Studvest 2006 15

Socrates på gjør-det-selv-turné.

SIDE 15

Jakten på euforien Pia Martine Wold

MORO

Fra Frankrike med støy

KOMMENTAR

KULTUR

ONSDAG 10. MAI 2006 - NR. 15 - ÅRGANG 61 - WWW.STUDVEST.NO

SUBSTANS FRA KHIB SIDE 11

VEKE 19

Hva slags kjønn er du egentlig?

Test deg selv på Instituttet

SIDE 3

BAKSIDA

Fadderuken 06

OMTALAR

STUDVEST

• ORBO: Selger sjela for rock • Skatebård: Rosa og turkis • Enslaved: Troløst og fantastisk SIDE 22

Rewind-Boy

Enorme forskjeller i støtte Mens fadderne på HF og Psykologisk fakultet får under 30 kroner per SIDE 5 nye student, kan fadderne på Juridisk fakultet bruke over 300.

Han har elektronika i fingrene og åttitallet i sitt hjerte. Skatebård tok oss med på plateshopping.

SIDE 16-17

Fattig semesterslutt Det er over en måneds forskjell på semesterslutt for studenter i Bergen.

Er du ferdig i juni, kan husleien i juli bli vanskelig å betale. – Uholdbart, sier NSU.

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

SIDE 6-7

Studenter i vinterland Svalbardstudentene deler øy med 3000 isbjørner, kjører snøscooter til skolen, bor i MIDTEN gamle gruvebrakker og soler seg i midnattssol.

Visste du at det er tusenvis av kroner å spare på å bestille tur fra et reisebyrå i utlandet? Eller at du kan utforske sovjetiske militærleirer i Thallin? Studvest gir deg smarte sommer-ferietips.

SIDE 18 -19

APARTE

10. Mai 2006

STUDVEST

Da den forbannede ble gjort til menneske St. Jørgens hospital i Bergen forvalter historien til en av verdens mest fryktede og forhatte sykdommer.

Her oppdaget man spedalskhetens sanne natur.

perifere nervesystemet, og forårsaker nedsatt følsomhet og lammelse.

Den ødelegger også naturlige reflekser, som for eksempel blunking, som igjen kan føre til blindhet.

St. Jørgens hospital gav på det meste husly til rundt 180 pasienter, og ofte måtte tre pasienter dele et rom på 5 kvadratmeter. På 1700-tallet var pasientene fullstendig overlatt til seg selv, med unntak av to fast ansatte

sykepleiere som førte det nødvendig oppsynet. Enkelte av St. Jørgens hospitals pasienter ble ved hospitalet i mer enn 50 år.

Humanisme. Gjennom de gamle

Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Mailyset skinner inn gjennom tunge soveromsvinduer, og inn i den store matsalen. Ute er det het vår, men her inne kan man se sin egen pust i det kalde lyset fra takvinduene. Luften smaker av lær og søt, gammel lakris.

De store bestefarsklokkene har stoppet. Her er alt så stille.

I dag er lepramuseet et minnesmerke over ukuelig tro på vitenskapen, og utgjør en del av vår kollektive samvittighet. Det er ikke mange forunt å vandre mellom rommene her og forbli upåvirket av illustrasjonene og fotografiene, og skjebnene som bare nesten overdøves av misdannelsene og vår egen avsky. Det er likevel i de tomme rommene at det hele blir så altfor påtrengende; her får tankene endelig lediggang.

Her er alt så tomt. Her er alt så stille. S

REDAKSJONEN

Straff fra Gud. Spedalskhet er mer enn en sykdom. Navnet på sykdommen bærer i seg et løfte om noe ondt; en guddommelig straff som skal følge slekters gang. Med spedalskhet mener vi ofte lepra, en kronisk infeksjonssykdom som fra gammelt av deles inn i to hovedformer: Den karakteristiske knutete formen, med sine gråbrune skorper, er kanskje den mest kjente. Denne formen angriper også indre organer. Den glatte lepraformen angriper i første omgang det

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71 NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31 KULTURREDAKTØR: Walter N. Wehus Telefon: 95 02 58 87 FOTOREDAKTØR: Marte Vike Arnesen Telefon: 48 15 63 14

hospitalene og institusjonene kunne samfunnet beskytte seg mot de urene, men etter hvert antok institusjonene et langt mer humanistisk preg.

Gerhard Armauer Hansens (18411912) oppdagelse av leprabasillen i 1873 innebar ikke bare at man kom et skritt nærmere en kur, men det bidro også til å menneskeliggjøre det groteske sykdomsbildet; varselet om noe ondt ble svekket, og man kunne ta seg råd til å forholde seg til pasientene som mennesker.

For mer info, se www.lepra.no

NYHENDEJOURNALISTAR: Ellen Marie Andersen Yngve Garen Svardal Askill Harkjerr Halse Signe Vinje Petter Lønningen Line Adriana Anderssen Sindre Øye Helgheim Erlend Aasen Gloppestad Arild Færaas Ingrid Dahlen Rogstad Heidi Ravnestad

Sverre Stordal Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Iren Solheim KULTURJOURNALISTAR: Frode Andersen Geir Kristiansen Stina Steingildra Kristine Gabrielsen Anders Johansen Anette Basso

Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Toril Johannessen Silje Martinsen Madeleine Bjaaland Ingrid Melfald Hafredal Guro Johansen Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold

FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend Røsjø Kieran Kolle Marthe Svantesvold Ingerid Jordal GRAFISK UTFORMING: Caroline Gannefors Trude H. Tenold

Tonje Høyberget Torill Henningsen Ingerid Silsand ILLUSTRATØRAR: Monika Tronstad Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord Fredrik Rysjedal ANNONSER: Trine Mjanger

Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no VEVS-ANSVARLEG: Per-Kristian Nordnes internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen,

STUDVEST

MEININGAR

10. mai 2006

Vilkårlig fadderfinansiering •• For 28 kroner per fadderbarn skal fadderne på HFfakultetet arrangere fadderuke. Jusstudentene får elleve ganger mer fra sitt fakultet.

•• For det første virker systemet for tildeling av faddermidler fullstendig vilkårlig. Om man i det hele tatt kan kalle det et system. For det andre sier det seg selv at en så smålig sum legger betydelig begrensning på hva som kan tilbys av aktiviteter.

•• Alle er studenter ved samme institusjon og bør derfor gis de samme privilegiene. Vi etterlyser samkjøring fra sentralt hold for tildeling av faddermidlene, og mer klarhet omkring de retningslinjene som benyttes ved tildelingen.

•• Ved å bidra til en verdig introduksjonsuke har Universitetet anledning til å vise at det bryr seg om sine nye studenter. En minneverdig start på studietilværelsen er like viktig uavhengig av om man skal bli jurist eller filolog.

Slunken sommer •• Når lånet for mai er oppbrukt ser den økonomiske situasjonen dyster ut for de studentene som har eksamen langt ut i juni. Første lønning for sommerjobb kommer i verste fall i august, og vi må likevel skrape sammen nok penger til husleie, regninger og livsopphold.

•• Studentene er klar over at de bare får støtte i ti måneder. Da burde de finne en økonomisk løsning for dette, lyder Lånekassens unnskyldning. Statens Lånekasse for utdanning krever altså på den ene siden at vi skal være heltidsstudenter.

Samtidig som de forventer at vi selv skal sørge for å ha penger i beredskap når lånet tar slutt i midten av juni.

•• Ikke bare bedriver Lånekassen ren ansvarsfraskrivelse.

Systemet er også direkte paradoksalt. Det er uakseptabelt at vi har en studiefinansieringsordning som baserer seg på at man enten har sparepenger eller foreldre som tar seg av løpende utgifter frem til første lønning.

•• Det er helt kurant å forvente at studenter skal jobbe om sommeren. Men det minste vi kan forvente til gjengjeld er et reelt alternativ for dem som faktisk ikke har noe å leve for når sommerferien begynner.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

My way or the highway Pia Martine Wold, Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR Hva skal du bli når du blir stor? Økonom? Fotballspiller? Gift?

Sannsynligheten for at du svarer «lykkelig» er, uansett framtidsvisjon, relativt stor. På veien mot målet gjør vi oss selv til psykopater i et krampaktig forsøk på å realisere oss selv.

Skal vi tro reklamemakere, selvhjelpsbøker og den du-journalistikken som setter et stadig større preg på norske medier, har personlig lykke blitt det behovet som rangeres høyest blant folk flest. Med fete typer skrikes det fra alle kanter: Maksimer deg selv!

Glossy magasiner med ymse oppskrifter på hvordan man skal bli lykkelig rik, lykkelig tynn, lykkelig som singel, lykkelig på jobben, eller rett og slett den noe mer sympatiske og jordnære «i harmoni seg selv», popper opp med stadig kortere intervaller. Et firesifret antall forskere bedriver i skrivende øyeblikk forskning med ett formål: Hvordan vi kan bli lykkeligere. I DN 7. mai 2005 artikulerer Stoltenberg dette lykkehysteriet i lykkepolitiske floskler, der han etterlyser individets utviklingsrom i velferdssamfunnet.

Hva Stoltenberg akter å foreta seg for å heve det kollektive lykkenivået vites imidlertid ikke, men han har i

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN Lukker Universitetet auga for at folk har ungar? Universitetet passar ikkje for den som har pliktar og ansvar i heimen. Dagheimsplassar er uråd å oppdrive. Privat hjelp til ungane vert i regelen for dyrt for foreldre med berre studielån. Attende står foreldra og må dele på arbeidet – og korleis det blir «delt» veit vi alle. Mange har heile tida visst at det er for få dagheimar. Likevel er det dei færraste menn som solidariserar seg med kvinner i handling, og tek sin tørn i heimen. Dette gjeld òg mellom

det minste startet med seg selv. Hvis en snerten Mini Cooper ikke bidrar til pur eufori, hva gjør vel det da?

Vi jakter og jakter etter denne tilstanden vi egentlig ikke vet hva er.

Vi gir aldri opp- stadig får vi ferten av et nytt spor. Individualismen driver oss: Frihet, potensial, utvikling, særpreg. Vi må skille oss ut, strekke oss stadig lenger. Mantraet: Løsriv deg fra A4-livet! Omskap deg selv; bli det Nietzsche betegnet som et «overmenneske». I den hastige jakten etter byttet tar konkurranseinstinktet

Vi søker å realisere drømmene våre, og glemmer at drømmer er nettopp det: drømmer. over. Man skulle tro det er en premie til den som først skyter blinkskuddet.

Survival of the fittest: Gullmedalje til den som tenker mest på seg selv, sølv til den med de skarpeste albuene.

Samhold, kompromisser, omtanke; er disse ordene blitt redusert til klisjétunge fortidsminner, kun levende som sort-på-hvitt i diverse ordbøker?

«Kanskje er skolen bra å ha, men jeg kan ikke utstå å jobbe hver da'; jeg har nok med å finne meg sjæl,» sang Finn Kalvik i 1969. Det var der det begynte. Eventyret «Bygg Norge» var gjennomført. Status: happy ending. Økonomi: stabil. Samfunnsstruktur:

på plass. Moral? Å ja da. Den egalitære folkesjelen forsynte norske arbeidsmaur med stål i ben og armer. Ved hjelp av hardtarbeidende dugnadsånd, fokus på familieliv og en nøysom verdensanskuelse hadde allmuen fått det upåklagelig greit; Velferdsstaten var velfødd og vel så det. Hva nå? Som Kalvik foreslo: Man må finne seg sjæl.

Og siden har vi kjørt motorvei.

Utålmodige og flakkende forlater vi status: fornøyd til fordel for lykkelandet langt der borte, eller kanskje helst litt nærmere. Ikke så farlig om noen faller av på veien. Enten-eller, vinn eller forsvinn. Vi hopper fra studium til studium, jobb til jobb, partner til partner.

Mye fint kan sies om det samfunnet vi lever i, men faktum er at de samme landene som statistisk rapporterer at de er lykkeligst, har de høyeste skilsmisse- og selvmordsratene. En årsak kan være at når lykke er en så til de grader sentral verdi, og et nummer en-kriterium for sosial status, blir fallhøyden dertil. I land hvor lykke viker plass for eks-norske kjerneverdier som familie og samhold, er tidvise doser av litt ulykkelighet tålelig.

Vi søker å realisere drømmene våre, og glemmer at drømmer er nettopp det: drømmer. Dét er noe å tenke på for kompromissløse, egosentriske lykkejegere som knasker lykkepiller i angst for sine egne ambisjoner. S

STUDVEST FOR 15 ÅR SIDEN dei som er svære til å preike om jamstelling.

Skal kvinne og mann ha lik rett til utdanning, må dette få konsekvensar for arbeidsdelinga i heimen. Vidare må det få verknader for utbygginga av Universitetet og Samskipnaden.

I titiden mandag morgen gikk brannalarmen på Høyteknologisenteret. Eksamensvaktene tok straks affære. Dette var ingen øvelse. Nittiseks studenter i ferd med å ta eksamen ble sendt ned trappene og ut i friluft.

(Fra lederartikkelen i Studvest nr. 15 1976)

Etter kort tid viste alarmen seg å være en arbeidsulykke. Det var en vaskekone i andre etasje som ulykkeligvis hadde dunket et kosteskaft gjennom glasset på en brannvarsler. Etter kort tid kom personale fra studentkontoret for å in-

formere kandidatene.

– Vi ga studentene valget om de ville fortsette, og få en time ekstra, eller slutte og få ny eksamen senere, sier Gunn Thorsen ved studentkontoret.

Bare én student valgte å slutte av. Han haddde også hatt et uhell med påkjørsel av en bil tidligere på dagen.

Fra artikkelen «Brannalarm», Studvest nr. 8 1991.

3

NYHENDE

10. mai 2006

STUDVEST

UIO ROTER MED REISEREGNINGENE Ved nesten samtlige fakulteter får ansatte kritikk fra intern revisjon for rot i reiseregnskapene. Dette kan studentavisa i Oslo, Universitas melde.

Gjennomgangen som Enhet for Intern revisjon (IR) har foretatt, avdekker store mangler og avvik ved flere av fakultetene ved Universitetet i Oslo (UiO). Ved de aller fleste fakulteter har IR avdekket manglende underskrift fra overordnet på regninger, ikke klarlagte formål med reiser og manglende opplysninger om reisens begynnelse og slutt. En av verstingene, Medisinsk fakultet, legger seg flat. – Våre medarbeidere har ikke gjort jobben sin, og det er beklagelig at folk ikke holder orden på reiseregningene sine. Vi må selvfølgelig rette opp dette så fort som mulig, sier Dekan Stein Evensen til Universitas.

STUDENTENE I OSLO VIL BOIKOTTE, BOIKOTTE OG BOIKOTTE Studentparlamentet i Oslo (SP) går SV en høy gang, og foreslår i en ny resolusjon at UiO skal boikotte en hel rekke land. USA, Israel, Storbritannia, Russland, Marokko, Irak, Iran, Pakistan, India, Indonesia, Tyrkia og Kina, er alle svartelistet av Studentparlamentet. Dette kommer fram i en oppsiktsvekkende resolusjon som ble vedtatt i forrige uke. SP mener at UiO skal bryte alt akademisk samarbeid og hjemkalle alle utvekslingsstudenter fra alle de nevnte landene. I tillegg skal det selvfølgelig ikke handles verken varer eller tjenester med noen av de nevnte landene.

– Dette er den mest radikale resolusjonen fra et studentorgan på 30 år, sier en fornøyd Benjamin Jonsrud, som er leder i Venstrealliansen i SP til Universitas. Venstrealliansen består at medlemmer av SV og RV. Mens venstresiden jubler, er ikke høyresiden i SP like fornøyd. Det oppsiktsvekkende er at de likevel støttet resolusjonen.

Kristian Meisingset, leder i Moderat Gruppe (Høyre og Venstre) sier til Universitas at det hele blir sett på som en parodi.

– Resolusjonen er konsekvensen av et helt års oppsamlet frustrasjon. De stadige resolusjonsforslagene fra Venstrealliansen er irrelevante for studenter, inkonsistente og dårlig formulerte, sier han til Universitas.

Det opprinnelige resolusjonsforslaget, fra Sosialdemokratene, gjaldt kun boikott av Israel. Senere kom Moderat Gruppe med endringer som skulle inkludere alle verdens okkupanter.

STUDENTTINGET I TRONDHEIM VIL LUKKE NTNU Studenttinget i Trondheim har nylig vedtatt at de er for lukking av studier. Dette melder studentmagasinet i Trondheim, Under Dusken. De støtter med dette NTNUs avgjørelse om å lukke alle studier i 2006/2007, og etterlyser samtidig, i motsetning til NSU sentralt og de fleste andre lokalorganisasjonene, økt bruk av adgangsbegrensning som virkemiddel på nasjonalt nivå.

– Vi mener at adgangsbegrensing er et riktig virkemiddel i studiepolitikken, men det bør ikke kun være et resultat av trange økonomiske vilkår. Det bør kunne brukes som et virkemiddel på nasjonal skala, sier studenttingsleder Harris Utne til Under Dusken.

NYE REDAKTØRER Frode Andersen og Kieran Kolle er ansatt som nye redaktører i Studvest.

Frode Andersen tiltrer stillingen som kulturredaktør, etter å ha jobbet som kulturjournalist i Studvest siden våren 2004. I tillegg har Andersen erfaring fra Bergens Tidende og studentmedier på Lillehammer. Andersen studerer til en mastergrad i medievitenskap ved UiB. Kieran Kolle blir ny fotoredaktør. Kolle har bred fotografisk erfaring og har jobbet i Studvest som fotograf siden høsten 2005.

4

Landets høyskoler har universitetsambisjoner

HiB vurderer sammenslåing med UiB Onsdag 10. mai skal Høgskolen i Bergen (HiB) avgjøre om de ønsker å satse på sammenslåing med Universitetet i Bergen (UiB).

EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no

Foran onsdagens styremøte er det skissert tre alternativer for Høgskolens fremtidige institusjonsstatus. Et av dem er å jobbe for å bli del av universitetet.

Rektor ved Høgskolen i Bergen, Eli Bergsvik, ønsker ikke å uttale seg om saken før etter morgendagens møte. Hun poengterer at beslutningen om eventuell sammenslåing uansett ikke vil styrebehandles før 2007.

UIB SKEPTISK

Høsten 2004 ble det avdekket drøftinger om sammenslåing av de to utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Rektor ved UiB, Sigmund Grønmo, avkrefter at det foreligger sammenslåingsplaner på det nåværende tidspunkt.

– Vi er såpass forskjellige institusjoner at det ikke er aktuelt nå.

Vi legger heller vekt på å styrke samarbeidet mellom fagmiljøer på de to institusjonene, sier han.

Grønmo utelukker likevel ikke at spørsmålet om sammenslåing vil kunne tas opp til diskusjon på sikt.

UAKTUELT I OSLO

Også i landets øvrige universitetsbyer har det foregått diskusjon omkring eventuelle sammenslåinger.

Høgskolen i Agder får snart universitetsstatus, flere høgskoler har uttalte universitetsambisjoner og i Trondheim jobbes det med en geografisk samlokalisering av NTNU og HiST. Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Geir Ellingsrud, og Høgskoledirektør ved Høgskolen i Oslo (HiO), Åsulv Frøysnes, uttrykker imidlertid enighet om at sammenslåing mellom UiO og HiO er uaktuelt.

– Vi er to veldig store institusjoner med ulik profil. Vi ønsker å beholde vår egenart og ikke forvokse oss, sier Ellingsrud.

TROMSØ FUSJONERER

Høgskolen i Tromsø (HiTø) og Uni-

SOMMER I MAI NORDNESPARKEN mandag 8. mai.

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

versi tetet i Tromsø (UiTø) kommer til å slå seg sammen i løpet av 2007.

Rektor ved UiTø, Jarle Aarbakke, ser flere fordeler med å være én organisasjon og har også fått støtte fra studenthold.

– I konkurranse om studentene vil det være en fordel. Studentmassen vil øke fra dagens 6500 til nesten 9500. Høgskolen tilfører gode fagmiljøer innenfor pedagogikk og utvikling innenfor teknologi.

Aarbakke forteller at kritiske røster har ytret bekymring for Universitetets forskningsposisjon. Selv ser han ikke at en sammenslåing vil svekke satsingen på forskning.

– Det betyr bare at vi tar arbeidet videre innenfor en større institusjon. At universitetet har en helt annen tyngde innenfor forskning vil også kunne fortsette etter en sammenslåing, sier han.

Tromsørektoren legger likevel ikke skjul på at Høgskolen har vært en sterkere pådriver i prosessen enn Universitetet.

– Sammenslåingen var opprinnelig et initiativ i 1999 mellom

daværende ledelse for begge institusjonene. De siste par årene har det vært større påtrykk fra Høgskolens side, sier han.

SAMARBEID INNENFOR REALFAG

På styremøtet ved HiB ble det også skissert en plan for å opprette et samarbeidsorgan mellom Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (mat.nat.) og Avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen.

Aktuelle samarbeidstiltak kan være videreutvikling av overgangsmuligheter og samarbeid om hele utdanningsløp.

Rektor Eli Bergsvik presiserer at dette ikke er et uttrykk for ønske om sammenslåing på sikt, men et ønske om mer samarbeid innenfor enkelte utdanninger.

– Målet er at disse institusjonene skal bidra til å styrke og profilere matematikk- og teknologiutfdanningen i Bergen. Vi kan utfylle hverandre fordi vi har ulike styrker og ulik egenart. S

STUDVEST

NYHENDE

10. mai 2006

Fakultetspenger per nye student til fadderuken • Juss. Nye studenter: ca. 350, Støtte: 110000 kr. i fjor. Beløp per nye student: 314 kr.

• Psykologi. Nye studenter: ca.

660, Støtte: 18000 kr. Beløp per nye student: 27 kr.

• Medisin. Nye studenter: ca. 195, Støtte: 34000 kr til medisinerforeningen. Beløp per nye student: 174 kr. * • Mat.Nat. Nye studenter: ca.

500, Støtte: 30000 kr. Beløp per nye student: 60 kr. * * • HF. Nye studenter: ca. 900, støtte: 25000 kr. i fjor (sannsynligvis ikke mer i år). Beløp per student basert på 2005: 28 kr.

• SV. Nye studenter: ca. 715, støtte: 30000 kr. i fjor (søkt om 40000 i år), Beløp per student basert på 2005: 42 kr.

• Odontologi: Har midler fra odontologforeningen som dekker de fleste utgifter. Får I tillegg litt støtte fra sponsorer og fakultetet.

SAVNER RETNINGSLINJER. Bjørn Tore Hellesøy er fadderansvarlig ved Psykologisk Fakultet.

Han savner klarere retningslinjer for økonomisk støtte til fadderuken.

Økonomisk støtte til Fadderuken 2006:

* Midlene er ikke øremerket fadderuken, men sponsorermidler gjør at dette tallet er realistisk selv om det er unøyaktig * * Summen er et garantibeløp som er satt i samsvar mellom fakultetet og fadderansvarlige.

Studentene ønsker i størst mulig grad å skaffe sponsormidler på egen hånd.

HF-fakultetet dårligst ut Jussfakultetet verdsetter de nye studentene sine elleve ganger mer enn Historisk-Filosofisk fakultet.

Tekst: JON DAGSLAND HOLGERSEN jond@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Mens de fremtidige juristene får på spandert 314 kroner hver i fadderuken, bruker Psykologisk- og Historisk Filosofisk (HF) Fakultet henholdsvis 27 og 28 kroner per nye student. På HF- fakultetet har de fadderansvarlige fått betydelig mindre midler enn det de hadde håpet på.

ETTERLYSER SENTRAL STYRING

Studvest har snakket med fadderansvarlige på hvert fakultet, og det viser seg at flere av representantene ikke var klar over de store ulikhetene. På Samfunnsvitenskapelig Fakultet (SV), HF, Matematisk-

Naturvitenskapelig fakultet (Mat. Nat) og Psykologisk Fakultet reageres det på de store forskjellene.

– En student er en student, uavhengig av hvilket fakultet han eller hun tilhører, sier fadderansvarlig ved Psykologisk Fakultet Bjørn Tore Hellesøy.

Han synes systemet er dårlig.

Forskjellene er for store, og han etterlyser mer samkjøring sentralt, samt større åpenhet rundt retningslinjer for økonomisk støtte.

– Vi visste ikke at vi kunne få støtte fra fakultetet, og søkte egentlig bare for å teste. Det er første gang det blir gitt støtte ved vårt fakultetet, men hadde vi visst hvor mye enkelte fakultet fikk, hadde vi prøvd å få mer penger, sier han.

Fakultet som gir mindre samlet støtte til fadderuken. Fadderansvarlig ved HF, Linn Kristin Hauge, reagerer kraftig på at fakultet kun bevilger 18 000 til 900 nye studenter.

– Det er utrolig dårlig at vi får så lite støtte. Vi trenger mer midler for å gi de nye studentene en god fadderuke.

Hun mener fakultetet har altfor strenge retningslinjer for tildeling av midler, og peker på at det i fjor etter forhandlinger ble gitt 25 000 kroner i samlet støtte.

– Jeg har veldig liten forståelse for hvorfor vi får så lite. Det er frustrerende å se at enkelte andre fakultet gir masse penger som de fadderansvarlige kan bruke på å gjøre uken mer spennende og variert, mens vi ikke har denne muligheten.

STØRRELSEN BETYR INGENTING

HF-fakultetet er klart størst, men på tross av dette er det kun Psykologisk

ULIKE OPPFATNINGER

Trine Moe er underdirektør ved HF-

Mangler faddere – Vi er avhengige av flere faddere for at nye studenter skal få en trygg og bra start på studenttilværelsen sin, sier Fadderkoordintator ved Universitetet i Bergen (UiB), Janne Sigbjørnsen Eie. I likhet med støtte til fadderuken, varierer også interessen for å være fadder mellom fakultetene.

Mens det på juss er så stor interesse at man må takke nei til enkelte, er det på HF kun 15 personer som foreløpig har meldt sin interesse.

ULIKE ÅRSAKER

Eie tror forskjeller mellom fakultetene, samt ulike tradisjoner, må ta sin del av skylden.

– På psykologi er det for eksempel svært mange som går på årsstudiet, og en del av disse vet ikke hva de skal gjøre til høsten. Store fakulteter mangler også kanskje noe av det nære miljøet man har på de mindre enhetene, sier hun.

Eie er likevel optimistisk med tanke på den fremtidige rekrutteringen. Hun peker på at fadderne nå er fra samme studieprogram som fadderbarna, noe som ikke nødvendigvis var tilfellet tidligere.

fakultetet, og hun mener at de har gitt en økning i samlet støtte til studentene, hovedsakelig ved mer penger til Studentrådet på fakultetet.

– Studentrådet har også et ansvar for å fordele midler, og å støtte opp om fadderuken. Vi pålegger ikke dem hvordan de skal bruke pengene sine, sier hun.

Denne kritikken stiller Nelson Cheuqve, også fadderansvarlig ved HF, seg uforstående til.

– Det har ikke tidligere vært praksis at midler fra Studentrådet brukes på fadderuken. Vi har heller ikke fått beskjed om noe slikt i år, sier han.

Moe argumenterer også med at det har blitt innvilget den summen som fadderansvarlige har søkt om.

Dette reagerer Cheuqve på.

– Vi har søkt om denne summen fordi vi har fått klare signaler om at vi ikke kommer til å få mer uansett, sier han.

– Dette gjør at det blir en tettere kontakt i gruppen, og jeg tror vi vil se en positiv utvikling når det gjelder interesse for å være fadder, avslutter hun.

KONTRASTER

Fadderansvarlig på Psykologisk Fakultet, Bjørn Tore Hellesøy, er sammen med en kamerat alene om å arrangere fadderuken til høsten. Han er svært misfornøyd med interessen blant medstudentene.

– Programmet bærer selvfølgelig preg av at vi ikke har kapasitet til å organisere de helt store tingene. Dette er synd fordi vi vil at de nye studentene skal få en best mulig fadderuke. Likevel skal vi nok få det til å bli kjekt, sier han.

FORNØYDE JURISTER

Det Juridiske Fakultet kommer klart best ut av sammenligningen mellom fakultetene. Eli Zachariadis, førstekonsulent ved fakultetet, sier det har med prioriteringer å gjøre.

– Vi har satt et sterkt fokus på fadderuken i forhold til andre former for studentstøtte. Dette går på at vi mener integreringen av nye studenter er et viktig satsingsområde.

Hun peker også på et nært og godt samarbeid med Juristforeningen, med blant annet månedlige møter, noe som har gjort at fakultetet har tillit til hvordan midlene brukes.

– Miljøet hos oss er viktig, og så lenge vi føler pengene blir brukt på en god måte har vi ikke betenkeligheter med å støtte fadderuken med midler, avslutter hun. S

På Juridisk Fakultet er det derimot ikke noe å si på engasjementet. Fadderansvarlig Kristin Aarvik utdyper: – Fadderuken på vårt fakultet har alltid vært bra, og det ligger prestisje i å lage opplegget best mulig, sier hun. S

Bli fadder!

• På www.studentportal.uib.no ligger det informasjon og påmeldingsskjema • Det er ingen søknadsfrister, men Fadderkoordinator håper å ha alle fadderne klar før sommeren. Første-manntil-mølla prinsippet gjelder.

5

NYHENDE

10. mai 2006

STUDVEST

Store forskjeller i semesterslutt blant studenter

Må låne penger svært fornøyd med å slutte tidlig.

– Jeg får en lang ferie med mulighet til å jobbe lenger, smiler hun.

LÅN EN EKSTRA MÅNED

TIDLIG SOMMER. Anette Berg og Jørgen Pettersen (bak) er ferdig henholdsvis 9. og 8. juni. Begge skulle ønske de fikk utbetalt lån og stipend også i juni. - Da hadde vi sluppet å låne penger hjemme. Stine Rong og Paul Feenstra (med is) har avlagt siste eksamen for dette semesteret. Nå har de en rapport igjen før de kan ta sommerferie den 12. mai.

Noen studenter har avlagt siste eksamen, andre har en måned igjen før de kan ta sommerferie. De mottar like mye i lån og stipend fra Statens Lånekasse.

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

Lånekassen utbetaler lån og stipend for ti måneder. Siste utbetalinger er den 15. mai og dette skal holde til og med 15. juni. Studenter i Bergen slutter på svært forskjellige tids-

punkt. Mens noen er ferdig i midten av juni har andre da hatt sommerferie i en måned.

– Det er veldig tydelig at pengene man får blir ulikt fordelt, sier geografistudent Paul Feenstra. Selv avla han sin siste eksamen den 28. april og har kun en feltrapport å skrive

Det nye Studentsenteret:

før han kan ta sommerferie den 12. mai.

– For meg er dette helt ypperlig. Jeg får en måneds ferie før jeg skal jobbe i to måneder, forteller Feenstra Feenstras medstudine ved Universitetet i Bergen, Stine Rong, er

– IKKE VÅRT PROBLEM

Informasjonsansvarlig i Statens Lånekasse, Wenche Merli, sier at dette ikke er Lånekassens problem.

– Alle utdanninger har en varighet på ti måneder, fra 15. august til 15. juni. I disse månedene får studenter økonomisk støtte fra oss. De to resterende månedene er ikke vårt problem å ta stilling til, sier Merli.

10 000 kvadratmeter Gløymt er asbest, betong og tronge gangar. Inn kjem glas og stål, symjebasseng og kvit stein.

er det nye stasbygget i ferd med å reise seg på Høyden.

Tekst: HEIDI RAVNESTAD heidir@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no

MANGE FUNKSJONAR

Enno er det eit virvar av betong og jern, men ein kan allereie sjå konturane av det som skal bli studentane i Bergen si nye storstove. Omtrent med same areal som det gamle studentsenteret, men med ei heilt ny innpakning og innhald.

– Det blir eit flott bygg når det står ferdig. Eit signalbygg blir det, seier byggleiar Jarl Knarvik. Etter mange månader med aktivitet

SOLSKINSDAGAR. Utanfor kafeteriaen blir det eit stort uteområde, og glasveggar som slepp inn mykje lys.

6

For de som avlegger siste eksamen i midten av juni, betyr det senere start for sommerjobb, som igjen betyr sen utbetaling av lønn. Anette Berg begynner å jobbe så fort siste eksamen vedførskolelærerutdanningen er avlagt 9. juni ved Høgskolen i Bergen (HiB).

– Det hender jeg må låne penger av foreldrene mine slik at jeg har til husleie i sommerferien. Da hadde vært veldig greit med en ekstra måned med lån og stipend. I juli og august måned er det som regel tynt med penger, sier Berg.

Jørgen Pettersen studerer ved Norges Handelshøyskole og er i samme situasjon. Med siste eksamen 8. juni ser han for seg å også måtte ta opp et lite lån hjemme for å klare seg til første lønning kommer.

– Jeg begynner å jobbe nesten med en gang jeg er ferdig. Men jeg får penger tidligst 15. juli, sier Pettersen.

Det betyr en måned uten innkommende penger på konto for de to.

– Det skal vere eit sosialt bygg for studentar, og inneha mange funksjonar. Det har vore ei utfordring for arkitekten å samanfatte alt dette innanfor ramma av det gamle, påpeikar Knarvik.

Det er eit stort prosjekt han har ansvar for, med mellom 100 og 150 arbeidarar og over 10 000 kvadratmeter byggeareal.

Noko av innhaldet vil vere det same som i det gamle studentsenteret. Bokhandelen får eigne store lokale og treningssenteret går over to etasjar. Idrettshallen i kjellaren er den samme som studentane kjenner frå før, men har fått ei totalrenovering. Blant anna har bana få parkettdekke, og garderobane ei ansiktsløftning.

Studentorganisasjonane, samskipnaden og stu-

STUDVEST

NYHENDE

10. mai 2006

hjemme – Ser du at dette byr på problemer for studenter som slutter sent?

– Studentene er klar over at de bare får støtte de månedene. Da burde man finne en økonomisk løsning før dette.

STORT PENSUM - LITEN TID

Selv om geografistudentene er fornøyde med å kunne ta tidlig sommerferie, skulle de ønske å få bedre tid mellom hver eksamen.

– Vi har bare en dag mellom hver eksamen.

Da blir stort pensum presset inn på kort tid.

Sånn sett skulle vi hatt lenger semester, mener Stine Rong.

Feenstra er enig, men legger til: – Samtidig er det greit å ha det intenst. Vi har ikke tre-fire uker med forberedelse der det er tid til å bli nervøs, sier han. S

Studielån i 12 måneder Fra Norsk Studentunion i Bergen (NSU) er det klar tale: de vil ha tolv måneders studielån.

– Studiene burde finansieres i tolv måneder med tanke på at studentene har eksamen til langt ut i juni, sier velferdsansvarlig i Norsk studentunion i Bergen (NSU), Mari Helén Varøy.

Hun forteller om folk som er utplassert i praksis helt ut i juli måned og som ikke har

mulighet til å ta seg lønnet jobb.

– Studentene blir satt i en særstilling. Det er forventet at de skal studere på heltid i tillegg til å måtte ha en deltidsjobb for å klare seg økonomisk. Da sommeren kommer må de jobbe istedet for å kunne ha fri som andre. De blir som en rotte på tredemølle, alltid på jakt etter en gulrot, sier Varøy. S

Vil ha lengre semester – Å slutte tidlig fører til at et stort pensum må være ferdiglest til en meget kort og intens eksamensperiode, sier Åsmund Wold Johannsesen.

Tekst: ELLEN MARIE ANDERSEN ellen@studvest.no Foto: ASLAK NORMANN aslak@studvest.no

Han er nestleder i fagutvalget ved Administrasjon og organisasjonsvitenskap (Adm.org) hvor han selv studerer. Wold Johannesen er ferdig 16. mai, men synes ikke det er entydig positivt å slutte tidlig.

– Jeg skulle gjerne sett at eksamensperioden var lenger, til tross for at dette fører til senere ferie. Vi er fulltidsstudenter og ikke ute etter tidlig sommerferie, sier Wold Johannesen.

– I STRID MED KVALITETSREFOMEN

Han synes lånekassens siste utbetaling den 15. mai er uheldig også for dem som slutter tidlig.

– Mange sommerjobber er vanskelige å få på et tidlig tidspunkt. De fleste jobbene er vikarstillinger og ikke ledige før rundt midten av

juni, da alle andre studenter også er ferdige.

Han peker på at de er fulltidsstudenter som burde fått utbetalt lån i en lengre periode enn idag.

– Lån burde blitt utbetalt i juni også, avhengig av om vi slutter sent eller tidlig.

– At jeg er ferdig med eksamener den 16. mai er ikke i tråd med målsetningene til kvalitetsreformen og de retningslinjer som kommer fra ulike institusjoner til instituttnivå, mener Wold Johannesen.

FLEKSIBELT SYSTEM

Instituttstyrer Ivar Bleiklie ved Adm.org. sier at det ikke alltid er slik at et kurs nødvendigvis må vare hele semesteret.

– Det kommer an på hvor mange studiepoeng det omfatter og hvordan det organiseres.

Det finnes ikke noe pålegg om at et hvert kurs skal vare hele semesteret, sier Bleiklie og legger til: – En av flere målsetninger med kvalitetsreformen er å ha et fleksibelt system som gir den enkelte valgmuligheter. S

TIDLIG FERDIG. – Jeg er for å forlenge semesteret. For å gjøre dette må vi også få lån og stipend i hvert fall i juni, sier Åsmund Wold Johannesen, nestleder i fagutvalget ved institutt for Administrasjon og organisasjonsvitenskap.

med forventning dentmedia flyttar inn i eigne kontor, med studio og redigeringsrom. Kafeteriaen er lagt til nye lokale i øverste etasje, med glasvegger og stort uteområde.

EIN METER VATN I KJELLAREN

Studentsenterprosjektet har allereie vore forseinka, men etter planen skal bygget stå ferdig ved årsskiftet. Blant anna har det vore problem med vatn som står ein meter i kjellaren på bygget. Pumpene har gått heile døgnet, men nytt vatn kjem til.

– Vatn i grunnen var det også i det gamle studentsenteret. No må vi finne ut kvar det kjem frå, men vi trur det er ein vannledning som er gått lekk, fortel Knarvik.

BADEGLEDE

Det mest spektakulære ved det nye bygget blir

nok det planlagde symjebassenget. 25 meter langt, med utbygd glasskarnapp og stupebrett.

Byggleiaren sin favoritt er det nye auditoriet, forma som eit egg som svever i bygget.

– Dette er bygd på ein heilt spesiell måte, og består av flotte støypekonstruksjonar, fortel Knarvik.

Inn til auditoriet kjem ein via gangbruer. I auditoriet blir det plass til 270 personar, noko universitetet har fått kritikk for tidlegare. Med ei stadig aukande studentmasse, meiner mange at dette er for lite. Men fint blir det, med tak som i stor grad består av glas, og slepp inn mykje lys. S

«EGGET». Det framtidige auditoriet har fått navn etter den runde forma, der det svevar midt i rommet.

7

NYHET

10. mai 2006

STUDVEST

Dømt på liksom Advokat John Christian Eldens innsats hjalp ikke. Avisredaktøren han forsvarte ble dømt for rasisme i tirsdagens veldedighetsrettssak.

Tekst: ASKILL HARKJERR HALSE askill@studvest.no Foto: INGERID JORDAL Ingeridj@studvest.no

Det er alltid gøy å være med på dette. Det bidrar til å bringe litt «real life» inn i fakultetene, sier Elden til Studvest.

Klienten han var satt til å forsvare var redaktøren for avisa «Kristenmagasinet», som hadde trykket en artikkel med hatske beskyldninger mot muslimer, illustrert med fornærmende tegninger av profeten Mohammed.

Parallellen til Magazinet og karikaturstriden var dermed nokså åpenbar.

IKKE BLASFEMISAK

Den fiktive rettssaken ble arrangert på jussbygget i forbindelse med HumAk, som er ei festivaluke og en innsamlingsaksjon arrangert av jusstudentene i Bergen og Oslo. Selve festivaluka er i august, men inngangspengene fra rettssaken er en del av innsamlinga.

– Temaet er i hvert fall dagsaktuelt. Det er høyst tenkelig at dette dukker opp, sier Elden, og viser til at den muslimske foreningen i Trondheim har anmeldt trykkingen av karikaturene.

Forskjellen fra virkelighetens eksempel var teksten, som inneholdt svært sterke utsagn mot muslimer som gruppe. Den gjorde at statsadvokat Rudolf Christoffersen skrev ut tiltale med utgangspunkt i straffelovens paragraf 135, kjent som «rasismeparagrafen». Både Elden og høyesterettsdommer Magnus Matningsdal hadde derimot forberedt seg på en rettssak med utgangspunkt i lovens forbud mot blasfemiske ytringer.

IKKE HELT VIRKELIG. – Det blir så realistisk som en får det. Her var vi ferdig med bevisførselen på forhånd, i virkeligheten ville den vært det viktigste, sier John Christian Elden om rettssaken som gikk til inntekt for Flyktninghjelpen.

NAZI-PARALLELLER

Forsamlingen av jusstudenter lo godt da Elden i sin innledning påpekte flere uregelmessigheter ved tiltalen. Det mest alvorlige var at den ikke var overlevert tiltalte tre dager før rettssaken, men derimot skrevet samme dag. Dommeren var dermed strengt tatt tvunget til å avvise saken, men valgte til ære for publikum likevel å komme med konklusjonen: Skyldig.

Både aktor og forsvarer dro paralleller til dommen mot Jack Erik Kjus for partiprogrammet til Hvitvalgallianse i 1997 og frifinnelsen av nynazisten Terje Sjølie for talen hans i Askim i 2002. Matningsdal var en av høyesterettsdommerne som den gang stemte mot å frifinne Sjølie.

– Det er en av de mest overraskende utfallene jeg har vært med på. Jeg ville ha dømt også

i denne saken, men det er ikke godt å si hva de andre ville gjort, sa Matningsdal til den fiktive rettsforsamlingen.

Inntektene fra HumAk 2006 går til Flyktninghjelpens prosjekt for å gi flyktninger og internt fordrevne i Liberia kunnskap om egne rettigheter og hjelpe dem med å løse konflikter om land og eiendom. S

ANNONSE

Holiday cash trouble for students Studvest brings you the most important news in brief.

BY Sunniva Vik / sunniva@studvest.no

NEWS Students receiving a loan from The Norwegian State Educational Loan Fund (NSELF) are granted NOK 80,000 per school year, which is defined as 10 months. The last payout is May 15, and the money is supposed to last until June 15. However, students in Bergen finish their exams at different times, so when some students finish mid-June, others have already had summer holiday for a month. The money is clearly divided unequally, says geography student Paul Feenstra. He sat for his last exam April 28, and only has a report left to write before he finishes May 12. –For me, this is perfect. I can take a whole month off before I start working for two months, says Fenstraa.

Those who does not sit their last exam until mid-June start their summer job later, and will not get paid until mid-July. Many students need to lend money from their parents for the rent in June. Information manager in NSELF Wenche Merli says that this is not their problem. –All study programs are supposed to last from August 15 to June 15, and during this period students receive financial support from us. They are aware of this, and it is their responsibility to find a solution to the problem. S

8

POSSIBLE MERGER BETWEEN HIB AND UOB

Bergen University College (HiB) are reassessing their institutional organization, and have three options before their board meeting on Wednesday. One of the options is to work towards becoming part of a university. The rector of HiB, Eli Bergsvik have no comments about this discussion before the meeting tomorrow is over. In 2004, there were negotiations about a merging of HiB and UoB, but rector at UoB, Sigmund Grønmo disproves the rumor that there are currently plans of merging the two institutions. –We are too different at this point, and rather seek to strengthen the cooperation beteween us, he says. S CREW REGATTA

Last Saturday, the first student crew regatta was arranged, and four boats of eight was competing for the glory. Not surprisingly, the rowers from the Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) won, as their crew team has been active since 1997. The other teams were scrambled toghether four weeks ago, when two students got the brilliant idea of arranging this regatta. The crew team club from NHH gather twice a week, and every summer, they go to Henley in England to compete in the annual Royal Regatta on Themsen. S

TIPS OSS studvest@uib.no

STUDVEST

SPORT

10. mai 2006

NHH rodde seieren i land SPORT Ikke overraskende var det roerne fra Norges Handelshøyskole (NHH) som kunne juble mest etter at bergenshistoriens første studentregatta i roing var unnagjort forrige lørdag.

Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Det var en del bølger, men jeg synes vi klarte å ro bra. Og jeg er veldig fornøyd med at vi vant til slutt, sier Eirik Haugland (22) etter at han og resten av laget fra NHH knuste jusstudentene i finalen.

Fire åttemannsbåter deltok i denne studentregattaen: Jusstudentene stilte med to båter (Perle og Bruse), mens BI og NHH hadde hver sin båt. At det ble økonomistudentene fra Sandviken som til slutt vant, kom nok ikke som noen overraskelse for de vel 100 tilskuerne i solsteiken ved Nordåsvannet. NHHstudentene trener nemlig to ganger i uka og drar hver sommer til Henley like utenfor London for å være med på Royal Regatta på Themsen.

KNUSTE NORGESMESTEREN

Regattaen bestod av to kvalifiseringsheat, en bronsefinale og en finale. Det var økonomistudentene fra NHH og BI som fikk æren av å åpne konkurransen.

BI stilte med sju ganger norgesmester (6 gull på vann og 1 på ro-maskin) Svein Urban Skjelde Ringstad (20) i rekkene sine, men de måtte likevel se seg slått av erkefiendene fra Handelshøyskolen.

I det andre kvalifiseringsheatet vant

jussbåten Perle foran medstudentene i Bruse.

Cox (han som roper takten) Sivert Smedsvig (23) i NHH-båten var svært fornøyd etter å ha slått BI-studentene i kvalifiseringen.

– Vi fikk en veldig god start, og klarte å holde en bra takt. Det var viktig for oss å komme først til vending, forklarer Smedsvig.

Banen de rodde på krevde nemlig en vending halvveis ut i den 1200 meter lange distansen. Å gjøre dette riktig er essensielt for å få til en bra plassering. Da hjelper det med rutine.

MANNSDOMINERT SPORT

Og rutine kan det vel ikke akkurat sies at mannskapet til BI og Juss fråtset i.

Begge ro-klubbene ble nemlig stiftet for rundt fire uker siden, da jusstudent Sebastian Cypek (21) og BI-student Christian Tellefsen (21) fikk ideen om å arrangere denne regattaen. Cypek forteller at flere av roerne på jusslagene knapt har tatt i en ro-åre før.

– Jeg har bare rodd en gang før, sier Henriette Oftedal (23), som sammen med Astrid Aksnes (24) var de kvinnelige representantene til båten Bruse. De føler likevel ikke at de på noen måte blir satt utenfor.

– Dette er kjempegøy. Vi har det veldig sosialt, og guttene tar godt vare på oss, smiler Aksnes. S

Resultatliste: 1. plass: NHH, 2.plass: Perle (juss), 3.plass: BI, 4. plass: Bruse (juss).

KOSTE SEG I SOLA. Roerne storkoste seg i det fine været ved Nårdåsvannet lørdag, hvor det ble konkurrert i åtte-manns ro-båt.

Sport denne uka

Ro-klubbene til NHH og juss

SOM FROSKEN I VANNET. Cox på perlebåten, Sebastian Cypek (her i froskekostyme), var en av pådriverne for årets studentregatta, men måtte ta til takke med andreplas.

• NHHs roklubb ble stiftet 17. mai 1997. De har opptak til laget hver høst, men legger større vekt på sosiale egenskaper enn ro-kvaliteter, da det er sjelden at folk faktisk kan ro fra før.

• NHHs roklubb har treningstid hver onsdag kveld og lørdag formiddag kl 9. Etter morgentreningen blir de servert egg og bacon-frokost.

• Hver sommer drar roklubben over til Henley i England, for å være med på Royal Regatta som går på Themsen.

• Roklubben til jusstudentene startet opp for ca. fire uker siden i forbindelse med årest studentregatta. Pådriver Sebastian Cypek melder om stor interesse, og at de snart vil starte med faste treningstider.

ONSDAG • Fotball: Framo - Juristforeningen 1 (bedrift 1.div. menn) • Medisinerstud PKI - Bg. Brannkorps (bedrift 1.div. menn) FREDAG • Studentmesterskap i golf • Seiltur med BSI-friluft: Avreise 16.00 fra Bergen sentrum Les mer på friluft.uib.no LØRDAG OG SØNDAG • BSI-friluft: Kileklatresamling på Sotra

SEIERHERRENE. Ro-laget til NHH dro nytte av sine mange treningstimer, og vant overbevisende over BI- og jusstudentene.

9

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

UKE19

Immaturus

www.kvarteret.no

Foredrag/Debatt

09.05: Nomade i et kontrollsamfunn

Er den postmoderne væremåten en differensierende prosess som vil motsette seg territorialiserende samfunnspraksiser?

Storelogen kl. 19:15, 30,-

Konsert

11:05 Josefin Winther

Stjerneskuddet entrer igjen scenen på Kvarteret med bandet sitt og serverer popmelodier i en melodiøs rockebekledning. Support: Thea Hjelmeland, vinner av Eggstockfestivalen -05.

Teglverket kl. 22:30, 60,-

10.05: Neoliberalism and the Restoration of Class Power

Annet

10.05: Immaturus-prisene

Immaturus setter pris på seg selv og andre i dette showet som kan bli et høydepunkt for både glamormodeller og kunstelskere.

Teglverket kl. 20:00, 60,-

12.05: Trashcan Darlings

11.05: Film & Vaffel

Hurra! Etter flerfoldige år og en rekke forespørsler fra fansen kommer endelig Norges beste glamrockorkester til byen!

Teglverket kl. 22:30, 80,-

World famous intellectual & marxist David Harvey lectures about Neoliberalism and the restoration of class power.

NB! Store Auditorum, SV-fakultetet kl. 19:15, 30,-

Ta med deg en nystekt vaffel med syltetøy inn i Tim Burtons krøllete univers. Vi viser eventyrfilmen Big Fish fra 2003.

Speilsalen kl. 20:00, 20,-

13.05: Helhus - alt for kun 30,-

10.05: Litterær underskog

StåOppJazz: Spunk; Med cello, en trompet og diverse elektronisk utstyr - i skjæringspunktet mellom kunstmusikk, avantgarderock og galskap.

Storelogen kl. 21:00 Lukas Kasha + Sons of Saturn & Issue 16 ; Lukas Kasha spiller rock med røtter i både engelsk og amerikansk indie, punk, garage, ny veiv og elektro-clash.

Første norske band på turné i Pakistan.

Teglverket kl.22:30

I kveld får vi høyre om litteratur på sida av hovudstraumen! Opplesing etter møtet.

Teglverket kl. 19:15, 30,-

Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Stjernesalen kafè man.- ons. 11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

16.05: Pubquiz

Almenn quiz, flotte premier!

Puben kl. 20:00

Stjernesalen

Varm & kald mat, drikke, kaker og spill. Studer og bruk internett via trådløst nettverk. Studentpriser.

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør.

19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

Leger til vårt innovasjonssenter GlaxoSmithKline har de senere år satset tungt innen forskning og utvikling på blant annet onkologi. Denne satsingen har resultert i bransjens mest ekspansive og anerkjente pipeline, med flere lanseringer de neste årene. I Norge er vi 140 medarbeidere og omsetter for 800 mill. kroner. Vår medisinske avdeling består i dag av ca 30 medarbeidere, med et utstrakt kontaktnett nasjonalt og internasjonalt.

Medisinsk sjef

Medisinsk rådgiver

Deltakelse i ledende internasjonalt forskningsmiljø – Medical Director’s stedfortreder

– Forskningsprosjekter – Kliniske studier – Nasjonalt og internasjonalt nettverk

Du får en sentral rolle i medisinsk ledergruppe sammen med meget kompetente kollegaer. Du får ansvaret for forskningsformidling, myndighetskontakt, kvalitetssikring av ekstern og intern medisinsk kommunikasjon og støtte til klinisk forskning.

Samarbeid og nettverk står sentralt, og du vil ha tett dialog med GSKs internasjonale Centers of Excellence, Medicine Development Center samt European Medical Network.

Som Medical Advisor er du en sentral fagperson i ledergruppen, med ansvar for bl.a. å vurdere GSKs kliniske forskningsprosjekter. Ekstern kontakt med kliniske forskningsmiljøer og vurdering/utvikling av nye produktområder er andre sentrale oppgaver. Som vår kontaktperson mot GSKs sentrale kliniske forskningsmiljøer i Europa arbeider du målrettet for å få flere studier til GSK Norge.

Vi ønsker kontakt med deg som er cand. med. eller dr. med. og har spesialisering innen for eksempel onkologi, indremedisin eller nevrologi. Annen klinisk bakgrunn kan også være interessant. Erfaring fra klinisk legemiddelutprøving eller farmasøytisk industri er en fordel.

Vi tilbyr en utfordrende stilling med store utviklingsmuligheter i et selskap som vektlegger engasjement, glede og nyskaping i et faglig sterkt miljø. Attraktive betingelser. Stillingene rapporterer til Medisinsk direktør.

For mer informasjon se www.gsk.no, eller www.visindi.no

GSK 05/2006

Eventuelle spørsmål om stillingene kan rettes til GSK v/Medisinsk direktør Olav Flaten, tlf. 909 12 340, eller til Visindi AS ved Svein Olsen, tlf. 916 56 105 eller Heidi Wiggen, tlf. 916 56 103. Alle henvendelser behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor vår oppdragsgiver. Søknad med CV sendes snarest via «stillinger Norge» på www.visindi.no.

GlaxoSmithKline AS, Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Telefon: 22 70 20 00

STUDVEST

KULTUR

20. oktober 2006

STØYGLAD. Noen er så glade i bråk at de får seg en tatovering. Da får det ikke hjelpe at de er franske.

KULTUR

Side 15

scooter • ogStudier, permafrost Side 12-14

• Antitango Side 16

«Om coveret og navnet på artisten ser og høres bra ut, er sjansene store for at musikken også er det.» (Plateshopping med Skatebård, side 16-17)

SØKER SUBSTANS. Atle Tveit (t.v.) og Lars Tornøe er opptatt av funksjonalitet, ikke bare estetikk når de designer morgendagens møbler.

Design med innhold Nyttighet og nødvendighet er ikke ord som vanligvis forbindes med design. Likevel er dette sentralt når de første masterstudentene ved KHiB stiller ut sine masterprosjekter denne uken.

masterstudenter fra møbel- og romdesign og visuell kommunikasjon, stiller de denne uken ut sine masterprosjekter på Substans 06. Og nettopp ordet substans er, ifølge de to, sentralt både for utstillingen og KHiB som helhet, noe det ikke alltid har vært for begrepet design.

Tekst: ANDERS MATHIAS JOHANSEN anders@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

ISBIT I SOLSTEIKEN

Foto: Privat.

– Vi ønsker å designe for mer enn utseende, farger og dekorasjon, sier Lars Tornøe og Atle Tveit fra Kunsthøgskolen i Bergen. Sammen med 13

– Gucci design har for eksempel designet isbiter, sier Atle Tveit med et smil og henviser til Substans 06-katalogen. Der er det utdrag fra Scanorama, bladet man finner i stolryggen på

SAS-flyene, hvor Guccis nye designisbiter blir beskrevet. «With these bobbing around in your gin and tonic, you'll be the coolest neighbour on the block», står det. Den type design «har like mye substans som en isbit i solsteiken» skriver dekan ved Avdeling for design ved KHiB, Einar Wiig i Substanskatalogen.

– Noe av bakgrunnen for navnet «Substans» er at vi ønsker å formidle at design kan ha en dypere betydning, sier Tveit.

SPESIALKOMPETANSE

– Prosjektet mitt går ut på plassbesparelse og det å utnytte bedre den plassen man har til rådighet.

Stadig flere vil bo sentralt og bor derfor på mindre areal, sier Tveit. Prosjektet består av et utslagbart bord og to stoler som kan settes sammen og brukes som én. Flerfunksjonsmøbler er stikkordet.

Lars Tornøe har i sitt masterprosjekt jobbet med et helt nytt materiale kalt 3D-finér, som enda ikke har blitt brukt av norske møbelprodusenter.

– Man kan se på vanlig finer som et papirark; hvis man prøver å forme det som en kule, vil det på et tidspunkt brette seg. 3D-finér, derimot, gjør at man kan forme dette materialet i tredimensjonale former. Dette gir meg en spesialkompetanse når jeg nå kommer ut i yrkeslivet, sier Tornøe.

REALISTISKE PROSJEKTER

De to masterstudentene bekrefter at nettopp fokuset på substans og spesialkompetanse kan ha bidratt til at påfallende mange elever fra KHiB har gjort seg bemerket i media, og bransjen generelt, etter endt studium.

– Det er et veldig dynamisk miljø på skolen. Vi har veldig inspirerende undervisning og dyktige ansatte med store stå på-krefter. I tillegg jobber vi også med realistiske prosjekter.

Eksempler på designprosjekter med mer innhold og substans enn Gucci s isbiter er for eksempel design av minerydderdrakter og sykehussenger, sier Tveit, og legger til at noe av budskapet med SUBSTANS 06 er at design kan brukes til å forbedre andres livssituasjon.

Selv har de to planene klare for hva de skal gjøre nå som de er ferdige på KHiB, og har allerede startet sitt eget firma.

– Vi er i startgropen ennå. I begynnelsen blir det mest jobbing innen interiør- og romdesign, men drømmen er til slutt å kunne leve av møbeldesign. S Utstillingen står til 21. mai på Vestlandske Kunstindustrimuseum.

11

Studenter som går under navnet Tobben, og ser misbilligende på de semskede vinterskoene jeg har på meg for anledningen.

Han har en sneip i munnviken, er kledd i en overdimensjonert termodress og har sikkert helt vanntette sko. Jeg smiler anstrengt tilbake. Skoene mine er allerede fulle av iskaldt smeltevann. Vi kjempet nytteløst med å få scooterne opp på tørr grunn da Tobben og en gjeng andre scooter-entusiaster kom kjørende forbi og tilbød seg å hjelpe.

– To mann på hver ski, instruerer Tobben, og mener at det skal trekkes i skiene foran på scooteren.

Etter en halvtime med real mannekraft (jeg holdt meg klokelig i bakgrunnen), spade og tautrekking fra en annen scooter, er scooteren til både Sigurd og Sindre omsider tilbake på trygg grunn. Vi er alle sammen gjennomvåte opp til livet. Det blir ingen grottetur.

Scootersesongen på Svalbard er nok over for i år.

Studentene på Svalbard kjører snøscooter til skolen, drar på cruise i undervisningen, studerer isbreer og drikker øl til åtte kroner halvliteren.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Du må spa under buken på han.

Ordene kommer fra en finnmarking i scooterdress. Det vi blir bedt om å spa under «buken» på er en snøscooter. Ikke visste jeg at snøscootere hadde kroppsdeler.

MIDNATTSSOL I FIRE MÅNEDER

Solen har akkurat forsvunnet bak fjellene som omringer Longyearbyen, men den vil komme opp igjen om ikke alt for lenge. Mai på Svalbard betyr nemlig midnattssol; det gjør for så vidt juni, juli og nesten hele august også. Fjellene er dekket av snø, men på veiene er det bart.

Studentene Sigurd Karlsen og Sindre Johannessen skal ta oss med på scootertur til en isgrotte som ligger oppe i dalen; å eie en snøscooter er ikke uvanlig for en svalbardstudent. Vi er snart på vei innover i det snødekte landskapet. Rifle er på plass; på Svalbard må man alltid være forberedt på å kunne forsvare seg mot isbjørn.

Det fosser gult smeltevann opp på sidene av scooterne. Våren har kommet ekstremt tidlig til Svalbard i år. Plutselig synker begge scooterne og blir sittende fast i det som skal vise seg å være flere meter med slaps. Det er her finnmarkingene med scooterdresser kommer inn i bildet.

– Det var bra fottøy du har på deg, sier den ene finnmarkingen,

BERGENSERE. Trygve Snøtun og Øyvind Andersen er på Svalbard for å studere isbréer.

FOLKEHØYSKOLE-FEELING

Dagen i forveien: Det knitrer i peisen, musikk spilles over høytalere og samtalen går på norsk, engelsk og nederlandsk. Det er ukentlig «Friday gathering» på universitetssenteret (UNIS), og et knippe studenter er samlet rundt peisen i kantinen.

I universitetsbygget, som ligger midt i sentrum av Longyearbyen, finnes forelesningssaler, lese saler, laboratorier og alt det som hører med på et universitet.

Størsteparten av bygget er flunkende nytt. Ingen vinkler er rette.

Alt fra gulv til tak består av treverk med unntak av noen knallfargede vegger og gulv i limegrønt, rødt og oransje. Kantinen

ORANGE. Informasjonssjef på UNIS, Ketil Rønningen viser stolt frem det nye universitetsbygget.

PARTY, PARTY. Folk tar av på dansegulvet på Svalbard også.

r 78°Nord har panoramavinduer ut mot byen og et digert ildsted midt i rommet.

– Det er utrolig bra studentmiljø her. Jeg har aldri gått på folkehøyskole, men jeg kan tenke meg at det er litt samme type feeling, sier Sigurd Lie. Han studerer til maskiningeniør på NTNU og har kommet til Svalbard for å skrive masteroppgave om iskrefter.

mange flere byfasiliteter. Her finnes utesteder, barer, restauranter og butikker. Dessuten er befolkningen mye mer sammensatt enn i bygder på samme størrelse, sier Sigurd.

WHISKY OPPUNDER TAKET

Det sies at det er 15 prosent dyrere å bo på Svalbard enn på fastlandet. Mat er for eksempel dyrt, og ofte er det mangel på ferskvarer. Hvis noe selges billig fordi det har gått ut på dato blir det gjerne kamp.

– Og det selges ikke særlig billig heller, sier Sindre.

– Meieriprodukter og grønnsaker er dyrt her. En kartong med melk koster for eksempel 15 kroner. Men usunne ting som alkohol, sigaretter og sjokolade, dét er billig, sier Sigurd. Øyvind Andersen og Trygve Snøtun har også tatt plass rundt peisen. De studerer henholdsvis geologi og geografi ved Universitetet i Bergen og er på Svalbard for å ta to korttidskurs om isbreer. De kom opp i begynnelsen av mars og turen tilbake til Bergen går allerede til uken.

– Jeg savner Bergen nå, men jeg kommer sikkert til å savne Svalbard når jeg kommer tilbake til Bergen igjen, sier Øyvind.

– Jeg kan godt tenke meg å flytte opp hit, sier Trygve.

Geografistudenten kommer fra Jostedalen, så det er kanskje ikke til feldig at han studerer isbreer. Han var usikker på om han ville studere geografi eller bli brefører på heltid, avslører han. De fleste Svalbardstudentene er friluftsmennesker, men langt fra alle er turfanatikere som Trygve, kan Øyvind fortelle oss.

Over peisen går det bjelker oppover til et vindu høyt oppe

UNIKE MULIGHETER

– Det beste med å være student her må være den billige alkoholen, ler han. Neida, det må være alle mulighetene vi har som studenter. I forrige uke sto jeg for eksempel to meter fra den store kuttekniven inne i en kullgruve.

Det er ikke noe du har mulighet til som turist, sier Sigurd.

Medstudent Sindre Johannessen er enig. Han skriver masteroppgave om fødeøkologien til polartorsk og studerer marinbiologi ved Universitetet i Oslo.

– Vi får for eksempel dra på cruise i forbindelse med studiene hvor vi får se både isbjørn og hvalross på ganske nært hold.

Slike turer koster rundt 40 000 kroner for en turist, forteller han.

– Svalbard var litt annerledes enn forventet. Det er litt mer «high-tech» her enn jeg hadde trodd, sier Sigurd.

– Og litt flere biler enn forventet, tilføyer Sindre.

Hvis guttene skal peke på noe som ikke er så bra med å være student på Svalbard, må det være mørket og kulden om vinteren. Og alt det som finnes i en storby som mangler her.

– Men alt dette var vi jo forberedt på. Og i forhold til et tettsted med like mange innbyggere på fastlandet har Longyearbyen

BESKYTTELSE. Å bære våpen på Svalbard er ikke uvanlig.

NYTT OG FANCY. Nybygget på UNIS ble åpnet av kongeparet for bare noen uker siden.

MED RIFLE. Sigurd Karlsen gjør seg klar for scootertur.

☞

Svalbard • Svalbard er nevnt i islendingesagaer fra 1195, men ble gjenoppdaget av nederlenderen Willem Barens i 1596 og kalt Spitsbergen på grunn av de spisse fjellene i området.

• Longyearbyen ble grunnlagt i 1906 og feirer altså 100-årsjubileum i år.

• Kings Bay Kull Compani i Ny-Ålesund og Store Norske Spitsbergen Kullkompani i Longyearbyen ble grunnlagt i 1916. Gruvene i Ny-Ålesund ble nedlagt i 1963 etter en gruveulykke som førte til regjeringsbytte i Norge.

• Antallet fastboende i Longyearbyen i dag er ca. 1800.

• Det finnes omkring 3000 isbjørner på Svalbard • På Svalbard tar alle av seg på bena når de kommer inn et sted, også i offentlige bygninger. Det er vanlig å ha med seg innesko.

• Bilskiltene på Svalbard er svarte med gul skrift.

Registreringsnumrene begynner for tiden med bokstavene ZN. • Alle husene i Longyearbyen er malt i ulike knallfarger, fra rødt til turkis og oransje.

TIL MINNE. Mange gruvearbeidere har måttet bøte med livet på Svalbard gjennom tidene. under taket. På en av dem ligger en whiskyflaske plassert, forteller Trygve og Øyvind. Ved siden av ligger en bok som barskinger som klatrer opp kan skrive navnet sitt i: en tradisjon ved UNIS, får vi vite.

Fotografen er veldig ivrig på at Trygve skal klatre opp, men han er ikke så lysten på det. Forrige gang han prøvde ble han dratt ned igjen av bekymrede medstudenter, forteller han.

SVALBARD-DISCO

Kvelden har blitt til natt og vi befinner oss på «Huset», et av Longyearbyens utesteder. Bare rullgardiner foran vinduene som stenger midnattssolen ute, vitner om at dette utestedet ligger 78°nord.

Navnet kommer opprinnelig av «Samfunnshuset»; i lokalene finnes kino og gourmetrestaurant i tillegg til diskoteket.

Huset ligger øde til noen kilo-

meter fra byen, noe som sikkert sper på inntektene til de fire drosjene som finnes i Longyearbyen. Å komme innenfor dørene til høy musikk og garderobekø er som å trå inn i en annen verden i forhold til det forblåste og golde landskapet utenfor.

Dansegulvet er fylt av unge, gamle, studenter og folk som ser ut som om de er gruvearbeidere. Midt i flokken av danseglade mennesker vrikker en dame med thailandsk utseende, kledd i en ek stremt kort kjole og veldig høy hælte sko, på rumpa.

– Det er mange thailendere på Svalbard. Man trenger nemlig ikke arbeidstillatelse for å jobbe her, og det er det visst en del thai lendere som har funnet ut. Nest etter nordmenn og russere er de den største nasjonaliteten her, forklarer Sigurd.

Musikken som spilles over høytalerne er imponerende up to date,

men Sigurd kan advare om at dj'en pleier å skifte til trance når klokken blir tre. Og ganske riktig: på slaget tre går musikktypen over til 90talls-trance. Men det legger ingen demper på stemningen.

BOR I GAMLE GRUVEBRAKKER

Tilbake til den mislykkede scooterturen: Gjennomvåte og rimelig kalde inviterer Sindre og Sigurd oss med til studenthjemmet der de bor. Snart sitter vi i sofaen på kjøkkenet med tørre klær og en kopp rykende varm te. Studentene bor i tidligere gruvebrakker som ligger noen kilometer utenfor sentrum av Longyearbyen.

Inne på kjøkkenet står en diger kasse fylt til randen av flasker med alkoholholdig drikke. En gave fra en gjeng med finner som var på nachspiel her i forrige uke, får vi høre.

– De var verdens første finner på nordpolen og hadde brukt 50 dager på turen. De var rimelig klare for

fest da de kom innom Longyearbyen på vei hjem igjen, forklarer Sindre og mimrer tilbake til nachspielet.

Studenthjemmet ser ut som et hvilket som helst annet studenthjem.

På det ene kjøkkenskapet henger en lapp med påskriften «Snälla. Rydda upp efter er shälva» fra Sindre og Sigurds svenske nabo.

Sannelig blir vi ikke bedt på middag også. Sigurd er kokk og setter igang med å rense reker til woken han skal lage. Han var på ekskursjon med en tråler uken i forveien og fikk med seg flere kilo med reker hjem igjen.

Gratis reker, scooterturer og billig drikke. Ingen sak å være student på Svalbard, skulle man tro. Men noe vitner om lengsel til fastlandet: kjøkkenet er prydet med mangfoldige bilder av Kragerø. Sigurd kan nesten ikke vente med å komme hjem til ekte Kragerø-sommer. S

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS): • UNIS ble grunnlagt i 1993.

•Universitetene i Tromsø, Bergen, Oslo og Trondheim er representert i styret til UNIS. • UNIS tilbyr fagene arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi i tillegg til andre enkeltkurs.

• UNIS har rundt 100 studenter til enhver tid. Mange av studentene er kun oppe for å delta på korte kurs. Studentmassen består av omtrent like mange gutter og jenter.

• UNIS har ca. 80 ansatte.

• Omkring halvparten av studentene er norske.

• Både pensum, forelesninger og informasjon på UNIS er på engelsk.

• For å søke på kursene ved UNIS må du søke gjennom universitetene i Oslo, Trondheim, Bergen eller Tromsø.

• Mer info: www.unis.no

GODT HUMØR. Oda Bjørke og Sigurd Karlsen er på vei til nachspiel i en av Longyearbyens fire taxier.

ILLE UTE. Må vi vente til våren med å få scooteren på tørr NATTMAT. Sindre Johannessen og Oda Bjørke renser grunn? undrer Sindre Johannessen og Sigurd Karlsen. reker på nachspiel.

STUDVEST

KULTUR

10. mai 2006

Fransk støy i stua – Det er flott å få sove på sofaen til Trond Anders, smiler Socrates fornøyd.

Når den franske støyduoen er på turné, lever de på plateselskapenes nåde.

Tekst: GURO JOHANSEN guroj@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Med en bitte liten bil der det knapt er plass til de to ikke spesielt store franskmennene, en enda mindre fransk venninne bak rattet, og kun det aller mest nødvendige utstyret i bagasjen, har Socrates nådd Bergen, siste stopp på vårens Nord-Europa-turné.

KONTRABANDECAMP

– Det er i bilen dere ville fått det morsomste bildet, ler Socrates beskjedent.

Det er lørdag ettermiddag, sola står høyt, og de to rockerne har etter noe nøling latt fotografen få fritt spillerom.

Kanskje er det likevel stua til Trond Anders Fossum fra deres norske plateselskap Kontrabande, som ville vært det beste motivet.

– De ligger fortsatt og sover som slakt, var Trond Anders' svar til en utålmodig journalist som lørdag formiddag lurte på hvor Socrates var i løypa. Han ville helst ikke vekke dem.

– Jeg tror det er den første natta på lenge da de får sovet skikkelig ut, sa han omtenksomt.

– Når vi er på turné må vi ofte klare oss med veldig lite, noen ganger får vi ingenting. Men hos Trond Anders blir vi behandlet veldig godt, vi får både mat og seng. Det er som å besøke en god venn, sier Frank.

SMÅTT ER GODT

Den lille støyduoen blir representert av

NORGESVENNER. Frank Garcia (med skjegg) og Christophe Futelot: ute med 7-tommeren «Vultures, Hyenas and Coyotes». mange små og idealistiske plateselskaper rundt om i Europa. Turnélivet er ikke alltid en dans på roser, men så er det heller ikke dét Socrates er ute etter.

– Vi vil ikke bli en del av store plateselskaper. Hvis du blir stor oppnår du ikke lenger den samme kontakten med mennesker. Det er det samme for oss om vi spiller for to tusen eller to stykker, sier Frank.

– På denne måten møter vi veldig

mange hyggelige mennesker, og hva er vitsen med å turnere hvis du ikke møter mennesker? spør Christophe.

BRÅK-TATOVERING

Socrates kunne vært gammelt nytt. De startet sitt første punkband da de var 13 år. 14 år senere er de to barndomsvennene gjenforent i nytt band. Gitar, trommer og bråk er definisjonen de gir på egen musikk.

– Vi vil bare ha det gøy, på samme måte som da vi var 13 år, kommer det enstemmig fra de to, som fortsatt ser mer ut som gutter enn menn.

– Vi har ingen store forbilder. Det er klart det er noen musikere vi liker framfor andre, men vi er ikke av de som går rundt med t-skjorter med band på, sier Frank.

Til gjengjeld har Frank tatovert BRÅK i store bokstaver på armen, på

norsk. Etter siste Norgesbesøk bestemte han seg rett og slett for å studere norsk.

– Norge er det beste landet vi har vært i, sier Frank og lover at han ikke sier det samme om alle landene han besøker.

– Dere vil garantert høre mer fra oss. S

Undergrunnsselskapet Når man ikke har et Blitzhus, kan man lage sitt eget. Om det så innebærer at stua blir campingplass for et tjuetalls band.

– Vi liker vel å tenke at det vi gir ut er litt kontrabande, sier Trond Anders Fossum. Sammen med et knippe musikkfrelste venner har han startet plateselskapet Kontrabande, som betyr ulovlige varer.

BERGENS BLITZ

For Trond Anders sin del startet musikkvirksomheten i ASF, Aktive Studenters Forening.

– De fleste store byer har okkuperte hus som Blitz, der de kan spille alternativ musikk, men det har vi ikke i Bergen. Tidligere var det bare den store scenen på Kvarteret, men jeg var med på å utarbeide ASF:SUB, der små band får spille på de små scenene. På den måten får flere ukjente slippe til, og man blir kjent med bandene på en helt annen måte.

Det var i speilsalen Trond Anders møtte Frank fra Socrates for to år siden.

– Det er et stort nettverk av andre små, idealistiske plateselskap over hele Europa, men de små har ikke sjangs til å konkurrere med de store på deres premisser.

Undergrunnsnettverket er derfor veldig viktig for å bli kjent, sier Trond Anders.

AV OG FOR VENNER

– Dette er et plateselskap av og for venner. Vi vil hjelpe de vi liker til å få spredd det de lager videre. Det handler ikke om penger.

Minst tjue band har så langt campet hjemme i stua til Trond Anders. Hvor lenge vil den idealistiske ånden være like frisk?

– Jeg har ikke én dårlig opplevelse så langt. Alle er veldig ydmyke, vasker opp etter seg og sier tusen takk.

Bandene er avhengige av vår gjestfrihet og et godt rykte.

Selv får jeg trent den ræva engelsken min, og jeg har fått gode venner over hele Europa. S

På nett For mer informasjon om Kontrabande og Socrates, gå inn på deres nettsider: www.kontrabanderecords.com www.socratesband.com

BRÅKEBØTTER. Det var høy støyfaktor da Socrates spilte på Kvarteret lørdag og søndag.

15

KULTUR

10. mai 2006

STUDVEST

Sol, synth Skåtebard digger 80-tallet så mye at han laget debutplaten i dets lydbilde. Vi ble med da Bergens synthmeister dro ut for å grave etter vinylskatter med glossy cover og høye frisyrer.

Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no Foto: JON ARNE RAKVÅG jon@studvest.no

TRASSIG TANGO. Tangodanser Mariano Pignatiello tok turen fra Argentina, og sammen med danser/skuespiller Jarle Solheim gir han tango en helt ny signatur.

Kabaretpotpurri I «Cabaret Completo» kolliderer fysikk med tango, og utgjør en underlig miks av vitenskap, dans og teater. Resultatet er sært, morsomt og komplett absurd.

Tekst: INGRID M. HEFREDAL Ingrid@studvest.no Tekst: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Teknikerkroens underjordiske grotte utgjør en ideell stemningsskapende ramme for kreative krefter. Klaustrofobien puster deg i nakken når du klatrer ned trappene som leder deg stadig lengre ned under jorden, og ekkoet av dryppende vann forsterker følelsen av å bevege seg ned i dypet. I snart en uke har grotten huset «Cabaret Completo», et absurd danseteater med hovedvekt på tango og fysikk.

FYSIKK OG STOLDANS

– Velkommen! Jeg skal innlede kabareten med et kort foredrag om atomet.

En ung dresskledd mann trer smilende inn i rommet, og er snart i gang med å forklare fysikkens lover. Et tredvetalls publikum ler usikkert, og linken til danseteateret synes like uklar som forventningene om hva som skal skje de neste tre kvarterene.

Vitenskapsmannen forlater scenen, ANNONSE

16

og inn kommer to menn. De bærer på hver sin rødmalte krakk, og til oppjagede tangotoner starter de en ubestemmelig dans. En kvinne trillende på en diger, grå ørelappstol dukker opp. Hun ser en stund ut til å forsøke å krype inn i selve stolen. Fra tid til annen roper de tilsynelatende meningsløse ord til publikum, seg selv eller hverandre.

Publikum observerer forvirret, og leter etter mening. Ifølge prosjektansvarlig Gitte Bastiansen leter de forgjeves.

UFORKLARLIGE TEKSTER

– Når mennesker blir presentert for en tekst vil umiddelbart søke en mening, se etter forklaringer, og finne et handlingsforløp. Dette sloss vi mot i «Cabaret Completo», sier Bastiansen.

– For å unngå at det sniker seg inn en historie, observerer vi elementene på scenen, slik vitenskapsmenn observerer naturen. Vi har skapt vår egen logikk.

Koreografen og danseren har jobbet med tango i flere år, og i Buenos Aires utviklet hun ideen til å skape tangodans i en ny kontekst. Hun inviterte med seg en broket forsamling av ulike skapende krefter: DJ Barabass (Gunnar Innvær), fysikkstudent ved universitetet i Bergen Arne J. Holmin, forfatter Fanny Holmin, tangodanser Gustavo Funes, samt tre skuespillere/dansere fra henholdsvis Argentina og Den Nationale Scene.

Teknikerkroens gufsete grottehvelv ble en perfekt arena for den absurde kabaretmiksen.

– Jeg lette lenge for å finne det rette stedet, sier Bastiansen.

– Når folk ikke kommer på forestillingen fordi de ikke takler klaustrofobien av å stige ned under jorden, bekreftes den trykkende stemningen jeg vil skape her nede.

TANGODANS ETTER ARMSTRONGS HJERTEBEAT

Det dansende trekløveret har lekt seg en stund nå, de raser rundt i rommet, og snakker sitt uforståelige språk.

Publikum bryter ut i latter, det absurde i forestillingen gjør det lettere å se humor enn mening. Kanskje kan musikken bidra til å kaste lys over hva som skjer?

– Jeg kom over et opptak av Neil Armstrongs hjerterytme i det han går på månen, og har mikset det med tangomusikk, forklarer Gunnar Innvær.

Han har samarbeidet med tekstforfatter Fanny Holmin tidligere, og er dessuten lidenskapelig opptatt av tango.

– Kabareten har elementer av alvor og fortvilelse, samtidig er den morsom og absurd. På premieren var det folk i salen som lo så de grein, forteller Innvær.

DJ Barabass hurtige, lekne tangomiks fyller rommet.

Skuespiller Marianne Nielsen klyver opp på en stol og brøler «Rykk opp teppene! Spikk opp spikeren!» To menn adlyder umiddelbart, klyver opp på hver sin rødmalte krakk og gjemmer hodet i hver sin paraply.

Lett frustrert gir vi opp å skulle finne en mening i absurde ablegøyer.

Bastiansen har nok rett, det ligger i menneskets natur å søke etter rasjonelle forklaringer.

«Cabaret Completo» byr på en solid utfordring, men moro er det likevel. S

– Det beste med 80-tallsmusikken er det romantiske og følelsesladede uttrykket. Det er sterke følelser - med styrke, sier Skatebård aka Bård Lødemel.

Vi står utenfor bruktsjappa Askeladden i Jonsvollsgaten. Skatebård har pengene klare i lommen til platekjøp, og formelig strekker på fingrene i forventning. Nå skal det jaktes etter plater med fordums 80talls helter og heltinner – musikken som direkte inspirerte Ørstakaren under produksjonen av hans debut «Midnight Magic», som ble sluppet denne uken.

DISCO GOES SYNTH

– Har man begynt å bla i en platebunke, må man bare fortsette. Men jeg bruker ikke så lang tid. Mange timers vinyljakt har gjort meg meget selektiv, forteller Skatebård, mens han gyver løs på første tilbudskasse.

– Se her du. FR David sin «Words». Det er en 80-tallshit som egentlig aldri har blitt borte. Men den er nok en anelse for glatt for min smak.

– Ah, men denne derimot. Den må jeg ha!

Skatebård vipper opp Boney M sin «Kalimba De Luna» fra 1984 og titter på den med glitrende øyne. Men vent litt... Boney M? Hadde ikke de sin beste periode på 70-tallet?

– De var egentlig et discoband på 70-tallet, og hadde mange gode hits da. Men på 80-tallet justerte de lydbildet litt, og ble mer synthpop skråstrek italo.

HVA ER ITALO?

«Hva i heiteste er italodisco», spør du deg nå kanskje? Vel, følg med: Skatebårds store fascinasjon for 80-tallet bunner nemlig ut i denne noe særegne stilarten, som så dagens lys på det sene 70-tall. Kort fortalt var dette elektronisk musikk produsert i Italia, en slags hybrid mellom disco og synthpop. En av de mest kjente produsentene innefor denne sjangeren var legenden Giorgio Moroder.

Temaene var som regel kjærlighet, verdensrommet og roboter – eller en kombinasjon av disse. Låtene ble sunget på engelsk, dog med en sterk italiensk aksent og låttekstene var ofte på grensen til det banalt enkle. Italodiscoen slo etter hvert så godt an også utenfor Italias grenser at flere amerikanske og europeiske produsenter begynte å kopiere lydbildet.

– De italienske italoprodusentene var egentlig utrolig dyktige musikere. Men da italoen flyttet seg ut av landet, begynte de dessverre med andre sjangere. Eurodancen fra tidlig 90-tall og den påfølgende kommersielle trancen var det mange tidligere italofolk som sto bak, forteller Skatebård.

– COVER ER VIKTIG

– Hva ser du etter når du er på platejakt?

– Først og fremst hvordan coveret ser ut og navnet på artisten.

Både ser og høres det bra ut, er sjansene store for at også musikken er det.

– Skjønt, dette stemmer så klart ikke alltid. Jeg har gått på en del bomkjøp, innrømmer Skatebård.

– Dette er derimot ikke et bomkjøp, håper jeg. Ekte italo er det i hvert fall.

Han holder frem en tolvtommer med Hot Cold titulert «Love is the game». Det grønnaktige coveret har et umiskjennelig 80-tallspreg over seg.

– Oj, ser her. B-sporet heter bare «Game». Fett.

FEMKRONERS SKATTER

– Hva er det kuleste du har funnet blant Bergens bruktvinyl?

– Det må ha vært en tolvtommer med Den Harrow, kalt «To meet me», som var gitt ut på originallabelet. En klassisk italosingel. Og jeg betalte bare fem kroner for den, på Fretex, gliser han.

Skatebård blar videre i bruktbunken.

– Se her ja. En sjutommer med Freestyle. En svensk synthpopgruppe som jeg har hørt mye på i det siste. Den skal jeg i hvert fall ha.

– Men sjutommere er noe dritt å mikse med, de er så små. Lyden er riktignok veldig bra, og de er billige brukt. Fem kroner er ikke så verst.

STUDVEST

KULTUR

10. mai 2006

og bruktskiver Silje Mundal Studerer samfunnsøkonomi ved University of California, Berkeley, USA.

KORRESPONDENTEN

Dans rundt grøten

ITALOSOMMER. – Jeg ønsker å appellere til et bredt publikum. Håpet er at noen som ikke kjenner til 80-tallsmusikken så godt vil oppdage det gjennom skiva, sier Skatebård om debutskiva «Midnight Magic» som ble sluppet denne uken.

NEW AGE DISCO

I rettferdighetens navn, er ikke Skatebård kun en italonerd. Den utflyttede Ørstakaren har i mange år vært en aktiv figur på Bergens house/technoscene, med hyppig DJing og utallige tolvtommerutgivelser bak seg. Blant annet den smått legendariske EP-en «Skateboarding was a crime in 1989» fra 2002. I tillegg skrur han hiphopbeats i Side Brok.

Så hvorfor velge 80-tallslyd på ditt første ordinære soloalbum?

– Jeg har gått med planer om albumutgivelse lenge, og lagde derfor mye forskjellig. Både techno, ambient og litt mer 80-talls new wave ting.

Men etterhvert ble det klart for meg at jeg måtte gi ut en mer melodibasert skive som man må lytte til. Jeg synes det passer bedre i albumformat.

Technoen kan jeg spare til fremtidige tolvtom-

merutgivelser.

– Hvordan ville du sjangerklassifisere den nye skiva di?

– New age disco. Produksjonen er så klart veldig 80-tall, i italotradisjonen. Mye synth og fine melodier, forteller han. S «Midnight Magic» har releaseparty på Strædet fredag 12.mai. Les anmeldelsen på side 26.

Tidlig januar 2006. Søndagsutgaven av San Francisco Chronicle åpnes for første gang.

Avisen er tykk som en bok og har bilag for hele familien. Herunder også et som er skreddersydd for den unge og wannabe-urbane utvekslingsstudent – meg. Midt mellom utenriksstoff, hagereportasjer og reklame for barbiedukker finner jeg min bibel trykket på rosa papir. Datebook, en hendig blekke med oversikt over hva som skjer. For et program! Øynene blir store som tinntallerkener mens jeg leser. Clap Your Hands Say Yeah, Flaming lips, Art Brut, Josh Rouse, Arctic Monkeys.

Som et lite barn hopper jeg opp og ned og klapper i hendene mens jeg euforisk informerer sidekick Synnøve om herlighetene. Jeg skal leve som Hemingway: Drikke om natten, skrive om dagen. I den rekkefølgen. Kveldene skal tilbringes i nye eksotiske rockebuler, langt vekke fra Garage og Hulen. Langt vekke fra en konsertvår som minner om fjorårets, og langt vekke fra Ane Brun, Madrugada og Thomas Dybdahl. Jeg skal riste av meg småbymentaliteten og la converseskoene få kjørt seg. Hey ho, let's go!

– Invalid. Please use another card.

Verden er ikke så enkel som verden burde være. Jeg har feilberegnet min motstander.

Jeg trodde slaget om billettene skulle stå mot menn i svarte skinnjakker med iPoder fullastet av obskure band. I stedet er det teknikken som svikter. Mitt gule visakort viser seg verdiløst. Dermed intet kjøp hos den amerikanske onkelen til Billettservice. Og før man vet ordet av det: – Sold out. Thank you!

Au. Tid for plan B: lokale band. I utgangspunktet en mindre del av plan A, og nå alt som er igjen. Det kan fortsatt bli mitt semester. Et bedre og mindre forutsigbart semester som legger grunnlaget for røverhistoriene jeg skal skryte av på nachspiel i 2008. Om den gangen jeg så det nå kjente bandet spille på en knøttliten scene for knapper og gratis øl.

Jeg trasker freidig mot en fin platebutikk.

De må vite.

– Local acts? Hmm, tja tjo nei.

Butikkselgeren drar på det. Lenge.

– Jo, Kelly Stoltz kanskje? Han er jo ikke fra San Francisco egentlig, men han bor her i alle fall.

Jeg spør etter mer. Kisen bak kassen er keen på prat, men ikke om lokale band. De er visstnok ikke særlig bra.

– Det er en fyr jeg har fulgt en stund, en ukjent, men utrolig bra mann. Du har nok ikke hørt om han altså, men du bør virkelig sjekke det ut. Så fine stemninger.

– Åh, hvem da?

– Magnet.

Tilbake til scratch.

17

TEMA

10. mai 2006

STUDVEST

Ut på tur, ver lur Sykling i Nord-Norge, sløving i London-parkar eller utforsking av sovjetiske militærleirar. Sommaren ligg føre deg og utvalet av reisemål og aktivitetar er stort.

Tekst: ARILD FÆRAAS arild@studvest.no Foto: MARTE VIKE ARNESEN marte@studvest.no KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Sommarferie kan vera så mangt. Og reisespesialist Benedicte Wolff Kristiansen på Kilroy Travels i Bergen er ei av dei som kan hjelpa deg med kor du kan reisa.

– Det er litt seint å bestilla tur til sommaren

no, iallfall billig. Mange bestiller turen et halvt år i førevegen, særleg på jorda-rundt-reiser, seier Wolff Kristiansen.

Kilroy spesialiserer seg på ungdom og studentar og har mange tilbod til rundreiser eller reiser til eksotiske stader.

BILLIG-FLY OG BILLIG-BO

Kilroy er eit reisebyrå og fiksar mye for deg, men det kan vera lurt å fiksa alt sjølv i nokre høve. Dei siste åra har billige flyselskap poppa opp i lufta. Norwegian, Sterling, Ryan Air og så vidare. Du kan få turar til store deler av Europa for under eller rundt tusenlappen.

Hotell blir ofte dyrt for relativt tynne stu-

dentlommebøker, så det kan vera lurt å ta inn på vandrarheim og hosteller. Hi-hostels som Norsk Vandrerhjem har avtale med, og YMCA (tilsvarande norsk KFUK/KFUM) er eksempel på kjeder av billige og ok plassar å bu. Og på nettet kan du bestilla på førehand, siden det ofte blir utselt i periodar.

I tillegg finst det såkalla gjestfridomklubbar.

Viss du har eit ledig husrom til ein turist når han kjem til deg, kan du få bu hosandre klubbmedlemmar når du kjem til deira heimstader.

Globalfreeloaders.com og hospitalityclub.org er døme på sånne klubbar.

TEMPEL I VIETNAM

Med utgangspunkt i et budsjett på 10 000 kroner, er Wolff Kristiansens anbefaling klar: – Kambodsja og Vietnam. Dei er ikkje like turistifisert som Thailand, men er veldig fine land med god mat, imøtekommande folk og mye historie. Og eit fabelaktig tempel i Vietnam, Angkor Wath. Eg gjekk i fleire timar og kikka på fantastiske Buddha-statuer.

Etter ei stund finn Benedicte i Kilroy ut at om du skal dit bør du vera der i minst ein månad, og innrømmer at eit budsjett på 20.000 nok bør reknast inkludert flybillett. S

Sommarferie i Kenya:

Sparer 10 000 Ida Margrete Ryssdal og sambuaren reiser til Kenya for halv pris fordi dei bruker eit britisk reisebyrå i staden for eit norsk.

– Det er sambuaren min som har funne den billigaste måten å reisa på, fortel Ida Margrete Ryssdal som studerer administrasjon og organisasjonsvitskap.

I slutten av juni dreg ho og sambuaren til eit femstjernershotell på Diani Beach utanfor Mombasa i Kenya. Der skal dei vera i 14 dagar og har inkludert frukost og middag. 10.000 kroner per person betaler dei, inkludert reisa frå Noreg, via det engelske reisebyrået Thomson. I tillegg kjem ei overnatting i London, men det blir mye billigare enn om dei hadde brukt norske reisebyrå.

– Me sjekka med norske reisebyråer, men då

18

låg prisen på rundt 25.000 kroner. Det var inkludert safari, men det hadde jo blitt dyrara same kva.

Ho fortel òg at dei kunne reist med eit tysk reisebyrå til omtrent same pris, men det hadde vore vanskelegare å ha fått det til å passa med fly frå Noreg.

– Eg såg «Mitt Afrika» med Meryl Streep og Robert Redford, og det virka så romantisk og vakkert, seier Ryssdal om korfor akkurat det blei Kenya – Eg har hatt lyst å reisa der lenge, men økonomien har ikkje strekt heilt til. Men no får eg feriepengar og skal jobba i sommar.

Ryssdal vil ikkje skryta av at ho skal på «alternativ ferie».

– Det blir mye å liggja på stranda, men sambuaren min er ikkje så ivrig på det. Så det blir safari og noen andre utflukter også. S

STUDVEST

TEMA

10. mai 2006

Steder du kan dra London, England Vest-Europas største by, og kanskje den med mest å finna på i.

Same kva interesser du har, finn du noko i London som du kan gleda deg over. Og mange billigflyselskap flyr frå forskjellige stader i Noreg til godt under 500-lappen tur/retur. Sjølv om Englands hovudstad er ein dyr by når det kjem til det meste, kan ein ha det gøy utan å vera rik. Finn deg gjerne ein «småby» innanfor Londons grenser, men utanfor sentrum. Då blir alt billigare, og det er ikkje lange vegen med undergrunnen til sentrum.

Parkar finst det flust av i London. Frå Hyde Park til nokon heilt ukjende i London-periferien. Lite er så godt som å sitja i ein grøn park i fint ver med ei god bok eller ei avis, ei øl, ein sandwich og kikka på alle folka som går forbi. Og er du i Hyde Park ein søndag så er Speaker's Corner ei stor oppleving. Folk står på kassar og ropar til folkemengda kva dei meiner om ditt, datt og alt anna.

Rio de Janeiro, Brasil Reisespesialist i Kilroy, Benedicte Wolff Kristiansen har Rio i Brasil som ein av sine favorittar.

– Då eg var der for 3 år sidan kunne eg bu sentralt på hostel for 50-60 kroner natta.

Og stranda Ipanema er bra. Ho har overteke som ein slags ny Copacabana. Favelaen er også veldig bra å få med seg, sjølv om ein føler det er litt rart å vera turist i eit sånt fattig område. Men det er veldig trygt om du er med ein lokal guide, og eg har høyrt folk seia at du er veldig trygg i Favelaen. Det er mafiaen som styrer der, og dei vil ikkje drepa turistar, for då kjem politiet inn og lagar bråk. Fly til Rio kjem på ein god del tusen, og Kilroy opererer med prisar frå omtrent 7000 tur/retur på nettsidene deira.

Lofoten Du har ikkje opplevd Noreg før du har sett Lofoten. Det er vanskeleg å få billig fly opp der eller til byane rundt. Men tog til Bodø på minipris hos NSB og hurtigbåt frå Bodø til Svolvær i Lofoten kan fåast tur/retur for ikkje mange hundrelappane.

Er du fyrst i Lofoten, er sykkel ein fin måte å koma seg rundt på. Ikkje så veldig fine vegar, men då kan du lett stikka av frå hovudvegane til den flotte naturen, dei fine fiskeværa og dei spektakulære fjella. Ta med telt og finn ein campingplass eller anna passande teltplass kor du kan campa og grilla under midnattsola.

LEGG UT PÅ LANGTUR. Benedicte Wolff Kristiansen på Kilroy Travels anbefaler eksotiske rundreiser.

Tallinn og Naissaar, Estland I hovudstaden Tallinn finn du hyggelege menneske, pubar som er opne heile døgnet, flotte bygningar og artige marknader med billige «adidashisko» og gode bakarvarer for å nemna noko. Berre pass deg for casino med særs billig drikka viss du er spelegal. Casinohyppigheita er omtrent på linje med 7-11-hyppigheita i Bergen.

Vil du ut av Tallinn, er det like greitt å reisa til ei av dei mange øyane som til dei andre byane i Estland. Ei mil nord for Tallin, ligg øya Naissaar. Der bur det nesten ikkje folk, men det går turistbåt dit. Det er ingen stad å eta på øya men ta med eigen mat og drikke så er det fint å grilla der. Og er du eventyrlysten kan du gå for deg sjølv på øya og utforske alle dei gamle sovjetiske bygningane og ruinane etter ein militærleir som låg her under den kalde krigen. Du kan finna gamle russiske aviser, propagandabøker, tomhylser, ein bombefabrikk og ein ørken midt på øya, som tydelegvis er brukt av militæret til eitt eller anna mystisk.

Billig er det også å reise til Estland. Frå Oslo kan du få tur/retur billett med Estonianair til litt over 500 kroner i sommar.

Billig og bra måte å reisa på: •Bestill tidleg, og ordne reise og opphald sjølv.

• Om du skal fly, bruk billigselskap og fly utanom helga. Men husk å set deg inn i vilkåra.

• Bu på hostel og vandrarheim.

Søk på hostel pluss staden du reiser til på nettet og finn noko som ikkje ser for lugubert ut.

•Et og drikk utanfor dei typiske turistområda.

• Gå i staden for å ta taxi og kollektivtrafikk!

• Bruk rabattordningar om du er interessert i kultur, museer, sjåverdigheiter osv.

19

"/" $9,!. 53 '5.3 . 2/3%3 53 &2!.: &%2$).!.$ 5+ +!):%23 /2#(%342! .

-/22)33%9 5+ 4(% 342/+%3 53 4//, 53 2/'%2 7!4%23 5+

6/230)% ,

&2! $%. *5.)

PERFORMING 4(% $!2+ 3)$% /& 4(% -//.

+!.9% 7%34 53

!.)-!, #/,,%#4)6% 53 !2#4)# -/.+%93 5+ "5,,%4 &/2 -9 6!,%.4).% 5+ 4(% #(%!4%23 . #(2)3 ,%% . #,!0 9/52 (!.$3 3!9 9%!( 53 #/(%%$ !.$ #!-"2)! 53 #/,$#54 5+ $%!4( #!" &/2 #54)% 53 $%&4/.%3 53 4/5-!.) $)!"!4² 3 39--%42)# /2#(%342! -!,) %$)4/23 5+ &,/%429 5+ &2/.4 " '%/2'% #,).4/.

0!2,)!-%.4 &5.+!$%,)# 53 '/,$&2!00 5+ (!009 -/.$!93 5+ ()- &). (!..% (5++%,"%2' . *2 %7).' . +!)3%2 #()%&3 5+ +!3(-)2 $+ +),,, . , / # $+ ,!$9 3/6%2%)'. 5+ ,//042//0 3 $!-)!. *2 '/.' -!2,%9 *!- -!4)39!(5 53 -9 -)$.)'(4 #2%%03 . /0%4( 3 0,!#%"/ 5+ 052)&)%$ ). ",//$ . 4(% 2!#/.4%523 53 3#)33/2 3)34%2 53 3%2%.! -!.%%3( . 3(/54 /54 ,/5$3 3 3)'52 23 )3, 4(% 342%%43 5+ 4(% 4().' . 3 4(¯342½- 3 42)6)5- 53 5.$%2 "9%. $+ 25&53 7!).72)'(4 53 *%..9 7),3/. 3 7/,&-/4(%2 !53 OG M AN .9(%$%2 (6%2 /.3$!' m ERE B GE AND 0¯ 777 2/3+),$% &%34)6!, $+

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

STUDVEST

DEBATT

10. mai 2006

Fjern de stjernestripete brillene MENNESKERETTIGHETER. Jeg føler min interesse vekket av leserbrev til Stian Arnesen og Alexander Karlsen i Studvest av 3. Mai. Jeg føler at jeg må bidra med litt fakta og fornuft. Det første som jeg stusser over er at de kaller Israel for et demokrati. Jo riktignok Israel er et demokrati, men med en del markante svakheter, spesifikt betydelige begrensninger på minoriteters politiske og økonomiske rettigheter.

Videre finner jeg det meget fascinerende at forfatterne påstår at fangene i Guantanamo ikke oppfyller Genevekonvensjonens krav til å bli behandlet som krigsfanger. I artikkel 4, defineres krigsfanger blant annet slik: «1. Members of the armed forces of a Party to the conflict as well as members of militias or volunteer corps

Abort og adopsjon ABORT. Jeg vil si en ting til Øivind Nygård, som vil gi ufødte barn rett til liv: Det blir ikke født flere barn hvis man forbyr abort. Det vil si at kvinnene finner andre utveier, som utsetter henne for livsfare og medfører store smerter. Jeg tror ikke du aner hva kvinner finner på for å kvitte seg med et foster de ikke kan ha. Skal menn innføre abortforbud, må mennene også ta ansvar for sin reproduksjon, det vil si sørge for at de ikke befrukter kvinnen. Det holder ikke å henstille til henne å ta p-piller.

Samtidig vil jeg ta til orde for å bruke de enorme pengesummene vi gir i støtte til par som trenger prøverørsbefrukting, til å subsidiere par som vil adoptere i stedet. Det er jo kjemperart at det skal koste en formue å ta seg av et barn som allerede er født, mens samfunnet skal betale for at folk som ikke klarer å formere seg selv skal få gratis hjelp!

MIE JAREID STUDENT

forming part of such armed forces.»

Sekundært velger jeg å legge til at hvis Kravet om at de skal bære uniform m.m fangene ikke på noen måte omfattes av kommer først i punkt to.

Genevekonvensjonen så må Videre følger 6 punkter til Å kalle to av verdens de da defineres som sivile som definerer hva som er mest troverdige som begår voldelige handkrigsfanger. linger. Hvis disse handlingekilder til informasjon Det kan vanskelig slås om brudd på menne er ulovlige ifølge lovene fast uten noen rimelig tvil at i det landet de befinner seg neskerettigheter for de som sitter i Guantanamo i så er de per definisjon kriikke tilhører noen av kate- utroverdige finner jeg minelle og skal da dømmes goriene. De har dermed meget imponerende, etter dette landets lover. Da krav på behandling ifølge og noe tragi-komisk.

USA invaderte Afghanistan Genevekonvensjonen inngjaldt afghansk lov, og USA til annet er slått fast i en «competent tribunal». har dermed ingen rettigheter til å håndheve sine Ettersom dette ikke har blitt gjort så kan man si lover der. USA har da, hvis fangene ikke faller at USA bryter Genevekonvensjonen. innenfor Genevekonvensjonen, kidnappet andre

lands borgere og holder dem fanget uten rettslig grunnlag.

Videre avviser Arnesen og Karlsen både Amnestys og FNs rapporter om fangenes dårlige behandling i Guantanamo Bay. Å kalle to av verdens mest troverdige kilder til informasjon om brudd på menneskerettigheter for utroverdige finner jeg meget imponerende, og noe tragi-komisk. Til slutt ber jeg Arnesen og Karlsen være snille mot oss lesere av Studvest og legge til sine stjernestripete briller i neste utgave, slik at vi også kan se verden slik de ser den og forstå at USA aldri kan gjøre noe galt og all kritikk er bare propaganda.

JOHN F. TONNESSEN STUDENT

Verken EU eller Lukasjenko MENNESKERETTIGHETER. Øystein Brekke fra internasjonalt utvalg i Unge Venstre kommer i Studvest (26. april 2006) med en kritisk kommentar til mitt innlegg «Hviterussland - ikke bare elendighet».

Mitt innlegg var ikke egentlig rettet mot Unge Venstres kampanje. Det kan likevel virke som det traff noen ømme punkter i organisasjonens menneskerettighetsretorikk, ettersom Brekke ser seg nødt til å fremstille meg som en tilhenger av Lukasjenko og diktatur.

Dette selv om jeg i innlegget mitt tar krystallklart til orde for fortsatt fordømmelse av den hviterussiske regjeringens maktovergrep.

For meg er det likevel viktig å kritisere forsøkene på å fremstille Hviterusslands styre som om det representerte et slags hovedhinder i kampen for menneskevennlige kår i de tidligere Sovjet-republikkene. Bare ved å ta utgangspunkt i et svært innsnevret menneskerettighetsbegrep kan man komme til

en slik slutning.

Mens FN opererer med to sidestilte konvensjoner (de sivile og politiske rettighetene på den ene side, og de økonomiske, sosiale og kulturelle på den andre side) har mange vestlige aktivister en tendens til kun å fokusere på konvensjonen om de sivile og politiske rettighetene.

rettighetene som en helhet fremstår det dermed som selektivt når EU innfører sanksjoner mot Hviterussland, men ikke mot «de nye demokratiene», selv om kapitalismen har ført til at folk fryser i hjel i Polen hver vinter og at barn bor på gaten i Romania. Dette er økonomisk undertrykkelse. For menneskene som faktisk rammes

Det kan virke som jeg traff noen ømme punkter i Unge Venstres menneskerettighetsretorikk ettersom Brekke ser seg nødt til å fremstille meg som en tilhenger av Lukasjenko og diktatur.

Skal man gjøre en helhetsvurdering av situasjonen for menneskerettighetene i Hviterussland er det også naturlig å ta med at landet, gjennom en bevisst sosialpolitikk, har oppnådd store fremskritt når det gjelder å oppfylle retten til ernæring, til bolig, til utdanning og til helsestell.

For oss som ser på menneske-

er den ikke noe lettere å bære enn den politiske.

Når det gjelder de politiske og sivile rettighetene er det hevet over en hver tvil at Hviterusslands regjering har mye å svare for. La oss gjerne snakke om det. Men heller ikke når det gjelder disse rettighetene er bildet svart/hvitt. Flere av de markedsliberale statene i Øst-

Europa har også mye å svare for.

I Tsjekkia har man for eksempel lagt ned forbud mot landets kommunistiske ungdomsforbund. Bare organisasjoner som lover lojalitet til kapitalismen får operere lovlig.

Hvilket demokrati er det? Når kan vi vente at Unge Venstre lager en Tsjekkia-kampanje på grunn av forbudet?

Med tanke på EUs samarbeid med stater som står for verre overgrep på menneskerettighetene enn Hviterussland (i mitt opprinnelige innlegg nevnte jeg Marokko, Saudi-Arabia, Colombia, Kuwait, Pakistan, Brunei og Kina), mener jeg at unionens deltakelse i kampanjen mot Lukasjenkos regjering er uheldig. Den bidrar til å svekke troverdigheten til kampanjen for et mer åpent og demokratisk Hviterussland.

LARS A. ERIKSEN MEDLEM AV BEVEGELSEN FOR SOSIALISME

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest.

Innleveringsfrist er mandag klokka 15:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Løsning påskekryss Den heldige vinneren av påskekryssordet 5. april er Marit Hjelle, Romansk institutt, UiB. Hun vinner gavekort på Studia. Gratulerer! Klemz.

Studvest søker nye styremedlemmar Studvest er lokalavisa til Bergens nærare 30.000 studentar. Avisa blir gitt ut kvar onsdag i studiesesongen, i 7000 eksemplar. Velferdstinget i Bergen er utgjevar av avisa.

Styret i Studvest søkjer nye styremedlemmar. Styret er det øvste juridiske styrings- og ansvarsorganet for Studvest, og står for tilsetting av nye redaktørar. Styret består av sju medlemmar: To med bakgrunn i studentmedia, to med bakgrunn i studentorganisasjon eller studentpolitikk, ein yrkesaktiv journalist og to frå Studvest sin redaksjonsklubb.

Nye medlemmar vert valgt på møtet i Velferdstinget 15. mai.

Kontakt styreleiar Jan Ove Kommisrud på telefon 988 43 049 eller e-post styret@studvest.no.

21

OMTALAR

10. mai 2006

STUDVEST

Det er ikke helt lett å vite hva man skal gjøre med den nye skiva til Skatebård.

På tross av at den blir omtalt som elektrisk disco, er den for seig og tung til å egne seg på dansegulvet. Om ikke man har en forkjærlighet for sirup-dans med tilhørende svevende håndbevegelser, selvfølgelig. Den kunne dannet et perfekt soundtrack til en zombie-episode av Miami Vice.

Hjemme på stereoen har den derimot en tendens til å bli litt for mørk og dyster, til tross for at man da kan sette pris på de finurlige detaljene, de gromme synth-teppene og ikke minst den klassiske retro-faktoren.

Og deri ligger løsningen: Pakk på deg grønne tennissko, shorts og retroskjorte, og legg

S Tekst: WALTER N. WEHUS

Melancholy Records/Granat

A B C D E F For et år siden spilte Gunnar Emmerhoff og hans Melancholy Babies inn deres konsert på Nattjazzen, og nå er resultatet å finne på liveplata «Spin Out Live». Bandet kommer ikke med nytt materiale på platen, men derimot finner man tolv liveversjoner av tidligere utgitte sanger. Med det serverer bandet gode smakebiter på de siste årenes produksjon, og de leverer akkurat det de kan, nemlig melankolsk rock inspirert av både blues, country og jazz.

«Spin Out Live» er en liveplate på godt og vondt. I en tid hvor flere band prøver å tilstrebe seg garagesounden i studio er det befriende å

høre en plate hvor bandet faktisk tør gjøre dette på originalt vis. Problemet med liveplater er at det kan være vanskelig å fange stemningen som man opplever på konserter. På «Spin Out Live» klarer Emmerhoff and the Melancholy Babies å få frem konsertfølelsen på flere av låtene.

Mest energi finner man på de bluesinspirerte «Migraine Boogie» og «Dark Horse». Men platen har også noen svakheter. På «Weightless» fungerer ikke de lange instrumentale partiene like godt på plate, og resultatet blir flatt og kjedelige.

På tross av noen uinteressante låter er «Spin Out Live» en god liveplate og en fin introduksjon for dem som ennå ikke har stiftet bekjentskap til bergensbandet.

S SILJE MARTINSEN silje@studvest.no

«Dead Man Walking» (Granat)

A B C D E F

MUSIKK

Joda, de lages!

ORBO & the Longshots

Som en nyforlovet og tilsynelatende kjedelig arbeider i Samferdselsdepartementet, forsøker Ethan Hunt det han kan å etablere et normalt liv. Men så utidig som på selveste forlovelsesfesten hans mottar han beskjeden om at Lindsey Ferris (for de som husker Kerri Russel's karakter fra M:I2) er tatt til fange og befinner seg i stor fare. Og vips, så er den sultefôrede Hunt tilbake på opptråkkede stier som superagent for den überhemmelige organisasjonen IMF. Gisseltaker og erkeskurk Davian på sin side viser ingen skrupler på veien for å nå sine mål.

Ingen vet hva «Harelabben» er, men at den kan påføre verdensbefolkningen enorme skader er hevet over en hver tvil. På 48 timer må Hunt

S MADELEINE BRÅTHEN BJAALAND madeleine@studvest.no

Mektig progmetall i 3D MUSIKK

«Spin Out Live»

A B C D E F

komme seg via Vatikanet til Shanghai for å skaffe Davian det han vil ha, dersom han vil se sin kjære Julia igjen. M:I3 er en fullblods actionfilm spekket med utspekulerte planer, halsbrekkende fallskjermhopp, litt humor og ikke minst kjærlighet. Det siste medfører dog at filmen taper terreng og fører til en noe forutsigbar slutt.

Men Cruise er irriterende god i rollen som udødelig helt, og nylig Oscarbelønnede Philip Seymour Hoffman er genial som det kalde og hjerterå ugresset han er. Tvilen om hvem som egentlig jobber for hvem, hever også filmen til et nivå som absolutt rettferdiggjør det å sitte inne to timer en fin vårkveld.

walter@studvest.

Gode live Emmerhoff and the Melancholy Babies

Regi: J.J. Abrams

FILM

Digitalo Enterprise/MBO

A B C D E F

Mission Impossible 3

ORBO er Ole Reinert Berg-Olsen, en 23 år gammel bergensk gitarist og låtskriver som tydeligvis har solgt sjelen sin til djevelen. The Longshots er bandet hans, et knippe dyktige mennesker i samme båt. «Dead Man Walking» er bandets nysluppede EP, og en prøvesmak på bandets andrealbum «Genuine, Handmade, Rock n Roll From Norway».

Det genuine med ORBO & The Longshots er at de virkelig høres ut som et band fra sent 1950-tallet, til tross for at de er i begynnelsen av tyveårene. I stedet for bare å ispe musikken sin hint av retrorock, kjører de stilen helt ut. De tilbyr skitten, country-inspirert rock uten moderne studiodikkedarier. EPens tittelspor er en swingende, og behagelig låt med et glimrende

vokalt samarbeid mellom ORBO og bandets scenedronning Ine Tumyr. Den følges opp av «Taking My Baby Home», en låt som bør kunne bli alle trailersjåførers favoritt, men som definitivt også er kul nok for den typen mennesker som pleier å påberope seg god smak.

ORBO And The Longshots kommer riktignok til dekket bord: de nå internasjonale superstjernene i The White Stripes har lært oss å akseptere denne typen musikk for lenge siden. Likevel hører man av EPens to siste spor «Go To Hell» og «Lovedog», at ORBOs band ikke er noe kortvarig «prosjekt», som kommer til å gå tomt musikalsk sett. Gjennom variasjon mellom kvinnelig og mannlig vokal, mellom høyt og lavt tempo, viser bandet til en bredde som vil komme dem til gode. ORBO & The Longshots er et band som har kommet for å bli, og for å lage låter av den typen som ikke lages lenger.

Tool «10,000 Days» Volcano/SonyBMG

A B C D E F

MUSIKK

«Midnight Magic»

deg på gresset for å se på skyene. Musikken er egentlig sommerlig og lett, den trenger bare litt hjelp for å komme til rette. Skatebård har gjort mye rart i sitt liv, men forkjærligheten til italosjangeren kommer til uttrykk både på Digitalo (klubbkvelden hans på Landmark), og ikke minst på dette albumet. Her ligger referansene tettpakket, og musikken ligger langt unna lydbildet til den bergenske elektronikaen av i dag.

De gamle synthene sender minnene til europeisk elektronika for mange år siden, og det hele er herlig analogt. «Holidays on ice in space» klokker inn på imponerende åtte og et halvt minutt, og legger med det et tidlig grunnlag for hvor skapet skal stå på «Midnight Magic». Dette er ikke et album som man får under huden; det kan nærmest kan virke litt fremmedgjørende med sin kompromissløse nostalgi. Likevel, om du har retrofaktoren inne, er dette det beste soundtracket til en bysommer.

Fem års ventetid er over. Tools fjerde album på 15 år er endelig her. Og, best av alt, den innfrir!

Skjønt, som med de fleste Tool-skiver, var den første gjennomlyttingen skuffende. Når sant skal sies var også den andre, og halveis den tredje gangen platen snurret en anelse tam. Men så skjedde det. Platen begynte å feste seg på hjernebarken og Tools vidunderlige og hardtslående lydunivers åpnet seg. Tool er ikke lett tilgjengelige. Og det skal de heller ikke være. Åpningen «Vicarious» setter standarden. Selv om den er albumets mest radiovennlige (i den grad Tool kan kalles radiovennlig) låt, viser den tydelig hvor landet ligger. Det er hardt og aggressivt, progressivt, dramatisk og samtidig melodiøst og sårt. Alle låtene fortsetter i samme solide

kvalitetsgate: «Jambi» med sitt hypnotiserende gitarriff. «The Pot» med et av de feteste bassriffene i moderne musikkhistorie og Maynard James sin – for anledningen – lyse vokal. Og sist men ikke minst det mektige 11-minuttersmonsteret «Rosetta Stoned», som bytter fra harmonisk grunge til regelrett brølemetall. Da får det heller være at de har et par kjedelige interludes for mye denne gangen.

Coveret bør forresten nevnes. Er du special/ limited edition-nerd og får ståpels av sære albuminnpakninger, bør du snarest anskaffe «10.000 days». Utstyrt med et par forstørrelsesbriller i selve coveret (!) kan du bivåne diverse bilder og grafikk i bookleten i 3D-grafikk. Ganske festlig, og en god aktivitet å bedrive mens du hører på musikken.

Det er ingen tvil. Det er godt å ha Tool tilbake. Sommerens konserter på Quart og Roskilde kommer til å bli legendariske.

S JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no

Vikingharmonier Enslaved «Ruun» Tabu Recordings

A B C D E F

MUSIKK

Skatebård

MUSIKK

Miami Vice med zombier Mulig det umulige

Da jeg hørte åpningssporet «Entrooper», fikk jeg fullstendig hakeslepp. Det første som slo meg var at nå var verden gått fullstendig av hengslene. Lettbeinte rockeriff formelig pøste mot meg, og da progelementene gynget inn ble det tydelig at Enslaved har rendyrket tendensene fra «Isa» (2004) som de fortjent fikk Spellemann- og Alarmpris for.

Etter hvert slipper riktignok flere metallelementer til («Fusion of Sense and Earth» er en av de umiddelbare favorittene i så måte), men dette er først og fremst en beinhard progrockplate, med en så rund og organisk produksjon at det hele fremstår som mye nærmere og varmere enn

hva som er vanlig når det kommer til metallplater generelt. Og gjennomgående er Enslaved hele tiden engasjerende og kløktig i arrangementene, uten å virke kalkulerende i leflingen med psykedelia og balanserte harmonier.

«Ruun» vokser og vokser. En umiddelbar avsmak ble etterhvert utviklet til et engasjement i platen, og så til både aksept og lovprisning.

Dette er en av sjangerens – dersom man i det hele tatt kan plassere Enslaved i en sjanger – udiskutabelt beste plater gjennom tidene. Dette er herlig uortodoks og troløst. Dette er platen for deg som ellers aldri ville rørt en metallplate med ildtang, og et etterlengtet tilskudd i samlingen til ethvert pliktoppfyllende eller eventyrlystent metallhue. Dette blir en plate du vender tilbake til, om og om igjen.

S PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no

S FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

A: Nyskapende, ekstraordinært og mer-enn-forventet-kvalitet. Fremtidens klassikere. • B: Konge! Her finner du de gode filmene, kvalitetsmusikken og det litterære snopet.

• C: Gir kvalitetstid, men er likevel ikke det helt store. • D: Heller grandiosakveld enn Konsertpaléet, heller biblioteket enn Norli. Middels. • E: Ståkarakter, men bare så vidt. Oppfølgerkvalitet. • F: Rune Rudberg møter Aune Sand. Glemmesak.

22

KULTUR

10. mai 2006

Kulturveka

10.-16. MAI 20-26.OKTOBER linger, Bergen museum, 19.30

ONSDAG

Den stundesløse

Jon + Dj Gallopp

Rock Quiz

DNS, 19.30

Hulen, 22.00

Garage, 21.00

Enslaved 15-års jubileumskonsert

Den stundesløse

FREDAG Opening BIT Teatergarasjen, 19.00

Immaturusprisene

Den stundesløse

Kvarteret, 20.00

DNS, 19.30

Operamints

TORSDAG Jamming with Edward Kamelon, 22.00

Rick’s, 21.15

Torsdagsrock: Rocket no. 9 + Babe Rawlins

Cinemateket USF, 19.00

Ressurrection of the little match girl

Hulen, 22.00

Josefin Winther + Thea Hjelmeland

Baran, 20.00

Gerry

Kvarteret, 22.30

Cinemateket USF, 21.00

Klubb: Fredrik den skjønne og Diin Martin

Kvarteret, lørdag 22.00 Tre sterke kvinner og en hel masse støy.

Det er duket for et gjensyn med Kristin Andersen, Lene Grenager og Maja Ratkje i Spunk. Hver for seg har de komponistutdanning fra Norges Musikkhøgskole, og hver for seg har de bakgrunn som komponister, cellister, sangere, noise-musikere og tusen andre ting.

Man kan gjerne kalle improvisasjonsgruppa for Pippi Langstrømpe-inspirert: De har tatt såvel navnet som platetitler som «Den øverste toppen på en blåmalt flaggstang» fra Astrid Lindgrens verden. I tillegg har det blitt sagt at gruppen veksler mellom et lignende oppbud av sjarme, vittigheter, lekenhet, intelligens og bråkmakeri.

Gruppa tar i bruk det de kan av stemmer, akustiske instrumenter, samplinger, elektronika og en rekke leketøy og kjøkkenperkusjon, og når de først er i byen bør man få det med seg. S

STUDENTRADIOEN

På jakt etter opaler i Kanada

Café Opera, 23.00

Realfagbygget, 19.00

Film&Vaffel: Big Fish

Kvarteret, 19.15

Kvarteret, 20.00

Neoliberalism and the restoration of class power

Biologi og skjeiv teori

SV-Bygget, 19.15

Kvarteret, 19.15

Clash of civilizations?

Den stundesløse DNS, 19.30

Irre (Kreutzerkompani)

LØRDAG

BIT Teatergarasjen, 19.00

Internasjonal quiz

SØNDAG

Nattjazzvorspiel m/Ravi & Dj Løv

Klar Bar, 14.00

Røkeriet USF, 21.00

Polly ’s Jeans - A PJ Harvey tribute Club Alrek, 22:00

Vreid + Klubb: Let there be rock Garage, 22.00

Bonk + Mellomgass Lovebugs + Lost Weekend Kickoff med My Midnight Creeps, The Danny Cannons show Kamelon, 22:30

Uteliv

•

Camera Obscura – Lloyd, I ´m Ready To Be Heartbroken J * Davey – Divisions of Joy Bonk – The House Shawn Lee's Ping Pong Orchestra – In a Hurry Danielson – Did I Step On Your Trumpet Sahg – The Executioner Undead T.I. – Why You Wanna Grand Island – Us Annexed Booka Shade – Pong Pang

Evan’s Jazzclub: Ole Thomsen Group

Klubb: Powerblytt Landmark, 22.00

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

Café Opera, 22.00

Kvarteret, 22.00

Sons of Saturn + Issue 16 + 21 Mind + Lukas Kasha

Elephant

Elephant

Cinemateket USF, 19.00

Cinemateket USF, 19.00

Lady in the lake

Lady in the lake

Cinemateket USF, 21.00

Cinemateket USF, 21.00

Irre (Kreutzerkompani)

Den stundesløse

Kvarteret, 22.00

Swing Cubano m/dj & live perkusjon

DNS, 19.30

BIT Teatergarasjen, 19.00

Macumba, 22.00

U2 Experience Rick’s Teater, 23.00

Strædet, 22.00

Studentkro m/Dj

MÅNDAG

SNART 17. mai, og så mange pølser du vil ha.

Kinoquiz Magnus Barfot, 17.00

Teater

Møte

Utstilling

TV

Med J*Davey blir vi servert en heftig dose soulpop anno 2009.

Sangerinne Briana Cartwright, her under alias Jack Davey, har tidligere figurert i supersoulgruppen SA-RA Creative Partners sammen med produsent og keyboardist Brook D'Leau. De har åpenbart funnet tonen og gått sammen i et nytt prosjekt med samme utrykk som deres forrige kolleger i SA-RA. Det er med andre ord snakk om grisete punk soul ladet med varme og charme. Kos dere med denne bangeren av en låt på full guffe og ekstra mye bass.

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

Garage, 22.00

StåOppJazz: Spunk

Gnarls Barkley «St. elsewhere» (Warner)

Gnarls Barkley er eit amerikansk hip hop/rock/Crossover-prosjekt beståande av produsenten Danger Mouse og soulmannen Cee-Lo. «St. elsewhere» er deira fyrste plate saman, og resultatet er blitt ei god samling spanande, fengande og tidvis litt rare songar. Danger Mouse sin friske produksjon og den sterke og karismatiske stemma til Cee-lo blir saman ei gøy blanding av hiphop, soul, rock og elektro. Tekstane er heftige, og beskriv mellom anna sjølvmordstankar og nekrofili.

Likevel er dette ei varm plate som garantert kjem til å bli ein sommarfavoritt for mange.

Radioprogrammet MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

Tempel Sleep + Molly Gogo

Garage, 21.00

Klubb: Aggi Frost & Per Martinsen

VEKAS LÅT

(Notime4meatnow records)

Kick out the jamz + Miss Motor

Naked Søndagsjam

106,1Mhz

J*Davey «Division of Joy»

Kamelon, 21.00

Madam Felle, 20.00

Spelelista Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

Mount Eerie+ Woelv

Hulen, 22.00

Swing’n’Sweet: Vårjazz m/komp

BIT Teatergarasjen, 19.00

Film

104,1

Skatebård slippfest & 30-årsdag

Opening

De naturhistoriske sam

•

TIRSDAG Den stundesløse DNS, 18.00

Hulen, 22.00

Litterær underskog

107,8

DNS, 19.30

Kvarteret, 20.00

Hannah og hennes søstre

Spunk

Requiem av Iver Kleive

Strædet pub, 20.00

Dark side of the wall

Garage, 22.00

Cinemateket USF, 19.00

Johanneskirken, 17:30

Café Opera, 22.00

VEKAS GODBIT

Det beste fra den norske dokumentarfilmfestivalen

VEKAS ALBUM

STUDVEST

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

Sportsklubben Brann får garderobebesøk av gjesteprogramleder Pia. Noen av ukens høydepunkter: • Lærere som ikke kan lære fra seg?

• Kvinnehistorisk natt • Finalen i Pick-ADate!

Bergen StudentTV sender hver søndag, kl.

11:30 på TVNorge. Reprise lørdag kl 11:30.

Forhåndsvisning på Kvarteret, søndag kl 20:00.

23

APROPOS

S

X-files Jeg føler at livet mitt er tomt! Alt mangler.

Så mange følelser jeg ikke får levd ut, så mange sjanser jeg ikke tar...Hjertet og følelsene mine står på vent til jeg ser Kevin igjen.

Og noen uker senere: En stemme inne i meg sier: Vær realistisk og move on! Kom deg ut, møt andre!

Men en annen stemme sier: La deg selv tenke på Kevin, la deg selv føle, la deg selv drømme om og håpe at følelsene blir gjengjeldt, la deg selv være forelsket!

Skrekk og gru! Ingen ting gjør meg flauere enn et dykk i mine egne dagbokarkiver.

Tør ikke engang forutse hvilken kamp disse kommer til å skape under arveoppgjøret.

Kevin var sommerflørten som satte hjertet i brann og resulterte i en 120 siders bok. Han snakket svensk og jeg ble forelska. Han kunne ikke brydd seg mindre (SVENSKEFAEN!).

Slikt tar 120 sider å innse. Skulle ønske det var mer å si om den saken.

For ikke å overdrive spredningen av egne gullkorn, velger jeg å utlevere vennene mine også. Dette forutsetter selvfølgelig deres fulle støtte og kollegialitet – én for alle, alle for én. Det er på tide med et dykk i mailarkivet.

Halla Marit! Ville bare si at jeg er utrolig glad i deg og at du betyr veldig mye for meg =) Hug! PS. Lars kom til meg på søndag da, så vi prata og så film og hadde det kjempekoselig egentlig....holdt litt hender og han koset litt med kneet mitt.

Til dere menn med angst for kvinners nærhetsbehov: Det skal altså ikke mer til enn litt uskyldig knekos.

Et av de heteste temaene i mailarkivet er barnslig nok, men ikke overraskende, bæsj.

Bæsjer kun små pæledråper, skriver backpackervenninne som usjenert bretter ut om sine forstoppelsesproblemer.

Neste utdrag er til dere mannebein som tror at jenter ikke vet hva fyllabæsj er: Klarte å holde meg, men bare nesten.

Hadde fyllamage. Det kunne fort endt i promping og diarébæsj, deler en venninne som hadde vært på «utflukt».

Et par kamerater av meg trodde nemlig ikke jenter opplevde dette dagen-der-på-fenomenet. På lite grasiøst vis forklarte jeg at hvis du plusser fyllabæsj med mensen får man et resultat det er best å holde seg langt unna: Æsj, fyllamensenbæsj!

På hotmailens siste og eldste side fant jeg mailen med gullkornet verdig en førsteplass: (...) Jeg har sendt deg en god del mld, noen av dem var ekstremt teite, men noen seriøse. Du kunne i det minste svart på dem (...) Greit jeg er en pakistaner, og du har sikkert en haug med fordommer, men for din info så har jeg vokst opp på vestkanten, hvis det kan hjelpe deg på noen måte.

Det hjalp ikke på noen måte. Jeg dater ikke folk fra vestkanten!

Test deg selv:

Hvilket kjønn er du?

Instituttets fremste kjønnsforskere Dr. Dünster og Professor Prostata har sett seg lei på kjønnsforvirrede studenter med ambisjoner og hårfrisyrer som ikke står i stil med deres biologiske utgangspunkt.

1. Hvor lenge tenker du å studere?

X) Til jeg blir gravid – deretter stiller jeg meg ved kjøkkenbenken på livstid.

Y) Til jeg blir tilbudt en respektabel stilling ved Universitetet.

2. Hvilket syn har du på veilederen din?

X) Han er en tilårskommen kosebamse som sikkert har mye å lære meg på mangfoldige områder.

Y) Hun er en kjønnskvotert, feilplassert, men usedvanlig deilig liten sak som jeg føler har mer behov for min veiledning enn jeg har for hennes.

De oppfordrer herved alle studenter til å ta seg selv i nakken og fylle ut følgende test, for å bli mer bevisste på sin rolle i denne verden.

3. Kunne du tenke deg en lederstilling?

X) Selvfølgelig ikke, lederstillinger er for flinke folk.

Y) Ja, det er nok til det beste for alle at jeg bidrar til at også andre menn gjør en god jobb.

4. Kan du lukeparkere?

X) Nei. Y) Ja. 5. Hvor er du fra?

X) Venus.

Y) Mars.

ANNONSE

BRYGGERIARBEIDER JOHANNES J GJESDAL OG HUSTRU MARIE GJESDALS F DITMARSEN LEGAT www.gjesdals-legat.no Legatet kan bevilge stipendier til norsk eller utenlandsk universitets- eller akademisk høyskoleutdanning av unge menn eller kvinner hvis fedre er – eller såfremt fedrene er døde – var norske kroppsarbeidere.

Stipendiatene må være født i Bergen og stadig ha fast bopel der, inntil de blir stipendiater. Under ellers like vilkår skal barn av arbeidere ved A/S Hansa Bryggeri, Bergen ha fortrinnsrett. Utdeling skjer to ganger årlig, 9.januar og 8.august. Denne kunngjøringen gjelder utdelingen 8.august 2006.

Legatet skal bevilge stipendier til studier ved følgende institusjoner: Universitetet i Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø og Stavanger, Norges Handelshøyskole, Norges Landbrukshøyskole, Tannlegehøyskolen, Veterinærhøyskolen, Musikkhøyskolen, Idrettshøyskolen og parallelle institusjoner til disse i utlandet.

SØKNADER SENDES LEGATSTYRET UNDER ADRESSE: LEGATCONSULT AS POSTBOKS 13 FANTOFT 5899 BERGEN ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

INNEN 1.JUNI 2006 PÅ SÆRSKILT SØKNADSSKJEMA SOM FINNES PÅ LEGATETS HJEMMESIDE.

6. Hva synes du om porno?

X) Jeg liker ikke å bli minnet på min egen seksualitet.

Y) Det er bra. Jeg blir kåt.

7. Kvinnens plass er...

X) Ved kjøkkenbenken.

Y) På kjøkkenbenken.

8. Hvordan fungerer alkohol på kroppen din?

X) Jeg blir en skjøge som går til sengs med hvem som helst.

Y) Jeg er fortsatt en god konversasjonspartner, bare med enda flere vittige poenger enn før.

9. Kvinnekamp er...

X) Organisering av PMS-plagede kvinner.

Y) Gjørmebryting.

Ditt resultat • Flest X-svar: Beklager, du er kvinne, og det kan ingen gjøre noe med. Men det er ingenting galt i å være en fødemaskin, så lenge du er pen å se på. Ikke forfall, så er det greit.

• Flest Y-svar: Gratulerer, du er mann!

Verden ligger foran dine føtter, klar til å erobres. Ikke la kjønnskvotering eller karriereknullere som Siv Jensen stå i veien.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Sør-Afrikas tidligere visepresident Jacob Zuma har etter en runde i retten måttet beklage at han ikke brukte kondom da han hadde sex med en hiv-positiv kvinne.

– Er det ikke strengt tatt hun som burde si omforladels?

OMFORLADELS