Studvest 2007 06 by Studvest

Universitetsstudentene kan ikke lenger dra på uveksling til Tyrkia. SIDE 6

Badminton «Vi spiller ikke gitar» SIDE 9

KULTUR

UiB dropper Istanbul

SPORT

NYHENDE

ONSDAG 21. FEBRUAR 2007 - NR. 6 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 8

ANSO-kongress Om homofiles rettigheter i Bergen i helga SIDE 16

Kvinnebonus Universitetsstyrets nyvedtatte Handlingsplan for likestilling innebærer 100 000 kroner i økonomisk gevinst til institutter som

ansetter kvinnelige professorer. – Dette kan fungere som et motivasjonsmiddel, sier professor Kari Wærness. SIDE 5

STRIKK7

OMTALAR

STUDVEST

SIDE 17

• Hollywoodland • Arne And & Co • Team Blitzkrieg med flere

SIDE 22

Sex & drugs?

Mytene om rockeband er så mange. Studvest fulgte det nyetablerte rockebandet Team Blitzkrieg gjennom oppladning og utladning på releasekonsert.

Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

SIDE 12 OG 13

Bursdagsfest

To år er ingen alder, men alder nok for et klubbkonsept. Definition of Ill inviterte gamlisene i Tungtvann til feiringen. Da inviterer resten av gjestene seg selv. SIDE 14 OG 15

Herskerinne

Seks prosent av studentene stemte Vernepleierstudentene Åse Marit Lid og Tine Marie Skogsberg Larsen brukte ikke stemmeretten sin da Eli Bergsvik ble gjenvalgt som rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB). Det samme gjorde over 5600 andre HiB-studenter.

Hilde Sandvik har MacGyver som forbilde, er feminist, nynorskforkjemper og debattredaktør i Bergens Tidende.

SIDE 4

SIDE 18 OG 19

APARTE

21. februar 2007

STUDVEST

Lykken er et annet sted

BACKPACKING. Har destinasjonen noe å si? Eller er det selve reisen som er det viktige? Erlend Skjortnes Aano har dratt til Thailand for å studere ryggsekkturister.

Tidligere bergensstudent Erlend Skjortnes Aano skriver masteroppgave om backpackere. Feltarbeid? Fem måneders rundtur i Sørøst-Asia. Tekst og foto: SEAN MURRAY seanm@studvest.no

REDAKSJONEN

– Jeg tror det som er felles for backpackere er at de aner en begynnelse og en slutt på reisen. Det som skjer i mellomtiden er mer eller mindre tilfeldig, forteller Erlend, som til vanlig studerer sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Nå står altså feltarbeidet for tur. Vi sitter på en restaurant i Bangkoks smått legendariske Khao San Road, et slags knutepunkt for reisende i Sørøst-Asia. Tempoet er frenetisk, det lukter en blanding av nudler og eksos. Overalt forsøker innpåslitne

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.) 55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

gateselgere å pushe på oss overdimensjonerte zippo-lightere eller falske førerkort. Ryggsekkturister med vidåpne øyne og store forventninger driver gatelangs. – Min påstand er at disse menneskene først og fremst er på reise. Backpackere reiser uavhengig. De er på ingen måte på ferie i Thailand. De er på reise. Det dreier seg om mer enn rekreasjon og avslapping. Erlend har nettopp ankommet Thailand. Men det er ikke første gang han er her. I løpet av sine 25 år har han rukket å se en del. I tillegg til langturer på kryss og tvers av SørAmerika og Afrika, har masterstudenten tilbrakt cirka fem måneder fordelt over to turer i Sørøst-Asia. Erfaringen kommer godt med når tiden er inne for å oppsøke informanter.

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25

DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad

– Det kan være en fordel å være kjent i områdene jeg skal til. Egentlig hadde jeg tenkt å bruke Zanzibar som utgangspunkt for feltarbeidet, men fant ut at backpackermiljøet der er for statisk. Erlend forteller meg at regionen vi befinner oss i er tettpakket med reisende, og at muligheten for å gjennomføre fruktbar deltakende observasjon er større her enn ved Afrikas østkyst. Planen er å oppsøke tilfeldige backpackere og bli med dem hvor enn det er de har tenkt seg. – Er det et skummelt prosjekt å gjennomføre? – Det er litt skummelt, ja. Faren er jo at man kommer hjem med ingenting. Men på den andre siden er det et veldig spennende og originalt prosjekt. Det finnes litteratur om back-

Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan Johan Lie Hammerstrøm Marte Engehaugen Bøhm Pia Martine Wold Birgitte Vaksdal Jan Erik Storebø Jannike Gottschalk Ballo Johannes Selvik Tornes Maria Lavik Tiana Katharina Ringseth Sean Murray

packerfenomenet, men ikke så mye. Det blir en utfordring. Forhåpentligvis takler han utfordringen. Erlend har et lite håp om å kunne avslutte feltarbeidet med en tur

KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso Rolf Frøyland Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Matias Helgheim Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim Halvor Ripegutu

Margrethe Djønne Silje Thalberg Stine Britt Røshol Sverre Eikill FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling

til Madagaskar. Kanskje får han tak i billigbilletter fra Bangkok. I Afrika vil han bearbeide materialet, og muligens bekreftes mistankene hans – at lykken er et annet sted. S

Sjur Engelsen Lange Berit Bye GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland Jørgen Eidem Bjørn Hagerup ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Hauge Lars-Oskar Dale

ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 473 03 732 Trine Mjanger Tlf. 452 29 921 annonse@studvest.no DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø

STUDVEST

MEININGAR

21. februar 2007

Kjønnsbonus •• Torsdag 15. februar vedtok styret ved Universitetet i Bergen (UiB) sin Handlingsplan for bedre kjønnsbalanse. Ett av tiltakene som nå vil settes i verk for å få flere kvinnelige ansatte i akademiske stillinger er en premiering til instituttene på 100 000 kroner per nyansatte kvinne. Midlene vil kunne disponeres uten «øvrige føringer».

•• Kvotering har selvsagt sine problemer: Er den kvinnelige ansatte valgt til fordel for en bedre akademiker på grunn av hennes kjønn? Er den gitte minsteandelen for streng, eller er den ikke restriktiv nok? Med en premieringsordning lik den UiB nå har valgt vil instituttene få friere tøyler, og om de ikke selv går inn for å ansette minst én kvinne får de ingen premiering. Men konsekvensen er jo at de da beholder sitt opprinnelige budsjett. Dette er bare enda fjernere fra det idealet kjønnskvotering i det lange løp er ment å oppnå: en tilværelse der det er naturlig å ansette kvinner. ••Det kreves konkrete tiltak for å rette opp kjønnsbalansen hevdes det. Hva med da å se til psykologisk fakultet for å finne ut hva de rette tiltakene er? Fakultetet hadde for ti år siden ingen kvinner i akademiske stillinger. I dag har de 32 prosent kvinner, og er dermed flinkest i klassen på UiB. Hvordan har de klart dette? •• Om en bedrift, en organisasjon, et institutt skal klare å hanskes med en skjev kjønnsbalanse må de oppdras til det, ikke belønnes om de faktisk gjør det. Man skulle tro holdningsendringer henger høyere enn kortsiktige løsninger som retter opp de faktiske tallene, slik status er akkurat nå. De økonomiske midlene som nå skal fungere som en bonuspott som enkelt og greit kan delegeres ut fra de enkleste kriterier kunne vært omsatt i kursmidler og informasjon om hvorfor universitetet bør gå inn for en jevnere kjønnsbalanse. •• I verste konsekvens er dette et tiltak som overhodet ikke vil øke kvinneandelen ved UiB. Da kanskje midlene vil disponeres på en annen måte neste gang. Bonuspengene bruker instituttet opp på et år eller to uansett. Holdninger varer lenger.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen. PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: HANNE DALE / hanne@studvest.no

•• Dermed har UiB, kunnskapens høyborg i Bergen, valgt den eneste løsningen som er enda enklere, mer overfladisk og faktisk enda mer kortsiktig enn kjønnskvotering og prosentregning. Universitetet minner dessverre med dette om foreldre som slurver med barneoppdragelsen, og velger minste motstands vei: resultatorientert belønning. 500 kroner for hver «S» i karakterboka, 200 for hver «M». Med en økonomisk gulrot dinglende foran seg jobber man gladelig for bedre resultater. Men hva med holdningene?

Ignorerer negative erfaringer:

Piratjakt på ville veier Matias Helgheim, Kulturjournalist, Studvest

KOMMENTAR «Fra tidenes begynnelse har mennesker likt å høre på musikk. For artister er musikk mer enn en interesse, det er en livstil og et levebrød. For bare noen år siden kunne langt flere leve av at folk kjøpte musikken deres. Alt begynte å forandre seg i 1999, da et dataprogram kalt Napster ble lansert.» Slik begynner den første av kampanjefilmene fra det norske samarbeidsprosjektet Piracy Kills Music. Bildene på skjermen er av en gravplass, musikken skrekkfilminspirert. Når norsk platebransje skal bekjempe piratvirksomhet står kun skremselspropaganda på agendaen. Piracy Kills Music er bare det norske bidraget til de internasjonale troppene som alt marsjerer mot mål. USA har ligget lengst framme, men resten av verden kommer nå etter. Platebransjens klappjakt på lommetyver rammer tilfeldig, og artistene får ikke flere kroner i lomma. Det som provoserer mest er hvordan bransjen heller vil legge skylden på kundene enn å følge tiden og levere tjenester markedet krever. At bransjen prøver å trekke koblinger mellom nedlasting og musikkens død, virker søkt i seg selv, men

STUDVEST FOR 20 ÅR SIDEN 4.5 mill i nedskjæringer ved universitetet i Bergen. Nedskjæringene rammer først og fremst hjelpelærerbudsjettet. Det blir mindre og dårligere undervisning på alle fakultet. Psykologisk fakultet hardt rammet. Likevel hevder regjeringen at den satser på høyere utdanning og forskning. Spesielt hardt rammes studenter med barn, da mye av undervisningen vil foregå etter klokka 16.00. Seminarene må utvides fra 24 til 48 studenter. Flere

det er trist å se at desperasjonen har ført til feilinformasjon og skremsel for skremselens skyld. I et annet kampanjeklipp får vi vite at platesalget synker når flere laster ned ulovlig. Det er sant at platesalget generelt har gått ned de siste årene. Likevel virker koblingen unaturlig om vi ser på problemets påståtte opprinnelse. Alt kunne kanskje tilgis om vi virkelig trodde på at platebransjen kjempet for musikken, for at artistene skal leve av sin kreative utfoldelse, og for at vi skal få nyte kulturmangfoldet. Det blir vanskeligere og vanskeligere.

Det som provoserer mest er hvordan bransjen heller vil legge skylden på kundene enn å følge tiden og levere tjenester markedet krever I 2000 ble de fem største plateselskapene dømt for å presse butikkene til å heve prisen på musikk. Artister under de store selskapene får se en lav prosent av salgsprisen, sjefene på topp får imidlertid se det aller meste. Den amerikanske bransjeforeningen RIAA søkte sent i fjor, til de føderale Copyright Royalty Judges, om å senke prosentandelen artistene får av inntektene.

Når den internasjonale bransjen i 2001 lanserte sitt storangrep på den store stygge ulven, Napster, ga det motsatt effekt av hva de håpte på. Platesalget var hele 10 prosent bedre før Napster ble tvunget i kne, enn etter. Den kurven har ikke snudd. Det har ikke kommet en fildelingstjeneste like populær som Napster igjen, men platesalget fortsetter å stupe i takt med bransjens blinde vold mot brukerne. Tidligere søksmål har blitt rettet mot barn, personer uten datamaskin, avdøde menneskers pårørende og tilsvarende storforbrytere. Det er ikke de store aktørene som tas. Platesalget går ned fordi ingen fulgte med på den teknologiske utviklingen, eller oppdaterte sine strategier til moderne forhold. Fildeling er først og fremst en glimrende kanal for mindre artister sin egenpromotering. iTunes har vært en massiv suksess, og viser kundenes vilje til å betale for gode tjenester. Mulighetene er der! Platebransjen klarte ikke levere dette i tide for å hindre nedgang, og klarer ikke å levere det nå. Gi oss samlede tjenester som tilbyr gode priser, utvalg og teknologikompatibilitet. Ikke tvihold på høye cd-priser hvis eneste bonus til nå har vært hemmende kopisperrer. Lever gode produkt og kundene vil betale. Fôr oss propaganda og saksøk oss kun for egen profitt, og salget vil fortsette nedover. Resultatet av skremselskampanjer som denne er at jeg ikke lenger tror bransjen arbeider for artistenes skyld. S

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN kurs vil kun gå en gang i året i stedet for hvert semester. – Det reduserte beløpet får store ringvirkninger for undervisning og forskning, sier fungerende fakultetssekretær Myklebust. Fra «Universitetene i krise. Nedskjæringene rammer studentene», Studvest nr. 2, 1987

Universitetet i Bergen (UiB) vil ikke høre på studentene. I 40 prosent av alle råd og utvalg som Studvest har undersøkt, er studentene dårligere representert enn det Stortinget krever i universitetsloven. Studentrepresentant i Det akademiske kollegium (DAK), Stine Akre, mener det er uhørt at studentene ikke får den representasjonen de har krav på.

– Intensjonen i den nye universitets- og høgskoleloven er helt klar. Studentene skal ha minst to medlemmer i alle råd og utvalg som har besluttende myndighet. Når UiB gang på gang godkjenner at studentene ikke får denne representasjonen, blir jeg oppgitt, sier Stine. Fra «Studentene skvises ut», Studvest nr. 2, 1997

NYHENDE

21. februar 2007

STUDVEST

Rekordlav studentdeltakelse

STEMTE IKKE. Vernepleierstudentene Åse Marit Lid og Tine Marie Skogsberg Larsen stemte ikke under rektorvalget ved HiB. Det samme gjorde cirka 5600 andre HiB-studenter.

Bare 6,4 prosent av studentene brukte stemmeretten sin da Eli Bergsvik ble gjenvalgt som rektor ved Høgskolen i Bergen. Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Valgdeltakelsen blant studentene er slettes ikke god, sier Ole Henrik Wahlquist, leder for Studentparlamentet ved HiB og studentrepresentant i valgstyret under rektorvalget.

prosent av det teknisk-administrative personalet, og 74,3 prosent av undervisningspersonalet ga sin stemme til en av de to rektorparene. Studentparlamentleder Wahlquist tror elektronisk valg, som er nytt under årets rektorvalg ved HiB, kan ha noe av skylden for at kun 6,4 prosent av studentene valgte å stemme. – Valget foregikk på webmailen vår. Det er ikke alle studentene som benytter seg av denne. Før det ble innført elektronisk valg var det også slik at man ofte stemte etter en forelesning. Elektronisk valg kan i det minste ha ført til mer veloverveide stemmer, sier han. Nytt av året er også at rektorkandidatene stiller til valg i par sammen med sin prorektor. Det mener Wahlquist også kan ha bidratt til den lave studentdeltakelsen. – Valget for fire år siden hadde høyere temperatur og var mer personifisert, sier han. LITE INFORMASJON

– Ved rektorvalget for fire år siden var deltakelsen blant studentene på over 11 prosent, det betyr at den nesten er halvvert, fortsetter han. Mandag ble det klart at Eli Bergsvik fortsetter som rektor ved Høgskolen i Bergen (HiB) til 2011. Bergsvik og hennes prorektor Carsten Helgesen fikk 73 prosent av stemmene og vant dermed overlegent over motkandidat og tidligere Helse Bergen direktør Anne Kverneland Bogsnes og hennes prorektorkandidat Lars E. Berg.

Wahlquist tror usikkerhet rundt den eksterne kandidaten, Kverneland Bogsnes, førte til Bergsviks overlegne seier. – Mange føler nok en trygghet i at HiB-rektoren kjenner utdanningssektoren og hverdagen på høgskolen, sier han. VELOVERVEIDE STEMMER

Rektorvalget foregikk elektronisk i hele uke forrige uke og valgdeltakelsen var høy blant de ansatte: 78

– Jeg visste egentlig ikke at det har vært valg, svarer vernepleierstudent Åse Marit Lid på spørsmål om hun stemte ved rektorvalget. Studievenninnen Tine Marie Skogsberg Larsen har heller ikke stemt, og vet heller ikke hvem som stilte til valg. – Jeg tror jeg leste noe om valget på hjemmesiden til Høgskolen, men ellers har jeg ikke hørt så mye om det, sier hun. Begge synes informasjonen rundt valget har vært mangelfull.

Så mye telte stemmene • Tilsatte i undervisnings- og forskerstillinger: 60 prosent • Teknisk og administrativt ansatte: 15 prosent • Studenter: 25 prosent

– Jeg tror kanskje vi har fått en mail angående valget, men det er veldig få som bruker studentmailen. Det hadde vært bedre med informasjon direkte inne på studentportalen vår, sier Skogsberg Larsen, som tror hun ville ha stemt dersom hun hadde visst mer om rektorvalget. UJEVNT VALG

– Det er ikke uvanlig at studentdeltakelsen er lav ved denne typen valg, sier seniorrådgiver Egil Ertresvaag ved informasjonsavdelingen på HiB. Han tror nedgangen i studentdeltakelsen siden sist valg kan skyldes at den sittende rektoren stilte til gjenvalg. – Forrige gang var det to jevnere kandidater, noe som kan ha ført til økt engasjement, sier Ertresvaag. S

Ny sheriff på høyden Kari Tove Elvbakken blir ny universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen. Og sheriffstjernen er allerede på plass. Tekst: PETTER LØNNINGEN petter@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Solen titter inn gjennom vinduet på Stein Rokkans Hus. På bordet glinser det i en sheriffstjerne. – Det er en gave fra de ansatte her på bygget, humrer Kari Tove Elvbakken. Regaliene er altså på plass. Elvbakken tiltrer stillingen som direktør ved UiB 1. mars. Hun ser frem til å gripe tak i utfordringene som venter henne. Universitetsdirektøren er Universitetsstyrets sekretær, og øverste leder for administrasjonen ved Universitetet. – Det har vært hektisk de siste dagene; jeg har fått så mange blom-

ster og gratulasjoner. Selv min gamle lærer fra 6. klasse på folkeskolen har sendt gratulasjoner.

reføre engasjementet ovenfor både interne og eksterne institusjoner. – SOLIDE KVALIFIKASJONER

– VIKTIG INSTITUSJON

– Jeg skal bruke god tid på å bli kjent med UiB. Jeg har stor respekt for institusjonen, og gleder meg til å bli kjent med både administrasjonen og underviserne. UiB er stort, og det er så mange viktige enheter man må kjenne. Bibliotekene, muséet, listen er lang, sier Elvbakken. I dag er hun forskningsdirektør ved Rokkansenteret, og har vært tilknyttet Unifob AS, en enhet ved UiB, siden 1992. – Den største endringen blir nok at jeg ikke lenger kan arbeide som forsker, forteller Elvbakken, som har forsket på ernæring og helsepolitikk. – Nå gleder jeg meg til å ta fatt på arbeidsoppgavene. Jeg har stor respekt for det arbeidet min forgjenger Kåre Rommetveit gjorde, og vil vide-

I år var det syv søkere til stillingen. Det er rektor som innstiller én søker til Universitetsstyret, som igjen foretar det endelige valget. I år har rektor fått hjelp av konsulentbyrået People Unlimited i ansettelsesprosessen. Rektor Sigmund Grønmo understreker overfor På Høyden, universitetets internavis, at rekrutteringsprosessen og vurderingen av søkerne har vært meget grundig, og at konklusjonen er klar og entydig. – Kari Tove Elvbakken har solide kvalifikasjoner for universitetsdirektørstillingen. Hun har bred utdanningsbakgrunn, omfattende ledererfaring, stor innsikt i universitetets virksomhet og gode evner til relasjonsbygging. S

ARBEIDSJERN. Det blir mye arbeid, men heldigvis er jeg glad i å jobbe, sier Kari Tove Elvbakken. 1. mars tiltrer hun stillingen som ny universitetsdirektør.

STUDVEST

NYHENDE

21. februar 2007

100 000 per kvinne Universitetet i Bergen vil bedre kjønnsbalansen blant vitenskapelige ansatte. Et av tiltakene er å gi instituttene 100.000 kroner for hver kvinne de ansetter. Tekst: MARIT DOROTHEA BJØRNSTAD marit@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Tiltaket er beskrevet i «Handlingsplan for bedre kjønnsbalanse» som ble vedtatt av Universitetsstyret torsdag 15. februar. – Dette er vanlig bruk av motivasjonsmidler, sier likestillingsrådgiver ved UiB, Anne Marit Skarsbø, om tiltaket.

I dag er 83 prosent av professorene ved UiB menn. Det må drastiske tiltak til for å få kvinner inn i akademia. Kjetil Vevle, likestillingsansvarlig i NSU Bergen

Et annet såkalt motivasjonsmiddel er at institutter som ansetter kvinner i professor II-stillinger, i følge handlingsplanen skal få dekket 50 prosent av lønnsutgiftene fra UiB sentralt. – Målet er å få fagmiljøenes oppmerksomhet rettet mot økt rekruttering av kvinner i vitenskapelige stil-

Fordeling av midler til likestillingstiltak (2006–2007) • MN ................. 1 630 000 kr HF .................. 1 130 000 kr MED .................. 575 000 kr SV ...................... 500 000 kr JUS ................... 182 000 kr PSYK ................. 175 000 kr OD ..................... 145 000 kr Tilsammen ... 4 337 000 kr • Det er fakultetene selv som har søkt disse midlene, men tildelingene forutsetter at fakultetene går inn med tilsvarende beløp. Det betyr at UiB har brukt 8,6 millioner på likestillingstiltak i 2006 og frem til februar i år.

Handlingsplan for bedre kjønnsbalanse • Gjelder fra og med februar 2007 til ut 2009. • Tar utgangspunkt i den lave kvinneandelen blant professorene ansatt ved UiB. I 2006 var kun 17 prosent av professorene kvinner. • Inneholder konkrete tiltak for å fremme kjønnsbalanse blant vitenskapelige ansatte. • Har en overordnet visjon om at UiB skal bli et anerkjent internasjonalt forskningsuniversitet.

linger. Vi ønsker en kjønnsbalansert rekruttering, sier Skarsbø. KIF FORESLÅR 500 000

Universitetet i Bergen (UiB) er ikke alene om å se økonomisk premiering for ansettelse av kvinner som et nødvendig tiltak for økt kjønnsbalanse. Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning (KiF), som ble opprettet for en treårsperiode i 2004, ber i sin sluttrapport til Kunnskapsdepartementet om at integrering av likestilling i finansieringssystemet vurderes. KiF foreslår en stykkprisfinansiering på 500.000 kroner for kvinneansettelser og anbefaler at «finansieringen ved en slik ordning går direkte til institusjonene uten noen særskilte føringer». – DRASTISKE TILTAK MÅ TIL

Likestillingsrådgiveren er ikke redd for at tiltaket i UiBs plan vil bli misbrukt slik at instituttene ansetter kvinner for pengenes skyld. – 100.000 kroner er ikke så mye penger at dette er en reell fare. Det har jeg liten tro på, sier hun. Kjetil Vevle, likestillingsansvarlig i NSU Bergen, er enig. – Såpass tillit må vi ha til fakultetene, sier han, og ser positivt på tiltaket om stykkprisfinansiering av kvinneansettelser. – I dag er 83 prosent av professorene ved UiB menn. Det må drastiske tiltak til for å få kvinner inn i akademia, mener Vevle. S

KJØNNSBALANSE. – Det er veldig positivt at den nye universitetsdirektøren er en kvinne, mener Kari Wærness, professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen.

– Nødvendig med økonomisk premiering – «Er du virkelig professor, farmor?» Det hadde vært godt hvis ungene ikke måtte stille slike spørmål, sier Kari Wærness. Hun er Norges første kvinnelige professor i sosiologi, og ansatt ved Universitetet i Bergen (UiB). Da Wærness for 20 år siden skulle søke på professorstillingen, var hun usikker på om hun var kvalifisert. Derfor spurte hun en mannlig professor om han syntes hun skulle søke. – Ja, sa han. Du får bedre betalt og mer makt. Ellers gjør du akkurat det samme som før, gjenforteller

Wærness professorens svar. I dag stortrives hun i stillingen.

kjønnsbalanse og mener økonomisk premiering for ansettelse av kvinner er et nødvendig tiltak.

17 PROSENT KVINNER

– Det finnes ingen bedre jobb. Jeg har stor selvstendighet og frihet, og det er ikke mange stillinger man kan velge å sitte i til man er fylt 70. Wærness og resten av de kvinnelige professorene ved UiB utgjør i dag 17 prosent. – Selv om kvinnene er i flertall ved universitetene, betyr ikke dette at kvinnene er i flertall på toppen. Dette er et fenomen over hele den moderne verden, sier Wærness. Hun er generelt positiv til Universitetets Handlingsplan for bedre

KOLLEKTIVE TILTAK

– I dag er vi preget av den individualistiske konkurransekulturen, men det er viktig at vi likevel ser nødvendigheten av kollektive tiltak, sier Wærness. Mest tro har hun på tiltaket om at institutter som tilsetter kvinner i professor II-stillinger skal få dekket 50 prosent av lønnsutgiftene fra UiB sentralt. – En professor II-stilling er ikke noe som utlyses. Man «plukkes» inn til stillingen. Faktum er at det er få som tilbyr disse stillingene til kvinner.

Tiltaket om 100.000 kroner til institutter som ansetter en kvinne i en vitenskapelig stilling er i følge Wærness også spennende. – Incentivet er ikke så stort at instituttene vil tilsette kvinner for pengenes skyld. Poenget er at motivasjonsmidlene skal fungere som en vekker - et puff i riktig retning. – KAN GÅ UT OVER MENN

Wærness ser at tiltakene for bedre kjønnsbalanse kan gå ut over flinke, unge menn. – Likevel er dette en konsekvens vi er nødt til å ta, mener professoren. – Husk på at akademia har vært maskulin siden antikken. S 5

NYHENDE

21. februar 2007

STUDVEST

Foto: SIMEN KJELLIN

UKENS FORELESER

Lars Fredrik Händel Svendsen Alder: 36 Sivilstatus: Sambuar Stilling: Førsteamanuensis ved Filosofisk institutt, UiB

Korleis var du sjølv som student? – Eg var student i den tida det var lite obligatorisk undervisning. Mitt oppmøte til forelesningane var uhyre uregelmessig. Ofte sov eg om dagen og jobba om nettene. Om du ikkje var førsteamanuensis, kva ville du vore? – Min opprinnlege plan var å bli aksjemeglar, men eg endra meg i slutten av tenåra, då eg byrja å lese filosofi. Eg laga også ein del kunst og musikk, så kanskje ville eg ha drive med det? Kva er det beste med jobben? – Det beste er å kunne dykke ned i problemstillingar ein synest er interessante, å kunne hengi seg kompromisslaust til eigne fascinasjonar rett og slett. ... og det verste? – Sjølv om synest det er morosamt å undervise, er eg ikkje like glad i dei periodane der eg har veiledning frå morgon til kveld. I desse periodane er det berre å gløyme alt sosialt liv. Kva bok har betydd mest for deg? – «Frihetens øyeblikk» av Jens Bjørneboe. Denne boka endra kursen på livet mitt i ei meir kontemplativ retning. Eg kjem nok aldri til å lese boka igjen. Eg vel heller å bevare minnet av boka slik eg las den då eg var 17. Nemn ein ting som ingen av studentane dine veit om deg. – Eg er vokalist i eit synth-pop band. Kven er yndlingsartistane dine? – Musikken til Pet Shop Boys er noko av det mest geniale som er lagd innan popmusikk. I tillegg har eg eit lidenskapleg forhold til Nick Cave. Det ukjende bandet Coil har eg og stor sans for. Fullfør setninga «Ex.phil er ...» – ...ein utmerka veg inn i den akademiske kulturen. Kva ligg på nattbordet ditt? – Eg har ikkje nattbord, men på golvet ved sidan av senga ligg ei bok av Jeff Lindsay om psykopaten Dexter. Han er kanskje den mest sympatiske psykopaten som finnast, litt som om Hannibal Lecter hadde havna i Av «CSI». S Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN marilouise@studvest.no

SKUFFET. Marte Ingul skulle vært i Tyrkia, men må nå vente på ny avtale.

Mister utvekslingsavtale med Tyrkia Marte Ingul utsatte sitt utvekslingsopphold i Istanbul. Nå får hun ikke reise. Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO jannikegb@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN marteh@studvest.no

Erasmus Link har vært en utvekslingsavtale mellom Norge og kandidatlandene til EU: Romania, Bulgaria og Tyrkia. Avtalen ble opprettet i 2004 av Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Da Romania og Bulgaria 1. januar 2007 gikk inn i EU, ble Erasmus Linkprogrammet avsluttet. Universitetet i Bergen (UiB) har derfor ikke lenger noe utvekslingstilbud til Tyrkia.

– Dette er katastrofalt for min bacheloroppgave Marte Ingul, Sampol-student.

Marte Ingul kom inn på politiske studier ved Sabanci University i Istanbul, Tyrkia. På grunn av en redaktørjobb i Bergen valgte hun å utsette utvekslingen ett år, til vårsemesteret 2008. Nå må hun vente på ny utvekslingsavtale. REKLAMERER MED MANGFOLD

Romania og Bulgaria fikk ja til EU-medlemskap allerede i september i fjor. At Kunnskapsdepartementet nå avslutter Erasmus Link burde ikke komme overraskende på UiB, mener Ingul. – Her burde UiB vært mer fremsynte og

jobbet for bilaterale avtaler med universitetene i Istanbul og Ankara. Nedleggelsen får alvorlige følger for Inguls planlagte bacheloroppgave. – Dette er katastrofalt for min bacheloroppgave. Planen var å skrive om en problemstilling innen forholdet mellom EU og Tyrkia, hvor jeg mener at førstehåndskunnskap er essensielt. Ingul påpeker at det verste likevel ikke er konsekvensene dette får for henne personlig, men at UiB ikke lenger kan tilby utveksling til Tyrkia og Istanbul. – Det er oppsiktsvekkende at UiB, som på nettsidene reklamerer med mangfold, ikke kan tilby utveksling til Tyrkia. Tyrkia har en utrolig spennende historie med fortid som hovedsete i Europa og verden. Landet er militærstrategisk viktig, og den politiske situasjonen er fascinerende, spesielt med tanke på potensielt medlemskap av EU.

Erasmus Link • Erasmus er et utvekslingsprogram mellom EU- og EØS-landene. • I 2004 ble Erasmus Link opprettet av Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. • Erasmus Link var en utvekslingsavtale mellom Norge og kandidatlandene til EU, Bulgaria, Romania og Tyrkia. • Romania og Bulgaria gikk 1. januar 2007 inn i EU. Kunnskapsdepartementet legger derfor ned Erasmus Link-avtalen etter studieåret 2006/2007.

– Det er et klart ønske fra instituttene for sammenlignende politikk og sosiologi om å opprettholde kontakten med Tyrkia. I fjor var representanter fra sampol på studietur til universiteter i Tyrkia. Vi jobber med ulike muligheter for samarbeid, sier Melve.

NYE AVTALER PÅ SIKT

Seniorkonsulent, Helge Bjørlo, ved utvekslingskontoret Verdensrommet, ser ikke bort i fra at UiB på sikt kan komme til å inngå nye avtaler med tyrkiske universiteter. – UiB hadde godt fungerende samarbeid med flere tyrkiske universiteter. Bilaterale utvekslingsavtaler er fullt mulig, men initiativet må komme fra fagmiljøene selv, sier Bjørlo. Han presiserer at det er de enkelte instituttenes ansvar å ta initiativ til nye avtaler dersom eksisterende utvekslingsavtaler ikke er dekkende. Jørgen Melve, førstekonsulent for internasjonale relasjoner ved det samfunnsvitenskapelige fakultet, hevder at interessen for relasjoner med Tyrkia absolutt er til stede.

ANDRE MULIGHETER

Melve vil ikke si noe om når en eventuell ordning vil være på plass. – Det er vanskelig å sette en dato i og med at vi må ta stilling til en del praktiske og økonomiske problemstillinger. Hvis vi har et tilbud klart innen neste søknadsfrist, det vil si februar 2008, er vi kjappe, tror Melve. Ingul får altså ikke reise til Tyrkia som planlagt, våren 2008. – Det er utrolig synd, men det finnes andre utvekslingsmuligheter inntil en bilateral avtale foreligger. Jeg hadde uansett planer om et halvt år i et annet land også. Nå kan jeg reise dit først, sier Ingul. S

STUDVEST

NYHENDE

21. februar 2007

Belønning for realfag Oljeindustriens Landsforening foreslår sletting av studielån og økt stipend for å øke antall realfagsstudenter. Kunnskapsdepartementet vil vurdere forslaget.

ENGASJERTE. Realfagsstudentene Bjørn Hungnes (t.v.) og Dag Andrè Leireng (t.h.) mener realfag for mange kan virke kjedelig, og tror studenter flest velger utdanning etter interesse.

Tekst: MARTE ENGEHAUGEN BØHM og BIRGITTE VAKSDAL martebo@studvest.no og birgitteva@studvest.no Foto: SJUR ENGELSEN LANGE sjuren@studvest.no

mener norske realfagsstudenter har for få forbilder i dag.

– Det kommer til å bli stor mangel på folk med realfagsbakgrunn. Vi har derfor lagt fram to forslag for å øke antall søkere til realfag. Vi mener at dersom disse blir ettergitt kan det bidra til flere søkere, sier Jan Hodneland, direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF).

SYNLIGGJØR BEHOVET

Elisabeth Lysebo, assisterende fakultetsdirektør ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, hilser OLFs initiativ velkommen. – Jeg mener at forslaget er et viktig signal fra næringslivet om at realister er noe nasjonen må satse på. Det bør politikerne ta på alvor, slår Lysebo fast. Lysebo ser forslaget som et virkemiddel for å synliggjøre behovet for realfagsstudenter, men har ikke helt tro på at forslaget i totalversjon vil slå gjennom. Hun er enig med studente Leireng i at det viktigste med rekruttering til realfag, er at studentene har nødvendig realfagskompetanse i bunn fra videregående skole. – Ressurser bør brukes gjennom hele skolen slik at elevene en dag blir rustet til å kunne velge teknologi- og realfag etter videregående.

– FORSLAGET VIL VURDERES

Forslagene som er lagt fram for Kunnskapsdepartementet er å ettergi studiegjeld for real- og teknologifagsstudenter, samt å øke stipendandelen for de viktigste læringsstedene for disse fagene i landet. Kunnskapsdepartementet er også opptatt av at antall ungdom som studerer realfag skal opp. – Vi er usikre på om økonomiske belønninger er det rette, men forslaget vil vurderes sammen med mange andre, sier Per Botolf Maurseth, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

FULLFØRTE STUDIER DELTE MENINGER

Realfagsstudenter ved Universitetet i Bergen (UiB) har delte meninger om forslagene fra OLF: – Jeg synes forslaget er en god idé for å få flere til å studere realfag, sier Bjørn Hungnes, student på kjemi årsstudium. Dag Andrè Leireng, andreårsstudent på havbruksbiologi, har derimot liten tro på at slike tiltak vil kunne bli utslagsgivende for at flere skal studere realfag. – Jeg mener at ressursene bør settes inn i ungdomsskolen og i videregående skole. Har du en dårlig mat-

Jeg mener at forslaget er et viktig signal fra næringslivet om at realister er noe nasjonen må satse på Elisabeth Lysebo, Assisterende fakultetsdirektør ved Mat.-Nat.

telærer på ungdomskolen, da velger du ikke MX-matte på videregående skole, tror Leireng. Begge mener at flere ressurser bør settes inn for å øke antall søkere til fagene. – Men jeg frykter at nivået på universitetet hadde blitt lavere dersom folk begynner å studere av økonomiske grunner, sier Hungnes.

Studentene mener at det trengs bedre forbilder og større fokus på jobbmuligheter. – Ta havbruksbiologi som eksempel, der er det gode jobbmuligheter og reising kan være et gode for jobben, sier Leireng. Hungnes viser til meteorologi og oppmerksomheten dette fagfeltet fikk på grunn av værdamene i TV2. Han

Lysebo synes ikke fokuset kun bør være på rekruttering av studenter, men også på at studiene blir fullført. Ved UiB har en siden 1999 lagt opp sosialiseringsprosessen til nye realfagsstudenter basert på internasjonal forskning. – Dette er gjort for at studentene skal fortsette på studiene, blant annet er vi nøye med å inkludere nye studenter og koble dem raskt inn i fagmiljøet. Det har gitt gode resultater. Det er flere som fortsetter på studiet i dag enn det var tidligere, sier Lysebo. S

SIB får sib.no Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har overtatt domenenavnet www.sib.no fra siviløkonomutdanningen i Bodø. Tekst: CAMILLA FOSSE camilla@studvest.no

– SiB er på en måte synonymt med studentsamskipnaden i Bergen, og vi har derfor vært på jakt etter dette domenenavnet lenge, sier administrerende direktør i SiB, Egil T. Pedersen. Siviløkonomutdanningen i Bodø

opprettet domenenavnet da de var en egen avdeling ved Høgskolen i Bodø. I 2001 ble de en integrert del av Handelshøgskolen i Bodø (HHB), og begynte da å bruke deres domenenavn. – Vi holdt igjen på navnet ettersom vi hadde alternative bruksområder for det, men bestemte oss nylig for å gi det til Bergen, sier dekan ved HHB, Pål Pedersen. Også Studentsamskipnaden i Bodø fikk forespørsmål om å få navnet, men det var ikke aktuelt for dem å bytte webadresse.

FIKK NAVNET GRATIS

Pål Pedersen sier at Studentsamskipnaden i Bergen har gjort seg fortjent til domenenavnet. – De bruker det mer enn oss, og har gode argumenter for å ville ha denne adressen. SiB fikk navnet gratis, med forbehold om at de dekker eventuelle kostnader som HHB får i forbindelse med byttet. – Men jeg ser ikke for meg at det kan bli snakk om særlig store kostnader, sier Egil T. Pedersen. Ifølge Pål Pedersen var det aldri

aktuelt å ta betalt for domenenavnet. – Studentsamskipnaden er en organisasjon som gjør mye bra arbeid for studentene, så det vurderte vi aldri. Hvis de derimot vil gi oss en blomst, er det bare hyggelig. MER NØYTRALT

For SiB har det vært litt problematisk at «uib» har vært en del av webadressen, når dette bare er en av de ti utdanningsinstitusjonene SiB dekker. – Det nye domenenavnet er mer nøytralt, og gjør det dessuten lette-

re for folk å finne fram, sier Egil T. Pedersen. – Vi kommer imidlertid ikke til å kaste gamle trykksaker, men heller endre adressene etter hvert som vi lager nye. Den gamle webadressen vil også i framtiden føre til SiBs hjemmeside. I slutten av forrige uke kom man for første gang til studentsamskipnadens hjemmesider via www.sib.no. S

NYHENDE

21. februar 2007

STUDVEST

JURISTAR. Sigeren i Norsk Prosedyrekonkurranse gjekk til Bergen, takka vera Bengt Waldow og Anne Helen Eide. Her står dei to framfor skulpturen «ku» – ikon og kjæledegge for jusstudentane.

Lovleg bra TYNGDEN DU TRENGER FOR Å FÅ FART PÅ KARRIEREN

Anne Helen Eide og Bengt Waldow er noregsmeistrar i prosedering. Dei to jusstudentane vann i helga mot studentar frå Oslo og Tromsø. Tekst: MARIA LAVIK mariala@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

– Det var mykje nerver på fredag. Me visste at Oslo-laget var flinke, seier Anne Helen Eide. Ho og Bengt Waldow stilte i Nasjonal Prosedyrekonkurranse i Oslo torsdag og fredag. Dei vann over studentar frå Tromsø og Oslo og skal dermed representera Noreg i regional runde i Romania i mars. Dei to jusstudentane tek sigeren med fatning. - Me hadde ei lita kjensle av at me var best etter prosedyren, seier Bengt Waldow.

Nasjonal Prosedyrekonkurranse (NPK) • Prosedyre (av lat.), framgangsmåte, partanes avsluttande innlegg etter bevisførselen i ei rettssak. (caplex.no) • NPK er ein fiktiv rettsak der deltakarane vert dømd ut i frå prosedyreteknikk, bruk av jussen og argumentasjon. • På lokalt plan leverer deltakarane inn eit prosesskrift av oppgava. Dei beste vert plukka ut til å vera med vidare. • Den nasjonale konkurransen vart halden i Oslo sist helg. Tre lag stilte, frå Bergen, Oslo og Tromsø. • Bergenslaget stakk av med sigeren og får representera Noreg i regional runde i Romania i Mars. Dei fire beste laga herifrå går vidare til internasjonal finale i Genevé. Kjelde: elsa.no

SKREKKSCENARIO

En master fra BI gir deg den faglige tyngden du trenger for å lykkes i morgendagens kompetansekrevende næringsliv. • • • • • • • •

Master i økonomi og ledelse - Siviløkonom Master i markedsføring - Sivilmarkedsfører Master i internasjonal markedsføring Master i ledelse og organisasjonspsykologi Master i politikk og økonomi Master i finansiell økonomi Master i regnskap og revisjon NYTT Master i innovasjon og entreprenørskap STUDIUM

Vi kan love deg et krevende studium og en bratt læringskurve. BIs faglige stab er blant Europas fremste og alle studiene er tilpasset næringslivets kompetansebehov.

Norsk Prosedyrekonkurranse vert arrangert av ELSA- verdas største uavhengige organisasjon for jusstudentar. – Konkurransen går som ein fiktiv rettsak. Denne gongen gjaldt saka at det hadde blitt oppdaga eit nytt virus som minna om fugleinfluensa. Viruset var dødelig, og det kunne kanskje smitta mellom menneske, fortel Anne Helen Eide. Men det er håp. Eit selskap har patent på ein medisin som verkar i mot viruset. Eit land ønsker å masseprodusera denne medisinen for så å selja den billig til to råka U-land. Saka vart lagt fram for ein liksom-WTO-rett, som skulle bestemma om patentbeskyttelsen av virusmedisinen kunne opphevast. Deltakarane skulle representera alle sidene i saka. – Fredag måtte me vera kapitalistane. Me repre-

TYNGDEN DU TRENGER

GOD ARBEIDSDELING

Dei to vinnarane studerer juss ved Universitetet i Bergen, Anne Helen Eide er på fjerde året, medan Bengt Waldow har permisjon for å jobba for Jussformidlingen. Sidan slutten av november har dei jobba med oppgåva til konkurransen. Først leverte dei inn prosesskrift, for så å førebu seg på den muntlege runden. Bengt Waldow er strålande fornøgd med arbeidsdelinga dei i mellom: – Me har ei flott ordning – ei flink jente som jobbar hardt og ein gut som berre har det i kjeften, gliser han. S

Wanted: Women NEWS The University of Bergen (UiB) wants to pay for women. Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Bestill masterkatalog - send BI til 2030 www.bi.no/master

senterte landet som beskytta firmaet med patent på medisinen. Og då vann me, seier Anne Helen Eide.

UiB is ready to pay the various institutes 100.000 NOK for each woman they hire - in order to improve the gender balance among scientific employees. In 2006, the number of female professors at UiB were only 17 percent, and Kjetil Vevle in NSU

Bergen is adamant that something has to be done: – Drastic measures are essential to get women into academia, says Vevle. UiB has, between 2006 and February this year, already shelled out 8,6 million NOK on equalisation steps. Kari Wærness is Norway´s first female professor in sociology and employed at UiB. – Even though more women are studying at the universities, it doesn´t mean that the women are in top positions. But this is a phenomenon in the modern world, says Wærness.

STUDVEST

SPORT

21. februar 2007

Idretten for det breie lag

KONSENTRERT. Leiar i BSI badminton, Lars Røgenes, gjer seg klar til kamp.

SPORT Badminton er i skotet blant studentane skal me tru oppmøtet på BSI sine treningar på Fantoft. Tekst: JOHANNES SELVIK TORNES johannesto@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

I Fantoft Idrettshall samler det seg kvar måndag ein mangfaldig gjeng med studentar. Dei driv med det dei fleste av oss ser på som ein hagesport, berre på eit mykje høgare nivå. BSI badminton kan vere idretten for deg som ikkje liker idrett. Lars Røgenes, som er leiar i BSI badminton, påpeiker at det ikkje er typiske «sportstfolk» som vanlegvis kjem og vil henge seg på i denne ferske undergruppa av studentidretten, som vart starta i oktober 2005. – Det kjem fleire som aldri har spelt før, seier Røgenes. No tyder vel dette at dei aldri har spelt organisert badminton innadørs, men gjerne at dei bankar familien på hytta. – Nesten alle trur dei er gode, heilt til dei kjem i hallen og prøver, legg leiaren til. DANSKER

Men badmintongjengen er svært open for nybyrjarar likevel. – Ja, me har nybyrjarkurs kvart semester, og det er lav terskel for å komme og prøve. Målet vårt er å få alle med i ei turnering til slutt, understreker Røgenes. Det er også mange internasjonale studentar som er med på treningane, og Røgenes fortel om to danskar som var med tidlegare og gjorde banane utrygge på Vestlandet. Badminton er nemleg ein stor sport i mange andre land, inkludert naboen i sør. Måndagstreningane er dei mest populære, og då bruker dei også å ha trenar som terpar teknikk og slag. Denne måndagen er Odd Salomonsen

Badmintonkurs • Kurs for nybyrjarar vert arrangert 25. februar frå kl. 13-17 i Tertneshallen • Kurs for viderekomne vert arrangert 4. mars frå kl. 15-18 i Tertneshallen • Begge kursa er gratis Om du vil møte opp direkte på trening, er det desse tidene som gjeld: • Måndag 17-19 i Fantoft Idrettshall • Onsdag 15-17 i Fantoft Idrettshall • Fredag 18-20 i Tertneshallen

på plass, og viser dei rundt 20 oppmøtte korleis backhanden skal mestrast. ELITEMILJØ

Badminton kan sjå svært enkelt ut, og det er ikkje vanskeleg for noviser å slå fram og tilbake over nettet. Men skal ein drive det lengre, trengs det eigenskapar som fart, styrke, smidighet og ikkje minst reaksjonsevne. Røgenes seier at dei ikkje berre ynskjer å vere eit tilbod til nybyrjarane, og at dei prøver å byggje opp eit elitemiljø i klubben.

Nesten alle trur dei er gode, heilt til dei kjem i hallen og prøver seg – Med det nye studentsenteret får me meir treningstid i byen, seier leiaren, noko som sjølvsagt er eit føremon med tanke på rekrutteringa. Og rekruttering må dei ha, om dei skal nå målet sitt. – Det står i paragraf 18 at me søkjer verdsherredøme ved å fremme badmintonens sak, avslutter Røgenes med eit breitt smil. S

KREVJANDE. Badminton er ein idrett som er meir krevjande enn den ser ut til.

BSI – Oslo Volley 2–3:

Tapte siste seriekamp BSI tapte 2-3 for Oslo Volley i siste seriekamp, men no venter sluttspelet. Tekst: JOHANNES SELVIK TORNES johannesto@studvest.no

BSI møtte sundag Oslo i det som var sesongens siste seriekamp i kvinnenes eliteserie i volleyball. Studentjentene spelte for lite meir enn prestisjen, sidan grunnspelet var avgjort med tanke på tabellplas-

sering, men Oslo på andre sida av nettet burde vere god motivasjon. Men det gikk ikkje BSI sin veg i Stemmemyren Idrettshall. Oslo vann 3-2 etter tie-break, og BSI går til sluttspel som bronsevinnar. Dei rundt 30 oppmøtte fekk sjå dei heilsvarte BSI-damene vere fullt på høgde med sine motstandarar frå Austlandet, men i det siste og avgjerande settet vann Oslo nokså komfortabelt 15-7.

Som nemnt er dette slett ikkje slutten på sesongen for studentidrettens høgaste divisjonsrepresentant. Sluttspelet startar om ikkje lenge, og BSI må fyrst ut i kvartfinalar, sidan walkover til semifinalane vart gitt til dei to best plasserte laga frå grunnspelet. Studvest kjem attende med meir.

'RIEGHALLEN MARS

DER MENNESKER OG IDEER M TES

6ELKOMMEN TIL %NTREPREN RSKAPSDAGEN 'ROW EN SAMHANDLINGS ARENA FOR NYSKAPING FOR N RINGSLIV AKADEMIA OG OFFENTLIG SEKTOR

) SAMARBEID MED &IRST 4UESDAY VIL KVELDEN BY PÍ

)NSPIRERENDE OG UTFORDRENDE TEMA PRESENTERES AV BANEBRYTENDE FOREDRAGSHOLDERE BLANT ANDRE

2ICHARD &LORIDA

&ESTMIDDAG PRISUTDELING AV 6ENTURE #UP INSPIRASJON FRA SUKSESSGRàNDER 3TAND 5P VED YVIND !NGELTVEIT $* &RIENDLY LOUNGE MINGLING OG BAR

!NERKJENT VERDEN OVER BL A FOR BOKEN v4HE 2ISE OF THE #REATIVE #LASSv VRIG PROGRAM I .YSKAPINGSUKEN

4ORGER 2EVE 0ROFESSOR V (ANDELSH YSKOLEN ") OM KONKURRANSE OG DYNAMISK SAMSPILL

-ONA (ELLUND 'RàNDER AV &LAIR "USINESS FOR FAGLIG PÍFYLL EGENUTVIKLING OG INSPIRASJON

3TEIN /LAV $RANGE ,EDER FOR INNOVASJON (YDRO OLJE ENERGI h*AKTEN PÍ DE BESTE IDÏENEv

0ARALLELLSESJONER 7ORLD #AFÏ )DÏMYLDRING V 0RO 'RESS "ERGENSCENARIER %NTREPREN RSKAP I OFFENTLIG SEKTOR V "ERGEN KOMMUNE %NTREPREN RSKAP I SKOLEN V 5NGT %NTREPREN RSKAP &RA IDÏ TIL KOMMERSIALISERING V #/..%#4 6EST )NNOVASJON I GODE TIDER V )NNOVASJON .ORGE

&OR INFO OG PÍMELDING

WWW GROW NO ELLER SEND SMS MED '2/7 TIL

)NVESTORFORUM I 'RIEGHALLEN VED #/..%#4 6EST +ONFERANSE FOR KULTURN RINGENE PÍ 53& 6ERFTET VED "ERGEN KOMMUNE

I SVEVET. Studvest fulgte et rockeband på deres jomfrutur på stjernehimmelen – releasekonserten for debutplata.

KULTUR

Side 12–13

• Misantropiske ender, udyr, skjønnheter og Gjerstad funk og fiskarlag Omtalar side 22

«Det var ikke så kult, var det vel?» (Debattredaktør Hilde Sandvik om å klippe ut kronikker som 14-åring, side 19)

Tre små indieanere Tre bergensstudiner var ikke fornøyd med byens musikktilbud. Derfor bestemte de seg for å ta skjeen i egne hender. Tekst: HALVOR RIPEGUTU halvorri@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Jeg var livredd for at det ikke skulle komme noen, men dette er jo kjempebra, sier pr-ansvarlig Ida Marie Østbye. Klokken er litt over tolv natt til søndag, og folk strømmer til Bergens nye indieklubbkonsept, Indiegranskauen, på Victoria pub i Kong Oscars gate. Stedet er nå nesten stappfullt. Dette er tydeligvis ikke vanlig kost her, noe som merkes blant annet på den lange køen til stedets eneste toalett. I puben er det også kø, det er tomt for halvlitersglass og de må begynne å servere i 0,4-litersglass i stedet. Bartenderen fortviler derimot ikke. – Dette er veldig moro. Tror nesten det aldri har vært så bra stemning som det er nå, forteller han.

Indiegranskauen • Byens eneste klubbkonsept som spiller utelukkende indiemusikk. • Hadde første klubbkveld forrige lørdag, på Victoria pub i Kong Oscars gate. • Det ble spilt musikk fra artister som Arcade Fire, Suburban Kids with Biblical Names, Clap Your Hands Say Yeah, Tokyo Police Club, Sonic Youth m.m. • Hjemmeside: www.myspace. com/indiegranskauen

INDIE TIL FOLKET

Det er de tre bergensstudentene Ramona Atlas, Ida Marie Østbye og Line Ira, som står bak Indiegranskauen, det eneste klubbkonseptet i byen som spesialiserer seg på indiemusikk. Idéen til konseptet ble formet etter at Ramona og Ida arrangerte en fest der Line var DJ. Line ble derimot kastet ut av vaktene på stedet de hadde leid, hvorpå nesten alle gjestene gikk. De forsøkte så å finne et nytt sted hvor de kunne fortsette festen, men fant ikke noe sted som spilte musikken de ville høre. – Det slo oss at tilbudet for de som liker indiemusikk er ganske dårlig og at det burde finnes et sted i byen som spiller skikkelig indiemusikk. Så vi bestemte oss for å gjøre noe selv, forteller jentene, som legger til at de har store planer for dette konseptet –Vi planlegger å ha Indiegranskauen annenhver uke. Vi vil også prøve å samarbeide med etablerte institusjoner i byen, og håper snart å kunne arrangere konserter og slikt, forteller Ramona. – Ja, også kanskje en indie-festival i begynnelsen av juni, legger Line til. FLAT LEDERSTRUKTUR

De tre er alle tildelt forskjellige opp-

FAN. Arild Mess er en stor indiefan.

Indiemusikk • Forkortelse for «independent». • Betegner i utgangspunket alle band som utgir plater på uavhengige plateselskap, dvs. på ingen av de «fire store», Warner, Universal, Sony BMG eller EMI. • Kjennetegnes også av en viss avstand til tradisjonell kommersiell popmusikk og popkultur. • Eksempler på kjente indieband er The Smiths, Belle and Sebastian, Flaming Lips, Sonic Youth, Sigur Ros, Arctic Monkeys m.m. Kilde: Wikipedia

gaver. Line er allerede en erfaren DJ og utfører selvfølgelig den jobben også på Indiegranskauen. Ida bruker sin erfaring blant annet fra Hulen i rollen som PR-ansvarlig. Ramona er grafisk designer og står for den visuelle utformingen av konseptet, blant annet maskoten, ei jente i rosa kjeledress med fjærpryd på hodet, altså en

FULL INDIE-FEST: Line Ira sto for musikken på Indiegranskauen i helgen. På veggen i bakgrunnen sees konseptets indieanermaskot.

indieaner. Alle andre oppgaver deler de. – Vi har en flat lederstruktur, alle tre er generalsekretærer, ler Ramona. – Det har vært mye arbeid, men heldigvis har vi mange gode hjelpere, påpeker Ida, og legger til at den økonomiske siden står det nokså dårlig til med:

– Vi har ingen midler i det hele tatt, men håper å få noe fra kommunen. Vi venter oss svar i neste uke, så vi krysser fingrene. Også de besøkende er tilsynelatende meget fornøyd, og på stedets lille dansegulv blir det stadig trangere om plassen. Blant gjestene er Arild Mess som

er svært tilfreds med arrangementet. – Det er et konsept som fyller et hull i byens uteliv. Jeg er en stor fan av indiemusikk generelt og her kan jeg høre på kul musikk, danse og være sammen med folk som deler min musikksmak. Så dette er kjempebra. S

Klar for blit Hvordan forbereder et ferskt rockeband seg til sin viktigste konsert? Tekst: ROLF FRØYLAND rolf@studvest.no Foto: MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN martheh@studvest.no

– Skal vi få sånn sprut på? – Nei, da går jo så mye til spille. Team Blitzkrieg har akkurat avsluttet sin releasekonsert av sitt første album «Lets Do It To Them, Before They Do It To Us». Trommis Raymond Tungesvik og frontfigur Elise Schei diskuterer hvordan de skal åpne champagneflaska de har tatt med for anledningen. – Jeg hadde aldri trodd at det skulle være så mye folk. Hvem er alle disse menneskene? Kjenner vi dem? spør Elise, noe forundret. – De er fans! svarer Raymond kontant. Sammen med Morten Smørholm på bass og Pål Ferstad på gitar, er de Team Blitzkrieg; et bergensband som spiller garagerock fra 60-tallet. Bandet har eksistert siden september 2005, men dette var den første store konserten hvor de har stått på helt egne ben – med nærmere 300 besøkende på Hulen. Navnet Team Blitzkrieg har de tatt fra laget til David Hasselhoff i filmen Dodgeball. – Den perfekte fyllesykefilmen, sier Pål. Kvelden før ute i Skuteviken: Oppe i et knøttlite rom i et gammelt fiskerihus skrur Elise opp mikrofonen på stativet. Rett foran henne har Raymond funnet plassen sin bak slagverket. De to mennene som skal traktere strengeinstrumentene står klar bare en armlengde unna. Lufta i lokalet er rå, og det eldgamle tregulvet er skittent. Veggene er dekorert med slitte persiatepper, gardiner og bandplakater av Professor Pez og Team Blitzkrieg. – Har dere med dere ørepropper? Elise ser på oss med en smule bekymring i stemmen. Hun vet at trøkket inne i det klaustrofobiske øvingslokalet kan bli vel hardt. De tre-fire forsterkerne som står og samler støv bak henne fører heller ikke akkurat til at 20 kvadratmeter føles noe romsligere. – Jeg har ikke ørepropper, og det har jeg aldri hatt, sier Raymond. – Men jeg har perfekt hørsel fremdeles. Kanskje fordi lyden går bort fra meg, gliser han, mens han på hoverende vis smeller trommestikkende sammen og dunker to taktfaste slag på stortromma. Ettersom dette er den siste øvingen før releasekonserten, er fokuset på å spille gjennom sangene. Rock’n’roll-faktene er lagt bort, og når musikken starter, går alle inn i sin lille, private verden. Mens Raymond hamrer løs på trommesettet med øynene igjen, har Elise blikket godt festet ut gjennom vinduet. – Det er utrolig fint å ha øvingslokale med utsikt, sier hun – nærmest litt drømmende. – Hender det at du ser for deg publikum når dere øver? At du tenker deg ut noen partier som publikum synger med på? – Hehe, nei. Jeg gjør vel ikke det. Klart det hadde vært utrolig gøy om jeg kunne

I SIN HULE(N) HÅND. Elise visste tydeligvis hvordan hun skulle engasjere Hulen-publikumet.

ROCKEROM. Team Blitzkrieg øver i et klaustrofobisk rom i Skuteviksbodene. Det er Elise som skriver sangene, mens Pål lager musikken. Fra venstre: Morten Smørholm, Pål Ferstad og Elise Schei.

SUPPORTERUTSTYR. Sanger og frontfigur Elise var aktiv i salget av de ferske bandskjortene etter konserten. Også cd`er og buttons ble solgt som varmt hvetebrød.

OPPGIRET. Garagerockbandet Team Blitzkrieg dringer, og tar seg gjerne en hverdag i rampely

stikke mikrofonen ut, og publikum sang teksten. Men det må vi vel vente litt med, smiler hun. For først må publikum lære seg tekstene. Og den beste måten å ordne det på, er å selge plater. Men da bør de overbevise publikum på Hulen. Det er de klar over.

tre skinnsofaer, fire-fem stoler, to bord og et kjøleskap. På den ene veggen henger det en stor bildecollage fra tidligere konserter, på den andre et tegnet hjerte med skriften «Seigmen + Hulen = sant».

mende tilbake. Ansiktet har mistet det småbekymra uttrykket. Nå er hun mest glad. – Det er ganske mye folk – og det strømmer på, det strømmer på. Jeg føler jeg har bursdag! Hun smeller opp en ny øl fra kassen med pils Hulen har spandert på dem. – Når vi blir store, blir det andre boller. Da vil vi ha to kasser pils, og kanskje litt sjokolade også, sier Pål.

– Jeg pleier ikke å være så veldig nervøs, men det er litt ekstra i dag. Jeg merker at det er litt forventninger til oss, sier Elise. Det nærmer seg konsertstart. Inne på backstagerommet, dypt inne i fjellet sitter Elise med samlet bein og armene i kors. Hun har problemer med å holde kroppen i ro. Stundens alvor tynger. Raymond går gjennom setlista nok en gang, mens Morten og Pål prøver å engasjere seg i samtalen som lydteknikeren nettopp dro i gang om et NRKprogram. Alle røyker. Hele tiden. Backstage er et rektangulært rom med

Når vi blir store, blir det andre boller. Da vil vi ha to kasser pils, og kanskje litt sjokolade også Pål Ferstad, gitarist

Elise reiser seg opp og tar seg en tur ut for å titte inne i konsertlokalet. Det har blitt mange av de turene i kveld. Ti minutter senere kommer hun stor-

Konserten er i gang. I enden av konsertbåsen strutter Elise av selvtillit. Det er nå kommet så mange folk at de foran scenen får problemer om de må på toalettet. I taket henger det en oppskåret Villa-flaske og andre provisoriske takrenner som skal hindre publikum å bli våte av det dryppende taket. Men noen dråper fuktighet er det ikke mange som bryr seg om akkurat nå. For nå er fokuset rettet mot scenen og Elise. Armen

tzregnet NERVØS. Oppvarmingsbandet, Luftwaffe, hadde en avslappet holdning til konserten på fredag, og plukket til stadighet ut nye pils fra kjøleskapet. Elise i Team Blitzkrieg var mer preget av stundens alvor. – Jeg merker at det er litt forventninger til oss, sier Elise.

– her ved Pål Ferstad og Elise Schei – girer seg opp til releasekonserten deres på Hulen sist fredag. Nå er de klar til nye utforyset.

går i været, og øynene flørter uhemmet med de foran seg. Hun har en måte å bevege seg på som publikum bare elsker. – Har dere det fint? – JAAAA!!

– Så bra. Det har vi også! Seks timer tidligere: Bandet tusler opp og ned fra scenen. Raymond fikler litt med det hvite bakgrunnsteppet med 162 polkadotter – som guttene har målt opp og malt helt på egen hånd. Den bandansvarlige løpegutten til Hulen kommer inn med nytrukket kaffe. Morten, Pål og Elise fyller opp koppene sine, og tenner hver sin røyk. De stiller seg midt på gulvet og ser opp på scenen. Nå er det ikke lenge igjen. – Merker dere på kroppen at denne konserten betyr mer enn vanlig? Ingen våger å svare umiddelbart. Blikkene er fortsatt rettet mot scenen.

– Ja, det er vel litt annerledes. Vi har jo tenkt på denne konserten så lenge. De andre jobbene har kommet så brått på, sier Pål ettertenksomt. – Og i kveld er det faktisk noen som varmer opp for oss, smiler Elise. Til sammen har alle bandmedlemmene spilt nærmere 150 konserter på Hulen før, men dette er bare andre gangen de gjør det i samme band. Første gangen varmet de opp for My Midnight Creeps. Men det er ett år siden. Dette blir den første skikkelige konserten de er headliner for. – Hva er det verste som kan skje i kveld da? – Det verste er vel strømbrudd – eller beinbrudd, svarer Elise. – Eller forresten, så lenge de to ikke brekker en arm, går det greit. Jeg kan egentlig brekke alt. Da Team Blitzkrieg spilte en liten konsert på Checkpoint Charlie i Stavanger for en

stund tilbake, hadde faktisk Morten brukket den ene foten – og måtte derfor sitte hele konserten. – Men det funket jo å spille for det, sier Morten. – Det så vel kanskje ikke så veldig rock`n`roll ut? – Hehe, nei. Det gjorde vel ikke det. Team Blitzkrieg spiller den fjortende og siste sangen. Alle bandmedlemmene virker til å være varme i trøya nå. Bak fra trommesettet er Raymond et eneste stort glis, mens Morten og Pål har begynt å bevege seg mer komfortabelt på scenen. Selv om Elise sliter med å finne på nye ting å si mellom sangene, stråler hun som midtpunktet. Dette går veien. – Vi fikk noen gode klapp på skulderen da vi gikk av scenen, smiler Elise, når hun har fått summet seg etter konserten. Flere av publikummerne sto igjen og

HETE SLAG. En energisk Raymond slo rundt seg til svetten sprutet. Utover konserten var han et eneste stort glis bak trommesettet sitt.

skrek «vi vil ha mer», akkompagnert av trampeklapp. Slikt varmer rockehjertene til et ferskt band. – Bortsett fra et par småfeil – som bare vi hører – gikk det bra, sier Morten, før han tørker seg i pannen og åpner en øl. Alle i bandet fyrer opp en ny sigarett hver. Denne gangen er det ikke for å overdøyve nervøsiteten. Denne er belønning. Og nå går snakketøyet mer løssluppent. – Jeg er veldig glad, opprømt, lettet og euforisk akkurat nå, sier Raymond. Det bløte, halvlange håret hans er gredd bakover, og han synker dypt ned i skinnsofaen. – Nå kan man sette seg ned, ta en røyk, en øl eller to, og bare slappe av. Det er sånn det er å spille live. Og det gjør vi gjerne for hvem som helst, og hvor som helst, gliser han fornøyd. S

KULTUR

21. februar 2007

STUDVEST

Avskjed m Etter ĂĽ ha laget musikk sammen i nesten ĂĽtte ĂĽr opplĂ¸ses Tungtvann. PĂĽ lĂ¸rdag gjorde de sin siste konsert i Bergen. Tekst: SVERRE Ă&#x2DC;. EIKILL sverreei@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

ALVĂ&#x2DC;EN HOVEDBYGNING - HORDAMUSEET

BYMUSEET I BERGEN MUSEUMSVERTER/OMVISERE SĂ¸kes fra 1. mai til medio september, med hovedtyngde fra 15. mai til 31. august. SĂ¸kere for kortere perioder vurderes ogsĂĽ, min. 4 uker. TarifflĂ¸nn. For ytterligere informasjon, kontakt publikumsleder Anne Brit Vihovde, tlf. 55588010. SĂ¸knad m/CV, vitnemĂĽl/attester sendes: Bymuseet i Bergen, Postboks 4052, Dreggen, 5835 Bergen mrk. konvolutten â&#x20AC;?sommerjobbâ&#x20AC;? SĂ¸knadsfrist 5. mars 2007 Fullstendig utlysningstekst pĂĽ: www.bymuseet.no

BRYGGENS MUSEUM - BERGEN SKOLEMUSEUM

GAMLE BERGEN MUSEUM - HĂ&#x2026;KONSHALLEN - ROSENKRANZTĂ&#x2026;RNET

â&#x20AC;&#x201C; Det fĂ¸les naturlig her og nĂĽ ĂĽ gĂĽ hver til vĂĽrt. Lars er blitt gammel og har fĂĽtt barn, og prioriterer ĂĽ jobbe i studio, sier JĂ¸rgen ÂŤJĂ¸rg-1Âť Nordeng. â&#x20AC;&#x201C; Selv skal jeg ta skikkelig ferie for fĂ¸rste gang pĂĽ syv ĂĽr. FĂĽ alt litt pĂĽ avstand og finne ut av hva neste steg skal vĂŚre, sier JĂ¸rg-1, og forsikrer samtidig om at det kommer mer musikk bĂĽde fra ham og ÂŤPoppaÂť Lars Sandness. Sammen med Poppa Lars har JĂ¸rg-1 siden 1999 stĂĽtt i bresjen for norsksprĂĽklig rap, og spilt et utall konserter over det ganske land. NĂĽ er de pĂĽ avskjedsturnĂŠ, og nĂĽr Studvest treffer dem har de ĂĽpnet turnĂŠen i BodĂ¸ dagen i forveien.

LEPRAMUSEET ST. JĂ&#x2DC;RGEN HOSPITAL - DAMSGĂ&#x2026;RD HOVEDGĂ&#x2026;RD

FULLENDT SIRKEL

Kâ Yj Wa^ [gVchàÂ˛gZg4 4UVEFS FUU Â´S J 'SBOLSJLF PH CMJ JOTQJSFSU BW LVMUVSFO PH EFU GSBOTLF MFWFTFUUFU 'SBOTL OPSTL TFOUFS J $BFO UJMCZS Â´STLVST J GSBOTL GPS MÂ?SFSF PH MÂ?SFS TUVEFOUFS 4UVEJFU HJS VOEFSWJTOJOHTLPNQFUBOTF J GSBOTL PH TUVEJF QPFOH 6OJWFSTJUFUFU J 0TMP IBS EFU GBHMJHF BOTWBSFU PH du betaler ikke skolepenger utover ordinĂŚr semesteravgift. 4UVEJFU FS HPELKFOU BW 4UBUFOT MÂÓFLBTTF GPS VUEBOOJOH 4FOE EJO TÂ&#x201C;LOBE UJM 4*6 JOOFO NBST 7 TÂ&#x201C;LOBEFS FUUFS GSJTUFO CMJS GPSUMÂ&#x201C;QFOEF WVSEFSU IWJT EFU FS MFEJHF QMBTTFS . E-post til: frankrike@siu.no Telefon: 55 30 88 00 Les mer QÂ´ XXX TJV OP GSBOLSJLF VOEFS Undervisningskompetanse i fransk.

lll#h^j#cd

â&#x20AC;&#x201C; Er det noen konsertsteder som skiller seg ut som ekstra spesielle for dere? â&#x20AC;&#x201C; SelvfĂ¸lgelig BodĂ¸, sier JĂ¸rg-1. â&#x20AC;&#x201C; Og Kaos i TromsĂ¸ og BlĂĽ i Oslo. â&#x20AC;&#x201C; Skippagurra-festivalen i Finnmark var spesiell, supplerer HĂĽvard ÂŤJan SteigenÂť Jenssen og forteller om midnattssolen. â&#x20AC;&#x201C; Finnmark er en twilight zone! flirer JĂ¸rg-1, og legger ut om reinsdyr i gatene og samenes avslappede forhold til tid. â&#x20AC;&#x201C; Hva med Bergen? â&#x20AC;&#x201C; Det er en slags fullendt sirkel ĂĽ komme tilbake hit, sier JĂ¸rg-1. â&#x20AC;&#x201C; Den fĂ¸rste skikkelig store konserten vi hadde var pĂĽ Kvarteret i 2000. STINN BRAKKE

Og Bergenspublikumet Ă¸nsket dem velkommen tilbake. Teglverket har antagelig aldri vĂŚrt stort fullere enn pĂĽ lĂ¸rdag, det virket som et dĂ¸dfĂ¸dt prosjekt bare ĂĽ bevege seg til baren, og stemningen var til ĂĽ ta og fĂ¸le pĂĽ. Enhver hip hoper i salen burde bli nostalgisk nĂĽr Tungtvann stemte i med fĂ¸rstehiten ÂŤReinspikka hip hopÂť, og tenkte sannsynligvis at 1999 var skikkelig, skikkelig lenge siden. S

Tungtvann â&#x20AC;˘ BestĂĽr av JĂ¸rg-1 og Poppa Lars, pluss Jan Steigen i livesammenhenger.

Annonsere i Studvest? annonse@studvest.no

â&#x20AC;˘ Debuterte i 1999 med ÂŤReinspikka hip hop EPÂť. â&#x20AC;˘ Har sluppet fire album, en EP og en drĂ¸ss singler, sjutommere og mixtapes, samt en DVD i 2004 med navnet ÂŤFem ĂĽr og like langtÂť. â&#x20AC;˘ Ble Spellemann-nominert for albumene ÂŤIII: Folket Bak NordavindÂť og ÂŤSiste SkanseÂť.

Definisjon PĂĽ lĂ¸rdag feiret Bergens ledende soundsystem Definition of Ill toĂĽrsjubileum. Studvest tok en prat med DJ-crewet.

dancehall til bĂĽde musikkentusiaster og danseglade studenter pĂĽ Kvarteret. â&#x20AC;&#x201C; Egentlig kan antall kvelder som har vĂŚrt ÂŤbare middelsÂť, telles pĂĽ en hĂĽnd.

â&#x20AC;&#x201C; Det hele startet i februar 2005, og allerede da var oppslutningen forbausende bra, forteller Ă&#x2DC;ystein Bekken og Max Koller, som representerer to tredjedeler av DJ-treklĂ¸veret Definition of Ill. Soundsystemet har i to ĂĽr levert knallhard hip hop, reggae og

MANGE GJESTER

Siden starten har Definition of Ill hatt flere prominente gjesteartister bĂĽde fra utlandet og i form av lokale helter, deriblant Sway, DJ Vadim, A-Laget og Tiern & Lars. â&#x20AC;&#x201C; Tidvis har det vĂŚrt sĂĽ god stemning at det ikke har gjort noe

STUDVEST

KULTUR

21. februar 2007

ed Bergen

STUDENTER TIL FILMEN? Universitetet i Bergen (UiB) lyste mandag ut en konkurranse som bør være interessant for alle UiBstudenter med en filmskaper i magen. Universitetet vurderer å erstatte reklamefilmen som allerede har rullet over kinolerretene, og i den anledning ønsker de at deres egne studenter skal produsere en 20 sekunders reklamefilm rettet mot potensielle fremtidige studenter. Vinner teamet av konkurransen er ikke garantert å få filmen sin vist på kinolerretet, men vil uansett motta en pengepremie på 10 000 kroner, og alle godkjente filmer vil vises på UiBs nettsider. – Prosessen er selve målet, sier Hans Petter Isaksen, prosjektleder for Studfilm 2007 til studentportalen ved UiB. Han mener konkurransen i seg selv vil skape blest rundt UiB. Videre opplyser Isaksen at sjarm vil være et av kriteriene juryen vil legge vekt på i kåringen av en vinner.

VILLA 2-INNFLYTTINGEN UTSATT Innflyttingen i Villa 2, Kvarterets nabobygg er utsatt på ubestemt tid. Bygget skal romme hele 14 brukerorganisasjoner i perioden Kvarteret holder stengt, men først må universitetet få midlertidig brukstillatelse av Bergen Kommune. – Men den største utfordringen akkurat nå er nok lagringsplass, sier Einar Stokka, nestleder i Kulturstyret. Kontormøbler er på plass, men huset mangler ennå en skapordning som sikrer at for eksempel Musikselskabet Larmonien kan bruke huset som lagringsplass for instrumentene sine. Innflyttingen i villaen vil ikke drøye lenge, lover Stokka.

FIRE NYE DOKTORER

TUNGT. Tungtvann gjorde avskjedskonsert på toårsdagen til Definition of Ill.

en på fest særlig de to–tre gangene brannalarmen har gått på Kvarteret, forteller Koller. I september i fjor kom mixtapen «Definition of Ill – the mixtape». Ifølge gutta selv er den sannsynligvis den eneste norske rap-platen som har nådd releasedatoen, og den inneholder eksklusive låter fra både norske og utenlandske artister. – I den forstand har både selve klubbkonseptet Definition of Ill, og internett vært bra for å knytte kontakter, sier Bekken.

NYÅPNING PÅ MONTANA

Når Kvarteret stenger dørene flytter soundsystemet, og lørdag 3. mars blir det nyåpning av Definition of Ill på Montana Bar. – Hva tror dere dette vil gjøre med mangfoldet i publikumet? – Vi får nok besøk av flere som i utgangspunktet er mer disponert for hip hop og reggae. Det som er synd er at vi kanskje mister en del av studentpublikumet, og dermed også noe av rekrutteringsgrunnlaget, mener Bekken. – Kvarteret har alltid hatt en god

greie gående blant annet med helhusarrangementene. – Slik får mange sett konserter de kanskje ikke hadde planlagt å se i utgangspunktet, for en billig penge. Det kommer nok til å merkes når de stenger, sier Koller. – Hva er framtidsplanene? Blir det to år til? – Vi tar jo alt en dag av gangen, men vi kommer ikke til å gi oss med det første. Det er også godt mulig at vi trapper opp gjesteaktiviteten, sier Bekken. S

Definition of Ill • Består av DJ´ene Nuteq, Max Murdah og Mats Dawg. • Startet opp i februar 2005. • Slapp i fjor høst samleplaten «Definition of Ill – the mixtape». • Har stått bak de aller fleste hip hop-konsertene på Kvarteret de siste to årene, og flytter til Montana i mars.

Fire doktorstipendiater disputerer ved Universitetet i Bergen i løpet av de neste ukene. Først ut er Audil Kvåle som disputerer 23. februar. Hun har skrevet en doktoravhandling ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) som omhandler torsk- og kveitelarvers evne til å leve på tørrfor. Den 27. februar disputerer Cecilie Ødegaard som har skrevet doktoravhandling om migrasjon og kjønn i Andes. Avhandlingen er basert på feltarbeid og deltakende observasjon over en periode på tilsammen 15 måneder fra 1997 til 2004. Ødegaard var ferdig med sin cand.pilot-grad ved UiB i 1999. Trond Kristiansen disputerer 2. mars med avhandlingen «Modellering av tidlig livshistorie hos torsk». Avhandlingen viser at rikelig tilgang på plankton, lys og en høy temperatur i vannet vil være ideelle kriterier for høy overlevelse og en sterk årsklasse av torsk. Kristiansen er utdannet cand.scient fra Universitetet i Oslo i 2002. Håkon Høst disputerer også 2. mars med sin doktoravhandling om hjelpepleieryrkets rekruttering og dannelseshistorie fra 1960 til 2006. Avhandlingen beskriver og analyserer hvordan sentrale utdanningsreformer har påvirket hjelpepleieryrket i den aktuelle tidsperioden. Høst fullførte cand. pilot-grad i administrasjons- og organisasjonskunnskap ved UiB i 1997.

KULTUR

21. februar 2007

STUDVEST

Skeivt nordisk fellesskap ANSO • Står for Association of Nordic LGBT Student Organisations. • LGBT er den engelske forkortelsen for Lesbian, Gay, Bisexual and Transgender, og blir på norsk LHBT. • Stiftet 21. november 2004 i Danmark. • President: Ásta Ósk Hlöðversdóttir. • Har medlemsorganisasjonar i Danmark, Sverige, Finland, Island, Færøyene og Norge. • UgleZ er hittil den eneste norske medlemsorganisasjonen. • Målet med ANSO er å dele kunnskap, erfaring og felles forståelse i LHBT-saker. • Les mer om ANSO på www.anso.dk

Hun mener de nordiske landene må samarbeide fordi de har mye til felles, de slåss for de samme sakene og de står sterkere sammen politisk. HETERONORMATIVITET

DISKRIMINERING. Dag Øistein Endsjø holdt foredrag om rangering av diskriminering i forhold til de europeiske menneskerettighetene.

Organisasjoner for homofile, biseksuelle og transseksuelle fra hele Norden gjestet i helgen Bergen i forbindelse med konferansen «Nordic Diversity – are we all equally equal?» Tekst: STINE BRITT RØSHOL stinero@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

UgleZ sto bak arrangementet sammen med Association of Nordic LGBT Student Organisations (ANSO), en paraplyorganisasjon for skeive studentorganisasjoner i Norden. Representanter fra medlemsorganisasjonene kom sammen for å diskutere LHBT-saker og for å høre på ulike foredrag.

RANGERING AV DISKRIMINERING

– Det er viktig å poengtere at selv om mange ser på Norge som et land som har kommet langt i å hindre diskriminering, så er det mye å ta tak i, mener Dag Øistein Endsjø. Endsjø holdt et foredrag om rangering av diskriminering i forhold til de europeiske menneskerettighetene. Selv om menneskerettighetene stiller krav om likeverdig og effektiv beskyttelse mot alle former for diskriminering, er det slik at man i Norge rangerer mennesker etter hvilken type diskriminering de utsettes for. Mest beskyttet er de som blir utsatt for kjønnsdiskriminering, deretter rasisme, i neste rekke kommer lesbiske

og homofile, før funksjonshemmede og eldre. For blant annet transkjønnede og overvektige er beskyttelsen svært dårlig. – Universitetet i Bergen er et fint sted å være for homo-hetsere. Her er det ingen som stopper deg i å diskriminere andre, sier Endsjø og legger til at det samme gjelder for andre skoler i Norge. Han synes det nordiske samarbeidet i ANSO er viktig fordi det er så stor forskjell mellom medlemslandene. De dårlige forholdene for LHBT på Færøyene skiller seg mest fra resten av Norden. – Vi har forskjellige erfaringer og utfordringer og kan derfor lære av

hverandre, forklarer Endsjø. SITUASJONEN PÅ GRØNLAND

Ásta Ósk Hlöðversdóttir er president i ANSO. Hun forteller at tema som har blitt diskutert i helgen blant annet er: hvordan man kan jobbe bra som studentorganisasjon; ulike fremtidige arrangementer i regi av ANSO; og situasjonen for LHBT på Færøyene og Grønnland. – Selv om Grønland følger dansk lov, har landet mye hat-kriminalitet mot homofile. Det er også vanskelig å drive LHBT-organisasjoner der, fordi ingen diskuterer temaet. Derfor er det mange som sliter med å komme ut av skapet, forteller Hlöðversdóttir.

Linda Elstad, leder for Sveriges Förenade Gaystudenter (SFG), holdt lørdag et foredrag om heteronormativitet i høyere utdanning. – Med det samme man er født, blir man satt i bås: du er enten jente eller gutt. Men virkeligheten er ikke slik, poengterer Elstad. Begrepet heteronormativitet innebærer at normen er å være heterofil, mens de som ikke er det, avviker fra det normale. – Feilen er grensen som er trukket mellom kjønnene, en grense man ikke ser før man har krysset den, sier Elstad. Dette knytter hun til høyere utdanning på to punkter: rettigheter i forhold til miljøet på skolen, og hvordan utdanningen foregår. – Det er din jobb å si ifra til lærerne dersom de er for generelle når de snakker om mennesker, eller dersom tekster i læreboken er diskriminerende. S

VEKA SOM GJEKK TIDENES STØRSTE. Søndag ettermiddag ble ‹‹Star Java›› slept ut av Vågen. Har du vært i nærheten av Vågen den siste uken kan du umulig ha unngått å sett dette store lasteskipet, som er det største som noen sinne har lagt til kai her. ‹‹Star Java›› er eid av Grieg Shipping AS og ble døpt på lørdag. Foto: KIERAN KOLLE / kieran@studvest.no

STUDVEST

KULTUR

21. februar 2007

Med pinnene i egne hender

Yngve Garen Svardal Studerer politikk og journalistikk i Hong Kong.

KORRESPONDENTEN

Nærkontakt med triaden

KVINNEARBEIDE? - Fra 50-tallet til nå har strikking vært dominert av kvinner, men før det var det et håndverk der menn og gutter kom sammen i strikkelaug, forteller Anne Britt Ylvisåker.

Lørdag kunne du se direktøren for Vestlandske Kunstindustrimuseum dresskledd og strikkende på Torgallmenningen. «Japrosjektet» Strikk7 skal gi strikking et nytt image. Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Det store strikkeåret kommer til å by på store overraskelser og utfordringer, lovet Anniken Thue i sin åpningstale for Strikk7 på Vestlandske Kunstindustrimuseum. Thue er direktør for det kommende Museet for musikk og visuell kunst i Bergen. Det startet med en telefonsamtale der Berit Slåttum, høgskolelektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane fortalte førstekonservator ved Vestlandske Kunstindustrimuseum, Anne Britt Ylvisåker, at foruroligende mange av elevene hennes ikke kunne strikke. Tre år senere er det gigantiske samarbeidsprosjektet Strikk7 endelig i gang. Her møtes helseinstanser, fotballklubber og museer, i ønsket om å sette strikking i et nytt lys. STRIKKEBØLGE

– Mange forbinder strikking med noe kjedelig, noe gamle tanter driver med hjemme, mener Ylvisåker. I et land der strikketradisjonene er sterke synes Ylvisåker det er rart at ingen har gjort det samme før dem. – Vi vil vise at strikking er kunst, sier førstekonservatoren. Etter femten år med ut-status, kunne ikke timingen for prosjektet vært bedre. – Utstillingen faller sammen med en stor internasjonal strikkebølge, forteller Ylvisåker. Etter en tur på internett fant hun alt fra hjemmesider om strikk til blogger der fotballgutter diskuterte kjønnsroller med strikking som utgangspunkt. Dette i tillegg til strikkekafeer verden over. – Det bobler i strikkemiljøet nå, sier Ylvisåker entusiastisk.

Sjølv om Hong Kong er ein relativt fredeleg by, faktisk heilt ekstremt fredeleg i Europeisk samanheng, så har den no sin del av kriminalitet den og. Her i byen har dei ulike datasenter, monsterstore varehus med ALT du treng til dataen din, til ein særs rimeleg penge. Det som me plar benytte oss av heiter Golden Computer Center i Sham Shui Po. Blant anna spurde Steve og Austin no før jol om dei hadde spel til Playstation Portable (PSP); svaret var sjølvsagd bekreftande. På spørsmål om dei hadde copy-games, var svaret og bekreftande. Så dei fekk 600 spel til PSP for 400 norske kroner. Grei deal det. I forige veke skulle me ned å kjøpe fleire spel, men då blånekta mannen. Ingen skjønte kvifor, heilt til me gjekk utanfor senteret og vart kontakta av ein tilfeldig kinesar. Han tok oss med rett over gata, inn ei dør og opp ein etasje. Der kom me plutseleg inn i eit nytt, provisorisk datasenter. Dei hadde ingenting å vise fram utanom kopiar av cover. Men til gjengjeld hadde dei alt av programvare der, samt ein del spel og filmar. Filmane var for det meste japansk porno. Interessant nok, men ikkje det me var ute etter. Men etter litt om og men bestemde me oss for nokre spel, 4 spel for 80 norske kroner. Eg valde blant anna «Call of Duty 2» og nyaste «Need for Speed», samt «Leisure Suit Larry». Eg bestilte spela, og fekk ein lapp som sa at eg skulle kome tilbake om 40 minutt. Dei måtte jo trass alt få tid til å kopiere spela. Me kom tilbake til avtala tid, henta spela og gjekk. Når me såg etter mangla «Leisure Suit Larry», men til erstatning fekk eg eit japansk pornospel. Eg meinar, kva er forskjellen...?

Filmane var for det meste japansk porno. Interessant nok, men ikkje det me var ute etter.

FOLKSOMT. Det var folksomt under åpningen av Strikk7 på lørdag, der den eldre garde var spesielt godt representert. – Selv har jeg aldri strikket vesker til mobiltelefon eller mp3-spiller. De unge tar strikkepinnene i egne hender, og lærer å lage de tingene de vil lage. Det synes jeg er fantastisk å se på, sier hun.

menn, med strikkepinner og hvitt garn. – Det blir jo en kontrast mellom maktklærne og det feminine i det å strikke, sier Audun Nygaard, som selv forbinder temaet med en blå genser han strikket som tiåring.

MAKT OG FEMININITET

ELASTISK

Et av formålene ved prosjektet er å få strikkingen ut blant folket. Det gjorde de allerede på åpningsdagen. – Det kjennes bra ut å stå her, det er både litt alvor og litt lek, sier Jorunn Haakestad, direktør ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Hun står strikkende i dress på Torgallmenningen. Direktøren tok selv del i det omreisende strikkeperformanceshowet «Knit it!» av kunsteren Liv Reidun Brakestad. – Vi strikker for fred og det Vestlandske Kunstindustrimuseet, svarer Haakestad til forbipasserende som lurer på hva de driver med. Ved siden av henne står to dresskledde

Direktør Haakestad har store forhåpninger til hovedprosjektet. – Med strikk7 kommer vi litt ut av museet, og samarbeider med både kunstskoler og Helse Vest, noe som viser at det er et vidt spekter, sier hun. Kunst-, kultur- og industrihistorien er dekket. Strikking for helse, strikking som hobby, arbeid, læring og subkultur. Strikkingen dekker uante områder. Derfor lukker ikke prosjektet dørene, men holder maskene åpne for alle. – Ta kontakt om du har et strikkeprosjekt, en kafé eller et foredrag, og vi legger det ut på hjemmesiden vår, oppfordrer Ylvisåker. S

Minuset er at spelet er på japansk, med japansk tekst og tale. Så eg er no like langt. Det artige med det nye datasenteret er at du plutseleg berre må forlate det fort. For då er politiet på veg for å ha razzia. Alt vert pakka vekk i eit stort tempo, politiet gjer jobben sin, og ein halv time seinare så er alt på plass igjen. Elles så skal ryktet ha det til at den lokale puben me går på og er styrd av Triaden. Kvem veit? Det som er sikkert er at bartendaren, Martin, har eit fleksibelt forhold til alkohol. Han er av og til med oss og drikk når me er der, av og til spanderar han whiskeyshots på oss. Dagen etter ein slik dag, der og Martin var kanon, var me tre stykk oppom for å reparere litt. Og ut på kvelden kjem Martin og på jobb, så me spør om han skal drikke med oss i kveld og. Men det skulle han ikkje. Etter ei tid kjem han bort for å drikke litt med oss, og spanderer litt Absinth på oss. «But I have to take it easy tonight, since I am driving», er det siste han seier før han hiv i seg ein shot med Absinth. Det er haldninga si det.

PORTRETT

FORNﾃ郎D. Hilde Sandvik synes Bergen er en brﾃ･ke-by; det gjﾃｸr at den er et ekstra bra sted for debatt og engasjement. 18

21. februar 2007

STUDVEST

PORTRETT

21. februar 2007

Hvem: Hilde Sandvik • Hva: Debattredaktør i BT og aktuell med boka «Hersketeknikk»

Debattdronningen Som liten ble hun ruset på å kontrollere mørket. Nå er det breikjeftede bergensere Hilde Sandvik skal holde styr på.

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

– Det var 45 minutter med totalt mørke, det eneste man hadde å gå etter var silhuettene av tretoppene. Hilde Sandvik sitter i et komfortabelt opplyst lokale og tenker tilbake på barndommen i Suldal. Med fire kilometer til nærmeste nabo og ikke et eneste gatelys ble det mange turer i mørket. – Det ga en helt utrolig følelse å kunne kontrollere noe så svart. Det var som en rus. Man visste hvor man skulle, selv om man ikke kunne se noenting. Hun smiler litt for seg selv bak brillene, før hun legger til at hun ikke liker så godt å legge ut om barndommen. Egentlig er hun ikke så glad i å snakke om seg selv i det hele tatt. Men å mene noe om andre tema enn seg selv, det klarer hun fint. Allerede som ni-åring skrev hun et leserinnlegg til Norsk Barneblad hvor hun påpekte at fedre også burde ta oppvasken. – Det var nok mange som startet sin karrière i Norsk Barneblad, ler hun. BEVISST FEMINIST

Akkurat dette med at fedre også burde ta oppvasken, er blitt et tilbakevendende tema for Hilde.

gift med en sur kvinnefronter som henne». – Da tenker jeg at jeg er minst like glad for ikke å være gift med dem, ler hun. TRAVEL STUDENT

Som student trivdes ikke Hilde noe særlig. Selv ikke etter å ha prøvd både Bergen, Oslo og London. – Jeg var en av de klassikerne som hoppet av hovedfaget. Jeg hadde det alltid så travelt. Jeg tror jeg ville vært en mye festligere student nå, sier hun og tar en slurk av ølen sin som for å understreke. – Jeg synes det meste ble bedre etter studiene. Å bli eldre er ikke noe jeg frykter, sier 36-åringen med sikker mine. Hun sitter framoverbøyd i stolen sin og tvinner fingrene. Noe fra studietiden kommer tilbake. I Hildes studietid var ikke PCene til å stole på. Så da hun skulle skrive mellomfagsoppgave kvelden før innlevering og PCen streiket, ble gode råd dyre. – Jeg syklet opp til Universitas sine redaksjonslokaler iført pyjamas, klokken fire om natten. Jeg satt til morgenkvisten og skrev en helt ny oppgave. Hun avbryter seg selv med et oppglødd utrop og en diger pekebevegelse. – Se! Der går det en engel! Det er ikke et triks for å bytte samtaletema. På gaten utenfor passerer en liten

80 prosent av nettdebatten fungerer foreløpig som et kloakkrør. Utblåsningene har ingen mottaker. Hva er vitsen med vrælet dersom ingen hører det.

Som flerårig redaktør for Syn og Segn sammen med Marit Eikemo, fikk hun kjenne hvordan det var å representere den nynorske offentligheten. Allerede i første nummer av tidsskriftet erklærte hun at nynorsken måtte bli mer skitten. – Nynorsken er blitt gjort til et språk som bare egner seg til poesi. Det finnes for eksempel ikke Cola-reklamer eller porno på nynorsk. Hvis den skal overleve må den kunne brukes til daglig, forklarer Hilde. GLEDE I KONSTRASTER

Hilde var i lengre tid engasjert i samtidsmusikkfestivalen Borealis. Styreleder Nicholas H. Møllerhaug har kun lovord å komme med. – Hilde har en egen evne til å kombinere forskjellige typer kunst. Å kunne se sammenhenger mellom det skrevne ord, musikk og bilder. Hun er bred i angrepspunktene sine og klarer på den måten å fange opp utrolig mye, forteller Møllerhaug midt i innspurten mot årets festival. Selv mener Hilde at Borealis representerer det engasjementet som Bergen har så utrolig mye av. – Jeg kan ikke si at jeg hører så mye på samtidsmusikk sånn på fritiden, men jeg husker veldig godt en opplevelse da jeg studerte på Goldsmiths College i London. Mens vi satt og spiste matpakken vår i kafeteriaen, kom det en liten trio med musikere inn og begynte å spille noe av Phillip Glass. Jeg blir grunnleggende lykkelig når ting ikke passer helt sammen. Sånn som å høre på samtidsmusikk i en slitt collegekantine, forteller hun. STERK STEMME

– Det slapp nok aldri taket, smiler hun. Som fremtredende feminist var hun blant annet med på å arrangere Ladyfest 8. mars i fjor. Der var hun ansvarlig for innslaget «Fitteprat». – Det var et slags forsøk på å åpne opp en samtale rundt dette tabuordet. Fitte er jo blitt brukt som skjellsord så ofte. Det burde det ikke være. En mann i hjørnet av lokalet kremter brydd ned i kaffekoppen sin i det Hilde begynner å snakke om fitte. Det er tydelig at ordets tabustatus fortsatt er høyst levende. Ifølge Hilde er det også andre mønstre som fortsatt lever i beste velgående. – Ingen vil ha tøffe jenter. Jeg har alltid lurt på hva som skjer med norske jenter mellom 14 og 18 år. De går fra å være så rå og tøffe til plutselig å bli temmede. Man må spørre seg selv om de fortsatt blir tvunget til å bli objekter. Kvinner og feminisme har vært temaet for mange av Hilde sine kommentarartikler. Det har, ikke overraskende, resultert i mange sure tilbakemeldinger fra menn. Noen av leserne påpekete at «de var glad de ikke var

skikkelse iført englekostyme. Passende nok faller stillheten over lokalet innenfor. VEIEN TIL DEBATTEN

Det er overhodet ingen tilfeldighet at Hilde Sandvik har blitt debattredaktør i Bergens Tidende. Som 14-åring begynte hun å klippe ut kommentarer og kronikker som hun syntes var godt skrevet. For å samle på dem. – Det var ikke så kult, var det vel? spør hun. Samtidig begynte hun sin journalistiske karrière i Suldalsposten med å skrive toppsaker om den nye veien gjennom bygda og folk som hadde skutt en hjort. Siden den tid har hun jobbet kontinuerlig, ved siden av studier og fritid, i en rekke norske aviser. Blant annet som vikarierende debattredaktør i Dagbladet sommeren 2005. – Det var rett etter at alle oppsigelsene og nedskjæringene var kunngjort. Det var en ytterst dyster stemning der. Du kunne godt komme over typografer som sto og konspirerte i gangene når du skulle til lunsj. Men meg likte de heldigvis.

Jobben som debattredaktør trives hun svært godt i. – Det kan være et slags anarki i BT. Det betyr at dersom man ønsker å gjennomføre noe, vil man ofte finne rom til det, sier hun og smiler. Anarki er vel også et nøkkelord hvis man skal beskrive dagens form for debatt på internett. BT.no har stengt kommentarfunksjonen sin på grunn av for mye sjikanøst og støtende innhold. Denne uken skal den imidlertid åpnes igjen. – 80 prosent av nettdebatten fungerer foreløpig som et kloakkrør. Utblåsningene har ingen mottaker. Hva er vitsen med vrælet dersom ingen hører det. Jeg regner med at alle egentlig ønsker å bli sett og bli tatt på alvor, sier hun, som likevel ikke tror at løsningen er å tvinge folk til å skrive under med fullt navn. I tillegg til å skulle fokusere debatten i Bergen, er Hilde Sandvik klar med boken «Hersketeknikk», skrevet sammen med Jon Risdal. Selv prøver hun å holde seg unna debatter hvor folk kaller hverandre «lille

CV • Journalist i Klassekampen, Vårt Land og Bergens Tidende. • Debattredaktør i Dagbladet (2005). • Redaktør i Syn og Segn (2003–2006). • Styremedlem i samtidsmusikkfestivalen Borealis. • Debattredaktør i BT (2006–). • Aktuell med boka «Hersketeknikk».

10 kjappe 1. Hva gjør deg glad? Å sove under åpen himmel alene. Folk. 2. Hva gjør deg sint? Kynisk utnytting av omverdenen i egen vinnings hensikt, insisterende ignoranse og påstander om folk flest. 3. Hva liker du best å lese? Guardian-kommentator Marina Hyde og litteratur som får det til å si klikk i hodet. 4. Hvilken tv-serie følger du med på? Samtlige sluttet forrige uke. «Ugly Betty», selvsagt. Og pinefulle Linn Skåber i forlagsverdenen, det er som å få alle tvangstankene mine servert på en gang. Og utallige TVNorge-serier jeg ikke en gang husker navnet på. 5. Hva er det siste du gjør før du sovner? Lukker øynene og ruller meg inn i dyna som en kokong. 6. Siste plata du kjøpte? The Divine Comedys gamle og fine «Casanova». 7. Hjemmekveld eller ut på byen? Ut på byen – helt til jeg finner ut at det ikke var dagen i dag heller og går hjem. 8. Hvis du fikk makten i Norge for en dag, hva ville du gjort? Bygd for fremtiden – prioritert hurtigtog mellom Bergen og Oslo, innført grønt kort for arbeidsinnvandrere og forbudt uttrykkene «raser mot», «folk flest» og «sier hun stille». 9. Forbilde? MacGyver: Gjør det umulige mulig med litt fiskesnøre og en avbitertang. 10. Noen fritidsinteresser? Lese aviser, kvede, høre om de siste

venn» eller slenger armen rundt skuldrene på motdebattanten. – Jeg er klar over at jeg kan kjøre over folk, men å gripe meg selv i å bruke hersketeknikker er pinlig. Det er lite raffinert, som å bli tatt med å gå med sure sokker. S Hilde Sandvik og Victor Normann i samtale rundt boken «Hersketeknikk» på Logen 21. februar kl 19.00

21.02 - 27.02

Debatt/Foredrag 21.02

Konserter

22.02

VESTEN MISTAR GREPET

Den globale dominansen til USA og Europa går mot slutten. Kvar går verda vidare? Utanriksjournalist i Morgenbladet, Sten Inge Jørgensen, vil i kveld diskutere Vesten si framtidige rolle i Verdssamfunnet. Teglverket kl 19:15, 20,-

22.02

ET NORGE PÅ FORNYBAR ENERGI

Danmarks miljø- og energiminister Svend Auken har karakterisert Norge som et ”slaraffenland” når det gjelder energi. I Sverige ﬁnnes det 595 bensinstasjoner der man kan fylle bioetanol. I Norge ﬁnnes det en. Storelogen kl 19:15, 20,-

27.02

POLITISKE SKANDALER

Medias stadig økende makt fører til at skandaler lettere når ut til allmennheten gjennom fjernsyn, aviser og internett. Hva må til for å skape en ekte politisk skandale? Teglverket kl 19:15, 20,-

28.02

STAND UP BERGEN - KLUBBKVELD

Klubbkveld med disse humoristene på scene: Jonas Bergland Roar Brekke Pål Rønelv Amir Shaheen Konferansier: TBA Teglverket kl. 20:00, 100,-

Annet

22.02

REAL ONES

Vinnerne av Bylarmprisen og et av Norges beste liveband, Real Ones, spiller folk/ pop/psykedelia med stor teft for melodier som begistrer nye hjerter gang på gang med sin organiske folk-rock i tre-stemte harmonier. Å oppleve Real Ones live er som å strø glitter på hverdagen. Teglverket kl. 22:30, 150,-

B.O.R.G.

Spillkveld for Mario-elskere Galleriet kl. 20:00

25.02

FOTBALLPUB

Følg favorittlaget på storskjerm Grøndahls

26.02

PUBJAM

Åpen scene, hyggelig publikum

23.02 ASTA KASK (S) + BEYOND THE FENCES + BITCHES & BASTARDS Svenske punklegender i skjønn forening med nordlendingene i Beyond the Fences og Bergens store sønner og døtre i Bitches & Bastards! Asta Kask er et svensk punkband fra Töreboda i Vestra Götaland. Asta Kask ble dannet under navnet «X-Tas» i 1978 og skiftet til dagens navn i 1980. I 1986, etter utgivelsen av Aldrig en LP, splittet bandet opp og kun spilte noen få konserter før de begynte å turnere igjen i 2003. i 2006 slapp bandet sitt første studioalbum på 20 år.

Grøndahls kl. 21:30

27.02

PUBQUIZ

Almenn quiz, ﬂotte premier! Grøndahls kl. 20:00

STJERNESALEN Varm & kald mat, drikke, kaker, internett og spill. Studentpriser.

Beyond the Fences er et anarkistisk punkband fra Bodø med medlemmer fra The Spectacle og Vanskapt. Forvent lidenskapelig galskap med knyttnever hardt kastet mot kapitalisme, ignoranse, krig og elendighet blandet med et dypt håp festet i kjærlighet og likeverd. Teglverket kl. 22:30, 90,-

24.02

KVARTERETS ÅRSFEST - KUN FOR INTERNE

olav kyrresgate 49/51 - www.kvarteret.no - stjernesalen åpen fra 11:30 - pub åpen fra 19:00 - halvtimen vinbar åpen fra 22:00 Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort får ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,- eller mer og bill. er kjøpt i døren før kl. 22. 2 billetter pr. kort & max. 100 bill. pr. arr.

Campus av David Skaufjord

STUDVEST

DEBATT

21. februar 2007

Debattansvarlig: Ansvarlig redaktør Geir Kristiansen - epost: geir@studvest.no. Innleveringsfrist fredag klokken 15:00. Ikke mer enn 500 ord, vi forkorter innlegg om nødvendig.

Anstendige boforhold for alle leietakere på Fantoft?

Det beste for studentane – til ein kvar pris?

NSU Bergen reiste på befaring til Fantoft Studentboliger 14.02.07 for å snakke med studenter berørt av skadedyr og kakerlakker. Vi snakket med en rekke utvekslingsstudenter som hadde særdeles dårlige erfaringer med både sengemidd, kakerlakker og SiBs håndtering av problemet.

DEBATT

NSU Bergen er sterkt kritiske til måten studentene har blitt behandlet på. De vi snakket med var aktive, og klaget og purret på SiB-administrasjonen for å få en løsning på problemet. Likevel opplevde de å ikke bli tatt på alvor. Hva skjer med dem som ikke orker å klage mer? Blir de glemt, blir de ignorert? NSU Bergen så manglende vedlikehold i fellesarealer, blant annet manglende skilting i tilfelle brann. SiB er ansvarlig for rengjøringen av fellesarealene. Det er derfor problematisk at forholdene var verst i fellesarealene, mens det var betraktelig ryddigere der hvor studentene har ansvaret. Felleskjøkkenene vi så var preget av mye gammel skitt under border, i kroker og under kjøleskap. Ganger og trappeoppganger var også skitne; det er dystert å se store remser med støv henge fra vegger i trappeoppgangen og sigarettsneiper strødd rundt i kroker. Mange utvekslingsstudenter og andre studenter med dårlig økonomi er avhengige av å bo på Fantoft studentboliger fordi det er det billigste botilbudet i Bergensområdet. Mange stoler dessuten på at boligene holder en god standard siden de blir tilbudt gjennom samskipnaden. Det er derfor sterkt beklagelig at SiB gir studenter som har opplevd problemer med skadedyr så dårlig oppfølging. NSU Bergen håper SiB tar problemene på alvor, og restaurerer disse boligene til sommeren. Det bør ikke bli en hvilepute for SiB at de er garantert å leie ut Fantoft studentboliger på grunn av de lave leieprisene. SiBs leietakere fortjener å bo under anstendige forhold! SOFUS KJEKA, KJETIL VEVLE, KAREN GOLMEN, PAULINA LOPEZ

Termen fattigdom vert stadig oftare tatt i bruk, og då spesielt her heime i Noreg. Dette ordet har dei fleste av oss sterke assosiasjonar til, og det er kanskje difor mange i dag brukar fattigdomsbegrepet for å fronte sine saker. Det kallar vi billege og til dels uetiske triks for å skaffe seg tabloid spalteplass. Det var i Studvest 31. januar at Sosialdemokratene ved Kjetil Vevle gjekk hardt ut mot stemmegjevnaden til Sosialliberal Liste, Blå Liste, Miljølista og Grøn liste då Studentrådet skulle vedta NSU Bergen sitt arbeidsprogram for 2007. Vi stemte alle imot forslaget «Økning i studiestøtten, slik at den blir tilsvarende fattigdomsgrensen». Sosialdemokratene og Radikal Liste stemte for. Kjetil Vevle skriv følgande: «Samtlige studentrådslister lovte i valgkampen at de vil arbeide for at studiestøtten skal økes, ikke bare i tråd med prisreguleringen, men et generelt «løft» i tillegg. Eg skal ikkje her kommenter kva ein kvar einskild studentrådsliste står for, men kan her legge fram at vi i Sosialliberal Liste gjekk til val på å arbeide for ei indeksregulering av studiestøtta, og ei auke av stipendandelen til 50 prosent. Det er ikkje akkurat det same som å auke tilsvarande det flyktige begrepet fattigdomsgrense. Det finst mange måtar å definere fattigdom på. Ved absolutt fattigdom lev ein for under 1 US dollar dagen og manglar grunnleggande basisbehov. Dette slepp vi heldigvis

Arkivfoto: MADS IVERSEN / madsi@studvest.no

Flere opplevde problemer fordi madrassen de ble tildelt var gammel og full av sengemidd. Dette ble starten på et semester preget av klager som ikke nådde fram i SiBadministrasjonen, mangelfull informasjon om håndtering av skadedyrproblemet, og dårlig oppfølging etter at hybelen ble sprayet med giftig insektmiddel.

Ole-Magnus Kapstad Sosialliberal liste

ER STUDENTER FATTIGE? Her ved Åge Peterson og Helene Dahl Eide.

å sjå i Noreg. Vi har våre rettar og goder, og ingen lir unødig grunna eit oppegåande velferdssamfunn. Ved relativ fattigdom vert derimot fattigdomsgrensa sett slik at levestandarden blir samanlikna opp mot det samfunnet ein lev i. Fattigdomsgrensa i Noreg har gjerne vore sett opp etter OECD-

malen, dvs 50 prosent av medianinntekta (88.000 kroner i 2005). EUmalen set derimot fattigdomsgrensa til 60 prosent av medianinntekta, og dermed ei grense i Noreg på 127.000 kroner i året (2005-tal). Ved stemmegjevnaden i Studentrådet kom det fram at ein sikta inn på ei årleg studiestøtte på 120.000 kroner, det

vil i så fall seie at ein nyttar EU-malen. OECD-malen er ikkje så langt unna dagens studiestøtte. Sosialliberal liste er for indeksregulering, noko som vil gi årleg auke i studiestøtta. Dette er viktig og nødvendig, slik at studentane sin levestandard held tritt med samfunnet elles. Vi tykkjer det likevel er urimeleg å stille krav om 40.000 ekstra; det er her snakk om 50 prosent auke! Om det er auke i stipend eller lån, vert det heller ikkje sagt noko om. Vi trur at alle studentar er oppegåande nok til å ha ein fornuftig økonomi, og trur ikkje det gjer vondt å leve litt nøkternt nokre år. For mange vil deltidsjobb gi relevant arbeidserfaring, men dette bør imidlertid ikkje gå utover visjonen om heiltidsstudenten. Miljølista kom med eit godt poeng under debatten, nemleg at så dramatisk auke i studiestønaden vil føre til høgare leigekostnader for studentane. Vi har i dag for få studentbustader i Bergen sentrum, og private og andre ønskjer sjølvsagt best mogleg avkastning på sine eigedomar. Kombinasjonen av stor etterspørsel og meir pengar mellom hendene fører til auka prisar. Det er ikkje eit nytt fenomen. Dette vil gå utover åleineforeldre og sosialklientar også. Vi vil ikkje vere med på å stemple den norske student som fattig. Det vil i så fall vere ein direkte hån mot alle dei fattige og forfølgde studentane mange andre stadar i verda. Og mot dei familiane som ikkje ein gong har råd til å gi sine born grunnleggande skulegong.

Forutsigbarhet

NSU BERGEN

DEBATT Ole Nicolai S. Aarbakke, Student

Tips oss! studvest@uib.no

Noe av det morsomme med Studvest er at man av og til kan gjette hva som står i leserbrevene kun ved å lese overskriften og hvilken studieretning forfatteren tilhører. I forrige ukes utgave, 14. februar, ble nysgjerrigheten min pirret av et stort bilde med overskriften: «Realisme i klimadebatten». Dette må være en økonomistudent som ønsker nøkternhet om IPCCs klimarapport tenkte jeg, og BINGO! Forfatteren er lederen for HSF ved

NHH, Thomas Revå, som kommenterer et innlegg av Karoline Vårdal. Revås sin argumentasjon overrasker heller ikke. Han avvæpner Vårdal ved å skrive: «der hun entusiastisk uttaler…!» Jeg ser henne for meg. Med brennende hjerte, dog blottet for realisme. Så er det FNs tur: «La oss gå ut fra at et FN-panel faktisk har publisert et fornuftig dokument, til en forandring.» IPCC rapporten er utarbeidet av ca. 2500 klimaforskere fra over 130 land, og jeg kan forsikre Revås om at klimamodellene inneholder betydelig redundans. I motsetning til den

forrige IPCC rapporten ble 2007 utgaven godtatt av alle aktuelle land, inkludert Kina og USA. Revås skriver at siden Norge er så lite, spiller det ingen rolle hva vi som enkeltpersoner gjør. Det er de store landene som må slutte å forurense. Land som Kina, med sine kullkraftverk. For bare ett år siden ville jeg gitt Revås rett i at så lenge det finnes fossile brennstoff som kan utvinnes billig og klimatiltak ikke lønner seg, vil mennesker fortsette i det samme sporet vi er i nå. Men jeg tror det er en holdningsendring på vei, både i

EU og viktigst av alt, i USA. Så hva skal vi gjøre i Norge mens land vi liker å sammenligne oss med tenker klima og miljø? Forurense det vi er gode for på egoistisk maner, eller skal vi gjøre hva vi kan? Og som et apropos: Kinas forurensende kullkraftverk bidrar faktisk til å senke den globale temperaturen på jorden, ved at støvpartiklene skygger for solens innstråling Med tanke på hva jeg nettopp har skrevet, overrasker det nok ikke mange at jeg er biolog.

OMTALAR

21. februar 2006

Schibsted Forlagene

A B C D E F

Etter en lengre pause fra Arne And valgte Charlie Christensen høsten 2004 å bringe den lettere alkoholiserte misantrop-anda tilbake til livet ved å introdusere ham for tv-reporteren Konrad K. De første sidene av comebacket inneholder følgelig lite av anda selv, men det gjør for så vidt ingenting. I Konrad K har Christensen funnet en, om ikke like umiddelbar som Arne, svært god karakter som fungerer godt til sitt formål, nemlig å få utløp for Christensens egne kritiske betraktninger om samfunnet vi lever i. Med Arne og Konrad tar han for seg alltid like dagsaktuell problematikk som Irak-krigen, politikk i sin alminnelighet, helsefriker og un-

SVERRE Ø. EIKILL S Tekst: sverreei@studvest.no

Letters from Iwo Jima Regi: Clint Eastwood

FILM

Under vestlige øyne A B C D E F «Letters from Iwo Jima» er noe så flott som en amerikansk krigsfilm som ønsker å fortelle den japanske siden av det beryktede og berømte slaget om øya Iwo Jima i 1945. Dette slaget markerer begynnelsen på invasjonen av Japan, som endte, slik vi alle vet, med en voldsom seier for våre krigsvante amerikanske venner. Filmens gode hensikter kan slett ikke betviles, og «Letters from Iwo Jima» er en sterk og kraftfull antikrigsfilm. Scener, som når amerikanske soldater henretter forsvarsløse japanske fanger, er opprivende, skremmende og viktige. Likevel er jeg tvilende til om den faktisk greier å vise oss den japanske siden av konflikten. Selv om filmen er japanskspråklig, er den samtidig

fast forankret i vestlige verdisyn, og ser med en viss skepsis på japansk «annerledeshet», som selvmord ved nederlag osv. Følgelig fremstår de mest sympatiske personene også som de vi i Vesten lettest kan relatere oss til, og som er minst bundet av japansk kultur. Det mest slående eksempelet er filmens helt, den amerikavennlige og engelskspråklige generalen Kuribayashi. Håndverket kan man derimot ikke utsette noe på. Filmen er velspilt som rakkern, velkomponert og nydelig fotografert. Men dette er på en annen side nesten ikke mer enn hva vi kunne forvente. Eastwood, som også regisserte søsterfilmen «Flags of our Fathers», er tross alt kanskje den fremste amerikanske regissøren vi har i dag. Dessverre mangler filmen en viss nerve, og svikter som sagt på sitt kanskje viktigste punkt. Det er synd, siden tanken var fordømt god. HALVOR RIPEGUTU S Tekst: halvorri@studvest.no

Gjerstad funkog fiskarlag «Gjerstad funkog fiskarlag» (Schmell)

MUSIKK

Flinkisfunk A B C D E F Firemannsbandet Gjerstad funkog fiskarlag spiller instrumentalfunk inspirert av The Meters og New Orleans’ funkog soulbølge generelt på seksti- og syttitallet. Dedikasjonen til musikken er det tydeligvis lite å si på, bandet har sågar reist til New Orleans for å spille inn album med velrenommerte lydmenn og gjesteartister. Resultatet er til dels sprikende, men også humørfylt og – klisjéaktig nok – funky. I norsk sammenheng er platen noe av en nyvinning: Sjelden har jeg hørt såpass svart musikk med et såpass hvitt utgangspunkt. Fiskerlaget trakterer alle instrumentene med den største selvfølgelighet, og alt er gjennomført på en særdeles flink måte. Her ligger også noe av problemet med

Regi: Allen Coulter

A B C D E F

FILM

Hollywoodland

Supermann. Vår kappekledde helt, rettferdighetens forkjemper. Den nokså mislykkede skuespilleren George Reeves var ikke overmåte fornøyd med å ta på seg kondomdrakten og sikte mot himmelen, men alternativene var få. I 1952 var Reeves Supermann, flere tiår før serien ble blockbuster-filmer med Christopher Reeve i hovedrollen. Tv-serien endte opp som en stor suksess, men Reeves ble for sterkt koblet mot rollen til å ta karriéren videre. «Hollywoodland» åpner med dødsøyeblikket til skuespilleren som aldri opplevde suksess igjen. Historien som så utspiller seg går i stor grad ut på å finne svarene rundt Reeves død. Reeves skal angivelig ha skutt seg selv, men privatdetektiv Louis Simo (en oppdiktet karakter spilt av Adrien Brody), er ikke sikker. Simos egen historie, med trøbbel i hjemmet,

Skjønnheten og Udyret Regi: Jean Cocteau (1946)

A B C D E F

«Skjønnheten og Udyret» eller «La Belle et la Beté» av Jean Cocteau er en av etterkrigshistoriens fremste filmatiske perler. Multikunstneren Cocteau (1889-1963) var en høyt verdsatt skikkelse i fransk kultur og hadde angivelig en markant signatur ved det meste av sine kunsteriske bedrifter. For de som husker Disney-filmatiseringen ved samme navn fra tidlig 90-tall, er Cocteaus adopsjon selve urkilden til de samme barndomsminnene. Cocteaus versjon utspiller seg på 1700-tallet og bærer tydelig preg av å være et kostymedrama. Med slående, nydelige sett, svært så dramatiske skuespillerprestasjoner og en velkjent eventyrhistorie, er filmen regelrett ren magi. En mislykket kjøpmann bor på landsbygda sammen med sønnen sin Ludovic og hans tre dø-

MATIAS HELGHEIM S Tekst: matias@studvest.no

tre. På en skogstur kommer han over et forlatt slott, der han plukker en rose til sin ene datter Belle (Josette Day). Da dukker slottets eier opp. Han er et monster, en blanding av menneske og udyr med magiske evner. Udyret gir kjøpmannen et ultimatum: enten dødsstraff eller en av døtrene i bytte for tyveriet. Belle oppsøker monsteret i faderlig solidaritet og oppdager at det nye bekjentskapet ikke er det beistet det rein overfladisk gir inntrykk av. «Skjønnheten og Udyret» er en storslått fabel med et imponerende nydelig filmspråk. Blant annet er kulissene på slottet svimlende vakre og bærer preg av Cocteaus kreative styrke. Det visuelle fungerer suggerende og stemningsskapende fra første ramme og drar publikum inn i en eventyrverden av dimensjoner. Eventyret er en velkjent leksjon i at kjærligheten kommer innenifra. Medrivende filmkunst rett og slett. Bergen Filmklubb viser «Skjønnheten og udyret» i MB1 Torsdag 22/2 kl 21.00 S Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Rock på gamlemåten Gjerstad funkog fiskarlag: Det skinner gjennom av flinkis. De er dyktige musikere, men store deler av platen blir for bakgrunnsmusikk å regne, best egnet på lavt volum i små koselige kaféer. Jeg har problemer med å skille låtene fra hverandre, og referansene heller tidvis mer i retning Herb Alperts mest tannløse verker enn James Browns energiske soulfunk. Dette illustreres best i muzakstykket «Flyndre i safransaus». På den andre siden av skalaen kan fiskerne skilte med gode låter som «Omar Sharif», «Kroken» og avslutningssporet «Mr. Samsonite». Sistnevnte er platens desiderte høydepunkt, mye takket være gjesteblåseren Shorty Trombone fra New Orleans, som står for et friskt pust når alle de foregående sporene inneholder de samme orgel- og gitararrangementene. Gjerstad funkog fiskarlag spiller flink musikk, men det blir for kjedelig i lengden. Denne selvtitulerte debuten lover likevel godt for fremtiden: Fiskerlaget har masser av talent. SVERRE Ø. EIKILL S Tekst: sverreei@studvest.no

Team Blitzkrieg «Lets Do It To Them Before They Do It To Us» (Granat)

A B C D E F Team Blitzkrieg er Bergens nyeste garasjerockband, i alle fall på plate. Langspilleren «Let´s do it to them before they do it to us» er nå ute i hyllene – se etter et cover med en Gwen Stefanilookalike og hennes tre pent kledde mannlige kumpaner. Navnet lover krig og brutalitet, eller kanskje bare et historisk tilsnitt. Denne plata inneholder nok kun det siste. Garasjerocken er helhetlig i både rytme, gitarspill, og tekstenes tematikk. Men nutildags er det nok ingen som lar seg sjokkere av at vokalist ber om å få en «look at your ass». Team Blitzkrieg rocker vilt, men på gamlemåten. Kvaliteten er det i utgangspunktet ikke mye å utsette på. Plata kjennetegnes av et driv (even-

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk. Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse. E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 22

tar for mye tid og blir et kjedelig sidespor. Her kunne filmen blitt gjort mer fokusert, og kortere. Ben Affleck gjør rollen som Reeves relativt upåklagelig. Gjennom flashbacksekvenser får Affleck fram den optimistiske og vennlige karakteren som ender opp med å miste motet. Det er lite å si på skuespillerensemblet ellers, men de støter på problemer. Manuset virker å være i overkant bevisst skrevet for å vekke ånden fra en svunnen tid. Her snakker alle «stilfullt» og stivt, og ler som de gjorde i filmene fra den tiden. Regissør Coulter skaper pene bilder og stilfulle omgivelser, som dessverre står i kontrast med det keitete manuskriptet. Tidsbildet og film noir-ambisjonene blir mest det – for tydelige motivasjoner i en lite subtil gjennomføring. Mordmysteriet er tidvis spennende, men man mister interessen når personene dukker ned i sine personlige kriser. Dialogen makter aldri å fange dybden hos sine karakterer.

Klassisk skjønnhet FILMKLUBB

Charlie Christensen

dertøyet til Bin Laden. Og masse, masse fotball. Settingen er vanligvis over en halvliter ved bardisken, hvor både Arne og Konrad trives godt. Tydeligvis gjør også Christensen det: I pausen før Arnes comeback rakk han å lage en hel serie om puben «Bar Nero», som befinner seg et hemmelig sted i Stockholm. De fleste av Bar Nerosidene finnes i albumet. Serien er tematisk svært lik Arne og Konrad, men den virker litt snillere, til tross for at både bankran og biltyveri er viktige ingredienser. Christensen har en fantastisk god strek, og gjensynet med Arne And er definitivt av det gode, selv om jeg personlig synes de gamle Arne-historiene er hakket bedre. Til tross for dette er det bare å ta av seg hatten for Christensen: I Skandinavia er Martin Kellerman og Christopher Nielsen hans eneste verdige konkurrenter.

Hollywoodnostalgi

MUSIKK

Arne And & Co

TEGNESERIE

Gledelig gjensyn

STUDVEST

tuelt feel, flow og groove om man er Idol-dommer) mange nyere norske band burde misunne de. Gitarriffene er røffe, men samtidig svært behagelige. Vokalist Elise Scheis vokal helt klart en nytelse for øret, og etter at én låt ebber ut er alltid den neste velkommen. Da er det synd låtene virker så like. Melodiene varierer, men ikke lydbildet. Team Blitzkrieg er noe så sjeldent som et band av 2007 som ikke har hentet inn et titalls gjestemusikere i studio, og i det lange løp blir det faktisk litt kjedelig å høre Pål Ferstads gitar over trommis Raymond Tungesvik og bassist Morten Smørholms standardiserte rytmeseksjon. Sikkert som et husband på dansefest på femtitallet. Men, ok - dette er debutplata, og kanskje ikke den beste plattformen å famle etter et interessant og eksperimentelt utrykk, men heller prioritere å finne seg selv. Med tiden vil det nok være mange som finner Team Blitzkrieg. FRODE ANDERSEN S Tekst: frode@studvest.no

Les anmeldelse av Neil Gaimans «Stjernestøv» og andre omtaler på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

21. februar 2007

Kulturveka Ingrid Dahlen Rogstad,

■ UTSTILLING

ONSDAG

Nyhenderedaktør, Studvest

Adriana Alves

■ UTELIV

VEKAS GODBIT

En abelsk aften USF Verftet, torsdag 21:00

Hordaland Kunstsenter

Improvisasjonskonsert

TORSDAG

Griegakademiet 19:30

■ UTELIV

ØY VIND JAZZFORUM:

Mari Brunvoll + Neoprene Lizards

■ SCENE

The Knack... and how to get it Cinemateket USF 21:00

En leilighet i Bergen 18:30

Fruen fra havet

Aulaen, NHH 20:00

DNS, Store scene 20:00

Dirrende skygge Magnus Barfot 21:00

Ylvis III Ole Bull Scene 20:00

■ MØTE

Hersketeknikker

Hordaland Kunstsenter

Bergen Off. Bibliotek 19:00

Kvarteret 19:15

■ SCENE

Tiden er vårt hjem

USF Verftet 21:00

Kvarteret 22:30

Mambo Kurt

■ FILMKLUBB FILM OG VAFFEL:

Den fabelaktige Amelie fra Montmartre

107,8

LAURDAG

Sardinen, USF 20:00

Love Dance

Landmark 21:30

Asta Kask + Beyond the Fences + Bitches and Bastards

Romerrikets fall

Et Norge på fornybar energi

Cinemateket, USF 17:00

Indiana Jones og de fordømtes tempel

DNS, Store scene 20:00

PrøveRommet BIT Teatergarasjen 20:00

TYSDAG

Snikk Snakk Landmark 20.00

Søndagsjam Garage 22:00

■ FILMKLUBB

Lawrence of Arabia

Micke from Sweden + DJ Helge Garage 22:00 NAKED:

akustisk jam Cafe Opera 22:30

■ FILMKLUBB

Tilfellet Morgan Cinemateket 19:00

Alfie Cinemateket, USF 21:00

Nine Finger BIT Teatergarasjen 19:00

Geir Zahl Garage 22:30

■ FILMKLUBB

Politiske skandaler

Adriana Alves

Kvarteret 19:15

MANDAG

Indiana Jones og de fordømtes tempel

Kristian Linz

Cinemateket USF 21:15

Garage 21:00

■ SCENE

■ UTELIV

■ SCENE

Fruen fra havet DNS, Store scene 18:00

Tiden er vårt hjem

■ MØTE

■ UTSTILLING Hordaland Kunstsenter

Cinemateket, USF 21:00

Kvarteret 19:15

Fruen fra havet

■ UTELIV ■ UTELIV

Cinemateket, USF 19:00

Cinemateket USF 17:00

■ FILMKLUBB

DNS, Småscenen 19:00

SUNDAG

Cinemateket, USF 15:00

Apes & Babes Stagediving

Landmark 22:00

Tiden er vårt hjem

Hordaland Kunstsenter

Romerrikets fall

■ UTELIV

Garage 22:00

Rick’s Teater 20:00

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

Hordaland Kunstsenter

Hulen 22:30

Logen 19:00

Jonas Rønning

Adriana Alves

Herr Nilsson

Pedro CarmonaAlvarez

STAND UP BERGEN:

■ UTSTILLING

Magnus Barfot 21:00

Fruen fra havet

Ole Bull Scene 20:00

Fruen fra havet

Lawrence of Arabia

L ANSERING:

Adriana Alves

■ UTSTILLING

Ylvis III

Kvarteret 22:30

DNS Småscenen 19:00

Ylvis III

DNS, Småscenen 19:00

Skjønnheten og udyret ■ MØTE

DNS Store scene 20:00

■ UTELIV

The Real Ones

Kvarteret 20:15

Vesten mistar grepet

FREDAG

Morten Abel

Logen 19:00

Skrivekunstakademiet selvpresentasjon

■ UTSTILLING

Hulen 22:00

HESTEJAZZ:

PROSALONG:

Ole Bull Scene 18:00 og 21:00

■ UTSTILLING

Tiden er vårt hjem

DNS, Store scene 20:00

Adriana Alves

Garage 22:00

Ylvis III

Ole Bull Scene 19:00

Blind stereo + Pehrson 66crusher + Syme + Jef + Aviendha + Hauk

BIT Teatergarasjen 19:00

The American Dream

Tiden er vårt hjem

■ SCENE

Nine Finger

The American Dream

Røkeriet, USF 21:00

Gregory Girl

■ MØTE

■ SCENE

Bierstube Morten Abel

■ FILMKLUBB

DNS, Småscenen 19:00

Vamoose 21:00

Cinemateket USF 19:00

Mye kan sies om Morten Abel, men at han er en entertainer, det er det ingen tvil om. Under hans siste turné entret han scenen ikledd matrosdress, sølvfaget boblejakke og overdimensjonerte solbriller. Lite tyder på at vi kan vente oss annet enn et spektakulært sceneshow også denne gangen. En svært kompetent hit-maker er Abel også. Jeg kan nesten garantere at du vil kjenne igjen de fleste av låtene han fremfører på fredag, selv om du ikke har et eneste Abel-album i samlingen. Kom deg på Verftet og se Norges eneste virkelige superstjerne!

■ UTELIV

21-27. FEBRUAR

The American Dream En leilighet i Bergen 18:30

Litterære motivasjonar Café Opera 19:00

■ SCENE

Nine Finger BIT Teatergarasjen 19:00

Tiden er vårt hjem DNS, Småscenen 19:00

Fruen fra havet DNS, Store scene 20:00

DNS, Småscenen 18:00

•

104,1

•

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Studentradioen i Bergen sine spelelister blir utarbeida kvar fredag av medlemmar fra Studentradioen, hovudsakeleg i musikkredaksjonen. Ti nye spor entrar lista kvar veke; fem på A-lista, fem på B-lista. Songane blir valt gjennom poenggjeving. Låten med høgast score blir vekas låt. Vekas Album er det feitaste albumet denne veka. Sånn er det.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 Agenda 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.00 Plutopop

GoodBooks «Leni (Crystal Castles Remix)» (Columbia Records)

Explosions In The Sky «All Of A Sudden, I Miss Everyone» (Bella Union / Bonnier Amigo)

VEKAS ALBUM

GoodBooks Leni (Crystal Castles Remix) Explosions In The Sky All Of A Sudden... Long Lonesome Los Campesinos! You! Me! Dancing! Studio Self Service Do Make Say Think The Universe Bushman’s Revenge Son of a Bushman Au Revoir Simone Fallen Snow Joakim Lonely Hearts Kelly Stoltz Birdies Singin’ Carl Borg Style Select

VEKAS LÅT

Spelelista

MANDAG 17.00 Agenda 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Agenda 17.30 Latinerhalvtimen 18.30 Hardcore 19.00 Plutopop

ONSDAG 17.00 Agenda 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Fuzz 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Agenda 17.30 God oppdragelse 18.30 Pult 19.00 Klubbhuset

LØRDAG Livstidsmagasinet 13.00 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Ordet på gaten

SØNDAG 13.00 Gutter er gutter 14.00 Den Tredje Verden 14.30 Anno 1982 15.00 Brunsj 16.00 Akademia

StudNytt og Sport

Historier fra Røynda

Det er valgt ny direktør ved Universitet i Bergen, den første kvinnelige av sitt slag. Hun er imidlertid ikke alene om å få være kvinne og drikke champagne med de store. Rektor ved Høyskolen i Bergen er også valgt denne uken, denne også av det upand-coming kjønnet.

Studio StudKult Denne ukens tema er latter, og da er selvsagt Benjamin i godt humør. Visste du at latter er nesten det motsatte av å hikke? Benjamin skal også stå på scenen på stand-up Bergen denne uken for å prøve å få nettopp deg til å le. Første episode av matspalten Spisesnutten står også på plakaten, gå ikke glipp av hvilke tips Thea får av kokkelederen på kvarteret når det står tomatsuppe på menyen! Og skaper klær folk?

Det finnes mange måter å le på, og mange måter man kanskje ikke bør le på. I hvert fall ikke i visse situasjoner og sammenhenger. Det finnes også mange former for latter. Lydløs latter, smittsom latter, snorkelatter. Og upassende latter. Ukens sending er krydret over det hele med mange av disse formene å uttrykke glede på, og ja, dette er faktisk basert på røynda!

APROPOS

Ukontrollert At jeg ennå har noenlunde kontroll over mine legemsdeler og mitt snakketøy kan jeg prise meg lykkelig over. Jeg frykter den dag hvor armer og munn tar kontrollen over meg, for det er jeg overbevist om er dens ultimate mål. Hvem holder tankefjernkontrollen min? Det er i alle fall ikke jeg. Har du ikke sittet på forelesning (eller et annet mer eller mindre ufrivillig sted) og plutselig fått et innfall om at det akkurat nå, akkurat når amanuensisen balanserer metodologisk individualisme og kollektivisme (eller noe annet drepende kjedelig) på vektskålen for å få oss udugelige studenter til å forstå, akkurat når han avlegger sitt mest avgjørende forklaringsargument og brillene på de tre første benkene sikler hemningsløst etter hans akademiske taleevner, har du ikke hatt lyst til rett og slett rekke opp hånden og spørre om det er noen som har lyst til å ha sex? Så fort jeg har tenkt tanken, kjent adrenalinet som følger med et spørsmål foran 100 studenter i forelesningssalen, samt det faktum at du ville, med overlegg, spørre det mest tenkelig pinlige spørsmål foran herr amanuensis (alltid en herremann, så klart) blir jeg rød av forlegenhet. Selvsagt. Jeg blir rød av forlegenhet når noen sier bæsj. Enda mindre klarer jeg ikke å skrive det, hvis jeg tror noen ser det. Jeg har begynt å tro at disse infame fantasiene er et uttrykk for min ellers blyghet ovenfor ord som hører intimsfæren til (min er fem meter minst). Det er ikke at jeg vil ha sex, som utløser disse forestillingene. Det er ønsket om å se en reaksjon på det uventede. Rollen min som student vil absolutt ikke forenes med rollen som sexgal gærning som stiller slike spørsmål under en forelesning. Disse innfallene, som oppstår med jevne mellomrom og får meg til å frykte et tidlig hjerteinfarkt, får meg til å tro at man enkelt og greit er nødt til å porsjonere ut perversiteten sin – ikke la den hope seg opp, med andre ord. Sett av litt tid hver dag til å si noen saftige gloser eller forestill deg reaksjonen til studievennene dine eller professoren. Lev det ut, men bare foran speilet. Det blir i grunn litt som meditasjon. Vi trenger alle litt tid til å pleie oss selv iblant, ikke sant? Men som alle andre ting man burde gjøre har jeg enda ikke gjort det selv. Å si noe slikt foran speilet ville vært for mye selv for meg. Derfor må jeg bare prøve å holde det inne så lenge jeg klarer. Jeg garanterer deg imidlertid en minnerik opplevelse hvis du er i nærheten den dagen det rakner. For den dagen kommer. Ha en gal uke!

300 000 per same Det er selvsagt ikke bare kvinner som er underrepresentert blant Universitetet i Bergen (UiB)s ansatte. Institutt for Bedrevitenskap (verstingen i klassen) mottok følgende «prisliste» for utradisjonelle ansettelser. Fremtidens forelesninger vil nok bli eh... interessante. • • • • •

•

• • • •

• •

Skallede: 10 000 Psoriasis-pasienter: 25 000 Kroniske stammere: 30 000 Frp-velgere: 50 000 (IQ-test påkrevet) Kvinner: 100 000 (20 000 i bonus om kvinnen er alenemor) Mørkhudede: 150 000 (Eventuell bonus for ekstra mørk hudfarge på opptil 50 000, avhengig av mørkheten) Rullestolbrukere: 200 000 Alkoholikere, ludomane og narkomane: 225 000 Mentalpasienter: 250 000 LHBT-personer (Lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle): 275 000 Samer, kvener og skogfinner: 300 000 Urinnvånere fra andre land: 400 000 (Herunder lå opprinnelig en eventuell bonus på

• • •

350 000 for tasmanere, men den ble fjernet da det viste seg at de ble utryddet av britiske kolonimakter i 1876.) Jøder og romanifolket: 420 000 Finsk-ugriske politiske flyktninger: 450 000 Downs-personer: 500 000

Tannlege? Tannlegeskrekk? Liten plass til visdomstenner? Hull? Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

Det bedrevitende beltedyret Omforladels «Det er et beltedyr som sier det, så da er det greit.»

Universitetet betaler 100 000 per kvinne, melder Studvest. Vet dere hva... akkurat denne gangen vet jeg ikke hvor jeg skal begynne. OMFORLADELS ØMERKE ILJ T M

1 Trykksak