Studvest 2006 27

STUDVEST SIDE 17

Bamse er den nye Varg

SIDE 18 OG 19

OMTALAR

Bursdagsfestival på Garage

PORTRETT

KULTUR

ONSDAG 25. OKTOBER 2006 - NR. 27 - ÅRGANG 62 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 43

• P.Diddy: Trykk heller på stopp • Kontroll på kontinentet: God også i bokform

RAI RAI

SIDE 9

Surfesesong Skiføret lar vente på seg. Derfor lokker iskalde bølger fra atlanteren, og surfekurs. Vilt, kaldt og barskt. Og nasjonalromantisk, på et vis.

Spøker for HiB-bygg • Statsbygg har sagt seg villig til å omdisponere midler, men mangler godkjenning fra Stortinget.

• Kommunal vingling i spørsmålet om plasseringen av Bergens nye 50-metersbasseng er nok et hinder.

SIDE 4 OG 5

Valgdager På fredag åpner studentrådsvalget ved UiB. Med tradisjonelt lav oppslutning kan din stemme bli avgjørende. Studvest gir deg oversikt over listetoppene og hjelp til å velge.

MIDTEN

ManneBIFF

BIFF er over for i år. Festivalen trakk

SIDE 6 OG 7 til seg rekordmange filminteresserte,

men ser ut til å gjenspeile kjønnsprobematikken i bransjen. Fire av 21 inviterte regissører var kvinner.

SIDE 14

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

Ingen Tarantino Immaturus setter ikke opp Tarantinos «Reservoir Dogs» likevel.

De fikk ikke rettighetene til stykket.

Regissøren tar selvkritikk, men lover et stykke i Tarantinos ånd.

SIDE 11 OPP, MOT TOPPEN. Listetoppene samlet før valget braker løs. Fra venstre: Kjetil Vevle (Sosialdemokratisk liste), Sofus Kjeka (Radikal liste), Even Nord Rydningen (Miljølisten), Eilin Kristina Ervik (Sosialliberal liste), Ingrid Reitan (Blå liste). Lene Fløysand fra Grøn liste var ikke tilstedet da bildet ble tatt.

APARTE

25. oktober 2006

STUDVEST

Livredderne Gasseksplosjon i Nordsjøen, forsvunne bærplukkere eller båtforlis - på Falck Nutec i Laksevåg trenes man opp i å redde liv.

Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

REDAKSJONEN

– Er alle klare?

Mannskapet i FF 1- Fritt Fall 1- er tyst. Mangel på respons signaliserer grønt lys for droppet. Om en stakkar mot formodning ikke skulle være klar, ville et nei druknes i ropet fra

2

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

andre. Derfor sier man ingenting.

– 3, 2, 1. Vi er strappet fast etter alle kunstens regler; hodet er sikret med et stramt bånd over pannen, to seler rundt livet skal holde kroppen stødig. Og godt er det; livredningsbåten droppes fra kran på over 30 meters høyde, og faller med en fart på over 80 km i timen. I 3 sekunder befinner man seg i fritt svev. Støtet når flåten bryter vannskorpen røsker i kroppen.

Falck Nutec på Laksevåg er det

ANSVARLEG REDAKTØR: Eirin Eikefjord Telefon: 92 63 84 71

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Lars Kvamme Telefon: 92 01 54 31

DAGLEG LEIAR: Ingrid Handeland Telefon: 470 67 641

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Sindre Øye Helgheim Ingrid Dahlen Rogstad Sverre Stordal

eneste stedet i verden som tilbyr livredningskurs med fritt fall-dropp av redningsbåter. Derfor kommer internasjonale selskaper fra hele verden til den lille stasjonen, som kan tilby litt for noen og en hver, hver uke, hele året.

– Hit kommer alle som skal i Nordsjøen, vi har folk fra Handelsflåten, folk fra sjø-, luft- og landforsvaret, politi og sykepleiere. Vi tilbyr kurs i sikkerhetsopplæring, maritime kurs, livbåtkurs, helikopterveltkurs og førstehjelpkurs, ramser instruktør

Marit Dorothea Bjørnstad Jon Dagsland Holgersen Astrid Aalgaard Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Anders Langeland Johannesen KULTURJOURNALISTAR: Geir Kristiansen

Trond Veland opp.

I et innendørs basseng plasker mannskapet til skvadron 33-0 rundt.

En autentisk helikopterkopi har nettopp veltet ut i bassenget, og mannskapet trener på evakuering.

– Vi rykker ut på alt mulig; fødsler i Berlevåg, båtforlis, hjerteinnfarkt og savnede bærplukkere, forteller redningsdykker Nils Arne Ro. Behov for redningsmannskap er stort, og selv om skvadronen er knyttet til forsvaret, er det hovedsaklig siviltjeneste

Anette Basso Rolf Frøyland Marius Helge Larsen Silje Martinsen Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim Henriette K. Johansen Anemari Neple Isabell Aga Engelsen

Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Aslak Normann Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Henriette Framnes Time Espen Kjelling Jon Are Rakvåg

som ytes. - Det er sesongbetont, men til tider har vi 1-2 oppdrag om dagen, forteller Ro. Ute i havna er det full aktivitet. En titolv rødkledde menn plasker i vannet, de øver på flåtesjøsetting. På bryggen står et helikopter, klar til velt. Et russisk mannskap er på livredningskurs.

De tilhører en supplybåt som skal ut i Nordsjøen. Fra kranen blinker det i en irrød, ubåtlignende flåte, klar til dropp. S

GRAFISK UTFORMING: Torill Henningsen Tonje Høyberget Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland ILLUSTRATØRAR: Åshild Kanstad Johnsen Torjus Førre Erfjord ANNONSER: Trine Mjanger

Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

25. oktober 2006

Pensjonsparadokset •• Noe er råttent i Kunnskapsnasjonen. På den ene siden streber vi etter en høyt utdannet befolkning. Samtidig innføres en pensjonsreform som ikke kunne sendt tydeligere signaler om at det ikke lønner seg å ta en lengre akademisk utdannelse. Pensjonsreformen fremstår som både kunnskapsfiendtlig og paradoksal.

Illustrason: TORJUS FØRRE ERFJORD / torjus@studvest.no

•• Vi har inntil i dag hatt en ordning hvor de tyve beste inntektsårene var avgjørende for størrelsen på pensjonen, den såkalte besteårsregelen. Ved at opptjeningstiden blir endret til å gjelde alle yrkesaktive år, blir akademikere frarøvet flere år med pensjonsopptjening.

•• Å gjenreise heltidsstudenten har vært et uttalt mål for regjeringen. Når den så følger opp med en pensjonsreform som utelukkende er en fordel for studenter som jobber ved siden av studiene, skyter de seg selv i foten.

•• SV fikk ikke gjennomslag for sitt ønske om å gi pensjonspoeng til studenter. Nå trøster de seg med at høyt utdannede har så høy inntekt og levealder at de uansett kommer anstendig ut av det.

•• Det er ingen automatikk i at høyere utdanning utgjør en garanti for høy lønning. Gevinsten med å ta høyere utdanning er forbausende lav i Norge sammenlignet med andre land. De store pensjonstaperne er dem med lavtlønte omsorgsyrker som krever flere års høyere utdanning, eksempelvis førskolelærere og sykepleiere. Et fellestrekk for disse yrkesgruppene er at jobben er fysisk belastende slik at det blir vanskelig å ha en lang yrkesaktiv karriere.

•• Fra regjeringshold blir det understreket at den nye pensjonsordningen er en valgfrihetsreform hvor det skal være opp til arbeidstakerne selv å velge når man ønsker å innta pensjonisttilværelsen, og dermed også hvor stor pensjon man vil motta. Den såkalte fleksibiliteten er dessverre vanskelig for akademikere å dra nytte av. De som velger å ta høyere utdanning kommer senere ut i arbeidslivet, og må derfor kompensere ved å jobbe tilsvarende lengre. Den eneste rettferdige løsningen ville være en ordning som gi pensjonspoeng også under studiene.

•• Begrunnelsen for besteårsregelen var å kompensere for to typer avbrekk i yrkeslivet: omsorg og utdanning. De nye pensjonsreglene gjør det bare mulig å få uttelling for omsorg. Slik tilstanden er for studenter i dag er det bare én ting å gjøre for å sikre alderdommen: Sørg for å få alle barna i studietiden og skaff dere godt betalte ekstrajobber.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Å, vi er så deprimerte, klages det fra hvert eneste hushjørne. Er vi egentlig det?

Deprimerende statistikk Annette Margrethe Basso, Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR Ja, det er deprimerende å leve i Norge idag. Verdens rikeste land, velferdsstaten osv. Likevel har vi det ikke bra. I Norge knaskes det lykkepiller for flere hundre millioner kroner hvert år, med stadig økende tall.

Bare ordet i seg selv er skremmende misvisende: lykkepille. Som om lykken kan komme i pilleform.

Og er det virkelig lykke denne pillen inneholder? Er ekte lykke kjemisk?

Og hvordan kan legene skråsikkert skvise alle nedstemte nordmenn inn i samme kategori? Har nedstemthet kun én diagnose og én kur?

Jeg skal ikke bagatellisere depresjoner, for det er et alvorlig tema.

Men hva er galt når et økende antall nordmenn år etter år søker profesjonell hjelp i mangel på glede og håp i hverdagen? Har inntoget av lykkepillen ført til at vi gir for fort opp? Det er jo mange ting som øker velværen.

Undersøkelser viser at de lykkeligste sørger for riktig mengde mosjon, bra kosthold, gjerne engasjerer seg, og har nære vennskap. Men dette tar tid.

Er det da lettere å ta en pille og sitte

STUDVEST FOR 60 ÅR SIDEN – som doggdropevoner i livsteiken kvikkar og kveikjer du.

Brennande soldag! Nattdogga deggar om livet som lever, fører det fram til lukkeleg lagnad.

Som signande sol – spreider og sprengjer skodda som stengjer.

Som svalande vindflag i solsteiken

Vi leker mor-farbarn i et velferdsland som har alt tilrettelagt for oss. og slikt, eller var det å faktisk leke selve leken?

Forberedelsene, svarer de fleste, og det er nettopp det det handler om i Norge idag: Vi er ferdige med å bygge huset. Nå leker vi mor-far-barn og fyller livene våre med tomrom i form av materielle ting, og plutselig innser vi at: «Hei, hva er dette for noe drit?»

Vi leker mor-far-barn i et velferdsland som har alt tilrettelagt for oss: Vi har gode sosiale ordninger

som tar vare på oss om vi skulle havne i uføre eller arbeidsledighet, oljepenger strømmer inn, arbeiderklassen har for lengst vunnet sin kamp og vi har ingen store politiske kamper igjen å kjempe. Kort oppsummert: Vi har ikke lenger det kollektive engasjementet som bidrar til økt fellesskap.

I dag er vi istedet individualister. Vi har det så bra at den eneste kampen vi kjemper dreier seg om selvet. En skal realisere seg selv, ha det gøy, oppleve, utdanne, reise, perfeksjonere. I jakten på lykken setter en familie etter venner, og bygger opp et stort nettverk av overfladiske kontakter.

Alt godt hjulpet av media som pusher på som en indirekte mentor med standarder som virker vel ambisiøse for folk flest: kvantitet fremfor kvalitet!

Så mye skal du ha opplevd før fylte x antall år!

Filosofen Hegel sa en gang at familien er kjernen i samfunnet. Idag vil jeg si det er individet, fordi den tradisjonelle familien er brutt opp. I dag må en selv konstruere sitt eget livsløp og være sin egen lykkes smed.

Dertil kommer følelsen av å lykkes eller mislykkes i sitt livsprosjekt. Så må vi ikke glemme rammen rundt det hele - det postmoderne forbrukersamfunnet som ikke gir individet annen følelse enn av å fylle livet sitt med tomhet. S

STUDVEST FOR 30 ÅR SIDEN

I regntunge tider vert tåketeppet spreidd og sprengt av signande sol.

Svalande vindflag! Sveitt perle panna myser i mot deg i tagal takksemd.

hjemme og vente på lykken?

Kanskje har vi det rett og slett for bra. Under andre verdenskrig var Norge i stor krise. Krisen førte til tettere fellesskap og sterkere vennskapsog familiebånd, og foran oss hadde vi en kjempejobb med å bygge landet.

Samtidig med krisen sank selvmordsstatistikken. Kan vi anta at tette bånd og felles engasjement gir økt livslyst?

La meg illustrere det på en annen måte: Husker du da du var liten og lekte med de andre barna? Hva var morsomst? Å forberede leken, bygge hus

Alt det eg hyser av voner og tru sola og vindflog og dogga, – er du.

Diktet «Kjærasten min», fra Ånd og Vilje nummer 3 1946

Dei omlag 400 som hadde møtt fram på Studentsenteret førre torsdag, gjekk tydelegvis ikkje skuffa derfrå. «Amtmandens døtre» var det ein hadde venta - ei gruppe som har sett seg som mål å styrke Kvinnefronten - og som gjer det. Det var inga unnaluring av politikken - kvar sang fekk ein skikkeleg presentasjon og vart sett i perspektiv. Det var god tid til appellar og jentene i gruppa la då heller ikkje skjul på kvar dei høyrde heime. Dei starta

med å presentere seg som medlemmer i KF og understreka heile tida at det fremste målet med å jobbe saman var nettopp å gjere noko for å styrke kvinnekampen allment, og KF spesielt. På dette planet er «Amtmandens døtre» det mest konsekvente underteikna har sett. Innrettinga var så klar og eintydig at ingen kunne ta feil.

Fra artikkelen «Bruk kulturen i Kvinnefrontarbeidet», Studvest nr. 16, 1975

3

NYHENDE

25. oktober 2006

– Klargjør for arbeidslivet Et nytt fag gir studentene muligheten til å bruke sin opparbeidede kunnskap i en reell arbeidssituasjon.

Tekst: ASTRID NORVEIG AALGAARD astridn@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Mange lurer på hva man for eksempel kan bruke en bachelor i filosofi eller språk til i praksis, sier Mari Hellum, studiekonsulent for Praktisk Informasjonsarbeid.

Hun forteller at gjennom faget Praktisk Informasjonsarbeid ønsker Universitetet å vise HF-studentene nye arbeidsalternativer.

– Alle trenger ikke å bli oversettere og lærere, slik tendensen ofte har vært, sier Hellum.

– EN SMAKEBIT

– Kurset gir en smakebit på hva man kan bruke sin faglige kompetanse og utdannelse til, sier filosofistudent Michael Ivan Hertzberg, som tar faget nå.

Hellum beskriver arbeidsgiverne som imøtekommende.

– Sammen prøver student og arbeidsgiver å finne ut hvordan studentenes kompetanse kan komme best til nytte. Ofte får studenten også komme med innspill til hva hun har lyst å gjøre, sier Hellum.

Hun kan fortelle at studentene blir tatt alvorlig og at de får mye ansvar.

– Det de produserer blir ofte brukt. Noen ganger lagt ut på nett, andre ganger trykket, sier hun.

POSITIVE TILBAKEMELDINGER

Siden faget kun er tre semestre gammelt, er det fremdeles i formingsfasen.

Hellum beskriver fasen som en kontinuerlig prosess for å bli best mulig.

– I år har vi bare fått positive tilbakemeldinger, både fra praksisplassene og studentene, sier studiekonsulenten.

Studentene Hertzberg og Atle Meyer Andersen er begge fornøyd

Nytt høgs

med studiet så langt. Praksisen har kun vart i en uke, og de synes derfor det er litt tidlig å kommentere den delen av kurset.

– Teorien var til tider litt innlysende, opplyser Andersen, som venter størst utbytte av praksisen. Hertzberg mener utbyttet av teorien beror på den enkeltes forkunnskaper. Selv synes han skriveprøvene var en god forberedelse til hans arbeidsoppgaver i Visma.

FINT PÅ CV'EN

Å få en relevant praksis på CVen mener Hellum har klare fordeler.

– I fremtidig jobbsøkning stiller man betydelig sterkere når man kan vise til direkte arbeidserfaring, og ikke bare teoretisk kunnskap, sier hun.

Hun avslører også at mulighetene for å bli tilbudt jobb er tilstede.

– Praksisplassene er så fornøyd med studenten sin at flere ønsker å fortsette samarbeidet etter praksisperioden, dersom de har muligheten til dette, sier Hellum til Studvest. S

Praktisk informasjonsarbeid

• Tilknyttet Nordisk Institutt.

• 15 studiepoeng • Lærer studentene å formidle informasjon gjennom ulike skrivesjangre.

• Består av en teoretisk del med skriveprøver og en 4 ukers praksisperiode hos en arbeidsgiver.

• Åpent for alle som har fullført 120 studiepoeng.

• Retter seg i hovedsak mot HFstudenter, men tar imot søkere fra alle fakultet.

• Blant praksisstedene finner man bla. TV2, Bergen Museum, Visma, Den Nasjonale Scene, BKK og Fjord Line. www.hf.uib.no/i/Nordisk/PraktInf.

ETTER OPERAEN – Høgskolebygget er det største prosjektet Statsbygg holder på med, nest etter operaen, forteller høgskoledirektør Nils Mæhle og rektor Eli Bergsvik stolt.

HiB-nybygg 1994:

Med sammenslåing av seks høgskoler med ulik faglig profil er HiB et faktum. HiB ønsker samlokalisering av de ulike avdelingene under samme tak.

SEPTEMBER 2002:

Statsbygg kjøper en tomt på Kronstad på ca. 70.000 kvadratmeter for 165 millioner kroner. Utdanningsog forskningsdepartementet legger opp til utbygging i ett trinn.

VILLE SELV TATT FAGET. Studiekonsulent Mari Hellum synes det er dumt at lignende tilbud ikke var å oppdrive da hun studerte.

4

STUDVEST

Nybygget vil totalt bli på 48.000 kvadratmeter. Departementet forutsetter at Statsbygg i sine planer legger til rette for fremtidig utvidelse på tomten grunnet stadig økende studentmasse.

FEBRUAR 2003:

Funksjonsprogrammet med oversikt over HiBs behov foreligger. Blant annet ønsker HiB seg et svømmebasseng på 25 x 12,5 meter.

JUNI 2003:

DESEMBER 2003:

Byrådet i Bergen vedtar utbyggingsplanene for Kronstad, men legger Statsbyggs planprogram til grunn for videre planarbeid. Dette betyr at kun 60 prosent av tomtearealet vil gå til utbyggingen. HiB får sine 48.000 kvadratmeter, men nordre del skal åpnes for andre formål. Fremtidige utvidelser blir nå ikke mulig.

Kirke- utdannings- og forskningskomitéen går i sin innstilling til statsbudsjettet for 2004 enstemmig inn for å sikre den positive fremdriften til nybyggsprosjektet med økonomisk støtte til de ulike forprosjektene som en utbygging av en slik størrelse nødvendigvis må inneholde.

STUDVEST

NYHENDE

25. oktober 2006

kolebygg i fare Manglende godkjenning fra Stortinget og massivt rot rundt lokaliseringen av kommunens nye svømmeanlegg truer prosjektet.

Nærmere 7000 studenter og ansatte fortviler.

Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD OG PETTER LØNNINGEN siljec@studvest.no og petter@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Vi trengte 100 millioner, men vi fikk ingenting, sier en skuffet direktør ved Høgskolen i Bergen (HiB), Nils Mæhle.

Det er dermed ikke sikkert at byggingen av det nye høgskolebygget kan starte i 2007. Administrerende direktør i Statsbygg, Øyvind Kristoffersen, har imidlertid lovet høgskolen de midlene den trenger, men bare hvis det foreligger en politisk klarering fra Stortinget.

– Vi er avhengig av at Stortinget nå formulerer én liten setning. De må gi sitt ja til videre bygging av den nye høgskolen, sier rektor Eli Bergsvik ved HiB. SVØMMEANLEGG TIL BESVÆR

Byggeprosjektet har lidd under lokalpolitikernes tomtekrangel og man-

Vi er avhengig av at Stortinget nå formulerer én liten setning.

glende bevilgninger før byggestart endelig ble satt til 2007. Men selv om de folkevalgte gir sitt klarsignal

MAI 2004:

"KOBLING," prosjektet til bergensarkitektene HLM Arkitektur og Plan AS, Bergen og CUBO Arkitekter A/ S, blir plukket ut som vinnerne av arkitektkonkurransen.

MARS 2005:

HiB ønsker seg studentboliger, -barnehager o.l. på tomtens nordlige del. I debatten om re-lokalisering av Sentralbadet blir HiBs tomt nevnt som mulig alternativ.

Samlokalisering av HiB

• Prosjektet mangler 100 millioner for å videreføre progresjon i byggingen.

• I Statsbudsjettet for 2007 ble det ikke bevilget noe til prosjektet.

• Statsbygg kan likevel omdisponere midlene som er nødvendig, hvis Stortinget godkjenner videre bygging.

• Mandag 23. oktober vedtok bystyret at det nye svømmeanlegget ikke skal ligge i tilknytning til den nye høgskolen.

• Dette kan i verste fall føre til nye utsettelser av byggeprosjektet.

• Det er allerede brukt 200 millioner kroner på prosjektet.

for byggestart neste år, har bystyret i Bergen gjort sitt for at prosjektet kan få nok en utsettelse.

– Bergen kommune ønsket å benytte nordre del av tomten til å bygge et svømmeanlegg, noe vi i utgangspunktet var litt skeptisk til, men som vi gikk med på, forklarer Bergsvik.

Dermed droppet Høgskolen sine egne planer om å bygge et nytt svømmebasseng og tok sikte på å samarbeide med kommunen. Mandag 23. oktober snudde likevel bystyret og vedtok at svømmeanlegget skal ligge på Nygårdstangen i stedet.

– Premissene for prosjektet er nå endret radikalt. Nye kvalitetssikringsrunder kan føre til enda mer utsettelse, sier en oppgitt høgskoledirektør, Nils Mæhle.

HiB frykter at næringslivet vil overta deler av tomten, og stiller seg positiv til dette forslaget. HiB vil også bidra økonomisk til prosjektet, da planene om eget svømmebasseng nå er overflødige. HiB skal nå leie brukstid i det nye anlegget.

OKTOBER 2005:

Forprosjektene for nybygget er ferdige, og overleveres departementet.

KVELDSUNDERVISNING. Kapasiteten er sprengt. Noen må til og med få undervisning på ettermiddagsog kveldstid, forteller leder for Studentparlamentet ved HiB, Stine Halvorsen.

Vi trenger dette bygget for å gi et godt læringsmiljø til studentene våre.

SOSIAL OG FAGLIG UTVIKLING

Høgskolen i Bergen har til sammen seks læresteder rundt Bergen sentrum.

Med omtrent 6000 studenter og 600 ansatte er dagens kapasitet sprengt.

Leder for Studentparlamentet, Sine Halvorsen, kan fortelle om studenter som må få undervisning på ettermid-

Sentrumsbeboerne er bekymret over at byens nye svømmebasseng på 50 meter ser ut til å ende på Kronstad.

MARS 2006:

Bergen skal få et svømmebasseng av internasjonal standard (50 meter). Byrådet vedtar en plassering på Kronstad.

dags- og kveldstid.

– Kommunikasjon rundt det faglige og sosiale feltet er nærmest ikkeeksisterende. Vi trenger en samlokalisering som kan bidra til utvikling på disse områdene, derfor trenger vi et nytt høgskolebygg, forklarer hun.

Hun mener en samlokalisering av Høgskolens læresteder vil bidra til en sterkere høgskole.

– Utdanningen i Bergen står ganske sterkt, men det vi trenger nå er en tydelig høgskoleidentitet. Det er viktig både for studentene, de ansatte og regionen generelt.

og høgskoledirektør Nils Mæhle på møte med stortingsrepresentanter. Svaret kommer likevel ikke før Statsbudsjettet endelig vedtas i Stortinget i desember.

– Vi trenger dette bygget for å gi et godt læringsmiljø til studentene våre. Uten et klart ja fra Stortinget og uten et svømmeanlegg, har vi vanskelig for å se at prosjektet kan føres fram, sier Bergsvik. S

SVARENE LAR VENTE PÅ SEG

Denne uken skal rektor Eli Bergsvik

OKTOBER 2006:

2007:

I forslag til statsbudsjett får ikke HiB en krone til utbygging.

Byrådet i Bergen vedtar samtidig å flytte det omdiskuterte bassenget tilbake til sentrum. HiB krever at byrådet likevel bygger basseng på Kronstad.

Kostnadene ved å tegne inn et eventuelt basseng i nybygget kan i verste fall velte hele nybyggsprosjektet.

Opprinnelig stipulert byggestart.

2012:

Planlagt ferdigstillelse av bygget.

TIPS OSS! studvest@uib.no

5

NYHENDE

STUDVEST

25. oktober 2006

Valget er ditt Usikker på hvem du skal stemme på ved Studentrådsvalget? Her følger en oversikt over listetoppene, og hva de står for.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN, SINDRE HELGHEIM OG LARS KVAMME / marilouise@studvest.no , sindre@studvest. no og lars@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Valg 2007 • Alle studenter ved UiB har stemmerett.

• Fra 27. oktober til 3. november kan du stemme elektronisk via min side på studenportalen til UiB. • Stemmen din kan gis til én liste, men du kan kumulere og stryke internt på listen.

• Listene du kan velge mellom er: Grøn Liste, Blå liste, Radikal liste, Sosialdemokratene, Sosialliberal liste og Miljølisten.

Studentrådsvalg • Hva stemmer du på?

Studentrådet velges for ett år og er det øverste studentorganet ved UiB. De behandler saker som angår studentene ved Universitetet. 17 representanter velges ved listevalg, i tillegg velger studentutvalgene ved hvert fakultet en representant hver.

• Hva bestemmer Studentrådet?

De 17 representantene du er med på å stemme frem, danner Unionsmøtet til Norsk Studentunion i Bergen, sammen med en representant fra Kunsthøgskolen i Bergen og en representant fra Bergen Arkitekthøgskole. Av disse jobber 4 med studentspørsmål på fulltid i arbeidsutvalget. Disse 19 går igjen inn i Velferdstinget sammen med 6 representanter fra Høgskolen i Bergen, 3 representanter fra Norges Handelshøyskole og 1 representant fra Norges Informasjonsteknologiske Høgskole. Velferdstingets viktigste oppgaver er å fordele semesteravgiften og velge representanter til styret i Studentsamskipnaden i Bergen. De fordeler også penger til studentkultur gjennom Kulturstyret.

BLÅ LISTE

SOSIALDEMOKRATISK LISTE

MILJØLISTEN

Navn: Ingrid Reitan Alder: 23 Studerer: Master i administrasjon og organisasjonsvitenskap

Navn: Kjetil Vevle Alder: 19 år Sturerer: Offentlig organisasjon og ledelse

Navn: Even Nord Rydningen Alder: 23 Studerer: Sosialantropologi

Hvilket politiske parti identifiserer du listen din med: Arbeiderpartiet.

Hvilket politisk parti identifiserer du listen med?

Vi er partipolitisk uavhengige.

Hvorfor bør vi stemme på deg?

Jeg har lang erfaring med politikk, og liker å jobbe med det jeg brenner for. Jeg brenner for studentpolitikk, fordi jeg mener det er en del skjevheter som vi må og kan rette opp i. Listen vår tenker nytt, og har en god del saker som ingen andre har.

Hvorfor bør vi stemme på deg?

Fordi jeg er lidenskapelig opptatt av å bidra til et bedre miljø. Jeg er villig til å jobbe hardt.

Hvilket politisk parti identifiserer du listen din med?

Høyre Hvorfor bør vi stemme på deg?

Først og fremst fordi jeg er veldig engasjert.

I tillegg har jeg erfaring både som leder i Fagutvalget og Masterutvalget. Kombinasjon av engasjement og erfaring er viktig i studentpolitikken.

Hva er tre realistiske mål for deg hvis dere får makten i ett år?

For det første vil kontakten mellom studenter og arbeidslivet bli bedre. Vi har allerede en forening på SV-fakultetet (SAU) som jobber med nettopp dette. Vi oppfordrer andre fakultet til å gjøre det samme. Et trådløst UiB og videoopptak av flest mulig forelesninger er de andre målene vi vil jobbe for.

Hvorfor gidder du å engasjere deg?

Jeg er politisk engasjert i utgangspunktet, det var derfor naturlig for meg å engasjere meg i politikken også i studielivet. Det er kjempeinteressant å jobbe med saker som angår oss studenter.

Hvem er ditt politiske forbilde?

Definitivt Kåre Willoch. Ingen over, ingen ved siden.

JA

Hva er tre realistiske mål for deg hvis dere får makten i ett år?

Et åpent universitet. Både det at utdanningen skal være for alle, men også at studentene skal ha tilgang på det de trenger, som for eksempel papir til skrivere og åpne lesesaler på 17. mai. Bedre lesesaler, spesielt på SV-fakultetet er forholdene dårlig. Vi vil også kjempe mot nedlegging av lesesaler på medisinsk fakultet.12 måneders full studiefinansiering er også en veldig viktig sak for oss. Det skal være mulig å være heltidsstudent.

På ett år kan vi jobbe med å påvirke politikerne, og vise hva studentene mener og vil.

Hvorfor gidder du å engasjere deg?

Fordi jeg har lyst til å påvirke min egen hverdag, og fordi jeg vet at det er mulig for dem som engasjerer seg.

Hva er tre realistiske mål for deg hvis dere får makten i ett år?

For det første vil arbeidet for etiske retningslinjer i fondsforvaltningen til UiB være godt i gang. Det andre gjelder miljøvern. Gjør vi det godt dette valget, vil UiB om ett år være et mer miljøvennlig universitet. Vi vil jobbe for kildesortering over hele Universitetet, mer bruk av resirkulert papir og innføring av tidsbrytere for å spare strøm. Det siste målet handler om utenlandske studenter. Vi i Miljølisten mener at universitetet har et ansvar for å hilse de utenlandske studentene velkommen. Miljølisten vil jobbe for å opprette en fadderordning spesielt rettet mot internasjonale studenter.

Hvorfor gidder du å engasjere deg?

Fattigdom og miljøødeleggelser er de største problemene i verden dag. Jeg føler det nødvendig å engasjere meg.

Hvem er ditt politiske forbilde?

Mahatma Gandhi

Hvem er ditt politiske forbilde?

Forbilde og forbilde. Jeg er hvert fall stor fan av Gro Harlem Brundtland.

NEI

JA

NEI

JA

1. Vil du jobbe for etiske retningslinjer for fondsforvaltningen til UiB?

1.

1.

1.

2. Bør UiB bruke penger på kinoreklame?

2.

2.

2.

3. Vil du jobbe for å få UiB til å utfordre regelverket og bruke kjønnskvotering ved ansettelser?

3.

3.

3.

4. Bør Universitetet konkurranseutsette driften av kantinene?

4.

4.

4.

5. Bør det være lov med reklame på universitetsområdet?

5.

5.

5.

6

NEI

STUDVEST

NYHENDE

25. oktober 2006

EFFEKTIVE STUDENTER? Ifølge nye tall fra UiB produserer vi studenter flere studiepoeng enn før, og bruker samtidig mindre tid på studiene.

Ifølge Bergens Tidende er altså studentene i Bergen mer effektive.

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

Men ikke nok med det. Vi jobber samtidig mer ved siden av studiene, og ifølge leder for det universitetspedagogiske forskning- og utviklingsarbeidet ved UiB, Arild Raaheim, er heltidsstudenten en saga blott. Men så lenge vi leverer det vi skal, er det helt greit, uttaler Raaheim til BT. I snitt tok UiB-studenten 16 prosent flere studiepoeng i fjor enn i 1999. Vi jobber tre timer mindre med studiene i uken enn i 1998.

ENDA MER PENGER PÅ BOK Studvest skrev i forrige uke om UiBs forklaringsproblem med at de er skuffet over 30 millioner i kutt i statsbudsjettet, mens de ikke klarer å bruke opp de 225 millionene som står på bok fra 2005. I den siste regnskapsoppdateringen fra UiB-ledelsen viser det seg imidlertid at forklaringsproblemet vokser.

Per 31. august hadde UiB 332,5 millioner stående på bok. Det er likevel forventet at forbruket går opp mot slutten av året, og at overføringene til 2007 vil ende på størrelse med dem fra 2006, altså i overkant av 200 millioner.

Målet om å kutte overføringene med 75 millioner i år blir uansett ikke nådd. Som nevnt i forrige Studvest skriver nesten 100 millioner av dette seg til utsettelsene i prosjektene med det nye studentsenteret og Kvarteret-utbyggingen.

SOSIALLIBERAL LISTE

RADIKAL LISTE

GRØN LISTE

Navn: Eilin Kristina Ervik Alder: 19 Studerer: Matematikk

Navn: Sofus Kjeka Alder: 21 Sturerer: Historie

Navn: Lene Fløysand Alder: 23 år Sturerer: Jus

Hvilket politisk parti identifiserer du listen med?

Hovedsakelig Venstre

Hvilket politiske parti identifiserer du listen din med?

Sosialistisk Venstreparti. Høyden SV er den store drivkraften bak Radikal Liste.

Hvilket politiske parti identifiserer du listen din med?

Senterpartiet, ettersom vi er deres organ i studentpolitikken.

Hvorfor bør vi stemme på deg?

Jeg har lang erfaring med engasjement i organisasjoner og kommunepolitikk, og mye jeg har lyst å gjøre. Vi har SV i regjering og kan påvirke på nasjonalt politisk nivå, ikke bare for Universitetet i Bergen men for all høyere utdanning.

Hvorfor bør vi stemme på deg?

Jeg er opptatt av det beste for studenten, ikke nødvendigvis det beste for min egen politiske karriere.

Hvorfor bør vi stemme på deg?

Fordi jeg er pålitelig og er villig til å jobbe med og sette av tid til studentpolitikken. Jeg er flink til å samarbeide, og brenner virkelig for sakene våre.

Hva er tre realistiske mål for deg hvis dere får makten i ett år?

Alle sakene våre er realistiske og vi har lyst til å jobbe like mye for alle sammen, men de tre viktigste er nok kildesortering, fairtradeprodukter i kantinene og gunstigere studentkortordning på bussen.

Hvorfor gidder du å engasjere deg?

Fordi studentpolitikken er viktig og fordi den angår oss. Man får virkelig mulighet til å gjøre en forskjell. Jeg er stolt av de sakene som vi er opptatt av, spesielt sakene som har et litt større fokus, slik som sprøyterom på Nygårdshøyden og bedre integrering av internasjonale studenter.

Hvem er ditt politiske forbilde?

Nelson Mandela, fordi han klarte å være så snill mot sine fiender etter å ha sittet så lenge i fengsel.

Hva er tre realistiske mål for deg hvis dere får makten i ett år? Å få studiestøtten betydelig opp til neste statsbudsjett. Målet er 130-140 000, som er minstepensjonistnivå. Vi vil også ha storutbygging av studentboliger i sentrum av Bergen, minimum 200 nye studentboliger det neste året. Dessuten vil vi jobbe for pensjonspoeng i studietiden.

Hvorfor gidder du å engasjere deg?

Fordi det er mulig å få til forandringer for deg selv og de rundt deg. Jeg engasjerer meg i studentpolitikken fordi jeg generelt vil ha mye høyere satsing på høyere utdanning som del av kunnskapsløftet.

Hva er tre realistiske mål for deg hvis dere får makten i ett år? Å kjempe for at størsteparten av potten til studentboliger fra neste års statsbudsjett går til Bergen. Jobbe for bedre kontakter mellom veileder og studenter, slik at begge parter kjenner rettighetene sine. Styrke posisjonen og statusen til Læringsmiljøutvalget, som er et viktig organ.

Hvorfor gidder du å engasjere deg?

Jeg ble kastet ut i studentpolitikken i fjor, og etter ett års erfaring ser jeg at det faktisk nytter.

Hvem er ditt politiske forbilde?

Ghandi.

SEMINAR OM ETISK FONDSFORVALTNING Etter at Studvest i begynnelsen av året omtalte UiBs manglende etiske retningslinjer for fondsforvaltningen, har styret ved institusjonen jobbet med å undersøke mulighetene for å innføre dette. Som et ledd i denne prosessen skulle UiB i vårsemesteret arrangere et seminar om kapitalforvaltning med etiske retningslinjer.

UiB fikk aldri seminaret i gang i vår, men nå er datoen fastsatt til 24. november.

Alexander W. Cappelen som leder senter for etikk og økonomi ved NHH vil holde innlegg under seminaret. Han har tidligere vært med å utarbeide retningslinjene for Norges pensjonsfond (tidligere Oljefondet). Han var krass i kritikken sin av UiB tidligere i år.

UiB forvalter totalt fond og legater med en verdi på omtrent 1 milliard kroner.

NYE OPPTAKSREGLER Kunnskapsdepartementet skriver i en pressemelding at de vil foreslå endringer i opptaksreglene til høyere utdanning.

Fagbrev skal gi mulighet til opptak til ingeniørutdanningen og toårig godkjent fagskoleutdanning skal gi generell studiekompetanse.

Endringene ble varslet allerede i Soria Moria-erklæringen til den rød-grønne regjeringen i fjor, og skapte store protester i opposisjonspartiene.

I pressemeldingen uttaler Kunnskapsminister Djupedal at regjeringens ambisjon er at alle som gjennom skolegang, yrkeserfaring og annen realkompetanse har reelle kvalifikasjoner for å studere, skal få adgang til høyere utdanning.

Hvem er ditt politiske forbilde?

Det må bli Batman. Han er en superhelt uten superkrefter, kun utstyrt med sin egen vilje.

EN SØRENS TENKER JA

NEI

JA

NEI

JA

1.

1.

1.

2.

2.

2.

3.

3.

3.

4.

4.

4.

5.

5.

5.

NEI

Universitetene i landet har tatt konkurransen om de skarpeste studentene på alvor. Nå kan Universitetet i Oslo lokken med emnenavn som: En sørens tenker Innføring i Søren Kierkegaards filosofi.

Kurset er et semesteremnet i idéhistorie. Vi gratulerer med semesterets mest fengende emnetittel på et kurs om Kierkegaard.

7

NYHENDE

25. oktober 2006

STUDVEST

Opptak til forskerutdanning:

Store forskjeller mellom HF og SV Mens Ph.D-studenter ved HF automatisk blir tatt opp til forskerutdanning, må stipendiater fra SV gjennom en lang søknadsprosess.

Tekst: CAMILLA FOSSE camilla@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Marit Vaula Rasmussen, Ph.D-stipendiat ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK), har søkt forskerutdanning ved det samfunnsvitenskapelige fakultet. Nå må søknaden først behandles av det enkelte institutt, og deretter godkjennes av fakultetet.

– Jeg får ikke en gang være med på maillisten til forskerutdanningen før søknaden min er behandlet og godkjent. Det betyr at jeg går glipp av mye viktig informasjon om faglige og sosiale deler av forskermiljøet, og blir forsinket i forskningsarbeidet mens jeg venter på svar på søknaden, sier hun.

TI VEDLEGG

FORSINKET I FORSKNINGEN. Marit Vaula Rasmussen mener SVs søknadspraksis forsinker forskningsarbeidet.

Studvest brings you the most important news in brief.

By Thomas James / thomas@studvest.no

NEWS GOVERNMENT & COUNCIL HINDER CONSTRUCTION PLANS

Bergen County Council and Central Government politicians are making life difficult for Bergen University College (HiB) to expand and rebuild.

A 100 million kroner shortfall means that construction of a brand new, state of the art building has been delayed once again, with the wording of important documents to blame. Øyvind Kristoffersen from the

8

Directorate of Public Construction and Property says: – We need central government to give the go-ahead to the project before any bulldozers can move in.

They need to re-word an important document specifying that they are able to come up with the extra funding.

As well as the shortfall in funding, Bergen County Council is also creating further obstacles for HiB. Under the original plans, the Council would have built a swimming pool alongside the new HiB building. But on Monday councillors decided to build the swimming pool at a different site. This decision meaning new plans will have to be drawn up and yet again, more delays.

Vaula Rasmussen er ansatt som stipendiat av Det historisk-filosofiske fakultet, og ble i første omgang automatisk tatt opp til forskerutdanningen her. Da hun bestemte seg for å gå forskerutdanningen ved SV-fakultetet i stedet, trodde hun i utgangspunktet at hun kunne bli overført uten større problemer. Men fra SV-fakultetet fikk hun beskjed om å sende inn en

HiB currently has 6000 students, 600 employees and 6 faculties in and around Bergen. The new building is seen as vital as so to improve educational, social and logistical needs.

Headmaster Eli Bresvik states worryingly: – Without the swimming pool and funding from central government, the project will be thrown into disarray.

LENGTHY POST DOCTORAL APPLICATION PROCESS

PhD students applying for postdoctoral courses at the Faculty of Social Sciences have to endure a long and complicated application process. At the Faculty of Arts PhD students are automatically given the chance to

søknad med ti vedlegg, der hun blant annet må sette opp en plan for gjennomføringen av utdanningen.

– Det er ganske krevende å måtte finne ut av alt dette på egenhånd når man er helt nyansatt. Jeg trodde at et av poengene med forskerutdanningen var at man kunne få hjelp til sånne ting.

GÅR GLIPP AV HELT SEMESTER

Rasmussen fikk sin første søknad til instituttet refusert, med begrunnelsen at det trengtes mer informasjon. Hun håper at søknaden nå er utfyllende nok til å bli sendt videre til fakultetet, der den skal behandles endelig. Når hun får svar på søknaden vet hun ikke.

– Hvis jeg ikke selv hadde tatt initiativ til å finne informasjon om kurs og annet hadde jeg gått glipp av nesten et helt semester med teoretisk og metodisk ballast. Både faglig og sosialt sett blir man liggende etter på grunn av dagens praksis ved SV-fakultetet.

Vaula Rasmussen etterlyser informasjon om hvorfor det blir ansett nødvendig med en strengere praksis for SV-stipendiater enn for HF-stipendiater.

– Det er godt mulig at det finnes en begrunnelse, men den har jeg aldri fått, sier hun.

NØDVENDIG FOR KVALITETSSIKRING

Ann Nilsen er prodekan for forskning ved SV. Hun sier at praksisen med at alle må søke til forskerutdanningen

begin a postdoctoral course without a lengthy application. Somewhat unfair explains PhD student Vaula Rasmussen: – The application process takes too long! I don't know if my application will be accepted or not. If in the meantime I hadn't found out about relevant courses and projects myself, it could have meant I'd miss an entire semester of theory and practice.

Dean Ann Nilsen admits that the application process takes time but insists this is to ensure postdoctoral positions are given to the correctly qualified applicants.

TARANTINO NO NO

Bergen's Student Theatre Group, Immaturus, has planned and practi-

er nødvendig for å kvalitetssikre utdanningen ved fakultetet, og at det er sjelden at noen får sin søknad refusert.

Ifølge Nilsen kan studentene finne all informasjon de behøver om seminarkurs og lignende via fakultetets hjemmeside. Om de får begynne på disse kursene før søknaden er behandlet er opp til det enkelte institutt, siden forskerutdanningen foregår på instituttnivå og ikke på fakultetnivå.

– Jeg kan ikke uttale meg om enkelttilfeller siden jeg ikke kjenner til detaljene, og heller ikke om forskjellig praksis mellom fakultetene, sier Nilsen. S

Forskerutdanning ved UiB • Alle doktorgradskandidater ved UiB skal inngå i en organisert forskerutdanning, bestående av en opplæringsdel samt et selvstendig forskningsarbeid som skal dokumenteres med en vitenskapelig avhandling jf. reglement for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Bergen, § 1.

• Ved Det historisk-filosofiske fakultet blir doktorgradskandidater automatisk tatt opp til forskerutdanning når de blir ansatt som stipendiater.

• Ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet må stipendiatene sende inn en separat søknad til forskerutdanningen.

ced a stage version of Reservoir Dogs for the last year. They did this in the belief that they would receive permission to stage the play if they donated some of the proceeds to charity.

This was not the case and now the group has two weeks to amend and re-create the entire production. Director of the play, Jon Inge Keskitalo admits: – The script has been thrown in the bin. We now have to work hard and create something completely different. I definitely won't be getting any days off over the next two weeks! S

STUDVEST

SPORT

25. oktober 2006

– Åheiogheiogheioghå

FOTBALLFEBER. Velutstyrte Rosenborgsupportere lader opp til skjebnekamp på Era og heiet Rosenborg frem til seier.

SPORT Det er ikke ofte påstanden «for ingen banke' RBK» står umotsagt midt i Bergen sentrum. I timene før søndagens seriefinale på Brann Stadion skjedde det likevel flere ganger.

at fotballsupportere stort sett bare er unge menn, er det en lærepenge å få her. Noen er slett ikke så unge, og bare omkring halvparten er menn.

Randi Lisø er representant for den kvinnelige halvdelen, og har fått med seg alle oppgjørene mellom Brann og Rosenborg i Bergen siden 2001.

– Best husker jeg nok oppgjøret i 2003. Da vant vi 6-1, sier hun.

– Den gangen var det nesten bare trøndere igjen på Stadion til slutt.

Alle bergenserne gikk før kampen var over. I år har hun fått med seg venninnen Lisbeth Ulriksen. Hun skal få sin Stadion-debut denne søndagen.

– Jeg har kjempestore forventninger. Mest av alt håper jeg på revansje fra i fjor, sier hun og henviser til det vonde 1 – 4 -tapet fra 2005.

– TRØNDERE ER RAUSERE

Kvelden i forveien hadde de to venninnene tatt på seg supporter-utstyret og gått til Festplassen for å være med på den store folkefesten.

– Vi ble omringet av en stor gruppe brannsupportere som ropte «ut med pakket». Vi ble stående, og til slutt var det de som gikk, ler Lisbeth.

– Enkelte av branntilhengerne er

Tekst: ANDERS LANGELAND JOHANNESSEN anderslj@studvest.no Foto: HENRIETTE FRAMNES TIME henriette@studvest.no

Bortimot tusen trøndere i hvitt og svart har inntatt utestedet Era. Her nyter de godt av en bergensk gjestfrihet som var svært vanskelig å finne.

RBK-supporterne ble nemlig avvist av 20 utesteder før Era åpnet dørene.

veldig aggressive. Egentlig har jeg inntrykk av at vi trøndere er litt rausere, sier hun.

«HATER BERGEN BY»

Noen av de hvite og svarte har dratt i gang kampropet «hater Bergen by», uten å få den helt store tilslutningen.

En tv- reporter spør en av vaktene om ikke stemningen er litt laber. Vakten svarer med to trykk på cd- spilleren, justering av volumet og et «følg med nå». Før Dag Ingebrigtsen har fått sunget sitt første «Å, Rosenborg», står samtlige med RBK-sympati med armene over hodet. Tv-reporteren har fått det han ville. Senere på kvelden får Rosenborg-supporterne det som de ville. Ingen banke' RBK. Ikke denne gangen, i hvert fall. S

GOD SPORTSÅND

Sport denne uka

– Det er jo idrett det handler om.

Da hører det med at man har god sportsånd, og viser gjestfrihet, sier Jas Kahlon i Era Restauranter.

Han er ikledd knallrød Branngenser, men synes likevel å være en populær mann blant de tilreisende trønderne.

– De oppfører seg pent og er et positivt innslag her, sier han, og legger til at han håper det beste laget vinner.

ONSDAG Orientering: Løpetrening, oppmøte ved Fantofthallen kl. 18.00.

FREDAG-SØNDAG Fotball: Innendørsturnering, Bergen Racketsenter på Bønes.

SØNDAG Innebandy (herrer): BSI-AIK, kl.

15.00, Fantoft.

Håndball (damer): Bønes-BSI, kl.

15.55, Bøneshallen.

REVANSJE FRA I FJOR

For dem med en overbevisning om

SPENTE TROLLUNGER. Randi Lisø og Lisbeth Ulriksen var spente på om nervene ville tåle seriefinalen.

BSI dans: Kræsjkurs i vals, kl. 17.00, Teaterloftet.

9

INTERNATIONAL STUDENT DAYS AT KVARTERET October 25 and 26

Wednesday October 25 15.00

Opening speech

By Camilla Aase (NSU) and Mohammad Anwar (ISU)

15.00-20.00

Student organisations have stands

16.00

From the Equator to the Pole Art performance about environmental damages in Eritrea

16.00-18.00 18.00-19.30 18.00-20.00

Thursday October 26 9.00-17.00

Model UN Theme: Climate changes. For participation, contact UN association of Norway: Tel. 55 54 84 90

15.00-20.00

Student organisations have stands

15.00-18.00

The Israeli Wall in Palestinian Lands A documentary film about the wall and its consequences

Gaza = The worlds largest prison Lecture arranged by The Palestine Committee

17.00-18.00

Education as weapon Seminar arranged by SAIH

Sustainable managing of the oil fund?

Seminar arranged by Changemaker

18.00-19.00

Workshop International Room Students in Bergen: Have your say about the planned international room at the new Student Centre!

Sustainable development and the energy needs of the world economy Debate arranged by GEP

18.00-21.00

International Cultural Night Food, music and traditional costumes from all over the world. Arranged by ISU

19.00-21.00

International Pub Quiz

19.15

Cosmo political democracy Debate arranged by Studentersamfunnet

19.15

The Liberal Dilemma Debate arranged by Studentersamfunnet

20.00-22.00

Video exchange Bergen - Reykjarvik

20.00-22.00

Video exchange Bergen - Reykjarvik

22.00

World Music Festival Free concert: Forza and Wagëblë, Hip Hop group from Senegal

22.00

World Music Festival Free concert. Soul Survival: reggae band from Oslo

Utdanning is a collaborative project involving the institutions of higher educations in Bergen, the Student Welfare Organisation, Bergen Municipality, Bergen Chamber of Commerce and County Council of Hordaland. We arrange International Student Days in cooperation with: Kvarteret, Studentersamfunnet, Realistforeningen, Bergen Internasjonale Kultursenter, SAIH, Røde Kors Ungdom, International Student Union, Norsk Studentunion, NHHS, Studentparlamentet HiB, Changemaker, UN Association of Norway, Framtiden i våre hender,Global Economic Perspective (GEP) and Palestinakomitteen

Studvest søker nye redaktørar Spørsmål knytta til stillingane kan bli retta til ansvarleg redaktør Eirin Eikefjord, telefon 55 54 52 06 / 926 38 471 epost eirin@studvest.no

redaktørar tilsett på heiltid. Velferdstinget i Bergen er utgjevar av avisa.

Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2007 til 12.12.2007 ut stillingane som ansvarleg redaktør og nyhenderedaktør.

Send søknad med CV, dokumentasjon på relevant røynsle, arbeidsprøver og program til Styret i Studvest, Dokkeveien 10, 5007 Bergen, eller på epost: styret@studvest.no. Søknadsfrist fredag 27. oktober 2006 klokken 12.00.

ANSVARLEG REDAKTØR

Studvest er lokalavisa til nær 30.000 bergensstudentar, og kjem ut kvar veke i studiesesongen, i eit opplag på 7000. Kring 50 medarbeidarar arbeider for å gje ut landets nest største studentavis 33 gongar i året. Avisa har fire

har etisk, journalistisk og redaksjonelt ansvar for avisutgjevinga og er pålagt å arbeide i samsvar med Studvest sine statuttar, eigne program og Ver varsom-plakaten.

Søkjarane til stillinga som ansvarleg redaktør skal legge ved eit handlingsprogram for 2007 på maks fem sider. Handlingsprogrammet må ta for seg journalistisk profil, prioritering av stoffområde og organisering av arbeidet.

vert evna til å sile ut og grave fram nyhendestoff vektlagt. Nyhenderedaktøren må også kunne organisere og leie redaksjonen i dette arbeidet. Søkjarane må leggje ved eit redaksjonelt og organisatorisk program for nyhenderedaksjonen sitt arbeid i 2007 på maks tre sider.

BEGGE REDAKTØRAR

blir tilsett i 100 prosent stilling. Ansvarleg redaktør blir kompensert med 153.500 kroner i året, nyhenderedaktør med 127.000 kroner i året. Stillingane er på åremål. Begge redaktørane må rekne med vanleg journalistisk arbeid. Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid er ein føresetnad.

NYHENDEREDAKTØR

er ansvarleg for Studvest sin nyhenderedaksjon. Dette er ein viktig del i Studvest, og difor

Studvest søker dagleg leiar Styret i Studvest lyser for perioden 01.01.2007 til 12.12.2007 ut stilling som dagleg leiar i Studvest. Dageg leiar vil bli tilsett i 40 prosent stilling, og kompensert med 46.600 kroner. Stillinga er på åremål.

Dagleg leiar har ansvar for dagleg administrasjon av avisa, fører kontinuerleg rekneskap for Studvest og vil vere bindeledd mellom avisa og trykkeri, utkøyrar, annonsesel-

jar, data- og webansvarlege. Dagleg leiar har ansvar for at distribusjonen fungerer som den skal, og vil i samråd med ansvarleg redaktør stå for tilsettingar av administrative jobbar.

Dagleg leiar er underlagt og rapporterar til ansvarleg redakør, som har det fulle budsjettansvaret.

Røynsle frå organisatorisk eller administrativt arbeid er ei føresetnad.

KULTUR

MÅNDEDENS STUDENTBAND Casiokids

• Få kvinner på BIFF • Hele skalaen Side 14

Omtalar, Side 12

Side 15

«En utrolig hektisk og fantastisk periode» (Bjørn W. Andersen om livet på teaterhøgskolen s.19)

Immaturus mister Tarantino Immaturus fikk avslag på rettighetene til «Reservoir Dogs» tre uker før premieren. Regissøren tar selvkritikk.

Tekst: MATIAS HELGHEIM og FRODE ANDERSEN matias@studvest.no og frode@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Jeg har jobbet med dette prosjektet i omtrent et år, sier Immaturus-regissør Jon Inge Keskitalo.

Keskitalos, ti skuespillere og deres produksjonsteam må nå belage seg på øve inn nytt materiale på rekordtid etter at planene for den opprinnelige oppsetningen gikk i vasken. Å skaffe rettighetene til Tarantinos krim-epos viste seg å være for ambisiøst.

UKLART FRA STARTEN AV

Man kan spørre seg hvordan teateret først får klarhet i rettighetsspørsmålet tre uker før premieren når stykket har vært under planlegging i et år. Keskitalo innrømmer at de kan skylde på seg selv for ikke å tenke langt nok fram og følge føre-vár-regelen.

– Vi burde helt klart startet arbeidet med rettighetene tidligere. Når meldingen til slutt kom var det ikke så overraskende, heller forventet. Jeg anså ikke sjansene som veldig gode mot slutten.

En «privat» kilde hadde gitt tips om muligheter for å skaffe rettighetene til det svært kjente filmmaterialet.

– Vi hadde inntrykk av at vi fikk rettighetene om vi donerte overskuddet til et veldedig formål. Det stemte ikke, sier Keskitalo.

FLYTTER OM PÅ BRIKKENE

Da avslaget først kom, var det lite annet å gjøre enn å begynne på nytt. I alle fall nesten.

– Vi måtte forkaste det originale manuset fullstendig, men prøver å beholde inspirasjonen fra filmen. Vi skal bruke den samme rammen, men stykket blir noe helt nytt, forklarer Keskitalo.

BEHOLDER TROEN. Regissør Jon Inge Keskitalo har ikke mistet troen på å komme i mål med det nye stykket.

Sammen med skuespillerne skal han nå komponere nytt innhold til stykket, som beholder den opprinnelige premieredatoen 10. november. Én ting er i det minste fastsatt, og det er tittelen.

Høstens hovedoppsetning fra Immaturus prydes nå av navnet «Et slag med sjakk».

DEMOTIVERT OG MOTIVERT

Med en så hektisk oppkjørsel mot premieren kunne enhver mistet troen på prosjektet.

– Det blir vesentlig mer stress av dette, medgir Bjørn Bojesen, en av skuespillerne.

– Det er ganske vanskelig å improvisere sammen et nytt stykke, og det var jo ikke dette vi sa ja til. Vi var jo på audition til Tarantinos «Reservoir Dogs».

Han frykter også frafall blant publikum når man ikke kan sette Tarantinos navn på plakaten.

Regissøren er likevel optimistisk.

– Det blir knapt fridager for noen av oss i ukene framover, men nå har vi jo en større kunstnerisk frihet enn vi hadde før. På en måte blir man enda mer motivert av en hendelse som

dette, mener Keskitalo.

Et annet spørsmål er jo om publikum blir engasjert.

– Vi forventer redusert besøkstall, med mindre folk blir spent på å se hvordan vi har løst det da, sier informasjonsansvarlig Ingvild Aagedal Skage.

Immaturus-gjengen har lært et og annet av alt rotet: – Neste gang blir nok rettighetene ordnet fra starten av, lover Keskitalo. S

Teater uten sikkerhetsnett Lars Kvamme, Nyhetsredaktør , Studvest

KOMMENTAR Manglende rettigheter til Tarantinos «Resevoir Dogs» er det siste eksempelet på Immaturus mildt sagt naive forhold til planlegging.

I vår var det Ibsens «Samfunnets støtter» som var hovedproduksjonen. Stykket ble til slutt en suksess, med gode omtaler og fremføring i Grieghallen, men ikke uten en lettere panisk rekrutteringskampanje i forkant.

Teateret manglet nemlig gutter til å tolke stykkets mannlige roller. Etter to auditionrunder manglet fortsatt gutter, og potensielle skuespillere måtte lokkes med «attraktive og deilige jenter» i Studvest. Det gikk bra til slutt, men da hovedprosduksjonen for høstsemesteret ble presentert, var det mange som klødde seg i hodet.

Høstens storsatsing skulle nemlig være «Resevoir Dogs». En fortelling om fem menn som utfører et ran sammen, kjent som Quentin Tarantinos store filmgjennombrudd. Fem menn? I vår slet de med å fylle birollene til «Samfunnets støtter». Hvordan skulle dette gå?

En ting skal de ha, de glade teaterentusiastene på Kvarteret. De har en prisverdig optimisme og en ukuelig tro på at alt går bra til slutt.

Da regissør Jon Inge Keskitalo på den første

auditionen i høst ble spurt av Studvest om ambisjonene om å klare å rekruttere 12 mannlige skuespillere ikke var litt urealistisk, var svaret at rollegalleriet kunne kuttes ned. Den dagen kom det fire gutter.

Likevel har vi fått inntrykk av at rollene ble fylt, og en del av oss har i det siste virkelig sett frem til 10. november. Premieredagen for høstens teaterhøydepunkt. Det vi ikke visste tidligere i høst var bare det at det ikke bare manglet gutter, men også rettighetene til å faktisk sette opp stykket.

I forrige uke, tre uker før premieren kom altså det endelige avslaget. Studentteateret fikk ikke rettighetene, og stykket må forkastes. I dag kan vi likevel lese at produksjonen fortsetter, men nå er det blitt til et stykke inspirert av «Resevoir Dogs». Manus må lages i rekordfart.

Også biproduksjonen i høst ga inntrykk av

en hellig tro på improvisjonsteaterets kraft. Fire uker før premieren var verken skuespillere eller vinkling av det danske stykket «Først blir man jo født» klart. Regissørene kommenterte at «Budskapet kommer til oss» og vi fikk lære at fire uker var et hav av tid.

Problemet, kjære Immaturus, er bare det at for oss andre - publikumet deres - virker det som om mye av det som skjer er tilfeldig og kanskje litt lite gjennomtenkt. Høstens hovedoppsetning er det grelleste eksempelet på dette.

For fremtiden bør det kunne gå an å planlegge bedre, kvalitetssikre bedre og ta oss som følger med på alvor. Det er kjedelig å måtte ta til takke med et stykke «inspirert av» når vi gledet oss til originalen. S

11

SURFING MED STIL. Nybegynner Frode Turøy mestrer surfebrettet og rir bølgen.

GODT GREP. Surfeinstruktør Lydia demonstrerer hvordan Johan Frederik Hald, Kåre S. Rysstad og Haakon Dahr skal få fotfeste på brettet.

Surfing sø I en bygd fylt av sauer, traktorer og pensjonister, slår Atlanterhavets monsterbølger inn mot land. Til stor glede for surferne.

Tekst: SILJE MARTINSEN silje@studvest.no Foto: ESPEN LANDRO

– Padle, padle, padle!

Et blikk over skulderen bekrefter at bølgen kommer. Armene bakser i vannet, mens resten av kroppen prøver å holde brettet på rett kjøl. Det bruser. Rundt en, under en, i ørene og i magen. Kraften i bølgen kjennes på kroppen og før man får tenkt seg om, treffer brettet fast grunn. Fra fugleperspektiv skimtes Elise Narum, ridende på neste bølge. Sekunder stående støtt med knekk i knærne og utstrakte armer, før bølgen brekker og hun forsvinner sammen med brettet, i en frådende masse av vann og skum.

Evigheter fra verdens navle, i en bygd hvor gjennomsnittsalderen nærmer seg 70 år, har Anne-Kari Lerfald og Torkild Strandvik drevet hostell, brettleie og surfeskole de tre siste årene.

– Det begynte med at Torkild ikke rakk å fly til Lanzarote, og dermed måtte han kjøre bil opp hit hver gang han skulle surfe. Da han en dag fikk tilbud om å kjøpe hus, takket han ja, forteller Anne-Kari.

Allerede den gang var Stad et kjent surfespot, men ingen hadde tenkt på at det var mulig å gjøre butikk ut av det. Ved å tilby kurs og overnatting har stadig flere fått muligheten til å prøve surfing. Og etterspørselen er absolutt til stede. Etter at Torkild og Anne-Kari startet opp, har de mer eller mindre hatt besøk av surfere hver dag, året rundt.

– Siden juni har vi leid ut 900 senge-

plasser, og når man tenker på at vi har kurs hele året så blir det et par tusen besøkende hvert år.

Tidlig lørdag morgen. Åndedrettene fra sovende bergensere har laget dugg på vindusruta. Ivrige hender visker bort det grå

– Nå vet jeg hvordan kuken har det når man trer på kondomen.

Edmund Martin, Surfer

filteret, og Hoddevik utfolder seg i all sin skjønnhet. I dagslys fremstår bygda som noe helt annet enn den beksvarte gryta med et lokk stjerner som tok i mot oss kvelden før.

Den frodige u-dalen med irrgrønne fjellsider som kaster seg ned i det gråblå Altanterhavet er så vakkert. Selv ikke den mest hardbarkede asfaltjeger kan unngå at nasjonalromantikeren vokser frem i ham. Men de fleste som oppsøker bygda nordvest på Stadlandet blir ikke lokket hit av landskapet, men av bølgene.

Og det er bølgene som har lokket oss også. Det er nest siste helg i oktober og en vennegjeng fra Bergen og en kvartett fra NHH Friluft er klare for første leksjon i helgens surfekurs for nybegynnere. Med armene fulle av våtdrakter, hansker og sko haster vi inn i garderoben. Det kreves litt mer utstyr enn badeshorts og bikini for å boltre seg i Altanterhavet på denne tiden av året.

– Nå vet jeg hvordan kuken har det når

man trer på kondomen, kommer det fortvilet fra Edmund Martin, mens han prøver å dra våtdrakten over magen. Han er i godt selskap. Stønning, banning og latter runger mellom veggene.

Etter en halvtimes basketak står hele gruppen i heldekkende skumgummidrakt med knallrøde roser i kinnene. En rask omgang med voks over brettet, og så bærer det avgårde mot stranda.

– Bølgene vi skal surfe på blir dannet i uværsområder utenfor England og Grønland.

Deretter beveger de seg over Atlanterhavet i sett på tre til syv bølger, før de treffer stranda i Hoddevik, forklarer Lydia Vasques mens hun tegner bølgevandringen i sanden.

De åtte kursdeltakere sitter i sirkel rundt henne og veksler mellom å følge med på undervisningen og å skue ut over havet. Det er nærmest flatt inne i bukten.

– Bølgene passerer forbi, istedet for å slå innover i vika. Men det er gode bølger å øve seg i, fortsetter surfeinstruktøren fra California, som etter å ha surfet verden rundt fant seg norsk kjæreste og bosatte seg i Bergen. Nå pendler hun til Stad for å surfe og for å jobbe som instruktør.

Det er på tide å sette teori ut i praksis.

Prøvende vasser vi ut i vannet og blir overrasket over hvor behagelig det er å bade i det fjorten grader varme havet. Vi slenger magen opp på brettet, padler utover i retning havgapet, vender brettet og venter på bølgene.

– Her kommer den. Padle, padle, padle!

Saltvannet står rundt brettet når urutinerte armer prøver å skape akselerasjon ved hjelp av muskelkraft. Bølgen kommer nærmere, går under brettet, løfter det opp en liten meter, før den passerer og ruller videre mot stranda. Er det slik det skal være? Er dette surfing?

– Dere må padle mer og hardere, roper Lydia til de forvirrede hettekledde hodene som dupper i vannet.

Neste bølge nærmer seg. Alt fokus er rettet mot å bevege armene i sterke og bestemte padlebevegelser.

– Padle, padle, padle!

Bølgen treffer, og kraften i bølgen overføres til brettet som får det til å skyte fart fremover. Med sug i magen og jubel i halsen treffer man sekunder etter den hvite sandstranden. Vi har akkurat fanget vår første bølge.

Nye forsøk blir gjort. Noen ganger vellykket, andre ganger ikke. Mellom slagene ligger vi som en selflokk og nyter utsikten.

Over oss er himmelen som et lappeteppe i hvitt og lysegrått. Fjellsidene ruver grønne og mektige på begge sider av dem hvite

– Her kommer den. Padle, padle, padle…

sandstranden. Ved moloen klamrer tretten vindskjeve naust seg til fjærestenene. Mens vi padler utover, dukker stadig nye fjellsider opp i fra havet.

– Hva jeg synes om surferne? gjentar Otto Slettemark Bygdas kjøpmann har akkurat unnskyldt seg for at han hadde stengt om morgenen.

Den gamle kjøpmannen hadde vært på hummerfiske.

– De er jeg positiv til. Det er alt jeg vil si om den saken.

Men det spores likevel en viss skepsis i stemmen hans. Kanskje skyldes det den

PADLE, PADLE PADLE. Det mest grunnleggende i surfing er padlingen.

KJØPMANNEN. Økonomistudentene Haakon Dahr og Johan Frederik Hald hjelper Otto Slettemark med hoderegningen.

ERFAREN. Med erfaring fra surfing i Australia, er Johan Frederik Hald klar for bølgene på Stad.

r for Stad lille baguetteblunderen sommeren for to år siden. Da det skulle arrangeres NM i longboard kjøpte Otto inn mengder av baguetter, for det var jo det ungdommen ville ha. Men surferene kjøpte ikke baguettene til Otto, og da konkurransen var over satt han igjen med haugevis av hvitt brød. Heldigvis har Otto dypfryser på bakrommet.

Hoddevik er full av kontraster. Bygda er sjarmerende gammeldags, med verken mobildekning eller bredbåndtilgang, men likevel er den det største samlingsstedet for surfere mellom Stavanger og Lofoten. Og med sauer og kuer beitende rundt den hvite villaen til Torkild og Anne, ser det ut til at landbruk og surfesenter lever idyllisk sammen, side om side. Men kanskje er det bare på overflaten?

– For en stund siden ble nabobonden anmeldt for dyremishandling, forteller huseier Anne-Kari.

– Begrunnelsen var at kuene gikk fritt ute på stranden sammen med surfere fra andre land. Fordi kuer er nysgjerrige dyr ville de komme til å lukte på surfernes håndklær, og de kunne dermed bli smittet av kugalskap som surfere kanskje hadde tatt med seg fra hjemlandet. Et forslag om 72-timers karantene før ku og surfer kunne møtes ble fremmet.

Forslaget ble aldri realisert, og kuene tar seg fortsatt en tur ned på stranda i ny og ne for å kikke på surferene.

Søndag morgen er det verken folk eller fe på stranda. Været har skiftet fra nydelig høstvær til barskt vestlandsvær. Tåka ligger tungt nedover fjellene og vinden kommer i brutale kast fra havet. I horisonten ligger en mørkelilla rand og vitner om at været vil bli verre. Den kraftige sidevinden og strømningene i vannet gjør padlejobben betydelig

hardere enn dagen før. Men så er også fortjenesten mye høyere. Tometersbølgene kommer med jevne mellomrom rullende innover vika. Med skrekkblandet fryd rir vi dem, enten til vi kontrollert treffer stranden, eller til bølgene ubarmhjertig kaster surfer og brett i hver sin retning, etter en lengre tumletur under vann.

Rødøyde av saltvann og mørbankede av dønningene, sleper vi brettet etter oss over stranda. Vinden har økt i styrke, og i dens ville jakt virvler den opp sand som pisker oss i ansiktet. Plutselig innser vi hvor forskjellig dette må være fra å surfe på Hawaii eller i Australia. Høstsurfing på Stad er vilt, kaldt og barskt. Men at det er eksotisk, det kan ingen si imot. S

vest.no Surfing på Stad • Hoddevik ligger på Stadlandet nordvest i Sogn og Fjordane.

• For 680 kroner kjører Fjord1 Fylkesbaatane studenter fra Bergen til Selje, her blir man hentet i bil og kjørt til Hoddevik.

• Surfekurs kan bestilles hos Stadsurfing på tlf. 57 85 69 44, eller mail anne@stadsurfing.com.

• Pris for todagerskurs koster mellom 1450 og 2000 kroner, dette inkluderer instruktør, utstyr og overnatting.

• Studenter får 100 kroner avslag på overnatting.

• For mer informansjon se www.stadsurfing.com • Andre gode surfespotter i Norge finnes ved Jæren, Stavanger og Lofoten.

HAWAII, STAD. Atlanterhavsbølgene venter på nybegynnerne Silje Martinsen, Edmund Martin og Frode Turøy.

KULTUR

25. oktober 2006

STUDVEST

Kvinnetørke på BIFF – En kjemperekord!

Leder for BIFF Tor Fosse har grunn til å være fornøyd med årets festival.

KVINNER I MINDRETALL. Marit Karlsen, sjef for plateselskapet Trust Me, var eneste kvinne i panelet under BIFF-debatten «Before the music dies». Det er en underrepresentasjon som gjenspeiler resten av festivalen og filmbransjen forøvrig.

Av totalt 21 regissørgjester på BIFF, er kun fire kvinner. Norsk filmbransje gjør noe med kjønnsskjevhetene, men ikke BIFF. Tekst: ISABELL AGA ENGELSEN og TINA BEATE GOA FAGERHEIM isabell@studvest.no og tina@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

– Det er viktigere saker å fokusere på, vi ønsker for eksempel å sette det israelske samfunnet på dagsorden – finne ut hva som egentlig skjer.

Barn leker på stranden og blir bombet av raketter, sier festivalleder Tor Fosse for å sette saken i perspektiv.

DEN GODE FILMEN

Det har vært debatt omkring kjønnsskjevhetene innen filmbransjen. Blant annet har Norsk filmfond øremerket en fast sum under «Signatur K» for å stimulere til flere kvinnelige regissører og hovedrolleinnehavere. Cinemateket USF har laget egen filmserie som tar opp problemstillingen.

Nordens største filmfestival derimot, har

verken filmserie, seminar eller diskusjon for å følge opp debatten.

– Det blir feil å fokusere på kjønn når vi

- Innenfor norsk filmbransje er det ofte slik at menn velger menn, og kvinner velger menn.

KVINNER VELGER MENN

setter opp programmet. At vi finner gode filmer er det viktigste. Dessuten er det mange kvinner i filmbransjen, særlig på produsentsiden. Selv om det er få regissører, er det mange kvinnelige ledere, mener Fosse.

SKJEVT VIRKELIGHETSBILDE

Selve filmprogrammet under BIFF gjenspeiler også dagens situasjon innenfor filmbransjen.

1. Hva er din beste BIFF-opplevelse?

2. Ditt forhold til BIFF? 3. Noe du savner på årets BIFF?

3. Ingenting. Siden det er første gangen jeg er på BIFF, føler jeg ikke at jeg savner noe.

MEDARD KALISA.

LINDA FINNREITE JENSEN.

14

Til spørsmålet om hva som kan være årsaken til skjevhetene svarer Kvamme at det er et kulturelt problem.

– Innenfor norsk filmbransje er det ofte slik at menn velger menn, og kvinner velger menn.

Er man regissør må man ha en visjon, og man må kunne underlegge andre denne visjonen. Jeg er enig at fokus bør ligge på å produsere best mulig film, men det er tull å si at menn skaper

mentarene ble sendt seinere på dag og kveld. Da hadde jeg fått sett mer.

5 på BIFF Jusstudent, 4. studieår.

1. Jeg likte veldig godt «Garpastum».

Det er en russisk film som er lagt til første verdenskrig. Den handler om tapte drømmer – om at krig dreper drømmer.

2. Positivt! De som ikke går så ofte på kino får mulighet til å se film for en billigere penge. Jeg har studert programmet, og planlegger å se flere filmer de to siste dagene.

104 av tilsammen 122 regissører med filmvisning under festivalen er menn. Elsa Kvamme, regissør av blant andre «Fia og klovnene», mener det er et problem.

– Flere kvinnelige regissører er en viktig tilførsel til både norsk og internasjonal filmbransje. Kvinner utgjør tross alt femti prosent av jordas befolkning. Å bare få presentert tanker fra menns perspektiv gir et skjevt virkelighetsbilde. Jeg tror kvinner har andre kulturerfaringer og virkelighetsoppfatninger å komme med, sier Kvamme.

Sykepleier.

1. Jeg har bare sett en film i år, men det er en tsjetjensk film fra i fjor som utmerker seg for meg. Jeg er interessert i å se dokumentarfilm fra Afrika, og fra land med ubelyste problemer.

Dette kan vi finne på BIFF. 2. Jeg liker å få presentert et mangfold. Programmet er stort, og gir oss mye å velge mellom.

3. Nei, men jeg skulle ønske doku-

AGNES ROKKAN

Mastergradsstudent, historie.

1. Har sett 11 filmer til nå. BIFF-nachspiel på Radisson SAS Hotel med gratis whiskey, vin og øl er årets beste festivalopplevelse. Dokumentaren «God Grew Tired Of Us» er kanskje beste film.

2. Er på BIFF hvert år. Jeg ser mellom 15 og 20 filmer. Noen av de beste filmene jeg har sett, har jeg sett på BIFF. BIFF har filmer man husker.

3. Jeg savner at en enkelt film utmerker seg, som i fjor. Kanskje jeg har sett for mye bra film?

– Til nå har vi hatt 20-30 % flere besøkende enn i fjor. Dette er en kjemperekord! sier Fosse.

De to siste årene har BIFF hatt 33.500 besøkende i alt, men årets festival har hatt enorme besøksmengder - også klokken ni om morgenen.

– Ingen andre filmfestivaler begynner så tidlig. Likevel har vi fulle hus på dagens første visninger.

Selv om filmene generelt er godt besøkt, utmerker noen seg.

– Hvis jeg må velge en personlig favoritt, må det bli «Welcome to Dongmakgol», sier Fosse. Festivallederen kan også nevne at pumblikum faller for medieblest.

– De filmene som er mye omtalt i media gir fulle kinosaler. Filmserien «Seksualitetens irrganger», og filmene om immigrasjon, innvandring og identitet er populære.

Krigsfilmene er noe mindre besøkt. Kanskje folk er trette av krigshistorier?

KVINNER I FILM • De siste fem årene har menn besittet 80% av filmproduksjonens «nøkkelposisjoner»: manusforfattere, regissører og produsenter.

• Gjennom Norsk filmfonds nye utviklingspott: «Signatur K», skal to millioner tildeles prosjekter med kvinner i minst to av «nøkkelposisjonene».

• Ved «Den norske filmskolen» i Lillehammer representerer kvinner tilnærmet 50 prosent av studentene ved kullet 2005-2008.

bedre film enn kvinner, mener Kvamme.

For fire år siden prøvde BIFF å velge film etter regissørens kjønn.

– Å jobbe slik ga feil fokus for oss. Vi velger film etter kvalitet og tema, sier Fosse. Han lover likevel å ha problemstillingen i mente til planleggingen av neste års BIFF. S

ØYVIND STRAND

Medisin- og historiestudent.

1. Nå har jeg sett 10 dokumentarfilmer. «The Empire in Africa» ga sterkt inntrykk. Her er bilder fra virkelige grusomheter i Sierra Leone og svært voldelige scener.

2. Dette er mitt første stevnemøte med BIFF. Det tar helt av. Jeg ser masse dokumentarfilm.

3. Skulle kanskje hatt enda flere dokumentarer?

KATRINE WHATLEY

Hvileår fra vgs.

Søker drama i London.

1. Jeg har sett fire filmer til nå, men det blir sju alt i alt. Alle filmene har vært spesielle. «Welcome to Dongmakgol» utmerket seg ved at jeg fikk lyst til å le og gråte samtidig da jeg så den.

2. Dette er mitt første år på BIFF. Skulle ønske jeg hadde mer penger og tid, for dette er et veldig godt tilbud. Problemet med festivaler er ofte at de er ensporet. BIFF gir et flerkulturelt tilbud, og det er veldig bra.

3. Visning av klassikere, kanskje?

BIFF kunne ha introdusert folk for gode gamle filmer.

STUDVEST

KULTUR

25. oktober 2006

Casiokids på bikkjejakt Casiokids • Namn: Casiokids • Sjanger: Electronica • Besetning: Omar Johnsen, Fredrik Øgreid Vogsborg, Ketil Kinden Eriksen, Matias Monsen, Einar Olsson, Kjetil Bjøreid Aabø • Etablert: Casiokids har vore ein idè sidan medlemmane gjekk på ungdomsskulen • Høyr dei sjølv: Casiokids speler på Kvarteret 2. november, og ga ut plata «Fuck MIDI 12. oktober»

i ein kort periode, har bandet eksistert og vakse sakte til det dei er idag, meiner medlemmane. Sceneshowet syner både humor, forteljingar, rekvisittar og musikalske talent.

– Nokre av spora på «Fuck MIDI!» er totalt genuine og uregisserte. Dei unike låtane blei jamma fram under innspelinga av plata i studio, som vi brukte eit halvt år på å fullføre, forklarer Vogsborg.

– Vi begynte å spele med gitar og bass, så kom resten av instrumenta og melodien til, forklarer trommis Einar Olsson.

BARNSLIG MORO. Casiokids sjarmerte sitt publikum med godlydar under Uka i Ås.

MÅNEDENS STUDENTBAND Electronicabandet Casiokids vitja forrige helg UKA i Ås, i sin mininorgesturnè i samband med plateslepp.

Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no

– Det var svært godt å bli ferdig å produsere og få gjett ut den dritten, og det kan du sitere meg på!

Fredrik Vogsborg framkaller latter og kommentarar rundt middagsbordet, som arrangørane har dekka til artistane.

Raudvin glir ned i tørste ganer saman med saftig biff. Spørsmål om mål og visjoner rundt Casiokids og deira musikk engasjerer i det vesle middagsselskapet. Dei samanliknar difor seg sjølv og si historie med den saftige biffen på matfatet: – Vi begynte som eit magert bein, forklarer ein av vokalistane, Ketil Kinden Eriksen, og svelger unna maten.

SAFTIG BIFF

– Etter kvart har vi fått meir kjøtt på beinet, og vokse oss til ein stor og saftig biff.

– Så no er målet å kunne ta bort beinet, og la biffen stå like stødig tilbake, avbryt Vogsborg.

Foto: ATLE MEYER ANDERSEN

Gutta gliser breitt og skyter kjøttkommentarar til kvarandre. Plutselig har Vogsborg og Eriksen delt bordet inn i indrefilet blant musikarane på eine sida, medan Omar Johnsen og den andre sida er gradert til ytrefilet.

VERDA NESTE

– Målet med musikken vår er sjølvsagt å få verdsherredømme! Det er viktig å vere realistiske, flirer kidsa. Cellist Matias Monsen har bursdag, og «Gratulerer med dagen- Mr. Presideeeeent» ljomer frå brummande herrestemmer.

Det Stavangerbaserte bandet vil setje søkelys på electronica som sjanger i det norske musikkmiljøet. Samtidig er låtane deira lagt opp som ei ferd

Skumle tider

På scena står Casiokids klare for lydsjekk. A capella versjonen av «Kor e bikkjen» blir framført for teknikarane, medan overheaden viser bildeserier av den savnede hunden. Teksten til Ketil og Fredrik fortel om finnarløn som kake og sjokolade. Under konserten står Ketil med ein liten oransje boks i hendene, og ber publikum om hjelp til å finne bikkjen – for den er så liten!

– Bikkjen kan vere kva som helst, noko du likar eller hater, eller kanskje ei meining.

– Bikkjen blir forskjellig alt etter kven som tolker teksten. Vi set stor pris på om publikum er med å sette sitt preg på bikkja, seier Vogsborg. S

KIDS PÅ SCENA

– Sjølv om vi berre har spelt saman live

Halloween • Halloween feires i store deler av den vestlige verden den 31. oktober.

• Den amerikanske skikken stammer fra den katolske allehelgensdag, som igjen har trekk fra flere hedenske høstfester. I Norge fikk skikken et gjennombrudd rundt år 2000, drevet frem av påvirkning fra amerikansk massekultur.

Førstkommende lørdag skal vi hylle de døde.

Da er visst Dominions årlige Halloween-fest stedet å være.

Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no

– Selvfølgelig er vi best på Halloween, forteller presseansvarlig for Dominion, Lars Marius Tobiassen.

– Å hylle de døde er jo noe som ligger latent for oss, forteller gotheren.

Dominion er byens viktigste arrangør av konserter og arrangement for goth-rockere, og Halloween er årets høydepunkt for de sortkledde. Det er også det mest besøkte arrangementet goth-klubben har i løpet av året.

igjennom historier. Dei hentar gjerne inspirasjon frå biblioteket sin lydbok -seksjon, med historier om Afrika. Sjølv om bandet i utgangspunktet er eit sideprosjekt utan dei største ambisjonar, har kidsa allereie fått ein del større konsertoppdrag og blant anna halde konsert i Paris.

I Casiokids sin spede barndom, intervjua nokre av medlemmane den politiske gruppa Rød Valgalianse i Stavanger. Eit gamalt kassettopptak som har fått nytt liv på debutplata.

– Intervjuet har vi jo klipt og limt på albumet, og det er jo eit ironisk innlegg frå vår side, sier Vogsborg.

PUBLIKUMSBIKKJE

PULP FICTION. Lene P. Utbjoe på Hulen '04 – Det er her vi frir til almuen og trekker til oss alt. Halloween er den mest kommersielle festen vi har.

Og det låter ovebevisende når Lars forteller om lange køer, fullt hus og utsolgte billetter år etter år. Denne lørdagen kjører de på med flere dj'er, filmvisning, samt kåring og prisutdeling for beste kostyme, og det

ARKIVFOTO: TYRIL HOLT

høres ut som kreativiteten blomstrer når gotherne arrangerer kostymefest.

Tidligere har de hatt besøk av kapteinen på den russiske ubåten Kursk, etter forliset vel å merke, mannen med ljåen er en gjenganger, og for en gother kan det vel ikke bli mer skremmende enn om det skulle dukke opp en Brann-supporter?

• Ifølge tradisjonen er terskelen mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverden nærmest usynlig på Halloween. I feiringen er det derfor vanlig å pynte med skumle symboler, ofte med referanse til døden. Det er også vanlig å

– Ja, det stemmer, vi hadde noen utkledd som Brann-supporter en gang, sier Lars Marius.

Ellers forteller ryktene om det året det dukket opp en horde med gothere utkledd som vanlige folk, her var alt fra kassadama på Rimi til han med V-gen-

bruke enkelte symboler for høst og grøde, særlig gresskar, helst med utskåret ansikt, og fugleskremsler, som representerer både jordbruk og det levende døde.

• Den amerikanske tiggertrusselen «trick or treat», er blitt oversatt til «knask eller knep» på norsk.

Denne varianten ble visstnok brukt for første gang av brødrene Henning og Espen Hagerup i deres nyoversettelse av Carl Barks' Donald Duck-historie Trick or Treat i boka Eventyrlig snadder (1993).

Kilde: Wikipedia

seren og pannebåndet fra beste vestkant bare for å nevne noen. Hvem sa at gothere ikke har humor?

– Det blir en jævlig bra fest, det blir legendarisk, fastslår Lars Marius. S

15

Stageway presenterer

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Er du interessert i romfart?

International Space University i Strasbourg, Frankrike, tilbyr tverrfaglige utdanningsprogrammer for både studenter og ansatte i romvirksomhet i et internasjonalt, flerkulturelt miljø.

PEER GYNT

Det tilbys et ni ukers sommerkurs (i 2007 i Beijing, Kina) og to forskjellige masterkurs (i Strasbourg).

Lør 18. nov, kl 19.00

Første frist for å søke stipend er 15. november og neste er 31. desember. Flere stipend er øremerket nordmenn. Interessert?

Billetter: Billettservice 815 33 133 Grieghallen 55 21 61 50

Mer info på romsenter.no/isu og isunet.edu

Rabatt for BT-abonnenter:Grieghallen 55 21 61 50

Realistforeningen Aktive Studenters Forening

www.kvarteret.no

Foredrag/Debatt 25.10 Kosmopolitikk og immigrasjon

Kan en kosmopolitisk vinkling på kultur og identitet være til hjelp for nasjonalstatene i deres møte med diversiteten som følger av økt immigrasjon? Innleder: Yngve Lithman - Professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen. Onsdag 25. oktober, kl.19.15 i Teglverket.

26.10 Det liberale dilemma

Det liberale demokrati preges i stadig større grad av kulturell pluralisme. Hvor tolerante kan vi tillate oss å være uten at vi godtar intoleranse? Halvor F. Tretvoll - i Ny Tid Egil Olsvik - Stipendiat, Filosofisk Institutt, Frank Aarebrot - Professor, Institutt for Sammenliknende Politikk. Torsdag 26. oktober, kl.19:15 i Storelosjen.

31.10 Instability in the Horn of Africa: Eritrea-Ethiopia

What is the prospect for peace in the Horn of Africa?

Innleder: Paulos Tesfagiorgis - 2003 Rafto Prize Laureate.

Tirsdag 31. oktober, kl.17:30i Teglverket.

31.10 Tortur i Norge?

Europarådets torturovervåkingskomite publiserte tidligere i år en rapport som avdekket langt fra tilfredsstillende tilstander ved Ringerike fengsel. Tirsdag 31. oktober, kl.19:15 i Teglverket.

01.11 Shirin Ebadi on Iran

Is there any hope for a future respect of democracy and human rights in Iran? Innleder: Shirin Ebadi - 2001 Rafto Prize Laureate.

Onsdag 01. november, kl. 19:15 i Auditorium 1, Jussbygget.

01.11 Imaging Shakespeare Torsdag 1 november, kl.19.15 i Teglverket.

Konsert

Annet

26.10. Soul Survival

I samarbeid med Verdensmusikkfestivalen presenterer vi en gratiskonsert med Soul Survival, et glimrende timannsorkester som spiller reggae og afro-karibisk musikk, både låter av den legendariske reggaekongen Bob Marley og selvkomponerte verk.

Gruppen har spilt sammen lenge og har med stor suksess turnert rundt i Norge og utlandet med konsert og teaterforestilling om Bob Marley. Torsdag 26.oktober kl.22.00 i Teglverket. CC: gratis

27.10 Raymond & Maria (S)

Da Raymond & Maria sjarmerte et fullsatt Teglverk i senk tidligere i år, var det nærmest et folkekrav at de skulle komme tilbake, nå er de endelig på plass igjen! Fredag 27 oktober i Teglverket Cc: 120,Forsalg på Apollon.

28.10 & 29.10 Motorpsycho

Ettersom lørdagskonserten ble utsolgt raskere enn man rekker å si “kake”, blir det ekstrakonsert på søndagen. Hurra!

27 og 28 oktober i Teglverket. Cc: 260,-. Forsalg på Apollon.

25.10 Stand Up Bergen:

Henrik Thodesen, Tomas E.Nesset og Kyrre H.Johannsen(P3-Kyrre) Henrik er fra naturens side utstyrt med det engelskmennene kaller “monobrow”. Han har i tillegg gått tekstforfatterlinjen på Westerdals, han leder programmet “Morgengry” på NRK Petre, han er en av Norges mest lovende standup-komikere. Tomas er født i fart, og snakker som en foss når han starter. Som ansatt ved Kvarteret er han så lokal som det går an å få det, og etter 1 år med overtalelse er han nå klar for å ta steget opp på scene. Teglverket Cc: 100,-

Jam i Puben

Hver mandag kl. 21.00 i Grøndahls pub

Pub Quiz

Hver tirsdag kl. 20.00 i Grøndahls pub

28.10 Helhus - alt for kun 30 kr.

StåOppJazz: Huntsville. Ivar Grydeland hviler aldri. Sammen med Ingar Zach og Tony Kluften presenterer Huntsville “Music for the Middle Class“, ihvertfall om vi skal ta utgangspunkt inavnet på den kommende utgivelsen fra orkesteret på Rune Grammofon. Et stort antall konvensjonelle og relativt ukonvensjonelle intstrumenter som i en salig blanding av komposisjoner og improvisasjon.

Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Immaturus

Stjernesalen kafè man.- ons. 11.30 - 23.00 tor.

11.30 - 01.00 fre & lør 11.30 - 03.00

Fotball i puben

Fotballkamper på storskjerm i Grøndahls Pub. Vi viser hovedsaklig Premier League, men også noen Tippeliga og landskamper.

Grøndahls pub søn. - ons. 19.00 - 01.00 tor.

19.00 - 02.00 fre. - lør.

19.00 - 03.00

Halvtimen vinbar tor.

22.00 - 01.00 fre. & lør. 22.00 - 03.00

STUDVEST

KULTUR

25. oktober 2006

JUBILANTER. Gitarist Inge Rypdal og trommis Iver Sandøy i E & TMB i vante positurer fra et vannhull de fortsatt trekkes til.

Et vannhull og dets venner Emmerhoff and the Melancholy Babies ønsker å hedre Garage med tre dagers festival for det ti år lange forholdet de har hatt sammen.

Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Første gang bandet sto på en scene var på Garage, 26 oktober 1996, releaseparty for Gunnar Emmerhoffs soloplate The Joy Of Mourning. Dette skal markeres med tre dager fra førstkommende fredag til søndag med forskjellige konseptkvelder.

Stikkord for kalashelgen er: Ephemeragjenforening, alternative akustiske versjoner, gjester, åpen jam, sideprosjekter og bandfamilien rundt Emmerhoff & The Melancholy Babies (E & TMB). Pluss at store deler av musikk-miljøet i Bergen kommer til å vise sitt ansikt denne helgen, noen på scenen, men brorparten som øldrikkende bursdagsgjester.

Med dette initiativet viser bandet at det er viktig å vite hvor en kommer fra. Garage kommer alltid til å være jordmoren til bandet, og som en markering på vennskapet kommer E & TMB stadig tilbake til det historiske vannhullet.

JAMMEN

E & TMB er faktisk er et direkte resultat av Garage sitt eget jam-arrangement i det herrens år 1993, der spiren til det som i 1996 ble til

Emmerhoff ble lagt. Trommis Iver Sandøy påpeker viktigheten av Garage sitt engasjement for nye ukjente og lokale band.

– Det er viktig å huske at for 10- 15 år siden var det ikke det samme tilbudet for spillekåte, men uetablerte band som i dag. Hulen, Garage og tildels Kvarteret var de eneste stedene. Ut av kjellerlokalene på disse søndagsjammene har viktige deler av den såkalte bergensbølgen funnet sin selvtillit og spilleglede.

– Du vet aldri helt hva du får på søndagene på Garage. Plutselig dukker store deler av DumDum Boys for å jamme, den andre søndagen finner du det gamle kompet til progrocklegendene King Crimson i kjelleren, sier gitarist Inge Rypdal som trekker frem et annet høydepunkt.

– Bandet du tidligere fant på Ugla spilte de låtene de virkelig ønsket å spille. Med en sjelden tighthet beviste de at de kan spille annet enn «Hey Ya!» og «Sweet Child Of Mine».

STARTVANSKER

Av alle kultfigurene som finnes på Garage er Dennis Reksten den seigeste og mest trofaste.

Bergenseren har vært tilknyttet den to etasjers høye bygningen i Christiesgate i 20 år, og har god kjennskap til stedets historie.

Dennis har opplevd det meste av Garage sine opp og nedturer, og starten beskrives som spesielt vanskelig. I barndommen til utestedet het det ikke Garage, men La Garage og var halvt meksikansk restaurant og halvt rockeklubb.

- Resultatet var helt forjævlig. Mange rare idéer ble gjennomført i Bergen på den tiden, idet jappetiden preget tidsånden sier Dennis.

La Garage fikk et kortvarig liv, nærmere bestemt fra 1. september til nyttårsaften 86. Det gikk så flere år før det Garage vi kjenner i moderne tid skulle få satt seg. Grunnen til dette var problemer med sjenkebevilgning, mangel på kunnskap om det å drive et utested og ellers knappe ressurser. Dennis husker spesielt interiøret i kjelleren: – Hele lokalet var malt i en stygg gulfarge med eikemøbler overalt. Eikemøblene tok så mye plass at folk ikke kunne bevege seg rundt,

så løsningen ble å bruke øksa på det rimelig kostbare tresortementet.

Først i «De glade maidagene» anno 1990 åpnet den endelige utgaven og Dennis er klar i sin oppfatning om hvorfor Garage har den posisjonen i Bergen som den har.

- Det er en livsstil å jobbe her. Garage er et trygt og åpent møtested som har utviklet seg over tid med et klientell som stadig vender tilbake. S

E & TMB: 10 års festival

• Fredag 27 okt. til søndag 29 okt. på Garage.

• Fredag: Akustisk i baren del 1, kl 20.00.

Bandet m/gjester, Kjelleren kl 23.00 • Lørdag: Akustisk i baren del 2, kl 21.00Kjelleren fra kl 22.30: Slektstreet!med:PV Staff,Moon Pedro & The NewFarm Street Orchestra,Gram Per Person bl.a.

• Søndag: Jam med Emmerhoff & The Melancholy Babies, åpent for alle spillesugne. Dørene åpner kl. 23.00.

• Se: www.garage.no

RINGREV. I anledning 10-årsfeiring for Emmerhoff førstkommende fredag, tillater Dennis å mimre litt over Garage sitt 16 år lange liv.

17

PORTRETT

25. oktober 2006

STUDVEST

BARSK BAMSE. Han beilet Herborg Kråkevik i «Funny Girl» og slåss med Mari Maurstad i «Kiss me, Kate». I høst er Bjørn Willberg Andersen Varg Veum på DNS.

18

STUDVEST

PORTRETT

25. oktober 2006

Vargtimen Det loves både musikk og mord når Bjørn Willberg Andersen, alias Varg Veum, entrer scenen lørdag 28. oktober.

Tekst: ANEMARI NEPLE anemari@studvest.no Foto: ERLEND RØSJØ erlendr@studvest.no

Hvem: Bjørn Willberg Andersen Aktuell med: Rollen som Varg Veum i «Falne engler» på Den Nationale Scene – Det er fascinerende å se hvordan Gunnar har mistet kontrollen over Varg! Han har skapt en karakter som lever sitt eget liv, som alle har et forhold til. Om ti-femten år er det godt mulig at en bergenser kan komme til å si: «Store bergensere gjennom tidene? Ja... Christian Michelsen, Ole Bull, Varg Veum...»

Skuespiller Bjørn Willberg Andersen, «Bamse» blant venner, har nettopp tatt imot et glass appelsinjuice, og omhyggelig plassert en plastpose på nabostolen med ordene: «Det er veldig viktig at jeg ikke glemmer denne.» Om få dager går teppet opp for «Falne engler» på DNS. Svenske Staffan Aspegren har regien, og Gunnar Staalesen har selv dramatisert det mange mener er hans beste roman. Resultatet kan bli en kriminelt god høst på Store Scene.

VENTER PÅ VARG

Over ti tusen publikummere venter allerede i spenning på Varg Veums scenedebut i Willberg Andersens skikkelse. I skrivende stund har gravemaskinene tatt et gedigent jafs av veikrysset på Engen. 46-åringen fra Møhlenpris, som fyller 47 på premieredagen, er allikevel trygg på at tilskuerne finner veien til teaterhuset. Men han innrømmer at forhåndssalget skaper et visst forventningspress.

– Samtidig er det selvfølgelig godt å vite at vi selger. Du vet, helt fra teaterets spede barndom har publikum vært en viktig del av helheten, sier han med glimt i øyet, og beskriver oppsetningen av «Falne engler» som en helt spesiell opplevelse: – I motsetning til for eksempel et Ibsenstykke, som har vært fremført tusenvis av ganger før, er vi i ferd med å skape helt ny dramatikk, som formes underveis. Skuespillerne får jobbe med større dramaturgisk engasjement enn vi gjør til vanlig. Det krever ekstraordinær innsats fra alle, og vi har blitt et sjeldent sammensveiset team. Stemningen er veldig god nå.

Og veldig energisk, utdyper han.

FERSK FOSSE

Det er ikke første gang Bjørn Willberg Andersen er med på å skape ny dramatikk på Den Nationale Scene. I 1994 var han med på å skrive teaterhistorie, selv om det lille ensemblet

den gang neppe visste at det var dét de gjorde: Instruktøren Kai Johnsen hadde overtalt forfatteren Jon Fosse til å skrive for scenen. DNS satte opp enakteren «Og aldri skal vi skiljast», med Willberg Andersen i rollen som «Mannen».

– I ettertid er det artig å tenke på. Den gang hadde vi selvsagt ingen anelse om hvor stort dette kom til å bli, men jeg likte umiddelbart stilen. Fosses teaterstykker er åpne tekster med mange aspekter, som stiller helt spesielle krav til grunnleggende tilstedeværelse. For oss som var litt avantgardistisk anlagt, var det aldri noe problem å spille Jons tekster, mimrer Willberg Andersen, som siden har hatt sentrale roller i en rekke Fosse-oppsetninger på DNS. FRA DJERV TIL DNS

Kallenavnet «Bamse» ble vedtatt i familierådet allerede i 1959. Veien til teateret ble nesten like allsidig som hans nær 20 år lange scenekarriere. Unge Willberg Andersen var fanebærer i Nygaards Bataljon og fotballspiller i Djerv. I gymnastiden turnerte han Vestlandet som vokalist i rockebandet «Jester», før han begynte «nokså tilfeldig» med dans og ble medlem av dansekompaniet Riss. («Vi holdt noen flotte, kanskje litt sære, forestillinger...») Da grunnfagskarakteren i psykologi ved Universitetet i Bergen ikke ble laudabel, bestemte han seg for å gjøre noe helt annet, og begynte på teatervitenskap...

– Så hadde jeg en statistrolle i en sceneproduksjon, og noen fanget meg opp og mente at jeg burde satse. Men jeg sa aldri til meg selv: «Jeg må til scenen!» Jeg fulgte bare skjebnens vei. I ettertid ser jeg at det har vært det rette for meg.

Den 25 år gamle studenten kom inn på

Jeg sa aldri til meg selv: Jeg må til scenen!

Teaterhøgskolen ved første forsøk i 1985. Han flyttet fra Møhlenpris til Bærum med kone og barn.

– Både jeg og min kone var under utdanning, det var en utrolig hektisk og helt fantastisk periode. Som min eldste datter minner sin middelaldrende far om: «Using energy creates energy!»

MORD I MUSIKKEN

Nå er det altså Varg Veum det gjelder.

Privatdetektiven må søke i sin egen fortid for å oppklare drapsgåten på DNS i høst.

– Kriminalplottet står selvfølgelig sentralt i stykket, men dette er også et erkjennelsesdrama. Det handler om en mann og hans omgivelser – hvordan alle må ta et oppgjør med

livet de har levd. Det er ikke meningen å virke pompøs, men i det siste har jeg tenkt at det går en linje fra «Falne engler» til særlig 4. og 5. akt av «Peer Gynt», sier hovedrolleinnehaveren.

Han spilte selv Knappestøper, og alternerte i rollen som Peer, på Store Scene i 1993.

60-talls-musikken spiller også en fremtredene rolle i «Falne engler». Den legendariske Bergen Beat-perioden er en viktig referanse for handlingen i stykket. Og det er derfor Bjørn Willberg Andersen nå kaster et ekstra blikk på plastposten han la fra seg ved ankomst. Her finner vi nemlig den autentiske Bergen Beatplatesamlingen til Rune Larsen, som har bistått ensemblet med eksperthjelp i forkant av premieren.

Om Veum, Bergens Philip Marlowe, er rykende fersk på de skrå bredder, er han og Bamse til gjengjeld gamle kjenninger. Hele fem oppsetninger i radioteateret har det blitt.

Gjenkjennelsen spiller en avgjørende rolle når Willberg Andersen forbereder seg på å spille Varg: – Alt skuespillerarbeid bygger for så vidt på en grad av gjenkjennelse. Når det gjelder Varg og meg, er det klart at vi har mye til felles. Både de fysiske omgivelsene og de historiske rammene er de samme. Prinsipielt mener jeg for øvrig at det ikke er noen forskjell på skuespillerarbeidet, enten det foregår på scene, i radio eller film.

Det er riktignok stor forskjell på virkemidlene de forskjellige formatene krever, men kravene til tilstedeværelse og nærvær er de samme uansett.

sære saksofon-kvartetter etter hvert...

– Det er en gammel guttedrøm, det her. Én cd – så kan de komme og hente meg! S

CV •Bjørn Arne Willberg Andersen • Født 28.10.1959.

• Familie: Gift, 2 barn.

• Utdannelse: Statens teaterhøgskole 1985-1988. Psykologi og teatervitenskap, Universitetet i Bergen.

• Karriere: Store roller i en rekke oppsetninger på DNS, bl.a.: Ibsens «Peer Gynt» i 1993, «Besøk» av Jon Fosse i 2000, «Livet x 3» av Yasmina Reza i 2001. Cole Porters «Kiss Me, Kate» i 2002. «Don Ranudo» av Ludvig Holberg i 2004. «Funny Girl», «Draum om hausten» og «På 'an igjen» i 2005.

• Har medvirket i en rekke film- og tvproduksjoner.

• Kjent som Varg Veums stemme i Radioteatret.

• Tildelt Pernillestatuetten i 1996 for sitt skuespillerarbeid.

Kilde: DNS.

Ni kjappe: Ambisjon: Litt mer.

Barndomsdrøm: Musiker.

Favorittroman: «Falne engler»

FASCINERENDE FORSKJELLER

Favorittmusikk: Bergen Beat.

Tilstedeværelse. Nærvær. Energi. Og en repertoarliste som strekker seg fra «Livet x 3» til «På 'an igjen». Skuespillertilværelsen er ikke akkurat er noe «ni til fire»-liv. Hvordan er det egentlig å ha et yrke som innebærer prøver i et smalt samtidsdrama på formiddagen, og en musikalforestilling senere på kvelden?

– Musikalen og skjebnedramaet representerer aspekter ved vår virksomhet som er like viktige. Kontrastene er noe av det mest fascinerende i dette yrket. Produksjonshastigheten er den største ulempen. Man hviler aldri! Er man ung og energisk gjør det kanskje ikke så mye, men når man blir eldre er det nødvendig å ta det med ro innimellom.

Når han ikke løser kriminalmysterier iført beige trenchcoat, forsøker Bjørn Willberg Andersen derfor å få tid til andre ting enn teater. Som for eksempel å skrive egen musikk.

– Vi holder på å spille inn en demo. Hm, dette burde jeg egentlig ikke si noe om. Det er en tidlig fase. Men planene er der.

Og planene befinner seg stilmessig i skjæringspunktet mellom Tom Waits og David Bowie. Kanskje blir det også innslag av noen

Flink til: Å prøve å få det til.

Dårlig til: Å slappe helt av.

Forbilde: Charlie Chaplin.

Hobby: Musikk.

Beste teaterminne: «Raskolnikov» på DNS.

«Mitt navn er Veum.

Varg Veum.»

• Privatdetektiven Varg Veum dukket første gang opp i Gunnar Staalesens «Bukken til havresekken» i 1977. «Dødens drabanter» - den 14. og foreløpig siste boken om Veum - utkom i høst.

• Varg Veum er enebarn, født i Bergen i 1942. Han vokste opp på Nordnes, og giftet seg i 1969 med Beate Larsen fra Rogaland. Sammen har de sønnen Thomas. I 1974 ble de skilt. På 70-tallet jobbet Veum i barnevernet, men i 1975 etablerte han sin egen praksis som privat etterforsker.

• Veum bor i Telthussmauet 7 B, og har kontoradresse Strandkaien 2.

Kilde: DNS.

19

DEBATT

25. oktober 2006

STUDVEST

Politisk påvirkning SAIH. I Studvest den 18. oktober så jeg til min store glede at mitt leserbrev i den foregående utgaven evnet å generere hele to svarinnlegg. Det setter jeg selvsagt meget stor pris på, selv om begge innleggene inneholdt noe feil vedrørende hva jeg faktisk skrev og mener.

Ivar Jørdre anklager meg for ikke å se at det også er andre enn venstreradikale som støtter og arrangerer konferansen. Han imøtegår det med å nevne at også Norges Bonde- og småbrukarlag støtter konferansen.

Vel, jeg nevnte ikke bare sosialister, men globaliseringsmotstandere generelt, deriblant Norges Bondelag. At

jeg glemte småbrukerne beklager jeg selvsagt på det sterkeste.

Jonas Holmqvist avviser at SAIH tar politisk side. Jeg er enig i at SAIH som hovedprinsipp ikke skal ta politisk side, men jeg er uenig i hva som skjer i virkeligheten. Det er liten tvil om at Globaliseringskonferansen er en anti-frihandelskonferanse, og dermed passer godt inn i det politiske bildet i sentrum og på venstresiden.

Dermed støtter SAIH venstresidens politikk og agenda ved å støtte en slik konferanse.

Hovedsaken er at det er galt av en studentdrevet hjelpeorganisasjon å drive noen som helst form for poli-

Den beste måten å sørge for at dine penger blir brukt til det du vil er derfor å gå utenom SAIH og støtte prosjekter du selv har sansen for. tisk påvirkning fordi det er komplett umulig å unngå politisk kontroversielle beslutninger. At Holmqvist argu-

menterer for at SAIH er demokratisk hjelper ikke så mye. La oss se sannheten i øynene: Er du uenig i hva SAIH støtter politisk, er det for en enkeltperson meget vanskelig å få gjort noe med det ettersom du først må få gjennomslag og få motivert store deler av den samlede studentmassen for din sak. I realiteten er det derfor SAIHstyret som bestemmer det meste.

Den beste måten å sørge for at dine penger blir brukt til det du vil er derfor å gå utenom SAIH og støtte prosjekter du selv har sansen for. Da er du garantert at du ikke støtter verken høyre- eller venstresiden, men bare de kreftsyke, de AIDS-syke eller

barn i Afrika uten mulighet til utdanning. Hvorfor skal du som student gi penger til en organisasjon som du har minimal påvirkningskraft på og som skal bestemme for deg hva du skal støtte?

Det skal ikke være nødvendig å måtte stemme på noen som skal stemme på noen som så skal votere over hva de skal bruke dine penger til. Ekte frihet og demokrati er når du selv bestemmer hva du gjør, hva du vil bli og hva du vil støtte!

STIAN S. ARNESEN HSF-NHH

Gi studenter pensjonspoeng!

PENSJONSPOENG. Med de planlagte nye pensjonsreglene vil de som tar lengre utdanninger få dårligere utfall enn andre når det gjelder pensjonsordninger. De som bruker flere år på studier må være fire til sju år lengre i arbeidslivet enn dem som går rett ut i jobb etter videregående skole for å oppnå full pensjonsopptjening. Dette

I Norge er ikke en lang utdanning en garanti for topplønn. fører til at de som tar høyere utdanning blir pensjonstapere. I Norge er

ikke en lang utdanning en garanti for topplønn. Likevel er høyere utdanning svært viktig for verdiskapning og velferdsbygging i samfunnet. Et lite land som Norge er helt avhengig av å ligge langt framme når det gjelder utdanning og forskning. Dette for å ivareta lokale konkurransefortrinn og derav lokale arbeidsplasser i forhold til an-

dre deler av verden. En vil i årene som kommer ha behov for stadig mer kompetanse fra mennesker med høyere utdanning i dette landet. Disse bør ikke belønnes med dårlige pensjonsordninger! Bergen Senterstud, som står bak Grøn Liste ved kommende studentrådsvalg ved Universitetet i Bergen, mener derfor at de som tar høyere ut-

danning bør få pensjonspoeng mens de studerer.

LENE FLØYSAND 1.KANDIDAT FOR GRØN LISTE VED STUDENTRÅDSVALGET, OG FAGPOLITISK ANSVARLIG I NSUBERGEN.

La de unge tamilene være i fred på Sri-Lanka !

SRI LANKA. Jeg vil benytte anledning FN-dagen, og sette fokus på situasjonen for tamilske studentenes hverdag i Sri-Lanka. Jeg er stolt av å leve i Norge, og som student her ser jeg enorme forskjeller på forholdene for unge her sammenliknet med mitt hjemland. På Sri-Lanka har de tamilske studentenes forhold aldri vært verre enn det den er i dag.

Så langt i oktober er to ungdommer skutt og drept i Trinconamalai, to ungdommer skutt og alvorig skadet i Aryampathi, tre ungdommer drept, en annen skadet i Vavuniya og flere bortført.

Slik fortsetter listen med alt fra drap, personskade, voldtekt, bortføringer, og fengsling. Dette er hverdagen for tamilske studenter på Sri-Lanka. En våpenhvileavtale ble undertegnet mellom Srilankiske myndigheter og LTTE i februar 2002, etter en 20 år lang borgerkrig med ca 65 000 drepte. Men hva er vitsen?

Mer enn 1000 sivile er blitt rapportert drept siden avtalen ble inngått i februar 2002. Og rundt 460 er rapportert sporløst forsvunnet. Her er det ikke bare snakk om «tilfeldig» drepte under et bombeangrep, men direkte henrettelser. Hva er vitsen med vå-

penhvileavtalen når partene ikke er villige til å realisere det i praksis?

9. september gikk studentene i Jaffna-halvøyen ut i streik. De boikottet studiene på grunn av atmosfæren, som ikke fremmet utdanning og heller ikke gav dem sikkerhet for deres liv. Boikotten var spesielt rettet mot stengning av flere skoler i Thenmarachi-området nord i landet og mot portforbudet som har vært innsatt i store deler av Jaffna-området siden slutten av juli. Studentene avsluttet boikotten 5. oktober, etter tre uker. Situasjonen er ikke blitt bedre for studentene. Mange steder står

Her er det ikke bare snakk om «tilfeldig» drepte under et bombeangrep, men direkte henrettelser. studenter og elever fortsatt uten undervisning og mest av alt frykter de fortsatt for sine liv. Ville en studentboikott i Norge vært like ineffektiv?

Er det forsvarlig å la det gå så langt at studentene må boikotte stu-

diene for å få oppmerksomhet om deres sikkerhet? Er det for mye å kreve en normal skolehverdag? Jeg er stolt av å kunne si at jeg lever i et land som realiserer demokratiet og setter menneskerettighetene og menneskeverdet på dagsorden. Alt disse unge ber om er slippe å ha vold som en del av hverdagen, de ber om å få leve i fred. Er det unge tamiler myndighetene fører krig mot?

VANI VETTIVEL

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til studvest@uib.no Innleveringsfrist er mandag klokka 12:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

Campus av David Skaufjord

REDAKTØRER se www.studvest.no/jobb

20

Quiz for kvasse studenter ved Jan Arild Breistein NOBELPRISEN

BYEN ER BERGEN

FORBRYTELSE OG STRAFF

MUSIKK FOR BESTEFAR

1 2 3

Hva heter grunnleggeren av Grameen Bank som også er årets fredsprisvinner?

Hvor i byen finner du bysten av Evripides?

Hvilken berømt terrorgruppe tok kollektivt selvmord i Stammheim-fengselet i 1976?

Hvem ga ut albumene Revolver og Rubber Soul?

I 1991 ble Nobels litteraturpris tildelt en sørafrikansk forfatter. Hva het hun?

Hvorfor ble Bergens Samlag for Brændevinshandel nedlagt i 1923?

Hva slags forbrytelse er Mijailo Mijailovic dømt for?

Hvor gammel var Ludvig van Beethoven da Mozart døde?

Hvem var den første nordmann som fikk Nobels litteraturpris, og når fikk han den?

I 1799 etablerte dette firmaet kolonialforretning og bryggeri, og ble etter hvert en av landets ledende importører av kolonialvarer med vekt på sirup, sukker og krydder. Hva heter firmaet, som lever i aller beste velgående?

Tar vi med bilen Kennedy satt i, ble tre presidenter skutt en novemberdag i 1963. Hvilke?

Han ble født Steven Demetre Georgiou i 1948. I dag heter han Yusuf Islam.

Låtene Moonshadow og Can't Keep It In var blant hans store slagere. Navnet takk!

4

Fysikkprisen ble delt ut første gang i 1901. Mannen som vant var flink til å gjennomskue folk. Hva het han?

Hvilken kvinne født i 1972, som har spilt for både Ådnamarka og Sandviken, er både cupmester, seriemester, europamester, verdensmester og olympisk mester?

Hvilken tvilsom rekord satte Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen i 1876?

Hun regnes som en av rockehistoriens største legender, og døde i en alder av 27 i 1970. Navnet, takk!

5

Maria Skłodowska har en spesiell plass i Nobelprisens historie. Hvorfor det?

Hva heter byens rikeste kvinne, med en formue på 350 millioner?

Hvor endte Vidkun Quisling sine dager?

Hva heter den bebrillede greske artisten som er blant verdens mestselgende kvinnelige artister?

SVAR: Nobelprisen 1. Muhammad Yunus. 2. Nadine Gordimer. 3. Bjørnstjerne Bjørnson i 1903. 4. Wilhelm Conrad Röntgen. 5. Hun var den første som fikk prisen to ganger, men er bedre kjent som Marie Curie.

Byen er Bergen 1. Over inngangen til Den Nationale Scene, mellom Henrik Ibsen og William Shakespeare. 2. AS Vinmonopolet ble opprettet. 3. Kaffehuset Friele. 4. Gro Espeseth. 5. Marianne Rieber. Forbrytelse og straff 1. Baader Meinhof, eller Rote Arme Fraktion. 2. Drapet på Anna Lindh. 3. Kennedy satt i en Ford Lincoln. 4. Han var den siste som ble henrettet i Norge fredstid. 5. Akershus festning. Musikk for bestefar 1. Beatles. 2. Mozart døde rett før Beethovens 21 års dag i 1791. 3. Cat Stevens. 4. Janis Joplin. 5. Nana Mouskouri.

LYSTEIKNING Buer i Haugesund. Denne brua befinn seg i Haugesund, og gir eit godt overblikk over Smedasundet for passerande fotgjengarar.

Foto: MADS IVERSEN / madsi@studvest.no

21

OMTALAR

25. oktober 2006

(Bad Boy Records)

A B C D E F

Mr. Sean «P. Diddy» Combs innleder plata med en ironisk seiersmelodi og «you know my name». Og ja, det gjør vi. På «Press Play» får vi bekreftet at Diddy aldri kan bli noe annet enn den businessmannen han er kjent for å være - uten følelse for hverken flyt, rim eller rytme.

Diddy har dratt med seg et utall gjester. Ikke bare har han dratt dem med, men også dratt dem ned. Vi møter på plata alt fra vrikkedamer som Nicole Scherzinger fra The Pussycat Dolls til veletablerte stjerner som Christina Aguilera, Mary J. Blige og Nas. Man kunne jo i et optimistisk øyeblikk håpet på et spennende stjerneprosjekt. Men med Diddy i produsentstolen, og ubegrenset plass til å klistre klisjéer utover, er det kanskje ikke rart at også gjestene blir dratt

med ned i klisset.

Mr. Combs har følgelig prøvd å tyde tidens trender. Han har i sitt iherdige forsøk ikke oppnådd det gode knippet partyhits, men heller bidratt med nok et intetsigende pop-album. Han mikser hiphop med kvinnelige syngekråker og tukler med sjangrene, men leverer likevel ingen nyskapning.

Mange av sangene har potensiale, men gjentatte ganger klarer Diddy å ødelegge dem - med sentimental mumle-rap og intetsigende tekster.

«P. Diddy Rock» er sangen som får meg til å tenke etter om jeg skal gi Diddy en sjanse til. Den er gjennomført, med bra beat og god flyt. Men så erfarer jeg nok en gang at det er Timbaland, Twista og Shawna som svinger det til og redder det fra tragedie, mens Diddy selv blir stående alene på dansegulvet.

S Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no

Vitenskap om drømmer Regi. Michel Gondy

A B C D E F

FILM

Drømmekisten Michel Gondry har bevist gjennom sine musikkvideoer at han kan gi liv til gode idéer, og behersker å visualisere andres musikk. Med disse videoene har han skapt seg et navn som pionér innen kreativ bruk av spesialeffekter. I registolen for Charlie Kaufman-manuskript, da særlig «Evig solskinn i et plettfritt sinn», har han også bevist at hans fantasirike tolkninger ikke bare er en gimmick for enkle kortfilmer.

I «Vitenskap om drømmer» tar Gondry for første gang selv ansvaret for både manuskript og regi. Resultatet er en film som overgår «Evig solskinn...» i både karakterbygging, dybde og stilsikkerhet. Gael García Bernal spiller Stéphane, en type hvis manglende skille mellom drøm og virkelighet går hånd i hånd med hans kreativitet

og barnlighet. Han flytter inn vis-a-vis Stéphanie (Charlotte Gainsbourg), en kreativ sjel nær hans nivå. Stéphane takler sin kjedelige dagjobb med å finne opp tidsmaskiner og lage animasjonsfilmer - etterhvert sammen med nabo Stéphanie.

Utrolige stop-motion-animerte drømmesekvenser flettes naturlig inn i filmens historie.

Noen ganger ser vi Stéphanes natt- eller dagdrømmer og andre ganger den felles fantasi som oppstår mellom han og Stéphanie. Det er vakkert, javel, men viktigere: Det understreker plotpoeng, avslører karaktertrekk og knytter tanker og handling sammen. Gondry bruker aldri visuelle triks for showets skyld, sekvensene føles alltid nødvendige og givende. Hans virkelige magi er måten han kobler unik bildelek med et likeverdig manuskript og skaper en tvers gjennom gnistrende helhet. «Vitenskap om drømmer» er ikke bare en drømmefabrikk, men i seg selv en drøm du ønsker skal fortsette og fortsette.

S Tekst: MATIAS HELGHEIM henriettekj@studvest.no

Lene Ask «Hitler, Jesus og farfar» (Jippi Forlag)

A B C D E F

TEGNESERIE

«Press Play»

På sporet av farfar Lene Ask skulle lage fotoserie om jakten på hennes ukjente farfar i Tyskland, men endte istedet opp med tegneserieromanen «Hitler, Jesus og Farfar». I denne romanen søker Ask samtidig tilbake til sin oppvekst, og viser scener fra hennes liv fra barnsben av. Via tilbakeblikk følger vi Asks selvbiografiske hovedkarakter gjennom bedehusmøter, djevelformaninger og manglende kjærlighetsliv, mens hun kommer nærmere og nærmere sannheten om sin mystiske farfar.

Ifølge omslaget serveres vi en historie om å «lete etter svar på de store spørsmålene i livet».

Ask knytter søkenen etter farfar opp mot spørsmål om tro, håp og ambisjoner. Hun forsøker å vise hvordan mentaliteten bak leteekspedisjo-

nen etter et «noe» ikke er helt ulik den religiøse troen på et annet «noe». Det er et godt utgangspunkt for en tegneserie, og det funker i enkelte glimt. Skildringene fra kunstnermiljøet er også ofte morsomme. Men det underliggende temaet blir for det meste fraværende fra romanen, og bare kjapt inkludert på slutten. Beskrivelsene av hennes farfars bakgrunn og hennes rundtur i Tyskland blir for rett-fram, og tilsynelatende uvesentlig. Farfarens noe spesielle rolle i familien blir bare utnyttet til enkle anekdoter, som gir lite til historiens helhet. Historiene fra barndommen blir også mer søte enn virkelig gode.

Lene Ask har en enkel og uttrykksfull strek.

Fargeleggingen er jordnær, og fungerer godt sammen med den lavmælte historien. I fremtiden kan hun sikkert også levere verk der resultatet står i stil med ambisjonene. «Hitler, Jesus og Farfar» får i mellomtiden duge som en lett sjarmerende debut.

S Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@henriettekj@studvest.no

Alien på norsk Blindpassasjer Regi: Stein-Roger Bull

A B C D E F

FILMKLUBB

P.Diddy

MUSIKK

Poor Diddy

STUDVEST

Det skjer så mye rart her i verden. Som for eksempel at NRK i 1978 bestemmer seg for å lage en tidstypisk science fiction-miniserie med krimtilsnitt. Tidstypisk betyr her at serien foregår på et ensomt romskip og at alle menneskene er kledd helt likt - grått og kjedelig.

Men det gjorde de altså. «Blindpassasjer» er skrevet av Norges sci-fi-guruer Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, regissert av Stein-Roger Bull, og med musikk komponert av Egil MonnIversen. Når man i tillegg finner selveste Bjørn Floberg på rollelisten er det ikke rart dette er blitt en kult-klassiker.

Settingen er kjent, i alle fall for sci fi-fans: Et mannskap på et enormt skip er på vei tilbake til jordkloden. Så skjer det (u)forutsette: turen

hjem byr på komplikasjoner.

Ett år før Ridley Scotts verdensberømte «Alien», plasserer vår kjære statskanal et mannevondt monster ombord på et romskip for å spre frykt og usikkerhet blant de ansatte. I dette tilfellet genialt supplert med thrillerelementet: monsteret er «umulig» å overvinne.

Dialogen er oppstyltet i kjent stil «Blindpassasjer» er tross alt fra den tiden da man plasserte skuespillere fra teateret foran kamera uten å gi opplæring i hva det medførte å lage film. I tillegg virker regien lite gjennomtenkt og kulissene fantasiløse. For den som ikke liker science fiction(!) er denne miniserien nok en latterlig affære om gråkledde mennesker med latterlige frisyrer. Men det interessante manuset, og de finurlige elementene som gjør mysteriet til en potensiell påskekrim gjør «Blindpassasjer» absolutt severdig.

Filmklubben viser «Blindpassasjer» på Magnus Barfot torsdag kl 21:00 S Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

Kontroll på kontinentet Jan Zahl/ Paal Audestad

BOK

Mer halleluja!

(Tiden Norsk Forlag)

A B C D E F «Kontroll på kontinentet» er historien om det som må være Norges mest usannsynlige rockesuksess. Det at et skramleorkester som synger omparock på jærsk skulle få titusenvis av europeere i ti land til å skrike halleluja etter hvert show, mente forfatteren var en så oppsiktvekkende historie at den fortjente å bli fortalt i bokform.

Derfor satte Jan Zahl – som er bror til gitarist og tønnist Geir Zahl – seg på turnébussen til Kaizers Orchestra, og var med nedover Europa da bandet skulle lansere sitt tredje album, «Maestro».

Boka er på størrelse med et atlas og er delt inn i 29 kapitler; et for hver by Kaizers spilte i på denne turnéen. Zahl forteller historien på en god og engasjerende måte, og han har valgt et kreativt oppsett for tekstens struktur.

Hvert kapittel starter med en reportasje fra hvert spillested, før det brytes opp med et historisk tilbakeblikk på bandets lange og tunge vei for å kunne ta kontroll på kontinentet. Som en tredje, parallell historie, er boka også krydret med prisbelønte konsertbilder av Paal Audestad – som har vært usedvanlig flink til fange den stemningen Kaizers er så kjente for live.

Her mangler det ingenting av informasjon.

Jan Zahl har gjort et grundig researcharbeid og han vet hva han snakker om. At forfatteren er bror til en av gründerne i bandet er derfor en ubetinget fordel for bokas kvalitet. Boka flommer over av detaljerte beskrivelser.

Vi følger bandgründerne Janove Ottesen og Geir Zahl fra deres første gitargrep i kjel-

lerstua på Bryne som tullebandet Blod, Snått & Juling, gjennom studenttilværelsen i Bergen med visebandet Gnom og oppstarten av Kaizers Orchestra - fram til de til slutt står foran 50.000

Vi kan lese om da Janove skrev «Resitansen» på et kvarter på lesesalen U.phil ved UiB, og om da Geir sa opp jobben i Studvest for å satse på musikken. ekstatiske publikummere på Roskilde, sommeren 2006.

Vi får ta del i oppturene, nedturene, disku-

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk.

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 22

sjonene, fyllekulene, truslene om å slutte i bandet og pengeproblemene som aldri vil ende ta.

Vi kan lese om da Kaizers frontrekke nesten fikk skambank fordi de holdt en improvisert minikonsert på Bryne torg, om da Janove skrev «Resistansen» på et kvarter på lesesalen U.phil ved UiB, og om da Geir sa opp jobben i Studvest for å satse på musikken.

Boka til Zahl er skrevet på liberal nynorsk for at sitatene skal virke mest mulig autentiske.

Den gir oss også mulighet til å komme tettere innpå privatpersonene i bandet, fra deres kanskje noe spesielle «Rogalands-humor» til da alteregoet til Janove tok en smule overhånd.

«Kontoll på kontinentet» er først og fremst en delikatesse for de mange dedikerte Kaizersfans, men den er også ei god lærebok for hvordan et band fra en liten plass i Norge kan få tusenvis av mennesker til å skrike med på tekster de ikke forstår et kvekk av.

S Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no

Les flere anmeldelser på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

25. oktober 2006

Kulturveka

25.-31. OKTOBER

■ UTELIV

Torsdagsrock

Raymond & Maria

ONSDAG

Hulen 22:00

■ UTELIV

Kvarteret 22:30

D´Sound (akustisk)

Danko Jones ■ FILMKLUBB

Arab Strap (avskjedskonsert)

High Fidelity Cinemateket USF 19:00

Garage 22:30

The Snapper Cinemateket USF 21:00

■ FILMKLUBB

Blindpassasjer

■ MØTE

Magnus Barfot 21:00

Kosmopolitikk og immigrasjon

■ MØTE

Kvarteret 19:15

Det liberale dilemma

■ SCENE

VEKAS GODBIT

Moro i Murboligen

■ SCENE Logen Teater 19:30

«Bikubesong» Logen Teater fra 26. oktober.

Grieghallens foajé

■ UTSTILLING

Raftoutstillingen Grieghallens foajé

Piksel 06: Damaged Goods

Piksel 06: Damaged Goods

Endelig kommer «Bikubesong» til Bergen!

Dramatiseringen av Frode Gryttens prisbelønte roman har tidligere gjort furore i hovedstaden.

I høst er det vår tur til å bli bedre kjent med Prinsessa av Burundi og de andre beboerne i Murboligen. Frode Grytten og Brann-keeper Håkon Opdal har kurset skuespillerne i Oddadialekt. Av kjente navn på plakaten nevner vi Øyvind Angeltveit, Wenche Kvamme og Helge Jordal. Det blir hat og kjærlighet. Det blir gråt og latter. Og selvfølgelig blir det masse The Smiths. Det må bli bra!

Hordaland Kunstsenter

Hordaland Kunstsenter

FREDAG

TORSDAG

Powerlars

Kvarteret 22:00

Montana Platinum

Bergen Mandolin Band

Babe Rawlins

2. etg. Ol & Vin 22:00

Strædet Pub 23:00

■ FILMKLUBB

Til siste åndedrag Cinemateket USF 19:00

•

104,1

•

■ SCENE

Falne engler DNS Store scene 18:00

Til siste åndedrag

Bikubesong Logen Teater 20:00

Cinemateket USF 21:00

■ UTSTILLING

Raftoutstillingen

■ SCENE Logen 19:30

■ UTSTILLING

Raftoutstillingen Grieghallens foajé

Piksel 06: Damaged Goods Hordaland Kunstsenter

SUNDAG

Kvarteret 22:30

Garage 23:00

StåOppJazz: Huntsville Garage 22:00

Jammerhoff and the Melancholy Babies

■ UTELIV

Naked: Akustisk Jam

Logen Teater 20:00

Café Opera 22:30

Raftoutstillingen

■ FILMKLUBB

Repulsion Cinemateket, USF 19:00

Grieghallens foajé

Cul-de-sac Piksel 06: Damaged Goods Hordaland Kunstsenter

Hordaland Kunstsenter

TYSDAG

Bikubesong

■ UTELIV

Motorpsycho

■ UTELIV

■ SCENE

■ UTSTILLING

Grieghallens foajé

Piksel 06: Damaged Goods

Sardinen USF 22:00

Montana Bar 22:00

■ UTSTILLING

Strædet Pub 23:00

Garage 22:30

LAURDAG

Bergen Jazzforum: Kristin Asbjørnsen Spirituals

Soul Survival

107,8

Emmerhoff & The Melancholy Babies-festival

■ UTELIV

■ UTELIV

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

Kvarteret 22:30

Bikubesong

Kvarteret 20:00

Raftoutstillingen

Motorpsycho

Hulen 22:30

Cinemateket USF 21:00

Bikubesong

■ UTSTILLING

■ SCENE

Emmerhoff & The Melancholy Babies

De Musikalske Dvergene

To menn og et skap

Kvarteret 19:15

Stand Up Bergen: Henrik Thodesen, Kyrre Holm Johannsen m.fl.

■ MØTE

Garage 22:30

Madam Felle 22:30

Hulen 22:00

■ FILMKLUBB

MÅNDAG ■ SCENE

Falne engler DNS Store scene 19:30

Cinemateket, USF 21:00

■ MØTE

Instability in the Horn of Africa: Eritrea-Ethiopia Kvarteret 17:30

Tortur i Norge?

Kvarteret, 19:15

■ UTSTILLING

■ FILMKLUBB

Raftoutstillingen

Kniven i vannet

Grieghallens foajé

Cinemateket USF 19:00

■ UTSTILLING

Raftoutstillingen Grieghallens foajé

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 I Plenum 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.30 Generalforsamlingen 00.00 Nattsending

Damien Jurado «I had no intentions» (Secretly Canadian)

120 Days «120 Days» (Smalltown Supersound)

VEKAS ALBUM

Damien Jurado I had no intentions 120 Days Lazy eyes The Barcelona Pavilion Tidy up tidy up Yasushi Yoshida Chair father James Hunter It’s easy to say Dhafer youssef Postludium Pure Essence Third Rock Koop & Ane Brun Koop islands Guillemots Equliser Casio Kids Bagamoyo

VEKAS LÅT

Spelelista

MANDAG 17.00 Utsikt 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Turbostudent 17.30 Hardcore 18.30 Elektrohelvet 19.00 Metal Daze

ONSDAG 17.00 Latinerhalvtimen 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Plutopop 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Turbostudent 17.30 God oppdragelse 18.00 Helgeguiden 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 DNSRL 16.00 Jarman

SØNDAG 13.00 Hestejazz 14.00 Den tredje verden 14.30 Brunsj 15.30 Akademia!

StudNytt og Sport

Stormfulle Høyden

Hva du studerer kan være avgjørende for om du får boliglån, men vi gir deg likevel noen tips til hvordan du kan få de beste vilkårene. Vi følger også Sandvikens fotballdamer i kampen for å unngå nedrykk fra toppserien.

Studio StudKult Mathias er en internasjonal kar og deltar derfor selvfølgelig denne uken på Internasjonale studentdager. Vi har også besøkt en oppfinner som blant annet har funnet opp snusebassen, et askebeger for snus. Filmrullen tar denne uken en nærmere titt på den franske filmen «Vitenskap om drømmer», og Sverre lever seg som vanlig inn i filmen. Og vi følger en helt vanlig dag i det gjennomsnittlige livet til Ola Student.

(8:11) I denne episoden av Stormfulle Høyden fortsetter den mystiske morderen å ta livet av Kvarteret-gjengere på spektakulært vis, mens Magnus er nær ved å lykkes i å vinne Malgorzatas gunst. Men får han snøret i bånn? Kanskje vil uskyldige nok en gang måtte bøte med livet. Hvem vet, kanskje bare morderen, men kanskje finner du ut mer om du følger med i den spennende fortsettelsen av blodmassakren på Kvarteret.

23

APROPOS

S

Jomfruer i helvete Du er saksnummer 1400 hos kredittselskapet.

Du er nummer 60 i telefonkøen til selskapet som sender deg noen andres fakturaer. Du er medlemsnummer 2100 hos bokklubben som bombarderer deg med Berlinerpoppler og Kongepudler. Du er redusert til sifre i et medlemsregister, en i rekken som venter på svar og ett saksnummer hos griske kreditorer.

Du er fanget i abonnementshelvete og tallene er din identitet, men dit – forteller bokklubben, treningssenteret og telefonselskapet deg – dit gikk du av fri vilje. Og når du forgjeves prøver å komme deg ut, for du makter ikke flere telefonkøer, flere ubestilte bøker i postkassa eller flere betalingsanmerkninger, da tenker du: hvordan meldte jeg meg frivillig inn i helvete?

For ingen vil vel være medlem av helvete. Men dit går vi alle mann. Vi er som små Jomfru Mariaer som naive vandrer rundt og tror godt om alt og alle. Men så tar de deg en vakker dag. Han kjekke fra Netcom vil bare at du ikke skal betale for mye til Telenordustene. Og den kule radioen får du hos bokklubben hvis du bare er medlem i ett år. Du melder deg inn i treningssenteret som bare ønsker å gi deg en bedre helse og en finere kropp – hvis du bare er medlem på livstid og betaler 500 kr måneden. Og du går fem på! Men de er helvetes utsendinger på jord. Klar til å lokke jomfrunalske gutter og jenter inn i den mørkeste bakgård, der sjefen sjøl venter med sin glødende gaffel.

Det som virkelig var et godt tilbud, en god idé og et jeg-bare-må-ha-det synes plutselig ikke like attråverdig når du blir dømt til å ha likviditetsproblemer på kontoen resten av ditt liv. Og når du endelig innser hva du har sagt ja til, er det allerede for sent. Bebreidelsene står i kø: Hvorfor leste du ikke alt med liten skrift? Hvorfor lot du deg friste? Når ble du så naiv?

Hvis du bare kunne solgt sjela di for å komme deg ut av abonnementshelvetet så hadde du ikke nølt ett sekund!

Desverre var det akkurat det du gjorde da du frivillig meldte deg inn..

Filmer som ble utelatt fra BIFF På årets BIFF-festival kunne man i år skue «Hukkle - et onomatopoetisk dikt om en gammel manns hikke». Vel og merke på bekostning av andre godbiter mange av dem om nettopp kroppslyder. Folket murrer.

Tekst: DR DÜNSTER bedrevitenskap@studvest.no

nadiske «Ekornet og jeg» - måtte også søke sitt publikum annetsteds hen. Snurt er også filmskaper Jonathan Ming, som fikk sin film om et vennskap mellom en trønder og en bergenser refusert med ordene «vi ønsker ikke spekulativ science fiction».

Det store sjokket kom likevel for Institutt for Bedrevitenskap da det ble klart at Dr. Dünsters

Interesseforeningen Kroppslydenes Venner (KV) reagerer på at festivalen utelukker både rapere og prompere fra festivalen.

– Det er typisk BIFF å innlemme en politisk korrekt film om hypernevrokustiske diafragmakontraksjoner når de kunne valgt å være litt avantgarde og vise filmer om rektal og oral metangass-utblåsning! blåser Teodor Snøvel, leder i KV. En var film om en manns temmelig nære vennskap med et ekorn - den kritikerroste, ka-

eget epos «Hvorfor jeg er stalinist» ble nektet visning. Det fem timer lange oppgjøret med tekst-TV er filmet utelukkende i rødt/hvitt (doktoren følte at sort var for politisk ladet, «dessuten kommer sotrørene sikkert til å reagere», ble det mumlet i en kommentar). Instituttet kommer istedet til å sette opp en egen visning i HF-fakultetets auditorium A neste torsdag ved midnatt.

BIFF er generelt rabiate motstandere av politiske bidrag. «Med tegnestifter til» utgår også fra BIFFs hovedprogram i år. Den albanske kunstfilmen bruker til fulle de kunstneriske egenskapene ved tegnestifter til å fortelle historien om landets arbeiderpartileder gjennom en serie hull.

Andre filmer som ble refusert var «Holocaust - folkemord eller eventyr?», «Dis II - jeg prøver igjen», og den danske animasjonsfilmen «12 kunstnere tolker Muhammed».

Dr Dünsters legespalte Back by popular demand! (Vi fikk ett brev...)

Tekst: DR DÜNSTER bedrevitenskap@studvest.no

Kjære Dr Dünster!

Jeg er en 36 år gammel Stian M. Landgaard-fan som under BIFF-festivalen i det siste har sett altfor mye film. Nå er øyenene mine firkantede, akkurat som mamma sa. Hva kan jeg gjøre?

Kjære Landgaard-fan!

Det du har gjort feil, er å kombinere boklesning med filmtitting. Både bøker og kinomatograf-lerretter er firkantede figurer, som øynene søker å tilpasse seg rent fysisk. Sykdommen du har pådratt deg er i nær slekt, på morssiden, med nøkkelhull-syndromet som er svært utbredt blant nøkkelpersoner i KGB. Hva du nå må gjøre, er å søke å se verden gjennom et ølglass, eller en flaskebunn, slik at øynene dine igjen antar en rundere form. Pass bare på å ikke drikke på deg brushode.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels

Studvest søker nye redaktørar Spørsmål knytta til stillingane kan bli retta til ansvarleg redaktør Eirin Eikefjord, tlf. 55 54 52 06 / 926 38 471 e-post eirin@studvest.no Vi søker ansvarleg redaktør og nyhenderedaktør for perioden 01.01.2007 til 12.12.2007. Begge redaktørar blir tilsett i 100 prosent stilling. Ansvarleg redaktør blir kompensert med 153.500 kroner i året, nyhenderedaktør med 127.000 kroner i året.

Stillingane er på åremål. Begge redaktørane

«Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

må rekne med vanleg journalistisk arbeid, røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid er ein føresetnad.

Dagleg leiar Avisa søker og dagleg leiar for same periode. Dagleg leiar vil bli tilsett i 40 prosent stilling, og kompensert med 46.600 kroner.

Se studvest.no/jobb for detaljar.

En dansk forsker mener lærere og omsorgsarbeidere sutrer for mye og drukner seg i selvmedlidenhet.

H va e r e g e n t l i g for mye syting i en sånn drittjobb!?!

OMFORLADELS

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9