Studvest 2007 02 by Studvest

av Rolf Frøyland

The most important news in brief

SIDE 3

SIDE 8

TEMA

Helsestudio for barn?

NEWS

MEINING

ONSDAG 24. JANUAR 2007 - NR. 2 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 4

Student og forelder Dette har du krav på SIDE 20–21

SIDE 10

OMTALAR

STUDVEST

• Lærerrevyen: G+ • Blood Diamond: Brutal • Mani Sphinx: Tidsriktig retro SIDE 26

– Reform mot sin hensikt •• Kvalitetsreformen gir mindre tid til forskningsarbeid og mindre rom for dybde, ifølge den endelige evalueringen

•• UiB-rektor Sigmund Grønmo frykter at Kvalitetsreformen kan føre til lavere kvalitet på høyere utdanning SIDE 7

På egne bein Thea Hjelmeland har brutt med Det Fine, og satser på å klatre mot stjernehimmelen for egen maskin. Førdejenta har høstet lovord fra høyeste hold. SIDE 11

På husjakt Studentkulturen i Bergen blir husløs 1. april. Nå saumfares byen etter nye konsert-, kontor- og korøvingslokaler.

Foto: MARTHE SVANTESVOLD / marthe@studvest.no

SIDE 16–17

Til Bergen med det samme

I naturens tjeneste

UiB tok i fjor i mot 15 prosent flere utvekslingsstudenter enn året før. Robert Schoenemann og Jan Lell kommer fra Tyskland, i likhet med et absolutt flertall av de utenlandske studentene.

Høygafler, Sun light, og termodresser er på pakkelista på en utflukt til Fedje i disse dager. Miljøvernerne har jobb i minst et halvt år.

SIDE 4 –5

MIDTEN

APARTE

24. januar 2007

STUDVEST

ARKITEKTSPIRER. Sivilarkitektstudent Siri Svendsen (21) og medstudentene hennes på BAS bruker blanke ark, fargestifter og byggeklosser i studiehverdagen i siloen.

Idealismens kornsilo Ute i Sandviken ligger en tilsynelatende grå og kjedelig betongkloss. Hvem ville trodd at det bak fasaden finnes kreativitet, filosofi og ekte studentdemokrati? Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD siljec@studvest.no Foto: INGERID JORDAL ingeridj@studvest.no

REDAKSJONEN

Det er lett å la seg fascinere av et vakkert og tiltrekkende ytre. Blendende skjønnhet, fløyelsmyke omriss og velproporsjonerte figurer får de fleste til å stoppe opp, beundre og kanskje begjære. Om du er en kornsilo i massiv betong, er det ikke like lett å gjøre seg bemerket, med mindre du plutselig står

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

i veien for noen. Det gjør ikke Bergen Arkitekt Skole (BAS) i Sandviken. Du må se godt etter for å skille den litt spesielle siloen fra de andre identiske murklossene. En ekte vestnorsk brakevegg er det første tegnet på ualminnelighet. Bygd for å stagge det horisontale slagregnet, som er så altfor kjent i denne delen av landet. Brakeveggen er et studentprosjekt, men ikke det eneste. Siloen selv er et løpende studentprosjekt. På arbeidsbordet foran førsteårsstudent Siri ligger en liten bok blant akttegninger, modeller og malerkoster. «Siris tenkebok». Kanskje ikke den vanligste studieteknikken blant Bergens nesten 30.000 studenter, men så er arkitektstudentene alt annet enn ordinære.

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25

DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad

150 studenter utøver nemlig direkte studentdemokrati. Etter å ha levd som nomader i flere år, kunne BAS endelig begynne et nytt liv i kornsiloene som studentene hadde besluttet å kjøpe. Det er en skole tuftet på engasjement for arkitektfagets blanding av kunst og teknikk, med utgangspunkt i studentene selv. «Concrete jungle! Man you 've got to do your best.» Bob Marley synger riktignok om å være fanget i en jungel, noe studentene ikke er. Men at det er en jungel av massiv betong, er knapt en overdrivelse. Og for uinnvidde kan det være vanskelig å komme seg ut om du først har forvillet deg inn. Hvert eneste rom er unikt. Male kantinen, bygge en ny trapp eller kan-

Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm

Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim

KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso Rolf Frøyland Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Pia Martine Wold Matias Helgheim

FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling

GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland Jørgen Eide ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Hauge Lars-Oskar Dale

skje dele klasserommet i to? Hva enn studentene ønsker å endre, så gjør de det. Skolen er deres leireklump, som kan formes og farges til det ugjenkjennelige. Og tilbake igjen. Derfor kan skolen du besøker i dag være en annen til neste år. Det eneste de ikke kan endre, er den daglige påminnelsen om byggets fortid – den umiskjennelige silolukten. – Nei, nei, du vil ikke ta den veien. Der lukter det transyre! Men det gjør ikke noe. Siloen er så fascinerende i seg selv at all verdens transyre ikke kan forstyrre det. S

ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 473 03 732 Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø

TRYKK: Mediatrykk STUDVEST: Studvest kjem ut kvar onsdag i eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i Bergen, som står utan redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

24. januar 2007

Illustrason: ÅSHILD KANSTAD JOHNSEN / ashild@studvest.no

Kvantitetsreformen •• Kvalitetsreformen skulle realisere heltidsstudenten. Mer obligatorisk undervisning, flere innleveringer, flere eksamener, flere oppgaver og obligatoriske seminarer skulle tvinge studentene til å jobbe mer med studiene. Vi skulle bli mer engasjerte studenter. Vi skulle bruke all vår tid på å fordype oss i faget.

•• Det har ikke skjedd. Den endelige evalueringen av Kvalitetsreformen som ble offentliggjort tirsdag viser tvert imot at studentene ikke bruker mer tid på studiene enn tidligere. Vi bruker like mye tid, og det til tross for at vi har mer å gjøre. Det kan tyde på at vi faktisk fordyper oss mindre i faget. Reformen som skulle skape mer dedikerte studenter har dermed resultert i det motsatte.

•• Kvalitetsreformen skulle få færre studenter til å jobbe ved siden av studiene. Økt stipend til de studentene som består eksamen skulle få flere til å droppe deltidsjobben og tilbringe mer tid på lesesalen. Dette skulle virke som en gulrot, og føre til flittigere studenter.

•• Det har heller ikke skjedd. Andelen studenter med jobb ved siden av studiene har ikke blitt redusert etter kvalitetsreformen, og studentene bruker ikke mer tid på studiene. Evalueringen konkluderer med at det progresjonsavhengige stipendet ikke har hatt innvirkning på studentenes innsats.

•• Det som imidlertid har skjedd i kjølvannet av Kvalitetsreformen er at de ansatte ved høyskolene og universitetene har fått mindre selvstendig tid. Flere forelesninger, mer planlegging og økt antall eksamensoppgaver å rette gir foreleserne mindre tid til å drive forskning. Kvalitetsgrunnlaget i undervisningen ved universiteter og høyskoler er nettopp forskningen. Mindre forskning truer altså kvaliteten ved utdanningsinstitusjonene.

•• Så lenge studentenes økte arbeidsmengde ikke gjør dem verken bedre eller flittigere, er det kanskje like greit å gi dem tilbake ansvaret for sin egen læring. Da kan foreleserne også få frigjort tid til å forske, og man kan få tilbake det kvalitetsgrunnlaget som forskningen utgjør i den høyere utdanningen.

•• Flere oppgaver, flere forelesninger, flere seminarer. Kvalitetsreformen har ført til mer av mye, men ikke det den først og fremst skulle føre til: mer kvalitet.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Trenger vi helsestudio for barn?

Gi barna mer gym Rolf Frøyland, Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR 10. mars åpner landets første helsestudio for barn mellom åtte og 15 år. Det er Arena treningssenter i Klepp i Rogaland som står for det nye konseptet «Shokk». Formålet er å bekjempe fedme og gi barna et sunnere liv. For å lokke barna skal lokalet innredes i regnbuens farger; det skal bli hipt og kult å trene styrke. Prognoser fra Verdens helseorganisasjon viser at 38 prosent av barna i Europa vil være overvektige i 2010. Fysisk inaktivitet fører til overvekt og fedme, og det kan gi alvorlige helseproblemer. Ettersom grunnlaget for en aktiv livsstil legges i barneårene, er det essensielt at fokuset nå rettes mot denne aldersgruppen. Men er helsestudioer og det private markedet den riktige løsningen? Bør det ikke være et offentlig ansvar som i andre folkesykdomstilfeller? Aldersperioden fra rundt 9–12 år blir kalt for den «motoriske gullalderen». Det vil si at det er innenfor disse årene barna er mest mottakelige for å lære seg kroppslig motorikk, som koordinasjon, balanse og generell kroppsbeherskelse. Og det er her skolesystemet må ta et større ansvar. For å utvikle motorikken må man trene allsidig og være motivert; trening bør være preget av lek.

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN Etter et halvt år med øket studentopptak på medisin er det fremdeles ingen som vet hvordan studieplanen for 1996-kullet blir. – Studenter og vitenskapelig personale står i mot hverandre. De ansatte har en tendens til å være vel opptatt av sitt eget fag, men for studentene er helheten viktigste.

Å male noen styrkeapparat med spenstige farger kan kanskje ha en barnslig appell og virke lekent, men at trening dermed blir motiverende og ikke minst allsidig, nekter jeg å tro. De mekaniske bevegelsene man gjør med blyet fører selvsagt til mer styrke, utholdenhet, og man kan få blodpumpa igang. Men noen særlig kroppsbeherskelse utvikler man neppe. Fram til 15-16-årsalderen er kroppen i stadig vekst, og styrketrening kan derfor være skadelig. Feil trening kan få følger for livet. Nå sier riktignok treningsstudioet at barna må gjennom et kurs før de får trene med vekter, og det vil alltid være en instruktør til stede.

Feil trening kan få følger for livet Men nå er kanskje ikke barn i alderen 8–15 år den menneskegruppen som tenker mest over konsekvenser. Et for tidlig fokus mot synlige muskelgrupper kan være uheldig på flere måter. Det kan vær skadelig fordi man forsømmer andre viktige muskelgrupper, og det kan være med på å øke kroppsfokuseringen. I tillegg kommer det økonomiske aspektet. De fleste familier har råd til å betale en kontingent til idrettslaget på 700 kroner året, men ikke alle har råd til å betale 300 kroner måneden i helsestudioavgift – i hvert fall ikke om man har flere barn. I et samfunn fullt av kjøpepress

og pengefokus, kan dette også være med på å bidra til et større klasseskille blant barnefamiliene. Men hva så med de barna som ikke liker eller passer inn i de tradisjonelle idrettslagene? Det er her det offentlige må ta større ansvar. Det må innføres flere gymtimer i grunnskolen. Og det må stilles høyere krav til gymlærerne. I dag har grunnskoleelever maks to-tre timer gymnastikk i uka. Det er alt for lite. På fritiden bruker barna mest tid på dataspill og TV. Staten bør derfor ta ansvar og aktivisere barna når de har mulighet. Dette stiller også krav til gymlærerne. Det er kun fåtallet av elevene som virkelig gjør en innsats i gymtimene. Selv om læreren er ikledd joggedress, er det hjelpesløst å gi barna en ball og la dem styre rundt i hallen uten oppfølging. Det må stilles krav til at gymlærerne på grunnskolen har idrettslig utdannelse. De må kunne sin aktivitetslære. Elevene må følges opp på individnivå og de må oppleve mestringsfølelsen. Først da kan man skape en motiverende trening. Treningen trenger nødvendigvis ikke å være konkurransepreget, men man må være bevisst på at barna skal lære å beherske sin egen kropp. Det gjør de ikke gjennom å pumpe jern. S

STUDVEST FOR 20 ÅR SIDEN Det sier Ole Kristian Furulund, leder for Medisinernes Studentutvalg (MSU), som mandag innledet informasjonsmøtet om den nye studieplanen for medisin. Fra «Uvisst om studieplan på medisin», Studvest nr. 6, 1997

I en situasjon der boligsituasjonen allerede er noe prekær, planlegger Bergen kommune å sanere et boligområde på Nedre Nygård slik at 400 boliger forsvinner. Nei, dette er ikke en spøk. Det var Bygningsrådet i Bergen Kommunes sommerhilsen til beboerne i kvartalet Lars Hillesgate – Daniel Hanstensgate

– Lyder Sagnesgate (ved Grieghallen). Nedre Nygård har inntil nå vært et av de få strøk i Bergen sentrum med overkommelige utleiepriser. Derfor bor der også mange studenter i området. Fra «Boligkrise for studenter... og verre skal det bli», Studvest nr. 8, 1987

NYHENDE

ROKKANSENTERET FÅR STORT PROSJEKT Norges Forskningsråd har tildelt Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen hovedansvar for evalueringen av NAV-reformen, skriver nettavisen På Høyden. – At vi får hovedansvar for denne evalueringen er en stor anerkjennelse av miljøet vårt, og den kompetansen bergensmiljøet har, uttaler prosjektleder og førsteamanuensis Anne Lise Fimreite. Rokkansenteret får det overordnede prosjektlederansvaret for evalueringen, som har et totalbudsjett på 50 millioner kroner og er finansiert av Norges Forskningsråd (NFR). Prosjektet har en varighet på 6–8 år.

PROFESSOR WILLY HAUKEDAL NY DEKAN VED NHH Willy Haukedal tar over roret som dekan for etter- og videreutdanningen ved Norges Handelshøyskole (NHH) etter Tom Colbjørnsen, opplyser NHH i en pressemelding. Haukedal kommer fra Universitetet i Bergen og tiltrådte stillingen 1. januar. – Jeg er svært glad for at Willy Haukedal har påtatt seg oppgaven som dekan for etter- og videreutdanningen, sier NHH-rektor Jan I. Haaland. Som dekan for etter- og videreutdanningen, blir Haukedal øverste faglige ansvarlig for mer enn 300 deltakere på NHHs MBA-studie, i tillegg til et stort antall studenter på ulike bedriftsinterne undervisningsprogram og andre kurs.

REKORDMANGE DOKTORER Det ble avlagt rekordmange doktorgrader ved UiB i 2006, hele 179 nye doktorer avla graden, melder nettavisen «På Høyden». Doktorpromosjonen fant sted på historisk grunn i høytidelige Håkonshallen fredag 19. januar. De nye doctorene fordelte seg slik: 31 kandidater fra Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, 20 fra det Det medisinske fakultet, 13 fra Det historisk-filosofiske fakultet, åtte fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, sju fra Det psykologiske fakultet, to fra Det juridiske fakultet og én fra Det odontologiske fakultet.

JAKTER PÅ 400 MILLIONER «Innan utgangen av året skal det etablerast eit universitetsfond i Telemark», skriver lokalavisa Varden. Nå starter jakten på mellom 350 og 400 millioner kroner for å få universitet i 2013. «Med det som skjer elles i landet så har Telemark ikkje noko val . Fylket er i ein utfordrande posisjon og må få eit universitet. Tilsagn om fondskapital må vere på plass i 2008», opplyser høgskoledirektør Nils Røttingen. Telemark har 5000 studentar, som legger igjen 420 millionar kroner årlig . – I ein slik samanheng er ikkje 350 – 400 mill kroner noko stort fond, sa fylkesrådmann Rolf-Helge Grønås til Varden.

24. januar 2007

STUDVEST

Fleire vil Talet på internasjonale studentar ved UiB har auka med rundt 15 prosent frå 2005 til 2006 Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN marilouise@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Vi har hatt ei kraftig auke det siste året. Dei høge søkjartala tyder nok på at Universitetet i Bergen (UIB) har eit godt omdømme utanfor Noreg sine landegrenser, seier gruppeleiar for internasjonal studentmobilitet ved UiB, Jon Gunnar Simonsen. 1000 STUDENTAR

Ei førebels oversikt over talet på internasjonale studentar som avslutta opphaldet sitt ved UiB viser ein auke frå 600 i 2005 til nesten 700 i 2006. Til saman er det for studieåret 2006/2007 så mykje som rundt 1000 internasjonale studentar. – Med 400 enkeltemner som undervisast i på engelsk, kan vi skilte med eit godt fagtilbod, seier Simonsen. Han trur også at tidlegare studentar sine erfaringar frå opphaldet i Bergen har stor innverknad på rekrutteringa av nye studentar.

Dei internasjonale studentane gjer viktige impulsar på det faglege og det kulturelle området Gruppeleiar for internasjonal studentmobilitet, Jon Gunnar Simonsen

TYSKLAND PÅ TOPP

Sjølv om fleirtalet av dei internasjonale studentane kjem frå Europa gjennom Erasmusprogrammet, er mangfaldet stort. Dei internasjonale studentane ved UiB kjem frå 67 land verda over. Tyskland er på topp med over 200 studentar dette studieåret. Andre land med mange internasjonale studentar ved UiB er Spania, Frankrike, Italia, USA, Kina, Tsjekkia, Polen, Uganda, Tanzania, Ghana og Australia. Ingen av desse har imidlertid meir enn 70 studentar ved UiB. Også hjå Norges handelshøyskole (NHH) er det flest internasjonale studentar frå Tyskland. – For studieåret 2006/2007 har vi 191 internasjonale studentar, fortel konsulent på internasjonalt kontor ved NHH, Norunn Økland. – I fjor hadde vi 171, så talet aukar frå år til år, seier ho. Også Høgskulen i Bergen har internasjonale studentar. Førstekonsulent ved mottak av internasjonale studenter, Cathrine Palmstrøm, seier at HiB som oftast berre har studentar frå Europa. Slik er det også dette semesteret. – Samla for studieåret 2006/2007 har vi 70 internasjonale studentar. Dette semesteret går dei fleste på lærarutdanninga, medan i haust var det flest på ingeniørstudiet, seier Palmstrøm.

SAMARBEID OG IMPULSAR

Universitetet i Oslo har ei målsetjing om 10 prosent internasjonale studentar. Jon Gunnar Simonsen kan fortelje at UiB ikkje har ei slik konkret prosentvis målsetjing. – Vårt fokus er å rekruttere fleire studentar frå samarbeidsinstitusjonane våre. Vi skulle dessutan gjerne hatt fleire studentar gjennom kvoteordninga, men finansieringa frå departementet avgrensar dette, seier Simonsen. Internasjonale studentar har vore ein viktig del av UiB i fleire tiår, men etter UiB sitt auka fokus på internasjonalisering, har dei internasjonale studentane blitt enda meir sentrale.

– Dei internasjonale studentane gjev viktige impulsar på det faglege og det kulturelle området. I tillegg er dei med på å styrke samarbeidet med partneruniversiteta våre, noko som er viktig for at UiB skal styrkast som utdanningsinstitusjon, seier Simonsen. S

Internasjonale studentar 2006/2007 Universitetet i Bergen: 1000 Høgskolen i Bergen: 70 Norges Handelshøyskole: 191

STUDVEST

NYHENDE

24. januar 2007

til Bergen Dei mest populære universitetsfaga

FORNØGD. Robert Schoenemann og Jan Lell er glad for at dei valde å studere i Bergen.

Lavare grad 1) Samanliknande politikk, 2) Jus 3) Scandinavian area studies 4) Psykologi 5) Adm. org Høgare grad 1) Adm. org 2) Internasjonal helse 3) Utviklingsantropologi 4) Informatikk 5) Water Studies

Kvoteordninga • Kvoteordninga er eit stipendprogram for studentar frå utviklingsland og land i Sentral- og Aust-Europa og Sentral-Asia til Master og PhD studiar i Noreg. • Desse studentane får same finansiering som norske studentar, men reiser dei tilbake til heimlandet sitt, slepp dei å betale lånet tilbake.

Det følest rart å ikkje kunne bestemme sjølv når ein skal kjøpe øl Jan Lell

VIL BU I NOREG

Etter å ha opplevd 85 dagar med regn er det naturleg å spørje kva karane frå kontinentet synest om veret i Bergen. Jan sukkar. – Det er for mykje for meg. Rett og slett deprimerande. Kameraten Robert har eit anna syn på saka, han likar klimaet. – Likar du regn? – Yes, actually, seier Robert og forstår at dette kanskje er eit litt overraskande svar. Jusstudenten fortel at han faktisk likar Noreg så godt at han kunne tenke seg å busette seg i landet. – Eg er i gang med å lære norsk no, forhåpentlegvis kan eg lære norsk så godt at eg kan ta fag som blir undervist på norsk. Går alt i orden, kjem eg nok til å bu i Noreg, seier han.

– Likar regnet Heile 200 tyske studentar har valt UiB som studiestad dette studieåret. Robert Schoenemann og Jan Lell er to av dei. – Eg var i Noreg ein del gongar på sommarferie då eg var yngre, så eg kjende til Bergen frå før, fortel økonomistudenten Jan Lell.

DIMMU BORGIR OG FIN NATUR

Eigentleg hadde Jan tenkt å studere i Oslo, men sidan universitetet hans i Tyskland ikkje hadde utvekslingsavtale der, vart det Bergen. – Bergen er ein vakrare by enn Oslo, så det er eigentleg fint at eg er her, seier han. Kameraten Robert Schoenemann hadde ikkje vore i Noreg før han starta studiane ved

juridisk fakultet i haust. Det var musikken og naturen som lokka han hit. – Eg har alltid hatt lyst til å kome til Noreg. Eg likar norske band som Herr Nilsson, Dimmu Borgir og Kamelot, og musikkscena i Bergen har vist seg å vere veldig god, seier han.

RARE ØLREGLAR

Jan og Robert synest ikkje at livet i Noreg er så annleis enn i Tyskland. – Det meste er som heime, men vi må innrømme at det følest rart å ikkje kunne bestemme sjølv når ein skal kjøpe øl. Reglane for sal av alkohol i butikk er veldig strenge, synest dei. Som dei fleste andre internasjonale studentar bur Jan og Robert på Fantoft studentby. – Det er kjekt å bu der oppe, sjølv om det er litt langt frå sentrum, men vil ein verkeleg lære det norske språket er det sjølvsagt best å bu i kollektiv saman med norske studentar, seier dei. S

NYHENDE

24. januar 2007

STUDVEST

Karaktersystem på master evalueres:

Bruken må koordineres Til tross for inflasjon i gode karakterer på master, er det ikke sannsynlig at det vil bli innført en ny karaktermodell. Tekst: CAMILLA FOSSE camilla@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Bruken av bokstavkarakterer på masternivå har vært kilde til diskusjon både fagmiljø og media den siste tiden, og det har blitt lagt fram forslag om at dagens system bør forandres. Universitets og høyskolerådet (UHR) skal i den forbindelse holde en konferanse om bruken av bokstavkarakterer onsdag 24. januar. Asbjørn Bjørnset, seniorrådgiver ved seksjonen for utdanningskvalitet ved universitetet i Bergen (UiB) og leder av analysegruppen i UHR, avviser likevel at det er aktuelt å forandre dagens system. – Konferansen arrangeres for å koordinere bruken av karakterskalaen, sier Bjørnset. Han mener at blant annet feilaktig bruk av statistikk gir et feil bilde av karakterfordelingen på master, og ønsker istedet bruk av stikkprøver for å kontrollere karakterbruken. FLINKE STUDENTER

Et av alternativene til dagens system som har blitt lagt fram, er å gå over til en modell der man kun bruker bestått/ikke bestått. Karen Golmen, fagpolitisk ansvarlig i NSU Bergen, synes ikke at dette er et godt forslag. – Jeg forstår at det er en diskusjon rundt karakterbruken siden det er mange som får a og b, men å gå

over til et to-karakterssystem tror jeg ikke på, siden karakteren ofte kan fungere som en gulrot for studenter til å jobbe hardt, sier Golmen Hun tror at en av grunnene til at det er så mange gode karakterer på masternivå, er at opptakskravet til master er høyt, og at det derfor er flinke studenter med et høyt snitt som kommer inn. Veilederens del i det hele kan også være medvirkende, tror Golmen, siden veilederen kan gi studenter som ligger an til en dårlig karakter utsatt leveringsfrist. ANGST OG TÅRER

Golmen får støtte i dette av masterstudent i sosiologi, Tore Rafoss. Han

Hvis systemet skulle forandres burde det blitt til flere karakterer, ikke til færre. Tore Rafoss, masterstudent i sosiologi

avviser påstander om at det er for liten arbeidsmengde på masternivået som gir gode karakterer. – Kravene har kanskje sunket generelt med kvalitetsreformen, ihvertfall i forhold til lengde på oppgaven. Men det er fortsatt svært krevende å skrive en masteroppgave, og det ligger mye angst og tårer i arbeidet. Rafoss synes ikke det er overraskende at det er en opphopning av gode karakterer på master, siden han er av den oppfatningen av veiledere sjelden slipper igjennom oppgaver

KREVENDE MASTEROPPGAVE. Tore Rafoss tror ikke at de gode karakterene er ufortjente.

som ikke er gode nok til å få en bra karakter. Ifølge Rafoss fungerer dagens karaktersystem bra, men han synes det er mindre nyansert enn tallkarakte-

rene som ble brukt før kvalitetsreformen. – Hvis systemet skulle forandres burde det blitt til flere karakterer, ikke til færre. Men dagens system har for-

delen at det er felles med mange andre land, og at det derfor er lettere i forhold til utveksling eller jobb i utlandet, sier Rafoss. S

Smart shopping med Student MasterCard:

Bekymringsfri kreditt? Marit Dorothea Bjørnstad, Nyhendejournalist, Studvest

KOMMENTAR I slutten av november fikk jeg og resten av DnB NORs studerende kunder et brev med tilhørende brosjyre. Jeg fikk vite at hvis jeg brukte Student MasterCard til å betale julegavene mine, ville jeg slippe å bekymre meg. «Snart er det jul og alle vet at det kan strekke økonomien til smertegrensen og litt til. Da er det godt å vite at du har penger i bakhånd med ditt Student MasterCard.»

Banken min reklamerer med at jeg har seks ukers rentefri betalingsutsettelse. De vet at jeg vet at jeg får 16 000 kroner fra Lånekassen i januar. Det vil si at om jeg skulle handle julegavene mine på kreditt, ville jeg være nødt til å betale lånet med studielånet. For studenter som er kunder i DnB NOR, er kredittkortet automatisk inkludert i studentpakken. I en artikkel i Aftenposten fra 2005 beskriver Gjeldsoffer-Alliansen bankens opptreden som «kynisk gambling på at studentene skal misbruke dette kortet mens de studerer». Jeg synes det er provoserende og frekt av DnB NOR å oppfordre sine kunder til bruk av kredittkort, spesielt når kundene er studenter.

Levekårsundersøkelsen som ble offentliggjort sist uke, konkluderer med at studenter ikke kan klare seg på studielånet alene. Når DnB Nor samtidig oppfordrer de samme studentene til å signere for kreditt, vil neste års jule-

Jeg gleder meg alltid til julefri, men frykter pengehysteri. For jeg vet godt at etter å ha gitt opp å jobbe ved siden av heltidsstudiene, må jeg ta konsekvensen økonomisk. Denne julen hadde jeg lyst til å kjøpe en rei-

Banken kaller det å utsette en betaling. For de fleste studenter vil det samme være å utsette en bekymring. shopping neppe bli noen «høydare». Blir kredittbruk en vane, kan den fort bli vond å vende. Banken kaller det å utsette en betaling. For de fleste studenter vil det samme være å utsette en bekymring.

se til mamma og pappa. Men hvilke foreldre vil dra på storbyferie på datterens kreditt? Jeg vet at mastercardet ligger i lommeboken. Men det er ingen løsning for en blakk student midt mellom to utbetalinger. Kreditt

bør aldri bli en bekymringsfri venn. På brosjyrens fremside vises et ungt par. Hun og han. Varme, kjærlige blikk. Knitrende peisidyll bak et bord dekket med julegaver. Lykkelige, smilende og tilsynelatende bekymringsfrie - for de har jo kjøpt kjærlighetsgaver på krita. Etter å ha formanet til bekymringsfri kredittbruk, og samtidig gitt meg «gode råd og julegavetips», gjenstår det bare for banksjefen å ønske meg en riktig god jul! Jo, takk skal du ha, herr banksjef! S

STUDVEST

NYHENDE

24. januar 2007

Evaluering av Kvalitetsreformen:

– Kan senke kvaliteten UiB-rektor Sigmund Grønmo frykter at mindre tid til forskning og mindre rom for fordypning kan gå utover kvaliteten på undervisningen.

Kvalitetsreformen • Kvalitetsreformen ble innført i august 2003 etter å ha blitt vedtatt av Stortinget i 2001. • Reformen legger til rette for mer oppfølging av hver enkelt student.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no

• Bruk av mappevurdering, hjemmeeksamen og mindre bruk av store eksamener er virkemidler i reformen.

Studentene bruker ikke mer tid på studiene enn før, til tross for flere forpliktelser overfor lærestedet i form av betydelig økning i innleveringer og oppgaver. Foreleserne bruker mindre tid på forskning grunnet større fokus på undervisning. Til tross for økt studiestøtte jobber ikke studenter mindre ved siden av studiene enn før. Dette er noen av resultatene av Kvalitetsreformen, ifølge den endelige evalueringen av reformen som ble offentliggjort under Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse for høyere utdanning i Oslo i går.

• I går ble den endelige evalueringen av reformen offentliggjort under Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse for høyere utdanning 2007 i Oslo.

OPPGJØRETS TIME. Kunnskapsminister Øystein Djupedal på vei inn til pressekonferansen på Grand hotell i Oslo i går.

Arkivfoto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

Dette kan tyde på at reformen har ført til mindre rom for fordypning, noe som ikke akkurat kan tilsi å heve kvaliteten.

Evalueringen, som er gjennomført av NIFU STEP og Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen, i regi av Norges forskningsråd, viser at Kvalitetsreformen på enkelte områder kan virke mot sin hensikt. FRYKTER FOR KVALITETEN

– Mindre tid til forskning for de universitetsansatte er et stort problem som følge av kvalitetsreformen, sier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Sigmund Grønmo, som selv var tilstede under konferansen. Han mener at forskning er kvalitetsgrunnlaget ved universitetene, og frykter at mindre forskning på sikt kan senke kvaliteten på undervisningen. Grønmo synes det er overraskende at studentene ikke bruker mer tid på studiene nå enn før Kvalitetsreformen, slik rapporten viser.

Foto: Robin Røkke Johansen, Universitas.

Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen

TAR GREP. UiB-rektor Sigmund Grønmo innfører nå endringer i undervisningen som skal frigjøre tid til forskning. Det har blitt mindre av etter Kvalitetsreformen.

– Dette kan tyde på at reformen har ført til mindre rom for fordypning, noe som ikke akkurat kan tilsi å heve kvaliteten. OGSÅ POSITIVE SIDER

Til tross for dette vil ikke Grønmo karakterisere Kvalitetsreformen som mislykket. – Reformen har også positive ef-

fekter, som bedre oppfølging av studentene, lavere strykprosent og at flere fullfører studiene. UiB har foretatt en egen gjennomlesning av Kvalitetsreformen. – Denne viser også at den viktigste utfordringen i kjølevannet av Kvalitetsreformen er å sikre nok tid til forskning. Vi vil nå blant annet se om vi kan omorganisere undervisnin-

gen for å frigjøre forskningstid, sier Sigmund Grønmo. RIKTIG RETNING

– Norsk høyere utdanning hadde store utfordringer før innføringen av Kvalitetsreformen. Derfor var det et behov for reformer i sektoren, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal i en pressemelding.

Han presiserer at utfordringene for utdanningssektoren fremdeles er store, men han mener at vi nå beveger oss i riktig retning. – Vi skal gå inn i rapportene, og nøye vurdere om vi gjennom Kvalitetsreformen har nådd de målsetningene som ble satt på forhånd. S

Tips oss! studvest@uib.no

NYHENDE

UKENS FORELESER

24. januar 2007

STUDVEST

Danner Norges første studentmediehus

Per Buvik Alder: 62 Sivilstatus: Skilt Stilling: Professor i allmenn litteraturvitenskap

Hva leste du som liten? Alt det som alle gutter leste på 50-tallet. «Den siste mohikaner» og «Negerguttene Pimpam, Pomp og Prakt», den gjorde et stort inntrykk. Hvor mange bøker leser du i året? Jeg leser så sakte. Litt flere enn 30, tenker jeg. Hvis du bare kunne tatt med deg en bok til en øde øy, hvilken? Shakespeares «Hamlet». Det er en genial tragedie som rett og slett er utømmelig. Hvis du ikke var professor, hva ville du vært? Psykolog. Hvordan var du selv som student? Meget pliktoppfyllende og målrettet. Var interessert og leste alltid pensum to ganger. Det er ikke noe jeg sier, det er helt sant altså. Hvor mange kopper kaffe drikker du hver dag? To...ehh...fire. Normalt fire. Kan du beskrive deg selv med tre ord? Full. Av. Liv. Er det lov? Hvis du skulle vært sammen med en kvinnelig norsk forfatter, hvem da? Hehe. Jeg er allerede sammen med en kvinnelig norsk forfatter, men jeg sier ikke hvem. Trenger man å lese Ibsen på skolen? Det synes jeg det er svært viktig at man gjør. To av mine største leseropplevelser på skolen var «Kongsemnerne» og «Villanden». Ari Behn: forfatter eller nips? Han vil jo selv være alt mulig. Med meget skiftende hell. Yndlingssted på jord? I tråd med min livsfilosofi: Bergen, med eller uten regn. Fullfør setningen «Trond Giske er...» ...en litt for ambisiøs AP-politiker. Hva skjer etter døden? Det vet vi alt om takket være Dante. Det går opp eller ned. S Tekst og foto:JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no

SAMARBEIDER. Studentmediene i Bergen skal dele både arbeidslokaler og nettportal når de flytter inn i det nye studentsenteret. Både ansvarlig redaktør i Studentradioen, Jans Christian Vik, sjefredaktør i Student-TV, Lisbeth Jørgensen og ansvarlig redaktør i Studvest, Geir Kristiansen gleder seg.

Bergen Student-TV, Studentradioen i Bergen og Studvest blir historiske når de går sammen om den felles nettportalen SMiB.no. Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Vi håper at denne nettportalen vil bli et naturlig sted å oppsøke for bergensstudentene. Jeg tror det er positivt å samle studentkultur- og nyheter på et og samme sted, sier sjefredaktør i student-TV, Lisbeth Jørgensen. Sammen med ansvarlig redaktør i Studentradioen, Jens Christian Vik, og ansvarlig redaktør i Studvest, Geir Kristiansen, planlegger hun i disse dager samarbeidet mellom de tre studentmediene. SMiB står for «Studentmediene i Bergen», og skal være en nettportal som presenterer saker fra alle de tre mediene, i både tekst, lyd og bilder. FELLES LOKALER

– Idéen til samarbeidet bunner første og fremst i at studentmediene kommer til å dele

Studvest brings you the most important news in brief. By Geir Kristiansen / geir@studvest.no

NEWS International students flock to Norway - especially Germans.

arbeidslokaler når vi flytter inn i det nye studentsenteret etter sommeren, avslører radioredaktør Jens Christian Vik. Det som i første omgang var tenkt som et økonomisk samarbeid har utviklet seg til å bli et samarbeid også redaksjonelt. – Gjennom den felles nettportalen kan vi lettere følge opp hverandres saker. Dessuten får vi alle sammen tilgang til bredere kompetanse, sier Studvest-redaktør Geir Kristiansen. ALLE TRE BESTÅR

Men til tross for samarbeidet, studentmediene i Bergen vil fortsette å bestå slik vi kjenner dem i dag. – Dette er snakk om tre uavhengige medier som går sammen om et samarbeid. Det er ikke en avis som blir et mediehus, slik det ofte er når man hører om «mediehus» ellers, understreker Jens Christian Vik. De tre redaktørene satser på at SMiB.no er oppe og går en gang i løpet av det kommende semesteret. En gruppe med representanter fra

– I've always wanted to come to Norway, says Robert Schoenemann, one of 200 German students studying at UiB. Hoping to get a law degree, it was actually the music and the nature that lured him to Bergen. And Schoenemann is so fond of Norway - he even likes the rain - that he's considering to settle down here. – I'm starting to learn Norwegian now, says the friendly German, who's certainly not

alle mediene vil stå bak arbeidet med nettportalen. – Nå har vi til og med startet et felles studentmedie-fotballag. Det eneste som mangler nå er en logo til den nye nettportalen, sier Studvest-redaktør Geir Kristiansen. S

SMiB trenger logo Vi trenger en felles logo til den nye nettportalen SMiB.no Krav: Logoen bør reflektere alle tre mediene og ha navnet SMiB i seg. Interessert? Send inn forslag på e-post ansvarlig.redaktor@srib.no innen mandag 12. februar. Den heldige vinneren stikker av med en Apple iPod Nano. For mer info og spørsmål, kontakt Jens Christian Vik på mobil 993 799 45 eller e-post ansvarlig.redaktor@srib.no.

alone in Bergen. The number of international students in the city is about 1300. And at UiB, the number has increased by 15 percent from 2005 to 2006. Besides the 200 Germans, there are also students from such varied countries as Spain, France, Italy, USA, China, Chechia, Poland, Uganda, Tanzania, Ghana and Australia.

STUDVEST

NYHENDE

24. januar 2007

Kvinner tjener 85 prosent av en mannslønn Forskjellen er størst mellom dem som har opp til fire år med høyere utdanning, og lønnsforskjellene bare øker. Tekst: TORILL SOMMERFELT ERVIK torillse@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Det vi ser er at de yrkene menn velger gir høyere uttelling når det gjelder lønn, sier Kristian Rose Tronstad ved Statistisk sentralbyrå (SSB). OVERRASKENDE

Nye tall fra SSB viser at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er større i grupper med høyere utdanning enn i grupper uten høyere utdanning. Dette overrasket Tronstad da han så resultatene for første gang. – Et viktig punkt er at dette betyr at det ikke er udelt positivt med høyere utdanning når det gjelder å minske lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, sier han. Tronstad kan fortelle at tallene kan forklares med at kvinner ofte velger lærerutdanning eller en utdanning innenfor helse- og sosialfag, mens menn gjerne velger tekniske og naturvitenskapelige fag, som lønnsmessig verdsettes høyere.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn • Med grunnskole som høyeste utdanningsnivå tjener kvinner 86 prosent av menns lønn. • Med høyere utdanning på lavere nivå (til og med fire år med høyere utdanning) tjener kvinner under 81 prosent av menns lønn. • Med høyere utdanning på høyt nivå (over fire år) tjener kvinner 82,5 prosent av menns lønn.

De store lønnsforskjellene har nok derfor en sammenheng med yrkesvalg, sier Anne Enger, leder av likelønnskommisjonen. Likelønnskommisjonen ble oppnevnt i statsråd 16. juni i år. Kommisjonen skal blant annet vurdere hva som kan bidra til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. – At lønnsforskjellene skyldes yrkesvalg er et dilemma. Hvis man ser på arbeidets verdi, er ikke lønnen nødvendigvis et uttrykk for det, sier Enger. – Slik jeg ser det har en sykepleier som tar vare på syke mennesker et av de viktigste yrkene som finnes.

IKKE NOE MED KJØNN Å GJØRE

Gisela Helen Fuentes utdanner seg til å bli automatiseringsingeniør. Yrkesvalget gjør at selv om hun faller inn i den gruppen som velger høyere utdanning på opp til fire år, vil hun sannsynligvis tjene mer enn sine medsøstre. – Mange jenter tenker kanskje ikke over at det er mulig å velge en slik yrkesvei, sier hun. De fleste av Fuentes venninner jobber innenfor helsevesenet eller på kontor, og mener at de ikke ville ha klart seg på ingeniørstudiet. – Men det tror jeg ikke på. De fleste klarer dette hvis de vil. De samme kravene stilles til jenter, og vi har de samme kriteriene for å lykkes. Det har ikke noe med kjønn å gjøre. LØNN SPEILER IKKE YRKETS VERDI

FORNØYD. Gisela Helen Fuentes er ikke redd for å velge utradisjonelt, og skal bli automatiseringsingeniør. - Det er en kreativ og utfordrende utdannelse, sier hun.

– Kvinner er nå i flertall ved høyskoler og universitet, og de får bedre karakterer enn guttene.

PROBLEMATISK

Enda lønnsaspektet var en viktig faktor da Gisela Helen Fuentes valgte å utdanne seg til å bli automatiseringsingeniør, var det ikke avgjørende. – Jeg har interesser innenfor området. Man kan jo ikke bli ingeniør uten å like matte, ler hun. Også Anne Enger mener det er viktig å la kvinner og menn velge yrke etter interesser, og er usikker på om løsningen er å rekruttere jenter til uvante yrker. – Mange mener nok at det er veien å gå, men omsorgsyrkene er jo også viktig arbeid som må gjøres og verdsettes. Jeg synes det er for enkelt å si at alle jentene må velge såkalte mannsyrker, sier hun. – Det grunnleggende problemet blir da at hvis noen skal få mer, må noen andre få mindre. S

– Lønn er ikke viktig Jan-Egil Finne (26) vil heller at skolene skal bli bevilget mer penger til midler enn at lærerlønnen skal stige. Tekst og foto: TORILL SOMMERFELT ERVIK torillse@studvest.no

Som elev på fjerde året på lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen, er Finne omringet av jenter. – Når det gjelder den retningen jeg har valgt med spesialisering i kunst og håndverk er vi to gutter og 26-27 jenter. Ellers er gjerne forskjellene litt mindre, men generelt sett er det flere jenter. Etter å ha jobbet som vikar ved barneskoler har kjønnsfordelingen i yrket han har valgt blitt

tydeligere for Finne. – På skolene er det jo en overvekt av eldre kvinner, men det å velge et yrke som er såpass kvinnedominert har aldri vært et problem for meg.

skal ut i arbeid og ser hva de har å jobbe med. Jeg vil heller at myndighetene skal bruke litt mer penger på midler, fremfor høyere lønninger, fortsetter han. – Jeg vil heller ha en god arbeidsdag enn en feit lønning. S

TRIVSEL FREMFOR PENGER

Enda Finne gjorde seg opp tanker om hva han ville tjene som lærer før han begynte på utdanningen, var det aldri viktig for utfallet. – Man sliter ikke økonomisk som lærer, smiler han. – Særlig når det gjelder kunst og håndverk er utstyret på skolene svært mangelfullt. Mange nyutdannede blir nok litt desillusjonerte når de

I MINDRETALL. Jan-Egil Finne går på den jentedominerte lærerutdanningen ved HiB. - Det er ikke et problem for meg å være eneste gutt, men det er nok ikke alle som ville likt det så godt, sier han.

SPORT

24. januar 2007

STUDVEST

Med VM i blikket Madeleine Giske Aktuell: Student og toppidrettsutøver Idrett: Fotball Studerer: Markedsføring på BI Født: 14.09. 1987 Fødested: Nürnberg, Tyskland Klubb: Arna-Bjørnar Tidligere klubber: Bjarg, Fana, BFG og Sandviken Posisjon: Midtbane på klubblaget, back på Alandslaget Ambisjon: Spille seg inn i VMtroppen som tas ut i august, og senere kunne leve av fotballen

GODE GENER. Madeleine Giske er datteren til tidligere storspiller Anders Giske, som hadde en imponerende proffkarriere i Tyskland. Nå håper Madeleine på å følge i farens fotspor og bli utenlandsproff.

SPORT Madeleine Giske har satt seg en målsetning for sesongen: Hun vil til fotball-VM. Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Giske er bare 19 år, men har allerede rukket å bli en av Toppseriens beste spillere. Nå håper hun på en ny god sesong i Arna-Bjørnar og flybillett til Kina i september. – Det er VM som er målet, sier Giske uten å nøle. Den unge midtbanespilleren har til nå fått spille to kamper for A-landslaget. I VM-kvalifiseringskampen mot Hellas scoret hun også mål – til tross for at hun ble brukt på backplass. Fra før har 19-åringen mangfoldige kamper for J17, J19 og U21-landslagene, og hun ble nylig tatt ut i U23-troppen som skal reise til La Manga 10. februar.

kan fotballtilværelsen på ingen måte sammenlignes med det «rosenrøde» profflivet til de mannlige fotballspillerne på den andre siden av byen. – Det er jo litt dumt at vi må studere eller jobbe i tillegg til fotballen. Men sånn er det når herrefotballen er så populær, sier Giske, som er inne i sitt andre semester på markedsføring ved BI.

Jeg har lyst til å leve av fotballen. Det er det som er drømmen Hun har ennå ikke bestemt seg for hva hun vil bli, men tenker det er greit å ha noe å falle tilbake på når hun er ferdig med fotballen. VIL TIL UTLANDET

hennes, Anders, som i sin tid var en meget habil fotballspiller, spilte nemlig både for Bayern Leverkusen, Nürnberg og Köln. Men Madeleine føler ikke noe ekstra forventningspress av den grunn. – Jeg føler ikke det som noe press. Det er kjekt å ha en far som har spilt fotball og som vet hvordan det er, smiler Giske, som bodde sine første fem år av livet i Tyskland. MYE TRENING

19-åringen er en del av et satsningsprosjekt som landslaget har satt i gang. Det betyr at hun skal trene ti økter i løpet av uka, og melde inn treningsboknotatene til landslagssjef Bjarne Berntsen. Siden Arna-Bjørnar «bare» trener seks ganger i uka, må hun drive mye egentrening. Men hun har også fått lov til å trene litt med guttene på Brann-gymnaset. Dette mener hun har gjort henne til en bedre spiller. – Jeg blir tøffere av å trene med gutter, og tempoet er raskere der. Til tross for all treninga og reising med både landslag og klubblag, er Madeleine Giske ikke i nærheten av å bli lei eller utbrent av fotballen. – Det er bare kjekt, gliser hun. S

– Jeg har lyst til å leve av fotballen. Det er det som er drømmen, smiler hun. Men om hun skal kunne oppfylle denne drømmen, må hun nok til utlandet. Selv om Arna-Bjørnar er et bra lag i Toppserien,

– Jeg kan ikke spille fotball for alltid, men det hadde vært gøy å spille i utlandet før jeg gir meg. Sverige har noen kvinnelige proffer. Kanskje Tyskland eller England også kunne ha vært en mulighet. Dersom Madeleine Giske en dag spiller i Tyskland, vil hun ikke være den første ved navn Giske som gjør akkurat det. Faren

Anders Giske

Ane Stangeland Horpestad

Bjarne Berntsen

Far til Madeleine, tidligere tysklandsproff og

A-landslagskaptein og Klepp-spiller

A-landslagstrener

STUDERER MARKEDSFØRING

landslagsspiller Hun har veldig bra allroundegenskaper; dyktig både offensivt og defensivt. Ellers jobber hun hardt, og har bra fysikk og teknikk.

Madeleine er en ung og lovende spiller med bra fysikk, tempo og frekkhet. I tillegg er hun god en mot en. Jeg tror absolutt hun har gode muligheter til å komme med i VM-troppen.

Madeleine er en ung og lovende spiller med veldig gode holdninger. Hun er allsidig og kan spille overalt på banen, og har bra arbeidskapasitet. Hun har gode muligheter til å komme med i VM-troppen.

Kjenner du til noen andre studenter som driver med toppidrett? Tips oss på studvest@uib.no 10

MARITIME STUDIER. Jorden rundt på 80 000 kroner

KULTUR

Side 18

«Det virker ikke som universitetet har forstått hvor kritisk dette er» (Iselin Høle, leder Kvarteret, side 16 –17)

• Tegneseriebonanza Side 23

• Mye god film Omtalar Side 26

VEGSKIFTE. Thea Hjelmeland forlater trioen Det Fine for å utvikle både seg sjølv og musikken sin.

Bare Thea Ho er ung, men har allereie blitt spådd ei lysande rockekarriere. No forlater Thea Hjelmeland Det Fine og satser solo. Tekst: ISABELL AGA ENGELSEN isabell@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Sjølv om det heile vegen har vore mine låter og mitt prosjekt har eg fått god hjelp frå trioen Det Fine. Men eg identifiserer meg ikkje lenger med det musikalske uttrykket vi har, og vil derfor arbeide vidare med nye låter og andre lydbilete, fortel den blide Førde-jenta. PLATELANSERING

Og blid har ho grunn til å vere. I ein alder av 19 år har Thea allereie gitt ut plate, laga musikkvideo og opplevd at Engelen i BT beskriv ho som eit fantastisk talent, samt kalla konsertopptredenen hennar ein rå maktdemonstrasjon som viser at ho utan problem beherskar publikumskommunikasjonens vanskelege kunst.

– Å lese det som stod i anmeldelsen etter lanseringskonserten var ufatteleg rørande. Det har vore mykje hard jobbing i lang tid, og då er det veldig godt med positiv tilbakemelding, smiler Thea. Musikkvideo og EP'en «Dancing» blei lansert like før jul, og er eit resultat av at Thea og backerbandet hennar vann Eggstockfestivalen i 2005, der premien var nettopp ein promo-pakke. LANG LANG REKKE

Musikken hennar har blitt beskrevet som poprock med elementer av jazz, etnisk og soul. Instrumenter som gitar, mandolin, trekkspel og banjo er berre noko av det ho kan finne på å dra fram på scena. – Mange av instrumenta mine er skikkelig skranglete, som mandolinen. Eg kunne jo ha levert han til reparasjon, men eg er redd for å mista noko. Skrangelen er ein del av sjarmen, flirer Thea. Ho er oppteken av eit rufsete musikalsk uttrykk, og det bør helst ha trøkk.

– Musikk skal ikkje vere for glatt. Eg meiner det ligg meir i musikken enn at ein skal prøve å få det til å høyres reint og perfekt ut. Eg er oppteken av å kunna leika med musikken, og utfordra meg sjølv med stadig høgare mål. MUSIKK UTAN TEKST

Musikk har ho alltid drevet med. Kanskje ikkje rart sidan ho kjem frå ein musikarfamilie der både far og mor hennar driv med det. – Eg leitar etter songar heile tida. Det som òg er veldig interessant er å sjå korleis songar forandrar seg alt etter kva instrument du brukar. Ei låt kan høyrast betre ut på piano enn gitar, og omvendt, smiler ho. På tross av at Thea beherskar ei rekkje ulike instrument ser ho på songstemma som det viktigaste. – Songstemma er hovudinstrumentet mitt. Framover no vil eg utforska kva eg kan formidla med berre stemmebruk. Eg vil øva opp stemmeteknikkane mine og prøva å formidla utan

tekst. Kvifor skal musikk alltid ha tekst, spør Thea nesten litt irritert. – Eg trur det å berre ha to-tre linjer kan gje eit sterkare uttrykk enn det å repetere til det kjedsommelige, smiler ho – og legg til: – Det viktigaste er å skapa musikk eg føler meg komfortabel med, og som kan gjere konsertane til ei oppleving eg deler saman med publikum. Om ein ikkje kan spele på lag med publikum er det vanskeleg å leike seg på scena. S

Thea Hjelmeland • Vann Eggstockfestivalen saman med backingbandet Det Fine i 2005. • Lanserte plate, samt video til låta «Dancing» like før jul. • Forlater trioen Det Fine for å fortsette karriera på eiga hand. • Speler på Madame Felle torsdag 25. januar. • www.theahjelmeland.com

ChessTouch Studenttilbud Vi gir studenter verdien av

250 SMS

BESTILL PÅ: www.chess.no/student PRISER Etablering Mnd. pris Minuttpris Startavgift SMS MMS

* Engangsavgift for videreføring av eksisterende nummer (portering) kr 100,** Gjelder ikke spesialnr og utland. Minimum fakturabeløp kr 30,- forutsetter e-post faktura.

0,- * 0,0,69,- ** 0,59,0,39,1,79,-

I oljeland AS Oljenasjonen Norge oppleves som et eventyr. Fedje kjennes av de fleste som en skitten historie. Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN og JOHAN LIE HAMMERSTRØM henriettekj@studvest.no og johan@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN og ERLEND RØSJØ marthe@studvest.no og erlend@studvest.no

IDYLL. Fedje fra sin aller beste side.

Få hadde hørt om Fedje før fredag tolvte januar 2007. Da var det allerede for sent å oppleve idyllen. Da MS Server gikk ned med 400 tonn bunkersolje ombord, ble øya forandret til et katastrofeområde. En uke senere har stormen stilnet, og Fedje har tatt fatt på den lange opprydningsprosessen. På fergen «Langøy» står mannfolka fra Kystverket klare for nok en dag i oljen. Kaffen slurpes, rullingsen rulles. For dykkerne og oss er det på høy tid å få på seg utstyret, et lite prosjekt i seg selv. Termodress, regntøy, engangs-vernedrakt, to par hansker, plastposer over støvlene og vernebriller. Med utstyr nok til å lande på månen føler vi oss parate for å møte oljen. Etter drøye tyve minutter på «Langøy» stanser fergen. Vi blir delt opp i grupper på tre og fire, og kjørt ut til dagens kriseområder i mindre båt. DEDIKERTE FOR DRITTJOBB

På vår øy Slissøy skinner solen fra skyfri himmel, bølgene skvulper og alt minner om et bilde på ekte norsk skjærgårdsidyll. Et nærmere blikk røper en natur som absolutt ikke er like frisk som den ser ut til på avstand. – Det er inne i slike viker det samler seg, langs lengre strender er det ikke like ille sier Roy Rimestad, medlem av depostyrke 03 Stavanger, vanligvis matros på flaggruten «Draupner». Der svabergene skulle ligget polerte av sjøvann og vind, glinser de nå i svart bortover øya. Den ellers så friske sjøbrisen har blitt erstattet med en kvalmende og søt lukt. Oljen ligger som en heldekkende glasur over stenene. Høygafler og raker, bark, søppelposer og annet utstyr blir losset i land, og det gjøres klart for en dags arbeid. – Dette er en skikkelig drittjobb, innrømmer Peter Guzikowski, leder for bergenstudentenes egen dykkerklubb, SUB-BSI. Peter meldte seg frivillig til denne jobben - som enten innebærer å krype i fjæra, strø bark over oljelageret, og prøve å gnikke stenene rene - eller spa opp oljen med høygafler og legge den i søppelsekker. Mange lurer på hvorfor nettopp dykker-

ne er med i opprydningsarbeidet. For Peter er det himmelfallende logisk. – Vi har dykket her ute i ti år, dette er vår mulighet til å kunne gi noe tilbake til havet, forklarer han. Med sin eksepsjonelle sikt, tareskoger på opptil to meter, og rikt undervannsliv er området utenfor Fedje et av klubbens beste dykkesteder. – Sånn som i dag hadde det sikkert vært over tjue meters sikt, helt ypperlig. Men det går nok fort et år før klubben kan dykke i disse trakter igjen. Ti av klubbens medlemmer har meldt seg til aksjon. – Jeg vet ikke hvorfor det er så få. For min del føles det ganske overkommelig å

Dette er en skikkelig drittjobb Peter Guzikowski, leder for bergensstudentenes dykkerklubb SUB–BSI

være med en uke her ute og hjelpe til, sier han og fortsetter: – Men det er også nok. Det tar ikke lange stunden før vi forstår hva han mener. GIFTIG DEIG

Ved første øyekast ser oljen pysete tynn ut, men i det Roy dypper gaffelen i smørja, avkrefter han alle tidligere illusjoner om olje som flytende væske. – Å herregud, slipper det ut av han. Med en tykkelse på 10-15 centimeter blir tankene om glassur erstattet med bildet av en feit, giftig deig. Arbeidet er i full gang, og praten stilner. Oljen er tjukk og arbeidet tungt. Uten ord har de fordelt «poster», og de rullerer ettersom krampa tar dem. Peter spar opp oljen, fyller søppelsekkene, mens Roy og Franck legger frem nye og bærer sekkene om hverandre. Svetten pipler frem, termodressene får opp temperaturen - gutta puster tungt. – Altså, du kan si det sånn: Noen gang

lurer jeg på hvor jeg dum jeg var da jeg takket ja til denne jobben, humrer Roy fra oljesølet. OLJENS OFRE

I et nedlagt industribygg på havna befinner sjøfuglenes siste håp seg. WWFs (World Wide Fund for Nature) provisoriske fuglemottak ligger inne på et lite pauserom. Mellom sofaer og en kaffetrakter står det en del pappkasser med håndduker over. Inne i kassene ligger det ærfugl, kvinand og skarv. Pasientjournalene som ligger på toppen av hver kasse forteller på kjølig engelsk hvor mye av fuglen som er skadet og hva den veide da den kom inn. – Det første vi gjør er å stabilisere dem, forklarer Anna Hultgren Olsen, som er i full gang med å sjekke fuglene. De oljeskadde fuglene som kommer inn er som regel utmattede og underernærte. De blir fanget med håv, hvis de ikke er så skadet at de bare overgir seg. De må derfor få ro, hvile og næring før de kan bli renset. Er de ikke sterke nok, hender det at de dør under renseprosessen på grunn av utmattelse og stress. Så lenge det er mørkt og stille rundt dem nede i pappkassene klarer de å slappe av. – Kom så, rolig nå, messer Anna mens hun plukker opp en skadet kvinand fra en av pappakassene. Hun pakker den helt inn i et håndkle, og legger den forsiktig ned på en vekt for å se om den har lagt litt på seg. Så blir temperaturen sjekket. – 38, det er bra, sier Anna fornøyd. Det mest traumatiske gjenstår likevel for den skadde fuglen. REHABILITERING MED OPPVASKMIDDEL

Dyrene må tvangsfôres fordi de ikke vil spise mat frivillig i fangenskap. En plastslange dyttes ned i nebbet til kvinanden mens den holdes fast. Asossiasjonene går raskt til Guantanamo, mens kvinanden blir itvunget en dose med rehydreringssalt. Ikke spesielt populært hos den skrekkslagne fuglen. Men livsnødvendig for at den skal overleve.

– Det tar lang tid å få rehabilitert fuglene, forklarer Anja mens hun legger pasienten tilbake i en boks med ren sagflis. – De må tilvenne seg vannet igjen sakte, slik at fjærdrakten isolerer seg igjen etter at vi har fjernet oljen. Hvis ikke synker de rett til bunns. Og hva renser man fuglene med? Sun Light oppvaskmiddel. Mild mot hendene, mild mot fuglene. – Det funker mye bedre enn alle de fancy biovaskemidlene vi har prøvd før, sier Anna når vi ser litt overraskede ut.

FRIVILLIG. Tommy André Grov fra WWF får erfare at manuelt håndarbeid og tålmodighet er oppskriften når oljen skal fjernes fra viker og bukter.

HARDE TAK. Olje sliter hardt på fugl og folk når ulykken er ute.

Oljen er langt ifra samarbeidsvillig. Etter tre timer har vi spadd opp rundt ett tonn, likevel ser hullet av rent vann ynkelig ut, der det fortsatt er omkranset av svart masse på alle sider. I morgen kan ny olje ha blitt skylt i land og arbeidet må starte fra begynnelsen igjen. I et samfunn der alt går automatisk, mat fåes i butikken og fysisk anstrengelse er noe man forbinder med to-tre ganger i uka på treningssenteret, virker denne arbeidsmetoden prehistorisk. – Det må da finnes en enklere og mer

effektiv måte å gjøre dette på? spør vi i det Roy kaster nok en sekk over skuldra. – Jeg sto nettopp og tenkte på det samme, innrømmer Peter, som til vanlig studerer bioteknologi. – Vi kunne hatt en gravemaskin rett og slett, sier Aril Skaatun, fra depotstyrke 04 Bergen, som har ankommet med nye forsyninger av søppelsekker og bark. – Mye er prøvd, men det er for grunt, man kommer ikke til, sier hans kompanjong Atle Wichmann og avslutter den debatten. Naturen kan i stor grad skylle sine egne

sår, men i viker, og «døde plasser» som denne, slik Skaatun uttrykker det, kan oljen ligge i evigheter.

Vi har dykket her ute i ti år Peter Guzikowski

Det blir stille en liten stund, mens de trekker et dypt pust før de går tilbake til arbeidet.

15 MINUTTER BERØMMELSE

På Fedje har livet begynt å returnere til det normale. Norges samlede pressekorps har dratt videre til Stavanger for å få med seg NOKAS-ankesaken, eller til Oslo for å mobbe Gerd Liv Valla. Tilbake sitter et øysamfunn med akkurat like store problemer som da de var her. Nå er det bare miljøvernerne og sivilforsvaret igjen på Fedje. De må bare smøre seg med tålmodighet. Sommerferien kommer de til å tilbringe her. S

STUDVEST

KULTUR

24. januar 2007

SPILLER OPP. Organist Sigbjørn Apeland i sitt rette element.

ye lokaler

Stum konsert 28. januar setter Bergen Filmklubb opp «Jeanne D'Arc» i Johanneskirken. Sigbjørn Apeland tonsetter filmen med kirkeorgelet. PÅ FLYTTEFOT. Tommy Torset Helland er øverste leder for et kulturhus på flyttefot. Her foran USF Verftet, som vil huse deler av Bergens studentkultur det nærmeste halvannet året.

STUDVEST BEKLAGER I Studvest 17. januar blir medisinstudent Liv Hapnes sitert i saken «Pult på lufta» på at «fire av ti av Bergens studenter har klamydia». Det medfører ikke riktighet. Det Hapnes mente, er at fire av ti som har klamydia, er mellom 20 og 24 år. Av de som har klamydia – hele 20.000 nye tilfeller ble påvist i 2005 – er over 70 prosent mellom 15 og 24 år. Studvest beklager feilen.

Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Inne i Johanneskirken møter Studvest en energisk organist ved navn Sigbjørn Apeland. En utdannet organist fra Rogaland musikk-konservatorium som i tillegg har en doktorgrad i etnomusikologi (interaksjon mellom musikk og menneske) fra Griegakademiet. Han skal spille på det massive og solide orgelet som står plantet i hjertet av den samme kirken. Det er ingen nyhet i seg selv, men nyheten er at ved siden av spillingen

skal det vises film i det gigantiske lokalet. Søndag setter nemlig Bergen Filmklubb opp «Jeanne D'Arc». Og Apeland har faktisk spilt til stumfilm tidligere. – Til «Brudeferden i Hardanger» spilte jeg og et par musikere improvisert musikk til et bestillingsverk på Filmfestivalen i Haugesund, opplyser Apeland. Han påpeker også likhetstrekk mellom en vanlig orgelkonsert og stumfilmmusikk. – I begge tilfeller er det snakk om dramatiske forløp. Rolige partier og intense partier. Timing er veldig viktig. Uansett er orgel et glimrende instrument for et filmsoundtrack. I forhold til inspirasjonskilder er Apeland veldig åpen. – Alt fra 1400-talls orgelmusikk til frijazz eller elektronisk musikk ala

Stockhausen. En god blanding av diverse moderne og eldre musikk med andre ord. Ellers er Apeland spent på lysforholdene i nærområdet av Johanneskirken førstkommende søndag. – Vi får håpe gatelysene ikke skinner for sterkt i nærområdet. Johanneskirken har forholdvis store mosaikkruter sier Apeland. S Johanneskirken 28. januar kl. 20.00

Jeanne D'Arc • Fransk stumfilm av Carl Theodor Dreyer fra 1927. • Med musikk av Sigbjørn Apeland.

KULTUR

24. januar 2007

STUDVEST

Kvarteret stenger dørene 1. april

Finkjemmer Bergen for n Etter tolv års aktivitet stenger Kvarteret for halvannet år. Det etterlater et titalls studentorganisasjoner uten tak over hodet. Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Det virker ikke som universitetet har forstått hvor kritisk dette er, sier leder for Kvarteret, Iselin Høle. To tusen årlige arrangementer gjør Kvarteret til et unikt kulturbygg. Huset i Olav Kyrres Gate er scene for Studentteatret Immaturus' oppføringer, Stand Up Bergens arrangementer, jevnlige konserter i regi av Aktive Studenters Forening (ASF) og Realistforeningen (RF). Alle ønsker å fortsette med arrangementer i noenlunde lik grad som før, og er kontinuerlig på jakt etter nye scener.

Kvarteret • Det Akademiske Kvarter ble åpnet i 1995. • Byggestart for neste byggetrinn er foreløpig lagt til 1. april 2007. Hele huset vil minimum bli stengt i ett semester, deler av huset i lengre tid. • Det nye Kvarteret kommer til å romme rulleamfí, nye garderober og flere rom til kulturaktiviteter. • Med 2000 arrangementer årlig har kulturhuset en omsetning på 14,5 millioner kroner. • Som en konsekvens av at huset må holde stengt store deler av 2007, er det blitt budsjettert med et underskudd på 1,8 millioner kroner. • Studentkulturhuset i Bergen AS (SKiBAS) er aksjeselskapet som forvalter bygget til bruk som studentkulturhus på vegne av husets eier, Universitetet i Bergen, som stiller lokalet som fristasjon.

ATTRAKTIVE AKTØRER

– Heldigvis har det skjedd mye bare den siste uka, og innen få uker har vi forhåpentligvis ting på plass, mener lederen. Kvarterets fire driftsorganisasjoner og tyvetalls brukerorganisasjoner

Disse rammes • ASF • RF • Arme Riddere • Medisinerrevyen • Larmonien • Psykologirevyen • Studentersamfunnet

Det er ikke lett å finne et bygg vi kan låne i ett og et halvt år når vi trenger så stor plass Eksternansvarlig ved Kvarteret Ingrid Solstrand.

er i jevnlige dialoger med lokaler de håper kan huse deres arrangementer. Kulturhuset i tre etasjer har lenge hatt sprengt kapasitet, og det er den forestående utbyggingen som gjør at de nå må stenge. Nå skal driften omlokaliseres, gjerne til et bygg som kan ha samme funksjon som Kvarteret har i dag. – Det er ikke lett å finne et bygg vi kan låne i ett og et halvt år når vi trenger så stor plass, sier eksternansvarlig ved Kvarteret, Ingrid Solstrand. Hun opplyser at de har sett på «nesten alle» utestedene i Bergen i jakten på nye tilholdssteder for ølglade studenter. Mange er positive – studentene er en attraktiv kundekrets for skjenkesteder, men få har egenskapene til det oransje huset i Olav Kyrres Gate. Kvarteret rommer, foruten konsert- og teaterscener, møterom, kontorlokaler, øvingsrom, pub og café. Organisasjonen er opptatt av at alle 16

• Studentkoret Blandede Akademikere • Immaturus • Sirenene • Amnesty UiB • Bergen Religionskritiske Studentforening • Natur og Ungdom • Latin-Amerika Gruppen • UgleZ

Mulige nye scener • USF Verftet • Landmark • Logen Bar • Spisestedet På Høyden • Teknikerkroen • Gamle Forum Kino • Exodus/Ditlef

gruppene ved Kvarteret skal holdes i live, for ikke å gi slipp på kompetansen de sitter på i dag. VERFTET ET ALTERNATIV

– Vi har delt oppgaven med å finne nye lokaler i tre: Café/pub, kulturlokaler og kontorlokaler. Det ideelle er så klart å finne et bygg som kan romme alt, men vi er også åpne for å fordele driften over forskjellige lokaler, forklarer Solstrand. Studentersamfunnet har fordelt dette semesterets siste arrangementer

til fire forskjellige lokaler. Kulturhuset USF Verftet er ett av dem. Tirsdag var Kvarteret i et nytt møte med Verftet om en mulig innlosjering av store deler av Bergens studentkultur i den gamle sardinfabrikken. Styreleder i Studentkulturhuset i Bergen AS, Tommy Torset Helland, forteller om sterk godvilje fra Verftets side. – Det virker som deres drøm er at hele Kvarteret skal forlate det skallet vi i dag har, og flytte alle arrangementene inn på Verftet. Men det går

ikke på sikt. Det vil ikke være praktisk mulig å overføre alle våre konsepter til Verftet, til det er det for mange av dem. LOKALER AV YMSE SLAG

Studentteatret Immaturus er blant driftsorganisasjonene på Kvarteret. Med sine forskjellige undergrupper har de behov for forskjellige typer rom. – Skrivegruppa vår trenger jo bare et møtested der de kan samles og skrive. En scene å sette opp stykkene

våre på skal vi alltids finne, men det blir verre å finne øvingsrom, uttaler teatersjef Nora Marie Lehne. Nabobygget, foreløpig med navnet «Villaen 2» avlaster Kvarteret som kontorbygg og korøvingslokale, men ikke fullstendig. Når det gjelder caféog pubdrift er det ennå usikkert om de ansatte ved Kvarteret vil kunne fortsette virksomheten. – Men vi har et lokale i sikte for denne typen drift også, lover Solstrand. S

KULTUR

24. januar 2007

STUDVEST

Askill Halse Studerer samfunnsøkonomi i Berlin.

KORRESPONDENTEN

(Messenger-samtale lørdag ettermiddag, nesten direkte sitert:) «Hei, hva skal du i kveld?» «I middag, folk der skal sikkert på Rio etter hvert, enn du?» «Club Privacy, en kompis av ei venninne spiller.» «Ok, fikk forresten melding om at andre folk skal på russerdisko på Kaffee Burger.» «Ok, vi kan jo prøve å komme oss dit seinere.» «Ok, snakkes da.» Særlig. Når en er ute på livet i en millionby er ikke løfter om å treffes seinere spesielt mye verdt. Selv om vi holder oss til noen få bydeler er avstandene litt for store og utvalget litt for bra. Det er lett å bli bortskjemt. En vanlig kveld på byen kan bety at en har leita seg fram til en eller annen klubb, i et avsidesliggende tidligere fabrikklokale, med den tunge atmosfæren og glorete belysningen som bare tyskerne får til. Denne lørdagen ble det spilt 2 Unlimited og Rednex i noe som så ut som en gammel gymsal. Men ellers var jo alt som vanlig. Samme gamle fylla, bare på nye steder. Ikke alltid da. Mange folk bestemmer seg veldig for ett yndlingssted, og fantasien blir jo ofte ikke bedre utover kvelden. Den største Erasmus-klisjéen hittil er vineriet ved Zionskirche, hvor en kan drikke og betale akkurat så mye en vil. Siden det ble oppdaget har det vært fullt der hver uke med italienere, spanjoler og ikke minst franskmenn. Særlig franskmennene begynner å bli beryktet for å betale alt for lite. For en nordmann er det mest eksotiske mangelen på stengetider. Her er det ingen hjelp til å komme seg hjem. Hvis

Denne lørdagen ble det spilt 2 Unlimited og Rednex i noe som så ut som en gammel gymsal. en skal på byens kanskje mest berømte klubb, Berghain/Panorama Bar, er det visst allmenn visdom at hvis en ikke tar dop som hjelper en med å være våken i et døgn er det best å gå og legge seg og dra dit på morgenen i stedet, for da er det best stemning. Nachspiel er med andre ord et fullstendig overflødig konsept, hvor tysk det enn høres ut. (Ei venninne prøvde å bruke ordet, og fikk spørsmål om hun mente «etter-sex».) Det holder med en vanlig kveld for å ødelegge muligheten til å få gjort noe ut av dagen etter. Og for å kunne foreta den obligatoriske ordvekslinga: «Hei. Var det gøy i går?» «Hei. Jo da, helt greit. Var vel hjemme i seks-tida. Enn du?»

Foto: eventyrligseilas.no

Samme gamle

VÅTT OG VILT. Da «Sumathra», båten til Hetland og Gregersen, strandet i Alaska, ble det nærkontakt med bjørner.

Fuktig fjernundervisning Å være fulltidsstudent under en treårig jordomseiling vet Audun Hetland alt om. Sist onsdag holdt han foredrag for bergensstudentene om eventyrseilaset. Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no Foto: ESPEN KIELLING espen@studvest.no

– Da vi reiste fra Norge hadde jeg fire-fem dagers seilerfaring, og det eneste jeg visste om sjøen var at jeg ble sjøsyk, forteller Audun Hetland. Siden den gang har Hetland seilt jorda rundt med Runar Gregersen, og mens Gregersen idag er tilbake i arbeidslivet, reiser Hetland selv land og strand rundt for å holde foredrag om det eventyrlige seilaset. På Studentersamfunnet i Bergen fortalte han de nærmere 70 oppmøtte om hvordan det var å si farvel til livet som landkrabbe for å leve på havet i tre år. STUDERE PÅ BÅT? INGEN PROBLEM

– Da vi reiste var jeg nettopp blitt student ved Universitetet i Tromsø (UiT), og de kan dette med desentraliserte studier. Om du sitter i Balsfjord eller på Påskeøya er egentlig ikke så viktig så sant du har tilgang til internett og bøkene i hånda, forteller den eventyrlystne Rogalendingen. Det var i 2002 at Hetland fikk tilbudet om jordomseilingen. På den tiden studerte Gregersen statsvitenskap, mens Hetland selv var begynt på psykologistudiet i Tromsø. Å kombinere studiene med eventyrseilas var ikke noe problem for verken Hetland, Gregersen eller UiT. Ei heller var det problematisk å få tid til lesing ute på havet. – Marsjfart på båten vår er fem knop, det tilsvarer cirka åtte kilometer i timen. Når du da

skal reise en distanse som er lenger enn jorda rundt sier det seg selv at du har et hav av tid ombord, så der er det gode muligheter for å studere. Samtidig er det godt å ha noe fornuftig å drive med i løpet av en slik tur, forklarer Hetland. GOOD TIMES, BAD TIMES

Da de startet på seilaset var de fire. Dårlig kjemi og savn etter kjærester gjorde at det ett år senere bare var Hetland og Gregersen igjen. Selv om de valgte å stå løpet ut, var det ofte fristende å tenke på alternativene hjemme i Norge. – Når det blåste motvind i dagesvis, alt var vått og jeg var sjøsyk og motløs, lurte jeg selvsagt på hva jeg dreiv med, forteller Hetland. – Men så kommer disse fantastiske øyeblikkene når du kan ankre i en bortgjemt lagune og blir tatt i mot med åpne armer av en smilende polynesisk familie. Da ville jeg ikke bytta med noen. Men det var ikke bare vakre laguner og ferieidyll underveis. Da de ved et uhell strandet båten på en strand i Alaska, ble de omringet av bjørner. Da de skulle seile fra Venezuela til Panama trosset de varslene om liten storm og satte avgårde. Å seile i liten storm er ingen problem, men det de ikke visste var at de måtte krysse to møtende havstrømmer, og på et slikt krysningspunkt kan liten storm være fatalt. Selv om det ble dramatisk, slapp guttene unna med liv og helse i behold. POSTKASSEIDYLL

Vel hjemme har de skrevet bok om reisen, og de er i forhandlinger om en tv-produksjon om eventyrseilaset. Likevel vet guttene å ta livet med ro tross rastløse sjøbein. – Et slikt omflakkende liv som en lever på

KREVENDE. – Det å måtte tilpasse seg et annet menneske, og samarbeide døgnet rundt i alle forhold er en kjempeutfordring og noe av det mest interessante på hele turen, forteller eventyreren Audun Hetland.

jordomseiling gjør deg unektelig både rastløs og rotløs, og mange klarer aldri å komme tilbake til et vanlig liv, sier Hetland. Det er de flyktige bekjentskapene og vennskapene han snakker om. Men i følge den eventyrlystne jordomseileren har dette ikke bydd på problemer og både han og Gregersen har slått seg til ro med å være hjemme igjen. – I dag har jeg en postkasse som det står Audun på, og det syns jeg er drittøft. Jeg ser på den hver gang jeg går forbi og tenker «her bor faktisk jeg». S

STUDVEST

KULTUR

24. januar 2007

FORNØYD. Kakkmaddafakka-gjengen følger entusiastisk med på opptak av egen konsert.

En maddafakkings dvd Før helgen spilte Kakkmaddafakka for et elektrisk publikum på et fullstappet Hulen. Nå vil de dele godene. Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Med god hjelp fra likesinnede musikervenner leverte Kakkmaddafakka en kraftsalve av en konsert på Hulen sist fredag. Elleville groupies og den gjengse publikummer kunne forenes i taktfast jubel når showet ble rundet av en gang utpå natten. Å levere kvalitetsunderholdning var smart, med tanke på at hele Norge snart kan ta del i moroa. I disse dager blir nemlig en dvd med opptak fra konserten satt sammen, og planen er å slippe den til butikker i det ganske land. LIVESUKSESS

– Vi var litt redde for at det ikke skulle komme

nok folk, men det hadde vi jo ingen grunn til, sier Stian, bassist i bandet. – Var vi egentlig det? lurer Pål. Enhver eventuell frykt ville uansett forsvunnet når de så folkemassene strømme inn i Hulens mørke. Kameraene fikk nok av jublende tenåringsjenter med rødblussende kinn, erfarne rockekjennere uten hemninger samt andre feststemte mennesker å feste fokus på. Allsang, trampeklapp og musikk/alkohol-beruset skri-

Folk i Bergen er veldig greie. Pål, cellist i Kakkmaddafakka

king hevet temperaturen flere hakk langt under fjellet. Hvor finner de selvtilliten til å sjarmere publikum? – Vi er trygge på at det vi gjør er ting vi selv

liker å gjøre. Vi gjør det ikke for å tekkes andre eller leve opp til andres forventninger, og da føler vi oss komfortable, hevder pianist-Jonas. – Folk i Bergen er veldig greie. Vi vet at vi møter positive folk som vil være med på å støtte opp om det vi gjør, sier cellist-Pål.

videoproduksjon fikk de satt opp tilstrekkelig med kamera og utstyr til å forevige kvelden på Hulen. – Vi håper å få noen til å gi ut dvden for oss. I verste fall kan vi gjøre det selv gjennom Bergen Mafia records, men det ønskelige er at noen andre gjør det, sier Axel.

KONFETTI TIL FOLKET

Bandmedlemmene bedyrer at det er vokalist Axel som har stått for det meste av administrativt arbeid rundt dvd-innspillingen. Men ansvarsfordelingen i bandet er rettferdig, får vi vite. – For eksempel har Jonas ene og alene stått for et av de viktigste aspektene ved konserten: konfettien. Idéen til dvd-innspilling kom mer eller mindre tilfeldig. Stian lekte med kamera og filmet snutter under øving, noe som førte til at Axel fikk idéen om å filme en hel konsert. Med hjelp fra Ingvild Hellesøy i Frk Hellesøy Film- og

MED SJARM TIL BY:LARM

Helst vil de ha dvden ute før by:Larm i februar. Kakkmaddafakka skal opptre i Trondheim foran et publikum med stor andel bransjefolk, og gutta ignorerer ikke mulighetene det bringer med seg. Senere håper de at dvden også kan sendes til forskjellige arrangører, og åpne mulighetene for å spille på nye steder. – Det er klart by:Larm kan «åpne nye dører», for å gi et typisk bandsvar. Vi skal ihvertfall gjøre vårt for å overbevise publikum. Vi tar med blåsere, kor, hele pakka, og kjører på for fullt, lover Stian. S

KAKKMADDAFAKKA Høsten 2004

Juni 2005

Mai 2006

August 2006

September 2006

Oktober 2006

Februar 2007

Ca. april 2007

Etablert.

Spilte på Eggstockfestivalen, og vant publikumsprisen der.

Ga ut EP'en «All Reddy» på Bergen Mafia.

Månedens studentband i Studvest.

Spilte på Phonofestivalen.

Første utenbys konsert var på Uka i Ås.

Skal opptre på by: Larm i Trondheim.

Planlagt release for debutalbumet.

TEMA

24. januar 2007

STUDVEST

Barn ingen hin Den ekstra blå streken kan medbringe et vanskelig valg for mange. Hvordan blir hverdagen når man går fra studier til svangerskap? Tekst: PIA MARTINE WOLD og TINA BEATE GOA FAGERHEIM pia@studvest.no og tina@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

I en nomadetilværelse med usikker økonomi og bosted langt fra familien, kan familieforøkelse virke rimelig fjernt. Abortraten i Norge er høyest nettopp blant kvinner tidlig i 20-årene, der nær en tredjedel som blir gravide velger å ta abort. Helsepersonell tror antakelser om dår20

lig økonomi er en av hovedårsakene. Ifølge Aftenposten velger dessuten mange abort fordi de ikke har det forholdet de ønsker til barnefaren, eller fordi de vil gjøre seg ferdig med studiene først. Men hvordan står det egentlig til med økonomien hos de to tredjedelene som tar utfordringen å erstatte bøkene med bleier? Går det kanskje an å kombinere dem?

fordel for våkenetter da Stella meldte sin ankomst i september. Hvor passer en baby inn i bildet? – Som masterstudent er det nesten helt genialt å få barn, mener Meling, som setter stor

– Barnetrygden har vært utrolig tungvint

ALTERNATIV TIL X-BOX

Eirik Meling er 27 år gammel og masterstudent i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Sammen med kjæresten Iren Nordal, masterstudent ved Norges Handelshøyskole (NHH), forlot han halvlitere til

pris på å ha muligheten til å disponere tiden selv. Når man skriver oppgave kan man være mye hjemme, og slik får pappa Meling være mye mer til stede i den første tiden i Stellas liv.

På spørsmål om det ikke tar mye oppmerksomhet og tid bort i fra studiene, er Meling klar i sin tale: – Du kan jo fint spille X-box hele dagen. Det tar jo like mye tid fra studiene uansett. Det er bare at min hobby er litt annerledes, smiler han. Og det er jo sant. Søvn får en helt ny verdi. Det samme gjør de få kveldene Meling tar seg fri fra bleieskift. Alt i alt kan det altså klaffe rimelig godt med en ny «hobby» i studenthverdagen. Meling betegner den fire måneder ferske pappatilværelsen som noe han kommer til å tenke tilbake på som en utrolig fin tid. – Graviditeten kom som en overraskelse.

STUDVEST

TEMA

24. januar 2007

Månedsbudsjett for studenter med barn ALENEFORELDER

PAR

Fødselsstipend

8 000 kr

+ Forsørgerstipend

1 290 kr

+ Barnetrygd

1 940 kr

+ Småbarnstillegg

630 kr

+ Forsørgerstipend + Barnetrygd Sum månedsinntekt

+ Barnebidraag fra mor eller far (minimum dersom 100 prosent barneansvar)

1 250 kr

+ Overgangsstønad

9 358 kr

Sum månedsinntekt

Fødselsstipend og studielån (til sammen)

16 000 kr 1 290 kr 970 kr 18 260 kr

I tillegg kommer engangsstønaden på 33.584 kr.

22 468 kr

I tillegg kommer engangsstønaden på 33.584 kr

Gravid og student? Er du usikker på hvilke rettigheter du har som gravid student? Studvest gir deg oversikten.

STUDENTPAPPA. Som masterstudent og far har Eirik Meling mye tid til datteren Stella.

dring Men det har passet så godt på alle måter, at den like så godt kunne ha vært planlagt, sier Meling fornøyd. Stella gjorde nemlig sin tilblivelse kjent bare én måned etter kjøp av ny leilighet – ironisk nok en treroms. SKJEMAVELDE

Økonomi veier som nevnt tyngst når unge kvinner velger abort. Men er økonomi egentlig en så stor kilde til bekymring for studerende småbarnsforeldre, som mange tror? – Det hadde ikke vært så kult å klare seg på bare fødselsstipendet, bekrefter Meling. – Men vi klarer oss fint, økonomien har ikke vært noe problem.

Siden mor har jobbet deltid i butikk i flere år, har hun nemlig rett på fødselspenger i permisjonen. De har dessuten fått en del hjelp

– Som masterstudent er det nesten helt genialt å få barn

I Norge har vi flere gode ordninger for de som venter barn: Som student får du permisjon fra studiene i opptil 42 uker. I denne perioden har du rett på fødselsstipend fra Lånekassen. Stipendet tilsvarer 8000 kroner per måned, altså det du normalt får som student. Bortsett fra de ni ukene som er forbeholdt mor, kan foreldrene fordele permisjonstiden som de selv ønsker. I tillegg kan du ha rett på 1290 kroner i forsørgerstipend. Dette får du kun dersom din samboer eller ektefelle tjener mindre enn 20.570 kroner brutto per måned. Aleneforsørgere får forsørgerstipend uten betingelser. Vilkårene for å motta stipendene er at du har hatt rett til støtte fra Lånekassen i minst seks måneder før fødselen. Med andre ord må du ha hatt studierett disse månedene. Det har du dersom du er inne på en bachelor- eller mastergrad, eller et årsstudium. Studenter får maksimalt åtte år med støtte fra Lånekassen. Dersom du har brukt opp din kvote, men fortsatt studerer, har du ikke rett på fødselsstipend. I denne situasjonen er den enkelte i stor grad overlatt til seg selv. Fra og med måneden etter fødselen får du 970 kroner i barnetrygd. Dersom du er

lyser Meling, og forteller at det har vært en god del av slikt. – Barnetrygden har vært utrolig tungvint, og vi fikk ikke første utbetaling før i desember – nær to måneder forsinket. Meling og kjæresten kjenner flere som har opplevd det samme. – Selv om de sier det går automatisk, gjør det ikke det. Det er et skjemavelde, og man må være «på», advarer Meling. Dessuten synes han Lånekassens krav om å melde seg opp til eksamen for å få rett til permisjon og fødselsstipend, er en merkelig tankegang. At fødselsstipendet også gjelder for sommeren, var han dessuten ikke klar over før Studvest informerte om det. Å orientere seg i de ulike støtteordningene kan kreve sin mann – eller kvinne. GODT TIMET

fra familie. Og en liten baby koster ikke så mye – ennå. Meling understreker at de har klart seg som før. Lånekassen har vært grei å forholde seg til. Men resten av støtteapparatet... – Papirarbeid skal man være lysten på, opp-

Meling har forståelse for at mange unge studenter velger abort. Samtidig er han selv et godt eksempel på at nettopp studenttilværelsen kan være en god tid for å få barn. Meling mener at chattesider er en god kilde til hjelp for usikre

aleneforsørger, får du dobbel barnetrygd. Pengene kommer automatisk til morens konto. Aleneforsørgere kan også ha rett på 9.358 kroner per måned i overgangsstønad. Denne støtten reduseres dersom du tjener mer enn 31.000 kroner i løpet av ett år. Du får den i normalt tre år, men du kan søke om to ekstra år. Alle som har hatt deltidsjobb i minst seks av de siste ti månedene før fødselspermisjonen starter, kan ha rett på fødselspenger. Kravet er at du må ha hatt minst halvparten av Folketrygdens grunnbeløp, som i dag tilsvarer 62.892 kroner, i årsinntekt. Da kan du velge enten 42 uker med full lønn eller 52 uker med 80 prosent lønn. Dersom du ikke har rett på fødselspenger etter lønnet arbeid, får du engangsstønad på 33.584 kroner. Engangsstønaden kan du allerede få i sjette svangerskapsmåned. Du må selv søke for å få denne støtten. Siste frist for å søke er seks måneder etter fødselen. Har du rett på fødselspenger må du velge enten dette eller engangsstønaden. Det finnes mange andre ordninger for studenter som får barn. Aleneforsørgere kan ha rett på småbarnstillegg og utdanningsstønad. Alle småbarnsforeldre kan søke om støtte til barnepass, kontantstøtte og bostøtte. Her gjelder det å holde tunga beint i munnen og kjenne dine behov og rettigheter, før du trer inn i papirjungelen. S

førstegangsforeldre, og har man i tillegg familie rundt seg, kan man være heldig å få barnevakt. Så heldig er ikke Meling og Nordal. Og å gi ansvaret for gullungen til uerfarne medstudentvenner, frister ikke med en fire måneder gammel baby. Allikevel, når datteren runder ett år, er de forhåpentligvis priviligerte nok til å få barnehageplass i en studentbarnehage. – Det er faktisk lettere for studenter enn for andre å få plass, forteller Meling. Han og kjæresten er fornøyd med valget av tidspunkt, og tror det er verre for dem som er i vakuumet mellom en lang utdanning og fast jobb. De to har et vennepar som egentlig ønsker å bli foreldre, men som venter fordi de akkurat har kommet ut i arbeidslivet. Av den grunn kommer de dårlig ut i forhold til støtteordninger. Da er det bedre å være underveis i en mastergrad, med hjemmekontor og tid til familien. – Vi har vært heldige. Det kommer til å bli en bra tid framover, smiler Meling. Han skal hjem til studier, samboer og Stella. S

KULTUR

24. januar 2007

LYSTEIKNING MED HODET FØRST. Noen få sekunder i det fri og så brytes vannskorpen. Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

Annonsere i Studvest? annonse@studvest.no Johnny A. Jensen 473 03 732

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE 22

STUDVEST

24. januar 2007

KULTUR

Campus av David Skaufjord

DEBATT

24. januar 2007

STUDVEST

Om å godta misbruk Dagens regjering gikk til valg med svært fagre løfter, og med en visjon om en flertallsregjering som skulle garantere at disse kunne settes ut i livet. De fikk flertallet, men løftene uteble. I mange sektorer, men spesielt innenfor vår. Vi studenter ble lovet en storstilt satsing på oss, på universitetene, på forskning. Vi ble lovet en studiestønad til å leve av, vi ble lovet studentbarnehager, studentboliger og økt kvalitet på studiested. Det vi fikk var bare tom luft. Samtlige studentorganisasjoner har vært unisont fordømmende. NSU var rasende og bad regjeringen slutte med kortsiktige løfter. Vårt eget universitet er svært skuffet, og de er meget bekymret, både for å kunne realisere forskningsmeldingen og for å kunne få norsk forskning på nivå med våre naboland. Alle partier på borgerlig side har valgt å satse langt mer på utdanning og forskning enn dagens regjering. Det fremgår tydelig av deres alternative statsbudsjett, og stemmegivningen i Stortinget tidligere. Her er Fremskrittspartiet ikke et unntak. Vi anser utdanning for å være nøkkelen til et fremtidig godt samfunn. Vi ser med bekymring på at de rødgrønne lot høyere utdanning være taperne

i statsbudsjettet, da dette undergraver vår velferd på sikt. Nå risikerer vi blant annet å svekke våre næringsrettede forskningsmiljøer, og dermed føre arbeidsplasser ut av landet, samt være ute av stand til å forvalte vårt lands ressurser selv. For oss er det også viktig at det skal være full offentlig finansiering av høyere utdanning, og vi ønsker at det skal være mulig å være heltidsstudent. Da må man også være villig til å gi en studiestøtte som er til å leve

teleselskaper i Norge enn Telenor, en avgjørelse forbrukere har nytt godt av. For vår del betyr det vel at den forgjettede Lånekasse-damen etter hvert vil ta telefonen når vi trenger henne. I kjølvannet av statsbudsjettet for 2007, var det trist å lese leder-artikkelen 31/06 i Studvest, som riktignok innrømmer at høyere utdanning og studenter har blitt sviktet på det groveste i Kristin Halvorsens oppsatte tall, men allikevel ikke ser noe

Vi studenter ble lovet en storstilt satsing på oss, på Universitetene, på forskning (...) Det vi fikk var bare tom luft av, og den skal ha en fast konsumprisregulering som prinsipp. Vi kan ikke ha det slik at det er foreldrenes økonomi som avgjør hvor mye arbeid en student kan legge i sine studier. For å komme ny skremselspropaganda i forkjøpet: Vi ønsker å endre Statens Lånekasse. Dette vil ikke si at man ikke skal ha offentlig støtte. Men det burde være fullt mulig å privatisere også Lånekassen, ved å bruke statlige garantier overfor banker. Det er like naturlig som å åpne for flere

alternativ for studenter på borgerlig side. Man retter en advarende pekefinger i luften, og sier at man for all del må unngå å stemme borgerlig, da dette kan medføre uansvarlig økonomisk vanstyre som følge av at FrP da sannsynligvis kan få makt. «Bit heller tennene sammen og hold ut, det er tross alt bedre,» er budskapet. For å forsvare den rødgrønne regjering, forsøker man å svartmale alternativene. En nå velkjent strategi. Statistisk Sentralbyrå fikk i opp-

drag å gå gjennom FrPs alternative statsbudsjett. Deres konklusjon var at Frps budsjett, der det inngår mer bruk av oljepenger, ikke ville få negativ påvirkning på verken arbeidsledighet eller rente. Det var faktisk en mulighet at renten ville gå ned med Frps politikk. Det vil alltid være kontrovers og kritikk rundt slike analyser (spesielt med et slikt resultat!), men dette er såpass langt fra dommedagsprofetiene som er blitt kastet frem av partiets febrilske motstandere at myten om FrPs «uansvarlighet» slår sprekker. Det sprer seg nå et forbauset jordskjelv gjennom Norge. Men for oss i FrP var det ikke annet enn en bekreftelse på hva vi hele tiden har vært overbevist om. Dette var nemlig en økonomisk analyse, ikke en politisk. I fremtiden anbefales det Studvest å være kritisk overfor sistnevnte, spesielt da kilden er regjeringen og dens medhjelpere. Den innrømmelsen gjorde Dagbladet allerede 10. januar i sin lederspalte, der de ser behovet for en ny holdning mot Frps økonomiske tanker. Nå ber de innstendig venstresiden om å komme opp med mer troverdige argumenter mot Frp. Aviser rettet mot næringslivet følger opp, og E24 hadde 11. januar en artikkel om emnet som

åpner slik: «De aller fleste velgere vil få det bedre med Fremskrittspartiets økonomiske politikk.» Da ment alvorlig og oppriktig, og ikke som en sarkastisk kommentar det tidligere har vært mulig å sanke billige politiske poeng på. Den tid er nå forbi. Jeg håper at også mine medstudenter, og likeledes Studvest, vil være mer kritiske. Demokratiet er verdens beste styreform, da den faktisk gir oss muligheten til å velge bort den som lover, og intet holder. Ikke la dere misbruke. Ikke bli tatt for gitt. Si nei til å bli ofret. Om enn bare fordi dersom det er vi som skal ofres for å få Kristins tall til å gå opp, så svikter vi Norge etter oljen. Og la aldri noen fortelle dere at det ikke finnes andre alternativer.

fortsatt bruker det et tryggere og sunnere liv, og redusere antallet overdoser til en brøkdel. En skal være forsiktig med å presentere «mirakelløsninger» på et sammensatt problem, og det er ikke sikkert at alle disse erfaringene kan overføres på den norske virkeligheten. Den sveitsiske modellen bør likevel diskuteres grundig, og det bør set-

tes i gang forsøk i Norge som kan gi oss en pekepinn på om dette er veien å følge. Som organisert sosialist håper jeg at den rød-grønne regjeringen tar initiativ til en bred debatt om norsk narkotikapolitikk.

KNUT CHRISTIAN LUNDEKVAM STUDENT OG POLITISK NESTFORMANN I HORDALAND FPU

Noe å lære fra Sveits? Vitnesbyrd om at norsk narkotikapolitikk har spilt fallitt, er synlige for enhver som vil se. I et samfunn hvor vi ellers har oppnådd en høy grad av sosial sikkerhet, lever en gruppe mennesker som utstøtte fra samfunnet og under håpløse sosiale kår. Dersom noen skulle være i tvil: Jeg tenker på heroinmisbrukerne. Forslag om tildeling og inntak

av heroin under medisinsk tilsyn har lenge blitt tiet i hjel og siden latterliggjort, men nå begynner idéen for alvor å debatteres i Norge, etter lenge å vært oppe til debatt i andre land i Europa. Erfaringer fra Sveits tyder på at slik politikk kan føre til en dramatisk reduksjon i rekrutteringen av nye heroinbrukere. I tillegg kan kontrollert distribusjon av stoffet gi de som

Vitnesbyrd om at norsk narkotikapolitikk har spilt fallitt, er synlige for enhver som vil se

EVEN SANDVIK UNDERLID MEDLEM AV BEVEGELSEN

Studiefinansiering Forrige uke presenterte Statistisk Sentralbyrå en undersøkelse som viste at ni av ti studenter jobber ved siden av studiene. Med ett steg klagesangen fra Norsk Studentunion. Nå må forholdene for norske studenter settes i perspektiv! De ser helst at studentene tar en aldri så liten pause i kaffe- og øldrikkingen, og stemmer i. Det er på

Når måneden er omme, står vi med vrengte lommer på våre merkejeans og allværsjakker

tide med litt rettferdighet i verden! Skal vi tro Norsk Studentunion, er det nemlig ikke mulig å leve på lån og stipend fra Statens lånekasse. Når måneden er omme, står vi med vrengte lommer på våre merkejeans og allværsjakker. Restaurant- og kafébesøk, drinker på byen, hyppige kinoturer, merkeklær til mangfoldige tusen, hotellopphold og sydenturer

har ingenting med luksus å gjøre. Luksus er noe vi leser om på kulørt papir i ukepressen. Brukthandel, Fantoft studentby, brettspillkvelder og kaffe på termos er synonymt med ikke å leve. At store deler av verdens unge ville studert dag og natt dersom de hadde slike muligheter, ser vi bort ifra når pengene ikke rekker til den siste ølen på

byen. Vi blir blodig urettferdig behandlet! Ett lyspunkt er det likevel i vår primitive tilværelse: Vi har i hvert fall erfart hva det vil si å være fattig!

KNUT CHRISTOPHERSEN STUDENT, SAMMENLIKNENDE POLITIKK, UIB

Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til studvest@uib.no Innleveringsfrist er mandag klokka 12:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig.

STUDVEST

DEBATT

24. januar 2007

Kappløp på det afrikanske kontinentet.

Ny storkrig på Afrikas Horn? KRONIKK ETIOPIAS ANGREP på Somalia julen 2006 kan legge grunnlaget for en ny storkrig på det allerede turbulente Afrikas Horn. Det markerer også begynnelsen på Washingtons nye front i kampen mot militant islamisme. Rådet for islamske domstoler (SICC) satt i juni 06 en stopper for Somalias blodige borgerkrig ved å jage vekk lokale krigsherrer som ble bevæpnet og betalt av CIA. USA hevder at SICC støtter internasjonal terrorisme og vil bygge en Talibanlignende stat. BESKYLDNINGEN fra Etiopia om at de somaliske islamistene truet grensen deres, er i beste fall like fantasifull som den amerikanske drømmen om at «overgangsregjeringen» de har etablert i Baidoa, presenterer noen andre enn sine egne godt betalte medlemmer. Den USA-finansierte etiopiske offensiven hadde kun som formål å knuse den første legitime regjeringen Somalia har sett på 15 år. Dette tjener kun amerikanske geopolitiske interesser. Etter en lang og ødeleggende borgerkrig vokste de islamske domstolene fram og tok kontroll over Mogadishu. De føydale USA-støttede krigsherrene ble tvunget på flukt. Ikke før islamistene fikk skapt fred og stabilitet i områdene de kontrollerte, kom krigsherrene tilbake, denne gangen med flere tusen etiopiske soldater på slep. Etiopia har Afrikas sterkeste og mest veltrente hær med over 1300 tanks, 100 000 stående soldater og et moderne luftforsvar – alt levert og finansiert av USA. Når vi vet at de somaliske islamistene ikke består av annet enn unggutter med rifler og propelldrevne granater, er resultatet allerede gitt. DEN ETIOPISKE HÆREN har så langt okkupert storparten av Somalia,

men en lengre okkupasjon kan bli vanskeligere på grunn av de sårbare forskyvningslinjene til den etiopiske hæren, som fort kan bli ofre for geriljaangrep. Etiopias hær er sterk nok til å føre en tofrontskrig mot både Somalia og Eritrea hvis det skulle bli aktuelt, men en lengre storkrig vil skade en allerede ødelagt etiopisk økonomi. Etter all sannsynlighet blir Etiopias strategi å beskytte regjeringen av krigsherrer, samtidig som de utfører angrep mot de somaliske islamistene for å hindre at de igjen befester makten sin. ETIOPIAS TILSTEDEVÆRELSE i Somalia provoserer mange vanlige somaliere, noe som på sikt vil styrke SICC. Etiopias invasjon kan utvikle seg til en større konflikt som involverer Eritrea, deler av det krigsherjede Sør-Sudan, Uganda og Kenya, der det bor mange etniske somaliere. Grunnlaget for ytterligere spredning av krigføringen er høyst tilstede, og om klisjéen «minefelt» noen gang skulle vært brukt, fortjener Afrikas Horn absolutt denne merkelappen. Spenninger finnes det også internt i Etiopia. Både etnisk og religiøst er Etiopia veldig splittet, her finnes en kime til ustabilitet og konflikt. Selv om Etiopia ofte regnes som en kristen nasjon er minst 50 prosent av etiopiere muslimske. Amharere og Tigrayanere utgjør 32 prosent av befolkningen, mens de lenge undertrykte muslimske

Illustrasjon: HANNE DALE / hanne@studvest.no

Kristian Kårbø

sjonens politikk, men er blitt brutalt undertrykt av skiftende regimer i Addis Ababa. En langvarig

Igjen viser Bush-administrasjonen sin arroganse, som en elefant i en glassbutikk blander den seg inn i kompliserte interne konflikter, slik den gjorde i Irak og Afghanistan. Oromoene i sør utgjør 40 prosent. Etiopias muslimske befolkning har lenge ønsket mer innflytelse i na-

konflikt med Somalia kan styrke kampen for Oromoisk uavhengighet, noe Tigrayn-herskerne i Addis

Ababa med sikkerhet vil motarbeide. Plutselig kan det oppstå en konflikt lik den vi ser i Sudan. MED TANKE PÅ hvem som styrer spakene i Etiopia, diktatoren Meles Zenawi, hvis politistyrker slaktet ned demonstranter i hundrevis som protesterte mot det fiksede «valget» i 2005, blir kanskje ironien i denne saken total. FN, EU og Amnesty International var soleklare i sin fordømmelse av massakrene i Addis Ababa. Nå er derimot mangel på demokrati og menneskerettigheter glemt. Det viktigste er kampen mot SICC, og i den renvaskes afrikanske

diktatorer så lenge de tjener amerikanske interesser. Etiopias krig mot Somalia er en langt større regional sikkerhetstrussel enn et Somalia styrt av lokale islamister. Igjen viser Bushadministrasjonen sin arroganse, som en elefant i en glassbutikk blander den seg inn i kompliserte interne konflikter, slik den gjorde i Irak og Afghanistan. Alt tyder på at elefanten også denne gangen vil knuse hele butikken. S

Ser du noe? Skjer det noe? Tips Studvest studvest@uib.no

OMTALAR

24. januar 2007

Til alle kvinner der ute som drømmer om en stor og skinnende diamantring: Ikke se denne filmen. Eller aller helst: Gjør det. Blood Diamond er en film som slår luften ut av deg. Mange i den vestlige verden har lukket øynene for de utallige konfliktene som har funnet sted på Afrikas kontinent. Å få dem åpnet opp av regissør Edward Zwicks brutale skildring av konfliktdiamantenes hjemland og mennesker, kan nok bli tøft for mange. Like fullt er dette en glimrende film på alle måter. Mantraet D.E.A. – dette er Afrika – går igjen blant menneskene som lever i den blodige virkeligheten i Sierra Leone: et Afrika på vondt og godt, men mest på vondt. Barnesoldater, korrupte og voldelige regjeringer, samt enda mer voldelige

S Tekst: PIA MARTINE WOILD pia@studvest.no

Som små barn Regi: Todd Field

A B C D E F

FILM

Satirisk om forstadsidyll

«Som små barn» viser oss forstadsidyll med et tilsmusset ansikt. Gjennom Sarah (Kate Winslet) og hennes datter Lucy får vi et innblikk i en lukket, tilsynelatende fullkommen hverdag, som selvsagt er det stikk motsatte. Fra første scene manes det frem en kvelende og klaustrofobisk følelse som beholdes i et klamt grep hele filmen igjennom. Sarah kjeder seg til desperasjonens rand. Med en delvis avsluttet doktorgrad i engelsk litteratur, ligger det i kortene at hun ikke er tilfreds med rollen som utelukkende kjærlig mor og hengiven hustru. I et desperat forsøk på å ikke drukne i glasuren som innhyller hennes verden, innleder Sarah et forhold til Brad (Patrick Wilson), nabolagets eneste hjemmeværende far. Parallelt med at Sarah og Brads forhold utvikler

seg, introduseres nabolagets pedofile mann, en alvorlig trussel mot forstadsidyllen. «Som små barn» er en intelligent film; morsom, satirisk og ettertenksom. Winslet gir følelsen av fremmedgjøring et ansikt, og holder krampaktig om den til veis ende. Narrasjonens struktur har en litterær tilnærming, med en indirekte fortellerstemme som presenterer nabolagets hovedpersoner. Dette grepet gir filmen en uventet vri, og forsterker linken som knyttes mellom Sarah og litteraturhistoriens antiheltinne, Gustave Flauberts «Madame Bovary». Sarah og Brads forhold, samt en åpenbar moral om at en blankpolert fasade ikke alltid skjuler lykkelige mennesker, er tilstrekkelig tematikk til å gjøre «Som små barn» til en svært god film. Ved å tilføye en pedofil mann i plottet, med en ubehagelig, slu fremtoning, tilføres historien en ny, men lettvint emosjonell tvist. Dette er egentlig synd, for den opprinnelige historien står absolutt støtt nok på egne ben. S Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingrid@studvest.no

Mani Spinx «Post modern panic attack» (Warner)

A B C D E F

MUSIKK

Postmoderne hippieviser

Rocken har det siste tiåret for alvor sett seg tilbake. Man hører knapt lenger om et band som ikke «går tilbake til røttene», og The White Stripes, Black Rebel Motorcycle Club og Wolfmother høster alle kommersiell suksess. Mani Spinx, en tredve år gammel singer/songwriter stuck på 1960-tallet, og som har viet halve livet sitt til musikken uten å få gitt ut en eneste plate, er dermed blitt tidsriktig. Eller er han det? «Post modern panic attack» inneholder 13 låter som bringer tankene tilbake til 60- og 70tallet. Ikke bare på grunn av titler som «Last night in America», «Smoke a flower», «Run, run, baby, run, run» og den lo/fi Beatles-lignende vokalen - her er også mye potensiell allsang i

blomsterenger og på festival. At Mani Spinx er en dristig artist er det ingen tvil om: plata åpner med minimalistiske «Fuck», en halvannen minutt lang utskjelling av det meste. Førsteinntrykket viser seg å innfri gjennom albumets øvrige tekster, Mani Spinx er en moderne hippie. Eller, antagelig, en postmoderne. Store ord som Bob Dylan skal man være forsiktig med, men det går an å driste seg til å utpeke Mani Spinx som en potensiell ny Beck. Låtene på «Post modern...» varierer stort i tempo og stil. Her er godnattviser og psykedelia, her er skranglete rett fram-rock, og verselinjer tilsatt moderne beats. Og selv om toppkvaliteten kanskje ikke er umiddelbart fremtredende er dette låter som ikke er fordøyd på femten sekunder. Kanskje enda godt siden Mani Spinx har brukt femten år på albumet. S Tekst: FRODE ANDERSEN

Regi: Anthony Minghella

A B C D E F

FILM

A B C D E F

Breaking and Entering

Hvor går grensen for å bryte seg inn i andre menneskers private sfære? Når kan man innrømme overfor seg selv at man føler seg fremmedgjort ovenfor sin egen familie? Hvor langt går en mor på kompromiss med seg selv for å redde sitt barn? «Breaking and entering»s narrative krysningspunkt er innbrudd og tap, men på flere plan. Landskapsarkitekten Will (Jude Law) blir flere ganger utsatt for innbrudd i kontorlokalet i Kings Cross, London. På hjemmeplan føler han seg utestengt fra sin kone og hennes plagede tenåringsdatters liv. Unggutten Miro har mistet faren sin i hjemlandet Bosnia, i London er han apekatten som bryter seg inn i lagerbygninger, slik at proffene kan tømme lokalet for verdisaker.

Handlingen tilspisser seg når Miros mor (Juliette Binoche) innleder et forhold til Will. «Breaking and Entering» kunne raskt blitt en banal lettvekter, med vakre Jude Law som et bærende element, og den desperate, hjelpeløse Binoche i konfliktaksens krysningspunkt. To timers adspredelse med noe vi har sett tidligere, om enn i en litt annerledes innpakning. Overraskende nok unngår filmen å gå i den fellen. Laws frustrasjon og forvirring er overbevisende, selv om han til tider balanserer hårfint på grensen til det utstuderte. Binoche er dyktig, til tross for hennes til tider hjelpeløse fremtoning. Filmatisk preges filmen av vakre, ofte ufokuserte bilder som forstreker filmens diffuse fokus om hva som er rett og galt. Historien er lun, lavmælt og til tider uventet humoristisk. «Breaking and Entering» portretterer ordinære mennesker og viser hvordan tilfeldigheter, fortiden og håp for fremtiden kan forkludre veien mens man går. S Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingrid@studvest.no

Ambisiløse talent Lærerrevyen 2007 Revysjef: Vidar Dale

A B C D E F

SCENE

Regi: Edward Zwicks

«borgerrett»-forkjempere, slakter hverandre i kampen for egne interesser. Tidligere leiesoldat og smugler Danny Archer, spilt av Leonardo DiCaprio, er troverdig til fingerspissene i sin jakt på den store diamanten. For å finne den avhenger han av hjelpen fra Solomon Vandy(i Djimon Hounsous suverene skikkelse), som gravde den ned i et av de verste konfliktområdene, i håp om at den kunne hjelpe ham å finne igjen familien sin. På veien møter de Maddy, en journalist som forsøker å finne de profittsøkende bakmennene for diamantsmuglingen – den virkelig gode historien. «Når krigen er over, vil Sierra Leone være Paradis», blir det sagt. Og det er sant; bakteppet for de grusomhetene menneskene begår mot hverandre, er et uvanlig vakkert landskap. Resultatet er en visuelt sterk historie som – for en gangs skyld – virkelig er verd å fortelle, fortalt med nerve, og som unngår enhver klisjé-fallgruve.

Overraskende ubanal

Dei studerar alle til å bli lærar, men det er kanskje ikkje framtidsplanen. Å vere ambisiøs lærarstudent i ein slik situasjon, er nok ikkje alltid like lett. Revyen byggjer på deira sjølvironiske forhold til utdanninga. Igjennom revyen blir publikum kjend med skodespelarane, som presenterar seg sjølv i mellom sketsjane. Eit svært flott innlegg som gjev kjøtt og blod til hovudtemaet, og som samstundes er interessant for publikum. Skodespelarane gjev ei svært god framføring, programmet er tett, men gullkorna er litt for få. Likevel briljerar revyen igjennom sketsjar som «Vakten», «Øvingslærerer Pedersen» og «Prix». Mange av innslaga i det to timars lange programmet er god underhaldning, sjølv om

det ikkje er humor som står i fokus. Nokre av skodespelarane, som Pål Einar Skorpen, Lillian Gudvangen og Linn Markussen, peika seg ut med svært god framføring, og ikkje minst talent. Likt for alle på scena er gode prestasjonar, og kjennskap til rollekarakterane sine. Det som var synd under måndagens førestilling, var at stemmene under nokre av låtane ikkje var enkle å høyre. Spesielt då alle framførde ein låt saman med bandet, var det for mykje støy til å høyre tekstane. Samla sett er andre akt i revyen betre enn den fyrste. Trykket er høgare, og det er meir show frå scena. Likevel er ikkje andre omgong god nok til å trekke heilleiksintrykket frå førestillinga opp ein karakter. Men revyen er sterk. God underhaldning og kjennskap til lærarstudentar, kan du endå nytte moglegheita til å få med deg. De ambisløse settes opp på Landås til og med fredag 26. januar. S Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no

Australske eskimoer Eskimo Joe «Black Fingernails Red Wine» Festival

ANBEFALES

MUSIKK

Blood Diamond

FILM

Død og diamanter

STUDVEST

Med debutalbumet «Girl» i 2001, solgte Fremantle-trioen Eskimo Joe til gull i hjemlandet Australia. Tre år senere var landets favorittsønner, Kav, Stu og Joel, tilbake med «Song is a City». Det vanskelige andrealbumet var atmosfærisk pop´n´roll som fikk deg til å nynne på den fantastiske supersingelen «Older than you». Eskimoene hadde tatt nye steg siden sist og det gjorde de til de grader i fjor også, med mesterverket «Black Fingernails Red Wine». For nå var det rock det handlet om. Tittelsporet sparker i gang en plate med 11 andre rå sanger som tar pusten fra deg. Det er

vakkert, rått, melodiløst og fengende. En fin fin blanding av U2, Coldplay og INXS. Vokalist Kav Temperley leverer sanger av ypperste slag. «Sarah», «New York» og «Comfort you» er australsk musikk på sitt beste. Og resten av kuttene på albumet føyer seg inn i rekken av meningsfylte sanger fra Kav og kompisene med gitarriff, keyboard og kraftfulle melodier. Eskimo Joe er kanskje ukjent for de fleste, men sammen med andre spennende aussies som Powderfinger, Silverchair, End of Fashion, Sleeping Jacksons og Wolfmother, er dette kremen av hva som befinner seg på den andre siden av jordkloden. «Black Fingernails Red Wine» er uten tvil en klassiker som er verdt å sjekke ut. S Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

frode@studvest.no

Anmeldelsen av Ylvis III kommer på fredag. Se www.studvest.no A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 26

STUDVEST

KULTUR

24. januar 2007

Kulturveka Frode Andersen

■ SCENE

■ UTSTILLING

■ SCENE

Konsert på italiensk

De Ambisiløse Lærerhøgskolen, Landås 19:00

Griegakademiet 19:30

■ FILMKLUBB

Oktoberfest i januar

■ MØTE

Garage 22:30

■ UTELIV

VEKAS GODBIT

■ FILMKLUBB

Triosphere

ONSDAG

Kulturredaktør, Studvest

■ UTELIV

24-30. JANUAR

Det mesta blir väl inte som man tänkt sej

Onkel Vanja Cinemateket USF 19:00

Logen Bar 19:30

Legenden om Till

Ylvis III - premiere

Cinemateket USF 21:00

Kvarteret, torsdag 20:00

Ole Bull Scene 19:30

■ SCENE

Falne engler

De Ambisiløse

Av alle halvgode grunner til å feste synes tyskernes oktoberfest meg å være den mest halvgode. Alkoholismen blir enda mer framtredende når RF arrangerer et lignende arrangement i januar: Bierstube. Bierstube er vel ingenting annet enn et fylleslag satt i system, og akkompagnert av ompamusikk og folkesanger. Men noen ganger er det alt du trenger. På dyre konserter bør man holde seg edru, men om det er Bierstube du skal på, er det ingen som bryr seg. Kultursnobbete kan man være senere.

DNS, Store scene 20:00

Lærerhøgskolen, Landås 19:00

Det mesta blir väl inte som man tänkt sej Logen Bar 19:30

FREDAG ■ UTELIV

■ SCENE

Fyr i peisen med The Soul Shack

Stand Up Bergen: Jon Schau

Fenrik Lane Rick´s Teater 22:00

Falne engler

Olav Larsen & The Alabama Rodeo Stars

DNS, Store scene 20:00

TORSDAG

Kvarteret 22:30

Ungdomskulen + Lyd + DJ Fish

■ UTELIV

Strædet 23:00

Bierstube

Madam Felle 22:00

Torsdagsrock Hulen 22:00

DNS, Store scene 20:00

•

Kvarteret 19:30

Søndagsjam

Strædet 23:00

Garage 22:00

■ FILMKLUBB

■ SCENE

Falne engler

Min venn Ivan Lapsjin

DNS, Store scene 18:00

Cinemateket 19:00

Some Notes Are

Jeanne D’Arc stumfilmkonsert

BIT Teatergarasjen 19:00

Johanneskirken 20:00

LAURDAG

■ SCENE

Wineyard Garage 22:30

Naked: Akustisk jam ■ FILMKLUBB

Sorte øyne

Ylvis III Ole Bull Scene 18:00 og 21:00

Chatterbox

Cinemateket 19:00

Cinemateket, USF 21:00

Gå og se!

Kvarteret 21:00

Min venn Ivan Lapsjin

Brimstone Solar Radiation Band

•

DJ Candle in the Wind ++

TYSDAG

Café Opera 22:30

Infomøte RF

Cinemateket, USF 19:00

104,1

Logen Bar 21:00

■ MØTE

Chatterbox

Cinemateket, USF 21:00

107,8

Falne engler

Helhus: Hiawata!, The Captain & Me ++

■ FILMKLUBB

Thea Hjelmeland

Calle Hamre

Café Opera 23:00

■ UTELIV

Kvarteret 20:00

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

BIT Teatergarasjen 19:00

Popkassett med Frøken Blytt

Victoria 20:00

studvest@uib.no

Some Notes Are

Hulen 22:30

The Weekend Starts Here

HiFiTerapi

Ole Bull Scene 19:00

Victoria 20:00

Kvarteret 20:00

TIPS OSS!

Ylvis III

SUNDAG

MÅNDAG

Vebjørn Selbekk - ett år etter

■ UTELIV

Korkonsert med KFUM/KFUK Kvarteret 19:30

Cinemateket, USF 21:00

■ SCENE

Kvarteret 19:15

PrøveRommet: BIT Teatergarasjen 20:00

Garage 22:30

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Spelelista «Fight Or Flight» (anticon/southern records/tuba)

The Shining «Grindstone» (rune grammofon)

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 Agenda 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.00 Plutopop

VEKAS LÅT

BSTV starter opp igjen 4. februar. Bracken

Bergen Student-TV søker nye medarbeidere. Søknadsskjema og mer informasjon finner du på www.bstv.no

VEKAS ALBUM

Bracken Fight Or Flight The Shining Winterreise Frightened Rabbit Be Less Rude The Manhattan Love Suicide Things You’ve Never Done [ingenting] Punkdrömmar The Shins Australia The Kooks She moves in her own way I Was A king Across the ocean The Mary Onettes Lost Justice Phantom

MANDAG 17.00 Agenda 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Agenda 17.30 Latinerhalvtimen 18.30 Hardcore 19.00 Plutopop

ONSDAG 17.00 Agenda 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Fuzz 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Agenda 17.30 God oppdragelse 18.30 Pult 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Ordet på gaten

SØNDAG 13.00 Gutter er gutter 14.00 Den Tredje Verden 14.30 Anno 1982 15.00 Brunsj 16.00 Akademia

APROPOS

Mørke krefter Burzum klikka, noe av det samme gjorde også Darth Vader. Visst er den mørke siden skummel, men er alt som er svart like kult? Og er du EN AV DEM? Coheed and Cambria, Jimmy Eat World og JR Ewing. Er du fan? Mye mulig å fortsatt snakke seg fra det, men du tenderer i retningen emo. Emo er forkortelse for «emotional», begrepet skal dekke et bredt spekter av forskjellig emosjoneltladet punk rock. Mulig at du er uvitende ditt forhold til disse kriminelt sytende og evig problemskapende indivudalistene vi kaller depperockere. Bowlerhatt fra Hobby Larsen, svart singlet med ditt riktig anatomisk fremstilte skjelett på forsiden, øglelinser («for å få aua te å se råe ut!»), Kiss-boots og en elementær Matrixfrakk. Er dette plagg du bruker? Mye mulig at du er en super ironisk hipster og velger disse klærne for å ytre noe om din samtid. Du kan fortsatt reddes. Er din hudfarge så tilsikta hvit at de skrur lyset på hver gang du besøker Inside? Har du mere sminke i trynet enn Gry Jannicke Jarlum på et intergalaktisktjulebord? På dette stadiet er du mer meningsløs enn et norsk EU-medlemskap. Mener du at Halloween kommer altfor få ganger i året? Og Dominian på Hulen er stedet å dø på? Rotten.com er den eneste internett siden du kjenner til? Det er fortsatt mye den norske psykiatrien kan gjøre med deg og for deg. Er sveisen din i retning Zeromancers Alex Myklebust og du hadde bare nok spraylakk til å farge den ytterste luggen av ditt ellers så blonde hår? Da er du nok så utstudert at til og med Ralph Myers gutta setter snopet i halsen. Jeg blir nå klar over at det er noe fullstendig vridd med deg, men du kan fortsatt reddes. I ånden. Elsker du å oppsøke vilt fremmede på Garage for å snakke om smertene i tilværelsen? Da er du et fortapt freakshow og et fortsatt vondt minne fra forrige helg. Ikke viste jeg at slike rotter fantes, men en skapning der ute treffer på alle kriterier. Når du i tilegg har talefeil bør nasjonen Norge regelrett ta et oppgjør med dette mobile freak showet og investere i tidenes dannelsesprosjekt. Et kriseteam av våre beste psykologer, logopeder, designere og medisinsk personell skulle, med et par år i arbeidet, greie å drive disse demonene ut av Norges svar på Gollum, Nosferatu og en og annen karakter fra en hvilken som helst Pier Paolo Pasolinifilm. Jeg setter min lit til vitenskapen. Eller så må jeg slutte å drikke. Og sove om nettene.

Pusekattkamp Har man lest en eller to aviser i løpet av de siste par ukene, har man vel knapt kunnet unngå å få med seg den brutale maktkampen mellom to av Norges mest karismatiske menn og medieyndlinger. Arbeidsmiljøkonflikten mellom Dr. Dünster og professor Prostata, begge akademikere ved Institutt for Bedrevitenskap, samt med høyt profilerte stillinger i Mannsorganisasjonen (MO), kan trygt sies å gå inn i historien som en av norske mediers leksikonverdige saker. Men hva er det egentlig som har foregått bak sceneteppet? Institutt for Bedrevitenskap bringer den endelige og objektive sannhet, etter at vår interne granskingsrapport ble avsluttet i går. HENSYNSLØS TIGER

Professorens offentlige oppsigelsesbrev i VG sjokkerte hele Norge med påstander om mobbing og trakassering utført av Dr. Dünster, leder i MO. Riktignok var folk flest klar over at MOs leder aldri har vært noen pusekatt, men en hensynsløs tiger av den sorten som har fremkommet i oppsigelsesbrevet, hadde nok ingen forventet. Offentlig kjeftbruk, bannskap og ondskapsfulle hersketeknikker ble avdekket av Prostata, som ufrivillig gravid og sykemeldt sto tilbake, ribbet for selvfølelse og integritet, samt uten mulighet for å returnere til OTTAR etter maskuliniseringen i løpet av oppholdet ved Institutt for Bedrevitenskap. Det tok ikke lang tid før tilsvaret kom. Dr. Dünster holdt en pressekonferanse preget av besk arroganse og lystig ironi, før han gikk til ingen ringere enn Skavlang - landets mest sym-

patiske talkshow-vert – iført steinansikt og jukselapp i sine skrukkete hender. Hvem kunne ane at doktoren vi alle beundret hadde hensikter fra helvete – eller kanskje verre: så til de grader dårlig hukommelse? FEILSLÅTT MASKULINISME?

Eksperter og besserwissere over hele det langstrakte land synset om skyldfordelingen, hvorav noen stilte spørsmål om hvorvidt saken preges av feilslått maskulinisme. Har det faktum at doktoren er en mann, gått ham aldeles til hodet? Tror han at han må markere sin makt med møkk og mobbing for å fortjene den? Og hvem snakker egentlig sant? Er mannen som har styrt MO med jernhånd, og nylig blitt kåret til Norges mektigste mann, i virkeligheten en uskyldens koseklump? Er professor Prostata en bitter og sutrete sladrehank? Fortjener han i så fall bank? Fra en liten pusekattkamp til politisk spill på høyt nivå, eskalerte konflikten i en avlyst afrikatur for Dr. Dünsters vedkommende. Etter å ha fått streng beskjed fra sine rådgivere ble han nemlig tvunget til å late som om han angret. I en ny pressekonferanse ble unnskyldningene presentert innimellom et par-tre «hvis», «dersom han oppfattet det slik» og liknende drittsnakk. Dünsters troverdighet dalte, og Prostata gikk til Maggasinet, der han utleverte alt om sitt liv, inkludert det uplanlagte resultatet av et uheldig eksperiment. Tre år gamle Prostitute, og sin fortid som homse. ARBEIDSMILJØLOV ER FOR PYSER

Professor Prostata har forlatt både MO og Institutt for Bedrevitenskap, og tilbake står Dr. Dünster, anklaget og alene. Med en troverdighet

ute blant allmennheten lik tiltroen til Ari Behns overlevelsesevne på «Farmen», vil det ennå gjenstå å se om han vil forbli leder i MO. Det vi kan si, er at det imidlertid er lite trolig at han vil forlate Instituttet med det første, da det heldigvis ikke hersker noen arbeidsmiljølov her. Takk og lov.

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Undersøkelser viser faretruende høy forekomst av alkoholisme blant næringslivstopper. – Det er godt å se at de har lært noe ordentlig på NHH. OMFORLADELS

ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak