I@<E:< Gi`j1

D8;IL>8;8

LB

=i\[X^ ('% dXij

8lcX :Xdglj (,'#$

A8E <>>LD

D8;IL>8;8

8lcX :Xdglj

Cµi[X^ ),% dXij

Gi`j1 Gi`j1

8lcX

(,'#$

G\\i >pek jXc\e

**'#$

8lcX

K`ij[X^ (+% dXij

JK8E; LG1 BFD@;FC

;;I

Gi`j1

K98

),'#$

Fej[X^ (,% dXij

K?< E<OK 9@> K?@E> Gi`j1

:Xdglj f^ BclYY\e +'#$

Kfij[X^ (-% dXij

8J@8E ;L9 =FLE;8K@FE JFLE;JPJK<D LB Gi`j1

=i\[X^ (.% dXij AI <N@E> IFP8C IFFJK<I

Gi`j1

J E 8 > @ ; I 8 K?< :

:Xdglj

(*'#$

Cµi[X^ (/% dXij K98

J?FLK FLK CFL;J J Gi`j1

8lcX

))'#$

8 ; 8 > L I D8;CG? DP<IQ K?<

:Xdglj

kYX

DXe[X^ )'% dXij

JKFI98E;BM<C;1 999 MJ%

9C¤JK Gi`j1

8lcX

/'#$

K`ij[X^ )(% dXij

D<K8CCBM<C;1 <C :8:F# 8L;I<P 8lcX ?FIE< " JKFE<>8I; Gi`j1

/'#$

J

8 N< 8E; I ; E 8 9 E < I I < A8:B ?

I< ;@ ;< I :B

;8K8IF J8 <OG<I@<E:< :8KF J8C E<>8I;

F K J

# F : 8 :

C < < E I F ?

P < I ; " 8L

BC% 0$)' #

<E 8CCD<EE@E> JJ<E Gw KFI> 9L B< @ L I K< F BA¥G 9@CC<K KKJ<IM@:<%E <CC<I 9@CC< ?FJ GFJK<E

® Bergen

D 8 I > F I G LB<

mars 9. - 26.

ka[d$de

L Gw

J<I =@EE<I ;

K@; F> GI@ D<I @E=F FD

LB<i\mp\e JLG<IEFM8

LD A?8<IEI E <@C>JJ> FE JJ DFLJ<

K?< CF:? E><&IFP8C IFFJK<I

AI <N@E

B E 8 9

C 8 E F K?< E8K J@

G<KGK<<II9FPJ

E F @ K 8 G8 ; E L 9 =F 8J@8E ;L LB D < K J P J ; JFLE ;J J FLK FLK CFL J?

Kfij[X^ 0% dXij bc% (0%'' =i\[X^ ('% dXij bc% (0%*' Cµi[X^ ((% dXij bc% (0%'' DXe[X^ (*% dXij bc% (0%'' K`ij[X^ (+% dXij bc% (/%'' Fej[X^ (,% dXij bc% (0%'' Kfij[X^ (-% dXij bc% )'%'' =i\[X^ (.% dXij bc% (0%'' Cµi[X^ (/% dXij bc% )'%'' Jµe[X^ (0% dXij bc% (.%*' bc% )'%'' Fej[X^ ))% dXij bc% (0%'' Kfij[X^ )*% dXij bc% (.%*' bc% )'%'' =i\[X^ )+% dXij bc% (.%*' bc% )'%'' Cµi[X^ ),% dXij bc% (.%*' bc% )'%''

)''#$&(,'#$ )''#$&(,'#$ )''#$&(,'#$

# &(''#$ (,'#$ (,'#$&(''#$ (,'#$&(''#$ )''#$&(,'#$ )''#$&(,'#$ )''#$&(,'#$ )''#$&(,'#$ (,'#$&(''#$

# &(,'#$ )''#$ )''#$&(,'#$ )''#$&(,'#$

STUDVEST

KULTUR

22. februar 2006

Reality-tv er fjernsynets jazz – Jeg har ikke sett noe adferd i Big Brother som jeg ikke har sett i Villaen. Medieviter Alex Iversen mener det er på tide å ta realitytv inn i varmen.

Reality-konseptet hadde en trang start. Da Robinson-idéen ble luftet for de første tv-produsentene var det ingen som ville ta i den med ildtang. I dag finner du reality-tv i alle mulige former og varianter over hele verden. Hvorfor har denne tv-sjangeren, som alle elsker å hate, overlevd utallige spådommer om et kortsiktig liv?

JAZZ OG ROLLESPILL

Medieviter Alex Iversen holdt foredraget «Virkelighetshunger» på Studentersamfunet i helgen. Han ramser opp flere grunner til reality-sjangerens suksess, men det sosiale spillet er kanskje det viktigste. Han mener reality-tv fungerer som et nærstudie i det sosiale rolleog maskespillet, der menneskefasadene blir satt under et uvanlig press.

– Grunnen til at reality-tv fascinerer oss er at det spissformulerer våre hverdagslige problemer, som for eksempel hvordan man skal oppføre seg i en gruppe, eller hvordan man best sier til noen at man liker dem, sier Iversen.

Men først og fremst mener Iversen at reality-sjangeren er viktig fordi den har fornyet medie-verdenen.

– Reality er tv-sjangerens jazz , sier han.

På samme måte som jazz er en blanding av iscenesettelse og improvisasjon, er også reality-tv et spill mellom performance og virkelighet, et spill der utfallet er uforutsigbart.

RAMPELYSGENERASJONEN

At vi lever i en tid der det stadig blir vanskeligere å skille mellom fiksjon og virkelighet er ikke til å komme utenom. Én ting er å sitte trygt plassert i stua og observere det spennende maskespillet langt vekk fra kyniske produsenter og kamerafolk. Men hva er det som får folk til frivillig å sette seg under lupa til de tusen hjem?

– Det kan nok for mange føles som om livet blir mer verdifullt har de kommer på tv, at

identiteten trer sterkere frem, svarer Iversen.

Han mener det handler om at vi i dag lever i en mediekultur der det er mye fokus på å skape oss selv og vår egen identitet. Han tror at det å bli seg selv i dag er mye vanskeligere og mer komplekst enn det en gang var.

Medieviteren trekker frem Andy Warhol som en mann forut for sin tid: Iversen mener utsagnet om at «i fremtiden kommer vi alle til å oppleve 15 minutters berømmelse» er tatt på kornet. Ifølge Iversen er ikke dette nødvendigvis en negativ utvikling.

– Noe av kritikken mot reality-tv går på det at heltene ikke har gjort noe, mens før i tiden var de berømtheter. Jeg ser ikke på dette som noe negativt. Det har skjedd en demokratisering av tv-industrien. Nå kan også vanlige mennesker komme på tv.

VILLAEN = BIG BROTHER?

Sist fredag holdt den tidligere bergensstudenten foredrag på Landmark. Et kritisk studentersamfunn var møtt opp for å høre hans syn på reality-tv.

«Er realitydeltagerne egentlig representative for nordmannen i gata?» «Hva mener Iversen med demokratisering - har deltagerne virkelig noen form for kontroll?» «Og dreier det seg ikke egentlig bare om penger?» lød de kritiske røster.

– For å si det sånn, så har jeg ikke sett noe adferd i Big Brother-huset som jeg ikke har sett i Villaen, svarte Iversen, til spredd latter fra publikum.

– Og det er klart det ligger en økonomisk kynisme i bunn, avsluttet han, blant annet får den ungdommen til å tømme kontantkortene sine, men det betyr ikke at det ikke er fordømt god tv.

Og til de som fortsatt tror eller håper at reality-sjangeren er på vei vekk, kan Iversen bare tydelig artikulere: – Reality er ikke en trend. Det er utenkelig å se for seg en framtids-tv uten reality.

S Tekst: GURO JOHANSEN guro@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

SULTEN PÅ REALITY. Medieviter Alex Iversen mener reality er intelligent underholdning. I regi av Studentersamfunnet holdt den tidligere bergenstudenten foredraget «Virkelighetshunger».

Mer sammensatt Serena Det er ikke mer enn et knapt halvår siden Serena Maneesh gjestet Bergen sist. Men når de gjør retur på Hulen kommende fredag er det likevel en ny utgave av bandet som viser seg.

– Vi er blitt mer helstøpte, både når det gjelder musikalske og ikke-musikalske ting. Alt det utrolig fantastiske som har skjedd oss de siste månedene har virkelig inspirert på flere plan, sier Emil Nikolaisen, frontfigur i bandet.

SKRYT OG KONTRAKT

HØYTSVEVENDE: Serena Maneesh flyr på en sky av fremgang og gode kritikker om dagen. – Det er både utrolig gøy, surrealistisk og merkelig på en gang. Vi bare svever med, sier vokalist Emil Nikolaisen. (pressefoto)

Nikolaisen og hans firemanns- og kvinnesterke band har også grunn til å føle seg inspirert. Alarmprisen 2005, gode plateanmeldelser fra toneangivende britiske og amerikanske medier, turné med Dandy Warhols, support

for Oasis og platekontrakt med indieselskapet Beggars Group er bare noe av det kvintetten har opplevd de siste månedene.

– Det har skjedd så utrolig mye fantastisk for oss, og vi er evig takknemlige for de mulighetene vi nå har fått. Men vi prøver likevel å holde beina på jorda, og fortsette med det vi liker og kan aller best; nemlig å skrive og spille god musikk, forsikrer Nikolaisen.

GROTTEFAN

Fredag entrer de scenen på Hulen, noe Nikolaisen & co ser frem til.

– Jeg digger Hulen. Det er jo formelig en grotte, og jeg har alltid likt grotter. Dypt inni fjellet, langt under jorden, der liker Serena Maneesh seg, smiler Nikolaisen.

Som alle andre band som oppnår en viss popularitet blant kritikerne

og såkalte «musikkjennere», har også Serena Maneesh fått en del musikalske merkelapper påklistret. I deres tilfelle som et støyvakkert shoegazerband.

– Hehe, folk kan skrive hva de vil.

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om det, for meg er Serena Maneesh bare Serena Maneesh uansett. Men jeg synes likevel at det blir veldig upresist å stemple oss som et «shoegazerband».

For hva ligger egentlig i den definisjonen? Det virker som det er en del journalister der ute som virkelig ønsker en slags «shoegazer-revival».

Men de får nå bare holde på, det er heldigvis utenfor min rekkevidde, ler Nikolaisen.

Serena Maneesh spiller på Hulen, fredag 24.februar, klokken 22:30.

S Tekst: JAN MAGNUS WEIBERGAURDALjanmagnus@studvest.no

17

ORGANISASJONSSEKRETÆR I STUDENTUTVALGET 30% STILLING Fra 1 august 2006 er det ledig stilling som organisasjonssekretær 30% stilling i studentutvalget ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet.

Alle studenter ved fakultetet kan søke på stillingen. Den som ansettes vil tiltre i en 10% stilling fra 1. april til 31. mai 2006 for å jobbe sammen med fungerende organisasjonssekretær. Deretter vil den nye organisasjonssekretæren tiltre i en 30% stilling fra 1 august 2006.

Fullstendig utlysningstekst finnes på studentportalen, under studentutvalget.

Søknadsfrist er 3 mars 2006, og søknaden sendes til: Det samfunnsvitenskaplige fakultet Studentutvalget Postboks 7800 5020 BERGEN Eller elektronisk til: studentutvalget@svf.uib.no.

Spørsmål om stillingen kan rettes til Ingeborg Marie Endresen, epostadresse: Ingeborg.Endresen@student.uib.no, mobiltelefon: 922 59 386 (9-16)

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt

•••• ••••• •••• ••••• •

Ex phil og ex fac i Hellas i sommer! juni juli Undervisning delvis i Kristiansand og ved det kjente Limonosklosteret på øya Lesbos i Egeerhavet Av vreise til Hellas juni Kursavgift ca

inkl reise og opphold med full kost og losji i Hellas Det gis stønad fra Statens Lånekasse

•• ••••• ••Søknadsfrist april Ta kontakt med Høgskolen i Agder Serviceboks Kristiansand Telefon:

Hans Hodne tlf e post: hans hodne@hia no Janne Frøysaa tlf e post: janne froysaa@hia no www hia no/hum/Lesbos

Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

www hia no • tlf

www.bi.no

NÆR NÆRINGSLIVET En BI-master kombinerer forskning og praksis

Master i finansiell økonomi Studiet gir en grundig forståelse av moderne finansielle teorier, investeringskriterier og risikostyring gjennom å mestre verktøyene som er nødvendige for å analysere komplekse finansielle og administrative problemstillinger.

Kombinert med et fokus på fundamental finansiell teori legges det opp til spesialisering innen relevante fagområder.

Master i regnskap og revisjon Studiet har fokus på fagområdene revisjon, herunder IT-revisjon og internkontroll, forretningsforståelse (verdsettelse, strategi og foretaksstyring), finansregnskap, skatterett og forretningsjus med særlig vekt på selskapsrett. Målet med studiet er å øke evnen til å se revisjons- og regnskapsmessige problemstillinger ut fra en sikker teoretiskfaglig referanse på et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå.

GJØR NOE MED AMBISJONENE DINE

(NVWUDMREE XQGHU VWXGLHU" 6RPPHUMREE ODQJV QRUVNHN\VWHQ" +MHOSHDUEHLGHU L 1RUGVMÂĄHQ" 1RUVNH UHGHULHU RJ RIIVKRUHVHOVNDS WUHQJHU YLNDUHU RJ HNVWUDSHUVRQHOO 0LQLPXPVNUDY 3HUVRQOLJ HJQHWKHW +HOVHVHUWLILNDW .XUV XNH IRU n RSSQn J\OGLJ 2/) ,02 *UXQQOHJJHQGH 6LNNHUKHWVNXUV , 1RUJH HU GHW 1XWHF VRP OHYHUHU VOLNH NXUV 'X NDQ WD NXUV L %HUJHQ 7URQGKHLP 2VOR .ULVWLDQVDQG RJ 6WDYDQJHU 'HWWH NDQ YÂ UH EHVWH LQYHVWHULQJHQ GX JMÂĄU IRUXWHQ n VNDIIH GHJ HQ IRUPHOO XWGDQQHOVH 7D NRQWDNW PHG YnU ERRNLQJDYGHOLQJ Âą RJ YL KMHOSHU GHJ PHG n YHOJH UHWW 1XWHF ERRNLQJ HOOHU ERRNLQJ#QXWHF QR

OL -v is ni ng

www.kvarteret.no

en

ub

ip

DET AKADEMISKE KVARTER UKEPROGRAM

e

.S kv

UKE 08

t.n

re

te ar o

Skrullete svensker rocker Bergen! Man kan vente seg orgelbasert 60-tallsrock, klassiske poplĂĽter, skrangel, morsomheter og trolig ogsĂĽ dyster-erotiske innslag.

Ida Maria kommer rett fra by:Larm! Bergens nye bluespunk-indie-stemme, rĂĽ og egen.

Teglverket kl. 22:30, 90,-

25.02: Helhus

23.02: Bli lys?

Ulike syn pĂĽ hvordan verden, livet og mennesket ble til.

Speilsalen kl. 21:00, 30,-

27.02: Norsk oljeindustri pü røvertokt Har Statoils internasjonale ekspansjon ført til et røvertokt av ressursene i fattige land?

Speilsalen kl. 19:15, 30,-

StüOppJazz: Klangkameratene; Tre unge og lovende menn, det blir büde nÌrt og tøft. Storelogen kl.

22:00 Farmers Market; Jazz, folk, pop og moro, Farmers Market er et av landets beste liveband! Teglverket kl.

22:30 ASF SUB: Death Is Not Glamorous + Frankie Yaleâ&#x20AC;&#x2122;s Funeral; Speilsalen kl. 00:00 Alt sammen for kun 30,-

am

23.02: Statskirken Hva vil et skille bety, og vil en selvstendig kirke bevege seg i konservativ eller liberal retning?

Storelogen kl. 19:15, 30,-

23.02: The Movements (S) og The High Heeled Honeys (S) + Ida Marie

Annet

gr

22.02: Wittgenstein - liv og filosofi

Hva gjør Wittgenstein og hans tanker spennende og viktige for mange andre fagdisipliner enn filosofien?

Teglverkeet kl. 19:15, 30,-

Konsert

ro rp

fo

Foredrag/Debatt

24.02: Tapaskveld

PĂĽ fredag serverer vi tapas i forskjellige former.

Stjernesalen kl. 20:00.

25 & 26.02: Avspark!

Vi viser Premier League-kamper lørdag fra 15:50 & søndag fra 13:00 Puben

28.02: PubQuiz Allmenn quiz, flotte premier.

Puben kl. 20:00.

26.02: Student-tv Visning av student-tv hver søndag Puben kl. 20:00.

28.02: Fattigdomsreduksjon i Afrika Hvordan kan afrikanske produkter konkurrere pĂĽ lik linje med varer produsert i Vesten?

Teglverket kl. 19:15, 30,-

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

Immaturus

Stjernesalen kafè man.- ons.11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør. 19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

DEBATT

22. februar 2006

STUDVEST

Til Gunhild Gram Giskemo STUDENTERSAMFUNNET. Etter lesningen av din leder i programmet for Studentersamfunnet denne våren, kunne jeg ikke unngå å la meg irritere en smule. Og jeg spør; hva er det du egentlig vil oppnå med det du skriver her? Du sier at vi befinner oss i en postmoderne tidsånd hvor alt relativiseres, og de negative følgene

dette har for engasjement, moral, og det fører til feighet, ansvarsløshet osv osv. Hva? Hva slags generalisering er dette? Det du sier ser i tillegg svært ut som en collage av diverse påstander fremsatt av en gruppe norske filosofer og andre skribenter de siste par tiår, når de har forsøkt å fremstille postmoderne teorier (en fremstilling som

nesten alltid kan kalles ren propaganda basert på misforståelser) Men siden det finnes så mange forståelser av det postmoderne, hadde jeg satt pris på å få vite hva det er du legger i dette begrepet. Men jeg tror det skal mye til for at anklagene dine skal treffe målet du sikter på.

Dette er ikke plassen for å rede-

gjøre for postmoderne synspunkt, men man skal ikke ha store kjennskapen til tenkere innenfor denne tradisjonen til å se dine og andres misforståelser. Kort kan det bare sies at postmodernitet ikke er ensbetydende med relativisme og uansvarlighet. Min innvending mot din leder er egentlig det at den er ganske så meningsløs,

på samme måte som en debatt med bare en deltaker er meningsløs. Men for all del, gi oss gjerne en god debatt, på samfunnet og andre plasser.

LARS SANDÅKER STUDENT

Leserbrev fra SOS rasisme MUHAMMED-KARIKATURENE. Den hellige ytringsfriheten - eller retten til å mobbe noen du tror er mindre enn deg?

Noen går nå til sterke prinsipielle forsvar for ytringsfriheten, i forbindelse med alt som skjer i kjølvannet av Muhammed-karikaturene.

Ytringsfriheten er et viktig prinsipp, men er det virkelig slik at det er ytringsfriheten som står på spill?

Jyllandsposten har sjøl avslørt hva dette handler om. De ville i 2003 ikke trykke karrikaturtegninger av Jesus fordi dette kunne støte noen.

Men, da mulighetene for å bruke dette virkemiddelet mot en minoritetsbefolkning viste seg, var en villig til å trykke sjøl om en visste at dette var å trø på det som deler av minoritetsbefolkningen holdt for viktig og hellig.

Jyllandsposten bruker her avissidene sine til å tråkke på den muslim-

ske drosjesjåføren og den muslimske vaskehjelpen, her snakker vi kort og godt om mobbing. Vi snakker om folk som likte å mobbe de minste og svakeste i skolegården, men som denne gangen glemte å undersøke om den de mobba hadde en mye større og sintere storebror en annen plass i verden.

Hvis det var slik at det var ytringsfriheten som var årsaken til at Jyllandsposten ville trykke disse tegningene i september hvorfor tar de nå avstand fra sine egne handlinger?

Er ytringsfriheten mindre viktig hvis den møter kraftig motbør?

Tegningene av Muhammed har også kommet på trykk i ei avis som er mot at blasfemiparagrafen skal fjernes fra den norske straffeloven.

De er for at religiøse symboler skal ha beskyttelse fra rettsapparatet.

Denne avisa trykker nå tegninger av

Muhammed som de er helt sikre på virker blasfemiske på mange som bor her i landet.

Det er viktig å huske på at det ikke finnes noe slikt som kollektiv skyld. De handlinger som enkeltpersoner begår i Syria eller Libanon kan ikke overføres til den drosjesjåføren som du mistenker for å være muslim.

SOS Rasisme har i forbindelse med det om nå skjer laga følgende opprop: Opprop om behov for klokskap www.sos-rasisme.no/opprop De siste ukers hendelser i Danmark, Norge og mange andre land i verden gjør at vi må si tydelig fra i denne spente situasjonen.

Vi slår fast: Vi avviser bruk av ytringsfriheten som uten grunn skader andre. Vi mener at ytringsfriheten er en viktig rettighet, men den

innebærer ikke en plikt til å tråkke på det som andre mennesker holder som viktig og hellig. Vi skal ikke mange tiår tilbake i vårt eget land for å finne sterke offentlige reaksjoner mot det som mange oppfatta som blasfemi.

Vi holder fast på alles rett til å kritisere konkrete hendelser - enten en mener at dette har sin bakgrunn i religion, eller at en mener at religionen blir brukt til å forsvare overgrep. Vi ser ikke på det som nå skjer som en krig mellom religioner eller kulturer, sjøl om ekstreme krefter på begge sider ser dette som en mulighet for å male et slikt bilde. Vi tar avstand fra alle provokasjoner; brenning av Koranen, nasjonalflagg, boikotter og lignende med utgangspunkt i disse hendelsene. Dette er virkemidler som bare et mindretall har interesse av.

Vi tar avstand fra alle angrep på enkeltpersoner, enten det skjer i Norge

Syria eller andre steder. Vi mener at det som nå skjer ikke skal brukes til å stigmatisere og behandle alle medlemmer av en religiøs tro som en ensartet gruppe. Det som skjedde under den andre verdenskrig, der jøder, homoseksuelle, sigøynere og andre ble behandla på samme måte fordi de tilhørte en av disse gruppene, bør nå både skremme og overbevise oss om at motsetninger må behandles på en helt annen måte.

Vi ber alle rasjonelle og fornuftige mennesker som ønsker å fremme integrasjon og respekt for andre, uansett hvilken kulturbakgrunn eller religiøs bakgrunn de har, om å skrive under på dette oppropet.

TROND THORBJØRNSEN LEDER SOS RASISME I NORGE

Djupedal: En katastrofe for norske studenter POLITIKK. Etter fire måneder med rødgrønn regjering har norske studenter grunn til å føle seg snytt. Til tross for mange lovnader før valget har resultatene uteblitt. Det verste av alt er likevel kunnskapsminister, Øystein Djupedal, som allerede har vist at han kan bli en katastrofe for norske studenter.

I løpet av sine fire måneder med ansvaret for norsk utdanningspolitikk, har ikke Øystein Djupedal kommet til stortinget med et eneste forslag som angår høyere utdanning!

20

Det eneste statstråden har bemerket innen høyere utdanning, er uttalelser

gjeringen også at økt satsning på forskning og utdanning ikke akkurat

I løpet av sine fire måneder med ansvaret for norsk utdanningspolitikk, har ikke Øystein Djupedal kommet til stortinget med et eneste forslag som angår høyere utdanning! til media om at en nå ikke lenger skal trenge studiekompetanse for å komme inn på universiteter og høyskoler.

Snakk om kunnskapsløft!

Da statsbudsjettet kom viste re-

står høyt på de rødgrønnes agenda.

Fremfor å oppfylle lovnader om økt studiestøtte og flere studentboliger, valgte de heller å kutte i forskningsfondet.

På toppen av det hele har Djupedal og regjeringen bidratt til at skolebøkene likevel ikke blir billigere fra nyttår, slik som den borgerlige regjeringen hadde planlagt. Gjennom å utsette vedtaket om å slippe fri prisene på skolebøker får ikke studentene nyte godt av biligere bøker, slik som resten av bokkjøperne opplevde da bransjeavtalen ble liberalisert.

Dermed er det altså studentene som må betale prisen for sosialistenes redsel for ordet konkurranse.

Etter fire måneder i regjerings-

kontorene har Djupedal og de rødgrønne vist at de ikke bryr seg om norske studenter, og har satt hele kunnskapsløftet til Clemet i fare.

Forsetter de slik i resten av fireårsperioden kan situasjonen bli alvorlig. Vi i Høyre er i alle fall klare til å rydde opp etter Djupedal i 2009.

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

AUDUN SOMMERLI TIME 1. NESTLEDER HØYRES STUDENTERFORBUND

STUDVEST

KRONIKK

22. februar 2006

VEKA I BILETE

UKEN inntar byen Den nye bussen til UKEN er bare ett av tegnene på at noe stort er i gjære. Blåskjortene på Norges Handelshøyskole har satt i gang hjulene for Bergens største kulturfestival, og 9. mars går startskuddet for to uker med konserter, revy og løyer.

Den gamle bussen ble symbolsk gravlagt i fjor, etter lang og tro tjeneste. Den nye har kommet med båt

fra England, og ble behørig døpt, spilt og sunget for på Torgallmenningen fredag 17. februar. Bussen blir stående som billettkontor frem til festivalslutt 26. mars.

Og om du vil ha flere tegn på at UKEN er i byen: Ta en titt utover mot fjellene i Sandviken. Fra 1. mars vil det dukke opp UKEN-bokstaver på fjellsiden i ekte Hollywood-stil.

S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

Sondre Båtstrand leder, Miljølisten

KRONIKK Etter forslag fra Miljølisten, har Studentrådet tatt et viktig skritt i retning av et dyrevennlig universitet.

NSU-Bergen er nå pålagt å arbeide for å sikre studenters rett til å nekte å gjennomføre dyreforsøk, samtidig som det skal fokuseres på åpenhet rundt dyreforsøkene ved UiB. Det er et gledelig vedtak, selv om Miljølisten ikke slår seg til ro ennå. Vi har langt mer ambisiøse mål for dyrevelferden, men ett sted må vi jo begynne.

Universitetet i Bergen bruker mange dyr i forskning og undervisning. Noen dyr blir drept før selve forsøket (slik at de havner utenfor statistikken over forsøksdyr), mens andre blir i levende live utsatt for smertefulle og uverdige eksperimenter. Samtidig er det studenter som føler seg presset til å gjennomføre dyreforsøk, siden det tilsynelatende er en selvfølgelig del av studiet, og autoritetsskikkelser nører opp under dette synet. Men er det riktig at stu-

Alternativer til dyreforsøk ved UiB denter skal tvinges til å drepe? Skal ikke studenter ha rett til å nekte på samvittighetsgrunnlag? Og hva med dyrenes rettigheter?

Det finnes nok av alternativer til å bruke dyr i forskning og undervisning. Det er utviklet en rekke programmer for datasimulasjoner som gir stort læringsutbytte, blant annet virtuelle disseksjoner og simuleringer av kliniske teknikker. Et konkret eksempel er fysiologiprogrammet Simnerv og Simmuscle som erstatter det tradisjonelle dyreforsøket hvor frosk drepes for å teste nerver og muskler.

Mange eksperimenter kan like gjerne gjøres på en selv eller medstudenter, blant annet blodprøvetaking og nervestimulering.

Modeller kan også være nyttige, og her finner vi alt fra enkle plastmodeller for å lære anatomi til kompliserte modeller til trening i kliniske teknikker, som mikrokirurgi og å ta

blodprøver.

Kirurger innenfor human- og veterinærmedisin eller zoologer vil måtte obdusere dyr i sitt fremtidige yrke, og kan ha behov for å komplettere undervisningen gjennom disseksjoner eller kirurgitrening på kadavre. Donasjonsprogrammer kan sikre

Men er det riktig at studenter skal tvinges til å drepe?

Skal ikke studenter ha rett til å nekte på samvittighetsgrunnlag? Og hva med dyrenes rettigheter? mulighet til å gjøre disse forsøkene uten at dyr blir avlet frem og drept av den grunn.

Andre metoder verdt å nevne er klinikkarbeid, feltarbeid og cellekulturer. Visste du for eksmpel at tradi-

sjonelle forsøk i cellebiologi som har vært utført på celler fra drepte rotter, kan erstattes med celler fra gjær eller potet?

Det er nok av etiske innvendinger mot dagens omfattende bruk av dyreforsøk. Dyrene rives løs fra sitt naturlige livsmiljø, og tvinges inn i trange og sterile bur for så å bli drept før, under eller etter menneskelige eksperimenter. Mange av eksperimentene er svært smertefulle, og da er det et spørsmål som melder seg: Med hvilken rett behandler vi dyr som gjenstander for bruk-og-kast?

Forskrift om forsøksdyr § 8 slår fast: «Tillatelse til å utføre forsøk med dyr skal bare gis dersom annen vitenskapelig tilfredsstillende metode som ikke krever bruk av dyr, ikke er anvendelig i praksis. Det påligger den som søker om å gjennomføre et dyreforsøk, å utrede de alternative metoder som eksisterer og å redegjøre for disse i søknaden.» Her har vi mye å

gripe fatt i ved UiB. Er virkelig alternativene til dyreforsøk skikkelig utredet? Modeller, data og andre metoder står klare til å bli tatt i bruk, og da er det feil om studenter skal tvinges til å gjennomføre dyreforsøk.

Veterinærhøgskolen i Oslo (NVH) har vedtatt en forbilledlig politikk: «Studenter som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å ta del i obligatorisk undervisning der dyr blir brukt, kan søke NVH om et alternativt opplegg».

Jeg ser frem til at Universitet i Bergen kan legge seg på samme linje. Det handler om vilje til å satse på alternativene til å pine og misbruke dyr.

21

OMTALAR

22.februar 2006

A B C D E F

Det er desverre slik at hybler og hus av og til må vaskes, og da er alltid musikk en god ting å ha. Popface er i slike tilfeller perfekt.

Denne skiva er Stavanger-gruppa Popface sitt fjerde album, et album de selv karakteriserer som mer harmonisk enn de tidligere utgivelsene, som musikalsk sett har ligget i skjæringspunktet mellom post-rock, shoegazer og indie-pop. Gitarene er fremdeles fremtredende i lydbildet, men denne gangen har de beveget seg mer i retning pop enn rock.

Plata i seg selv er noe som kan surre og gå i det uendelige uten at en blir lei. Musikken er lett fordøyelig, og den er verken spesielt trist, tross

S

Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no

Biosphere «Dropsonde» (Beatservice/VME)

A B C D E F

MUSIKK

Atmosfærisk eleganse

Biosphere, alias Geir Jenssen, er ikke bare Norges mest anerkjente elektroniske artist, men også en av verdens ledende på sitt felt. Og Jenssen sitt felt er å male dyptgående, vakker og intelligent ambientmusikk, en kunst han har utført med stil siden «Microgravity» fra 1991.

«Dropsonde» er hans åttende studioalbum, og i følge ham selv kan dette også være det siste. Jenssen er nemlig blitt lei av elektronisk musikk, og ønsker heretter å fokusere sitt arbeid på lydkunst/lydopptak. Det vil i så fall være et stort tap for norsk musikkliv. For man fyller ikke tomrommet etter Biosphere med enkelhet.

Om han så velger å gi seg, vil i hvert fall «Dropsonde» bli stående som et fjellstøtt siste kapittel i hans allerede solide albumkatalog, helt

der oppe sammen med mesterverket «Substrata» fra 1997. For dette er virkelig elektronisk musikk av høy klasse og gjennomgående kvalitet.

Det er mer rytmer denne gangen, noe som krydrer det allerede forseggjorte lydbildet.

En av Jenssens største styrker er at han lydmessig gjør veldig mye ut av lite. Et par dype droner svever om hverandre i tilsynelatende repetisjon, men så dukker det plutselig opp et svakt ekko av litt samplet jazzperkusjon i bakgrunnen, og lydbildet endrer seg totalt. Det som ved første lytt kan virke som endeløs lydminimalisme, utvikler seg mer og mer for hver gjennomlytting, og fortoner seg til slutt som en ambient symfonikaskade hvor man stadig oppdager nye detaljer og stemninger.

En musikalsk utfordring å høre på, ja, men likevel en elegant ambientskatt, svært kjærkommen i en ellers stressende (pensum)hverdag.

S

Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no

Good Night, and good morning Regi: George Clooney

A B C D E F

FILM

Smektende i sort-hvitt At alle gode ting er tre, er noe George Clooney har skjønt der han brisker seg med sine fineste fjær som både manusforfatter, regissør og skuespiller i «Good Night, And Good Luck». Her fortelles historien om en av de mest markante konfliktene i amerikansk politikk på 1900-tallet i sort-hvitt, pakket inn i myke jazztoner, og med en scenografi som virkelig gjør godt for øyet.

Vi befinner oss i USA i 1952, og senator McCarthy har satt i gang en heksejakt på enhver (u)mulig kommunist. En jakt som drives fram av løgner, og med en skremselstaktikk som neppe kan sies å være et demokrati verdig. En gjeng journalister ved CBS, med nyhetsopple-

seren Murrows i spissen, tar mot alle odds opp kampen mot den mektige senatoren. Det viser seg å bli en kamp som krever sin mann.

Clooney har gjort et godt valg i å bruke reelle opptak av senator McCarthy, noe som bidrar betydelig til filmens troverdighet og tyngde. Sistnevnte har også sterkt skuespill mye av æren for, representert av blant annet David Strathairn og Robert Downey Jr., for ikke å glemme Clooney selv.

Dette er en meget behagelig filmopplevelse, med den sjeldne kvalitet at den samtidig krever noe av sitt publikum. Om noe skal utsettes, kan det til tider bli noe langsommelig. Men dette er en del av stilen og trekker ikke nevneverdig ned.

Filmen er estetisk og intelligent tvers gjennom, og ikke minst et viktig bidrag til den høyaktuelle debatten om ytringsfrihet.

S

Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

«Sky is the limit EP» NUN Music

A B B C C D D E E F F A

MUSIKK

Checkpoint Charlie

We & Ralph Myerz & the Jack Herren Band

Samarbeid skal i teorien få frem det beste i alle og gi et bedre resultat enn om man skulle gjort arbeidet alene. Alle som har vært gjennom ungdomsskolen vet at dette ikke stemmer i praksis.

Samarbeid er i virkeligheten én person som gjør minst fire personers arbeid. Den følelsen sitter man igjen med når man hører Ralph Myerz og We sitt felles produkt «Sky is the limit EP». Åpningssporet «Sky is the limit» er svært catchy og rocka, og passer perfekt som vorspiellåt, men det skal ikke så mange gjenhør til før man har gått lei. Med røffe riff og Thomas Felbergs karakteristiske vokal er det tydelig hvem som har utnevnt seg selv til gruppeleder; Ralph Myerz-elementene drukner fullstendig i

Wes stormende lydhav.

På de tre siste sangene gir ralphene mer lyd fra seg, uten at det gjør resultatet bedre.

«Deepred» er melodien hvor We og Ralph Myerz' sounder blandes mest, men det blir ikke bra av den grunn. Felbergs vokal virker malplasert og sangen er masete.

«My Privat Night» er en svært anonym Ralph Myerz-låt som er hentet fra deres siste plate. Da kommer We litt bedre ut av det med sistesporet «7am» som fungerer greit som en nedtonet avslutningslåt.

Men selv om «The sky is the limit» ikke er en imponerende EP, så gleder jeg meg til å se de to bandene brake sammen på scenen. Med to av Norges beste liveband blir det nok et hardtslående fyrverkeri som opptrer under UKEN i mars.

silje@studvest.no S Tekst: SILJE MARTINSEN silje@studvest.no

YEAH! Clap Your Hands Say Yeah Clap Your Hands Say Yeah Wichita/Bonnier Amigo

A B C D E F

MUSIKK

«Eleven Pieces of a Broken Heart»

tittelen, eller veldig lystig. Det er bare musikk av den rent behagelige typen som ikke vekker så mange følelser eller gir deg lysten på danse, grine, le - you name it. Det er musikk for slike stunder når du gjerne vil høre musikk, men du vet ikke om du orker en påfølgende endring i sinnsstemningen, slik musikk ofte gir. «Eleven Pieces of a Broken Heart» er ikke anonym i ordets negative betydning, men den er anonym i og med at den kan surre og gå i fem timer på en fest uten at noen har ytret et negativt ord om det.

Det er bare musikk. Melodiøs pop av god kvalitet som er fin å høre på når du ikke vil annet enn å høre noe, og av og til er det nettopp det du vil. Derfor funker denne plata.

Typisk samarbeid

I likhet med Arctic Monkeys, har Brooklynkvintetten Clap Your Hands Say Yeah fått ekstremt mye oppmerksomhet og anerkjennelse gjennom å spre sitt debutalbum på verdensveven. Og i likhet med apene er det en ganske enkel grunn til dette, og det har ingenting med hype å gjøre. De lager simpelthen briljant og vanvittig herlig indierock.

Mange vil nok bli skremt bort av det mildt sagt sære åpningssporet. Egenproduserte album inneholder ofte en slik «if-you-dont-like-itthen-fuck-off-holdning». Slikt blir det fort god musikk av. Og liker du åpningssporet er sannsynligheten stor for at du kommer til å elske resten av albumet.

Musikalsk har de blitt sammenlignet med

band som Talking Heads, Neutral Milk Hotell og som et gladlynnet svar på 2005s store indierock-band Arcade Fire. Personlig har jeg imidlertid store problemer med å tenke referanser når jeg hører CYHSY. Ikke fordi det er vanvittig originalt, men rett og slett fordi alle mentale og kroppslige funskjoner er opptatt med å digge.

Vokalist Alec Ounsworth synger med nesen og ganen og er mindre interessert i å bruke stemmebåndet. Han ville neppe kommet inn på Grieg-akademiet, men kombinert med enkle, gallopperende og svært så fengende riff, lekne, slentrende melodier og en liten klype galskap, sitter det som hånd i hanske.

Ta med deg platen på Fløyen en solfylt søndag etter en hard helg, og fylleangst vil forvandles til frydefull studentlykke fortere enn du klarer å si YEAH!

anders@studvest.no S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no

En filmatisk vekkelse Gymnaslærer Pedersen Regi: Hans Petter Moland

DVD

Popface

MUSIKK

Vaskemusikk

STUDVEST

A B C D E F «Gymnaslærer Pedersen» er en film det er lett å la seg begeistre av. Regissør Hans Petter Moland har laget en film som nesten står i særklasse i Norge; den er et stort anlagt drama, den har etablerte skuespillere i hovedrollene, og den fungerer faktisk. Vanligvis er independent-filmen den eneste interessante i norsk skala, men det er et inntrykk som «Gymnaslærer Pedersen» nå har torpedert.

Vi følger Knut Pedersen (en sedvanlig puslete Kristoffer Joner), en småborgerlig lærer med et småborgerlig liv, som finner veien til Larvik som nyutdannet lektor i 1968. Gjennom Werner, klassens fremste agitator, blir han dratt med i det spirende kommunistmiljøet, og befinner seg

snart i lokallaget til AKP (m-l).

Her møter Pedersen også på Nina Skåtøy (en flott Ane Dahl Torp), turnuslege og en slags «superkommunist» som snart går inn for å radikalisere gruppen ytterligere. Hun radikaliserer også Pedersens eget liv, for snart går han fra kone og barn for å hengi seg til erotikken og kommunismen om hverandre.

Når gruppen bestemmer seg for å proletarisere seg, vet ikke Pedersen helt lenger om han bør følge med. Kanskje kommer dette av romanforfatter Dag Solstads egen avsmak (og selverklærte udugelighet) for praktiske yrker?

Filmen er fargerik, medrivende og inneholder magiske elementer som bidrar til å belyse hovedpersonenes indre stemninger. Jeg må innrømme at jeg ikke har lest min Dag Solstad, men at denne fortellingen er fortalt med en «indre jubel» har jeg ikke vanskelig for å se for meg i det hele tatt.

S

Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Konsertpaléet, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

22

KULTUR

22. februar 2006

Kulturveka

22. - 28. FEBRUAR 20-26.OKTOBER historisk mangfold til etnisk rensing

ONSDAG

Mennesket

Ras

Dogville

Magnus Barfot, 21:00

DNS Lille Scene, 19:00

DNS Store Scene, 18:00

The Wanderer

Ras

BIT Teatergarasjen, 19:00

DNS Lille Scene, 19:00

Lillelord

Lillelord

Lillelord

DNS Småscenen, 19:30

DNS Småscenen, 19:30

DNS, 19:30

SV-bygget, 19:00

Wittgenstein – liv og filosofi

Operamints: Sex Tags

Statskirken Kvarteret, 19:15

Kvarteret, 19:15

Café Opera, 22:00

Kashmir

TORSDAG

Logen Teater, 21:00

Stand up Bergen

Debatt om skapelsen

DNS Store Scene, 19:30

Kvarteret, 21:00

Gest presenterer: Ordkrig del 1 Garage, 22:00

Vampiros en la Habana

Helldorado + The List

Cinemateket USF, 19:00

Kamelon, 22:00

D.A.N.G.A.N. Runner

Rumble in Rhodos + Accidents Never Happen

Kafé Baran, 20:00

Granatfestivalen

Chunking Express

Lørdag 25. februar, Logen Teater

Magnus Barfot, 21:00

Mange år etter at begrepet ble lansert, og akkurat da vi trodde vi var lei av hele greia, har Bergensbølgen gått hen og organisert seg.

Under Granat-paraplyen håper bandene å få økt både salgstall og spillejobber, og dermed blir Granat nærmest en fagforening for bergensband. Begivenheten blir behørig feiret på Logen Teater, med en line-up av indiepop-band du skal se langt etter å kunne matche: Sgt. Petter, Professor Pez, Orbo & the Longshots, Syk Pike, Love Dance, Syme, Major Parkinson, Malice In Wonderland, André Algröy, Team Blitzkrieg og The Morning Star Orchestra.

Hver for seg ville alle disse bandene kunne ha forsvart en helaften, men når de står på én og samme scene finnes det ikke noe sted i Bergen du heller vil være denne lørdagen. Major Parkinsons' «Tom-Waits-på-grisefylla»-rock møter Love Dance sin deilig kontinentale kjærlighetspop, flankert av kultnavn som Syme. S

STUDENTRADIOEN

Hulen, 22:00

Sound of Sotra Café Opera, 22:00

Red River Cinemateket USF, 21:00

The Movements + The High Heeled Honeys Kvarteret, 22:30

Ras

Jazzstudentene presenterer Grieghallen, 18:00

Klubb Tempo: Frank Xerox

Hulen, 21:00

Madam Felle, 20:00

Granatfestival

Søndagsjam

Logen teater, 21:00

Garage, 21:00

Stagediving

Klubb: Snikk Snakk

Landmark, 21:00

Café Opera, 22:00

Supra Celestial Beings Kamelon, 22:00

Kobert + Jazz i sikte

DNS Store Scene, 19:30

Kvarteret, 19:15

TYSDAG

Garage, 22:00

Klubb: HiFi Terapi

Cinemateket, 19:00

Det første macheteangrepet

The Big Sleep

Cinemateket, 19:00

Delaware

StåOppJazz: Klangkameratene

Garage, 22:30

Norsk oljeindustri på røvertokt

Det første macheteangrepet

Sardinen USF, 22:00

Hulen, 22:30

Cinemateket, 21:00

The Big Sleep

Kvarteret, 22:00

The Turtles: Happy Together

Maitri + 50 Shots

Kamelon, 21:00

Cinemateket, 21:00

Garage, 22:30

The Wanderer

Ras

BIT Teatergarasjen, 19:00

DNS Lille Scene, 19:00

MÅNDAG

Slum Village Kamelon, 22:30

Lillelord

The Wanderer

DNS Småscenen, 19:30

BIT Teatergarasjen, 19:00

Lillelord

Dogville

Vampiros en la Habana Cinemateket USF, 19:00

DNS Småscenen, 19:30

DNS Store Scene, 19:30

Dogville DNS Store Scene, 19:30

Uteliv

•

104,1

Urban Tunnélls klezmerband

Strædet pub, 23:00

Hotell Augustin, 20:00

Quiz

Cinemateket USF, 21:00

Café Opera, 21:00

•

Teater

DNS Lille Scene, 19:00

Lillelord DNS, 19:30

Prøverommet

Dogville

BIT Teatergarasjen 20:00

DNS Store Scene, 19:30

Møte

Utstilling

TV

106,1Mhz

Doctor

Band of Horses – The Funeral Rockettothesky – Cigars Two Gallants – Steady Rollin' Doctor – Gotta Man Arab Strap – Speed-Date Modill – Bigger Cents Jel – WMD Johnny Boy – You are the Generation That Bought More Shoes and Now Get What You Deserve The Vineyards – Rascal

Doctor lagar musikk kjend under sjangeren grime.

Grime har vakse fram gjennom stilartar som hip hop og UK-garage, og har som kjenneteikn den engelske cockney-dialekta eller den amerikansk/jamaikanske slengen. Mest kjend innanfor denne type musikk er kanskje Dizzee Rascal. Låta «Gotta man» er ei grimeperle frå debut-mixtapen til Doctor, «Before Surgery».

«Gotta Man» Ghetto Platinum Productions)

Kobert «Glowing» (Nor-cd/Musikkoperatørene)

Kobert består av Ingrid Lone på vokal, Daniel Formo på orgel og Erik Nylander på trommer. Trioen spelar musikk som ligg i området mellom jazz og eksperimentell pop. Dei komponerer songane sjølve, men har henta tekstar frå Emily Dickinson (18301886) si store produksjon. Dei tre unge musikarane med jazzlinja i Trondheim som felles referanse, lagar vakker, stillferdig og eksperimentell musikk. Dei vakre dikta til Emily Dickinson er formidla av den sterke og særeigne stemma til Lone, og saman med musikken til dei dyktige musikarane Formo og Nylander er dette ei fryd for øyra.

Radioprogrammet ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

Ras

Kvarteret, 23:45

Film

107,8

Klubb: Per Marthinsen & Aggie Frost

Red River

Jerusalem - fra

Fattigdomsreduksjon i Afrika Kvarteret, 19:15

Death is not Glamorous

Spelelista

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

Dogville

Baran, 22:00

Café Opera, 22:00

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

DNS Lille Scene, 19:00

Backyard

Kamelon, 22:00

Automat.Piss.

Tool, DJ Woo, Kjempetjukk DJ

Serena Maneesh

DNS Lille Scene, 19:00

Evans Jazzclub: Prosjektorkesteret

Studentkro

VEKAS LÅT

VEKAS GODBIT

Ras

LAURDAG

FREDAG

Kvarteret, 21:00

SUNDAG

Dogville

VEKAS ALBUM

STUDVEST

TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

Denne uken har Student-TV vært på fiske oppdrettsanlegg for å finne mer ut av hvordan fisk egentlig blir oppdratt.

• Seiltur med BSI Seiling • Kvarterets Standup-kvelder, • Og en alternativ form for fluefiske!

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl. 11:30 på TV-Norge.

Reprise lørdag kl 11:30.

Visning på Kvarteret, søndag kl 20:00.

23

APROPOS

Hennes majestet Jeg har en katt. Hun heter Erna, oppkalt etter den tidligere kommunalministeren.

Erna legger seg til rette i favorittstolen min.

Hun strekker seg og slikker seg på ryggen, gjesper og krøller seg sammen til en lodden, gråspraglete ball. Murrr murr Erna er tilfreds. Jeg skuler bort på henne og er misunnelig. For et bekymringsfritt liv, tenker jeg.

Klokka ni. Mjau MJAU! Erna står utenfor inngangsdøra og er trøtt etter en lang natt ute på livet i Bergens trange gatesmau. Om natta er hun dronninga av Strangebakken. Der regjerer hun og sloss med konkurrentene og innpåslitne beilere.

Dronninga er sliten og vil inn. Jeg henter avisen og Erna smetter inn døra. Hun dasser rundt, vasker seg rein, spiser, legger seg til rette i favorittstolen og skuer ut over stua. Er det noen her som kan klø meg litt på magen, tenker hun. Jeg går pliktoppfyllende bort og stryker henne på hodet og bak øret. Murr.. murr.. Hun strekker sin smekre, lodne kattekropp og slikker sine lange kattebein. Sove. Mer kos. Sove. Strekke seg.

Spise. Mjaue litt for å understreke sin tilstedeværelse. Mjaue litt for at alle dører skal være åpne til en hver tid. Mjaue og få kyllingrestene fra middagen. Slikke seg om munnen. Sove.

Kveld. P-pillen er fortært og Erna vil ut på livet igjen. Mjauuu! Et par skogskatter i nabolaget venter på henne. Jeg låser henne ut og ser at hun forsvinner inn i smuget.

Jern- Erna klarer seg med sine syv resterende liv. Jeg krøker meg sammen på sofaen i den kalde stua med dagens bekymringer. Så tenker jeg på hvor deilig det hadde vært å gå med pels hele døgnet, gi et mjau og få viljen sin, spise fett uten å tenke på formene, late seg uten dårlig samvittighet, være nattens dronning og bli klødd på ryggen uten å spørre.

S Test deg selv:

Er du OL-koholiker?

Vi vet at mange av dere har et forstyrret forhold til de Olympiske Lekene som utfolder seg på TVskjermene i disse dager. Ved hjelp av Instituttets ikke-dyretestede OL-test kan du finne ut om du befinner deg i faresonen.

1. Hva står OL for? a) «Og lignende» – 0 poeng b) «Olympiske Leker» - 3 poeng c) Jeg føler det old-greske ordet ΕΚΕΧΕΙΡΊΑ er det mest rettferdige, fremfor det mer vulgære «Olympiade» (brukt av tølpere og limspisere) – 5 poeng 2. Hva sparer du penger til? a) Bolig – 0 poeng b) Bob – 3 poeng c) Bobbane – 10 poeng

OL-FLOKA. Vår alles Dr. Dünster viser vei i disse glade idrettstider.

3. Hva kaster du når du er ute og demonstrerer for studentrettigheter i Sovjetunionen? a) Småstein - 0 poeng b) Ishockeypucker – 3 poeng c) Curlingsteiner – 5 poeng

d) I VIP-loungen på curlingbanen i Torino – 5 poeng 6. Hva er ditt forhold til Dordi Nordby? a) Hvem? - 0 poeng b) Jeg er stor fan - 3 poeng c) Jeg ofret min førstefødte på Dordi-alteret jeg har bygget i min hemmelige kjeller - 10 poeng

4. Hvor mye tid bruker du på OL-titting hver uke? a) Toppen ti timer – 0 poeng b) En vanlig arbeidsuke – 3 poeng c) Jeg har plassert meg i en moebius-loop som gjør at min OL-tid kontinuerlig repeteres.

Litt vanskelig å si nøyaktig, men jeg får nok med meg alt minst én gang. – 10 poeng

7. Hva gjør du når du går på skitur? a) Tar meg god tid og koser meg med appelsin og kvikklunsj – 0 poeng b) Halser avgårde med skjegget fullt av snørr og slim – 3 poeng c) Skyter på forbipasserende, og går strafferunder når jeg ikke treffer – 5 poeng

5. Hvor er du nå? a) • Jeg er her – -2 poeng for kverulering b) I en SiB-kantine – 0 poeng c) Foran TV-en og ser på OL – 3 poeng

8. Hva ville du bli når ble stor da du var liten? a) Bjannmann, astjonaut eller pjivatdekkdekktiv. – 0 poeng

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

b) Et sunt og dopingfritt forbilde for småbarn – 3 poeng c) En tjukk, ubarbert mann i grilldress med OL-gull rundt halsen. – 5 poeng

RESULTATER 0-15 poeng: Du er normalt uinteressert i OL, og skulle ønske lisenspengene heller ble brukt på gnagerdokumentarer og annen edu-TV. 16-30 poeng: Du er en kvikk og sportsinteressert fyr med små-autistiske trekk.

Livet etter OL ville ha blitt tomt og meningsløst om det ikke var for VHS-opptaket av åpningsseremonien.

31-55 poeng: Gratulerer, du er en ekte idrettspatriot, og trenger alvorlig hjelp nokså raskt. Kontakt Dr. Dünster omgående.

Akademikernes sjekketriks IV Instituttets avdeling for videreføring av menneskeslekten presenterer her et nytt knippe akademiske sjekkereplikker.

Norsk Lærerakademi, teologistudiet: «Blir du med hjem og foretar en eksegese av Salomos Høysang?»

ØMERKE ILJ T M

– Studenter i rullestol krever mer penger fra Lånekassen.

Vel, mer får dere ikke når dere sitter på ræva hele dagen.

Fysioterapi: «Du ser litt ustø ut, la meg ta en ganganalyse av deg på vei hjem til meg.»

24

OMFORLADELS

Send inn dine egne til bedrevitenskap@studvest.no, eller sms til 1933 (kodeord Studvest)

59

1 Trykksak

9