Studvest 2007 11

STUDVEST SIDE 9–11

Ingen pensjonspoeng til studenter SIDE 7

OMTALAR

Studvest tipper årets Tippeliga

NYHENDE

SPORT

ONSDAG 28. MARS 2007 - NR. 11 - ÅRGANG 63 - WWW.STUDVEST.NO

UKE 13

• Big Bang: B • 300: C • SV-revyen: D SIDE 34

Kvarteret sikret videre drift Kvarteret stenger 22. april, og inntil tirsdag var det usikkert hvor 2000 årlige arrangementer skulle holde

hus. Nå garanterer UiB endelig for den videre kafédriften og avtalen med Verftet er i boks.

SIDE 29

KONKURRANSE SIDE 25

PÅSKEMAGASIN Eggebonanza

Freia har økt produksjonen med 50 prosent. Likevel er lageret ribbet. Hva er det som er så spesielt med de eggekremfylte sjokoladeeggene i lilla pakker?

SIDE 22 OG 23

Snøvett Sitter du fast i fjellheimen eller bare vil overnatte ute i snøen? Vi gir deg den ultimate «snøhule for dummies»-guiden.

Foto: ESPEN KJELLING / espen@studvest.no

SIDE 16

Blix' veikart for fred – Man må ta Iran og Nord-Korea inn i det internasjonale fellesskapet, i stedet for å isolere dem, sier Hans Blix. Torsdag snakket han om krig, fred, atomvåpen og global oppvarming i Studentersamfunnet. Studvest har møtt den tidligere diplomaten.

SIDE 5

Påskekrim Stine er savnet. Hvor er hun, hvem så henne sist og hvilke hemmeligheter lurer på Høyden?

SIDE 19–21

APARTE

28. mars 2007

STUDVEST

IKKE TILFELDIG. – Her var det en gang en svenske som overrasket utbrøt: «Oi! Tenk at vognene møttes akkurat på midten denne gangen!», ler vognfører Høsteland.

GLAD FØRER. - Jeg møter mange hyggelige mennesker her på Fløibanen. Det er en trivelig arbeidsplass, sier vognfører gjennom 19 år, Wilfred Høsteland.

TRYGT. – Det er lite som kan gå galt. Vi har aldri hatt ulykker før. Hvis strømmen går drives banen av diesel. Og kabelen kan tåle 80 tonn. En full vogn veier 18, forteller vognfører Wilfred Høsteland.

ENKELT OG GREIT. Det lille førerrommet består stort sett av overvåkningskamera over skinnene og et kontrollbord.

Med Blåmann mot toppen Turister, barnevogner, familier, hunder, barn og eldre. Solen lokker dem alle til toppen. Syv minutter tar det å få Bergen for sine føtter.

Tekst: BIRGITTE VAKSDAL birgitteva@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

Godt plassert i førerstolen i det lille førerrommet styrer Wilfred Høsteland i dag den blå vognen, Blåmann. Han har jobbet som vognfører i hele 19 år.

– Det er en veldig trivelig arbeidsplass, mener Høsteland.

REDAKSJONEN

STUDVEST studvest@uib.no 55 54 52 06 (Ansvarleg red.)

55 54 51 48 (Nyhende) 55 54 52 21 (Kultur) 55 54 52 33 (Foto) Fax: 55 32 84 05 DOKKEVEIEN 10 5007 BERGEN www.studvest.no

2

Her har han full oversikt over passasjerene.

På mellomstasjonene hjelper han gjerne eldre og de med barnevogner ut av vognene. Ellers består arbeidsdagen av å kjøre opp og ned, ganske mange ganger.

uken har satt fart på sakene litt tidligere i år.

– Bergenserne kommer bare når været er bra. Derfor har denne uken har vært den best besøkte så langt i år. Vi kunne ikke overlevd på bergenserne, sier Høsteland.

FÅ BERGENSERE

MODERNE

På morgen- og kveldstid går banen uten fører i den ene av de to vognene. Datateknologien har gjort at begge kan styres av èn fører. Men egentlig kan alt styres automatisk fra et datasystem på toppen.

Høysesongen for Fløibanen starter vanligvis med turistsesongen i begynnelsen av mai. Da fylles vognene til randen. Men godværet denne

Bygningen på stasjonen i sentrum ble modernisert og pusset opp i 1997. De nye vognene, Rødhette og Blåmann, ble satt på flunkende nye skinner og drevet av en ny maskin i 2002.

Nå rustes også utsiktsplatået på toppen opp, med trappevis platå for enda bedre utsikt. Alt skal stå klart til 20. juni, med glassrekkverk foran.

ANSVARLEG REDAKTØR: Geir Kristiansen Telefon: 92 64 38 24

NETTREDAKTØR Kjartan Bjørndal Michalsen Telefon: 404 54 554

NYHENDEREDAKTØR: Ingrid Dahlen Rogstad Telefon: 93 48 92 25

DAGLEG LEIAR: Silje Martinsen Telefon: 95 22 23 39

KULTURREDAKTØR: Frode Andersen Telefon: 91 73 19 70 FOTOREDAKTØR: Kieran Kolle Telefon: 99 10 79 09

NYHENDEJOURNALISTAR: Petter Lønningen Marit Dorothea Bjørnstad Camilla Fosse Silje Charlotte Solstad Torill Sommerfelt Ervik Mari-Louise Uldbæk Stephan

Johan Lie Hammerstrøm Marte Engehaugen Bøhm Pia Martine Wold Birgitte Vaksdal Jan Erik Storebø Jannike Gottschalk Ballo Johannes Selvik Tornes Maria Lavik Tiana Katharina Ringseth Sean Murray KULTURJOURNALISTAR: Anette Basso Rolf Frøyland

Ingrid Melfald Hafredal Karoline Vårdal Jan Magnus Weiberg-Aurdal Matias Helgheim Henriette K. Johansen Isabell Aga Engelsen Sjur Aaserud Tina Beate Goa Fagerheim Halvor Ripegutu Margrethe Djønne Silje Thalberg Stine Britt Røshol Sverre Eikill

FOTOGRAFAR: Finn Arne Melhus Erlend Røsjø Ingerid Jordal Marthe Hårvik Austgulen Mads Iversen Espen Kjelling Sjur Engelsen Lange Berit Bye GRAFISK UTFORMING: Ingerid Silsand Silje Nes Camilla Løland Jørgen Eidem

– Nå er Fløibanen så oppdatert som den kan få blitt, slår Høsteland fast.

AVLIVER MYTE

– Det er en myte alle bergensere tror på. Det er at vognene trekker hverandre. Det gjør de ikke og det har de heller aldri gjort, sier Høsteland. Å være vognfører er ikke hvilken som helst jobb. Og det er langt bedre enn å være bussjåfør i Bergen, skal vi tro Høsteland. I løpet av de 19 årene han har vært vognfører har han bare måttet tilkalle politiet to ganger.

– Det er svært få ubehageligheter på Fløibanen. S

Bjørn Hagerup

STUDVEST:

ILLUSTRATØRAR: Hanne Dale Jorunn Haugse Lars-Oskar Dale

Studvest kjem ut kvar onsdag i

ANNONSER: Johnny A. Jensen Tlf 473 03 732 annonse@studvest.no

Bergen, som står utan

DATAANSVARLEG: Erlend Røsjø TRYKK: Mediatrykk

eit opplag på 7000. Studvest vert gitt ut av Velferdstinget i

redaksjonelt ansvar.

STUDVEST

MEININGAR

28. mars 2007

Ingen pensjonspoeng, ingen rettferdighet •• Onsdag ble det klart at studenter ikke skal få pensjonspoeng når den nye pensjonsreformen innføres. Med dette signaliserer de folkevalgte at de ikke verdsetter høyere utdanning eller akademisk fordypning. Budskapet de sender ut er rett og slett: Kom deg ut i jobb så fort du kan! Paradoksalt sett er det de som tar høyere utdanning innen yrker som ikke betaler så godt, blant disse svært viktige yrkesgrupper som helsepersonell og lærere, som blir stående igjen som tapere.

•• Stortingspolitikerne trøster seg med at de som tar høyere utdanning vil tjene bedre enn de som ikke gjør det, og at den nye pensjonsordningen derfor likevel blir rettferdig. Men lønnen din øker så absolutt ikke proporsjonalt med antall år du er i utdanning. En bussjåfør tjener for eksempel bedre enn en sykepleier, men det tar tre år å utdanne seg til sykepleier og du kan ta sertifikat for buss på noen måneder. En sykepleier må altså jobbe i mange flere år for å opptjene den samme pensjonsgevinsten som en bussjåfør. Vi kan vel også slå fast at en master i for eksempel historie eller medievitenskap ikke akkurat automatisk gjør deg til en lønnsvinner.

•• Politikerne argumenterer også med at mennesker med høyere utdanning generelt har mindre fysisk krevende yrker, noe som gjør det mer sannsynlig at disse sannsynligvis blir lenger i yrkeslivet. Men heller ikke dette er det automatikk i.

Nok en gang kan sykepleieren og bussjåføren trekkes frem. Å være sykepleier er ikke mindre fysisk krevende enn å være bussjåfør. Snarere tvert imot. Førskolelærere, sosionomer og vernepleiere havner like uheldig ut som sykepleiere. Alle disse yrkene er fysisk krevende og krever minst tre års utdannelse.

•• Å studere er dyrt. Det som skjer når den nye pensjonsordningen trer i kraft er at studentene i tillegg til å bli sittende med store studielån, havner på etterskudd i forhold til opptjening av pensjonspoeng. Pensjonspoeng kunne vært med på å utjevne denne urettferdigheten. Men det har altså Stortingspolitikerne bestemt at det ikke blir noe av.

•• Norge liker å kalle seg selv en kunnskapsnasjon, og fremhever stadig viktigheten av høyere utdannelse. Dessuten blir det blir stadig poengtert at det er landets kloke hoder som skal redde oss når oljen tar slutt. Da er det rart at politikerne ikke viser at de verdsetter studentene mer. Å innføre pensjonspoeng til studenter kunne vært en begynnelse.

STUDVEST GRUNNLAGT i 1945. Studvest er ei avis for og av studentar ved lærestadene tilknytta Studentsamskipnaden i Bergen. Studvest er ei partipolitisk uavhengig og kritisk vekeavis.

STUDVEST arbeider etter reglane i Ver varsam-plakaten for god presseskikk. Den som meiner seg ramma av urettmessig avisomtale, oppfordrast til å kontakte redaksjonen.

PRESSENS faglige utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presseforbund. Organet behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål.

ADRESSE: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon: 22 40 50 40 Telefaks: 22 40 50 55

Illustrasjon: ANN KRISTIN STØLAN

•• Bakgrunnen for kravet om pensjonspoeng til studenter, som har blitt fremmet av studentpolitikere og studentorganisasjoner den siste tiden, er den nye pensjonsordningen som skal tre i kraft fra 2010. Denne regner ut pensjonen din i forhold til alle årene du har jobbet, og ikke de 20 beste årene, slik det er i dag. På denne måten blir de som bruker lang tid på utdanningen sin straffet.

Det er enkelt å begå sosialt selvmord på NHH

Survival of the fittest Marit Dorothea Bjørnstad, Nyhendejournalist, Studvest

KOMMENTAR Det må være slitsomt å gå på NHH, tenker jeg. Ikke fordi stud.NHH, som de kaller seg selv, har mye å gjøre, men fordi det ligger status og prestisje i absolutt alt de foretar seg: i karakterer, i posisjoner, i interessegrupper, i utvalg, i kontakter, i kontrakter, i auksjonskjøp, i arrangementer, ja til og med i øltrakting. Og når 2800 personer studerer det samme, og med viss generalisering skal bli det samme, konkurrerer de om det samme. Dette skaper et voldsomt press – et press som styrker noen, men ødelegger andre. Har man av en eller annen årsak ikke mulighet til å holde tritt, faller man fort utenfor. Det er enkelt å begå sosialt selvmord på NHH. Da interessegruppen NHH Softball i vinter skulle rekrutterte nye spillere, valgte jentegjengen å besøke ulike forelesninger for å presentere seg selv og interessen sin. Dresscode: bikini. På deres nettsider presenteres det såkalte «crewet» i bilder - men ikke en eneste er iført treningstøy. Lite av nettsiden minner om et idrettslag. Det hele smaker mer av en «Miss NHH (Softball)»-konkurranse.

STUDVEST FOR 10 ÅR SIDEN Universitetsbokhandlene i Bergen, Oslo og Trondheim vil slå seg sammen for å møte konkurransen fra andre kjeder. Men studentene får neppe billigere bøker.

Hvis samarbeidet blir en realitet, vil de tre bokhandlene kapre rundt åtte prosent av det

Jeg oppfatter stud.NHH som en fjortis som jobber overtid i blårussedressen. En person hvis studievalg ofte ikke har dypere grunnlag enn hva som er prestisje.

En viktigper forblindet av sin tro på kun én skole: NHH, og ett fag: økonomi. Sett bort i fra juss, da. Men alt annet er «tullefag». Til deg som nå tenker at dette er en Høyden-raddis som ikke vet hva hun snakker om, så skal jeg gi deg delvis rett.

En rekke av fordommene er nok basert på myter. Men poenget er ikke om mine fordommer stemmer overens med virkeligheten eller ei. Poenget er at jeg, og flere andre, har dem.

Hva gjøres på NHH for at slike fordommer ikke skal få ytterligere grobunn? Bryr de blivende økonomene seg egentlig?

NHH-miljøet fremstår rett og slett navlebeskuende.

Når stud.NHH speiler seg selv i eget miljø, hvem kan korrigere?

seg mer for å knuse alle mytene om dem som egoister, navlebeskuende og opptatt av fyll og fanteri.

– Hvorfor er dere østers? spør Geelmuyden og etterlyser mer åpenhet.

Det er et godt spørsmål. Noe av problemet er at NHH ligger utenfor sentrumskjernen, og når stud.NHH ikke bare tilbringer studietimene i NHH-bygningene, men også sosialiser og fester der, er det begrenset hva slags nye impulser som får rom. Tråkket fra lesesalen, innom Rema 1000, hjem til Hatleberg og tilbake til NHH-kjelleren for sosialisering og fest, blir fort en vane. Dette er ikke det beste utgangspunktet for å se verken Bergen, økonomi, eller teori for den saks skyld, i en større sammenheng.

NHH-miljøet fremstår rett og slett navlebeskuende. Når stud.NHH speiler seg selv i eget miljø, hvem kan korrigere?

Avstand mellom NHH-miljøets selvbilde og utenforståendes oppfatning er så stor at selv John Arne Riise er nærmere sannheten om seg selv.

På hjemmesiden til NHHs studentforening vises til en hver tid bildene av «mest søkte gutt» og «mest søkte jente».

Hvem er på kremtoppen denne uken mon tro?

K7 Bulletin, NHHs studentavis, skriver i sin forrige utgave at PR-rådgiver Hans Geelmuyden synes det er underlig at NHH-studentene ikke engasjerer

STUDVEST FOR 20 ÅR SIDEN norske bokmarkedet. Administrerende direktør i Studia, Tom Christensen, kan bekrefte at det har vært ført samtaler på styrenivå mellom samskipnadene i Bergen, Oslo og Trondheim.

Fra «Studentbokhandler vil bli større», Studvest nr. 18, 1997

Dårlig verneutstyr, daglig omgang med radioaktive stoffer, ulykker med kreftframkallende stoff, og dårlig opplæring av studentene hører til hverdagen på laboratorie-kurs ved institutt for kjemi.

Nylig oppsto det en brann som følge av en gasslekkasje, og en student fikk svidd av håret.

Fra «Radioaktivitet, kreft stoffer og gassbrann på kjemi: - Fikk håret svidd av», Studvest nr. 1, 1987

3

NYHENDE

28. mars 2007

STUDVEST

Rektor også frustrert Universitetsstyret deler studentenes frustrasjon over at innflyttingen i det nye studentsenteret må skje under høstens semesterstart.

Nå ønsker universitetsledelsen å uttrykke sin støtte i saken.

– Vi deler studentenes frustrasjon over utsettelsene med ferdigstillelsen av studentsenteret, sier rektor ved universitetet, Sigmund Grønmo.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no

STORE PROBLEMER FOR UIB

I forrige utgave av Studvest ble det gjort kjent at det nye studentsenteret ikke blir klart til innflytting før 30. juni. Det medfører at verken Student-tv, Studentradioen, Studvest, studentpolitikerene eller alle Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sine tilbud som skal inn i det nye senteret, blant andre Studia, det nye treningssenteret og kaféene, får flyttet inn før sommerferien.

Utsettelsen av innflyttingen skaper store problemer også for oss.

RADIOEN MÅ STENGE

– Å flytte midt i semesteret er prekært for oss, uttalte ansvarlig redaktør i Studentradioen, Jens Christian Vik, til Studvest i forrige uke.

Studentradioen skal rekruttere nye medarbeidere, forberede 25-års jubileum, bidra under Phonofestivalen og lage radio i starten av høstsemesteret.

Med flytting til det nye studentsenteret på toppen, kan konsekvensen bli at radioen må stenge ned en hel uke.

NYHENDE

I 2002 ble det tilbudt 20 ulike studier innen journalistikk og media gjennom Samordna Opptak. I 2006 hadde antallet steget til 54 slike studier, ifølge en undersøkelse gjort av Dagsavisen.

Svein Michelsen ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen påpeker i et intervju med Dagsavisen at mens myndighetene signaliserer at Norge trenger mange flere med realfaglig eller teknologisk utdanning, er det informasjons- og mediefag som virkelig vokser.

21. mars 2007

STUDVEST

Universitetsledelsen har blitt kritisert for de stadige utsettelsene av ferdigstillelsen av studentsenteret. Blant annet i forrige ukes leder i Studvest.

– Jeg håper at Universitetet ser hvor viktig det er for de som står på trappene for å flytte inn at det skjer så snart som mulig, uttalte Studentradioredaktør, Jens Christian Vik, i forrige uke.

– Vi har stått på det vi har kunnet overfor Statsbygg, sier Sigmund Grønmo.

Likevel understreker han at dersom studentene oppfatter at det har vært mangefull oppfølging fra universitetsledelsens side, så ønsker de å rette opp i det. Universitetet vil blant annet fokusere mer på informasjon om studentsenteret til studentene, gjennom sine jevnlige møter med studentpolitikerene.

– Det er et ansvar vi tar. Vi kan love at vi nå skal sørge for at tiden før flyttingen og selve flytteprosessen blir best mulig, sier rektor Grønmo. S

STUDVEST

NYHENDE

21. mars 2007

Studentsente ret utsett - igjen Ferdigstillinga av studentsenteret vert no utsett for tredje gong. At senteret står ferdig til semesterstart er lite truleg.

Tekst: MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN marilouise@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Michelsen har også merket seg at utdanningsinstitusjonene lager nye og kreative navn på studiene sine for å lokke flere studenter til å søke:

– Hovudgrunnen til utsettinga er manglande arbeidskraft, seier prosjektleiar i Statsbygg, Lars Silseth.

Opphavleg skulle det nye studentsenteret stå klart allereie januar 2007. Slik vart det ikkje.

– Der de har slitt med søkningen dukker det gjerne opp nye studier i skjæringspunktet mellom flere fagområder. Disse studietilbudene blir lett vage, og man risikerer å få studenter som ikke vet hva de går til, sier han til Dagsavisen.

– KOMPLISERT BYGG

Hausten 2006 kunne Statsbygg melde om at bygginga låg etter skjema.

Ny dato for ferdigstilling vart sett til 28. april 2007. Denne datoen er no utsett enda ein gong, og ny dato for ferdigstillinga er no 30. juni.

– Studentsenteret er eit komplisert bygg. Undervegs i byggjeprosessen har det dukka opp arbeid som vi ikkje hadde lagt inn i prosjektet. Det er dette vi no treng meir tid til, opplyser Silseth.

Sjølv om Statsbygg har utsett datoen for ferdigstilling fleire gonger før, trur dei no at den nye datoen er endeleg.

– Vi håpar og trur at bygginga skal vere ferdig til 30. juni. Den nye datoen er realistisk, hevdar prosjektleiar Silseth.

UIB + HIB = IKKE SANT Det blir ingen sammenslåing mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskolen i Bergen (HiB). Det var HiB som i sin tid kom med forslaget om sammenslåing. Nå har imidlertid begge parter gått inn for å fortsette hver for seg.

– Dette var egentlig aldri noen aktuell problemstilling for oss. Vi er for ulike som institusjoner; vi er et breddeuniversitet med forskning og forskerutdanning på alle våre fagområder, mens HiB er mer profesjonsbasert, sier Sigmund Grønmo, rektor ved UiB. Samarbeidet mellom UiB og HiB skal imidlertid styrkes i tiden som kommer.

– Vi vil samarbeide blant annet om mastergrader og entrepenørutdanning på bachelornivå.

Vi vil også tilby ansatte ved HiB PhD-utdanning hos oss, opplyser Grønmo.

INGEN LOVNADER

Når Statsbygg er ferdig med byggjeprosessen, treng Eigendomsavdelinga ved Universitetet i Bergen om lag seks veker til justeringar og ferdigstilling av bygget før studentsenteret er kan opne.

– Er studentsenteret klart til semesterstart?

– Eg kan ikkje love at studentsenteret er klart for opning til semesterstart. Det er heller ikkje sett opp nokon plan for når innflyttinga kan settast i gong, fortel avdelingsdirek-

Høgskolestyret ved HiB gikk i sin innstilling også inn for å droppe sammenslåing.

– En viktig forklaring fra vår side er at høgskolen ønsker å fortsette arbeidet med å dyrke egenart og fortrinn, sier rektor ved HiB, Eli Bergsvik i en pressemelding.

BLACKWELL TILBAKE I januar ble samarbeidet mellom universitetsbibliotekene i Norge og det britiske forlaget Blackwell brutt. Det innebar at blant andre universitetsstudentene og forskere i Bergen mistet tilgangen til 778 elektroniske journaler. Nå er en avtale imidlertid på plass igjen, etter forhandlinger mellom universitetsbibliotekene og Blakwell.

– Vi fikk gjennomslag for noe, men ikke for alt, sier avdelingsleder for tilvekstavdelingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen (UB), Ole Gunnar Evensen, til nettavisen På Høyden.

Evensen er likevel fornøyd med den nye avtalen: – Det er en erfaring å ta med seg i at Blackwell tok det alvorlig da et lite miljø i et lite land som Norge ikke umiddelbart godtok betingelsene deres, sier han.

4

UROA. Me planla å kjøpe mykje nytt utstyr til flyttinga, men dei mange utsetjingane vanskeliggjorde arbeidet så mykje at me måtte gje det opp, seier med musikkredaktør Håvard Ringen og teknikar Stine Laukvik under sending.

Tekst: JOHANNES SELVIK TORNES johannesto@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) driv mange av dei tenestane som skal

flytte inn i Studentsenteret, og dei stadige utsetjingane skaper store utfordringar. Administrerande direktør Egil Pedersen hevdar likevel at utsetjingane ikkje vil gå direkte utover deira tenestetilbod til studentane.

– Å flytte inn inn på sommaren hadde vore ein kjempefordel for oss, seier Pedersen.

No ser ikkje dette ut til å verta ein realitet, sidan bygget skal ferdigstillast av UiB til midten av august, og

semesterstart og innflytting ser ut til å samanfalle i tid.

PROBLEMATISK VENTEFASE

– Det er mogleg for oss å få inn bokhandelen Studia i sommar, men det er usikkert for dei andre tenestene våre.

Alt tyder på at me ikkje kan flytte inn alt i laupet av sommaren, seier Pedersen.

Sjølv om SiB gjerne skulle sett at innflyttinga kunne skjedd tidlegare,

framheld Pedersen at utsetjingane ikkje vil gå utover tenestetilbodet til studentane. Dei mellombelse løysingane etter det gamle Studentsenteret vart rive har fungert greitt, og dei ulike tenestane har funne sine plassar rundt om på Høyden.

– Me kunne gjerne ynskje oss den nye idretts- og kafékapasiteten til studiestart, men me forheld oss inntil vidare til 30. juni, seier Pedersen.

- Alle slike ventefasar er proble-

MANGE UTFORDRINGAR

Mangel på arbeidskraft er ikkje den einaste utfordringa Statsbygg har slite med sidan rivinga av det gamle studentsenteret starta i januar 2005.

Ved byggestart var det særleg grunnvatnet og grunnfjellet som baud på problem.

På toppen av dette oppdaga naboar i juli 2006 at stålbogane som skal pryde taket ville bli ein meter høgare enn planlagt. Luseparken arkitekter AS hadde gløymt å informere Statsbygg om eit par endringar i dei opphavlege teikningane, noko som førte til ytterlegare utsetjingar.

26. mai 2005: Grunnsteinen til det nye senteret leggast ned. Estimert dato for ferdigstilling: september 2006.

Juli 2006: Naboar oppdagar at stålbogane på bygget er ein meter for høge.

Bogane sendast tilbake til fabrikken. I fylgje Statsbygg kostar forsinkingar «eit par millionar».

• Senteret skal huse studentdemokrati, studentmedia, fagbokhandel, kantine og restaurant med uteservering mot Villaveien.

• Topp moderne treningssenter over to etasjer og 6000 kvadratmeter, med djupvassbasseng på 25 meter og stupetårn.

• Dei kommersielle areala vil vere tilgjengeleg for alle.

Tilgang til resten av bygget skal regulerast med nøkkelkortordning.

matiske, og skaper usikkerheit hos både tilsette og studentar, held han fram.

MEININGA Å FLYTTE I FERIEN

Ei annan gruppe som vert sterkt berørt av utsetjingane, er Studentradioen.

Ansvarleg redaktør Jens Christian Vik veit ikkje nøyaktig kva tid dei kan flytte inn, og dette fører til store komplikasjonar.

– Me veit ikkje kva tid me kan

flytte inn, men det vert sannsynlegvis i august. Det har heile tida vore meininga å flytte medan studentane har ferie, men slik ser det ikkje ut til å gå no. Midt i semesteret vert det meir prekært, seier Vik. Eitt av problema for radioen er at semesterstart vert brukt til rekruttering av nye medarbeidarar og opplæring, og dette vil igjen føre til mindre røynd arbeidskraft i den vanskelege overgangstida. Studentradioen har og

August 2006: Dato for ferdigstilling av byggjeprosessen er utsett til 28. april 2007 Mars 2007: Dato for ferdigstilling av byggjeprosessen er ytterlegare utsett.

Ny dato: 30. juni 2007.

Semesterstart haust 2007: Det rådar stor usikkerheit om studentsenteret er klart til semesterstart.

• Arkitekt er Luseparken arkitekter AS frå Trondheim.

• Auditorium med plass til 270 personar.

No bryr eg meg ikkje så mykje om datoar lenger, eg har gitt opp å tenkje på det.

Ansvarleg redaktør i Studentradioen, Jens Chriatian Vik.

mykje utstyr som skal flyttast frå dei mellombelse lokala på «Brakka» ved HF-fakultetet, og alt dette skal inn i dei nye lokala og justerast der.

TRAVEL AUGUST

– Me planla også å kjøpe mykje nytt utstyr til flyttinga, men dei mange utsetjingane vanskeleggjorde arbeidet så mykje at me måtte gje det opp.

No bryr eg meg ikkje så mykje om datoar lenger, eg har gitt opp å tenkje

på det, seier Vik. Studentradioen er også involvert i Phono-festivalen i byrjinga av september, i tillegg til 25-års jubileum den same tida. Med alt dette rundt same hektiske månadsskifte, ser ikkje Vik bort frå at det kan gå utover sendingane, og det kan kanskje til og med verta ei veke med reprisar i Studentradioen.

– Eg håper at Universitetet ser kor viktig det er for dei som står på

trappene å få flytta inn så snart som mogeleg, seier Vik, og håper UiB kan trå til litt ved klargjeringa av det nye bygget for å få inn dei viktigaste funksjonane så snart som råd er. S

5

STUDVEST 21. mars 2007: Studvest kunne i forrige uke melde om at ferdigstillelsen av studentsenteret ble utsatt for tredje gang, og at det likevel ikke blir innflytningsklart før sommerferien.

4

Norsk Studentunion har stemt ja til sammenslåing med Studentenes Landsforbund (StL). Nå hviler loddet på StL. Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no

Ditt nye studentsenter • Senter på tre plan, der halvparten av arealet vil vere under bakkenivå.

StL kan velte fusjon

Januar 2005: Rivinga av det gamle senteret startar. Parallellt med rivinga får grafittikunstnarane i Bergen høve til å slå seg laus på den eine langveggen.

S

• 11.500 kvadratmeter.

SKAL BLI BEDRE. Rektor Sigmund Grønmo lover bedre dialog med studentene i forbindelse med innflyttingen i det nye studentsenteret.

STUDENTSENTERETS HISTORIE 1971: Studentsenteret opnar dørene for fyrste gong. Særleg kantina og Bergen sin fyrste nattklubb for ungdom trekkjer mykje folk.

ansvarleg redaktør i Studentradioen, Jens Christian Vik (t.v). Her saman

Usikkerheit skaper problem Både SiB og Studentradioen får store utfordringer i august, då innflyttinga i det nye studentsenteret skjer samtidig som semesteret startar.

tør for Eigendomsavdelinga ved UiB, Martha Skauge.

Det 11.500 kvadratmeter store studentsenteret skal huse både studentdemokrati, studentmedia, fagbokhandel, kantine, restaurant, treningssenter og symjebasseng.

Arkivfoto: FINN ARNE MELHUS / finn@studvest.no

MER INFORMASJON

Etter planen skulle bygget stått innflytningsklart 28. april, og vært ferdig til benyttelse fra semesterstart.

Nå må imidlertid de som skal inn i det nye senteret forberede seg på å flytte inn parallelt med semesterstart høsten 2007. Årsakene til utsettelsen er ifølge Statsbygg, som står bak byggingen av det nye senteret, hovedsakelig manglende arbeidskraft.

EKSPLOSJON AV MEDIEFAG

Han påpeker at Universitetet har ansvar for svært mye av det som skal inn i det nye senteret, blant annet alle SiBs tilbud, i tillegg er det planlagt at en del undervisning skal foregå i det nye senteret.

– Utsettelsen av innflyttingen skaper store problemer også for oss, men vi kan også bare forholde oss til realitetene og de opplysningene vi får fra Statsbygg.

Slik det ligger an nå, håper han at en innflytting i det nye senteret kan skje i midten av august.

– Men det er svært viktig at alt fungerer 100 prosent i det nye bygget før vi flytter inn, understreker Grønmo.

– Jeg ser mange fordeler ved sammenslåing, men jeg skulle gjerne ha blitt helt overbevist, uttaler leder i Studentparlamentet i Bergen Ole Henrik Wahlquist.

I forkant av årsmøtet til StL 13.–15. april er det forstatt ytterst uvisst om fusjonen mellom Norsk Studentunion (NSU) og StL vil gå i boks. Selv om landstinget til NSU allerede har stemt ja, trenger landsmøtet til StL 3/4 flertall for å få godkjent forslaget.

LODDER STEMNINGEN

INGEN KRISE

To av StLs tre regionsstyrer har holdt prøvevoteringer i forkant av landsmøtet. Hvis disse er noen indikasjon ser det dårlig ut for fusjonen. Region Øst stemte mot fusjon og Region Vest stemte for med et knapt flertall.

Region Nord avsto fra å ha prøvevotering.

I NSUs leir var det heller ikke noe valgskred for fusjonen. Forslaget gikk gjennom den 23. mars med en enkelt stemme i overvekt. Fra 1999 var en lignende prosess under utarbeiding, men den strandet imidlertid da den ble nedstemt i 2002.

En sammenslåing vil blant annet innebære at budsjettet til den nye studentbevegelsen kan innspares med syv milloner, tilsvarende hele NSUs nåværende budsjett. Reduksjonen kan føre til en billigere semesteravgift for alle landets studenter.

– Det er overhodet ingen krise hvis sammenslåingen faller, presiserer leder i NSU Bergen, Sofus Kjeka.

– Både StL og NSU er sterke organisasjoner med framtiden foran seg.

Kjeka forteller at det opp mot voteringen var mange innsigelser og debatt mot forslaget, men at viljen til fusjon nå er veldig sterk etter at forslaget passerte. Han tar det hele med ro og mener at StL må gå gjennom samme prosess.

– De må måle argumenter både for og imot slik vi har gjort. Men vi endte iallefall opp på at det hele var fordelaktig.

Lederen i NSU, Jens Maaseng, uttaler i en pressemelding at en samlet studentbevegelse vil være mer samlende for norske studenter og gi økt slagkraft opp mot samfunnet. S

STUDVEST

NYHENDE

28. mars 2007

En eks-diplomats bekjennelser

VIL REDDE VERDEN. Blix vil erstatte militær makt med diplomati og global oppvarming med kjernekraft.

Hans Blix gjestet et fullsatt Studentersamfunn. Etter lang tjeneste som diplomat kan han endelig si det han vil.

Tekst: MARTE ENGEHAUGEN BØHM martebo@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

– Terrorister blir skapt når en fornærmer folk, ikke av fattigdom. Man bør alltid unngå å fornærme, i nære relasjoner og mellom stater. Condoleezza Rice ydmyker Iran ved å si at Iran må oppføre seg pent, sier Hans Blix.

Blix gjester Bergen i forbindelse med «Ambassadør Grungs minneforelesning», som arrangeres av Studentersamfunnet. Studvest snakker med ham på hotellet en halvtime før han skal på talerstolen for å snakke om atomnedrustning og global oppvarming.

Hans Blix snakker rolig og autoritært på en blanding av svensk og engelsk. 79-åringen virker opplagt.

Blix er en gråhåret mann i grå dress, men beskriver verden som alt annet enn grå.

DIPLOMATIET HOLDER NØKKELEN

– Hvordan synes du Iran-konflikten bør løses?

– Man må ta Iran og Nord-Korea inn i det internasjonale fellesskapet, i stedet for å isolere dem. Nord-Korea

har fått garantier om ikke å bli angrepet og et løfte om å gjenopprette diplomatiske forbindelser med USA og Japan, hvis de avstår fra å anrike uran. Iran har ikke blitt tilbudt noe.

Blix er skeptisk til linjen sikkerhetsrådet i FN har valgt. De krever at Iran skal suspendere anrikningsvirksomheten som en nødvendig forutsetning for forhandlinger. Det sentrale forhandlingsobjektet er suspendering av anrikning. Med dette mener Blix at sikkerhetsrådet fornærmer Iran.

– Føler du det er en likhet mellom opptrappingen til Irak-krigen og det som skjer i Iran i dag?

USA bør gå tilbake til å være leder av flokken, i stedet for ensom ulv.

– Jeg tror amerikanerne lærte av Irak-krigen. De vil ikke gå til angrep på Iran. Regjeringen i USA må ta hensyn til opinionen og jeg tror opinionen er lei av krigseventyr.

Blix mener amerikanerne bør gå tilbake til å ha rollen som leder av flokken, i stedet for å være ensom ulv.

– Hvorfor er det så viktig at Iran

ikke skal anrike uran, i forhold til Nord-Korea?

Blix bøyer seg nærmere og øker tempoet.

– På grunn av oljen i Midtøsten og på grunn av Israel. Israel er bekymret for uttalelser fra Iran. Dette er forståelig. Presidenten i Iran, Mahmoud Ahmadinejad, har for eksempel sagt at Israel skal bli «wiped off the map».

– Og oljen i Midtøsten?

Blix tenker seg om før han svarer sakte.

– For iranerne kunne oljen blitt et våpen mot den vestlige verden. De kunne ha hindret eksport av olje og dermed høynet oljeprisene. Men det vil ramme dem selv også, siden de får mindre penger. Iran tjener på at oljeprisen er høy, og dessuten går ikke økonomien deres så strålende.

dag, vi har et enormt forbruk av energi. Fossene er utbygd og vi trenger nye energikilder. Samtidig vet vi at om vi øker bruk av olje, gass og kull vil vi få mer av drivhusgassen CO2.

– Hva kan gjøres med den globale oppvarmingen?

– Global oppvarming bør løses ved effektivitet i energibruken og energiproduksjonen. Kjernekraft kan gi like mye energi som vannkraft og slipper ikke ut CO2. Vind- og solkraft er bra, men gir ikke like mye energi.

– Hva med det radioaktive avfallet?

– Radioaktivt avfall legges ned i jorden i lang tid. Om 10 000 år lekker det kanskje en dråpe plutonium, men jeg er mer bekymret for karbondioksid i luften. Kanskje vi kan bruke det radioaktive avfallet til noe en dag.

KJERNEKRAFT FORURENSER IKKE?

OPPFORDRER TIL FREDSARBEID

– Hvilket problem bekymrer deg mest, atomnedrustning eller global oppvarming?

– Global oppvarming bekymrer meg mest. Hatten av for Al Gore som satt problemet på dagsorden.

Problemet med masseødeleggelsesvåpen kan løses av en håndfull regjeringer hvis de endrer holdningene sine.

Blix er mot atomvåpen, men blir varm i stemmen når han snakker om bruken av kjernekraft.

– Det er behov for kjernekraft i

Rundt 400 studenter er samlet i auditoriet når Blix entrer talerstolen på jussbygget. Blix ser ut over et hav av studenter. Mange har måttet ta til takke med en plass i trappene.

– Det blir deres oppgave å gjenopplive atomnedrustningen og erstatte militær makt med dialog og diplomati. Dere har et godt utgangspunkt med Bergen som gammel handelsby og Universitetet som sted for kritisk tenkning, sier Blix.

Blix forteller at en kanadisk dame

Hans Blix • 79 år gammel, født i Uppsala i Sverige.

• Doktor i internasjonal rett ved Stockholms universitet i 1959.

• Var utenriksminister i den liberale regjeringen 1978–79.

• Generaldirektør i Det internasjonale atomenergibyrået 1981–97.

• Mest kjent som leder av FNs våpeninspektører i Irak fra år 2000.

• Formann, The Weapons of Mass Destruction Commission (WMDC).

spurte om hun kunne oppkalle katten sin etter ham.

– Min kone og jeg liker katter, så jeg følte meg beæret. En tid etter skrev hun tilbake til meg og sa at katten var blitt et fantastisk «weapon of mice destruction», sier Blix og får rungende latter tilbake fra salen.

I løpet av foredraget forklarer han hvordan globalisering av rett, fred og atomnedutrustning vil føre til en bedre verden.

– Som tillitsvalgt for sikkerhetsrådet representerer man hele verden. I dag er jeg fri til å si mine egne meninger, sier eks-diplomaten fornøyd. S

5

NYHENDE

28. mars 2007

Farlig gratisjobb

STUDVEST

Praksis ved studenthus i andre universitetsbyer • Studentesamfunnet i Oslo Lønnede vakter. Bruker skuddsikre vester, stikksikre hansker og håndjern.

• Studentersamfundet i Trondheim Frivillige vakter. Det er valgfritt å bruke knivsikker vest, men det oppfordres til det. Håndjern brukes ved behov.

• Studenthuset Driv i Tromsø Frivillige vakter. Verken vester eller håndjern blir brukt, og det er heller ikke ønskelig.

• Folken i Stavanger Lønnede vakter. De bruker ikke vester eller håndjern.

MANGE TRUSLER, MEN LITE VOLD

Sjur Nordbø og Maria Tripodianos jobber begge som ordensvakter på Kvarteret. Ingen av dem bruker vanligvis skuddsikre vester når de er på jobb, men begge reagerte litt på at det var vanlig praksis med vester når de begynte å jobbe på Kvarteret.

– Men det er tross alt bedre å ha den en gang for mye enn en for lite, sier Nordbø.

Han har ikke selv blitt utsatt for fysisk vold, men han har fått endel trusler mot seg når han har vært på jobb.

– Det er bedre å ha skuddsikker vest en gang for mye enn en gang for lite.

Robin Sandborg, sjef for vaktene på Kvarteret.

UBETALT RISIKO. Ordensvaktene på Kvarteret utsettes for drapstrusler ukentlig og bruker skuddsikre vester og håndjern for sikkerhets skyld.

Vaktene på Kvarteret bruker håndjern og skuddsikker vest på jobb for å føle seg trygge.

Tekst: CAMILLA FOSSE camilla@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Jeg hadde ikke følt meg komfortabel med å vente en halvtime på politiet dersom en gjest hadde truet med å drepe meg, og ikke var lagt i jern, sier Robin Sandborg, sjef for vaktetaten på Kvarteret.

Han har selv opplevd situasjoner der han har vært glad for å ha en skuddsikker vest tilgjengelig, og håndjernene er i følge Sandborg en nødvendighet for å holde en aggressiv person i sjakk til politiet kommer.

Sandborg understreker at det er valgfritt å bruke vesten, og at håndjernene kun kan brukes av personer som har fått spesiell opplæring.

6

FIKK SLÅTT UT TENNER

I løpet av de siste årene har det forekommet flere ganger at dørvakter fra Kvarteret har blitt kjørt til legevakten på grunn av skader påført av voldelige gjester. I det ene tilfellet fikk vakten slått ut to tenner. Sandborg mener likevel at Kvarteret er et av de

roligste stedene å jobbe som dørvakt i Bergen.

– Kvarteret har stort sett snille gjester, studenter flest er ikke ute etter å lage bråk når de er på byen, sier han.

Ifølge Sandborg er drapstruslene verre enn de fysiske episodene.

– De situasjonene der du må reagere fysisk går så fort at man ikke får tid til å tenke før det er over. Det er skumlere når noen visker deg i øret at de skal ta livet av deg. Det å bli spyttet på er heller ikke noe særlig, sier Sandborg.

– Men det tar jeg med en klype salt, det er jo fulle folk som kommer med truslene. Men det er klart det kan være ubehagelig der og da, sier Nordbø.

Likevel sier han at han aldri har følt seg utrygg på jobb.

Ifølge Tripodianos oppstår situasjoner med vold og trusler cirka en gang i uken. Også hun har blitt truet når hun har vært på jobb, men hun oppfatter det likevel ikke som veldig risikabelt å jobbe som vakt.

– Det er klart at det er litt ekkelt med noen av truslene, og det har også hendt at vakter har gått hjem fordi de føler seg truet, men det har ikke hendt meg, sier hun. S

Voldelige episoder på Kvarteret i 2006

Voldelige episoder på Kvarteret i 2006

• Lørdag 28. januar: Aggressiv gjest blir funnet i huset etter stengetid, og motsetter seg utkastelse. Håndjern blir brukt for å holde personen i ro til politiet henter ham.

• Lørdag 18. februar: Ruspåvirket person kommer med drapstrusler mot flere mørkhudede personer.

Vakt går imellom og får slag rettet mot seg. Politiet tilkalles, og personen pågripes.

• Mandag 27. mars: Person går til angrep på gjest med kniv i kaféen på dagtid. Blir pågrepet av politiet.

• Lørdag 4. mars: Person truer vakt med kniv. Politiet tilkalles og gjør en pågripelse.

• Lørdag 22. april: Ruset person blir bortvist, og angreper vakt etterpå. Vakten får slått ut to tenner og må til legevakten.

Personen pågripes.

• Torsdag 18. mai: Overstadig beruset person nekter å gå, og havner i fysisk konfrontasjon med to vakter. Politiet blir tilkalt, men mannen stikker av. Kommer tilbake senere og ytrer verbale trussler mot vaktene.

• Mandag 14. august: Åpenbart ruset mann truer med å skyte vaktene. Politi tilkalt.

• Fredag 15. september: Politi tilkalt to ganger grunnet vold mot

vakter. Ingen personskader, to pågrepet.

• Lørdag 28. oktober: Agressiv person, muligens narkotikapåvirket, utøver vold mot vakter. Personen blir lagt i jern til politiet henter ham. Ingen personskader.

Dette er et utvalg av voldelige episoder ved Kvarteret i 2006. Kilde: Vaktetaten ved Kvarteret.

STUDVEST

NYHENDE

28. mars 2007

Studenter får ikke pensjonspoeng Staten øker årlige pensjonsutbetalinger med to milliarder, men studenter prioriteres ikke i pensjonsforliket som lå klart onsdag i forrige uke.

FEM OM PENSJONSFORLIKET 1) Er du klar over at høyere utdanning ikke gir pensjonsopptjening?

2) Burde studenter fått pensjonspoeng?

ANNE MARTE GJØVIK ANDRESEN

Biologi 1) Ja, det har vært en del fokusering på det i det siste.

2) Ja, studier er jo på en måte en jobb.

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO jannikegb@studvest.no

EVY KAROLINE LUDVIGSEN

I forhandlingene fikk opposisjonen gjennom ønsket om å øke statens pensjonsforbruk fra 196 til 198 milliarder kroner, fra år 2050. Økningen kommer ulønnet omsorgsarbeid og de høytlønnede til gode.

Adm.org

1) Ja. 2) Ja, de som tar yrkesfag får jo både lønn og pensjonspoeng under læretiden. Det er urettferdig at ikke vi også skal få det.

Regjeringen sender dårlige signaler til dem som tar, og ønsker å ta, høyere utdanning.

INGE MULELID

Utviklingsstudier

Erlend Wegger, leder Teknas studentutvalg

Dag Ole Teigen, stortingsrepresentant for Ap og tidligere UiB-student, hevder at verken regjering eller opposisjon har hatt prinsipielle motsetninger mot å gi studenter pensjonspoeng, men at forhandlingene har handlet om prioriteringer.

– Dette har vært et kostnadsspørsmål. Forhandlingene har ikke handlet om hvilke endringer som måtte gjøres, men hvor mye mer staten skal bruke på pensjon. Å gi studenter pensjonsopptjening vil koste staten fire til fem milliarder kroner. Det er for dyrt, sier Teigen.

Regjeringen har tidligere begrunnet nedprioriteringen av studenter med at «empiriske studier viser at personer med høyere utdanning ofte vil

NEGATIV. Kunnskapsminister Øystein Djupedal og resten av Stortinget kunngjorde onsdag i forrige uke at studenter ikke skal få pensjonspoeng.

1) Nei. 2) Ja, man vil jo at vi skal legge opp dagen som en arbeidsdag.

STINA MONGSTAD

ha en høyere samlet livsinntekt enn personer som ikke tar høyere utdanning».

President i ANSA, Association of Norwegian Students Abroad, Christian Myrstad synes derimot at staten må ta høyde for at dette ikke alltid er tilfelle.

– Det offentlige kan ikke legge til grunn at arbeidsmarkedet regulerer dette selv. Etter en lang utdannelse kan man sitte med lån opp mot en halv million. Dette tar det tid å betale tilbake, sier Myrstad.

Erlend Wegger, leder i Teknas studentutvalg, er enig.

– Det er ingen direkte sammenheng mellom utdanning og lønn.

Regjeringen sender dårlige signaler til dem som tar, og ønsker å ta, høyere utdanning, mener Wegger.

For å få maksimalt ut av pensjonsordningen må man være i arbeid i minst 43 år. Pensjonsekspert Birger Myhr mener pensjonsordningen i dag ikke kompenserer for lang utdannelse.

– Jeg var ferdig utdannet siviløkonom som 27-åring. Jeg synes ikke jeg brukte urimelig lang tid på utdannelsen, men jeg må jobbe til jeg er 70 skal jeg få maksimalt ut av pen-

Adm.org

Pensjonsforliket • Taket for årlig pensjonsgivende inntekt heves fra 440 000 til 446 000.

• Ulønnet pensjonsgivende omsorgsarbeid økes fra fire til 6 år per barn.

• Førstegangstjeneste på minst seks måneder er pensjonsgivende.

sjonen. Pensjonsordningen i dag slår dårlig ut for dem med lang akademisk utdannelese, sier Myhr. S

VEKA I BILETE

1) Ja. 2) Ja, høyere utdanning tar lang tid. Man sitter igjen med studielån, men uten pensjonspoeng.

TERJE TJELDSGÅRD ANDERSEN

Master i screenwriting 1) Ja. 2) Ja, absolutt. Samfunnet vil ha flere i høyere utdanning, men sender signaler om det motsatte.

EKSKLUSIVT ÆRESMEDLEM

GRATULERER. Ida Blom (t.h.) får her diplom av Linda K. Kerber (t.v.), presidenten av den amerikanske historieforeningen (American Historical Association).

Professor emeritus ved Universitetet i Bergen (UiB) Ida Blom fikk tirsdag endelig overrakt en utmerkelse hun har visst om siden juni i fjor: Status som utenlandsk æresmedlem i den amerikanske historieforeningen.

Dette er et hedersbevis til historikere som arbeider utenfor USA, og gis på bakgrunn av deres fremragende forskningsgjerning og bistand til amerikanske forskere.

Blom har arbeidet ved UiB i mer enn 40 år, og er kjent som en ubestridte nestor i norsk kvinneog kjønnshistorie. Æresmedlemskap i den amerikanske historieforeningen står høyt i kurs – bare 90 har blitt valgt i løpet av foreningens 120 år lange historie.

Tips oss! studvest@uib.no

Tekst: GEIR KRISTIANSEN / geir@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE / Kieran@studvest.no

7

NYHENDE

UKENS FORELESER

28. mars 2007

STUDVEST

Usikkerhet om det nye kunsthøgskolebygget Statsbygg innkalte forrige uke til møte om det nye kunsthøgskolebygget i Bergen. Fremdeles mangler betydelige finansieringsbidrag før byggingen kan starte.

Tekst: JAN ERIK STOREBØ janerikst@studvest.no Foto: ESPEN KJELLING espen@studvest.no

Birger Angvik

Planleggingen av den nye kunsthøgskolen i Bergen har vært en lang prosess og det har vært mye fram og tilbake angående byggets design og kostnadsramme. Statsråden bestemte seg i fjor sommer for å videreføre byggeprosjektet som ble stoppet noen måneder tidligere. Kravene fra departementet var at kostnadene ble kuttet, og at bygget ble holdt innenfor sin egen tomt, samt at en skaffet private finansieringsbidrag.

Alder: 67 Sivilstatus: Skilt Stilling: Professor i latinamerikansk litteratur ved Romansk Institutt, UiB.

Korleis var du sjølv som student?

– Jæklig målbevisst, uuthaldeleg utålmodig med ein ustoppeleg nysgjerrighet. Denne nysgjerrigheita har fulgt meg gjennom heile livet. Eg har studert både i Spania og Peru, og var nok den fyrste nordmannen til å ta doktorgrad i latinamerikansk litteratur.

– GODE UTSIKTER

Kor er du om ti år?

– Sannsynlegvis under torva, trur ikkje eg lever lenger enn til 77.

Kva tid følte du deg vaksen for fyrste gong?

– Det kan eg tidfeste: sommaren 1972.

Eg kom heim frå utlandet, fekk meg fast jobb, og stemte nei til EU. Saman med sambuaren min gjennom mange år, Nils Andreas, var eg med og danna den radikale homorørsla i Noreg.

Kor kult er buekorps?

– Dritkult, fordi eg bur så langt vekke at eg ser og høyrer dei sjeldan.

Kva er det beste med jobben din?

– Den stadige kontakten med det framtidige Noreg, gjennom studentane mine. ... og det verste?

POSITIV. Den franske designstudenten, Aurore Chartier, tror det nye kunsthøgskolebygget vil være positivt for miljøet.

– Den byråkratiske arrogansen høgare oppi det akademiske systemet.

Mangelen på lytting.

Kva ville du gjort om du ikkje var universitetsprofessor?

DIALOG MED STUDENTENE

Dagens kunsthøgskolestudenter får neppe noe glede det nye bygget, men har likevel vært sentrale i planleggingsfasen. Studentrepresentant Ane Sagertun har sammen med en gruppe studenter vært i dialog med Snøhetta og skoleledelsen om det funksjonelle ved bygget.

– Vi har vært med i planleggingen av hva som trengs i ulike rom og hvordan deler av bygningen skal se ut. Det viktigste for oss er at bygningen er funksjonell, sier Sagertun.

– Det finnes mange perfekte studentar, men det mest perfekte er når dei arbeider i grupper som verkeleg fungerer. Når studentane er arbeidsviljuge i grupper, og er seriøse, men ikkje alvorlege.

Kor mange koppar kaffi drikk du kvar dag?

– Åtte.

Kva er din yndingsstad på jord?

– Lima, eg får ikkje nok av den byen.

Er det noko studentane dine ikkje veit om deg?

– Det dei ikkje veit no, har dei ikkje godt av. Eller, det dei ikkje veit no, har dei godt av.

Kva skjer etter døden?

– Då er eg ute på ei lang reise, i ein stor båt på eit stort hav. Dette sa mor mi til meg.

Tekst og foto: JOHANNES SELVIK TORNES

8

Illustrasjon: Snøhetta AS/Statsbygg

– Eg er fødd i 1940, og hadde bestemt meg for å verta kokk lenge før eg visste kva ein professor var. Eg kunne oppheve all rasjonering og matmangel under krigen ved å svinge meg over grytene i fantasien.

Korleis er den perfekte student?

Statsbygg og arkitektfirmaet Snøhetta framla forrige uke et revidert skisseprosjekt der kostnadene er kuttet betydelig, samt at det arkitoniske designet er forandret. Taket som tidligere har gått utover egen tomt er nå skissert innenfor tomten.

Bygget skal etter planen stå ferdig i 2012.

Nå gjenstår det å få finansieringen i orden. Den nye kunsthøgskolen har en total kostnadsramme på 750 millioner kroner. Direktør ved kunsthøgskolen, Johan A. Haaberg, har stor tro på at finansieringen vil gå i orden.

– Deler av totalkostnadene må framskaffes av private investorerer, og jeg har et godt håp om å skaffe det. Men vi har ikke kommet særlig langt i denne prosessen ennå. Hvor stor andel av totalrammen som bevilges av det offentlige er vanskelig å si på nåværende tidspunkt, men vi håper på å bli prioritert i statsbudsjettet innen 2009, sier Haaberg.

Han tror at prosjektet vil ha interesse og støtte i næringslivet. Skisseprosjektet er nå til behandling i departementet og må gjennom betydelig mer planlegging og arbeid før byggingen kan starte.

MER SYNLIG

Utvikling: Det nye kunsthøgskolebygget • 2004: Programmering og utarbeiding av konkurransegrunnlag.

• Mars 2007: RS2 lagt frem for Kunnskapsdepartementet.

• Vår 2005: Plan- og designkonkurranse.

Snøhetta vinner.

• Mars 2007: KHiB starter jobben med ekstern finansiering.

• April 2006: Prosjektet stoppes. Vedtak om ny konkurranse.

• 2. kvartal 2007: Arbeid med reguleringsplan og konsekvensutredning gjenopptas.

• Juli 2006: Statsråden beslutter å videreføre Snøhetta sitt konsept.

• Høst 2007: Reguleringsplan og konsekvensutredning oversendes Bergen kommune.

• Jan 2007 Bystyret vedtar kommunedelplan «Store Lunggårdsvann Sør».

• 2009: Planlagt Detaljprosjektering og anbudsrunde.

• Okt 06 - jan 07: Revidert skisseprosjekt 2 (RS2) utarbeidet.

• 2010-2011: Planlagt bygging.

• 2012: Planlagt innflytting.

I dag er avstandene store og upraktiske for kunsthøgskolestudentene. Ulike funksjoner som kantine, bibliotek, galleri, forelesningssaler, grupperom og administrasjon finnes i seks ulike bygninger. Den nye kunsthøgskolen vil derimot samle alle disse funksjonene, noe som vil gi en rekke fordeler i forhold til dagens løsning. Den nye kunsthøgskolen blir dessuten et arkitonisk landemerke i Bergen i form av sitt særegne design.

– Vi er veldig glade for planene. Samholdet mellom studentene og koordineringen mellom de ulike studieprogrammene vil bli betydelig bedre med ett nytt bygg. Det vil dessuten gjøre kunsthøgskolen mye mer synlig enn hva tilfellet er i dag. Det er jo ikke så lett å finne oss slik som det er i dag, sier Ane Sagterun. S

FOTBALL

28. mars 2007

STUDVEST

Slik blir årets Tippeliga 1. ROSENBORG RBK har Norges beste stall og er den mest profesjonelle og økonomisk solide klubben. Vinnerkultur og stor interesse rundt laget, og en god miks av rutine og talent. Per Ciljan Skjelbred, Alexander Tettey og Marek Sapara utgjør Tippeligaens beste midtbane. Tar sitt 21. seriegull.

Studvest har intervjuet studentsupporterne fra årets Tippeliga-lag, og gir deg den endelige tabellen for årets sesong.

Tekst: GEIR KRISTIANSEN, ROLF FRØYLAND, HALVOR RIPEGUTU, SJUR AASERUD og JOHANNES SELVIK TORNES geir@studvest.no, rolf@studvest.no, halvorri@studvest.no, sjur@studvest.no og johannesto@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE, MARTHE HÅRVIK AUSTGULEN og MADS IVERSEN kieran@studvest.no. martheh@studvest.no og madsi@studvest.no

SPORT

2. LILLESTRØM Tom Nordlie er en av Norges aller beste trenere. Sterk stall og spennende nyervervelser som Simen Brenne og Karim Essediri, men har mistet Michael Mifsud og Robert Koren fra forrige sesong. Vi tror likevel mannskapet er sterkt nok til å ta sølv i årets Tippeliga.

3. BRANN God stall og Norges kanskje viktigste spiller i Martin Andresen, men det er usikkerhet rundt hvor lenge han blir i klubben. Stor interesse rundt laget, men også ekstremt høyt forventningspress.

Blir en joker i gullstriden, men tror ikke det holder helt inn i år heller.

4. VIKING Bra trenerteam med Uwe Rösler, Gunnar Halle og Roger Nilsen.

Får Thomas Myhre i sommer. Stor interesse med 10.000 solgte sesongkort allerede, god økonomi og fin stadion. Har en tendens til å ikke innfri de store forventningene, men bør forbedre seg betraktelig fra i fjor.

5. VÅLERENGA Gode enkeltspillere med matchvinneregenskaper. God flyt de siste sesongene. Klanen er landets beste supporterklubb. En fersk trener, og tapet av kaptein Tom Henning Hovi kan skape usikkerhet.

6. STABÆK Kom på en sterk 5. plass i fjor. Norges mestscorende spisspar i Veigar Pall Gunnarsson og Daniel Nannskog, med Petter Furuseth Olsen som et solid supplement. Har derimot dårlig publikumsoppslutning og en relativt svak midtbane.

7. STRØMSGODSET Gode forsterkninger som André Bergdølmo, Stian Ohr, Espen Johnsen og Alexander Aas, i tillegg til at de fornyet nesten hele troppen i fjor. Spennende og karismatisk ung trener i Dag-Eilev Fagermo. Har historien mot seg, har stort sett vært et jojo-lag.

8. LYN Supertalentet Edu er fortsatt i klubben, men forsvinner trolig så snart overgangsvinduet åpner. Tapet av forsvarsklippen Steven Lüstu vil merkes. Osloklubben har likevel et hav av talenter å velge mellom, men er for avhengige av at disse innfrir.

9. START Sørlandsklubben mistet nylig to av sine beste spillere, Kristofer Hæstad og Marius Johnsen, på lån til utlandet. Ny stadion vil skape større engasjement rundt laget. Tror likevel ikke stallen er sterk nok for en plass på øvre halvdel av tabellen.

10. ODD GRENLAND God satsing med ny stadion og Hallvar Thoresen som ny sportssjef. Har et ungt og talentfullt lag, men mister trolig sine to beste utespillere i Tommy Svindal Larsen og Pelle Nilsson til sommeren. Avhengig av å ha en spiss som scorer mål.

1. Rosenborg

Trener: Knut Tørum Stadion: Lerkendal Supporterklubb: Kjernen (ca. 2000 medlemmer) Fjorårets plassering: 1

2. Lillestrøm

Trener: Tom Nordlie Stadion: Åråsen Supporterklubb : Kanari-Fansen (ca. 5000 medlemmer) Fjorårets plassering: 4

Olav H. Storli Studerer journalistikk 23 år

Jens Christian Vik Ansvarlig redaktør i Studentradioen 23 år

Beste supporterminne? Jeg var her i fjor på Brann-RBK, og har sjelden hatt det så artig da jeg gikk inn til byen med RBK-trøya etter 4-1 seieren.

Hvem tar medalje i år? Rosenborg, Lillestrøm og Strømsgodset.

Hvem rykker ned? Odd Grenland, Sandefjord og Aalesund.

Sandefjord taper kvalikken.

Hva er det med klubben din? Tjuetusen trøndere på kampene – det må jo være bra. Vi har opplevd suksess etter suksess, men det er fortsatt stor åpenhet i klubben.

Studvests råtips? Hehe, det var uventet, ja. Føler kanskje at Studvest kjører litt for safe her.

Beste supporterminne? Da vi slo VIF 4-1 på Åråsen i Drillos avskjedskamp i 1999. Vi vinket farvel til Drillo.

Hvem tar medalje i år? LSK, Rosenborg og Brann.

Hvem rykker ned? Sandefjord og Aalesund, Tromsø på kvalik.

Hva er det med klubben din? LSK har hentet inn bra spillere. Vi spiller 4-3-3 for første gang, og får kanskje et løft med Nordlie.

Studvests råtips? Vanskelig å spå uansett, men så lenge Brann ikke vinner er det greit for meg.

11. FREDRIKSTAD Det er få byer i Norge som kan måle seg med Plankebyen når det kommer til fotballinteresse. Ble nummer åtte i fjor, men har mistet landslagsspiller Simen Brenne til LSK. Har vært mye uroligheter i kulissene, og det er ennå uvisst hvordan laget håndterer å gå fra 4-3-3-formasjon til 4-4-2.

12. TROMSØ Har slitt de siste sesongene og nærmest gjort tradisjon av å berge plassen med et nødskrik i siste serierunde. Gutan har et godt spisspar og en god keeper, men til tross for at de har vunnet de fleste oppkjøringskampene, tror vi at laget simpelthen ikke er godt nok for mer enn en kvalifiseringsplass.

13. AALESUND Har suspendert stjerna Dede Anderson, som aldri dukket opp etter en lengre vinterferie. Laget er enormt avhengig av at midtbanemotoren Karl Oskar Fjørtoft fungerer. Selv om supporterne kommer til å ta Tippeligaen med storm, er troppen altfor svak til å gjøre det samme.

Spådommer fra Studvest TRENERE SOM KOMMER TIL Å FÅ SPARKEN: MONS IVAR MJELDE, Brann. Vanskelig å komme utenom. Kommer

til å slite med en gigantisk midtbane og et tilsvarende lite forsvar, og med 16. mai-tap hjemme mot Fredrikstad er det definitivt slutt for tidenes mest forsiktige Tippeliga-trener.

UWE RÖSLER, Viking. Kommer til å halte gjennom første del av sesongen med oppskrytte spisser og et tamt publikum. Markerer seg med å være sint/mutt/forulempet i alle fjernsynsintervju, og etter tunge tap frem mot sommerpausen, går han selv av.

Skylder selvsagt mest på spillerene.

PER JOAR HANSEN, Aalesund. I et desperat forsøk på å ta inn ni poeng på de siste tre kampene, sparker Ann Kristin Aarønes og resten av ledelsen treneren. Ny trener de siste kampene: Ivar Morten Normark selvfølgelig.

14. SANDEFJORD Selv om de kom på niende plass forrige sesong, tror vi at andresesongen i Tippeligaen blir for vanskelig. Klubben har hentet inn tre nye forsvarsspillere, men det spørs om de er gode nok til å stå i mot det angrepspresset som venter dem. Sandefjord har enkelt og greit Tippeligaens dårligste lag.

SPILLERE VI HAR TRO PÅ:

Stabæk. Den tidligere Brann-bajasen har endelig vokst opp etter tre sesonger i Sverige (Örebro og Hammarby), og kommer til å prestere i Tippeligaens beste angrepsrekke uten å være altfor mye drittsekk.

PETTER FURUSETH OLSEN,

BØRRE STEENSLID, Viking.

Vil endelig bli berømt for noe annet enn å dryle Idol-Tone på hjemmebane i saftbygda Sogndal.

SEBASTIAN MILA, Vålerenga. Markedsverdi på 17 millioner kroner for to år siden, og kan ikke ha blitt mye dårligere siden den gang. Polsk landslagsspiller som var med i VM-troppen, i det hele tatt en veldig spennende 24-åring snappet opp for usle 1,5 millioner kroner.

SPILLERE VI IKKE HAR TRO PÅ:

Strømsgodset. Kommer til å være like under middels som alltid, bare at det er mye mer tydelig i Godset.

JAN GUNNAR SOLLI, Brann. Tre sesonger med formsvikt kommer nok ikke til å snu med en ny klubb, spesielt ikke ute av favorittposisjonen sin. Og prisen på 7 millioner kroner er høy for en Rosenborg-innbytter.

MORTEN BERRE, Vålerenga. «Berre nesten» i år også for denne akk så middelmådige spissen. Fremdeles mest kjent for å bomme på sjansen som hadde gitt gull til Vålerenga i 2004. Synd at dette er så symptomatisk, verst når det gjelder.

ESPEN JOHNSEN,

9

3. Brann

4. Viking

5. Vålerenga

Anders Kjellevold

Jon Dagsland Holgersen

Haakon Hoff Jørgensen

Studerer Europastudier 21 år

Studerer sammenliknende politikk 24 år

Studerer utviklingsstudier 23 år

Beste supporterminne? Cupfinalen i 2004 er vel et trygt valg.

Hvem tar medalje i år? Det byr meg imot å tippe et annet lag på førsteplass, så jeg får si at Brann vinner, selv om jeg er redd de fort ikke kommer til å greie det. Viking på andre og RBK på tredje.

Hvem rykker ned? Jeg tror Tromsø og Sandefjord rykker ned.

Hva er det med klubben din? Det er vel den utrolige kulturen med optimisme rundt klubben. Uansett hvor dårlig det går, får laget kompromissløs støtte fra tilhengerne.

Studvests råtips: Tredje plass? Et edruelig tips det, men stiller meg tvilende til at RBK greier å gjenskape flyten fra i fjor.

Beste supporterminne? Tror det må være kampen mellom Viking og Chelsea i UEFA-cupen på Stavanger Stadion i 1999. Viking vant 4-2. Veldig moro.

Hvem tar medalje i år? Jeg tror RBK vinner, foran LSK og Brann. Jeg er usikker på hvor Viking havner, men er fornøyd med topp 5.

Hvem rykker ned? Aalesund og Sandefjord rykker ned.

Hva er det med klubben din? Vi har mange gode, unge spillere, som Jone Samuelsen og André Danielsen. Store talenter det blir spennende å følge denne sesongen.

Studvests råtips? Fjerde plass er optimistisk, men jeg er fornøyd hvis det slår til.

Beste supporterminne? Det er seriegullet i 2005.

Hvem tar medalje i år? VIF, RBK og Viking.

Hvem rykker ned? LSK og Lyn. Hva er det med klubben din? De favner bredt, både kulturelt og fotballmessig. Hele fotballkulturen er utrolig, og vi har Norges beste supportere.

Studvests råtips: Det var forsåvidt et greit tips, men tror ikke LSK kommer så høyt opp. Tror Enga kjemper om medalje.

9. Start

10. Odd-Grenland

11. Fredrikstad

Benjamin Hogstad

Jan Olafsson

Bjørn Breivik

Studerer lærer 24 år

Studerer førskolelærer 29 år

Studerer adm. org.

23 år

Beste supporterminne? Kvalikkampen mot Strømsgodset i 1999 og sesongen 2005.

Hvem tar medalje i år? Rosenborg, Brann og Start.

Hvem rykker ned? Aalesund og Stabæk.

Hva er det med klubben din? De spiller kjekk angrepsfotball – makrellfotball hvor de angreper i stim med mange driblinger.

Studvests råtips? Haha, det er jo hysterisk og kommer ikke til å stemme. Anthony Annan og Ygor Marciel Santiago blir årets overraskelser.

Beste supporterminne? Pelle Nilssons mål mot Lyn i fjor.

Hvem tar medalje i år? RBK, LSK og Vålerenga.

Hvem rykker ned? Sandefjord og Aalesund.

Hva er det med din klubb? Alt er bra med Odd. Det er en veldig lokal klubb som jeg er vokst opp med.

Studvests råtips? For langt ned, men man skal ikke se bort fra det.

Trener: Mons Ivar Mjelde Stadion: Brann Stadion Supporterklubb: Bataljonen (ca. 2300 medlemmer) Fjorårets plassering: 2

Trener: Stig-Inge Bjørnebye Stadion: Sør Arena Supporterklubb: Menigheden (ca. 2500 medlemmer) Fjorårets plassering: 5

10

Trener: Uwe Rösler Stadion: Viking Stadion Supporterklubb: Hordene (ca. 1600 medlemmer) Fjorårets plassering: 11

Trener: Arne Sandstø og Gaute Larsen Stadion: Odd Stadion (skifter sannsynligvis til Skagerak Arena) Supporterklubb: Oddrane (ca. 600 medlemmer) Fjorårets plassering: 12

Trener: Petter Myhre Stadion: Ullevaal Supporterklubb: Klanen (ca. 13800 medlemmer) Fjorårets plassering: 3

Trener: Anders Grönhagen Stadion: Fredrikstad Stadion Supporterklubb: Plankehaugen (ca. 2400 medlemmer) Fjorårets plassering: 8

Beste supporterminne? Da vi berget plassen i eliteserien mot Start i siste serierunde i 2005.

Hvem tar medalje i år? Rosenborg, Brann og Vålerenga.

Hvem rykker ned? Aalesund og Odd Grenland.

Hva er det med klubben din? Et voldsomt engasjement i byen. Og så virker det som at de fleste andre lag har et godt forhold til Fredrikstad. Det er gøy.

Studvests råtips? Enig i at det kan bli en hard sesong, men jeg håper på det beste.

6. Stabæk

7. Strømsgodset

8. Lyn

Kjersti Jørgensen

Njård Håkon Gudbrandsen

Kim Frydenlund

Studerer psykologi årsstudium 21 år

Studerer samfunnsøkonomi 24 år

Studerer visuell kommunikasjon 21 år

Beste supporterminne? Det må være alle turene i bussen, stå samlet på tribunen, stemningen og trøkket på kampene.

Hvem tar medalje i år? Stabæk, Brann og VIF. Hvem rykker ned? Strømsgodset og Rosenborg.

Hva er det med klubben din? Vi har en helt sinnsyk bra startellever. Har en 13-14 solide spillere, men blir det for mange skader får vi problemer. Men drømmen, The Blue Dream Stadium, er foran oss.

Studvests råtips? Uenig. Vi kommer til å gjøre det enda bedre enn i fjor.

Beste supporterminne? Generelt 97-sesongen, tredje plass i serien og sølv i cupen.

Hvem tar medalje i år? VIF, Rosenborg og Godset.

Hvem rykker ned? Aalesund og forhåpentligvis Start.

Hva er det med klubben din? De spiller Norges flotteste fotball, og har en fargeklatt av en trener. Norges koseligste og mest intime stadion.

Studvests råtips? Det er vel som de fleste har tippet. Er selvfølgelig pessimistisk, men det er jo dårlig med fotballkompetanse utenfor Drammen.

Beste supporterminne? Alle seierene mot søppelet VIF. Hvem tar medalje i år? Odd, Aalesund og Lyn. Hvem rykker ned? VIF og RBK, Stabæk på kvalik.

Hva er det med klubben din? At pappa betaler - alt!

Studvests råtips? Lyn har mye potensiale, men de sliter med å få det ut. Med uflaks havner vi på tiende plass, med flaks vinner vi.

12. Tromsø

13. Aalesund

14. Sandefjord

Marianne Berg Johnsen

Tore Ulleberg

Gry Lytjohan

Studerer interiør 20 år

Jobber i Bergen.

Alder: 25 år.

Studerer økonomi 23 år

Beste supporterminne? Det må være 16. mai i 2005 da jeg var russ, og alle sprang ut på banen i pausen.

Hvem tar medalje i år? TIL vinner.

Hvem rykker ned? Det er min plikt å si at Brann rykker ned.

Hva er det med klubben din? De er best. Det er viktig å ha troa på laget. De har kanskje vært litt uheldige, men det kan skje den beste.

Studvests råtips? Helt forferdelig. Det er nok fordi dere ikke er fra Tromsø, og har ennå ikke sett den beste siden av laget.

Beste supporterminne? Første gang Aafk rykket opp til eliteserien med Ivar Morten Normark som trener. Da var det hæla i taket på byen.

Hvem tar medalje i år? Rosenborg, Brann og Lillestrøm.

Hvem rykker ned? Strømsgodset og Sandefjord.

Hva er det med klubben din? Vi prøver å spille direkte fotball. Stort vinnerinstinkt - vi vil mye og har trua på det vi gjør.

Studvests råtips? Det synes jeg selvfølgelig ikke noe om.

Jeg har trua på at vi klarer å holde plassen.

Beste supporterminne? Det må være 5-2 seieren mot Rosenborg i semifinalen i cupen i fjor høst.

Hvem tar medalje i år? Brann, Rosenborg og Sandefjord.

Hvem rykker ned? Tromsø og Strømsgodset.

Hva er det med klubben din? De spiller som et lag.

Imponerende at klubben har kommet seg høyt opp på så kort tid. Jeg husker godt da klubben ble stiftet.

Studvests råtips? De er altfor gode til å havne på sisteplass. De har spilt bra i treningskampene, og så har de jo Tegström.

Trener: Jan Jönsson Stadion: Nadderud Supporterklubb: Stabæk Support (ca. 700 medlemmer) Fjorårets plassering: 5

Trener: Steinar Nilsen Stadion: Alfheim Supporterklubb: Isberget (ca. 570 medlemmer) Fjorårets plassering: 10

Trener: Dag Eilev Fagermo Stadion: Marienlyst (får nytt navn) Supporterklubb: GodsetUnionen (ca. 1500 medlemmer) Fjorårets plassering: 1 i Adeccoligaen

Trener: Per Joar Hansen Stadion: Color Line Stadion Supporterklubb: Stormen (ca. 2000 medlemmer) Fjorårets plassering: 2 i Adeccoligaen

Trener: Henning Berg Stadion: Ullevaal stadion Supporterklubb: Bastionen (ca. 2000 medlemmer) Fjorårets plassering: 7

Trener: Tor Thodesen Stadion: Komplett.no Arena Supporterklubb: Blåhvalene (ca. 600 medlemmer) Fjorårets plassering: 9

11

"%!34)% "/93 53 "*½2+ )3, -53% 5+ 2%$ (/4 #(),) 0%00%23 53 4(% 7(/ 5+

6/230)%, &2! *5,)

!2#!$% &)2% #!. "!3%-%.4 *!88 5+ 4(/-!3 $9"$!(, .

4(% +),,%23 53 -!34/$/. 53 -9 #(%-)#!, 2/-!.#% 53 3,!9%2 53 4)´34/ ., $!93 .

-!(-/5$ !(-%$ %4(

"!.$ !.% $+ 4(% "2/+%. "%!43 $+ #5,4 /& ,5.! 3 $à .² $+ *5.+9!2$ 02/$5#4)/.3 $+ +,!8/.3 5+

+ .!!. 3/- -!.$/ $)!/ 3 -!.) 30).8 $+ -/) #!02)#% $+ /( ./ /./ $+ 0%,)#!. 53 0%4%2 "*/2. !.$ */(. 3 4(% 039+% 02/*%#4 $+

15)4 9/52 $!9*/" 3 34/.%3 4(2/7 2%#/2$3 PRESENT 0%!.54 "544%2 7/,&

* 2/## !,/% ",!## 0%2#%% 0 '5),49 3)-03/. 53 /' -!.'% &,%2%

.9(%4%2 (6%2 /.3$!' 0ÂŻ

777 2/3+),$% &%34)6!, $+ FOR PERIODEN 28.03 - 10.04 olav kyrresgate 49/51 - www.kvarteret.no - stjernesalen ĂĽpen fra 11:30 - pub ĂĽpen fra 19:00 - halvtimen vinbar ĂĽpen fra 22:00 Innehavere av Bergens Tidendes AbonnentKort fĂĽr ved annonserte arr. 30,- rabatt der prisen er 50,- eller mer.

2 billetter pr. kort & max. 100 bill.pr. arr. Billetter kjøpes hos Apollon.

ONSDAG - 28. mars

FREDAG - 30. mars

SĂ˜NDAG - 01. april

Kunnskap pü børs

Jazz pü Trøndersk

Fotballpub

Dei privateigde tidsskriftforlaga krev sü høge prisar at norske universitet ikkje lenger kan betala for tilgang til eigen forskingsproduksjon. Kan ei slik ordning for forskinga forsvarast?

Teglverket kl 19:15, 20,-. Arr: Studentersamfunnet

Storelogen kl 21:00. Arr: ASF

Følg favorittlaget pü storskjerm Grøndahls

ORBO & The Longshots 15 av landets aviser triller 5 pĂĽ terningen og Eric Cantona booket bandet direkte til BeachSoccer 06.

Teglverket kl 22:30, 100,-. Arr: ASF & RF

MANDAG - 09. april Storjam

HELHUS - ALT FOR 30 KRONER TORSDAG - 29. mars Folkemordets psykologi Jugoslavia, Rwanda og Kambodsja har alle vĂŚrt ĂĽsteder for folkemord i det 20. ĂĽrhundret. Hvordan kan slike brutale handlinger forstĂĽs ut fra et psykologisk perspektiv?

Storelogen kl 19:15, 20,-. Arr: Studentersamfunnet

StüOppJazz: Japan Kvartett Magne ThormodsÌter – bass, Franco Piccinno - Piano (Paris/ Italia), Terje Evensen – trommer, Audun Waage - trompet Storelogen kl 22:00

TIRSDAG - 10. april

SnĂśras

Private sikkerhetsselskaper brukes for ü skape og opprettholde fred, men de opererer ofte i en grüsone, büde juridisk og moralsk. Kan man virkelig �kjøpe� fred?

USF Verftet kl 18:00, 20,-. Arr: Studentersamfunnet

SnÜras er friskere enn Snøfrisk, og liker du moderne hardcore av noe som helst art sü digger du SnÜras.

Speilsalen kl 22:00

B.O.R.G. Spillkveld for Mario-elskere Galleriet fra kl 21:00. Arr. B.O.R.G.

The Cheaters Se for deg en blanding av The Maggots, Indikation og et seriøst forbanna The Who i et øvingslokale rundt 1964, og du nÌrmer deg essensen i musikken til The Cheaters.

Teglverket kl 22:30, 90,-. Arr. RF

Kenneth Ishak Med sin slentrende gutteromspop beviste han at er en av landets mest sĂŚregne lĂĽtskrivere og at han ogsĂĽ er et formidabelt studiotalent. Det er svĂŚrt følsomme “lommesymfonierâ€? vi snakker om her, rikt arrangert og med bittersøte melodier og tekster.

Teglverket kl 22:30, 90,-. Arr: RF

Ă…pen scene, hyggelig publikum Teglverket kl 21:30

The Kanossa Gang Spiller psykedeliskelentronikapop. Inuences: certain kinds of animals. baboons and other monkeys, rhinos. etc.

Teglverket kl 22:00

Vaiping Vaiping er noe av det mest spennende innenfor norsk undergrunnsmusikk. Med sin tyskinspirerte polarekspedisjons-industri-elektronica-rock.

Teglverket kl 22:30

Evergary Evergary makter ĂĽ sette de ulike inspirasjonskilder og ferdigheter i bandet sammen til en magisk miks av transe og knyttneveslag.

Speilsalen kl 23:45

Private militĂŚre selskap

Pubquiz Almenn quiz, otte premier!

Grøndahls kl 20:00

SĂ˜K TIL KVARTERET Gjør det meste ut av studietiden din!

Disse arbeidsomrĂĽdene har ledige stillinger: - GraďŹ sk arbeid & proďŹ lbygging - Nettverks- og systembygging - Lyd- og lysteknikk - Kokker - Personell til vĂĽr vinbar Vil du vĂŚre med ĂĽ drifte et hus med rundt 400 medarbeidere? Send mail til ny@kvarteret.no

PÅSKEMAGASIN

Innhold FAKTA: Meningen med påske FAVORITTER: Redaksjonen velger UNDERHOLDNING: For asfaltpåsken PRAKTISK: Snøhule 101 PÅSKENØTTER KRYSSORD KRIM: En annerledes påskekrim TEMA: Eggemani Foto: JANNE NORHEIM

14 14 15 16 17 17 19 22

MAGASIN

28. mars 2007

Redaksjonens påskefavoritter

STUDVEST

Påskeevangeliet

Det er ikke til å komme unna at store deler av påsken tilbringes innendørs. Studvestredaksjonen gir deg på de følgende sidene sine personlige favoritter i kategoriene bok, film og plate.

Livet under vann med Steve Zissou Regi: Wes Anderson

FILM

Et filmnerd-funn

For de som synes snodig er supert, er denne en aldri så liten perle av av film. Med plan om hevn over en myteomspunnet jaguarhai som spiste hans livslange partner, begir den eksentriske og selvopptatte havforskeren og dokumentarfilmregissøren Zissou seg ut på sitt siste dypvannseventyr.

Med seg på hevntoktet er hans kone, som også er president i fanklubben hans, en sørstatspilot som hevder han er sønnen hans, samt en mystisk og høygravid journalist. Med en ubeskrivelig festlig Bill Murray, akkopagnert av stjernelaget Angelica Houston, Owen Wilson, Cate Blanchett, Jeff Goldblum, Willem Dafoe, og et fantastisk arsenal av sjøskapninger er dette et uforglemmelig kapittel i filmhistorien.

S

Tekst: PIA MARTINE WOLD pia@studvest.no

The Giant Gila Monster Regi: Ray Kellogg (1959)

FILM

Hallelujah-horror

Med så oppbyggende aktiviteter som skigåing, appelsinspising og salmesang kan påsken bli litt mye av det virkelig gode. Trangen etter tacky underholdning presser seg på, og 50-talls skrekkfilm blir den naturlige løsningen. «The Giant Gila Monster» byr på en (ekte) firfirsle som baner vei i landskapet, til skrekk for matchboxbiler og modelltog.

Men vent - oppbyggende var også horrorsjangeren på den tiden. For hvem hansker opp med monsteret? Jo, den gladkristne Chase som bryter opp øglejakten med selvskrevne Jesushyllester fremført på ukulele. «Only Hell could breed such an enormous beast. Only God could destroy it!» Det er jo tross alt høytid.

S

Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

Nick Cave & the Bad Seeds: The Videos Regi: Diverse (1998)

FILM

Religiøs ro

Nick kødder med den gode gamle kvinnelige peniskompenseringen. Han er dønn sexy moderne femimacho mann i «Stagger Lee» – garantert noe for deg også ja, min mannlige leser. Nick og spirene liker ikke å lage musikkvideo. I sin performative protest gjør de likevel musikken enda større enn den er på platene. Ja, det er dessverre en samling – ikke et fullstendig album. Men det får man svelge når 100 minutter tematisk og regimessig velkomponerte lydspor med fotos gir det beste kunsten kan by på: Det kraftfulle, mørke, sensuelle, oppbyggelige, destruktive, ukorrekte. Finner du dette i påskeegget? Løp på PK, ta deg en Bayer, guff.

S

14

Tekst: TINA BEATE GOA FAGERHEIM tina@studvest.no

Hvorfor feirer vi egentlig påske?

Tekst: HALVOR RIPEGUTU halvorri@studvest.no Illustrasjon: HANNE DALE hanne@studvest.no

Den kristne påsken feires på grunn av Jesu Kristi gjenoppstandelse etter tre dager i graven. Dette skjedde etter tradisjonen under den opprinnelige jødiske påskehøytiden, Pesach, som er til minne om jødenes utreise fra Egypt.

Påsken har flere viktige merkedager. Palmesøndag markerer Jesu reise inn i Jerusalem på et esel, hvor han blir hyllet som konge. På den følgende torsdagen, skjærtorsdag, delte Jesus nattverdsmåltidet med disiplene. Senere samme kveld ble han angitt av Judas i Getsemanehagen, forrådt med et kyss. På langfredag ble han dømt og hengt på korset, drept og senere begravet. På 1. påskedag, en uke etter palmesøndag, oppsto han fra de døde.

Feiringen av påske har ingen fast dato, men faller alltid på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, og kan derfor variere fra 22. mars til 25. april.

Denne dateringen ble fastsatt ved kirkemøtet i Nikea i 325 e.Kr. og tar faktisk ikke utgangpunkt i den jødiske påsken, men en romerske vårfeiring som markerer naturens gjenoppstandelse fra de døde under vinteren. Både før og etter møtet i Nikea, har dateringen av påsken vært et stridsspørsmål innen kirken.

Det norske ordet «påske» er kun en forvansking av hebraiske «Pesach». Det engelske navnet på «påske», «Easter», og det tyske, «Oster», er derimot avledet av navnet til den før-kristne gudinnen Eostre, som ble feiret i April måned.

Flere av symbolene vi forbinder med påske har også en førkristen og ikke-kristen opprinnelse, knyttet til den vårlige gjenoppstandelsen etter vinteren. Den gule fargen henspiller seg på solen, som har kommet tilbake, og påskeliljen er et symbol på

rent liv. Både påskegget og påskeharen er gamle fruktbarhetssymboler. Egget er et fruktbarhetssymbol på grunn av livet som bryter ut av det, og haren (eller kaninen) grunnet dens evne til å føde store barnekull. S Kilder: «Constantine and the Christian Empire», paaske.no, Wikipedia

Påskeharen Tradisjonell, sekulær påskefigur som gir kurver med påskegodt, blant annet påskeegg, til snille barn på påskemorgen.

Er nå for det meste kjent fra USA, der som «Easter bunny», altså «kanin». Den har derimot sitt opphav i europeisk folklore som et fruktbarhetssymbol.

Haren og kaninen, de såkalte haredyrene, er nemlig beryktet for sin evne til formere seg i stor skala. De blir nemlig seksuelt modne spesielt tidlig , og hunnen kan føde flere kull om året og være gravid med to kull samtidig.

Dette har gitt opphavet til uttrykket «formere seg som kaniner».

I Australia var påskeharen forsøkt byttet ut med punggrevlingen, et utrydningstruet dyr som minner om en lokal krysning mellom rotte og kenguru. Påskepunggrevlingen slo derimot ikke til nedenunder.

MAGASIN

28. mars 2007

Underholdning på boks

Kriminelt bra Heat Regi: Michael Mann (1995)

FILM

STUDVEST

Påsken blir ikke den samme uten god krim, og en av de beste innen sin sjanger, er Michael Manns episke «Heat». Handlingen er enkel: Det handler om en politimann og en kriminell som er to sider av samme mynt. Selv med sine 172 minutter, er dette en stram film som utforsker den isolerte verdenen til de kriminelle i LA og mennene og kvinnene som jakter på dem. Filmen er best kjent for den historiske konfrontasjonen mellom Robert De Niro og Al Pacino, skuespillere som virkelig viser seg frem fra sin beste side, og ikke minst bankranet og den påfølgende skuddutvekslingen som går inn i historiebøkene. «Heat» er Mann på sitt beste: En krim om menn fra forskjellige bakgrunner og hvordan noen få livsvalg gjør at de kommer på kant med hverandre.

S

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no

Rosens navn Umberto Eco (1980)

Tekst: STINE BRITT RØSHOL stinero@studvest.no

For mange er påsken synonymt med skigåing, hyttetur og norsk natur. Men for andre er avslapping, hjemmesitting og TV-titting mer fristende.

Så til de som ikke ønsker å bestige fjell og sanke småfregner på nesen denne ferien, følger det her et ørlite knippe TV-serier som finnes på DVD. Med det til felles at de trygt kan kombineres med kvikklunsj og påskemarsipan.

de modelltenåringer med kjærlighetsproblemer?

Settingen er lagt til Newport Beach i Orange County, et sted preget av den amerikanske overklassen. Familien Cohen er hovedpersoner og sammen med deres venner og bekjente får vi ta del i ulike problemer som preger deres hverdag. Seth Cohen gir nerden et nytt ansikt og holder deg oppdatert innen film, tegneserier og musikk. Marissa Cooper og Summer Roberts er misunnelsesverdig pene, vandrende kleshengere som gir deg tips til sommergarderoben. Tema som sjalusi, pengeproblemer, alkoholisme og sosietetsfruers evinnelige sladring er noen av ingrediensene du finner her.

BRORSKAP

HVERDAGSKRIM

«The Wire» er det nærmeste vi kommer påskekrim på denne listen. Serien følger en politidivisjon fra Baltimore med hovedpersonen McNulty som sympatisk drittsekk og dyktig etterforsker.

Her finner du usminkede og realistiske skildringer av narkotika- og mordetterforskninger.

Menneskeskjebnene er troverdige og blir skildret både fra politiets og forbryternes side. Det å skille mellom det gode og det onde kan være vanskelig siden dette skillet er flytende mellom politi og mistenkte.

«The Shield» er en politiserie med handling i Los Angeles. Tony J. Scali fra «The Commish» som gikk på NRK på nittitallet, spiller også denne gangen politi. Men av den mer hardbarkede typen. Her fremstår han som den topptrente Vic Mackey, som sammen med spesialstyrken sin anvender brutale metoder for å slå ned på den stadige økende kriminaliteten i byen. Denne styrken opererer ofte utenom loven og motarbeider sine overordnede for å holde gatene sikre eller overholde sine egne interesser.

TENÅRINGSDRAMA

I «The O.C.» bor alle de vakre menneskene. Og hva skriker mer påske enn solbrune, designkled-

«Band of Brothers» er basert på den bestselgende boken til Stephen Ambrose. Tom Hanks og Steven Spielberg står bak denne miniserien som tar for seg et topptrent amerikansk geværkompani og deres minneverdige innsats under andre verdenskrig. Å bli tvunget med på familiens langrennstur med kakao og appelsin i sekken virker ikke like uutholdelig etter å ha sett Easy Company-gjengen jogge opp fjelltoppen Currahee et par ganger.

«Prison Break» handler om Michael Scofields forsøk på å redde broren Lincoln Burrows fra å bli henrettet for et drap han ikke har begått. For å greie dette må Michael bli fengslet der broren venter på sin skjebne i den elektriske stolen. De store spørsmålene er: hvem står bak den egentlige forbrytelsen og hvordan skal de bevise at Lincoln er uskyldig? Geniet Michael planlegger en omfattende rømningsakjson, men trenger hjelp fra fengselets mest beryktede fanger.

EVIG AKTUELLE

«Seinfeld»-gjengen er 90-tallets store helter med sine usaklige hverdagsproblemer som «he´s a loud talker» og «she´s a doubble-dipper». Så selv om Kramer har mistet litt av sjarmen etter en viss stand up-fadese, er dette før mannen

ble gammel og bitter. Så spenn på de kritthvite nikeskoene, lag deg en bolle med cornflakes og le med.

«Kongen av Queens» er den noe råere versjonen av «Alle elsker Raymond». Mobbe-ekteskapet til de frivillig barnløse Doug og Carrie Heffernan er noe annet enn hva vi er vant med fra amerikanske serieskapere. Begge føler seg utilpasse i sine middelmådige jobber, og trang økonomi er et stadig tilbakevendende tema.

Problemer oppstår ofte på grunn av mangelen på kommunikasjon dem i mellom. Faren til Carrie, Arthur Spooner, bor sammen med det dysfunksjonelle paret og er underholdning i seg selv.

Så drøm deg bort fra våt snø og bråkjekke smårips i slalåmbakken, og benk deg foran TVen med timevis av spenning og underholdning på DVD. S

«Rosens navn» er debutromanen til den italienske filosofen, historikeren og postmoderisten Umberto Eco, og kom ut i 1980, da Eco var 48 år.

Handlingen er krimgåte lagt til i kloster i Middelalderen. Vår «detektiv» er fransiskanermunken William of Baskerville, en elev av Thomas av Aquinas, som bruker skolastiske og filosofisk-deduktiske metoder for å finne morderen.

«Rosens navn» er noe så sjeldent som en kriminalroman som er intelligent, filosofisk og dyp ved siden av å være lettlest og underholdende. Styr derimot unna den skuffende filmatiseringen med Sean Connery.

S

Tekst: HALVOR RIPEGUTU halvorri@studvest.no

Til høytlesning!

1964 Ragnar Hovland (2006)

BOK

Hva passer vel bedre sammen med påskeegg enn god tid og en samling av favorittseriene på DVD?

BOK

Filosofer på morderjakt

Drar du opp denne boken fra sekken, blir du sittende i snøfonna til rumpa blir kald.

«1964» er hysterisk nynorsk nostalgi. Med korte kapittel og glisne sider glir du gjennom «1964» som Koss over isen. Boken er spekket med gullkorn fra småtasser som du kjenner deg altfor godt igjen i. «Litt artig å tenkje på at foreldra mine visste så lite om puling at dei måtte ha ei bok for å finne det ut. Det er vel eit mirakel at eg blei fødd.» Ypperlig peislitteratur for store og små!

S

Tekst: JANNIKE GOTTSCHALK BALLO jannikegb@studvest.no

15

MAGASIN

28. mars 2007

«Nød» Are Kalvø (2004)

BOK

Barna i Afrika og så videre

STUDVEST

Snøhule på en, to, tre!

S

Illustrasjon: LARS-OSKAR DALE / larso@studvest.no

Påske som jul vil reklamespottene på TV få oss til å bruke penger på andre. Greit nok, vi lever tross alt i verdens rikeste land og blablabla. Men må de gjøre oss så forbanna deprimerte med de overmelodramatiske filmsnuttene sine?

Are Kalvøs «Nød» er en satirisk fortelling om en deprimert nordmann som vinner toppgevinsten i lotto og finner ut at han må bruke gevinsten til å gjøre verden til et bedre sted - men er ikke den slags tanker bare klisjéfylt sipping? En interessant problemstilling Kalvø behandler på en genial måte: Med humor!

Tekst: FRODE ANDERSEN frode@studvest.no

«Tilværelsens uutholdelige letthet » Milan Kundera (1984)

BOK

Eksistensiell påskekos Lei av kryssord og påskenøtter?

Hvorfor ikke bygge en snøhule og overnatte resten av påsken?

Tekst: SILJE THALBERG siljeth@studvest.no

Når marsipanen tyter ut av ørene dine og familien samler seg for den 14. runden med Kokkelimonke kan det være greit å få litt mentalt påfyll. «Tilværelsens uutholdelige letthet» er en klassiker som rett og slett omhandler det underfundige fenomenet vår egen eksistens er. Kunderas persongalleri ledes gjennom et Tsjekkoslovakia under okkupasjon og møter stadig tilfeldigheter og paradokser i sin lille søken etter et godt liv. Boken er så lastet med minneverdige sitater fra forfatterens fortellerstemme at det bare er å lene seg tilbake og nyte en av Europas største samtidsforfattere.

S

MUSIKK

Nytelse med Newsom «Ys» (2006)

25 år gamle Joanna Newsom ga ifjor ut sin andre plate, «Ys» (uttalt is). Californiajenta er en klassisk skolert harpist med en særegen barnlig vokal. Musikknettstedet Pitchfork beskriver «Ys» som en utfordrende blanding av forseggjort lyrikk og «folky-druid overtones», en beskrivelse som kanskje vil avskrekke noen, men som etter et par gjennomlyttinger sitter som støpt.

Det 55-minutter lange albumet er med andre ord krevende å høre på, men når Newsoms unike uttrykk slår rot utgjør musikken hennes det perfekte soundtracket til påskens peiskos på hytta.

S

16

Tekst: SEAN MURRAY seanmu@studvest.no

Du trenger ikke å skaffe byggetillatelse. Ifølge loven om fri ferdsel kan man bo der man vil, når man vil, så lenge man holder seg 150 meter unna bebyggelse.

Alle vurderinger og avgjørelser for oppholdet skal tas i «ferdarådet». Under rådslåingen skal man stå i ring. Her blir man enige om hva som er nord på kartet og hvordan man bruker kom-

Fjellvettregel nummer ni: «Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig.» Du vil snart oppdage at dette er en selvmotsigelse. Å grave en snøhule for åtte personer tar glatt ti timer.

En overnattingshule krever en skikkelig snøskavl på godt over to meters tykkelse omlag tre meter innover. Grav ut hulen så langt oppe i skavelen som mulig i tilfelle taket skulle rase sammen, men aldri slik at taket på noe sted er tynnere enn 50 centimeter.

Går samtalen trådt under byggingen?

Oppmuntre de andre med å fortelle at man har

90 prosent sjanse for å overleve et snøskred så lenge man blir gravd frem innen de første ti minuttene.

Synes du det blir fargeløst og trist i hulen?

Vær kreativ! Veien er ikke lang fra hvit minimalisme til gult fargespill. Og blør du neseblod etter ti timer med anstrengelse? Perfekt!

Blir det faretruende kaldt, hekt soveposene sammen. Kroppsvarme er første steg i behandling av frostskader. Visste du at kjønnsorganene er det varmeste stedet på kroppen?

Om motivasjonen begynner å dale kan man jo alltid starte et eget realityshow. Hvem går fra forstanden først? Hvem har sex med hvem?

Hvem må bytte ut sovepose med likpose? S

Campus av David Skaufjord

Tekst: JOHAN LIE HAMMERSTRØM johan@studvest.no

Joanna Newsom

Når Lars Monsen overlever ti måneder i Alaska, klarer du en langhelg! Her er den ultimate «Snøhule for dummies»-guiden:

pass. Siden alle har stemmerett blir det garanterer kaos. Kollektivt syt er kjærkomment.

MAGASIN

28. mars 2007

Studvests påskekryssord

22

14 25

33

34 37

42

49

50

44

21

27 36 31

35

38

43

62 45

39

40 46

57

52

3

20

30

5 41

19

13

24 26

32

18

23

29

1

12

11 17

51

28

6

10

16

15

7

Konge i bakken 9

47

48

53

58

54 56

55

63

59 60

61

67

64

70

65 66

71

72 69

68 73

VANNRETT 1. Loftsrom 2. Amundsen 3. Førsteperson entall 6. Naturfenomen 7. … og klem 10. Snakket 22. Velstående 23. Lydmalende ord 25. «Ånd og vilje» 26. Driks 28. Læresetning

29. Lucky Lukes hund 30. Omdiskutert i tegnsetting 31. Liten fjelltopp 37. Politisk parti 38. Konjunktiv 39. «Hva» 40. Symbol for medmenneskelighet 41. På båten 42. Her og ...

43. Bin-...

45. Forbitrelse 49. Pub 50. Jentenavn 52. Sjeldenhet 53. Rusmiddel 54. Spilte 55. Holdes ved bordet 56. Statsmakt 59. Bakst 61. By i Midtøsten 63. Legger egg i påsken

64. Med gode manerer (flertall) 65. Fra norrøn mytologi 66. Lille lørdag 68. Kunst og ...

69. Substans 71. Filmavspillingsmedium 73. Musikksjanger

LODDRETT 1. Målenhet 2. Statlig institusjon 4. Pålegg 5. I sentrum 8. Plante 9. Kommune i Hordaland 10. Flyselskap 11. Psykisk syke 12. Vrenge 13. Landområde 14. Europeer 15. Graviditetssmerter 16. By i Nederland 17. Brøle 18. Musikkformat 19. Sykdom 20. Greit 21. ... og Fjordane 24. Overbevisning 27. Lakk og lær 32. Djungel...

33. ... varer lengst 34. Glemsom 35. Studvest 36. Elte 44. Ordklasse 46. Viktig på skitur 47. Bekreftende svarord 48. By i Tennessee 51. Utløse sprengning 57. Bakover-trend 58. Land i Europa 60. Sevje 62. Hesteaktivitet 65. «Hun» 67. Regn, regn...

70. Lucy in the sky with diamonds 72. Stygg 74. Trollkvinnen

«In search of...»

(2002)

N.E.R.Ds debutalbum minner meg om da jeg kjørte snowboard en solfylt påskedag i puddersnøen på Bjorli. Med denne roterende på Ipoden kjører man bedre. Supercoole Pharrell Williams og Chad Hugo leker med beaten og kommer med tekster som får deg til å rødme og smile om hverandre. Sanger som «Lapdance» og «Rock Star» gir deg lyst til gi litt ekstra i bakken, mens «Provider» og «Run to the Sun» er behagelig bakgrunnsmusikk og inviterer til avslapning på vei opp skitrekket. «All hands in the air.

This is what we call truth or dare». Ta utfordringen og sett utfor.

S

Tekst: STINE BRITT RØSHOL stinero@studvest.no

Påskeøya Neil Young «On the Beach» (1974)

Beinharde påskenøtter Til peiskos og sene kvelder - her er Studvests egne påskenøtter!

Spørsmål: FRODE ANDERSEN, HALVOR RIPEGUTU, MARGRETHE DJØNNE og SILJE THALBERG

FILM&TV

MUSIKK

SPORT

1. Hva heter den pripne Gestapo-offiseren i «’Allo ’allo!»?

2. Hvem regisserte «Casablanca»?

3. Hvilken film er dette sitatet hentet fra: «We’re a generation of men raised by women. I’m wondering if another woman is really the answer we need»?

4. Hvor gammel var James Dean da han spilte i «Rebel without a cause»?

5. Hva er Mister Big i «Sex og singelliv» sitt egentlige navn?

1. Hva er tittelen på Public Enemys andre album?

2. Hvem sang «Voi voi» i Melodi Grand Prix i 1960?

3. Hvor gamle var Janis Joplin, Jimi Hendrix og Jim Morrison da de døde?

4. I hvilken sang synges det «How does it feel/To be without a home/Like a complete unknown»?

5. Hva heter Beethovens eneste Opera?

1. Hvilket år brakk Oddvar Brå staven?

2. Hva heter Odd Grenlands nye stadion?

3. Hvor mange gullmedaljer fikk Norge under Lillehammer-OL i 1994?

4. Når vant Björn Borg sitt siste Wimbledontrofé?

5. Skiløpere fra hele verden samles i ett forbund.

Hva heter dette? S

Nå som en solvegg på påskefjellet venter er det lett å la seg drømme tilbake. Tilbake til en tidløs setting der Neil Young befinner seg i sin livs form. Alkoholisme, narkotika og tap av nære venner skulle kanallisere det fascinerende potensialet i kanadieren til å lage noe av den flotteste musikken gjort «On The Beach». Hør bare på «Ambulance Blues», betagende «See The Sky About To Rain» og tittelsporet. Dette er musikk som ikke lages lenger. Dette er musikk det er mulig å drømme til i våken tilstand. «The Word is turnin`. I hope it don´t turn away» S

Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Garage med sjel Reigning Sound

O-FAG

«Time Bomb High School» (2002)

1. Hvor mange fjellvettregler har vi?

2. Hva heter samenes tradisjonelle skotøy?

3. Hva kalles den kjemiske prosessen et stoff gjennomgår når det går over fra gassform til flytende form?

4. Hva heter verdens dypeste innsjø, og hvor ligger den?

5. ...og hva heter sjøen Jesus i følge Bibelen gikk på?

KULTUR Svar: Film&TV: 1. Herr Flick. 2. Michael Curtiz. 3. Fight Club. 4.

24 år. 5. John. Musikk: 1. «It Takes a Nation of Millions to Hold Us Back». 2. Nora Brockstedt. 3. Alle døde i en alder av 27. 4. «Like a Rolling Stone» (Bob Dylan, coverversjon av Rolling Stones). 5.

«Fidelio» O-fag: 1. Ni. 2. Skaller. 3. Kondensering. 4. Bajkalsjøen, Russland (1620 meter dyp). 5. Genesaretsjøen. Kultur: 1. Olaug Nilssen 2. Glastonbury. 3. Will Eisner. 4. Ole Bull. 5. Henrik Wergeland. Sport: 1. 1982. 2. Skagerak stadion. 3. Ti. 4. I 1980. 5.

FIS (Fédération Internationale de Ski).

1. Hvem har skrevet «Få meg på for faen!»?

2. Hvilken festival er den største utendørsfestivalen som arrangeres i 2007?

3. Hvem regnes for å ha funnet opp tegneserieromanen («graphic novel»)?

4. Hvem grunnla Den Nationale Scene?

5. Hvem skrev «Til min Gyldenlak»?

N.E.R.D

MUSIKK

2

74

MUSIKK

8

4

MUSIKK

STUDVEST

Garage/punk/soul-rock frå sjølvaste Memphis, TN. Ein følsom vokal til å døy for akkompagnerer nokre av dei mest fengjande låtane 2000-talet har produsert. Der dei to andre albuma deira, «Break Up Break Down» og «Too Much Guitar», er enten litt for bråkete eller litt for kjærleikssorgete, treff «Time Bomb» blink. Classic rock-referansane er tydelege, og det er ikkje akkurat eit minus å covre Rolling Stones og kome heilskinna frå det. Just enough guitar.

S

Tekst: JOHANNES SELVIK TORNES johannesto@studvest.no

17

Studentpris Stavanger – Bergen t/r i uken

*

Kr 210 hver vei

Foto: Emile Ashley

Alltid plass til beina.

* * *

Ingen ekstra skatter og avgifter Ingen ekstra servicehonorar Garantert ledig plass

w w w. ky s tbus s en. no

* Priseksempelet gjelder ved bestilling på nettet.

BERGEN–STORD–HAUGESUND–STAVANGER

STUDVEST

KRIM

28. mars 2007

Savnet En annerledes påskekrim om en forsvinning, et vakkert lik, litt dop og mye kjærlighet.

Tekst: GEIR KRISTIANSEN geir@studvest.no Illustrasjon: JORUNN HAUGSE jorunnha@studvest.no

Regnvannet fra nattens skyllebøtte rant langs stien i Nygårdsparken og ned i en liten grøft. Det var tidlig på morgenen, fuglene hadde så vidt stått opp. Det var grått som vanlig. Jeg satt på huk ved grøfta. Armene mine var tunge, øynene mine stirret tomt på vannet. Jeg hadde vært der i ti minutter uten å røre på meg, og jeg kjente ikke lenger kulden.

I vannet lå en jente litt yngre enn meg, ikke mer enn 21. Veldig vakker, veldig død. Øynene

mine stirret på de nakne armene hennes, på blåmerkene på kroppen. Det blonde håret fløt i vannet. Øynene mine var tomme. Jeg fikk meg ikke til å snu kroppen, jeg stirret bare på huden hennes.

I hodet mitt så jeg henne for meg slik jeg husker at jeg så henne sist, veldig levende, for fem dager siden.

Fem dager tidligere Jeg spiste for meg selv i skyggen av en grå murkloss på Høyden. Det var stille her. Jeg spiste fort, øynene mine trygt plassert i bakken.

Jeg hadde spist opp maten min og leste en bok når en skygge dukket opp i det fjerne. Skyggen gikk sakte mot meg, litt ustø på beina. Jeg kom

meg opp og sprang mot Stine. Hun falt inn i armene mine. Vi satte oss ned i stillhet.

Hun så trøtt ut. Sliten. For mye sminke, ikke nok søvn. Hun snufset, fikk igjen pusten, og snakket til skoene sine. «Jeg beklager.»

«For hva?»

Hun sa ingenting på en stund. «For alt.»

Jeg sukket, ordene gjorde vondt. Hun så fortsatt ned på skoene sine. «Ikke vær sånn.»

«Hva mener du?»

«Si noe da vel.»

Nå ble jeg sint. «Hva vil du jeg skal si, hæh?

Vil du høre at det gjør så jævlig vondt at jeg nesten ikke orker mer?»

«Slutt.»

«Nei.» Halsen min var en klump, og jeg hadde

vanskelig for å si noe. «Stine, du var det beste i livet mitt, og nå kan jeg ikke huske hvordan det var. Alt er så tomt uten deg. Jeg kan ikke føle, jeg vet ikke lenger. Jeg sier det ikke rett.»

Plutselig kom alt for en dag. «Jeg elsket deg.» Øynene hennes presset frem noen tårer. Hun prøvde å gå, men jeg slapp ikke hånden hennes.

Hun så på meg med triste øyne. «Jeg må gå.»

Og med det forsvant hun igjen.

Jeg gikk rundt på Høyden. Jeg var sliten, orket ikke tanken på skole. Jeg var på vei hjem da jeg så Krogh. Han var en liten kar med rufsete hår og briller på størrelse med frontlysene til en bil. Jeg traff han utenfor kantinen før han skulle på forelesning. Han ga meg en lapp, det var fra Stine.

19

KRIM

«Hva er det som skjer?» Han var nysgjerrig.

Jeg hadde ikke tid, ikke akkurat nå. «Senere.»

Han sto igjen som et eneste stort spørsmålstegn.

Telefonkiosken på hjørnet av Møhlenpris ringte.

Det var mørkt ute, bare noen få lys i noen leiligheter var på. Det var sent, jeg burde vært i seng, men jeg sto og ventet. Jeg tok telefonen, det var stille en stund. En svak stemme sa navnet mitt.

Jeg svarte. «Stine?»

«Ja.» Hennes stemme var langt borte.

«Hvordan går det?»

Jeg svarte sakte med vilje. «Bra.» «Ja?» Jeg lot det gå.

«Det er godt å høre.» Hennes stemme forsvant. Hun gråt.

«Hva er det som skjer, Stine?»

I bakgrunnen var det merkelige lyder. «Det er godt å høre stemmen din.»

Jeg ble bekymret.

Hun fortsatte. «Jeg savner deg.»

20

28. mars 2007

Jeg gjorde alt for ikke å svare. «Stine, kan vi møtes et sted?»

«Jeg kan ikke.»

«Hvorfor ikke?»

«Jeg er redd.»

«For hva?»

Hun snakket fort, utydelig, bare stoppet av gråt og det som jeg trodde var usikkerhet men som lignet mer på frykt. «Jeg gjorde det han sa, men han, ja, han skyldte på og...»

«Slapp av, ta det med ro. Hallo?»

Men det var stille i den andre enden. I det fjerne ringte kirkeklokkene.

Den kvelden satt jeg ved datamaskinen og så ut i løse luften. Jeg hadde ringt Stine flere ganger, men fikk ikke noe svar. Jeg var i seng før klokken elleve. Jeg så bort på bildet av Stine på nattbordet mens tankene mine lekte med meg.

Det var mørkt, jeg skimtet noe i skumringen.

Blondt hår, ryggen mot meg. Hun snudde seg.

Det var Stine, hun smilte til meg. Hun la hodet mot brystet mitt. Jeg holdt rundt henne. Hun la

armene rundt halsen min og tvang hodet mitt ned. Stine gråt. Hun så opp på meg med triste øyne. Hun ga meg et kyss. Hun smakte søtt. Jeg kysset henne. Plutselig våknet jeg med et brak.

Håret mitt var vått av svette, pusten min ujevn. Jeg fikk pusten tilbake og så på bildet av Stine igjen. Jeg hadde en dårlig følelse.

På Høyden var området kaldt og nesten tomt.

Jeg gikk inn i biblioteket. Lyset på innsiden var varmt og det beskyttet de få sjelene som var spredt omkring i sin egen lille verden.

Krogh var der. Han så opp, nesten litt skremt.

«Hei.» Jeg datt ned i en stol. Han så bekymret på meg, jeg var sliten. «Hva er det som skjer?»

Jeg sukket, rettet på brillene mine, og lette lenge etter de rette ordene. Jeg fortalte om Stine.

Krogh så på meg, visste at jeg ikke kunne la dette ligge.

«Hva har du tenkt å gjøre?»

«Jeg skal sparke ned noen dører og få noen svar.»

STUDVEST

Den første døra jeg sparket var døra til lesesalen. Jeg gikk rett mot henne, Marit altså, en av venninnene til Stine. Hun så rart på meg, lurte sikkert på hvem jeg var.

Jeg gikk rett på sak. «Har du sett Stine?»

Hun så forfjamset ut, ristet forsiktig på hodet. Jeg begynte å bli utålmodig. «Når så du henne sist?»

«Noen dager siden.»

«Hvor da?»

«På skolen.»

Jeg ga meg ikke. «Med hvem da?»

Hun nølte, så rundt i lesesalen på nysgjerrige ansikter som rettet oppmerksomheten mot oss.

Jeg brydde meg ikke, jeg ville ha svar.

«Hvem?»

Hun hvisket navnet.

Skolen var en gul bygning som lå midt på Høyden. Den hadde en åpen plass, perfekt for flotte vårdager, men nå var det grått som vanlig. Fire eller fem karer satt ute på noen benker.

STUDVEST

KRIM

28. mars 2007

«Hei.» «Alt bra?»

Jeg fortalte om kveldens hendelse. Krogh mente at det var på tide å la det ligge. Stine ville dukke opp etter hvert. Jeg var nå ikke så sikker på det. Jeg hadde en dårlig følelse.

Krogh var bekymret, med rette. «Er hun virkelig verdt å dø for?»

Svaret mitt kom med en gang. «Kanskje.»

Jeg la på og satt meg tilbake i stolen. Jeg stirret på bildet av Stine før jeg krøp til sengs.

Klokken var over tolv. Jeg la meg urolig på puta.

Alt var rolig og stille. Men bekymringen forsvant ikke fra øynene mine i det jeg tok av meg brillene og slo av lyset.

Morgenen var kald, akkurat som om dagen bare ventet på å gi meg dårlige nyheter. Når jeg nærmet meg grøfta stoppet jeg. Den vennlige lyden av vann behaget meg ikke.

Jeg stoppet å puste og gikk ned på kne.

Armene mine hang livløse. Øynene mine var slitne og tunge, med alt for mye som foregikk bak dem. Lungene mine lette etter luft. Stine lå med hodet ned i vannet. Hun var blåhvit. Jeg så på det blonde håret hennes.

I ti minutter kunne du kanskje ha telt to lik i grøfta. Jeg beveget meg ikke. Hele min verden kræsjet der og da. Jeg kom meg etter hvert av gårde i det jeg gikk mekanisk opp stien igjen og tilbake til skolen.

Etter at jeg forsvant krøp en stor figur fra buskene og ut av syne. Jeg fant ikke dette ut før en stund senere, og når jeg endelig gjorde det ga det meg ikke fred.

Øynene deres fulgte meg. Jeg plukket ut den nærmeste.

«Jokke?»

«Nei.» Ikke noe mer. De andre så på meg uten interesse. Javel, jeg beveget meg til den neste.

«Jokke?» Han ristet på hodet.

Min metodiske etterforskning ble brutt av den siste karen i rekka. «Ser du etter Jokke?»

Jeg svarte med å gå bort til han, nesten tå til tå.

Hans hode så ned og han stammet «Jeg har ikke sett han.»

«Du kan bare gå igjen, du får ingen svar her» kom det fra nabokaren.

Jeg snudde meg. Jeg tok tak i skjorta hans og så han rett i øynene. Jeg orket ikke å leke mer. «Ikke kødd med meg, ikke nå.»

Hvis han var redd, viste han det ikke. Jeg skubbet han i veggen, alt annet enn enkelt, og snudde meg for å gå. Jeg kjente at de flirte av meg bak ryggen min.

Det var ikke lenge etter at jeg var ute av syne at nabokaren fikk hastverk og forsvant raskt fra skolen. Jeg fulgte etter han til fots. Når han endelig stoppet på lekeplassen på Møhlenpris, gjemte jeg meg bak en bil som ga meg skjul.

Jokke kom fra en sidegate og de hilste. De snakket fort, ikke altfor mange ord, og Jokke sto for mesteparten av snakkingen. Nabokaren nikket bare gjenkjennende. Jokke ga han noe som han straks puttet i lomma. Jeg ble nysgjerrig.

De gikk i hver sin retning, og jeg fulgte etter Jokke til skolen. Jokke var eksen til Stine, og jeg likte han ikke. Jeg hadde aldri truffet han, men jeg hadde hørt at han var både voldelig og sjalu. Hva hun så i han skjønte jeg ikke, men nå skjønte jeg heller ikke hva hun så i meg.

Han forsvant inn i den gule bygningen. Jeg

sto utenfor en stund. Kvelden begynte å snike seg på. Jeg snudde og gikk sakte hjem.

Jeg hadde fortsatt ikke hørt fra Stine.

Den neste morgenen var frisk. Jokke dukket opp på Høyden, han så bestemt ut. Jeg tok blodet ut av ansiktet hans når jeg plutselig sto foran han og smilte.

«Du er en vanskelig mann å finne.»

Han skulte på meg. «Dra deg vekk.»

«Ikke før jeg får noen svar.»

Han ristet på hodet. «Hvem faen tror du at du er?»

Jeg brydde meg ikke. «Hvor er Stine?»

«Hva?» Han irriterte meg. «Du hørte meg.»

«Hvem er du?»

«Det er ikke så viktig. Når så du Stine sist?»

Han virket brydd, prøvde å gå forbi meg.

Jeg sto i veien. «Flytt deg, ellers...» truet han rolig.

«Eller hva?»

Han svarte med å putte knyttneven i ansiktet mitt. Jeg traff bakken, og brillene mine datt av. Han var på meg igjen med en gang, sparket meg i låret og magen og slo ansiktet og kroppen min med korte, tunge slag.

Jeg beveget meg ikke på en stund.

Krogh så bekymret på meg. «Hm.» Vi satt i skyggen av en av de mange bygningene på Høyden. Studenter vrimlet omkring oss. Han spurte meg betenksomt «Vet du noe mer?»

Jeg ristet på hodet. «Jeg har fortalt deg alt.»

«Du har ikke mye å gå på. Hvorfor slo Jokke deg ned?»

Jeg trakk på skuldrene. «Han liker vel ikke at jeg snuser rundt, da. Dessuten er jeg sikker på

at han var den siste som så Stine.» Det gjorde vondt i ansiktet mitt.

«Du må passe deg.» Krogh var bekymret.

Han hadde gravd litt nærmere, og det kom ikke akkurat som en overraskelse at Jokke ikke hadde rent mel i posen. Noen solgte stoff på Høyden, det var jo nok av kunder, og Jokke hadde visstnok en finger med i spillet. Hva det hadde med Stine å gjøre visste jeg ennå ikke.

«Jeg slår meg ikke til ro før jeg har funnet ut hva som har skjedd.»

Jeg husker ikke at jeg gikk til skolen, men Krogh var nå der. «Fant du Stine?»

Jeg pustet tung. Krogh så nøye på meg. «Går det bra?»

Han så det på meg, alt var ikke bra. Men han lot det være, foreløpig.

«Jeg tror jeg går hjem» sa jeg og ruslet bortover.

Jeg kikket opp på himmelen. Det hadde begynt å regne, den grå himmelen åpnet seg. En dråpe traff øyet mitt og rant ned kinnet som en tåre. Snart rant det flere.

Det var tomt bak bygningen. Jeg likte det ikke.

Jeg ventet en stund. Jeg gikk saktere hjem enn i går.

Jeg tok en snarvei, gaten var tom bortsett fra meg. Jeg tok opp bildet av Stine. Det begynte å bli noen dager siden sist nå. Gaten var stille bortsett fra tunge skritt som tok oppmerksomheten min bort fra bildet jeg holdt i hånda.

Gaten var ikke forlatt likevel. En stor kar med et hardt ansikt gikk imot meg.

Han fortsatte å komme imot meg. Kroppen min var spent og jeg gjorde hånda mi om til en knyttneve. Jeg fryktet det verste. Når han bare var noen meter unna så jeg knivbladet som ble reflektert i gatelysene. Jeg hoppet bakover i det han svingte kniven mot magen min. Før han var klar for et nytt stikk sprang jeg av gårde.

Vinden blåste i ørene mine i det jeg sprang ned gata. Han var rett bak meg. Jeg forsvant rundt et hjørne, gjemte meg bak en bil, og ble der helt til jeg var sikker på at kysten var klar.

Jeg skalv i hele kroppen når jeg kom hjem. I postkassen fant jeg en liten lapp. Beskjeden var enkel og grei: Hold deg unna!

Det var sent. Jeg ringte til Krogh. Jeg trengte noen å snakke med. Han var langt borte. «Ja?»

21

TEMA

Test deg selv:

Er du avhengig av Freia påskeegg?

• Har du spist sjokoladeegg når du egentlig ikke hadde planlagt å gjøre det?

• Har du noen gang droppet noen av dine vanlige gjøremål fordi du har spist påskeegg?

• Har du klaget til venner eller familie fordi du har spist for mange egg?

• Har du noen gang vært helt fiksert på at du skulle kjøpe eller spise egg?

• Har du spist egg alene?

• Har du gjemt unna egg for at venner eller familie ikke skulle se at du hadde spist egg?

• Har du noen gang fått helt abstinenser etter egg?

Svarer du ja på tre eller flere av disse spørsmålene? Da er du nok avhengig. Flaks for deg at eggene bare selges rundt påsketider.

28. mars 2007

STUDVEST

Klare som En klump magisk eggekrem. Et skall av fortryllende sjokolade.

En liten orange plastskje. En lidenskap for mange.

Tekst: INGRID DAHLEN ROGSTAD ingridr@studvest.no Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Det er kombinasjonen av sjokolade og eggekrem som er så fantastisk. Den er magisk, sier Agnes Steinarsdottir.

Hun og venninnen Tone Are Knutsen har elsket de eggekremfylte påskeeggene fra Freia, pakket i lilla eggekartonger, i flere år.

De mener å huske at det var da de gikk i tiende klasse at de smakte eggene for første gang. Siden da har påske og påskeegg vært synonymer for de to Stavangerjentene.

– Det var ett år eggene var utsolgt. Det ødela nesten hele påsken, erindrer Tone.

3200 ER HEKTA

«Min lille baby. Mitt umalte påskeegg. Hvis du først vil ha meg. Så blir jeg din klegg».

Diktet er tilegnet sjokoladepåskeeggene fra Freia og publisert på internett. Rettere sagt i gruppen «Påskeegg fra Freia i lilla pakke er DIGGGGGGG» på nettsamfunnet Facebook. Og det er tydeligvis flere enn Øystein, som har skrevet diktet, som elsker de små sjokoladeeggene. Gruppen har over 3200 medlemmer.

«Aaaah... Freia Påskeegg er bare elsk.

Bruker alt for mye penger på det, men det er verdt det. Og jeg klarer meg ikke uten», skriver Martin inne på gruppens diskusjonsforum.

Jeg haaater Freia.

Har vært hekta på de eggene siden første gangen de kom i butikken. Her snakker du hamstring for resten av året.

Påskeegg-avhengig

«Har ikke blitt no på meg på lenge :( I need my egg<3», skriver Therese.

«Jeg haaater Freia. Har vært hekta på de eggene siden første gangen de kom i butikken. Her snakker du hamstring for resten av året. Noen som har peiling på noen sånne eggavhengighetsklinikker? Jeg dør på meg snart. MÅ ut av dette livet. EEEEEEEGG», skriver Anders.

NYTES MED BAILEYS

For Tone og Agnes er påskeeggene påskens høydepunkt. Men det blir ikke flere egg om dagen.

– Nei, vi må jo prøve å beherske oss. Det holder med å spise egg et par ganger, sier Tone.

Når det gjelder hvordan eggene skal nytes har jentene flere forslag. Tone mener at å 22

KLARE FOR EGG. Agnete Steinarsdottir (t.v) liker best å spise eggekremen og sjokoladen i kombinasjon. Tone Are Knutsen sparer sjokoladeskallet til slutt.

spise eggene rett fra pakken, gjerne i en park, er best. Agnes foretrekker imidlertid å drikke brus til.

På Facebook er forslagene noe mer uortodokse: Anette foreslår at man kan bake eggene inn i en hvetebolle. Mats foretrekker eggene temperert i kjøleskapet. Anja liker derimot å legge egget på et rundstykke og smelte det i mikrobølgeovnen. Camilla mener at eggene også kan brukes som shotteglass etter at man har spist opp eggekremen.

Men hva skal drikkes til eggene?

Forslagene er mange også her: Både julebrus, melk, te og Baileys foreslås. En ung mann, som tydeligvis er rimelig hekta, foreslår imidlertid at man smelter påskeegg i en kjele, og drikker det ved siden av.

DOBLET OPPLAG

Kraft Foods, som produserer sjokoladeeggene i Freias navn, merker påskeeggenes popularitet. De siste årene har de økt produksjonen av sjokoladeeggene jevnt og trutt. I

STUDVEST

TEMA

28. mars 2007

Yngve Garen Svardal

egg

Studerer politikk og journalistikk i Hong Kong

Smelt påskeegg i en kjele, og drikk det ved siden av.

KORRESPONDENTEN

Påskeegg-avhengig

Om irriterande professorar og andre viderverdigheiter Alle veit det at ein professor ikkje er eit vanleg menneske. Ein professor er noko for seg sjølv, ofte ein eksentrikar. Alle som har studert ved historisk fakultet veit kva eg meiner. Og her i Hong Kong er ikkje ting annleis.

Eg har ein kvinneleg fransk professor, eg tykkjer ho er grei, men kinesarane hatar ho. Årsaka til det er at ho tar seg den fridomen å spørje dei direkte om kva dei meiner. Då vert dei så forvirra at dei ikkje veit kva dei skal svare. «Kva, eigne tankar, kva er no det?».

Så er det den amerikanske professoren eg har. Han er det ingen som likar. Noko av årsaka til det er at førelesningane hans er på to klokketimar i strekk. Utan pausar. I tillegg til dette er det og særs sjeldan at han snakkar om noko som er relevant for faget me har. Men det er masse anna han kan fortelje oss. Slik som at menn aldri vert gode leiarar sidan dei tenkjer på sex kvart sjuande sekund, og at det er vitskapleg bevist at homofile er annleis enn heterofile.

Ein dag bestemde eg meg for å telje antal «okaay» han kom med. Eg kom fram til 87 på 55 minutt.

fjor ble eggene likevel utsolgt før påsken var over, derfor har selskapet nå økt produksjonen med hele 50 prosent.

– Vi håper vi metter markedet nå, sier produktsjef for sesongvarer i Kraft Foods Norge, Sissel Øistad.

Og det skulle man tro, for det er allerede tomt for påskeegg på lager. Øistad tror at eggene er så populære fordi de skaper engasjement.

– Barn elsker dem. Det blir liksom deres egne egg, siden de kommer i en ordent-

lig eggpakke. Og så hører det jo med egne skjeer.

INNVENDIG GLEDE

Øistad kan fortelle at de stadig får henvendelser fra folk som ønsker seg påskeegg året rundt, men Kraft Foods har ingen planer om å gjøre eggene til helårsprodukt.

– Nei, da blir de jo ikke så spesielle lenger. Vi ønsker å beholde særpreget på produktet, sier Øistad.

Heller ikke Agnes og Tone ønsker seg påskeegg året rundt.

– Nei, de hører påsken til. Halve gleden er jo å gå rundt å glede seg til påskeeggene resten av året. Når jeg ser de lilla pakkene i butikken for første gang et år får jeg sånn glad følelse inni meg, ler Tone.

– Ja, man må spare de til påskeferien, og ikke jukse, sier Agnes.

– Det blir på en måte som med jordbær. Det er jo best om sommeren. S

Men den mest irriterande professoren eg har er den kinesiske. Han er forsåvidt dyktig nok, sjølv om han ikkje evner å laga brukande power point presentasjonar. Det som er så fordømt irriterande med denne mannen er måten han prater på. I utgangspunktet er kinesisk-engelsk irriterande nok. Men når han i tillegg krydrar dette med aldri så mange «okaaaay», «allright», «you know» og andre liknande ord, kan tre timar førlesning verte mykje. Minner nesten om rådgjevaren på skulen i «South Park». Ein dag bestemde eg meg for å telje antal «okaay» han kom med. Eg kom fram til 87 på 55 minutt.

Elles går livet på skulen sin vande gang. Folk er så langt heimanfrå at moralen forsvinn totalt.

Ingenting er gale med det, men enkelte må betale straffa. Eine austerrikaren var på ferie i Thailand og tok med seg ei prostituert heim. Det som var problematisk med det, var da han vakna opp dagen etter og såg at det var ein mann han hadde fått med seg.

Eine kanadiaren vakna og opp med ein mann.

Men her var det kompisane som hadde bestemd seg for å muntre han opp. Kanadiaren låg på hotellrommet i Malaysia og var sjuk. Då bestemde kompisane seg for at ingenting er betre enn ein transvestitt for å få han på beina. Så dei for ned i horestrøket, fann den som så minst dame ut og fekk vedkommande med på rommet til den sovande kanadiaren, og fekk transvestitten opp i senga til fyren, for å vekke han. Kanadiaren fekk seg jo sjølvsagt tidenes sjokk da han vakna, mens kompisane, som filma det heile, aldri har ledd så mykje i heile sitt liv.

Følg med på YouTube, filmen kjem garantert der. S

23

APRIL - EN MÅNED MED DANS I TEATERGARASJEN karen foss quiet works // Gracerunners (Norge)

11-13 APRIL // KL 19:00 BIT TEATERGARASJEN // KR 170,-/100,- // DANS

SKAL DU ARRANGERE

FAGFEST , KLASSEFEST , ELLER RETT OG SLETT BARE FEST? GRATIS SELSKAPS-LOKALER

METRO LEIER UT GRATIS SELSKAPS-LOKALER FOR FESTER, ARRANGEMENTER OG LIGNENDE. FOR BOOKING TA KONTAKT MED MARIUS LARSEN: T: 93 67 12 57 / E: MARIUS@METRONIGHTCLUB.NO

Kreutzerkompani

(Norge)

// I got places to go, right?

19-21 APRIL // KL 19:00 BIT TEATERGARASJEN // KR 170,-/100,- // DANS

Simone Aughterlony // Bare Back Lying

(Sveits)

24-25 APRIL // KL 19:00 BIT TEATERGARASJEN // KR 170,-/100,- // DANS

Billetter på Posten og Billettservice (815 33 133 / www.billettservice.no). Rabatt for Bergens Tidendes abonnenter og studenter.

For mer informasjon // BIT Teatergarasjen, Nøstegaten 54, 5011 Bergen Tlf: // 55 23 22 35 Epost // info@bit-teatergarasjen.no

www.metronightclub.no

WWW.BIT-TEATERGARASJEN.NO

KLASSEFEST.

KULTUR

KHiB-student Bettina Hvidevold Hystad gjorde et kunstprosjekt av klassefesten. –Eller var det omvendt?

Side 30

«Skjønner du hvorfor vi drikker mye» (Nils Salomonsen ved DNS, side 26–27)

•

Kvarterets midlertidige lokaler er sikret Side 29

•

Månedens studentband: Herr Nilsson Side 31

Ridderoppvisning på hybelen

INTIMT. Jørgen Aarø, Anders Bakke Ingebrigtsen og resten av Mannskoret Arme Riddere byr på intimkonsert-konkurranse.

Mannskoret Arme Riddere utlyser i samarbeid med Studvest en konkurranse for byens kvinnelige studenter. Gevinsten er en intimkonsert.

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL sverreei@studvest.noz Foto: KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

– Vår oppgave er «at bedåre kvinner med våre smektende mannsrøster og fortære vårt øl i festlig kameraderi», sier mediaridder Anders Bakke Ingebrigtsen og siterer Mannskoret Arme Ridderes formålsparagraf.

– Slik sett lever dere opp til paragrafen med denne konkurransen?

– Ja, det vil jeg nok tro.

Mannskoret Arme Riddere lodder i samarbeid med Studvest ut en intimkonsert til en kvinnelig student eller venninnegjeng. Den heldige vinneren får oppleve mannskoret på nært hold hjemme i sin egen stue. Ridderne lover vinneren av konkurransen en intimkonsert på fire-fem sanger fra et 24 manns sterkt kor. Det blir smektende mannssang, iført smoking og ordensbånd.

– Dessuten blir det nok et par overraskelser,

lover Jørgen.

– Hvor kom denne idéen fra?

– Det bunner i et ønske om å gi noe tilbake til byens studenter, fortrinnsvis de kvinnelige, forklarer Anders.

– Tidligere har tilskuere kun kunnet nyte Mannskoret Arme Riddere på avstand. Nå har man mulighet til å få koret rett inn på sitt eget rom.

SJARM

Studiner og deres venninner over hele Bergen oppfordres til å melde seg på. Hvordan foregår konkurransen?

– Vel, jenter som vil oppleve noe spesielt sender inn en epost med begrunnelse for hvorfor akkurat de fortjener å vinne konkurransen, sier rittmester Jørgen Aarø.

Det er ingen konkrete fastsatte kriterier vinneren må inneha, men representantene for mannskoret vektlegger likevel enkelte kvaliteter de ser etter: – Vi ser jo etter dem som har mest behov for å bli sjarmert. For eksempel noen som ikke har opplevd noe romantisk på lenge, trenger et avbrekk i pensumlesingen, eller generelt har be-

hov for et lysglimt i hverdagen, sier Anders.

– Noen formkrav til brevet?

– Det er jo et pluss med originalitet. Og sjarm, sier Jørgen.

– Kanskje en god historie, supplerer Anders.

KJENT MED INTIMITET

Det er ikke første gang Mannskoret Arme Riddere, som feiret tiårsjubileum i fjor, gjør en intimkonsert.

– For et par år siden overrasket vi en venninne av en av ridderne med spontankonsert hjemme hos henne. Det ble veldig godt mottatt! sier Anders.

– Kunne dere tenke dere å gjøre flere intimkonserter?

– Det vil jo kunne gjentas hvis det gir mersmak, mener Jørgen.

– Det er jo et litt annet format enn vi er vant til, men størrelsen på vinnerens hybel er ingen hindring!

– Det blir ikke nødvendig å føre opp kvadratmeter i svarbrevet sitt?

– Hehe. Neida.

Nå er de arme ridderne spente på gode svar, og gleder seg til å sjarmere en heldig vinner i senk. S

Vinn en intimkonsert • Studvest og Mannskoret Arme Riddere arrangerer konkurranse for Bergens kvinnelige studenter. Vinneren får en intimkonsert hjemme hos seg selv.

• Det går lekende lett å delta: send begrunnelse på epost for hvorfor akkurat du fortjener å vinne.

• Svar sendes til studvest@uib.no innen 16. april.

Mannskoret Arme Riddere (MAR) • Består av 24 sangglade menn.

• Formålsparagraf: «at bedåre kvinner med våre smektende mannsrøster og fortære vårt øl i festlig kameraderi».

• 11 år gammelt. Feiret storslått tiårsjubileum i fjor.

• Avholder faste julekonserter (sammen med studinekoret Sirenene) og vårkonserter.

• Har i alle år hatt korøvinger på Kvarteret, og flytter til Villa 2 i Nygårdsgaten 1b med utbyggingen.

25

FUKTIG. Sveinung Nesheim, teknisk leder ved DNS, markerer fuktområder blant rekvisittene i kjelleren.

Den Nationale Hvordan vil en dag på innsiden av et teater være for en totalt utenforstående? Vi fulgte Sveinung Nesheim en hektisk arbeidsdag bak scenen på DNS. Tekst: SILJE CHARLOTTE SOLSTAD siljec@studvest.no Foto: FINN ARNE MELHUS finn@studvest.no

AKT I: SPØKELSE PÅ HØYLYS DAG – Også må vi ned i kjelleren og markere fuktutslag på veggene.

Teknisk leder ved Den Nationale Scene (DNS), Sveinung Nesheim, forklarer hvilke arbeidsoppgaver vi har i løpet av dagen. Jeg noterer ivrig alt vi skal gjøre når jeg skal følge Sveinung som «assistent». Halvveis i min nye sjefs orientering blir jeg oppmerksom på herremannen som kjøper seg frokost i kantinen.

Herregud!

Sveinung leer ikke på et øyelokk.

Forsåvidt ser det ikke ut til at noen av de andre i kantinen heller reagerer. Jeg stirrer på munnen til Sveinung. Den beveger seg, men jeg har ikke den fjerneste idé om hva han snakker om.

Kanskje det er bare jeg som ser han? Å, nei! Han kommer denne veien!

– Hvem er du?

Spøkelset snakker. Hjelp!

– Å! Jeg glemte å fortelle at det er langprøve på «Den Innbilt Syke» i dag. Dette er Tor Christian Sævold, en av skuespillerne, bryter Sveinung inn.

Heldigvis. Sveinung kan også se spøkelset.

– Åh, stotrer jeg.

– Fin sminke.

AKT II: LØPEKATT Et burgunderrødt vegg-til-veggteppe dekker gulvet til Sveinungs kontor. Rundt skrivebordet flyter det med tegninger av teaterets scener. Christian Michelsen er høytydelig plassert i kopi-utskrift på whiteboard-tavlen, sammen med en grovskisse over teateret med utvidet areal. En hemmelig drøm Sveinung og Anders, kontorkamerat og teknisk sjef for lys og lyd, har for framtiden.

– Ingen jobber her fordi de vil ha et fint kontor, smiler Sveinung lurt mens han rydder vekk en skinnbukse.

– Nå må vi lete etter en løpekatt!

Hæ? En katt?

Før han får forklart hvordan en løpekatt ser ut er vi på vei i en eller annen retning, i en eller annen etasje og opp en eller annen trapp. Eller var det ned. Er du ikke kjent kan du med en gang gi opp å tro at du kan orientere deg i denne labyrinten av en bygning. Plutselig er vi bak kulissene, plutselig ved kantinen, deretter på småscenen og med

ett er vi på Store Scene igjen. Og jeg som trodde jeg hadde retningssans.

– Barn elsker når den onde stemoren kapper av hodet til gutten!

Tusenkunstner Odd Kåre Stokkeland

AKT III: TREHODET TROLL – Vi må øke med en dag for teknisk arbeid.

– Ja, vi bør ha fem dager.

– Tenker du på familiestykket?

– Nei, på Småscenen.

– Dette er en tragedie.

– Nei, langt der i fra.

– Lille Gubben kommer ikke før i uke 16.

Etter en kjapp lunsj i byggets omtrent 30 kvadratmeterstore kantine har Sveinung, Anders og Jørgen sitt ukentlige planleggingsmøte. For at alt skal gå smertefritt før, mellom og i etterkant av alle oppsetninger ved teateret må noen koordinere alt som skal skje.

– Det er det trehodete trollet sin oppgave.

Altså oss tre, ler Anders.

Når et stykke har kommet så langt som til å starte på langprøvene - det vil si full gjennomgang med kostymer og kulisser på

plass - er trollet allerede i gang med å planlegge stykker langt fram i tid. Og da er det viktig å holde tunga rett i munnen - på alle tre hodene.

AKT IV: KOMEDIE Etter lunsj leter vi fortsatt etter den forsvunne katten. Et helt arsenal av menn og kvinner er satt i sving for å finne den. Jeg henger så vidt med når vi flyr gjennom korridorenene og ned trappene. En løpekatt, har jeg lært, er ikke et dyr, men noe man bruker for å henge for eksempel lyskastere på en skinne i taket med.

– Dette er blitt en komedie, mumler Sveinung.

Løpekatten er ingen steder å finne.

– Nå kan vi ikke bruke mer tid på denne.

Vi løper videre. I gangen hvor skuespillerne kler på seg kostymene står det en kvinne og speiler seg. Med hvitmaling og parykk er det ikke lett å vite hvem av ensemblets medlemmer det er. En påkleder inspiserer resultatet.

– Se så fint, nå ser puppene mine ganske små ut!

AKT V: DRANKERE Ute på Store Scene er det snart klart for langprøve. Vi har gitt opp å finne løpekatten. Det kryr av folk. Lysdesignere, scenesjefer, in-

HELT KONGE. Hvis du ender opp som skuespiller ved DNS og skal spille konge, kan det godt hende at du blir kledt opp i denne staselige kronen.

KOSTYMELAGERET. Byr på skumle saker.

INSPISIENTER. Før langprøven av stykket «Den Innbilt Syke» settes i gang på Store Scene må alt være klart, både teknisk og kunstnerisk.

GROTESK. Odd Kåre Stokkeland er mannen bak mange av de groteske rekvisittene som brukes i teaterstykkene.

PUST I BAKKEN. - Det er her det skjer når skuespillerne kommer for å få ut litt frustrasjon i pausene! sier maler Bjørn «Bamse» Krzywinski. I bakgrunnen slapper snekker Lee Reynolds av med avisen.

Scenearbeider spisienter, scenograf, instruktør, påkledere, tekniske ledere, sufflør, statister og skuespillere. Og alle ser ut til å ha tusen tanker i hodet. Hovedrolleinnehaver Even Stormoen kommer ut med en utent sigarett i munnviken, kritthvit i ansiktet og med ballongshorts og spissko fra 1600-tallet.

– Det ser ut som du har sniffet kokain og fått det i hele ansiktet, ler Tor Christian Sævold.

– Det ser ut som du har sniffet kokain og fått det i hele ansiktet. skuespiller Tor Christian Sævold kommenterer Even Stormoens sminke.

Even Stormoen gliser.

– Det er mer i tredje etasje.

Sceneteknisk ansvarlig for «Den Innbilt Syke» Nils Salomonsen ler og himler med øynene mot meg.

– Skjønner du hvorfor vi drikker?

Jeg nikker forståelsesfullt.

– Skjønner du hvorfor vi drikker mye?

AKT VI: LANGPRØVE Bare ti personer sitter i salen under oppstart av langprøven. Instruktøren gir beskjeder.

Tre timers konsentrert arbeid ligger foran dem. De neste ukene skal de øve til det sitter like godt som den hvite ansiktsmalingen.

Sveinung er på plass for å sjekke kvaliteten på dekorasjonen og se på eventuelle helse-, miljø- og sikkherhetsaspekter som byr på utfordringer på scenen. Selv om han får sett de fleste stykkene mer eller mindre før premierestart, går han alltid og ser stykkene når de er ferdige.

– Det er så mye følelser i teater. Det er fantastisk.

Mer rekker han ikke si før Kjersti Elvik i barokkinspirert kjole og parykk danser ut på scenen alene.

– I dette komediespill som bare vi har nøkkelen til! synger hun og langprøven er i gang.

– Er det noe sted det spøker her på huset så er det i kjelleren, sier Sveinung, når vi nok en gang er på vei ned uendelige trapper. Å, nei! Ikke flere spøkelser.

Gjenstandene som finnes der trues av fuktskader i grunnmuren. Forbi tomme spritflasker og et apparat man lager sodabrus av (!), innerst i den innerste boden, finner vi det største fuktområdet. Sveinung børster sementsmuler av veggen.

– Med alle de verdiene som finnes her burde vi hatt ressurser til å oppbevare de på en ordentlig måte.

AKT VII: SKATTEKJELLEREN Enhver skattesamlers paradis finnes i teaterets kjeller. Rekvisitter brukt helt siden teaterets grunnleggelse i 1909 lagres under jorden. Alt fra beltedyrvesker til prinsessekroner og lommelerker - eller uendelige mengder bøker, paraplyer og soldathjelmer - har blitt brukt og vil bli brukt igjen i den kunstneriske dekorasjonen til teaterstykkene.

AKT VIII: HUGDE HODER Ikke alt som trengs til et teaterstykke er allerede laget og finnes derfor ikke i kjelleren.

Som for eksempel en klo, eller en elefant til The scottish play: MacBeth, eller en død hare hvis det trengs. Inne på et overfylt kontor finner vi «tusenkunstner» Odd Kåre Stokkeland, mannen bak mange av de fantastiske rekvisittene som brukes på scenen.

– Ingen jobber her fordi de vil ha et fint kontor.

Sveinung Nesheim, teknisk leder ved DNS.

– Barnestykkene har gjerne de mest groteske dekorasjonene, forklarer Odd Kåre og åpner et skap med intet mindre enn tre representanter for kategorien «avhogde hoder» - blodige og stive i blikket.

– Barn elsker når den onde stemoren kapper av hodet til gutten! Det er litt av det magiske ved barneteater.

AKT IX: TEPPEFALL Langprøven er over og det scenografiske ved stykket er tilfredsstillende. Men løpekatten er fortsatt som sunket i jorden. Sveinung rister på hodet.

– Kanskje det er Octavia Sperati som har tatt det.

– Hvem?

– En skuespillerinne fra teaterets begynnelse. De sier hun går igjen og spøker her, smiler Sveinung lurt. S

KULTUR

28. mars 2007

STUDVEST

SPRÅKENTUSIAST. For Helene Uri har matematikk, estetikk og grammatikk en naturlig forbindelse.

Uredigert Uri pulering kun foregår i næringslivet, påpeker Uri. – I romanen leker jeg meg med fiksjon og virkelighet; ved å blande sammen to sanne ingredienser skaper jeg en løgn. Brorparten av menneske-

Tekst: INGRID M. HAFREDAL ingridmh@studvest.no Foto:KIERAN KOLLE kieran@studvest.no

Populærvitenskap gjør en viktig jobb for å formidle og vekke interessen for språk.

Onsdag 21. mars var Helene Uri på Studentersamfunnet for å snakke om hennes nyeste roman «De beste i blant oss», som ble lansert som en «universitetsroman» da den kom ut i fjor sommer.

«De beste i blant oss» nøster frem saftige intriger hentet fra det fiktive fakultetet for Futuristisk Lingvistikk på Universitetet i Oslo. Her er forskerne kalkulerende, og intriger og bakvasking gjør at plottet minner mest om et såpeseriemanus. Er romanen oppspinn fra ende til annen eller presenterer Uri forskermiljøets sanne ansikt?

KAMERADERI OG KJÆRLIGHET TIL SPRÅK

– Boken min er først og fremst en systemkritikk. Svært mange har et idealisert og lite nyansert bilde av dem som driver med forskning og vitenskap. Vi ønsker å tro at disse menneskene er bedre enn oss andre, og at stjeling, baksnakking og mani28

ne i romanen er fiktive, men miljøskildringene er nokså reelle, forteller hun.

Etter tolv år som forsker på Blindern kjenner Uri miljøet fra innsiden. I dag er språkviteren med hovedfag i nordisk og doktorgrad i lingvistikk forfatter på heltid. En konflikt med hennes nærmeste arbeidsgiver fikk henne til å forlate forskningsposten.

– Jeg hadde en agenda med «De beste i blant oss». For det første syntes jeg det var viktig å sette fokus på hva som faktisk foregår på landets forskningsinstitusjoner, samt avlive noen myter. Vi ønsker å tro at på universiteter og høyskoler preges miljøet av rettferdighet, samarbeid og et felles ønske om å gjøre noe for vitenska-

pen. Jeg vil si at miljøet tvert i mot er preget av kameraderi og at prosjektsstøtter ofte avgjøres ut i fra hvem som spiser lunsj sammen. «De beste i blant oss» setter fokus på dette ved å angripe systemet, sier Uri. Samtidig ønsket filologen at entusiasme og fascinasjon for språket skulle ligge til grunn for romanen.

– Dette er jo også et svært viktig element ved våre forskningsinstitusjoner; alle som jobber der drives av en lidenskap for det de driver med.

Jeg hadde jo aldri tilbragt så mange år på Blindern om jeg ikke hadde triv-

des der. Derfor håper jeg boken også formidler denne kjærlighetheten til språket.

GRAMMATISK ESTETIKK

Lingvisten mener å se en økt fokus på språk i samfunnet. Program som «Typisk Norsk» mener hun har vært en viktig drivkraft for å skape engasjement rundt språk.

– Populærvitenskap gjør en viktig jobb for å formidle og vekke interessen for språk. Dette blir viktigere og viktigere i forskning: språkteknologi er for eksempel bare et av mange felt

som kommer til å vies mye interesse i fremtiden.

Selv oppdaget Uri språket via en omvei, språkmodulen var den litt trøblete delen av nordiskstudiene hun måtte ha for å kunne lese litteratur.

Siden skulle språkdelen vise seg å bli hennes store lidenskap.

– Språket er så logisk, og det er fascinerende å se nye strukturer og sammenhenger. Å oppdage det matematiske i grammatikken er noe av det som gjør språket så vakkert, bedyrer Uri engasjert. S

Suksessrik midtUKEfest Tekst: ANETTE MARGRETHE BASSO anette@studvest.no

Lørdag gikk en suksessrik midtUKEfest av stabelen på NHH, og festglade økonomistudenter troppet opp for å feire at det var ett år siden forrige UKEN-fest, og ett år til neste.

MidtUKEfesten lokket med revy, i tillegg til konsert med plateaktuelle Big Bang. I følge Monica Gjuvsland, økonomiansvarlig i Backline Music på NHH, var billettene utsolgt bare timer etter de ble lagt ut, og både band og besøkende var knallfornøyde med kvelden. S

Foto NHHS /John Magnus Steffensen.

Arroganse, maktkamp og misunnelse maler et fargerikt bakteppe for Helene Uris roman om forskermiljøet på Blindern. Ikke uten grunn, mener forfatteren.

FEST. Big Bang under midtUKEFESTEN 2007.

STUDVEST

KULTUR

28. mars 2007

Endeleg avklart:

Kvarteret til Verftet Det har herska stor uvisse kring korleis Kvarteret skal driftast i ombyggingsperioden. No er mellombelse lokale bekrefta.

Tekst: ISABELL AGA ENGELSEN og KAROLINE VÅRDAL isabell@studvest.no og karoline@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

– Fyrst i dag, tysdag, er det fastsett at vi ikkje legg ned drifta, seier informasjonsansvarleg ved Kvarteret, Thomas Evensen.

I lang tid har det herska uvisse kring drifta av Kvarteret i ombyggingsperioden. Bergens 27 000 studentar har stått i fare for å miste sitt einaste kulturhus.

SPARKER INGEN

No er det bestemt at driftsorganisasjonane vil oppretthalde kulturtilbodet på Verftet, og at pub- og kafédrifta

Vi er sikre på at vi har UiB i ryggen Thomas Evensen, informasjonsansvarlig på Kvarteret

Kvarteret • Det Akademiske Kvarter vart åpna i 1995, og skulle romme studentorganisasjonane i Bergen.

• Byggjestart av neste byggjetrinn var opphavleg lagt til 1. april 2007.

• Byggjestarten har vorte utsett fleire gongar, og fyrst tysdag kom det på plass ei ordning for mellombels drift av Kvarteret.

• Med 2000 arrangement årleg har kulturhuset ei omsetnad på 14,5 millioner kroner.

• Som ei konsekvens av at huset må halde stengt store delar av 2007, er det vorte budsjettert med eit underskot på 1,8 millioner kroner.

TO KULTURHUS. Helhusarrangementa vil vidareførast på Verftet. Kafédrifta vil halde fram i Nygårdsgaten 2. Til venstre fasaden til studentane sitt nye kafélokale, til høgre frå Mira Craig-konserten under Bergenfest på Verftet i fjor.

blir mindre arbeid å fordele mellom dei tilsette i serveringsdrifta, men vi sparkar ikkje friviljuge, seier Evensen med eit smil.

BILLIG ØL PÅ VERFTET

Kulturtilbodet vil vidareførast på Verftet. Dei fire driftsorganisasjonane ved Kvarteret, Aktive Studenters Forening, Realistforeningen, Immaturus og Studentersamfunnet skal halde sine arrangement her.

– Profilen til den store kulturarenaen er lik vår, og vi har tru på eit godt samarbeid, seier Evensen.

Under eit møte med Verftet måndag, staka organisasjonane ut rammebetingelsar for drifta.

– Planlegginga er enno ikkje på detaljnivå, men vi er samde om rammene rundt innflytting og samarbeid.

Kvarteret og Verftet har likevel blitt einige om studentvenlege prisar på øl, fortel Evensen.

LEGG GODVILJA TIL

Universitetsstyret forstår at det er problematisk å leggje ned kvarteretdrifta under ombygginga. Likevel spesifiserer dei at det er mange brikkar som skal på plass og at konkrete løysingar på økonomiske spørsmål enno ikkje er kartlagde.

– Vi har god vilje til å hjelpe Kvarteret og jobbar no med å finne ei løysing, uttaler økonomidirektør ved UiB, Kjell Bernstrøm.

Universitetsstyret har no vore på to møter med kvarterstyret og ynskjer å finne løysingar innan rimeleg kort tid.

– Etter lang tid med dårlig kommunikasjon med universitetsstyret gjorde møtet på tysdag oss sikre på at vi har UiB i ryggen, avsluttar informasjonsansvarlig Evensen. S

– Ingen konkrete planer Selv om Kvarteret er stengt i mai, og senere flytter driften, har ikke Hulen lagt noen planer for å tiltrekke seg Kvarterets gjester.

Tekst: HALVOR RIPEGUTU halvorri@studvest.no

– Vi har ikke bestemt oss for å gjøre noe annerledes ennå i alle fall, opplyser leder for Hulen, Tor Magnus Knudsen. Han regner likevel med at Hulen kommer til å merke en viss forandring når Kvarteret er stengt.

– Vi regner selvfølgelig med økt publikumsgjennomtrekk. Dessuten er det ikke umulig at folk som har job-

bet på Kvarteret, kommer til å søke om jobb på Hulen. Men det blir først til høsten.

– Vi har riktignok fått bevilget penger fra Universitetet til forbedring av Hulen, hovedsaklig inngangen og toalettene, og det er mulig Kvarteretutbyggingen har vært en faktor i den sammenheng.

Knudsen regner derimot med at å vite mer når sommeren nærmer seg.

– Vi skal ha et møte nærmere sommeren der vi skal bestemme kursen for høstsemesteret. Men per i dag har vi ikke utarbeidet noen konkrete planer. S

Arkivfoto: Kieran Kolle / kieran@studvest.no

vil finne seg til rette i Nygårdsgaten 2. Sistnemnde har tidlegare husa ein indisk restaurant og ligg sentralt like ved dagens Kvarteret.

– Vi har vore på inspeksjon i erstatningslokala i Nygårdsgaten 2.

Utsjåandemessig er det ein del som må endrast på, men vi ganske sikre på at lokala er klare til semesterstart hausten 2007, fortel Evensen.

Blant anna vil Kvarteret slå saman dei ulike skjenkegruppene i denne perioden. Det blir ei tid for leik og eksperimentering i oppbygging av etatane.

– Om vi skulle leggje ned heile drifta og begynne å rekruttere nye friviljuge ved opninga av Kvarteret ville blitt ei stor utfordring. No har vi både høve til å halde fram drifta, samt halde kompetansen ved like. Det

AVVENTENDE. Hulenleder Tor Magnus Knudsen legger ingen strategi for Hulens drift i perioden Kvarteret holder stengt før på Hulens generalforsamling i mai.

29

KULTUR

28. mars 2007

STUDVEST

GJENFORENT. Gamle klassekamerater møttes i ny kontekst.

Pølser og gamle intriger Hva skjer med de sosiale rollene i en barneskoleklasse når man møtes igjen ni år etter?

Tekst: SILJE THALBERG siljeth@studvest.no Foto: SJUR ENGELSEN LANGE sjuren@studvest.no

Bettina Hvidevold Hystad, student ved Akademiet på Kunsthøgskolen i Bergen, inviterte til gjenforening for åpen scene på Galleri Fisk.

– På barneskolen hadde man veldig klare roller. Jeg er interessert i å se hvordan ting er nå i forhold til hvordan det var før, forklarer Hystad.

Kunstprosjektet har fått navnet «Langeland Skule 92-98». I forkant har deltakerne blitt bedt om å fylle ut et skjema med spørsmål om hvilken rolle de hadde i klassen og hvilke so-

SPENT. – Jeg håper alle vi delta aktivt i prosessen, sier Bettina Hvidevold Hystad.

30

siale relasjoner de har innad i gruppen.

Kategoriene er venner før, venner nå, tidligere kjærester og uvenner.

– Det blir spennende å se hvilken virkning dette har. Denne festen skal ikke bli et skalkeskjul som gir inntrykk av at vi var en tvers igjennom bra og lykkelig klasse. Nå har det gått så lang tid at jeg håper folk klarer å tenke at «det var før, og nå er nå», sier Hystad som selv fortsatt er venner med noen fra klassen.

PUBLIKUMS TILSTEDEVÆRELSE

Prosjektet leker med publikums rolle som kikker.

– Jeg er opptatt av at publikum skal få sjansen til å oppleve kunsten i det øyeblikket den faktisk oppstår. Da forsvinner ikke budskapet i en rekke mellomledd før den tolkes av mottakeren, understreker Hystad.

Hystad har erfaring med å ha publikum tilstede fra et tidligere prosjekt. Da tok hun kontakt med personer med samme navn som seg selv og inviterte dem til middag.

– Publikum reagerer veldig forskjellig. Noen tør nesten ikke å se, mens andre prater til deltakerne, smiler den unge kunstneren.

1.KLASSE. Det gamle klassebildet var tegnet på veggen.

VELLYKKET VERNISSAGE

Fredag 23. mars satt 11 eks-klassekamerater rundt et langbord med hvite duker og spiste pølser. Med «voksenbrus» i glassene og «Spice Girls» på høytalerne var stemningen høy.

Publikum ble vitner til at de sosiale

strukturer ble skisset opp på veggen på et klassebilde fra første skoleår.

Utover kvelden ble det også rablet opp noen gamle intriger: «Han hev blokkfløyta på læreren.

Hun sminket seg med lebestift på kinnet og grein. Løye!»

Sporene etter gjenforeningen, samt en rekke stillbilder av begivenheten, er utstilt lørdag 31. mars og søndag 1.april fra klokken 12 til 18.

S

STUDVEST

KULTUR

28. mars 2007

Hver måned presenterer Studvest et av Bergens studentband:

Kaotisk glad-pop Herr Nilsson er et band med 8 medlemmer. Alle spiller minst ett instrument. Ikke rart det blir litt kaos, flytende lederansvar og mangel på punktlighet.

Tekst: STINE BRITT RØSHOL stinero@studvest.no Foto: BERIT BYE beritbye@studvest.no

– Hvem av oss kommer egentlig?

– Ah, Erik er i Oslo?

– Lars har fått streptokokker!

Det er mye å holde styr på i bandet som må sies å være over middels instrumentinteresserte. Lekeorgel, leketrekkspill, piano, xylofon, banjo, munnharpe, fiolin, gitar og trommer. Nevn et instrument, og de har det sikkert med på en av platene sine.

Omsider er de fem som hadde anledning til å møte oss på plass i Nygårdsparken.

– Vi har problemer med å si nei til nye impulser. Litt Ole Brumm: Ja takk, begge deler, forklarer vokalist Terje Bringsvor Nilsen om alle instrumenter de bruker.

– Hvorfor navnet Herr Nilsson?

– Det kommer av at etternavnet mitt er Nilsen. Dette var ment som et soloprosjekt før stadig flere medlemmer kom til. Så fikk jeg sint mail fra et tysk band som allerede brukte dette navnet, og vi kan derfor ikke slå gjennom i Tyskland. Men vi vil ikke forandre navnet dersom vi satser internasjonalt. Vi er såpass fornøyde med det,

og kommer dessuten ikke på noe bedre alternativ. Vi får heller ta støyten dersom det viser seg å bli et problem.

– Hva krangler dere om?

– Vi har ikke kranglet enda. Det eneste vi har hatt diskusjoner om er hva platen skal hete og hvilke sanger som skal være med. Terje får mye personrettet hets dersom han stjeler for mye fra andre band.

– Hvem har mest draget?

– Jeg tror det er meg, helt alvorlig, sier Morten og ser helt alvorlig ut.

Stillhet.

– Det er bare én i bandet som er singel, og det er Johannes. Så det blir ingen groupies på oss.

De andre smetter inn en kontaktannonse for ham: «Barn ingen hindring, 40 pluss kan gjerne søke».

– Hvilken inspirasjonskilde har vært viktigst?

Terje tenker lenge før han kommer frem til et svar: – The Beatles har nok vært den største inspirasjonen.

– Har dere en sjef i bandet?

– Det varierer egentlig fra uke til uke hvem som er sjef. Det skal være Terje, men han har liksom ikke lederstilen. Vi er mer en ungdomsklubb med flat struktur. Men vi klarer aldri å avslutte en diskusjon, bare roter oss bort i anekdoter fra «The Simpsons».

– Hva er ambisjonene videre?

– Å lage ny plate. Og så vil vi spille mange konserter, eller ikke mange, sånn passelig.

MÅNEDENS STUDENTBAND Mars: Herr Nilsson SJANGER: Pop. BESETNING:Terje Bringsvor Nilsen (vokal og gitar), Erik Utne (gitar og banjo), Einar Olsson (trommer), Jan Otto Nerdal (trommer), Morten Mjørlaug (bass), Johannes Førde (trompet), Ragnhild Jordahl (fiolin, keyboard), Lars Jacob Stava (gitar).

ETABLERT: 2004.

AKTUELL: Spiller i Oslo, Kristiansand, Haugesund og Stavanger i mars og april.

HØR DE SELV: Album: «I`m no Elvis» (2005) og «Downhill Thrill» (2007). Hjemmesider: www.herrnilsson.no og www. myspace.com/herrnilsson.

«The music is always happy» står det på MySpace-siden til Herr Nilsson.

Det virker som musikken smitter over på bandmedlemmene. S

GUTTENE PÅ BROEN. Fra venstre: Einar Olsson, Jan Otto Nerdal, Terje Bringsvor Nilsen, Johannes Førde og Morten Mjørlaug er fem av åtte medlemmer i bandet Herr Nilsson.

Ingen pris til studentene Organisasjonslivet ved Kvarteret var nominert til Ildsjelprisen, men det var Mannskoret fra Leikanger som stakk av med de 100.000 kronene. Flere internettstemmer fra studentene kunne bidratt til et annet utfall.

Tekst: HENRIETTE KVÆRNENG JOHANSEN henriettekj@studvest.no Foto: MADS IVERSEN madsi@studvest.no

Lappen med den forberedte takketalen til Det Akademiske Kvarter (DAK) ble diskret makulert etter utdelingen av årets Ildsjelpris på Ole Bulls Scene på søndag.

Realistforeningen, Aktive Studenters Forening, Immaturus og Studentersamfunnet var som driftsorganisasjoner ved Kvarteret samlet nominert i kategorien «Kunst og Kultur», men ble slått av Leikanger Mannskor, som vant prisen for sin revyoppføring

«Palmerevyen».

– Nå er det rett hjem og øve! jublet Ingmar Fosshagen, formann i Leikanger Mannskor og Palmerevyen etter prisutdelingen.

MANGLENDE MOBILISERING

– Engasjementet for Hulen, som var nominert og vant i fjor, var langt større. De var tydelig flinkere til å mobilisere studentene til å stemme, sier Trond Bogsnes, jurymedlem og prosjektleder for Ildsjelprisen, samt informasjonssjef ved Bergens Tidende.

Antall internettstemmer som ble avgitt på Bergens Tidendes nettsider vil Bogsnes ikke uttale seg om fordi det er juryen som har det avgjørende ordet.

Inga Moen Danielsen, styreleder for BRAK (Bergens Rockaktører) og jurymedlem ved Ildsjelprisen, var heller ikke imponert over studentenes innsats for at Kvarterets organisasjoner skulle vinne prisen.

Vinnere av Ildsjelprisen 2007 • Årets ildsjel: Phyllis Berge / Haraldsplass Diakonale Sykehus.

• Humanitær: Frivillige ved Lindåstunet.

• Kunst og kultur: Leikanger Mannskor / Palmerevyen.

• Lokalmiljø: Interesselaget Vangssago.

• Framsyn: Richard Kiwanuka / Bring Children From Streets.

• Sport og idrett: Ekstremsportveko Voss.

– Det er tydelig at Kvarteret ikke har brukt nettverket sitt, sier Danielsen og legger til: – Juryen har en avgjørende myndighet, men det er klart at internettstemmene har betydning for utfallet.

– Alle de fire nominerte var verdige vinnere. Hadde studentene vært

SLO STUDENTENE. Det ble Leikanger Mannskor som vant Ildsjelprisen i kategorien for Kunst og kultur. flinkere til å stemme hadde sjansen for Kvarteret vært større, bekrefter Danielsen.

FORNØYDE MED NOMINASJONEN

Representantene for Kvarterets organisasjonsliv tok likevel nederlaget med et smil.

– Det er klart vi hadde ønsket å få prisen, sier Stig Arild Pettersen, leder for Studentersamfunnet ved DAK. – Men vi er veldig glade for å ha blitt nominert. Og med 20.000 i nominasjonspremie, et gratis måltid og vin, blir studentene fornøyde vet du, smilte Pettersen. S

31

Masterstudier søknadsfrist 15.mai Master i regnskap og revisjon

Master i økonomi og administrasjon - siviløkonom

Profesjonsstudium statsautorisert revisor

Stor valgfrihet - utenlands opphold - spennende karriere

Happy Hour 16.00 - 18.00

www.reinelinjer.no

rl0890

You are what you eat.

www.nhh.no/studier Telefon: 55 95 92 00 e-post: master@nhh.no

Vil du jobbe der det skjer?

Finansdepartementet er en travel og spennende arbeidsplass hvor du raskt får faglig tunge oppgaver. Hos oss arbeider du i et ungt og sosialt fellesskap med "kort vei" til den politiske ledelse, og gode utviklingsmuligheter.

T: 55 90 19 60 Takeaway / Lunsj / Happy Hour Håkonsgate 25 / www.sincoas.no

Studvest søkjer nye redaktørar Studvest er lokalavisa til nær 30.000 bergensstudentar, og kjem ut kvar veke med eit opplag på 7000. Kring 40 medarbeidarar syt for å gje ut landets nest største studentavis 33 gongar i året. Avisa har fire redaktørar tilsett på heiltid.

Styret i Studvest lyser for perioden 01.08.2007 til 01.06.2008 ut stillingane som kulturredaktør og fotoredaktør i Studvest.

www.jobbifinan Hva gjør vi?

• Planlegger og iverksetter den økonomiske politikken • Samordner arbeidet med statsbudsjettet • Sørger for at statens inntekter fastsettes, innkreves og sikres på en effektiv måte • Overvåker og utarbeider regler for finansmarkedene

s.dep.n o

Hva kan vi tilby deg?

• Dagsaktuelle og utfordrende arbeidsoppgaver • Faglig utvikling • En arbeidsplass midt i sentrum • Fleksible arbeidsordninger

KULTURREDAKTØREN

har ansvaret for kulturstoffet i avisa, og redigerer sjølv kultursidene. Alle redaktørane må rekne med vanleg journalistisk arbeid, men står elles fritt til å organisere arbeidet sitt sjølve. Røynsle frå media og/eller organisasjonsarbeid er ein føresetnad. Søkjaren bør også kjenne til kva som hender på kulturområdet, både for og av studentar.

myndigheit og vere ein inspirator for dei andre fotojournalistane. Fotoredaktøren har både administrative og fotografiske oppgåver. Søkjarar bør ha klare meiningar om fotografiet si stilling i pressa generelt og Studvest spesielt. Kunnskapar om digital bilethandsaming er naudsynt.

BEGGE REDAKTØRAR

blir tilsett i 100 prosent stilling og blir kompensert med 127.000 kroner i året. Stillingane er på åremål. Søkjarar til begge redaktørstillingane skal leggje ved eit handlingsprogram som viser søkjaren sine intensjonar og mål for stillinga og avisa.

Spørsmål knytta til stillingane kan bli retta til ansvarleg redaktør Geir Kristiansen, telefon 55 54 52 06 / 92 64 38 24 eller epost geir@studvest.no.

Send søknad med CV, dokumentasjon på relevant røynsle, arbeidsprøver og handlingsprogram til Styret i Studvest, Dokkeveien 10, 5007 Bergen, eller på epost: styret@studvest.no.

Søknadsfrist 17. april 2007.

FOTOREDAKTØREN

har som leiar av fotoredaksjonen det øvste ansvaret for fotografiet sin plass og bruk i Studvest. Personen skal fungere som fagleg

STUDVEST

DEBATT

28 mars 2007

Studér med glede!

DEBATT SVERRE MYRLI, STORTINGSREPRESENTANT (Arbeiderpartiet)

Onsdag 21. mars 2007 undertegnet regjeringspartiene, Høyre, KrF og Venstre et historisk forlik om framtidas pensjon. Et seksårig reformarbeid har nådd en viktig milepæl.

I alt snakk om politikerforakt er det grunn til å dvele ved dette: Norske politikere satte fokus på året 2050, ikke på førstkommende valg eller morgendagens VG. Vi så at en pensjonsreform måtte til, og mente at folk skulle slippe å oppleve usikkerhet om pensjonen sin som følge av skiftende stortingsflertall. Derfor forhandlet vi for å komme fram til et bredt forlik om en varig ordning. Det klarte vi. Alle forlikspartiene fortjener ros for dette. Ingen fikk alt som de ville, men kompromisset er til å leve med for alle.

Men studentorganisasjonene ble skuffet.

Kravet om pensjonspoeng for studier ble ikke innfridd. Reaksjonen er forståelig. Sammen med blant andre AUF og andre politiske ungdomsorganisasjoner hadde de ført en intens kampanje.

For studenter som måtte være i tvil: Deres valgte ledere gjorde jobben sin til gagns. Argumentene ble grundig prentet inn alle oss som drev med pensjonsforhandlinger. Så hva kan jeg si til de som har engasjert seg i denne saken? Jo, dette: 1. Det har aldri vært pensjonspoeng for studier. Det ville eventuelt være noe helt nytt.

PENSJONSPOENG. Norske politikere satte fokus på året 2050, ikke på førstkommende valg eller morgendagens VG, skriver Sverre Myrli, som ledet pensjonsforhandlingene i Stortinget. Her ved medisinstudent Tiina Vidarsdatter Klami.

Foto: MADS IVERSEN / madsi@studvest.no

2. Verken den forrige regjeringen med Høyre, KrF og Venstre, eller den nåværende med Ap, SV og Sp, foreslo dette.

3. Utdanning er en investering som normalt betaler seg i form av høyere lønn gjennom livsløpet. Dette gir høyere pensjon.

4. Utdanningsgruppene som ikke tjener så godt, arbeider gjerne i offentlig sektor. De har bedre tjenestepensjonsordninger enn mange andre.

5. Målet med å fornye pensjonsordningen er

ikke bare å gjøre den mer rettferdig, men også økonomisk bærekraftig. Istedenfor at 15 prosent av verdiskapingen i 2050 går til alderspensjoner (i dag er det 6 prosent), er målet at 12 prosent skal gå til dette. Derfor er det ikke snakk om å lage en ideell pensjonsordning, men en ideell ordning innenfor en økonomisk ramme vi har råd til. Den rammen er forlikspartiene enige om.

Derfor: Om noen skulle ha fått mer enn det som lå i forslaget fra regjeringen, for eksempel utdanningsgruppene, så måtte andre ha fått mindre. For oss i Arbeiderpartiet var det uaktuelt å ta fra de med lavtlønnede for at de med høyere inntekter (og mer spennende jobber!) skulle få mer.

I tillegg er det jo sånn at de høyt utdannede - statistisk sett – lever flere år lenger enn andre.

De får derfor utbetalt pensjon lenger enn de lavtutdannede. De har også – statistisk sett – bedre helse enn andre pensjonister. De kan da lettere, om de har lyst, velge å jobbe litt nå og da i pensjonisttilværelsen. Og med den nye ordningen vi nå innfører kan man beholde alt man måtte tjene i tillegg til pensjonen.

Du har i det hele tatt svært mange fordeler som høyt utdannet. Derfor: Studér med glede!

Du får mer spennende og bedre betalte jobber enn de fleste andre. Du får en god pensjon, og du får trolig en lengre og mer spennende pensjonisttilværelse.

Gratulerer med dagen, Europa!

DEBATT EIVIND ANDRÉ EVENSEN, BERGEN STUDENTER FOR EU

EU begynte som et fredsprosjekt mellom de gamle fiendene Tyskland og Frankrike, men har siden utviklet seg til mye mer. Etter Roma-traktaten 25. mars 1957, som nå har sitt 50-årsjubileum, har samarbeidet vært i stadig vekst og vevd medlemslandene så tett sammen at krig er utenkelig. Man kan, takket være bursdagsbarnet, studere, arbeide og leve i et av EU-landene, tilnærmet problemfritt. Det europeiske samarbeidet har i dag utvidet seg østover, for å videreføre fredstanken og fremme sosial og økonomisk vekst, og satt i gang en omfattende handlingsplan for å bekjempe verdens miljøutfordringer. Etter 50 år i fellesskap har EU flere store prestasjoner å vise til, som har kommet alle europeere til gode.

EU er i dag verdens største frihandelsområde og har en felles standard for miljøbeskyttelse og produktsikkerhet. EUs nye miljøsatsing er mer aggressiv enn Norges, og da Norge sa nei i 1994 var miljøargumentet et av nei-sidens hovedargumenter, hvor det ble spådd at Norge

skulle bli et miljøfyrtårn i Europa. De mente også at EU aldri ville utvides østover. I dag er Norge akterutseilt på miljøfronten og landene i Øst-Europa er fullverdige medlemmer av fellesskapet.

Helt siden begynnelsen har EU fokusert på regionspolitikk, ved å utvikle de fattigere regionene i Europa. Gjennom 50 år har tusener av sosiale og økonomiske utviklingsprosjekter sørget for å tette gapet mellom fattige og rike regioner. Irland ble løftet fra å være et av Europas fattigste land til i dag å være et av de mest velstående. Videre har EU innført demokrati og velferd i de tidligere diktaturene i Spania, Portugal og Hellas. Likeså skal de tidligere kommuniststatene i Øst-Europa sikres velferd, demokrati og miljø.

Millioner av unge europeere har gjennom Erasmus-samarbeidet hatt muligheten til lettere å studere utenlands gjennom EUs utvekslingsavtaler. Som et utenfor-land, koster det for en norsk student opp til ti ganger mer å studere i EU enn det gjør for en EU-borger.

Det er i dag lettere å reise på tvers av grensene uten pass og det er lettere med valutauttak

i det felles monetære området. Den Europeisk Monetære Union (EMU) har ikke bare sine turistpraktiske fordeler, men sørger for økonomisk stabilitet mellom landene, som bidrar til mer arbeid og økt velstand. Siden EMU ble innført, har renteog inflasjonsnivået i Europa vært på et historisk lavpunkt. Økonomisk instabilitet og høy inflasjon har sørget for mye elendighet i fortiden, men takket være det økonomiske samarbeidet kan EU se en lys fremtid i møte. Økonomisk styrke gir også et globalt ansvar, noe som EU reflekterer i sin handels- og bistandspolitikk. Det er verdt å nevne at EUs bistand kommer som et supplement til nasjonale bidrag.

Disse er alle unike prestasjoner og er verdt å feire. Men dette handler ikke bare om fortiden. Vi står i dag overfor en unik anledning til å bedre forstå nåtiden og til å se mot EU som et verktøy for forbedring, og selv velge hvilket Europa vi ønsker. EUs ansikt er i dag et helt annet enn det vi sa nei til i 1994 og kun gjennom et fullverdig EU-medlemskap kan Norge heve sin stemme og bli med i utformingen av Norges og Europas fremtid.

Studenter – kast ut Coca Colaautomaten 7/3 hadde Studvest et oppslag om boikottkrav mot Coca Cola på bakgrunn av «Den alternative rapporten» om selskapet.

Coca Cola bryter internasjonale menneskerettigheter i sin kamp for å vinne fram på det globale markedet. I India har selskapets praksis ødelagt folks rett til vann. I Colombia truer Coca Cola fabrikkarbeidernes rett til å organisere seg. Attac kjemper for en verden der hensynet til menneskerettigheter og miljø kommer foran hensynet til transnasjonale selskapers jag etter profitt. Attac anbefaler derfor offentlige institusjoner, bedrifter og organisasjoner å kaste ut Coca Cola-automaten.

Coca Colas fabrikk i landsbyen Plachimada i Kerala i India har redusert og forurenset sårt tiltrengte grunnvannsressurser. Befolkningen i området rundt brustapperiet har blitt syke av tungmetallene som slippes ut, og avlinger i området har blitt drastisk redusert på grunn av vannmangelen. Keralas forurensningstilsyn har stengt fabrikken etter protester fra lokalbefolkningen. Coca Cola har imidlertid blitt beskyldt for å ødelegge folks vannkilder flere andre steder i India også.

Rapporten viser også at selskapet fører en dobbel distribusjonsstandard; en standard i rike land og en standard i fattige land. Brusen inderne drikker inneholder 24 ganger så mye sprøytemiddel som brusen selskapet selger i Europa.

I Colombia har ni Coca Cola-arbeidere blitt drept de siste tolv årene. I samarbeid med paramilitære grupperinger utfører selskapet drap, terror og trusler for å hindre fagorganisering ved fabrikkene. Organiserte arbeidere får sparken dersom de ikke melder seg ut av fagforeningen. Arbeiderne krever at Coca Cola holdes ansvarlig for drapene og terroren. De lokale protestene har fått stor støtte fra fagforeninger internasjonalt, og flere universiteter boikotter selskapet.

Santa Clara University i California, New York University og Oxford University er blant institusjonene som har brutt kontrakter med Coca Cola. Attac oppfordrer alle studentsamskipnadene ved universitetene og høyskolene i Norge til å gjøre det samme. Leder i SiB sine kafeer Bjørn A. Johnsen uttalte i nevnte Studvest at han vil reagere «dersom det viser seg at Coca Cola har handlet uetisk».

Han har nå fått tilsendt rapporten, som inkluderer dokumentasjonen han etterlyser. Der har Johnsen all dokumentasjon han trenger for å ta et fornuftig standpunkt. Dette legger press på et av de viktigste symbolene på «storkonsernenes verden» om at de ikke lenger kan oppføre seg slik de selv vil. Hele rapporten finnes på www.attac.no ved å søke på Coca Cola.

THORLEIF BERTHELSEN Attac i Bergen og Hordaland

33

OMTALAR

28. mars 2007

STUDVEST

Regi: Henrik Tanga

A B C D E F

Den fyrste SV-revyen nokon sinne med tittelen «? - Vi har svaret! », blir misslykka når både kunnskapsdeling og gode skodespelarprestasjonar er ei mangelvare.

Spørsmåla SV-revyen søker å svare er interessante, men svara imponerar ikkje. Den vesle gjengen som har sett saman oppsetnaden har nok jobba hardt, men mangelen på gode poeng er slåande, og resultat er eit ustrukturert og vinglete program med få raude trådar.

Gjennom å setje eit spørsmålsteikn før namnet på kvar sketsj, gjev det forventingar om eit svar. Det er ikkje mange av desse, men nokre gode eksempel innanfor problematikken kjem fram. Kvifor gutar vil bli faddarar er eit av desse.

Songteksten i nummeret er underhaldande, og

skodespelarane skapar ein god parodi på faddarar som sjarmerar nye ungjenter år etter år. Snorre, Ole og Larsemann har god erfaring på feltet, og er eit friskt pust i det vinglete revyprogrammet.

Musikken krev stor plass i revyen, og til tider blir den kvelande for songstemmene til skodespelarane. Men bandet er til gjengjeld strammare og gjev ei meir vellukka framføring enn skodespelarane. At mikrofonane ikkje fungerar er også forstyrrande for dei druknande tekstane, som blir framført av skodespelarar på djupt vatn.

Spørsmåla er mange, og SV-revyen tek ikkje skikkeleg tak i dei, noko som skapar overhengande tynne sketsjar. Gjennomgåande manglar framføringa både spissing og snert, og musikk avløyser i stor grad eit ynskjeleg svar som kan setje latterhjula i gong. Alle dei musikalske innlegga i samarbeid med lite gjennomarbeida program, bremsar resultatet. Den gode løysinga på spørsmåla leverer ikkje denne gruppa bedrevitarar. Konklusjonen er klar: SV-revyen har ikkje svaret.

S

Tekst: KAROLINE VÅRDAL karoline@studvest.no

Tuna Laguna «Ripples and swells» (Guano Recordings)

A B C D E F

MUSIKK

Lagunen kjøpesenter

Tuna Laguna er et instrumentalkollektiv med sjel dypt og tydelig forplantet i Jaga Jazzist-land. De slår fra seg med ti nokså innholdsrike og instrumentalt satte låter. Åpningsporet «My Lunar Boots» biter friskt fra seg med en leken og tradisjonell tilnærming til tangenter og strenger. Uanstrengt post-rock «up for grabs» og tilgjengelig for alle som fnyser av nymotens digitalrock. Ispedd elementer av mer moderne heavyrock, kombinert med at de har klare episke komposisjoner intakt.

Deilig tilgjengelig. Forløselig usentimentalt.

På «Arrival Of The Rhino» våger Tuna Laguna å nærme seg sine 90-talls helter Jaga i en upretansiøs leking med støy og harmonier; hårfine kontraster og en kledelig barnslig tilnærming til

materialet. På sitt beste veksler de mellom tydelige rockereferanser og meditative harmoniske landskapsreiser. På sitt verste, «Barry On Saffari», er de en blåkopi eller transparent og hul variant av noe man har hørt tusen ganger i instrumentalverden.

Internasjonale storheter som Tortoise, våre egne Salvatore eller Trans AM har gjort dette bedre, mer nyansert og innholdsrikt tidligere. Det er trange stier de beveger seg oppover. Musikk som verken provoserer eller beveger, som et bevisst pulikum av disse nevte band forventer av et nytt bekjentskap.

Det blir med hangen til å skape noe genuint, problemet er at en har hørt det før i bedre varianter.

Tuna Laguna står på stedet hvil med en lite gjennomtenkt debut, som verken er fugl eller fisk. De stasjonerer seg på et anonymt og nokså pregløst landskap der bare de mest svorne får noe særlig ut av «Ripples and Swells». Synd, fordi dette kunne ha blitt så mye bedre.

S

Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

BigBang «Too much yang» (Warner)

A B C D E F

MUSIKK

SV-revyen 2007

Til tross for stadige utskiftninger i besetningen har BigBang alltid hørtes umiskjennelig ut som BigBang, og er et av få norske band med en helt egen sound. Siden sist har Lasse Weeden overtatt bassistrollen, mens bandets øvrige medlemmer fortsatt er trommis Olaf Olsen og låtskriver, vokalist og gitarist Øystein Greni. «Too Much Yang», bandets sjette studioalbum, er BigBang slik vi kjenner dem – en variert samling av melodiøse allsang-schlägere proppet full av syttitallsreferanser.

«Too Much Yang» er et relativt kort album.

Med andre ord er platen blottet for fyllmateriale, og resultatet er elleve låter med BigBang på sitt beste. Det hele åpner med en maktdemonstrasjon av et tittelspor, hvor Grenis lett gjenkjennelige vokal lar seg harmonisere med lekkert gitarspill

og koring. Øvrige høydepunkter er lavmælte «L.A. Song», nydelige «The Third Act» og den sommerlekne Beach Boys-pastisjen «All The Time». For ikke å snakke om den intense og rytmefikserte «We Belong Together», en kjærlighetserklæring ikke bare til den eventuelle andrepersonen sangen er tilegnet til, men også til oss tilhengere av heseblesende blåserpartier.

Det slår meg når jeg går hjemover fra grilling på Nordnes med BigBang på øret at albumet kommer til å være årets sommersoundtrack for en god del nordmenn. Bare i den siste gitarsoloen på albumet, fra avslutningssporet «Angelina», finner vi følelsen av sol, festival og framtidige sommerminner. Trass i at det mangler de store overraskelsene er «Too Much Yang» et sterkt album fra et band med en lang rekke høydare under beltet.

S

Tekst: SJUR AASERUD sjur@studvest.no

Gladkraut Fujiya & Miyagi «Transparent Things» (Grönland Records / Tirk)

A B C D E F

MUSIKK

«? - Vi har svaret!»

SCENE

Svarlause bedrevitarar Tidlig sommer

Krautrocken lever ikke noen storhetsid for øyeblikket. 70-tallet, med legendene Can, Neu!, Kraftwerk og flere, er tilbakelagt. Mot slutten av 90-tallet så vi igjen artister inspirert av sjangerens gyldne tider, men i de siste årene har den stort sett ligget i dvale. Populære navn med tydelige krautreferanser i sin musikk, som Stereolab og Tortoise, virker å ha nådd middagshøyden. Har folk gått lei sjangerens motoriske rytmer, og vendt den nesen?

Ikke helt, for i det sørlige England banket hjertene til David Best, Steve Lewis og Matt Hainsby fortsatt for den fordums tyske tone, og i 2000 dannet de Fujiya & Miyagi. «Transparent Things» byr på ni spor, som foruten krautrock gir oss passelige doser chill out-elektronika av typen britiske grup-

per perfeksjonerte på nittitallet. Med andre ord snakker vi om taktfaste beats, lett pludring med diverse instrumenter og sløve vokaler som rosinen i pølsa.

Twisten med «Transparent Things» er at guttene klarer å injisere sjangerøvelsen med en god dæsj humor, noe som gjør opplevelsen litt mindre steril og kjølig. Tekstene er akkurat passe flåsete, leveringen halvveis ironisk. Det er ikke originaliteten Fujiya & Miyagi vinner på, og av og til får man følelsen av at britene har klippet og limt mer enn de har funnet opp. Likevel er komposisjonene så gjennomført solide at musikken gleder. Gutta mikser og trikser akkurat nok med sjangerelementene til at smilet presser seg på, mens vi nikker med til deres rytmiske groove. Ein, zwei, drei, rock’n’roll.

S

Tekst: MATIAS HELGHEIM matias@studvest.no

Regi: Zack Snyder

A B C D E F

Skal du bare se én film i år, er «300» filmen du bør se. Ikke fordi den nødvendigvis er den beste, men fordi dette er vårens store snakkis.

Tegneserieskaperen Frank Miller, hjernen bak «Sin City», legger alt til rette for en ny kultfilm idet hans tegnede versjon av slaget om Thermopylae festes til filmrullene.

Den myteomspunnede kampen fant sted i år 480 før Kristus. Kong Leonidas og hans 300 spartanske soldater holdt stand da kong Xerxes og hans persiske hær invaderte Hellas. Legendene vil ha det til at hæren bestod av mellom 100.000 og én million krigere.

Særlig historisk korrekt er nok denne filmen ikke, men det er heller ikke poenget her.

«300» tar deg med inn i en eventyrverden hvor

alt er mulig. Temaet er ære og kjærlighet, noe som frir til følelsene dine. Dette er de godes kamp mot det onde. Perserne framstilles derfor som mørke, følelseløse barbarer. Beskrivelsen «greske guder» har nok aldri vært mer passende enn for de topptrente spartanerne omslynget av kapper i kjærlighetens farger. Kampscener i slow motion, som gjør at de mest bestialske drap framstår som en elegant manøver, er en fryd for øyet. Nærbildene av glinsende kropper akkompagnert av stønn og hikst gir filmen et noe komisk, homoerotisk snev.

Kulissene er skapt digitalt, og dette er nydelig håndverk. De slående vakre naturskildringene og den suggererende musikken fungerer utmerket som stemningsforsterkere. Dialogen er heller i overkant teatralsk. Leonidas` kampbrøl «Tonight we gonna dine in hell!» oppsummerer det hele: tegneserier kommer ikke like heldig ut av høytlesning. Men dette blir bare en bagatell å regne.

S

Tekst: SILJE THALBERG siljeth@studvest.no

«On a tightrope» Regi: Petr Lom

A B C D E F

FILM

«300»

FILM

Uspartansk maktdemonstrasjon Linedans over kokende vann

Norskproduserte «On a tightrope» er en dokumentar om menneskerettigheter. Eller simpelthen en fin film om barn som følger drømmene sine.

Settingen er Xinjiang-provinsen i Nord-Kina, som er blant verstingene i verden på menneskerettighetsskalaen. Provinsen bebos av Uighurmuslimer, som blir systematisk undertrykket av kinesiske myndigheter: det blir praktisert religionsforbud, og det er påbudt å sympatisere med kommunistpartiet.

Vi følger fire barn i et statlig barnehjem i byen Yengisar. Barna lærer å gå på line, etter gammel uighursk tradisjon. Filmen er hovedsaklig bygd opp rundt mange vakre linedansscener, og monologer om framtiden fra de overraskende reflekterte barna. De blir trent opp av en eldgammel

A: Kandidaten viser uvanlig stor evne til originalitet og/eller gjennomførelse. B: En sterk besvarelse, med et positivt helhetsinntrykk.

Mangler det lille ekstra for å få en toppkarakter. C: Følger stort sett normene for helhetlig oppbygging. Kandidaten tar ikke store sjanser, men kjører «safe». D: Legger seg under gjennomsnittet, og problemene trer sterkerer fram enn i en C-besvarelse.

E: Kandidaten har med det minimale som trengs for en ståkarakter, men heller ikke mer. Slett håndverk. F: Stryk 34

vismann, og filmen kulminerer i en fascinerende linedansoppvisning.

Filmen framstår som en solskinnshistorie om barn med mye glede og visdom, og dette fungerer som et tveegget sverd: på den ene siden ligger menneskerettighetsaspektet og lurer i bakgrunnen, på den annen side trer kanskje ikke budskapet klart nok fram for alle. Vi blir informert om den reelle situasjonen i Xinjiang gjennom tekstplakater, og lite blir sagt av filmens hovedpersoner, mye fordi filmskaperne ikke ville ta sjansen på alvorlige konsekvenser for de involverte. De fattige kårene er dog åpenbare, og en scene hvor hele barnehjemmet bryter ut i fem-minutters synkronslagord for kommunistpartiet taler for seg.

«On a tightrope» er en veldig vakker film, men det spørs om ikke budskapet kunne blitt gjort klarere. Den innbyr likevel til ettertanke, og er vel verdt å se. Omtalen har tidligere vært publisert i Studvest nr. 8/2007, utgitt 7. mars.

S

Tekst: SVERRE Ø. EIKILL sverreei@studvest.no

Les flere anmeldelsen av årets psykologirevy «Rett i grøfta» på www.studvest.no

STUDVEST

KULTUR

28. mars 2007

Kulturveka Annette Margrethe Basso,

■ MØTE

ONSDAG

Kulturjournalist, Studvest

TORSDAG

Garage 22:30

Full Pupp!

■ UTELIV

GAMLE GUNDERSEN PRES:

Odd Nordstoga

Royalties

Klubbhuset LIVE

■ FILMKLUBB Nå er det snart påske, og førstkommende lørdag ringer Annie og Sex Tags inn høytiden for full pupp, bokstavelig talt.

De har nemlig hentet inn Oslo-dj’en Prins Thomas for å spille på Landmark. Med lang fartstid som en av de virkelig store aktørene innenfor den norske disco- og house-scenen, har Prins Thomas klart å bygge opp en internasjonal stjernestatus som dj og produsent på som få andre norske artister har. Her blir det full trøkk med andre ord!

Dj Annie og Sex Tags varmer opp som platekusker.

The Batallion + Bourbon Flame + Cruel + Kraków + Sahg + Thunderbolt Garage 20:30

Bloodlights Hulen 22:30

Macumba 22:00

The Waterboys

Get Carter

Grieghallen 22:00

Cinemateket USF 19:00

SKURKEKLUBBEN PRES:

Kvinnebyen

Micke from Sweden

Cinemateket USF 21:00

Café Opera 22:00

Enter the Dragon

Nullskattesnylterne + Hindenbürg Rock ‘n’ Grill

Magnus Barfot 21:00

■ SCENE

ORBO & The Longshots Kvarteret 22:30 RELEASEPART Y:

Skatebårds Vuelo EP

HELHUS:

Intervista

Snöras + Vaiping + The Kanossagang + Evergary + Japan Kvartett

Cinemateket, USF 19:00

Kvarteret 22:30

Strædet 22:30

■ FILMKLUBB

Hulen 22:30

Våre foreldres seksuelle nevroser

The Cheaters

Get Carter Cinemateket, USF 21:00

Kvarteret 22:30

DNS, Lille scene 19:00

■ SCENE

■ SCENE

SV-REV YEN

«? - Vi Har Svaret»

Våre foreldres seksuelle nevroser

Kvarteret 19:00 og 21:00

Elements of Time

BIT Teatergarasjen 20:00

Våre foreldres seksuelle nevroser

STAND UP BERGEN:

Café Opera 23:10

Rick’s 20:00

Folkemordets psykologi

Suor Angelica Johanneskirken 20:30

107,8

■ UTELIV

Dominion Goth/ Alternative Club

Kvarteret 19:15

•

104,1

•

BETTINA HVIDEVOLD HYSTAD

Klassefest!

Klassefest!

Galleri Fisk

Galleri Fisk

SUNDAG

Evans Jazz Club Madam Felle 20.00

MÅNDAG ■ UTELIV

The Mountain Goats Garage 22:30

Logen 21:00

TYSDAG

Søndagsjam Garage 22:00

■ SCENE

Inside 22:00

BETTINA HVIDEVOLD HYSTAD:

Erlend Ropstad

Ole Bull Scene 19:00

■ MØTE

Ørjan Burøe

Landmark 23:00

Ylvis III

LAURDAG

Ole Bull Scene 20:00

■ UTSTILLING

■ UTELIV

Prins Thomas Bloksberg spesial

Ylvis III

Ole Bull Scene 20:00

Garage 22:30

DNS, Lille scene 19:00

BIT Teatergarasjen 20:00

Ylvis III

Kristin Hersh

■ UTSTILLING

ANNIE & SEX TAGS PRES:

DNS, Lille scene 19:00

Elements of Time

STUDENTRADIOEN w w w . s r i b . n o

■ UTSTILLING

Logen Teater 21:00

Café Opera 23:30

Landmark, lørdag 23:00

■ SCENE

CLIVE AID:

Glenn Hughes Backyard

■ MØTE

■ UTELIV

Kvarteret 19:15 Garage 21:30

■ FILMKLUBB

FREDAG

Kunnskap på børs

■ UTELIV

VEKAS GODBIT

■ UTELIV

28. MARS – 3. APRIL

■ SCENE

Vi spiller ingen rolle(r)

Vi spiller ingen rolle(r)

TiT Art & Design 18:00 og 20:00

TiT Art & Design 14:00

■ UTELIV

Wineyard Garage 22:30 NAKED:

Akustisk jam Café Opera 22:30

Ylvis III Ole Bull Scene 18:00 + 21:00

Søndager, kl. 23:15 på TVNorge

106,1Mhz

Spelelista «Fake Empire» (Beggars Banquet)

Opsvik & Jennings «Commuter Anthems» (Rune Grammofon)

Den Nasjonale Studentradiolista er utarbeidd av studentradioane i Bergen, Oslo og Trondheim. Lista vert oppdatert kvar veke og inneheld til ei kvar tid ni likestilte songar.

RADIOPROGRAM TORSDAG 17.00 Agenda 17.30 Musikkarkivet 18.00 Kinosyndromet 19.00 Plutopop

BSTV har tatt påskeferie. De er tilbake 15. april.

VEKAS LÅT

The National

VEKAS ALBUM

The National Fake Empire Opsvik & Jennings The Last Country Village Ola Podrida Cindy Jesse Malin ft. Bruce Springsteen Broken Radio She’s Spanish, I’m American Car Crash Eple Trio House Savath & Savalas El Solitario Richardo Berando La Gente A La Gente Simon Says No Para Cirkus Wilco What Light

MANDAG 17.00 Agenda 17.30 Alternatip 18.00 Skumma Kultur 19.00 Jazzonen

TIRSDAG 17.00 Agenda 17.30 Latinerhalvtimen 18.30 Hardcore 19.00 Plutopop

ONSDAG 17.00 Agenda 17.30 Onomatopoetikon 18.00 Fuzz 19.00 Aggresso!

FREDAG 17.00 Agenda 17.30 God oppdragelse 18.30 Pult 19.00 Klubbhuset

LØRDAG 13.00 Livstidsmagasinet 14.00 Move On Up 15.00 Studentradiolista 16.00 Ordet på gaten

SØNDAG 13.00 Gutter er gutter 14.00 Den Tredje Verden 14.30 Anno 1982 15.00 Brunsj 16.00 Akademia

35

APROPOS

S

Solskinn til besvær

Sannheten om påsken!

Det har kommet oss for ørene at den vranglærende avisa Studvest denne uka slipper til en rallende gal journalist som i «opplysningsøyemed» bringer på bane en rekke usannheter om påsken, og dens historie. I den anledning tar vi en Donald og trykker en klassiker til glede for nye lesere (og ergrelse for gamle). God påske!

First things first: Ordet «påske». Nordmenn er som kjent født med ski på beina, og disse benyttes ofte i påsken. Da går man altså, som man sier, «på ski». På gammelnorsk uttales dette omtrent som vi i dag uttaler påske. De færreste vet at skigåing var en viktig del av motstandskampen mot danskene, da vi var de underlagt.

Danskene kunne jo ikke gå på ski, og ble skikkelig sure hver gang de så en nordmann gjøre det.

Grønnland og Island, javel, men påskefeiringen tok de aldri fra oss!

Palmesøndag. Olof Palme ble skutt på en søndag, men svenskene glemte å notere hvilken.

Markeringen er derfor lagt til søndagen før påske, og over hele verden lager man dukker av statsministeren og later som man skyter på disse. Denne skikken møtte en viss motstand da den ble først innført i Norge, men har økt i popularitet de siste sju-åtte årene, uvisst av hvilken grunn.

Skjærtorsdag. Ingen vet dessverre hvor dette navnet kommer fra. Et forskerteam ved Institutt for Bedrevitenskap forsket på temaet en gang på 1960-tallet, men samtlige ble tatt av dage av en algerisk geriljagruppe. Et lignende forskerteam på Seychellene omkom i et jordskjelv på 1970-tallet, noe som er blitt tolket som et tegn på at Gud ønsker at det er visse ting mennesket ikke bør få vite.

ARKIVFOTO / STUDVEST

Jeg våkner opp til fuglesang. O vakre sol, skinn nu på mitt kinn gjennom mitt vindu. La meg bare trekke tilbake litt av gardinet. AH, blendet!!

Nei, takke meg til skyfull himmel og den tid da fuglene fremdeles var i Syden.

La meg slippe å erkjenne sol, fuglesang og latter i gatene, ennå så tidlig på morgenkvisten. Jeg hører pjatt, latter og rånere som spiller sommerhitz-megadance vol.33 (de må tro det er sommer). Ja, det er nesten som om jeg kan høre lyden av barn som spiser is, her jeg ligger under dyna. Jeg lytter og lytter, delvis frivillig.

Forestiller meg et fredfullt utendørs hvor alle er venner og spiser is, mens krig, maktstreberi og galskap er lagt på hyllen, til fordel for slaraffenliv og isspising. Mon tro om de holder hånd og danser i ring, mens de spiser is? Kanskje jeg burde stått opp. Få en smakebit av denne verden i ekstase i møte med O solen.

Vent litt. Er ikke solen også den som ved dommedag vil sørge for å brenne oss alle? Og om man uansett ikke kommer til helvete, skal solen saktens sørge for at vår siste tid blir et helvete på jord. Jeg tenker langsiktig. Hvorfor behandle denne solen som en venn som aldri vil svikte? Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg faktisk trodd at solen var verket til en utenomjordisk diabolsk makt. Lokkende, i små doser tilbes den blindt. Folk forlater det de burde ha gjort, og gir seg hen til chilling i gresset. Det er som om vi blir programmert av høyere makter til å oppføre oss likt. Hva om alle skulle ligget i gresset? Verden ville stoppet opp. Vi oppfører oss rart, annerledes og tullete. Befinner oss tvert imot ved våre fulle fem. Og på hvilket tidspunkt er man mer mottakelig for obduksjon og indoktrinering, enn i dette lavpannede og blinde møte med solen? Det er ugler i mosen. Gud forby at nok folk gir seg hen og setter seg i parken.

En annen ting er rynker. UV-stråler sendes flere lysår, kun for å så lande på ditt ansikt og forårsake at du blir svidd.

Skrukkete som en inntørket sviske blir du, om du ligger der for lenge. «All the way from The Universe, to bring YOU wrinkles». Utrolig. En blir nødt for å sette seg ned, holde hodet kaldt og prioritere. Vil jeg i en alder av 60 se tilbake på mine dager under solens grill med vemod eller glede? Enkelt. Ungdommen i dag må lære seg å tenke på sikt. Takke meg til senga, hvor jeg har kontroll over mitt eget velbefinnende.

Langfredag. Undersøkelser viser at gjennomsnittsarbeideren står opp klokka seks av gammel vane denne dagen. Da han har fri fra jobben, vet han ikke hva han skal finne på, og dagen oppleves dermed som temmelig lang. Dog kommer han i hu at han har fri dagen etter, og blir gjerne sittende oppe ekstra lenge, eller tar kanskje en tur ut på byen. På denne måten strekker dagen seg i enkelte tilfeller over hele 24 timer. Det er blitt rapportert om tilfeller der man hevder å ha strukket seg helt til 25 timer, men dette er blitt avvist av forskere som hevder å kunne bevise at klokkene er blitt stilt tilbake.

Flaskelørdag. Denne dagen er på en måte den katolske askeonsdagens fetter. Den førti dager

Tannlege?

Tannlegeskrekk?

Liten plass til visdomstenner?

Hull?

Bleking kr 750, Lystgass - Studentrabatt Se: www.5-3.no Epost: post@5-3-.no Tlf: 5532 9324 TANNKLINIKKEN 5-3 STRANDGATEN 5, 3. ETAGJE

lange fasten er nå over, og det er dermed billig å drikke seg dritings. Mange feilberegner sin alkoholterskel denne dagen, og priser seg lykkelig for at dagen etter er den den er, nemlig: Langflatsøndag. Dagen markeres best ved å ligge på en sofa og se «Bonanza» i Jesu navn, gjerne med store mengder coca cola tilgjengelig.

Dette er også dagen for tilgivelse, da man ofte blir oppringt av venner som ønsker å unnskylde sin oppførsel kvelden i forveien.

Blåmandag. Dagen har sitt navn fra den tiden før den faktisk ble fridag, og sin opprinnelse i det faktum at de færreste hadde kommet seg etter flaskelørdagens utskeielser. Det ble dermed en ganske kjip dag på jobben, og til slutt kjempet LO den gjennom som fridag. En underavdeling i nevnte organisasjon jobber for å utrope alle mandager til blåmandager, noe NHO fnyser av. Det skal bli spennende å se utfallet en gang i fremtiden.

Hvit uke. Uken etter påske har en tendens til å være en uke i avholdens navn. De mest hardbarkede gleder seg til 1. mai.

ØMERKE ILJ T M

24

59

1 Trykksak

9