Studvest 2006 14

Kristian Seltun, Black Box Teater SIDE 20

Bergenfesten er i gang Se bildene, og les anmeldelsene på nett SIDE 19

NYHET

Elsa Kvammes feilslutninger

KULTUR

DEBATT

ONSDAG 3. MAI 2006 - NR. 14 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

VEKE 18

Fortsatt uten sommerjobb?

Studvest gir deg tipsene SIDE 6-7

Poengfabrikkene Ett avlagt studiepoeng kan bety fra 450 kroner til 1750 kroner ekstra i kassen til utdanningsinstitusjonene.

BRYGGER PÅ NOE S. 2

OMTALAR

STUDVEST

• The Streets: Skinner som sola • Samfundets støtter: Nypusset glasskap • The Matador: Barteharry fryd SIDE 26

Drittpreik etter noter

– 19-åringer som velger studiested styrer økonomien til institusjonene, mener professor Kai A. Olsen.

SIDE 4

På en battle gjelder det å snakke drit om motstanderen. Her blir Bikkja (t.v.) utfordret av Area. Hvordan har egentlig hip hoperne i Bergen det?

SIDE 15

Ønsker bedre praksis Lærerskolestudentene ved Høgskolen i Bergen ønsker femårig lærerutdanning og mer sammenheng mellom teori og praksis.

SIDE 5

Foto: ERLEND RØSJØ / erlendr@studvest.no

Spaltemeterokkupanten

Perler fra svin Klubbscenen i Bergen har forbedret seg kraftig de siste årene. Bjørn Torske tilhører gamleskolen, mens Peter og Stefan Mitterer i Sex Tags er blant utfordrerne. Les vår MIDTEN definitive klubboversikt!

Sondre Båtstrand er en peace- and love-aktivist som har eget leserbrevarkiv, lever på grøntfôr og blåser såpebobler i demonstrasjonstog.

SIDE 16

APARTE

3. mai 2006

STUDVEST

Ølmaskinen

CO2-MÅLING. Operatør Morten Løtveit sjekkar kolsyreinnhaldet i ølet som skal ut til forbrukarane.

SAMLEBAND. Etter fusjonen til HansaBorg blir også Østfold-øl laga i Bergen.

Og bryggeriet kan tappa øl på fleire tusen boksar i timen.

– Me følgjer dei tyske reinheitslovane, som seier at me berre skal bruka vatn, humle, malt og gjær i ølet vårt.

MENNESKELAUST

På Kokstad industriområde ligg Hansa-bygget omringa av pallar med tomflasker. Og inni skjuler seg vegen frå korn til flaske for dei 40 millionane liter øl Hansa lager i året.

REDAKSJONEN

Tekst: ARILD FÆRAAS arild@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

Inni eit rom med siloar med korn. Byrjinga på den 40 dagar lange ferda frå maltkorn, brakt til Bergen frå kontinentet, til det endar i det store tapperiet i ein boks eller ei brun flaske klar til konsumering.

Sverre Strømmen er marknadskonsulent i Hansa Borg Bryggerier og som tilsett i over 30 år med spesialfelt på øl, veit han kva han snakkar om når han leiar oss på ølvegen.

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71 NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas Ingrid Dahlen Rogstad Heidi Ravnestad

Sverre Stordal Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Iren Solheim KULTURJOURNALISTAR: Frode Andersen Geir Kristiansen Stina Steingildra Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso

For to og eit halvt år sia flytta Hansa ølproduksjonen frå Kalfaret til Kokstad, og ein heilt ny måte å laga øl på blei til. Før var dei over 40 stykk som laga brunevarene, men nå går alt mye meir automatisk. Berre 8 personar passar på maskinane som gjer det tilsvarande arbeidet.

Maltkornet, som anten er bygg eller kveite, er sortert i ymse typar. Forskjellig malt blir brukt til forskjellig øl. Fyrst blir det knust og så blir det blanda med vatn. Så blir det varma opp til 55 grader for å få i gang ein kjemisk prosess som omgjer stivelse til sukker. Og forskjellige avfallstoff blir skilt ut frå det som skal bli øl.

LAR HUMLE RUSA

Krydderurta humle blir tilsett for å gi bitter Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland Ingrid Melfald Hafredal Guro Johansen Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold

FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend Røsjø Kieran Kolle Marthe Svantesvold GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold Tonje Høyberget

smak og halda på skummet.

Det er ikkje berre alkoholen som gir rus av øl.

Humlen har og ein bedøvande effekt på sentralnervesystemet. Urta er i slekt med cannabis, men er lovleg og har ikkje like stor effekt som den ulovleg slektningen.

Det siste som skjer før onkel alkohol kjem på banen er å sentrifugera «vørteret» som det heiter, for å fjerna enno fleire uønska stoff. Og av namnet, hadde ein lagt opp til å laga vørterøl, hadde ein fått det no.

GJÆREN VIKTIGAST

Ved ti grader blir ølet gjæra i ei veke. Og det viktigaste som skjer er at gjæren utviklar alkohol, naturleg kullsyre, smak og aroma, før han fell til botn og blir teke ut. Og så blir ølet lagra ein månad for å modnast. Til slutt blir ølet filtrert og varmebehandla for å rensa ølet igjen og forlenga haldbarheita før det blir lagt på fat, flasker eller boksar i tapperiet.

Gjæringa, er i følgje Strømmen den viktigaste delen som må til for å få ordentleg øl, og gir eit lite spark til norsk alkoholpolitikk.

– Smaken er veldig avhengig av det. Og det er synd at grensa på butikkøl går på 4.75 prosent. og ikkje 5 prosent. Forskjellen mellom 4,7 og 5 prosent har nemleg mye å seia for smaken. S Torill Henningsen Ingerid Silsand ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921

annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

3. mai 2006

•• Et bevinget kulturikon skulle prege det golde området bak Store Lungegårdsvann. Bergen skulle få et nytt arkitektonisk prestisjeprosjekt: Det nye Kunsthøgskolebygget. Det skulle være et bygg med signaleffekt. Det største innenfor urban utvikling siden gjenoppreisningen etter bybrannen i 1916.

•• Men det gikk til helvete. På grunn av visjonsløst vingleri og et kulturløst Kunnskapsdepartement.

•• Høsten 2004 gikk Statsbygg ut med brask og bram og vidløftige visjoner og utlyste arkitektkonkurranse med romslige rammebetingelser. 63 norske og utenlandske velrenomerte arkitektfirmaer søkte om å få delta. Og med et storslått signalbygg fra Snøhetta som seierherre skulle man tro at vi kunne sprette sjampanjeflaskene og skåle for at det endelig utvises arkitektoniske ambisjoner for Bergens byrom. Nåvel.

•• Dødsstøtet for prosjektet kom på fredag da Statsbygg kunngjorde at Snøhettas vinnerutkast ikke blir oppført.

Begrunnelse: Prosjektet var ikke realiserbart innenfor budsjettrammene.

•• Når løsningen blir å utlyse en ny arkitektkonkurranse til høsten, med de utsettelser som hører med, har vi all grunn til å være både skuffet og flaue. Det har tidligere vært antatt at skolen skulle ferdigstilles i 2009.

Det estimeres nå en utsettelse på minst tre år, hvilket innebærer at bygget tidligst kan stå ferdig i 2012.

•• Byrådet og grunneiere har allerede strukket seg langt for å overvinne beliggenhetsproblematikken. Pengeproblematikken må løses fra politisk hold.

Statsbygg burde ha forstått at man ikke ville slippe billig unna med et signalbygg med et slikt ambisjonsnivå. Men det burde da heller ikke være meningen.

Det handler bare om vilje til å prioritere. Det er direkte uprofesjonelt å ikke følge opp ambisjonene for arkitektkonkurransen. Bybildet til en av Norges viktigste byer fortjener bedre enn å bli avspist med utsettelser og annenrangsarkitektur.

•• At vinnerutkastet vrakes er ikke bare et stort tilbakeslag for Kunsthøgskolen som institusjon. Det er et nederlag for norsk arkitektur, for Norge som kulturnasjon og for Bergen som by. I tillegg lider samlokaliseringen av viktige nye studentbygg sør for Store Lungegårdsvann under avgjørelsen.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: TORJUS FØRRE ERFJORD/torjus@studvest.no

Vraket kunsthøgskolebygg

Ikke ett lag i norsk fotball er like sulteforet på suksess som Brann. I år ligger alt til rette for gull.

Som i 1963 Sverre Stordal, Nyhetsjournalist, Studvest

KOMMENTAR Bergenserne har vunnet cupen fire ganger siden seriemesterskapet i 1963, likevel synger de like kraftig om at seriegullet skal komme. Kommer seriegullet «hjem» til Bergen i år?

Det har blitt spådd at Rosenborg og Lillestrøm skal kjempe om gullet, med Brann et godt stykke nede på tabellen. Etter fire serierunder deler Brann serieledelsen med Lillestrøm og Stabæk.

I år er bare andre sesongen, siden ekspansjonen av den øverste divisjonen til 14 lag før sesongen 1994, Brann har hatt åtte poeng eller mer etter fire serierunder. Begge gangene, i 2000 (8 poeng) og 1997 (10 poeng) har det endt med sølv bak Rosenborg. De to sesongene endte Brann med henholdsvis 47 og 50 poeng. Vålerenga vant med 46 poeng i fjor. I en stadig jevnere eliteserie ser vi at det skal færre og færre poeng til for å ta seriegullet, og greier Brann og følge opp resten resultatene fra sølvsesongene kan det fort holde med 47 poeng for seriegull.

De to eneste lagene som hadde mer enn åtte poeng etter fire kamper i fjor var Start (10) og Vålerenga (9), lagene endte på første- og andreplass ved sesongslutt. I 2004 hadde både

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN

Rosenborg og Vålerenga åtte poeng etter fire serierunder, Rosenborg tok seriegullet foran Vålerenga. Dette året hadde Tromsø ti poeng etter fire serierunder, men kollapset og endte på fjerdeplass. I 2003 hadde Rosenborg 12 poeng etter fire runder og vant serien overlegent 14 poeng foran Bodø/ Glimt.

Hvis vi ser de tre foregående sesongene under ett, har fem av sju klubber som har hatt åtte poeng eller mer etter fire kamper tatt medalje, og seriemesteren har hatt åtte eller flere poeng. Om ikke annet kan vi ta dette som et tegn på at Brann bør ha en god sjanse til å kjempe i toppen.

Sist gang Brann vant serien, sesongen 1963, slo de også Vålerenga 3-1 på hjemmebane

Personlig syns jeg Brann spiller bedre fotball nå enn de har gjort på lenge, og selv om jeg er østlending, syns jeg det er deilig å se Charlie Miller score på brassespark. Jeg lover ikke seriegull til Brann i år. Det kan fort skje som det har skjedd så mange ganger før: Brann hauser seg selv opp etter en god vårsesong, for så å rase nedover tabellen etter sommerpausen. Likevel tror jeg at Brann i år har større sjanse på å hente hjem gullet til Bergen enn de har hatt på mange år.

Hvis vi i tillegg ser på historien. Sist gang Brann vant serien, sesongen 1963, slo de også Vålerenga 3-1 på hjemmebane. Den gangen i siste serierunde, og sikret med det seriegullet. S

Branns poeng og plassering etter fire serierunder

Nå vil ikke jeg at Brann-supporterne skal gjøre som de pleier hvis de har fått mange poeng i starten...begynne å snakke om gull. Kanskje den forferdelige vinteren og våren med tap etter tap i treningskampene var akkurat det som trengtes. Hvis vi ser på Branns historie med å sparke trenere er det litt overraskende at Mjelde sitter i trenerstolen fortsatt, men kanskje den litt ydmyke osterøyingen er akkurat den Brann trenger for at det skal holde helt inn.

2006 - 8 poeng - Gull?

2005 - 7 poeng - 6.plass 2004 - 4 poeng - Bronse 2003 - 2 poeng - 6.plass 2002 - 1 poeng - 12.plass 2001 - 6 poeng - 7.plass 2000 - 8 poeng - Sølv 1999 - 6 poeng - Bronse 1998 - 2 poeng - 6.plass 1997 - 10 poeng - Sølv 1996 - 5 poeng - 4.plass' 1995 - 4 poeng - 10.plass

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN

1. mai kjem tre tog til å traska opp og ned Torgallmenningen. Samorganisasjonen er «fagrørsla» sitt tog. Der finn ein fagforeiningane sine fanar, men ikkje folka frå foreiningane. Musikkorps er det derimot mange av. Onde tunger seier at det toget bør ein høyra, men ikkje sjå (om ein då likar janitsjarmusikk...).

kjenneteknar òg Sosialistisk Front -77– mellomlaga er ritkt representert, arbeidarar er det få av.

Her på Universitetet går kampen om sjelane føre seg mellom dei to sistnemde. De tidlegare nemde onde tungar seier at det heile verker nettopp riktig småborgarleg og ufarleg for den verkelege fienden: borgarskapet og klassestaten.

Fagleg 1. Mai Front er rikt på parolar og på folk – få frå fagrørsla og mange frå mellomlaga. Det

Frå artikkelen «3 tog 1. mai – kva står dei for?», Studvest nr. 8-9 1977.

Etter at det juridiske fakultet søkte om mynde til å få bestemma kor mange gonger studentane deira får gå opp til eksamen i same fag, er det duka for ein ny prinsippdebatt om tregongsregelen. Bortsett frå mat.nat., odontologi og medisin er det ingen fakultet som har praktisert regelen om at kandidater ikkje får gå opp til eksamen meir enn tre gonger. Etter eit kollegiemøte før jul i

fjor fekk samtlege fakultet – bortsett frå det juridiske – løyve til å gje slike reglar for sine kandidatar.

Frå artikkelen «Prinsippdebatt: Tregongsregelen», Studvest nr. 6 1991

3

NYHENDE

3. mai 2006

STUDVEST

Lærerstudentene vil ha

Bedre praksis – Praksisskolene og Høgskolen er to forskjellige verdener som må knyttes tettere sammen, sier Daniel Olsen, leder for Pedagogstudentene (PS) ved Høgskolen.

årene byttes ut med det første året av en mastergrad.

– På denne måten vil man etter fem år sitte igjen med både et vitnemål som allmennlærer og med en mastertittel, sier hun.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

ENDRINGER KOMMER

Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) holder i disse dager på med en stor evaluering av lærerutdanningen i Norge. På bakgrunn av en midtveisrapport fra gruppen som evaluerer, gikk flere norske medier i forrige uke ut og pekte på en rekke mangler.

Pedagogstudentene (PS), som er studentavdelingen av Utdanningsforbundet, frykter ikke evalueringen.

– Vi ønsker evalueringen velkommen, men er redd det blir for mye fokus på studentene som det svake leddet. Det er viktig for oss at institusjonene også tar sin del av ansvaret, sier Daniel Olsen.

Olsen leder lokallaget av PS ved Høgskolen i Bergen (HiB) og er redd for at man i reformiveren som kan oppstå etter en slik evaluering skal fokusere for mye på det teoretiske.

– Vi antar at det kommer en endring som innebærer at teori og fag skal styrkes i etterkant av evalueringen. Dette er bra. Men det er viktig å ikke glemme at studentene trenger relevant praksis for å følge opp det faglige, sier han.

FEMÅRIG LÆRERUTDANNING

ENDA BEDRE. Daniel Olsen og pedagogstudentene ved HiB tror utdannelsen deres kan bli enda bedre. Et ekstra studieår og bedre sammenheng mellom teori og praksis er nøkkelen, mener de.

Lærerutdanningen under lupen • I forrige uke var det oppslag i media som fortalte at allmennlærerutdanningen i Norge holder for lav kvalitet.

• Bakgrunnen var en rapport Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) offentliggjorde i fjor høst. Dette var en midtveisrapport fra en evaluering som pågår av lærerutdanningene i Norge.

• Den endelige rapporten fra evalueringen blir presentert i september i år.

• Evalueringen blir gjennomført av NOKUT på oppdrag av Kunnskapsdepartementet

Lærerutdanningen ved HiB • Allmennlærerutdanningen er i dag et fireårig studieløp.

• Siste året av denne utdanningen kan byttes ut med første året av en master.

• Avdeling for lærerutdanning er i år den avdelingen ved HiB som opplevde størst økning i antall søkere til utdanningene sine.

• Søkere til allmennlærerutdanningen økte med 10 prosent fra 2005.

Lærerstudentene ønsker også en lengre utdanning.

– Vi ser på det som fornuftig at lærerutdanningen legges om til et femårig profesjonsstudium. Dette vil samsvare mer med prosessene som skjer i resten av Europa, sier Olsen.

Rolf Reikvam i Sosialistisk Venstreparti (SV) støtter Olsen langt på vei i forrige ukes oppslag i Dagsavisen.

– Studentene må få mer tid til faglig og pedagogisk fordypning. I tillegg trenger de mer praksis som bygger på tett samarbeid mellom lærestedet og skolen der studentene har praksis, sier Reikvam til Dagsavisen.

Bjørg Kristin Selvik, Dekan ved avdeling for lærerutdanning på HiB tror diskusjonen om en utvidelse av lærerutdanningen kommer opp til høsten, men peker på at etter omleggingen av lærerutdanningen i 2003, kan det siste av de fire

Daniel Olsen er enig i at muligheten for å gå et femårig løp allerede er tilstede, men peker på at dette ikke betyr at alle benytter seg av det.

– Vi ønsker at den fireårige lærerutdannelsen blir til fem år for alle. Vi håper en femårig grad kan øke profesjonsbevisstheten bant lærerstudentene, sier han.

Lengre praksisperioder, praksis på småskole, mellom- og ungdomstrinn og lik praksisordning på de forskjellige utdanningsinstitusjonene er noen av ønskene.

I Kunnskapsdepartementet vil de ikke si noe konkret om hvilke eventuelt endringer som vil komme på bakgrunn av evalueringen.

– Vi må vente til de endelige resultatene foreligger, men vi konstaterer at det ser ut som det er en bred politisk enighet om at det må komme endringer i dagens system, sier Anne Sofie Holter som er informasjonsrådgiver i departementet.

I oppslagene i forrige uke understreker likevel kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) at det kommer viktige endringer. Hva disse er vil han imidlertid ikke kommentere.

– Resultatene i rapporten er alvorlige og det er nødvendig med endringer på flere områder, uttaler Djupedal til Dagsavisen.

BEDRE SAMMENHENG

Olsen og Pedagogstudentene er likevel ikke bare opptatt av mer utdanning og mer praksis, men også av kvaliteten.

– Det er viktig at lærerutdanningen kan garantere praksis både på småskolen, mellom- og ungdomstrinnet. Dessuten bør lærerstedene og øvingsskolene bli enda bedre knyttet sammen. Vi må kunne gå ut etter endt utdanning og føle oss klare til å møte den verden vi faktisk skal jobbe i, sier han.

Han peker på at mye av teorien i dag er god, men av og til litt fjern fra virkeligheten som møter studentene i praksis.

Selvik er enig i at dette er en utfordring.

– Det er klart vi kan bli bedre på sammenhengene. Dette er noe vi alltid jobber med, sier hun. S

IDA MULELID

KRISTIN THORESEN

MARIA STRAND

MARIANNE NØDTVEDT NILSEN

HÅKON HEVRØY

Almennlærerutdanningen, 1. år 1. Det hadde ikke spilt noen rolle, hadde blitt et år til med moro.

2. Det er viktig at det fokuseres på å knytte det til teorien. Så langt har praksisen vært grei, synes jeg.

Almennlærerutdanningen, 1. år 1. Fint for de som vil fordype seg.

2. Det er stor forskjell på praksisskolene, og jeg føler det ofte er stor forskjell på skolen her, og den virkelige verden.

Almennlærerutdanningen, 1. år 1. Jeg synes det er så mange fag jeg har lyst å ta, at det ikke hadde vært noe problem å fylle fem år.

2. Jeg savner mer pedagogikk før vi skal i praksis første året.

Drama pedagogikk 1. Kvaliteten blir nok høyere, og det er positivt.

Viktig å ha god ballast, vi skal tross alt bli lærere!

2. Jeg tror praksis alltid er viktig. Man må prøve ting.

Førskoleutdanningen, 2. år 1. Jeg er ikke overbevist om at mer teori er det som trengs, men definitivt mer praksis. Teori kan man også lære senere i livet.

2. Jeg savner større grad av tilbakemeldinger fra praksis til skolen her.

Det bør belønnes om man gjør en kjempejobb i praksis, det er tross alt der man skal jobbe. Jeg skulle ønske praksisveilederen hadde mer betydning.

Fem på Lærerutdanningen LARS KVAMME / lars@studvest.no

4

1. Hva synes du om femårig lærerutdanning?

2. Bør praksisordningen endres?

STUDVEST

NYHENDE

3. mai 2006

Populære fag avgjør økonomien til utdanningsinstitusjonene

– 19-åringene bestemmer

POENGFABRIKK. Det produseres omtrent 60.000 studiepoeng ved UiB i året. For hvert poeng får UiB fra 450–1.750 kroner.

Antall avlagte studiepoeng avgjør hva universiteter og høyskoler får i statlig støtte. – Uheldig for lærestedene, mener professor Kai Olsen.

Tekst: LINE ADRIANA ANDERSSEN line@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

– Jeg tror rett og slett ikke Kunnskapsdepartementet har forstått konsekvensene av denne modellen. I realiteten er det ikke staten som styrer økonomien til universitetene. Det er heller ikke universitetene selv, men 19-åringer som velger studiested.

Kai Olsen er professor II ved institutt for informatikk ved UiB, samt professor ved Høyskolen i Molde. Han er kritisk til den eksisterende finansieringsformen.

PENGER ETTER STUDIEPOENG

Den nye finansieringsordningen trådte i kraft i 2003. Ordningen erstattet det gamle systemet med faste overføringer til universiteter og høyskoler.

Finansieringen bygger på en basis-, en undervisnings- og en forskningsdel. Undervisningsdelen er resultatbasert og avlagte studiepoeng ved den enkelte institusjon avgjør hvor mye penger de får. I tillegg belønnes antall utvekslingsstudenter.

Det er opprettet faste prissatser for hvert fagområde og utdanningsnivå. I 2002 utgjorde basisdelen for universitetene i gjennomsnitt rundt 56 prosent av budsjettet, mens undervisnings- og forskningsdelen utgjorde rundt 22 prosent hver.

SATSER PÅ POPULÆRE FAG

men at situasjonen snarere er en naturlig konsekvens av en markedsøkonomisk modell, der lærestedene tilbyr det studentene vil ha.

– En vesentlig ulempe i denne saken, er at vi mangler en åpen debatt omkring temaet. Folk er ikke kritiske nok, og uten diskusjon stagnerer man lett, avslutter Olsen

Professor Kai Olsen påpeker at lære-

"I realiteten er det ikke staten som styrer økonomien til universitetene. Det er heller ikke universitetene selv, men 19-åringer som velger studiested". stedene står fritt til å opprette studier, og at ressursene i dag brukes på de studiene som er populære i øyeblikket. Et fag som derimot har en viss strykprosent, får færre midler, og risikerer en stigende strykprosent.

Dermed er man inne i en ond sirkel.

– Realfag blir lagt ned fordi det er få søkere, mens det opprettes flere plasser innenfor journalist- og mediefag. Dette er en skremmende utvikling ettersom den ikke er i samsvar med det reelle arbeidsmarkedet, sier Olsen.

Han understreker samtidig at lærestedene ikke kan klandres for dette,

Rivedal. Han påpeker at det er vanskelig å fastslå hvilket institutt som produserer flest poeng.

NHH har heller ikke store svingninger i antall avlagte studiepoeng.

– Vi har stabilt flinke studenter, noe som medfører en nokså jevn produksjon av studiepoeng, sier assisterende direktør ved NHH, Knut Petersen. S

Produksjon av studiepoeng 2005 • Universitetet i Bergen: 10570,4 (10355,8) • NHH: 2034,2 (2038,2) • HiB: 4615,2 (4608,9) • Universitetet i Oslo: 19230,7 (18215,8) • Universitetet i Tromsø: 3795,0 ( 3767,3) • NTNU: 14071,9 (1344,0)

Kroner per studiepoeng i 2006 Professor Kai Olsen.

JEVN ØKNING

Både Universitetet i Bergen (UiB), Norges Handelshøyskole (NHH) og Høyskolen i Bergen, kan skilte med en økning i antall studiepoeng. Det viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning.

Ved UiB er det Det historisk-filosofiske fakultet som scorer høyest med hele 2541,4 studiepoeng i 2005.

Fakultetsdirektør Audun Rivedal er fornøyd med resultatet.

– Vi har hatt en jevn økning i avlagte studiepoeng, noe som har en positiv innvirkning på fakultetets budsjett. Vi får mer å rutte med, sier

• Kategori A: Medisin og odontologi 1750 kr

Tallene er antall enheter på 60 studiepoeng og tilsvarende for 2004 står i parentes.

Kilde: Database for statisytikk for høyere utdanning.

• Kategori B: Utøvende musikkutdanning, profesjonsstudiet i psykologi 1333 kr • Kategori C: Realfag høyere grad 900 kr • Kategori D: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, høyere gard 650 kr • Kategori E: Helsefag, lærer- og realfagsutdanninger, lavere grad 550 kr • Kategori F: Teorifag og sosialfaglige utdanninger, laveregrad 450 kr.

Tallene illusterer sum per avlagte studiepoeng.

Kilde: Steinar Vestad, rådgiver for budsjettsaker ved UiB.

Studiepoeng ved UiB 2005 • Ex phil: 370,5 (421,3) • SV: 2093,8 (1951,2) • HF: 2541,4 (2570,0) • Jus: 1629,5 (1495,1) • Odontologi: 196,5 (193,5) • Medisin: 1169,2 (1093,5) • Mat-nat: 1518,1 (1370,2) • Psykologi: 1048,8 (1143,1) Kilde: Database for statisyikk for høyere utdanning

5

NYHENDE

3. mai 2006

STUDVEST

JENTER VIL TIL NHH Andelen kvinnelige søkere til Norges Handelshøyskole (NHH) øker. Nærmere 40 prosent av søkerne til den femårige siviløkonomutdanningen, er kvinner.

Dette opplyser NHH i en pressemelding, etter at søkertallene fra Samordna Opptak ble offentliggjort 27. april.

Videre melder NHH at årets søkertall ser kvinneandelen ut til å bli 39,1 prosent. I 2005 var tallet 32,4 prosent.

Målsetningen til NHH er å ha en kvinneandel mellom 40 og 60 prosent.

Mer enn 3800 personer har søkt på den treårige bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon ved NHH. Sammen med en toårig master, utgjør dette siviløkonomutdanningen. Hele 1712 søkere har NHH som førstevalg. Det er en økning på 6 prosent sammenliknet med søkertallene for 2005.

Det skal tas opp 400 studenter ved NHH i 2006.

MEDIA ER UT Ved Universitetet i Bergen (UiB), stuper mediefagene i popularitet.

Lærerutdanningene stabiliserer seg og går noe fram. Prosess- og petroleumsteknologi, flere av språkfagene og jus øker. Dette skriver UiB i sin pressemelding.

Viserektor for utdanning, Berit Rokne Hanesdal kommenterer tallene i pressemeldingen.

– Det er gledelig at vi får en økning i søkningen til noen av de fagområdene der behovene i arbeidsmarkedet er størst, sier hun.

Tallene fra Samordna Opptak viser at 7623 personer har UiB som sitt høyest prioriterte studiested. Søkerne konkurrerer om i alt 3696 studieplasser.

SPANIAGODKJENNING LIKEVEL, FOR NOEN I forrige uke skrev Studvest om Helene Frimannslund som må selge leiligheten sin for å finansiere masterstudiene sine i Spania. Bakgrunnen er at Statens Lånekassen har trukket støtten til alle bachelor- og masterstudier i landet.

Nå har imidlertid Lånekassen omgjort vedtaket sitt. Men bare litt. De 40 norske studentene som allerede er i Spania på språkforberedende semester får likevel støtte. Dette melder Radio Nova.

President i ANSA (Norske utenlandsstudenters forening) Rasmus Myklebust er bare delvis fornøyd.

-Det er jo ett steg i riktig retning, men saken er jo ikke løst. Vi kommer til å stå på til alle utenlandsstudenter er ute av knipen, sier han til Radio Nova.

ANSA anbefaler studenter som har planlagt hele bachelor- eller masterstudier i Spania og Italia fra høsten av om å vente i det lengste med å betale depositum på det utenlandske lærestedet. Dessuten oppfordres alle om å klage til Lånekassen. ANSA sier på nettsidene sine at de ikke vet om resten av de som hadde planlagt studiene i Spania til høsten vil få medhold.

For mer informasjon se www.ansa.no

BAKER. Eirik Stavelin reiser snart hjem til Risør, der han skal ha sommerjobb som baker.

IKKE KUTT PÅ HIB Studvest skrev 5. april om kuttforslagene til Høgskolen i Bergen (HiB).

Spesielt var det lærerutdanningen og ingeniørutdanningen det skulle gå utover. Nestleder i Studentparlamentet ved HiB, Lars-Olav Hausberg, sa den gang han var redd for at kvaliteten HiB var blitt kjent for, ville ta et stort steg i feil retning hvis de foreslåtte kuttene ble vedtatt.

På HiB-styremøtet 5. april, så Styret imidlertid bort fra de mest radikale forslagene, og vedtok heller å ta en grundigere gjennomgang av situasjonen.

På første styremøte til høsten skal det legges fram nye forslag for hvordan man kan justere kostnadene. For å hjelpe på den umiddelbare krisen, skal midler omfordeles og det skal også etableres en sentral økonomisk kontrolleringsfunksjon.

Studentparlamentet sier i en pressemelding at de er svært glad for at de ble hørt i denne viktige saken.

6

Bakemester Eirik Til daglig studerer Eirik Stavelin nye medier ved universitetet. Når alle eksamenene er unnagjort, reiser han hjem til Risør for å jobbe som baker.

navn som bakeriet, er jeg ikke i slekt med eierene. Jeg søkte på stillingen på vanlig måte, og var igjennom både intervju og prøvetid, forteller Eirik.

EN DAGS OPPLÆRING

Bortsett fra året han var i forsvaret har Eirik jobbet i bakeriet Stavelins Efterfølgere hver sommer siden videregående.

– Selv om jeg bærer samme

Eirik har hatt forskjellige arbeidsoppgaver i bakeriet. Han har solgt kaker på torvet og jobbet i cafeen.

– Det var ikke før i fjor sommer at jeg begynte som baker. Jeg ring-

te litt sent, og det var det eneste de hadde å tilby, sier Eirik, som videre forklarer at det ikke er vanskelig å få sommerjobb nå som bakeriet kjenner ham.

En dags opplæring var alt Eirik trengte før han arbeidet side om side med utdannede bakemestere. Denne sommeren planlegger han å jobbe i fire-fem uker, men ser frem til litt ferie også.

– Ettersom jeg har deltidsjobb

her i Bergen, betyr ikke pengene like mye som i fjor.

GUNSTIGE ARBEIDSTIDER

Eirik er ikke i tvil om hva som er det beste med jobben: – Risør er en fantastisk sommerby. Jeg slutter tidlig og da kan jeg ta ut båten rett etter jobb, smiler han. S

STUDVEST

NYHENDE

3. mai 2006

Går glipp av sommerjobber i Norden Nordjobb har mottatt 348 søknader fra norske søkere. Til sammenligning er det 3500 søkere fra Sverige.

Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Nordjobb • Formidler sommerjobber i Norden (Sverige, Island, Norge, Finland, Åland, Danmark, Grønland, Færøyene). Du kan ikke søke i ditt eget hjemland.

• Søker må være mellom 18 og 28 år, og beherske et av de skandinaviske språkene.

• Minimum engasjement: 4 uker.

• Nordjobb formidler bolig.

• Nordjobb bidrar med pengestøtte til flybillettter til Grønland.

• Søknadsfrist 31. mai.

• Søknaden kan gjøres elektronisk via Nordjobbs nettsider.

Innen 31. mai skal Nordjobb formidle mellom 700 og 800 sommerjobber til nordiske statsborgere mellom 18 og 28 år. Selv om det blir sett på som en fordel, krever en rekke av jobbene ingen arbeidserfaring eller utdannelse. Et krav som stilles til søkere, er at de behersker et av de skandinaviske språkene.

– GODE SJANSER FOR NORDMENN

– De norske søkerne stiller sterkt ettersom de er betydelig færre og vi ønsker å opprettholde en relativ lik fordeling mellom de nordiske landene, sier Eira Bjørvik, prosjektleder i Nordjobb Norge.

Bjørvik mener at en mulig forklaring til det lave søkertallet kan være at det lønnsmessig ikke frister nordmenn å søke jobb i de andre nordiske landene.

– For svenskene holder det å reklamere med lønnsnivået, sier hun.

Hun tror også at mange nordmenn ikke har hørt om Nordjobb.

– Selv visste jeg ikke hva Nordjobb var før jeg begynte å jobbe her. Vi har et markedsføringsbudsjett lik null.

PRAKSISPLASS SOM LEGE

http://www.nordjobb.net

Nordjobb formidler sommerjobber av stor variasjon. Du kan blant annet jobbe i hotell- og

turistbransjen eller innenfor eldreomsorgen.

Andre alternativer er arbeid som telefonintervjuer, baker, sekretær og guide, fosr å nevne noe.

– I Finland utlyses lege- og tannlegestillinger. For å få disse kreves det at man har studert respektive studier i minimum åtte terminer. Tannlegestudentene må i tillegg ha rett og kompetanse til å utføre enkelte ting på egenhånd, forklarer Bjørvik, og legger til at jobbsøkerne i visse tilfeller må kunne litt finsk.

FORMIDLER BOLIG

Nordjobbs engasjement strekker seg utover selve jobbformidlingen. De arbeider blant annet for å øke kjennskapen til nordisk språk og kultur.

– Vår hovedmisjon er opplevelsesaspektet.

Vi tilbyr arbeidstakerne et fritids- og kulturprogram. Det er en god dose idealisme inne i bildet, innrømmer Bjørvik, som legger til at de også hjelper arbeidstakere med boligformidling.

Videre forteller hun om nesten utelukkende positive tilbakemeldinger fra arbeidstakerne.

– I det store og hele har vi å gjøre med motiverte folk som er innstilt på å ha det fint og gøy - da får de det også. S

Tips til etternølere Har du glemt at du må finansiere deg selv i sommer? Fortvil ikke, Studvest gir deg rådene om hvordan du får deg sommerjobb.

Mai er siste måned Lånekassen deler på kapitalgodene. Med mindre du har ekstremt gavmilde foreldre eller en rik onkel i Amerika, blir sommerjobb oftest løsningen.

er Bergen et populært reisemål om sommeren.

Dette alene skaper en rekke sommerjobber.

– Steder med høysesong trenger folk.

Tjenester rettet mot hotell- og restaurantbransjen er for eksempel et godt tips, sier Arnesen, som også råder jobbsøkere til å bruke nettet eller ta seg en tur innom et vikarbyrå.

På Aetats nettsider er det registret en rekke sommerjobber, både for faglært og ufaglært.

– Om du fritekstsøker på ordet "ferie" kommer alle sommerjobbene opp, tipser Arnesen. S

VIKTIG MED BEKJENTSKAPER

– Det er ennå ikke for sent å skaffe seg sommerjobb, men etternølerne må nok være ekstra aktive, sier Kristian Arnesen, førstekonsulent i Aetat Jobbservice. Hans råd er å ta med seg CV-en og aktivt oppsøke butikker og bedrifter.

Han presiserer at det er viktig å ta i bruk nettverket sitt for alt det er verdt.

– Snakk med venner og bekjente, mor, far, onkler og tanter. Bruk bekjentskapene dine, råder Arnesen.

Arbeidsformidlere

Som en av Norges mest profilerte turistbyer

• Bruk kontaktnettet ditt, snakk med familie, venner og bekjente.

• Vær aktiv, ring og spør om søknaden din er mottatt.

• Oppsøk bedrifter - det finnes en rekke sommmerjobber som aldri blir annonsert.

• Fokuser på arbeidsplasser med høysesong.

• http://www.aetat.no • http://www.finn.no/jobb • http://www.sommerjobb.no • http://www.adecco.no • http://www.nordjobb.net • http://www.stepstone.no

SATS PÅ STEDER MED HØYSESONG

Jobbsøkertips

• http://www.stillinger.no

• Oppsøk vikarbyråer og arbeidsformidlere.

• Sjekk lokalavisene, oppslagstavler osv.

• Si ja til å jobbe hele eller store deler av sommeren. Dette øker muligheten for ansettelse.

• Vær nøye i arbeidet med søknad og CV.

Lars Kvamme, Nyhetsredaktør, Studvest

KOMMENTAR

Så samles vi på valen En, to, tre ... 20 stykker. Det var alle som hadde møtt opp i industribygden Odda for å feire arbeidernes internasjonale dag. Hva skjedde med internasjonal solidaritet?

I over 100 år har den første dagen i mai vært arbeiderklassen i alle lands dag. Det har vært dagen da arbeidere trekker i gatene for å vise solidaritet med hverandre, og for å kjempe for rettighetene sine. I Norge har arbeiderbevegelsen kjempet for arbeid til alle, 8 timers arbeidsdag, kvinnekamp og solidaritet.

Det er uten tvil en viktig dag vi har med å gjøre. Når de eldre arbeidskarene med furete hender trekker ned mot Torgallmenningen i den fineste søndagsstasen for å høre en LO-topp holde tale, forstår man at dagen har historisk sus. Og når musikkorpsene spiller opp til Internasjonalen, ser man på en del at dette er en vel så viktig dag som 17. mai.

Jeg har gått i tog på 1. mai, og finner stort sett alltid en parole jeg kan sympatisere med.

Likevel er det noe som får meg til å føle at jeg er en tilskuer mer enn en deltaker.

Som student i Norge i dag, født og oppvokst i småborgerlige kår, i et velferdssamfunn som bare har vokst seg rikere for hvert år jeg har nærmet meg voksen alder, er det kanskje ikke så rart at jeg ikke akkurat ser på meg selv som en del av et lumpenproletariat. Jeg føler meg ikke som en bunden trelle, og jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri egentlig har følt sulten knuge.

Utfordringene 1. mai representerer i dag er av en annen art for oss nordmenn.

Norge skal bli en Kunnskapsnasjon, heter det.

Oljen tar en dag slutt, og da er det kompetanse vi skal leve av. Vi har, og kommer forhåpentligvis til å fortsette å ha, industri i landet, men selv industriarbeidere i Norge trenger etterhvert et høyt utdanningsnivå for å fungere. Dermed er premissene for de gamle klasseskillene på vei bort. Vi har fortsatt kapitalister, eller rentister, som lever på kapitalavkastning i Norge. Og lønnsmottakere.

Men selv om jeg etter alle solemerker vil gå inn i sistnevntes rekker, tror jeg ikke jeg vil føle at som av rovdyr vårt blod er blitt suget.

Som studenter i en framtidig Kunnskapsnasjon kommer vi derimot til å eie vår egen kapital. I stedet for en maskin, skal vi jobbe med hodet, i stedet for fysiske muskler, kommer de intellektuelle musklene å bety noe. Det er dermed ikke så lett å stikke av med merverdien jeg skaper på en arbeidsplass. Jeg kan simpelthen bare gå min vei, og ta kapitalen med meg.

Det er likevel verdt å merke seg at verden ikke er et problemfritt sted, selv om vi har det bra i vår lille boble. Og det er nettopp derfor 1. mai fortsatt har en funksjon. I dag er det arbeidere i Kina som jobber som bundne treller. Ironisk nok i en av de siste kommuniststater. Det finnes fortsatt barnearbeid. Det er fortsatt megakapitalister som mangler samfunnsansvar. Og dette er sakene vi skal fortsette å belyse på 1.mai i årene som kommer.

For én ting kan vi aldri slutte å tro på, og det er at mørket, som så tungt oss knuget, en dag gir plass for solens lys og fred.

Skulle mene det er utfordring nok i våre dager. S

7

NYHENDE

3. mai 2006

STUDVEST

Popularity determines financial support Studvest brings you the most important news in brief.

BY Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS The popularity of the different subjects determine the state of the universities' economies. Professor Kai Olsen at UoB is critical towards the new system, which has replaced the old system of fixed sums allocated to each learning institution. The state financial support the universities now receive is based on the total number of credits produced per year, and a high number of exchange students is also rewarded. The universities have no restrictions as to which types of study programmes they establish, and the financial resources are spent on the programme that is currently most popular, says Olsen.

Any subject with a certain percentage of failure will lose resources, and this may cause an increasing percentage of failure. Scientific subjects are closed down, while more students are admitted to journalism and media studies. This is a disturbing development, as it is completely out of pace with the development in

the job market. Professor Kai Olsen emphasizes that this is not the fault of the universities, but rather a natural consequence of the current market oriented approach, where the learning institutions offer the students what they want.

SUMMER JOBS ARRANGED

Nordjobb arrange summer jobs for young people in the Nordic countries. They have between 700 and 800 summer jobs, and although it is an advantage, many of the jobs do not require any education or work experience. The applicants must speak one of the Scandinavian languages, and cannot apply for a job in their own country. The goal is to increase the cultural understanding and the knowledge of other Scandinavian languages, says project manager Eira Bjørvik, and admits that the project is somewhat idealistic. –We focus mainly on the experience, and we only get positive response from the participants.

QUALITY BELOW STANDARD

Teacher education in Norway is currently being evaluated, and according to a midway report published last year, the quality is below stan-

BETTER. Daniel Olsen aspires to make the teacher education longer and with better practice in the future.

dard. Students welcome the evaluation, but worry that the learning institutions will focus too much on teoretical aspects in the wake of the negative evaluation. –The students need relevant practice to fully under-

STUDVEST SØKER NYE STYREMEDLEMMAR Studvest er lokalavisa til Bergens nærare 30.000 studentar. Avisa blir gitt ut kvar onsdag i studiesesongen, i 7000 eksemplar. Velferdstinget i Bergen er utgjevar av avisa.

Styret i Studvest søkjer nye styremedlemmar. Styret er det øvste juridiske styrings- og ansvarsorganet for Studvest, og står for tilsetting av nye redaktørar. Styret består av sju medlemmar: To med bakgrunn i studentmedia, to med bakgrunn i studentorganisasjon eller studentpolitikk, ein yrkesaktiv journalist og to frå Studvest sin redaksjonsklubb. Alle har personlege vararepresentantar.

Nye medlemmar vert valgt på møtet i Velferdstinget 15. mai.

Kontakt styreleiar Jan Ove Kommisrud på telefon 988 43 049 eller e-post jan.kommisrud@stud.nhh.no

stand the theory, says student Daniel Olsen. The Ministry of Education and Research will not comment the pending changes before the final results of the evaluation are ready in September, however, informa-

tion adviser Anne Sofie Holter says that there seem to be a broad political consent that the current system needs improvement. S

HØYRES STORTINGSGRUPPE SOMMEREN 2006:

EN FREMTID I POLITIKKEN?

Høyres Stortingsgruppe søker en eller flere politisk engasjerte medarbeidere sommeren 2006. Vi tilbyr utfordrende oppgaver i et spennende, kreativt og til tider hektisk miljø. I løpet av to måneder får du føle Stortingsgruppens indre liv på pulsen, delta i våre diskusjoner og bidra med dine synspunkter og vurderinger.

VI TILBYR: Summer internship for en eller flere politisk engasjerte og motiverte mennesker sommeren 2006 Muligheten til å få politisk erfaring og et bredt nettverk Politisk utredningsarbeid, konkret arbeid med og overfor media og deltakelse i det daglige politiske arbeid

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE 8

Tett samarbeid med- og oppfølging av Stortingsgruppens politiske rådgivere Lønn etter avtale

DU HAR: Både evne til å jobbe langsiktig og vilje til å snu deg raskt for å håndtere dagsaktuelle saker Politisk teft og engasjement, gjerne også en fortid eller nåtid som politisk aktiv Nylig avsluttet studiene, er midt i studiene eller er fersk student

NÆRMERE OPPLYSNINGER FÅS VED HENVENDELSE TIL KONTORSJEF INGRID PAULSEN, INGRID.PAULSEN@STORTINGET.NO Søknad sendes Høyres Stortingsgruppe, Stortinget, 0026 Oslo eller ingrid.paulsen@stortinget.no. Søknadene behandles etter hvert som de kommer inn og vi planlegger en rask gjennomgang og avklaring av disse.

SØK

NÅ!

STUDVEST

SPORT

3. mai 2006

Norges største basketballturnering SPORT Basketballens svar på Norway Cup gikk i helga av stabelen i Bergen. BSIjentene gikk nesten til topps.

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

– Det har blitt en tradisjon, forteller Hansacup-koordinator Christine Madsen. I lille Norge er basketballmiljøet ganske lite, men en gang i året samles ivrige spillere fra hele landet i Bergen for å delta i Hansacup.

Madsen fortsetter: – Turneringen ble startet av Ulriken for over 30 år siden. Vi er Norges største basketballturnering med over 200 lag påmeldt. Alt blir gjort på dugnad, og overskuddet går til klubbene.

MÅLKALAS

Det er lørdag formiddag når Studvest tar turen innom Haukelandshallen. På bane 3 sloss ti jenter om den oransje ballen. Det er BSI 1 mot OSI. Vestlendinger mot østlendinger.

Litt frem og tilbake. Ballen hit og dit. Så blir den snappet og flyr gjennom lufta. Rett i plata og så i kurven. Basketjentene fra Bergen jubler – igjen! Lystavla viser hele 78-11.

En tåkelur brer seg gjennom lufta.

Kampen er slutt, og BSI-jentene kan slippe jubelen løs. Nå venter sluttspillet etter tre kamper og full pott mot lag som Hellen/Hop, Ytrebygda og OSI. – Ja, dette var en god kamp, sier en ordknapp Ingvild Engesæter på vinnerlaget.

VIKTIG FOR BASKET-NORGE

vI byen med sjøfart og hanseatertid kan de skryte på seg basketballens svar på Norway Cup. Men hvorfor har

Geir Kristiansen, Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR Tribunen er stappfull av menn i sin beste alder. Og noen jenter, da. De har skjerf og bred dialekt. Og alle har den samme røde spillertrøya på seg. De er lagets tolv mann og deres hjerter står i Brann. De står samlet på store stå.

Natt til 1. mai var på 80-tallet preget av heftige gatekamper. Brann mot Vålerenga er en heftig fotball-

ikke basket slått helt til her i landet?

– Nei, det vet jeg ikke, kommer det usikkert fra Madsen.

– Jeg har spilt fotball selv. Når du ser på, så er basket vel så spennende.

Litt av utfordringen har kanskje vært at det har vært litt for mange utenlandske spillere i BLNO. Men nå er det flere lokale spillere som er trent opp i klubbene. Det kan trekke mer publikum.

Madsen mener at Hansacup er viktig for Basket-Norge. At de beste spillerne i landet samles og møtes. Og har det gøy, selvfølgelig.

– Hansacup er veldig gøy, nikker Engesæter fra BSI 1 enig.

BARE NESTEN Medisinerstudenten som var toneangivende på banen for Bergensjentene, har vært med på litt av en basketballsesong. Laget vant 1. divisjon, men noe opprykk blir det ikke. BSI vil ikke spille i eliten. Men kanskje de kunne gå helt til topps i Hansacup?

– Jeg tror ikke det, sier 22-åringen nøkternt.

– Det blir tøft med mange eliteserielag i sluttspillet.

Og akkurat det fikk Engesæter rett i. BSI 1 kom til kort mot eliteserielaget Bærums Verk i sluttspillet. Vinner av kvinneklassen ble Gimle. Hop vant herreklassen. S

MIN BALL. Ingrid Dyngeland og lagvenninnene kjempet innbitt i Hansacupen i helga – og det fikk OSI fra hovedstaden merke.

Hansacup 2006 • Arrangeres helgene 28. april til 30. april og 05. mai til 07. mai • Turneringen har vært Norges mest prestisjetunge turnering i basketball siden starten i 1975 • Turneringen er et samarbeid mellom Ulriken Basketball Klubb og Gimle Basket

SPORT DENNE UKA ONSDAG

LØRDAG

TIRSDAG

• Fotball: Juristforeningen 1 -Juristforeningen 2 (bedrift 1. div menn)

• Seling: Studentregatta 2006 går av stabelen på Nordåsvannet v/ Fana roklubb.

• Friluft: Fjellveiløpet. Mosjonsløp 3 eller 7,5 km løype. Klokken 19 Skansemyren Idrettsplass.

Påmelding på www.tifviking.no.

• BI Studentene -- Medisinerstud PKI (bedrift 1. div menn) MANDAG TORSDAG • Fotball: Coca Cola Drikker -Jusstudentene 1 (bedrift 1. div avd B menn sjuer)

• Fotball: Jusstudentene -- HIB Alliansen (bedrift 1. div kvinner sjuer) • Juristforeningen 2 -- Legestudentene (bedrift 1. div menn)

Øl og vold og skamslåtte bønder kamp. Stinn brakke på stadion.

To rivaler på godt og vondt. Mest vondt. Vestlendinger mot østlendinger. Fotballforsker Hans Kristian Hognestad forklarer i Dagbladet at oppgjøret har en lang historie: «Er du Brann-tilhenger så handler det om å pisse på Karl Johan og Oslo by. For en VIF-supporter er det viktigere å slå Brann enn Lyn».

Ifølge supporterne er Vålerenga en gjeng med bønder. Men det samme sier Klanen om Brann. Det skal ikke så mye til før man er bonde.

Hognestad fortsetter: «Det er også de

to mest aktive supporterskarene, og vel de eneste oppgjørene der det har vært særlig supporterbråk. Det er de man skal ta».

Men så skjer det. Vålerenga får ikke klarert, Brann spiller ballen inn i feltet og en av spillerne sørger for at lærkula havner i nettet. Det tar av.

– Jaaaaaaaaaaa, Braaaaannnnnnnnn! hyler de i gledesrus, og klemmer på hverandre.

Og der står jeg blant ravende bergensere. Med den blåe t-skjorta godt gjemt under jakka mi. Vål enga, du er min rellion. Jeg sukker tungt. Men

så det blir det mål for Vålerenga. Nå er det min tur til å gi fingeren. Og det samme gjør Klanen bak det ene målet. De spretter opp og ned, mens de veiver med blåe skjerf og jubler.

Kampen ender 3-1 til Brann og stemningen på stadion er elektrisk.

Og så ljomer det fra høytalerne og sup porterne: «Vi vinner serien i år! Ja visst faen gjør vi det, som i 1963». Kanskje det er på tide med litt naiv bergensk fotballoptimisme?

Ser du vekk fra cuptriumfene, er det 43 år siden Brann vant noe å rope hurra for.

Joda, de var bedre enn Vålerenga denne gangen. Seriesølvet i 2004 og gullet i fjor høst, er snudd til ti kamper på rad uten seier. Og i Bergen synger de allerede om seriegull.

Det er nesten sånn at man kan bli deppa av å tenke på det. Foppall betyr så jævla mye. Men ballen er rund og jeg finner likevel et positiv lyspunkt i denne tunge stunden: Det er godt å vite at 13. august skal bønda få juling på Ullevaal. S

9

www.kvarteret.no

DET AKADEMISKE KVARTER UKEPROGRAM UKE 18

Innehavere av BTs AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,- eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Foredrag/Debatt 03.05: Kongenes galskap

Når vi synes vi gjenkjenner ett og annet grøssende, groteskt trekk i kongesagaene, er det da en illusjon?

Eller målbærer sagaene noe allmenngyldig om menneskets indre - til alle tider?

Teglverket kl. 19:15, 30,-

04.05: Hue i Ræva Humoren speiler samfunnet, sies det. Men hva slags samfunn har vi da, om det er den fysiske og kroppslige humoren som gjelder? Er bløte akademiker vitser gjemt bort, eller er det ganske enkelt ikke særlig morsomt å være belest?

Storelogen kl. 19:15, kr 30,-

09:05: Nomade i et kontrollsamfunn Samfunnets styringsformer har endret seg gjennom historien. Mens man før disiplinerte folkemasser, kontrollerer man i dag individet. Statsmakten har alltid operert med en rekke teknikker og praksiser for å styre. Er den postmoderne væremåten en differensierende prosess som vil motsette seg territorialiserende samfunnspraksiser?

Teglverket kl. 19:15, kr 30,-

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

Immaturus

Konsert

04:05:Jennifer Peach & Colman’s Starch

Jennifer Peach er rock med popmelodier av den typen som umiddelbart fester seg i ørene til de som hører på.

Colman’s Starch er tilbake på scenen etter å ha vært oppløst – ny rock fra by:larm-deltakerne fra 2004 Teglverket kl. 22:30, 40,-

05.05: Silence the Foe + Socrates (fra) Silence the Foe er et helstøpt rockeorkester med fotfeste innenfor grunge, indie, punk og hardcore. Franske Socrates stiller som support.

Teglverket kl. 22:30, 80,-

06.05: Helhus - alt for kun 30,Definition of iLL; DJ Truls Puls + GODS og Don Tomasso. Stjernesalen fra kl. 21:00 StåOppJazz: The Spin Ensemble; The Spin Ensemble har tatt pusten av publikum før og kommer sikkert til å gjøre det igjen. Storelogen kl. 21:00 Vidar Vang; Vidar Vang har nå funnet frem kassegitaren og laget et roligere og akustisk preget album.

Teglverket kl.22:30 ASF SUB: Flashing Susie + Hellhikers + Socrates; Ærlig, usminket og rå rock. Speilsalen kl. 23:30.

Stjernesalen kafè man.- ons.11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Annet

04.05: Metalpub

Ta på deg løsnaglene og flaggermusvingene – en dunkel aften med metall-DJs. Puben kl. 20:00

09.05: Pubquiz Almenn quiz, flotte premier!

Puben kl. 20:00

Stjernesalen Varm & kald mat, drikke, kaker og spill. Studer og bruk internett via vårt trådløse nettverk i Stjernesalen. Studentpriser.

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør. 19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

KULTUR

IBSEN IGJEN. Immaturus' oppsetning av Samfundets støtter har ikke mange snubletråder. Les vår anmeldelse.

• Bergens hip hop • På fylla med russen Side 15

Side 18

Side 26

«Vi pleier å ha såpebobler på demonstrasjoner og sånn. I en Israel-demonstrasjon hvor det ble ganske ampert, blåste vi såpebobler på politiet.»

(Portrett av Sondre Båtstrand, side 16-17)

Holder stand I vinter ble en stand up scene født i Bergen. Den står allerede på egne ben, og lover utvidet tilbud til høsten.

Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Det er kult at det kommer så mange på en onsdag, er Yngve Skomsvolls umiddelbare kommentar til kveldens show.

Komikerveteranen har jobbet for Nytt på nytt, Dagfinn Lyngbø og NRK P1, og var kveldens store navn da Stand Up Bergen arrangerte semesterets nest siste stand up-kveld onsdag 26. april.

FULLE HUS

Stand Up Bergens faste konferansier, Christoffer Schjelderup alias Doffedutten, påpekte at salen ikke var full.

– Latteren har tidligere stått i taket. Onsdag kveld var det ikke like god stemning som vi har opplevd tidligere dette semesteret. Alt i alt har Stand Up Bergen imidlertid gått over all forventning, sier eksilbergenseren, som til tross for adresse Stavanger er en av de viktigste pådriverne for Bergens første etablerte stand up-scene.

En annen viktig pådriver da scenen ble etablert i vinter, var Bengt Ståle Tvedt, tidligere leder i ASF, nå leder for Stand Up Bergen.

– Det var et prøveprosjekt som har gått utrolig bra, mener han.

Til høsten utvider de tilbudet, og vil også få i gang kurs for å rekruttere lokale moroklumper til scenen.

Kvaliteten skal fortsatt sikres ved å hente inn navn fra stand up-miljøet i Oslo, noe som dessverre fører til en del utgifter.

– Vi må dekke reise og hotell, og et lite honorar til komikerne kommer i tillegg. Vi må jo også ha penger inn, og det har vist seg at billettprisen ligger på et greit nivå, sier Tvedt.

ALT KOSTER

Billettprisen på stand up-kveldene ligger faktisk noe i nærheten av en konsertbillett, men til tross for at publikum ikke har tatt helt av ved de anledningene Studvest har vært til stede, fylles altså salen. Til høsten er spørsmålet om studentene er villige til å betale mer for å se store navn.

– Bengt Ståle jobber en del med å få noen av de store navnene fra Oslo over. Da vil billettprisen naturlig nok øke, og vi vil satse på Teglverket framfor den intime scenen på Storelosjen, forteller Doffedutten.

Skomsvoll hørtes i alle fall ut som han trivdes på scenen på Kvarteret, og kan forhåpentligvis lokke med seg noen av komikerne fra Oslo.

– Studenter er et godt publikum.

Det må komme av at de er konstant innstilt på å lære, og dermed er mer åpne, grubler mannen, som selv har skrevet en lattermild og faktasterk bok om Norges historie. Han kommer også med en usubtil oppfordring til studenter som savner å være klassens klovn.

– Det er synd stand up-miljøet ikke trekker til seg flere mennesker fra akademia. Harald Eia er vel den eneste intellektuelle komikeren i Norge.S

STÅR FOR MOROA. Mange har fått prøve seg på Stand Up Bergens scene det siste halvåret.

24. mai er vårsemesterets siste arrangement, men til høsten utvides tilbudet. Forrige uke gjestet Yngve Skumsvoll (t.v.) og Jan M. Johnsen (under) Kvarteret.

11

ARKIVFOTO. Den elleville festen

Klubbk Klubbmiljøet i Bergen har ligget halveis i dvale siden tusenårsskiftet. Det siste året har det imidlertid våknet til liv igjen.

Gamle klubbhjerter gleder seg, men skulle ønske lyden var bedre.

Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

– Det er veldig bra klubbliv i Bergen om dagen.

God stemning, mange klubber og ofte stappfulle lokaler. Men, altså...lyden er dårlig, sier Bjørn Torske.

– KJEMISK FRITT FOR BASS

DJ-veteranen, som ofte omtales som «gudfaren for norsk house», utdyper: – Det finnes knapt noen bass i anleggene, enkelte er nærmest kjemisk fri for det. Jeg synes noen ganger det er direkte ubehagelig å høre på, faktisk.

Torske får støtte hos kollega DJ Barabass alias Gunnar Innvær.

– Det er helt klart mye crappy sound ute og går om dagen. Det virker som en del klubbeiere har sluttet helt å investere i lyd, slik tilfelle var på 90-tallet. Mye elektronisk musikk er jo faktisk produsert for å låte bedre jo høyere det spilles. Men selvsagt ikke skadelig høyt, påpeker han.

– Dessuten skulle jeg ønske det var mer fokusering på selve dansingen. Jeg ser for meg en klubb med helt svarte vegger og ingen vinduer. Total fokus på musikken, sier Torske med et smil.

FRA CHICAGO TIL BERGEN

Siden housemusikken fikk sitt gjennombrudd i Chicago på tidlig 1980-tall, spredte den seg med rekordfart over hele verden og definerte en helt ny måte å tilnærme seg musikkopplevelse på.

DJs ble ikke lengre sett på som småharry tullinger som måtte spille andres musikk for å få oppmerksomhet, repetetiv dansemusikk ble hyllet for å være innovativ – ikke intetsigende – og det «å klubbe» ble sett på som det mest trendy man kunne gjøre.

Til Norge kom klubbmusikken for alvor på begynnelsen av 1990-tallet. De to kjernepunktene var Oslo og Bergen. Og to av hovedpersonene i Bergen var Torske og Barabass.

– Jeg kom til Bergen i 1992, og da hadde klubbscenen allerede begynt å røre litt på seg.

Husker godt min første spillejobb, på Klubb Phoenix i Lille Øvregaten. Det var helt fullpakket, og kostet 10 kroner å komme inn, mimrer Torske.

ELLEVILLE FESTER

I årene som fulgte dukket også andre legendariske klubber opp, som Vibe, Grooveyard, Choice, Miles Ahead, Agora, Permanenten og Klubb Elektra.

Det ble spilt techno, house, drum'n'bass og goatrance om hverandre, og sagnomsuste fester ble arrangert på løpende bånd.

Torske drar frem episodene rundt den første Den Elleville Festen på Kvarteret i 1997 som et godt eksempel.

– Det var så stappfullt at drita fulle folk balanserte på taket og heiste seg ned gjennom takvinduene. Det var ganske drøyt.

KUNSTGUTTA

Den Elleville Festen i 1997 markerte på mange måter begynnelsen på slutten for den yrende klubbscenen i Bergen.

Jo nærmere man kom år 2000, jo mer utvannet og kommersialisert ble klubbkulturen. Hissig listetrance tok over for den mer seriøse klubbmusikken, og folk mistet kjapt interessen. Men miljøet døde ikke helt ut. Det gikk bare tilbake til undergrunnen den kom fra.

Slik holdt det seg også i de tre-fire første

Drita fulle folk balanserte på taket og heiste seg ned gjennom takvinduene. Det var Bjørn Torske om ganske drøyt. den første Den Elleville Festen.

årene på 2000-tallet, før ting endelig begynte å røre på seg igjen. Blant annet i regi av to kunsteriske DJs fra Moss.

– Jeg husker godt da vi flyttet til Bergen høsten 2003. Vi trodde klubbmiljøet var på topp, siden vi tross alt hadde vokst opp med å digge folk som Bjørn Torske og Erot. Men det var ingenting her. Nærmest et skrekkscenario for vår del, sier Peter Mitterer i Sex Tags, og rister på hodet.

– Så derfor måtte vi bare gjøre noe med det selv.

GAMLE SKOLEN VS NYE SKOLEN. «Gamlefar» Bjørn Torske (midten) var med da klubbkulturen først sprang frem i Bergen på begynnelsen av 1990-tallet. Stefan og Peter i Sex Tags dukket opp da den så smått sprang frem på nytt i fjor.

oen Sex Tags i Bergens klubbliv.

– Det tok litt tid før vi fikk ordentlig innpass i klubbmiljøet her. Men vinteren 2005 begynte ting å skje. Vi hadde vår første DJ-gig på Cafe Opera i februar, og etter det tok det helt av. Da hadde vi 27 gigs fordelt på resten av året, forteller Stefan.

For de to studentene på Kunstakademiet, er ikke Sex Tags noen tilfeldig planlagt «greie».

Det er såkalt situasjon og stedsspesifikk kunst, med fokus på platesnurring, klubbkonsept og image.

Sex Tags står - foruten flere 12" utgivelser (sammen med blant annet Bjørn Torske, Skatebård og Ungdomsskulen) og to labels også bak sitt eget klubbkonsept: Club Rectum på Landmark. Konseptet er ikke geografisk betinget kun til Bergen. Forrige uke gjestet duoen Tallinn med sitt Rectum. Og i juni kan finnene vente seg en solid dose Rectum, da Stefan og Peter inntar Helsinki.

RECTUM HER OG DER

Det gjorde også Mitterer. Sammen med broren Stefan slapp han løs kunstprosjektet og DJ-du-

HVORDAN HOLDE PÅ INTERESSEN

Selv om «gamlekara» Bjørn Torske og Barbass

er litt småkritiske til enkelte ting ved klubbscenen i Bergen anno 2006, ønsker de ikke å fremstå som «gamle, gretne technogubber».

– Vi må passe oss, så vi ikke blir sett på som Bergens svar på de to gamle grinebiterne i Muppet Show. Hehe..

– Nei, men for å være alvorlig, klubbscenen i Bergen er utrolig spennende om dagen.

Det skjer mye, det er stor variasjon i klubbtilbudet og det er kommet til mange friske unge krefter, sier Barabass.

– Folk har også fått mer forståelse for klubbmusikk. Å klubbe er blitt mer stuerent, legger Torske til.

– Utfordringen nå blir å holde interessen oppe. Jeg tror nøkkelen er å fokusere på helhetsopplevelsen. Sette sammen lys, lyd og effekter til en god pakke, understreker Barabass.

– Spesielt lyden, legger Torske til med et bredt glis. S

ulturretur lom sittende lytting og stående vrikking.

partystemnig med bl.a Van Halen, ACDC og Metallica og Foo Fighters.

THE CONSEPT

CUSHION

Hvor: Kamelon Når: En lørdag i måneden Hvem: Love Dance og Professor Pez Hva: Indiepop fra fortid og nåtid i skjønn forening. Lokale musikere spiller sine indiefavoritter både live og fra plate.

Hvor: Kamelon Når: En lørdag i måneden Hvem: P-A, Don Lima & Mastamann Hva: Fet bass og ponanifri dub og reggae i forskjellige former. Liveband, soundsystem eller vokalister kommer på besøk, og vegger og tak fylles med installasjoner, lys og grafitti.

THE VJS PICK THE DJ

DEFINITION OF ILL

Hvor: Kvarteret Når: To lørdager ganger i måneden Hvem: Øystein Bekken, aka DJ NuteQ + gjester Hva: Hip-hop og reggae med innslag av gammel funk og soul, under parolen: «stopp den jævla R&b'en». Gjester fra rappe-, dj- og breakemiljøer i inn og utland hver lørdag.

PADDEN'S BIG NIGHT OUT

Hvor: Kvarteret Når: Siste lørdag i måneden.

Siste 20. mai Hvem: DJ Audun Automat og White Stallion + GjesteDJ/ Liveartist Hva: Elektronisk chillmusikk, jazz-elektro, trip-hop er blant ingrediensene før discopunk, electroclash mm spilles ut i den seine natten. Gratis popcorn og bildefremvisning på prosjektør.

HIFI TERAPI

Mye av det saftigste og mest spennende kultursnadderet finner man i disse dager blant byens mange klubbkonsepter.

ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no

DIGITALO

Hvor: Landmark Når: Første lørdag i måneden Hvem: DJ Balthazar og DJ Skatebård Hva: Smalt og definert i forhold til sjanger.

Hovedsaklig italiensk syntpreget disko fra første halvdel av 80-tallet.

OPERAMINTS

Hvor: Café Opera Når: Hver onsdag Hvem: Fredrik Saroea og inviterte DJ's Hva: Elektronisk musikk i alle former og farger. Her kan man høre alt fra knitretekno til 4/4 house.

FREDRIK'S WONDERFUL EVENING

Hvor: Landmark Når: Sporadiske lørdager Hvem: Fredrik Saroea (CompactDiscJockey) inviterer Hva: Klubb og konsertserie som vektlegger nyskapende og eksperimenterende artister innenfor alternative genre.

HOT HOT HOT!

Hvor: Landmark Når: Hver tredje lørdag i måneden Hvem: Asle Brodin aka asel og Mikal Telle Hva: Her serveres det elektronisk dansemusikk med innslag av rock, punkfunk, disko og techno. Konserter tidlig på kvelden og DJer ut i de små timer.

MUSIC SOUNDS BETTER WITH YOU

Hvor: Landmark Når: Sporadiske lørdager og torsdager Hvem: Petri Henriksson og Henrik Svanevik Hva: Den alternative musikkens univers er i fokus med temabaserte dekorasjoner og flunkende nye artister fra inn- og utland.

REIN 70

Hvor: Kamelon Når: En gang i måneden fra juni Hvem: HP Gundersen Hva: Det beste fra det store tiåret for klubbmusikk. Her får man servert dansbar disko, hardcore og country fra 70-tallet. Alt fra Frank Zappa til ABBA på full guffe i tillegg til reaggae og punk.

SHAKE

Hvor: Kamelon Når: En lørdag i måneden Hvem: HP Gundersen + The Teardrops Hva: Kjent og ukjent 60-tallsmusikk uten tanke på genre. Alt fra Miles Davis til The Beatles.

Husbandet The Teardrops med bl.a Mikal Tellez spiller coverlåter hver kveld.

CLUB RECTUM

Hvor: Landmark Når: Hver tredje måned Hvem: Sex Tags + gjester Hva: Svingende og dansbar 90-tallstakno, feite house trax og pumpende tekno. Her er det fokus på house musikk og dj-kultur. S

Hvor: Strædet Pub Når: Ca en gang i måneden Hvem: DJ Annie og Barabass Hva: «Bergens eneste brune klubb». Italodisko og nydisko fra tidlig 80-tall. I tillegg endel elektro, indie og en klype rock. Lite og intimt lokale.

GHETTOBLASTER

Hvor: Montana Når: Hver lørdag Hvem: Fusa, Leca og Lars Hva: Reinspikka hip hop-klubb, som har hatt gjester som Dirty Oppland, Dj Nostress, Dj Poppa Lars og Jørg-1.

POWERBLYTT

Hvor: Landmark Når: Annenhver lørdag i måneden Hvem: Frøken Blytt og Powerlars Hva: Elektronisk populærmusikk fra elektroog italodisko til elektrofunk og danserock.

Uhøytidelig stemning med god balanse mel-

TRANSFORMATOR

LET THERE BE ROCK

Hvor: Garage Når: Annen hver fredag Hvem: Torgrim Øyre og Asbjørn Slettemark Hva: Her spilles det utadvendt musikk med fokus på rock og metall. Gamle klassikere og høy

ARKIVFOTO. Den elleville festen / MARTE VIKE ARNESEN

Klubb á la carte

Hvor: Cafe Opera Når: Hver fjerde lørdag i måneden, med gjester hver tredje lørdag i måneden + spesialgjester.

Hvem: DJ Eivind Olsvik & DJ Kahuun Hva: Her spilles det på et bredt spekter med gammelt og nytt fra soul, jazz, funk, latinamerikansk house. Generelt partyorientert. Her finner man musikken man ikke trodde fantes.

Hvor: Landmark Når: Ca. en gang i måneden Hvem: TKL produksjoner Hva: Visuell aften der inviterte videojockeys, med sine utvalgte musikalske akkompagnatører, mikser live video, mens videoverten snurrer kortfilmer og smakfulle musikkvideoer.

KULTUR

3. mai 2006

STUDVEST

Endelig helg Øystein Vidnes frykter hverdagen. Heldigvis har både han og Hildegunn Dale skrevet nye bøker, så nå blir det fest.

Tekst: STINA STEINGILDRA stina@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

– Du har fått en dårlig anmeldelse i Aftenposten, sier Øystein til Hildegunn. Og til journalisten: – Beklager at jeg tar over intervjuet her.

– Neida, det går fint.

– Å, hva står det? spør Hildegunn.

– At boka di er halvveis, svarer Øystein.

Senere, når journalisten har fått tilbake rollen sin, skal Hildegunn konkludere med at hun uansett velger å ikke se dårlige anmeldelser som ordentlige.

FORM OG FOKUS

Så vi lar anmeldere være anmeldere, og går over til bøkene: Øysteins roman Ekstasar, og Hildegunns diktsamling Sea, say and see. Hvorfor skriver han prosa? Og hvorfor skriver hun poesi?

– Jeg synes det er feil å være opptatt av genre. Det er greit for forfatteren å høre hjemme et sted, men det er ikke så nøye, sier Øystein.

For Hildegunn er det annerledes.

– Jeg leser mye essays, som minner om dikt på den måten; det er et refleksivt fokus jeg ikke finner andre steder. I poesien kan jeg reflektere filosofisk uten å blande inn handling.

Sea, say and see fullfører en trilogi.

– Jeg drømte faktisk tittelen. Den er et dikt i seg selv og viser til noe før- eller fellesspråklig. Den fanger noe av essensen av arbeidet med boka, mener Hildegunn.

HØYT HENGER DE. Men sure er de ikke. Fredag kan Hildegunn Dale og Øystein Vidnes endelig feire de nye bøkene sine.

Øystein Vidnes

Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

På Lærerhøgskolen på Landås denne mandagen hviler adrenalinet tungt over aulaen. Høylytt roping, kvinner med helskjegg og forvirret vrimling vitner om at premieren, som er to dager unna, nærmer seg med stormskritt.

Hege Garvik er student på kunst-

14

FEST ELLER KRISE

Hildegunn bygger opp, mens det i Øysteins roman rives ned. Jeg-fortelleren i Ekstasar er en uortodoks ordfører som med et manifest i lokalavisa erklærer kommunen for anarki.

– Det fineste med Ekstasar er hvordan de sosiale normene brytes ned, både i byen og i enkeltmenneskene. Det er kjempeinteressant, for noen ganger møter man mennesker som mangler de grensene, sier Hildegunn.

Ordførerens interesse for lår og andre løsrevne kroppsdeler røper litterære spor etter forfatteren Witold Gombrowicz. Vidnes innrømmer at Gombrowicz ikke er langt unna.

– Han skriver med en autoritet i stemmen som gjør at han kan la hva som helst skje. Hendelsene i bøkene er absurde, men Gombrowicz etablerer en egen logikk.

Logisk eller ikke, Ekstasar er ikke hverdagskost.

– Da jeg var to tredjedeler gjennom boka, ble jeg redd for at jeg ikke viste hverdagen nok respekt, sier Øystein.

– Det var enten fest eller krise.

Ordføreren er redd for hverdag, tror jeg. Det er kanskje jeg også? S Fest blir det når Ekstasar og Sea, say and see lanseres på Café Opera fredag 5. mai klokka 19.00.

Hildegunn Dale

• Fra Fiskå i Vanylven

• Fra Modalen

• Født 1976

• Født 1974

• Utdanning fra Skrivekunstakademiet og litteraturvitenskap ved UiB

• Utdanning fra Skrivekunstakademiet og hovedfag i litteraturvitenskap

• Debuterte med novellesamlingen Bondeforteljingar i 2002

• Har tidligere gitt ut Solkant (2003) og Elvedraumar (2004)

Ibsen opp-ned Når lærerstudenter fra drama, musikk og kunstog håndverk samarbeider om en ny og annerledes ibsen-forestilling, kan man vente seg overraskelser som danker ut et hvilket som helst kinderegg.

I trilogien har hun forsøkt å etablere og utforske et univers. Her kommer det svært siterbare «Ein romanforfattar, innbiller eg meg,/talar ikkje om huset,//ho lar menneske smelle med dørene» inn.

– Det betyr ikke at dikt er bedre enn romaner. Men romanforfatteren går ut fra at huset finnes. Jeg gjør det omvendt - tegner opp huset først, forklarer Dale.

og håndverklinjen, og har jobbet med scenografi og PR for det tverrfaglige prosjektet. Hun kan fortelle at forestillingen «Stykkevis og delt» er det første i sitt slag av prosjektene som har funnet sted på Landås.

– Ibsenjubileet er en glimrende anledning til å vise at tradisjonell norsk dramatikk kan gjøres på en ny måte.

Og Ibsen er jo alltid like aktuell: tragiske tema, folk som dør og smertefull kjærlighet trenger ikke tidfestes,-det fenger de aller fleste.

IBSEN I NY DRAKT

Fire ulike Ibsen-skuespill har fått ny drakt i studentenes hender. Klassikerne «Brand», «Hedda Gabler», «Når vi døde

vågner» og «Fruen fra havet» er i ulik grad blitt omskrevet, og har fått ny, egenkomponert musikk.

– Mye er snudd fullstendig oppned, og noe kan til og med være ugjenkjennlig, kan Garvik fortelle.

– «Brand» tar for eksempel utgangspunkt i Ibsens tekst, men starter der teksten slutter.

Dramastudentene Sigrid Fahlvik og Anna Maria Skarstein er enige om at trass i forkortelser, omskrivning, tilføyelser og en kraftig modernisering, er fellesnevneren for de fire stykkene som utgjør «Stykkevis og delt», fokuset på forholdet og konfliktene mellom personene.

– Det er den språklige friheten vi har tatt oss som er det tydeligste preget på våre Ibsenversjoner, mener Anna Maria.

SKUESPILLERE + MUSIKK = DYNAMIKK

Christian Bergflødt studerer på musikklinja, og har vært med på å komponere musikken. Han er enig med jentene i at «Stykkevis og delt» skiller seg veldig fra mye av det som er gjort før.

– Vi har klart å skape musikk på bakgrunn av konfliktene og den personlige utviklingen karakterene gjennomgår underveis.

Bergflødt synes studentene har gjort en god jobb i å føre handlingens kamp mellom disharmoni og harmoni over til musikken.

– Det har blitt brukt en del improvisert musikk for å få frem en mer genuin dynamikk mellom den og skuespillerne, røper han. S Åpne kveldsforestillinger spilles i aula-

en på Lærerhøgskolen på Landås torsdag 4. mai og fredag 5. mai kl. 19.00.

HURTIG IBSEN. Anna Maria Skarstein og Sigrid Fahlvik har stokket om på Ibsen-kortstokken, og presenterer en modernisert utgave av «Brand» på 20 minutter.

PORTRETT

3. mai 2006

GRØNN TIL SINNS. – Jeg kunne ikke lenger forsvare det å spise kjøtt. Men jeg ser ikke noe galt i å spise et egg hvis det er økologisk og høna har hatt det bra, sier Sondre Båtstrand, talsperson for Grønn Ungdom og representant for Miljølisten i Studentrådet.

Grønnskollingen Sondre Båtstrand blåser såpebobler i demonstrasjonstog, redder byduer og har skrevet leserbrev i fire år i strekk.

16

STUDVEST

STUDVEST

PORTRETT

3. mai 2006

Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

RADDISPAKKEN

Sondre er opptatt av krig og fred og politikk og sånn. Men ikke religion.

– Jeg har rett og slett ikke sansen for religion. Jeg ser bare maktstrukturene. Jeg forstår at folk kan føle en personlig trygghet gjennom en religion, men den tryggheten tror jeg like gjerne man kan føle med Mao eller andre totalitære ledere.

Han jobber aktivt for dyrenes rettigheter. Og fattigdomsbekjempelse. Og er selvsagt vegetarianer. Er det sånn at han også har kjøpt hele den klisjébefengte raddispakkeløsningen og hengitt seg til alle de obligatoriske stereotypiene?

– Det jeg liker så godt med den grønne tankegangen og ideologien er helhetstankegangen.

Det er ikke noe motsetning mellom å kjempe for fred, sosial utjevning, miljøvern eller dyrenes rettigheter.

Det holistiske tankesettet preger også dypøkologien, som er Sondres og Arne Næss´ ideologi.

– Mennesker er ikke i en særstilling hvor vi skal herske. Mennesker, dyr og natur har en egenverdi uavhengig av nytteverdien for andre.

Grunnsetningene til Arne Næss er at å begrense selvrealiseringspotensialet til andre begrenser også vårt eget, forklarer han.

– Jeg er på en måte en peace- and love-aktivist.

Frem fra en hettegenser som vil redde pelsdyr stikker bukkeskjegg og et blasst blikk. Han er et barn av regnbuen, men kanskje ingen fargeklatt. Sondre Båtstrand er akkurat så grønntransparent som bare en anemisk veggis kan være.

SÅPEBOBLEAKTIVIST

– Vi pleier å ha såpebobler på demonstrasjoner og sånn. I en Israel-demonstrasjon hvor det ble ganske ampert, blåste vi såpebobler på politiet.

Sondre er talsperson for Grønn Ungdom og representerer Miljølisten i Studentrådet. Han beskrives som idealistisk på grensen til det fanatiske. Og det er lett å forestille seg ham som en glødende aktivist og en politisk broiler. Joda, Sondre gløder. Men kanskje på en mer avslept og akarismatisk måte. Dessuten sies det at han er et rotehue.

– Da vi demonstrerte mot Irak-krigen i Oslo var det så mye folk at vi havnet i feil tog, ler han.

Selv om han ikke er noen barriakdebroiler, har Sondre bedrevet sin porsjon sivil ulydighet.

Han ble innbrakt og avhørt av politifolk under demonstrasjonen mot EU-toppmøtet i Gøteborg i 2001. Og det ble litt enklere å konstatere at han var tjenesteudyktig på grunn av dårlig syn etter at han truet med full nekt og rettssak.

– Jeg har faktisk aldri lenket meg fast noe sted. Jeg er ikke tilhenger av voldsaktivisme hvor man slåss mot snuten. Man oppnår ikke annet enn en bot. Det er ikke derfor man engasjerer seg.

OPPOSISJONELL OPPVEKST

Så, ble unge Båtstrand oppfostret på grøntfôr og global samvittighet?

– Pappa har noen gamle anarkistbøker fra 70-tallet som jeg har overtatt. Det er ikke foreldrene mine som har dyttet meg inn i De Grønne, men de har vært politisk engasjerte. Jeg har

– Jeg har faktisk aldri lenket meg fast noe sted. Jeg er ikke tilhenger av voldsaktivisme hvor man slåss mot snuten.

SPALTEMETEROKKUPANT

Aktivist Båtstrand har okkupert betydelige spaltemetre i landets trykksaker, og har involvert seg i alt fra polemikk over dypøkologiens etiske forankringspunkter i Morgenbladet til opprop mot miljøfiendtlige engangsgriller i BA. Leserbrevraptusen har pågått kontinuerlig de siste fire årene.

– Det har blitt en del aksjoner og appeller.

Dessuten er jo løpesedler en fast greie. Jeg skrev mitt første leserbrev da jeg var 17. Til lokalavisa i Tønsberg. Det var i protest mot noen Hennes & Mauritz -plakater, med Claudia Schiffer, tror jeg.

Leserbrevene har han samlet i et arkiv og forsøkt å sortere kronologisk.

– Jeg har ikke noe tall, men tror jeg må ha skrevet gjennomsnittlig ett leserbrev i måneden.

Jeg må holde meg litt på matta – kan jo ikke spamme redaksjonene heller. Det hender jeg tipser andre om et tema hvis jeg selv har skrevet veldig mye om det. Eller så kan jeg skrive pressemelding i stedet dersom det passer.

vokst opp med en mamma som sitter og ojer seg over Gro Harlem Brundtland og regjeringen.

Sondre utviklet tidlig opposisjonelle holdninger. Etter tolv alternative år på Steinerskolen dro han rett på alternativ folkehøyskole. Med meditasjon og yoga og flagrende filosofi. Og klemming av trær. Men han virker ikke helt overbevist når det gjelder denne påtatte nærkontakten med buskvekster.

– Du kan jo komme i kontakt med en stein om du sitter lenge nok på den. Det er mye kommerisielt sprøyt innenfor New-Age-bevegelsen, sier han.

hippie-høvding.

– Jeg sendte manuset til ti-femten forlag.

De fleste mente at det ikke passet inn i profilen deres.

Nisjeforfatteren forklarer at hamp er et miljøvennlig alternativ som kan erstatte pertrolium, tømmer og bomull. Han er oppgitt over at mange politikere ikke tør å ta i saken i redsel for å bli oppfattet som narkoliberale.

– Det er mange som anser hamp for å være et skalkeskjul for legalisering av hasj. Men det er dønn umulig å bli rusa på industriell hamp.

Det sies vel at du dør av kullosforgiftning før du merker noe som helst. Muligens klarer man å pådra seg litt hodepine.

BYDUENES BESKYTTER

– Om man ikke vil engasjere seg i en organisasjon, kan man gjøre det ved å for eksempel velge økologiske produkter. Og være litt bevisst.

Sondre er oppgitt over dagens politiske apati. Han har likevel ikke følelsen av å kjempe en håpløs kamp. For det har vært noen konkrete seire: De grønne lobbyerte for grafittivegg på Studentsenteret og fikk stoppet Dressmann i å distribuere sexistiske t-skjorter. Dessuten har de reddet byduer i Tromsø fra brutal russepøbel.

– Jeg er optimist. Alt jeg kjemper for ser jeg på som realistisk. Jeg synes ting går fremover.

Vi ser stadig nye økologiske varer i butikkhyllene. Og jeg håper vi klarer å avskaffe pelsdyroppdrett i løpet av et par år.

LØPEGUTT

Nå er det 1. mai og nok en anledning til å kaste seg på barrikadene. Sondre mener arbeiderbevegelsen i Norge har en tendens til å være litt navlebeskuende og bare se på norske forhold.

– Det er fortsatt viktig med organisering av arbeidere, men det er synd at 1. mai blir en eneste stor krav om vekst i økonomien. Det er en stor misforståelse som Gro Harlem Brundtland har skyld i. Den miljørapporten hun ble så kjent for sier at vi vil ha bærekreaftig vekst. Det lar seg ikke gjøre: Vi kan ikke få vekst uten at det går ut over noen.

Forrige 1. mai marsjerte han under parolen «Jobb mindre, lev mer!». I år har De Grønne glemt å sende inn forslag til parole. Sondre skal likevel gå i 1. mai-tog. Han har flere dyr å redde.

Og flere løpesedler å dele ut. S

HØY PÅ HAMP

En oppgave han skrev på Steinerskolen resulterte i bokutgivelse. «Hamp!» kom ut da Båtstrand var tyve år, på et smalt forlag eid av en gammel

Ti kjappe • Barndomsdrøm: Å bo på en atoll i Stillehavet • Ambisjon: Å bidra til en snillere verden • Daglig lektyre: Pensumbøker som egentlig skulle vært gårsdagens lektyre...

CV Utdanning: 2003-2006

Bachelor i sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

2005-2006

Representant i Studentrådet for Miljølisten

2002-2003

Vestoppland folkehøgskole

1990-2002

Rudolf Steinerskolen i Vestfold

Verv: 2003 -

talsperson for Grønn Ungdom

2002-2003:

fylkesstyremedlem Naturvernforbundet i Vestfold

2001-2002

landsstyremedlem i Miljøpartiet De Grønne, redaktør for medlemsbladet «Grønn kontakt»

• Favorittroman: Carsten Jensen: «Jeg har sett verden begynne» og «Jeg har hørt et stjerneskudd» (de henger sammen) • Hører på: Leonard Cohen, John Lennon, Radiohead, Madrugada, Brimstone m.m.

• Hobby: Utenom politikk? Å slappe av, kanskje.

• Gjør meg sint: Alle løgnene og alt hykleriet på Stortinget.

• Forbilder: John Lennon, Mahatma Gandhi, Arne Næss og Judith Butler • Opptatt av: Økologisk helhet. At både mennesker, planter og dyr er del av Moder Jord/Gaia/kall det hva du vil.

• Samler på: musikk, filmer og gode minner

Øyvind Lefdal Eidsvik Bor og arbeider i Cairo, Egypt.

KORRESPONDENTEN

Arabisk 101 Lat oss starte med det viktigaste: El-hamdullilæh (takka vere Gud). Du kan basere ein heil dialog på dette ordet. Og med støtteordet izeyak (korleis går det) kan du halde praten varm heile kvelden. Lat oss bruke dialogen mellom Mustafa og Khamal som døme: Mustafa: Izeyak? (korleis går det, gamle ørn?)

Khamal: El-hamdullilæh (takka vere Gud) M: El-hamdullilæh? (takka vere Gud?) K: El-hamdullilæh (takka vere Gud) M: El-hamdullilæh (takka vere Gud) K: El-hamdulliæh? (og du, din kjeltring?)

M: El-hamdullilæh (takka vere Gud) K: El-hamdullilæh? (og konemor?) Osv. Neste ord: Inshaallah (om Gud vil). Om Gud vil er sjølvsagt eit relevant spørsmål, ettersom det motsette stadig skjer. Hadde Gud stadig villa, hadde forsikringsbransjen rakna.

Og det vil vi vel ikkje, hugs på at forsikringsbransjen er ein grunnstein i velferdskapitalismen. Tenk på Einar Gerhardsen.

Derimot er ordet inshaallah ganske ofte brukt saman med ordet bukra (i morgon). Om du har problem med VVS-anlegget og treng røyrlegger på raude rappen, kan du vere sikker på at han kan kome bukra inshaallah. I realiteten betyr det neste veke eller månad. Det fins berre eitt godt svar til bukra inshaallah: bukra fil mishmish (i morgon i aprikosen). Ei betre omsetting kan vere engelske «tomorrow never comes». Aprikosen har nemleg kort innhaustingsperiode, så kort at det vil vere for seint i morgon. Uansett, om du som utlending seier dette til røyrleggaren, kan du vere sikker på at han blir imponert og faktisk kjem dagen etterpå.

Allaho'alam (Gud veit) er også ein lingvistisk godbit. På norsk er kanskje det mindre kjente uttrykket «småfuglane vite» det næraste vi kjem. Få under 75 seier det, men far min og eg gjer vårt beste for å halde det ved like.

Allaho'alam er eit effektivt ord for å stoppe ein diskusjon du held på å tape. Etterpå kan det passe seg med eit par el-hamdullilæh.

Apropos tapande diskusjonar: Eit anna hendig ord er wallahi (ved Gud). I følgje sikre arabiskkjelder er ingenting så sikkert bevis på løgn som eit wallahi etter ei røverhistorie.

Wallahi kan og bli brukt til å uttrykke forbauselse, som i jøss (og artig nok for dei som likar etymologi: Jøss kjem sjølvsagt frå Jesus).

Då skal du vere rusta til å møte både Omar og Amir på gata. Berre ein siste finpuss gjenstår – slik seier du prosit på arabisk: Omar (etter nys): El-hamdullilæh (takka vere Gud) Amir: Yarhamkumillah (Gud velsigne deg) Omar: Yarhamna wa yarhamkum (Gud velsigne oss og dykk) Ver forresten merksam på at ingenting i dette kurset er godkjent av nokon som faktisk snakkar arabisk. Allah ya nawwar (Gud gi lys til deg).

17

KULTUR

3. mai 2006

STUDVEST

NYOPPUSSET KJERRE. Bilen kom gjennom EU-kontrollen og jentene er dermed klare for russefeiring under speiltaket. F.v. Ingrid Inderhaug, Kjersti Midtun Fadnes, Ingri Dale, Karoline Blindheim Heldal og Anne Therese Samdal Rasmussen.

Den røde mainatten Få feirer arbeidernes dag så hardt som morgendagens studenter. Studvest kjente på feststemningen i russebilen Royal Satisfaction.

Tekst: SILJE MARTINSEN silje@studvest.no Foto: MARTHE SVANTESVOLD marthe@studvest.no

– Russ 2006, e du me?!

Ni jenter velter ut av sidedøren på den store røde vanen. Fnisende, høylytte og så fulle av energi som bare 19-åringer i begynnelsen av russetiden kan være. Det er siste innspurt av kveldens vorspiel før russen skal innta den offisielle 1. mai-feiringen. Vi har krysset festplassen, vandret langs fisketorget, svingt opp mot Fløybanens nederste stopp, og tatt til venstre. Nå rusler vi langs en gate studenter sjeldent går i, med mindre man er på vei til nachspiel i Sandviken. Og der står doningen parkert, nylakkert i rødt og med «Royal Satisfaction» sirlig i hvitt på panseret.

PLEKSIGLASS OG GLASSTAK

NORSK TRADISJON. Ikke like lett å forklare for turister hva russefeiringen er for noe, men Hilde Flesland og Ann Mari Berg Fjelltveit gjør et godt forsøk.

18

Bilens eiere, seks rødruss og tre blåruss, lager raskt plass til nykommerne. Krokbøyde snubler vi over bøkeparketten som er godt skjult av poser og kasser med tomflasker, før vi til slutt havner på den ene sofaen.

Jentene stuer seg sammen på den an-

dre. Mellom oss står et selvlagd bord med glassplate, neonlys og huller til drikke, men til russepresident Ingrid Inderhaugs store fortvilelse er hennes tyske hvitvinsflaske noen millimeter for vid til å få plass. I taket er det hengt opp et heldekkende speil som reflekterer bilen i fugleperspektiv.

– Hvor mye er klokken? Jeg må jo rekke å bade før 1. mai!

Det er bekymring i stemmen til den ene rødrussen når hun forstår at en russeknute har gått i vasken. For det har gått tregt med å få ting i lua.

– Men vi har kjøpt kondomer uten å bruke ord, og det er noe av det sykeste jeg har gjort, fniser en av jentene.

ET SÆREGENT FENOMEN

– Are you finished with your studies?

En pent kledd eldre dame med lyse krøller og fransk aksent har stukket hodet inn gjennom den åpne bildøra. På stotrende fransk, spansk og engelsk, og hele tiden i munnen på hverandre, prøver jentene å forklare den utenforstående turisten hva russetiden går ut på.

– No, no, we have to take our exams first.

Den franske damen nikker og smiler høflig, men om hun egentlig forstår hvorfor feiringen kommer før eksamen vites ikke.

MORGENDAGENS STUDENTER

– De fleste er litt usikre på hva de skal bli, men etter et friår begynner noen av oss på odontologi, administrasjon og økonomi, forklarer russepresidenten.

– Ja, om noen år skal vi skal vi styre Bergens næringsliv, istemmer en av blårussene.

– Og vi skal bli lykkelige, selv om det innebærer å bli værende i denne bilen selv etter at russetiden er over, roper en tredje, mens hun langer ut en arm og klemmer sidemannen.

OPPTOG I RØDT

På utsiden av bilen har det samlet seg en gjeng rødkledde som krever å få en demonstrasjon av russebilens høytaleranlegg. Sjåføren gir til slutt etter og ruser motoren. «Boten Anna», låten som for all fremtid skal minne jentene om deres egen russetid, fyller bilen. Bassen og de dansende russepikene får bilen til å duve.

Klokka nærmer seg midnatt og jentene er klare for å innta russekroen. Vi kjenner vår besøkelsestid og tusler tilbake til sentrum. Om noen timer skal de røde fanene, eller i det minste noen norske flagg og hjemmelagde bannere, flagre i vinden i årets 1. maitog. Men enda noen timer eies gatene av russ og brannsupportere, og det er deres slagord som skal runge ut i de små timer. S

STUDVEST

KULTUR

3. mai 2006

SOUNDTRACK OF OUR LIVES

TIDENES STØRSTE TYSKER Forskere fra Germanistisk institutt ved UiB lanserte forrige uke en tysk-norsk ordbok med hele 120 000 tyske oppslagsord. Det er tidenes største, melder UiBs nettavis På Høyden. Forskerne tok utgangspunkt i lektor i norsk Tom Hustads norsk-tyske ordbok, bearbeidet den og supplerte med 60 000 ord.

På fest i Bergen

Tyskerne har vært kjent for å verne om språket sitt og lage egne ord.

Tor Jan Ropeid, en av forskerne, slår imidlertid fast at bruken av engelske lånord i tysk er mer utbredt enn for eksempel i norsk.

DANIEL LANOIS

Fransk-kanadieren Daniel Lanois er til hverdags produsent for blant andre U2 og Bob Dylan, så dette var en sjelden opptreden vel verdt å få med seg.

Lanois har en merkverdig pen stemme, er en dyktig låtskriver og trakterer gitaren med en solid dose selvtillit. Det er ikke vanskelig å høre hvor stor innflytelse denne karen har hatt på lydbildet til tidligere nevnte U2 og Dylan.

– Jeg fikk for eksempel spørsmål om hva rusbrus heter på tysk. Nå kan jeg opplyse om at dette heter alcopop, sier han.

AKTUELL MED ACTUALIS De mange studentdrevne blekkene i Bergen har fått konkurranse fra en ny nettavis. Actualis er navnet, og bak står studenter på studiene Journalistikk, Film & Tv og Nye Medier ved Universitetet i Bergen.

TH' LEGENDARY SHACK*SHAKERS

TLSS følger i sporene til Elvis, Jerry

Nettavisen fungerer som et forum, der studentene logger seg på direkte fra nettsiden og laster opp artiklene sine. Actualis dekker nyheter, sport, kultur og underholdning. Avisen har vært på nett siden fredag 28. april, men arkivet er allerede fullt av saker. Du finner den på http://actualis.uib.no:8080/ Nettmagasinet

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

TH' LEGENDARY SHACK*SHAKERS

Lee Lewis, Johnny Rebel (dersom det er noe å skryte av) og Carl Perkins, i den grad at de alle spiller rett-på-sakrockabilly uten noe overflødig vissvass. Ispe det hele en del bluegrass, en del pønkrock og tidvis ompatakt på det hele, så aner du konturene av hva vi snakker om her.

man kunne blitt målløs av mindre.

Målløs ble nok også majoriteten av det mannlige publikummet da Mira avsluttet låta med en så freidig rumpevrikking, så vel stående som liggende, at det gikk et regelrett «Whooah» gjennom publikum.

SOUNDTRACK OF OUR LIVES

60-talls psych-pop møter svensk rockfølelse i dette bandet. Etter platekontrakt i statene og generell bejubling, var det staselig da svenskene tok turen innom Bergen. S

MIRA CRAIG

Mira Craig åpnet gårsdagens konsert på Verftet med en mildt sagt forrykende versjon av radiohiten «Headhunted», så suggerende og dampende groovy at

DANIEL LANOIS

STUDVEST FØLGER BERGENFEST

På nettet kan du lese våre anmeldelser av Timbuktu, Mira Craig, Th' Legendary Shack*Shakers, Orbo & The Longshots, Bajafondo Tango Club, The Waterboys, og flere andre fortløpende under festivalen. www.studvest.no

MIRA CRAIG

UIO-FESTIVAL TAR BERGENSBØLGEN

Tips oss! studvest@uib.no

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

Det hun pent unnlater å nevne i intervjuet med Universtias er at de største musikalske trekkplasterne er fra Bergen. Selvsagt! Studio 06, som festivalen heter, er startskuddet for høstsemesteret som begynner i august, og har Sondre Lerche og Ralph Myerz & the Jack Herren band øverst på plakaten. Alle konsertene skal i år spilles utendørs, og Mogensen opplyser at hun har bestilt godvær. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, kan Studvest opplyse. Studio 06 har imidlertid sikret Osloartistene i fall bestillingen ikke skulle innvilges: Lillebjørn Nilsen er den eneste som får holde konsert i teltet.

Foto: MARTE VIKE ARNESEN / marte@studvest.no

– En festival med bredde, aktualitet, miljøvennlighet og studentvennlige priser, lokker sjefen for studentfestivalen i Oslo, Pernille Mogensen.

19

DEBATT

3. mai 2006

STUDVEST

Norge, en versting på våpeneksport VÅPENEKSPORT. Sett i forhold til innbyggertall er vi en av verdens desidert største våpeneksportører, i 2003 var vi verdens største. Det er uakseptabelt. Juvente mener at Norge bør ta sin rolle som fredsnasjon på alvor, og krever full stans i all norsk våpeneksport. Om Norge skal fortsette å eksportere våpen må vi kreve sluttbrukererklæring. En slik erklæ-

ring er en forsikring fra mottaker om at våpnene ikke selges eller gis videre, og blir dermed en garanti for at våpen for eksempel ikke brukes i strid med folkeretten.

Juvente vil også at produksjon og handel skal være under FN-kontroll.

Verken produksjon eller handel med våpen bør være en vanlig kommersiell virksomhet.

Samtidig trengs også en militær nedrustning i verden. I dag løses altfor mange konflikter med vold, både mellom land og folkegrupper. Juvente mener at en militær nedrustning er en forutsetning for en fredelig utvikling.

Dette vil være til beste for den sosiale, økonomiske og kulturelle utviklingen i nasjonalstatene og i verdenssamfunnet.

Det produseres hvert år nok ammunisjon til å drepe alle mennesker i verden 2 ganger. Årlig brukes globalt 900 milliarder dollar på militære utgifter og våpenhandel. Til sammenligning vil det koste 50 milliarder dollar å sikre alle i verden rent vann og 19 milliarder dollar å bekjempe sulten i verden.

Norge bidrar sterkt til en utvik-

ling til det verste både for verdenssamfunnet og enkeltindivider, og muliggjør militære konflikter over hele verden. Juvente krever at vi tar vår rolle som fredsnasjon på alvor og setter en stopper for all norsk våpeneksport.

LEIF-HELGE MOLVIK JUVENTE BERGEN-SOTRA

Elsa Kvamme og trafikk-knutepunktene TEATER. Som innlegg til en debatt mellom henne selv og kunstnerisk leder ved BIT Teatergarasjen, Sven Åge Birkeland, kommer Elsa Kvamme i Studvest 26. april med en del påstander om Black Box Teater i Oslo og formidlingssituasjonen rundt dette teateret. Påstandene er sympatiske i sin – om enn noe diffuse – trøstende tone, men situasjonen er like fullt ikke så fæl som Kvamme hevder.

Kvammes påstander først: «Blackbox (sic) er vel og bra, men plassert som et lokalt østkant-teater, langt borte fra trafikk-knutepunktene. Forestillingene der spilles så kort at de ikke rekker å få noe rykte før de tas av, og presse og TV er lite inter-

essert i å synliggjøre disse – jeg kan knapt huske å ha sett noen anmeldelse av dem i dagspressen».

Kjære Kvamme: Det er mye som kunne vært bedre, men så galt som dette står det altså ikke til. Black Box Teater flyttet fra Aker Brygge til Dælenenga – et par kvartal nord-øst fra Birkelunden/Grünerløkka – for to år siden. Til Aker Brygge går det én trikk (12) og én buss (21). Med vår nye beliggenhet befinner vi oss derimot i umiddelbar nærhet til et vel av stoppesteder for både buss, trikk og t-bane. Publikumsmessig ligger vi på samme belegg som vi gjorde på Aker Brygge, men publikummet er yngre og mer sammensatt. Vi opplever dette

som en veldig positiv utvikling.

Når det gjelder spilleperiodenes lengde, så er det et velkjent problem

Påstandene er sympatiske i sin – om enn noe diffuse – trøstende tone, men situasjonen er like fullt ikke så fæl som Kvamme hevder.

at forestillinger ikke kan spilles lenge på Black Box Teater. Jeg beklager dette like sterkt som Kvamme. Det skal

imidlertid sies at om Kvamme hadde fulgt litt bedre med, så ville hun ha fått med seg at vi har utvidet spilletiden til en del av de norske kompaniene vi presenterer, og at de ikke sjelden settes opp igjen senere i sesongen om det finnes publikumsgrunnlag for det.

Og det gjør det nå og da, ikke minst takket være både ryktet og omtale i media.

Det er nemlig feil å påstå at man aldri ser Black Box Teaters aktiviteter omtalt i media. Bare denne sesongen, altså fra nyttår og frem til nå, har forestillingene ved teatret fått 27 kritikker (Dagbladet, Aftenposten, Dagsavisen, Klassekampen, Morgenbladet, Vårt Land, Arbeidets Rett, NRK P2 og flere

mindre aktører), samt masse forhåndsomtale i samme medier i tillegg til noen innslag i NRK fjernsynet. En kunne selvsagt ønske seg enda mer oppmerksomhet, men vi er likevel godt fornøyde.

Når det er sagt, skal det samtidig understrekes at Black Box Teater lever etter tanken om at teater er best på teater, ikke i media. Eller sagt på en annen måte: Det er teatret som er mediet. Det må vi og kunstnerne som arbeider her ta ansvar for selv. Det synes å fungere. Det kommer i hvert fall stadig mennesker hit og ser forestillinger.

ter, trekker konklusjoner på et så tynt grunnlag, er trist. En rapport som FN nylig utga om Guantanamo, forfattet av notoriske USA-motstandere, er ikke stort bedre enn Amnestys.

Vi skulle ønske at det kunne gjennomføres en ordentlig rettsprosess mot fangene på Guantanamo snarest mulig. Imidlertid er det meget vanskelig å fremskaffe vitner som er villige til å risikere sitt eget og sine familiemedlemmers liv. Amnestys alternativ, å slippe alle fangene fri, ville vært totalt uansvarlig. Tidligere forsøk har endt med at amerikanerne har møtt frigjorte fanger igjen på

slagmarken. Fornuften taler altså for at fangene bør bli hvor de er så lenge, noe amerikanerne også har rett til.

Aarbakkes mistenkeliggjøring av amerikanske soldater flest, er fullstendig ubegrunnet, og sier mye om hvem som i virkeligheten har de største fordommene.

KRISTIAN SELTUN TEATERSJEF BLACK BOX TEATER

Fordommer eller fornuft?

MENNESKERETTIGHETER. Ole N. S. Aarbakke beskylder oss, i Studvest 26. april, for å være fordomsfulle overfor millioner av muslimer. Hvor har han dette fra? Vi påpekte at Marius Helge Larsen glorifiserte voldelige demonstrasjoner i muslimske land som Syria og Iran. Det er islamistiske ekstremister vi har noe imot, ikke vanlige muslimer. De færreste regimer i Midtøsten er noen fyrtårn for menneskerettigheter. Inntil Irak ble frigjort, var Israel det eneste demokratiske landet i området. Aarbakke får derfor unnskylde oss at vi foretrekker vestlige idealer om frihet og demokrati fremfor ullen

verdirelativisme.

At USA ikke følger Geneve-konvensjonen, er en pussig påstand.

Aarbakke får derfor unnskylde oss at vi foretrekker vestlige idealer om frihet og demokrati fremfor ullen verdirelativisme.

Generelt inneholder avtaler både rettigheter og plikter. Fangene på Guantanamo har ikke oppfylt Genevekonvensjonens krav til å bli behand-

let som krigsfanger. Lovlig stridende skal bære uniformer og synlige våpen, og ikke bevisst angripe sivile.

Skulle USA likevel gitt dem fulle rettigheter som krigsfanger, ville det undergrave internasjonal rett og bidra til å legitimere terrorisme. Likevel gir de fangene god behandling.

Amnesty-rapporten som Aarbakke refererer til, er utelukkende basert på utsagnene til de terrormistenkte fangene selv, og det er kommet frem at de er trent opp til å fabrikkere historier om mishandling, av propagandahensyn. At Amnesty, som ellers fører en viktig kamp for menneskerettighe-

STIAN S. ARNESEN LEDER ALEXANDER I. KARLSEN 1. NESTLEDER HØYRES STUDENTERFORENING VED NHH

Heyerdahl og «junk-science» ARKEOLOGI. Denne fredagen startet den nye Kon-Tiki ekspedisjonen «Tangaroa», der bl.a. Thor Heyerdahls barnebarn er med. Ekspedisjonen blir beskrevet som et slags jubileum for reisen over stillehavet i 1947.

Jeg har allerede sett et innslag på TV2 der fokus var forberedelsene til ekspedisjonen. Formålet med Tangaroa er som de sier på sine ekspedisjonssider at de «ønsker å studere sporene til vår barndomshelt, for å utbedre feilene, lære om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei».

Dette er for så vidt gode intensjoner. Mitt håp er at de ikke presenterer teorien om at stillehavsøyene kunne blitt befolket fra Sør-Amerika som noe aktuelt i dag. Jeg håper heller 20

ikke de kommer med teorien som forteller at arkeologiske funn på øyene og på fastlandet ligner hverandre slik at befolkningen må ha samme opphav.

Det Heyerdahl beviste med KonTiki var at han kunne bygge en flåte

Hvis inkaene noen gang hadde interesse av stillehavsøyene, har aldri arkeologene funnet bevis for dette. som driver ganske bra med havstrømmene, og jeg mistenker at det også vil være hovedkonklusjonen til denne nye ekspedisjonen. At de nå har laget

en av de største treflåtene noensinne viser ikke nødvendigvis at det gamle Inkafolket bygget slike, men heller at man kan få til mye med hjelp av moderne maskiner som motorsag og kran.

Når man driver med eksperimentell arkeologi er det en forutsetning at de tingene man lager også blir laget med hjelp av de verktøy som var til rådighet i den tidsepoken tingen kommer fra. Hvis denne ekspedisjonen hadde kunnet hugge ned balsatre med hjelp av stein- og bronseøkser og bygge hele den store flåten ved hjelp av slike redskaper, ville det være en bragd som hadde fortjent vitenskapelig applaus.

Derfor er det bekymringsfullt

at Dag Oscar Oppen-Berntsen, som opprinnelig var medlem av ekspedisjonen, i en kommentar i Østlandsposten beskriver både Kon-Tiki og Tangaroa ekspedisjonene som «eksperimentell maritim arkeologi». For at det overhodet skal kunne kalles arkeologi så må vi ha noen arkeologiske funn som beviser at slike store flåter ble bygget. Slike beviser finnes ikke og slår dermed ben under den betegnelsen liksom måten byggingen har forgått på også gjør det.

Hvis inkaene noen gang hadde interesse av stillehavsøyene, har aldri arkeologene funnet bevis for dette. Historisk vet vi at stillehavsøyene ikke ble tilknyttet fastlandet før etter den spanske erobringen av inkariket i

1532 da spanjolene begynte med import av guano og andre råstoffer til Sør-Amerika.

Det virker som om mange her i Norge tror at Thor Heyerdahl gav et viktig bidrag til den arkeologiske viten om stillehavsøyene. Sannheten er at han kun er en fotnote. Lærebøkene i grunnskolen bør heller fokusere på ham som en eventyrer som likte å gjøre uvandlige ting, liksom dagens polfarere: De beviser heller ikke mer enn hva de selv klarer å utrette.

ANDRÉ NILSEN ARKEOLOGISTUDENT

STUDVEST

DEBATT

3. mai 2006

Diamantmafiaen på tiltalebenken?

KRIGSFORBRYTELSER. Det er en ting som jeg ofte må gjenta, fordi media gjør den relevant igjen, og fordi media ignorerer den nok en gang.

Charles Taylor, tidligere president av Liberia, har blitt fanget og vil bli stilt for en FN-sponset krigsforbryterdomstol i Sierra Leone. USA, sammen med resten av verden, fordømmer Taylor, applauderer fangenskapet og krever høy straff. Men vi må huske på følgende:

I 1998 sendte President Clinton Reverend Jesse Jackson Sr. som sin spesialutsending til Liberia og Sierra Leone, hvor sistnevnte er midt i et fol-

– «Ulykkelig er landet som ikke har noen helter,» - «Nei, Ulykkelig er landet som trenger helter.».

kemord. Jeg kan fortsatt huske hæren av unggutter, Revolutionary United Front (RUF), som voldtok og hogget av armene til folk. Taylor var en helt nødvendig alliert og tilhenger av RUF, og Jackson (Clitons utsending) var en gammel venn av Taylor. For Jackson var ikke sendt til regionen for å stoppe RUFs ugjerninger, heller ikke for å stoppe Taylors utbredte menneskerettighetsbrudd, tvert imot.

Og hva var Clinton-administrasjo-

nens interesse i alt dette? Det er blitt spekulert i om svaret ligger hos noen individer med bånd til diamantindustrien og Clinton selv, mens han var president eller guvernør i Arkansas.

Tempelsman drev storstilt diamanthandel i flere land. Felles for alle disse landene er at alle har rik tilgang til diamanter og mineraler, og de har alle vært arena for ett eller flere folkemord i det nevnte tidsrommet. Ifølge Janine Farrell Roberts, forfatter av

boka «Blood Stained Diamonds» burde hodene rulle langt inn i den tidligere Clinton-administrasjonen.

Jeg vet jeg river ned gamle helter, og etterhvert har vi knapt noen igjen.

Men glem ikke ordene fra Bertolt Brechts teaterstykke «Galileo»: – «Ulykkelig er landet som ikke har noen helter,» - «Nei, Ulykkelig er landet som trenger helter.».

KRISTIAN KÅRBØ, BERGEN RØD UNGDOM

VIL du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

INNLEVERINGSFRIST er mandag klokka 15:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Islam och demokrati Olle Törnquist Professor i statskunskap och utviklingsforskning, UiO

KRONIKK «Du som arbetar med världens största muslimska land Indonesien – svara mig nu: är det inte så, att Islam motverkar demokrati och mänskliga rättigheter?» Frågan ställs mig ofta. Det är bra, för den är inte självklar.

Demokratin undermineras förstås om det är Gud och dennes uttolkare som ska bestämma hur samhället styrs, inte folk själva, på grundval deras egen förståelse av verkligheten. Men detta gäller ju inte bara Islam utan alla religioner. Symbiosen mellan politik och religion är numera begränsad till några extrema länder, rörelser och ledare – talibaner som amerikaner. Och enligt the World Values Survey finns det ingen skillnad i synen på demokrati mellan muslimer i muslimska länder och t.ex kristna i kristna områden.

Det intressantare problemet är vilka samhällsfrågor som ska styras av politiskt jämlika medborgare eller beslutas privat, i familjen och av religiösa ledare. Medan muslimer undanhåller en rad gemensamma frågor den offentliga sfären till förmån för mannen, familjen och de religiösa ledarna, predikar nyliberalismen att flera lika centrala frågor

styrs bäst av marknaden och egotrippade individer. Hur påverkar detta demokratin i betydelsen folksuveränitet på grundval av politisk jämlikhet och mänskliga rättigheter? Låt oss lämna de övrigripande teorierna ett tag och lära av det kritiska fallet Indonesien.

Handlesmännen som förde med sig Islam till Indonesien använde inte samma förtryck, plundring och ockupation som därefter de europeiska kolonisatörerna. Ledande anti-koloniala rörelser kombinerade muslimsk religion och etik med idealen från den franska revolutionen, den amerikanska frigörelsen och marxismens kritik av kapitalism och imperialism. Varken Islam eller någon annan religion lyckades dominera övärlden och bli statsbärande. Muslimska som kristna extremister vann aldrig brett stöd. Detta anammades av muslimer och andra som slog vakt om pluralism och tolerans. Så gjorde de upp med både japanska fascister och europeiska rasister – och försökte bygga ett demokratiskt samhälle. Det var kanske idealistiskt, men vad skulle de göra? Och faktum är, att det var inte de sociala muslimska ideerna eller den kommunistiskt ledda arbetar- och bonderörelsen som underminerade demokratin – utan ledarna som underordnade sig det europeiska kalla krigets logik. Till sist (1965-66) uppviglades bl.a muslimska ungdomsgrupper av väst-stödda militärer att massmörda radikala nationalister och

kommunister. Även detta hade mindre att göra med religion än med politisktekonomiska motsättningar och med tendensen från kolonisationen och frihetskampen att privatisera våldet till extrema politiska grupper, gangsters och miliser. Inte heller Suhartos trettioåriga diktatur motverkades nämnvärt av det demoratiskt kristna Väst.

Själv samarbetade Suharto gärna med välutbildade kristna teknokrater, officerare och affärsmän. De saknade hotfull social och politisk förankring.

Mot slutet sökte han förvisso motverka folkligt missnöje och kritiska studenter (unga och gamla) genom att flirta med muslimska intellektuella. Men det var förstås ändå mest muslimer som deltog i demokratirörelsen som störtade honom 1998.

Det lokala våld som följde efter Suharto inebegrep förvisso muslimer mot kristna. Men återigen handlade konflikterna mindre om religion än om politiska och ekonomiska motsättningar. Empirisk forskning visar tydligt, att de grundläggande konflikterna i landet har ganska lite att göra med religion. Folk kräver ungefär samma frihet, rättigheter, jobb, rättvis behandling och demokratisk representation som människor i andra utvecklingsländer. Kruxet är att detta inte avspeglas i den organiserade politiken. Religiösa organisationer blir oproportionelgt betydelsefulla när det saknas folkliga in-

tresseorganisationer och partier såväl som en fungerade stat med resurser för generell ekonomisk och social politik.

Då tyr man sig till religiösa nätverk, då söker man speciella förmåner, då blir man korrupt.

Naturligtvis är det oroande att allt fler stödjer just det muslimska brödraskapspartiet PKS i kampen mot korruption och kommersiell moralisk upplösning. Nu försöker man till och med samla en politisk majoritet för en «anti-pronografilag» som förbjuder kvinnor att röra och klä sig som de vill, medan snuskiga hannar går fria och pluralismen och toleransen sätts ur spel. Men att detta är möjligt beror mer på korståget i Irak, hetsandet mot folkgrupp i Jyllandsposten och att indonesiens sekulära demokrater inte lyckats bilda ett lika väl fungerade parti med bred förankring istället för att klaga på smutsig politik och förskansa sig i ett myller av civil-samhälleorganisationer utan samordning och makt.

Fredsavtalet i Aceh visar vad som är möjligt. Om den indonesiska demokratin utvidgas på lokal nivå kan striderna från slagfältet transfomeras till politiken. Problemet är inte Islam utan att demokratin står och stampar av andra skäl.

För detta perspektiv finns det nu bevis i en nationell expertsurvey i samarbete mellan demokratirörelsen och UiO. Åtta hundra reputerade lokala ak-

tivister landets 32 provinser har svarat på 330 frågor om demokratins problem och förutsättingar. Huvudproblem är att de goda friheterna och civila samhället inte nämnvärt främjat befolkningens basbehov, ett fungerade rättssystem och ett representativt och ansvarigt styre; att valen på olika nivåer inte lett till att grundläggande ideer, intressen och konflikter bland befolkningen blivit representerade; att den viktiga kampen mot korruption, nepotism och centralism gjort att statens resurser och kapacitet försvagats under en ny-liberal regim och att klientelism och korruption därmed består; att den dominerande eliten blivit mindre exklusiv och anpassat sig till demokratins spelregler, men monopoliserar och missbrukar dess institutioner; och att de pro-demokratiska krafterna är fortsatt viktiga men politiskt marginaliserade som individer i elitistiska partier eller som kotterier i civilsamhälleorganisationer utan samordning och social bas.

Den indonesiska läxan är tydlig: Muslimska demokrater har befriat landet och infört världens tredje största demokrati. Om vi bekymrar oss mindre för Islams negativa inverkan och mer för hur de grundläggande hindren för meningsfull demokrati ska bekämpas, så undermineras också de oroanade kopplingarna mellan politik och religion.

CAMPUS AV DAVID SKAUFJORD

21

OMTALAR

3. mai 2006

Uspiselig, paranoid, lettere psykopatisk, fordrukken, småpedofil og venneløs. De er alle passelige betegnelser på leiemorderen Julian Noble, spilt av eks-Bond og eks-glatte Pierce Brosnan.

På et oppdrag kommer han over den forsmådde forretningsmannen Danny i en bar i Mexico City. Noble mangler en venn, Danny mangler stolthet. Og vips er det duket for forviklinger av typen snertent komi-krim-drama, som gir vibber til fjorårets sjangerlignende, men ikke like gjennomførte, «Kiss Kiss, Bang Bang».

Hva som egentlig skjedde i Mexico City vites ennå ikke, men Danny reiser hjem til sin kone som en bedre mann, og Noble vender nesen mot nye oppdrag. Men etter en 22-årig internasjonal leiemorderkarriere, hvor eneste tilbøyelighet til fritid har bestått av å bedekke katolske eller

thailandske småjenter, møter stakkars Noble den berømte veggen. Når det gjelder å si opp en jobb av dette kaliberet, er det imidlertid ingen kjære mor. I desperat kamp for å komme seg ut av flokene, må gamle veier krysses og nye vennskap testes.

Det er en fryd å se en harry barte-Brosnan røyke og banne seg gjennom denne forseggjorte farsen. En i utgangspunktet ganske stillestående handling blekner i forhold til tidvis veldig underholdende humor med nerve, kjappe replikker, skreddersydd musikk og symbolrik scenografi.

Tittelens referanse til tyrefektingen, og rammen den setter rundt handlingen og hovedpersonenes konflikter på både indre og ytre plan, er både estetisk og intelligent gjennomført. Når det hele holdes i den hule hånden til en regissør som kan sin klipping, kan resultatet ikke bli annet enn en fantastisk morsom kinoopplevelse.

S Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

The Streets «The hardest way to make an easy living» Warner

A B C D E F

MUSIKK

Går på Skinner

Det ekke lett å være kjendis. Bare spør Pia Haraldsen. Eller forresten, spør Mike Skinner!

De sier at berømmelse korrumperer. Og etter The Streets andre og mest behylede album «A Grand Don't Come For Free», som solgte over tre millioner, var det nettopp berømt Mike Skinner, aka The Streets, ble. Men Skinner rir berømmelsens korrupsjonsbølge forbausende godt.

Musikalsk iallefall.

Favoritthobbyen til Skinner har siden sist gått fra røyking av feite foran tven, til «hotel expressionism» (det vil si avanserte måter å kaste den berømmelige tven ut av hotellvinduet). På albumcoveret har busskuret blitt erstattet med en Rolls Royce. Hvordan i helvete skal man få

dratt seg en stripe i fred når man er kjendis og alle går rundt med kameratelefoner? spør han i «When You Wasn't Famous». Turnélivet og berømmelsen har satt sitt tydelige preg på Skinner, noe han igjen lar prege «The Hardest Way To Make An Easy Living», slik han lot arbeiderklasselivet (les «chav») prege hans tidligere album.

Det snasne med enmannsrappekollektivet The Streets er at det alltid føles som han er innen en armlengdes avstand. Selv nå, når han ikke lenger er en av oss vanlig dødelige.

Uforutsigbar og frekk plapring til herlig cheezy klubbrytmer, kombinert med Skinners selvutleverende måte å beskrive verden rundt seg, er mye av det som har gjort The Streets poppis.

Og også denne gangen, når det altså er kjendisverden som gjør livet vanskelig for Mike, leveres det med den samme uredde og umiddelbare friskhet.

The Streets har nok en gang levert en skive som kan snurres med fryd.

S Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no

Philemon Arthur and the Dung «Musikens Historia del 1 och 2» Silence Records

MUSIKK

Regi: Richard Shepard A B C D E F

FILM

The Matador

Galskapens historie KLASSIKER Noen plater er gode fordi låtene sitter som et skudd. Andre plater er gode fordi de treffer deg på en spesiell måte. Og så har du plater som bare er så usannsynlig absurde blinkskudd at et klassikerstempel er det minste de fortjener.

Philemon Arthur og hans kompanjong The Dung kommer fra Sverige, nærmere bestemt Skåne. Ifølge myten vil de ikke stå frem med sine egentlig navn, fordi de da blir gjenkjent i (om ikke kjeppjagd fra) den lille småbyen de holder til i. Og stol på meg; hadde du stått bak dette fuckoff-eposet, ville du også ha signert med et nom de guerre.

Uttrykket er så lo-fi som du kan få om du i det hele tatt ønsker å bruke elektrisitet; trekk-

spill, gitar, skånsk skråling og trommer som ørenhørlig består av det kjøkkeninventaret som til envher tid var for hånden. Det hele spilt inn milevis fra profesjonelle studioer, dypt i de svenske skoger.

Så hvorfor er det bra? Nettopp fordi dette egentlig ikke skal kunne la seg gjøre. Man skal ikke kunne slippe unna med tekstlinjer som «Om ni tyckar jag undvikar är, så har ni rett. Det gör jag därför att ni luktar svätt». På samme måte kan man ikke basere en hel låt på å remje «Inn kommer Gösta» i blues-skala. Men disse gutta gjør det, og det funker som ville helvete.

«Musikens Historia del 1 och 2» ble først utgitt i 1972, men fikk en nyutgivelse av Silence Records i '92. Forøvrig har Philemon også fått æren av å oppdage Bob Hund og introdusere dem for Silence. Sjekk også ut «Får jag spy i ditt paraply» fra 2002, om ikke for annet så for tittelen.

S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

En magisk strek Det levende slottet Regi: Hayao Miyazaki A B C D E F

FILMKLUBB

En fabelaktig kynisk dritt

STUDVEST

For to år siden ble Det levende slottet vist på Bergen Kino, men da kun i dubbet versjon.

Filmklubben viser onsdag originalversjonen til glede for oss som liker å se filmer «slik de er ment å være» - på japansk og ikke med norsk, tørr dubbing.

Regissør Hayao Miyazaki forstetter å briljere med sin magiske strek, en ny animasjonsfilm i samme gate som hans forrige suksess - Oscarvinneren Chihiro og heksene (2002).

Vi beveger oss inn i et eventyrlig filmunivers, til et sted hvor alt kan skje, og hvor en daglig dose magi er en selvfølge. Denne gangen er det jenten Sofi som blir tatt med inn i en verden hvor ondskap og krig skal overvinnes, og hjerter

– bokstavelig talt – skal kapres. En slem heks kaster en forbannelse over Sofi, og forvandler henne til en gammel dame . For å oppheve forbannelsen drar hun ut på en reise der hun møter den kjekke trollmannen Haru, ilddemonen Karishifâ og fugleskremslet som alle tar bolig i Harus levende slott - et magisk slott, drevet kun av ilddemonens superkrefter.

Miyazaki blir av mange omtalt som Japans svar på Walt Disney. Jeg er i ferd med å skjønne hvorfor, for han lager helt fantastiske animasjonsfilmer av typen som får deg til å måpe og få gåsehud. Tross old-school animering er karakterene uhyre levende, ja kanskje enda mer levende en nymotens dataanimasjon. Figurene og landskapene er som snop for øyet med masse finurlige og artige detaljer, og dybden i bildene gjør at du nesten blir sugd inn i det magiske universet. Vil du oppleve eventyr, magi og vakker japansk animasjon, må du pelle deg på filmklubben på onsdag kl 21.00!

S Tekst: KRISTINE GABRIELSEN kristine@studvest.no

Samfundets støtter Regi: Kristine Nordby & Beate Bednar A B C D E F

TEATER

«En borgers hjem bør være som et glasskap»

Det er Henrik Ibsens år i år, og dermed er det ikke rart at studentteatergruppen Immaturus har gitt seg den hårete dramatikeren i vold. Og der det kan føles som om vi blir oversvømmet av overvettes kreative Ibsen-tolkninger, er det forfriskende at Immaturus bare har gjort til dels overfladiske grep i denne retningen, og for en stor del beholdt stykkets forankring i 1800-tallet.

Kort fortalt handler stykket om konsul Bernick, en samfunnets støtte på alle områder.

Han er en aktet velgjører i byen der han bor, og

han nyter stor respekt i alle lag av samfunnet.

Men selvfølgelig ligger det snuskete hemmeligheter under overflaten, og i løpet av stykket bobler de opp til overflaten og sprekker, én etter én.

Man kunne vanskelig få en bedre konsul Bernick enn Jacob Melchior. På tross av at han er dansk, og dermed kan være litt vanskelig å

Det er vanskelig å få med seg vitale plotelementer når det er tilløp til pikesex på gulvet foran deg. forstå for oss nordmenn, venner man seg raskt til dette. Melchior behersker både den borgerlige arrogansen og den dypeste fortvilelse med like stor overbevisning.

Særlig scenene han deler med skipsbygger Aune (nok en perfekt rolle av Morten Schulstad) nærmest vibrerer. Aune er en folkets mann, en forkjemper for arbeidernes rettigheter og for ærlig, gammeldags arbeid. Dette kommer i konflikt med konsulens krav til effektivitet, og perfekt målte gnisninger oppstår.

Det er disse små, minimalistiske scenene som fungerer best: To personer på et ellers mørkt gulv som reagerer på hverandre. Det er i disse periodene man føler den virkelige nerven i Ibsens drama.

På andre områder er Immaturus mer uheldige. Starten er fjollete, om ikke direkte forvirrende. Når selve bakhistorien som danner grunnlaget for stykket skal presenteres, fjases det bort i en underlig, erotisk sladder-trekant mellom tre av borgerfruene. Det er vanskelig å få med seg vitale plot-elementer når det er tilløp til pikesex på gulvet foran deg. Og jeg nekter å ta dét på

min egen kappe.

Dette er faktisk et så viktig problem at det kan ødelegge for resten av forestillingen, i og med at man ikke er helt sikker på handlingen om man ikke kjenner sin Ibsen (og hvem gjør vel det i disse dager).

Scenografien på sin side er upåklagelig. Ved hjelp av enkle virkemidler måles det opp mange ulike handlingsrom på den lille scenen på Verftet, og personer som har sin dont i bakgrunnen, får slow-motion bevegelser for å markere at de ikke er en aktiv del av scenen som utspiller seg.

Av skuespillerne er det de nevnte Melchior og Schulstad, samt Elin Skaar som Fru Bernick, som imponerer. Og som helhet er oppsetningen av Samfundets støtter et solid arbeid, som faktisk makter å bevege sterkt fremdeles.

S Tekst: WALTER N. WEHUS walter@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Konsertpaléet, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

22

KULTUR

3. mai 2006

Kulturveka

3-9. MAI 20-26.OKTOBER

ONSDAG

TORSDAG

Flaggfabrikken presenterer Landmark, 21.00

Al Kooper & The Funky Faculty Ole Bull, 21.00

FREDAG Alejandro Escovedo & Robbie Fulks

Café Opera, 22.00

DumDum Boys BIT Teatergarasjen, 22.00

Teddy Thompson, Stuart A. Staples, Minor Majority

Cinemateket USF, 19.00

Psycho

Den stundesløse

Den stundesløse DNS, 19.30

Café Opera, 19:00

LAURDAG

Klubb: Shake Up Five Corners Quintet + Chatham County Line

Kamelon, 22.00

VEKAS GODBIT

Bikstok Røgsystem og Svenska Akademien

Cinemateket USF, 19.00

Together

De har trollbundet Tivoli, stjålet Danmarks koner og satt pænger på græs; denne helgen gjester dancehall-magikerne i Bikstok Røgsystem (bildet) Kamelon.

Med albumet «Over stok og sten» satte de en absolutt standard for basstung, danskspråklig hip hop og dancehall, som i tillegg klarte å styre forbi de verste misogynistiske overtonene sjangeren har vært belemret med.

Sammen med dem kommer Svenska Akademien, en stor gjeng fra broderlandet som kan ta mesteparten av æren for den skånske reggaen (ja, den finnes, og Timbuktu er kanskje den mest kjente innen sjangeren). Der Bikstok er hardtslående politiske og marihuanafrigjørende, seiler Svenska Akademien sin egen sjø med reggae-ideologi og fredsbudskap.

Dette har potensiale til å bli en av vårens høydepunkter for deg som egentlig gir faen i Iggy, men ikke tør å si det høyt. S

Bergenshallen, 20.00

Filmskapere på vei Cinemateket USF, 19.00

Noe å dø for Jules et Jim

Cinemateket USF, 21.00

Magnus Barfot, 21.00

Hue i ræva

Kvarteret, 19.15

Kvarteret, 19.15

Den stundesløse

DNS, 19.30

DNS, 19.30

Samfundets støtter

Samfundets støtter

Corb Lund and the Hurtin’ Albertans + Mao Kamelon, 22:00

Kvarteret, 22.30

Timbuktu & Damn!

Scott H. Biram og The Meat Purveyors Garage, 23.00

USF Verftet, 19.30

USF Verftet, 19.30

Cabaret Competo

Sex Beat

Digitalo The Spin Ensemble + Vidar Vang + Flashing Susie + Hellhikers

Hannah og hennes søstre

Søndagsjam

Cinemateket USF, 19.00

Garage, 21.00

Gerry Cinemateket USF, 21.00

Phonatic Logen, 21.00

Guru’s Jazzmatazz Logen, 22.00

Vildanden Cinemateket USF, 19.00

Uteliv

Kvarteret, 19.15

Marc Ribot Ceramic Dog

Psycho Cinemateket USF, 21.00

USF Verftet, 22.00

The Nomi song

Bikstog Røgsystem + Svenska Akademien

Kamelon, 21.00

Den stundesløse DNS, 19.30

Kamelon, 22.00

Isobel Campbell, King Creosote, Tina Disco

Jeg er i et todimensjonalt tomrom

SNART

Galleri Fisk, 12.00

Nattjazz

MÅNDAG

Møte

24. mai - 3. juni i hele Bergen

Utstilling

TV

106,1Mhz

VEKAS LÅT

•

Teater

Shawn Lee's Ping Pong Orchestra

The Kulta Beats – I, Me and Myself Grand Island – Us Annexed Sahg – The Executioner Undead Jim Noir – Key of C Infadels – Love Like Semtex Booka Shade – Pong Pang Danielson – Did I Step On Your Trumpet Shawn Lee's Ping Pong Orchestra – In a Hurry T.I. – Why you wanna

Plata «Strings and things» er den tredje i serien der Shawn Lee lagar filmmusikk til filmar som ikkje enda er laga. Med Bollywoodrytmar og sitarar, er denne plata ei reise i østens svingande musikklandskap. Låta «In a Hurry» inneheld lag på lag med sitarar, indisk juggelgull og sterke fargar. Låta dreg assosiasjonar til den eksotiske jazzen laga på 60talet, og ført vidare inn i vår tid ved grupper som Thievery Corporation. Og fortvil ikkje, det finnes magedansekurs i Bergen og!

In a Hurry (Ubiquity)

Hypo & EDH The Correct Use Of Pets (Active Suspension)

Hypo er mest kjend for sine tre plater på Active Suspension, der han blandar eksperimentell pop og elektro. Hans orginale måte å blande inn sære samples i farleg catchy og hitlignande låtar, har gjort han ein ettertrakta samarbeidspartnar. Emmanuelle de Hericourt (EDH) er ein fransk songar og musikar kjend for sine 80-tals syntar, sin syntetiske pop og sin kjølige, men søte vokal. Ikkje overraskande blir produktet av desse to ei spanande, variert og fengande plate med mange rare dyrelydar (!) og andre fine innslag.

Radioprogrammet ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

Nomade i et kontrollsamfunn

BIT Teatergarasjen, 23.00

Spelelista

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

Garage, 22.00

Kvarteret, 21.00

Satyricon

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

Backyard

Madam Felle, 20.00

Hulen, 22.00

Hulen, 23.00

Teknikerkroen, 20.00

104,1

Evan’s Jazzclub: Cocoon + jam

Teknikerkroen, 20.00

Cabaret Competo

•

Definition of Ill

Landmark, 21.00

BIT Teatergarasjen, 23.00

Den stundesløse

Café Opera, 22.00

Ole Bull, 20.00

Logen, 20:30

Silence The Foe + Socrates

Kongenes galskap

Naked

Josh Rouse

Kvarteret, 21.00

Ole Bull, 22.00

Magnus Barfot, 21.00

107,8

SUNDAG

Acoustic Alchemy, Kroke Marit Larsen og Anna Ternheim

Film

STUDENTRADIOEN

DumDum Boys

Det levende slottet

Jeg er i et todimensjonalt tomrom Galleri Fisk, 12.00

Garage, 23.00

Baran, 20.00

Kamelon, lørdag 22.00

Kamelon, 21.00

Iggy & The Stooges + Kaizers

North Mississippi Allstars

TYSDAG

Strædet pub, 20.00

BIT Teatergarasjen, 22.00

Hedda

DNS, 19.30

DNS, 18.00

Verftet USF, 19.30

Ole Bull, 20.00

Jamming with Edward

BIT Teatergarasjen, 20.00

Cinemateket USF, 21.00

Samfundets støtter Slippfest: Sea, say and see + Ekstasar

Prøverommet

Garage, 23.00

Den stundesløse

Rick’s, 19.00

Operamints

The New Pornographers

Vildanden

VEKAS ALBUM

STUDVEST

TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

Vi har denne uken vært med på vårmønstring til MC-folka og kanskje får dere se Øyvind som «biker-babe»?

Av annet snadder har vi: • Å låne vekk legitimasjon kan få store konsekvenser • Lesesalens skrevne og uskrevne relger • Klarer Irene å bestemme seg for hvilke to hun vil ha med videre? Følg med på Pick-a-date!

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl.

11:30 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30.

Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 20:00.

23

APROPOS

S

God (gammel) Barne-TV? Har du hørt noen si: «Barne TV nå om dagen er så dårlig. Det var mye bedre da jeg var ung»?

Antageligvis har du det. Det enkle – og åpenbare – svaret til en slik kommentar er selvsagt at man forandrer seg jo eldre man blir. Det som var morsomt da en var ni år er ikke nødvendigvis like kult når man er 26 år.

Men tenk etter nå. Hvor bra var egentlig «vår» Barne-TV? Hvor god kvalitet var det egentlig? Det er på tide å ta et oppgjør med fortiden.

Rädda Joppe: En svensk gutt med altfor store briller som – klønete som han var – «glemte» en loslitt bamse rundt omkring.

Og som fikk en bekjent (eller var han en kjæreste?) av moren til å risikere liv og lemmer for å finne tøyfilla. Drittunge! Han burde lært seg å passe på tingene sine.

Daniel Duppsko: Nok en svensk gutt som, i stedet for å slenge bamser rundt, brukte alle sine dager til å sløve på en brygge, mens han dyppet skoene i vannet (!). For en slabbedask. Tør vedde på at Lånekassen ville vært på nakken hans kjapt.

Bertha: En stum maskin med store øyne og munn som produserte leker på en fabrikk.

Oh, veldig spennende. Not. Gullars : En gul fugl som bodde i Sandviken og hadde en sykelig fascinasjon for regnbuer. Hans beste venn hadde samme navn som en regnbuefarge og bodde i en søppeldunk(!). Gimme me a break.

Barna i Uhlenbusch: En gjeng tyske småunger som hang rundt i en landsby og kjedet seg sammen med et postbud på sykkel. Husker du den ikke, sier du? Go figure.

Heidi: Nesten det samme som overnevnte, bare at ungene kjedet seg på fjellet.

Tøydukke Anna: En gråbrun britisk dukke som hadde en katt og Petra Prøvedukke som bestevenner. Zzzzz.

Portveien 2: Foruten sunn potetpropaganda, hva ga denne serien oss? Frykten for at det kanskje fantes en rampete giraff i huset? Eller at postmannen egentlig var en kenguru? Ta gjerne en potet, men kanskje ikke utenfor det lille røde huset.

Andungen Kvakk Kvakk: En papirand som kvekket rundt på et totalt uforståelig språk. Var det bare jeg som ikke skjønte et kvekk?

Hm.. en kan begynne å lure på om vi var riktig naglet som småunger, siden vi slukte alt dette rått.

De hederlige unntakene er kanskje Kalles Klatretre, Shagma, Det var en gang et menneske, Avisgjengen og selvsagt Fragglene.

Gobi, Vips, Moki og Gober, Onkel Reisende Mac, Sprocket, Gorgene og den særdeles funky Søppeldynga. Ah, for en gjeng. Og la oss heller ikke glemme Doserne, med sitt fristende byggverk. Se, det var kvalitet det.

Kom og syng en sang?

SAMFUNNETS STØTTER. Under parolen «en forfatters grav skal være som et glasskap», har Instituttets egen Dr. Dünster (t.v) undersøkt Henrik Ibsens rotasjonsfaktor.

Gravende journalistikk Instituttet går i dybden for bedrevitenskaplig likskjending.

Alle har vel en gang utbrutt «Dette er det verste jeg har sett! N.N. roterer i sin grav!»

Vel, få vet at det finnes en egen seksjon ved Institutt for Bedrevitenskap som forsker på nettopp dette. De tar tak i utsagn som det ovenstående, og med ordene «Å ja?» skrider de raskt til verket.

Utstyrt med spader og godt humør går de

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Stoltenberg oppfordrer i sin 1. mai-tale til å gi utlendingene skikkelig lønn.

– Hva med å skaffe seg en skikkelig jobb først?

løs på gravene til celebre avgåtte personasjer i nattens mulm. Resultatene foreligger om litt i avhandlingen «Stille som i graven? En dyptgående pløyning av posthume omdreininger i Bergen og omegn».

I anledning Immaturus' oppsetning av teaterstykket «Samfundets støtter», har forskerteamet målt Ibsens medianomdreining til én per

Endelig kjønnsstudier på mat.nat Feministisk forskning kan det aldri bli nok av, og nå baner rødstrømpe-teoretikere seg frem også på patriarkatets sisteskanse: det matematisk-naturvitenskaplige fakultet. Fra og med høsten 2006 vil realister kunne fordype seg i følgende studier:

FGF204 FALLISKE GEOMETRISKE FIGURER.

BOK104 KJØNN OG BRØK.

GRAV109 GRAVITASJON OG GRAVIDITET.

Teller og nevner i et feministisk perspektiv.

Er gravide kvinners tiltrekning på enkelte menn et resultat av en økning i masse? Og er det rimelig å tale om en graviditasjonkraft?

KOK101 KJØNN OG KATET.

OMFORLADELS ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

68 timer. Instituttleder Erich Dünster venter forøvrig at tallet vil øke rundt premieren for Knut Nærums «Ibsens samlede verker på 68 minutter».

– Da kan vi nok vente oss hastigheter opp mot 4000 omdreininger per minutt, noe som kan måle seg med de beste industrivaskemaskiner, mener Dünster.

Hvilket kjønn forbinder man med den stående kateten, og hvilket med den liggende? (Ja, du kan jo gjette.) Og hvor i alle dager skal man plassere hypotenusen?

Du vil aldri mer kunne se en kjegle, sylinder, eller pyramide uten å tenke på sex. Ei heller et stående prisme.

BIN201 BINÆRKODER OG KJØNN.

Hvorfor er den mannlige, falliske, patriarkalske 'I' lik 'på', mens den ovale, kvinnelige underlegne '0'symboliserer 'av'?

BAS305 BASER, SYRER OG KJØNN.

Hvor lav pH har en PMS-plaget tysklærerinne som sitter og retter klasse 9c sine gloseprøver?

Og hvilken pH-verdi har man oppnådd når man har kommet til 3rd base?