Studvest 2006 20

STUDBEST SIDE 9

Såpeopera Student-tv lager drama på Kvarteret.

SIDE 11

BAKSIDA

KULTLUR

ONSDAG 6. SEPTEMBER 2006 - NR. 20 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

Kvinnespalte Kjønnskvotering - en bjørnetjeneste BAKSIDA

UKE 36 OMTALAR

STUDVEST

• Reprise: se den • Thank you for smoking: glødende godt • Bob Dylan: fremdeles best SIDE 26

UKEN i minus

• UKEN 06 gikk med et rekor- • – Vi har ikke sløst bort • – NHH svikter som kulturfordunderskudd på 350 000 kro- penger, bedyrer Christian midler, sier musikkskribent ner.

Haugsnes, sjef for UKEN 06.

SIDE 16 OG 17 Einar Engelstad.

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

Kjemper mot reklameposene En liten gruppe aksjonister aksjonerer mot det de mener er forsøpling av universitetsområdet. Tirsdag møtte posegründer, Gro Haarvik, aksjonistene Svein Elias Gautefall, Kristin Vollset og Even Nord utenfor Realfagsbygget.

SIDE 6-7

Bak nyhetene

Arabisk sliter

En hel dags hendelser skal komprimeres til 13 minutter. Følg TV2-nyhetenes kamp mot sekundene.

Aldri før har interessen vært så stor for arabisk. Likevel tar ikke Seksjon for Midtøstens språk og kultur opp en eneste masterstudent dette semesteret. Harald Storhaug måtte til Oslo for å fortsette studiene sine.

MIDTEN

SIDE 5

APARTE

6. september 2006

STUDVEST

Sort skattejakt Brukt, ny og sjelden plast om hverandre. Gi deg hen til vinylmanien.

Tekst: JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL janmagnus@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Det er ganske stor aldersspredning hos kjøperne her.

Alt fra fjortenåringer til de oppi femtiårene. I dag er det et spesielt bra oppmøte, sier Rune Skulstad i Vinylmania Bergen fornøyd.

VINYLJAG

Kanskje ikke så rart. Det er dagen etter årets store musikkhappening i Bergen; Rolling Stones på Koengen, og små og store musikkinteresserte smyger rundt på leting etter musikkskatter i en gammel festsal i Kong Oscars gate.

– Det er mye kulere med vinyl enn cd Det er Vinylmania Platemesse i Fensal, og det er først og fremst skatter i vinylform det jaktes på.

– Det er mye kulere med vinyl enn cd, så ja, jeg er på vinyljakt, smiler Stine Hagen Størksen.

Sammen med Vegar Moe Nilsen er hun først og fremst på utkikk etter gamle ting.

Som Pink Floyd, Iggy Pop og Blondie.

– Jeg har allerede funnet denne her. Veldig bra album, sier Stine, og viser frem Iggys new wave-flørt «Blah, Blah, Blah» fra 1986. Ikke hans mest rocka periode utseendemessig - de steinvaska høyvannsbuksene sitter godt plantet rundt livet. Men god musikk er god musikk.

– Det er ikke så viktig om det er et førsteopplag, om plateomslaget er helt nytt og sånt.

For meg er det kun musikken som teller, poengterer Stine.

SJELDEN SJUTOMMER

Henne om det. For det er ganske mange i Fensal som kun ser etter slike ting; en førsteopplagutgave av et Beatlesalbum, en sjelden coverfarge, en trykkfeil eller en umulig-å-få-taki gresk importskive med The Cure.

Prisene er også deretter.

Her går en 7" med a-ha gjerne for 500 kroner, hvis det er «riktig» utgave.

– Folk som er her er nok blant de med en, skal vi si, mer enn vanlig interesse for musikk, gliser Skulstad, som selv stilte ut og solgte fra sin rikholdige platesamling. S Neste Vinylmania finner sted 26.november.

REDAKSJONEN

VINYLRAID. Aldersspredningen blant de besøkende på Vinylmania var stor. Det samme var preferansene; noen søkte etter sjeldne saker, andre var kun på utkikk etter god musikk – uavhengig av coverkvalitet eller opplagsnummer.

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71 NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31 KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

JOKKEJAKT. Det blas og blas i søken etter svarte vinylskatter på Vinylmania Platemesse. En skive Jokke og Valentinerne var prissatt til 500 kroner – kun fordi fargene på coveret var av det sjeldne slaget.

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Sindre Øye Helgheim Ingrid Dahlen Rogstad Heidi Ravnestad Sverre Stordal Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen KULTURJOURNALISTAR: Geir Kristiansen Anette Basso

Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Silje Martinsen Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim Henriette K. Johansen FOTOGRAFAR: Jon Are Rakvåg Finn Arne Melhus

Aslak Normann Erlend Røsjø Kieran Kolle Ingerid Jordal Marthe Austgulen Mads Iversen Henriette Time GRAFISK UTFORMING: Torill Henningsen Tonje Høyberget Ingerid Silsand

Silje Nes Camilla Løland ILLUSTRATØRAR: Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no

NETTREDAKTØR: Kjartan B. Mikalsen internett@studvest.no TRYKK: Mediatrykk

STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

6. september 2006

Ingen skam av UKEN •• UKEN 06s regnskaper viser et underskudd på 350.000 kroner. Konsekevensene av et - økonomisk sett - mislykket arrangement, ser ut til å bli ødeleggende i stedet for oppbyggende for NHHS´ økonomi.

•• Når det er sagt fortjener UKEN, UKEN 06 og UKEstyret full honnør. Styreleder Haugsnes legger seg fullstendig flat ovenfor alle sine samarbeidspartnere, NHHS inkludert, og beklager ettertrykkelig at UKEN har gått med underskudd.

Men dette er ikke det viktigste.

•• Det er et billig poeng å fokusere på at det er økonomistuILLUSTRASJON: Åshild Kanstad Johnsen

denter som står bak et kulturarrangement som går i underskudd. Det er mer interessant at flere hundre bergensstudenter i mer enn femten år har stått bak Norges største dugnadsorganisasjon. Et unikt arrangement ikke bare for byens studenter, men for alle som er glad i gode konserter.

•• Det økonomiske aspektet ved å arrangere konserter og andre kulturarrangement, og spesielt større festivaler, viser seg å bli stadig vanskeligere. Det er blitt antydet at festivalenes tid er over, og nå har også UKEN fått et knyttneveslag i form av røde tall i ansiktet - et slag de fleste i kultur-Norge kjenner og frykter. Da må man ikke glemme at om man ser UKENs femtenårige historie under ett er overskuddet fortsatt på mer enn åtte millioner kroner.

•• Vi håper samtlige involverte i UKEN 06 husker at man lærer av å feile. Og at de fortsetter å gi alt når fremtidige UKEN skal arrangeres.

Coop UiB Extra •• De såkalte «startpakkene», med porsjonspakker av alt fra shampo til brownies, deles ut i disse dager. En liten gruppe aktivister har, ut fra miljøhensyn, demonstrert mot disse. Selv om startpakke-gründer Gro Haarvik forsøker å overbevise oss om at hun tenker miljø, i alle fall mer enn mange i samme bransje, er vi ikke overbevist. Dersom miljø hadde stått i fokus da startpakken ble designet, hadde vel posen vært av papir og ikke av plast.

•• Ti milliliter sjampo til hver av byens studenter er en dårlig unnskyldning for å produsere mer søppel enn vi allerede gjør. Rent hår er vel og bra, men det må veies mot den fysiske og mentale forsøplingen av Nygårdshøyden tusenvis av bæreposer med godis og såkalte «velværeprodukter» utgjør.

Universitetet skal være et arnested for den frie tanke, ikke et messeområde for kommersielle fremstøt og demonstrasjon av overskuddsprodukter.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Veien mot flere kvinnelig professorer bør ikke gå ut over denne generasjonens mannlige professorspirer.

Frøken Professor Ingrid Dahlen Rogstad, Nyhetsjournalist, Studvest

KOMMENTAR Dersom det ansettes 75 prosent kvinner i alle åpne professorstillinger ved Universitetet i Bergen fra neste år, vil antall kvinnelige og mannlige professorer være likt i 2020. Ansettes det 50 prosent kvinnelige professorer vil det bli kjønnsbalanse i 2040.

Veien mot jevn kjønnsfordeling blant professorene ved Universitetet er med andre ord lang. I dag er andelen kvinnelige professorer ved Universitetet i Bergen (UiB) stakkarslige 16 prosent.

Dette ønsker Universitetet nå å gjøre noe med.

Som ledd i en handlingsplan for likestilling som Universitetet har utarbeidet, skal økt rekruttering, flere ansettelser av kvinner, bedre arbeidsbetingelser for kvinnelige professorer og miljøskapende tiltak bidra til å øke kvinneandelen blant de vitenskapelig toppansatte ved UiB. Målet er 40 prosent kvinner i professor 2 -stillingene ved universitetet innen utgangen av 2009.

Det er bra at UiB ikke hviler seg på det generasjonsskiftet som venter oss i løpet av de kommende årene

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN Økonomisk-administrative vanskar er i dag årsak til ei tilspissing mellom SiB på den eine sida og Aktive Studentars Forening (ASF), Realistforeningen og Hulestyret på den andre i synet på drifta av Hulen. SiB ønskjer ei større avkasting på dei ymse service-tenestene dei yter Hulen. Dette vil føre til prisauke for studentane, kanskje på nivå med Grillen. – Vi kan ikkje akseptere dette. Tenestene vi mottar skal vi betale for, men Hulen skal ikkje drivast etter forretnings-

når mange av dagens mannlige professorer går av med pensjon. Likevel er det viktig å ikke se seg blinde på tall. I dag er det for eksempel syv prosent kvinnelige professorer ved Det juridiske fakultetet. Ved matematisk-naturvitenskaplig fakultet er prosentandelen seks. På jussen er den lave andelen kvinnelige professorer et paradoks fordi andelen kvinnelige studenter ved fakultetet er så høy.

Ved mat.nat. er situasjonen motsatt; andelen mannlige studenter er mye høyere enn andelen kvinnelige. Her kan veien mot flere kvinnelige pro-

Stor økning av ansettelser av kvinner kan gå ut over unge, dyktige mannlige professorspirer. Dette bør ikke skje. fessorer bli vanskelig. Kanskje er det faktisk ikke mulig å oppnå kjønnsbalanse ved alle fakultetene. Og kanskje er det heller ikke ønskelig. Å rekruttere kvinnelige professorer fra fag med få kvinner generelt kan være problematisk. Her kan man rett og slett stå i fare for å gjøre kvinnene en bjørnetjeneste. Omverdenen kan få inntrykk av at kvinner blir an-

satt fordi de er kvinner, og ikke fordi de er faglig dyktige. Derfor er det viktig at universitetet fokuserer på å heve antallet kvinnelige professorer generelt, og ikke nødvendigvis å utjevne ulikhetene innenfor alle fakultetene. Samtidig kan en stor økning av ansettelser av kvinner gå ut over unge, dyktige mannlige professorspirer. Dette bør ikke skje. Diskriminering bør unngås i alle sammenhenger. Når det gjelder utjevning av kjønnsskjevheter det viktig at vi skynder oss langsomt.

Det er imidlertid ikke bare på høyeste nivå at vi finner store sprik mellom antall menn og kvinner. Også på lavere nivå er forskjellene store, men her på motsatt side. Prosentandelen kvinnelige studenter ved universitetene i Norge i dag er nesten 60 prosent, og antall jenter fortsetter å stige.

Denne utviklingen bør heller ikke forbigås i stillhet. At unge menn sakker ut i forhold til kvinner når det kommer til høyere utdanning er alarmerende. Dette kan få store konsekvenser på lang sikt.

Kanskje sitter vi om hundre år og utarbeider handlingsplaner for å få flere menn inn i akademia. Vi må slå fast en gang for alle at jevn fordeling av kjønn er det beste. På alle nivåer.

Dette er det viktigere å fokusere på enn at det skal være jevn kjønnsfordeling innen alle fagområder. S

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN messige prinsipp, seier dei tre studentorganisasjonane. Hulen vart i si tid opna som erstatning for det gamle velferdshuset i Parkveien i påvente av bygginga av Studentsenteret. No viste det seg at Senteret ikkje vart den miljømessige samlingsstaden ein hadde venta, og Hulen fortsatte med såkalt kroverksemd under leing av eit studentstyre, men under SiB sitt juridiske ansvar.

Frå artikkelen «Kven skal drive Hulen», Studvest nummer 12 1981

I kveld kårer SV-foreininga Miss Samfunnsviter. I over ei veke har arrangøren av den årlege SV-festen avertert etter søte jenter med meiningar om ozonlag og regnskogar. Gule løpesedlar reklamerer med spørsmålet «Hvem er den deiligste på SV-fakultetet». To sam.pol.studentar har gått i spissen for ein underskriftskampanje mot arrangementet. – Missekonkurransen vitnar om inngrodde haldningar. Tiltaket er reaksjonært, protesterer Gunhild Jensen og Stine Tangsrud.

Den årlege SV-dagen startar opp med fotballkamp på dagen og missekonkurranse og band om kvelden. – Me fleipa om at kvinnesaksaktivistar ville koma til å demonstrera utanfor lokalet.

Men me hadde inga aning om at det ville koma reaksjonar frå studentar, seier Mari Finnestad i SV-foreninga.

Frå artikkelen «Kritiske til missekåring», Studvest nummer 13 1996

3

NYHENDE

6. september 2006

STUDVEST

Utset Kvarteretutbygginga Universitetsstyret vurderer prosjektet på ny.

Tekst: KAROLINE VÅRDAL og PETTER LØNNINGEN karoline@studvest.no // petter@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Eg er skuffa over at startskotet for utbyggingsarbeidet er forseinka med fire månader, fortel leiar ved Kvarteret, Tommy Torset Helland.

Under eit møte mellom Kvarteretstyret og Universitetsstyret forrige fredag kom det fram at stipulert byggestart for utvidinga er 1. april.

– OPTIMISTISK AV KVARTERET

Assisterande universitetsdirektør Sverre Spildo, meiner det var svært optimistisk å satse på byggestart allereie ved årsskiftet. Anbudsrunde, samt andre avgjerdsprosessar, gjer at forarbeidet tek lengre tid.

– Om forarbeidet går på skinner, kan utbygginga starte tidlegast mot slutten av fyrste kvartal 2007, meiner Spildo.

23. august skreiv Studvest om den høyna prislappen på utbygginga av Kvarteret. I fylgje nestleiar i NSU Bergen, Mari Helèn Varøy, syner nyare kalkyler at kostnadane av utbygginga kan stige med inntil 10 millioner kroner.

VURDERES PÅ NYTT

Førebels er det stopp i utarbeidinga av byggjeplanane. I fylgje Kvarteretstyret skyldes den forseinka arbeidsprosessen blant anna saksbehandlinga, som vil finne stad på møtet i Universitetsstyret, 14. september.

På møtet vil arbeidsplanen for utbygging bli vurdert av Universitetsstyret.

Møtet er eit ledd i prosessen.

– Under dette møtet vil Universitetsstyret bli informert om førebels arbeid i prosjeket, samt forslag til vidare planlegging, fortel Spildo.

– Eg kjem til å foreslå at prosjektet skal gå vidare, konstanterar Spildo.

Kvarteretleiar Helland visste at saken skulle vurderast i Universitetsstyret ein gong til, men kunne ikkje forutsjå at arbeidet med prosjektet ville stoppe opp i forkant.

– Om prosjektet blir godkjent i styret, vonar vi å få starte planeggingsarbeidet igjen så fort som mogleg, avsluttar Helland. S

Nye Kvarteret vil romme: • Konsertsal med fleksibelt amfi, med 188 sitteplasser totalt.

Salen skal også utrustes med bar og flere sittegrupper.

• Nybygget får et bruksareal på 841 kvadratmeter.

• Nybygget rommer blant annet agerplass, garderober, verksted, bossug, rom for kildesortering av søppel, og installering av fjernvarme via varmepumpeløsning.

• Oppgradering av eksisterende (og etablering av nye) rømningsveier.

• Ombygging av tredje etasje med vinterhage.

Tidslinje Kvarteretutbyggingen • 1947: Overskuddet fra studentrevyen av 1947 brukes til å etablere et studenthusfond.

• Årsskiftet 1991/1992: UiB kjøper Olav Kyrresgt. 49-53 av Odd Fellowordenen.

• Februar 1994: Åpning av Villaen, kontorlokaler for studentorganisasjonene.

• Februar 1995: Det Akademiske Kvarter åpnes. Det tar ikke lang tid før brukerorganisasjonene innser at kapasiteten vil sprenges grunnet stor aktivitet.

• Juni 2005: Universitetsstyret vedtar å bevilge inntil 15 millioner til videreføring av arbeidet med utbyggingen. Den totale kostnadsrammen er da på 28-29 millioner. De resterende midlene skal dekkes inn av de andre utdanningsinstitusjonene, samt gaver fra private.

• Januar 2006: Velferdstinget (bergensstudentenes øverste valgte organ) setter opp semesteravgiften med 25 kroner for å finansiere en utbygging, til tross for store protester fra NHH og HiB da deres studenter ikke benytter Kvarteret i samme grad som UiBs studenter.

• August 2006: Eiendomsavdelingen ved UiB varsler at utbyggingen vil fordyres med 10 millioner, og at utbyggingen følgelig vil forsinkes. UiB ønsker å styrebehandle utbyggingen på nytt, hvilket vil utsette byggestarten ytterligere.

• 14. september 2006: Kostnadskalkyler og byggeplaner skal presenteres for Universitetsstyret.

• 1. april 2007: Stipulert byggestart for utvidelsen.

BLIR STØRRE. Studentkulturhuset kvarteret skal utvides. Foreløpig vet ingen helt når. Nede til venstre sees bakgården som skal bygges ut.

4

STUDVEST

NYHENDE

6. september 2006

Arabisk i ressurskrise:

Ingen får ta master Interessen for arabisk skyter i været, men likevel må Harald Storhaug flytte til Oslo for å fortsette på masternivå.

Tekst: JON DAGSLAND HOLGERSEN jond@studvest.no

Siden 2001 har antallet avlagte eksamener på 100-nivå i arabisk nesten doblet seg. På 200-nivå har det vært en tredobling. Ingen av de ni studentene som søkte på masterprogrammet i arabisk ved UiB dette semesteret kom inn. Årsak: Manglende ressurser.

SJOKKERT

-Det var irriterende å ikke komme inn på masterstudiet, spesielt når jeg fikk beskjed fra studieveilederne om at jeg ville bli tatt opp, sier Storhaug.

Veilederne ved Seksjon for Midtøstens språk og kultur på Historisk-filosofisk fakultet (HF) sa ifølge Storhaug at han kunne følge masterkurs i Arabisk samtidig som han tok opp et fag som var obligatorisk for å komme inn på masterprogrammet. Ved å gjøre dette skulle han garantert få plass i høstsemesteret.

Slik gikk det ikke.

– Jeg ble sjokkert da jeg leste brevet der det sto at jeg ikke kom inn. I stedet for å bli værende i Bergen som planlagt, måtte jeg flytte til Oslo for å begynne på masterstudiet.

Det var på et møte 13. juni instituttet fant ut at de ikke kunne ta inn studenter på masterprogrammet i arabisk i høst. Storhaug forstår at mangelen på ressurser setter instituttet i en vanskelig situasjon, men mener resultatet bærer preg av dårlig planlegging og informasjon.

– Det er rart de ikke finner ut dette på et tidligere tidspunkt, og det setter jo oss studenter i en kjedelig situasjon, sier han.

sjonen ikke er bra.

– Det er veldig uheldig at en student ikke får begynne på masterprogrammet på grunn av manglende ressurser, sier hun.

Hun peker på at de som institusjon har et ansvar for å ha et tilstrekkelig tilbud til studenter som tas opp i faget. Spesielt i forhold til veiledning.

Dette kunne ikke fakultetet garantere for dette semesteret.

Sykemeldinger og permisjoner blant ansatte er årsaken til at ingen studenter ble tatt opp til masterprogrammet dette semesteret. Likevel mener hun de har gjort en innsats for å hjelpe studentene som har blitt rammet.

– Vi har oppfordret alle til å ta kontakt med studieveiledere for å finne ordninger som kan passe studentene for dette semesteret, sier Dyrkorn.

LOVER INGENTING

Selv om hun sier det er et unntak at ingen fikk begynne på masterprogrammet dette semesteret, kan hun ikke garantere at det ikke vil gjenta seg i framtiden.

– Det er mulig at vi må ta i bruk liknende tiltak senere også, sier hun.

På tross av at det har vært en stor økning i studenter som vil ta arabisk, og at interessen trolig vil øke, vil hun heller ikke si noe om framtidige bevilgninger til faget.

– Fordelingen av ressurser vil bli drøftet i Fakultetsstyret når budsjettet for neste år blir bestemt senere i høst, sier hun. S

KAPASITETSPROBLEM

MÅ TIL OSLO. På grunn av ressursmangel fikk ikke Harald Storhaug fortsette sine studier i arabisk i Bergen.

Seksjonssjef ved HF-fakultetet, Sonja Irene Dyrkorn, innrømmer at situa-

Foto: Robin Røkke Johansen/ Universitas

Prioriteres i Oslo – Behovet og interessen for arabisk vil bare øke i tiden framover, sier Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo (UiO).

Utvik er førsteamanuensis, med fokus på midtøstenkunnskap, ved

Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Han peker på den økende globaliseringen som en viktig årsak til den voksende interessen for arabisk.

– Rundt 250 millioner mennesker i verden har arabisk som morsmål og Midtøsten er blant Europas nærmes-

te naboer. Samtidig har mange innvandrere bakgrunn fra regionen, sier han.

TRENDEN VIL IKKE SNU

Utvik er sikker på at interessen for arabisk er kommet for å bli, og peker på at språket nå er mer popu-

lært enn for eksempel tysk. Å tro at interessen vil minke ser han på som usannsynlig.

– Arabisk vil ikke gå av moten, og derfor er det viktig å øke ressursene i takt med utviklingen, sier han.

Utvik peker på at UiO tidligere hadde problemer med ressurser til

arabisk, men at situasjonen nå har bedret seg.

– Det gjelder å tenke langsiktig kunnskap, og HF-fakultetet i Bergen må vurdere å øke ressursene på arabisk, avslutter han. S

5

NYHENDE

6. september 2006

STUDVEST

Demonstrerte mot

KONFRONTASJON. «Fristelsen er nær! Gratis søppel! Kan du motstå?» Slagorda hagla då eigar av Inform Media og studentpakke-gründer Gro Haarvik møtte demonstrantane utanfor realfagbygget. Frå venstre: Kristin Vollset, Even Nord og Svein Elias Gautefall.

Aksjonistane meiner studentane sine argument for å ta i mot studentpakkane ikkje held mål.

Tekst: HEIDI RAVNESTAD heidir@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

STILLESTÅENDE BOLIGSITUASJON Norsk Studentunions (NSU) årlige boligundersøkelse viser at dekningsgraden av studentboliger i forhold til antall studenter står stille på nasjonalt plan. Siden forrige undersøkelse har dekningsgraden forbedret seg med 0,2 prosent.

Leder av NSU, Jens Maseng spiller ballen videre til regjeringen.

– Disse tallene viser at Regjeringen fortsatt må ha sterk fokus på bygging av studentboliger. Et presset marked rammer studenter med dårlig økonomi, uttaler han i en pressemelding.

I Bergen er dekningsgraden i dag på 12,3 prosent, en oppgang på 0,77 prosent fra i fjor.

I hovedstaden har dekningsgraden gått ned med 2,13 prosent, men den totale dekningsgraden er likevel marginalt bedre enn Bergen, med 14,4 prosent.

Stavanger er den av universitetsbyene med dårligst dekningsgrad. I oljehovedstaden har kun 10,2 prosent av studentene plass i studentboliger. I Ås står det derimot bedre til.

Her kan hele en av tre studenter innkvarteres i samskipnadens hybler.

Nasjonalt er dekningsgraden på 14,6 prosent.

For å nå den nasjonale målsetningen på 20 prosents dekningsgrad mangler det 6 783 hy-

6

– Denne søppelutdelinga er både vulgær og unødvendig, seier Even Nord. Tirsdag aksjonerte han og meddemonstrantane mot utdelinga av startpakkar utanfor det matematisk-naturvitenskaplige fakultet.

bler på landsbasis. NSU krever nå at regjeringen følger opp Soria Moria erklæringen, og prioriterer studentboliger i statsbudsjettet som legges frem i oktober.

– Det er helt sentralt at det bygges flere studentboliger for at alle skal kunne ha muligheten til å kunne ta høyere utdanning. Dagens boligmarked er presset slik at økonomi blir en avgjørende forutsetning når fremtidige studenter vurderer hvor, hva og om de skal studere, sier Maseng.

STUDERER I STAVANGER, BOR I HYTTE Jørgen Carlsen (19) bor i ei hytte i Sokn.

Carlsen som er student ved Universitetet i Stavanger (UiS) har vært på mange visninger og meldt seg interessert i alle, men uten resultat. Dette kan studentavisen Hugin melde.

– Klart det er kjedelig ikke å ha en leilighet, sier Carlsen.

Studenten flyttet fra Bergen til Stavanger i år for å studere ved Hotellhøgskolen. Carlsen søkte på Samskipnadens boliger, men det var ikke plass. Da han begynte å søke på det private leiemarkedet, skjønte han fort at det var mange om benet. Øyvind Lorentzen, daglig leder i Student-

SØPPELPOSE

– Eg meiner studentane er ignorante. Dei har kunnskap og bevisstheit om at vi ikkje har råd til å produsere meir søppel, og likevel tek dei i mot desse pakkane fylt med unødvendig emballasje og kjemisk mat, seier Even Nord.

samskipnaden i Stavanger (SiS) bekrefter overfor Hugin at Samskipnadens hybler er overfylt. Til og med TV-stuene i hybelhusene er tatt i bruk som soverom for å bøte på boligkrisen. Lorentzen har imidlertid ingen tro på at boligmarkedet vil bli ledigere de neste årene.

– Antall nye studenter kan ikke forventes å minke de kommende studieår, men jeg vil ikke spekulere i om det vil bli et stort problem, sier han til Hugin.

RÅSYKLENDE STUDENTER I TRONDHEIM Under Dusken melder i forrige uke at Trygg Trafikk refser de råsyklende studentene i byen.

– Problemet er at studentene er mange, og har dårlig tid, sier Bård Moen Johansen, fylkessekretær i Trygg Trafikk til studentmagasinet.

Syklistenes Landsforening slår derimot kraftig tilbake og støtter de råsyklende studentene.

De mener at organiseringen av trafikken må ta skylden.

– Er trafikken planlagt bra, sykler folk riktig, poengterer Kristina Widell, fylkesrepresentant for landsforeiningen i Sør Trøndelag.

Han studerer sosialantropologi, og har dei siste åra irritert seg over studentpakkane som blir delt ut kvar vår og haust utanfor fakultetet.

– Det er ein kontradiksjon at mange studentar er engasjerte folk som veit at søppelfjella veks. Likevel tek dei i mot, seier aksjonsleiaren.

– Folk vil komme seg frem raskere og enklere.

Det er ineffektivt å sykle korrekt i Trondheim, sier hun.

UIB TESTER FUGLEINFLUENSAVAKSINE Universitetet i Bergen søker 60 forsøkspersoner til klinisk utprøving av en fugleinfluensavaksine. – Prosjektet vil gi uvurderlig kunnskap om fuglevirusene, uansett hvor godt vaksinen fungerer, sier professor Lars R. Haaheim til nettavisen På Høyden.

Prosjektet er et av flere internasjonale vaksinasjonsprosjekter som undersøker hvordan man kan få dannet immunitet mot fugleinfluensa.

Det er først og fremst ansatte eller studenter ved Haukeland Universitetssykehus Haaheim og kolleger henvender seg til. – Det er av helt praktiske årsaker – det blir nødvendig for forsøkspersonene å vaksineres to ganger, og avlegge flere blod- og spyttprøver i løpet av åtte uker, sier han.

STUDVEST

NYHENDE

6. september 2006

startpakkane TILBYR KOMPLIMENT OG PENGAR

Nord bestemte seg difor for å sette i gang ein aksjon mot studentpakken, og demonstrerte i førre veke ved utdelinga utanfor SV-fakultetet.

– Nokre seier dei treng lys i kvardagen. Då tilbyr eg å gi dei eit kompliment. Andre seier dei er veldig fattige. Då tilbyr eg dei pengar til ein tyggis og ein pakke bernaise-saus, seier Nord.

Han tykkjer ikkje argumenta til dei gratishungrige studentane held mål.

– Alle burde heller føle eit ansvar for ein

rein natur, meiner han.

FORVENTAR KJELDESORTERING

Tirsdag fekk Nord med seg tre meddemonstrantar, og stilte seg opp ved sidan av startpakkeutdelinga utanfor Realfagsbygget. Med plakatar og slagord forsøkte dei å overtale medstudentane til å takke nei til gratispakka. Ordvekslinga gjekk høgt då startpakke-gründer, Gro Haarvik, dukka opp. Ho var ikkje einig i kritikken frå demonstrantane.

– Vi brukar resirkulert plast, og ein stor del av innholdet i studentpakkane blir jo fortært

eller brukt, seier ho.

– Sett i forhold til avisbillaga til dømes, er det ikkje mykje boss det er snakk om. Og desse pakkane kjem trass alt berre ut to gongar i året.

Haarvik framhevar at ho er oppteken av at det skal ryddast opp etter utdelinga, og at det ikkje skal ligge igjen søppel på universitetsområdet.

– Marknadsundersøkingar viser at over 96 prosent av studentane tek med seg posane heim.

Då forventar vi at dei kjeldesorterar, og kastar emballasjen der den skal kastast, seier Haarvik.

EINIGE OM DIALOG

Partane vart etter ei stund einige om å ha ein dialog om kva startpakkane skal innehalde, og Haarvik seier ho er positiv til innspel frå studentane. Aksjonsleiar Even Nord er godt nøgd med responsen frå Haarvik.

– Det er bra at ho vil vurdere å ta inn produkt som kan vere meir hensynsfulle mot miljøet, og at vi kan samarbeide om å redusere søppelet, seier han. S Se også debattinnlegg s. 22.

Lever av startpakkane Universitetet i Oslo, og såg kor det flaut rundt med reklame og gratisprøver frå ulike annonsørar som prøver å nå ut til studentane.

– Denne posen kan studentane ta med heim, og sjå over i ro og fred. Innhaldet blir ikkje strøydd rundt på området på same måte, meiner Haarvik.

Det første året vart det delt ut om lag 50 000 startpakkar. I dag har det talet passert 90 000. I byrjinga gjorde Haarvik alt arbeidet sjølv. No har ho i periodar fleire tilsette.

BLIR AKSJESELSKAP

PRØVESMAK. – Gjennom studentpakken får studentane prøve ut eit produkt heilt gratis, og vel sjølv om dei vil kjøpe det neste gang, seier Gro Haarvik.

Bergensaren Gro Haarvik står bak startpakkeposene, som dei siste elleve åra vore eit fast innslag i semesterstarten for studentar rundt om i landet.

– Det har vore utruleg kjekt å drive med dette.

Vi har fått veldig god respons frå studentane, som tykkjer dette er eit bra opplegg, seier Gro Haarvik.

LEI REKLAMEROT

Haarvik innrømmer at det opp gjennom åra har vore produkt i posen som ikkje har falt i smak hjå mottakarane.

– Likar ikkje mottakarane smaken, har produktet som regel heller ikkje lang levetid. Dette er difor ein ærleg måte å nå fram med marknadsføring, meiner Haarvik.

Fram til no har startpakke-konseptet vore ein del av Haarvik sitt eige reklamebyrå, Inform Media, men ho vurderer no å gjere einmannsføretaket om til aksjeselskap.

– Dei siste to åra har vi gått med overskot, og eit aksjeselskap er difor eit naturleg steg.

Men skal vi utvide vil vi gjere det på ein skikkeleg måte, seier Haarvik.

FRYKTAR KOPIAR

Over nyttår planlegg Haarvik å innlemme Fredrikstad i startpakke-imperiet, som til no inkluderer alle dei store studentbyane i SørNoreg. For Haarvik og Inform Media blir det i framtida ei utfordring å møte det ho meiner er useriøse aktørar på marknaden.

– Det er ikkje tilfeldig kva produkt som er i pakkane mine. For meg er det viktig at innhaldet ikkje verkar støtande eller negativt på nokon, seier Haarvik.

Mange har forsøkt å kopiere konseptet ved å lure ut kundelister og anna konfidensiell informasjon frå selskapet. Haarvik har også fått melding om at der er mange studentpakke-kopiar i omløp.

– Det er mykje rart i denne bransjen. Ein av desse posane inneheldt ein ti dollar-seddel til eit pokerrom. Det blir feil når pakkane oppfordrar folk til å spele, meiner ho.

Haarvik er heller ikkje fornøgd med at mange av kopiane ikkje ryddar opp etter seg.

– Vi set aldri i frå oss pakkane, men leverer dei i handa. Vi har heile tida vore opptekne av at det ikkje skal bli liggande igjen boss på området etter at vi har vore der. S

Idéen til startpakken kom då ho i 1995 var ved

Klart for lønnskamp i høst 18,9 millioner kroner i lønnsøkning er potten de 3500 ansatte ved Universitetet i Bergen skal kjempe om i høst. Og det er mange om beinet.

SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no

– Vi vil prioritere dem som er nederst på lønnsstigen, de som tjener under 260.000 kroner, sier Ragnfrid Skavland i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

NTL er tilknyttet Landsorganisasjonen (LO) og representerer noen av de lavest lønnede stillingene ved UiB, som renholdspersonale og transportarbeidere. Som LO-organisasjon er NTL er den eneste av de fire hovedorganisasjonene for UiB-ansatte som representerer alt fra forskningsteknikere til professorer.

– Vi må samtidig sørge for at akademikere og administrativt personell får den lønn de skal ha, og ikke kommer skjevt ut i forhold til andre

i samme stilling, sier Skavland.

De tre andre hovedorganisasjonene representerer ulike grupper universitetsansatte.

Forskerforbundet er den største, og representerer omlag 1000 vitenskapelig ansatte, stipendiater og professorer. De ligger også an til å stikke av med det meste av potten.

VIL HA 11 MILLIONER

– Vi håper å få en tildeling til de vitenskapelig ansatte utfra hvor stor del de utgjør av UiBs lønninger, med andre ord 65 prosent av midlene, sier Kjell Erik Lommerud i Forskerforbundet.

Forskerforbundet håper dermed at de vitenskapelig ansatte får 11,4 av de 18,9 millionene UiB har fått tildelt for årets lønnsoppgjør.

Akademikerne representerer også noen av de best betalte ansatte, og ønsker like stor del av millionene som de utgjør på lønnspostene til UiB. Pluss litt mer.

– Det skal lønne seg å utdanne seg her i livet,

er Erik Valevatn i Akademikerne sin forklaring.

– ALLE SKAL FIRE

– En tredjedel av potten. Minst.

Det er forhåpningene til Gerd Johannessen i Parat, organisasjonen for i underkant 500 ansatte innenfor administrasjonen rundt om på UiB. Johannessen vil sende inn krav på det dobbelte, og regner med å måtte fire på kravene i forhandlingene som vil pågå i høst.

– Men om vi skal gi litt, skal også arbeidsgiver gi litt, sier Johannessen.

Fagorganisasjonene sender inn sine krav til Universitetet 13. september, og mottar da arbeidstakerens krav i retur. Etter det venter en høst med forhandlinger før det blir bestemt hvem som stiger i lønn og hvem som må vente til lønnsoppgjøret om to år.

INGEN SMØRING

tidligere sagt at det er arbeidsgivers ønske å gi mye til få, fremfor en liten lønnsøkning til alle ansatte.

– Det er ikke ønskelig å smøre disse millionene tynt utover, sa Bernstrøm til universitetets nettavis, På Høyden. S

Lokalt lønnsoppgjør ved UiB • Universitetet i Bergen (UiB) og dets ansatte gjennomgår et lokalt lønnsoppgjør hvert andre år.

• For lønnsoppgjøret i høst har UiB fått tildelt 18,9 millioner til lønnsøkning til de ansatte.

• Partene møtes ved forhandlingsbordet i oktober for å forhandle frem det endelige lønnsoppgjøret.

• 3500 universitetsansatte representeres gjennom en rekke fagorganisasjoner.

De fire største er Forskerforbundet, Parat, Norsk Tjenestemannslag og Akademikerne.

Personal- og økonomidirektør Kjell Bernstrøm har 7

NYHENDE

6. september 2006

LYSTEIKNING BROEN. På broen ser man alt.

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

NYE NETTSIDER 20. september Følg med på www.studvest.no 8

STUDVEST

STUDVEST

SPORT

6. september 2006

JUBELRUS! Etter finaleseieren mot Bergens Tidende kunne Studvest sine spillere slippe jubelen og champagnen løs. Fra venstre Rolf Frøyland, Jon Dagsland Holgersen, Frode Andersen og Marte Vike Arnesen. Foto: Petter Lønningen

Studvest til topps i medieturnering SPORT Til tross for stempel som underdog, stakk Studvest av med pokalen som beviser at de er Bergens beste mediebedrift. I fotball.

Tekst: JON DAGSLAND HOLGERSEN jond@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Den årlige medieturneringen, som arrangeres av TV 2, gikk søndag av stabelen for syvende gang på kunstgressbanen på Nordnes.

Av de ti påmeldte lagene representerte Studvest og Studenradioen studentmediene. Ellers deltok både Bergens Tidende, Bergens Avisen, TV 2, NRK, Norge i dag, Flimmer Film, Bergen TV og Radio 1.

CHAMPAGNEFOTBALL

Stuvests kaptein, Rolf Frøyland, var

særdeles fornøyd med seieren.

– Ut fra forutsetningene hadde vel ingen trodd at vi skulle vinne, sier han, og viser til gruppespillet der laget tapte 7-2 mot gullfavoritten Bergens Tidende, regjerende mestere de siste tre årene.

Med en overlegen 4-0 seier i finalen mot nettopp Bergens Tidende fikk Studvest sin revansj. I finalen storspilte keeper Marius Helge Larsen, alias Muren, samtidig som laget produserte angrepsfotball av høy klasse.

For sikkerhets skyld hadde Muren kjøpt inn champagne før semifinalen, og denne ble sprettet idet laget mottok pokalen fra arrangørene.

STUDENTRADIOEN SKUFFET

Radio 1 stilte med både høytaleranlegg og to kommentatorer, noe som gjorde sitt til at stemningen under kampene var høy. Kommentarene satt løst, og bar preg av at enkelte spillere hadde vært med i tidligere

medieturneringer.

«Her kommer vår venn Ben i saftig driv» og «ingen tvil om at denne spilleren har blitt et år eldre og tregere siden i fjor» var noen av morsomhetene de liret av seg.

Studenradioen, tapende finalist fra i fjor, hadde store forhåpninger til turneringen, men måtte se seg slått ut allerede etter gruppespillet.

Kaptein Dj Eivind Waage var svært misfornøyd med lagets prestasjoner, og peker spesielt på problemet med for mange spillere på laget.

– Neste år kjører vi amerikansk uttak der kun de beste får delta, sier han med et smil.

Likevel kom det for hans egen del noe positivt ut av at laget tidlig ble slått ut.

– Jeg fikk i alle fall hilst på Mick Jagger da vi gikk gjennom Nordnesparken, avslutter han lattermild. S

Medieturnering Fotball Lag

Resultat

BT - Studvest

7-2

Studentradioen - BTV

5-1

Radio1 - Studentradioen

0-1

Studvest - BA

5-3

Norge i dag - Studentradioen

4-1

Studvest - NRK

3-1

Studvest - TV2

4-4

Studentradioen-Flimmer Film 1-3 SEMIFINALE 1.: BT - Flimmer Film

4-2

2.: Norge i dag - Studvest

2-4

FINALE

TAKTIKK IKKE NOK. På tross av solid innsats, gikk det ikke som forventet for Siril Vatne Meling og resten av Studentradioen.

BT - Studvest

0-4

9

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

Immaturus

www.kvarteret.no

Foredrag/debatt

Konsert

Annet

06.09 Phonofestivalen:

06.09 Snakkeboblens kunst

Onsdag 06. september, kl. 19:15 Teglverket Japansk manga og hentai, superheltserier, korte avisstriper og den tegnede romanen.

Dagens tegneserieunivers avslører en rik verden av karakterer, stiler og formater. I samarbeid med Raptus arrangerer Studentersamfunnet møte om den moderne tegneserien. Hva er det med tegneserien som gjør at både unge og eldre lar seg fascinere?

08.09 Stand up med Daniel Simonsen

Kim Hiorthøy, Morfar & Dj Joakim Haugland.

Teglverket, kl. 22:00, Cc: 120

8. september kl. 20.00 i Teglverket Studentteateret Immaturus i samarbeid med Phonofestivalen presenterer stand up komiker Daniel Simonsen. Daniel ble kåret til “Årets performer” i Immaturus 2005, og går for tiden på skuespillerskole i Paris Inngang Helhus kr. 50,- (inkl. stand up og 8 konserter)

07.09 Phonofestivalen:

Phonofestivalen: Thomas Denver Jonsson(S), Doug Hoekstra(US) & Leiv Reed (Storelosjen), Norsk rock, No Torso og Fence (Teglverket)Skandinavisk improvisasjon.

Teglverket, kl. 21:30, Cc: 70 (For alle konsertene)

08.09 Phonofestivalen:

13.09 Stand up Bergen:

Stereo21, Mica Peak og Grand Island. Davy Jones’ Locker, Crawling Duck Johnson og Zenzile (Fr) Erik Sterb (Dj) Teglverket, kl. 22:30, Cc: 50

07.09 Hue i ræva!

Torsdag 07. september, kl. 19:15, Storelosjen Er bløte akademiske vitser gjemt i stive permer i landets universitetsbiblioteker, eller er det ganske enkelt ikke særlig morsomt våre belest? Innledere Dagfinn Nordby - Tekstforfatter, Tommy Sørbø - Kunsthistoriker og forfatter Maja Løvland Humorforsker

Storelosjen, kl. 20.00 Cc: 80 Stand Up Bergen presenterer: Doffedutten, Pål Rønelv og Øyvind Loven

09.09 Phonofestivalen:

fotballpub:

I samarbeid med Studentradioen. Storelosjen: Bushmans Revenge og Belgrade Yard Soundsystem (Serbia). Teglverket: Samuel Jackson 5, Sirka Ragnar og Billy Mahonie (UK).

Stjernesalen: The Alexandria Quartet og Hypertext Teglverket, kl. 22:00, Cc: 30 (Helus; for alle konsertene)

Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Stjernesalen kafè man.- ons. 11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Hver lørdag og søndag i Grøndahls Pub

JAM

Hver mandag kl. 21:00 i Grøndahls Pub

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør.

19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

w w w. fo k u s . n o

ÓI nnbofor sikr ing og r eiseforsikr ing?

I kk e eier jeg noe, og r eiseforsikr ing kj¿per jeg vel like gr eit samt idig som j eg best iller r eisen!Ó ( Ton e , 2 6 r. H ov e d f ag i n fo r m at i k k)

Stu d en ter eier m e r e nn n l a i v e g g e n Ð d e r fo r er

i n n b ofo rs i k r i n g i nk l u d e r t i S tud ent P l us s Dine fo rdeler: + + + + + F u ll p a k ke for k r 20, - i m ne d e n!

ingen rsavgif t for kort eller nettbank ingen gebyrer p betaling av regninger i nettbanken og v ia kontofon ingen gebyrer p varekj¿p over 200 kroner med VISA kort MasterCard med kreditt inntil kr 10 000,innboforsikring med dekning inntil kr 100 000,reise- og avbestillingsforsikring

= kr 20,- i m neden

www.fokus.no ..... tlf 815 44 230 ...... sms: send <student>t il <2240> ..... e-post: fokus@fokus.no .....

KULTUR

Grenselandet mellom musikk og kunst.

• UKEN med underskudd Side 24

Side 12

- kan • «Reprise» sees to ganger

«Jeg tror på etterpåklokskap.» (Chiku Ali, side 18)

Side 26

Stormfull produksjon – Om eg må styrte denne kommer eg til å brekke meg. I manus står det at eg styrter den siste ølslanten, ikkje eit halvt glas!

Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Innspelinga av dei to fyrste episodane i såpeserien «Stormfulle Høyden», er i gong. Øl styrtes, og blod flyt frå fyrste episode.

BSTV satsar for fyrste gong på ein større såpeopera-produksjon.

Serien vil ta deg med inn i studentlivet, med utgangspunkt i Kvarteret.

Utover hausten vil serien introdusere deg for blant anna den ambisiøse leiaren som vil gjere Kvarteret til ein internasjonal organisasjon, samt den polske utvekslingsstudenten med ureint mjøl i posen.

ROKKER STEREOTYPIANE

– Stille før opptak - kamera - versågod! Mads Iversen, ein av manusforfattarane, held mikrofonen over bordet og introduserer starten på flørtescena i Stjernesalen på Kvarteret. Øla til Tuve Nordlie som spelar dørvakt i serien, står klar for styrt på bordet. Etter ein manus-skriven pinleg stillheit, heller Tuve kraftige slurker i gapet, tørker seg med handbaken rundt munnen, og går ut av kameravinkel.

– Kutt! lyder det frå Iversen.

Halve glaset er styrta, men noko

GLØYM CÆSAR: Frå sundag av kan du følgje den nye studina June gjennom intriger og fest i «Stormfulle Høyden».

Frå venstre: Stian Sivertsen, Marthe Emilie Mandal Igesund og Mads Iversen. oppkast er ikkje å sjå.

– Å vise studentkvardagen igjennom ein såpeserie er ein god moglegheit for å ta opp aktuelle tema. Vi vil prøve å rokke litt ved oppfatningane om stereotype studentgrupper. Og

kanskje vise ein hyklerisk og uærleg HFer, fortel idéutviklar av serien og kulturredaktør i BSTV, Vegar Flå.

– I serien voner vi også å kunne introdusere sentrale personar innanfor universitetet som seg sjølv. For

ekspempel rektor Grønmo, fortel Flå.

HØGT AMATØRNIVÅ

Hovudpersonen i serien er den nye studenten June, som utover hausten skal jobbe som frivilleg ved Kvarteret.

– Eg er for så vidt ny i Bergen, så sånn sett kan eg identifisere meg med rolla, fortell Marthe Emilie Mandal Igesund (22), som spelar karakteren June.

Igesund har erfaring frå både fjernsyn og teater, og har gått eit år på teaterlinja ved Romerike Folkehøgskole.

– Det er ekstra morosamt å lage såpeserie med Student-TV. I og med at det er fyrste gong dei lagar ein slik produksjon er amatørnivået høgt, fortel Igesund.

– Innspelinga tek lenger tid enn forventa, og sjølve episodane er berre fem minutt lange. Men vi blir nok ferdige med dei to fyrste episodane i

dag, fortel produsent Thea Berntsen.

Kvarteret låner ut lokaler for filming til Student-TV annankvar søndag, og forrige søndag gjekk startskotet. Fyrste sesong skal ha elleve episodar, men berre dei fem-seks fyrste er ferdig forfatta.

– Men sjølv om manus til episodane er ferdig, skal det endrast, legg Flå til.

– Vegen blir til medan Stormfulle Høyden går, i ekte såpeopera-stil.

Ved hjelp av Immaturus heldt den nystarta dramagruppa i StudentTV audition 22. august.

TRENG STATISTAR

– Veldig mange jenter stilte opp, så vi måtte skrive om nokre av rollene. Sjølv om rollelista er fylt opp, treng vi fortsatt statistar, fortel Flå.

Han har sjølv vore statist for dagen. Produsent Berntsen understrekar at det einaste krav som stilles ein statist, er at du kan framstå som ein student. S

BLODIG. Ikkje ver redd for mangel på action i BSTV sin nye dramaserie.

11

KULTUR

6. september 2006

STUDVEST

Mellom flesk og fairtrade Phonofestivalen åpnet mandag. Ikke med fyrverkeri og fet feiring, men med intimt fleskelag og fyldige ord på øko-restauranten På Høyden.

Tekst: HENRIETTTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlend@studvest.no

Tema for Phonofestivalen 2006 er flesk. Åpningen på mandag inneholdt hverken høytidelige taler, champagne eller klirrende glass. I stedet fikk vi innblikk i antikvariske fiskeretter, autentiske råvarer, fordelen med lokale leverandører og prosessen fra gris til flesk. Etter foredraget ble det servert bacon med dadler. Åpningen svarte kort sagt til Phonofestivalens ønske om å være en annerledes festival.

Matskribenten Erik Halvorsen åpnet dørene, til hans restaurant og særegne matverden. Der finnes hans stor entusiasme for både nubbesild, klippfisk og tillaging av spekemat.

Men først og fremst er han opptatt av helheten i matproduksjonen.

– Spisevanene våre skaper et rotløst, fremmedgjort, irritert samfunn, sier han.

– De fleste har kanskje plukket

blåbær i skogen eller vært på fisketur en gang. Men dette med å spise grønnsaker du har høstet selv, fisk du har fisket, og hjemmelaget syltetøy på skiven er helt naturlig for mennesket.

Denne naturlige tilfredsstillelsen får ikke folk i dag.

Matsystemet får skylda.

– Matsystemet er miljøfiendtlig, lite stimulerende og lite inspirerende.

Hadde vi fått ti prosent flere naturlig stimulerte mennesker i samfunnet, hadde det gjort mye for trivselen i Norge. ÅNDELIG TILNÆRMING

– Et måltid som smaker, er som et bad om sommeren eller god søvn, det løfter deg, gir deg godt humør, kraft og energi, mener Halvorsen.

God mat henger også sammen med viten.

– Kjøper jeg et økologisk produkt smaker jeg ikke nødvendigvis alltid forskjellen. Men det er et bedre produkt fordi jeg vet det ligger en rettferdig handel bak.

Som På Høyden. Der har Halvorsen kjennskap til nitti prosent av matens bakgrunn.

– Dermed vet jeg at maten har trivelige historier - uten lidelse, som

i mye av den konvensjonelle matproduksjonen. Der det er forurensning, sviktende dyre- og menneskeetikk og slaveliknende tilstander. Vi er øye til øye med leverandørene, og får en slags åndelig tilnærming til maten.

I foredraget forteller Halvorsen at de På Høyden bruker råvarer for omtrent 1 million kroner i året.

– Da kan vi enten velge å gi pengene til kjipe folk, som jeg ikke engang vil være nabo med, eller koselige folk. Når vi drysser pengene i bittesmå, lokale foretak blir også disse pengene i lokalsamfunnet. I år vil noe av vårt overskudd gå til å male det gamle huset over gaten her. Lokal verdiskapning.

YDMYKE RÅVARER, TID OG KUNNSKAP

– Men hvordan være fattig student og fortsatt spise fett?

Stikkordet er ydmyke råvarer.

– I stedet for å handle gourmetråvarer, kjøper du råvarer med lav sosial status. Som sild, brisling, sei, makrell, varer som er sesongsbaserte - fersk fisk til en billig penge. Som gir deg en like stor matopplevelse.

Samme med kjøtt. Skank, bog, økologiske kyllinglår, i stedet for kyllingfi-

GODE RÅVARER. – Jeg kjøper ikke drit. Å gå inn på Rema 1000 mens det romler i magen er dødfødt. Måten å unngå å spise drit – ikke ta det inn på kjøkkenet, sier kokk og matskribent Erik Halvorsen. leter, som er innpumpet med vann og falske proteiner. Du kan lage vegetarmat og asiatisk, økologisk vegetarmat koster nesten ingenting. En thai-curry med ristede peanøtter, ris og grønnsaker.

Og så plusser du på litt kunnskap.

– Skal man lage god mat med lavt budsjett, trenger du mye kunnskap. Problemet når man er ung er at man gjerne har lavt budsjett og lite

kunnskap. Da blir det en utfordring.

Fordelen er at når du lærer å lage mat, kan du spise resultatet.

Halvorsen forteller at det tar syv år å fornye alle cellene i kroppen.

– Maten du spiser, vannet du drikker, luften du puster inn, det er alt med på å skape kroppen din. Putter du i deg drittmat får du..

– Drittkropp?

– Ja. Du blir det du spiser. S

Kuri¨se festivall,,der Forvent deg spesielle lydopplevelser når H¨stL,,d 2006 inntar Bergen neste uke.

Tekst:JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL jan@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Det blir mye rart å både se og høre når den eksperimentelle minifestivalen for lydkunst braker løs i Østre Skostredet og Landmark neste tirsdag. Seks dager til ende vil lydbasert samtidskunst, intime loftskonserter og snål performance stå i fokus.

Arrangørene i Lydgalleriet gleder seg.

– Dette blir særegent og flott. Og ikke minst unikt, smiler Maia Urstad.

GALLERIPLANER

H¨stL,,d 2006 er et resultat av Lydgalleriets fremtidige planer om å forvandle den gamle bygården i Østre Skostredet 3 om til et helårs galleri for lydkunst. Gjennomføringen av planene vil – om de tilstrekkelige midlene fremskaffes – finne sted i løpet av første halvdel av 2007.

Minifestivalen er derfor som et lite prøveprosjekt å regne.

Samtidig vil festivalen gi en liten pekepinn på hva som kommer til skje i det særegne huset

fremover. Både for publikum og arrangører.

– Det blir meget spennende for oss, siden Lydgalleriet selv er i startfasen, medgir Urstad.

– Et av målene våre skal være å utforske fenomenet lydkunst. Hva er det? Hvorfor oppsto det? Hvor går grensegangene mellom musikk og kunst? Dette vil vi forhåpentligvis belyse i løpet av festivalen, forteller Roar Sletteland.

SKYPROSJEKTOR

En av de som skal gi bergenserne en innsikt i lydkunstens verden er tyske Sandra Truté.

Kunststudenten skal transformere ett av rommene i kunsthuset om til en naturalistisk sfære.

– Jeg skal kjøre en prosjektor med bilder av skyer gjennom et speil og ut i rommet. I tillegg vil det gå tropiske lyder i bakgrunnen. Rommet skal for øvrig være kledt i rødt, forteller hun entusiastisk.

– Tanken er å gi publikum en illusjon av å se opp mot skyene. Rommet er ganske atmosfærisk fra før av, så jeg håper det blir en spennende og unik opplevelse, smiler hun. S H¨stL,,d 2006 vil pågå fra 12. - 17. september.

HVA ER LYDKUNST? Maia Urstad (t.v) og Roar Sletteland i Lydgalleriet inviterer til seks dager med spesielle lydopplevelser i Østre Skostredet 3 og Landmark fra 12.september. Sandra Truté er en av lydkunstnerene på plakaten.

12

Se hva som skjer Sitter PĂĽl T. Jørgensen med bermudashorts og slippers under pulten? Og hvem er det som bestemmer hva han sier? Bli med inn i TV2s aller helligste â&#x20AC;&#x201C; i deres uendelige kamp mot tiden.

RUTINERTE GUTTER. Både Pål T. Jørgensen (t.v.) og Carsten Skjelbreid er drevne i gamet. Før de går ut på direkten til nærmere en halv million seere, er det ikke mye stress å spore i dem.

Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Det er 30 sekunder til nyheter!

Stemmen kommer fra en høytaler inne i regirommet til TV2-nyhetene.

– Ti sekunder!

På den andre siden av glassveggen sitter Pål T. Jørgensen. Lyset er slukket. Han er konsentrert.

– Fem - fire - tre - to - en - kjør!

Vignetten til nyhetene settes i gang. Nå gjelder det. Ute sitter det 377 000 forventningsfulle seere klistret til tv-apparatene.

Litt tidligere på desken: Klokka er 18:03. Det er under en halvti-

– Det er på sporten det er mest morsomt, mest intenst – og mest uvesentlig.

Trond Ahlsen, TV2-sporten

me til fredagskveldens første nyhetssending.

Dagens nyhetsanker Pål T. Jørgensen har akkurat hentet seg en kopp kaffe. Ansiktet er nypudret, slipset er knyttet.

Han virker tilsynelatende rolig der han sitter og stirrer inn i pc-skjermen. Den hvite skjorta henger slengt utenfor den godt brukte dongeribuksa, og mokkasinene har han valgt å trø i uten sokker.

På samme kontorøy sitter vaktsjef Knut Andreas Skogstad, produsent Sissel Husby og deskprodusent Trude Snorrason. Alle er opptatt med sitt, samtidig som de er opptatt med hverandre. Det er sjelden de tar øynene bort fra de digre monitorene sine. Når de kommuniserer seg imellom, prater de rolig og gir korte beskjeder. De trenger ikke å løfte blikket for å gjør seg forstått. De vet hvor de har hverandre.

– Jeg har hovedsaken klar, sier Trude.

En sak om David Toska ruller over pcskjermene. Nå skal den først godkjennes av vaktsjef, før den blir sendt videre til videobåndoperatøren, som har ansvaret for å gjøre saken klar for sending.

Trude er vaktsjefens høyre hånd, og har en finger med i nærmest alt som skjer rundt nyhetsdesken. Etter alle arbeidsoppgavene å dømme, skulle man tro at stressnivået lå høyt over hårfestet hennes. Men Trude er rolig og smilende. Hun tar seg tid til alle, og får arbeidet utført på en knirkefri og behagelig måte.

– I starten var jeg stresset. Da sto hjertet i halsen. Men nå har jeg jobbet her i halvannet år, så nå går det bra. Hvis ting kommer inn for seint, er det ikke mye jeg kan gjøre med det.

Deadline for sakene er egentlig et kvarter før sending, men ifølge Trude og vaktsjef Knut Andreas, er det ikke ofte sakene er klar så tidlig. Det er ikke uvanlig at ting kommer inn i løpet av sendingen.

– Jeg kan vel telle på én hånd de gangene deadline er blitt overholdt. Det er veldig ofte sakene går rett fra redigeringsrommet til sending. Men så sant det er mulig, ser jeg gjennom sakene. Det blir ikke alltid en fullgod sjekk, men det blir i hvert fall slik at vi ikke sender noe galt, sier Trude.

– Dersom det er noe spesielt som vi kan få trøbbel med, ser vaktsjefen også gjennom det.

Veggene rundt dem er prydet av flere manipulerte plakater med hodene til diverse TV2-ansatte. Litt inn i lokalet henger det to svære plakater med logoen til TV2-nyhetene.

Og så kryr det av tv-skjermer.

De levende bildene fra CNN, SKY-news, NRK og TVNorge surrer på konstant tomgang i bakgrunnen til nyhetsdesken. Det er ingen som ser på dem. De bare er der.

På hedersplassen, med god sikt fra hele desken, henger den største skjermen av dem alle. Her vises direkteoverførte bilder fra nyhetsdesken i Oslo. Det er viktig med et tett samarbeid.

– Vaktsjefene i Oslo og Bergen har videokonferanser hver dag. Da diskuteres det hvilke saker som skal til hvilken sending. De har også daglig kontakt med distriktskontorene, forklarer Trude.

I bakgrunnen sitter en mann og forfatter hjørneteksten, eller overskriften, til hver sak.

Hver tittel blir flittig diskutert av deskgjengen før den er klar for allmennheten.

Klokka er blitt 18:14. Pål T. Jørgensen tar på seg dressjakka og tusler inn i studio.

TING OG TANG. Det flyter med kassetter og tekniske duppeditter på TV2-huset. – Vi er midt mellom det gamle og det moderne systemet. Det gamle betasystemet skal avvikles med et digitalt system etter hvert, forklarer deskprodusent Trude Snorrason.

– Ofte er det slik at jo bedre tid man har, jo vanskeligere blir det.

Trude Snorrason, deskprodusent.

Etter flere år som programleder for Tabloid, er han endelig tilbake som nyhetsanker i Bergen. Det oser småarroganse og selvsikkerhet av ham idet han beveger seg inn mellom kameraene. Det er ikke tvil om at han er dreven i gamet.

I regirommet, bak glassplaten til selve studioet, har produsenten, bildemikseren, grafikkoperatøren og lydteknikeren funnet plassene sine.

18:20: Pål har satt seg ned og tar siste finpuss med pudderet, før de begynner å gå gjennom åpningen av sendinga.

Vignetten går. Pål leser opp hovedoppslagene.

– Solskjær og Carew offensive foran Ungarn-kampen. Har finslipt samspillet, sier han med en klar og tydelig ankerstemme, før han legger til: – Som om det hjelper noe.

Nyhetsstudioet er det nyeste av de tre studioene som er i Bergen. Tre store, moderne kamera står siktet mot den lyse pulten. I taket henger det et ti-talls lyskastere – alle med hvert sitt nummer.

Det er på en måte noe mektig over hele rommet. Noe betydningsfullt.

18:24: Vignetten går for fjerde gang, og hovedsakene blir igjen lest opp. Det kommuniseres gjennom sambandet. Nå har også vaktsjef Knut Andreas satt seg ned bak spakene.

Han prater i telefonen. Det blir bestemt at den ene teksten skal speedes opp en smule.

Det er journalister som skriver hva som skal leses opp, mens anker tilpasser teksten til sitt eget språk. Han eller hun har også frihet til å kutte ned teksten dersom de ønsker det.

18:26: Fredag-programleder Stål Talsnes har dukket opp på den ene skjermen. Han skal inn i nyhetssendingen og presentere hva som står på programmet deres senere denne kvelden. Han prater med Pål T. Jørgensen.

– Det er fint å se deg tilbake på skjermen.

Og fin skjorte har du også, sier Stål Talsnes.

18:27: Deskprodusent Trude kommer inn for å sjekke at den ene skrivefeilen er rettet opp. Tempoet er høyere nå. Flere folk prater, og man kan føle en slags elektrisk spenning i lufta – en kontrollert spenning.

18:28: Pål skriver noen notater og snakker litt med regirommet.

– Kan vi ikke like godt sette i gang? Jeg er klar jeg.

– Vi må bare tjene litt penger først, humrer vaktsjef Knut Andreas.

Klokka sier 18:29:30. Et halvt minutt til sending. Lyset går av inne i studio. Nedtellingen starter.

– God kveld, sier Pål når bildet av ham dukker opp på skjermen. Vi er i gang.

Inne i regirommet er folk konsentrerte.

Det gis kontinuerlige beskjeder, og det telles hele tiden.

Dette rommet er selve nervesenteret til

nyhetssendingen. Det er trangt og fullt av tekniske finesser. Knapper i alle regnbuens farger, og fire store skjermer blir nøye overvåket.

– 20 sekunder til bildebytt.

– Tre - to - en - miks!

Produsent Sissel har ansvaret for at alt blir timet riktig. På en skjerm foran henne hopper tallene både oppover og nedover.

Hvert sekund er essensielt for at sendingen skal gå som planlagt.

18:38: Sportsanker Carsten Skjelbreid dukker opp inne i regirommet med kun én sko på seg. Han sjekker proppen i øret, og går inn i studio. Ifølge Trude er grunnen til at han bare har fottøy på venstrefoten at han da får bedre følelse med pedalen som styrer teksten hans.

Carsten har fram til nå sittet på sportsdesken og forberedt seg. Avdelingen hans ligger lenger inn i bygget. Der finner vi Trond Ahlsen. Han sitter godt tilbakelent i kontorstolen sin, med beina plantet på pulten.

– Det er på sporten det er mest morsomt, mest intenst – og mest uvesentlig, sier han.

For tiden er Trond Ahlsen prosjektleder for den nye satsingen til TV2-sporten. Målet er at de skal bygge opp profesjonell boksing som en seervennlig idrett. Fram til det, er det stort sett fotballen som gjelder.

18:40: På TV-skjermen vises et innslag fra Rolling Stones-konserten. Pål bruker anledningen til å pudre nesa enda en gang, før han tar en god slurk med kaffe. Carsten skummer kjapt gjennom papirene sine.

18:43: Carsten overtar stafettpinnen, gliser bredt, og begynner å lese opp sportsnyhetene. Nå er det landskampen som gjelder.

I utenriksavdelingen jobbes det med en annen form for nyhetsformidling enn i sporten.

Journalist Thorstein Korsvold forklarer at de har kontinuerlig kontakt med utenlandske nyhetsbyråer, som hver halvtime sender de nyeste oppdateringene. Ofte kommer det inn saker med råstoff på tre-fire minutter. Da blir oppgaven deres å redigere, tekste og vinkle saken slik som TV2 ønsker det.

I kompliserte saker kan det fort ta fire timer å redigere en sak som har en sendetid på et par minutter.

– Ofte er det slik at jo bedre tid man har, jo vanskeligere blir det, sier Trude.

For det aller meste blir målt i tid i TV2.

Hvert innslag, hver setning, og hver lyd skal times og måles.

– Vi jobber hele tiden med tid. Alt Pål leser i studio er timet. I dag har vi 17 minutter til sendingen. Det er den tiden vi har, og det er den tiden vi kan bruke. Går vi over på noen innslag, må vi kutte noe annet i sendingen, sier Trude.

18:46: Pål sier takk for nå, og avslutningmelodien spilles over høytalerne. Tidsjaget er forbi, og alle de involverte kan nok en gang puste lettet ut. S

GRAFIKK-OPERATØR. John Kaare Hoversholm må passe på at den riktige grafikken blir vist på skjermen på rett tidspunkt.

MÅ HOLDE HODET KALDT. Lydtekniker Stig Morten Olsen har ansvaret for at lyden fungerer som den skal.

AVSLAPPET RINGREV. Trond Ahlsen har jobbet i TV2-sporten i mangfoldige år. Nå er han prosjektleder for deres nye satsing på proffboksing. Ved siden av står Trude Snorrason, som er deskprodusent for nyhetene.

KULTUR

6. september 2006

STUDVEST

Rekordundersk Når regnskapet for UKEN 06 legges frem i september må studentforeningen bruke oppsparte midler til å dekke en baksmell på 350 000 kroner.

UKENfoto

Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto: HENRIETTE TIME henriette@studvest.no

Siden 1980 har UKEN tjent inn til sammen 8,5 millioner kroner, det vil si et gjennomsnittlig overskudd på over 650 000 kroner per festival.

I år er situasjonen snudd på hodet, og UKE-styret 06 må svare for en regnskapsbrist på 350 000 kroner.

– Vi har ikke sløst bort penger, påpeker Christian Haugsnes, student

ved Norges Handelshøyskole (NHH) og sjef for UKEN 06.

– Underskuddet skyldes først og fremst tap av inntekter, ingen kostnadssmell.

STUDENTFORENINGEN MÅ BETALE

21. september skal UKE-styret legge frem sitt regnskap på Foreningsmøtet

i NHHS, og de røde tallene gjøres rede for.

– På møtet vil vi gå gjennom regnskapet, og ta en felles avgjørelse for hvilken instans som skal dekke underskuddet, sier Marianne Walestrand Bergene, leder i NHHS. – Hva er alternativet til at NHHS skal dekke kostnadene?

– I realiteten finnes det vel ikke noe alternativ.

Walestrand Bergene forsikrer at underskuddet likevel ikke vil ramme studentene ved NHH. – NHHS har i løpet av årene spart opp midler, og deler av disse midlene vil nå bli brukt til å dekke underskuddet. Studentene vil merke lite til

VARIERENDE. Snap trakk folk i massevis, men ikke alle spilte for fulle hus under UKEN '06.

SE STUDVEST.NO Nye nettsider 20. September 16

STUDVEST

KULTUR

6. september 2006

udd for UKEN de ekstra kostnadene, forsikrer hun.

FEILSLÅTT PUBLIKUMSSATSING

Rundt 20 000 publikummere tok turen til NHH i løpet av de 17 festivaldagene UKEN varte. Mens UKErevyen hadde et oppsving i antall besøkende, opplevdes ingen stor stigning i det totale salget av billetter i forhold til UKEN 02 og 04. Som en følge av færre solgte billetter enn antatt, mistet arrangementet beregnede inntekter for øl- og matutsalg.

– Man løper alltid en viss risiko når man skal lage festival. Dette året ønsket vi et bredere og mer variert konsertprogram, og håpet at dette skulle trekke flere publikummere, også utenfor NHH, sier Haugsnes.

– Var det realistisk å forvente at

det allerede høye besøkstallet kunne økes?

– Vi trodde at ved å senke prisene på revyen ville UKEN ble mer attraktivt for studenter, og satset dermed på å selge adskillig flere billetter. På konsertsiden valgte vi i år å føre en temmelig offensiv satsing. For eksempel hadde vi flere aulakonserter enn tidligere UKEN-arrangement, sier Haugsnes. Årets konsertprogram kunne blant annet skilte med band som The Infadels, hvor billettinntektene ble dårligere enn forventet.

– Utgjør bookingkostnadene for et band av den størrelsen en sentral del av underskuddet?

– Jeg kommenterer ikke honorarstørrelser. Vi forventet rett og slett at

konsertprogrammet ville selge bedre.

Her har UKE-styret vist dårlig vurderingsevne i forhold til salgbare artister, medgir Haugsnes. S

Underskuddsaken på NHH • Uken er Vestlandets største festivalsatsing etter Festspillene, og arrangeres annenhvert år på NHH. • Foreningsmøte er et eget allmøte i NHHS hvor samtlige elever ved NHH har møterett.

• NHHS er studentforeningen ved NHH. • Overskuddet fra UKENarrangementene går uavkortet til NHHS.

– NHH svikter som kulturformidlere – Konsertprogrammet for UKEN 06 var velmenende, men svakt, sier Einar Engelstad, musikkanmelder i Bergens Tidende.

Arkivfoto/Studvest

– Mangfoldet av festivaler og konserter gjør det vanskelig å sikre eksklusivitet i artister. I Bergen er det et stort konserttilbud for studenter og musikkinteresserte, og det gjør det vanskeligere å trekke folk til festival, sier Christian Haugsnes.

KRITISK TIL PROGRAMMET. – Noen har mistet sin posisjon som kulturformidler, sier Einar Engelstad, musikkanmelder i Bergens Tidende.

Einar Engelstad har fulgt ukens utvikling siden 80-tallet. Han mener økt mangfold i konserter og festivaler ikke kan sees i sammenheng med at billettsalget for UKEN 06 ikke svarte til arrangørenes forventning.

– Det hersker en naiv tro blant dagens NHH-studenter om at det er penger å tjene på kulturarrangementer. Erfarne konsertarrangører som Kvarteret, Kamelon og Bergenfest vet at bare det å skulle gå i balanse er en luksus. Inntektene i utelivsscenen ligger primært i ølutsalg.

Ifølge Engelstad er UKENs hovedproblem at arrangementet i de senere årene har sviktet på konsertfronten.

–

INN PÅ TEPPET. Leder i NHHS, Marianne Walestrand, avholder foreningsmøtet 21. september. Da må UKE-styret redegjøre for røde tall og sekssifret underskudd.

NHH har tidligere hatt en tradisjon som kulturformidlere. Dette er en posisjon det har tatt tid å bygge opp og som krever mye erfaring. De siste tre-fire årene har denne kompetansen gått fullstendig i glemmeboken, hevder han.

– Det finnes folk der ute som både har teft og peiling på konserter,

men de som sitter på toppen i UKEN har mer peiling på økonomi enn kultur. Problemet er at de ikke driver utadrettet kulturformidling. Studenter som ikke tilhører miljøet vet knapt hvor Handelshøyskolen ligger, og reiser ikke ut dit på konsertarrangementer med mindre det er snakk om ekstremt store navn, sier Engelstad. S

Tilbake fra dvale Etter en lang pause er NHHS sin arrangørgruppe Backline i gang igjen i høst. Generasjonsskifte får skylda for avbrekket.

Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Siden slutten av 2005 har det har vært stille fra de bookingansvarlige i Backline Music. Høstsemesteret lover likevel mer enn studieslit i handelshøyskolens lokaler: UKEN og to konserter er alt gjennomført, og Backline har ingen planer om å gå under jorden igjen resten av semesteret.

GENERASJONSSKIFTE

MUSIKK OG HUMOR. Fem ulike norske komikere var samlet på NHH 1. september på Stand-up Musikalsk Aften i regi av Backline Music.

– De som hadde mange kontakter er sluttet, forklarer Fredrik Steinum, leder for Backline. Han hevder at da staben ble byttet ut, kom det folk inn som ikke var godt nok rusta til å gjøre de riktige avtalene. Det tok tid å starte på nytt som

en profesjonell konsertarrangør, og skape en riktig profil.

Nå går bookingarbeidet for fullt, og Steinum lover flere store navn til storscenen på NHH. Ytterligere to konserter i Aulaen er under planlegging, i tillegg til nye runder med The Next Big Thing der up-and-coming artister presenteres for publikum.

DÅRLIGE VILKÅR

Denne uken kan vi lese at UKEN 06 går med dundrende underskudd. Backlinelederen mener det er vanskelig å drive med studentarrangementer slik situasjonen er i dag. Å drive god PR og nå ut til studentene i jungelen av tilbud blir nærmest umulig. Et av hindrene, i følge Steinum, er plakatoppsetting.

– Det er få avsatte steder for plakatopphenging, og stor kamp om plassen.

Backline har for første gang stilt opp med stand i Grieghallen ved semesterstart. Likevel er det et problem at studenter heller stikker innom steder i sentrum når de vil ha underholdning.

– Folk kommer gjerne hit når de største navnene spiller, men jeg tror ikke så mange drar opp for å sjekke ut noe nytt, sier lederen.

Generasjonsskifte, økonomi og PRproblemer til tross, Steinum har troen på at en konsertarrangør på NHH er liv laga.

– Det viktige for oss nå er å fremstå som en seriøs konsertarrangør det er verdt å følge med på. Hvis ikke er det umulig å overleve. S 17

PORTRETT

Line Adriana Anderssen Studerer kommunikasjon i Valencia.

KORRESPONDENTEN

Hav, paella...

– og spanskkurs I Spanias tredje største by er sommeren langt fra over. Strandpromenaden yrer av liv, og damene blafrer elegant med fargerike vifter. Midt i blinken for en frossen student, som har fløyet langt i søken etter varmere strøk. På sett og vis et ekte slaraffenliv. Det å flytte til et fremmedspråklig land byr likevel på enkelte utfordringer.

En av de første dagene lå jeg og speidet utover den milelange sandstranden, og ble oppmerksom på en liten gutt som satt godt plassert i sanden med bøtte og spade. «¡Mama, mira! He hecho un castillo». Mens det knapt tre år gamle barnet hvinte frydefullt, ble jeg liggende å lure på hvem av oss som hadde det største vokabularet. Språkkurset er gull verdt, men ingenting er gratis. De første ukene krever en gigantisk porsjon egeninnsats. Heldigvis har det begynt å løsne, for befolkningen i Valencia snakker minimalt engelsk. Informasjon om språkkurset, samt fagene på universitetet blir servert på spansk. Skrur man på fjernsynet, snakker selv David Hasselhoff Baywatch-spansk. Frustrerende til tider, men også positivt fordi utvekslingsstudentene ikke har annet valg enn å lære språket fortere enn svint.

På med danseskoene, og nåde den som tar dem av seg før solen står opp Tross språklige vanskeligheter har det vært overraskende enkelt på det sosiale planet.

Utvekslingsstudentene kommer naturligvis først og fremst i kontakt med hverandre, men etterhvert som det grammatiske grunnlaget begynner å feste seg, er det ikke vanskelig å oppspore utadvendte spanjoler. Sett deg på en bar og snakk med bartenderen, eller spør noen på bussholdeplassen om når bussen kommer. Istedet for å svare kort og kontant, legger de heller ofte enn sjeldent ut om vær og vind.

Kommer du fra kalde nord, og ønsker å leve som spanjoler flest, er det bare å legge om spise- og sovevaner først som sist. Når man forteller spanjoler at nordmenn vanligvis spiser middag i femtiden, må de ta seg kraftig sammen for ikke å revne av latter. Her er det lunsj klokken 14.00, og middag rundt 22.00. Deretter er det på med danseskoene, og nåde den som tar dem av seg før solen står opp.

Enkelte utesteder stenger ikke før klokken 09.00 om morgenen, og da er det like greit å sitte på en barkrakk og dingle med bena til frokostserveringen starter. Den harde studiehverdagen er med andre ord ikke helt i gang ennå. Studiene starter 25. september, så livets glade dager blant palmer og strand kan fortsette en stund til. Det er liksom ikke så mye som haster her i traktene. Temperaturen ligger fremdeles på rundt 30 grader, så midt på dagen sover byen. Først i femtiden begynner folket å livne til. Apropos, det nærmer seg middagstider, og jeg kan allerede kjenne lukten av kylling og ris i oppgangen. Min elskverdige spanske nabo har insistert på å lage paella til chica noruega. «¡La paella me gusta mucho!»

18

6. september 2006

STUDVEST

Mitt Afrika Da Chiku Ali flyttet fra Tanzania for første gang gråt hun i tre måneder. I dag elsker hun fårikål og kaller seg bergenser.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

HVEM: Chiku Ali HVA: Representerer Rød Valgallianse (RV) i Bergen kommunestyre

– Det var helt forferdelig. Jeg savnet luften, maten, folket, familien min.

Chiku Ali forteller om sitt første møte med det store utlandet. Om da hun som ung jente ble sendt til Europa med et NORADstipend for å fremme afrikansk kultur.

Oppdraget begynte med ett års opphold i Sverige, og de tre første månedene var tunge.

– Men da jeg kom tilbake til Tanzania oppdaget jeg at ingenting hadde forandret seg. Alt var som før, selv om jeg hadde vært borte. Da kunne ingenting stoppe meg lenger.

Chiku gestikulerer med armene mens hun snakker, og hun snakker som en foss.

Utallige digresjoner bringer samtalen av sted på ukjente stier. Og svarene er ikke svar. De er lange historier.

Hun var 22 år da hun og noen kamerater ble oppdaget. De pleide å synge, spille, danse og opptre med sketsjer på gaten på kveldstid.

– Og en kveld da vi sto under et tre og gjorde det, så kom det noen fra NORAD forbi og lurte på om vi ville reise til Europa og opptre. Og det ville vi jo.

Chiku danser litt sittende i stolen for å illustrere den afrikanske dansen de opptrådte med. Hun ler, og avslører et mellomrom mellom fortennene. De utallige flettene i håret danser også.

I dag er Chiku norsk statsborger, og har bodd i Norge i 22 år.

– Jeg har blitt bergenser, sier hun, og vinker til en forbipasserende. Chiku er et sosialt vesen, har vi fått høre. Hun har mange venner, og er ikke den som spytter i glasset.

– Jeg er norsk når jeg jobber, afrikansk når jeg underviser i dans, og en blanding når jeg er hjemme, forklarer Chiku, som har vært gift med lege Bjørn Blomberg de siste åtte årene. De møttes gjennom kulturelt engasjement. Chiku sto og så på ham da han spilte saksofon. Hun har ikke tatt etternavnet hans.

– Men Bjørn har veldig lyst til å hete Bjørn Ali, ler hun, og forteller at mannen hennes har lært seg flytende swahili etter at han traff henne.

Chiku synes det er stor forskjell på å bo i Norge og i Tanzania.

– I Norge er det rent og stille. Nordmenn tenker inne i seg, og er forsiktige; de sier «jeg ville gjort sånn og sånn». I Tanzania sier vi «hvorfor gjør du ikke sånn?» Der lever de utenpå. Der er det hett, høye lyder, roping. Det er røft, det er lapskaus. Jeg elsker lapskaus.

Chiku mener likevel at hun har funnet sin plass i Norge.

– Jeg bryter nok med mange normer. Jeg spøker med hvem som helst og snakker og ler høyt, men nordmenn liker det. Jeg skiller meg ikke så mye ut i dag som jeg gjorde for 22 år siden.

Nordmenn har blitt mer åpne de siste årene.

– Da jeg begynte å undervise i afrikansk dans for mange år siden, var nordmenn veldig stive. I dag tør de å vrikke på rumpa.

Noen er bedre enn meg, ler Chiku.

Da Chiku ble headhuntet av NORAD, var det ikke første gang. Fylkesmannen var tilstede da hun opptrådte på scenen under avslutningen på videregående skole i Tanzania, og sørget for at hun fikk en av 15 plasser på det nasjonale kunstuniversitetet i Tanzania.

– Jeg ble ganske sjokkert da jeg fikk inntaksbrevet fra den skolen. Jeg hadde planlagt å bli lærer, og hadde søkt lærerskolen på førsteplass, erindrer Chiku.

Likevel begynte hun på den femårige kunstutdannelsen, som krevde at hun ikke

Jeg er norsk når jeg jobber, afrikansk når jeg underviser i dans, og en blanding når jeg er hjemme.

kunne gifte seg, eller bli gravid i løpet av utdanningsløpet.

– Faren min likte det ikke, og nektet meg å begynne på kunstskolen. Han mente at å være skuespiller og danser var et upassende yrke. Dessuten var jeg allerede lovet bort til en av guttene i landsbyen, forteller Chiku.

Det endte med at hun fikk onkelen sin til å skrive under på skolepapirene, som krevde underskrift fra en foresatt.

– Onkelen min satt i nasjonalforsamlingen i Tanzania, og forsto hvor mye dette betydde for meg, forklarer Chiku, som holdt det hemmelig for faren at hun gikk på kunstskolen i nesten to år.

Forlovelsen med nabogutten ble etter hvert brutt. Med tiden forsonte Chikus far seg med det, og datterens yrkesvalg.

– Faren min forandret seg, etter hvert ble han stolt fordi jeg hadde blitt spesielt plukket ut for å gå på kunstskolen, sier Chiku, og forklarer at faren hadde lovet

henne bort fordi han ønsket det beste for henne.

– Han som jeg skulle gifte meg med hadde høy utdannelse, og kom fra en god familie. Det syntes faren min var viktig.

Særlig det med utdannelse.

Chiku kommer selv fra en fin familie, en høvdingfamilie, hvor høy utdannelse er vanlig. Chiku gikk på internatskole fra hun var 12 år. I Afrika er det ikke uvanlig at barn vokser opp hos andre familiemedlemmer enn foreldrene. Chiku bodde hos bestemoren sin fra hun var åtte måneder til hun begynte på misjonsskole.

– Bestemor sang alltid for meg, og fortalte om oldemoren min, som jeg er oppkalt etter. Hun var komponist og danser. Jeg tror oppveksten hos bestemor ubevisst påvirket meg til å gå den veien jeg har gått.

På spørsmål om hvorfor hun har valgte den utdannelsen som hun har gjort, svarer Chiku at hun ikke valgte det selv.

– Jeg hadde talent, svarer hun ubeskjedent, på sitt afrikanske vis.

Chiku valgte ikke politikken heller. At hun er politisk engasjert handler mer om sosialt samvær. Og at hun vil gi minoritetene i Norge en stemme. Valget av politisk parti var heller ikke bevisst. En venninne av Chiku som var aktiv i RV oppfordret henne til å engasjere seg politisk.

– Da spurte jeg henne hvilket parti hun var med i, og dermed ble jeg også med der, forklarer Chiku, som nå representerer RV i Bergen kommunestyre i sin tredje periode.

– RV er ikke et tradisjonsbundet parti, og kan dermed stå mer fritt. Vi trenger for eksempel ikke alltid å stemme det samme i kommunestyret, sier Chiku.

– RV er et ærlig parti. Vi har ingen ambisjoner, og trenger dermed ikke å være så opptatt av stemmer og mandater. Vi kan si sannheten, og mange andre partier inspireres av våre meninger, fortsetter hun.

Chiku tror ikke livet hennes ville vært så mye annerledes dersom hun ikke hadde flyttet til Norge. Hun besøker Tanzania flere ganger i året, ofte gjennom NORAD i forbindelse med kvinneprosjekter. Chiku engasjerer seg sterkt i kampen mot vold og omskjæring av kvinner. Hadde hun fortsatt bodd i Tanzania ville hun vært forfatter.

– Da skulle jeg skrevet feministiske romaner. Jeg ville vært samfunnsengasjert, og jeg ville holdt på med dans uansett hvor jeg bor.

Chiku kan ikke svare på om hun er der i dag som hun hadde trodd for 20 år siden.

Og hun angrer heller ikke på noe hun har gjort.

– Jeg tror på etterpåklokskap. Det er bedre å lære av det man gjør feil enn å angre på det. Jeg har aldri planlagt noe. Jeg lever for dagen i dag. Morgendagen kan vente. S

STUDVEST

6. september 2006

PORTRETT

10 kjappe • Barndømsdrøm: Drømte om å bli lærer.

• Gjør deg glad: Når rettferdigheten har vunnet frem et sted.

• Gjør deg sint: Det motsatte.

• Favorittmusikk: Det meste: blues, country, salsa, afro, pop og joik. Jeg elsker Mari Boine. Og så hører jeg på Jan Eggum på badet.

• Favorittreisemål: Pogoloti utenfor Havanna på Cuba.

Et sted med et sammensurium av ulike kulturer, men tydelig preget av Afrika.

Hele verden burde sett slik ut!

• Favorittklesplagg: Det tradisjonelle afrikanske plagget, kanga. Det likner en sarong. Dessverre får jeg ikke brukt det så mye i Bergen. Her regner det for mye.

• Favorittplate: Den platen til Susanne Vega med «My name is Luka».

• Favorittmat: Får i kål. Det ble redningen for meg da jeg kom til Norge. All annen norsk mat var så kjedelig, men endelig fant jeg en rett med masse svart pepper.

• Forbilde: Oprah Winfrey, selv om hun sikkert jukser litt. Men hun gjør mye godt for verden, til tross for alt det vonde hun har opplevd.

• Fritidsinteresser: Jeg elsker å se på filmer, og jeg elsker å spille basket. Må innrømme at jeg ikke er så glad i å gå på tur.

CV • Født: 18.3.1958 i Singida, Tanzania • Utdanning: Teaterutdannet i Tanzania, Cand. mag i sosialantropologi, kulturvern og kulturformidling fra Universitetet i Bergen.

• Sivilstatus: Gift med Bjørn Blomberg siden 1998. Har en datter på 24 år.

KJENDISDANSER. Chiku er kjendis i Tanzania, og har vært på tv der flere ganger.

Blant annet i et program om folk som har betydd mye for landet.

19

Vil du jobbe der det skjer?

Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med "kort vei" til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter.

Hva gjør vi?

www.jobbifinan s.dep.n o

• Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken • Samordner arbeidet med statsbudsjettet • Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte • Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene

Hva kan vi tilby deg?

• Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver • Faglig utvikling • En arbeidsplass midt i sentrum • Fleksible arbeidsordninger

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

STUDVEST

KULTUR

6. september 2006

FÅ NORSKE JOMFRUBRUDER

Improvisasjonskunstnere

En vanlig årsak til at par giftet seg på 1700-tallet var graviditet før ekteskap ifølge forskning.no. Dette kommer frem gjennom Hans Henrik Bulls doktorgradssiputas ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved UiO. Med 1800-tallet kom det en romantisk revolusjon i Norge. Bulls forskning viser at kvinner ikke nødvendigvis giftet seg med barnets far. De giftet seg med menn de var tiltrukket av.

– Mange ungdommer løsrev seg fra foreldregenerasjonen ved at de i større grad var selv med å velge partner. Både blant husmenn og bønder ble det vanlig at jenta allerede hadde fått barn når hun stod brud, opplyser Bull.

På slutten av 1900-tallet skjedde en sosial endring for bondejentene.

– Det ble viktig at ekteskapsinngåelsen foregikk på riktig måte. En gravid bondedatter måtte gifte seg med barnefaren, og da helst før hun hadde fått barnet, sier Bull til forskning.no.

NY TEATERSJEF OMSTRIDT Morten Borgersen gir seg som teatersjef på Den Nasjonale Scene (DNS) 1. januar 2008.

Skuespiller og regissør Bjarte Hjelmeland vil da overta sjefsstolen i teateret.

Styret på DNS satte i gang prosessen med å finne ny sjef i sommer.

– Bjarte Hjelmeland var styrets høyeste ønske som teatersjef i Bergen, sier styreleder Dag Steinfeld til Bergens Tidende.

Hjelmeland uttaler at han ønsker å gjøre DNS mer folkelig. Han blir den første bergenseren i sjefsstolen på DNS på seksti år, og har all grunn til å være fornøyd.

Kultureliten er derimot skeptisk. Knut Ove Arntzen, førsteamanuensis i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen, tror ikke det er mulig å drive et teater som DNS kun ut fra tankegangen om at det skal være folkelig.

Det forteller om en dyp institusjonell krise når styret søker den veien, sier han til BT. Stillingen burde vært utlyst, konkluderer BT på lederplass. Og fortsetter: «Det er betimelig å stille spørsmål ved om styret besitter den teaterfaglige kompetansen som skal til for å vurdere kandidater til en nasjonal kulturinstitusjon som DNS er.»

TEGNESERIEFESTIVAL I GRIEGHALLEN KRIMINELT. Immaturus' hovedoppsetning dette semesteret tar for seg ran og kriminalitet.

Studentteateret Immaturus tar pause fra Ibsenåret, og lar Quentin Tarantino sette regi for høstens hovedoppsetning. I helgen var det audition for mannlige skuespillere på Kvarteret.

Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN marthe@studvest.no

– Jeg har ikke knust den jævla kaffekoppen din!

Andreas sitter på gulvet, han roper mot Torbjørn som ruver over han. Høstens storsatsning er «Reservoir Dogs», og målet for prøvene er å sanke inn 12 mannlige dugandes skuespillere. Helgens audition er blottet for manus og innøvde tekster, skal man nå gjennom nåløyet må man kunne ta en utfordring på sparket.

VANSKELIG Å REKRUTTERE MANNLIGE SKUESPILLERE

– Improvisasjon er en fin måte å sette i gang tankeprosessen på. Man tar dagligdagse ting og trekker det mot det absurde. Improvisasjon dreier seg om overdrivelse, forklarer Jon Inge Keskitalo, som studerer teatervitenskap ved Universitetet i Bergen. Dette er hans syvende semester i Immaturustruppen, og andre gang han prøver seg som regissør. Til helgens første audition har kun fire stykker meldt seg. Keskitalo håper å kunne fylle hele rollebesetningen, men tar forbehold om at skuespillergalleriet kanskje må kuttes ned.

– Søndag er hoveddagen, så forhåpentligvis dukker det opp flere folk da. Denne høsten leter vi etter 12 mannlige skuespillere, og det er av en

eller annen grunn alltid vanskeligere å rekruttere gutter enn jenter til teater. Mange vil heller være skuespillere i filmer, de synes det er litt tøffere.

DAGSAKTUELT STYKKE

Keskitalo har lenge vært fascinert av Quentin Tarantino, og mener at filmmanuset for «Reservoir Dogs» burde være enkelt å overføre til en scene. Han synes det er en aktuell tematikk i forhold til dagens mediebilde hvor organisert kriminalitet har fått mye fokus.

– «Reservoir Dogs» dreier seg om et ran som har gått galt. I etterkant forsøker man å finne ut hvem som har tystet, hvem har skylden. Oppsettet av stykket gir meg mulighet til å utforske det kyniske i mennesket, hva som driver folk til ran og kriminalitet generelt. Er det egoistiske grunner, søken etter adrenalinkick, er det folk som ikke har funnet sin plass i samfunnet?

Også i oppsett og utforming av stykket kommer improvisasjon til å stå i fokus.

– Den første måneden kommer jeg til å jobbe helt uten manus. Jeg vil gi skuespillerene mulighet til å tilpasse sin rolle, finne forhistorien til sin karakter ved hjelp av improvisasjon. På den måten får aktørene større frihet til å være med og forme forstillingen, forklarer Keskitalo.

KJENNER SEG IGJEN

– Nå vil jeg at dere skal fortelle en fascinerende historie. Om det er sant eller oppdiktet spiller ingen rolle, instruerer Keskitalo.

Til nå har de fire jobbet parvis, med improviserte dialoger om hverdagsepisoder

som knuste kaffekopper og åpne dodører.

Replikkutvekslingen har løpt imponerende raskt og troverdig.

– Jeg liker friheten i å stå på en scene, det å skulle sette seg inn i en rolle man fortolker.

Dessuten er det en bra måte å få utløp for følelser man ikke får ut i det daglige liv.

Retorikkstudent Torbjørn Branndal har tidligere vært med på én Immaturus-oppsetning. I utgangspunktet syntes han teateret ble for krevende ved siden av universitetsstudier, men da «Resevoir Dogs» kom på plakaten ble fristelsen for stor.

– Tarantino tar for seg det syke, det råtne i mennesket, og jeg tror de aller fleste kan kjenne seg littegrann igjen. Filmene er brutale, men likevel ærlige, sier Branndal. Så langt synes han prøvene har gått bra.

– Det er lettere å slippe seg løs gjennom improvisasjon, fremfor å være bundet til en tekst. Man har fullstendig frie tøyler, påpeker Branndal.

Siste øvelse: Mim et yrke, et sted og et mordvåpen. Etter to timers intensiv ordveksling, skal snakketøyet hvile og kroppsspråk og mimekunst tale for seg. Keskitalo sitter godt tilbakelent i stolen, og følger oppmerksomt med da de fire fremmøtte skal mime følgende setting; en septikktanktømmer på slottet som dreper med en pianostreng. I løpet av helgen vil forhåpentligvis en potensiell Mr. Pink og Mr. Blonde vise seg. S

For ellevte gang arrangeres tegneseriefestivalen Raptus i Grieghallen førstkommende 8-10 september. Festivalen forener muslimske superhelter og bibelvers, og over ti ulike serieutgivelser presenteres og selges for første gang under årets festival. I tillegg blir det førpremiere på animasjonsfilmen «Over Hekken», basert på tegneserien med samme navn, i Norge kjent fra «Tommy og Tigern»-bladet. Vi har alt for enhver smak uttaler Raptusgeneral Trond Stien.

NYVEIVLEGENDE DØD Lasse Myrvold, som døde natt til søndag, ble hyllet med en konsert på Garage mandag kveld. Myrvold, som selv skulle deltatt på konserten, er kjent fra The Aller Værste - et av Norges mest innovative rockeband gjennom tidene, og en fortropp for band som ønsket å synge rock på norsk. I tillegg til konserten er det sluppet et hyllestalbum med låter av DumDumBoys, Jan Eggum og andre norske bautaer. Myrvold ble 53 år gammel.

HØST OG EN NY TYPE FESTIVALER Fjellfilmfestivalen på Turtagrø arrangeres i år for fjerde gang. Festivalen er den største i landet med naturopplevelser og friluftsliv som tema. I fjor var kapasiteten sprengt, og mer enn 400 deltagere ble registrert. I år venter arrangørene ny deltagerrekord på festivalen, som tilbyr en lang rekke filmer og foredrag. – Antallet forhåndssolgte billetter er høyere enn noensinne. Fjellfilmfestivalen er med på å befeste Turtagrøs posisjon som landets viktigste arena for fjellkultur, sier Frode Bjørgo, styreleder i stiftelsen som arrangerer festivalen. - Festivalen er blitt spesielt populær blant studenter og det settes opp billige busser fra både Bergen, Oslo og Trondheim.

«Reservoir Dogs» har premiere 10. november.

21

DEBATT

6. september 2006

STUDVEST

Studentersamfunnet er politisk nøytralt STUDENTERSAMFUNNET. I Studvest 30. august spør Mathias Bismo om Studentersamfunnet er for EU. (Kva betyr det eigentleg å vere for EU? For norsk medlemsskap? For europeisk integrasjon per se? For EU slik det er i dag?). Bakgrunnen var plakatteksten til opningsforedraget med Jahn Otto Johansen, som skulle snakke om ideen om Europa.

Formuleringa Bismo reagerte på var følgjande: «Den Europeiske Union er

resultatet av et samlingsprosjekt for å bygge fred, velferd og frihet». Bismo har rett, og tolkinga hans er lett å forstå. Setninga manglar rett og slett introduksjonen «Mange hevdar at…»; dette er slurvete frå vår side, og vi beklagar. Eg vil likevel forsikre om at Studentersamfunnet i Bergen er ein politisk nøytral organisasjon, og vi har heller ikkje tatt noko standpunkt i forhold til EU-spørsmålet.

Det er, som Bismo skriv, liten tvil

om at EU har som mål å legge til rette for kapitalisme på tvers av landegrenser, med alle dei konsekvensane dette måtte ha. Likevel; å omtale EU som ein kapitalistisk konspirasjon, som Bismo tenderer til i sitt innlegg, er å gå vel langt. Det er til dømes relativt ukontroversielt å hevde at EUprosjektet har verka førebyggande i forhold til konfliktnivået mellom europeiske land, og at tankegangen som ligg til grunn for det europeiske inte-

Bismo har rett, og tolkinga hans er lett å forstå. Setninga manglar rett og slett introduksjonen «Mange hevdar at…»; dette er slurvete frå vår side, og vi beklagar.

grasjonsprosjektet ikkje berre handlar om å legge til rette for ein fri marknad, men også om andre verdiar, slik Jahn Otto Johansen skildrar i sin kronikk i Aftenposten 08.08.06, «Europa som idé». Studentersamfunnet er, i alle tilfelle, glade for responsen og lovar å skjerpe inn på forumuleringa av plakattekstar i framtida.

GUNHILD GRAM GISKEMO LEIAR, STUDENTERSAMFUNNET I BERGEN

Militært angrep på prostituerte PROSTITUSJON. Kvinnegruppen Ottar har bestemt seg for å bli mer militante. Det er dårlige nyheter for gateprostituerte. Med megafon og kamera skal prostitusjon bekjempes.

Når kvinnegruppen Ottar har en mening, burde det være klart for resten av samfunnet at dette umulig kan være bra!

Torsdag 24. august hadde Ottar i Oslo en demonstrasjon for kriminalisering av horekunder. I underkant av 50 gikk gjennom kjernen av horestrø-

ket og ropte kraftige slagord. De var sinte, de var slemme og horekundene skulle de skremme. Venstre ønsker ikke at politiet skal overta for kvinnegruppen Ottar.

Kvinnegruppen Ottar tror at dersom horekundene blir kriminalisert, vil markedet forsvinne. Der tar de feil.

En kriminalisering vil bare føre til at prostitusjonen går under jorda. Og en vil ikke lenger kunne hjelpe de som trenger det mest. Horer og horekunder forsvinner ikke om en krimina-

Kvinnegruppen Ottar tror at dersom horekundene blir kriminalisert, vil markedet forsvinne.

Der tar de feil. liserer horekunder, det vil bare gjøre det mer utrygt for de prostituerte. Det en oppnår ved å kriminalisere kjøp av sex, er at prostituerte som allerede

er en marginalisert gruppe i samfunnet, havner i en mye vanskeligere situasjon. Dette er også erfaringene fra Sverige, der de noen år har hatt forbud mot sexkjøp.

Venstre tror ikke løsingen er å ta i bruk Straffeloven for å bekjempe prostitusjon, men vil heller ta i bruk sosialpolitiske virkemidler. Venstre erkjenner også det faktum at noen kvinner og menn av egen fri vilje velger å ha prostitusjon som inntektskilde uten at de av andre grunner

er tvungne til det. Venstre mener at kroppen er noe en selv skal bestemme over, og da må en akseptere at noen tar valg en selv ikke ville gjort. For liberale er det viktig å skille mellom det jeg ikke liker og det jeg vil forby.

Bergen Venstre inviterer til åpent møte om prostitusjon onsdag 6. september i Rådhuskantinen kl 18.00.

IDUN K. BORTNE POLITISK NESTLEDER BERGEN VENSTRE

Gratis søppel til studentene!

STUDENTPAKKEN. En velkjent luring lokker i disse tider til seg studenter som synes at det er lenge siden de fikk julegave. Luringen består grovt beregnet av 89% innpakning, litt over 2% kjemisk innhold og nesten 9% lovord om et bedre liv i samvær med de aktuelle produkter. Ja, studentpakka er sannelig en fristende og deilig gave for gratisprodukt-kåte studenter og studiner i Bergen. Derfor tømmes distrubutørens lagre raskere enn ho-

dets tanker på Hulen i desember; barnehagebarn (lyst på gave), studenter (lyst på gave+gjerrige) og professorer (lyst på gave+gjerrige+ignorante); nesten alle på to bein fryder seg over pakkene slik besteforeldra mine fryda seg over Marshall-hjelpen. Men ta det rolig: det er mer der det kommer fra.

Om det skulle gå tomt for rasjoner en dag, kommer det mer i morgen.

Er det troen på at en kan få råd til både en og to og kanskje tre halv-

Luringen består grovt beregnet av 89% innpakning, litt over 2% kjemisk innhold og nesten 9% lovord om et bedre liv i samvær med de aktuelle produkter.

litere ekstra nå som en sikrer seg et gratis bind (jente-posen), et stykk intimvask (skitne gutter-posen) i tillegg til en hel rasjon bearnaise-saus gratis, som driver de heldige gavebarna mot juletreet? Muligens ikke. De ser i alle fall litt triste ut der de står kroknakket og graver i posene sine i etterkant av åpningens eufori, og skuffet må erkjenne at her er verken kondomer eller sjokolade. Så går innpakning og det meste i søppelkassa, og her er vi

ved sakens kjerne: studentpakka er søppel. En vulgær gave gitt til oss med hilsen fra byens naturforsømmende næringsliv. Jeg oppfordre inderlig til ikke å ta imot studentpakka, på veiene av de sju fjell, havet og botanisk have.

EVEN NORD RYDNINGEN

Snikprivatisering av høyere utdanning STUDIEFINANSIERING. Det foregår en snikende privatisering av studiefinansieringen. Regjeringen taler med

Regjeringen taler med to tunger: De vil ha heltidsstudenter, men de vil ikke finansiere dem.

to tunger: De vil ha heltidsstudenter, men de vil ikke finansiere dem.

Et nytt studieår er i gang på norske universiteter og høgskoler. For studentene kryper husleien enda et lite hakk oppover, og det meste i samfunnet blir dyrere år for år. Men studiestøtten øker ikke. Det har den ikke gjort siden 2002. Studentene havner dermed i en stadig mer presset økonomisk situasjon, og stadig flere skaf-

fer seg jobb ved siden av studiene.

Fra Høyre får vi vite at det er helt greit at studentene må ta ekstrajobber for å klare seg, men er nå dagens regjering egentlig noe bedre? Selv om Kunnskapsdepartementet fortsatt melder at heltidsstudenten er et mål, gjør de fint lite for å bevege seg mot målet. Dermed er det i stadig større grad det private næringsliv som finansierer studiene ved norske univer-

siteter og høgskoler. Vi mener at det er en offentlig oppgave å finansiere utdanning. Når staten langsomt trekker seg ut av finansieringen, betyr det en form for privatisering.

Grønn Ungdom ber regjeringen stoppe snikprivatiseringen av norsk utdanning. Tiltakene trenger ikke bety så mye høyere inntekter for studenter utover årlig indeksregulering, men det er helt nødvendig å senke ut-

giftene. Regjeringen må sikre mange nok billige boliger, gjeninnføre offentlig regulering av boligprisene, øke stipendandelen og fjerne renter på studielån. Det er en god begynnelse.

Send leserbrev til studvest@uib.no Frist: Mandag klokken 12.00 VIL du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til studvest@uib.no.

INNLEVERINGSFRIST er mandag klokka 12:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

22

SONDRE BÅTSTRAND GRØNN UNGDOM

CAMPUS AV DAVID SKAUFJORD

23

QUIZ

6. september 2006

STUDVEST

Tekst:JAN ARILD BREISTEIN

Quiz

for kvasse studenter

TRIVIA

GEOGRAFI

LITTERATUR & FILM

SPORT

1

Hilmar Rekstens datter ble i 2004 kåret til Norges mektigste kvinne i næringslivet sammen med Grete Faremo. Hun er styremedlem i Statoil, Storebrand og flere andre selskaper. Hva er fornavnet hennes?

Hvilken by ligger lengst nord: Kautokeino, Reykjavik, Tromsø eller Murmansk?

Hvilket litterært verk forbindes med den kvinnelige eventyrfortelleren Scheherazade?

Norge vant 4-1 mot Ungarn i EMkvaliken 2. september, i hvilken by?

2

Hvilket firma har parfymen «Obsession»?

Hva heter hovedstaden i det uoppdagede ferielandet Slovenia?

Hvilket radarpar står bak tekst og musikk til verkene Sigurd Slembe, Olav Trygvasson og Der ligger et land?

Hva heter historiens første verdensmester i Friidrett?

3

Hva er vinklene i en femkant der alle vinklene og sidene er like store?

Hva heter fjorden mellom Bergen kommune og Osterøy?

Hvem spiller den kvinnelige hovedrollen som psykopatisk fan i filmen Misery?

Hvor mange meter er en maratondistanse?

4

Denne 30-åringen fra Essex er mangemillionær, gift med barndomskjæresten Joules, har fått to barn og mottat utmerkelsen «Member of the British Empire».

Hva heter han?

Hvilken kommune er Hordalands nest største i folketall?

Hvem var det som ga et garnnøste til Thesevs i labyrinten?

Hvor mange meter har du løpt når du kommer i mål på 100 yards?

5

Hvilket humoristisk men skummelt lydende navn ble brukt om en høy, stiv snipp med skarpe hjørner som var mye i bruk tidlig på 1800-tallet?

Hva heter Sør Amerikas høyeste fjell?

Hvem fikk Oscar for beste mannlige birolle i Hjortejegeren?

Hvor mange olympiske vinterleker har vært avholdt etter andre verdenskrig?

www.evatuftdesign.no

SVAR: Trivia 1. Grace 2. Calvin Klein 3. 108 grader 4. Jamie Oliver 5. Fadermorder. Geografi 1. Tromsø 2. Ljubljana 3. Sørfjorden 4. Askøy 5. Aconcagua. Litteratur & film 1. 1001 natt 2. Bjørnstjerne Bjørnson og Rickard Nordraak 3.

Cathy Bates 4. Ariadne 5. Christopher Walken. Sport 1. Budapest 2. Grete Waitz 3. 42 195 meter 4. 91,44 meter 5. 16 leker.

Carte Blanches festspillforestilling 2006 "Carte Blanche viser sin styrke". - Bergensavisen "Carte Blanche viser igjen hvilket rikt register de rår over".

- Bergens Tidende

CARTE BLANCHE:

Natürtro / sonata da camera Koreografi: Eva-Cecilie Richardsen og Ingun Bjørnsgaard

Teatergarasjen, 8., 9., 13., 14., 15. og 16. september kl. 20.00 Studentpris kr. 100 Billettbestilling: DNS 55 60 70 80 Billettservice: 815 33 133 / www.billettservice.no

Carte Blanche Norges nasjonale kompani for samtidsdans

www.carteblanche.no

STUDVEST

DEBATT

6. september 2006

Platebransjens utfordringer Trond Anders Fossum, Mastergradsstudent i Samfunnsøkonomi og leder av Kontrabande Records

KRONIKK Det totale platesalget synker, ifølge tall fra International Federation of the Phonographic Industry (IFPI), og plateselskapene skylder på ulovlig fildeling. Er virkeligheten så enkel?

Platebransjen kan defineres som et tosidig marked. Et tosidig marked innebærer at to typer brukere handler via en eller flere plattformer.

Brukerne vil ha økt nytte etter hvor mange brukere det er på den andre siden av plattformen. Avismarkedet er et vanlig eksempel på tosidige markeder. Avisen er selve plattformen, mens leserne og annonsørene vil være de to brukergruppene i markedet. Annonsørene vil annonsere i en avis med mange lesere, mens en avis med mange annonser vil gi en billigere avis til leseren, veldig forenklet.

I platemarkedet vil artistene og platekjøperne stå på hver sin side av plattformen. Plattformen vil være plateselskapene og salgssteder for musikk. Platekompaniet er en av de viktigste enkeltaktørene i plattformleddet i Norge i dag. Ikke minst har deres inntreden i markedet ført til lavere pris på musikk. Samtidig er Platekompaniet en av få norske platebutikkjeder som kan melde om re-

kordstore omsetninger. Daglig leder hos Platekompaniet, Rolf Presthus, uttalte tidligere i sommer, til Dagens Næringsliv, at 2005 kom til å bli et rekordår for Platekompaniet. Presthus hevdet at Platekompaniet ikke kjenner seg igjen i tallene som viser at platesalget stuper, men han er glad for at de selger andre produkter enn bare musikk, nemlig spill og filmer.

Presthus er en av få viktige aktører som tør legge skylden på svikten i platesalget på annet enn (ulovlig) nedlasting. Presthus uttaler at «deler av markedet begynner å bli mettet.

Det er grenser for hvor mange ganger du kan selge en samleplate med Billy Joel». Han legger altså deler av skylden på bransjen selv.

Vi har sett en eksplosjon i bruken av andre produkter og tjenester blant unge konsumenter de siste årene.

Bruken av mobiltelefon og dvd-ens inntreden på markedet har følger for salget av musikk. Konsumentene har ikke fått økt sine budsjett i samme grad som bruken av mobiltjenester, og omsetningen av dvd-er har økt.

Dermed må de redusere bruken andre steder, og platemarkedet er et av markedene som har fått merke det. Det finnes altså andre grunner enn bare nedlastning av musikk som årsak til at platesalget synker.

Plateselskapene selv skylder utelukkende på den ulovlige nedlastingen, og svarer med å gå til krig mot sine egne kunder ved søksmål eller ved å innføre lite brukervennlige kopisperrer. Marie Thorsby, sjef for IFPI

Norge, uttalte til Dagbladet i vår at deres største utfordring er å straffeforfølge norske fildelere. Slik vinner plateselskapene ikke flere kunder.

La oss spole noen år tilbake før vi går videre. Google ble til i 1998, og fikk tidlig konkurranse fra et norsk søkemotorselskap, Fast. I 2002 var

Det finnes altså andre grunner enn bare nedlasting av musikk som årsak til at platesalget synker.

Fast og Google like store, og det var ikke betydelige forskjeller i kvaliteten til de to konkurrentene. I dag har de færreste hørt om Fast. Hvorfor tapte Fast kampen om brukerne? Det som gjorde Google til en suksess, var at de gjorde det gratis for brukerne å benytte seg av søkemotoren. I stedet valgte de å la annonsørene sørge for at Google tjente penger. På denne måten strømmet brukerne til, noe som igjen økte annonsørenes interesse for å annonsere hos Google. Dette førte på kort tid til at Google ble den dominerende søkemotoren og plattformen i markedet.

Dette er tydeligvis en historie platebransjen har glemt. I dag kan internett sees på som en egen plattform, altså en ren konkurrent til plateselskapene og platebutikkene. Hvis flere og flere lyttere bruker internett for å få tak i musikk, vil det være i artistenes interesse å nå ut til disse kundene.

De færreste artister ønsker å spre musikken sin gratis, men det vil være en enorm gevinst å hente for dem som klarer å vinne de kundene som i dag heller laster ned musikk ulovlig over nett. Myspace (nettjeneste der privatpersoner kan møte artister) er et godt eksempel på dette, selv om det ikke er noen fullverdig musikkbutikk. Allikevel er det så mange brukere her, at annonsørene strømmer til i et vanvittig tempo. Myspace er per i dag et av de mest besøkte nettstedene. Lily Allen, som er på alle hitlister om dagen, gikk på kort tid fra å være ukjent til å bli et Myspace-fenomen for så å bli en salgssuksess. Internett bør av platebransjen sees på som en mulighet for å nå kundene, ikke en hindring. Hvis plateselskapene ikke tar utfordringene og mulighetene internett gir på alvor, kan vi fort få en tilsvarende situasjon som med Google og Fast. De plateselskapene som ikke er innovative nok vil bukke under, og andre plateselskaper kan bli den dominerende plattformen. Eventuelt at internett alene vil være den dominerende plattformen, noe som vil være døden for platebransjen slik vi kjenner den i dag.

Morten Knudsen i Nordic Records hevdet tidligere i sommer i Dagens Næringsliv at platebransjen ikke har fulgt med i utviklingen. Han har selvfølgelig helt rett. Noe liknende så vi med mikrofonen for snaut 100 år siden. Mikrofonen muliggjorde en helt annen kvalitet på innspillingene enn tidligere. Plateselskapene fryktet at den nye teknologien ville ødelegge

for alt salg av eksisterende utgivelser, og valgte i en del år å snike utgivelser med den nye teknologien ut på markedet. Plateselskapene må bli mindre konservative når det gjelder ny teknologi.

Vi ser nå at den lovlige nedlastingen øker relativt til den ulovlige, men plateselskapene klarer ikke å benytte seg av den tilgjengelige teknologien mest mulig effektivt. Plateselskapene leier på en måte ut artistene sine til Apple og Microsoft og alle andre som selger musikkfiler lovlig over nett. Disse tar selvfølgelig betalt for tjenestene sine, og dermed taper plateselskapene penger. Det store spørsmålet er om platebransjen vil klare å skape gode forretningsmodeller som tar i bruk internett, eller om de rett og slett er for seint ute. Apple truer med å trekke seg ut av enkelte land hvis de blir tvunget til å gi etter for krav fra forbrukerombudene i blant annet Norge, Sverige og Danmark om å fjerne kopibeskyttelsen på låter kjøpt gjennom Apple sin iTunes. Dette viser hvor stor makt aktører som Apple og Microsoft allerede har fått, og bekrefter at platebransjen ligger på etterskudd. Platebransjen bør ta i bruk en ny strategi for å vinne tilbake kundene. Det nytter ikke å gå til krig mot egne kunder, platebransjen må få kundene med på laget sitt. Hvis ikke kan kampen være tapt for mange av plateselskapene.

Vil du skrive kronikk i Studvest? Kronikk blir honorert med kr. 500. Maks lengde: 900 ord.

Send til studvest@uib.no eller ta kontakt med ansvarlig redaktør Eirin Eikefjord på tlf. 55 54 52 06

LYSTEIKNING Besøkende i Londons Tate Modern Gallery går igjennom den enorme turbinhallen, som før huset strømturbinene til et av Londons kraftverk.

FOTO: Erlend Røsjø erlend@studvest.no

25

OMTALAR

6. september 2006

Den Nationale Scene

A B C D E F

Hva i alle dager har punkrockmote å gjøre i et Shakespeare-stykke? Er det et desperat grep foretatt for å friske opp et 400 år gammelt hoffdrama, der forsmådd adel i kjent stil legger lumske planer for å tilrane seg urettmessig makt?

Nei. Det er ikke desperat. Det er genialt. Som så mye annet ved Olof Lindqvists «Macbeth»-oppsetning ved DNS. «Macbeth» er som nevnt klassisk Shakespeare, med renkespill og amoralske karakterer, gjenferd og andre overnaturlige vesener. Ingen grunn til å utrope alle dramatikeres konges suverenitet på ny. Men den oppsetningen Lindqvist og hans ensemble av skuespillere presenterer for oss ved DNS, den finner opp kruttet på ny.

For selvsagt har punkrockmote med Macbeth å gjøre: han kler seg jo allerede i skotskrutete, og er sin egen tids viktigste opprører mot monarkiet. Men hvorfor er kjønnene byttet om - altså hvorfor er det en kvinnelig skuespiller (Marianne Nielsen) som ikler seg rollen som Macbeth, mens en mannlig (Jon Bleiklie Devik) tar rollen som lady Macbeth, og så videre? Feminisme? Seksualitetsforvirring? Hvem vet. Men effekten av det er en vanskeliggjøring av et tradisjonelt plot, samtidig som en del enkle morsomheter oppstår som et resultat av dette.

Når da i tillegg karakterens fremtoning til tider er oppstyltet og klassisk «teatralsk», andre ganger latterliggjørende ovenfor den samme tradisjonen, sitter man igjen med en unik opplevelse der kostymer og rekvisitter langt på vei hinter om at stykket foregår i en annen tid enn i det opprinnelige 1600-talls Skottland - uten at man egentlig noen gang blir sikker.

S Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Glødende godt Thank you for smoking Regi: Jason Reitman

FILM

«Macbeth»

TEATER

Finner opp kruttet

STUDVEST

A B C D E F Møt Nick Naylor – tobakksindustriens fremste talsmann. En uskolert, men ubestridt retoriker. Som han selv sier, med en «bachelor in kicking ass». Og vi tror ham. Frekk som få, og med en moralsk fleksibilitet som kunne gitt Nürnbergforsvaret litt kjøtt på beina.

Vi er i USA, nypuritanismen regjerer, og noen må klandres for folks usunne tilbøyeligheter. Det skytes mot sigarettene. Senator Finistirre (i den evige nevrotiker William H. Macys snodige skikkelse) finner det for godt å foreslå at alle røykpakker skal merkes med «poison» og et dødningehode som illustrasjon. Hos tobakksprodusentene går alarmen. Sigarettens forhenværende status må vekkes til live - den skal bli kul. Og Mr. Naylor får den ikke helt uraffinerte

oppgaven det er å gjenvinne røykens rykte; ved å putte sex tilbake i sigaretten. Men på veien stikkes kjepper i hjulene av alt fra kidnappere til (nyhets-)kåte journalister.

En sjeldent smart og snerten satire er hva regissør Reitman har produsert gjennom en rekke stilige filmatiske grep. Filmen er godt hjulpet av en erkeamerikansk hovedrolleinnehaver (Aaron Eckhart) som er som skreddersydd for rollen, samt en rekke glimrende birolleprestasjoner (Adam Brody, sist sett i the OC, må nevnes som et glødende lyspunkt).

En dunst av moral kan sniffes mot slutten, men den er for all del ikke illeluktende, og ikke verre enn hva man må forvente av en film om en røykende far. For ja; Mr. Naylor har selvsagt en tenåringssønn, og hva synes pjokken om pappas kyniske yrke?

Intelligent humor i freidig filmatisk utfoldelse? Ja takk!

S Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

Regi: Joakim Trier

A B C D E F

Mange vil kjenne seg igjen i «Reprise». Den handler om hvordan det er å være 23: ung, søkende og full av drømmer. Det snakkes høytidelig om universets mysterier, om betydningen til Zarathustra, og så i neste øyeblikk bare piss og tull. Som ung og naiv er man verdensmester på hjemmebane, klar for å erobre verden. Sette sine spor for ettertiden. Men ungdommelig overmot har en lei tendens til å frontkollidere med vir-

keligheten. Og det er akkurat det som skjer i «Reprise».

Det er en særnorsk virkelighet som beskrives, et vennskap mellom to kompiser i Oslo som deler Forfatterdrømmen med en stor F. Hovedpersonene Erik (Espen Klouman Høiner) og Phillip (Anders Danielsen Lie) er bestiser og, altså, forfatterspirer. Sammen deler de en forkjærlighet for punkrock, ironi og jenter. Phillip får suksess og blir så forelsket at han blir syk.

Så syk at han havner på sykehus, får psykiske problemer, og sliter i vennskapet med Erik som strever med å komme ut av startblokkene.

«Reprise» er en norsk film av en type du ikke har sett før. Det er en lekende film, med et film-

Bob Dylan «Modern Times»

A B C D E F

MUSIKK

Fremdeles best Sagaen om Bob fortsetter med nok et mesterverk. Nå er det fem år siden sist, og 65-årsutgaven av Bob Dylan er krokete og stiv i ryggen.

Det hører man ikke på plate. Dylan er spenstig til alderen, og låtene er friske og kraftfulle.

Tekstene på «Modern Times» beveger seg for det meste i en svunnet tid. I tåkelandet fra gamle dager, de mystiske hagene, og i arbeiderskoene fra 1930-tallet. Like fullt er tekstene tidløse som alltid og Dylan holder seg til sine vante evigvarende temaer. Selvfølgelig er den evige kjærligheten sentral, og selvfølgelig er hans Bobhet suveren i sine poetiske vendinger og kruttsterke billeder. Han morsommere enn på lenge, samtidig som han tidvis er like gravalvor-

lig som på «Time out of mind» fra 1997.

Musikalsk er plata et helhetlig og velkomponert sammensurium av gammel blues, jazz og swing fra 30-tallet, alt framført i moderne drakt.

Plata både pirrer dansefoten, og roer ned med strippede ballader.

«Spirit on the water» og «Nettie Moore» er på høyde med Dylans beste sanger noensinne, og «Workingman's Blues #2» er enda bedre.

«I can see for myself that the sun is sinking.

How I wish you were here to see. Tell me now, am I wrong in thinking. That you have forgotten me?»

Nei, vi har ikke glemt Dylan, og det er bare å konstatere at han er tilbake der han alltid har vært: Øverst på tronen. Gi mannen en Nobelpris – nå!

S Tekst: MARIUS HELGE LARSEN marius@studvest.no

språk vi sjeldent ser her hjemme. En film for vår unge generasjon av ironiske, men akk så idérike og entusiastiske drømmere. Virkeligheten til Erik og Phillip skildres med humor og skråblikk; bestisene er med i kretsen rundt det fiktive rockebandet Kommune, med festslageren «Fingerpult av Gerhardsen». Eidride Eidsvold er en lun fortellerstemme, Henrik Mestad er bare en av mange kuriøse småkarakterer, og ellers er det både artige tilbakeblikk og digresjoner på filmmenyen. En svipptur til vakre Paris blir det også.

«Reprise» er en imponerende debut for den unge, norske Joachim Trier. Han er en del av den nye generasjonen filmskapere, med film-

«Being There» Regi: Hal Ashby

ALTERNATIVT

Peter Sellers spelar den lavmelte og tilbaketrukne hovudpersonen Mr. Chance som har levd isolert i yrket som gartner for sin huseigar.

Etter eigaren sin bortgang blir Mr. Chance sett på gata og møter omverda for fyrste gong, kun utstyrt med ein fjernkontroll.

«Being there» er ein stillferdig filmoppleving med ein overbevisane logisk opptreden frå ein person utan livserfaring. Chancey sine stilfulle dressar og måtehaldne person er blant eigenskapane som fører han igjennom ulykke og tilfeldigheiter, og inn i herskapsboligen til handlesmannen Mr Rand.

Mr. Chance svarer ikkje på spørsmål med mindre han veit kva han skal svare. Og han

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk.

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 26

skolebakgrunn og utømmelige kunnskaper.

Veldig inspirert av den franske bølgen, spesielt «Jules et Jim», og med særtrekk som minner litt om Wes Anderson, er dette nok et pluss i margen for film-Norge. Nuvel: Filmen er kanskje litt løs i snippen, og vel overambisiøs til tider, men skitt, la gå.

Filmens tiltrekkende rollebesetning av hovedsakelig ikke-profesjonelle og ukjente skuespillere, lekende regi og hippe lydspor, gjør «Reprise» til en idérik og spennende debutfilm som absolutt leverer varene – og vel så det.

S Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Stillferdig ramaskrik FILM

Reprise

FILM

Jules & Jim på norsk

svarer i dei same fraser på bakgrunn av sine interesser for fjernsynssjåing og hagestell. Etter å ha blitt tatt inn i varmen av sosieteten, blir enkel informasjon om korleis ein steller i hagen overført til amerikansk politikk. I eit talkshow blir svara til Mr. Chance tatt for å vere humoristiske, og metaforar overført til sitat i den amerikanske presidenten sin tale. Alt Mr. Chance kan om omverda har han lært frå fjernsynet. Sosietetsdamene viser stor interesse for den mystiske og stillferdige karakteren. Hans nære vennskap med den høgtståande Mr. Rand, overbeviser alle om eit enormt intellekt, skjult bak eit stillferdig ytre.

«Being There» illustrerer eit innvikla mediepolitisk system, og er ein sterk motsetnad til Mr. Chance sin enkle person.

S Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

6. september 2006

Kulturveka

6. SEPTEMBER – 12. SEPTEMBER20-26.OKTOBER TORSDAG

ONSDAG

Molands hemmelige liv Altona teater 20:30

Las Vegas

19:00

Frykt og avsky i

Klubb: Let there be rock!

Cinemateket, USF, 21:00

Garage 22:00

Kathinka & Marit, Your Only Friends, Soda Fountain Rag

Phono: Isle of You + A Hawk and a Hacksaw Landmark 21:00

Café Opera 19:00

Phono: Kim Hiorthøy, Morfar + DJ Joakim Haugland

Nynorskbar m/ Maria Parr

Ungkar & Sprellemann (Roar Brekke) Feliz, 21:00

Phono: Lånekassen vs NSU Kvarteret 19:15

Café Opera 19:30

Røkeriet USF 20:00

Phono: Thomas Denver Johnsson + Leiv Reed m.fl.

(Helhus)

Magnus Barfot 21:00

Kvarteret 22:00

VEKAS GODBIT

Tidenes helhus Garage, torsdag 31. august kl 22:30 Phonofesten setter preg på denne ukas kulturtilbud. I helgen kombineres fleskefestivalen med helhus, og Kvarteret er stedet å være. Fredag sparkes lattermusklene i gang med Stand-up show i Teglverket klokken åtte. Så overtar de musikalske sceneinnslagene. Stereo 21 smeller gjennom teglsteinene, det blir filharmoni i Stjernesalen og Storelosjen fylles av den franske dub-hybriden Zenzile. Lørdagskvarteret byr på importvarer som serbisk datajazz og Storbritannias beste liveband. For usle prisen av en halvliter får du helaftens underholdning. To kvelder på rad.

Phono: The Whitest Boy Alive Hulen 22:30

Cinemateket USF, 20:00

Filmskapere på vei

Macbeth

Cinemateket, USF

DNS, Store scenen 19:30

HumAk – Juristforeningens humanitær-asjon

DNS, Småscenen 19:30

Ane Brun Logen 21:00

Phono: Mica Peak, Stereo 21, Grand Island

DNS, Småscenen 19:30

m.fl. (Helhus)

Macbeth

Hulen 22:30

Kvarteret 13:00

DNS, Store scenen 19:30

Feliz, 20:00

Ungkar & Sprellemann (Roar Brekke)

DNS, Småscenen 19:30

Kvarteret 19:15

Phono: Anette 1900. Christian Uteliv

Filmklubb

•

104,1

•

DNS, Store scene, 19:30

Feliz, 21:00

Raptusfestivalen

Rick´s 24:00

Eggs Cinemateket, USF,

Møte

Fred på jord?

Religion, terror og krig Kvarteret, 19:00

TIRSDAG

Small – Medium - Xlarge Rick´s teater 20:30

Raptusfestivalen Grieghallen 11:00

Søndagsjam

Casablanca Cinemateket, USF 19:00

Intermezzo Cinemateket, USF 21:00

SØNDAG

Quartet m.fl.

Lille Eyolf DNS, Småscenen, 19:30

LØRDAG

Phono: Stöv, Blind Stereo, Monomen

Macbeth DNS, Store scene, 19:30

Eggs Cinemateket, USF,

Klubb: Fall Battle Startup

Lille Eyolf

Macbeth

Kvarteret 20:00

Garage 22:30

Snakkeboblens kunst

DNS, Store Scene, 18:00

Garage, 22:00

get

Kvarteret 19:00

DNS, Småscenen, 19:30

Phono: Stand Up (Helhus)

Kvarteret 22:30

Magnus Barfot 21:00

Phono: Feministdebatt

Garage 23:00

Macbeth

Ungkar & Sprellemann (Roar Brekke)

Phono: Sirka Ragnar, Samuel Jackson 5, The Alexandria

Phono: Brutal Kuk, Blisterhead, Evil Beaver

Phono: Hukkle

Grieghallen 11:00

Lille Eyolf

Lille Eyolf

Kvarteret 20:00

Phono: USA-val-

Raptusfestivalen

DNS, Store scene 19:30

Grieghallen 15:00

Film og vaffel: Populærmusikk fra Vittula

Phono: Vulture Industries, No Rest m.fl.

Kvarteret 19:15

19:00

Lille Eyolf

MANDAG

Hulen 22:30

Hue i ræva!

FREDAG

107,8

Small – Medium - Xlarge

Radisson SAS 20:00

Tilværelsenes uutholdelige letthet

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

Cinemateket, USF, 21:00

Macbeth

Salsakveld

Videodrome

Las Vegas

Rick´s teater 19:30

Kvarteret 22:00

Phono:

Phono: Komakino + Kakkmaddafakka

Kvarteret 21:30

Phono: Powerblytt

Knut Jørgen Røed Ødegård om sin bok «Bang!»

19:00

Landmark 22:00

Frykt og avsky i

Scene

Utstilling

Kvarteret, 19:15

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Spelelista VEKAS LÅT

Dr. Dog «I’ve just got to tell you» (Rough trade)

Hanne Hukkelberg

VEKAS ALBUM

Dr. Dog I’ve Just Got To Tell You Hanne Hukkelberg Break my body Thomas Dybdahl B a part Little Dragon feat. Yukimi Test M. Ward Chinese Translation Karsten Pflum Fly Sparklehorse Don’t take my sunshine away Amp Fiddler Right where you are I’m from Barcelona We’re from Barcelona Magnus Moriarty & The Centre of the universe Embarassed controller of elevators Ensemble – Summerstorm

«Rykestrasse 68» (Propeller recordings)

StudNytt og Sport Hovedsaken denne uken er at hele 70 % av Norges studenter lever under fattigdomsgrensa. Videre er også veiledningstilbudet for dårlig, og BSI slår et slag for likestillingen med å starte et fotballag for jenter.

Studio StudKult

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studetradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIO PROGRAM

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

Programleder Benjamin skal i denne sendingen følge en masterstudenten som holder på med en masteroppgave litt utenom det vanlige. I tillegg til at å se at Phonofestivalen er mye mer enn bare musikk, og vi vil blant annet få se performance med en dame og en hund. Videre vil vi få en oversikt over Bergens filmklubbutvalg. På den mer alvorlige fronten spør vi om anoreksi er en fysisk eller psykisk grunnet lidelse.

Stormfulle Høyden Endelig er det duket for premiere på BSTVs rykende ferske humordrama-thrillerserie! June går første år på psykologi sammen med sin gode kompis Henrik. Hun bestemmer seg for å bli med som frivillig på Kvarteret, men en del merkelige hendelser skaper en ekkel tilværelse for June. Hvem gir henne lapper og hvor kommer blodet fra? Vi vil også møte en altfor ambisiøs Kvarteret-leder og en litt for flørtete dørvakt.

27

APROPOS

S

Å gråte seg glad Vi var på kino, min venninne og jeg. En sånn passe dårlig komedie med ikke lenger så gode, gamle travere i hovedrollene.

Manus av typen reprise, platt skuespill, bæsjehumor og en real dæsj moral. Vi var to oppegående jenter. Hadde sett det før, hørt det før. Men så satte fiolinmusikken inn og moralen gjorde sin umiskjennelige ankomst. Jeg stakk en hånd i lommen, jeg fant det jeg lette etter, jeg myste mot siden. Og riktignok: tårer der også. I strie strømmer. Flaue, men befriende tårer på en angrende og døende Adam Sandlers vegne.

Jeg delte den kaffeflekkete 7-11-servietten i to og rakte henne halve. –Takk, snufset venninnen min. –Ingen årsak, snufset jeg.

Vi så på hverandre. Idet all intelligens fordampet fra våre (i utgangspunktet) ganske skarpe sinn, møttes våre pandaøyne og hengende underlepper i et dumt smil.

En halvtime senere slås lysene på, mascaraen er tørket bort og vi later som ingenting, idet vi rusler ut i den virkelige verden og blir enige om å ha tilbragt 90 minutter med nok en møkkafilm. Vi sier hejdå og går hver vår vei. Jeg smiler fornøyd for meg selv, og trenger ikke snu meg for å vite at hun gjør det samme. Vi har renset systemet. Vi har akkurat gjort oss selv skyldige i sosialpornografi av verste sort. Men det var å, så godt.

Ingenting er så deilig og befriende som å gråte- for gråtens skyld. Er det én ting med jenter som våre halvparter aldri vil begripe et fnugg av, er dette den. Vi nyter å pine oss gjennom andres grusomme fordervelse, vel vitende om at hver tåre fjerner litt mer irritasjon og misnøye i våre egne liv. Bekymringer av liten eller stor sort druknes i solide porsjoner innlevelse i andres. Det er patetisk. Det er pinlig. Men det er faktisk terapi: Vi griner oss glade.

Kall oss teite. Kall oss følelsesmessige vrak. Men, kjære menn, faktum er at vår gråteglede tyder på en innlevelse hvis empatiske evner går deres en god gang. For da venninnen min og jeg gikk ut av kinosalen, var det med fornyet livslyst, og eventuelle irritasjonsmomenter lagt igjen der inne i mørket. I en våt og krøllete, todelt serviett. De mennene jeg observerte surmulte derimot bare over å ha sløst sin dyrebare tid på nok en lusen fillefilm.

Jeg krøller meg godt sammen under teppet og zapper til kanalen som har skjønt det. Onsdagsfilmen har akkurat begynt.

Kleenexen er klar. Rens meg!

Ny spalte (som så ofte ellers):

Kvinner gjør ting kvinner ikke kan I dag: Realfag Tekst: DR DÜNSTER bedrevitenskap@studvest.no Foto: PROFESSOR PROSTATA bedrevitenskap@studvest.no

Lene Sælen, 23 år og fortsatt barnløs, er stipendiat ved institutt for fysikk og teknologi, der kjønnskvoteringen er latterlig høy.

– Den er vel på ca 40 prosent. Hadde det ikke stått «kvinner oppfordres til å søke» i stillingsannonsen, hadde jeg ikke vurdert det en gang, medgir den lille snuppa.

Lene sliter med å forklare instituttets utsendte nøyaktig hva det er hun gjør på instituttet. Etter en tid viser det seg at hun forsøker å fusjonere protoner, noe enhver oppegående fysiker vet ikke går an.

– Jeg har faktisk fått det til, i et «split second» påstår hun.

Lene Sæle fikk toppkarakter i fysikk på videregående, noe samtlige jenter vel belønnes med når de forviller seg inn i elskovssyke fysikkprofessorers lokaler. Nå er hun altså kvotert inn i vitenskapens høyborg, der hun skal okkupere et kontor i hele tre år. Mistanken vår om at hun ikke hører vel hjemme her bekrefter hun selv ganske raskt.

– Det er litt synd at det ikke er noe undervisning med i stillingen, sier jenta som heller vil jobbe med mennesker.

De mannlige kollegene forsikrer oss om at Lene er grei å jobbe med, bortsett fra tre-fire dager hver måned da hun kan være litt vrang.

Men hvor mye tid bruker hun på beregninger hver dag?

– Omtrent åtte timer, er svaret.

Det går litt trått, med andre ord.

Da fotografen ber henne friske seg opp litt før bildet skal tas, oppdager vi at hun ikke har

med seg sminke på jobb. Hun har ikke vett til å holde seg pen heller. Heldigvis får hun låne av en kollega. Før vi forlater henne, røper hun én ting: – Det hadde vært kjekt å dra på utveksling til Irland etter hvert, for kjæresten min holder for tiden til i Skottland. Det blir litt slitsomt å måtte stå på egne bein.

At det er et helt hav mellom Irland og Skottland ser den unge frøkenen ut til å være uvitende om. Men én ting har hun heldigivs forstått: – Jeg regner selvsagt ikke med å tjene like mye som mine mannlige kollegaer om de skulle ha flere jobbtilbud til meg i fremtiden, ler Lene.

Vi ler godt alle sammen, og takker for intervjuet.

Visste du at...

Persiennen er en rotfrukt som opprinnelig kommer fra NordAfrika, og er nært i slekt med persille og persertepper? Og at egypterne brukte den til å sile sand så tidlig som i 2.500 f.kr?

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

BT melder at om en ny doktoravhandling som viser at det var langt mellom de dydige jomfrubrudene, også på bygdene på 1800-tallet.

Vi tar av oss hatten for våre nye landsmenn, som har hatt rett hele veien: Norske jenter er horer.

OMFORLADELS

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9