Studvest 2006 23

HAVMONSTRE SIDE 2

Slanger. På et fly!

SIDE 11

SIDE 18-19

KULTUR

O-faget vender tilbake

TEMA

KULTUR

ONSDAG 27. SEPTEMBER 2006 - NR. 23 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 39

Månedens studentband: The Heretics SIDE 13

OMTALAR

STUDVEST

• Snakes on a plane: Dumbra!

• Shaun Bartlett: Nei takk • Pondus: Tre poeng SIDE 26 Foto: KIERAN KOLLE. kieran@studvest.no

KNUST. Henrik Engelsen fra Bergen Teknikersamfund observerer herjingene på Teknikerkroen.

Innbruddsbølge i studentbergen Vandaler amok på Teknikerkroen.

Verdier for tusenvis av kroner stjålet fra NHH.

Flatskjermer forsvunnet fra Kvarteret.

Kan være studenter som står bak alle tyveriene.

SIDE 5

Trådløst bonanza På Nygårdshøyden svever det hundrevis av trådløse nettverk gjennom luften. Finn ut hvor de er og hvordan du kan utnytte dem.

SIDE 8

Lærerutdanningen får gjennomgå Lærerutdanningene i Norge trenger en total omlegging, ifølge en ny evaluering. Kunnskapsministeren lover penger.

SIDE 7

APARTE

27. september 2006

STUDVEST

Hvalhall Hva om hvalene i taket faller ned?

Tekst: EIRIN EIKEFJORD eirin@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

REDAKSJONEN

En knoklete homo sapiens nikker oss innover i naturhistorien. Etter hyllemetre med skabbete fjærkre, glefsende kjevepartier og monstrøse kjempekrabber åpner havet seg.

Det er 300 kvadratmeter hvalhall. Det er monstre fra dypet og barder fra taket. 24 meter blåhval får klumpfiskene til å blekne. Det er knølhval, seihval, spermhval og vågehval, Darwinisme i praksis, og hele Nord-Atlanteren i rigor mortis.

– De er sterke inni, men de skaller av på

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

utsiden. De er møkkete og skitne, noe som igjen tiltrekker seg skadedyr. At skjelettene er eksponert for lys gjør at de blekner og sprekker, sier Christina Nøss Holmefjord, teknisk konservator ved De naturhistoriske samlinger.

En enorm hvalkjeft med blåmugg i ganen

Det er knølhval, seihval, spermhval og vågehval, Darwinisme i praksis og hele NordAtlanteren i rigor mortis.

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31

DAGLEG LEIAR: Ingrid Handeland Telefon: 470 67 641

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Sindre Øye Helgheim Ingrid Dahlen Rogstad Heidi Ravnestad

Sverre Stordal Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Aalgaard Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Anders Langeland Johannesen KULTURJOURNALISTAR: Geir Kristiansen

gaper over knirkende tregulv. Hvalskjelettene har hengt i taket i De naturhistoriske samlinger siden slutten av 1800- tallet. Nå er de i ferd med å dø for andre gang.

– Å rense hvalskjelett er ikke akkurat noe man gjør daglig. Det er vanskelig for oss å forutse hvor omstendelig prosessen vil bli, sier Holmefjord.

Hun planlegger å gjøre renselse av hvalskjeletter om til masteroppgave ved Konservatorskolen i København.

En blåhai med olmt overbitt glefser etter en artsfrende. Cro-magnon mennesket i kroken skuler olmt på sine forgjengere. Det knirker i ribben og knaker i forføyninger. Hvor vondt

Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Silje Martinsen Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim Henriette K. Johansen Anemari Neple Isabell Aga Engelsen

Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Henriette Framnes Time GRAFISK UTFORMING: Torill Henningsen

gjør det å få en bardehval i hodet?

– Det er ingen grunn til å tro at de detter i hodet på oss med det første, lover Holmefjord. S

DØDE DYR. Hvalskjelettene ved De naturhistoriske samlinger blir oppspist av skadedyr og råtner fra innsiden. Nå drar de kanskje til København for en konservatorisk overhaling.

Tonje Høyberget Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland ILLUSTRATØRAR: Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord ANNONSER: Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no

DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

27. september 2006

Etnosentrisk utdanningstilbud •• I serien «Studvest setter søkelyset på språkfag som nedprioriteres» har vi denne uken kommet til spansk. Tidligere har vi skrevet om manglende satsning på både arabisk og kinesisk. Tre av verdens sju mest utbredte språk.

•• Forrige uke skrev vi også, om det private utdanningstilbudet her i landet, og om problemer ved å utdanne for mange innenfor fagområder der det ikke er behov for mer arbeidskraft. Kanskje er dette en faktor som spiller inn når midlene til mastergradsstudiet i arabisk kuttes så grovt.

Illustrason: TORJUS FØRRE ERFJORD / torjus@studvest.no

•• Det er klart at det er en luksus snarere enn en nødvendighet at man skal kunne studere akkurat hva man vil uten å måtte flytte for meget på seg. Det er klart at utdanningsmarkedet bør tilpasses jobbmarkedet, og at vi ikke kan risikere at tusenvis av unge mennesker sitter med en utdanning samfunnet ikke har et behov for, og at arbeidsplasser fylles med halvkompentente mennesker.

•• Men når det gjelder språkfag må det finnes en middelvei, og en vilje til å støtte utdanning som går utover det fundamentalt nødvendige for ett bestemt yrke. Et innføringskurs i spansk, for eksempel, bør staten unne kunnskapstørste mennesker. Næringslivet vil uansett alltid ha godt av språkkyndige; det er dessverre få mennesker her i verden som snakker flytende norsk. Dessuten finnes det et idealistisk aspekt: Om noe land i verden skal kunne ta seg råd til å opprettholde et utdanningsnivå som går utover det rent påkrevde for å holde hjulene i gang, må det være Norge.

•• Den globale landsbyen er et konfliktfylt sted, og fag som kan øke og forbedre både kommunikasjon og forståelse mellom de ulike kulturene bør prioriteres. Noe annet vil være parodisk navlebeskuende.

Pengeløs heltidsstudent:

Lys i sikte?

Sverre Stordal,

Usolidarisk •• Den siste uken har tre studentdrevne steder vært utsatt

Nyhendejournalist, Studvest

for innbrudd.

•• Antagelig er det ikke internt ansatte ved verken Kvarteret, Teknikerkroen eller NHH som har vandalisert, stjålet fra, og drukket opp ølet til de idealistiske kulturarrangørene. Men det faktum at gjerningsmennene har hatt nøkler, eller klart å finne frem til en åpen dør, indikerer at de har en viss kjennskap til disse stedene.

•• Da vil de også ha kjennskap til hvor mange frivillige krefter som sliter seg ut og legger ned tusenvis av arbeidstimer, år etter år. Og som ikke lønnes med annet annet enn blide fjes på konserter eller andre arrangementer. NHHs arrangement var i tillegg et veldedighets-stunt, som skulle støtte en skole i Eritrea. At noen benytter en svikt i rutinene til å stjele noen av objektene som ble auksjonert bort, er hinsides uetisk. Det er ren ondskap.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

KOMMENTAR Kvalitetsreformen har så langt kun skapt fattigere studenter - men er det en tyngre lommebok i sikte?

53,50 kroner – det er timelånet til heltidsstudenter fra lånekassen. Det er beløpet du har å rutte med hvis du ikke jobber ved siden av studiene. 8 000 kroner i måneden, i ti måneder. Dette er en timelønn som ikke en gang en småslapp HF'er ville godtatt som lønn i en deltidsstilling. Nå lover imidlertid Sosialistisk Venstreparti gull og grønne skoger. Igjen. Forskjellen er at i år er de i regjering.

Det gleder selvsagt en fattig student at SV år etter år lover kraftig oppjustering av studielånet. I år sitter SV i regjering, og de følger opp løftene fra opposisjonstiden med å love en økning til drøye 104 000 kroner på sitt rød-grønne statsbudsjett.

Regjeringen vil justere studielånet til to ganger folketrygdens grunnbeløp, fordelt på ti måneder. Men kan vi være så naive å tro at dette er en post som den rød-grønne regjeringen vil

STUDVEST FOR 25 ÅR SIDEN «Fred er ei det beste men at man noget vil» var slagordet til 82-redaksjonen i Studvest som ble valgt på Studenttingsmøtet i november 1981.

«Vi er en partipolitisk uavhengig redaksjon med ankerfeste i et radikalt venstresidemiljø på universitetet», heter det videre. Redaksjonen ble dannet av folk utgått fra Radikal Fellesfrontfraksjonen i Studenttinget og dennes politiske plattform. – Vi vil ikke gjøre avisa til talerør for noen spesiell organisasjon innenfor student-

få gjennomført? Siden forrige gang studielånet ble justert i 2002, har det vært lovet mye. De borgerlige partiene lovet med Kristin Clemet at studielånsordningen skulle «under lupen».

Lite skjedde. Spennende blir det jo å se om SV, som også i fjor lovet en kraftig justering av studielånet, får gjennomslag nå som de sitter i regjering.

Soria-Moria-erklæringen, grunnlaget for den rød-grønne regjeringen, lover at studielånet må prisreguleres.

I motsetning til andre «lønnstakere» får ikke studenter feriepenger av studielånet At dette er et lite steg i riktig retning er vel og bra, men kun en prisregulering av studielånet ville ikke veie opp for at semestrene har blitt lengre og de obligatoriske elementene flere.

Semestrene blir lengre og lengre. Du kan nå risikere å ta en muntlig eller skriftlig eksamen 22. desember eller 27. juni, noe som fører til at

mulighetene til å kunne tjene seg opp penger i juleferien eller om sommeren er mindre enn noen gang. Når du i tillegg ikke får studielån i juni, betyr det at du må greie å spare penger av studielånet ellers for å kunne betale husleia i juli. At studenter kun studerer 10 måneder av året skal vi være enig i. Samtidig skal du ta i betraktning at studenter skal være heltidsstudenter. I motsetning til andre «lønnstakere» får ikke studenter feriepenger av studielånet og er avhengig av annen inntekt for å dekke levekostnadene i sommermånedene.

Jeg håper SV får gjennomslag for utviding av beløpet studenter skal få fra Lånekassen, men jeg mener at beløpet ikke bør justeres for ti måneder, men snarere 11 eller 12. Jeg mener ikke at vi skal leve i sus og dus i studietiden, men at vi skal kunne konsentrere oss utelukkende om studier og ikke måtte bekymre oss over svidde burgere på Mac'en natt til søndag.

104 000 kroner tilsvarer en timelønn på 69,50 kroner. Fortsatt ikke akkurat en lønn å være fornøyd med, men det er i det minste et steg i riktig retning. S

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN miljøet. Vi skal først og fremst skrive om det som rører seg på Universitetet og NHH. Mesteparten av redaksjonsmedlemmene er tynget av studentpolitisk erfaring, men vi skal prøve å få plass til en del andre ting også, sier redaksjonsmedlem Tom Skauge.

Fra artikkelen «Fred er ei det beste, men at man noget vil», i Studvest nummer 15 1981.

– Medvit kring kjønnstenkinga bør avdekkast så tidleg som mogleg, slik at studentane lettare kan avsløre kjønnsdiskriminerande idéar i dei ulike fagtradisjonane dei vil møte seinare, seier Astrid Kleiveland i NSU si kvinnegruppe.

Kvinnegruppa har i samarbeid med filosof Vigdis Sogne-Møller utarbeidd eit tilleggskompendium til ex.phil-pensumet. – Onde og feige menn gjenfødes som kvinner, mente Platon for nesten to og et halvt tusen år sida.

Vi har funnet fram fire tekstar som gir eit breiare perspektiv på kvinnas stilling, seier Kleiveland. – Eg trur det er riktig å undervise på ein tradisjonalistisk måte på ex.phil. og la kjønnsperspektiva vente til seinare i filosofistudiet, er filosofiprofessor Gunnar Skirbekk sin kommentar.

Fa artikkelen «Kvinnefilosofi», Studvest nummer 20 1996

3

NYHENDE

27. september 2006

STUDVEST

Må betale for spansk Interessa for innføringskurs i spansk ved UiB har berre auka den siste tida. Likevel skal faget leggast ned i si noverande form.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN marilouise@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

– Bachelor i latinamerikastudie krever forkunnskapar i spansk. Det er derfor viktig for meg at universitetet tilbyr eit slikt emne, seier Helene Klingsheim Austevoll. Austevoll er ein av mange som ikkje hadde tilbod om å studere spansk då ho gjekk på vidaregåande skule. No tek ho innføring i spansk som ei førebuing til bachelor i latinamerikastudiet.

Emnet har til no vore eit gratis undervisningtilbod for studentar ved Universitetet. Men frå nyttår blir det slutt på gratis innføring i spansk.

Studentar som vil studere spansk ved UiB og som ikkje har hatt spansk tidlegare, må no til Senter for etter- og vidareutdanning (SEVU) for å skaffe seg denne kunnskapen. Dette kurset er verken gratis eller spesielt retta mot studentar.

DYRT SPRÅK

– Dette er eit ope tilbod som ikkje ekskluderer nokon, men hovudmålgruppa vår er yrkesaktive vaksne, ikkje studentar, fortel leiar ved SEVU Knut Olav Aslaksen.

Prisen er ikkje bestemt enno, men Aslaksen antydar at kurset vil ha ein prislapp på minimum 6000 kroner.

Førsteamanuensis ved Romansk institutt, Åse Johnsen, meiner det er synd at studentar no må betale for innføringskurset. Ho tykkjer likevel at det er ei nødvendig omlegging.

– Det er sjølvsagt synd for dei som kjem frå ein stad der den vidaregåande skulen ikkje tilbyr spanskundervisning. Men i dag tilbyr stadig fleire skular spansk, så eg ser ikkje på dette som noko stort problem, seier Johnsen.

I følgje Pedlex, ein organisasjon for norsk skuleinformasjon, er det berre litt over halvparten av alle vidaregåande skular i landet som tilbyr spansk.

IKKJE VÅRT ANSVAR

mange ulike hald. Nokre studerer eller skal studere ved Det historisk-filosofiske fakultet, andre kjem frå andre fakultet.

– Mange av dei som tek innføringskurset, går ikkje vidare på spansk her hjå oss, opplyser Johnsen.

Av dei som byrjar på spansk ved UiB, er det berre om lag 50 % som har nytta seg av innføringskurset. Resten har fått denne forkunnskapen andre stader.

Sjølv om innføringsemnet hadde heile 171 søkjarar dette semesteret og interessa for emnet er stadig aukande, held Romansk institutt fast ved prioriteringane sine.

– Sidan dette emnet ikkje ligg på universitetsnivå er det i utgangspunktet ikkje vårt ansvar å oppretthalde eit slikt tilbod. For oss er det viktigare å prioritere dei andre spanskfaga som vi tilbyr.

Spanskstudenten Austevoll tykkjer likevel at universitetet har eit visst ansvar.

– Hadde alle vidaregåande skular tilbydt spanskundervisning, hadde det vore ei heilt anna sak. Men sidan så mange skular ikkje tilbyr spansk, i tillegg til at universitetet har studiar som krever forkunnskapar i spansk, hadde det absolutt vore ein fordel om studentane slapp å betale for denne kunnskapen, meiner Austevoll. S

SEVU Senter for etter- og vidareutdanning (SEVU) har ansvar for å utvikle, bygge opp og drive det utadretta etter- og vidareutdanningstilbodet ved Universitetet i Bergen. Senteret er ein del av Utdanningsavdelinga.

Innføringskurs i spansk Innføringskurs i spansk er eit emne for studentar som ikkje har forkunnskapar i spansk frå vidaregåande skule eller liknande. Emnet skal gje grunnleggjande språkkunnskapar i spansk og dermed gjera det mogleg å byrja på 100-nivå i Spansk- og latinamerikastudie.

Deltakarar på innføringskurset i spansk kjem frå

SKEPTISK. Helene Klingsheim Austevoll er student på innføringskurs i spansk. Ho fryktar at omlegginga av kurset kan føre til at færre vel latinamerikastudie ved UiB.

Demokratimunk tildeles Raftoprisen En av Vietnams mest fremtredende forsvarere av demokrati og menneskerettigheter, Thich Quang Do, mottar prisen for sitt personlige mot og engasjement.

Tekst: LARS KVAMME lars@studvest.no

Raftostiftelsen sier i en pressemelding at de med denne tildelingen ønsker å uttrykke sin støtte til alle vietnamesere som kjemper for en fredelig overgang til demokrati.

Videre opplyser de at mer enn 2.000 vietnamesere har signert erklæringene «Appell for politisk organisasjonsfrihet» og «Manifestet for

HUSARREST. 77 år gamle Thich Quang Do har siden 2001 vært under husarrest. Han driver likevel videre sin ikke-voldelige kamp mot vietnamesiske myndigheter.

Foto: www.rafto.no

4

frihet og demokrati for Vietnam» siden april i år. Appellene krever respekt for grunnleggende rettigheter og krav om politisk pluralisme, religions- og forsamlingsfrihet, og er underskrevet av mennesker fra alle samfunnslag.

Det er første gang i nyere tid at så mange mennesker har signert denne type opprop. I Vietnam kan det å undertegne en slik erklæring føre til trakassering, arrestasjon og fengsling.

Raftostiftelsens formål er i tidligere NHHprofessor Thorolf Raftos ånd å arbeide for åndsfrihet, politisk frihet og næringsfrihet som fundamentale elementer i menneskets rettigheter. Arbeidet drives på humanistisk grunnlag.

Stiftelsen deler hvert år ut Raftoprisen og dessuten arrangerer de forelesninger og debatter.

Siden prisen første gang ble utdelt i 1987, har to av vinnerne vunnet Nobels fredspris: José Ramos-Horta og den øst-timorske befolkningen (Raftoprisen i '93, Nobelprisen i '96)

og Aung San Suu Kyi fra Burma (Raftoprisen i '90, Nobeprisen i '91). I tillegg har en rekke av Rafto-vinnerne vært fredsprisnominert.

Thich Quang Do har vært nominert før, og skal også i år være nominert til Nobels fredspris. I tillegg truer kinesiske myndigheter Norge i disse dager med konsekvenser hvis de i år tildeler Nobelprisen til Rebiya Kadeer, Rafto-vinneren fra '04. Kadeer er en menneskerettighetsforkjemper som er sterkt mislikt av kinesiske myndigheter. Viseutenriksministeren i landet skal ha truet Utenrikskomitéen i Stortinget med at det ville skade forholdet til Norge hvis Kadeer får prisen.

Med andre ord er det en betydningsfull pris som for 20. gang deles ut på Den Nationale Scene i Bergen lørdag 4. november.

Raftostiftelsen holder til på menneskerettighetshuset på Nygårdshøyden. S Mer info: www.rafto.no

STUDVEST

NYHENDE

27. september 2006

Ubudne gjester gikk amok Onsdag 20. september ble ingeniørstudentene som driver Teknikerkroen møtt av knust inventar og tomme ølfat.

Tekst: PETTER LØNNINGEN OG LARS KVAMME petter@studvest.no / lars@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

VANDALISERT. – Vi hadde nettopp gjort alt i stand til høstsemesteret, og så skjer dette. Slikt går på arbeidsmoralen løs, sukker Odd-Håvard Thraning (t.v.), Eilif Eide og Henrik Engelsen fra Bergen Teknikersamfund.

– Det er som et slag i magen. Det går mye frivillig tid med til å drive dette stedet, og da tar slikt motet fra oss, sier ingeniørstudentene Odd-Håvard Thraning, Henrik Engelsen og Eilif Eide.

Noen vært i beit for et festlokale og benyttet seg av Teknikerkroen. Det ble en dyr affære for studentforeningen. Innbruddet lettet kroen for tre fat øl, to kasser cider, en kasse pils og en mengde rusbrus og brus. I tillegg var det flere skader på inventaret. De ubudne gjestene har blant annet knust en glassdør i barens kjøleskap. Som følge av dette har Teknikerkroen mistet mellom fem og syv tusen kroner i inntekter.

POLITIET SIKRET SPOR

– Saken er politianmeldt og politiet har sikret DNA-materiale fra åstedet, forteller Thraning.

Det er ingeniørenes studentorganisasjon, Bergen Teknikersamfund, som driver Teknikerkroen på Nordnes.

En gang mellom søndag 17. og onsdag 20. september har noen tatt seg inn i kroen. Da Studvest var på befaring, var det foruten skadeverket ingen tegn på innbrudd. Dette kan tyde på at de ubudne gjestene har tatt seg inn med nøkkel.

– Da vi oppdaget hva som hadde skjedd hadde jeg bare lyst til å sette meg ned og grine, forteller Thraning.

Det var Thraning som oppdaget skadeverket. Selv om kroen er forsi-

kret, er dette en lei strek i regningen for Teknikerkroen.

– Vi er en liten gruppe på 15 stykker, samt syv i styret, som driver dette stedet. Da er vi ekstra sårbare når slikt skjer. Dessuten går det ut over bandene som øver her. Utenforstående kan ikke bruke lokalet før vi finner ut av hva som har skjedd. Det er veldig synd, for mange av bandene har ikke råd eller anledning til å finne andre øvingslokaler, medgir Thraning.

– MORALEN HAR FÅTT EN TRØKK

– Å kunne gi et tilbud, se at folk koser

Gjentatte tyverier på Kvarteret Lederen på Kvarteret tror det er noen med nøkler til Villaen som står bak. – For en dugnadsbasert organisasjon legger slikt en alvorlig demper på humøret, sier han.

seg og bruker stedet, gjør at det blir verdt alt arbeidet. Det går med mange timer i uken på å drive dette stedet, og da får moralen seg en trøkk når noe slikt skjer, samtykker Thraning, Eide og Engelsen.

Da Studvest kontaktet Thraning på mandag for en oppdatering i saken, kunne han fortelle at det gikk mange timer med til å rydde opp etter de uanmeldte festløvene.

– Jeg brukte over tolv timer på å rydde opp etter skadene. Dessverre hadde ingen andre mulighet til å bidra før helgens konsert, så da ble det jeg

som måtte rydde til lørdagens konsert (éndagsfestivalen Bergen Rock & Prog, journ.anm.), forteller Thraning Teknikerkroen holder til i en bunkers bygget av russiske krigsfanger under andre verdenskrig. I 1973 ble tilfluktsrommet på Nordnes stilt til disposisjon for Bergen Teknikersamfund, studentorganisasjonen for ingeniørlinjen ved Høgskolen i Bergen. Klubben kan leies til arrangementer av ymse slag, med særlig studentvennlige utleiepriser. S

Natt til torsdag 21. september tok ukjente gjerningsmenn seg inn på Villaen, kontorbygningen til Det akademiske kvarter. Tyvene tok med seg to flatskjermer til en verdi av 4000 kroner fra Infoetaten, Kvarterets markedsføringsavdeling.

Tidligere har det også forsvunnet småbeløp i kontanter fra ølsalg til et av arrangementene på Kvarteret.

datautstyr og penger tidligere, og for en dugnadsbasert organisasjon er slikt en alvorlig demper på humøret, sier Helland.

I første runde ønsker Kvarteret å etterforske saken internt. Hvis det ikke fører frem, vil saken politianmeldes.

– Da vi oppdaget tyveriet fikk jeg nok av hele Kvarteret. Slike ting er utrolig ødeleggende. Hvorfor vil noen stjele fra frivillige organisasjoner? Slike ting suger motivasjonen ut av deg, sukker Helland.

INGEN TEGN TIL INNBRUDD

FORBANNET. Styreleder i Kvarterstyret, Tommy Helland er lei av tyveri på Kvarteret. – Jeg er rett og slett forbannet over at folk kan gjøre noe sånt. Det er kanskje ikke så store verdier, men det er nok til å ødelegge mye for oss, sier han.

Kvarteret-sjef Tommy Helland frykter at tyvene har hatt tilgang til husets nøkler.

– Vi ønsker ikke å anklage noen, men dette er en alvorlig sak. Det er ikke snakk om kjempestore summer, men tyveriet av flatskjermene forsinker mye av Infoetatens arbeid denne uken.

De aktuelle dataskjermene er særlig godt egnet til grafisk design og lar seg derfor ikke erstatte umiddelbart.

Helland opplyser at dette ikke er første gang verdifullt utstyr forsvinner fra Kvarterets lokaler.

– Dette er et problem som har vart over en viss tid. Vi har blitt lettet for

FULL FEST. Slik så det ut etter den elleville festingen i helgen.

STØTTER TEKNIKERKROEN

Helland er spesielt oppgitt over at dette har skjedd på Teknikerkroen også. Han skjønner godt hvordan de har det.

– Du jobber ræven av deg, så kommer noen og ødelegger. Det er sykt irriterende, sier han.

– Vi føler med Teknikerkroen i deres sak. Innbrudd av denne typen er veldig ødeleggende for dugnadsånden.

S

Tyveri på NHH For studentforeningene i Bergen kan den siste uken trygt betegnes som et mørkt kapittel.

Også på NHH opplevde de innbrudd. Studentavisen K7-Bulletin, meldte denne uken at verdier for flere tusen kroner ble stjålet i etterkant av et NHH-Aid arrangement.

Gjenstander auksjonert bort under Internaften-arrangementet forrige helg skal være stjålet.

NHH-Aid leder Daniel Fossum sier til avisen at de er oppgitt over situasjonen.

– Dette var jo en veldedighetsauksjon. Slikt har aldri skjedd før, og det var ikke noe vi var forberedt på, sier Fossum til Bulle.

Også på NHH er det en mulighet for at det kan være interne som står bak tyveriet. Fossum bekrefter likevel at hvis ikke de frastjålne objektene kommer til rette, vil de politianmelde forholdet. S

5

NYHENDE

27.september 2006

STUDVEST

Kritiserer Darwin Paul A. Nelson, talsmann for Intelligent Design-bevegeslen, mener å ha beviser på at evolusjonsteorien ikke holder mål.

Tekst: ASTRID NORVEIG AALGAARD astridn@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN marthe@studvest.no

– Til og med en kakerlakk er så sammensatt at den umulig kan kopieres til det fulle av mennesker, sier biologifilosof og kreasjonist Paul A. Nelson.

Ved hjelp av biologiske systemer satt opp mot menneskeskapte, vil Nelson overbevise oss om at det finnes en intelligens bak vår eksistens.

– Tilfeldigheter skaper sjeldent noe bra, sier han.

BEVIS FOR GUDS EKSISTENS

Intelligent Design mener dette er et bevis for en intelligens og en vilje bak naturen og skaperverket. Professor i økologisk modellering ved Universitet i Bergen, Jarle Giske er ikke enig.

– Nå kan naturvitenskapen forklare mange av prosessene i naturen, og de er ikke lenger så mystiske for oss som de var før. Men noen synes nok at de trenger en mer vitenskaplig basis for å forklare Gud, sier han.

Han legger til at biologien ikke utelukker at det finnes en skaper, men at den forteller at kompleksiteten i naturen kan ha oppstått av seg selv.

«ERASMUS MONTANUS»– ARGUMENT

– Evolusjonens eneste håndfaste bevis er basert på små forandringer i naturen. Fargeforandringen i møllens vinger blir trukket frem som bevis, mens møllen i seg selv forblir et mysterium, sier Nelson.

Hele opplegget tyder på et dårlig design.

Nelson mener at slike endringer er for små til å konkludere med at det samme gjelder for større sammenhenger, som for eksempel overgangen mellom de forskjellige dyreartene.

Giske synes Nelsons argument om for små forandringer blir et «Erasmus Montanus»-argument.

– Han trekker konklusjoner som ikke holder mål, sier han.

Giske forklarer at alle prosessene i evolusjonen skjer langsomt, og at en derfor må ta utgangspunkt i de små forandringene for å forstå de store.

– Det Intelligent Design sier er at «vi kan vise at Gud sist var sett for 750 millioner år siden». Det er ikke noe man trenger å reise land og strand for å fortelle folk. Det interessante er å få vite om Gud gjør noe for mennesker i dag, sier Giske.

– EVOLUSJONEN BLIR FOR LETTVINT

Per Jarle Skorpen, Elisabeth og Sindre Romarheim var noen av tilhørerne til et foredrag av Nelson på Universitetet 6

NELSON VS DARWIN. Tilfeldigheter og naturlig utvelgelse er grunnpillarer i darwinsimen. Disse holder ikke til en forklaring om hvordan livet har oppstått, mener Nelson. tirsdag kveld. Elisabeth Romarheim likte dårlig at møtet ble utsatt da Nelson dukket opp 45 minutter for sent.

– Det var mange fagfolk samlet og ville blitt et interessant forum for debatt, sier hun.

Alle tre har kommet dit fordi de er skeptiske til utviklingsteorien. Sindre Romarheim synes evolusjonsteorien blir for lettvint, og mener derfor det er forfriskende med en annen tilnærming til temaet.

– Hele opplegget tyder på et dårlig design, sier Giske. S Torsdag kl. 19.30 arrangerer Studentersamfunnet debatt med Nelson i Storelosjen på Kvarteret.

Intelligent Design (ID) • En bevelgelse innenfor kreasjonismen.

• Tror det ligger en intelligens bak forskjellige strukturer ved jorden og levende vesner, i motsetning til evolusjonsimens tanke om tilfeldig utvelgelse og vil argumentere for dette på vitenskaplig basis.

• I USA underviser flere skoler denne teorien på lik linje med evolusjonsteorien.

• Minst 600 doktorgradholdere i USA støtter teorien, forteller Peder Tyvand, professor i fysikk ved Universitet for bio- og miljøvitenskap på Ås, til avisen Universitas.

EVOLUSJONSSKEPSIS. At evolusjonen idag blir fremstilt som bevist i skolene, selv om det kun er en teori, er en uting, mener Sindre og Elisabeth Romarheim og Per Jarle Skorpen.

Skaper debatt Mange stiller seg kritiske til Intelligent Design og kreasjonistene. De har forskjellige infallsvinkler for å møte argumentene.

Universitet i Helsinki avlyste foredraget Paul A. Nelson skulle holde fordi de anså ham som for kontroversiell, Universitet i Oslo var på nippet til å gjøre det samme. Dagbladet fikk inn nærmere 1000 spørsmål på et nettmøte med ham på fredag.

I et leserinnlegg i Morgenbladet 15. september oppfordrer Nicolas Elvemo, student ved medisinsk forskerlinje akademikere til å møte Nelson i debatt. Slik tenker han å for-

hindre spredningen av det han kaller uvitenhet.

– BØR TIES IHJEL

– Å få akademikere til å møte ham i debatt er å gi ham og hans vranglære urettmessig anerkjennelse, sier Helge Rager Furuseth i et motinnlegg 22. september. Furuseth skriver at det beste er å tie Nelson ihjel.

– Det kan virke mot sin hensikt å samle naturvitere, matematikere og

Å snakke mot evolusjonsteorien i Norge er som å banne i kirken.

informatikere, sier Furuseth og oppfordrer disse til ikke å stille opp mot Nelson.

Elvemo på sin side mener forskerne bør ta debatten for at tilhørere uten nødvendig bakgrunnskunnskap ikke skal bli etterlatt med kun den ene siden av saken, og slik bli forført.

– Jeg regner med at universitetsstudenter har såpass mye ballast at de bør se gjennom løse argumenter. De bør derfor ikke trenge andre akademikere til å belyse svakhetene ved Nelsons argumentasjon, sier Furuseth.

TRENGER ALTERNATIV

Student ved medisinsk cellebiologi,

Marie Lousie Aase, synes det kan være bra å få alternativer til etablerte vitenskaplige praksiser som evolusjonsteorien.

Hun er enig med Furuseth at studenter, i alle fall realfagsstudenter, vil kunne klare å stille seg kritiske til det som blir fortalt.

– Vi blir opplært til å stille oss kritisk til all mulig forskning, da den ofte blir motbevist noen år senere.

Det å snakke mot evolusjonsteorien i Norge er som å banne i kirken. For folk som ikke tror på Gud finnes det ingen alternativer til evolusjonsteorien, og mange mennesker setter hele sin lit til at den er sann, sier Aase til Studvest. S

STUDVEST

NYHENDE

27. september 2006

Allmennlærerens tid er forbi Den norske allmennlærerutdanningen er veid og funnet for lett. En ny evalueringsrapport foreslår omlegging av dagens system.

LARS KVAMME lars@studvest.no

I en rapport Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) la frem fredag 22. september blir samtlige norske allmennlærerutdanninger gjennomgått.

Hovedkonklusjonene til NOKUT er at den klassiske allmennlæreren som kan litt om alt, hører fordums dager til. I stedet for utdanningens fireårige løp, anbefales en femårig utdanning.

Dette vil ifølge rapporten gi studentene bedre mulighet til å spesialisere seg innenfor fag og alderstrinn.

KREVER HANDLING

Rapporten konkluderer med at mye må gjøres, og det snart.

Lederene av de to nasjonale studentorganisasjonene, Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU), Katrine Elida Aaland og Jens Maseng, etterlyser nå handling fra departementet.

– Departementet har tatt initiativ til videre dialog om hvordan vi nå skal forbedre utdanningene, og her forventer vi at studentene blir en aktiv premissleverandør, sier Aadland.

EN AV TRE FALLER AV

Av oppsiktsvekkende funn i evalueringen, er den lave gjennomstrømningen i allmennlærerutdanningen i Norge. I rapporten karakteriseres dette som «urovekkende».

På nasjonalt plan viser datama-

terialet i rapporten en fullføringsprosent på normert tid til 45 prosent, og et frafall på 35 prosent. Men de understreker at det finnes store variasjoner mellom de ulike institusjonene.

TEORI OG PRAKSIS

En av de sterkeste kritikkene som kommer frem i rapporten er de stadige omskiftningene i fagplaner, og omleggingene av selve utdanningene.

Rapporten stiller spørsmål om det i det hele tatt går an å forvente en helhetlig profil på en så fragmentert utdanning. Spenningene mellom høgskole-, grunnskole- og regionalpolitikk trekkes frem som et eksempel på at det trengs en sterkere nasjonal og lokal ledelse.

Et viktig punkt i evalueringspanelet er mangelen på sammenheng

mellom teori og praksis: «Teoriundervisningen og praksisopplæringen beskrives som to verdener , og på samme måte preges forholdet mellom fagseksjoner av svakt utviklet samarbeid og innbyrdes konkurranse.»

Rapporten konkluderer med at: «En utdanning som er så lite organisatorisk integrert, kan vanskelig levere optimal sammenheng i utdanningstilbudet.»

KUNNSKAPSMINISTEREN LOVER PENGER

I en uttalelse like etter rapporten var fremlagt kommenterer kunnskapsminister Øystein Djupedal at de tar evalueringen svært alvorlig.

– Evalueringsrapporten vi har mottatt viser at vi må skjerpe kravene til lærerutdanningen. Dette ar-

beidet vil departementet umiddelbart starte opp, og de første tiltakene vil komme allerede i neste års budsjett.

I tillegg må utdanningsinstitusjonene selv gripe tak i egne utfordringer som evalueringen helt entydig peker på.

Ministeren er heller ikke fremmed for evalueringspanelets forslag til utvidelse av utdanningen.

– Vi trenger spesialisering mot ulike trinn, og vi vil underlegge forslaget om å utvide lærerutdanningen til fem år en grundig vurdering. I Bergen var både Høgskolen i Bergens lærerutdanning og Norsk Lærerakademi Lærerhøgskolen med i rapporten. S Les hele rapporten her: www.nokut.no

– UiB støtter misjonering Miljølisten vil at universitetet skal slutte å bruke religiøse forsamlingshus til eksamen. Gjennom å leie disse lokalene støtter UiB indirekte misjonsarbeid i Afrika, mener organisasjonen.

Tekst: CAMILLA FOSSE camilla@studvest.no

Miljølisten legger førstkommende mandag frem et forslag i Studentrådet om at Universitetet må slutte å bruke lokaler som ikke er verdinøytrale til eksamen.

Bakgrunnen for forslaget er todelt, dels at det kan virke støtende for studenter med en annen religiøs tilknytning å skrive eksamen i bedehus, og dels at forsamlingene det gjelder tjener penger på leieforholdet.

RELIGIØS IMPERIALISME

Det er først og fremst Kristkirken Miljølisten vil ha bort som eksamenslokale. Denne menigheten driver omfattende misjoneringsarbeid i Afrika.

– Kristkirken driver en form for misjonering som jeg vil kalle religiøs imperialisme. Universitetet må være bevisst sin egen rolle i forhold til dette, og ikke støtte disse menighetene økonomisk, sier Sondre Båtstrand, Miljølistens representant i Studentrådet.

Båtstrand understreker at dette ikke er et angrep mot kristendommen som religion, men at det handler om prinsipper.

– Det hadde vært det samme om det var andre religioners lokaler som ble leid, eller politiske organisasjoner. Poenget er at Universitetet skal

være religiøst og politisk nøytralt.

STOLER PÅ UNIVERSITETET

Hermund Furu, leder for Norsk Studentunion (NSU) i Bergen, synes sammenkoblingen mellom eksamenslokaler og religiøs imperialisme er litt søkt.

– Jeg stoler på at Universitetet bruker de best egnede lokalene til eksamensskriving. Det viktigste er at det finnes lokaler med god luft, plass og gode toalettforhold til disposisjon for studentene. Så presset som romsituasjonen er nå, forstår jeg at Universitet må leie eksterne lokaler.

Om det henger en basketballkurv eller et kors på veggen, mener han er mindre viktig. Furu sier at han deler synet på at en del av misjoneringen som skjer er uheldig, men tror ikke at det koker ned til hvilke eksamenslokaler Universitetet bruker.

– Forsamlingene har nok mye større inntekter fra kaffe og svelesalg enn de har fra utleie til Universitetet, sier Furu. ØNSKER Å SKAPE DEBATT

Ifølge Sondre Båtstrand håper Miljølisten at de gjennom å ta opp dette temaet kan skape debatt rundt emnet. Om dette fører til en endring på sikt, er det selvfølgelig også bra, mener de.

– Tror dere at studenter flest egentlig bryr seg om hvor de skriver eksamen?

– Om ikke så mange har tenkt over det, er det fortsatt viktige prinsippielle sider ved saken. Vi ønsker å bevisstgjøre studentene om situasjonen, sier Båtstrand.

Universitetet var ikke tilgjengelig for kommentar. S

UEGNET EKSAMENSLOKALE. Eksamensvaktene John Manum og Margot Husabø rydder i eksamenspapirer foran altertavlen til Norsk Luthersk misjonssamband i Salem. – Uegnet til eksamen, mener Miljølisten.

Arkivfoto: ANNIKEN C. MOHR

7

NYHENDE

27. september 2006

Stjel nett på hele Høyden Tekst: SINDRE ØYE HELGHEIM sindre@studvest.no Foto: HENRIETTE FRAMNES TIME henriette@studvest.no

2. Ikke kringkast navnet på nettverket ditt (SSID broadcast). På den måten vil det ikke poppe opp på alle maskiner i nærheten. Du vil ikke ha problemer fordi du selvfølgelig husker navnet, som ikke er default, Linksys eller 3com.

Trådløse hjemmenettverk blir mer og mer vanlig. Studvest tok turen på Nygårdshøyden for å kartlegge eteren i strekningen mellom Det historisk-filosofiske fakultetet og Realfagsbygget. Omtrent en tredjedel av de private nettene vi fant, var ukrypterte og åpne.

– Uvitenhet, tror redaktør i PC World Norge, Kurt Lekanger. Å ikke sikre nettet er en av de vanligste feilene folk gjør, mener han.

3. Endre passordet som følger med. Disse passordene er like kjent som navnene på nettverket. Med passordet kan, i verste fall, naboen stenge deg ute fra ditt eget nettverk.

4. Bruk kryptering. Slik er det vanskeligere for utenforstående å snappe opp informasjon om nettverket ditt, til hjemmebruk holder det med 128 WEP (Wired Eqivalent Privacy). WPA er enda bedre.

– KRYPTÉR NETTET

5. Skru på MAC-filtrering. Alle nettverkskort har en MAC adresse som er unik for dette kortet. Ved å bare godkjenne MAC-adressene fra dine maskiner vil terskelen for besøk økes betraktelig.

6. Endre passord, nettverksnavn og WEP-nøkkel jevnlig.

• Gratis brannmur – ZoneAlarm – finner du på www.zonelabs.com • Les mer om trådløs sikkerhet på www.nettvett.no.

Kilde: Tor Erik Gregersen og nettvett.no.

Trådløse nett på Høyden TRESURFING. Takket være et usikret nett kan Studvests egen IT-guru, Kjartan Michalsen, sjekke eposten midt i Nygårdsparken. I et tre. – Dette kan anbefales, sier han. Men han anbefaler ikke å la nettet stå ukryptert.

BØMLO E BEST

Bare 20 meter fra HF-bygget dukker de første trådløse nettverkene opp på IT-ansvarlig i Studvest, Kjartan Michalsens, mobiltelefon. Blant dem er Universitetet i Bergens mange trådløs-sendere, men også private nett med navn som «Bømlo e best», «Penthouse» og «Gry-Anitas nett».

– Her er det også mange nettverk med standardnavn fra ruterne, som linksys og default. Slike nett er nesten uten unntak usikret, sier Michalsen.

Navn og passord til slike rutere er de samme for alle modeller, og vet man først dette kan man endre innstillingene på alle rutere med samme navn. I verste fall kan man på denne måten bli stengt ute fra sitt eget nett, ved at noen krypterer nettet ditt med en nøkkel du ikke kjenner.

– Men så lenge man har ruteren hjemme hos seg, kan man bare nullstille innstillingene på ruteren ved å trykke på en knapp, sier Lekanger i PC World Norge.

ULOVLIG NEDLASTING

KAN STJELE NETT HVOR SOM HELST. Bor du på Nygårdshøyden, er det ikke noe problem å tjuvlåne andres nett.

Studvests mobiltelefon plukket opp 10 trådløse nettverk bare i denne gaten, flere av dem usikrede.

8

6 tips til trådløs sikkerhet 1. Endre navnet på nettverket (SSID). Alle med den minste interesse for uhumskheter vet standardnavnet fra de trådløse nettverksleverandørene, så heter nettverket ditt default, 3com eller linksys, skift det.

Det kryr av trådløse nettverk i byen. På Nygårdshøyden er hvert tredje nett usikret.

– Mange kjøper seg bredbånd og trådløs ruter, kobler det til, og når det virker gjør man ikke mer med det.

Kryptering av nettet er et enkelt sikkerhetstiltak, og kan gjøres med bare noen få tastetrykk, sier Lekanger.

Med trådløst nettverk gjøres både internettilkoblingen og all trafikk man selv sender og mottar, tilgjengelig for andre på nettverket. Har man et usikret nett, åpner man altså ikke bare bredbåndet sitt, men også all informasjon man selv sender for hvem som helst som er koblet til samme nettverk som deg.

Nettverket kan lett sikres med WEP- (Wired Equivalent Privacy) eller WPA-kryptering (Wi-Fi Protected Access). WPA regnes som det sikreste. Dette skal være tilgjengelig på alle nyere trådløs-rutere.

STUDVEST

Han er mer opptatt av at folk må sørge for at hjemme-PCen er godt rustet mot andre trusler.

– Last ned sikkerhetsoppdateringer ofte. Sørg for at antivirusprogrammet oppdateres hver dag, og ha på sikkerhetssenteret og Windowsbrannmuren, anmoder han.

En vanlig problemstilling med usikrede trådløse nettverk, er at andre kan benytte din tilkobling til å laste ned ulovlig materiale, som vil spores tilbake til eieren av nettverket. De klassiske eksemplene er barneporno eller fildeling av musikk og film.

– Selv om man kanskje ikke kan bli dømt for noe, kan man risikere ubehaget ved å få politiet på døren, sier Lekanger.

DELE NETTET MED ANDRE?

Mens noen kanskje deler nettet ubevisst, fins det også dem som deler bredbånds-tilkoblingen med overlegg.

– Mitt beste tips til det er å vite hva du gjør på. Sørg for at alle sikkerhetsprogrammer er oppdatert så du unngår datainnbrudd. Men hvis

du bare skal dele nett med naboen, er det best å kryptere nettet og heller dele passordet, anbefaler Lekanger.

Og hvis du lurte: det er ikke ulovlig å låne naboens usikrede nett. Men vær klar over at andre da kan se hva du gjør på.

Flere tips om trådløs sikkerhet finner du på nettsiden nettvett.no. S

• På distansen Sydneshaugen Skole – Realfagbygget plukket vi opp 322 trådløse nett.

• 66 av disse tilhørte UiB, HiB og Telenor (betalingsbasert nett).

• 90 av disse var usikre nett.

• 65 av disse hadde standard ruternavn som linksys eller default.

• 30 av nettverkene hadde navn som gjorde at man kunne identifisere huset de befinner seg i.

Her surfer du gratis Studvest gir deg listen over hvor du kan surfe gratis på UiB, HiB og NHHs trådløse nett. I tillegg kan du surfe gratis på mange kafeer, restauranter og puber i Bergen sentrum.

Som bergensstudent har du tilgang til gratis trådløst en rekke plasser.

For å logge deg på trenger du studentbrukernavn og passord. Nettet har sendere følgende plasser: • HF-bygget: 2. og 3. etasje.

• Stein Rokkans hus: etasjene 3–8.

• Herman Fossgate 6: Universitetsbiblioteket sine lokaler.

•

Realfagsbygget: Kantinen og lesesalen «Hangaren».

• Fysikkbygget: 5. etasje i nordfløy.

• Autogården: Universitetsbiblioteket sine lokaler.

• Høyteknologisenteret: 4. og 5. etasje i Datablokken.

• Bygg for Biologiske Basalfag: Kantinen og Universitetsbiblioteket.

• Christies Gate 12: underetasjen og psykologisk fakultetsbibliotek i 2. etasje.

• Det Akademiske Kvarter: 2. og 3. etasje.

I tillegg har en rekke kafeer og restauranter i byen åpne trådløse nett som du kan surfe gratis på.

Her er et lite utvalg fra Bergens åpne nett: • Burger King på Bystasjonen • Øl og Vin i Kaigaten.

• Café Contra Bar ved Hotell Norge.

• Garage • Hectors Hybel • Hulen • Macumba • Peppes Pizza på Finnegaarden og på Zachariasbryggen.

• Landmark • Kafé Knøderen • Kvarteret • Pingvinen Se flere gratisnett fra hele landet og legg inn nett du vet er gratis og åpne på no.freewlan.org.

STUDVEST

NYHENDE

27. september 2006

Handel med utdanning:

– Må ut av GATS Utdanningsforbundet frykter GATS-avtalen vil føre til en økt kommersialisering av utdanningen.

BILLIGERE Å STUDERE I UTLANDET

GATS består av en generell del og en differensiert del. Sistnevnte inneholder de nasjonale bindingslistene der landene kan forplikte seg til å åpne for utenlandske tjenester i 12 ulike tjenestesektorer. Herunder hører også utdanningssektoren.

Norge har hatt utdanning på sin bindingsliste ovenfor de andre medlemslandene siden 1995. Bare fire andre land har gått like langt i å åpne utdanningssektoren som Norge.

Derfor hadde Norge inntil nylig krav

Studvest brings you the most important news in brief.

By Thomas James / thomas@studvest.no

NEWS TEACHING DEGREES DESCRIBED AS DEGREES OF ÐYESTERYEARÐ

The Norwegian Agency for Quality Assurance in Education has in a report, slammed Norwegian teaching degrees.

The degrees which exist today are normally 4 years in length with the student being able to teach a wide range of subjects to children aged 6 to 16. The report describes these degrees as old-fashioned and unsuitable for the challenges posed in the Norwegian classroom. The degree is such that the student is taught to teach in all subjects, teaching a little bit of everything.

• GATS – General Agreement for Trade in Services/ Generalavtalen for handel med tjenester – er en multilateral avtale innenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO).

• WTO ble opprettet 1. januar 1995, og har i dag 149 medlemmer.

• I dag krever store eksportører av utdanningstjenester som USA, Storbritannia og Australia økt markedsadgang for utdanning i GATS-forhandlingene.

Tekst: ANDERS LANGELAND JOHANNESSEN anderslj@studvest.no

– Vi er redd at en avtale som denne skaper et forhold der skolene blir produsenter og tilbydere av en tjeneste, mens studentene blir kunder. Dette kan føre til en forretningstankegang som kan fortrenge samspillet mellom studentene og utdanningsinstitusjonen, mener Åshild Olaussen i Utdanningsforbundet.

Nylig utarbeidet Utdanningsforbundet et temanotat om GATS. GATS er en handelsavtale som har som mål å tilrettelegge for gunstigst mulig tjenestehandel.

– Dette innebærer at det som tjener handelen kommer først. Norge kan miste handlefriheten til å omregulere høyere utdanning dersom endringene kan regnes som handelshindrende. Dette kan bety at Norge må ta beslutninger som ikke er til det beste for utdanningssektoren, for å overholde våre forpliktelser til GATS, fortsetter hun.

GATS

men er i følge generaldirektør Pascal Lamy i krise.

– Forhandlingene om GATS påvirkes av manglende framdrift innen de andre delene av WTO. Dette fordi mange land avventer tilbud innenfor tjenestesektoren inntil det foreligger enighet om andre ting, som for eksempel landbruk. Derfor synes det å være en generell oppfatning at tjenestedelen av forhandlingene ikke skal stå i veien for enighet om helheten, sier Olaussen.

LANG KAMP. Motstanden mot handelsavtalen GATS og andre WTO-avtaler, har vært en konstant kamp for mange studenter de senere årene. Denne illustrasjonen ble brukt til en kommentar om GATS i 2004.

Illustrasjon: Monica Tronstad til 17 land om markedsadgang innenfor høyere utdanning.

– En del av disse kravene var for å sikre norske studenter i andre vestlige land, som USA, England og Australia like vilkår som studenter fra disse landene. Det vil si at de ikke, som i dag, kan kreve mer betalt fra utenlandske studenter enn hjemlige, forteller Olaussen.

– Vi mener imidlertid at det ikke er nødvendig med en handelsavtale av dette omfanget for å få til dette.

TRAKK KRAV MOT UTVIKLINGSLAND

Av de 17 landene Norge stilte krav

The report recommends that the standard teaching degree should become a 5-year degree with the student being able to specialise in different subjects and year groups.

The Education secretary Øystein Djupedal has said that urgent action will be taken with next years budget being revised to include more money towards institutions that offer teaching degrees.

The dropout rate among students taking teaching degrees is also seen by the report as shocking. Only 45% of students complete the degree within the normal time scale and 35% make the decision to quit before completion.

Norway s Student Union (NSU) is happy that the education department has taken the decision to intervene but they hope that they can have their voice heard in any reform.

til, var halvparten land i sør. Det har vært disse landene som har sett uheldige konsekvenser ved å forplikte seg i GATS. – I Norge har vi en robust nasjonal lovgivning, som regulerer utdanningsmarkedet. På Jamaica har man kommet i en situasjon der offentlige ressurser går til private, utenlandske aktører, samtidig som jamaicanske myndigheter sliter med å opprettholde de offentlige tilbudene, forteller Olaussen.

Før ministermøtet i WTO i desember i fjor, valgte regjeringen å trekke alle utdanningskrav som var rettet mot land i sør. Kravene mot de andre

landene blir imidlertid opprettholdt.

Det har heller ikke vært signalisert noe ønske om å få utdanningstjenester unntatt GATS. FORPLIKTELSE TIL ØKT LIBERALISERING

– I GATS ligger det en forpliktelse til økt liberalisering. Dette innebærer at det er svært vanskelig å lukke dører man allerede har åpnet. Vi håper likevel at det kan være en begynnelse å foreslå å trekke grunnutdanningen ut av bindingslistene, siden dette er et område ingen internasjonale aktører har vist interesse for, sier Olaussen.

Forhandlingene i WTO pågår,

– UKLOKT Å STENGE SEG INNE

Ine Marie Eriksen Søreide er stortingsrepresentant fra Høyre, og sitter i Utdanningskomitéen. Hun har vanskelig for å se hvor Utdanningsforbundet vil med kritikken. – Hvis argumentene deres er at det kan slå uheldig ut for land i sør med svak offentlig lovgivning, er dette et problem med lovgivningen i disse landene, ikke med avtalen i seg selv, sier hun. Dessuten peker hun på at det generelt sett ikke er klokt å gå i mot internasjonale avtaler. – Vi er midt inne i en internasjonaliseringsprosess av utdanningssystemet i Norge. Det vil gi en dårlig signaleffekt om vi velger å lukke oss inne i stedet for å åpne opp, sier hun. S

UNIVERSITY SCRAPS SPANISH COURSE FOR BEGINNERS

WIRELESS NETWORK FREE FOR ALL!

Bergen University has described the course as “not our responsibility” and with that decision, students wishing to take the same kind of course will have to pay 6000 NOK to a private adult education centre.

Around half of sixth form schools in Norway offer students Spanish at a-level, with the other half having to take a beginners course in Spanish before starting a bachelor degree in a Spanish related subject.

UIB says that the course doesn’t meet university standards and would therefore like to use the money saved to concentrate on the students that already study Spanish at the university.

Studvest has carried out a test to see how many wireless networks it could access between the Faculty of Arts and the Faculty of Mathematics and Natural Sciences. Nearly half of the networks found were easily accessible and did not need a password.

Networks not protected can be hacked into and used to access the internet with the owner of the network having to take full responsibility for any wrong doings. PC World Magazines Kurt Lekanger describes securing networks as easy to do and only a few clicks of a mouse away.

Although stealing from someone else’s network is not illegal others can see what you and your computer are up to!

SCEPTICAL. Student Helene Klingsheim Austevoll is afraid that removal of the Spanish course for beginners will contribute to a lower number of applicants for Latin American studies.

9

SPORT

27. september 2006

STUDVEST

HELT KANON. Ifølge Joe Eliston var arrangementet Den Store Idrettsdagen meget vellykka. Bildene er fra øvelsen kanonball, i kampen mellom Jussen og NHH (som for øvrig NHH vant 2-1 i sett).

NHH vant sjukampen SPORT I kamp mot Jussen og Sjøkrigsskolen gikk studentene ved Norges Handelshøyskole (NHH) til topps i den uhøytidelige sjukampen i Lemkuhlhallen lørdag.

Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– NHH har ganske engasjerte studenter, i hvert fall innen idrett, sier Joe Eliston (23), som var en av lederene av arrangementet Den Store Idrettsdagen.

Han er også leder for idrettsutvalget ved NHH, og er ikke overrasket over at det var skolen hans som trakk det lengste strået.

– Vi har idrettslag i stort sett alle idretter, og til tautrekkingøvelsen brukte vi vaktkorpset vårt, forklarer Eliston. ØNSKER FLERE SKOLER

Dette var det første året Den Store Idrettsdagen ble arrangert. Øvelsene det ble konkurrert i var basket, fotball,

10

stafett, volleyball, kanonball, innebandy og tautrekking. I hver øvelse ble det utdelt to poeng for seier og ett poeng for andreplass. Jussen vant fotball- og kanonkampen, mens NHH dro inn seieren i alle de andre øvelsene. De vant dermed konkurransen med ti poeng. Sjøkrigsskolen kom på andreplass

– Idretten på NHH er på vei mot nye høyder, og jeg regner med å vinne hvert år i samtlige øvelser og fikk sju poeng, mens Jussen endte på sisteplass med fire poeng.

Etter planen skulle flere skoler delta, men på grunn av kort varsel ble de ikke mer enn de tre.

– Vi har allerede begynt å planlegge ny konkurranse neste år, og da regner vi med å få med åtte forskjellige skoler, sier Eliston.

I år var det rundt 130 studenter

som deltok. NHH stilte med en tropp på 40–50 personer, der alle var håndplukket ut fra hvilken idrettsorganisasjon de tilhører.

SPORT NESTE UKE ONSDAG

Fotball 7. divisjon menn avd. 1: kl. 20:00 Fri – NHHI 2

VELLYKKET BANKETT

Etter konkurransen ble det arrangert bankett på Fjøset, som er Jussens eget utested. Over 400 personer møtte da opp for å hylle de sportslige studentene, og konkurransens mest framtredende utøvere ble hedret med bestemannspriser.

Eliston er overbevist om at det var dyktighet og ikke tilfeldigheter som avgjorde utfallet av sjukampen.

– Idretten på NHH er på vei mot nye høyder, og jeg regner med å vinne hvert år, smiler han. S

LØRDAG

Fotball 6. divisjon menn avd. 3 kl. 15:00 Nordre Fjell – NHHI Basket 3. divisjon herrer kl. 10:30 NHHI – Gimle D Volleyball Elite kvinner kl. 16:00 Topp Volley Norge – BSI SØNDAG

Håndball 4. divisjon damer kl. 12:00 Vadmyra – NHHI Volleyball Elite kvinner kl. 15:00 KFUM – BSI

HVA SKJER I STUDENTSPORTEN? Send tips om kommende kamper, resultater og kontaktpersoner til sport@studvest.no

Sjette strake.

KULTUR

• Poetry in motion • Quiz for kvasse Side 17

Side 25

Side 26

«There are motherfucking snakes on the motherfucking plane» (Samuel L. Jackson, side 18–19)

Ufaglært O-fagsklubb Ante du at i luftrommet har seilfly alltid vikeplikt for luftballonger?

Eller at Munkebotten huser et sagn om et 300 år gammelt ansikt innprentet i fjellveggen?

Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Pluto har blitt avskrevet som planet!

Siris innlegg for kvelden er månen og planetsystemet. Kilder er gjort rede for, og utførlige informasjonsark med tekst og tegning utleveres til alle fremmøtte.

Trodde du o-faget var dødt? I O-fagsklubben pustes liv i ny og gammel kunnskap.

BLANDA DROPS

På stuebordet hjemme hos Hanne og Jon Andreas står et fat med bakverk, det er levende lys på bordet og tallerkener dekket på til fem.

Hjemmehyggen narrer en et øyeblikk til å tro at dette dreier seg om et ordinært bolletreff. Tvert i mot - her er stedet hvor de vitebegjærlige flokkes sammen og kunnskap er makt.

– O-fagsklubben er et sted for rar kunnskap, morsom kunnskap, og først og fremst hverdagskunnskap som man burde kunne men faktisk ikke husker noe av, forklarer Hanne.

Klubben med tre faste medlemmer bunner ganske enkelt i frustrasjonen over svikt i generell allmennkunnskap. Hvorfor ikke ha en uformell samling, opplyse hverandre om interessante ting? Et upretensiøst forum hvor det ikke finnes takhøyde for kunnskap man vil tre ned over andres hoder?

Slik så O-fagsklubben sitt lys, og så langt har temaer som punk, FN, verdens syv underverker, jordens magnetfelt, kommunestyrestruktur og buttons-produksjon vært under lupen.

Kunnskapsnivået favner vidt og ingen diskurs er for smal.

JUBILEUM. I år fyller luftballongen 323 år.

LUFTBALLONG TIL BESVÆR

– I morgen er det 323 år siden verdens første varmluftsballong lettet fra kysten av Frankrike, forteller Hanne.

Barneskolens orienteringsfag med tavle og flipp-over er slått ned i støvlene av moderne, teknisk utvikling. Rustet med oppslagsverk, laptop og en power point-lignende presentasjon av en luftballong, fyller Hanne inn små og store fakta om et av historiens visstnok fineste eksempler på ingeniørkunst og vitenskap.

– Jeg er fascinert av mystikken og historiene Bergen by og omegn har å by på. I kveld skal jeg fortelle om Isdalskvinnen – Nylig ble 19 flyavganger fra Wiederøe kansellert på grunn av en luftballong som hindret flyene å lette, fortsetter Hanne.

Og hvem skulle tro at tidenes første luftbal-

KLOKE HODER. F.v. Siri J. Egeland, Marianne Kvaale, Marius Dale, Hanne Rismyhr og Jon Andreas Hestad. long var lastet med en sau, en and og en kylling, og at alle dyrene kom velberget ned, foruten kyllingen, som var trampet i hjel av sauen?

– Reiseforsikringen min spesifiserer faktisk at de ikke dekker ulykker i luftballong, skyter Siri inn, og fletter dermed historiens røde tråd på besynderlig vis inn i samtiden.

SAGN OG MYSTERIER

Kvelden skrider frem, og O-fag for de større, et sammensurium av nevenyttig og tilsynelatende ubrukelig, men svært så informativ kunnskap, stiger raskt i status. Kveldens innlegg har så langt snust på astronomi, flygende objekter, norrøne kongesagaer, arkitektur til havs og profesjonell bordhockeyidrett.

Sistemann ut er Marius.

VELKOMMEN. Nostalgi og kunnskap i høysetet.

– Jeg er fascinert av mystikken og historiene Bergen by og omegn har å by på. I kveld skal jeg fortelle om Isdalskvinnen, sier BI-studenten.

Dermed begynner fortellingen om et forkullet kvinnelik som så sent som på 80-tallet ble funnet nær ruinene av en gammel landsby i Svartediksområdet. Hårene stritter så vidt i nakken. Å gå vidden blir ikke helt det samme etter dette.

O-FAGSKLUBBEN I FREMVEKST

Boller er spist og siste foreleser takker for seg.

En litt annerledes mandagskveld har det vært, men den lille klubben ga mersmak. I følge styret er de dessuten i fremvekst, og de har allerede vært til inspirasjon for andre.

– I sommer gikk programmet «O-fag» med Bergensbrødrene Håvard og Vegard Ylvisåker hver dag på P3, forteller Marianne.

Tilfeldig?

– Neppe, hevder et unisont klubbstyre. S

O-fagsklubben • O-fagsklubben har eksistert i 1 ½ år. Så langt har det vært 10 møter.

• Styret består av Hanne Rismyhr, masterstudent i medievitenskap på UIB, Marianne Kvaale, medisinstudent ved UIB og Siri J. Egeland, illustratør.

• Til hvert møte inviterer styremedlemmene hver sin gjesteforeleser.

• Ambisjoner: ha samlinger i Grieghallen.

11

Annonse studvest.ai

04-09-06

15:35:58

STUDVEST

KULTUR

27. september 2006

Hver måned presenterer Studvest et av Bergens studentband:

Mods uten cash?

PLATEINNSPLLING PÅ GANG. The Heretics har glam'en på plass. (F.v.) Espen P. Dahle, Hallvard Mildestveit, Kristian Høgheim, og Mads Mevatne.

MÅNEDENS STUDENTBAND The Heretics er ikke opptatt av penger akkurat nå. De vil bare at folk skal svinge seg til låtene deres. Ta kontakt - de sender deg gjerne en demo.

Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no Foto: HENRIETTE FRAMNES TIME henriette@studvest.no

– Søndag klokka 19.30? Da skal nok trommisen se fotballkamp, svarer bassist Kristian.

Telefonsamtalen resulterer i et møte på gamle Bergen Gjesthus. Der har de storskjerm til Mads.

Gutta i The Heretics er blitt mer stilsikre med årene. Etter at de hadde spilt i bandet Bender en stund, fikk de vite at «bender» er slang for homofil. Navnet de har nå er mer treffende, synes de selv. «Heretic» er et engelsk ord som brukes om noe motstrøms, noe som ikke er i tråd med den generelle normen.

– Dette passer bra siden vi spiller innen en

MIDDELMÅDIG I OSLO, TRONDHEIM BEST I NORDEN Hva snakker vi om? ViF og RBK? Neppe. Nei, dette er vurderingen UiO og NTNU selv gjør av nettsidene sine.

– UiOs nettsted gjenspeiler ikke den akademiske kvaliteten som Universitetet står for.

UiO vil framstå som en attraktiv studieplass og som dyktig på forskning, og da holder det ikke med et middelmådig nettsted, sier John Baarli, UiOs webredaktør til nettavisen Uniforum. Baarli har tatt en gjennomgang av sidene til hovedstadsuniversitetet, og har kommet frem til at uio.no er et «middelmådig nettsted som verken er veldig bra eller veldig dårlig». Omtrent som ViF, altså.

I Trondheim derimot, kan studentmagasinet Under Dusken denne uken fortelle om millioninvesteringer i nye nettsider. 10 millioner kroner har det kostet og to år har det tatt, men

sjanger som ingen andre bergensband driver med. I Bergen går det ellers mye i visepop og metal, sier hovedlåtskriver, gitarist og vokalist Hallvard.

UTVEKSLINGSAVTALE

Få band er glade i å definere sin egen musikk.

Nettsted som «myspace» tvinger likevel de som vil være med på moroa til å plassere seg innen en sjanger. «Mod/garagerock/psychedelic», står det på The Heretics sine sider.

– Det er ikke fullt så mange band som spiller innen denne sjangeren der heller. Er du i pop/ rock sjangeren må du konkurrere med millioner om oppmerksomheten. Vi har fått de fleste spillejobbene våre gjennom kontakter på «myspace», sier Hallvard.

– Vi har ordnet en slags utvekslingsavtale med trondheimsbandet The Smell of Mutiny, legger organist Espen til.

– Vi varmer opp for dem i Trondheim, så gjør de det samme for oss her i Bergen. Slik hyper vi hverandre, presiserer Kristian.

I høst får også britene høre mer til The Heretics. En av låtene deres skal med på en mod-samleplate. Agenten fant The Heretics, ja

lederen for prosjektgruppen er overbevist.

– Vi er sikre på at resultatet vil bli at NTNU vil få de beste nettsidene av alle universitetene i Norden, sier Anne Katharine Dahl ved Informasjonsavdelingen.

Prosjektet er en del av NTNUs strategiplan om å bli internasjonalt fremragende, og 1. desember skal de nye nettsidene være klare.

Fotballanalogien stopper desverre her, da RBK desverre ikke er best i år.

MER FUSK I FAGET En forsker ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) er mistenkt for omfattende forskningsjuks. Ifølge forskning.no var forskeren frem til 2005 tilknyttet UMB på Ås, der han da hadde jobbet i ni år. Det mulige fusket ble oppdaget for et par år siden da en stipendiat stilte spørsmål ved autentisiteten til data forskeren hadde brukt.

nettopp, på «myspace».

– Vi har lyst til å være mods, men det koster å være så flott i klærne, innrømmer Hallvard.

Men gutta legger ikke opp til å bli rike med det samme.

– Vi satser hardest på å swinge live. Og vi deler ut demo til alle som vil ha. Ta kontakt på «myspace» for det også, oppfordrer Kristian.

HYLEPLIKT

– Vi er sterkt inspirert av 60-tallsmusikk. The Beatles og The Who er store for alle i bandet.

Dette er enstemmig. I tillegg har de i det siste oppdaga londonbandet The Creation, også fra 60-tallet.

Gutta går ikke med på å omtales som nostalgikere.

– Men la gå. Vi er kanskje musikalsk og estetisk nostalgiske, da, innrømmer Hallvard.

– Jeg savner damene fra 60-tallet! De hylte alltid på konsertene. Jeg vil ha hyleplikt på våre konserter, smiler Kristian.

HOFTESVING

The Heretics mener folk klarer å plassere musikken deres på grunn av referansene til fortiden.

Han fortsatte likevel i en deltidsstilling ved Universitetet i Oslo fram til sommeren 2006.

Mannen har oppført 53 internasjonale refererte publikasjoner og 73 sammendrag eller presentasjoner på CV'en sin. Mange av prosjektene har han vært alene om. En oversikt VG har utarbeidet, viser at forskeren fra 1997 til i dag har fått 12,4 millioner kroner fra Norges forskningsråd, Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB) og Universitetet i Oslo (UiO).

UiO og UMB gransker nå forskeren, som er mistenkt for alvorlig juks. De to universitetene har nedsatt en granskingskomité som skal gå gjennom hele hans produksjon og levere en rapport 8. januar neste år.

PRIVATUTDANNEDE I STAVANGER SLITER

– Vi spiller melodiøs og drivende musikk, full av liv og energi, våger Kristian å påstå.

– Musikken er dansbar på en måte som folk ikke er vant med i dag. Nå spilles musikk som ikke gir folk annet valg enn å riste på ræven.

Med The Heretics skal folk få lov til å svinge ordentlig med hoftene.

Nå begynner Kristian til å glede seg skikkelig til konsertene som står på plakaten i Bergen, Trondheim og Oslo. Ingenting er som å spille live. Mads flytter blikket fra storskjermen.

– Fikk dere med at jeg er en drivende god trommis? S

The Heretics • Sjanger: Mod/garagerock/psychedelic • Besetning: Kristian Høgheim (bass), Espen P. Dahle (orgel), Mads Mevatne (trommer), og Hallvard Mildestveit (gitar, vokal).

• Etablert: September 2005.

• Hør dem selv: 19.10 Garage og 10.11 Kvarteret. Lytt til et par låter, eller spør etter demoen «Sounds Like Fresh Beat», på http://www.myspace.com/thehereticsnorway

denne uken at kun en sjettedel av studentene som har gått ut fra Norges Kreative Fagskole sin grafisk design-linje, har fått fast, relevant jobb etter utdanningen. Utdanningen er på to år og gir ikke en bachelorgrad med mindre man legger inn et utenlandsopphold.

OPP OG NED PÅ DNS DNS melder om varierende salgstall for sine hovedproduksjoner. Ibsens «Lille Eyolf» trekker godt med publikum i Ibsen-året, mens Shakespears «Macbeth», som går på teatrets hovedscene har et billettsalg som er godt under det budsjetterte. DNS peker på Bergenspressens lunkne mottakelse som mulig grunn til lave besøkelsestall, og benytter samtidig anledningen til å påpeke at både Olsopressen og Studvest ga tommelen opp for forestillingen. De utrrykker også glede over at nær 30 prosent av publikummet er studenter.

Studentavisen i Stavanger, Hugin, skriver

13

I TISSETELTET. Lille Mikkjel Andreas på snart tre år undrer seg over livets små mysterier.

Et frø i dag, en forske Etikkpuslespill, tannfe-detektivvirksomhet, colaeksplosjoner, tissetelt og fiskelus på is. Forskningsdagene sår frø for fremtidens forskning.

Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Kunnskapsfest. På en tidlig, fiskeluktende septemberlørdag i byen, råder kjølig høstvind og schizofrent bergensregn. Klokken er snart elleve, og sentrum er stort sett befolket av pensjonister, turister og pensjonist-turister. Turistene tar en pause imellom de evige videoopptakene, og pakker seg fornøyd inn i nyinnkjøpte turistlusekofter. En gammel dame river sydvesten opp av lommen med rutinerte hender, og haster fort forbi. Men på Vågsallmenningen tar korpsmusikken til, og den gamle damen stopper opp. Noe er på gang. De lusekoftekledde vender nysgjerrige øyne mot plassen, der det som ser ut som et asfaltcamping-crew har slått seg ned.

Bergen by har våknet, og for kunnskapshungrige skal denne dagen markere starten på et flere dager langt fråtseri, der ingen skal gå sultne - ingen spørsmål skal forbli ubesvarte.

Forskningsdagene er i gang, og skal admi-

nistrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, få rett i sine antakelser, skal den nasjonale dugnaden få folket til å forstå at forskning er både nyttig - og gøy.

– Det er veldig mye vi ikke forstår ennå, og vi trenger kunnskap - vi trenger den fordi vi er søkende og nysgjerrige, og vi fordi vi trenger svar, misjonerer Hallén i sin offisielle åpningstale.

Denne asfaltcampingplassen av telt skal altså fostre både spørsmål og svar, gjennom å «se, berøre, føle og lære» - som dagens motto oppfordrer til. Nysgjerrigheten må næres, og Studvest entrer det første teltet.

Kunnskapsfesten har startet.

Puslespillrekruttering. En rødkledd kunnskapsmisjonær ved første stasjon rekker oss et puslespill. Hver stasjon har sin egen puslebrikke med et etisk dilemma som forskerne gleder seg til å diskutere med oss, får vi vite. Blir problemer med inkontinens bagatellisert? Er det rett at alle barn skal gå til tannlegen selv om de ikke vil? Skal vi overvåke fisken? Hva er rettferdig? Vil vi bli perfekte? For den nysgjerrige kan spørsmål aldri bli for mange, og intet bli for dumt.

For, som Hallén nettopp sa: Barn og unge må begeistres. Når unge skal rekrutteres til forskningens tjeneste, er det kun fantasien

som setter grenser for hvilke midler man tyr til. Vi skjønner at denne festen ikke er til ære for oss. Kunnskapsfestens hedersgjester er barna, og det er dem vi må følge dersom denne festen skal ta av.

Skrekkblandet fryd. På første stasjon er Margit og lillesøster Agnes Oline godt i gang med å utforske sanseegenskapene sine.

Mamma og pappa Sandvik er selv forskere, og synes det er viktig at døtrene lærer at forskning er gøy. Og riktig nok - små never roter ivrige rundt i de mystiske sorte hullene og forsøker å gjenkjenne gjenstandene.

Er det actionman eller et gummi-insekt?

Brannalarm eller appelsinpresse? Kaffekrus eller lyspære? Like ved skytes en rynkete, skjelvende hånd ned i et sort hull, og kommer dem i forkjøpet.

– Det errr en lyspærrre! utbryter stolt en eldre frue, på klingende erkebergensk, før hun vralter videre.

Det er tydeligvis ikke bare barna som hygger seg.

Om hvorvidt lakselusene har det særlig hyggelig, der de spreller rundt under doktorgradsstipendiat Lars Hamres mikroskoplys, er en annen sak. Men de tjener en god sak, der de jobber i turnus fra isbad til lys og varme.

– Vi jobber med å utvikle en vaksine mot

lakselus, forteller en engasjert Hamre til barna som har flokket seg rundt ham, i skrekkblandet fryd for det ekle nærbildet av den monsterliknende lakselusen på PCen foran dem.

Hvilke tenner er tyvens? Utenfor teltet skimter vi en vandrende tann, og lakselusene taper oppmerksomheten for denne gang.

Den forvokste tannen viser seg å ikke være en vrangforestilling fremkalt av forskningsoverdose, men selveste tannfeen, i studentforsker Andreas Rabanals skikkelse. Han er på utkikk etter tyven som har stjålet eplet hans, og bedriver detektivvirksomhet i beste CSI-stil.

– Bittmerker i eplet kan avsløre hvem som har tatt det, og inne på Mood har vi en tannbank der barna selv kan leke detektiver, røper Rabanal.

Han vil skape interesse rundt odontologi, og tannfe-detektivbyrået er ment å få barn til å tenke over hvorfor det er viktig å gå til tannlegen. Om barna ikke nødvendigvis forlater Vågsallmenningen med en iver etter en time i tannlegestolen, skjønner vi at detektivbyrået i det minste gjør stor suksess, i det vi ankommer Mood på en løper av bobleplast. Det kryr av små detektiver som flokker seg rundt tannfe-assistent Gry Kibsgaard,

COLAEKSPLOSJON. Gry Lien Aastveit viser hva som skjer når man slipper en mentos i colaen. Familien Husebø / Grepperud er imponert.

MOLEKYLER TIL FOLKET. Hjerneføde er kanskje hva man forventer å finne på Mood?

TANNFÉDETEKTIV. Andreas Rabanal er på jakt etter hvem som stjal eplet hans, og tar tannbanken til hjelp.

r i morgen som ser ut til å ha pedagogikken på greip.

Lille Silja Kavli på snart sju er i alle fall henført av tennenes mange mysterier.

Smågutter i tisseteltet. Henført er i alle fall småguttene i tisseteltet like utenfor. Hvorfor urin er så spennende kan vi bare spekulere i, men det har vel noe å gjøre med klientellets gjennomsnittsalder på 34 år. Torstein Mossefinn, Mikkjel Andreas Aksnes og Einar Morvik Berger er alle midt i målgruppen, og følger nøye med når uroterapeut Jannicke Frugård tålmodig forklarer hvor tisset kommer fra og hvor det renner ned. Store øyne i små fjes vitner om et takknemlig publikum.

Vi så, vi berørte, vi følte, vi lærte.

Utenfor teltet har solen tittet frem, og lyser opp for små og store festdeltakere på asfaltcampingplassen. Det er bare midt på dagen, og fortsatt lenge igjen til festen er over.

Gigantiske såpebobler blåses, brusflasker skytes opp i luften, sorte hull utforskes, bestemødre løfter seg selv opp etter hendene, småguttene dilter fremdeles rundt i tisseteltet, og tannfeen leter ennå etter epletyven.

Alle de etiske puslespillbitene er kanskje ikke på plass, men at det er lurt å overvåke fisken, og at urin er undervurdert, kan vi trygt slå fast. Kunnskapsfestens motto, «se, berør,

føl og lær», har definitivt levd opp til forventningene. Man må søke for å få svar, og etter de undrende barneblikkene å dømme, kan nok fremtidens forskning høste frukter av frøene som ble sådd hos de små denne lørdagen. S

DEN SOM LETER FINNER. Søstrene Margit (8) og Agnes Oline (5) utforsker de sorte hullene.

Hva er Forskningsdagene?

• Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival, som i år avholdes for 12. gang.

• Festivalen er Norges største arena for gratis, allmenn formidling av forskning.

• Festivalen går av stabelen 22. september- 1. oktober, og i Bergen var Kunnskapsfesten 23. september det største arrangementet.

• Arrangørene er Norges forskningsråd i samarbeid med universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, biblioteker, muséer og næringsliv.

• Andre arrangementer under dagene er et bredt utvalg foredrag, byvandringer, geologisk vandring, nattåpent akvarium, ulike seminarer og en egen buss med studenter som reiser rundt i fylket og holder foredrag.

INNSLAG. Jon Finsaas kom bare for «å sjå på det som skjer», men falt for fristelsen til å prøve brusraketten.

KULTUR

27. september 2006

STUDVEST

Lydkabinett i Mørket Tonale skjevheter, kreativitet og øyeblikkets tilfeldige magi er nøkkelbegreper når pianisten Jørgen Larsson på torsdag gir oss sitt soundtrack til Dr. Kaligaris Kabinett.

Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Lei av store Blockbustere mettet med massive lydeffekter og kommers pop? Torsdag 28. september vil en høsttradisjon gå sin vante gang på Magnus Barfot arrangert av Bergen Filmklubb: stumfilmkonsert. Ved siden av tysk ekspresjonisme fylt til raden av sterk sminke, skeive kulisser og merkbare kontraster vil pianisten Jørgen Larsson gjøre sitt beste for at du skal få en anderledes filmopplevelse.

– Av alle de rare tingene jeg holder på med, er disse høstlige stumfilmkonsertene nærmest blitt en fast ting, sier Larsson, som siden 1997 har bidratt til filmvisningene på BF ved å lage improvisasjonskunst via sine tangenter. Den gang var det flere av eposene til Carl Theodor Dreyer som det ble klimpret til. Etter det har Larsson bidratt ved pianoet i kinomørket ved en håndfull andre anledninger. Men sjelden så fysisk krevende som under visningen av den tyske mesteren Fritz Langs´ «Nibelungen». Den varer i godt over saftige fire timer uten pause.

– Som pianist er det viktig å tenke på å rasjonere kreftene. Det å åpne «Nibelungen» med en kraftanstrengelse er på ingen måte å tenke rasjonelt, sier Larsson som drar de åpenbare parallellene mellom improvisasjonskunst og idrett.

Bortsett fra at denne idrettsutøveren får minimalt med rampelys.

– Det kommer til det punktet i forestillingen at de glemmer at det spilles live musikk. Da er det fristende å legge inn noen kunstpauser, slik

at publikum ikke glemmer at det er noe menneskelig og organisk med musikken, påpeker Larsson.

Det er ingenting som er satt, lydkulissene til filmen er under stadig forandring. «Dr. Kaligaris Kabinett» er veldig fri i formspråket og nettopp dette gir rom for tonale skjevheter i musikken.

Det at Larsson aldri tar opptak av konserten og det at musikken improviseres frem under innflytelse av det visuelle betyr at publikum får en helt unik opplevelse. Interaksjonen mellom

publikum, utøver og det visuelle blir uansett helt situasjonsbetinget.

-Min oppgave blir å være tilstede i situasjonen, å formidle det jeg føler og gi publikum en annen filmopplevelse, sier Larsson pliktoppfyllende.

Så om overflødighetshorn som «Snakes On A Plane» og «My Super Ex-girlfriend» virker lite utfordrene, ta turen til Magnus Barfot klokken ni nå på torsdag for litt påfyll av kulturell kapital. S

Ikke sluk – søk!

KINOPIANIST. Jørgen Larsson setter soundtrack til Dr. Kaligaris kabinett på torsdag.

Dr. Kaligaris kabinett • Regi: Robert Wiene. Tyskland 1919 • Manus: Karl Meyer og Hans Janowitz • Medvirkende: Conrad Weidt, Werner Krauss m.fl • Musikk: Jørgen Larsson

Latin- Amerikagruppen i Bergen (LAG)

Latin-Amerika Uka 06 er her, og byr på alternativ informasjon fra de sørlige breddegrader.

• Latin-Amerikagruppen i Bergen er et lokallag til Latin-Amerikagruppene i Norge, en solidaritetsorganisasjon som jobber med:

Tekst: HENRIETTTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

• Informasjon. Organisasjonen sprer informasjon om Latin Amerika gjennom nettsider, publikasjoner, debatter, aksjoner, utstillinger og konserter.

– Det viktigste er at du søker informasjon fra alternative kilder, mener Iselin Åsedotter Strønene (26).

– Ikke bare gjennom mainstream media.

Gjennom sine studier i Utviklingsantropologi har Strønene skrevet en masteroppgave om Venezuela. Der var hun i seks måneder, og jobbet med feltarbeid med grasrot bevegelsen i en slum-bydel i Caracas. Hun har vært på utveksling i Chile, er ikke selv aktiv i LatinAmerikagruppen, men er Latin-Amerika Ukas første foredragsholder.

Ukas tema er: Latin-Amerika på nye veier.

Mandagens tema omhandler medias rolle og på- MEDIEKRITISK. – Når en er i Venezuela oppdager en at det skjer store og viktige sosiale virkning i den bolívarianske revolusjonen (av og politiske endringer på kontinentet, desverre oppager en når en kommer hjem at dette får lite oppmerksomhet i Norge, sier Iselin Åsedotter Strønene (26). frigjøreren Simón Bolívar) i Venezuela.

Gjennom foredrag og film tar Strønene oss med behind-the-scenes, der vi får være vitne korrupte, og spre falsk informasjon av rent pro- dret strukturene der. Det er i Latin-Amerika det til det virkelige hendelsesforløpet i kaoset som amerikanske, økonomiske årsaker. skjer, mener Dave Watson, styremedlem i Latinherjer i Venezuela i dag.

– Ser man på situasjonen ute i verden i dag, Amerikagruppen i Bergen.

Den mye omtalte filmen, «The revolution i for eksempel Afrika eller Asia, kan det virke Og det kan være en god nok grunn til å ta will not be televised», gir oss en sterk pekepinn ganske håpløst. Tross USAs evige forsøk på å turen innom Raftohuset eller Kvarteret denne på at det ikke alltid er nok å skumme de største prøve å hindre Latin-Amerikas utvikling, fin- uken. avisene eller slå på CNN. De kan tross alt være nes det alltid folkelige bevegelser som får enOnsdag drøftes Mexicos fremtid etter val-

16

• Påvirkning. LAG støtter organisasjoner som jobber for en bedre framtid i LatinAmerika, driver holdningsskapende arbeid blant norsk opinion og jobber for å påvirker norske politikere.

• Utveksling. To ganger i året sender gruppen ut en solidaritetsbrigade, en gruppe unge mennesker mellom 20 og 25 år som jobber på prosjekter sammen med lokale organisasjoner i Latin-Amerika.

• Kontakt: lagbg@kvarteret.uib.no www.latin-amerikagruppene.no

get, ved Antoine Libert Amico, samfunnsforsker fra Chipas, Mexico. Drar du på Kvarteret på Torsdag, kan du få vite mer om Nicaragua av brigadistene Johanne Hansen Kobberstad og Adrian Bergmann.

I Latin-AmerikaUka er det hovedsaklig studenter de vil nå frem til. Men for gruppen er det viktig at uken også blir en platform for LatinAmerikanske politikere som kommer til Norge.

Et sted de når ut. S

STUDVEST

KULTUR

27. september 2006

Askill Halse studerer samfunnsøkonomi i Berlin.

KORRESPONDENTEN

Et lite stykke VERT. Fanny Holmin byr på egne og andres tekster én søndag i måneden.

Poesi i bevegelse Lydkunst, musikk, video og opplesing er Snikk Snakks fireretters meny. På Landmark blir helheten mer enn summen av ingrediensene.

Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no Foto: HENRIETTE FRAMNES TIME henriette@studvest.no

Under dunkel lyssetting introduserer poet og forfatter Fanny Holmin oss til en kveld preget av lyrikk, musikk og kunstinstallasjoner i Landmarks lokaler. Snikk Snakk er ikke en vanlig konsert, en lyrikkopplesing eller ditt gjennomsnittlige klubbkonsept: Her kan kunstnere fra forskjellige felt utvide deres begrep i kontrastfylt samspill.

PUSLESPILL FOR PUBLIKUM

Med artistene bak mikrofonen leker VJ Apelonius med videosnutter på lerrettet.

Videoene fungerer som kommentarer til tekstmaterialet som fremføres, og gjennom hele kvelden tvinnes tekst, bilde og lyd sammen for å skape et puslespill av inntrykk. Ser man bort på lerrettet under en fremføring, finner man kanskje koblinger mellom dikt og bilder.

Enkelte av de besøkende virker mer betatt enn andre, lukker øynene og skaper bilder helt for seg selv.

Hennes tekster blir levert som passasjer mellom de andre artistenes framføringer, og noen ganger i direkte samspill. Holmins tro på en gjennomført miks av kunstformer stadfester seg på uventede måter. Et besøk på toalettet akkompagneres av lydinstallasjon satt opp spesielt for denne kvelden. Ingen krok er utelatt, og ingen rom bryter med opplevelsen.

GAMMEL TRADISJON

«Sekund» er dagens ord, får publikum vite, og de skal selv stå for definisjonen. Den uhøytidelige konkurransen vekker besøkende fra andektig observasjon og setter dem i aktivitet.

De blant publikum som virket mest oppslukt av poesien, er også ivrigst med penn og papir. Vertene virker ikke redde for å dyrke det særegne og fri til publikum samtidig. Senere i høst dukker Tore Renberg opp med andre

aktuelle forfattere, i det som blir kalt Snikk Snakk-Spesial. Holmin trekker linjene bakover i historien.

– Egentlig arbeider vi bare videre med fortellertradisjonen i Norge. Før i tiden var muntlig fremføring av historier den eneste måten å effektivt kommunisere dem på. Å skape en egen ramme rundt litteraturen var nødvendig.

Om man skulle finne poesi for svevende og kunstinstallasjoner for uklare, er Snikk Snakk muligheten til å få det presentert i en mer leken setting enn vanlig. Prøv det neste gang, for en annerledes ramme rundt søndagsdrinken. S Neste Snikk Snakk arrangeres søndag 15.oktober.

DOINSTALLASJON

– Snikk Snakk skal fungere som en anledning til å vise fram nye uttrykk, og som arena for å realisere samarbeidsprosjekt som kanskje har ligget lenge på idéplan. Jeg er opptatt av formidling av litteratur på andre måter enn i skrift. Det er mye spennende å få gjort når man blander flere elementer, sier Fanny Holmin.

Holmin opptrer ikke bare med eget materiale denne kvelden. Sammen med DJ Barabass er hun vertskap og sjef for hele konseptet.

IKKE FULLSATT. De som møtte opp fikk se et variert hybridprogram.

TIPS OSS! studvest@uib.no

– Med hvit t-skjorte ser de i hvert fall hvor jeg står, forklarer masterstudenten iført en topp som lyser opp et ellers dunkelt lokale. Vi er på konsert med de norske metal-pionerene i Enslaved.

Hun fordi broren hennes spiller i bandet. Jeg litt for musikken, mest for å see hvordan det tyske svartmetallpublikumet ser ut. Mannen i døra så skikkelig rart på oss, men tenkte nok at gjestelistehistorien var så dum at den måtte være sann. Og det stemte jo.

– It's good to be here in Berrrrrlin, roper vokalisten. Antakelig blir dette ikke den eneste norske kulturopplevelsen denne uka. Popkommfestivalen i hipsterbydelen Prenzlauer Berg har «Norwegian Night» på torsdag. Cloroform, Animal Alpha, We, Kaizers Orchestra og Bjørn Berge spiller, og stemningen tyder på at flere av de andre norske synes det høres ut som en god idé.

«Fint at du har venner. Ikke så bra at de er norske,» er den strenge beskjeden jeg får på e-post hjemmefra. Det kan nok være. Beklager forresten dette nasjonalt navlebeskuende temavalget. Men 13 dagers tilværelse i Berlin er for lite til å si noe fornuftig om byen eller kulturen her. Enklere er det da å velge nordmenns yndlingsvinkling: Norge.

Hvis det var meningen, skulle jeg fint klart å unngå å henge noe særlig med andre nasjonaliteter dette studieåret. På språkkursgruppa mi er det to andre nordmenn, på de andre gruppene sikkert seks-sju til. Da blir det fort til at en tar en prat med en av dem i pausene framfor nok en stotrende samtale med en søreuropeisk Erasmus-student om hvor vi kommer fra, hvor i byen vi bor og hvor vanskelig det er med tysk.

Med mine morsmålsfrender kan jeg derimot le av disse samtalene, dele andre sære opplevelser og ikke minst undre oss over de tyske vannklosettene som er mye mindre djupe bak enn foran. (Samme diskusjon med en spanjol var nokså mislykka.) Dessuten kan vi skylde på at de andre er like fæle til å flokke seg som oss, særlig danskene.

Samtidig blir gamlelandet stadig fjernere. Fra et liv som nyhetsjunkie med lesing av tre-fire norske nettaviser flere ganger daglig, har jeg gått til å knapt nok sjekke nyhetene.

Gjengoppgjør i Oslo? Strømkrise? Hva så? Her bruker vi jo nesten ikke strøm.

I stedet hopper jeg over annethvert ord i det glossy politiske magasinet Stern mens jeg venter på at tysken min skal bli bedre. Foreløpig er den så dårlig at jeg er glad jeg ikke hadde stemmerett i helgas lokalvalg. Den sosialdemokratiske borgermesteren ble forresten gjenvalgt, hvis noen lurte.

Men hva med de tyske svartmetallerne? Skuffende nok var de minst like godslige og harmløse som de jeg har sett i Norge.

Hovedsaklig langhåra 18-åringer, uten sminke og nagler og knapt nok fulle en gang. Svarte heller. Skulle nesten tro de var der for musikken.

17

TEMA

27. september 2006

STUDVEST

Snakes on a motherfuc Etter endeløse parodier, blogger, videoer, bøker, nyhetsskriverier og T-skjorter, er «Snakes on a Plane» klare for norske kinoer 29. september. En superhypet film om akkurat det som tittelen lover.

ganske opplagt; de fire ordene, som gjorde det helt klart og tydelig hva filmen handlet om, var jo selve trekkplasteret til filmen: «Snakes on a motherfucking plane», som han så elegant uttalte det.

Og så begynte den berømte snøballen å rulle, slik den bare gjør på internett blant ivrige brukere. Så snart filmfanatikere hørte den ui-

motståelige tittelen, begynte de å lage plakater, t-skjorter, sanger og hjemmelagde trailere.

Selv i selskapslivet og på arbeidsplassen snek den seg inn i bevisstheten; «Snakes on a Plane» ble et uttrykk på samme måte som «Whattya gonna do?» og «Shit happens».

SEX OG SLANGER SELGER

– Interessant nok er det noe uforklarlig. Folk liker filmen umiddelbart fordi plottet er veldig visuelt og konseptet er genialt, sier Samuel L. Jackson som spiller hovedrollen i filmen.

New Line luktet et gullegg. I stedet for å lage den snille publikumsfilmen som de tenkte å kalle «Pacific Air Flight 121», lagde de voksenfilmen som kinodebuterer i Norge 29. sep-

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Hva mer trenger du å vite? Hvordan slangene kommer seg på flyet, hva slangene gjør så snart de er på flyet, hvem som putter slangene på flyet, hvem som prøver å få slangene vekk fra flyet… Det skal du ikke tenke på. For som kultikonet Samuel L. Jackson sier det i filmen: «There are motherfucking snakes on the motherfucking plane.» End of story.

STOR STÅHEI OM SLANGER

«Snakes on a Plane», eller «SoaP» blant fansen, er filmen som tok internett med storm, bokstavelig talt. All ståheien, som nå har gjort filmen til et popkulturelt fenomen nesten uten sidestykke, startet med en aldri så liten blogg sist sommer.

Filmstudioet New Line vurderte å bytte navn på filmen; tittelen røpte for mye av handlingen.

Manusforfatter og blogger Josh Friedman («War of the Worlds», «The Black Dahlia») falt imidlertid pladask for tittelen, og skjønte lite av tankegangen til studioet. For Friedman var det hele 18

Blair Witch-myten Den lille filmen som tok hele verden med storm.

I Juli 1999 debuterte en film laget på skolissebudsjett (rundt 300.000 kroner), «The Blair Witch Project», på 27 kinosaler rundt omkring i USA, og ble øyeblikkelig en kjempesuksess som til slutt spilte inn utrolige to milliarder kroner verden over.

Hvorfor?

Du har selvfølgelig sikkert hørt svaret på det spørsmålet allerede: En fantastisk markedsføringskampanje på internett som tok en hel filmverden med storm. Etter måneder

med: «Er det en film eller er det sant?»-debatt, ble «Blair Witch» tatt imot av Hollywood som et web-fenomen – en nymotens grøsser, hinsides alle mulige forventninger. Fordi den var markedsført på en ny måte.

Jungeltelegrafen har alltid vært den største markedsføringskanalen – og med internett har nye muligheter åpnet seg. For egentlig er det god, gammeldags ryktespredning det er snakk om, men i en bevisst og beregnende utgave. På fagspråket kalt «word of mouth».

Et fenomen markedsførere (og filmsjefer) veldig gjerne skulle hatt kontroll over, men som vanskelig kan kjøpes for penger.

Men hvis det er saken, hvorfor er det bare «Blair Witch» selv som har fått til en lignende kampanje som har gitt slike resultater? Det er jo ikke slik at ingen andre har prøvd. Det er nok av filmer som stoler blindt på internettmarkedsføring.

Kanskje grunnen er at internett bare er en del av puslespillet, at det skal mer til enn litt «buzz» på internett for å lokke til seg kinogjengere. Kanskje grunnen er like enkel som den er vanskelig: For sju år siden, da «Blair Witch» først kom ut, solgte filmen billetter på den gamle måten – fordi folk virkelig hadde lyst til å se den.

STUDVEST

TEMA

27. september 2006

SLANGETRØBBEL: Hva gjør du hvis du befinner deg på et panikkslagent passasjerfly med reptiler som er på dop?

Jo, du får Hollywoods egen Mr. Cool, Samuel L. Jackson, til å ordne opp.

ALLE foto: Filmweb.no

NERDENES HEVN: Harry Knowles står bak den mest populære filmsiden på internett, «Ain’t It Cool News», som på ekte nerdevis henter navnet sitt fra John Travoltas replikk i filmen «Broken Arrow».

Fansen angriper En feit, rødhåret amerikaner har gitt makten tilbake til folket. Hollywood skjelver i buksa.

king plane tember. Fansen fikk viljen sin. Sam the Man sier «motherfucking» plenty som filmens politihelt, en slange tar for seg godsakene til en halvnaken babe mens hun har sex med typen på flytoalettet, og en kar som åpner smekken får smake kjeften til en giftslange. Du skjønner tegningen.

Mer banning og nakenhet er det fansen vil ha.

Og her kommer vi til selve kjernen i filmen.

«SoaP» er et unikt eksempel på at fansen kan være med på å bestemme hvordan en film blir.

HVA SKJEDDE MED SLANGENE?

«SoaP» er en B-film for sin tid; best husket – kanskje ikke for sitt innhold – men for sin markedsføringskampanje. Etter nesten ett år med vill internett-ståhei, åpnet thrilleren i midten av august til bedrøvelige 100 millioner kroner – langt unna selv de mest pessimistiske beregningene fra studioet.

Tenk på det: En film skreddersydd for dens ville, vanvittige fans. Mens andre filmer ikke leverer det de lover, skulle «SoaP» vært et slam dunk. Så hva styrtet egentlig denne astronomiske hypemaskinen?

Nettet er fullt av teorier. Hypen toppet seg for tidlig. Voksenaldergrensen ekskluderte en stor klump av målgruppen. Filmen tok seg selv for seriøst. For mange av publikum tok den for seriøst, og nektet å se den. Kultklassikere tjener aldri penger på kino. Og så videre. Til en viss grad, er alle sannsynligvis sanne. Men den viktigste grunnen er kanskje fansen selv, som

skapte all ståheien fra begynnelsen av.

PHOTOSHOP -SLANGER

For studiosjefene er selve internettkulturen ganske fjern. De skjønner seg ikke helt på denne verdenen der brukerne til ulike tider av døgnet kommuniserer med andre, utveksler bilder og videoer, eller skriver blogger. Dette setter studiosjefene i litt av en knipe. De er ivrige etter å utnytte denne grasroten – se hva det gjorde for «The Blair Witch Project» – men er ikke helt sikre på hvordan de gjør det.

«SoaP» var kanskje Hollywoods best forsøk på å oppnå kultstatus for en film før den i det hele tatt var klar for kino. Og slik sett, lyktes de.

Det nesten litt dumme konseptet – like enkelt som tittelen, faktisk – var mulig å leke med og spinne videre på, gjennom tegneserier, tskjorter, videoer og sanger. Fansen storkoste seg med denne satiren skapt i Photoshop. Alt dette høres ut som god publisitet, og det er det også.

Men hvorfor førte det ikke til større inntjening?

Hollywood vil ha svar.

HYPE OG SLANGER ER IKKE ALT

Tross alt, fansen på internett tok tak i filmen og hypet den noe helt utrolig, men de pokkers bloggerne kunne ikke fylle kinosetene. Og verre – alt styret på nettet greide ikke å overbevise andre kinogjengere. Ergo, internett er fult av nerder som ikke har noen makt når det kommer

Harry Knowles og hans uhyre populære webside, «Ain’t It Cool News» (AICN), som han startet i 1997, er fansens frontalangrep på filmkritikere. Siden velter seg i hemmelige tips om de forskjellige storproduksjonene som er underveis, og er rundet av med personlige og fargerike anmeldelser av filmer som er månedsvis unna.

AICN er den mest populære filmsiden på internett. Hver dag er flere hundre tusen besøkende innom siden, og akkurat det gjør Hollywood nervøs. Men hva er det som gjør at de store filmstudioene føler seg brydd av hva den feite karen fra Texas egentlig mener?

Knowles hemmelige våpen er nemlig hans hær av anonyme spioner. Det har seg slik at før en film kommer ut på kino i USA, tester studioene ut filmen for et utvalgt publikum. Hvis de synes at slutten suger, eller at noe ikke gir mening, går filmen tilbake til klipperommet. Eller i verste fall blir det noen ekstra dager med innspilling av nye scener.

Studioene liker ikke at Knowles publiserer meningene til testpublikummet. De mener at det er feil å anmelde en film som ikke er fer-

til stykket.

Men her har vi et paradoks, rett og slett: Selve internettkulturen er ikke rettet mot å få kinogjengerne til å fylle kinosalen. Tvert imot, dette er en kultur som verdsetter fri tilgang til underholdning, lovlig eller ikke.

New Line ble rett og slett blendet av hypen og forutså en home run. De regnet med at folk flest ville betale penger for vitsen som de hadde ledd av siden i fjor sommer. Men der tok de skammelig feil – selv om filmen har gått i pluss etter hvert. De falt for den eldste fella i internettmarkedsføring: Å sette likhetstegn mellom trafikk og faktisk utbytte.

I alt gjorde «SoaP» det like godt som «Final Destination 3» og «The Hills Have Eyes» – lig-

dig. Og den nervøse reaksjonen er forståelig.

Mye står på spill. Filmer som koster en milliard kroner, er ikke lenger unntaket i Hollywood.

«Superman Returns», som nesten kostet to milliarder kroner, hadde et markedsføringsbudsjett på rundt 300 millioner kroner. Med de pengene skreddersys en nøye planlagt kampanje som SKAL skape «buzz» om filmen, slik at folk flest strømmer til kinosalen. Men hvis publikum får nyss om at filmen suger, vil det meste være bortkastet.

Ifølge Warner Bros., var det akkurat det som skjedde med «Batman & Robin» i 1997.

Anmeldelsene på AICN var så negative at inntjeningen åpningshelga var hele 150 millioner kroner lavere enn forventet. Det er mye penger selv i Hollywood.

Fra der av gikk det bare en vei for Knowles: Han ble nummer 101 av de mest innflytelsesrike personene i Hollywood. Det som startet som et forum for den ekstra store personligheten til Knowles, har vokst seg til å bli et nettverk for filmentusiaster som logger seg på for å dele inntrykkene sine med resten av verden.

Mer demokratisk enn det blir det ikke i filmens hjemland.

nende filmer som nesten ikke hadde publisitet før de kom ut. Selvfølgelig har «SoaP» gjort noe som de andre filmene aldri vil greie: Den har oppnådd bred kulturell anerkjennelse, og blitt en del av klassikerne på nettet. Den er blitt en fantastisk spøk som er elsket av endeløse nettbrukere.

Dessverre for Hollywood kan du ikke sette en pris på det. S Kilder: The Guardian, Entertainment Weekly, Salon, The Hollywood Reporter, Time Les anmeldelsen av filmen på side 26

19

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

Immaturus

www.kvarteret.no

Foredrag/Debatt

Konsert

Annet

27.09 Stand Up Bergen presenterer:

26.09 Hva kan Norge lære av India?

28.09 Hva vet du om hjernen?

Are Kalvø, Micken, Tor Marin Eriksen og Doffedutten.

Teglverket 20.00, cc: 100,-

Hvilke likheter og forskjeller er det mellom Norge og India når det gjelder minoritetspolitiske utfordringer i dag?

Tirsdag 26. september, Storelosjen, Kl. 19:15

Renate Grüner holder foredrag om hjernens mystikk og mysterier.

Speilsalen, kl. 20:00

28.09: CC Cowboys

27.09 Hvorfor det?

Jam i Puben

Tigerguttene rider igjen. CC Cowboys er ute med nytt album; Evig liv, men husker fremdeles gamle slagere som “Tigergutt”, “Harry”

Trond Viggo Torgersen kommer til Studentersamfunnet og svarer på spørsmål fra salen. Du spør om hva som helst - der og da - for åpen mikrofon - og vi svarer - uten manus mens de andre hører på. Onsdag 27. september, Teglverket, Kl. 19:15

29.09 Surferosa

28.09 Darwinism vs. Intelligent Design

Uimotståelig hybrid av disco, catchy synthpop og en liten dose punk – kom og dans! Teglverket 22.30, cc: TBA

Hver mandag kl. 21.00 i Grøndahls pub

og “Vill, vakker og våt”. Teglverket 22.30 CC:240

Could the theory of intelligent design challenge the hegemony of Darwinism? Innledere Paul A. Nelson - Fellow, CSC/Discovery Institute Bernt Walther - Professor, Dep. of Molecular Biology, UiB Torsdag 28. september, Storelosjen, Kl. 19:15

Pub Quiz Hver tirsdag kl. 20.00 i Grøndahls pub

30.09 Helhus: alt for kun 30kr. :

Fotball i puben

StåOppJazz: Kirsti Huke Quartet. en hyllest til 50- og 60-tallets jazztradisjoner i tillegg til moderne klassikere. Storelosjen 22.00 Hestejazz - The Captain & Me Bluegrass-entusiasme med spaghetti-western og østeuropeiske klezmer-aktige toner blir fantastisk bra! Speilsalen 01.00

03.10 Mikrokreditt Hva skal vi gjøre med et bistandsprosjekt som støtter korrupte regimer, fører til understimulert økonomi i utviklingsland, og ikke minst – mislykkes i å redusere fattigdom? Er mikrokreditt et alternativ? Tirsdag 03. oktober , Teglverket, Kl. 19:15

Fotballkamper på storskjerm i Grøndahls Pub. Vi viser hovedsaklig Premier League, men også noen Tippeliga og landskamper.

30.09: Pogo Pops Bandet som var med på å definere Bergensbølgen på 90-tallet med sanger som “Crash” og “Jennifer Peach”, er endelig tilbake etter nesten 10 års pause. Teglverket 23.00 CC:230

Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Stockholm - Oslo - København Geelmuyden.Kiese har to løfter: For medarbeiderne Geelmuyden.Kiese skal være det stedet i Skandinavia hvor man kan lære mest om kommunikasjon og kommunikasjonsrådgivning.

ledermakt, politisk makt, mediemakt, finansiell makt eller markedsmakt. Vi hjelper våre oppdragsgivere med å komme på talerstolen.

For kundene Geelmuyden.Kiese skal flytte makt i favør av sine kunder ved hjelp av kommunikasjon.

Virksomhet globalt Har 70 ansatte i Skandinavia.

Virksomhetsområde Geelmuyden.Kiese er rådgivere innen strategisk kommunikasjon. Med kreativitet og egen metodikk bruker vi kommunikasjon til å flytte makt og innflytelse i favør av våre kunder. Det kan være

Program for junior prosjektledere Tre til seks junior prosjektledere pr. år med oppstar t januar og september. Søknadsfristen er 10. oktober 2006. Se www.geelmuyden-kiese. no/karriere for ytterligere informasjon.

Bedriftspresentasjon 4. oktober 2006

Stjernesalen kafè man.- ons. 11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør.

19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324

Læringsløftet

TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

I samfunnet pågår det en kontinuerlig maktkamp.

Vi arbeider for at våre oppdragsgivere skal vinne denne kampen. Geelmuyden.Kiese gir råd til toppledere om hvordan de kan bruke kommunikasjon som leder verktøy.

Vi har kunnskap om beslutningsstrukturer og beslutningsprosesser, og om hvordan kommunikasjon flytter makt i beslutningsprosessene. Som nyansatt skal du lære mest mulig om vår arbeidsmåte. Du vil jobbe i team som er satt sammen med tanke på kunnskapsoverføring. Ledere i Geelmuyden.Kiese måles på om læringsløftet holdes.

Akademikerbedriften er et prosjekt som skal hjelpe nyutdannede akademikere fra UiB å starte egen virksomhet. Akademikerbedriften drives av Karrieresenteret i samarbeid med Innovasjon Norge, Universitetet i Bergen, Hordaland fylkeskommune og Aetat.

Kunnskapen vår er avgjørende for oppdragsgiver. Det samme er vår tilstedeværelse 24/7. Skal du arbeide hos oss må du elske debatt, tåle uenighet og dyrke åpenhet og offensivitet. Dessuten er det bra om du kan le av andre, men bedre om du også kan le av deg selv. Og du må tro på at bedre kommunikasjon på sikt vil gi oss et åpnere samfunn.

Vi lover at Geelmuyden.Kiese er det stedet i Skandinavia der du kan lære mest om kommunikasjon og kommunikasjonsrådgivning. Æresord!

Hans Geelmuyden

Har du en god idé det kan bli butikk av?

Akademikerbedriften gjennomfører nå nytt opptak av bedrifter.

Vi tilbyr blant annet gratis plass i kontorfellesskap, kurs og veiledning i inntil to år. Fullstendig utlysning finnes på:

www.karrieresenteret.sib.uib.no Søknadsfrist: 11. oktober

3ODA© FOTO 4INAGENT 3IGVE !SPELUND

3 NPUTUBOE

6 3 Y * 1 6 Y *

6 TQFOOJOH

* TUSÂ’N

3 6 1 6

* * 1

• 23414

F B 2.-14. oktober

SALG mange gode tilbud!

G K

k o b t e r Gjø kupp nå!

Her finner du oss: hovedbokhandel haakon sheteligs plass, 5007 bergen, tlf. 55 54 51 61 avd. for medisin og helsefag bb-bygget/haukeland universitetssykehus jonas liesvei 91, 5053 bergen, tlf. 55 20 19 55/56 avd. for økonomisk litteratur | nhh helleveien 30, 5045 bergen tlf. 55 95 93 73 avd. for pedagogisk litteratur | hib landås landåssvingen 15, 5096 bergen tlf. 55 29 26 64

www.studia.no

avd. for teknisk litteratur | hib nygård nygårdsgt. 112, 5008 bergen tlf. 55 31 98 17

drømme-pc

fantasipriser

HP har inngått en unik avtale med MPX. no som gjør det mulig for deg som student å kjøpe HP-produkter til langt under “normale” studentpriser.

student-pc til studentpriser

Transaksjonen foregår direkte mellom deg og MPX.no. Det du må gjøre for å få tilgang til disse prisene er å sende en mail til: jfarner@hp.com, skrive “873091” i subject-feltet og navnet på skolen/uviversitetet du går på. Du vil da motta instruksjoner på hvordan du logger deg inn på MPX.no. Når du er korrekt innlogget får du direkte tilgang til de rabatterte HP-prisene og du kan handle varer på vanlig måte. Du har også tilgang til de fleksible betalingsmulighetene og raske leveransene som MPX.no kan tilby.

er bare en e-post unna!

priseksempel :

NB! Tilbudet kan kun benyttes av studenter og ansatte ved utdanningsinstitusjoner som er tilknyttet Uninett.

HP Compaq nx6310

sykt billig

Veil. pris: 8.47 9,-

KUN 4.995,-

–40%

Inkl. mva.

Maskinen er tyn n og lett, har et stilig design nyvinninger so m gjør maskine og flere n til en helt ny innen mobil da opplevelse tabehandling.

Nå får du HP-produkter meget rimelig på mpx.no.

• • • • • •

Intel Celeron M 410 Microsoft® Wi ndows® XP Ho me 512 MB DDR2 minne 60GB 5400rpm harddisk 15” XGA skjerm Trådløst nettverk b/g

• DVD±RW • 4 timer batter itid • Vekt 2.7 kg

For tilgang til de unike prisene, send en mail til:

jfarner@hp.com med “873091” i subject-feltet.

Skriv også navn på din skole.

<GJEE:A:9:G: I>A =JB6C>HI>H@ @DC;>GB6H?DC '%%, 7Zg\Zc ad`VaaV\ Vk =jbVc":i^h` ;dgWjcY h³`Zg \gjeeZaZYZgZ i^a k gZch `jgh [dg ]jbVc^hi^h`Z `dcÒgbVciZg ^ g '%%,#

OPPDATERT PÅ NETT

<gjeeZaZYZgcZ [³a\Zg h^c `dcÒgbVci\gjeeZ e XV# &* jc\YdbbZg! [gV `jghZih deehiVgi ^ _VcjVg$[ZWgjVg [gVb i^a YZc VkhajiiZcYZ Jc\Ydbh" [ZhiZc ^ <g^Z\]VaaZc a³gYV\ *# bV^ $ h³cYV\ +# bV^# @jghZi WZhi g Vk &' `jgh`kZaYZg# JcYZgk^hc^c\Zc h`Va ji\_³gZ Zi hVbiVaZ" d\ Y^h`jh_dch[dgjb [dg `dcÒgbVciZcZ d\ iVg dee ZbcZg hdb A^khhnc d\ :i^``! KZcch`Ve Ä@_²ga^\]Zi d\ HVba^k! d\ BZccZh`ZgZii^\]ZiZcZ#

På nettutgaven av Studvest finner du stoff

Deea²g^c\ k^a Wa^ \^ii# <gjeeZaZYZgZc WZ]³kZg ^``Z ]V jcYZgk^hc^c\" hZg[Vg^c\! bZc b `jccZ hVbVgWZ^YZ bZY VcYgZ! d\ a^`Z VgWZ^Y bZY jc\Ydb#

annet konsertanmeldelser, en oppdatert

<gjeeZaZYZgZc b ^YZci^ÒhZgZ hZ\ bZY YZi ]jbVc^hi^h`Z a^khhncZi! bZc WZ]³kZg ^``Z k²gZ bZYaZb Vk =jbVc":i^h` ;dgWjcY# H³`ZgZ b k²gZ [nai '% g# 6gWZ^YZi Zg a³ccZi#

som ikke blir publisert i avisen, blant kulturoversikt og Studvests egne bloggere. I tillegg finner du selvfølgelig

H³`cVY bZY 8K hZcYZh e Zedhi i^a hdgikZYi5]jbVc#cd ZaaZg eg# edhi i^a =jbVc":i^h` ;dgWjcY! HigVcY\i# -.! *%%) 7Zg\Zc ^ccZc /$eajeX[h# 6`ijZaaZ h³`ZgZ k^a Wa^ ^cc`Vai i^a ^ciZgk_j#

hele papirutgaven i elektronisk form.

;dg bZg ^c[dgbVh_dc iV `dciV`i bZY =jbVc":i^h` ;dgWjcY e ia[/ ** '& )& .% ZaaZg >c\k^aY CZhhZ e )%) ** .'.#

www.studvest.no

Ad`VaaV\ZcZ 6h`³n! B^Yi]dgYaVcY Dh d\ HdigV$£n\VgYZc ]Vg d\h WZ]dk [dg \gjeeZaZYZgZ i^a ]jbVc^hi^h` `dcÒgbVh_dc# K^ WZg YZ\ h`g^kZ ^ h³`cVYZc ]kdg Yj ³ch`Zg k²gZ \gjeeZaZYZg# ;dg bZg ^c[dgbVh_dc iV `dciV`i bZY =jbVc":i^h` ;dgWjcY e ia[#/ ** '& )& .%#

DEBATT

27. september

STUDVEST

Umulig å gjenvinne i Bergen GJENVINNING. I 2005 kasta kvar nordmann i snitt 407 kilo søppel. Det vil seie over ein kilo pr dag. Og det ser ikkje ut som det kjem til å snu. Både deponering og brenning av avfall gir miljøskadlege utslepp i naturen. Difor er materialgjenvinning, det vil seie kildesortering, det beste alternativet. Slik kan ressursane bli nytta fleire gongar.

Dessverre er det nesten umulig å kildesortere for bergenserar som bur i sentrum. Bergenhus bydel har kun ein søppeldunk per husstand, og returpunkt finnast omtrent ikkje. 34 000 innbyggarar må altså dele på 6 komplette returpunkt med papir- plastglas-og metall-innsamling. Dette

resulterer i at Bergen er Noregs dårlegaste storby på miljøvennleg kildesortering. Det finnast heller inga ord-

alt for dårleg tilbod til kundane sine når det gjeld returpunkt, planlegg dei å fordoble kapasiteten i forbrennings-

34 000 innbyggarar må dele på 6 komplette returpunkt. Dette resulterer i at Bergen er Noregs dårlegaste storby på miljøvennleg kildesortering. ning for innsamling av kompost. I BIR sin eigen avfallsplan har dei mål om å tidoble plastgjenvinninga. Likevel har det ikkje komt ein einaste ny plastcontainer i Bergen sentrum det siste året.

Ein begynnelse burde i alle fall vere å supplere alle eksisterande returpunkt med plast. I tillegg til at BIR har eit

anlegget i Rådalen. BIR og kommunen bør heller satse på å redusere kapasitetsbehovet ved gjenvinning enn å investere i eit slikt kostbart prosjekt. Ei slik utbygging vil også medføre at BIR tar over avfallshandteringa i fleire andre kommunar på vestlandet. Det er då grunn til å frykte at dei vil legge ned

godt fungerande gjenvinningsordningar slik dei gjorde med kompostordninga i Kvam kommune. For tida arbeider kommunen og BIR med ein plan der dei i første rekke prøver å plassere ut ti nye returpunkt. Hovudproblemet til dei som arbeider med denne planen ser ut til å vere at dei ikkje klarer å bli samde om kva slags areal som skal bli brukt til dette formålet. Sjølv om arbeidet har pågått i eit halvt år har vi ikkje sett eit einaste nytt returpunkt.

Dette går alt for seint. Vi kan ikkje vente på at alle dei kommunale etatane og velforeningane saman med BIR skal bli samde om kor returpunkta skal stå, det tar tydeligvis for lang tid. I sam-

band med åpning av Klostergarasjen, vart fleire hundre parkeringsplassar på bakkeplan inndregne. Kva med å bruke nokre av desse til noko som Bergen verkeleg treng: mange fleire returpunkt. Kommunen har her en unik sjanse som det er heilt latterlig dersom dei ikkje nyttar seg av. Byråd Lisbeth Iversen må vise oss at ho også er byråd for miljø og ikkje berre for byutvikling. Bruk den politiske makta du har som byråd og få fart på sakene!

sentrum blir belastet med gjennomgangs trafikk ut til bydelene. Ved å bygge ut en «østre ringvei» mellom Arna og Fana, får vi et fullverdig veisystem for den yrkestransporten som alltid vil være der, og privatbilistene som skal til Fana, Åsane og Laksevåg trenger ikke reise gjennom Bergen sentrum. Om bilen står parkert

i Arna eller Bergen sentrum har liten betydning. Bergen må få en fullverdig bybane som gir sentrumsbeboerne et bedre klima. Jernbanesporet mellom Arna og Bergen er en del av det fremtidige kollektivtilbudet på skinner.

MAGNHILD ØEN NORDAHL HØYDEN NU

Bybanen avlaster veien BYBANEN. I et innlegg i Bergens Tidende 18. seeptember er Kristi Krüger bekymret for forskjellsbehandling mellom Arna og andre bydeler på grunn av mangel på veitunnel inn til sentrum. Jeg vil heller se på den forskjellsbehandlingen i motsatt retning. For med en dobbeltsporet jernbane gjennom Ulriken, er Arna

Om bilen står parkert i Arna eller Bergen sentrum har liten betydning. Bergen må få en fullverdig bybane som gir sentrumsbeboerne et bedre klima.

den bydelen som får den raskeste og mest miljøvennlige transportordningen inn til sentrum. Ved å legge en stor parkeringsplass i Arna, kan også folk fra Hardanger og Osterøy parkere bilene der, og kjøre kollektivt inn til sentrum. Det mest betenkelige med å legge en veitunnel gjennom Ulriken, er at Bergen

GRETE KVILVANG LEDER BERGEN VENSTRE

Jeg må se for å høre hva du sier Etter mer enn to år som «voksen student» på Universitetet i Bergen, kan jeg trekke en foreløpig konklusjon. I de fleste sammenhenger har jeg, etter mitt mål, møtt kompetente, sympatiske, empatiske og imøtekommende mennesker, som har vist til fulle en oppriktig vilje til å imøtekomme ulike mennesker med ulike behov. Det er ikke til å stikke under en stol at etter som årene går, endres læringsevner, fysiske ferdigheter, kapasitet og kondisjon. Selv om jeg tidvis klarer å ta meg inn igjen på langsidene, faller det meg likevel i enkelte sammenhenger litt tungt for brystet å holde følge.

For eksempel kan oppløpet mot

og gjennomføring av eksamener være særskilt krevende. Likeså kan

På spørsmål fra meg til foreleser, om det kunne gå an å legge ut Powerpointpresentasjonene på nettet i forkant av forelesningene, var svaret i utgangspunktet: «Nei, nei og atter nei!» det være en tung bøyg å legge fra seg inngrodde fordommer, både på godt

og vondt, og et hverdagslig språk, til fordel for et tungt og akademisk målføre. Aktiv deltagelse på forelesninger er heller ikke bare lett for mitt vedkommende. Jeg hører dårlig og er ofte avhengig av å lese folk på munnen når de snakker.

Jeg finner det hensiktsmessig å fokusere på funksjonshemninger.

Under den paraplyen finnes det så ymse, men her velger jeg å sette fokus på noen av de jeg selv er familiær med. Det vil si dårlig hørsel og redusert syn.

Nå, i begynnelsen av et nytt semester, i møte med et nytt fakultet, har jeg gjort meg nye og ikke særlig

hyggelige erfaringer. Nye mennesker og nye tradisjoner. Det vil si, tradisjonen er at her gjør vi som vi vil! Ingen nevnt og ingen glemt. På spørsmål fra meg til foreleser, om det kunne gå an å legge ut Powerpoint-presentasjonene på nettet i forkant av forelesningene, var svaret i utgangspunktet: «Nei, nei og atter nei!» Bakgrunnen for min henvendelse var at det gir meg muligheten til å gå gjennom presentasjone på forhånd, og følgelig kan jeg konsentrere meg fullt og helt om å få med meg foreleserens budskap.

Hva i all verden er dette? Er jeg offer for et paradigmeskifte eller har jeg havnet i en forgangen tidsalder?

Jeg velger, når alt kommer til alt, likevel å tro at fenomenet skyldes ren og skjær uoppmerksomhet og kunnskapsløshet. I alle fall dukket de velvilligste holdninger opp, da jeg rettet min henvendelse til ymse råd og utvalg på «Høyden», som jeg antar er ment til å behandle slike som her nevnte problemstillinger.

Jeg holder åpent for at enkelte vil oppfatte dette som å be for sin syke mor, men den vurderingen overlater jeg til den enkelte leser. Men la meg for all del få høre det.

STEINAR A. KLOCK

Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med ansvarlig redaktør Eirin Eikefjord, eirin@studvest.no Kronikkar vert honorert med kr. 500.

Campus av David Skaufjord

24

STUDVEST

KULTUR

27. september 2006

Quiz for kvasse studenter ved Jan Arild Breistein KAN DU REGNE?

HUMOR

BERGENSERE

HOVEDSTEDER

En herrediskos er like stor i diameter som et gross minus 122. Hva blir det?

Hva heter sjefen for Stand Up Norge?

Eventyreren, stortyven, kvinnebedåreren og utbryterkongen Gjest Baardsen var kjent som en norsk Robin Hood.

Hva prøvde han å livnære seg av de siste årene av sitt liv?

Hva heter delstatshovedstaden i det katastroferammede Louisiana?

Vinter-OL ble første gang arrangert i 1924. Hvor mange er det blitt til sammen når du samtidig husker på at det ikke ble arrangert under krigen?

Roy Narvestad er født på 50-60-tallet.

Nærmere opplysninger gir han ikke, ettersom det kan brukes i private registre.

Hva heter borettslaget hvor han er selvutnevnt sjef?

Petter Dass, Ludvig Holberg, Johan Sebastian Welhaven og Nordahl Grieg er blant de kjente personer som har vært elever ved Bergen Katedralskole.

En norsk pelsjeger, jurist, sjakkspiller og eventyrer vokste opp i Bergen og tok eksamen på samme skole ved slutten av første verdenskrig. Hva het han?

I hvilket land er den administrative hovedstaden i ferd med endre navn til Tswhane?

Den greske bokstaven Pi har ca. verdien 3,14. Hva er de fire neste desimalene når du samtidig vet at de tilsvarer 100 års jubileet for Columbus første «besøk» i Amerika?

Hva heter vaktbikkja som driver kjempefrekk krøssklipping i «På plakaten» fra Lille Lørdag?

Den eneste måten å stoppe kjeften på en bergenser er å gi han eller henne noe godt å spise, sies det. Hva kaltes de søte småkakene som fikk navn etter en krig som foregikk i Afrika fra 1899 til 1902?

I hvilket land er Yammoussoukro den administrative hovedstaden?

4

Fem ganger fem er tjuefem. Hvilket årstall var det siste som var et produkt av et helt tall ganget med seg selv?

Løvebakken er en politisk selskapslek på NRK som er blottet for visjoner, konsekvenser og skrupler. Hva heter de fem deltagerne?

Hvor i Bergen møter du lokale personligheter som Vitus og Dodraugen?

Hvordan skrev du navnet på Norges hovedstad fra 1877 til1925?

5

Hva kalles skjæringspunktet mellom aksene i et koordinatsystem på latin?

Hun sluttet i Først & Sist fordi hun etter eget utsagn var for opptatt med å føde barn og gå på fylla. Hva heter hun?

Hvilken kjent abortmotstander fra Fjell kommune gikk ut av Stortinget etter tre perioder høsten 2005?

Hva heter elven som deler Ungarns hovedstad Budapest i to?

2 3

SVAR: Kan du regne? 1. 22 centimeter. 2. 20 ganger. 3. 1592. 4. 1936. 5. Origo. Humor 1. Elina Kranz. 2. Tertitten Borettslag. 3. Kjetil Moslet. 4. Øystein Bache, Pernille Sørensen, Kari Slaatsveen, Jan Paul Brekke og Espen Beranek Holm. 5. Marit Åslein. Bergensere 1. Da han døde var han titulert som «Boghandler». 2. Helge Ingstad. 3. Boerkaker. 4. På Akvariet. 5. Anita Apeltun Sæle. Hovedsteder 1. Baton Rouge.

2. Sør-Afrika. Under fotball VM i 2010 heter det nok ikke Pretoria lenger. 3. Elfenbenskysten. 4. Kristiania (kalt Christiania fra 1624 til 1877). 5. Donau.

1

LYSTEIKNING I STIM. Turister går i stim til akvariet for å se på sild og andre fisker, noen ser på krokodiller også.

Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

25

OMTALAR

27. september 2006

STUDVEST

Plottet: Snakes on a plane – on drugs. Jepp, det stemmer. Slangene er høye på feromoner, og derfor relativt kampkåte. Starring: Verdens kuleste hardhaushelt, en hjerte- og nådeløs skurk, et hjelpesløst vitne, en neve hysteriske kvinnfolk, en uspiselig flyver, et kolli fagre flyvertinner, en Paris Hilton-kopi, et realt par silikonpupper, en blærete, blingbærende rapper og en sexscene som tar SM til nye høyder.

Den er hypet til den store gullmedaljen og kåret til kultfilm før selve premieren; den har gitt high concept-film en ny betydning, der fans på nett har bidratt aktivt til det endelige produktet ved å mase om flere sexscener og skumlere slangescener - og blitt bønnhørt.

«Snakes on a plane» er, fra begynnelse til slutt, den mest idiotiske filmen jeg har sett, på

PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

Shaun Bartlett «Sometimes Divided» (Tooth/Musikkoperatørene)

MUSIKK

Hule høstlyder A B C D E F Shaun Bartlett er et nytt bekjentskap fra Plymouth og platedebutant denne høsten med «Sometimes Divided». Ved første gjennomlytting er det lett å plassere Bartlett og hans norske musikere i kosepop-land. Med låttitler som «Bahrain», «Kind Of Cupid» og ikke minst svært så forglemmelige «Unleash», der budskapet er å «Unleash your pain», føles dette stutet hult.

Derfor oppleves nesten 50 minutter med følsomme og vare stemninger fra en Jeff Buckleyimitator med enorm hang til upassende falsetter, som 500 minutter med evige prepubertale utblåsninger. «As I remembered, you shed a tear for me. I paid you back these tears in grief». Evig

ung er ikke alltid et kompliment.

«Sometimes Divided» leses som et åleglatt forsøk på å gi deg melankolsk og meningsfull høstlyd. Det klarer Barlett & co ikke. Det de greier, som så ulidelig mange andre, er å fusjonere Coldplay og Dave Matthews med særs så «divided» resultat.

En ting er det akk så transparente og blodfattige lydteppet som males ut over Bartletts falsett. En helt annen fascinerende ting er at engelsk tross alt skal være morsmålet til godeste Shaun. Det føles ikke sånn: «I just stepped into her sea and no, I don´t feel sober...». Er det bare meg eller kan ikke slikt tas seriøst?

Dawson Creak-soundtrack eller ei? De mest klisjépregede og egentlig komplett uforståelige tekstene på denne siden av Ari Behn? Shaun Bartlett, «unleash your pain» på noen andre enn meg!

SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Pondus: 0-6 Frode Øverli (Schibsted Forlagene AS)

A B C D E F

SERIE

Tre poeng!

«0-6» er den sjette Pondus-boka Frode Øverli gir ut. Etter fem kritikerroste tegneseriebøker, fullpakka av humoristiske striper, er det et stort forventningspress Øverli etterhvert har opparbeidet seg.

Pondus ble første gang publisert i Dagbladet i 1997, og kan i dag leses i mer enn 50 aviser i både inn- og utland. Forrige helg kunne Frode Øverli som første nordiske tegneserieskaper motta den prestisjetunge Adamsonprisen – en av de gjeveste utmerkelsene som finnes for tegneserier.

Og Øverli fornekter seg ikke. Han går ut i forrykende tempo – med høyt press – for å innfri de høye forventningene. I løpet av de 176

Regi: Jonathan Dayton & Valerie Faris

FILM

A B C D E F

Little Miss Sunshine A B C D E F

«Little Miss Sunshine» er historien om den suicidale onkelen, den heroinavhengige bestefaren, den tause broren, den naive faren og den håpefulle missedeltakende datteren. Når missekonkurransen nærmer seg og skralt budsjett setter stramme begrensninger, ender hele gjengen på roadtrip i en gul, sporadisk streikende folkevogn på tvers av USA. En roadtrip egner seg godt til å sette et variert ensemble av rollefigurer opp mot hverandre, men det er viktig at den har noe eget å by på utover den standardiserte strukturen denne subsjangeren gjerne gir. Selv om «Little Miss Sunshine» ikke tar drastiske avstikkere (i overført betydning), klarer den likevel å skape spreke nok scenarioer til at det ikke føles som opptråkking av gamle stier.

Skuespillerensemblet er godt komponert.

Eva & the Heartmaker «Behind golden frames» (Heartmaker records)

A B C D E F Eva Weel Skram var regnet som en av en av de aller mest lovende deltakerne i Idol 2005. Hun stakk riktignok ikke av med seieren – men det skal hun nok bare være glad for. Istedet fant hun seg en heartmaker (Thomas Stenersen), og platedebuterer i høst på eget selskap med «Behind golden frames». Det har blitt en velklingende og hyggelig plate, langt fra den tyggegummipopen mange av de andre eks-idolene sitter klistret i.

Skram har selv skrevet tekst og musikk, hjertemakkeren er bandmedlem og produsent.

I samarbeid med noen dyktige musikere, deriblant Alf Magne Hillestad og David Wallumrød,

MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

maner de frem et lydbilde som ingen kan finne på å mislike. Tekstene er riktignok ikke av det grensesprengende slaget, og etter første gjennomlytting kan jeg ikke huske en eneste melodi.

Men jeg har ingenting imot å spille platen en gang til, og snart er «One chance», «Blue Jacket» og deres kumpaner blitt et hyggelig supplement i hverdagen.

Dette er standard popmusikk – til tider fløyelsmykt, andre ganger litt rocka. Stort sett låter det fengende, og Eva & the heartmaker burde ikke ha noen problemer med å erobre spillelistene til radiokanaler over det ganske land. Spesielt liker jeg det proft hjemmesnekrede preget albumet har fått, en fin motvekt til alle de strømlinjeformede produksjonene som finnes overalt nå til dags. En finfin debut, og en lovende start på Skrams popkarriere.

ANEMARI NEPLE anemari@studvest.no

Et hundeliv sidene boka varer, produseres det mange vittigheter med fine kombinasjoner mellom karakterene.

Pondus som tegneseriestripe har utviklet seg fra å være en tegneserie med to stjernespillere (Pondus og Jokke) til å bli et tilnærmet komplett lag. Øverli har vært flink til å finne karakterer med forskjellige og komplementære kvaliteter – de spiller hverandre gode. Og med denne godfot-teorien har alle karakterene spilt på seg såpass mye selvtillit at de nå kan forsvare store stripesoner uten hovedpersonens hjelp.

Selv om det blir et par sleivspark og noen av forsøkene treffer høyt over mål, klarer Pondus likevel å dunke inn nok godbiter til å tilfredsstille publikum.

Det bare må bli seier – og tre nye poeng til Pondus og Øverli.

ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no

Disgrace J.M. Coetzee (Vintage / Cappelen)

ANBEFALES J.M. Coetzees fremste kvalitet er å fange essensen i kritiske situasjoner uten at karakterene hans fremstår som talerør for kalkulerte sidekommentarer, og tankene som kunstige livslærdommer.

Deres observasjoner rundt hendelsene gir oss et usedvanlig reflektert perspektiv på sakens kjerne. Verktøyet er et særlig effektivt språk, strippet for overflødig pynt.

I «Disgrace», eller «Vanære», følger vi professor David Lurie i et Sør-Afrika ute av apartheid. Hans vanære ligger i et seksuelt forhold til en elev, med utkastelse fra universitetet som følge. Lurie søker tilflukt på landsbygda, hos sin datter, i et slags håp om å finne en harmoni i dagliglivet. Hos datteren finner han derimot kun motstridende perspektiver. Hun søker verdi ved

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk.

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 26

Komiker Steve Carell viser større rekkevidde enn tidligere som den stillfarne Proust-eksperten Frank, og storheten Alan Arkin er utmerket som rappkjeftet bestefar med humørsvingninger. Skuespillerteamet har sammen få problemer med å levere den velskrevne dialogen naturlig. Et gjennomgående tema for filmen er tapere og vinnere. Datteren slites mellom de forskjellige oppfatningene av hva som skaper en vinner og en taper. Faren har laget et selvhjelpsprogram, men mislykkes i egne utfordringer. Den røde tråden gir de seriøse scenene tyngde fra den tematiske ballasten filmen og karakterene bærer.

Nå og da snubler filmen i sjangertypiske fallgruver, med øyeblikk av «rar for rarhets skyld»-typen. Av og til veksles det litt klumsete mellom lett moro og triste øyeblikk. Det føles kunstig, men skjer heldigvis ikke ofte. «Little Miss Sunshine» er alt i alt en godt gjennomført feelgood-komedie.

Velklang og skjønnsang MUSIKK

Regi: David R. Ellis

alle mulige måter. Platt som en pannekake. Den er så teit, så usannsynlig, så usaklig, så fylt til randen av klisjeer i både manus, karakterer, dialog, musikk og regi, at den blir genial.

Samuel L. Jackson garanterer at denne filmen vinner «Beste film» i neste års MTV Movie Awards. Hvorfor? Jeg siterer Jackson: «New James Bond, no snakes in that! Oceans 13, where my snakes at?» Konseptet er prisløst.

Overdrivelse er en kunst, og å mestre den krever sin mann. «Snakes on a plane» kunne derfor lett ha blitt en flau fadese – den fyller samtlige kalkunkrav til punkt og prikke. Den ER dum. Men fordi den vet det selv - og fordi den har selvironi, er den så dum at den er bra.

«I've had it with these motherfucking snakes on this motherfucking plane!» sier helteJackson. I haven't.

BOK

Snakes on a plane

FILM

Kunsten å overdrive Sommersubstitutt

å drive gård, sørge for skadde dyr, og å omgi seg med lokalbefolkningen. David aksepterer ikke datterens «enkle» livsførsel, han ser ikke utbyttet av et ukomplisert liv i samspill med naturen.

«Disgrace» problematiserer samfunnets rollefordelinger: Innehar man nå en posisjon, automatisk, på bakgrunn av farge og ætt? Blir den tidligere implisitte maktfordelingen umiddelbart borte, eller kanskje vendt om? En kobling skapes etterhvert mellom behandlingen av dyr og skammen som ligger i fortidens sår. Er den noe man må akseptere for å fortsette? Lurie føler seg fridd fra denne, men datteren ser at den er der, og må leves med.

Coetzee metter hver setning med mer slagkraft enn andre gjør på sider, men boken er fortsatt lettlest. I «Disgrace» finnes ikke sentimentalitet. Fortellingen treffer fordi den skarpe skildringen av et umulig dilemma etterlater leseren med fornyet refleksjon.

MATIAS HELGHEIM matias@gmail.com

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

27. september 2006

Kulturveka

27. SEPTEMBER – 3. OKTOBER TORSDAG

ONSDAG

■ UTELIV

Øyvind Jazzforum: Habbestad, Hegg-Lunde/ Hjort/Molde og Skarbø

CC Cowboys

Vamoose 21:00

The Low Frequency in Stereo

Operamints Café Opera 23:30

Kvarteret 22:00

Johnossi Garage 22:30

Cinemateket USF, 19:00

Bikubens Ånd Cinemateket USF, 21:00

Gåten Kasper Hauser

Bergen filmklubb: Dr. Kaligaris kabinett m/levende musikk Magnus Barfot 21:00

Sardinen USF 22:00

Garage 22:30

Black Debbath

Helhus: Kristi Huke Quartet, The Captain & Me

Hulen 22:30

Brut Boogaloo Garage 22:30

Kvarteret, lørdag 30. september

■ MØTE

Kvarteret 19:00

Hvorfor det?

(Trond Viggo Torgersen)

Pogo Pops er gjenforent. Etter en uannonsert oppløsning i i 1996 var deres eneste spillejobb i løpet av en tiårsperiode en opptreden i 2000 på tiårsdagen til Garage (der de selv har stått for to av de berømte Spellemannspris-dørhåndtakene). Nå spiller de konserter både her og der igjen, og gjester vårt kjære Kvarteret på lørdag.

Frontfiguren Frank Hammersland må kunne sies å ha vært toneangivende for bergensbølgen tidlig på nittitallet. Siden da har han ytret seg musikalsk gjennom Popium, og for de unge som kanskje er mer innforstått på hva dette bandet har å by på, er det verdt å nevne at Pogo Pops trygt kan plasseres i samme lydland. Nå er pogopopperne ute etter fans fra den nye generasjonen musikkelskere og konsertgjengere som har kommet til i løpet av det tiåret de har vært borte. Anledningen for et, forhåpentligvis langt, vennskap byr seg på lørdag.

Darwinisme vs.

Intelligent Design

Kvarteret 19:15

Kvarteret 23:00

■ FILMKLUBB Syden Cinemateket, USF 19:00

Kvedetreets glød Cinemateket, USF 21:00

Marit Voldsæter – med ræven i fatle Ole Bull scene 19:00

DNS, Småscenen 19:30

Macbeth

Rick's teater 19:30

DNS, Småscenen 19:30

Macbeth

Tanghost

Stand Up Bergen: Are Kalvø m.fl.

Kvarteret 20:00

MÅNDAG

DNS, Store scene 18:00

Small – Medium - Xlarge

■ SCENE

Rick's teater 21:15

Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd.

Cinemateket, USF 21:00

■ MØTE Mikrokreditt Kvarteret 19:15

Lille Eyolf DNS, Småscenen 19:30

Macbeth DNS, Store scene 19:30

Lille Eyolf DNS, Småscenen 19:30

SUNDAG ■ UTELIV ■ UTELIV

Bergen Jazzforum: Bajazz Gumbo

eX-girl

Sardinen USF 14:00

Hulen 22:30

Evans Jazzklubb: Svein Olav Herstad Trio

Naked: Akustisk jam

■ SCENE Lille Eyolf DNS, Småscenen 19:30

Macbeth DNS, Store scene 19:30

Café Opera 22:30

Madam Felle 20:00

Marit Voldsæter – med ræven i fatle!

■ FILMKLUBB

Søndagsjam

Ole Bull scene 20:00

Garage 23:00

Avlyttingen Cinemateket, USF 19:00

DNS, Store scene 21:00

DNS, Store scene 21:00

107,8

Macbeth

TanGhost

TanGhost

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

Small – Medium - Xlarge

DNS, Store scene 19:30

Ole Bull scene 20:00

Avlyttingen

TYSDAG

DNS, Store scene 19:30

Lille Eyolf Marit Voldsæter – med ræven i fatle!

Cinemateket, USF 19:00

Macbeth

DNS, Store scene 21:00

DNS, Store scene 19:30

Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd

Lille Eyolf

Rick's teater 20:30

■ SCENE Small – Medium - Xlarge

■ FILMKLUBB

Cinemateket, USF 21:00

DNS, Småscenen 19:30

Lille Eyolf

Ole Bull scene 18:00

Lille Eyolf

Kvarteret 19:15

■ SCENE

■ SCENE Marit Voldsæter – med ræven i fatle!

DNS, Småscenen 18:00

■ SCENE

Nicaragua og verden

Kvarteret 22:00

Pogo Pops

Kvarteret 22:30

■ MØTE

Magnus Barfot 21:00

■ UTSTILLING

LAURDAG Blood on the Wall + Lyd

Syden

■ SCENE

■ UTELIV

Surferosa ■ FILMKLUBB

■ MØTE

Bergen Jazzforum: Lura

Hulen 22:30

■ FILMKLUBB

Gamle popvenner

■ FILMKLUBB

FREDAG

■ UTELIV

■ UTELIV

VEKAS GODBIT

■ UTELIV

•

104,1

•

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Spelelista

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Konsentrat 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

VEKAS LÅT

Buraca Som Sistema «Buraca Entra»

The Blow

VEKAS ALBUM

Buraca Som Sistema Buraka Entra!

The Blow The Long list of girls Joanna Newsom Emily The Rapture Whoo! Alright, Yeah...Uh huh Lupe Fisaco I Gotcha Georgia Anne Muldrow Wrong Way Bonde Do Role Caldinho Radio Citizen Everything The Heritage Orchestra Sky Breaks Dani Siciliano Didnt nobody tell you

«Paper Television» (K)

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Jarman og A-laget

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Musikkarkivet 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

StudNytt og Sport

Stormfulle Høyden

Nyhetsredaksjonens dyptgravende reportere tar denne uken blant annet tak i spørsmålet om kommersialiseringen er i ferd med å ta overhånd over forskningen.

Er det sunt at markedskrefter skal diktere forskningsagendaen?

Studio StudKult Er det lenge siden du har vært i kirken?

Denne uken får du mulighet til å bli med programleder Benjamin og SIBs studentprest på gudstjeneste! For de som ikke foretrekker gudstjenester kan vi også gi et innblikk i Bergens magedansmiljø.

Sverre anmelder dessuten en ny film. Vi har også en godbit til alle ex.phil studenter: vårt ekspertpanel finner svaret på alle de o’store filosofiske spørsmålene som alle grubler på.

(4:11) No. humor-drama-thriller-såpe.

Forviklingene vikler seg forviklende videre på Kvarteret. Hva er det med bildene som June fant i veska si, hvem har tatt øredobben hennes og hvor dårlig kan egentlig et band være? Og ikke minst, hvor i all verden er det egentlig Malgorzata kommer fra? Disse spørsmålene får du kanskje ikke svar på i denne episoden, men du kan gruble på det mens du sitter på lesesal.

27

APROPOS

Undervurderingens pris

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9

Sylfeist tebars att i Studveist Red. anm: En gang i blant, når mannen finner det for godt, dumper et uforståelig brev sig-nert Sylfeist ned i postkassa til Studvest. Vi har, til tross for ville protester og troverdige drapstrusler fra artikkelforfatteren, sett oss nødt til å mildne nynorsken i bitte liten grad, for at brevet skal kunne være forståelig for i alle fall et tosifret antall av våre lesere. Utover det bedrives ingen sensur.

Dessverre.

«Jau, då har det vore lenge sidan eg var på trykk her i Studveist, mange har nok sakna meg sidan eg vart lova fast tumleplass her på avisas vektigaste side. Saka er at eg vorte så oppteken med å søkje om statsstønad til mitt komande masterprogram «Nynorsk og den trije verda», eit fag eg trur vil vorte vekteig i vårt arbeid i å gjere Noreg kjende blant svartingane i Afrika.

No sjår eg at Studveist nok ein gong går i bresjen for høgare støytte til målfag ved universiteita, men eg blir vonbroten og ottast for at dei stadeig gløymer det vikteigaste målet i verda: norsk, av leiken -ny.

Det er nemleg ikkje til å kjøyme utanom at utan kjennleik til vores eige mål og kultur kjem vi ikkje langt her i verda. Unge i dag snakkar knapt nok norsk, dei fyller hovudene sine med engeilsk og spansk og gudane må veita kva frå

dei er ti år gamle! Kva som da hender med deira norske identiteit er det inkje som tenkjer på, anna enn Sylfeist - og kva tenkjer han? Jo, han tenkjer at vi endar opp med kulturelle lapskausungar, det tenkjer han! Menneske som talar om «camping» og «jihad» og «sombreros» i same vendinga som lusekoftar, Holmenkollrennet og

Vi endar opp med kulturelle lapskausungar, det tenkjer han!

Menneske som talar om «camping» og «jihad» og «sombreros» i same vendinga som lusekoftar, Holmenkollrennet og heimebreint! heimebreint! Menneske som inroniserar øver forholda, politikken, og ideologien her heime!

Nei, takkje meg til!

Difor vil eg nytta dette høve til ein bøn til kyrkje- og undervisningsdepartementet: skjenk midlar til nynorskfaget heiller enn til framande målfag! Skjenk midler til universiteitar også i

Ill.: Torjus Førre Erfjord

Jeg har bodd i fem leiligheter i løpet av fem år. Jeg vet at det ikke er så unikt for en student, men jeg synes det er litt mye. Jeg synes også at det er litt slitsomt å flytte. Pakke saker og ting opp og ned av esker. Flere av leilighetene har jeg leid. Det innebærer at jeg har måttet tilpasse meg forskjellige regler fra utleiers side. I den forrige leiligheten jeg bodde i fikk jeg for eksempel ikke skru nye hull i veggene. Bilder og annen veggpynt måtte henges opp på allerede forutbestemte steder, uavhengig av om de passet inn der eller ikke. Det så litt rart ut.

Min nåværende bopel er en egeninnkjøpt leilighet der jeg har planer om å bo veldig lenge. Minst fem år. Gleden over å kunne planlegge for litt lenger enn til neste sommer er veldig stor. Bildene henger akkurat der de passer best inn. Jeg kan lage så mange hull i veggene jeg bare vil. Og møblene skal stå på samme plass i mange år.

På bakgrunn av disse nye forutsetningene bestemte jeg meg for å investere i litt dyrere møbler fra en av de litt dyrere butikkene. Full av spenning over de nye elegante møblene jeg skulle kjøpe troppet jeg opp i møbelbutikken. Jeg ble riktignok litt satt ut da det viste seg at det skulle ta minst fire uker før jeg faktisk fikk møblene, noe som viste seg å egentlig bety seks uker. Nok en gang ble jeg litt satt ut da møblene endelig kom, som mange små flatpakkede esker.

Usikker på hva jeg hadde forventet fra en litt dyr møbelbutikk, skred jeg til verket. Lette etter bruksanvisning. Fant et papir med ubegripelige tegninger som jeg vurderte som fritatt for nyttefunksjon og lette videre.

Innså at de rare tegningene var alt jeg hadde å forholde meg til. For å gi et eksempel: Illustrasjonen som skulle forklare hvordan man skal kassere den overflødige plasten involverte en tegning av et lite barn med en plastpose over hodet og en ambulanse. Om prosessen som fulgte vil jeg bare si at den involverte mye banning og steiking, spikre som knakk for minste lille påkjenning, superlim, vannblemmer samt en fascinasjon over møbelprodusentenes absolutte tiltro til umbrakonøkkelen som universalverktøy.

Siden møblene bare har vært i min besittelse i cirka to uker, føler jeg at det er litt for tidlig å uttale seg om de kvalitetsmessig er verdt pengene. Men jeg føler at mitt snobberi i forhold til billigere møbelbutikker var helt ufortjent. Unnskyld Ingmar.

S

utlandet, om de ønskjer å oppretta nynorskfag på høgare nivå! Det er vitskapleg bevist (av meg sjølve) at nynorsk er det målet som best beskriv verda, og som er venast å høyre på, og at man difor ikkje trøng nokre anna mål i det heile. Og for dei stakkars ungdommane her i landet som har fått hovudet og målet forsura av andre talemål: frontal lobotomi, og eit fire månader langt opphald på ei ekte norsk sæter på flekken!»

Sex til folket (mannen)!

Ensom student? Neglisjert av selvsentrerte karriereknullere og på jakt etter selskap når sene timer på lesesalen er tilbakelagt?

Vivian venter på deg!

I og med kvinnens fortapelse i utdannelse, arbeid og annet nonsens, vil Instituttet framover tilby bedrevitenskapelig behovstilfredsstillelse til forsmådde menn. I form av en flunkende ny sextelefon. Instituttet har ansatt en av de få gjenværende kvinner med verdighet, og hun vet, i motsetning til de fleste andre kvinner, å ta godt vare på alle som måtte behøve det.

Veltrente og foxy Vivian kan være moderlig, søsterlig, vampete eller husmoderlig etter behov, og har selvfølgelig et ekstra spesielt tilbud til alle med beltedyrfetisj. Hun er en dessuten en fryd for øyet, særlig på grunn av håret. Vi forsikrer om at etiske sider er tatt hånd om; Vivian får selvsagt ingen betaling, det bør jo være belønning nok å vite hvilken fabelaktig innsats hun gjør for mannen og menneskeheten. Telefonlinjene vil være åpne fra og med 27. september. Ventetid må påregnes, da vi regner med stor pågang.

Vivian venter villig, og ser fram til å tilfredsstille DEG med sin raspende røst og frekke språkførig.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

– Nord-koreas leder Kim Jung-Il belønner landets kvinnelige fotballandslag med biler og luksusleiligheter.

Da kan de endelig få oppfylt sine drømmer: enkeltmannsforetak i luksuriøse omgivelser.

Ring SEXTELEFON MOT KVINNEFRIGJØRING på telefonnummer: 926 38 471

OMFORLADELS